Innkalling med saksdokumenter
Transcription
Innkalling med saksdokumenter
Møte Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF Innkalling med sakspapirer Dato: 16. september 2015 Sted: Radisson Blu hotel, Tromsø Kl.: 10.15 til ca. 15.00 Møtedato: 16. september 2015 Arkivnr.: RBU-sak 45-2015 Saksbeh/tlf: Hanne H. Haukland, 75 51 29 00 Sted/Dato: Bodø, 7.9.2015 Godkjenning av innkalling og saksliste I samråd med lederen i det Regionale brukerutvalget inviteres RBU i Helse Nord RHF til å vedta følgende saksliste for møtet, den 16. september 2015: Sak 45-2015 Sak 46-2015 Sak 47-2015 Sak 48-2015 Sak 49-2015 Sak 50-2015 Sak 51-2015 Sak 52-2015 Sak 53-2015 Sak 54-2015 Sak 55-2015 Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 10. juni 2015 Oppdragsdokument 2015 fra Helse- og omsorgsdepartementet - tilleggsdokument Oppdragsdokument 2016 fra Helse- og omsorgsdepartementet - innspill fra Regionalt brukerutvalg Tertialrapport nr. 1-2015 Aktivitetsutvikling pr. funksjonsområde Allergisenter i Tromsø - status for etablering, oppfølging av RBU-sak 25-2015, sak A Strategisk utviklingsplan for psykisk helse og TSB 20152025, informasjon om utvidelse av prosjektet og oppnevning av brukerrepresentant til arbeidsgruppe for sikkerhetspsykiatri Pasientsikkerhetskonferansen 2016 - oppnevning av brukerrepresentant til programkomiteen Prosjekt Identifisere områder for regionalt koordinert ferieavvikling f. o. m. 2016 - oppnevning av brukerrepresentant til regional arbeidsgruppe Orienteringssaker 1. Informasjon fra RBU-leder – muntlig 2. Informasjon fra RBU-medlemmer – muntlig 3. Informasjon fra RHF-ledelsen – muntlig • Prosjekt INNSYN: Elektronisk tilgang til egne pasientopplysninger, informasjon om utviklingen i prosjektet – oppfølging av RBU-sak 49-2014 • Anskaffelse av pasientreiser landeveistransport 2015 - situasjonen for pasienttransport i MidtTroms • Utarbeidelse av felles retningslinjer for regionale brukerutvalg og brukerutvalg i helseforetakene status RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side Side 1 3 Side 12 Side Side Side 15 19 22 Side 32 Side 44 Side Side Side 14 26 33 side 1 Sak 56-2015 Sak 57-2016 4. Styremøter i Helse Nord RHF – informasjon om planlagte styresaker 5. Utdanningskonferansen 2015 - informasjon Referatsaker 1. Protokoll fra styremøte i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10. juni 2015 2. Brev fra Regionalt fagnettverk for bruker og pårørendes erfaringskompetanse og brukermedvirkning i Helse Nord av 13. august 2015 ad. erfaringskonsulenter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 3. Referat fra møte i Brukerutvalget i Universitetssykehuset Nord-Norge HF 17. juni 2015 4. Referat fra møte i Brukerutvalget i Nordlandssykehuset HF 25. august 2015 Eventuelt Side 45 Side 120 Side Side 47 50 Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Innkallingen og sakslisten godkjennes. Bodø, den 7. september 2015 Lars Vorland Adm. direktør RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 2 Møtedato: 16. september 2015 Arkivnr.: RBU-sak 46-2015 Saksbeh/tlf: Hanne H. Haukland/75512900 Sted/Dato: Bodø, 7.9.2015 Godkjenning av protokoll fra møte i det Regionale brukerutvalget 10. juni 2015 Protokoll fra møte i det Regionale brukerutvalget 10. juni 2015 Vedlagt oversendes protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 10. juni 2015 til godkjenning. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Protokoll fra møte i det Regionale brukerutvalget, den 10. juni 2015 godkjennes. Bodø, den 7. september 2015 Lars Vorland Adm. direktør RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 3 Protokoll Vår ref.: 2014/717 Møtetype: Møtedato: Møtested: Neste møte: Tilstede Navn: Mildrid Pedersen Bjørn Helge Hansen Jørgen Dahl Werner Johansen Åse Almås Johansen Bjørg Molander Referent/dir.tlf.: Karin Paulke, 75 51 29 36 Møte i Regionalt brukerutvalg 10. juni 2015 Radisson Blu Hotel, Tromsø 16. september 2015 Gunn Strand Hutchinson Inge Hyld Alvhild Marie Yttergård Karin Paulke Geir Tollåli Brite Jacobsen Erling Bang Frode Eilertsen Ingvild Fjellberg Siw Skår Knut Tjeldnes Linn Gros Frank Nohr Nils B. Normann Postadresse: Helse Nord RHF 8038 BODØ Sted/Dato: Bodø, 10.6.2015 Tittel: leder medlem medlem medlem medlem varamedlem - møter for Arnfinn Hanssen medlem medlem varamedlem (deltok frem til kl. 12.00) - møter for May Anne Brand stabsdirektør fagdirektør rådgiver rådgiver - deltok på telefon seksjonsleder - deltok på telefon rådgiver - deltok på telefon rådgiver - deltok på telefon seniorrådgiver - deltok på telefon rådgiver - deltok på telefon rådgiver - deltok på telefon rådgiver - deltok på telefon Besøksadresse: Sjøgata 10 8006 BODØ RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Tlf.: 75 51 29 00 Faks: 75 51 29 01 Organisasjon: FFO FFO FFO FFO FFO FFO SAFO Fylkeseldrerådene Fylkeseldrerådene Helse Nord RHF Helse Nord RHF Helse Nord RHF Helse Nord RHF Helse Nord RHF Helse Nord RHF Helse Nord RHF Helse Nord RHF Helse Nord RHF Helse Nord RHF Helse Nord RHF www.helse-nord.no [email protected] Org.nr.: 883 658 752 side 4 Forfall Navn: Asbjørn Larsen May Anne Brand Astri Daniloff Arnfinn Hanssen Hanne Husom Haukland Tittel: nestleder Varamedlem Vidar Hårvik kunne ikke møte i Asbjørn Larsens fravær. medlem medlem Ingen varamedlem kunne møte i Astri Daniloffs fravær. medlem medisinsk rådgiver RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Organisasjon: RIO Fylkeseldrerådene Fylkeseldrerådene Fylkeseldrerådene Helse Nord RHF side 5 RBU-sak 35-2015 Sak 35-2015 Sak 36-2015 Sak 37-2015 Sak 38-2015 Sak 39-2015 Sak 40-2015 Sak 41-2015 Sak 42-2015 Sak 43-2015 Sak 44-2016 Vedtak: Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 20. mai 2015 Plan 2016-2019, inkludert rullering av investeringsplan 2016-2023 Saksdokumentene var ettersendt. Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015–2025 Rehabiliteringstilbud for behandling av pasienter med CFS/ME, sykelig overvekt, m. m. - endringer i tilbudet og økt kjøp av behandlingsplasser, oppfølging av RBU-sak 8-2015 Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen 2014 - resultater, informasjon Møteplan 2016 Orienteringssaker 1. Informasjon fra RBU-leder – muntlig 2. Informasjon fra RBU-medlemmer – muntlig 3. Informasjon fra RHF-ledelsen – muntlig • Helgelandssykehuset HF - utviklingsplan, mandat for arbeidet • Brukermidler 2015 - status på utbetaling, oppfølging av RBU-AU-sak 15-2015 4. Styresaker fremover - oversikt 5. Strategisk utviklingsplan for psykisk helse og rus for Helse Nord 2015-2025, statusrapport juni 2015 6. Transport av psykisk syke - orientering om status for transporttilbudet 7. Medisiner på blå resept, oppfølging av RBU-sak 15-2015, sak C 8. Oppfølging av Internrevisjonsrapport 05/2014: Kompetanse, arbeids- og hviletid i bilambulansetjenesten i Helse Nord, informasjon 9. Tilgjengelighet for bevegelseshemmede ved private institusjoner, oppfølging av RBU-sak 25-2015, sak B Referatsaker 1. Referat fra møte i Brukerutvalget i Universitetssykehuset NordNorge HF, den 22. april 2015 2. Protokoll fra møte i Brukerutvalget i Helgelandssykehuset HF, den 28. mai 2015 3. Resolusjon/årsmøteuttalelse fra Norsk revmatikerforbund Troms fylkeslag 4. Brev fra FFO Nordland Takk for brukerprisen 2015 5. Brev fra FFO Nordland til Brukerutvalgene under FFOs profil Eventuelt Innkallingen og sakslisten godkjennes. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 6 RBU-sak 36-2015 Godkjenning av protokoll fra møte i det Regionale brukerutvalget 20. mai 2015 Vedtak Protokoll fra møte i det Regionale brukerutvalget, den 20. mai 2015 godkjennes. RBU-sak 37-2015 Plan 2016-2019, inkludert rullering av investeringsplan 2016-2023 Saksdokumentene var ettersendt. Vedtak: 1. Regionalt brukerutvalg tar informasjonen om status i arbeidet med Plan 2016-2019, inkludert rullering av investeringsplan 2016-2023 til orientering. 2. RBU slutter seg til adm. direktørs vurderinger om Helse Nords viktigste mål i planperioden samt strategi og tiltak for å realisere disse. RBU-sak 38-2015 Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-2025 Vedtak: 1. Regionalt brukerutvalg foreslår at Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-2025 vedtas som retningsgivende for Helse Nord. 2. RBU påpeker behovet for å styrke utdanningskapasiteten både for øyeleger og videreutdanning av sykepleiere. 3. RBU ber om at samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten (herunder private avtalespesialister) og primærhelsetjenesten (herunder optikere) styrkes betydelig. RBU-sak 39-2015 Rehabiliteringstilbud for behandling av pasienter med CFS/ME, sykelig overvekt, m. m. - endringer i tilbudet og økt kjøp av behandlingsplasser, oppfølging av RBU-sak 8-2015 Vedtak: 1. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF tar informasjon om Rehabiliteringstilbud for behandling av pasienter med CFS/ME, sykelig overvekt, m. m. - endringer i tilbudet og økt kjøp av behandlingsplasser til orientering. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 7 2. RBU ber om å bli holdt fortløpende orientert om eventuelle endringer i rehabiliteringstilbudet og samhandlingen med kommunene for denne pasientgruppen. RBU-sak 40-2015 Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen 2014 resultater, informasjon Vedtak: 1. Regionalt brukerutvalg tar informasjonen om resultatene fra Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen 2014 til orientering. 2. RBU ber om at resultatene fra pasientsikkerhetskulturundersøkelsen 2014 brukes i det videre forbedringsarbeidet i helseforetakene. RBU-sak 41-2015 Møteplan 2016 Vedtak: 1. Møteplanen 2016 for det Regionale brukerutvalget vedtas som følger: Dato 20. januar 2016 dd. februar 2016 1 17. mars 2016 18. mai 2016 8. juni 2016 14. september 2016 19. oktober 2016 9. november 2016 2 tidspunkt 09.00 - 14.00 dato og tidspunkt avtales nærmere 09.00 - 14.00 10.15 - 15.00 09.00 - 14.00 09.00 - 14.00 10.15 - 15.00 10.15 - 15.00 møtested Bodø Bodø Bodø Tromsø Bodø Bodø Tromsø Tromsø 2. Den regionale brukerkonferansen avvikles 13. - 14. september 2016 i Bodø. 3. RBU ber administrasjonen om å planlegge for brukeropplæringen i løpet av 2016. AU-møte for behandling av Helse Nords tilskudd til brukerorganisasjoner 2016 - tildeling av midler I forbindelse med RBU-møtet i NOV2016 avholdes fellesmøte med lederne av brukerutvalgene i underliggende HF. 1 2 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 8 RBU-sak42-2015 Orienteringssaker Det ble gitt orientering om arbeidet med følgende saker: 1. Informasjon fra RBU-leder – muntlig • Mulighetsstudiet for fremtidig organisering - Pasientreiser: Arbeidsgruppemøte 1 - 26. mai 2015, arbeidsgruppemøte 2 - 12. juni 2015, arbeidsgruppemøte 3 - 19. juni 2015. • Styremøte i Helse Nord RHF, 27. mai 2015: RBU-leder meldte forfall på kort varsel. Asbjørn Larsen møtte. Oppfølging av RBU-leders avviksmelding på pasientreiser i styremøte 29. april 2015, informasjon. • LMS fagnettverkssamling HN - Sortland, 2. - 3. juni 2015: Informasjon om RBUleders innlegg og deltagelse. • Styringsgruppemøte i Prioriteringsveileder 2, 15. juni 2015: RBU-leder vil gi informasjon om dette møtet i neste RBU-møte. • Regional nettverkskonferansen for revmatologi i nord, 5. - 6. november 2015 i Bodø: Invitasjon og avklaring av deltakelse fra RBU. RBU-leder Mildrid Pedersen og RBU-medlem Werner Johansen deltar på konferansen. 2. Informasjon fra RBU-medlemmer – muntlig • RBU-medlem Åse Almås Johansen orienterte om følgende: a) Møte i prosjektgruppen for Strategisk utviklingsplan for psykisk helse og rus, 28. mai 2015 b) Regionalt fagnettverk for brukere og pårørende innen rus og psykisk helse i Tromsø, 22. mai 2015 c) Telefonmøte i faggruppen psykisk helsevern, 1.juni 2015 • RBU-medlem Bjørn Helge Hansen orienterte om følgende: a) LHL vedtok 3. juni 2015 bygging av nytt sykehus - i slutten av januar 2018: Informasjon om vedtaket og tilbud b) Feiringklinikken tilbyr å dekke egenandel for reiser for pasienter som velger deres tilbud. • RBU-medlem Werner Johansen om følgende: a) Styringsgruppemøte prosjekt Mine pasientreiser, 3. juni 2015 b) USAM-møte, 8. juni 2015 3. Informasjon fra RHF-ledelsen – muntlig • Helgelandssykehuset HF - utviklingsplan, mandat for arbeidet: RBU inviteres til å komme med innspill til mandatet. Innspill sendes til RBU-leder som videreformidler disse samlet til Helse Nord RHF. • Brukermidler 2015 - status på utbetaling, oppfølging av RBU-AU-sak 15-2015: Informasjon • Oppfølging av RBU-sak 22-2015 Pasientrettet informasjon om kliniske studier på helsenorge.no - brukerrepresentant til arbeidsgruppe: Arnfinn Hanssen ble oppnevnt til denne arbeidsgruppen i RBU-møte 19. mars 2015. Det ble etterlyst aktivitet i arbeidsgruppen/innkalling til ev. møter. RHF-ledelsen orienterte om saken. • Anbud landeveistransport, område Universitetssykehuset Nord-Norge HF informasjon: RBU-leder Pedersen har bedt om en tilbakemelding om konsekvenser for pasienter i området som skal til lege, fysikalsk behandling m. m. etter siste anbudsrunde. RHF-ledelsen orienterte. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 9 • Norsk Pasientskadeerstatning, statistikk for regionale helseforetak: Informasjon 4. Styremøter i Helse Nord RHF – informasjon om planlagte styresaker 5. Strategisk utviklingsplan for psykisk helse og rus for Helse Nord 2015-2025, statusrapport juni 2015 6. Transport av psykisk syke - orientering om status for transporttilbudet 7. Medisiner på blå resept, oppfølging av RBU-sak 15-2015, sak C 8. Oppfølging av Internrevisjonsrapport 05/2014: Kompetanse, arbeids- og hviletid i bilambulansetjenesten i Helse Nord, informasjon 9. Tilgjengelighet for bevegelseshemmede ved private institusjoner, oppfølging av RBU-sak 25-2015, sak B Vedtak: Framlagte saker tas til orientering. I RBU-sak 42-2015/9 Tilgjengelighet for bevegelseshemmede ved private institusjoner, oppfølging av RBU-sak 25-2015, sak B vedtok Regionalt brukerutvalg følgende: 1. Regionalt brukerutvalg ber administrasjonen om å følge opp Viken senter for å få på plass en overordnet plan som viser deres planlagte tiltak med tidsfrister for å få tilpasset bygg og anlegg til kravet om universell utforming. 2. RBU ber videre om at alle private institusjoner med avtale med Helse Nord RHF følges opp med hensyn til kravet om universell utforming av bygg. RBU-sak 43-2015 Referatsaker Det ble referert fra følgende saker: 1. Referat fra møte i Brukerutvalget i Universitetssykehuset Nord-Norge HF, den 22. april 2015 2. Protokoll fra møte i Brukerutvalget i Helgelandssykehuset HF, den 28. mai 2015 3. Resolusjon/årsmøteuttalelse fra Norsk revmatikerforbund Troms fylkeslag 4. Brev fra FFO Nordland Takk for brukerprisen 2015 5. Brev fra FFO Nordland til Brukerutvalgene under FFOs profil Vedtak: Framlagte saker tas til orientering. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 10 RBU-sak 44-2015 Eventuelt Ingen saker ble fremmet. Bodø, den 10. juni 2015 godkjent av Mildrid Pedersen, i etterkant av RBU-møtet, den 10JUNI2015 – kl. 15.05 ____________________ Mildrid Pedersen RBU-leder RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 11 Møtedato: 16. september 2015 Arkivnr.: RBU-sak 47-2015 Saksbeh/tlf: I. Fjellberg, 75 51 29 00 Sted/Dato: Bodø, 7.9.2015 Oppdragsdokument 2015 fra Helse- og omsorgsdepartementet - tilleggsdokument Innledning/bakgrunn De regionale helseforetakene har mottatt tilleggsdokument til Oppdragsdokument 2015 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) av. 30. juni 2015, Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av 30. juni 2015 ad. Oppdragsdokument 2015 - tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 119 S (2014-2015). Styresak 75-2015 Oppdragsdokument 2015 - tilleggsdokument ble behandlet i styremøte i Helse Nord RHF i møte 26. august 2015. Styret fattet følgende vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF viser til Oppdragsdokument 2015 til helseforetakene og brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av 30. juni 2015 med tilleggsdokument til Oppdragsdokument 2015. Styret vedtar kravene slik de fremkommer av tilleggsdokumentet til å være gjeldende for Helse Nord RHF og underliggende helseforetak. 2. Styret viser til styresak 49-2015 Plan for reduksjon av ventetider. I tråd med krav fra Helse- og omsorgsdepartementet i Oppdragsdokument 2015 - tilleggsdokument skal planleggingshorisont for bemanning og timetildeling ved poliklinikkene i regionen utvides fra tidligere vedtatt fire måneder til minimum seks måneder innen 1. januar 2016. 3. Styret ber adm. direktør i tett samarbeid med helseforetakene om å utarbeide en konkret handlingsplan som legges frem for styrets behandling i styremøtet, den 30. september 2015. 4. Tilleggsdokumentet til Oppdragsdokument 2015 fremmes for behandling i foretaksmøte med helseforetakene snarest mulig. 5. På vegne av styret i Helse Nord RHF gis adm. direktør ansvar for å følge opp kravene fra Oppdragsdokument 2015 - tilleggsdokument. 6. Styret i Helse Nord RHF ber om at oppfølgingen av kravene fra Oppdragsdokument 2015 - tilleggsdokument rapporteres som fast punkt på adm. direktørs orientering i hvert styremøte ut 2015. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 12 Tilleggsdokumentet inneholder fire kapitler, med tilhørende mål og krav: 1. 2. 3. 4. Tildeling av midler Tiltak for å redusere variasjon i ventetider og effektivitet, 7 krav (a-g) Kvalitet og pasientsikkerhet Andre styringskrav Videre tidshorisont Styringskravene i tilleggsdokumentet fra HOD med beskrivelse av arbeidsform er svært konkret og detaljert. Kravene er uttrykk for det behovet HOD ser for å skjerpe innsatsen for å realisere pasientenes rettigheter slik de er fastsatt av Stortinget og Regjering. Helse- og omsorgsdepartementet forventer raske korrigerende handlinger for å eliminere fristbrudd og redusere ventetider. I tillegg utfordres RHF-ene til å forstå variasjon i klinisk praksis, med sikte på å harmonisere praksis både når det gjelder liggetider, andel dagbehandling og sykehusforbruk. De krav som gjelder helseforetakene fra tilleggsdokumentet til oppdragsdokument 2015 vil bli overlevert til helseforetakene i foretaksmøte 04. september 2015. Helseforetakene skal bidra til å lage en handlingsplan i tett samarbeid med Helse Nord RHF som skal presentere hvordan Helse Nord RHF vil løse oppdraget i tilleggsdokumentet, sett i sammenheng med de krav som er gitt i oppdragsdokument 2015. Denne handlingsplanen skal legges frem i styremøtet 30. september 2015. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Regionalt brukerutvalg tar informasjonen om oppdragsdokument 2015 fra Helse- og omsorgsdepartementet - tilleggdokument til orientering. 2. RBU viser til punkt 3 i vedtak i styresak 75-2015 Oppdragsdokument 2015 tilleggsdokument og ber om at brukermedvirkning ivaretas i utarbeidelsen av handlingsplanene i helseforetakene. 3. RBU ber om å få lagt frem helseforetakenes handlingsplan til orientering i neste RBU-møte. Bodø, den 7. september 2015 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: 1. Styresak 75-2015 Oppdragsdokument 2015- tilleggsdokument 2. Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av 30. juni 2015 ad. Oppdragsdokument 2015 - tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 119 S (2014-2015), jf. styresak 90-2015/3 Vedleggene er lagt ut på Helse Nord RHFs nettside - se her: Styremøte i Helse Nord RHF 26. august 2015 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 13 Møtedato: 16. september 2015 Arkivnr.: RBU-sak 48-2015 Saksbeh/tlf: I. Fjellberg, 75 51 29 00 Sted/Dato: Bodø, 7.9.2015 Oppdragsdokument 2016 fra Helse- og omsorgsdepartementet - innspill fra Regionalt brukerutvalg Innledning Møte mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og de Regionale brukerutvalg (RBU) ved alle regionale helseforetak, representert ved ledere og nestledere, holdes i begynnelsen av oktober hvert år. I dette møtet får brukerrepresentantene fremme saker som de er opptatt av og som de mener må komme fram i oppdragsdokumentet fra HOD til de regionale helseforetakene De fire regionale helseforetakene har hvert år samordnet sakene de ønsker å fokusere spesielt på i kommende oppdragsdokument. Videre arbeid I forkant av møtet mellom HOD og RBU-ene vil ledere og nestledere i de regionale brukerutvalgene i alle fire regionale helseforetak møtes til et interregionalt RBU- møte. RBU i Helse Nord RHF vil i dette møtet fremme de saker som ønskes tatt med som innspill til neste års oppdragsdokument. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF har følgende innspill til Oppdragsdokument 2016 fra Helse- og omsorgsdepartementet: A. … B. … C. … Bodø, den 7. september 2015 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: Oppdragsdokument 2015 Vedlegget er lagt ut på Helse Nord RHFs nettside - se her: Oppdragsdokument 2015 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 14 Møtedato: 16. september 2015 Saksnr.: RBU-sak 49–2015 Saksbeh./tlf.: I. Fjellberg, 75 51 29 00 Sted/dato: Bodø, 7.9.2015 Tertialrapport nr. 1-2015 Formål Denne saken er en orientering til Regionalt brukerutvalg om Tertialrapport nr. 1-2015 som ble behandlet av styret i Helse Nord RHF i møte, den 15. juni 2015. Det gis en oversikt over nøkkeltall for ventetider, fristbrudd og andre kvalitetsindikatorer. Beslutningsgrunnlag Saken omhandler nasjonale kvalitetsparametre og noen utvalgte indikatorer spesielt for Helse Nord. Økonomi- og aktivitetsdata har begrenset plass i tertialrapporten, fordi disse er nærmere omtalt i styresak 56-2015 Virksomhetsrapport nr. 4-2015 (styremøte 27. mai 2015). I årets rapportering er indikatorene for 20 dagers regelen tatt ut og erstattet med indikatorer for pakkeforløp, reinnleggelser og andel pasienter som legges direkte inn på slagenhet. I notatet presenteres et utvalg av indikatorer som er viktig for Helse Nord, særlig de nye kvalitetsindikatorene innenfor pakkeforløp kreft. Risikostyring og internkontroll Helse Nord RHF har identifisert tre hovedområder for risikostyringen for 2015 med underliggende delmål. Hovedområdene er alle i tråd med overordnende mål i plan for Helse Nord 2015-2018 - som følger: - Oppfylle nasjonale krav til kvalitet og pasientsikkerhet - Innfri de økonomiske mål i perioden - Oppgradere utstyr og utvikle bygg i samsvar med planer og faglig utvikling Helseforetakene er pålagt å gjennomføre risikostyring i henhold til vedtatte retningslinjer, og alle helseforetakene vil risikovurdere de tre identifiserte hovedmålene definert for 2015. Ventetid/Fristbrudd Helgelandssykehuset HF og Finnmarkssykehuset HF har fått kontroll over ventetider og fristbrudd, og er innenfor målsetting om ventetid mindre enn 65 dager. Det er iverksatt mange systematiske og målrettede tiltak. Erfaringene fra de to helseforetakene deles med de andre helseforetakene i regionen. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 15 Høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk på regionnivå (Gyldne regel) Helse Nord ligger over landsgjennomsnittet målt i årsverk og kostnader pr. konsultasjon innen både psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og rusbehandling/TSB. Helse Nords viktigste tiltak fremover er å videreføre omstillingen fra døgn til (dag)/poliklinisk behandling og å følge opp ”den gylne regel” i oppfølgingsmøtene med helseforetakene. Standardiserte pasientforløp som er etablert i henhold til nasjonale retningslinjer Helseforetakene i Helse Nord har jobbet intensivt med implementeringen av pakkforløpene for kreft. Andel pasienter 18-80 år innlagt med blodpropp i hjernen som har fått behandling med trombolyse (mål >20 %) Nordlandssykehuset HF oppgir at 19 pasienter av totalt 63 pasienter innlagt med hjerneinfarkt, har fått trombolysebehandling i 1. tertial 2015; en andel på 30 %. Dette inkluderer alle pasienter, også de over 80 år. For Helgelandssykehuset HF og Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) er andelen på henholdsvis 30 % og 20 %. Andel kreftpasienter som registreres i et definert pakkeforløp er 70 % eller mer Ved UNN er andelen nye kreftpasienter som er registrert i pakkeforløp 90 % for brystkreft og 67 % for tykk- og endetarmskreft pr. 30. april 2015. Andelen for lungekreft er 37 % og prostatakreft bare 6 %. Lav andel for prostatakreft skyldes utsatt koding. Helgelandssykehuset HF og Finnmarkssykehuset HF har et pågående arbeid for registrering, men vil komme tilbake med mer eksakte resultater pr. 2. tertial 2015. Andel pakkeforløp som er gjennomført innen standard forløpstid, uahengig av type pakkeforløp er 70 % Nordlandssykehuset HF oppgir at av pasienter med påvist kreft, som er ferdig registrert med oppstart behandling, har 88 % gjennomført pakkeforløpene innen standard forløpstid. UNN oppgir at ved utgangen av april 2015 var 67 % av forløpene ved tykkog endetarmskreft gjennomført innenfor standard forløpstid, mens for alle andre forløp ble mer enn 70 % gjennomført innenfor standard forløpstid. Andel reinnleggelser innen 30 dager (som øyeblikkelig hjelp) uavhengig av alder og diagnose Nordlandssykehuset HF oppgir at andelen reinnleggelser er 18-20 %. Helgelandssykehuset HFs andel reinnleggelser er 16,2 % innen somatikk (Mosjøen17,7 %, Mo i Rana 16,3 % og Sandnessjøen 15,4 %). Reinnleggelser vil bli vurdert i forhold til høyt sykehusforbruk, spesielt i Mosjøen. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 16 UNN har ikke igangsatt målinger på denne indikatoren for alle pasienter, men stikkprøver viser at andelen reinnleggelser er svært lav. Det må utredes nærmere hvordan en slik indikator kan implementeres som måleparameter. Andel pasienter med hjerneslag som legges direkte inn på slagenhet Ved Nordlandssykehuset (Bodø) er 88,2 % direkte innlagt på slagenhet. I Vesterålen er andelen 78,8 % og i Lofoten 90,8 %. Ved UNN er 56 av 71 pasienter (74 %) direkte innlagt på slagenhet. Ved Helgelandssykehuset HF varierer andelen pasienter med hjerneslag som er lagt direkte inn i slagenhet mellom de tre enhetene: Mosjøen 25 %, Sandnessjøen 100 % og Mo i Rana 100 %. Det er totalt bare registrert noen få pasienter pr. sykehusenhet, og det blir derfor stor prosentvis variasjon. Ved Finnmarkssykehuset HF ligger andelen rundt 90 %. Brutto månedsverk – eksklusiv innleie Helgelandssykehuset HF og Nordlandssykehuset HF representerer over halvparten av økningen i brutto månedsverk (ekslusiv innleie) for Helse Nord. Tallene viser en økning blant mange stillingsgrupper med hovedvekt innen leger, sykepleiere, diagnostisk personell, driftsteknisk og forskning. Innenfor stillingsgruppen ”Adm. og ledere” ved Nordlandssykehuset HF har det vært en reduksjon. Andel deltid i Helse Nord er ca. 25 % blant fast ansatte, men det er stor variasjon mellom helseforetakene. Blant stillingsgruppene helsefagarbeider, forskning og diagnostisk personell er trenden økende. Helsefagarbeidere er også den gruppen hvor gjennomsnittalderen er høyest og sykefraværet relativt høyt. At andelen deltid øker for forskningspersonell er forventet, da flere har forskning som en del av sitt samlede arbeid. For stillingsgruppene sykepleiere, drifts-/teknisk og psykologer er trenden en avtagende andel deltid. Øvrige grupper har marginale variasjoner. Konklusjon Som beskrevet i tidligere tertialrapporter, er det overordnede bildet at det jobbes godt med kvalitetsarbeid i Helse Nord. Helse Nord har gode resultater på flere av de nasjonale kvalitetsindikatorene, men fortsatt er det behov for å bedre måloppnåelsen ved enkelte kvalitetsindikatorer. Helse Nord er fortsatt ikke i mål når det gjelder ventetid og fristbrudd. Det jobbes kontinuerlig med å forbedre kvaliteten. For kreftpakkeforløp er det noe usikkerhet i tallene, da registreringen på forløpene er nytt av året og to av helseforetakene ikke har startet med registrering. Likevel ser det ut som at foretaksgruppen er godt i rute, der det foreligger registrering. Nytt i årets oppdragsdokument er at helseforetakene skal rapportere i månedlig virksomhetsrapport på pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker. Det er derfor en tettere oppfølging av innføring av tiltakspakkene. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 17 Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Regionalt Brukerutvalg tar informasjonen om Tertialrapport nr. 1-2015 med resultater for økonomi og kvalitet til orientering. Bodø, den 7. september 2015 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: Tertialrapport nr. 1-2015 Vedlegget er lagt ut på Helse Nord RHFs nettside - se her: Styremøte i Helse Nord RHF 26. august 2015 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 18 Møtedato: 16. september 2015 Arkivnr.: RBU-sak 50-2015 Saksbeh/tlf: Erling Bang/Hilde Rolandsen Sted/Dato: Bodø, 7.9. 2015 Aktivitetsutvikling pr. funksjonsområde Innledning/bakgrunn Styret i Helse Nord RHF behandlet styresak 29-2015 Virksomhetsrapport nr 2-2015 i styremøte, den 26. mars 2015. Styret fattet følgende vedtak i punkt 2: Styret ber adm. direktør legge frem en nærmere analyse av aktivitetsutviklingen pr. funksjonsområde innen juni 2015. Gjennom månedlige virksomhetsrapporter er styret holdt løpende orientert om aktivitetsutviklingen. Informasjonen i denne saken er basert på status pr. 31. juli 2015. Problemstillinger I henhold til styringssignal fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) skal veksten innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling være større enn aktivitetsveksten innenfor somatikk. Veksten kan måles i kroner, bemanning og faktisk aktivitet. Denne saken gjelder aktivitetsutvikling. Status pr. 31. juli 2015 Somatikk Aktiviteten hittil i 2015 viser en økning på 0,8 % sammenlignet med samme tid i fjor (sum opphold/konsultasjoner). Polikliniske konsultasjoner har en økning på 1,8 %, mens det er nedgang i øvrige områder (se tabell 1). Det er vekst i aktiviteten for Helgelandssykehuset HF (7,5 %) og Finnmarkssykehuset HF (3,7 %), mens det er nedgang i aktiviteten for Nordlandssykehuset HF (-1,3 %) og Universitetssykehuset Nord-Norge HF (-1,0 %) sammenlignet med 2014. Tabell 1 – Aktivitet pr periode 7-2015 sammenliknet med 7-2014 Helse Nord - somatisk aktivitet Sum opphold+konsultasjoner Hittil 2014 Hittil 2015 Prosentvis endring 352 745 355 448 0,8 % 85 170 83 183 -2,3 % dagopphold poliklinikk dagopphold innlagte heldøgnsopphold innlagte 25 701 10 407 49 062 24 799 10 224 48 160 -3,5 % Polikliniske konsultasjoner 267 575 272 265 1,8 % Totalt antall opphold somatikk herav RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter -1,8 % -1,8 % side 19 Antall DRG-poeng ligger 285 poeng (0,3 %) etter plan, men 2,7 % høyere enn pr. juli 2014 (se tabell 2). Tabell 2: DRG-poeng 2015 virkelig/budsjett og 2014 Foretak Helgeland NLSH UNN Finnmark RHF Sum DRG-poeng hittil DRG-poeng hittil i i 2014 2015 Plan hiå Årsplan 2015 10880 11539 11314 19438 23254 23059 23719 39915 36558 38003 37875 64591 9089 9306 9321 15792 181 240 203 342 79 962 82 147 82 432 140 078 Avvik fra plan hiå % avvik hiå 225 2,0 % -660 -2,8 % 128 0,3 % -15 -0,2 % 37 18,2 % -285 -0,3 % Avvik hiå- % avvik fra hif hif 659 6% -195 -1 % 1445 4% 217 2% 59 25 % 2 185 2,7 % Psykisk helsevern og rus Aktivitetsvekst både for poliklinikk og antall liggedøgn innenfor psykisk helsevern voksne (PHV) er økt med på 9 % sammenliknet med 2014. Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) har hittil i år en betydelig økning i antall utskrivinger og i poliklinisk aktivitet (henholdsvis 18 % og 24 %). Innen tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) er antall utskrivninger på samme nivå som på samme tid i fjor, mens det er reduksjon i antall liggedøgn. Polikliniske konsultasjoner har økt med 17 % hittil i år, og er i tråd med planen. Tabell 3: Nøkkeltall PHV, PHBU, TSB pr. juli 2015 vs pr. juli 2014 Helse Nord Aktivitet Psykisk helse og TSB Antall utskrivninger PHV Antall liggedøgn PHV Antall dagopphold PHV Antall polikliniske konsultasjoner PHV Antall utskrivninger PHBU Antall liggedøgn PHBU Antall polikliniske konsultasjoner PHBU Antall utskrivninger Rusomsorg Antall liggedøgn Rusomsorg Antall polikliniske konsultasjoner Rusomsorg Juli Resultat 2015 Plan 2015 Resultat 2014 Avvik Endring % 429 6 987 421 6 799 8 188 424 6 428 1% 9% 2 0 2 4 -50 % 6 946 7 475 -529 6 392 9% 26 25 1 22 18 % 216 506 -290 401 -46 % 2 897 2 464 433 2 341 24 % 70 58 12 75 -7 % 1 941 2 049 -108 2 160 -10 % 1 075 906 169 914 18 % Vurdering Aktivitetsveksten i somatikk er noe i underkant av plan, størst avvik har vi i Nordlandssykehuset HF. Vridning mot mer aktivitet i poliklinikk er i tråd med ønsket utvikling. Det er gledelig å se at veksten innenfor PHV, PHBU og TSB er stor. Innenfor enkelte områder ligger vi noe etter plantall, noe av dette skyldes sykefravær. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 20 Vi har ikke nådd målsettingen om å få bort fristbrudd (se tabell 4), og ventetidene er fortsatt for lange. Analyser viser at en stor andel av fristbruddene skjer i poliklinikk og at ca. 40 % av dem løses innen syv dager etter frist. Dette vitner om et stort behov for å få bedre logistikk og kontroll på vurdering av henvisninger. Helseforetakenes arbeid med å få en planleggingshorisont på seks måneder for aktivitet, vil ventelig gi et viktig bidrag til å få bedre kontroll på pasientflyt. Tabell 4: Sum fristbrudd pr juli 2015. Konklusjon Aktivitetsveksten innenfor somatikk er noe i underkant av plan og 0,8 % høyere enn på samme tid i fjor. Aktivitetsveksten innenfor PHV, PHBU og TSB er høyere enn i den somatiske delen av virksomheten. Helse Nord har fremdeles utfordringer med å få ned ventetider og fristbrudd. Det er derfor av vesentlig betydning at organisasjonen lykkes med å videreføre forbedringsarbeidet i klinikkene. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Regionalt brukerutvalg tar informasjonen om aktivitetsutvikling pr. funksjonsområde pr. 31. juli 2015 tas til orientering. Bodø, den 7. september 2015 Lars Vorland Adm. direktør RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 21 Møtedato: 16. september 2015 Arkivnr.: RBU-sak 51-2015 Saksbeh/tlf: Geir Tollåli, 75 51 29 20 Sted/Dato: Bodø, 7.9.2015 Allergisenter i Tromsø - status for etablering, oppfølging av RBU-sak 25-2015, sak A Innledning/bakgrunn I oppdragsdokumentet 2011 til de regionale helseforetakene ble Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma og allergisykdommer (2008-2012) listet opp under ”Nasjonale strategier og handlingsplaner”. Helseforetakene skulle som følge av dette etablere et regionalt tverrfaglig kompetansemiljø for astma og allergisykdommer med hovedfokus på rådgiving og kompetanseoverføring for et best mulig tilbud lokalt. Oppdraget ble videreført i oppdragsdokumentet 2011 til Universitetssykehuset NordNorge HF (UNN). Det er beskrevet et plandokument fra UNN med opptrapping av senteret i to faser fra og med 2013, men etableringen ble ikke gjennomført med begrunnelse i manglende ressurser. I brev fra UNN av 25. februar 2015 til Helse Nord RHF informeres om at opptrappingsplanen ikke lenger ansees som relevant. Det ble bedt om tilførsel av økonomiske midler for oppstart i 2015 for å møte kravet i Oppdragsdokumentet 2011. I brevet fra UNN skisseres et behov for midler til fagpersonell på totalt 4,9 mill. kroner. I tillegg beskrives behov for medisinsk teknisk utstyr og ombygging av areal. Adm. direktør i Helse Nord RHF har i forbindelse med konsolidert budsjett 2015 besluttet at Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet tildeles midler for oppstart fra styrets bevilgning for regionale fagplaner med 1 mill. kroner fra 1. oktober 2015. Intensjonen er å trappe opp bevilgningene over tre år til et fullverdig regionalt senter. Dette er videreført i styresak 64/2015 Plan for Helse Nord 2016-2019. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 22 Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Regionalt brukerutvalg tar informasjonen om status for etableringen av et regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet til orientering. 2. RBU ber om at et fullverdig regionalt senter etableres i samsvar med den foreslåtte tidsplanen. Bodø, den 7. september 2015 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: Brev av 25. februar 2015 fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF ad. etablering av tverrfaglig kompetansemiljø for astma og allergisykdommer i Helse Nord RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 23 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 24 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 25 Møtedato: 16. september 2015 Arkivnr.: RBU-sak 52-2015 Saksbeh/tlf: Linn Gros, 75 51 29 00 Sted/Dato: Bodø, 7.9.2015 Strategisk utviklingsplan for psykisk helse og TSB 2015-2025, informasjon om utvidelse av prosjektet og oppnevning av brukerrepresentant til arbeidsgruppe for sikkerhetspsykiatri Innledning/bakgrunn Denne saken gir en statusorientering fra prosjekt strategisk utviklingsplan for psykisk helsevern og TSB. Regionalt brukerutvalg ble sist orientert om arbeidet med den strategiske utviklingsplanen i møte, den 10. juni 2015, jf. RBU-sak 42-2015/5. Saken fremmes også for å orientere om en utvidelse av mandatet, og for å oppnevne brukerrepresentant til en ny arbeidsgruppe. Prosjektet ønsker en bred prosess med sterk brukerorientering og har derfor representanter fra brukersiden og tillitsvalgte med i alle prosjektets arbeidsgrupper, prosjektgruppen og styringsgruppen. I møtet 12. juni 2015 besluttet styringsgruppen at det skulle opprettes en egen arbeidsgruppe for å avklare spørsmålet om regionen bør ha egen: 1. Regional sikkerhetsavdeling 2. Regional kompetansetjeneste Helseforetakene er bedt om å oppnevne fagpersoner til å delta i arbeidet, og saken fremmes for RBU for oppnevning av brukerrepresentant. Arbeidet vil ledes av Helse Nord RHF og er planlagt ferdig innen 1. desember 2015. Arbeidets mandat ligger som vedlegg til saken. Statusoppdatering Prosjektledelsen sendte et utkast til plan til intern høring hos deltakere i prosjektet i juni 2015. Deltakerne fikk frist til å gi innspill og kommentarer innen august 2015. Innspillene blir bearbeidet, før det avholdes en siste samling med arbeidsgruppene 23. september 2015. Under samlingen skal arbeidsgruppene gjennomgå tekst for eget fagområde. Dagen etter, den 24. september 2015 samles prosjektgruppen for gjennomgang av arbeidsgruppenes forslag. Prosjektledelsen vil bearbeide innspill fra arbeidsgruppene og prosjektgruppen i etterkant av samlingen. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 26 Som følge av arbeidet med sikkerhetspsykiatrien, vil tids- og milepælsplanen forskyves. Revidert tids- og milepælsplan ligger vedlagt. Utvidelse av prosjektet Styringsgruppen godkjente mandatet for sikkerhetspsykiatri 2. september 2015, og fikk da også presentert et grovriss av tiltaksområder som vil prioriteres fremover. Det vil bli særlig lagt vekt på å fremme tiltak innen områder, der tilbudet i dag er for svakt utbygget, eventuelt mangler. Det omfatter blant annet døgntilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse, alvorlig kognitiv funksjonsnedsettelse, samarbeidsmåter som i større grad følger pasientforløpet for personer med alvorlig psykisk lidelse og et samtidig behov for ytelser fra flere omsorgsnivå. Høyere levealder i befolkningen gjør at det forventes økt behov for spesialisthelsetjenester til eldre, og tilbudet til sped- og småbarn under seks år er svakt utbygget i Helse Nord pr. i dag. Dette er derfor innsatsområder som vil vies særlig oppmerksomhet i det videre arbeidet. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Regionalt brukerutvalg tar informasjonen om utvidelsen av prosjektet og mandatet ad. behovsavklaring for regionale funksjoner innen sikkerhetspsykiatrien i Helse Nord til orientering. 2. RBU oppnevner NN som brukerrepresentant i arbeidsgruppen for sikkerhetspsykiatri. Bodø, 7. september 2015 Lars Vorland adm. direktør Vedlegg: Strategisk utviklingsplan for psykisk helsevern og TSB 2015-2025, revidert tids- og milepælsplan Mandat for sikkerhetspsykiatri RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 27 Tids- og milepælsplan Milepæler M1 Prosjektplanen – dokumentet er endelig godkjent M2 Oppstartmøte med prosjektgruppe og arbeidsgrupper M3 Gjennomføre risikoanalyse Utarbeide en kommunikasjons- og informasjonsstrategi M4 Orientering fagråd TSB M5 Orientering fagråd barn og unge M6 Orientering fagråd PHV M7 Kartlegging og analyse av forbruk M8 Prosjektgruppemøte M9 Statusmøte med styringsgruppe og prosjekteier Presentasjon av analyser styringsgruppen M10 Orienteringssak RBU M11 Gjennomgang av tilbakemelding fra foretakene på status og resultat etter Tiltaksplan for psykisk helsevern 2005-2015 og handlingsplan TSB 2007-2014 M12 Møte med klinikksjefene M13 Sak i fagråd barn og unge M14 Prosjektgruppemøte M15 Sak i fagråd PHV M16 Sak i samarbeidsmøtet KTV/KVO M17 Sak i fagråd TSB M18 Sak i RBU M19 Statusrapportering styringsgruppen M20 Sak i ledermøtet Helse Nord RHF M21 Sak i direktørmøtet M22 Utkast sendes til arbeidsgruppene og prosjektgruppen med frist 31. august M23 Gjennomgang av tilbakemeldinger M24 Mandat for sikkerhetspsykiatri legges frem for styringsgruppa M25 Sak i fagrådet for psykisk helsevern for voksne M26 Orientering om mandat sikkerhetspsykiatri til samarbeidsmøtet M27 Orientering om mandat sikkerhetspsykiatri til RBU M28 Sak i fagrådet for psykisk helsevern for barn og unge M29 Prosjektsamling med arbeidsgruppene/gjennomgang av utkast M30 Prosjektsamling for regional prosjektgruppe for gjennomgang av utkast M31 Forslag til tiltak/statusorientering for styringsgruppen M32 Sak i fagråd for TSB M33 Orienteringssak samarbeidsmøtet M34 Orienteringssak RBU M35 Arbeidet med sikkerhetspsykiatri ferdigstilles M36 Utkast legges frem for styringsgruppen M37 Sak i samarbeidsmøtet M38 Sak i RBU M39 Høring M40 M41 M42 M43 M44 M45 Bearbeiding av høringsinnspill Godkjenning styringsgruppen Drøfting samarbeidsmøtet Drøfting RBU Sak i HF-styrene Sak i Helse Nord styret RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Dato 2015 20. januar 22. januar april 11. februar 12. februar 9. mars mars 16. mars 18. mars 19. mars mars 30. april 7. mai 28. mai 1.juni 2. juni 3. juni 10. juni 12. juni 23. juni 1. juli 25. juni August 2. september 7. september 28. september 16. september 21. september 23. september 24. september 9. november oktober 10. november 11. november Desember Jan 2016 19. januar 20. januar Januar til april mars 2016 April/mai 2016 mai 2016 10. mai 18. mai Juni 2016 15. juni 2016 side 28 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 29 Deres ref.: Vår ref.: Mandat: Saksbehandler/dir.tlf.: Frank Nohr/75512900 Sted/dato: Bodø, 24. august 2015 Å avklare behov for regionale funksjoner innen sikkerhetspsykiatrien i Helse Nord Innledning I arbeidet med regional strategisk plan for psykisk helse og rus i Helse Nord (20152025) er det kommet tilbakemeldinger fra ledere i helseforetak og fagpersoner om at planen bør vurdere hvorvidt sikkerhetspsykiatrien i Helse Nord bør ha regionale funksjoner som i de øvrige regionale helseforetak. Ledelsen i Helse Nord RHF besluttet i juni 2015 at disse problemstillingene skal være en del av den strategiske planen. Fagavdelingen ved Helse Nord RHF ble bedt om å utarbeide et forslag til mandat. Situasjonsbeskrivelse Helse Nord har ikke regional sikkerhetsavdeling og er den eneste regionen som ikke har to nivå innen sikkerhetspsykiatrien. Helse Nords to sikkerhetsavdelinger er etablert på Universitetssykehuset Nord Norge (UNN) og Nordlandssykehuset (NLSH) og har henholdsvis 12 og 15 plasser. Sikkerhetspsykiatrien forholder seg til voldelige, alvorlig sinnslidende og/eller seksuelle overgripere. Pasienter som er dømt til tvunget psykisk helsevern er en viktig del av målgruppen. I 2001/2002 ble det etablert 3 regionale kompetansetjenester innen sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri. Disse ble knyttet opp mot regionale sikkerhetsavdelinger i Bergen (Helse Vest), Oslo (Helse Sør-Øst) og Trondheim (Helse Midt og Nord). Kompetansetjenestene er samlet i et nasjonalt kompetansenettverk (SIFER). Helse Midt ved Brøset har et regionalt kompetanseansvar for Helse Nord. UNN samarbeider med SIFER Midt om å utvikle kompetanse innen fagområdet og har etablert SIFER, region Nord. UNN og St. Olavs Hospital bidrar med henholdsvis 70 % og 50 % stilling hver. Regionssenteret samarbeider også med Nordlandssykehuset som har 20 % stillingsressurs tilknyttet til senteret. SIFER, region Nord er å regne som et prosjekt og nåværende mandat har gyldighet frem til 1. februar 2016. Postadresse: Helse Nord RHF 8038 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 10 8006 BODØ RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Tlf.: 75 51 29 00 Faks: 75 51 29 01 www.helse-nord.no [email protected] Org.nr.: 883 658 752 side 30 Siden 1. januar 2002 til 10. desember 2014 har Helse Nord fått overført 12 personer for dom til tvunget psykisk helsevern. Av disse ble 8 fordelt til UNN og 4 til NLSH. Ved utfordrende problematikk utnytter UNN og NLSH hverandres ressurser og behandler pasienter på tvers av foretaksgrensene. Det varierer i hvor stor grad pasienter blir overflyttet til andre regioner eller til et regionalt sikkerhetsnivå. Opphold på regional sikkerhetsavdeling utgjør en stor kostnad for det respektive foretak. Mandat Sikkerhetspsykiatri er et spesialfelt innen psykisk helsevern. For å sikre gode faglige vurderinger foreslås det å danne en arbeidsgruppe med deltakere fra fagområdet. Alle helseforetak bør være representert. I tillegg vil brukerkompetanse og annet relevant personell bistå i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen etableres for å vurdere om regionen bør ha egen: 1. Regional sikkerhetsavdeling 2. Regional kompetansetjeneste Vurderingene skal basere seg på faglige, økonomiske og organisatoriske rammer. Arbeidet med avklaringene ledes av Helse Nord RHF og planlegges å være ferdig innen 1. desember 2015 og vil bli en den av den regionale strategiske planen for psykisk helse og rus i Helse Nord (2015-2025). RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter 2 side 31 Møtedato: 16. september 2015 Arkivnr.: RBU-sak 53-2015 Saksbeh/tlf: Hanne H. Haukland, 75 51 29 00 Sted/Dato: Bodø, 7.9.2015 Pasientsikkerhetskonferansen 2016 oppnevning av brukerrepresentant til programkomiteen Innledning/bakgrunn Den nasjonale pasientsikkerhetskonferansen 2016 skal arrangeres i Tromsø 21. og 22. september 2016. Helse Nord RHF har det praktiske ansvaret for konferansen. Programkomiteen ledes av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Møtene i programkomiteen vil foregå på telefon. Det er ønskelig at Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF oppnevner en brukerrepresentant til programkomiteen. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Regionalt brukerutvalg oppnevner NN som brukerrepresentant til programkomiteen for Pasientsikkerhetskonferansen 2016. Bodø, den 7. september 2015 Lars Vorland Adm. direktør RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 32 Møtedato: 16. september 2015 Arkivnr.: RBU-sak 54-2015 Saksbeh/tlf: Geir Tollåli, 75 51 29 20 Sted/Dato: Bodø, 7.9.2015 Prosjekt Identifisere områder for regionalt koordinert ferieavvikling f. o. m. 2016 oppnevning av brukerrepresentant til regional arbeidsgruppe Innledning/bakgrunn Saken omhandler prosjekt for å identifisere områder hvor det kan være hensiktsmessig med regional koordinering av ferieavvikling. Utgangspunktet er å identifisere områder hvor hensyn til pasientsikkerhet og kvalitet tilsier at bruk av vikarer ikke er ønskelig. Kartleggingen skal identifisere sikkerhetsmessige, kvalitative og økonomiske aspekter ved alternativ funksjonsfordeling knyttet til ferieavvikling. Gjennom de senere år har det vist seg krevende å få tilstrekkelig med vikarer. Tilgangen til kvalifisert helsepersonell i kortsiktige vikariater forventes å bli mer krevende i årene som kommer. Erfaringen fra spesielt Helgelandssykehuset HF for sommerferieavviklingen 2015 understreker behovet for koordinerte tiltak for kommende år. Prosjektet skal identifisere områder hvor en kan etablere langsiktig systematikk for alternativ oppgavefordeling og rotasjon på ferieavvikling som ut fra pasientsikkerhetsmessig, kvalitativt og økonomisk perspektiv er en bedre løsning enn å leie inn vikarer. Prosjektet skal danne beslutningsgrunnlag for større grad av lokalt og regionalt samarbeid om utførelse av spesialisthelsetjenester under ferieavvikling. Resultat av slik organisering av pasienttilbudet skal være økt pasientsikkerhet og bedre kvalitet i tjenesten. Korrigert for reisekostnader er hypotesen at det også vil gi lavere kostnader til innleie, og mer ressurser til pasientbehandling totalt. Det er laget en prosjektbeskrivelse med en lokal arbeidsgruppe som samler erfaringer fra ferieavviklingen sommeren 2015 som så meldes inn til en regional arbeidsgruppe som skal utrede behovet for regionale koordinerte tiltak. Det planlegges å legge frem styresak i Helse Nord RHF i november 2015. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 33 Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å delta i prosessen for regional samordning og alternativ funksjonsfordeling i forbindelse med avvikling av sommerferie. RBU bes om å oppnevne brukerrepresentant til den regionale arbeidsgruppen. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Regionalt brukerutvalg tar informasjonen om prosjekt Identifisere områder for regionalt koordinert ferieavvikling f. o. m. 2016 til orientering. 2. RBU oppnevner NN til representant i den regionale arbeidsgruppen. Bodø, 7. september 2015 Lars Vorland adm. Direktør Vedlegg: Prosjekt Identifisere områder for regionalt koordinert ferieavvikling f.o.m. 2016, mandat RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 34 Mandat Prosjekt Identifisere områder for regionalt koordinert ferieavvikling f.o.m. 2016 Versjon Utarbeidet av Godkjent av Dato 0.1 Tavlemøte GT/KL/HR 25.03.15 0.2 Utkast til mandat HR 31.03.15 0,5 Utkast etter disk sak 49-2015 i Dir.møte 15/4 HR/GT 26.05.15 0,6 Mandatet diskutert i dir.møte 8. juni 2015 GT 08.06.15 1.0 Bodø Dato, den juni 2015 ……………………………………… adm.direktør Prosjektdirektiv RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Sist lagret: 29.06.2015 side 35 Forstudie Identifisere områder for regionalt koordert ferieavvikling f.o.m. sommer 2016 Versjon: 0.6 Dato: 29.06.2015 Side: 2 av 9 Prosjektdirektiv INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING ......................................................................................................................... 3 2 Bakgrunn .................................................................................................................................. 3 3 PROSJEKTETS MÅL ............................................................................................................. 3 3.1 Hovedmål .......................................................................................................................... 3 3.2 Resultatmål ........................................................................................................................ 3 3.3 Effektmål ........................................................................................................................... 4 4 AVHENGIGHETER OG AVGRENSINGER MOT ANDRE PROSJEKT/PROSESSER OG SYSTEMER..................................................................................................................................... 4 5 ORGANISERING, ROLLER OG RESSURSBEHOV ........................................................... 5 5.1 Organisering ...................................................................................................................... 5 5.2 Ansvar og oppgaver .......................................................................................................... 6 5.2.1 Prosjekteier. ............................................................................................................... 6 5.2.2 Styringsgruppe ........................................................................................................... 6 5.2.3 Prosjektleder og regional prosjektkoordinator ........................................................... 6 5.2.4 Prosjektdeltakere ........................................................................................................ 7 5.2.5 Andre prosjektroller .............................................. Feil! Bokmerke er ikke definert. 6 MILEPÆLER OG HOVEDAKTIVITETER .......................................................................... 7 7 RISIKO .................................................................................................................................... 8 8 INTERESSENTANALYSE OG KOMMUNIKASJONSPLAN ............................................. 8 9 BUDSJETT OG RESSURSRAMMER ................................................................................... 8 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 36 Forstudie Identifisere områder for regionalt koordert ferieavvikling f.o.m. sommer 2016 Versjon: 0.6 Dato: 29.06.2015 Side: 3 av 9 Prosjektdirektiv 1 INNLEDNING Dette direktivet omhandler prosjekt for å identifisere områder hvor det kan være hensiktsmessig med regional koordinering av ferieavvikling. Utgangspunktet er å identifisere områder hvor hensyn til pasientsikkerhet og kvalitet tilsier at bruk av vikarer ikke er ønskelig. Kartleggingen skal identifisere sikkerhetsmessige, kvalitative og økonomiske aspekter med alternativ funksjonfordeling knyttet til ferieavvikling. Prosjektet er en oppfølging av formuleringer i Oppdragsdokumentet 2015 side ….. Direktivet er behandlet i direktørmøte ”Dato” og drøftet med arbeidstakerorganisasjonene ”Dato”. 2 BAKGRUNN Innenfor foretaksgruppen har vi flere eksempler på at koordienert ferieavvikling og alternativ oppgavedeling har vært vellykket: - Rullering av fødetilbudet under ferieavviklingen i Helgelandssykehuset og i UNN Rus/psykiatri rullering av DPS tilbudet under ferieavviklingen i hele Helse Nord Gjennom de senere år har det vist seg krevende å få tilstrekkelig med vikarer. Tilgangen til kvalifisert helsepersonell i kortsiktige vikariater forventes å bli mer krevende i årene som kommer . Erfaringen fra Helgelandssykehuset for sommerferieavviklingen 2015 understreker behovet for koordinerte tiltak for kommende år. Som et resultat av FIKS-prosjektet vil vi f.o.m. 2016 ha felles journalsystemer, og felles kliniske systemer. Dette åpner for nytenking om pasienttilbudet under ferieavvikling. 3 PROSJEKTETS MÅL 3.1 Hovedmål Prosjektet skal identifisere områder hvor en kan etablere langsiktig systematikk for alternativ oppgavefordeling og rotasjon på ferieavvikling som ut fra pasientsikkerhetsmessig, kvalitativt og økonomisk perspektiv er en bedre løsning enn å leie inn vikarer. 3.2 Resultatmål Hovedleveransene i prosjektet er: 1. Beskrive områder der lokal eller regional koordinering av ferieavvikling allerede praktiseres – runder fremskaffe dokumentasjon fra evaluerinsrapporter. 2. Beskrive områder der det er faglige- eller geografiske hensyn som gjør at koordinert ferieavvikling ikke er aktuelt. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 37 Forstudie Identifisere områder for regionalt koordert ferieavvikling f.o.m. sommer 2016 Versjon: 0.6 Dato: 29.06.2015 Side: 4 av 9 Prosjektdirektiv 3. Beskrive områder der kvalitetshensyn gjør at det ikke er ønskelig å bringe inn vikarer. 4. Beskrive områder der vi har omfattende ”vikarstafetter” i dag (egne og eksterne) 5. Foreslå nye områder der det er hensiktsmessig med lokalt eller regionalt samarbeid om ferieavviklig f.o.m. 2016. 3.3 Effektmål Prosjektet skal danne beslutningsgrunnlag for større grad av lokalt og regionalt samarbeid om utførelse av spesialisthelsetjenester under ferieavvikling. Resultat av slik organisering av pasienttilbudet skal være økt pasientsikkerhet og bedre kvalitet i tjenesten. Korrigert for reisekostnader er hypotesen at det også vil gi lavere kostnader til innleie, og mer ressurser til pasientbehandling totalt. 4 AVHENGIGHETER OG AVGRENSINGER MOT ANDRE PROSJEKT/PROSESSER OG SYSTEMER Det er nødvendig å ta hensyn til andre pågående prosjekter og systemer: Prosjekt/Prosess Beskrivelse av avhengighet og avgrensing Xxx Xxxx HOS Trinn 2 Felles EPJ – ikke absolutt krav …. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 38 Forstudie Identifisere områder for regionalt koordert ferieavvikling f.o.m. sommer 2016 Versjon: 0.6 Dato: 29.06.2015 Side: 5 av 9 Prosjektdirektiv 5 ORGANISERING, ROLLER OG RESSURSBEHOV 5.1 Organisering Prosjektet organiseres med en regional styringsgruppe og prosjektgruppe ledet av Helse Nord RHF. Til prosjektgruppen er det behov for deltakere med kompetanse innenfor pasientsikkerhet, kvalitet, aktivitetsdata, HR og økonomiområdet. Det skal også opprettes lokale arbeidsgrupper som skal samle og rapportere erfaringer fra sommerferieavviklingen 2015, samt komme med forslag til nye tiltak for 2016. Organisasjonskart for prosjektet Prosjekteier Adm. dir. HN RHF Styringsgruppe Leder SG: Fagdirektør Helse Nord RHF Deltakere: • HF-direktører FS, UNN, NLSH, HSYK, SAN • KTV/KVO • Brukerrepresentant • Eierdirektør • Eksterne Kompetansekrav : Klinisk, pasientsikkerhet, kvalitet, aktivitetsdata HR, økonomi Lokal arbeidsgruppe Regional arbeidsgruppe Prosjektleder: Lokal prosj.leder Deltakere: • Fagsjef • HR-siden • Økonomi • Lokale tillitsvalgte • Lokal brukerrepr. Prosjektleder: Fagdirektør HN RHF Deltakere: • HR sjef • Leder av lokale arbeidsgrupper • Eksterne interessenter • KTV/KVO RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 39 Forstudie Identifisere områder for regionalt koordert ferieavvikling f.o.m. sommer 2016 Versjon: 0.6 Dato: 29.06.2015 Side: 6 av 9 Prosjektdirektiv 5.1.1 Ansvar og oppgaver 5.1.2 Prosjekteier. Prosjekteiers ansvar er: • • • • • • overordnet ansvarlig for prosjektet og dets resultater. definerer prosjektets mål sammen med styringsgruppen og sikrer at disse er i henhold til Helse Nords behov og strategier. godkjenner prosjektdirektivet. ansvarlig for å etablere prosjektet, sørge for at forutsetninger er tilstede hva gjelder menneskelige og økonomiske ressurser. få nødvendig godkjennelse fra linjeleder og/eller med den som er ansvarlig for å avgi ressurser til prosjektet for prosjektet . overordnet overvåke framdrift gjennom styringsgruppa og iverksette tiltak om nødvendig. 5.1.3 Styringsgruppe Styringsgruppa er ansvarlig for å: • definere prosjektets mål i samarbeid med prosjekteier. • beslutte fullmaktsmatrise og rapporteringsmal for prosjektet. • følge opp prosjektleders rapportering på en tilfredsstillende måte. Iverksette tiltak om nødvendig. • fatte beslutninger i saker som legges fram til behandling. • fremme saker til styringsgruppa ved behov. • ved behov følge opp og forankre beslutninger i egen organisasjon. • bidra til ressursanskaffelse. Styringsgruppas leder er ansvarlig for: • gjennomføring og forberedelse av styringsgruppens møter i samarbeid med prosjektleder. • sørge for at prosjekteier er tilstrekkelig informert. 5.1.4 Prosjektleder Prosjektleder skal i samarbeid med leveranseansvarlige: • • • • • • utarbeide endelig milepælsplan og prosjektplan lede og motivere prosjektet mot prosjektets mål se til at prosjektets leveranser har riktig kvalitet og metodikk, leveres til rett tid og i henhold til vedtatt budsjett. fatte beslutninger innenfor rammer gitt av styringsgruppa, herunder endringer som ikke påvirker prosjektets resultat. følge opp avvik. rapportere til styringsgruppa. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 40 Forstudie Identifisere områder for regionalt koordert ferieavvikling f.o.m. sommer 2016 Versjon: 0.6 Dato: 29.06.2015 Side: 7 av 9 Prosjektdirektiv 5.1.5 Leveranseansvarlige og Prosjektdeltakere • • • • • • ta ansvaret for egne leveranser i prosjektet. bidra aktivt med innspill i prosjektarbeidet. rapportere framdrift og ressursbruk på egne aktiviteter. rapportere risiko og avvik umiddelbart til prosjektleder. delta på arbeids- og statusmøter. forankre arbeidet i egen organisasjon 5.1.6 Lokale prosjektledere og prosjektdeltagere • • • • • • ta ansvaret for egne leveranser i prosjektet. bidra aktivt med innspill i prosjektarbeidet. rapportere framdrift og ressursbruk på egne aktiviteter. rapportere risiko og avvik umiddelbart til prosjektleder. delta på arbeids- og statusmøter. forankre arbeidet i egen organisasjon 6 MILEPÆLER OG HOVEDAKTIVITETER Prosjektets hovedmilepæler er vist i tabellen under. Datoene vil avhenge av når prosjektet vedtas igangsatt og utfra hvilke interne og eksterne ressurser som kan stilles til rådighet for prosjektet. Det skal utarbeides en detaljert prosjektplan i samarbeid med prosjektgruppa og øvrige bidragsytere ved prosjektoppstart. Milepæler M1 Når prosjektdirektiv er forankret i Direktørmøte M2 Når prosjektdir. m/fremdrift er godkjent av prosjekteier M2 Når prosjektdeltakere er oppnevnt, og prosjektleder har hatt oppstartsmøte med lokale prosj.ledere M4 Lokale arbeidsgrupper er etablert (Ansvar for evaluering 2015 og nye foreslag for 2016) (Leder for lokal arb.gruppe inngår i regional arb.gruppe) M5 Åpen M6 Når regionale kriterier for evaluering av ferieavviklingen 2015 er etablert M7 Når oversikt fra tilsvarende organisering av ferieavvikling foreligger fra andre regioner M8 Oppsummering ferieavvikling 2015 - herunder anbefaling om mulige endringer ifht 2016 M9 Regional arbeidsgruppe (se M4) leverer forslag til overordnet plan for ferieavvikling 2016 M10 Når rapport med foreslag til premisser for ferieavvikling 2016 er behandlet i lokale HF RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Dato 8. juni 15. juni 30. juni Ansv. GT/HR L. Vorland GT 15. august 2015 1. sept 2015 HR-sjefer/ Fagsjefer HR-sjef HN RHF 15. sept 2015 15. oktober 2015 1. november side 41 Forstudie Identifisere områder for regionalt koordert ferieavvikling f.o.m. sommer 2016 Versjon: 0.6 Dato: 29.06.2015 Side: 8 av 9 Prosjektdirektiv M11 Når rapport er behandlet i RBU og hos KTV/KVO M12 Når rapport med forslag til premisser for ferieavvikling 2016 er behandlet i HN RHF 10. og 11. nov 25. november 7 RISIKO Det skal gjennomføres en risikoanalyse etter metode som er beskrevet i Helse Nords prosjekthåndbok. Denne skal vedlikeholdes jevnlig. Risikoanalysen gjøres i forbindelse med oppstartsmøte. 8 INTERESSENTANALYSE OG KOMMUNIKASJONSPLAN Det gjennomføres en interessentanalyse og utarbeides en kommunikasjonsplan etter metode i Helse Nords prosjekthåndbok. Interessent Interesse i prosjektet Innflytelse på prosjektets arbeid/ leveranser (H, M, L)* Hvordan skal interessenten ivaretas? Kommuner Hensyn til pasienttilbud og beredskap H Felles saksnotat til alle OSO og KS? Egne prehospitale tjenester Økt transportbehov H Baseres på erfaringsrapport 2015 Pasientreisekontor Økt transportbehov M Baseres på erfaringsrapport 2015 Brann/Politi Beredskap H Skriftlig informasjon Helse- og omsorgsdep Politikk og allmennhetens interesser M Informasjonsmøte Xxx Xxx * H-høy, M-middels, L-lav 9 BUDSJETT OG RESSURSRAMMER Tabellen under gir estimat på påkrevd ressursinnsats. Estimatene må oppdateres underveis i planlegging av prosjektet. Rolle Estimat omfang/varighet Kommentar Prosjektleder regionalt (leie fra HF?) 20-50% Fra RHF RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 42 Forstudie Identifisere områder for regionalt koordert ferieavvikling f.o.m. sommer 2016 Versjon: 0.6 Dato: 29.06.2015 Side: 9 av 9 Prosjektdirektiv Prosjektdeltakere - 20 pr deltaker i prosjektperioden Fra HF/RHF/ xxx Reise og opphold samt lønn til prosjektdeltakere fra RHF og HF dekkes av det enkelte helseforetak. Det er nødvendig med budsjett fra RHF til andre møtekostnader.Kostnadsoverslag må utarbeides og oppdateres i planlegging og ved oppstart. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 43 Møtedato: 16. september 2015 Arkivnr.: 2014/717 Saksbeh/tlf: diverse RBU-sak 55-2015 Orienteringssaker Sted/Dato: Bodø, 7.9.2015 Det vil bli gitt orientering om følgende saker: 1. Informasjon fra RBU-leder – muntlig 2. Informasjon fra RBU-medlemmer – muntlig 3. Informasjon fra RHF-ledelsen – muntlig • Prosjekt INNSYN: Elektronisk tilgang til egne pasientopplysninger, informasjon om utviklingen i prosjektet – oppfølging av RBU-sak 49-2014 • Anskaffelse av pasientreiser landeveistransport 2015 - situasjonen for pasienttransport i Midt-Troms • Utarbeidelse av felles retningslinjer for regionale brukerutvalg og brukerutvalg i helseforetakene - status 4. Styremøter i Helse Nord RHF – informasjon om planlagte styresaker 5. Utdanningskonferansen 2015 - orientering Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Framlagte saker tas til orientering. Bodø, den 7. september 2015 Lars Vorland Adm. direktør RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 44 Møtedato: 16. september 2015 Arkivnr.: RBU-sak 55-2015/4 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Sted/Dato: Bodø, 7.9.2015 Styremøter i Helse Nord RHF – informasjon om planlagte styresaker Følgende saker er planlagt til behandling i styret i Helse Nord RHF: Styremøte, den 30SEP2015 i Bodø Sakspapirer til dette styremøtet er planlagt sendt torsdag, den 17. september 2015. Vedtakssaker: Arbeidstittel: Ventetider og fristbrudd - oppdatert rapport om utviklingen, oppfølging av styresak 76-2015 Informasjonssikkerhet i foretaksgruppen Migreringsstrategi datasenter og plan for opprettelse av DSDRT, oppfølging av styresak 55-2015 Virksomhetsrapport nr. 8-2015 Samarbeidsavtale mellom Helse-Nord og fylkeskommunene i nord Forskningsstrategi i Helse Nord 2016-2020 - utkast Kvalitetsstrategi i Helse Nord 2016-2020 - utkast Oppdragsdokument 2015 - tilleggsdokument, handlingsplan, oppfølging av styresak 75-2015 ansv.: GT HiR HiR HiR KIF RS RS RS Orienteringssaker: Arbeidstittel: ansv.: NST reorganisering, rapport - nasjonal del av rapporten HiR Helse Nord IKT - fremtidig organisering, oppfølging av styresak 94-2005 HiR/BN RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 45 Følgende saker er planlagt til behandling i styret i Helse Nord RHF: Styremøte, den 28OKT2015 i Tromsø Sakspapirer til dette styremøtet er planlagt sendt fredag, den 16. oktober 2015. Vedtakssaker: Arbeidstittel: Implementering av nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorgen i Helse Nord – risiko- og sårbarhetsanalyse av fødetilbudet i HN, oppfølging av styresak 1212012 Budsjett 2016 – rammer (foretaksgruppen) Budsjett 2016 – rammer (Helse Nord RHF) Byggeprosjekter i Helse Nord – tertialrapportering Etikk- og verdiarbeid i foretaksgruppen, oppfølging av styresak 8-2012 Felleseid foretak for innkjøp, etablering - felles styresak Felleseide selskap - styringsmodell, felles styresak FIKS-program, status og fremdrift – tertialrapportering Fremtidsrettet organisering av Pasientreiseområdet Oppfølging av IR 07/2014: Tilrettelegging for realisering av gevinster i forbindelse med nytt sykehusbygg i Vesterålen, oppfølging av styresak 1072014 Tertialrapport nr. 2-2015 Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø og Nordlandssykehuset Bodø bygging av parkeringshus, vurdering egenregi vs. OPS-avtale, oppfølging av styresak 150-2014/5 Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, PET -senter - oppdatert usikkerhetsanalyse, oppfølging av styresak 53-2015 Virksomhetsrapport nr. 9-2015 Anskaffelse av pasientreiser landeveistransport 2015 - orientering om resultatet av anskaffelsen, oppfølging av styresak 91-2014 Kvalitetsstrategi i Helse Nord - revisjon Orienteringssaker: Arbeidstittel: Oppfølging av Internrevisjonsrapport 08/2014: Strykninger av planlagte operasjoner i Helse Nord, oppfølging av styresak 20-2015 Nordlandssykehuset HF - fremdriftsplan for omstillingstiltakene, oppfølging av styresak 77-2015 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter ansv.: GT HiR HiR HiR HiR HiR HiR HiR HiR HiR HiR HiR HiR HiR HiR/FE RS ansv.: GT HiR side 46 Møtedato: 16. september 2015 Arkivnr.: RBU-sak 55-2015/5 Saksbeh/tlf: I. Fjellberg, 75 51 29 00 Sted/Dato: Bodø, 7.9.2015 Utdanningskonferansen 2015 - informasjon Innledning/bakgrunn Denne saken har som formål å orientere Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF om utdanningskonferansen 2015. Utdanningskonferansen arrangeres av Universitetssamarbeidet (USAM) og Høgskolesamarbeidet (HSAM) som består av representanter fra universitet, høgskoler og helseforetakene i regionen. Konferansen avholdes på Universitetet i Nordland (UiN) 4. - 5. november 2015. Arbeidet med programmet er i sluttfasen (se vedlagt utkast). Det tas forbehold om endringer i programmet. De fire hovedområdene som vil bli presentert er: • Kvalitet og relevans i praksisstudier • Tverrprofesjonell praksislæring • Teknologi og helsetjenesten – arena for utvikling, læring og behandling • Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid Kjernekomiteen består av Bodil Svendsgård (UiN), Astrid Jacobsen (Nordlandssykehuset HF (NLSH)), Nora Hoem Frydenlund (NLSH), Marie Wolf Skaalvik (Universitetet i Tromsø), Inger Gadgil (Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN)), Hege Lisbeth Roland Persson (UNN), Anne Ingeborg Pedersen (Helgelandssykehuset HF) og Ingvild Fjellberg (Helse Nord RHF). Når programmet er endelig avklart, vil det publiseres på nett, og det åpnes for elektronisk påmelding. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Regionalt brukerutvalg tar informasjonen om utdanningskonferansen 2015 til orientering. Bodø, den 7. september 2015 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: Utdanningskonferansen 2015 - program, utkast RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 47 Foreløpig program utdanningskonferansen 2015 Utdanning for framtiden 4. november 11.00 – 11.30 Velkommen v/ Rektor UiN 11.30 – 12.00 Nasjonalt praksisprosjekt v/ Grete Samstad Sluttfasen av det nasjonale praksisprosjektet – foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen 12.00 – 12.30 Praksisprosjekt, sykepleierutdanningene v/ Sven-Tore Dreyer Fredriksen 12.30 – 13.30 Lunsj Musikalsk innslag 13.40 – 14.55 Å lære av, med og om hverandre – Tverrprofesjonell samarbeidslæring ved Helsefak UiT • • • • Hvordan kan vi bli et fyrtårn for tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS)? v/ prosjektleder TPS Nanna Hauksdottir, Det helsevitenskapelige fakultet, Norges Arktiske Universitet Å lære å se utenfor egen horisont v/ fysioterapistudent Åse Charlotte Sommerseth Tverrfaglig veiledning v/ Kaia Charlotte Olsen, Områdegeriatrisk tjeneste, Lenvik Hva har vi lært av TPS-prosjektet? Hva må til for å få til tverrprofesjonelle læringsprosjekter? v/ prosjektleder Bente Norbye, Det helsevitenskapelige fakultet, Norges Arktiske Universitet . 14.45 – 15.00 Kaffe og forflytning til parallellsesjoner 15.00 – 17.00 Parallelle sesjoner: (20 min på hvert innlegg + spm) Kvalitet og relevans i praksisstudier (Mari innleder og koordinerer sesjonen) • • • • Erfaringer med kombinerte stillinger (knyttet til fysioterapeututdanning), eksempler fra spesialist- og kommunehelsetjeneste. Fleksibilisering av praksisstudier i bachelor sykepleie v/Gerd Jacobsen Praksisbeskrivelser for de ulike avdelingene - Ragnhild Nicolaisen v/UNN Å være stolt nyutdannet sykepleier – hva handler det om? v/ Torild Sneltvedt Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid (Anne innleder og koordinerer sesjonen) • • • • Forbedringsarbeid sammen med praksis - En vinn-vinn-vinn situasjon? v/ Berit Mosseng Sjølie Kunnskapsutvikling med arbeidsplassen som læringsarena v/Trude Hartviksen og repr NLSH Lofoten Samstem- prosjektet i praksis jf ny legemiddelforskrift Å STOLE BLINDT PÅ LEGEN ER LIVSFARLIG! Medansvar for egne medisiner kan redde liv v/ Morten Finkenhagen RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 48 Utdanning for fremtiden fortsetter 5 november: 08.30 – 09.00 Faglig ledelse som grunnlag for forbedringsarbeid – samhandling v/Therese Bondas UiN 09.00- 09.30 Fremtidens utfordringer i Helse Nord v/Rune Sundset kvalitets- og forskningsdirektør Helse Nord RHF 09.45 – 10.05 Kommunikasjon og samhandling i skytjenestene v/Atle Kristiansen (KOLT) 10.05 – 10.25 10.25 – 10.45 Erfaringer fra prosjektet Sykepleie går aMOOC v/Rigmor Furu "What's in it for me?"- Samvalg i praksis v/Anne Lager 10.45 – 11.05 Marevanbehandling v/bruker Ove Eide 11.05- 11.20 MinMemoria – en velferdsteknologisk app for kommunikasjon og reminisens v/ Johanne Viksaas 25 minutter til spørsmål til slutt, eller etter hvert foredrag. 11.45 – 12.30 Lunsj 12.30 – 14 Klinisk vurderingskompetanse (SKUV, ALERT, NEWS, ISBAR, ProAct) V Benedikte Dyrhaug Stoknes og Harald Stordahl, NLSH og Solveig Breivik og Anita Tymi, UIN 14.00-14.45 Spillteknologi i opplæring– UOS (ikke avklart) 14.45 -15.15 Erlend Bullvåg - Avslutning 15.15 – 15.30 Avslutning og vel hjem RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 49 Møtedato: 16. september 2015 Arkivnr.: RBU-sak 56 -2015 Saksbeh/tlf: diverse Sted/Dato: Bodø, 7.9.2015 Referatsaker Vedlagt oversendes kopi av følgende dokumenter: 1. Protokoll fra styremøte i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10. juni 2015 2. Brev fra Regionalt fagnettverk for bruker og pårørendes erfaringskompetanse og brukermedvirkning i Helse Nord av 13. august 2015 ad. erfaringskonsulenter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 3. Referat fra møte i Brukerutvalget i Universitetssykehuset Nord-Norge HF 17. juni 2015 4. Referat fra møte i Brukerutvalget i Nordlandssykehuset HF 25. august 2015 Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Framlagte saker tas til orientering. Bodø, den 7. september 2015 Lars Vorland Adm. direktør RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 50 Møteprotokoll for styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS Styre Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS Møtedato 10.06.15 Møtested Tid: Helse Sør-Østs møtesenter, Grev Wedels plass, Oslo Kl 10.15-13.15 Møteleder Steinar Marthinsen Referent Eirik Andersen Referatdato 10.06.15 Følgende medlemmer deltok: Steinar Marthinsen, styrets leder, Helse Sør-Øst RHF Per Karlsen, nestleder, Helse Vest RHF Tove Skjelvik , Helse Nord RHF Geir Kristoffersen styremedlem, Helse Sør-Øst RHF Reidun Rømo, styremedlem, Helse Midt-Norge RHF Gunn Høvik, ansattvalgt styremedlem Pasientreiser ANS Stian Larsen, ansattvalgt styremedlem Pasientreiser ANS Fra regionale brukerutvalg deltok: Grete Müller, observatør fra regionalt brukerutvalg, Helse Vest Forfall: Werner Johansen, observatør fra regionalt brukerutvalg, Helse Nord Fra internrevisjonen deltok: Tove Kolbeinsen, revisjonsdirektør, konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Signe Sagabråten, revisor, konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Fra administrasjonen deltok: Marit Kobro, administrerende direktør, Pasientreiser ANS Øystein Næss, ass. direktør, Pasientreiser ANS Roy Smelien, leder, styringsinformasjon og støttesystemer, Pasientreiser ANS Alf Olav Uldal, kvalitetsrådgiver, Pasientreiser ANS Eirik Andersen, leder for styre- og eieroppfølging, Pasientreiser ANS Til kl 12.30 Til kl 12.30 (sak 36-2015) Innkalling og saksliste ble godkjent Ingen saker ble innmeldt til eventuelt RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 51 Saker som ble behandlet: Sak 30-2015: Godkjenning av protokoll fra styremøtet 23.04.15 Protokoll fra styremøtet 23.04.15 fremlegges. Styrets enstemmige vedtak Styret godkjenner protokollen fra styremøtet 23.04.15. Sak 31-2015: Instruks for styret og instruks for administrerende direktør Saken er en oppfølging av ønske fra styret om behandling av styreinstruks og instruks for administrerende direktør ved starten av ny styreperiode. Det er tatt utgangspunkt i gjeldende instrukser. Det er ikke funnet grunnlag for å foreslå endringer i eksisterende fullmakter. Administrerende direktør foreslår at gjeldende instrukser videreføres. Styrets enstemmige vedtak 1. Styret vedtar videreføring av gjeldende styreinstruks justert for endringer som fremkom i møtet vedr instruksens pkt 6 om stedfortreder for ansattvalgte styremedlemmer 2. Styret vedtar videreføring av instruks for administrerende direktør justert for endringer som fremkom i møtet vedr pkt 4 om årlig utviklingssamtale med styreleder samt endret henvisning til styreinstruksen. Sak 32-2015: Virksomhetsrapportering pr 30. april 2015 Rapporteringen for april viser gode resultater på selskapets leveranser og det er fortsatt høy aktivitet i prosjektporteføljen. Administrerende direktør anbefaler at styret tar virksomhetsrapporteringen per 30. april 2015 til etterretning. Styrets enstemmige vedtak: 1. Styret tar virksomhetsrapporteringen pr 30. april 2015 til etterretning. 2. Styret ber Pasientreiser ANS kontakte pasientreisekontor med lang saksbehandlingstid om tiltak for å redusere denne, samt sikre hensiktsmessig tiltak gjennom sommeren. Sak 33-2015: Rapport fra internrevisjonen om revisjon av intern styring og kontroll som integrert del av virksomhetsstyringen Internrevisjonen har gjennomført en revisjon i samsvar med vedtatt revisjonsplan for 2015. Fokus for revisjonen har vært i hvilken grad oppdragsdokumentet er operasjonalisert i selskapet, og i hvilken grad selskapet har etablert prosesser for planlegging og oppfølging av alle mål og krav. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 52 Hovedkonklusjonen på revisjonen er at det ikke er observert vesentlige svakheter i intern styring og kontroll. Ingen områder er vurdert i rød sone. Det er observert svakheter hvor tiltak bør vurderes og det er gitt anbefalinger som kan bidra til å forbedre virksomhetsstyringen ytterligere. Områdene i rapporten hvor det er påpekt forbedringspunkter vil bli fulgt opp gjennom en egen tiltaksplan som legges frem for styret 17. september 2015. Styrets enstemmige vedtak: 1. Styret tar fremlagt rapport fra internrevisjonen til etterretning. 2. Styret forutsetter at angitte forbedringspunkter følges opp og ber om at det utarbeides en egen handlingsplan for dette som fremlegges for styret 17. september 2015. Sak 34-2015: Rapport vedr utførte tiltak iht handlingsplan, oppfølging av revisjon tilgangsstyring og release, Nissy I styremøtet 22. januar 2015 sak 03-2015 - Rapport fra internrevisjonen om oppfølgingsrevisjon vedr tilgangsstyring NISSY og test- og releaserutiner NISSY ble det redegjort for internrevisjonens konklusjoner og anbefalinger. Av vedtaket fremgikk bl.a. at styret ba om at det ble utarbeidet en handlingsplan for funnene/områdene som skulle lukkes. Denne handlingsplanen ble fremlagt i styremøtet 25. mars 2015 sak 16-2015 - Handlingsplan, revisjon av tilgangsstyring og releaserutiner NISSY. Styret vedtok å ta den fremlagte handlingsplan til etterretning og forutsatte oppfølging av tiltakene i henhold til handlingsplan og ba om tilbakerapportering på utførte tiltak innen juni 2015. Administrerende direktør mener de utarbeidede tiltakene i handlingsplanen vil bidra til å sikre god tilgangsstyring og releaserutiner i NISSY i henhold til det ansvar som er tillagt selskapet. Styrets enstemmige vedtak: 1. Styret tar fremlagt rapport til etterretning. 2. Styret forutsetter oppfølging av tiltakene i handlingsplanen i sammenheng med selskapets regelmessige risikovurderinger. Sak 35-2015: Nye retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel Administrerende direktør anbefaler at nye ”Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel” legges til grunn for den videre praksis på området i Pasientreiser ANS. Det er viktig å sikre riktig lønnsnivå og lønnsutvikling for alle ansatte og hindre at uønskede og utilsiktede lønnsforskjeller oppstår. Det er også viktig at organisasjonen er konkurransedyktig i henhold til kompetanse på kort og lang sikt. En riktig balanse på disse områdene er også av vesentlig omdømmemessig betydning. Administrerende direktør anser at prinsippene i ny retningslinje bidrar til denne balansen og til at Pasientreiser ANS er tydelig og forutsigbar i lønnsmessige forhold. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 53 Styrets enstemmige vedtak: Styret ber om at nye retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte gjøres gjeldende i Pasientreiser ANS. Sak 36-2015: Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjenomgang i 2. halvår 2015 Arbeidet med internkontroll i Pasientreiser ANS har gitt gode resultater. Implementering av TQM i 2015 vil bidra til en kvalitetsforbedring, bl.a. mht intern styring og kontroll. Potensialet for effektiviseringsgevinster i internkontrollsystemet gjennom å bruke TQM er fortsatt ikke fullt ut realisert og selskapet vil arbeide målrettet for ytterligere å forbedre systemet. Det er gjort et omfattende arbeid med gjennomgang av internkontroll ved alle pasientreisekontorene i 1. halvår 2015. Gjennomgangene sikrer at Pasientreiser ANS ivaretar sin rolle som databehandleransvarlig ved å påse at databehandlerne (pasientreisekontorene) har en forsvarlig internkontroll. Resultatene viser gjennomgående at databehandlerne har en forsvarlig internkontroll, selv om det fortsatt er noen områder med forbedringspotensial. Styrets enstemmige vedtak: 1. Styret tar resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 til etterretning. 2. Styret slutter seg til foreslått opplegg for gjennomgang av internkontroll ved pasientreisekontorene og Pasientreiser ANS i 2. halvår 2015. Sak 37-2015: Prosjekt samkjøring og alternativ bestillerløsning og prosjekt oppgjørskontroll, status og evt avtaleinngåelse Prosjekt Samkjøring og prosjekt Oppgjørskontroll har sitt utspring i vedtatt handlingsplan IKT (styresak 48-2013). Prosjektene er helt sentrale for å kunne innfri krav fra internrevisjonen og for å operasjonalisere Pasientreiser ANS sin strategi for 2015-2017. Begge prosjektene er sterkt ønsket av pasientreisekontorene blant annet grunnet stort potensiale for kostnadsbesparelser. Tiltakene vil bidra til bedre intern kontroll knyttet til oppgjør og optimalisering av pasientreiser. For å sikre at prosjektenes fremdrift opprettholdes og at beslutning om anskaffelse kan tas innen tilbydernes vedståelsesfrist (20.09.15) er det behov for et ekstraordinært styremøte ultimo august. Endelig kostnadsramme for prosjektene vil først bli kjent etter gjennomføring av siste forhandlingsrunde i anskaffelsesprosessen. Nåværende pristilbud er ikke innenfor rammen av de udisponerte investeringsmidlene for 2013-2015.. For å gi styret et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag vil administrerende direktør i det ekstraordinære styremøtet fremlegge oppdaterte økonomiske analyser, og formidle endelig informasjon vedørende behov for finansiering. Administrerende direktør anbefaler på bakgrunn av dette at det berammes et ekstraordinært styremøte i uke 35, der styret tar beslutning vedrørende eventuell videreføring av prosjektene. Styrets enstemmige vedtak: 1. Styret tar saken om de pågående prosjektene til orientering. 2. Styret ber administrerende direktør presentere ny sak vedrørende valg av leverandør og eventuell behov for tilleggsbevilgning i styremøte 28. august. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 54 Sak 38-2015: Statusrapportering prosjekt Mine pasientreiser pr 30.04.15 Rapporteringen omfatter april måned og er spesielt rettet mot selskapets ansvarsområder som systemeier sikre nødvendig teknologiutvikling bidra med interne ressurser i den øvrige prosjektgjennomføringen økonomirapportering på utvikling og drift mot styregodkjente budsjettrammer Fremdriften på utvikling av PRO og PRIMO vurderes å være i henhold til plan og hovedmilepæl 3 (15.9.2015) hvor utvikling skal være ferdig, og vurderes fremdeles å være realistisk. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til fremdrift på nødvendig registerutvikling som kan påvirke fremdriften på utviklingen av PRO og PRIMO. Som følge av eksisterende usikkerheter i prosjektet, er det økt sannsynlighet for at endelig utviklingskostnad vil overskride prosjektets tildelte budsjettrammet. Estimatet for total utviklingskostnad er per 30. april 2015 på 46,5 millioner kroner, dvs. 2,5 millioner kroner over prosjektets budsjett. Det jobbes med å identifisere ytterligere tiltak for å redusere estimatet. Administrerende direktør anbefaler at styret tar statusrapporteringen per 30. april 2015 til etterretning. Styrets enstemmige vedtak: Styret tar statusrapporten til etterretning. Sak 39-2015: Årsplan styresaker I denne saken fremlegges justert årsplan for styresaker til orientering. Styrets enstemmige vedtak: 1. Styremøtet 17. september flyttes til 28. august. 2. Styret tar årsplan for styresaker for øvrig til orientering. Administrerende direktørs orientering Administrerende direktør orienterte om følgende saker: Økonomisk langtidsplan 2016-19, informasjon sendt regionale økonomidirektører Miljøsertifisering, revisjon Lønnsoppgjøret 2015 (muntlig orientering) Styrets enstemmige vedtak: Styret tar administrerende direktørs orientering til orientering. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 55 ________________ Per Karlsen Nestleder ________________ Gunn Høvik Styremedlem ________________ Reidun Rømo Styremedlem ________________ Stian Larsen Styremedlem ________________ Tove Skjelvik Styremedlem ________________ Geir Kristoffersen Styremedlem ______________ Steinar Marthinsen Styreleder RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter ________________ Eirik Andersen Styresekretær side 56 Til: Helse Nord RHF v/Seksjonsleder for psykisk helse og rus Sidsel Forbergskog v/Fagdirektør Geir Tollåli v/Regionalt brukerutvalg Mildrid Pedersen 13.08.15 Fra: Regionalt fagnettverk for bruker og pårørendes erfaringskompetanse og brukermedvirkning i Helse Nord RHF Brukermedvirkning og likeverdig kompetanse i Helse Nord RHF Regionalt fagnettverk I 2014 ble «Fagnettverk for bruker og pårørendes erfaringskompetanse og brukermedvirkning i Helse Nord RHF» etablert. Fagnettverket er regionalt forankret. Helse Nord RHF innvilget tilskudd etter kriterier for tilskudd til regionale fagnettverk. I kriterier til tilskuddet heter det at fagnettverk skal være regionale og at tilskuddet skal dekke merkostnader. Reise og lønn/honorar skal dekkes av arbeidsgiver over ordinære kursbudsjetter. For 2014 ble det gitt tillatelse for å omdisponere midler slik at det var mulig å drifte et fagnettverk der brukerrepresentanter er en nødvendighet og forutsetning. Likeverdig kompetanse For psykisk helse og rusfeltet skal brukere og pårørendes erfaringsbaserte kompetanse – brukerkunnskapen benyttes likeverdig med fagkunnskap og styrkning av brukermedvirkning er en av de nasjonale føringene for Helse Nord RHF og helseforetakene. Brukerkunnskap skal være del av faglig beslutningsgrunnlag og brukermedvirkning skal sikres i faste organer. Brukerkunnskap og medvirkningskompetanse er en viktig del av faglig fullverdig kompetanse og det grunnlaget som skal legges til grunn for økt kvalitet innen helsetjenestene. Innen psykisk helse og rusfeltet er dette særdeles viktig for å utvikle tjenestene slik at de møter brukere og pasienters behov på en best mulig måte. Dette gjelder både i organisering og i faglig forståelse. Brukermedvirkning er reell når brukerkunnskapen blir tatt i bruk og vises i prosess og resultat, og ikke når den bare tas til orientering. Nasjonale føringer Ideen med et regionalt fagnettverk for bruker og pårørendes erfaringskompetanse og brukermedvirkning i Helse Nord kom bygger på nettopp disse føringene, og forståelsen av at denne kompetansen må styrkes. De aktørene som jobber med å bringe frem brukerkunnskapen og er brukermedvirkere inn i helseregionen må på lik linje med andre fagdisipliner ha en arena for samhandling og utvikling. Et av målene er å spre bruker, pasient og pårørendes erfaringsbaserte kunnskap og medvirkningskompetanse i Helse Nord RHF og dets underliggende organer. Dette helt i tråd med mål om at brukerkunnskap skal være likeverdig med fagkunnskap og at brukerrepresentantenes permanente medvirkning skal organiseres slik at brukerne gis reel RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 57 innflytelse. Så lang har fagnettverket bidratt til samhandling og å styrke aktørene som daglig jobber med å bringe brukerperspektivet inn i tjenestene i det regionale helseforetaket og å løfte frem problemstillinger som belyser praktiske hindringer. For fremtiden er det av stor verdi å kunne fortsette samarbeidet på denne arenaen og det er et mål å spre erfaringsbasert kunnskap og medvirkningskompetanse ut i helse regionen. Strukturer for likeverdig kompetanse utvikling Ved nytt tilsagn om tilskudd for 2015 er det fra Helse Nord presisert at det ikke kan gis dispensasjon fra at tilskuddet gis til å dekke medkostnader. Videre refereres det i e-post av 17.03.15 fra rådgiver Ramsvik: ”I forkant av tildeling av fagnettverksmidler 2015 var ”problematikken” rundt brukerrepresentanter inn i fagnettverk diskutert i Helse Nord RHF. Adm. direktør fattet følgende beslutning: Fagnettverksmidler er ment for faglig utvikling av fagfolk og tildelte midler kan derfor ikke nyttes til brukerrepresentasjon. Helse Nord RHF ser det imidlertid som positivt at det er en bruker med i fagnettverket. Vi gjør derfor et unntak og godkjenner for at 1 (en) brukerrepresentant kan sende reiseregning til Helse Nord RHF ved deltagelse i fagnettverksmøter. Vi gjør oppmerksom på at det ikke dekkes for honorar til brukerrepresentanten.” Kunnskapskilde for brukerkunnskap Et fagnettverk for bruker og pårørendes erfaringskompetanse og brukermedvirkning består av brukerrepresentanter og erfaringskonsulenter. Brukerorganisasjonene på psykisk helse og rusfeltet er den største kunnskapskilden på brukerkunnskapen og erfaringskonsulenter skal samarbeide med brukerorganisasjonene for i sitt virke å bringe brukerperspektivet inn i virkesomheten de er tilsatt i. Erfaringskonsulenter skal ikke erstatte brukerrepresentantenes rolle som valgte representanter for bruker-/interesse organisasjon. Brukerrepresentanter og erfaringskonsulenter har ulike funksjoner og mandat, men målet med begge funksjonene er demokratisk og faglig begrunnet, - for å bedre tjenestene ut i fra brukernes behov (her refererer brukerbegrepet til pasient, bruker og pårørende, jf. IS 1315 fra Helsedirektoratet). Hinder for reell mulighet til å likestille brukerkunnskap Et hinder for reell mulighet til å likestille brukerkunnskap med fagkunnskap og for reell medvirkning er til dels at det er mangel på kunnskap i virksomhetene, og svært ofte at strukturene ikke legges til rette for denne muligheten. En forutsetning for å kunne ha et regionalt fagnettverk av denne typen er at det gis mulighet for å ha brukerrepresentanter i fagnettverket, hvilket det for øvrig bør være i et hvert fagnettverk i Helse Nord. Likeverdighet forutsetter selvfølgelig at deltakelsen også blir gitt likeverdige vilkår økonomisk. Dette betinger mulighet for å kunne dekke reisekostnader og gi møtehonorar for representantene fra brukerorganisasjonene. Erfaringskonsulenter og representanter oppnevnt av brukerutvalg ved helseforetakene og regionalt brukerutvalg kan få dekt utgifter fra arbeidsgiver/innstans for oppnevning. Brukerrepresentantene fra brukerorganisasjonene får ikke brukermidler til å dekke reise og honorar for representasjon. Under de forutsetningene vil regionalt fagnettverket for bruker og pårørendes erfaringskompetanse og brukermedvirkning ikke kunne bestå etter intensjon. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 58 For å realisere brukermedvirkning og brukerperspektivet sees det nødvendig å gå fra å involvere ”brukere” til å involvere ”brukerne som eksperter på brukererfaringer”. Involveringen er en helt nødvendig del av faglighet og dermed også som en naturlig del av fagutvikling og kriterier for regionale fagnettverk. Regionalt fagnettverk for bruker og pårørendes erfaringskompetanse og brukermedvirkning i Helse Nord ber om svar på følgende: 1. Erkjenner Helse Nord RHF at kompetansen som brukere og deres pårørende har ervervet er en kompetanse som er nødvendig fundament for å utvikle kvaliteten i helseregionens tjenestetilbud? 2. Har Helse Nord RHF noen strategi for hvordan de vil utvikle forståelsen for hvordan reell brukermedvirkning skal bli en realitet i helseregionen? 3. Hvordan vil Helse Nord RHF arbeide for å bygge opp kunnskapen, øke forståelsen av og styrke rutiner for å bringe brukernes erfaringer som en systematisk del av utformingen av behandlingstilbudet? Herunder også foreta evaluering av hvordan brukermedvirkning blir praktisert i helseregionen. 4. Hvordan vil Helse Nord RHF legge til rette strukturene for faglig utvikling og tjenesteutvikling med brukerkunnskap og medvirkningskompetanse? (f.eks.: et regionalt fagnettverk for bruker og pårørendes erfaringskompetanse og brukermedvirkning i Helse Nord RHF.) Vedlegg: 1. ”Plan for brukermedvirkning på systemnivå i Psykisk helse og rusklinikken, UNN HF” 2. Sammensetning av Regionalt fagnettverk for bruker og pårørendes erfaringskompetanse og brukermedvirkning i Helse Nord Med vennlig hilsen Regionalt fagnettverk for bruker og pårørendes erfaringskompetanse og brukermedvirkning i Helse Nord Astrid Weber Sekretær for fagnettverket og erfaringskonsulent i Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, UNN HF RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 59 Plan for brukermedvirkning på systemnivå i Psykisk Helse- og rusklinikken Arbeidsgruppens anbefalinger Weber 25.03.2015 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 60 Forord En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Allmennpsykiatrisk klinikk og brukerorganisasjoner har på oppdrag fra klinikkledelsen utarbeidet et forslag til plan for brukermedvirkning på systemnivå i Allmennpsykiatrisk klinikk. Arbeidet med forslaget har vært forankret i Fagutviklingsenheten rus og psykiatri. Utgangspunktet har vært gitt i form av mandat og spørsmål som ”Hva gir best forutsetninger for reel medvirknings mulighet med sikte på å utvikle tjenester i tråd med brukernes behov?” Representantene i arbeidsgruppen har innhentet informasjon, synspunkter og innspill fra flere ressurspersoner og kilder. Et utkast av planen er fremlagt klinikkledelsen i Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Brukermedvirkningsforum ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, og sendt ut til brukerorganisasjoner i regionen for innspill. En stor takk til alle som har deltatt i arbeidet med utarbeidelsen av forslaget. Inspirasjon til opprinnelig forslag om å utarbeide en plan for klinikken kom dels fra savnet av en felles plan, nasjonale føringer og arbeid igangsatt av erfaringskonsulent og brukerrepresentant ved Sørlandet sykehus HF, klinikk for psykisk helse. En ekstra takk til de for inspirasjon og ideer! Planforslaget overleveres klinikkledelsen med forslag til forankring og implementering. Når en plan er klar starter arbeidet med forbedringene, til beste for pasienter og brukere. Arbeidsgruppen RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 2 side 61 Innhold 1 2 Innledning til planen................................................................................................................... 4 1.1 Bakgrunn og mandat .......................................................................................................... 4 1.2 Innledning........................................................................................................................... 5 1.3 Viktige begreper ................................................................................................................. 6 Struktur som understøtter brukermedvirkning: ........................................................................ 8 2.1 Brukerrepresentasjon i klinikkens organer ........................................................................ 8 2.1.1 Brukerråd i Allmennpsykiatrisk klinikk .............................................................................. 9 2.2 Brukeropplæring, rekruttering, oppnevning og utviklingsarbeid. ................................... 11 2.3 Honorering ....................................................................................................................... 12 2.4 Erfaringskonsulenter i klinikken og det underliggende organer ...................................... 13 2.5 Andre fora i klinikkens underliggende organer (avdelinger, DPS, seksjon) ..................... 14 2.6 Individnivå ........................................................................................................................ 15 3 Informasjon .............................................................................................................................. 16 4 System for innhenting av brukererfaringer.............................................................................. 18 5 Likeverdig kompetanse ............................................................................................................ 20 5.1 6 7 Hvordan forstår vi «likeverdig»? ...................................................................................... 20 Implementering ........................................................................................................................ 26 6.1 Forankring ........................................................................................................................ 26 6.2 Arbeidsgruppens vurdering av tiltak for implementering................................................ 26 6.3 Økonomiske kostnader .................................................................................................... 27 Forkortelser og vedlegg............................................................................................................ 28 Sammendrag Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet og sentral i nasjonale føringer. Denne planen gir anbefalinger for å sikre struktur som understøtter brukermedvirkning og tiltak som bidrar til organisatorisk og faglig videreutvikling der brukermedvirkning, brukerorientering og brukerstyring blir en del av faglig og daglig drifting. Brukermedvirkning skal sikres i faste fora og brukerrepresentantenes permanente medvirkning skal organiseres sli at det gir brukerne reel innflytelse. Brukerråd på klinikknivå og brukermedvirkningsforum på avd/DPS nivå er derfor to sentrale forslag, samt brukerrepresentasjon i kvalitetsdelen av KVAM. Brukernes behov skal være førende for tjeneste- og kvalitetsutvikling. Det er mål at brukerkunnskapen - /kompetansen skal være likeverdig fagkunnskapen - /kompetansen. Informasjonsbrosjyrer og opplæring, innhenting av brukererfaringer, ansettelse av erfaringskonsulenter og langsiktig arbeid med kunnskapsutvikling er dermed sentrale forslag til tiltak. Til sist foreslås tiltak for implementering av planen. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 3 side 62 1 Innledning til planen 1.1 Bakgrunn og mandat Forslag 1 om å igangsette et arbeid for å utarbeid en plan for brukermedvirkning på systemnivå kom fra erfaringskonsulent Astrid Weber ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Forslaget ble i møtekommet av klinikkledelsen i Allmennpsykiatrisk klinikk ved å oppnevne en arbeidsgruppe med et fastsatt mandat. Bakgrunn for forslaget var erfaringer fra flere års arbeid med brukermedvirkning og ønske om en konkret plan på klinikknivå og en samlet strategi for hvordan imøtekomme sentrale føringer. Forslaget ga uttrykk for behov for en overordnet tenkning med utgangspunkt i at formålet med brukermedvirkning er å bedre tjenestene ut i fra brukernes behov og finne lokal løsninger for å sikre og videreutvikle brukermedvirkning på system og tjenestenivå. Arbeidsgruppens mandat: Med utgangspunkt i en avklaring knyttet til sentrale føringer og begreper på området (jamfør bl.a. notat fra erfaringskonsulent Astrid Weber), å utarbeide forslag til plan for brukermedvirkning på systemnivå i Allmennpsykiatrisk klinikk. Planforslaget skal gi konkrete anbefalinger knyttet til hvordan brukermedvirkning på systemnivå best kan ivaretas/sikres på klinikk-, avdelings- og seksjonsnivå i virksomheten. Planforslaget skal i forlengelsen av dette også gi anbefalinger knyttet til implementering inkludert videre arbeid knyttet til organisering, opplæring, ressursbehov m.v. Arbeidsgruppas sammensetning: - Ester Slettvold, Mental Helse - Asbjørn Larsen, RIO - Jane Kjellstrup, LPP - Magnus Hald, Klinikkledelsen - Are Eriksen, Avdeling sør - Marit Johansen, Avdeling nord (fra 07.04.14) - Borghild M. Helland, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn (fra 07.04.14) - Tordis S. Høifødt, Fagutviklingsenheten rus og psykiatri - Elisabeth K. Reitan, Fagutviklingsenheten rus og psykiatri - Astrid Weber, Fagutviklingsenheten rus og psykiatri Arbeidet har vært ledet av Fagutviklingsenheten rus og psykiatri, med koordinering ved Astrid Weber. Planforslag overlevert klinikkledelsen: 00.09.14, med anbefaling om å ta forslaget til plan med i ny klinikkstruktur. 1 Vedlegg 1: Forslag om å utarbeide en anbefaling /plan for brukermedvirkning i Allmennpsykiatrisk klinikk. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 4 side 63 1.2 Innledning Brukermedvirkning og brukerorientering er sentralt i nasjonale føringer innen rus og psykisk helse feltet. Brukermedvirkning er lovfestet gjennom Lov om pasient og brukerrettigheter 2 og et virkemiddel på flere nivåer, for å bedre tjenesten ut i fra brukernes behov. På systemnivå betinger dette at brukermedvirkning sikres i faste fora og at brukerrepresentantenes permanente medvirkning skal organiseres slik at brukerne gis reel innflytelse. Sosial og helsedirektoratet ga i 2006 ut IS-1315 ”Brukermedvirkning – psykisk helsefeltet. Mål og anbefalninger og tiltak i opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) 3”, der tiltak og begreper utdypes. I Nasjonal helse- og omsorgsplan 4 fremgår at brukermedvirkning er en av fem satsningsområder i de regionale heleforetakenes nasjonale strategi for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Helseforetakene har som mål å utvikle strategier for brukermedvirkning på alle tjenesteområder. Det er en målsetning å gjøre bruker- og pårørendes erfaringskunnskap likeverdig fagkunnskapen og at pasientopplevd kvalitet og behov skal ligge til grunn for tjenesteutvikling. Ved å lovfeste brukermedvirkning på individ- og systemnivå, har styresmaktene myndiggjort brukerkunnskapen og erfaringskompetansen til brukere, pasienter og pårørende av tjenestetilbud innen rus og psykisk helse. I Meld.St. 10 5 ”God kvalitet – trygge tjenester” brukes begrepet brukerorientering, som innebærer en mer likeverdig vekting av brukerkunnskap og erfaringer på den ene siden, og fagkunnskap på den andre siden, noe som medfører en endret forventning til både pasient og brukerrollen og rollen til helse og omsorgspersonell. Helse Nord6 har utarbeidet prinsipper for brukermedvirkning og UNN HF omfattes av strategi for brukermedvirkning i helseforetakene i Helse Nord7. Allmennpsykiatrisk klinikk har som føring for klinikkens utvikling at brukernes behov skal være førende for utvikling av tilbud og at brukerkompetanse og fagkompetanse skal være likeverdig. Virksomhetens kunnskapssyn, kultur og organisering er elementer som påvirker graden av vektlegging av brukererfaringers og brukermedvirkningens verdi. I planen er det lagt stor vekt på alle disse tre og dertil anbefalt ulike tiltak. Leserveiledning: planens oppsett er innledning med redegjørelse for formål og begreper. Under hvert av kapitelene med tiltak vises det først til lovgrunnlag, føringer, dernest kommer arbeidsgruppens vurdering. Anbefalte tiltak står omtalt i egen rubrikk på enden av hver hovedoverskrift. Ordliste over forkortelser finnes på planens siste side. 2 Lov om bruker og pasientrettigheter Sosial og helsedirektoratet, Rapport IS:1315”Brukermedvirkning – psykisk helsefeltet. Mål og anbefalninger og tiltak i opptrappingsplanen for psykisk.” 4 Nasjonal helse og omsorgsplan (2011-2005) / Meld. St. 16 (2010-2011) 5 Meld. St. 10 (2012-13) God kvalitet – trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjeneste 6 Plan for brukermedvirkning, Helse Nord, 2006 7 Strategi for brukermedvirkning i helseforetakene i Helse Nord, 2013 3 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 5 side 64 1.3 Viktige begreper Etter styrking av pasient og brukerrettighetene gjennom lovfestet rett til medvirkning og lovkrav til helseforetak og kommuner har brukermedvirkning vært i stadig utvikling. Helsedirektoratets begrepsavklaring - /forståelse i IS-1315 vil bli lagt til grunn i denne planen. Planens brukermedvirkning vil således omfatte både pasienter, brukere og pårørende. Flere aktører med pasient, bruker og pårørende erfaring er engasjerte og jobber i ulike funksjoner for å påvirke og utvikle gode tjenester og samarbeides strukturer på ulike nivå. Det synes viktig i arbeidet med denne planen å være bevisst på de ulike rollene og funksjonenes mandat, slik at det er mest mulig tydelig hvem man involverte inn hvor. Det trengs folk i alle disse funksjonene og forventninger som gjør at disse rollene kan utfylle hverandre. Det gis dermed en beskrivelse i denne planen, som tar utgangspunkt i publikasjon ”Mer enn bare ord? 8”. Brukerbegrepet: En ”bruker” er en person som benytter seg av relevante tjenester i en eller annen form. I denne planen er bruker en person som har behov for eller nyttiggjør seg tjenester innen psykisk helsefeltet. Med pårørende mener vi familiemedlem eller annen nærstående person til en som er i behov av eller nyttiggjør seg tjenester fra psykisk helse feltet. Brukermedvirkning omfatter både pasienter, brukere og pårørende, slik vi benytter begrepet i denne planen9. Brukerbegrepet lar seg vanskelig bruke om personer underlagt tvunget psykisk helsevern. Pasient brukes derfor parallelt med bruker flere steder i planen. Brukermedvirkning: I følge direktoratet er ”brukermedvirkning lovpålagt og skal være ettersporbart i forhold til hvordan brukerens rettigheter og tjenesteutøveres plikter er ivaretatt. Brukermedvirkning handler om at tjenesteapparatet benytter brukerens erfaringskunnskap for å kunne yte best mulig hjelp. Kvalitetsforbedringene ligger i dialogen og samspillet mellom bruker og tjenesteutøver. Brukermedvirkning betyr ikke at behandleren fratas sitt faglige ansvar. Målet er at brukermedvirkning skal bidra til økt kvalitet på tjenestene og at brukeren har økt innflytelse på egen livskvalitet”. 10 I tillegg til at bruker og pasienters rett til medvirkning er lovfestet er formålet med brukermedvirkning å bedre tjenester ut i fra brukernes behov. Dette forutsetter at bruker, brukerrepresentanter og brukerperspektivet er del av hele prosessen fra start til resultat og evaluering. Brukermedvirkning – enten det er på system-, tjeneste eller individnivå – innebærer at brukeren er med på å utforme tilbudet sammen med fagfolk. Brukerperspektivet: Brukerperspektivet er subjektorientert og betinger brukerinvolvering, aktiv medbestemmelse og brukerorientering, her inngår også brukernes egne preferanser og valg. 8 ”Mer enn bare ord?” Ord og begreper i psykisk helsearbeid, Nasjonalt senter for erfaringskompetanse, 2012 9/10 Sosial og helsedirektoratet, Rapport IS:1315”Brukermedvirkning – psykisk helsefeltet. Mål og anbefalninger og tiltak i opptrappingsplanen for psykisk.” RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 6 side 65 Brukerorientering: Et viktig kjennetegn ved brukerorienterte tjenester er at pasienter og brukere oppmuntres til å delta aktivt i beslutninger om egen behandling og omsorgstilbud. For å få det til, må de ansatte se tjenestetilbudet fra pasientens perspektiv, og legge vekt på forhold som har betydning for den enkelte pasient og bruker. Det kan handle om informasjon og praktisk tilrettelegging, men også at pasienten opplever å bli inkludert som aktiv deltaker i eget behandlings- eller omsorgstilbud. Brukerorientering utfordrer den tradisjonelle behandlerrollen ved at pasienter og behandlere blir mer likeverdige” 11. Brukerkunnskap og brukererfaringer: Brukerkunnskap og erfaring man har tilegnet seg som bruker av rus og/eller psykiske helsetjenester, det vil si som pasient, bruker eller pårørende innen psykisk helse og rus og avhengighet. Erfaringskunnskap og erfaringskompetanse: Brukerkunnskap og annen kunnskap knyttet til egen, eller nær pårørendes sykdom og bedringsprosess. Det kalles erfaringskompetanse når brukerkunnskapen man har tilegnet seg gjennom lidelse, bedringsprosess og møte med helse og sosialvesen er reflektert og bearbeidet, og satt i sammenheng med andres, til erfaringer som kan brukers konstruktivt; i eget liv og i møte med andre, på individ og systemnivå. System, tjeneste og individnivå 12: Brukermedvirkning på system og tjenestenivå er for å ivareta pasienters og pårørendes interesser som brukergruppe innen helsepolitikk og utvikling og evaluering av fag og tjenestetilbud, og blir i all hovedsak ivaretatt gjennom brukerrepresentanter. Brukermedvirkning på individnivå er regulert gjennom pasienters og pårørendes rett til informasjon, involvering, innflytelse og medbestemmelse i de helsetjenester man selv, eller man er nær pårørende til, er i behov av eller nyttiggjør seg av. Brukerrepresentanter: Personer som er valgt/godkjent av, eller på annen måte har tillitt i, en bruker- og/eller pårørende organisasjon og som representerer organisasjonens medlemmer og interesser på systemnivå. Når brukermedvirkning (på system og tjenestenivå) er omtalt i lovverket skal de oppnevnes brukerrepresentanter. Erfaringsformidlere: Personer som engasjeres i avgrensede prosjekt, evalueringsarbeider og undervisning o.l. på bakgrunn av særlig relevant og aktuell bruker-/erfaringskunnskap. For disse kreves det ikke tilknytning til brukerorganisasjon, og det stilles heller ikke samme krav vedrørende lojalitet til arbeidsgiver som hos erfaringskonsulentene. Taushetsplikt gjelder ved tilgang på taushetsbelagte opplysninger. 11 12 Meld. St. 10. God kvalitet – trygge tjenester. Kap 4 En mer aktiv pasient og brukerrolle Vedlegg 2: «Utdypende om nivådeling og betydning.» RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 7 side 66 Erfaringskonsulenter: Personer som er engasjert/tilsatt i stillinger innen rus og psykisk helse hvor kompetansekravet er personlig erfaring med rus og/eller psykiske helseplager som pasient og/eller pårørende. Denne kompetansen skal anvendes i arbeidet og de oppgaver som tilligger stillingen. Erfaringskonsulenter er et virkemiddel for å styrke brukerperspektivet og erfaringskompetansen i tjenestene og har mandat om å tilføre erfaringsbasert brukerkunnskap til virksomheten. De representerer et eget fagperspektiv, en egen kompetanse innen rus og psykisk helsefeltet. De har taushetsplikt på lik linje med andre ansatte. Det brukes ulike stillingstitler ved brukeransettelser for eksempel erfaringskonsulent, rådgiver i brukermedvirkning, brukerekspert og medarbeider med brukererfaring (MB). Grenseoppgangen mellom disse er ikke alltid helt tydelig da erfaringskonsulent både kan ha rådgivende funksjon og jobbe klinisk/ha direkte pasientkontakt 13. Medarbeider med brukererfaring kan inngå i ordinære arbeideoppgaver der det ikke alltid er et klart mandat om å jobbe med brukermedvirkning. Erfaringsterapeuter: Personer som er engasjert/tilsatt i kliniske stillinger der kompetansekravet er egenerfaring som bruker/pasient i tillegg til formell helse-/sosialutdanning. 2 Struktur som understøtter brukermedvirkning: Helseforetaksloven stiller krav om brukerrepresentantenes permanente medvirkning skal organiseres slik at brukerne gis reell innflytelse. I tråd med Helseforetaksloven og IS-1315 skal virksomhetene tilrettelegge for permanent og kvalifisert brukermedvirkning gjennom formaliserte fora. For å øke muligheten for reel innflytelse har arbeidsgruppen for planen sett på forholdet til strukturer for brukermedvirkning i Helse Nord og i UNN HF, samt gjennomgått eksisterende struktur i klinikkens virksomhet. Det har i arbeidet med planen blitt lagt stor vekt på å anbefale tiltak for å utvikle en struktur som i best mulig grad understøtter brukermedvirkning i klinikken og dets underliggende organer. 2.1 Brukerrepresentasjon i klinikkens organer Arbeidsgruppens vurdering: Brukermedvirkning forutsetter brukerrepresentasjon i prosesser som legger grunnlag for beslutninger og i fora der beslutninger tas. I arbeidsgruppen har det vært enighet om forslag om å etablere brukerråd, samt forslag om representasjon i KVAM utvalg og klinikkledersamlinger. Det er drøftet ulike muligheter for fast representasjon i ledergruppen. Argumenter for å ha brukerrepresentanter i ledergruppen var at det er nødvendig for å sikre at saker fra brukerorganisasjonene og erfaringskonsulenter følges opp på klinikknivå og at brukerstemmen bør være med i den kontinuerlige driftingen og drøftingene som legger grunnlag for saksfremlegg og beslutninger. Det ble vist til eksempler og erfaringer fra klinikker andre steder i landet som praktiserer representasjon, i form av rådgivende funksjon, i ledergruppe. Argumenter mot var at 13 NAV og helsedirektoratet. ”Medarbeider med brukererfaring – en ressurs.” IS-1927, 2011 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 8 side 67 brukerrepresentanter ikke kan være del av ledergruppe som har styringsrett og ansvar. Sammensetningen av ledergruppen er uten tilhørere. Arbeidsgruppen foreslår: • Det etableres eget brukerråd for Allmennpsykiatrisk klinikk. • Arbeidsgruppen henstiller til at brukerrepresentasjon i strukturene må vurderes ved ny klinikkstruktur. Herunder også brukerrepresentanter i utvidet lederteam eller tilsvarende organ og/eller kvartalsvis med klikkledelsen. • Det skal være fast brukerrepresentasjon (i tillegg til erfaringskonsulent jmf punkt: 2.4.) i kvalitetsdelen av KVAM utvalget Brukerrådet velger en representant til klinikkens KVAM utvalg. • Det skal være fast brukerrepresentasjon (i tillegg til erfaringskonsulent jmf punkt: 2.4.) i kvalitetsdelen av KVAM utvalget14. Brukerrådet velger en representant til klinikkens KVAM utvalg. • Leder og nestleder for klinikkens brukerråd deltar på klinikkledersamlinger som er med fokus på utvikling og overordnede tema. 14 2.1.1 Brukerråd i Allmennpsykiatrisk klinikk Brukerrådets sammensetning: En representant med fast vararepresentant fra følgende brukerorganisasjoner og klinikken • Mental Helse • RIO/Marborg • LPP/LMS • VFB/BAR • ADHD-Norge • Ananke/IKS/WSO • Barne og ungdomsrepresentant • Representant fra Brukerutvalget i UNN og FFO (kan være dobbeltfunksjon hvis vedkomnde representerer en av overnevnte organisasjoner) • Klinikkleder fra klinikken deltar, samt en representant for de ansatte. • Erfaringskonsulenter har møterett. Allmennpsykiatrisk klinikk har sekretariatsfunksjon. 14 Dette forutsetter endring i RL 1334 Retningslinjer for Kvam-utvalg og Kvam grupper. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 9 side 68 Oppnevning, konstituering og organisering av brukerrådet: • Hver organisasjon oppnevner sin representant etter organisasjonenes egne retningslinjer. • Hver representant velges for to år, med personlig vara. • Brukerrådet konstituerer seg selv, gjennom valg av leder, nestleder, representant til klinikkens KVAM-utvalg og klinikklederssamling. Leder velges fortrinnsvis blant brukerrepresentantene i rådet. • Alle representanter skal få tilbud om og gjennomføre brukerrepresentant opplæring. • Klinikken sørger for opplæring i forhold til virksomheten, oppdragdokument og planprosesser. Brukerrådets formål og mandat: • Være rådgivende organ for klinikkleder • Bidra til god medvirkning fra pasienter, deres pårørende og deres organisasjoner på alle nivå i hjelpetjenesten. • Arbeide for gode og likeverdige helsetjenester uavhengig av alder, kjønn, bosted, etnisk opprinnelse, sosialstatus, sykdom/diagnose og funksjonsnedsetning. • Arbeide for god samhandling på tvers av tjenester og forvaltningsnivå. • Søke å sikre gjennomgående representasjon i andre fora. • Utpeke blant sine medlemmer kontaktperson som skal ha spesielt ansvar for hver sin avdeling i klinikken. • Bistå ved oppnevning av formelle brukerrepresentanter til ulike sammenhenger i klinikken (jf. punkt 2.2). • Det må avklares hvilken stilling et brukerråd på klinikknivå vil ha i forhold til Brukerutvalget i UNN HF til å uttale seg i saker som angår rus og psykisk helse i UNN HF. Organisering av arbeid: • Møteplan med minimum 6 møter i året. • Saksliste settes opp i samarbeid med brukerrådets leder, rådets sekretær og klinikkleder. • Innkalling og sakspapirer sendes ut til rådets medlemmer minimum 14 dager før møtet. (Saker skal være så godt opplyst som mulig). • Referat sendes rådsmedlemmer, varamedlemmer og fylkesledd i medlemsorganisasjonene. Tema og oppgaver: Brukerrådet skal bli fremlagt for å gi råd: • Virksomhetsplaner • Dialogavtale • Planarbeid, evalueringer og utviklingsprosjekter Brukerrådet kan ta opp et hvert tema til diskusjon, med unntatt av individsaker, og gi råd om f.eks: • Kriterier for god kvalitet i tjenestetilbudet • Tiltak for å bedre kvaliteten, brukermedvirkning og styrke brukerperspektivet • Tiltak for å evaluere tjenestetilbudet RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 10 side 69 • Bidra i arrangering av dialogmøter/ klinikkdager sammen med brukerorganisasjonene. Økonomi: Brukerrådets medlemmer honoreres jf. punkt 2.3 og 6.3. 2.2 Brukeropplæring, rekruttering, oppnevning og utviklingsarbeid. Arbeidsgruppens vurdering: Rekruttering og opplæring av brukerrepresentanter og erfaringsformidlere er en forutsetning for å få til brukermedvirkning på system og tjenestenivå. Ofte er brukerrepresentantene alene i grupper med flere fagfolk og erfaringskonsulenter spredt i ulike deler av organisasjonen. Nettverk og felleskap er viktig for alle aktører også for brukermedvirkere. Brukerrepresentanter og erfaringsformidlere er sentrale premissleverandører i plan og utviklingsarbeid. Det er naturlig at måten brukerrepresentanter oppnevnes på, er avhengig av hvilket nivå de skal inn på. På individnivå er det bruker selv som er sin egen representant, evt med støtte av pårørende eller likemann. Til sykehus, klinikker og dets underliggende organer må brukerrepresentanter oppnevnes av de interesseorganisasjonene som er brukernes offisielle talerør. Brukerrådet skal bidra til å sikre at aktuelle organisasjon(-er) representeres. Brukerrepresentasjon skjer gjennom brukerrepresentanter fra bruker- og interesseorganisasjoner som er tillitsvalgte for sin organisasjon. Dersom det er behov for spesifikk brukerkompetanse/kjennskap til et spesifikt tilbud i forhold til et bestemt lærings og/eller utviklingsarbeid er det aktuelt å innhente erfaringsformidlere/ representant fra en spesifikk brukergruppe til dette. For forslag vises til punkt 2.1, 2.2 og 5.2. På tjenestenivå finnes det flere fora (fag-/tjenesteutvikling, evaluering, forskningsprosjekter etc) der det kan være hensiktsmessig at brukerperspektivet ivaretas av noen med særlig relevant erfaring. Da kan det være aktuelt å engasjere erfaringsformidlere i tillegg til brukerrepresentant. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 11 side 70 Arbeidsgruppen foreslår: • Det enkelte organisasjonsnivå (klinikk, avdeling, DPS/SPH) sørger for opplæring av oppnevnte brukerrepresentanter i forhold til virksomheten, oppdragdokument og planprosesser i henhold til foretakets plikt15. • Brukerrepresentanter deltar på nyansatte-kurset. • Klinikken har et aktivt forhold til å styrke brukermiljøene og støtte opp om opplæring til flere for å bidra med sin brukererfaringskompetanse. • Klinikken arrangerer brukeropplæring sammen med Bikuben – regionalt brukerstyrt senter, funksjonshemmedes fellesorganisasjon eller enkelte brukerorganisasjoner med lokal opplæringskompetanse. • Støtte opp om lokale initiativ til brukerlærerskole og MB-utdanning. • Tydeliggjøre erfaringskonsulenter og erfaringsformidleres forankring i klinikken vedrørende ansettelsesforhold. • Tydeliggjøre brukermedvirkernes behov for samarbeid og nettverksbygging. • Det skal som hovedregel oppnevnes to brukerrepresentanter -/erfaringsformidlere. Erfaringskonsulenter kommer i tillegg til brukerrepresentanter. • Det oppnevnes brukerrepresentanter til prosjekt- og arbeidsgrupper i planprosesser og utviklingsprosjekter på klinikknivå og avdelingsnivå. (jf: 1.3. og punkt om brukerrep. etc. side 19). • Det oppnevnes/ inviteres med erfaringsformidlere i konkrete tjenesteutviklingsprosjekter og undervisning. (jf: 1.3. og punkt om brukerrep. etc. side 19). • Dersom det kun oppnevnes erfaringsformidlere bør dette avklares med brukerrådet for å kvalitetssikre valg av type brukermedvirker. • Det skal sendes formell invitasjon og det anbefaler å ta personlig kontakt via telefon når brukerorganisasjoner/brukerrepresentanter forespørres. 15 2.3 Honorering Arbeidsgruppens vurdering: Arbeidsgruppen har hatt en inngående drøfting omkring honorering av brukerrepresentanter og erfaringsformidlere. Gjeldende retningslinjer 16 for Allmennpsykiatrisk klinikk innebefatter 15 16 Lov om helseforetak Vedlegg 3: Retningslinje økonomisk kompensasjon for brukere og pårørende ved deltakelse på møte og arbeidsgruppe – RL 1659 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 12 side 71 reiseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste, ikke møtehonorar. Kompensasjon i form av møtegodtgjørelse ansees av brukerrepresentantene som svært viktig både for å rekruttere til ulike verv og får å verdsette brukerrepresentantenes innsats. Tapt arbeidsfortjeneste er ikke aktuelt for en stor andel av de representantene som kan møte på dagtid. Brukerrepresentantene har i lang tid vært preget av ildsjelsarbeid, mens helseforetakene etterspør deres kompetanse for å utvikle tjenestene til det beste for brukerne. Det har ved flere anledninger vært reist som sak i andre fora, der det henvises til klinikkens retningslinjer. Det er innhentet vedtak 17 om satser for honorering i Helse Nord RHF og informasjon om praksis i helseforetakene. Selv om det ikke fremgår av vedtaket at dette gjelder på lavere nivå er UNN HF sin tilrådning å følge satsene i vedtaket fra Helse Nord også i klinikker og avdelinger, der klinikker og avdelinger må dekke kostnadene. Arbeidsgruppen foreslår: • Det anmodes om ny vurdering av klinikkens retningslinjer til å innebefatte møtegodtgjørelse for brukerrepresentanter og erfaringsformidlere oppnevnt til råd, utvalg og arbeidsgrupper. Det vises til Helse Nords gjeldende satser18. • Brukerrepresentanter og erfaringsformidlere honoreres på lik linje med andre foredragsholdere og undervisere, med mindre annet er avtalt på forhånd. 18 2.4 Erfaringskonsulenter i klinikken og det underliggende organer Erfaringskonsulenter har mandat om å tilføre erfaringsbasert brukerkunnskap til virksomheten. De skal bidra til å styrke brukerperspektivet og øke brukermedvirkning. (jf: 1.3. og 5.2.) Arbeidsgruppen foreslår: 17 18 • At det innen 2017 skal være ansatt erfaringskonsulenter knyttet til alle avdelinger og større seksjoner samt ved Fagutviklingsenhet for rus og psykiatri. Ut fra avdelingenes størrelse og den enkelte enhets funksjon, vil en måtte ta stilling til hvor mange erfaringskonsulenter det bør være der. • Avlønning må skje i forhold til etterspurt kompetanse, der det gis kompenserende tillegg for særlig relevant erfaringskompetanse, i tillegg til tariff for formal-/realkompetanse. • Det utarbeides stillingsbeskrivelser for stillingene og klargjøres hvem som har personalansvar, samarbeidslinjer og behov for veiledning. Styresak 40-2014 Vedlegg 4. Godtgjørelse til brukerutvalgene i Helse Nord RHF og alle underliggende helseforetak. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 13 side 72 2.5 Andre fora i klinikkens underliggende organer (avdelinger, DPS, seksjon) Arbeidsgruppens vurdering: Det er behov for å sikre brukermedvirkning på system og tjenestnivå også i klinikkens underliggende organer (avdeling, DPS, seksjon). Et brukermedvirkningsforum sikrer en møtearena der ulike aktører kan ta opp saker som angår virksomhetens og brukerorganisasjonenes oppgaver, for slik å kunne påvirke utviklingen innen virksomheten. Forumet skal ha en rådgivende funksjon for virksomhetens ledelse. Arbeidsgruppen har drøftet betydningen av å ha brukerrepresentanter i samhandlingsfora, der overgangene mellom ulike tjenestenivå og felles utfordringer drøftes. Brukermedvirkning er en sterk føring i samhandlingsreformen. I lys av samhandlingsreformen og den utviklingen som er i gang er dette svært viktig arenaer å kunne medvirke på. Brukerrepresentanter har vært del av Rådet for psykisk helse for Tromsø og omegn og Samhandlingsforum 19 i Midt-Troms. I henhold til OSO 20 vedtak 6/24 skal det etableres Samarbeidsforum i psykisk helse og rus hvor NST 21 har sekretariatsfunksjon. Sammensetning av utvalget er i vedtaket uten bruker-representasjon. Vedtaket er utvidet i sak 32/14 med anbefalning om å inkludere brukerrepresentanter. Arbeidsgruppen foreslår: • Det opprettes Brukermedvirkningsforum i alle avdelinger og/eller DPS. Hensiktsmessig nivå vurderes ut i fra hva som er geografisk hensiktsmessig. Arbeidsgruppen foreslår å følge modell fra Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. 22 • Det oppnevnes brukerrepresentant fra brukermedvirkingsforumet til kvalitetsdelen av KVAM gruppe23. Dette forutsetter endring av retningslinjer Leder for brukermedvirkningsforum og • Erfaringskonsulent møter på avdelingsråd eller utvidede avdelingsledersamlinger. • Erfaringskonsulent møter ved relevante saker i lederteam og har forslagsrett. • Erfaringskonsulent møter i KVAM gruppe. • Samarbeidsforum psykisk helse og rus (OSO) sammensetningen utvides med brukerrepresentant, samt erfaringskonsulent fra DPS eller kommune. Slik at brukerrepresentasjon sikres ved ny modell. 19 Vedlegg 5. Invitasjon i Midt-Troms regionen. Overordna samarbeidsorgan 21 Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin 20 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 14 side 73 2223 2.6 Individnivå Arbeidsgruppen har drøftet ulike tiltak av systemart som kan øke graden av brukermedvirkning og åpner for større plass til brukerens perspektiver. Her gis en kort beskrivelse av noen verktøy som kan brukes: Individuell plan En pasient som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan (IP) i samsvar med bestemmelsene i Pasient- og brukerrettighetsloven og Helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunene, helseforetak og andre enheter har plikt til å samarbeide om IP. IP kan gi pasient, pårørende og helsepersonell mulighet til å enes om behandlingstiltak samt evaluere og justere tilbudet underveis i tråd med pasientens behov og ønsker. Krisemestringsplan 24 Hovedhensikt med en krisemestringsplan er å forebygge og redusere omfanget av psykisk krise og/eller forverring av psykisk lidelse ved å etablere tidlig hjelp eller forsterke allerede etablerte hjelpetiltak. Planen er individuell, legger til rette for brukerens egne valg og prioriteringer og har også som målsetting å bidra til å øke mestring av egen psykisk krise. Egenvurdering Ved inntak/innkomst kan pasient/bruker gjennom egenvurderingsskjema og inntakssamtale klargjøre egne behov og mål. Egenvurderingsskjema kan gi viktig informasjon om hva som er viktig for pasienten/bruker under innleggelse/behandling. Dokumentasjon/journal UNN HF bruker elektronisk pasientjournal (EPJ) som dokumentasjons- og planleggingsverktøy i behandlingen av pasientene. Pasient/bruker har innsynsrett. Journal følger pasienten gjennom hele behandlingsforløp og liv, det er derfor svært viktig at pasientens synspunkter fremkommer gjennom at pasient/bruker får være delaktig å skrive i egen journal. Evaluering underveis i behandling Bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen og til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Bruker skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i innholdet i helsehjelpen og kunne treffe informerte valg. Klient og resultatstyrt praksis (KOR) 25 er et eksempel på systematisk brukermedvirkning på individnivå. Gjennom samtaleverktøyet KOR gis bruker mulighet til å evaluere egne behandlingstilbud underveis i behandlingen og tilnærmingen i terapien endres fra å 22 23 24 25 Vedlegg 6. Funksjonsbeskrivelse for brukermedvirkningsforum. Dette forutsetter endring i RL 1334 Retningslinjer for Kvam-utvalg og Kvam grupper. Vedlegg 7. Krisemestringsplan - informasjonsskriv Kliet og resultatstyrtpraksis RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 15 side 74 bli styrt av terapeut til en praksis der brukerens situasjon og opplevde problem er utgangpunkt for valg av tilnærming og tiltak. 3 Informasjon God informasjon er avgjørende for god pasientbehandling. Pasient og bruker har etter bruker og pasientrettighetsloven rett til informasjon om helsetilstand, innholdet i helsetjeneste og bruker og pasientrettigheter. Informasjon om helsetilbud bør være lett tilgjengelig og fremstilt på en slik måte at den både er forståelig og nyansert. For at pårørende skal kunne gjøre bruk av sine rettigheter og utføre sine oppgaver, er de avhengige av tilstrekkelig informasjon om pasientens rettigheter, helsetilstand og helsehjelpen som gis. I tillegg skal de ha informasjon om hvilke rettigheter og muligheter lovgivningen gir den pårørende 26/ 27/ 28. Internett og brosjyre Skriftlig informasjon bør kunne finnes på internett, samt i form av brosjyre som pasient og pårørende kan få med seg i handa. Skriftlig informasjon skal ikke erstatte muntlig informasjon. God informasjon kan gi forutsigbarhet og er en forutsetning for å kunne være delaktig i egen behandling 29. Arbeidsgruppa har drøftet behovet for en forutsigbarhet og god informasjon om hva brukere/pasienter kan forvente i møte med klinikken og i behandling 30. f.eks. gjennom prinsipper som: «En dør inn; når du er inne hjelper vi deg til å finne rett behandlingstilbud/ behandlingsnivå.’’ Brukermedvirkning må sikre at informasjon både er tilpasset språklig og at minoritetsgrupper er representert. Pasient- og pårørendeopplæring Opplæring av pasienter og pårørende er en av sykehusets fire oppgaver, jf. Lov om spesialisthelsetjenesten31. Arbeidsgruppen har drøftet mulighet for å systematisere gruppebasert pårørende opplæring. Representanter fra klinikkens avdelinger, Lærings og mestringssenteret ved UNN HF har sammen med Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse utarbeidet forslag til grunnopplæringspakke 32 for pårørende opplæring. Pårørende samlinger og temakvelder er andre eksempler på gruppebaserte tilbud som arrangeres ved enkelte avdelinger/DPS. Disse kveldene har en viktig læringsverdi også for fagfolk og samarbeidsinstanser hva gjelder pårørendes perspektiv og behov. Tilbakemeldinger og klagesaker 26 Pårørende – en ressurs Pårørendes rettigheter – informasjon til pårørende 28 Pårørendes rettigheter – informasjon til helsepersonell 29 Vedlegg 8: Sentrale informasjonssider og brosjyrer for pasient og pårørende 30 Eks. på serviceerklæring: Rus og psykisk helse 31 Lov om spesialisthelsetjeneste 32 Vedlegg 9: Forslag til grunnopplæring for pårørende 27 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 16 side 75 Det er viktig at det tydelig fremgår av informasjon til pasient og pårørende hvor de kan henvende seg for å gi tilbakemeldinger, for eksempel seksjonsledere og/eller avdelingsleder. Tilbakemeldinger om hvordan pasient/bruker opplever tjenestetilbudet er en viktig læringskilde både for å bidra til en god dialog og for å kunne forbedre tjenestene til den enkelte og på tjenestenivå. Brukerundersøkelser, tilbakemeldinger og formelle klagesaker bør være til systematisk drøfting og brukes i forbedringsarbeid. UNN HF har lansert en pasienttelefon – PING. Pasienttelefonen er et tilbud til pasienter og pårørende som ønsker å gi tilbakemelding om hvordan de har opplevd sitt møte med sykehuset. Arbeidsgruppen foreslår: • Det utarbeides en brosjyre til pasienter og pårørende med informasjon om klinikk og avdelingene, behandlingstilbud som tilbys, hva man kan forvente seg i møte med klinikkens tjenestetilbud, kontakt info rettigheter, og tips til andre kilder. Arbeidsgruppen har sett spesielt på eksempel på brosjyre1 utarbeidet ved Psykiatrisk divisjon ved Stavanger universitetssykehus som et godt eksempel. En brosjyre som kan gis i hånda er noe konkret for mennesker i en vankelig situasjon å forholde seg til. • Tilgangen til informasjon om rus og psykisk helse på UNNs hjemmesider, samt klinikkens tjenestetilbud forbedres slik at den er oppdatert og lett å finne frem i. Nettsiden kan skrives ut og brukes som brosjyre. Ta stilling til språk informasjonen trenges på (samisk, engelsk, andre språk). • Det utarbeides og arrangeres pårørende opplæring i henhold til forslag fra tidligere arbeidsgruppe om grunnopplæringspakke for pårørende (vedlegg 10). Klinikken må, i samarbeid med avdelingene, vurdere hvilket nivå det er mest hensiktsmessig å arrangere dette på og med hvilken frekvens. • Avdelingene/DPS/seksjon oppfordres til å arrangere fortløpende temakvelder for brukere/pasienter og pårørende der tema kan være psykoedukasjon, tjenestetilbud og innlegg fra bruker- og pårørenderepresentanter. • Det gis tydelig informasjon om hvor brukere/pasienter og pårørende kan gi tilbakemeldinger, for eksempel kontaktinformasjon til seksjonsledere. • Pasienterfaringer som fremkommer i formelle klagesaker og gjennom tilbakemeldinger blir gjenstand for kvalitetsforbedringsarbeid. Disse bør også kunne fremstilles slik at de kan fremlegges klinikkens brukerråd og KVAM utvalg/gruppe som bør bli en aktiv instans for drøfting av pasientopplevd kvalitet og tiltak for å forbedre kvalitet. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 17 side 76 4 System for innhenting av brukererfaringer En viktig del av brukermedvirkning på system og tjenestenivå er innhenting av brukererfaringer. Helseforetak skal etter lov om helseforetak 33 sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjeneste og andre tjenester som hører naturlig sammen med dette, etablerer systemer for innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkt (§35). Videre skal pasientens behov være utgangspunktet for all behandling og kjernen i all pleie. Dette skal prege oppbygging, praksis og ledelse av alle helsetjenester. I forskrifter for internkontroll i sosial og helsetjenesten 34, punkt 4 bokstav e) fremkommer at internkontroll innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten. Arbeidsgruppens vurdering: Arbeidsgruppen har drøftet flere mulige verktøy for å danne et system for systematisk innhenting av brukererfaringer i klinikken. De ulike verktøyene kan supplere hverandre. Brukerrepresentanter, erfaringsformidlere og erfaringskonsulenter Brukerrepresentanter, erfaringsformidlere og erfaringskonsulenter bidrar med brukererfaringer ut i fra funksjonenes mandat som representant for en brukergruppe, individuelle erfaringer eller brukererfaringsperspektivet. Dialogmøter Brukerperspektivet og brukererfaringer skal være en del av planarbeid, kvalitetsforbedringsarbeid, tjenesteutvikling og fagutvikling. Dialogmøter med fastsatt tema har vist seg å kunne gi nyttig informasjon om ulike problemstillinger og nye innfallsvinkler i dialog med tjenestemotagere og deres representanter. Brukerundersøkelser Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjennomfører nasjonale brukererfaringsundersøkelser 35 på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg har de validerte spørreskjema for lokale kvantitative undersøkelser samt tips om metode og fremgangsmåte. Gjennom tiltak i klinikkens poliklinikkprosjekt ble det igangsatt arbeid med å iverksette en kvantitativ brukerundersøkelse ved de voksenpsykiatriske poliklinikkene i klinikken. Ved andre kliniske enheter der det er foretatt lokale undersøkelser har dette gitt verdifull informasjon om mulige forbedringsområder for virksomheten. Undersøkelsen kan gjennomføres som en punktundersøkelse innenfor en fastsatt periode, eller langsgående ved for eksempel utskrivelse/avslutning. Selv om tendensen på kvantitative undersøkelser er at tilfredshetsscoren er høy, gir svarene viktig informasjon for å identifisere forbedringspotensial. 33 Lov om helseforetak Forskrift om internkontroll i sosial og helsetjeneste 35 PassOpp-undersøkelser 34 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 18 side 77 ”Bruker spør bruker evaluering” (BSB) er en dialogbasert brukerstyrt evaluering/undersøkelse. I BSB er brukererfaringer er grunnlag for utvikling og kvalitetsforbedring av tjenester og brukerdialog i BSB. Konkrete tilbakemeldinger på egen praksis, tydeliggjøring av brukerperspektivet i tjenesten og bedret dialog med brukerne er noen av de viktigste motivasjoner for tjenester til å benytte metoden. Det er en viktig forutsetning for BSB at det er lav terskel for deltagelse fra brukere i undersøkelsene slik at undersøkelsen når de målgrupper som vanligvis ikke kan delta i brukerundersøkelser, slik at deres erfaringer kan bli tilgjengelig for tjenester. BSB undersøkelser gjennomføres av personer med egen brukererfaring som har fått opplæring som prosessledere 36 i metoden, i samarbeid med tjenesten. Evaluering på individnivå/underveis Pasienters/brukeres rett til medvirkning skal vises gjennom praksis jf. 2.6. Brukermedvirkning øker treffsikkerhet på tiltak og gir større mulighet for å oppnå ønsket effekt av behandling i tråd med pasient/brukers behov og problemforståelse. Det er viktig at pasient/bruker opplever at de kan fortelle helsepersonell det som er viktig for dem og at pasient/bruker og behandler/kontaktperson sammen evaluerer behandling og tiltak fortløpende. Brukermedvirkning utfordrer den tradisjonelle behandlerrollen, større grad av samarbeidsrelasjoner vil kunne utfordre helsepersonellrollen ved at pasienter/brukere og behandlere blir med likeverdige. 36 Fagutviklingsenheten rus og psykiatri er i samarbeid med Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn og Tromsø kommune i gang med (2014) opplæring av prosessledere og i den forbindelse to BSB undersøkelser. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 19 side 78 Arbeidsgruppen foreslår: • Det inviteres til dialogmøter i starten og underveis i relevante planprosesser, i forbindelse med evalueringsarbeid og kvalitetsforbedringsarbeid. Invitasjon til dialogmøter bør gå vidt, til brukere/pasienter, pårørende, ledere i virksomheten, brukerrepresentanter, erfaringskonsulenter, fagfolk og politikere. Invitasjonen går fra klinikkledelse, brukerråd eller andre grupper som arbeider med aktuelt planarbeid. • Det arbeides videre med å danne et system for systematisk innhenting av brukererfaringer til bruk i forbedringsarbeid i virksomheten. • Kunnskapssenterets kortversjon for undersøkelse i sengepost prøves ut ved klinikkens akuttposter. • Pasienter/brukeres tilbakemeldinger og erfaringer blir gjenstand for drøfting og brukes til forbedringsarbeid i de kliniske enhetene. • Resultater fra nasjonale ”PassOpp-undersøkelser” og lokale brukerundersøkelser brukes aktivt i kvalitetsforbedringsarbeid. • I forlengelse av prosjektet ”Bruker spør bruker - opplæring og evaluering” utarbeides en strategi for fremtidige BSB undersøkelser i klinikkens virksomhet og opptakskommuner. • Pasienter/brukere inviteres aktivt til å delta i egen behandling og i tjenesteutviklingsprosjekter, f.eks mer brukerinfluerte og brukerstyrte tjenester. • Endring av pasient/bruker- og behandlerrollen til å bli mer likeverdige bør være gjenstand for refleksjon i de kliniske enhetene, sammen med pasienter/brukere, brukerrepresentanter og erfaringskonsulenter. 5 Likeverdig kompetanse 5.1 Hvordan forstår vi «likeverdig»? Likeverd vises igjen i verdien av arbeidet, prosessen og resultatet. Prosessen og resultatet må bære preg av at det er jobbet frem gjennom ulike vinklinger og premissene i prosessen gir anledning for likeverdighet. Brukeres erfaringskompetanse og fagkompetanse må vies like mye oppmerksomhet. Likeverd ligger i gjensidig respekt. Dette gjelder i relasjon pasient – helsepersonell, brukermedvirkning på systemnivå og tjenestenivå og kunnskapsutvikling. De nasjonale verdiene for helsetjenesten kvalitet, trygghet og respekt utgjør verdigrunnlaget. Respekt: All behandling tar utgangspunkt i den enkelte pasient og dennes behov. Den enkeltes integritet og egenverd skal respekteres, og pasienten/brukeren har rett til å medvirke og til å avstå fra dette. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 20 side 79 Trygghet: Alle relasjoner mellom pasient, deres pårørende og helsepersonell skal preges av åpenhet og gjensidighet slik at det gir rom for medvirkning. Kvalitet: Helsepersonell og pasient/brukere/pårørende skal møtes som likeverdige parter. Det innebærer å bringe fagpersoners kunnskap og pasientens erfaringskunnskap sammen for å høyne kvaliteten på tjenestene og i behandlingen. I stortingsmelding 25 ”Åpenhet og helhet” pekes det på at brukermedvirkning er et overordna mål innen helse- og sosialtjenesetene og at dette også gjelder psykisk helsearbeid. I opptrappingsplan 37 for psykisk helse fremgår at brukerperspektivet skal ligge til grunn for tjenestetilbudet innen psykisk helse. I rapport fra Nasjonal strategigruppe II 38 hevdes: ”den største utfordringen for å oppnå reell brukermedvirkning er at vi fokuserer på råd hvordan implementere brukermedvirkning i praksis. Det er etter vår oppfattning et vesentlig skille hos mange mellom å bekrefte viktigheten av brukermedvirkning, og at ansatte, både ledere og kompetente fagansatte, lever etter dette i sin daglige utføring av praksis ovenfor brukere og pårørende”. I stortingsmelding 10 ”God kvalitet – tryggetjenester” finner man i kapitel 4 ”En mer aktiv pasient og brukerrolle” at brukerorientering innebærer en mer likeverdig vekting av brukerkunnskap og erfaring på den ene siden og fagkunnskap på den andre siden. ”For å få dette til, må de ansatte se tjenestetilbudet i pasientens perspektiv og legge vekt på forhold som har betydning for den enkelte pasient og bruker. Brukerorientering utfordrer den tradisjonelle behandlerrollen ved at pasienter og pasienter blir mer likeverdige. 39” Denne utfordringen finner man også i forbindelse med brukermedvirkning på system og tjenestenivå. Brukermedvirkning og brukerstyring skjer i dag innenfor faglige rammer der den endelige definisjonsmakten ligger hos fagkunnskapen. Brukerrepresentanter opplever at det forventes at de skal ha både inngående kjennskap til virksomheten, brukerperspektivet for brukergruppen og fremføre sitt budskap med en distanse til egne brukererfaringer for at deres budskap skal oppfattes som relevante. ”I de daglige og overordnede beslutningene er det medarbeidere, ledere og styret som bestemmer hvor stor innflytelse brukernes synspunkter får og i hvilke kontekst de passer å tas inn 40”. For å nærme oss likeverdighet i relasjon og kunnskap må denne maktubalansen utjevnes. Det kreves aktivt, konkret og systematisk arbeid for å oppnå større likeverdighet. Hvordan begrepet «likeverdig kompetanse» kan forstås er en kontinuerlig prosess. Det handler både om verdier, kultur- og holdningsendring, om opplevelse og organisatoriske rammer som sikrer dialog og samarbeid mellom pasient/bruker og pårørende og klinikkens systemer/personell på ulike nivå. 37 St.prp nr 63, ”Opptrappingsplanen” 1997-2008 Nasjonal strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, Arbeidsgruppe 4 Brukermedvirkning 39 Helse- og omsorgsdepartementet. Meld.St.10 (2012-2013) ”God kvalitet – trygge tjenester” 40 ”Brukermedvirkning i praksis, medvirker eller?” Tidskrift for kognitiv terapi, nr 2-2014, Stubben. 38 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 21 side 80 «Mange brukere opplever at deres erfaring og deres forståelse av sammenhenger ikke blir tillagt tilstrekkelig vekt i kunnskapsutvikling og praksis. «Ny kunnskap, nypraksis. Et nytt psykisk helsevern»., Ekeland. (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester, modell – kunnskapsbasert praksis). Allmennpsykiatrisk klinikk har som føring for klinikkens utvikling at brukerkompetansen skal være likeverdig fagkompetansen. Virksomhetens kunnskapssyn, kultur og organisering er elementer som påvirker graden av vektlegging av brukererfaringer og brukermedvirkningens verdi. Arbeidsgruppens vurdering: Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i følgende kjerneverdier for vurdering av tiltak for å utvikle likeverdighet Brukermedvirkning: Klinikken skal påse at brukermedvirkning sikres i faste fora og at brukerrepresentantenes permanente medvirkning skal organiseres slik at brukerne gis reel innflytelse. Klinikken skal innhente informasjon fra pasienter/brukere og pårørende om hva som kan hjelpe pasienten og hva pasienten og pårørende har behov for, samt bestrebe at brukererfaringer er en del av forståelsen av psykiske lidelser/utfordringer. Lederskap: Klinikken skal sikre at pasienter/brukere og pårørende får en reel involvering i evaluering og bruk av behandlingsmetoder og rutiner for pasientoppfølging. Recovery: Klinikken skal sikre at pasienter/brukere får den veiledning og informasjon de trenger slik at pasienten har tilstrekkelig kompetanse til å medvirke i behandling, til å ta egne valg og til egen bedringsprosess. Bedring kan sees på som en klinisk prosess og en personlig prosess. Hver enkelt trenger støtte til å nå sine personlige mål. Empowerment: Klinikken skal hjelpe pasient/bruker og pårørende til å mestre sin egen situasjon. Klinikkdager, dialogkonferanser og felles undervisning Arenaer for felles opplæring og dialog gir anledning for å belyse ulike perspektiver, gi økt forståelse og nærme seg likeverdig kompetanse. Brukerrepresentanter og erfaringsformidlere RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 22 side 81 Brukerrepresentanter og erfaringsformidlere skal inviteres med i arbeid med tjenestevaluering og -utvikling, pasientsikkerhet og kvalitetsforbedringsarbeid. Rammen (honorar, reisekostnader, møtetid, informasjon/sakspapirer) må legges tilrett slik at det muliggjør deltagelse. ”Intet om oss uten oss, brukerdeltagelse i styrer og utvalg 41” og ”Veileder i brukermedvirkning 42” gir en del nyttig tips. Erfaringskonsulenter Erfaringskonsulentenes 43 oppgaver avhengig av formål og plassering av stilling, jf. 1.3. og 2.4. I tillegg kan de danne et korps i klinikken med noen klinikkgjennomgående fellesoppgaver uavhengig av plassering: • Styrke brukerperspektivet – bidra med erfaringskompetanse i virksomheten • Styrke brukermedvirkning • ”I samme båt” samtaler • Innhenting av brukererfaringer/tilgjengelig for tilbakemeldinger • Undervisning, utvikling og kliniske klinikkgjennomgående oppgaver ut i fra særlig relevant erfaring/spisskompetanse - eks: psykose, rus, selvskading, tvangserfaring, pårørende etc. Erfaringskonsulenter på avdelingsnivå bør tilknyttes avdelingsledelse og avdelingens kliniske enheter. De skal være del av ulike felles forum, KVAM-utvalg og ha tilgang på referat fra ledermøter. Erfaringskonsulentene skal ikke erstatte brukerrepresentanter der det er påkrevd, men kommer i tillegg. Erfaringskonsulenter, på alle nivå, skal være på lik linje med og likeverdig med øvrige medarbeidere. Ansatte: Opplæring i brukermedvirkning og brukerkunnskap Brukermedvirkning bør være gjennomgangstema i all internundervisning/opplæring, kurs og konferanser i regi av klinikken. Det er behov for kompetanseløft for å gi brukerrepresentantene en likeverdig stemme, samt kjenne til brukere og pårørendes rettigheter 44/ 45. Brukerrepresentanter, erfaringsformidlere og erfaringskonsulenter: Opplæring i brukermedvirkning og virksomhetsrelevant informasjon Brukerrepresentanter, erfaringsformidlere (brukerlærere) og erfaringskonsulenter har krav på opplæring for å ha best mulig forutsetning for å medvirke i virksomheten, Jf. 2.2. Bruke systematisert brukerkunnskap En av utfordringene for å synliggjøre brukerperspektivet er å gyldiggjøre og formidle kunnskap og gjøre den tilgjengelig for helsesektoren. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse har som mandat å være brobygger mellom den tradisjonelle fagkunnskapen og erfaringsbaserte kunnskapen fra brukere og pårørende. For at brukerkunnskap skal komme til anvendelse må den bekjentgjøres og brukes aktivt. 41 SEPREPs helfte Dialog nr. 2 2004, ”Intet om oss uten oss, brukerdeltagelse i styrer og utvalg” ”Veileder i brukermedvirkning” fra Mental helse Norge 43 Vedlegg 10: Eksempel på oppslag for pasienter/brukere om erfaringskonsulenter 44 E-læring: Pårørendeprogrammet 45 E-læring: Barn som pårørende 42 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 23 side 82 Brukerkunnskap i utviklingsarbeid og forskning Et viktig virkemiddel for at brukerfokuset skal få gjennomslag i behandling og organisering av tjenester er at brukerperspektivet ligger tilgrunn også i utviklingsarbeid og forskning. Tidligere har data innhentet fra pasient/bruker (informanter) blitt oppfattet som brukermedvirning i forskning. Personer med erfaringsbasert kunnskap som pasient/bruker bør være delaktig i å formulere problemstillinger, innhenting av data, bearbeiding av data og presentasjon. For at dette skal gjøre seg gjeldende må det tenkes nytt og utvikles nye samarbeidsformer. ”Brukermedvirkning - likeverd og anerkjennelse 46” løfter frem erfaring med brukermedvirkning fra ulike ståsteder og gir nye innfallsvinkler til hvordan brukermedvirkning kan forstås, og løfter frem tema som – ressursfokus, anerkjennelse, produktiv makt og erfaringskunnskap fra samarbeidsarenaer. Publikasjonen Brukerkunnskap i nettverk, forskning og utviklingsarbeid gir nyttig informasjon og tips hvordan tilegne seg brukerkunnskap, arbeidsformen - kunnskapende nettverk og samarbeidsforskning. Publikasjon Samarbeid mellom forsknings- og brukermiljø. Ressurshefte. ”Medforskning – å forske sammen for kunnskap om psykisk helse 47” tar opp en ny form for kunnskapsutvikling. Forskning med folk i stedet for forskning på eller om folk legges til grunn i arbeidet. Brukererfaring som tilleggskompetanse Fagpersonell med egen bruker eller pårørende har en viktig tilleggskompetanse det bør legges vekt på i ordinære stillinger. 46 ”Brukermedvirkning – likeverd og anerkjennelse,” Jenssen og Tronvoll, Universitetsforlaget, 2012 ”Medforskning – å forske sammen for kunnskap om psykisk helse”, Borg og Kristiansen, Universitetsforlaget, 2009 47 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 24 side 83 Arbeidsgruppen foreslår: • Det arrangeres felles fagdager, dialogkonferanser og klinikkdager Jf.6.2. Brukere, bruker- og pårørenderepresentanter og erfaringskonsulenter skal være med å sette dagsorden til disse. Eksempel på tema: recovery, «Bruker spør bruker» - evalueringer, brukerstyrte tiltak, økt frivillighet, pasient og pårørendeopplæring, kompetanse- og tjenesteutvikling, forskning i et brukerperspektiv, pasientsikkerhet. • Fagdager i regi av klinikken og dens underliggende organer åpnes for pasienter/brukere og pårørende. • Sengeposter og andre kliniske enheter oppfordres til å arrangere felles undervisning for pasienter/brukere og ansatte. • Brukerrepresentanter og erfaringsformidlere skal inviteres med i arbeid med tjenestevaluering og -utvikling, pasientsikkerhet og kvalitetsforbedringsarbeid. • Det utarbeides oversikt over aktive brukerorganisasjoner, brukerrepresentanter og ressurspersoner i det ulike avdeling/DPS. • Ansette erfaringskonsulenter på ulike nivå i klinikken (Jf. forslag i punkt 2.4). • Opplæring ansatte: Helsepersonell tilbys kompetanseheving innen kommunikasjon og brukermedvirkning i behandling, brukermedvirkningens grunnlag og metoder som styrker bruker/pasients deltagelse, samt pårørendes rettigheter. • Opplæring brukermedvirkere: Viser til forslag i punkt 2.2. • Stimulere til å innhente brukererfaringer og bruke disse til evaluering og forbedringsarbeid. • Bekjentgjøre og bruke systematisert brukerkunnskap i forbedringsarbeid og beslutningsgrunnlag. • Klinikken bør stille krav om brukermedvirkning ved søknad om forskningsmidler. • Brukere inviteres med i forskningsarbeid og gis mulighet til å bidra med sin brukerkunnskap inn i forskningsprosesser der det er relevant. • Stimulere til forsking knyttet til effekten av medvirkning fra pasienter og brukere. • Delta i studier om pasient og brukermedvirkning. • Støtte opp om initiativ til opplæring av eller utdanning til medforskere. • Kjennskap og erfaring med brukermedvirkning fremkommer som ønsket kvalifikasjon i stillingsutlysning (til helse og sosialfaglige stillinger). • Egen pasient/bruker- eller pårørende erfaring ansees som tilleggskompetanse ved rekruttering av personell til ordinære stillinger. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 25 side 84 6 Implementering 6.1 Forankring Forslag fra arbeidsgruppen avleveres klinikkledelsen: 00.09.14 I forbindelse med sammenslåing av Allmennpsykiatrisk klinikk og Rus og spesialpsykiatrisk klinikk er planforslaget fremlagt klinikkledelsen i Rus og spesialpsykiatrisk klinikk i forkant av sammenslåingen for å komme med innspill og inviteres med i sluttføringen. Etter at planforslaget er behandlet i klinikkledelsen sendes den til orientering til brukerutvalget i UNN HF og dernest til orientering i styret i UNN HF. Arbeidsgruppen anmoder om at planforslaget tas inni ny klinikkstruktur. 6.2 Arbeidsgruppens vurdering av tiltak for implementering Koordinator Det engasjeres en koordinator i 50 % stilling over 3 år for implementering av plan for brukermedvirkning. Deretter ansees det hensiktsmessig at koordinator engasjeres videre i permanent funksjon i 20% får å hode fast i påbegynte tiltak. Klinikkdager Implementeringen krever en organisatorisk videreutvikling der man jobber med brukerstemmer som en integrert del av dagligdrifting og faglig videreutvikling med anledning til å ”se om igjen”. Klinikkdagene skal fungere som arena for likeverdig kompetanse der deltagerne kan lære i dialog med hverandre og av andre. Læring og evaluering underveis Hvor er vi med hensyn til planen? Arbeidet med implementering av planenes tiltak vil gi nye erfaringer og kunnskap om brukermedvirkning og brukerperspektiv. Planen og mål med brukermedvirkning må evalueres underveis. Klinikkens underliggende organer Brukermedvirkning har som mål å bedre tjenesten ut fra brukernes behov. Reel brukermedvirkning i avdelinger, Distrikts psykiatrisk sentra og kliniske enheter er dermed svært sentralt for å lykkes. Tidsplan for implementering: 2014 - 2017 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 26 side 85 Arbeidsgruppen foreslår: • Det engasjeres en koordinator for implementering av plan for brukermedvirkning. • Klinikken utarbeider plan for implementering av de ulike tiltakene i planen, samt evaluering av de ulike tiltakene. Her fremkommer hva som er skal og hva som er bør tiltak i klinikken og dens underliggende organer. • Det arrangeres 1-2 klinikkdager årlig i implementeringsfasen. Arrangementene fungerer som læringsnettverk. • Der hvor det er hensiktsmessig oppfordres det til å utarbeide delplaner for å følge opp intensjonen i klinikkens plan. • Det foretas gjennomgang av hvordan det jobbes med brukermedvirkning i klinikken, avdelinger og enheter og om brukernes erfaringskompetanse integreres i daglig drift. • Evaluere om noen av områdene/enkelttiltakene er gjenstand for konkret kvalitetsforbedring. Evaluering forsøkes linket til instanser som for eksempel UiT/Høgskolen i Buskerud for forskningsmessig evaluering. • Brukermedvirkning blir gjenstand for evaluering, samt å se hvor man eri prosessen med planens intensjon og tiltak. 6.3 Økonomiske kostnader Arbeidsgruppen har vurdert de økonomiske kostnadene ved implementering av de ulike tiltakene i planen. De fleste tiltakene er noe virksomhetene skal holde på med og forutsettes budsjettert med og dekt gjennom ordinære driftmidler. Ordinære driftmidler Lønnskostnader med ansettelse av erfaringskonsulenter budsjetteres i egne lønnsrammer eller søkes dekt gjennom eksterne prosjekt midler fra for eksempel Helsedirektoratet og Helse Nord. Honorar og reisekostnader til brukerrepresentanter og erfaringsformidlere dekkes av klinikk, avdeling eller DPS/SPH som ber om oppnevnelse til det enkelte fora eller undervisningsoppdrag. Kostnadene budsjetteres i egne driftsmidler. Ekstraordinære kostnader Koordinator for planen 1-3 år: Lønnsmidler per år kr: 300.000,3- år: Lønnsmidler per år kr: 120 000,(Beregnet med 450.000 kr i årslønn) Brukerråd Budsjettramme på kr 107.200,Beregning: Honorar og reiseutgifter for rådet: 100.000,- RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 27 side 86 (Kr: 1.600,- per møte x 8 representanter, x 6 møter, samt reiseutgifter.) Honorar til leder av brukerrådet for tid brukt til forberedelser: 7.200,(2 t per møte x 6/600,- kr per time) Klinikkdager Budsjettramme for 2 dager per år på kr 30.000,Klinikkdager finansieres primært over vanlig drift og med bruk av egne lokaler. Kostnadsramme eksterne bidragsytere: 30.000, 7 Forkortelser og vedlegg Forkortelser: Klinikken – Allmennpsykiatrisk klinikk DPS – Distriktspsykiatris senter KVAM-utvalg - Kvalitets- og arbeidsmiljøutvalg Vedlegg: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. Forslag om å utarbeide anbefaling/plan for brukermedvirkning i Allmennpsykiatrisk klinikk Utdypende om nivådeling og betydning Retningslinjer for økonomisk kompensasjon i Allmennpsykiatrisk klinikk Styresak 40-2014 Helse Nord, Godtgjørelse til brukerutvalgene i Helse Nord RHF og alle underliggende helseforetak Invitasjon til samhandlingsmøte med brukerorganisasjonene ved Senter for psykisk helse Midt-Troms Funksjonsbeskrivelse for brukermedvirkningsforum ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Krisemestrinsplan og infoskriv om krisemestringsplan Sentrale informasjonssider og brosyrer for pasient og pårørende Forslag til grunnopplæring for pårørende Utdrag fra Helsedirektoratets regelverk for innsatsstyrt finansiering 2011 (IS-1869) Utdrag fra Oppdragsdokument 2011 Universitetssykehuset Nord-Norge HF Oppslag om erfaringskonsulenter Plakat om brukermedvirkning og brukermedvirkere Vedlegg 1 Forslag om å utarbeide anbefalning/plan for brukermedvirkning på systemnivå i Allmennpsykiatrisk klinikk RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 28 side 87 NOTAT Til Klinikkledelsen Allmennpsykiatrisk klinikk Tromsø, 23.07.13 Forslag om å utarbeide en anbefaling /plan for brukermedvirkning i Allmennpsykiatrisk klinikk Brukermedvirkning er en av strategiene i UNN og en forutsetning for å oppnå mål og verdier om kvalitet, trygghet og respekt. Begrepet brukermedvirkning omfatter her både bruker, pasient og pårørende, og aktualiseres på system -, tjeneste og individnivå. For å få til reell brukermedvirkning på systemnivå og tjenestenivå i Helse Nord har Helse Nord vedtatt 10 grunnprinsipper for brukermedvirkning og UNN vedtatt strategi- og handlingsplan for brukermedvirkning som i all hovedsak omhandler brukerutvalgets oppgaver og formål. Disse gjenspeiler signaler og pålegg gitt gjennom lovverk, forskrift om internkontroll og IS-1315 om brukermedvikning i psykisk helse feltet Mål, anbefalinger og tiltak i opptrappingsplanen. Brukermedvirkning på systemnivå i Allmennpsykiatrisk klinikk har den siste tiden blitt aktualisert gjennom ulike kvalitetsforbedringsprosjekter. Hvor det ansees relevant å ha brukerrepresentasjon er ofte virksomhetsstyrt, for eksempel i kvalitetsutviklingsprosjekter, mens brukergruppene ikke selv har mulighet for å påvirke hvor virksomheten oppnevner brukerrepresentanter for å delta. Min erfaring gjennom blant annet brukermedvirkningsprosjektet ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn er at man må jobbe bredt og langsiktig med forståelsen av hva brukermedvirkning er (kunnskap og holdninger) og for at brukermedvirkning skal bli en selvfølgelig del (kultur og vane) av virksomheten. Å ha et etablert brukermedvirkningsforum og ansatt erfaringskonsulent er to virkemiddel for å få fokus og fortgang i et slikt arbeid. ”På systemnivå vil brukermedvirkning innebære at brukerne inngår i et likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet og er aktivt deltagende i planleggings- og beslutningsprosesser, fra start til mål. Brukere og representanter for brukerorganisasjoner eller brukergrupper velges inn i ulike utvalg og råd. Representantene skal bidra med sin kunnskap til fagfolk, administrasjon og politikere i planlegging, utforming og drift av et bedre tjenestetilbud. Medvirkningen på systemnivå gjelder både innen behandlende og forebyggende områder, og på flere nivåer i organisasjonen.” IS-1315 om brukermedvikning i psykisk helse feltet Mål, anbefalinger og tiltak i opptrappingsplanen. Forutsetning for at brukerkunnskapen og brukerkompetansen skal være likeverdig med fagkompetansen: ”Medvirkning sikres i faste organer og systematisk samarbeid med representanter fra brukerorganisasjonene. Brukerrepresentantenes permanente medvirkning må organiseres slik at brukerne gis reell innflytelse. Det bør i samarbeid med brukerorganisasjonene vurderes hvilket tiltak, hvilken form og hvilke metoder som gir best effekt på de ulike nivåene.” Strategi- og handlingsplan for brukermedvirkning i helseforetaket, 2013. ”Aktuelt tiltak kan være at et tjenesteområde etablerer brukerråd-/brukerforum, hvor ledelsen av virksomheten samarbeider med representanter for brukere og pårørende innen Psykisk helsefeltet. Videre at brukerrepresentanter skal delta/brukersynspunkt skal innhentes i alle faser av vesentlige omstillingsprosjekter som angår etablering, endring og nedlegging av pasienttilbud, på samhandlingsarenaer og i alle saker av vesentlig betydning som angår universell utforming og pasientrelatert informasjon.” IS-1315 om brukermedvikning i psykisk helse feltet Mål, anbefalinger og tiltak i opptrappingsplanen. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 88 Fra mitt ståsted som erfaringskonsulent i Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, er inntrykket at det er behov for å nedsette et konkret arbeid for hvordan klinikken kan sikre brukermedvirning på klinikknivå og i SPH’ene/DPS’ene. Avdelingene og SPH - /DPS’ene må videre påse at brukere, - pasienter og pårørende får medvirke på individnivå. Distansen til brukerutvalget ved UNN oppleves i dag for stor og arbeidet med brukermedvirkning oppleves for tilfeldig. Tilbakemeldinger fra representanter fra brukerorganisasjonene er at de savner arenaer for å kunne påvirke i aktuelle saker/prosesser og muligheten til å drøfte prinsipielle saker av systemkarakter både i Allmennpsykiatrisk klinikk og Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. ”Det skal finne sted en løpende evaluering og dialog om utvikling av metoder i brukermedvirkning og hvordan brukermedvirkningen best kan organiseres.” Strategi- og handlingsplan for brukermedvirkning i helseforetaket, 2013. Mitt inntrykk er at tiltak som brukere etterlyser ikke i tilstrekelig grad kommer med i de ulike planene og konkrete utviklingsprosjekt. Dialogen om forståelsen av ulike problemstillinger er per i dag ikke gjensidig, med likeverdige aktører. Brukerinvolvering må sikres fra start til slutt i prosjekter og kontinuerlig i virksomhetens arbeid. Det er per i dag fire ulike ”medvirker” roller innen brukermedvirkning som bør ha avklart funksjon og avgrenset ansvarsområde fra hverandre; Brukerrepresentanter, erfaringsformidlere, erfaringskonsulenter (tidligere medarbeider med brukererfaring) og erfaringsterapeuter (for begrepsavklaring se vedlegg.) På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag: Det etableres en arbeidsgruppe som utarbeider en anbefaling /plan for brukermedvirkning i Allmennpsykiatrisk klinikk. Arbeidsgruppen foreslås sammensatt av representanter fra ledelse, brukerorganisasjoner og erfaringskonsulenter / tilsatte med bakgrunn i brukererfaring. Mandat kan innebefatte å utarbeide et forslag til hvordan brukermedvirning best kan organiseres/sikres på systemnivå i klinikken, gi anbefalinger til klinikkens tre avdelinger innbefattet SPH - / DPS nivå. Anbefalingen bør inneholde begrepsavklaringer, grenseoppganger i de ulike funksjoner og ansvarsområder for de ulike medvirker rollene. Samt om bekjentgjøring av planen - /anbefalingene og opplæring i brukermedvirkning. Med vennlig hilsen Astrid Weber Erfaringskonsulent Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Kilder: 10 grunnprinsipper for brukermedvirkning i Helse Nord Strategi- og handlingsplan for brukermedvirkning i helseforetaket, 2013. - http://www.unn.no/styremoeter/unn-hf-styremoete-i-narvik-26-06-2013-article97733-18088.html (Sak 60/2013) Plan for brukermedvirkning, Helse Nord 2006 IS-1315 om brukermedvikning i psykisk helse feltet Mål, anbefalinger og tiltak i opptrappingsplanen. 2006 Begreper: Poster 2013 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 89 Vedlegg 2 Utdypende om nivådeling og betydning: I både overordnede helsepolitiske dokument og lovverket skilles det mellom tre ulike nivå individ-, tjeneste- og systemnivå, når det gjelder brukermedvirkning. Det som kan skape forvirring er at begrepsbruken når det gjelder disse tre nivåene varierer. Noen velger å kalle tjenestenivået for virksomhets- eller systemnivå, og systemnivået for politisk nivå 4849. Lenke til lovverket om brukermedvirkning Vi har valgt å bruke begrepene individ-, tjeneste- og systemnivå, og legger beskrivelsen som fremkommer i Plan for brukermedvirkning til grunn med noen små endringer. Selv om målgruppen i denne planen er mennesker med psykiske lidelser, er innholdet i beskrivelsene allmenn og overordnet diagnose/funksjonssvikt. Beskrivelsen er også i tråd med lovverk og overordnede føringer når det gjelder brukermedvirkning: [beskrivelse fra Helsebibilioteket] "På individnivå betyr brukermedvirkning at den som benytter seg av et tjenestetilbud får innflytelse i forhold til dette tilbudet. Det betyr at vedkommende medvirker i valg, utforming og anvendelse av de tilbud som til en hver tid måtte være tilgjengelige, noe som igjen vil innebære større autonomi, myndighet og kontroll over eget liv. Brukernes interesser kan også ivaretas av en representant for vedkommende. Brukerne eller den som ivaretar hans eller hennes interesser, skal tilbys medvirkning både i planlegging og gjennomføring av tiltakene. Det handler også om at brukeren tar konkret ansvar for sine deler av arbeidet mot et bedre liv. Brukeren må da samtidig oppleve at egne bidrag betyr noe, at de har reell innflytelse på hvordan tilbudet blir utformet. På tjeneste-/systemnivå vil brukermedvirkning innebære at brukerne inngår i et likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet og er aktivt deltagende i planleggings- og beslutningsprosesser, fra start til mål. Brukere og representanter for brukerorganisasjoner eller brukergrupper velges inn i ulike utvalg og råd. Representantene skal bidra med sin kunnskap til fagfolk, administrasjon og politikere i planlegging, utforming og drift av et bedre tjenestetilbud. Medvirkningen på systemnivå gjelder både innen behandlende og forebyggende områder, og på flere nivåer i organisasjonen. Det gjelder både lokale og sentrale virksomheter og kan organiseres på ulike måter. System for innhenting av brukererfaringer, brukerundersøkelser m.m., er også brukermedvirkning på tjeneste-/systemnivå. Resultatene skal benyttes til forbedring av tjenesten. På system-/politisk nivå er det viktig at brukergrupper og brukerorganisasjoner blir involvert i prosesser før politiske beslutninger fattes. Brukerrepresentanter bør så langt som mulig oppnevnes til råd, utvalg og komiteer som legger premisser for politisk beslutninger innen psykisk helsefeltet. På politisk og administrativt systemnivå bør det vurderes en kombinasjon av representativ deltakelse og brukerhøringer, hvor en inkluderer større brukergrupper i utviklingen av et område eller et tiltak2, s.8" 48 NOU 2001:22 Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer Sosial og helsedirektoratet. Plan for brukermedvirkning. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplanen for psykisk helse. 04/2006. IS - 1315 49 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 30 side 90 Vedlegg 3 Økonomisk kompensasjon fro brukere og pårørende ved deltakelse på møte og arbeidsgruppe – RL 1659 Hva omfattes? Deltakelse i møter i lokale Råd for psykisk helse og lignende samarbeidsfora, fora for brukermedvirkning samt i arbeidsgrupper/prosjekter initiert av avdeling/seksjon. Hvem omfattes? Representanter for brukerorganisasjoner samt spesielt inviterte brukere og pårørende. Hva dekkes? Reise- og kostgodtgjøring etter gjeldende satser for UNN etter reiseregning samt dokumentert tapt arbeidsfortjeneste (krav om dokumentasjon fra arbeidsgiver på lønnstrekk for fravær - oppad begrenset til årslønn kr. 400.000,-). Hvem dekker? Avdelinger og seksjoner innenfor gjeldende driftsrammer. Erfaringstall vil danne utgangspunkt for senere budsjettering". Vedlegg 4 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 31 side 91 Styresak 38-2014 Kostnadsutvikling for pasientreiseområdet 2010 til 2012 samt forventet utvikling i 2013 Adm. direktør la frem følgende forslag til styrets vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF tar informasjonen om kostnadsutvikling for pasientreiseområdet 2010 til 2012 samt forventet utvikling i 2013 til orientering. 2. Styret ber adm. direktør om fortsatt å arbeide for å begrense kostnadene for pasientreiseområdet. Enstemmig vedtatt. Styrets vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF tar informasjonen om kostnadsutvikling for pasientreiseområdet 2010 til 2012 samt forventet utvikling i 2013 til orientering. 2. Styret ber adm. direktør om fortsatt å arbeide for å begrense kostnadene for pasientreiseområdet. Styresak 39-2014 Godtgjørelse til styremedlemmer og varamedlemmer i helseforetakene i Helse Nord Adm. direktør la frem følgende forslag til styrets vedtak: Styret legger følgende innstilling frem i foretaksmøtet med helseforetakene: 1. Godtgjørelsen til styremedlemmer i alle helseforetak i Helse Nord justeres fra 1. januar 2014 som følger: Styreleder Styrets nestleder Styremedlem - fra kr 155 500,- til kr 161 400,- fra kr 102 800,- til kr 106 700,- fra kr 95 000,- til kr 98 600,- 2. Styremedlemmer i helseforetakene som er medlemmer av adm. direktørs ledergruppe i Helse Nord RHF mottar ikke særskilt godtgjørelse for styrevervet. 3. Fastsatt honorar dekker ordinære og ekstraordinære møter. 4. Helseforetaksloven, helseforetakets vedtekter og instruks for HF-styrene regulerer hvilke oppgaver som inngår i en ordinær styrerolle. I tillegg vises det til veileder for styrearbeid i helseforetakene som ble overlevert i foretaksmøte, den 7. desember 2011. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 92 5. Styremedlemmer som utfører arbeidsoppgaver for helseforetaket som ikke kan sies å inngå i en ordinær styrerolle, kan tilgodeses særskilt kompensasjon. Slik kompensasjon må godkjennes av styreleder i Helse Nord RHF med etterfølgende rapportering i styret. 6. Varamedlemmer honoreres med kr. 3 790,- pr. møtedag, inkludert ev. tapt arbeidsfortjeneste. 7. Ved større fravær enn 30 % i løpet av et år, avkortes de faste godtgjørelsene med % -sats lik fravær. Enstemmig vedtatt. Styrets vedtak: Styret legger følgende innstilling frem i foretaksmøtet med helseforetakene: 1. Godtgjørelsen til styremedlemmer i alle helseforetak i Helse Nord justeres fra 1. januar 2014 som følger: Styreleder Styrets nestleder Styremedlem - fra kr 155 500,- til kr 161 400,- fra kr 102 800,- til kr 106 700,- fra kr 95 000,- til kr 98 600,- 2. Styremedlemmer i helseforetakene som er medlemmer av adm. direktørs ledergruppe i Helse Nord RHF mottar ikke særskilt godtgjørelse for styrevervet. 3. Fastsatt honorar dekker ordinære og ekstraordinære møter. 4. Helseforetaksloven, helseforetakets vedtekter og instruks for HF-styrene regulerer hvilke oppgaver som inngår i en ordinær styrerolle. I tillegg vises det til veileder for styrearbeid i helseforetakene som ble overlevert i foretaksmøte, den 7. desember 2011. 5. Styremedlemmer som utfører arbeidsoppgaver for helseforetaket som ikke kan sies å inngå i en ordinær styrerolle, kan tilgodeses særskilt kompensasjon. Slik kompensasjon må godkjennes av styreleder i Helse Nord RHF med etterfølgende rapportering i styret. 6. Varamedlemmer honoreres med kr. 3 790,- pr. møtedag, inkludert ev. tapt arbeidsfortjeneste. 7. Ved større fravær enn 30 % i løpet av et år, avkortes de faste godtgjørelsene med % -sats lik fravær. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 93 Styresak 40-2014 Godtgjørelse til brukerutvalgene i Helse Nord RHF og alle underliggende helseforetak Adm. direktør la frem følgende forslag til styrets vedtak: 1. Godtgjørelse til brukerutvalgene i Helse Nord RHF og alle underliggende helseforetak i Helse Nord fastsettes som følger: Brukerutvalgets leder kr 21.300,Brukerutvalgets nestleder kr 15.600,Medlem i brukerutvalgets arbeidsutvalg kr 10.650,Møtegodtgjørelse til brukerutvalgets medlemmer kr 1.600,2. Helse Nord RHF velger å samle alle godtgjørelser til faste medlemmer i det Regionale brukerutvalg i et årlig beløp som utbetales i månedlige rater. De årlige beløp fastsettes som følger: Brukerutvalgets leder kr 54.200,Brukerutvalgets nestleder kr 31.600,Medlem i brukerutvalgets arbeidsutvalg kr 26.650,Brukerutvalgets medlemmer kr 11.200,Fastsatt godtgjørelse dekker ordinære og ekstraordinære møter. Ved fravær på 30 % eller mer avkortes utbetalingene tilsvarende. 3. Varamedlemmer til RBU sender honorarkrav for hvert møte etter fastsatt sats for møtegodtgjørelse. Enstemmig vedtatt. Styrets vedtak: 1. Godtgjørelse til brukerutvalgene i Helse Nord RHF og alle underliggende helseforetak i Helse Nord fastsettes som følger: Brukerutvalgets leder kr 21.300,Brukerutvalgets nestleder kr 15.600,Medlem i brukerutvalgets arbeidsutvalg kr 10.650,Møtegodtgjørelse til brukerutvalgets medlemmer kr 1.600,- RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 94 Vedlegg 5 Samhandlingsreform, økt fokus og ny arbeidsdeling; psykisk helse og rus. INVITASJON TIL MØTE OM BRUKERMEDVIRKNING. Torsdag 15.mai 2014 , kl 09.00 til 15.00, Kunnskapsparken, Finnsnes. Til: Troms fylkeslag Mental Helse (2 representanter) Mental Helse – lokallagene i Lenvik, Målselv, Sørreisa og Bardu, samt Salangen (2 fra hvert lokallag) ADHD Norge, Troms fylkeslag (2 representanter) LPP i Midt-Troms (2 representanter) RIO Troms fylke (2 representanter) Marborg i Troms (2 representanter) Bikuben (2 representanter) MØTE MED BRUKERORGANISASJONENE I MIDT-TROMS REGIONEN. Midt-Troms kommunene v/regionrådet og UNN, Senter for Psykisk helse Midt-Troms har sammen et prosjekt ”Samhandlingsreform, økt fokus og ny arbeidsdeling; psykisk helse og rus”. Prosjektet er i gang med en kartleggingsfase for å innhente informasjon, erfaringer og kunnskaper om utfordringer i fagfeltet psykisk helse og rus. LØKTA som en interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse- og omsorgstjenestene i MidtTroms er prosjektansvarlig. Vi ønsker nå å møte en bredde av de frivillige organisasjonene i Midt-Troms området som arbeider med psykisk helse og rus. Noen av organisasjonene har lokallag i området, mens andre er organisert med fylkeslag. Vi inviterer både aktuelle lokallag og fylkeslag til dette rådslag. Vårt ønske er at et flertall av de som deltar på møtet kan komme fra Midt-Troms området. Det vil si fra en av kommunene Berg, Torsken, Tranøy, Lenvik, Sørreisa, Dyrøy, Målselv og Bardu. LØKTA vil økonomisk dekke: reiseutgifter etter billigste reisemåte, med egen bil der det er uhensiktsmessig med annen reisemåte møtegodtgjørelse med kr 750,- per representant Programmet for dagen: 09.00: Velkommen og presentasjon 09.10: Prosjektet: Samhandlingsreformen, økt fokus og arbeidsdeling; psykisk helse og rus. Prosjektets målsettinger Kartleggingen så langt Samhandling på ulike nivå og med ulike parter RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 35 side 95 10.00: Pause 10.15: Brukerorganisasjonene presenterer seg – 10 min fra hver: Fokus på Midt-Troms området Aktiviteter Medlemmer Bruker stemmen – hvordan påvirker man myndigheter og tjenester Behov eller utfordringer som organisasjonen har 11.15: Pause 11.30: Spørsmålsrunde om brukerorganisasjonene 12.00: Lunsj 12.45: UNN og brukermedvirkning på systemninå 13.15: Drøfting av brukermedvirkning – hvordan få et tydelig stemme fra brukerne 13.45: Pause 14.00: UNN, Senter for Psykisk helse Midt-Troms – saker på agendaen. 14.30: Oppsummering – hva skjer videre i prosjektet. 15.00: Avslutning Påmelding: Påmelding innen torsdag 8.mai til: Mari Oden Halvorsen: [email protected] Velkommen til møtet. Mvh LØKTA Lena Røsæg Olsen Prosjektansvarlig RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Are Eriksen Prosjektleder Side 36 side 96 Vedlegg 6 Mandat/funksjonsbeskrivelse Brukermedvirkningsforum ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Funksjon: • • • • Forumet er et rådgivende organ for avdelingsledelsen Forumet skal sikre god informasjon og kontakt mellom aktørene Forumet skal være en møtearena der de ulike aktørene kan ta opp saker som angår senterets og brukerorganisasjonenes oppgaver for slik å få drøftet dem i fellesskap Forumet kan påvirke utviklingen innen senterets virksomhet, men har ikke noen beslutningsmyndighet Sammensetning: Avdelingsledelsen ved Psykiatrisk senter Erfaringskonsulent ved Psykiatrisk senter 1 representant for Mental helse (MH) 1 representant for Landsforeningen for pårørende i psykiatrien (LPP) 1 representant for ADHD Norge 1 representant for Funksjonshemmedes felles organisasjon (FFO) 1 representant for Ananke 1 representant for Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) 1 representant fra Voksne for Barn (VFB) Brukerorganisasjonene bes oppnevne fast representant med vara til brukermedvirkningforumet. Leder/sekretær: Fortrinnsvis ønskes leder fra en av brukerorganisasjonene. Dersom dette ikke lar seg gjøre, ledes forumet av avdelingsleder ved Psykiatrisk senter. Erfaringskonsulent er sekretær for forumet. Møtefrekvens: Det avholdes fem møter per år, hvorav to avholdes sammen med senterets Avdelingsråd. Økonomisk kompensasjon – jf. RL 1659 Allmennpsykiatrisk klinikk: Reise- og kostgodtgjøring dekkes etter gjeldende satser for UNN etter reiseregning samt dokumentert tapt arbeidsfortjeneste (krav om dokumentasjon fra arbeidsgiver på lønnstrekk for fravær - oppad begrenset til årslønn kr. 400.000,-). Innkalling og saksliste: Innkalling sendes senest tre uker før møtet. Brukerorganisasjonene og senteret kan melde inn saker til sakslisten. Brukerorganisasjonene kan be om orienteringer i forbindelse med aktuelle saker som angår system-/tjeneste nivå. Vedlegg 7 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 37 side 97 UNNGÅ EN KRISE KRISEMESTRINGSPLAN – Forebygging og håndtering av krise Navn: F.dato: Mine varselsignaler jeg vet kan utløse krise er: Varselsignaler som andre merker er: Dette kan jeg gjøre når jeg merker varselsignalene: Dette kan mine nærmeste gjøre når de merker varselsignalene: KONTAKTPERSONER Hvis dette ikke hjelper kan jeg ta kontakt med følgende: Pårørende: Telefon: Kontaktperson kommune: Telefon: Kontaktperson psykisk helsevern: Telefon: Andre mulige kontaktpersoner og steder: Fastlege Telefon: Behandler dagtid: Telefon: Kontaktsted kveld/helg: Telefon: Legevakt: Telefon: Andre: Telefon: HJELP VED KRISE Tiltak hjelpeapparatet kan iverksette: Følgende tiltak ønsker jeg at ikke blir iverksatt: Mine nærmeste pårørende skal kontaktes ved behov for innleggelse og kan opptre som min representant ved behov Nærmeste pårørende /min representant: Telefon: Vi har samarbeidet om denne planen Dato og underskrift bruker/pasient: RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Dato og underskrift kontaktperson: side 98 Krisemestringsplan – Forebygging og håndtering av psykisk krise Hensikt • Krisemestringsplanen er tiltenkt brukere av rus- og psykiske helsetjenester som har langvarige og/eller sammensatte behov for hjelp fra ulike tjenestenivå. • Hovedhensikt med planen er å forebygge og redusere omfanget av psykisk krise og/eller forverring av psykisk lidelse ved å etablere tidlig hjelp eller forsterke allerede etablerte hjelpetiltak. Planen er individuell og tilpasset den enkelte brukers behov. Planen legger til rette for brukerens egne valg og prioriteringer og har også som målsetting å bidra til å øke mestring av egen psykisk krise. Planen avklarer hvem som er ansvarlig for de ulike behandlings og omsorgstiltak når en psykisk krise oppstår. • • • Ansvar • • • Pasientansvarlig behandler og/eller kontaktperson i psykisk helsetjeneste har ansvar for å utarbeide en Krisemestringsplan i samarbeid med bruker, pårørende, representanter fra kommunehelsetjenesten, fastlege og/eller andre. Den som har hovedkontakten med bruker når endring av planen er hensiktsmessig er ansvarlig for revidering av Krisemestringsplanen. Den tjenesteutøver og/eller tjenestested som er oppført som kontaktpersoner i krisemestringsplanen som bruker, pårørende eller andre kontakter ved krise har ansvar for at nødvendige tiltak settes inn. Fremgangsmåte • • • • Krisemestringsplanen baseres på gjenkjenning av individuelle tegn som kan varsle kriser/forverring av sykdom. Det er hovedsakelig bruker og pårørende som har denne kunnskapen. I samarbeid med bruker og eventuelt pårørende utarbeides tiltak som kan settes inn for å forebygge/redusere krise/forverring. De helsetjenester/tjenesteutøvere som er ansvarlig for tiltak i forbindelse med krise er med å utarbeide planen. Det skal framgå av planen hvem bruker og pårørende kan søke hjelp hos og hvordan. Bruker kan føre i planen hvilke tiltak vedkommende ikke ønsker. Ønske om unntak fra tvunget psykisk helsevern vil ikke alltid kunne etterkommes jf. psykisk helsevernloven. Administrasjon • • • Bruker skal til enhver tid ha siste reviderte utgave av Krisemestringsplanen. I spesialisthelsetjenesten legges Krisemestringsplanen i journalen (DIPS) etter den er underskrevet og sendes som vedlegg til epikrise ved utskrivelse. Planen sendes til andre involverte som AMK og legevakt når det er hensiktsmessig og ønsket av bruker. I kommunehelsetjenesten vil ansvarlig kontaktperson også ha ansvar for at krisemestringsplanen er lagret slik at den er lett tilgjengelig ved behov RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 99 Vedlegg 8 Sentrale informasjonssider og brosjyrer for pasienter og pårørende • Psykisk helse - Her finner man den nasjonale helseportalen. • Psykisk helse og rus - Helsedirektoratet.no – Her finner man flere lenker til informasjon til bruker og pårørende, om frivillighet og tvang, psykisk helsevern og rusbehandling. • Psykisk helse - Helsebiblioteket.no – Her finner man blant annet informasjon om rettigheter, informasjonsmateriale og oppdatert forskning. • IS-2145 Pårørendes rettigheter - Informasjon til pårørende av pasienter med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer (2014) Denne brosjyren gir en oversikt over pårørende og nærmeste pårørendes rettigheter etter helselovgivningen, og gjelder i både spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten. Både rettighetene for pårørende til barn og unge og for pårørende til voksne omtales. (side 4) ”Pårørende er en viktig ressurs i behandlingen av personer med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Her fremgår at jo sykere pasienten er, desto viktigere at pårørende involveres og desto sterkere rettigheter har pårørende. Reglene om pårørendes rettigheter skal ivareta hensynet både til pasienten og til pårørende. ” • IS-2146 Pårørendes rettigheter - en oversikt for helsepersonell i den psykiske helsetjenesten og rustiltak (2014) Brosjyren gir en oversikt over pårørendes rettigheter og hvilke plikter helsepersonell har overfor pårørende av pasienter med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 40 side 100 Vedlegg 9 Forslag til grunnopplæring for pårørende, Allmennpsykiatrisk klinikk, UNN HF. Målgruppe: Voksne pårørende til pasienter i allmennpsykiatrisk klinikk. Målsetting for opplæringen: At pårørende opplever seg bedre i stand til å være pårørende, både for sin egen del og som støttespiller for sitt syke familiemedlem. Delmål 1: Pårørenderollen – At pårørende blir bevisst det å ta vare på egen helse. Får kunnskap om - og mulighet til refleksjon rundt egne følelsesmessige reaksjoner. Delmål 2: At deltagerne får generell kunnskap om psykisk sykdom og behandling. Lærer å gjenkjenne varselsignaler og tegn på forverring hos den syke. Delmål 3: At pårørende får kunnskap om hva man kan forvente fra behandlingsapparatet. Tema: Lovgivning (pasientrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevern loven) NAV- kommunehelsetjenesten – spesialisthelsetjenesten, hvem har ansvar for hva? Rammer: Arbeidsgruppa har satt opp et program med fire bolker. Hver del vil ta ca tre timer. Programmet kan dermed gjennomføres over to hele dager eller fire halve for eksempel på ettermiddagstid. Rekruttering og forankring: I følge oppdragsdokumentet til UNN fra Helse Nord RHF (vedlegg 2) skal opplæring av pasienter og pårørende være en integrert del av et helhetlig pasientforløp. Det vil derfor være viktig at den enkelte enhet innarbeider rutiner som sikrer at alle får tilbud om opplæring via behandler / kontaktperson. I tillegg opplyses det om opplæringstilbudet gjennom foldere / plakater og informasjon på UNNs hjemmesider. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 41 side 101 Avdelingene i klinikken avgjør hvordan det er hensiktsmessig å organisere opplæringstilbudet i den enkelte avdeling. Fagavdelingene har ansvar for gjennomføring (faglig ansvarlig). Lærings- og mestringssenteret (Tromsø, Harstad og Narvik) er behjelpelig i forhold til lokal tilrettelegging og forberedelser frem til kurset gjennomføres. Utsending av evalueringsskjema og klargjøring av evalueringsrapport besørges også fra LMS. Påmelding/ henvisning: I henhold til Helsedirektoratets regelverk for innsatsstyrt finansiering 2011(vedlegg 1), er henvisning fra lege ett av de krav som stilles til opplæringstilbud for å få utløst takst. Psykiatrien har rammefinansiering og vil ikke kunne bruke denne taksten, men vi synes likevel det er viktig å følge denne normen slik at man har et kurstilbud som gir pårørende rett til refusjon av reise og oppholdsutgifter jfr Syketransportforskriftens § 11 d. Her diskuterte arbeidsgruppa to ulike påmeldingsrutiner: 1) Opplæringstilbudet knyttes opp mot pasientens henvisning. Pasienten er den som ”melder på ” sine pårørende til kurs og kursdeltagelse dokumenteres ved notat i pasientens journal. 2) Der kontakten mellom pasient og pårørende ikke ligger til rette for alt 1, kan pårørende be sin fastlege om henvisning ut fra egne behov. Det vil være fordeler og ulemper ved begge, men man ser for seg at det kanskje kan være åpent for begge måter å bli påmeldt / henvist. Innhold / form/ metoder: For å ivareta prosessen og legge til rette for trygghet i gruppa må det være samme kursleder gjennom alle fire bolkene / delene. Del 1: Oppstart og brukerinnlegg 60 min Tema kommentar Oppstart, Legge til rette for et åpent og trygt klima, at alle får en stemme i rommet. presentasjonsrunde, forventninger 15 min Pause 45 min Brukerinnlegg 15 min Pause 45 min Tid til refleksjon og erfaringsutveksling i små grupper. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter ”taushetsplikt” Erfaren bruker, fokus på mestring og ”lure grep”. Side 42 side 102 Del 2: Pårørenderollen. Tema kommentar 60 min Innledning om de ulike rollene og pårørendes egne behov. jfr veileder ”pårørende - en ressurs” 15 min Pause 45 min Normale reaksjoner på en krevende situasjon. 15 min Pause 45 min Tid til refleksjon og erfaringsutveksling i små grupper. Litt om kriser, sorg og fysiske reaksjoner Del 3: Psykisk sykdom og behandling Tema kommentar 20 min Oppsummering Gi tid til tanker og kommentarer, ”løse tråder” etter del 1 og 2. 40 min Psykisk sykdom og behandling Hvordan forstå psykisk sykdom Medikamentell behandling, samtalebehandling, relasjoner 15 min Pause 45 min Psykisk sykdom og behandling Hvordan kommunisere med den syke Tegn på tilbakefall. 15 min Pause 45 min Tid til refleksjon og erfaringsutveksling i små grupper. Del 4: Hjelp og støtte 60 min Tema kommentar Lovgivningen Pasientrettigheter. Hva er pårørendes rettigheter? Taushetsplikt – informasjon Psykisk helsevernloven - tvang 15 min Pause 45 min Hjelpeapparatet – hvilken hjelp kan man forvente å få, og fra hvem? RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Kommune / spesialisthelsetjenesten. Nav Side 43 side 103 Hjelpetelefoner og nyttige nettsteder 15 min Pause 45 min Spørsmål, oppsummering og avslutning. Evaluering: I tillegg til en oppsummering/ evaluering på slutten av siste kursdag, har Lærings- og mestringssenteret en rutine på å sende ut et standardisert evalueringsskjema via quest-back. Dette brukes i evalueringsmøte som et grunnlag for forbedring av kursets form og innhold. Samarbeid med kommunene: Kurset kan gjennomføres i samarbeid med kommunene der man ut fra geografi og mulige deltagere ser det hensiktsmessig. Saker det må sees nærmere på: Arbeidsgruppa har underveis støtt på noen spørsmål som ønskes videresendt til klinikkledelsen. 1) Økonomi: Skal det betales egenandel for å delta? Skal det brukes polikliniske gruppesatser? 2) Dokumentering og rapportering. Det må, i samarbeid med kontortjenesten, utarbeides rutiner for dokumentering og rapportering i DIPS RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 44 side 104 Vedlegg 10 Utdrag fra Helsedirektoratets regelverk for innsatsstyrt finansiering 2011 (IS-1869) 3.2.2.10. Gruppebasert opplæring av pasienter og pårørende Gruppebaserte opplæringsprogrammer for pasienter og pårørende kan inngå i beregningsgrunnlaget for ISF dersom følgende krav er oppfylt: • • • • • • • • Deltakerne til programmet skal være henvist fra lege Programmet inneholder informasjon om sykdommen, behandlingsformer, egenbehandling og mestring, rettigheter og videre oppfølging Der det er relevant for behandlingen kan et opplæringsprogram også nneholde kostholdsveiledning, røykeavvenning og aktivitetstiltak. Et rent røykesluttkurs representerer imidlertid ikke et slikt program Programmet strekker seg over minimum syv undervisningstimer Deltakerne må delta på minimum 80 prosent av programmet Programmet er tverrfaglig, inkluderer brukerkompetanse og er i stor grad basert på gjennomføring i små grupper Det foreligger en konkret plan for hvordan primærhelsetjenesten/primærleger rekkes inn i gjennomføringen av programmene og den videre oppfølging av deltakerne Opplæringsprogrammet gjennomføres i regi av et helseforetak og med en lege som er ansvarlig for medisinskfaglig innhold og opplegg for gjennomføring. Selve gjennomføringen av opplæringen kan utføres av annet kvalifisert helsepersonell Registrering av deltakelse i gruppebasert opplæring Ved poliklinisk gruppebasert opplæring av pasienter eller pårørende er det alltid pasienten som opplæringstiltaket utføres til fordel for, som skal rapporteres gjennom NPR-meldingselementet «Pasient». Dette gjelder uavhengig av om det er pasienten selv, pasientens pårørende, eller både pasienten og pasientens pårørende som mottar selve opplæringen. I tillegg gjelder følgende regler: • «Kontakttype» i NPR-meldingselementet «Kontakt» skal angis med kodeverdi 13 – «Opplæring» • Hovedtilstand angis i alle tilfeller der opplæringen gjelder sykdom som pasienten har. ICD-10kode(r) som angis skal reflektere denne eller disse sykdommene. Det er ikke obligatorisk å gi hovedtilstand for kontakter som gjelder gruppebasert opplæring • Aktuelle prosedyrekoder fra NCMP angis som følger: Gruppebasert opplæring skal rapporteres med WPCK00 (lærings- og mestringsaktivitet vedrørende aktuelle tilstand), sammen med ZWWA30 (prosedyre rettet mot en gruppe pasienter). Denne koden skal benyttes uavhengig av om det er pasienten selv eller pårørende som møter på vegne av pasienten. Det kan gjerne suppleres med ZWWA40 (prosedyre rettet mot foreldre/pårørende) Særkoden A0099 skal registreres en gang per program per pasient når ovennevnte krav er oppfylt. Programmet er definert som en helsehjelpsepisode og det kan kun kreves en egenandel. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 45 side 105 Vedlegg 11 Utdrag fra Oppdragsdokument 2011 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE HF Vedtatt i styremøte i Helse Nord RHF og overlevert i foretaksmøte, den 3.februar 2011 7. Opplæring av pasienter og pårørende Opplæring av pasienter og pårørende fremmer uavhengighet, selvstendighet og evnen til å mestre eget liv og bidrar til en mer effektiv og prioritert helsetjeneste. HF skal: • Prioritere arbeidet med opplæring av pasienter og pårørende. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med kommunene og brukerne og skal være en integrert del av et helhetlig pasientforløp • Sørge for at lærings- og mestringstiltak inngår som en integrert del av arbeidet med samhandlingsreformen. • Prioritere opplæring av pasienter og pårørende til pasienter innen rusomsorg, psykisk helsevern, CMS/ME, konservativ behandling av pasienter med sykelig overvekt, og pasienter/pårørende til pasienter med demenssykdommer. • Påse at lærings- og mestringsaktiviteter er tilpasset pasienter med samisk språklig kulturell bakgrunn, samt for pasienter med annen språklig og kulturell bakgrunn. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 46 side 106 Vedlegg 12 Oppslag om erfaringskonsulenter ERFARINGSKONSULENTER Vi er to erfaringskonsulenter ansatt ved Psykiatrisk senter for Troms og Omegn. Astrid Weber har jobbet på senteret siden 2008 og Annika Alexandersen ble ansatt i desember 2013. Vi har egne erfaringer med å være pasient og bruker av psykiske helsetjenester, og skal bringe bruker og pårørendes perspektiv inn i senterets virksomhet. For å klare dette på best mulig måte, ønsker vi kontakt med deg som har synspunkter på tilbudet som gis her. Vi har taushetsplikt og skriver ikke journal. Du kan kontakte oss for: • • • • • Å drøfte ulike ting du er opptatt av i forhold til hjelpetilbudet i Psykiatrisk senter . Dele dine erfaringer med Psykiatrisk senter sine tjenester ”I samme båt samtaler” - snakke med en som selv har erfaring med å være pasient og møte med psykisk helsevern Få informasjon om bruker-/interesseorganisasjoner i Tromsø og omegn Melde inn saker du ønsker skal tas opp i Brukermedvirkningsforum (Her møter brukerorganisasjonene og avdelingsledelsen) Vi kan kontaktes via telefon, sms eller mail. Det er også mulig å si fra til personalet eller behandler hvis du ønsker kontakt med en av oss, så kan vi gjøre en avtale om å møtes. Astrid Weber [email protected] Tlf nr. 99505831 (alle hverdager mellom 10.00-15.00) Annika Alexandersen Tlf nr. 45515483 (mandag og torsdag, 08.30-15.30) [email protected] RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Side 47 side 107 Til: Helse Nord RHF v/Seksjonsleder fro psykisk helse og rus Sidsel Forbergskog. v/Fagdirektør Geir Tollåli v/Regionalt brukerutvalg Mildrid Pedersen 13.08.15 Fra: Regionalt fagnettverk for bruker og pårørendes erfaringskompetanse og brukermedvirkning i Helse Nord Erfaringskonsulenter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Erfaringskonsulenter og medarbeidere med brukererfaring innen psykisk helsevern og TSB er et virkemiddel for å få brukerperspektivet inn i tjenestene. Både som faglig fullverdig kompetanse og for å styrke brukermedvirkning. Erfaringskonsulenter kan legge til rette for styrket brukermedvirkning og deres erfaringsbaserte kompetanse, som er kvalifikasjon for disse stillingene er å anse som nødvendig del av tverrfaglig kompetanse. Erfaringskonsulenter skal ikke erstatte brukerrepresentanter oppnevnt i tillitsverv for brukerorganisasjonene. Erfaringskonsulenter stiller med en kompetanse det ikke er mulig å lese seg til som for brukere, pasienter og pårørende som er viktig for bedring. «Håp, gjenkjennelse og hjelp til å opprette opplevelse av sammenheng, der muligheten for å se sin situasjon som begripelig, håndterbar og meningsfylt, er noe av det viktigste erfaringskonsulenter kan bidra med» (Danielsen 2010.) Prøveprosjekt ga positive erfaringer. I 2006 ga Helse Nord tilskudd til Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn i daværende Allmennpsykiatrisk klinikk ved UNN HF for å prøve dette ut i en prosjektperiode på 3 år. Evalueringen var svært positiv. I forbindelse med tilskuddet het det fra Helse Nord at dersom dette viste seg å være et nyttig virkemiddel ville det bli utvidet til andre helseforetak og flere stillinger. Nasjonale føringer og satsing med stimuleringsmidler. Helsedirektoratet har frem til 2014 gitt stimuleringstilskudd til slike stillinger gjennom tilskuddsordning ”kultur og holdningsendring inne psykisk helse og rus” som del av oppfølging av opptrappingsplanen for psykisk helse. Tilskuddsordningen er fra 2015 videreført i to tilskudd ”Kommunal ruskompetanse” og ”Bruker og pårørendearbeid”. Helse Nord og helseforetakene – en status. Helse Nord og helseforetakene har ikke fulgt opp med å tilsette flere erfaringskonsulenter i sin virksomhet. Ved Nordlandssykehuset er sågar en 50% erfaringskonsulentstilling inndradd som del av innsparing, mens det i anbefaling for ”Plan for brukermedvirkning på systemnivå i Psykiske helse og rusklinikken” ved UNN HF heter at det bør ansettes erfaringskonsulenter i tilknytning til alle avdelinger, samt fagutviklingsenheten rus og psykiatri. Finnmarksykehuset HF og Helgelandssykehuset HF har ikke tilsatt erfaringskonsulent, NLSH har 20% erfaringskonsulent tilknyttet seksjon for kunnskapsbygging, mens Psykisk helse og rusklinikken ved UNN HF har en 40% og en 60% stilling, samt 20% i tilknytning til Helse Nord prosjektet Dropout-team. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 108 Tiltros for tilrådninger, føringer og tidligere intensjoner om å opprette erfaringskonsulentstillinger er dette ikke fulgt opp. Dette selv om skussmål, behovet hos brukere, pasienter og pårørende er tydelig, og behovet/retten til å kunne møte noen ”innenfor” som har erfaringskompetanse, skulle til si det motsatte. Om erfaringskonsulenter og deres funksjoner. En evaluering 1 om erfaringskonsulenter og medarbeidere med brukererfaring viser at de viktigste arbeidsoppgavene er i tråd med statlige føringer: direkte pasient og brukerkontakt, implementering av brukerperspektivet på alle nivå – tjenesteutvikling på brukernes premisser, kunnskapsformidling og påvirkningsarbeid. Erfaringskonsulenter jobber på flere nivå, - Systemnivå, tjenestenivå og individnivå. Stillingsbeskrivelsene kan variere noe ut i fra hvilket nivå og tjenestested stillingen er i. Felles for alle stillingene er at kvalifikasjonskravet er bruker, pasient og/eller pårørende erfaring innen psykisk helse og/eller rus. For å kvalifisere til erfaringskompetanse må erfaringene være reflektert, satt i sammenheng med andres og kunne brukes for å hjelpe pasienter, brukere og pårørende. Denne kompetansen skal være styrende for arbeidsoppgaver som tilligger stillingen, og en forutsetning er å kunne jobbe på pasienter, brukere og pårørendes premisser. Det er av stor verdi å ha erfaringskonsulenter med i daglig drift og som del av tverrfaglighet. Noe av det viktigste erfaringskonsulenter bidrar til er: - Daglig bringe brukerperspektivet inn i virksomheten, og å fasiliteter brukermedvirkning ved å bygge bro og løfte frem brukerstemmer som ikke tidligere er blitt hørt. - Erfaringskonsulenter stiller med en kompetanse det ikke er mulig å lese seg til som for brukere, pasienter og pårørende som er viktig for bedring. Regionalt fagnettverk for bruker og pårørendes erfaringskompetanse og brukermedvirkning i Helse Nord ber om svar på følgende: 1. Hvordan strategi har Helse Nord RHF for å påse at brukerkunnskap skal bli likeverdig fagkunnskap innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling? 2. Vil Helse Nord RHF gå inn for en satsing på å opprette flere stillinger for erfaringskonsulenter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i helseforetakene? Med vennlig hilsen Regionalt fagnettverk for bruker og pårørendes erfaringskompetanse og brukermedvirkning i Helse Nord RHF Astrid Weber Sekretær for fagnettverket og erfaringskonsulent i Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, UNN HF Henvendelsen bes sees i sammenheng med henvendelse fra regionalt fagnettverk for bruker og pårørendes erfaringskompetanse og brukermedvirkning i Helse Nord «Brukermedvirkning og likeverdig kompetanse i Helse Nord RHF» datert 13.08.15. http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/erfaringskonsulenter-setterbrukerperspektivet-foerst 1 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 109 MØTEREFERAT - BRUKERUTVALGET UNN HF (UNN) Møtedato: Møtested: Onsdag 17.6.2015 kl. 09.00 – 14.30 Møterom D1.707 Administrasjonens møterom, UNN Tromsø Tilstede: Medlemmer: Cathrin Carlyle, Sander O. Henriksen, Bjørg Molander, Greta Altermark, Johan Morland, Karin Næsvold Varamedlemmer: Obiajulu Odu, Britt Sofie Illguth Forfall: Fra adm.: Tone Tobiassen, Håkon Elvenes, Klemet Anders Sara, Martin André Moe Leif Hovden, Heidi Robertsen (referent) Neste møte: 15.9.2015 13.00 – 15.30 på Pingvinen hotell m/ påfølgende middag i hotellrestauranten 16.9.2015 Styremøte i Pingvinen hotell (Brukerutvalget er bi-sittere under møtet) Saksliste Sak nr.: Tittel: BU-24/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak BU godkjenner innkalling og sakliste. BU-25/15 Godkjenning av referat fra BU-møte 22.4.2015 Vedtak BU godkjenner referatet med følgene kommentarer Kommentar til BU-23/15 pkt. 1 BU viser til redegjørelse som er gjort og behandlet i møtet. BU retter en henvendelse til Regionalt brukerutvalg, og ber om at det gjøres en formell henvendelse til Helse Nord RHF i saken. Kommentar til BU-15/15 Innspill fra Brukerutvalget ved UNN til Helse Nord RHF på Plan 2016 – 2019: BU stilte spørsmål ved -og diskuterte brevets ordlyd. I saker hvor BAU er usikker på utgående brevs ordlyd vil disse bli sendt BU for innspill. 1 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 110 BU-26/15 Referatsaker Vedtak Referatsakene tas til orientering med følgende kommentarer: Kommentar til BU-26/15 pkt. 15 Onsdagsmøtet 16.9.2015 er avsatt til tema: Brukermedvirkning. BU ønsker å presentere seg i møtet, og få frem dreiningen til mer brukerstyrte prosesser i UNN, mine behandlingsvalg samt infeksjonsproblematikk sett fra pasienters ståsted. BAU tar nærmere stilling til gjennomføring og tematikk. BU-27/15 Oppdatering fra prosjekter/arbeidsgrupper BU gjennomgikk status for representantenes deltakelse i de ulike utvalg/ prosjekter. Vedtak BU tar oppdateringen til orientering. BU-28/15 Pakkeforløp kreft Avdelingsleder ved Kvalitetsavdelingen Lise Balteskard, fra Fag- og forskningssenteret møtte og ga en oppdatering av status for kreftpakkeforløpene. Klinikksjef ved Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken (K3K) Tone Nordøy møtte og orienterte om årsaken til det påfallende lave antall registrerte pasienter i pakkeforløp for prostatakreft, og lovte en skriftlig redegjørelse inneværende måned. Hun opplyste videre at K3K er tilført ekstra ressurs i form av egen forløpskoordinator. Arbeidet med pakkeforløpet skal videreføres gjennom sommeren, og det forventes at kodingsresultatene bedres fortløpende. BU uttrykte bekymring for pasientene i dette forløpet, samt UNNs omdømme med tanke på tidligere uheldige hendelser. Vedtak Brukerutvalget tar informasjonen om kreftpakkeforløpene til orientering, og forventer at prostatakreftpasienter fortløpende blir registrert inn i kreftpakkeforløpet som forutsatt. BU-29/15: Utbyggingssjef ved UNN Tor-Arne Hanssen, møtte og orienterte om pasientlogistikk i UNN under bygging av A-fløy, samt ordningen med pasientverter i byggeperioden Vedtak Brukerutvalget er tilfreds med ordningen slik den ble presentert, og tar informasjonen til orientering. BU-30/15 Direktørens time Administrerende direktør Tor Ingebrigtsen møtte og presenterte styresakene til styrebehandling 23.6.2015, og svarte på spørsmål fra utvalget. 2 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 111 - BU stilte spørsmål om innføring av pakkeforløp ville føre til at andre pasienter forskyves. Direktøren svarte at UNN har per i dag ikke har en tilfredsstillende kultur for effektiv logistikk. Det arbeides med en løsning som ennå ikke er helt på plass. - BU kommenterte den lite tilfredsstillende utviklingen av arbeidet med pakkeforløp for prostatakreft. Direktøren svarte at en medvirkende årsak blant annet var kapasitetsproblemer på landsbasis vedrørende utdanning av nye urologer. - BAU 8.6.2015 kommenterte eksplisitt skader som gjelder feil ved medikamenthåndtering. BU er bekymret over at samhandlingen ikke fungerer, og stiller spørsmål om status i saken. Direktøren svaret at Hjerte- og lungeklinikken og Medisinsk avdeling Harstad har pilot gående. Denne viser at en elektronisk ordning bidrar til å forhindre feil. I forbindelse med FIKS-prosjektet (Fells innføring kliniske systemer) er det i investeringsplanen besluttet innkjøp av IT-programmer for implementering av elektronisk legemiddelliste og e-resept i UNN. Direktøren imøteser BUs oppfølging av saken. Vedtak Brukerutvalget tar informasjonen til orientering. BU-31/15 Brukermedvirkning kliniske studier Avdelingsleder ved Klinisk forskningsavdeling Anne-Sofie Sand, møtte og informerte om brukermedvirkning ved planlegging og gjennomføring av kliniske studier i UNN. BU vektla viktigheten av å være oppmerksomme på hva man håper å oppnå ved brukermedvirkning innen forskning, i tilbakemelding på fremlegget. BU bemerket også at brukerkompetanse-perspektivet mangler i rapporten, og bør tas med i den videre prosess. Vedtak Brukerutvalget tar informasjonen til orientering. BU-32/15 Eventuelt 1. Omvisning på Pingvinen hotell Brukerutvalget ble guidet av nytilsatt direktør ved hotellet, Kjell Olav Pettersen. Brukerutvalget uttrykte forventninger til at ferdigstilling av prosjektet blir sluttført, og det ble gjort rede for brukermedvirkningen underveis. Cathrin Carlyle og Sander Henriksen har deltatt i styringsgruppen. Britt Sofie Illguth har deltatt i interiørgruppen, og deltar samtidig i komiteen for åpningsseremonien. Karin Næsvold har deltatt i kunstutvalget. Brukerutvalget påpekte følgende forhold under befaringen, som det er ønskelig å få en nærmere vurdering av, med utgangspunkt i innspill fra brukerrepresentantene underveis i prosjektet: 3 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 112 - Vedtak Terskelhøyden på alle rom viste seg å være problematisk for rullestolbruker Passasjer for rullestolbrukere på de vanlige rommene er knapp ved ulike manøvreringer, spesielt i overgang til bad/toalett Dører til baderom bør utstyres med ekstrahåndtak for rullestolbrukere Alle bad bør utstyres med ekstra dusjkrakk/stol/ekstra håndtak Dørene til vanlige rom oppleves som tunge for rullestolbrukere Det bør monteres hånddusj i alle bad – i tillegg til takmontert dusj Heisene oppleves trange for rullestolbrukere Heisene bør ha tale i tillegg til display Brukerutvalget ved UNN ønsker en snarlig og grundigere gjennomgang ved Pingvinen hotell, med sikte på gjennomføring av nødvendige tilpasninger og justeringer i innkjøringsperioden for hotellet. Det er ønskelig at prosjektets rådgiver for universell utforming deltar på befaringen. 2. Åpningsseremoni for Pingvinen hotell Britt Sofie Illguth representerer BU i arrangementskomiteen. Behandling BU ber administrasjonen vurdere deltakelse fra BU med hensyn til tildelte økonomiske rammer. 3. Behandlingstilbud for unge voksne pasienter ved BUK Etter spørsmål til Brukerutvalget vedrørende behandlingstilbud for pasienter ved Barne- og ungdomsklinikken (BUK) over fylte 18 år, er følgende svar kommet fra klinikksjefen: En som får tilbud ved BUP kan fortsette til 23 år dersom ønskelig. Behandling Brukerutvalget oversender saken til Ungdomsrådet ved UNN/ BUK, og ber om at saken følges opp der. Cathrin Carlyle (sign) Leder Heidi Robertsen (sign.) sekretær 4 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 113 Kopi til: - Direktør Tor Ingebrigtsen, UNN Helse Nord v/Arnborg Ramsvik, Regionalt Brukerutvalg, 8038 Bodø Brukerutvalget Nordlandssykehuset, Postboks 1480, 8092 Bodø Brukerutvalget Helgelandssykehuset, Postboks 601, 8607 Mo I Rana Brukerutvalget Helse Finnmark, Sykehusveien 35, 9616 Hammerfest Brukerutvalget Sykehusapoteket, Postboks 6147, 9291 Tromsø Pasient og brukerombudet i Troms, Fylkeshuset, 9296 Tromsø Pasient- og brukerombudet i Nordland, Statens Hus, 8002 BODØ Pasient- og brukerombudet i Finnmark, Hamnegt. 3, 9600 Hammerfest Klinisk etikkomite UNN v/Finn Sørensen Lærings- og mestringssenteret, UNN Styret ved UNN HF - som orienteringssak 5 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 114 MØTEREFERAT Samhandlingsavdelingen Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Referat fra møte i Brukerutvalget - 25.08.2015 Møtested : Nordlandssykehuset, Bodø Tid: 13:00 – 16:00 Vår ref.:2014/2830 /SPP Møterom/sted: Deltakere : Barbara Priesemann Carl Eliassen Arild Amundsen Heidi Heinrich Solfrid Selsøvold Randi Aag Helge Jenssen Kari Sletten Anita Strømsnes Inga Karlsen SAFO – leder MARBORG, nestleder Mental Helse Vara - Mental Helse FFO – NRF Vara – FFO – NRF FFO – LPP Nordland fylkes eldreråd Kreftforeningen Samisk representant Fra NLSH: Paul Martin Strand Steinar Pleym Pedersen Adm.direktør NLSH Saksbehandler/sekretær Andre: Hilde Normann Tove Beyer Kaspersen Ida Fanghol og Lars Erik Hansen Saksnr. 56/2015 Fung. Leder Seksjon for pasientsikkerhet og kvalitet Klinikksjef Hodebevegelsesklinikken Drift- og eiendom Tilstede x X – til 14:55 Forfall x x x x x x x X – meldt så tett opp til møtet at vara ikke kunne innkalles x x Sak 58/2015 Sak 59 og 60/2015 Sak 63/2015 Saksfremstilling Godkjenning av innkalling og saksliste RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 115 Side 1 Enstemmig Vedtak: 1. Innkalling og saksliste godkjennes. 2. Sak 64/2015 utsettes til møtet 5. oktober og sak 68/2015 trekkes. 57/2015 Godkjenning av referat fra møtet 16.6.2015 Enstemmig Vedtak: 58/2015 1. Referatet fra møtet 16.6 godkjennes. 2. Brukerutvalget viser til sak 50/2015 og ber HR-avdelingen legge fram status for dette arbeidet i møte 5. oktober 2015. 3. Brukerutvalget viser til sak 53/2015, og ber om informasjon om kommunene har svart på henvendelsen. PasOpp – undersøkelsen 2014 Enstemmig Vedtak: 1. Brukerutvalget takker Hilde Normann for grundig og interessant gjennomgang av rapportene 2. Brukerutvalget viser til rapportene for Nordlandssykehuset, og ber om at de funn/påpekninger som foreligger blir aktivt nyttet i pasient- og forbedringsarbeidet i helseforetaket. 3. Brukerutvalget ønsker særskilt informasjon i møte 5. oktober om hvordan den elektroniske varslingen av pleie- og omsorgsmeldinger (PLO) fungerer. 4. Brukerutvalget ønsker i møte 5. oktober også informasjon om prosjektet «Et vennligere sykehus». 5. For øvrig tas rapportene til orientering. 59/2015 Skrankeløsningen i Hode- og bevegelsesklinikken: Er personvernhensyn godt nok ivaretatt? Enstemmig Vedtak: 1. Brukerutvalget takker klinikksjef Tove Beyer Kaspersen for grundig og informativ redegjørelse. 2. Brukerutvalget ber om at erfaringene med skrankeløsninger på AB4 blir tatt hensyn til når framtidige skrankeløsninger vurderes. 3. Brukerutvalget slutter seg til at personhensyn er ivaretatt ved venteløsningen i K6. 4. Brukerutvalget ber om å bli involvert i fremtidige løsninger om ulike venteordninger skal vurderes. 60/2015 Koordinerende enhet i Nordlandssykehuset – status Utsatt sak fra møtet 16.6.15. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 116 Side 2 av5 Vedtak: 61/2015 1. Brukerutvalget takker klinikksjef Tove Beyer Kaspersen for grundig og informativ redegjørelse. 2. Brukerutvalget er tilfreds med at Nordlandssykehuset HF har etablert koordinerende enhet og hvordan arbeidet skal organiseres 3. Brukerutvalget ber om at neste års evaluering blir lagt fram som sak for utvalget. Rutiner etter oppnevning av Brukerrepresentant(er) for Brukerutvalget i arbeidsgrupper eller utvalg Enstemmig Vedtak: 1. BU opprettholder sitt vedtak i sak 47/2015, som dermed blir: 1. Brukerutvalget ønsker at brukerrepresentantene i ulike organ, møter og prosjekt skal utøve en best mulig funksjon. 2. For å oppnå dette, er det viktig at forberedelsene til ulike og kompliserte oppgaver blir best mulig, og Brukerutvalget ber derfor om at denne «huskelisten» for brukerrepresentasjon i Nordlandssykehuset blir fulgt: • • • • • • • Brukerutvalget oppnevner brukerrepr. Så snart som mulig etter at et arbeid skal iverksettes, må Brukerutvalget få melding slik at forsvarlig oppnevning kan skje. Etter oppnevning varsler sekretariatet aktuell ansvarsperson/klinikksjef med kopi til oppnevnt(e) brukerrepresentanter. Ansvarsperson/klinikksjef tar kontakt med oppnevnt brukerrepresentant og ønsker velkommen/gir annen informasjon Ansvarsperson/klinikksjef sender ut aktuelle dokumenter og avtalte møtedatoer. Klinikksjef/ansvarsperson for området brukerrepresentanten skal delta i, tar kontakt med representanten så snart oppnevningen er klar Brukerutvalgets sekretariat sender melding om oppnevning til rett «adresse» etter oppnevning. Emailadresse og telefonnummer skal medfølge. Brukerrepresentanter skal underskrive taushetsløfte ved oppdragets begynnelse 62/2015 Brukerrepresentasjon - prosjektgruppe som skal skaffe oversikt over behov og ressurser knyttet til fysisk helse, jobb og en meningsfylt fritid. Enstemmig Vedtak: 1. Som brukerrepresentant velges Leif Strømdahl med Helge Jenssen som vararepresentant. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 117 Side 3 av5 2. Brukerutvalget ber om at det blir vedtatt møteplan for arbeidet og at de oppnevnte får tilsendt denne samt andre aktuelle dokumenter i god tid før arbeidets start. 63/2015 Innsjekkingssystemet ved NLSH – orientering og gjennomgang. Enstemmig Vedtak: 1. Brukerutvalget takker Lars Eirik Hansen for grundig og informativ redegjørelse. 2. Brukerutvalget ser fram til å kunne bidra i forhold til tilsvarende fremtidige løsninger, og ønsker aktiv involvering. 64/2015 Arbeidet med pasientsikkerhet i Nordlandssykehuset Enstemmig Vedtak: 65/2015 1. Saken utsettes til møtet 5. oktober. Styremøte 21.8 – orientering Enstemmig Vedtak: 66/2015 1. Brukerutvalget takker Adm. dir for grundig og informativ redegjørelse knyttet til styresak 81/2015 « Plan for omstilling og driftstilpasning 2016 – 2019» 2. Brukerutvalget tar for øvrig informasjonen til etterretning. Referater 1. Brukermedvirkning – brev fra FFO om rapportering 2. Risikovurdering av fødetilbudet i Lofoten – styresak 85/2015. Arbeidsutvalgets vedtak oversendt til styret. 3. Helse Nord – bestilling og mandat - risikovurdering fødetilbudet. 4. Adm. dir – svar på brev fra Arbeidsutvalget til styret vedr. risikovurdering av fødetilbudet. Enstemmig Vedtak: 1. Brukerutvalget tar referatene til orientering. 67/2015 BUs medlemmer orienterer om deltakelser i ulike verv 68/2015 (ikke kommet inn noe) Koordinert ferieplanlegging for sommeren 2016 Saken ble trukket. RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 118 Side 4 av5 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter side 119 Side 5 av5 Møtedato: 16. september 2015 Arkivnr.: RBU-sak 57-2015 RBU-møte 16. september 2015 - saksdokumenter Saksbeh/tlf: Hanne H. Haukland, 75 51 29 00 Sted/Dato: Bodø, 7.9.2015 Eventuelt side 120