ADJEKTIV presentasjon

Transcription

ADJEKTIV presentasjon
ADJEKTIV
BØYING I KJØNN OG TALL
• Adjektiv beskriver ting og personer, og det bøyes i forhold til det
substantivet eller det pronomenet som beskrives.
• Adjektivet står foran substantivet det beskriver eller knyttes til
substantivet ved hjelp av være eller bli.
• Eksempel:
en fin by
fine byer
byen er fin
byene er fine
HOVEDMØNSTER
• De fleste adjektiv får –t i intetkjønn og –e i flertall.
Hankjønn/Hunkjønn
en fin by
ei stor jente
en rød kjole
Intetkjønn
Flertall
et fint hus
et stort barn
et rødt hjerte
fine biler
store gutter
røde epler
UNNTAK FRA HOVEDMØNSTERET
1)
•
Adjektiv som ender på to like konsonanter, mister den ene i
intetkjønn:
en grønn dal
et grønt fjell
grønne marker
en stygg fabrikk
et stygt sted
stygge bilder
ei tykk kåpe
et tykt skjerf
tykke klær
Unntak: full – fullt og viss – visst, der vi beholder dobbel
konsonant for å skille dem fra ful – fult og vis – vist.
2) Adjektiv som slutter på –el, -en og –er får sammentrukket form i
flertall og i bestemt form:
en vakker morgen
et vakkert smil
vakre hus
en enkel sang
et enkelt svar
enkle tekster
ei gammel dame
et gammelt hus
gamle ting
den vakre dama
det gamle huset
de enkle sangene
3) Adjektiv som slutter på m etter kort vokal, får to m-er i flertall:
en tom flaske
et tomt skap
tomme skuffer
en dum mann
et dumt svar
dumme folk
ei lam jente
et lamt bein
lamme mennesker
ADJEKTIV UTEN –T I INTETKJØNN
•
Noen adjektiv får ikke –t i intetkjønn, og har bare én ubestemt
entallsform:
1)
Adjektiv som slutter på –ig.
en hyggelig stund
et hyggelig brev
hyggelige venner
en tåpelig bok
et tåpelig svar
tåpelige naboer
2) Mange adjektiv som ender på –sk:
– Flerstavelsesord: praktisk, partisk, økonomisk
– Ord for nasjonalitet: norsk, gresk, spansk
– En del andre ord som ender på konsonant + -sk: glemsk, hatsk,
synsk.
en økonomisk katastrofe et økonomisk problem økonomiske eksperter
en dansk forsker
et dansk skip
danske turister
OBS: Andre ord som ender på –sk bøyes regelmessig og får –t i
intetkjønn: falskt, ferskt, friskt, raskt.
3) Adjektiv som ender på konsonant + -t og mange ord som slutter på
en uttalt –d får heller ikke –t i intetkjønn:
en svart frakk
et svart slips
svarte klær
ei fast lønn
et fast system
faste regler
en fremmed mann
et fremmed menneske
fremmede skikker
4) Adjektiv som ender på –s, får ikke –t i intetkjønn:
en gammeldags stol
et gammeldags hus
gammeldagse møbler
ADJEKTIV UTEN BØYING
•
Noen adjektiv er ubøyelige:
1)
Adjektiv som ender på –e:
en spennende opplevelse
et spennende liv
spennende øyeblikk
en øde by
et øde landskap
øde områder
2) Adjektiv som ender på –a: bra, lilla, rosa:
en bra mann
et bra øyeblikk
bra vitser
ANDRE BØYINGER
• Adjektiv som ender på lang vokal, bøyes forskjellig.
• De vanligste får dobbel t i intetkjønn og vokalen blir kort. I flertall
får noen –e, men ikke alle.
en blå himmel
et blått hav
blå(e) farger
en ny situasjon
et nytt tema
nye muligheter
ADJEKTIV SOM PREDIKATIV
• Adjektiv kan stå etter være og bli, og da er adjektivet predikativ.
• Predikativer bøyes på samme måte som når adjektivet står foran et
substantiv.
Naturen er pen.
Vannet er godt
Fjellene er vakre.
• Adjektivet står i ubestemt form, selv om substantivet er bestemt.
• OBS: I generelle beskrivelser med subjektet i ubestemt form, bruker
vi intetkjønnsformen av adjektivet:
• Grønnsaker er sunt.
Fisk er godt.
Grammatikk er morsomt.
BØYING I BESTEMT FORM
• Når adjektivet står foran et substantiv i bestemt form, får også
adjektivet bestemt form.
• Bestemt form av adjektiv er den samme som i flertall ubestemt. I
tillegg kommer adjektivets bestemt artikkel (den, det og de).
den fine bilen
den fine lua
det fine huset
de fine klærne
• OBS: Etter genitiv og possessiver står adjektivet i bestemt form, men
substantivet i ubestemt form:
hans unge kone
lærerens nye sykkel
Pers fine hus
GRADBØYING AV ADJEKTIV
• Adjektiv har gradbøying. De har de tre formene positiv,
komparativ og superlativ.
• Vi bruker de to siste formene for å gi uttrykk for sammenligning
mellom to eller flere personer eller ting. Superlativ bruker vi også
når en person skiller seg ut fra alle andre i en gruppe.
Ola er flink i fotball.
Per er flinkere enn Ola i fotball, men Knut er flinkest av dem alle.
POSITIV
KOMPARATIV
SUPERLATIV
1 a) Hovedmønster:
kjekk
fin
-ere
-est
kjekkere
finere
kjekkest
finest
b) Adjektiv på –el, -en og –er
enkel
moden
vakker
enklere
modnere
vakrere
enklest
modnest
vakrest
POSITIV
KOMPARATIV
SUPERLATIV
c) Adjektiv på –ig og –som
lykkelig
morsom
lykkeligere
morsommere
lykkeligst
morsomst
2. Noen adjektiv har ikke egne former i komparativ og superlativ, og vi
bruker mer og mest.
a) Mange lange ord og en del fremmedord: absurd, stabil,
interessant, delikat
b) Ord som ikke bøyes etter adjektivet, som adjektiv på –e
c) Mange ord på –sk: praktisk, systematisk
3. Adjektiv med andre bøyingsmønster:
POSITIV
få
KOMPARATIV
færre
SUPERLATIV
færrest
lang
lengre
lengst
stor
større
størst
tung
tyngre
tyngst
ung
yngre
yngst
POSITIV
KOMPARATIV
god
gammel
liten
mange
mye
ille, vond
bedre
eldre
mindre
flere
mer
verre
SUPERLATIV
best
eldst
minst
flest
mest
verst
OBS: Superlativ har –e i bestemt form:
Den eldste mannen.
Det fineste huset.
Den søteste jenta.

Similar documents