Kommunikasjon, sosialisering og opplæring samt yrkesfaglig

Transcription

Bachelorstudium i Yrkesfaglærerutdanning i bygg- og
anleggsteknikk
Bachelor’s Programme in Vocational Teacher Education
in Building and Construction
180 studiepoeng
Heltid
Godkjenning
Planen bygger på Rammeplan og forskrift for yrkesfaglærerutdanning, fastsatt av
Kunnskapsdepartementet 10.1.2006.
Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 21.6.2006.
Sist endret 23.2.2011
Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Institutt for yrkesfaglærerutdanning
Programplanen gjelder for kull 2013–2016
Innhold
1. INNLEDNING ............................................................................................................................................ 3
1.1 Bakgrunn for studiet........................................................................................................................... 3
1.2 Formål med utdanningen ................................................................................................................... 3
2. MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV........................................................................................................ 3
3. ORGANISERING ....................................................................................................................................... 4
4. LÆRINGSUTBYTTE................................................................................................................................. 5
4.1 Kompetansebeskrivelsen i utdanningen............................................................................................... 5
4.2 Ledelse av daglig lærings- og utviklingsarbeid på skole eller arbeidsplass .......................................... 6
4.3 Lærings- og utviklingsarbeid i organisasjonen.................................................................................... 6
4.4 Lærings- og utviklingsarbeid i et samfunnsperspektiv ......................................................................... 6
4.5 Særskilte fokus ................................................................................................................................... 6
4.6 Forventet læringsutbytte for yrkesfaglæreren ...................................................................................... 7
5. INTERNASJONALISERING..................................................................................................................... 7
6. FAGLIG INNHOLD ................................................................................................................................... 8
6.1 Yrkespedagogikk ................................................................................................................................ 9
6.2 Yrkesdidaktikk.................................................................................................................................... 9
6.3 Yrkesfaglig bredde ........................................................................................................................... 10
6.4 Yrkesfaglig dybde ............................................................................................................................. 10
6.5 Yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring ............................................................................ 11
7. ARBEIDSFORMER ................................................................................................................................. 12
8. VURDERING............................................................................................................................................ 13
8.1 Arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse ...................................................................................... 13
8.2 Studiepoenggivende vurdering - eksamen ......................................................................................... 13
8.3 Praksisopplæring ............................................................................................................................. 15
8.4 Skikkethetsvurdering ........................................................................................................................ 15
8.5 Vitnemål/karakterutskrift.................................................................................................................. 15
9. KVALITETSSIKRING ............................................................................................................................ 16
EMNEBESKRIVELSER - FØRSTE STUDIEÅR ....................................................................................... 17
BA1000 Kommunikasjon, sosialisering og opplæring samt yrkesfaglig bredde ........................................ 17
BA1100 Yrkesoppgaver, -prosesser og -analyse, prosjekt samt yrkesfaglig bredde .................................. 19
EMNEBESKRIVELSER - ANDRE STUDIEÅR ......................................................................................... 21
BA2000 Differensiering, særskilt tilrettelagt og tilpasset opplæring samt yrkesfaglig dybde .................... 21
BA2100 Læringsstrategier, yrkeskvalifisering og yrkesforankring samt basis- og støttefag ...................... 24
EMNEBESKRIVELSER - TREDJE STUDIEÅR ....................................................................................... 27
BA3000 Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv i forhold til yrkespedagogikken ................... 27
BA3100 Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv i forhold til yrkesdidaktikken ....................... 29
BA3200 Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv i forhold til yrkesfaglig bredde .................... 31
BA3300 Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv i forhold til yrkesfaglig dybde ...................... 33
MÅL I RAMMEPLAN FOR YRKESFAGLÆRERUTDANNING ............................................................ 36
BA kull 2013
2
1. Innledning
1.1 Bakgrunn for studiet
Denne fagplanen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter rammeplan og forskrifter for
yrkesfaglærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 10. januar 2006. Studiet gir grunnlag for
tildeling av graden bachelor i yrkesfaglærerutdanning.
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet mars
2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse
som studenten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i fagplan og
emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket.
1.2 Formål med utdanningen
Yrkesfaglærerutdanningen er en treårig bachelorutdanning som kvalifiserer for arbeid som lærer i
videregående opplæring, voksenopplæring og de øverste trinnene i grunnskolen, og for
opplæringsvirksomhet i arbeidslivet. Studiet gir også relevante kvalifikasjoner for ledelse på
mellomnivå relatert aktuelle yrkesområder.
Yrkesfaglærerutdanningen i bygg- og anleggsteknikk kvalifiserer for arbeid innen opplæring av elever,
lærlinger og ansatte i bedrifter/institusjoner innefor bygg- og anleggsteknikk. Aktuelle yrker kan være:
 Lærer i bygg- og anleggsteknikk i den videregående skolen (Vg1)
 Lærer innefor egen fagbrevområde på Vg2 og Vg3
 Lærer for de øverste trinnene i grunnskolen
 Leder av opplæring på arbeidsplasser
 Medarbeider på opplæringskontor
 Fagarbeider med spesialkompetanse innenfor utvikling og endring
Selv om ledelse av opplæring er hovedfokus for yrkesfaglærerutdanningen i bygg- og anleggsteknikk,
så åpner studiet også for muligheter til å arbeide med produktvikling og entreprenørskap som
vektlegges gjennom studiet. Studiet kvalifiserer også for relevante masterstudier.
2. Målgruppe og opptakskrav
Målgruppe:
 Yrkesfaglærerutdanningen i bygg- og anleggsteknikk retter seg mot yrkesutøvere med fagbrev
og relevant praksis fra yrkesområdet.
Opptakskrav:
 Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen det
aktuelle yrkesområdet
 Minimum to års yrkespraksis
 Generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse
Se også:
Forskrift om opptak til universitetet og høyskoler kap.6 Politiattest ved opptak til høyere
utdanning http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20070131-0173.html#map006
Fritak og innpasning
 Studenter som tidligere har gjennomført og bestått relevante universitets-/høgskolestudier eller
tilsvarende innenfor områder som omfattes av det enkelte yrkesfaglærerstudiet kan søke om
fritak for disse emnene jfr. § 3-4 i forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og
Akershus.
BA kull 2013
3
3. Organisering
3. studieår
2. studieår
1. studieår
Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i bygg- og anleggsteknikk gjennomføres som heltid med
varighet på 3 år, eller deltid over 4 år. Tabellene under viser normal studieprogresjon som heltids
student over 3 år og hvilke emner som kan tilrettelegges for utveksling
År Semester
Emne
Praksis
BA1000
Kommunikasjon, sosialisering og opplæring, samt
1 uke
1
yrkesfaglig bredde
observasjon i VGS
30 sp
3 uker
BA1100
Yrkesoppgaver, -prosesser og -analyse, prosjekt samt
yrkesfaglig
yrkesfaglig bredde
praksisopplæring
2
30 sp
3 uker
yrkespedagogisk
praksisopplæring
BA2000
3 uker
Differensiering, særskilt tilrettelagt og tilpasset
3
yrkesfaglig
opplæring samt yrkesfaglig dybde
praksisopplæring
30 sp
4 uker
BA2100
Læringsstrategier, yrkeskvalifisering og
yrkespedagogisk
yrkesforankring samt basis- og støttefag
praksisopplæring
4
30 sp
3 uker
yrkesfaglig
praksisopplæring
BA3000
Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv i
forhold til yrkespedagogikken
10 sp
4 uker
BA3100
yrkespedagogisk
forhold til yrkesdidaktikken
praksisopplæring
5
10 sp
og
BA3200
6
3 uker
yrkesfaglig
forhold til yrkesfaglig bredde
praksisopplæring
10 sp
BA3300
forhold til yrkesfaglig dybde
30 sp
BA kull 2013
4
4. Læringsutbytte
Studentenes arbeid med å nå læringsutbytte skal foregå i et vekselspill mellom praktisk pedagogisk og
yrkesfaglig erfaring, teoretisk kunnskap og didaktisk refleksjon. Læringsutbytte presiserer hvilken
kompetanse som er nødvendig for å kunne utføre det yrkespedagogiske arbeidet.
Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder
som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur
og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for
siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider.
4.1 Kompetansebeskrivelsen i utdanningen
I henhold til rammeplanen skal yrkesfaglærerutdanningen i bygg- og anleggsteknikk utvikle
studentenes:
Yrkesfaglig bredde- og dybdekompetanse
For å kunne lede opplæring på ulike opplæringsarenaer er det nødvendig med både breddekompetanse
innenfor de fagområder BA-fagene representerer i tillegg til en oppdatert dybdekompetanse innenfor
eget fagområde. Dette gjelder ikke bare teoretisk kunnskap, men også praktiske erfaringer fra
arbeidslivet som gir trygghet i undervisningssituasjonen.
Didaktisk kompetanse
Den didaktiske kompetansen innebærer at studentene skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere
opplæring og vise evne til innsikt og refleksjon over egen pedagogisk praksis i skole og næringsliv.
Sosial kompetanse
Samspill, veiledning og samarbeid er sentrale temaer for å kunne lede opplæring. Sosial kompetanse
innebærer at studentene skal kunne forstå og vise evne til sosial samhandling i et felleskap med
medstudenter, elever i opplæringssituasjon og kollegaer på arbeidsplassen.
Endrings- og utviklingskompetanse
Innenfor både skole og arbeidsliv skjer det kontinuerlige endrings- og utviklingsprosesser noe
som gjør det viktig at kommende arbeidstakere er endringsdyktige og kan lede både egne og
organisasjonens endrings- og utviklingsprosesser.
Yrkesetisk kompetanse
Å lede opplæring i skole eller næringslivet innebærer hyppige valgsituasjoner i relasjon til blant annet
elever, lærlinger, foreldre, ansatte og kollegaer. Den som skal lede opplæring må derfor ha et forhold
til lovverk, planverk og de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på og kunne foreta grunngitte
verdibaserte valg i praksis.
Selv om hvert kompetanseområde presenteres atskilt, er målet likevel at disse kompetanseområdene
integreres gjennom studietiden til et hele.
Rammeplanen for yrkesfaglærerutdanningene presiserer at opplæringen skal ta særlig utgangspunkt i
ledelse av daglig lærings- og utviklingsarbeid, lærings- og utviklingsarbeid på skolen, arbeidsplassen
og organisasjonen sett i et samfunnsperspektiv. Disse målområdene presenteres generelt i fagplanen,
men er konkretisert ytterligere i rammeplanen
BA kull 2013
5
4.2 Ledelse av daglig lærings- og utviklingsarbeid på skole eller arbeidsplass
Målområdet omfatter ledelse av opplæringsvirksomhet på ulike læringsarenaer, med særlig fokus på
faglige og didaktiske kompetansekrav. Kjerneoppgavene er planlegging, tilrettelegging,
gjennomføring og vurdering av læreprosesser som er tilpasset den enkelte, i samarbeid med elever,
lærlinger, andre utdanningsdeltakere, ansatte i bedriften, kolleger og andre aktuelle
samarbeidspartnere. Faglig og pedagogisk videreutvikling av opplæringen og arbeidet er en viktig del
av den daglige opplæringsvirksomheten.
4.3 Lærings- og utviklingsarbeid i organisasjonen
Målområdet omfatter kompetanse i forhold til ledelses- samarbeids- og organisasjonsoppgaver som
ligger utenom den daglige opplæringen, men som legger viktige rammer for læring og utvikling.
Forståelse for skolens/virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena
er sentralt, sammen med evne til å videreutvikle organiserings og ledelsesformene og den kulturen
som ligger til grunn for disse.
4.4 Lærings- og utviklingsarbeid i et samfunnsperspektiv
Målområdet omhandler samspillet mellom samfunnsutviklingen, kompetansekrav i yrkene som inngår
i utdanningsområdet, mandat og verdigrunnlag for opplæringsvirksomheten og yrkespedagogisk
praksis. Yrkesfaglig og yrkespedagogisk praksis må kunne begrunnes ut fra et samfunnsperspektiv.
4.5 Særskilte fokus
Fagplanen er relatert til hovedprinsipper og faglig innhold i de aktuelle læreplaner for yrkesutdanning i
videregående opplæring. Studenten skal gjennom arbeid med de tverrfaglige målene i studiet ha et
særskilt fokus på læreplan fra videregående opplæring samt HMS (helse, miljø og sikkerhet), tilpasset
opplæring, flerkulturelle perspektiv, likestilling, IKT, entreprenørskap og innovasjon. Likeledes skal
de fem basisferdigheter lesing, skriving, regning, muntlig fremstilling og digitale ferdigheter, relatert
til yrkeskompetansen, vektlegges gjennom hele studiet. Gjennom utdanningen legges det til rette for at
studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse,
respekt og toleranse.
BA kull 2013
6
4.6 Forventet læringsutbytte for yrkesfaglæreren
Etter endt utdanning er det forventet at kandidaten kan:
 analysere yrkesutøvelse og vurdere yrkenes fellestrekk, som grunnlag for å lede
relevant opplæring.

tilrettelegge for og lede læring i skole og arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes
kvalifikasjonskrav, elevenes læringsbehov og utdanningsplaner.

tilrettelegge for og lede læring innen den enkeltes opprinnelige yrkesfelt, kunne
vurdere egen yrkesutøvelse i et samfunnsperspektiv og kunne bidra i en bærekraftig
fagutvikling i lærefaget.

tilrettelegge for, lede og kritisk analysere læreprosesser tilpasset den enkelte elev,
lærling eller arbeidstaker, med utgangspunkt i målene for opplæringen, kravene i yrket
og kunnskapsbehov i samfunnet.

kommunisere og samarbeide med skolen, bedriften og samfunnet om å lede og
organisere opplæring og faglig utvikling på yrkesområdet.

bidra til yrkesfaglig og yrkespedagogisk utvikling, og kunne delta i og lede
utviklingsprosjekter i et forskningsbasert perspektiv.

utføre arbeidet som fagarbeider og yrkesfaglærer i henhold til fagenes normer,
samfunns- og yrkesetiske verdier, og tilrettelegge og lede opplæring som fremmer
yrkesstolthet.
5. Internasjonalisering
Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet.
Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et
flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring,
språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Deler av undervisningsspråket kan være engelsk.
I yrkesfaglærerutdanningen for de teknologiske fagene er det mulig for studentene å gjennomføre
studieopphold i utlandet i 3., 4. og 5. semester. De obligatoriske oppgavene i studiet må gjennomføres
eller erstattes med tilsvarende oppgaver, veiledning kan foregå via internett og høgskolens elæringsverktøy. Studenter som tar deler av sitt studieprogram ved samarbeidsinstitusjoner i utlandet
må få dette forhåndsgodkjent og tatt inn i en individuell utdanningsplan.
Studenter som får innvilget utvekslingsopphold, skal delta på et obligatorisk
forberedelseskurs.
Oppdatert oversikt over samarbeidsavtaler, se høgskolen nettsider
BA kull 2013
7
6. Faglig innhold
Yrkesfaglærerutdanningen har et omfang på 180 studiepoeng og består av:




yrkespedagogikk - 30 studiepoeng
yrkesdidaktikk - 30 studiepoeng
yrkesfaglig bredde - 60 studiepoeng
yrkesfaglig dybde - 60 studiepoeng
Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring (24 uker) inngår i hver av disse
studieenhetene. Det er et hovedprinsipp at studiet skal være yrkesrettet med forankring i praksis både i
yrker og pedagogisk virksomhet. Yrkesdidaktikk er gjennomgående i hele studiet.
Yrkesfaglærerutdanningen har fokus på læring i samarbeid med studenter og praksisområder.
Yrkesfaglæreren har en viktig oppgave i å bidra til sikring av faglig og personlig utvikling hos den
enkelte elev og lærling. Yrkespedagogisk virksomhet skal sikre en bærekraftig fag- og
samfunnsutvikling. I henhold til rammeplanen skal studenten gjennom studietiden utvikle den:

yrkesfaglig bredde og dybdekompetanse
didaktisk kompetanse
 sosial kompetanse
 endrings- og utviklingskompetanse og
 yrkesetisk kompetanse
Studiet skal være preget av helhet og sammenheng mellom innhold og arbeidsformer i alle emnene.
Innholdet i studiet skal lede fram til målene i rammeplanen. Gjennom valg av innhold skal en søke å
ivareta helhet og sammenheng, og for yrkesfaglærere å ivareta det doble praksisfeltet gjennom hele
studieforløpet. Det konkrete innhold utvikles gjennom:




samlinger
gruppebasert samarbeid
praksis
 studieoppgaver
 litteratur og andre kilder
 elektronisk plattform
Det arbeides tverrfaglig med alle fag i alle emner, men med fokus på pedagogikk, yrkesdidaktikk og
yrkesfaglig bredde i første del av studiet og pedagogikk, yrkesdidaktikk og yrkesfaglig dybde i siste
del av studiet, slik modellen her viser:
1. studieår
Pedagogikk
(P)
Yrkesfaglig
Bredde (B)
2. studieår
(P)
(B)
Yrkesdidaktikk
(YD)
Pedagogisk
praksis
(PP)
YrkesPraksis
(YP)
Yrkesfaglig
Dybde (D)
(YD)
(PP)
(YP)
(D)
(YD)
(PP)
(YP)
3. studieår
(P)
BA kull 2013
(B)
8
6.1 Yrkespedagogikk
Studiet i pedagogikk gir forståelse for hvordan barn, unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter
og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold.
Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og
læring i skole og arbeidsliv.
Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og
som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon
og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til
yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.
Innholdskomponenter:












Den menneskelige faktor i opplæring, pedagogisk psykologi
Læringsteorier og læringsstrategier
Kunnskapssosiologi, og sosialpedagogisk perspektiv
Utdanningsorganisasjoner, samt lover, forskrifter, læreplaner og andre styringsdokumenter fra
myndigheter og skoleorganisasjon
Læringsmiljø i skole og arbeidsliv og premisser for dette.
Samarbeid i skole og på arbeidsplass, og med omgivelsene.
Ledelse i skole og arbeidsplass med perspektiv på opplæring
Differensiering og tilpasset opplæring
Bruk av IKT i yrkes- og samfunnsperspektiv (digital kompetanse)
Opplæringssystemenes historie, nå-situasjonen og fremtidsperspektiv
Miljøkonsekvenser av yrkesutøvelse, og bærekraftig utvikling
Andre konkrete tema: Veiledningspedagogikk, praksisutplassering, etikk, sorg og krise,
konflikthåndtering og mobbing.
6.2 Yrkesdidaktikk
Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og
arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metodeproblemer, pedagogisk-psykologiske vurderinger
og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet
i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og
sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging,
gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i
yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging,
gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og
bedrift:
Innholdskomponenter:






Didaktiske kategorier og modeller som ligger til grunn for å forstå læreprosesser
Yrkesdidaktiske prinsipper og undervisningsprinsipper som nyttes til å planlegge og analysere
læreprosesser
Kunnskapsområde og taksonominivå i forhold til undervisningsplanlegging og
læreplananalyse
Forskjellige arbeidsmåter og metoder i opplæring, deres premisser, fordeler og ulemper
Arbeidsmåter som er spesielt egnet for yrkene innen studieretningen, yrkesforankring av
opplæring, nøkkelkvalifikasjoner og entreprenørskap
Arbeidsmåter som er spesielt egnet for tilpasset opplæring
BA kull 2013
9







Integrasjon av støttefag og grunnleggende kompetanse i undervisningen
Bruk av læringsplakaten
Systemforståelse og ta utgangspunkt i helhetlige systemer
Praktisk bruk av IKT i yrkesopplæringen
Sikkerhetsopplæring: brann-, berørings-, og driftssikkerhet
Forskrifter og faglig utførelse av arbeidet
Andre særegen trekk og utfordringer i bransjen
6.3 Yrkesfaglig bredde
Yrkesfaglig bredde for bygg- og anleggsteknikk skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging,
gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på
samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen.
Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i
grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i
forhold til praktiske læringsoppgaver. Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i
kompetansebeskrivelsene for Vg1 i bygg- og anleggsteknikk.






Grunnleggende ferdigheter
Entreprenørskap
Bærekraftig utvikling
Produksjon
Tegning og bransjelære
Dokumentasjon og kvalitetssikring
6.4 Yrkesfaglig dybde
Studiet i yrkesfaglig fordypning for bygg- og anleggsteknikk skal utvikle og forsterke
studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og
fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen.
Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad
av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som
yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser
innen eget yrkesområde. Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2
og Vg3 innen de forskjellige programfagene.
Studentene velger fordypning ut fra eget fagbrevområde:
1. Anleggsteknikk
• Bransjelære
• Produksjon
• Faglig fordypningsprosjekt
Følgende yrker ligger under dette området:
Asfaltfaget, vei og anleggsfaget, anleggsmaskinførerfaget, fjell og bergverksfaget og banemontørfaget.
2. Byggeteknikk
• Bransjelære
• Produksjon
Tømrerfaget, betongfaget, murerfaget og stillasbyggerfaget.
BA kull 2013
10
3. Klima, energi og miljø
• Bransjelære
• Produksjon
Taktekkerfaget, ventilasjons og blikkenslagerfaget og rørleggerfaget.
4. Overflateteknikk
• Bransjelære
• Produksjon
Renholdsoperatørfaget, industrimalerfaget og malerfaget.
5. Treteknikk
• Bransjelære
• Produksjon
Trelastfaget, trevare og bygginredningsfaget og limtreproduksjonsfaget .
6. Særløpsfag
• Bransjelære
• Produksjon og utvikling
Feierfaget, glassfaget, isolatørfaget og steinfaget.
6.5 Yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring
Den praktiske opplæring i skole og bedrift står sentralt i den yrkesrettede lærerutdanningen. Erfaringer
fra praksis legger med andre ord vesentlige premisser for innhold og struktur i studiet som helhet.
Refleksjoner knyttet til situasjoner studentene møter i den yrkespedagogiske og yrkesfaglige
praksisopplæringen, skal blant annet bidra til at de utvikler en helhetlig forståelse av yrkespedagogisk
virksomhet.
I praksisopplæringen skal studentene gjøre relevante erfaringer i forhold til målene i yrkespedagogikk,
yrkesdidaktikk, yrkesfaglig bredde og yrkesfaglig dybde. Det skal fokuseres på både ledelse av daglig
yrkesfaglig opplæringsvirksomhet, organisasjonsoppgaver, og yrkes/arbeidsopplæring sett i et
samfunnsperspektiv. En hovedhensikt med praksis er at studentene utvikler både sin yrkespedagogiske
og sin yrkesfaglige kompetanse. Denne praktiske delen av utdanningen skal være allsidig, med
stigende krav til selvstendighet og ansvar. Utdanningen er forankret i to praksisfelt (totalt 24 uker):
1. I arbeidet som lærer i grunnopplæringen innen yrkesområdet - 12 uker yrkespedagogisk
praksisopplæring
2. I arbeidet som fagarbeider og yrkesutøver i et opplæringsperspektiv -12 uker yrkesfaglig
praksisopplæring
Studentene skal gjennom praksis lære å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i skole og
næringsliv. Praksisfeltet skal brukes som integrert del av studiet ved at en bearbeider teoretiske
BA kull 2013
11
problemstillinger i en praktisk situasjon. Dette skal bidra til at studenten utvikler analytiske ferdigheter
og evne til å variere arbeidsformer og tilnærmingsmåter. Praksisopplæringen skal videre inneholde
analyser av arbeids- og produksjonsprosser i ulike bedrifter, sammenligning av kompetansebehov i
ulike bedrifter og kunnskapsutvikling i bedrifter. Praksisopplæringen skal tilrettelegges sammen med
studentene ut fra den enkeltes kompetansebehov, der det legges vekt på allsidig praksiserfaring.
Det henvises for øvrig til egen praksisguide for gjennomføring av praksis.
7. Arbeidsformer
Yrkesfaglærerutdanningen skal dekke behovet for kompetente yrkesutøvere som kan planlegge,
gjennomføre og vurdere opplæring i skole, opplæringskontor og bedrifter innenfor de
programområdene som høgskolen til enhver tid dekker.
For å nå dette målet er de ulike yrkesfaglærerutdanningene ulikt organisert, men felles for dem alle er
at de er legger vekt på at innhold og arbeidsformer skal være praksisnære og praksisrelevante i forhold
til de krav som stilles stiller til lærere og andre som organiserer opplæring. Høgskolen benytter derfor
et bredt og helhetlig repertoar av undervisningsmetoder, læringsaktiviteter og vurderingsformer som
innebærer et vekselspill mellom praktisk pedagogikk, yrkesfaglig erfaring, teoretisk kunnskap samt
didaktisk refleksjon og praksis.
Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer:

Praksisorientering: Det vil si at utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i
læreryrket. Studentenes arbeid med refleksjon over praktisk lærerarbeid har derfor en sentral
plass i studiet.
 Problemorientering: Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære
problemstillinger. Problemorienteringen kan gjennomføres f. eks. som prosjektarbeid,
utviklingsarbeid, problembasert læring og oppgaveløsning.
 Eksemplarisk læring: Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides,
anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.
 Erfaringslæring: Studenten skal bli bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med
ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge og prøve ut ny praksis, vil en øke
sitt handlingsregister i ulike praktiske undervisnings- og opplæringssituasjoner.
 Opplevelsesorientering: Studentene skal gjennom opplevelse bli bevisst og kunne gi uttrykk
for de følelses- og tankemessige reaksjoner som oppstår i læringsarbeidet. De skal også kunne
tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.
 Verdiorientering: Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold
til yrkesetiske rammer og konsekvenser for andre ved sine valg. De skal kunne begrunne egne
verdivalg og utvikle felles normer i klasse og grupper.
 Studentinnflytelse: Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring og de skal delta
aktivt i planlegging og gjennomføring av eget studieforløp innenfor rammene av fagplanen.
De skal være med på utvikling av innhold og trekkes med i en fortløpende vurdering av
studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.
 Målstyring: Planverket definerer sluttkompetansen. Målene klargjøres og tolkes i et samarbeid
mellom lærere og studenter, og konkretiseres i forhold til de oppgaver studentene arbeider
med.
Det benyttes forskjellige arbeidsformer: Ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og
undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og
temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og
tilbakemelding etter godkjente oppgaver.
BA kull 2013
12
8. Vurdering
Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og i forskrift om studier og
eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider:
http://www.hioa.no/Studier/Lover-og-regler, samt i rammeplan
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/270457rammeplan_yrkesfagl_jan06.pdf
8.1 Arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse
Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan
gjennomføres. Da studie er samlingsbasert, prosessorientert og erfaringsbasert ser vi på tilstedeværelse
som særdeles viktig for at studentene skal klare å gjennomføre studiet. Av den grunn settes det et krav
om obligatorisk tilstedeværelse på samlingene på 80 % innen hvert emneområde
8.2 Studiepoenggivende vurdering - eksamen
Vurdering er en naturlig og integrert del av studiet. Vurderingen har som formål å gi studentene
tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets mål, og å gi studentene erfaringer i
vurderingsarbeid i forhold til sin framtidige oppgave som lærer. Eksamensformene kan være
mappeeksamen, prosjekteksamen, hjemmeeksamen eller muntlig eksamen. Eksamen kan være
individuell og/eller gruppebasert.
BA kull 2013
13
Semester
1
2
3
4
5
og
6
Emnekode og emne
Fag og studiepoeng [1] Eksamensform og vurderingsuttrykk
BA1000
Kommunikasjon,
Yrkesfaglig bredde, 20 sp
Mappeeksamen
sosialisering og opplæring,
Yrkespedagogikk, 10 sp
Bestått/ ikke bestått
samt basis og støttefag,
30 sp
BA1100
Yrkesoppgaver, -prosesser og Yrkesfaglig bredde, 20 sp
Mappeeksamen
-analyse, prosjekt samt basis Yrkesdidaktikk, 10 sp
og støttefag, 30 sp
BA2000
Differensiering, særskilt
Yrkesfaglig dybde, 20 sp
Mappeeksamen
tilrettelagt og tilpasset
Yrkespedagogikk, 10 sp
opplæring samt yrkesfaglig
dybde, 30 sp
BA2100
Læringsstrategier,
Yrkesdidaktikk, 10 sp
Mappeeksamen
yrkeskvalifisering og
Yrkesfaglig bredde, 10 sp
yrkesforankring samt basis- Yrkesfaglig dybde, 10 sp
og støttefag, 30 sp
Muntlig eksamen individuell
BA3000
Læreren og fagarbeideren i et
(teller 100 % av sluttkarakter i
Yrkespedagogikk 10 sp
utviklingsperspektiv i forhold
yrkespedagogikk)
til yrkespedagogikken, 10 sp
A-E er bestått, F er ikke bestått
BA3100
(teller 100 % av sluttkarakter i
Yrkesdidaktikk 10 sp
yrkesdidaktikk)
til yrkesdidaktikken, 10 sp
Hjemmeeksamen individuell -14 dager
BA3200
(teller 40 % av sluttkarakter i yrkesfaglig
bredde)
til yrkesfaglig bredde, 10 sp
og
Yrkesfaglig bredde 10 sp
(teller 60 % av sluttkarakter i yrkesfaglig
bredde)
Prosjekteksamen i gruppe
BA3300
(teller 40 % av sluttkarakter yrkesfaglig
dybde)
til yrkesfaglig dybde, 30 sp
og
Yrkesfaglig dybde 30 sp
(teller 60 % av sluttkarakter yrkesfaglig
dybde)
[1] Viser faglig integrering innenfor hvert emne, og fordeling av studiepoeng innen de fire delene; pedagogikk,
didaktikk, bredde og dybde. Se kap 6.
BA kull 2013
14
8.3 Praksisopplæring
Yrkespedagogisk praksisopplæring gjennomføres i 3 praksisperioder. Studenten vurderes etter
karakterskalaen bestått/ikke bestått. Vurdering av studentenes praksis skal skje i samarbeid med
praksisinstitusjonene. Hver praksisperiode må bestås før studenten kan begynne på neste
praksisperiode. Den yrkesfaglige praksisopplæringen er integrert i emner tilknyttet yrkesfaglig bredde
og dybde.
Studieår
1. studieår
2. studieår
3. studieår
Kode
BAPRA1
BAPRA2
BAPRA3
8.4 Skikkethetsvurdering
Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt
forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. Både yrkesfaglærerutdanningen og praktiskpedagogisk utdanning omfattes av denne ordningen. Av forskriften framgår det at
skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og
personlige forutsetninger for å fungere som lærer. Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre
studenter som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og
fysiske helse i å bli lærer. Skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden. Først og fremst
foregår dette gjennom vurdering av faglige arbeider og i praksisopplæringen. Dersom Høgskolen ser at
studenten ikke vil greie eller vil ha store problemer med å fullføre lærerutdanningen, vil studenten få
veiledning om dette og eventuelt rådes til å avbryte lærerutdanningen. Forskriften leses i sin helhet på
http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html
8.5 Vitnemål/karakterutskrift
Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra
A til E for bestått og F for ikke bestått. Jf. § 6 i forskrift til rammeplan for Yrkesfaglærerutdanning
utstedes vitnemål etter endt studium som angir:





Yrkespedagogikk 30 sp A-F
Yrkesdidaktikk 30 sp A-F
Faglig breddekompetanse innen bygg- og anleggsteknikk 60 sp A-F
Faglig dybdekompetanse innen bygg- og anleggsteknikk 60 sp A-F
Praksisopplæring Bestått/ikke bestått
Tabellen viser grunnlag for karakter på vitnemål
Emne
Yrkespedagogikk Yrkesdidaktikk Yrkesfaglig bredde- Yrkesfaglig dybdekompetanse
kompetanse
100 %
BA3000
100 %
BA3100
Skriftlig 40 %
BA3200
Muntlig 60 %
Prosjekt 40 %
BA3300
Muntlig 60 %
Sum
100 %
100 %
100 %
100 %
BA kull 2013
15
9. Kvalitetssikring
Studiet følger høgskolens kvalitetssikringssystem og skal bidra til:



å sikre høy kvalitet på utdanningene
skape et godt studie- og læringsmiljø for studentene
sikre at studentene gjennomfører sine studier med gode resultater og innenfor normert tid
Høgskolen skal gjennom sine studietilbud utdanne yrkesutøvere som gjennom sitt studium har tilegnet
seg ferdigheter, kunnskaper og generell kompetanse som er viktige for deres personlige utvikling og
som samtidig er relevante for det samfunn og den yrkesutøvelse de skal inngå i.
Kvalitetssikringssystemet skal ivareta følgende funksjoner:



sikre en stadig kvalitetsforbedring av høgskolens utdanningstilbud
sikre at studentene når arbeidslivets behov for kompetente yrkesutøvere
sikre at krav og forventninger fra overordnet myndighet ivaretas
I tillegg vurderes studiet ved diskusjoner og dialog mellom studenter, praksisveiledere og lærere, samt
skriftlige, tilbakemeldinger fra studentene. Ved slutten av hvert studieår gjennomføres vurderingen
ved hjelp av et spørreskjema som tar utgangspunkt i målene for opplæringa. Vurderingene vil danne
grunnlag for videreutvikling av studiet.
BA kull 2013
16
Emnebeskrivelser - første studieår
BA1000 Kommunikasjon, sosialisering og opplæring samt yrkesfaglig
bredde
Engelsk tittel
Communication, Socialization and Learning, Basic and
Supplementary Subjects
Bachelor
Type studium
30 (10sp i yrkespedagogikk +20sp yrkesfaglig bredde)
Studiepoeng
1
Semester
Undervisningsspråk Norsk
Forkunnskapskrav
Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen
Læringsutbytte
Studenten skal:










kunne bruke IKT og annen aktuell teknologi innenfor sitt fagområde, relatert til bredde- og
dybdekompetanse
ha innsikt i relevante styringsdokumenter og lovverk, kunne analysere læreplaner og bidra til å
utforme og implementere opplærings- og utviklingsplaner i relasjon til yrkene innenfor sitt område
kunne legge til rette for at elever/deltakere i opplæringen videreutvikler sine ferdigheter i å lese, å
uttrykke seg muntlig og skriftlig, å regne og å bruke IKT som del av sin yrkeskompetanse, og at
de utvikler relevante læringsstrategier og kompetanse for utvikling og endring
med utgangspunkt i yrkesdidaktiske prinsipper kunne involvere deltakerne i å konkretisere mål,
innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer i forhold til den enkeltes læringsbehov,
kompetansekrav i de ulike yrkene og planene for opplæringen
kunne vurdere og bidra til aktiv utvikling av det fysiske og sosiale arbeids- og læringsmiljøet i
skolen/på arbeidsplassen i samarbeid med relevante samarbeidspartnere
kunne drøfte eget fag- og kunnskapssyn og forholdet mellom ulike syn på yrkeskunnskap,
organisasjonens praksis, ledelsespraksis og mål for arbeid og læring
kunne etablere og lede nettverksrelasjoner skole/arbeidsliv/høyskole og mellom etater og bedrifter
i forhold til læring innenfor fagområdet
ha innsikt i opplæringssystemets historiske, aktuelle og framtidige rolle som samfunnsinstitusjon
og kulturbærer, og i yrkes- og arbeidslivsopplæringens plass i dette systemet
kunne vurdere styringsdokumenter/læreplaner/organisasjonsplaner i et samfunnsmessig og etisk
perspektiv
ha innsikt i miljøkonsekvenser av fag/yrkesutøvelsen og kunne motivere for og bidra til endringer
som kan medføre en bærekraftig utvikling
Innhold
Tema yrkesfagligbredde del 1:



Entreprenørskap
BA kull 2013
17
Tema pedagogikk del 1:






Sosialisering
Kommunikasjon
Gruppepsykologi/dynamikk
Ansvarslæring (AFEL)
Undervisning/Opplæring
Observasjon
Arbeidsformer
Ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider,
basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving
og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter godkjente oppgaver.
Praksis
En uke observasjonspraksis fra videregående skole
Arbeidskrav
Godkjent 1 ukes observasjonspraksis i vgs.
Godkjent del 1 i yrkesfaglig breddefag
Godkjent del 1 i pedagogikk
Deltatt i min. 80 % av felles- og gruppesamlingene
Eksamensform
Mappeeksamen
mappekrav: en individuell oppgave og en gruppe oppgave
Vurderingsuttrykk
Bestått/ikke bestått
Hjelpemidler til eksamen
Alle hjelpemidler tillatt
Sensorbruk
Intern
Litteratur
Se høgskolens nettsider: http://www.hioa.no/Studier/LU/Bachelor/yrkesfag-i-bygg-og-
anleggsteknikk/(language)/nor-NO
BA kull 2013
18
BA1100 Yrkesoppgaver, -prosesser og -analyse, prosjekt samt
yrkesfaglig bredde
Engelsk tittel
Vocational Assignments, Processes and Analysis, Projects, Basic and
Supplementary Subjects
Bachelor
Type studium
30 (10sp i yrkesdidaktikk + 20sp yrkesfaglig bredde)
Studiepoeng
2
Semester
Forkunnskapskrav
Bestått emne BA1000
Læringsutbytte
Studenten skal






kunne analysere kompetanseplattformene i ulike yrker på yrkesområdet og ha faglige
forutsetninger til å kunne vurdere yrkenes praktiske og teoretiske kvalifikasjonsbehov,
kunne beskrive og forklare en arbeidsprosess/produksjonsprosess i ulike yrker på yrkesområdet og
kunne forankre opplæringen til yrkesfunksjoner
ha kompetanse i sentrale faglige felleselementer mellom yrker og arbeidsprosesser i yrkesområdet,
kunne vurdere felleselementer i forhold til likheter og ulikheter mellom yrkene, og kunne bruke
eksempler fra de ulike yrkene i opplæringen
kunne vurdere sitt opprinnelige yrkes særtrekk og basiskompetanse, og ha praktisk og teoretisk
dybdekompetanse i basisfag som inngår i yrkesutøvelsen, som grunnlag for å kunne tilrettelegge
og lede yrkesrelevant opplæring
kunne analysere hvilke støttefag det er behov for i yrkesutøvelsen, og ha praktisk og teoretisk
kompetanse i støttefag som er relatert til utøvelsen av sitt opprinnelige yrke, som grunnlag for å
kunne tilrettelegge og lede yrkesrelevant opplæring
kunne stimulere til personlig initiativ, legge til rette for og ha et reflektert forhold til betydningen
av entreprenørskap i opplæringssammenheng
Innhold
Tema yrkesfagligbredde del 2:






Entreprenørskap
Produksjon
Dokumentasjon og kvalitetssikring.
Tema Yrkesdidaktikk del 1:


Planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring
Analyse og refleksjon av yrke - Yrkeskvalifikasjoner og yrkeskompetanse
BA kull 2013
19
Arbeidsformer
Praksis
3 ukes yrkespedagogisk praksisopplæring
3 ukers yrkesfaglig praksisopplæring fra bredden innen programområdet
Arbeidskrav
Godkjent del 1 i yrkesdidaktikk
Godkjent og bestått 1. periode med 3 ukes yrkespedagogisk praksisopplæring.
Godkjent 1. periode med 3 ukers yrkesfaglig praksisopplæring innen programområdet
Eksamensform
Mappeeksamen
Vurderingsuttrykk
Alle hjelpemidler tillatt.
Sensorbruk
Intern
Litteratur
BA kull 2013
20
Emnebeskrivelser - andre studieår
BA2000 Differensiering, særskilt tilrettelagt og tilpasset opplæring samt
yrkesfaglig dybde
Engelsk tittel
Differentiation Processes, Individually Special Needs Learning
Programmes, Vocational Specialization
Bachelor
Type studium
30 (10sp i yrkespedagogikk +20sp yrkesfaglig dybde)
Studiepoeng
3
Semester
Forkunnskapskrav
Bestått emne BA1000 og BA1100
Læringsutbytte
Studenten skal:
 kunne legge til rette for at elever/deltakere kan foreta et reflektert yrkes- og utdanningsvalg bl.a.
ved å få erfaringer i og kunnskap om yrker og arbeidsområder de er interessert i
 kunne gi støtte og omsorg til elever/deltakere i krise, og kunne forebygge og bearbeide
konflikter/mobbing
 ha et reflektert forhold til verdiforankring og yrkesetiske utfordringer i det daglige læringsarbeidet
 kunne analysere og bidra til å utvikle skolen/bedriften som organisasjon, generelt og i forhold til
eget arbeids/yrkesområde
 kunne analysere, vurdere og utvikle samspillet mellom hensiktsmessige organiseringsformer,
ledelsesformer og gode arbeids- og læringsmuligheter
 kunne ta hensyn til sammenhenger mellom samfunnets behov og den enkeltes opplæringsbehov,
relatert til oppvekstmiljø, likestilling og et flerkulturelt samfunn
Innhold
Tema yrkesfaglig dybde del 1, Studenten velger fordypning ut i fra sitt fagbrevområde:
1. Anleggsteknikk
• Bransjelære
• Produksjon
2. Byggeteknikk
• Bransjelære
• Produksjon
Tømrerfaget, betongfaget, murerfaget og stillasbyggerfaget .
• Bransjelære
• Produksjon
BA kull 2013
21
4. Overflateteknikk
• Bransjelære
• Produksjon
5. Treteknikk
• Bransjelære
• Produksjon
Trelastfaget, trevare og bygginredningsfaget og limtreproduksjonsfaget.
6. Særløpsfag
• Bransjelære
Tema Pedagogikk del 2:




Betingelser for læring
Utvikling og identitet
Samarbeid og veiledning
Skole og samfunn
Arbeidsformer
Praksis
Arbeidskrav
Godkjent 2. periode med 3 ukers yrkesfaglig praksisopplæring innen programområdet
Godkjent del 1 i yrkesfaglig dybdefag
BA kull 2013
22
Eksamensform
Mappeeksamen
mappekrav: to individuell oppgaver
Vurderingsuttrykk
Alle hjelpemidler tillatt. Kilder skal oppgis
Sensorbruk
Intern
Litteratur
BA kull 2013
23
BA2100 Læringsstrategier, yrkeskvalifisering og yrkesforankring samt
basis- og støttefag
Engelsk tittel
Type studium
Studiepoeng
Learning Strategies, Vocational Qualification Processes and
Solidment, Basic and Supplementary Subjects
Bachelor
30 (10sp i yrkesdidaktikk +10sp yrkesfaglig bredde + 10sp yrkesfaglig
dybde)
4
Semester
Forkunnskapskrav
Bestått emne BA1000, BA1100 og BA2000
Læringsutbytte
Studenten skal:
 kunne dokumentere kunnskapsgrunnlaget i sitt opprinnelige yrke og bidra aktivt til praktisk og
teoretisk utvikling av yrket
 med utgangspunkt i yrkesdidaktiske prinsipper kunne involvere deltakerne i å konkretisere mål,
innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer i forhold til den enkeltes læringsbehov,
kompetansekrav i de ulike yrkene og planene for opplæringen
 kunne bidra til et faglig samarbeid mellom ulike lærergrupper som har ansvar for
elevenes/deltakernes totale opplæring.
Innhold
Tema yrkesfaglig bredde del 3:



Produksjon
Tema yrkesfaglig dybde del 2, studenten velger fordypning ut fra sitt fagbrevområde: 1.
Anleggsteknikk
• Bransjelære
• Produksjon
2. Byggeteknikk
• Bransjelære
• Produksjon
• Bransjelære
• Produksjon
BA kull 2013
24
4. Overflateteknikk
• Bransjelære
• Produksjon
5. Treteknikk
• Bransjelære
• Produksjon
Trelastfaget, trevare og bygginredningsfaget og limtreproduksjonsfaget.
6. Særløpsfag
• Bransjelære
Tema Yrkesdidaktikk del 2:



Yrkesidentitet og -etikk
Yrkesforankring og -utvikling
Differensiering i opplæringen
Arbeidsformer
Praksis
4 ukers yrkespedagogisk praksisopplæring
Arbeidskrav
Godkjent 3. periode med 3 uker yrkesfaglig breddepraksis innen programområdet
Godkjent og bestått 2. periode med 4 ukers yrkespedagogisk praksisopplæring
Eksamensform
Mappeeksamen
Vurderingsuttrykk
BA kull 2013
25
Alle hjelpemidler tillatt. Kilder skal oppgis
Sensorbruk
Intern
Litteratur
BA kull 2013
26
Emnebeskrivelser - tredje studieår
BA3000 Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv i forhold til
yrkespedagogikken
Engelsk tittel
The Teacher and the Skilled Worker seen from a Developmental
Perspective in Relation to Vocational Teaching Theory
Type studium
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Bachelor
10 yrkespedagogikk
5 og 6
Norsk
Forkunnskapskrav
Bestått emnene; BA1000, BA1100, BA2000, BA2100
Læringsutbytte
Alle kompetansemål i rammeplanen for studiet med særskilt fokus på at studentene skal kunne:



ta initiativ til og lede faglig og pedagogisk utviklingsarbeid relatert til læring på arbeidsplassen/i
klassen, og kjenne til grunnleggende perspektiver på praksisbasert kunnskapsutvikling og
forskning.
analysere utdanningsbehov og utviklingsmuligheter på yrkesområdet i et historisk og kulturelt
samfunnsperspektiv og vurdere rollen som fagarbeider/yrkesutøver
bidra til å videreutvikle yrket/yrkesområdet og yrkespedagogisk virksomhet i samspill med lokale
og nasjonale kompetansebehov i samfunnet og i arbeidslivet.
Innhold
Pedagogikk del 3:


Organisasjon, ledelse og samarbeid
Utvikling og endring i yrke og opplæring
Arbeidsformer
Arbeidskrav
Godkjent to innleveringsoppgaver
80 % deltagelse på felles- og gruppesamlinger
Eksamensform
Muntlig eksamen, individuell
Tar utgangspunkt i målene i rammeplanen, de tverrfaglige obligatoriske oppgavene og bestått
refleksjonsnotatet i yrkesfaglig bredde.
(teller 100 % av sluttkarakter i yrkespedagogikk)
Vurderingsuttrykk
Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått
BA kull 2013
27
All dokumentasjon og litteratur som er produsert og brukt gjennom studiet
Sensorbruk
Intern og ekstern
Litteratur
BA kull 2013
28
yrkesdidaktikken
Engelsk tittel
Perspective in Relation to Vocational Teaching Didactics
Type studium
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Bachelor
10 yrkesdidaktikk
5 og 6
Norsk
Forkunnskapskrav
Bestått emnene; BA1000, BA1100, BA2000 og BA2100
Læringsutbytte
Alle kompetansemål i rammeplanen for studiet med særskilt fokus på at studenten skal kunne:



forskning.
Innhold
Yrkesdidaktikk del 3:


Fag og yrkesopplæring i skole og bedrift – nasjonalt og internasjonalt
Utvikling og endring i yrke og opplæring i et samfunnsperspektiv
Arbeidsformer
Praksis
4 ukers yrkespedagogisk praksisopplæring
Arbeidskrav
Godkjent og bestått 3. periode med 4 ukers yrkespedagogisk praksisopplæring
BA kull 2013
29
Eksamensform
Muntlig eksamen, individuell
Tar utgangspunkt i målene i rammeplanen, de tverrfaglige obligatoriske oppgavene og bestått
refleksjonsnotatet i yrkesfaglig bredde.
(teller 100 % av sluttkarakter i yrkesdidaktikk)
Vurderingsuttrykk
Sensorbruk
Intern og ekstern
Litteratur
BA kull 2013
30
yrkesfaglig bredde
Engelsk tittel
Perspective in Relation to General Vocational Subjects
Type studium
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Bachelor
10 yrkes faglig bredde
5 og 6
Norsk
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte



forskning.
Innhold
Yrkesfaglig bredde:
Analyse, opprasjonalisering og anvendelse av basis og støttefag innen programfaget i videregående
opplæring
Tema yrkesfaglig bredde del 4:






Entreprenørskap
Produksjon
Arbeidsformer
Praksis
3 ukers yrkesfaglig praksisopplæring
Arbeidskrav
Godkjent 4. periode med 3 ukers yrkesfaglig praksisopplæring
BA kull 2013
31
Eksamensform
Hjemmeeksamen individuell over 14 dager:
Studentene skal ta utgangspunkt i mappene med de obligatoriske arbeidene i studiet. På bakgrunn av
disse skal studenten utarbeide et refleksjonsnotat, der de utvalgte arbeidene settes i sammenheng med
opparbeidet kompetanse i yrkesfaglig bredde, yrkesdidaktikk og pedagogikk. Notatet skal vise
progresjonen i studiet, studentenes læring og læringsprosess i forhold til målene i rammeplanen.
(teller 40 % av sluttkarakter i yrkesfaglig bredde)
Muntlig eksamen:
Eksamen i yrkesfaglig bredde avsluttes med en individuell muntlig eksamen. Rammeplanens mål
danner grunnlaget for eksamen.
(teller 60 % av sluttkarakter i yrkesfaglig bredde)
Vurderingsuttrykk
Sensorbruk
Intern og ekstern
Litteratur
BA kull 2013
32
yrkesfaglig dybde
Engelsk tittel
Perspective in Relation to Specialized Vocational Subjects
Type studium
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Bachelor
30 yrkes faglig dybde
5 og 6
Norsk
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte



forskning.
Innhold
Opplæring, utvikling og endring innen eget yrke i en av følgende områder etter fagbrevbakgrunn:
Tema yrkesfaglig dybde del 3:
1. Anleggsteknikk
• Bransjelære
• Produksjon
2. Byggeteknikk
• Bransjelære
• Produksjon
• Bransjelære
• Produksjon
4. Overflateteknikk
• Bransjelære
BA kull 2013
33
• Produksjon
5. Treteknikk
• Bransjelære
• Produksjon
Trelastfaget, trevare og bygginredningsfaget og limtreproduksjonsfaget .
6. Særløpsfag
• Bransjelære
Arbeidsformer
Arbeidskrav
Eksamensform
Prosjektoppgave i gruppe:
Studentene skal gjennomføre et utviklingsprosjekt innenfor yrkesfaglig fordypning, fortrinnsvis i
grupper på 2 - 5 studenter. I særskilte tilfeller kan utviklingsprosjektet utføres individuelt. Arbeidet
skal belyse forholdet mellom den enkeltes yrke og yrkesopplæring.
(teller 40 % av sluttkarakter yrkesfaglig dybde)
Muntlig eksamen:
Eksamen i yrkesfaglig fordypning avsluttes med en individuell muntlig eksamen. Rammeplanens mål
og utviklings- og endringsarbeidet danner grunnlag for eksamen.
(teller 60 % av sluttkarakter yrkesfaglig dybde)
Vurderingsuttrykk
Muntlig eksaminasjon: All dokumentasjon og litteratur som er produsert og brukt gjennom studiet
Prosjekt: Alle hjelpemidler tillatt
Sensorbruk
Intern og ekstern
BA kull 2013
34
Litteratur
BA kull 2013
35
MÅL I RAMMEPLAN FOR YRKESFAGLÆRERUTDANNING
1. Ledelse av daglig lærings- og utviklingsarbeid på skolen eller arbeidsplassen
Målområdet omfatter ledelse av opplæringsvirksomhet på ulike læringsarenaer, med særlig
fokus på faglige og didaktiske kompetansekrav. Kjerneoppgavene er planlegging,
tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av læreprosesser som er tilpasset den enkelte, i
samarbeid med elever, lærlinger, andre utdanningsdeltakere, ansatte i bedriften, kolleger og
andre aktuelle samarbeidspartnere. Faglig og pedagogisk videreutvikling av opplæringen og
arbeidet er en viktig del av den daglige opplæringsvirksomheten.
Studentene skal:
a) kunne analysere kompetanseplattformene i ulike yrker på yrkesområdet og ha faglige
forutsetninger til å kunne vurdere yrkenes praktiske og teoretiske kvalifikasjonsbehov,
for å legge til rette og lede relevant fagopplæring
b) kunne beskrive og forklare en arbeidsprosess/produksjonsprosess i ulike yrker på
yrkesområdet og kunne forankre opplæringen til yrkesfunksjoner
c) ha kompetanse i sentrale faglige felleselementer mellom yrker og arbeidsprosesser i
yrkesområdet, kunne vurdere felleselementer i forhold til likheter og ulikheter mellom
yrkene, og kunne bruke eksempler fra de ulike yrkene i opplæringen
d) kunne vurdere sitt opprinnelige yrkes særtrekk og basiskompetanse, og ha praktisk og
teoretisk dybde kompetanse i basisfag som inngår i yrkesutøvelsen, som grunnlag for
å kunne tilrettelegge og lede yrkesrelevant opplæring
e) kunne analysere hvilke støttefag det er behov for i yrkesutøvelsen, og ha praktisk og
teoretisk kompetanse i støttefag som er relatert til utøvelsen av sitt opprinnelige yrke,
som grunnlag for å kunne tilrettelegge og lede yrkesrelevant opplæring
f) kunne dokumentere kunnskapsgrunnlaget i sitt opprinnelige yrke og bidra aktivt til
praktisk og teoretisk utvikling av yrket
g) kunne bruke IKT og annen aktuell teknologi innenfor sitt fagområde, relatert til
bredde- og dybdekompetanse
h) ha innsikt i relevante styringsdokumenter og lovverk, kunne analysere læreplaner og
bidra til å utforme og implementere opplærings- og utviklingsplaner i relasjon til
yrkene innenfor sitt område
i) kunne legge til rette for at elever/deltakere i opplæringen videreutvikler sine
ferdigheter i å lese, å uttrykke seg muntlig og skriftlig, å regne og å bruke IKT som del
av sin yrkeskompetanse, og at de utvikler relevante læringsstrategier og kompetanse
for utvikling og endring
j) kunne legge til rette for at elever/deltakere kan foreta et reflektert yrkes- og
utdanningsvalg bl.a. ved å få erfaringer i og kunnskap om yrker og arbeidsområder de
er interessert i
BA kull 2013
36
k) med utgangspunkt i yrkesdidaktiske prinsipper kunne involvere deltakerne i å
konkretisere mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer i forhold til den enkeltes
læringsbehov, kompetansekrav i de ulike yrkene og planene for opplæringen
l) kunne gi støtte og omsorg til elever/deltakere i krise, og kunne forebygge og
bearbeide konflikter/mobbing
m) ha et reflektert forhold til verdiforankring og yrkesetiske utfordringer i det daglige
læringsarbeidet
n) kunne ta initiativ til og lede faglig og pedagogisk utviklingsarbeid relatert til læring
på arbeidsplassen/i klassen, og kjenne til grunnleggende perspektiver på
praksisbasert kunnskapsutvikling og forskning
2. Lærings- og utviklingsarbeid i organisasjonen
Målområdet omfatter kompetanse i forhold til ledelses- samarbeids- og
organisasjonsoppgaver som ligger utenom den daglige opplæringen, men som legger viktige
rammer for læring og utvikling. Forståelse for skolens/virksomhetens mål og egenart som
organisasjon, arbeidsplass og læringsarena er sentralt, sammen med evne til å videreutvikle
organiserings og ledelsesformene og den kulturen som ligger til grunn for disse.
Studentene skal
a) kunne analysere og bidra til å utvikle skolen/bedriften som organisasjon, generelt og i
forhold til eget arbeids/yrkesområde
b) kunne analysere, vurdere og utvikle samspillet mellom hensiktsmessige
organiseringsformer, ledelsesformer og gode arbeids- og læringsmuligheter
c) kunne vurdere og bidra til aktiv utvikling av det fysiske og sosiale arbeids- og
læringsmiljøet i skolen/på arbeidsplassen i samarbeid med relevante
samarbeidspartnere
d) kunne drøfte eget fag- og kunnskapssyn og forholdet mellom ulike syn på
yrkeskunnskap, organisasjonens praksis, ledelsespraksis og mål for arbeid og læring
e) kunne etablere og lede nettverksrelasjoner skole/arbeidsliv/høyskole og mellom
etater og bedrifter i forhold til læring innenfor fagområdet
f) kunne stimulere til personlig initiativ, legge til rette for og ha et reflektert forhold til
betydningen av entreprenørskap i opplæringssammenheng
g) kunne bidra til et faglig samarbeid mellom ulike lærergrupper som har ansvar for
elevenes/deltakernes totale opplæring.
BA kull 2013
37
3. Lærings- og utviklingsarbeid i et samfunnsperspektiv
Målområdet omhandler samspillet mellom samfunnsutviklingen, kompetansekrav i yrkene
som inngår i utdanningsområdet, mandat og verdigrunnlag for opplæringsvirksomheten og
yrkespedagogisk praksis. Yrkesfaglig og yrkespedagogisk praksis må kunne begrunnes ut fra
et samfunnsperspektiv.
Studentene skal
a) kunne analysere utdanningsbehov og utviklingsmuligheter på yrkesområdet i et
historisk og kulturelt samfunnsperspektiv og vurdere rollen som fagarbeider \
yrkesutøver
b) ha innsikt i opplæringssystemets historiske, aktuelle og framtidige rolle som
samfunnsinstitusjon og kulturbærer, og i yrkes- og arbeidslivsopplæringens plass i
dette systemet
c) kunne vurdere styringsdokumenter/læreplaner/organisasjonsplaner i et
samfunnsmessig og etisk perspektiv
d) ha innsikt i miljøkonsekvenser av fag/yrkesutøvelsen og kunne motivere for og bidra
til endringer som kan medføre en bærekraftig utvikling
e) kunne ta hensyn til sammenhenger mellom samfunnets behov og den enkeltes
opplæringsbehov, relatert til oppvekstmiljø, likestilling og et flerkulturelt samfunn
f) kunne bidra til å videreutvikle yrket/yrkesområdet og yrkespedagogisk virksomhet i
samspill med lokale og nasjonale kompetansebehov i samfunnet og i arbeidslivet
BA kull 2013
38

Kommunikasjon, sosialisering og opplæring samt yrkesfaglig

Transcription

Similar documents

Videregående opplæring del 2 for lærer (pdf)

Oppgave 4 YF (yrkesfaget) Kartlegging og utviklingsplan av egen

Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag

Yrkesfaglærerutdanning i helse- og sosialfag, heltid

Reinhardt Røyseth Holen skole

Timeliste - 3 ukers praksis

Utdanningsvalg - St. Sunniva skole

Vesentlige endringer i studieplanen 2010/2011