Budsjett 2017

Transcription

Budsjett 2017

Handlingsprogram/
Økonomiplan for 2018 - 2020
Budsjett 2017
Rådmannens budsjettforslag
28. september 2016
Innholdsfortegnelse
1
2
3
INNLEDNING OG SAMMENDRAG ........................................................................................ 1
1.1
INNLEDNING ............................................................................................................................................ 1
1.2
SAMMENDRAG ........................................................................................................................................ 2
FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL TIL ØK.PLANENS HANDLINGSPROGRAM ......... 5
2.1
NESODDEN KOMMUNES VISJON OG VERDIER ........................................................................................ 5
2.2
KOMMUNEPLANENS FOKUS- OG INNSATSOMRÅDER ............................................................................ 6
2.3
INNARBEIDEDE TILTAK TILKNYTTET KOMMUNEPLANENS MÅLSETNINGER............................................ 7
2.4
OVERORDNEDE STYRINGSMÅL FOR NESODDEN KOMMUNE ............................................................... 10
RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2017 OG HANDLINGSPROGRAM 2018 – 2020 ... 13
3.1
STATSBUDSJETTET FOR 2017 ................................................................................................................ 13
3.2
INNARBEIDEDE TILTAK 2017 - 2020 ...................................................................................................... 13
3.3
NYE STILLINGER I BUDSJETT 2017 ......................................................................................................... 15
3.4
ØKTE INNTEKTER I BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN ............................................................................... 17
3.5
EFFEKTIVISERINGER I BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN .......................................................................... 18
3.5.1
Rådmannens kommentarer til effektiviseringsforslag ...................................................................... 19
3.5.2
Oppfølging av kommunestyrets bestilling iht. Ad-hoc-utvalgets innstilling/forslag ......................... 22
3.6
GENERELT OM BUDSJETTET FOR 2017 .................................................................................................. 23
3.7
VIRKSOMHETENES BUDSJETT OG ØKONOMIPLANER 2017-2020 ......................................................... 26
3.7.1
Skole, barnehage og oppvekst .......................................................................................................... 26
3.7.1.1
Bjørnemyr barnehage ....................................................................................................................... 26
3.7.1.2
Fagerstrand barnehage ..................................................................................................................... 27
3.7.1.3
Fjellveien barnehage ......................................................................................................................... 29
3.7.1.4
Heia barnehage ................................................................................................................................. 30
3.7.1.5
Kongleveien barnehage ..................................................................................................................... 32
3.7.1.6
Munkestien barnehage ..................................................................................................................... 33
3.7.1.7
Oksval barnehage .............................................................................................................................. 34
3.7.1.8
Sunnhagen barnehage ...................................................................................................................... 36
3.7.1.9
Vestsiden barnehage ......................................................................................................................... 38
3.7.1.10
Fellesområde kommunale barnehager ......................................................................................... 39
3.7.1.11
Overføring til private barnehager ................................................................................................. 40
3.7.1.12
Berger skole ................................................................................................................................... 41
3.7.1.13
Bjørnemyr skole ............................................................................................................................ 43
3.7.1.14
Fjellstrand skole ............................................................................................................................ 45
3.7.1.15
Jaer skole ....................................................................................................................................... 47
3.7.1.16
Myklerud skole .............................................................................................................................. 48
Budsjett 2017 handlingsprogram 2018-2020
4
5
3.7.1.17
Nesoddtangen skole ...................................................................................................................... 50
3.7.1.18
Alværn ungdomsskole ................................................................................................................... 52
3.7.1.19
Bakkeløkka ungdomsskole ............................................................................................................ 53
3.7.1.20
Tangenåsen ungdomsskole ........................................................................................................... 55
3.7.1.21
Fellesområde for kommunale grunnskoler ................................................................................... 57
3.7.1.22
Kulturskolen .................................................................................................................................. 59
3.7.1.23
Barn, unge og familie .................................................................................................................... 60
3.7.2
Helse og omsorg ................................................................................................................................ 63
3.7.2.1
Befolkningsøkning eldre .................................................................................................................... 63
3.7.2.2
Sykehjem ........................................................................................................................................... 64
3.7.2.3
Hjemmetjenester .............................................................................................................................. 66
3.7.2.4
Miljøtjenesten ................................................................................................................................... 68
3.7.2.5
Forebyggende og behandlende tjenester for voksne ....................................................................... 70
3.7.2.6
Integrering og mangfold .................................................................................................................... 72
3.7.3
Plan, teknikk og miljø ........................................................................................................................ 76
3.7.3.1
Infrastruktur og vannmiljø ................................................................................................................ 76
3.7.3.2
Eiendom ............................................................................................................................................ 79
3.7.3.3
Teknisk service .................................................................................................................................. 82
3.7.3.4
Plan, bygg og geodata ....................................................................................................................... 84
3.7.4
Øvrige områder ................................................................................................................................. 87
3.7.4.1
Kultur ................................................................................................................................................. 87
3.7.4.2
NAV ................................................................................................................................................... 91
3.7.4.3
Rådmannens stabsområde ................................................................................................................ 92
3.7.4.4
Kirkelig Fellesråd ............................................................................................................................... 94
INVESTERINGSBUDSJETT FOR PERIODEN 2017-2020 ........................................................ 96
4.1
INVESTERINGER EKSKL. VAR 2017-2020................................................................................................ 96
4.2
INVESTERINGER INNENFOR VANN OG AVLØP .................................................................................... 103
KOMMUNENS FORVENTEDE RAMMER ........................................................................... 104
5.1
BEFOLKNINGSPROGNOSER ................................................................................................................. 104
5.2
ØKONOMISKE NØKKELTALL ................................................................................................................ 106
5.3
INNTEKTER I PERIODEN 2017 – 2020 .................................................................................................. 108
5.3.1
Skatt og rammetilskudd for 2017, økonomiplan for 2018 - 2020 ................................................... 109
5.3.2
Andre inntekter ............................................................................................................................... 109
5.3.3
Brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter ........................................................................................ 112
5.3.4
Kommunale gebyrer og avgifter – selvkostområdene .................................................................... 116
5.4
ANDRE UTGIFTER ................................................................................................................................ 122
5.4.1
Utgifter knyttet til kommunens lån ................................................................................................. 122
5.4.2
Andre utgifter .................................................................................................................................. 127
6
KOSTRA ............................................................................................................................ 131
7
ANDRE FORHOLD ............................................................................................................. 146
7.1
LIKVIDITET/KASSEKREDITT .................................................................................................................. 146
7.2
EIENDOMSSKATT PÅ VERKER OG BRUK SAMT NÆRING ..................................................................... 146
7.3
EIENDOMSSKATT PÅ BOLIGER ............................................................................................................. 146
8
FORSLAG TIL VEDTAK ....................................................................................................... 148
9
VEDLEGG .......................................................................................................................... 152
Forsideillustrasjon: IStock.com
Innledning og sammendrag
1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG
1.1 INNLEDNING
Rådmannens forslag til handlingsprogram 2017-2020 bygger på følgende forutsetninger:





Tidligere vedtatt handlingsprogram 2016 - 2019
Revidert budsjett 2016 samt andre vedtak i Kommunestyret i løpet av året
Revidert nasjonalbudsjetts forutsetninger og satsingsområder for 2017
Foreløpige prognoser og inntektsanslag fra KS på frie inntekter i perioden 2017 – 2020
Kommunestyrets bestilling på 8 punkter basert på Agenda Kaupang-rapporten
«Sammen skaper vi det gode livet»
Likeverd, allsidig samfunn, økologisk balanse og
nærhet til naturen er de viktigste verdiene som
skal være styrende for utviklingen av samfunnet på
Nesodden. Gjennom gode offentlige tjenester til
barn, unge, eldre og funksjonshemmede, ivaretas
primærbehovene til alle disse gruppene.
Foto: Lars Wiggen
1
1.2 SAMMENDRAG
Rådmannens viktigste budskap og momenter







Budsjettet for 2017 har et netto driftsresultat på nesten 36 mill kr som er i tråd med
Kommunestyrets bestilling på 3 %. Økonomiplanen har et positivt netto driftsresultat i hele
planperioden
Forventet vekst og utvikling innenfor helse og omsorg er innarbeidet med betydelige midler for å
møte framtidas behov
Bygging av 50 nye omsorgsboliger på Fjellstrand og 40 nye omsorgsboliger/demensboliger på
Skoklefald skal sørge for å dekke behov, samt sørge for at færre trenger sykehjemsplass
Bygging av ny 6-avdelings barnehage på Fjellstrand vil sørge for å sikre nok barnehageplasser
Nye årsverk på plan og bygg skal sørge for økt saksbehandlingskapasitet på plan- og byggesaker
Besparelser/innsparinger på om lag 17 mill kr er lagt inn på enkelte tjenesteområder
Eiendomsskatt på boliger vil kunne gi kommunen betydelige merinntekter. Rådmannen mener at
kommunen må vurdere å styrke inntektsgrunnlaget framover hvis det er ønskelig at dagens
aktivitetsnivå skal opprettholdes
Driftsbudsjettet for 2017
Rådmannen legger fram et budsjett med et netto driftsresultat på nesten 36 mill kr som er i tråd med
Kommunestyrets bestilling på 3 %. Utgiftene beløper seg til om lag 1,2 milliarder kr. Av dette utgjør
lønnsutgiftene 65 % eller om lag 762 mill kr. Kommunen har ca. 1000 årsverk. De største inntektene kommer
fra skatt og rammetilskudd og utgjør 945 mill kr eller 78 % av de totale driftsinntektene.
Rådmannen anslår at samlet lønns- og prisvekst blir på 2,8 % i 2017. Renten for 2017 er satt tilnærmet lik
dagens rentenivå som er i tråd med Norges banks prognoser. Folketallet i Nesodden er nå over 18 600
innbyggere, noe som er en økning på om lag 300 innbyggere eller 1,4 % i forhold til 2015. Rådmannen legger
opp til en vekst på 1,25 % i kommende planperiode.
Foto: Steinar Dahlen og Knut Utler
Styrken i budsjett og økonomiplan
Rådmannen har prioritert helse og omsorg i dette budsjettet og i den kommende 4-årsperioden. 90 nye
omsorgsboliger er innarbeidet i budsjett og økonomiplan både på investerings- og driftsområdet. I tillegg vil
Nesodden med bygging av en ny 6-avdelings barnehage på Fjellstrand være sikret et tilstrekkelig antall
barnehageplasser i lang tid fremover. Rådmannen har i driftsbudsjettet for 2017 innarbeidet 20 mill kr innenfor
tjenesteområdet helse og omsorg. Sammen med lønnsveksten utgjør dette mesteparten av veksten fra 2016 til
2017. Følgende områder innenfor helse og omsorg har blitt prioritert:
2






Full drift av sykehjemmet
Rammebevilgning knyttet til befolkningsøkning eldre
Økte utgifter til ressurskrevende brukere
Økt tilskudd til legevakt og lokalmedisinsk senter
Bosetting av flyktninger (konsekvens av KST-vedtak i 2016)
Ambulerende team innenfor rus
6,5 mill. kr
3,8 mill kr
2,9 mill. kr
2,7 mill. kr
2,7 mill. kr
1,6 mill. kr
I tillegg har rådmannen innarbeidet driftsutgifter til nye omsorgsboliger på Fjellstrand og Skoklefald i
2018/2019 med 8 mill kr og til ny barnehage på Fjellstrand mot slutten av planperioden med 5 mill kr.
Utfordringer i budsjett og økonomiplanen
Kommunestyret vedtok 17.12.15 å sette ned et Ad-hocutvalg som skulle kartlegge økonomisk status for
kommunen. Bakgrunnen for dette var svake resultater i budsjetter og økonomiplan over lengre tid og
hovedmålsettingen var å skape et økonomisk handlingsrom inn i framtida. Utvalget engasjerte Agenda Kaupang
for en økonomisk analyse av kommunen. Rapporten ble levert til Kommunestyret i juni 2016. Med bakgrunn i
denne rapporten fikk rådmannen en bestilling på 8 punkter som rådmannen har kvittert ut med flere konkrete
tiltak i budsjettet for 2017.
Rådmannen har innarbeidet innsparingstiltak innenfor ulike tjenesteområder på om lag 17 mill kr. Av denne
effektiviseringen ligger 7,2 mill kr innenfor skole, barnehage og oppvekst mens teknikk og miljø utgjør 5 mill kr.
Kommunestyret har bedt rådmannen se på utgifter knyttet til betegnelsen «ikke lovpålagte tjenester». På
bakgrunn av dette har rådmannen funnet det nødvendig å foreslå konkrete kutt og bortfall av ikke lovpålagte
tjenester. Nedleggelse av uteskolen, kutt i bibliotekdrift, reduksjon av aktivitet innenfor ungdom og fritid,
Tangen gård, skogsforvaltning og idrett og friluftsliv, inndragning av miljørådgiverstilling og redusert aktivitet
SLT-arbeid er eksempler på dette.
Rådmannen er kjent med at disse kuttene vil oppleves som drastiske og vil redusere eller nedlegge verdifullt og
forebyggende arbeid i kommunen. Rådmannen har her fulgt et prinsipp om at kommunen må kutte i ikke
lovpålagte oppgaver før man kutter i lovpålagte oppgaver. Bakgrunnen for dette er at ressursgrunnlaget i
lovpålagte og rettighetsbaserte tjenester etter rådmannens vurdering er svært godt utnyttet og vanskelig og
redusere ytterligere i vesentlig grad.
Ressursfordeling på tjenesteområdene
Diagrammet nedenfor viser hvordan ressursene fordeler seg på de ulike områdene i budsjettet for 2017.
Beløp i hele 1000
450 000
400 000
350 000
300 000
250 000
200 000
150 000
100 000
50 000
0
386 063
274 010
76 100
83 321
15 894
32 084
3
Skole, barnehage og oppvekst er det desidert største tjenesteområdet. Nettorammen er på om lag 386 mill kr,
noe som utgjør 45 % av kommunens totale driftsutgifter. Helse og omsorg følger deretter med 274 mill kr, som
utgjør 32 % av utgiftene. Tekniske tjenester (eks VAR-utgifter) har en netto ramme på totalt 83 mill kr, noe som
utgjør 10 % av de totale utgiftene. Staben har en andel på 9 % mens NAV og kultur utgjør henholdsvis 4 og 2 %
av de kommunens totale driftsutgifter.
Investeringsbudsjett 2017 – 2020
Rådmannen legger opp til en satsing på investeringer innenfor helse og omsorg i kommende planperiode.
Rådmannen foreslår å innarbeide investeringer på om lag 700 mill kr de neste 4 årene hvorav nesten en halv
milliard er knyttet til nye omsorgsboliger og Nesoddtunet.







Bygging av 50 nye omsorgsboliger (OPS) på Fjellstrand
Bygging av 40 nye omsorgsboliger/demensboliger på Skoklefald
Utbedring eldre del og bygge nytt kjøkken på Nesoddtunet
Bygging av ny 6 avdelings barnehage på Fjellstrand
IKT – digital utvikling og e-kommune. Videreutvikling og oppgradering av infrastruktur
Utbygging og rehabilitering av kommunalt vann- og avløpsnett
Boligsosial satsing iht. boligsosial handlingsplan
Store investeringer i kommende planperiode innebærer økt gjeld på om lag 300 mill kr som gir økte
finansutgifter mot slutten av planperioden. Nesodden kommune har tilnærmet ingen egenfinansiering av
investeringer. Årsaken til dette er at kommunens reserver (fond) er på et minimumsnivå.
Målstyring
Nesodden kommune bruker målstyring for å oppnå utvikling innenfor områdene samfunn, tjenesteutvikling,
organisasjon og økonomi. Styringskortene presenteres på virksomhetsnivå. Hensikten med målstyring er å få
fokus på bedre tjenestekvalitet, resultat- og kvalitetstankegang og en mer effektiv ressursutnyttelse av
kommunens økonomiske ressurser. Rådmannen har i budsjettfremlegget lagt vekt på at de enkelte
innsatsområdene i kommuneplanens samfunnsdel skal gjenspeile virksomhetenes målsettinger.
Foto: Lars Wiggen
4
Rådmannens forslag til budsjett 2017 og handlingsprogram 2018-2020
2 FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL TIL ØK.PLANENS
HANDLINGSPROGRAM
Kommuneplanens samfunnsdel vil være styrende for hvilke årlige mål kommunen setter seg i et
handlingsprogram. Fokusområdenes innsatsområder og målsettinger må konkretiseres i mest mulig tydelige
målbare mål i økonomiplanens handlingsprogram.
2.1 NESODDEN KOMMUNES VISJON OG VERDIER
Visjon: Sammen skaper vi det gode livet
Foto: Lars Wiggen
Likeverd
Nesodden er et inkluderende, tolerant og raust samfunn med et mangfold av flotte mennesker. Tilgjengelighet
for alle, medinnflytelse, likeverd, små sosiale forskjeller og demokratiske prosesser er grunnleggende i vårt
samfunn.
Allsidig samfunn
Nesodden er tett på storbyen, men grønn, vakker og landlig. Nesodden er urban og moderne, men med
samhold og tradisjoner. Båtreisen binder by og land sammen, men er også det viktige skillet. Nesodden
kommune er et allsidig samfunn hvor det kan leves hele liv, som rommer mange måter å leve og arbeide på,
mange livsperspektiver og innfallsvinkler. Det gir en bokommune med særegne kvaliteter, men også potensial
for nyskaping. Nesodden har det beste fra to verdener.
Økologisk balanse
Nesodden kommune er bevisst de globale miljø- og klimautfordringene og er offensive i forhold til å redusere
miljøbelastningen fra egen virksomhet og fra kommunen for øvrig. Miljøperspektivet er tydelig i kommunens
holdninger og handlinger.
Nærhet til naturen
Nesodden har unike naturkvaliteter i form av skog, strand og sjø. Naturen gir grunnlag for livsutfoldelse, lek,
idrett og friluftsliv. Den gir frisk luft, vakre landskap og et spennende dyre- og planteliv. Enkel tilgang til natur
gir økt livskvalitet.
5
2.2 KOMMUNEPLANENS FOKUS- OG INNSATSOMRÅDER
Fokus- og innsatsområdene er definert i Kommuneplanens samfunnsdel 2014-2026, kapittel 3:
Fokusområder
Tjenester og brukere
Innsatsområder
Folkehelse og levekår
Lokaldemokrati og deltakelse
Næringsutvikling
Stedsutvikling
Kommunikasjon og samferdsel
Helhetlig tjenestetilbud
Organisasjon og medarbeidere
En organisasjon for framtiden
Samfunnsutvikling
(kommuneorganisasjonen)
Økonomi
Forvaltning av kommunens ressurser
Det er definert mål innenfor hvert innsatsområde i kommuneplanen. Delplaner, eller temaplaner er skrevet for
å bygge opp under kommunens overordnede målsetninger. Ved utgangen av september 2016 har kommunen
følgende vedtatte tema-/delplaner. Alle planene er tilgjengelig fra kommunens nettsider.

















Barnehageplan for Nesodden kommune 2013-2016
Boligsosial handlingsplan 2013-2030 og tiltaksplan
Folkehelseplan 2015-2019 og kunnskapsdokument 2014 om Folkehelse
Helse- og omsorgsplan 2011-2020
Klima- energi- og miljøplan for Nesodden kommune - Klimakommune
Kommunikasjonsstrategi – Åpenhet og dialog
Kulturplan 2007 - 2018
Hovedplan for drikkevann og vannmiljø
Hovedplan for vei 2013 - 2023
Plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014-2025
Plan for kvalitetsutvikling i Nesoddskolen 2012-2016 - Lære for livet!
Plan for overgang fra barnehage til skole, 2012-2015
Ruspolitisk handlingsplan 2012 – 2015
Skolebruksplan 2015-2025
Strategi for framtidens barnehage i Nesodden kommune 2015-2020 - Kompetanse og rekruttering
Strategisk næringsplan 2011-2023
Trafikksikkerhetsplan 2015-2018
Kommunens satsninger i budsjett og økonomiplan setter de økonomiske forutsetningene for å nå de målene
som er satt i kommunens planverk. Som figuren nedenfor viser, har rådmannen innarbeidet en rekke tiltak som
bidrar til måloppnåelse innenfor kommuneplanens fokus – og innsatsområder, og underordnende planer.
Tiltak som er definert i planer, men som ikke har fått plass i økonomiplanen, forutsettes fulgt opp opp innenfor
tidligere bevilgende rammer, eller utsatt.
6
7
2.3INNARBEIDEDE TILTAK TILKNYTTET KOMMUNEPLANENS
MÅLSETNINGER
Tabellen under viser hvordan kommuneplanens innsatsområder er konkretisert i form av nye, innarbeidede
tiltak i økonomiplanperioden 2017-2020. Generell lønns- og prisvekst er holdt utenfor.
Driftsbudsjettet er oppgitt pr år, mens investeringsbudsjettet er summert til ett beløp pr prosjekt i
planperioden. Det vises for øvrig til kapittel 3.2 angående innarbeidede driftstiltak og kapittel 4 angående
innarbeidede investeringer.
Kommuneplan
2014-2026
Driftsbudsjett
Innsatsområde Folkehelse og levekår
Økte utgifter
bosetting av
Bo- og
flyktninger
oppvekstmiljøer som
1 ny stilling innenfor
fremmer folkehelse,
plan (finansiert 70 %
miljø og
innenfor VAR)
stedsidentitet
2 nye stillinger
innenfor byggesak
Drift av ny
barnehage
Fjellstrand, to nye
Gode skoleog
avdelinger
barnehagetilbud
Befolkningsøkning
elever 6-15 år
Ny mottaksklasse for
flyktninger
Gode skoleog
80 % stilling
barnehagetilbud
spesielle tiltak
Berger skole
Befolkningsøkning
eldre
Restfinansiering
oppbemanning av
ny avdeling
sykehjemmet (jfr
bud 2016)
Drift av omsorgsboliger Fjellstrand
Gode helse- og
Drift av
omsorgstilbud
omsorgsboliger for
demente Skoklefall
Økt tilskudd til
legevakt og
lokalmedisinsk
senter (KAD)
Økte rammer til
oppfølging av
ressurskrevende
brukere
Innarbeidede tiltak 2017 – 2020 (tall i 1 000 kr)
Investeringsbudsjett
2017
2018
2019
2020
brutto
2 739
2 739
2 739
225
225
225
2 739
Oppgradering
badeplasser
225 Kyststi
20172020
100
2 400
Finansiert av inntekter byggesak
2 841
Oppgradering og
utvidelse av Follo
6 482
barne- og
ungdomsskole
Ny barnehage
790
Fjellstrand
7 313
790
790
790
1 100
1 100
1 100
1 100
490
490
490
490
3 819
3 819
3 819
3 819
Nye omsorgsboliger
Skoklefall
215 000
2 000
2 000
2 000
2 000
Nye omsorgsboliger
Fjellstrand
216 045
560
640
640
Rehabilitering eldre
del Nesoddtunet
33 000
5 540
5 070
Storkjøkken
Nesoddtunet
20 000
2 739
2 739
2 739
2 739
Planlegging nytt
sykehjem
3 535
3 535
3 535
3 535
Oppgradering
Løesfeltet
47 000
1 000
Kommuneplan
2014-2026
Utjevning av sosiale
forskjeller
Økt fokus på
forebygging
Innarbeidede tiltak 2017 – 2020 (tall i 1 000 kr)
Investeringsbudsjett
2017
2018
2019
2020
brutto
Driftsbudsjett
Økt
sosialhjelpsbudsjett
100 % stilling
barnevern enslige
mindreårige
flyktninger
Videreføring av
psykologstilling BUF
(etter at statlig
tilskuddsordning
bortfaller)
Tilsynsfører
fosterhjem (netto
egenandel)
Videreføring av
ambulerende team
(etter at statlig
tilskuddordning
bortfaller)
Ny stilling innenfor
barnevern –
finansiert av
Fylkesmannen
3 000
3 000
3 000
3 000
621
621
621
621
100
200
300
400
36
36
36
36
1 600
1 600
1 600
1 600
20172020
Finansiert av Fylkesmannen
Driftsbudsjett
2017-2020
Kommuneplan 2014-2026
8
Investeringsbudsjett,
brutto
Innsatsområde Stedsutvikling
Energinøytrale utbyggingsområder
der energibruk og utslipp søkes
LED-lys netto sensorer
redusert så mye som mulig eller helt
Innsatsområde Kommunikasjon og samferdsel
Planmidler/utvikling av
gang/sykkelvei iht
Trafikksikkerhetsplan
Redusert behov for bilbruk
EL-sykler kommuneansatte
Ladestasjoner
2017-2020
6 000
3 000
3 000
2 000
Innsatsområde Helhetlig tjenestetilbud
Nesodden – en E-kommune:
Kommunen tilbyr et bredt spekter
av elektroniske tjenester
Investeringer innenfor IKT
(utskiftning og fornying)
40 500
Kommunen skal legge til rette for at
de som ikke har økonomi til å klare
boligmarkedet skal ha bolig
Oppgradering Løesfeltet
48 000
Godt vedlikehold av kommunens
bygg og anlegg
Forvaltning av kommunens ressurser
Innarbeidet driftsog
vedlikeholdsrammer til
nybygg iht. Holtes nøkkel
2016 (middels nivå)
Nedenfor følger øvrige innsatsområder iht. samfunnsdelen i kommuneplanen, og konkrete mål som
rådmannen har prioritert i budsjettet for 2017. De fleste målene blir synliggjort i overordnet styringskort og på
virksomhetenes styringskort, jfr kapittel 3.
Innsatsområde Lokaldemokrati og deltakelse
Frivilligheten er mangfoldig og sterk
Bedre brukermedvirkning
Handlingsprogram 2017
Avholde dialogmøte med representanter fra
frivillighetsfeltet minst 2 ganger pr år
Tett samarbeid med Nesodden idrettsforening
om bygging av Multisportanlegg på Berger og
Fagerstrand Idrettsforening om bygging av
Tuftepark på Myklerud
Brukerdialogmøte minst en gang i året for alle
virksomheter
Innsatsområde Næringsutvikling
Legge til rette for lønnsomhet og vekst for
nyetablerere og eksisterende næringsliv på
Nesodden
Nesoddens plassering i nærings-NM skal
forbedres
Innsatsområde Stedsutvikling
Attraktivt kommunesenter på Tangen med
Antall arrangementer/utstillinger pr år i
Tangenten som motor for sentrumsutviklingen biblioteket skal utgjøre minst 200
Utvikling av Fagerstrand til et spennende
tettsted med et tydelig lokalsenter
Områdeplan for Fagerstrand er under
utarbeidelse
Innsatsområde Kommunikasjon og samferdsel
Økt vekt på fjorden som transportvei
Sammenhengende gang- og sykkelveinett
langs hovedveiene i kommunen
Deltakelse i interkommunal arbeidsgruppe
som skal samle inn og systematisere
faktagrunnlag i forhold til økt bruk av
Oslofjorden for personbefordring
Tilrettelegge for gang- og sykkelvei i
kommunen i reguleringsplaner
Innsatsområde Helhetlig tjenestetilbud
Brukermedvirkning og dialog
Nesodden – en E-kommune: Kommunen tilbyr
et bredt spekter av elektroniske tjenester
Brukerdialogmøte minst en gang i året for alle
virksomheter
Utvikle og ta i bruk digitale prosesser i
saksbehandlingen
9
Innsatsområde En organisasjon for framtiden
Nesodden kommune rekrutterer, beholder og
utvikler kompetente medarbeidere
Organisasjonen er lærende, innovativ og
engasjert
Tilbud om etter- og videreutdanning for
medarbeidere som ønsker det
Ny medarbeiderundersøkelse implementeres i
2017 med nye mål
Ny medarbeiderundersøkelse implementeres i
2017 med nye mål
Videreføring av GNIST-utdanning
(etterutdanning av lærere)
Innsatsområde Forvaltning av kommunens ressurser
Øke evnen til å møte svingninger i inntekts- og
utgiftsnivået ved å styrke netto driftsresultat i
kommende planperioder
Selvfinansieringsgrad på investeringene på
minimum 30 %
Klimavennlig drift av kommunen
Avsetning til disposisjonsfond skal
være minimum 3 % av
driftsinntektene
Langsiktig gjeld i % av driftsinntekter
skal reduseres
Selvfinansieringsgrad på investeringer
(ekskl. mva. og VAR) på 25 %
Hver virksomhet skal gjennomføre
minst ett klimatiltak årlig
Hver virksomhet skal bidra positivt
med 1 tiltak for å redusere CO2utslipp til atmosfæren
2.4 OVERORDNEDE STYRINGSMÅL FOR NESODDEN KOMMUNE
Nedenfor følger en oversikt over Nesodden kommunes overordnede styringsmål. Disse skal bidra til
måloppnåelse for de mål som er satt i kommuneplanens samfunnsdel og kommunens underliggende delplaner.
Med bakgrunn i disse målene har virksomhetene utarbeidet sine spesifikke styringskort, jfr kapittel 3.
OVERORDNEDE STYRINGSMÅL
Samfunn:
Opplevd kvalitet:
Innbyggertilfredshet–helhetsvurdering (skala 1-6)
Opplevd service og kvalitet innenfor service,
tilgjengelighet og informasjon (skala fra 0-100) – jfr.
forbrukerrådets undersøkelse
Målt kvalitet:
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
Ikke målt
Måles høsten
4,5
Ikke målt
Ikke målt
75
Positivt bidrag til å redusere CO2-utslipp til atmosfæren
Antall fullførte boliger (1,25 % befolkningsøkning)
Andel innbyggere med hygienisk betryggende drikkevann
Hver enkelt virksomhet skal gjennomføre minst ett årlig
klimatiltak iht. klima- og biomangfoldplanen
Hver enkelt virksomhet skal gjennomføre minst ett
bevegelses/aktivitetstiltak iht. Folkehelseplanen
Friluftsliv: Utvikle/forbedre antall turstier
Nytt mål
24
84 %
2
Måles 31.12
Måles 31.12
Plan under
utarbeidelse
Dokumentere 1
positivt bidrag
120
86 %
1
Måles 31.12
1
Under arbeid
2
10
OVERORDNEDE STYRINGSMÅL
Vaksinasjonsdekning, MMR, 9-åringer
Andelen elever som føler seg mobbet i skolen skal være
under landsgjennomsnittet (skala 1 -5, 1 = nulltoleranse)
Andel arbeidsledige i Nesodden kommune
Tjenester: (snitt hele kommunen)
Målt kvalitet:
Brukerdialoger pr år (bl.a. basert på resultat fra
brukerundersøkelser)
Andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing i 5.
klasse skal være under gjennomsnittet i Akershus (2015:
20,7 %)
Kommunens plassering på Kommunebarometeret
(Kommunal rapport) skal forbedres
Andel med godkjent førskolelærerutdanning i
kommunale barnehager
Nesoddens plassering i nærings-NM skal forbedres
Videreutvikle e-dialog med innbyggerne innenfor minst
to nye områder
Medarbeidere og organisasjon - snitt hele kommunen
(På en skala fra 1-6)
Opplevd kvalitet:
Ny medarbeiderundersøkelse KS’ 10-faktor
(implementeres 2017)
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme virksomheter
Langsiktig gjeld i % av driftsinntekter skal reduseres
Avsetning til disposisjonsfond skal være minimum 3 % av
driftsinntektene
Selvfinansieringsgrad på investeringer (ekskl. mva. og
VAR)
RESULTAT
2015
84 %
7. trinn: 1,2
10. trinn: 1,3
2,4 %
STATUS 2016
MÅL 2017
Måles 31.12
Måles høsten
2016
95 %
7. trinn: 1,0
10. trinn: 1,0
1,9 %
1
1
1
16,7 %
Måles 31.12
15 %
8
40
3
80 %
31.12
90 %
124
Måles 31.12
100
0
2
Mål settes
2017
92,1 %
93,0 %
99,7 %
97,2 %
99 %
Måles 31.12.
≤ 100 %
95 %
2,4 %
Måles 31.12.
3%
10,3 %
Måles 31.12
25 %
Opplevd kvalitet samfunn
Nesodden kommune ønsker at innbyggerne skal bli betydelig mer fornøyd med kommunens tjenester ved
neste måling av innbyggertilfredshet. Det skal kommunen oppnå blant annet ved å forankre policy-plakaten i
hele organisasjonen.
Nesodden kommune skåret 67,5 poeng og ble nr. 126 av 428 kommuner i Forbrukerrådets test på opplevd
service og kvalitet innenfor service, tilgjengelighet og informasjon. For å få status som godkjent, måtte man i
2013 ha 75 poeng. Bare 30 kommuner ble godkjent. Når det gjelder 2015 og 2016 har ikke Forbrukerrådet
gjennomført testen. Rådmannen ønsker å oppnå status som godkjent kommune, og setter derfor 75 poeng
som mål for 2017.
Målt kvalitet samfunn
Andel fullførte boliger har vært lavere enn ønsket de siste årene. Mange ferdigstilte områdeplaner og ekstra
trykk på utbygging av infrastruktur kan bidra til at utbyggingen vil skyte mer fart.
11
Rådmannen antar at vannforsyningen i spredt bebyggelse foreløpig er så usikker/dårlig at den ikke er hygienisk
betryggende. Andel innbyggere med hygienisk betryggende drikkevann vil øke i takt med oppryddingen i de
private avløpsanleggene, samt økt tilknytning til kommunalt nett.
I overordnet styringskort er det angitt at hver virksomhet skal gjennomføre et årlig klimatiltak i henhold til
klima- og biomangfoldplanen. På samme måte er det satt mål om at virksomhetene skal gjennomføre minst ett
bevegelses/aktivitetstiltak iht. Folkehelseplanen. Tiltakene som blir gjennomført rapporteres ved rapportering
på mål i 1. tertial og ved årsoppgjør.
For å rette økt fokus på forebygging er det satt mål om å utvikle og forbedre turstier, øke
vaksinasjonsdekningen, få ned andel elever som føler seg mobbet og redusere andel arbeidsledige i
kommunen.
Målt kvalitet tjenester
Nærings-NM er basert på 4 områder: bedriftenes vekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse i
kommunen. Rangeringen gir uttrykk for hvilke steder hvor næringslivet gjør det best, målt på næringslivets
egne premisser. I Nærings-NM kan man se hvilke kommuner, fylker og regioner som har den beste utviklingen
det siste året. Grunnlaget for Nærings-NM er tall fra foretakenes regnskap fra året før.
Målt kvalitet økonomi
Ved utgangen av 2016 vil Nesodden kommune ha om lag 1,2 mrd. kr i langsiktig gjeld (inkl. startlån og VAR).
Dette begynner å bli i overkant av hva kommunen kan tåle. Rådmannen har derfor satt som mål at den
langsiktige gjelden over tid skal reduseres. Grunnet nye låneopptak i 2017 vil imidlertid ikke dette målet nås.
Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt. Dette forteller hva
kommunen har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Over tid bør gjennomsnittlig netto driftsresultat
ligge på omtrent 2 % av driftsinntektene. Dette for å ha en viss sikkerhet mot uforutsette utgifter og reduserte
inntekter.
12
13
3 RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2017 OG
HANDLINGSPROGRAM 2018 – 2020
3.1 STATSBUDSJETTET FOR 2017
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 legges fram 6. oktober. Rådmannen vil komme tilbake med eget
notat om de endrede forutsetningene, herunder prioriteringer, framtidsutsikter, økonomisk opplegg og
utfordringer i løpet av oktober.
3.2 INNARBEIDEDE TILTAK 2017 - 2020
Innarbeidede tiltak
Rådmannen har innarbeidet følgende nye tiltak i perioden, totalt om lag 30 mill kr:
Innarbeidede tiltak
Skole, barnehage og oppvekst
Drift av ny barnehage Fjellstrand Eplehagen barnehage, to nye avdelinger
Befolkningsøkning elever 6-15 år
2017
2018
2019
2020
2 100 000
5 000 000
790 000
790 000
790 000
790 000
1 100 000
1 100 000
1 100 000
1 100 000
490 000
490 000
490 000
490 000
635 000
635 000
635 000
635 000
100 000
200 000
300 000
400 000
621 000
621 000
621 000
621 000
36 000
36 000
36 000
36 000
0
0
0
0
60 000
60 000
60 000
60 000
3 832 000
3 932 000
6 132 000
9 132 000
Økt sosialhjelpsbudsjett
3 000 000
3 000 000
3 000 000
3 000 000
Sum NAV
3 000 000
3 000 000
3 000 000
3 000 000
3 819 000
3 819 000
3 819 000
3 819 000
2 000 000
2 000 000
2 000 000
2 000 000
4 500 000
4 500 000
4 500 000
4 500 000
1 600 000
1 600 000
1 600 000
1 600 000
1 000 000
2 000 000
2 000 000
Ny mottaksklasse flyktninger
80 % stilling spesielt tiltak Berger skole
For lite budsjettert omsorgstiltak
ressurskrevende bruker BUF
Red av øremerket tilskudd fra staten
psykologstilling (vedtatt i Bud 2016,
fullfinansiert i 2020)
100 % stilling barnevern enslige mindreårige
flyktninger
Tilsynsfører fosterhjem barn fra andre
kommuner (netto egenandel)
100 % stilling barnevern finansiert av
Fylkesmannen
Økt utgift Follo barnevernsvakt
Sum skole, barnehage og oppvekst
NAV
Helse og omsorg
Befolkningsøkning eldre
Restfinansiering oppbemanning av ny
avdeling sykehjemmet (jfr bud 2016)
Full drift av sykehjemmet, tidligere
underestimert
Ambulerende team hjemmetjenester
Drift av omsorgsboliger OPS Fjellstrandpersonale
Innarbeidede tiltak
Drift av omsorgsboliger Skoklefall del 2 demente
Økning egenandel ressurskrevende brukere
- kjøp av privat plass
Økning tilskudd legevakt og lokalmedisinsk
senter (KAD), underbudsjettert i 2016
Økt netto budsjett Integrering og mangfold
(jfr vedtak økt bosetting flykt-ninger Kst feb
2016). I tillegg kommer stillinger på
mottaksklasse og barnevern med 1,7 millkr.
Total økning er derfor 4,5 mill kr
Økning driftsavtale fastleger og
fysioterapeuter
Sum Helse og omsorg
2017
2018
14
2019
2020
6 000 000
6 000 000
2 900 000
2 900 000
2 900 000
2 900 000
2 717 000
2 717 000
2 717 000
2 717 000
2 739 000
2 739 000
2 739 000
2 739 000
268 000
268 000
268 000
268 000
20 543 000
21 543 000
28 543 000
28 543 000
Bortfall av 3-mil-prosjekt (2 årig tom 2016)
-300 000
-300 000
-300 000
-300 000
Sum Kultur
-300 000
-300 000
-300 000
-300 000
663 000
1 304 000
1 620 000
1 881 000
1 523 000
1 523 000
1 523 000
1 523 000
300 000
600 000
72 000
72 000
72 000
-440 000
-1 360 000
-1 360 000
-460 000
-930 000
Kultur
Plan, teknikk og miljø
Økning overføring til Søndre Follo
brannvesen
Strøm og energi Eiendom
Økte arealer ny barnehage Fjellstrand
(500 kr x 1200 kvm). Halvårsvirkning 2019
Helårsvirkning av Skoklefall omsorgsboliger,
dag og aktivitetssenter
Netto virkning omsorgsboliger Fjellstrand
ekskl. renter og avdrag
Netto virkning av byggetrinn 2 på Skoklefall,
ekskl. renter og avdrag
Nesoddparken leieutsettelse inntil 440 000
(renter/avdrag) (jfr KST bud 2016)
Nesoddparken leieutsettelse inntil 440 000
(renter/avdrag). Tillegg utsatt husleie 2015
og 2016 over 10 år (jfr KST bud 2016)
Driftsramme hjelpemiddelhåndtering,
flyttet til kommunesenter syd
Økte arealer renhold ny barnehage
Fjellstrand (735 kr x 1200 kvm)
100 % planrådgiver (70 % selvkost)
72 000
-440 000
-440 000
-440 000
-440 000
-88 000
-88 000
-88 000
-88 000
150 000
150 000
150 000
150 000
441 000
882 000
225 000
225 000
225 000
225 000
0
0
0
0
2 105 000
2 306 000
1 758 000
2 290 000
Rådmannens staber
Økte utgifter
avtaler/forsikring/kontroll/innkjøp
Valgutgifter
204 000
204 000
204 000
204 000
560 000
0
560 000
Sum rådmannens staber
764 000
204 000
764 000
204 000
Sum innarbeidede tiltak
29 944 000
30 685 000
39 897 000
42 869 000
200 % byggesaksbehandlere (selvkost)
Sum teknikk og miljø
Det vises til kapitlene om hver enkelt virksomhet/stabsområde nedenfor for utfyllende kommentarer.
Som tabellen viser har rådmannen innarbeidet nye tiltak for om lag 30 mill kr i 2017. Utover i planperioden
øker dette, og i 2020 er det innarbeidet totalt 42,9 mill kr. Hovedårsaken til økningen er følgende satsninger:



Bemanning ny barnehage på Fjellstrand fra 2019
Bemanning av omsorgsboliger eldre (OPS) fra 2018
Bemanning av omsorgsboliger for demente, Skoklefald, fra 2019
5,0 mill kr
2,0 mill kr
6,0 mill kr
3.3 NYE STILLINGER I BUDSJETT 2017
Rådmannen foreslår å innarbeide følgende nye stillingsressurser i budsjettet for 2017:
Område
Stillingsprosent
Beløp
Formål stillingsressurser
Grunnskolene
80-100
Tangenåsen ungdomsskole
150
Barn, unge og familie
100
50
Berger skole
Sum skole barnehage og
oppvekst
Helse og omsorg
80
460
790 000 Befolkningsøkning elever, inkludert driftsutgifter
1 100 000 Mottaksklasse flyktninger
Barnevernskonsulent enslige mindreårige
621 000
flyktninger
36 000 Tilsynsfører fosterhjem (netto egenandel)
490 000 Ekstraordinært tiltak Berger skole
3 037 000
Helse og omsorg
400-500
3 819 000 Befolkningsøkning eldre, inkludert driftsutgifter
Sykehjem
300-350
2 000 000 Økt behov nattevakt sykehjem
Hjemmetjenester
300
Ny oppfølgingstjeneste
Integrering og mangfold
450
Integrering og mangfold Introsenter
Sum helse og omsorg
130
1 600 000 Ambulerende team
Økt bosetting av flyktninger. Det mottas 80 %
500 000 refusjon, slik at kommunal egenandel utgjør 0,5
mill kr
Lærere Introsenter grunnet økt bosetting av
900 000
flyktninger
1 650
8 819 000
Plan, bygg og geodata
100
225 000
Sum plan, teknikk og miljø
100
225 000
2 210
12 081 000
Totalt
70 % finansieres via selvkost. Kommunal
egenandel: 0,2 mill kr
Tabellen ovenfor viser at rådmannen foreslår rundt 22 nye årsverk i 2017 innenfor ulike tjenesteområder.
Begrunnelsen for opprettelsene er følgende:

Befolkningsøkning elever
På bakgrunn av befolkningsprognosene har rådmannen innarbeidet kr 0,8 mill kr i budsjett 2017, som
skal brukes til lønns- og driftsmidler innenfor grunnskolene. Når det gjelder perioden 2018-2020 er
videre elevøkning avsatt til fond i tråd med kommunestyrets vedtak i desember 2015
15

Bosetting av flyktninger, jfr KST-sak 006/16 03.02.16
I KST den 03.02.16 ble det vedtatt å bosette nye flyktninger. Dette betyr at bemanningen innenfor
ulike tjenesteområder må styrkes. Rådmannen har foretatt følgende prioriteringer:
o Det opprettes en egen mottaksklasse for flyktinger i ungdomsskolealder på Tangenåsen
ungdomsskole, totalt 150 % lærerstillinger
o Det opprettes en barnevernskonsulent innenfor BUF som skal arbeide med enslige
mindreårige flyktninger
o Innenfor Oppfølgingstjenesten (Integrering og mangfold) opprettes det totalt 450 % nye
stillinger. Av dette mottar kommunen 80 % refusjon i flyktningetilskudd, noe som medfører at
den kommunale egeandelen blir på 0,5 mill kr
o Introsenteret styrkes med 130 % nye lærerstillinger

Tilsynsfører fosterhjem
Innenfor Barn, unge og familie har rådmannen innarbeidet en 50 % stilling som tilsynsfører i
fosterhjem. Dette gjelder tilsyn av fosterhjemsbarn tilhørende andre kommuner, og blir i all hovedsak
refundert fra barnas hjemkommune. Kommunal egenandel: 36 000 kr

Rådmannen har innarbeidet en 80 % stilling på Berger skole. Dette gjelder et ekstraordinært
forebyggende tiltak

Befolkningsøkning eldre
Rådmannen har innarbeidet 3,8 mill kr i 2017 for å møte befolkningsøkningen innenfor eldre. Beløpet
skal dekke både driftsog lønnsutgifter innenfor Helse og omsorg, og fordeles iht. virksomhetenes
behov. Dette medfører ca 4-5 nye årsverk. Når det gjelder perioden 2018-2020 er videre eldreøkning
avsatt til fond i tråd med kommunestyrets vedtak i desember 2015

Nattevakter sykehjemmet
Rådmannen har innarbeidet 2 mill kr til å dekke økt behov for nattevakter på sykehjemmet

Ambulerende team
Rådmannen har innarbeidet 1,6 mill kr til å fortsette drift av ambulerende team. Ambulerende team
har vært drevet av tilskuddsmidler som bortfaller fom. 2017. Ambulerende team driver oppsøkende
virksomhet rettet mot personer som unndrar seg hjelp, og er daglig på boligområdet Løes. Ved
opprettholdelse av ambulerende team vil man unngå store kostnader på teknisk avdeling,
boligkontoret og rusteamet

100 % saksbehandler innenfor Plan, bygg og geodata
Rådmannen foreslår å innarbeide en 100 % planrådgiver, hvorav 70 % kan finansieres innenfor
selvkostordningen. Det vil si at den kommunale egenandelen blir på ca 0,2 mill kr. Økt kapasitet i
saksbehandlingen vil medføre flere saker til behandling og færre gebyrtap
Selvfinansierende stillinger i budsjett 2017
Rådmannen har i tillegg innarbeidet ca 5 selvfinansierende stillinger. Disse stillingene belaster ikke kommunen
direkte men dekkes inn via økte tilskudd/refusjoner fra staten eller dekkes via selvkostområdet.
16
17
Selvfinansierende stillinger
Sum skole barnehage og
oppvekst
Helse og omsorg
Integrering og mangfold Introsenter
Integrering og mangfold Flyktningtjenesten
Integrering og mangfold Flyktningtjenesten
Sum helse og omsorg
100
0 Barnevernskonsulent, finansiert av Fylkesmannen
100
0
100
0
Økt bosetting flyktninger. Finansiert med økt
tilskudd Introsenter
30
0 Merkantil stilling. Finansiert med økt tilskudd
60
0
190
0
200
0
Sum plan, teknikk og miljø
Sum selvfinansierende
stillinger
200
0
490
0
Vaktmester til flyktningtjenesten. Finansiert med
økt tilskudd
2 byggesaksbehandlere, finansieres over
byggesaksgebyrer

100 % barnevernskonsulent
Rådmannen har innarbeidet en 100 % stilling som barnevernskonsulent. Denne finansieres i sin helhet
av Fylkesmannen, med bakgrunn i kommunens lave antall stillinger innenfor barnevern

190 % stilling Integrering og mangfold
Det opprettes totalt 190 % stilling innenfor Integrering og mangfold, som i sin helhet blir dekket av
økte tilskudd fra staten/IMDI

200 % byggesaksbehandlere
Rådmannen har innarbeidet 2 nye byggesaksbehandlere, på bakgrunn av vedtak i kommunestyret 15.
juni 2016, sak 081: «effektivisering av byggesaksbehandlingen fra sommeren 2017, både avvikling av
etterslep og forbedring av rutiner». Stillingene dekkes av økte inntekter innenfor byggesak
3.4 ØKTE INNTEKTER I BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN
Rådmannen foreslår å øke inntektene på følgende områder:
Økte inntekter (ekskl. tilskudd/refusjoner fra staten) i
budsjett- og økonomiplan
5 % økning foreldrebetaling SFO
Økt salg fra Kulturskolen til barnehager, kor og korps
40 % økning brukerbetaling Kulturskolen
Økte inntekter sykehjem (jfr bud 2016)
Økte parkeringsinntekter
Husleieinntekter omsorgsboliger Fjellstrand
Husleieinntekter leiligheter Skoklefald del 2
Økt eiendomsskatt fra 6 ‰ til 7 ‰
Sum økte inntekter
2017
2018
-712 000
-97 000
-472 000
-400 000
-100 000
-712 000
-97 000
-472 000
-600 000
-200 000
-1 050 000
-550 000
-2 331 000
-550 000
-3 681 000
2019
-712 000
-97 000
-472 000
-600 000
-300 000
-3 150 000
-2 200 000
-550 000
-8 081 000
2020
-712 000
-97 000
-472 000
-600 000
-300 000
-3 150 000
-4 400 000
-550 000
-10 281 000
De enkelte tiltakene er omtalt under hver enkelt virksomhet nedenfor.
Når det gjelder gebyrene innenfor selvkostområdene VAR-tjenester, plan, bygg og kart/oppmåling vises det til
egne kapitler.
3.5 EFFEKTIVISERINGER I BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN
Nesodden kommune har i løpet av de siste årene gjennomført betydelige effektiviseringer i driftsbudsjettet.
For å nå kommunestyrets bestilling om 3 % netto driftsresultat, har rådmannen lagt inn følgende forslag til
besparelser/effektiviseringer i planperioden:
Rådmannens forslag til effektiviseringer
2017
2018
2019
2020
Innsparing kommunale og private barnehager
-2 000 000
-2 000 000
-2 000 000
-2 000 000
Barn pr voksen SFO økes fra 13 til 15 barn
-1 058 000
-2 538 000
-2 538 000
-2 538 000
Innsparing grunnskolene inkl. leirskole
-1 000 000
-1 000 000
-1 000 000
-1 000 000
Nedleggelse av Uteskolen
Innsparing SLT-funksjonen
-2 609 000
-2 609 000
-2 609 000
-2 609 000
-569 000
-569 000
-569 000
-569 000
Sum skole, barnehage og oppvekst
-7 236 000
-8 716 000
-8 716 000
-8 716 000
Innsparing musikkterapeut sykehjem
-300 000
-300 000
-300 000
-300 000
Innsparing Tangen gård
-500 000
-500 000
-500 000
-500 000
-1 300 000
-1 300 000
-1 300 000
-1 300 000
Reduksjon av biblioteksdriften
-500 000
-500 000
-500 000
-500 000
Reduksjon av Ungdom og fritid
-1 500 000
-1 500 000
-1 500 000
-1 500 000
Reduksjon av overføring til Frivilligsentralen
-500 000
-500 000
-500 000
-500 000
Økte inntekter/reduserte kostnader utleie
-500 000
-500 000
-500 000
-500 000
-3 000 000
-3 000 000
-3 000 000
-3 000 000
-2 000 000
-2 000 000
-2 000 000
-2 000 000
Helse og omsorg
Sum Helse og omsorg
Kultur
Sum Kultur
Innsparing Eiendom
Innsparing strøm
-500 000
-500 000
-500 000
-500 000
-1 000 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
Innsparing Renhold
-739 000
-739 000
-739 000
-739 000
Innsparing miljørådgiver
-750 000
-750 000
-750 000
-750 000
-4 989 000
-4 989 000
-4 989 000
-4 989 000
Innsparing administrasjon
-1 000 000
-1 000 000
-1 000 000
-1 000 000
Sum rådmannens staber
-1 000 000
-1 000 000
-1 000 000
-1 000 000
-17 025 000
-18 505 000
-18 505 000
-18 505 000
Innsparing Idrett,friluftsliv og skogsforvaltning
Sum teknikk og miljø
Rådmannens staber
Sum effektiviseringer
Nedenfor vises mulig konsekvenser av rådmannens forslag til effektivisering. Kommentarene er også
innarbeidet under hver enkelt virksomhet senere i kapittelet.
18
3.5.1 RÅDMANNENS KOMMENTARER TIL EFFEKTIVISERINGSFORSLAG

Innsparing kommunale og private barnehager
Rådmannen foreslår å redusere utgiftene innenfor kommunale og private barnehager med totalt 2 mill kr.
Innenfor kommunale barnehager foreslår rådmannen, i tråd med kommunestyrets bestilling, å påbegynne
en gradvis omorganisering slik at barnehagene går over til avdelinger med 14 små eller 28 store barn. I den
forbindelse foreslår rådmannen at Munkestien og Vestsiden barnehager bygges om til én avdeling for 14
små og én for 28 store barn. Dette vil medføre en besparelse på opp mot 0,5 mill kr.
I tillegg foreslår rådmannen at styrefunksjonen endres. Den administrative delen av styrerstillingen
justeres ut fra antall barnehageplasser i barnehagen, og frigjort stillingsprosent må brukes innenfor
ordinær drift (f.eks. støttepedagog e.a). Dette vil med dagens struktur redusere samlet styrerressurs med
opp mot 0,7 mill kr. Resterende beløp foreslås kuttet i overføringen til de private barnehagene, da
kommunale barnehager har redusert sine utgifter de siste to årene.

Rådmannen foreslår å øke fra 13 til 15 barn pr voksen, noe som vil medføre 4,9 færre stillinger på årsbasis.
Dette vil medføre en besparelse på om lag 1,058 mill kr fom. høsten 2017, og 2,5 mill kr fom 2018
(helårsvirkning). Konsekvensen av tiltaket kan være høyere arbeidsbelastning på gjenværende ansatte og
færre aktivitetstilbud innenfor SFO.

Innsparing grunnskolene
Rådmannen foreslår å innarbeidet et nytt kutt på 1 mill kr innenfor grunnskolen. Av dette ønsker
rådmannen å kutte ut leirskoletilbudet, noe som utgjør om lag 0,5 mill kr totalt. Dagens leirskoletilbud er i
tråd med læreplanene, men ikke lovpålagt. I tillegg foreslår rådmannen å redusere skolebudsjettet med 0,5
mill kr, noe som medfører inndragning av om lag 80 % lærerstilling.

Nedleggelse av Uteskolen
Uteskolen er en del av Nesodden kommunes grunnskoletilbud, og utgjør en mer praktisk tilnærming til
opplæringen (tilpasset opplæring) for elever som sliter med teoretiske fag. En mulig konsekvens av
nedleggelsen er at vedtak om spesialundervisning i grunnskolene for øvrig vil øke, og at enkeltelever får en
vanskeligere skolehverdag. I tillegg til ovennevnte tar Uteskolen årlig imot alle klassene ved Nesoddskolene
til undervisning på Steilene og To gård, der båtbruk og sjøvett, kunnskap om natur, dyreliv, fugler, livet i
fjæra, geologi og lokal-historie er sentrale temaer. Uteskolen arrangerer også sommerskole i august med
en ukes varighet for to grupper av elever som skal begynne på videregående skole. Ved en nedleggelse av
Uteskolen vil alle disse tilbudene forsvinne.

I tråd med kommunestyrets bestilling har rådmannen som ledd i innsparingsprosessen foreslått å redusere
SLT-funksjonen med om lag 0,6 mill kr. SLT (Samordnede lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) er et
samarbeid mellom politiet i Follo og Nesodden kommune som startet i 2003. Pr i dag er dette organisert i
et politiråd med et koordinerende team. Ungdom og Fritid ivaretar i tillegg noen av funksjonene i SLTarbeidet. Konsekvensen kan være en lavere grad av kriminalitetsforebyggende arbeid i kommunen.
19
Helse og omsorg

Innsparing musikkterapeut
Rådmannen foreslår innsparing av 50 % musikkterapeut for demente fra og med 2017. Stillingen lå
opprinnelig inne som en prosjektstilling til og med 2018. Dette medfører redusert tjenestekvalitet til denne
gruppen av beboere på Nesoddtunet.

Rådmannen har innarbeidet en innsparing på Tangen gård. Det er pr tiden to ansatte på Tangen gård, og
alltid to på jobb av hensyn til sikkerheten. Mange brukere benytter dette tilbudet, og en slik reduksjon vil
kunne berøre faste ansatte, åpningstider og et redusert tilbud for psykisk psyke. En annen konsekvens av
redusert lavterskeltilbud kan være økt press på andre deler av helse- og omsorgstjenestetilbudet.
Kultur

Innsparing biblioteksdriften
Konsekvenser av en reduksjon på 0,5 mill kr innenfor Nesodden biblioteks budsjett vil være kutt i en 100%
kutt i arbeidsoppgaver tilsvarende denne stillingen. Når det gjelder åpningstid må det spesielt sees på om
man kan fortsette med betjent åpningstid på lørdager, ettersom det allerede i dag benyttes ekstrahjelp i
tillegg til fast ansatte. Nesodden bibliotek har per dags dato en stram vaktplan for betjent bibliotek, som
må legges opp på nytt om en stilling faller ut.

Ungdom og fritid
Ungdom og fritid består av 493,5 % faste stillinger, 126 % vakante/frie stillinger og et driftsbudsjett på 386
000 kr. Ungdom og Fritid er bygd opp og drives etter behovsprinsippet, der høy grad av nytenkning,
omstillingsevne og fleksibilitet er nødvendig for å sikre treffsikre tilbud og tiltak i en ungdomsgruppe i
stadig endring. En innsparing på 1,5 mill kr innenfor området vil kunne bety at det forebyggende
ungdomsarbeidet som gjøres på stadig nye arenaer reduseres kraftig. Et eksempel er den pågående,
tverrfaglige satsningen på prosjekt Inkluderende Kultur som er i gang på flere skoler. Dette konseptet
ligger også inne som et universelt, forebyggende tiltak i det pågående arbeidet med en overordnet plan
mot mobbing i Nesodden kommune. Prosjekt Inkluderende Kultur vurderes som så viktig og effektivt at det
i tilfelle må gjøres harde prioriteringer og kutt i forhold til andre tilbud som drift av Skoklefald Ungdomshus
med sine mange aktiviteter, ungdomsklubben på Fagerstrand, sommerjobber og sommertilbud til ungdom,
Utlånssentralen for tur- og ferieutstyr og ulike prosjekter og tilbud som UKM, RC-prosjektet på Fjellstrand,
Stompgruppa, Kulturisten Ung med mer. Utleievirksomhet og båttransport til friområdet Steilene, som
opplever en sterk økning i leieinntektene, vil også bli sterkt berørt.

Overføringer til Frivillighetssentralen
Kr 0,5 mill i redusert overføring til Frivillighetssentralen tilsvarer nesten hele driftstilskuddet som er på
550.000 kr fra kommunen til Frivillighetssentralen. Stortinget har overført ansvaret for tilskudd til
frivillighetssentralene til kommunene - med virkning fra 2017. Dersom Nesodden kommune iverksetter en
innsparing på tilskudd til Frivillighetssentralen, vil det mest sannsynlig bety en nedleggelse av Nesodden
frivilligsentral. Ved skriv av 28 06 2016 er kommunen informert om at tilskuddet i 2017 overføres
rammetilskuddet – dvs. frie inntekter.

Økte inntekter/reduserte utgifter utleie
Virksomhet Kultur skal i løpet av høst 2016 identifisere mulig inntektspotensial gjennom å øke leieprisen i
eksisterende utleieobjekter. Virksomhet Kultur tar sikte på å fremlegge sak om justeringer av leiepriser i
Kultur- og miljøutvalget 29.11.16. Virksomhet Kultur vil i løpet av 2017 kartlegge all kommunens
20
utleievirksomhet, herunder også tilgjengelige lokaler for utleie, og utarbeide felles retningslinjer for
utleievirksomhet i kommunale bygg, med sikte på å ytterligere forbedre inntektspotensialet for
utleievirksomheten.

Innsparing Eiendom/renhold
Det forutsettes at virksomhetene Eiendom og Teknisk service, i samråd med kommunalsjef gjennomgår og
analyserer nivået på tjenestene med sikte på å redusere kostnader til løpende drift (renhold,
vaktmestertjeneste, serviceavtaler, mm.) i budsjett og økonomiplan 2017-2020. I arbeidet må det ses til
andre kommuner som drifter rimeligere for å identifisere mulige innsparinger. En innsparing av denne
størrelse innenfor Eiendom/renhold, vil mest sannsynlig ikke kunne effektueres uten at stillinger blir
berørt. Spesielt serviceoppgaver innenfor vaktmestertjenesten vil bli berørt. Bevisstgjøring av
driftsfølgevirkninger ved investeringsprosjekter kan medføre reduksjon over tid. Vedlikehold og kvalitet på
renhold vil måtte reduseres i første omgang.

Innsparing energi
KOSTRA-tall viser at strømkostnadne på Nesodden er høye i forhold til sammenlignbare kommuner. Det vil
ses på strømforbruk i skoler og barnehager og andre formålsbygg, da det er her hovedparten av
energiforbruket ligger. Bruk av bygningsmassen på kveldstid bør gjennomgås med tanke på reduserte
oppvarmingsenergikostnader. Det må jobbes med brukerne i fht bevisstgjøring om at lys må slås av der
dette ikke er automatisert. Mindre tilbud om utleie av bygg kan være en konsekvens. Mindre bruk av bygg
på kveldstid vil gi mindre kostnader også på renhold. Brattbakken med flomlys og snekanoner kan bli
berørt. Bergerbanen med snøkanoner og lysløyper. Myklerud kunstgressbane med flomlys vil få redusert
brukstid ved at tid for belysning reduseres/ begrenses.

Innsparing innenfor idrett, friluftsliv og skogdrift
En konsekvens av dette vil kunne bli minimal skjøtsel av friarealer i sommerferiavvikling (juli/ august).
Arbeidet med å holde fotballbaner åpne vinterstid vil bli berørt. Hogst, planting, rensking av vegetasjon vil
reduseres kraftig, da kun skjøtsel som skal forhindre fare for liv og helse kan gjennomføres.

Innsparing renhold
Rådmannen har redusert renhold med 1,4 stillinger som et tiltak for å redusere drifstkostnader innenfor
Eiendomsforvaltning. Stillingene er vakante og effekten kan derfor tas ut direkte av budsjett 2017.
Innsparingen vil kreve større grad av fleksibilitet fra de ansattes side og kvalitet på renhold vil kunne måtte
reduseres i perioder. Ved ytterligere reduksjon i renholdsrammen (ref. innsparingskrav på 2 mill kr
innenfor Eiendom) er det fare for økt sykefravær og lavere kvalitet på renholdet.

Bortfall av stillingen vil gi minimal oppfølging av Klima- og biomangfoldplanen når denne foreligger (det
leies nå inn ressurs for ferdigstillelse av denne). Det vil da kun være det som øvrige personal har kapasitet
til og kompetanse på.
Rådmannens stab

Innsparing administrasjon
I tråd med kommunestyrets bestilling har rådmannen som ledd i innsparingsprosessen innarbeidet et kutt
innenfor administrasjon på 1 mill kr. Konsekvensen av dette betyr lavere servicenivå og en høyere
arbeidsbelastning på ansatte. Rådmannen minner om at kommunestyret i budsjettet for 2016 vedtok et
21
kutt på administrasjon på 3 mill kr. Dette er foreløpig løst via ekstraordinære sykerefusjoner i regnskapet,
men er altså ikke innarbeidet med varig virkning.
3.5.2 OPPFØLGING AV KOMMUNESTYRETS BESTILLING IHT. AD-HOC-UTVALGETS
INNSTILLING/FORSLAG
I kommunestyret den 15. juni 2016, sak 081/16 ble det vedtatt følgende angående tiltak for å bedre
kommunens økonomiske handlingsrom (inkludert rådmannens forslag til tiltak):
Kommunestyret vedtar følgende føringer for økonomiplanarbeidet og budsjettprosessen 2017:
Rådmannen legger fram årsbudsjett med krav om 3 % netto driftsresultat fra årsbudsjett 2017 (herunder å ta
sikte på å redusere netto driftsutgifter i størrelsesorden minst 12 millioner i løpet av økonomiplanperioden,
ved å innføre sparetiltak innenfor tjenestene med høyest kostnadsnivå: Administrasjon, grunnskole, pleie- og
omsorg.)
I dette arbeidet bør rådmannen blant annet:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
vurdere mulighetene for å praktisere bemanningsnorm og barnegruppestørrelse slik at det er
nok voksne i alle barnehager, uten at ratio varierer mellom små og store barnehager. Det
samme gjelder plasser pr barnehagestyrer
a. Rådmannen foreslår at endringen til 14/28 grupper gjennomføres gradvis.
Økonomisk effekt: Omstrukturere 2 barnehager gir innsparing på om lag kr 500 000.
Kostnader til ombygning er ikke vurdert.
b. Rådmannen foreslår at styrerstillingene opprettholdes på dagens nivå, men at den
administrative delen justeres utfra antall barnehageplasser og at det legges andre oppgaver
inn i stillingene. Økonomisk effekt: Styrerressursene reduseres med ca en 100 % stilling, eller
ca kr 700 000. Det forutsettes at andre oppgaver tas innenfor eksisterende ramme.
c. Innsparinger innenfor kommunale barnehager, vil ha effekt på utbetalinger til private
barnehager, samlet effekt innenfor kommunale og private barnehager er anslått til 2 mill kr.
legge fram tiltak for effektivisering av byggesaksbehandlingen fra sommeren 2017, både
avvikling av etterslep og forbedring av rutiner
a. Rådmannen foreslår å styrke byggesaksavdelingen med to stillinger, og planavdelingen med
en stilling, og beskriver i vedlegg hvilke tiltak som er iverksatt/skal iverksettes for å bedre
byggesaksbehandlingen
gjennomgå boligtiltakene med sikte på reduserte kostnader
a. Rådmannen setter i gang en utredning.
kartlegge andelen administrativ bemanning av den totale bemanningen
a. Rådmannen foreslår å tillegge administrasjonen et innsparingskrav på 1 mill kr i budsjett 2017
gjennomgå styringen av forvaltning, drift og vedlikehold med sikte på reduserte kostnader
a. Rådmannen foreslår å redusere budsjettrammen innenfor forvaltning, drift og vedlikehold
med 3,2 mill kr i budsjett 2017
Rådmannen bes fremlegge en økonomisk oversikt over ikke-lovpålagte tjenester i forbindelse
med budsjett 2017
a. Liste fremlegges i vedlegg. Rådmannen foreslår å spare 8,2 mill kr innenfor ikke-lovpålagte
tjenester
Rådmannen bes se på SFO-betalingen for budsjett 2017 for å gjøre ordningen selvfinansierende
a. Rådmannen foreslår en delvis tilnærming til full selvkost med å gjøre følgende endringer:
22
8.
i. Reduksjon av voksentetthet fra 13 til 15 barn pr voksen. Økonomisk effekt: 1 mill kr i
budsjett 2017 og 2,5 mill kr fra 2018
ii. Øke foreldrebetalingen med 5 %. Økonomisk effekt: 712 000 kr 2017.
Eiendomsskatt: Rådmannen kommer tilbake til kommunestyret med sak om eiendomsskatt
senest til fremlegging av rådmannens budsjettforslag, slik at kommunestyret kan ta stilling til
om det skal innarbeides i budsjettet. Saken skal belyse konsekvenser av ulike bunnfradrag og
andre måter å skjerme lavinntektsgrupper
a. Egen sak er til behandling parallelt med budsjettfremleggelsen.
For nærmere kommentarer vises det til vedlegg 9.2.
3.6 GENERELT OM BUDSJETTET FOR 2017
Kommunens inntekter
Kommunens totale inntekter er på i overkant av 1,2 milliarder kr. De frie inntektene (skatt og rammetilskudd)
anslås til ca 945 mill kr, noe som utgjør over ¾ av kommunens totale inntekter. Salgs- og leieinntekter utgjør
om lag 100 mill kr, overføringer utgjør 100 mill kr, mens brukerbetalingen (foreldrebetaling SFO/barnehager
samt kommunale avgifter), er forventet å beløpe seg til 63 mill kr i 2017. Inntektene fra eiendomsskatten
forventes å bli 5,3 mill kr.
Diagrammet nedenfor viser fordelingen av kommunens inntekter i budsjettet for 2017.
Frie inntekter
78,0 %
Overføringer
8,0 %
Salgs og
leieinntekter
8,3 %
Brukerbetalinger
5,2 %
Eiendomsskatt
0,4 %
Kommunens utgifter
Kommunens utgifter forventes å bli på like over 1,2 milliarder kr i 2017. Av dette beløpet utgjør lønns- og
pensjonsutgifter (inklusive sosiale utgifter) 762 mill kr, eller 65 % av kommunens totale utgifter. Kommunen har
om lag 1000 årsverk.
Kjøp av tjenester som inngår i kommunens egen tjenesteproduksjon forventes å bli på knappe 130 mill kr.
Dette knytter seg til vedlikehold, inventar, serviceavtaler, avgifter, forsikringer, strøm etc. Videre utgjør kjøp av
tjenester som erstatter kommunens egenproduksjon 164 mill kr. Dette knytter seg til kjøp av tjenester fra
andre, og inkluderer interkommunale løsninger og overføring til private barnehager. Direkte overføringer
forventes å utgjøre om lag 57 mill kr. Dette er utgifter som f.eks. sosialhjelp og momskompensasjon.
Avskrivninger budsjetteres med 55 mill kr og utgjør 4,7 % av utgiftene.
23
24
Diagrammet nedenfor viser fordelingen av kommunens utgifter i budsjettet for 2017.
Avskrivninger
Kjøp av tjenester
Overføringer 4,7 %
som erstatter
4,9 %
kommuens prod
14,2 %
Kjøp av varer
som inngår i
egenproduksjon
11,0 %
Lønnskostnader
65,2 %
Økonomisk oversikt – Budsjett 2017/økonomiplan 2018 – 2020
Nedenfor følger en økonomisk oversikt som viser kommunens brutto- og netto driftsresultat i budsjett- og
økonomiplanen for 2017-2020.
Vedlegg 3: Økonomisk oversikt - Drift
Tall i 1000 kroner
DRIFTSINNTEKTER
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Inntekts- og formuesskatt
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
Sum driftsinntekter
DRIFTSUTGIFTER
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i
kommunens tjenesteprod
Kjøp av tjenester som erstatter
kommunens tjensteproduksjon
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Regnskap
2015
Reg. bud.
2016
2017
Økonomiplan 2017 - 2020
2018
2019
2020
-61 214
-61 031
-63 286
-61 986
-61 986
-61 986
-90 944
-92 211
-100 327
-101 477
-105 877
-108 077
-109 644
-54 670
-59 295
-59 195
-59 095
-58 995
-353 965
-354 046
-378 944
-381 660
-385 346
-387 479
-36 037
-30 069
-36 938
-36 363
-36 276
-36 155
-2 103
-1 100
-1 100
-1 100
-1 100
-1 100
-506 316
-540 728
-565 761
-565 761
-565 761
-565 761
-3 474
-4 750
-5 300
-5 300
-5 300
-5 300
0
0
0
0
0
0
-1 163 699 -1 138 605 -1 210 951 -1 212 842 -1 220 741 -1 224 853
571 116
163 450
128 107
578 650
160 788
121 530
608 534
154 487
128 245
605 258
154 487
128 231
605 254
154 487
130 715
604 958
154 487
132 181
166 635
159 763
165 639
166 640
167 656
167 917
51 983
54 872
-354
1 135 810
-27 889
51 384
0
-382
1 071 733
-66 872
57 738
55 000
-1 197
1 168 446
-42 505
57 034
55 000
-1 197
1 165 453
-47 389
66 835
55 000
-1 197
1 178 750
-41 991
69 039
55 000
-1 197
1 182 385
-42 468
25
Tall i 1000 kroner
EKSTERNE FINANSINNTEKTER
Renteinntekter og utbytte
Mottatte avdrag på lån
Sum eksterne finansinntekter
EKSTERNE FINANSUTGIFTER
Renteutgifter og låneomkostninger
Avdrag på lån
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
Resultat eksterne finanstransaksjoner
Motpost avskrivninger
Netto driftsresultat
BRUK AV AVSETNINGER
Bruk av tidligere års regnskapsmessige
mindreforbruk
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne fond
Sum bruk av avsetninger
AVSETNINGER
Overført til investeringsregnskapet
Avsatt til dekning av tidligere års
regnskapsmessige merforbruk
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til bundne fond
Sum avsetninger
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk
Regnskap
2015
Reg. bud.
2016
2018
2019
-8 309
-53
-8 362
-6 700
0
-6 700
-6 670
0
-6 670
-7 083
0
-7 083
-7 475
0
-7 475
-7 933
0
-7 933
22 637
37 972
86
60 695
52 333
-54 872
-30 427
22 555
41 235
0
63 790
57 090
0
-9 782
24 657
43 811
0
68 468
61 798
-55 000
-35 707
28 602
50 717
0
79 319
72 236
-55 000
-30 153
32 217
56 868
0
89 085
81 610
-55 000
-15 381
33 110
59 926
0
93 036
85 103
-55 000
-12 365
-3 535
0
0
0
0
0
-2 298
-6 289
-12 122
0
-4 412
-4 412
0
-3 132
-3 132
0
-3 132
-3 132
0
-3 132
-3 132
-8 393
-3 132
-11 525
1 866
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
19 073
8 115
29 054
-13 495
12 110
2 084
14 194
0
37 915
924
38 839
0
32 361
924
33 285
0
17 589
924
18 513
0
22 966
924
23 890
0
2017
2020
Netto driftsresultat utgjør 35,7 mill kr for 2017. Resultatet halveres i løpet av planperioden, men det er postitiv
i alle årene.
I kommunestyrets bestilling til rådmannen ble det vedtatt at kommunen skal ha et netto driftsresultat på 3 %
av driftsinntektene. Dette oppnås i 2017, men i årene etter synker det, og antas å bli ca 1 % i slutten av
perioden. I snitt utgjør netto driftsresultat nesten 2 %, noe som er i tråd med teknisk beregningsutvalg sine
anbefalinger. Dette bidrar til å sikre et bedre handlingsrom i tiden fremover. Økonomisk handlingsrom er
avgjørende over tid for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til innbyggerne på Nesodden.
3.7VIRKSOMHETENES BUDSJETT OG ØKONOMIPLANER 2017-2020
3.7.1 SKOLE, BARNEHAGE OG OPPVEKST
3.7.1.1
BJØRNEMYR BARNEHAGE
Bjørnemyr barnehage har to avdelinger. Den ene med 16 barn 2-6 år hvorav 2 barn under 3 år og den andre
med 9 barn under 3 år. 3 ansatte på hver avdeling.
Barnehagen er med i prosjektet «lek, vennskap og glede – med inspirerende voksne tilstede» sammen med 5
andre kommunale barnehager. Prosjektet fortsetter høsten 2016. Styrer skal delta i kursrekken «hjelp som
nytter». Barnehagens uteområde har blitt oppgradert med nye husker med støtunderlag under og gress rundt.
Faktatabell
Leke- og oppholdsareal (kvm)
Avdelinger
Barn under 3 år
Barn over 3 år
Grunnbemanning (årsverk)
Støtteassistent/støttepedagog
2013
134
2
7
22
6,8
0
BJØRNEMYR BARNEHAGE
Samfunn:
Målt kvalitet:
Virksomheten kildesorterer avfall
Bhg bruker Prix-nett til skittent tøy – ikke plastposer
Antall måltider med frukt og grønt hver dag
Tjenester:
Opplevd kvalitet:
Resultat for brukerne
Brukermedvirkning
Trygghet og respektfull behandling
Tilgjengelighet
Informasjon
Godt vennskap med andre barn
Fysisk miljø
Målt kvalitet:
Antall foreldre- og SU-møter pr år
Antall foreldresamtaler pr barn
Andel med godkjent førskolelærerutdanning
Andel assistenter med fagarbeiderutdanning
Målt kvalitet:
Antall medarbeidersamtaler pr år
Nærvær
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
2014
134
2
12
12
6,8
0
2015
134
2
12
12
6,8
0,4
2016
134
2
11
14
6,8
0
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
Ja
Ja
1
Ja
Ja
2
Ja
Ja
2
4,8
4,7
5,3
5,3
4,6
5,4
4,5
4,7
4,7
5,3
4,8
4,9
5,2
4,8
4,8
4,8
5,4
4,9
4,9
5,4
4,8
4
2
100 %
-
2
1
100 %
50 %
4
2
100 %
65 %
2
77,1 %
1
69,7 %
2
90 %
105,1 %
100,7 %
≤ 100 %
26
Budsjett 2017
Postgruppe
Lønnsutgifter
Kjøp av varer og tjenester
Salgsinntekter
Refusjoner
Finansinntekter
Bjørnemyr barnehage
Oppr. bud. 2016
4 136 000
203 000
-729 000
-8 000
-1 000
3 601 000
Budsjett 2017
3 975 000
202 000
-729 000
-8 000
0
3 440 000
Innarbeidede tiltak i økonomiplanen
Fremskrevet budsjett 2016
Lønnsendring 2016 - 2017
Omfordeling støtteressurs
Netto ramme
2017
3 601 000
24 000
-185 000
3 440 000
2018
3 601 000
24 000
-185 000
3 440 000
2019
3 601 000
24 000
-185 000
3 440 000
2020
3 601 000
24 000
-185 000
3 440 000
Bjørnemyr barnhage har en ramme på knappe 3,5 mill kr for 2017. Dette er en nedgang på 0,2 mill kr og skyldes
i hovedsak omfordeling av støtteressurser.
3.7.1.2
FAGERSTRAND BARNEHAGE
Fagerstrand barnehage er en 6-avdelings barnehage. Det er full dekning av barnehageplasser i Fagerstrandområdet. Barnegruppene tilpasses søkermassen med hensyn til aldersgruppe og bemanning. I 2016-2017 er det
to avdelinger med barn 1- 3 år, to avdelinger med barn 2-6 år og 2 avdelinger med barn 3-6 år. Barnehagen har
snekkerbod, bibliotek/ forskerrom og stort fellesrom tilrettelagt for fysisk aktivitet. Utelekeplassen er stor med
opparbeidet areal med lekeapparater, kjøkkenhage, skog og kupert terreng.
Barnehage deltar i et utviklingsprosjekt sammen med 5 andre barnehager med fokus på lek, litteratur og
estetiske fag.
Faktatabell
Avdelinger
Barn under 3 år
Barn over 3 år
Støtteassistent/støttepedagog inkl.
minoritetsspråklig ressurs
2013
419
6
32
56
20,5
2014
419
6
32
53
20,5
2015
419
6
29
57
20,3
2016
419
6
31
62
21,3
0
0
0,45
0,4
Samfunn:
Målt kvalitet:
Virksomheten bruker økologisk frukt/grønt i stor grad
Kompostere matavfall (Bokashi)
Antall måltider med frukt og grønt hver dag
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
Ja
Ja
2
2
Ja
Starte opp
2
27
Tjenester:
Opplevd kvalitet:
Brukermedvirkning
Tilgjengelighet
Informasjon
Målt kvalitet:
Antall foreldre- og SU-møter pr år
Medarbeidere og organisasjon:
Målt kvalitet:
Antall medarbeidersamtaler pr år
Nærvær
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
5,1
4,8
5,5
5,3
5,0
5,4
5,0
4,7
5,3
5,3
4,9
5,4
5.2
4.8
5.5
5,5
5,0
5,6
4
2
100 %
56 %
2
2
100 %
48 %
4
2
100 %
60 %
1
89,8 %
1
82,5 %
1
93 %
96,0 %
94,8 %
≤ 100 %
Budsjett 2017
Postgruppe
Lønnsutgifter
Salgsinntekter
Refusjoner
Fagerstrand barnehage
Oppr. bud.2016
13 371 000
693 000
-2 915 000
-26 000
11 123 000
Budsjett 2017
13 562 000
693 000
-2 915 000
-26 000
11 314 000
Netto ramme
2017
11 123 000
87 000
104 000
11 314 000
2018
11 123 000
87 000
104 000
11 314 000
2019
11 123 000
87 000
104 000
11 314 000
2020
11 123 000
87 000
104 000
11 314 000
Fagerstrand barnehage har en ramme på 11,3 mill kr for 2017. Dette er en liten økning som skyldes
omfordeling av støtteressurs og lønnsendring.
28
3.7.1.3
FJELLVEIEN BARNEHAGE
Fjellveien barnehage ble opprettet høsten 2011 som en to-avdelings barnehage. Barnehagens lokaliteter er
knyttet til Fjellstrand skole med skolens rektor som fungerende styrer. Sambruk av skolens arealer har gitt
barnehagen mange positive muligheter.
Faktatabell
Avdelinger
Barn under 3 år
Barn over 3 år
2013
116
2
9
17
6,6
0
FJELLVEIEN BARNEHAGE
2014
116
2
5
22
6,6
0
2015
116
2
9
17
6,6
0
RESULTAT
2015
2016
116
2
9
17
6,80
40
STATUS 2016
MÅL 2017
Ja
Videreutvikle
samarbeidet
med Fjellstrand
skole
I gang*
Fortsetter**
1
1
1
5
1
1
5
1
4,8
4.1
5,1
5,3
4,4
5,2
5,0
4,4
5,8
5,0
4,3
5,0
5,1
5,0
5,8
5,0
5,0
5,2
2
1
50 %
50 %
1
1
50 %
50 %
4
2
100 %
100 %
84,3 %
89 %
105,6 %
≤ 100 %
Samfunn:
Målt kvalitet:
Klimatiltak: Barnehagen er gjennom Fjellstrand skole
med i «Den naturlige skolesekken»
Fjellveien viderefører prosjektet «Humlevennlige
barnehager- humlevennlig bygd.
Antall måltider med frukt og grønsakstilbud pr. dag.
Antall varme måltider i uka.
Antall turer pr. uke
Tjenester:
Opplevd kvalitet:
Brukermedvirkning
Tilgjengelighet
Informasjon
Alle barn skal ha en venn
Målt kvalitet:
Brukerdialoger pr år
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
Ja
100,9 %
*Gode samarbeidsarenaer er etablert. Arbeidet med å nå målene i prosjektbeskrivelsen er godt i gang.
** Målene for dette klimatiltaket er formulert i prosjektbeskrivelsen.
29
Budsjett 2017
Postgruppe
Lønnsutgifter
Salgsinntekter
Refusjoner
Finansinntekter
Fjellveien barnehage
Oppr. bud. 2016
3 467 000
279 000
-838 000
-7 000
-45 000
2 891 000
Budsjett 2017
4 071 000
209 000
-770 000
-7 000
3 503 000
Netto ramme
2017
2 891 000
393 000
219 000
3 503 000
2018
2 891 000
393 000
219 000
3 503 000
2019
2 891 000
393 000
219 000
3 503 000
2020
2 891 000
393 000
219 000
3 503 000
Virksomheten har en nettoramme på i overkant av 3,5 mill kr for 2017. Dette skyldes lønnsendringer.
3.7.1.4
HEIA BARNEHAGE
Heia barnehage er en 8-avdelings barnehage. I 2015 var det 4 avdelinger med barn i alderen 0-3 år, 1 avdeling
med barn i alderen 1-6 år, og tre avdeling med barn i alderen 3-6 år. I 2015 var det 92 barn over 3 år og 58
barn under 3 år. Bemanningen er fra høsten 2015 på 34 årsverk og består av 8 pedagogiske ledere, 8
barnehagelærere, 16 assistenter/fagarbeidere, assisterende styrer i 100 % stilling og virksomhetsleder i 100 %
stilling.
Barnehagens visjon: «Helt unike og vilt optimistiske»
Virksomhetens satsingsområder er:



Kreativ glede
For arbeidet med barna: Lek
For personalet: voksenrollen
Barnehagen jobber også aktivt med LØFT i arbeidet med barna og i personalsamarbeidet.
Faktatabell
Avdelinger
Barn under 3 år
Barn over 3 år
2013
765
8
58
80
34
5,2
2014
765
8
53
96
34
4
2015
765
8
57
86
34
4
2016
765
8
56
98
34
4
30
HEIA BARNEHAGE
Samfunn:
Målt kvalitet:
Kjøkkenhage
Sunt kosthold med frukt og grønt daglig
Tjenester:
Opplevd kvalitet:
Informasjon
Målt kvalitet:
Medarbeidere og organisasjon
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
5,1
5,5
4,5
5,2
5,5
4,9
5,2
5,5
4,9
2
75 %
11 %
1
75 %
11 %
2
80 %
25 %
90 %
91 %
91%
101,1 %
102,5 %
≤ 100 %
Budsjett 2017
Postgruppe
Lønnsutgifter
Salgsinntekter
Refusjoner
Finansinntekter
Heia barnehage
Oppr. bud. 2016
21 161 000
1 243 000
-4 495 000
-43 000
-215 000
17 651 000
Budsjett 2017
21 525 000
1 028 000
-4 495 000
-43 000
0
18 015 000
Heia barnehage
Netto ramme
2017
2018
2019
2020
17 651 000 17 651 000 17 651 000 17 651 000
57 000
57 000
57 000
57 000
307 000
307 000
307 000
307 000
18 015 000 18 015 000 18 015 000 18 015 000
Heia barnehage har en nettoramme på i overkant av 18 mill kr for 2017. Dette er en økning på om lag 0,3 mill
kr fra 2016 og skyldes i stor grad omfordeling av støtteressurser.
31
3.7.1.5
KONGLEVEIEN BARNEHAGE
Kongleveien barnehage ligger sentralt på Tangen, med skogen, Nesoddtangen skole og Tangenten som
nærmeste nabo. Utelekeplassen er stor og innbyr til allsidig aktivitet. Barnehagen har felles satsningsområde;
Sammen i lek og læring!
I september 2016 starter barnehagen et prosjektarbeid som kalles Sammen i det magiske uterommet!
Barnehagen ønsker å bli godkjent som trafikksikker barnehage, og har innledet et samarbeid med Trygg trafikk
for å få til dette.
Faktatabell
Avdelinger
Barn under 3 år
Barn over 3 år
2013
570
7
23
108
26,76
0,85
KONGLEVEIEN BARNEHAGE
Samfunn:
Målt kvalitet:
Antall årlige klimatiltak
Antall måltider med frukt/grønsakstilbud pr. dag
Tjenester:
Opplevd kvalitet:
Brukermedvirkning
Informasjon
Barnehagens arbeid som kulturformidler
Målt kvalitet:
Brukerdialoger pr år (SU- og foreldremøter)
Antall samarbeidssamtaler bhg/hjem (pr. barn)
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
2014
570
7
21
112
26,75
0,85
2015
570
7
21
112
26,75
0,85
2016
570
7
29
96
26,75
0,40
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
Ja
0
2
Ja
1
2
Ja
1
2
4,8
4,6
5,3
4,7
5,1
4,6
5,0
4,7
5,5
4,9
5,0
5,1
5,5
5,0
5,5
5,0
6,0
5,1
4
2
64 %
84,6
4
2
88,2 %
84,6 %
4
2
88,2 %
84,6 %
91,9 %
91,8 %
93,0 %
98,9 %
90,8 %
≤ 100 %
32
Budsjett 2017
Postgruppe
Lønnsutgifter
Salgsinntekter
Refusjoner
Kongleveien barnehage
Oppr. bud. 2016
15 712 000
865 000
-3 904 000
-29 000
12 635 000
Budsjett 2017
15 336 000
856 000
-3 904 000
-29 000
12 259 000
Netto ramme
2017
2018
2019
2020
12 635 000 12 635 000 12 635 000 12 635 000
-205 000
-205 000
-205 000
-205 000
-171 000
-171 000
-171 000
-171 000
12 259 000 12 259 000 12 259 000 12 259 000
Virksomheten har en netto ramme på i overkant av 12,2 mill kr. Dette er er nedgang på om lag 0,4 mill kr og
skyldes omfordeling av støtteressurs og lønnsendring.
3.7.1.6
MUNKESTIEN BARNEHAGE
Munkestien barnehage er en tre - avdelings barnehage fra 1999 med totalt 45 barn og 10 ansatte. Barnehagen
sokner til Berger skole. Barnehagen arbeider med å oppgradere utearealet for kreativ lek og vil fortsette dette
arbeidet. Barnehagen har fokus på voksen rollen i lek og fokuserer på å etablere utviklende lekeområder i
barnehagens store uteareal. Både barna og ansatte leker på tvers av avdelingene. Personalet bærer preg av høy
kompetanse og profesjonalitet, og er i aktiv dialog med foreldre. Vi er opptatt av tilstedeværelse og at den
daglige virksomhet kan gjennomføres som planlagt. Personalet skal vektlegge en positiv, løsningsorientert og
anerkjennende væremåte overfor barna.
Faktatabell
Avdelinger
Barn under 3 år
Barn over 3 år
2013
215
3
9
36
10
0
Samfunn:
Målt kvalitet:
Antall måltider med økologisk frukt og grønt pr.dag
Tjenester:
Opplevd kvalitet:
2014
215
3
9
36
10
0
2015
215
3
9
36
10
0
2016
215
3
9
36
10
0
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
Sorterer papir
1
2
Ja
1
2
Ja
1
2
-
4,7
5,0
33
Brukermedvirkning
Tilgjengelighet
Informasjon
Målt kvalitet:
Brukerdialoger pr år (SU og foreldremøter)
Antall foreldresamtaler per barn
Andel ped. ledere med godkjent
førskolelærerutdanning
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
RESULTAT
2015
-
STATUS 2016
MÅL 2017
4,7
5,4
5,4
5,0
4,4
5,0
5,5
5,5
5,0
5,0
4
1-2
3
1-2
4
1-2
100 %
100 %
100 %
16,7 %
16,7 %
16,7 %
85%
86,4 %
90 %
107,9 %
98,4 %
100 %
Budsjett 2017
Postgruppe
Lønnsutgifter
Salgsinntekter
Refusjoner
Munkestien barnehage
Oppr. bud. 2016
5 802 000
325 000
-1 390 000
-12 000
4 725 000
Budsjett 2017
5 962 000
325 000
-1 390 000
-12 000
4 885 000
Netto ramme
2017
4 725 000
160 000
4 885 000
2018
4 725 000
160 000
4 885 000
2019
4 725 000
160 000
4 885 000
2020
4 725 000
160 000
4 885 000
Munkestien barnehage har en nettoramme på ca 4,9 mill kr for 2017. Dette er en økning på 0,15 mill kr og
skyldes lønnsendring.
3.7.1.7
OKSVAL BARNEHAGE
Oksval barnehage er en 4-avdelings barnehage som holder til i to hus. Avdelingene har aldersblandede
barnegrupper. I Tangen terrasse er det tre avdelinger som hver har 12 barn over 3 år og 3 barn under 3 år. På
disse avdelingene er grunnbemanningen en pedagogisk leder og to assistenter.
I Blomsterveien er det en avdeling med 18 barn over 3 år og 3 barn under 3 år. Bemanningen her er en
pedagogisk leder, en barnehagelærer og to assistenter.
34
Barnehagens fokus og satsningsområder:



Lekpedagogikk
Barnehagen viderefører dette året et prosjekt med lekpedagogikk som tema. Med utgangspunkt i
litteratur, vil lek være fokusområde i vårt arbeid med å utvikle det lekpedagogiske arbeidet i
barnehagen. Voksenrollen vil være i fokus i dette arbeidet og ha en sentral plass
kompetanseutviklingen i barnehagen.
Vennskap og forebygging av mobbing
Barnehagen bruker samtaleverktøyet «Grønne tanker – glade barn» i arbeidet med vennskap og
forebygging av mobbing
De estetiske fagene og fagområdet Språk, tekst og kommunikasjon vektlegges også.
Faktatabell
Avdelinger
Barn under 3 år
Barn over 3 år
2013
204
3
9
36
10
2,5
OKSVAL BARNEHAGE
2014
292
4
16
46
14
2,8
2015
292
4
17
44
14
2,3
RESULTAT
2015
2016
292
4
11
56
14
2,5
STATUS 2016
MÅL 2017
Fuglekasser og
uglekasser
Fuglekasser og
uglekasser
Kjøkkenhage
1.pr.dag
2 pr.dag
2 pr dag
5,5
5,3
5,7
5,7
5,1
5,4
5,8
5,2
5,0
5,6
5,8
5,0
5,1
5,4
5,2
5,0
5,6
5,8
5,0
5,5
5,5
4
84
25 %
2
4
84
25%
2
4
84
50 %
2
86,8 %
93,8 %
95,0 %
102,7 %
101,6 %
≤ 100 %
Samfunn:
Målt kvalitet:
Klimatiltak
Klimatiltak
Antall måltider med økologisk
melk,frukt/grønnsakstilbud pr. dag
Tjenester:
Opplevd kvalitet:
Brukermedvirkning
Tilgjengelighet
Informasjon
Barnehagen som kulturformidler
Målt kvalitet:
Brukerdialoger pr år(su og foreldremøter)
Andel førskolelærere med utdanning
Samarbeidssamtaler med foreldre
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
35
Budsjett 2017
Postgruppe
Lønnsutgifter
Salgsinntekter
Refusjoner
Finansinntekter
Oksval barnehage
Oppr. bud. 2016
9 290 000
475 000
-1 953 000
-13 000
-21 000
7 778 000
Budsjett 2017
9 547 000
454 000
-1 953 000
-13 000
0
8 035 000
Oksval barnehage
Netto ramme
2017
7 778 000
106 000
151 000
8 035 000
2018
7 778 000
106 000
151 000
8 035 000
2019
7 778 000
106 000
151 000
8 035 000
2020
7 778 000
106 000
151 000
8 035 000
Virksomheten har en nettoramme på i overkant av 8 mill kr for 2017. Dette er en økning på 0,2 mill kr og
skyldes lønnsendringer og omfordelte støtteressurser.
3.7.1.8
SUNNHAGEN BARNEHAGE
Sunnhagen barnehage er en 4- avdelings barnehage, med 3 avdelinger på Bjørnemyr og 1 på Fjellstrand.
Ansatte på begge hus har alle møter felles for å dele kompetanse og for å jobbe med felles mål.
Barnehagen har 25 barn under 3 år og 38 barn over 3 år fordelt på 18 ansatte. Barnehagen har 1 Ablu- student
som er på siste studieår.
Dette barnehageåret fortsetter vi med lekprosjektet, som er et samarbeidsprosjekt med 5 ander kommunale
barnehager.
Avdeling Fjellstrand fortsetter et samarbeidsprosjekt med nabobarnehagene og skolen på Fjellstrand. Det er et
humleprosjekt for å ta vare på humlene, et av barnehagens konkrete mål i forhold til klima. Styrer skal delta i
kursrekken «hjelp som nytter» dette året.
Sunnhagen barnehage fikk forrige barnehageår en oppgradering av utelekeplassen med nye lekeapparater,
støtmatter, sandkapper og plen. Asfaltering av sykkelvei gjenstår før utelekeplassen er helt klar.
Faktatabell
Avdelinger
Barn under 3 år
Barn over 3 år
2013
227
3
14
36
11
0
2014
305
4
25
38
15
0
2015
305
4
25
38
15
0
2016
305
4
25
38
15
0,8
36
RESULTAT
2015
SUNNHAGEN BARNEHAGE
Samfunn:
Målt kvalitet:
Humleprosjekt på Fjellstrand, ta vare på humlene
Dyrke egne grønsaker
Antall måltider med frukt/grønnsakstilbud pr. dag
Tjenester:
Opplevd kvalitet:
Brukermedvirkning
Tilgjengelighet
Informasjon
Gode erfaringer med uteliv og friluftsliv til ulike
årstider, en tur pr uke pr avdeling
Målt kvalitet:
Antall samarbeidssamtaler barnehage/hjem (pr.barn)
Andel som tar barnehagelærerutdanning
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
STATUS 2016
MÅL 2017
Ja
Ja
1
2
2
Ja
1
1
2
5,2
4,7
5,6
5,0
5,0
5,1
5,1
4,9
5,5
5,1
5,0
5,3
5,3
5,0
5,7
5,5
5,5
5,5
1
1-2
1-2
1-2
87,5 %
70 %
1
1-2
1-2
70 %
6
1
1-2
1-2
70 %
7
1
94,7 %
78,7 %
94, 0%
101,0 %
102,4 %
≤ 100 %
Budsjett 2017
Postgruppe
Lønnsutgifter
Salgsinntekter
Refusjoner
Sunnhagen barnehage
Oppr. bud.2016
8 405 000
431 000
-1 752 000
-12 000
7 072 000
Budsjett 2017
9 219 000
431 000
-1 752 000
-12 000
7 886 000
Sunnhagen barnehage
Lønnsendring 2016-2017
Netto ramme
2017
7 072 000
515 000
299 000
7 886 000
2018
7 072 000
515 000
299 000
7 886 000
2019
7 072 000
515 000
299 000
7 886 000
2020
7 072 000
515 000
299 000
7 886 000
Virksomheten har en netto ramme på om lag 7,9 mill kr for 2017. Økningen på om lag 0,8 mill kr skyldes
lønnsendring og omfordeling av støtteressurser.
37
3.7.1.9
VESTSIDEN BARNEHAGE
Vestsiden barnehage er en 3-avdelings barnehage på Alværn. En avdeling har 9 barn fra 1-3 år og to avdelinger
har barn fra 2-6 år. Maks antall barn er 45 (54 ekvivalenter).
Visjon: «Jeg bærer en bit av ditt liv i mine hender».
Barnehagen har «Lek» som satsningsområde og jobber særlig med utvikling av ferdigheter som er viktige for å
mestre lek og sosialt samspill. 3 av 4 pedagoger i Vestsiden er menn, som er noe uvanlig i norske barnehager.
Vi følger det skoleforberedende programmet «fra barnehage til skole». Barnehagen har også utvidet bruk av
grønnsaker med blant annet fast grønnsaksbasert middag hver onsdag.
Faktatabell
Avdelinger
Barn under 3 år
Barn over 3 år
2013
200
3
13
28
10
1,2
2014
200
3
11
32
10
0,8
VESTSIDEN BARNEHAGE
Samfunn:
Målt kvalitet:
Antall måltider frukt/grønt pr dag
Lys slås av når barnehagen forlates og i rom som ikke
brukes
Tjenester:
Opplevd kvalitet:
Brukermedvirkning
Tilgjengelighet
Informasjon
Barnets sosiale utvikling
Andel foreldre som oppgir at deres eget barn har godt
samspill med de voksne.
Målt kvalitet:
Foreldresamtaler pr. år
Andel assistenter med barne- og ungdomsarbeider-fagbrev
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
2015
200
3
11
32
10
0,8
RESULTAT
2015
2016
200
3
13
28
10
1,0
STATUS 2016
MÅL 2017
1
Ja
0
1
ja
1
1
Ja
Ja
Ja
5,3
5,1
5,7
5,1
4,9
5,5
5,4
5,3
5,7
5,3
5,1
5,7
5,5
5,4
5,8
5,3
5,2
5,8
5,6
5,6
5,7
5,3
5,5
5,6
2
3
100 %
30 %
2
3
100 %
30 %
2
4
100 %
50 %
94,5 %
87.8 %
95 %
101,7 %
97,2 %
≤ 100 %
Ja
38
Budsjett 2017
Postgruppe
Lønnsutgifter
Salgsinntekter
Refusjoner
Finansinntekter
Vestsiden barnehage
Oppr. bud. 2016
6 554 000
323 000
-1 263 000
-12 000
-20 000
5 582 000
Budsjett 2017
6 382 000
303 000
-1 263 000
-12 000
0
5 410 000
Vestsiden barnehage
Netto ramme
2017
5 582 000
196 000
-368 000
5 410 000
2018
5 582 000
196 000
-368 000
5 410 000
2019
5 582 000
196 000
-368 000
5 410 000
2020
5 582 000
196 000
-368 000
5 410 000
Vestsiden barnehage har en nettoramme på 5,4 mill kr for 2017. Dette utgjør en reduksjon på ca 0,2 mill kr og
skyldes hovedsakelig omfordeling av støtteressurser.
3.7.1.10 FELLESOMRÅDE KOMMUNALE BARNEHAGER
Fellesområdet for kommunale barnehager omfatter blant annet budsjettmidler til søskenmoderasjon og
inntektsgraderte satser samt andre inntekter/utgifter som fordeles ut til barnehagene på et senere tidspunkt.
Alle endringer innenfor barnehageområdet som rådmannen foreslår i dette dokumentet er foreløpig
innarbeidet på fellesområdet. De fordeles ut til på hver enkelt barnehage etter at budsjettet er vedtatt.
Faktatabell
Kommunale barnehager
Avdelinger
Barn under 3 år
Barn over 3 år
2012
9
2850
37
193
388
135,65
10,55
2013
9
2850
37
174
419
135,66
9,75
2014
9
3016
39
184
447
143,65
8,45
Budsjett 2017
Postgruppe
Lønnsutgifter
Kjøp fra andre
Overføringer til andre
Salgsinntekter
Refusjoner
Finansinntekter
Kommunale barnehager
Oppr. bud.2016
1 101 000
259 000
2 945 000
20 000
-451 000
-233 000
0
3 641 000
Budsjett 2017
1 129 000
259 000
2 945 000
-980 000
-451 000
-233 000
0
2 669 000
2015
9
3016
39
190
434
143,75
9,00
2016
9
3016
39
194
445
144,65
9,5
39
Felles kommunale barnehager
Lønnsendr ABLU-vikarer
Drift av Eplehagen bhg, ferdigstilles høst 2019
Innsparing kommunale barnehager
Netto ramme
2017
2018
2019
2020
3 641 000 3 641 000 3 641 000 3 641 000
28 000
28 000
28 000
28 000
0
0 2 100 000 5 000 000
-1 000 000 -1 000 000 -1 000 000 -1 000 000
2 669 000 2 669 000 4 769 000 7 669 000
Fellesområdet for kommunale barnehager har en reduksjon i rammen på ca 1 mill kr fra 2016 til 2017.
Rådmannen foreslår å spare ca 1 mill kr innenfor kommunale barnehager ved å påbegynne en gradvis
omorganisering slik at barnehagene går over til avdelinger med 14 små eller 28 store barn. I den forbindelse
foreslår rådmannen at Munkestien og Vestsiden barnehager bygges om til èn avdeling for 14 små og én for 28
store barn. Dette vil medføre en besparelse på opp mot 0,5 mill kr.
I tillegg foreslår rådmannen at styrer-funksjonen endres. Den administrative delen av styrerstillingen justeres ut
fra antall barnehageplasser i barnehagen, og frigjort stillingsprosent må brukes innenfor ordinær drift (f.eks.
støttepedagog e.a). Dette vil med dagens struktur redusere samlet styrerressurs med opp mot 0,7 mill kr.
3.7.1.11 OVERFØRING TIL PRIVATE BARNEHAGER
Faktatabell
Ordinære private barnehager
Små barn
Store barn
Barn i alt i ordinære private barnehager
Private familiebarnehager
Små barn
Store barn
Barn i alt i private familiebarnehager
Private åpne barnehager
Barn i åpne barnehager
2012
14
135
281
416
13
70
18
88
2
50
2013
14
128
302
430
13
73
20
93
2
50
2014
13
125
287
412
12
62
13
75
2
50
2015
12
119
274
393
9
48,4
8,8
75
2
40
2016
12
130
284
414
9
44,8
13,4
58,2
2
40
Budsjett 2017
Postgruppe
Oppr. bud. 2016
Budsjett 2017
66 342 000
66 342 000
-529 000
-1 529 000
Kjøp fra andre
Overføringer fra andre
-1 100 000
-1 100 000
Private barnehager
64 713 000
63 713 000
Private barnehager
2017
2018
2019
2020
64 713 000 64 713 000 64 713 000 64 713 000
Kutt priv bhg pga kutt kommunale bhg
-1 000 000
Netto ramme
63 713 000 63 713 000 63 713 000 63 713 000
-1 000 000
-1 000 000
-1 000 000
40
Overføringer til de private barnehagene er satt opp med en reduksjon i rammen fra 2016 til 2017 på 1 mill
kroner, som må sees i sammenheng med innsparinger i de kommunale barnehagene.
Foreløpige tilskuddssatser for 2017
Det er det godkjente regnskapet for de kommunale barnehagene for 2015 som danner grunnlaget for
beregning av tilskuddssatsene for 2017 for de ordinære private barnehagene. Ved beregning av tilskuddssatser
er det foreløpig lagt inn en deflator på 2,7 % for 2016 og 2,8 % for 2017, en pensjonssats på 13 % og en
administrasjonskostnad på 4,3 %, samt ny sats for oppholdsbetaling på kr 2 655 pr måned fra 1.1.2016. Det kan
bli justeringer i satsene i forbindelse med Statsbudsjettet for 2017 eller når de nasjonale tilskuddssatsene blir
offentliggjort på Utdanningsdirektoratets internettsider i løpet av oktober 2016.
I tabellen nedenfor er vist de foreløpige satsene for tilskudd pr oppholdstime/heltidsplass fra 1.1.2017 for de
ordinære ikke-kommunale barnehager i kommunen. Nesodden kommune har ingen kommunale
familiebarnehager eller åpne barnehager. Derfor er det de nasjonale satsene som benyttes for disse gruppene
av private barnehager.
Nesodden kommune vil i henhold til den nye forskriften, benytte de nasjonale satsene for tilskudd til
kapitalkostnader ut fra barnehagebyggets byggeår.
Nesodden kommune
Foreløpige satser for ordinære private barnehager 2017, satser fra
regnskap 2015 justert med deflator 1,027 (2016) og 1,028 ( 2017)
Ordinære barnehager, små barn
Ordinære barnehager, store barn
Satser for familiebarnehager 2017
Familiebarnehager, små barn
Familiebarnehager, store barn
Satser for åpne barnehager 2017
Åpne barnehager
Per heltidsplass
Drift inkl.
Kapital
Totalt
admin.
nasjonal sats
198 600
nasjonal sats
95 600
nasjonal sats
nasjonal sats
nasjonal sats
nasjonal sats
6-15 timer
16 timer +
nasjonal sats
nasjonal sats
3.7.1.12 BERGER SKOLE
Berger skole er den nest største skolen på Nesodden med 340 elever, 160 elever går for tiden på SFO. Skolens
slagord er «Vi lærer! Vi mestrer! Vi tar vare på hverandre!» Berger skoles utviklingsområder har kommet frem
etter at kollegiet gjennomførte en grundig ståstedsanalyse høsten 2014. Funnene i analysen er gruppert inn i
tre områder eller «krukker». Krukkene har fått navn som dekker hovedområdene; Kultur for læring, Motivasjon
og mestring og Morgendagens medborger.
Skoleåret 16-17 vil skolen fokusere på Vurdering for læring og utvikle kollegiets og elevenes kyndighet innenfor
ferdighetene regning, lesing og digital ferdighet. Berger skole har søkt på, og kommet med i
Utdanningsdirektoratets «vurdering for læring» -satsing. Dette er en toårig satsing som også fire andre
Nesoddskoler deltar i.
Faktatabell
Elever
Barn i SFO
Årsverk undervisning
2013-2014
349
145
25,7
2014-2015
342
170
23,7
2015-2016
339
161
25,3
41
Faktatabell
Årsverk i alt i skolen
Årsverk i SFO
Lærertetthet*
2013-2014
29,5
7,8
18,8
2014-2015
27,9
8,1
18,9
2015-2016
29,9
8,2
17,9
BERGER SKOLE
Samfunn:
Målt kvalitet:
Andelen elever som føler seg mobbet (skala 1 -5, 1 =
nulltoleranse)
Tjenester:
Opplevd kvalitet: Foreldre- og elevundersøkelsen
Foreldre som oppgir at de er helt eller delvis enig i at de er
gjort kjent med hva tilpasset opplæring vil si for eget barn
Andelen foreldre som deltar i foreldreundersøkelsen
Trivsel i skolen (elever 7. trinn) (skala fra 1-5, 5 er best)
Elever som opplever at de får faglig utfordring (7. trinn)
(skala fra 1-5, 5 er best) (samlepunkt faglig utfordring)
Elevens vurdering av lærerens tilbakemeldinger (vurdering
for læring)
Elevens vurdering av læringskulturen
Målt kvalitet:
klasse
Andel elever på 5. trinn som presterer på høyeste nivå i
lesing på nasjonale prøver
Andel elever på 5. trinn som presterer på laveste nivå i
regning på nasjonale prøver
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
Papir
Papir
Papir
1,5
1,2
1
4,0
Ikke målt
våren 2016
Ikke målt
våren 2016
4,7
3,6
4,3
4,5
3,8
4,2
4,5
3,8
4,3
4,5
17,6 %
13 %
15 %
44,1 %
32 %
42 %
15,6 %
21,3 %
15 %
46,9 %
38,3 %
42 %
91,9 %
90,6 %
95 %
96,9 %
102,7 %
100%
56 %
33,3 %
Budsjett 2017
Postgruppe
Lønnsutgifter
Kjøp fra andre
Salgsinntekter
Oppr. bud 2016
23 200 000
1 468 000
60 000
-4 064 000
Budsjett 2017
25 752 000
1 468 000
60 000
-4 052 000
70 %
65 %
4,8
42
Postgruppe
Refusjoner
Oppr. bud 2016
-41 000
Budsjett 2017
-41 000
20 623 000
23 187 000
Berger skole inkl. SFO
Berger skole inkl SFO
Lønnsendring samt endr elevtall
Netto ramme
2017
20 623 000
2 564 000
23 187 000
2018
20 623 000
2 564 000
23 187 000
2019
20 623 000
2 564 000
23 187 000
2020
20 623 000
2 564 000
23 187 000
Berger skole har en netto ramme på om lag 23,2 mill kr i budsjettet for 2017. Dette utgjør en økning på om lag
2,6 mill kr, og skyldes lønnsendring og endring i elevgruppens sammensetning.
3.7.1.13 BJØRNEMYR SKOLE
Bjørnemyr skole har ca. 215 elever på 1.-7. trinn. Skolen har også ansvar for kommunens opplæringstilbud for
barn med store funksjonshemninger ved avd. Lillebjørn. Bygningsmassen er av varierende alder og kvalitet og
er med jevne mellomrom bygget ut. Det er i skoleåret 2016 - 2017 ansatt 36 personer på skolen.
Skolen legger spesiell vekt på stabile hverdager, gode resultater, variasjon i opplevelser, fysisk fostring og kultur
som en viktig bærebjelke. Gode relasjoner er den viktigste faktoren for et godt elev- og læringsmiljø. Skolen er
opptatt av at barn skal ha SFO-tid der de får erfaring i å håndtere sosialt samvær. Vi tror på lekens egenverdi i
barnets utvikling. Vi har som mål å skape en god balanse mellom organisert og uorganisert lek.
Bjørnemyr skole kan til nå vise til jevnt godt resultat på nasjonale prøver de årene disse har vært gjennomført.
I desember 2012 overtok skolen den nye flerbrukshallen på Bjørnemyr, og har nå en moderne gymsal og en
storstue som kan benyttes til felles samlinger for hele skolen.
Faktatabell
Elever
Barn i SFO
Årsverk i SFO
Lærertetthet*
2013-2014
223
111
21,8
31,1
5
14,6
2014-2015
230
116
21,9
31,7
5
15,9
BJØRNEMYR SKOLE
Samfunn:
Målt kvalitet:
Andelen elever som føler seg mobbet (skala 1 -5, 1 =
nulltoleranse)
2015-2016
209
109
16,2
33,7
5
17,6
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
Delvis
Delvis
Minst 1
Delvis
1
1,1
1,1
1
43
BJØRNEMYR SKOLE
Tjenester:
Opplevd kvalitet: Foreldre og elevundersøkelsen
Elever som opplever at de får faglig veiledning og støtte
(7. trinn) (skala fra 1-5, 5 er best)
Målt kvalitet:
klasse
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
-
-
40 %
4,3
4,4
4,5
4,7
4,6
4,8
17 %
*
10 %
21 %
*
40 %
12 %
*
10 %
44 %
*
45 %
94 %
95 %
96%
96,9 &
95,9 %
100%
* Resultatet er prikket og unntatt offentlighet pga få respondenter på enkelte nivåer.
Budsjett 2017
Postgruppe
Lønnsutgifter
Kjøp fra andre
Salgsinntekter
Refusjoner
Oppr. bud. 2016
20 954 000
1 045 000
95 000
-2 578 000
-41 000
Budsjett 2017
21 836 000
1 045 000
95 000
-2 443 000
-41 000
Bjørnemyr skole inkl. SFO
19 475 000
20 492 000
Bjørnemyr skole inkl SFO
Lønnsendring samt endr elevsammensetn.
Netto ramme
2017
19 475 000
1 017 000
20 492 000
2018
19 475 000
1 017 000
20 492 000
2019
19 475 000
1 017 000
20 492 000
2020
19 475 000
1 017 000
20 492 000
Bjørnemyr skole har en netto ramme på om lag 20,5 mill kr i budsjettet for 2017. Dette utgjør en økning på om
lag 1 mill kr, og skyldes lønnsendring samt endring i elevgruppens sammensetning.
44
3.7.1.14 FJELLSTRAND SKOLE
Fjellstrand skole er opptatt av å gi alle elevene et læringsmiljø preget av trygghet og trivsel. Ut fra egne
forutsetninger og talent skal det tilrettelegges for danning av framtidens samfunnsborgere. Den pedagogiske
praksisen er preget av et optimistisk elev- og læringssyn. Gjennom høyt faglig læringstrykk og pedagogisk
profesjonalitet skal elevene få mulighet til å nå sitt faglige potensial.
Dette året har skolen en spesiell satsning på tre hovedområder:



Digital kompetanse
Vurdering for læring
Naturfag
Faktatabell
Elever
Barn i SFO
2013-2014
125
65
2014-2015
133
78
15,6
13,5
Årsverk i SFO
Lærertetthet*
19,7
3,3
12,4
15,7
3,7
13,4
FJELLSTRAND SKOLE
Samfunn:
Målt kvalitet:
Klimatiltak: Skolen er med i den «Naturlige skolesekken»
Skolen viderefører samarbeidet med den Naturlige
skolesekken «Humlevennlig skole – humlevennlig bygd»
Andelen elever som føler seg mobbet
(skala 1 -5, 1 = nulltoleranse)
Tjenester:
Opplevd kvalitet:
Barnet mitt viser en positiv faglig utvikling på skolen
Andelen som deltar i foreldreundersøkelsen skal økes
Trygghet og respektfull behandling/Øke andel elever som
trives godt med lærerne i skolen (7. trinn) (På en skala fra
1-5)
Øke andel elever som opplever at de får faglig veiledning
(på en skala fra 1-5) i elevundersøkelse
Jeg og barnet mitt blir enige med kontaktlæreren om
hvordan barnet mitt skal følges opp, når det gjelder
læring og utvikling
Målt kvalitet:
klasse skal være under skolens gjennomsnitt fra året før
lesing i nasjonale prøver skal være over skolens
2015-2016
141
75
15,8
(inkl Uteskolen)
16,70
4,0
13,9
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
Ja
Ja
Indirekte 2
Ja
Ja
1,1
1,6
1.0
4,4
21,5 %
4,7
21 %
4,8
100 %
4,3
4,4
4,8
4,5
4,5
4,8
4,1
4,7
4,8
*
*
28 %
*
*
20 %
45
FJELLSTRAND SKOLE
RESULTAT
2015
STATUS 2016
gjennomsnitt fra året før
regning på nasjonale prøver skal være under skolens
*
*
gjennomsnitt fra året før
regning på Nasjonale prøver skal være over skolens
*
*
gjennomsnitt året før
Målt kvalitet:
Nærvær
94 %
93,7
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
99,6 %
97,6 %
MÅL 2017
25 %
23 %
94 %
< 100 %
Budsjett 2017
Postgruppe
Lønnsutgifter
Salgsinntekter
Refusjoner
Fjellstrand skole inkl. SFO og Uteskolen
Oppr. bud. 2016
15 949 000
878 000
0
-1 895 000
-24 000
Budsjett 2017
14 549 000
878 000
-2 108 000
-1 740 000
-24 000
14 908 000
11 555 000
Fjellstrand skole inkl SFO og Uteskolen
Lønnsendr samt endring barnesammensetn.
Nedleggelse av uteskolen
Netto ramme
2017
14 908 000
-744 000
-2 609 000
11 555 000
2018
14 908 000
-744 000
-2 609 000
11 555 000
2019
14 908 000
-744 000
-2 609 000
11 555 000
2020
14 908 000
-744 000
-2 609 000
11 555 000
Fjellstrand skole har en netto ramme på om lag 11,6 mill kr for 2017. Det er en reduksjon på ca 3,3 mill kr og
skyldes følgende:


Reduksjon av lønn pga færre elever og endring i elevsammensetningen
Rådmannen foreslår å legge ned uteskolen i sin helhet.
Uteskolen er en del av Nesodden kommunes grunnskoletilbud, og utgjør en mer praktisk tilnærming til
opplæringen (tilpasset opplæring). Alle skolene kan ha elever ved Uteskolen (To gård og Steilene).
Eleven går på Uteskolen en eller to dager i uka. Dette er en ikke lovpålagt oppgave, og som ledd i
effektiviseringsprosessen bestilt av kommenstyret foreslår derfor rådmannen å nedlegge denne
funksjonen. En mulig konsekvens av nedleggelsen er at vedtak om spesialundervisning i grunnskolene
for øvrig vil øke.
46
I tillegg til ovennevnte tar Uteskolen imot 2., 4., 7. og 8. trinn til opplæring på Steilene, totalt ca 50
klasser pr år. Ved siden av båtbruk og sjøvett, blir kunnskap om fugler, livet i fjæra, geologi og lokalhistorie sentrale elementer i en opplevelsesdag på Steilene. Øvrige klassetrinn har ekskursjoner til To
gård, noe som utgjør ca. 30 klasser. Kunnskap om natur og dyreliv er sentralt i læringsøkta på To gård, i
tillegg til lokalhistorie og leirkunnskap. Uteskolen arrangerer også sommerskole i august med en ukes
varighet for to grupper av elever som skal begynne på videregående skole.
Alle skoleelever fra 1994 har deltatt i dette unike samarbeidsprosjektet mellom Uteskolen og
Nesoddens barne – og ungdomsskoler. En nedleggelse av Uteskolen kan få uheldige pedagogiske og
økonomiske konsekvenser for grunnskolene. Steilene og To gård som undervisningsarena for elevene
på Nesodden vil også forsvinne.
3.7.1.15 JAER SKOLE
Jaer skole er den minste skolen på Nesodden med sine 80 elever i skoleåret 2016/2017. Elevene er i noen av
timene/fagene organisert i aldersblandete grupper.
Skolens slagord er "Sterkere enn du tror" og skolens grunnverdier er trygghet, kreativitet og begeistring.
Satsingsområder for skolen dette året er vurdering og bruk av ikt i skolen. I tillegg vil det legges et stort fokus
på det psykososiale miljøet for elevene, og det arbeides kontinuerlig med dette.
Faktatabell
Elever
Barn i SFO
Årsverk i SFO
Lærertetthet*
2013-2014
86
41
9,3
11,1
2,5
15,6
2014-2015
91
44
9,8
12,9
2,5
13,2
2015-2016
85
44
10,2
12,0
2,5
12,1
JAER SKOLE
Samfunn:
Målt kvalitet:
Andel elever som føler seg mobbet (skala 1 -5, 1=
nulltoleranse)
Tjenester:
Foreldre som oppgir at de er helt eller delvis enig i at de er
gjort kjent med hva tilpasset opplæring vil si for eget barn
Elevens vurdering av lærerens tilbakemeldinger (vurdering for
læring)
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
Kun papir
Gjennomført
i opplæring
av elever
Kun papir
Gjennomført
i opplæring
av elever
Kun papir
Gjennomført
i opplæring
av elever
1,5
1,1
1,0
3,7
3,7
4,0
26,7
4,4
26,7
4,6
50
4,6
4,2
3,8
4,2
47
RESULTAT
2015
JAER SKOLE
STATUS 2016
Målt kvalitet:
Andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing i 5. klasse
*
*
Andel elever på 5. trinn som presterer på høyeste nivå i lesing
*
*
på nasjonale prøver
Andel elever på 5. trinn som presterer på laveste nivå i regning
*
*
på nasjonale prøver
*
*
Målt kvalitet:
Nærvær
81,8 %
90,2 %
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
99,9 %
101,9 %
MÅL 2017
15
40
20
30
93 %
100 %
Budsjett 2017
Postgruppe
Lønnsutgifter
Salgsinntekter
Refusjoner
Oppr. bud. 2016
9 497 000
451 000
-1 018 000
-17 000
Budsjett 2017
8 687 000
451 000
-967 000
-17 000
8 913 000
8 154 000
Jaer skole inkl. SFO
Jaer skole inkl SFO
Lønnsendr samt endr barnesammensetn.
Netto ramme
2017
8 913 000
-759 000
8 154 000
2018
8 913 000
-759 000
8 154 000
2019
8 913 000
-759 000
8 154 000
2020
8 913 000
-759 000
8 154 000
Jaer skole har en netto ramme på 8,2 mill kr i busjettet for 2017. Det er en nedgang på om lag 0,8 mill kr, og
skyldes hovedsakelig færre elever samt endring av elevgruppens sammensetning.
3.7.1.16 MYKLERUD SKOLE
Myklerud skole har 233 elever fordelt på 13 klasser. Skolen ligger helt sør i kommunen og er den nest eldste
skolen på Nesodden.
Bygningsmassen bærer preg av å være fra ulike tidsepoker. Den eldste bygningen er fra 1864 og huser i dag
speidergruppa. I år 1900 ble det som i dag er ungdomsklubb bygget. Dagens skolebygninger består av en
rehabilitert bygning fra 1954, et bygg fra 1975 og et tilbygg fra 1998. Skolen har i tillegg til egne rom til hver
klasse godt med grupperom, spesialrom, gymsal og svømmebasseng.
48
Uteområdet er variert med gress, trær og asfalterte plasser. Området inspirerer til frilek og ulike aktiviteter. I
tillegg har skolen mange trivselsleker organisert av elevene selv.
Skolen har de siste to årene arbeidet med vurdering for læring som eget utviklings- og satsningsområde.
Faktatabell
Elever
Barn i SFO
Årsverk i SFO
Lærertetthet*
2013-2014
215
94
18,4
22,0
4,45
17,7
2014-2015
227
95
17,7
19,9
5,39
18,5
MYKLERUD SKOLE
2015-2016
240
96
18,8
21,1
5
16,8
RESULTAT
2015
STATUS 2016
Samfunn:
Målt kvalitet:
Nei
Nei
1,3
1,7
Tjenester:
Foreldre som oppgir at de er helt eller delvis enig i at de
er gjort kjent med hva tilpasset opplæring vil si for eget
Ikke besvart
Ikke besvart
barn
40,6
40,6
4,1
4,1
Vurdering for læring (7. trinn, skala fra 1-5, 5 er best)
3,8
3,8
Målt kvalitet:
44, 8 %
*
klasse
13,8 %
*
51,7 %
*
10,3 %
*
Målt kvalitet:
Nærvær
88,6 %
87,28 %
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
100,0 %
109 %
MÅL 2017
Nei
1
80 %
60 %
4,5
4,3
20 %
20 %
25 %
15 %
91 %
100 %
49
Budsjett 2017
Postgruppe
Lønnsutgifter
Kjøp fra andre
Salgsinntekter
Refusjoner
Oppr. bud. 2016
16 576 000
913 000
60 000
-2 473 000
-28 000
Budsjett 2017
18 127 000
913 000
60 000
-2 410 000
-28 000
Myklerud skole inkl. SFO
15 048 000
16 662 000
Myklerud skole inkl SFO
Netto ramme
2017
15 048 000
1 614 000
16 662 000
2018
15 048 000
1 614 000
16 662 000
2019
15 048 000
1 614 000
16 662 000
2020
15 048 000
1 614 000
16 662 000
Myklerud skole har en netto ramme på om lag 16,7 mill kr i budsjettet for 2017. Det er en økning på om lag 1,6
mill kr, og skyldes flere elever samt endring av elevgruppens sammensetning.
3.7.1.17 NESODDTANGEN SKOLE
Nesoddtangen skole har i år 615 elever fordelt på 27 klasser. SFO gir et variert tilbud til 320 elever. Skolen har
også en mottaksklasse til alle nyinnflyttede fremmedspråklige elever i kommunen. «Lagunen» er en egen
avdeling for elever med større spesialpedagogiske behov. Fra 1.8.15 har Nesoddtangen skole fått
hovedansvaret for kommunens lærere i tospråklig fagopplæring.
Nesoddtangen skole har de siste årene jobbet mye med de grunnleggende ferdighetene lesing og skriving bl.a.
gjennom opplegget «Skrivestien» som er et systematisk veiledningsmateriell utarbeidet av Skrivesenteret.
Skolen har revidert planene for begge områder. I skoleåret 2016/17 skal skolen ha hovedfokus på» Vurdering
for læring» og læringsmiljøet/ adferd.
Nesoddtangen skole er praksisskole for lærerstudenter fra Høgskolen i Oslo og Akershus, samt at skolen også
har flere lærlinger i barne – og ungdomsarbeiderfaget. Både skoledelen og SFO har stort fokus på kunst- og
kulturfag og samarbeider tett med Kulturskolen. Den største satsningen er «Blås og stryk i skolen»-orkesteret
på 5. trinn. Det går ut på at elevene får lære musikk gjennom instrumentopplæring i grupper og orkester.
Nesoddtangen skoles kulturforum har jobbet for å få rustet opp scenen på samfunnshuset. Skolen har, sammen
med virksomhet Kultur, søkt og fått midler fra Sparebankstiftelsen og på bakgrunn av dette investert i nytt
lydanlegg, lysanlegg og sceneteppe.
Faktatabell
Elever
Barn i SFO
Årsverk i SFO
Lærertetthet*
2013-2014
579
318
45,6
56,4
12,9
20,9
2014-2015
583
318
44,0
53,4
14,3
23,3
2015-2016
603
315
38,3
49,5
13,9
22,8
50
NESODDTANGEN SKOLE
Samfunn:
Målt kvalitet:
Starte opp et samarbeid med en bondegård angående
skolehageprosjekt for elever på 4. trinn og 4. klassebasen på SFO
Rusken ansvarsoppgaver – ansvar for ryddig utemiljø,
papirinnsamling og tømming av søppel
Tjenester:
Andelen foreldre som svarer på undersøkelsen
Foreldre som oppgir at de er helt eller delvis enig i at
de er gjort kjent med hva tilpasset opplæring vil si for
eget barn
Trivsel i skolen (elever 7. trinn) (skala fra 1-5, 5 er
best)
Elever som opplever at de får faglig veiledning (7.
trinn) (skala fra 1-5, 5 er best)
Andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing i
5. klasse
Andel elever på 5. trinn som presterer på høyeste
nivå i lesing på nasjonale prøver
Andel elever på 5. trinn som presterer på laveste nivå
i regning på nasjonale prøver
Andel elever på 5. trinn som presterer på høyeste
nivå i regning på nasjonale prøver
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
RESULTAT 2015
STATUS 2016
MÅL 2017
-
-
Ja
Ja
1,2
1,1
1,0
26 %
11 %
50 %
-
4,2
4,5
4,5
4,5
4,6
4,6
4,5
4,7
20,5 %
8,9 %
9%
20,5 %
27,8 %
30 %
16,0 %
18,2 %
15 %
22,2 %
28,6 %
30 %
92,8 %
94,3 %
95,0 %
100,4 %
97,9 %
100 %
Budsjett 2017
Postgruppe
Lønnsutgifter
Kjøp fra andre
Salgsinntekter
Refusjoner
Nesoddtangen skole inkl. SFO
Oppr. bud. 2016
46 782 000
2 372 000
140 000
-7 525 000
-79 000
Budsjett 2017
47 476 000
2 372 000
140 000
-7 775 000
-79 000
41 690 000
42 134 000
51
Nesoddtangen skole inkl SFO
Netto ramme
2017
41 690 000
444 000
42 134 000
2018
41 690 000
444 000
42 134 000
2019
41 690 000
444 000
42 134 000
2020
41 690 000
444 000
42 134 000
Nesoddtangen skole har en netto ramme på 42,1 mill kr i budsjettet for 2017. Det er en økning på om lag 0,4
mill kr, og skyldes lønnsendring samt endring i elevgruppens sammensetning.
3.7.1.18 ALVÆRN UNGDOMSSKOLE
For skoleåret 2016/2017 vil det være 309 elever ved Alværn ungdomsskole. Elevene er fordelt i fire klasser på
hvert trinn. På skolen er det 37 ansatte; faglig dyktige lærere og assistenter, konsulent, inspektør og rektor.
Sammen utgjør dette et godt arbeidsteam hvor elevenes utvikling er i fokus.
Læring, kreativitet og fellesskap er verdier skolen vil formidle. Kulturformidling og fysisk aktivitet er sentrale
læringsprosesser. Skolen er opptatt av å skape trygghet og mangfold gjennom felles opplevelser. Læring, liv og
latter skal kjennetegne Alværn ungdomsskole.
Faktatabell
Elever
Lærertetthet
2013-2014
294
26,9
28,6
20,1
2014-2015
308
28,7
31,0
20,0
ALVÆRN UNGDOMSSKOLE
Samfunn:
Målt kvalitet:
Tjenester:
Opplevd kvalitet:
Trygghet og respektfull behandling/trives på skolen (10.
trinn) (På en skala fra 1-5)
Øke andelen elever som opplever at de får faglig
veiledning (på en skala fra 1-5) i elevundersøkelsen
Målt kvalitet:
Andelen elever som presterer på mestringsnivå 1 i lesing i
9. klasse skal være under skolens gjennomsnitt fra året før
Andelen elever som presterer på mestringsnivå 2 i lesing i
9. klasse skal være under skolens gjennomsnitt fra året før
lesing
2015-2016
309
27,0
30,1
18,4
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
Ja
Kun papir
1
papir
1
1,3
1,3
1,0
0
0
50 %
4,0
4,1
4,3
4
4
4,2
0
4,2
3
14
8,3
8
*
16,2
15
52
RESULTAT
2015
ALVÆRN UNGDOMSSKOLE
STATUS 2016
21,8
16,7
lesing
*
5,7
regning
2,1
0
regning
*
12,3
regning
24,7
18,6
regning
Brukerdialoger pr år: utviklingssamtaler, FAU, SU,
6
3
foreldremøter
Målt kvalitet:
Nærvær
94,8 %
94,4 %
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
98,0 %
100,3 %
MÅL 2017
20
4
3
10
20
6
95 %
100 %
Budsjett 2017
Postgruppe
Lønnsutgifter
Refusjoner
Alværn ungdomsskole
Oppr. bud 2016
23 167 000
806 000
-34 000
23 939 000
Budsjett 2017
23 373 000
806 000
-34 000
24 145 000
Netto ramme
2017
23 939 000
206 000
24 145 000
2018
23 939 000
206 000
24 145 000
2019
23 939 000
206 000
24 145 000
2020
23 939 000
206 000
24 145 000
Alværn ungdomsskole har en nettoramme på 24,1 mill kr i budsjettet for 2017. Det er en økning på om lag 0,2
mill kr, og skyldes lønnsendring samt endring i elevgruppens sammensetning.
3.7.1.19 BAKKELØKKA UNGDOMSSKOLE
Bakkeløkka er en åpen landskapsskole. Skoleanlegget stod ferdig i 2001 og har fått positiv oppmerksomhet
både for spennende arkitektur og nytenkende pedagogikk.
Skolen har en ambisjon om å gi elevene en samarbeidende og utforskende tilnærming til læring, med spesielt
fokus på natur- og kulturopplevelser. Den årlige teateroppsettingen er en stor begivenhet, og forestillingene
53
spilles for barnehager, skoler og lokalmiljøet på Fagerstrand. Bakkeløkka-festivalen er skolens årlige
arrangement der nye elever fra barneskolene møter skolens elever til en opplevelsesdag på våren.
I perioden 2013- 2017 deltar skolen sammen med de andre ungdomsskolene på Nesodden i
Utdanningsdirektoratets program for Skolebasert kompetanseutvikling (‘Ungdomstrinn i Utvikling’).
Hovedfokus er klasseledelse/ læringsledelse. Alle lærere følger felles rutiner for strukturering av
undervisningsøktene. Målsettingen er å forbedre praksis.
Skolen gjennomførte «Ståstedsanalysen» våren 2016. På bakgrunn av det velger skolen å jobbe særlig for å
styrke elevenes leseferdigheter, styrke faglig kvalitet og resultater, læringsmiljø og trivsel.
Skolen deltar i et forsøk i regi av UDIR, som handler om å prøve ut vurdering med to karakterer i norsk.
Faktatabell
Elever
Lærertetthet*
2013-2014
166
17,5
19,1
18,6
2014-2015
164
17,8
19,4
20,1
BAKKELØKKA UNGDOMSSKOLE
Samfunn:
Målt kvalitet:
Tjenester:
Opplevd kvalitet:
Andelen foreldre som deltar i foreldreundersøkelsen skal
økes
Informasjon til og fra skolen skal ligge over
landsgjennomsnitt i foreldreundersøkelsen
Øke andelen elever som trives godt (fjernet « med
lærerne») på skolen
Andelen elever som opplever at de har reell medvirkning
Øke andel elever som opplever at de får faglig veiledning
(i elevundersøkelsen)
Målt kvalitet:
lesing
regning
regning
2015-2016
158
18,3
19,9
22,6
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
Ja
Ja
1
Ja
Minst 1
1,2
1,2
1,0
Ikke
gjennomført
Ikke
gjennomført
Ikke
gjennomført
Ikke
gjennomført
3,9
3,9
4,5
2,9
2,9
3,5
3,6
3,6
4,0
*
*
1,5
*
*
22,0
*
*
3,0
*
*
0,0
Gjennomføres
4,5
54
BAKKELØKKA UNGDOMSSKOLE
regning
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
*
*
30,0
5
5
5
97,2 %
94,5 %
97,5 %
97,9 %
105,3 %
100%
Budsjett 2017
Postgruppe
Lønnsutgifter
Refusjoner
Bakkeløkka ungdomsskole
Oppr. bud. 2016
12 884 000
449 000
-20 000
13 313 000
Budsjett 2017
12 423 000
446 000
-20 000
12 849 000
Netto ramme
2017
13 313 000
-464 000
12 849 000
2018
13 313 000
-464 000
12 849 000
2019
13 313 000
-464 000
12 849 000
2020
13 313 000
-464 000
12 849 000
Bakkeløkka ungdomsskole har en nettoramme på 12,8 mill kr i budsjettet for 2017. Det er en nedgang på om
lag 0,5 mill kr og skyldes hovedsakelig færre elever samt endring av elevgruppens sammensetning.
3.7.1.20 TANGENÅSEN UNGDOMSSKOLE
Skolen er en del av Tangenten og har lagt vekt på lokaler som kan sambrukes med andre, blant annet
kulturskolen. Det er stor aktivitet i skolens lokaler også på ettermiddag og kveld.
Tangenåsen ungdomsskole vektlegger god klasseledelse der lærere tilrettelegger for tilpasset opplæring og
godt samarbeid. Dette skoleåret har skolen en mottaksklasse for elever fra 13 – 16 års som skal inkluderes så
mye som mulig i vanlige klasser.
Utvikling av den digitale skolen er viktig. Dette skoleåret får alle elever på 8. trinn egne datamaskiner, og vi tar i
bruk digitale verktøy som «one drive» og «one note» der elevene samskriver, kommuniserer med lærer og har
alle sine notatbøker. Elevene skal gjennom ungdomsskolen bli kompetente, reflekterte og kritiske digitale
brukere.
55
Faktatabell
Elever
Lærertetthet*
2013-2014
226
21,7
23,3
20,3
2014-2015
219
20,3
21,9
21,0
2015-2016
231
20,5
22,1
21,7
TANGENÅSEN UNGDOMSSKOLE
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
Ja
Sorterer papir,
glass og plast
Fortsette
sorteringen
God opplæring
av alle elevene,
bruk av
entreprenørskap
Samfunn:
Målt kvalitet:
Tema i
naturfag og
samfunnsfag
Tjenester:
Opplevd kvalitet:
Andelen som oppgir at de helt eller delvis er enig i at
opplæringen er preget av ro og god struktur
Trygghet og respektfull behandling/trives på skolen (På
en skala fra 1-5)
Øke andel elever som opplever at de får faglig
veiledning (på en skala fra 1-5) i elevundersøkelsen
Andel foreldre som er fornøyd med samarbeidet
skole/hjem
Målt kvalitet:
lesing
lesing
regning
regning
regning
Andel elever på 9.trinn som presterer på høyeste nivå i
regning
Brukerdialoger pr år: utviklingssamtaler, FAU, SU,
foreldremøter
1,3
1,3
1.0
70 %
65 %
7,5 %
Ikke målt
Ikke
gjennomført
5,0 %
4,1
4,1
4,4
4,1
3,9
4,4
Ikke målt
Ikke målt
*
*
5%
6,8
*
15 %
*
*
20 %
12,3
*
10 %
*
*
5%
8,2
*
10 %
*
*
20 %
4
4
4
56
TANGENÅSEN UNGDOMSSKOLE
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
93,4 %
95,5 %
97 %
98,8 %
96,6 %
100 %
* resultatet er prikket og unntatt offentlighet pga få respondenter på enkelte nivåer.
Budsjett 2017
Postgruppe
Lønnsutgifter
Refusjoner
Oppr. bud. 2016
16 443 000
624 000
-25 000
Budsjett 2017
18 136 000
624 000
-25 000
17 042 000
18 735 000
Ny mottaksklasse flyktninger
Lønnsendr samt endr i elevsammensetn.
Netto ramme
2017
17 042 000
1 100 000
593 000
18 735 000
2018
17 042 000
1 100 000
593 000
18 735 000
2019
17 042 000
1 100 000
593 000
18 735 000
2020
17 042 000
1 100 000
593 000
18 735 000
Tangenåsen ungdomsskole har en netto ramme på 18,7 mill kr i budsjettet for 2017. Det er en økning på om lag
1,7 mill kr og skyldes følgende:


I forbindelse med økt mottak av flyktninger har rådmannen opprettet en ny mottaksklasse for
flyktninger i ungdomsskolealder ved Tangenåsen. Dette utgjør om lag 1,5 stillinger, og finansieres i sin
helhet av økt flyktningetilskudd. Se for øvrig kapittel 3.7.2.6 om Integrering og mangfold.
I tillegg er det innarbeidet midler til lønnsendring samt endring i elevgruppens sammensetning.
3.7.1.21 FELLESOMRÅDE FOR KOMMUNALE GRUNNSKOLER
Fellesområdet for kommunale grunnskoler omfatter blant annet kostnader til skoleskyss til elevene (ca. 3,8 mill
kr), utgifter/inntekter for elever i/fra andre kommuner, spesialundervisning ved private skoler og andre
utgifter/inntekter som fordeles ut til skolene og skolefritidsordningene på et senere tidspunkt. Eventuelle kutt
innenfor grunnskolen budsjetteres også her, for senere fordeling på hver enkelt skole/SFO.
Faktatabell
Elever
Barn i SFO
Årsverk i SFO
Lærertetthet*
2013-2014
2263
774
202,3
240,8
36,0
18,3
2014-2015
2297
821
197,3
233,9
39,0
19,1
2015-2016
2307
800
186,6
232,7
38,8
19,0
*Lærertetthet = gruppestørrelse 2: elever pr lærer i ordinær undervisning.
57
Budsjett 2017
Postgruppe
Lønnsutgifter
Kjøp fra andre
Salgsinntekter
Refusjoner
Barneskoler
Oppr. bud. 2016
4 980 000
5 197 000
6 472 000
-309 000
-135 000
-2 710 000
-1 890 000
Budsjett 2017
3 415 000
5 197 000
6 472 000
1 481 000
-847 000
-2 710 000
-1 890 000
11 605 000
11 118 000
Fellesområde grunnskolen
Fordelt 2 mill-kutt (fra bud 2016) på hver
enkelt skole (teknisk justering)
Diverse justeringer
Befolkningsøkning elever høst 2017
5 % økning foreldrebetaling
Kutt skoleområdet
Netto ramme
2017
11 605 000
2018
11 605 000
2019
11 605 000
2020
11 605 000
2 000 000
-507 000
790 000
-1 058 000
-712 000
-1 000 000
11 118 000
2 000 000
-507 000
790 000
-2 538 000
-712 000
-1 000 000
9 638 000
2 000 000
-507 000
790 000
-2 538 000
-712 000
-1 000 000
9 638 000
2 000 000
-507 000
790 000
-2 538 000
-712 000
-1 000 000
9 638 000
Fellesområdet for kommunale grunnskoler har en reduksjon i rammen fra 2016 til 2017 på ca 0,5 mill kr.
Hovedårsakene er som følger:




I budsjettet for 2016 ble det vedtatt et kutt på 2 mill kr innenfor grunnskolen. Dette har nå blitt fordelt
på hver enkelt skole med totalt 3,2 færre lærerstillinger. Ettersom dette kuttet opprinnelig ble lagt på
fellesområdet for skolene, må det nå fjernes derfra. Dette er altså kun en teknisk justering av
fellesområdet som må gjøres for å forhindre at skolene må kutte samme beløp to ganger.
Rådmannen har justert lønnsposter på bakgrunn av endring i sammensetning av barnegruppene
Rådmannen har innarbeidet 0,8 mill kr til økt elevtall fom. høsten 2017. Se for øvrig kapittelet
nedenfor angående prognoser for befolkningsøkning utover i økonomiplanperioden.
I tråd med kommunestyrets bestilling angående effektivisering av SFO, har rådmannen innarbeidet
følgende endringer:
o Antall barn pr voksen i SFO økes fra 13 til 15 barn, noe som vil medføre en reduksjon i
bemanningen på totalt 4,9 årsverk. Nesodden har en høy andel elever som går på SFO. I følge
rapporten fra Agenda Kaupang har Nesoddens skolefritidsordninger høyere personaltetthet
enn andre SFO-er. Rådmannen foreslår derfor å øke til 15 barn pr voksen, noe som vil
medføre en besparelse på om lag 1,058 mill kr fom. høsten 2017, og 2,5 mill kr fom 2018.
o Rådmannen foreslår i tillegg å innarbeide en økning i foreldrebetalingen på 5 % gjeldende
fom. 01.01.2017.
58

For å nå kommunestyrets bestilling om 3 % netto driftsresultat har rådmannen sett seg nødt til å
innarbeide et nytt kutt på 1 mill kr innenfor grunnskolen. Av dette ønsker rådmannen å kutte ut
leirskoletilbudet, noe som utgjør om lag 0,5 mill kr totalt. Dagens leirskoletilbud er i tråd med
læreplanene, men ikke lovpålagt. I tillegg foreslår rådmannen å redusere skolebudsjettet med 0,5 mill
kr, noe som medfører inndragning av om lag 80 % lærerstilling.

Når det gjelder rådmannens forslag til nedleggelse av Uteskolen, vises det til kapittel 3.7.1.4 om
Fjellstrand skole, da Uteskolen organisatorisk er plassert under rektor ved Fjellstrand skole.
Befolkningsøkning elever i økonomiplanperioden
Ifølge befolkningsprognosene vil elevtallene i Nesoddskolene øke de neste årene. Ut over budsjett 2017 er det
innarbeidet følgende til elev-vekst i perioden (avsatt på et eget disposisjonsfond):
Befolkningsøkning elever
Avsetning til disposisjonsfond
2017
0
2018
1 560 000
2019
2 064 000
2020
3 159 000
3.7.1.22 KULTURSKOLEN
Nesodden kulturskole gir undervisning i musikk, visuell kunst og animasjon til barn og unge i alderen 0 - 20 år.
Undervisningen skjer i grupper og gjennom individuell undervisning på ettermiddagstid/kveldstid.
Noen av Kulturskolens lærere arbeider litt på dagtid i skolen i musikk/ kunstfag. Kulturskolen selger
dirigenttjenester til alle tre korpsene på Nesodden og til kor.
Faktatabell
Elever i skole (fra GSI)
Årsverk i undervisning (fra GSI)*
Årsverk i alt i skole (fra GSI)
2013-2014
2014-2015
2015-2016
490
9,4
13,4
385
7,9
11,5
366
7,5
11,4
*Egen undervisning, utenom salg og dirigenttjenester
KULTURSKOLEN
Samfunn:
Målt kvalitet:
Øke andel: "Mitt barn trives sammen med andre elever på
kulturskolen"
Tjenester:
Opplevd kvalitet:
Brukermedvirkning
Tilgjengelighet
Informasjon
Målt kvalitet:
Medarbeidere og organisasjon (På en skala fra 1-6)
RESULTAT 2015
STATUS 2016
MÅL 2017
4,9
4,9
5
4,8
4,6
5,3
4,7
3,5
4,8
4,6
5,3
4,7
3,5
4,9
4,7
5,5
4,9
4
1
2
2
59
KULTURSKOLEN
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
RESULTAT 2015
STATUS 2016
MÅL 2017
91,9 %
91,9 %
94,0 %
97,6 %
101,3 %
100
Budsjett 2017
Postgruppe
Lønnsutgifter
Salgsinntekter
Refusjoner
Oppr. bud. 2016
7 828 000
763 000
-14 000
-1 478 000
-14 000
Budsjett 2017
9 001 000
613 000
-14 000
-2 516 000
-14 000
7 085 000
7 070 000
Kulturskolen
Kulturskolen
Diverse justeringer
Økning salg til barnehager
40 prosent økning brukerbetaling
Netto ramme
2017
7 085 000
311 000
243 000
-97 000
-472 000
7 070 000
2018
7 085 000
311 000
243 000
-97 000
-472 000
7 070 000
2019
7 085 000
311 000
243 000
-97 000
-472 000
7 070 000
2020
7 085 000
311 000
243 000
-97 000
-472 000
7 070 000
Kulturskolen har en netto ramme på om lag 7,1 mill kr i budsjettet for 2017, noe som er omtrent tilsvarende
beløp som for 2016. Rådmannen har imidlertid ryddet i en del poster, samt innarbeidet lønnsøkning. I tillegg er
det foreslått følgende endringer:


Rådmannen har innarbeidet økt salg av tjenester til barnehagene på Nesodden
Rådmannen foreslår å øke brukerbetalingen med 40 %. Kulturskolen på Nesodden er vesentlig billigere
enn omkringliggende kommuners kulturskoler. Ved en prisøkning på 40 % vil Kulturskolens satser
omtrentlig tilsvare de øvrige Follo-kommunenes satser. Det vises for øvrig til kapittel 5.3.3
3.7.1.23 BARN, UNGE OG FAMILIE
Barn, unge og familie (BUF) er en virksomhet sammensatt av 4 fagområder som tilbyr tjenester til barn og unge
i Nesodden kommune. Virksomheten er underlagt kommunalsjef for Skole, barnehage og oppvekst, og
omfatter 56 ansatte med til sammen 45,3 årsverk (inkl. virksomhetsleder). Hvert fagområde ledes av en fagsjef.
De fire fagområdene er:


Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), som også omfatter førskoleteamet og logoped: 10 årsverk som
tilbyr tjenester til aldersgruppen 0 – 100 år. I tillegg har fagområdet en 50 % sekretær.
Barneverntjenesten: 10,5 årsverk, tilbyr tjenester i aldersgruppen 0-18 år. I tillegg har fagområdet en
50 % sekretær.
60


Psykisk helse barn og unge (PHBU): 4,5 årsverk, tilbyr tjenester i aldersgruppen 0-20 år
Forebyggende helse barn og unge med ca. 18,3 årsverk som omfatter:
o Skolehelsetjenesten på 10 skoler, inkl. Steinerskolen (6-16 år)
o Helsestasjoner, inkludert helsestasjonen for ungdom (Nesoddtangen, Myklerud og Berger)
o Fysio- og ergoterapitjenesten til barn og unge (0-20 år)
o SLT-koordinator (samordning av lokale, kriminalitetsforebyggende tiltak)
Barn, unge og familie har som hovedmålsetting å tilby riktig hjelp til riktig tid.
Faktatabell
Antall ansatte
Antall brukere
2013
52
2 600
2014
51
2 600
BARN, UNGE OG FAMILIE
Samfunn:
Målt kvalitet:
Andel barn som har fullført
helseundersøkelse, 2-3 års alder
Tjenester:
2015
56
2600
RESULTAT 2015
STATUS 2016
MÅL 2017
Ja
ja
3
Ja
3
92 %
Måles 31/12
94 %
4,9
4,8
5,4
5,3
5,0
5,4
Helsestasjon/
skolehelsetjeneste:
4,9 / 4,9
4,6 / 5,4
5,4 / 5,5
5,3 / 4,9
5,1 / 4,2
5,2 / 4,9
4,9 / 4,9
4,8 / 5,4
5,4 / 5,5
5,3 / 5,1
5,1 / 4,4
5,3 / 5,1
92%
100 %
100 %
Ikke målt
27 %
100 %
Måles 31/12
5,4 %
79 %
Måles 31/12
80 %
92,0 %
102,2
90,4 %
97,3 %
92,0 %
100 %
Opplevd kvalitet:
Brukermedvirkning
Tilgjengelighet
Informasjon
Helhetsvurdering
Målt kvalitet:
Andelen som får hjemmebesøk av helsesøster
innen 14 dager etter fødsel
Andelen som får barselbesøk av jordmor
innen 3 dager etter hjemkomst
Opprettholde dagens nivå på antall
enkeltvedtak PPT (i prosent av elevmasse)
KOR (et strukturert
brukermedvirkningsverktøy) benyttes i flest
mulig saker (Psykisk helse barn og unge)
Målt kvalitet:
Nærvær
Forbruk nettoramme
Budsjett 2017
Postgruppe
Lønnsutgifter
Oppr. bud. 2016
35 988 000
5 560 000
Budsjett 2017
39 646 000
6 121 000
61
Postgruppe
Kjøp fra andre
Refusjoner
Oppr. bud. 2016
4 209 000
3 894 000
-2 971 000
Budsjett 2017
9 375 000
874 000
-7 183 000
46 680 000
48 833 000
BUF
Barn, unge og familie (BUF)
Egenandel ressurskrevende bruker
Opptrapping egenandel psykologstilling, jfr
øremerket tilskudd fra staten (vedtatt av KST i bud
2016)
Prisøkning Follo barnevernsvakt
100 % stilling barnevern enslige mindreårige
flyktninger
50 % stilling tilsynsfører fosterhjem (barn fra andre
kommuner)
100 % stilling barnevern finansiert av Fylkesmannen
Netto ramme
2017
46 680 000
1 201 000
635 000
2018
46 680 000
1 201 000
635 000
2019
46 680 000
1 201 000
635 000
2020
46 680 000
1 201 000
635 000
100 000
60 000
200 000
60 000
300 000
60 000
400 000
60 000
621 000
621 000
621 000
621 000
36 000
0
-569 000
48 833 000
36 000
0
-569 000
48 933 000
36 000
0
-569 000
49 033 000
36 000
0
-569 000
49 133 000
Barn, unge og familie har en økning i rammen fra 2016-2017 på om lag 2,2 mill kr. Ut over lønnsøkninger
skyldes dette følgende endringer:






I fjorårets budsjett ble det innarbeidet midler til en ressurskrevende bruker. Den kommunale
egenandelen ble høyere enn antatt og rådmannen har derfor innarbeidet restbeløpet på ca 0,6 mill kr
I budsjettet for 2016 vedtok kommunestyret å innarbeide en 100 % psykologstilling innenfor Psykisk
helse barn og unge. Denne stillingen utløser tilskudd fra staten, men tilskuddet trappes ned med
100 000 kr hvert år. Den kommunale egenandelen øker tilsvarende
Rådmannen har innarbeidet en 100 % stilling innenfor barnevernet til enslige mindreårige flyktninger
Stillingen er finansiert av flyktningetilskudd fra staten, jfr kapittel 3.7.2.6 om Integrering og mangfold
Det har også blitt innarbeidet midler til en 50 % stilling som tilsynsfører fosterhjem. Dette gjelder tilsyn
av fosterhjem på Nesodden for barn tilhørende andre kommuner, og stillingen finansieres
hovedsakelig av barnas hjemkommune
Rådmannen har også innarbeidet en ny 100 % stilling innenfor barnevern. Denne stillingen finansieres i
sin helhet av Fylkesmannen
I tråd med kommunestyrets bestilling har rådmannen som ledd i innsparingsprosessen foreslått å
redusere SLT-funksjonen med om lag 0,6 mill kr. SLT (Samordnede lokale kriminalitetsforebyggende
tiltak) er et samarbeid mellom politiet i Follo og Nesodden kommune som startet i 2003. Pr i dag er
dette organisert i et politiråd med et koordinerende team. Ungdom og Fritid ivaretar i tillegg noen av
funksjonene i SLT-arbeidet. Konsekvensen av innsparingen kan være en lavere grad av
kriminalitetsforebyggende arbeid i kommunen.
62
3.7.2 HELSE OG OMSORG
3.7.2.1
BEFOLKNINGSØKNING ELDRE
Økning/reduksjon i de forskjellige aldersgruppene beregnet pr år:
Befolkningsendring
67-79 år
80 - 89 år
90 + år
2017
44
34
-3
2018
76
26
4
2019
76
17
5
2020
59
22
10
For at helse- og omsorgssektoren skal være best mulig rustet til å møte «eldrebølgen» legger rådmannen i
budsjettet opp til at rammen økes i takt med økningen i antall eldre. Med bakgrunn i
befolkningsframskrivingene (jfr. kapittel 5.1) og tall hentet fra IPLOS-registeret, som gir oss et antatt
pleiebehov, antas det at helse- og omsorgstjenestene har behov for følgende stillinger i perioden:
År /
For aldersgruppen
67 - 79 år
80 - 89 år
90 år og over
Sum stillinger
2017
2018
2019
2020
Totalt
0,7
4,9
-1,0
4,6
1,2
3,8
1,8
6,8
12,2
2,4
1,8
5,4
0,9
3,1
3,8
7,8
4,1
14,2
6,3
24,6
*Estimert kostnad ett årsverk: 840 000 kr (inkludert ferie og sykefravær)
Pleiebehov for gruppen 67-79 år er beregnet til 0,08 med pleiefaktor 0,2. For gruppen 80-89 år er pleiebehov
beregnet til 0,36 med pleiefaktor 0,4. For gruppen 90+ år er pleiebehov beregnet til 0,79 med pleiefaktor 0,5.
Behov i 2017
Behov i 2018
Behov i 2019
Behov i 2020
Akkumulert
3 819 000
3 819 000
5 702 000
3 819 000
5 702 000
4 530 000
3 819 000
9 521 000
14 051 000
3 819 000
5 702 000
4 530 000
6 575 000
20 626 000
På bakgrunn av dagens situasjon er midlene beregnet for 2017 avsatt på fellesområdet for helse og omsorg for
å kunne fordeles til den virksomhet hvor belastningen kommer i løpet av året. Beregnet behov i perioden 20182020 er avsatt til driftsfond reservert for fremtidige utgifter innenfor Helse og omsorg.
Felles helse og omsorg
2017
2018
2019
2020
0
0
0
0
Befolkningsøkning eldre 2017
3 819 000
3 819 000
3 819 000
3 819 000
Netto ramme
3 819 000
3 819 000
3 819 000
3 819 000
63
3.7.2.2
SYKEHJEM
Nesoddtunet sykehjem har 141,2 årsverk, fordelt på pleiepersonell, overlege, fysioterapeut merkantilt
personell og avdelingsledere. Sykehjemmet er i en kontinuerlig utvikling for å bidra til forsvarlig helhetlig
pasientforløp i kommunen. Palliativt team disponerer ett rom på sykehjemmet.
Nesoddtunet har alle 122 pasientrom i drift, som tilsvarer 44 530 liggedøgn, fordelt på korttidsopphold,
avlastningsopphold og langtidsopphold. Sykehjemmet benytter også dobbeltrom ved behov. Gjennomsnittlig
oppholdstid på sykehjemmet er på ca. 7 måneder, som forklares med økt antall korttidspasienter. Korttids/rehabiliteringsavdelingen har gjennomsnittlig liggetid på 21 døgn. Det er stor økning på korttidsopphold, og
liggetiden har gått ned.
Nesoddtunet har tett samarbeid om elever, 4 helsefagarbeiderlærlinger og studenter fra videregående
opplæring og høgskoler. Bjørnemyr dag- og aktivitetssenter er underlagt sykehjemmet, og er et dagtilbud til
hjemmeboende personer med kognitiv svikt. Alle sykehjemsplassene er belagt til enhver tid.
SYKEHJEM
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
Ja
Oktober
2016
Ja
Oktober
2017
3 møter
2 møte
4 Møter
5,3
4,8
5,5
5,2
5,1
5,4
5,1
5,8
5,4
5,5
5,5
5,4
5,1
5,8
5,5
5,5
5,5
82 %
100 %
100 %
1 seng
1 seng
1 seng
Ja
Ja
Ja
3 tertial
Ja
93 %
90 %
93 %
Pågår
Pågår
Ja
100,3 %
105,8 %
100 %
Samfunn:
Målt kvalitet:
Virksomheten kildesorterer
Ja
Virksomheten arrangerer årlig folkehelseuke
Nei
Dialogmøter med alle frivillige tilknyttet
frivillighetsarbeidet ved sykehjemmet
Tjenester:
Opplevd kvalitet:
Brukermedvirkning
Tilgjengelighet
Informasjon
Brukertilfredsheten skal være bedre enn
landsgjennomsnittet
Målt kvalitet:
Alle beboere som ønsker har fysisk aktivitetsplan
Alvorlig syke og døende har tilbud om akuttplass i
institusjonen, i palliativ seng
Virksomhet sykehjem deltar i rehabiliteringsteam
Virksomhet sykehjem tilbyr rehabilitering og aktiv
omsorg
Målt kvalitet:
Nærvær
Alle avdelinger har utarbeidet risiko og
sårbarhetsanalyser
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
5,3
64
Budsjett 2017
Postgruppe
0 lønnsutgifter
1-2 kjøp av varer og tjenester
3 kjøp fra andre
4 overføringer til andre
6 salgsinntekter
7 refusjoner
8 overføringer fra andre
Sykehjem
Oppr. bud. 2016
Budsjett 2017
96 968 000
8 595 000
2 350 000
2 628 000
-18 619 000
-750 000
-200 000
90 972 000
102 554 000
8 777 000
2 350 000
6 100 000
-20 219 000
-750 000
-200 000
98 612 000
Sykehjem
Lønnsendring 2016 – 2017
Økte ressurser – 100 % dekning nattevakt
Økning ferievikarbudsjett- til reelt nivå
50 % musikkterapeut til demente, 3-årig
prosjekt (avsluttes fom 2017 – oppr. 2018)
Åpning av 8 senger Nesoddtunet (helårsvirkn.)
Endre stillingsandeler til større stillinger
Økte inntekter
Netto ramme
2017
90 972 000
2 340 000
2 000 000
2 500 000
2018
90 972 000
2 340 000
2 000 000
2 500 000
2019
90 972 000
2 340 000
2 000 000
2 500 000
2020
90 972 000
2 340000
2 000 000
2 500 000
-300 000
2 000 000
-500 000
-400 000
98 612 000
-300 000
2 000 000
-500 000
-600 000
98 412 000
-300 000
2 000 000
-500 000
-600 000
98 412 000
-300 000
2 000 000
-500 000
-600 000
98 412 000
Virksomhet sykehjem har en netto ramme på 98,6 mill kr for budsjett 2017. Dette er en økning på 7,6 mill kr fra
2016. Av dette er 2,4 mill kr lønnsøkning.
Rådmannen foreslår å øke ressurser til nattevakt grunnet økt tjenestebehov, med 2,0 mill kr. I tillegg foreslås
det å øke ferievikarbudsjettet til reelt nivå med kr 2,5 mill.
Det er innarbeidet helårseffekt av åpningen av de siste 8 sengene på Nesoddtunet (jfr budsjett 2016) med kr
2,0 mill fom. 2017. Samtidig er det lagt inn økte inntekter med 0,4 mill kr.
Som et ledd i kommunestyrets bestilling om 3 % netto driftsresultat foreslår rådmannen innsparing av 50 %
musikkterapeut for demente fra 2017. Dette lå opprinnelig inne i økonomiplanen som et prosjekt til og med
2018. Dette medfører redusert tjenestekvalitet til denne gruppen av beboere på Nesoddtunet.
I tillegg ligger det inne en innsparing på å endre stillingsandeler til større stillinger med 0,5 mill, jf. Kst-vedtak
budsjett 2016. Alle lederne har kontinuerlig fokus på uønsket deltid. Tidligere innsparing har vist seg
utfordrende. Årsaken er knyttet til helg, og ansatte uten nødvendig kompetanse. Det forsøkes å gi de som
ønsker, utdanning ved å søke kompetansemidler. Stillinger som går i helgene er vanskeligere å gjøre noe med,
da det ikke er behov for flere personer i ukedager. Det understrekes samtidig at mange ansatte har ønsket
deltid, dette ved å kombinere stilling med utdanning, annen jobb eller hjemmesituasjonen.
65
3.7.2.3





HJEMMETJENESTER
Hjemmesykepleie: Lovpålagt
Praktisk bistand lovpålagt men enkelte oppgaver kan utføres av private (handling)
Psykiatri/rus: Lovpålagt
Avlastning: Lovpålagt
Dagavdeling: Ikke lovpålagt
Hjemmetjenesten tilbyr i dag også tjenestene Rask Psykisk helse, ambulerende vaktmester og ambulerende
team. Det meste av dette er driftet av tilskuddsmidler, og vil bortfalle om ikke det blir tilført budsjettmidler.
Virksomheten har i løpet av 2016 sett en nedgang i antall pasienter, men pasientene har til gjengjeld
kompliserte og sammensatte behov som fører til økt timeantall. Det er en klar økning i antall «tyngre»
psykiatri/rus-pasienter, og man ser behov for å ruste opp denne delen av tjenesten da øyeblikkelig hjelp for
psykisk helse og rus (del av samhandlingsreformen) trer i kraft i 2017.
Virksomheten har i 2016 opprettet prosjekt ambulerende vaktmester. Dette er et samarbeid mellom teknisk,
bolig og hjemmetjenesten. Målet her er å kunne vedlikeholde eksisterende boligmasse, samt drive
boveiledning til den tyngste brukergruppen innen rus/psykiatri. Virksomheten har i tillegg i 2016 fått tilskudd til
ambulerende ernæringsfysiolog. Virksomheten ønsker med dette å kunne gi et helhetlig tilbud til
pasienter/brukere. Det har også vært gjennomført en intern omorganisering i 2016, hvor virksomheten har
opprettet avdeling ROP - avdeling for Rus og Psykiatri. Den består av Håkonsletta, Bekkeblom, ambulerende
team og rusteam. Avdelingen har gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2016, med svært bra score.
Undersøkelsen er gjennomført av B2 Research.
Virksomheten har i løpet av2015/2016 hatt et samarbeidsprosjekt med Nordre og Søndre Follo brannvesen,
hvor man har jobbet med brannforebygging hos pasienter/brukere som bor i egne hjem. Videre har
hjemmetjenesten gjennomført journalgranskning i 2016, som er et tiltak for å effektivisere tjenestene.
I løpet av året har hjemmetjenesten sett stor verdi i opprettelsen av rehabiliteringsteam sammen med
sykehjemmet. Hverdagsrehabiliteringsprosjektet har nå pågått 1 år, og får svært gode resultater og
tilbakemeldinger. Palliativt team har hatt en økning i antall pasienter som ønsker behandling i hjemmet.
Faktatabell pr 16/8-16
Antall årsverk hjemmetjenesten
Antall brukere
Avdeling ROP
Avdeling psykisk helse
Hjemmesykepleie
Praktisk bistand
Dagavdeling
BPA / privat avlastning
Rask Psykisk helse
Rus
Ambulerende
2012
65
807
HJEMMETJENESTER
Samfunn:
Målt kvalitet:
2013
76
815 pr 24/9
16
108
286
343
32
30
2014
90
17
125
367
253
59
29
1
30
30
2015
91
1166 pr 30/8
17
125
382
277
38
36
56
38
62
2016
93
1079
105
103
364
258
29
23
84
Inngår i ROP
Inngår i ROP
RESULTAT 2015
STATUS 2016
Mål
2017
Ja
Ja
ja
66
HJEMMETJENESTER
Årlig reduksjon i energiforbruket
Informasjon til pasienter i risikogruppen for KOLS (1)
Tjenester:
Opplevd kvalitet:
Brukermedvirkning
Tilgjengelighet
Informasjon
Årlige dialogmøter med frivillige
Brukertilfredsheten skal være bedre enn
landsgjennomsnittet
Målt kvalitet:
Andel ansatte med høyskoleutdanning
Alvorlig syke og døende har tilbud om tilrettelagte
tjenester i hjemmet
Alle pasienter med behov for ernæringsveiledning
får tilbud om dette.
Alle pasienter i psykisk helse får tilbud om
aktivisering
Tjenesten skal ha tilbud til innbyggere med lettere
angst og depresjoner (4)
Deltar i rehabiliteringsteam
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi:
Målt kvalitet:
Redusere bruk av overtid
Forbruk nettoramme
Mål
2017
1%
100 %
RESULTAT 2015
STATUS 2016
1%
100 %
1%
100 %
3,4
3,5
3,8
3,6
3,2
2
5,2
5,0
4,9
5,0
5,1
2
3,6
5,5
5
49 %
2
-
2
89 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
Ja
Ja
Ja
-
Ja
Ja
91,1 %
91 %
93 %
1 170 583
98,8 %
524 088
95,2 %
1 000 000
100 %
5,3
5,0
5,0
5,0
5,2
2
5,6
Budsjett 2017
Postgruppe
0 lønnsutgifter
3 kjøp fra andre
6 salgsinntekter
7 refusjoner
Hjemmetjenester
Oppr. bud. 2016
Budsjett 2017
69 604 000
2 730 000
6 297 000
2 314 000
-1 371 000
-6 331 000
73 063 000
74 252 000
2 776 000
6 985 000
1 159 000
-1 371 000
-6 931 000
76 870 000
Hjemmetjenester
Drift ambulerende team – bortfall av tilskudd
Drift av omsorgsboliger Fjellstrand –
bemanning
2017
73 063 000
2 707 000
1 600 000
2018
73 063 000
2 707 000
1 600 000
2019
73 063 000
2 707 000
1 600 000
2020
73 063 000
2 707 000
1 600 000
0
1 000 000
2 000 000
2 000 000
67
Hjemmetjenester
Drift av omsorgsboliger for demente på
Skoklefall
Netto ramme
2017
2018
2019
2020
0
-500 000
76 870 000
0
-500 000
77 870 000
6 000 000
-500 000
84 870 000
6 000 000
-500 000
84 870 000
Virksomheten har en netto ramme på 76,9 mill i 2017, noe som er en økning på 3,8 mill kr fra 2016. Av dette
utgjør 2,7 mill kr lønnsøkning.
Rådmannen foreslår å innarbeide 1,6 mill kr til å fortsette drift av ambulerende team. Ambulerende team har
vært drevet av tilskuddsmidler som bortfaller i 2017. Ambulerende team driver oppsøkende virksomhet rettet
mot personer som unndrar seg hjelp og er daglig på boligområdet Løes. Ved opprettholdelse av ambulerende
team vil man unngå store kostnader på teknisk avdeling, boligkontoret og rusteamet.
Rådmannen har også lagt inn drift i form av bemanning av omsorgsboliger på Fjellstrand med halvårsvirkning
fra 2018, samt bemanning av omsorgsboliger for demente på Skoklefall fra 2019.
Rådmannen foreslår en innsparing på Tangen gård på 0,5 mill kr. Tangen gård består av 2,7 stillinger, et
vikar/ekstrahjelp-budsjett på 316 000,- og et driftsbudsjett på 173 000,-. Tangen gård er et dagtilbud for
mennekser som har en psykisk lidelse eller annet som medfører behov for støtte, sosial kontakt og stimulering i
hverdagen. Målgruppen spenner fra mennesker i livskriser til de som har kronisk problematikk. Tangen gård
har den siste tiden gått inn i et samarbeid med virksomhet Kultur.
En reduksjon på 0,5 mill kr av Tangen gårds budsjett vil kunne berøre fast ansatte, åpningstider på gården og et
redusert tilbud for psykisk psyke. Det er pr tiden to ansatte på Tangen gård, og alltid to på jobb av hensyn til
sikkerheten. Mange brukere benytter dette tilbudet, og en annen konsekvens av redusert lavterskeltilbud kan
være økt press på andre tjenesteområder i helse og omsorg.
3.7.2.4
MILJØTJENESTEN
Visjonen til virksomheten er: Rom for alle- blikk for den enkelte.
Virksomheten er en enhet for tilrettelagte tjenester som består av 7 avdelinger. Virksomheten yter tjenester til
barn og voksne mennesker med funksjonshemminger/psykisk utviklingshemming/psykiske lidelser, hjemlet i
lovverk/forskrifter som: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, Folkehelseloven, Lov om bruker – og
pasientrettigheter, Lov om helsepersonell, arbeidsmiljø og ferieloven, Forskrift om legemiddelhåndtering for
virksomheter som yter helsehjelp, forskrift om smittevern, Forvaltningsloven, Vergemålsloven, Forskrift om
internkontroll. Kvalitetsforskriften m.m. Virksomheten har en personalgruppe bestående av: Vernepleiere,
sykepleiere, sosionomer, barnevernspedagoger, spesialpedagoger, hjelpepleiere, fagarbeidere og assistenter.
Det vektlegges en helhetlig tjeneste med fokus på etikk, fag og fagutvikling der selvbestemmelse,
brukermedvirkning og mestring er grunnpilarer i tjenesten. Bistandsbehovene til brukere av tjenesten varierer
ut fra alder og endring i helsetilstander, barn med bistandsbehov som flytter til kommunen, barn som blir født
med funksjonshemminger og trenger avlastning. Av den grunn vil antall årsverk/brukere/kostnader variere og
endres etter lovpålagte vedtak. Støttekontakttjenesten er lagt inn under virksomheten fra våren 2016.
Det er godt samarbeid mellom boligene internt i kommunen, - gjennom faste interne møter og møtearenaer
som boligene selv arrangerer. Dette er: Fagledermøter, opplæring for personalet i boligene med spesiell vekt
på medisinkompetanse og lovverk som regulerer bruk av tvang og makt, pårørendemøter, fagdager m.m.
Boligene har også samarbeid med aktuelle interne og eksterne aktører. Fokusområdene i virksomheten er
68
folkehelse med vekt på sosialiseringstiltak, fysisk aktivitet og kosthold/ernæring.
Faktatabell
Antall årsverk
Antall brukere
Avlastning
Støttekontakt
2013
59,6
31
8
2014
58,7
33
8
2015
65,7
52
8
MILJØTJENESTEN
2016
66,7
52
8
79
RESULTAT
2015
Samfunn:
Målt kvalitet:
Kildesorterer
1%
Økte aktiviteten for beboerne både fysisk og sosialt, i alle
boligene ved å utarbeide spesifiserte tiltaksplaner
Ca. 100 tiltak
knyttet til folkehelse.
Tjenester:
Opplevd kvalitet: Skala fra 1 - 4
*
Brukermedvirkning
*
*
Tilgjengelighet
*
Informasjon
*
Utarbeide Individuell plan (IP) for brukere
30
Målt kvalitet:
Øke tilbudet om beboermøter i boligene
50
Øke pårørende/brukerrepresentant-møter i hver bolig
50
Fremme god ressursutnyttelse ved gjennomgang av
Kontinuerlig
turnus
Økt kunnskap om kosthold og ernæring
Økt fokus på fysisk fostring
Tilbud om brukerdialogmøter inkludert pårørende pr. år
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
Nytt fra 2017
STATUS
2016
Kildesorteres
1%
Ca. 50 % av
målet
MÅL
2017
Kildesorterer
1%
Utgår fra 2017
*
*
*
*
*
*
30
20
20
Kontinuerlig
Nytt fra 2017
Utgår fra 2017
Utgår fra 2017
Utgår fra 2017
Utgår fra 2017
Prosjekt brukere
og beboere**
Ca 50 % av
målet
Ca. 20
Opprette samarbeid
med NIF
91,43 %
93 %
103,5 %
100 %
Utgår fra 2017
BOLIGER /OAS
94,3 %
BOLIGER /OAS
88,44 %
*Brukerundersøkelsen: Virksomheten har gjennomført brukerundersøkelse i 2016. Av hensyn til brukergruppen har det blitt
gjennomført en kvalitativ undersøkelse istedenfor en kvantitativ. Med bakgrunn i undersøkelsen er det tatt ut en rapport
fra Bedre.kommune.no som ikke lar seg kvantifisere/tilpasset kommunens målekort. Resultatene fra undersøkelsen anses
som valid med oppslutning på 96 %. Når det gjelder helhetsvurderingen, er 85 % fornøyd med bistanden de mottar. Alle
respondentene opplever at de selv bestemmer i hverdagen sin (selvbestemmelse), alle respondentene opplever å bli lyttet
til av personale i forhold til hva de ønsker, altså er brukermedvirkning godt ivaretatt.
**Gjennomføre prosjekt for brukere og beboere. Utarbeide 5 individuelle kostholdsplaner
69
Budsjett 2017
Postgruppe
0 lønnsutgifter
3 kjøp fra andre
7 refusjoner
Miljøtjenesten
Oppr. Bud. 2016
Budsjett 2017
50 620 000
1 408 000
2 600 000
2 882 000
-4 945 000
52 565 000
50 371 000
2 179 000
2 600 000
7 191 000
-4 945 000
57 396 000
Miljøtjenesten
Økning ressurskrevende brukere – netto
Opphør av husleie fom 2. halvår 2016
Netto ramme
2017
52 565 000
2 081 000
2 900 000
-150 000
57 396 000
2018
52 565 000
2 081 000
2 900 000
-150 000
57 396 000
2019
52 565 000
2 081 000
2 900 000
-150 000
57 396 000
2020
52 565 000
2 081 000
2 900 000
-150 000
57 396 000
Virksomheten vil ha en nettoramme på 57,4 mill kr i 2017. Dette er en økning på 4,8 mill kr fra 2016.
Lønnsendringen fra 2016 utgjør 2,1 mill kr.
Rådmannen har innarbeidet økte netto utgifter til ressurskrevende brukere på bakgrunn av konkrete vedtak
med 2,9 mill kr.
I tillegg er det innarbeidet innsparing på husleie som opphørte 2. halvår 2016 da Skoklefallåsen aktivitetssenter
ble tatt i bruk.
3.7.2.5
FOREBYGGENDE OG BEHANDLENDE TJENESTER FOR VOKSNE
Virksomheten er en liten virksomhet som har medarbeidere med høy kompetanse og lang erfaring innen helse
og omsorg. Til virksomheten hører også fastlegene, legevakt og de privatpraktiserende fysioterapeutene i
kommunen.
Tildelingsteamet består av seks medarbeidere, inkludert en fagsjef. De mottar og behandler alle søknader om
kommunale tjenester innenfor bistand og omsorg. Tjenesten tildeles etter en faglig, skjønnsmessig og
individuell vurdering. Funksjonen koordinerende enhet er lagt til Tildelingsteamet. De ansatte har oversikt over
habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunen og i helseregionen, og samarbeider på tvers med aktuelle
tjenestesteder.
Fysio- og ergoterapeutene består av seks medarbeidere, inkludert en fagsjef. De har sitt virke i brukerens hjem
og i institusjoner. De arbeider for at brukeren skal mestre å bo i egen bolig så lenge som mulig, ved
kompenserende tiltak og/eller behandling for å gjenvinne funksjon.
Frisklivssentralen består av en medarbeider. Hun tilbyr helsesamtaler til deltakere, treningsgrupper og kurs
som Hverdagslykke, Bra mat, Snus- og Røykeslutt, mestring av diabetes, mestring av depresjon og av
belastninger. Hun samarbeider tett med fastlegene, psykisk helse og private aktører som f.eks Energihuset.
70
Demenskoordinator tilbyr samtaler og veiledning til brukere og til pårørende, og arbeider for å differensiere og
tilpasse tilbud for personer med demens. Hun arrangerer pårørendeskoler, samtalegrupper og kurs for ansatte
i kommunen. Hun samarbeider tett med Tildelingsteam, hjemmebaserte tjenester og fastlegene.
Logopeden gir tilbud om behandling til voksne med språk- og taledefekter. Hun samarbeider med PPT, fysio- og
ergoterapeutene.
FOREBYGGENDE OG BEHANDL. TJENESTER FOR
VOKSNE
Samfunn:
Målt kvalitet:
Tilbud om helsesamtaler av frisklivskoordinator
Andel hjemmeboende i aldersgruppen 80+ som ønsker
det har gjennomført fallforebyggende tiltak
Tjenester: Gjelder fysio- og ergoterapi
Opplevd kvalitet:
Brukermedvirkning
Tilgjengelighet
Informasjon
Målt kvalitet:
Antall samtalegrupper for pårørende til personer med
demens
Pårørendeskole, interkommunalt
Studiegruppe ABC om demensomsorg
Kurs i depresjonsmestring pr år
Kurs i mestring av belastninger
Kurs i snus- og røykeslutt
Kurs BraMat for bedre helse
Mestringskurs for personer med KOLS
Mestringskurs for personer med overvekt og diabetes
Saksbehandlingsfrist hos Tildelingsteamet, etter
forvaltningsloven og innen 2 mnd
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
RESULTAT
2015
STATUS
2016
MÅL
2017
Ja
1%
100 %
Ja
1%
100 %
100 %
100 %
Ja
1%
70 % *
100 %
4,3
4,7
5,3
5,0
4,2
4,6
5,4
5,9
5,6
5,0
4,7
5,5
5,5
5,5
5,0
-
Høst -16
1
2
2
2
1
Høst -16
1
Høst -16
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
100 %
85 %
96,54 %
97 %
105,2 %
84,5 %
100 %
* Frisklivssentralen opplever stor pågang, og behovet er større enn en ansatt kan handtere. Vi må derfor være realistiske og
innse at Frisklivssentralen ikke klarer å dekke behovet i Nesodden kommune. Av samme grunn kan det bli aktuelt å
redusere antall kurs arrangert av Frisklivskoordinatoren. Vi har likevel satt det opp som et mål for 2017.
Budsjett 2017
Postgruppe
0 lønnsutgifter
Oppr. bud. 2016
Budsjett 2017
11 313 000
488 000
11 701 000
488 000
71
Postgruppe
3 kjøp fra andre
6 salgsinntekter
7 refusjoner
Forebyggende og behandlende tjenester voksne
Oppr. bud. 2016
Budsjett 2017
15 356 000
4 394 000
-210 000
-1 010 000
30 331 000
22 283 000
480 000
-210 000
-1 038 000
33 704 000
Forebyggende og behandlende tjenester voksne
Økning driftstilskudd leger
Økt fastlønnstilskudd fysioterapeuter
Økning driftstilskudd fysioterapeuter
Økning av tilskudd til legevakt
Økning av tilskudd til lokalmedisinsk senter
Netto ramme
2017
30 331 000
388 000
220 000
76 000
-28 000
2 234 000
483 000
33 704 000
2018
30 331 000
388 000
220 000
76 000
-28 000
2 234 000
483 000
33 704 000
2019
30 331 000
388 000
220 000
76 000
-28 000
2 234 000
483 000
33 704 000
2020
30 331 000
388 000
220 000
76 000
-28 000
2 234 000
483 000
33 704 000
Virksomheten har en netto ramme på 33,7 mill kr i 2017. Dette er en økning på om lag 3,4 mill kr fra 2016. Av
dette utgjør lønnsøkning og driftstilskudd nesten 0,6 mill kr.
Rådmannen har innarbeidet økning av tilskudd til legevakt og lokalmedisinsk senter på 2,7 mill kr. Økningen av
tilskudd til legevakten skyldes delvis under-budsjettering i budsjett 2016. Økningen er innarbeidet på bakgrunn
av mottatte økonomi- og handlingsplaner fra Follo lokalmedisinske senter IKS.
3.7.2.6
INTEGRERING OG MANGFOLD
Nesodden kommune har økt bosettingen av flyktninger og ønsker å tilrettelegge for et samfunn preget av
mangfold. For å styrke kommunens arbeid med integrering, ble det i september 2014 opprettet en ny
virksomhet: Integrering og mangfold.
Virksomheten har ansvar for bosetting og oppfølging av voksne flyktninger og deres familier, samt drift av
bofellesskap for enslige, mindreårige flyktninger og etablering og oppfølging av andre bo- og omsorgstiltak for
denne målgruppen. Integrering og mangfold har også ansvar for tilrettelegging for arbeid og utdanning for den
enkelte gjennom Introduksjonsprogrammet, som skal bidra til flyktningers deltakelse og integrering i
samfunnet. I tillegg tilbyr virksomheten gjennom Introsenteret opplæring i norsk og samfunnskunnskap for alle
nyankomne, voksne innvandrere i kommunen.
På grunn av det store antallet flyktninger i verden som trenger beskyttelse, har kommunestyret vedtatt å øke
bosettingskvoten vesentlig de siste årene sammenlignet med tidligere år. Et overordnet mål for 2017 blir
derfor å systematisere kommunens samlede integreringsarbeid, slik at flyktningene blir raskt inkludert i
lokalsamfunnet og får tatt i bruk sine ressurser. Ytterligere involvering av lokalbefolkningen for å styrke
integreringen er også en klar ambisjon. Dette dreier seg om å videreføre og utvide tiltak som flyktningguider,
leksehjelp, språkkafé, vertskapsfamilier osv., samt involvere arbeidsgivere for å inkludere flyktningene i
arbeidslivet. Det satses også på å styrke oppfølgingen av mindreårige flyktningers psykiske helse.
72
Bosetting av flyktninger er ikke en lovpålagt tjeneste, men vedtak binder. Vedtak for 2016 (ihht. KST 006/16)
var 37 personer, inkl. 19 enslige mindreårige. Kommunen ligger an til å innfri vedtaket. Konsekvenser av kutt
vil medføre at bosatte ikke får tilstrekkelig oppfølging.
Lykkes man med å bosette enslige mindreårige i vertskapshybler, vil kommunen kunne bosette inntil 8 enslige
mindreårige i 2017 uten økt antall stillinger. I tillegg 15 personer i familier.
Rådmannen vil komme med en sak parallelt med budsjettbehandlingen om bosetting av flyktninger. Dette når
vi får anmodning om bosetting fra IMDi.
Familiegjenforente er en utfordring i bosettingsarbeidet mht. planlegging av ressursbruk. De kommer i tillegg
til antallet kommunen vedtar å bosette, og siden familiegjenforening er rettighetsbasert, vet man ikke hvor
mange de vil utgjøre. Se faktatabellen nedenfor. Familiegjenforente skal ha samme type oppfølging som de
som er bosatt etter kommunens bosettingsvedtak.
Måloppnåelse i introduksjonsprogrammet er definert som overgang til arbeid eller utdanning fra videregående
nivå. En viss andel deltakere går fra introduksjonsprogrammet over på grunnskole, som ikke gir måloppnåelse,
men som vi anser som et viktig skritt på vei mot videre utdanning og økonomisk selvstendighet. I 2015
utgjorde disse 30 % av de som avsluttet introduksjonsprogrammet.
Nesodden kommune deltar i perioden september 2016 – oktober 2017 i effektiviseringsnettverk arrangert av
KS med det formål å forbedre resultatene mht. andel flyktninger som kommer ut i ordinært arbeid og
utdanning. Her inngår også en brukerundersøkelse spesielt utarbeidet i bedrekommune.no for deltakere i
introduksjonsprogram. Brukerundersøkelsen vil gjennomføres i november 2016, og resultater gjengis derfor i
årsrapporten.
Faktatabell
Antall bosatte flyktninger:
- Voksne evt. m/familie
- enslige mindreårige
- familiegjenforente
Antall deltakere i
introduksjonsprogram
Antall personer på norskkurs,
inkl. deltakere i introprogram
Antall årsverk i virksomheten
Antall brukere totalt
2014
2015
Status 2016
18
9
1
21
32
1
1
28
8
2
11
45
68
63
78
-
26,8
-
28,2
124
Samfunn:
Målt kvalitet:
Virksomheten kildesorterer avfall.
Tjenester:
Opplevd kvalitet:
Ny brukerundersøkelse for deltakere i Introduksjonsprogram
innføres. Se tekst over.
Målt kvalitet:
Bosette flyktninger i hht. politiske vedtak.
Familiegjenforente kommer i tillegg. Se faktatabell.
Andel voksne flyktninger i ordinær jobb eller utdanning direkte
etter fullført introduksjonsprogram (altså 2-3 år etter
RESULTAT
2015
STATUS
2016
MÅL
2017
Ja
Ja
Ja
70 %
31.12.2016
100 %
24 %
100 %
40 %
50 %
65 %
73
bosetting).
Andel voksne flyktninger i ordinær jobb eller utdanning ett år
etter fullført introduksjonsprogram (altså 3-4 år etter
bosetting).
Andel enslige, mindreårige flyktninger i skole eller jobb
Andel enslige mindreårige som er 18 år eller mer har en
ekstrajobb.
Folkehelsemål: Andel enslige mindreårige som trener ukentlig
Folkehelsemål: Andel enslige mindreårige som har fått kurs i
psykoedukasjon, dvs. vanlige reaksjoner på traumatiserende
hendelser
Folkehelsemål: Andel deltakere i introduksjonsprogram som
trener ukentlig.
Folkehelsemål: Andel deltakere i introduksjonsprogram som
får opplæring i kosthold og seksuell helse.
Frivillighet: Andel introdeltakere som har fått tilbud om
flyktningguide
Opplevd kvalitet:
Organisasjonen er lærende, innovativ og engasjert:
Virksomheten utarbeider plan for å styrke ansattes
medarbeiderskap og kompetanse i systematisk miljøterapi.
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
RESULTAT
2015
STATUS
2016
MÅL
2017
60 %
60 %
75 %
100 %
95 %
100 %
77 %
61,5 %
70 %
66 %
84 %
90 %
-
-
100 %
75 %
100 %
80 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
I prosess
I prosess
93,7 %
91,7 %
93 %
110,3 %
134,8 %
100 %
Budsjett 2017
Postgruppe
0 lønnsutgifter
3 kjøp fra andre
6 salgsinntekter
7 refusjoner
8 overføringer fra andre
Oppr. bud. 2016
Budsjett 2017
22 151 000
4 769 000
206 000
7 381 000
-1 718 000
-11 227 000
-20 826 000
736 000
29 643 000
10 548 000
1 206 000
8 794 000
-2 436 000
-14 462 000
-29 684 000
3 609 000
Økning 30 % merkantil ressurs
230 % lærerstillinger Introsenteret
60 % vaktmesterstilling flyktningetjenesten
450 % stilling ny oppfølgingstjeneste enslige
2017
736 000
202 000
183 000
1 658 000
300 000
2 412 000
2018
736 000
202 000
183 000
1 658 000
300 000
2 412 000
2019
736 000
202 000
183 000
1 658 000
300 000
2 412 000
2020
736 000
202 000
183 000
1 658 000
300 000
2 412 000
74
mindreårige flyktninger (EMF)
Godtgjørelse hybelverter EMF
Effekt av endringer i bofellesskapene EMF
Økt behov læremidler Introsenter
Reduserte inntekter avvikling kveldskurs –
Introsenter
Økte inntekter Introsenter
Økte behov introduksjonsstønad
Økte utgifter grunnet økt bosetting flyktninger
Økte inntekter grunnet økt bosetting
flyktninger
Utgifter ny oppfølgingstjeneste EMF
Refusjoner og tilskudd ny oppfølgingstjeneste
EMF
Netto ramme
2017
2018
2019
2020
2 301 000
-182 000
100 000
2 301 000
-182 000
100 000
2 301 000
-182 000
100 000
2 301 000
-182 000
100 000
50 000
50 000
50 000
50 000
-820 000
1 500 000
3 000 000
-820 000
1 500 000
3 000 000
-820 000
1 500 000
3 000 000
-820 000
1 500 000
3 000 000
-3 968 000
-3 968 000
-3 968 000
-3 968 000
7 493 000
7 493 000
7 493 000
7 493 000
-11 356 000
-11 356 000
-11 356 000
-11 356 000
3 609 000
3 609 000
3 609 000
3 609 000
Virksomheten har en nettoramme på 3,6 mill kr, noe som er en økning på nesten kr. 2,9 mill fra 2016. Årsaken
til økningen er økt bosetting av flyktninger i 2016. Viser til Kommunestyrevedtak 006/16 fra 3.2.2016, hvor det
ble vedtatt å ta i mot 35 flyktninger i 2016, av disse 17 enslige mindreårige.
Rådmannen har på bakgrunn av dette innarbeidet opprettelse av følgende stillinger i virksomheten:
- 30 % merkantil ressurs
- 230 % lærerstillinger Introsenteret
- 60 % vaktmesterstilling flyktningtjenesten
- 450 % miljøarbeidere i ny oppfølgingstjeneste enslige mindreårige flyktninger
I tillegg er det opprettet 100 % barnevernsstilling og 150 % lærerstilling innenfor hhv. BUF og Tangenåsen
ungdomsskole som følge av økt bosetting.
Lønnsøkning fra 2016 og nye stillinger utgjør da kr 4,75 mill. I tillegg er det innarbeidet 2,3 mill kr i godtgjørelse
til hybelverter for enslige mindreårige flyktninger, og 1,5 mill kr for økte utgifter til introduksjonsstønad.
Av andre økte utgifter er det innarbeidet 0,1 mill kr for læremidler på Introsenteret, samt kr 3 mill for andre
utgifter som husleie, tolketjenester og andre bidrag til flyktninger.
Det er også innarbeidet diverse utgifter til ny oppfølgingstjeneste for enslige mindreårige flyktninger som bor i
vertskapshybler med 7,5 mill kr. Dette er diverse utgifter som husleie, aktiviteter, transport,
etableringskostnader og bidrag til livsopphold.
Refusjoner og tilskudd for bosetting av enslige mindreårige flyktninger er beregnet og innarbeidet med 11,4 mil
kr. Det mottas for tiden 80 % refusjon for utgifter knyttet til bosetting av enslige mindreårige flyktninger, i
tillegg til tilskudd fra IMDI.
I tillegg er det innarbeidet økte tilskudd til Introsenteret med 0,8 mill kr, og økte tilskudd fra IMDI på 4 mill kr pr
år.
På bakgrunn av bosettingen av vedtatte flyktninger i 2016 har rådmannen innarbeidet totalt kr. 4,5 mill i
budsjett 2017 og økonomiplan 2018-2020 fordelt på følgende virksomheter:
75
-
Integrering og mangfold kr 2,7 mill
Tangenåsen ungdomsskole kr 1,1 mill, jfr. kap 3.7.1.20
Barn, unge og familie kr 0,6 mill, jfr. kap 3.7.1.23
Det er ikke innarbeidet økning i bosetting av flyktninger i 2017. Dersom man ikke skal øke med ytterligere
ressurser vil virksomheten likevel ha mulighet til å bosette ca. 15 voksne/familier og ca. 8 enslige mindreårige i
2017. Detter forutsetter at nesten alle enslige mindreårige bosettes i vertskapshybler. Ved evt. opprettelse av
flere bofellesskap må flere stillinger opprettes.
3.7.3 PLAN, TEKNIKK OG MILJØ
3.7.3.1
INFRASTRUKTUR OG VANNMILJØ
Virksomheten skal sørge for at kommunen oppnår mål fastsatt i hovedplan for drikkevann og vannmiljø,
herunder god miljøtilstand i kommunens vassdrag og rent drikkevann til kommunens innbyggere. Videre skal
Infrastruktur og vannmiljø legge til rette for trygg ferdsel langs veiene i kommunen bl.a. ved å jobbe for
sammenhengende gang- og sykkelveinett og andre trafikksikringstiltak. Virksomheten skal jobbe for et godt
utbygd bredbåndsnett bl.a. ved å anlegge trekkerør, samt ha ansvar for koordinering med andre kabeleiere.
Det legges spesiell vekt på kunnskap og utvikling for at virksomheten skal være en attraktiv arbeidsplass med
kompetente medarbeidere.
Virksomhetens hovedoppgaver er å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde kommunal infrastruktur, herunder
vei, vann, avløp, overvann, parkering, kabelanlegg, og gravemelding. I tillegg skal virksomheten stå for
planlegging av egnede vann- og avløpsløsninger i områder som i dag ikke har kommunal infrastruktur.
Renovasjon og feiing ligger innenfor området, men driftes av interkommunale selskaper.
Faktatabell
Antall årsverk
2013
20,6
2014
20,9
2015
20,9
Samfunn:
Målt kvalitet:
Energibesparende veibelysning ved nyanlegg
Hygienisk betryggende drikkevann (kommunalt)
Tilknytningsgrad til godkjente utslipp
Tjenester:
Opplevd kvalitet:
Resultat for brukeren
Tillitt og respekt
Service og tilgjengelighet
Informasjon
Målt kvalitet:
Bruksmessig vannkvalitet
2016
21,9
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
Ja
Ja
3
God
Dårlig
Ja
Ja
3
God
Dårlig
Ja
Ja
3
God
Dårlig
4,9
4,2
4,5
4,3
Ferdig høst
2016
5,0
4,8
4,7
4,5
1
God
1
God
1
God
76
RESULTAT
2015
God
God
God
God
God
Dårlig*
Mangelfull
Leveringsstabilitet vannforsyning
Alternativ vannforsyning
Vannledningsnettets funksjon
Overholdelse av avløpsrensekrav
Kvalitet og bruk av avløpsslam
Utslipp fra overløp på avløpsnettet
Avløpsledningsnettets funksjon
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk netto ramme samferdsel og parkering
Forbruk netto ramme VAR
STATUS 2016
MÅL 2017
God
God
God
God
God
Dårlig*
Mangelfull
God
God
God
God
God
Mangelfull
God
97,25 %
97,9 %
96 %
126,6 %
72,5 %
135 %
166,2 %
≤ 100 %
≤ 100 %
*pga manglende måling av overløpsmengder
Klima: Virksomheten fortsetter arbeidet med rehabilitering av vann- og avløpsnettet. Da blir det mindre
strømforbruk til pumping og rensing. I henhold til Trafikksikkerhetsplanen er det igangsatt prosjekt for
tilrettelegging for myke trafikanter utenfor Fjellstrand skole, som man antar medfører at flere velger sykkel og
gange foran bil. Ved utskiftning av defekt armatur blir det konsekvent valgt LED-konstruksjon.
Det er mange separate avløpsløsninger fortsatt. Tilknytningsgrad til godkjente utslipp vil bli bra først etter at
tiltak i områdeplaner realiseres gjennom utbygging av vann- og avløpsanlegg. Utslipp fra overløp på
avløpsnettet har fått status dårlig på grunn av manglende overløpsmålinger.
Budsjett 2017 Samferdsel og parkering
Postgruppe
Oppr. bud. 2016
Budsjett 2017
0 lønnsutgifter
3 200 000
3 241 000
3 810 000
3 810 000
110 000
110 000
-2 380 000
-2 480 000
4 740 000
4 681 000
6 salgsinntekter
Samferdsel og parkering
Innarbeidede tiltak i økonomiplanperioden Samferdsel og parkering
Samferdsel og parkering
2017
2018
2019
2020
4 740 000
4 740 000
4 740 000
4 740 000
41 000
41 000
41 000
41 000
Økte parkeringsinntekter
-100 000
-200 000
-300 000
-300 000
4 681 000
4 581 000
4 481 000
4 481 000
Netto ramme
Rammen for samferdsel og parkering har blitt redusert med 59 000 fra 2016 til 2017.
Rådmannen har innarbeidet 41 000 til lønnsvekst for fast ansatte. Parkeringsinntektene er økt med 100 000 pr
år mellom 2017 og 2019, i henhold til vedtak i budsjett 2016.
77
Budsjett 2017 VAR-tjenestene
Postgruppe
Oppr. bud. 2016
Budsjett 2017
0 lønnsutgifter
11 868 000
12 485 000
10 816 000
13 580 000
3 kjøp fra andre
26 083 000
26 905 000
-58 000
0
5 finansutgifter
1 084 000
924 000
6 salgsinntekter
-62 140 000
-67 038 000
7 refusjoner
9 finansinntekter
Infrastruktur
-100 000
-715 000
-3 616 000
-3 132 000
-16 063 000
-16 991 000
Innarbeidede tiltak økonomiplanen VAR-tjenestene
Teknisk avdeling VAR
Lønnsøkning 2016-2017
Overflytting av 60 % stilling til byggesak
Prisstigning driftsmidler generelt
Prisstigning overføring til Follo Ren
Endring fondsbruk
Økte gebyrinntekter
Tilpasn. av budsjett ihht. kapitalkostnader i øk.plan
Netto ramme
2017
2018
2019
2020
-16 063 000 -16 063 000 -16 063 000 -16 063 000
1 091 000
1 091 000
1 091 000
1 091 000
-392 000
-392 000
-392 000
-392 000
2 432 000
2 432 000
2 432 000
2 432 000
570 000
570 000
570 000
570 000
269 000
269 000
269 000
269 000
-4 898 000 -4 898 000 -4 898 000 -4 898 000
-1 704 000 -2 044 000 -2 481 000
-16 991 000 -18 695 000 -19 035 000 -19 472 000
Netto ramme på VAR-områdene tilsvarer forventede renter og avdrag på lån innenfor tjenesteområdene, totalt
om lag 17 mill kr i 2017.
Rådmannen har innarbeidet tiltak i henhold til selvkostberegninger som kommunen har utført. Rådmannen har
innarbeidet lønnsøkning og lagt inn lønnshjemmel til en av tidligere bevilgede stillinger, som også er innbakt på
inntektssiden. Utgiftssiden og gebyrinntekter er økt i tråd med anbefalt prisstigning og driftsbudsjett for
vedlikehold av infrastruktur av denne størrelse. Det er blitt gjort noen større justeringer på driftssiden, for å
sikre at budsjett samsvarer med selvkostberegninger i Momentum Selvkosts modell.
Tilpasning av budsjett er lagt inn for å synliggjøre forventet kostnad til renter og avdrag i
økonomiplanperioden.
Det vises for øvrig til kapittel 5 som viser anbefalt prisstigning innenfor gebyrene for kommunale avgifter.
78
3.7.3.2
EIENDOM
Virksomhet Eiendom skal forvalte, drifte, vedlikeholde og utvikle eiendom; herunder:






kommunens bygnings- og boligmasse
grunneiendommer
friluftsområder
idrettsanlegg
skog og landbruk
kirkegårder
Virksomhetens arbeid skal internt og eksternt sees i et livssyklusperspektiv for å opprettholde en funksjonell og
god standard, samt å oppnå bedre verdi av de investerte midlene.
Tjenesteområdet Bolig er kommunens arena for boligsosialt arbeid fra plan til tiltak/tjeneste i henhold til
kommunens boligsosiale handlingsplan. Innenfor området Eiendom administrasjon dekkes overføring til Follo
brannvesen IKS (FBV). En utgift på om lag 11 mill kr.
Virksomheten har meget kompetente medarbeidere med fokus på kunnskap, god service og faglig oppdatering
– således ansees virksomheten å være en attraktiv og utviklende arbeidsgiver.
Fakta-tabell
Totalt antall stillingshjemler i virksomhet
Antall kvm eiendomsmasse, eks. kommunale boliger
Antall bygninger med oljefyr
2013
28,3
80 082
4
EIENDOM
RESULTAT
2015
2014
26,5
81 017
4
2015
26,5
80 192
3
2016
26
82 616
3
STATUS 2016
MÅL 2017
Ja
Kontinuerlig
Min. 2, følges
kontinuerlig
Ja
Kontinuerlig
Min. 2, følges
kontinuerlig
Ja
Samfunn:
Målt kvalitet:
Antall klimatiltak pr år
Ja
1
Antall tiltak i forhold til biologisk mangfold og miljø
2
1 % reduksjon i energiforbruket (strøm og olje) for
kommunale formålsbygg
(+ 4 %)
-2,1 % pr juni
Under
utførelse
22
14
Under
utførelse
25
15
27
17
Kontinuerlig
dialog
Kontinuerlig
dialog
Minst 2 pr
bruker
89,8 %
93,2 %
93 %
106,8 %
104 %
≤ 100 %
HMS-godkjente skoler og barnehager
Antall bygg i gang i drift med FDV-program
Antall bygg i drift med SD-styring
Tjenester:
Målt kvalitet:
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
Ja
79
Klima, miljø og biologisk mangfold: Virksomheten forholder seg til de retningslinjer som gjelder for levende
skog -standard. Områder med fremmede arter følges opp rutinemessig.
Strøm: Det har de tre siste årene vært et stort fokus på HMS-arbeid i skoler og barnehager, dette arbeidet
pågår fremdeles. Arbeidet innebefatter måling og justering i forhold til radon, samt luftmengder og inneklima.
Praktisk kjøres byggene med behov for justering døgnkontinuerlig – dette er ikke i henhold til målene og
arbeidet som pågår i forhold til ENØK, men av største viktighet i forhold til brukernes sikkerhet ved bruk av
byggene.
Virksomheten arbeider mot bedre resultater på opplevd kvalitet – det er blant annet satt i verk brukeravtaler
mellom eiendom og brukere av bygg, for mer tydeliggjøring av de tjenester som tilbys.
Budsjett 2017
Postgruppe
Oppr. bud. 2016
Budsjett 2017
0 lønnsutgifter
16 170 000
16 231 000
31 725 000
30 954 000
3 kjøp fra andre
11 073 000
11 736 000
52 000
-2 948 000
-13 465 000
-14 121 000
-346 000
-346 000
-5 000
-5 000
45 204 000
41 501 000
6 salgsinntekter
7 refusjoner
8 Overføringer fra andre
Eiendom
Innarbeidede tiltak i økonomiplanperioden
Eiendom
2017
2018
2019
2020
45 204 000 45 204 000 45 204 000 45 204 000
50 % stilling overflyttet til Teknisk service
-290 000
-290 000
-290 000
-290 000
Overflytting av personforsikringer til stab
Tilbakeføring tiltakspakke for økt sysselsetting, jfr 2016.
Engangstilskudd fra regjeringen til vedlikehold og
rehabilitering
-230 000
-230 000
-230 000
-230 000
-1 764 000
-1 764 000
-1 764 000
-1 764 000
Økt overføring til Follo brannvesen
Økte energikostnader
Skoklefaldåsen omsorgsboliger, dag og aktivitetssenter.
Helårsvirkning av bevilgning fra 2016
Omsorgsboliger Fjellstrand. FDV-kostnader til utbygger
(30 års avtale) 4 måneder i 2018
Omsorgsboliger Fjellstrand. Forsikring, strøm og
kommunale avgifter. 4 måneder i 2018
Omsorgsboliger Fjellstrand. Inntekter 30 leiligheter
(9000 pr måned i 12 måneder, minus tomleie på 3 %). 4
måneder i 2018
Skoklefallåsen byggetrinn 2. FDV-kostnader 5500 kvm,
630 kr pr kvm. Halvårsvirkning 2019.
Skoklefallåsen byggetrinn 2. Inntekter 42 leiligheter
(9000 pr måned i 12 måneder, minus tomleie på 3 %).
Halvårsvirkning i 2019
351 000
351 000
351 000
351 000
663 000
1 304 000
1 620 000
1 881 000
1 523 000
1 523 000
1 523 000
1 523 000
72 000
72 000
72 000
72 000
360 000
1 060 000
1 060 000
250 000
730 000
730 000
-1 050 000
-3 150 000
-3 150 000
0
1 740 000
3 470 000
-2 200 000
-4 400 000
80
Eiendom
2017
2018
Ny barnehage Fjellstrand. 1200 kvm, 500 kr pr kvm
Nesoddparken leie-utsettelse
Nesoddparken. Tillegg utsatt husleie 2015 og 2016 over
10 år
Innsparing forvaltning, drift vedlikehold
Innsparing strøm
2019
2020
300 000
600 000
-440 000
-440 000
-440 000
-440 000
-88 000
-88 000
-88 000
-88 000
-2 000 000
-2 000 000
-2 000 000
-2 000 000
-500 000
-500 000
-500 000
-500 000
Innsparing idrett, friluftsliv og skogsdrift
-1 000 000
-1 000 000
-1 000 000
-1 000 000
Netto ramme
41 501 000 41 702 000 40 938 000 41 029 000
Rammen for Eiendom er redusert med 3,7 mill kr fra 2016 til 2017. Av denne reduksjonen gjelder 1 764 000 kr
en engangsbevilgning fra regjerningen i budsjett 2016, og 520 000 gjelder intern omflytting av ressurser/midler.
Rådmannen har innarbeidet økte utgifter til lønn, energi, Follo brannvesen og økte arealer på til sammen 2,6
mill i 2017. I økonomiplan 2018-2020 er det innarbeidet midler til forvaltning, drift og vedlikehold av planlagte
omsorgsboliger og ny barnehage.
For Nesoddparken er det innarbeidet budsjett for leieinntekt på 400 000 kr pr år + tilbakebetaling av
leieutsettelse i henhold til vedtak i budsjett 2016.
Rådmannen foreslår å innarbeide innsparinger på 3,5 mill kr innenfor virksomhet Eiendom:



2 mill kr innsparingskrav innenfor FDV inkl. renhold
Det forutsettes at virksomhetene Eiendom og Teknisk service, i samråd med kommunalsjef
gjennomgår og analyserer nivået på tjenestene med sikte på å redusere kostnader til løpende drift
(renhold, vaktmestertjeneste, serviceavtaler, mm.) i budsjett og økonomiplan 2017-2020.
I arbeidet må det ses til andre kommuner som drifter rimeligere for å identifisere mulige innsparinger.
En innsparing av denne størrelse innenfor Eiendom/renhold, vil mest sannsynlig ikke kunne effektueres
uten at stillinger blir berørt. Spesielt serviceoppgaver innenfor vaktmestertjenesten vil bli berørt.
Bevisstgjøring av driftsfølgevirkninger ved investeringsprosjekter kan medføre reduksjon over tid.
Vedlikehold og kvalitet på renhold vil måtte reduseres i første omgang.
500 000 kr forutsettes spart innenfor energi
KOSTRA-tall viser at strømkostnadne på Nesodden er høye i forhold til sammenlignbare kommuner.
Bruk av bygningsmassen på kveldstid bør gjennomgås med tanke på reduserte oppvarmingsenergikostnader. Det må jobbes med brukerne i fht bevisstgjøring om at lys må slås av der dette ikke er
automatisert. Mindre tilbud om utleie av bygg kan være en konsekvens. Mindre bruk av bygg på
kveldstid vil gi mindre kostnader også på renhold. Brattbakken med flomlys og snekanoner kan bli
berørt. Bergerbanen med snekanoner og lysløyper. Myklerud kunstgressbane med flomlys vil få
redusert brukstid ved at tid for belysning reduseres/ begrenses.
1 mill kr innenfor idrett, friluftsliv og skogdrift
Konsekvens av dette vil kunne bli minimal skjøtsel av friarealer i sommerferiavvikling (juli/ august).
Arbeidet med å holde fotballbaner åpne vinterstid vil bli berørt. Hogst, planting, rensking av vegetasjon
vil reduseres kraftig, da kun skjøtsel som skal forhindre fare for liv og helse kan gjennomføres.
81
3.7.3.3
TEKNISK SERVICE
Teknisk service skal sørge for et godt tilbud innenfor tjenesteområdene renhold, verksted og bil-pool og
håndtering av hjelpemidler.
Virksomheten skal jobbe for å ivareta god kvalitet på renhold for kommunens interne ansatte og befolkning.
Videre skal virksomheten sørge for rask og trygg formidling av hjelpemidler. Verksted og bil-pool legger til rette
for økonomisk og sikkerhetsmessig god forvaltning av kommunens bil- og maskinpark.
Teknisk Service har ansvar for utvikling og kompetanseheving både hos hver enkelt medarbeider og innenfor de
ulike fagområdene. Virksomheten skal i tillegg følge opp avtaler, planer, systemer og utstyr som følger
tjenesteområdene.
Faktatabell
Totalt antall stillingshjemler
Antall kjøretøy (leasing)
Antall kjøretøy (eiet)
Herav el-biler
Antall eide større maskiner
Antall bygg med renholdstjenester
Kvm bygg med renholdstjenester
2012
48,63
33
42
1
23
43
53 000
TEKNISK SERVICE
Samfunn:
Målt kvalitet:
Antall klimatiltak pr år
Antall km kommunens el-biler (9 stk i bruk)
2
Miljøgevinst 12,6 gram pr km (bespart CO -utslipp)
Tjenester:
Målt kvalitet:
Antall brukersteder med gjennomført hovedrengjøring
Antall biler/maskiner med Car-admin installert
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
2013
51,98
34
47
2
23
46
64 800
2014
50,81
41
46
7
23
50
66 700
2015
50,81
40
47
8
23
50
66 700
2016
50,81
41
51
10
23
51
67 990
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
Ja
1
98 426 km
1 242 kg
Ja
1
43 704 km
550,7 kg
Ja
1
90 000 km
1 134 kg
10 av 18
Kontinuerlig
112
I rute
Kontinuerlig
115
18
26
115
92,7 %
92 %
92 %
100,4 %
101 %*
≤ 100 %
Målt kvalitet: Virksomheten er fornøyd med utviklingen av nærværet i perioden. Det har blitt arbeidet aktivt
forebyggende med tett oppfølging, tydelige rammer og utskiftning av utstyr slik at jobben blir enklere. Det
jobbes for enda høyere nærvær i 2016.
Opplevd kvalitet: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen er rimelig bra, men det er et mål at ansatte skal
oppnå en større grad av faglig og personlig utvikling. I den sammenheng oppfordres renholdere til å ta fagbrev
og det gjennomføres kurs i språk og dataferdigheter. Andre ansatte i virksomheten oppfordres til å delta på
82
interne og eksterne kurs/videreutdanning. Også svarprosenten på medarbeiderundersøkelsen er noe det
jobbes med.
Klima: El-bilene blir brukt mye av kommunens ansatte, noe som sparer miljøet. Hver km med el-bil sparer
2
miljøet for ca. 12,6 gram CO , sammenlignet med tilsvarende km med en bensindrevet bil av tilsvarende
størrelse. Det er også el-sykler i poolen, både på Tangenten og Nesoddtunet – disse er ikke så mye i bruk som
man skulle ønske foreløpig.
Budsjett 2017
Postgruppe
Oppr. bud. 2016
Budsjett 2017
26 515 000
26 836 000
6 088 000
6 320 000
0 lønnsutgifter
247 000
212 000
7 refusjoner
-182 000
-182 000
710 sykerefusjon
-100 000
0
32 568 000
33 186 000
Teknisk service
Teknisk service
2017
2018
2019
2020
32 568 000
32 568 000
32 568 000
32 568 000
861 000
861 000
861 000
861 000
Overflytting av 50 % stilling fra Eiendom
296 000
296 000
296 000
296 000
Driftsramme hjelpemiddelhåndtering
150 000
150 000
150 000
150 000
-739 000
-739 000
-739 000
-739 000
50 000
50 000
50 000
50 000
0
0
441 000
882 000
33 186 000
33 186 000
33 627 000
34 068 000
Reduksjon 1,4 stillinger
Helårsvirkning økte arealer Skoklefall
Økte arealer. Ny 6-avdelings barnehage
Fjellstrand (1200 kvm, 735 kr pr kvm)
Netto ramme
Rammen for Teknisk service har blitt økt med 618 000 kr. Rådmannen har innarbeidet 861 000 kr til lønnsvekst
for faste ansatte. En 50 % stilling er overflyttet fra Eiendom for å løse administrative oppgaver innenfor
Hjelpemiddelhåndtering. I tillegg er det lagt inn driftsmidler til hjelpemiddelhåndtering.
Rådmannen redusert renhold med 1,4 stillinger som et tiltak for å redusere drifstkostnader innenfor
Eiendomsforvaltning. Stillingene er vakante og effekten kan derfor tas ut direkte av budsjett 2017.
Innsparingen vil kreve større grad av fleksibilitet fra de ansattes side og kvalitet på renhold vil kunne måtte
reduseres i perioder. Ved ytterligere reduksjon i renholdsrammen (ref. innsparingskrav på 2 mill kr innenfor
Eiendom) er det fare for økt sykefravær og lavere kvalitet på renholdet.
Midler for økte arealer Skoklefaldåsen ble innarbeidet med ti måneders drift i 2016 og helårsvirkning fra og
med 2017. Renholdskostnaden er satt til 224 kr pr kvm. 1 290 kvm skal renholdes, års-bevilgningen er på
290 000. Midlene er innbakt i driftsbudsjett renhold.
Ny barnehage på Fjellstrand er planlagt ferdig i 2018/2019. Driftsmidler til renhold er lagt inn med
halvårsvirkning i 2019 og helårsvirkning fra 2020. Renholdskostnaden er satt til 735 kr pr kvm. Barnehagen blir
ca 1200 kvm.
83
3.7.3.4
PLAN, BYGG OG GEODATA
Hovedarbeidsområder er kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner, bygge-, dele- og utslippssaker,
forurensning på enkelteiendommer, kart- og oppmåling, oppdatering og vedlikehold av geodata, oppdatering
og ajourhold av data i matrikkelregisteret (tidligere GAB) og i planregisteret og natur- og miljøforvaltningen i
kommunen, havne og farvannsloven, motorferdsel i utmark.
Virksomheten har for øvrig følgende ansvarsområder:
 Dispensasjonssaker for bygge- og delesaker og klagesaker innenfor de overnevnte arbeidsområdene
 Beregning og fakturering av saksbehandlingsgebyrer innen virksomhetens fagområder og
tilknytningsavgift for VA
 Tilsynsansvar innenfor sine fagområder og oppfølging av ulovligheter innen tilsvarende
Virksomhetens hovedfokus er gode planverktøy for god samfunnsutvikling, god tjenesteytelse, mer tilgjengelig
selvbetjente løsninger (eks. kart, planer, journalførte dokumenter) og medvirkning til god miljøforvaltning i
kommunen.
Faktatabell
Antall ansatte totalt (fordelt på
fagområder som angitt nedenfor)
Plan og miljø inkl. kommuneplanens arealdel
Bygge- og delesaker, VA og
utslippssaker
Geodata (kart og oppmåling)
Virksomhetsleder
2014
15 faste og ½
engasjement
2015
15 faste og ½
engasjement
3 + 1 faste med
½ års virkning
3 faste
6 faste og
½ engasjement
5 faste
1 fast
2016
16 faste og
3 engasjement
4 faste og 1
engasjement
6 faste og
2 engasjement
5 faste
1 fast
6 faste
5 faste
1 fast
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
Oppfølging av trafikksikkerhetsplan,
tilrettelegge for stier/gang- og sykkelvei i
kommunen
2 planer
0
2
Synliggjøre hvordan målet om gode
møteplasser er ivaretatt i reguleringsplan
(folkehelse)
Ingen
Pågående
planer
2
Miljø og klimakrav i reguleringsplaner
1
1
3
Tilrettelegging for universell utforming ved å
sette konkrete krav i planer
-
-
3
Oppfølging av KLEM- /KOB-plan
Tilrettelegge for gåing/sykling i plan
1
-
2
Varsel sone 3
og 4 er i gang
Sone 3 og 4
bygges eller
ferdig
Sone 8, 5, 6 og 7
Ved behov
Revisjon av
websider
igangsatt
Nye nettsider,
førstelinjetjeneste
Samfunn:
Målt kvalitet:
Forurensning fra avløp – pålegg om opprydding
i 8 definerte soner.
Aktiv kommunikasjon med brukerne
84
RESULTAT
2015
STATUS 2016
Respektfull behandling
4,1
3,8
5
Pålitelighet
3,6
3,2
4,5
Tilgjengelighet
3,5
3,0
4,5
Informasjon
3,5
2,9
4,5
2
0
2
Alle
Alle
Alle
Byggesak - gjennomsnittlig saksbehandlingstid
(KOSTRA)
Ca. 50 dager
Ca 50 dager
45 dager
Oppmåling – gjennomsnittlig fra bestilling til
utført kartforretning (inkl. ventetid pga. vinter)
109 dager
100 dager
100 dager
Oppmåling – netto tid
(uten ventetid pga. vinter )
70 dager
70 dager
70 dager
Gjennomføring
Opprettet
Utvikle og
evaluere
94 %
93,7 %
94 %
67,8 %
81,5 %
≤ 100 %
MÅL 2017
Tjenester:
Opplevd kvalitet (kun Byggesak)
Målt kvalitet:
Åpne møter ved høring av reguleringsplaner
Opplevd kvalitet:
Forbedring av kommunikasjon i planarbeid på
tvers i organisasjon. Opprettelse av planforum
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
Planavdelingen har hatt store utskiftinger i bemanningen i 2016. Innsende planer og pågående reguleringssaker
må prioriteres. Dette gir utslag på fremdriften i en del av målene på styringskortet for oppfølging av
trafikksikkerhetsplanen og KOB (Klima, energi og biologisk mangfoldplanen).
Den fortsatte nedgangen i alle punktene i brukerundersøkelsen for byggesak har ingen enkel forklaring. Det er
jobbet med mer - og bedre tilgjengelighet og informasjon, men forventningsgapet anses å øke. I 2016 har
saksmengden økt betydelig og forskriftenes krav til saksbehandlingstid er strammet inn ved at
dispensasjonssaker sidestilles med ordinære saker og at kommunen taper inntekter ved oversittelse av frister.
Det vært sykemeldinger og nyansettelser som krever opplæring. Samlet har dette gitt lavere
saksbehandlingskapasitet. Dette har i følge kommentarer som er skrevet i undersøkelsen gitt en negativ
situasjon, særlig pga geografisk inndeling av områdene. Det er veldig klart at omdømme må bygges gjennom å
behandle sakene i henhold til fristene da den vanligste kritikken er tidsbruk og at en stor andel av
henvendelsen er purringer på saker. Det er iverksatt tiltak for å identifisere forbedringsområder og iverksette
forbedringer som nevnt ovenfor. Det henvises til vedlegg om oppfølging av vedtak i KST sak 081/16 for
beskrivelse av tiltakene.
85
Budsjett 2017
Postgruppe
0 lønnsutgifter
Oppr. bud. 2016
Budsjett 2017
10 543 000
15 232 000
1 126 000
1 126 000
1 948 000
-750 000
-9 084 000
-11 655 000
4 533 000
3 953 000
6 salgsinntekter
Overflyttet 60 % stilling fra infrastruktur og vannmiljø
til byggesak
Helårsvirkning av 4-års prosjektstilling til utvikling av
Fagerstrand. Utgår fra og med 2020
To nye stillinger byggesak
Planrådgiver områdeplaner (fordelt med 30 % på plan
og 70 % på VA selvkost)
2 års prosjektstillinger byggesak
Effektuert 0,5 % innsparingskrav fra 2016 ved økte
inntekter Bygge -og delesaksbehandling og
seksjonering
Økte inntekter Bygge -og delesaksbehandling og
seksjonering
Økte inntekter Kart og oppmåling
Netto ramme
2017
2018
2019
2020
4 533 000
4 533 000
4 533 000
4 533 000
299 000
299 000
299 000
299 000
394 000
394 000
394 000
394 000
250 000
250 000
250 000
-750 000
1 359 000
1 359 000
1 359 000
1 359 000
225 000
225 000
225 000
225 000
-1 500 000
-1 500 000
-1 500 000
-750 000
-750 000
-750 000
-750 000
52 000
52 000
52 000
52 000
-1 753 000
-253 000
-253 000
-253 000
-656 000
-656 000
-656 000
-656 000
3 953 000
3 953 000
3 953 000
2 953 000
Rammen for Plan, bygg og geodata har blitt redusert med 580 000 kr. Rådmannen har innarbeidet 0,3 mill kr til
lønnsvekst for faste ansatte. I tillegg er en 60 % stilling overført fra Infrastruktur og vannmiljø for å styrke
byggesaksbehandlingen. Helårsvirkning av 4-års prosjektstilling til utvikling av Fagerstrand er innarbeidet i
2017-2019. Stillingen er tatt ut fra og med 2020, i henhold til vedtak i budsjett 2016.
Rådmannen foreslår å innarbeide to nye faste stillinger innenfor byggesak og en planrådgiver som dekkes 70 %
innenfor VA-selvkost. Stillingene foreslås innarbeidet som et ledd i effektivisering av byggesaksbehandlingen
fra sommeren 2017, både avvikling av etterslep og forbedring av rutiner (vedtak i kommunestyret 15. juni 2016,
sak 081/16). Se vedlegg for mer informasjon. Byggesaks-stillingene dekkes av økte inntekter innenfor byggesak.
30 % planrådgiver dekkes av kommunens skatt og ramme. Økt kapasitet i saksbehandlingen vil medføre flere
saker til behandling og færre gebyrtap. En del av inntektsøkningen vil derfor innhentes uten at selve satsene
økes. Virksomheten kommer tilbake med en sak om justering av gebyrregulativet for å sikre selvkost.
To års prosjektstillinger som ble innarbeidet i budsjett 2016 er tatt ut fra og med 2018. Dette reduserer
inntektskravet innenfor byggesak fra og med dette året.
Miljørådgiver foreslås innspart. Bortfall av stillingen vil gi minimal oppfølging av Klima- og biomangfoldplanen
86
når denne foreligger (det leies nå inn ressurs for ferdigstillelse av denne). Det vil da kun være det som øvrige
personal har kapasitet til og kompetanse på.
Det er budsjettert med selvkost på Bygge -og delesaksbehandling og geodata. Innenfor Plan er det ikke
selvkost. Se kapittel 5 for mer informasjon om endring av gebyrinntektene. Se vedlegg for mer informasjon om
tiltak for effektivisering av byggesaksbehandlingen fra sommeren 2017, både avvikling av etterslep og
forbedring av rutiner.
3.7.4 ØVRIGE OMRÅDER
3.7.4.1
KULTUR
Virksomhet kultur skal tilrettelegge for et mangfold av kulturelle tilbud og aktiviteter for Nesoddens
innbyggere.
Faktatabell
Antall årsverk
2014 2015 2016
18,8 18,3 19,1
Biblioteket
Nesodden bibliotek er en lovpålagt kommunal virksomhet og er en sentral del av kommunesenteret Tangenten.
Biblioteket har som mål å være en viktig møteplass for alle kommunens innbyggere, og å ha et variert tilbud
som speiler de ulike lagene av befolkningen. Biblioteket ønsker å bidra til økt leseglede og lesekompetanse for
barn og unge, både gjennom tilbud i selve biblioteket og utadrettet virksomhet til skoler og barnehager.
Biblioteket ønsker, gjennom å tilby lesesaler og grupperom samt å bestille pensumlitteratur, å være et
studiested for studenter i alle aldre. Bibliotekets mål er å fungere som et lokalt litteraturhus med et variert
kulturtilbud som oppleves som relevant og interessant, og som er i tråd med Folkebibliotekloven. For
biblioteket er service svært viktig, alle skal føle seg velkomne i Nesodden bibliotek.
Biblioteket har 7 hele, faste stillinger, i tillegg til 6 midlertidige ekstrahjelper som er nødvendig for å kunne
holde lørdagsåpent.
Faktatabell biblioteket
Utlån
Utlån pr. innbygger
Besøk
Besøk pr. innbygger
Antall medier i samlingen
2013
144 905
8
166 302
9,1
38 182
2014
128 997
7
165 508
9
39 990
2015
117 959
6,4
185 964
10,1
39 567
I første halvår av 2016 har biblioteket hatt nedgang i utlånstallet på 9,4 %, noe som viser at nedgangstrenden
siden 2013 stadig fortsetter. Manglende ressurser til innkjøp av medier kan være en årsak til denne nedgangen.
Ungdom og fritid
Ungdom og fritid organiserer de kommunale fritidstilbudene til ungdom i alderen 12 – 20 år. I tillegg har
fagområdet ansvar for kommunens sommertilbud til barn og unge, ungdoms-/utekontakten og Nesodden
Ungdomsråd. Per i dag har Ungdom og fritid ansvar for to ungdomsklubber (Berger og Fagerstrand), en
selvstyrt ungdomsarena (Fjellstrand), en ungdomskafé (Skoklefald), og en kulturarena for barn og unge (Berger)
med blant annet Nesodden Musikkverksted. Ungdom og Fritid har etablert en utlånssentral for tur- og
ferieutstyr i samarbeid med virksomhet Barn, unge og familie. Ordningen er etablert for at flere barn og
87
ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes inntekt
og sosiale situasjon.
Fagområdet har 6,5 årsverk.
Kultur, næring, idrett og friluftsliv
Kultur, næring, idrett og friluftsliv er et fagområde bestående av 4,6 årsverk. Fagområdets hovedmål er å skape
et mer levende lokalsamfunn på Nesodden. Fagområdet skal ivareta brukerperspektivet, og være en
tilrettelegger og samarbeidspartner for kultur, næring, idrett og friluftsliv på Nesodden. Fagområdets misjon er
å skape en positiv opplevelse av kommunens tjenester (service), og gode resultater for innbyggerne.
Fagområdets viktigste styringsdokumenter er kulturplan, strategisk næringsplan og plan for fysisk aktivitet,
idrett og friluftsliv.
Felles for hele virksomheten er at man ønsker å videreutvikle tverrfaglig fokus, bl.a. gjennom et utvidet
samarbeid med Psykisk helse og BUF.
KULTUR
Samfunn:
Målt kvalitet:
Antall arrangementer/utstillinger pr år i
biblioteket
Øvrige større arrangement (UKM, Kulturisten,
osv.)
Utvide samarbeid med psykisk helse
Stimulere til fysisk aktivitet på Nesodden
Utvikle «kultur for næring» hos folkevalgte,
kommuneadministrasjon, og barn og unge sammen med Nesodden Næringsråd.
Skape et mer levende lokalsamfunn på Nesodden
Tjenester:
Opplevd kvalitet (biblioteket):
Brukermedvirkning
Tilgjengelighet
Informasjon
Opplevd kvalitet (ungdom og fritid):
Brukermedvirkning
Tilgjengelighet
Informasjon
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
Ja
Ja
Ja
Minst 1
167
113/17
200/40
4
4
4
Ja
Flere tiltak i
Kommunedelplan for
fysisk aktivitet
gjennomført
Planlagte tiltak
i Handlingsplan
gjennomført
Kulturplan til
høring
Ikke
gjennomført
5,5
5,5
5
4
4,5
Ja
Gjennomføre
Gjennomføre tiltak i
videre tiltak i
kommunedelplan
kommunefor fysisk aktivitet delplan for fysisk
aktivitet
Gjennomføre
Gjennomføre tiltak i
videre tiltak i
handlingsplan og
handlingsplan og
rullere strategisk
rullere strategisk
næringsplan
næringsplan
Gjennomføre
Kulturplan vedtas i
tiltak i kulturplan
kommune-styret
Gjennomføres høst
2016
5,8
5,5
5,9
5,5
5,5
Gjennomføres høst
2016
5
5
5
4
4,5
88
KULTUR
Opplevd kvalitet (Ekelund eldresenter):
Brukermedvirkning
Tilgjengelighet
Informasjon
Målt kvalitet:
Brukerdialogmøte minst 2 ganger i året – pr.
fagområde
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
Ikke målt
1,4
3,6
1,4
1,8
2
4,0
4,5
4,5
4,0
4,0
Ivaretatt
Ivaretatt
Ivaretatt
89,8 %
91,8 %
93 %
104,8 %
100,5 %
≤ 100 %
89
Budsjett 2017
Postgruppe
Oppr. bud. 2016
Budsjett 2017
13 382 000
13 547 000
2 030 000
1 839 000
0 lønnsutgifter
3 kjøp fra andre
6 salgsinntekter
465 000
325 000
4 160 000
1 331 000
-1 082 000
-1 138 000
-10 000
-10 000
18 945 000
15 894 000
7 refusjoner
Kultur
Innarbeidet i økonomiplanen
Kultur
2017
2018
2019
2020
18 945 000
18 945 000
18 945 000
18 945 000
449 000
449 000
449 000
449 000
Prosjektmidler tiltak over 2 år 3 MIL
Tilsynsvakter hallene redusert fra 400 000 til 200
000 i henhold til vedtak i budsjett 2016
Nedleggelse av Rebell og Nesodden danseverksted
-300 000
-300 000
-300 000
-300 000
-200 000
-200 000
-200 000
-200 000
0
0
0
0
Kutt overføring til frivillighetssentralen
-500 000
-500 000
-500 000
-500 000
-1 500 000
-1 500 000
-1 500 000
-1 500 000
-500 000
-500 000
-500 000
-500 000
Reduksjon Ungdom og fritid
Økte inntekter/redusere kostnader utleie
Redusere bibliotekdrift
Netto ramme
-500 000
-500 000
-500 000
-500 000
15 894 000
15 894 000
15 894 000
15 894 000
Rammen for Kultur har blitt redusert med 3 mill kr fra 2016 til 2017. Rådmannen har innarbeidet 449 000 kr til
lønnsvekst for faste ansatte.
Prosjektmidler til 3 MIL er tatt ut fra og med 2017 i henhold til vedtak i budsjettet for 2015. Rammen til
tilsynsvakter i flerbrukshallene på Bjørnemyr og Bakkeløkka er redusert i henhold til vedtak i budsjett 2016.
Inntektene som var budsjettert fra Rebell og Nesodden danseverksted (215 000 kr) og Sommertilbud barn og
unge (200 000 kr) er tatt ut da dette ikke lengre tilbys. Inntektstapet er dekket innenfor rammen på Ungdom og
fritid, ved å øke inntekter for utleie bygg og redusere diverse utgiftsposter.
Rådmannen foreslår å innarbeide innsparinger på 3 mill kr innenfor Kulturområdet:

Kutt overføringer til Frivillighetssentralen 0,5 mill kr
0,5 mill.kr redusert overføring til Frivillighetssentralen tilsvarer nesten hele driftstilskuddet som er på
550.000 kr fra kommunen til Frivillighetssentralen. Fra 15.juni i år har også Stortinget overført
ansvaret for tilskudd til frivillighetssentralene til kommunene - med virkning fra 2017. Dersom
Nesodden kommune iverksetter en innsparing på tilskudd til Frivillighetssentralen, vil det mest
sannsynlig bety en nedleggelse av Nesodden frivilligsentral.

Reduksjon Ungdom og fritid 1,5 mill kr
Ungdom og fritid består av 493,5 % faste stillinger, 126 % vakante/frie stillinger og et driftsbudsjett på
386 000 kr. Ungdom og Fritid er bygd opp og drives etter behovsprinsippet, der høy grad av
nytenkning, omstillingsevne og fleksibilitet er nødvendig for å sikre treffsikre tilbud og tiltak i en
ungdomsgruppe i stadig endring. En innsparing på 1,5 mill kr innenfor området vil kunne bety at det
forebyggende ungdomsarbeidet som gjøres på stadig nye arenaer reduseres kraftig. Et eksempel er
den pågående, tverrfaglige satsningen på prosjekt Inkluderende Kultur som er i gang på flere skoler.
Dette konseptet ligger også inne som et universelt, forebyggende tiltak i det pågående arbeidet med
en overordnet plan mot mobbing i Nesodden kommune. Prosjekt Inkluderende Kultur vurderes som så
viktig og effektivt at det i tilfelle må gjøres harde prioriteringer og kutt i forhold til andre tilbud som
drift av Skoklefald Ungdomshus med sine mange aktiviteter, ungdomsklubben på Fagerstrand,
sommerjobber og sommertilbud til ungdom, Utlånssentralen for tur- og ferieutstyr og ulike prosjekter
og tilbud som UKM, RC-prosjektet på Fjellstrand, Stompgruppa, Kulturisten Ung med mer.
Utleievirksomhet og båttransport til friområdet Steilene, som opplever en sterk økning i
leieinntektene, vil også bli sterkt berørt.

Økte inntekter/reduserte kostnader utleie
Virksomhet Kultur skal i løpet av høst 2016 identifisere mulig inntektspotensial gjennom å øke
leieprisen i eksisterende utleieobjekter. Virksomhet Kultur tar sikte på å fremlegge sak om justeringer
av leiepriser i Kultur- og miljøutvalget 29.11.16. Virksomhet Kultur vil i løpet av 2017 kartlegge all
kommunens utleievirksomhet, herunder også tilgjengelige lokaler for utleie, og utarbeide felles
retningslinjer for utleievirksomhet i kommunale bygg, med sikte på å ytterligere forbedre
inntektspotensialet for utleievirksomheten.

Reduksjon av biblioteksdriften 0,5 mill kr
Konsekvenser av en reduksjon på 0,5 mill kr innenfor Nesodden biblioteks budsjett vil være kutt i en
100% stilling. Videre konsekvenser som følge av stillingskutt vil være innskrenket åpningstid av betjent
bibliotek og kutt i arbeidsoppgaver tilsvarende denne stillingen. Når det gjelder åpningstid må det
spesielt sees på om vi kan fortsette med betjent åpningstid på lørdager, ettersom det allerede i dag
benyttes ekstrahjelp i tillegg til fast ansatte. Nesodden bibliotek har per dags dato en stram vaktplan
for betjent bibliotek, som må legges opp på nytt om en stilling faller ut.
90
3.7.4.2
NAV
NAV yter lovpålagte tjenester etter lov om sosialtjenester i Arbeids og Velferdsforvaltningen (NAV),
introduksjonsloven, og individbaserte tjenester etter Husbankens ordninger om startlån, bostøtte og
utbedringstilskudd. NAV sitt overordnede mål er å få folk i arbeid og gjennom dette bli økonomisk selvhjulpne.
KOSTRA-tallene indikerer at det er høy kvalitet på tjenestene som ytes.
Fakta-tabell
Antall kommunal
ansatte
Antall brukere av
kommunale tjenester
2013
2014
2015
2016
21
23
16
14
341
349
354
317*
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
Ja
0 av 1
Ja
0 av 1
Ja
1
*Pr juni 2016
NAV
Samfunn:
Målt kvalitet:
Overgang til miljøvennlige biler
Tjenester:
Opplevd kvalitet:
Brukermedvirkning
Tilgjengelighet
Informasjon
Målt kvalitet:
Møte i brukerutvalget pr. år
Antall deltakere i Kvalifiseringsprogrammet
Antall sosialhjelpsmottagere i 2016 og 2017
etterstrebes å holdes på nivået for 2015
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
4,4
4,8
4,9
4,6
4,4
1
27
0
21
2
30
350
237*
350
90,80 %
95,5 %
93 %
107,30 %
120 %
≤ 100 %
*Pr juni 2016
Budsjett 2017
Postgruppe
Lønnsutgifter
Kjøp fra andre
Refusjoner
Nav
Rev. Bud 2016
12 878 000
3 289 000
2 383 000
13 030 000
-820 000
-1 800 000
28 960 000
4,5
4,8
4,9
4,7
4,8
Budsjett 2017
12 938 000
3 289 000
2 383 000
16 094 000
-820 000
-1 800 000
32 084 000
91
Innarbeidede tiltak
NAV
Økning sosialhjelp
Netto ramme
2017
28 960 000
3 000 000
124 000
32 084 000
2018
28 960 000
3 000 000
124 000
32 084 000
2019
28 960 000
3 000 000
124 000
32 084 000
2020
28 960 000
3 000 000
124 000
32 084 000
Nav har en netto ramme på 32 mill kr i budjsettet for 2017. Dette er en økning på i overkant av 3 mill kr som i
all hovedsak skyldes økte sosialhjelpsutgifter.
3.7.4.3
RÅDMANNENS STABSOMRÅDE
Rådmannens stab består av følgende områder:




Rådmannens ledergruppe inkl. politisk virksomhet
Interne Tjenester og kommunikasjon
Organisasjon og tjenesteutvikling
Økonomi og styring
Staben har 68 budsjetterte årsverk i for 2017.
Samfunn:
Målt kvalitet:
Stab skal gjennomføre minst ett klimatiltak (økning av
skypemøter og webinar)
Stab skal videreutvikle e-dialog internt i organisasjonen
og med innbyggerne (ny versjon av portal for intra- og
internett, tidsregistrerings- og turnussystem, nytt skoleog barnehagesystem, digital postkasse)
Tjenester:
Opplevd kvalitet:
Staben yter god service ved henvendelser
Staben leverer tjenester med god kvalitet
Skatteoppkreverkontoret møter innbyggerne på en god
måte
Tjenestene fra politisk sekretariat er av god kvalitet
Politiske saksfremlegg skal være av god kvalitet
Kommunens årsberetningsdokument er av god kvalitet
Kommunens regnskapsrapportering er av god kvalitet
Kommunens budsjettdokument er av god kvalitet
Målt kvalitet:
Brukerdialoger pr år (med virksomhetene) Oppfølging av
resultater fra brukerundersøkelser
Totalt innbetalt restskatt
Andel innbetalt av totalt utfakturert i 2017
Andel leverandører med EHF-faktura
Antall følgere på kommunens Facebookside
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
1
1
1
Tas i bruk
4,8
4,7
4,4
4,3
4,4
4,3
5,3
5,1
5,1
4,6
4,3
4,6
4,4
3,9
4,2
3,9
4,2
4,5
4,0
4,3
4,0
4,3
1
Minst 1
Minst1
95 %
99,6 %
23 %
1 929
94,8 %
97,6 %
74 %
2 270
95 %
99,7 %
80 %
3 000
92
Gjennomsnittlig antall besøk per måned på kommunens
hjemmeside
Målt kvalitet:
Nærvær
Økonomi:
Målt kvalitet:
Forbruk nettoramme
RESULTAT
2015
STATUS 2016
MÅL 2017
Nytt mål
Nytt mål
50 000
94 %
92,5 %
93 %
97,4 %
≤ 113,1 %
≤ 100 %
Budsjett 2017
Postgruppe
Budsjett 2017
58 359 000
20 706 000
3 377 000
- 3 852 000
6 salgsinntekter
7 refusjoner
Oppr. Bud 2016
55 587 000
20 107000
3 213 000
- 2 602 000
- 1 770 000
- 1 285 000
Stabsområdene
73 250 000
75 535 000
0 lønnsutgifter
3 Kjøp av tjenester
- 1 770 000
- 1 285 000
Rådmannens stabsområde
Lønnsendringer rådmannens stabsområde
Økt kutt administrasjon
Økte utgifter innkjøpstjenesten Follo
Økte kostnader personforsikringer
(intern omfordeling fra Teknisk)
Økning kontroll og revisjon
Red. kjøp av juridiske tjenester eiendomsskatt
Valg
Driftsutgifter nytt turnussystem
Netto ramme
2017
73 250 000
2 226 000
-1 000 000
130 000
2018
73 250 000
2 226 000
-1 000 000
130 000
2019
73 250 000
2 226 000
-1 000 000
130 000
2020
73 250 000
2 226 000
-1 000 000
130 000
270 000
270 000
270 000
270 000
34 000
34 000
34 000
34 000
-100 000
560 000
165 000
75 535 000
-100 000
0
165 000
74 975 000
-100 000
560 000
165 000
75 535 000
-100 000
0
165 000
74 975 000
Totalt sett har stabsrammen økt med om lag 2,3 mill kr. fra 2016 til 2017. Forklaringer til endringene som er
foretatt i staben følger nedenfor.





Rådmannen har innarbeidet økte lønnsutgifter i størrelsesorden 2,2 mill kr
Rådmannen har innarbeidet et nytt administrativt kutt i stillinger på 1 mill kr. fra og med 2017 i tillegg
til 3 mill. som ble innarbeidet i budsjettet for 2016
Rådmannen har innarbeidet økte utgifter knyttet til drift av turnussystem, kontroll og revisjon,
innkjøpstjenesten i Follo og forsikringer på til sammen 0,6 mill kr
Rådmannen har innarbeidet utgifter til stortingsvalget med 0,5 mill. kr. i 2017 og kommunevalg i 2019.
Rådmannen har redusert kostnadene til kjøp av konsulenttjenester knyttet til Eiendomsskattekontoret
med 0,1 mill kr slik at gjenstående bevilgning utgjør 0,1 mill kr.
93
Øvrige tjenester innenfor stabsområdene









Drifts-, serviceavtaler, lisenser og kontingenter utgjør ca. 12 mill kr
Politisk styring og kontroll inkludert politisk sekretariat utgjør ca. 5,8 mill kr. Rådmannen foreslår at
Formannskapets reservepost videreføres med samme beløp som i 2016, pålydende kr 282 000.
Personforsikringer utgjør 2,8 mill kr
Kontroll og revisjon utgjør 1, 7 mill kr
Lærlinger utgjør 1,4 mill kr, noe som innebærer 12 lærlinger
Kompetanseutviklingsmidler for hele kommunen utgjør 0,7 mill kr
Kjøp av bedriftshelsetjeneste er innarbeidet med 0,5 mill kr
Follo innkjøpskontor (FIK) 0,9 mill kr
Kontingenter KS 0,7 mill kr
3.7.4.4
KIRKELIG FELLESRÅD
Kirkelig Fellesråd er en egen selvstendig juridisk og økonomisk enhet. Rådet er avhengig av
økonomisk tilskudd fra kommunen. Kirkelig Fellesråd blir vurdert på lik linje med de andre
kommunale virksomheter på det økonomiske feltet.
Innarbeidede tiltak økonomiplanen
Kirkelig Fellesråd
Lønnsendring Kirkelig Fellesråd
Netto ramme
Foto: Steinar Dahlen
2017
5 362 000
100 000
5 462 000
2018
5 362 000
100 000
5 462 000
2019
5 362 000
100 000
5 462 000
2020
5 362 000
100 000
5 462 000
Kirkelig fellesråd har en rammeøkning på 0,1 mill kr. Rådmannen har innarbeidet midler knyttet til økte
lønnsutgifter. Kirkevergen har i tillegg fremmet behov for å styrke driftsbudsjettet innenfor kirkelig virksomhet
på flere områder. Det er fremmet behov for å innarbeide 1,25 mill kr som innebærer følgende nye stillinger
innenfor kirkelig virksomhet:



100 % stilling Kirkegårdsarbeider 0,5 mill kr
100 % stilling Diakon 0,5 mill kr
50 % stilling kirkemusiker 0,250 mill kr
Kirkevergen begrunner dette behovet med en kraftig økning i antall gravferder som gjør at det er knapphet på
både organistressurser, kirkemusikk og kirkegårdsarbeid. Rådmannen har ikke funnet rom for å innarbeide
disse stillingene i budsjettet for 2017.
«Det juridiske utgangspunktet for budsjettforslaget er å finne i kirkelovens § 15:
§ 15. Kommunens økonomiske ansvar.
Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd:
a)
Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker,
b)
Utgifter til anlegg og drift av kirkegårder,
c)
Utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig
leder av kirkelig fellesråd,
94
d)
Driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og
kontorhold,
e)
Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring,
f)
Utgifter til kontorhold for prester.
Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre
kirkelige tiltak i soknene. Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det i soknene kan holdes de gudstjenester
biskopen forordner, at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, at arbeidsforholdene for de kirkelig tilsatte er
tilfredsstillende og at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp.
Etter avtale med kirkelig fellesråd kan kommunal tjenesteyting tre i stedet for særskilt bevilgning til formål som
nevnt i denne paragraf. Kongen kan gi forskrift om kommunenes forpliktelser etter denne paragraf. Kommunen
kan ta opp lån for finansiering av sine forpliktelser etter første ledd bokstav a) og b). De nærmere vilkår for
kommunens låneopptak fremgår av kommunelovens § 50. Representant for kirkelig fellesråd kan gis møte- og
talerett i kommunale organ når disse behandler saker som direkte berører fellesrådets virksomhet.»
Investeringer kirke


Ny kirke
Kommunestyret har tidligere vedtatt en bevilgning i størrelsesorden 0,2 mill kr til å planlegge ny kirke.
Fellesrådet ber i sitt budsjettforslag om at det bevilges nye 0,4 mill kr til dette formålet i 2017.
Renovering av kirkebyggene
Kirkevergen fremmer behov for å renovere taket på Skoklefald og Gjøfjell kirke, samt sette istand
steinmuren ved Nesodden kirke. Det er et stort behov for å pusse opp Nesodden kirke både utvendig
og innvendig i tillegg til å male Gjøfjell kirke. Kostnadsoverslag 5 mill kr.
Rådmannen har ikke innarbeidet noen av disse investeringene i sitt budsjettforslag.
95
Investeringsbudsjett for perioden 2017 - 2020
4 INVESTERINGSBUDSJETT FOR PERIODEN 2017-2020
4.1 INVESTERINGER EKSKL. VAR 2017-2020
Rådmannen har prioritert og innarbeidet investeringer for 678 mill kr utenom VAR-områdene i
økonomiplanperioden 2017-2020.
I prioriteringen er det lagt vekt på:
 Vedtak i handlingsprogrammet for 2017-2019
 Oppfølging av kommunale planer
 Imøtekomme behov for utbygging av omsorgsboliger pga. økende andel eldre
 Forsvarlig drift
Område
Prosjekt (tall i 1000 kr)
Verdier
Prosjektkost
Utskiftning og fornying IKT
Momskomp
Låneopptak
Prosjektkost
Digitalisering av mikrofilm
Momskomp
byggesak
Låneopptak
Prosjektkost
Dataflyt/e-kommune
Momskomp
Interne
Låneopptak
tjenester og
Prosjektkost
kommunikasjon
Fagsystemer/telefoni
Momskomp
Låneopptak
Prosjektkost
Fjernarkiv
Momskomp
Låneopptak
Prosjektkost
Invetar/utstyr Tangenten
Momskomp
Låneopptak
Prosjektkost
Rammebevilgning til
Plan, teknikk og
fordeling innenfor Plan,
Momskomp
miljø
teknikk og miljø
Låneopptak
Prosjektkost
Bil- og
Fornyelse bil- og maskinpark Momskomp
maskinpark
Låneopptak
Prosjektkost
Etterslep vedlikehold
Momskomp
Låneopptak
Eiendomsforvaltning
Prosjektkost
Vedlikehold verneverdig
Momskomp
bygningsmasse
Låneopptak
Prosjektkost
Barnehage
Ny barnehage Fjellstrand
Momskomp
Låneopptak
Prosjektkost
Follo barne- og
Skole
Momskomp
ungdomsskole
Låneopptak
2017
8 850
-1 770
7 080
1 000
-200
800
200
-40
160
900
-180
720
250
-50
200
300
-60
240
5 000
-1 000
4 000
1 500
-300
1 200
2 000
-400
1 600
1 000
-200
800
9 000
-1 800
7 200
7 313
-1 463
5 850
2018
9 150
-1 830
7 320
2019
2020
9 150 9 150
-1 830 -1 830
7 320 7 320
200
-40
160
500
-100
400
250
-50
200
100
-20
80
5 000
-1 000
4 000
1 500
-300
1 200
2 000
-400
1 600
1 000
-200
800
12 000
-2 400
9 600
200
200
-40
-40
160
160
500
500
-100
-100
400
400
250
250
-50
-50
200
200
100
100
-20
-20
80
80
5 000 5 000
-1 000 -1 000
4 000 4 000
1 500 1 500
-300
-300
1 200 1 200
26 000
-5 200
20 800
Sum
36 300
-7 260
29 040
1 000
-200
800
800
-160
640
2 400
-480
1 920
1 000
-200
800
600
-120
480
20 000
-4 000
16 000
6 000
-1 200
4 800
4 000
-800
3 200
2 000
-400
1 600
47 000
-9 400
37 600
7 313
-1 463
5 850
96
Område
Skolebruksplan
Prosjekt (tall i 1000 kr)
Alternativutredning
gymbygg Nesoddtangen,
Tangenåsen og Jaer
Omsorgsboliger Skoklefall.
Byggetrinn 2
Planlegging av nytt
sykehjem
Helse og
omsorg
Kommunal egenandel for
OPS-omsorgsboliger
Fjellstrand
Rehabilitering eldre del
Nesoddtunet
Kjøkken Nesoddtunet
Kommunale
boliger
Omregulering og utbygging
av Løesfeltet
Miljø
Ladestasjoner
LED lys netto sensorer
prosjekt
Samferdsel
Planmidler/utvikl.
gang/sykkelvei iht
Oppgradering badeplasser
Idrett og
friluftsliv
Kyststi
Totalt Prosjektkost
Totalt Momskomp
Totalt Tilskudd (fra private)
Totalt Tilskudd (fra Husbanken)
Totalt Låneopptak
Verdier
Prosjektkost
Momskomp
Låneopptak
Prosjektkost
Momskomp
Tilskudd fra
Husbanken
Låneopptak
Prosjektkost
Momskomp
Låneopptak
Prosjektkost
Momskomp
Tilskudd fra
Husbanken
Låneopptak
Prosjektkost
Momskomp
Låneopptak
Prosjektkost
Momskomp
Låneopptak
Prosjektkost
Tilskudd fra
Husbanken
Låneopptak
Prosjektkost
Tilskudd fra
private
Låneopptak
Prosjektkost
Momskomp
Låneopptak
Prosjektkost
Momskomp
Låneopptak
Prosjektkost
Momskomp
Låneopptak
Prosjektkost
Momskomp
Låneopptak
Prosjektkost
Momskomp
Låneopptak
2017
2018
300
-60
240
30 000 110 000
-6 000 -22 000
75 000
-15 000
Sum
300
-60
240
215 000
-43 000
-67 000
-67 000
-7 000
1 000
-200
800
216 045
-43 209
105 000
1 000
-200
800
216 045
-43 209
-84 836
-84 836
88 000
33 000
-6 600
26 400
20 000
-4 000
16 000
15 000
15 000 15 000
88 000
33 000
-6 600
26 400
20 000
-4 000
16 000
48 000
-3 000
-3 000 -3 000
-9 000
3 000
1 500
12 000
1 500
12 000 12 000
39 000
3 000
-133
-633
-1 133 -1 000
-2 899
1 367
1 000
-200
800
2 000
-400
1 600
1 000
-200
800
100
-20
80
800
-160
640
867
1 000
-200
800
2 000
-400
1 600
1 000
-200
800
-1 133 -1 000
800
-160
640
800
-160
640
101
2 000
-400
1 600
6 000
-1 200
4 800
3 000
-600
2 400
100
-20
80
2 400
-480
1 920
77 013
-14 503
-133
432 045
-83 109
-633
-87 836
260 467
137 500
-24 500
-1 133
-70 000
41 867
24 000
3 000
62 377
88 000
2019
2020
2 000
-400
1 600
1 000
-200
800
31 700
-3 340
-1 000
-3 000
24 360
678 258
-125 452
-2 899
-160 836
389 071
97
I budsjett og økonomiplan 2016-2019, vedtatt i kommunestyret 17.12.2016, sak 173/15 ble det vedtatt
låneopptak på hhv 48, 63 og 32 mill i 2017-2019. Rådmannen har innarbeidet flere nye prosjekter innenfor
helse og omsorg, og foreslår å øke lånerammen i perioden. Prosjektene beskrives nedenfor.
Beskrivelse av prosjektene og de endringene som foreslås
Interne tjenester og kommunikasjon
E-kommune og digital utvikling
Med et økt behov for satsing på digital utvikling vil rådmannen foreslår å øke investeringsrammen innenfor
dette området til 11,25 mill kr i 2017. Kommunen må sikre en forsvarlig drift og tilrettelegge for videreutvikling
og nødvendig oppgradering av infrastruktur og systemer.
Foto: Christian Stensli
I tråd med målene i kommuneplanen skal Nesodden kommune, som e-kommune, legge til rette for et bredt
utvalg av elektroniske tjenester. Det er påkrevet med oppgraderinger og utskifting av systemer som
kommuniserer med hverandre for å tilrettelegge for selvbetjeningsløsninger og elektroniske tjenester innenfor
virksomhetenes satsningsområder. Det er nødvendig med årlige kommunale basisbevilgninger for å kunne
ivareta kommunens- og overordnede myndigheters krav til sikkerhet og stabilitet. Det interkommunale
samarbeid i IKT Follo legger vekt på å etablere og videreutvikle felles løsninger og samarbeidsformer som sikrer
samhandling på tvers av samarbeidskommunene.
Satsingsområder kommende periode:
 Utvide/fornye sentralt teknisk infrastruktur servere, lagringsutstyr, sikkerhets- og backupløsninger.
 Utvide/fornye trådløst nettverk i skole, barnehage og sykehjem/omsorgsboliger
 Investere i klienter/utstyr som har lengere levetid (Grønn IT)
 Investere i lagringsløsninger som har nødvendig kapasitet og hastighet
 Investere i nettverksløsninger som har nødvendig kapasitet, tilgjengelighet og hastighet
 Integrasjon mellom ulike datasystemer er et satsingsområde som vil gi en effektiviseringsgevinst i form
av gjenbruk av data og automatisering av manuelle rutiner - dette krever oppgradering av eksisterende
programvare samt investering i nye
 Nye digitale tjenester krever en økning av lagringskapasitet, generelt er det også en økning på
eksisterende systemer
 Digital kommunikasjon skal være hovedregelen når offentlig forvaltning kommuniserer med
innbyggere og næringsliv - eksisterende systemer må tilrettelegges slik at det er mulig
 Digitale skjemaer og klarspråk: Forenkling og digitalisering av skjemaer fortsetter, parallelt med
forenkling av språket på nettsider og i brev til innbyggerne. Kommunen vil søke klarspråkmidler, men
må også selv satse ved å holde opplæring av ansatte
 Digital post fra kommunen til innbyggerne vil implementeres i løpet av 2016/2017
98


Skoler og barnehager: IKT i skole og barnehage omfatter digitale læremidler og bruk av ulike digitale
verktøy. I de senere årene har læringsaspektet ved de digitale verktøyene fått en større plass. Dette
gjør det mer interessant å bruke ulike digitale verktøy i undervisningen. Det samarbeides med de
øvrige Follkommunene om anskaffelse av administrativt system for skoler og barnehager. Kommunene
i Follo satser på å etablere og videreutvikle felles løsninger og samarbeidsformer som sikrer
samhandling på tvers av kommunene. Nye digitale tjenester vil kunne gi foresatte i barnehage og skole
enklere tilgjengelige - og bedre tjenester når dette er i bruk. Dette er i tråd med rådmannens mål i
styringskort nivå 1.
Helse og omsorg: Den velferdsteknologiske utviklingen innenfor dette området vil fordre økonomiske
investeringer, kompetanseheving, ressurser til forvaltning samt en konkret plan for hvordan og når
kommunen ønsker å ta teknologien i bruk. Ny teknologi gir utfordringer og behov for ny og økt
kompetanse blant annet i forbindelse med implementering, support og drift. Det overordnede målet
for bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren er å understøtte målet om et helhetlig pasientforløp.
Elektronisk samhandling og bruk av velferdsteknologi bidrar sammen med andre virkemidler til å møte
utfordringer innen området.
Fagsystemer og telefoni
Utvikling av telefonsentralen/sentralbordløsning vil kreve en større oppgradering i 2017. En slik oppgradering
er omfattende og det kreves at det legges ut en anbudsforespørsel før nytt system kan innføres. Et nytt
telefonisystem vil gi oss ny tidsriktig løsning for integrering av mobiltelefoni, chat og muligheter for tastevalg.
Rådmannen har innarbeidet 0,6 mill til dette formålet.
Elektronisk timeregistrering og turnussystem
Prosjekt i forbindelse med implementering og innføring av timeregistrering og turnussystem vil fortsette i
første halvdel av 2017. Det er behov for å tilføre prosjektet ytterligere 0,3 mill kr.
Arkiv
Etter tilsyn fra Statsarkivet er det gitt pålegg om oppjustering av arkivplan, forbedring av tilgangen for publikum
til kommunenes offentlige arkiv og utbedring av bygningsmessige mangler i kommunens sentrale arkivdepot i
underetasjen på Nesoddtunet. For å fullføre dette arbeidet på en tilfredsstillende måte foreslår rådmannen å
innarbeide 250 000 kr i perioden til utbedring av mangler og for å oppfylle lovkrav som sikrer kommunens arkiv
på en tilfredsstillende måte.
Digitalisering av eldre byggesaksarkiv på microfich
Deler av kommunens bygge- og oppmålingsarkiv er lagret på microfich (filmkort). Arkivet er i daglig bruk både
av saksbehandlere og medarbeidere på Dokumentsenteret. Det brukes mye tid og ressurser på å finne frem
riktige dokumenter og tegninger, samt å skanne disse for elektronisk utsendelse eller kopiering til
papir. Hyppig bruk medfører at kvaliteten på filmkortene forringes over tid, samt at utstyret for drift av et slikt
arkiv etter all sannsynlighet vil utgå i fremtiden.
Målet for prosjektet er å innføre et fullstendig, digitalt byggesaksarkiv, som vil styrke virksomhetens
servicegrad og avhjelpe saksbehandlerne og Dokumentsenteret i arbeidet. Etter digitalisering, vil arkivet bli
tilgjengeliggjort for publikum. Kostnader i forbindelse med digitaliseringen beløper seg til ca. 1 mill kr og
finansieres basert på selvkostprinsippet innenfor byggesak, og gebyrsatsene vil måtte justeres for å dekke økte
kostnader.
Tangenten
Det har lenge vært et stort behov for både AV-utstyr, lys og lydutstyr i øvre delen av kafeen. Ved større
folkemøter og andre arrangementer er det påkrevet med tidsriktig utstyr som er enkelt å betjene og som kan
benyttes til alle typer møter og større arrangementer.
99
En slik utbedring vil gjøre at arealet kan benyttes mer fleksibelt og den tekniske kvaliteten på arrangementer
som avholdes vil øke betraktelig. På grunn av stor møteaktivitet og hyppig bruk av alle fellesarealer, vil det bli
behov for årlige utskiftninger og fornying av annet utstyr og møbler i Tangenten. Rådmannen foreslår å
innarbeide 0,3 mill kr til dette i 2017 og 0,1 mill i årene 2018-2020.
Rådmannen foreslår å videreføre rammebevilgning på 5 mill kr innenfor Plan, teknikk og miljø. I tillegg
videreføres prosjekt til rehabilitering av verneverdig bygningsmasse og Etterslep vedlikehold kommunale
formålsbygg. Rådmannen foreslår å legge inn et prosjekt på 1,5 mill årlig til utskiftning og fornying av bilparken.
Aktuelle prosjekter legges frem og prioriteres i Plan og teknikk-utvalget.
Skole og oppvekst
Ny barnehage Fjellstrand (Eplehagen barnehage)
Skal etter planen ferdigstilles i desember 2018. Det er
planlagt for en 6-avdelings barnehage som skal etableres
på Haugen-tomta, i henhold til vedtak i kommunestyret
17. desember 2015, sak 171/15. Reguleringsplan ble
vedtatt i Plan- og Teknikkutvalget 07. juni 2016, sak
060/16. Kostnadsrammen for prosjektet er justert opp fra
økonomiplan 2016-2019, ettersom det planlegges for en 6avdelings barnehage.
Foto: Marianne Rand Hendriksen
Follo barne- og ungdomsskole
Rådmannen har innarbeidet en økt ramme på 7,3 mill kr til utbygging og rehabilitering av Follo barne- og
ungdomsskole. I budsjett 2016 ble det innarbeidet 5,2 mill eks mva til dette prosjektet, basert på et
kostnadsanslag på 39,6 mill eks mva (behandlet i kommunestyret 05. februar 2015, sak 004/15). Prosjektet ble
lagt frem til ny behandling i kommunestyret 15. juni 2016, sak 070/16 hvor det ble vedtatt å gå for et prosjekt
med en kostnadsramme på 85 mill kr eks mva. Kommunens eierandel i Follo barne og ungdomsskole er 13 %,
og kommunens andel av 85 mill kr blir med det 11,05 mill eks moms. Rådmannen har innarbeidet
mellomværende på 5,85 mill kr eks mva i budsjett 2017.
Alternativutredning gymbygg Nesoddtangen/Tangenåsen og Jaer
Ved behandling av Skolebruksplanen 2015-2025 i kommunestyret 18. juni 2015, sak 094/15 ble det vedtatt å
omgjøre midler til planlegging av ny barneskole på Nesoddtangen, til alternativutredning av gymbygg
Nesoddtangen/Tangenåsen og Jaer. Prosjektet omfatter i henhold til vedtaket:
 utredning av rehabiliteringsbehov med kostnadsoverslag av gymbygget ved Nesoddtangen skole og
Tangenåsen ungdomsskole i 2015/2016
 utredning av kostnad ved å rive gymbygg og bygge nytt med tredelt gymbygg/flerbrukshall og en øvrig
planløsning som sikrer lokaler til kultur, idrett, skolekjøkken, sløyd- kunst- og håndverk ved
Nesoddtangen skole og Tangenåsen ungdomsskole
 utredning av kostnad ved nybygg eller totalrehablitering av gym-/sløydbygg ved Jaer skole
Rådmannen har innarbeidet siste del av bevilgning i budsjett 2017. Sak kommer til behandling i løpet av 2017.
100
Helse og omsorg
Omsorgsboliger Skoklefall. Trinn 2
Byggetrinn 2 på Skoklefallåsen er innarbeidet med 215 mill kr inkl. mva. Rådmannen har innarbeidet midler til
om lag 40 nye omsorgsboliger, hvorav 12 etter planen skal være ordinære omsorgsboliger og 28 skal være
demensboliger med bemanning. Plankomité ble valgt i kommunestyret 9. mars 2016, sak 030/16. Det er
forutsatt tilskudd fra Husbanken ved ferdigstillelse av prosjektet i årsskiftet 2018/2019.
Planlegging av nytt sykehjem
Rådmannen har flyttet planlegging av nytt sykehjem ett år frem, til 2018. Dette med bakgrunn i at det er lagt
inn midler til å bygge 90 nye omsorgsboliger. Behovet for sykehjemsplasser vil tas til ny vurdering når man har
sett effekten av nye omsorgsboliger.
Kommunal egenandel for OPS-omsorgsboliger Fjellstrand
I henhold til vedtak i kommunestyret 15. juni 2016, sak 080/16 er det innarbeidet midler til å bygge 30
omsorgsboliger og 20 borettslagsleiligheter med kommunal tildelingsrett. Utbygger har forutsatt at
kommunens andel av byggekostnadene er 216 mill kr brutto. Kommunen finansierer dette med 25 %
momskompensasjon. Det er beregnet 84,8 mill kr i tilskudd fra Husbanken og 88 mill kr i låneopptak.
Rehabilitering eldre del Nesoddtunet
Nesoddtunet ble oppført i 1988 og har behov for en teknisk
oppgradering etter ca 30 års brukstid. Det er behov en
brannteknisk oppgradering, nytt ventilasjons- og rørsystem og
bedre isolasjon for at bygget skal tilfredsstille dagens krav til
standard. Det er tidligere bevilget 6,7 mill til prosjektet og
rådmannen har innarbeidet 33 mill kr i budsjett 2018. Det vil bli
foretatt en utredning av alternativer for utvikling/rehabilitering
av eldre del Nesoddtunet, og lagt frem en sak om dette i løpet av
2017.
Parallelt med budsjettbehandling for 2017, skal kommunestyret
behandle en sak om storkjøkken på Nesoddtunet. Rådmannen
anbefaler i saken å etablere nytt storkjøkken på Nesoddtunet til
en kostnadsramme på 23 mill kr. Det er tidligere bevilget 4 mill kr
til kjøkken Nesoddtunet, hvorav 3 mill kr gjenstår. Rådmannen
har dermed innarbeidet 20 mill kr i budsjett 2018.
Foto: Mette Marit Bratlie
Kommunale boliger
Omregulering og utbygging av Løesfeltet
Rådmannen har innarbeidet midler til utbygging av Løesfeltet i årene 2018-2020. Prosjektet er tenkt trinnvis
utbygd i løpet av disse tre årene. Plankomiteen jobber med å definere prosjektets omfang og innhold.
101
Miljø
El-sykler kommuneansatte
Rådmannen har videreført prosjektet som det ble innarbeidet av kommunestyret ved budsjettbehandlingen for
2016. Det er lagt inn inntekt som samsvarer med tre års nedbetaling i 2020. I 2021 vil det budsjetteres med
inntekt på 0,5 mill slik at prosjektet blir selvfinansierende med tre års nedbetaling. Status pr i dag er at det
arbeides med en gjennomførbar løsning for innkjøp.
Ladestasjoner
Rådmannen har videreført prosjektet som vedtatt i budsjett og økonomiplan 2016-2019. Virksomhet
Infrastruktur og vannmiljø har orientert Plan og teknikk-utvalget og skal i gang med å utrede ladestasjoner for
bil og sykkel ved innfartsparkeringer. Prosjektet ses i sammenheng med Sykkelstrategi som skal utarbeides
innenfor Plan.
LED lys netto sensorer prosjekt
Rådmannen har videreført prosjektet som vedtatt i budsjett og økonomiplan 2016-2019. Tiltak er under
vurdering.
Samferdsel
Planmidler/utvikl. gang/sykkelvei ihht Trafikksikkerhetsplan
Rådmannen har videreført prosjektet som vedtatt i budsjett og økonomiplan 2016-2019. Midlene er tiltenkt
brukt til regulering av gang- og sykkelvei Ommen- Ellingstad. Prosjektet er i oppstartfase.
Idrett og friluftsliv
Rådmannen har videreført prosjektet som vedtatt i
budsjett og økonomiplan 2016-2019.
Kyststi
Rådmannen har videreført prosjektet som vedtatt i
budsjett og økonomiplan for 2016 - 2019. Prosjekter
med utbygging av kyststi på vestsiden er i gang. Det er
inngått avtaler med størsteparten av de berørte
grunneierne.
Foto: Marianne Rand Hendriksen
102
4.2 INVESTERINGER INNENFOR VANN OG AVLØP
Rådmannen har prioritert og innarbeidet investeringer for 113 mill kr innenfor VAR-områdene i
økonomiplanperioden 2017-2020.
I prioriteringen er det lagt vekt på:


Vedtak i budsjett og økonomiplan for 2016-2019
Oppfølging av Hovedplan for drikkevann og vannmiljø, og revidert tiltaksplan vedtatt i kommunestyret
juni 2014
Vann- og avløpsområdet
Prosjekter vannområdet
Rehab ledningsanlegg vann
Kullfilter Bleksli vannverk
Damsikring Bleksli
Øvrige nyanlegg vann
Områdeplaner vann - til fordeling
Vanndel av hovedl. Bomannsvik, inkl. nytt høydebasseng
Vanndel av nyanlegg Solbergskogen ihht områdeplan
Komplettering av vann på Nordre Tangen
Vanndelen av nyanlegg ledningsanlegg Flaskebekk
Vanndelen av nyanlegg Svestad, inkl. Høydebasseng
Sum låneopptak vann-området
Prosjekter avløpsområdet
Rehab ledningsanlegg avløp
Oppgradering avløpsrenseanlegg
Områdeplaner avløp - til fordeling
Overføring av avløp fra Buhrestua
Øvrige nyanlegg avløp
Avløpsdelen av hovedledl. Bomannsvik
Avløpsdel av nyanlegg Solbergskogen ihht områdeplan
Komplettering av avløp på Nordre Tangen
Avløpsdelen av nyanlegg ledningsanlegg Flaskebekk
Avløpsdelen av nyanlegg Svestad
Sum låneopptak avløps-området
2017
2018
2019
2020
2 000
5 000
2 000
2 000
2 000
1 500
1 000
5 000
4 500
1 500
1 000
12 000
1 500
1 000
1 500
1 000
2 500
2 500
21 500
2 500
7 000
3 000
2 500
19 000
10 000
2 000
500
1 000
4 000
1 500
5 000
4 500
2 500
2 000
500
1 000
10 000
1 500
21 000
2 000
500
1 000
2 000
500
1 500
1 500
2 500
7 500
4 000
3 000
2 500
2 500
23 000
Sum
8 000
5 000
12 000
6 000
4 000
5 000
7 500
2 500
2 500
5 000
57 500
8 000
2 000
3 000
14 000
6 000
5 000
7 500
2 500
2 500
5 000
55 500
På Bleksli skal klullfilter bygges for å sikre god lukt og smak på vannet, også i høst- og vårperioder med mye
humus i råvannskilden. Videre skal hoveddam og sperredam rehabiliteres, etter planen i 2019.
Det er de siste årene arbeidet med områdeplaner som danner grunnlag for utbygging av infrastruktur.
Prosjektet på Bomannsvik pågår i henhold til områdeplan. Ledningsanlegg i Nordre Tangen er under
prosjektering, antas ferdig bygget i 2017.
Solbergskogen, Flaskebekk og Svestad er prosjekter som er under regulering - og forutsetter kommunal
opparbeidelse av infrastrukur.
Det satses videre på rehabilitering av ledningsanlegg innenfor vann og avløp. Dette arbeidet har vært
intensivert de siste ti årene med det resultat Nesodden kommune har en av de laveste lekkasjeprosentene på
vannforsyningsnettet på landsbasis. Det gjenstår likevel en del utskiftning av foreldet ledningsnett/kummer,
spesielt på avløpssiden. Arbeidet med rehabilitering av avløpsnettet er derfor prioritert.
103
KOMMUNENS FORVENTEDE RAMMER
5 KOMMUNENS FORVENTEDE RAMMER
5.1 BEFOLKNINGSPROGNOSER
Analyser har vist at boligbyggingen påvirker flytteaktiviteten og dermed befolkningsutviklingen i Nesodden
kommune. Befolkningsprognosene beregnes derfor ut fra antakelser om byggeaktiviteten i kommunen. I
kommuneplanens måldel legger Nesodden kommune opp til en boligproduksjon på i snitt ca.100 boliger hvert
år i perioden 2011 - 2023. Økonomiplanen strekker seg kun over de fire førstkommende år, og rådmannen gjør
derfor antakelser om boligbygging for denne perioden.
Befolkningsprognoser på kommunenivå vil alltid inneholde usikre momenter. Desto mindre regionen er, jo
større blir usikkerheten rundt prognosen. Det må derfor forventes at den faktiske befolkningsutviklingen i
kommunen selv i de nærmeste årene kan avvike noe fra prognosene. I tabellene nedenfor vises
befolkningsutviklingen i Nesodden kommune for perioden 2010-2020, under forutsetning av at det bygges om
lag 100 boliger i snitt hvert år i økonomiplanperioden.
Prognosene utarbeides av en ekstern konsulent (Rambøll Norge AS) og tar hensyn til følgende:




Aldring
Dødelighet
Fødselsoverskudd
Netto innflytting
Befolkningsutvikling 2010-2015
Tabellen nedenfor viser utviklingen fra og med 31/12 2010 til og med 31/12 2015.
Pr 31/12
0-1 år
2-5 år
6-15 år
16-22 år
23-66 år
67-79 år
80-89 år
over 90 år
Sum alle aldre
Absolutt vekst
Vekst i %
2010
403
886
2 567
1 738
10 075
1 294
467
85
17 515
2011
425
932
2 542
1 756
10 204
1 357
501
92
17 809
2012
409
930
2 546
1 733
10 375
1 412
497
96
17 998
2013
394
971
2 540
1 757
10 488
1 541
506
100
18 297
2014
391
942
2 594
1 702
10 484
1 649
510
100
18 372
2015
392
969
2 612
1 695
10 577
1 760
508
110
18 623
167
294
189
299
75
251
0,96 %
1,68 %
1,06 %
1,66 %
0,41 %
1,37 %
De siste 5 årene har befolkningen i Nesodden kommune økt med i overkant av 1 100 personer. De gruppene
som står for veksten er de over 67 år (48 %) og de i arbeidsfør alder 23 – 66 år (45 %). Noen mindre endringer
har det vært innenfor de andre gruppene.
104
Prognoser for økonomiplanperioden
0-1 år
2-5 år
6-15 år
16-22 år
23-66 år
67-79 år
80-89 år
over 90 år
Sum alle aldre
2016
402
969
2 628
1 675
10 703
1 853
508
117
18 855
2017
402
961
2 692
1 644
10 838
1 897
542
115
19 091
2018
409
966
2 725
1 635
10 934
1 973
569
119
19 330
2019
414
961
2 778
1 626
11 036
2 049
585
124
19 573
2020
419
975
2 805
1 626
11 146
2 108
607
133
19 819
Absolutt vekst
Vekst i %
232
1,25 %
236
1,25 %
239
1,25 %
243
1,25 %
246
1,26 %
Pr 31/12
Årlig vekst er forventet å være 1,25 % noe som tilsvarer om lag 240 personer hvert år. Trenden med at veksten
kommer blant de over 67 år ser ut til å fortsette utover i planperioden.
130
120
110
100
90
80
70
60
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
0-1 år
2-5 år
6-15 år
16-22 år
23-66 år
67-79 år
80-89 år
over 90 år
2019
2020
Grafen over viser de relative befolkningsendringene for hver aldersgruppe. Som det fremkom av tabellen over
er det aldersgruppene over 67 år, samt den store gruppen med arbeidsføre som får den absolutte veksten. Den
relative veksten er klart sterkest blant de over 67 år.
Prognosene er benyttet som ledd i vurderingen av ressursene i budsjettforslaget. Det er spesielt utviklingen
blant eldre som har fått konsekvenser for rådmannens budsjettforslag.
105
5.2 ØKONOMISKE NØKKELTALL
Fylkesmannens tidligere anbefalinger for budsjettarbeidet for kommuner er at følgende bør legges til grunn for
budsjettarbeidet:



Netto driftsresultat bør minimum utgjøre 3 % av driftsinntektene avhengig av nødvendige avsetninger
og investeringer. Buffere er nødvendig for å kunne takle svingninger på både inntekts- og utgiftssiden.
Egenfinansieringsgraden på investeringer bør økes.
Langsiktig gjeld bør holdes på et forsvarlig nivå.
Teknisk beregningsutvalg, som er et faglig utvalg opprett av kommunal- og regionaldepartementet og vurderer
data som gjelder kommunal og fylkeskommunal økonomi, kommer med følgende anbefalinger for
kommunesektoren:
Netto driftsresultat bør minimum utgjøre 1,75 % av driftsinntektene, med anbefalt nivå på 2 % over tid.
Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt. Dette forteller kommunen
hva den har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Over tid bør netto driftsresultat utgjøre om lag 2 %
av driftsinntektene. Dette for å lage «buffere» mot økte utgifter og reduserte inntekter. Dersom kommunen
ikke skaffer seg slike buffere eller har opparbeidet buffere på forhånd, vil kommunen i framtiden ikke være i
stand til å bære naturlige endringer i utgifts- og inntektsnivået.
Årsaken til nedjustering av anbefalt netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter er at fra og med 2014 ble
momskompensasjonen knyttet til investeringer ført i investeringsregnskapet, og ikke i driftsregnskapet som
tidligere. Denne endringen medførte en reduksjon i brutto og netto driftsresultat.
Rådmannen har forsøkt å innarbeide et slikt handlingsrom i planperioden, dette har resultert i et
gjennomsnittlig netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter på 1,92 % i planperioden.
Netto driftsresultat i 2017 utgjør for Nesoddens del 2,95 % av driftsinntektene.
Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter
3,5
3,0
2,5
2,9
2,6
2,6
2,5
2,0
1,5
1,0
1,3
0,9
0,5
1,0
0,3
0,0
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
106
Som grafen viser så varierer kommunens netto driftsresultat mye i perioden 2013 til 2016. På bakgrunn av
kommunestyrets bestilling har nå rådmannen innarbeidet et netto driftsresultat på 3 %. Dette er veldig positivt.
Utover i planperioden reduseres indikatoren noe, men gjennomsnittlig driftsresultat i hele perioden er
nærmere 2 % slik anbefalingen fra teknisk beregningsutvalg anbefaler.
Finansiering av investeringene
I kommundelplanen er målet at egenfinansieringen av investeringer skal være 25 %.
Regnskap
(Alle tall i 1000 kr)
Investeringsutgifter korr for
aksjer og andeler
Bruk av lån korrigert for utlån og
aksjer/andeler
Lånefinansiering i prosent av
investeringer
Selvfinansiering (inkludert
tilskudd og refusjoner)
2014
Rev. Bud.
Budsjett
2015
2016
2017
2018
2019
2020
82 011
114 964
202 528
117 013
465 045
166 500
43 700
65 071
91 121
135 600
102 377
293 467
70 867
36 360
79 %
79 %
67 %
87 %
63 %
43 %
83 %
21 %
21 %
33 %
13 %
37 %
57 %
17 %
Tabellen ovenfor viser at kommunen i hovedsak bruker fremmedkapital som lån, tilskudd og refusjoner for
finansiering av sine investeringer. Det er ikke budsjettert med bruk av fond til finansiering av investeringer
utover perioden. Dette henger sammen med at de fondsmidler som nå er tilbake må ligge for å bufre for
løpende variasjoner i likviditeten.
Tilskudd knyttet til nye omsorgsboliger på Skoklefallåsen og nye omsorgsboliger på Fjellstrand er med på å øke
egenfinansieringen i 2018 og 2019. De andre årene er det omlag kun merverdiavgiftskompensasjonen knyttet
til investeringer som gir egenfinansiering.
Langsiktig gjeld
I henhold til Fylkesmannen bør langsiktig gjeld holdes på et forsvarlig nivå. Grafen nedenfor viser kommunens
forventede gjeldsutvikling sammenlignet med utvikling av frie inntekter. Fra 2011 ble tilskudd til private
barnehager innlemmet i frie inntekter. Den røde linjen viser utviklingen uten tilskuddet til private barnehager.
1400
1300
1200
1100
1000
900
800
700
600
500
400
300
2010
2011
2012
2013
2014
Total lånegjeld inkl. VAR eks. startlån
Frie inntekter uten barnehage
2015
2016
2017
Frie inntekter
2018
2019
2020
107
Som grafen viser har gjelden økt mer enn frie inntekter fra 2010, og denne vil øke kraftig fra 2018. Årsaken er
låneopptak knyttet til omsorgsboliger som det mottas tilskudd for etterskuddsvis. Tilskuddene reduserer
gjelden noe fra 2019.
Forventet gjeld i tabellen nedenfor, inneholder eksisterende lånemasse og nye låneopptak i løpet av
økonomiplanperioden. For å synliggjøre de nye låneopptakene er de lagt på en egen linje. Forventede avdrag i
perioden trekkes fra.
Tekst (alle tall i 1000 kr)
2016
Forventet gjeld pr. 1.1 (eks. startlån)
1 030 155
Avdrag i økonomiplanperioden
2018
2019
2020
1 088 721
1 331 471
1 345 470
-41 427
-41 330
-41 083
-41 083
1 02 377
293 467
70 867
36 360
-2 384
-9 387
-15 785
-18 747
1 030 155 1 088 721
1 331 471
1 345 470
1 322 000
58 566
242 750
13 999
-23 470
Nye låneopptak
Nye avdrag i økonomiplanen
Forventet gjeld pr. 31.12
2017
Endring fra foregående år
Tabellen ovenfor viser at gjeldsnivået øker fram til 2019, for så å reduseres i 2020. Hovedårsaken til økningen
er bygging av omsorgsboliger, ny barnehage, rehabilitering eldre del Nesoddtunet og utbygging av Løesfeltet. I
tillegg kommer investeringer i VAR-området. Salderingen av budsjettet viser at kommunen bør være forsiktig
med å øke lånegjelden ytterligere.
Avsluttende kommentar
Indikatorene ovenfor viser at kommunens økonomi viser en tilfredsstillende forbedring i 2017 i forhold til netto
driftsresultat, men dette svekkes utover i planperioden. Årsaken til forbedringen i 2017 kommer som følge av
innarbeidede effektiviseringer og redusert tjenestenivå på enkelte områder.
Det er innarbeidet investeringer som øker lånegjelden til kommunen. Dette gjør kommunen mere sårbar ved
en eventuell ikke forventet renteøkning. Det er også viktig å bemerke at det er innarbeidet investeringer som
gir økte driftsutgifter fremover, dette er innarbeidet med full effekt fra og med 2019.
Investeringene finansieres kun med fremmedfinansiering som lån og tilskudd. Det er ikke lagt opp til salg eller
bruk av fond. Gjennomsnittlig egenfinansiering i hele perioden er allikevel tilfredsstillende i forhold til anbefalt
nivå. Dette grunnet store tilskudd knyttet til omsorgsboligene.
For å opprettholde en bærekraftig økonomi for kommunen fremover bør følgende alternativer vurderes:



Reduserte kostnader gjennom ytterligere effektivisering eller redusert tjenestenivå
Sterk oppbremsing av investeringer som må finansieres med lån
Alternativt at kommunen ser på muligheter for å skaffe nye inntekter
5.3 INNTEKTER I PERIODEN 2017 – 2020
Fra og med år 2000 ble det innført et nytt begrep som kalles "løpende inntektsutjevning". Dette medfører at
man ser skatt og rammetilskudd under ett gjennom året.
Dersom skatten øker i forhold til estimatet i januar vil rammetilskuddet bli nedjustert tilsvarende allerede i
mars. Deretter i mai osv. Dog er det også slik at skatt og ramme er avhengig av den totale skatteinngangen for
hele landet. Følgelig vet man ikke det endelige resultatet før i slutten av januar året etter budsjettåret.
108
5.3.1 SKATT OG RAMMETILSKUDD FOR 2017, ØKONOMIPLAN FOR 2018 - 2020
Fra og med år 2000 ble det innført et nytt begrep som kalles "løpende inntektsutjevning". Dette medfører at
man ser skatt og rammetilskudd under ett gjennom året. Dersom skatten øker i forhold til estimatet i januar vil
rammetilskuddet bli nedjustert tilsvarende allerede i mars. Deretter i mai osv. Dog er det også slik at skatt og
ramme er avhengig av den totale skatteinngangen for hele landet. Følgelig vet man ikke det endelige resultatet
før i slutten av januar året etter budsjettåret.
Skatt og rammetilskudd 2017 – 2020
Med bakgrunn i den løpende inntektsutjevningen framstår skatt og rammetilskudd som nevnt i ett beløp. Her
inngår også skjønnstilskudd og tilskudd for inntektssvake kommuner. Rådmannen har innarbeidet 3 mill. kr i
skjønnsmidler i alle årene 2017 - 2020.
Rammemodellen
Skatteanslaget og rammetilskuddet bestemmes/prognostiseres gjennom statsbudsjettet. Når forslaget
foreligger utarbeider KS en omforent rammemodell hvor alle landets kommuner får et regnestykke der anslått
skatt og ramme framgår. Modellen har vært benyttet i mange år, av så å si alle kommuner, og har vist seg å
være det verktøyet kommunen bør forholde seg til.
Prognose for skatt og rammetilskudd KS-modell
Skatteinntektene i KS-modellen baserer seg på prognoser pr juni 2016. Deflator (gjennomsnittlig lønns- og
prisstigning), anslås til 2,8 %.
Eiendomsskatt
Rådmannen foreslår å øke satsen på eiendomsskatt på verker, bruk og næring fra 6 ‰ til 7 ‰. Det medfører
en økt inntekt på 550 000 kr.
Tekst (tall i 1000 kr)
2017
Rammetilskudd
2018
kr
378 944
Skatt på formue og inntekt
kr
Eiendomsskatt
kr
Sum skatt og rammetilskudd
kr
2019
kr
381 660
565 761
kr
5 300
kr
950 005
kr
2020
kr
385 346
kr
387 479
565 761
kr
5 300
kr
565 761
kr
565 761
5 300
kr
5 300
952 721
kr
956 407
kr
958 540
Rådmannen viser til befolkningsprognosene i kapittel 5.1. Disse er innarbeidet i KS-modellen med de
virkninger dette har i forhold til vektede utgifter til de forskjellige befolkningsgruppene.
5.3.2 ANDRE INNTEKTER
Renteinntekter
Renteinntekter er inntekter som blir bedre “jo mer man har på bok”. Det vil si at når en kommune har ubrukte
fonds- og lånemidler, gjerne disponert, men ikke faktisk brukt, vil renteinntektene øke i denne perioden.
Rentesatsen som er satt i økonomiplanperioden er basert på inngått bankavtale. Forhandlinger om ny
bankavtale ble inngått i 2016 da eksisterende avtale gikk ut. Ny avtale er basert på 1 mnds NIBOR med et
tillegg. NIBOR skal gjenspeile rentenivået som långiver krever for et usikret lån til en annen bank, basert på hva
banken vil kreve for utlån til ledende banker som er aktiv i det norske pengeog valutamarkedet.
109
Rådmannen antar følgende rentesats:
År
Rentesats
2017
1,50 %
2018
1,55 %
2019
1,60 %
2020
1,70 %
Renteinntekter i budsjett 2017 og økonomiplan 2018-2020
Beregningene nedenfor baserer seg på rentesatsene ovenfor, samt en antatt gjennomsnittlig
kontantbeholdning på 180 mill kr.
(i 1000 kr)
Bank beholdning
Bundne fond
Ubundne fond
Totalt
2017
1 500
300
900
2 700
2018
1 550
310
930
2 790
2019
1 600
320
960
2 880
2020
1 700
340
1 020
3 060
Rådmannen antar at vi får ca. 2,7 mill kr i renteinntekter i 2017. Dette er ingen endring fra budsjett 2016.
Inntektene øker utover i økonomiplanperioden i tråd med økt rentesats.
Kompensasjonsinntekter innenfor helse/omsorg og skole/svømmeanlegg
Kommunen får tilskudd til dekning av renter og avdrag ifm. forskjellige investeringsprosjekter. Dette gjelder
følgende prosjekter:
Prosjekt
Helse og omsorg:
Vestkanten
Håkontoppen/Håkonkastet
Ny del sykehjem, 2003
Bekkeblomvn
Skoler:
Reform 97
Bakkeløkka (rentekomp.)
Regjeringens krisepakke:
Ferdigstilt:
Investert sum
eksklusiv mva
1998
sep.03
des.03
des.06
4 520 000
9 040 000
18 200 000
6 215 000
1997
okt.02
des.12
19 286 000
47 079 000
45 403 000
Når det gjelder prosjektene innenfor helse og omsorg er det Husbanken som administrerer ordningene.
Ordningene gikk ut på at kommunen fikk utbetalt et oppstartingstilskudd og et kompensasjonstilskudd ved
bygging av sykehjem og omsorgsboliger. Kompensasjonstilskuddet skulle dekke renter og avdrag av
investeringen. Tilskuddets størrelse tilsvarte renter og avdrag av et serielån i Husbanken med 30 års løpetid og
ingen avdragsfri periode. For årene 2016 – 2019 er det antatt følgende rentebane: 1,95 %, 2,00 %, 2,05 % og
2,10 %.
Når det gjelder prosjektene innenfor skoler administreres Reform 97 av Utdanningsdirektoratet, mens
rentekompensasjonsordningen for skoleog svømmeanlegg administreres av Husbanken. År 2017 er det siste
året hvor kommunen får kompensasjonstilskudd for investeringer ifm. Reform 97 (20 års løpetid), noe som vil
medføre en nedgang i kommunens inntekter på om lag 0,5 mill kr fra 2017 til 2018.
110
I forbindelse med finanskrisen ved årsskiftet 2008/2009 innvilget Regjeringen en finansieringsordning for
utbygging/utbedring av skoleog svømmeanlegg, populært kalt Regjeringens krisepakke. Nesodden kommune
søkte og fikk godkjent en investeringsramme på 45,403 mill kr ekskl. mva (ca 56,7 mill kr inkl mva). Midlene
gikk til utbedring og vedlikehold av Berger skole, Myklerud skole, Nesoddtangen skole, Alværn ungdomsskole
samt bygging av flerbrukshall ved Bjørnemyr skole. Alle prosjektene er ferdigstilt.
Dette gir følgende beregning av kompensasjonstilskudd for alle investeringsprosjektene i
økonomiplanperioden:
Sum komp.tilskudd
Sum inntekter
2017
3 359 000
2 018
2 784 000
2019
2 697 000
2020
2 576 000
Tilskudd ressurskrevende brukere
Formålet med bevilgningen er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale
tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunenes økonomiske situasjon. Med
ressurskrevende tjenestemottakere menes personer med store hjelpebehov som mottar omfattende helse- og
omsorgstjenester. Dette kan bl.a. gjelde personer med psykisk- eller fysisk utviklingshemming, rusproblemer og
mennesker med psykiske lidelser. Kommunen har gjennom kommunehelsetjenesteloven ansvaret for å yte
tjenester til disse brukerne.
Tjenestene finansieres i hovedsak gjennom frie inntekter. Behovet for tjenester varierer betydelig mellom
kommunene, og det har derfor vært vanskelig for sentrale myndigheter å finne objektive kriterier som fanger
opp kostnadsvariasjonen. Derfor gir KRD et tilskudd, som forvaltes av Helsedirektoratet, for å sikre et godt
tilbud til ressurskrevende brukere.
Tilskuddet gis etterskuddsvis basert på kommunenes utgifter foregående år og gjelder for personer under 67
år. Kommunene skal gjennom tilskuddet kompenseres 80 % av egne netto lønnsutgifter utover et
innslagspunkt, som for 2016 lå på 1 081 000 kr. Beløpet for 2017 blir fastsatt i statsbudsjettet. Med netto
kostnader menes lønn til ansatte og tilhørende sosiale kostnader, fratrukket øremerkede tilskudd og tilskudd
via inntektssystemet.
Foruten egenandelen trekkes det også ut 0,6 mill kr fra tilskuddet for alle brukere som er psykisk
utviklingshemmet og over 16 år. Dette fordi kommunene kompenseres med tilsvarende beløp i
rammetilskuddet.
Det er ventet at refusjonen for Nesodden kommune i 2016 vil være på om lag 15 mill kr. Rådmannen foreslår å
videreføre dette nivået i 2017 og videre utover i planperioden. Siden tilskuddet baseres på enkelte brukere
finner rådmannen det vanskelig å estimere tilskuddet for planperioden. Estimert tilskudd vil høyst sannsynlig
endre seg utover i perioden.
Integreringstilskudd
For budsjett 2017 er integreringstilskudd økt med kr 8 mill, dette i tråd med økt bosetting av flyktninger i
kommunen. Viser til kap 3.7.2.6 over rammene til Integrering og mangfold.
(i 1000 kr)
Integreringstilskudd
2017
-25 899
2018
-25 899
2018
-25 899
2020
-25 899
111
Rådmannen forutsetter at integreringstilskuddet er stort nok til å dekke introduksjonsstønaden, hvis ikke bør
ordningen reduseres slik at den tilpasses nivået på integreringskostnadene. Rådmannen forutsetter også at
utgiftene til flyktningeadministrasjon tilpasses tilskuddet.
Refusjoner og tilskudd til enslige mindreårige flyktninger
Rådmannen forutsetter at ordningen med 80 % refusjon for kommunens barnevernsutgifter til enslige
mindreårige flyktninger videreføres i 2017.
Momskompensasjon fra drift
For 2017 forventes det at kommunen kan få en momskompensasjon på ca 17,2 mill kr. Det gjøres oppmerksom
på at dette er et nullsumspill, i det momsutgiften alltid tilsvarer momsinntekten.
Momskompensasjon fra investeringer
Etter tidligere regler ble momskompensasjon fra investeringer inntektsført i driftsregnskapet og overført til
investeringsregnskapet. Fra og med budsjettåret 2014 skulle momskompensasjonen fra investeringer i sin
helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og budsjetteres i investeringsregnskapet, jfr.
forskriftens femte ledd nr. 2.
Rådmannen har beregnet momskompensasjonen til å utgjøre 26,1 mill kr i 2017. Beregningen baserer seg på
følgende forhold:


Tidligere vedtatte investeringsprosjekter som ennå ikke er igangsatt eller ferdigstilt.
Nye prosjekter i budsjett 2017.
I 2018 vil momskompensasjonen ligge på 83,1 mill kr. Det er da forutsatt at tidligere vedtatte prosjekter er
ferdigstilt, og en økt investeringsaktivitet med bygging av nye omsorgsboliger på Fjellstrand og Skoklefall, samt
ny barnehage på Fjellstrand.
Videre utover i planperioden er det forutsatt lavere aktivitet, noe som gjenspeiler seg i
momskompensasjonsinntekten.
5.3.3 BRUKERBETALINGER, SALGS- OG LEIEINNTEKTER
Under dette kapittelet vil rådmannen behandle inntektssiden av budsjettet hva angår kommunale avgifter og
inntekter fra leiegårder etc. Rådmannen vil legge en prisjustering på 2,8 % til grunn dersom annet ikke er
oppgitt. For øvrig vises til egen tabell i vedtaket i kapittel 8.
Barnehager
Rådmannen har ikke innarbeidet endringer i priser innenfor barnehageområdet, da makspris fastsettes i
statsbudsjettet. Det vises til forslag til statsbudsjett.
Utleie av skolene
Rådmannen har ikke gjort endringer i de budsjetterte beløp.
112
Rådmannen viser til tidligere vedtak, og forutsetter at det politiske utvalget som er tillagt utleie av skolelokaler
fortløpende evaluerer de pågående ordningene og kommer med forslag til eventuelle endringer av reglene for
denne utleien.
Skolefritidsordningen
Skolefritidsordningene skal i utgangspunktet drives til selvkost. Men kommunen dekker kostnad til ekstra
bemanningsbehov fordi noen barn har behov for forsterket tilsyn. Nesodden kommune forskutterer også den
generelle lønnsøkningen i SFO, og med jevne mellomrom må derfor betalingssatsene justeres.
Dagens betalingssatser gjelder fra 1.8.2016 og rådmannen foreslår å øke satsene fra 1.1.2017 med 5 % for
2017. Dette gir følgende satser fra 1.1.2017 og en merinntekt for 2017 på om lag kr 712 000.
A. Oppholdskategorier
Morgentilsyn en fast skoledag fra
kl.0730 til skolestart
Morgentilsyn skoledager fra
kl.0730 til skolestart
Ant. mnd
Opphold uten kost
ordinær
andre
sats
søsken
Kost
Sats fra 1.8.2016
ordinær
søsken
sats
10
120
80
120
80
10
570
430
570
430
Inkl kost og feriedager
morgen og ettermiddagstilsyn til kl
1530
morgen og ettermiddagstilsyn til kl
1700
Ettermiddagstilsyn til kl 1530
Ettermiddagstilsyn til kl 1700
Det gis 25% søskenmoderasjon.
B. Dagbarn
11
1900
1430
170
2070
1600
11
2680
2010
170
2850
2180
11
11
1390
2160
1040
1630
170
170
1560
2330
1210
1800
160
130
130
100
310
250
For tilsyn før og etter skoletid til kl 1700 på
140
110
20
skoledager inklusive måltid
For tilsyn etter skoletid til kl 1700 på
110
80
20
skoledager inklusive måltid
For et heldagstilbud i skolens ferier betales pr
280
220
30
dag
Den enkelte SFO-leder avgjør om den har kapasitet til å ta imot dagbarn
C. Disse betalingssatsene kan endres med 1 måneds varsel
Kulturskolen
Satsene i Kulturskolen på Nesodden er vesentlig billigere enn omkringliggende kommuners kulturskoler
Rådmannen foreslår derfor å øke brukerbetalingen med 40 %. Etter en slik prisøkning vil Kulturskolens satser
omtrentlig tilsvare de øvrige Follo-kommunenes satser. Dette medfører følgende satser gjeldende fom
01.01.2017:
Nesodden kulturskole
Pris pr semester
Økning
(halvår)
Individuell
1 500
600
Barnekor
1 000
0
Breddetilbud
1 200
400
Ny pris pr semester
(halvår)
2 100
1 000
1 600
113
Omkringliggende kommuner har pr i dag følgende priser :
Individuell
Kor
Grupper
Oppegård
Vestby
Ski
2 380
2 369
1 130
1 490
1 750
1 950
Frogn
2 160
1 600
1 600
Ås
1 950
1 800
1 800
2 145
1 780
1 780
Når det gjelder øvrige tjenester, som dirigenttjenester og undervisningstilbud for voksne foreslås rådmannen
følgende satser:



Dirigenttjenester for skolekorpsene: 45% av faktisk lønnskostnad (i avtalt stillingsprosent)
Dirigenttjenester for voksne: 90 % av faktisk lønnskostnad (i avtalt stillingsprosent)
Undervisningstilbud til voksne over 21 år : kr 7 800 pr semester (halvår) for 30 min spilletid
Helse og omsorg
Betaling for korttidsopphold på sykehjemmet, samt opphold på dagavdelingen følger til enhver tid de gjeldene
statlige satser. I statsbudsjettet blir det lagt frem forslag til nye satser for 2017. Av erfaring økes satsene med
deflator som for 2017 er beregnet til 2,8 %. De endelige satsene blir vedtatt med statsbudsjettet for 2017, og
kommunen justerer da satsene i forhold til dette.
Forslag til de nye satsene er: Pris pr. døgn for korttidsopphold 154 kr mens pris pr. dag for opphold på
dagavdelingen er 82 kr.
Betaling for korttidsopphold, opphold på dagavdeling og beregning for langtidsopphold er hjemlet i Forskrift
om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Alle betalingssatsene justeres i henhold til
forskriftene. Betaling for langtidsopphold på sykehjemmet fastsettes individuelt for den enkelte beboer, basert
på netto inntekt.
Rådmannen foreslår å øke betalingssatser for øvrige kommunale pleie- og omsorgstjenester, fotpleie og
middag med 2,8 % for 2017.
Tjenestemottakere med inntekt inntil 1 G har betalingsfritak for samtlige tjenester.
Betalingssatser hjemmehjelp
Inntekt
1-2G
2-3G
3-4G
4-5G
5G+
2016
Abonnementspris pr.
måned
Kr 190 per måned
Kr 945 per måned
Kr 1 520 per måned
Kr 2 270 per måned
Kr 3 020 per måned
Timepris
Inntekt
Kr 77*
Kr 77
Kr 189
Kr 246
Kr 302
1-2G
2-3G
3-4G
4-5G
5G+
2017
Abonnementspris pr.
Timepris
måned
Kr 195 per måned**
Kr 79 *
Kr 971 per måned
Kr 79*
Kr 1563 per måned
Kr 194
Kr 2 334 per måned
Kr 253
Kr 3 105 per måned
Kr 310
* For tjenestemottakere med inntekter i størrelsen 1 – 2 G gjelder følgende: Betaling for en eller flere av de hjemmebaserte
tjenestene (hjemmehjelp (inkludert tøyvask og vaktmestertjenester), alarm og ombringing av middager) skal ikke overskride
kr. 195,- pr. måned, jfr. Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester for 2015 (endelige satser vedtas
i statsbudsjettet 2017).
**Det er forventet at også maksprisen vil øke – til 195 pr måned for 2017.
114
Betalingssatser trygghetsalarm
Inntekt
1-2G
2 G og høyere
Pris 2016
Kr 190 per måned
Kr 281 per måned
Pris 2017
Kr 195 per måned*
Kr 289 per måned
Fotpleie for hjemmeboende:
Pris pr. behandling kr 391
Betalingssatser middag
Inntekt
1-2G
2 G og høyere
Pris pr. enhet
Kr 79 per måltid
Kr 79 per måltid
Kommunens husleieinntekter
Husleieloven setter begrensninger for hvordan og når husleier kan økes, og rådmannen anbefaler derfor at
prisjustering skjer iht. husleielovens betingelser. Kommunens husleieinntekter er i budsjettet for 2017 lagt inn
med en inntekt på ca 13,7 mill kr.
Parkeringsgebyrer
For overtredelse av veitrafikkloven gjelder statlige satser.
Kommunale avgiftsbelagte parkeringsplasser er på Tangen brygge og i Kongleveien/Tangenten. I budsjett 2017
er det budsjettert med en inntekt fra avgiftsparkering på 1,9 mill kr. Skal dagens parkeringsplasser dekke
budsjett må prisene økes med 18 %. Ut fra dette blir prisene som følger:
Parkeringsavgifter Tangen brygge
Rådmannen foreslår å øke parkeringsavgiftene på Tangen brygge med 18 %. Dette gir følgende priser i 2017:



Timepris: Økes fra kr 36,- til kr 43,Dagspris: Økes fra kr 179,- til kr 212,Månedskort: Økes fra kr 1 785,- til kr 2 110,-
Parkeringsavgifter Tangenten og Kongleveien
Rådmannen foreslår å øke parkeringsavgiftene ved Tangenten og Kongleveien med 18 %. Dette gir følgende
priser i 2017:

Avgiften økes fra 11 til 13,- kr pr time mellom kl 07.00 og 17.00 alle hverdager.
Kultur
Rådmannen foreslår å øke inntektene/redusere utgiftene innenfor utleie med 0,5 mill kr. Virksomhet Kultur
skal i løpet av høst 2016 identifisere mulig inntektspotensial gjennom å øke leieprisen i eksisterende
utleieobjekter. Virksomhet Kultur tar sikte på å fremlegge sak om justeringer av leiepriser i Kultur- og
miljøutvalget 29.11.16. Virksomhet Kultur vil i løpet av 2017 kartlegge all kommunens utleievirksomhet,
herunder også tilgjengelige lokaler for utleie, og utarbeide felles retningslinjer for utleievirksomhet i
kommunale bygg, med sikte på å ytterligere forbedre inntektspotensialet for utleievirksomheten.
115
5.3.4 KOMMUNALE GEBYRER OG AVGIFTER – SELVKOSTOMRÅDENE
Tjenestene for plan, bygg og geodata, i tillegg til kommunal vannforsyning, avløpshåndtering, slam, renovasjon
og feiing finansieres gjennom gebyrer fra innbyggerne etter selvkostprinsippet. Selvkost innebærer at
kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene
betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. Et eventuelt overskudd fra enkelte år
skal tilbakeføres til kundene i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Eksempelvis må et overskudd
som stammer fra 2011 i sin helhet være disponert innen 2016.
Nesodden kommune benytter bistand fra Momentum Consulting AS for beregning av selvkostgrunnlaget.
Arbeidet er utført i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester
(Kommunal- og regionaldepartementet, publikasjon H-3/14).
Utfordringer med selvkostbudsjettet
Det er en rekke faktorer som Nesodden kommune ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det
enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets forventede kalkylerente (5-årig SWAP-rente + 1/2
prosentpoeng), gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger internt og eksternt),
samt (uventede) inntekter fra nye abonnenter eller brukere. I sum fører dette til at det er utfordrende å treffe
med budsjettet.
Generelle forutsetninger
Kalkylerenten for 2017 er anslått til å være 1,55 %. Budsjettet ble utarbeidet den 29. juni 2016. Tallene for 2015
er etterkalkyle, tallene for 2016 er prognostiserte verdier basert på forbruk pr mai og ansattes kjennskap til
virksomheten. Tallene for 2017 til 2020 er budsjett/økonomiplan. Ved behov for ytterligere grunnlagstall og
beregningsmetoder henvises det til kommunens selvkostmodell Momentum Selvkost Kommune.
Saksbehandlingsgebyr innenfor Plan, bygg og geodata
Følgende gebyrendringer anbefales for 2017
Område
Plansaker
Byggesak
Oppmåling
Timesatser
2017
+ 35 %
+ 35 %
+ 20 %
+3%
Prosentsatsen representerer økt behov for inntekter for å dekke kommunens kostnader til å produsere
tjenestene. Det presiseres at det ikke vil være behov for å justere gebyret pr sakstype med gitt prosentsats,
både saksmengde og justering av priser spiller inn. Pga. mange gebyrtyper innenfor Plan, bygg og geodata
presenteres ikke prisendringene for saksbehandlingsgebyr i detalj i budsjettet. For gjeldene gebyrsatser i 2016
henvises til Gebyrregulativ for tjenester innenfor Plan-, bygg- og delesaker som er tilgjengelig på kommunens
nettsider.
Private plansaker
De samlede inntektene innenfor private plansaker bør i utgangspunktet økes med 100 % fra 1.1.2017 dersom
tjenesten skal oppnå selvkost. Rådmannen anbefaler å øke gebyrene med 35 % i 2017, for så å vurdere
endringer i gebyrregulativet som kan sikre selvkost i kommende økonomiplanperiode.
116
Selvkostregnskapet for private plansaker i 2015 ga en underdekning på ca. 620 000 kr, som betyr ca. 31 %
inndekking av kostnadene. I 2016 vil tjenesten få en underdekning på ca. 650 000 kr i følge prognosen.
Tjenesten har med det en underdekning i størrelsesorden 2 mill kr siden 2009. Gebyrer for private
reguleringsplaner i Nesodden kommune ligger i henhold til KOSTRA betydelig lavere enn hos nabokommunene
i Akershus. Rådmannen skal i 2017 gjennomgå gebyrregulativet for tjenester innenfor Plan- bygg- og delesaker,
med sikte på å oppnå selvkost på tjenestene.
Kontroll av 100 % inndekning:
Kostnadskontroll
Direkte kostnader
Indirekte kostnader
Sum kostnader
Gebyrinntekter
Sum inntekter
Resultat
2017 Dekningsgrad
1 109 000
94 %
70 000
6%
1 178 000
100 %
869 000
74 %
869 000
74 %
-309 000
-26 %
Bygge- og eierseksjonssaker
De samlede inntektene innenfor bygge- og eierseksjonssaker må økes med 35 % i 2017 dersom tjenesten skal
oppnå selvkost. Hver sakstype vil ikke økes med samme sats. Rådmannen skal gjennomgå gebyrregulativet og
finne riktig sats pr sakstype for å sikre selvkost i forhold til arbeidsmengde. I 2015 gikk fikk byggesak et
overskudd på 1,28 mill kr som ble avsatt til fond. I henhold til prognosen for 2016 vil byggesak få et underskudd
på 1 mill kr, som dekkes av fjorårets overskudd. Økonomiplanen legger opp til en gjennomsnittlig årlig
inntektsøkning på 14 % i årene 2018 til 2020.
Rådmannen har i budsjett 2017 innarbeidet to nye stillinger innenfor byggesak. Med økt kapasitet innenfor
byggesak, vil det komme mer inntekter som følge av flere saker til behandling, og færre gebyrtap som følge av
brutte frister. En del av inntektsøkningen tas derfor uten at selve satsene økes.
Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig i Nesodden kommune ligger i 2015 lavere enn Frogn, men noe
høyere enn andre Akershus-kommuner i henhold til KOSTRA.
Kostnadskontroll
Direkte kostnader
Indirekte kostnader
Kapitalkostnader
Sum kostnader
Gebyrinntekter
Sum inntekter
Resultat
2017
8 465 000
446 000
28 000
8 939 000
8 939 000
8 939 000
0
Dekningsgrad
94,7 %
5,0 %
0,3 %
100 %
100 %
-100 %
0
Oppmåling
De samlede inntektene innenfor oppmåling må økes med 20 % i 2017 dersom tjenesten skal oppnå selvkost. I
2015 fikk oppmåling et overskudd på 0,5 mill som ble brukt til å dekke tidligere underskudd. I henhold til
prognosen for 2016 vil tjenesten gå i balanse. Rådmannen legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning
på 20 % i årene 2018 til 2020.
Oppmålingsgebyrene i Nesodden kommune ligger i dag på nivå med Vestby og Oppegård og noe lavere enn
Frogn, i henhold til KOSTRA.
117
Kostnadskontroll
Direkte kostnader
Indirekte kostnader
Sum kostnader
Gebyrinntekter
Dekning av tidligere underskudd
Sum inntekter
Resultat
2017
2 337 000
139 000
2 476 000
2 555 000
-79 000
2 476 000
0
Dekningsgrad
94 %
6%
100 %
103 %
-3 %
100 %
0
Avgifter for vann, avløp, slam, renovasjon og feiing
Følgende gebyrendringer ligger til grunn for økonomiplanperioden 2017-2020 (normalgebyr)
Årlig gebyrendring fra året før
Vann
Avløp
Slam
Renovasjon
Feiing
2017
+ 3,8 %
+ 5,5 %
+ 5,3 %
+ 5,0 %
- 5,4 %
2018
+ 3,6 %
+ 4,7 %
-10,4 %
+ 6,8 %
- 1,7 %
2019
+ 3,7 %
+ 4,6 %
+ 1,5 %
+ 23,2 %
+ 1,3 %
2020
+ 2,2 %
+ 3,4 %
-2,2 %
+ 2,6 %
0,0 %
Vann
Rådmannen anbefaler at normalgebyret for vann økes med ca. 3,8 % i 2017 for å oppnå selvkost innenfor
kommunal vannforsyning. Justeringen mellom abonnementspris og forbruksgebyr er i henhold til anbefaling
om at forbruksgebyr dekker variable kostnader og abonnementsgebyr faste.
Gebyrendringer 2017:
VANN
Abonnementsgebyr Næring
Abonnementsgebyr Tørrnæring og Bolig
Abonnementsgebyr Sommervann
Forbruksgebyr (kr/m3)
Gebyr for manglende måleravlesning
Normalgebyr bolig eks. mva. (120 m3 forbruk)
2016
3 533
1 201
602
11,63
Ikke fakturert
2 596
Kostnadskontroll
Direkte kostnader
Indirekte kostnader
Kapitalkostnad
Sum kostnader
Kommunale årsgebyr
Tilknytningsgebyr lav sats
Tilknytningsgebyr høy sats
Vannmålere
Sum inntekter
Resultat
2017 Dekn.grad
13 997 000
67,4 %
480 000
2,3 %
6 276 000
30,2 %
20 753 000
100,0 %
17 143 000
84,8 %
1 700 000
4,2 %
830 000
5,2 %
1 080 000
5,4 %
20 753 000
100,0 %
0
0
2017 Endring i kr
3 685
152
1 253
52
628
26
12,01
0,38
1 250
1 250
2 694
98
Endring i %
4,3 %
4,3 %
4,3 %
3,3 %
3,8 %
118
Det er budsjettert balanse på vannområdet i 2017. Fondet antas å nulles i 2016. Det ventes en jevn og moderat
økning i gebyrene utover i planperioden. Økningen ligger noe høyere enn lønns- og prisvekst pga. pågående
utbygginger og investeringer innenfor vannområdet.
Tilknytningsavgifter vann
I 2007 vedtok kommunestyret nye satser for tilknytning, fordelt på høy og lav sats. Rådmannen forutsetter at
satsene gjøres gjeldene også i 2017.
Satsene for 2017 blir med dette:
Lav sats vann:
Høy sats vann:
7 500,- kr
7 500,- kr + (24,-kr *antall m2 tomt)
Det er lagt til grunn samme satser i hele økonomiplanperioden.
Avløp
Rådmannen anbefaler at normalgebyret for avløp økes med ca. 5,5 % i 2017 for å oppnå selvkost innenfor
kommunal avløpshåndtering. Justeringen mellom abonnementspris og forbruksgebyr er i henhold til anbefaling
om at forbruksgebyr dekker variable kostnader og abonnementsgebyr faste.
AVLØP
Abonnementsgebyr Næring
Abonnementsgebyr Tørrnæring og Bolig
Forbruksgebyr (kr/m3)
Normalgebyr bolig eks. mva. (120 m3 forbruk)
2016
3 810
1 277
14,25
2 987
2017 Endring i kr Endring i %
3 970
160
4,2 %
1 331
54
4,2 %
15,18
0,93
6,5 %
3 152
165
5,5 %
Kostnadskontroll
Direkte kostnader
Indirekte kostnader
Kapitalkostnad
Sum kostnader
Kommunale årsgebyr
Tilknytningsgebyr lav sats
Tilknytningsgebyr høy sats
Andre inntekter
Bruk av fond
Sum inntekter
Resultat
2017 Dekningsgrad
17 033 000
69 %
492 000
2%
7 310 000
29 %
24 835 000
100 %
21 535 000
87 %
1 700 000
7%
1 000 000
4%
280 000
1%
320 000
1%
24 835 000
100 %
0
0%
Det er budsjettert med bruk av fond på kr 320 000 i 2017 på grunn av tidligere overskudd som skal betales
tilbake til abonnentene.
Tilknytningsavgifter avløp
I 2007 vedtok kommunestyret nye satser for tilknytning, fordelt på høy og lav sats. Rådmannen forutsetter at
satsene gjøres gjeldene også i 2017.
119
Satsene for 2017 blir med dette:
Lav sats avløp: 10 500,- kr
2
Høy sats avløp: 10 500,- kr + (36,-kr * ant m tomt)
Det er lagt til grunn samme satser hele økonomiplanperioden.
Slam
Rådmannen anbefaler at gebyrene for slamtømming økes med 5,3 % i 2017 for å oppnå selvkost innenfor slam,
og hente inn tidligere underskudd på tjenesteområdet. Gebyr for tilsyn avløpsanlegg må økes med 25 % for å
sikre selvkost.
SLAMTØMMING
2016
2017 Endring i kr
Endring i %
Ekstratømming 21-7 og helg
1 344
1 415
71
5,3 %
Ekstratømming 7-21
1 047
1 102
55
5,3 %
Forhindret slamtømming
1 337
1 408
71
5,3 %
Oppmøte v/tømming/kontroll
1 337
1 408
71
5,3 %
Slangetillegg
311
327
16
5,3 %
Tilsyn Avløpsanlegg
456
570
114
25,0 %
Tømming slamavskillere
283
298
15
5,3 %
Tømming tette tanker
157
165
8
5,3 %
Kostnadskontroll
Direkte kostnader
Indirekte kostnader
Kapitalkostnad
Avsetning til fond
Sum kostnader
Kommunale årsgebyr
Sum inntekter
Differanse
2016 Dekningsgrad
3 579 000
83 %
38 000
0%
58 000
2%
852 000
15 %
4 527 000
100 %
4 527 000
100 %
4 527 000
100 %
0
0%
Det er budsjettert med en avsetning til fond på 852 000 kr i 2017 grunn av tidligere underskudd som må dekkes
inn av abonnentene.
Renovasjon
Rådmannen anbefaler at renovasjonsgebyrene økes med 5 % i 2017.
RENOVASJON
Helårsrenovasjon (240 L beholder)
Helårsrenovasjon mindre (140 L beholder)
Helårsrenovasjon større (370 L beholder)
Nabodeling (90 L pr uke)
Felles renovasjon
2016
1 854
1 298
2 410
1 483
1 854
1 947
93
5%
1 363
65
5%
2 531
121
5%
1 557
74
5%
1 947
93
5%
120
RENOVASJON
Hytterenovasjon
Gangtillegg restavfall
Gangtillegg papir
Refusjon ikke hentet avfall
Renovasjon Ildjernet
2016
927
26
12
-53
2 370
973
46
5%
27
1
5%
13
1
5%
-56
-3
5%
2 489
119
5%
Kostnadskontroll
Direkte kostnader
Indirekte kostnader
Sum kostnader
Kommunale årsgebyr
Andre leieinntekter
Refusjoner
Bruk av fond
Sum inntekter
Resultat
2017 Dekningsgrad
17 587 000
99,6 %
63 000
0,4 %
17 650 000
100 %
13 943 000
79,0 %
260 000
1,5 %
635 000
3,6 %
2 812 000
15,9 %
17 650 000
100 %
0
0%
Det er budsjettert med bruk av fond på 2 812 000 kr innenfor renovasjon i 2017. Årsaken til dette er tidligere
overskudd som skal tilbakebetales abonnentene. Follo Ren har gitt kommunene ekstraordinære
tilbakebetalinger av midler som var tiltenkt prosjektet «Kretsløp Follo». Abonnentene har derfor betalt mer
enn faktisk selvkost siste år. Indirekte kostnader innenfor renovasjon er lave sammenlignet med vann og avløp.
Dette fordi tjenesten i all forvaltes av Follo Ren IKS.
Feiing
Rådmannen anbefaler at feiegebyrene reduseres med 5,4 % i 2017. Prisreduksjonen tilskrives ny fordeling av
kostnader i Follo Brannvesen. De arbeider mot å få lik pris for lik tjeneste i medlemskommunene.
FEIING
Tilsynsgebyr
Feiing per pipe
2016
242
242
229
-13
-5,4 %
229
-13
-5,4 %
Kostnadskontroll
Direkte kostnader
Indirekte kostnader
Avsetning til fond
Sum kostnader
Kommunale årsgebyr
Sum inntekter
Differanse
2017 Dekningsgrad
2 482 000
95,8 %
38 000
1,5 %
72 000
2,8 %
2 592 000
100,0 %
2 592 000
100,0 %
2 592 000
100,0 %
0
0
Det er budsjettert med en avsetning til fond på kr 72 000 i 2017. Indirekte kostnader innenfor feiertjenesten er
lave sammenlignet med vann og avløp. Dette fordi tjenesten i all hovedsak forvaltes av Follo Brannvesen IKS.
121
5.4 ANDRE UTGIFTER
5.4.1 UTGIFTER KNYTTET TIL KOMMUNENS LÅN
Kommunens egne lån
Ved utgangen av 2016 vil kommunens lånegjeld uten startlån beløpe seg til ca. 1 milliard kr. Nedenfor vises
utviklingen av kommunens lånegjeld fra 2010 og fremover i økonomiplanperioden.
1400
1300
1200
1100
1000
900
800
700
600
500
400
300
200
100
0
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
I løpet av 2016 er det tatt opp egne lån på til sammen 98,6 mill, og det er 3,1 mill som står igjen som utsatte
låneopptak.
Avdrag i 2016 er beregnet til ca. 41,4 mill kr. Ved utgangen av 2015 var kommunens samlede lånegjeld på ca.
970 mill kr. Dette innebærer en økning i lånegjelden på rundt 57 mill kr fra 2015 til 2016.
Startlån
Kommunens lånegjeld knyttet til startlån vil ved utgangen av 2016 beløpe seg til 162 mill kr.
I løpet av 2016 er det tatt opp totalt 20 mill kr i startlån, dette tilsvarer hva som ble vedtatt i budsjett 2016.
Total lånegjeld
Total gjeld inkludert startlån vil da beløpe seg til 1,2 mrd kr i slutten av 2016. Total gjeld vil da fordele seg slik
pr. 31.12.2016:



Egne lån: 751 mill kr.
Lån knyttet til investeringer innenfor VAR-området: 276 mill kr
Startlån (lån til videre utlån): 162 mill kr.
Når det gjelder startlån og investeringer innenfor VAR-tjenestene vil utgifter og inntekter til renter og avdrag
tilnærmelsesvis følge hverandre.
Nedenfor vises utviklingen av total gjeld pr innbygger fra 2013 og utover i planperioden.
122
80000
70000
60000
50000
40000
30000
20000
10000
0
2013
2014
2015 2016 2017
Lån pr. innbygger
2018
2019
2020
Stolpene viser utviklingen i lån pr. innbygger. Startlån og utsatte låneopptak er ikke med i total gjeld.
Beregningene utover i planperioden forutsetter at kommunen ikke utsetter låneopptakene. Kommunens gjeld
pr. innbygger øker mye i 2018, for så å redusere seg noe de to siste årene. Dette skyldes store låneopptak
knyttet til omsorgsboliger, som det mottas tilskudd for etterskuddsvis og vil redusere lånene.
Avdrag egne lån budsjett 2017 og økonomiplan 2018-2020
Avdragsutgiftene er beregnet slik:



Gamle lån: Med ”gamle lån” menes låneopptak som allerede er foretatt. Disse er lagt inn med
helårsvirkning fra 2017.
Utsatte låneopptak: Med ”utsatte låneopptak” menes lån som knytter seg til prosjekter/tiltak vedtatt
av kommunestyret, hvor låneopptak ikke er foretatt enda.
Nye lån: Med ”nye lån” menes lån knyttet til investeringer i perioden 2017-2020. Avdragene på nye lån
er innarbeidet med halvårsvirkning i budsjettåret, og med helårsvirkning året etter.
Lånenes løpetid er beregnet etter vekting, og er på ca. 40 år. Det skilles ikke mellom låneopptak innenfor og
utenfor avgiftsområdet.
Gamle lån og utsatte låneopptak
Avdragsutgiftene knyttet til kommunens egne lån fordeler seg slik:
Avdrag egne lån (i 1000 kr)
Kommunalbanken
Kommunekreditt
Husbanken
Utsatte låneopptak
Sum avdrag
2017
29 400
10 760
1 228
39
41 427
2018
29 348
10 760
1 145
77
41 330
2019
29 348
10 760
898
77
41 083
2020
29 348
10 760
898
77
41 083
Årsaken til at avdragsutgiftene går ned i økonomiplanperioden er at enkelte lån blir ferdig nedbetalt i perioden.
123
Nye låneopptak i 2017 - 2020
I økonomiplanperioden har rådmannen lagt opp til økte låneopptak knyttet til nye investeringer med følgende
beløp:
(i 1000 kr)
Totalt nye låneopptak
2017
102 377
2018
293 467
2019
70 867
2020
36 360
For detaljer om hvilke investeringsprosjekter rådmannen foreslår i økonomiplanperioden, se vedlegg 9.3.
Låneopptakene er lagt inn med halvårsvirkning i budsjettåret, og helårsvirkning årene etter. Dette gjelder både
utenfor og innenfor avgiftsområdet. Løpetid er beregnet etter vekting (ca. 40 år), og gir følgende
avdragsutgifter:
(i 1000 kr)
Avdrag nye låneopptak
2017
2 384
2018
9 387
2019
15 785
2020
18 843
Totale avdragsutgifter 2017 – 2020
(i 1000 kr)
Gamle lån og utsatte låneopptak
Avdrag nye låneopptak
Totale avdrag
2017
41 427
2 384
43 811
2018
41 330
9 387
50 717
2019
41 083
15 785
56 868
2020
41 083
18 843
59 926
Kommunens totale avdragsutgifter øker utover i økonomiplanperioden, i takt med låneopptak knyttet til nye
investeringer.
Renteutgifter knyttet til egne lån (eks. startlån)
Forventet ”rentebane”
Rådmannen har antatt et rentenivå i tråd med Norges banks prognoser, som tilsier en renteøkning mot slutten
av neste fireårsperiode. Rådmannen har derfor funnet det riktig å legge svakt økende rentesatser i
økonomiplanperioden.
Norges Bank lager til hvert rentemøte en ny forventet ”rentebane” for å vise antatt nivå på styringsrenten for
tiden framover, (figur 2.4a). Etter siste møte (PPR2/16) ble følgende forventede scenario lagt frem:
124
Figuren ovenfor (figur 2.4a) viser antatt utvikling på Norges Banks styringsrente for årene fremover. Det
mørkeste er det som anses som det mest sannsynlige scenario. Den rentesatsen kommunen må regne med å få
hos sine kreditorer ligger for tiden 1,1 til 1,7 prosentpoeng høyere enn styringsrenten. Dette påslaget har økt
som følge av at differensen mellom pengemarkedsrenten, tremåneders NIBOR, og styringsrenten har økt.
Årsaken til økningen er usikkerhet i verdensøkonomien, og blant annet økte påslag i de internasjonale pengeog kredittmarkedene som følge av finanskrisen, samt strengere krav til egenkapital for bankene. Figuren 2.5
ovenfor viser utviklingen og differansen mellom styringsrenten og pengemarkedsrenten.
Kommunalbanken økte sine utlånsrenter med 0,15 % i august 2016 på tross av uendret styringsrente. Årsaken
til økningen er en stigende pengemarkedsrente som i hovedsak blir påvirket av forhold utenfor Norge.
Rådmannen antar som Norges banks analyser tilsier at styringsrenten vil avta noe mot slutten av 2016, for så å
øke mot år 2020. Samtidig antas det at differansen mellom tremåneders NIBOR og styringsrenten vil reduseres.
Rådmannen har lagt dette til grunn i kommunens rentebane, men har samtidig lagt inn en svak økning for å ta
høyde for usikkerheten knyttet til den økonomiske utviklingen.
På bakgrunn av dette forventer rådmannen følgende rentebane for kommunale lån:
Rentebane
Rentesats
2017
1,95 %
2018
2,00 %
2019
2,05 %
2020
2,10 %
Renten for 2017 er satt tilnærmet lik dagens rentenivå, i tråd med Norges banks prognoser som forventer en
svak nedgang i styringsrenten, men det er samtidig tatt høyde for økt påslag på tremåneders NIBOR.
Renteutgifter budsjett 2017 og økonomiplan 2018 - 2020
Renteutgiftene knyttet til våre egne lån (dvs. eks. startlån) er beregnet slik:



Gamle lån: Med ”gamle lån” menes låneopptak som allerede er foretatt. Disse er lagt inn med
helårsvirkning fra 2017.
Utsatte låneopptak: Med ”utsatte låneopptak” menes lån som knytter seg til prosjekter/tiltak vedtatt
av kommunestyret, hvor låneopptak ikke er foretatt enda.
Nye lån: Med ”nye lån” menes lån knyttet til investeringer i perioden 2017-2020. Rentene på nye lån er
innarbeidet med halvårsvirkning i budsjettåret, og med helårsvirkning året etter.
125
Det skilles ikke mellom låneopptak innenfor og utenfor avgiftsområdet.
Renteutgifter knyttet til gamle lån og utsatte låneopptak
(i 1000 kr)
Renteutgifter egne lån
Endring i forhold til 2017
2017
20 089
2018
19 774
-315
2019
19 422
-667
2020
19 033
-1 056
Nedgangen i renteutgiftene i perioden skyldes antatt svak renteoppgang, samtidig som eksisterende lånemasse
reduseres.
Renteutgifter knyttet til nye lån
(i 1000 kr)
Renteutgifter nye låneopptak
2017
998
2018
4 935
2019
8 600
2020
9 604
Grunnlaget for beregningen er låneopptak knyttet til nye investeringer i økonomiplanperioden (se vedlegg 9.3).
Som nevnt ovenfor legges disse inn med halvårsvirkning i budsjettåret, og med helårsvirkning året etter.
Økningen i renteutgiftene knyttet til nye lån skyldes i hovedsak økt låneopptak.
Renteutgifter totalt
(i 1000 kr)
Endring i forhold til 2017
2017
21 087
2018
24 709
3 622
2019
28 022
6 395
2020
28 637
7 550
Sett i forhold til 2017 vil renteutgiftene øke i perioden og mest mot slutten av perioden, dette skyldes i
hovedsak økt låneopptak (knyttet til nye investeringer), samt en svakt stigende rentesats.
Rente- og avdragsutgifter knyttet til startlån
Startlån er en behovsprøvd låneordning som skal medvirke til at husstander med svak økonomi skal kunne
skaffe seg egen bolig. Målgrupper er bl.a. unge i etableringsfasen, enslige forsørgere, barnefamilier og
flyktninger. Det er kommunen som innvilger slike lån og Husbanken som finansierer ordningen.
Det er lagt inn forslag om nytt låneopptak av startlån på 20 mill kr i budsjettet for 2017, og deretter 20 mill kr i
hvert av årene i økonomiplanperioden.
Tapsavsetninger
Fylkesmannen anbefaler at man innehar et fond til dekning av tap på 5 % av utlånene. Pr i dag har kommunen
et samlet utlån på rundt 134 mill kr. Kommunens tapsfond utgjør ca. 3,1 mill kr pr. 01.01.16 og har vært
uforandret siden 01.01.08.
Fond husbankmidler utgjør pr. i dag rundt 0,2 mill. Dette fondet brukes til oppsamlede ekstraordinære
innbetalinger fra kunder. Fondet skal brukes til å nedbetale kommunens gjeld til Husbanken og til å dekke
avviket mellom forventede inntekter og utgifter. I henhold til Husbankens retningslinjer skal alle
ekstraordinære avdrag som er mottatt benyttes til å nedbetale/innfri innlånet.
126
Renter og avdrag knyttet til startlån
Andelen av startlån i kommunens lånegjeld vil ved utgangen av 2016 være på ca. 162 mill kr, mot 160,3 mill kr
ved utgangen av 2015. Nye låneopptak er lagt inn med halvårsvirkning i budsjettåret, og full virkning året etter.
Løpetid er 25 år.
Når det gjelder faktiske inntekter og utgifter knyttet til startlån er det slik at rentene føres i driftsregnskapet,
mens avdrag føres i investeringsregnskapet. Dette skal være et nullsumspill, dvs. at mottatte renter og avdrag
skal tilsvare kommunens utgifter på renter og avdrag.
Kommunens rente- og avdragsutgifter knyttet til startlån er beregnet til følgende:
(i 1000 kr)
Renter
Avdrag
Totale utgifter startlån
2017
3 550
8 400
11 950
2018
3 873
10 000
13 873
2019
4 175
11 600
15 775
2020
4 453
13 200
17 653
Renteutgiftene øker i takt med høyere rentesats, samt nye låneopptak. Avdragene øker også i perioden som
følge av nye låneopptak.
Mottatte renter og avdrag knyttet til startlån
Når det gjelder mottatte renter og avdrag knyttet til startlån skal det som nevnt ovenfor gå i null. Mottatte
avdrag, som føres i investeringsregnskapet, beregnes til det samme som avdragsutgiftene til kommunen.
Grunnlaget for beregningen er mottatte avdrag i 2016, justert for nye låneopptak og nedbetalte lån.
Mottatte renter ligger i 2016 på omtrent samme nivå som kommunens renteutgifter knyttet til startlån. Dette
skyldes at størsteparten av startlånbeholdningen er lånt ut. Mottatte renter 2017 anslås derfor til å tilsvare
kommunens renteutgifter for 2017. En eventuell differanse mellom kommunens renteutgifter og mottatte
renter justeres mot fond Husbanken.
Lånene som innfris/ekstraordinære innbetalinger fra kunder innbetales i sin helhet til Husbanken for
nedbetaling/innfrielse av lån.
5.4.2 ANDRE UTGIFTER
Lønn og pensjon
Lønnsreserven
Iht. prognoser (SSB) legger rådmannen opp til en deflator (gj.snittlig lønns- og prisstigning) på 2,8 %.
Rådmannen har innarbeidet oppdatert lønn for alle ansatte pr 01.08.16. Med en lønnsmasse på i overkant av
764 millioner kr og effekt fom. 01.05.17 blir dette om lag 18,4 millioner kr. som inkluderer alle de ulike
lønnsoppgjørene. Da er det også tatt høyde for et lite overheng og lønnsglidning i 2017.
Pensjon
Pensjonspremier
Premie og tilskuddssatser øker marginalt fra 2016 til 2017. Dette skyldes mindre endringer i medlemsmassen.
Ordinær premie KLP
Ordinær premie er justert opp fra 10,68 % (inkludert arbeidstakers andel) til 10,85 %, noe som utgjør en økning
127
på 0,17 prosentpoeng i forhold til 2016. Denne komponenten inneholder foruten den ordinære delen også
termintillegg, administrative tillegg, administrasjonsreservepremie og bruttogaranti. Hovedårsaken til økningen
er knyttet til bruttogaranti som kommer til å øke for hvert årskull inntil 1958-kullet fyller 67 år.
Reguleringspremien til lønn/G
Kostnadene for lønns- og G-regulering blir beregnet og belastet kundene når lønnsoppgjøret er kjent.
Reguleringspremien beregnes i forhold til kundenes pensjonsfond (forsikringsfond) for fellesordningen.
Reguleringspremien antas å bli noe høyere i 2017 enn i 2016. Denne premien skal dekke økte
pensjonsforpliktelser som følge av lønnsvekst og økning folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet forventes å
bli på samme nivå mens lønnsveksten forventes å bli noe høyere enn i 2016. Det som er avgjørende for denne
premien er ikke årslønnsveksten men nivålønnsveksten. Dette er økningen i lønn fra 01.01 til 31.12 det aktuelle
året.
Aktuaren har beregnet premien til 3,9 % av forsikringsfondet for fellesordningen i 2016, noe som er en økning
på 0,9 prosentpoeng i forhold til reviderte tall for 2016. I sykepleierordningen beregnes premien i forhold til
pensjonsgrunnlaget. Premieprognose for 2017 er 8,6 % som er en økning på 1,1 prosentpoeng i forhold til
2016.
Overskudd og egenkapitalinnskudd
Tilbakeføring av overskudd er naturlig nok avhengig av hvor godt resultatet for 2016 blir, og av behovet for å
øke KLPs tilleggsavsetninger. Forutsatt et tilfredsstillende avkastningsresultat i 2016, er KLPs intensjon at
tilbakeføringen til kundenes premiefond minst skal være i samme størrelsesorden som det kreves inn
egenkapitalinnskudd i 2017. Resultatet foreligger først ultimo april 2017.
Rådmannen har i sitt budsjettopplegg ikke budsjettert inn bruk av overskudd/premiefond til å redusere
premieinnbetalingen for 2017, men valgt å styrke kommunens premiefond. Dette fondet kan kun benyttes til å
redusere premieinnbetaling og beholdning p.r. 31.12.15 er 20,3 mill kr.
Egenkapitalinnskuddet ble økt fra 0,7 % til 0,8 % av pensjonsgrunnlaget fra 2016 og holdes på samme nivå i
2017. Marginen i rentegarantipremien er redusert tilsvarende. Egenkapitaltilskuddet skal utgiftsføres i
investeringsregnskapet og budsjettjusteres i 2. tertialrapport 2017 når omfang og beløp foreligger.
Rådmannen foreslår å følge aktuarens forslag i budsjettopplegget for 2017 og baker inn ovenstående
forutsetninger i premieberegningen.
AFP 62-64 år
Nesodden kommune har tidligere valgt en modell med 100 % utjevning. Dette med bakgrunn i at den samme
ordningen gjelder for lærerne og rådmannen ser det som uheldig å ha to forskjellige ordninger for to
forskjellige arbeidstakergrupper. Dette innebærer at Nesodden kommune skal betale et tilskudd tilsvarende sin
prosentvise andel av det til enhver tid samlede pensjonsgrunnlag for de medlemmer som er tilsluttet
ordningen. Dette tilskuddet fastsettes av KLP. I 2017 har aktuar beregnet en sats på 0,9 % på fellesordningen og
0,2 % på sykepleierordningen ved 100 % utjevning. Dette er uforandret i forhold til 2016.
Premier og tilskuddssatser KLP og SPK
Folkevalgtordningen KLP ble endret i 2014. Nesodden kommune valgte en egen «hybrid»-ordning. Ordningen
innebærer belastning etter ordinær ordning. Endringen innebærer at kommunen må ta høyde for tidligere
forpliktelser i forhold til pensjon for ordførere. Dette beregnes som ut fra eget kronebeløp. På bakgrunn av
aktuars beregninger er følgende satser innarbeidet i budsjettet for 2017 i forhold til estimert pensjonsgrunnlag:
128



Fellesordningen 17,4 % (KLP)
Sykepleierordningen 20 % (KLP)
Lærere 10,25 % (SPK)
Reduksjon i innbetalt premie fra 2016 til 2017 - SPK
Pensjonsforsikringene for lærere i grunnskolen er i Statens Pensjonskasse (SPK). Den likviditetsmessige delen av
pensjonen går ned med 1,7 mill kr til 15,2 mill kr.
Ordinær premie (inkl. alder, uføre- og etterlattepensjon inkl. reguleringspremie - SPK
Ordinær premie er justert ned fra 11,15 % (arbeidstakers andel) til 10,25 % som utgjør en reduksjon på 0,9
prosentpoeng i forhold til 2016. Denne komponenten inneholder foruten den ordinære delen også premie for
AFP og administrative tillegg.
Premieavvik 2017
KLP
I henhold til aktuars beregninger estimeres økningen i premieavviket (ekskl. arbeidsgiveravgift) fra 2016 til
2017 med hele 7,5 mill kr. Budsjettert premieavvik i KLP for 2017 blir dermed 24,8 mill kr. Rådmannen har
innarbeidet dette beløpet i budsjettet for 2017 og i hele den kommende økonomiplanen. Økningen henger
sammen med den kraftige økningen på 11 mill kr. i innbetalt premie fra 2016 til 2017.
SPK
Statens Pensjonskasse (SPK) må også tas med i betraktningene når en skal vurdere premieavvik. Prognosen for
2017 er et positivt premieavvik i størrelsesorden 1,4 mill kr, noe som er en reduksjon i forhold til reviderte
beregninger for 2015 på om lag 0,2 mill kr. Rådmannen har innarbeidet dette anslaget i budsjettet for 2017 og i
hele den kommende økonomiplan.
Årlig amortisering av premieavvik
I 2002 ble det vedtatt en ny forskrift for håndtering av pensjoner i kommuneregnskapet. Hensikten med
forskriften var å få til et mer jevnt nivå på pensjonskostnadene. Regelverket er komplisert, men innebærer at
differansen mellom det som Nesodden kommune har betalt i premie i løpet av et år (forfalt premie) og den
reelle pensjonsforpliktelsen skal føres som et ”premieavvik”. I 2002 ble dette premieavviket på 7,1 mill kr og
arbeidsgiveravgiften av denne på ca. 1 mill kr. Kommunen kunne tapsføre hele dette premieavviket for 2002 i
2003 eller resultatføre 7 % av avviket hvert år i 15 år. Nesodden kommune valgte den siste løsningen. Fra og
med 2011 ble det en innskjerping av reglene om amortiseringstid for premieavvik fra 15 til 10 år. Dette
regelverket er ytterligere innskjerpet fra og med 2014, fra 10 til 7 år. Dette betyr i praksis merkostnader.
Aktuar i KLP har beregnet den årlige amortiseringen for 2017 til 8,6 mill kr, noe som er en økning på om lag 2
mill kr. sammenlignet med 2016. Beregninger knyttet til SPK viser amortiseringskostnader i størrelsesorden 0,3
mill kr som er en reduksjon på 0,1 mill kr. Rådmannen har innarbeidet disse kostnadene i budsjettet for 2017
og i hele den kommende økonomiplanperioden.
Akkumulert premieavvik i KLP og SPK
Resultat 2015
Samlet netto akkumulert premieavvik (eksklusiv arbeidsgiveravgift) for Nesodden kommune var på om lag 37
mill kr ved utgangen av 2015. Dette inkluderer både ordningene i KLP og i SPK.
Prognoser fra aktuar på resultat 2016
Foreløpige prognoser fra aktuar for regnskapsåret 2016 gir et samlet netto positivt premieavvik i
størrelsesorden 12,9 mill kr. mens sum amortisering fra tidligere års premieavvik er på 7,1 mill kr. Dette gir
129
totalt sett en økning i samlet akkumulert premieavvik med 5,8 mill kr. fra 2015 til 2016.
Prognoser fra aktuar på budsjett 2017
Prognosene fra aktuar for 2016 gir et samlet netto positivt premieavvik på om lag 30,3 mill kr. mens sum
amortisering fra tidligere års premieavvik er beregnet til om lag 10,2 mill kr. Dette medfører igjen en økning i
samlet akkumulert premieavvik fra 2016 til 2017 med 20,1mill kr.
Samlet akkumulert premieavvik i KLP og SPK per 31.12. 2017
Dette betyr at pr. 31.12.16 vil Nesodden kommune ha 63 mill kr i samlet akkumulert premieavvik (ekskl.
arbeidsgiveravgift).
Rådmannen registrerer at kommunens premieavvik øker for hvert år. Med bakgrunn i dette foreslår
rådmannen å avsette 3 mill kr hvert år i kommende planperiode for å bygge opp en reserve for å kunne møte
uforutsette svingninger og negative premieavvik i framtida.
Strøm og annen energi
Nesodden kommune har siden 2003 handlet strøm på ”børs”, via felles megler for alle Follo-kommunene.
Strømprisen for 2017 er beregnet ut fra gjennomsnittlig strømpris de siste 12 måneder, og ut fra anbefaling fra
strømleverandør Bergen Energi er det lagt inn et påslag på 3,2 % for risiko og usikkerhet. Budsjettpris 2017 blir
da 73,9 øre/kWt eks. mva. Dette medfører et behov for å øke strøm—og energibudsjettet med 1,5 mill kr i
budsjett 2017. Da Agenda Kaupang-rapporten peker på høye strømkostnader i Nesodden kommune, har
rådmannen innarbeidet et innsparingskrav på 0,5 mill kr på strøm og annen energi. Det forutsettes at Eiendom
gjennomgår energiforbruk i bygningsmassen og identifiserer potensial for innsparing.
For 2017 er følgende priser grunnlag for budsjettet:
Enhet
Kraft
Nettleie
Forbruksavgift
El-sertifikater
Sum eks. mva.
Sum inkl. mva.
Kost siste 12 mnd. Budsjett
Endring
Endring i %
(øre/kWt)
2017
28,2
28
-0,2
-0,7 %
25,3
26,6
1,3
5,14 %
1,6
1,7
0,1
6,25 %
2,1
2,3
0,2
9,52 %
71,6
73,9
2,3
3,21 %
89,5
92,3
2,8
3,13 %
Nesodden kommune deltar som nevnt i felles kraftkjøpssamarbeid med resten av Follo-kommunene.
Rådmannen er representert i dette samarbeidet og krever at det gis fullmakter til megler i forbindelse med
sikring av kraftkjøp ihht marked, forventede kraftpriser etc. Rådmannen har innarbeidet slik fullmakt i
budsjettvedtaket.
130
KOSTRA
6 KOSTRA
Rådmannen har i år valgt å fokusere på noen utvalgte områder - det vises for øvrig til rapporten fra Agenda
Kaupang.
KOSTRA deler indikatorene inn i 4 grupper:
Prioritet - Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne penger kommunen ”velger” å bruke til de
enkelte tjenesteområdene. En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når en kommune bruker en relativt stor
andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste. I vurderingen av forskjeller i prioritering mellom ulike kommuner
er flere elementer som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller:



Kommunen kan ha et relativt høyt utgiftsbehov knyttet til tjenesten. Dette blir delvis korrigert for ved å
se på utgifter per person i målgruppen. Men hvis målgruppen er heterogen (ulike målgrupper har
forskjellig behov) blir ikke dette fanget opp fullt ut i KOSTRA.
Kommunen kan ha prioritert en tjeneste høyt på bekostning av andre tjenester. For å få informasjon
om dette kan det være interessant å se på hvor stor andel av utgiftene som går til ulike tjenester,
eventuelt korrigert for utgiftsbehov. Det siste kan delvis avhjelpes ved å se på kommuner innenfor
samme KOSTRA-gruppe.
Kommunen kan ha relativt høye inntekter.
Produktivitet- Produktivitetsindikatorene skal si noe om hva det koster å produsere en enhet av tjenesten.
Produktiviteten kan sies å være høy dersom ressursbruken er lav i forhold til produksjonen. Når produksjonen
blir målt ved antall mottakere blir det imidlertid ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som
brukerne mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukernes behov eller pleietyngde. Det kan
derfor være flere tolkninger av hvorfor en kommune har høye utgifter per mottaker.
● Produktiviteten er lav, dvs. at man får lite produksjon igjen i forhold til pengebruken
● Kvaliteten er høy, dvs. at brukerne mottar relativt gode tjenester
● Enhetskostnadene er høye, dvs at det er relativt dyrt å produsere tjenester i den kommunen vi ser på,
for eksempel pga. smådriftsulemper, lange reiseavstander eller et høyt lønnsnivå som skyldes mangel
på arbeidskraft
Dekningsgrad- En dekningsgrad måler andelen av målgruppen som er mottakere av en tjeneste. Dersom
målgruppen er heterogen, kan den med fordel splittes opp slik at vi får separate dekningsgrader for ulike deler
av målgruppen. Forskjeller i samlet dekningsgrad mellom kommuner kan derfor skyldes at målgruppen er
forskjellig sammensatt, i tillegg til at kommunene har forskjellige inntekter og utgiftsbehov og gjør forskjellige
prioriteringer.
Kvalitet – Skal gi et bilde på kvaliteten på tjenesteproduksjonen.
131
KOSTRA
Grunnskolesektor
Generelt sett gjør Nesodden kommune det bra på grunnskolesektoren. I kommunebarometeret havner
kommunen på 19. plass for grunnskolen isolert. Kommunen har en høy andel overgang til videregående skole
og scorer bra på nasjonale prøver. Utgifter til undervisning pr elev er lav, mens drift av skolelokaler er relativt
høye. Det kan igjen ha sammenheng med at kommunen har mindre skoler enn sammenligningskommunene.
Prioritet
Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent av samlede netto driftsutgifter
Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år
Tilsynelatende prioriterer kommunen grunnskolesektoren omtrent likt med sammenligningsgruppene. Selve
grunnskolen har noe lavere prioritering i Nesodden kommune. SFO har høy prioritet. Per innbygger 6-9 år
bruker kommunen 4 500 kr, mens snittet for Akershus er 1 770 kr og kommunegruppe 7 er tallet 2 834 kr.
Dette har også sammenheng med, som Agenda Kaupang pekte på, at foreldrebetalingen er lav i Nesodden
kommune.
132
KOSTRA
Produktivitet
Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev
Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per kommunale bruker
Som det fremgår av fremstillingen over er det spesielt SFO hvor produktiviteten er dårlig. Både på inventar og
utstyr, og undervisningsmateriell pr elev, er utgiftene lavere enn i alle sammenlikningskommunene.
133
KOSTRA
Dekningsgrad
Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO
Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring
Andelen elever i SFO er høy på Nesodden. Også andelen elever som får særskilt norskopplæring er høy.
134
KOSTRA
Kvalitet
Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring
Elevunders. 10. trinn - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere
Gjennomsnittlige grunnskolepoeng
135
KOSTRA
Kommunen scorer bra på kvalitetsindikatorene. Selv om det var en liten nedgang i 2015 i direkte overgang til
vgs. er det fortsatt flere enn snittet for gruppe 7 som går direkte fra grunnskole til videregående opplæring.
Andel elever som opplever mobbing i 10 klasse har beklageligvis en økende trend.
Barnehage
I kommunebarometeret er barnehagesektoren på en 328. plass. I barometeret er det små leke- og
oppholdsareal, andelen minoritetsspråklige samt fagutdanning på de ansatte som trekker ned. På den andre
siden trekker det opp at Nesodden har relativt mange menn i barnehagene.
Prioritering
Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter
Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner
Nesodden kommune prioriterer barnehager omtrent som de kommunene som det sammenlignes med.
Andelen av driftskostnader sett opp mot den totale bruken er svakt fallende i perioden. Også i barnehagene er
136
KOSTRA
utgiftene til lokaler høyere enn i de andre kommunene.
Produktivitet
Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage
Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime
Produktiviteten er noe lav i kommunen. Korrigerte brutto driftskostnader pr barn er høyere enn alle
sammenligningskommunene, bortsett fra snittet i Akershus. Noe av grunnen ser ut til at kommunen har relativt
få oppholdstimer per årsverk, noe som også kan ses på som høye enhetskostnader. Alle de tre
Follokommunene har flere oppholdstimer enn Nesodden kommune. Nesodden har også høye utgifter til
styrket tilbud til førskolebarn.
Dekningsgrad
137
KOSTRA
Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år
Dekningsgraden i kommunen er over snittet ift. sammenligningsgruppene. De tre andre Follo kommunene har
høyere andel 0 – 2 åringer i barnehage. En liten del av kommunens barnehagebarn er minoritetsspråklige.
Andelen av barna som går i kommunal barnehage er nesten 58 %, noe som er høyest av alle
sammenligningstallene.
Kvalitet
Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning
138
KOSTRA
2
Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m )
Som nevnt er dette to indikatorer som trekker kommunen ned i kommunebarometeret og det fremkommer
også av grafene at vi ligger bak de fleste sammenligningskommunene.
Pleie og omsorg
I kommunebarometeret kommer kommunen på en 298. plass. Sett opp mot barometeret er det andelen
ansatte med fagutdanning, årsverk av geriatriske sykepleiere og ergoterapeuter, samt «overliggedøgn» som
trekker ned. Tjenestene i sektoren har en overvekt mot institusjon, mens kostnadene pr plass er omtrent på
nivå med de kommunen sammenligner seg med.
Prioritet
Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter
139
KOSTRA
Institusjoner - andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg
Som det fremkommer av grafene over er pleie- og omsorgtjenestene i kommunen i stor grad rettet mot
institusjonstjenester. Samtidig er prioriteringen noe lavere enn i sammenligningsgruppene. En veldig liten del
av ressursene går til aktivisering (3,9 %) mot snittet i gruppe 7 på 5,1 %. Denne er dog stigende for Nesodden.
Produktivitet
Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester
140
KOSTRA
Korrigerte brutto driftsutgift pr. mottaker av hjemmetjenester
Utgifter per beboerdøgn i institusjon
Det generelle inntrykket er at kommunens enhetskostnader både i hjemmetjeneste og institusjon er relativt
høye sett opp mot våre nabokommuner.
141
KOSTRA
Dekningsgrad
Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold
Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Tidsbegrenset opphold.
Pleietyngden i Nesodden kommunes institusjoner er omtrent på nivå med sammenligningsgruppene. Tallene er
hentet fra IPLOS-registeret og kvaliteten på tallene er varierende.
Kvalitet
Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning
142
KOSTRA
Kompetansen i tjenesten varierer noe over tid, men generelt sett ligger kommunen på nivå med
nabokommunene og sammenligningsgruppene.
Administrasjon
Administrasjonsutgiftene i Nesodden kommune har vært høye over tid, jmf Agenda er det utgifter til
sentraladminsjon og utgifter til lokaler som trekker opp. Utgiftene til politisk styring er lave. Agenda Kaupang
peker på at kommunen har færre administrative stillinger enn hva kommunestørrelsen tilsier. Det skal også
legges til at administrasjonsutgifter i KOSTRA usikre. Dette fordi det tillegges kommune et stort skjønn å
definere kostnader innenfor eller utenfor begrepet «administrasjon».
Prioritet
Produktivitet
Både prioritetsindikatoren og produktivitetsindikatoren er fallende for kommunens del. Det at
produktivitetsindikatoren er fallende ses her på som positivt da dette kan tyde på at effektiviteten øker. At
prioriteringsindikatoren er fallende er bevist ettersom kommunen i flere år har hatt høye
administrasjonsutgifter.
143
KOSTRA
Gebyrsatser og brukerbetaling
SFO foreldrebetaling ukentlig oppholdstid 10 timer
Også betaling for 20 timer i uken er gebyret i Nesodden nest lavest av de 4 kommunen. Forskjellene mellom
kommunene er dog noe mindre.
Årsgebyr for avløpstjenesten
144
KOSTRA
Årsgebyr for avfallstjenesten
Årsgebyr for vannforsyning
Gebyrsatsene i Nesodden er lave sett opp mot sammenligningsgrunnlaget, bortsett fra gebyret for
vannforsyning. Alle avgiftene innenfor VAR skal være i henhold til selvkostprinsippet, noe som medfører at
tjenestene produseres effektivt i Nesodden.
145
ANDRE FORHOLD
7 ANDRE FORHOLD
7.1 LIKVIDITET/KASSEKREDITT
Ut fra prognosene vil kommunen vil pr 31.12.17 kunne ha et premieavvik tilsvarende ca. 65 mill kr.
Disse midlene vil være utbetalt til pensjonsselskapet, og dekket over balansen. I praksis betyr dette at midlene
ikke er dekket via inntekter i regnskapet.
Likviditeten forverrer seg med ca. 16 mill kr bare i 2017 (prognose). Dette bekymrer rådmannen da
fondsreservene er små og likviditeten presset. Bare lønnsutbetalingene utgjør hver måned om lag 60 mill kr.
Rådmannen må sikre seg at likviditeten til en hver tid er tilstrekkelig til å dekke løpende utgifter. I 2016 har
rådmannen i tråd med vedtaket inngått bankavtale hvor det er mulig å trekke kassekreditt på i alt kr. 100 mill
kr. Rådmannen anser med dette at likviditeten skal være tilfredstillende for 2017 og har ikke foreslått nye tiltak
ut over dette.
7.2 EIENDOMSSKATT PÅ VERKER OG BRUK SAMT NÆRING
I budsjettvedtaket for 2016 vedtok kommunestyret at man skulle nytte en skattepromille på 6 ‰. På
grunn av trange r ammer i årets budsjett foreslår rådmannen at skattesatsen økes til 7 ‰ i
budsjettet for 2017, og i økonomiplanperioden.
Rådmannen antar ut fra dette at total skatteinntekt på verker og bruk samt næring kan utgjøre om
lag 5,3 mill. kr i 2017. Anslaget er redusert med 0,3 mill kr i forhold til anslaget i rådmannens forslag siste år.
Dette med bakgrunn i klagebehandlinger og fritak. For øvrig viser rådmannen til pkt. 13 i kapittel 8 forslag til
vedtak.
7.3 EIENDOMSSKATT PÅ BOLIGER
I møtet i juni fattet kommunestyret i forbindelse med Ad hoc- forslag til tiltak for å bedre kommunens
framtidige økonomiske handlingsrom, følgende vedtak:
KST- 081/16 Vedtak -siste del:
«Eiendomsskatt:
« Rådmannen kommer tilbake til kommunestyret med sak om eiendomsskatt senest til fremlegging av
rådmannens budsjettforslag, slik at kommunestyret kan ta stilling til om det skal innarbeides i budsjettet.
Saken skal belyse konsekvenser av ulike bunnfradrag og andre måter å skjerme lavinntektsgrupper.»
Rådmannen har i tråd med dette i eget saksframlegg som følger parallelt med budsjettet redegjort for
omspurte forhold. Rådmannen viser her et estimat for mulige framtidig inntekter. Det understrekes at første
året må eiendomsskatten utskrives med maksimalt 2 promille.
146
ANDRE FORHOLD
Mulige inntekter ved «Alminnelig taksering»
Forklaring til diagrammet : Y-saksen viser millioner i inntekt mens x-aksen viser «Alternative bunnfradrag».
Fargene gjengir promiller. Eksempel: 2 promille (lys blå kurve), kan gi opp mot 50 millioner med kr 250 000 i
bunnfradrag pr eiendom. Det vises for øvrig til saken hvor det anbefales å tenke minst 15 % sikkerhetsmargin.
Rådmannen understreker at det ikke er innarbeidet inntekter i budsjettet eller handlingsprogrammet hva angår
eiendomsskatt på bolig. Rådmannen viser for helhetens skyld til egen sak satt opp til behandling i
formannskapet 21.09.2016.
147
FORSLAG TIL VEDTAK
8 FORSLAG TIL VEDTAK
Budsjettet for 2017
1.
Ved forskuddsutskrivningen for 2017 nyttes følgende skattesatser:



2.
Skatt på inntekt: … % I henhold til statsbudsjettet (legges fram 6. oktober)
Formuesskatt: … ‰ I henhold til statsbudsjettet (legges fram 6. oktober)
Skatt på næringseiendommer, verker og bruk: økes fra 6 ‰ til 7 ‰
Salgs- og leieinntekter, avgifter etc:
Under henvisning til rådmannens utredning under kapittel 3 og 5 endres disse slik:
Tekst
Priser/merknader
Skole- og oppvekstområdet generelt
Foreldrebetaling SFO
Kulturskolen
Kulturområdet
Festeavgifter
Virksomhet hjemmetjenester
Fastsettes av skoleog oppvekstutvalget
Justeres iht.kapittel 5.3.3
Økes. Se kapittel 5.3.3
Utleiereglementet revideres våren 2017
Etter innstilling fra Kirkelig fellesråd
Prisjusteres. Se kapittel 5.3.3
Etter de til enhver tid gjeldende satser fra
staten.
Fastsettes individuelt for hver beboer, se
kapittel 5.3.3
Prisjusteres iht. husleieloven
Prisjusteres innenfor loven (deflator)
Korttidsopphold sykehjem
Langtidsopphold sykehjem
Husleieinntekter
Øvrige inntekter
Kommunale gebyrer - selvkost
Tilknytning lav sats vann
Tilknytning høy sats vann
Tilknytning lav sats avløp
Tilknytning høy sats avløp
Fastavgift vann
Forbruksavgift vann
Fastavgift avløp
Forbruksavgift avløp
Slamtømming
Renovasjon
Feiing
Plansaker
Bygge- og delesaker
Kart- og oppmåling
Timesatser byggesak, plan og
kart/oppmåling
Parkering
Månedskort Tangen brygge
Dagskort Tangen brygge
Timeparkering Tangen brygge
Timeparkering Tangenten/Kongleveien
Gebyr feilparkering
7 500,2
7 500,- + (24,- kr * ant m tomt)
10 500,2
10 500,- + (36,- kr *ant m tomt)
Økes med
Økes med
Økes med
Økes med
Økes med
Økes med
Reduseres med
Økes med
Økes med
Økes med
Økes med
Økes fra 1 785 til 2 110 kr
Økes fra 179 til 212 kr
Statlige satser
Priser/
Endring i %
5%
40 %
2,8 %
Uendret
Uendret
Uendret
Uendret
4,3 %
3,3 %
4,2 %
6,5 %
5,3 %
5%
5,4 %
35 %
35 %
20 %
3%
18 %
18 %
18 %
18 %
148
FORSLAG TIL VEDTAK
3.
Den enkelte virksomhets målsettinger for 2017 vedtas, jfr. kapittel 3. Det samme gjelder målene i
kapittel 2.
4.
Kommunale avgifter og eiendomsskatt forfaller i 4 terminer, den 25.03, 25.06, 25.09 og 25.12.
5.
I 2017 tas det opp lån i investeringsregnskapet til følgende formål:
Utenfor avgiftsområdet
62 377 000
Innenfor avgiftsområdet
40 000 000
Sum låneopptak 2017
Opptak av startlån
102 377 000
20 000 000
Lånene avdras slik: Vektet etter avskrivningsreglene
Rådmannen får fullmakt til å godkjenne rentevilkårene (flytende/fast rente).
6.
Rådmannen får fullmakt til å anskaffe flyktningeboliger innenfor rammen av vedtatt budsjett.
7.
Rådmannen får fullmakt til å inngå avtale med megler ifm. kjøp av elektrisk energi.
8.
Rådmannen får fullmakt til å refinansiere tidligere opptatte lån for å harmonisere låneporteføljen.
9.
Premieavvik – pensjonsordningen:
Rådmannen får fullmakt til å budsjettjustere og fondsavsette/trekke på fond differansen mellom
budsjettert og reelt premieavvik. Rådmannen får likeledes fullmakt til å budsjettjustere eventuelle
endringer i prognostisert premie.
10. Rådmannen får fullmakt til å budsjettjustere og omfordele stillinger, driftsmidler og inntekter innenfor
hele budsjettområdet som et ledd i gjennomføring av effektiviseringsprosessen
11. Teknikk-, miljø og planutvalget får fullmakt til å fordele rammebevilgningene innenfor teknikk, plan og
miljø. Det vises for øvrig til foreløpig fordeling i kapittel 4.
12. Det vedtas følgende satser for tilskudd til private barnehager, jfr forskrift om likeverdig behandling ved
tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager (kapittel 3.7.1.11):
Nesodden kommune
Foreløpige satser for ordinære private barnehager 2017, satser
fra regnskap 2015 justert med deflator 1,027 (2016) og 1,028
(2017)
Ordinære barnehager, små barn
Ordinære barnehager, store barn
Satser for familiebarnehager 2017
Familiebarnehager, små barn
Familiebarnehager, store barn
Satser for åpne barnehager 2017
Åpne barnehager
*) Nasjonale satser blir offentliggjort ifm. statsbudsjettet
Per heltidsplass
Drift inkl.
admin.
Kapital
198 600
95 600
nasjonal sats
nasjonal sats
nasjonal sats
nasjonal sats
nasjonal sats
nasjonal sats
6-15 timer
16 timer +
nasjonal sats
nasjonal sats
149
FORSLAG TIL VEDTAK
13. Utskrivning av eiendomsskatt for skatteåret 2017:
I medhold av eiendomsskatteloven §§ 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret
2017:







Verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen, jf. eiendomsskatteloven § 3 bokstav d
Eiendomskattesatsen skal utgjøre 7 ‰ - syv promille
I medhold av eiendomsskatteloven § 7 skal følgende eiendommer fritas helt eller delvis for
eiendomsskatt:
o Eiendommer tilhørende stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen,
fylket eller staten, jf. eiendomsskatteloven § 7 bokstav a
o Bygning som har historisk verdi, jfr eiendomsskatteloven § 7 bokstav b
Det legges fram egen sak for kommunestyret hvor eiendommene som foreslås fritatt etter § 7a,
spesifiseres
Fristen for å søke fritak etter eiendomsskattelovens § 7 settes til 1. oktober året før skatteåret
Eiendomsskatten skal betales med samme terminforfall som for kommunale avgifter, jfr.
eiendomsskatteloven § 25.
Ved taksering/retaksering og utskrivning av eiendomsskatt benyttes tidligere vedtatte
skattevedtekter
Stabssjef for Økonomi og styring antas som utøvende eiendomsskattekontor
Sakkyndig nemd og klagenemd kan i samarbeid med eiendomsskattekontoret engasjere juridisk
og teknisk bistand i den grad det er nødvendig for å taksere/retaksere de enkelte
næringseiendommer og verker og bruk
14. Følgende nettorammer vedtas for de enkelte virksomheter/stabsområder for 2017:
Virksomhet/stabsområde
Netto ramme 2017
3 440 000
11 314 000
3 503 000
12 259 000
4 885 000
Oksval barnehage
8 035 000
Vestsiden barnehage
5 410 000
Heia barnehage
18 015 000
Sunnhagen barnehage
7 886 000
Felles kommunale barnehager
2 669 000
Private barnehager
63 713 000
Berger skole inkl. SFO
23 187 000
Bjørnemyr skole inkl. SFO
20 492 000
Fjellstrand skole inkl. SFO og Uteskolen
11 555 000
Jaer skole inkl. SFO
8 154 000
Myklerud skole inkl. SFO
16 662 000
Nesoddtangen skole inkl. SFO
42 134 000
24 145 000
12 849 000
18 735 000
Felles barneskoler
11 118 000
48 764 000
150
FORSLAG TIL VEDTAK
Virksomhet/stabsområde
Netto ramme 2017
Kulturskolen
7 070 000
NAV
32 084 000
Sykehjem
98 612 000
Hjemmetjenester
76 870 000
Miljøtjenesten
Forebyggende, behandlende tjenester voksne
57 396 000
33 704 000
3 609 000
Felles helse og omsorg
3 819 000
Kultur
15 894 000
Infrastruktur og vannmiljø
-12 310 000
Eiendom
41 501 000
Teknisk service
33 186 000
3 953 000
Rådmannens staber
75 535 000
Sum
849 847 000
Hertil kommer overføring til Kirkelig fellesråd på 5,462 mill kr.
Økonomiplanperioden 2018 - 2020
Det vises til vedlegg 9.1.
1.
2.
Kommunestyret tiltrer rådmannens forslag til økonomiplan for 2018-2020
Kommunestyret vil i de løpende budsjetter prøve å oppnå følgende:
 Øke evnen til å møte svingninger i inntekts- og utgiftsnivået ved å styrke netto driftsresultat i
kommende planperioder
 Det er nødvendig å skaffe avsetninger til fond for å styrke likviditeten
 Levere gode tjenester kostnadseffektivt
 Øke selvfinansieringsgraden på investeringene
 Et godt vedlikehold av kommunens bygg og anlegg
 Klimavennlig drift av kommunen
Rådmannen i Nesodden kommune, 28.09.16
Geir Grimstad
Rådmann
Saksbehandlere:
Arve Ruud
Stabssjef økonomi og styring
Steinar Dahlen
Siri Hatland
Linn Christin Reppe
Per-Johan Utkilen
Kristin Marki Solheim
Hans Olav Nicolaysen
151
VEDLEGG
9 VEDLEGG
9.1
HOVEDOVERSIKTER
1
9.2
OPPFØLGING AV VEDTAK I SAK 081/16 –
KOMMUNESTYRETS BESTILLING
9
9.3
INVESTERINGSOVERSIKTER
17
9.4
OVERSIKT OVER RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER, DRIFTSOG LÅNEGARANTIER
20
9.5
FONDSOVERSIKTER
21
9.6
BEHOVSLISTE DRIFT
25
9.7
BEHOVSLISTE INVESTERINGER
30
9.8
KONTROLLUTVALGETS VEDTAK ANGÅENDE BUDSJETT
2017
38
152
VEDLEGG
9.1
1
HOVEDOVERSIKTER
Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet
Tall i 1000 kroner
Regnskap
2015
Reg. bud.
2016
2018
2019
2017
2020
FRIE DISPONIBLE INNTEKTER
Skatt på inntekt og formue
Ordinært rammetilskudd
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
-506 316
-353 965
-3 474
0
-36 037
-540 728
-354 046
-4 750
0
-30 069
-565 761
-378 944
-5 300
0
-36 938
-565 761
-381 660
-5 300
0
-36 363
-565 761
-385 346
-5 300
0
-36 276
-565 761
-387 479
-5 300
0
-36 155
Sum frie disponible inntekter
-899 793
-929 593
-986 943
-989 084
-992 683
-994 695
FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER
Renteutgifter, provisjoner, andre
finansutgifter
Avdrag på lån
-8 309
-6 700
-6 670
-7 083
-7 475
-7 933
22 637
37 972
22 555
41 235
24 657
43 811
28 602
50 717
32 217
56 868
33 110
59 926
Netto finansinntekter/-utgifter
52 300
57 090
61 798
72 236
81 610
85 103
0
19 073
8 115
0
12 110
2 084
0
37 915
924
0
32 361
924
0
17 589
924
0
22 966
924
-3 535
-2 298
-6 289
0
0
-4 412
0
0
-3 132
0
0
-3 132
0
0
-3 132
0
-8 393
-3 132
15 066
9 782
35 707
30 153
15 381
12 365
1 866
-830 561
817 066
0
-862 721
862 721
0
-889 438
889 438
0
-886 695
886 695
0
-895 692
895 692
0
-897 227
897 227
-13 495
0
0
0
0
0
AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER
Til dekning av tidligere års regnskapsmessige
merforbruk
Til ubundne avsetninger
Til bundne avsetninger
mindreforbruk
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
Netto avsetninger
FORDELING
Til fordeling drift
Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)
Regnskapsmessig merforbruk (+) /
mindreforbruk (-)
VEDLEGG
Budsjettskjema 1B
Driftsbudsjettet, fordelt på Område
Regnskap
2015
Reg. bud.
2016
Fellesposter
Rådmannskontoret
Økonomi og styring
Ikke i bruk (gammel servicesenteret)
Organisasjon og tjenesteutvikling
Interne tjenester og kommunikasjon
Helseavdelingen
NAV
Felles Helse og omsorg
Sykehjem
Hjemmetjenester
Miljøtjenesten
Forebyggende behandlende tjenester voksne
Opplæring, dagtilbud, tilr.lagt aktivitet
Kultur
Infrastruktur
Teknisk avdeling VAR
Eiendom
Teknisk service
0
-5 508
15 231
18 324
0
17 412
23 357
371 672
0
30 592
0
90 781
67 321
43 134
26 772
2 039
26 531
18 491
5 625
-12 030
44 201
31 563
1 558
0
7 555
12 764
19 060
0
18 803
24 269
386 266
0
30 788
0
91 456
73 422
52 692
30 435
0
21 721
19 113
4 764
-13 349
45 300
32 646
5 016
0
3 804
12 338
20 794
0
18 945
23 458
387 884
0
33 884
3 819
98 812
76 870
57 396
33 704
0
33 293
15 894
4 681
-14 783
41 506
33 186
3 953
0
3 804
11 778
20 794
0
18 945
23 458
386 504
0
33 884
3 819
98 612
77 870
57 396
33 704
0
33 293
15 894
4 581
-16 487
41 707
33 186
3 953
0
3 804
12 338
20 794
0
18 945
23 458
388 704
0
33 884
3 819
98 612
84 870
57 396
33 704
0
33 293
15 894
4 481
-16 827
40 943
33 627
3 953
0
3 804
11 778
20 794
0
18 945
23 458
391 704
0
33 884
3 819
98 612
84 870
57 396
33 704
0
33 293
15 894
4 481
-17 264
41 034
34 068
2 953
Sum fordelt
817 066
862 721
889 438
886 695
895 692
897 227
Tall i 1000 kroner
2017
2018
2019
2020
Driftsutgifter pr. Område
2
VEDLEGG
3
Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet
Tall i 1000 kroner
Regn-skap
Reg. bud.
2015
2016
INVESTERINGSBEHOV
Investeringer i anleggsmidler
Utlån og forskutteringer
Avdrag på lån
2019
2020
200 013
20 000
8 400
465 045
20 000
10 000
166 500
20 000
11 600
43 700
20 000
13 200
24 826
200
0
0
0
0
179 641
234 203
228 413
495 045
198 100
76 900
-112 634
-1 563
-2 250
-39 703
-158 004
-5 000
0
-67 385
-185 272
0
0
-43 141
-313 467
0
-87 836
-93 742
-90 867
0
-70 000
-37 233
-56 360
0
-3 000
-17 540
0
0
0
0
0
0
-156 149
-230 389
-228 413
-495 045
-198 100
-76 900
-1 866
-21 626
0
-3 815
0
0
0
0
0
0
0
0
-179 641
-234 203
-228 413
-495 045
-198 100
-76 900
0
0
0
0
0
0
Andre inntekter
Overføring fra driftsbudsjettet
Bruk av avsetninger
Sum finansiering
2018
202 528
20 000
11 475
Årets finansieringsbehov
Sum ekstern finansiering
2017
116 829
22 373
15 613
Avsetninger
FINANSIERING
Bruk av lånemidler
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
Udekket / Udisponert
VEDLEGG
4
BUDSJETTSKJEMA 2B
Investeringsbudsjettet fordelt
på prosjekt
Alle tall i 1000 kroner
Regnskap
2015
Reg. bud.
2016
2017
2018
2019
2020
Fra budsjettskjema 2A:
Investeringer i anleggsmidler
116 829
202 528
200 013
465 045
166 500
43 700
5 228
1 866
4
68
214
20
670
1 689
0
282
0
0
227
0
0
0
6 140
7 629
0
0
605
0
975
826
2 330
400
-65
0
0
-181
350
600
300
100
8 850
0
0
250
0
0
200
900
1 500
0
300
1 000
0
0
0
0
0
9 250
0
0
250
0
0
200
500
1 500
0
0
0
0
0
0
0
0
9 250
0
0
250
0
0
200
500
0
0
0
0
0
0
0
0
0
9 250
0
0
250
0
0
200
500
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Kjøp, salg og oppgradering av kommunale boliger
Kjøp av Vestkanten Borettslag
Kjøp av flyktningboliger
597
94
0
2 029
155
16 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Nattevaktsrom og deling av soverom Tømmerbakkevei
Oppussing Fjellstrand Grendehus til barnehage
Tilrettelegging funksjonshemmede
261
71
40
176
-9
0
3 431
-16
0
0
9 000
0
0
0
12 000
0
0
0
26 000
0
0
0
0
0
Oppdaterte branntegninger skoler og barnehager
Alternativutredning gymbygg
Nesoddtangen/Tangenåsen og Jaer
231
769
0
0
0
0
0
598
300
0
0
0
HMS-godkjenning Bakkeløkka skole og flerbrukshall
HMS-godkjenning Fjellstrand skole
HMS-godkjenning Berger Skole
HMS-godkjenning Bjørnemyr skole
HMS-godkjenning barnehagene
HMS-tiltak skoler 2015
HMS-tiltak skoler 2014
HMS-tiltak barnehager 2014
Sentral driftsstyring
0
0
231
0
343
621
0
541
397
135
895
45
881
0
3 223
1 419
1 260
103
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
5 000
0
0
0
0
Fordeling på Prosjekt
IT-utstyr
KLP egenkapitaltilskudd
Planl./prosj. adm.bygg/skole/kultur
Fjernarkiv
Ombygging/tilpasning av Energihuset
Oljelager Verksted
Digitalisering/dataflyt
Fagsystemer telefoni
Egenandel El-sykler kommuneansatte
Lydtetting infosenteret
AV-utstyr øvre kafé
Digitalisering av mikrofilm byggesak
Sluttføring av fortau Vestoppfaret
Ventilasjon Hjelpemiddelsentralen KSS
Carporter hjemmebaserte tjenester KSS
Ekstra rømningsvei, Stige KSS
Kjøp av Lyngåsveien
Igangsetting av gamlebygget Berger skole (A-bygget)
VEDLEGG
5
BUDSJETTSKJEMA 2B
på prosjekt
Regnskap
2015
Reg. bud.
2016
2017
2018
2019
2020
Ventilasjonsanlegg i de eldste bygningene på Jaer skole
Rehabilitering/utbygging av Follo barne- og
ungdomsskole
Ombygging av barnehager
Prosjekt M-etasjen Tangenten
Skifte tak Alværn ungdomsskole
Oppgradering av branndører Nesoddtunet
Branntiltak Bergertoppen
Planlegge produksjonskjøkken
Planmidler demenstiltak
Oppgradering kjøkken Nesoddtunet
Varmetraller Nesoddtunet
Rehabilitering eldre del Nesoddtunet
Planlegging av nytt sykehjem/omsorgsboliger
0
2 000
0
0
0
0
0
0
315
0
0
176
0
0
0
0
591
0
6 500
3 000
-94
3 500
300
319
500
300
3 888
500
6 081
0
7 313
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
20 000
0
33 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Aktivitets- og opplæringssenter, omsorgsboliger og salg
av tomt Skoklefall
Omsorgsboliger Skoklefall
Omsorgsboliger Fjellstrand - OPS
Planmidler omsorgsboliger Fagerstrand
Heis/løfteplattform Samfunnshuset
Ventilasjonsanlegg Samfunnshuset
HC-toalett Grendehuset
Planmidler kulturbygg
Fiberkabel Nesoddparken
Oppgradering ungdomsklubber
Kyststi
Tiltak brannstasjon vernerunder
Rehabilitering verneverdig bygningsmasse
Tiltak bil- og maskinpark
Områdeplan Løeshagafeltet
Oppgradering Løeshagafeltet
Omregulering og utbygging av Løeshagafeltet
Boligsosial handlingsplan
Nytt kunstgress Berger stadion kunstgressbane
Kunstgress Berger grusbane
Tursti Fjellstrand - Bleksli
Brannsikring, rømningsvei samt lager Berger
Vognskur samt asfaltering ved Myklerudbanen
Opparbeidelse av friarealer
Fagerstrand kunstgress
53 868
0
0
68
0
90
20
0
0
92
0
13
2 413
200
20
373
0
2 313
1 930
2 753
0
0
0
0
0
14 173
300
0
331
800
0
475
300
500
8
800
0
2 470
1 400
380
5 101
1 000
6 951
65
-193
1 250
150
340
250
405
0
30 000
0
0
0
0
0
0
0
0
800
0
1 000
1 500
0
3 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
110 000
216 045
0
0
0
0
0
0
0
800
0
1 000
1 500
0
15 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
75 000
0
0
0
0
0
0
0
0
800
0
0
1 500
0
15 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1 500
0
15 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
134
0
62
300
0
100
0
0
0
0
0
0
99
251
0
0
0
0
Utskifting av utstyr og oppgradering av diverse
idrettsanlegg
Oppgradering av badestrender
Oppgradering badeområder - toaletter og universell
tilkomst
VEDLEGG
6
BUDSJETTSKJEMA 2B
på prosjekt
Regnskap
2015
Reg. bud.
2016
2017
2018
2019
2020
Rehabilitering garderober Nesoddhallen
Multisportanlegg Berger idrettspark
0
0
255
13 500
0
0
0
0
0
0
0
0
Trafikksikringstiltak. Prioritert ihht trafikksikkerhetsplan
Kartlegging og tilstandsvurdering av brygger
Generell planlegging av idrettsanlegg
Plan innfartsparkering
Tuftepark på FIF
0
0
0
0
0
1 500
500
51
400
400
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
439
1 000
1 000
2 517
1 000
1 000
0
1 000
1 000
0
1 000
0
0
0
0
0
Forskuttering av gang- og sykkelsti Fjordvangen- Torvet
Utskifting PCB-skoler
Aksjon skoleveier
Planmidler Skoklefall/Torvet
Oppgradering av veilys til LED
Planmidler vei
Utskifting El-anlegg kirker
Utvidelse Nesodden kirkegård
Planmidler ny kirke
Altertavle Nesodden kirke
0
40
2 508
0
1 561
58
0
8 881
0
77
-86
0
2 560
300
1 609
329
166
546
200
173
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Prosjektmidler til livssynsnøytral arena i tilkn. Skoklefall
kirke
Led lys netto sensorer prosjekt
Etterslep vedlikehold kommunale formålsbygg
0
0
0
400
300
2 000
0
2 000
2 000
0
2 000
2 000
0
2 000
0
0
0
0
182
410
0
0
0
20
0
311
51
950
243
51
3 405
0
0
0
5 000
0
0
0
58 000
0
0
5 000
0
0
0
0
0
0
5 000
0
0
0
0
0
0
5 000
0
0
0
0
0
0
12 884
1 163
0
0
247
0
0
678
0
8 153
7 318
3 501
0
0
-273
0
300
0
25 000
2 000
0
0
5 000
0
0
0
0
2 000
0
0
0
2 000
0
0
0
2 000
0
0
0
0
2 500
12 000
0
2 500
0
0
0
0
0
0
0
Planmidler/utvikl.gang/sykkelvei iht
trafikksikkerhetsplan
Ladestasjoner
Oppgradering vei
Etterarbeider/garantiarbeider avsluttede prosjekter
Generell planlegging av prosjekter
Rammebevilgning teknisk (til fordeling)
Kystkultursti Fjellstrand
Ortofoto - Follo prosjekt
Toalett og bårerom Nesodden kirke
Tidligere vedtatte prosjekter - ikke ferdigstilte
Tidligere vedtatte VAR prosjekter - ikke ferdigstilte
Rehab Ledningsanlegg vann
Ledningsanlegg vann Bomannsvik
Oppgradering Bleksli vannverk innvendig
Damsikring Bleksli
Nedre Fagerstrand vei, vann og avløp
Nyanlegg ledningsanlegg Flaskebekk
Utrede hovedvannforsyning
Overføringsanlegg Bomannsvik- Buhrestua
VEDLEGG
7
BUDSJETTSKJEMA 2B
på prosjekt
Regnskap
2015
Reg. bud.
2016
2017
2018
2019
2020
Områdeplan Nordstrand - Dalbo
Områdeplan Torvika
Områdeplan Svestad vann og avløp
Områdeplan Ellingstadåsen
Områdeplaner vann til fordeling
Rehab Ledningsanlegg avløp
Områdeplan Bomannsvik
Ledningsanlegg avløp Bomannsvik
Biler avløpsverket (2012-)
Komplettering av vann og avløp Nordre Tangen
Nyanlegg Seterveien til Dalbotjern
Nyanlegg vann- og avløp Svestad, inkl høydebasseng
246
0
333
27
74
128
0
0
0
67
0
370
0
0
0
2 275
1 000
0
0
0
0
1 945
5 891
2 839
0
1 676
147
2 693
10 000
0
1 500
1 500
1 500
1 500
0
0
0
0
1 000
2 000
0
10 000
500
0
2 500
0
0
0
0
0
0
1 000
2 000
0
0
500
0
2 500
0
2 500
0
0
0
0
1 000
2 000
0
0
500
0
0
0
5 000
0
0
0
0
1 000
2 000
0
0
500
0
0
0
2 500
Områdeplaner avløp til fordeling
Områdeplan Solbergsskogen avløp
Nyanlegg Solbergskogen ihht områdeplan
Overføringsanlegg Buhrestua - Veas
0
250
0
0
1 605
0
1 000
1 000
1 000
9 000
0
4 000
1 000
6 000
0
10 000
1 000
0
0
1 000
0
0
Sum fordelt
706
2 377
1 500
1 500
1 500
1 500
116 829
202 528
200 013
465 045
166 500
43 700
VEDLEGG
Tall i 1000 kroner
DRIFTSINNTEKTER
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Inntekts- og formuesskatt
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
Sum driftsinntekter
DRIFTSUTGIFTER
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i
kommunens tjenesteproduksjon
Kjøp av tjenester som erstatter
kommunens tjenesteproduksjon
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
Brutto driftsresultat
EKSTERNE FINANSINNTEKTER
Mottatte avdrag på lån
Sum eksterne finansinntekter
EKSTERNE FINANSUTGIFTER
Renteutgifter og låneomkostninger
Avdrag på lån
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
Resultat eksterne finanstransaksjoner
Motpost avskrivninger
BRUK AV AVSETNINGER
mindreforbruk
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne fond
Sum bruk av avsetninger
AVSETNINGER
Avsatt til dekning av tidligere års
regnskapsmessige merforbruk
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til bundne fond
Sum avsetninger
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk
9.2
Regnskap
2015
Reg. bud.
2016
2018
2019
2017
8
2020
-61 214
-61 031
-63 286
-61 986
-61 986
-61 986
-90 944
-92 211
-100 327
-101 477
-105 877
-108 077
-109 644
-54 670
-59 295
-59 195
-59 095
-58 995
-353 965
-354 046
-378 944
-381 660
-385 346
-387 479
-36 037
-30 069
-36 938
-36 363
-36 276
-36 155
-2 103
-1 100
-1 100
-1 100
-1 100
-1 100
-506 316
-540 728
-565 761
-565 761
-565 761
-565 761
-3 474
-4 750
-5 300
-5 300
-5 300
-5 300
0
0
0
0
0
0
-1 163 699 -1 138 605 -1 210 951 -1 212 842 -1 220 741 -1 224 853
571 116
163 450
128 107
578 650
160 788
121 530
608 534
154 487
128 245
605 258
154 487
128 231
605 254
154 487
130 715
604 958
154 487
132 181
166 635
159 763
165 639
166 640
167 656
167 917
51 983
54 872
-354
1 135 810
-27 889
51 384
0
-382
1 071 733
-66 872
57 738
55 000
-1 197
1 168 446
-42 505
57 034
55 000
-1 197
1 165 453
-47 389
66 835
55 000
-1 197
1 178 750
-41 991
69 039
55 000
-1 197
1 182 385
-42 468
-8 309
-53
-8 362
-6 700
0
-6 700
-6 670
0
-6 670
-7 083
0
-7 083
-7 475
0
-7 475
-7 933
0
-7 933
22 637
37 972
86
60 695
52 333
-54 872
-30 427
22 555
41 235
0
63 790
57 090
0
-9 782
24 657
43 811
0
68 468
61 798
-55 000
-35 707
28 602
50 717
0
79 319
72 236
-55 000
-30 153
32 217
56 868
0
89 085
81 610
-55 000
-15 381
33 110
59 926
0
93 036
85 103
-55 000
-12 365
-3 535
0
0
0
0
0
-2 298
-6 289
-12 122
0
-4 412
-4 412
0
-3 132
-3 132
0
-3 132
-3 132
0
-3 132
-3 132
-8 393
-3 132
-11 525
1 866
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
19 073
8 115
29 054
-13 495
12 110
2 084
14 194
0
37 915
924
38 839
0
32 361
924
33 285
0
17 589
924
18 513
0
22 966
924
23 890
0
Oppfølging av vedtak i sak 081/16 Ad hoc-utvalgets forslag til tiltak for
å bedre kommunens framtidige økonomiske handlingsrom
VEDLEGG
Rådmannen har i nedenfor besvart punktene i kommunestyrets vedtak 15. juni 2016, sak 081/16.
Innledningsvis oppsummeres resultatene av vedtaket. Hvert punkt er utdypet nedenfor.
Kommunestyret vedtar følgende føringer for økonomiplanarbeidet og budsjettprosessen 2017:
Rådmannen legger fram årsbudsjett med krav om 3 % netto driftsresultat fra årsbudsjett 2017 (herunder å ta
sikte på å redusere netto driftsutgifter i størrelsesorden minst 12 millioner i løpet av økonomiplanperioden,
ved å innføre sparetiltak innenfor tjenestene med høyest kostnadsnivå: Administrasjon, grunnskole, pleie- og
omsorg.)
I dette arbeidet bør rådmannen blant annet:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
1.
vurdere mulighetene for å praktisere bemanningsnorm og barnegruppestørrelse slik at det er
nok voksne i alle barnehager, uten at ratio varierer mellom små og store barnehager. Det
samme gjelder plasser pr barnehagestyrer
a. Rådmannen foreslår at endringen til 14/28 grupper gjennomføres gradvis.
Økonomisk effekt: Omstrukturere 2 barnehager gir innsparing på om lag kr 500 000.
Kostnader til ombygning er ikke vurdert.
b. Rådmannen foreslår at styrerstillingene opprettholdes på dagens nivå, men at den
administrative delen justeres utfra antall barnehageplasser og at det legges andre oppgaver
inn i stillingene. Økonomisk effekt: Styrerressursene reduseres med ca en 100 % stilling, eller
ca kr 700 000. Det forutsettes at andre oppgaver tas innenfor eksisterende ramme.
c. Innsparinger innenfor kommunale barnehager, vil ha effekt på utbetalinger til private
barnehager, samlet effekt innenfor kommunale og private barnehager er anslått til 2 mill kr.
legge fram tiltak for effektivisering av byggesaksbehandlingen fra sommeren 2017, både
avvikling av etterslep og forbedring av rutiner
a. Rådmannen foreslår å styrke byggesaksavdelingen med to stillinger, og planavdelingen med
en stilling, og beskriver i vedlegg hvilke tiltak som er iverksatt/skal iverksettes for å bedre
byggesaksbehandlingen
gjennomgå boligtiltakene med sikte på reduserte kostnader
a. Rådmannen setter i gang en utredning.
kartlegge andelen administrativ bemanning av den totale bemanningen
a. Rådmannen foreslår å tillegge administrasjonen et innsparingskrav på 1 mill kr i budsjett 2017
gjennomgå styringen av forvaltning, drift og vedlikehold med sikte på reduserte kostnader
a. Rådmannen foreslår å redusere budsjettrammen innenfor forvaltning, drift og vedlikehold
med 3,2 mill kr i budsjett 2017
Rådmannen bes fremlegge en økonomisk oversikt over ikke-lovpålagte tjenester i forbindelse
med budsjett 2017
a. Liste fremlegges i vedlegg. Rådmannen foreslår å spare 8,2 mill kr innenfor ikke-lovpålagte
tjenester
a. Rådmannen foreslår en delvis tilnærming til full selvkost med å gjøre følgende endringer:
i. Reduksjon av voksentetthet fra 13 til 15 barn pr voksen. Økonomisk effekt: 1 mill kr
2017 og 2,5 mill kr fra 2018
ii. Øke foreldrebetalingen med 5 %. Økonomisk effekt: 712 000 fra 2017.
Eiendomsskatt: Rådmannen kommer tilbake til kommunestyret med sak om eiendomsskatt
senest til fremlegging av rådmannens budsjettforslag, slik at kommunestyret kan ta stilling til
om det skal innarbeides i budsjettet. Saken skal belyse konsekvenser av ulike bunnfradrag og
andre måter å skjerme lavinntektsgrupper
a. Egen sak til behandling parallelt med budsjett 2017
Vurdere mulighetene for å praktisere bemanningsnorm og barnegruppestørrelse slik at det er nok
voksne i alle barnehager, uten at ratio varierer mellom små og store barnehager. Det samme gjelder
plasser pr. barnehagestyrer
9
VEDLEGG
I dag praktiseres i hovedsak 1 voksen pr 6 store barn, med unntak av noen småbarnsavdelinger der det er 4
voksne pr 14 småbarn, som tilsvarer 1 voksen pr 7 store barn.
Rådmannen har vurdert lik bemanningsnorm i alle barnehagene. Den økonomisk mest gunstige normen er 1
voksen pr 7 store barn, dvs småbarnsgrupper med 14 barn og storebarnsgrupper med 28 barn. Da må
barnehagelokalene bygges om og ved noen barnehager må arealet utvides.
Det har tidligere vært en norm at 3 avdelinger barnehager har hatt 100% styrer-stilling, men pr i dag gjelder
det barnehager med 4 avdelinger og rundt 85 barn (store barn). Dersom 85 storebarnsplasser skal gi 100 %
styrerstilling, vil de små barnehagene få redusert sine styrerstillinger.
Konklusjon:
Rådmannen vil foreslå at endringen til 14/28 grupper gjennomføres gradvis. Dersom Munkestien og Vestsiden
bygges om til en avdeling for 14 små og en for 28 store barn vil det medføre en innsparing på om lag 500 000
kr. Kostnader til ombygning er ikke vurdert.
Rådmannen vil foreslå at styrerstillingene opprettholdes på dagens nivå, men at den administrative delen
justeres utfra antall barnehageplasser og at det legges andre oppgaver (f.eks. støttepedagog) inn i stillingene.
Dette vil med dagens struktur redusere styrerressursen med om lag 100 % eller ca kr 700 000.
2.
Legge fram tiltak for effektivisering av byggesaksbehandlingen fra sommeren 2017, både avvikling av
etterslep og forbedring av rutiner
Agenda Kaupang (2016) peker på at gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker i Nesodden er høyest
blant sammenligningskommunene; når gjennomsnittet er over fristen, betyr det at mange byggesaker
behandles i strid med lovpålagt frist.
Virksomheten har i løpet av det siste året satt i gang tiltak for å forbedre og effektivisere
byggesaksbehandlingen. Igangsatte og planlagte tiltak er som følger:










Publikumstilgjengeligheten er organisert ved faste åpningstider og rullerende vaktordning for
saksbehandlerne. Dette har frigjort ca 1,5 stilling til å behandle saker fremfor å svare på henvendelser
som ikke gir fremdrift i saksbehandlingen.
Byggesaksavdelingen har blitt organisert med en fagansvarlig som prioriterer og viderefordeler
innkomne saker. Geografisk tildeling av saker til saksbehandlere er fjernet - sikrer enhetlig
saksbehandling. Sakene får en samlet prioritering og gir jevnere arbeidsbelastning for medarbeiderne,
robusthet i forhold til fravær og kompliserte og tidkrevende saker.
Det er iverksatt team-møter for faglige avklaringer og opplæring av nye medarbeidere
Det utføres juridisk sidemannskontroll av alle vedtak for å forebygge at vedtak påklages og omgjøres
av fylkesmannen
Søknader med vesentlige mangler avvises med det formål å forbedre kvaliteten på innsendte søknader
Søkere som gjentatte ganger har søknader med mangler følges opp med tilsyn og sanksjoner i forhold
til ansvarsrett
Alle dokumenter publiseres på kommunens nettsider for å redusere arbeid med innsynsbegjæringer
Revisjon av maler og sjekklister for å effektivisere saksbehandlingen er startet opp
Arbeid med å forbedre informasjon og veiledning på kommunens nettsider er startet opp. Sjekklister
som hjelper søkerne til å utarbeide fullstendige søknader gjøres tilgjengelig
Tar i bruk ny versjon av sakssystem som effektiviserer saksbehandling og gir bedre oversikt over saker
og enklere innregistrering. Øke andelen søknader innsendt via byggsøk-portalen ved å informere om
fordelene og rabatt på gebyret for elektroniske søknader.
10
VEDLEGG

Følge opp ulovligheter
En avgjørende faktor for å oppnå en mer effektiv byggesaksbehandling er tilstrekkelig bemanning for å innfri
lovpålagt saksbehandlingsfrister og unngå gebyrtap innenfor byggesak. Stillingene vil også styrke kapasiteten til
å følge opp ulovligheter, og bedre veiledning og tilgjengelighet til publikum i førstelinjetjeneste. Rådmannen
har innarbeidet to faste stillinger innenfor byggesak i budsjett og økonomiplan 2017-2020. Stillingene er
forutsatt dekket av inntekter innenfor byggesak. Økt kapasitet i saksbehandlingen vil medføre flere saker til
behandling og færre gebyrtap - en del av inntektsøkningen vil derfor innhentes uten at selve satsene økes. I
løpet av 2017 skal gebyrregulativet gjennomgås for å sikre at tjenestene finansieres av selvkost. En annen
faktor som vil bidra til å effektivisere byggesaksbehandlingen og veiledningen til publikum, som det bør jobbes
med parallelt, er bedre reguleringsplaner og færre uregulerte områder. Rådmannen har innarbeidet en
planstilling i budsjett 2017 som skal jobbe med å utvikle områdeplaner. Stillingen dekkes 70 % innenfor vann og
avløp.
3.
Gjennomgå boligtiltakene med sikte på reduserte kostnader
I følge Agenda Kaupang (2016), kapittel 12 har Nesodden kommune høye utgifter til boligtiltak. Det
kommenteres videre at: de høye utgiftene gjelder funksjon 283 bistand til etablering av egen bolig, mest til
flyktninger. Nesodden gir mye mer bostøtte enn de andre kommunene. Det er mulig at en del av disse utgiftene
føres som sosialhjelp i andre kommuner. Kommunene har valget mellom å dekke husleie ved sosialhjelp eller
ved ulike former for bostøtte. Ser man til Kaupangs rapport kapittel 9 om sosial (s.89), vises det til at Nesodden
kommune har de høyeste utgiftene til sosiale tjenester pr innbygger blant sammenligningskommunene:
Økonomisk sosialhjelp utgjør den største delen av de sosiale utgiftene. Store utgifter kan komme av høy
dekning (mange klienter) eller høye utbetalinger pr. klient (høye enhetskostnader). I Nesodden var det få
sosialklienter i 2015.
Noen av de høye kostnadene til boligtiltak og sosialhjelp kan tilskrives høye boutgifter på Nesodden, men
bokostnadene mellom Nesodden, Frogn og Ås skal være sammenlignbare.
Som vedtatt i kommunestyret 15. juni 2016, sak 075/16 skal Nesodden kommune delta i Husbankens
kommuneprogram Bolig for velferd 2016-2020. Formålet med dette programmet er blant annet bedre
boligsosialt samarbeid mellom NAV, Bolig, Integrering. Rådmannen forutsetter at dette programmet vil kunne
identifisere rom for effektiviseringer. Parallelt med dette vil det igangsettes et prosjekt for å gjennomgå
regnskapsføring og nivå på tildelinger innenfor integrering og sosialtjeneste, og sammenligne dette med andre
kommuner, med det formål å finne potensial for effektiviseringer. Prinsipielle spørsmål vil bli lagt frem til
politisk behandling.
Rådmannen har innarbeidet 3 mill kr til Sosialtjenesten NAV. Økte ressurser til oppfølging antas å kunne bidra
til å redusere kostnader på sikt.
4.
Kartlegge andelen administrativ bemanning av den totale bemanningen
Nesodden brukte i 2015 omtrent 78 mill kr netto på administrasjon. Det tilsvarer 4 200 kr pr innbygger.
Kommunaldepartementet har beregnet behovet for administrasjon i Nesodden til 94 % av
landsgjennomsnittet. Det er 6 prosentpoeng mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og minst blant
sammenligningskommunene. Etter denne korreksjonen øker administrasjonsutgiftene pr. innbygger fra 4 200
kr til 4 500 kr. Det er omtrent 300 kr mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og nest høyest blant
sammenligningskommunene, se figuren under. Figuren under viser at Nesodden har lave utgifter til politisk
styring, men ganske høye utgifter til sentraladministrasjon.
11
VEDLEGG
Det har vært en sterk reduksjon i utgiftene til administrasjon i Nesodden de siste årene, ifølge KOSTRA. Netto
utgift pr innbygger er sunket med 300 kr fra 2012 til 2015, mens utgiftene har steget med 300 kr i gjennomsnitt
i kommunegruppe 7. Nesodden har derfor den sterkeste nedgangen i utgifter blant
sammenligningskommunene. Nesodden kommune ville spart omtrent 5 mill kr ved å velge kostnadsnivået i
kommunegruppe 7.
Når man skal sammenligne kommunenes administrative bemanning er det også vanlig å gjøre sammenligninger
av kommunenes administrative andeler, dvs. tall for hvor stor andel den administrative bemanningen utgjør av
samlet bemanning. Rapporten til Agenda Kaupang slo fast at man ikke hadde sikre tall for samlet bemanning og
kunne derfor ikke presentere en slik sammenligning.
Kostra kan gi noen svar på dette ved å se på hvor stor andel netto driftsutgifter til administrasjon utgjør i
forhold til de totale driftsutgiftene i kommunen. Deretter kan en isolert sett se på lønnsutgiftene i forhold til
kommunens totale lønnsutgifter for å finne ut om det er bemanningen eller andre /øvrige kostnader som er
kostnadsdriveren på administrasjon.
Diagrammet nedenfor viser hvor stor andel netto driftsutgifter til administrasjon utgjør i forhold til de totale
netto driftsutgiftene i kommunen. Diagrammet bekrefter Kaupang-rapportens konklusjon ved at Nesodden har
en noe høyere andel administrasjon i forhold til sammenligningsgruppene men at andelen er synkende de tre
siste årene.
12
VEDLEGG
Når en kun ser på lønnsutgiftene til administrasjon i prosent av kommunens totale lønnsutgifter viser
diagrammet ovenfor at vi ligger på samme nivå som Akershus, kostragruppe 7 og kommunene Vestby og Ås.
Dette betyr i praksis at det er andre utgifter enn lønn som gjør at Nesodden kommune ligger på en høyere
andel kostnader til administrasjon enn øvrige.
Ved nøyere gjennomgang av kommuneregnskapet for 2015 viser det seg at driftsutgifter (eks lønn) i
størrelsesorden 1,1 mill kr er ført på administrasjon knyttet til «kommunesenter syd». Disse utgiftene skulle
vært henført til de respektive tjenestefunksjoner tilhørende dette bygget. Videre ser rådmannen av regnskap
2015 at det er øvrige utgifter som porto, lisenser, service- og driftsavtaler som burde vært henført og fordelt på
andre tjenestefunksjoner. Dette utgjør i størrelsesorden 2 mill kr. Totalt vil dette gi en reduksjon i
administrasjonsutgifter i KOSTRA på om lag 160 kr pr innbygger. Hvis en tar hensyn til korrigeringene i
regnskapsføring ovenfor, betyr dette at ut fra en gjennomsnittsberegning i kommunegruppe 7 er potensialet i
underkant av 2 mill kr og ikke 5 mill kr.
Kommunestyret vedtok i budsjettet for 2016 et kutt i administrasjonen på 3 mill kr. Rådmannen har foreløpig
løst dette med en midlertidig innsparing på ekstraordinære sykerefusjoner i regnskapet for 2016.
Rådmannen har i budsjettet for 2017 valgt å innarbeide et ytterligere kutt i administrasjonen på 1 mill kr.
5.
Gjennomgå styringen av forvaltning, drift og vedlikehold med sikte på reduserte kostnader
Agenda Kaupang (2016) viser til høye kostnader til FDV pr kvm formålsbygg og pr innbygger i Nesodden
kommune; FDV-kostnader omfatter både forvaltning, energi, renhold, vedlikehold og annen drift (vaktmestre,
serviceavtaler o.l.). FDV kostet omtrent 720 kr pr. kvm i 2015. Det er omtrent 140 kr mer enn gjennomsnittet i
kommunegruppe 7 og høyest av sammenligningskommunene. Nesodden har høye utgifter til omtrent alle FDVkomponentene. Utgiftene til forvaltning er lave.
Med bakgrunn i dette foreslår Rådmannen følgende innsparinger innenfor Eiendom FDV og Renhold i budsjett
2017:
 Redusere 1,40 vakante stillingshjemler innenfor Renhold:
739 000
 Redusere strøm-/energikostnader:
500 000
 Innsparingskrav innenfor eiendomsdrift/renhold:
2 000 000
Sum
3 244 000
Agenda Kaupang-rapporten viser til høye kostnader til drift av eiendom og anslår et potensial for innsparing på
8 mill kr. Rådmannen har innarbeidet et innsparingskrav på 3,2 mill kr innenfor Eiendom og renhold. Det
13
VEDLEGG
forutsettes at virksomhetene Eiendom og Teknisk service i samråd med kommunalsjef gjennomgår og
analyserer nivået på tjenestene med sikte på å redusere kostnader til løpende drift i budsjett 2017.
6.
Rådmannen bes fremlegge en økonomisk oversikt over ikke-lovpålagte tjenester i forbindelse med
budsjett 2017
Listen er produsert med budsjettall fra 2017-budsjett. Tiltakene er funnet frem ved hjelp av innspill fra ledere
og gruppearbeid. Listen er ikke uttømmende. Tiltakene som er trukket ut er knyttet til ikke lovpålagt
tjenesteyting. Nivået på lovpålagte tjenester er ikke tatt med i denne vurderingen. Rådmannen har saldert
budsjettet ved å forslå innsparinger innenfor ikke lovpålagte tiltak (merket med gult).
Kostrafunksjon
202 Grunnskole
231 Aktivitetstilbud
barn og unge
233 Forebyggende
arbeid, helse og
sosial
234 Aktivisering
eldre og
funksjonshemmede
241 Diagnose,
behandling,
rehabilitering
253 Pleie, omsorg,
hjelp i institusjon
254 Pleie, omsorg,
hjelp til
hjemmeboende
Ansvar
2300
Barneskoler
Kommentar
Leirskole. Anslått kommunal egenandel for 7. trinn
på alle barneskoler på Nesodden.
370 % faste stillinger
2332 Uteskolen Driftsbudsjett
Rådmannens forslag til innsparing - uteskolen
100 % fast stilling
2501 SLTDriftsbudsjett
koordinator
Rådmannens forslag til innsparing - SLT-koordinator
493,5 % fast ansatte i budsjett 2016-2017.
Vakante stillinger ungdom og fritid (126 %)
5210 Ungdom og
Driftsbudsjett
fritid
Rådmannens forslag til innsparing - Ungdom og
fritid
Tilskudd til Saga skateklubb
5304 Barne- og
ungdomsarbeid Aktivitetstilskudd til lag/foreninger/grupper som
aktiviserer barn mellom 5 og 19 år.
4400 Foreb.
behandl.
Frisklivskoordinator
tjenester voksne
- adm.
270 % faste stillinger
4231 Tangen
Ferievikarer/ekstrahjelp
gård - dag og
aktivitetssenter Driftsbudsjett
Rådmannens forslag til innsparing - Tangen gård
4401
Legetjenester
4100 Sykehjem
adm.
4180 Avdeling
kjøkken
4101 Bjørnemyr
dag- og
aktivitetssenter
4211 Dagsenter
demente
(Bjørnemyr
terrasse)
Taxistøtte
30 % stilling musikkterapeut. Utgår fra og med 2018
ihht. Økonomiplan
Rådmannens forslag til innsparing - musikkterapeut
100 % stilling, driftsbudsjett og inntekter.
Kommunens sponsing av tiltaket er netto 696 000
200 % faste stillinger + 43 000 i ferievikarer
Driftsbudsjett
300 % faste stillinger. 50 000 i ferievikarbudsjett.
Driftsbudsjett
Budsjett 2017
500 000
2 443 000
166 000
-2 609 000
569 000
65 000
-569 000
2 910 000
761 000
386 000
-1 500 000
150 000
500 000
733 000
1 842 000
316 000
173 000
-500 000
100 000
300 000
-300 000
696 000
1 211 000
182 000
1 733 000
99 000
14
VEDLEGG
Kostrafunksjon
Ansvar
325 Tilrettelegging
og bistand til
næringslivet
329
Landbruksforvaltnin
g og landbr.basert
nærinsutvikling
375 Museer
377 Kunstformidling
Budsjett 2017
167 000
100 000
480 000
5310 Næring
Follo landbrukskontor
5303 Kunst og
kunstformidling
6220 Eiendom
FDV
6330 Renhold
385/386 Andre
kulturaktiviteter og
tilsk til andres
kulturbygg og egne
kulturbygg
Kommentar
20 % fast kommunal stilling (fordelt fra en 100 %
stilling)
Næringsrådet
Follorådet
5300 Kultur
næring og fritid
(inkl. utleie og
øvrige
kulturformål)
5301 Kulturisten
1104 Fiske, jakt
og vilt
5300 Kultur
næring og fritid
adm.
325 000
Overføring til Follo museum
88 000
Driftsbudsjett
62 000
70 % vaktmesterstilling + strøm og driftsmidler
biblioteket, deler av Samfunnshuset og Fjellstrand
grendehus.
Renhold Biblioteket og Fagerstrand ungdomsklubb
360 % stilling. 50 % er vakant (gjelder
servicemedarbeider Tangenten). Den vakante
stillingen gir rom for kveldsåpent Tangenten ved
bruk av tilkallingsvikarer.
Driftsbudsjett
Rådmannens forslag til innsparing - utleie
Kulturelle tiltak/kulturpris
Kulturrådet
Frivillighetssentralen
Rådmannens forslag til innsparing frivillighetssentralen
Søkbart kulturfond
Kulturtilskudd
Budsjettert inntekt utleie
Kulturristen
Godtgjørelser Viltnemda
60 % fast stilling til koordinering og tilrettelegging
for idrett og frivillighet (fordelt av en 100 % stilling).
+ 200 000 til tilsynsvakter Bjørnemyr og Bakkeløkka.
Renhold Nesoddhallen, Bjørnemyrhallen og
6330 Renhold
Bakkeløkka flerbrukshall
320/360/380/381
730 % faste stillinger + 50 % vakant. 50 000 i
Naturforvaltning og
ferievikar/overtidsbudsjett
friluftsliv/Skogsforva
Strøm Bakkeløkka, Bjørnemyr, Nesoddhallen,
ltning/Kommunale
idrettsanlegg/tilskud 6250/6240 Idrett Brattbakken, Berger stadion, + andre utendørs
baner. Pellets for oppvarming av Berger kunstgress
og
d til andres
(150 000). Driftsmidler (891 000)
friluftsliv/Skog
idrettsanlegg
og jord
Rådmannens forslag til innsparing - idrett, friluft og
skogforvaltning
Div mindre overføringer til lag og foreninger i
henhold til avtaler
Miljørådgiver
7020 Plan og
miljø
Rådmannens forslag til innsparing - miljørådgiver
Totalsum ikke lovpålagte tiltak
Rådmannens forslag til innsparinger
Netto sum liste over ikke lovpålagte tiltak
848 000
385 000
2 326 000
174 300
-500 000
524 000
50 000
550 000
-500 000
200 000
50 000
-632 000
501 900
86 000
698 000
723 000
4 966 000
1 978 000
-1 000 000
31 000
750 000
-750 000
31 266 200
-8 228 000
23 038 200
15
VEDLEGG
7.
Skolefritidsordningen (SFO) er et tilbud til barn i 1. – 4. klasse. Nesodden har en høy andel elever som går i SFO.
Dette er et tilbud som understøtter læringsarbeidet ved skolene og er med på å utjevne sosiale skiller.
Rådmannen har nedenfor vurdert økonomiske konsekvenser av å endre SFO-ordningen, men ikke vurdert
sosiale, praktiske og pedagogiske konsekvenser av dette.
Opplæringsloven § 13-7 sier følgende:
«Kommunen kan krevje utgiftene til skolefritidsordninga dekte gjennom eigenbetaling fra foreldra». Det finnes
pr i dag ikke forskrifter for SFO-ordningen.
Pr i dag blir utgifter til renhold, vaktmester og andre utgifter knyttet til drift av SFO-bygningene, samt utgifter til
fellestjenester (regnskap, lønn, IKT, forsikring m.m.) holdt utenfor SFO-regnskapet. Som nevnt ovenfor er det i
utgangspunktet anledning til å dekke inn disse utgiftene, heretter kalt indirekte kostnader.
Rådmannen har sett på muligheten for å innføre full selvkost i SFO, og beregnet virkninger av dette (basert på
antall barn på SFO ift. antall barn på skolen). Hvis man skulle innført selvkost for f.eks. drift av lokalene, ville
dette medført en kraftig økning av foreldrebetalingen på opp mot 60 %. En slik økning i oppholdsbetalingen
ville antakelig medført at mange foreldre ikke hadde hatt råd til å ha barnet sitt på SFO, eller blitt tvunget til å
redusere oppholdstiden, med de konsekvenser det vil få for ungene. Det kan for ordens skyld nevnes at ingen
av de andre kommunene i Follo har full inndekking av indirekte kostnader.
Rådmannen foreslår i stedet følgende:

Reduksjon av voksentetthet
I følge rapporten fra Agenda Kaupang har Nesoddens skolefritidsordninger høyere personaltetthet enn
andre SFO-er. Rådmannen foreslår derfor å øke fra 13 til 15 barn pr voksen, noe som vil medføre 4,9
færre stillinger på årsbasis. Dette vil medføre en besparelse på om lag 1,058 mill kr fom. høsten 2017,
og 2,5 mill kr fom 2018 (helårsvirkning).

Økning av foreldrebetalingen med 5 % gjeldende fom. 01.01.2017. Dette vil medføre en økning av
kommunens inntekter med ca 0,7 mill kr. Det må sendes ut varsel om evt. økning i satsene to måneder
før endringsdato.
Ved en gjennomføring av disse to tiltakene vil SFO-ordningen være i tilnærmet selvkost, dvs. at foreldrene
dekker alle kostnader ved SFO-ordningen unntatt indirekte kostnader og deler av utgifter til ekstra bemanning
for barn med spesielle behov.
Hvis kommunestyret ønsker full selvkost (dvs. at foreldrene også må betale for drift av lokaler og utgifter til
fellestjenester), anbefaler rådmannen at det lages en egen sak på dette der økonomiske, praktiske, sosiale og
pedagogiske konsekvenser blir belyst.
8.
Eiendomsskatt: Rådmannen kommer tilbake til kommunestyret med sak om eiendomsskatt senest til
fremlegging av rådmannens budsjettforslag, slik at kommunestyret kan ta stilling til om det skal
innarbeides i budsjettet. Saken skal belyse konsekvenser av ulike bunnfradrag og andre måter å skjerme
lavinntektsgrupper
Fremmet som egen sak i kommunestyret 28.09.2016, sak 099/16.
16
VEDLEGG
9.3
17
INVESTERINGSOVERSIKTER
Rådmannens forslag til investeringer 2017-2020:
Område
Prosjekt
Utskiftning og fornying
IKT
Leve
Verdier
-tid
Prosjektkost
5
Digitalisering av
mikrofilm byggesak
5
Dataflyt/e-kommune
5
Interne tjenester
og
kommunikasjon
Fjernarkiv
AV-utstyr øvre
kafé/div utstyr
Tangenten
Plan, teknikk og
miljø
Bil- og
maskinpark
Eiendomsforvaltning
Barnehage
Skole
Skolebruksplan
Helse og omsorg
Rammebevilgning til
fordeling innenfor
Fornyelse bil- og
maskinpark
Kommunale
formålsbygg
5
5
5
20
10
40
2020
Totalsum
8 850
9 150
9 150
9 150
36 300
Momskomp
-1 770
-1 830
-1 830
-1 830
-7 260
Låneopptak
7 080
7 320
7 320
7 320
29 040
Prosjektkost
1 000
1 000
Momskomp
-200
-200
Låneopptak
800
800
Prosjektkost
200
200
200
200
800
Momskomp
-40
-40
-40
-40
-160
Låneopptak
160
160
160
160
640
Prosjektkost
900
500
500
500
2 400
Momskomp
-180
-100
-100
-100
-480
Låneopptak
720
400
400
400
1 920
Prosjektkost
250
250
250
250
1 000
Momskomp
-50
-50
-50
-50
-200
Låneopptak
200
200
200
200
800
Prosjektkost
300
100
100
100
600
Momskomp
-60
-20
-20
-20
-120
Låneopptak
240
80
80
80
480
Prosjektkost
5 000
5 000
5 000
5 000
20 000
Momskomp
-1 000
-1 000
-1 000
-1 000
-4 000
Låneopptak
4 000
4 000
4 000
4 000
16 000
Prosjektkost
1 500
1 500
1 500
1 500
6 000
Momskomp
-300
-300
-300
-300
-1 200
Låneopptak
1 200
1 200
1 200
1 200
4 800
Prosjektkost
2 000
2 000
4 000
-400
-400
-800
1 600
1 600
3 200
Prosjektkost
1 000
1 000
2 000
Momskomp
-200
-200
-400
Låneopptak
800
800
1 600
Prosjektkost
9 000
12 000
26 000
47 000
Momskomp
-1 800
-2 400
-5 200
-9 400
Låneopptak
7 200
9 600
20 800
37 600
Prosjektkost
7 313
7 313
40
Momskomp
-1 463
-1 463
40
Låneopptak
Prosjektkost
Momskomp
5 850
300
-60
5 850
300
-60
Låneopptak
240
240
Prosjektkost
30 000
Ny barnehage
Fjellstrand
40
2019
Låneopptak
40
Alternativutredning
gymbygg
Nesoddtangen,
Tangenåsen og Jaer
Omsorgsboliger
2018
Momskomp
Vedlikehold
verneverdig
bygningsmasse
Follo barne- og
ungdomsskole
2017
40
110 000
75 000
215 000
VEDLEGG
Område
Prosjekt
Skoklefall. Byggetrinn
2.
Planlegging av nytt
sykehjem
Kommunal egenandel
for OPSomsorgsboliger
Fjellstrand
Rehabilitering eldre
del Nesoddtunet
Kommunale
boliger
Omregulering og
utbygging av
Løesfeltet
EL-sykler
kommuneansatte
Miljø
Ladestasjoner
LED lys netto sensorer
prosjekt
Samferdsel
Planmidler/utvikl.
gang/sykkelvei iht
Oppgradering
badeplasser
Leve
Verdier
-tid
Momskomp
Tilskudd fra
Husbanken
Låneopptak
50
40
50
50
40
5
20
20
20
20
Idrett og
friluftsliv
Kyststi
Totalt Prosjektkost
Totalt Momskomp
Totalt Tilskudd (fra private)
Totalt Tilskudd (fra Husbanken)
Totalt Låneopptak
40
2017
2018
2019
-6 000
-22 000
-15 000
-43 000
-67 000
-67 000
24 000
88 000
2020
18
Totalsum
-7 000
105 000
Prosjektkost
1 000
1 000
Momskomp
-200
-200
Låneopptak
800
800
Prosjektkost
216 045
216 045
Momskomp
Tilskudd fra
Husbanken
Låneopptak
-43 209
-43 209
-84 836
-84 836
88 000
88 000
Prosjektkost
33 000
33 000
Momskomp
-6 600
-6 600
Låneopptak
26 400
26 400
Prosjektkost
20 000
20 000
Momskomp
-4 000
-4 000
Låneopptak
16 000
16 000
Prosjektkost
Tilskudd fra
Husbanken
Låneopptak
3 000
15 000
15 000
15 000
48 000
-3 000
-3 000
-3 000
-9 000
3 000
12 000
12 000
12 000
39 000
Prosjektkost
Tilskudd
fra private
Låneopptak
1 500
1 500
-133
-633
-1 133
-1 000
-2 899
1 367
867
-1 133
-1 000
101
Prosjektkost
1 000
1 000
2 000
Momskomp
-200
-200
-400
3 000
Låneopptak
800
800
Prosjektkost
2 000
2 000
2 000
1 600
6 000
Momskomp
-400
-400
-400
-1 200
Låneopptak
1 600
1 600
1 600
4 800
Prosjektkost
1 000
1 000
1 000
3 000
Momskomp
-200
-200
-200
-600
Låneopptak
800
800
800
2 400
Prosjektkost
100
100
Momskomp
-20
-20
Låneopptak
80
Prosjektkost
800
800
800
2 400
Momskomp
-160
-160
-160
-480
Låneopptak
640
77 013
-14 503
-133
640
640
432 045 137 500
-83 109 -24 500
-633
-1 133
-87 836 -70 000
260 467 41 867
1 920
678 258
-125 452
-2 899
-160 836
389 071
62 377
80
31 700
-3 340
-1 000
-3 000
24 360
VEDLEGG
Rådmannens forslag til investeringer innenfor VAR-området 2017-2020
Prosjekter vann-området
Rehab ledningsanlegg vann
Levetid
40
2017
2 000
2018
2 000
2019
2 000
2020
2 000
8 000
Damsikring Blikesli (hoveddam 7 mill og Sperrredam 5
mill)
50
40
1 500
1 500
1 500
1 500
6 000
Områdeplaner vann - til fordeling
Vanndel av hovedledningsanlegg Bomannsvik, inkl. nytt
høydebasseng
Vanndel av nyanlegg Solbergskogen ihht områdeplan
40
1 000
1 000
1 000
1 000
4 000
40
5 000
40
4 500
40
Vanndelen av nyanlegg ledningsanlegg Flaskebekk
40
2 500
Vanndelen av nyanlegg Svestad, inkl. Høydebasseng
40
2 500
2 500
5 000
7 000
57 500
Rehab ledningsanlegg avløp
5 000
20
Sum låneopptak vann-området
Prosjekter avløps-området
5 000
Sum
Levetid
40
12 000
5 000
3 000
7 500
2 500
2 500
19 000
10 000
21 500
2017
2018
2019
2020
Sum
2 000
2 000
2 000
8 000
500
500
500
2 000
1 000
20
500
Områdeplaner avløp - til fordeling
40
1 000
1 000
Overføring av avløp fra Buhrestua
20
4 000
10 000
40
1 500
1 500
Avløpsdelen av hovedledningsanlegg Bomannsvik
40
5 000
Avløpsdel av nyanlegg Solbergskogen ihht områdeplan
40
4 500
Komplettering av avløp på Nordre Tangen
40
2 500
Avløpsdelen av nyanlegg ledningsanlegg Flaskebekk
40
2 500
Avløpsdelen av nyanlegg Svestad
40
2 500
2 500
23 000
7 500
2 500
2 000
Sum låneopptak avløps-området
12 000
21 000
3 000
14 000
1 500
1 500
6 000
5 000
3 000
7 500
2 500
2 500
5 000
4 000
55 500
19
VEDLEGG
9.4
OVERSIKT OVER AVDRAGS- OG RENTEUTGIFTER, DRIFTS- OG
LÅNEGARANTIER
OVERSIKT OVER RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER
Renter
Tall i hele 1000
Regnskap
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Øk.plan
2018
Øk.plan
2019
Øk.plan
2020
19 200
18 955
21 087
24 709
28 022
28 637
Renteutgifter startlån
3 430
3 580
3 550
3 873
4 175
4 453
22 630
22 535
24 637
28 582
32 197
33 090
Sum renteutgifter
Avdrag
Tall i hele 1000
Regnskap
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Øk.plan
2018
Øk.plan
2019
Øk.plan
2020
Avdrag egne lån
37 923
41 235
43 811
50 717
56 868
59 926
Avdrag startlån
15 613
8 350
8 400
10 000
11 600
13 200
Sum avdragsutgifter
53 536
49 585
52 211
60 717
68 468
73 126
OVERSIKT OVER DRIFTS- OG LÅNEGARANTIER
Tall i hele 1000
2015
Budsjett
2017
Øk.plan
2018
Øk.plan
2019
Øk.plan
2020
Husbanken
4 938
4 558
4 178
3 798
3 418
Kommunekreditt
1 232
1 127
1 022
917
812
Nordea
4 972
4 697
4 422
4 147
3 872
11 142
10 382
9 622
8 862
8 102
Totalt
9.5
FONDSOVERSIKTER
20
VEDLEGG
21
Bundne fond
FONDSOVERSIKTER PR. DATO
Konto
25150002
25150004
25150005
25150006
25150007
25150008
25150010
25150011
25150019
25150023
25150025
25150027
25150031
Bundne driftsfond
FOND BOLIGTILSKUDD
SKOGAVGIFTSFOND
FOND SLAMBEHANDLING
FOND FEIEAVGIFT
FOND VANNAVGIFT
FOND AVLØPSAVGIFT
FOND RENOVASJON
PROSJEKT BOSTEDSLØSHET
(KOMM. NETTVERK)
FOND PSYKIATRI
BIOLOGISK MANGFOLD/FISK
PROSJ.MIDL. BOTILBUD
BLÅKORS
FOND BYGGESAK
SELVKOSTREGNSKAP
MIDLER SLT MODELL - SKOLE
25150032 OPPLÆRINGSMIDLER PSYKIATRI
FOND BOLIGTILSKUDD
25150033 TAPSFOND
OPPLÆRING OG KOMPETANSE
25150034 SKOLE
25150038 FRI RETTSHJELP
25150044 O-KART GAUPEFJELL NIF
25150045 BALLØKKE FJORDVANGEN VEL
25150046 KULTURELLE SKOLESEKKEN
25150048 KYSTKULTURSTIER ØST OG VEST
FOREBYGGING UØNSKEDE
25150052 SVANGERSKAP
KOMPETANSEUTVIKLING NY
25150054 BARNEHAGELOV
NK BEDRIFTSIDRETTSLAG 25150055 MEDLEMSKONTIGENT
KULTURMINNEVERN AKERSHUS
25150056 FYLKESKOMMUNE 09
BEKJEMPELSE FREMMEDE
25150058 ARTER
25150059 VILTKARTLEGGING
BEDRE LÆRINGSMILJØ BERGER
25150063 SKOLE
25150070 FOLKEHELSEARBEID
DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN
25150073 - NTG
Bokført pr.
31.12.2015
Disponert*
pr. 2016
Til
Endringer
Til senere
disposisjon
2017-2020 disposisjon
2017
0
0
0
0
0
0
-1 725 046
3 408 000
1 682 954
-251 395
288 000
36 605
-160 600
0
-160 600
1 718 863 -1 280 000
438 863
2 836 630 -11 248 000 -8 411 370
1 260 796
89 787
-2 147 046
-325 395
-718 600
1 688 863
6 452 630
-1 260 796
-89 787
422 000
74 000
558 000
30 000
-3 616 000
23 000
1 658 000
130 000
-23 000
-1 658 000
-130 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2 498
-2 498
0
0
0
1 003 550
235 000
-1 003 550
-235 000
0
0
0
0
0
0
96 000
-96 000
0
0
0
3 127 949
-3 127 949
0
0
0
441 929
46 000
35 000
127 000
92 248
-441 929
-46 000
-35 000
-127 000
-92 248
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
20 000
-20 000
0
0
0
78 700
-78 700
0
0
0
207 444
-207 444
0
0
0
52 000
-52 000
0
0
0
45 000
-45 000
0
0
0
10 000
70 000
-10 000
-70 000
0
0
0
0
0
0
74 855
160 000
-74 855
-160 000
0
0
0
0
0
0
35 180
-35 180
0
0
0
VEDLEGG
22
Konto
Bundne driftsfond
BEDRE LÆRINGSMILJØ 25150074 KONFERANSEN
RUSFOREBYGGENDE TILTAK
25150076 HELSE OG UNGDOM
KOMPETANSEMIDLER
25150077 BARNEVERN
25150079 PROSJEKT 3 MIL KYSTSTI
FLINK MED FOLK HELSE OG
25150080 OMSORG
LINDRENDE BEHANDLING
25150081 HELSE OG OMSORG
BIOLOGISK MANGFOLD - HULE
25150082 EIKER
25150084 22. JULI - TRAGEDIEN
25150088 - MYKLERUD
25150090 VIDEREUTDANNING PPT
25150092 GNIST-MIDLER SKOLE
KOSTFOND KOMMUNALE
25150093 BARNEHAGER
25150094 KOSTFOND SFO
UNGDOM OG FRIDTID - MUSIKK
25150095 I SKOLEN
25150096 MIDLER TIL PSYKOLOG
25150100 PILOTPROSJEKT RUS SKOLE
MINORITETSSPRÅKLIG
25150101 FØRSKOLEBARN
TILSKUDD FRA AFK TIL SKILT
25150104 NESODDMARKA
UTLÅNSSENTRAL FATTIGDOMS25150106 MIDLER
TVERRFAGLIG
25150107 RUSKOORDINATOR
RUSKONTRAKTSTILLING
25150108 UNGDOM
25150109 FJELLSTRAND
25150110 AMBULERENDE TEAM RUS
KARTVEDLIKEHOLD - STATENS
25150111 KARTVERK
UNGDOM OG FRITID DAGSKORT TIL TUSENFRYD
25150112 (PROSJ. 9515)
FORELDRESTØTTENDE TILTAK 25150113 HOLD MEG, SLIPP MEG
25150115 RASK PSYKISK HELSE
AMBULERENDE TEAM 25150116 VAKTMESTER
Bokført pr.
31.12.2015
Disponert*
pr. 2016
Til
disposisjon
2017
Endringer
2017-2020
Til senere
disposisjon
190 656
-190 656
0
0
0
22 655
-22 655
0
0
0
79 286
30 000
-79 286
-30 000
0
0
0
0
0
0
22 229
-22 229
0
0
0
97 150
-97 150
0
0
0
70 000
129 650
-70 000
-129 650
0
0
0
0
0
0
31 257
62 000
353 011
-31 257
-62 000
-353 011
0
0
0
0
0
0
0
0
0
338 430
166 993
-338 430
-166 993
0
0
0
0
0
0
211 360
98 968
193 518
-211 360
-98 968
-193 518
0
0
0
0
0
0
0
0
0
438 072
-438 072
0
0
0
148 925
-148 925
0
0
0
86 000
-86 000
0
0
0
54 000
-54 000
0
0
0
250 000
-250 000
0
0
0
70 000
883 700
-70 000
-883 700
0
0
0
0
0
0
280 000
-280 000
0
0
0
6 000
-6 000
0
0
0
140 438
1 700 000
-140 438
-1 700 000
0
0
0
0
0
0
1 000 000
-1 000 000
0
0
0
VEDLEGG
23
Konto
Bundne driftsfond
Bokført pr.
31.12.2015
Disponert*
pr. 2016
25150117
25150118
25150119
25150120
25150121
KOMPETANSEHJULET FOLLO
278 294
-278 294
DEMENSKOORDINATOR
80 000
-80 000
TRYGGERE SKOLEVEI
77 780
-77 780
LOS-OPPFØLGING UNGDOM
67 000
-67 000
GAVE TIL DAGAVDELINGEN
10 000
-10 000
TOTALT
21 739 760
-19 321 308
*Disponerte midler er midler vedtatt avsatt til bestemte prosjekter/tiltak
Til
disposisjon
2017
0
0
0
0
0
2 418 452
Endringer
2017-2020
Til senere
disposisjon
0
0
0
0
0
-8 832 000
0
0
0
0
0
-6 413 548
Øvrige fond
Konto
Disposisjonsfond
OMKLASSIFISERING E25650001 VERKSFOND
Bokført pr.
31.12.2015
Til
disposisjon
2017
Disponert
pr. 2016*
Endringer
2017-2020
Til senere
disposisjon
10 067 431
0
10 067 431
0
10 067 431
25650002 DRIFTSFOND
VEDLIKEHOLD KRISEPAKKE
25650004 2009
38 765 725
5 950 000
44 715 725
50 506 000
95 221 725
1 394
0
1 394
0
1 394
25650005 AKSJESALG BÅTSELSKAPET
347 689
-529 364
-181 675
0
-181 675
25650006 FOND SKATTEMARGIN
UNGDOMMENS
25650007 KOMMUNESTYRE
KULTUR FOR NÆRING -UNGT
25650013 ENTREPENØRSKAP
770 677
0
770 677
0
770 677
48 000
0
48 000
0
48 000
0
0
0
0
0
47 492
0
47 492
0
47 492
3 508 000
0
3 508 000
0
3 508 000
231 000
0
231 000
0
231 000
9 000
0
9 000
0
9 000
25650015 ATTFØRINGSMIDLER 114
25650016 PENSJONSFOND
EGENANDELER
25650018 FORSIKRINGSORDNING
25650036 NK BEDRIFTSIDRETTSLAG
25650042 FOND INVENTAR
FOND TIDLIGERE
25650049 BARNEHJEMSBARN
20 000
0
20 000
0
20 000
1 260 000
0
1 260 000
0
1 260 000
FOND INTEGRERING OG
25650053 MANGFOLD
3 500 000
-3 500 000
0
0
0
58 576 408
1 920 636
60 497 044
50 506 000
111 003 044
Til
disposisjon
2016
Endringer
2017-2020
Til senere
disposisjon
TOTALT
Konto
Ubundne kapitalfond
25350002 KAPITALFOND
Bokført pr.
31.12.2015
125 286
Disponert
pr. 2016*
-81 702
43 584
0
43 584
VEDLEGG
25350003 INVESTERINGSFOND
24
9 391 794
-1 786 305
7 605 489
0
7 605 489
25350004 FOND HUSBANKMIDLER
207 901
-207 901
0
0
0
25350005 GANG OG SYKKLESTIER
49 879
0
49 879
0
49 879
25350014 SPILLEMIDLER TENNISHALLEN
2 000 000
-2 000 000
0
0
0
25350021 SALG AV VARDEN
NORGESGRUPPEN 25350023 MAKESKIFTE TANGEN 09
2 042 539
-2 042 539
0
0
0
4 483
0
4 483
0
4 483
8 393 765
-4 828 509
3 565 256
0
3 565 256
22 215 646
-10 946 956
11 268 691
0,00
11 268 691
Disponert
pr. 2016*
Til
disposisjon
2016
FOND KJØP OG SALG AV
25350057 EIENDOMMER
TOTALT
Konto
Bundne kapitalfond
25550005 VANN FOND KAPITAL
FOND HUSBANKMIDLER
25550018 MOTTATTE AVDRAG
AVSETNING FOR
25550019 NEDBETALING LÅN VAR
Bokført pr.
31.12.2015
Endringer
2017-2020
Til senere
disposisjon
1
-1
0
0
0
10 561 353
-10 561 353
0
0
0
1 548 251
-1 548 251
0
0
0
TOTALT
12 109 605 -12 109 605
*Disponerte midler er midler vedtatt avsatt til bestemte prosjekter/tiltak
0
0
0
VEDLEGG
9.6
25
BEHOVSLISTE DRIFT 2017 – 2020
Endringer ift. ramme 2016
Barnehagene samlet:
Korttidsvikarer
Sum barnehager
Skolene samlet:
Digitalt pilotprosjekt 2 klasser
pr år en-til-en hybridpcer/nettbrett
Økt rammetimer til tilpasset
opplæring
Sommerskole for
minoritetsspråklige elever
Sum skoler
Barn, unge og familie (BUF)
50 % merkantil stilling
barnevern
2 017
2 018
2 019
2 020
500 000
500 000
500 000
500 000
500 000
500 000
500 000
500 000
300 000
300 000
300 000
300 000
1 000 000 1 000 000
1 000 000
1 000 000
200 000
200 000
200 000
1 500 000 1 500 000
1 500 000
1 500 000
200 000
Merknad
265 000
265 000
200 % skolehelsesøster
1 200 000 1 200 000
1 200 000
Sum BUF
Sum skole, barnehage og
oppvekst
NAV:
Fortsette samarbeidsprosjekt
med Remonter
Sum NAV
Sykehjem
Sum sykehjemmet
Hjemmetjenester
Sum hjemmetjenester
Miljøtjenesten
1 465 000 1 465 000
1 465 000
Pr i dag utfører leder og
konsulenter merkantile oppgaver
Behov i følge veileder
1 200 000
Helsedirektoratet
1 465 000
3 465 000 3 465 000
3 465 000
3 465 000
265 000
265 000
200 000
400 000
400 000
400 000
200 000
400 000
400 000
400 000
0
0
0
0
0
0
0
0
Privat avlastning
800 000
800 000
800 000
Miljøtjenesten
Forebyggende og behandlene
tjenester voksne
800 000
800 000
800 000
Dette prosjektet er planlagt
nedlagt 2017. Kr 200 000 i dag.
Privat avlastning mangler
800 000 budsjettmidler. Har gått med
merforbruk i flere år.
800 000
50 % ansatt til frisklivssentralen
350 000
350 000
350 000
Forskning viser at det er
økonomisk gunstig for kommuner
å satse på Frisklivssentraler.
Helsedirektoratet viser til
samfunnsøkonomiske analyser
350 000
som f.eks. anslår at
velferdsgevinsten vil være 7,5-12,5
millioner for hver person som ikke
røyker, unngår overvekt og er
regelmessig aktiv.
Øke fysioterapi stilling med 50
%
320 000
320 000
320 000
320 000
Økt fastlønnstilskudd knyttet til
økning 50 % fysioterapi
-96 000
-96 000
-96 000
Ved økning av fysioterapistilling
-96 000 med 50 %, vil man motta økt
fastlønnstilskudd
VEDLEGG
Sum forebygg/behandl.
tjenester for voksne
50 % lærerstilling Introsenter
2 017
2 018
2 019
2 020
574 000
574 000
574 000
574 000
Finansiert ved omdisponering av
midler som nå går til tolking, ved
350 000 undervisning forestått av
flyktningkonsulentene i
Introsenterets personalmøtetid
350 000
350 000
350 000
-350 000
-350 000
-350 000
750 000
750 000
750 000
100 % Programrådgiver
700 000
700 000
700 000
50 % Psykolog (prosjektstilling)
210 000
210 000
210 000
1 300 000 1 300 000
1 300 000
Finansiering av 50 %
lærerstilling Introsenter Driftsmidler som i dag brukes
til tolking
100 % lærer Introsenter
150 % Lærere til
Norskopplæring (inkludert
driftsmidler 100 000)
Finansiering av 150 % lærer til
norskopplæring
Sum Integrering og mangfold
Sum Helse og omsorg
Kultur
Ungdom og fritid
100 % stilling til oppfølging av
plan for et mer inkluderende
oppvekstmiljø (mobbeplan)
Driftsmidler Steilene
Sum ungdom og fritid
Biblioteket
Lørdagsvakter
Bok- og mediebudsjett
26
-1 300
000
-1 300
-1 300 000
000
1 660 000 1 660 000
3 034 000 3 034 000
1 660 000
3 034 000
-350 000
700 000
700 000
700 000
80 000
780 000
80 000
780 000
80 000
780 000
80 000
780 000
80 000
80 000
200 000
200 000
200 000
0,35 mill fra flyktingtjenesten
(konsulenttjenester)
750 000 Økt elevgrunnlag
tettere oppfølging av arbeidsgivere
/ intro-deltakere i språk- og
700 000 arbeidstrening for å sikre overgang
til arbeid etter
introduksjonsprogrammet
prosjektstilling for oppfølging av
mindreårige flyktningers psykiske
210 000
helse. Ca. 40% finaniseres av
tilskuddsmidler.
Lærere til begynnende
norskopplæring (og evt
grunnskoleoppl. etter hvert) på
Nesodden for nybosatt ungdom
over grunnskolealder (særlig 161 300 000
og 17-åringer). I dag sendes disse
til Ski VO. Finansieres i hovedsak
ved omdisponering av midler som
ellers går til å betale for
skoletilbudet ved Ski VO.
1 mill fra ny oppfølingstjeneste og
0,3 fra skolepenger overført til
-1 300 000
2300 fra boligene for enslige
mindreårige i 2016
1 660 000
3 034 000
700 000
80 000
Merknad
For å kunne bemanne biblioteket
på lørdager, pga. stort besøk, er
80 000
det behov for midler til
lørdagsvakter (ekstrahjelper)
Bok- og mediebudsjettet er for lavt
200 000 i forhold til behovet og
etterspørsel.
VEDLEGG
2 017
2 018
2 019
Programvare for
publikumsmaskiner
60 000
30 000
30 000
Inventar
50 000
50 000
50 000
Arrangement
50 000
50 000
50 000
Økning faste utgifter
(prisstigning)
50 000
50 000
50 000
Annonsering/markedsføring
Kurs
Sum biblioteket
Kultur, næring, idrett og
friluftsliv
40 000
40 000
40 000
5 000
535 000
5 000
505 000
5 000
505 000
2 020
Merknad
For å styre køordning/bruk. Letter
30 000 arbeidet for bibliotekarer. Også for
ro og orden ved ubetjent bibliotek.
Det trengs etter hvert å bytte ut
møbler pga slitasje.
Bibliotekspesifikke maskiner/utstyr
50 000 har også begrenset levetid og må
erstattes for å opprettholde
selvbetjeningstilbudet til
innbyggerne.
For å søke støtte fra
Nasjonalbiblioteket kreves det
50 000 egenandel. For at biblioteket skal
være en kulturarena må det større
budsjett til.
50 000
Biblioteket blir i dag automatisk
trukket 30 000 kr for
fellesannonsering med kommunen
40 000
i Amta. Dette er ikke budsjettert pr
i dag. Kr 10 000 til annen
markedsføring.
5 000
505 000
Tilsynsvakter Bjørnemyr og
Bakkeløkka flerbrukshall. For å
opprettholde nyansatte
tilsynsvakter i Bjørnemyr- og
Bakkeløkka flerbrukshaller
200 000
200 000
200 000
200 000
100 % konsulent kultur
700 000
700 000
700 000
700 000
Vakthold Tangenten, ref avvik
HMS/risikoanalyse
650 000
650 000
650 000
650 000
Økt støtte til
frivillighetssentralen.
460 000
460 000
460 000
460 000
27
Nesodden Idrettsråd (NIR) er svært
fornøyde med at tilsynsvakter
igjen er på plass i Bjørnemyr
flerbrukshall, og at disse også
fungerer i Bakkeløkka flerbrukshall
(hvor kommunen ikke har hatt
tilsynsvakter tidligere). Slitasjen i
perioden uten tilsynsvakt har vært
stor i begge hallene. NIR og
idretten på Nesodden har ikke
kapasitet å påta seg frivillige
tilsynsvakter iht politisk vedtak.
Utleieansvar Tangenten med
innbyggerkontakt og utvikling av
Tangenten som innovativ
møtearena, oppfølging og
gjennomføring av tiltak i
Kulturplan, saksbehandling
Kulturutvalget og kommunikasjon
web
Behov: 31 timer pr uke, vakthold
med ekstern bistand, med
uniformerte vakter
Fra og med budsjett 2017 skal
støtte som tidligere ble gitt av
Kulturdep utbetales av
kommunene. Søkbar
støtteordning.
VEDLEGG
Økt støtte til Aktiv på dagtid
Driftstilskudd Nesodden
Tennisklubb, jfr. søknad fra
Nesodden Tennisklubb
Sum Kultur, næring, idrett og
friluftsliv
Sum Kultur, næring og fritid
Plan og bygg og geodata
Fagerstrand områdeplan.
Midler for å kartlegge
kulturminner
Diverse miljøoppryddingstiltak
Vedlikeholdsutgifter
dataprogramvare/kart
Lovpålagt ajourhold av
kartverket (kartlegging)
Sum Plan og bygg og geodata
Infrastruktur og vannmiljø
Prisstigning nytt anbud
vintervedlikehold kommunal
vei
I Hovedplan for vei ble det
anslått et behov på 2,8 mill
årlig i 10 år for å hente inn
vedlikeholdsetterslep på
kommunale veier.
Vedlikeholdsetterslep veilys
langs kommunale veier
Dekkevedlikehold kommunale
veier og gang-/sykkelveier
langs fylkesvei
Opsjon vintervedlikehold 13
km "lilla veier"
Drift og vedlikehold veilys
privat vei
Parkering
Dekke inn mindreinntekter
parkering
80 % stilling pga. økt
arbeidsmengde
Økt inntekt som følger av økt
stillingshjemmel parkering
Sum infrastruktur og vannmiljø
Eiendom
Ressursbehov
Vaktordning eiendom
2 017
2 018
2 019
2 020
Merknad
Støtten har vært uendret i mange
30 000 år - bør økes for å opprettholde et
godt tilbud
Tennisklubben søker kommunen
450 000 om tilskudd til drift av anlegg.
Etterspør likebehandling av idrett.
30 000
30 000
30 000
450 000
450 000
450 000
2 490 000 2 490 000
2 490 000
2 490 000
3 805 000 3 775 000
3 775 000
3 775 000
1 900 000
1 500 000
Ramme til trafikkvurdering, flom,
skisseprosjekt innen klimavennlig
byggeskikk, naturkartlegging,
kollektivtilrettelegging sjø.
inkludert kulturmiljøer, og
utarbeide en Kulturminneplan.
100 000 bistand biomangfold
100 000
100 000
100 000
50 000
50 000
50 000
100 000
100 000
400 000
3 650 000
250 000
550 000
150 000
380 000
380 000
380 000
380 000
17 000
3 000 000
000
3 000 000
450 000
50 000
Tallet er justert for prisindeks.
3 000 000 2017 viser akkumulert etterslep fra
2012
450 000
450 000
450 000
1 000 000 1 000 000
1 000 000
1 000 000
260 000
260 000
260 000
260 000
28
325 000
325 000
325 000
Budsjettposten ble kuttet etter
vedtak fra Hovedplan vei, mens
325 000
oppgaven fortsatt gjennomføres,
iht. avtale
200 000
200 000
200 000
200 000
560 000
560 000
560 000
560 000
-560 000
-560 000
-560 000
-560 000
19 615 000
5 615 000
5 615 000
5 615 000
900 000
900 000
900 000
900 000
Stillingen vil kunne være
selvfinansierende, jfr nedenfor.
VEDLEGG
29
2 017
2 018
2 019
Vaktordning SD-anlegg
200 000
200 000
200 000
Sommerhjelp skoleungdom
Hente inn etterslep i
kommunale
boliger/verdibevarende
vedlikehold
Hente inn
vedlikeholdsetterslep i
150 000
150 000
150 000
Merknad
For oppfølging av tekniske anlegg
200 000
og oppdage feil
150 000
2 500 000
500 000
500 000
500 000
10 000
3 000 000
000
3 000 000
3 000 000
Sum Eiendom
Teknisk service
Drift og vedlikehold av bilparkog maskinpark
Vindusvask Tangenten og
Sum teknisk service
Rådmannens staber
Organisasjon og
tjenesteutvikling
80 % rådgiver innenfor
barnehger
Konsulenthjelp/utv. i ulike
tjenesteområder
Intern opplæring i eForum
Opplæring av ansatte og ledere
Opplæringsmidler Klar språkarbeid
Økte driftsutgifter driftsavtale
Agresso
E-kommune og digital utvikling
Sum rådmannens
stabsområder
Kirkelig Fellesråd
100 % kirkegårdsarbeider
100 % diakon
50 % kirkemusiker
Sum Kirkelig Fellesråd
Sum behov alle områder
2 020
13 750 000
4 750 000
4 750 000
4 750 000
350 000
350 000
350 000
350 000
340 000
340 000
340 000
340 000
Behov for midler til å dekke større
og eldre maskinpark.
690 000
690 000
690 000
690 000
37 705 000
11 305 000
11 605 000
11 205 000
650 000
650 000
650 000
650 000
100 000
100 000
100 000
100 000
180 000
40 000
180 000
40 000
180 000
40 000
180 000 Regi av KS/difi
40 000
50 000
50 000
50 000
50 000
300 000
300 000
300 000
300 000
320 000
320 000
320 000
320 000
1 640 000 1 640 000
1 640 000
1 640 000
500 000
500 000
500 000
500 000
250 000
250 000
1 250 000 1 250 000
500 000
500 000
250 000
1 250 000
500 000
500 000
250 000
1 250 000
51 099 000
25 169 000
24 769 000
24 869 000
Resterende 20 % tas fra eget
område
VEDLEGG
30
9.7 Behovsliste investeringer 2017-2020
Innenfor Eiendom er tiltakene prioritert fra 1 til 5, i henhold til politisk vedtatt prioriteringsnøkkel, hvor tallene
betyr:
1.
Ivaretakelse av liv
2.
Offentlige pålegg/sikkerhet
3.
Vedlikehold som påvirker driftskostnadene
4.
Funksjonalitet
5.
Estetikk
1er og 2er-tiltak er i hovedsak det samme som HMS-godkjenning.
Prosjekter som er merket grønt er innarbeidet i rådmannens forslag.
Enkelte prosjekterer ikke prissatt, da de ikke er tilstrekkelig utredet. En del prosjekter er svært grovt stipulert
og prisene innebærer derfor en viss usikkerhet.
Område
Adm. lokaler
Pri Eiendom
3
Tiltak
Car-porter hjemmebaserte
Kommune- tjenester, oppgradering
senter syd uteområder. Det ble innarbeidet
0,5 mill av teknisk ramme i 2016.
Utskiftning og fornying IKT.
Nødvendig investeringsramme
for å sikre en sikker og stabil
driftssituasjon.
Digitalisering av mikrofilm
byggesak
Dataflyt/e-kommune
Interne
tjenester og
kommunikasjon
Rammeprosjekt
Fjernarkiv
Bil- og
maskinpark
1- Til
3 fordeling
1
Rammeprosjekt
2017
Prosjektkost
3 000
2018
2019
2020
Sum
3 000
Momskomp
-600
-600
Låneopptak
2 400
2 400
Prosjektkost
8 850
9 150
9 150
Momskomp
-1 770
-1 830
-1 830
Låneopptak
7 080
7 320
7 320
Prosjektkost
1 000
1 000
Momskomp
-200
-200
Låneopptak
800
800
Prosjektkost
200
200
200
9 150 36 300
-1 830
-7 260
7 320 29 040
200
800
Momskomp
-40
-40
-40
-40
-160
Låneopptak
160
160
160
160
640
Prosjektkost
900
500
500
500
2 400
Momskomp
-180
-100
-100
-100
-480
Låneopptak
720
400
400
400
1 920
Prosjektkost
250
250
250
250
1 000
Momskomp
-50
-50
-50
-50
-200
Låneopptak
200
200
200
200
800
Prosjektkost
300
100
100
100
600
Momskomp
-60
-20
-20
-20
-120
Låneopptak
240
80
80
80
480
Rammebevilgning til fordeling
på prioriterte prosjekter
innenfor Plan, teknikk og miljø.
Prosjektkost
5 000
5 000
5 000
Momskomp
-1 000
-1 000
-1 000
Låneopptak
4 000
4 000
4 000
4 000 16 000
Fornyelse bil- og maskinpark.
For å sikre kostnadseffektiv
utskiftning av maskinparken og
sikkerhet.
Prosjektkost
1 500
1 500
1 500
1 500
6 000
AV-utstyr øvre kafé/div utstyr
Tangenten
Plan, teknikk
og miljø
Verdier
5 000 20 000
-1 000
-4 000
Momskomp
-300
-300
-300
-300
-1 200
Låneopptak
1 200
1 200
1 200
1 200
4 800
VEDLEGG
Område
Pri Eiendom
2
Bil- og
maskinpark
3
1
Tiltak
Verdier
Overgang fra leasing til eide
biler. 2 stk pr år. Vil gi
besparelser på driftsbudsjett.
31
2017
2018
2019
2020
Sum
Prosjektkost
300
300
300
300
300
Momskomp
-60
-60
-60
-60
-60
240
240
240
240
Låneopptak
240
Preppemaskin. Det er behov for
å investere i en ny
Preppemas
preppemaskin til brattbakken.
kin til
Det lønner seg ikke å reparere
Brattden kommunen har. For å ha
bakken
den i videre drift må den
påkostes betydelig.
Prosjektkost
2 000
2 000
Momskomp
-400
-400
Låneopptak
1 600
1 600
Branntiltak kommunale bygg.
Oppfølging av nye tekniske krav
og pålegg.
Prosjektkost
1 200
1 200
1 200
1 200
1 200
Momskomp
-240
-240
-240
-240
-240
Låneopptak
960
960
960
960
960
Prosjektkost
300
300
300
300
300
Rammeprosjekt
Etterarbeider/garantiarbeider
avsluttede prosjekter
Energisentraltomta på
Håkonsletta
Rydde opp etter mange års
lagring av fyllmasse på
Energisentraltomta på
Håkonsletta
Generell planlegging nye
prosjekter.
Nye låssystem på kommunale
bygg for et helhetlig system.
Opprustning av el-anlegg i
kommunale bygg i henhold til
krav fra el-tilsyn
Eiendomsforvaltning
Plantegninger alle bygg.
2
Rammeprosjekt
Tilpasning av bygninger universell utforming.
Uteområder skoler og
barnehager. Nye lekeapparater,
boder/leskur og sikring av
uteområder i henhold til lovkrav.
Forskriftsmessige va-løsninger.
Videreføring av prosjekt fra
2013. VA-løsning på To gård ble
oppgradert og godkjent i 2013.
Tjernsbråtan for tur.
Utskiftning av PCB-holdig glass.
Lovpålegg. Utskiftning av PCBholdning lysarmatur er
ferdigstilt.
Utskiftning av oljefyr-kjeler. Det
er vedtatt fra statlig hold at
oljefyr-kjeler som energikilde
skal forbys fra 2020.
Momskomp
-60
-60
-60
-60
-60
Låneopptak
240
240
240
240
240
Prosjektkost
1 500
1 500
Momskomp
-300
-300
Låneopptak
1 200
1 200
Prosjektkost
800
800
800
800
800
Momskomp
-160
-160
-160
-160
-160
Låneopptak
640
640
640
640
640
Prosjektkost
200
200
200
200
200
Momskomp
-40
-40
-40
-40
-40
Låneopptak
160
160
160
160
160
Prosjektkost
1 000
1 000
1 000
1 000
1 000
Momskomp
-200
-200
-200
-200
-200
Låneopptak
800
800
800
800
800
Prosjektkost
1 000
1 000
Momskomp
-200
-200
Låneopptak
800
800
Prosjektkost
1 000
1 000
1 000
1 000
1 000
Momskomp
-200
-200
-200
-200
-200
Låneopptak
800
800
800
800
800
Prosjektkost
1 000
1 000
1 000
1 000
1 000
Momskomp
-200
-200
-200
-200
-200
Låneopptak
800
800
800
800
800
Prosjektkost
750
750
Momskomp
-150
-150
Låneopptak
600
600
Prosjektkost
500
500
500
500
500
Momskomp
-100
-100
-100
-100
-100
Låneopptak
400
400
400
400
400
Prosjektkost
500
500
Momskomp
-100
-100
Låneopptak
400
400
VEDLEGG
Område
Pri Eiendom
3
Rammeprosjekt
Eiendomsforvaltning
Tiltak
EOS. Kjøp av
energioppfølgingssystem som
arbeider mot og med SD-anlegg
og FDV-verktøy, web-basert.
Verdier
3
250
-50
Låneopptak
200
200
Prosjektkost
Installere SD-anlegg i
kommunale bygg. Effektivisering Momskomp
av teknisk drift.
Låneopptak
1 000
1 000
1 000
1 000
1 000
-200
-200
-200
-200
-200
800
800
800
800
800
Prosjektkost
2 000
2 000
4 000
Momskomp
-400
-400
-800
Låneopptak
1 600
1 600
3 200
Prosjektkost
1 000
1 000
2 000
Momskomp
-200
-200
-400
Låneopptak
800
800
1 600
Skole
1
2
Follo
barne- og
ungdomsskole
3
4
Teknisk oppgradering av
Sunnhagen barnehage. ElSunnhagen
anlegg, ventilasjonsanlegg og
barnehage
brannteknisk (alarmsystem og
brannskiller og dører).
Tilgjengelighet for
Nesoddrullestolbrukere. Klager fra
tangen
rullestolbrukere vedr.
gård
fremkommelighet inn i
hovedhus samt anneks.
Oppgraderinger Fjellstrand
Fjellstrand grendehus. Nødvendig med
grendehus avklaringer vedr. bruk. Utført
tilstandsrapport i 2012.
Oppgraderinger av Borgen,
Teglstensbygningen og
Steilene
Bestyrerboligen. Behov for
planmidler og avklaring av
bruk/formål.
Berger
skole
Jaer-stua
Alværn
ungdomsskole
Sum
-50
Prosjektkost
Flerbruk
2020
250
Vedlikehold verneverdig
bygningsmasse
2
2019
Momskomp
1- Til
3 fordeling
Barnehage
2018
Prosjektkost
Kommunale formålsbygg
Fjellstrand
2017
32
9 000 12 000 26 000
-2 400
47 000
Momskomp
-1 800
-5 200
-9 400
Låneopptak
7 200
9 600 20 800
37 600
Prosjektkost
3 000
3 000
Momskomp
-600
-600
Låneopptak
2 400
2 400
Momskomp
0
0
Låneopptak
0
0
Prosjektkost
Prosjektkost
3 000
3 000
6 000
Momskomp
-600
-600
-1 200
2 400
2 400
4 800
Låneopptak
Prosjektkost
1 000
1 000
Momskomp
-200
-200
Låneopptak
800
800
Prosjektkost
Utskiftning av ventilasjonsanlegg
Momskomp
A-bygget
Låneopptak
6 500
6 500
-1 300
-1 300
5 200
5 200
Prosjektkost
7 313
7 313
Momskomp
-1 463
-1 463
Låneopptak
5 850
5 850
Prosjektkost
200
200
Momskomp
-40
-40
Låneopptak
Behov for et større
Prosjektkost
arbeidsromrom og ekstra
Momskomp
møterom. Et datarom kan gjøres
om til arbeidsrom. Ønsker å
gjøre om et arbeidsrom til to
møterom. Kreves ombygging dør Låneopptak
+ lettvegg + oppdeling av et
arbeidsrom til to møterom +
lettvegg glass med dører.
160
160
0
0
0
0
Follo barne- og ungdomsskole
Generelt rehabiliteringsbehov.
Verneverdig bygning.
Planmidler.
VEDLEGG
Område
Skole
Pri Eiendom
4
Nesoddtangen
skole
Tiltak
Klasseroms-telefoner og
høyttaleranlegg, dette er svært
viktig for skolen. Stor skole.
Samarbeid med IKT?
Nesoddtangen,
Tangenåsen og
Jaer
gymbygg
2
Skolebruksplan
Myklerud
og
Fjellstrand
Jaer skole
3
Helse og
omsorg
2018
2019
2020
Sum
Prosjektkost
0
0
Låneopptak
0
0
Momskomp
0
0
Låneopptak
Oppfølging av skolebruksplanen. Prosjektkost
Oppgraderingsbehovet ved
Momskomp
Myklerud skole vurderes i
sammenheng med utredning av
Låneopptak
arealbehov ved Fjellstrand og
Myklerud skole
Prosjektkost
0
0
1 000
1 000
-200
-200
800
800
300
300
Prosjektkost
Alternativutredning gymbygg
Nesoddtangen/Tangenåsen og
Jaer
Momskomp
-60
-60
Låneopptak
240
240
Planmidler for utredning av
alternativer for å møte forventet
elevtallsvekst ved Myklerud og
Fjellstrand skole
Oppfølging av skolebruksplan.
Ekstrabevilgning.
Ventilasjonsanlegg i de eldste
bygningene på Jaer skole (1.-2.
trinn /SFO + personal) + vinduer.
Prosjektkost
1 500
1 500
Bedre garderobeforhold til
personalet.
Nesoddtan
gen skole
2017
Momskomp
Oppgradering av SFO-kjøkken.
Myklerud
skole
Verdier
33
Grave opp og drenere langs
veggen på skolen og
samfunnshuset.
Alværn
Oppgradering av Alværn
ungdomssk
ungdomsskole
ole
Momskomp
-300
-300
Låneopptak
1 200
1 200
Prosjektkost
2 000
2 000
Momskomp
-400
-400
Låneopptak
1 600
1 600
Prosjektkost
0
0
Momskomp
0
0
Låneopptak
0
0
Prosjektkost
2 000
2 000
Momskomp
-400
-400
Låneopptak
1 600
1 600
Momskomp
0
0
Låneopptak
0
0
Prosjektkost
3 000
3 000
Momskomp
-600
-600
Prosjektkost
Fjellstrand
skole
Oppgradere gymbygg
(Paviljongen)
Låneopptak
2 400
2 400
Bergertop
pen bo- og
avlastning
Oppgradering og ombygging til
barneboliger. Dagens beboere
flyttes til Skoklefallsletta
omsorgsboliger.
Prosjektkost
3 000
3 000
Momskomp
-600
-600
Låneopptak
2 400
2 400
Oppgradering av
Bjørnemyrveien bofellesskap,
planmidler.
Prosjektkost
1 000
1 000
Bjørnemyr
veien 24
Momskomp
-200
-200
Låneopptak
800
800
Pga. økt bosetting av flyktninger
har Introsenteret på Fjellstrand
vokst ut av lokalene sine. Tre
klasserom + personalrom er
etablert i Fjellstrand grendehus
for å avhjelpe situasjonen
midlertidig. Dette er en
uhensiktsmessig løsning. Gir
dyrere og mindre fleksibel drift
Prosjektkost
0
0
2
Introsenter
Momskomp
Låneopptak
VEDLEGG
Område
Pri Eiendom
Tiltak
og et dårligere tjenestetilbud.
Alternativer for plassering, eller
utvidelse må vurderes.
Introsenteret er også tatt frem
som alternativ ved behov for
utvidelse av kapasitet ved
Fjellstrand skole (ref.
Skolebruksplanen). Ses i
sammenheng med planmidler
Fjellstrand/Myklerud skole
Verdier
2017
Prosjektkost
Rehabilitering eldre del
Nesoddtunet
Nesoddtunet
2018
2019
2020
33 000
Omsorgsboliger Skoklefall. Del 2
Nybygg
Momskomp
-6 600
-6 600
Låneopptak
26 400
26 400
Prosjektkost
20 000
20 000
Momskomp
-4 000
-4 000
16 000
110
Prosjektkost 30 000
75 000
000
-22
-15
Momskomp -6 000
000
000
Tilskudd (fra
-67
Husbanken)
000
Prosjektkost
1 000
16 000
215
000
-43
000
-67
000
105
000
1 000
Momskomp
-200
-200
800
800
216
045
-43
209
-84
836
88 000
Låneopptak
2
Planlegging av nytt sykehjem
24 000 88 000
Låneopptak
To boliger til familiehjem for
enslige mindreårige
Flyktninge
boliger
Kommunale
boliger
En tilrettelagt bolig for en
krigsskadet flyktning.
Løeshagafeltet
Miljø
Miljø
Momskomp
Tilskudd (fra
Husbanken)
Låneopptak
Prosjektkost 12 000
12 000
Momskomp
Tilskudd (fra
Husbanken)
Låneopptak
-2 400
-2 400
9 600
9 600
Prosjektkost
5 000
5 000
Momskomp
Tilskudd (fra
Husbanken)
Låneopptak
-800
-800
4 200
4 200
Prosjektkost
3 000 15 000 15 000 15 000 48 000
Omregulering og utbygging av
Momskomp
Løesfeltet. Kan regne med ca. 20
Tilskudd (fra
% av prosjektsum i tilskudd fra
Husbanken)
Husbanken.
Låneopptak
-7 000
216
045
-43
209
-84
836
88 000
Prosjektkost
OPSomsorgsbo Kommunal egenandel for OPSliger
omsorgsboliger Fjellstrand
Fjellstrand
Sum
33 000
Låneopptak
Helse og
omsorg
34
-3 000
-3 000
-3 000
-9 000
3 000 12 000 12 000 12 000 39 000
Prosjektkost
1 500
1 500
3 000
Momskomp
Tilskudd (fra
private)
Låneopptak
-133
-633
-1 133
-1 000
-2 899
1 367
867
-1 133
-1 000
101
VEDLEGG
Område
Pri Eiendom
Tiltak
Verdier
2017
2018
Prosjektkost
1 000
1 000
2 000
Momskomp
-200
-200
-400
Låneopptak
800
800
1 600
Prosjektkost
2 000
2 000
2 000
6 000
Momskomp
-400
-400
-400
-1 200
Låneopptak
1 600
1 600
1 600
Oppgradering av kommunale
veier og anlegg (også aksjon
skoleveitiltak)
Prosjektkost
3 000
3 000
3 000
3 000
3 000
Momskomp
-600
-600
-600
-600
-600
Låneopptak
2 400
2 400
2 400
2 400
2 400
Planmidler/utvikl.
gang/sykkelvei iht
Prosjektkost
1 000
1 000
1 000
3 000
Momskomp
-200
-200
-200
-600
Låneopptak
800
800
800
2 400
Reguleringsplan gang- og
sykkelvei Ommenveien Toveien 2714 m.
Prosjektkost
1 875
1 875
3 750
Momskomp
-375
-375
-750
Låneopptak
1 500
1 500
3 000
sykkelvei Beksrudbakken Fjellstrandkrysset 700 m.
Prosjektkost
125
1 250
1 375
Momskomp
-25
-250
-275
Låneopptak
100
1 000
1 100
Prosjektkost
125
1 375
1 500
Momskomp
-25
-275
-300
Låneopptak
100
1 100
1 200
sykkelvei Hagelundveien –
Balsterudveien 1400 m
Prosjektkost
125
2 500
2 625
Momskomp
-25
-500
-525
Låneopptak
100
2 000
2 100
sykkelvei Søderlingsvei –
Munkerudstubben 450 m.
Prosjektkost
375
500
875
Momskomp
-75
-100
-175
300
400
Ladestasjoner
LED lys netto sensorer prosjekt
Kommunal
e veier
Samferdsel
sykkelvei Fjellstrand skole –
Fjellkrysset 780 m
2
Idrett og
friluftsliv
(utenom
idrettsplanen)
4
4
1
Idrett og
friluftsliv
(prioritert i
henhold til
idrettsplanen)
2
Berger
grus
Hellvik og
Presteskjær
Låneopptak
Utblokking (cracking) av rør
Prosjektkost
under Bergerbanen (skifte gamle
Momskomp
rør med nye uten å grave opp
Låneopptak
banen)
Prosjektkost
Friområder Kyststi
Nesoddba
nen
kunstgress
Tangen
grusbane
7-bane kunstgress som tillegg til
11-banen som de har der nå.
Nytt kunstgress, tilknyttet
Nesoddtangen og Tangenåsen
skole. Banen er i god stand, så
det er ikke nødvendig med store
grunnarbeider. Skolen stiller seg
positiv.
2019
2020
35
Sum
4 800
700
1 500
1 500
-300
-300
1 200
1 200
100
100
Momskomp
-20
-20
Låneopptak
80
80
Prosjektkost
800
800
800
2 400
Momskomp
-160
-160
-160
-480
Låneopptak
640
640
640
1 920
Prosjektkost
800
800
Momskomp
Tilskudd
spillemidler
Låneopptak
-160
-160
-266
-266
374
374
Prosjektkost
800
800
Momskomp
Tilskudd
spillemidler
Låneopptak
-160
-160
-266
-266
374
374
VEDLEGG
Område
Pri Eiendom
4
5
Berger
stadion
6
7
8
Idrett og
friluftsliv
(prioritert i
henhold til
idrettsplanen)
Tiltak
Verdier
2017
Rehabilitere/skifte gressbane.
Har ikke vært gjort noe der på
mange år, den er ujevn.
Spillemidler 1 million.
Låneopptak 2,2 millioner.
Prosjektkost
4 000
4 000
Momskomp
Tilskudd
spillemidler
Låneopptak
-800
-800
-1 000
-1 000
2 200
2 200
Tribuner på østre langside på
KGB. Tiltak i ny plan for fysisk
aktivitet.
Prosjektkost
1 500
1 500
Berger
stadion
Myklerud
10 kunstgress
bane
2020
Sum
-300
-300
Låneopptak
1 200
1 200
Prosjektkost
500
500
Momskomp
Tilskudd
spillemidler
Låneopptak
-100
-100
-167
-167
233
233
Rehabilitering av havneanlegg i
Prosjektkost
regi av Nesodden seilforening på
Momskomp
Persteilene. Kommunalt tilskudd
Låneopptak
til Seilforeningen på 0,3 mill.
Prosjektkost
300
300
300
300
2 500
2 500
Tak og stoler til hovedtribune
Hus for vedlikeholds-, driftsog
idrettsmateriell.
Friområder Oppgradering badeplasser- og
11 - til
friområder/universell utforming
fordeling
og toaletter
MyklerudOppgradering av turveier og
12 Fjellstrand,
lysløyper.
mf.
Flerbruks13 hall
Tangen
2019
Momskomp
Lagringsplass under tribune.
Steilene
2018
36
Innmeldt behov fra Nesodden
Idrettsråd : Ny flerbrukshall (og
svømmehall) på Tangenåsen
som erstatning for gymsalen
som står der i dag. Politisk
vedtak om alternativvurdering
fra Skolebruksplan 2015-2025
Momskomp
-500
-500
Låneopptak
2 000
2 000
Prosjektkost
500
500
Momskomp
Tilskudd
spillemidler
Låneopptak
-100
-100
-167
-167
Prosjektkost
400
400
400
400
400
Momskomp
-80
-80
-80
-80
-80
Låneopptak
320
320
320
320
320
Prosjektkost
300
300
300
300
300
Momskomp
Tilskudd
spillemidler
Låneopptak
-60
-60
-60
-60
-60
-150
-150
-150
-150
-150
90
90
90
90
90
233
233
Prosjektkost
Momskomp
0
0
Låneopptak
0
0
0
0
Momskomp
0
0
Låneopptak
0
0
Bakkeløkka Bytte gulv/dekke senest 2017.
14 flerbruks- Nåværende gulv sprekker opp
hall
og er i veldig dårlig forfatning.
Prosjektkost
Etappe 1:
Hasle15
Kirkekrysset
Ridesti Skoklefald-Frogn. Er
aktuelt med et samarbeid med
rideklubber, grunneiere og
kommunen. Kostnad ikke
beregnet.
Prosjektkost
Fagerstrand
16
Saga
skatehall
Bidrag til klatrevegg Saga skatehall. Beløp uavklart.
Momskomp
Låneopptak
Prosjektkost
Momskomp
0
0
Låneopptak
0
0
VEDLEGG
Område
Idrett og
friluftsliv
(prioritert i
henhold til
idrettsplanen)
Pri Eiendom
Tiltak
Alværn
17 kunstgress
bane
Skifte kunstgress med
grunnarbeider. Behov for
oppgradering.
Verdier
2017
2018
2019
2020
37
Sum
Prosjektkost
1 500
1 500
Momskomp
Tilskudd
spillemidler
Låneopptak
-300
-300
-500
-500
700
700
Momskomp
0
0
Låneopptak
0
0
Momskomp
0
0
Låneopptak
0
0
Prosjektkost
18 Myklerud
Turvei for rullestolbrukere.
Asfaltert flate.
Prosjektkost
Myklerud
20 kunstgress
bane
7-bane kunstgress som tillegg til
11-banen som de har der nå.
22 Kysstien
Kaldtvannbadeanlegg langs
kyststien.
Prosjektkost
Galleri
Drenering for å beskytte
vanntårnet bygningen mot fuktdannelse.
Kultur/næring
3
Nesoddparken
Gjøfjell
kirke
Renovere tak Gjøfjell kirke
Renovere tak Skoklefall kirke
Kirke
Nesodden
kirke
Leskur og maskiner
4
Nybygg
Uavklart bruk
4
0
0
Låneopptak
0
0
Prosjektkost
800
800
Momskomp
-160
-160
Låneopptak
640
640
Oppgradering av Nesoddparken i Prosjektkost
henhold til tilstandsanalyse høst
Momskomp
2014. Finansiering avhenger av
pågående kontraktsLåneopptak
forhandlinger.
Prosjektkost
3
Skoklefall
kirke
Momskomp
Planlegging av ny kirke.
Tidligere bevilget 0,2 mill kr.
Behov for 0,4 mill til.
Båtbyggeri,
Båtbyggeriet, Grøstadstrand. Må
Grøstadsettes i stand. Må avklares hva
strand
bygget skal brukes til.
Oppgradering av Sveitservilla
Linaro. Nytt tak, generell
oppgradering av standard.
Linaro
Midler til sikring er innarbeidet i
budsjett 2016
3 500
5 000
5 000
-1 000
-1 000
4 000
4 000
3 500
Momskomp
-700
-700
Låneopptak
2 800
2 800
Prosjektkost
3 500
3 500
Momskomp
-700
-700
Låneopptak
2 800
2 800
Prosjektkost
500
500
Momskomp
-100
-100
Låneopptak
400
400
Prosjektkost
400
400
Momskomp
-80
-80
Låneopptak
320
320
Momskomp
0
0
Låneopptak
0
0
Prosjektkost
2 500
2 500
Momskomp
-500
-500
Låneopptak
2 000
2 000
Prosjektkost
VEDLEGG
9.8
KONTROLLUTVALGETS VEDTAK ANGÅENDE BUDSJETT 2017
Saksutskrift
Sak 15/16 BUDSJETT 2017
Styret i FIKS – behandling 16.06.2016:
Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt.
Styret i FIKS – vedtak 16.06.2016:
1.
Styret vedtar følgende driftsbudsjett for FIKS for 2017:
Lønnsutgifter
Godtgjørelse til styret
Øvrige driftsutgifter
Sum
Refusjon fra kommunene
Resultat
2.
kr 1 366 000
kr
40 000
kr
417 000
kr 1 823 000
kr 1 823 000
kr
0
Driftsutgiftene refunderes av deltakerkommunene med følgende fordeling (budsjettet for 2016 i
parentes:
3.
Enebakk
Frogn
Nesodden
Oppegård
Ski
Vestby
Ås
4.
(2016)
(kr 201 000)
(kr 234 000)
(kr 252 000)
(kr 307 000)
(kr 328 000)
(kr 238 000)
(kr 253 000)
2017
kr 202 000
kr 234 000
kr 253 000
kr 307 000
kr 330 000
kr 241 000
kr 256 000
Styret slutter seg til forslaget til økonomiplan 2017 – 2020.
Saksutskriften bekreftes
Ås, 23. august 2016
Jan T. Løkken/s./
Kontrollsjef
38
VEDLEGG
Sekretariatets innstilling:
1. Styret vedtar følgende driftsbudsjett for FIKS for 2017:
Lønnsutgifter
Godtgjørelse til styret
Øvrige driftsutgifter
Sum
Refusjon fra kommunene
Resultat
kr 1 366 000
kr
40 000
kr
417 000
kr 1 823 000
kr 1 823 000
kr
0
2.
Driftsutgiftene refunderes av deltakerkommunene med følgende fordeling (budsjettet for 2016 i
parentes):
(2016)
2017
Enebakk
(kr 201 000)
kr 202 000
Frogn
(kr 234 000)
kr 234 000
Nesodden
(kr 252 000)
kr 253 000
Oppegård
(kr 307 000)
kr 307 000
Ski
(kr 328 000)
kr 330 000
Vestby
(kr 238 000)
kr 241 000
Ås
(kr 253 000)
kr 256 000
3.
Styret slutter seg til forslaget til økonomiplan 2017 – 2020.
Vedlegg:
Økonomiplan 2017 - 2020.doc, Forventningsbrev IKS 2017 inkl mal for økonomiplan.doc, budsjett 2017.xlsx
Saksutredning:
Budsjettet er en videreføring av aktivitetene på 2016-nivå. Budsjettet for lønn økes i tråd med Follorådets
anbefaling med utgangspunkt i lønnen pr 1.7.16 med 2,7% for å dekke lønnsoppgjøret 2017. Vi har justert
lønnen pr 1.7.16 i tråd med forventet lønnsoppgjør med 1,5% på årsbasis. Feriepenger og pensjon er økt
tilsvarende.
Mens budsjettet for 2016 bygde på Follorådets anbefaling, baserer forsalg for 2017 seg på dagens vedtekter, jf.
annen sak til styret. Forslaget bygger på en møtesats på kr 1100,- pr. møte.
Kjøp av varer og tjenester er justert ut fra erfaringer, men basert på 2016-priser. Vi er i ferd med å gå over til
utsending av innkallinger til alle kontrollutvalg via e-post og dette vil redusere portoutgiftene radikalt. Fra april
-16 opphørte leien av egen kopimaskin og skriver og vi deler maskin med personal- og økonomiavdelingen i
kommunen. Også her forventer vi reduserte utgifter.
Kompetanseutviklingstiltak gjelder primært faglig forum og utgiftene vil variere noe avhengig av programmet.
Denne posten er derfor vanskelig å budsjettere. Posten kurs og opplæring for de ansatte holdes uforandret.
FIKS er en kunnskapsbasert bedrift og vi har erfaring for at denne posten er noe snau. Basisen for
husleieberegningen ble, pga flytting til mindre kontorer, avtalt justert til kr 100 000 for 2016. Dette blir
basisåret for framtidige endringer.
Serviceavtalen med Ås kommune(lønn og regnskapsføring, arkiv, IKT og noe rådgivning) justeres i tråd med
prisstigningen.
Under posten Diverse utgifter foreslår vi at kr 15 000 avsettes ekstern hjelp til å ordne og sette på fjernarkiv
dokumenter for 2012 og 2013. Dette er først og fremst innkallinger til kontrollutvalgsmøtene og styret i FIKS,
samt brevkopier for noen år. Da vil vi ha fullført arkiveringen av alle årene fram til vi gikk over til elektronisk
arkivering.
Utgiftene til driftsbudsjettet refunderes av medlemskommunene. 50 % av driftsbudsjettet fordeles likt mellom
kommunene og 50 % i forhold til folketallet. I fordelingen for 2017 har vi lagt folketallet i kommunene pr 1.1.
16 til grunn.
39
VEDLEGG
Refusjonene fra kommunene holdes nesten uforandret fra 2016.
Eventuelle ekstraordinære tiltak, som for eksempel utlysning av stilling ved sekretariatet, bør tas fra
disposisjonsfondet.
Ås, 08.06.2016
Jan T. Løkken/s./
sekretær
Vedlegg:
1. Detaljert budsjett for 2017
2. Budsjett 2017 og økonomiplan 2017 – 2020
3. Follorådets mal for forventningsbrev 2017
Utdrag av økonomiplan 2017 – 2020, vedtatt av FIKS-styret 16.6.16
Refusjon fra kommunene:
R 2015
B 2016
B 2017
B 2018
B 2019
B 2020
Oppegård
288
307
307
312
320
328
Ski
308
328
330
335
344
352
Enebakk
189
201
202
205
210
215
Ås
235
253
256
259
265
272
Vestby
222
238
241
244
250
257
Frogn
221
234
234
237
243
248
Nesodden
237
252
253
256
262
269
Samlet tilskudd
1700
1813
1823
1848
1894
1941
Ås, 08.06.2016
Jan T. Løkken/s./
Sekretær
40
Sammen skaper vi det gode livet

Budsjett 2017

Transcription

Similar documents

Ergo Group - Nesodden videregående skole

Sektor Barn og unge

G/BNR 132/173. TILBAKEKJØP AV

Åpne PDF i eget vindu - Vestre Toten Kommune

MØTEPROTOKOLL - Øyer Kommune

Særutskrift av teknisk utvalgs vedtak

Ergo Group - Eidsvoll kommune

Årsmelding Nesodden kajakklubb (NKK) mars 2013–mars 2014

Hestsjødebatt sept_okt 14 - Nei til massedeponi ved Hestsjøen!

sak 13/1051 - Randaberg Kommune