bofSre nAQr luSnu amb*Ar

Transcription

al lAQr g*imb*i 12 maC#ne ambA*s, hed*AQ mecxmAr n#sga luSnud l$Qrisga lamqGr@lJi oxTiSd. al limqGr&l
S*Ans l&s* 2014 zAQs. T*iTJi mAg ambA* luSnud li
lGQr. luSnu nin merxaldiS lagGrgAl nin li.
am wignSi Sesulia 12 saukeTeso moTxroba literaturuli konkursidan, bavSvebisTvis da axalgazrdebisTvis,
romelic gaimarTa svaneTSi, saqarTveloSi 2014 wels.
yvela moTxroba daiwera svanur enaze, romelic warmoadgens regionuli umciresobis enas saqarTveloSi.
minority language in Georgia.
Denne boka presenterer de 12 beste fortellingene fra en litteraturkonkurranse for barn og ungdom arrangert i Svaneti i Georgia
i 2014. Alle fortellingene er skrevet på svansk, som er et regionalt
minoritetsspråk i Georgia.
bavSvebis dawerili svanuri ambebi
All stories are written in the Svan language, which is a regional
Youth stories in Svan
tition for children and youth held in Svaneti in Georgia in 2014.
Ungdomsfortellinger på svansk
This book presents the 12 best stories from a literature compe-
bofSre
nAQr
luSnu
amb*Ar
bofSre
nAQr
luSnu
amb*Ar
�� .indd 1
09.12.2015 15:
redaqtor: riqard bAArUg
lAQriS mufS*de: bakur sulakauriS gamomcemloba, 2015
literaturul teqstArJi uflebol xekuT*nix © teqstAre
avtorArs gar
lAbna i lASTxa xekuTvni © riqard bAArUgs
suraTre avtor © riqard bAArUg
teqstAr q’aTswora*ex i q’aTTargmnex: arkadi arR*liand,
levan arR*liand, riqard bAArUgd, Sorena g*arli@nd, mirza
gulb@nd, Tina kviciand, Salva margi@nd, nargiza niguri@nd,
brigita strodad
ruka: ia maxaTaZe
ali lAQr ifiS*di baqos merde nor*egQAS samefoS saelCoS i
S*AnQAS grand hotel uSbaS gAnxenligneS*.
redaqtori: riqard barugi
gamomcemloba: bakur sulakauris gamomcemloba, 2015
literaturul teqstebze saavtoro uflebebi ekuTvniT mxolod © teqstebis avtorebs
Sesavali da daskvniTi nawili ekuTvnis © riqard baarugs
suraTebis avtori © riqard baarugi
teqstebi Caaswores da Targmnes: arkadi arRvlianma, levan arRvlianma, riqard baarugma, Sorena gvarlianma, mirza gulbanma,
Tina kvicianma, Salva margianma, nargiza nigurianma, brigita
strodam
ruka: ia maxaTaZe
wigni ibeWdeba baqoSi mdebare norvegiis samefos saelCosa da
svaneTis grand hotel uSbis mxardaWeriT.
Edited by Richard Bærug
Published by Bakur Sulakauri Publishing in 2015
Literary texts copyright © by the individual contributing authors
Introduction and non-literary texts copyright © by Richard Bærug
Photographs copyright © by Richard Bærug
Proofreading and translations: Arkadi Argvlian, Levan Argvlian, Richard
Bærug, Shorena Gvarlian, Mirza Gulban, Tina Kvician, Shalva Margian, Nargiza Nigurian, Brigita Strodа
Maps: Ia Makhatadze
This book is published with the support of The Royal Norwegian Embassy in
Baku and Grand Hotel Ushba in Svaneti, Georgia.
2
�� .indd 2
09.12.2015 15:
Redigert av Richard Bærug
Utgitt av Bakur Sulakauris forlag i 2015
Opphavsrett til litterære tekster © innehas av de individuelle, medvirkende
forfattere
Opphavsrett til innledning og ikke-litterære tekster © innehas av Richard Bærug
Opphavsrett til fotografier © innehas av Richard Bærug
Korrektur og oversettelser: Arkadi Argvlian, Levan Argvlian, Richard Bærug,
Mirza Gulban, Sjårena Gvarlian, Tina Kvitsian, Sjalva Margian, Nargiza Nigorian, Brigita Stroda
Kart: Ia Makatadze
Boken er utgitt med støtte fra Den Kgl. norske ambassaden i Baku og Grand
Hotel Ushba i Svaneti, Georgia.
Royal Norwegian Embassy in Baku
ISR Plaza, 11th floor 69
Nizami Street Baku
Azerbaijan
www.norway.az
norvegQAS saelCo baqos
isr plaza, 11. sarTul 69
nizami Suk, baqo
azerbAQjan
www.norway.az
Grand Hotel Ushba
Bechvi, Mestiäsh rayon
Svaneti
Georgia
www.grandhotelushba.com
grand hotel uSba
beC*i, mestiAS raQon/beCo,
mestiis raioni
S*An/svaneTi
saqarTvelo
www.grandhotelushba.com
Richard Bærug (ed.)
Sulakauri Publishing, Tbilisi, 2015
ISBN 978-9941-23-535-1
3
�� .indd 3
09.12.2015 15:
sarCevi
lAbna. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
limqGr@le bedJi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
limqGralAS plakatAr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
ruka. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
laSa fangan
limxanagiS lGRlate lizgGral. . . . . . . . . . . . . . 29
jemal fali@n
Kald#Sob. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47
barbara udesi@n
luSnu lim%re*. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59
jemal fali@n
Jibe S*An. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75
ani xergi@n
lif@nAli. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87
baCuki Wkadua
laxmGl. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99
beqa arRvlian
mAriamiS i roste*AniS lilmatAriS ambA*. . . . . . 117
p@ta niguri@n
hGliS. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131
nino Carqseli@n
lahrAkd mesde uSg*lAS liTx*¡Ar . . . . . . . . . . 145
beqa arR*lian
liSial beC*is . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157
giorgi fang@n
maTuSa nAlzig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167
ana onian
zne-C*eulebani. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179
luSnu literatura. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185
luSnu nin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209
S*An. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217
�� .indd 4
09.12.2015 15:
Sinaarsi
Sesavali. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
konkursis mokle mimoxilva. . . . . . . . . . . . . . . .
konkursis posterebi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
ruka. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
10
18
24
26
laSa fangani
RalatiT dasrulebuli amxanagoba. . . . . . . . . . . 29
jemal faliani
xaldeSoba. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47
barbara udesiani
svanuri mediatoroba. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59
jemal faliani
zemo svaneTi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75
ani xergiani
micvalebulTa moxseneba. . . . . . . . . . . . . . . . . . 87
baCuki Wkadua
laxamula. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99
beqa arRvliani
mariamis da rostevanis siyvarulis ambavi. . . . . 117
paata niguriani
uliSoba. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131
nino Carqseliani
tragediiT dasrulebuli nadiroba uSgulSi. . . 145
beqa arRvliani
erTxel beCoSi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157
giorgi fangani
maTusanis namosaxlari. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167
ana oniani
zne-Cveulebani. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179
svanuri literatura. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191
svanuri ena. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211
svaneTi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221
�� .indd 5
09.12.2015 15:
Contents
Introduction. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
About the Competition. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Competition poster. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Map . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Lasha Pangan
Friendship and betrayal. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
Jemal Palian
The Kalde day. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47
Barbara Udesian
Svan Law . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59
Jemal Palian
Upper Svaneti . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75
Ani Khergian
Lipaanäli. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87
Bachuki Tchkadua
Lakhmöl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99
Beka Argvlian
Mariam and Rostavan’s love story. . . . . . . . . . . . . . . . 117
Paata Nigurian
Hölish. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131
Nino Charkselian
Tragic hunting in Ushgul. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144
Beka Argvlian
Once upon a time in Bechwi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157
Giorgi Pangan
Matusha’s home. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167
Ana Onian
Custom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179
Svan Literature . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197
Svan Language. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213
Svaneti. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225
�� .indd 6
09.12.2015 15:
Innhold
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Om konkurransen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Konkurranseplakaten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Kart. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Lasja Pangan
Vennskap og svik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
Dsjemal Palian
Kalde dagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47
Barbara Odesian
Svansk lov. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59
Dsjemal Palian
Øvre Svaneti . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75
Ani Khergian
Lipaanæli. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87
Batsjoki Tsjkadoa
Lakhmøl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99
Beka Argvlian
Mariam og Råstavans kjærlighetshistorie. . . . . . . . . . . 117
Paata Nigorian
Hølisj . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131
Ninå Tsjarkselian
Den tragiske jakta i Osjgol. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145
Beka Argvlian
Det var en gang i Betsjvi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157
Giorgi Pangan
Matosjas hjemsted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167
Ana Ånian
Skikker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179
Svansk litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203
Svansk språk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215
Svaneti. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229
�� .indd 7
09.12.2015 15:
lAbna
luSnu nin ej eSxu mAj*nele nin li, hed*AQ
ninJido lAdid gArglix, mare mec&d*in dre*le
bAdS* luSnu nin$ zumS* Ji lGc@dune li. laTinur, goTur, mAj*nele berZnul nGnAr, anKAdx i
aCAdx, luSnu nin amSeld saukunes oTgAW, ka*kasioni
kGlTxi lax*Arisga AdSxun&n al nin, sAk*rel nin,
mare luSnu nins liqrA*$ mayal lAd$S@l d#mCiq
xarena.
nin li xun C$mSa. qor i kGlAs lix ej AdgilAr,
im*AQ nins q*in hek*es ATses i C*AdSxun#ns. Som*AQ
xoS&l d#Q min gArglix i d#Q xoxr&ls xaT*rix
mine nins, Som*AQ kGlasAr deS lix gud meKde m&zum
l$znAni i lilg*eni xawGx xoS@le nAc*ir naddAris, eCqa nin, mAQdo lGxAn i lahrAk $ra, ladAR
m#rman dagras ibne. luSnu nins eqGrd&SxAn lemyAl x@r, qorisg@Q, kGlass$, amRa adJAx*$ne iuneskod luSnu nin `qalAsgduS dagrad lemyAl nind~,
hed*AQ, Ji h# d%sma Anc@duni, *eSgxiqa d#me irdi,
mare n%T@* xoC$lTe ic@dun%lda g*eS. Jibe S*AnQA
lemxoSa xoC@md xeCdax luSnu nins i sga xeCdax
ejQArs, e, Qer*AQ gAnxAn ox%g&nx mecxmAr n#sga
luSnud l$Qrisga limqGr&ls. saqarT*elos e*rop&
ka*SirT#sga l$zid gu x@r, im*AQ lug*en x&zx i
xomurjix m@mGrxeld&ls i mine nini lilCe eSxu
maS#ne i maC#ne g*eS li mineSd. sg*ebne ganaTleb&
ministrd l&q*, ere S*AnQA kGlasArs roq Cu xaya
hASid Q#r iT*r%ld#ds luSnu nin. n%T@* xofSira
amsu@ld anKAd baJd i aKAd gud, luSnu nin qarTul
niniS i e*ropul kultur& eSxu maC#ne n&Ti li i
8
�� .indd 8
09.12.2015 15:
n%T@* saydrAlTe lazel@lJi xoSil i xoSil aKAdx
gud, ere R#rbaT sg*ebinCu mAg nin eSxu li.
al g*eSisga gun x*&Q oxc*ib saxelmwifos, kGlass
i qors, mare Cid nAxumsAr luSnu nini liSx*ni si
jAmQ#da. muS*An h#ma xi i xiW*d&ni alas, J'Axbin
isg*axAn. jaJxGnd#ds isgu nin i lAxgGrgAl isgu
ninJi, Som*AQ i im*AQ jemied#ns, Ci ladAR, eCqa isgu
nin am^nR%Q mehad maxe i lGQAr nin $ra.
9
�� .indd 9
09.12.2015 15:
Sesavali
svanuri ena aris erT-erTi uZvelesi ena im enaTagan, romlebic dResdReobiTac gamoiyeneba da droTa ganmavlobaSi odnav Seicvala. laTinuri, goTuri,
uZvelesi berZnuli enebi, movidnen da gaqrnen, svanurma enam ki amden saukunes gauZlo, kavkasionis maRal
mTebSi Semoinaxa es ena, gasaocari ena, Tumca svanuri
enis gaqrobis iseTi safrTxe, rogoric dResaa, arasodes yofila.
ena safuZvelia nebismieri kulturisa. ojaxi da
skola ki qvakuTxedia enebis, cxovrebis da ganviTarebisa. rodesac mSoblebi TavianT bavSvebs ar aswavlian
TavianT mSobliur enas da ar gadascemen memkvidreobiT imis SiSiT, rom es ena skolaSi ar iswavleba da amavdroulad skola aranairad ar aris gafrTxilebuli,
rom amiT bavSvebi TavianT kulturul memkvidreobas kargaven, amis Sedegad ena SeiZleba mTlianad
gaqres uaxloes momavalSi. dResdReobiT svaneTSi es
safrTxe arsebobs. es aris mTavari mizezi imisa, Tu
ratom Seitana evrokavSirma svanuri ena gadaSenebis
piras myof enaTa Soris, romelic uaxloes momavalSi gaqreba. Tu araferi Seicvala. magram movlenebi
SeiZleba ukeTesobisken Seicvalos. gasuli wlebis
ganmavlobaSi zemo svaneTis adgilobrivma xelisuflebam gacilebiT ufro pozitiuri damokidebuleba
gamoiCina svanuri enis mimarT da aseve mxars uWeren
axalgazrdul literaturul konkurss. saqarTvelo
dainteresebulia evrokavSirSi gawevrianebiT, sadac
aseTi umciresobis qveS myofi enebis mxardaWera mniSvnelovani sakiTxia. yofilma ganaTlebis ministrma
10
�� .indd 10
09.12.2015 15:
ganacxada, rom SesaZlebelia dainergos yovelkvireuli svanuri enis gakveTilebi svaneTis skolebSi. SeiZleba ufro da ufro meti xalxi aanalizebs da xvdeba
imas, rom svanuri ena qarTuli da evropuli kulturuli memkvidreobis erT-erTi unikaluri nawilia. imedia
eklesiis meSveobiT ufro meti xalxi mixvdeba imas, rom
RmerTis winaSe yvela ena Tanabaria.
bevri ramaa damokidebuli saxelmwifoze, skolaze
da ojaxze, magram yvelaze metad svanuri enis bedi
damokidebulia Cvenze. Tu Sen xar svani da kiTxulob
amas, daiwye Seni TaviT. iyavi amayi Seni mSobliuri
eniT, gamoiyene xSirad, yoveldRiurad da uaxloes
momavalSi Camoyalibdeba, rogorc axali da cocxali
ena.
11
�� .indd 11
09.12.2015 15:
Introduction
Svan is considered to be one of the world’s oldest languages among those that are still being used and which, in
the course of time, has changed little. As languages like Latin,
Gothic and Ancient Greek have come and gone, the unique
Svan language has survived for several thousand years in
isolation high up in the Caucasian mountains. A language
miracle. At the same time, Svan has probably never been so
endangered and threatened as it is today.
Language is the basis of any culture. Family and school
are the cornerstones of a language’s life and development.
When many parents no longer use their mother tongue out of
fear and don’t pass their language heritage onto their children; when the state school is not aware of its responsibility for
cultural heritage and fails to give the children teaching in their
mother tongue, a language may quickly die despite a long
and impressive past. Both of these risk factors are present in
Svaneti. This is the main reason why the UN has designated the
Svan language as a "definitely endangered language", which
could die out in the near future if nothing changes.
But something might be about to change. Local authorities in Upper Svaneti over the past years have shown a more
positive attitude to the Svan language and are amongst the
supporters of this Svan Youth Literature Competition. Georgia
is interested in joining the EU, where the respect and support
for minorities, among them, smaller languages is a very important issue. A former Georgian minister of education has
said that it should be possible to introduce some weekly Svan
language classes in the schools in Svaneti. More people are
beginning to realise that the Svan language is a unique part
12
�� .indd 12
09.12.2015 15:
of the Georgian and European cultural heritage. Within the
church, hopefully more people will begin to understand that
in front of God, all languages are equal.
Much depends on others – the state, schools and family –
but most of all, the destiny of the Svan language depends on
you, yourself. If you are Svan and read this, start with yourself.
Be proud of your language. And use it as much as you can.
Every day. Then, in the future, it will also blossom as a fresh and
living language.
13
�� .indd 13
09.12.2015 15:
Innledning
Svansk skal være et av verdens eldste språk blant dem
som fortsatt brukes og som i årenes løp har endret seg lite.
Mens språk som latin, gotisk og gammelgresk har kommet og
gått, har det enestående svanske språket i flere tusen år levd
og bestått ganske så isolert høyt oppe i de kaukasiske fjellene.
Et språklig under. Samtidig har trolig svansk aldri vært så utsatt
og truet som det er i dag.
Språk er grunnlaget for enhver kultur. Familie og skole er
bærebjelker i et språks liv og utvikling. Når mange foreldre i
frykt ikke lenger vil bruke sitt morsmål og bringe språkarven
videre til sine barn; når den statlige skolen ikke er seg sin kulturarv bevisst og unnlater å gi barna morsmålsundervisning,
kan et språk fort dø ut trass i en lang og imponerende fortid. I
Svaneti er begge disse farefaktorene til stede. Og dette er hovedgrunnen til at FN har valgt å beskrive det svanske språket
som et „absolutt truet språk“, som kan dø ut i den nærmeste
framtid. Om ikke noe endres.
Men noe kan være i ferd med å skje. Lokale myndigheter i
Øvre Svaneti har de siste år fått en mer positiv holdning til det
svanske språket og er med og støtter denne svanske litteraturkonkurransen for barn og unge. Georgia er interessert i medlemskap i EU, der respekten og støtten til minoriteter, deriblant
mindre språk, er en svært viktig sak. En tidligere georgisk undervisningsminister har uttalt at det skulle være mulig å innføre
noen timers ukentlig undervisning i svansk i skolene i Svaneti.
Kanskje begynner flere å innse at svansk er en enestånde del
av den georgiske og europeiske kulturarven. Og innenfor kirken begynner forhåpentligvis flere å forstå at framfor Gud er
alle språk like.
14
�� .indd 14
09.12.2015 15:
Mye avhenger av andre – stat, skole og familie, men mest
av alt avhenger det svanske språkets skjebne av deg selv. Om
du er svansk og leser dette, begynn med deg selv. Vær stolt
av ditt språk. Og bruk det så mye du kan. Hver dag. Da vil
det også i framtiden blomstre videre som et friskt og levende
språk.
15
�� .indd 15
09.12.2015 15:
limqGr@le bedJi
2014 zAQA ian*Arisga Jibe S*Ans, hed*AQ saqarT*el*# JibeS i leq*& foyTe li, Anbin&n luSnud
l$Qr$sga limqGr&l 12-neS 18 lGzATeJi bofSreS i
mecxmAr n#sga. al limqGr&lS* limqGr@lA muTx*miArs xek*Adx S*AnQA mecxAms luSnu ninJi xoSil Q#r
oxmeKr&n i lug*en As*d&n luSnu nind. b&lGnJ$S i
b&lGnC*$ luSnuS* lGQr ambA* al limqGr&lJi eleqtronul fostaS* q'@TzGz&nx JibeS i Cube S
*AnQA
kGlasArs. dAlTe lizzis$ qa lAhk*Ahx.
lamqGr@
lT#sgaliKedd Qer*AQs gu xer%l, eCas 2014 zAQA 1
mAisCiqd hek*es q'%TzGgr&n i q'%TzGz&n miCa naSdab.
S*eicari& saelCo, S*edeTiS i lat*i& respublik&le sAelCo Tbiliss, nor*egi& saelCo, hed*AQ
baqos li, mesti& municipalitet, grand hotel uSba
i bakur sulakauri gamomcemloba (eSx*-eSx*i maS#ne
gamomcemloba saqarT*eloQsga) gAnxAn x@gx al g*eSs
imu*AQnoS QAs xAmiedax. arR*li@nre mezged, t*ebiSxAn, gun loxsye Si al g*eSs imu*AQJi lAQriSd
lewix amb*are liy*beS* i lim@reS*, eSji lAQri
libWediS*.
2013 zAQA limqGr&ls eCnoS xay*il amza*i
limqGr&l, ere amza* memqGr@las min%uS x@ddax
leQri kompiuterisga luSnu ninJi lAQrd lewix
anbanS*. namSa*re librAQe 2014 zAQA hokar xemied&nx.
nAQruAl anKidx laxmGldxAn, WoxuldxAn, w*irmixAn,
mestiaxAn i uSgulxAn. Cube S*AnxAn – lentxaxAn.
luSnu ninJi xoC@md mGgGrgAli lGz*ers 2015
zAQA martxAnqa hek*es oxbin&n Ji lGy*Ab nAQruAle
liTS^re eSj$n, ere Cu m@m xoxaldax iSa nAQr*sdo
16
�� .indd 16
09.12.2015 15:
iw*#nax. nAQruAl 0-xAn 10 qulaTeJi ilgon%ldax
eC$ lAsgduS, e, m&zum l&s* lGir, m&zumd wyilQAn
luSnuS* l&s* lGir, max@m t*$lda img*aS² nA¡r*.
lGz*ruT#sga esxGrdax:
arkadi arR*lian – fermer, lamSg*arA max*Si,
grand hotel uSb& eSx*-eSxu mGnATi, t*ebiSxAn.
m@ma giorgi, re*az CarTol@n – bap, mGmsti*.
s*eta mWedli@n – maswa*lebel, mGmsti*.
nargiza niguri@n – mesti& kultur& centri
max*Si, mGlGnj#r.
xaTuna oni@n – biblioTekar, lentexxAn.
*axtang filf@n – musikos, mGlGnj#r.
bela Samfrian – maswa*lebel, mGmsti*.
*ardo uSx*an – maswa*lebel, fermer, lamSg*arA muR*#ne, t*ebiSxAn.
lGz*er miCa nam%ro*s q'@gcxAdi 2015 zAQA
muJR*er memqGr@la n#sga maC#n@le lAJx*$naJi.
17
�� .indd 17
09.12.2015 15:
konkursis mokle mimoxilva
2014 wlis ianvarSi gamocxadda axalgazrduli literaturuli konkursi svaneTSi saqarTvelos Crdilo-dasavleTiT 12-dan 18 wlis axalgazrdebs Soris.
am konkursis mTavari mizani iyo gaewia popularizacia
svanuri enisTvis axalgazrdebs Soris. plakatebi
orive dialeqtze balszemourze da balsqvemourze,
damuSavebuli da gagzavnili iyo el-fostiT zemo
svaneTisa da qvemo svaneTis skolebSi. aseve iyo mcdeloba gagzavniliyo informacia dalSi, kodoris xeobaSi. konkursis bolo vada iyo 2014 wlis pirveli maisi.
Sveicariis saelCo, SvedeTisa da latviis respublikebis saelCo TbilisSi, norvegiis samefos saelCo
baqoSi, mestiis municipaliteti, grand hotel uSba
da bakur sulakauris gamomcemloba (erT-erTi wamyvani qarTuli gamomcemloba) mxars uWeren konkurs
sxadasxva formiT. aseve arsebiTi wvlili Seitanes
arRvlianebis ojaxma sofel beCodan rogorc informaciis mopoveba damzadebaSi, aseve wignis gamocemaSic.
2013 wlis konkursisgan gansxvavebiT, monawileebs
mouwiaT TavianTi naambobis dawera eleqtronul versiaSi svanuri Sriftis gamoyenebiT. monaTxrobebis
warmodgena gagrZelda 2014 wlis bolomde. naSromebi
miRebuli iqna laxamulidan, Woxuldidan, wvirmidan,
mestiidan da uSgulidan, xolo qvemo svaneTSi – lentexidan.
svanur enaze mosaubre xalxisgan Semdgar Jiuris
davalebuli hqonda SeefasebinaT namuSevrebi 2015
wlis 1 martidan, maT ar icodnen naSromebis avtorebis saxelebi da gvarebi. yvela namuSevari fasdeboda
0 – 10 quliT namuSevris sididiT, originalurobiT,
18
�� .indd 18
09.12.2015 15:
kreatiulobiT, weris maneriT da zogadi xarisxiT.
Jiuri Sedgeboda Semdegi wevrebisgan:
arkadi arRvliani _ sastumros mflobeli da fermeri, grand hotel uSbas partniori tvebiSidan.
m@ama giorgi, revaz CarTolani _ mRvdeli, beri,
mestiidan.
sveta mWedliani _ maswavlebeli mestiidan.
nargiza niguriani _ mestiis kulturis centris
direqtori, lenjeridan.
xaTuna oniani _ biblioTekari lentexidan.
vaxtang filfani _ musikosi lenjeridan.
bela Samfriani _ maswavlebeli mestiidan.
vardo uSxvani _ maswavlebeli, fermeri, sastumros mflobeli tvebiSidan.
Jiuris gadawyvetileba gamocxaddeba 2015 wlis
Semodgomaze dajildoebis ceremonialze.
19
�� .indd 19
09.12.2015 15:
About the competition
In January 2014, the second Svan youth literature competition was announced in Svaneti in the north-western part of
Georgia for children and young people between the ages of
12 and 18. The main objective was to raise the prestige and
popularity of the Svan language among young people. Posters both in the Upper and Lower Bäl versions or dialects of
the Svan language (see the following pages) were distributed
and sent by e-mail to schools in Upper and Lower Svaneti. Attempts were made to send the information to the Däl (Kodori)
valley, as well. The deadline for submission of short stories was
the 1st of May 2014.
The embassy of Switzerland, Sweden and the Republic of
Latvia in Tbilisi, the Royal Norwegian embassy in Baku, Mestia
Municipality, KV, Grand Hotel Ushba and Bakur Sulakauri Publishing – the leading publishing house in Georgia – support the
competition in various forms. Members of the Argvlian family
in Twebish in the Bechwi valley have been essential in producing and distributing information about the competition as well
in the preparation of this book.
Different from 2013, writers were this time asked to submit
their stories in electronic form using Svan fonts. This caused difficulties for a lot of writers. The possibility to submit short stories
were thus prolonged till the end of 2014. Literary work were received from Lakhmöl, Chokhuld, Twebish, Mestia, Tswirmi and
Ushgul in Upper Svaneti and from Lölntekhu in Lower Svaneti.
A jury with Svan native speakers had the task of evaluating all the submitted works without knowing the names of
the authors of the short stories, by the 1st of March 2015. All
literary works were evaluated on a scale from 0 – 10 for their
20
�� .indd 20
09.12.2015 15:
length, originality, creativity, writing style, language and general quality.
The jury consisted of the following members:
Arkadi Argvlian – hotelier and farmer, partner at Grand
Hotel Ushba, from Twebish
Father Giorgi; Revaz Chartolan – priest, monk, from Mestia
Sveta Mchedlian – teacher, from Mestia
Nargiza Nigurian – director of Mestia Culture centre, from
Lenjär/Mestia
Khatuna Onian – librarian, from Lölntekhu
Vakhtang Pilpan – musician, from Lenjär
Bela Shamprian – teacher, from Mazer
Vardo Ushkhvan – teacher, farmer, hotelier, from Twebish
The decision of the jury will be announced at the award
ceremony in autumn 2015.
21
�� .indd 21
09.12.2015 15:
Om konkurransen
I januar 2014 ble den andre svanske litteraturkonkurransen
utlyst i Svaneti i den nordvestre delen av Georgia for barn og
ungdom mellom 12 og 18 år. Hovedmålet var å gjøre svansk
mer prestisjefylt og populært blant unge mennesker. Plakater
både på øvre- og nedre bælmål – varianter eller dialekter av
det svanske språket (se påfølgende sider) ble spredt ut og
sent via e-post til skoler i Øvre og Nedre Svaneti. Det ble også
gjort forsøk på å sende informasjon til Dældalen (Kodoridalen). Fristen for å levere inn fortellinger ble satt til 1. mai 2014.
Både den sveitsiske, svenske og latviske ambassaden i Tbilisi, den kongelige norske ambassaden i Baku, Mestia by, KV,
Grand Hotel Ushba og Bakur Sulakauris forlag – det ledende
forlaget i Georgia – støtter konkurransen på ulike måter. Medlemmer av Argvlian familien fra bygda Tvebisj i Betsjvidalen
bidro vesentlig til å produsere og distribuere informasjon om
konkurransen samt forberede denne boka.
Til forskjell fra 2013, ble forfatterne denne gang bedt om å
levere fortellingene sine elektronisk og anvende svanske fonter. Dette skapte vanskeligheter for mange forfattere. Fristen
for å sende inn fortellinger ble derfor forlenget til slutten av
2014. Litterære verk ble mottatt fra Lakhmøl, Tsjåkhold, Tvebisj,
Mestia, Tsvirmi og Osjgol i Øvre Svaneti samt Lølntekho i Nedre
Svaneti.
En jury med svanske morsmålsbrukere hadde fram til 1.
mars 2015 tid til å bedømme alle de innleverte bidragene
uten å kjenne navnene på forfatterne av fortellingene. Alle
arbeidene ble bedømt på en skala fra 0 – 10 utifra lengde,
originalitet, kreativitet, skrivestil, språk og generelle kvaliteter.
Juryen bestod av følgende medlemmer:
22
�� .indd 22
09.12.2015 15:
Arkadi Argvlian – hotellmann og bonde, partner i Grand
Hotel Ushba, fra Tvebisj
Fader Giorgi, Revaz Tsjartålan – prest, munk, fra Mestia
Sveta Mtsjedlian – lærer, fra Mestia
Nargiza Nigorian – direktør for Mestia kultursenter, fra
Lendsjær/Mestia
Vardå Osjkhvan – lærer, bonde, hotellperson, fra Tvebisj
Vakhtang Pilpan – musiker, fra Lendsjær
Bela Sjamprian – lærer, fra Mazer
Khatona Ånian – bibliotekar, fra Lølntekho
Juryens avgjørelser vil bli offentliggjort under prisutdelingsseremonien høsten 2015.
23
�� .indd 23
09.12.2015 15:
�� .indd 24
09.12.2015 15:
�� .indd 25
09.12.2015 15:
ruka
koj ialbuz (5642 m)
Mt. Elbrus (5642 m)
yArCa
KARACHAY-CHERKESSIA
xoSa ka*kasia
Great Caucasian
mountain ridge
WalAQ nenskra
River Nenskra
WalAQ nakra
River Nakra
afxazeT
ABKHAZIA
WalAQ dolra
River Dolra
nakra
t*ebiS
Nakra
dAl
Tvebish
Däl
Wuber
dGz
Döz
laxmGl
Pär
ecer beC*
Etser Bech
Lakhmöl
Jabe lGha
Upper Löha
jork*Ar
Jorkvär
KAiSd
Ma
fAr
Chuber
Käishd
maz
c
S*An
Ts
mGxe
SVANETI
M
koj lAk*ra (4009 m)
Mt. Laila (4009 m)
Sva
ba*ari
Bawari
enguriS tob
Engur Dam
zugdid
Zugdid

meSxe ZuR*a
saqarT*elo
GEORGIA
Black Sea
l
L
leznera
MINGRELIA
26
�� .indd 26
09.12.2015 15:
m)
ruseT
RUSSIA
sA*
KABARDINO-BALKARIA
olra
lra
koj uSba (4710 m)
biS
bish
mazer
Mt. Ushba (4710 m)
Mazer
mestia
ecer beC*i
Mestia
Etser Bechwi
mGlax
Mölakh
lenjAr w*irmi
latli Lenjär Tswirmi
Latli
iel
bogreS
cxGmAr
Iel
Tskhömär
Bogresh
if&r
mGxeriAS laK*mi
Mt. Tetnuld (4858 m)
hAdiS
Hädish
WalAQ engur
River Engur
S*AnQAS lax*&r
koj Sxara (5068 m)
Kalde
Ipäär
Mökher Church
m)
koj TeTnuld (4858 m)
Kalde
ifr&l
k@l Iprääl uSgul
Ushgul
Kaal
Svanetian mountain ridge
lAtf&riS Tan&R
Lätpäär pass
Wolir
Cholir
Mount Shkhara (5068 m)
qoruldAS
c&n
Tsään
Koruldäsh
zAsx*
Zäshkw
laaSx
panaga Laashkh
Panaga
lGlntexu
Lölntekhu
mele
raWa
Mele
WalAQ cxeniswyal
RACHA
River Tskhenistskhal
gim xAd*Aido li 2000 metrd xoSil Jixqa
Land over 2000 meters (6562 feet)
leCxum
LECHUM
gim xAd*Aido li 4000 metrd xoSil Jixqa
Land over 4000 meters (13 124 feet)
uSx*Ar nensga xAlxre hAR*ra
International boundry
regioniS hAR*ra
Region boundry
Wal&r
Rivers
mTa*Ar Suk*&r
Main roads
berjAS Suk*
Railway
27
�� .indd 27
09.12.2015 15:
�� .indd 28
09.12.2015 15:
laSa fangan
limxanagiS lGRlate lizgGral
Cu AdrGhAn, beqmGrza TamASd lAhyaxAn Rana* xex*s, Tuluy Ji lAQc*e i lATx*arTe aTagan. nadosd
musd Teuhiesg*na kojArxenCu nATx*rol Cubo*
ank*Ar. meTx*Ar TamASd esRGrda sg*ebd kojiS lacGge*iqa, Cu iCrA*ida, mAQ Te*S, mAQ sanTalS* asGnjA*ida naz*Ars. mAQdo lAs jodiaTe eswone R*aSre
j*eg.
guisga imzGrda Txumem malto*Ar meTx*Ar, RermaT
xe£Gralda, SQAr hArid noma* oTfiS*dAn sofelTe.
eSxu nagzis xeWeminalda j*egs, mare laTofTeQsga
deS adhie. leTs foqisga arha. luk*reme fxulArS*
*end aS*a fGri balArxenqa le
mesgs, Cu lGlambe
lerq*ArS* i*Junida. R*eSgim le*izi Cu oTSdax.
lAQskore: mGxAr adAQd loxk*ehni roq i laxe demg*aS
AnTx*aras, qorTe Atxenol SQAr hArid. lirhalTe
CuQd adsGnja*ale AdgilAr, aTxiadGn, miCa lapaJiS
Agre*TeQsga om£edeli j*eg. eSxu maS*ene R*aS AnTiS,
osmew*ne i AxfeS*d, nATx*ra Ji axsipda i kojArqa
aTsipda. beqmGrzad RermaT didAb xAq*e, j*Ar AdiQre
i nATx*raS lATxeliTe aTagan. Agre*s marem naz*Ars
aTasda. lAQskore: heurd miSg*aSal meTx*Ar li,
_ i Suk* qaid adsye. amJi qarAfiS hoker lGdgAr
nATx*ras lax*em g*i, ejJi WiSxs osq*ist i lag*ranlag*ranS* xe*ax miCa nadgar nATx*raS gAnxen. baJd
anKad, eCqas lersg*en WiSxiS megWe mastun lAQbAJ.
skelxenqa i quTulxenCu zisx oxozida, sax*Sir Cu
29
�� .indd 29
09.12.2015 15:
aTcela i lGqAC quTul qa xow*anda eCxenqa. meTx*Ard muJuriad adsGnja*e nATx*ra. miCeSTeqa aqax,
mastunRa demeg anfaS i kaminS* oxzim xoSa muW*Ar.
~xoCa yanwAr AxfAsix, _ lAQskore, _ naR*Jur emma
Amwesi, eCa lAmzGrAlis amnoS loxTGre roq~. uq*amaq*ad aTCon, mare megWe mastun ATWam WiSxleq*a.
eCxa*-amxa* Adsgidda, amxenqa emoS roq ansaxTis qa
lizis. mole qAxiqa miCa T*efs xewad, lAc*dilalS*
qa aqax, sga lAxbGrgan i fauSal lairm, Ji esK*eJinan
miCa eSxu makaxs, mare WiSxJi ligne deS lAQmede.
megWe leskoreArd Adzelalex miCa Txumisga. adskore: imJi Adg*anas miCa lelAt xex*d Cu meT*fe,
Ji uTxa WAS, imJi garj Axerolx qorSArs miCeSur
lilzigal. imJi Anurdol muur gezal... mastunS*
*iSk AxJoman, makax Cu oTT*af.
lAhSyad CubaSAlid, nAzelalArs er xewad i
liyuli Adbine. lax*Ard manga laxtixx miCa hers
eSxun, Qarun, samun... Cu aq*ic i lohhunre. JiqaSxenCu baCAr AngurnAnx, ejicaxAn marem lGmxeR*aJu her hak*ihda miCa libges: _ noma jay*leni,
onR*ri roq! S*AmQAnd Ankid q*in. RerTem demeg
Adser. memSedal xekarq. gAnxenCuS sofelxen yoja
laT omCedeli, ejiQ lATx*arTe.
Qori ladeR-leT Axk*adx hokerxen foqTeJi
laKads. Tam-TamASd anRGrdax Jibo*. mola qa ATqadolx, eqdas dagra xadx bac. SQAr zisxgar Axsyanx,
cxarAr Cu oTKaCx, jArR* Cu oTx*arx. beqmGrzas
WiSx qa ATSian, megemSal Axung*Aminan. yoja gud
aKad, jigar deS iCmuda amiS qormGy linKrines. Adskorex: beqmGrza foqisga Asdenol, yoja sofelTeCu
adrGna mumArj*QAS lAnKrinaTe.
yojad fiSir mAxeR*aJArcaxAn aSxud lGAr Adtix
qorTe beqmGrza. ali g*eSunRo alAr CuAdmGkTanx.
30
�� .indd 30
09.12.2015 15:
miCa qord yoja i miCa saxub muSg*rid xAwes. mine
lapAti*d KAn adGQsenex. yojasi Rana* xadda xex*.
uSx*ar xAq*ex: ~laxe eSxus naR*Jur AxTAnol, mermes _ dina, hek*es Cu oTxex*WaSAnx i mine limkeT
liQzerS* AdzGgrol~.
Te*lArunRo beqmGrzaS xex*s naR*Jur Axwesan,
zaurbeq aTJAxx, yojaS xex*s _ dina, sirino.
lelAt befS* lAs zaurbeq, TeTne *iSkiS, qisor,
fanC*al haybArS* i xoSa decemferiS TerArS*. mewed
qa dArmoS xoqAbida ganxen, ere qa demis laxsalmalasx i lAhyaxolx. laclaxenqa T*elibaJS* i nax*CoS qa xeTSan. miCa di gezals li*Junal sg*ebinCu
mGTTan faT*Ars xelmatarda, nebg*aJi xeyxalda i
S*ars ikedda. fiSiramun xAhena zaurbeq miCa dieS
TerArxenCu lug*rane qGmrArs, mare eCa leskore
g*eSs deS Kednida gud.
mu y*edi mare lAs*. xaltGn xex*, lug*en xosda RerTemgo*riSd. `aRo mAQ leskore xofua g*is
dis~? _ ali g*eSiS ambA*s, SomAQ naR*Jur Cu AdmAxeR*aJan, eCqas aKad gud. beqmGrzaS i yojaS limxanag
eCqanRoS uSx*AriS linaTRa xoSild anKid uSx*ArTe.
aSmeQd xemSg*Ardax uSx*ar _ uSxud izelaldax
laSdabTe i lATx*arTe.
yoja miCa gezalSal xeslamalda miCa CiJe¡aqs,
quTulArJi isg*ra, barjArqa t*ets xAdisda i
malatS* Sdims xorwuna. yojaSTe muSg*rid meCde
beqmGrzas eCeg-ameg gar xow*a sirino. yojaS xex*
muSg*ris aqAnis JiQ xokedda, befS*s Ji iWunTxa
i merme lardaTe esyadda. beqmGrzas xambaJda amiS
mAnk, mare gud deS Kednida mAQdo xexolida. R*eSgim
zuralAS malkafQAn mAnks laxbGrle. muSg*rQASd
tabAgs i lay*ras yojaS di, madeQ daC*ir fxiJax.
aSxun demeg AnWindax, ejJi lAxmuSg*rAn yojas
31
�� .indd 31
09.12.2015 15:
beqmGrza. qors bofSAr gar esx*iddax, ejArisga gezlAS iRbAliaqi. xoSolu WemiS lanWuraTe
lAsx meCde lax*Te. beqmGrzad laxrAgdine bef*Ss,
xed*AQd Ciqi AdSgurale, eCqanRo mole lubJured
laxtix i lembAJ lic*nal laxWem. aTxe gud aKad
beqmGrza qorsmexoliS moSd lirdem g*eSs. guQsga megWe mastun lAQbAJ, heurd roq xanjAr xaKidx
guQsga. gud aKad mGlde* i mGlsoy lAs befS*. lAnCqralS* ac*ir yojaS hAz*Ar. mez*belArs laxrAgdine i luh*emiS kGlAr Ji AnTxe. laskoraTe aSyad
mAxeR*AJ. mAQdo xad leC*em demeg xoxalda. lAdi
lGAr i umA*in li, mAg yojaS bed lAs. mAnkuS nAq*
linaTiS bedJi miCa nAq* lAs*, laxe *ars reqina, mAQ
Axfasol eCqas? qorTe *end gar Adbodale jArR*
Cu mex*re i Cu lGCGgra*e. miCa xex*s mayal oTSyad,
skAm osge; g*id CqArd oTbine limSAQ, gud aKad,
mole xola lAxmuSg*ran mine qors.
beqmGrza Ji Anbugan i mine leTleRurQAS bedJi
tkic oxumba*e xex*s. adskorex, ere dre*s laxmundenx, egeb yojas loxk*iSens miCo*S dinaS g*eS
i miCo*S xoq*ens zaurbeqiS CiJeobRa *ar i noma
oTKacens naR*JuriS lirde. beqmGrza xeqina *ars,
eji mGkeTiS qors i g*Ars Cu aCGgrA*ida i miCa lGmxeR*aJu ambA* lac*nald sednida.
aCadx zAQAr. zaurbeqs leJAx mAxeR*AJ Axfas,
kGlTxi, xoCa tAniS, decem feriS, guTe¡sga lelAt,
TerArd fiSir zuralAS Te Adx*ie, fiSir i*dida
miCa xex*obs, mare mAnku eSdusg*a lGzAQs laxlatGn
xoCa lesdi mele*Si. eCa liwedJi Ji iwrAnida, quTulArisga jArR* xox*renida. zAQAr esRGrdax, miCa
malat xoSil icxemda, mare dre*s deS asxATida, ere
miCa g*imiS nATiS dinad qa xoq*ens. mele*Sis oSTx*
jimil xorda, ejAr CiRad Ji xelCax i dAs xATlax.
32
�� .indd 32
09.12.2015 15:
miCa di gud meKde lAs gezlAS leskores, xoCa
CqimAS simaqiS malats. miCi masArd xaltGn TelRGrad,
mare mins iSgen xoJ*ma Sis. miCa WASs qa oxumba*e
mine gezlAS malatiS bedJi, eCqas ad*izrex, miCeSd
tkic xoq*enx, ere gezlAS iRbal KAdisga Adiq*an,
lesdik g*eSd Ansyan uskora nAq*.
aTxe ser gud aKad zaurbeq dieS leskores i qGmrArs. Cu xoxalda er*AQ lAs sirino, miCa ugmagur
xex*iaq, mGlde*, T*el lGTxkGne dina.
zaurbeq eSxu nagzis lez*ebs demeg lAxTal,
licsi KamSoS* xaTra miCa di. lay*raJi lGdgArSal
ay*ra. her ukidad, guisga xeg*nida miCa iRbals,
miCa limxeR*aJs. miCa mu qorTeQsga dem esRGrda,
gezalxenqa memjal TerArS* lisdis xenTxlalda,
lay*radi miCa mux*becaxAn sednida.
zaurbeq guQsga muskore marad essipda, lGfeTe,
Txumem uzArin, ejis gar sipda, ere mole megWe
g*eSisga ATxolol, ere mole xola g*eS lAmSedni
roq. ali lGsoye dinAS WAS irol, ejis dagra xocxonda. guQsga miComeS nAq* masArd xasdikda, mare
eCqAQS qorAS wesJi nArde*d mus *arAS liq*isg deS
oTbeda*e. iskora, gebas miCa nAq*s zisxiS libde
(lidgArQel) Axfasens.
q*erwliS ladeRi anKad. zaurbeqs ejJi esAQrex
j*Ar, ere eSxuQ made loxsgidda miCa iRbaliaqs. pap
SomAQ lAxW*edda: xek*adda ia made liq*erwlal,
xQAr g*i oTbaWk*, *end gar raq*e, ie.
beqmGrza miCa liT*als xaWTa, i*dida: ~eji ladeR imRa roq made odagn, SomAQ qarAfleq*a oSyed,
madeQ gim roqu ambeWk*a, ere miSgu Si*S luubedure
gezlAS mandro*QAn *iSks noma xosdide~. ig*nida
zaurbeqiS di, iymida masdikS*, mare demem licAdi
xemedGn.
33
�� .indd 33
09.12.2015 15:
aCad dre*. zaurbeqs i sirinos naR*Jur AxTa*anx.
semi lGzAQTeJi anKad, eCqas oxKadx gud, ere deQ
Sdims xesmida, deQ ragAdsmoS iCmuda. ali ubedobd hedurd qa aTSdix zaurbeq. qorTe eCeg-ameg
gar esRGrda. miCo*S gar lirdes xeTxelida, CiRad
cxekArqa i xola AdgilArqa gar izelalda.
beqmGrza dre*s demeg fiS*da Sixenqa, ere TelRGra noma oTCGgra*ens, madeQ miCa mGkeT yoja noma
oTgumzigens, mare luC*min g*eSs demnoSmoS xaSidda. zGm-zGmJi y*elnida beqmGrzaS i yojaS limkeT,
Jixiqa oTqaxx, Cu abaWk* i xoSa xrAmd essipda.
aSxun, qamizals, yojad i beqmGrzad *eTxmal
adiex lax*Te. beqmGrzas KanAr oTT*af i yojas laxbGrle liq*Ter, mare Cu AdcxGran, ere KanAr kojqa
omSyedelix. ali g*eSd xoCa mGkTAr amx*Ard adsipe.
yojad marole sg*ebinCu adtyecne beqmGrza, fauS
Tx*im Cu oTbiWk*.
eji leT zaurbeq namgogd antax qorTe. Tx*im
luW*en mus xewad, eCqas lAxW*edda tkics. Cu nAcxirunRo T*ef Ankid i yojaS lATxeliTe aTagan.
xex*iS mu qors demeg esx*idda i qorisga Cu mAQ
xosdax mAg yorqa oThare, xGr ejRAQ deS Adq*eQne.
R*eSd metexs yoja Suk*isga laxx*idda, miCa lAnbASnacaxAn antixda qorTe. zaurbeqd miComeS xolamd liC*emiS maj xaq*e xax*em mus. yojas lAnbASna
axwaddax. eSxud T*ef AnkaCe i AxfeS*d miC, cx*i qa
ATqad zaurbeqs, mare miCa nAtix lik*aned muW*ed
sga aTy*iC mAxeR*AJs.
lapaJTe aCad zaurbeq. aS xoxalda, ere lGdgAriS
qorSAr i saxub demis xAc*rax. zaurbeqd qorSArs
loxWire: ~R*eSd loxtixenx yojaSd miCa lGsoye
dinagezal~. amRa hAdurd Cu Adsoyanx yoja i miCaAnQAr. leTniladeR inc*lax zaurbeqs, mare Sixen-
34
�� .indd 34
09.12.2015 15:
qa xoCdenida, eCqas miCaAnQArisga AnTxex mGRlAti.
*arCxilRa AdRor*an, xed*AQs Tx*im demnAr xebJGn.
adrAgdinex, ere zaurbeq qorTe laxe Antxenol,
samun hek*es osS*epens. ali niSAn irol eCa, ere
tkicd zaurbeq antax i iSgen noma laxqadenx miCa
mGqafd.
aSx* leT bGgid mubirJi uSdil, q*iTSal lAxy*az
miCa qorTeisga zaurbeq. Ji ossgidda miCa leJri
naR*Juruls, lAxyaxan i eCeCu sarAgTeCu aCad
labralTe. amCiqs er*aled samun esS*ep. y*edi
leTisga megWe her Ankid T*efd, manga laxtixx lax*Ard. zaurbeqs megWad oxstunda guQsga. fatAnxenqa
zisxd Anbine liKed. jArR* Cu oTx*ar i meqno*al Ji
xe*ax gimJi. qorxenqa nAskin beqmGrza zisxiS tobisga
mey*res xewad miCa gezals. *iSkJi xoCa muq* xAsda
*iTom. ali lirdeQsga xoCa mang*emoS eswone i aTxe
eCxenCu xeTxelida xoCa lirdes.
lGQr li luSnu ninJi, bAlGn Cubo*iS dialeqtJi.
dawerilia svanur enaze, balsqvemour dialeqtze.
Written in the Svan language, in the Lower Bäl dialect.
Skrevet på svansk, nedrebælsk dialekt.
35
�� .indd 35
09.12.2015 15:
mGQriJi:
laSa fangan (15)
`msaxiob maku Q#r Amfasd#ds~, _ qalGp$rad l&q*e
laSad, *efs ifk*e i m@dx*AQ xAns iS*mine, t*ebiS
JiqAn, beC*$ lax*s, AWme. kumASs linT*isga liCfe
xaku i laSas Cu xoxa imJi x@r leWme. `msaxiobobazum
d#mnArd gum@r~. oskarJi luJx^ne qarTul-estonur
kino, `mandarinAl~, maC#ne kino AnR*li li, hed*Ai
laSas xow*a lAdid. kGlass$ mehad Txum iSdr@lda
speqtaklArisga.
S*An murg*Ali kGlasArs xek*es oxTiS&nx muTx*mi,
hed*A¡ CiA l#q*$sgs l&q*inna, i ej¡Ard laSa AnTiSx.
aTxa laSa Txum x%g Jibe S*AnQA kGlasre lalxors,
hed*A¡sga 31 m@re Ari. laSas deS xabJa qam@rad kGlasre liSdAb i g*ik*Adu&r li sportiSd lGsye g*eSS*$.
melTorle lalxors xaku zumS* eS$ sg*ebd aqGxas al
g*eS. nagzaisga Qurin-sumin lax luSnus$ iT*runix
kGlass, al@Q ezard xebJi, ejRa ere bofSAr kGlass
luSnud lAS*minaJi gar xagGrgAlix uSx*@r.
36
�� .indd 36
09.12.2015 15:
ezar xAns ask%ra i eC@nRo l&q*e laSad: `luSnu
ninJi amb*i l$Qrid xoCa m@mg*eS misya Ciqe. amnoS
miSgu n&Ti lesyis x*Asyi luSnu nin num Q#r adgens~.
m&nk*i xAnisga xola leQri x@dda luSnud. aTxad
d#mCiq xAk*h&n luSnud l$Qris. miCa babad ox^mb*e
j*inel goSAr i mijn#md C*ad$re. `mi mA¡ oT$r, eja
i*aladRiSd Cu sedna ser i m@m iqrA*i~.
laSas sport$ gun xAinteres. msaxiob lax doS
AxfAsi, eCqa regbi liSdr&l xaku. gun xalAt regbi meSdr@la KanArS@l Q#r xebkix uSx*@r. mAg xamArj*: libGrgi#l, liC$rx&l, liWmuri#l, meKArisga
limqGr&l, ragb i boqs, mare maS#ne fexburT xalAt.
fexburTelobaJi d#Q aWk*Ari ser.
qors, liqCexAn lGbne i liny^niS* lGzgre, C$m#sga xomurji mineSArs. qor q@menCu, Q%ri-s#mi zAQ x@r
mAQdo grand hotel uSbas xaSdba. qarT*el i iSgen
q*eyanaxAn naKAd* muSg*rAls xoJ*eR* lax*ArTe.
avtoris Sesaxeb:
laSa fangani (15)
`me gadavwyvite, rom gamovide msaxiobi~. iZaxis
laSa damajereblad, iSrobs ofls da isvenebs Tivis
gadazidvisgan mTiani sofeli tvebiSidan maRla beCos
xeobisken. cxovelebs sakvebi sWirdebaT zamTarSi da
laSam icis Tu, rogor ixmaros celi. ~yvelaze metad
kinomsaxiobi minda rom gavxde~. oskarze nominirebuli
qarTul-estonuri filmi ~mandarinebi~, romelic afxazeTSi mimdinare movlenebzea, SeiZleba iyos saukeTeso filmi romelic laSas unaxavs. skolaSi Teatralur
warmodgenebSi laSas yovelTvis mTavari roli hqonda
da igi agreTve popularulicaa.
37
�� .indd 37
09.12.2015 15:
Rodesac mTeli zemo svaneTis moswavleebi mzad
iyvnen aerCiaT adamiani, romelic moswavleebis interesebs daicavda, maT laSa airCies. laSa xelmZRvanelobs
31 moswavlisgan Semdgar jgufs. igi Zalian kritikulia
skolebs Soris sxadasxva doneebisa da sportSi sajaro
dafinansebis mimarT skolebSi. moswavleTa sabWo gegmavs, rom rame moimoqmedon am sakiTxTan dakavSirebiT.
mas agreTve jera,rom kviraSi samjer an orjer svanuri
enis gakveTili unda iyos Setanili saskolo sistemaSi.
mxolod Sesvenebebis dros laparakoben bavSvebi svanurad, yvela gakveTili qarTul enaze tardeba.
~vfiqrob, rom am istoriis dawera svanur enaze aris
sauketeso ram, rac Cem cxxovrebaSi gamikeTebia~, iZaxis laSa yuradRebiT. ~ise me xels vuwyob, rom svanuri
ena arasodes ar gadaSendes~. dasawyisSi laSasTvis
coTa rTuli iyo svanuri asoebiT wera, es iyo pirveli
SemTxeva rodesac man ase farTod gamoiyena Tavisi ena
werisaTvis. misma babuam uambo mas Zveli drois Sesaxeb
da laSam dawera. ~aq rasac me davwer darCeba yovelTvis~. am azriT laSa siamayisgan ivseba da bednieria.
laSa Zalian kargi da aqtiuria sporTtSi. Tu msaxiobobis gegma CaeSala, mas surs gamovides profesionali
ragbis moTamaSe. moswons rodesac ragbis moTamaSeebi
xarebiviT erkinebian erTmaneTs mindorze. adre aqtiurad monawileobda Ziudosa da slalomSi, TxilamurebiT srialSi, sirbilSi, boqsSi, ragbsa da mklavWidSi,
magram yvelaze metad fexburTi moswons. ocneba safexburTo karieris Sesaxeb man ukana planze daayena.
saxlSi laSa yelaferSi exmareba, SeSis daCexvidan
dawyebuli saWmlis gakeTebi damTavrebuli. saxlis
gareT agreTve muSaobda sastumro grand hotel
uSbaSi mTis gidad, rogorc qarTveli aseve ucxoeli
stumrebisaTvis.
38
�� .indd 38
09.12.2015 15:
About the writer:
Lasha Pangan (15)
"I have decided to become an actor", Lasha says convincingly, dries off his sweat and takes a break in mowing the
grass high above the mountain village of Twebish in the upper
part of the Bechwi valley. The animals on the farms need food
for the winter and Lasha knows how to move the scythe. "Most
of all I want to become a film actor". The Oscar-nominated
Georgian-Estonian co-production "Mandarines" about the situation in Abkhazia is perhaps the best movie Lasha has seen
so far. At school it was always Lasha who got the main role in
all theatre plays. He is also very popular.
When all the school pupils in Upper Svaneti were about
to elect a leader to represent the interests of the pupils, they
chose Lasha. Now Lasha heads a pupils’ council consisting
of 31 members from all over Upper Svaneti. Lasha is critical of
the variations in the quality of education amongst the schools
and the modest level of public funding for school sport. The
pupils’ council intends to do something about that. He also
39
�� .indd 39
09.12.2015 15:
believes that two or three weekly lessons in the Svan language ought to be introduced in the school system. Now it is
only in the breaks that the school children speak Svan, all the
lessons are in Georgian.
"I think the best thing I have done in my life so far was to
write this story in Svan", Lasha says thoughtfully. "In a way I am
making a little contribution so that the Svan language will not
die out." In the beginning it was difficult for Lasha to write in
Svan; it was the first time he used his language so extensively
in writing. His grandfather told him about the old days and
Lasha wrote. "What I wrote will stay there forever." The thought
makes Lasha proud and happy.
Lasha is very talented and also good at sport. If his acting
dream should fail, Lasha can imagine becoming a professional rugby player. He likes how the rugby players fight as bulls
on the field. Earlier, Lasha has been active in judo and slalom,
cross-country skiing, cross-country running, boxing, rugby and
arm wrestling, but most of all, he likes soccer. He has, however, put his earlier dream of a soccer career aside.
At home, Lasha helps with everything from cutting wood
to making food. Outside the home, for a couple of years, Lasha has been working at the Grand Hotel Ushba as well as a
mountain guide for Georgian and foreign guests.
40
�� .indd 40
09.12.2015 15:
Om forfatteren:
Lasja Pangan (15)
„Jeg har bestemt meg for å bli skuespiller“, sier Lasja med
overbevisning i stemmen, tørker svetten og tar seg en pause
i slåtten høyt over fjellbygda Tvebisj øverst i Betsjvidalen. Dyra
på gården skal ha fôr til den lange svanske vinteren, og Lasja
vet å svinge ljåen. „Aller helst vil jeg bli filmskuespiller“. Den
Oscar-nominerte georgisk-estiske samproduksjonen „Mandariner“ om situasjonen i Abkhasia er kanskje den beste filmen
han har sett så langt. På skolen var det alltid Lasja som fikk
hovedrollen i alle teateroppsetninger. Og populær er han.
Da alle skoleelevene i Øvre Svaneti nylig skulle velge en
leder til å representere elevenes interesser, var det Lasja de
valgte. Nå leder Lasja et elevråd på 31 medlemmer. Lasja er
kritisk til det varierende nivået skolene har og at det er lite
offentlig støtte til idrett på skolene. Det akter elevrådet å gjøre noe med. Han mener og at man burde innføre to eller tre
timer med svansk i uka på skolen. Nå er det kun i friminuttene
elevene snakker svansk; i timene går alt på georgisk.
41
�� .indd 41
09.12.2015 15:
“Jeg tror det beste jeg har gjort i livet mitt så langt, var å
skrive denne fortellingen på svansk“, sier Lasja ettertenksomt.
„På en måte er jeg litt med og bidrar til at det svanske språket
ikke dør ut.“ I begynnelsen var det vanskelig for Lasja å skrive
på svansk; det var første gang han brukte språket sitt så omfattende skriftlig. Bestefaren fortalte ham om gamle dager,
og Lasja skrev. „Det jeg skrev vil forbli der for alltid“. Tanken på
det gjør Lasja stolt og glad.
Lasja er svært allsidig og aktiv innen idrett. Skulle skuespillerdrømmen gå i vasken, kunne Lasja tenke seg å bli profesjonell rugbyspiller. Han liker hvordan rugbyspillerne kjemper som
okser på banen. Tidligere har Lasja drevet med judo og slalåm, langrenn, terrengløp, boksing, rugby og håndbak, men
aller mest har han likt fotball. Drømmen om en fotballkarriere
har derimot Lasja lagt bak seg.
Hjemme hjelper Lasja til med alt fra vedhugging til matlaging. Utenfor hjemmet har Lasja i et par år jobbet på Grand
Hotel Ushba samt som fjellfører for georgiske og utenlandske
gjester.
42
�� .indd 42
09.12.2015 15:
nambualArJi:
laSa g*imb*i miCa nAQrisga lic@l-limAg*Ji i
liRlAtJi, limlat&lJi i j*inel makAf m@mTq*@
nAukafJi. m@red q*in aTc*ir m#rme m@res, exfasdax malt&r lax*ba i Si lax*#mx uSx*@r, ere mine
gezl$rs C*AnSAndax lax eSxus di*o AxTen%l i
m#rmes Wyint. Wyint zaurbeq i di*o sirino ejJ$n
AnGrd&nx, ere m@mg*eS xoxaldax mine bediS. zaurbeqs
xoCa lesgdi mAxeR*AJ axfasa, mehad lGmsk%rin miCa
die qGmrAls i deS xAgn%lna lagas imRa, *od miCa
malAts lA¡k*iSa, Jaxad mele*Sis. miCa mu xat^li
tkics, ere miC sirino x@r xex*d leKde, xed*A¡s
xola lesgdi i d&* axfasa. q'@nKid xex*d i aSx*
zAQunRo gezal xeTnix. bef*S s#mi lGzAQ lGm&r,
Som*AQ J'AnmeKrex, ere Sdims m@m xasm%lna i deS
lGmgGrglin. zaurbeqs *eSd oTt$xa miCa xex*gezal.
ameJi sirinoe mu gun alxirn#li i ladgArd xaTx&lna zaurbeqs. zaurbeq xap$Juriala, mare miCa n&Tis
oTRalta i S*#p lohda sirinoe mueSd, Som*AQ zaurbeq qorTe alm&z, sirinoe mus C'oTdagra. laSa t^li
ere miC gun xalAt luSnu tradici&l, mare bofSre
hak*Anisga linSAni m@m xabJa xoC@md.
monaTxrobis Sesaxeb:
mis istoriaSi laSa mogviTxrobs ara marto megobrobisa da Ralatis Sesaxeb, aramed siyvarulze, dramaze da Zvel tradiciebTan dapirispirebis Sesaxeb.
adamianma gadaarCina sxvisi sicocxle, gaxdnen kargi
megobrebi da rodesac maTi meuRleebi dafexmZimdnen,
gadawyvites, rom maTi Svilebi, Tu gogo da biWi eyolebodaT, daeqorwinebinaT, roca isini wamoizrdebod-
43
�� .indd 43
09.12.2015 15:
nen. biWi zaurbegi da gogo sirino ise izrdebodnen,
rom maT warmodgena ar qondaT maTi m@amebis pirobis
Sesaxeb. zaurbegi gaizarda Zlieri da kargi biWi,
magram igi verasodes xvdeboda dedamisis Tvalebze
cremlebis mizezs. rodesac zaurbegs uyvardeba gogo
saxelad melevSi, igi mxolod maSin igebs simarTles
m@amamisisgan, rom man colad unda moiyvanos patara
unarSezRuduli gogo sirino. zaurbegi da sirino
daqorwindnen da erTi wlis Semdeg maT bavSvi SeeZinaT.
44
�� .indd 44
09.12.2015 15:
rodesac bavSvi sami wlis gaxda, Seatyves rom invalidi
da unarSezRuduli iyo. zaurbegi Zalian Sewuxda am
ambaviT da coli isev ukan ojaxSi daabruna, saidanac
wamoiyvana, ramac sirinos m@ma Zalian aRaSfoTa. cotaxanSi igi zaurbegs mosaklavad eZebs. zaurbegi imaleba
da saxlSi mxolod TveSi erTxel sakvebis asaRebad
midis. xolo zaurbegis naTesavi sirinos m@amas uTanxmdeba, rom rodesac zaurbegi saxlSi gamoCndeba igi
daustvens. zaurbegi saxlSi brundeba, misi megobari
signals aZlevs sirinos ma@mas, es ukanaskneli zaurbegs
esvris da klavs. laSa ar malavs, rom hqondaT da aqvT
bevri kargi tradicia, magram bavSvebis akvanSi daniSvna
ar miaCnia sworad.
About the story:
In his story, Lasha writes not only about friendship and betrayal, but also about a love drama and a confrontation with
an old Svan tradition. A man saves the life of another man.
They become good friends, and when their wives get pregnant, they decide that their kids – if it will be a boy and a girl
– shall marry when they grow up. The boy Zaurbek and the girl
Sirino grow up without having any idea about this decision of
their fathers. Zaurbek becomes a strong and nice boy, but he
does not understand why his mother always has tears in her
eyes. Only when Zaurbek falls in love with a girl called Melevshi, does his father tell him that he must marry Sirino, who is
slightly physically and mentally retarded. Zaurbek and Sirino
marry, and after a year they have a son. When he turns three,
it is clear that he has more problems than his mother. Zaurbek
is sad and will give his wife back to the family from which she
came. Sirino’s father becomes furious. He begins to search for
Zaurbek to kill him. Zaurbek hides and only comes home once
a month to gather some food. In the end, Zaurbek’s friend
45
�� .indd 45
09.12.2015 15:
agrees to give a whistling sign to Sirino’s father next time Zaurbek comes home. Zaurbek comes, the friend whistles and the
father shoots and kills Zaurbek. Lasha does not hide that the
Svans have and have had many great traditions, but to decide on children’s marriage when they are still in the cradle,
is not one of these.
Om fortellingen:
I fortellingen sin skriver Lasja ikke bare om vennskap og
svik, men også om et kjærlighetsdrama og et oppgjør med
en gammel svansk tradisjon. En mann redder livet til en annen
mann. De blir gode venner, og da konene deres blir gravide
bestemmer de seg for at barna deres – om det blir en gutt og
ei jente – skal gifte seg når de blir voksne. Gutten Zaorbek og
jenta Sirinå vokser opp uten å ane hva fedrene deres har bestemt. Zaorbek blir en sterk og hyggelig gutt, men han forstår
ikke hvorfor moren alltid har tårer i øynene. Først da Zaorbek
forelsker seg i ei jente som heter Melevsji, forteller faren hans
at han må gifte seg med Sirinå, som er litt fysisk og psykisk
tilbakestående. Zaorbek og Sirinå gifter seg, og etter ett år
får de en sønn. Da han blir tre har han mer problemer enn
moren. Zaorbek blir lei seg og vil gi kona tilbake til familien
hun kom fra. Da blir faren til Sirinå rasende. Snart begynner
han å lete etter Zaorbek for å drepe ham. Zaorbek gjemmer
seg og er bare hjemom en gang i måneden for å hente mat.
Til slutt samtykker en venn av ham å gi et plystretegn til faren
til Sirinå neste gang Zaorbek kommer hjem. Zaorbek kommer,
vennen plystrer, og faren til kona skyter og dreper Zaorbek.
Lasja legger ikke skjul på at svanerne har og har hatt mange
flotte tradisjoner, men å gifte bort barn når de ligger i vogga,
er ikke en av dem.
46
�� .indd 46
09.12.2015 15:
jemal fali@n
Kald#Sob
m#STx*e zAQ li mAQ*AQ Jibe S*AnQA lAs*ib-laRr@l ansambl “riho”-s x*eCda. ”rihoQsga” xoSalaRAl xoS&l neCdax, ejQArxAnqa fiSir f%rma luSnu
WGSxASs i laRr&ls x*iT*rid, eSx*-eSx*i li WGSxAS
“gaul ga*xe”, hed*AQs R*aJAr gar esRrix i Kald#
liSialA ambA*s amb*i. laRr@ls qarT*il amb*ari
xeCdax. x*aWk*Ardas: imR@j ira amJi? al ambA* xoC@
md an^mb*e niSg*eQ ansambli maTx*mi *axo filf@nd.
esnAr j*inel d*re*Ji bAlGn Jib# S*AnTe AmKed#li
rus#Ti jAr. rus#Ti xelmwifs xAk*da S*AnQA gGmre
libegrA*i. Am$ bAdS* lemS*eniera J'alb^nt#li. Cu
uk*$Sa S*anArs i Cid nAxumsar Kald# sofels birR*
gar loxf*$Sd*ax rusAld, J'anx*itx i J'anb%l*ex
mezg&l. lASiAlJi Kald#SArs xaCGdax mine wAm nib&Sin,
sg@*iS Wyint, hed*AQ limxeR*aJTeqa deS lGm&r meKde. luSnu deS xAxl#na ejJi, im*AQJi qarT*il. al
nib&SinA nambA*xAn asAd i Ansy&n luSnu laRr@l _
“gaul ga*xe”. ej d*re*unRo i lAdid uc@dunad
anKidx guSg*eQ xoS&ld “gaul ga*xed”, amJi igWex
i naT*rix niSg*eQ xoCa muT*riAl: islam filf@n,
*axo filf@n, kandi merl@n i arCil murR*li@n,
jemal fali@n fiSir laRr@l-las*ibs.
Kald# RaltobJi ejg*AQd emumb*e miSgu deded,
ere guxAnJi Amk*Ad miSgu lacl&Sd luSnud C*Am$r&n
imJi aTwinda kot%l sofels amzum&Si rus#Ti saxelmwif. 1875 (aTAsiar@SiriiSg*idieSdiox*iSd) zAQJi
47
�� .indd 47
09.12.2015 15:
S*AnT#sga esnAr anSyAd h#rAl: rus#Ti xelmwif,
S*AnQA dece-gims roq x#biSdi begArs.
S*AnQA leglexis miCa lAs#l*a dece-gim gar
xuR*@nda i alas$ *edd iJRuna za*xAnqa za*T#qa.
ajad alas begArs esdinax, eCqa S*AnQA Ta*adAr
sga xoTlGrax bGgid S*AnQA glexArs i aznaurals.
lemS*eni#ra q*ins deS ic*ra lasad-maKadur. begri
mayalS* b&lGnleJa muS*An m@re mAg J'albunt#li, leR*Jm&r m@re mAg J'aly*ab#lix, AmCedx k@lA
lAgurkaTe, lAgurkaxAnqa SAli&n$ xAt q'%xsg*ejnax
i xAt sg*ebinCu T*iTJi mAg C*alnabn#lix bGgid, ere
Ta*rob Som*&i dece-gimi lizm&lis i libegrA*is
adbinne, eCqa mAg bGgid m%d esx*$dedx i h#sa aTnebax
al g*eSi libne, uSx*@r n%sa QArd osRaltax i mAg
aSx* faus m%d oxgudird#dx.
Cube Ke*s esn@r oTarSa *argAr xefs*dAnx.
ejQAr T&bus anKadx begArJi. b&lGnleJa lemxeR*aJa
(latli, lenj&r, mestia, mGlax, k@l, if&r, hAdiS,
Kalde i uSgul) kala lAgurkas nambanalunRo J'aly*ab#lix kalisga lalxors. xoCa m%r*&l xoS@m bACTeJi lGmAzx i lGWk*er ambA*S* lGmSguraninx eSCu
lGy*Ab lGQrAR S*anArs. “hAdur ejJi xol@md roq
hek*es n%m les* guSg*eQ g*eS, luny^rad larded,
eCx@* nosama olbinad, Ji #ma Anbinne Ta*rob gGmre
lizm&lis, eCqa xoSa i xoxra, zur@l i R*aJm@re d&r
roq laz@red Txum~.
eCq@ lGTiS m%r*&l lGmArx: yasbulaT Ser*aSiZe,
ginadruy farji@n i biti ioseli@n.
rus#Ti xelmwifs Som*AQ S*Anre libunt&l oxmeKra, gun aTl%na, amRa quT&Si gubernators S*Anre
lawyn@rad oxzGza general i Qer*eSd m@re. m&nk*id
leq*& TanARs AmKedx, sg'&mKedx latl$ sofelT#sga.
lamb*ald xoCa eda* loxhherax. eda* d#m lAher-
48
�� .indd 48
09.12.2015 15:
an i sg’@TCeda miCa mury*amTe. ajad kex*sa i pika
girg*li@nAr lA¡Kerne. naSgAb amx*Ard me*ar lit#*e
i lizGrze loxbinex mury*amT#sga. Axfasex liT*ef,
mury*amxAnCu latlArd C*aqACx usg*a saldAT, eCqa
rusAld eda*i qors J'axbidnex i ax@gAnx leJa. q'&dzelalex T*iTJi soflAr, J'Any*abex lGTiS mor*Al
i ax@dx limcuq*liel uSx*@rn#sga S*anArs i rusAls. x*AQ ganC-manCunRo xoC@mTeqa x@rax g*eS meKde.
S*AnAr C*alunyurelix, generlare jGra* x@rax,
mare muris general uelsd eskamandre esnAr miCa
saldaTArs: `gegi i gierg gas*i@nAr xiStArJi* roq
lAQnac%lex~. laxR*eWax lax*bas saldaTAr, geg$Sd
kondAx xoyirax i SiSd ganzAr esq*$cax, giergs loxcx*apa xanjAl i s#mi saldAT C'oTcGlGra, eCqa m#rme
saldaTArs gierg xiStJi loxnac%lax. m#sme mux*be
bGRas meyulfa mAg mury*amT#sga oT^tuna. miC s#mi
muris general _ grine*sk, belsk i uels mury*amxAnCu J'oxx*$ta. m&nk*i xerAsJi xol@mGnqa m@mg*eS
lAxqAmx rusAls S*anArxAnqa. ejJi oT*ASgda generlAre lix*te ruseTi xelmwifs, ere mGWkmArs lGmSidin T#rAlxAn. eCunRo oTda guTe generlAre bGgid
liw*ri i Kald# sofli lGcic*d liSxi. q'%xzGza
aTAsTeqa meSi@l saldAT, Qori zarbazan i masArd
T*ef i iarAR. m#rma xerAsJi quT&SxAn AmKed#lix
leJ@ TanARs. amSeld meSi&l m@ra sis%d xAR*#na. eS
lGmjGjgninx S*AnQA lax*Ar i kojAr. oTarSa *Args
Cube Ke*xAn loxtyuba Qer*eSd m@re rusle mumurjid i KaldeSre mux*tad. ej m$S* ser lGmGndARielx
leJa i leq*a naSgAb amx*Ar. QeSdeSxu lGm&rx kGlTxi
mury*mAl, QeSdCxara baCA qorAl. sofel murg*Ald
birR* gar loxf$S*dax, d#me lGmsGm%lin R*aJre
herAl, bofSAr ded@lArur sAc*dilobeld lGmbanRunAlx. alamAg lalgm&r zarbazn&lS* i laR*mArS*
49
�� .indd 49
09.12.2015 15:
oTruRulax, eCGnqa qa esma Amsed, C'oTS$xax i C'oTyuC^rax. joxan i Cargaz gas*i@nAr mury*amxAnCu xASi@
lax, *eSgimpild aTgeWax amx*Ars, mare mine mury*am$
laRumS* oTfuTq^rax. lax*baQ J'oxx*$tax. merxAld
Qer*AQ q'axsedax, quT&STe oTx*iax lasmGrTAlTe.
*oSdx*eSd m@re q'oTcimb$rax i ejQar$ merxald
Amtexx S*AnTe.
quT&Ss lasGmGrTAlJi Kald#SArs akAki wereTel
xaw#nalax, mare xelmwifi Ta*robs eS$ m@m oTz@ra
lGnwir S*anAr.
amJi alzGgr#li ser Kald# aTu goSAr, eC@nRo
mury*ami d#sa lGg#li al sofelisga. lAd$ Q%ri
mezge gar lAxtAx miCa xoS@le nAlzig*s.
lGQr li luSnu ninJi, bAlGn leJ@ dialeqtJi.
dawerilia svanur enaze, balszemour dialeqtze.
Written in the Svan language, in the Upper Bäl dialect.
Skrevet på svansk, øvrebælsk dialekt
50
�� .indd 50
09.12.2015 15:
mGQriJi:
jemal fali@n (18)
jemal sg*ebne lamqar@lisga$ sga x&bda, mare eCqa
miCa daC*ird q’@Tser. aTxe xoS$l lug^Sad ox%g&n
g*eSs i CiA lisres xak*ih.
l$Qri i liW*d&ni gun xalAt, mare C$s eS$ lis*bi
xocxa. gun xaku xoCa mus*bi Axfasd#ds i eSxu maCene
las*ib gundisga `erisionisga~ axx*$dd#ds. `TeTri
liTmed m@m gum@r lis*biS*. xoCa mus*bi ejRa maku
Amfasd#ds, ere malAt lis*bi~. maC#n@md `riho~ caxAn~ Tbiliss lirdes i koncertJi lis*bis iSydune.
jemals lis*b$nqa liT*rid$ gux@r. Qed saerTaSoriso urTierTobaJi xaku liT*ri m%d#Q
ekonomiurJi. lis*b$S i liT*r$ aSxud liCSe xaku.
`S*Ans lirde gun malAt, mare mehad S*Ans deS x*iCrA*i~, – Qar* guJi merde m@r#mi n&q*$sgs xajeS.
51
�� .indd 51
09.12.2015 15:
jemals gun xaku Cin#TTe l$zi. al q*eyana miCa
nAj*niliRa i m%S f%rma liRGrbATRa xAinteres.
m&nk*id luSnud l$Qri 16 lGzAQJi Anbine. aTx&Sd
usg*a ambA* x@r ser lGQr luSnud. qors luSnud
gArgli, kGlass qarTuld. afxnegArcaxAn eqGrda ninJi.
jemals m@m xajra*a, ere al g*eSisga m@le J’Anc@
duni kGlass, mare ja lax $ra ganaTleb& ministr,
S*AnQA kGlasArs luSnu nini liT*ris Ji xoqma.
avtoris Sesaxeb:
jemal faliani (18)
jemalma aseve monawileoba miiRo wina literaturul konkursSic, sadac igi misma umcrosma dam
daamarcxa da gamarjvebac moipova. igi Zalian motivirebuli iyo, rom monawileoba mieRo da gaemarjva.
garda werisa da kiTxvisa, cekva aris misi erT-erTi sayvareli saqme. didi motivacia aqvs, rom gamovides profesionali mocekvave da icekvos ansambl
erisionSi. `me ar gamoval profesionali mocekvave
fulisTvis, – iZaxis jemali, – mxolod imitom, rom
cekva Zalian miyvars~. misi erT-erTi udidesi gamocdileba iyo, rodesac igi pirvelad Camovida TbilisSi
koncertze ansambl rihosTan erTad.
misi erT-erTi survilia cekvasTan erTad iswavlos
universitetSi saerTaSoriso urTierTobebis ganxriT. didi imedi aqvs rom cekvas da swavlas erTmaneTs
SeuTavsebs. xolo mis zrdasrul cxovrebaSi fiqrobs,
rom gaataros Svebuleba svaneTSi. `magram ar vfiqrob
rom svaneTSi samudamod davrCe, SeiZleba sacxovreblad sxvaganac gadavide~, – jemali am sakiTxSi meryeobs.
52
�� .indd 52
09.12.2015 15:
misi udidesi ocnebaa, rom imogzauros CineTSi. igi
gaocebulia am qveynis istoriiT da religiiT.
pirvelad 16 wlisam daiwyo svanuri enis gamoyeneba
damwerlobaSi. am droisTvis mas ukve eqvsi monaTxrobi
aqvs dawerili svanurad. ojaxSi laparakobs svanurad,
skolaSi qarTulad, megobrebTan svanuradac da qarTuladac, aseve, rodesac mokleteqstur Setyobinebebs agzavnis mobiluriT.
jemals ar sjera rom rame Seicvleba skolaSi
magram fiqrobs, rom Tu ganaTlebis ministri iqneboda
aucileblad Seitanda svaneTis skolebSi svanur enas
rogorc erT-erT sagans.
About the writer:
Jemal Palian (18)
Jemal also took part in the previous Svan literature competition. Then he was beaten by his younger sister, who won.
Hence this time he was very motivated to take part and possibly win.
Even though he likes to write and read, dancing is his passionate interest. He is extremely committed to becoming a
professional dancer, and most of all, with the professional folk
dance group Erisioni. "I do not become a professional dancer
for the sake of the money", Jemal explains. "But quite simply
because I love to dance." His best experience so far in life was
the first time he was in Tbilisi with the Svan folklore group Riho
who gave a concert performance.
In parallel with his dancing career, Jemal wishes to study
international relations or economics. He hopes that it will be
possible to combine his studies with dancing. In his adult life
Jemal intends to spend his vacations in Svaneti. "But I do not
think that I will remain in Svaneti all the time, even though I
53
�� .indd 53
09.12.2015 15:
would have liked to continue to live here as well". Jemal’s
thoughts are divided.
Jemal’s great dream is to travel to China. He is fascinated
by the country’s old history and religion.
The first time Jemal began to use Svan as a written language was at the age of 16. Now he has already managed
to write six stories in Svan. At home he speaks Svan, at school
Georgian, with friends both Georgian and Svan; the same
goes for sending messages on his cell phone.
Jemal finds it hard to believe that anything will change
at school, but if he had been the Georgian Minister of Education, he would have introduced the Svan language as a
school subject in Svaneti.
Om forfatteren:
Dsjemal Palian (18)
Dsjemal deltok også i den forrige svanske litteraturkonkurransen. Da ble han slått av lillesøsteren som vant. Derfor var
han denne gang ekstra motivert for å delta og kanskje vinne.
Selv om Dsjemal liker å skrive og lese, er dans den store
lidenskapen hans. Han er fast innstilt på å bli profesjonell danser, og helst i den profesjonelle folkedansgruppa Erisioni. „Jeg
blir ikke profesjonell danser for pengenes skyld“, forklarer Dsjemal. „Men ganske enkelt fordi jeg elsker å danse.“ Den beste
opplevelsen hittils i livet var første gangen han var i Tbilisi og
opptrådte på en konsert sammen med den svanske folkemusikkgruppa Riho.
Parallelt med dansekarrieren ønsker Dsjemal å studere internasjonale relasjoner eller økonomi. Han håper at det skal
la seg gjøre å kombinere studier med dansing. I det voksne
liv akter Dsjemal å tilbringe feriene i Svaneti. „Jeg tror ikke jeg
54
�� .indd 54
09.12.2015 15:
vil bli i Svaneti hele tiden, selv om jeg også gjerne skulle ha
fortsatt å bo der“, Dsjemals tanker er litt delte.
En stor drøm Dsjemal har er å reise til Kina. Han er fascinert
av landet på grunn av historien og religionen.
Dsjemal var 16 år første gang han begynte å praktisere
svansk som skriftspråk. Nå har han alt rukket å skrive 6 fortellinger. Hjemme snakker Dsjemal svansk, på skolen georgisk,
med venner blir det både georgisk og svansk, likeledes når
han sender meldinger på mobilen.
Dsjemal har liten tro på at noe vil endre seg på skolen,
men om han hadde vært georgisk utdanningsminister ville
han innført svansk som fag på skolene i Svaneti.
55
�� .indd 55
09.12.2015 15:
nambualArJi:
jemal g*$mb*i Kald# liSi@lJi, xed*AQ 1875 zA¡s
exfasda. ja g*at^li Cu imRa do exfasda al liSi@l
i imRa anx*itx Kald#SAr. S*anAr lagurkaJi alxat#lix, ere mins d#mCiq exfas%lx rusleSd mGSAQ.
amunRo rusAls q'%TzGzax xoxra jAr S*AnTe i ej¡Ar
mAg J'ox*$tax Kald#SArs, mine s#mi general$. ameJi
J'alxirn#lix rusle xoS&l i 1000 meSQ&l oxzGzax
i Kald#SAr xoSa naRAl mAg J'oxx*$tax, qa QArdo
axseda ejiAr cimbirTe oTzGzax.
jemali mogviTxrobs Zvel simReraze, romelic 1875
wels sofel xaldeSi momxdar tragediazea. igi pasuxs
cems kiTxvas Tu ratom dabomba ruseTis xelisuflebam
sofeli xalde. svanebma, sofel latalidan, xatis win
daifices wminda kvirikes saxelobis eklesiaSi sofel
kalaSi, rom isini aRar gadauxdidnen xarks ruseTis
imperias, rom maT es arasodes ar gaukeTebiaT da arc
momavalSi gaakeTebdnen. rodesac ruseTis imperiam gaagzavna patara jari svaneTSi, svanebma sofel
xaldedan mokles sami rusi generali. aman ruseTis
xelisufleba ganarisxa da maT 1000 jariskaci gamoagzavnes svaneTSi. maT qvemexebiT dabombes sofeli
xalde da TiTqmis yvela kaci amoxoces, xolo vinc
gadarCa gaacimbires.
About the story:
In his story, Jemal explains a Svan folk song about the tragedy in the village of Kalde in the year 1875. Jemal questions
56
�� .indd 56
09.12.2015 15:
why the Russian authorities decided to bomb Kalde. Svans
from the village of Latli and upwards, stood in front of the
icon in the well-known church Lagurka in the village Kaal and
swore that they would not pay high taxes to the Russian Empire. They had never done it before and they would not do it
in the future either. When the Russians sent a smaller military
unit to Svaneti, the Svans in Kalde decided to kill three Russian
generals. This made the Russian authorities furious and they
sent 1000 soldiers. They bombarded the Kalde village with
canons to the very end, killed nearly all the men, and those
who survived were sent to Siberia.
57
�� .indd 57
09.12.2015 15:
Om fortellingen:
Dsjemal forklarer i fortellingen en svansk folkesang som
handler om tragedien i bygda Kalde i året 1875. Dsjemal stiller
spørsmålet hvorfor de russiske makthaverne bestemte seg for
å bombe Kalde. Svanere fra bygda Latli og oppover hadde
stått framfor ikonet i den kjente kirken Lagorka i bygda Kaal
og sverget på at de ikke ville betale høye skatter til det russiske
imperiet. Det hadde de aldri gjort før, og det ville de heller
ikke gjøre i framtiden. Da russerne sendte en liten gruppe militære til Svaneti, bestemte svanerne i Kalde seg for å drepe tre
russiske generaler. Dette gjorde de russiske styresmaktene rasende, og de sendte 1000 soldater. Med kanoner bombet de
Kalde-bygda sønder og sammen, drepte nesten alle menn,
og de som overlevde ble sendt til Sibir.
58
�� .indd 58
09.12.2015 15:
barbara udesi@n
luSnu lim%re*
luSnu lim%re* li sindis i samGrTAl. luSnu
lim%re*i wes i g*eS Ci g*eSs afSgGra. al wesJi xoSa i samGrTlQAn mew*in kanon d#me lGwseli
msoflioisga. m%re* m@rAl xatArS afSgGrex g*eSs.
amJ$n l&s* j*inald i amJ$n li aTx@i, ala RerTA
lGQr g*eS li. lim%re*i g*eS i naSkor Cu uirad
Ari m@r#mi g*$sga i g*eSi lafSgGraJ$n iTni. ala
li RerTA nahod JGr, imAQJ$n xel*anArs xuR*ax,
leqsi mG¡ris miC$ m@m xoxa imxAn anRri, m@¡ ad$ras
ed meRr&l d#sa xesk%r&l, imJ$n leiRir@las, ed
mGxtA*i d#sa xesk%ral, imJ$n adxat*as, ala mAg C$s
R#rbaTxAn xuR*@ i im*AQSa JGr xuR*a R#rb&Txan
mGr&m i mAQ xoCa, eCas gar xek*es asyen#ds. m%re*
m@r&lisg@Q ardax lGTiS m@r&l, er*&Q mew*ind esRGrda i im*AQJ$n R#rbeTs xakfGnda i ardax ejJi m@r&li deS er xax*iasgdax saxs, RerTA mecq*il@risg@¡
arda eSx*i iud i mAQ lesk*rele $ra, ere m%r#*
m@r&lisg@Q xenCGd%lx ejkAlib, er*&Q mew*ind m@m
esRGrn%lx. m%re* m@r&l mecq*ilArS@l lix, RerTA
mecq*il&rS@l, R#rbeT ejQAre *iSk*S t^lda miCa
samGrTAls, im*AQJ$n j*inald ardax *iriQAlisga
baqrAQ m@r&l, er*AQ xeRro*&ldax xAlxs: RerTA
nazGzroq x*i, amJ$n luSnu lim%re*isg@Q iTn%ldax
amJ$n baqrAQ i xola m@r&l i ejQAre Jaxe xoc*dax
lim%re*s, mare m@mg*eS sedni qa uTna i ej@Q mAg
qa iTn%lda.
59
�� .indd 59
09.12.2015 15:
m%re* m@r&lisg@Q l&s* liSi@l uSx*&r n#sga sisworeJ$n, i*anunRo li liSi&l xoC@m i xol@m n#sga i
luSnu lim%re* mehad xoC#mi gamarj*S izgGr%lda,
lax m@ma, eCqa R#rbeT ejkAlib goSArs asy#na, ere
eCas deQ m@re xek*ad i d#Q m@mg*eS. n#sga m#zi m%re*
m@re RerTA m@red l&s* l^kh*e i eja Som*AQ sga
xegni g*eSi lafSgGras, miCi m@m xoxa imxAn anRri al
g*eSi mGfSge ambA* miCa Tx*imisga. m@r&m q@fuSdax
miCa zGmoS i miCa makafS*, uSx*&r xognax goSArs, Cu
amg*ax, luSnu samGrTAl d&s inkana im*&lnoS, d&s
hah*edda eC$ l&q*isgs, ere m%re*d g*eS ejJ$n m@m
ansye, im*AQJ$n R#rbaTs xakfGnda.
g*eSi lasyenaJ$n iTn%lda imJin mAQ xoCmin&nx.
m%re* m@r&l xatArs xemund%ldax, C*anbAndax tkicJ$n eCxAn-amxAn. *AQ eCas, er*AQ tkics m@m lAq*inna
xatAr sg*ebinC^n. m%re* m@r&l m@m ardax mar#mi
g*Qisga, mara xatAr SiSd q'&Tnax tkics i bAqs.
er*AQ bAqs t*$lda xatAr sg*ebinCu, ejas i*aladRiSd xatre mukSur#mi Jaxe xosdenda i al Jaxe
m@m xeJg%lda miCa naberwys. Cu mAQ ma eTyerenx ser
xola ir%l a m@m ir%l, eS$ xati mukS^r# tAr xabJGndax. er*AQ add&*Sina i mina*AT l&s*, eCas m@r&l
lAgnaJi lignes xakf*nax. eCas wor xek*es oTK$d&n.
lAgnaJi mGgne m@r&l worS g*eSs asy#nax. mi lAgnaJi
mGgne m@re x*&s*.
wor lAs* gimS, gimS iKdax mAQ ad&*S#n, eC$ nafAss.
wors m%re* m@r&l xoq*cax, im*AQJ$n xekuT*n%ldax.
m%re* m@r&la makafs er*AQ m%m xoskbenx, eja qa
mey*le l&s* sofelxAnqa i sofelisga gAmJ$n m@m
aCrA*dax. wori liked l&s* lAgnaJ$n ligne i
mina*AT miC%*S lax enmeKrina limurjis, eja C$s

xoC&md xabJ&n, mara ala eCin-amins gar xex*%l. m@
relax idgar%l, eCqa suru bGgi lefSgGre l&s*
60
�� .indd 60
09.12.2015 15:
alg*eS. umbild l@x lAxdagr%l, ala iSgen lAs,
i iSgen wors i iSgen lAgna-lignes iSg*emda, naboS
dagra – iSgens. m@r#mi zisxs lAgnaJ$n ligne afSgGra, wors ikAddax lGdgari patron&l, wors ikAddax
gimS. gims zisxi fAs x&zda i ejRa. gimS ic*ra m@re
q*ins i lGdgAri mGqaf gims ejRa ikAddax, ere ej
qamaklia, mAQ lGdgAr#mi qors l@xAg&n, gimS xek*es
axked&ns i q*in oTc*$r&nx. lGdgAr lax lGQAr ir%l,
amSAQn%l i q*ins aTc*ira jalAbs, eC$ t*el xek*es
lGm&rn#l&s* gimi wor. ala dagr&lobi g*eSJ$n mehad
xefs%lda, al wori liked. word kumASs Cu xoyAndax, ed qorxAn$ qa xoqxendax. dagrAlobJ$n lisy&l
lax worS m%m izgGr%l, eja gun lAQmed m@m lAs*.
wor eC$ niSAn l&s*, ere zisxs m@m ikAdda am^nRo
lGdgAri patron, g*ilGmdad ardax mina*AT i miCa
nATi mAg. m@r#mi zisx worS lax m%m iKd%l, eCqa
fiSr&min xefs%l lidgAri#l eCxAn-amxAn, qa m@m izgGr%l l$mAx*&l. wor C*aCrA*da meimax*&l xAlxs i
nAS*debis Kida g*ar&l n#sga.
lAgnAJi lignes lufx*il m@r&l xek*ad. lufx*il m@re luC*me g*eSisga m@m xeCGdda, mare lufx*ils g*imek*de m@re xat*$lda i iTiSda. lufx*il
m@res xoC@md xek*es xaTr%n&n codi mGsye, mina*AT.
er*AQs Cu xoxalda imSa mGsy#ne li nAmd*ild ej
m@re, eCqa lufx*il Ta*debd xegn%l xatArcaxAn
codi mGsyes. lax d%r xeTx%l mina*ATs amkAlib
Ta*deb, eCas q’&*arinax sofelxAnqa, eC$SxAn wors i
dAr ikAdda. sofelxAnqa li*&rine m@remi wor l&s*.
lufx*il m@re ed samxubxAnqa l&s*, ed megobar-afxneg, sga xexlin%lx xatArs i simtkiceJ$n
C*anbAndax C$s, eCqanRo xatArcaxAn qa imwod&ldax
i pirobs d#sgdax, er# amunRo amkAlibs m@m adCodAx
i l$max*i qa izgGr%l. dazaralebuli xoSalaRAl Ji
61
�� .indd 61
09.12.2015 15:
xeskbenda al pirobs i im*AQ m%re* m@r&l xoT%nax,
eCas asy#nax i amJ$n xefs%l uSx*&rTe liKed, eSxu
fa*i ligduri i lisy&l.
er*AQ Cu k*iSa xAts i *iSk* sga idga, eja
laS*Ald i lAfs&rd sedenda S*Anisga, am$ magaliTAr x*AQ g*ixa, mehadiSd ej nayArs xatre mukSure i xatJ$n uSgul lGWSx# Jaxe xosdenda. eC$
naberwy ser mehad xola goSArisga AQ&sgda lirdes
i amJ$n li aTx&Q. xatArTe xoSalaRAl lagurkaTe
esRGrdax i eSCu xefs%l lixt&l, limwod&l, ligGrcAmi, linban&l i eCqanRo xefs%l lisy&l. mew*m m@
re lax m%m iTn%lda, ejas lAgurka qa ATna g*eS*S
ej wAmisga. aSx*in exfasda lixt&l lAgurkas bGgi
g*eSJ$n i ZRGd ucx*d. er*&Q xAtTe aCad qa, ejQAr
deS AmCed#lix mew*ind i guQsga C'oTRor*ex R#rbeTs i xatArs. m@r&ld i g*imek*de xAlxd qa oxgGrcGmex i lax*Sg*emx R#rbeTs, er# xatre muk*Ses
ejJ$nu xAyra i amJ$n. SiSd q'#nTen&n eja, er# xatAr
C*ak*iSx, qorTe deS adhex lGQAr, Suk*isga RerTA
meRro*@lAr uSx*&r laxCGddax i C*adgArx uSx*&re
Tx*im. ala magaliTd asad S*Anisga i d&rmoS abdA*da bAqJ$n l$zis xatAr sg*ebinTeqa.
lAgnaJi ligne amJ$n xefs%lda: eSx*id add&*Se
merm#mi sg*ebinC^n. er*AQd add&*Se eja xeKGr&l
g*imek*dam, er# laxs&r*inas, mara eja m@m xas&r*ine,
lGxrine li, eCqa mina*AT xat^li, ere mi lax x*$ra
isg*aS&l g*Qmek*de i si lax emdA*Sn&s amJ$n mi er
ejd@*AS, mi qa jas&r*in&s, eCqa g*Qmek*de iSgomda am$ ligGrcAmis xatAr sg*ebinCu i ala xof*a
g*is, ameisga xeCGd%ldax m%re* m@r&l i alas ejQAr
xAgnax lagas. mina*ATs lufx*ils qa xogna g*imek*de i ejJ$n xefs%l limwod&l. lufx*il m@re lax
*ars xat*$lda mina*ATs, eCqa ej g*eS ufSgGrad
62
�� .indd 62
09.12.2015 15:
sedenda i mina*AT m@res mAg xola TanS xosgidda.
amnoS iTn%lda, er# mina*AT iRro*&lda i ac*idd
imwod&lda. wor mestias iSgen lAs* i soflArisga
iSgen. lAs* s*ril wor Adgil-AdgilJ$n, im*AQJ$n
xesgu*da ejJ$n wors skibax m@r&l. lAgnaJi ligneQ worT#sga esRGrda. wor lAs* xoSalaRAl gimS*.
gim er*AQs masArd xuR*&n, amnoS l&s* lizge i
lirde. gims m@r#mi zisxi fAs x&zda. qorA max*Sis
Cu xoxalda miCa decegimS* oSa m@r#miS, zur@lAS
i befS*i lis#l*e xAmied&n. wors m@re xogna. wori
liq*ce m@r&ls xAmied&nx i ejQArs xamundendax. Jibe
TemArs xoxra zGmJ$n l&s* wor. wors xoxr&m xoq*cax, m@m arda gim i ejRa. mestiaisga maC#ne gGmAr
l&s*x i li “y*ab&ni”, eCqanRo “dabder”. y*ab&nis
er*AQs xuR*&n gim, eCas xoxr&m xoq*cax wors, ejRa,
er# xoCa gim xoSa Z*ir l&s*. er*AQs eSx*i ladRi
leKnid xoSa xuR*&n, eja xoCa mezge l&s*. amkAlib
x*AQ m@m ardax, ejRa, ere gim S*Ans x*&Q m@m Ari.
xoCa mezg&l t*etJi leSGldAni arda mestiaisga.
S*Anisga l$max*s mehad m%re* m@r&l aCrA*dax.
ucx* saydrAl l&sx* mine gAnxAn megne: lAgurka,
jgGr&g, fusd, mGqem TAringzel i fiSir ajad, al
saydrale naCom i mGsye goSAr harAkd Ari xAlxisga.
m%re* m@r&le wes CinAir g*eSs afSgGra. S*Anisga uSgulxAn lGbne KAQST#sga usg*&Sd m%re* m@re
lGmGrd#li. eSxu g*eSs Qori ed s#mi ed xofSira
m%re* m@re lGmfGSgGrinx. ardax al m%re* m@r&lisga xoCelAr, xoSel lGmKer, xoCel azriS, Qer*AQs
xoCeld xanAydax gArgla i g*eSi lifSgGre. erxi
m%re* m@re alas bGgi ustobS aKGrKa i ejQAr mek*he
m@r&l lAs*x i leTx#li m@r&l lAs*x uSgulAS i
xAQS n#sga. amkAlibAr lAs*x WyintGld CarTol@n,
beqa¡ nak@n, beqa¡ mWedli@n, xoCa bGgi m@re lAs*
63
�� .indd 63
09.12.2015 15:
beqAQ, laW*di#l m@re lGm&rli, xAlx Ji iW*di&lda:
Qarloq li m%re* g*eSisga, Ji er imKerdax, beqairoq*, g*i lGdad ardax, al g*eS roq* tkicd RGri,
beqAQ er sga x%g. amJi lAs* mek*he m@mGrza niguri@n
(mGqeSa), qeleCbi i amiran niguri@nAl, WyintGld
xergi@n – la*renti mu, anton “mindoxSa” xergi@n,
be*a “baiSa” xergi@n, goji “romuSa” rati@n, marlen
“JamanSa” rati@n, eCas x*AQ goSAr xofSgGra. gAnxan
marlens miCa muxbe zosime xag&n. x*AQ g*eS Qori
lax*b& azrS* eddawy&n. al Qori lax*b& limxub
harAkd Ari S*Anisga, alQArzum bggi limxub d&s x@
ra, abr&m “TebuSa” mWedli@n, bGgi m%re* l@s*, ar&Sd
zAQ encxip, lesgdidi xoCa l&s*, kGlTxi, xoCa maxeR*AJ l&s*, xoCa ganzreS i bGgi RuliS. al abr&m
m#STx*e abr&m lGm&r mWedli@nre nayArisga, al Jaxe
udgara li. mAg *%STx* m%re* m@r&l lGm&rlix i
ajad beda¡ nak@n lGm&r xoCa m%re*.
wora m%r*Al bGgiJi bGgi m%r*Al lAs*x. wora
m%re* ox*iSd m@rad xoxra nom xek*es lGm&rl&sx*.
ejQAr aSxud lembAJ goSArs ad@wyax. J’er iy*b&ldax,
ejamAg azrs ay*bax, ere eCxAnqa maC#nam iTiSdax.
xAtJ$n limban&lS al azri simtkice qa iTn%lda,
xAtJi limban&l S*Anisga i*anunRo l&s*. m%re*
m@r&ls j*inel nadgAri&l$ x*AQ xosyax uSx*&r n#sga
mestiaisga. xola leKed x&dx lasy&lTeqa nahSoS,
ac*idd dagraJ$n. naumbilJ$n xoSel hASi leSdAb
x@dxm@r&ls. xoSalaRAl m%re* xek*Ad g*Ami goSArs
er J'oxsy&nx, sga er oxK$d&nx lasy&lTe lGdgari
patron&l. amkAlib xoCa lGxAl l&s*x bGgi m%r*al.
lam%re*Te x*&Qn zural&lsi sga inCGdax. ardax
xoCa laW*di&l, lalxor zural&l. bGgi goSArs ejiarul deS afSgGrax. m%re* m@r&le goSAr Cu xek*es
xaSyidd#dx esGmsedas. nom xek*es edqar*#ns m%r*ob.
64
�� .indd 64
09.12.2015 15:
ala mehad lGwx li. ala guSg*#Q zisxisga i zGneisga Ari i n%m xek*es alqar*ad. mi Cu majra*a, ere
AnTenix ajad xoCa m%re* m@r&l, genAr m@m iqrA*ix.
lGAr m@res mehad xawGx goSre lifSgGre i m%re*
m@r&ld xoCeld alas d&r moS afSgGre, ejRa, ere
m%re* m@r&l RerTA makafs t^lix, R#rbeT ejQAre *iSk*S g*agGrgAli. Cu majra*a, er# ej d*re*
m%re* m@r&ls er J'axTx#lnex i eswGxix, ajad AnKdeni
i al d*re* mehad li. lAdi hAdurd maS#ne.
Skrevet på svansk, øvrebælsk dialekt.
65
�� .indd 65
09.12.2015 15:
mGQriJi:
barbara udesi@n (15)
barbaras liWk*Ar$ m@m xaku eCeJi, e, laTuriAl
nazgGrunRo S*Ans Q#r x#ra letex. `biznesi administrirebaJi maku liT*ri i Tbiliss hed*@le kompaniaisga liSdAbi libne. eCe xoC$l leTme li leSdAb.
miSgu afxnegAr x*&Q izgex eCe, mare za*ladAR eCe
gun ATu li i am Ciqqa S*AnTe litex micxa~, –
laq$zan@loS t^li barbara.
barbara mGmsti* li, mare m&nk*id qarTul
AnT*er. *ox*iSd lGzAQ Q#r l&s*, eCqa miCa deded
i babad J'axT*erx luSnu. m&nk*id luSnu literaturaisga lamqGr@lJ$Sd ad$re luSnud, eCqad m@
mg*eS xoQr&n, mare miCa dRiurs mehad qarTuld
AQri. `hAdur d#sa l&s* garj luSnud l$Qri~, –
barbared l&q*.
Ci saftins i miSladARs barbare galobs t^li
mesti& saydArisga. eCGnqa `laguSeda~-isga iRr&l.
`maC#ne mAQdo maSyid miSgu lirdexAn, poloneTi
66
�� .indd 66
09.12.2015 15:
*ox*iSd qalAqi liwed li. eCx@* `laguSeda~-d anie~.
ejamAg xoC@m iSydune barbara miCa mAnk*$ l$zis
iSgen q*eyanaTe. xoC@md iSydune ejRa gar m@m#,
miCa m@C#ne afxnegAr Q#r xonKerdax, xoC@md iSydune
eJR@Q, ere eC#Q x*&Q polonels lAxGfxang&n. poloneTi m%S qalaqArs koncertAl ezard adsurlex i x*AQ
xoC@m xewAdx. barbaras maC#ne qalAq krako* xabJa.
linT*isga iCirx&l. CiladAR i*ArjiS&l i
imqGr&l slalomisga i gigantur slalomisga. barbaras JeR$ Cu xaya i C&J$. x*AQn namcx*r&ls$ anye,
maS#ne tortle linye xalAt, miCa afxnegAr$ masArd
ilxnex barbar& nanay* namcx*rAls.
avtoris Sesaxeb:
barbara udesiani (15)
barbarasTvis rTuli warmosadgeni iyo, rom igi
gaagrZelebda cxovrebas svaneTSi universitetis dam-
67
�� .indd 67
09.12.2015 15:
Tavrebis Semdeg. `gegmaSi maqvs viswavlo biznesadministrirebis ganxriT TbilisSi, viSovo samsaxuri
romelime kompaniaSi da davbinavde dedaqalaqis teritoriaze. iq ufro meti Sansia rom samsaxuri viSovo,
agreTve iq bevri Cemi megobari cxovrobs, magram zafxulSi TbilisSi Zalian cxela, amitom isev svaneTSi
Camoval~, – iRimis barbara.
barbara warmoSobiT zemo svaneTidanaa da pirveli ena, romelic man iswavla, iyo qarTuli. rodesac
igi iyo xuTi wlis, mas bebiamisma svanuri ena aswavla.
rodesac man dawera ambavi literaturuli konkursisTvis, man pirvelad gamoiyena svanuri ena dasawerad.
ès ar iyo rTuli~, – ambobs barbara. Tumca dRiurs
igi qarTulad wers.
barbara yovel SabaT-kviras mestiis marTlmadideblur eklesiaSi galobs. igi aris ansambl laguSedas
erT-erTi wevri. `mogzauroba poloneTis xuT qalaqSi ansambl laguSedasTan erTad iyo udidesi gamocdileba Cem cxovrebaSi~. barbaras amaSi eWvi ar epareba.
mogzaurobam, romelic iyo misTvis pirveli, saqarTvelos farglebs gareT, aRavso igi uamravi dadebiTi
STabeWdilebebiT, ara marto imitom, rom megobrebTan
erTad imyofeboda, aramed man SeiZina bevri megobari poloneTSic. koncertebi poloneTis qalaqebSi
warmatebiT Catarda da man uamravi silamazec ixila.
barbaras gansakuTrebiT qalaqi krakovi moewona.
zamTris sezonze barbara dakavebulia Txilamurebze srialiT. igi yoveldRiurad varjiSobda da
monawileoba miiRo slalomsa da gigantur slalomSi.
barbaras aseve yavs sakuTari ZaRli da cxeni. xSirad mas namcxvrebis momzadeba uyvars, gansakuTrebiT
tortebis, rasac misi megobrebi Zalian afaseben. xSirad axal saintereso receptebsac iwers internetidan.
68
�� .indd 68
09.12.2015 15:
69
�� .indd 69
09.12.2015 15:
About the writer:
Barbara Udesian (15)
Barbara has a hard time imagining that she will continue
to live in Svaneti after finishing university. "The plan is to study
Business Administration in Tbilisi, get a job in a company and
settle down in the capital area. There are more job opportunities there and many of my friends live there. However, during summer it is too hot in Tbilisi, and then I will come back to
Svaneti", Barbara smiles.
Barbara comes from Mestia in Upper Svaneti and the first
language that Barbara learnt was Georgian. But already
when she was five years old, her grandparents had taught her
Svan. When she wrote the story for the literature competition,
it was the first time she wrote a story in Svan. "It was not difficult", Barbara says. Her diary, however, she writes in Georgian.
Every Saturday and Sunday Barbara sings in the church
choir in the Orthodox church in Mestia. Then she is one of the
singers in the folklore group Lagusheda. "The trip we had with
Lagusheda to five Polish cities was the greatest experience
of my life". Barbara has no doubt about it. The trip, which was
the first one for her outside Georgia’s borders, filled her with so
many positive impressions. Not only was she together with her
closest friends, she gained many new Polish friends as well. The
concerts in the Polish cities went well and she saw so much
beauty. In particular, she thought Krakow was a beautiful city.
During the winter, Barbara is busy with alpine skiing. She
used to train every day and has taken part in competitions in
slalom and giant slalom. Barbara has both a dog and a horse.
Often she likes to make cakes, especially tortes, which make
her very popular amongst her friends. Frequently she downloads new and exciting recipes from the internet.
70
�� .indd 70
09.12.2015 15:
Om forfatteren:
Barbara Odesian (15)
Barbara har vanskelig for å se for seg at hun vil fortsette å bo i Svaneti etter endt utdanning. "Planen er å studere
økonomi og ledelse i Tbilisi, få en jobb i en bedrift og bosette
seg i hovedstadsområdet. Det er flere jobbmuligheter der og
mange av vennene mine bor der og. Men om sommeren er
det for varmt i Tbilisi, da vil jeg vende tilbake til Svaneti", smiler
Barbara.
Barbara kommer fra Mestia i Øvre Svaneti, og det første
språket Barbara lærte var georgisk. Men allerede da hun var
fem år hadde besteforeldrene lært henne svansk. Da hun
skrev fortellingen til litteraturkonkurransen var det første gang
hun skrev en fortelling på svansk. "Det var ikke vanskelig", sier
Barbara. Dagbok skriver hun på georgisk.
Hver lørdag og søndag synger Barbara i kirkekoret i en ortodoks kirke i Mestia. Og så er hun med som sanger i folkemusikkgruppa Lagosjeda. "Turen vi hadde med Lagosjeda til fem
polske byer er det største jeg har opplevd i livet mitt". Barbara
er ikke i tvil. Reisen, som var den første for henne utenfor Georgias grenser, fylte henne med så mange positive inntrykk. Ikke
bare var hun sammen med sine beste venner, hun fikk mange
nye polske venner, konsertene i polske byer gikk fint, og hun så
mye vakkert. Spesielt var Krakow en vakker by, synes Barbara.
Vinterstid er Barbara ivrig opptatt med å kjøre alpint. Hun
har pleid å trene hver dag og har deltatt i både slalåm- og
storslalåmkonkurranser. Barbara har både egen hund og hest.
Ofte liker hun å lage kaker, spesielt bløtkaker, noe vennene
hennes setter stor pris på. Stadig laster hun ned nye, spennende oppskrifter fra internett.
71
�� .indd 71
09.12.2015 15:
nambualArJi:
barbara Airi luSnu lim%re*Ji. Som*AQ l$max*&l
lGm&r S*anAr n#sga, eCqa lGmzGzinx lGTiS m%r*&ls.
barbara xATSi 60 (usg*@Sd) m%re*s uSg*lAS i xAiS
n#sga. S*AnreSd xatAr g*Amid ucx* lGm&r. xAt
sg*ebin lignes lAgnaJi ligne xaJxa, imedo mAgicxr%lda. mext@ls qoneb@ liSg*em$ xAmied#na miCa
leKmArid, mare lax qa xApti*a, eja xoCa Jaxad xabJ#nax. barbara ameJin i kow-kow%ls iSgen g*eSArJi
g*$mb*i miCa Temaisga.
barbaram dawera svanuri mediatorebis Sesaxeb,
svanurad `limorev~. rodesac iyo konfliqti svanebs
Soris, agzavnidnen Suamavals, romelic iyo soflis
mier arCeuli brZeni kaci. barbaram gaakeTa mimoxilva 60 yvelaze gamorCeul mediatorze, romlebic
dadiodnen uSgulsa da xaiSs Soris. xatebi yovelT-
72
�� .indd 72
09.12.2015 15:
vis wminda iyo svanebisTvis da Zalian mniSvnelovan
rols TamaSobda komfliqtebis mogvarebaSi. rodesac kaci xatis win idga, svanurad `lagnaJi ligne~, es
niSnavda ara marto imas, rom ubralod adamiani idga
xatis win, aramed es iyo imis SesaZleblobac imaTTvis, vinc sasamarTloSi saqme moigo eTxovaT patieba
maTTvis vinc saqme waago. rodesac vinme saqmes moigebda sasamarTloSi, mas kompensaciis mizniT SeeZlo moeTxova ramdenime Sinauri pirutyvi wagebuli
mxarisTvis, magram mas aseve SeeZlo epatiebina da
araferi moeTxova sanacvlod, am SemTxvevaSi igi karg
adamianad iTvleboda. sasamarTloSi mogebul mxares
unda gamoeCina mimtevebloba da Tavmdabloba, aseve
Tavi unda warmoedgina maT adgilas vinc sasamarTlo
waago. amis da kidev sxva istoriebis Sesaxeb barbara
mis naSromSi mogviTxrobs.
About the story:
Barbara has written a story about Svan laws called lushnu limorev. If there was a conflict among Svans it was common to turn to the mediators; very wise men whom the village
people had elected to such a position. Barbara has made an
overview of 60 of the most distinguished mediators who operated from Ushgul in the east to Käishd in the west. The icons
were sacred for the Svans and played a very important role in
conflict solving. To stand in front of the icon – in Svan lögnäshi
ligne meant not just to stand in front of the icon, but also the
possibility those that won a court case had to forgive those
who lost. If a person had won a case, he could, for example,
demand several cows as compensation, but he could also
forgive and not demand anything – then he was considered
to be a good man. The winner of a court case was in such
73
�� .indd 73
09.12.2015 15:
a way challenged to show forgiveness and humbleness by
thinking what he would have done if he had been the losing
side. It’s about this and more that Barbara writes in her story.
Om fortellingen:
Barbara har skrevet en fortelling om svanske lover losjno
limårev. Om det var en konflikt svanere imellom var det vanlig
å ty til meklerne; svært kloke menn som bygdefolket hadde
valgt til en slik posisjon. Barbara har laget en oversikt over 60
av de ypperste meklerne som virket fra Osjgol i øst til Kæisjd
i vest. Ikonene var hellige for svanerne og hadde en svært
viktig rolle i løsningen av konflikter. Det å stå framfor et ikon –
på svansk løgnæsji ligne innebar ikke bare at en person stod
framfor ikonet, men også den muligheten de som vant en
rettsak hadde til å tilgi dem som tapte. Hadde en person vunnet en sak kunne han for eksempel kreve flere kyr i kompensasjon, men han kunne også tilgi og ikke kreve noen ting – da
ble han ansett for å være en god mann. Vinneren av en rettsak ble slikt sett utfordret til tilgivelse og ydmykhet ved å tenke
hva han ville ha gjort om han hadde vært den tapende part.
Om dette og mer til skriver Barbara i sin fortelling.
74
�� .indd 74
09.12.2015 15:
jemal fali@n
Jibe S*An
lemS*Anieras gGrkdAn xacxip mus*S luTT*ene
kGlTxi kojAr: uSba, Sxara, T*eTnuld, ailama,
laila, „rusTa*el“. kGlTxi kojArs me*ar xacxnex
naTx*iare. R*aSre jogAr eS inc#lielx kojArxAnqa
kojArTeqa. meTx*¡Ar R*aSs kojxAnqa qa isg*jine,
g*Ami qafs SGyJi ic*em i R*aSA leR*s i R*aSA
muW*Ars qorTe iqfi. simqAr R*aSA kubd@rAls any&lix, meTx*¡Ar R*aSA muW*ArxAnqa qarxsAls Asyi.
kojA ZirxAnqa xaz*ib mesti& WalAQ, lanCdArAlmGy
sga xety*bi mGlxA WalAQ i lagurxunoS esRrix S*AnQA Ke*leq*a meSxa ZuR*aT#sga. S*AnQA WalAQs xori
kalmax. obASinArs mGkGlmaxa WalAQsga cuzi-kalmaxs
ikGlmAxix.
lemS*Anieras aSirs met lGgx megWe i kGlTxi
mury*mAl, ox*iSd-usg*a lag*banda x@rx. Txumqa
*istad mGsye Sdur*Al xacxipx i Sdur*Al nesgaqa
T*efi lAmw*ina new*id sancx*rAl x@rx. mury*mArs
gAnxAn x@g luSnu qor “maC*$b”. mAC*ibisga n#sga
y*elfJi lGg larbi@l kerAQ. kerAQ Cuq*@nqa lemsgi laS*a li. lArbi@lJi i mGcxiJi kerAQ Cuq*@n
wifr& lemesg eS yary@Ce. qaxiqa i Jixiqa berJA lan
t*aral xorik i gGgbA mut*Ar mug*lArs xok*ilcxed i x*amt*ar&lid, qors eCnoS x*anrGhed. kerAQ
f#dis nig max*S$ sakarcxul. sakarcxulJi islam
maswa*lebel Cu isg*ri. fiSramin mAQ CAngs AS*me
i mAQ Wunirs aR*$line. iRr&l luSnu laRr@lArs:
75
�� .indd 75
09.12.2015 15:
mirangulas, Tamar dedfals, *icbil-macbils,
beTqils, liles, rihos i ajad fiSirs. xox*r&l
qAxiqa Cu sgurd i xoh*nArid i x*iT*rid. y*elfqa
gGrkdAn kandi maswa*lebel WGSxASs fiSr&min qa
nacxpGne. *eSgimpils Qenas-Qenasd luSnu cerulS
qa x*azgred. kandi merl@nAS i maharbi gurguli@
nA lis*bi, cerul i WGSxAS harAk lAs*. kandid x*AQ
mecxams axT*er miCa liS*pAr i lAdid al saganZurs
xaSdbax i xemsax*irx ja i miCa giorgi, s*e*u
lahod#nax! al xelo*nebas xemsax*ir arCil murR*li@n. ejn#mi fiSir mecxams axT*er luSnu WiSxAS
i cerul. mu-gezal islamiS i *axo filf@nre gund
„riho“ Jaxe qa mek*he li j*edi@ q*eynArTe miCa
WGSxAS, zArS*, k*iriaS, jgGr&giS, lileS, Sexe abramiS, murzaQ beqzilAS, Tamar dedfaliS, didebaTaiS
i fiSir CangJi i WunirJi lGR*$line laRr@lArS*.
ala uqra*a saganZur li S*AnQASd i saqarT*eloeSd.
luSnu maC*ib$sga tebdi n@r i xoCa y^bSdi larda li. muSg*ri liKed$ me*ar nAxiad, xoCam pAti*s
x*ACod, haryils$ x*aTred kaTxGldArS*. muSg*rAl
i meyulfa x*AQ harAks amb*ix. j*inel luSnu
goSArs$ iSydunex i xenti#lx eCq@ lirdes. RGn-maRGns$ me*ar x*eWmin&ld. q*in i RerbeT$ me*Ar nanwAm.
ucx* ladRArJi xoSa dede kerAQqa gimbS@r lemzirals any&li. xoSa baba lemzir&ls, fusna zedASs i
wyiliAn let*ra q'aesgi hed*@le saydArTe i Qurdans$ qa xabdGre, Ro nAmzuruns saydArisga Jib@* Ji
xAxline i imzir, ilco*&l i ist@run&l.
semaSirTeqa ReT lGgx bAlGn leJa saydrAl. Qer
xoS@m RerTA JaxaJi lix, Qer Qeso qrist#S, naTGmce*liS, lam@riAS, miqel gabri#lAS, jgGr&giS i
lagurk@S. S*Ans muzeumAri lix: uSg*lA muzeum,
mixeil xergi@nA muzeum, margi@nle g*Ari muzeum.
76
�� .indd 76
09.12.2015 15:
maS#ne didAr i lulg*en mesti@ xoSa muzeum li.
al muzeum egnate gabli@nA nag^S i nAbin li. aTAsiCxar@SirisemeSdiox*iSd zAQJi S*An murg*Als q'@
xcxAp egnate, qa Adzel@le i x*AQ bArg-nabArg i
fiSir xAt, j*Ar i ganzAr any*abe. m&nk*i max*Si ja
lAs* muzeumiS, eC@nRo SamSi fali@n, gogi rati@n,
daTiko niJaraZe, kako k*ici@n, ciala CarTol@n i
lAdi rusudan qoCqi@n li. al d*re*isga Any*ab&n i
Any*ab&n fiSir lewGx bargAl i AxfAs gun lulg*en
al muzeums. muzeumisga xAt i j*Ar i ganzAr Arix:
hAdiSi oTxTa*, maS#ne j*inel oTxTa* saqarT*eloisga, mesti& oTxTa*, oSks qanAQr aTAsisemeSdisemi
zAQJi (1033), t*iberi oTxTa*, Qerusalimi ganCineba, Cu lGQr me-12 saukuneQsga, Tamari d*re*Ji.
iSg*idiQeSdTeqa (70) Runi tufJi lGQr sabuTAr,
more* m@remi naR*&n lGkcGre mij*ra. Arix wyGlni
lArtyi xanjrAl, lusu xanjrAl, oq*rAS i wyGliAnS lGSkade TofAr, daSnaQAr, Cafrast&l, kebzAr,
wyGlni Zi*Ar, RilkAr. Ari TaTrale nAR*An droSa
„lem“. CeQ kardal, CeiQS kardlodAr, luSnu kuliS i
sg*iri lajiS-lajS¡Ar i miCa lagamfa bargAl. fuTa
dadeSqelianA naq*Am kab i osAr, zur@lA kab, italiaxAn nAKid surTale mGkdGre *itorio sel& nakdGr
S*AniS i j*inel S*Anre surTAl. bAlGnleq*a S*AnQA
*Argle xoSa surTAl. konstantine (murzayan) dadaSqeli@n, miCa lax*ba – general aleqsandre dadaSqeli@n i general giorgi dadaSqeli@n. al murzayan
dadaSqeli@nd adgAr quT&Si gubernator gagarin. al
muzeums fiSir turist xacxne, aTer*&lix i totArs
eS gar At$fanex: gun lulg*en muzeum roq juR*ax
S*anArs.
S*AnTe Suk* m@m lAs* i lacGg#*ilAr gar xAbda
lenKeraleq*a i latfarxAn$ aTAsiCxar@SiriQer*eS-
77
�� .indd 77
09.12.2015 15:
diox*iSd (1925) zAQJi egnate gabli@n, murzayan
dadaSqeli@n i aCi cindeli@n AmCed#lix mosko*Te,
staliniSTe S*AnTe manqan& Suk*i liKdemi g*eSJi
lenKeraleJa. stalins T@bu lohoda ami bedJi. QeSd
(10) zAQs xaSdb#nax S*anAr al maSri Suk*s i aTAsiCxar@SirisemeSdiox*iSd (1935) zAQJi q'oTzGgrax.
KanArS*, laRomArS*, bArAlS*, laxrAlS* i waktArS*
xaSdb#nax S*anAr al Suk*s. gun g^S x@rax, hAdur
gun.
S*Anisga mAnk*i luT*er lGmArneli blaR*aCin
besarion niJaraZe. besarion niJaraZe lGmArneli
Tx*im m%re* Kald#SobJi S*AnQAreS i rusle n#sga. eCanRo aSiaS gar lGmfiSrolinx luT*er R*aJAr. rAQkomi mAnk*i mdi*An lGmArneli miSa pir*el.
aRmaskomi Ta*jdom@re silibistro na*eri@n. x*AQ
xoCa oxsyax alQArs S*AnQA bedJi.
S*Ans x*AQ JaxiriAn maxeR*aJAr xorda i x*AQ
Jaxes xaw*#nax S*Ans i guSg*eQ q*eyana saqarT*elos$. merme msoflio lASi@lisga sabWoTa ka*Siri
gmir Qarosla* Qoseli@ns t*el m@m xorda. amJi
JaxiriAn lAs*x ej lASi@lisga: polko*nik semlar
fang@n, snAQper ismail girg*li@n. haeroplAnS*
meSi@la: bikenti jafariZe, fridon JorJoli@n,
biZina jafariZe, ilia na*eri@n i ajad fiSir.
S*AnQA alpinistAr lASi@lJi germanias Qan*arisga
i Teber*alisga ka*kasioni TanRAr „berJa lacyanS*”
oTkilx i sga m@ma Anxinx saqarT*el%Te. ka*kasioni
kGlTxi TanRA kAcxJi germani& T*eTne droSa C'axginj%rex i sabWoTa ka*Siri wGrni droSa J'eslAjx.
ala beqnu i gabriel xergi@nAl lAs*x.
lAdi xoCa dro*Al lix CiA*. j*inels m@m xajeS.
S*idbarobu li guSg*eQ q*eyanaisga i msoflioisga¡.
S*AnQA tyofArJi gesAr n%s@* alt%mb#lix, S*An$
78
�� .indd 78
09.12.2015 15:
n%sa* alJom#li i liS*Ani, mAg xoCamdu lArid nAQ
i guSg*ei saqarT*elo¡!
79
�� .indd 79
09.12.2015 15:
mGQriJi:
jemal fali@n (18)
jemal sg*ebne lamqGr@lisga$ sgax&bda, mare eCqa
miCa daC*ird q'@Tser. aTxa xoS$l lug^Sad ox%g&n
g*eSs i CiA lisres xak*ih.
l$Qri i liW*d&ni gun xalAt, mare C$s eS$ lis*bi
xocxa. gun xaku xoCa mus*bi Axfasd#ds i eSxu maCene
las*ib gundisga èrisionisga~ axx*$dd#ds. `TeTri
liTmed m@m gum@r lis*biS*. xoCa mus*bi ejRa maku
Amfasd#ds, ere malAt lis*bi.~ maC#n@md `riho~-caxAn
Tbiliss lirdes i koncertJi lis*bis iSydune.
jemals lis*b$nqa liT*rid$ gux@r. Qed saerTaSoriso urTierTobaJi xaku liT*ri m%d#Q
ekonomiurJi. lis*b$S i liT*r$ aSxud liCSe xaku.
`S*Ans lirde gun malAt, mare mehad S*Ans deS x*iCrA*i~, _ Qar* guJi merde m@r#mi n&q*$sgs xajeS.
80
�� .indd 80
09.12.2015 15:
jemals gun xaku Cin#TTe l$zi. al q*eyana miCa
nAj*niliRa i m%S f%rma liRGrbATRa xA¡nteres.
m&nk*id luSnud l$Qri 16 lGzAQJi Anbine. aTx&Sd
usg*a ambA* x@r ser lGQr luSnud. qors luSnud
gArgli, kGlass qarTuld. afxnegArcaxAn eqGrda ninJi.
jemals m@m xajra*a, ere al g*eSisga m@le J'Anc@
duni kGlass, mare ja lax $ra ganaTleb& ministr,
S*AnQA kGlasArs luSnu nini liT*ris Ji xoqma.
avtoris Sesaxeb:
jemal faliani (18)
jemalma aseve monawileoba miiRo wina literaturul konkursSic, sadac igi misma umcrosma dam
daamarcxa da gamarjvebac moipova. igi Zalian motivirebuli iyo, rom monawileoba mieRo da gaemarjva.
garda werisa da kiTxvisa, cekva aris misi erT-erTi sayvareli saqme. didi motivacia aqvs, rom gamovides profesionali mocekvave da icekvos ansambl
erisionSi. `me ar gamoval profesionali mocekvave
fulisTvis~, – iZaxis jemali. `mxolod imitom, rom
cekva Zalian miyvars~. misi erT-erTi udidesi gamocdileba iyo, rodesac igi pirvelad Camovida TbilisSi
koncertze ansambl rihosTan erTad.
misi erT-erTi survilia cekvasTan erTad iswavlos
universitetSi saerTaSoriso urTierTobebis ganxriT. didi imedi aqvs rom cekvas da swavlas erTmaneTs
Seuwyobs. xolo mis zrdasrul cxovrebaSi fiqrobs
rom gaataros Svebuleba svaneTSi. `magram ar vfiqrob
rom svaneTSi samudamod davrCe, SeiZleba sacxovreblad sxvaganac gadavide~. jemali am sakiTxSi meryeobs.
81
�� .indd 81
09.12.2015 15:
misi udidesi ocnebaa, rom imogzauros CineTSi. igi
gaocebulia am qveynis istoriiT da religiiT.
pirvelad 16 wlisam daiwyo svanuri enis gamoyeneba
damwerlobaSi. am droisTvis mas ukve eqvsi monaTxrobi
aqvs dawerili svanurad. ojaxSi laparakobs svanurad,
skolaSi qarTulad, megobrebTan svanuradac da qarTuladac, aseve, rodesac mokleteqstur Setyobinebebs agzavnis mobiluriT.
jemals ar sjera, rom rame Seicvleba skolaSi,
magram fiqrobs, rom Tu ganaTlebis ministri iqneboda, aucileblad Seitanda svaneTis skolebSi svanur
enas rogorc erT-erT sagans.
About the writer:
Jemal Palian (18)
Jemal also took part in the previous Svan literature competition. Then he was beaten by his younger sister, who won.
Hence this time he was very motivated to take part and possibly win.
Even though he likes to write and read, dancing is his passionate interest. He is extremely committed to becoming a
professional dancer, and most of all, with the professional folk
dance group Erisioni. "I do not become a professional dancer
for the sake of the money", Jemal explains. "But quite simply
because I love to dance." His best experience so far in life was
the first time he was in Tbilisi with the Svan folklore group Riho
who gave a concert performance.
In parallel with his dancing career, Jemal wishes to study
international relations or economics. He hopes that it will be
possible to combine his studies with dancing. In his adult life
Jemal intends to spend his vacations in Svaneti. "But I do not
82
�� .indd 82
09.12.2015 15:
think that I will remain in Svaneti all the time, even though I
would have liked to continue to live here as well". Jemal’s
thoughts are divided.
Jemal’s great dream is to travel to China. He is fascinated
by the country’s old history and religion.
The first time Jemal began to use Svan as a written language was at the age of 16. Now he has already managed
to write six stories in Svan. At home he speaks Svan, at school
Georgian, with friends both Georgian and Svan; the same
goes for sending messages on his cell phone.
Jemal finds it hard to believe that anything will change
at school, but if he had been the Georgian Minister of Education, he would have introduced the Svan language as a
school subject in Svaneti.
83
�� .indd 83
09.12.2015 15:
Om forfatteren:
Dsjemal Palian (18)
Dsjemal deltok også i den forrige svanske litteraturkonkurransen. Da ble han slått av lillesøsteren som vant. Derfor var
han denne gang ekstra motivert for å delta og kanskje vinne.
Selv om Dsjemal liker å skrive og lese, er dans den store
lidenskapen hans. Han er fast innstilt på å bli profesjonell danser, og helst i den profesjonelle folkedansgruppa Erisioni. „Jeg
blir ikke profesjonell danser for pengenes skyld“, forklarer Dsjemal. „Men ganske enkelt fordi jeg elsker å danse.“ Den beste
opplevelsen hittils i livet var første gangen han var i Tbilisi og
opptrådte på en konsert sammen med den svanske folkemusikkgruppa Riho.
Parallelt med dansekarrieren ønsker Dsjemal å studere internasjonale relasjoner eller økonomi. Han håper at det skal
la seg gjøre å kombinere studier med dansing. I det voksne
liv akter Dsjemal å tilbringe feriene i Svaneti. „Jeg tror ikke jeg
vil bli i Svaneti hele tiden, selv om jeg også gjerne skulle ha
fortsatt å bo der“, Dsjemals tanker er litt delte.
En stor drøm Dsjemal har er å reise til Kina. Han er fascinert
av landet på grunn av historien og religionen.
Dsjemal var 16 år første gang han begynte å praktisere
svansk som skriftspråk. Nå har han alt rukket å skrive 6 fortellinger. Hjemme snakker Dsjemal svansk, på skolen georgisk,
med venner blir det både georgisk og svansk, likeledes når
han sender meldinger på mobilen.
Dsjemal har liten tro på at noe vil endre seg på skolen,
men om han hadde vært georgisk utdanningsminister ville
han innført svansk som fag på skolene i Svaneti.
84
�� .indd 84
09.12.2015 15:
nambualArJi:
jemal miCa Temaisga arS*ni luSnu lis*bis,
liRr@ls i S*AnQA muzeums, amb*i islam filf@
nAS
i kandit merl@nA nag^S g*eSArs – lis*bi-liRr@lisga. jemal A¡ri Jibe S*AnQA muzeumi Ci muJ*eRi
Jaxes i g*Ars, mAnk*¡AS lAdiTeqa. m@nk*$S muJ*eR
egnate gabli@n lGmAr, xed*AQd J'any*abe 1936 zA¡Ji
Ci S*AnQA soflArxAnqa Ci nuk*iS j*arAl, xatAr i
x*A¡ ucx* ni*TAr. àTxa d*re* lGc@dune li, lirde
masArd xoCil li, mare S*Anar uSxud hek*es ad$genx
S*AnQA cxekiS i lax*Are la*Cad hidro hesArxAnqa,~
– jemal Airi.
jemalma dawera svaneTis istoriis Sesaxeb, romelic Seicavs istorias cekvasa da musikaze, aseve
muzeumebze. Ggvizustebs, rom mniSvnelovani wvlili
Seitanes islam filfanma da kandit merlanma svanur
cekvebsa da simRerebSi. istoriaSi, zemo svaneTze, igi
wers eTnografiuli muzeumis direqtorebze misi gaxsnidan dRemde. pirvelma direqtorma egnate gablianma 1936 wels daiwyo xatebis, jvrebis da sxvadasxva
nivTebis Segroveba soflebSi. ramdeni ram Seicvala, cxovrebac gamartivda, – wers jemali. asrebobs
safrTxe, rom aaSeneben hidroeleqtro sadgurs svaneTis samxreT nawilSi. rac imas niSnavs, rom svaneTi
unda gadavarCinoT, – iZaxis jemali.
About the story:
Jemal has written about Svan history, with emphasis on
dance and music, as well as museum history. He elaborates
85
�� .indd 85
09.12.2015 15:
on the important role which Islam Pilpan and Kandi Merlan
have had in promoting Svan songs and dances. In his story
Upper Svaneti Jemal writes about all the directors who, from
the very beginning, have worked at the Svanetian museum
for history and ethnography, since Egnate Gablian as the first
museum director in 1936 began to collect icons, crosses and
other valuable items in many Svan villages. Now much has
changed, life has become easier. At the same time there is
a new threat; the plans to build a new hydro electric power
station in the southern part of Upper Svaneti. All that is Svan
must be saved, Jemal insists.
Om fortellingen:
Dsjemal har skrevet om svansk historie, med vekt på dans
og musikk- samt museumshistorie. Han tar for seg den viktige
rollen Islam Pilpan og Kandi Merlan har hatt for å bringe videre
svanske sanger og danser. I fortellingen Øvre Svaneti skriver
Dsjemal om alle direktørene som siden starten har virket ved
det svanske museet for historie og etnografi, helt fra Egnate
Gablian som den første museumsdirektøren i 1936 begynte
å samle ikoner, kors og andre verdifulle gjenstander i mange
svanske bygder. Nå har mye endret seg, livet har blitt enklere,
skriver Dsjemal. Samtidig er det en ny trussel, planene om å
bygge en nytt vannkraftverk sør i Øvre Svaneti. Det svanske
må tas vare på, insisterer Dsjemal.
86
�� .indd 86
09.12.2015 15:
ani xergi@n
lif@nAli
liSund*ebi. lif@nAli lGnSAn ladRArs xoxax
S*anArs. lif@nAli mAnk*$ l#Ts adgoms xat^lix.
adgom zomxA m#STx*e ladARs xex*a mehad uc&lqunad, izgGri m&nk*$ d*eSdiS #r AnKdeni. adgom
uc&lquna li, mare oSa ladARs $ra, ala ic@dun&l.
x*AQn eSxu nagzi li, x*AQn Qori-s#mi ladAR. lAdR@
re SeldJ$n li lif@nAl$ Jaxe: `xoSa lif@nAli~,
`xoxra lif@nAli~. lif@nAliCiqd, ed lif@nAli
nazgGrunRo, ed `nalt&x*ras~ decJ$n niSAn iTni,
doSduls xoSa T*eTne g*irg*in xegni. ala mehad
amJ$n li.
adgom l#T sg*ebne ladAR d#mg*aS QAr izbi,
i*Wmix mAg bofSArGnqa, x*AQn bofSAr$ i*Wmix. aS$
mAg qristQ&n ej ladAR i*Wmi. QeSdara ricx* li
*iWm, qrist# liprisd&l$ sg*ebne ladAR. adgom
alas xex*a, ala aS m@m li. zural&l qa aSy*dix
Sedmak*eds, Cu mAQ xorix C$s tGtS* aSy*dix, oxdrisi ni*il #r n%sa lAxses. amJ$n qa luS*$ne i qa
lGxexa*e SedArisga Asy#nex: iTqs, lobios i Cu mAQ
Ari le*Wme lez*eb. iTqs Cu ATSix Ciqe, sga d#sgix meSokTeQsga, kow%l lics Ji xAbdex i wirS qa
ij#bex. qa lGj#be iTqs q&menqa cil qa xey*feni.
qa lGjebe iTqs feC Cuq*&n Jar%lJ$n Cu d#sgix i
lGfk*anRo qa afx#tex. lafx#taJi fiz qa ib&bi i Cu
sedni xoCa iTq. mTel ladAR ajAbx iTqs, najAbunRo
sga xACox T*is i gaks. sga xAgemx k*axnesgs, Cu mAQ
87
�� .indd 87
09.12.2015 15:
Ari qorisga le*Wme lez*eb C$s Asy#nex. iTqur m@m
xaya. linboz&lTe J'am@rex tabAgs, let*r&ls. qorA
max*Si Asy#ne al ladRAreSd let*r&ls. J'at*rex
s#mi let*res i ibnex lif@nes. y%rs zumS C*akrex,
skamArs qa qixex zumS tabAgxAnqa, sga er anKex qunAr
i sga laxsgurd#dx tabAgs. j*inald qunArs mAg qa
xAsgdina, mare sga lifd&ls m@m xAy#na. eSx*i zur@ls deS oxTGmina i lGdgAr gezal sga loxt^Sa. q*in
SQArisga laxbaq#na. eCqanRo R#rbeTs amJ$n oxwesa, er# q*in m@r#mi T#miSd luh*em l#s* i lAdid
amJ$n li. zural&l i bofSAr CoqArs xatycix, qorA
max*Si arS*ni lGdgarue q*ins, er*AQs sga oxgAd
ej qorT#sga JaxelundoS. lirS*n$sga lax er*@le
qa laxsed#n, eja roq tabAgs deS xesg*r%lda. am$
bAdS* muSund*ebi R#rbeTxAn iSg*emda Seminds: qa
er*AQ lAmsad, ej@Q lurS*enu li. Wiqs qa xog$wa i
qunre S*endbas t*$lda. zur@li qa xo*zina max*Sis,
ej@Q arS*nida i qa xoSundebda. tabAgJ$n lez*eb
mAg tebdi arda, lem#sgi xoCa x&S*da, mGcxi roq x
@rxqun&rs. gaCArs C*aSx*nidax, tab&gJ$n lez*bArs
lersg*anTe Aspinax, let*r&ls hAdurd C*aSxidax. naf@nunRo sga xesg*r%ldax tabAgs mAg aSxud,
mTel jalAb. bofSArs nAnkd tabAg m@m x%g&nx al
ladR&risga, bofS&r$ xoS&lcaxAn idiarAldax. adgom
l#T ilgendax. nadiar&lunRo xemqGr&ldax uSx*@r
cGgni lamb@*s. mAQdo x*&is lAxz*ebne, naf@n lez*eb
m@m jAbze, iSgen gAm x@r. m#rme ladAR qa xof@nex
mAQ ladAR ATx%l eC$ wesJ$n. lax *iWm l&s*, *iWmS*
xof@nax, lax xsnil l&s*, oxdrisS* xof@nax. eSx*in
naf@n lez*ebs Qor$n ajad Cu xey&n qa lef@nad,
lez*eb sumin qa if@n%lda. *ebi l#T qunAr lalxorTe roq esRrix. lalxorTe l$zi m@m roq xAmiedax
k*aCxAQArs i C*inC*lArs. saftins ejQAr gar xof@-
88
�� .indd 88
09.12.2015 15:
nex, miSl#T nAbozT#sga sga roq Kednix, ATu qaqs
xaku lix*ie i xoCa lemesgS*, mGcxi roq x@rx. miSl#T im@rQ%l mAg oxdris, d*eSdi ladAR, lirh&lTe,
lAs* q*inre qa ligne. qunre l$zis `lihlom&li~
xaJxa. ham bGrR&nJ$n mAg Ji ign&lda qorisga – befS*
i xoSa. qa awyobax eSx*i xoSa tabAgs i eSx*i xoxra
tabAgs. q@menTe l$zis m@m xaya, oddo qa oTf@nnax.
lif@nAli ladRArs m@m xAy#na polA liJres, lerq*le liSy*di#ls i lGSiliaRed lirdes. qunArs
mGJird roq xayl^nix i er*AQ qa iSiliaR&l, eCas roq
q’&ix. lalxorTe qunArs R#rbeT roq xat^li i eSCu
agegma*ix qormerd& beds ej za*. qorA max*Si xeKGr@l qunArs, ere xoCa nalxor anKGdax. `lihlom&li~
ladAR xoxra tabAgS* qa RGri qorA max*Si q&menTe i
q’axof@ne. amCiqqa C$s Cu xotk^na T#r&l i eCqa gar
fxirex, qorA max*Si qorT#Qsga sga er Kedni. xoxra
tabgils y%r q&menCu c*ire i mealiloAr A#sgix i
er*AQs gaWir*eba x@rx, eji@rs roq xoKdex. naf@nunRo
mAg sga xesg*ri tabAgs i amJ$n izgGri lif@nAli. c&S
`n@lt&x*ras~ xat^lix. c&lad@R sg@d roqtexnix
qun&r, ejRa xat^lix `nalt&x*ras~ i ej ladARi
xaku lif@ne.
lif@nAli adgom linT*isga li, lif@ne S*anArs
xAmTq*ax ajad s*imnobJ$n, limGries, leR*i anRlAbs, j%di *iWmi m#rme, m#sme, m#STx*e saftins.
maxe lGdgArs xof@nex Ci l#T, oddo CuaSdR*inex,
eCqanRo Ci saftins oSTx*eSdT#sga i zAQ Tx*imJi.
m&nk*$ saftins lasfla*aJ$n, m#rme saftins qors,
amJ$n lac@dun&loS. xof@nex liT*&l ladAR, dagr&
ladAR, oSTx*eSdJin i zAQ Tx*imJi, liprisd&l
ladAR.
lGdgars miCa sax lix*ie xaku. S*anArs ala wesd
xuR*ax, zural&l xelW&lx lGdgArs, Ci ladAR, miJ
89
�� .indd 89
09.12.2015 15:
er J'anRGri eCqad oddo C*adri miJ. miJ meCdanRo
lilW&ls m@m xaya. melW&l zural&l eS ileqs$elx,
uSx*@r xosy#nex amb*Ars i xoC@md lax ohunri, liRr&ls xajeS wesS i wyobS.
naf@nun im&ri WirisufliSd i mGSAQ m@rAleSd,
er*AQs axR*a zeq, k*ilAr. imAri ucx* muSg*r@-
leSd i mGlgen@leSd. naf@nuns am@ra samxub. Cu
ity*bix iSg*id-ara mezge i aSxud Ji am@rex. mGlgen&li lGdgAri q*iniSd ilco*&lx fsalmunArS*,
Ci l#T Qer*eSd kanons qa iW*d&nix. laSdR*&l
ladAR diArs samxub Kida, Ci mezgaQsga qa iny%lda
tGti diAr, sgax$SAr *%STx*eSd diArs anyax, qAx$SAr _ Qer*eSds. l&s* `laKda~ l$ri TeTrS*, ejas
specialur r*eulisga AQrdax. im@r%lda lez*bAr
iTqxAn, lobioxAn i qarTobilxAn. leTrad harAy
arda, luSnu harAy. laSdR*&l ladAR n&Ti zur@l
mAg sga xesg*r%lda lGdgArs i er*AQs Cu xox@lda
lilW&l, eSx*i-Qori ambA*s mag qa xat^lda rigJ$n. qAmenCu lGgdax mGzra m@r&l, luSnu zAr bACsi J'ag*&ne. muS*An m@r&l zArS* xeg*nix lGdgArs.
zural&l k$ls xoc&dix mGlW@las. qorxAnqa lasg*jinaJ$n sg@menC^n R*aJAr gar sedendax, er*@Q kubs
ikAdda Ji. sumin J'@spinax lersg*anTe i sumin y%rs
sga xAbjginax, qa laKAdJ$n y%rJ$n bednier zur@l
xex%lda, T*eTne laCAqS* i sanTelS*, Suk*s xomzirda i xeKGr&lda xoCa WiSxi lic*res. sg*ebin
lGdgArs xoJeR*da m@re kir*enS*. mGt*Ar kir*ens
lasfla*aJ$n naSduRunRo Cu c*irax i hAdur
s*rild Cu iSx%lda. kir*ens laSdR*&l sg*ebne
l#T am@
rax. s#mi xoSa sanTels oddo Cuiq*#l%l,
eCqad imAQJ$n lusdig, ejJi J'asdig*dax, eSx*i sanTels xafsax s#mi sanTelS*. kir*ens eSieS$ m@re
Asy#na, zur@ls m@m xoSid am$ lisy#ne. naSduRunRo,
90
�� .indd 90
09.12.2015 15:
nAbozs, lib*r&lTe Ji iy*bix samxubi R*aJAr i qa
RGrix lasfla*aTe. WiSxr&S lemesgs Ji x%S*ex i
xolgenix, x*AQ xAns Arix eSCu. qorA zural&l meSxe
laCAqs ifrenix linzaureT#sga, qAx$SAr oSTx*eST#sga. amJ$n samxub*Ar gar Arix. linzaureJi g*ArGnqa
Arix aqm@r&l i has*iS-nib&Sin, iSgen xAlxs m@m oxgAd
afxneg m@rAnqa. ejQArs xog&ddax liKed, eCSu xek*es
lGmArdellix.
oSTx*eSdJin axR*@ndax mine-mine qors lGm@re
tabgAr, sgax$ n@TQArs xoSa, qax$SArs xoxra axR*
&nx. ej tabgArS* xefs%l eCunRo xAlxi lidQArne
naf@nunRo.xAlx Cu isg*r%lda sufraJ$n i Cu idiar&ldax. amJi xefs%l linzaureJ$n$. linzaureJ$n
eSx*i her liRr&liS Ji ik$d%li, ere amunRo i amun
eCx&* nAS*debi i xoCa lirde x&ces al qors, qorA
merd&l mAg er xoC@md ard#dx, nASd*ebi x@ddex, nAfSiri x@ddedx, xoCa lirde, sg*ebd aCex i mAg xoCa
l#s* mine bedJi. a m i n !
lGQr li luSnu ninJi, bAlGn leJ& dialeqtJi.
91
�� .indd 91
09.12.2015 15:
mGQriJi:
ani xergi@n (15)
ani Ci@* mek*he alpinist xergi@nle qorxAn li.
mixeil xergi@n 1960 zAQArisga eSx*i maS#ne mek*
he i mabge alpinist l&s*. anis$ gux@r aSx* la
dAR uSbaTeJi l$zid, mare Ciq#Q Ciqe *isg*ArTeJi
lik@rCx&ls i lax*ArTe lizel&ls gar Ji xaskib.
ani kGlass xoC@md iT*ri i kGlasi nazgGrunRo
mAQdo x@r leC*me, ej@Q Cu lGs@zre x@r. `maku,
arqeolog Amfasd#ds, gun malAt j*inel bargle
liTxi. lax arqeolog deS AmfAsi, eCqa iurist maku
Q#r x*#s*~, – maSrid xaCa i eSj$n nat^li ani.
anis Cxara zAQ x@r ser mAQdo laguSed& gundisga
is*bi. nagzaisga sumin, s#mi-*%STx* s&Ts iTuri#l.
gun xalAt iSgen q*eynArTe lizel&l. m&nk*id poloneTs arda `laguSeda~-caxAn i maC#n@md alas iSydune.
anis xalAt luSnu nin. amJi n&q*e: `m@m maku luSnu nin Cu Q#r Adqar*#ns~. lagGrgAlJi luSnud i
qarTuld mugud gArgli. miCa afxnegArs i m@ma giorgis xoSa laRAl luSnud xagGrgAli. lax gun xAx-
92
�� .indd 92
09.12.2015 15:
iAd m@le mod#Q afxnegArs lax xoiri imu@l@m, eCqa
mesijArs$ xoSa laRAl luSnud AQri. anid l&q*e:
èzar eser $ra kGlass$ lax roq xeT*rinix luSnus.~
avtoris Sesaxeb:
ani xergiani (15)
ani aris yvelasTvis cnobili mTamsvleli xergianebis ojaxidan. misi naTesavi mixeil xergiani 1960
wels iyo erT-erTi yvelaze cnobili mTamsvleli da
Zalian kargi STagonebis wyaro anisTvis. ocnebobs,
rom erT dResac uSbas daipyrobs, magram jerjerobiT
mxolod xeebze cocavs da mTebSi siaruls sjerdeba.
ani Zalian kargi moswavlea da ukve icis misi momavlis gegmac. `me minda gamovide arqeologi, Zalian miyvars Zveli nivTebis Zebna, Tu es ar gamomivida, maSin
mosamarTle gavxdebi~, – iZaxis ani RimiliT.
cxra weli cekvavda folklorul cekvebs ansambl
laguSedaSi. repeticiebi tardeboda kviraSi samjer,
sami oTxi saaTi. ani giJdeba mogzaurobaze. mis pirvel
mogzaurobas sazRvargareT ansambl laguSedasTan
erTad, igi Tvlis misTvis yvelaze karg gamocdilebad
cxovrebaSi.
Zalian moswons svanuri ena. àr minda rom svanuri
ena gaqres~, gangvimartavs ani. yoveldRiur cxovrebaSi iyenebs qarTul enas iseve, rogorc svanurs.
megobrebTan da ma@ma giorgisTan ZiriTadi sasaubro
ena aris svanuri. aseve, rodesac wers mokle teqstur
Setyobinebebs, xSirad iyenebs svanur enas, kerZod,
axlo megobrebTan an rodesac Zalian mxiarulia.
`skolebSi unda iswavlebodes svanuri~, – iZaxis ani
xazgasmiT.
93
�� .indd 93
09.12.2015 15:
About the writer:
Ani Khergian (15)
Ani is a member of the well-known Khergian mountain
climbing family. Her relative Mikheil Khergian was one of the
world‘s leading mountain climbers in the 1960-ies, and is a
great source of inspiration for Ani. She dreams about climbing
the Ushba mountain one day, but for the moment, she mostly
climbs trees and goes for long hikes in the mountains.
Ani is good at school and her future plans are ready. "I
want to be an archaeologist. I enjoy searching for old things.
If that doesn’t work out, I want to be a lawyer", Ani says with
a big, broad smile.
For nine years Ani has danced folk dances with the group
Lagusheda. There are dance rehearsals three times a week.
Each time she practices for three to four hours. Ani is fond of
travelling and considers her first trip abroad to Poland with Lagusheda to be the best experience of her life.
Ani likes the Svan language. "I don’t want the Svan language to disappear", she explains. In her daily life, she uses
Georgian about as much as Svan. With her friends and Father
Giorgi most of the communication is in Svan. When she writes
SMS she often uses Svan, in particular with close friends and
when she is very happy. "There should be more teaching in
Svan in the school", Ani stresses.
Om forfatteren:
Ani Khergian (15)
Ani er en del av den kjente fjellklatrerfamilien Khergian.
Slektningen Mikheil Khergian var på 1960-tallet kjent for å
være en av verdens ledende fjellklatrere og er en stor inspira-
94
�� .indd 94
09.12.2015 15:
sjonskilde for Ani. Hun drømmer om en gang å kunne bestige
fjellet Osjba (Ushba), men i øyeblikket blir det mest klatring i
trær og lengre fotturer i fjellet.
Ani er skoleflink og har framtidsplanene klare. „Jeg vil bli
arkeolog. Jeg liker å lete etter gamle ting. Går ikke det, vil jeg
bli jurist“, sier Ani med et bredt, stort smil.
I ni år har Ani danset folkedans i folkemusikkgruppa Lagosjeda. Det blir dansing tre ganger i uka. Hver gang trener hun
tre – fire timer. Ani er glad i å reise. Og den første utenlandsreisen til Polen med Lagosjeda var det beste hun har opplevd
i livet.
Ani liker svansk språk. „Jeg vil ikke at det svanske språket
skal forsvinne“, forklarer Ani. I det daglige liv bruker hun georgisk og svansk omtrent like mye. Med vennene og Fader Giorgi blir det mest svansk. Også når hun skriver SMS bruker hun
ofte svansk, spesielt med nære venner og når hun er ekstra
glad. „Det burde være mer undervisning i svansk på skolen“,
understreker Ani.
95
�� .indd 95
09.12.2015 15:
nambualArJi:
miCa namba*isga lif@nAlJi g*emb*&l ani, xed*AQ
lGdgAri pAti* li tabAg*S i leTr#*S liSGndobi*S. Ani lGcxGrd g*emb*&l Jiq@nqa megne lGdgAri
pAti*Ji. miJ liwd&lJi zural&l lilW&ls ibnex,
miJ l$z&lJi lilW&ls lGmq*icinx. laSdR*@l Ciqd
lGdgArs Ci nAb%zs xof@nax. ormocd Ciqd m&nk*$
saftins Runs AQsenix lif@neJi. xof@nax limGrieJi,
zomx@nRo, lamprobJi, liT*&l ladAR, dagr& ladAR
i nAprisd@l ladAR.
mis istoriaSi `micvalebulTa moxseneba~ anim ufro
Rrmad gangvimarta im svanuri sityvis mniSvneloba,
romelic gardacvlilTa moxseniebas niSnavs sasmliTa
da sakvebiT. ani agviRwers rituals, rodesac adamiani
iRupeba. mzis amosvlisas qalebi datirebas iwyebdnen,
xolo saRamos glova wydeba. gasvenebamde `lif@ne~
96
�� .indd 96
09.12.2015 15:
saxlSi xdeboda yovel saRamos, pirvel SabaTs `lif@
ne~ mzaddeba sasaflaoze, xolo Semdeg SabaTs isev
saxlSi. gasvenebis Semdeg pirvel SabaTs Wirisufali
`lif@ne~-ze xbos swiravs. `lif@ne~ micvalebulisTvis aseve mzaddeba mariamobaze, ZveliT axaliwlidan
ramdenime dRis Semdeg, lamprobaze, gardacvlilis
dabadebis dReze, mis gardacvalebis dReze da aseve
dReze, rodesac igi moinaTla.
About the story:
In her story about Lipaanäli Ani describes the meaning of
this word in-depth, which in short means to commemorate the
spirit of the dead ones with drinks and food. Ani portrays the
rituals performed when a man dies. At sunrise, women start to
cry and sing, at sunset the women stop this mourning. Over
the nights between the death and the funeral, people make
lipaane at home, then on the first Saturday they make lipaane
at the grave, and the following Saturdays at home. On the
fourth or the fifth Saturday people bring a calf for lipaane.
The person who has died is then also lipaane-commemorated
together with many others on St. Mary’s day, a few days after
Old New Year, Lamprob, his birthday, the day of his death as
well as the day when he was baptised.
Om fortellingen:
I fortellingen om Lipaanæli gir Ani en mer omfattende beskrivelse av betydningen av dette ordet, som kort betyr å minnes ånden til den døde gjennom mat og drikke. Ani lager et
portrett av ritualene når en person dør. Ved soloppgang begynner kvinnene å gråte og synge; ved solnedgang stanser
gråtekonene klagesangene. De første nettene holder folk lipaane hjemme, den første lørdagen holder man lipaane ved
97
�� .indd 97
09.12.2015 15:
graven, deretter på lørdagene hjemme. På den fjerde eller
femte lørdagen bringer folk en kalv til lipaane. Den avdøde
er dessuten lipaane-minnet av mange folk på Mariadagen,
etter det gamle nyttåret, lampråb, fødselsdagen og dødsdagen samt dåpsdagen til den avdøde.
98
�� .indd 98
09.12.2015 15:
baCuki Wkadua
laxmGl
laxmGl g*Amid istoriul sofel li S*Anisga.
Suk* S*AnTe laxmGlS ibni*.
j*inald zAnTe mezi i zAnxen meKed mare laxmG
lds iS*mina, eCqas ali pir*el sofel lAs* lenKera-leq*a. laxmGlAr muSg*riAre malato*Ar gun
lGmArx. Ci mulxamirs muSg*r¡ASd larda xArena
lGmare i muSg*ris lA¡sas xazhenna. Qer*as demeg
xayena lAzha, leR*s lGmkarq*in i pati*s xaCmuna
muSg*ris. laxmGlArs muSg*ri RerTA marad xAbJenax
i hams muSg*ris mehad CuxAmzurnax qors i qorSArs,
ejnur demis fiS*dax.
laxmGlTe¡sga meKed mare merme hams maK*ams xatu
li* RermaT S*idobd namgzar*ir i laxmGls ejRa
ATJaxan laxmGl – laK*mi Adgi.
j*inaldir lGmgen laxmGls laK*mi – jgGrAg
bogeS. ameCu sg*eji XIII saukune¡sga lAQr laxmGlAS
oTxTa*. ali lAQrs g*amid afsenix laxmGlAr i
mAg S*anAr. Soma limbanal lAs*, jgGrAg bogeSTe
uSgulxeni anRGrdx membanala. jgGrAg bogeS S*anAS
eS*-eS*i megWe laK*mi li.
laxmGlAr megWe maxeR*aJAr lGmArlix. ecriS
dadeSqelianArs deme lGmTirnelix mine max*S¡Ard.
ejQAr megWe muq*nia lGmArlix i laxmGlArs demeg
oTfiS*dax nAbJi. J’olunWurelix s*iflisga, sg’oxRor*ax *Arg i Ci maxeR*aJs eS*i Tefxen (Tak*
oxbax lATlArd), oxfiS*dax i lGdgAr osdax dadeS-
99
�� .indd 99
09.12.2015 15:
qelian jansux, miCa gezal tetisga oTqaCax... amunR*e, *Args, Tengiz dadeSqelians laxmGlAS oxuSd
g*Ar Wkaduold oTi¡ra i amnoS oxtixa jA*r. amRa
lAs* Wkaduol nensga liaqAl, mare es*A ali istoria demeg xoxa, xambaJ i ARe*ari Wkaduols. lAdiS
ladeRJi erxid miCa g*Ar sgalAitix i lAdi ejQAr
gelo*anAr, k*irikaZol, zumaZol lix.
laxmGlArs obAS gimAr deme xuR*ex, mare
liKni-lilASi i li*eTxmali obaSGndir mine qunem
lAc*ra geS li.
lGmlaSinx k*ecens, fet*s, WGmins, manASs, zGnTxs,
qirss, RedArs, qans. gimbaSxen g*amid xoCa lezeb
„qGnAS“ isyi*. alis asyi*x lag*anaJi. gimbSi zeT
JagrAr li kiboS i obAS leglirdeAS. qunre ladRArJi anyax lGgimbAS quTArs.
k*ecniS lemzirArs RGnarJi anyax – xoSa RermeTiS, lamariAS, jgGrAgiS lunj*ar lemzirArs.
S*Anisga Ciag xemTqunx `Wantlob~ – k*ecniS RGn.
amJi lAs* fet*AS WkidAr, TaSisga lGnCGde fet*s
licur iburdi*x i anyax, alis xeSxun `Cxat*ra~.
laxmGlAr alASi*x siminds, lebias, gard*iS. gard*iSs alAS*x lax*si. eS*i amJiS lAx* las* udeSd.
udeSd laxmGlAS lax* li. udeSdiS bedJi xoSoluxen
eS*i ambA* ohhunAr. alis memba* maino sabaniZe. ali
maSen lGxan zural li niSge sofelisga i masArd
j*inel amba*Ar xoxal.
Soma laxmGlds kuW afxaz sgalaxSGda, jgGrAg
bogeSxen lemsgem hel qomKedeli i sofel J’olunWu
reli, demeg loxx*iax sofliS lix*te, amax* J’oxx*itax, mare eS*i lGqAC q’axsedax i cxekqa hapk*irxen
udeSdTe omCedeli.
udeSds lGmzig rozan – mare megWe qoneboS i
ZaloS. rozans miCa mury*am xAgnena, xoCa ojaxiS
100
�� .indd 100
09.12.2015 15:
patron lGmAr, mare amax*i masArd xArdena. megWe
menTxlAl mare lGmAr. ejg*ariS megWe JeR xArdena
ere, eCa maya*S* fediaTe dAr xaTlo*na. dece-gimiS
patrond xabJena miCa Tx*im.
meTx*ar mares JeRs xossGna i nATx*raS wils
xAbiSduna.
eji lGqAC kuWs rozaniS qorTe oThia. rozans i
miCa qorSArs muSg*riAS wesJi oxkidax lGqAC mare,
laxSedax, J’ohhed*rax i eS*i za*s mineSmiy xArdenax. kuW Cig*aS g*is xah*duna, guisga rozaniS lix*tes lumgegma*neli. xani dre*unR*e Jiluhd*ire
kuWd rozans lGhingre CAJ qaloxsaCq*ra i q’odbGrdaga.
kuW miCa abregArS* SiSd antax udeSdTe, rozaniS
lAx*taTe. `yurCa~ kuWs sgalumTq*e xArena i demeg
adxad garj JeRiS qaliR*re*i i lidgAri. lGdgAr
JeR dablisga oTSduR*ax.
JeRiS liT*efunR*e rozan aSirmagd lGmGnTxilal, mury*amJigar lumsg*ir i dece gims aTe*rAli*. liKniAS dre*Ji ¡ mury*amJi lumsg*ir i eCxenqa
xodrAji* amax*s.
kuW i miCa abregAr cxekxen xodrAji*x, Soma anKdeni* mury*amxenCu rozan.
aS* ladeRs rozaniS qorSArs J’oxxirnax rozan
i xoq*ax: `C*anRi siai laKnis lAnmarj*~...
rozand qorSArs xAq*: – `mi Cu K*edni, mare sga
mA jeyrenix ejis g*is lahedned~, – g*id loxbaJ
na*bed*ri.
C’omKedeli mury*amxenCu rozan, sgalaxgena laKnis. lGdgAr JeR J’axx*ia i gudomKedeli liRlAtis.
ej wamJi mury*amTe oTqina i eCqas oxfiS*da Tef
kuWs i C’oddagra. eCqanR*e rozaniS qorSAri J’oxx*itax.
101
�� .indd 101
09.12.2015 15:
CinC*lAr lay*raCuqaisga xApJenax. lemesgJi gag
lumjabolni. kuWs lox*izna: `Cuxu-fuxu S*aneS
gags~, CinC*lArs lic* aTTxerax. amJi CinC*lAri
J’oxx*ita kuWs, q’aloxrekla *eTxmAl, rozaniS
xoCereboS i omCed.
am dre*Ji udeSds rozaniS nalzig* Ji xeTra.
laxmGlds Qori S*imiS yunzel anRri. yunzelJi laxmGlAr eS*i ambA*s imb*A*x: `qrisde RermeT
yunzliS laljiTe olmazli Jibe S*AnTe. laxmGls
sgalaxxuena eSmaQ i xoq*a, amGn Jiba* mi roq oTalj
yunzel. RermeTd C’oTjGr*e i laxmul Jiba* yunzel
deme xalja.~
amJiS namb*al masma RebJi. didAbiS leKed jgGrAg
nenCaS olmAzli geleSApiS laTer*alTe, mare Suk
axJomena. nAprAri deme lGmperialx ali cxeks, ere
ejQArs loxToranx Suk*. jgGrAg laskoraTe omSyedeli, demeg xAk*da ali cxekisga lileTe, C’omKedeli CAJxenCu i J’omCed xoSa megemTe, eCxen xak*da
liwik*Ari Suk*AS. ej wAmJi mere ompereli i tetJi
aTKefa. jgGraags Si axstunena i C’oTfGTxna. mere
ompereli. jgGrAg eCa nAmCeds aTWema i xoCa Suk*s
aTTxanena. eji merei eCeCu merme megemJi xAsg*rena.
aTxidena jgGrAgs, beh oxsya, eSTe¡sga odgena ali
mere i C’oTmezra: àTxenR*e RerTem lGmzGre* xi i
marem sargebdo* oxsyelxi.~ amJi AdfiSran laxmGls
RebAr.
laxmGlAreSd *eTxmals suru lGgen xasd. `mangur
amsold i mangli~ – tuli*x laxmGlAr. `xoCamd
lGdiare q*inlumgeneS patroni Cuibzi, KAnur mezge
R*aJmareurSar eser li~. RerTA JaxaJi lurd*ne
KAns *isx* xeSxGn. amJiS KAn Runobundir pAti*isga xeyadx. linT*isga liciS laTraTe qamTe demeg
awx*a*ix, lics Jixotbidax i ejJi xoKdax. *isx*s
102
�� .indd 102
09.12.2015 15:
ufliSerqa azheni*x. Ci saxubs mine-mine *isx* ahyadx i xamqGralnax, es*a *isx* las lGnwir, ejis
azheni*x. ali xek*es noma adxGrenanx merme sax*bArs,
RermeT miCo*S iTSi* £Ans.
miSg*i baba tarasiS namb*a*xen mixa, ere KanArs
afSiri*x i xed*a laSdabd xek*adx injyi*x TamTamASd.
furArs iSgi*x i TASs i sGlgins Asyi*x.
laxmGlAr aRbobJi, Teber*alisga, kerre *ebiSs kerArs azheni*x i laR*em aRabJi masArd leR*
xosdax.
S*Anisga mur*ymAr balsJiba* S*Ans lumgenx,
mare lenKeraleq*a murymAre ligem Tamar dedfAliS muSgrobunR*e oxbinax. xoSolu imba*x, ere
Somas Tamar dedfal S*AnTe omKedeli, miCa h*ils
lenKeraS Suk*Ji naz*Ar oTc*ira i ali sofels
ladi `jork*Al~ xaSxa. merme adgilJi h*ils dez
xoyira i al sofels `dGz~ xaJxa. amunR*e laxmGlTe
omKedelix. laxmGlArs g*Amid xoCa pAti* xoyrax.
dedfals xoq*a 9 murymaS ligem i miCa naq* J’olsruleli. lAdiS ladeRJi laxmuls 15 namury*am li
i eSx*i xoCamd luSx*in mury*am lGg.
luSnu qor Qori sarTul las*, baCS* lGge.
linT*isga Cube sarTulJi izgax, ameCu g*alisga
xeyadx *eTxmal. g*aliS TxumJi lAs* lanan WAmi i
WemiS laSx*ni. qorAS nesgaisga xaS*d lemesg, ameCu
xadx ka-kerA. ameJi anyax dirArs, amarax lezebs.
ka-kerAxen sgebne Adgis laK*raTeqa kecxAS xeJxGn.
kecxaSmiy imzurx R*aJAr, Azheni*x lAzhas. lersgen
laK*ramiy qorAS max*Si, madeQ zural mare lAmzird igni*, j*ids cxGndArTe Tam-TamaSd Sidax i
imzirdax. AmzGri*x nATi-nATsa*s, ka-kerAis.
kaReSgim iSgen leC*mArs iCmudx. ameCu lGgan
103
�� .indd 103
09.12.2015 15:
laqnal ray, laSy*deli tASdar. zuralAr sapens tGtxenqa Asyi*x. laxmGlArs CiRad xoganx kaReSgim henw...
kecxAS leR*JmAr Adgil lAs*, leR*JmArs zGsdax
TefAr, kaxdol, gaCar i mAg S*imiS – leR*JmAr
samwGxAr. ka sgebin lGgan max*SiAS sakarcx*il. iSgen
R*aJAr bandArJi isg*ri*x. zuralAr nAnkd ardax
kaReSgim.
laxmGlre Cube sarTuls maCub xeJxGn, Jibes –
mAJib, modei darbAz. qamizals mAJibJi ay*rax,
linT*isga maCubs xetxeni*x.
laxmGlAr xoCa muSkidAr lAsx*. xiAr Ci mezgas
xogan lASkdAS. mGSkdAr mine*S Asyi*x kaxdols,
naWols, k*aRGls, merClArs, bergArs, nASdqArs i
iSgen-iSgen molegeSArs.
imJido Txumxen ajimba*, laxmGls lGg jgGrAg
bogAS i laxmGlAr mehad imzurx laK*milisga, mare
j*inalGndir mine RGnAr xAmTq*enax i erxi lAdiS
ladeRJi Cumesdeli. amJiS li lamprob, mersanAb,
liK*duSi, qunre lamprob – s*imnob, ufliSer i
mermolu.
kandas laxmGlAr g*izS* xexelix. g*izs Asyix
RumiriS i SdixiS aSxlArS*. kandasg*ebne ladeRs
eSx*Am xaJxa. ali nebozs qorAS max*Si esRri cxekTe i axR*a aSxlAr. ali aSxlArs uSx*arJi Adisgx,
qaaTlGrex i Adisgx lemzirArs, T*is, *arCxils,
lAQrs, bambAs, tkbilArs i xoCerebas. kanda ladeR, hams qorAS max*Si ali g*izs sgaKide qorTe,
C*Amziri qors, qaaSaSe qorSArs i xeRlenix mGWSxis.
Somas mGWSxi anRri, yorars akrex i g*izs xox*iesgx.
mGWSxi imzir: `zamaxezami mGcadi aSir aTas kandas
eicadnex! qorlisga Cuo* olfiSrexid, mAreQ q*inGmgene CuolfiSrexid!~ mGWSxis eCqas acAdix, SomAQ
eji ojAxisga er*ale idgAri.
104
�� .indd 104
09.12.2015 15:
kandaunR*e anRri qunre nagzi. ali nagziisga
xofanex qunArs. qorSar xofanex hamd, ilgenix i
xocadunex nafanunArs. hams 7-8 saRaTJi qaabGrdAgix
lagAgiTeqa. eji hams CinC*lAr JiinWurix i Ci mezgas
qaxeWmenix, AmzGrix i xex*webalx mole-moles: àmeSiA
qunAr lAQSednix, cic* i Sdug* Jio* aixetax, mare i
q*inimgene CuolfiSrexid, mole xilildAr lamemd~.
alis xaJxa ameSia qunAr.
lamprob sgebneleT li mersanab. mersanab Cigar
iCmini* Jabe laxmuls. ali li limzir. C*abe laxmulaS mezgol leJa anRrix eji mezgeTe, iSeSmiyi
li mersanAb, axR*ax lemzirAr, zedAS i let*rol.
imzirx Ci mezgem JaxaJi, sofliS JaxaJi eCqanR*e
isg*rix tabagmiy. merme hams li lamprob.
lamprobiSd xemarelx iori nagzi sgebinCu.
lampAr xek*es adaias qorxenqa Ci mufay*id. lamprAr axR*ax cxekxen JAK*raS megmiS. ejis C*aJJGnex
uroS* i afrex feCReSgim. lamprobladeR, libGrRanelqa ignAlx mufay*iAr, at*rex lamprArs i
esR*ax laK*miTe. mufay*iAr *oddede lamprArs
aisgx, zuralAr lemzirArs anyex i zedAScaxAn i
let*rAcaxAn esR*ax lAmzGrTe. lamprobladeR CuiWbix iSeSTe aCex liK*duSladeR. liK*duSi lamprobunR*e samtin ladeR iC*mini. sofel anWure *arCxils, iydix lazhas, mexeli qors C*Azheni, JiajAb
i nebozTe sofel inWuri eji ojaxlisga, esR*ax
lemzirAr, zedAS, let*re. sofliS max*SiAr imzirx
aSxud, eCqanR*e fxiJex xoSa tabAgs i Cuisg*rix
i dre*s atarA*ix. lAzhaS mGjab leR*iS nekcArs
qaxos*emx megmem Cxirqa i xoTalix Ci mezges. eCqanR*e xarS*s Ci faknis qaah*dalix qorArTe. amnoS
izgGri laR*em aRab.
lAdiS ladeRJi laxmGls demeg izge obAS mezge,
105
�� .indd 105
09.12.2015 15:
mare er*a x*izged, niSge xoSoluS nAc*ir wesArs
demeg x*iSdned i T*ifed.
jgGrAg bogeSo* AmzGri laxmuls i laxmGlArs
CiAgiS nensga!
jgGrAg bogeSo* AmzGri g*iSge q*eyanas i erd
g*il marols!
jgGrAg bogeSo* laiSedax sgAQ Cis, ies*a S*aneS
xoCa jek*ex i S*aneS bofSre xoCa xek*es!
lGQr li luSnu ninS*, bAlGnCubo*iS dialeqtJi.
106
�� .indd 106
09.12.2015 15:
mGQriJi:
baCuki Wkadua (14)
Q%ri zAQ sg*ebin baCukid guTe Adde, ere eqim
axfas&n. ezar xAns ask%ra i eCq@nRo l&q*, ere `m@m
mixa imRa maku eqim Q#r Amfasd#ds. kompiuteri liSdr@lArd AnR*li amgum&rnex eqmob. al liSdr@lArisga eqmAr xolJagr²lix i aK*C*e*ix leg merd&ls~.
baCuki amJi AnRli, ere qa Q#r adzGgri laTuriAls,
S*Ans Anbinne eqimd liSdAbs.
baCukis xalAt m#rm@le limurji. maS#ne miCa 80
lGzAQ ded# limurji xAxiad. qors lAWmas, laqCas
i x*&in xArji lam@ras$ xomurji. im*AiJi miCa did
n&q*e, baCukis C$mSa lisyi roq CuxAmieda.
liW*d&ni gun xalAt. miCa lGTiS lAQr `buba Tom&
zeqr%l~ li. QesiQesin leqsildArs AQri. aTxad
107
�� .indd 107
09.12.2015 15:
luSnud d#mCiq xoQr&n, m@re aSx*in Q#r qa lAxk*Ah luSnud liQris, aTxa xoSil xaku ajaR Q#r
ad$ras. kGlass luSnud d#mCiq gArgli. m&nk*id miCa
di xomArj*da luSnud lAirisga, m@re aTxa, imu*AiJi
baCuk$ di t^li, miC qaxAsre ser miCa gezal.
baCukis mug*id xAinteres miCa samxubAS i sofli
istoria. xaku C*ad$ras miCa sofli istoria, Cu Q#r
numa Adqar*#ns.
sportxAn maS#ne frenburT xalAt. miCa laclaisga i miCeSd xoSilArisg@Q eSx*-eSxu maC#ne meSdr&l
li. nagzaisga sumin-*%STx*in i*arjiS&l. fexburT
m@m xalAt eS$-eS#, tele*izorqa xocxa lisgdi. aTxax$n karateS* i qiq-boqsS*$ dainteresda.
miCa Q%ri lGzAQ JeRs bobik xaJxa. m@dx*AQ xAn
sg*ebin C&J ah*ed, Tora. x*&Qn aWk*Ari imJi roq
irdi.
avtoris Sesaxeb:
baCuki Wkadua (14)
ori wlis win baCukim gadawyvita, rom gamosuliyo eqimi. àlbaT imitom, rom kompiuterul TamaSebSi eqimebi sul exmarebian avadmyof xalxs~, – iZaxisdidixnis fiqris Semdeg. apirebs imuSaos eqimad
mSobliur sofelSi, aseve fiqrobs qirurgobazec
saavadmyofoSi, savaraudod svaneTSi.
uyvars xalxis daxmareba. yvelaze metad bebiamis exmareba, romelic ukve 80 wlisaa. saxlSi exmareba
gazonis mowesrigebaSi, dasufTavebaSi, SeSis daCexvaSi
da aseve saWmlis momzadebaSic. mas yvelaferi SeuZlia
gaakeTos, rogorc dedamisi iZaxis.
uyvars kiTxva. sayvareli wignia `biZia Tomas qoxi~.
108
�� .indd 108
09.12.2015 15:
axlac da SemdgomSic agrZelebs poemebis weras. literaurul konkursamde mas arasodes dauweria ambavi
svanur enaze. gamocdilebam ubiZga, rom daewera ufro
meti svanur enaze. skolaSi arasodes iyenebs svanur
enas. dedamisic daexmara cot-cota svanur asoebSi.
dasawyisSi cota gauWirda, magram axla ukeTesad wers,
iZaxis baCukis deda.
Zalian ainteresebs ojaxis istoria, aseve svaneTis
istoriac. surs rom daweros Tavisi soflis istoriaze, rom ambavi mis sofelze samudamod darCes.
baCukis sayvareli sportia xelburTi. Tavisi
soflis skolis gundSi igi aris erT-erTi saukeTeso
moTamaSe, ara marto Tavis asakSi aramed didebSic.
varjiSobs kviraSi samjer an oTxjer. fexburTi televizorSi sayureblad ufro moswons. bolo dros sul
ufro da ufro interesdeba boqsiT da karatiT.
yavs ori wlis ZaRli, saxelad bobiki. cotaxnis win
gayides cxeni, saxelad tora. baCuki xSirad fiqrobs
xolme, Tu rogor aris misi cxeni axla.
109
�� .indd 109
09.12.2015 15:
About the writer:
Bachuki Chkadua (14)
Two years ago, Bachuki decided to become a physician.
"I don’t know why, but possibly it’s because I was inspired by
computer games where physicians help sick people", Bachuki
says thoughtfully. Bachuki does not have plans to work as a
physician in his home village, he rather imagines a career as a
surgeon in a hospital, maybe in Svaneti.
Bachuki likes to help other people. What gives him the most
joy is to help grandma who is more than 80 years old. At home
he helps with mowing the lawn, cleaning and cutting wood
or perhaps making some food. According to his mother, he
can do everything. He likes to read. His favourite book is "Uncle Tom’s Cabin". Now and then he writes poetry. Prior to the
literature competition he had never written a story in Svan. The
experience made him want to write more in his mother tongue.
At school he never uses the Svan language. His mother helped
him a bit with the Svan letters. It was a bit difficult in the beginning, but now he is already better than his mother, according
to her.
Bachuki is very interested in both family history and local
history. He wants to write about the history of his village so that
it won’t get lost.
Bachuki’s favourite sport is volleyball. He’s a well-respected player with the local volleyball team in the village, even
among the older players. He practices three to four times a
week. Soccer he prefers to watch on TV. Lately he has become increasingly interested in kick-boxing and karate.
Bobbik is the name of his two-year old dog. Not long ago
they sold their horse Tora. Bachuki often wonders how he is
doing.
110
�� .indd 110
09.12.2015 15:
Om forfatteren:
Batsjoki Tsjkadoa (14)
For to år siden bestemte Batsjoki seg for å bli lege. „Jeg vet
ikke helt hvorfor, men jeg ble kanskje inspirert av dataspill der
leger hjelper syke mennesker“, sier Batsjoki ettertenksomt. Planer om å jobbe som lege i hjembygda har Batsjoki ikke. Snarere
ser han foran seg en karriere som kirurg på et sykehus, kanskje
i Svaneti.
Batsjoki liker å hjelpe andre. Det som gir mest er å hjelpe bestemor på over 80 år. Hjemme hjelper han til med å slå
gress, rydde og hugge ved eller kanskje lage litt mat. Han kan
alt, i følge moren.
Batsjoki liker å lese. Favorittboka er „Onkel Toms hytte“. Av
og til skriver han dikt. Før litteraturkonkurransen hadde han aldri skrevet en fortelling på svansk. Opplevelsen ga ham lyst til
å skrive mer på morsmålet. På skolen bruker han aldri svansk.
Moren hjalp ham litt med de svanske bokstavene. De var litt
vanskelige i begynnelsen, men nå er han alt bedre enn moren
etter hva hun forteller.
Batsjoki er svært interessert i både familiehistorie og lokalhistorie. Og han ønsker å skrive om bygdas historie for at den
ikke skal gå tapt.
Favorittidretten til Batsjoki er volleyball. På det lokale volleyballaget i bygda er han en etterspurt spiller selv blant eldre
spillere. Han trener tre – fire ganger i uka. Fotball synes han
det er best å se på fjernsyn. I det siste har han fattet stigende
interesse for kickboksing og karate.
Bobbik er navnet på den to-år gamle hunden til Batsjoki.
Nylig solgte de hesten Tåra. Batsjoki tenker ofte på hvordan
den har det.
111
�� .indd 111
09.12.2015 15:
nambualArJi:
baCuk g*emb*&l miCa sofelJi, laxmGldJi, xed*AQ
j*inald lAS*mina Adgil lGm&r zAnxan Jibe S*AnTe
mezel&l muSg*r$Sd ed muS*AniSd. Ci mezges xaR*#na
lGm@re larda muSg*r$Sd. min am#sga TeTrs m@m lGmkidinx ejRa, ere ej Ciqqa muSg*ri RerTA mecq*ild
xabJ#nax. lAQsas lGmiesninx muSg*rAle lApti*d.
sofli Jaxe laxmGld$ amRa eTJax&n, lAx*mi Adgil.
baCuk g*$mb*i mine lez*eb `qGnASi~ mniS*nelobaJi.
qGnASs am@rax lif@n@lJ$Sd, isy%lda gimbASxAnqa.
j*inAld x*AQ lGTiS ladRAr xaR*#nax i x*AQ*S
xoSil mezge lGmzig. baCuks xaxiad, ere ladid min
uc@d*ind iSx*nix j*inel makAf m@mTq*as.
baCuki gviambobs misi soflis istoriis Sesaxeb.
mSobliuri sofeli laxamula, romelic Zvel dros
mosasvenebeli adgili iyo maTTvis vinc samegrelodan
112
�� .indd 112
09.12.2015 15:
zemo svaneTisken gadaadgildeboda. yvela ojaxs
sofelSi momzadebuli hqodna oTaxi stumrisTvis.
isini arasodes Rebulobdnen amisaTvis gasamrjelos,
radgan stumrebi uflis gamogzavnilebad iTvlebodnen. ikvleboda saklavi stumrebisTvis, raTa isini
kmayofilebi yofiliyvnen. soflis saxeli laxamula
modis svanuri sityvidan `laxmi adgil~, rac samadlobel adgils niSnavs. baCuki gviambobs tradiciuli
kerZis `qunaaSis~ Sesaxeb. mzaddeboda kanafis zeTiT
`lifaanes~ dros (micvalebulTa mosagonieblad gaSlili sufra). adre ufro meti dResaswauli aRiniSneboda da aseve sofelSc ufro meti xalxi cxovrobda.
baCuki moxarulia, rom Zvel tradiciebs ucvlelad
inaxaven.
About the story:
Bachuki has written a village history. In the old days, his
home village Lakhmöl was a place where people stayed
overnight on the long journey from Mingrelia by the Black Sea
to Mestia in Upper Svaneti. All families in the village always
had a guestroom ready. People never charged money, a
traveller was considered to be a gift from God. Often people
slaughtered a pig or a bull or bought meat so that the guests
would be full and satisfied. The name of the village Lakhmöl
comes from the words lakhmi ädgil, which in Svan means "a
place to say thank you". Bachuki tells us about the traditional
dish könäsh from Lakhmöl. It was made from hemp oil when it
was lipaane – the commemoration hours with food and drinks
when somebody had passed away. There were many holidays to celebrate, and in the old days, more people lived in
the village. Bachuki is happy that people keep the old traditions without changes.
113
�� .indd 113
09.12.2015 15:
Om fortellingen:
Batsjoki har skrevet bygdehistorie. Hjembygda Lakhmøl
var i gamledager et fast overnattingssted på den lange veien fra Mingrelia ved Svartehavet til Mestia i Øvre Svaneti. Alle
familier i bygda hadde alltid rede gjesterom. Folk tok aldri
betaling da en reisende ble ansett for å være en gave fra
Gud. Ikke sjelden hendte det at folk slaktet en gris eller okse
eller kjøpte kjøtt slik at gjestene skulle bli mette og fornøyde.
Selve navnet på bygda Lakhmøl kommer fra ordene lakhmi
ædgil som på svansk betyr takkeplassen. Batsjoki forteller om
den tradisjonelle matretten kønæsj fra Lakhmøl. Den ble laget av hampeolje når det var lipaane – minnestunden med
mat og drikke når noen hadde gått bort. Det var mange høytidsdager som ble feiret, og i gamle dager bodde det flere
mennekser i bygda. Batsjoki er glad at folk tar vare på gamle
tradisjoner uten endringer.
114
�� .indd 114
09.12.2015 15:
115
�� .indd 115
09.12.2015 15:
�� .indd 116
09.12.2015 15:
beqa arRvlian
mAriamiS i roste*AniS
lilmatAriS ambA*
ali ambA* li eSxu dina mAriamiSJi. j*inald obASin imJi xefsolda liw*ilal, SomAQ ere dinas iSgen
xalAtda i lGnSAn iSgenJi lAs*i, eCqa amJi iw*ridax
uSx*remiS Tx*ims S*anAr.
eSxu dre*qa S*Ans lAs amJi, ere bofSArs erxi
henwTe¡sga anSAnidax. obASin dinad x*AQS xoSil
mareJi anSAnidax. lilmatArs demeg xosdidax i obASin alis linaTiS guRa gar iCmudax.
ali dinaS g*eSi amJi lAs*, ali izga Wubers,
mAriam xeJxand al dinas. alAr lG£mAS mezge
lGmArelix. ali mAriam eSdori lGzAQ lGmAr, eCqas
oTniSnax xoSa mareJi. ali mareQ Wubers lGmzig.
aCadx zAQAri mAriamd Ji Ancxe, miCa la*dilaQsga
maS*ene lAs. bGgid xoCa simaq axfasa. T*ald i tAnd
lesdid cod lGmAr, mare eji mare, es*AiSJi lGnSAn
lGmAr, eji demeg laxlata i miCa dieSd i mueSd
xoq*a, ere ali maraTe demis roq iw*ilal, ejRa
ere `demeg roq xalAt~. miCa dis i mus xoq*ax, ali
g*eS eji mares roq xAq*e mine mGqafd. eji marem
qorSArsi Cu oTcxGrax ali g*eS i marol oTzGzax
dinaS qorSArTe, èd qa roq ATWemni, madeQ lidgarels roq xafsex~. amJi lGmyal*inx, mare mAriamiS
mus xoq*a, `mins qa lohodax roq dina i aTxe xocxonexi qau Adcx*Apx, madeQ Cuu adgArx~. alis ejAr
117
�� .indd 117
09.12.2015 15:
mayalS xatulinax, edo mAriam mine qunem muc*re
lGmAr. al marem qorSArs xoq*ax, àRo qa roq icx*pix.~ mAriamiS mus oscada, `mA roq xocxonex eji
roqu C*eminx~. alArsi Cu oTjGr*ax i omCedelix
lacx*piTe. tkisd qa oTcx*apax i qa aTCedax. omCed
cxekTe i qa aTgenena qorTe, jodia Suk*s aTmarj*a lizi i mAQ imeg xApJolna i mAQ imeg. aSxunRo
sga oThia qorTe, mucx*pas qorTe deS oTjuq*rax
ejAre saxubiS mayalS, eCqas saxubs Sg*ird xedida.
amiRa adAid marol oTzGzax, sga oTWirax, ere `jixaldex dagrobs roq x*afsed~. mAriamiS mus eSjiS
pasux loxtixa: `dina qa roq laj*emd i aTxe mAi
roq jicxonex ejiu C*emind~. cinglidASSal qaid
oTcx*apax mAriam, mare Suk*Ji qaid aTCedax. aTxe
ser qorTe latax demeg xadda i cxekisga aTpeJa. ali
megmAS fuy*isga aTpeJa i aSxlAr loxlafra. miCa
mucx*pi, eCeqa fiSiramun omtexeli, mare deS xAwdax.
merma ladeR miCa nATiAre sofelTe omCed, mare qa
dAsmoS xamundolna. ladARS darbAzJi Wem Cuq*an
xApJolna, leTS qa lGmKedolin. emma QAr xATxnolna
mole lez*bils xah*dunax i ejnoS lGmArd. miCa
mucx*pa CiAg xATxelinax, mare deS lGmTxe*inx i ali
masArd Sg*ird xAbJenax. ejRAQ mAu xoC*minanx, adAid
xATxelinax, mare deSid oxTxax. xAnidreunRo mAdo
lGmAr Ji oxTxax i qaid oTcx*apax. oTxiax qorTe.
mermaladeR telAfJi lGmsg*irx mAg, yarlAri Ji
xAgnenax, max*Sis xoq*a mAriamiSd lac*nalS, àTxe
ejRA¡ niSge Siisga roq mad xAria, amzu nApeJinal
c*idd roq AjKad~. eCqas mAriams xoq*a: `si im roq
AnWir, deSroq AjCednia?!~ max*Sis lac* aTTxera,
àRo, xoCa simaq qa AnCedni~. axpera mAriam i kGlTxi
telAfqa qa oTskina.
Wuberisga xoSa mGnwird siminds alASix i mAriamsi
118
�� .indd 118
09.12.2015 15:
simindArd loxlafra Tx*im, dabArisga aTpurtinena.
xATxelinax, mare deS lGmTxe*inx. eSjiS AdgilArisga xApJolna, ere deS lGmTxe*inx. alimAg liTxeli c*idd axKedax. mAriam eSxu miCa nATimGy aTpeJa,
es*AiS xoSil imed xadda, eCiSmGy. aSx* leT CaflAr
WalAiS pilmGy oTc*ira i alArs sga lGskne xAxlenax.
eCqanRo omCedeli eSxu zAQ i er*ales mAriamiSd Te
oxreka. amis CimiSd qa xoq*a: àS roq Ari~. olbineli
ragAd eCxa*-amxa*, ere mAriams er*ale fAriS mAxeR*AJ xalAt i ejis roq xexoli uSdil. ali g*eS
bAq lGmAr, mare mAg alis lGmrAgdin. fArs tkisd
lGmzig eSxu mAxeR*AJ, xoCa tAniS i T*alAS, lGKmAS,
lGimed. ejzu osrAgdina Ci, ere ali mAxeR*AJTeQsgai
sga oThia ali naq*Ars, mare ali mAxeR*AJs deSoma
xAw*ena mAriam.
ali mAxeR*AJs xAJxena roste*An. aSx* ladeR
omCed WuberTe, ere oxTxens i oTcxGrens iar li
ali mAriam. roste*Ans tkisd Ji oxTxa mAriam i
masArd laxlatax uSx*AriS Tx*im. omKed roste*An
i mAriam xex*d oTxia. eqdas megWad xAltenax uSx*AriS Tx*im, lGmzigx fArisga eSxu zAQs xoCa guJi.
Ciqi gezal demeg xArenax lGwse, ejJi mAriamiS daniSnuls roste*AniS lidgAri xApirena, ejRa ere miCa
daniSnuliS mermaTe liw*ilal Sg*ird xAsdolna.
CiAg xadrajunala i aSx*ladAR Ji oxdara fArs, miCa
hAz*TeQsga oxTofa i Cu oTdagra. amiS guRa Tx*ims
lGmdagrin mAriam, mare mad oTnebax roste*AniS
qorSArs. WAS Cu oTSdux*a mAriams, eCqanRo lAmTilAS qorisga lGmArdeli eze xAns, mare eCa lirdes lirde demeg xAJxena. roste*Ans lax*ba demeg
xArdena, mare miCa sax*bAS mAxeR*aJArs Cu oTworax,
roste*AniS mGdgAri linT*isga TanARJi oTdagrax.
miCa sax*bArs TanARJi musiS nAhinunRogar axxuenax.
119
�� .indd 119
09.12.2015 15:
masArd xAns lGmzig mAriam fArisga miCa lAmTils. omCed xAn i mAriam fAriS max*Sis oTcx*apa,
mare eji max*Si oSTxer*eSdioxuSd lGzAi lGmAr i
mAriam er*eSdiQori gar. ali mares sumAQ xAJxena.
axTa*enax Qori dina, QeSd zaunRo sumAQ Cu oldagAr. sumAiS lGarobisga mAriams miCeSd Jaxe demeg
xoq*a, ejRa, ere mAriams roste*AniSGnqa dAr xAltena. roste*AniS surAT lGqGrga*e nefyuisga xASx*nena
odo aS lGmArd.
aSxunRo ser mAriami C’oldagAr.
lGQr li luSnu ninJi, bAlGn leq*aS dialeqtJi.
120
�� .indd 120
09.12.2015 15:
mGQriJi:
beqa arR*lian (15)
QeSd zAQ sg*ebin beqad miCa laT@Tr&l
C*adyuC^re, miCa nay*ab TeTrs 80 larTeJi Axfas.
6 lGzAQ beqas gun xek*Ad miCa di#Sd loxmurj&n,
esZum xAn l&s* miCa dis feCi liydi xek*Ad. `miSgu
i*aladAR amGnd xoCa m@mg*eS AnR*li misya,~ – beqad
l&q*e.
miCa di i mu eqGrda mugud afS*dix beqas. gun
xalAt mAg Q#r Cu lGd@wye li i deS isg*ni lardaisga, hAz*Qsga Qed d#fAnJi lax uwux* bargAl xaSidx.
s#mi lGzil l&s* m&nk*id Q#r ad²g&n qors nat@b
zeqi niJ&lJi. aTxa 14 lGzAQ li i 50 kilometrJi
n$J&lS* laW*maQsga, xoS&l n#sga, brinja*# mendAl
Ankid. beC*$sga eSxu maSene lug^Se sportsmen li.
liW*me i lin$Ja*&l eqGrda mugud xamArj*.
beqas Q%ri C&J xori: 4 lGzAQ kolia i 10 lGzAQ
quran. 5 lGzAQ l&s* m&nk*id Q#r esgurda C&JJi.
maS#ne C@Jar i cic*Ar xalAt.
t*ebiSs kGlass *od C*aklinax, eCqad eCx@* ize
l@lda, mare aTxa maz#rTe x@r lezel&l. kGlasTe
lizel&l gun xalAt. Cid naxumsAr xalAt istorQ&S,
geografQAS i qarTul literatur& liT*ri. miCa
did i mud l&q*ex: `qorTe liKed i liW*d&n$ libne
eSxu roq x@r, C^Q roq eC@nRo gar idiar&l.~
`mAQ maku Q#r Amfasdeds@~, – gun lGp$rad
deS t^li.~ Ciqe m@m xoxa istorQ& liT*ri xocxa,
geografQ&S h@ turizmiS. laTuri@le nazgGrunRo
S*AnTe, t*ebiSTe xaku litex. `*eSgd natAxunRo
turizmJi liSdAbs lax loxk*ehni~, – xGnsgad lAW*di@loS t^li.
121
�� .indd 121
09.12.2015 15:
avtoris Sesaxeb:
beqa arRvliani (15)
aTi wlis win beqam gadawyvita gaetexa Tavisi yulaba. yvelaferi, rac man Seagrova gasuli wlebis ganmavlobaSi, gamovida daaxloebiT 80 lari. eqvsi wlisas
undoda dedamisis daxmareba, apirebda misTvis eyida
puris sacxobi, romelic dedamiss amdeni xania undoda.
àlbaT es iyo yvelaze kargi saqcieli, romelic me
odesme gamikeTebia~, – iZaxis beqa interesiT.
misi mSoblebi iZaxian, rom beqa Zalian kargad
exmareba saxlSi yvelas. u
U yvars sisufTave da ver egueba, Tu romelime nivTi Tavis adgilze ar devs oTaxSi,
balkonze an ezoSi.
beqa sami wlis iyo, rodesac igi pirvelad dadga
saxlSi gakeTebul xis Txilamurebze. 14 wlisam aiRo
brinjaos medali mozardebs Soris 50 kilometrian
distanciaze sarbeni TxilamurebiT srialSi svaneTis
Tavisufali stilis Cempionatze. erTi wlis Semdeg
man daicva Tavisi brinjaos medali klasikuri stiliT
srialSi. beqa aris erT-erTi yvelaze aqtiuri sportsmeni beCos sport klubSi, rogorc sirbilSi, aseve sarbeni TxilamurebiT srialSi.
4 wlis kolia da 10 wlis kurani arian cxenebi, romlebic beqas hyavs. 5 wlis iyo, rodesac pirvelad amxedrda cxenze. cxovelebidan yvelaze metad cxenebi
da katebi moswons.
beqa iyo erT-erTi bolo bavSvi, romelic eswreboda gakveTilebs sofel tvebiSSi dawyebiT skolaSi, sanam skolas daxuravdnen. axla mezobel sofel
mazerSi dadis skolaSi. moswons skola, gansakuTrebiT sagnebi: istoria, geografia da qarTuli. misi
122
�� .indd 122
09.12.2015 15:
123
�� .indd 123
09.12.2015 15:
mSoblebi iZaxian, rom rogorc ki saxlSi midis maSinve wera-kiTxvas iwyebs da mxolod rodesac saSinao
davalebas daasrulebs mzadaa miirTvas sadili.
~ra minda rom gamovide?~ – iZaxis beqa eWvis SeparviT. surs iswavlos istoria da geografia TbilisSi
da Semdeg dabrundes ukan svaneTSi, mSobliur sofel
tvebiSSi. ~SeiZleba erT dResac sakuTari turistuli
sawarmo gavxsna~, – iZaxis naxevrad kiTxviTi toniT.
About the writer:
Beka Argvlian (15)
Almost ten years ago, Beka decided to smash his piggy
bank. Everything he had saved over the past years – around
80 lari – came out. The six-year old wanted to help his mother,
so that she could buy the bread oven which she had wanted
for so long. "Perhaps it was the nicest deed that I have done
in my life", Beka wonders.
His parents agree that Beka is good at helping at home.
He likes to clean, and can’t tolerate things which mess up the
living room, the balcony or the yard.
124
�� .indd 124
09.12.2015 15:
Beka was only three years old the first time he was standing on home-made wooden skis. Already at the age of 14 he
had won a surprising bronze medal among adults in the 50
km free-style cross-country skiing race in the Svanetian skiing
championship. One year later he defended his bronze medal
in the 50 km classic style. Beka is one of the most active sportsmen in the sport club in the Bechwi valley, both in cross-country running and cross-country skiing.
The 4-year old Kolya and the 10-year old Kuran are the
names of the two horses that Beka owns. He was five years old
the first time he rode on a horse. Of all animals he likes horses
and cats the most.
Before it was closed, Beka was one of the last children to attend the primary school in his home village Twebish. Now he attends school in the neighbouring village of Mazer. He likes school,
in particular, history, geography and Georgian. His parents say
that as soon as he comes home he starts to read and write, and
only when homework is done, is he ready to eat something.
"What I will become?" Beka is a little unsure. He considers studying history, geography or tourism in Tbilisi and then
come back to Svaneti, preferably home to Twebish. "Maybe
one day I will open my own tourism enterprise", he answers
half askingly.
Om forfatteren:
Beka Argvlian (15)
For nesten ti år siden bestemte Beka seg for å knuse sparegrisen sin. Alt han hadde spart i løpet av de siste årene –
rundt 80 lari – rant ut. Seks-åringen ville hjelpe moren, slik at
hun kunne kjøpe den brødovnen hun så lenge hadde ønsket
seg. „Kanskje var det den flotteste gjerningen jeg har gjort i
mitt liv“, undrer Beka.
125
�� .indd 125
09.12.2015 15:
Foreldrene er enig i at Beka er flink til å hjelpe til hjemme.
Beka liker å rydde og kan ikke fordra at noe ligger og slenger
i stua, på balkongen eller på gårdsplassen.
Beka var kun tre år første gang han stod på hjemmelagde
treski. Alt som 14-åring tok han en overraskende bronsemedalje i herreklassen på 50 kilometer langrenn, friteknikk, i det
svanske skimesterskapet. Året etter forsvarte han bronsemedaljen i klassisk teknikk. Beka er en av de aller mest aktive utøverne i idrettslaget i Betsjvidalen, både innenfor terrengløp
og langrenn.
Kålja på 4 år og Koran på 10 år er navnet på de to hestene Beka eier. Han var fem år første gang han red alene på
hest. Av alle dyr liker han hester og katter best.
Beka var en av de siste som gikk på barneskolen i hjembygda Tvebisj før den ble nedlagt. Nå går han på skolen i
nabobygda Mazer. Han er glad i å gå på skolen. Best liker
han historie, geografi og georgisk. Foreldrene forteller at så
snart han kommer hjem fra skolen går han i gang med å lese
og skrive, og først når hjemmeleksene er unnagjort, er han klar
til å spise.
“Hva jeg vil bli?“ Beka er litt usikker. Han vurderer å studere
historie, geografi eller reiseliv i Tbilisi for deretter å vende tilbake til Svaneti, aller helst hjem til Tvebisj. „Kanskje jeg en gang vil
starte en reiselivsbedrift?“, svarer han halvt spørrende.
126
�� .indd 126
09.12.2015 15:
nambualArJi:
beqa g*imb*i mariamiS i roste*Ani limlAt@lJi.
mariam xoxra lGm@r miCa mSoblArs Cu er oTniSnax
miCaSd x*aQ*S xoSa m@raJ$n Wubers, mare Som*AQ mariamd J'Ancxe, miC d#sa xakfGnda al m@raJi liw*$l&l.
ej m@re qa laxW*ednena mariami mus: „mAQ eser C*emina?~ mariami mus x%q*a: „ed q'&Ticx*p ed Cu eser
adagr.~ mariam iar*in Adcx*Apx, mare eCSeldin qaxACd%lna. herAl lGmzel&l, ere mariams xalt#na fArxAniAS maxeR*AJ, Jaxad roste*An. mariams i roste*Ans
q*erwil oTK$dax, befS* m@m xayenax i eSxu zAQunRo
roste*an C'oTdagrax. eC@nRo mariam q@d oTcx*apa
farxAniAS m@res, mare mariams Cigar xaSyd#na miCa
malat. lidgar@l Ciqd jib*S az#l@lna roste*Ani
surATs.
127
�� .indd 127
09.12.2015 15:
beqa mogviTxrobs mariamisa da rostevanis tragikuli siyvarulis ambavs. rodesac mariami patara iyo,
misma mSoblebma gadawyvites, rom mieTxovebinaT masze
ufrosi kacisTvis WuberSi, magram, rodesac mariami
wamoizarda, mas aRar surda am kacze gaTxoveba. kacma
mariamis m@amas hkiTxa Tu rogor moqceuliyo. `SegiZlia mokla igi an moitaco~, – upasuxa mariamis ma@mam.
mariami orjer moitaces, magram man orivejer SeZlo
gamoqceva. gavrcelda Worebi, rom mariams uyvarda
biWi, saxelad rostevani sofel faridan. biWma gaigo
amis Sesaxeb da mariami masac Seuyvarda. bolos mariami
da rostevani daqorwindnen. maT bavSvi ar hyoliaT,
xolo erTi wlis Semdeg rostevani mokles. mariami
Semdeg isev moitaca farelma kacma. mariams arasodes dauviwyebia misi udidesi siyvaruli. sicocxlis
bolomde rostevanis patara suraTs atarebda gulis
jibiT.
About the story:
Beka has written a tragic love story about Mariam and
Rostavan. When Mariam was a child, her parents decided
that as an adult she should be given away and married to an
older man from the same valley; the Chuber valley. But when
Mariam grew up, she did not want to marry this man. The man
then asked Mariam’s father what to do. "You may kill her or
kidnap her", the father answered and added that if the man
did not do this, the other part could kill. Twice Mariam was kidnapped and both times she ran away from the man. Rumours
spread that Mariam was in love with a boy called Rostavan
from the village of Pär. The boy got to hear about it, got curious and liked Mariam. In the end, Mariam and Rostavan got
128
�� .indd 128
09.12.2015 15:
married. They did not have any children at once, and after a
year Rostavan was killed. Mariam was then kidnapped by an
older man from Pär. Mariam never forgot her great love. All
the time until her death she carried a little picture of Rostavan
in a pocket over her breast.
Om fortellingen:
Beka har skrevet en tragisk kjærlighetshistorie om Mariam
og Råstavan. Da Mariam var liten bestemte foreldrene hennes at hun som voksen skulle giftes bort til en eldre mann fra
samme dal, Tsjoberdalen. Men da Mariam ble voksen hadde
hun ikke lyst til å gifte seg med denne mannen. Mannen spurte da faren til Mariam hva han skulle gjøre. „Du kan drepe
henne eller røve henne“, svarte faren og la til at om ikke mannen gjorde dette kunne den andre parten drepe. To ganger
ble Mariam røvet, begge gangene rømte hun fra mannen.
Ryktene gikk at Mariam var forelsket i en gutt fra bygda Pær
som het Råstavan. Gutten fikk høre om dette, ble nysgjerrig
og likte Mariam. Det endte med at Mariam og Råstavan giftet
seg. De fikk ikke noen barn med en gang, og etter ett år ble
Råstavan drept. Mariam ble da røvet av en eldre mann fra
Pær. Men Mariam glemte aldri sin store kjærlighet. Helt til hun
døde bar hun et lite bilde av Råstavan i en lomme over det
ene brystet.
129
�� .indd 129
09.12.2015 15:
�� .indd 130
09.12.2015 15:
p@ta niguri@n
hGliS
hGliS S*Anisga fiSir aSir zAQ li. hGliSs S*Anisga mestia gar iComda. qa lAlimb*&lned aTxa al
ambA*s; j*inald mestia s#min naJAm lGm&r, eCqa mestia¡sga alamAg g*Ar m@m lGm&rd. xola dro*AlJi sofni-sofel lGmgen lAy*ril mury*mAl. aSx*
ladAR bAJin lax*#mx lAy*ril mury*amx&n, ere `g*eS
m@m l&s* xoC@md~. zanglAg xaKid mestiad jgGr&gi
mury*amxAnqa. C*Adz%r&nx leljgGr&gu i ox*iSd
g*Ar: niguri@nAl, mWedli@nAr, rati@nAl, fali@nAr
i mirt*li@nAr. am$Siam$ n#sga TaTri jAr aSi-aS
gar anRGrda mestiaT#sga. leljgGr&g^ lemxeR*aJAr l&parx i leq*aaCAdx lat*#ld. x*AQ nASi@l
S*An sofni-sofel lGm@rad arda mehad. lat*#ls
C*afxaJx, Qer lejhArTe aCAdx Ji, Qerd leq*#ri
S$rAl Adm@jex. Ji nam&junRo jihr& hurdmAl J'oxsyex Sir&ls, e lag*rand lox*i&nx lat*#li wafxC^n,
er TaTri jAr J'oxx*$t&nx. am$Siam$ n#sga C*Adbur&n
i Q%ri m@re qa afiS*dx lenj&rTe, n#sgun sofelTe.
didAbi leKed Qel$ mokil guled@nAr lGm&rx, Ji
loxmAzrax aSxud, ere amax*s l@z-laCad J'oxJom&n,
m#rma hamT#sga lAQsimne didAbi leKed ield, ejJi
adwar&n dArAl, er# TanTe fxulas deS xiZgrid&s,
sga meKed TaTri jAr xol@m dAri bAd*S Suk*s i
zGzs deS xex%lda. TaTri jAr sga ax@gAn fuSy*erxAn
mestiaT#sga. lat*#l lejharisga Ji lGm@re leljgGr&gu lemxeR*aJad J'anR#l*e mine sga liKed,
131
�� .indd 131
09.12.2015 15:
er q'%Tmew*n&nx S$r& dolbAr mine Ji lAx*tad. Cu
lGs&zre imAQJ$n x@ddax, ejJ$n Axfasda. TaTri jAr
xoSa laRAl C*adlGwnex S$rald. q*in er*AQs aTsAdx,
ejQAr totnitot JQanx*itx leljgGr&gud. l&parx
i al adgils ej ladARunRo J'eTJax&n naxuri&li.
lGmarj* leljgGr&guQ jArs amnoS qa lusrule
xoxaldax liSi&l. am$Si m$ n#sga bAJin xeTx&nx, ere
TaTri jAr Wali pils leJa naWAm sga aTKadGn#nax
mestiaT#sga i loxbinax eSCu qorle liSxi i xAlxi
lix*te.
f&das meKde leljgGraguQ jArs TaTri jAr Cu
lusdgome esx*$d mesti& jgGr&gi hAz*isga. eCqa mesti& jgGr&g s#mi sarTul lGm&r i mesti& jgGr&gd
J'oxbidnax. amzum&Si na*Sg^r&lis leljgGr&guQ jAr
baJxAnqa qa oxK$da i ax@rax liSi&l, jgGr&gi lAmzGrs
didAbu aTKeda, loxmarj*e leljgGr&gue jArs i
C*admGrcxex i Janx*itx TaTri jAr. TaTri jArs
l*em mGkAr *iSk*S bA¡rARd xAR*#na. al ladAR^nRo
mestiaQsga Ci za* iC*mini hGlSob. hGliSs eCqane
Si
lAdid asy#nex %STx* g*Ar: niguri@nAl, mWedli@nAr,
rati@nAl, fali@nAr i mex*iSde g*Ar, mirt*li@nAr,
JamobJ$ J'Amx*etx i C*as&d *%STx* g*Ar leljgGr&guiS. hGliSs miCa wesi i rigab xuR*a, hGlSA limzir mestiaQsga s#mi ladAR iC*min%la. leljgGr&gue
%STx* mezga qa iTSi hGlSa muC*ma. hGlSa muC*me qa
xeWmeni `karans~.
leljgGr&gu mezg&l J'ay*bex `karans~, zedAS
nAmzuruns qa axrAyix i s#mi ladAR imzirx. m&nk*i
ladAR %STx* g*Ar leljgGr&gunqa iSgen g*AriSs i
has*iS-nib&Sins m@m oxgAd sga liKed lAmzGrT#sga.
m#sma ladAR mesti& sofels, er*AQs leljgGr&guecaxAn oxgAd limzir, m&nk*$ ladAR saftins l*emi
lib#le m@m oxgAd. m#rma ladAR l*em qa axR*&nx
132
�� .indd 132
09.12.2015 15:
moljgGr&gue hGlSa muCm#mi qorxAnqa, sga AQ&sgdax
mesti& jgGr&gi hAz*T#sga i eCxAnqa l*ems lAWmoS
leljgGr&gue maxeR*aJAr lersg*anTe qa xaWimdax
i sg@d axR*&nx jgGr&gi hAz*T#sga.
m&nk*i mestiaQsga C&J*S lib#le C*emin adai niguri@nd, eCanRo Adbin&n C&J*S* l*emi lib#le. m#sma
ladAR od l*emi lib#le ir%l, eCqad leljgGraguQ
C*amzirda miCa mecxam-meh&ls, aSxud lirdes Jaxiri&nd i uRlatad uSx*&rn#sga, has*iS-nib&Sins i
mestias murg*Ald.
hGliS mestiaQsga adaTd asAd eCqaneS i lAdid, er
noma aliSdinellAs* ej leljgGr&gui xoCa xoS&l,
xed*AQd S*An m@m aTk*arne SGnT#sga TaTri jArs.
lAdi al ad&T isyi mestiaQsga. asy#ne leljgGr&gui
*%STx* g*Ar i TaTrAle qa naRA* l*em Cu xaSg*jina moljgGr&gu hGlSa muCm#mi qorisga. hGliSs
moljgGr&gui %STx* g*ArGnqa iSgen g*arAl d&r
xenCGd&lx i iCox hGliSs al *%STx* g*Ar gar.
lGQr li luSnu ninJi, bAlGn leJa dialeqtJi.
133
�� .indd 133
09.12.2015 15:
134
�� .indd 134
09.12.2015 15:
mGQriJi:
paata niguri@n (15)
p@ta 11 lGzAQ l&s* m&nk*id luSnud l$Qri Q#r
Anbine, aTxa ser m@m x@r garj luSnud l$Qri. miCa
nAQruAlS* lax ic*runi q*ins, alasi m@m a*@re eS$eS$. `Ciqe x*&Q m@r leT*ri, *od l$Qris oxbinne~.
l$Qrisga limqGr&lTe sgalib&ld aTp$rune miCa
xoS&lJi j*inel ambuAr oxmeKr&n.
paatas arqiteqtoroba xaku. gun xalAt j*inel
luSnu nagm@luAr. miCa samxubs Q%ri mury*am x%gx
n#sga mestia¡sga. p@ta i*di, J'AnTxas imu@laJi pasuxAr ej goSArJi, imu*Ai amSeld zAQ l$Q demg*aSmuS
xosxATix lGxlu, imnoS agAmdax S*anAr mury*mAls,
alamAg zAQs amkAlibd Q#r oTgAWx.
`liT*r$ nazgGrunRo aSx* Sun iSgn&g imu@le
mod#Q hAdur iSgen q*eyanas maku loxSdabd#d, mare
*eSgim pils eS$ S*AnTe t*exni laSdabd~. kGlass
maS#ne geografia, biologia, istoria i qarTul
xalAt.
mecxAm mwerals sport$ gun xalAt. 12 lGzAQ
Q#r l&s*, eCqa m#sme Adgil Ankid libGrgi#lisga,
murg*Ald ka*kasi& mebGrgi#la xemqGr@ldax uSx*@r.
eC@nRo d#sa xomqGr@la ser, mare ladARisga Qurin
eS$ iWmuri#l CiladAR. hams setxAnJi cxAk*zagArTe
esWome, nAbozs haw*AlTe. mug*da$ ala deS l&s* i
nagzaisga sumin lis*bis xeTuri#l laguSedacaxAn.
`maC#ne mAQ misyai@?~ – x*&Qs m@m aWk*Ari pasuxi
lag%mad `Tbiliss, rusTa*elJi aSx*in *ox*iSd lar
l%xo sabral, uR*#na m@res~.
135
�� .indd 135
09.12.2015 15:
avtoris Sesaxeb:
paata niguriani (15)
paata 11 wlis iyo, rodesac man pirvelad dawera
svanurad, ase rom misTvis axla svanurad wera sirTules ar warmoadgens. mas ukve dawerili aqvs ramdenime istoria svanurad. xSirad ufiqria, rom misi
cxovreba ise daiwyos rogorc svanma mweralma. `magram
vfiqrob, rom jer bevri unda vikiTxo da viswavlo
sanam weras daviwyeb~, iZaxis paata. misTvis am konkursSi monawileobis motivacia is iyo, rom ufro meti gaego misi ojaxis istoriaze.
paatas mTavari mizania, rom gamovides arqiteqtori. igi gaocebulia Zveli svanuri arqiteqturiT. paatas ojaxs aqvs ori Zveli stilis svanuri saxli misi
mSobliuri qalaqis mestiis centrSi. cdilobs ipovos
pasuxebi kiTxvebze, romlebzec mecnierebi wlebis
ganmavlobaSi wvalobdnen Tu ratom gauZlo Zvelma
svanurma saxlebma amden saukunes.
`swavlis damTavrebis Semdeg imedi maqvs, rom
vimuSaveb sadme saqarTveloSi an sazRvargareT raRac
periodis ganmavlobaSi, magram bolos mainc svaneTSi
davbrundebi samuSaod~, xazs usvams igi. dResdReobiT paatas skolaSi gansakuTrebiT moswons sagnebi
geografia, biologia, istoria da qarTuli.
axalgazrda mwerali sportiTac aris dainteresebuli. 12 wlis asakSi man aiRo mesame adgili ZiudoSi kavkasiis Cempionatze. mas Semdeg arasodes ar
miuRia monawileoba CempionatebSi. varjiSobs dReSi
orjer sirbilSi. yovel diliT darbis mestiidan maRla cicabo adgilebSi, saRamos ki saTxilamuro ferdobze hawvalSi, romelic simaRliT 500 metrze metia.
136
�� .indd 136
09.12.2015 15:
137
�� .indd 137
09.12.2015 15:
amavdroulad praqtikas gadis nacionalur cekvebSi
ansambl laguSedaSi kviraSi sami dRe.
ùdidesi ram rac me gamomicdia?~ didxans ar fiq
robs da gadamwyvet pasuxs gvcems. ès iyo, rodesac me
miveci 5 lari upatrono gaWirvebul adamians, saqarTvelos dedaqalaq TbilisSi metro rusTavelTan~.
About the writer:
Paata Nigurian (15)
Paata was 11 years old the first time he wrote something
in Svan, so now it is no longer difficult to write. He has already
written several stories in the Svan language. He would not
mind making a living from being a Svan writer. "But I feel that
I need to read and learn more before I can begin to write
longer works myself", Paata says. This time, much of the motivation for taking part in the literature competition was to dig
deeper into his family history.
Paata’s main plan is to become an architect. He is very
fascinated by the old, Svan architecture. Paata’s family owns
two old tower houses right in the middle of the centre of his
hometown Mestia. Paata wishes to find answers to questions
which scientists have tried to grasp for decades – what are
the secrets that have kept the Svan tower houses so well preserved for so many centuries?
"After my architectural education, I can imagine working
somewhere in Georgia or abroad for a period, but the idea
is to then come back and work as an architect in Svaneti",
Paata stresses. At school today Paata in particular likes geo
graphy, biology and history as well as Georgian and Svan.
The young writer is very interested in sports. As a twelve
year old he came third in a judo competition with participants
138
�� .indd 138
09.12.2015 15:
from all over the Caucasus. But lately he has not taken part
in competitions. Not even in athletics, even though he runs
twice a day. In the morning he usually runs from the centre of
Mestia up the incredibly steep hills to the big Cross above the
town, while in the evening he runs to the slalom slope in Hatswal – a climb of almost 500 metres. As if this was not enough,
Paata practices folk dancing three times a week with the folklore group Lagusheda.
"The greatest thing I have experienced?" Paata does not
think long before he gives a decisive answer. "It was when I
gave five lari to a poor, homeless person on the street right
next to the Rustaveli subway station in the Georgian capital
of Tbilisi."
Om forfatteren:
Paata Nigorian (15)
Paata var 11 år første gang han skrev på svansk, så nå er
det ikke vanskelig å skrive lenger. Han har alt skrevet flere fortellinger på det svanske språket. Han kunne godt tenke seg å
leve av et forfatterskap på svansk. „Men jeg kjenner at jeg ønsker å lese og lære mer før jeg begynner å skrive lengre verk
selv“, sier Paata. Denne gangen var mye av motivasjonen for
å delta i litteraturkonkurransen ønsket å sette seg nærmere
inn i familiehistorien.
Hovedplanen til Paata er å bli arkitekt. Han er svært opptatt av den gamle svanske arkitekturen. Familien til Paata eier
to gamle tårnhus midt i sentrum av hjembyen Mestia. Paata
ønsker å finne svar på noe vitenskapsfolk har forsøkt å finne ut
i flere tiår, hva er hemmeligheten i at de gamle svanske tårnhusene har blitt bevart i så mange hundreår.
“Etter arkitektutdannelsen kunne jeg godt tenke meg å
jobbe et eller annet sted i Georgia eller i utlandet i en periode,
139
�� .indd 139
09.12.2015 15:
men tanken er å vende tilbake og jobbe som arkitekt i Svaneti“, understreker Paata. På skolen i dag liker Paata spesielt
geografi, biologi, historie samt georgisk og svansk.
Ungdomsforfatteren er svært idrettsinteressert. Som tolvåring fikk han en tredje plass i en kaukasisk judokonkurranse.
Men i det siste har han ikke deltatt i konkurranser. Heller ikke
i friidrett, selv om han løper to ganger om dagen. Om morgenen pleier han å løpe fra sentrum av Mestia de stupbratte
bakkene opp til det store Korset over byen, mens i kveldinga
løper han opp til slalåmbakken Hatsval – en stigning på nærmere 500 høydemetre. Som om ikke det skulle være nok, øver
Paata folkedans tre ganger i uka i folkemusikkgruppa Lagosjeda.
“Største jeg har opplevd?“. Paata funderer ikke lenge før
han bestemt svarer. „Det var da jeg ga fem lari til en fattig,
hjemløs person på gata like ved Rustaveli T-banestasjon i den
georgiske hovedstaden Tbilisi.“
140
�� .indd 140
09.12.2015 15:
nambualArJi:
miCa namba*isga ams*@ld hGliSJi g*emb*&l,
xed*Ais Zir miCa ojAxxAnqaQ oxgAd. j*inald Som*AQ
S*AnTe TaTrAl AmKedx, mestiaisga *ox*iSd g*Ar
xAnqa lGTiS maxeR*aJAr xASi@lax. aliAr lGm&rx
niguri@nAl, fali@nAr, mWedli@nAr, rati@nAl i
mirt*li@nAr. mirt*li@nAr JamobJi Amx*etx. Som*Ai
TaTrAls lemesg oxbidnax jgGr@gi saydArd, eCqa
gun alxirn#lix S*anAr i mAg J'ox*$tax. TaTrAleSd
mine droSa q'%xKudnax i droS&Sd lem oTJaxax. ej
d*re*unRo lAdid hGliS Ci za*s li, lems xebGrgix
meC&Jun@la i xamqGr@lnex C@JArs liW*meQsga.
mis istoriaSi `huliSis~ Sesaxeb, romelic erT-erTi didi dResaswaulia, fuZe misi ojaxis istoriidan aqvs. SuasaukuneebSi, rodesac svaneTs TaTrebi
Semoesien, winaaRmdegoba gauwia patara jarma, romelic xuTi gvarisgan Sedgeboda. eseni iyvnen nigurianebi,
paatas gvari, falianebi, mWedlianebi, ratianebi da
mirtvlianebi. bolo gvaris garda, romelic Savma Wirma gawyvita, dResdReobiT danarCenebi yvela arsebobs.
rodesac TaTrebma wminda giorgis eklesias cecxli
waukides svaneTSi, svanebisgan Semdgarma patara armiam winaaRmdegoba gauwia TaTarTa cxenosan armias da
yvela amoxoca. droSa, romelic maT daipyres TaTrebisgan, SemdgomSi ewoda `lemi~, lomi, svanTa droSa, im
droidan moyolebuli huliSi yovelwliurad tardeba, sadac cxenze amxedrebul m@makacs svaneTis droSa
moaqvs, rasac Sejibri mohyveba doRSi.
141
�� .indd 141
09.12.2015 15:
142
�� .indd 142
09.12.2015 15:
About the story:
In his story about Hölish, Paata claims that the origin of this
popular holiday in Svaneti comes from his own family history.
When the Tatars attacked Svaneti in the Middle Ages, there
were five families who made up the core of the little army in
Mestia that held back the attack. It was the Nigurian family,
which Paata comes from, the Palian family, the Mchedlian
family, the Ratian family as well as the Mirtulian family. Except
for the last one, which died out during a plague some time
later, all the first four families exist today. When the Tatars put
the St. Georg’s church in Mestia on fire, the small Svan army
made a counter-attack against the Tatar cavalry and killed
them all. The flag which they conquered from the Tatars then
became the lem or lion flag of the Svans. From that time on,
Hölish has been celebrated annually, where the Svan flag has
been held by a man riding a horse. A horse-riding competition
follows.
Om fortellingen:
I sin fortelling om Hølisj hevder Paata at begynnelsen til
denne populære høytidsdagen i Svaneti stammer fra hans
egen familiehistorie. Da tatarene i middelalderen angrep
Svaneti var det fem familier som utgjorde kjernen i den lille
hærstyrken i Mestia som slo angrepet tilbake. Det var Nigorian-slekta, som Paata stammer fra, Palian-slekta, Mtsjedlian-slekta, Ratian-slekta samt Mirtolian-slekta. Bortsatt fra den
siste, som døde ut under en pest senere, eksisterer de fire første familiene den dag i dag. Da tatarene satte fyr på Sankt
Georg kirken i Mestia, gikk den lille svanske hæren til motangrep mot den ridende tatarske styrken og drepte alle tatarene. Fanen som de erobret fra tatarene ble så svanernes eget
143
�� .indd 143
09.12.2015 15:
lem eller løveflagg. Fra den tiden blir så hølisj feiret årlig, der
den svanske fanen først blir ført fram av en ridende rytter etterfulgt av en ridekonkurranse.
144
�� .indd 144
09.12.2015 15:
nino Carqseli@n
lahrAkd mesde uSg*lAS
liTx*¡Ar
i*anRo uSgulisga l^q*e xaR*Anax muJR*er
lez%maxd k*icrAlTe laTx*ard l$zi i mezgaxAnqa
maxeR*AJi SeldJi mine macxAna*S.
amkAlib liTx*Ar oxsyax eSx*i muJR*er, xed*AQ
lahrAkd asAd uSgulisga.
miJeS lAdeR oSTx*eSd m@re Ji aly*ab#lix n#sg*inisga. Cu oTsk$bax m#rme ladRiSd l&Tx*i@rTe
l$zi, eCa l#T lay*b&l x@rax berJianmuy rati@nAS,
eCAS maSri mury*amisga.
#rxis es*AQ Cu aT^Jn#nax $sna*Ar xola laxisna*Ax, mare laTx*QArTe l$zi gum@ro*S $sna*Ar
d#mTe osk$dax.
doSdiS ZinArs d%sg Ji algen#lix, Ji AmCed#lix
sofli TxumT#Qsga, jgGr&gi y%rJi esCoq*ax, sga
laxKGr#nax se*i lih*dis i AgiTe S*idebd litexs.
qa aTgen#nax SxareS ty*efTe, leJa AmCedlix
`lAlgimTeQsga~, CxGriSti qar*An laxx*i#nax, amRa
m@m AmfeS#lix. Suk*s eS$ qa aTgen#nax. leJa AmCedlix
lax*A nakTe, SyaJ*AS qar*An lax*i#nax, ala Cu aTGmbaJ#nax, mare l$zi m@m oTJomax.
R#rbeT xozzix lAbJunas *eSgd litexiS, mare
qAj xasg*r#nax, qAjs oTx*iax. leJa AmCedlix d#raS
ZgidTe, ameC^n$ qAjs miCa xoC*mina, wGrnQASiS mGqaf
lesgd loxsipe namy*amaTe, Som*AQ namy*Am linT*iS
lag*nab@l li JAhre bAd*S.
145
�� .indd 145
09.12.2015 15:
namy*amA lesgs qa laxgenax i murg*Ald ty*efi
liqTune eSxu lGmAr, TemrakildAS axsgur#nax JAh
i amSeld m@re sga oTnaxa. amSeldxAnqa qa axseda
muk*Cxi m@re, Jaxad nina, eja miCa lik*Cxis loxs@r*ina, sg*ebin m#zas deS lah#na, JAh miCa sg*ebinCu AmCedli.
C*AmCedli sofelT#Qsga xolam g*eSiS mumb*id.
sga AmCedli sofelT#Qsga, sofliS m@re mAg sga laxSGdax: `mA lAs, nina, mA AdComnAn, si gar imRa aRer
qorTe~?! ~xol@m g*eSiS m^mb*id oR*er, miSg*@nqa
mAg Cu AdR*ap*@nx~.
al xola g*eSi mGmKeri sofel murg*Ald Ji
alburd#lix, Ci qorxAnqa lig*ni ismi, erxi miCa
mus ig*&ne, erxi gezals, erxi jumils, erxi WASs,
erxi leWASs, meSxad xaq*Ax mine dre*ilds.
lATxelTeQ x*A¡n AmCedx, mare dAsmoS aTlak#nax.
amJin asAdx amSeld m@re Agid uKadd, Ji uTx#lad.
*oQ leSxiaq eCqAS doSdiS,
qAjsu Rale axcxu#na,
oSTx*eSd lGTiS maxeR*AJiSd
mA askaf^n, im xACmA*na,
sofliS makAx amSeld m@re
lATx*ard meCde Jahars loxnAx,
Cu adKace, mukmi oxSdix
murg*Ald sofliS amSeld ojAxs.
ma*AQ al g*eS C*alC*emn#li
fiSir zaQAr qa meCd#li,
mine Jaxes d#mCiq l$Sdned,
laRrAlisga qa luq*e li:
`Jareda~ li mine larS*en,
xed*AQ lAdi qa iq%li,
agid uKadd amSeld m@re
d#ra Cuq*an Cu mesde li.
146
�� .indd 146
09.12.2015 15:
lGQr li luSnu ninJi, bAlGn leJa dialeqtJi.
147
�� .indd 147
09.12.2015 15:
mGQriJi:
nino Carqseli@n (11)
luSnud telefonS* azzi mek*Sde ambulArs
am²nqa m@mg*eS xoir&n luSnud eSj$n lAxb&n luSnu
l@Q
risga lamqGr@ls. `m&nk*i xola leSdAb m@dda,
mare aTxa ser Cu mixa luSnud l$Qri. aTxa amJi xabJa ere, miCa i*aladAR luSnud lGQr ambA*d xoC$l
m@mg*eS xosya.
nino uSgulxAn li. uSgul ej decegimi Seldisga Ari, hed*AQs Qunesko xelCe. uSgul 2200 metri
naklaTxaqa li ZuR*axAnJi i qamek*he li imu*AiJi
maS#ne k²lTxiqa lAlziga e*ropaisga. nino kGlasT#Q
uSguls izel&l. maS#ne inglisur, qarTul i istoria xalAt. xalAt liRr&l i mugud xAsiAm maxe i
j*inel laRr@lAr.
linT*isga miCa sofels mus alfAri i ezar xAns
Ji m@m xoked. amCiqqa nino Qed iC$rx&l, Qed namcx-
148
�� .indd 148
09.12.2015 15:
*ars anye, m%d#Q iW*d&ni. maS#ne SoTa rusTa*eliS i
konstantine gamsaxurdi& lAQrale liW*d&ni xalAt.
ninos JeRAr i C@Jar xalAt. *%STx* lGzAQ C&J xori,
el*a xaJxa. imu*AiJi muS*An bofSre xoSa mGnwirs,
liC@Jun&l ninos$ ezard xamArj*.
za*ladAR miCa dedes i babas xemSg*Ar quT&STe.
eCe ejiArs qorA leSdbArs$ xomurji i Sdixi
lanz%ras$.
ninos Ji lGsk%re x@r, bofSre eqim (pediatr) xaku
Q#r Axfasd#ds. eqimre liSdAbs Q#r xewad, eCqa aKAd
gud, ere miC$ ala xek*Ad Axfas&n.
avtoris Sesaxeb:
nino Carqseliani (11)
mobiluri telefoniT nino yovelTvis agzavnis
mokleteqstur Setyobinebebs svanurad, Tumca literaturul konkursamde mas arasodes dauweria didi
ambavi svanurad. `dasawyisSi cota gamiZnelda, magram
manamade svanuri asoebi ukve vicodi~, – iZaxis nino. igi
grZnobs, rom ambavi, romelic man dawera svanur enaze,
iyo saukeTeso ram, rac mas gaukeTebia cxovrebaSi.
nino sofel uSgulidanaa, romelic mTeli Tavisi
silamaziT, Zveli svanuri koSkebiT da saxlebiT iuneskos msoflio ZeglTa dacvis organizaciaSia Setanili. igi zRvis donidan daaxloebiT 2200 metrzea da
agreTve cnobilia rogorc yvelaze maRlad dasaxlebuli sofeli evropaSi. aq mdebareobs ninos skolac,
mas Zalian moswons skolaSi siaruli. misi sayvareli
sagnebia: inglisuri, istoria da qarTuli, uyvars simRera, rogorc Tanamedrove, aseve svanuri da qarTuli
folkloruli simRerebi.
149
�� .indd 149
09.12.2015 15:
zamTarSi misi sofeli ramodenime metriani TovliTaa dafaruli. amitom nino icvams Txilamurebs,
acxobs namcxvars an Tavs iqcevs romelime saintereso
wigniT. mas Zalian moswons cnobili qarTveli mwerlebis, SoTa rusTavelis da konstantine gamsaxurdias
istoriuli namuSevrebi. nino giJdeba ZaRlebsa da
cxenebze. mis sakuTrebaSia oTxi wlis cxeni, saxelad
elva. rogorc sxva svani bavSvebi ninoc kargi mxedaria.
zafxulSi nino stumrobs bebias da babuas qalaq
quTaisTan axlos saqarTvelos samxreTiT. iq igi
exmareba maT yvela saSinao saqmeSi, agreTve Txilis
fermaSi, romelsac bebia da babua awarmoeben.
ninos gadawyvetili aqvs, rom gamovides bavSvTa
pediatriuli eqimi. masze eqimebis muSaobam Zalian
didi STabeWdileba moaxdina.
About the writer:
Nino Charkselian (11)
Nino always writes short messages in Svan on her mobile
phone, but prior to the literature competition she had never
written a longer story in this language. "It was a little difficult in
the beginning, but I already knew the Svan letters", says Nino.
Now she feels that the story that she wrote in Svan was the
best thing she has ever done in life.
Nino comes from the village of Ushgul, which due to all its
beautiful, old tower houses, is listed on UNESCO’s World Heritage
list. Due to its location, at almost 2200 metres above sea level, it
is also known for being the highest, populated village in Europe.
Here is Nino’s school, which she likes very much. Her favourite
subjects are English, History and Georgian. She likes to sing, both
modern songs as well as Svan and Georgian folk songs.
150
�� .indd 150
09.12.2015 15:
During the winter, her mountain village is covered by several metres of snow for months. Nino then puts on slalom skis,
makes a cake or enjoys herself with a good book. In particular, she likes the historical works of the Georgian authors Shota
Rustaveli and Konstantin Gamsakhurdia. Nino is fond of dogs
and horses. She owns a four year old horse named Elva. Like
most Svan children, she is good at riding horses.
During the summer she visits her grandparents close to the
big city Kutaisi further south in Georgia. There she helps with all
kinds of domestic chores as well as helping out at the hazel
nut farm run by her grandparents.
Nino has decided what she wants to become – a children’s physician – a paediatrician. She has been inspired by
the work of doctors.
Om forfatteren:
Ninå Tsjarkselian (11)
På mobilen skriver Ninå alltid kortmeldinger på svansk,
men før litteraturkonkurransen hadde hun aldri skrevet en lengre fortelling på dette språket. „Det var litt vanskelig i begynnelsen, men de svanske bokstavene kunne jeg fra før“, fortel-
151
�� .indd 151
09.12.2015 15:
ler Ninå. Nå føler hun at fortellingen hun skrev på svansk var
det beste hun har gjort i livet sitt til nå.
Ninå kommer fra bygda Osjgol, som på grunn av alle de
flotte, gamle tårnhusene er på UNESCOs verdensarvliste. Der
den ligger på nesten 2200 meters høyde er den og kjent for
å være den høyestbeliggende, bebodde bygda i Europa.
Der ligger også skolen til Ninå, som hun liker svært godt.. Ynglingsfagene er engelsk, historie og georgisk. Hun liker å synge,
både moderne sanger og svanske eller georgiske folkesanger.
Om vinteren er fjellbygda i månedsvis dekket av flere meter med snø. Da tar Ninå fram slalåmskiene, hun lager kaker
eller koser seg med ei god bok. Spesielt historiske verk av georgiske forfattere som Sjåta Rostaveli og Konstantin Gamsakhordia liker hun godt. Ninå er glad i hunder og hester. Hun eier
en fire år gammel hest som heter Elva. Som de fleste svanske
barn er hun god til å ri.
Om sommeren pleier hun å være på besøk hos besteforeldrene utenfor storbyen Kutaisi lenger sør i Georgia. Der hjelper
hun til med all slags husarbeid samt arbeidet på hasselnøttplantasjen besteforeldrene har.
Ninå har bestemt seg for hva hun vil bli. Barnelege. Hun
har latt seg inspirere av arbeidet hun så en lege utføre.
152
�� .indd 152
09.12.2015 15:
nambualArJi:
nino uSg*lAre ubAd* liTx*iAre ambA*s g*$mb*i.
lez%maxd uSg*lAr AmCed#lix lATx*¡ArTe, xola
$cna*s xAwdax sg*ebne l#T, mare qa m@m ox%mb*ax.
SyAJ*reS i CxGrGStAle j*egs xAwdAx, mare eS$ AmCedx.
d#raJin mAg, ASxunqa, JAhs oTx*ia. ejas oTx*ia ambA*
sofelTe. Ji d&r moS oxTxax i lAdid Cu mesde lix
bReQsga.
nino mogviTxrobs tragikuli nadirobis Sesaxeb
uSgulSi. es iyo axalwlamde, rodesac xalxs esaWi
roeboda xorci dResaswaulisTvis. ramdenime kacma
uSgulidan gadawyvita, rom sanadirod wasuliyvnen.
wina RamiT maT saSineli sizmari naxes, magram amis Sesaxeb aravin ar saubrobda, rodesac isini wminda gior-
153
�� .indd 153
09.12.2015 15:
gis eklesiaSi daloces da wavidnen. yvelas undoda,
rom nadiri moekla da xorci mietana dResaswaulisTvis. sizmarSi maT naxes Citebi, romlebic swrafad dafrinavdnen. maT patara Citi naxes, magram yuradReba ar
miuqceviaT da nadiroba gaagrZeles. am niSans isini
unda SeeCerebina, magram monadireebma gaagrZeles
svla maRla myinvarisken. ucbad naprali CamoiSala
da yvelani qvebSi CaiTria. yvela daiRupa erTi kacis
garda, romelsac fexi stkioda da sxvebTan SedarebiT
ukan modioda. man moyva sofelSi rac moxda nadirobis
dros. daRupulebi dRemde veravin ipova.
About the story:
Nino has written a story about tragic hunting in Ushgul. It
was right before New Year and people in the village needed meat. Several men from a village in Ushgul decided to go
hunting. The night before they went they had a bad dream,
but nobody talked about it when they left after having been
blessed in St. Georg’s church. Everybody wanted to hunt and
get the meat that they needed for New Year. In their dreams
they had seen birds which flew quickly. Now they saw a little
bird, but they continued without paying attention to it. These
signs should have stopped them, but the hunters continued
up towards a glacier. All the sudden a part of the glacier collapsed and fell down on the rock. All of them died. Except
for one who had problems with his leg and lagged behind
the others. He told the village about what had happened.
Nobody ever found the dead ones.
Om fortellingen:
Ninå har skrevet en fortelling om en tragisk jakt i Osjgol.
Det var like før nyttår og folk i bygda trengte kjøtt. Flere menn
154
�� .indd 154
09.12.2015 15:
fra ei bygd i Osjgol bestemte seg for å legge ut på jakt. Natten
før de dro hadde de vonde drømmer, men ingen snakket om
det da de dro avgårde etter å ha blitt velsignet i Sankt Georg
kirken. Alle var innstilt på å jakte, å skaffe kjøttet de trengte til
nyttår. I drømmene hadde de sett fugler som fløy hurtig. De
så nå en liten fugl, men fortsatte uten å bry seg om den. Disse
tegna burde ha stanset dem. Men jegerne fortsatte opp på
en isbre. Plutselig falt en bresprekk sammen og falt ned på
steingrunnen. Alle døde. Bortsett fra en som hadde fått vondt
i beinet og blitt etter de andre. Han fortalte bygda om hva
som hadde skjedd. Ingen fant de døde.
155
�� .indd 155
09.12.2015 15:
�� .indd 156
09.12.2015 15:
beqa arR*lian
liSial beC*is
aSx* za* beC*is xoSa liSial lGmAreli, TaTrAr
axSGdax i al liSialisga masArd mGbeC* oldagAr,
obAS xoCa mAxeR*AJ. al liSialunRo beC*iQsga
masArd garjob xArenax. deQ feq xAR*enax i deQ
iSgen lez*eb. ali lASialisga mAg sga laxSdexax.
xAlx mAQdS* lGmdagrolin, eCqas beC*¡AS max*Sis
xAlx oTfiS*da mGlaxTe eSxu miCa nATiTe: xoCa
mezge roq lix i feqs ejRAQ roq log*h*ednex. ali
dre*qa bGgid ATuarob lGmAr ameCu, dab i lara
mAg C’olda*Seli, omCedx al max*SiS lGTiS marol
mGlaxTe i eji mGmlAxd xoq*ax: àmJiS dre* roq
nuR*a, masArd garjob roq nar i feq roq emma jiz,
nAQ qa roq lAniT~. eji mared xeqe: `mA roq iri
mizez~, – i qa lohoda feq masArd. leq*a oxKidax
feq. ali Cis masArd aTConax. q’oxnayax diAr. oTbinax liz*eb, mare T*iT nApuunRo Cis q’oTk*arax
diAr. er*Ai gud deS omKedx, C’oldagArx, ejRa ere,
ali feqTe eji mGlaxxeniS mara kir oTCidna i CimiS
lix*te xAk*da. beC*QAS max*Sis deme xoxalda ali
amJi xola mare irol eji i alis demeg AnWirda,
miCa nATid xabJanda. aTxe gud anKad Cig*aS i Ji
AnunWure lGTiS mAxeR*aJAr. alArs xeqe: àli mare
mi miSgu mGkeT roq mixalda i miC g*iSge lix*te
xek*ad i amax* roq g*Arena. ali g*eS hek*es qa roq
oltGxelad i qA roq lAmT*erd mAQ g*ar leC*em
eji~. q’om£ed eSxu mAxeR*AJ, xed*AQ maS*ene lGQmed
157
�� .indd 157
09.12.2015 15:
lGmAreli alArisga, alis zaqaria xASxena. xoq*a:
`mi roq mixa mAQ g*ar leC*em, eji, mare mGn£ri Qori
mare roq makuC i leJa roq Rurid mGlaxTe, ej marem
qorTe roq oThiesd, eCqas mi Ji hek*es ambGrklanax
i sga AmKernax ejArTe, i xeqex: ali roq li TaTAr
i nA roq ox*irmd, sA*iTe lin£rine roq nakuC qa
lah*diTe, mare suru lGKmAS roq li i sga umarj*ad
deS roq x*inNrined nA gar. qa roq lanemd usg*a
mAxeR*AJ i im roq oxkedd Cu roq liy*led~. ali
max*Sis xoCa lGskore laxbaJGn i xeqe: èzer, ezer,
aCadx roqu.~ aCadx zaqaria i Qori mAxeR*AJ mGlaxTe
i amJi C*eminx mAg, imJido esrAgdinex. ejArd qa lax*emx usg*a mAxeR*AJ i aTaganx. fiSir lax*qa xadx
lezi. lazisga CuATburanx, lax*AS Zirisga lemesg
anaS*ex i C’AduJdax.
SomAQ mGlxAr C’AduJdax, zaqarias miCa Qori mGnKri mared qa oxfiSga TAk*Ar i eji usg*a mAg J’a
nbGrklanex. adiex sA*iTe i q’ah*edx. ejAre nafAs
*eTx*mal Anyidx i sg’anNidx, ameCu erxi C’adiesnex
i leR* q’adhodalex i Qerxi q’ah*edx, feq Anyidx i
q*in adc*irx beC*is. ali xola dre*i q’AdzGgran
amnoS. eji mGlxArxenqa eSxu eji mare las, xed*Aidi
lGwGmla*e feq lax*em beC*iTe.
amJi Adw*erx beC*ilArd mine Tx*im i ejAri
er*AQ eji mGlaxxeniS marem xolem naComS adganx.
lGQr li luSnu ninJi, bAlGn leq*aS dialeqtJi.
158
�� .indd 158
09.12.2015 15:
mGQriJi:
beqa arR*lian (15)
QeSd zAQ sg*ebin beqad miCa laT@Tr&l
C*adyuC^re, miCa nay*ab TeTrs 80 larTeJi Axfas.
6 lGzAQ beqas gun xek*Ad miCa di#Sd loxmurj&n,
esZum xAn l&s* miCa dis feCi liydi xek*Ad. `miSgu
i*aladAR amGnd xoCa m@mg*eS AnR*li misya~, – beqad
l&q*e.
miCa di i mu eqGrda mugud afS*dix beqas. gun
xalAt mAg Q#r Cu lGd@wye li i deS isg*ni lardaisga, hAz*Qsga Qed d#fAnJi lax uwux* bargAl xaSidx.
s#mi lGzil l&s* m&nk*id Q#r ad²g&n qors nat@b
zeqi niJ&lJi. aTxa 14 lGzAQ li i 50 kilometrJi
n$J&lS* laW*maQsga, xoS&l n#sga, brinja*# mendAl
Ankid. beC*$sga eSxu maSene lug^Se sportsmen li.
liW*me i lin$Ja*&l eqGrda mugud xamArj*.
beqas Q%ri C&J xori: 4 lGzAQ kolia i 10 lGzAQ
159
�� .indd 159
09.12.2015 15:
quran. 5 lGzAQ l&s* m&nk*id Q#r esgurda C&JJi.
maS#ne C@Jar i cic*Ar xalAt.
t*ebiSs kGlass *od C*aklinax, eCqad eCx@*
izel@lda, mare aTxa maz#rTe x@r lezel&l. kGlasTe
lizel&l gun xalAt. Cid naxumsAr xalAt istorQ&S,
geografQAS i qarTul literatur& liT*ri. miCa
did i mud l&q*ex, `qorTe liKed i liW*d&n$ libne
eSxu roq x@r, C^Q roq eC@nRo gar idiar&l.~
`mAQ maku Q#r Amfasdeds@? – gun lGp$rad
deS t^li.~ Ciqe m@m xoxa istorQ& liT*ri xocxa,
geografQ&S h@ turizmiS. laTuri@le nazgGrunRo
S*AnTe, t*ebiSTe xaku litex. `*eSgd natAxunRo
turizmJi liSdAbs lax loxk*ehni~, – xGnsgad lAW*di@loS t^li.
avtoris Sesaxeb:
beqa arRvliani (15)
aTi wlis win beqam gadawyvita gaetexa Tavisi yulaba. yvelaferi, rac man Seagrova gasuli wlebis ganmavlobaSi, gamovida daaxloebiT 80 lari. eqvsi wlisas
undoda dedamisis daxmareba, apirebda misTvis eyida
puris sacxobi, romelic dedamiss amdeni xania undoda.
àlbaT es iyo yvelaze kargi saqcieli, romelic me
odesme gamikeTebia~, – iZaxis beqa interesiT.
misi mSoblebi iZaxian, rom beqa Zalian kargad
exmareba saxlSi yvelas. u
U yvars sisufTave da ver egueba, Tu romelime nivTi Tavis adgilze ar devs oTaxSi,
balkonze an ezoSi.
beqa sami wlis iyo, rodesac igi pirvelad dadga
saxlSi gakeTebul xis Txilamurebze. 14 wlisam aiRo
brinjaos medali mozardebs Soris 50 kilometrian
160
�� .indd 160
09.12.2015 15:
distanciaze sarbeni TxilamurebiT srialSi svaneTis
Tavisufali stilis Cempionatze. erTi wlis Semdeg
man daicva Tavisi brinjaos medali klasikuri stiliT
srialSi. beqa aris erT-erTi yvelaze aqtiuri sportsmeni beCos sport klubSi, rogorc sirbilSi, aseve sarbeni TxilamurebiT srialSi.
4 wlis kolia da 10 wlis kurani arian cxenebi, romlebic beqas hyavs. 5 wlis iyo, rodesac pirvelad amxedrda cxenze. cxovelebidan yvelaze metad cxenebi
da katebi moswons.
beqa iyo erT-erTi bolo bavSvi, romelic eswreboda gakveTilebs sofel tvebiSSi dawyebiT skolaSi, sanam skolas daxuravdnen. axla mezobel sofel
mazerSi dadis skolaSi. moswons skola, gansakuTrebiT sagnebi: istoria, geografia da qarTuli. misi
mSoblebi iZaxian, rom rogorc ki saxlSi midis maSinve wera-kiTxvas iwyebs da mxolod rodesac saSinao
davalebas daasrulebs mzadaa miirTvas sadili.
~ra minda rom gamovide?~ – iZaxis beqa eWvis SeparviT. surs iswavlos istoria da geografia TbilisSi
da Semdeg dabrundes ukan svaneTSi, mSobliur sofel
tvebiSSi. ~SeiZleba erT dResac sakuTari turistuli
sawarmo gavxsna~, – iZaxis naxevrad kiTxviTi toniT.
About the writer:
Beka Argvlian (15)
Almost ten years ago, Beka decided to smash his piggy
bank. Everything he had saved over the past years – around
80 lari – came out. The six-year old wanted to help his mother,
so that she could buy the bread oven which she had wanted
for so long. "Perhaps it was the nicest deed that I have done
in my life", Beka wonders.
161
�� .indd 161
09.12.2015 15:
His parents agree that Beka is good at helping at home.
He likes to clean, and can’t tolerate things which mess up the
living room, the balcony or the yard.
Beka was only three years old the first time he was standing on home-made wooden skis. Already at the age of 14
he had won a surprising bronze medal among adults in the
50 km free-style cross-country skiing race in the Svanetian skiing championship. One year later he defended his bronze
medal in the 50 km classic style. Beka is one of the most active sportsmen in the sport club in the Bechwi valley, both in
cross-country running and cross-country skiing.
The 4-year old Kolya and the 10-year old Kuran are the
names of the two horses that Beka owns. He was five years old
the first time he rode on a horse. Of all animals he likes horses
and cats the most.
Before it was closed, Beka was one of the last children to
attend the primary school in his home village Twebish. Now
he attends school in the neighbouring village of Mazer. He
likes school, in particular, history, geography and Georgian.
His parents say that as soon as he comes home he starts to
read and write, and only when homework is done, is he ready
to eat something.
"What I will become?" Beka is a little unsure. He considers studying history, geography or tourism in Tbilisi and then
come back to Svaneti, preferably home to Twebish. "Maybe
one day I will open my own tourism enterprise", he answers
half askingly.
Om forfatteren:
Beka Argvlian (15)
For nesten ti år siden bestemte Beka seg for å knuse spa-
162
�� .indd 162
09.12.2015 15:
regrisen sin. Alt han hadde spart i løpet av de siste årene –
rundt 80 lari – rant ut. Seks-åringen ville hjelpe moren, slik at
hun kunne kjøpe den brødovnen hun så lenge hadde ønsket
seg. „Kanskje var det den flotteste gjerningen jeg har gjort i
mitt liv“, undrer Beka.
Foreldrene er enig i at Beka er flink til å hjelpe til hjemme.
Beka liker å rydde og kan ikke fordra om noe ligger og slenger
i stua, på balkongen eller på gårdsplassen.
Beka var kun tre år første gang han stod på hjemmelagde
treski. Alt som 14-åring tok han en overraskende bronsemedalje i herreklassen på 50 kilometer langrenn, friteknikk, i det
svanske skimesterskapet. Året etter forsvarte han bronsemedaljen i klassisk teknikk. Beka er en av de aller mest aktive utøverne i idrettslaget i Betsjvidalen, både innenfor terrengløp
og langrenn.
Kålja på 4 år og Koran på 10 år er navnet på de to hestene Beka eier. Han var fem år første gang han red alene på
hest. Av alle dyr liker han hester og katter best.
Beka var en av de siste som gikk på barneskolen i hjembygda Tvebisj før den ble nedlagt. Nå går han på skolen i
nabobygda Mazer. Han er glad i å gå på skolen. Best liker
han historie, geografi og georgisk. Foreldrene forteller at så
snart han kommer hjem fra skolen går han i gang med å lese
og skrive, og først når hjemmeleksene er unnagjort, er han klar
til å spise.
“Hva jeg vil bli?“ Beka er litt usikker. Han vurderer å studere
historie, geografi eller reiseliv i Tbilisi for deretter å vende tilbake til Svaneti, aller helst hjem til Tvebisj. „Kanskje jeg en gang vil
starte en reiselivsbedrift?“, svarer han halvt spørrende.
163
�� .indd 163
09.12.2015 15:
nambualArJi:
S*AnTe beC*iTe, TaTrAle sga liKedJi ad$re
beqad: x*AQ m@re adR*ap*&n lASi@lJ$n, qa QArdo
axsedax ejiars mAQd@rob i nauR*#ni x@rax. sofli max*Sid miCa n@TQArs xASg*min k*ecen mGlaxs.
mGlxArs k*ecend kir loxnACdax i J'anwGmla*#lix.
max*Si J'Anxirn@n i liw*ri Adp$re. AxWAmx zaqari@
makafs. lGbGrkla*e oTx*iax zaxar Q%ri m@res mGlaxTe i mug*dAQ usg*a m@re xawGxdax i al m@re sA*s
q'%Thod@nx. mGlxAr C*AdRor*&nx i q'@TWemax. Cu er
Adbur&n, mGlxAr la*Jaisga C'oTbGrkla*ax i oTx*iax sA*Te, eCe qa oThodax i nafAsS* kumAS, k*ecen
enyidx i anKidx sofelTe.
beqam dawera istoria Zvel droze: rodesac TaTrebi
beCos xeobas Semoesien svaneTSi, bevri adamiani daixoca
164
�� .indd 164
09.12.2015 15:
omSi, xolo vinc gadarCnen maT sakmarisi fqvilic ki
ar hqondaT, rom puri gamoecxoT. adgilobrivma uxucesma batonma daxmareba sTxova naTesavebs mulaxSi,
magram rodesac maTi micemuli fqviliT gamomcxvari
puri Wames, zogi moiwamla. fqvilSi kiri iyo gareuli.
batons SurisZieba surda, kacma, saxelad zaqariam Tqva,
rom `mas kargi idea hqonda~. orma kacma TokebiT miiyvana igi sofel mulaxSi da Tqves, rom sWirdebodaT eqvsi
kaci dasaxmareblad, rom es kaci yabardo-balyareTSi
gaeyidaT. beCoelebma uTxres, rom isini miiRebdnen
karg anazRaurebas. mulaxelebi daTanxmdnen. rodesac
daRamda da 6 mulaxels eZina, beCoelebma gakoWes isini,
waiyvanes da gayides, am fuliT maT sofelSi msxvilfexa
saqoneli da fqvili moitanes xalxisTvis.
About the story:
Beka has written a historical story from the time when the
Tatars attacked the valley of Bechwi in Svaneti. Many people from Bechwi died and after the war many people did not
have enough flour to make bread, and there was a shortage
of meat as so many animals had been used in the war. The
local prince asked relatives in the valley of Mölakh for help,
but when the locals began to eat the bread that had been
made from the given flour, some were poisoned. Powder from
"kir" – the local concrete had been added to the flour. The
prince wanted revenge and a man called Sakaria said he
had a good idea. Two men carried him in ropes to Mölakh
and told people there that they needed help; six men to carry this Tatar man to Säv – Kabardino-Balkaria – in order to sell
him there. The Bechwians said that they would get a lot of
money that they would share. The Mölakhians agreed. When
it got dark and the six men from Mölakh were sleeping, the
165
�� .indd 165
09.12.2015 15:
Bechwians tied them up in ropes, took them to Säv, sold them
all, bought bulls, cows and flour and brought it all back to the
people in Bechwi.
Om fortellingen:
Beka har skrevet en historisk fortelling fra tiden da tatarene angrep Betsjvidalen i Svaneti. Mange mennesker fra Betsjvi
døde, og etter krigen var det mange som ikke hadde nok
mel til å bake brød. Likeledes var det mangel på kjøtt siden
så mange dyr hadde vært med i krigen. Den lokale fyrsten
bad slektninger i Mølakhdalen om hjelp. Men da folk i Betsjvi
begynte å spise brødet de hadde laget av melet de hadde
fått, ble flere forgiftet. Pulver fra „kir“ – den lokale sementen –
hadde blitt blandet med melet. Fyrsten ønsket hevn, og en
mann som het Sakaria sa han hadde en god ide. To menn
bar ham bundet i tau til Mølakh og fortalte der at de trengte
hjelp; seks mannfolk til å bære denne tataren til Sæv – Kabardino-Balkaria – for å selge ham der. Betsjviboerne sa at de
ville få mye penger fra salget, og at dette skulle deles. Mølakhboerne samtykket. Da det ble mørkt og de seks mennene
fra Mølakh hadde sovnet, bandt betsjviboerne dem i tau, tok
dem til Sæv, solgte dem, kjøpte okser, kyr og mel og brakte
alt til folket i Betsjvi.
166
�� .indd 166
09.12.2015 15:
giorgi fang@n
maTuSa nAlzig
sofel w*irmi i*@nRo miCa AdgilS*, gimS*,
cxek*S* i mGcxi lic@r*S xoCa lesgdi sofel
li. sofel n#sga leq*a esxri mGcxi lic, t*ibra.
j*inAld maxe mezg&l igm@ldax lici f#dis. w*irmis
aSx* Agis xaJxa t*ib#r, al AdgilJi lGmzigx g*arAl:
muk*@nAr, qa*zAQSa – xorgu@nAr i fuTaSa – fan-
g@nAr. fang@nAr xoSa lumury*am luSnu qor*S
lGmzigx t*ibr@ lerTanxAn. lersg*anxAn lGmzigx
xoCa mezge mATuSa. g*Ar mATuS& lAd$ d&rs xoxa. Al
mezges ejzumS* xoCa xabJ#nax mine Tx*im, ere m#rm@
lxAnq'# lax img*aS lGmdi@ninx sAciq*s, min mino*S qa
m@m xAtxinax i q'axok*@nax eS t*ibraqa. alQAr lGm&rx
fiSir lax*ba, usyQAn i lAk$d&r, C$s xac*@lax i
AC*$bax sofelisga. sofel me*ar lGxrine lGm&rx
alQArTe. aSx*in alQAr laSdabs lGmArdx cxeks,
eCqa sofli maxeR*aJAr Ci g*ArxAnqa C*esx*i#nax
zur#ldA RArisga lesq*el@nis i AgiTe er anRGrdax,
C*adRaltex. ejRa xaJxa lAd$ eSCu laRlAb*Ar, amRa
Amsed ej qor ukc*ird, d@r er oTc*$rax Cu. eCq@nRo gim er alquT*n#li bGgid, mATuSa xoSa mury*am
usg*a-iSg*id dilegQAn, qor i lA£*am C*AmreR*.
mATuSa nalzig@lJi mi x*izge lAdi. al ambA* bab&
namba*xAnqa nixa. miSgu xoSa baba da*iT aSiri*%STx*
lGzAQ lGm@r Cu er aldagAr, ejas ala mAg xoC@md
xASyd#na. dA*iTi gezal iese i eC$ gezal miSgu baba
golia Cxar&Sd lGzAQ lif@n&lisga laf@naJi Cigar
167
�� .indd 167
09.12.2015 15:
arS*ni maTuSa lGdgarus i xoSundebi. aTxeQ amJi
esWimd nAQ.
alQArs mAQ xAgn#nax _ qor, mury*am i laK*Am, ej
laK*Ams xAJx#na lekCi lGmxer T@ringzel. esCu nAQ
Cigar x*imzird, Som*AQ li, x*at*red let*r&lis,
x*imzird lAZcoS* (y*iJ*S), lemzGr&lS* i luSnu
naTxumS*.
la£*Am sg*ebin lGm&r xoSa hAz*, sofel mGrg*Al
Ji lGmy*ab&l amCu lAmzird i la£Gr@ld, eCunRo
lisb*i-liRr&ls lGmC*emx.
amC^n lAd$ C'Arix la£*mi nAmriR* sbendki kuTx
nat@b baCAr. mury*mA Cube dilegisga xaSdR*#na xoSa
iSg*d&Sd lGrq*eSQAn tkec. al tkec q'@xg*ebax niSg*eQ xoS&ls. eCxAnqa J'oxsyax d$ri lAnya.
mury*amcaxAn luSnu qorisga leJ& W*Adisga kaxAnqa lGsye RAr x@r, ameqa alm&z mGcxi lic, lAmzGrJi lemzirali@q Kics amnoS lGmSgurdinx sofli
zurl&l, ejJi wyGliAn lic lGm&r. al lic x@rax
lGk*Ar oyli T*$rxAnqa lGsye RAr*S. ala eCxAnqa
nixa, ere gimi labGrjaJi xAg*bannax RArle naYCuAr.
niSg*eQ xoS@lre namba*S ejJ$n nixa, ere alQArs
mine laSdR*QAr amCu x#rolx, la£*Am gimJ$n. gimiS i
qarTobli faTqre labGrjaJi amCu xAg*bAnnax m@remi
jij*Ar, leSdbar&l i xoxra tkecilAr.
nAQ Cigar x*imzird la£*mi nagm@lJi, miCa m@nk*$
baCArcaxAn, naku j*inel la£*Ami Ji ligem, lax Qar
neTmi m^murji. al Adgil Temi lex*tine li, CQASd
sArgib Kedni lAmzird i Cu er m%m Ad$Sdin#ns.
168
�� .indd 168
09.12.2015 15:
mGQriJi:
giorgi fang@n (15)
giorgi Jibe S*Ans izge, w*irmixAn li. manqan@le mGd@wy&li xaku Axfasd#ds Ji Q#r Ancxemne. qors
lax xefWA*ix manqana, mehad ja Asy#ne. 12 lGzAQ li
i manqanas ezard xAzel@lne. miCa mu mesti@nqa Ci&g
Cu S@l xAmbe lizel@lnes. Qerx$lArs m@m xajeS i
manqanas mehad firTxild xAzel@lne.
giorgis sport$ gun xAinteres. Cid naxumsAr
liC$rx&l i libGrgi#l xalAt. nagzaisga *ox*iSd
ladARs i*arjiS&l i lamqGr@lJ$n$ x*&Qn xawn#na
m#rm&ls, mare am^nR*#Sd qiq-boqsisga li*arjiS&l
xocxa.
luSnud l$Qrisga limqGr&l m&nk*$S m@m l&s*
169
�� .indd 169
09.12.2015 15:
giorg$Sd. giorgis m@m xagArj luSnud l$Qri, mare
eCas$ qa t^li miCa di#S i mu# limurji Q#r eswGxGn. giorgi t^li: `luSnud i qarTuld aSx*guArd
x@r legGrgAli. kGlass xoSa laRAl qarTuld m@r
legGrgAli, mare afxnegArcaxAn i qors – luSnud~.
giorgis gun lewix g*eS xabJa luSnu wesre liSx*ni i limGrge. `RGn i limzir eSj$d xek*es l#s*
S*Ans, imu*AQJi aTxad imzirdax guSg*#Q xoS&l.
luSnu mury*mAls$ xek*es J'ol%znanad i guSg*#Q
xoS&lS@l xoC@m xek*es lard#dd~. QesiQesin leqsArs
AQri. kGlass maC#n@md biologias, fizikas i qimias
iT*ri. Qerxin galobs$ iRr&l. R#rbeT Cu xanwAm,
mare saydArTe eS$eS$ x*&Qs d#sama izel&l.
giorgis iSgen q*eynArT#Q gun xAzel@lni, mare
lAlzigad S*AnxAn d#mTe xaku l$zi.
avtoris Sesaxeb:
giorgi fangani (15)
giorgi aris zemo svaneTis sofeli wvirmidan. misi
ocnebaa manqanaTmSenebloba. rodesac ojaxSi avtomobili fuWdeba, giorgi pirvelia, vinc mas akeTebs.
avtomobilis marTva Tormeti wlis asakSi iswavla.
igi didi pasuxismgeblobis mqone da Zalian frTxili
mZRolia, m@mamisi uflebas aZlevs marTos avtomobili
TiTqmis yvelgan, garda qalaq mestiisa.
surs, rom gamovides profesionali sporcmeni.
axla igi gadarTulia TxilamurebiT srialsa da Ziudoze. igi varjiSobs Ziudoze kviraSi xuTi dRe, aseve
mopovebuli aq ramdenime oqros medali adgilobriv
CempionatebSi. momavlisTvis fiqrobs, rom ufro meti
yuradReba dauTmos boqss.
170
�� .indd 170
09.12.2015 15:
es literaturuli konkursi giorgisTvis aris
ukve meore, romelSic man monawileoba miiRo. iZaxis, rom araa weris dros svanuri asoebis gamoyeneba
Zneli, magram aseve aRiarebs mSoblebis daxmarebas am
sakiTxSi. `rogorc wesi, svanur enasac iseve xSirad
viyeneb, rogorc qarTuls~, iZaxis giorgi. skolaSi
ZiriTadi ena qarTulia, magram megobrebTan da bebia
babuasTan svanuri.
misTvis Zalian mniSvnelovania, rom svanuri
tradiciebi dRemde Semonaxulia. ùnda SemovinaxoT
svanuri dResaswaulebi da aRvniSnoT isec, rogorc
amas adre aRniSnavdnen~, iZaxis giorgi. ùnda SemovinaxoT Cveni Zveli saxlebi koSkebiT da xalxi unda
moiqces patiosnad~.
skolaSi yvelaze metad moswons samecniero sagnebi rogorebicaa: biologia, fizika da qimia. galobda eklesiaSic, magram axla iSviaTad dadis. RmerTis
didad swams.
aseve ocnebobs mogzaurobaze, magram darwmunebulia, rom roca wamoizrdeba svaneTSi darCeba.
171
�� .indd 171
09.12.2015 15:
About the writer:
Giorgi Pangan (15)
Giorgi comes from the village of Tswirmi in Upper Svaneti.
His future dream is to construct cars. When his family’s car
needs to be repaired, Giorgi is the one who fixes it. Already as
a twelve year old, he began to drive the car. As he, different
from many other "wild men drivers", is a responsible and careful driver, his father lets him drive the car more or less everywhere, except in the town of Mestia.
Giorgi can also imagine becoming a professional sportsman. Now his focus is on skiing and judo. He practices judo
five times a week and has achieved several good results in
local competitions. In the future he thinks it would be good to
focus more on kick-boxing.
The literature competition is the second competition in which
Giorgi has submitted a story in Svan. He doesn’t think it’s difficult
to use Svan letters, but admits that he sought some guidance
from his parents. "Usually I use Svan and Georgian about the
same", Giorgi says. "At school most things happens in Georgian,
but with friends and grandparents we use mostly Svan."
It is important for Giorgi that Svan traditions are preserved.
"We must keep the Svan holidays and continue to celebrate
them as they have been celebrated earlier", Giorgi considers.
"We must take care of our Svan tower houses, and people
must behave in an honest and good manner." Giorgi writes
poetry now and then. At school he likes the natural science
subjects, biology, physics and chemistry best. He has done
some church singing, but seldom goes to church. Yet he believes in God.
Even though Giorgi dreams about travelling a lot, he is confident that when he becomes an adult he will stay in Svaneti.
172
�� .indd 172
09.12.2015 15:
173
�� .indd 173
09.12.2015 15:
Om forfatteren:
Giorgi Pangan (15)
Giorgi kommer fra bygda Tsvirmi i Øvre Svaneti. Framtidsdrømmen hans er å konstruere biler. Når familiens bil skal
repareres er det Giorgi som fikser det hele. Alt som tolvåring
begynte han å kjøre bil. Siden han til forskjell fra mange andre
villmannskjørere, er en ansvarsbevisst og forsiktig bilfører, lar
faren ham kjøre stort sett overalt, med unntak av Mestia by.
Giorgi kan også tenke seg å bli en profesjonell idrettsutøver. Nå er det fokus på skiidrett og judo. Han trener judo fem
ganger i uka og har oppnådd flere flotte plasseringer i lokale
konkurranser. Men i framtiden kunne han godt tenke seg å
prøve seg mer på kickboksing.
Litteraturkonkurransen var den andre konkurransen der Giorgi sendte inn en fortelling på svansk. Han synes ikke det er
vanskelig å bruke svanske bokstaver, men innrømmer at han
fikk litt veiledning av foreldrene. „Jeg bruker svansk og georgisk omtrent like mye“, forteller Giorgi. „På skolen går det mest
på georgisk, mens med vennene og besteforeldrene mine
bruker jeg for det meste svansk.“
Det er viktig for Giorgi at svanske tradisjoner blir bevart.
„Vi må bevare de svanske høytidsdagene og fortsette å feire
dem slik de har blitt feiret før“, mener Giorgi. „Vi må ta vare på
de svanske tårnhusa våre. Og så må folk oppføre seg ærlig
og bra.“
Giorgi skriver av og til små dikt. På skolen er han først og
fremst glad i naturfagene; biologi, fysikk og kjemi. Han har drevet en del med kirkesang, men går sjelden i kirken. Men tror
på Gud, det gjør han.
Selv om Giorgi drømmer om å reise mye, er han overbevist
om han vil bli i Svaneti når han vil bli voksen.
174
�� .indd 174
09.12.2015 15:
nambualArJi:
Giorgid miCa ambA*s iSgen xoxra-xoxra amb*Ar
loxnaCde, ja mATuSa nAlzigJi amb*i. d@rs xalt#na
maTuS#r. alQAre R*aJAr-lax*ba mo*Ar yAryzeliAn
i xola mAnkiS lGmarn#lix. aSx^nRo Ji alxirn#lix
sofli iSgen R*aJAr i Ji oxRalbax cxekisga i C'oTdagrax mAg. eCunR%n al Adgils laRlat*&r aTJax#na. maTuS#r mAg Ji AmWkeJ#lix. aTxe am$ mUmb*i izge
maTuSa lAlzigJ$n, xof@ne i xoSund*ebi maTuSa
lGdgarus.
mis naambobSi giorgim sxvadasxva patar-patara
istoriebi Caaqsova, magram mTavari istoria matuSas
ojaxzea. aravis ar moswonda es ojaxi. Zmebi matuSas
ojaxidan iyvnen cnobili TavianTi ampartavnebiT, isini Tvlidnen sakuTar Tavs yvelaze magrebad. rodesac
isini Txoulobdnen rames sxva ojaxisgan, arasodes
175
�� .indd 175
09.12.2015 15:
ubrunebdnen ukan, yridnen mdinareSi da patrons
uwevda nivTebis mdinaridan amoReba. Aman sxva soflis
kacebi Zalian gaabraza. erT dRes, rodesac matuSas
ojaxis Zmebi tyeSi iyvnen, isini sxva soflis kacebma
mokles. mas Semdeg am adgils `laRlatvaar~ ewoda.
ojaxSi yvelani daixocnen da maTi koSkic ganadgurda.
dResdReobiT avtori am fermis ezoSi cxovrobs, xalxi
xSirad amzadebs lifaanes am adgilas- daRupulTa
xsovnis misagebad sasmliT da sakvebiT.
About the story:
In his story, Giorgi has included several small stories, but
the main story is about the Matusha family. Nobody liked this
family name. The Matusha brothers were known for being
arrogant; they considered themselves to be the best. When
they borrowed something from somebody else, they never brought it back, but threw it into the river, and the owner
had to pick it up there. This made the owners – other village
men – angry. One day when the Matusha brothers were in the
forest, the other villagers came and killed them. Their home
was called Laghlatvär. Everybody in the family died and their
tower disappeared. The author now lives in the yard of this
farm and people often makes a "lipaane" toast for them; to
remember the dead with food and drinks.
Om fortellingen:
I fortellingen sin har Giorgi inkludert flere små fortellinger,
men den største historien handler om Matosja familien. Ingen
likte dette familienavnet. Matosja-brødrene var kjent for å
være arrogante; de trodde de var de beste. Når de lånte noe
av andre brakte de det ikke tilbake. I stedet kastet de det som
de hadde lånt i elva, og eieren måtte hente det der. Dette
176
�� .indd 176
09.12.2015 15:
gjorde eierne – andre menn i bygda – sinte. En dag da Matosja-brødrene var i skogen, kom de andre i bygda og drepte
dem. Plassen deres het Laghlatvær. Alle i familien døde og
tårnet deres forsvant. Forfatteren bor nå på gården, og ofte
utbringer de en „lipaane“- skål til dem; det vil si de minnes de
døde med mat og drikke.
177
�� .indd 177
09.12.2015 15:
�� .indd 178
09.12.2015 15:
ana onian
zne-C*eulebani
Ci sofelisa izgex fiSir m#rma Temi namxub*@ral.
sofel sasaSisga *oxuSd m#rma Temi namxub*@ral arix
ladi aSir mezgaTeqa. aliar mag *oxuSd mezgaxenqa
nafSir lix. eSxu lanxub m#rme lanxubs m@m xar naR@l.
ierxi lanxub eWkai lGfSire lix, ere ojaxisa semeSdi*oxuSd arix. xilmaxil lad$ ^Tad ari lanxubisa,
eSxud iSdex i $Tex. lanxubisa aR*e lGdgara patrons
er d%sma xuandes, lanxub xom@re lag*ans, odo Teld
lanxubisa kinCx xeq*ceni.
lanxubisa zur@la lalR*@JalJi, Wyint ier*ais
xeTni, xoCa guJi ari.
mi x*izge sofel meles. mele li l@Sxi sofel.
meledar izgex naculi namw*inqa, l@Sxuri eCx# pils.
meles izgex merme-merme g*ari xalx. aliar lix:
onian@r, jaW*lian@r, gabian@r, xarZian@r, Cegian@r,
g*elebian@r, a*alian@r.
amCu ari i#ru sarTulian qor@l, amCu Cis xua
miCa-miCa dabar i lartm@l. imeQsaQ alaSex: ni*ras,
xax*s, laxanas, Warxals, prass, kitrs i pimpilaQs.
lGmareli s#mi lax*ba, ejiar C*er aldagr#lix,
xoxra muxb%lASd d#sma lox%dax: de qor i de qoneba. qa lox*odax dabi muxur kara*i lagemd i uSxud asW*ad#nax asabiaQ ale Wyint%ls i xoCa qor
C*aTgemnex. qonebaQ qa lox*%dax, e.i. asabiaQ li
simdidre S*ans.
guSg*eimGy zomxaQ m%S xoxalx. zomxaJi aZienix
179
�� .indd 179
09.12.2015 15:
xams, J’ajbix eCa Txums i zomxa Zinars Cu igemx
tabagJi, igemx ajaR lafaqs: fakanTe Sidex feqs,
Jiq@n
qa xadesx lGgrals, TeTrs. baraq@ mGKde za¡
xaku er leses. Kedni mGWxi, sg’@kreni y%rals i t^li:
– y%r mGkar bednier!
eCanRo qora xoSa xat^li: – ma¡ ejR*a bednier
mGWxi? mGWxi xat^li: ojaxi baraqa, xoCamd lirde,
lifSire ojaxiS.
z%mxa merma l#T ibni lifan@l. eSxu nagzi Zinar
neboz xof@nex Ci xoC#rebas. eSxu nagz@nRo lifan@
le qaliz@l l#T ma¡ Cu xuR*ax xoC#reba, Cis eQ l#T
am@rex i xoJeRx lGdgarus qamTe.
uliS i*nisisa ibni. lax*s Cu lGg laK*am. eWkali
adgilJi ari, ere Teld l@Sx xosgdi. soflarxenqa
j%dias li. q’anyex tablars i esR*ax namzurun, ajax
Roliaqs aesx namzurund.
ale li guSg*e adaT-wesar, ajaR x*@¡ ganZ guR*a,
imno*S$ naQ m#rmekalib iSgnaerxenqa.
lGQr li luSnu ninJi, lGl@Sxu dialeqtJi.
dawerilia svanur enaze, laSxur dialeqtze.
Written in the Svan language, in the Laashkh dialect.
Skrevet på svansk, laasjkh dialekt.
180
�� .indd 180
09.12.2015 15:
mGQriJi:
ana onian (16)
ana S*AnxAn lAlzigad iSgn&gTe atAx. qa loxk*Ahd
miCa liTxis, m@re deS oxTxed.
avtoris Sesaxeb:
ana oniani (16)
ana svaneTidan gadavida, igi mxolod erTi weli
cxovrobda lentexSi, qvemo svaneTis mTavar raionSi.
vecadeT mogveZebna, magram ver vipoveT.
About the writer:
Ana Onian (16)
Ana has moved from Lölntekhu, the main town of Lower
Svaneti, where she had lived for one year. Attempts to contact her did not succeed.
Om forfatteren:
Ana Ånian (16)
Ana har flyttet fra Svaneti, der hun bodde ett år i Lølntekho; hovedstaden i Nedre Svaneti. Det lyktes ikke å få tak
i henne.
181
�� .indd 181
09.12.2015 15:
nambualArJi:
ana miCa nAQr TemaQsga AQri imJi iKdex ucx*
ladRArs meles, Cube S*Ans. ana gArgli maxe zAQJi,
maxe zAQunRo lif@nAlJi i ufliSJi, xed*AQ mineSmoy
aRdgomunRo li. @mb*i imJi xoxax mineSmoy tabAgi lim@re. ja t^li, ere al tradici&l S*anArs
merm@lxAnqa ganasx*a*ebs.
Tavis istoriaSi ana agviRwers Tu rogor aRniSnaven sxvadasxva dResaswaulebs qvemo svaneTSi, saqarTvelos aRmosavleTiT. ZiriTad aqcents axali wlis
aRniSvnaze akeTebs, `lifaanali~- sadac xalxi gardacvlilebs moixseniebs, aseve eZaxian ùfliSs~- dResaswauli romelic aRdgomis Semdeg modis. gviyveba Tu
rogor Slis xalxi magidas da ra saWmels amzadeben.
anas azriT, es aris tradiciebi, romlebic svan xalxs
sxva xalxisgan ganasxvavebs.
About the story:
In her story, Ana describes how people celebrate various
holidays, mainly in the village of Mele in the very eastern part
of Lower Svaneti. She focuses on the New Year celebration,
on lipanäl – how people remember those that have passed
away, as well as on the so-called uplish – a holiday that follows
after Easter. She writes about how people set the table and
what food they prepare. According to Ana, it is these and
other traditions that make Svans different from other nations.
182
�� .indd 182
09.12.2015 15:
Om fortellingen:
I fortellingen sin tar Ana for seg hvordan folk feirer ulike
høytider hovedsaklig i bygda Mele helt øst i Nedre Svaneti.
Hun fokuserer på nyttårsfeiringen, lipanæl – hvordan folk minnes dem som har gått bort, og feiringen av oplisj som følger
etter påske. Hun skriver hvordan folk dekker bordet og hva
slags mat de tilbereder. I følge Ana er det disse og andre tradisjoner som gjør svanerne forskjellig fra andre nasjoner.
183
�� .indd 183
09.12.2015 15:
�� .indd 184
09.12.2015 15:
luSnu literatura
luSnud nAQruAlJi amCu imu*AQ lAlGmbu&lned,
m@m li qa lusrule, amnoS nAQ qa loxk*Ahd J'Any*ab&n ej amb*Ar luSnud nAruAlJi h#sma QAs xoira
i xoxa.
saqarT*el*# ero*nul muzeums imu*AQJi t^lix,
luSnud nAQr* d&s mA xAbg*a, mare ala m@m imArg eC$
lGcxGrd l&q*isgd, e, Somu@le AQrdax h@ m@ma luSnud. luSnu niniSd, imu*A¡Ji m@mGrxeld& lagGrgAl
niniSd, d#sama l&s* eS$-eS$ lahrAk t*ares. AQ, erxi
luT*ru AnRlix, ere luSnud nAQruAl Qed g*Ahd
lGgne lix, m%d#Q Ciqe Ji uTxa.
luSnud lGTGrgmane saxrAb eSxu-eSxu xoCa harAk
li eC$S, e, imJi xeC²ddax luSnu nins, nins, hed*AQJido e*rop@Qsga maklaTxeqa molziga gArglix. imu*AQJi n&q*$sg li, lAdiCiqd saxrAb li m&nk*$ lAQr,
hed*&Q 1990 zAQs luSnud adTGrgmane uCa cindeli@
nd, mare Ta*robd i bapArd mugud oxTGl²rex i
R#rTA monwAm ams*@ldreSd maS#ne lGlg*en lAQr
luSnud m@m AdbeWd&n, aS Qer*AQs xek*di, Cu ubWeda
lAQri internetisga liTxis Cu xaya.
amnoS eCas m@m t^lid, e hAdur d#mCiq roq lGbWed#li luSnud mag*eS, m%d#Q luSnud roq d&s
imCiq mag*eS xoira.
1864 zAQs Tbiliss AdbeWd&n lAQr _ `luSnu
anban~, hed*AQs masArd liclA*Q#l AxWAm. lAQrisga
qarT*il anbani mGqaf lurusu anban l&s* lGmGrge.
185
�� .indd 185
09.12.2015 15:
ejR'# ej d*re*q&Sd rusAls ezer xAn x@dx ser
S*Ans lamxoSas.
me-19 saukun# lAbnaisga m%S-m%S leqsikonAr
AdbeWd&nx. 1890 zAQs aleqseQ grendd anfiS*d luSnu-lurusu leqsikon, eC@nRo 1910 zAQs i*ane niJaraZed _ lurusu-luSnu. al d*re*qa besarion
niJaraZed$ adzGgre liSdAb luSnu-lurusu-qarTul
leqsikonJi, hed*AQ b&lGnJ$ luSnud l&s* lGQr. al
lAQrJi laSdabJi besArions gun lax@g&n gAnxAn ilia
Wa*Wa*aZe i q@Q eCas d%* loxSyAd*n&n ameJi liSdAb.
Ji lGm@re leqsikoni libWedis x*&Q aTr@gGn, aSir
zAQTeqaReT ax@d ubWedad, 2007 zAQs miCa n&TQArd
adbeWdex. 1911 zAQs oli*er *ordropd londons
anfiS*d inglisur-luSnu leqsikon, CATo gujeji@nd i letas palmaitisd 369 g*erdQAn leqsikon
ad$rex, hed*AQ niu-iorks `qara*an booqd~ adbeWde 1985 zAQs. aslan liparteli@nA luSnu-qarTul
leqsikon ColirJi li lGQr i C*AdbeWd&n Tbiliss
1994 zAQs, karpez dondu& luSnu-qarTul-lurusu leqsikon 2001 zAQs Tbiliss AdbeWd&n. ala ej
lAQral, e, m@dx*AQ n&Ti li, e, hed*AQ *eSgimpili
125 zAQsga Ad$r&n i AdbeWd&n luSnud i g*$mb*ix
luSnu ninJi. maqsime qald@nAS i *arlam Tofuri&
nAQr* 908 g*erdiAn luSnu-qarTul leqsikon, hed*AQ
alamAg xAns xoRlida libWedes i imu*AiJido l&s*
2000 zAQs C*AdbeWd&n, maS#ne s*ril lAQr lAdid
lGbWede lAQrAlisga. luSnu nin lGrS*en li Giorgi klimo*iS i madjid xalilo*i lAQrisga, lAQrs
`ka*kasiur nGnre leqsikon~ xaJxa.
ejiareSd, e, Qer*Ais luSn^ liT*rid gu x@r,
Cu xAmQedax AnTorax eSji lAQrAlxan, imu*AiJido
li *arlam Tofuri& lAQr `mek*Sde amb*Ar luSnu
ninJi~, hed*AQ 2008 zAQs AdbeWd&n Tbiliss, Tbilisi
186
�� .indd 186
09.12.2015 15:
uni*ersitetd adbeWde i zurab WumburiZ# lAQr _
`luSnu nin~. al lAQr 2007 zAs AdbeWd&n i gramatika,
leqsikon, luSnu leqsAr i mek*Sde ambulAr mAg uSxud lix lGy*Ab al lAQrisga. 1998 zAQs aleqsandre
oni@nd anfiS*d lAQr, al lAQrs$ `luSnu nin~ xaJxa.
fiSir lAQr li qa mefS*de qarTuld imu*AQ
liRr@lAr i iSgen xoxra ambulAr luSnud lix.
egnate gabli@n, Qer*AQd mAnk*id Anbine S*AnQA
muzeumi ligemJi liSdAb, 1926 zAQxAn gamomcemloba
`j*inel i maxe S*An~-isga eqGrda, qarTul i luSnu, ninJi AQrda. m#rme lAQr li `qarTul (luSnu) laRr@lAr~, hed*AQ Tbilisi konser*atoriad
1957 zAQs adbeWde. meore msoflio liSi&l Ciqd,
1939 zAQs, AdbeWd&n luSnu leqsAr. leqsAr luSnud l&s*x lGQr i qarTuld lAs*x lGTargmane,
akaki SaniZ#S, *arlam Tofuri&S i meri gujeji@nA
naTGrgman. luSnu harAkAl adbeWde akaki da*iTi@
nd 1974 zAQs, lAQrisga luSnu harAk i miCa qarTul
Targman eqGrda Cu xAQra. arsen korZaiad am$ maj%n
lAQr _ `luSnu harakAl~, adbeWde 2000 zAQs. lAQrs
`lahrAkd Ari~ xaJxa. 2003 zAQs neli CarTol@nd
J'antGrxne, b&lGnJ$ luSnuS* lGQr ambuAr sga laxqim lAQrs i eSj$n C*adbeWde. qarTul Targman&l
ejn#md$ sga loxKerne. merab Cuxuadi adiQre Qori
lAQr: “qarT*il nin-kiloare leqsikon”, xed*AQ
adbeWda*e TbilisiS uni*ersitetiS gamomcemlobad
Tbiliss 2000-2003 za*ars i “iberiul-iCqeriul nGnre
gramatika”, xed*AQ adbeWda*e TbilisiS uni*ersitetiS gamomcemlobad 2008. z. (ISBN 978-9941-13-021-2),
i adAQ “qarT*il nGnre etimologiur leqsikon”,
ad$rex haQnc fenrixd i zurab sarj*elaZed mAnk*i
Tbiliss 1990 i 2000 z. (ISBN 99928-77-14-6), i brilliS gamomcemlobad adbeWda*e 1995 z. (Etymologisches
187
�� .indd 187
09.12.2015 15:
Wörterbuch der Kartwel-Sprachen) leQdens, nQu-Qorks i
kelns (ISBN 99928-77-14-6).
QesiQesin luSnud $Qr%ldax lAQrAl iSgen ninJi
uTurgmanad. `luSnu nini qrestomaTia~, hed*AQ 1978
zAQs Tbilisi uni*ersitets adbeWdex akaki SaniZed,
maqsime qald@nd i zurab WumburiZed. ala luSnud
lGQr, masArd xoSa lAQr li. lAQr g*$mb*i, imJi
izgax S*anAr, RGns imJi xex%ldax, Soma im xeSdabdax,
imJi iTx*QArdax, g*$mb*i luSnu harakAls i cGgnilArs. lAQr lGd@wye li *%STx*d mey*le luSnu
nini lAsgduS. alas sg*ebin xoJ*eR *%STx* lAQr,
imu*AQ b&lGnJ$S, b&lGnC*$S, lentx&S i l&Sxi nGnJi
lix ambuAr lGQr. lAQrAl AdbeWd&nx 1939, 1957, 1967
i 1979 zAQArisga. b&lGnJ$ luSnuS* lGQr amb*Ar akaki
SaniZed i *arlam Tofuriad any*abex, b&lGnC*$S akaki da*iTi@nd, *arlam Tofuriad i maqsime q ald@nd.
lentx& luSnu ambuArs *arlam Tofuria i
maqsime
qald@n ay*bax, l&Sxi luSnuJi maqsime qald@n i aleqsandre oni@n xeSdabx.
saqarT*eloisga aSx*S eSx*i sofel li uSgul,
hed*AQ Quneskod msoflio memk*idreob& SeldT#sga ad$re. 2010 zAQs Jibe S*AnQA maklaTxe sofel,
uSgulJi miCa lAQr Ad$ran. 440-id xofSira g*erd
li lAQrisga, hed*AQ napo (giorgi) kakriaS*ild
ad$re. al lAQr xoSa laRAl luSnud li lGQr.
`kodori ambuAr~-isga iza CantlaZe, qeTe*an margi@n-dad*@n, qeTe*an margi@n-subar, medea saRli@n
i rusudan ioseli@n g*imb*ix 2007-2010 zAQArisga
kodorxAn (dAlxAn) nam@t* amsu@ldArJi i ala li
eSx*eSxu lAQr ej merxAld lAQrAlxAn, hed*AQ dAliA
S*anArJi li lGQr eC@nR*#, mAQ afxzAr i rusAl Q#r
esfusn&nx dAls 2008 zAQunRo.
imu*AQJi al mek*Sde limbu&lisga AnTen&n, luS-
188
�� .indd 188
09.12.2015 15:
nud lGQr ambuAr m%S-m%S i x*&in uT$ra amsu@ldre
nay*ab li. am#sga goguca xergi@n C$s qa xay*il,
Q%ri lAQr x@r lGQr, lAQrs `max*Si baba~ xaJxa.
lAQri m&nk*$ n&Ti 1999 zAQs AdbeWd&n. lAQrisga
goguc& leqsAr lix luSnud lGQr. luSnud lGQr
qarTuld$ mijn#md adTGrgmane i lAQrT#sga eqGrda
sga lGQe lix. lAQri m#rme n&Ti 2004 zAQs AdbeWd&n.
lAQrs lAxqAm luSnud lGQr amb*Ar, eCGnqa muS*An
simqAS i maxeR*AJA sAx qarTuld i inglisurd.
`luSnu bofSre literatura~, hed*AQ 2013 zAQs
AdbeWd&n, mek*Sde ambulare sga liQr$ Suk*s esWim,
al nambu@lAr S*AnQA j*inel ambuArJi i S*Ans
lizge-lirdeJi lix xoSa laRAl. Ciqe d&s xoira
luSnud eSji lAQr, lAd$ d*re*Ji Q#r AQrix xoSa
lAQrAls.
189
�� .indd 189
09.12.2015 15:
�� .indd 190
09.12.2015 15:
svanuri literatura
es svanuri literaturis mimoxilva mcire da frag
mentulia, magram aris mcdeloba, Seivsos codna svanur
enaze sxvadasxva literaturuli gamocemis Sesaxeb.
saqarTvelos erovnuli muzeumis monacemebis
Tanaxmad, Zvel svanur enaze Sesrulebuli xelnaweri
ar aris aRmoCenili. ra Tqma unda, es imas ar niSnavs,
rom es xelnawerebi ar arsebobda.
SesaZloa, masalebi ganadgurebulia, dakarguli
an moparuli.
axali xelnaweris svanur enaze gadaTargmnis
bed-iRbali asaxavs xangrZlivad arsebul damokidebulebas evropis erT-erTi yvelaze maRali dasaxlebuli regionisadmi. xelnaweri pirvelad svanurad
1990 wels gadaTargmna uCa cindelianma. Tumca, mTavrobisa da eklesiis mxridan mkacri zewolis gamo,
qristianebisTvis mTavari wigni arasodes gamocemula
svanur enaze.
es imas ar niSnavs, rom svanur enaze wigni ar gamocemula, agreTve proeqtis naxva SeiZleba eleqtronuli
versiiT.
1864 wels TbilisSi gamoica yvelaze sadavo wigni,
saxelwodebiT `luSnu anban~ (svanuri anbani). wigni ar
gamocemula qarTuli SriftiT, igi gamoica kirilicas
anbaniT, radgan im dros adgilobriv mosaxleobas,
didi winaaRmdegobis miuxedavad, ruseTis imperia
akontrolebda.
191
�� .indd 191
09.12.2015 15:
me-20 saukunis dasawyisSi ramdenime leqsikoni
gamoica.
1890 wels aleqsei grenma gamosca svanur-rusuli leqsikoni, xolo 1910 wels i. niJaraZem gamosca
rusul-svanuri leqsikoni.
amave dros besarion niJaraZem daasrula muSaoba svanur-rusul-qarTul leqsikonze, romelic
dafuZnebulia balszemour dialeqtze. mis SeqmnaSi Zalian didi wvlili Seitana cnobilma qarTvelma
mweralma da poetma ilia WavWavaZem. leqsikoni mogvianebiT gamoica 2007 wels, misi Sedgenidan daaxloebiT
asi wlis Semdeg. oliver uordropma londonSi 1911
wels gamosca inglisur-svanuri leqsikoni, xolo CaTo
gujejianma da letas palmaitma Seadgines didi 369
gverdiani svanur-inglisuri leqsikoni, romelic `qaravan wignis~ mier niu-iorkSi gamoica 1985 wels. aslan
lipartelianis Colorul dialeqtze dafuZnebuli
svanur-qarTuli leqsikoni, romelic TbilisSi gamoica 1994 wels. karpez donduam svanur-qarTul-rusuli
leqsikoni dabeWda TbilisSi 2001 wels. gasuli 125
wlis ganmavlobaSi sxva leqsikonebic gamoica. maqsime
qaldanisa da varlam Tofurias 908 gverdiani leqsikonis gamocema dagvianda da da 2000 wels gamoica (ISBN
99928-825-0-6) SesaZloa, es iyos yvelaze srulyofili
svanur-qarTuli leqsikoni. moskovSi 2003 wels gamoica giorgi klimovisa da majid xalilovis `kavkasiuri
enebis leqsikoni~ (rusulad Словарь кавказских языков)
(ISBN 5-02‑018283‑4), romelSic svanuri enac Sedioda. es
exeba merab Cuxuas or wignsac: qarTvelur ena-kiloTa
SedarebiTi leqsikoni, romelic gamosca gamomcemloba „universalma~ TbilisSi 2000-2003 w. da ìberiul-iCqeriul enaTa SedaribiTi gramatika~, romelic gamosca Tbilisis universitetis gamomcemlobam TbilisSi
192
�� .indd 192
09.12.2015 15:
2008. w. (ISBN 978-9941-13-021-2), da aseve qarTvelur
enaTa etimologiur leqsikons, romelic Seadgines
hainc fenrixma da zurab sarjvelaZem, jer TbilisSi
1990 da 2000 w. (ISBN 99928-77-14-6) da Semdeg brillis
gamomcemlobam gamosca 1995. w. (Etymologisches Wörterbuch
der Kartwel-Sprachen) leidenSi, niu-iorksa da i kelnSi
(ISBN 99928-77-14-6).
qarTulad mosaubre xalxisTvis, romlebic dainteresebuli iyvnen svanuri enis SeswavliT, varlam
Tofuriam Seadgina `svanuri enis saxelmZRvanelo~.
igi TbilisSi gamoica Tsu presis mier 2008 wels.
2007 wels gamoica wigni `svanuri ena~, zurab WumburiZis redaqtorobiT (ISBN 978-99940-944-6-2) da masSi
Sedioda gramatikis sakiTxebi, leqsikoni, saswavlo
gakveTilebi, agreTve svanuri poezia da prozauli
teqstebi. wigni amave saxelwodebiT (`svanuri ena~)
aleqsandre onianma gamosca 1998 wels.
mravali wigni, simRerebis wignebis CaTvliT, saqarTveloSi gamocemuli, Sedgeba svanuri teqstebisa da
simRerebisgan. 1926 wels egnate gablianis (romelmac
aRmoaCina pirveli svanuri muzeumi) mier dawerili
`Zveli da axali svaneTi~ Seicavs orive teqsts, qarTulsa da svanurs. meore magaliTi aris `qarTuli
(svanuri) xalxuri simRerebis krebuli~, romelic
gamoica TbilisSi 1957 wels saxelmwifo konservatoriis mier. meore msoflio omis dawyebamde, 1939 wels,
gamoica wigni svanuri poeziis nimuSebi. svanur enaze
dawerili leqsebi qarTulad Targmnes akaki SaniZem,
varlam Tofuriam da mari gujejianma.
svanuri andazebi akaki daviTianma gamosca 1974
wels. wigni Sedgeboda originaluri svanuri teqstebisa da qarTuli Targmanisgan. 2003 wels gamocema redaq
tirebuli iqna neli CarTolanis mier, is Seivso svanu-
193
�� .indd 193
09.12.2015 15:
ri teqstebiT balszemour dialeqtze, agreTve qarTuli TargmaniT, daibeWda TbilisSi.
zogjer svanuri wignebi sxva enebze uTargmnelad
gamoicemoda. `svanuri enis qrestomaTia~ 1978 wels
Tbilisis universitetSi dabeWdes akaki SaniZem, maqsime qaldanma da zurab WumburiZem. es aris svanurad dawerili wigni, sakmaod didi moculobis. wigni
mogviTxrobs, rogor cxovrobdnen svanebi, dResaswaulebs rogor xvdebodnen, rodis ras akeTebdnen,
rogor nadirobdnen, gviambobs svanur legendebsa
da zRaprebs. wigni dalagebulia oTx mTavar dialeqtze. amas win uZRvis oTxi wigni, sadac balszemour,
balsqvemour, lentexur da laSxur dialeqtze aris
ambebi dawerili. wignebi daibeWda 1939, 1957, 1967 da
1979 wlebSi.
balszemourad dawerili svanuri ambebi akaki SaniZem da varlam Tofuriam moagroves, balsqvemouri akaki daviTianma, varlam Tofuriam da maqsime qaldanma.
lentexur ambebs varlam Tofuria da maqsime qaldani
agrovebdnen, laSxur dialeqtze maqsime qaldani da
aleqsandre oniani muSaobdnen.
saqarTveloSi erTaderTi sofeli aris uSguli,
romelic iuneskom msoflio memkvidreobis siaSi Seiyvana. 2010 wels zemo svaneTis yvelaze maRalmTian
sofel uSgulze wigni daiwera, es 440-ze metgverdiani
wignia, romelic dawera napo (giorgi) kakriaSvilma. es
wigni umeteswilad svanuradaa dawerili.
`kodoruli qronikebi~ gamoica iza CantlaZis,
qeTevan margiani-dadvanis, qeTevan margiani-subaris,
medea saRlianisa da rusudan ioselianis mier. masSi
moTxrobilia ambebi svani ltolvilebis Sesaxeb kodoris xeobaSi (dali) 2007-2010 wlebSi (ISBN 978-9941-90978-8) da es aris im ramdenime gamocemaTagan erT-erTi,
194
�� .indd 194
09.12.2015 15:
romelic eZRvneba svanurad mosaubre xalxs am teritoriaze, 2008 wlis afxazeTisa da ruseTis kontrolis
qveS gadasvlis Semdeg.
es mcire mimoxilva miuTiTebs imaze, rom publikaciebis umetesoba Sedgeba ucnobi avtorebis mier
Seqmnili poeturi da prozauli teqstebisagan. maT
Soris gamoirCeva goguca xergiani. man dawera ori
wigni saxelwodebiT `maxvSi baba~ (babua-Tavkaci).
pirveli nawili (ISBN 99928-51-90-2) gamoica 1999 wels
da Sedgeboda svanur enaze gogucas mier Seqmnili
literaturuli produqciisgan, aseve misive qarTuli Targmanisagan; 2004 wels gamocemuli meore wigni
ki savsea poeturi namuSevrebiT svanur enaze, Tumca,
mocemulia svani qalisa da m@makacis portretebi qarTulad da inglisurad.
arsebuli wigni `svanuri sabavSvo literatura~
(`luSnu bofSre literatura svanurad~) gamoica 2013
wels, wignis ZiriTadi mimarTulebaa mokle moTxrobebi, romelic gajerebulia istoriuli da tradiciuli
TemebiT. es wigni patara moTxrobebis krebulia, romelic Tanamedrove problematikiT jerjerobiT svanur
enaze ar dawerila.
195
�� .indd 195
09.12.2015 15:
�� .indd 196
09.12.2015 15:
Svan literature
This short overview of Svan literature is fragmentary and
incomplete, but it is an attempt to compile known knowledge
about various types of literature published in the Svan language.
According to Georgian National Museum old manuscript
written in the Svan language is not found. This, however, does
not imply that they did or do not exist. Taking into account
the environment at times was not favourable to the Svan language as a small, minority language, documents might have
been destroyed, hidden or still not found.
The destiny of the translation of the New Testament into
the Svan language reflects a long-existing attitude towards
the language spoken in one of the highest populated mountain regions in Europe. The New Testament was as far as it is
known today for the first time translated into Svan in the 1990s
by Ucha Tsindelian. However, due to soft censorship in the
form of heavy pressure from the state and church, the key
book for Christian people has never been published in printed
form in Svan. However, an electronic draft version is available
online.
Nevertheless, this does not mean that no books have
ever been published in Svan and that Svan is not a written
language.
In 1864 a much disputed book called the „Lushnu Anban“
was published in the Svan language in Tbilisi. The book was
not published using the Georgian alphabet, but the Cyrillic
script as the area at that time after long resistance from the
local population had practically come under the control of
the Russian Empire.
197
�� .indd 197
09.12.2015 15:
Entering the 20th century several dictionaries were published. Aleksey Gren published a Svan-Russian dictionary in
1890 and I. Nizharadze a Russian-Svan dictionary in 1910. At
the same time Bessarion Nizharadze compiled a Svan-Russian-Georgian dictionary based on the Upper Bäl dialect;
its creation supposedly inspired and encouraged by the famous Georgian poet Ilya Chavchavadze. The dictionary was,
however, published with some delay, that is by his relatives
only in 2007, about hundred years after its compilation. Oliver Wardrop published an English-Svan vocabulary in London
in 1911, while Chato Gudjejian and Letas Palmaitis compiled
a 369-page long Svan-English dictionary that was published
by Caravan Books in New York in 1985. Aslan Lipartelian’s
Svan-Georgian Dictionary, based on the Choloruli dialect
in Svaneti, published in Tbilisi in 1994 and Dondua Karpez
Svan-Georgian-Russian dictionary printed in Tbilisi in 2001 are
other examples of many dictionaries produced over the past
125 years where Svan is one of the languages. Yet, with its
908-pages Maksime Kaldan and Varlam Topuria’s Svan-Georgian dictionary, delayed in the press for many years, and finally released in year 2000 (ISBN 99928-825-0-6) might be the
most comprehensive Svan-Georgian dictionary published so
far. Georgy Klimov and Madjid Khalilov’s "Dictionary of Caucausian languages" (Словарь кавказских языков in Russian),
198
�� .indd 198
09.12.2015 15:
published in Moscow in 2003 (ISBN: 5-02-018283-4) includes
Svan language as well. The same goes for 2 books by Merab Chukhua: „The Kartvelian Comparative Dictionary“ published by Universali Publishing House in Tbilisi 2000-2003 (ISBN:
99928-976-9-4) and „Ibero-Ichkerian Comparative Grammar“
published by Tbilisi University Publishing House in 2008 (ISBN
978-9941-13-021-2) as well as an etymological dictionary of
the Kartvelian languages written by Heinz Fähnrich und Zurab Sarjveladze first published in Tbilisi in 1990 and 2000 (ISBN
99928-77-14-6) and by Brill Publishers in 1995 (Etymologisches
Wörterbuch der Kartwel-Sprachen) in Leiden, New York and
Cologne (ISBN 90-04-10444-5).
For those Georgian-speakers interested in learning the
Svan language some teaching materials have been produced like Topuria Varlam’s „Textbook of the Svan Language",
published in Tbilisi on the TSU Press in 2008 and the book "The
Svan Language" (svanuri ena in Georgian) edited by Zurab
Chumburidze (ISBN: 978-99940-944-6-2). This book published in
2007 includes grammar, dictionary, teaching lessons as well
as Svan poetry and prose texts. Aleksandre Onian published a
book with the same name "The Svan language" in 1998.
Many books including song books published in Georgian
include texts and songs in the Svan language. The publication
„Old and New Svaneti“ (Zveli da axali svaneTi in Geor-
199
�� .indd 199
09.12.2015 15:
gian) from 1926, written by Egnate Gablian, the founder of
the first Svanetian museum, includes texts in both Georgian
and Svan language. Another example is the „Collection of
Georgian (Svan) folk songs` (qarTuli (svanuri) xalxuri
simRerebis krebuli) published in Tbilisi in 1957 by the Tbilisi
State Conservatory. Right before WW II, in 1939, a book was
published with Svan poetry. The poems were written in Svan
with translations into Georgian done by Akaki Shanidze, Varlam Topuria and Mari Gujejian. The Svan Proverbs published in
1974 by Akaki Davitian included both the original Svan texts
and Georgian translations. A similar book with Svan proverbs (lahrAkd Ari...) was published in year 2000 by Arsen
Kordzaya (ISBN: 9992850-00-0). In 2003 a publication edited by
Nelli Chartolan with Svan texts in the Upper Bäl dialect – also
with Georgian translation – was printed in Tbilisi.
Yet, sometimes books in Svan were published without being wrapped into translations to another language. The book
„Chrestomathy of the Svan language“ (georgisk: svanuri
enis qrestomaTia) published in 1978 by the University of Tbilisi
and edited by Akaki Shanidze, Maksime Kaldan and Zurab
Chumburidze is such an example. It is an impressing 368-page
long reader in the Svan language filled with information on
Svan customs, legends and traditions, works, adventures,
allegories and what is amusing as well as fairytales both for
children and others. The chrestomathy is structured according to the four main dialects and the part on the Lölntekhu
dialect includes a description of Lölntekhu (geo: Lentekhi), as
well. As such it is linked to the four volumes on prose texts in
the Svan language, from the Upper Bäl, Lower Bäl, Lölntekhu
and Laashkh dialect area published in 1939, 1957, 1967 and
1979 respectively. The prose texts from the Upper Bäl dialect
area were collected by Akaki Shanidze and Varlam Topuria,
from the Lower Bäl area by Akaki Davitian, Varlam Topuria
200
�� .indd 200
09.12.2015 15:
and Maksime Kaldan, from Lölntekhu by Varlam Topuria and
Maksime Kaldan and from Laashkh by Maksime Kaldan and
Aleksandre Onian.
The only Georgian village with a UNESCO World Heritage
status; the mountain village of Ushgul in Upper Svaneti got its
own village book in 2010, when a more than 440-page long
book was made by Napo (Giorgi) Kakriashivili, and edited by
Prof. Nodar Gulgian. Large parts of the book include Svan literary works in the Svan langauge.
The publication „Kodorian Chronicles“ by Iza Chantladze,
Ketevan Margian-Dadvan, Ketevan Margian-Subar and
Medea Saglian includes stories from Svan refugees from the
valley of Kodori (Däl) from 2007 – 2010 (ISBN 978-9941-9097-88), and is one of the few publication dedicated to the Svan
speakers in this area, which after 2008 came under Abkhaza
and Russian control.
As this little overview indicates, most publications are text
collections of poetry and prose by various or often unknown
authors. In such a way Goguca Khergian stands out. She has
made two books called Makhvshi Baba (Grandfather – the
Elder). The first part (ISBN: 99928-51-90-2) was published in 1999
and includes Goguca’s literary production in Svan with her
own translation into Georgian while the second part published in 2004 is filled with the poet’s literary works in the Svan
language, but even more so with small portraits of key Svan
women and men in Georgian and English.
The book "Svan Youth Literature" (luSnu bofSre literatura in Svan) published in 2013 followed the tendency with
short shorties filled with predominantly historical and traditional topics. The current book is a follow-up of this compilation of
short stories. A novel in the Svan language with a contemporary topic still hasn’t been written.
201
�� .indd 201
09.12.2015 15:
�� .indd 202
09.12.2015 15:
Svansk litteratur
Denne korte oversikten over svansk litteratur er fragmentarisk og ufullstendig, men oversikten er et forsøk på å sette
sammen kjent kunnskap om ulike slags litteratur som er publisert på svansk.
I følge Georgias Nasjonalmuseum er det ikke funnet gamle
manuskripter skrevet på svansk. Dette betyr imidlertid ikke at
disse ikke eksisterer eller ikke har eksistert. Tatt i betraktning at
omgivelsene til tider ikke har vært gunstige overfor svansk som
et lite minoritetsspråk, kan det være at dokumenter har blitt
ødelagt, skjult eller ennå ikke funnet. Skjebnen til oversettelsen
av Det nye testamentet til svansk gjenspeiler holdningen som
i lang tid har hersket overfor et språk som snakkes i et av de
høyest bebodde fjellområdene i Europa. Det nye testamentet
ble så vidt det er kjent i dag for første gang oversatt til svansk
på 1990-tallet av Otsja Tsindelian. Men den sentrale boken for
kristne har grunnet myk sensur i form av sterkt press fra kirken
og staten aldri blitt utgitt i trykt form. En elektronisk versjon er
imidlertid tilgjengelig på nettet.
Dette betyr Iikevel ikke at ingen bøker har blitt utgitt på
svansk og at svansk ikke er et skriftspråk. I 1864 ble en meget
omdiskutert bok utgitt på svansk i Tbilisi under navnet „Losjno
anban“. Boken ble ikke utgitt med georgiske, men med kyrillske bokstaver siden området den gangen etter lang motstand fra den lokale befolkningen praktisk talt hadde kommet
under det russiske rikets kontroll.
Ved inngangen til det 20. århundre ble det utgitt flere ordbøker. Aleksej Gren publiserte en svansk-russisk ordbok i 1890
og I. Nizjaradze en russisk-svansk ordbok i 1910. På samme tid
satte Bessariån Nizjaradze sammen en svansk-russisk-georgisk
203
�� .indd 203
09.12.2015 15:
ordbok basert på øvrebælsk mål. Arbeidet med ordboken skal
visstnok ha blitt inspirert og oppmuntret av den kjente georgiske forfatteren Ilja Tsjavtsjavadze. Ordboken ble imidlertid utgitt
noe forsinket, det vil si, den ble utgitt av hans etterkommere i
2007, rundt ett hundre år etter at den ble satt sammen. Oliver
Wardrop utga en engelsk-svansk ordliste i London i 1911, mens
Tsjatå Goddsjedsjian og Letas Palmaitis satte sammen en 369side lang svansk-engelsk ordbok som ble utgitt av Caravan
Books i New York i 1985. Aslan Lipartelians svansk-georgiske
ordbok basert på Tsjålåroli-dialekten i Svaneti, utgitt i Tbilisi i
1994 samt Dondua Karpez’s svansk-georgisk-russiske ordbok
trykket i Tbilisi i 2001 er andre eksempler på de mange ordbøkene som har blitt produsert i løpet av de siste 125 årene der
svansk er ett av språkene. Allikevel er nok den 908-sider lange
svansk-georgiske ordboken til Maksime Kaldan og Varlam Topuria den mest omfattende svansk-georgiske ordboken utgitt
til nå. Den ble visstnok holdt tilbake i trykkeriet i mange år, før
den endelig ble sluppet i år 2000 (ISBN 99928-825-0-6). Georgij
Klimov og Maddsjid Khalilovs „De kaukasiske språks ordbok“
(Словарь кавказских языков på russisk), utgitt i Moskva i 2003
(ISBN: 5-02-018283-4) inneholder også svansk. Det samme er
tilfelle med 2 bøker av Merab Tsjokhoa: „Kartvelsk komparativ ordbok“ utgitt av Universali Forlag i Tbilisi 2000-2003 (ISBN
99928-976-9-4) og „Iberisk-itsjkerisk komparativ grammatikk“
utgitt av Tbilisi Universitetsforlag i Tbilisi i 2008 (ISBN 978-9941-13021-2) samt en etymologisk ordbok over de kartvelske språkene skrevet av Heinz Fähnrich og Zorab Sardzjveladze først
utgitt i Tbilisi i 1990 og 2000 (ISBN 99928-77-14-6) og av Brill forlag i 1995 (Etymologisches Wörterbuch der Kartwel-Sprachen)
i Leiden, New York og Køln (ISBN 90-04-10444-5).
For georgisk-talende interessert i å lære svansk har det blitt
produsert noen læremidler som for eksempel Tåporia Varlams
„Lærebok i svansk“, utgitt i Tbilisi på TSU Press i 2008 samt bo-
204
�� .indd 204
09.12.2015 15:
ken "Det svanske språket“ (svanuri ena på georgisk) redigert
av Zorab Tsjomboridze (ISBN: 978-99940-944-6-2). Denne boka
utgitt i 2007 inneholder både grammatikk, ordliste, leksjoner
samt poesi- og prosatekster på svansk. Aleksandre Ånian utga
en bok med samme navnet "Det svanske språket" i 1998.
Mange bøker inklusive sangbøker utgitt på georgisk inneholder tekster og sanger på svansk. Publikasjonen „Gamle
og Nye Svaneti“ (Zveli da axali svaneTi på georgisk) fra
1926, skrevet av Egnate Gablian, grunnleggeren av det første svanske museum, inneholder tekster både på georgisk
og svansk. Et annet eksempel er „Samlingen av georgiske
(svanske) folkesanger“ (qarTuli (svanuri) xalxuri simRerebis krebuli på georgisk) utgitt i Tbilisi i 1957 av det statlige konservatoriet i Tbilisi. Rett før 2. verderskrig, i 1939, ble det
utgitt en bok med svansk poesi. Diktene var skrevet på svansk
med oversettelser til georgisk av Akaki Sjanidze, Varlam Tåporia og Mari Godsjedsjian. Svanske ordspråk utgitt i 1974 av
Akaki Davitian inneholdt både de originale svanske tekstene
og de georgiske oversettelsene. En liknende bok med svanske
ordtak (lahrAkd Ari...) ble utgitt i år 2000 av Arsen Kårdzaja
(ISBN: 9992850-00-0). I 2003 ble det trykt en publikasjon redigert av Nelli Tsjartålan med svanske tekster på øvrebælsk –
også med oversettelser til georgisk.
Allikevel hendte det noen ganger at bøker på svansk ble
utgitt uten å være pakket inn i oversettelser til et annet språk.
Boken „Det svanske språkets krestomati“ (georgisk: svanuri
enis qrestomaTia) utgitt i 1978 av Universitetet i Tbilisi og
redigert av Akaki Sjanidze, Maksim Kaldan og Zorab Tsjomboridze er et slikt eksempel. Det er en imponerende 368-sider
lang samling av tekster på svansk fylt med opplysninger om
svanske skikker, legender og tradisjoner, arbeider, spennende opplevelser, allegorier og hva som er gøy samt eventyr
både for barn og andre. Tekstsamlingen er strukturert etter de
205
�� .indd 205
09.12.2015 15:
fire hoveddialektene, og delen om Lølntekho-dialekten inneholder i tillegg en beskrivelse av Lølntekho (georgisk Lentekhi).
Som sådan er denne boken knyttet til de fire utgavene med
prosatekster på svansk, fra det øvrebælske og nedrebælske
dialektområdet samt fra Lølntekho og Laasjkh som ble utgitt
henholdsvis i 1939, 1957, 1967 og 1979. Prosatekstene fra det
øvrebælske dialektområdet ble samlet av Akaki Sjanidze og
Varlam Tåporia, fra det nedrebælske dialektområde av Akaki
Davitian, Varlam Tåporia og Maksime Kaldan, fra Lølntekho
av Varlam Tåporia og Maksime Kaldan og fra Laasjkh av Maksime Kaldan og Aleksandre Ånian.
Den eneste georgiske bygda med UNESCO verdensarvstatus; fjellbygda Osjgol i Øvre Svaneti fikk sin egen bygdebok i 2010 da en mer enn 440-stor bok ble laget av Napå
(Giorgi) Kakriasjivili, og redigert av Prof. Nådar Golgian. Store
deler av boken inneholder svanske litterære verk på svansk.
Publikasjonen „Kodorske krøniker“ av Isa Tsjantladze, Ketevan Margian-Dadvan, Ketevan Margian-Sobar og Medea
Saglian inkluderer fortellinger fra svanske flyktninger fra Kodoridalen (Dældalen) fra 2007 – 2010 (ISBN 978-9941-9097-8-8) og
er en av de få publikasjonene tilegnet svanske morsmålsbrukere i dette området som etter 2008 kom under abkhasisk og
russisk kontroll.
Som denne lille oversikten indikerer, er de fleste publikasjoner tekstsamlinger av dikt og prosa av ulike, ofte ukjente
forfattere. I så måte skiller Gågotsa Khergian seg ut. Hun har
laget to bøker kalt Makhvsji Baba (Bestefar som eldste). Den
første delen (ISBN: 99928-51-90-2) ble utgitt i 1999 og inkluderer
Gågotsas litterære produksjon på svansk med hennes egne
oversettelser til georgisk, mens hennes andre del utgitt i 2004
er fylt med dikterens litterære verk på svansk, men enda mer
med små portretter av betydningsfulle svanske kvinner og
menn på georgisk og engelsk.
206
�� .indd 206
09.12.2015 15:
Boka "Svansk ungdomslitteratur" (luSnu bofSre literatura på svansk) utgitt i 2013 fulgte tendensen med korte
fortellinger fylt med hovedsakelig historiske og tradisjonelle
emner. Boka du holder i hånda er en oppfølger til denne samlingen av korte fortellinger. En roman på svansk med et samtidstema er enda ikke skrevet.
Gågotsa Khergian (nr. 2 fra høyre) med familie, helt til venstre
barnebarnet Såfå Palian, helt til høyre barnebarnet Dsjemal
Palian.
207
�� .indd 207
09.12.2015 15:
�� .indd 208
09.12.2015 15:
luSnu nin
luSnu nin qarT*elur nini n&Ti li, lAdi luSnud 40000 m@r#Q deS gArgli. luSnud mGgGrgAli
amsu@ldAr xoSa laRAl JibeS i Cube S*Ans izgex,
dAliA xeob@Q luSnud mGgGrgAliArTe xeCda. eCGnqa
kot-kot%l Ci&g izgex murg*Ald saqarT*eloisga.
2008 zAQs, ruseTiS i saqarT*el*# lASi@lJi, saqarT*elod dAl C*adqar*e i luSnu ninJi mGgGrgalal& Seldd qa lAsgduS Adk*id, 2000-xAn 200-T#sga
antAx. S*An Jiq@n, sA*QAS i rus#T n#sga h&R*raJ$n$
izgex luSnud mGgGrgAli amsu@ldAr.
luT*ru im*AiJi t^lix, luSnu nin 4000 zAQ
sg*ebin Axm%S&n qarT*elur nins. lAd$ d*re*Ji eSji xay*ilx uSx*@r qarT*elur nGnAr: qarTul, luznu, luSnu i lazur, ere luSnus iSgen
qarT*elur ninJi mGgGrgal@la d&rmuS imKerix.
qarT*elur nGnAr m%S y*elf lix. gun x*&Q lAxk*Ah
qarT*elur ninAr msofl*i# hed*@le nGnre y*elfd
loxmAj%n&nx i loxtyub&nx, baskreS i Jibe ka*kasiur
nGnArcaxAn$ xeTx&ldax lin@T*s, mare Ciqe d&rdmuS
anKid lAKdaTeqa lGjij* ambA*, hed*AQ qarT*elur
nGnre iSgen nGnArcaxAn lin@T*s admew*mne.
luSnu nin Ciqe *%STx* f%rmad y*elna i Ro
al *%STx* f%rma T*iTJi ajaR m%S-m%Sd y*elnax.
Jibe S*AniS i dAliA luSnu b&lGnJ$S i b&lGnC*$
luSnud y*elna. b&lA zagAr li h&R*ra beC*$S i
latl$ n#sga. hASid Q#r lGr&q*ad, b&lA zagArGn
leJa, uSguls, k@ls, hAd$Ss, if&rs, w*irmis, mGlaxs,
mestias, lenj&rs i latlis b&lGnJ$ luSnud gArglix, mare b&lGnJ$ luSnu ajaR mAg Temisga zumS*
209
�� .indd 209
09.12.2015 15:
qa xay*il uSx*@r. amJi li b&lGnC*$ luSn^Q, lGbCu,
lGQceru, lGcxmaru i iSgen Temre luSnu zumS* qa
xay*il uSx*@rxAnqa. Cube luSn^Q iar*d y*elna:
lentx&S i l&SxiS.
im*AQJi iSgen qarT*elur nGnArisga, luSnuisg@Q x*&Q Tanxmo*an Ari, mare luSnuisga, iSgen
qarT*elur nGnre nAmsgidan, x*AQS* xoSa xmo*an
Ari i amnoS li Cid nAxumsAr. b&lGnJ$ luSnuisga 18
xmo*an Ari: a [a], @ [a:], A [æ], & [æ:], e [ɛ], # [ɛ:], E [jo],
i [i], $ [i:], o [ɔ], % [ɔ:], O [ø, oe], ‡ [ø:, oe:], u [u], ^ [u:],
U [y], € [y:], G [ə], ² [ə:]. lAd$ d*re*iA qarTulisga 5
xmo*an Ari.
Quneskod luSnu nin Cu liqrA*id lemyAl nGnre
SeldT#sga ad$re. S*anArd xoSa laRAl Ciemd
C*aq*icx gezl$rcaxAn luSnud gArgla. AnRlix
amJi xoC$ld roq Anm&rix bofSAr kGlasASd. kGlasArs
lAdi luSnud d&r gArgli ser. luSnus m@m xuR*a
regionalur nini status. al mAj*nele qarT*elur
ninJi d#Q tele*izor li, d#Q rAdio. luSnu ninJi lGQr lAQrilAr Cu mir Arix merxAldd. Qerxi
S*anAr Qesi-Qesin luSnud xoirix uSx*@r telefonJi
ambuArs. eS$-eS$ gun tkic m@m li luSnu nin lA¡r
nin roq m@m li.
210
�� .indd 210
09.12.2015 15:
svanuri ena
svanuri ena aris erT-erTi qarTveluri ena, romelzec saubrobs 40 000 adamiani. ufro metad adgilobrivi mosaubreebi cxovroben zemo da qvemo svaneTSi, agreTve saqarTvelos sxvadasxva kuTxeebSi dalis
xeobis CaTvliT afxazeTSi. saqarTvelo-ruseTis 2008
wlis komfliqtis Sedegad saqarTvelom dakarga kontroli dalis xeobaze, svanur enaze mosaubre mosaxleoba mkveTrad Semcirda. zogierTi adgilobrivi
mosaubre aseve imyofeba yabardo-balyareTSi, ruseTis sazRvris mxares, svaneTidan CrdiloeTiT.
miCneulia, rom svanuri ena gamoeyo qarTvelur
enebs daaxloebiT 4000 wlis win. gansxvaveba svanursa
da sxva qarTvelur enebs Soris: qarTul, megrulsa da
lazurs Soris, naTelia, dResdReobiT svanuri aris
gaugebari maTTvis vinc saubrobs sxa qarTvelur enebze. qarTveluri enebi aris unikaluri kunZuli enaTa
ojaxisa. jerjerobiT aranairi Sedegi ar aris imis
damtkicebisa, rom enebs aqvT naTesauri kavSiri mTels
msoflioSi, Tumca iyo mcdeloba daekavSirebinaT qarTuli ena Crdilo kavkasiis iseT enebTan, rogoricaa
baskuri ena iveriis naxevarkunZulze.
svanuri ena dayofilia oTx mTavar dialeqtad da
patara kilokavebad. or mTavar dialeqtze, balszemourze da balsqvemourze saubroben zemo svaneTSi da
zemo afxazeTSi, sazRvari gadis balis mTaze latalsa
da beCos xeobas Soris zemo svaneTSi. uxeSad rom vTqvaT zemo an balis mTis aRmosavleTiT xalxi saubrobs
zemo balis dialeqtze soflebsa da uSgulis, kalis,
ifaris, mulaxis, mestiis, lenjerisa da latalis xeo-
211
�� .indd 211
09.12.2015 15:
bebSi, xolo qvemoT an balis mTis dasavleTiT xalxi
saubrobs balqvemour dialeqtze soflebsa da beCos,
cxumaris, eceris, faris, Wuberisa da laxanis xeobebSi.
sxva or mTavar dialeqtze saubroben qvemo svaneTSi,
lentexsa da laSxeTSi.
rogorc sxva qarTvelur enebs, svanursac aqvs
mravali Tanxmovani, magram gansxvavdeba sxva enebisagan romlebSic farTod gamoiyeneba sxvadasxva xmovnebi. balszemour dialeqtSi aris 18 xmovani: a [a], @ [a:],
A [æ], & [æ:], e [ɛ], # [ɛ:], E [jo], i [i], $ [i:], o [ɔ], % [ɔ:],
O [ø, oe], ‡ [ø:, oe:], u [u], ^ [u:], U [y], € [y:], G [ə], ² [ə:].
Tanamedrove qarTulTan SedarebiT romelsac aqvs 5
xmovani.
gaerTianebulma erebma svanur enas daarqves
,,udavod safrTxis qveS myofi ena~, romelic uaxloes
momavalSi gaqreba. bevrma svanma mSobelma Sewyvita
TavianT SvilebTan mSobliur enaze saubari imis imediT, rom amiT axali Taoba gacilebiT momzadebuli
iqneba saskolo programisTvis, sadac am droisTvis
svanuri ena praqtikulad garicxulia. svanur enas
ar aqvs oficialuri statusi, rogorc erovnuli
umciresobis an regionuli enis. am uZveles qarTul
enaze ar arsebobs tele da arc radio gadacemebi.
miuxedavad amisa arsebobs ramodenime wigni da publikacia svanur enaze. zogierTi svani xmarobs svanur
enas Setyobinebis gasagzavnad an sxva raime werilobiTi saSualebis gasagzavnad erTmaneTSi. amitom ar
iqneba swori, rom vTqvaT svanuri ena samwerlobo araa.
212
�� .indd 212
09.12.2015 15:
Svan language
Svan is a Kartvelian language which is spoken as a mother
tongue by less than 40 000 people. Most native speakers live
in Upper and Lower Svaneti as well as various other parts of
Georgia including the Däl valley (Kodori valley) in Abkhazia.
Following the Russian-Georgian war in 2008, when Georgia
lost its actual control of the valley of Däl, the Svan-speaking
population in the valley has been reduced dramatically from
slightly more than two thousand to estimately less than two
hundred. Some Svan native speakers are also located in Kabardino-Balkaria on the Russian side of the border north of
Svaneti.
It is believed that Svan separated from the other Kartvelian
(or Georgian) languages approximately 4000 years ago. The
difference between Svan and the other Kartvelian languages; Georgian, Mingrelian and Laz is today so distinct that Svan
can not be understood by those who speak other Kartvelian
languages. The Kartvelian languages are a unique island of a
language family. There has been no success in prooving that
the languages are related to other languages in the world,
even though there have been some attempts to link the Kartvelian languages to languages in North Caucasus as well as
to the Basque language on the Iberian peninsula.
Svan is usually divided into four major dialects and smaller
subdialects. The two major dialects Upper Bäl and Lower Bäl
are spoken in Upper Svaneti and Abkhazia; the border goes
at the Bäl mountain between Latli and the Bechwi valley in
Upper Svaneti. Roughly speaking one may say that above or
eastwards of the Bäl mountain people speak Upper Bäl with
subdialects in the the villages and valleys of Ushgul, Kaal,
213
�� .indd 213
09.12.2015 15:
Ipäär, Mölakh, Mestia, Lenjär and Latli, while below or westwards of the Bäl mountain people speak Lower Bäl with the
subdialects in the villages and valleys of Bechwi, Tskhömär,
Etser, Pär, Chuber and Lakham. The two other main dialects
are spoken in Lower Svaneti, in Lölntekhu and Laashkh.
As the other Kartvelian languages Svan has many consonants, but it differs from the other languages with the wide use
of various vowels. In Upper Bäl there are all in all 18 vowels: a
[a], @ [a:], A [æ], & [æ:], e [ɛ], # [ɛ:], E [jo], i [i], $ [i:], o
[ɔ], % [ɔ:], O [ø, oe], ‡ [ø:, oe:], u [u], ^ [u:], U [y], € [y:],
G [ə], ² [ə:]. In comparison, modern Georgian has 5 vowels.
The United Nations have called Svan a „definitely endangered language" which could die out in the near future. Many
Svans have stopped using their mother tongue in communication with their children believing that in such a way the new
generation might be better prepared for the school system,
from which the Svan language at the moment is practically
excluded. The Svan language has no official status as a minority or regional language. There are no TV, radio or dailies in this
the most ancient Kartvelian language. Nevertheless there are
some books and publications in Svan. Some Svans use Svan to
write messages on their cell phone and in other written communication among themselves. It is thus not correct to claim
that Svan is not a written language.
214
�� .indd 214
09.12.2015 15:
Svansk språk
Svansk er et kartvelsk språk som snakkes som morsmål
av mindre enn 40 000 mennesker. De fleste med svansk som
morsmål bor i Øvre- og Nedre Svaneti samt ulike andre deler
av Georgia inklusive Dæl-dalen (Kodoridalen) i Abkhasia. Etter den russisk-georgiske krigen i 2008 da Georgia mistet den
faktiske kontrollen over Dældalen har den svansk-talende befolkningen i dalen minket dramatisk fra litt over et par tusen
til anslagsvis under to hundre. En del svansk-talende fins og i
Kabardino-Balkaria på den russiske siden av grensen nord for
Svaneti.
Det antas at svansk skilte lag fra de andre kartvelske språkene for rundt 4 000 år siden. Forskjellen mellom svansk og de
andre kartvelske språkene georgisk, mingrelsk og lazisk er i
dag så stor at svansk ikke kan forstås av dem som snakker
andre kartvelske språk. Kartvelske språk er en enestående øy
av en språkfamilie. Det har ikke lyktes å bevise at språkene er
beslektet med andre språk i verden, selv om det har vært visse forsøk på å knytte kartvelske språk til språk i Nord-Kaukasus
samt baskisk på den iberiske halvøya.
Svansk deles gjerne inn i fire hoveddialekter og mindre
underdialekter. De to hoveddialektene øvrebælsk og nedrebælsk snakkes i Øvre Svaneti og Abkhasia; grensen går ved
Bælfjellet mellom Latli og Betsjvidalen i Øvre Svaneti. Grovt
sett kan man si at ovenfor eller østenfor Bælfjellet snakkes det
øvrebælsk med underdialekter i bygdene og dalene Osjgol,
Kaal, Ipæær, Mølakh, Mestia, Lendsjær og Latli, mens det
nedenfor eller vestenfor Bælfjellet snakkes nedrebælsk med
underdialekter i bygdene og dalene Betsjvi, Tskhømær, Etser,
215
�� .indd 215
09.12.2015 15:
Pær, Tsjober og Lakham. De to andre hoveddialektene snakkes i Nedre Svaneti i henholdsvis Lølntekho og Laasjkh.
Som de andre kartvelske språkene har svansk mange
konsonanter, men skiller seg fra de andre språkene ved den
utstrakte bruken av ulike vokaler. I øvrebælsk fins det i alt 18
vokaler: a [a], @ [a:], A [æ], & [æ:], e [ɛ], # [ɛ:], E [jo], i [i],
$ [i:], o [ɔ], % [ɔ:], O [ø, oe], ‡ [ø:, oe:], u [u], ^ [u:], U [y],
€ [y:], G [ə], ² [ə:]. Til sammenlikning har moderne georgisk
5 vokaler.
FN har valgt å kalle svansk et "absolutt truet språk" som kan
dø ut i den nærmeste framtid. Mange svanere anvender ikke
lenger morsmålet sitt når de snakker til barna sine i den tro at
dette kan hjelpe den nye generasjonen til å bli bedre forberedt til å begynne på skolen, der det svanske språket i øyeblikket praktisk talt er utestengt. Svansk har ingen offisiell status
som minoritetsspråk eller regionspråk. Det fins ikke TV, radio
eller dagsaviser på dette eldste kartvelske språket. Derimot
fins det visse bøker og publikasjoner på svansk. Endel svanere
anvender svansk til å skrive beskjeder på mobiltelefonen og i
annen skriftlig kontakt seg imellom. Det er derfor ikke riktig å
hevde at svansk ikke er et skriftspråk.
216
�� .indd 216
09.12.2015 15:
S*An
S*An, hed*AQ saqarT*el*# leq*&S i Jib@*i foyTe
xalGrSa, amJi lGr&q*ad, maklaTxeqa li e*ropaQsga. S*Ans li e*ropAQsga maS#ne kGlTxiqa lGlzige
sofel, q*ini mGsk*&ndi kojArS*, hedQAre naklATxido 5000 xoskne. JibeS i Cube S*Ans uSxud 4388
km xoyd@na i 23000 amsu@ld izge. amx@*T#sga m@m
iSGldan%la dAlQA xeob.
S*An, miCa mewed m@res, amC*$Ss h@ j*#diaxAn
naKAd*s C$s Any*$re miCa *olArS* i musS* lGlfare
kojArS*, QGrJi cxekArS* i QGrJid lGmRale lax*ArS*, qa lGsGrka*e QGrJi decS*, fiSir xoCa T*alA
maCxfArS*, miJJi mGTïta muR*nela megmGr&lS* i
xoSa mury*mAlS*. lGmury*Am qorAl, “mAC*$b” Q#r
xaJxa, i*alGnd$rad xogiWdax C*alArs, JahArs, sgax$S i qax$ amx*Ars (miCa d*re*Ji J$Q amRa Ang&nx
217
�� .indd 217
09.12.2015 15:
mury*mAl). al decqa mel*#fQ#l mury*mAl n#sga
saukun&lisga i ajaR eCGnd xold%sg@md lix lGge i
S*AnQA xoSa laRAl mAg sofelisga leTxnid. iuneskod uSgul, hed*AQ 2200 metrJi li, msoflio memk*idreob& SeldT#sga ad$re.
S*An mugd@Q sga xank#la ka*kasioniS i S*AnQA
kojreS i lax*Ar n#sga, amRa S*Ans m#rm@le nAmsgidan mehad xoCil lelCe x@dda Tx*im amx*ArxAnqa, saqarT*el*# iSgen foyArxAn lASi@lJi xoCild
lelCe S*AnTe xaq@bunax gun lGfAs xatArs i iSgen
wyilniS h@ oq*rA qonAbs. S*Ans m#rm&lxAn m%S, miCa
leTx*im lird# zGne xuR*a, RGn-maRGn $ra ala,
samGrTAl, jili ligWe h@ iSgen wes i amRa S*An
saqarT*el*#S gar m@d#Q e*rop& eTnografiul muzeum xabJax. lAdid x%gx q*in S*Ans j*inel RGnArs,
hed*AQs S*AnGnqa d#memuS xewdenid. j*inel luSnu
lARr@lArs lAdid iRr&lx i luSnu nin mAj*nele
li qarT*elur nGnAr n#sga. S*AnTe m&nk*i Suk* 1934
zAQs AdWkor&n.
S*An lahrAkd Ari im*A¡Ji oq*rS*, eSji wyilniS
i urani maR*#noS. S*Ans i*@nRo xeSdabx wyilniS i
oq*rA mGSkdAr, am@rax Cafr@stAls i kebzArs. S*Ans
270-TeJi sgGmAr anRrix. Txum za*ladAR lax*Ar qa
ig*Silix m%S-m%S hAbi muR*QArS*. Sg%r$S i hAd*rA
t@nAr y*iTeld, T*eTnad, wGrnid i mGQGrJad alfArix lax*Ars. luSnu T*i i qarTobil saqarT*eloQsga Ci@* li qa mek*he, luSnu n&yun$ gun xAsQAmx
lAS*minaTe meKde muSg*rAls.
S*AnQA g*Ami lirded q'@nSk@de muS*An m@re.
S*An q@menCu S*AnAr y*#di, luny^re, g*iSAhrQAn
amsu@ldArd lix qa mek*he. qristianobad S*AnTe 533
zAQs anhe. s*rild S*Anisga Ji xafxiJx xoxra, mare
fiSir saydrAl. al saydrAl S*AnT#sga qristianob&
218
�� .indd 218
09.12.2015 15:
hadrianeS liKeds amw*mex. s#mi saydri W*Ad*Ar, k@
ls i if&rs, lahrAkd mesde Teodor# naxta* lix
1000-d xofSira zAQ sg*ebin.
S*An, liC$rx&l Qer*&Qs xelti, ejQAreSd m#rme
eldorado li. muJR*erneSi lufx*d sgeld x&z mus.
msofl*i# mAg mux*irxAn meKde alpinistAr uSx*@r
xemqGr&lx S*AnQA kojArisga Tx*imi likh^res.
S*An li mAfdia Adgil, im*AQ amsu@lds xAmQ#da
sga lAQbAJis R#rT& JGr gimJi.
219
�� .indd 219
09.12.2015 15:
�� .indd 220
09.12.2015 15:
svaneTi
saqarTvelos Crdilo-dasavleTiT mdebare svaneTi, SeiZleba iTqvas, evropis mwvervalia. aq aris
yvelaze maRali dasaxlebuli punqti evropaSi, STambeWdavi mwvervalebiT, romelTa simaRle 5000 m-ze mets
aRwevs. zemo da qvemo svaneTs uWiravs 4388 km2 farTobi da 23000 adamiani saxlobs, Tu ar CavTvliT dalis
(kodoris) xeobas.
Tavisi mravalricxovani myinvarebiTa da TovliT,
xSiri mwvane tyeebiTa da saZovrebiT dafaruli xeobebiT, mowmendili lurji ciT, uamravi ulamazesi
CanCqeriT, mzeze mokaSkaSe yavisferi SenobebiT, Tu
aTasobiT wlis nakrZalebiT, didebuli koSkebiT,
svaneTis silamaze mimzidvelia rogorc adgilobriv mcxovrebTaTvis, ise stumrebisTvisac. koSkiani
saxlebi, egreT wodebuli `muryvamebi~ saukuneebis
manZilze gadaurCa mewyerebs, zvavebs, rogorc axlo,
aseve Soreuli mtris Semotevebs (swored am mizniT
aages es koSkebi). es caTambjenebi gvxvdeba rogorc
Sua saukuneebis, ise ufro adreuli xanis nagebobebSi.
2200 m-ze mdebare sofel uSguls iuneskom msoflio
memkvidreobis statusi mianiWa.
svaneTi moqceulia kavkasionis mTebsa da svaneTis
myinvarebs Soris. Tavisi mdebareobis gamo zemo svaneTi yovelTvis gamoiyeneboda Zvirfasi xatebis, artefaqtebisa Tu kulturis sxva Zeglebis TavSesafrad.
unikaluri tradiciebisa da kulturis gamo, mTeli
regioni SeiZleba CaiTvalos saqarTvelos an Tundac
evropis eTnologiur muzeumad. mravali uZvelesi
dResaswaulia, romlebsac, svaneTis garda, ar aRniS-
221
�� .indd 221
09.12.2015 15:
222
�� .indd 222
09.12.2015 15:
naven saqarTvelos arc erT regionSi; polifoniuri
simRerebi jer kidev tradiciad iTvleba adgilobriv
ojaxebSi da svanuri SeiZleba CaiTvalos qarTvelur
enaTa ojaxSi uZvelesad. svaneTSi gza 1934 wels gaiyvanes.
svaneTi cnobilia ara marto oqroTi, romelic aq
moipoveba, aramed uranis sabadoebiT, vercxliT, uZvelesi samkaulebis damzadebis tradiciebiT. svaneTSi aris 270-mde bunebrivi mineraluri wyali. ivnisSi
alpuri mdeloebi ferTa saocar simravles ganicdis,
mcenareebi iwyebs ayvavebas. lododendronebis tyeebi
yviTel, TeTr, wiTel da iasamnisfrad faravs mTebs.
svanuri Tafli da kartofili ganTqmulia mTels
saqarTveloSi, xolo svanuri samzareulo uamrav
siurprizs umzadebs damsveneblebs.
adgilobrivi xalxi gamoawrTo mkacrma bunebam, ris
gamoc svaneTis gareT isini cnobili arian, rogorc
mSvidi, wynari da Zalian gulaxdili xalxi. qristianoba aq 533 wels Semovida.
patara, magram mravalricxovani eklesiebi modebulia mTels svaneTSi da adasturebs svaneTSi qristianobis Soreul warsulSi Semosvlas. sami eklesia,
kalasa da ifarSi, moxatulia cnobili Teodores mier
TiTqmis 1000-ze meti wlis win. es freskebi msoflio
saeklesio ferweris unikalur eqsponantebadaa miCneuli.
svaneTi aris e.w. eldorado saTxilamuro kuror
tebis moyvarulTaTvis; noembridan aprilamde Tovlis
sqeli fena faravs miwas. msoflios yvela kuTxidan
Camosuli alpinistebi eZeben gamowvevebs svaneTisa
da caTaziduli mTebisgan.
svaneTi SeiZleba CaiTvalos yvelaze axlo adgilad, sadac adamianebs SeuZliaT SeigrZnon samoTxe
dedamiwaze.
223
�� .indd 223
09.12.2015 15:
224
�� .indd 224
09.12.2015 15:
Svaneti
Svaneti in the north-western part of Georgia might be
considered the top of Europe. It has the highest inhabited region in Europe with impressive peaks that are more than 5000
metres high. Not counting the valley of Däl (Kodori), Upper
and Lower Svaneti covers 4388 km2 and has a population of
about 23 000.
With its multitude of glaciers and snow-covered summits,
intensive green forests and pasture-covered valleys, clear
blue skies, never-ending numbers of elegant waterfalls, cosy
sun-brown, wooden log buildings and millennia-old preserved, majestic tower buildings, Svaneti’s beauty is unique
both for the inhabitants and all visitors. The characteristic tower houses – the so-called murkvam – have survived centuries
of landslides, avalanches, as well as enemy attacks from near
and far – the reasons why they were built. These skyscrapers
of the Middle Ages and earlier times are found in many Svan
settlements, but their concentration in the villages of Ushgul
have given these unique villages at 2200 metres, UNESCO
World Heritage site status.
Due to its remote location squeezed in between the often
inaccessible Great Caucasian and Svanetian mountain ridges, Upper Svaneti has repeatedly – in times of unrest in other
parts of Georgia – become a safe haven for the most valuable icons, silver artefacts and other cultural treasures from the
entire country. With its uniquely well-kept traditions and culture, the entire region may be considered both a Georgian
and European ethnographic museum. Several ancient holidays are no longer celebrated anywhere except for Svaneti,
the polyphonic singing is still a living tradition in many local
225
�� .indd 225
09.12.2015 15:
families, and Svan can be considered the most archaic language in the family of Karvelian languages. Svaneti was connected by road to the outside world for the first time in 1934.
Svaneti is known not only for all its gold, but also for uranium, quick silver, marble and old jewellery traditions. One valley – the Bechwi valley – is said to have 270 different mineral
water springs. In the month of June the alpine meadows see
an explosion of intense colours as the flowers begin to blossom. Forests of rhododendrons in yellow, white, red and purple cover the mountains. The honey and tasty Svan potatoes
are well-known all over Georgia and the excellent Svan cuisine is a pleasant surprise for all travellers.
Undoubtedly, local people have been shaped by the
harsh and remarkable nature and elsewhere in Georgia
Svans have a reputation for being slow, not so talkative and
very, very honest. Christianity reached Svaneti in the year 533.
The small and numerous orthodox churches dotted all over
Svaneti sometimes reveal details bridging Christianity with the
226
�� .indd 226
09.12.2015 15:
pagan past. The frescos made by the famous Theodore more
than 800 years ago in three churches in Kaal and Ipäär are
unique in world art.
Svaneti is an eldorado for hiking in the summer time and
for skiing when deep snow covers the land from November to
April. Mountain climbers from all over the world seek out the
challenges of Svaneti and the sky-touching summits.
Svaneti might be the closest many people may ever
come to paradise on earth.
227
�� .indd 227
09.12.2015 15:
228
�� .indd 228
09.12.2015 15:
Svaneti
Svaneti i den nordvestre delen av Georgia kan betraktes
som toppen av Europa. Landsdelen er muligens den høyest
beliggende befolkede regionen i Europa med mer enn 5000
meter høye imponerende fjelltopper. Om en ikke tar med
Dæl-dalen (Kodori) omfatter Øvre og Nedre Svaneti 4388 km2
og huser rundt 23 000 innbyggere.
Med et magnfold av isbreer og snødekte topper, intensivt grønne skoger og beitemark-dekte daler, klar blå himmel,
endeløse fosser, koselige solbrune laftede tømmerhus og tusen år gamle, velbevarte, majestetiske tårnbygg, er Svanetis
skjønnhet enestående både for fastboende og tilreisende. De
karakteristiske tårnhusene – de såkalte murkvam – har overlevd århundrer av jordras, snøras samt nære og fjerne fiender
– årsakene til at de ble bygd. Disse skyskraperne reist i middelalderen og tidligere tider fins i mange svanske bygder, men
tettheten av dem i bygdene i Osjgol har gitt disse unike bygdene på 2200-meters høyde statusen å komme på UNESCO
Verdensarvliste.
Grunnet den avsidesliggende beliggenheten inneklemt
mellom den ofte utilgjengelige store kaukasiske fjellkjeden og
den svanske fjellkjeden, har Svaneti – i urolige tider andre steder i Georgia – blitt en trygg havn for å oppbevare de mest
verdifulle ikoner, sølv- og andre verdigjenstander fra hele landet. Med dens enestående godt bevarte tradisjoner og kultur, kan hele regionen anses for å være et folkemuseum for
både Georgia og Europa. En rekke gamle høytider feires ikke
lenger noen steder unntatt i Svaneti; flerstemt sang er fortsatt
en levende tradisjon i mange lokale familier og svansk kan betraktes som det mest arkaiske språket i familien av kartvelske
229
�� .indd 229
09.12.2015 15:
språk. Svaneti fikk veiforbindelse med resten av verden først i
1934.
Svaneti er kjent ikke bare for alt gullet, men også for uran,
kvikksølv, marmor og gamle smykkekunsttradisjoner. En dal –
Betsjvidalen – sies å ha 270 ulike mineralvannkilder. I juni opplever de alpine engene en eksplosjon av intense farver da
blomstene begynner å blomstre. Skoger av rhododendron i
gult, hvitt, rødt og fiolett dekker fjellsidene. Honningen samt
de nydelige svanske potetene er godt kjent over hele Georgia, og det utsøkte svanske kjøkken er en hyggelig overraskelse for alle tilreisende.
Utvilsomt har folk på stedet blitt formet av den barske og
storslåtte naturen; andre steder i Georgia har svanerne rykte
på seg for å være langsomme, ikke så taletrengte og svært,
svært ærlige. Kristendommen kom til Svaneti i år 533. De mange og små ortodokse kirkene strødd utover hele Svaneti avslører av og til detaljer som bygger broer mellom kristendommen
og det førkristne fortiden. Freskene skapt av den berømte Te-
230
�� .indd 230
09.12.2015 15:
odor for mer enn 800 år siden i tre kirker i Kaal og Ipæær er
enestående innenfor verdenskunsten.
Svaneti er et eldorado for fotturer om sommeren og skiturer når dyp snø dekker landet fra november til april. Fjellklatrere fra hele verden søker seg til utfordringer i Svaneti og
fjelltoppene som nesten strekker seg inn i himmelen.
Svaneti kan være det nærmeste mange mennesker noensinne kommer et paradis på jord.
231
�� .indd 231
09.12.2015 15: