Modul for likviditetsrisiko

Comments

Transcription

Modul for likviditetsrisiko
Risikobasert tilsyn
Modul for likviditetsrisiko
Evaluering av likviditetsriskonivå
DATO:
15.01.2015
SEKSJON/AVDELING:
BANK
Modul for likviditetsrisiko
Innhold
1
INNLEDNING
3
2
OPPSUMMERING
4
LIKVIDITETSBUFFER
5
3
3.1
3.2
3.3
3.4
4
LANGSIKTIGHET I FINANSIERINGEN
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
5
Likviditetsindikator 1 og 2
Stabil finansiering; NSFR
Innskuddsdekning
Løpetidsmessig sammensetning av markedsfinansieringen.
Gjennomsnittlig løpetid for lang markedsfinansiering (over ett år)
DIVERSIFISERT FINANSIERING
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
6
Likviditetsbufferkravet LCR
OMF-potensialet og refinansieringsevne under stress
Øvrige likviditetsreserver – verdipapirer og innskudd
Disponible og avgitte trekkrettigheter
Andel markedsfinansiering
Gjeld til andre kredittinstitusjoner
Innskuddssammensetning
Store innskudd
Additional Monitoring Metrics (AMM)
SAMLET VURDERING AV LIKVIDITETSRISIKONIVÅET
2 | Finanstilsynet
5
6
8
8
9
9
10
11
11
12
13
13
13
14
14
15
15
Modul for likviditetsrisiko
1
INNLEDNING
Modul for likviditetsrisiko består av en veiledning for Finanstilsynets vurdering av
institusjonens likviditetsrisikonivå og en veiledning for vurdering av institusjonens system for
styring og kontroll av likviditetsrisiko. I dette dokumentet, som utgjør veiledningen for
vurdering av institusjonens likviditetsrisikonivå, gjennomgås de ulike indikatorer for
risikonivå som Finanstilsynet vektlegger. De fleste indikatorene er av kvantitativ art mens
noen vurderinger er kvalitative.
Modul for likviditetsrisiko er basert på forskrift om forsvarlig likviditetsstyring (likviditetsforskriften), CRDIV / CRR samt anbefalinger (guidelines) på området utarbeidet av Baselkomitéen og European Banking Authority (EBA), herunder EBAs màl for Supervisory
Review and Evaluation Process (SREP).
Modulen er utarbeidet for Finanstilsynets arbeid med å føre tilsyn med banker, kredittforetak
finansieringsforetak og holdingforetak, heretter kalt institusjonene. Finanstilsynets
vurderinger av likviditetsrisikonivå baseres på følgende tre hovedelementer;
• Institusjonenes likviditetsbuffer (kap.3)
• Langsiktighet i finansieringen (kap.4)
• Diversifisering mht. finansieringskilder og andre forhold (kap.5)
Finanstilsynets vurderinger av institusjonene baseres bl.a. på sammenligninger. For kredittforetakene og finansieringsforetakene vil den enkelte institusjon bli målt mot et gjennomsnitt
av alle, mens bankene til dels sammenlignes med 'alle banker' og til dels med referansegrupper basert på forvaltningskapital. Finanstilsynet har dessuten definert en egen gruppe av
de største bankene for hvilke det årlig gjennomføres en mer omfattende risikoanalyse (SRV,
samlet risikovurdering).
Likviditetsrisiko omtales på Finanstilsynets nettsider: http://www.finanstilsynet.no/no/Bankog-finans/Banker/Tema/Likviditet/. Her finnes bl.a. skjemaene som institusjonene skal
benytte i innrapporteringen under CRD IV 1. Disse skjemaene og rapporteringen til
Finansdatabasen (ORBOF) utgjør grunnlaget for Finanstilsynets dokumentbaserte tilsyn og er
kilde for indikatorene og vurderingselementene som omtales under. I tillegg innhentes data
spesielt for SRV-bankene og informasjon i forbindelse med inspeksjoner. Etter hvert vil
bankenes egen Internal Liquidity Adequacy Assessement Process (ILAAP) bli tillagt vekt.
1
Det bemerkes at det er adgang til å gjøre unntak for foretak i konsernforhold, ref. http://www.finanstilsynet.no/no/Bank-ogfinans/Banker/Tilsyn-og-overvakning/Rapportering/Rapportering-under-CRD-IV/CRD-IV---Likviditet-LCRNSFRAMM/
Finanstilsynet | 3
Modul for likviditetsrisiko
2
OPPSUMMERING
Likviditetsbuffer:
Kap.: Nivå for tilsynsmessig oppfølging:
LCR
3.1
Under 60 med opptrapping 70, 80, 100
om ikke annet bestemmes for Norge
OMF-potensiale og
refinansieringsevne under stress
3.2
Kvalitativt (vurdering av bankens policy)
støttet av en indikativ beregningsmodell
Øvrige likviditetsreserver –
verdipapirer og innskudd
3.3
Kvalitativt
Disponible og avgitte
trekkrettigheter
3.4
Kvalitativt
Langsiktighet:
Kap.: Nivå for tilsynsmessig oppfølging:
Likviditetsindikator 1
Likviditetsindikator 2
4.1
105
110
NSFR
4.2
(På sikt 100)
Innskuddsdekning:
"solo" og inkl. OMF-foretak
4.3
Negative avvik fra gjennomsnitt for
referansegruppen*
Løpetidsmessig sammensetning av
markedsfinanseringen
4.3
Negative avvik fra gjennomsnitt for
referansegruppen*
Gjennomsnittlig løpetid for lang
markedsfinansering
4.4
Negative avvik fra gjennomsnitt for
referansegruppen*
Indikatorer for diversifisering:
Kap.: Nivå for tilsynsmessig oppfølging:
Andel markedsfinansiering
5.1
Negative avvik fra gjennomsnitt for
referansegruppen*
Gjeld til andre kredittinstitusjoner
5.2
Negative avvik fra gjennomsnitt for
referansegruppen*
Innskuddssammensetning
5.3
Negative avvik fra gjennomsnitt for
referansegruppen*
Store innskudd
5.4
Hovedsakelig kvalitativt
"Additional Monetoring Metrics"
5.5
Avventer ny internasjonal rapportering
i 2015
* Faste referanseverdier kan bli innført på et senere tidspunkt.
4 | Finanstilsynet
Modul for likviditetsrisiko
3
LIKVIDITETSBUFFER
Likviditetsforskriften § 4 stiller krav til finansinstitusjoner om å ha en tilstrekkelig beholdning
av likvide eiendeler. Av CRR art. 412 følger et generelt krav til at institusjonene skal ha
tilstrekkelig likvide eiendeler målt mot netto likviditetsutgang 30 dager frem i tid gitt en
stressituasjon i penge- og kapitalmarkedene med begrenset adgang til likviditet. Dette måles
ved det såkalte likviditetsbufferkravet, LCR ("liquidity coverage requirement"). Rapportering
av LCR til Finanstilsynet finner sted månedlig 2.
I tillegg til LCR-nivået vektlegger Finanstilsynet hvordan institusjonenes øvrige likviditetsreserver er sammensatt, herunder potensialet institusjonen har m.h.t. å utstede og/eller selge
OMF (fra hel eller deleid OMF-foretak). Institusjonens ubenyttede trekkrettigheter inngår
også som et element i likviditetsbuffervurderingen.
3.1 Likviditetsbufferkravet LCR
Formålet med måling av LCR er å vurdere kvalitet og størrelse på institusjonens likviditetsbuffer. LCR angir hvor stor prosentandel av en antatt stresset likvidtetsutgang institusjonen
kan dekke opp med likvide aktiva av høy kvalitet. LCR beregnes på konsernnivå og solonivå,
i norske kroner og eventuelt utenlandsk valuta, og viser forholdet mellom konsernets likvide
eiendeler og netto likviditetsutgang i en 30-dagersperiode under gitte stressforutsetninger.
Selv om indeksen ennå ikke er innført som et krav i Norge, blir den benyttet i den
tilsynsmessige oppfølgingen av institusjonene. Inntil utgangen av 2015 eller annet måtte bli
bestemt, vil Finanstilsynet forvente at institusjonene til enhver tid har en LCR på minst 60
prosent.
Nødvendig informasjon
• Månedlige innrapporterte LCR-verdier, i norske kroner og eventuelt annen signifikant
valuta 3, på ikke-konsolidert og konsolidert nivå.
• Vurdering av stabiliteten over tid.
Vurderingskriterier og konklusjoner
Inntil minimumsnivåer og -omfang (solo/konsern, per valuta) innføres i Norge:
• LCR på konsolidert nivå, og for alle valutaer samlet, skal være over 60 4.
• Kvalitativ vurdering av resultatene fordelt på solo/konsern og LCR per valuta.
2
Mer om rapporteringen og skjemaene som benyttes her: http://www.finanstilsynet.no/no/Bank-og-finans/Banker/Tilsyn-ogovervakning/Rapportering/Rapportering-under-CRD-IV/
3
For institusjoner som har gjeld og eiendeler av betydning i valuta, vil eventuell mismatch i kontantstrømmer kunne
innebære likviditetsrisiko.
4
Innslagsnivået heves til 70 fra 1.1.2016, 80 prosent fra 1.1.2017 og 100 prosent fra 1.1.2018 med mindre annet blir bestemt
for institusjoner i Norge.
Finanstilsynet | 5
Modul for likviditetsrisiko
3.2 OMF-potensialet og refinansieringsevne under stress
Formålet er å undersøke om institusjonen har en godt begrunnet policy når det gjelder nivået
for overføring av utlån til OMF-foretak og båndlegging av eiendeler i OMF-sikkerhetsmassen. Problemstillingen kan til en viss grad måles ved refinansieringsevnen under stress. I
kapitelet gjøres det rede for en enkel beregningsmetode som indikerer refinansieringsevnen.
I tillegg til hva LCR sier noe om institusjonens likviditetsbuffer, bør muligheten til å utstede
flere obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) regnes med når likviditetsbufferen i mer utvidet
forstand skal vurderes. Det samme gjelder mulig salg av "egne" OMF som institusjonene
holder på egne bøker, dvs. OMF utstedt av eget selskap i konsernet og som derfor ikke
allerede er regnet med i LCR. Til sammen utgjør mulige nyutstedelser og salg det såkalte
OMF-potensialet. Lav utnyttelse av muligheter til å utstede OMF nå, kan gi mulighet til ny
lang finansiering i neste omgang, mens høy utnyttelse nå kan være en indikasjon på at
institusjonen vil være sårbar finansieringsmessig i en stressituasjon. Dersom andelen boliglån
med høy sikkerhet på morbankens balanse er lav, kan det gi seg utslag i kredittpåslag på
bankens seniorobligasjoner og behov for høyere innskuddsrenter. OMF-potensialet bør derfor
trekkes inn ved en vurdering av institusjonens likviditetsrisikonivå.
Refinansieringsevne under stress tar utgangspunkt i OMF-potensialet, men tar høyde for
boligprisfall og bankens likviditets- og finansieringssituasjon målt ved LCR og likviditetsindikator 1. Vurderingen sier noe om i hvilken grad institusjonen kan refinansiere forfall i
obligasjoner og sertifikater fra én måned til ett år frem i tid mens forfallene fra null til én
måned dekkes av LCR.
Finanstilsynet forventer først og fremst at institusjonene selv har en velbegrunnet policy når
det gjelder fordelingen av bolig- og næringseiendomslån på bankens egen balanse og på
balansen til hel/deleide OMF-foretak. Institusjonens policy på dette området må også ta
hensyn til den svekkelsen av refinansieringsevnen som kan oppstå under stress.
Nødvendig informasjon
Finanstilsynet har utarbeidet følgende beregning til hjelp for analysen:
Datagrunnlag:
A: Verdien av utlån banken allerede har klargjort for flytting, eller innen tre måneder kan
flytte, til OMF-foretak hensyntatt interne avtaler og prosedyrer. Ratingbyråenes krav
for å opprettholde målsatt rating skal også hensyntas.
B:
Verdien av ledig sikkerhetsmasse i bankens OMF-foretak. For deleide OMF-foretak
legges bankens andel til grunn. Ledig sikkerhetsmasse forstås som sikkerhetsmassen
ut over minstekrav som ratingbyråene setter eller som definert av lov- og forskriftskrav,
dvs. ingen overpantsettelse.
C:
Verdien av OMF som er utstedt av bankkonsernets OMF-foretak som holdes på bankens
balanse og som har gjenværende løpetid på minst ett år 5.
D:
Konsekvenser av et boligprisfall på 30 prosent for så vel de overførbare (A) som den
overførte men uutnyttede porteføljen av eiendomslån (B).
E:
Forfall av bankens seniorobligasjoner, sertifikatlån og eventuelt ansvarlige lån og
fondsobligasjoner fra én måned til ett år frem i tid.
5
Gjelder bare OMF som ikke alt er medregnet i LCR, jf forskjellen mellom banker som heleiere og deleiere av OMF-foretak.
6 | Finanstilsynet
Modul for likviditetsrisiko
OMF-potensialet måles i verdi etter følgende formel:
A+B+C
Refinansieringsevne under stress måles i prosent etter følgende formel:
(A + B + C – D + x) / E
der x er enten en positiv eller en negativ størrelse: Dersom banken har en LCR på over 100
prosent beregnes en positiv korreksjon. Det samme gjelder dersom bankens likviditetsindikator 1 er over 105 prosent. Hvis indikatorene er mindre enn de nevnte grenseverdiene,
beregnes negative korreksjoner. Ved positivt avvik gjøres dette ved å omregne til kroner den
delen av telleren i LCR-brøken eller likviditetsindikator-brøken som gir verdi mer enn hhv
100 og 105. Tilsvarende for negativt avvik. Korreksjonene samlet utgjør x.
Tolkning av resultatet for refinansieringsevne under stress:
• For verdier mindre enn 0 har institusjonen en utfordring ved at den ikke har noen reserver
i form av OMF-potensiale justert for stress.
• For verdier mellom 0 og 100 har ikke institusjonen et tilstrekkelig OMF-potensiale justert
for stress til å dekke forfall av markedslån innen ett år.
• For verdier over 100 vil sannsynligvis ikke den definerte stressituasjonen skape
refinansieringsproblemer for institusjonen 6.
Noen banker vil ha E lik null, dvs. ingen forfall av markedslån i den aktuelle perioden.
Deling med null gir selvsagt ingen mening, men i slike tilfelle kan man konkludere med at
banken ikke har noen refinansieringsrisiko neste 12 måneder gitt at (A + B + C – D + x) er
større enn null.
Opplysningene under A, B, C, D og E må hentes direkte fra institusjonene, eksempelvis som
forhåndstilsendte opplysninger i forbindelse med stedlig tilsyn eller for den årlige SRVgjennomgangen.
Vurderingskriterier og konklusjoner
Positive tall for så vel OMF-potensialet som refinansieringsevnen under stress gir
indikasjoner på at banken har en likviditetsmessig fleksibilitet. Lave tall kan tilsi at banken
har for høy båndleggingsgrad når det gjelder bolig- og næringseiendomslån. Et lavt eller
negativt tall for refinansieringsevnen under stress tilsier at banken vil få problemer skulle en
stressituasjon oppstå. Tilsvarende vurderinger av refinansieringsevnen under stress kan også
gjøres for forfallshorisonter på to og tre år.
Når Finanstilsynet har fått erfaring med beregningen av OMF-potensialet og refinansieringesevnen under stress, vil metodene beskrevet ovenfor kunne bli justert 7.
Det understrekes imidlertid at det er bankkonsernene selv som må ha et aktivt forhold til
risiko knyttet til pantsettelse/sikkerhetsstillelse av aktiva og vurdere hva som er forsvarlig
overføring av midler til OMF-foretak (og øvrige sikkerhetsstillelser). Finanstilsynet følger
derfor opp bankenes egne vurderinger av denne risikoen gjennom pilar 2-prosessen.
6
Metoden tar imidlertid ikke høyde for kostnadsnivået eller andre utfordringer institusjonene måtte ha finansieringsmessig i
markedet.
7
Finanstilsynet vil også i løpet av 2015 vurdere hvordan den nye EU-rapporteringen av sikkerhetsstilte eiendeler (asset
encumbrance) skal tas i bruk i tilsynsøyemed.
Finanstilsynet | 7
Modul for likviditetsrisiko
3.3 Øvrige likviditetsreserver – verdipapirer og innskudd
Formålet med evalueringen er å fastslå om institusjonen har andre likvide eiendeler enn de
som omtales under kapitel 3.1 og 3.2 som det er relevant å ta hensyn til i en likviditetsbuffervurdering.
Nødvendig informasjon
• Materiale innhentes i forbindelse med stedlig tilsyn, dvs. opplysning om institusjonens
(1) verdipapirer eller fondsandeler som kan stilles som sikkerhet for lån fra Norges Bank
(eller en annen sentralbank), og (2) innskudd hos en annen institusjon som kan vurderes
som reserver.
Vurderingskriterier og konklusjoner
• Bankens beholdning av verdipapirer eller fondsandeler som kan stilles som sikkerhet for
lån fra Norges Bank (eller en annen sentralbank) eksklusive LCR-godkjente eiendeler;
beløp og forfallstidspunkt.
• Betingelser ved og omfanget av mulige innskudd i en annen bank i og utenfor eventuelle
bankallianser. Informasjon om eventuell andre likviditetsreserve.
3.4 Disponible og avgitte trekkrettigheter
Formålet med evalueringen er å belyse trekkrettigheters betydning for institusjonens
likviditetsrisikonivå og finansiering. Ubenyttede disponible trekkrettigheter tillegges ikke
vekt i beregningene av Finanstilsynets likviditetsindikatorer eller NSFR. I LCR blir imidlertid
både disponible, dvs. trekkrettigheter institusjonene innehar, og avgitte trekkrettigheter
hensyntatt siden begge kan påvirke institusjonens likviditetssituasjon.
Det er generelt grunn til å være restriktiv med å tillegge institusjonens ubenyttede
kommitterte trekkrettigheter stor vekt fordi man kan frykte at disse trekkes tilbake for banker
som er i en likviditetskrise. Enkelte institusjoner kan imidlertid ha mottatt likviditetsgarantier
fra andre kredittinstitusjoner f.eks. i samme allianse, som bør vurderes som mer sikre. Dette
bør i så tilfelle hensyntas ved vurdering av institusjonens likviditetssituasjon.
Trekkfasiliteter som institusjonen selv har avgitt, må også tas med i vurdering av
institusjonens likviditetsrisiko.
Nødvendig informasjon
• Materiale innhentes i forbindelse med stedlig tilsyn, herunder kopi av aktuelle avtale(r),
eller en oppsummering av hovedpunktene i avtalene for de ulike trekkrettigheter som
institusjonen eventuelt innehar eller har avgitt
Vurderingskriterier og konklusjoner
• Informasjon om trekkrettighetene: Formål, motpart, avtalt maksimumsbeløp og trukket
beløp på rapporteringstidspunkt, gjenstående løpetid med eventuelle forfallsklausuler,
pris/prisstruktur, samt vesentlige covenants og andre tilleggsklausuler.
8 | Finanstilsynet
Modul for likviditetsrisiko
4
LANGSIKTIGHET I FINANSIERINGEN
Finanstilsynet legger stor vekt på at institusjonenes finansiering er tilstrekkelig langsiktig, jf.
likviditetsforskriftens § 5 om krav til stabil langsiktig finansiering. Finanstilsynet har derfor
siden tidlig på 2000-tallet hvert kvartal beregnet to likviditetsindikatorer som viser i hvilken
grad institusjonene har finansiert sine illikvide eiendeler langsiktig. Horisonten for
finansieringens gjenstående løpetid er hhv. ett år for likviditetsindikator 1 og én måned for
likviditetsindikator 2.
I tillegg til likviditetsforskriften § 5, vises det til CRR, art. 413, der det stilles krav om at
institusjonene har stabil og langsiktig finansiering. CRR bygger i stor grad på anbefalingene i
Basel III fra 2013, dvs. den såkalte Net Stable Funding Ratio, NSFR. Kravet til stabil og
langsiktig finansiering innføres ikke i EU før i 2018, men alle norske institusjoner rapporterer
hvert kvartal NSFR etter EUs standardskjema 8. Rapporteringen benyttes av Finanstilsynet i
den tilsynsmessige oppfølgingen av institusjonene.
Erfaringsmessig har kundeinnskudd vist seg som en stabil og viktig langsiktig finansieringskilde for bankene. Høy innskuddsdekning tillegges derfor stor betydning ved Finanstilsynets
vurderinger.
Siden Finanstilsynet som nevnt legger vekt på langsiktigheten i institusjonenes markedsfinansiering, er det også utviklet et mål for den gjennomsnittlige gjenstående løpetiden av
institusjonenes markedsfinansiering.
4.1 Likviditetsindikator 1 og 2
Formålet med Finanstilsynets likviditetsindikatorer er å måle finansieringens langsiktighet
som en relativ størrelse. Likviditetsindikator 1 viser derfor forholdet mellom 'finansiering med
gjenstående løpetid over ett år' og 'illikvide eiendeler', mens likviditetsindikator 2 viser
'finansiering med gjenstående løpetid over én måned' relativt til 'illikvide eiendeler'. 9
8
Jfr fotnote 2. Rapporteringen av NSFR i Norge startet 3.kv.2014.
9
Jf. Finanstilsynets notat ”Beregningsmodell for Finanstilsynets likviditetsindikator 1 og 2”. Beregningsmodell for
Finanstilsynets likviditetsindikator (sist endret 26.09.2012) (pdf). De viktigste definisjonene og postene i beregningene
følger under:
”Finansiering med løpetid over ett år/måned” omfatter: innskudd og innlån fra kunder, obligasjonslån med gjenstående
løpetid over ett år/måned, gjeld til kredittinstitusjoner med gjenstående løpetid over ett år/måned, ansvarlig lånekapital med
gjenstående løpetid over ett år /måned, innskutt egenkapital og opptjent egenkapital.
”Illikvide eiendeler” omfatter: brutto utlån til kunder, brutto utlån til kredittinstitusjoner og innskudd i banker med
gjenstående løpetid over ett år/måned, ihendehaverobligasjoner (begrenset til parter i ansvarlig lånekapital), eierinteresser i
konsernselskaper og tilknyttede selskaper, beholdning av aksjer i foretak i samarbeidsgruppe, realkapital verdipapirer pantsatt
eller byttet bort med gjenstående bindingstid over ett år/måned og pant knyttet til lån i Norges Bank med gjenstående
bindingstid over ett år/måned. Nevneren for likviditetsindikator 2 kan adskille seg fra nevneren for likviditetsindikator 1 ved
at poster med løpetid over én måned men kortere enn ett år, er med.
Poster som er lite likvide eller som det er lite aktuelt for bankene å selge, er tatt med. Enkelte mindre, lite likvide poster er
utelatt av forenklingshensyn.
Finanstilsynet | 9
Modul for likviditetsrisiko
Likviditetsindikator 1 og 2 beregnes etter en forenklet konsolidering 10 der poenget er å få
frem det likviditetsmessige ansvaret som institusjonen har overfor andre hel- eller deleide
foretak.
F.o.m. 3. kvartal 2014 vurderes institusjonene opp mot faste måltall for indikatorene 11. For
banker er disse henholdsvis 105 for likviditetsindikator 1 og 110 for likviditetsindikator 2. Det
er ikke besluttet noe normativt mål for andre kategorier institusjoner.
Nødvendig informasjon
• Finanstilsynets indikator 1 og 2 for siste kvartal på konsolidert nivå. (Av beregningene
fremgår også indikatorene per selskap på solonivå. Det kan være bank, kredittforetak og
finansieringsforetak).
• Vurdering av stabiliteten over tid, f.eks. utviklingen i de fire siste kvartalene.
Finanstilsynet beregner indikatorene kvartalsvis basert på institusjonenes innrapportering til
Finansdatabasen (ORBOF).
Vurderingskriterier og konklusjoner
• Likviditetsindikator 1: institusjonens konsoliderte verdi bør ligge på eller over 105
• Likviditetsindikator 2: institusjonens konsoliderte verdi bør ligge på eller over 110
4.2 Stabil finansiering; NSFR
Formålet med Finanstilsynets evalueringen er å belyse i hvilken grad institusjonen, etter en
internasjonal standard, er langsiktig finansiert. Indeksen for stabil finansiering, "net stable
funding ratio"(NSFR), sier hvor stor summen av de poster som "gir stabil finansiering"
(summen av egenkapital og gjeld) er i forhold til summen av de poster, på og utenfor
balansen, som "krever stabil finansiering" (utlån mm.). NFSR har følgelig en del til felles med
ovenfor omtalte likviditetsindikatorene, og disse vil bli faset ut etter hvert som NSFR innføres
i Norge.
Siden NSFR skal belyse i hvilken grad institusjonens finansieringsstruktur er langsiktig, skal
eiendelene og gjeldspostene rapporteres etter gjenstående kontraktsmessig løpetid i fem
løpetidsbånd; inntil 3 måneder, mellom 3 og 6 måneder, mellom 6 og 9 måneder, mellom 9 og
12 måneder, og over 12 måneder 12. Eiendelene skal også rapporteres etter pantsettelse inndelt
i de samme løpetidsbåndene. NSFR skal rapporteres etter signifikant valuta på samme måte
som LCR, ref. kap.3.1.
10
Konsolideringen gjelder i denne sammenheng kun de postene som inngår i likviditetsindikatorene. Disse beregnes for
banker, finansieringsselskaper og kredittforetak som rapporterer inn til ORBOF (med unntak av utenlandske filialer i Norge).
Denne konsolideringen er følgelig ikke nødvendigvis sammenfallende med den regnskapsmessige konsolideringen.
11
Tidligere ble bankene målt mot gjennomsnittet for 13 av de største bankene i Norge, og referanseverdien varierte derfor fra
kvartal til kvartal. Grensene for klassifisering kan bli justert på senere tidspunkter.
12
Alle poster relatert til ansvarlig kapital rapporteres i løpetidsbåndet "Over 12 måneder".
10 | Finanstilsynet
Modul for likviditetsrisiko
Detaljene i NSFR, dvs. indeksens sammensetning og avkortninger for stressforhold, er ikke
endelig utformet fra EU hold 13. På noe sikt representerer imidlertid NSFR et internasjonalt
sammenlignbart mål. I hht. CRDIV/CRR vil 100 bli det fremtidige minstenivået for NSFR.
Nødvendig informasjon
• Kvartalsvise innrapporterte NSFR-resultat med ett års horisont (NSFR for kortere
løpetider vil kunne bli tatt med på et senere tidspunkt) og etter signifikant valuta.
• Vurdering av stabiliteten over tid.
Vurderingskriterier og konklusjoner
• (På sikt 100)
4.3 Innskuddsdekning
Formålet er å vurdere bankens og bankkonsernets innskuddsdekning da erfaringene viser at
kundeinnskudd 14 er en stabil og viktig langsiktig finansieringskilde for bankene.
Innskuddsdekning måles som kundeinnskudd i prosent av kundeutlån. I tillegg til kundeinnskuddene, har bankene innskudd fra foretak i finansiell sektor ("andre kredittinstitusjoner",
jf. kap.5.2).
Nødvendig informasjon
• Innskuddsdekning for banken på solonivå.
• Innskuddsdekning for banken inkludert hel- eller deleid OMF-foretak.
• Benyttet høy innlånsrente eller andre spesielle tiltak banken har iverksatt for å øke
volumet av kundeinnskudd. (
Innskuddsdekning hentes fra ORBOF, mens momentene under tredje kulepunkt kan være et
tema under inspeksjonen, eventuelt kan informasjon fra rentebarometre e.l. innhentes.
Vurderingskriterier og konklusjoner
• Tallene for den enkelte bank ses mot gjennomsnittet for andre banker av samme
størrelsesorden.
4.4 Løpetidsmessig sammensetning av markedsfinansieringen.
Formålet med analysen av den løpetidsmessige sammensetningen er å vurdere om markedsfinansieringen kan anses å være for kort. Av institusjonenes innrapportering til ORBOF
fremgår sammensetningen av deres markedsfinansiering. Som markedsfinansiering regnes her
institusjonens utstedte obligasjonslån, sertifikatlån, ansvarlige lån og fondsobligasjoner, mens
13
EBA skal innen utgangen av 2015 levere en "Impact Assessment" samt anbefalinger om endelig definisjon av NSFR. Innen
utgangen av 2016 skal Kommisjonen komme med et lovforslag knyttet til NSFR. Et eventuelt minstekrav til stabil
finansiering er foreslått innført fra 2018. Inntil det foreligger konkrete anbefalinger fra EBA, og inntil den endelige
definisjonen av NSFR er klar, vil Finanstilsynets beregning av NSFR være basert på Baselkomitéens anbefalinger.
14
Kundeinnskudd er innskudd fra alle andre sektorer enn finansforetak.
Finanstilsynet | 11
Modul for likviditetsrisiko
gjeld til kredittinstitusjoner holdes utenfor (ref. kap.3). Merk at ORBOF følger juridisk enhet
slik at f.eks. lån utstedt av banker og OMF-foretak kun vises for respektive institusjoner.
Nødvendig informasjon
• Vurderingen baseres på fordelingen av markedsfinansieringen på intervallene "under ett
år", "ett til tre år", "tre til fem år", "fem til ti år" og "over ti år".
• Vurdering av sammensetningen mot forrige kvartal og eventuelt før det.
Vurderingskriterier og konklusjoner
• Sammensetningen bør vurderes mot "den typiske" løpetidsfordelingen av markedsfinansieringen for tilsvarende institusjoner.
4.5 Gjennomsnittlig løpetid for lang markedsfinansiering
(over ett år)
Formålet med denne beregningen er å få frem ett tall som sier noe om hvor lang den
langsiktige markedsfinansieringen faktisk er. Med ett tall for langsiktigheten kan
institusjonene lettere sammenlignes.
Finansinstitusjonenes innrapportering til ORBOF omtalt i kap.4.4, muliggjør en forenklet
beregning av gjennomsnittlig løpetid for innlån over ett år. Denne beregningen hensyntar
tidspunkt for når renter og eventuelle avdrag kommer til betaling, men det er ikke en avansert
durasjonsberegning. Finanstilsynet legger vekt på at dette veiede gjennomsnittstallet er høyest
mulig.
Nødvendig informasjon
• Den veide løpetidsmessige sammensetningen av markedsfinansieringen målt i antall år.
Det gjøres en vekting av hvor mye av markedsfinansieringen som faller innenfor ulike
intervaller der "ett til tre år" er "2", "tre til fem år" er "4", "fem til ti år" er "7,5" og "over ti
år" er "12".
• Vurdering av stabiliteten over tid.
Vurderingskriterier og konklusjoner
• Sammensetningen vurderes mot løpetidsfordelingen av markedsfinansieringen for
institusjoner av samme størrelse.
12 | Finanstilsynet
Modul for likviditetsrisiko
5
DIVERSIFISERT FINANSIERING
Institusjonene bør legge vekt på å diversifisere sine finansieringskilder, og i dette kapitelet
omtales de vurderingselementer som Finanstilsynet benytter i denne sammenheng.
5.1 Andel markedsfinansiering
Formålet med Finanstilsynets evaluering er å fastslå i hvor stor grad institusjonen er avhengig
av finansiering fra kapitalmarkedene. Markedsfinansiering defineres som institusjonenes
utstedelse av sertifikater, obligasjoner, ansvarlige lån og fondsobligasjoner. Sammen med
egenkapitalen, kundeinnskudd og gjeld til andre kredittforetak vil dette i hovedtrekk utgjøre
institusjonens finansiering.
Nødvendig informasjon
• Institusjonens utestående sertifikat- og obligasjonsgjeld samt ansvarlige lån og fondsobligasjoner, i prosent av foretakets forvaltningskapital. (Opplysningene hentes fra
ORBOF).
• Vurdering av stabiliteten over tid.
Vurderingskriterier og konklusjoner
• Finanstilsynet vurderer den enkelte institusjons andel markedsfinansiering mot gjennomsnittet for tilsvarende store institusjoner. I denne sammenheng kan enkelte forhold tilsi at
den aktuelle institusjon bør justere andelen markedsfinansiering.
5.2 Gjeld til andre kredittinstitusjoner
Formålet med denne evalueringen er å belyse i hvor grad institusjonen er avhengig av
finansiering fra andre finansforetak. Basert på rapporteringen til ORBOF, beregner
Finanstilsynet hvor stor andel av institusjonens balanse som er gjeld (også i form av
innskudd) til andre finansforetak i Norge og i utlandet. Beregningen er sentral for å belyse
diversifiseringen av institusjonens finansiering. Lån fra andre institusjoner kan være en viktig
finansieringskilde. Det er sentralt om långivende finansinstitusjon også innehar en
eierfunksjon (herunder grensekryssende konsern).
Nødvendig informasjon
• Gjeld til andre finanforetak i hhv Norge og utlandet i prosent av rapporterende institusjons
forvaltningskapital.
• Vurdering av stabiliteten over tid.
Vurderingskriterier og konklusjoner
• Resultatet for den enkelte institusjon ses i lys av dens funksjon, forretningsmodell og
eierstruktur. F.eks. vil finansinstitusjoner som er del av et større internasjonalt konsern,
ofte ha betydelig gjeld til morbank, dvs. "kredittinstitusjon i utlandet".
Finanstilsynet | 13
Modul for likviditetsrisiko
5.3 Innskuddssammensetning
Formålet med denne kartleggingen har bakgrunn i at innskudd dekket av innskuddsgarantiordningen anses som mer stabile enn andre innskudd. Innskudd fra finansielle foretak
er ikke dekket av sikringsordningen. Imidlertid er heller ikke alle kategorier innskytere som
defineres under kundeinnskudd 15, berettiget til dekning under innskuddsgarantiordningen.
Finanstilsynet beregner kvartalsvis hvor stor andel av de totale kundeinnskuddene som er
dekket av innskuddsgarantiordningen.
Nødvendig informasjon
• Kundeinnskuddsmassen fordeles i to kategorier:
1: kundeinnskudd innenfor sikringsfondsgrensen (dvs. 2 mill. kroner)
2: alle andre kundeinnskudd
Vurderingskriterier og konklusjoner
• Tallene for den enkelte bank ses mot gjennomsnittet for andre banker av samme
størrelsesorden. Generelt anses innskuddsbeholdningen som mer stabil ved høy andel
under sikringsfondsgrensen.
5.4 Store innskudd
Formålet med denne vurderingen er å evaluere den konsentrasjonsrisiko som store innskudd
kan representere for bankene. Spesielt i urolige tider kan det være risiko for at slike midler
flyttes. Det er derfor relevant å vurdere hvem motparten er, om det er avtalt en bindingstid for
innskuddet og hvor lang den eventuelt er. Omfanget av store innskudd er derfor et forhold
som bør vurderes i likviditetsrisikosammenheng. Det skilles det mellom innskudd fra finansforetak og kundeinnskudd siden de forskjellige innskyterne bl.a. kan antas å agere ulikt på en
likviditetskrise i finansnæringen.
Nødvendig informasjon
• Oversikt over institusjonens 10 største kundeinnskudd.
• Oversikt over institusjonens 10 største innskudd fra andre finansforetak.
Informasjonen må innhentes direkte fra institusjonen, f.eks. i forbindelse med stedlig tilsyn.
Vurderingskriterier og konklusjoner
For både de 10 største kundeinnskudd og de 10 største innskudd fra andre finansforetak
gjelder:
• Hvem er motpartene og har de et langvarig kundeforhold til banken. Hva er bindingstid
for og prising av innskuddene.
• Samlede prosentvise andel av totale innskudd for hhv. kundeinnskudd og innskudd fra
andre finansforetak.
• Verdien av de 10 største kundeinnskudd og de 10 største innskudd fra andre
finansforetak bør ses mot nevneren i likviditetsindikator 1 (konf. kap. 4.1). Jo mindre
dette forholdstallet er, jo bedre.
15
Kundeinnskudd er innskudd fra alle andre sektorer enn finansforetak.
14 | Finanstilsynet
Modul for likviditetsrisiko
5.5 Additional Monitoring Metrics (AMM)
EU iverksetter i 2015 en rapportering av fem indikatorer som skal belyse bankenes likviditetsog fundingrisiko. Disse er
- Løpetidsfordeling
- Konsentrasjon av finansiering fordelt på produkt og motpart
- Konsentrasjon av "counterbalancing capacity"
- Pris på finansiering
- Rullering av finansiering.
Nødvendig informasjon
• (omtales i neste versjon av modulen)
Vurderingskriterier og konklusjoner
• (omtales i neste versjon av modulen)
6
SAMLET VURDERING AV
LIKVIDITETSRISIKONIVÅET
Det skal gjøres en vurdering av henholdsvis likviditetsbuffer, langsiktighet i finansieringen,
diversifisering i finansieringen og en samlet vurdering av likviditetsrisikonivået. I
vurderingen bør i hovedsak kvantitative mål og indikatorer tillegges størst vekt.
Finanstilsynet | 15
FINANSTILSYNET
Postboks 1187 Sentrum
0107 Oslo
[email protected]
WWW.FINANSTILSYNET.NO