Sakspapirer med vedlegg

Comments

Transcription

Sakspapirer med vedlegg
Birkenes kommune
Innkalling
for
Tjenesteutvalget
Møtedato:01.09.2015
Møtested: Valstrand skole, klasserom 2.etg.
Møtetid: 18:00 - 20:00
 Møte starter med infomasjon om
matprosjektet på Birkeland skole v/Trude Karlsen, Kylland gård og Frøydis N
Vik, UIA.
Valstrand skole utvikling v/rektor Stig Sægrov
Saksliste
Saksnr
Tittel
037/15
Godkjenning av møteprotokoll 09.06.2015
038/15
Meldinger
1
Notat med hovedtall juni-juli
2
Forankring av vedtak i OSS vedr. samhandlingsmelding psykisk helse og
rusfeltet.
039/15
Delegasjonssaker
040/15
Søknad deltakelse forsøk ny avsvarsfordeling stat - kommune på
barnevernområdet
041/15
Behandling søknad om konsesjon - Gnr 92/3 i Birkenes
042/15
Søknad om konsesjon
043/15
Rullering poltisk utvalgsstruktur og godtgjørelse - forslag fra
arbeidsgruppa
044/15
Sluttbehandling områdereguleringsplan for Birkeland sentrum
045/15
Tilstandsrapport og handlingsplaner for barnehage og skole
046/15
Tobias jorde - helhetlig plan for utvikling, vedlikehold og drift
047/15
Kommunereformen - veien videre
Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden 10:00 – 15:00 og
på www.birkenes.kommune.no/Politikk
Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon 37 28 15 00.
Birkeland, 24.08.2015
Gunnar Høygilt
Leder
Anne Stapnes
Helse og velferdssjef
Birkenes kommune
Saksframlegg
Saksnr
037/15
Utvalg
Type
Dato
Tjenesteutvalget
PS
01.09.2015
Saksbehandler
Arkiv
ArkivsakID
Kari Kvifte Birkeland
K1 - 033
15/1873
Godkjenning av møteprotokoll 09.06.2015
Administrasjonens forslag til vedtak:
Møteprotokollen av 09.06.2015 godkjennes.
Birkenes kommune
Saksframlegg
Saksnr
038/15
Utvalg
Type
Dato
Tjenesteutvalget
PS
01.09.2015
Saksbehandler
Arkiv
ArkivsakID
Kari Kvifte Birkeland
K1 - 033
15/1873
Meldinger
Administrasjonens forslag til vedtak:
Meldingene tas til orientering.
0T
Saksnummer
Tittel
1
Notat med hovedtall juni-juli
2
Forankring av vedtak i OSS vedr. samhandlingsmelding psykisk
helse og rusfeltet.
Birkenes kommune
Servicesenter
Dok. ref.
15/720 - 10, jp. 2015014045
Saksbehandler: LIDA
Dato:
18.08.2015
Notat med hovedtall juni/juli
Formålet med denne rapporten er å gi informasjon på et tidlig tidspunkt, og vise bevegelsene på de store
budsjettpostene.
Rapporten forklarer ikke alle avvikene, men tar for seg hovedtall pr. juli med vekt på det som ligger på
Fellesområder(1A*).
Gjeldende driftsinntekter- og kostnader (1B*), er det kun personalkostnadene som er kommentert i denne
rapporten. Øvrige driftskostnader kommenteres nærmere i tertialrapportene og årsberetningen etter innspill fra
avdelingene og tjenestesjefene.
Netto resultat pr. tjenesteområde og totale pr. juli (bokført pr. 12.08.2015):
Budsjett
RegnRegninkl.
RegnAvvik i
skap Budsjett Avvik
skap
Budsjett Avvik
endringer
skap
%
juni/juli juni/juli
i kr hittil i år hittil i år
i kr
2015
2014
(100=bud)
Teknisk
3 016
3 169
-152
22 573
18 211 4 362
124
35 680
37 896
Ressurssenter
971
3 002 -2 031
10 465
13 614 -3 149
77
23 754
20 468
Skole og barnehage 16 133
13 917 2 216
67 853
62 577 5 277
108
113 947 116 066
Helse og velferd
8 643
8 184
459
41 154
41 511
-357
99
76 520
77 500
Servicesenter
4 884
3 649 1 236
14 604
14 151
453
103
22 696
19 300
Kirken
609
622
-13
2 157
2 176
-19
99
4 021
3 823
Fellesområder
-49 321 -52 333 3 012 -183 482 -188 846 5 365
97 -276 619 -275 052
Mer/mindreforbruk -15 065 -19 790 4 727 -24 676 -36 606 11 932
0
0
Regnskapsmessig er det et totalt merforbruk i forhold til budsjett på kr 11,9 mill. hittil i år. Avviket gjelder i
hovedsak teknisk, skole og barnehage og fellesområdet, i motsatt retning har vi ressurssenteret. I tallene til
teknisk ligger kostnader til kalk som vi mottar inntekter fra staten på å dekke, inntektene er ikke bokført ennå.
Det store avviket i ressurssenteret skyldes at barnevernskostnadene fra Lillesand kommune ikke er bokført
gjeldende juni og juli. Skole og barnehage har stor differanse som først og fremst kommer av at vi har hatt
høyere kostnader på barn i andre kommuner i første halvår. Læringssenteret har heller ikke mottatt sine tilskudd
fra staten ennå, slik at en del av avviket vil jevne seg ut. Fellesområdet gjelder i hovedsak periodiseringsavvik,
mens som tidligere rapportert må vi forvente lavere skatte- og rammeinntekter og høyere finanskostnader enn
budsjettert. Dette forklarer en stor del av drifferansen.
Frie inntekter pr juli:
Postadresse:
Postboks 115, 4795 BIRKELAND
Besøksadresse:
Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND
Telefon:
37 28 15 00
E-post:
[email protected]
Nettside:
www.birkenes.kommune.no
Org.nr.:
964 965 870
Birkenes kommune
Servicesenter
Frie inntekter pr juli**
Regnskap Budsjett pr
pr juli
juli
- 182 657
-186 860
Avvik
4 203
Budsjett
inkl.
endringer
2015
-286 068
Regnskapsmessig har frie inntekter et negativt avvik på kr 4,2 mill. pr. juli.
Underliggende er at vi har mottatt lavere skatte- og rammeinntekter enn budsjettert med kr 0,5 mill, Kr 1,4 mill.
er periodiseringsavvik gjeldende eiendomsskatt for verker og bruk. Kr 2,2 gjelder statlige tilskudd som
kompensasjonstilskudd og integreringstilskudd som også foreløpig anses å være periodiseringsavvik. Estimat for
mindreinntekt er ca kr 1,1 mill. i årsprognose og gjelder forventede reduserte skatte- og rammeinntekter.
Netto finans pr juli:
Netto finans pr juli***
Regnskap Budsjett pr
pr juli
juli
-824
-1 986
Avvik
-1 162
Budsjett
inkl.
endringer
2015
9 450
Netto finans har totalt et negativt avvik på kr 1,2 mill. Det forventes noe høyere rente og avdragskostnader enn
budsjettert. Avkastningen på verdipapirer ser fortsatt ut til å kunne bli høyere enn budsjettert. Prognosen er at det
samlet sett vil bli et negativt avvik her på årsbasis.
*1A er det rapporteringsskjemaet som tar for seg frie inntekter, finans og disponeringer, 1B er det rapporteringsskjemaet som tar for seg
driftsinntekter og driftskostnader på de ulike tjenesteområdene.
**Frie inntekter består av skatt, rammetilskudd, konsesjonsavgift, integreringstilskudd og andre statlige tilskudd.
***Netto finans består av renteinntekter, renteutgifter, avdrag på lån, avkastning på finansielle instrumenter og utbytte.
Utvikling i likviditet:
Postadresse:
Postboks 115, 4795 BIRKELAND
Besøksadresse:
Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND
Telefon:
37 28 15 00
E-post:
[email protected]
Nettside:
www.birkenes.kommune.no
Org.nr.:
964 965 870
Side 2 av 6
Birkenes kommune
Servicesenter
Utvikling i likviditet
80 000
70 000
60 000
50 000
40 000
Sum likvide midler
30 000
Sum justerte likvide midler
20 000
10 000
0
-10 000
-20 000
Blå linje markerer penger i banken. Rød linje er fratrukket bundne midler som skattetrekk, ubrukte lånemidler og
bundne fond. Pr juli er det kr 26,8 mill. i banken når det er justert for bundne midler.
Utviklingen i personalkostnader t.o.m. aug:
Postadresse:
Postboks 115, 4795 BIRKELAND
Besøksadresse:
Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND
Telefon:
37 28 15 00
E-post:
[email protected]
Nettside:
www.birkenes.kommune.no
Org.nr.:
964 965 870
Side 3 av 6
Birkenes kommune
Servicesenter
25 000
Lønnskostnader inklusiv sosiale kostnader,
sykelønnsrefusjoner og innsparingskrav
20 000
15 000
Regnskap
Budsjett
Gjennomsnitt budsjett
10 000
5 000
0
aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug
14 14 14 14 14 15 15 15 15 15 15 15 15
Grafen over viser utvikling i personellkostnadene siste 12 måneder.
Personalkostnadene har totalt et positivt avvik pr august. Vi ser imidlertid at gjeldende de to siste månedene er
regnskapet noe høyere enn budsjett. Sykelønnsrefusjoner er imidlertid ikke bokført pr august.
Kommunen har for lite i igjen i budsjettet til resultateffekten av lønnsoppgjøret i 2014 og 2015. Totalt beløper
det seg til ca. kr 1,0 mill.
Postadresse:
Postboks 115, 4795 BIRKELAND
Besøksadresse:
Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND
Telefon:
37 28 15 00
E-post:
[email protected]
Nettside:
www.birkenes.kommune.no
Org.nr.:
964 965 870
Side 4 av 6
Birkenes kommune
Servicesenter
Personalkostader fordelt pr tjenesteområde ( juni-juli 2015)
9 000
Personalkostnad og budsjett pr område
8 000
7 000
6 000
5 000
Regnskap
4 000
Budsjett
3 000
2 000
1 000
0
Teknisk ligger litt over budsjettet denne måneden, det gjelder at nedbemanningene på renhold ikke er helt
gjennomført ennå.
Ressurssenteret ligger fortsatt under budsjettet også gjeldende juni og juli. I hovedsak er det fordi det ikke blir
utbetalt så mye i introduksjonsstødnad som planlagt, i tillegg har det vært sykemeldinger det ikke er satt inn
vikar for.Lønnsbudsjettet er justert for at barnevernet startet samarbeid med Lillesand i mars måned.
Skole og barnehage ligger betraktelig over sitt budsjett, noe av dette kan forventes refundert eller dekket av en
annen budsjettpost, men i hovedsak har skole og barnehage vanskelig for å innfri de innsparingskravene som er
budsjettert.
Helse og velferd ligger litt under sitt budsjett, her er imidlertid ikke sommeren over når det gjelder
lønnskostnadene, det pleier alltid å være et lite etterslep som kommer senere.
Servicesenteret ligger inne med et overforbruk i forhold til budsjett i sommermånedene fordi det er utbetalt
godtgjørelse til de folkevalgte i perioden. Det antas å være et periodiseringsavvik som vil jevne seg ut.
Øvrige driftsinntekter- og kostnader blir ikke kommentert i denne rapporten, men fremkommer nærmere i
tertialrapportene og årsberetningen.
Postadresse:
Postboks 115, 4795 BIRKELAND
Besøksadresse:
Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND
Telefon:
37 28 15 00
E-post:
[email protected]
Nettside:
www.birkenes.kommune.no
Org.nr.:
964 965 870
Side 5 av 6
Birkenes kommune
Tjenesteområde helse og velferd
Dok. ref.
15/1607 - 3, jp. 2015014291
Saksbehandler: ANST
Dato:
24.08.2015
Meldingssak - notat
Samhandlingsmelding psykisk helse og rus - spleiselag mellom
kommunene og SSHF
Det er enighet mellom kommunene på Agder og Sørlandet sykehus om å samhandle
tettere i videreutvikling av tjenestetilbudet innen psykiatri og rusfeltet.
Nettverkene innen Helse og omsorg - i alle kommuneregionene på Agder – ønsker
sammen med Sørlandet sykehus Helseforetak (SSHF) å lage en felles
«Samhandlingsmelding for psykisk helse og rus». Målet er å få fram et helhetlig
utfordringsbilde for Agder. For å få dette til foreslås det et spleiselag mellom alle
kommunene på Agder og SSHF til å finansiere en prosjektleder.
Birkenes kommune skal, etter innbyggertall, være med å dele på kostnader til prosjektleder.
Kostnader dekkes innenfor vedtatt budsjett. Som en del av finansieringen arbeides det
parallelt med å søke eksterne prosjektmidler, men det er vanskelig å konkretisere omfanget,
og det kan heller ikke forskutteres midler, før evt. vedtak om støtte til arbeidet med
Samhandlingsmeldingen foreligger.
Dette er i tråd med tidligere vedtak om samhandling med Sørlandet sykehus. En felles
samhandlingsmelding vil kunne bidra til en tettere samhandling innen utviklingen av
psykiatri og rustjenestene i landsdelen, å bidra til og løfte felles utfordringer for Agder,
nasjonalt.
Endelig vedtak i saken fattes i OSS 24.09.
Anne Stapnes
Helse- og velferdssjef
Postadresse:
Postboks 115, 4795 BIRKELAND
Besøksadresse:
Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND
Telefon:
37 28 15 00
E-post:
[email protected]
Nettside:
www.birkenes.kommune.no
Org.nr.:
964 965 870
Fra:
Anne Stapnes
Sendt:
24. august 2015 10:59
Til:
Anne Stapnes
Emne:
VS: Forankring av vedtak i OSS vedr. samhandlingsmelding psykisk helse og
rusfeltet.
Fra: [email protected] [mailto:[email protected]]
Sendt: 20. juli 2015 14:36
Til: [email protected]; [email protected];
[email protected]; [email protected]; Anne Stapnes;
[email protected]
Kopi: [email protected]
Emne: VS: Forankring av vedtak i OSS vedr. samhandlingsmelding psykisk helse og rusfeltet.
Videresender denne mailen fra Harry Svendsen til oppfølging i egen kommune.
Ha en fortsatt god sommer!
Hilsen Ragnhild
Fra: Svendsen, Harry [mailto:[email protected]]
Sendt: 30. juni 2015 13:54
Til: [email protected]; 'Unn-Christin Melby'; Elisabeth Urstad; Bendiksen Ragnhild
Kopi: Janne B Brunborg; Hilde Engenes
Emne: Forankring av vedtak i OSS vedr. samhandlingsmelding psykisk helse og rusfeltet.
Hei
I forbindelse med forankring av vedtak i OSS 27.05. ang ”Samhandlingsmelding psykisk helse
og rus” ble følgende vedtatt:
1. OSS slutter seg til strukturen for prosessen.
– Det engasjeres en prosjektleder/-koordinator.
–
Det opprettes en koordinerende administrativ arbeidsgruppe for prosessen som
ledes av prosjektleder-/koordinator.
–
Det opprettes et fagutvalg for rus og psykiatri som er underlagt
koordineringsgruppen i prosessen.
2. OSS slutter seg til den angitte tidsrammen for arbeidet.
3. Kostnader tilknyttet prosjektet fordeles 50/50 på hhv SSHF og kommunene (tilsvarende
modell som ifm. ROS- og samfunnsanalysen i U2030.)
4. Prosessen ivaretas av nåværende arbeidsgruppe inntil koordinerende arbeidsgruppe er
etablert og prosjektleder-/koordinator er på plass.
5. Partene må forankre dette vedtaket i egen organisasjon før endelig beslutning.
Kommunene må avklare og forankre vedtaket i de fem kommuneregionene fram til
neste OSS – møte i september.
beste hilsen
Harry Svendsen
samhandlingskoordinator Østre Agder
mobil 91662944
Birkenes kommune
Saksframlegg
Saksnr
039/15
Utvalg
Type
Dato
Tjenesteutvalget
PS
01.09.2015
Saksbehandler
Arkiv
ArkivsakID
Kari Kvifte Birkeland
K1 - 033
15/1873
Delegasjonssaker
Administrasjonens forslag til vedtak:
Delegasjonssakene tas til etterretning.
0T
Saksnummer
Tittel
008/15
Omdisponering av dyrka mark til juletreproduksjon
007/15
Delegert vedtak - medhold i klage på manglende utbetaling av
produksjonstilskudd
002/15
Deling etter jordloven
015/15
Avslag på søknad om 5-årig gjødslingsplan
010/15
Avslag på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket
011/15
Avslag på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket
012/15
Avslag på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket
013/15
Avslag på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket
014/15
Godkjenning av 5-årig gjødselplan
009/15
Godkjenning av plan for nydyrking
Birkenes kommune
Saksframlegg
Saksnr
Utvalg
Type
Dato
040/15
Tjenesteutvalget
PS
01.09.2015
037/15
Formannskapet
PS
02.09.2015
052/15
Kommunestyret
PS
10.09.2015
Saksbehandler
Arkiv
ArkivsakID
Astrid Færden Gaare
K1 - 026, K2 - F40
15/1658
Søknad deltakelse forsøk ny avsvarsfordeling stat - kommune på barnevernområdet
Barneverntjenesten for Kristiansandregionen
Administrasjonens forslag til vedtak:
1. Kommunestyret godkjenner at Barneverntjenesten for Kristiansandregionen søker om
å delta i forsøk med ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernfeltet i
tråd med framlagte søknad.
2. Kommunestyret vedtar «Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og
finansieringsansvar for barnevernet»
0T
Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x
kommune
Søknad om forsøkskommune for ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernfeltet.
Link til andre dokumenter
https://www.regjeringen.no/contentassets/fa9f490b8d9c4105b2bd31a080dcaead/060515oppdatert-kunngjoringstekst-for-forsok-med-ny-ansvarsfordeling-i-barnevernet-2.pdf
Saksopplysninger:
Sammendrag
Regjeringen ønsker å prøve ut endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune på
barnevernområdet gjennom forsøk i et mindre antall kommuner. Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet (BLD) inviterer landets kommuner til å søke om å delta i forsøk med ny
ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet.
Departementet har utarbeidet en egen forskrift om forsøk med ny ansvarsfordeling i barnevernet på
høring. Forskriften skal regulere avvik fra gjeldende lover og forskrifter om oppgavefordelingen
mellom stat og kommune på barnevernområdet. Kommunen(e) må vedta denne forskriften for å
kunne delta i forsøket.
Dersom et interkommunalt barnevernsamarbeid søker om å delta i forsøket, må forskriften og
søknaden være forankret i alle kommunene som inngår i samarbeidet.
Søknad fra Barneverntjenesten i Kristiansandregionen om å delta følger som vedlegg sammen med
departementets forskrift om forsøk med ny ansvarsfordeling i barnevernet.
Etter rådmannens vurdering vil kommunen få økt handlingsrom og sterkere styring av den faglige og
økonomiske utviklingen av barneverntjenesten ved overføring av oppgaver fra statlig til kommunalt
barnevern. Rådmannen anbefaler derfor at kommunene som inngår i Barneverntjenesten for
Kristiansandregionen søker om å bli forsøkskommune for ny ansvarsdeling mellom stat og kommune
på barnevernområdet.
Bakgrunn
Regjeringen ønsker å prøve ut endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune på
barnevernområdet gjennom forsøk i et mindre antall kommuner. Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet (BLD) inviterer landets kommuner til å søke om å delta i forsøk med ny
ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet.
Hovedformålet med ny oppgave- og ansvarsfordeling er et bedre barnevern hvor flere barn får rett
hjelp til rett tid. I forsøket vil kommunene bli gitt et økt ansvar for oppgaver og tiltak på
barnevernområdet, samt økt finansieringsansvar for tiltakene.
Oppvekststyret i Kristiansand kommune fattet 14.oktober 2014 (sak 41/14) vedtak om at
Kristiansand kommune skulle søke å bli forsøkskommune på barnevernfeltet. Etter Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet utlysning av forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og
kommune på barnevernområdet i mai 2015, fattet Oppvekststyret et nytt vedtak 9. juni, hvor
administrasjonen ble bedt om å fremme en sak om å delta i forsøksordning med ny ansvarsfordeling
mellom stat og kommune på barnevernsområdet til møte i august 2015. Oppvekststyret ba også
administrasjonen avklare en eventuell søknad med de andre kommunene i den nye interkommunale
barnevernstjenesten i forkant av den politiske behandlingen.
Kommunestyrene i Søgne, Songdalen og Birkenes og bystyrene i Lillesand og Kristiansand har vedtatt
å etablere felles interkommunalt barneverntjeneste, Barneverntjenesten for Kristiansandsregionen,
fra 1.1.2016, med Kristiansand kommune som vertskommune. Kommune-/bystyrene i de respektive
kommunene vedtok i juni 2015 samarbeidsavtalen mellom kommunene. Det framgår av
samarbeidsavtalens punkt 3 at Barneverntjenesten for Kristiansandsregionen har som ambisjon å bli
forsøkskommune i endret oppgave og ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernfeltet.
Vilkår for å søke
1. Det må utarbeides en søknad fra kommuner som ønsker å delta i forsøk med ny
ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Søknaden må
inneholde:
·
·
·
·
·
·
·
·
Beskrivelse av hvordan kommunen ser for seg å ivareta det økte ansvaret
som skisseres i denne kunngjøringen. Kommunen må beskrive hvordan
den vil organisere seg administrativt for å ivareta økt ansvar. Dette
gjelder for eksempel organisering av arbeidet knyttet til rekruttering,
veiledning og opplæring av fosterforeldre.
En kort beskrivelse av hvordan barns medvirkning ivaretas i behandlingen
av saker.
En beskrivelse av kommunens forebyggende og tverretatlige arbeid på
barnevernområdet
Redegjøre for et opplegg for egenevaluering av forsøket.
Beskrivelse av hvordan kommunen ser for seg å ivareta det økte ansvaret som skisseres
i denne kunngjøringen. Kommunen må beskrive hvordan den vil organisere seg
administrativt for å ivareta økt ansvar. Dette gjelder for eksempel organisering av
arbeidet knyttet til rekruttering, veiledning og opplæring av fosterforeldre.
En kort beskrivelse av hvordan barns medvirkning ivaretas i behandlingen av saker.
En beskrivelse av kommunens forebyggende og tverretatlige arbeid på
barnevernområdet
Redegjøre for et opplegg for egenevaluering av forsøket.
Søknaden må forankres politisk i kommunestyret.
Søknad fra Barneverntjenesten for Kristiansandregionen følger som vedlegg.
2. Departementet har utarbeidet en egen forskrift om forsøk med ny ansvarsfordeling i
barnevernet på høring. Forskriften skal regulere avvik fra gjeldende lover og forskrifter
om oppgavefordelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet, jf.
forsøksloven, § 5. Kommuner må vedta forskriften om forsøk med økt oppgave- og
finansieringsansvar for barnevernet for å kunne delta i forsøket, jf. forsøksloven § 5
andre ledd.
Forskriften må vedtas av kommunestyret i kommuner som ønsker å delta i forsøket.
Departementets forskrift om forsøk følger som vedlegg.
3. Dersom et interkommunalt barnevernsamarbeid søker om å delta i forsøket, må
forskriften og søknaden være forankret i alle kommunene som inngår i samarbeidet.
Det forutsettes derfor at alle kommunene som inngår i Barneverntjenesten for
Kristiansandregionen godkjenner søknaden og vedtar forskriften som gjelder for forsøket.
Framdrift / Tidsfrister
BLD har fastsatt følgende framdriftsplan / tidsfrister:
Aktivitet
(Administrativ) søknadsfrist til BLD
Vedtak fra kommunestyrene som kan ettersendes
•
Godkjent søknad
•
Vedtatt forskrift
Planlagt oppstart av forsøket
Tidsfrist
Første september 2015
Forsøkets varighet
Fire år, eller til lovendringer om endrede
ansvarsforhold mellom stat og kommune
på barnevernområdet settes i kraft i alle
landets kommuner.
Innen 1. oktober 2015
Første april 2016
Vurdering
Vurderingskriterier
Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet har besluttet at forsøkene gjennomføres i et
mindre antall av landets kommuner, hvorav minst en stor (over 100 000 innbyggere) og en mindre
stor (15 -20 000 innbyggere) kommune. For å kunne søke om forsøk må kommunen minimum ha en
befolkning på 15 000 innbyggere. Ved behandling av søknader om deltakelse i forsøk vil det legges
vekt på følgende vurderingskriterier for utvalg av forsøkskommuner:
1. Kommunen har god måloppnåelse med hensyn til sentrale krav i barnevernloven (for
eksempel fristoversittelser ved gjennomføring av undersøkelser, kravene til tiltaksplan
ved hjelpetiltak, jf. bvl. § 4-5, krav til omsorgsplan, jf. bvl. § 4-15, tilsyn med barn som
er plassert i fosterhjem, jf. bvl. § 6-3, ivaretakelse av barns medvirkning, jf. bvl. § 6-3).
2. Kommunen har god bemanning i barneverntjenesten, sett i forhold til antall meldinger,
undersøkelser og barn med tiltak
3. Kommunens netto driftsutgifter til barnevern, per barn i barnevernet
4. Kommunen kan dokumentere at de driver et godt forebyggende og tverretatlig arbeid
5. Kommunen gir en god beskrivelse av hvordan de vil organisere forsøket
6. En helhetsvurdering der både kommunenes kompetanse, kapasitet, tverretatlige
arbeid, størrelse, sammensetning samt kostnadsvurdering vektlegges.
Kommunene som søker vil bli vurdert ut ifra hvordan de samlet sett forholder seg til kriteriene 1 - 5.
Det sjette kriteriet innebærer at det vil bli foretatt en helhetsvurdering av hvordan sammensetningen
av forsøkskommuner vil påvirke bl.a. det nasjonale tilbudet til Bufetat.
Økonomisk forutsetninger
Departementet legger følgende økonomisk forutsetninger til grunn:
Forsøkskommunene kompenseres for økt oppgave- og finansieringsansvar gjennom en økning i
rammetilskuddet. Denne økningen beregnes med utgangspunkt i hvor mye Bufetat i dag bruker
på de oppgavene som overføres til kommunene under forsøket. I 2015 utgjør dette 4 - 4,5 mrd.
kroner. Kommuner som deltar i forsøk vil få overført en andel av dette beløpet. Andelen beregnes
ut fra kostnadsnøkkelen for barnevern, som består av antall innbyggere 0–15 år med enslig
forsørger 2, antall innbyggere 0–22 år, og andel fattige3.4
Forsøkskommunene vil altså ikke bli kompensert ut i fra hvilke kostnader de har hatt til barnevern
i foregående år. Kommunene vil imidlertid få en ekstra kompensasjon, utover beløpet som
tilsvarer Bufetats utgifter. Denne kompensasjonen gis for at kommunene skal kunne bygge opp
nødvendig administrasjon og kompetanse i forbindelse med forsøket og evalueringen av dette.
Utover dette vil kommunene få særskilte midler til oppbygging av tiltak som kan forebygge at
barn må plasseres utenfor hjemmet og kompetanseheving knyttet til dette.
Departementet vil kunne gi mer konkret informasjon om overføringene til den enkelte kommune,
når forsøkskommunene er valgt ut og statsbudsjettet for 2016 er vedtatt av Stortinget.
Det vil derfor ikke være mulig å beregne de økonomiske konsekvensene (hverken merinntekter eller
merutgifter) for forsøkskommunene på nåværende tidspunkt.
Forsøkskommunene vil kunne fortsette å kjøpe tjenester fra Bufetat til en pris som dekker Bufetats
kostnader fullt ut. Departementet har utarbeidet en oversikt over Bufetats kostnader for de enkelte
tiltakene i invitasjonen til kommunene om å søke å bli forsøkskommune.
De økonomiske konsekvensene for forsøkskommunene vil langt på vei avhenge av hvordan den
enkelte forsøkskommunen klarer å innrette driften, og utvikle den kommunale barneverntjenesten
under nye rammevilkår. Faglig og økonomisk merverdi forutsetter at forsøkskommunene utvikler
tverrfaglige og tverrsektorielle forebyggende strategier, bygger opp egne barnevern tiltak, og utvikler
samarbeid med lokale private eller ideelle aktører og personer.
Invitasjonen til å søke om forsøksstatus, med nærmere beskrivelse av vilkår kan lastes ned fra BLD sin
nettside:
https://www.regjeringen.no/contentassets/fa9f490b8d9c4105b2bd31a080dcaead/060515oppdatert-kunngjoringstekst-for-forsok-med-ny-ansvarsfordeling-i-barnevernet-2.pdf
Anbefaling
Rådmannen anbefaler at kommunene som inngår i Barneverntjenesten for Kristiansandregionen
søker om å bli forsøkskommune for ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på
barnevernområdet. Økt kommunalt ansvar på barnevernfeltet, vil etter rådmannens vurdering
ytterligere legge til rette for bedre tjenester for utsatte barn, unge og deres familier.
Etter rådmannens vurdering vil økt kommunalt ansvar for barneverntjenesten bidra til å redusere
samhandlingsutfordringer og transaksjonskostnader mellom kommunalt og statlig barnevern.
Kommunen vil få økt handlingsrom og sterkere styring av både faglig og økonomisk utvikling av
tjenesten.
Søknad om forsøkskommune for ny
ansvarsdeling mellom stat og kommune
pa barnevernfeltet.
Barneverntjenesten for
Kristiansandsregionen(BFK)
Kristiansand kommune, Songdalen kommune, Søgne kommune,
Lillesand kommune, Birkenes kommune
Innledning
Barneverntjenesten for Kristiansandsregionen (BFK) søker om å delta i «Forsøk med ny
ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet». BFK etableres 1.1.2016
som en interkommunal barneverntjeneste for kommunene Søgne, Songdalen, Kristiansand,
Lillesand og Birkenes med Kristiansand kommune som vertskommune. BFK ønsker i tråd
med departementets utlysning, og vedtatte forskrift, å overta alle oppgaver som vedrører
rekruttering, opplæring, og veiledning av fosterhjem. Dette innbefatter også ansvaret for
beredskapshjem og statlige fosterhjem, sentre for barn og foreldre, omsorgsinstitusjoner
samt statlige hjelpetiltak.
Det framgår av utlysningen at ansvaret for behandlingsinstitusjoner og akuttplasseringer (rus
og atferd) hjemlet i barnevernlovens §§ 4-24, 4-25 og 4-26, fortsatt skal ligge til Bufetat. Det
søkes derfor ikke om å overta ansvaret for disse tiltakene.
BFK vil etter vår vurdering kunne tilføre forsøket erfaringer fra en stor interkommunal
barneverntjeneste med en samlet befolkning på 120.392 personer per 1.1.2015.
Bakgrunn
Kristiansand kommune har over tid ønsket å overta større deler av Bufetats oppgaver på
barnevernsfeltet. Oppvekststyret fattet den 14.oktober 2014 et enstemmig vedtak, hvor de ga
sin tilslutning til at Kristiansand kommune skulle søke å bli forsøkskommune på
barnevernfeltet. Søknad om dette ble oversendt Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet i oktober 2014. Oppvekststyret er hovedutvalg for
oppvekstsektoren og har den løpende politiske ledelse og kontroll med barnevern,
helsestasjons- og skolehelsetjeneste, bosetting av enslige mindreårige flyktninger,
barnehage og undervisning som kommunen har ansvar for.
På bakgrunn av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utlysning av forsøk med
ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet 21. mai 2015, fattet
Oppvekststyret på nytt et enstemmig vedtak 9. juni, hvor de ba administrasjonen fremme en
søknad om å delta i forsøksordning med ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på
barnevernsområdet til oppvekststyrets møte i august 2015.
Kommunestyrene i Søgne, Songdalen og Birkenes og bystyrene i Lillesand og Kristiansand
har vedtatt å etablere felles interkommunalt barneverntjeneste, BFK (Barneverntjenesten for
Kristiansandsregionen) fra 1.1.2016, med Kristiansand kommune som vertskommune.
Kommune-/bystyrene i de respektive kommunene vedtok i juni 2015 avtalen som regulerer
samarbeidet om barneverntjenester (se vedlegg).
Formålet med sammenslåingen (jf. samarbeidsavtalens pkt. 3), er bl.a. å sikre like tjenester
til barn og deres familier, et mer robust barnevern med økt fokus på forebygging og
hjemmebaserte tiltak. Sammenslåingen betyr utvidede muligheter i forbindelse med
overtagelse av statlige oppgaver. I samme punktet i samarbeidsavtalen er det gitt eksplisitt
uttrykk for en felles ambisjon om å bli forsøkskommune.
Barneverntjenesten for Kristiansandsregionen - organisering
Barneverntjenesten for Kristiansandregionen vil ha omtrent 130 ansatte. Den blir dermed en
av landets største tjenester.
Organisering av Barneverntjenesten for Kristiansandsregionen er vist i figuren nedenfor:
Hovedtrekkene i organisasjonsmodellen:







Modellen har to formelle ledernivåer med 9 avdelinger direkte underlagt barnevernleder
Hver avdeling ledes av en avdelingsleder
Det opprettes en nestlederfunksjon direkte underlagt barnevernleder. Primæroppgavene
til nestleder er, i tillegg til å være stedfortreder for barnevernleder, å koordinere
aktivitetene i de 5 «desentraliserte lokasjonene» Songdalen/Søgne, Kristiansand Vest,
Kristiansand Sentrum, Kristiansand Øst og Lillesand/Birkenes. Dette for å sikre en mest
mulig lik tjeneste.
Det desentraliserte barnevernets oppgaver skal være forebyggende virksomhet,
tverrfaglig samarbeid, undersøkelse og tiltak.
Avdeling for ungdom 16-23år skal ha oppgaver i forhold til kriminalitetsforebygging,
oppfølging av ungdom på institusjon og bosetting av enslige mindreårige flyktninger.
Mottak og avklaring av meldinger, felles barnevernvakt, oppfølging og tilsyn med
fosterbarn og fosterhjem vil være organisert og lokalisert sentralt og dekke alle
medlemskommunene.
Tiltaksavdeling bygges ytterligere ut med flere ansatte. Avdelingen bidrar med «tyngre»
endrings- og hjelpetiltak.
Barneverntjenesten i Kristiansand drifter barnevernvakt for Vennesla, Iveland, Evje, Grimstad
og kommunene i Barnevern Sør (Mandal, Marnardal, Åseral og Lindesnes) i tillegg til
medlemskommunene i BFK. Barneverntjenesten i Kristiansand har ansvar for drift av den
nasjonale alarmtelefonen 116 111.
Søknaden er i det videre organisert i tråd med departementets krav til søknaden, jf.
kunngjøringens pkt. 5.
1. Organisering av statlige oppgaver innenfor Barnevernet i
Kristiansandsregionen
De statlige oppgavene som skal overtas vil i hovedsak fordeles på de sentraliserte
funksjonene innenfor organiseringen av det interkommunale barnevernet (se grønne felter i
organisasjonskartet). De statlige oppgavene hører hjemme her siden de krever en særlig
spesialisert kompetanse i forhold til tilnærming, metodikk eller tiltaksbruk. Sentraliserte
tjenester kjennetegnes av spisskompetanse, spesialiserte tjenester og sterke fagmiljøer.
Barneverntjenesten har blant annet nylig ansatt egen psykolog og andre erfarne
fagpersoner. Nedenfor følger en beskrivelse for hvordan de ulike statlige funksjonene vil
ivaretas av Barneverntjenesten i Kristiansandsregionen.
Hjemmebaserte tiltak
 Det er opprettet en egen tiltaksavdeling i Kristiansand kommune med formål å
forebygge plassering utenfor hjemmet. Tiltaksavdelingen er en støttefunksjon for
andre avdelinger og har ikke saksansvar. Tiltaksavdelingen innehar høy kompetanse
og er tverrfaglig sammensatt. Arbeidsmåten innebærer å systematisere og analysere
informasjon i saker og jobbe målrettet og intensivt med endringsarbeid og sørge for
hyppige evalueringer.
 Spesialisert kompetanse på sped- og småbarn – Kristiansand kommune har over
flere år satset på kompetanseheving på de aller minste barna og tidlig intervensjon.
Blant annet innehar kommunen kompetanse på avanserte kartleggingsmetodikk av
samspill og tilknytningsstil og veiledningskompetanse.
 Kristiansand barneverntjeneste har i dag et samarbeid med Blå Kors, Barnas Stasjon.
Barnas stasjon er et frivillig tiltak der foreldre med barn får hjelp, bistand, støtte og
muligheter til oppfølgning fra ansatte og frivillige. Det er også en begrenset mulighet
for bolig med oppfølging. Dette samarbeidet kan videreutvikles til et foreldre- barn
senter forutsatt en styrking av faglig kompetent personell i Barnas stasjon og tett
oppfølging fra kommunens barneverntjeneste.
 Barneverntjenesten har også over flere år hatt gode samarbeidsrutiner med bl. annet
SSHF (ABUP og ARA), Familiesenter, Familievernkontor, NAV og Ungdomstjenesten
for å bidra sammen når familier som har behov for ulike hjelpetjenester.
Fosterhjem
 Sammenslåingen av kommunene og en sentralisert fosterhjemtjeneste gir økte
muligheter i forbindelse med overtagelsen av statlige oppgaver. Samlet vil
kommunene ha tilstrekkelig kapasitet til å drive rekruttering, opplæring og oppfølging
av fosterhjem.
 Kommunene ønsker å overta ansvaret for statlige fosterhjem, herunder
beredskapshjem og «4-27 fosterhjem», samt å utvikle nye former for hjelpetiltak når
barn/ungdom av ulike grunner må plasseres utenfor hjemmet. Det vil være aktuelt å
drøfte overtakelsen av statlige fosterhjem og beredskapshjem som Bufetat allerede




har avtaler med. Det forutsettes imidlertid at disse er lokalisert i kommunene som
inngår i sammenslåingen. Alternativt kan det være aktuelt å inngå avtale med nye
særskilt egnede familier om disse oppgavene.
Rekruttering er en utfordring som er tenkt løst gjennom bl.a. større bruk av nettverksog familieplasseringer. Barneverntjenesten har latt seg inspirere av Horten modellen,
Arbeidet med å styrke innsatsen ved bruk av familierådslag og nettverksmøte vi få økt
fokus.
Det er tenkt at kommunene vil tilby bl.a. egne kurs. Det vil bli utviklet et lokalbasert
program for opplæring og godkjenning av fosterhjem i samarbeid med andre lokale
aktører. Vi ønsker bl.a. å trekke på elementer fra Traumebevisst barnevern etter
modell fra RVTS Sør, kunnskap som utvikles i ‘Mitt liv’ – prosjektet i samarbeid med
Forandringsfabrikken, erfaringer fra «Akuttprosjektet», sped- og småbarnsteamet i
barneverntjenesten og samarbeid med Avdeling for barn og unges psykiske helse
(ABUP) ved Sørlandet sykehus HF (SSHF). I hvilken avdeling denne opplæringen
skal legges til er ikke avklart, men undervisning og opplæring er generelt lagt til
fagstab.
Barneverntjenesten har kompetanse innenfor Circle of Security (COS), PMTO, MST,
Marte Meo og særskilt kompetanse på spe- og småbarn etter utdanning på RBUP.
Kristiansand kommune har over tid etablert et nært samarbeid med Abup ved SSHF
på en rekke områder. Samlet sett mener vi å ha kompetanse som kan ligger til grunn
for en ytterligere styrkning av fosterhjemsoppfølgingen.
Kristiansand barneverntjeneste har i dag en avtale der tilsyn med fosterhjem
beliggende i Kristiansand kommune føres av ansatt i Vennesla kommune, mens
tilsynet for fosterhjem beliggende i Vennesla føres av en ansatt i Kristiansand
kommune. Dette samarbeidet forutsettes videreført og styrket.
Omsorgsplasseringer i institusjon/bofellesskap
 Kristiansand kommune planlegger å bygge institusjon/bofellesskap for ungdom, jfr.
lov om bvt. § 4-4. Det er sannsynlig at det inngås en bistandsavtale i deler av
forsøksperiode frem til denne er ferdigstilt.
 Det tenkes å utvikle ulike former for bofellesskap for ungdom, jf. bvl. § 4-4, med tett
oppfølging fra barneverntjenesten. Slike tiltak kan etableres i samarbeid med private
frivillige organisasjoner. Stiftelsen GRIP i Songdalen kommune er et eksempel på et
slikt samarbeid som kan videreutvikles.
 Barneverntjenesten benytter i dag plasser i et bofellesskap - Eventyrveien 40 som
drives av helse/sosialsektoren i Kristiansand kommune
Beredskapshjem / akuttplasseringer
 Det vil være aktuelt å drøfte overtakelsen av beredskapshjem som Bufetat allerede
har avtaler med. Det forutsettes imidlertid at disse er lokalisert i kommunene som
inngår i sammenslåingen. Alternativt kan det være aktuelt å inngå avtale med nye
særskilt egnede familier om disse oppgavene.
 Som kjent for departementet har Kristiansand kommune har et eget forsøksprosjekt –
«Felles akutt tjeneste» - i samarbeid med Avdeling for barn- og unges psykiske helse
ved SSHF og Bufetat Region sør. Prosjektet evalueres av SINTEF helse.
Evalueringen vil være ferdig høsten 2016. Erfaringene så langt tilsier at
samarbeidsordningen bør fortsette og utvides til å gjelde for alle
medlemskommunene i BFK. Samarbeidet bør også ta sikte på å utvikle nye
alternative tiltak i akutte situasjoner.
Behandlingsinstitusjon / akuttplassering (rus og atferd)
 Det framgår av utlysningen at ansvaret for behandlingsinstitusjoner og
akuttplasseringer (rus og atferd) hjemlet i barnevernlovens §§ 4-24, 4-25 og 4-26,
fortsatt skal ligge til Bufetat. BFK vil imidlertid videreføre et eget
ungdomsteam/oppfølgingsteam med særskilt ansvar for å følge opp ungdom i slike
behandlingsinstitusjoner. Det vises imidlertid til punktet over om «Felles akutt
tjeneste», som også vil kunne omfatte akutte situasjoner hos ungdom med rus og
atferds utfordringer.
2. Ivaretagelsen av barns medvirkning i behandlingen av saker
Deltakelse i «Mitt liv prosjektet» har bidratt til økt bevissthet om betydningen av barns
medvirkning, og til nye rutiner i saksbehandlingen. Barneverntjenesten har innført rutiner for
å sikre barns medvirkning i alle faser av en barnevernssak. Det er krav til at det samtales
med barn både i undersøkelsesfasen og underveid i oppfølgingen av barneverntiltakene.
Rapportering på dette inngår i barneverntjenestens internkontrollsystem.
Barneverntjenesten deltar i ‘Mitt Liv’ – prosjektet i samarbeid med Forandringsfabrikken.
Tjenesten er gjennom dette i ferd med å tilegne svært viktig erfaringskunnskap og nye
strategier for framtidens barnevernsarbeid. Brukerperspektivet er revitalisert og gjort sterkere
og mer relevant etter møtet og samarbeidet med «Barnevernsproffene».
I denne forbindelse har Kristiansand barneverntjeneste etablert kontakt med seks
barnevernsproffer i egen kommune. Dette stimulerer til nytenkning og bidrar til å endre
etablert praksis slik at barnets medvirkning styrkes på mange ulike måter.
3. Kristiansandsregionens forebyggende og tverretatlige arbeid på
barnevernområdet
Kjernen i all forebygging er å kjenne til risikoindikatorer og beskyttende faktorer og sette inn
innsatsen tidlig før problemene utvikler seg. Kristiansand kommune ønsker å være
kommunen for «barn og unge». Dette innebærer en at barn og unges oppvekstsvilkår skal
gjenspeiles og prioriteres i kommunal planlegging og tjenesteyting. Å inkludere de statlige
virkemidlene i barnevernarbeidet vil være en styrke for barn og unge og bidra til å løfte en
sårbar gruppe. Kristiansand kommunen iverksetter en omfattende tverrfaglig satsing i 2015
på de mest utsatte barnefamiliene, Nye mønstre – Trygg oppvekst. Satsingen vi skje i
samarbeid mellom bl.a. NAV, rustjenesten, psykisk helsetjeneste og barneverntjenesten og
ha særskilt fokus på å bekjempe barnefattigdom.
Forebygging kan gjerne deles inn i 3 ulike nivåer – et universelt nivå, der tiltak rettes mot
hele befolkningen. Eksempelvis er opplysningsarbeid ut i skolene om tema som vold i nære
relasjoner. Et annet nivå er det selektive nivået, der tiltak rettes mot deler av befolkningen
som er forbundet med kjente risikofaktorer. Eksempelvis er Kristiansand barneverntjenestes
samarbeid med Somalisk Forening der fokuset har vært på informasjonsarbeid om hvordan
barneverntjenesten arbeider og undervisning om vold i nære relasjoner, eller der barnevernet
veileder fagpersoner på Familiens hus som arbeider med barn i kjente risikogrupper. Det
siste nivået er et indikert nivå, der tiltak rettes mot individer i høyrisiko eller har klare tegn på
begynnende problemer. Eksempelvis er barneverntjenestens hjemmebaserte tiltak der
fokuset er å fremme en sunn utvikling for barn og forbygge plassering utenfor hjemmet
gjennom veiledning av familie.
Nedenfor beskrives barneverntjenestens satsning i forbindelse med forebyggende arbeid:
Samarbeid med kommunale helsetjenester
 Likt andre kommuner i landet er det økende grad av meldinger til barnevernet i
kommunene i BKR. Tidlig innsats er derfor gitt prioritet bl.a. gjennom at barnevernet
lokaliseres og samarbeider på arenaene der barna og familiene er, det være seg
helsestasjoner, skoler og barnehager.
 Barneverntjenesten i Kristiansandregionen vil være organisert som en del av
oppvekstsektoren i Kristiansand kommune sammen med barnehager, skoler og
helsetjenester for barn og unge.
 I Kristiansand kommune er helsetjenestene til barn, unge og familier lokalisert i
Familiens Hus i tre bydeler (tilsvarer distrikt Øst, Sentrum og Vest i den viste
organisasjonsmodellen). Disse omfatter jordmortjeneste, helsestasjon og
skolehelsetjeneste, Familiesenter og barne-fysioterapi. Det er ansatt psykolog(er) i
Familiens hus. Fra 2016 vil store deler av barneverntjenesten være lokalisert i
Familiens hus sammen med helsetjenestene for barn og unge. Det samme gjelder for
Lillesand/Birkenes som er lokalisert i Helsehuset i Lillesand. Helseforetakets avdeling
for barn og unges psykiske helse (ABUP) samt PP tjenesten er også representert på
ulike måter i Familiens hus.
 Fokuset er å koble på ulike tjenester tidlig for barn og deres familier. For eksempel er
det ukentlige møter der skoler og barnehager kan drøfte med fagpersoner der det er
uro knyttet til barn. Tilstede på disse møtene er representanter fra ABUP, PPT,
Barnevern og øvrig kommunal helsetjeneste. Tverretatlige team benyttes i
Songdalen/Søgne og Lillesand/Birkenes.
 Det jobbes med å styrke samarbeidet mellom helsestasjon og barnevernet. Blant
annet er det et økende fokus på tilknytning og samspill mellom foreldre og barn. Det
er satt i gang kompetanseheving både i barnevernet og helsestasjon – målet er å
kunne gi familier hjelp på et tidligere tidspunkt og sile spesielt vanskelige saker til
barnevernet.
Fokus på de yngste og samarbeid med spesialisthelsetjenesten
 Akuttprosjektet er et samarbeid mellom barneverntjenesten i Kristiansand
barneverntjeneste, Abup og Bufetat for å utvikle nye rutiner og samhandlingsmåter i
akuttfasen av en barnevernssak. Prosjektet evalueres av SINTEF helse.
 Barneverntjenesten har over tid prioritert innsatsen på spe- og småbarn og har rundt
10 ansatte med omfattende videreutdanning i spe- og småbarns psykiske helse. Det
er utviklet et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og barnevernet – særlig
for de minste barna. Spesialisthelsetjenesten veileder blant annet når sped- og
småbarn skal plasseres i fosterhjem.
 Barnevernsansatte som jobber med de minste barna drøfter saker og mottar
veiledning fra spesialisthelsetjenesten.
Samle tjenester for ungdom
 Det er etablert et godt samarbeid med politi, familievernkontor og
spesialisthelsetjenesten
 Barneverntjenestens har i flere år hatt et eget kriminalitetsforebyggende team som
samarbeider tett med politi, skoler og andre. Teamet har kompetanse som er svært
viktig for ungdomsgruppa, som Sinnemestring og Hasjavvenning,


bekymringssamtaler og ungdomskontakt. Kriminalitetsforebyggende team er
kommuneovergripende og utfører også oppgaver for de øvrige kommunene i
Knutepunkt Sørlandet.
I organisasjonsmodellen for den interkommunale barneverntjenesten er enslige
mindreårige (EM) organisert under ungdomsavdelingen.
Barneverntjenesten har over flere år arbeidet på tvers av tjenestene som arbeider
med ungdom. Det er utarbeidet samarbeidsavtale mellom NAV-ungdom,
Ungdomstjenesten i helse/sosialsektoren, helsesøster og barneverntjenesten. Det er
ukentlige møter som skal bidra til koordinert innsats, slik at ungdom ikke «faller
mellom stoler». Videre koordineres arbeidet ved overganger mellom ulike tjenester på
disse ukentlige møtene.
Jobbe særskilt med minoritetsgrupper
 Kristiansand kommune har utviklet et nært samarbeid med Somalisk forening i
Kristiansand, som må sies å være ganske unikt.
 Fokuset har vært på å trygge somaliske foreldre gjennom å formidle hvordan
barnevernet arbeider og det har også vært avholdt kurs om barneoppdragelse og
vold i nære relasjoner som hovedtema.
 Ønske om å utvikle dette videre til andre ikke etnisk norske grupperinger i
Kristiansandsregionen.
4. Redegjørelse for egenevaluering av forsøket
Barneverntjenesten har gjennom 15 år hatt et tett samarbeid med Universitetet i Agder
gjennom Praxis Sør / Praxis-Barnevern. To aktuelle prosjekter fra den siste tiden er
«Prosjekt styrking av fosterhjem» og «Barnevernets arbeid med aldersgruppa 0 til 4 år - et
utviklingsprosjekt». Egenevaluering vil gjennomføres i samarbeid med UiA innenfor rammen
av Praxis Sør samarbeidet. Det vil bli lagt vekt på å utvikle modeller, verktøy og rutiner for
evaluering i forkant av oppstart som forsøkskommune.
Kristiansand kommune har etablert en egen FOU enhet hvor det bl.a. er tilsatt lege med
forsker-/doktorgradskompetanse. Egenevalueringen vil også bli drøftet med kommunens
FOU enhet.
Under forutsetning av at det bevilges midler gjennom Statsbudsjettet for 2016 til å videreføre
ordningen med Offentlig Phd, vil det være aktuelt å søke Norsk Forskningsråd om midler til å
tilsette en Phd kandidat. Kristiansand kommune har to ansatte.
Det forutsettes et nært samarbeid mellom kommunens egenevaluering og den
følgeforskningen som departementet vil iverksette slik at de ulike evalueringsperspektivene
kan supplere hverandre.
Birkenes kommune
Saksframlegg
Saksnr
041/15
Utvalg
Type
Dato
Tjenesteutvalget
PS
01.09.2015
Saksbehandler
Arkiv
ArkivsakID
Bjørn Stormoen
K2 - V62, K3 - &18, GNR - 92/3
15/660
Behandling søknad om konsesjon - Gnr 92/3 i Birkenes
Administrasjonens forslag til vedtak:
Birkenes kommune gir Inge Johnsen, 4766 Herefoss, konsesjon på gnr. 92 bnr. 3 i Birkenes kommune
til avtalt kjøpesum 3 500 000 kroner. Konsesjon gis på betingelse av at konsesjonssøker flytter til
eiendommen innen ett år og selv bor der i minst 5 år sammenhengende. Den dyrka marka må holdes
i hevd ved egen drift eller bortleies på minst 10 års skriftlig kontrakt. Skogen må drives på en
skogbruksmessig forsvarlig måte. Vedtaket er fattet i medhold av konsesjonsloven § 2.
0T
0928_92_3_GARDSKART
Saksopplysninger:
Søker: Inge Johnsen, 4766 Herefoss
Selger: Arne Løland, Løland, 4760 Birkeland
Eiendom: Herefoss, Gnr. 92 Bnr. 3
Areal: Totalt ca. 1625 daa fordelt på 1 271 daa produktiv skog, ca. 16 daa fulldyrka jord og 220 daa
annet areal (uproduktiv skog, vann, myr, bebygde områder mm)
Bakgrunn:
Kjøper Inge Johnsen og selger Arne Løland har ved kjøpekontrakt datert 5. mars 2015 inngått frivillig
avtale om salg Gnr 92 Bnr 3 i Herefoss. Avtalt pris er 3 500 000,- kr. I tillegg skal kjøper betale
saksomkostninger.
Konsesjonssøker Inge Johnsen opplyser at formålet med kjøpet er at han vil flytte til og drive
eiendommen.
Nåværende eier, Arne Løland, kjøpte og fikk konsesjon på eiendommen i 2007. Det ble den gang satt
som betingelse for konsesjon at denne eiendommen opprettholdes som egen driftsenhet selv om
Arne Løland eier en annen landbrukseiendom, Gnr 119 bnr 2 m.fl. Det må derfor ikke søkes om
tillatelse til deling av driftsenhet. Bosettingshensyn var blant annet et viktig moment for denne
betingelsen.
Bekrivelse av eiendommen
Eiendommens arealer i følge Jordregisteret, dekar:
Fulldyrka
jord
15,7
Innmarksbeite
1,1
Skog,
høy
bonitet
255,6
Skog,
middels
bonitet
702,5
Skog,
lav
bonitet
415,9
Skog,
uproduktiv
Myr
Jorddekt
fastmark
Skrinn
fastmark
35,3
33,4
5,4
3,2
Bebygd,
vann
mm.
152,4
Sum
grunneiendom
1620,6
Eiendommens gårdstun (driftssenter) ligger sentralt i Herefoss sentrum, rett over Herefoss kirke.
Bebyggelsen består av et våningshus med en grunnflate på 108 kvm, delvis i 2 etasjer, og en
driftsbygning med en grunnflate på 165 kvm.
Våningshuset er betydelig påkosta de siste åra og framstår i dag som et våningshus som tilfredsstiller
dagens krav til standard.
Driftsbygningen fra 1947 er noe utbedra og deler av den brukes til lager/verksted.
Dyrka areal, totalt 16 daa, er fordelt å tre teiger som ligger i tilknytning til eiendommens bebyggelse.
Det største teigen på 12 daa ligger langs øst- og nordsiden av Kirkekilen rett ved Herefoss kirke, se
vedlagte kart.
Produktivt skogareal er totalt 1 271 daa. Skogen er samlet i en hovedteig som strekker seg østover i
hovedsak på nordsiden av fylkesveien opp til Øynaheia. Bortsett fra et mindre område i nordvestre
delen er skogen greit drivbar. Store deler er tilknyttet et veinett.
Rundt 85 % av skogen er i hogstklasse 2 og 3, skog under foryngelse og yngre produksjonsskog. Av
stående kubikkmasse er derfor bare vel 11 % eller 1 300 kubikkmeter, hogstmodent tømmer.
Skogens årlige tilvekst er 630 kubikkmeter med et beregna årlig hogstkvantum på ca. 190
kubikkmeter i dag. Furu utgjør størst andel av så vel stående kubikkmasse som tilvekst med ca. 60 %.
Eiendommen har i tillegg ressurser knyttet til jakt på hjortevilt og småvilt.
I følge kjøpekontrakten har selger en lavvo plassert på odden øst i Landstedtjenna hvor han har
planer om å plassere ytterligere gamle hus og hytter fra Herefoss. Kjøpekontrakten gir selger rett til å
disponere ca 40 daa til dette formålet med nødvendig adkomst fra Øynaheiveien i inntil 10 år.
Området skal kunne benyttes av personer som har interesse av bygningene.
Lovgrunnlag
Etter konsesjonslovens § 4 må det søkes konsesjon fordi eiendommen er bebygd og større enn 100
daa. Ved behandling av konsesjonssøknaden skal følgende forhold vurderes:
1.
2.
3.
4.
5.
om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling.
om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området.
om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning.
om erververen er skikket til å drive eiendommen.
om ervervet ivaretar hensyn til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.
Krav om driveplikt, som er en varig plikt, følger av jordloven § 8. Driveplikten kan oppfylles ved at
jorda blir leid bort som tilleggsareal til annen landbrukseiendom under forutsetning om leieavtale på
minst 10 år uten anledning til eier å si opp avtalen.
For eiendommer større enn 25 daa dyrka mark eller 500 daa produktiv skog er det krav om boplikt på
eiendommen. Erverver må tilflytte eiendommen innen et år og bo der sammenhengende i minst 5 år.
Vurdering
1. Prisvurdering
For landbrukseiendommer med boligbebyggelse av brukbar standard og hvor kjøpesummen er større
enn 2 500 000 kroner skal det foretas en prisvurdering (Rundskriv M-2/2012). Det følger ikke med
noen takstvurdering i konsesjonssøknaden. Vurderingen nedenfor er gjort ut fra faktiske kjente
opplysninger om eiendommen. Priser og verdier på skog og utmark er basert på erfaringstall. Ved
beregningene skal det brukes en kapitaliseringsrentefot på 4 %.
Skog og utmark
Ca. 1 600 daa består av skog og utmark, hvorav produktivt skogareal er 1 271 daa.
Produktivt skogareal er totalt 1 271 daa. Skogen er samlet i en hovedteig som strekker seg østover i
hovedsak på nordsiden av fylkesveien opp til Øynaheia. Bortsett fra et mindre område i nordvestre
delen er skogen drivbar. Store deler er tilknyttet et veinett.
Rundt 85 % av skogen er i hogstklasse 2 og 3, skog under foryngelse og yngre produksjonsskog. Av
stående kubikkmasse er derfor bare vel 11 % eller 1 300 kubikkmeter, hogstmodent tømmer.
Skogens årlige tilvekst er 630 kubikkmeter med et beregna årlig hogstkvantum på ca 190
kubikkmeter i dag. Furu utgjør størst andel av så vel stående kubikkmasse som tilvekst med ca 60 %.
Kvantum for avvirkning vil øke etter hvert som skogen modnes.
Ut fra en årlig nettoavkastning på 150 kr/m3 brukt som norm vil årlig hogstkvantum justert for svinn
gi en netto årlig avkastning på ca. 25 000 kroner. Oppkapitalisert med en rentefot på 4 % gir dette en
avkastningsverdi på 630 000 kroner.
Eiendommen har 1 300 kubikkmeter tømmer i hogstklasse V. En stor del av dette kvantumet er noe
vanskelig tilgjengelig og er for en stor del av variabel kvalitet. Det kan tas utgangspunkt i en
tilleggsavvirkning ca. 600 kubikkmeter som gir en ekstra nettoavkastning på 90 000 kroner.
Eiendommen har i tillegg ressurser knyttet til jakt på hjortevilt og småvilt. Det er jaktmuligheter på
elg, rådyr, hjort og småvilt. Ut fra areal, jaktkvote og estimert kjøttpris er årlige jaktretter verdsatt til
10 600 kroner, oppkapitalisert gir dette en verdi på 265 000 kroner.
Totalverdi skog og utmark:
Skogens avkastningsverdi:
Tilleggsavvirkning
630 000 kroner
90 000 kroner
Jaktretter
265 000 kroner
Sum
985 000 kroner
Dyrka arealer
Dyrka areal, totalt 16 daa, er fordelt å tre teiger som ligger i tilknytning til eiendommens bebyggelse.
Det største teigen på 12 daa ligger langs øst- og nordsiden av Kirkekilen rett ved Herefoss kirke, se
vedlagte kart. Denne teigen er delvis lang og smal. Arealene egner seg først og fremst for
grasdyrking. Arealene er i dag bortleid og brukes til slått og beite. Jorda er i god hevd. Oppkapitalisert
verdi av dyrka mark settes til 3 800 kr/daa. Verdi for 16 daa er avrundet lik 60 000 kroner.
Bygninger
Driftsbygning
Driftsbygningen er fra 1947 har en grunnflate på 165 kvadratmeter i to etasjer pluss gjødsellager.
Den er regelmessig vedlikeholdt og i middels god stand.
Deler av den brukes i dag til lager og verksted. Med forholdsvis små endringer kan bygningen
utnyttes bedre.
Nedskrevet gjenanskaffelsesverdi settes til 200 000 kroner.
Våningshus
Byggeår for våningshuset er ukjent. Det har en grunnflate på 108 kvadratmeter og er delvis i to
etasjer. Huset er nylig fullrestaurert og framstår i dag som en tidsmessig bolig med god standard.
Med dette som bakgrunn settes husets verdi 1 700 000 kroner
Tillegg for boverdi
Våningshuset på bruket ligger sentralt ved veien gjennom Herefoss sentrum med kort vei til blant
annet butikk, skole og barnehage. Det er fin utsikt ut over Herefossfjorden. I henhold til rundskriv
M-1/2010 fra LMD kan det legges til en boverdi for bebygdde konsesjonspliktige eiendommer på
opp til 1 500 000 kroner.
Herefoss ligger ikke sentralt og det er ikke et stort utbyggingspress. Ut fra en samlet vurdering settes
tillegget for boverdi til 400 000 kroner
Andre forhold
Selger forbeholder seg retten til å disponere ca. 40 daa ved Landstedtjenna for inntil 10 år. Her har
han oppført en lavvo og har planer om å plassere gamle bygninger fra Herefoss her. Området skal
kunne benyttes av personer som har interesse av slike bygninger. Vi her ikke vurdert at denne
avtalen har innvirkning på prisen.
Oppsummering prisvurdering
Element
Skog og utmark
Dyrka mark
Driftsbygning
Våningshus
Tillegg for boverdi
Beløp
985 000 kr
60 000 kr
200 000 kr
1 700 000 kr
400 000 kr
Sum prisvurdering
3 345 000 kr
Avtalt kjøpesum er 3 500 000 kr. Vår prisvurdering bygger delvis på skjønn og erfaringstall. Avtalt
kjøpesum avviker ikke mye fra administrasjonens prisvurdering og kan derfor aksepteres.
2. Formålet med ervervet og hensyn til bosetting i området
Søker opplyser at formålet med kjøpet er å flytte til og drive eiendommen. Det er viktig å
opprettholde bosettingen i Herefoss. Samtidig er det viktig at sentrumsnære arealer holdes i god
hevd.
Ervervet ivaretar derfor hensynet til bosetting.
3. Driftsmessig god løsning
Selger eier også en annen landbrukseiendom ca. 20 km unna denne eiendommen. Ved kjøpet av gnr
92/3 ble det i 2007 satt som vilkår at denne eiendommen skal bestå som en selvstendig driftsenhet
ut fra eiendommens størrelse og ressurser.
Dette salget sikrer at konsesjonseiendommen fortsatt er en selvstendig enhet.
4. Skikkethet
Etter konsesjonslovens § 9 første ledd nr. 4 skal det vurderes om konsesjonssøker er skikket til å
drive eiendommen. Rundskriv M-2/2009 understreker at det må foretas en konkret helhetsvurdering
Konsesjonssøker er blant annet maskinvant og har kjennskap til jord- og skogsdrift. Bruket har
begrensete jordbruksarealer og driveplikten kan oppfylles ved bortleie etter jordloven § 8 andre
leddd.
Vi mener derfor at dette vilkåret er oppfylt.
5. Om ervervet ivaretar hensyn til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet
Konsesjonslovens § 9, første ledd nr. 5 sier at hensyn til en helhetlig ressursforvaltning og hensynet
til kulturlandskapet skal vurderes ved en konsesjonssøknad.
Dette bruket ligger sentralt i Herefoss og utgjør en viktig del av kulturlandskapet rundt Herefoss
kirke. Formålet med ervervet oppgis å være å tilflytte og drive eiendommen.
Som pekt på i pkt. 3 vil dette salget skape en driftsmessig god løsning og sikre bosetting på bruket.
Vi vurderer at salget ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og bevaring av
kulturlandskapet.
Samlet vurdering
Avtalt pris på eiendommen er 3 500 000 kroner. Vår prisvurdering viser at prisen ligger innenfor det
som kan aksepteres i forhold til departementets retningslinjer.
Kjøper har til hensikt å flytte til gården og drive den. Dette vil sikre bosettingen på bruket. Ut fra de
faktiske forhold som foreligger gir salget en driftsmessig god løsning som ivaretar en helhetlig
ressursforvaltning og kulturlandskapet. Bruket fortsetter som egen driftsenhet og kjøper har til
hensikt å drive bruket. Samtidig opprettholdes driften av sentrumsnære arealer på Herefoss.
Konsesjonssøker er skikket til å drive bruket.
Ut fra en samlet vurdering tilrår administrasjonen at Inge Johnsen får konsesjon på gnr. 92 bnr. 3 i
Birkenes kommune. Konsesjon tilrås på vilkår om at søker flytter til å bosetter seg på eiendommen
innen et år og selv bor på den i minst 5 år.
Forslag til vedtak:
Birkenes kommune gir Inge Johnsen, 4766 Herefoss, konsesjon på gnr. 92 bnr. 3 i Birkenes kommune
til avtalt kjøpesum 3 500 000 kroner. Konsesjon gis på betingelse av at han flytter til eiendommen
innen ett år og selv bor der i minst 5 år sammenhengende. Den dyrka marka må holdes i hevd ved
egen drift eller bortleies på minst 10 års skriftlig kontrakt. Skogen må drives på en skogbruksmessig
forsvarlig måte. Konsesjon gis i medhold av konsesjonsloven § 2.
Landbrukseiendom 0928 - 92/3
0
100
200
300m
Markslag (AR5) 13 klasser
Målestokk 1:10000 ved A4 liggende utskrift
Dato: 2015-08-14 09:34:47 - Side 1 av 1
Birkenes kommune
Saksframlegg
Saksnr
042/15
Utvalg
Type
Dato
Tjenesteutvalget
PS
01.09.2015
Saksbehandler
Arkiv
ArkivsakID
Bjørn Stormoen
K2 - V62, K3 - &18, GNR - 51/5
15/1646
Søknad om konsesjon
Administrasjonens forslag til vedtak:
Birkenes kommune gir Richard Rasmussen og Tordis Alice Olsen, Skaftåsen 67, 4760 Birkeland,
konsesjon på gnr. 51 bnr. 5 i Birkenes kommune til avtalt kjøpesum 4 800 000 kroner. Konsesjon gis
på betingelse av at søkerne flytter til eiendommen innen ett år og selv bor der i minst 5 år
sammenhengende. Den dyrka marka må holdes i hevd ved egen drift eller bortleies på minst 10 års
skriftlig kontrakt. Skogen må drives på en skogbruksmessig forsvarlig måte.
0T
Gnr-51-5-Mosfjell
Saksopplysninger:
Konsesjonssøker: Richard Rasmussen og Tordis Alice Olsen, Skaftåsen 67, 4760 Birkeland
Selger: Oddvar Somdal, Orrebakken 8, 4878 Grimstad
Eiendom: Gnr 51 bnr 5, Mosfjell
Areal: Totalt 1568 daa fordelt på 29 daa fulldyrka mark, 26 daa innmarksbeite, 1276 daa skog, og
237 daa annet areal (myr mm). Eiendommen har 18 festekontrakter for hyttetomter.
Bakgrunn
Kjøpere Richard Rasmussen og Tordis Alice Olsen og selger Oddvar Somdal har ved kjøpekontrakt
datert 19. juli 2015 inngått frivillig avtale om salg av gnr 92 bnr 3 Mosfjell i Birkenes kommune. Avtalt
kjøpesum 4 800 000 kroner. I tillegg skal kjøper betale omkostninger knyttet til kjøpet.
Beskrivelse av eiendommen
Eiendommen ligger på Mosfjell. Gårdstunet ligger ca. 70 meter fra fylkesvei 257 (Mosfjellveien) ved
en felles gårdsvei for flere eiendommer. Det er ca. 8 km til Birkeland sentrum.
Et areal på ca 70 daa øst for fylkesvei 257 (Mosfjellveien) på nordvestsiden av Sagetjønn inngår ikke i
eiendommen. Arealet er skilt ut fra eiendommen i 1966 og tilhører en annen eier. I gardskart,
jordregister og skogbruksplan er det ikke korrigert for dette. I takst vedlagt konsesjonssøknaden er
dette arealet utelatt.
Eiendommens arealer, korrigert for 70 daa (beskrevet i avsnittet over) :
Fulldyrka
jord
Innmarksbeite
Skog, høy
bonitet
29 daa
26 daa
252 daa
Skog,
middels
bonitet
707 daa
Skog , lav
bonitet
Skog,
uproduktiv
Myr
Annet
areal
Totalareal
82 daa
235 daa
226 daa
11 daa
1 568 daa
Bygninger
Våningshuset er fra 1913 og er på to etasjer pluss kjeller. Totalt bruksareal er oppgitt til 164
kvadratmeter. Huset er gjennomgående godt vedlikeholdt og oppgradert, seinest på 1990 tallet. Ny
eier kan flytte inn i huset slik det står i dag.
Driftsbygningen er fra 1913. Det er lave port- og takhøyder og den er lite anvendelig for moderne
jord- og skogbruksdrift eller maskinlager.
Til eiendommen hører også en vedbod/verksted på 60 kvadratmeter og en garasje på 17
kvadratmeter. Ved Høgkleivvannet er det ei mindre bu av eldre årgang.
Produktivt skogareal er totalt 1041 daa. Skogen ligger i hovedsak sør for fylkesveien fra Mosfjell skole
og ned mot Høgkleivvannet. Tunet på gården ligger omtrent midt i det samla arealet.
Tilgjengeligheten til skogen er gjennomgående god med kort avstand til offentlig vei og relativt god
dekning med driftsveier.
Nærmere 80 % av skogen er i hogstklasse 2 og 3, skog under foryngelse og yngre produksjonsskog.
Hogstmoden skog i hogstklasse 5 er gjennomgående skog i lavere boniteter. Skogens
produksjonsevne er 437 kubikkmeter med beregnet årlig hogstkvantum i dag på 137 kubikkmeter.
Fulldyrka areal er oppgitt til 29 daa. Den dyrka jorda består av moldblanda myrjord og myr. Under
moldlaget er det sand. I vedlagt takst er det opplyst at grøftetilstanden er tilfredsstillende. Mindre
deler av jordene er nylig vedlikeholdsgrøfta. Arealene leies i dag bort til grasdyrking.
Arealer klassifisert som innmarksbeite, 26 daa, har vært ute av drift de siste åre og deler av arealene
har begynt å gro igjen.
Eiendommen har jaktrettigheter til elg, hjort, rådyr og småvilt. Eiendommen er en del av jaktlagt som
disponerer ca. 10 000 daa.
På nordsiden av Høgkleivvannet er det lagt ut i alt 18 festetomter for hytter fordelt over et areal på
ca. 110 daa. Årlige festeinntekter for 2014 er ca. 48 000 kr. Festeavgiftene reguleres i forhold til
generell prisvekst.
Lovgrunnlag
Etter konsesjonslovens § 4 må det søkes konsesjon fordi eiendommen er bebygd og større enn 100
daa. Ved behandling av konsesjonssøknaden skal følgende forhold vurderes:
1.
om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling.
2.
om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området.
3.
om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning.
4.
om erververen er skikket til å drive eiendommen.
5.
om ervervet ivaretar hensyn til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.
Krav om driveplikt, som er en varig plikt, følger av jordloven § 8. Driveplikten kan oppfylles ved at
jorda blir leid bort som tilleggsareal til annen landbrukseiendom under forutsetning om leieavtale på
minst 10 år uten anledning til eier å si opp avtalen.
For eiendommer større enn 25 daa dyrka mark eller 500 daa produktiv skog er det krav om boplikt på
eiendommen. Erverver må tilflytte eiendommen innen et år og bo der sammenhengende i minst 5 år.
Vurdering
1.
Prisvurdering
For landbrukseiendommer med boligbebyggelse av brukbar standard og hvor kjøpesummen er større
enn 2 500 000 kroner skal det foretas en prisvurdering (Rundskriv M-2/2012. Ved beregningene skal
det brukes en kapitaliseringsrentefot på 4 %.
Med konsesjonssøknaden følger en landbrukstakst utført av Økonomisk rådgivning AS ved Kristian
Øverbø. Taksten er i det vesentlige etter gjeldende regler for verdsetting etter konsesjonsloven.
Taksten er som følger:
Objekt
Verdi, kr
Jord og beite, 29 daa fulld. +
119 500
26 daa innmarksbeite
Skog, 1041 daa produktiv
650 105
Uproduktiv skogsmark
0
Jakt og fiske
219 500
Festetomter
1 100 000
Driftsbygninger
114 800
Boligverdi av våningshus
2 000 000
Boverdi i hht. Beliggenhet
600 000
Total verdi inkl. bolig m.m.
4 800 000
Eiendommen er verdsatt ut fra fortsatt drift og som bosted. Driftsbygninger er verdsatt ut fra en
nedskrevet gjenaskaffelsesverdi, som tilsvarer en antatt nyanleggskostnad for en tilsvarende bygning
korrigert for alder, størrelse, slitasje, vedlikehold og egnethet etter dagens normer.
Vurdering av taksten:
Fulldyrka areal er oppgitt til 29 daa. Den dyrka jorda består av moldblanda myrjord og myr. Under
moldlaget er det sand. I vedlagt takst er det opplyst at grøftetilstanden er tilfredsstillende. Mindre
deler av jordene er nylig vedlikeholdsgrøfta. Arealene leies i dag bort til grasdyrking.
Arealer klassifisert som innmarksbeite, 26 daa, har vært ute av drift de siste åre og deler av arealene
har begynt å gro igjen. Innmarksbeite og fulldyrka arealer er samla vurdert til 2 173 kr pr. daa,
med en samlet verdi på 119 500 kroner. Taksten ligger innenfor beregningsnivået for dyrka mark i
området.
Produktivt skogareal er totalt 1041 daa. Skogen ligger i hovedsak sør for fylkesveien fra Mosfjell skole
og ned mot Høgkleivvannet. Tunet på gården ligger omtrent midt i det samla arealet.
Tilgjengeligheten til skogen er gjennomgående god med kort avstand til offentlig vei og relativt god
dekning med driftsveier.
Nærmere 80 % av skogen er i hogstklasse 2 og 3, skog under foryngelse og yngre produksjonsskog.
Det Hogstmoden skog i hogstklasse 5 er gjennomgående skog i lavere boniteter. Total tilvekst i
forhold til stående kubikkmasse er 5,8%. Ettersom mesteparten av tilveksten i dag er i hogstklasse 2
og 3 vil volumet som kan sluttavvirkes øke på sikt ut over de ca 130 kubikkmeter oppgitt i
skogbruksplanen.
Taksten har tatt utgangspunkt i et hogstkvantum på 3 % av stående volum redusert for topp, avfall og
miljøhensyn. Dette gir et årlig hogstkvantum på 208 kubikkmeter for de videre beregningene av verdi
pr dekar produktiv skog. Denne beregningsmåten tar hensyn til at hogstkvantumet på sikt vil øke. Det
er brukt en netto virkesinntekt på 125 kr/kubikkmeter eller 25 kr/daa.
Oppkapitalisert med 4 % blir verdien for 1 041 daa produktiv skog 650 000 kr. Vurdert ut fra
nyttbart kvantum i dag er taksten noe høy. Hogstmodent nyttbart volum vil imidlertid øke på sikt og
ut fra dette kan taksten aksepteres.
Eiendommen har jaktrettigheter til elg, hjort, rådyr og småvilt. Eiendommen er en del av et jaktlag
som disponerer ca. 10 000 daa. Verdien beregnes ut fra jaktverdiene på eget totalareal, 1 568 daa.
Taksten har beregnet årlig jaktverdi til 8 780 kroner, oppkapitalisert 219 500 kr. Taksten ligger
innenfor våre egne beregninger.
Driftsbygningen er fra 1913 med en grunnflate på 202 kvadratmeter. Det er lave port- og takhøyder
og den er lite anvendelig for moderne jord- og skogbruksdrift eller maskinlager. Til eiendommen
hører også en vedbod/verksted på 60 kvadratmeter og en garasje på 17 kvadratmeter.
Ved/verkstedbua er fra 1950 , med innlagt strøm og støpt gulv på 1/3 av arealet. Ved Høgkleivvannet
er det ei mindre bu av eldre årgang. Nedskrevet gjenanskaffingsverdi er i taksten satt til 114 800
kroner for alle bygninger samlet. Vi har ingen kommentarer til taksten.
Våningshus
Våningshuset er fra 1913 og er på to etasjer pluss kjeller. Totalt bruksareal (takhøyde > 1,9 m) er
oppgitt til 164 kvadratmeter. Huset er gjennomgående godt vedlikeholdt og oppgradert, seinest på
1990 tallet og holder en tilfredsstillende standard. Det er vann fra egen grunnvannsbrønn av god
kvalitet. Det er privat avløp med slamavskiller og spredegrøfter. Ny eier kan flytte inn i huset slik det
står i dag. Taksten har tatt utgangspunkt i en nypris på 3 400 000 kroner med en verdireduksjon på
40 % på grunn av beskaffenhet, slitasje mm. Kalkulert nypris samsvarer med reelle byggekostnader.
Ut fra dette er boligens verdi satt til 2 000 000 kroner.
Tillegg for boverdi
I følge rundskriv M-1/2010 fra LMD kan det legges til en boverdi for bebygde konsesjonspliktige
eiendommer på opp til 1 500 00 kr. Denne eiendommen vil med stor sannsynlighet være et
deltidsbruk hvor eieren har sin hovedinntektskilde utenfor eiendommen. Eiendommen har dermed
også en verdi som bosted. Avstanden fra gårdstunet til Birkeland sentrum er 8 km. Det ligger sentralt
rett ved fylkesvei 257 (Mosfjellveien) hvor det også er skoleskyss. Det vil være riktig å legge til et
tillegg for boverdi. I taksten er denne boverdien verdsatt til 600 000 kroner. Ut fra en totalvurdering
har vi ingen merknader til denne.
Oppsummering boverdi
Oppsummering prisvurdering
Element
Beløp, kr
Skog og utmark
650 105
Jaktrettigheter
219 500
Dyrka mark og innmarksbetie
Driftsbygninger
Våningshus
Tillegg for boverdi
Verdi av festetomter
Sum bruksverdi
119 500
114 800
2 000 000
600 000
1 100 000
4 803 905
Vi har vurdert verdien av skog, jaktretter, dyrka mark og driftsbygninger til å være innenfor rammen
til gitte retningslinjer.
Verdi av våningshus, tillegg for boverdi og oppkapitalisert verdi av festetomter utgjør hele 77 % av
bruksverdien. Bruket er i dag et kombinasjonsbruk hvor eier vil hente det vesentligste av sin inntekt
utenfor bruket. Det vil derfor være rom for å legge til et beløp for boverdi. En vurdering av
våningshusets nåverdi basert på faktiske byggekostnader og verdireduksjon for alder og slitasje gir
alltid rom for noe skjønn. Det samme gjelder størrelsen for tillegg for boverdi. Ut fra en
helhetsvurdering finner administrasjonen å kunne godkjenne takstens beløp.
2. Formålet med ervervet og hensyn til bosetting i området
Konsesjonssøkerne opplyser at formålet med kjøpet er å flytte til eiendommen og holde den i hevd.
Mosfjell er ei grend med flere gårdsbruk og denne eiendommen er en naturlig del av denne grenda.
At det nå igjen blir fast bosetting på dette bruket, etter at den nå i flere har vært brukt til feriebolig,
vil være en styrke for det totale bomiljøet i området.
3. Driftsmessig god løsning
Dette salget har kommet i stand gjennom en frivillig avtale. Eiendommens arealer, så vel jord som
skog, er i det alt vesentlige samlet i større enhetlige teiger. Konsesjonssøker har ikke
landbrukseiendom fra før. Når kjøperne i tillegg har til hensikt å bosette seg på bruket er dette ut fra
gitte forhold en driftsmessig god løsning.
4. Skikkethet
Etter konsesjonslovens § 9 første ledd nr. 4 skal det vurderes om konsesjonssøker er skikket til å
drive eiendommen. Konsesjonssøkerne vurderes som skikket til å drive bruket.
5. Om ervervet ivaretar hensyn til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet
Eiendommen vil nå bli overtatt av eiere som har til hensikt å bosette seg på eiendommen og holde
den i hevd. Skogarealene består av mye ungskog som har behov kulturarbeid i flere år framover.
Deler av innmarksbeite er nå i ferd med å gro igjen. Med fast bopel på bruket vil det være lettere å
følge opp slike arbeider. Salget vil dermed ivareta hensynet til helhetlig ressursforvaltning og
kulturlandskapet på en god måte.
Samlet vurdering
Avtalt pris på eiendommen er 4 800 000,- kr. Prisen bygger på en dokumentert landbrukstakst. Vår
gjennomgang av taksten viser at prisen er på øvre nivå av det som kan aksepteres i forhold til
departementets retningslinjer. Dette er et kombinasjonsbruk hvor eieren vil hente det vesentligste
av sin inntekt utenfor bruket. Det er derfor riktig å legge vekt på brukets boverdi.
Kjøperne har til hensikt å bosette seg på eiendommen og holde den i hevd. Dette vil sikre
bosettingen på bruket noe som er verdifullt for hele grenda.
Ut fra en samlet vurdering tilrår administrasjonen at Richard Rasmussen og Tordis Alice Olsen får
konsesjon på gnr. 51 bnr. 5 i Birkenes kommune for avtalt kjøpesum 4 800 000 kroner. Konsesjon
tilrås på vilkår om at søker flytter til og bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bor på den i
minst 5 år.
Forslag til vedtak
Birkenes kommune gir Richard Rasmussen og Tordis Alice Olsen, Skaftåsen 67, 4760 Birkeland,
konsesjon på gnr 51 bnr. 5 i Birkenes kommune til avtalt kjøpesum 4 800 000 kroner. Konsesjon gis
på betingelse av at søkerne flytter til eiendommen innen ett år og selv bor der i minst 5 år
sammenhengende. Den dyrka marka må holdes i hevd ved egen drift eller bortleies på minst 10 års
skriftlig kontrakt. Skogen må drives på en skogbruksmessig forsvarlig måte.
Gnr. 51 bnr. 5 Mosfjell – Birkenes kommune
Ikke 51/5
Birkenes kommune
Saksframlegg
Saksnr
043/15
013/15
Utvalg
Type
Dato
Tjenesteutvalget
PS
01.09.2015
Formannskapet
PS
Planutvalget
PS
Kommunestyret
PS
Eldrerådet
PS
Råd for funksjonshemmede
PS
Saksbehandler
Arkiv
ArkivsakID
Kari Kvifte Birkeland
K1 - 033
15/1300
31.08.2015
Rullering poltisk utvalgsstruktur og godtgjørelse - forslag fra arbeidsgruppa
Administrasjonens forslag til vedtak:
1. Tjenesteutvalget og viltnemnda legges ned. Saker vedtaksbehandlet i tjenesteutvalget
overføres til kommunestyret.
2. Felles utvalg for eldreråd og råd for funksjonshemmede opprettes fra ny valgperiode
3. Det arbeides for å opprette et felles forliksråd for Lillesand og Birkenes mvf 01.01.2017
4. Antall kommunestyremedlemmer reduseres til 19 fra 01.10.2019
5. Godtgjørelsesreglementet endres iht administrasjonens forslag. Der det foreslås to satser,
velges
a. laveste sats 0,5 %
b. høyeste sats 1 %
6. Innsparinger som følge av punkt1- 5 innarbeides i tertialrapport nr 2 for 2015 og
budsjett/økonomiplan for 2016 tilsvarende effekt i 2015 og helårseffekt fra 2016.
0T
Oversikt politisk godtgjørelse Birkenes og sammenlingbare kommuner
Oversikt politisk godtgjørelse sammenlingbare kommuner
Økonomiske konsekvenser - Birkenes
Link til andre dokumenter
Saksopplysninger/Bakgrunn
Nåværende politisk struktur og godtgjørelsesreglement ble vedtatt 06.09.2007.
Kommunestyret oppnevnte i sak 041/15 arbeidsgruppe for rullering av godtgjørelse politiske verv ,
som ble gitt følgende mandat: Revisjon av dagens reglement med forslag om nødvendige endringer.
Arbeidsgruppen har bestått av ordfører, varaordfører, leder tjenesteutvalget og leder valgkomiteen.
Rådmannen og formannskapssekretæren har representert administrasjonen.
Det har vært avholdt ett møte.
Arbeidsgruppe legger fram forslag om
1. Styrke kommunestyret og opprettholde kun lovbestemte utvalg.
Vurdere nedlegges av tjenesteutvalget og felles viltnemnd med Lillesand
2. felles utvalg for eldreråd og råd for funksjonshemmede.
3. felles forliksråd for Lillesand og Birkenes.
4. Redusere antall kommunestyremedlemmer til 19.
5. Vurdere endringer i godtgjørelsesreglementet
Vurdering
1. Styrke kommunestyret og opprettholde kun lovbestemte utvalg
Etter lovverket må kommunene oppnevne formannskap, fast utvalg for plansaker,
administrasjonsutvalg, klagenemnd, kontrollutvalg, eldreråd , råd for funksjonshemmede og
forliksråd i hver kommune.
Kommunelovens § 10 gir kommunen i tillegg mulighet til å opprette faste utvalg for
kommunale formål for deler av den kommunale virksomheten.
Arbeidsgruppa ser viktigheten av å styrke kommunestyret. Det er behov for å sikre at alle
kommunestyrets medlemmer får tilgang til samme informasjon og kunnskap. En mulig
arbeidsmetode kan være å dele kommunestyremøtene i to deler: temamøte og behandling av
saker. Flere temamøter gir alle medlemmene i kommunestyret en mulighet til å gå i dybden på
et valgt tema, for så å få saken opp til behandling på et seinere møte. Dette kan planlegges i et
årshjul for hvert år og samkjøres med planstrategi og styring.
§ 10 utvalg.
Tjenesteutvalget
Arbeidsgruppa foreslår at utvalget ikke opprettholdes. Det medfører at saker som
Tjenesteutvalget har vedtaksbehandlet vil bli direkte behandlet i kommunestyret.
Arbeidsgruppa mener det vil bidra til å vitalisere og føre til mer engasjement i kommunestyret.
Viltnemnd – felles viltnemnd med Lillesand
Slik situasjonen er i både Lillesand og Birkenes i dag, har viltnemdene ingen nødvendig
forvaltningsmessig funksjon. Alle oppgaver innen viltforvaltning er delegert og håndteres
enten administrativt eller av viltlagene. Vi skiller funksjonen fallviltgruppe som er en
lovpålagt oppgave, denne ivaretas ikke av viltnemd. Administrasjonens holdning er at
viltnemd ikke er et nødvendig politisk organ, som det ikke er behovet i neste periode.
2. Felles utvalg for eldreråd og råd for funksjonshemmede.
Begge lovene åpner for å opprette felles råd for eldre og mennesker med nedsatt
funksjonsevne, jf eldrerådslova §§ 4a og 8a og lov om råd for menneske med nedsett
funksjonsevne § 3.
Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR har utarbeidet et notat, publisert januar
2014. Notatet er basert på en spørreundersøkelse i alle landets kommuner over
organiseringen av kommunale og fylkeskommunale eldreråd og råd for mennesker med
nedsatt funksjonsevne.
I alt 336 kommuner har svart på undersøkelsen om eldreråd. Av disse oppgir 89
prosent at de har rene eldreråd, mens 11 prosent (35 kommuner) har fellesråd.
Ikke overraskende er kommunene, som har valgt fellesråd, i gjennomsnitt mindre enn de som
har valgt rene råd. Kommuner med fellesråd har en gjennomsnittsstørrelse
på 4.100 innbyggere, mens gjennomsnittsstørrelsen for kommuner med rene eldreråd
er på 12.700. Felles rådene består av fra 5-7 medlemmer med medlemmer fra
formannskap/kommunestyre, pensjonistforeninger og organisasjoner med funksjonshemming.
Songdalen er en av kommunene i Knutepunktet som har god erfaring med fellesråd. Rådet
består av 2 kommunestyremedlemmer, 2 representanter fra pensjonistorganisasjoner og 2
representanter fra organisasjoner med funksjonshemming.
Arbeidsgruppa foreslår felles råd ut fra viktigheten av å ha et helhetlig fokus og tilnærming til
sakene. Et eksempel er helhetlig boligpoltikk, hvor det er viktig med ivaretakelse av ulike behov
i en sammenheng. Det medfører også effektivisering i administrasjonen, med felles
sekretariatfunksjon og samlet sett færre møter.
Medlemstallet settes til 7 med 3 representant fra formannskap/kommunestyret, 2
representanter fra pensjonistorganisasjoner og 2 representanter fra organisasjoner med
funksjonshemming.
3. Felles forliksråd for Lillesand og Birkenes
Etter domstolloven kan kommuner som har samme sekretariat for forliksrådet og dessuten
ligger i samme domssogn, med tilslutning av minst 2/3 av hver av kommunestyrenes
medlemmer beslutte å ha felles forliksråd dersom kommunene samtidig er enige om hvor
mange medlemmer og varamedlemmer hver kommune skal velge, og om hvordan det skal
sikres at det blant både medlemmene og varamedlemmene er både kvinner og menn. Felles
forliksråd kan opprettes uavhengig av funksjonsperioden etter § 57. Gjeldende
funksjonsperiode er fram til 31.12.2016
Birkenes og Lillesand forliksråd har pr i dag sekretariat og ligger i samme domssogn .
Forslaget framsettes på bakgrunn av ønske fra Birkenes forliksråd, da sakene blir mer
komplekse og saksmengden er for liten til at medlemmene får den erfaring og kunnskap som
kreves for å utføre vervet tilfredsstillende.
4. Redusere antall kommunestyremedlemmer til 19.
Kommunelovens §7.2 omhandler kommunestyrets medlemstall. Er innbyggertallet under 5000,
skal det være minst 11 medlemmer. For kommuner med 5000 – 10000 innbyggere skal
medlemstallet være minst 19.
Dersom det blir flertall for å endre medlemstallet, vil det først få virkning fra 2019. Iht
kommuneloven må endring av antall medlemmer vedtas senest 31. desember i nest siste år i
valgperioden.
5. Vurdere endringer i godtgjørelsesreglementet.
Godtgjørelse politiske verv
Rådmannen legger nå frem et noe revidert reglement, ift til fast- og møtegodtgjørelse for
utvalgsmedlemmene. I tråd med 1. tertialrapport er det behov for ytterligere innsparingstiltak.
Godtgjørelse til ordfører i 2014 ble redusert fra 90 % til 80 % av stortingsrepresentantenes
grunnlønn, jf K-sak 011/14. I forslaget er ordførers godtgjørelse på 80 % opprettholdt grunnlag for
fastgodtgjørelse.
Det er videre ikke foreslått noen endringer i forhold til dagens gjeldende reglement bortsett fra
satsene.
Det er innhentet opplysninger fra sammenlignbare kommuner som Gjerstad, Åmli , Tvedestrand,
Froland, Lillesand. Songdalen og Lindesnes, jf vedlagte tabell.
Forslag fra administrasjonen:
·
Ordførers godtgjørelse settes til 80 % av stortingsrepresentantenes grunnlønn.
·
Varaordførers godtgjørelse opprettholdes med 10 % av ordførers godtgjørelse
·
Det gis fast godtgjørelse i % av ordførers godtgjørelse til
Kommunestyrets medlemmer med 0,5% / 1%
Formannskapets medlemmer med 0,5% / 1%
Planutvalgets medlemmer med 0,5 % / 1%
Leder kontrollutvalget med 1 %
Kontrollutvalgets medlemmer med 0,5 %
·
Øvrige utvalg gis møtegodtgjørelse med kr 450 til leder og kr 350 til medlemmer.
·
Grunnlaget for fast godtgjørelse justeres ikke i valgperioden, dvs. satsen i valgåret
opprettholdes (stortingsrepresentantenes lønn pr 2015).
Forslaget gir budsjettmessig forutsigbarhet i valgperioden og medfører en innsparing på kr 425 583 /
kr 308698 avhengig av 1 % eller 0,5 %., jf vedlegg. Denne innsparing reduseres noe ved at
kommunestyret har flere temamøter gjennom et år.
Anbefaling
1. Tjenesteutvalget og viltnemnda legges ned. Saker vedtaksbehandlet i tjenesteutvalget
overføres til kommunestyret.
2. Felles utvalg for eldreråd og råd for funksjonshemmede opprettes fra ny valgperiode
3. Det arbeides for å opprette et felles forliksråd for Lillesand og Birkenes mvf 01.01.2017
4. Antall kommunestyremedlemmer reduseres til 19 fra 01.10.2019
5. Godtgjørelsesreglementet endres iht administrasjonens forslag.
Godtgjørelse politiske utvalg fra utvalgte kommuner
stortingsrepresentantenes grunnlønn
Ordfører
varaordfører
Fastgodtgjørelse
Møtegodgjørelse
10 %
Ledergodtgjørelse i % av ordføreren godtgjørelse - leder
tjenesteutvalget 5% , - nestleder tjenesteutvalget 2,5%, - leder
kontrollutvalget: 1,5 %, Leder vilt og fiskenemnd 0,50 %.
Medlemmer av: - Kommunestyret 1%.- Planutvalg/Formannskap
og Tjenesteutvalg 1,5, Kontrollutvalg 0.5%,
Administrasjonsutvalg
All fast godtgjølese i
(folkevalgte medlemmer). prosent av ordførers
Formannskapet/Planutval godtgjørelse
g, Kontrollutvalg,
Kommunestyret,
Tjenesteutvalg kr 700 til
leder og kr 500 til
medlem. Andre utvalg og
ad.hoc utvalg kr 450 til
leder og 300 til medlem
85 %
3% av ordførers lønn +
møtegodtgjørelse
Medlemmer av formannskap, planutvalg, klageutvalg,
administrasjonsutvalg, kontrollutvalg 1,5% av ordførers
godtgjørelse pr 1/1.
Medlemmer av
kommunestyre kr. 400,pr. møte.Medlemmer av
formannskap, plantvalg,
og av alle andre råd og
utvalg kr. 300,- pr møte.
All fast godtgjølese i
prosent av ordførers
godtgjørelse
Tvedestrand
95
20% av ordførers lønn
Ledere av teknikk-, plan- og naturutvalg og livsløpskomite skal ha
fast godtgjørelse tilsvarende 6 % Nestledere av teknikk-, plan- og
naturutvalg og livsløpskomite skal ha fast godtgjørelse tilsvarende
2,5 %.L eder av Kontrollutvalg skal ha fast godtgjørelse tilsvarende 3
% Gruppeleder største parti/gruppe som ikke har ordfører eller
varaordfører skal ha fast godtgjørelse tilsvarende 3 %, . Leder i
Eldreråd skal ha fast godtgjørelse tilsvarende 1,5 %. Ledere i
Ungdomsråd, Råd for funksjonshemmede og Innvandrerråd, skal ha
fast godtgjørelse tilsvarende 1 %
All fast og
møtegodtgjørelse i
prosent av ordførers
godtgjørelse
Froland
90
30% av stortingsrepre-sentantenes Medlemmer kommunestyre 5%, formannskap 2%, kontrollutv. 1%
grunnlønn
og i tillegg leder 2%, nestleder 0,5%
Kommunestyre,
kontrollutvalg,
formannskap, teknikk-,
plan- og naturutvalg,
livsløpskomité og
administrasjons- og
likestillingsutvalg: 0,07 % ,
Eldrerådet,
Ungdomsrådet, Råd for
funksjonshemmede og
Innvandrerråd og andre
kommunal råd og ad.hoc
utv: 0,035 %
vara kommunestyret 1/12
av 2% , vara
formannskap/komiteer
1/12 av 1% - Adhoc
utvalg kr 800 og leder kr
1000 pr møte
Birkenes
Åmli
80% i kr
Merknader
All fast- og
møtegodtgjørelse i
prosent av
stortingsrepresentantenes
grunnlønn
Godtgjørelse politiske utvalg fra utvalgte kommuner
Ordfører
varaordfører
Fastgodtgjørelse
Møtegodgjørelse
Merknader
formannskap 2% , leder kontrollutvalget 1%. Spørsmålet om leder- Det tilstås kr 360,- i
og nestledergodtgjøring for ad hoc utvalg og faste utvalg
godtgjøring for møter i
vurderes i hvert enkelt tilfelle og vurderes ved oppnevningen.
kommunestyre,
formannskap,
ungdommenskommunesty
re og faste utvalg i
kommunen
Ledere i planutv og tjenesteutv 10% , leder kontrollutv 5%.
Medlemmer av bystyre,
Innenfor en samlet ramme på 10 % gis en godtgjørelse til
formannskap,
gruppelederne ved det konstituerende
kontrollutvalg, planutvalg
møte.Gruppeledergodtgjørelsen fordeles slik:a. 25% av totalbeløpet og tjenesteutvalg får hver
fordeles med likt beløp til hvert parti.b. 75% av totalbeløpet
en godtgjørelse på kr 500
fordeles etter antall politikere i hvert partis gruppe.
pr møte. Medlemmer av
andre faste utvalg,
komiteer, styrer og råd får
hver en godtgjørelse på kr
200 pr møte.Leder i slike
utvalg får et tillegg på kr
110 pr møte
All fast godtgjørelse i
prosent av ordførers
godtgjørelse.
All fast godtgjørelse i
prosent av
stortingsrepresentantenes
grunnlønn - justeres
automatisk ved regulering
av denne. Under
rullering behandles i
møte 23.09.15
Gjerstad
91
10% av ordførers lønn
Lillesand
100
20% av stortingsrepresentantenes grunnlønn
Songdalen
90
7,5% av stortingsrepresentantenes grunnlønn Varaordfører får ordførers
godtgjøring ved ordførers
sykdomsfravær utover 1 uke.
Utvalgsledere 4%
Kr 700 pr møte til medl
/varamedl av
kommunestyre,
formannskap,
hovedutvalg, planutvalg.
Kr 350 pr møte til øvrige
utvalg /ad.hoc utv, ledere
kl 700
Lindesnes
96,5
10% av ordførers lønn + 350 pr
møte som varaordfører
Leder teknisk styre 4%, leder Helse- og sosialstyre og Oppvekstogkulturstyret 2%
Leder og medlemmer
All fast godtgjørelse i
teknisk styre 700 pr møte. prosent av ordførers
Øvrige utvalg inkl ad hoc godtgjørelse
kr 350 pr møte
Godtgjørelsen reguleres
etterskuddsvis, dvs. med
virkning fra 1.1. året etter
justeringen av
godtgjørelse for
stortingsrepresentanter
Økonomiske konsekvenser
Stortingsrepresentantenes grunnlønn pr 01.05.2015 885 491
Ordførers godtgjøring 80% 708 393
Utvalg
Formannskapet /Planutvalget 7 møter pr år
7 Medlemmer a kr 500 pr møte - fast 1,5% +1,5% tot 3%
Etter endringsforslag
Etter gjeldende regelverk
Fast godtgj Møtegodgj Totalt
148763
24500
Reduksjon
Fast godtgj 0,5% Fast godtgj 1% Møtegodgj
173263
49588
99175
0
Kommunestyret 7 møter pr år
19 medlemmer a kr 500 pr møte - fast 1%
134595
66500
201095
Tjenesteutvalget 7 møter pr år
7 Medlemmer a kr 500 pr møte - fast 1,5%
Leder kr 750 pr møte - fast 5%
Nestleder kr 500 pr møte - 2,5% fast
74381
35420
17710
24500
5250
3500
98881
40670
21210
8400
3150
8400
3150
8400
3150
8400
3150
67297
134595
0,50 %
123675
0
0
133797
0
0
98881
40670
21210
0
0
0
8400
3150
0
8400
3150
1%
74088
0
0
66500
0
0
98881
40670
21210
0
0
0
8400
3150
0
8400
3150
12600
3150
-12600
-3150
-12600
-3150
15750
425583
308698
0
Andre utvalg
Eldrerådet 7 møter pr år
4 Medlemmer 300 pr møte
Leder kr 450 pr møte
Råd for funksjonshemmede 7 møter pr år
4 Medlemmer 300 pr møte
Leder kr 450 pr møte
Felles råd for eldre og funksjonshemmede 7 møter pr år
*6 medlemmer a kr 300 pr møte - 7 møter pr år
Leder kr 450 pr møte
Totale utg / reduserte utg
totalt reduserte utgifter ved 0,5% godtgjørelse til
formannskap/planutvalg/kommunestyret
totalt reduserte utgifter ved 1% godtgjørelse til
formannskap/planutvalg/kommunestyret
410868
147350
558218
116885
425583
308698
Det er tatt utgangspunkt i 7 medlemmer i fellesrådet- basert på medlemstall fra 5-7 i tilsvarende utvalg i andre kommuner
233770
Birkenes kommune
Saksframlegg
Saksnr
044/15
Utvalg
Type
Planutvalget
PS
Kommunestyret
PS
Tjenesteutvalget
PS
Saksbehandler
Arkiv
ArkivsakID
Øyvind Raen
K2 - L12
09/1558
Dato
01.09.2015
Sluttbehandling områdereguleringsplan for Birkeland sentrum
Administrasjonens forslag til vedtak:
Kommunestyret godkjenner områdereguleringsplan for Birkeland sentrum med plankart datert 12.
juni 2015 og bestemmelser datert 12. juni 2015.
0T
Kommentarer og merknader til områderegulering for sentrum 8.7.2015
523294_Plankart_2015-06-12_A0
Bestemmelser endelig utgave juni 2015
523294_Planbeskrivelse_2014-07-17
Frafall av innsigelse - Statens vegvesen
Link til andre dokumenter
Saksopplysninger:
Dokumentene som legges frem er planbeskrivelsen, plankart og bestemmelser.
Planbeskrivelsen har et forord med bakgrunn og mål for planen og prosessen. Det beskriver
planområde, planstatus, selve planforslaget med analyser og temakart med en enkel 3D visualisering.
Det er gjort vurderinger av konsekvenser samt en beskrivelse av planprosess og medvirkning til slutt.
Planforslaget inneholder også plankart utarbeidet etter sosi-standard med aktuelle formål,
hensynssoner, utnyttelsesgrad, høyder, avgrensninger osv, samt planbestemmelser. Plankart med
bestemmelser har rettsvirkning, det vil si at de er juridisk bindende.
Bakgrunn
I den nye kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt i 2014 er et av hovedsatsingsområdene
stedsutvikling. Arbeidet med ny sentrumsplan er en del av stedsutviklingsarbeidet som kommunen
har hatt et mål om å satse på i den neste 12 årsperioden.
Bakgrunnen for arbeidet med sentrumsplanen har imidlertid røtter i forrige kommuneplan. I
kommuneplanen som ble vedtatt av kommunestyret 6.september 2011 er at av hovedmålene at
Birkenes kommune skal være en attraktiv og svært god kommune å bo i. Her står det følgende:
·
·
·
Gjennomføre en fremtidsrettet stedsutvikling og arbeide for fortetting i kommunens tre
sentra
Legge vekt på langsiktighet, helhet, estetikk, miljø og mangfold
Utarbeide en områdeplan for Birkeland sentrum
Det arbeidet som er gjort er en direkte følge av vedtaket som ble gjort i den forrige kommuneplanen
og videreført i ny kommuneplan.
Det ble annonsert oppstart av arbeidet med sentrumsplan 16. januar 2010. Det ble arrangert
verksteder og dialogmøter i 2010 samt et større folkemøte den 11. februar 2010. Det kom innspill og
det ble utarbeidet analyser og utformet et overordnet konsept for sentrumsutvikling. Arbeidet
stoppet imidlertid opp fordi det ikke var kapasitet i kommunen til å følge opp en ressurskrevende
prosess. Men mye av det materialet som ble produsert i 2010, ble benyttet når prosessen startet opp
igjen i 2013. Det ble på ny gjennomført dialogmøter, arbeidsverksteder (workshop), dialogkafeer
med befolkningen, interesseorganisasjoner og kommunestyret. Målet var følgende:
·
·
·
·
·
·
Designe prosessen etter «Birkenesmodellen» (medvirkning og dugnadsånd i
lokalsamfunnet)
Sikre deltakelse fra alle grupper og enkeltpersoner
Kjøre kreative prosesser – dialogkafeer
Bygge på analyser og medvirkningsprosesser fra 2010
Synliggjøre muligheter og fremtidsbilder
Synliggjøre struktur, volumer, høyder, uterom, møteplasser, torg mm
Våren 2014 ble de som hadde konkrete utviklingsprosjekter i den kommersielle delen av sentrum
invitert til arbeidsmøter. Målet var å samordne ulike prosjekter og prøve å ta hensyn disse i
planprosessen. Det vil si at prosjektene kan realiseres over tid, dog innenfor et helhetsgrep som
kommunen kan forsvare som ansvarlig plan- og reguleringsmyndighet.
Målet er at prosjektene kan gi sentrum et mer urbant utrykk, som hever kvaliteten og skaper økt
trivsel og aktivitet. Det er arrangert 3 arbeidsmøter med representanter for 4 ulike prosjekter med
deltakelse fra grunneiere, utbyggere, rådgivere og arkitekter. I siste runde har det blitt holdt
informasjonsmøte angående områdereguleringsplanen med innbyggere og grunneiere. I den
prosessen har det vært viktig å få frem grunneiernes syn på sentrumsplanen, samtidig som helheten
skal ivaretas. Det har vært et krevende arbeid med svært mange hensyn som skal ivaretas. I en slik
prosess er det ikke alle hensyn som kan ivaretas i like stor grad.
Kommentarer til planforslaget:
Det har i løpet av høringsperioden, på folkemøter, i møte med grunneiere og ved orienteringer i
politiske utvalg og kommunestyre kommet flere kommentarer til planforslaget. Vedlagt følger en
oversikt over alle kommentarene som er sendt inn. Hovedtyngden av kommentarene dreier seg om:
1.
2.
3.
4.
5.
Høyder på bygg og/eller utnyttelsesgrad
Spørsmål knyttet til føringer for estetikk
Bevaring av Tobias jorde, trafikksikkerhet
Bevaring av Birkelands særtrekk
Spørsmål knyttet til bruk av Tomta.
Administrasjonen har så godt som mulig forsøkt å imøtekomme en del av innspillene der det er
hensiktsmessig. Det har fra starten av prosessen vært et klart uttrykt mål å legge til rette for et mer
urbant uttrykk i sentrum, gi et enhetlig uttrykk og sørge for en fortetting i kjernen med møteplasser,
handelsmuligheter og annen aktivitet som er med på å skape og definere et sentrum. Samtidig skal
Birkelands egenart med småhusbebyggelse i områdene rundt kjernen ivaretas.
Videreutvikling av Tomta har vært oppe som tema flere ganger. Prosessen har vært krevende spesielt
med hensyn til dette stedet. For svært mange definerer Tomta i stor grad Birkeland. Dette har vært
en åpen plass siden jernbanens tid som har blitt benyttet til lagringsplass, holdeplass, parkeringsplass
og oppholdsplass. For mange er det nettopp dette stedet som er selve «midten» av Birkeland. Å
videreutvikle dette har derfor vært viktig for mange. Noen ser for seg at det kan bebygges. Andre
igjen ser for seg at det bør videreutvikles som et åpent rom, men at områdets karakter endres fra en
asfaltflate til et byrom/torg. Forslaget som nå legges frem er et resultat av en lengre prosess. Isolert
sett hadde det vært bra om sentrumsplanen fikk ett definert torg og en tettere bebyggelse i området
rundt. Det kan imidlertid også være bra for sentrum at det er flere klart definerte samlingsplasser.
Dette krever imidlertid at den videre utviklingen av sentrum følger opp intensjonen i planen og at
planen i størst mulig grad følges uten større dispensasjoner fra planen slik den foreligger. Spesielt
ikke knyttet til grad av utnyttelse og høyder. Særlig disse to kravene er førende for hvorvidt man
oppnår et tettere og funksjonelt sentrum preget av mennesker og ikke biler.
Innsigelser: Det ble fremmet innsigelser mot planforslaget fra Statens vegvesen på bakgrunn av flere
punkter som var i strid med nasjonale føringer. Flere av innsigelsens var imidlertid av kartteknisk art
og ble rettet opp umiddelbart. I tillegg hadde Statens vegvesen innsigelse til nye avkjøringer som var
lagt inn i planforslaget. Etter en orientering overfor kommunestyret og etter dialog med planutvalg
ble det besluttet at ordfører og arealplanlegger skulle gå i dialog med Statens vegvesen.
Administrasjonen gjennomførte ytterligere et møte med saksbehandlerne i Statens vegvesen våren
2015. Det ble etter siste møte besluttet å imøtegå Statens vegvesen og blant annet ta ut ny avkjørsel
til område FKT1 fra rv41. Plankart og bestemmelser som her presenteres er oppdatert.
Statens vegvesen bemerker at det underveis i prosessen fra deres side ved en feil ikke har blitt gitt
føringer for bredden på kjørevegen gjennom Strøget og at denne har blitt noe redusert i forhold til
dagens bredder på deler av strekningen. Arealplanlegger har vært i dialog med vegvesenet på dette
punktet da kommunen ble gjort oppmerksom på dette etter at høringsperioden var over. Vegvesenet
har derfor ikke fremmet innsigelse til dette, men det er enighet om at denne utfordringen skal løses
ved detaljprosjektering av en fremtidig utbedring av vei og fortau.
Vurdering
Arbeidet med ny sentrumsplan for Birkeland har vært en krevende og lang prosess. Den planen som
nå foreligger er et arbeid med mange kompromisser, men som allikevel har en tydelig retning: et mer
kompakt sentrum med fokus på å utvikle sentrumsfunksjoner sentralt. For å skape et levende
sentrum er det en forutsetning at det også er tilgang på sentrumsnære boliger og arbeidsplasser.
Dette forslaget legger godt til rette for begge deler, samtidig som det ivaretar interessene til de som
bor rundt andre steder på Birkeland og i Birkenes kommune.
Birkeland har i en lengre periode vært uten en helhetlig plan for selve kjernen i sentrum og
områdene rundt, selv om det foreligger en sentrumsplan. Nå får Birkeland en mer helhetlig plan for
området.
En ytterligere ringvirkning av planen er at tidligere uregulerte områder nå blir en del av en gjeldende
reguleringsplan. Plan- og bygningsloven ble endret 1. juli og dette gav nye muligheter i regulerte
områder som ikke er gjeldende i uregulerte områder. Birkeland har flere uregulerte områder hvor
forenklingene i plan- og bygningsloven ikke gjelder. Ved vedtak av denne plan blir noen av disse
hullene tettet. Det gjenstår samtidig flere områder som kommunen bør endre status på.
I utarbeidelse av en så omfattende plan som sentrumsplanen er, vil det være nødvendig å inngå
kompromisser. Dette er gjort på veldig mange områder i denne planen. Det er derfor svært viktig at
all saksbehandling og vedtak forholder seg lojalt til planens intensjoner. Birkeland er i en utsatt
konkurransesituasjon med andre og større sentra. De sentrumsnære områdene må derfor være
gjenstand for en forutsigbarhet som kan bidra til å sikre dagens tilbud og utvikle nye tilbud.
Områdereguleringsplanen legger grunnlaget for den videre utviklingen av sentrum. Det er svært
viktig at planen benyttes aktivt i den kommende tiden. En gjennomføring av planen er avhengig av
politisk vilje til å følge opp planens intensjoner og at investeringsvillig kapital får gode og forutsigbare
rammebetingelser å forholde seg til.
Anbefaling
Administrasjonen anbefaler at kommunestyret vedtar områdereguleringsplan for sentrum slik
forslaget foreligger.
Kommentarer og merknader til områderegulering for sentrum
Aust-Agder fylkeskommune:
Planforslaget gir etter plan- og naturseksjonens vurdering et godt grunnlag for at Birkeland sentrum
skal utvikle seg til å bli et attraktivt sentrumsområde med varierte tilbud og møteplasser, og god
tilgjengelighet. Det er positivt at planen tilrettelegger for gangforbindelser ut til omliggende
områder.
Planen er grundig gjennomarbeidet og vil være et godt styringsverktøy for å kunne gjennomføre
tiltak som gjør sentrum mer attraktivt, kompakt og funksjonelt. Kommunen fikk i 2013 midler fra
fylkeskommunens satsing Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) til å kunne legge ekstra vekt
på medvirkning i planprosessen, og dette har blitt gjennomført på en tilfredsstillende måte.
Reguleringsbestemmelsene:
Reguleringsbestemmelse § 5.5 fastslår at minste tillatte tomtestørrelse er 600 kvm. En vil be
kommunen vurdere om dette er i tråd med intensjonen om å fortette Birkeland sentrum, og
eventuelt gjøre kravet til tomtestørrelse mindre eller sette en maksimalstørrelse for tomtene. Jfr §
4.1 er det kun krav til detaljregulering dersom planlagt utbygging vil medføre økning på mer enn fire
nye boenheter. Dette kan medføre en bit for bit utbygging av boligområdene, som i sum ikke
ivaretar hensynet til blant annet estetikk og barn og unges interesser. Kommunen bør vurdere å
endre bestemmelsen slik at intensjonene om å utvikle Birkeland sentrum til et mer attraktivt sted
ivaretas.
§ 5.9 omhandler støy. Kommunen bør utarbeide en helhetlig støyanalyse for planområdet som sikrer
at støy blir ivaretatt i gjennomføringen av planen.
Kulturminnevernseksjonen har ingen merknader til planforslaget.
Birkens bygdemuseum
Høringsuttalelse til planforslaget om områderegulering av Birkeland sentrum
Ved forrige runde om plan for regulering av sentrum sendte Birknes bygdemuseum inn et detaljert
innspill (brev datert 22.02.2010). Dette innspillet er registrert mottatt i planforslagets kapittel om
medvirkning. Museet har lagt ned et betydelig arbeid i å presentere en oversikt over bygninger og
arealer som har historisk betydning. I tillegg presenterte vi konkrete forslag til bevaring.
Vi har gjennomgått planforslaget for å se hvordan innspillene våre er fulgt opp:
I planforslagets kommentar til innspillet fra museet står følgende:
Kommentar: Innspillene om bevaring av bygninger, selv om de ikke per i dag er registrert som
bevaringsobjekt, er viktig å ta med i planarbeidet også i forhold til identitet og gjenbruk. I mange
tilfeller vil det måtte gjøres en avveining om grad av bevaring og nybygging / transformasjon. Her vil
det kunne oppstå interessekonflikter mellom bevaring og nybygging/økt utnyttelse.
I kapittelet risiko- og sårbarhets analyse står følgende:
Pkt. 14 Kulturminne/-miljø
Det er historiske bygg med bevaringsverdi innenfor planområdet, men det er ikke vurdert som
nødvendig med lovpålagt vern. Her vil det kunne være motsetninger mellom ønske om vern, samt
ønske om utbygging og fortetting i sentrum.
Utover dette kan vi ikke se at det er gjort noen konkrete grep for å sikre kulturminner- eller miljø i
sentrum. Under «hovedgrep/planstrategi» nevnes en rekke viktige punkter, bl.a. at det skal sikres
grønnstruktur og friarealer, men altså ingenting om kulturverdiene. Vi oppfatter dette som at
museets innspill ikke er implementert i planen.
Dersom Birkenes skal ha et bevisst forhold til sin fortid må dette gjenspeiles i planverket
gjennom en bevisst strategi for å ta vare på de fysiske sporene om stedets utvikling. Riktignok
finnes det ikke bygninger i sentrum som er automatisk fredet (da måtte de være eldre enn 1650.)
I det nasjonale registeret over verdeverdige bygninger (SEFRAK-registeret) er det derimot 7-10
registreringer innenfor planområdet. SEFRAK- registreringen skal fungere som et varsko om at
det bør gjøres en lokal vurdering om verneverdien før riving, flytting eller endring skal tillates.
Iht. kulturminneloven skal en slik vurdering gjøres for bygninger eldre enn 1850. (kilde:
riksantikvaren.no)
NB! Mer i side 2 av brevet. Museet er uenige når risikovurderingen for kulturminner generelt i
planen er gradert til mindre alvorlig. Museet etterlyser konkret forpliktende satsing.
Fylkesmannen i Aust-Agder
Innspill fra miljøvernavdelingen
Fylkesmannen er positiv til hovedtrekkene i planforslaget. En høyere utnytting og urbanisering i
sentrumsområder er helt i tråd med nasjonal politikk. Fylkesmannen synes det er positivt at
kommunen har prioritert ressurser på en helhetlig plan for Birkeland sentrum, og mener den vil
legge grunnlaget for en positiv utvikling av sentrum for fremtiden.
Fylkesmannen har gått igjennom plandokumentene, og har noen faglige råd og merknader til det
videre planarbeidet.
Plankrav: Slik vi forstår kommunen er det ønskelig at mest mulig av utbyggingen kan skje med
hjemmel direkte i områdeplanen, uten krav til ytterligere detaljreguleringsplan. Dette er det
anledning til i henhold til loven, men det forutsetter at områdeplanen er så detaljert at den egner
seg for direkte byggesaksbehandling. Kommunen har kun fastsatt plankrav for områder
regulert til boligformål, dersom det vil medføre en økning med mer enn fire boliger. Vi mener dette
kan bli vanskelig å styre etter. Erfaring fra andre kommuner viser at en da gjerne søker om et mindre
antall boliger om gangen, og når et har oversteget 4 boliger blir det likevel gjerne gitt dispensasjon
fra plankravet, da det vil være lite regningssvarende å lage en plan for f.eks. den femte boligen. Vi
ber kommunen vurdere å omformulere dette plankravet, f.eks. at boligtomter kan fortettes med
f.eks. en 2- eller 4-mannsbolig innenfor gitt utnyttelsesgrad. Skal det bygges mer enn dette i etablert
boligområde vil dette kunne utfordre naboskapet på en slik måte at spørsmålet bør løses i en
planprosess.
Fylkesmannen mener kommunen bør vurdere om det er behov for plankrav for noen av områdene
avsatt til sentrumsformål eller kombinert formål dersom det planlegges f.eks. rivning og større nye
tiltak. Vi tenker særlig på områder som i dag er helt ubebygd som f.eks. S05 og større områder med
høy utnyttelsesgrad der formålet er uavklart som BFK1. Vi viser også til brev med innsigelse fra
Statens vegvesen, at adkomst til områdene langs riksveg 41 ikke er avklart. Dersom det ikke er
ønskelig med plankrav, må dette være vist i plankartet.
Når det gjelder høyder er det fastsatt maksimalkrav. Kommunen bør vurdere om det også bør
fastsettes minimumskrav av hensyn til å oppnå en konsentrert og urban bebyggelse i sentrum.
Når det gjelder tomtestørrelse mener vi det heller bør fastsettes maksimalstørrelse fremfor
minimumsstørrelse på fradeling av nye tomter. Det bør ikke oppfordres til store romslige tomter i så
sentrumsnære områder.
Så langt vi kan se er det ikke gjennomført støyanalyser i forbindelse med planarbeidet. Vi
mener at når så mye av sentrum tenkes bygd ut uten ytterligere krav til plan, burde kommunen
sørget for å få utarbeidet et detaljert støysonekart som kan benyttes i den videre
byggesaksbehandlingen.
§ 5.10 om forurensing fremstår som uklar for oss. Det er kommunen som er
forurensningsmyndighet ved bygge- og gravevirksomhet på forurenset grunn jf.
forurensingsforskriftens kap.2.
Når det gjelder båndlegging etter lov om naturvern hensynssone H_720, gjør vi oppmerksom
på at det ikke bare er tiltak etter plan- og bygningsloven som er forbudt innenfor Berse
naturreservat. Her bør det vises til at det er Forskrift om vern for Berse naturreservat som
regulerer hva som er tillatt innenfor naturreservatet, og det må foreligge samtykke fra
vernemyndigheten (p.t. Fylkesmannen) før tiltak kan gjennomføres. Vi viser ellers til at
Fylkesmannen har utarbeidet forvaltningsplan for Berse naturreservat.
Fylkesmannens avdelinger har ikke andre merknader til områdereguleringsplan for Birkeland
sentrum, og ønsker Birkenes kommune lykke til med det videre planarbeidet.
Statens vegvesen
Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for utvikling av et attraktivt sentrumsområde med
variert tilbud, møteplasser og god tilgjengelighet. Planforslaget legger opp til en økning i
utnyttingsgrad innenfor sentrumsområdet og vil gjøre Birkeland sentrum mer attraktiv og
levende. Planforslaget beholder sentrumsavgrensingen i gjeldende kommuneplan, men
foreslår en gradvis nedtrapping av byggehøyder- og volumer for bedre tilpassing til omkringliggende
utbyggingsarealer. Reguleringsformålene er stort sett i tråd med kommuneplanens arealdel. Riksveg
(rv.) 41 og fylkesvegene (fv.) 256, 257 og 402 inngår i planområdet og er regulert til
samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Rv. 41 er del av sentrumsgaten —Strøget — og
kommunen ønsker å videreutvikle denne som forretningsgate gjennom sentrum. Det er
regulert inn en parallell sidegate til Strøget som en framtidig gågate samt at det er foreslått en
del enderinger i miljøgaten gjennom Strøget.
Adkomstløsninger:
Planbestemmelsene setter krav til detaljreguleringsplan ved utbygging av områder regulert til
boligformål med mer enn 4 nye boenheter. Det vil si at områdereguleringsplanen hjemler direkte
utbygging flere steder, spesielt i sentrum med flere byggeområder med sentrumsformål. Da
planforslaget ikke viser adkomsten til byggeområdene som ligger langs rv. 41, mener Statens
vegvesen at det må fastsettes krav til videre detaljplan(er) før utbygging. Alternativet er at
adkomsten vises i planforslaget. Ut fra overstående fremmer Statens vegvesen innsigelse til
planforslaget med hensyn til trafikksikkerheten. Adkomsten til byggeområdene SO1, S02,
SO3,SO4,S05, S06, S07, S08, S09, S 10, S11, S12, S13 og FKT1 må løses i planforslaget dersom det ikke
stilles plankrav. Innsigelsen frafalles dersom det fastsettes krav til videre detaljplan innenfor de
nevnte byggeområdene eller ved at adkomsten blir vist på en tilfredsstillende måte i planforslaget.
Det er videre regulert inn ett nytt kryss til byggeområde BFK1 fra rv. 41. Krysset erstatter delvis en
eksisterende avkjørsel til mindre del av området. Statens vegvesen mener adkomst fra Strøget via
eksiterende kryss og adkomstveg V07 og V09 er tilfredsstillende og at det ikke er behov for en ekstra
adkomst til BFK1. Det er også med hensyn til trafikksikkerheten ikke akseptabelt å etablere et nytt
kryss tvers ovenfor eksisterende kryss til byggeområde FK1 på motsatt siden av rv. 41. Ethvert
krysningspunkt har en potensiell fare for ulykke. For å redusere risikoen for ulykker anbefaler vi 50 m
mellom kryss/avkjørsler. Når det gjelder eksisterende avkjørsel i området kan vi ikke se behovet for å
videreføre denne da tomten inngår i ett større byggeområde og med tilfredsstillende adkomst fra
Strøget. Ut fra overstående fremmer Statens vegvesen innsigelse til nytt kryss fra rv.41 til
byggeområde BFK1 med hensyn til trafikksikkerheten. Innsigelsen frafalles dersom nytt kryss blir tatt
ut av planforslaget og eksisterende avkjørsel i området vises som stengt i planforslaget.
Merknader til avkjørsler:
Vi gjør oppmerksom på at flere eiendommer langs offentlig veg mangler adkomst i
planforslaget. Vi anbefaler at det gjøres en gjennomgang av de avkjørsler som fortsatt skal gjelde og
at disse blir vist som avkjørsler i plankartet. For at byggeområde FK1 fortsatt skal kunne nyttes til
bensinstasjonsdrift, må det etableres to avkjørsler til FK1. Avkjørslene skal utformes som kryss etter
håndbok N100, dersom årsdøgntrafikken er over 50 på sekundærvegen og over 2000 på
prirnærvegen (rv.41).
Byggegrenser:
Planforslaget viser en differensiert byggrense til riks- og fylkesvegene. For det meste er gjeldende
byggegrenser langs rv.41 videreført i planforslaget. Byggegrensen i øvre del av Strøget er fastsatt til
10 m fra senter veg, mens det er regulert gatestruktur langs sentrumsområdet med minimum 16 m
korridor som inkluderer gate, fortau og annet trafikkareal. Videre er byggegrensen til
byggeområdene FK1. B13 og B14 videreført med 12 m, mens det for byggeområdene BFK1 og B12 er
fastsatt ny byggegrense på 18m til senterveg. Langs fv. 402 er byggegrensen til byggeområde B02
videreført med 12 m, mens det til byggeområde B04 og FK2 (begge) er fastsatt byggegrense på 12 m.
Langs fv. 256 er det fastsatt ny byggegrense på 11 m til byggeornråde FK2. Langs fv. 257 er det ikke
fastsatt byggegrenser.
Byggegrensen skal ivareta kravene til vegsystemet, trafikken og miljøet på eiendommer som grenser
opp mot vegen. Byggegrensen skal også medvirke til å ta vare på miljøhensyn og andre
samfunnshensyn. Langs rv. 41 er byggegrensen 50 m til senter veg, jf. veglova § 29. For fylkesvegene
har Aust-Agder fylkeskommune vedtatt en byggegrense på 50 m til fv. 402, 30m til fv. 526 og 20 m til
fv. 257. Byggegrensen til gangs- og sykkelveger er satt til 15 m uavhengig av om den er statlig eller
fylkeskommunal. Statens vegvesen har tidligere akseptert at bebyggelse langs rv. 41 gjennom
Birkeland sentrum utformes etter prinsippene for gatestruktur. Det vil si at fasadelivet ligger langs
en fast byggelinje inntil gaten.
For områder utenfor sentrum tilsier kravene til fremtidige vegløsninger at byggegrensene ikke bør
settes nærmere vegen enn omtalt over. Likevel er flere områder langs offentlig veg regulert med en
mindre byggegrense. I flere tilfeller er det gode grunner for å videreføre byggegrensene i gjeldene
planer. Ut fra de kravene som stilles til vegen kan ikke Statens vegvesen akseptere 18 m byggegrense
til BFK1 og B12 langs rv. 41, samt 12 m byggegrense til FK2 langs fv. 402, og 11 m fra fv. 256. Statens
vegvesen mener at byggegrensen for byggeområde BFK1 må fastsettes til 20 m som i gjeldende plan
for området. For byggeområde B12, som er uregulert, er det 50 m byggegrense som gjelder. VI ser
det likevel som naturlig at byggegrensen også her settes til 20 m da området er bebygd.
For byggeområde FK2 som ligger ved kryss i plan mellom offentlige veger skal byggegrensen
følge den rette linja mellom punkt på midtlinja til vegene 60 meter fra skjæringspunktet til
midtlinjene ved kryss med fylkesveg jf. veglova § 29, 4. ledd. Byggegrensen skal ellers følge
byggegrensen i gjeldende reguleringsplan (Birkeland sør). Byggeområde FK2 har også endret
formål i forhold til dagens reguleringsplan hvor området er avsatt til bolig (gjelder foran
kommuneplanens arealdel. Jf. § 1.2). Etter vår vurdering er ikke bygeområde egnet for
planlagt formål da det ikke er mulig å etablere parkering og tilfredsstillende snu- og
manøvreringsareal på egen tomt, samt at det blir krevende å etablere adkomst fra underordnet
vegnett. I tillegg vil ny byggegrense sette store begrensinger på arealbruken. Staten vegvesen ber
kommunen endre formålet til boligformål for planen vedtas.
Ut fra kravene til vegsysternet, tratikken og miljøet på eiendommer som grenser opp mot
vegen, fremmer Statens vegvesen innsigelse til foreslåtte byggegrense for byggeområdene
BFK1 og B12. Innsigelsen frafalles dersom byggegrensen fastsettes til 20 m fra senter veg for
byggeområdene BFK1 og B12.
Statens vegvesen fremmer også innsigelse til foreslåtte byggegrense for byggeområde FK2
langs fv. 402 og fv, 256. Innsigelsen frafalles dersom byggegrensen til fv. 402 fastsettes som i
gjeldende plan (Birkeland sør) og ellers utformes som den rette linja mellom punkt på
midtlinja til vegene 60 meter fra skjæringspunktet til midtlinjene ved kryss med fylkesveg.
Sentrumsgaten —Stroget:
Riksveg 41 gjennom sentrum er en utfordring, spesielt for gående og syklende. Det er pekt på
at flartsgrensen langs Stroget bor settes ned til 30 km/t, spesielt i et område hvor det legges opp til
gatestruktur. Kryssingen av sentrumsgaten ved «Krysset» er fremhevet som et utsatt område. Det er
i den sammenheng lagt opp til en del endringer i miljøgaten gjennom sentrum. Endringene gjelder
både flytting og fjerning av kryss, fortau og krysningspunkt. Statensvegvesen mener miljøgaten
virker i dag etter intensjonen og har ingen umiddelbare planer om å gjøre endringer i miljøgaten.
Statens vegvesen har vurdert de endringene som er foreslått i sentrumsgaten. Ut fra
fartsgrensen og års- døgntrafikk anbefaler vi kantstopp istedenfor busslommer langs Strøget. I sør vil
det også være en ulempe for miljøgaten dersom dagens sideforskyvning av kjørefeltet endres med
etablering av busslommene. Sideforskyvningen og sjikanene på stedet er med på å øke
oppmerksomheten til trafikanten samt dempe fartsnivået. Vi ser det som positivt at dagens X-kryss i
«Krysset» blir erstattet med to T-kryss for å unngå sammenfallende svingbevegelser, samt at dagens
to krysningspunkt blir erstattet med ett krysningspunkt. Vi ser det også som positivt at eksisterende
T-kryss ved «Tomta» blir strammet opp og ett krysningspunkt blir erstattet med to nye
krysningspunkt da nytt byggeområde (S05) vil endrer bevegelsesmønsteret i området.
For å sikre at endringene i miljøgaten blir gjennomført er det fastsatt rekkefølgekrav i forbindelse
med utbygging innenfor de enkelte delområdene. Statens vegvesen forutsetter at utbyggingen
finansierer gjennomføringen av rekkefølgekrava til hvert enkelt byggeområde. Kommunen kan ikke
forvente at dette er tiltak som blir gjennomført i statlig regi. Vi gjør også oppmerksom på at Statens
vegvesen skal godkjenne byggeplan for det gjennomføres tiltak på rv. 41.
Det er ønske om at sidegaten til Strøget blir en framtidig gågate. I påvente av at gaten bygges
opp som en attraktiv forretningsgate, ønsker ikke kommunen å stenge gaten for biltrafikk i
første omgang, og foreslår envegskjørt gate med kantparkering og med en samlet gatebredde
på 12 m. Kjørebredden er regulert til 4 meter og det er regulert inn senterlinje i vegen. Statens
vegvesen anbefaler at senterlinjen fjernes og kjørebanebredden reduseres for å gjøre vegen mer
egnet som envegskjørt gate. Før gaten bygges om til gågate må bl.a. kantstein og kjørebanen f.jernes
og erstattes med gågatestruktur uten faste hindringer for utrykningskjøretøy og effektiv
varelevering. Når det gjelder vedtak om skilting og vegoppmerking fastsettes dette med hjemmel i
annet lovverk etter egne søknad til Statens vegvesen og kan ikke reguleres i reguleringsplan.
Andre merknader:
Det er lagt inn tilrettelagt krysningspunkt i plankartet. I tegnforklaringen er det lagt inn linjesymbol
med påskriften regulert fbtgjengerfelt. Da det ikke er mulig å regulere trafikk i reguleringsplan, ber vi
om at påskrifien endres til tilrettelagt krysningspunkt.
Frisiktsoner mangler i flere kryss og avkjørsler. Langs Strøget kan vi akseptere stoppsikt på
minimum 36 m. Vi forutsetter at frisiktsonen kommer på plass før planforslaget vedtas.
Vi gjør oppmerksom på at det mangler bestemmelser til byggeområdene FK1 og FK2. Vi ber
således om at det blir fastsatt nærmere bestemmelser til byggeotnrådene før planforslaget
vedtas.
Vedrørende innsigelsen til fylkesvegnettet.
Dersom planforslaget ikke rettes opp på en tilfredsstillende måte vil planforslaget med forslag til
innsigelse bli lagt fram for fylkesutvalget for behandling.
Gunvor flakk mfl.
Undertegnede har følgende innspill / kommentarer til den
framlagte sentrumsplanen:
I de sentrumsnære områder merket med kraftig gult på det framlagte kartet er det etter vår mening
lagt opp til en alt for stor utnyttelsesgrad. 40 % bya er alt for tett i et veletablert villastrøk. 25 % som
er foreslått for resten av Strøget nordover fra Grødebekken/Kommunehuset, eller 30 % som
gjeldende reg. for Smedens kjerr, er mer enn nok. Strøget nord for det definerte sentrumsområdet,
er en del av det opprinnelige Birkeland som etter vår mening gir bygda karakter, og er verd å ta vare
på. Vi er i mot at det skal tillates å bygge blokker på tre etasjer inne i et strøk med
småhusbebyggelse. Dette vil føre til at noen eiendommer blir helt innebygd og taper utsikt og sol og
får sine eiendommer vesentlig forringet på grunn av mer innsyn. Det er et fremmedelement på
Birkeland med blokkbebyggelse og vi ser ingen grunn til å innføre det. Økt fortetting vil også føre til
økt trafikk og støy som skader bomiljøet.
Vi synes det er en kunstig deling av boligsoner som er gjort på Strøget. Samme fortettingsgrad (for
eksempel 25 %), og småhusbebyggelse burde gjelde for hele Strøget nord for det defmerte
sentrumsområdet. Ikke bare den nordvestlige delen opp til Uldal Fabrikker. Vi beboere på Strøget vil
på det sterkeste beklage at riksvei 41 ikke er med i den foreslåtte sentrumsplanen. Birkeland
sentrums videre utvikling er i stor grad avhengig av en god løsning av de trafikale forholdene i hele
sentrum. Det burde planlegges en omkjøringsvei for tung- og gjennomgangstrafikken så fort som
mulig.
Myke trafikanter er i liten grad tatt hensyn til når en sterkt trafikkert riksvei samtidig skal være
"bygdevei" for det store antallet mennesker som ferdes der.
Håper disse innspillene vil bli tatt hensyn til i den videre behandlingen av sentrumsplanen.
Birkeland 28. oktober 2014.
Svanhild og Torgny Hauge
Bakgrunn
I områdeplanen for Birkeland sentrum er grødebekken definert som grønnstruktur ref. avsnitt 1.3.2
Lokaliteten er vurdert som verdifull først og fremst pga. forekomst av en intakt ravinedal med
frodig, riktignok ung, hagemarkspreget skog. Slike, rikere ravinedaler er sjeldne i regionen
(forekommer nesten hare i f, 111.reet). Lokaliteten kan sees på som en restaureringsbiotop
som på sikt kan utvikle en gamrnel, variert lauvskog med betydelige biornangfold-verdier. Lokaliteten
har også verdi som en intakt 'oase" i nærmiljøet i Birkeland.»
Slik dalføret fremstår i dag er det dalførets nedre del som samsvarer mest med slik det beskrives i
områdeplan. En kan vanskelig forstille seg fremtidige utviklings mulighet for dalens øvre del slik de er
beskrevet ref. avsnitt over.
Sak
Grødebekkens øvre del går i tilknytning til eiendommene 88/752 -88/166. Eiendommenes hager
grenser til bekkedalens bratte skråninger. Dalførets øvre del består av tett under vegetasjon med
lauvtrær. Dalførets øvre del bærer preg av forsøpling (bilde 3) som vannføring bla. har ført med seg
ovenfra. Tilkomst til bekkedalen er vanskelig i forhold til dalens utforming med bratte sider og tette
vegetasjon.
Ravinedales utforming utgjør en sikkerhets risiko for barn i området med sine bratte sider og tette
undervegetasjon (bilde 1). Begge sider av dalen brukes av barn i området i forbindelse med
idrettspark, barnehage og boliger. Små barn som kan ramle utfor kanten til bekkefaret vil ha
vanskeligheter med å komme seg opp igjen ved egen hjelp. Ved flom i bekkeløpet vil dette også
utgjøre en sikkerhets risiko i seg selv.
Eiendommene 88/96 og 88/166 er oppmålte tomter som dekker deler av foreslått grønt område i
dalens øvre del. Definert grøntområde i sentrumsplan vil legge begrensninger på bruk og utnyttelsen
av tomtene.
Kommentar
Grødebekkens øvre del defineres ikke som grønnstruktur område i sentrumsplan men som bolig
område iht. regulerings plan for området A5. Dette for å kunne sikre farlig kanter i tilknytning til
dalføret og gjøre området tilgjengelig for beboere til opparbeidelse av hager med mer.
Slik området fremstår i dag er det til liten nytte/ forskjønnelse for beboerne i området i tillegg til til
den sikkerhets risiko dalføret utgjør. Dette må ivaretas i ny område plan for Birkeland sentrum.
Knut Åsmund Aamlid
Sender som avtalt innspill til sentrumsplanen ang denne eller disse eiendommene. Ønsker at dalen
mot idrettsplassen skal fylles igjen og legges inn til boligformål. Dette er i tråd med ønske til nabo
Gnr88 Bnr 502.
Sørlandet folkehøgskole v/Gunnar Birkeland
Sentrumsplanen for Birkeland sentrum: Høringsuttalelse fra Folkehøgskolen Sørlandet
1. Vi er glade for den naturlige plass FHS Sørlandet har i planutkastet. Det medfører riktighet at
vi også i tiden som kommer, vil være en medaktør i utviklingen av Birkeland sentrum.
2. Samtidig vil vi understreke at vårt mandat er å videreutvikle og sikre kvaliteten på
læringsopplegg, bygg og anlegg slik at skolen fortsetter å tiltrekke seg tilstrekkeliog antall nye elever
hvert år.
3. Det foreligger per nå ikke konkrete utbyggingsplaner inn mot sentrum. Dette betyr at dersom
vi skal forplikte oss på spesifikk deltakelse i form av bygging av anlegg og utvikling av
infrastruktur, forutsetter det langsiktige og gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler på økonomi
med andre aktører, det være seg Birkenes kommune, andre sentrumsnære foretak eller eksterne
investorer. FHS Sørlandet vil være lydhøre overfor initiativ i denne retning.
4. Vi anmoder ellers kommunen om å være varsomme med å utstede kostnadsdrivende pålegg til
sentrumsnære aktører i den hensikt å sikre en god utvikling av infrastruktur og estetikk. En åpenbar
konsekvens av en streng effektuering av en slik policy kunne være at aktuelle aktører ikke fant
anledning til å delta i sentrumsutviklingen slik man egentlig ønsker.
Strøget sameie v/Brit Myrvang
Kommentar til Sentrumsplan.
Vi i styret for Strøget Sameie,det gule bygget, ser at parkeringsplassen nord for bygget er avsatt til
offentlig parkeringsplass. Det er den i dag også. Vi inngikk en avtale med kommunen, for flere år
siden, om å få reservert 3 parkeringsplasser. Det skyldes at bygget her ble godkjent med 1,5 plasser
pr. boenhet. Det har vi ikke. Vi er derfor usikre på hvordan dette vil bli i fremtiden. Vi holder på å
gjennomgå gamle papirer for om mulig finne noe dokumentasjon på dette. Det vil i så fall bli
ettersendt snarest.
Birkenes SV v /Inger Birkeland Slågedal og Iren Sommerseth
Innspill til plan for områderegulering for Birkeland sentrum
Birkenes SV er i hovedsak positive til forslaget til ny sentrumsplan, og vil gjerne kommentere den.
Det er en spennende og grundig gjennomarbeida plan som avveier og tar hensyn til mange viktige
aspekter, og som er framtidsretta.
VIKTIGE DELER AV PLANEN
Det er spesielt viktig at det er lagt opp til kollektivholdeplasser på begge sider av Strøget mellom
idrettsplassen og serviceleilighetene, samt sentralt plassert ved COOP. Det er også viktig at de to
bekkedalene, Møllebekken og Grødebekken, er lagt inn som grønnstrukturområder – både fordi de
har biologisk viktige verdier og av rekreasjonshensyn. Vi tror at begge disse hensyn kan kombineres.
GÅGATE
Den planlagte parallellgata (V08) til Strøget (V02) er en god ide. Den er tegnet inn med kantparkering
og fortau. Vi mener den må være bilfri i hovedsak, dvs. bare med nødvendig varetransport og evt
transport til eiendommene. Da vil den heller ikke kreve så stor bredde. Det har kommet forslag om å
kalle den Jernbanegata. Det er bra slik at minnet om jernbanen som ei gang gikk her kan leve videre.
I den forbindelse bør det gis rom for å gjenreise den gamle Birkeland Stasjon i sentrum – kanskje
som turistinformasjon?
FLERBRUKSHUS
Et flerbrukshus sentralt plassert, gjerne som en kombinasjon av offentlige kontorer/tjenester, lokaler
for allmennheten og næringsvirksomhet, vil være positivt.
Gjerne i nærheten av Tobias jorde, som da kanskje vil bli mer brukt og fungere som en park.
VERN AV ELDRE BEBYGGELSE
Sentrumsplanen inneholder en fin oversikt over den historiske utviklinga på Birkeland, fra
slutten av 1800-tallet og framover, med informasjon om gamle bygninger. Men det er dessverre ikke
lagt inn noen soner for bevaring, eller på andre måter lagt føringer for å beholde enkeltbygninger
eller bygningsmiljøer fra 90-120 år siden, ei periode som var Birkelands pionertid. Det er lista opp
flere interessante hus, og noen av de er fargelagt under sentrumsformål, med vage formuleringer
om at det bør tas hensyn til, og kan være fint å bevare. Dette er for dårlig, og vi ber om at det
skraveres inn soner for bevaring. Det som nå skjer på eiendommen Skauen, der det faktisk var et
kulturmiljø med flere gamle hus godt bevart i ei klynge, er veldig trist og kunne vært unngått med en
større bevissthet og en bevaringsplan.
ESTETIKK OG BYGGESTIL
Det er lagt inn soner for boligbebyggelse, fra frittstående hus til tettbebyggelse og ei lita sone også
for høyere bygg. Birkeland har vokst mye de siste åra, og er i ferd med å bli en bygdeby, eller småby
på mange måter. Da er det viktig med ei planlagt fortetting, også i høyden. Dette er både praktisk
utfra nærhet til butikker, tjenester og kollektivtransport, og det har med klimahensyn å gjøre. Men
estetikk og byggestil blir da ekstra viktig og det må legges sterkere føringer for bruk av
byggematerialer og takformer. Fortrinnsvis saltak, evt flate tak som kan være bevokst med gras.
Skogsbygda Birkenes må profilere seg på tre i alle sammenhenger, slik at det kan bli en helhet og en
moderne, men tradisjonsbevisst stil i sentrum. Det er bare å se til liknende bygdebyer i
Gudbrandsdalen og i Valdres, der store offentlige og private bygg reises i en stil som bygger på gamle
tradisjoner i området.
VERN AV DYRKA MARK
Birkenes SV er uenige i at dyrka mark nær sentrum bygges ned, slik det åpnes for i planen
med jordet vis a vis Best. I dag er det grønn næring her, og dyrkamarka er bevart (som plen) og
potensielt område for matproduksjon. Her henstiller vi til kommunen om å regulere dette området
til landbruk, og det må jo være ideelt til dyrkingsparseller eller kolonihager.
Kommentarer til ny sentrumsplan v/Egil Thobiassen
Som beboer på Strøget ønsker jeg å kommentere den fortettingen som er planlagt i sentrum. Jeg kan
ikke se at der er nødvendig med den fortettingsprosenten som foreslås og heller ikke de høydene
som kommer frem i forslaget til ny plan. Ser også at det skal kombineres næring og boliger. Jeg er
ikke imot utvikling, men mener at det er viktig at det legges til rette for at dette greit kan
kombineres.
For vår del har vi fått en dagligvarebutikk som nærmeste nabo. Der har våre politikere klart å si ja til
vareleveringer inn mot et boligområde, noe som er blitt svært sjenerende for oss.
Den første leveringa starter ved 03-tiden seks dager i uken. Da våkner vi av rygge-alarmen og
påfølgende bråk fra traller som trekkes på ruflete metallgulv inne på lastebilen. Jeg mener at det skal
være ro mellom kl.23:00-06:00.
Ellers leveres det varer fra tidlig om morgenen til utover kvelden. I skrivende stund (kl.20:00) sitter
jeg og hører på bråk fra varelevering og et kjøle-aggregat som står og durer. Særlig i sommerhalvåret
da vi oppholder oss mye ute, er dette et stort problem.
Disse ulempene som nå er påført oss, forutså vi i en klage til kommunen, uten at den ble tatt til
følge.
Det er også for meg ubegripelig at det er gitt tillatelse for store lastebiler til å rygge over
riksveien og deretter over fortauet for å komme inntil lasterampa.
På andre siden av riksveien har vi fått et helsestudio som også skaper stor uro. Her åpnes vindu og
spilles musikk som er til stor sjenanse for oss naboer. Vi har ved flere anledninger kontaktet leder og
huseier uten å få noe forståelse for vårt problem.
Vi er inneforstått med at vi som bor i sentrum må tåle endringer, men forventer respekt fra
nyetablerende.
Hvis sentrum skal bli et sted for næring og boliger, bør det legges slik tilrette at folk kan trives og
gjerne vil bo der.
Den eiendommen som jeg besitter har vært i vår familie siden 1906, og det ville være trist om vi ikke
lenger kan bo her pga at våre politikere ukritisk godkjenner byggerprosjekter fordi de stor
utbyggerne presser på.
Da våre politikere har påført oss store plager pga støy, ber vi derfor om at kommunen sammen med
de involverte kommer til en løsning slik at vi igjen kan trives i vårt område.
BUKS/barne- og unges kommunestyre, barnerepresentanten
Innspill/ ønsker til sentrumsplanen fra BUKS (møte med BUKS 22/10-14)
• Barnebutikker (leker/sport)
•
Det må være flere uteaktiviteter. Skatepark og kanonballbane i sentrum
•
Torg i stedet for masse hus- på Tomta eller ved bussene. På torget bør det være grønt og
trivelig -med kafeer, liten park med benker, og kino eller bowling.
•
Fikse opp i Berse. Hoppestativet faller sammen.
•
Ønske om en bensinstasjon til, eller utvide BEST.
•
«Friske opp» huset der lensmannskontoret, Birkenesavisa og Ludvig holder til.
•
Viktig at det fortsatt er plass i sentrum for å møtes/hentes i biler når man skal på kamper
etc.
•
Ønskelig med eneboliger fremfor leiligheter (blokker)
•
Trafikksikkerhet:
o
Lina bør forbli gangvei
o
Trafikklys over veien gjennom Strøget, i perioder på dagen da det er mye trafikk.
Birkenes kommune 29/10-14
Ref. Astrid Færden Gaare, Barnerepresentant
Innspill til sentrumsplanen fra barnerepresentanten
• Trafikksikkerhet: Det er viktig at trafikksikkerheten over Rv 41 til Coop og Tobias Jorde
ivaretas på en god måte. Det legges opp til at Tobias Jorde skal bli nærmiljøanlegg for
sentrum. Det må derfor legges til rette for trafikksikker adkomst «Grønn akse» for barn og
unge- på deres premisser (Jfr. Punkt 5a RPR).
Ellers er det, som nevnt i planen, viktig at trygge gang- og sykkelveier følges opp.
• Grøntareal/lekeplasser: Det legges opp til at Tobias Jorde skal bli nærmiljøanlegg for
sentrum, og at dette skal jobbes videre med i et eget prosjekt. Her er det viktig at barn/unge
inviteres med!
I planen blir det foreslått at det skal være tilgjengelig areal for sandlek innen 150 m fra boligen. I RPR
anbefales det en gangavstand på 50 meter - dette støttes av barnerepresentanten.
U.t savner at det ikke er tegnet inn en lekeplass/grøntareal på ve. side av Rv 41, i tilknytning til
tiltenkt gågate og boliger.
Basis arkitekter på vegne av Nils O. Birkeland
I plan prosessen har det vært gjenomført flere møter med kommune, planleggere og
grunneiere/utbyggere. Det ahr vært positive møter hvor de ulike utbyggingsprosjekter har vært
presnetert og diskutert.
For Nils O. Birkelands prosjekt på felt S02 er det planlagt p-kjeller udner bakken/bygget og i den
sammenheng er avkjørselen fra riksveien V02 diskutert. Reguland har også diskutert dette emd
Statens vegvesen og vi har fått forståelse for at avkjørselen fra riksvegen aksepteres.
I høringsutkastet kan vi ikke se at denne avkjørselen er nevnt og ikke tatt inn på kart og i
bestemmelser.
Vi ber om at avkjørsel fra V02 til parkeringskjeller for S02 blir innarbeidet i planen.
Birkenes kirkelige fellesråd v/ Mai Liss Sørbotten
Innspill til områderegulering Birkeland sentrum.
Nytt flerbrukshus ved Tobias jorde, tomta eller ved bussgarasje/bedehus.
Birkenes kirkelige fellesråd ønsker å sette fokus på kirkens behov nå og i framtiden.
1) I august 2012 sendte fellesrådet et brev til kommunen for å sette fokus på økt behov for
kontorplasser ved kirkekontoret. Det blei sendt et »purrebrev» til kommunen høsten 2013, uten at
det er blitt noen løsning på saken. På grunn av nye reformer blant annet trosopplæringsreformen og
liturgireformen kreves det at flere ansatte har kontorplass. Blant annet kreves det kontorplass for
våre 2 organister, menighetspedagog og kateket i tillegg til prester, kontorpersonale og kirkevergen.
Vi disponerer i dag tilsammen ca 103 m2 + ca 9,7 m2 som utgjør toaletter, bøttekott, datasentral og
garderobe. En del av dette arealet er kombinert spiserom/møterom/kontor. En organist har sin
kontorplass på vårt tekjøkken og en i vår garderobe. Det er 8 personer av totalt 18 ansatte som har
behov for kontorplass. Dette utgjør 5,65 årsverk.
2) Behov for undervisningslokale for konfirmanter. Vi leier nå lokaler på Birkeland bedehus, men har
behov for mer permanente og mer egnede lokaler til undervisning.
3) Vi trenger et sentrumsnært lokale for gudstjenester og andre samlinger for barn og unge.
Konklusjon: Vi tenker oss et flerbrukshus som kan samle alle Den norske kirkes aktiviteter. Huset kan
romme menighetssal/kirkerom, undervisningsrom og kontorer. Flerbrukshuset kan for eksempel
også romme bibliotek og et livssynsnøytralt seremonirom.
Gunnvor Flakk
Sentrumsplanen
Sentrumsplanen for Birkeland er lagt ut til offentleg høyring. Svarfristen er 30. oktober. I denne
planen er det lagt inn føringar som i stor grad vil endre sentrumsnære område. Planen legg opp til
større utnyttingsgrad enn eksisterande planar.
Området rundt sentrum er prega av småhus med rimeleg store tomter. Forslaget legg opp til også å
kunne byggje blokker. Kva blir konsekvensane av denne føreslegne store fortettinga? Er det slik
bebuarane i området vil ha det?
Under utarbeidinga av planforslaget har det vore møte med grunneigarar i sentrum og lag og
foreiningar. For bebuarar i sentrumsnære område har det ikkje vore slike møte!
Folkemøte er lovt, no haster det verkeleg!
For å sikre ei mest mogeleg lik handsaming i denne prosessen er det naudsynt at alle får
førstehandsinformasjon frå planleggjarane. Då hadde det vore høve til å kome med innspel tidleg.
Som grunneigar i sentrumsnært område kjenner eg meg tilsidesett.
Gunvor Flakk, tilleggskommentarer
OMRÅDEREGULERING BIRKELAND SENTRUM KOMMENTARAR
Eg har med interesse lese planforslaget og delteke på siste Folkemøte. Referatet derfrå mottok eg
29.10, og vil koma med tilleggskommentarar.
Stadsutvikling for framtida der målet er å gi råmer for å vidareutvikla Birkeland sentrum engasjerer.
Planforslaget skisserer utvikling og tilrettelegging av gode møteplassar og bumiljø langs Strøget/
Rv.41.
Korleis kan avgrensing av sentrumsområdet og høg utnyttingsgrad bidra til det?
Møteplassane er for folk flest langs heile Strøget frå Fritun til BIRKENESPARKENog TRYKKERIET.
For å sikra TRYGGLEIKog TRIVNAD er det heilt naudsynt at Rv.41 vert lagd utanom sentrum.
Eksisterande MIUØGATA med fartsdempande tiltak bør vidareutviklast. Kvileplassar og snarvegar bør
det vera mogeleg å få til fleire av. BUSSLOMMER må det ikkje vera for langt mellom.
TOBIAS JORDE må ikkje byggjast ned. Det må vera rom og ro til ettertanke rundt Minnestøtta!
Støttar innspelet om Kyrkjelydshus som vel kan vurderast saman med Fleirbrukshus. Etter kvart veks
trea til og vil danne ei fin råme kring grøntområdet. Slik det også er stykkevis langs Strøget.
Det ville vera bra om SYKKELBYGDA BIRKENES kunne realiserast med tilrettelegging for alle
aldersgrupper og folk med ulik grad av funksjonsnivå. Ser fram til tenleg samankopling med G/S
vegen til Lillesand og Drangsholt!
Etter mi meining er det uheldig å leggja sentrumskrysset til den nederste kolonialforretningen.
Når det gjeld bumiljø har eg skrive under på eit fellesbrev frå fleire i sentrumsnære område. Må
legge til at eg er oppteken av trivselstiltak for å sikra best mogeleg livskvalitet for eksisterande og
nye innbyggjarar. Er det tenkt på parsellhagar? Og ro og orden og helgedagsfred. Kvar skal snøen
plasserast når det er tenkt fortetting?
Birkenes menighetsråd
Menighetsrådet i Birkenes vedtok i møte 07.10.14 å komme med følgende innspill til
sentrumsplanen:
Menighetsrådet i Birkenes vurderer at behovet for et nytt menighetshus i Birkeland sentrum kan bli
aktualisert i løpet av de nærmeste årene. Det foreligger pr dags dato ikke konkrete planer for et nytt
bygg, bare luftige ønsker og ideer. Menighetsrådet ser at Bedehuset på sikt ikke dekker de behovene
menigheten har for egnede lokaler i sentrum.
Et nytt bygg bør kunne inneholde menighetens kontorer og lokaler til aktiviteter og undervisning for
barn og unge. Det bør være møtesaler til større og mindre arrangementer, som til sammen bør
kunne romme rundt 400 mennesker. Et slikt bygg bør ha en sentral beliggenhet med lett adkomst og
gode muligheter for parkering.
Menighetsrådet ønsker med dette å signalisere et fremtidig arealbehov og slik ikke stenge
muligheten for å være med i det videre planarbeidet for Birkeland sentrum.
Informasjonsmøte 23. oktober 2014
Det kom innlegg fra følgende:
Gunvor Flakk:
•
•
•
•
•
•
Takket administrasjonen for invitasjon til dette møtet
Høy utnyttelsesgrad i planen
Ønsker godt bomiljø
Grønne tak – solenergi
Overflatevann forårsaker problemer i dag, blir det verre med høy utnyttelsesgrad
Fremkommelighet for myke trafikanter må tas hensyn til
Kristine Foss:
•
•
•
•
Er det lagt opp til trivselsrom i planen
Rekkefølgebestemmelser må medføre at trivselsrom og lekeplasser er bygd ut før
bebyggelse er ferdigstilt
Brostein, skal de vekk?
Trivsel og folkehelse er et viktig moment som må inn i planen
Kristian Flakk
•
Riksveg skal gå gjennom sentrum. Hvordan ser planleggerne på det
Torgny Hauge:
•
•
Er det nødvendig at sentrum skal fortettes. Det er plass til bebyggelse mange andre steder
rundt Birkeland enn i sentrum
Stilt spørsmål om utnyttelsesgraden til boliger i randsonen av planen
Iren Sommerseth.
•
Det er fordel med fortetting mhp. mindre bilbruk og det vil også gi bedre kollektiv tilbud
Olav Heimdal
•
•
•
Tok opp spørsmål vedrørende omkjøringsveg utenfor sentrum. Han ønsker at det planlegges
omkjøringsveg rundt sentrum
Parkerings- og manøvreringsproblemer med varetransport rundt KIWI
Veldig høye bygg. Det bør bør være en mykere overgang mellom det som er regulert til bolig
og det som er regulert til forretning
Audun Flakk.
•
•
Viser til siste mulighet for omkjøringsveg rundt Strøget. Den må gå inn over Myrane og ut
nord for Birkeland Trykkeri
For høy utnyttelse i «gule» områder. Ikke fortetting, men nedbygging
Martin Birkeland
•
Er det tatt hensyn til kulturminner i planen
Nils Olav Eikenes
•
Angående estetikk så er politikerne redde for å styre dette for mye. Planen stiller i hovedsak
krav om at det skal være trehusbebyggelse
Egil Tobiassen
•
•
Politikerne må følge opp plan som er vedtatt, ikke bare dispensere fra den
Har fått dårligere boforhold i forbindelse med utbygging av KIWI. Dette spesielt med hensyn
på vareleveranser som foregår sendt på natta / morgentimene
Kommunens kommentar:
Takker for kommentarene til områdereguleringsplanen. Flere av innleggene er sammenfallende
med hverandre. Kommunen har bearbeidet planen etter høringsperioden og flere av
kommentarene er hensyntatt i endelig forslag til vedtak.
125.9
88/197
V18
51.7
88/695
113.7
88/850
MO
S
88/580
FJ
EL
LV
26.5
122.6
6x36
30.5
Områderegulering
113.6
62.9
51.1
51.0
51.2
EIE
88/13
N
Bebyggelse og anlegg (PBL § 12-5, nr. 1)
88/581
62.7
30.2
52.4
51.2
88/153
50.7
52.7
50.7
53.0
88/847
52.4
50.6
88/305
88/618
88/572
6
6x3
88/404
Formålsgrense
Boligbebyggelse - blokkbebyggelse
Grense frisikt/fare/båndlegging/angitt hensyn
Forretninger
Regulert senterlinje
Undervisning
Frisiktlinje i veikryss
Regulert kjørefelt
124.9
Uteoppholdsareal
Tilrettelagt krysningspunkt
Bolig/forretning/kontor
Måle-/avstandslinje
Forretning/kontor
52.7
119.9
Byggegrense
124.9
Telekommunikasjonsanlegg
51.4
121.3
Plangrense
125.5
Boligbebyggelse - konsentrert småhusbebyggelse
Sentrumsformål
110.8
53.2
29.6
Linjesymbol
Boligbebyggelse - frittliggende småhusbebyggelse
6
6x3
51.5
121.3
125.6
52.7
SAKSBEHANDLING
DATO
SIGN
REVISJONER
DATO
88/605
SIGN
01
Foreløpig utkast
28.02.2014
JN
02
Før arbeidsseminar 3
07.04.2014
JN
03
Etter arbeidsseminar 3
26.05.2014
JN
04
Til første gangs behandling
17.07.2014
JN
05
Etter offentlig ettersyn
29.01.2015
JN
06
Redusert
utnyttelse28B04, B06-B10, B12
94.4
12.06.2015
JN
119.3
Forretning/kontor/tjenesteyting
27
4x30
49.2
52.6
29
25
23
21
19
88/797
Fortau
0
4x3
88/204
Kjøreveg
88/678
6x36
46.6
Samferdselsanlegg og teknisk infrastrukur (PBL § 12-5, nr. 2)
88/190
Torg
61
53.9
Gang-/ sykkelveg
88/172
37
31
54.8
4x30
13
88/845
Gangveg/gangareal
51
88/573
17
Annen veggrunn - grøntareal
63
15
Kollektivholdeplass
11
88/487
52.5
88/185
88/614
0
4x3
53.9
35
33
6
6x3
4x30
53.9
53.7
88/700
Park
0
4x3
88/840
10
4
2
6x36
12
39
6
14
20
4x30
Bruk og vern
av sjø og vassdrag
9
88/767
88/711
88/189
51.8
24.7
0
4x3
7
88/762
J. Nyland
DIGITAL FREMSTILLING
88/690
JN
24
88/794
ERE
KOORDINATSYSTEM Euref89 sone 32, NN1954
34
Bevaring naturmiljø (H560)
4x30
88/129
DATO
06.01.2010
99.8
EKVIDISTANSE
88/682
Båndlegging etter lov om naturvern (H720)
0
10m
98.0
22
1m
88/692
MÅLESTOKK
88/734
5
88/793
1:3000 (A3)
18
20m
100.6
30m
40m
88/687
0
4x 3
88/212
32
88/683
Høyspenningsanlegg
(H370)
52
16
523294
OPPDRAGSLEDER ASPLAN VIAK
88/659
Flomfare (H320)
12
12
26
88/795
OPPDRAGSNR.
KONTROLLERT
AV
20
88/693
ERÅS
TØMM
LILLE
88/218
88/789
Frisikt (H140)
88/670
51.9
PLAN ID
Hensynssoner (PBL § 12-6)
51.9
52.1
98.0
Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (PBL
88/839
88/711
11
88/768
Friluftsformål
71
88/699
54
88/691
Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (PBL § 12-5
67
88/634
8
Friområde
41
53.2
SMEDENS KJERR
65
43
88/698
88/659
Grønnstruktur
45
88/842
Feneskotet
Grønnstruktur (PBL § 12-5, nr. 3)
88/608
88/841
88/201
Parkeringsplasser
88/181
69
47
88/843
88/420
88/130
53.3
88/846
1
3
5
49
88/844
53.4
7
9
50
UTARBEIDET AV
88/188
OPPDRAGSGIVER
88/720
88/684
88/790
40
16
88/792
3
88/124
4x30
28.4
LIL
KYSTVEIEN
14, PB 701 STOA, 4808 ARENDAL
LE
79.6
TØ
MM 417 99 417
TELEFON
ER
ÅS
E-POST: [email protected]
88/726
95.8
94.0
36
4x3
NORDÅSBAKKEN
98.8
42
88/670
30
0
28.7
910 209 205
88/686
48
88/680
88/178
88/733/*/2
88/733/*/1
88/733
46A
26.6
0
4x 3
52.1
1
88/718
2A
88/694
62
88/518
14
88/791
46B
88/681
2B
88/731
4x30
12
8
4x30
LILLE
26.8
4
97
10
N
93
88/717
91
88/540
TØM
MER
ÅS
0
4x3
44
88/685
95
88/719
26.5
N
26.7
V02
V17
22.9
GE
88/313
VE
S
RÅ
ME
26.8
17
88/539
M
TØ
6
105
88/764
88/837
88/545
LE
103
101
88/716
95.7
LIL
99
69
88/732
NO
RD
ÅS
RR
6x36
STRØGET
25.3
6
88/755
LILLE TØMMERÅS
88/231
52.3
38
SMEDENS KJE
88/63
88/174
NOR
DÅS
V
91.5
23.5
50
EG E
26.2
90.6
15
88/525
4
53.9
88/544
71
88/538
52.4
26.6
88/574
6
6x3
88/157
88/167
33
88/757
54.5
52.5
88/542
88/200
88/670
0
4x 3
52.3
8
13
88/18
88/543
88/526 73
83
2E
52.3
88/552
47C
88/786
88/811
35
4x30
4x30
88/836
88/520
88/166
47B
12
88/536
4x3
12
88/787
0
RØR
EN
VEG
51.9
HOM
EN
KK
BA
ÅS
RD
NO
52.5
52.1
88/54
88/679
50
51.8
47
88/650
0
4x3
4x30
88/548
79.5
4x30
88/73
88/598
2C
0
4x3
7
NORDÅSV
EGEN
75.5
56.0
62
JER
59B
88/534
R
88/806
77.3
Smedenskjerr
60
4x30
51
99
88/669
88/198
4x3
88/547 101
0
88/770
88/61
88/147
50.8
EN
G
26
10
10
88/121
88/67
74
88/486
VE
M
88/299
88/675
70
88/752
88/296
88/604
50.2
4x3
88/742
0
30
28
88/504
88/740
V12
88/220
22
88/743
88/127
9
88/234
88/195
V16
88/146
49.4
88/745
5
88/110
88/255/*/1
84
1
26
88/312
EN
VEG
HOM
RØR 30.6
13
88/294
5,4
3 2 3
6
88/255
49.7
88/748
34
Blaudhola
88/53
20
88/330
90
92
88/177
6
6x3
88/749
12
88/192
DIGERHAUG
4
88/95
50.7
10
88/136
88/133
11
88/474
88
88/316
88/750
4
V1
88/399
88/501
86
88/751
31
88/289
5
V1
88/747
28.4
52
2
4x30
88/255/*/1
36
85.5
88/576
6x36
88/507
4
RØRHOM
VEGEN
88/834
3
88/746
88/506
71.5
88/833
6
6x3
88/229
50
88/430
4x30
32
88/785
30
88/160
88/80
7
88/738
31.1
47
60.9
88/744
37
88/28635
107
88/230
0
28
88/287
88/288
105
HAUG
DIGER
50.2
4x3
6x36
88/297
88/295
73.1
88/832
88/150
88/821
8
29
88/184
40
4
88/187
88/673
32
88/255/*/1
50.6
88/406
85.5
88/824
28
18
88/640
88/191
88/822
9
85.0
88/818
88/40
88/108
4x30
88/15
V13
GS4
30
4
4x30
34
2
88/530
88/77
88/739
52.3
50
88/529
59.6
11
88/321
50.3
88/531
88/98
24
88/160
88/505
1
56.4
88/302
88/551
3
55.6
88/128
4x30
43
73.7
72
50.0
88/741
88/528
13
0
4x3
4x30
88/303
88/301
36
88/304
32
97
103
88/532
88/272
NORDÅS
BAKKEN
O
RH
RØ
76
88/91
88/320
34
88/290
88/509
88/596
63.3
39.3
41
39
88/533
5
88/291
52.4
79.2
56.2
38
88/300
45
88/549
2A
55
40.9
95
2B
66
51.5
53
88/769
88/597
64
63.5
4x30
59A
N
GE
VE
ÅS
RD
NO
88/96
88/546
88/659
SK
EN
ED
SM
42A
88/293
40
79
77
88/58
0
4x3
49
88/537
2D
51.8
88/569
88/292
88/550
88/541
88/535
9
52.3
88/697
81
59.3
42B
57
88/807
75
51.4
52.0
88/674
88/527
11
26
73.4
51.2
88/97
20
6x36
74.9
3
88/822/*/12
88/822 88/822/*/12
14
21
88/822/*/13
88/394
16
EN
EG
6x
36
14
88/822/*/20
3
88/113
88/822
88/822/*/15 88/822
88/822/*/21
24.6
1
6x36
7
88/396
50.5
6
45.5
88/395
88/822/*/16
Birkeland
6x36
18
24.7
88/142/*/3
5B
88/142/*/1
88/702
88/822/*/15
8
51.0
88/51
41
88/142/*/2
88/337
88/461
23
88/368
37
50.7
49.9
88/48
88/779
88/778
8
33
13
88/382
88/429
7A
88/456
2
3 3 5
7D
7C
7B
88/141
50.4
21
88/385
88/373
5
GG1
45.3
Torg 4
60.7
35
88/379
4x30
88/645
3
600/41
88/429
88/390
88/142/*/5
88/142
3
6x36
5
20
88/460
11
88/142
5A
39
88/383
88/142/*/4
5C
88/209
NORDÅSVEGEN
88/397
88/462
25
88/409
1
NORDÅSVEGEN
26.5
21.4
88/142/*/4
5D
88/142
88/43
50.4
51.2
V02
12
4
88/142/*/3
31
88/337
88/142/*/5
88/822/*/14
10
5E
VEGEN
24.6MV
O
RH
RØ
12
2
88/653
6x36
5
88/822/*/19
88/118
NORDÅS
88/393
23.5
VEGEN
88/822/*/18
43
88/838
88/258
NORDÅS
7
88/849
88/652
88/144
3
88/822
88/822/*/18
3
88/111
3
88/827
22.1
4
3 3 3 13
36
88/208
88/822/*/11
16
6x
88/425
45
88/337
88/477
3
22.8
V11
88/822/*/11
9
50.8
5
88/822/*/17
H140
88/819
27
9A
VEGEN
NORDÅS
51.3
18
9B
6x36
88/822
88/41
31
NO
RD
ÅS
VE
GE
N
88/228
22
4x30
24
24
88/428
7F
88/780
7E
4x30
88/49
88/815
15
88/381
61.8
88/3
19
22
88/398
88/464
88/371
88/263
10
4
E
EG
SV
DÅ
3 3
6
88/254
R
NO
2
22
88/577
20
62.1
17
88/391
63.0
62.9
N
88/41
18
8
8
88/370
88/271
45.3
44.9
88/35
88/410
6
3 4 2 3
4 2
4
88/492
4 2
20
x5
4
GRANTUNVEGEN
H140
24
54
6x
V10
88/377
46
88/380
Lillemoen
88/4
88/246
88/610
88/375
GE
N
88/816
4
6X3
88/503
59.9
13
88/402
88/175
6
V09
30
4x
88/276
3x30 4x30
3 3
V07
4x30
44
88/372
3x30
20.1
Torg 1
6x36
Torg 2
88/4
40
88/369
15
88/401
V02
UN
VE
20
NT
4
44.9
42
GR
A
32
63.7
4x30
6
26
3
1
2,5
3,5
30
27
34
88/378
88/655
13
20
47.5
11
88/403
88/374
88/88
36
88/802
38
88/386
9
15
2 5
25
3 3
4x45
32
88/376
88/766
Torg3
4x30
45
GS2
88/47
5
G
R
88/168
4x30
4x
88/275
30
88/384
EN
9
88/104
28
88/387
4
GS
1
GS
GS3
AN
GT
RUA
NN
VTE
UGN
EVN
EG
88/4
3 3 3 3
24
88/388
26
88/389
7
88/203
7
14
3 3 3
4x30
4x36
6
88/152
45.4
88/162
88/117
4x30
88/158
62.8
88/161
5
88/205
4x
4x30
88/145
88/99
16
85/14
88/619
47.6
69.6
63.6
88/180
12
EG
E
4x36
3
88/55
GR
AN
TU
NV
20
3
4x45
N
88/639
GR
A
7
4x
45
V06
STRØGET
4x 30
45
4x45
88/120
37.2
4x45
GE
N
85/204
10
88/132
12
22.5
NTU
NVE
88/238
4x45
88/602
22
4x4
5
Møllebekken
6x54
88/620
88/102
4x45
V01
6x
54
88/194
4
88/213
88/207
88/169
18
88/621
88/407
22.7
8
88/221
1
88/216
88/135
62.6
88/44
4x
45
88/156
88/85
2B
4x4
5
88/8
88/422
88/249
2A
54
6x
88/613
88/202
88/245
5
GS
44.6
BE
E
RS
S
AS
V05
600/402
30
88/71
24
6x
88/788
V04
88/415
45.5
36.7
RS
E
R
TE
RA
88/615
8
88/13
5
6
2
88/829
RR
TE
N
7B
31
88/829/*/2
88/633,649
ER
V
EG
EN
12
88/318
2
88/74
21
9
EID
88/649
88/264
11
88/470
88/851
SP
88/69
88/829/*/4
48.3
N
GE
VE
ER
EID
SP
17
7A
54
6x
88/355
35
OEN
54
2
88/274
10
5B
45.4
RE
N
N
EH
AV
EN
20x
88/336
M
NE
NE M
N
RE
EN
O
88/829/*/1
REN
88/46
88/348
22
12
88/351
88/829
88/331
15
88/829/*/3
88/568
6
88/349
5A
88/829
6x
54
4
20x5
88/354
14
88/253
13
1
RE
NN
EH
AV
EN
10
88/345
SE
88/632
88/829/*/6
4
48.2
88/623
33
88/829/*/3
88/823
E
88/341
3B
88/829
SS
13
88/366
88/353
16
3A
4x
4
88/223
BE
8
88/346
88/829/*/5
RD
Å
4
x2
45.6
42.7
E
4x
45
20
20
88/46
x54
20
4
x2
20
V03
88/65
NO
88/352
AS
S
40.7
18
88/206
6x 5
4
24
6x
6
88/347
6x54
43.2
88/817
3
43.4
6x24
31.7
45.9
GRA
NTU
N
E
88/615
88/11
88/26
6x54
4x45
3
RR
TE
2
BERS
E TER
RASS
E
88/334
4x
45
VEG
EN
6x54
30
T
V
EI
TE
VE
GE
N
88/643
88/826
88/217
6
43.4
12
12
48.8
88/414
Bestemmelser
Områderegulering Birkeland sentrum
Revidert etter offentlig ettersyn (endelig utgave 12.06.2015)
§ 1 Avgrensning
Det regulerte området er vist på plankart sist revidert 12.06.2015.
§ 2 Arealformål og hensynssoner
Området reguleres til følgende arealformål og hensynssoner:
Bebyggelse og anlegg (PBL § 12.5 nr 1)
-
Boligbebyggelse – Frittliggende småhusbebyggelse
Boligbebyggelse – Konsentrert småhusbebyggelse
Boligbebyggelse – Blokkbebyggelse
Sentrumsformål
Undervisning
Telekommunikasjonsanlegg
Uteoppholdsareal
Bolig / forretning / kontor
Forretning / kontor
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL § 12.5 nr 2)
-
Kjørevei
Fortau
Torg
Gang-/sykkelveg
Gangveg / gangareal
Annen veggrunn - grøntareal
Kollektivholdeplass
Parkeringsplasser
Grønnstruktur (PBL § 12.5 nr 3)
-
Grønnstruktur
Friområde
Park
Landbruks-, natur- og friluftsformål med tilhørende strandssone (PBL § 12.5 nr 5)
-
Friluftsformål
Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (PBL § 12.5 nr 6)
-
Bruk og vern av sjø og vassdrag
Hensynssoner(PBL § 12-6 / § 11-8)
a) Sikringssone - Frisikt (H140)
a)
Faresone – Flomfare (H320)
a)
Faresone – Høyspenningsanlegg (H370)
c)
Bevaring av naturmiljø (H560)
d)
Båndlegging etter lov om naturvern (H720)
Birkenes kommune
Side 1 av 7
Asplan Viak AS
Foreløpig utkast, utgave [Revisjon], 12.06.2015
Områderegulering Birkeland sentrum
§3 Fellesbestemmelser
3.1 Estetikk
Ved søknad om tiltak kan kommunen kreve at det skal utarbeides illustrasjoner, fotomontasjer
og/eller 3d modell som viser tiltaket sett i forhold til omkringliggende bebyggelse, fremtredende
siktlinjer og bakkeplanstandpunkt.
Fargesetting og materialbruk skal godkjennes i forbindelse med søknad om tillatelse.
Fasade mot veg / gate skal ha vindusfelt på bakkeplan.
Utendørs lagring er ikke tillatt uten godkjenning fra kommunen.
Hovedmaterialet i eksteriøret skal være tre. Det skal ikke forekomme større flater med synlig
betong.
Parkeringsanlegg skal kles utvendig med tre eller stein og innkjøring skal integreres i
bygningskroppen.
Det tillates ikke svalganger med mer enn 15 meters lengde.
3.2 Universell utforming
I sentrum skal minimum 70% tilfredsstille kravet om tilgjengelig boenhet ved nybygg eller ved
omfattende restaurering/ombygging av eksisterende bygningsmasse.
Det skal tilrettelegges for sammenhengene ledesystem langs viktige gangforbindelser.
§4 Plankrav
4.1 Detaljregulering (§12-7 nr 11)
Tomter regulert til konsentrert småhusbebyggelse skal detaljreguleres dersom det skal oppføres
mer enn en 2- eller 4-mannsbolig innenfor gitt utnyttelsesgrad.
Nye boliger innenfor område BFK1 og nye boliger på tomter regulert til frittliggende
småhusbebyggelse kan bare oppføres på grunnlag av godkjent detaljregulering.
Detaljreguleringen skal redegjøre for:
-
Tomteinndeling
Terrengtilpasning
Bebyggelsens plassering, etasjetall, høyder, takform
Arkitektur og estetikk og bebyggelsens tilpasning til omgivelsene
Kjøreatkomst og parkering
Interne gangveger, arealer for uteopphold og lek
Løsninger og arealer avsatt for renovasjon
4.2 Utomhusplan
Utomhusplan skal innsendes sammen med søknad om tillatelse til tiltak.
Utomhusplanen skal vise plassering og utforming av bebyggelse og anlegg, herunder
uteopphold- og lekeareal, interne veier og parkering, håndtering av overvann, avfall/renovasjon,
samt angi områder som tilfredsstiller brannvesenets krav til tilgjengelighet for brannlift.
Av utomhusplanen skal fremgå både eksisterende og planert terreng for eiendommen og
terrengtilpasning mot nabo. Opparbeiding i samsvar med godkjent utomhusplan må være utført
før ferdigattest gis.
For mindre tiltak som ikke endrer utomhusarealet kan kommunen redusere kravet til
dokumentasjon.
Birkenes kommune
Side 2 av 7
Asplan Viak AS
Foreløpig utkast, utgave [Revisjon], 12.06.2015
Områderegulering Birkeland sentrum
4.3 Teknisk plan
Ved omlegging og oppgradering av offentlige uterom skal det utarbeides tekniske
planer/utomhusplan som viser utforming og opparbeidelse av offentlige trafikk- og
fotgjengerarealer. Det må avklares med kommunen om vann- og avløpsnett, energiforsyning,
tele, samt håndtering av overvann fra nedbør må innarbeides i planen. Alle kabelanlegg skal
legges som jordkabel.
§ 5 Bebyggelse og anlegg (Pbl §12-5, nr 1)
5.1 Grad av utnytting
Maksimal grad av utnytting for det enkelte felt er angitt på plankartet. Parkeringsplasser på
terreng skal inngå i beregningen av grad av utnytting med 15 m2 per plass.
Bruksareal som har himling lavere enn 1,5 m over gjennomsnittlig planert terreng, regnes med i
grad av utnytting med 50 % av planets areal. Bruksareal som har himling lavere enn 0,5 m over
gjennomsnittlig planert terreng, inngår ikke i beregning av grad av utnytting.
5.2 Type virksomhet
Virksomheter som kan være brann- og eksplosjonsfarlige eller som genererer støy, lukt, støv
eller annen forurensning som kan bli til sjenanse tillates ikke og kan ikke etableres uten
godkjenning av kommunen.
5.3 Byggegrense
Dersom byggegrense ikke fremgår på plankartet skal bygningen plasseres i formålsgrensen ut
mot offentlig gate. Det tillates at deler av bygningen trekkes tilbake for å skape forplass til
bygningen.
Balkonger tillates inntil 1,8 m ut over byggegrense og inntil 1,2 m ut over fortau. Det skal være
minimum 4,7 m fri høyde over vei og fortau. Sammenhengende balkonger ut over
byggegrensen tillates ikke.
5.4 Høyder
Tabellen under angir maksimal antall etasjer, gesimshøyde og mønehøyde over gjennomsnittlig
planert terreng iht. regulert arealformål og virksomhet på grunnplanet.
Maks
etasjer
Maks
gesims
Maks
mønehøyde
Sentrumsområde S02, S04, S05, S09 og S10.
4
13,0
16,0
Sentrumsområde S01. S03, S06 – S08, S11 – S14.
3
10,0
13,0
Undervisning (T1)
3
10,0
13,0
Bolig / forretning / kontor (BFK1, BFK2)
3
10,0
13,0
Forretning / kontor (FK1)
3
10,0
13,0
Konsentrert småhusbebyggelse (B01 – B13)
3
8,0
11,0
2,5
6,5
9,0
Arealformål
Frittliggende boligbebyggelse (B14 – B19) / Annet
Tak under maks gesimshøyde tillates benyttet til takterrasse.
Birkenes kommune
Side 3 av 7
Asplan Viak AS
Foreløpig utkast, utgave [Revisjon], 12.06.2015
Områderegulering Birkeland sentrum
5.5 Tomtestørrelse
Minste areal for boligtomt (netto tomt) som kan godkjennes uten at det foreligger godkjent
søknad om byggetillatelse er 600 m2. Dersom det foreligger godkjent søknad om
byggetillatelse, eller søknaden gjelder eksisterende hus, kan mindre tomt godkjennes, dersom
øvrige krav i plan- og bygningsloven og reguleringsbestemmelsene er oppfylt.
5.6 Uteopphold og nærlek
Ved bygging av nye boenheter skal det være tilgjengelige arealer for sandlek innen 150 meter
fra boligen. Sandlekeplass skal ha sandkasse og bord og benker for store og små.
For regulerte boligområder skal det avsettes minimum 50 m2 uteoppholdsareal for eneboliger
og 35 m2 pr boenhet for flermannsboliger. For sekundærleiligheter og for leiligheter i områder
med kombinert formål, skal det avsettes 20 m2 per boenhet.
Arealer brattere enn 1:3 etter planering tas ikke med i beregningen av uteoppholdsareal.
Nødvendig areal for kjøreadkomst og biloppstilling skal ikke regnes med i uteoppholdsarealet.
5.6 Tekniske installasjoner
Tekniske installasjoner skal innebygges.
Tekniske installasjoner som er tilbaketrukket tillates oppført inntil 2 m over regulert mønehøyde.
Oppbygget skal ikke være over 30 BTA eller mer enn 5% av bygningens grunnflate.
5.7 Avkjørsel
Alle tomter kan ha kjøreatkomst fra kommunal eller privat vei, eller via fellesanlegg
5.8 Parkering
For boligformål skal det avsettes minimum 1,5 parkeringsplass for bil og 2 plasser for sykkel pr
boenhet. For større boliganlegg skal det i tillegg avsattes 1 felles parkeringsplass for
handikappede for hver 10. boenhet.
For forretningsareal skal det avsettes minimum 2 parkeringsplasser pr 100 m2 BRA.
For kontorformål, tjenesteyting og andre sentrumsformål skal det avsettes minimum 1
parkeringsplass pr 100 m2 BRA.
For forretning, kontor, tjenesteyting og andre sentrumsformål skal minimum 5% av
parkeringsplassene tilrettelegges for handikappede og plasseres sentralt ifht. inngangssonen.
For forretning, kontor, tjenesteyting og annen næringsvirksomhet skal det avsettes minimum 1
plass for sykkel pr 100 m2 BRA.
For områder regulert til sentrumsformål tillates kun gjesteparkering plassert på bakkeplan. For
ny bebyggelse skal faste parkeringsplasser løses som kjellerparkering eller som anlegg iht.
godkjent detaljregulering.
Parkeringsanlegg, eller del av anlegg, som ikke ligger fullstendig under terrengnivå skal ved
rammesøknad dokumenteres en utforming som er tilpasset terrenget og bebyggelsen på en
estetisk god måte.
Overflateparkering med mer enn 20 parkeringsplasser skal deles opp med grøntanlegg.
5.9 Støy
Det tillates ikke etablering av virksomhet som gir høyere støybelastning for tilgrensende boligers
uteareal, enn tabell 2 i T-1442, eller senere vedtatte forskrifter, vedtekt eller retningslinjer som
erstatter denne. For virksomhet som generer støy, skal det foreligge støyrapport i forbindelse
med utarbeidelse av detaljregulering.
Birkenes kommune
Side 4 av 7
Asplan Viak AS
Foreløpig utkast, utgave [Revisjon], 12.06.2015
Områderegulering Birkeland sentrum
Før det gis rammetillatelse, skal det dokumenteres løsninger som sikrer tilfredsstillende forhold
for bygninger og utearealer når det gjelder støy. Boenheter med fasade i støysone skal være
gjennomgående mot ei stille side.
5.10 Forurensning
Ved søknad om tiltak skal det avklares om tiltaket vil medføre fare for utslipp / forurensning.
Omfatter også arbeider i grunnen og utskifting av masse i anleggsperioden. Håndtering av ev.
utslipp og iverksetting av tiltak skal dokumenteres og avklares med fylkesmannens
miljøvernavdeling.
5.11 Sentrumsformål, S
I alle områder avsatt til sentrumsformål skal det være forretning, bevertning eller tjenesteyting
på bakkeplan ut mot offentlig gate V02 og GG1 eller torg 1, 2, 3 og 4. Dette gjelder ikke for
område S01, S03, S12 og S13.
Overkant gulv over næringsetasje på grunnplanet skal være minimum 4 m over gulvnivå
grunnplan.
Det tillates ikke bevertning over 1. etasje.
For boligdelen stilles det ikke krav om felles uteareal på terreng, forutsatt at boligene har tilgang
til egen balkong, eventuelt kombinert med felles takterrasse.
5.12 Arealformål tjenesteyting, T1
Kan inneholde undervisningsformål, barnehage og tilhørende funksjoner.
5.13 Arealformål bolig/forretning/kontor, BFK
BFK 1 og 2 kan ha bolig, forretning og/eller kontor.
For boligdelen stilles det ikke krav om felles uteareal på terreng, forutsatt at boligene har tilgang
til egen balkong, eventuelt kombinert med felles takterrasse.
5.14 Arealformål bolig, B
Områder regulert til konsentrert småhusbebyggelse tillates fortettet med ny bebyggelse med
maks 6 boenheter pr bygg.
Garasjer og andre mindre bygg med grunnflate maks. 50 m2 skal plasseres minst 1,0 m fra
nabogrense.
Bebyggelse kan plasseres i nabogrense dersom det foreligger skriftlig samtykke fra nabo og
tiltaket tilfredsstiller øvrige avstandskrav i plan- og bygningsloven. Takutstikk og taknedløp skal
holdes innenfor tomtegrensen.
Detaljregulering for Birkeland sentrum gnr/bnr 88/61 og 88/198 vedtatt 11.2.2014, skal fortsatt
gjelde. Tiltak i tråd med denne plan tillates.
5.15 Arealformål forretning/kontor, FK1
Området FK1 kan ha forretning og/eller kontor.
5.16 Verneverdige bygninger, kulturminner og kulturmiljøer
Vesentlige endringer på eiendommene skal oversendes kulturminnevernmyndighetene for
uttalelse. Dette gjelder områdene S06, S08, S09, S11, S14, samt B06, B07, B08 og B14, B17,
B18 og B19.
Birkenes kommune
Side 5 av 7
Asplan Viak AS
Foreløpig utkast, utgave [Revisjon], 12.06.2015
Områderegulering Birkeland sentrum
§ 6 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (Pbl §12-5, nr 2)
6.1 Kjørevei og fortau
Offentlig vei, inklusiv fortau, skal dimensjoneres og bygges i henhold til enhver tid gjeldende
veinormal. Tilpasning og justering innenfor regulert trafikkareal tillates ifbm prosjektering av
byggeplaner for riksveien og tekniske planer for øvrig samferdselsanlegg og teknisk
infrastruktur.
6.2 Torg
Torg 1, 2, 3 og 4 skal opparbeides som torg med offentlig gangareal og skal tilrettelegges for
fleksibel bruk og, torg 1, 2, 3 for sambruk med Tobias jorde. Installasjoner og grøntanlegg iht.
godkjent utomhusplan tillates.
Felling av trær innen torg 3 tillates kun utført iht. godkjent utomhusplan.
6.3 Kollektivholdeplass
Det skal etableres bussholdeplasser i begge retninger i Strøget.
6.4 Gang- og sykkeveg, GS1 – 3
Kjøring til tilliggende eiendommer tillates.
§ 7 Grønnstruktur
7.1 Park
Tobias jordet videreutvikles som park og nærmiljøanlegg. Det tillates oppført servicebygg på
inntil 50 kvm, med maks gesimshøyde 5 m og maks mønehøyde på 7,5 m over gjennomsnittlig
planert terreng. Plassering skal fastsettes i utomhusplan.
7.2 Grønnstruktur, G1
Grønnstrukturen i tilknytning til Grødebekken opprettholdes som naturområde.
7.3 Friområder, F1 – F4
F1 til F4 må sees i sammenheng og tilrettelegges for almen bruk. Det kan anlegges tiltak for
friluftsliv.
§8 Hensynssoner (Pbl §11-8)
8.1 Sikringssone - Frisiktsoner ved vei (bokstav a, kode H140)
I frisiktsonene som er vist på plankartet skal det være frisikt langs vei / kryss / avkjørsel 0,5 m
over tilstøtende veibane. Busker, trær og annet som kan hindre sikten er ikke tillatt.
8.2 Fareområde - Flomfare (bokstav a, kode H140)
Plassering av bygg og anlegg innen flomsonen bør unngås, ev. må de sikres mot flom opp til
sikkerhetskote for 200-års flom på kote +25,2. Dreneringen skal anlegges slik at avløpet også
fungerer under flom.
Birkenes kommune
Side 6 av 7
Asplan Viak AS
Foreløpig utkast, utgave [Revisjon], 12.06.2015
Områderegulering Birkeland sentrum
8.3 Bevaring av naturmiljø (bokstav c, kode H560)
Eksisterende vegetasjon og terreng skal bevares og opprettholdes. Kun tiltak iht. godkjent
utomhusplan tillates.
8.4 Båndlegging etter lov om naturvern (bokstav d, kode H720)
Tiltak etter plan- og bygningsloven tillates ikke.
§ 9 Rekkefølgebestemmelser
9.1 Tekniske planer
Før det kan gis rammetillatelse til oppføring av nye bygg skal det foreligge godkjent
utomhusplan og tekniske planer for tilliggende offentlig gate/gangareal.
9.2 Opparbeidelse av gater, torg, park og lekeareal
Før det kan gis igangsettingstillatelse til:
•
•
•
•
•
•
•
Nytt bruksareal i felt S01-S14 eller BFK1-BFK2 skal V02 med tilhørende fortau og
busslommer, samt Torg1 være ferdigstilt.
Nytt bruksareal i felt S02, S03, T1 eller BFK1 skal V07 med tilhørende kantparkering og
fortau og være ferdigstilt.
Nytt bruksareal i felt S04, S05, S07 eller S08 skal GG1 og V08 med tilhørende
kantparkering og fortau og være ferdigstilt.
Nytt bruksareal i felt S03, T1 eller BFK1 skal V09 med tilhørende fortau og være
ferdigstilt.
Nytt bruksareal i felt S05, S08, S09 eller BFK2 skal V11 med tilhørende fortau og være
ferdigstilt.
Nytt bruksareal i felt S02 eller S03 skal GS2 være ferdigstilt.
Nytt bruksareal i felt S01 skal GS3 være ferdigstilt.
Før det kan gis brukstillatelse til:
•
•
•
•
Ny boenhet i felt S01-S14 eller BFK1-BFK2 skal tilhørende sandlekeplass være
ferdigstilt.
Nytt bruksareal i felt S04 skal Torg2 være ferdigstilt.
Nytt bruksareal i felt S14 skal Torg3 være ferdigstilt.
Nytt bruksareal i felt S05 skal P3 være ferdigstilt.
Birkenes kommune
Side 7 av 7
Asplan Viak AS
Birkenes kommune
”Et sted gir oss følelse av fotfeste. Vår identitet er det livet som finner sted.
Dersom stedene ikke lever dør også samvær, fellesskap og tilhørighet.”
Andreas Hopland
”
Birkenes kommune
Områderegulering Birkeland sentrum
Utgave: 1
Dato: 2014-07-17
DOKUMENTINFORMASJON
Oppdragsgiver:
Birkenes kommune
Rapporttittel:
Områderegulering Birkeland sentrum
Utgave/dato:
1 / 17.07.2014
Arkivreferanse:
-
Oppdrag:
523294 – Stedsutviklingsprosjekt på Birkeland - Strøget
Oppdragsleder:
Johan Nyland
Fag:
Plan og urbanisme
Tema
Stedsutvikling
Skrevet av:
Johan Nyland, Asplan Viak
Arild Richard Syvertsen, Birkenes kommune
Kvalitetskontroll:
Espen Evensen Reinfjord
Asplan Viak AS
www.asplanviak.no
Områderegulering Birkeland sentrum
FORORD
I vedtatt planprogram for revisjon av kommuneplanen og i pågående prosess med
kommuneplanens samfunnsdel, er stedsutvikling ett av tre satsingsområder. De andre er
oppvekst med kvalitet i barnehage og skole og tidlig innsats med folkehelse og velferd i alle
faser av livet.
Helseeksperter har erkjent at det bare er 10 % av folkehelsa som helsevesenet er i stand til å
gjøre noe med. Resten avgjøres av andre faktorer som blant annet arealplaner og stedsutvikling der vårt miljø skapes og formes. Her er tilrettelegging for gode møteplasser og
bomiljøer med et mangfold av aktiviteter og tilbud i nærmiljøet viktig.
Med andre ord vil en sentrumsplan som bidrar til en god steds- og sentrumsutvikling over tid
også bidra til at Birkenes kommune kan innfri sine løfter innen oppvekst, tidlig innsats og
folkehelse.
Stedsutvikling fører også til næringsutvikling. Planens mål er å videreforedle stedets
kvaliteter. Stedets kvaliteter og kapital har en fysisk/materiell dimensjon og en kulturell/sosial
dimensjon. Det gjelder også tettstedene nord i kommunen, Herefoss og Engesland der det
også pågår prosesser som skal styrke grunnlaget for bosetting, skape bolyst og
næringsutvikling.
Målet at foreliggende områdeplan skal gi rammer for å videreutvikle Birkeland sentrum slik at
det over tid kan transformeres til et moderne og velfungerende sentrum. Kommunen ønsker
derfor en langsiktig og helhetlig planlegging basert på følgende delmål og fysiske rammer for
utviklingen:








avgrense sentrumsområdet fra omkringliggende områder
oppnå en høy utnyttelsesgrad med et mest mulig kompakt handelssentrum
få alle grupper av befolkningen til å bruke sentrum og bo i sentrum
ha fokus på estetikk og universell utforming og gode bomiljø
tilrettelegge for torg, som en del av en indre kjerne med lite eller ingen biltrafikk
åpne opp for mer handel, service, offentlig og privat tjenesteyting
sikre en god infrastruktur, trafikksikkerhet, miljøgate, torg og møteplasser
utvikle grønnstrukturen og videreforedle Tobias Jorde til et attraktivt nærmiljøanlegg et grønt hjerte midt i sentrum både for barn og unge og den eldre del av befolkningen
Arbeidet ble startet opp parallelt med rullering av kommuneplanen i 2010, men ble satt på
vent høsten 2010. Arbeidet med områdeplanen ble tatt opp igjen høsten 2013 og er nå klart
for politisk behandling. Planen er utarbeidet av Birkenes kommune, med bistand fra Asplan
Viak. Arild Syvertsen har styrt arbeidet for kommunen, mens Espen Evensen Reinfjord og
Johan Nyland har bistått i planarbeidet.
Birkeland, 17.07.2014
1
Områderegulering Birkeland sentrum
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 Planområdet ................................................................................................................. 3
1.1 Beliggenhet .................................................................................................................. 3
1.2 Avgrensning ................................................................................................................. 3
1.3 Naturgitte forhold .......................................................................................................... 5
1.4 Historisk utvikling ........................................................................................................10
1.5 Kulturminner ................................................................................................................12
1.6 Eiendomsforhold .........................................................................................................14
1.7 Eksisterende plassdannelser .......................................................................................14
2 Planstatus ....................................................................................................................15
2.1 Nasjonale føringer .......................................................................................................15
2.2 Regionale føringer .......................................................................................................16
2.3 Kommuneplanen .........................................................................................................16
2.4 Gjeldende regulering ...................................................................................................18
2.5 Pågående planer / planarbeid .....................................................................................19
3
Analyse og syntese - Oppstartsseminar 2010 ...........................................................20
4 Planforslaget ...............................................................................................................25
4.1 Hovedgrep/planstrategi ...............................................................................................25
4.2 Detaljeringsgrad ..........................................................................................................25
4.3 Arealbruk .....................................................................................................................27
4.4 «Krysset» som hjertet på Birkeland .............................................................................27
4.5 Grad av utnytting .........................................................................................................28
4.6 Bokvaliteter .................................................................................................................28
4.7 Høyder ........................................................................................................................28
4.8 Modellbilder .................................................................................................................28
4.9 Utforming og materialbruk ...........................................................................................32
4.10 Gaterom og møteplasser .............................................................................................32
4.11 Grønnstruktur og lekeareal ..........................................................................................33
4.12 Trafikk og parkering.....................................................................................................33
4.13 Teknisk infrastruktur ....................................................................................................33
4.14 Universell utforming.....................................................................................................34
4.15 Barn og unges interesser ............................................................................................34
5
Gjennomføring ............................................................................................................35
6 Risiko- og sårbarhetsanalyse .....................................................................................37
6.1 Metode ........................................................................................................................37
6.2 Uønskete hendelser, konsekvenser og tiltak (Bruttoliste) ............................................38
6.3 Risikovurdering ...........................................................................................................40
7 Planprosess og medvirkning......................................................................................42
7.1 Varsel om oppstart planarbeid .....................................................................................42
7.2 Verksted og folkemøte 2010........................................................................................46
7.3 Verksted og dialogmøter 2013-2014 ...........................................................................46
2
Områderegulering Birkeland sentrum
1 PLANOMRÅDET
Figur 1 Oversiktskart som viser lokalisering av Birkeland
1.1 Beliggenhet
Birkeland er kommunesenter i Birkenes kommune. Nær halvparten av kommunens 5.000
innbyggere bor på Birkeland. Kommunesenteret ligger i tilknytning til Topdalsvassdraget, i
krysset mellom riksveg 41 fra Kristiansand og fylkesvei 402 fra Lillesand.
1.2 Avgrensning
Planområdet omfatter de sentrale deler av Strøget og er avgrenset av Møllebekken i syd,
Berse og Grødebekken i vest, Idrettsparken og Uldal industrier i nordvest, kommunesenteret
og sykehjem i nordøst og grøntdraget knyttet til den tidligere høyspenttraseen i øst.
3
Områderegulering Birkeland sentrum
Figur 2 Avgrensning av planområdet vist på ortofoto
4
Områderegulering Birkeland sentrum
1.3 Naturgitte forhold
1.3.1 Terrengform og vegetasjon
Birkeland ligger på morenemasser fra istiden. Det er lite fjell i dagen. Mesteparten av
landskapet rundt Birkeland er skogkledt, med partier av dyrket mark på flatene.
Strøget ligger ca 50 meter over havet. Selve planområdet er relativt flatt, store deler flatere
enn 1:10. Terrenget er slakt skrånende mot sydvest, ned mot Berse som ligger litt over 20
meter over havet. Det gjør at planområdet har gode solforhold.
De bratteste områdene innen planområdet er i tilknytning til Møllebekken og Grødebekken,
hvor vannet har gravd sine bekkefar. Begge disse er merket som viktige naturtyper i
naturbase (se under).
Figur 3 Kart fra Miljostatus.no som viser områder registrert i Naturbase som viktige naturtyper (grønn skravur) og
statlig sikra friluftslivområder (mørk blå skravur)
1.3.2 Grødebekken
Grødebekken er i Naturbase merket av som «Rik sumpskog» av viktig verneverdi, med
følgende verdibegrunnelse:
«Lokaliteten (Grøbekkdalen) utgjøres av en bekkedal-ravinedal i Birkeland sentrum; fra
sørsiden av fotballbanen og et stykke nedover i vestlig retning. Bekkedalen skjærer seg ned i
sand/grus-avsetninger, og de bratte skråningene er stedvis preget av erosjon. Bekken virker
lite forsuret. Vegetasjonsbeskrivelse: Selve bekken er sterkt preget av sedimenttransport,
5
Områderegulering Birkeland sentrum
med mye ustabil sand i bekkeleiet, og betydelig sedimentering i nedre del. De bratte
skråningene har en blandet, hagemarkspreget skog, med enkelte, gamle, grove seljer, samt
eik, rogn, bjørk, osp, dessuten litt svartor, ask og hassel av overveiende små dimensjoner. I
den øverste delen er det på nordsiden dominans av granskog. Undervegetasjonen er
”halvrik”, delvis av småbregne (-storbregne)typen, og ned mot bekken stedvis med noe
sumpvegetasjon med skogsnelle og stedvis noe rikere med vendelrot, krypsoleie, m.fl.
Biomangfold og sjeldne arter: Bekken er sannsynligvis artsfattig pga. mye sedimenttransport
og ustabilt substrat. Den omkringliggende hagemarksskogen er imidlertid relativt frodig, rik
og variert, med potensiale for noe sjeldnere arter. Verdisetting *Lokal verdi (B-omr.; Viktig)
Lokaliteten er vurdert som verdifull først og fremst pga. forekomst av en intakt ravinedal med
frodig, riktignok ung, hagemarkspreget skog. Slike, rikere ravinedaler er sjeldne i regionen
(forekommer nesten bare i f. m. raet). Lokaliteten kan sees på som en restaureringsbiotop
som på sikt kan utvikle en gammel, variert lauvskog med betydelige biomangfold-verdier.
Lokaliteten har også verdi som en intakt ”oase” i nærmiljøet i Birkeland.»
1.3.3 Møllebekken
Møllebekken er også merket som rik sumpskog i Naturbase. Møllebekken er merket som
svært viktig verneverdi.
«Lokaliteten utgjøres av en litt større bekk og bekkedal som løper i øst-vest-retning langs rv.
402 fra nedenfor Birkelands myrer og ned i Lille Berse. I partier danner bekken en markert
ravinedal som skjærer seg ned i Ra-avsetningene (løsmasser fra isavsmeltningstiden).
Skråningene har sand/grus-avsetninger, mens selve bekkeløpet gjennomgående er dominert
av grov stein, stedvis noe sand. Bekken er middels hurtigstrømmende. Enkelte steder går
brattskråningene helt inn til bekken (med noe erosjonspreg), mens det andre steder er en litt
bredere flommarkspartier. Berse har god, ikke-forsuret vannkvalitet med pH>6,0. Etter
mosevegetasjonen å dømme, har Møllebekken tilsvarende god vannkvalitet med høy pH, og
sannsynligvis en viss næringsanrikning (mesotrof?).»
«Verdisetting **Regional verdi (A-omr.; Svært viktig) Lokaliteten er meget verdifull pga.
forekomst av en intakt, rik ravinedal, med bekk med god, ikke-forsuret vannkvalitet og
sannsynligvis særlig rike ferskvannssamfunn av forsuringsfølsomme arter, - trolig den rikeste
sidebekken i hele Tovdalsvassdraget. Bekken med Berse utgjør det viktigste refugiet (restområdet) for forsuringsfølsomme arter i nedre del av vassdraget. Lokaliteten er også det best
bevarte eksemplet på ask-hassel-dominert ravineskog på ra-områdene i kommunen.
Kulturpåvirkning/trusler/skjøtsel Det var tidligere en mølle i øvre del (kulturminne). Ovenfor
lokaliteten (dvs. fra kryssing rv. 402) er bekken lagt i rør, og over Birkelands myrer er bekken
kanalisert/grøftet. Innenfor lokaliteten framtrer bekkedalen som relativt lite kulturpåvirket,
bortsett fra noe hogst helt inntil bekken på N-siden i nedre del. Det foreslås at området får
utvikle seg fritt i naturskogsretning. I den nedre del er det sannsynligvis forenlig med
bevaring av landskap og biomangfold å tilrettelegge med en enkelt gangsti, men i den midtre
delen er ravinen så trang, at en etablering av sti kanskje ville kunne føre til uheldige inngrep
og påfølgende utrasinger. Et slikt inngrep bør derfor konsekvensutredes nærmere.»
1.3.4 Berse
Berse, selve vannet med en sone rundt, er vernet som naturreservat der primært fuglelivet,
vannmiljø og våtmarksbiotop er grunnlaget for vernet. Det er også sikret et friluftsområde
med sandstrand og badeplass på 24 daa.
6
Områderegulering Birkeland sentrum
Figur 4 Høydelagskart
7
Områderegulering Birkeland sentrum
Figur 5 Helningskart
8
Områderegulering Birkeland sentrum
Figur 6 Vegetasjonskart
9
Områderegulering Birkeland sentrum
1.4 Historisk utvikling
1892
1945
Figur 7 Historisk kart 1892
1906
Figur 9 Historisk kart 1945
Kartene er hentet fra «Stadanalyse
Bygdebyen Birkeland» og gir et bilde av
utviklinga på Birkeland fra slutten av 1800
tallet og frem til i dag.
Av kartene kan en også se hvilke hus som
fortsatt er å finne på Birkeland.
For mer detaljert beskrivelse av den
historiske utviklinga og dagens situasjon,
vises det til stedsanalysen.
Figur 8 Historisk kart 1906
10
Områderegulering Birkeland sentrum
Kongevegen fra 1600-tallet følger
Rørhomveien fra vest via sentrum over rv 41
til Rennehaven i syd.
Det er lite igjen av historiske bygninger som
ble bygd da Kongevegen var hovedveg i
området. Kongevegen har ikke vært styrende
for nyere bebyggelse, men binder området
sammen.
Figur 10 Kongevegen fra 1600-tallet
Ny vestlandsk hovedveg 1869 (Rv41) har i
en viss grad ført til at næringsvirksomhet har
etablert seg langs veien, og da spesielt ved
kryss til Strøget. Er viktig som ferdselsåre
ved at den knytter kommunens byggefelt og
sentrum, sammen.
Figur 11 Ny vestlandsk hovedveg av 1869 (Rv 41)
Herefossveg av 1890 (Strøget) er en
gammel ferdselsåre som har strukturert
lineær bebyggelse. Bebyggelsen har fordelt
seg relativt jevnt på strekket Nårdåsveien /
Rørhomveien – rv 41. Strøget har virket, og
virker fortsatt, genererende for sentrumsdannelsen.
Strøget knytter sammen industriområde og
kommunal virksomhet i nord, med boligbebyggelse, forretning og næringsvirksomhet
(sentrum) i syd.
Figur 12 Herefossveg av 1890 (Strøget)
11
Områderegulering Birkeland sentrum
1.5 Kulturminner
Figur 13 Kart som viser dagens kulturminner (hentet fra Stedsanalyse Bygdebyen Birkeland).
12
Områderegulering Birkeland sentrum
Figur 14 Kart fra Miljostatus.no som viser arkeologiske kulturminner (R) og SEFRAK registrerte bygninger fra før
1900 (grå trekant viser fjernet bygning, gul trekant annen bygning og rød trekant meldepliktig ved
riving/ombygging
Av fylkeskommunen sin uttalelse fremgår det
ikke om det er bebyggelse i sentrum som har
eller bør få, bevaringsstatus. Men Birkenes
Bygdemuseum har sitt innspill pekt på
historiske bygg med bevaringsverdi.
Av miljostatus.no fremgår det at det ligger et
bolighus med adresse Strøget 112, hvor det
er meldeplikt før riving eller ombygging kan
utføres.
Eldre bebyggelse kan være viktige
identitetsskapere. Viktig å avveie ønske om
bevaring opp mot ønsket utvikling.
Figur 15 Historiske bygg med bevaringsverdi
13
Områderegulering Birkeland sentrum
1.6 Eiendomsforhold
I sentrum synes det ikke å ha vært noen
overordnet plan for utparsellering av eiendom
med tilhørende enhetlig tomte- og
bebyggelsesstruktur.
Eiendomsgrenser er til dels svært
strukturerende for ønsket utvikling.
Figur 16 Eiendomskart
1.7 Eksisterende plassdannelser
«Tomta» inngår i dag ikke i en klar kontekst,
bortsett fra at den ligger inntil Støget. Som
plass fremstår den som for stor og utflytende,
mer tilrettelagt som trafikkareal enn for
uteopphold.
Tomta utgjør et stor potensiale for videre
utbygging og utvikling.
Figur 17 Eiendomskart
«Krysset» har historisk betydning med
jernbanestasjon som lå ved dagens ”Motell”.
Det har alltid vært et viktig kryss, hvilket vel
også ført har til at sentrale bygg og
funksjoner har samlet seg i nærheten av
dette. Folkehøgskolen, som er en sentral og
viktig institusjon på Birkeland, har sin
hovedatkomst via dette krysset.
Utformingen har i dag ikke preg av å være et
planlagt kryss, verken hva gjelder trafikk eller
i forhold til et bymessig grep.
Figur 18 «Krysset»
14
Områderegulering Birkeland sentrum
2 PLANSTATUS
2.1 Nasjonale føringer
Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenter trådte i kraft 01.07.2008. Formålet med denne
rikspolitiske bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av
politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke
eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige
transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, mer bilavhengighet og
dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en
mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene.
Rikspolitiske bestemmelser for areal og transportplanarbeid trådte i kraft 20.8.1993.
Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv
ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god
trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig
perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger
på tvers av kommunegrensene.
Klima- og energiplanlegging, fastsatt ved Kronprinsreg.res. 4 04.09.2009. Formålet med
disse statlige planretningslinjene er å sikre at kommunene går foran i arbeidet med å
redusere klimagassutslipp, sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i
kommunene, sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i
arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Denne statlige planretningslinjen skal legges til
grunn ved (jf. plan- og bygningsloven § 6-2): statlig, regional og kommunal planlegging etter
plan- og bygningsloven, enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer
etter plan- og bygningsloven eller annen lovgivning.
Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, (T-1442, datert 02.07.2012 med
tilhørende veileder). Formålet med denne retningslinjen er å forebygge støyplager og ivareta
stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder gjennom å 1) anbefale etablering av
støysoner som skal sikre at støyutsatte områder rundt eksisterende støykilder synliggjøres,
2) gi anbefalinger om hvor bebyggelse med støyfølsom bruksformål ikke bør etableres, og
hvor etablering bare kan skje med særlige avbøtende tiltak, og 3) gi anbefalinger for
støygrenser ved etablering av nye støykilder, slik at disse lokaliseres og utformes med tanke
på å hindre nye støyplager.
Barn- og unges interesser i planleggingen, fastsatt av Miljøverndepartementet
20.09.1995, der formålet er:
a) Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling
etter plan- og bygningsloven.
b) Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin
løpende planlegging og byggesaksbehandling. c. Gi et grunnlag for å vurdere saker der
barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser. Retningslinjene
stiller krav til fylkeskommunal og kommunal behandling.
Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming, vedtatt 14. juni 1985, angir følgende
nasjonale mål: Alle mennesker i hele landet skal ha like muligheter til å utvikle sine evner og
leve gode og meningsfylte liv. Universell utforming innebærer en inkluderende planlegging
og utforming av produkter og omgivelser. Universell utforming legger til grunn mangfoldet av
mennesker og tilstreber løsninger som kan brukes av alle.
15
Områderegulering Birkeland sentrum
2.2 Regionale føringer
Regional plan for senterstruktur og handel, ble vedtatt av fylkestinget i Aust-Agder
23.10.2012. Planen gjelder foran ATP-planen for Aust-Agder kommunene Lillesand,
Birkenes og Iveland som deltar i ATP-prosjektet for Knutepunkt Sørlandet sammen med fire
kommuner fra Vest-Agder. Fylkesplanen angir at kommunesenteret på Birkeland skal gis en
arealavgrensning (sentrumssone) i kommuneplanen som samsvarer med kart og intensjoner
i regional plan. Kommunesentret skal ha plass til et bredt spekter av handel, kultur, offentlig
og privat service. Når sentrumssone er avgrenset i kommuneplanen legges det ikke
begrensninger på etablering og/eller utvidelse av kjøpesentre innenfor
sentrumsavgrensningen.
Regional plan for Kristiansandsregionen 2010 – 2050, ble etter anbefaling fra
kommunene endelig vedtatt den 14. og 27. juni 2011 av henholdsvis Aust-Agder og VestAgder fylkesting.Som hovedgrep anbefales det å satse på utvikling av arealer innenfor
eksisterende tettstedstruktur med særlig fokus på å utvikle og styrke eksisterende sentre.
Det foreslås at Birkenes kommune tar høyde for å vokse med 1.800 innbyggere innen 2050
og at den forventede befolkningsveksten skal kunne skje i tilknytning til kommunesenteret
Birkeland.
”I Birkeland sentrum bør potensialet for fortetting utnyttes. Det anbefales etablert
leilighetsbygg i opptil 4 etasjer med næring, dvs. forretning og/eller tjenesteyting, i
første etasje innenfor den kommersielle del av sentrum, dvs. der det er marked for
næring og forretning. En slik utbyggingsstrategi vil kunne bidra til å styrke sentrum i
konkurransen med sentra utenfor kommunen og gjøre Birkenes mer attraktiv som
bostedskommune.”
2.3 Kommuneplanen
Kommuneplanen viser til Birkenes kommunesentrum Birkeland som «Bygdebyen –
Landsbyen – Småbyen. Et sentrum hvor innbyggerne kjenner tilhørighet, hvor det er
hyggelig å oppholde seg. Hele året. Hvor alle får det servicetilbudet man trenger i det
daglige.»
Det vises til at «det å utvikle et sted er en symbiose av kreativitet, vilje og det å få øye på
muligheter. Det å utvikle noe positivt sammen, er avgjørende for å skape attraktive
boområder og dermed økt investeringslyst. Å legge til rette for at noen skal se mulighetene
er et viktig mål for en kommuneplan.
Sentrumsavgrensingen beholdes fra forrige plan, men det legges opp til høyere utnyttelse
av arealet i sentrum. «Det vil forsterke sentrumsfølelsen og skape mer aktivitet i sentrum.
Dette vil bidra til å møte behovet om en større andel leiligheter til enslige og den eldre del av
befolkningen.»
Høyere utnytting «er også positivt med tanke på areal og transportutnyttelse og er
klimapositivt. Det legges imidlertid opp til at handel med varer som krever stor plass kan
foregå utenfor sentrum.» Her er Tveide Næringspark er godt alternativ som ligger på
transportaksen Fv 402 til Lillesand og E18 motorveg.
Det vises til at «det vil være viktig å ha klare mål for utviklingen for å sikre estetikk og
utvikling av et attraktivt sentrumsområde med varierte tilbud, møteplasser og god
tilgjengelighet.
Forutsatt krav til god planlegging kan det ikke ses negative konsekvenser av en høyere
utnytting i sentrum.»
16
Områderegulering Birkeland sentrum
Figur 19 Utsnitt av kommuneplankartet for 2010 – 2021påført plangrensen til områdeplanen (hvit stiplet linje)
17
Områderegulering Birkeland sentrum
2.4 Gjeldende regulering
Figur 20 Plansituasjonen hentet fra «Plantjenester – Knutepunkt Sørlandet»
A
Grantun, for del av Birkeland. Eldre reguleringsplan iverksatt 15.02.1969.
Regulering av frittliggende eneboliger.
B
Birkeland sør. Eldre reguleringsplan iverksatt 01.03.1978. Regulerings av
frittliggende eneboliger med utnyttelse U=0,1-0,15. Bensinstasjonen er regulert til
service/verksted med utnyttelse U=0,35. Byggeområde vest for kjørebrua over
Møllebekken regulert til bolig/forretning med utnyttelse U=0,2. Stransonen til Berse
regulert til flomfarlig areal. Tidligere høgspenttrase langs Møllebekken regulert til
fareområde.
C
Birkeland vest. Eldre reguleringsplan iverksatt 04.04.1991, for industriområdene i
nordvest. Sentrumsplanen omfatter kun regulerte trafikkarealer og gjør ingen endring
på byggeområdene i denne planen.
D
Smedens kjerr. Eldre reguleringsplan iverksatt 10.06.1993. Regulering av
sentrumsnære frittliggende bolighus på halvannen etasje og med tillatt bebygd areal
på 0,3. Småleiligheter i 2 etasjer med tillatt bebygd areal på 0,5. Offentlige bygninger
på 2,5 etasjer med tillatt bebygd areal på 0,6.
18
Områderegulering Birkeland sentrum
E
Birkeland Sentrum. Eldre reguleringsplan iverksatt 12.09.1995, men opphevet av
gjeldende kommuneplan. Regulering av arealene langs Strøget til forretning i syd og
boliger i nord. To byggeområder vest og nordvest for «Tomta» reguleres til kombinert
bolig/forretning. For boligområdet vest for dagens Kiwi-butikk, skal bebygd areal ikke
overstige 30% av tomtearealet. For øvrige boligområder skal bebygd areal ikke
overstige 20% av tomtearealet. Boligene kan føres opp i inntil 2 etasjeplan der
mønehøyden ikke skal overstige 6,5 m. For boligområdet helt i vest er det regulert et
mindre areal til spesialområde fornminne. Dette fornminnet fremgår ikke av dagens
registreringer. For områder regulert til forretning kan det oppføres bebyggelse i 2,5
etasjer, der bygningsrådet kan tillate innredning av boliger i 2. etasje og på loft.
F
Nordåsveien 5. Eldre reguleringsplan iverksatt 21.12.2010, for regulering av
leilighetsbygg med 5 boenheter. Maks tillatt bebygd areal er satt til %-BYA=30%.
G
Strøget eiendom 88/255, 256, 753. Eldre reguleringsplan iverksatt 06.01.2011.
Regulering av byggeområde til annet kombinert formål bolig næringsområde. Tillatt
bebygd areal skal ikke overstige %BYA=70% og tillatt byggehøyde skal ikke overstige
14,5 m målt fra gatenivå mot riksvei 41. Parkering for boligene skal etableres i
parkeringskjeller.
H
Strøget 2. Detaljregulering iverksatt 19.06.2012, for leilighetsbygg i inntil 2 etasjer
pluss loft. Byggeområdene ligger utenfor planområdet til områdereguleringen.
Flere av disse planene er gamle og til dels gått ut på dato. Gjeldende reguleringsstatus tar
ikke et helhetsgrep. I bestemmelsene til vedtatt kommuneplan står det følgende i § 1.2 under
forholdet til andre planer:
”Tideligere vedtatte regulerings- og bebyggelsesplaner går foran kommuneplanens
arealdel med bestemmelser. Unntak gjelder for sentrumsplanen av 1995. der
kommuneplanen har krav om høyere utnytting av arealene jfr. § 2.2”
I § 2.2 står det følgende:
”For areal regulert til sentrumsformål stilles krav om høy utnytting. Handel/service
næring i 1 etg. Og minst 4 boenheter pr/daa (dette er inkl. fellesarealer, vei, parkering
etc.) For å styrke sentrum, legges det opp til høy utnytting av arealene i sentrum og i
nærheten av sentrum.”
2.5 Pågående planer / planarbeid
Det er utarbeidet detaljregulering for eiendommene gnr 88, bnr 61 og 198. Planen ble vedtatt
av kommunestyret 11.02.2014 (sak 006/14), men vedtaket er påklaget og klagen ligger hos
fylkesmannen til behandling. Planen legger til rette for 30 nye leiligheter. Planforslaget gir en
utnyttelse på 6,3 boliger pr daa. Reguleringsplanen åpner for en utnyttelse % BYA = 40%.
Det er meldt oppstart detaljregulering av «Birkeland Brug». Dette planarbeidet er innstilt fordi
foreliggende områderegulering fanger opp dette prosjektet og planen detaljeres slik at
reguleringsbestemmelsene ikke stiller krav om detaljregulering før byggesøknad.
Det foreligger også foreløpige skisser for utbygging av område ved Birkeland busser og for
området vest for «Tomta». Det har vært dialog om disse tre byggeprosjektene som kan
gjennomføres uten krav om ny detaljregulering, såfremt prosjektene er i samsvar med denne
områdereguleringen.
Folkehøgskolen ønsker også å kunne utvikle skolen og eiendomsmassen videre, men har
foreløpig ingen konkrete planer. Området ved Folkehøgskolen er i dag uregulert.
19
Områderegulering Birkeland sentrum
3 ANALYSE OG SYNTESE - OPPSTARTSSEMINAR 2010
Kapittelet redegjør for noen av de alternativer og muligheter som har vært drøftet og vurdert
underveis i planprosessen. Illustrasjonene i dette kapittelet er nødvendigvis ikke alltid i
samsvar med de løsninger som har blitt valgt, men viser forhold som har vært diskutert.
20
Områderegulering Birkeland sentrum
21
Områderegulering Birkeland sentrum
22
Områderegulering Birkeland sentrum
23
Områderegulering Birkeland sentrum
Figur 21 Syntesekart fra verkstedet i 2010
24
Områderegulering Birkeland sentrum
4 PLANFORSLAGET
4.1 Hovedgrep/planstrategi
I gjeldende kommuneplan ligger det allerede nedfelt føringer som grunnlag for den ønskede
utviklingen. Forslag til formålsavgrensning av sentrumsformål samsvarer med
kommuneplanen, men med mindre justeringer og tilpasninger til tomtegrenser og
tilgrensende formål. Det synes ikke hensiktsmessig å detaljregulere hele planområdet, men
på grunnlag av gjennomført prosess og tilhørende mulighetsvurderinger, anbefales følgende
strategi:







Avklaring av område for næringsutvikling og grense mellom rene boligområder og
områder med sentrumsformål og kombinerte formål.
Fortetting innenfor eksisterende byggeområder.
Avklare prinsipper for transformasjon som krever detaljregulering og fortetting og
utvikling som kan skje direkte på grunnlag av områdeplanen.
Avklare utforming og dimensjonering av offentlige gater og byrom.
Sikre og verne om tilstrekkelig grønnstruktur, friareal, lek og rekreasjon.
Stimulere til prosjekter som er i tråd med planen og som kan bidra til ønsket utvikling
av sentrum.
Benytte utbyggingsavtaler som verktøy for å finansiere nødvendig oppgradering og
utbygging av felles infrastruktur som gater, offentlige plasser og uterom.
Planen legger til rette for en utvikling etter følgende hovedgrep:



Rv 41 gjennom Strøget skal videreutvikles som forretningsgate gjennom sentrum
Del av den tidligere Kongeveien og Jernbanetrase oppgraderes som parallellgate og
som viktig byrom og strukturelt element.
Utvikling av byrommene i tilknytning til Tomta og Torget/Tobias jorde.
Dersom kommunen skal gjennomføre egne prosjekter innenfor planen bør en vurdere å
gjennomføre arkitektkonkurranse både for bygget og tilhørende plass/byrom. Gjennom en
kombinert arkitekt- og byformkonkurranse vil en kunne få vurdert flere muligheter og ideer for
videre utvikling og utforming sentrale delområder (jf. siste prikkpunkt over).
4.2 Detaljeringsgrad
Med grunnlag i målsettingen, er sentrumsplanen utarbeidet som detaljplan – altså uten nytt
plankrav. Dette kan bidra til at det blir noe enklere å få til en ønsket, styrt utvikling. Det er
spesielt viktig for kjerneområdet regulert til sentrumsformål.
Gjennomføring av byggeprosjekter innenfor det kommersielle sentrum, «kjernen», dvs. bør
kunne skje direkte på grunnlag av områdeplanen så fremt prosjektet ikke er i strid med
planens intensjoner og bestemmelser.
Kommunen bør stimulere utbyggere til gjennomføring av prosjekter som er i tråd med
områdeplanen, fremfor å pålegge utbygger nye krav om detaljregulering. Det kan være mer
hensiktsmessig å inngå dialog med utbygger og inngå utbyggingsavtale som kan sikre
oppgradering av offentlige plasser og uterom.
For større transformasjonsprosjekter i randsonen til sentrumskjernen, bør det derimot stilles
krev om detaljregulering for å sikre en god og ønsket utvikling og at viktige planmessige
forhold ivaretas.
25
Områderegulering Birkeland sentrum
Figur 22 Forslag til plankart
26
Områderegulering Birkeland sentrum
4.3 Arealbruk
Det legges opp til en formålsblanding i sentrum som er i tråd med gjeldende kommuneplan.
Dette skal gi grunnlag for et mangfold av aktiviteter som grunnlag for en levende bygdeby.
Fordelingen mellom ulike arealformål
fremgår av arealoppstillingen under.
Plankart, sist revidert 11.07.2014
Kode
Andel
Areal (daa)
Bebyggelse og anlegg (PBL § 12.5 nr 1)
1111 Frittliggende småhusbebyggelse
1112 Konsentrert småhusbebyggelse
1113 Blokkbebyggelse
1130 Sentrumsformål
1162 Undervisning
1570 Telekommunikasjonsanlegg
1600 Uteoppholdsareal
1802 Bolig/forretning/kontor
1810 Forretning/kontor
1813 Forretning/kontor/tjenesteyting
60,9 %
4,0 %
35,2 %
1,6 %
8,4 %
5,6 %
0,1 %
0,4 %
3,6 %
1,5 %
0,4 %
247,86
16,32
143,16
6,42
34,32
22,83
0,56
1,71
14,69
6,10
1,74
Samferdselsanlegg og
teknisk infrastruktur (PBL § 12.5 nr 2)
2011 Kjørevei
2012 Fortau
2013 Torg
2015 Gang-/sykkelvei
2016 Gangveg/gangareal/gågate
2019 Annen veigrunn - grøntareal
2073 Kollektivholdeplass
2082 Parkeringsplasser
15,5 %
6,4 %
3,3 %
0,4 %
0,2 %
0,3 %
3,6 %
0,2 %
1,1 %
63,23
26,03
13,26
1,54
1,00
1,38
14,84
0,77
4,42
Grønnstruktur (PBL § 12.5 nr 3)
3001 Turdrag
3040 Friområde
3050 Park
16,7 %
2,9 %
9,5 %
4,3 %
67,82
11,71
38,50
17,61
Landbruks-, natur- og friluftsformål (PBL § 12.5 nr 5)
5130 Friluftsformål
2,7 %
2,7 %
11,08
11,08
Bruk og vern av sjø og vassdrag (PBL § 12.5 nr 6)
6001 Bruk og vern av sjø og vassdrag
4,1 %
4,1 %
16,73
16,73
100,0 %
406,73
SUM
Arealformål
PLANOMRÅDE (arealformål totalt)
4.4 «Krysset» som hjertet på Birkeland
Planen tilrettelegger for styring av «Krysset» som hjertet og sentrum på Birkeland. Fordelen
med en sentrumsutvikling her er den sentrale plasseringen. Det gir bedre mulighet for tilknytning av sentrumsfunksjoner gjennom en grønn akse til den andre siden av Strøget. Her ligger Tobias´ Jorde, Coop Extra som en sentral butikk og et mulig fremtidig område for sentrumsutvikling innenfor BFK 1. Her er det tanker om et aktivitetshus som kan inneholde alt fra
offentlig og privat tjenesteyting, informasjonssenter, kultur og oppvekstsenter med barnehage knyttet til Ute 1 – uteområde og Tobias Jorde som et aktivum. Det legges opp til at
Tobias Jorde skal bli nærmiljøanlegg for sentrum som det skal jobbes videre med gjennom et
eget prosjekt.
27
Områderegulering Birkeland sentrum
Blomsterparken, gartneriet, gis også en mulighet for utvikling. Området er kanskje Birkelands
mest attraktive sentrumsnære tomt med et stort potensial på sikt.
Planforslaget legger også opp til at Folkehøgskolen Sørlandet (FHSS) sin eiendom gis
utviklingsmuligheter med sentrumsformål. FHSS har en historie som en viktig aktør i utvikling
av sentrum og ønsker fortsatt å medvirke til det. Men er som institusjon primært opptatt av å
utvikle sitt skoletilbud og styrke sin konkurranseevne i forhold til å gi et best mulig og
fremtidsrettet tilbud til ungdom både innenlands og utenlands. Det er viktig at planen åpner
opp FHSS sitt område mot sentrum og at skolen med sine elever og sine aktiviteter blir en
del av sentrumsbildet. Det vil også være positivt dersom det kan skape flere felles
møteplasser mellom elever på skolen og ungdom i bygda.
En ønsket urban utvikling av dette ”krysset” med torgdannelse foran hotellet har en svakhet i
forhold til rask gjennomførbarhet. En ønsket løsning her vil, i større grad enn for Tomta, bero
på samarbeid med tilgrensende eiere/forretninger/hotell og folkehøgskole – som nok vil
strekke tidshorisonten for gjennomføring.
4.5 Grad av utnytting
Innenfor kjerneområdet bør grad av utnytting i størst mulig grad skreddersys for de enkelte
tomtene. For den delen av sentrum som i hovedsak er tiltenkt næring/kontor/forretning vil det
kanskje det bebygde arealet gå opp mot 100 %. Regulert utnyttelse varierer fra %BRA
=160% til 260%. For sentrumsbebyggelse med stor grad av boliger er uteareal sikret
gjennom bestemmelsene.
For de sentrumsnære boligområder er grad av utnytting satt til %-BYA=40 % for
blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse.
For områder med frittliggende boligbebyggelse er grad av utnytting regulert til maks %BYA=25%. Dette er områder der det ikke er ønskelig med fortetting.
4.6 Bokvaliteter
En bymessig fortetting og innføring av nye bygningstypologier (blokk, rekkehus etc.) er et
viktig suksesskriterie for å sikre bokvaliteter på tross av mer trafikk, støy, mindre dagslys/sol i
deler av døgn/årstid. Det krever et riktig grunnlag i regulering og tilhørende oppfølging i
byggesak, blant annet følgende:





Krav om gjennomgående leiligheter for leiligheter inntil Strøget / med fasade i
støysone
Ikke ensidig vendte leiligheter mot nord eller øst.
Minste uteoppholdsareal settes til 20 m2 for leiligheter, 35 m2 for flermannsboliger
og 50 m2 for eneboliger.
Begrensing av eventuelle svalganger til maks 15 m
Krav til utomhusplan
4.7 Høyder
Innenfor kjerneområdet foreslås det tilrettelagt for bebyggelse på inntil fire etasjer. Maksimal
gesimshøyde og mønehøyde settes til henholdsvis 13 meter og 16 meter over
gjennomsnittlig planert terreng.
I randsonen er det foreslått høyder som muliggjør inntil tre etasjer med maks mønehøyde 11
meter maks gesimshøyde 8 meter over gjennomsnittlig planert terreng.
4.8 Modellbilder
På de neste sidene vises det enkle modellbilder av eksisterende situasjon og to mulige
utviklingstrinn. Utbyggingstrinnene viser foreløpige planer for tomta til Birkeland busser,
Birkeland brug og Bendiks Birkeland. I trinn 2 er det i tillegg vist mulig utbygging av
Folkehøgskolen, Tomta, Tingeling, og full utbygging av Birkeland brug/Ludvig og Bendiks
Birkeland. Disse illustrer kun muligheter innenfor planens rammer og representerer ingen
konkrete planer for utbygging.
28
Områderegulering Birkeland sentrum
Strøget sett fra syd (eksisterende situasjon, mulig utbyggingstrinn 1 og 2)
29
Områderegulering Birkeland sentrum
Strøget sett fra øst (eksisterende situasjon, mulig utbyggingstrinn 1 og 2)
30
Områderegulering Birkeland sentrum
Strøget sett fra nord (eksisterende situasjon, mulig utbyggingstrinn 1 og 2)
31
Områderegulering Birkeland sentrum
4.9 Utforming og materialbruk
Grad av styring av bebyggelsens utforming og materialbruk er et utfordrende tema. Valg av
bygningstype, takform, fasademateriale m.m., kan være viktige og helt avgjørende for å
skape en ønsket effekt av samsvar mellom byggene osv. Hovedintensjonen ligger allerede i
plan- og bygningsloven, men det er foreslått noen få felles styrende bestemmelser i tillegg.
Selv ved en fortetting er det ønskelig å opprettholde en småskala og oppdelt
bebyggelsesstruktur for «bygdebyen» Birkeland. For å unngå etablering av lange monotone
bygningskropper/karrebebyggelse, er det stilt begrensning om at utvendige svalganger kan
være for maks 15 meter lange.
Det er foreslått bestemmelser om at tremateriale skal være dominerende fasademateriale og
at større flater i ren betong ikke tillates i fasaden. Det er også stilt krav om at innkjøring til panlegg skal integreres i bygningskroppen. Tre er valgt som dominerende element fordi
sentrum i dag domineres av trehusbebyggelse. Tre og trevirke er også en del av kommunen
og bygdas identitet som en av de største skogkommunene på Sørlandet. Det finnes også
mye trebearbeidende industri i kommunen. Kommunen har i sin næringsstrategi sammen
med skogbruksnæringen og skogeierne fokus på å styrke næringen som en del av det
”grønne skiftet” og drive produktutvikling basert på tre og trevirke.
Det er ikke satt krav om saltak, men det er regulert inn ulik gesims og mønehøyde slik at
byggene får en form for nedtrapping jf. punkt 0.
4.10 Gaterom og møteplasser
Gode møteplasser oppfattes som et
hovedformål for områdereguleringen. «De
kan nesten ikke bli for små». Plasseringen av
møteplasser og torget må være realistisk i
forhold til gjennomføring og være styrende for
blant annet struktur, volum og høyde på
bebyggelsen som omkranser plassen.
Strøget, beholdes uforandret med
kantstensparkering, men det reguleres inn
busstopp ved torget og Idrettsparken.
Parallellgata til Strøget opprustes og tenkes
på sikt utformet som gågate. Men i påvente
av at gata bygges opp som forretningsgate
med tilstrekkelig attraksjon, virker det
unaturlig å stenge gata for trafikk i starten.
Gata foreslås som enveiskjørt gate med
kantparkering og samlet gatebredde på 12
meter.
Figur 23 Prinsipp for grønt, gangveier, park, plasser og
siktlinjer
Det er også viktig at det etableres gode møteplasser og offentlig torg med mål om å lage et
godt samlingspunkt på Birkeland. Vi tror at opparbeiding av en plass med riktig skala, gode
solforhold og med definerte ”vegger”, vil kunne være en motor for utviklingen. Birkeland er
per i dag ikke større enn at bebyggelse rundt en slik plass kanskje i tillegg til Strøget, vil
kunne dekke behov for næringsvirksomhet (forretning, kontor) i nærmeste fremtid.
Det foreslås at torget etableres i tilknytning til Strøget og Tobias jorde og at det etableres
byrom i tilknytning til parallellgata ved utbygging av «Tomta» eller på mottsatt side. Denne
plassen er ikke regulert inn, men bør utformes som del av byggeprosjeket.
For opprustning av gaterom og møteplasser bør hovedinnsatsen konsentreres til
oppgradering av strekningen fra Tobias jorde til Tomta.
32
Områderegulering Birkeland sentrum
4.11 Grønnstruktur og lekeareal
Iht. kommuneplanen må det avsettes arealer til uteopphold og til lek både for små og store
barn. Det stilles krav om at det skal være tilgjengelige areal for sandlek innen 150 m fra
boligen. Før større boligprosjekter forutsettes det at sandlek etableres som del av
byggeprosjektet, fortrinnsvis på bakkeplan, sekundært på tak for etablering av bolig over
butikk i sentrumskjernen. Dette forutsettes løst i byggesaken, ev. i detaljregulering der det
utløses krav om detaljplan.
Det foreslås at Tobias jorde benyttes og videreutvikles som sentralt lekefelt for større barn.
Det vurderes at det er bedre å konsentrere innsatsen til dette området fremfor å etablere
flere lekefelt i sentrum. Dette fordrer tiltak knyttet til trafikksikker kryssing av Strøget på
fotgjengernes premisser.
Ved å oppgradere forbindelsen mellom Tobias jorde og Folkehøgskolen som «grønn akse»
kan det være med å binde sammen disse to områdene som viktig del av grønnstrukturen på
Birkeland. Tverrforbindelsen vil kunne synliggjøre aksen som viktig krysningspunkt.
Idrettsparken, rett nordvest for planområdet, vurderes å kunne fungere som ballfelt for
boliger i sentrumsplanen. Idrettsparken bør derfor også inneholde/tilrettelegges med arealer
for uorganisert lek.
Badeplassen ved Berse, helt syd i planområdet forutsettes opprettholdt som
rekreasjonsområde.
Møllebekken utgjør også en viktig del av grønnstrukturen på Birkeland. Møllebekken
inneholder mange kulturhistoriske elementer, men er også viktig i biologisk sammenheng.
Her kan det være interessekonflikt mellom å ta område i bruk som rekreasjonsområde og det
å bevare område av hensyn til landskap og biomangfold. Men riktig tilrettelegging for økt
bruk vil også kunne synliggjøre lokal kulturhistorie og dermed bidra til å styrke
vereneinteressene.
Det bør lages en flerbruksplan som inneholder forslag til skjøtselstiltak, tilrettelegging av sti
langs bekken og opplegg for informasjon. Verneinteressene er dokumenter i en egen
informasjonsfolder og Møllebekken brukes aktivt i undervisningssammenheng i skolen.
På sikt, og som overordnet grep, bør det jobbes mot å få etablert gangforbindelse og grønn
akse fra friområde ved Berse til Idrettsparken.
4.12 Trafikk og parkering
Strøget videreføres som hovedgate gjennom Birkeland. Dette har vært og er nerven på
Birkeland, på godt og vondt. Biltilgjengeligheten vurderes å være viktig for å kunne oppnå
ønsket butikk- og næringsutvikling på Birkeland. Samtidig må det jobbes bevisst for å
utforme Strøget på de myke trafikanters premisser. Det legges opp til desentralisert
parkeringsløsninger der parkering i hovedsak løses på egen tomt og på anviste mindre
regulerte parkeringsplasser med atkomst direkte fra hovedgata. Det er i bestemmelsene stilt
krav om at faste parkeringsplasser etableres som kjellerparkering og at parkering i dagen
forbeholdes besøksparkering. Det er ikke stilt tak på etablering av antall parkeringsplasser,
da det trolig er hensiktsmessig å stimulere til etalering av så mange som mulig plasser der
det lar seg løse, da det nok for flere tomter vil være vanskelig å etablere opp-/
nedkjøringsrampe.
4.13 Teknisk infrastruktur
Utvikling og fortetting i sentrum vil også kreve oppgradering av eksisterende infrastruktur,
både over og under bakken. Det stilles rekkefølgekrav til utarbeiding av tekniske planer og
fornyelse av gater og plasser ifbm. utbygging av sentrumsområdene. Det stilles også krav
om utarbeiding av utomhusplan ifbm. søknad om byggetillatelse for nye bygg og anlegg, der
også håndtering av overvann kreves avklart i samråd med kommunen.
Det pågår arbeid med ny hovedplan for vann og avløp for Birkenes. Det vil i den forbindelse
bli utarbeidet eget temakart for overvannssituasjonen på Birkeland, bla annet for bedre å
kunne følge opp kravet om lokal handtering av overvannet.
33
Områderegulering Birkeland sentrum
4.14 Universell utforming
Både av høydelagskartet og helningskartet fremgår det at planområdet er relativt flatt. Det
gjør at det ligger godt til rette for å utvikle uteområder med god tilgjengelighet og utforming.
Det er i bestemmelsene stilt krav om at det skal tilrettelegges for sammenhengende
ledesystem langs viktige gangforbindelser.
Det er også stilt krav om minimum 70% av boligene i sentrum skal, ved nybygg eller
omfattende restaurering/ombygging, tilfredsstille kravet om tilgjengelig boenhet.
Konkrete tiltak knyttet til universell utforming forutsettes avklart og løst i utomhusplan og i
byggesaken.
4.15 Barn og unges interesser
Birkenes kommune har et uttalt løfte i kommuneplanen om at barn og ungdom skal
ha trygge oppvekstvilkår, dvs. en kommune der en god barndom skal legge grunnlaget for et
godt liv. Kommunen har jobbet aktivt med trafikksikkerhet og ønsker at sentrum skal være
tryggeste mulig å ferdes i for alle grupper av befolkningen herunder for barn og unge. Det
skal fokuseres på tiltak som gjør det attraktivt å være en barnefamilie på Birkeland
sentrumsområde. Det betyr at det settes av areal til i første omgang barnehager og
lekeområder. Aktuelle områder er FKT 1 knyttet til Tobias Jorde og SO 7 knyttet til FHSS.
Planen skal skape gode opphold og lekeplasser og det er et mål å få trafikksikre gang- og
sykkelveger fra og til sentrum fra boområder rundt og fra Valstrand skoleområde.
Tobias Jorde skal tilrettelegges for økt bruk som et nærmiljøanlegg. Det er også viktig at
gang/sykkel muligheter sikres gjennom sentrum til Birkenesparken og Berse bade- og
friområde.
Utfordringen i sentrum er all trafikk, ikke minst tungtrafikk på Strøget, Rv. 41. Det gjelder ikke
minst kryssing ved Torgområdene 1 og 2 fra Hotellet og over mot Tobias Jorde. Krysset er
oversiktlig, men det er viktig med opphøyde gangfelt og fartsreduksjon, dvs. 30 km/t på
Strøget. Alternativene er planfri krysning med undergang eller bro. Det er en løsning som vil
være både komplisert og uheldig i en bystruktur både visuelt og estetisk. Vi er også usikre på
om den vil fungere fordi den fort vil representere en omveg.
34
Områderegulering Birkeland sentrum
5 GJENNOMFØRING
Formålet med sentrumsplanen er å tilrettelegge for utvikling av et attraktivt sentrumsområde
med varierte tilbud, møteplasser og god tilgjengelighet.
Både Regional plan for Kristiansandsregionen 2010 – 2050 og kommuneplanen for Birkenes
peker på fortetting og høyere utnyttelse av arealet i sentrum som viktig virkemiddel og
strategi for ønsket utvikling
Det er stekt ønskelig å få en plan som gir politiske styringsmuligheter for hvordan sentrum
bør utvikles til å bli mer moderne, attraktivt og funksjonelt. Det vil at det må stilles krav til
byggeskikk, materialvalg, bygningsstrukturer, høyder og ikke minst til felles og offentlig
infrastruktur. Uten slike krav vil en ikke kunne håndtere økt trafikk og flere som bor og/eller
besøker sentrum.
Det er samtidig et mål at områdeplanen skal kunne tilpasse seg markedet og være så
fleksibel og robust for endringer som mulig. Utbyggingspresset på Birkeland vurderes i
skrivende stund ikke å være veldig stort. Det innebærer at det går en grense for hvor
omfattende krav som stilles til aktuelle grunneiere og utbyggere kan være. Kravene som
stilles må være forankret i overordnet plan og utviklingsstrategi og de må oppleves som
relevante og rettferdige.
Det foreslås at det ikke stilles nye plankrav om detaljregulering for prosjekter som er i tråd
med områdeplanen. Dette fordi nye plankrav vil gi føringer for fremdrift, kan skape usikkerhet
for utbygger og vil medføre økte planleggingskostnader. Samtidig er det ikke gitt at
detaljregulering vil gi bedre kvalitet, da tomtene på Birkeland trolig vil bli utviklet enkeltvis
over tid, og at en derfor ikke får vurdert områdene noe bedre enn det en får i
områdereguleringen.
Det er viktig at nye prosjekter også bidrar til nødvendig opprustning og oppgradering av felles
arealer og infrastruktur. Det legges derfor opp til bruk av utbyggingsavtale som verktøy for
gjennomføring av påkrevde fellestiltak.
Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om
utbygging av et område/en tomt. Stortinget har vedtatt endringer i plan- og bygningsloven
som styrer innholdet i slike utbyggingsavtaler og det er utarbeidet en veileder for
utbyggingsavtaler.
Bruk av utbyggingsavtale bør være tema i planprosessen slik at utforming av planen kan ses
i sammenheng med rammene for utbygging og gjennomføring. For områdeplanen på
Birkeland er det ikke mulig å utarbeide en bindende utbyggingsavtale som inngås før
arealplanen for området vedtas fordi mange grunneiere og aktører foreløpig ikke har planer
for utbygging. Det må derfor legges opp slik at utbyggingsavtaler kan inngås med utbyggere
etter hvert som det dukker opp nye prosjekter/planer for utbygging.
Utbyggingsavtalen kan gjelde forhold som kommunen har gitt bestemmelser til
reguleringsplanen, jfr. rekkefølgebestemmelser. Avtalen kan utfylle planbestemmelsene med
hensyn til omfang og innhold i utbyggingen, og kan gå ut på at utbygger eller grunneier helt
eller delvis skal besørge finansiering av veg, annet anlegg for offentlig kommunikasjon,
vanntilførsel, avløp og fellesarealer, som kommunen påviser er nødvendig for å gjennomføre
utbyggingen. Tiltakene skal stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang.
35
Områderegulering Birkeland sentrum
Eksempel på en utbyggingsavtale kan være følgende:
1. Før det gis byggetillatelse eller brukstillatelse for nye boenheter eller et sentrumsbygg
med en kombinasjon av næring og leiligheter skal hele eller deler av offentlig uterom
(fortau, veg, lekearealer, møteplasser…) være anlagt med krav til kvalitet og
standard, jfr. forslaget til rekkefølgebestemmelser i § 9.
2. Gjennom avtale kan kommunen forplikte seg til å gjennomføre utbygging av det
offentlige uterommet i samsvar med vedtak i kommunestyret. Det forutsetter at
utbygger dekker en forholdsmessig riktig andel gjennom et infrastrukturbidrag til
kommunen.
3. Med kostnader til offentlig uterom menes både kostnader til grunnerverv og kostnader
til planlegging og gjennomføring av de konkrete tiltakene.
4. Kommunen vil gjennomføre en konkurranse for å få fram en helhetlig plan for det
offentlige uterommet. Det skal vektlegges mulighet for etappevis utbygging.
Resultatet av den prosessen skal legges til grunn for de konkrete tiltakene som skal
iverksettes.
5. Denne avtalen skal tinglyses på alle eiendommer som omfattes av avtalen.
6. Avtaleområdet vises på kart
7. Kommunen er ansvarlig for grunnerverv, nødvendig planlegging, prosjektering og
byggeledelse av det offentlige uterommet.
8. Det økonomiske infrastrukturbidraget kan være kr. XXX,- pr. m² BRA bolig og kr. XXX
pr. m² BTA næring (definert som alle andre tiltak enn bolig). Bidraget indeksreguleres.
9. Utbygger betaler det fastsatte infrastrukturbidraget til kommunen før det gis
brukstillatelse.
10. Kommunen skal tilstrebe å igangsette tiltak som kan dekkes av de bidrag som
kommer fra det enkelte utbyggingsprosjekt samtidig med at de fysiske
byggearbeidene som skal betale inn bidrag settes i gang.
11. Utbygger stiller tilfredsstillende garanti for beløpet som skal innbetales til kommunen.
Garantiforpliktelsen gjelder fra det gis rammetillatelse for prosjektet.
12. Kommunen skal overta til full eiendom de offentlige uterom som etableres i sentrum
og kommunen har også driftsansvaret for det offentlige uterommet.
13. Kommunen skal arbeide aktivt for å få ekstern medfinansiering av planlegging og
opparbeidelse av infrastrukturtiltakene.
Utbyggingsavtalen forutsetter at det lages en plan for felles infrastruktur der kostnader med
opparbeidelse av aktuelle tiltakene fremkommer. (Det er allerede gjennomført av grov kalkyle
av de fellestiltakene som planforslaget forutsetter som følge av rekkefølgebestemmelsene.
Dette vil bli fulgt opp når forhandlinger om utbyggingsavtaler starter under høringen av
planforslaget.
Områdereguleringen foreslås utformet slik at det «lønner» seg å inngå avtale også etter at
planen er vedtatt. Det vil si at planen ikke hjemler trinnvis gjennomføring, men at det da kan
gis dispensasjons fra rekkebestemmelser. En eventuell dispensasjon antas å være avhengig
av at gjennomføring av tiltaket er sikret på annen måte, f.eks. ved bankgaranti. Dispensasjon
kan ikke gis gjennom utbyggingsavtalen, men må gis ved behandling av byggesaken.
Kommunen vil vurdere å påta seg rollen som tiltakshaver (byggherre) for fellestiltakene og
overta drifts- og vedlikehold av planlagte anlegg dersom de tilfredsstiller kommunens krav til
overtakelse. Dermed kan anleggene gjennomføres uten merverdiavgift, noe som vil gi lavere
merkostnader for utbygger (anleggsbidragmodellen).
36
Områderegulering Birkeland sentrum
6 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE
6.1 Metode
Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB1. Analysen er
basert på foreliggende skisse til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner. I
risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Analysen er utført av
Asplan Viak AS v/ Johan Nyland.
Kommunale beredskapsplaner/risikovurderinger er ikke sjekket. Mulige uønskede hendelser
er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets
funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv
konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er
tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen ”Aktuelt?” og kun unntaksvis
kommentert.
Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i:




Svært sannsynlig (4) – kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede
Sannsynlig (3) – kan skje av og til; periodisk hendelse
Mindre sannsynlig (2) – kan skje (ikke usannsynlig)
Lite sannsynlig (1) – hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men
det er en teoretisk sjanse
Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i:
1. Ubetydelig: Ingen person- eller miljøskader; systembrudd er uvesentlig
2. Mindre alvorlig: Få/små person- eller miljøskader; systembrudd kan føre til skade
dersom reservesystem ikke fins
3. Alvorlig: Alvorlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader; system settes ut av
drift over lengre tid
4. Svært alvorlig: Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd;
langvarige miljøskader; system settes varig ut av drift
Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 1.
Tabell 1 Matrise for risikovurdering
Konsekvens:
1. Ubetydelig
2. Mindre alvorlig
3. Alvorlig
4. Svært alvorlig
Sannsynlighet:
4. Svært sannsynlig
12
3. Sannsynlig
2. Mindre sannsynlig
1. Lite sannsynlig




1
Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig
Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i forhold til nytte
Hendelser i grønne felt: ”Billige” tiltak gjennomføres
Tiltak som reduseres sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er
mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene
Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994) og Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i
kommunene (2001).
37
Områderegulering Birkeland sentrum
6.2 Uønskete hendelser, konsekvenser og tiltak (Bruttoliste)
Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabellen under.
Tabell 2 Bruttoliste mulige uønskete hendelser
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
Sanns.
Kons.
Risiko
Kommentar/Tiltak
Natur- og miljøforhold
Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for:
1.
Masseras/-skred
Nei
Det er ikke kartlagt steinskredsfare eller
risikoområder for kvikkleire iht. Skredatlas
(NVE).
2.
Snø-/isras
Nei
Planområdet er relativt flatt.
3.
Flomras
Nei
Det er iht. Skredatlas (NVE) ikke kartlagt
områder med potensielt skredfare knyttet til
flomras
4.
Elveflom
5.
Tidevannsflom
Nei
6.
Radongass
(radonholdig grunn)
Ja
3
2
Tovdalsvassdraget, 200 års flom. Det er
utarbeidet flomsonekart for Flakksvann som
berører planområdet. Området er regulert til
friområde og friluftsområde med hensynsone
flomfare og tilhørende bestemmelse.
1
1
Det er ikke foretatt måling av radongass
innenfor planområdet. Av TEK § 8-32, følger
krav til sikring av radon. Det foreslås derfor
ikke særskilte bestemmelser utover TEK, i
dette planforslaget. Bygging på
moreneavsetninger reduserer problemer
knyttet til radon avgassing.
Vær, vindeksponering. Er området:
7.
Vindutsatt
Nei
8.
Nedbørutsatt
Nei
Natur- og kulturområder. Medfører planen/tiltaket fare for skade på:
9.
Sårbar flora
3
2
Grødebekken, Møllebekken og Berse er i
Naturbase registrert som viktige naturtyper.
Alle disse områdene reguleres som
«grønne» områder og med tilhørende
hensynsone bevaring naturmiljø.
10. Sårbar fauna/fisk
3
2
Berse, selve vannet med en sone rundt, er
vernet som naturreservat der primært
fuglelivet, vannmiljø og våtmarksbiotop er
grunnlaget for vernet.
11. Verneområder
3
2
Berse og deler av strandsone (jf. pkt 10) er
vernet av lov om naturvern. Lagt inn som
båndleggingssone.
12. Vassdragsområder
3
1
Planområdet ligger i tilknytning til
Topdalsvassdraget som er verna vassdrag.
13. Fornminner (afk)
14. Kulturminne/-miljø
Det er iht. Miljostatus.no ikke registrert
fornminner innenfor planområdet.
3
2
38
Det er historiske bygg med bevaringsverdi
innenfor planområdet, men de er ikke vurdert
som verneverdige.
Områderegulering Birkeland sentrum
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
Sanns.
Kons.
Risiko
Kommentar/Tiltak
Menneskeskapte forhold
Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for:
15. Vei, bru, knutepunkt
Nei
2
2
Økt utnyttelse vil gi økt trafikk men vurderes
ikke å få kapasitetsmessige konsekvenser.
16. Havn, kaianlegg
Nei
17. Sykehus/-hjem, kirke
Nei
18. Brann/politi/sivilforsvar
Nei
19. Kraftforsyning
Nei
20. Vannforsyning
Nei
21. Forsvarsområde
Nei
22. Tilfluktsrom
Nei
23. Område for idrett/lek
Nei
24. Park; rekreasjonsområde
Ja
2
2
Tobias jorde og Berse friområde
opprettholdes i planen.
25. Vannområde for friluftsliv
Ja
2
2
Berse friområdet opprettholdes i planen.
4
2
Boliger lang hovedvei vil ligge i støysonen.
Krav om gjennomgående leiligheter og
støyberegning ved søknad om tiltak.
Forurensningskilder. Berøres planområdet av:
26. Akutt forurensning
Nei
27. Permanent forurensning
Nei
28. Støv og støy; industri
Nei
29. Støv og støy; trafikk
Ja
30. Støy; andre kilder
Nei
31. Forurenset grunn
Nei
32. Forurensning i sjø/vassdrag
Nei
33. Høyspentlinje (em stråling)
Ja
1
1
Høyspentlinjer gjennom området er allerede
lagt i kabel.
34. Risikofylt industri mm
(kjemikalier/eksplosiver osv)
Ja
1
1
Arealet innenfor risikosonen (helt i nordvest)
er regulert til veiformål og ikke bygge eller
anleggsområde. Det er derfor ikke vurdert
som nødvendig å regulere arealet til
fareområde.
35. Avfallsbehandling
Nei
36. Oljekatastrofeområde
Nei
3
2
Økt utnyttelse vil gi økt trafikk. Det vil være
ønskelig å sette ned fartsgrensen til 30 km/t
gjennom sentrum.
Medfører planen/tiltaket:
37. Fare for akutt forurensning
Nei
38. Støy og støv fra trafikk
Ja
Krav om gjennomgående leiligheter og
støyberegning ved søknad om tiltak for nye
boliger med fasade mot hovedveiene.
39
Områderegulering Birkeland sentrum
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
39. Støy og støv fra andre kilder
Nei
40. Forurensning til sjø/vassdrag
Nei
41. Risikofylt industri mm
(kjemikalier/eksplosiver osv)
Nei
Sanns.
Kons.
Risiko
Kommentar/Tiltak
Planforslaget legger ikke opp til risikofylt
industri.
Transport. Er det risiko for:
42. Ulykke med farlig gods
Nei
43. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til
området
Nei
Trafikksikkerhet
44. Ulykke i av-/påkjørsler
Ja
2
3
Trafikksituasjonen vurderes å tilsvare
generell risiko i trafikken. Det vil være
ønskelig å sette ned fartsgrensen til 30 km/t
gjennom sentrum.
45. Ulykke med gående/syklende
Ja
2
3
Som over.
46. Andre ulykkespunkter
Nei
Andre forhold
47. Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/
terrormål?
Nei
48. Er det potensielle sabotasje-/
terrormål i nærheten?
Nei
49. Regulerte vannmagasiner, med
spesiell fare for usikker is, endringer i
vannstand mm
Nei
50. Naturlige terrengformasjoner som
utgjør spesiell fare (stup etc.)
Nei
51. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc
Nei
Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring
52. Annet
Nei
6.3 Risikovurdering
Tabell 3 Sammenstilling av risikofaktorer
Konsekvens:
1. Ubetydelig
2. Mindre alvorlig
3. Alvorlig
4. Svært alvorlig
Sannsynlighet:
4. Svært sannsynlig
3. Sannsynlig
29
12
2. Mindre sannsynlig
1. Lite sannsynlig
4, 9, 10, 11, 14, 38
15, 24, 25
44, 45
6, 33, 34
Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært
alvorlige konsekvenser, krever tiltak, jf tabell 1. Nærmere angitte hendelser med vurdering av
aktuelle tiltak kommenteres under.
40
Områderegulering Birkeland sentrum
6.3.1 Risikofaktorer som krever tiltak (røde sone)
Pkt. 29 Trafikkstøy
Boliger ut mot hovedvei vil bli liggende innenfor støysone. Det er stilt krav om støyberegning
ved innsending av byggesøknad og at boliger med fasade i støysonen skal være
gjennomgående mot stille side. Det er også ønskelig å redusere hastigheten gjennom
sentrum, hvilket vil begrense trafikkstøyen.
6.3.2 Risikofaktorer der tiltak vurderes (gul sone)
Pkt. 4 Elveflom
Det er utarbeidet flomsonekart for Flakksvann som berører planområdet. Området er regulert
til friområde og friluftsområde med hensynsone flomfare og tilhørende bestemmelse. Planen
vil ikke påvirke elevflomen.
Pkt. 9 Sårbar flora
Grødebekken, Møllebekken og Berse er i Naturbase registrert som viktige naturtyper. Alle
disse områdene reguleres som «grønne» områder og med tilhørende hensynsone bevaring
naturmiljø.
Pkt. 10 Sårbar fauna / fisk
Berse, selve vannet med en sone rundt, er vernet som naturreservat der primært fuglelivet,
vannmiljø og våtmarksbiotop er grunnlaget for vernet.
Pkt. 11 Verneområder
Berse og deler av strandsone (jf. pkt 10) er vernet av lov om naturvern. Lagt inn som
båndleggingssone.
Pkt. 14 Kulturminne/-miljø
Det er historiske bygg med bevaringsverdi innenfor planområdet, men det er ikke vurdert
som nødvendig med lovpålagt vern. Her vil det kunne være motsetninger mellom ønske om
vern, samt ønske om utbygging og fortetting i sentrum.
Pkt. 38 Støy og støv fra trafikk
Økt utnyttelse vil gi økt trafikk. Se for øvrig punkt 29 i underkapittelet over.
Pkt. 44 Ulykke i av-/påkjørsler
Trafikksituasjonen vurderes å tilsvare generell risiko i trafikken. Det vil både av
trafikksikkerhetsmessige og av hensyn til trafikkstøy være ønskelig å sette ned fartsgrensen
til 30 km/t gjennom sentrum. Men fartsgrenser fastsettes ikke gjennom reguleringsplan.
Pkt. 45 Ulykke med gående/syklende
Som over.
41
Områderegulering Birkeland sentrum
7 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING
7.1 Varsel om oppstart planarbeid
Melding om oppstart av områderegulering av
Birkeland sentrum, ble varslet i brev og
kunngjort i Fædrelandsvennen 16.01.2010.
Frist for innspill var satt til 26.02.2010. Det er
registrert sju innkomne innspill fra:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Norges vassdrags- og energidirektorat
Statens vegvesen
Aust-Agder fylkeskommune
Fylkesmannen i Aust-Agder
Stiftelsen Birkenes bygdemuseum
Kolbjørn Uldal
Åshild Åsgard Mo
Under er det gitt et sammendrag av
innkomne innspill, med tilhørende
kommentar. Noen av innspillene fra 2010 er
ikke lenger like relevante. Dette fremgår av
kommentaren.
Norges vassdrags- og energidirektorat har
innspill i brev datert 26.02.2010. Hele
planområdet er innenfor nedbørsfelt til
Tovdalsvassdraget, som er vernet og skal
forvaltes etter rikspolitiske retningslinjer for
verna vassdrag. Dette bes ivaretatt i den
videre planleggingen, blant annet med
merking på plankart og anbefalt
reguleringsformål. Videre vises til
retningslinjer for planlegging og utbygging i
fareområder langs vassdrag, og at den videre
planleggingen må ta hensyn til fare for skader
som følge av flom, erosjon og skred langs
vassdrag. Det foreligger flomsonekart for
Flakksvann. Kjente flomsoner skal
innarbeides som hensynssoner med
bestemmelser. ROS-analysen må spesielt
behandle registrert erosjon/utglidning i
Tovdalsvassdraget
Kommentar: Områdereguleringene legger ikke til rette for nye bygge- og anleggsområder,
men til økt utnyttelse av allerede regulerte bygge- anleggsområder. Områdereguleringen
vurderes derfor ikke å få konsekvenser for Tovdalsvassdraget. Fareområde flom fra
kommuneplanens arealdel og beregnede flomsonekart er videreført i områdeplanen.
Statens vegvesen, region sør, har innspill i brev av 24.02.2010, hvor de stiller seg positiv til
at detses på mulighet for å tenke helhetlig i Birkeland. Strøget er en del av riksveg nr. 41 og
planen må ta høyde for at riksvegen blir liggende der den er i dag. Det fremheves derfor som
positivt at det i idéseminaret har blitt foreslått en parallellgate på deler av strekningen.
Fortetting og videreutvikling av bolig og næring vil gi økt trafikk. Forholdet til kollektivtrafikk
og trafikksikkerhet for myke trafikkanter, herunder skoleveier. Eventuelle endringer av veg og
trafikkforhold på riksveg eller i kryss med fylkesveg nr 402, må ivaretas i planarbeidet.
Vedrørende byggegrenser langs riksvegen, anses det som riktig å opprettholde
42
Områderegulering Birkeland sentrum
byggegrenser som vist i gjeldende reguleringsplan. Det må redegjøres for vegtrafikkstøy for
den delen av bebyggelsen som kommer ut mot Strøget, jf. T-1442, med eventuelle
rekkefølgekrav. Det nevnes også som en god løsning å legge parkering i underetasjen i nye
bygg.
Kommentar: Statens vegvesens uttalelse underbygger konklusjon fra idéseminar – Strøget
vil fortsatt være riksvei med tilhørende trafikk. Eksisterende byggegrenser er i hovedsak
opprettholdt i planforslaget.
Det er avholdt eget møte med Statens vegvesen (SVV) 28.2.2014 der det blant annet med
konkludert med følgende:
-
-
-
Lokalisering og prinsipper for busstopp som kantstopp langs Strøget ble diskutert. Det
ble konkludert at rundkjøring i Fritunkrysset mellom Rv. 41 og Fv. 402 ikke anses som
nødvendig, men på sikt behov for utbedring av eksisterende, dvs. å øke diameter fra
36 til 40 meter. Behov for å sette av areal til utvidelser.
SVV anbefaler ikke regulering av gatetun i parallellgata til Strøget da gatetun stiller
strenge rammer for utforming og innhold.
Ny atkomst fra Rv.41 til fremtidig utviklingsområde på BFK 1 ble diskutert fordi det vil
være uheldig med økt trafikk gjennom Torg 2 foran Hotellet. SVV ville ikke gi grønt lys
for en slik atkomst men se nærmere på det i forbindelse med behandlingen av
reguleringsforslaget. En slik løsning forutsatte en opprydding av atkomstene til B14
og B13 på motsatt side av riksvegen.
Rv 41 defineres som gate gjennom tettbyggelse på Strøget. Det vil si andre
bestemmelser for byggegrenser, frisiktsoner mm. Hastighet er i dag 40 km/t, den bør
vurderes å sette ned til 30 km/t.
Det stilles samme krav til sikt fra fortau/gate med variasjon av senterlinje slik det er i
dag. Det var enighet om minimum 16 meter korridor som inkluderer gate, fortau og
annet trafikkareal. Det er gjennomført fartsdempende tiltak etter gjeldende plan,
utvidelser og fordringer av disse tas i byggeplan for gata (Rv. 14). Det ble akseptert
nedkjøring til parkeringskjeller til prosjekt innenfor S02. Men den må samordnes med
naboeiendommene syd for dette. Det bør være min 40 til 50 meter mellom atkomster
til parkeringskjellere
Aust-Agder fylkeskommune har i brev av 16.02.2010 viser til positiv prosess med
idéseminar og folkemøte og at videre arbeid bør ta tak i de mange konstruktive innspill som
er fremkommet. Det anbefales at riksveien beholdes som gjennomfartsveg, og at en
planlegger en parallellgate på vestsiden av riksvegen. Denne gaten bør på sikt bli en ren
gågate og bør knyttes til gangstier. Sentralt i området bør det avsettes plass til
torg/møteplass og en bør videreforedle Tobias jorde. Ny bebyggelse i sentrale områder bør
være i minst tre, helst fire etasjer, og bør i størst mulig grad inneholde næringsareal i første
etasje. Det bør legges opp til universell utforming for nye uteareal og en stor andel av nye
boliger. Et eventuelt nytt kommunehus anbefales plassert sentralt i området.
Kommentar: Innspillet vurderes i stor grad å sammenfalle med konklusjon fra idéseminaret.
Vedrørende tema som universell utforming, gågate, plassering av offentlig bygg m.m., har
dette vært viktige tema i planleggingen og er omtalt og håndtert i forslag til kart,
bestemmelser og planbeskrivelse.
Fylkesmannen i Aust-Agder ved miljøvernavdelingen, har innspill i brev datert
25.02.2010. Det vises til kommunens ansvar for å ivareta støyhensyn i arealplanlegging, og
at planleggingen må ta grunnlag i retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen T1442. Det vises til nåværende kommuneplan (2004-2016) hvor det konstateres at det ikke er
tilstrekkelig med arealer avsatt til næringsformål. Det anbefales derfor at boligbebyggelse og
annen støyfølsom bebyggelse ikke oppføres i nærheten av industriområder. Vedrørende
vurdering av planens påvirkning på klima, vises det til at ny plan- og bygningslov stiller krav
til at klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport, ivaretas i planlegging.
Det vises til plan- og bygningslovens § 1-1, 5.ledd om prinsippet om universell utforming og
hensynet til barn og unges oppvekstvilkår, og at disse skal ivaretas i planleggingen. Det
vises til rikspolitisk retningslinje for barn og unges rettigheter i planleggingen. Videre kreves
det at barnas talsperson blir tatt med på råd som sentral medspiller gjennom planprosessen.
43
Områderegulering Birkeland sentrum
Ved omdisponering av arealer innen planområdet som blir brukt til barns lek, skal det skaffes
fullverdige erstatningsareal. Det vises til nasjonale mål for friluftsliv. Det forventes at det i
planbeskrivelsen gjøres rede for hvordan barn er sikret en sikker skolevei og at det er satt av
tilfredsstillende lekeareal innenfor planområdet. Fylkesmannens miljøvernavdeling forutsetter
at byggeforbudet og friområdene i gjeldende kommuneplan, langs Topdalselva og Berse,
videreføres, med henvisning til byggeforbud i strandsonen. ROS-analyse skal gjennomføres,
hvor også klimaendringers påvirkning må analyseres. Fylkesmannen anbefaler kommunen å
ha en klar strategi for å skille industri- og boligareal, ut ifra flere hensyn. Det bes om at
planen blir utredet i lys av forskriften om miljørettet helsevern, og at kommunelegen blir tatt
med i den videre utredning av planen.
Kommentar: Det registreres at av konkrete innspill er forutsetning om at byggeforbudet og
flområdene i gjeldende kommuneplan, langs Topdalselva og Berse, videreføres. Videre
anbefales klart skille mellom industri- og boligbebyggelse. Øvrige innspill er også viktige,
men er av generell karakter og omhandler tema som skal ivaretas i planprosessen.
Stiftelsen Birkenes Bygdemuseum v/ styret, har innspill i brev datert 22.02.2010. Det er
utarbeidet oversikt over bygninger langs Strøget med kart. Ut i fra gjennomgangen er det
gjort tanker om bevaring: Tobias tomt må bevares. Det bør ved fortetting søkes å bevare
Birkeland brus, Mos sav og mølle, som en integrert del av ny bebyggelse. August Søbergs
hus anbefales bevart dersom Kiwi flytter. Møllebekken må ikke fylles igjen, men må ryddes.
Det bør vurderes turløype langs Møllebekken til Grødebekken. Birkeland stasjon (nå lagret
på Grovane) kan kanskje få plass i forbindelse med Tobias´ jorde, kanskje som ny
turistinformasjon.
Kommentar: Innspillene om bevaring av bygninger, selv om de ikke per i dag er registrert
som bevaringsobjekt, er viktig å ta med i planarbeidet også i forhold til identitet og gjenbruk.
I mange tilfeller vil det måtte gjøres en avveining om grad av bevaring og nybygging /
transformasjon. Her vil det kunne oppstå interessekonflikter mellom bevaring og
nybygging/økt utnyttelse.
Kolbjørn Uldal har innspill datert 14.02.2010 med tekst og illustrasjoner. Det foreslås å
legge tungtrafikk i tunnel med rundkjøring i to plan og delvis gjenfylling av Mølledalen for
nødvendig utvidelse av vei. Parkeringsplasser kan etableres under dekke for Esso med heis
til boliger og gateplan. Videre er det på illustrasjon foreslått plassering av konsentrert
boligbebyggelse, riving og fredning
Kommentar: Mange av forslagene er urealistiske i forhold til økonomisk gjennomførbarhet,
andre som forslag av om mer utfylling av Mølledalen, kommer i konflikt med overordnete
politiske mål. Innspillet vurderes å gi få innspill av verdi for den videre planprosessen, men
de konkrete forslagene om fredning og plassering av boliger vil bli tatt med.
Åshild Åsgard Mo, har i brev av 12.02.2010 uttalt at det for dem som eier av gnr. 88 / bnr.
97, ikke er aktuelt å utvikle eiendommen til annet enn det som er hjemlet i gjeldende
regulering. Det vises og vedlegges merknader til tidligere planarbeid og byggesaker, og at
merknadene i disse opprettholdes.
Kommentar: Teknisk etat forstår innspillet til Mo slik at hun ønsker å opprettholde gjeldende
reguleringsformål for sin eiendom. De konkrete innspillene fra tidligere planprosesser og
byggesøknader om plassering (ikke plassering) av sandlekeplass og oppføring av gjerde mot
Mos eiendom, synes vanskelig å garantere vil bli imøtekommet. Det er i ettertid fremmet
forslag til utvikling av denne eiendommen / Birkeland Brug, jfr. BFK 2 og del av SO9 på
plankart, med Cowi og Trollvegg som rådgivere. Disse planene er nå innarbeidet i
områdereguleringen.
44
Områderegulering Birkeland sentrum
Artikkel fra Lillesandsposten fredag 19. februar 2010:
45
Områderegulering Birkeland sentrum
7.2 Verksted og folkemøte 2010
Planprosessen startet opp ved
årsskiftet 2009/2010. Det ble
arrangert verksted i februar for å
få innspill til konseptutforming
mm. Arbeidet fra verkstedet ble
sammenfattet (se kapittel 3) og
presentert på folkemøte
torsdag11.02.10.
Planprosessen stoppet opp
høsten 2010 på grunn av
manglende kapasitet i
kommunen.
7.3 Verksted og dialogmøter 2013-2014
Planprosessen startet opp igjen vinter/vår 2013. Det ble utarbeidet er prosessbeskrivelse for
medvirkning som utløste kr 150.000 i midler knyttet til prosjektet lokal samfunnsutvikling i
kommunene. (LUK midler) Det er gjennomført dialogmøter, arbeidsverksteder (workshop)
dialogkafeer med befolkningen. Målet var følgende:






Designe prosessen etter «Birkenesmodellen»
Sikre deltakelse fra alle grupper og enkeltpersoner
Kjøre kreative prosesser - dialogkafeer
Bygge på analyser og medvirkningsprosesser fra 2010
Synliggjøre muligheter og fremtidsbilder
Synliggjøre struktur, volumer, høyder, uterom, møteplasser, torg mm
Det er arrangerte verksteder med interesseorganisasjoner, lag og foreninger samt
dialogmøter med grunneiere og sentrumsforening. Det startet opp høsten 2013 og ble
videreført vinter og vår 2014
Det ble blant annet arrangert workshop 07.10.13 med interesseorganisasjoner, lag og
foreninger. Det var et stort engasjement og mange innspill som er fulgt opp. Den 13.11.13
ble det arrangert nytt verksted med medlemmer i kommunestyret.
Formålet var:








Få konkrete innspill på hovedgrep som foreslås, finnes det alternative grep?
Konkrete synspunkter på lokalisering av skole, ballhall og barnehage
På prinsipper på trafikk og parkering
På avgrensning av kommersiell del, dvs næringsformål, handel mm
På utvidelser av sentrum
På strukturer, forholdet mellom bebygde områder, åpne plasser, torg mm
På utvikling av Tobias Jorde
Hvor er hjertet på Strøget?
Foreløpig utkast til sentrumsplan ble presentert og diskutert i Barn og unges kommunestyre
(BUKS) onsdag 19.02.14. Her ble det bla. pekt på behovet for mere butikker og aktivitet i
46
Områderegulering Birkeland sentrum
sentrum og viktigheten av å opprettholde idrettsparken og videreutvikle badeplassen ved
Berse (se eget referat fra møte).
Medvirkningsprosessene og tidligere utførte stedsanalyse av «Bygdebyen Birkeland», har
langt på veg samme konklusjoner om avgrensningen av det kommersielle sentrum og hvor
selve «hjertet i sentrum» av Birkeland er og bør ligge i fremtiden. Det er nok noen nyanser
og enkelte som har hevdet at sentrumsområdet burde utvides for å sikre at arealer på lengre
sikt ikke bygges ut kun til bolig tett på, blant annet mot vest. Men vi har ikke sett det
hensiktsmessig å vise andre utviklingsmuligheter eller vurdere større strukturelle grep, som
ikke har grunnlag i gjennomførte prosesser.
Det har vært mer fokus på å diskutere prinsipper for utvikling, hvilke elementer bør være
styrende og hvilke elementer trenger ikke å være det. Det har også vært og er fortsatt noe
ulik oppfatning av hva som er stedets «torg».
Våren 2014 ble de som hadde konkrete utviklingsprosjekter i den kommersielle del av
sentrum, invitert til arbeidsmøter. Målet var å samordne de ulike prosjekter og søke å
samordne planarbeidet med prosjektene slik at planforslaget kunne hjemle aktuelle
utbygginger, dog innenfor et helhetsgrep som kan forsvares planfaglig. Det vil si prosjekter
som gir sentrum et mer urbant utrykk, som hever kvaliteten og skaper økt trivsel og aktivitet.
Det er arrangert 3 arbeidsmøter med representanter for 4 ulike prosjekter med deltakelse fra
grunneiere, utbyggere, rådgivere og arkitekter. Planforslaget som legges frem til
førstegangsbehandling er i stor grad tilpasset aktuelle prosjekter.
47
Birkenes kommune
Saksframlegg
Saksnr
045/15
Utvalg
Type
Dato
Tjenesteutvalget
PS
01.09.2015
Kommunestyret
PS
Saksbehandler
Arkiv
ArkivsakID
Marianne Moen Knutsen
K2 - A20, K3 - &14
11/1259
Tilstandsrapport og handlingsplaner for barnehage og skole
Administrasjonens forslag til vedtak:
1. Kommunestyret er en aktiv barnehage- og skoleeier, og vil arbeide med å fremme
viktigheten av utdanning.
2. Innspillene som framkommer under behandlingen tas med i det videre arbeidet med
handlingsplan for barnehage og skole. Forslag til ny handlingsplan legges fram sammen
med tilstandsrapporten i juni 2016.
0T
Endret kapittel i barnehageplanen
Oversikt over gjennomførte tiltak
Tiltak adm.skoleeier pr. 14.08.2015
Tiltak klasseledelse pr. 14.08.15
Tiltak politisk skoleeier pr. 14.08.2015
Tiltak skoleledelse pr. 14.08.2015
VFL Aktivitetsplan
Link til andre dokumenter
Saksopplysninger:
Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport
om tilstanden i opplæringen. I stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at
styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til
kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en
god måte.
Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, som i dette tilfelle er kommunestyret. Dette er
regulert i opplæringsloven § 13-10 annet ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen- Ot.prp.
nr. 55 (2008-2009) side 24 – at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse
arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og
rapporteringsarbeidet hos skoleeier.
Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan
også bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov.
Kommunestyret fikk lagt fram Tilstandsrapporten i juni, og vedtok der å behandle rapporten i
kommunestyremøtet i september
Bakgrunn
Helhetlig satsing på barnehage og skole
Tydelig sammenheng i handlingsplaner for barnehage og skole
Tilstandsrapporten skal behandles årlig av kommunestyret, og brukes slik at den danner grunnlag for
en evaluering og for en justering av «Handlingsplan for Birkenesskolen.» Samtidig som man
behandler tilstandsrapporten og skal rullere handlingsplanen, er det helt nødvendig å se dette i
sammenheng med våre satsingsområder for barnehagen.
Skal Birkenes lykkes med å løfte kvaliteten på læringsarenaene for barn og unge, må det tenkes
helthetlig om barnehage og skole. De satsingene og tiltakene som settes i gang i barnehage, må ha
sammenheng med de tiltakene og satsingene som gjøres i skole. For å følge opp denne forståelsen,
legges derfor handlingsplanen både for barnehage og skole med i denne saken. Begge
handlingsplanene må revideres grundigere enn det har vært mulig å få til fram mot behandlingen av
tilstandsrapporten, i tillegg til at de må endres for å få til en tydelig og klar sammenheng mellom
barnehage og skole. Dette krever en grundig jobb sammen med styrere og rektorer, i tillegg til
involvering av personalet. I denne prosessen vil det være behov for at kommunestyret deltar som
skoleeiere og gir en tydelig retning som administrasjonen, sammen med barnehagene og skolene skal
gi innhold. Målet er å finne fram til en handlingsplan med få og klare satsingsområder, og at tiltakene
som settes inn er basert både på kunnskap fra forskning og fra erfaring.
Felles innsats
I arbeidet med å løfte kvaliteten i barnehage og skole, er det også viktig å komme fram til en felles
forståelse for at tiltak som igangsettes, skal få tid til å virke. Hvilke rammefaktorer er viktig for å
oppnå suksess? Hvem har ansvaret for hva og hvordan får man gode intensjoner om å dra i samme
retning til å bli en suksess? Henry Ford sier det på denne måten:
«Å komme sammen er begynnelsen.
Å holde sammen er framgang.
Å arbeide sammen er suksess.»
Ser vi dette sammen med den nye visjonen: Sammen skaper vi vekstmiljø for alle», har vi bare et
valg, og det er å arbeid sammen. Barn og unge må bli hørt, foreldre, politikere og ansatte må
sammen bidra til forståelsen av utdanning er viktig, og vi må lytte til hverandre for å finne ut hvordan
vi skal gi den beste barnehagen og skolen for alle. Det er viktig her og nå, fordi det har et
dannelsesperspektiv, men også fordi at det blir viktigere og viktigere å lære seg å lære – uansett
hvilke drømmer den enkelte har om livet. Flere og flere peker på at evnen til å lære seg å lære, er en
nøkkel til framtiden, der det ikke vil være uvanlig å bytte yrker to til tre ganger i løpet av et yrkesliv.
Uansett hva man har for ståsted, kan vi være enig om at vi ikke helt kjenner morgendagens behov og
muligheter, og at de vil være annerledes en de vi kjenner i dag.
Handlingsplanene- hvor er vi?
Birkenes kommune har en ambisiøs og innholdsrik handlingsplan for skolen. Planen inneholder gode
satsingsområder og mange viktige tiltak. Ambisjonsnivået har vært høyt med flere tiltak enn det som
det har vært mulig å følge opp. Det er flere grunner til dette.
Som kjent har vi hatt stor utskiftning på ledelsesnivået i skolene, samtidig som man ikke har hatt god
nok kapasitet til å følge opp mange av tiltakene på administrativt nivå. Ved å tilføre en fagutvikler på
utdanning, gis det nå mulighet til å følge opp barnehage og skoleutvikling i en helhet. Det har ikke
vært mulig å følge opp et forsvarlig kvalitetssystem som det er lovbestemt at vi skal ha.
Utviklingsstøtte og veiledning om omstillingsprosesser har vært vanskelig å ivareta, samtidig som
man har oppdaget og kartlagt avvik på blant annet undervisningstid. Omlegging til femdagers uke,
forhandlinger om skyss og krevende enkeltsaker, har gitt en totalbelastning som har medført
forsinkelser og utsettelser av tiltak i handlingsplanen. Dette, i sammen med en ambisiøs plan i
forhold til kapasitet, har medført av man ikke er kommet dit man ønsket, når man laget
handlingsplanen. Det ser man også igjen i tilstandsrapporten. Tilstandsrapporten gir en forståelse av
nåsituasjonen ut fra noen viktige faktorer, samtidig som den ikke bidrar til hele bildet.
Et tydelig uttalt mål i handlingsplanene er å redusere omfanget av spesialundervisning. Dette må
gjøres med utgangspunkt i å gi en bedre tilpasset opplæring til den enkelte, og bidra til
mestringsfølelse i faget. Rettigheten den enkelte elev har til spesialundervisning kan ikke reduseres
på grunn av økonomi.
I grunnlaget for dette års budsjett, så det ut som om det skulle være mulig å redusere omfanget av
spesialundervisning noe, og som kommunestyret påpekte i sitt budsjettvedtak. Forhold som har
ligget utenfor vår styringsmulighet, som for eksempel sykdom, nøkkelpersoner som begynner i nytt
arbeid og endringer i ledelsene, har bidratt til at vi ikke har klart å opprettholde det felles trykket
som er nødvendig i en slik endring.
Tidlig innsats i alt vi gjør!
Involvering
Skal vi klare å få til nødvendig endring, er en av justeringene, som må gjøres, er å gå fra å si at tidlig
innsats er et satsingsområde, til at det er grunnleggende for alt vi gjør. Det gir oss mange
utfordringer i forhold til dagens praksis. Det koster tid og ressurser å omstille, og det er viktig å sørge
for at alle er med i den omstillingen. Foreldre, ansatte og politikere har alle en viktig rolle for å bidra
til gode rammevilkår for denne endringen. En slik endring utfordrer også hvordan vi organiserer
spesialundervisning.
Tilpasset opplæring -hvor skal vi?
Som en oppfølging av dette vil et tiltak være å målrette denne satsingen til å gjelde 1. – 4. klasse, og
starte på en skole, for eks Birkeland. Gjennom dette vil det være mulig å styre ressursinnsatsen fra
flere fagområder inn mot denne gruppen, bidra til en ramme der det er mulig å få til ett tett
samarbeid med foreldre, muligheter for gode faglige vurderinger i forhold til tiltak og til justeringer
underveis. Vil intensiv støtte i læringsarbeidet over en kortere periode bidra til økt mestring i forhold
til mindre intensiv støtte over lengre tid? Erfaringene som man vil få, må vurderes opp mot nyere
forskning og kunnskap om hvordan barn lærer, og ny praksis utvikles i fellesskap. Videreutdanning på
begynneropplæring må prioriteres i denne forbindelse, og det må bygges opp en kunnskapsbase i
Birkenesskolene.
Erfaringene fra en slik målrettet utprøving av tidlig innsats og tilpasset opplæring, vil gi et godt
grunnlag for videre arbeid. Hva fremmet endringen, hva var hindringene underveis og hva var
suksessfaktorene.
Tiltak som henger sammen
Tilstandsrapporten viser at vi har et stort forbedringspotensial for å heve elevene opp fra laveste
mestringsnivå. Tiltaket med å prøve ut en annen måte å tenke spesialundervisning og tilpasset
opplæring kan være et av tiltakene, men det krever også andre tiltak.
Prosjektene «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse» og «Trygge voksne»
Endringsfabrikken har spurt 3000 ungdom om hva som er viktigst for dem. I et intervju på NRK radio
svarte de følgende: Det viktigste var at læreren brydde seg om dem. At læreren var glad i hver og en
av dem og i hele klassen. At læreren hadde tid til å prate med dem, selvfølgelig om fagene, men enda
viktigere – hvordan de hadde det. Dersom de ikke fikk til ting i timen, var urolig eller ikke fulgte med,
så ønsket de at læreren skulle se dem, og spørre hva det var som gjorde at det ble sånn. Det var flott
hvis læreren var faglig dyktig, men enda viktigere at læreren så dem og trodde på dem. Dette kan vi
se elementer av i tilstandsrapporten, og det styrker viktigheten av tiltakene på blant annet
klasseledelse og deltakelse i Vurdering for læring.
Forskningsprosjektet og satsingsområdet «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse» og
piloten Birkenes har sammen med RVTS med tittelen» trygge voksne» viser at vi er på rett vei. Dette
handler om viktigheten av å være en trygg og tilstedeværende voksen, som ser barnet og elevene i
lys av de erfaringer de har med seg og som våger «se». Dette er spesielt viktig i forhold til Birkenes
kommune sin satsing på arbeidet «Vold i nære relasjoner» og vår plikt til å melde om vår bekymring i
forhold til det enkelte barn. Dette er en tydelig prioritering, som vi gjennom blant annet
hjerneforskning og det å lytte til ungdommene selv, vet er viktig for elevens evne til å delta i læring.
I handlingsplanen må «Skolens oms arena for barn og unges psykiske helse» inngå som et av
satsingsområdene. Samarbeidet med RVTS sør i prosjektet «trygge voksne» ble igangsatt med
bakgrunn i behovet for et felles kompetanseløft for alle som jobber med barn og unge.
Språk
Språk er helt grunnleggende for mulighet for læring og for å utrykke seg, og vi vet gjennom nyere
forskning at barns fire første år i forhold til språk, er sentralt for senere evne til å lære. Denne
kunnskapen må vi ta i bruk i vårt arbeid i barnehagen. Det må lages rutiner som ikke gir mulighet for
«en vente og se» holdning i forhold til språk. Det må satses på å heve kompetansen på språk hos
ansatte i barnehage, og det bør være et uttalt mål å øke pedagogtettheten i barnehagen. Det kan
blant annet gjøres via arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Økt fagmiljø gir økt mulighet for
god rekruttering og økt kvalitet i barnehagen.
Barnehagefagligkompetanse og økt pedagogtetthet
Samtidig bør man ha fokus på at alle som skal arbeid i barnehagen, bør ha et minimum av barnefaglig
kompetanse på. Barnehagens arbeid med språk er et viktig grunnlag for at vi skal heve nivået på
læringsresultatene i skolen. Samtidig som vi vet at det arbeidet som gjøres i barnehagen er viktig i
forhold til senere evne til læring, må vi ivareta balansen opp mot barns behov for å utforske verden
fra sitt ståsted. Dion Summer har samlet store mengder av forskning på barn og barns læring. Han
mener at forskningen viser at for tidlig og for mye voksenstrukturert styring av lek og
læringssituasjoner, kan bidra til at barns evne til læring senere i livet svekkes.
Oppsummering og veien videre
Hva slags handlingsplan vil vi ha?
Tilstandsrapporten viser at det jobbes godt innenfor flere områder, men også at vi har stort
forbedringspotensialet, spesielt innenfor grunnleggende ferdigheter. I iveren etter å sikre at våre
barn og elever får det beste, må man sikre at man ikke vil for mye. Fram mot ny strategi og
handlingsplan må vi meisle ut to til tre satsingsområder som man står sammen om, og som man
våger å satse på over tid. Tiltakene bør være få og gode, og må få tid til å virke. Det må også sikres en
god involvering.
I saken legges det ved vedlegg som viser status pr august 2015.
Kvalitetsutviklingsarbeid som gir resultater er krevende. Det fordrer at kommunen har kunnskap,
ferdigheter, vilje og kapasitet til å drive endringsarbeid. Samtidig må vi jobbe sammen som et lag
over flere år.
Anbefaling
Kommunestyret vil i temamøte 31. august få mulighet til å diskutere barnehage og skole, og løfte opp
viktige satsingsområder og sette retning for videre arbeid.
Anbefalingen er at vi bruker tiden fram til juni 2016, når ny tilstandsrapport skal legges fram, til å
utarbeide en ny, helhetlig handlingsplan for barnehage og skole. Arbeidet baseres på vurderingene
som er gjort i saksframlegget, kunnskap fra forskning, innspill fra lærere, foreldre og elever, samt de
innspillene kommer fram i temamøtet og debatten i kommunestyret.
Endret kapittel i barnehageplanen (Læringsmiljø – de voksnes rolle s. 9)
Læringsmiljø – Trygge voksne
Med læringsmiljø menes et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Å
skape et godt læringsmiljø krever en helhetlig innsats. Et godt læringsmiljø er en forutsetning for læring
og utvikling - Udir
Birkenes kommune har inngått i et treårig samarbeid med RVTS Sør – Ressurssenter om vold, traumatisk
stress og selvmordsforebygging. Oppstart var høsten 2014 og avslutningen vil bli høsten 2017.
Barnehagene, skolene og ressurssenteret er med i prosjektet.
Prosjektets målsetting er:
- Barn og unge i Birkenes skal sikres en trygg oppvekst gjennom å møte voksne som er tydelige i
kommunikasjon og trygge i samhandling
- Birkenes skal ha tjenester med felles faglig plattform hvor traumebevisst forståelse og
tilnærming skal bli en del av arbeidskulturen
Vi må forstå barn i lys av hva de har opplevd. En traumebevisst praksis betyr at vi møterbarn og unge
med omsorg – selv når de utfordrer oss. Uforståelig atferd kan være uttrykk for smerte.
Tidligere livserfaringer påvirker barns utvikling på godt og vondt. Vi vet at barn og unge møter store
utfordringer, og vi vil bidra til å gi mot og livskraft.
En bevisst verdijobbing over tid har gitt økt kunnskap om behovet for kompetanse på hva barn trenger,
og hvordan vi som voksne kan bidra til at Birkenes kommune blir et godt sted å vokse opp.
I barnehagene er de voksnes rolle en sentral faktor i arbeidet med et inkluderende læringsmiljø og
mulighet for mestring, læring og utvikling.
«I barnehagen vil læring være preget av samspillet mellom barn og personale. Læring og utvikling
foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek,
omsorg og danning. Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale
relasjoner har betydning for deres læring. Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende
måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen». (Rammeplan
for barnehagen)
Kvaliteten på læringsmiljøet i barnehagen knyttes på denne måten til personalets kompetanse og evne
til refleksjon, endring og utvikling.
«I gode barnehager har personalet god kompetanse, motivasjon og høy grad av stabilitet».
(St.meld. nr 41 kvalitet i bh)
Rammeplan for barnehager sier at «barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel,
livsglede, mestring og følelse av egenverd. Barnehagen må gi det enkelte barn støtte og utfordringer ut
fra egne forutsetninger og bidra til et meningsfullt liv i et positivt fellesskap med andre barn og voksne.»
I dette ligger at barnehagen skal ivareta et mangfold og et inkluderende fellesskap. Implisitt i
inkluderingsbegrepet ligger dette å sikre fellesskapet, siker deltakelse (ut fra egen forutsetning), sikre
medvirkning og sikre læringsutbytte.
De voksnes rolle har således stor betydning for barns trivsel, utvikling, læring og danning. Pilotprosjektet
«barnehagen som læringsmiljø og danningsarena», Udir 2012, understøtter dette. Det gir oss også klare
indikasjoner på hvor viktig det er at ansatte i barnehagen er bevisst sin rolle og sine holdninger i
arbeidet med barn. I arbeidet med å utvikle et godt læringsmiljø i barnehagen vil vi derfor vektlegge
fokus på de voksnes rolle, holdninger og handlinger i møte med barna.
«Barn har behov for tydelige, kloke, varme og nære voksne som viser at de bryr seg. De setter pris på
barna, ser dem og lytter til dem. Barn har behov for voksne som viser at de har personlige forventninger
og krav til hvert enkelt av dem. De trenger voksne som har nok av spørrende, rosende og støttende ord.
Barn trenger å møte voksne som evner å være til stede hos en annen med «hele seg»: sin
oppmerksomhet, raushet, oppmuntring og støtte. Slike voksne kaller vi tilstedeværende voksne.
Tilstedeværende voksne – medvirkende barn»: Nordli og Thormodsæter
Det er viktig å sette fokus på den voksnes rolle i barnehagen. Bevisste voksne, som er bevisst sin rolle og
sine holdninger er avgjørende for barnas mulighet til mestring, læring og utvikling. Udir, prosjekt barnehagen
som læringsmiljø.
Barnehagen trenger tilstedeværende og engasjerte voksne, som tar barn på alvor, som ser det enkelte
barn, og som engasjerer seg sammen med barna. Vi vet at tidlige opplevelser og erfaringer påvirker
barns selvoppfattelse og læring. Derfor blir personalets handlinger og holdninger i møte med barns
læringserfaringer avgjørende. (Rammeplan for barnehagen)
Barnehagen må arbeide med å bevisstgjøre de voksne på sin rolle, på deres holdninger og væremåte, og
hva som er deres ansvar i forhold til barna. Dette er med på å heve de voksnes kompetanse samtidig
som det vil være viktig i forhold til endrings- og utviklingsarbeid i barnehagen.
Tiltak:
Utarbeide konkrete mål og standarder for de
voksnes rolle i barnehagen
Systematisk arbeid med refleksjon over egen
praksis, holdninger og væremåter i barnehagene.
Praksisfortellinger, dokumentasjonsverktøy (gjortlært-lurt). Pedagogisk refleksjon - SMTTE modellen
og IGP (individuelt-gruppe-plenum)
Kompetanseheving - Målrettet kursing av hele
personalgruppa
Resultatmål/god praksis:
Voksne som viser interesse og engasjement i
forhold til det enkelte barn
Voksne som har respekt for barna og ser barnas
ulike behov
Voksne som deltar i lek og aktivitet sammen med
barna
Voksne som veileder barna til å klare ting selv
Voksne som gir ros og oppmuntring
Voksne som gir omsorg og nærhet
Voksne som reflekterer over egen praksis
Voksne som aktivt fremmer et inkluderende miljø
og barns medvirkning
Voksne som tilrettelegger for mestring,
utfordringer og gode opplevelser
Voksne som lærer seg nye metoder å jobbe etter
Bevisste voksne som bruker sin kompetanse
De voksne forstår hvordan krenkede barns atferd,
Arbeid med sosial kompetanse og inkludering
følelser og fortellinger kan forstås som uttrykk for
opplevd smerte.
Alle barn har en venn i barnehagen
Barn som inkluderer hverandre i lek
Barn som trøster og hjelper hverandre
En god barndom varer hele livet
GJENNOMFØRTE TILTAK – barnehage 2014/2015
Grunnleggende områder for arbeidet i barnehagen
Tidlig innsats
Resultatmål/god praksis:
Barnehagen har rutiner på å fange opp
skjevutvikling på et så tidlig tidspunkt som mulig.
 Tiltak i barnehagen settes inn umiddelbart.
Gode rutiner for oppfølging av barn og
gjennomføring av tiltak
Redusere behovet for spesialpedagogiske
enkeltvedtak
Personalet i barnehagene har utviklet tilstrekkelig
kompetanse på området til å observere og sette i
gang tiltak de riktige tiltakene
Gi foresatte kunnskaper og sette dem i stand til å
bidra til en best mulig utvikling for barnet.
Helsestasjon og PPT har rutiner også for jevnlig
oppfølging av dem som trenger det.
Hva er gjennomført?
Gjennom prosjektene Sats 2 (2010 – 2012), Språk
4 (2012-2014) og Kognitiv utvikling 0-4 år (20122014) har barnehagene gode forutsetninger for å
fange opp skjevutvikling på et så tidlig tidspunkt
som mulig.
Tiltak settes inn umiddelbart.
Gjennom stedlig tilsyn i barnehagene våren 2015
er rutinene for barn med spesielle behov
gjennomgått. Tiltakene gjennomføres ut fra
sakkyndig vurdering og vedtak fra barnehae- og
skolesjefen.
Styrergruppa har hatt flere møter/diskusjoner
med PPT om hvordan vi løser utfordringene best
mulig.
Plan for spesialpedagogisk hjelp er under
utarbeidelse. Ansvar: spesialpedagogisk team.
Gjennom foreldremøter, foreldresamtaler og
spontane samtaler gis foreldrene veiledning til til
å gi den best mulige utvikling for barna.
En lærende organisasjon
Tiltak:
Utarbeide
kompetanseplan
Utarbeide plan for
sammenhengen
barnehage – skole
Evaluering og
refleksjon over egen
Resultatmål/god praksis:
Målrettet kompetanse
Hva er gjennomført?
Kompetanseplan er under utarbeidelse. Ansvar:
arbeidsbruppe barnehage – Mette, Anne, Linda
og Hilde
Førskolebarna gleder seg til å Planen er under utarbeidelse.
begynne på skolen
Medlemmer i arbeidsgruppa: Hilde Lie, Tor
Helge, Anne Håkedal, Hege Murberg og Hilde RH
Skolen er forberedt på å ta
imot de nye elevene
Bevisste voksne som tilegner Barnehagestyrerne har gjennom ulike kurs og
seg ny kunnskap
møter gjennomgått metoden IGP - Individuelt –
En god barndom varer hele livet
praksis
Rekruttering av
kompetent
personale;
barnehagelærere
Eierrollen
Gruppe-Plenum og bruker denne til evaluering og
refleksjon over egen praksis.
Bevisste eiere
Læringsmiljø – de voksnes rolle – TRYGGE VOKSNE
Tiltak:
Utarbeide konkrete
mål og standarder
for de voksnes rolle i
barnehagen
Kartlegging av
barnehagens
læringsmiljø
Systematisk arbeid
med refleksjon over
egen praksis,
holdninger og
væremåter i
barnehagene.
Praksisfortellinger,
dokumentasjonsverk
tøy (gjort-lært-lurt).
Pedagogisk
refleksjon - SMTTE
modellen og IGP
(individuelt-gruppeplenum)
Kompetanseheving Målrettet kursing av
Resultatmål/god praksis:
Voksne som viser interesse
og engasjement i forhold til
det enkelte barn
Voksne som har respekt for
barna og ser barnas ulike
behov
Voksne som deltar i lek og
aktivitet sammen med barna
Voksne som veileder barna
til å klare ting selv
Voksne som gir ros og
oppmuntring
Voksne som gir omsorg og
nærhet
Gjennnomføres i alle
barnehagene høsten 2014
Hva er gjennomført?
Voksne som reflekterer over
egen praksis
Voksne som aktivt fremmer
et inkluderende miljø og
barns medvirkning
Voksne som tilrettelegger for
mestring, utfordringer og
gode opplevelser
Voksne som lærer seg nye
metoder å jobbe etter
Felles planleggingsdag – Lars Grimstad: Du och
jag Alfred *
Bevisste voksne som bruker
sin kompetanse
Utgår
Kompetanseheving gjennom RVTS
Felles planleggingsdag – profesjonaliseringskurs
for alle ansatte (ansvar, etikk, konflikthåndtering
og kommunikasjon) **
En god barndom varer hele livet
hele personalgruppa
Arbeid med sosial
kompetanse
Barn som inkluderer
hverandre i lek
Barn som trøster og hjelper
hverandre
«Være sammen» Et par ansatte i Hampehaugen
barnehage og Natveitåsen barnehage har deltatt
på opplæring i «Være sammen – konseptet» og
bruker dette aktivt i barnehagene.
«Være Sammen implementerer den varme og
grensesettende voksenstilen blant alle
barnehagens ansatte. Være Sammen ser på
barnehagen som en arena for barnets
medvirkning og modning.»
Likestilling
Tiltak:
Holdningsarbeid / endringsarbeid i
personalgruppa. Tema på
personalmøter.
Rekruttere menn inn i
barnehagene. Oppfordre menn til å
søke og legge til rette for flere
mannlige ansatte
Kompetansen om likestilling økes
Resultatmål/god praksis:
Barnehagen gir like muligheter til
gutter og jenter
Hva er gjennomført?
Menn i barnehagene
Personalet reflekterer over egen
praksis, gjør bruk av observasjon,
praksisfortellinger
Satsningsområder
Ledelse
Tiltak:
Kompetanseheving av ledere på alle
nivå
Strukturert arbeid med mål og
satsningsområder
Systematisk arbeid med evaluering
og forbedring
Resultatmål/god praksis:
Barnehager som aktivt deltar i
endringsprosesser og utvikling av
organisasjonen
Personale som er opptatt av faglig
utvikling
Barnehagen har gode rutiner for
evaluering og forbedring
Hva er gjennomført?
Kompetansehveing
gjennom RVTS – for
barnehagestyrerne på
felles ledermøter
Kursdag: Per Bård Torvik:
Hvordan møte
arbeidsdagen din enda
bedre! Kurset var for
pedagoger og styrere.
En god barndom varer hele livet
Innføring av metoder for refleksjon
og utvikling og beste praksis
Barnehage som lykkes i å tilpasse
seg nye endringer og behov
Personale som tar imot og nyttegjør seg veiledning
Barnehagestyrerne har
gjennom ulike kurs og
møter gjennomgått
metoden IGP - Individuelt –
Gruppe-Plenum og bruker
denne til evaluering og
refleksjon over egen
praksis.
Språk og språkutvikling
Tiltak:
Personalet har kompetanse på språk
og språkarbeid
Gode barnebøker tilgjengelig
Barna får varierte opplevelser
Barnehagen legger til rette for et godt
språkmiljø:
- de voksne er gode
rollemodeller
- de voksne snakker med barna
- de voksne er bevisste på å
bruke språket
- bruker språkopplegg (eks.
snakkepakken,
språkposer/kofferter,
sangkort)
- synger, spiller spill, rim og
regler
Resultatmål/god praksis:
Systematisk arbeid med språk
Interesse og tid til gode samtaler
og fortellinger med barna
Barna er interessert i bøker
Barna blir lest for hver dag
Barn og voksen snakker sammen
før hendelsen, under hendelsen
og etterpå.
Et godt språkmiljø skapes når alle
slipper til, vi ser hverandres
mimikk, kroppens tale og hører
barnets humor.
Bøker er lett tilgjengelig
Personalet prioriterer tid til gode
samtaler og fortellinger
Barnehagen benytter konkreter,
bilder, musikk i formidlingen
De voksne er gode språkforbilder
Hva er gjennomført?
Prosjektene Sats 2 og
Språk 4 er gjennomført i
perioden 2010 – 2014. I
ettertid er det blitt
arrangert flere samlinger
med ideutvekslinger og
refleksjon.
Flere ansatte har deltatt
på dagskurs om
minoritetsspråklige barn i
barnehagen: «Lær meg
norsk før skolestart»
En god barndom varer hele livet
Uteliv, natur, motorikk
Tiltak:
Alle barnehagene må bruke
nærmiljøet til turer i naturen.
Kompetanseheving av alle ansatte i
barnehagene. Herunder motorisk
utvikling, sansing og erfaringslæring
i pedagogisk sammenheng.
Resultatmål/god praksis:
Barna trives ute i naturen, på turer
og med utendørs aktiviteter
Barna har et godt forhold til
naturen og lærer hvordan man
bruker naturen og tar vare på den.
Barna mestrer motoriske
utfordringer
Barna gir positive tilbakemeldinger
på opplevelser ute i naturen
Satsing på natur og uteliv er et
målrettet arbeid for barnets
kroppsbeherskelse og god helse.
Hva er gjennomført?
I regi av Midt-Agder
frilustråd er det blitt
arrangert 2 aktivitetskurs.
Kurs om kropp og følelser –
aktivitetskalenderen er
gjennomført.
IKT
Tiltak:
Kursing av personalet ifht
pedagogisk bruk av IKT
Personalet får kompetanseheving
på praktisk anvendelse og
muligheter ifht digitale verktøy
Resultatmål/god praksis:
Barn som behersker bruk av
digitale verktøy
Voksne som bruker IKT som et
pedagogisk verktøy
Voksne som behersker digitalt
verktøy
Voksne som anvender digitale
verktøy i arbeidet med barna
Hva er gjennomført?
En god barndom varer hele livet
*Lars Grimstad: Du och jag Alfred
Hva barn lærer av voksne er i stor grad avhengig av hvilken relasjon de har til de voksne. Alfred kunne ha
lært Emil hva som helst fordi han var en viktig person for Emil. Alfred og Emil hadde en positiv relasjon
med gjensidig respekt for hverandre.
Å jobbe i barnehage handler i stor grad om det å være klar over egen påvirkning på barna. Fremmer eller
hemmer min atferd barnas positive utvikling? Hovedvekten av vår atferd er ubevisst. Det er derfor
spesielt viktig å være bevisste våre egne holdninger og verdier i møte med barn. Hvorfor gjør jeg det jeg
gjør? Hvordan gjør jeg profesjonsrollen under måltid, i lek og i garderoben?
Behandler jeg gutter og jenter like godt?
For å lykkes som en god rollemodell i barnehagen er det avgjørende at barnehagen har en god
tilbakemeldingskultur. Tilbakemeldingskulturen handler om at lojaliteten alltid skal ligge hos barna.
I det store og hele handler det om å ville være der til det beste for alle barn!
Kompetanseheving gjennom RVTS – profesjonaliseringskurs for alle ansatte (ansvar, etikk,
konflikthåndtering og kommunikasjon)
Det er utfordrende å arbeide med traumatiserte. Dette har bl.a. sammenheng med at traumebevisst
omsorg åpner opp foren relasjonell nærhet som kan disponere for uenighet, slitasje og usikkerhet. Det
har sammenheng med at møtet med traumatiserte kan utløse irrasjonelle beskyttelsesstrategier hos
hjelperne.
Det gjennomføres derfor et 2-dagers teambasert prosess-seminar med tjenestemottakerne for å sikre
forståelsen av at forskjellighet i teamet. Dette er nødvendig for å sikre nødvendig
organisasjonsforståelse og trening i konstruktiv kommunikasjon. Dette seminaret vil også fokusere på
teori og øvelser/trening i selvrefleksjon rundt de ansattes egen mestringsstil. Seminaret vil inneholde
selvstudieoppgaver
De ansatte skal etter gjennomført seminar og selvstudieoppgaver:
- ha kunnskap om og ha gjort erfaringer med prinsippene i konstruktiv kommunikasjon
- ha kunnskap om nødvendigheten av ulike teamroller i et velfungerende fellesskap og ha
reflektert over egen teamrolle
- ha reflektert over egen mestringsstil og over hvordan egne livserfaringer påvirker praktisk
omsorgsutøvelse
- ha reflektert over og ha gjort erfaringer med å ta ansvar for egne følelser, for egne reaksjoner og
for egen kommunikasjon
En god barndom varer hele livet
TILTAK BARNEHAGEÅRET 2015/2016
Trygge voksne:
Kompetanseheving gjennom RVTS
Alle ansatte i prosjektet får 2 kursdager med fokus på arbeidsglede, konstruktiv kommunasjon og positiv
forskjellighet (gjennomført våren 2015). De får 2 teoridager om traumeforståelse og traumebevisst
omsorg, selvskading og kultursensivitet (høsten 2015). Videre får alle annsatte delta på 3 workshoper.
Innholdet i disse er selvmordsforebygging, traumebevisst omsorg og fokus på voksne i møte med barn
som har det vanskelig.
Alle kommunens ledere vil delta i et eget lederprogram med temaene: Leder, kjenn deg selv. Leder,
kjenn dine medarbeidere. Leder, utvid ditt repertoar. Leder – finn veien videre. Å være trygge voksne er
selve grunnsteinen for godt lederskap og utvikling av gode tjenester for alle.
Vennskap og inkludering i barnehagen:
Tiltak:
Kurs:
Styrke personalets relasjonelle kompetanse
- Hvordan jobbe med barn med særskilte behov?
- Hvordan sette søkelyset på læringsmiljøet i barnehagen og den pedagogiske praksisen?
- Hvordan skape et godt lekemiljø/læringsmiljø i barnehagen?
Kompetanseheving i/for den enkelte barnehage
- Hvordan legge til rette for et godt læringsmiljø?
- Observasjoner (sosiogrammer)
- Har alle barna en venn? Hva må til for at alle skal få en venn?
- Informasjon om den enkelte funksjonshemning/diagnose
Nettverksgruppe for personale som jobber med barn med særskilte behov:
- Jevnlige møter med kompetanseheving og utveksling av erfaringer
Refleksjonsgruppe i den enkelte barnehage
- Oppfølging av kurs/tiltak
- Vennskap – har alle barna en venn?
- Inkluderende læringsmiljø – har vi det?
Foreldremøter:
- Temamøter om vennskap og inkludering i barnehagen
En god barndom varer hele livet
Overordnet plan - SATSNINGSOMRÅDER:
Område
Trygge voksne
Vennskap og inkludering i
barnehagen
Ledelse
Språk og språkutvikling
Uteliv, natur, motorikk
IKT/digitale verktøy
2015/2016
x
2016/2017
x
x
x
x
2017/2018
x
(avsluttes høsten 2017)
Tiltak adm.skoleeier
Tiltak
1
2
3
Det opprettes et årshjul
som minst inneholder:
tidspunkt og
arena/arbeidsform for
behandling av
Tilstandsrapporten,
rullering av
handlingsplanen,
tjenesteutvalgsmøter på
skolene, rapportering og
evaluering.
Administrativ skoleeier
organiserer og har
ansvaret for
gjennomføringen av
temadag for politisk
skoleeier.
Administrativ skoleeier
har et aktivt samarbeid
med en politisk
referansegruppe og
arbeidsgruppen for
skoleutvikling.
Hva
- ASU lager forslag.
- Inspill for skoleleder
- Ta opp på
rektormøte
Ansvar
- Skolesjef
- ASU
- Skoleledere
Frist
Des 14
Utført
Aug 2015:
Ikke fullført
1310.no har aktiviteter og
gjøremål i kalenderen,
men denne må også
oppdateres.
-
Kveldsmøte
Tidlig høst
Kommunestyret
Pol.skoleleder,
skole, foreldre
-
Skolesjef
Rådmannen
Ordfører
Skoleledere
- Kommunestyrevedtak
-
Tj.utvalgssjef
Skolesjef
Rådmann
4
Administrativ skoleeier
organiserer en årlig åpen
skoledag.
- Vår/høst 2015.
5
Det etableres et
kommunalt
Foreldrearbeidsutvalg
(FAU).
-
6
Det forsvarlige systemet
for oppfølging av
opplæringsloven, Moava
13.10, brukes aktivt.
7
Tilstandsrapporten
videreutvikles og brukes
for å sikre rapportering
Kont.
Høst 15
-
Skolesjef
Skoleledere
FAU
Des 14
- Tas opp på
rektormøte.
- Minst 1 gang per
halvår.
- Inn i årshjul
-
Skolesjef
Skoleledere
Kont.
-
Skolesjef
-
FAU valg på
skolene
Skolesjef danner
deretter kommunalt
FAU.
Aug 2015:
Planlagt
gjennomført
august 2015
Aug 2015:
Samarbeidet
fortsetter og
reetableres
med ny
tj.sjef.
ASU må
suppleres/
reetableres
Aug 2015:
Ikke
fullført/
planlagt
Aug 2015:
Prosess
igangsatt.
KFAUetableringen
må følges
opp, slik at
dette
fungerer
godt og fra
år til år.
Aug 2015:
Behov for
revisjon.
Ikke
prioritert
våren 2015,
må følges
opp.
Aug 2015:
Plan for
prosess
og som indikator på
måloppnåelse.
8
9
Det innføres bruk av
«Puls» som
kvalitetsverktøy og
«Vokal» som
vurderingsverktøy i alle
skolene.
Administrativ skoleeier
benytter rektormøter og
medarbeidersamtaler
systematisk til drøfting og
oppfølging av tiltak og
satsningsområder i
handlingsplanen.
10 Det utarbeides en
«startpakke» med
informasjon om skole for
medlemmer i
kommunestyret.
-
Skolesjef
- Må inn som punkt på Skolesjef
rektormøter 1 gang i
mnd.
- Medarbeidersamtaler
1 gang i året
- Forslag til mal sendt
til skolesjef 10.10.14
- Drøfte med
pol.ref.grp hva som
bør i pakken.
- Lage perm med
innhold
11 Administrativ skoleeier
utarbeider en
«startpakke» for nye
skoleledere.
-
12 Det utarbeides felles
standarder innen
Birkenesskolen, for
eksempel ved
medarbeidersamtaler og
-
gjennomfør
es. Første
erfaringer
høstes nå.
Utsettes Aug 2015:
Ikke
fullført,
avventes ny
tjenestesjef
Kont.
- ASU
- Politisk referanse
gruppe
- Skolesjef
ASU
Medarbeidersamtaler - Skolesjef
ROS
- Skoleldere
Beredskap
Undervisningsøkt
Klasseledese
Aug 2015:
utvikling av
rektormøtet
som arena
for
utvikling/
lærende
møter er satt
i gang. Må
følges opp
videre av ny
tjenestesjef
og
skoleledere
Delvis.
Drøftet
med
ref.grp.
Perm under
utarb.
Del 1:
jan.15
Del 2:
Aug.15
Des 14
Vår 15?
Aug 2015:
Ikke
fullført. Må
følges opp
av
tjenestesjef
(m.fl)
Aug 2015:
Startpakke
for
ledereprøve
s ut høsten
2015. Må
ev.
suppleres
for
skoleledere.
Tjenestsjef
må følge
opp saken.
Aug 2015:
Ikke fullført
og samlet/
tatt i bruk.
(mrk. Rødt)
beredskapsarbeid.
13 Administrativ skoleeier
legger til rette for en
mentorordning for
skoleledere.
- Lokalt?
- Martin?
- Veilederkorpset?
14 Det utarbeides en
fellesrekrutteringsstrategi
for med blant annet
intervju mal, kriterieliste
og prøveundervisning,
tidlig utlysning og analyse
av rekrutteringsbehov.
15 Det etableres et
- Plan for å utdanne
samarbeid med
praksisveiledere/
Universitetet i Agder
mentorveiledere
(Praksisveiledere)
- Samarbeid 2016?
Des 14
2016?
2016?
Aug 2015:
Påbegynt.
Ev. videre
behov
avklares av
tjtnestsjef.
Fast ordning
er ikke
etablert.
Aug 2015:
status
uendret
Aug 2015:
status
uendret
Tiltak klasseledelse
1
2
3
4
5
6
7
Tiltak
Hva
Ansvar
Frist
Utført
Alle skolene har
utarbeidet kjennetegn
på god klasseledelse
med utgangspunkt i de
fire viktigste
læreroppgavene
(Hattie).
Skolen utarbeider en
felles standard for en
undervisnings økt.
- Sende mail med føringer.
- Skoleleder gjennomfører dette i
fellestid på den enkelte skole.
- Sendes på mail til Kristian
- Kan få tilsendt PP hvis ønskelig.
Skoleledere
Des 14
Alle har
levert
- Sende mail med føringer.
- Skoleleder gjennomfører dette i
fellestid på den enkelte skole.
- Sendes på mail til Kristian.
- Lage mal for plan. Sendes ut til
skolene som rapporterer tilbake på
mail til Kristian/Geir
Skoleledere
Des 14
Mangler
Valstrand
Skolesjef
og
skoleledere
Januar
2015
Mangler
alle
Alle skolene har en plan
for oppfølging av
satsningsområdet
klasseledelse for det
enkelte skoleår.
Planene synliggjør
arena og tidsbruk som
skal brukes til dette
arbeidet.
Klasseledelse er tema i
medarbeidersamtaler
på skole nivå og
oppfølgingssamtaler
mellom rektor og
skolesjef på
kommunenivå.
De gjennomføres
systematisk veiledning i
klasseledelse
(skolevandring og
kollegaveiledning).
Det innføres bruk av
«Vokal» som
vurderingsverktøy i alle
skolene.
Alle skolene deltar i
Knutepunkt Sørlandets
satsning «Inkluderende
læringsmiljø».
Aug 2015:
Ikke
fullført
- Forslag til felles kommunal skjema
for medarbeidersamtaler med punkt
om satsningsområder er sendt til
skolesjef 10.10.14
- Alle skolene har bekreftet at
klasseledelse er tema i
medarbeidersamtaler
- Oppfølgingssamtaler på
kommunenivå må avtales med ny
tjenestesjef
- VFL. Lærende møter/
erfaringsdeling
- Kollegaveiledning tas opp på
rektormøte ved Valstrand skole
(erfaringsdeling) i januar 2015
- Skolevandring tas opp på rektormøte
i februar 2015
- Skolesjef forhandler med Conexus.
- Må holdes kurs i bruk av verktøyene
på den enkelte skole.
- Erstattes med RVTS.
- Inngår i planen for oppfølgingen av
satsningsområdet klasseledelse
Skolesjef
og
skoleledere
Des 2014.
Mangler
avklaring
om
oppfølgings
samtaler
rektor/
tj.sjef
Aug 2015:
Ikke
fullført
Utsatt?
Skolesjef
og
skoleledere
Skolesjef
Framdriftsg
ruppe +
skoleledere
Vurderes
våren 2015
Prosjekt
frist
2016
Aug 2015:
Ikke
igangsatt
systematisk
veiledning
Utsatt på
grunn av
lite
kapasitet.
Aug 2015:
Ikke
igangsatt,
avventer ny
tjenestesjef
Oppstartsm
øte gj.ført
nov.2014.
8
Alle skoler deltar i
prosjektet «Skolen som
arena for barn og unges
psykiske helse».
Aug 2015: Metodikk og temaer som
inngår i IL dekkes i noen grad av
«Trygge voksne», satsingen på
Klasseledelse og SAPH. Det bør
sikres at Birkenes følger prosessene
i IL, slik at vi ivaretar
tematikken/fokusområder
- Inngår i planen for oppfølgingen av
satsningsområdet klasseledelse
- Skolene leverer skriv om hva som er
gjort på den enkelte skole til Tone
Røinesdal.
Aug 2015: SAPH-prosjektet løper til
01.06.2017. SAPH må synliggjøres på
linje med de tre øvrige
satsingsområdene i handlingsplanen.
Tilbakemelding til direktoratene pr.
mars 2015 lister opp plan for skolene
for 2015. Gjennomført samling for
utarbeidelse av plan for 2016. Felles
kommunal framdriftsplan bør lages:
Avklart i rektormøtet at den kan bestå
av 7 temaer fordelt utover året, tre
temaer på høst, fire på våren.
Skolesjef +
skoleledere
+
prosjektans
varlig på
skolen
Tiltak politisk skoleeier
Tiltak
1 Politisk skoleeier vedtar et eget
årshjul for behandling av
skolepolitisk arbeid. Årshjulet
skal ta utgangspunkt i årshjulet
til administrativ skoleeier, og
blant annet inkludere
rapportering og evaluering.
2 Årlig temadag for politisk
skoleeier.
Hva
- ASU lager
forslag.
- Innspill fra
pol.skoleeier og
skoleledere
Ansvar
- Skolesjef
- Tj.utvalg
-ASU
Kommunestyret
- Vente til
vår/høst 2015
3 Det utarbeides en «startpakke»
med informasjon om skole for
medlemmer i kommunestyret.
- Hele
kommunestyret
4 Det arrangeres en årlig åpen
skoledag.
-
ASU
Kommunestyret Skolesjef +
Tidlig høst
skoleledere
Foredrag.
Kveld
Politikere,
skole, foreldre
5 Det er en kultur for å invitere
- Leder av
skolelederne og eventuelt andre
tjenesteutvalget
ressurspersoner til å komme i
- Ordfører
tjenesteutvalget/kommunestyret
- Rådmann
for å legge frem aktuelle saker,
skolepolitiske rapporter og
forskning.
6 Tilstandsrapporten
videreutvikles og brukes for å
sikre rapportering og som
indikator på måloppnåelse.
7 Ordningen med politisk
referansegruppe videreføres.
8 Tjenesteutvalgsmøter rullerer
mellom skolene i løpet av
kommunestyreperioden.
-
-
Skolesjef
ASU
- Valg av leder i
okt.15
- Skriftliggjøres
- Varamedl.
velges
- Skriftliggjøres
- Hvor/hvordan
- Tatt opp med
pol.ref.gruppe.
Minst 1 gang
per skole per
valgperiode
Leder av
tjenesteutvalget
Frist
Des 14,
evt.
aug 15
Utført
Høst 2015
Aug 2015:
Planlagt
gjennomført
august 2015
Aug 2015:
Ikke fullført.
Må følges
opp av
tjenestesjef
(m.fl)
Aug 2015:
Ikke fullført/
planlagt
Del 1:
1.jan.15
Del 2:
1.aug.2015
Aug 2015:
ikke fullført
Kontinuerlig Aug 2015:
Ikke etablert
kultur – bør
kunne skje
ved behov
Aug 2015:
Plan for
prosess
gjennomføres.
Første
erfaringer
høstes nå.
Vara medl.
valgt.
Aug 2015:
Status uendret
Leder av
tjenesteutvalget
Møte
avholdt på
B.skole
21.10.14
Aug 2015:
Status uendret
Tiltak skoleledelse
1
Tiltak
Hva
Ansvar
Frist
Utført
Det utarbeides et felles årshjul
for Birkenesskolen, hvor
viktige
møteplasser/kurs/konferanser
avklares før nytt skoleår.
- Mal sendt til
pol.refgruppe, skolesjef.
- Må også sendes til
skoleledere
- Skoleledere
- ASU
- Skolesjef
Kartlegging
Jan 2015
Aug
2015:
Ikke
fullført.
- Skoleledere
Våren 2015
Aug
2015:
Ikke
fullført
Aug
2015:
Status er
uendret
Aug
2015:
MMK
m.fl. har
utarbeidet
startpakke
for nye
ledere.
Tas i bruk
høsten
2015
Aug
2015:
Ikke
påbegynt
Aug
2015:
Ikke
fullført.
1310.no har aktiviteter og
gjøremål i kalenderen, men
denne må også oppdateres.
2
Skoleledere utarbeider en plan
for gjennomføring og
oppfølging av skolevandring.
3
Det etableres en
mentorordning for skoleledere.
- Birte fått mentor
- Skolesjef
Våren 2015
4
Skoleledere og administrativ
skoleeier utarbeider i
fellesskap en startpakke for
nye skoleledere.
- Sende innspill/stikkord
til KC. Videresende til
Marianne Moen
Knutsen.
- MMK begynner med
intervju av skoleledere i
okt.
- MMK, ASU,
skolesjef
Stikkord:
Des 14
Skoleledere kurses og
utarbeider felles rutiner for
oppfølging av skolefaglige
resultater og undersøkelser.
Skoleleder har ansvar for at det
hvert år blir utarbeidet en
virksomhetsplan og årshjul for
skolen og utviklingsarbeidet.
- Føre i 1310?
- Årshjul
- Rutiner utarbeides i
rektormøtene
- Virksomhetsplanen til
Birkeland skole brukes
som utg.pkt for felles
mal.
- Oversendt til
skolelederne.
- Ferdig virksomhetsplan
og årshjul sendes til
skolesjef + ASU
Henger sammen med
prosess med kommunalt
årshjul – ikke fullført
- Bruke FAU aktivt i
utviklingsarbeidet.
- Lage
rapporteringsskjema?
Skolesjef
2016
- Skoleledere
31. jan 2015,
deretter hver
15.juni
Skoleledere
Evaluering
Mai 2015
Aug 2015:
Ikke
gjennomfø
rt
evaluering
- ASU sendt forslag til
skolesjef
- Samarbeid med MMK
Skolesjef +
skoleledere
1.des 2014
Aug
2015:
Ikke
fullført og
tatt i bruk
Skolesjef
Vurderes
våren 2015
5
6
7
Samarbeidet mellom skole og
hjem styrkes gjennom
involvering i
satsningsområdene.
8
Det lages felles mal og rutiner
for medarbeidersamtaler.
9
Det innføres bruk av «Puls»
som kvalitetsverktøy og
Aug 2015: Innkjøp av
PULS/VOKAL er utsatt
Startpakke:
Vår 15
«Vokal» som
vurderingsverktøy i alle
skolene.
10 Alle skolelederne deltar i
Knutepunkt Sørlandets
satsning «Inkluderende
læringsmiljø».
11 Hver skole etablerer et eget
«utviklingsteam» som sammen
med skolens ledelse bidrar til
aktiv skoleutvikling.
pga økononmi og i
påvente av ny
tjenestesjef. Systemene
er etterlyst av rektorene.
- Erstattes med opplegg
fra RVTS
- Sende oversikt til
skolesjef og ASU
Prosjekt
-slutt
2016
Skoleleder
des. 2014
Oppstart
17.10.14.
Pågår.
Aug
2015: IL
er stoppet,
erstattet
av andre
prosesser
Mangler
BVO
Aug
2015:
Status
uendret.
Teamene
må
oppdatere
s.
Aktivitetsplan vfl Birkenes kommun
2014
Sep
Okt
Fellessamlinger alle lærere i
kommunen
Ressursnettverkssamling
skoleeier, skoleleder og
ressursteam
Nov
2015
Des
Lærende møter alle lærere på
den enkelte skolen
Politisk Referansegruppe
Feb
Mars
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
Sep
Okt
Oppstart
ssamling
Ressursstorteam Ressurslærer 14, 5-7, 8-10
Rektornettverk rektormøter
med skoleeier + evt PPT
Jan
Drøfting
oppstart
Drøfting
tema 1
Samling
tema 1
Samling
tema 2
Samling
tema 3
Samling
tema 1
Samling
tema 2
Samling
tema 3
Lærende
møte
tema 1
Lærende
møte
tema 2
Lærende
møte
tema 3
Lærende
møte
tema 1
Lærende
møte
tema 2
Lærende
møte
tema 3
Drøfting
tema 2
Drøfting
tema 3
Drøfting
tema 4
Oppstartssamling
Kick-off
Tema 1
Elevene skal forstå hva de skal lære og
hva som forventes
Tema 2
Elevene skal ha tilbakemeldinger som
forteller dem om kvaliteten på arbeidet
eller prestasjonen
Tema 3
Elevene skal få råd om hvordan de kan
forbedre seg
Tema 4
Tema 5
Sluttsamling
Elevene skal være involvert i eget
læringsarbeid ved blant annet å vurdere
eget arbeid og egen faglig utvikling
Bruk av IKT (It's learning…) og
kartleggingsverktøy i vurdering for
læring
Evaluering, sluttprodukt, eventuelt
videre arbeid
e
2016
Nov
Des
Jan
Feb
Mars
Apr
Mai
Sluttsaml
ing
Samling
tema 4
Samling
tema 5
Samling
tema 4
Samling
tema 5
Lærende
møte
tema 4
Lærende
møte
tema 5
Lærende
møte
tema 4
Lærende
møte
tema 5
Drøfting
tema 5
Drøfting
slutt
Jun
Birkenes kommune
Saksframlegg
Saksnr
046/15
Utvalg
Type
Formannskapet
PS
Kommunestyret
PS
Tjenesteutvalget
PS
Saksbehandler
Arkiv
ArkivsakID
Øyvind Raen
K1 - 233, K2 - L05
15/1625
Dato
01.09.2015
Tobias jorde - helhetlig plan for utvikling, vedlikehold og drift
Administrasjonens forslag til vedtak:
Birkenes kommune starter opp arbeidet med en ny organisering av forvaltningen av Tobias jorde.
Kommunens innsats i prosjektet er administrative ressurser inntil kr 100 000 innenfor vedtatte
budsjettrammer.
Link til andre dokumenter
Saksopplysninger:
Birkenes kommune har fått tilsagn om kr. 100 000 til lokal samfunnsutvikling i kommunen (LUKmidler) fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er fylkeskommunen som administrerer
tilskuddet på vegne av departementet. Midlene er ment for bruk til å prosjektere og komme i havn
med den fremtidige organiseringen og driften av Tobias jorde. Midlene skal ikke brukes til drift eller
investeringer i fysiske installasjoner. Administrasjonen i Birkenes vil bruke høsten på å igangsette et
arbeid med videreutvikling av Tobias jorde.
Bakgrunn
Tobias jorde er et sentralt og svært viktig grøntområde på Birkeland. Arealene brukes til rekreasjon,
lek, ulike arrangementer som konserter, markedsdager og tivoliaktiviteter. Utviklingen av Tobias
jorde er et første skritt på vei mot å realisere sentrumsplanen for Birkeland. I arbeidet med
sentrumsplanen har det vært en forutsetning at Tobias jorde skal være et sentralt og viktig element i
sentrum. Det er kommunen som eier Tobias jorde.
Vurdering
Det er flere grunner til at det er nyttig å igangsette en prosess for den videre utviklingen av Tobias
jorde. Hovedgrunnen er at kommunen nå har en kommuneplan og en områdereguleringsplan som
har definert sentrumsutvikling som et viktig satsingsområde i de kommende årene. Tobias jorde er
en viktig faktor i dette.
Det har i mange år blitt jobbet for å utvikle Tobias jorde og definere hva Tobias jorde er og skal
brukes til. Denne historien må tas med som et grunnlag for den videre utviklingen av området.
Rådmannen vil anbefale at formannskapet gir administrasjonen fullmakt til å jobbe videre med en
plan for videre utvikling av Tobias jorde. Formannskapet gir samtidig administrasjonen fullmakt til å
sette sammen en rådgivende gruppe for prosjektet sammensatt av personer fra næringsliv,
organisasjoner, kommuneadministrasjon. Formannskapet fungerer som styringsgruppe. Rådmannens
ledergruppe er administrativ styringsgruppe.
Birkenes kommune skal sørge for god innbyggerinvolvering. I en slik prosess er det viktig å involvere
innbyggere, næringsliv og andre interessegrupper på en god måte. Blant annet foreslås det at
skolebarn kan delta på et verksted for utforming av Tobias jorde. Dette må gjøres i samarbeid med
skolen. Barn og unge er en viktig fremtidig brukergruppe i området og bør få en tydelig stemme inn i
prosjektet.
Næringsliv og grunneiere må involveres i prosessen. Det foreslås at det inviteres til en dialog for å
finne gode løsninger for Tobias jorde til felles beste.
Arbeidet med en plan for Tobias jorde skal omfatte all kommunal eiendom på området, det vil si også
sti og veger inn og ut av området.
Det skal lages en helhetlig plan for Tobias jorde som beskriver ansvar for evt nye tiltak i området,
organisering av forvaltningen, vedlikehold og finansiering. Dette innebærer også at prosessen skal
avklare scenen og løsning for tak. Det er en målsetning at forslag til helhetlig plan foreligger innen
sommeren 2016.
Finansiering:
LUK-midlene på kr. 100 000 må benyttes i tillegg til egne ressurser. Det foreslås derfor at det
benyttes inntil kr. 100 000 av interne ressurser innenfor vedtatte budsjetter. Det bør i løpet av
prosjektperioden være på plass en finansieringsordning for videreutvikling og drift av parkområdet.
Anbefaling
Det anbefales at Birkenes kommune starter opp arbeidet med en ny organisering av forvaltningen av
Tobias jorde. Kommunens innsats i prosjektet er administrative ressurser inntil kr 100 000 innenfor
vedtatte budsjettrammer i tillegg til tilskuddet på kr. 100 000 fra fylkeskommunen. De interne
ressursene stilles til rådighet innenfor tjenesteområdet teknisk.
Birkenes kommune
Saksframlegg
Saksnr
038/15
047/15
Utvalg
Type
Dato
Formannskapet
PS
02.09.2015
Kommunestyret
PS
Tjenesteutvalget
PS
Saksbehandler
Arkiv
ArkivsakID
Øyvind Raen
K1 - 024, K1 - 002
14/910
01.09.2015
Kommunereformen - veien videre
Administrasjonens forslag til vedtak:
Skriv inn forslag her
1. Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur
i Kristiansandsregionen.
2. Det opprettes et forhandlingsutvalg ledet av ordfører, med varaordfører og en
representant fra opposisjonen som medlemmer. Forhandlingsutvalget nedsettes på første
møte etter at nytt kommunestyre er valgt. Rådmann deltar og sørger for
sekretariatsfunksjon for utvalget.
3. Forhandlingsutvalgets mandat:
a. Birkenes kommune starter forhandlinger om muligheten for å bygge en ny
kommune mellom alle syv kommunene i Knutepunkt Sørlandet.
b. Dersom dette ikke fører frem, har forhandlingsutvalget mandat til å gå videre
med andre alternativer.
c. Kommuneplanens satsingsområder legges til grunn for forhandlingene.
4. Referansegruppen videreføres med en representant fra hvert parti for å sikre bred
representasjon i prosessen.
5. Endelig beslutning om framtidig kommunestruktur og vurdering av grenser behandles av
kommunestyret innen 30. juni 2016.
0T
Notater fra informasjonsmøtene angående kommunereformen april 2014
Link til andre dokumenter
Saksopplysninger:
Bakgrunn
Stortinget ga sin tilslutning til regjeringens ønske om å gjennomføre en kommunereform (Stortingets
vedtak proposisjon 95 S (2014), innstilling 300 S (2013-2014)): «Målet er større, mer robuste
kommuner med økt makt og myndighet. Dette er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer
og stadig økte forventninger fra innbyggerne.» Innen 1. halvår 2016 skal alle kommunene tatt stilling
til kommunereformen, hvor fristen for kommunale vedtak er satt til 1. juli 2016.
1. desember 2014 la ekspertutvalget fram sluttrapporten «Kriterier for god kommunestruktur».
Utvalget har sett på hvilke kriterier kommunene bør oppfylle for å kunne ta på seg nye oppgaver:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Tilstrekkelig kapasitet
Relevant kompetanse
Tilstrekkelig distanse
Effektiv tjenesteproduksjon
Økonomisk soliditet
Valgfrihet
Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
Høy politisk deltakelse
Lokal politisk styring
Lokal identitet
20. mars 2015 ble stortingsmeldingen «Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen – nye oppgaver
til større kommuner» presentert. Meldingen gir en gjennomgang av hvilke oppgaver nye og større
kommuner kan få ansvar for.
De syv by- og kommunestyrene i Knutepunkt Sørlandet vedtok i desember 2014 mandatet for en
felles utredning om fremtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen. Utredningsgruppen har
skrevet rapporten på et selvstendig faglig grunnlag innenfor mandatet som er gitt.
Målet med utredningen er å fremskaffe et godt beslutningsgrunnlag for valg av fremtidig
kommunestruktur for kommunene i Kristiansandsregionen. Det gis ingen anbefaling om hvilken
modell som er best, men utredningsgruppen konkluderer med hvilken modell som bør vurderes først
i en videre prosess. Utredningen skal behandles i alle 7 kommune- og bystyrer i september, som et
felles grunnlag for videre lokale beslutningsprosesser. Den enkelte kommune vurderer samtidig om
de ønsker å vedta oppstart av en videre forhandlingsprosess. Det foreslås å nedsette lokale
forhandlingsutvalg i hver kommune som får ansvar for videre realitetsvurdering.
Utredningens innhold og anbefalinger
Rapporten har et overordnet fokus, og går ikke i dybden på de ulike temaområdene. I rapporten er
det beskrevet noen av de oppgavene og utfordringene kommunene vil stå overfor i årene fremover. I
lys av dette er det vurdert styrker og svakheter ved fem mulige prinsipielle modeller for fremtidig
kommunestruktur for kommunene i Knutepunkt Sørlandet. De fem prinsipielle modellene må forstås
som en avgrensning i forhold til antall mulige alternativer. For Birkenes kommune er det i
utredningsrapporten vurdert følgende hovedalternativer:
·
·
·
·
·
Dagens grenser (som sammenligningsgrunnlag for øvrige alternativer)
Birkenes og Lillesand
Birkenes, Lillesand og Grimstad
Birkenes, Vennesla, Iveland og Songdalen
Birkenes, Lillesand, Kristiansand, Søgne, Songdalen, Iveland og Vennesla (alle 7)
Parallelt med utarbeidelse av rapporten har det i Birkenes kommune blitt arrangert folkemøter og
gitt informasjon om kommunereformen til innbyggerne. Innspillene fra folkemøtene er vedlagt
saken.
Utredningen viser at det har skjedd store endringer i samfunnet siden forrige runde med kommunesammenslutninger på 1960-tallet. Kommunene er tilført mange nye og krevende oppgaver.
De viktigste samfunnsmessige utfordringene for kommunene i Knutepunkt Sørlandet er å øke
utdanningsnivået, andelen yrkesaktive, rekruttere og beholde attraktiv arbeidskraft, arbeide
forebyggende og satse på innovasjon i offentlig og privat sektor.
På grunn av de demografiske endringene og helseutfordringer vil kommunene få flere og mer
kompetansekrevende oppgaver innen pleie og omsorg samtidig som kampen om arbeidskraften til
offentlig sektor blir hardere. For de små kommunene kan det være vanskelig å rekruttere
fagpersonell, og kommunene er i stor grad avhengig av interkommunalt samarbeid for å løse
oppgavene, særlig spesialiserte fagområder.
Utredningsgruppens analyser viser at små kommuner med sårbar økonomi, herunder Birkenes
kommune, på sikt ikke er sterke nok til å gi et godt tjenestetilbud til innbyggerne uten utstrakt grad
av interkommunalt samarbeid. Fagmiljøene vil være små og sårbare, og det vil være
rekrutteringsutfordringer på spesialiserte fagfelt. Utredningsgruppen deler ekspertutvalgets
anbefalinger om en minimumsstørrelse på 15–20 000 innbyggere for å gi et tilfredsstillende
tjenestetilbud, uten utstrakt grad av interkommunalt samarbeid.
Birkenes kommune har i kommuneplanen pekt på tre satsingsområder: nærings- og stedsutvikling,
tidlig innsats/folkehelse og kvalitet i barnehage og skole. Dette er Birkenes sitt utgangpunkt for
videre utvikling og skal danne grunnlaget for de tjenestene som tilbys innbyggerne.
Utredningsrapporten klargjør hva som må til for at kommunen skal nå disse målene. Det
fremkommer av utredningen at det kan bli for krevende for Birkenes å overleve som egen kommune
og samtidig yte et fullgodt servicetilbud til innbyggerne innenfor de rammene som finnes.
Birkenes har etablert samarbeid med nabokommuner på flere områder, for å kunne ivareta
basistjenester innenfor de mulighetene som finnes i dag. Dagens samarbeid er ikke tilstrekkelig for å
løse dagens utfordringer. Det er blant annet vurdert utvidet samarbeid innenfor teknisk sammen
med Lillesand.
Utgangspunktet for utredningsgruppens konklusjon er målene for de nye kommunene i regionen:
·
Kommunen er rustet til å gi best mulig tjenester til sine innbyggere på kort og lang sikt.
·
Kommunen er utviklet som et funksjonelt og demokratisk samfunnsutviklingsområde for sine
innbyggere.
·
Kristiansandsregionen er styrket som konkurransedyktig byregion og har en sentral rolle for
utvikling og vekst på Agder.
I utredningsrapporten konkluderes det med at alternativet «Alle 7 kommunene» bør vurderes først i
den videre kommunereformprosessen i Kristiansandsregionen. Dermed kan man få avklart om dette
alternativet er politisk realiserbart før en eventuelt vurderer andre alternativer.
Rådmannen anbefaler at Birkenes kommune støtter utredningsgruppens forslag om å vurdere
alternativet med en storkommune bestående av knutepunktkommunene først.
Vurdering
Ikke mulig å levere fullgode tjenester med dagens størrelse
Kommunens hovedutfordring er å levere fullgode tjenester innenfor de rammene som finnes i dag og
i fremtiden. Befolkningsvekst over flere år og høy andel av unge har gitt økte utgifter, men er i det
lange løp positivt for kommunen. Birkenes er en lavinntektskommune med høy gjeld og uten
reserver. Det økonomiske handlingsrommet er dermed begrenset. Kravene til kommunen som
tjenesteleverandør, samfunnsutvikler og myndighetsutøver har økt betraktelig, samtidig som
tilgjengelige ressurser ikke har vokst i takt med kravene. Birkenes kommune jobber intensivt med å
ta igjen omstillingsetterslepet, jfr. årsberetninger og økonomiplaner.
Omfattende omstillinger og dårlig økonomi gjør kommunen sårbar i forhold til nye behov og
oppgaver. I økonomiplanen for 2015-2018 pekes det på at den finansielt utfordrende situasjonen vil
vedvare i flere år fremover. Årsberetningen for 2014 viser at Birkenes kommune har et positivt
resultat pga. ekstraordinær avkastning på langsiktige plasseringer og at omstilling tar tid. Selv etter
innføring av eiendomsskatt, som gav 10 mill i økte inntekter, øker gapet mellom utgifter og inntekter.
Det økonomiske handlingsrommet og økende krav gjør det utfordrende å levere gode nok tjenester
allerede i dag. På flere områder er det store etterslep som følge av manglende ressurser over tid.
Tilfang av nye oppgaver fra staten, uten tilstrekkelig finansiering og begrensede muligheter for
kommunalt samarbeid, gjør det krevende å ivareta dagens og fremtidens krav til tjenestetilbud.
Birkenes, som er en relativt liten kommune, er svært sårbar for endringer i de økonomiske rammene.
På bakgrunn av utredningen og vurdering av kommunens helhetlige situasjon og framtidsutsikter
mener administrasjonen at det er urealistisk å ivareta de oppgaver som pålegges innenfor dagens
størrelse. Samarbeid på tvers av kommuner gir muligheter men samtidig styringsutfordringer som
kan unngås med å bygge nye og store nok kommuner med hensiktsmessige og funksjonelle grenser.
En av fordelene med dagens kommuner er nærheten som innbyggerne opplever til både kommunale
tjenestetilbud og til kommunepolitikerne. Lokal stedstilhørighet og kultur er viktig for å skape gode
bo- og oppvekstmiljø. Ved en eventuell sammenslutning av en eller flere kommuner vil det også bli
endringer i de folkevalgte organene. Det må da utarbeides gode måter for å ivareta nærheten til de
folkevalgte og tjenestene. Det er særlig viktig at innbyggerne får en reell medvirkning gjennom for
eksempel samarbeidsorganer.
Birkenes kommune er en tvangssammenslått kommune fra 60-tallet som er preget av unikt
engasjement, sterk identitet og mye frivillighet. Dette har allikevel ikke vært nok til å skape
nødvendig endring og omstilling til nye krav som settes til samfunn, tjenester og organisasjon. Nye
krav og oppgaver, befolkningsvekst, høy gjeld, små driftsenheter på et stort areal og omfattende
omstillingsbehov (innovasjon) legger press på kommunens økonomi som er dårlig, liten og sårbar. Til
sammen gir dette en alvorlig situasjon for Birkenes kommune. Kommunen må derfor handle
kompetent og ansvarlig, for å beholde den positive kraften i Birkenes samfunnet og samtidig skape
nødvendig utvikling til det beste for innbyggerne i Birkenes.
For tidlig å konkludere med hvilket alternativ som er best for Birkenes kommunes innbyggere
Det er ikke mulig å vite hvilket alternativ som er best for Birkenes kommunes innbyggere, før det har
vært en reell dialog mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Kommunereformarbeidet er en
krevende prosess med mange hensyn som skal ivaretas. Det er derfor viktig å avvente med å
konkludere for tidlig i forhold til hvilket alternativ som er best. I prosessen må det vurderes hva som
er viktigst for framtiden og hvordan man kan lykkes med å bygge en ny kommune som vil ivareta
innbyggerne på en best mulig måte. En avgjørende erkjennelse for videre fremdrift er at det er
urealistisk å levere fullgode tjenester med dagens kommunestørrelse.
Birkenes kommune har et stort areal og grenser til flere kommuner. Dette gjør grensejusteringer
ekstra aktuelle for vår kommune. Prosessen fremover må dermed ta opp i seg både
grensejusteringer og fortsatt dialog med innbyggere.
Det er først i juni 2016 at kommunestyret må ta endelig stilling til hvilke kommuner som danner en
ny kommune. Målet med forhandlingene mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet er å
konkretisere mer hva dette innebærer for Birkenes kommunes innbyggere, slik at kommunestyret
har et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. En beslutning som skal stå seg i et 50 års perspektiv.
I dialogen blir det viktig å undersøke hva som skal til for å lykkes med å bygge en ny kommune til det
beste for innbyggerne. Det forestående samarbeidet om barnevernet i fem av syv kommuner er et
eksempel på en desentralisert tjenestemodell.
Anbefaling
Birkenes kommune har i kommuneplanen pekt på tre satsingsområder: nærings- og stedsutvikling,
tidlig innsats/folkehelse og kvalitet i barnehage og skole. Dette er Birkenes sitt utgangpunkt for
videre utvikling og skal danne grunnlaget for de tjenestene som tilbys innbyggerne. Med dagens
kommunestørrelse vil det ikke være mulig å nå disse målene fullt ut og samtidig levere lovlige og
forsvarlige tjenester innenfor dagens rammer. Administrasjonen anbefaler at Birkenes kommune går
i forhandlinger med kommunene i Knutepunkt Sørlandet med mål om å bygge en ny kommune
sammen med flere.
Notater fra informasjonsmøtene angående kommunereformen april 2014
Hovedspørsmålet er: hva er viktig for oss som bor her?
Birkeland 27. april 2014
Deltakere: ca 55
Gruppe 1)
Hvem hører til hvor- tilhørighet
Tilhørighet per i dag avhenger av: næring, kemner, skatt, kultur/sosialt, helse, teknisk
Lillesand og Birkenes har mye felles. Anbefaler sammenslåing med Lillesand
Gruppe 2)
-
-
Skikkelig vei til distriktet
Skoleavtale for vgs. i Agder.
Kort vei til kommunale tjenester
Lokaldemokrati
 Dugnadsånd
 Kvalitet/kvantitet?
 Politisk interesse
Kommunen er til for innbyggerne, ikke motsatt. Det som er bra for kommunen er ikke
nødvendigvis bra for de som bor der.
Gruppe 4)
-
Tjenestene er sikret lokalt
Næringslivet opprettholdes
Skolestruktur og kvalitet
Kvalitet innen helse og omsorg
Kommunale administrasjonsdetaljer
Gruppe 5)
Samarbeid
Positivt:
-
Større fagmiljø
Barnevern
Teknisk
IT
Regnskap
Rehabilitering
Negativt:
-
Helse/omsorg: Tilbud lokalt viktig
Skole: frykt for sentralisering
Barnehage
Lokaldemokratiet
Oppgaver og finansiering henger ikke sammen, men vil dette bli bedre ved sammenslåing?
Gruppe 6)
Fordeler:
-
Mindre sårbare
Bedre kompetanse
Mindre sårbare på inntekts/utgiftssiden
Ulemper:
-
Dårligere kontakt med administrasjon
Mindre kontakt med lokalmiljøet
Færre folkevalgte (mindre demokrati)
Svekkelse av utkantene
Kommuneansatte må sentraliseres?
Krav: Forutsigbarhet vedrørende infrastruktur og løfter må holdes
Gruppe 7)
Hva er viktig for oss:
-
Ønsker oss ett Agder
Vekst i det grønne næringslivet også lokalt
Fortsatt godt/aktivt kulturmiljø lokalt
God kollektivtransport til kommunesentra
Forutsigbar skolestruktur og skoleskyss
Ønsker kommune fra hav til hei
Positivt for landbruket med sammenslåing med Grimstad
Skoleskyssavtale vgs
Lokalt sykehjem
Oversiktlighet (hvem kan man snakke med/saksbehandler)
Påvirkningsmulighet/innflytelse, engasjerte folk som representerer oss
Kommunale funksjoner kan være lokalisert forskjellige plasser (også på Birkeland)
Gruppe 8)
Skole/barnehage – kompetanse
Helse, omsorg, hjemmesykepleie, leger – et visst antall per innygger
Infrastruktur – gang og sykkel, kollektiv
Nærhet til tjenester – politi, bibliotek – åpningstider
Arbeidsplasser – tilrettelegge for bedrifter
Lokaldemokrati:
-
Administrasjonssenter
Være i forkant
Bevare engasjementet
Bygdekultur
Kreve enkelte tjenester her
Herefoss 22. april 2015
Ca 60
Gruppe 1)
-
Stedsutvikling
God vei
Butikk, skole, barnehage
Kommunikasjon, data, buss, tog
Godt bomiljø
Bygdeengasjement
Gruppe 2)
Skole, barnehage, butikk, SFO, kirke, vei, mulighet til å benytte legevakt Arendal
-
Om Birkenes går til Kristiansand ønsker Herefoss seg til Froland
Lavere eiendomsskatt på Herefoss
Ønsker ikke sammenslåing, men samarbeid er bra
Gruppe 3)
-
Vei, rv 41 Telemarksvegen
Skolen, barnehagen
Butikken
Økt tilflytting, bolyst
Effektiv kommune (stor/liten kommune best?)
Gruppe 4)
-
Skole, SFO, barnehage, butikk
Bedre vei
God distriktspolitikk
Byggeklare tomter
Kort behandlingstid
Herefoss som administrasjonssenter
Arbeidsplasser
Er redd for å bli glemt i en større kommune
Gruppe 5)
Vil fortsett å være i den kommunen vi har i dag
Beholde skole, barnehage, butikk
Lokal tilhøringhet – demokrati
Få: bedre veg, revitalisere eldreboligene, togstopp
Negativt med sammenslåing:
-
miste innflytelse/påvirkning
usikkerhet knyttet til avstand til administrasjon
positivt: sannsynligvis ingenting
Gruppe 6)
-
Skole:
-
 slippe å bli truet med nedleggelse
 trygghet for barn og voksne
 trivsel og velferd for alle
Ønsker ikke å bli en utkant i utkanten
Viktig å fremheve at vi er i passe avstand til arbeid
Passer bedre sammen med innlandskommuner?
Ønsker og har krav på at distriktene skal fungere
Viktig med bra vei og vedlikehold: pendling, turisme, nyetableringer
Inn i kommuneplanen: industri/næring, byggefelt
Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?
Større kommuner lager «kaldere» samfunn
Engesland 29. april 2015
Ca 60
Gruppe 1)
-
-
Lokaldemokrati og råderett over egne ressurser
Kvalitet/trygghet/forutsigbarhet i fbm tjenester
 Skole
 Eldreomsorg
 Helsetjenester
 Barnehage
Bli hørt/ikke «drukne i mengden»
Overkommelig avstand til kommunale tjenester
Et minimum av tjenester må være tilgjengelig i nærmiljøet
Arbeidsplasser
Gode møteplasser
Bevare lokalmiljøet
Gruppa mener det er mange gode tanker i Ole M Vegusdals innlegg
Gruppe 2)
-
Vil ha en innlandstilknytning
Nærhet til administrasjonen
Forutsigbarhet
Bli sett og hørt og anerkjent
Utrede innlandsalternativ
Gruppe 3)
-
Innlandsklima – forståelse for våre behov
Ikke bli en «dråpe i havet»
Gamle Vegusdal – støtter Ole M Vegusdal
Kysten føles helt uaktuell
Hva skjer med skolen i «indre Agder»?
Hva kan vi gi slipp på for å få viljen vår?
Hva skjer med Engesland som sentrum
Mye arbeid som vil dø ut litt etter litt?
Gruppe 4)
-
Skole, barnehage, butikk
Nærhet til kommuneadministrasjon
Gode veier
Infrastruktur, togstopp, bussforbindelse
Demokrati: vil kjenne noen av politikerne
Samhold
Interkommunalt samarbeid
-
Birkenes kommune er stor nok!
Vil ikke bli en utkant i utkanten
Råderetten vår!
Forventer utredning mot Evje
Folkeavstemming
Gruppe 5)
-
Kort veg til administrasjonen
Identiteten vår er innlandsbygd
Vi ønsker å være en del av demokratiet og vi vil bli hørt!
Vi ønsker å beholde og styrke dagens infrastruktur
Vi ønsker å fortsette den positive utviklingen Engeslandstunet innebærer
Ønsker folkeavstemning om alternativene
Gruppe 6)
-
Utvikling
Skole, barnehage, butikk
Arbeidsplasser
Engeslandstunet
Godt miljø/trivsel/trygghet
Tilflytting
Infrastruktur, vei, tog, buss
Service
Innlandskommune – Evje?
Kort veg til administrasjonen
Gruppe 7)
-
Ikke med Kristiansanddemokrati viktig, vil bli hørt
Kan bli for stort (mange innbyggere). Mellom 5 og 10 000 er nok
Kort avstand til kommunesenter
Skole, barnehage, butikk
Engeslandstunet/utvikling
Gamle Vegusdal kommune «samlet»
Gruppe 8)
-
Helst beholde kommunen som den er – samarbeide med andre
Alternativt innlandskommune i stedet for kysten
Full støtte til Ole M Vegusdals innlegg
Åpne for at resten av Birkenes blir med innover

Similar documents