Underveisvurdering i fag

Underveisvurdering i fag
Lære mer og bedre
– hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?
Underveisvurdering i fag
Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis
har stor betydning for elevers læringsutbytte 1.
Derfor er vurdering et satsingsområde i norsk grunnopplæring.
Vurdering er også gitt større oppmerksomhet i lærerutdanningene,
og det forskes mer på vurdering i opplæringen nå enn før.
Dette gjelder både i Norge og internasjonalt.
Utdanningsdirektoratet arbeider på flere måter for bedre vurderings­
praksis i norsk grunnopplæring. Denne brosjyren retter oppmerksom­
heten mot underveisvurdering som redskap i læringsprosessen og tar
for seg noen prinsipper i læringsarbeidet.
Brosjyren er ment som informasjon og inspirasjon og som grunnlag
for ­diskusjon om praksis på egen skole.
Erfaringer fra Norge og andre land viser at elever lærer best når de:
•forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
•får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet
eller prestasjonen
•får råd om hvordan de kan forbedre seg
•er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget
arbeid og utvikling
I brosjyren utdypes disse prinsippene ut fra bestemmelsene om individ­
vurdering i forskrift til opplæringsloven.
1
Blant annet Black og Wiliam 1998, Sadler 1989, OECD/CERI 2005, OECD/CERI (Looney) 2008, Hutchinson og Hayward
2005, Hayward 2007, Engh m.fl. 2007, Stobard 2008
Kjenner elevene til målene for opplæringen?
I norske læreplaner bygger vurdering i fag på et målrelatert vurderings­
prinsipp. Det betyr at elevers prestasjoner vurderes ut fra forhånds­
definerte mål for kompetanse eller kunnskap 2. Målrelatert vurdering
forutsetter at lærere og elever har en felles forståelse av målene for
opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen.
Resultatene fra Elevundersøkelsen tyder på at elevene i for liten grad
kjenner til målene for opplæringen 3.
Hva sier elevene på din skole, og hvordan følges resultatet opp?
2
Korp 2003 3 Elevundersøkelsen 2007 og 2008
Kjenner elevene til hva som vektlegges
i vurderingen?
Det skal være kjent og tilgjengelig for eleven hva som blir vektlagt
i vurderingen av hennes eller hans kompetanse. Elevene ser lettere
om målene er nådd og får et forhold til sin faglige utvikling når de
gjøres kjent med hva som forventes av dem i ulike læringssituasjoner.
Det blir da mer forutsigbart og tydelig hvordan presta­sjoner vurderes,
og hva som for eksempel skal til for å oppnå en god karakter.
Evalueringen av Reform 97 viste at elever på barnetrinnet får diffuse
tilbake­meldinger som ikke gir elevene kunnskap om hva som kjenne­
tegner en god ­prestasjon. Det er derfor like viktig på barnetrinnet som
på senere trinn at lærere beskriver for elevene hva det vil si å nå
­kompetansemålene og hva som skal til for å prestere bra i faget 4.
Erfaringer fra prosjektet Bedre vurderingspraksis viser at det er lettere
å motivere elevene når lærere forteller i forkant hva de skal lære og hva
som vektlegges i vurderingen.
Dessuten rapporterer flere lærere at de blir tryggere som lærere fordi
– «vi vet hva vi skal se etter». I prosjektet jobber lærere i grunnskolen
og i videregående opp­læring med å beskrive hva som kjennetegner ulik
måloppnåelse. Et prinsipp for dette arbeidet er at også lav måloppnåelse
skal beskrives som kompetanse og ikke som mangel på kompetanse.
Årsaken er at forskning tyder på at det gir mer læring for alle når det er
tydelig for eleven hva han/hun mestrer og hva som skal til for å bli bedre
i faget. Det kan også gjøre det lettere for eleven å følge med på egen
læring og utvikling.
Omtrent halvparten av elevene på ungdomstrinnet og i videregående
opplæring sier at læreren har snakket med dem om hva som kreves
for å oppnå de ulike ­karakterene i mange eller i alle fag 5.
Hva sier elevene på din skole, og hvordan følges resultatet opp?
4
Klette 2003 5 Elevundersøkelsen 2007 og 2008
Får elevene tilbakemelding om hva
de skal gjøre for å bli bedre i faget?
Kontinuerlig vurdering og tilbakemeldinger kommunisert på riktig måte,
gir gode resultater i form av økt læringsutbytte 6. Underveisvurdering
skal derfor gis løpende i opplæringen og gi veiledning om hvordan
eleven kan øke kompetansen sin i faget 7.
Omtrent halvparten av elevene sier at de i mange eller i alle fag får
tilbake­meldinger om hva de bør gjøre for å bli bedre 8. Dette tyder på
at mange elever i for liten grad får tilbakemeldinger de lærer noe av.
Hva sier elevene på din skole, og hvordan følges resultatet opp?
Deltar elevene i vurderingen av
sitt eget arbeid?
Elevenes aktive deltakelse i læringsprosessene kan føre til bedre
­læring 9. Det er derfor et krav i forskriften at eleven deltar i vurderingen
av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling 10.
For at elevene skal utvikle ansvar og oppleve at de har innflytelse, må
de reflektere rundt læringsarbeidet og diskutere hva som er målene for
opplæringen. Gjennom slikt arbeid utvikler elevene et begrepsapparat
og en forståelse av hva det vil si å vurdere kvaliteten på eget og andres
arbeid. En måte å stimulere til dette på er at elevene vurderer eget og
hverandres arbeid.
Bare en fjerdedel av elevene på ungdomstrinnet og i videregående
­opplæring sier at de i mange eller i alle fag får vurdere eget arbeid.
­Tilsvarende andel for mellom­trinnet er cirka 45 prosent 11.
Hva sier elevene på din skole, og hvordan følges resultatet opp?
St.meld. nr. 16 (2006-2007) 7 Forskrift til opplæringsloven 8 Elevundersøkelsen 2007 og 2008 9 Perry m. fl. 2007,
Black og Wiliam 1998, Sadler 1989, Dale og Wærness 2006, Flutter og Ruddock 2006 10 Forskrift til opplæringsloven
11
Elevundersøkelsen 2007 og 2008
6
Kultur for læring
Prinsippene over er grunnleggende i underveisvurderingen. Samtidig er
det en rekke andre forhold som er avgjørende for elevenes læring. For å
utvikle en vurderingskultur som har læring som mål, er det viktig å arbeide
med felles forståelse av begreper som kompetanse, kunnskap, ferdig­
heter, vurderingsgrunnlag og vurdering av og for læring.
Mye avhenger også av hvordan prinsippene settes ut i livet. Vurdering
har store konsekvenser for den som blir vurdert. Det gjelder derfor å ha
et reflektert forhold til hvordan vurderingspraksis også påvirker elevenes
motivasjon og selvfølelse.
Etter å ha studert vurderingspraksis i en rekke klasserom, presenterer
forskerne Black og Wiliam to modeller for å illustrere ulike aspekter ved
vurdering og læring:
Kultur for belønning og kultur for måloppnåelse 12.
• Kultur for belønning: Når læringskulturen er fokusert på belønning
i form av ­stjerner, smilefjes, karakterer og rangering, vil elevene
­konsentrere seg om å oppnå disse belønningene fremfor å ha fokus
på læringsbehov. I slike læringsmiljø bruker elevene mye tid og
energi på å lete etter riktige svar. De tør ikke stille spørsmål fordi
de er redd for å mislykkes. Elever som har problemer og ­dårlige
resultater tror at de mangler evner, og at de ikke kan gjøre så mye
med det. De trekker seg tilbake og unngår å lære fordi de erfarer
at det bare leder til skuffelse. I stedet prøver de å bygge opp selv­
tilliten på andre måter. Mens de flinke gjør det bra i en slik kultur,
vil antallet underytere øke.
• Kultur for måloppnåelse: Denne læringskulturen kjennetegnes ved
tro på at ­elevene faktisk kan nå målene. Vurdering er et viktig virke­
middel for læring, men må kommuniseres på riktig måte. Dette vil
særlig gi gode resultater for elever med lav måloppnåelse. Grunnen
er at læreren retter mye av oppmerksomheten mot de problemene
som oppstår i det løpende arbeidet. Både elev og lærer får en klar
forståelse av hva som er problematisk og hvilke nye mål som må
­settes for å oppnå forbedring. En elev vil akseptere og arbeide med
slike tilbake­meldinger, hvis de ikke er farget av undertoner om evner,
konkurranse eller sammen­ligning med andre elever.
Få lærere vil kjenne seg igjen i bare en av beskrivelsene. Modellene er
ikke ment som en oppskrift, men som et utgangspunkt for refleksjon og
diskusjon i arbeidet med å utvikle vurderingspraksisen på egen skole.
12
Black og Wiliam 1998
Illustrasjoner i denne brosjyren: Annlaug Auestad ILLUSTRASJON/DESIGN og StudioM7
Hvor kan du lese mer om dette?
I brosjyren finner du flere referanser. Her presenteres fullstendig litteraturliste:
Black, P. og Wiliam, D. (1998): Inside the black box. Raising standards through
classroom assessment. London: King’s College London.
Dale, E.L. og Wærness, J.I. (2006): Vurdering og læring i en elevaktiv skole.
Oslo: Universitetsforlaget.
Engh, R., Dobson, S., Høihilder, E.K. (2007): Vurdering for læring.
Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Flutter, J. og Ruddock, J. (2006): Consulting Pupils. What’s in it for schools?
London og New York: Routledge Falmer.
Hayward, L. (2007): Curriculum, Assessment and Pedagogies in Scotland:
The quest for social justice ‘Ah kent yir faither’. I: Journal of Assessment in
Education, 14 (2), s. 251–268.
Hutchinson, C. and Hayward, L. (2005) The Journey So Far: Assessment is for
Learning in Scotland. I: Curriculum Journal. Special Edition on International
Assessment, 16 (2).
Klette, K. (red.) (2003): Klasserommets praksisformer etter Reform 97. Oslo:
Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo.
Korp, H. (2003): Kunskapsbedömning – hur, vad og varför.
Kalmar: Myndigheten för skolutveckling.
Kunnskapsdepartementet (2006): St.meld. nr. 16 (2006–2007) … og ingen sto igjen.
Tidlig innsats for livslang læring.
OECD/CERI (2005): Formative Assessment. Improving learning in secondary
classrooms. Paris: OECD.
OECD/CERI (Looney, J.) (2008): Teaching, Learning and Assessment for Adults.
Improving foundation skills. Paris: OECD.
Perry, K.E., Donohue, K.M., Weinstein, R.S. (2007): Teaching practices and the
promotion of achievement and adjustment in first grade. I: Journal of School
Psychology, 45 (3), s. 289–314.
Sadler, R. (1989): Formative assessment and the design of instructional systems.
I: Instructional Science, 18, s. 119–144.
Stobard, G. (2008): Testing Times. The uses and abuses of assessment.
New York: Routledge.
Sjekk nettsiden www.skolenettet.no/vurdering. Her finner du blant annet informasjon
om Utdanningsdirektoratets prosjekt Bedre vurderingspraksis, presentasjoner,
rapporter, fagartikler og eksempler på kjennetegn på måloppnåelse i fag.
utdanningsdirektoratet
Kolstadgata 1
Postboks 2924 Tøyen
Tlf: 23 30 12 00
Faks: 23 30 12 99
www.utdanningsdirektoratet.no
www.skolenettet.no/vurdering