klikke her - SMISO Hordaland

Seksuelle overgrep mot barn.
Du kan gjøre en forskjell … !
Kathrine Aamodt,
faglig veileder Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland.
Utdannet Spesialpedagog og veileder
Anne Magnus,
Faglig veileder Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland.
Utdannet Førskolelærer og spesialpedagog.
”Tenk om noen voksne hadde sett og forstått”
Lise, utsatt for overgrep fra far fra hun var 4 år
Seksuelle overgrep mot små barn skjer. Det skjer i Norge. Det skjer også der du bor. Dette er
dessverre den dystre realiteten, hvis vi skal våge å ta inn over oss det statistikken forteller oss.
Som alle smertefulle sider ved samfunnet, velger vi gjerne å holde den på avstand, slik at det
reduseres til overskrifter i aviser, eller ekstreme historier som for eksempel Fritzelsaken i
Østerrike,
Sexolog Margrethe Wiede Aasland mener i Aftenposten 5. januar i år at så mange som 55000
barn i Norge kan ha blitt utsatt for overgrep før fylte 18 år. Dette er ingen overdrivelse hvis vi
sammenligner tallet med de undersøkelsene om er blitt gjort i Norge de senere årene.
På senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland (SMIH) søker mennesker utsatt for
overgrep i barndommen hjelp til bearbeiding av barndomstraumer.
SMIH er ment som et supplement til det offentlige hjelpeapparatet. Sentrene er et tilbud for
kvinner og menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, samt for pårørende til utsatte.
SMIH hadde i 2009 en undersøkelse i samarbeid med UiB, der 462 brukere fra flere sentre i
Norge deltok. Alle hadde vært utsatt for overgrep i barndommen.
Over halvparten av de spurte fortalte at overgrepene startet før fylte 7 år. De aller fleste
av disse overgrepene skjer i nære relasjoner, -noe som øker alvorlighetsgraden og
skadeomfanget for barnet.
LISA-undersøkelsen 2009
BARNEHAGENS NØKKELROLLE I FOREBYGGING OG AVDEKKING AV
SEKSUELLE OVERGREP MOT BARN.
I dag går så nær som alle barn i barnehage. Det betyr at disse barna kan oppdages og beskyttes
på et tidlig tidspunkt. Vi har alle et ansvar for å ta inn over oss virkeligheten, og gjøre det vi
kan for å stoppe overgrep. Det viser seg at Seksuelle overgrep mot barn er noe av det mest
traumatiserende og ødeleggende for ens livsutfoldelse og helse videre i livet.
Hvordan kan ansatte få mot til å se og kunnskap til å handle? Forebygging gjennom
undervisning og veiledning av barnehageansatte og andre faggrupper som jobber med barn er
en viktig drivkraft for SMIH.
På SMIH erfarer vi daglig hvilke konsekvenser seksuelle overgrep mot barn kan gi gjennom
et helt liv. Her kommer menn og kvinner som har med seg opplevelser fra barndommen de
gjerne aldri har fått satt ord på tidligere.
”Tenk om jeg hadde sluppet å bære på hemmeligheten alene i så mange år”
Tommy. Utsatt for overgrep i barndommen
TABU
Seksuelle overgrep mot barn kan regnes som et kulturelt tabu. Vi må bli bevisst hvilke kultur
vi har – både individuelt – og på arbeidsplassen for at vi skal være i stand til å endre den.
Overgrepssaken i Alvdal der flere kvinner og menn står tiltalt for gjentatte grove seksuelle
overgrep mot barn, er et grotesk eksempel på det vi dessverre ser alt for ofte i andre saker
også: Mange voksne rundt aner og er bekymret, men tabuet er sterkere enn handlingsrommet.
Dette gir grunnlag for at overgrep kan fortsette i det skjulte.
“Når virkeligheten
Er gjort uvirkelig
Finnes ingen ord”
Majpike
Utsatt for overgrep i barndommen
Barn er avhengige av at andre tar initiativ til hjelp.
For at barn skal kunne snakke om overgrep, trenger de å ha et språk for å sette ord på
opplevelsene sine. Det er vi voksne som kan hjelpe barn til å sette ord på det ordløse.
Siri Søftestad understreker dette i sin bok “Avdekking av seksuelle overgrep. Veier ut av
fortielsen”: ”Det viser seg ofte utenkelig for voksne å vurdere seksuelle overgrep som en
mulig hypotese når de skal fortolke barns uttalelser, symptomer og atferd. Seksualitet mellom
voksen og barn er ikke ”vanlig” i vår kultur. Man tenker derfor ikke på overgrep som et
alternativ” (Søftestad 2008)
”Det var ingen voksne som fortalte meg at det pappa gjorde ikke var lov”
”DETTE ORKER JEG IKKE Å TA INN OVER MEG”
Hvordan kan vi som voksne få innsikt og handlingskompetanse til å tåle å forholde oss?
Overgrep mot barn er noe av det verste vi voksne kan ta inn over oss. Det er følelsesmessig
smertefullt, vi kjenner kroppslig ubehag. Dette er en helt naturlig og menneskelig reaksjon i
møte med problematikken. Men hva skjer når egen frykt for ubehag kombineres med
manglende kompetanse? Svaret er ofte at det skjer ingenting.
Som fagperson i møte med barn, er det å ta egne reaksjoner på alvor noe av det mest
grunnleggende for å kunne bygge opp egen handlingskompetanse. Det viser seg at det i alt
for mange tilfeller der seksuelle overgrep mot barn kommer til overflaten, har vært flere
voksne i enten barnehage eller på privat arena som i lang tid har vært bekymret for barnet.
Likevel har ingenting blitt gjort. I slike tilfeller kan det være lett å rette en streng pekefinger
mot de som ikke har reagert. Men det er viktig å se at den samme ordløsheten som rammer
barnet under overgrep kan ramme oss voksne også. Det betyr at vi selv må forsere en del
indre barrierer før handlingskompetansen er på plass. Det kan sammenlignes med å skaffe seg
en sykkel. Det er et effektivt fremkomstmiddel. Men den har ingen reell nytteverdi før en har
lært seg å sykle.
”TENK OM JEG TAR FEIL”
Frykten for at ens bekymring eller mistanke om overgrep kanskje kan være feil stopper mange
voksne i å gå videre med sin bekymring for et barn. Det er en utbredt feiltolkning at vi skal
være rimelig sikker i vår sak før vi melder bekymringen videre til barnevernet. Det er ikke
den som melder en bekymring som skal etterforske, eller vurdere hvorvidt et overgrep har
funnet sted. Det er barnevernet og politiet sin jobb. Når det kommer til avdekking av overgrep
mot barn, er det lov å ta feil. Det er bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite.
FIRE VIKTIGE NØKLER TIL HVORDAN DET KAN BYGGES ET SPRÅK OG EN
KULTUR FOR Å KUNNE BESKYTTE BARN:
1: Bryt tabu
Snakk om seksuelle overgrep på planleggingsdager eller andre møter
Dette er et tema også i din barnehage. Seksuelle overgrep mot små barn skjer.
Mange som arbeider med barn har en eller flere historier fra jobben, der de opplevde at
“det var noe med det barnet”. Men de torde ikke å gjøre noe. Dette er tabu for mange å
snakke om, fordi det kan være kombinert med skyldfølelse. Frykten for hva kolleger
eller leder vil mene om manglende handlekraft kan også være et hinder. Hvis vi lar
disse hindrene stoppe oss i å snakke om “slik det virkelig oppleves” for oss voksne,
bidrar vi til å forbli i tabufeltet.
2: Skap et språk for personalet
Man trenger å snakke seg varm om vanskelige temaer. De rette ordene ramler sjelden
ut av munnen som perler på en snor. Det lov å prøve og feile. Hent erfaring fra
hverandre. Spør kollegaen din “hva ville du ha sagt” Det finnes gode hjelpemidler i å
lære seg å prate om overgrep, hva som er lov og ikke lov etc.. Å ha et lite knippe
setninger som lett kan hentes fram, kan være en fordel. F.eks. “har du opplevd noe du
synes det er vanskelig å snake om?”
3: Skap et språk for barna
Jobb med temaet gode og vonde hemmeligheter med barna. Hva skiller de, -at gode
hemmeligheter bobler over for å komme ut, mens vonde hemmeligheter ofte sitter fast
som en vond klump i magen. Mange barn har hørt om Lommemannen. Å bruke dette
“nye” begrepet kan være en god innfallsvinkel til å prate om overgrep.
Snakk med barna om gode og vonde berøringer. Det finnes bøker som egner seg godt i
barnehagen og i de lavere klassetrinnene. Stine Sofie stiftelsen har utarbeidet
undervisningspakken Barnehagekonseptet som er ment å bidra til å øke de ansattes
kompetanse på tre plan:
1. Hvordan samtale med barn om vanskelige ting som overgrep og vold, både
faktakunnskap og fremgangsmåter.
2. Hvordan gjøre barn kompetente til ”å si ifra” om vanskelige opplevelser.
3. Hva skal jeg som ansatt gjøre om ”det er noe med den ungen”.
Barnehagekonseptet kan bestilles på www.stinesofiestiftelse.no
4: Lag handlingsplan
Når man først står i en bekymringssak, mistankesak, eller i en situasjon der barnet selv
forteller, hva da? Erfaringsmessig er det knyttet mange følelser til disse situasjonene.
Da er det viktig å ha en klar handlingsplan om hva som skal gjøres, og i hvilke
rekkefølge. Noen kommuner har gode handlingsplaner, mens andre mangler dette. Et
eksempel på hvordan en slik handlingsplan kan se ut, kan du finne på Balsfjord
Kommune sin hjemmeside.
SENTRE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP
I Norge har hvert fylke, med unntak av Sogn og Fjordane, minst ett Senter mot incest og
seksuelle overgrep. Det finnes en oversikt over sentrene på FMSO sin nettside www.fmso.no
Sentrene er et tilbud for kvinner og menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, samt
for pårørende til utsatte.
Sentrene tilbyr hjelp til selvhjelp for å bearbeide traumer og til å finne veier videre. Det er et
lavterskeltilbud, og du trenger ingen henvisning for å benytte tilbudene.
Sentrene driver aktivt forebyggende arbeid. De fleste sentrene tilbyr informasjon og undervisning
om tematikken. Du kan kontakte ditt lokale senter for spørsmål om foredrag på arbeidsplassen din,
eller råd og veiledning i enkeltsaker.
Referanser:
Søftestad, Siri: Avdekking av seksuelle overgrep. Veier ut av fortielsen. Universitetsforlaget
2008
Pallessen, Ståle: LISA Longitudinal investigation of sexual abuse.
Seksuelle overgrep mot barn. En veileder for hjelpeapparatet. Sosial- og helsedirektoratet.
2003