Behandling av krav om tilbakebetaling av bostøtte

Transcription

Behandling av krav om tilbakebetaling av bostøtte
Veileder HB 9.B.14 – FORELØPIG VERSJON
28.01.2014
For saksbehandlere i Husbanken og kommunene
Behandling av krav om tilbakebetaling av bostøtte
1.
Innledning .....................................................................................................................................2
2.
Søkers opplysningsplikt ................................................................................................................2
3.
Det rettslige grunnlaget for å kreve bostøtte tilbakebetalt ..............................................................2
4.
Aktsomhetsnormen – hva forventes av søker? .............................................................................3
Fremmedspråklige bostøttemottakere ..............................................................................................3
Søkere med spesielle utfordringer ....................................................................................................3
Flytting til omsorgsbolig ....................................................................................................................3
5.
Feil som skyldes kommunen eller Husbanken ..............................................................................4
6.
Spesielt i forhold til etterkontroll av inntektsgrunnlaget ..................................................................4
Saker med faktisk inntekt som grunnlag ...........................................................................................4
7.
Behandling av saker der bostøttemottaker ikke er tilgjengelig .......................................................5
Død person ......................................................................................................................................5
Utvandret person – person uten fast bopel .......................................................................................5
8.
Transport ......................................................................................................................................5
9.
Saksgang når vi krever tilbake bostøtte ........................................................................................5
Varsel om mulig tilbakekrav av bostøtte ...........................................................................................5
Vedtak om tilbakebetaling av bostøtte ..............................................................................................6
Klagebehandling...............................................................................................................................6
Klage til nemnd.................................................................................................................................6
Inndriving av krav .............................................................................................................................6
Søker kan be om innsyn i saken .......................................................................................................6
10.
Når skal det fattes vedtak og når kan kravet ettergis? ...............................................................6
Når skal forholdet anmeldes? ...........................................................................................................7
11.
Maskinelle og manuelle saker ...................................................................................................7
Maskinelle saker...............................................................................................................................7
Manuelle saker .................................................................................................................................7
12.
Organisering av arbeidet i Husbanken.......................................................................................8
13.
Behandling av manuelle saker i kommunen og i Husbanken .....................................................8
Manuelle saker - oppgaver i kommunen ...........................................................................................8
Manuelle saker – oppgaver for Husbankens regionkontor ................................................................9
Manuelle saker - oppgaver for Forvaltningskontoret ........................................................................9
14.
1
Statens innkrevingssentral (SI) ..................................................................................................9
15.
Motregning ..............................................................................................................................10
16.
Særlig om foreldelse ...............................................................................................................10
17.
Administrative forhold ..............................................................................................................10
1. Innledning
Bostøtteordningen har som formål å bidra til at husstander med lave inntekter og høye boutgifter kan
etablere seg, eller bli boende i en god bolig. Tildelingen er behovsprøvd. Bostøtten beregnes på
bakgrunn av antall personer i husstanden, inntektssituasjonen og boutgiftene. Ordningen er basert på
et tillitsforhold mellom søker og staten, der det er forutsatt at søker oppgir korrekte opplysninger om
seg og sin husstand. Videre må søker umiddelbart gir beskjed om endringer som kan ha betydning for
beregningen av bostøtten. Dersom søker ikke melder fra om endringer, vil eventuell feil utbetalt
bostøtte kunne resultere i krav om tilbakebetaling av bostøtten.
Som følge av årlig automatisk etterkontroll, vil antallet tilbakekravssaker øke betraktelig. Vi ønsker
også å intensivere arbeidet med å avdekke andre typer saker der vi utbetaler bostøtte urettmessig.
For å effektivisere saksbehandlingen og forenkle samhandlingen mellom Husbanken og kommunen,
er det utviklet systemstøtte for tilbakekravssaker. Den nye løsningen er tilgjengelig gjennom
pålogging i bostøttesystemet. I den nye rutinen kan man følge statusen i saker, behandle kravene,
legge inn notater på saken, se brevene Husbanken har sendt, ta ut rapporter på ulike saker m.m. Det
er utarbeidet egen brukerveiledning for systemstøtten.
2. Søkers opplysningsplikt
I søknaden om bostøtte skriver søker under på at alle opplysningene er korrekte. Opplysningene blir
kontrollert og supplert med opplysninger fra offentlige registre. Alle personer i husstanden over 18 år,
må underskrive på at de samtykker til behandlingen av opplysninger.
Bostøtteforskriften § 11 fastslår at søker skal gi kommunen opplysninger om endrede forhold som har
betydning for beregningen av bostøtte. I bostøttevedtakene blir det gitt klar beskjed om
opplysningsplikten ved endringer. Søkere får i tillegg opplyst om hvor høy inntekt husstanden kan ha i
inneværende år.
3. Det rettslige grunnlaget for å kreve bostøtte tilbakebetalt
Bostøtteordningen reguleres av lov om bustøtte av 24.08.2012, samt forskrift om bustøtte av
29.11.2012. Begge ble gjeldende fra 01.01.2013.
Bostøtteloven § 10 bestemmer når Husbanken kan kreve tilbake feil utbetalt bostøtte. Den sier:
§ 10. Rett til å kreve for mykje utbetalt bustøtte tilbake
Husbanken kan krevje bustøtta tilbake dersom
a) mottakaren visste eller burde ha visst at han eller ho ikkje har hatt krav på støtte,
b) mottakaren eller nokon som har handla på vegne av mottakaren, aktlaust har gjeve galne
eller mangelfulle opplysningar,
c) Husbanken eller kommunen har gjort mistak og mottakaren burde ha skjøna det, eller
d) etterkontroll syner at husstanden i perioden det er motteke bustøtte for, har hatt inntekt
og/eller formue som overstiger grenser gjevne av departementet i forskrift. Det gjeld utan
omsyn til kven som er skuld i at det er utbetalt for mykje.
2
Departementet kan i forskrift gje reglar om tilbakebetaling av bustøtte.
Bostøtteloven § 10 punkt a-c er i hovedsak en videreføring av § 27 i bostøtteforskriften fra 2009,
mens § 10 d), som omhandler etterkontrollen, er ny.
Den nye bostøtteloven har ikke tilbakevirkende kraft. Etterkontrollen for 2012 vil derfor bli behandlet
etter regelverket som gjaldt på det aktuelle tidspunktet, det vil si § 27 i bostøtteforskiften fra 2009. I
følge § 27 i forskriften fra 2009, skal det også i etterkontrollsaker vurderes om søker har mottatt
bostøtten i strid med god tro eller ikke.
Denne veilederen omhandler i hovedsak regelverket og saksbehandlingen som gjelder for saker fra
2013 og framover. For behandlingen av krav om tilbakebetaling som følger av etterkontroll for
inntektsåret 2012, har vi laget en egen veileder (HB 9.D.xx).
4. Aktsomhetsnormen – hva forventes av søker?
Det avgjørende spørsmålet i forbindelse med vurderingen av om det skal treffes vedtak om
tilbakebetaling, er om søker har mottatt bostøtte i strid med god tro. Har søker trodd at han mottok
bostøtte rettmessig?
I samsvar med domspraksis, vil vi legge til grunn en streng aktsomhetsnorm ved vurderingen av om
mottaker har vært i aktsom god tro eller ikke. Vi forventer at søkere setter seg inn i informasjonen de
får i søknaden, vedtaksmeldinger og annet. Er noe uklart, må søker sørge for å få dette avklart,
gjerne ved å ta kontakt med kommunen eller med Husbanken.
Under har vi beskrevet noen situasjoner der det kan oppstå tvil om urettmessig utbetalt bostøtte skal
kreves tilbake eller ikke.
Fremmedspråklige bostøttemottakere
Fremmedspråklige kan ikke påberope seg at de ikke forsto innholdet i vedtaket på grunn av
manglende språkkunnskaper. Det forventes at bostøttemottaker gjør seg kjent med innholdet i
tilsendte dokumenter, og at han/hun skaffer tolk dersom dette er nødvendig. Dette er i samsvar med
praksisen innenfor trygderetten.
Søkere med spesielle utfordringer
For søkere med evnemessige begrensninger, vil det i visse tilfeller måtte legges til grunn at søker
verken forsto eller burde ha forstått at han mottok bostøtte urettmessig. Dette kan gjelde
rusmisbrukere, psykisk utviklingshemmede, psykisk syke eller andre med alvorlig skade og nedsatt
funksjonsevne. I disse sakene må det gjøres en konkret og individuell vurdering av
stønadsmottakerens vurderingsevne. Det forutsettes dokumentert at diagnosen eller tilstanden har
hatt betydning for hva vedkommende hadde mulighet til å forstå eller følge opp.
Dersom vedkommende har oppnevnt verge til å ivareta sine interesser, vil krav om tilbakebetaling
gjøres gjeldende uavhengig av søkers egen tilstand, jf. bostøtteloven § 10 b)
Flytting til omsorgsbolig
I vedtak opplyser vi om plikten til å melde fra om flytting, og at det eventuelt må sendes ny søknad på
en ny bolig. Etter folkeregisterloven § 10 har kommunen som utleier, også ansvar for å melde flytting
når en leietaker flytter til kommunal bolig.
Hvis søker har flyttet til omsorgsbolig og ikke meldt fra om flyttingen, vil vi vurdere om vi kan kreve
tilbake urettmessig utbetalt bostøtte. Er søker en normalt oppegående person, vil vi gjøre et krav
gjeldende. Dersom søker ikke er i stand til å ivareta egne interesser, vil vi gjøre en vurdering i det
enkelte tilfellet. I slike tilfeller vil saksbehandler ofte kunne legge til grunn at aktsomhetskravet i
forhold til mottaker ikke er oppfylt.
3
Dersom mottaker som følge av bostøtteutbetalingen har formue eller penger på konto, er det
imidlertid likevel ønskelig å prøve å få bostøtten tilbakebetalt. Har søker verge, sender saksbehandler
forhåndsvarsel og vedtak dit. Det er også mulig å prøve å komme i kontakt med nære pårørende.
Finnes det ingen som ivaretar søkers økonomiske interesser, vil det imidlertid være vanskelig å
fremme et krav overfor en person som er svekket av alderdom og ikke kan ivareta sine egne
anliggender. Dette kan være grunn til å henlegge saken.
5. Feil som skyldes kommunen eller Husbanken
Bostøtten skal som hovedregel kreves tilbake selv om kommunen eller Husbanken har gjort en feil, jf.
bostøtteloven § 10 c).
Det forekommer at bostøttemottaker selv opplyser om forhold som har betydning for bostøtten, uten
at det blir registrert av kommunens saksbehandler. Ofte vil dette være en påstand som ikke kan
dokumenteres, men det hender at kommunen bekrefter at det er kommunens feil. I tilfeller der søker
har meldt fra om endringer som med stor sannsynlighet vil hatt betydning for beregningen av
bostøtten, så burde søker likevel forstått at bostøtten burde bortfalt. Bostøtten skal derfor som regel
også kreves tilbake i slike tilfeller.
Det finnes imidlertid eksempler på at bostøtte ikke uten videre skal kreves tilbake når kommunen eller
Husbanken har gjort en feil. Dette kan være tilfeller der søker har fått direkte feilinformasjon fra
kommunen og slått seg til ro med det. Ett eksempel på det kan være at bostøttemottaker har fått
forståelsen av at når han/hun mottar introduksjonsstønad, har han uansett krav på bostøtte,
uavhengig av om flere i husstanden har mottatt introduksjonsstønad. Dette forutsetter som oftest at
kommunen selv bekrefter at de har gitt feil informasjon til søker.
6. Spesielt i forhold til etterkontroll av inntektsgrunnlaget
I forskrift om bostøtte § 14, er det satt grenser for når utbetalt bostøtte kan kreves tilbake. I 2012 og
2013 kan ikke en husstand ha inntekt over øvre inntektsgrense + 100 000 kroner. Søker plikter da å
melde fra til kommunen. Hvis skatteoppgjøret likevel viser at husstanden hadde inntekt over denne
grensen, og søker ikke har meldt fra, vil vi kunne kreve bostøtten tilbake. Det forutsettes at søker har
mottatt mer enn 10 000 kroner i støtte.
I vedtaksbrev fra Husbanken gjør vi spesielt oppmerksom på hva som er grensen for den enkelte
husstand, samt viktigheten av å gi beskjed til kommunen ved økning i inntekt og/eller formue. Ved
inntektsøkning, vil søker derfor som hovedregel ikke kunne slippe unna med at han eller hun har vært
i god tro ved mottak av bostøtten.
Vi gjør oppmerksom på at fra 2014 vil grensene bli lavere, slik at grensen for etterkontrollen vil
omfatte saker med inntekt over øvre inntektsgrense + 50 000 kroner.
Saker med faktisk inntekt som grunnlag
Vi gjør oppmerksom på at også husstander som får lagt faktisk inntekt til grunn i beregningen,
omfattes av etterkontrollen. Det vil si at hvis skatteoppgjøret viser at husstanden hadde inntekt over
øvre grense, og de samtidig mottok mer enn 10 000 kroner i bostøtte, så vil bostøtten bli krevd
tilbake. Dette vil bli gjort selv om mottakers inntekt har vært under inntektsgrensen i den perioden
bostøtten ble utbetalt. Kommunen bør derfor være oppmerksom på spesielt to situasjoner når det
gjelder faktisk inntekt:

4
Søkere som går fra høy til lav inntekt, kan ha hatt så høy inntekt tidlig på året, at de ikke kan
motta bostøtte i inneværende år. Hvis inntektsnedgangen er vedvarende, bør søker
oppfordres til søke på nytt i januar påfølgende år.

Søkere som går fra lav til høy inntekt, risikerer å få så høy inntekt at vi vil kreve tilbake
bostøtten de har fått. Disse søkerne bør gjøres oppmerksom på mulige tilbakekrav dersom
årsinntekten øker til over grensen.
For krav om tilbakebetaling av bostøtte utbetalt i 2013, skal kravene hjemles i bostøttelova § 10d).
Det vil da være vanskelig å slippe unna krav om tilbakebetaling,
For krav om tilbakebetaling av bostøtte utbetalt i 2012, vil det imidlertid fortsatt kunne legges til grunn
at søker har vært i aktsom god tro. Dette fordi det på søknadstidspunktet ikke var kjent at bostøtten
ville kunne kreves tilbake ved etterkontroll, uavhengig av hva inntekten var på søknadstidspunktet.
Hovedsakelig gjelder dette saker der inntekten har gått ned. Ved inntektsøkning forventes det at
søker kjenner til at retten til bostøtte bortfaller når inntekten overstiger øvre inntektsgrense.
7. Behandling av saker der bostøttemottaker ikke er tilgjengelig
Død person
Dersom bostøtte har blitt utbetalt til en søker som er avgått ved døden, er utgangspunktet at krav om
tilbakebetaling gjøres gjeldende overfor dødsboet. Er det utstedt proklama, og fristen har gått ut når
forholdet oppdages, vil imidlertid kravet måtte frafalles. For å få avklart dette, må det som hovedregel
sendes forhåndsvarsel til boet.
Når en død søker mottar løpende bostøtte og arvingen ikke gir beskjed om at bostøtten skal stoppes,
er dette svindel. Vi har eksempler på at arvinger har måttet påta seg ansvaret for tilbakebetaling av
feilutbetalt bostøtte. Ofte vil det imidlertid være vanskelig å få til en slik avtale med arvingen. I noen
slike tilfeller kan det derfor være aktuelt med anmeldelse av forholdet.
Utvandret person – person uten fast bopel
Når bostøttemottaker har utvandret eller flyttet uten å ha meldt adresseendring, vil det også være
vanskelig å få meddelt søker at bostøtten vil bli krevd tilbake. I praksis sender vi likevel vedtak til den
sist kjente adressen og registrerer krav om tilbakebetaling. Det vil da bli foretatt motregning dersom
søker kommer tilbake og søker bostøtte på nytt.
8. Transport
Etter bostøtteloven § 9 kan bostøtten bli utbetalt til kommunen hvis kommunen har dekket boutgifter
for søker (transport). Transport er et forhold mellom søker og kommunen, og ordningen forutsetter at
bostøttemottaker har gitt skriftlig informert samtykke til transporten.
Også i slike saker forutsetter vi at søker overholder plikten til å melde fra om endringer. Ved krav om
tilbakebetaling av bostøtte der det har vært transport, vil derfor forhåndsvarsel og vedtak bli sendt til
søker. Det er med andre ord søker, og ikke kommunen, som vi forholder oss til og det er søker som
må betale tilbake urettmessig utbetalt bostøtte.
I tilfeller der feilutbetalingen skyldes feil fra kommunens side, vil vi imidlertid fortsatt kunne rette kravet
mot kommunen og ikke mot bostøttemottakeren.
9. Saksgang når vi krever tilbake bostøtte
Varsel om mulig tilbakekrav av bostøtte
Etter forvaltningsloven § 16 skal en part bli varslet om et mulig vedtak, og få anledning til å uttale seg.
Som regel sender vi derfor søker et forhåndsvarsel som opplyser om at vi vurderer å kreve tilbake
bostøtte og årsaken til et eventuelt krav. Vi legger også med oversikt over beregningen av kravet.
Søker får 3 ukers frist til å komme med innsigelse eller nye opplysninger i saken. Fristen kan gjøres
kortere eller lengre dersom det i den enkelte sak anses nødvendig.
5
Hvis søker har innsigelser og vi tar dem til følge, så avslutter vi saken. Hvis vi ikke tar innsigelsen til
følge, så fatter vi vedtak om tilbakekrav løpende.
Forhåndsvarsling kan unnlates dersom:
a) slik varsling ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres,
b) parten ikke har kjent adresse og ettersporing av ham vil kreve mer tid eller arbeid enn rimelig, i
forhold til partens interesser og til betydningen av varslet,
c) vedkommende part allerede på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har
hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses
åpenbart unødvendig.
Vedtak om tilbakebetaling av bostøtte
Når fristen for å komme med innsigelser på forhåndsvarslet har gått ut, fattes det vedtak. Vedtaket er
skriftlig og inneholder i stor grad samme informasjon som varselet. Husbankens vedtak om
tilbakebetaling er et enkeltvedtak som kan påklages, og søker får 3 ukers frist til å klage på vedtaket.
Klagebehandling
Husbanken behandler en eventuell klage. Hvis Husbanken opprettholder vedtaket helt eller delvis,
informerer vi om at saken kan bringes inn for Husbankens klagenemnd. Søker har 3 ukers frist til å
klage til nemnd.
Klage til nemnd
Hvis søker ønsker at klagen skal behandles av Husbankens klagenemnd, sammenfatter Husbanken
forholdene i saken i en saksframstilling. Denne saksframstillingen sender vi til søker før saken sendes
til nemnda. Søker har da 3 ukers frist til å komme med innsigelse/nye opplysninger til Husbankens
framstilling. Har søker innsigelse til saksframstillingen, vil også disse bli oversendt til nemnda.
Nemndas vedtak er endelig.
Inndriving av krav
Husbanken vil ikke igangsette inndriving av krav, før det er fattet endelig vedtak i saken. Når et vedtak
er endelig, vil saken bli oversendt til Statens innkrevingssentral (SI) som skal drive inn kravet for
Husbanken. I saker der det er løpende bostøtte, vil Husbanken selv kreve inn.
Søker kan be om innsyn i saken
Etter forvaltningsloven § 18 har en part adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter når ikke
annet følger av unntaksbestemmelsene i §§ 18 og 19.
Når det er adgang til å gjøre unntak fra innsyn, skal forvaltningsorganet likevel vurdere å gi helt
eller delvis innsyn. Innsyn bør gis dersom hensynet til parten veier tyngre enn behovet for unntak.
10.
Når skal det fattes vedtak og når kan kravet ettergis?
Som utgangspunkt skal det fattes vedtak om tilbakebetaling i alle saker der det har vært
feilutbetaling, og saksbehandler kommer til at aktsomhetskravet ikke er oppfylt.
Husbanken skal foreta en vurdering av søkers personlige forhold, og særlig søkers økonomiske
situasjon før tilbakekrav iverksettes. Søkers økonomiske situasjon er ofte svak i saker som
gjelder krav om tilbakebetaling. Husbanken har heller ikke alltid den nødvendige kunnskap om
hele husstandens økonomiske situasjon. Dette er kunnskap som SI har, og ofte vil det derfor
være bedre å sende saken til SI. SI kan ettergi kravet helt eller delvis etter bostøtteloven § 12,
dersom kravet ikke lar seg inndrive.
Etter bostøtteloven § 12 første ledd, kan Husbanken samtykke i gjeldsordning, rettslig eller
utenrettslig, vedrørende krav om tilbakebetaling .Etter § 12 tredje ledd, kan kravet settes ned
6
dersom skyldneren ikke kan innfri kravet på grunn av dødsfall, særlig alvorlig sykdom eller
lignende. Dette gjelder uavhengig av om det hadde latt seg gjøre å fortsette innkrevingen.
Når det er snakk om ettergivelse av beløp på over kr 100.000,-, må saken fremmes for
Husbankens tapsutvalg før avskriving.
Når skal forholdet anmeldes?
I mange av tilbakekravssakene fremstår det som om søker bevisst har gitt uriktige eller misvisende
opplysninger for på den måten å tilegne seg rett til bostøtte.
Er det snakk om større beløp, i utgangspunktet over 100 000 kroner, er Husbankens policy at
forholdet blir anmeldt. Der det er snakk om åpenbare forsøk på svindel, for eksempel i saker der
søker har forfalsket dokumenter, anmeldes forholdet også når det er snakk om mindre beløp.
Ved anmeldelse vurderer saksbehandler om forhåndsvarsel og deretter anmeldelse skal sendes
samtidig med at forholdet blir anmeldt. Noen ganger er det hensiktsmessig å vente av hensyn til at
politiet skal få tid til å etterforske saken.
I andre tilfeller kan de opplysningene og bevisene vi har mottatt være så klare at saksbehandler finner
det riktig å sende forhåndsvarsel, eventuelt treffe vedtak uten forhåndsvarsel med det samme. Dette
kan være viktig både for å kunne starte innkreving og stoppe foreldelsesfrist i saker hvor
politibehandlingen tar tid eller saken blir henlagt. Det kan også være ønskelig i saker der
bostøttemottaker fortsatt mottar bostøtte og det er mulig å starte tilbakebetalingen gjennom
motregning.
I tilfeller der Husbanken får kjennskap til bedrageriet fra NAV, og NAV velger å anmelde, bør
Husbanken følge opp uavhengig av størrelsen på det feilutbetalte beløpet.
I noen tilfeller blir Husbanken kontaktet direkte av politiet og anmodet om å anmelde et forhold der vi i
utgangspunktet ikke har hatt holdepunkter for å anta at noe var galt. Da kan det være grunn til å vente
med å registrere krav om tilbakebetaling til det er avsagt dom i saken, hvilket gir et konkret bevis for
at bostøtten har vært urettmessig.
Det vil ofte også være slik at den anmeldte har begått flere straffbare handlinger, og at Husbankens
sak tas med som ett av flere forhold. Ved anmeldelse tas Husbankens krav med som et sivilt krav i
straffesaken.
11.
Maskinelle og manuelle saker
Maskinelle saker
Maskinelle saker er saker der kravet oppstår som følge av den årlige automatiske etterkontrollen.
Disse brevene genereres maskinelt.
Manuelle saker
Manuelle saker er alle saker der det ikke sendes ut maskinelt varsel og vedtak. Dette gjelder saker
der kravet skyldes andre forhold enn etterkontrollen. Andre årsaker til feilutbetalinger kan være:







7
en eller flere i husstanden er ikke påført søknaden
søker har flyttet fra boligen uten å melde flytting
det er mangler ved inntektsopplysningene
det er gitt feil opplysninger om lån eller andre boutgifter
det er ikke opplyst om inntekter fra skattefri utleie
boligen tilfredsstiller ikke kravene til selvstendig boenhet med egen inngang, kjøkken og bad
bostøttemottaker er død, uten at dette har blitt fanget opp av systemet
Men vi behandler også noen av etterkontrollsakene manuelt. Dette er saker der det foreligger
spesielle omstendigheter som gjør at vi ønsker å se nærmere på saken, før vi sender ut varsel.
Følgende etterkontrollsaker blir plukket ut for manuell behandling:





12.
søker er død
husstanden har hatt varierende antall husstandsmedlemmer i løpet av året
det er en ubehandlet etterbehandling eller klage i saken
saken har eksisterende tilbakekrav
vedtatte terminer er ikke utbetalt
Organisering av arbeidet i Husbanken
Husbankens Forvaltningskontor har det nasjonale fagansvaret for tilbakekravssaker. De har også
ansvaret for utsendelsen av maskinelle saker. I tillegg behandler de alle manuelle saker.
Husbankens regionkontorer har ansvaret for behandlingen av maskinelle saker. De behandler
innsigelser på forhåndsvarslene og hvis innsigelsene ikke tas til følge, så fatter regionkontoret vedtak
løpende. Regionkontoret behandler også klager på vedtak og forbereder klager for klagenemnda. De
logger også eventuelle henvendelser i saken i bostøttesystemet.
Regionkontorene har den første kontakten med kommuner som varsler om mislighold. De sørger
også for at manuelle saker er godt opplyst før de overføres til Forvaltningskontoret.
Husbanken Region Bodø har ansvar for den regnskapsmessige delen, samt dokumenthåndteringen.
13.
Behandling av manuelle saker i kommunen og i Husbanken
De fleste tilbakekravssakene oppstår som følge av etterkontrollen. I disse sakene er kommunens
oppgave i hovedsak å sørge for at søker får den veiledningen og hjelpen han/hun trenger.
Kommunens oppgaver i manuelle saker, er som regel større. Kommunen står som avsender på brev
med bostøttevedtak, og feil blir ofte avdekket ved at brev kommer i retur. Videre er saksbehandler i
kommunen den som er i direkte kontakt med søker, og feil oppdages gjerne i forbindelse med
samtaler, klage på vedtak, eller søknad om startlån o.a.
Manuelle saker - oppgaver i kommunen
Før eventuell registering av et tilbakekrav, må saksbehandler så godt som mulig undersøke forhold
som kan underbygge mistanken. Aktuelle forhold å sjekke:
-
Folkeregisteret – hvem har vært registrert bosatt i boligen, og fra hvilket tidspunkt? Når er flytting
meldt, og hvilken dato gjelder flyttingen fra?
Ligningsregisteret – hvilken inntekt har søker hatt det aktuelle året, og hvilken inntekt har
husstandens øvrige medlemmer?
Hvem er strømabonnementet/ tv lisensen registrert på? Betales det av søker eller av påstått
samboer som ikke er registrert bosatt på adressen?
Telefon – hvilken adresse står søker eller påstått samboer registrert med i Gule sider?
Internett/sosiale medier – finnes det opplysninger om personen, for eksempel på facebook, som
sier noe om sivil status eller bostedsadresse?
Teknisk etat - er det en bolig for én husstand, tomannsbolig eller bolig godkjent med
sokkel/utleieenhet?
Hvis kommunen finner holdepunkter for at bostøtten er urettmessig utbetalt, registrerer saksbehandler
mistanken og legger inn notat i bostøttesystemet. Notatet skal beskrive hva mistanken bygger på.
Hvis mulig er det en fordel om det skrives noe om mottakers egen aktivitet i søknadsbehandlingen og
ved utbetalingene. Systemet regner ut beløpet som skal kreves tilbake. Når saken er ferdig
8
registerert, overfører kommunen saken til Husbanken. Saken vil da automatisk komme opp som en
ufordelt sak ved det regionkontoret som tar seg av den videre saksbehandlingen.
Hvis søkere sender innsigelser eller klager til kommunen, må kommunen videresende disse til
Husbanken. Kommunen må gjøre dette straks, slik at vi får registrert saken i systemet. I manuelle
saker må kommunen være behjelpelig med å framskaffe nødvendig dokumentasjon. Kopi av
undertegnet søknad skal alltid følge med. Kommunen skal sende slle dokumenter til Husbanken,
Postboks 1404, 8002 Bodø.
Manuelle saker – oppgaver for Husbankens regionkontor
Regionkontoret foretar gjennomgang av notatet kommunen har lagt inn i bostøttesystemet, og sjekker
om det er behov for ytterligere opplysninger. Saksbheandler legger eventuelt inn ytterligere notat,
samt sørger for å få saken tilfredsstillende dokumentert. Når dette er gjort overføres saken til
Forvaltningskontoret.
I forbindelse med at saken blir overført til Forvaltningskontoret, må regionkontoret også vurdere og
eventuelt sørge for at løpende bostøtte blir stanset.
Manuelle saker - oppgaver for Forvaltningskontoret
Når forvaltningskontoret mottar saken, foretar saksbehandler en ny vurdering av om det skal treffes
vedtak om tilbakebetaling og også en vurdering av om forholdet skal anmeldes. Som hovedregel er
det forvaltningskontoret som sender forhåndsvarsel og tar i mot innsigelser fra bostøttemottaker, og
står for den øvrige saksbehandlingen.
Unntaksvis vil konklusjonen være at saken ikke skal forfølges og saken stoppes. Konklusjonen blir
lagt inn som notat i bostøttesystemet, slik at den er tilgjengelig for både kommunen og
regionkontorene.
14.
Statens innkrevingssentral (SI)
Statens innkrevingssentral skal kreve inn kravene for Husbanken. SI har etter egen samarbeidsavtale
med Husbanken ansvar for å kreve bostøtte tilbakebetalt. SI har ansvar for både frivillig innkreving og
tvangsinndrivelse.
Når det foreligger et gyldig vedtak om tilbakebetaling, hvor alle klagemuligheter er brukt, oversendes
saken til SI. Vær oppmerksom på at vi ikke ønsker at søker skal innbetale noe på kravet før det er
fattet vedtak i saken, og saken er overført til SI. Vi skal derfor ikke oppgi kontonummer for eventuell
innbetaling ved forespørsel før det endelige kravet er vedtatt.
Hos SI starter innkrevingen ved at det sendes ut faktura til søker. Søker kan da betale hele beløpet
eller inngå avtale med SI om nedbetaling. Etter bostøtteloven § 11, første ledd, er vedtak om krav på
tilbakebetaling av bostøtte tvangsgrunnlag for utlegg. Etter § 11, andre ledd, kan SI inndrive kravet
ved trekk i lønn eller andre lignende ytelser. Dersom det ikke lar seg gjøre å inngå frivillig avtale og
det er rom for utleggstrekk, vil SI avholde utleggsforretning. En utleggsforretning vil også kunne
resultere i utlegg i søkers bolig eller andre eiendeler.
Dersom det heller ikke finnes midler til utleggstrekk, vil SI kunne legge saken i bero og følge opp
senere. Viser det seg umulig å inndrive kravet, vil SI også kunne beslutte å avskrive kravet jf.
bostøtteloven § 12, annet ledd.
Som hovedregel skal krav som oversendes ha en foreldelsesfrist på mer enn 6 måneder regnet fra
overføringstidspunktet, men SI kan også ta i mot saker med kortere foreldelsesfrist.
9
15.
Motregning
Dersom søker fremdeles mottar bostøtte, kan for mye utbetalt bostøtte motregnes i fremtidige
utbetalinger jf. bostøtteforskriften § 15. Disse sakene krever Husbanken inn selv.
I tilfeller der saken er oversendt SI og mottaker senere får innvilget bostøtte på nytt, blir saken
tilbakeført fra SI til Husbanken.
Det kan forekomme tilfeller der søkers økonomi er så svak at midlene er beslagsfrie etter
dekningsloven § 7-2. I slike tilfeller kan vi motregne deler av bostøtten, eller la motregningen opphøre
for en periode, inntil økonomien bedrer seg. Dersom vedtaket skal opprettholdes, må søker skrive
under på et gjeldsbrev for å forhindre foreldelse av kravet. Det er i utgangspunktet en forutsetning for
en slik avtale, at kommunen henvender seg til Husbanken med anmodning om at motregning
opphører eller nedsettes.
16.
Særlig om foreldelse
Foreldelsesfristen er 3 år, fra tidspunktet for utbetaling av bostøtten jf foreldelsesloven § 2. Det er
derfor viktig å få stanset foreldelsesfristen. Foreldelsesfristen stanses hvis



det utstedes gjeldsbrev som skyldner undertegner
det begjæres utlegg innen utløpet av foreldelsesfristen
bostøttesøker foretar delinnbetaling på kravet. Foreldelsesfristen anses med dette avbrutt, jf,
foreldelsesloven § 14. Motregning av løpende bostøtte, vil imidlertid ikke ha den samme
konsekvensen, i og med at skyldner ikke erkjenner kravet ved å betale frivillig.
Det forekommer ofte at forholdet ikke blir oppdaget før det har gått mer enn 3 år fra første
feilutbetaling. Etter foreldelsesloven § 10, 1, inntrer foreldelse tidligst 1 år etter den dag da
fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg kunnskap om fordringen eller skyldneren.
Dette innebærer at vi også for krav som er over 3 år gamle, kan stoppe foreldelsesfristen i å løpe fra
det opprinnelige tidspunktet. Forutsetningen er da at det enten blir utstedt et gjeldsbrev som
skyldneren undertegner, skyldneren erkjenner kravet ved skriftlig å forsikre om at han eller hun vil
betale, eller at vedkommende faktisk foretar delinnbetaling på kravet. Den siste og mest vanlige
måten å stoppe foreldelsen på, er imidlertid å begjære utlegg.
Etter § 10, 4, kan ikke foreldelsesfristen forlenges med mer enn til sammen 10 år. Vi kan altså gjøre
krav gjeldende for til sammen 13 år tilbake i tid, når vi regner med de 3 årene som ikke blir rammet av
foreldelsen. I disse sakene haster det imidlertid med å fatte vedtak, slik at foreldelsesfristen kan
stoppes innenfor det ene tilleggsåret. Klarer vi ikke dette, mister vi den delen av kravet som er mer
enn 3 år gammelt. Det resterende kravet vil etter dette bli foreldet suksessivt, måned for måned.
17.
Administrative forhold
Fullmakt til å vedta tilbakebetaling vil fremgå av det enkelte regionkontors fullmaktsdokument.
I bostøttesystemet vil det være arbeidslister, hvor det fremgår status på saker som er i produksjon.
Når saken er ferdigbehandlet, vil den forsvinne fra arbeidslista. Det er mulig å ta ut ulike rapporter.
Rapportdelen av systemet er ennå ferdig utviklet, men er likevel tilgjengelig.
10