Analyse av elevtekst

Transcription

Analyse av elevtekst
Analyse av elevtekst
Beskrivelse av teksten:
Teksten er en kort historie om og av ei jente, som forteller om noe selvopplevd..
Historien handler om faren hennes som fikk vondt i foten og i armen, og som måtte på
sykehus for å operere. Jenta forteller om da hun besøkte faren på sykehuset. Etter at faren
kom hjem igjen, har han problemer med å kjøre bil, men vi får vite at det går greit etter
hvert.
Ortografi:
Eleven som har skrevet denne teksten, viser at hun har tydelig begrep om hva
enkel- og dobbel konsonant er, men hun har problemer med å benytte det i praksis. Det kan
virke som om hun er usikker, og et eksempel på dette kan være ordet ”krykke” som hun har
skrevet på to måter; ”kryke” og ”krykke”. I de fleste tilfeller har jenta likevel brukt dobbel
konsonant der hun skal, som for eksempel i ”måtte”, ”stille” og ”stirret”. Kanskje er disse
eksemplene ord hun har brukt tidligere, og derfor ord hun er sikker på? En annen mulighet
kan være at hun har fått lov til å bruke ordbok, som er et hovedmoment fra L 97, eller at
hun har fått litt hjelp av en voksen. Det er viktig å legge merke til at eleven har skrevet
”hoss” i stede for ”hos”, det kan være fordi man uttaler dette ordet med kort vokal, som
noen ganger markerer dobbel konsonant.
Jenta har noen bortfall av bokstaver i teksten sin. Gjennom hele teksten har hun
skrevet ”jem” i stede for ”hjem”. Hun har også skrevet ”hvar” i stedet for ”var”. Det synes
rimelig å fastslå at hun vet at noen ord har stum h, men at hun er usikker på hvilke ord det
gjelder. Hun sliter også med stum d, noe vi ser igjen i forskjellige ord, som for eksempel
”beholler” i stede for ”beholder”. Alt dette er ord hvor stavemåte er bestemt av det
etymologiske prinsippet, ordets historie. Jenta viser en første forståelse for ord hvor
stavemåten følger dette prinsippet. I teksten har jenta skrevet både ”gikk” og ”gjikk”, noe
som tyder på at hun vet at fonemet /j/ kan skrives på forskjellige måter. Hun er usikker på
hvilket grafem (/g/ , /gj/ eller /j/) hun skal benytte seg av i denne sammenhengen. Det
som vi har nevnt over gjelder kanskje også ordet ”hjem” ( /hj/ eller /j/).
Elevtekstanalyse
-1-
Cecilie Bratli, Gisle Johnson
og Maria Brekke Tollefsen
I teksten finner vi en ”da og når” feil, men vi velger å ikke legge så stor vekt på
dette, fordi dette er noe vi sliter med i alle aldre. Når det gjelder ”og” og ”å”, ser vi at
eleven har en ”infinitivsfeil”; ”han klarer ikke og rette ut armen helt”, men det er vanskelig
for oss å konstantere om eleven har problemer på dette området eller ikke. Dette fordi det
bare er ett tilfelle av denne feilen. Mange voksne har også problemer med og/ å. I tillegg
kan dette også være en slurvefeil.
Jenta viser at hun er usikker på fonemet /o/ som er lyden ”å”. Dette viser hun i
ordene ”fått” og ”kom” som blir skrevet ”fot” og ”kåm”. Problemet her er altså å skille
mellom grafemene /å/ og /o/ når fonemet er /o/. Ser vi på disse ordene, ser det ut til at hun
kan ha oppfattet regelen om enkel konsonant på slutten av vanlige småord. Men hvis vi går
tilbake til det tidligere nevnte ”hoss”, ser vi likevel at hun ikke har knekt koden for korrekt
bruk.
Syntaks:
I teksten finner vi kun syv punktum og ett komma. Umiddelbart tyder dette på
manglende setningsforståelse. Den første ytringen er spesielt lang. Den går over syv linjer
og er på hele 95 ord. En vanlig tommelfingerregel er at en ytring ikke skal være på mer enn
25 ord før det blir vanskeligere å forstå budskapet. Eleven har også problemer med stor
bokstav etter punktum. Dette kan som sagt tyde på manglende setningsforståelse. Det første
avsnittet avsluttes med et setningsfragment som står uten subjektsledd: ”Med en kryke og
armen i binn”. At den første ytringen er så lang, kan bety at eleven er ivrig i begynnelsen
av fortellingen, eller at hun skriver i informasjonsenheter. Hvis det siste er tilfelle, viser
hun logikk i hvor hun setter punktum. Denne første, lange ytringen gir assosiasjoner til et
barn som er så ivrig i sin fortelling at det glemmer å ta pustepauser.
Elevens ytringer er rotete. I første halvdel av teksten er det som nevnt en meget lang
ytring. I siste halvdel av teksten har eleven vært mer bevisst på tegnsetting. Flere steder
innleder hun hel- og leddsetninger med så. Dette er vanlig hos unge elever for å markere
kronologi. Så er en konjunksjon som sideordner og knytter sammen leddene. Men effekten
av denne så –bruken blir at man sitter igjen med et inntrykk av at hun ramser opp alt som
skjedde for å bli ferdig med teksten. Hun bruker også og i stor grad, blant annet for å binde
sammen helsetninger, slik som i ytringen ”Han hadde en beholler med blod og etter noen
Elevtekstanalyse
-2-
Cecilie Bratli, Gisle Johnson
og Maria Brekke Tollefsen
timer dro vi jem”. Eleven benytter seg også av tidsleddsetninger: det hvar en gang…, når vi
kom hjem…. Dette gir i en viss grad, om enn liten, variasjon i så - bruken. Et annet problem
ved så –bruken, er at vi får manglende variasjon i forfeltet. Dette er også et element som
gjør at teksten mangler flyt.
Eleven har i forholdsvis liten grad benyttet seg av forsterkende og dempende
adverbialer. Det er særlig to adverb som benyttes flere ganger i teksten, litt og helt. I denne
teksten kunne eleven med fordel ha benyttet et annet adverb enn det dempende litt. Det er
vel rimelig å anta at faren må ha hatt mer enn litt vondt i armen ettersom den faktisk måtte
opereres.
Tekstbinding:
Teksten er delt inn i avsnitt. I begynnelsen er de delt inn logisk, der hun først
forteller om det som skjedde ”før” i ett avsnitt, dermed forteller hun om hva som skjedde
etter ett år i et nytt avsnitt.. Men på slutten virker det som hun har gått litt lei av å fortelle,
og legger inn et avsnitt for hver setning. Hun benytter seg også av hybridavsnitt. Det kan se
ut som om hun haler ut teksten med mange avsnitt. Hun viser i begynnelsen av teksten noe
forståelse for hva et avsnitt er, men blir etter hvert utålmodig, og glemmer da å benytte
avsnitt som det tekstuelle skilletegnet det er (Skjelbred 2001, s 101). Hun glemmer med
andre ord å vise hvilke deler av teksten som hørere sammen. Det at hun benytter seg av
hybridavsnitt bør man kanskje ikke legge vekt på før hun blir en mer habil skriver.
Slutten av teksten bruker hun til å fortelle at alt går bra med faren, selv om han ikke
klarer å rette ut armen helt. Hun har derfor forstått at en tekst ikke kan stoppe brått, men
trenger en slutt med mening.
Jenta bruker overskriften ”SyKeBesøk", noe som beskriver hva hun forteller om.
Det er likevel ikke selve sykebesøket som er hovedhandlinga i teksten, og overskriften kan
derfor være litt misvisende. Dette er et uspesifisert tema. Ser vi bort fra dette har historien
en grei innledning med den viktigste informasjonen leseren trenger for å komme inn i
teksten; ”pappa hadde fot litt vondt i armen”. Denne setningen viser alene til hva resten
av historien skal omhandle. Antagelig har hun valgt overskriften ”SyKeBesøk” fordi
besøket på sykehuset gjorde et sterkt inntrykk på henne. Om dette vitner også historien om
mannen som hadde en beholder med blod.
Elevtekstanalyse
-3-
Cecilie Bratli, Gisle Johnson
og Maria Brekke Tollefsen
Videre ut i teksten mangler vi en del informasjon. Leseren forstår at faren i teksten
er den røde tråden, og at han har vondt i armen Men hvorfor har han det? Hvordan ble han
skadet eller syk? Litt senere i teksten får vi også vite at han halter og trenger krykke. Her
dukker de samme spørsmålene opp, hvorfor og hvordan? Dette er viktige opplysninger som
er utelatt. Det viser mangel på mottakerbevissthet. Hva ønsker mottakeren/leseren å vite?
Sammenhengen mellom setningene og setningsleddene kan virke noe rotete. Hun
skriver i samme avsnitt om ulike observasjoner og hendelser som ikke har sammenheng
med hverandre, eller tidligere observasjoner i teksten. Det viser ikke tilbake på noen
bestemte hendelser, men er kun noe hun tydeligvis ønsker å fortelle. Dette gjør hun også i
en og samme setning. Hun viser dermed mangel på forståelse for både referentkobling og
setningskobling. Vi kan bruke følgende setning som eksempel på mangelfull forståelse for
sistnevnte: ”Han hadde en beholler med blod og etter noen timer dro vi jem”. Her er det to
ulike temaer kun bundet sammen med konjunksjonen ”og”.
Videre arbeid med teksten
Vi synes det ville vært riktig å gi en muntlig tilbakemelding til jenta, i stedet for
skriftlig. Vi ville med dette fokusert på å veilede jenta istedenfor kun å ”rette med rødt”.
Hun ville ha fått ros for å ha framstilt historien i kronologisk rekkefølge, og for å ha gjort et
elegant hopp i andre avsnitt: ”så gjikk det sirka et år…”, uten å ha utbrodert dette året
nærmere. Hun hadde også fått ros for å bruke adverb, men vi ville ha snakket litt om
adverb, og foreslått andre hun kunne benyttet seg av. Vi ville også snakket om setninger og
enkel tegnsetting (punktum og komma), og sagt at det er lettere å se mønsteret for
tegnsetting ved å undersøke og lese annen litteratur. Vi ville også lagt vekt på å lese teksten
høyt sammen. Ved høytlesning er det lettere å høre hvor man bør sette komma eller
punktum. Ved en senere anledning kunne man eventuelt innføre ti minutters lesing hjemme
hver dag. I første omgang ville vi konsentrert oss om kun dette, for at eleven ikke skulle
oppleve frustrasjon på grunn av for mye informasjon over kort tid. Dette også med tanke
mestringsfølelse. Vi tror ikke at denne eleven har lese- og skrivevansker, men heller at hun
har vanskeligheter med å omsette muntlig språk til skriftlig. Ved videre arbeid med jenta i
Elevtekstanalyse
-4-
Cecilie Bratli, Gisle Johnson
og Maria Brekke Tollefsen
klassen, ville vi lagt vekt på å videreutvikle alt det vi gjennom teksten ser at hun har
forstått.
Kilde:
Skjelbred, Dagrun: Elevens tekst, Cappelen Akademiske Forlag 3.opplag 2001
Elevtekstanalyse
-5-
Cecilie Bratli, Gisle Johnson
og Maria Brekke Tollefsen

Similar documents