Beredskapsplan for Rødtvet skole 2010/2011

Beredskapsplan for
Rødtvet skole 2010/2011
INNHOLD:
VIKTIGE TELEFONNUMMER
Side 2
KAPITTEL
1:
Generell del
Side 3
KAPITTEL
2:
Fysisk/psykisk vold
Side 5
KAPITTEL
3:
Alvorlige ulykker/akutt sykdom
Side 7
KAPITTEL
4:
Selvmord/selvmordsforsøk
Side 8
KAPITTEL
5:
Terror/katastrofer
Side 9
KAPITTEL
6:
Sorgarbeid/samlivsbrudd/død/ulykker
Side 10
KAPITTEL
7:
Brann
Side 17
KAPITTEL
8:
Turer/utflukter/barn blir borte
Side 22
KAPITTEL
9:
Mobbing
Side 24
KAPITTEL
10:
Førstehjelp
Side 25
KAPITTEL
11:
Plan for bruk av spesialrom
Side 27
KAPITTEL
12:
Forslag til sanger/litteratur
Side 29
1
VIKTIGE TELEFONNUMMER
VIKTIGE TELEFONNUMMER:
Øyeblikkelig hjelp (politi)
Legevakt/øyeblikkelig hjelp
Brannvesen
112
113
110
Rektor, Gry Sjødin Neander
94 13 87 99
Ass. Rektor, Bjørn Ragnar Iversen
41 45 33 57
Inspektør, Siri Vang
97 69 28 82
Inspektør/ Akt. skolen, Wenche Undrum
90 73 77 29
Sos. Lærer Lillian Kjønnerød
Sos. Lærer Hanne Pettersen
Verneombud Tor Eirik Berg
Vakmester Steinar
91 31 12 31/ 93 66 06 06
Skolens kontor
22 70 90 24
Aktivitetsskolen
22 70 96 37
Helsesøster
22 70 90 23
PPT skolegruppe D
23 17 65 00
Grorud barne- og ung.psykiatriske poliklinikk 22 16 83 70
Grorud Barneverntjeneste
23 42 19 20
Nordtvet bad
Furuset bad
23 47 92 90
Furuset Forum
22 90 93 00
Deichmanns bibliotek, Nordtvet filial
22 70 96 60
Rødtvet legesenter
22 82 10 20
Rødtvet Fritidsklubb ”Stedda”
22 25 76 25
22 25 07 86
Kalbakken fritidssenter
Nordre Lindeberg gård (4 H-gården)
22 90 65 90
Tannklinikken på Rødtvet
22 90 58 12
Tolketjenesten (brukernr.332)
22 99 58 80
Skolens politikontakt, Stine H. Danielsen
Stovner politistasjon
Oslo politi (døgnbemanning)
22 66 89 23
22 66 88 30
22 66 90 50
Prest, Rødtvet kirke
Leder, PPT (Annemari Tukun)
Utdanningsetaten i Oslo
Områdedirektør (Bente Fredheim)
23 62 97 24
02180
2
KAPITTEL 1. GENERELL DEL
MÅL:
SKAPE EN OVERSIKTLIG OG GJENNOMFØRBAR PLAN FOR HÅNDTERING AV KRISER,
VOLD, ULYKKER.
SKOLENS AKUTTBEREDSKAP, VARSLINGS- OG EVAKUERINGSPROSEDYRER.
Ved alvorlige tilfeller av vold, ulykker og andre krisesituasjoner varsles skolens
beredskapsgruppe som fordeler oppgavene mellom seg. Beredskapsgruppen (BSG) består
av følgende:
o
o
o
o
o
o
o
Rektor
Ass. rektor
Undervisningsinspektør
Sosiallærere
Hovedverneombud
Verneombud
Vaktmester
FORDELING AV ANSVAR OG OPPGAVER I PERSONALET:
Når en krisesituasjon er meldt til beredskapsgruppen eller rektor/ass. rektor, fordeler denne
de praktiske oppgavene som den enkelte episode krever. Oppgavene kan variere noe fra
sak til sak, men vil stort sett følge en bestemt prosedyre:
REKTOR / ASSISTERENDE REKTORS OPPGAVER:
o
o
o
o
o
o
o
o
har det overordnede ansvar, leder og ivaretar personalet
kontakter foresatte hvis det er elever som er involvert
oppklaringssamtaler mellom involverte parter
informerer områdesjef / direktør for Utdanningsetaten
eventuelt tilkaller PPT’s kriseteam
eventuelt melder saken til politiet
kontakter DS – leder
håndterer forespørsler fra media (rektor)
SOSIALLÆRERS OPPGAVER:
o
o
o
o
o
samtale med den/de som er rammet av situasjonen
tilkalle/kontakte lege hvis nødvendig
hvis krisesituasjonen rammer en elev, sørge for at eleven får følge hjem eller til lege
ivareta elevene, samtale med medelever som trenger ekstra oppfølging
sørge for kopi av rektor’s rapport til PPT og elevmappe hvis krisen gjelder elever
3
HOVEDVERNEOMBUDET / VERNOMBUDETS OPPGAVER:
o følge opp hovedverneombudet’s oppgaver
o kontrollinstans på at planen følges opp
VAKTMESTERS OPPGAVER:
o sørge for at de fysiske forhold er i orden
o sørge for å gjenopprette de fysiske forhold
o tekniske og praktiske oppgaver
HANDLING PÅ SKOLE -, ELEV – OG MEDARBEIDERNIVÅ:
Hvis en alvorlig hendelse har skjedd på skolen, i hjemmene, i nærområdet eller nasjonalt,
må skadene for elevene begrenses i størst mulig grad. I den grad det er nødvendig,
orienteres hele skolen om hendelsen. Det er rektors ansvar å vurdere hvorvidt dette er
nødvendig. Finner rektor at det er nødvendig, skjer følgende:
o elevene samles i gymsalen eller samlingssalen for felles informasjon, eller
o hver kontaktlærer forteller sin klasse/gruppe hva som er skjedd og hva som vil
komme til å skje i etterkant. Elevene går til sine respektive rom uansett hva slags fag
de skal ha, og kontaktlærer overtar klassen/gruppen i de tilfeller hvor det er
faglærertime. Elevene må få anledning til å stille spørsmål. Det må brukes tid på
bearbeiding hvis klassen/gruppen eller enkeltelever trenger det.
Hvis rektor finner at det ikke er nødvendig å orientere hele skolen om det som er hendt,
begrenses behandlingen av saken til de impliserte parter.
RUTINER FOR BEARBEIDELSE OG OPPFØLGING AV AKUTTE HENDELSER FOR
ELEVER OG ANSATTE:
o samtale rundt det som har hendt
o åpenhet for reaksjoner som
- gråt, fortvilelse, uro, angst, skyld
- sinne, utagering
- isolasjon
- oppmerksomhetssøkende atferd
- somatiske lidelser
- konsentrasjonsvansker
- fravær
o henvise til hjelpeapparatet dersom elever eller ansatte ikke klarer å bearbeide
hendelsen.
4
KAPITTEL 2. HÅNDTERING AV VOLD
NÅR EN ELEV BLIR SKADET:
o personalet skal forebygge mobbing, knuffing o.l.
o det gripes inn slik at konflikten blir stanset
o tilkalle hjelp
o eleven tas med til kontoret – foresatte varsles
o eleven sendes til lege hvis nødvendig – en voksen følger, henholdsvis foresatte
o hendelsesforløpet klargjøres
o skademeldingsskjema fylles ut
o samtale og bearbeiding v/ kontaktlærer, sosiallærer, foresatte, eventuelt PPtjenesten
o rapport til utdanningsdirektøren med kopi til PPT + elevmappe
o kontaktlærer i samråd med beredskapsgruppa vurderer videre tiltak
o eventuelt melde saken til politiet
NÅR EN LÆRER ELLER ANNEN VOKSEN BLIR SKADET:
o tilkalle hjelp
o melde fra til ledelsen, AMU og hovedverneombudet
o kontakte lege, eventuelt følge til lege eller hjem
o holde kontakt med læreren dersom det blir sykmelding
o sende skademelding med rapport til utdanningsdirektøren
o eventuelt melde/tilkalle politiet
NÅR EN ELEV UTØVER SKADE:
o fjerne eleven fra situasjonen
o tilkalle hjelp
o eleven tas med til kontoret og foresatte varsles
o det vurderes om barnevern og/eller politi skal varsles
o det vurderes om det er behov for hjelp til eleven fra helsesøster, PPT, BUP eller
lignende
o straffereaksjoner i forhold til skolens ordensreglement vurderes
NÅR EN VOKSEN UTØVER SKADE:
o fjerne utøveren hvis mulig og tilkalle hjelp
o fjerne offeret og roe ned situasjonen
o koble inn rektor, hovedverneombud, MBU og utdanningsetaten
VED MISTANKE OM SKJULT VOLD ELLER SEKSUELLE OVERGREP:
o følges samme prosedyre som over
o Skolen ved rektor sender en bekymring til barnevernet, må registreres som en
bekymring
5
TILTAK FOR KLASSEN /GRUPPEN DER SITUASJONEN OPPSTO:
o hvis det er behov for det, settes en ny lærer til å overta klassen, en i ledelsen sørger
for at en ny lærer overtar.
o hendelsen bearbeides de påfølgende dager dersom det er behov for det.
HVA GJØRES MED DEN SOM UTØVER VOLD:
o er voldsutøver ukjent, meldes forholdet til politiet
o er voldsutøver elev ved en annen skole, meldes saken straks til rektor på denne
skolen
o er voldsutøveren elev ved Rødtvet skole, kan følgende reaksjoner være aktuelle:
- utvisning etter skolens reglement
- bortvisning fra undervisningen – eleven møter på skolen, men fjernes fra samvær
med klassen/gruppa for en kortere eller lengre periode. En fra beredskapsgruppa
(BSG) får ansvar for opplegget og får eventuelt vikar i sin vanlige undervisning
- hjemmeundervisning
- eventuelt melde til barnevernet
o i voldssaker kan det være nødvendig å gripe inn for å stoppe en elev i å skade
andre. Det er da viktig at flere voksne er til stede.
o Hvis skolens personale må bruke fysisk makt mot en elev, må det skrives
tvangsprotokollskjema. Tvangsprotokollen sendes utdanningsetaten.
PROSEDYRER FOR INNHENTING AV EKSTERN BISTAND, SAMT OPPDATERE
LISTE OVER AKTUELLE SAMARBEIDSPARTNERE
Rektor kontakter i hovedsak PPT’s kriseteam, politi og Utdanningsetaten. Rektor delegerer
ansvaret for å kontakte andre eksterne samarbeidspartnere til medlemmene i BSG.
ADRESSELISTER:
Oppdaterte adresselister for elever, foresatte og ansatte bør til enhver tid foreligge på
skolens kontor, hos rektor, ass. rektor, undervisningsinspektør og sosiallærere.
RUTINENE GJENNOMGÅS I DE ENKELTE KLASSER/GRUPPER SLIK AT ALLE VET
HVORDAN DE SKAL FORHOLDE SEG HVIS DET SKJER NOE MED ELEVER /
VOKSNE.
6
KAPITTEL 3. ALVORLIGE ULYKKER
MÅL: RASK HJELP TIL SKADELIDTE.
HANDLING - NÅR DET GJELDER SKADELIDTE:
o Den voksne som kommer først til stedet sørger for at førstehjelp, pass og omsorg
blir gitt (sjekk bevissthet og pust, sørg for frie luftveier)
o Stabilt sideleie hvis den skadede puster, hvis ikke, start hjerte/lungeredning.
o
o
o
o
o
o
Øyeblikkelig hjelp/ambulanse blir tilkalt – ring 113
Ta imot og dirigere ambulansen til ulykkestedet
Administrasjonen blir varslet
Helsesøster blir kontaktet hvis mulig
Sikre ulykkestedet, hold elever unna
Vitner registreres
SKOLENS LEDELSE SØRGER FOR Å:
o Varsle foresatte – NB – dødsfall skal varsles av politi eller prest!
o Orientere personalet
o Varsle DS, Utdanningsetaten, PPT’s kriseteam (hvis nødvendig)
o Tilkalle politiet ved:
- trafikkulykker
- alvorlige personskader
- i tvilstilfelle
HANDLING - NÅR DET GJELDER ØVRIGE ELEVER:
o Elevene bringes til klasserommet
o Søsken til den skadelidte tas spesielt hånd om (ansvar ledelsen og sosiallærere)
o Elever i sjokktilstand får særbehandling, evt. tilkalle lege
o Elevene får snakke med læreren sin og hverandre om opplevelsen
o Det må tas hensyn til øyenvitners behov for hjelp
o Elevene bør ikke gå alene hjem, se til at de får følge med hverandre, eventuelt bør foresatte
kontaktes for henting av elever som spesielt trenger det
o Rektor innkaller til møte mellom personalet, skolehelsetjenesten og PPT for å drøfte og
tilrettelegge oppfølgingstiltak i samsvar med ulykkens omfang og karakter
o Ved ulykker med døden til følge, se kapittel 6.
7
KAPITTEL 4. SELVMORD/SELVMORDSFORSØK
DEN FORULYKKEDE:
o Den/de som kommer først til stedet sørger for at:
o Det blir gitt førstehjelp
o De andre elevene blir holdt unna ulykkestedet
o Tilkalle: Ambulanse tlf.113 og Politi tlf.112
o Sosiallærer og/eller kontaktlærer er sammen med eleven til foresatte kommer
VIDERE MÅ FØLGENDE SKJE:
o Rektor må få beskjed så fort som mulig og blir deretter koordinator for det som videre skal
skje
o Rektor gir en lærer ansvar for å registrere og ta seg av elever som var vitner
o Ved alvorlige ulykker skal politi/prest varsle foresatte. Telefon må ikke benyttes til å varsle
dødsfall.
o
o
Rektor sørger for at personalet får beskjed om hendelsesforløpet så langt det er kjent
Rektor varsler Utdanningsetaten/Driftsstyreleder
DE ØVRIGE ELEVENE:
o Alle elever føres til sine klasserom
o Sosiallærer/assisterende rektor/und. inspektør tar kontakt med helsepersonell og PPT og ber
dem være tilgjengelige
o Administrasjonen/kontaktlærere går rundt i klassene/gruppene og gir en kort og konkret
informasjon for å stoppe rykter, antagelser og fantasier.
o Søsken til den forulykkede må tas spesielt hånd om. Sosiallærer kan ta seg av disse.
o Elever som har vært vitner samles for å snakke ut om det som har skjedd. Helsepersonell,
PPT eller administrasjonen tar hånd om disse.
o Elevene i klasserommet bør få god anledning til å snakke med læreren om det som har
skjedd. Kontaktlærer bør så langt det er mulig sørge for at ingen kommer til tomt hus og at
alle har følge med noen hjem.
Fører ulykken til dødsfall, følges videre handlingsplan for når en elev dør (s. 10).
8
KAPITTEL 5. TERROR/KATASTROFER
Vi velger å dele planen i to:
A:
Hva skjer på skolen ved terrorangrep av typen ”11. september 2001 i New York”.
B:
Hva skjer på Rødtvet skole ved terrorlignende aksjoner / gjenger som
terroriserer nærmiljøet m.v.
Vi ser i denne omgang bort fra psykisk terror og lar det område behandles som en del av
beredskapsplanen for vold.
Til A:
o Vi får opplysninger om hendelsesforløpet gjennom media
o Vi oppdaterer / informerer hverandre m.h.t. fakta om hendelsen
o Rektor (ass. rektor) har ansvaret for å sammenkalle alle elever / og de ansatte til en
minnestund eller lignende snarest etter terrorsituasjonen
o Den enkelte gruppe/klasse bearbeider hendelsen. Kontaktlærer er ansvarlig.
Til B:
o
o
o
o
o
o
o
o
o
Skolen informeres om ”terrorhendelser” i nærmiljøet
Rektor (ass. rektor) kontakter politiet
Beredskapsgruppen trer sammen for å diskutere framdrift
Driftsstyret kontaktes av rektor
Rektor informerer områdedirektør i Utdanningsetaten
Foresatte kontaktes så fort som mulig
Diskusjon / informasjon på klasse/gruppenivå
Eventuell ekstern bistand innkalles
Rektor er skolens kontaktperson med media
KATASTROFER
Denne planen er ment å omhandle evakuering, tilflukt m.m. dersom det skulle skje en katastrofe
med tungtrafikk eller lignende (giftige utslipp, sperring av E6 m.m.).
o
o
o
o
Politiet har ansvar for evakuering
Bydel Alna skal ha beredskapsplaner
Ved gassutslipp og lignende må ventilasjonsanlegget skrus av
Ved gassutslipp og lignende må utette vinduer forsegles
SKOLEN SOM ET NATURLIG SAMLINGSTED.
Ved en eventuell katastrofe i nærområdet, vil man måtte regne med at skolen blir et naturlig
samlingspunkt for alle i skolekretsen, også utenfor skoletid.
Det er da viktig å sluse folk inn og ut av bygningen, d.v.s. bruke EN dør. Dette vil gi kontroll og
hindre uønskede elementer å komme inn. Skolen har også kjøkken, garderober m/ dusj etc.
Skolen må til enhver tid ha:
o Ekstra batterier (radio, lommelykt etc.)
o Lager av stearinlys og fyrstikker.
9
KAPITTEL 6. SORGARBEID/ SAMLIVSBRUDD/ DØD/ ULYKKER
INNLEDNING.
I vårt arbeid som ansatte på en skole kan vi møte situasjoner hvor en elev eller kollega blir rammet
av sorg.
Denne beredskapsplanen er utarbeidet med tanke på:
o
o
o
o
Det
Det
Det
Det
har
har
har
har
skjedd
skjedd
skjedd
skjedd
et dødsfall blant elevene
et dødsfall i en elevs nærmeste familie
et dødsfall blant skolens personale
en ulykke i skoletiden
Skolen bør jobbe forebyggende med temaet sorg/død. Det vil hjelpe elever i møte med
krisesituasjoner som oppstår ved et hvert tap. Emnet kan med fordel tas opp både på
småskoletrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn.
For læreren selv og skolen er det nyttig, både praktisk og faglig å samarbeide med ressurspersoner
utenfor skolen, som helsesøster, skolepsykolog, prest, politi og BUP. Foreldre, foreninger etc.
Ved Rødtvet skole, med stor andel barn fra forskjellige kulturer, kan det være aktuelt å samarbeide
med ressurspersoner i forskjellige trossamfunn.
KORT OM SORG OG KRISEARBEID BLANT BARN OG UNGE
Målet med sorgarbeid:
o
o
o
Gjøre det uvirkelige virkelig
Unngå at sorgen låser seg fast
La barnet / familien få tilgang på all tilgjengelig informasjon
Empati, omsorg, kjærlighet og respekt er viktige verdier i en krise.
Den viktigste forutsetningen i arbeidet er respekt for de pårørende.
SORGREAKSJONER HOS BARN
På samme måte som voksne, kan barn umiddelbart etter de har fått beskjed om at en de er knyttet
til er død, oppleve uvirkelighet, vantro og fravær av sterke følelser. Kanskje de fortsetter å leke, og
kanskje de ikke viser noen reaksjon.
Når det første sjokket gir seg, kommer gjerne gråt, tristhet, protest (”det er ikke sant”) eller sinne.
Barn går imidlertid mer til og fra enn voksne. At barnet etter kort tid igjen synes uberørt og leker,
kan være uttrykk for dette.
Selv om på langt nær alle barn opplever reaksjoner som nå nevnes, er det mange barn som i tiden
etter dødsfallet reagerer med:
o
o
o
o
o
Angst for å være alene
Søvnproblemer
Skyldproblemer, selvbebreidelser og skam
Skolevansker (etter en alvorlig tapskrise tar det gjennomsnittlig et år før et barn har samme
prestasjonsnivå)
Kroppslige plager (hodepine, magesmerter, sengevæting)
10
Det er viktig å vite at barn ikke sørger på en bestemt måte. Barn sørger ut fra sitt utviklingstrinn og
viser svært varierte reaksjoner. Det beste et medfølende voksent menneske kan gjøre for et barn
som har mistet en det er glad i, er å styrke de gode minnene. Barn er også pårørende.
Åpen, sannferdig kommunikasjon og god informasjon er viktig.
SORGARBEID FOR BARN MED ANNEN RELIGIØS BAKGRUNN
På Rødtvet skole er det barn fra mange nasjoner.
Derfor vil tradisjonene være mange, noe vi må tenke på når vi kommer opp i vanskelige situasjoner.
Det viktigste må være å kontakte familien for å få vite hvordan de vurderer situasjonen og ta
hensyn til deres behov og ønsker.
SORGREAKSJONER I FORBINDELSE MED SAMLIVSBRUDD
Denne beredskapsplanen er utarbeidet med tanke på sorgreaksjoner et barn opplever når
foreldrene går fra hverandre.
Barn som opplever at foreldrene går fra hverandre, får ofte sorgreaksjoner tilsvarende dødsfall.
Dette er det viktig for de voksne i skolesamfunnet å være klar over.
Barn som opplever samlivskrise, kan få reaksjoner som for eksempel:
o Søvnproblemer
o Psykosomatiske plager
o Skyldfølelse
o Utagering
o Tilbaketrekning
o Skolevansker
o Angst
Det er viktig at lærere og andre voksne som omgås barnet forstår disse symptomene og kan takle
dem på en måte som er til støtte for barnet.
Tiltak:
o Hvis barnet selv ønsker det kan han/hun fortelle i klassen om det som har skjedd, eller lærer
kan med tillatelse fra eleven/foresatte ta det opp i klassen.
o Lærer kan snakke med barnet på tomannshånd om det som har skjedd.
NB !
Barnets sorg kan vare i lang tid og stadig blusse opp igjen. Barnet trenger omsorg og
forståelse for dette.
11
HANDLINGSPLANER VED DØDSFALL
DET HAR SKJEDD ET DØDSFALL BLANT ELEVENE
Straks skolen har mottatt beskjed om at en elev er død, skal man samle de voksne som er mest
berørt. Målet for møtet er å planlegge neste skoledag.
o
o
o
o
o
Rektor, eller rektors stedfortreder, innkaller til møte
På møtet deltar: rektor, kontaktlærer, ass. rektor, sosiallærer, evt. leder for Aktivitetsskolen
og andre voksne som eleven var knyttet til på skolen
Rektor / ass. rektor samler skolens personale for felles informasjon før de møter elevene.
Det er viktig at alle elevene får lik informasjon om det som er skjedd.
Samle alle elevene klassevis/gruppevis. Kontaktlærer har hovedansvaret sammen med
sosiallærer. Lærere som kjenner klassen/gruppen godt hjelper og støtter etter behov.
Det flagges på halv stang dødsdagen og begravelsesdagen.
Kontakt med hjemmet:
o Kontaktlærer kontakter elevens nærmeste pårørende for å vise deltagelse og informere om
skolens sorgarbeid.
o Skolen sender blomsterhilsen til hjemmet og til båren. Vi må undersøkelse etterlattes ønske
om blomster.
o Minnestund: skolen kommer med forslag til innhold i minnesamværet.
o Foresatte avgjør endelig innhold.
o Deltagelse i begravelsen må alltid avklares med elevens pårørende.
o Skolen bør være representert ved rektor / ass. rektor og kontaktlærer.
o Elever som ønsker å delta får fri fra skolen.
o Elever på barnetrinnet bør følges av foresatte. Rektor har ansvar for å underrette hjemmene
via brev (se side 14).
o Sosiallærer / ass. rektor kontakter prest (eller annen trosleder), helsesøster og PPT og ber
dem være tilgjengelig på skolen de nærmeste dagene.
Minnesamvær:
o Elevene på trinnet samles i aulaen.
o Bilde, blomster, lys, duk, minneord, sang og musikk, ansvar: skolens ledelse i samarbeid
med kontoret og kontaktlærer. Utstyr finnes i en sorgkoffert på kontoret.
o Etter minnestunden fortsetter kontaktlærer arbeidet i klassen/gruppen. Sosiallærer kan delta
hvis kontaktlærer ønsker det. I avdødes klasse/gruppe er dette svært viktig.
o Gi rom for elevenes initiativ til hvordan de vil uttrykke sorgen.
o Elever i avdødes klasse/gruppe kan få tilbud om å være på skolen utover dagen fremfor å gå
hjem til tomt hus. Kontaktlærer og sosiallærer er sammen om dette.
DØDSFALL I FERIER:
Dersom en elev dør i ferien, skal kontaktlærer informeres av de som mottar meldingen, eventuelt en
i ledelsen. Minnestund forberedes slik som foreslått i forrige avsnitt. Elevene møtes i sine klasserom
første skoledag og får informasjon. De går deretter til rommet der minnestunden holdes. Det
flagges ikke på halv stang. Resten av skoledagen gjennomføres tilnærmet så vanlig som mulig.
Likevel må kontaktlærer være var på reaksjoner og gi rom for samtale i klassen. Spesielt gjelder det
i klassen/gruppen til avdøde elev.
12
DET HAR SKJEDD ET DØDSFALL I EN ELEVS NÆRMESTE FAMILIE:
Med nærmeste familie mener vi foreldre eller søsken.
o Den som først får beskjed formidler informasjon til rektor som informerer kontaktlærer og
andre berørte lærere.
o Eleven som har mistet en i nærmeste familie, bør få en samtale med kontaktlærer /
sosiallærer / annen lærer om det som har skjedd og om hvordan han / hun har det. Det blir
viktig å frigjøre kontaktlærer fra andre oppgaver, for eksempel inspeksjon og timer i andre
klasser/grupper.
DET HAR SKJEDD ET DØDSFALL BLANT SKOLENS PERSONALE:
o Rektor informerer skolens personale. Hvis mulig er det kontaktlærer som informerer elevene.
o Dersom avdøde var kontaktlærer, tar en lærer som kjenner klassen godt over arbeidet de
neste dagene.
o Det flagges på halv stang døds- og begravelsesdagen.
o Skolen har en felles markering tidlig på dagen.
o Resten av dagen forløper som vanlig, men det må gis rom for samtale, spesielt i de
klassene/gruppene som har hatt avdøde lærer. Sosiallærer kan delta hvis lærer ønsker det.
o Rektor varsler klassekontaktene i de berørte klasser/grupper.
o Rektor sørger for brev hjem til alle klassene/gruppene.
o Det bør legges til rette for at flest mulig får delta i begravelsen.
o Elever som ønsker det, får delta i begravelsen etter avtale med pårørende. De yngste
elevene må følges av foresatte.
INFORMASJON TIL HJEMMENE VED DØDSFALL.
En del skoler velger å sende ut informasjonsskriv til hjemmene. Det kan inneholde noen ord om:
o
o
o
o
Selve hendelsen
Ulike reaksjoner hos barn i møte med sorg og tapsopplevelser
Skolens arbeid rundt den aktuelle situasjonen
Deltagelse i begravelsen
Det er mange måter å formidle dette på.
Forslag til hvordan en slik informasjon kan lyde finner du på neste side.
13
Til hjemmene
Det har skjedd en tragisk ulykke/ et tragisk dødsfall, og det har rammet
en av familiene ved vår skole.
NN omkom/døde (dato, sted).
Vi har i dag, sammen med (nevn andre personer enn lærer som har deltatt)
snakket med elevene om ulykken/dødsfallet.
I den enkelte klasse har vi prøvd å sette ord på det ufattelige som har skjedd
og vi har forsøkt å få frem noen tanker omkring det å miste en venn.
Jeg føler at det er viktig at dere får vite hva vi har gjort, slik at dere kan
hjelpe oss med det arbeidet vi har startet.
Skolen vår vil bli merket av tragedien i tiden fremover. I den anledning
innkaller vi foresatte i klasse (sign.) til sammenkomst (dato, tid, sted).
Andre foresatte som har barn som er sterkt berørt av sorgen, er også
hjertelig velkommen til å delta.
Vennlig hilsen
Rektor
14
HANDLINGSPLANER VED ULYKKER
DET HAR SKJEDD EN ULYKKE I SKOLETIDEN:
Den forulykkede:
o Den/de som kommer først til stedet sørger for at:
o Det blir gitt førstehjelp
o De andre elevene blir holdt unna ulykkestedet
o Tilkall: ambulanse tlf. 113 og politi tlf. 112
o Sosiallærer og kontaktlærer følger og er sammen med eleven til foresatte kommer.
Videre må følgende skje:
o Rektor må få beskjed så fort som mulig og blir deretter koordinator for det som skal skje
videre.
o Rektor gir en lærer ansvar for å registrere og ta seg av elever som var vitner.
o Rektor gir en lærer oppdrag med å holde uvedkommende unna (herunder presse).
o Ved alvorlige ulykker skal politiet varsle foresatte. Telefon må ikke benyttes til å varsle om
dødsfall.
o Ved mindre alvorlige ulykker varsler rektor de foresatte ved å be dem komme til skolen.
o Rektor sørger for at personalet får beskjed om hendelsesforløpet så langt dette er kjent.
o Rektor varsler Utdanningsetaten.
De øvrige elevene:
o Alle elever føres til sine klasserom.
o Ass. rektor tar kontakt med helsepersonell og PPT og ber dem være tilgjengelige.
o Administrasjonen går rundt i klassene og gir en kort og konkret informasjon for å stoppe
rykter, antagelser og fantasier hvis nødvendig.
o Søsken til den forulykkede må tas spesielt hånd om. Sosiallærer kan ta seg av disse.
o Kontaktlærer bør så langt det er mulig sørge for at ingen kommer hjem til tomt hus og at
alle har følge med noen hjem.
Fører ulykken til dødsfall, følges samme handlingsplan som når en elev dør, se side 12.
15
FORSLAG TIL PROGRAM FOR MINNESAMVÆR
o
Rektor ønsker velkommen og forteller hvorfor vi er samlet
o
Det tennes et lys for avdøde. Et bilde av avdøde benyttes.
o
Musikalsk innslag med elev/lærer, evt. bruke CD (ligger i sorgkofferten).
o
Rektor holder sin minnetale
o
Kontaktlærer, annen voksen eller elev, leser et passende dikt eller lignende.
o
Musikalsk innslag.
SORGKOFFERTEN:
Kofferten inneholder:
o Hvit duk
o Hvite lys
o Lysestake
o Fyrstikker
o Vase
o Bilderamme
o Cd’er
Kofferten oppbevares hos sosiallærer
16
KAPITTEL 7. BRANN
GENERELT OM BRANN:
o Gangene er rømningsveier, hold orden i garderobene
o Det skal ikke stå uvedkommende gjenstander i rømningsveiene
o Dersom du oppdager brann, varsle snarest
o Prøv å slukke dersom det er mulig
o Slukningsutstyr, varsling og rømningsveier er merket
o Følg branninstruksen
o Alle vinduer med 90 cm utvendig brystningshøyde, er godkjente rømningsveier
o Heis må ikke brukes
PANIKK KAN SKADE MER ENN BRANN,
HOLD HODET KALDT OG GJØR DET DU FÅR BESKJED OM !
GENERELL BRANNINSTRUKS:
o VARSLE - Brannvesenet må straks varsles direkte på telefon 110
o REDDE - Alle personer som befinner seg i bygningen må straks gå til oppsamlingsplassen
o SLOKKE - Forsøk å slokke brannen hvis mulig
o BEGRENSE - Er slokking umulig, steng vinduer og dører og forlat bygningen
o OPPSAMLINGSPLASS - Oppsamlingsplassen er: Nedre skolegård
o
o
o
o
o
o
o
Barna går rolig ut
Følg rømningsveien for dette rommet
Ikke ta med personlige eiendeler
Den voksne, som går sist, skal, så fremt det lar seg gjøre, lukke vinduer, dører og slokke lys
Barna stiller opp gruppe-/klassevis på anvist oppstillingsplass: Nedre skolegård
Lærer teller opp barna og rapporterer antall elever til ledelsen på stedet.
Møt opp og informer brannvesenet
BRANNØVELSER
o I særskilte brannobjekter type A4 skal det gjennomføres obligatoriske brannøvelser minst to
ganger pr. år. Brannøvelsene skal ivareta all bruk av bygget, for eksempel ved redusert
bemanning, ved bruk av bygget på kveldstid osv. (Forskrift om brannforebyggende tiltak og
brannsyn, §2 – 4).
o
Ansvarlig brannvernleder skal registrere alle brannøvelser i brannpermen. Av denne skal det
fremgå hvem som deltok i øvelsen, hvilke momenter som ble øvet og hvilke erfaringer man
fikk (Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn, § 2 – 1).
o
Ansatte gjennomfører evaluering av en brannøvelse i året.
17
ANSVARLIG BRANNVERNLEDER
Brannvernleder er ansvarlig for at følgende øvelser og opplæringstiltak blir gjennomført:
o
o
o
o
o
o
o
o
o
Gjennomgang av branninstruks, evakueringsplan og praktisk gjennomgang av
utganger/nødutganger
Opplæring og øvelse i bruk av husbrannslanger og brannslokkingsapparater og plasseringen
av disse i bygningen
Gjennomføre rømningsøvelser i bygningen, med etterfølgende oppsummering og rapport om
erfaringene som ble gjort. Ledere og personer i nøkkelposisjoner skal øve hver gang.
Øvelsen skal omfatte alle deler av brannobjektet.
Vise hvordan alarmanlegg, branndører og andre tekniske innretninger inngår som en del av
brannvernet.
Sørge for tilstrekkelig opplæring av arbeidstaker som skal vikariere som brannansvarlig
Motivere og inspirere arbeidstakerne i brannsikringsarbeidet.
Øvelse skal alltid avsluttes med oppsummering, og normalt en skriftlig rapport som senere
brannøvelser kan bygge videre på.
Dersom ikke brannvernlederen har den tilstrekkelige kompetanse for å gjennomføre
ovenstående øvelses- opplæringsprogram, må nødvendig fagkompetanse innhentes.
Nye arbeidstakere skal gis en grunnleggende brannvernopplæring som dekker de kunnskaper som
normalt innarbeides gjennom brannøvelser.
Se for øvrig brannvernboka på skolens kontor.
Se egen branninstruks for staben, branninstruks ved utleie og branninstruks ved overnatting.
Oversikt over skolebygget finner du her:
Ansatte på Rødtvet skole > Informasjon fra ledelsen > Beredskap > Tegning av skolebygget
18
BRANNINSTRUKS FOR STABEN
1.
Assisterende rektor er brannvernleder.
2.
Vaktmester sjekker først branntavla. Ringer deretter til brannvesenet på telefon 110 og tar
imot når brannvesenet kommer. Han/hun viser brannvesenet hvor det brenner.
3.
Rektor, assisterende rektor og undervisningsinspektør sjekker fra utsiden at dører og vinduer
er lukket. Når det er øvelse, tar disse også tiden fra alarmen settes i gang til alle er ute.
4.
Interne brannmeldere er plassert i alle ganger, og på skolens kontor.
5.
Oversikt over brannslukkingsutstyr:
Bygg/ sted
Aktivitetsskolen:
B/C-korridor ved datarommet
Utstyr
Håndslukker på kjøkkenet.
Slange i korridoren.
Slange i korridoren.
Slange i trapperom 1. etasje
Slange i trapperom 2. etasje
Slange
E (sløydrom)
Håndslukker, pulver
E (Mat & helse)
Håndslukker Co2
E (Tekstilrom)
Slange
E (grupperom/ data)
Slange
E nede v. trapperom
Slange
F korridor
Slange
F kjøkkenkrok
Co2
D 1. etasje korridor v. kontor
Slange
D 2. etasje Personalrom
Håndslukker Co2
D 2. etasje korridor v. klasserom
Slange
D 2. etasje, klasserom (6B)
Håndslukker pulver
D 2. etasje, korridor arbeidsrom lærere
Slange
G Korridor v. 6A
Slange
G Korridor v. 7C
Slange
Gymsal
Slange i samtlige garderober
Paviljong
Slange i korridor
A2/A1 (1. trinn/ 2A og 2B)
Inngang C
19
6.
Gjør deg kjent med rømningsveier og hvor de leder.
7.
Brannsignalet er korte ringesignaler.
8.
Når brannsignalet går skal elevene forlate undervisningsrommet klasse/gruppevis.
- Yttertøy og skolesaker skal ligge igjen.
- Vinduer og dører skal (hvis mulig) lukkes.
- Læreren skal kontrollere at alle elevene er kommet ut av undervisningsrommet og se til
at elever som trenger hjelp får det.
- Ingen elever skal springe.
9.
Brannsignalet kan også brukes i tilfeller der skolen må forlates raskt (katastrofer eller
lignende).
10.
Alle elever skal samles klassevis på nedre skolegård (v. Kiwi). Lærer melder fra til ledelsen
om hvor mange elever som er på plass.
Eksempel:
5a: Vi er 23 elever, 2 elever syke i dag. 25 elever totalt.
11.
Alle elever og ansatte må være kjent med innholdet i denne instruksen.
12.
Lærere og andre yrkesgrupper som ikke har oppgaver knyttet til elever, forlater bygningen.
Disse må gi avmelding til ass. rektor, og kan også få oppgaver av ass. rektor
20
BRANNINSTRUKS VED UTLEIE
1. Brannleder om ettermiddagen er tilsynsvakten (også korpsets tilsynsvakt).
2. Vedkommende sjekker branntavla. Ringer deretter til brannvesenet på telefon 110 og venter ved
containeren til brannvesenet kommer. Da viser vedkommende brannvesenet hvor det brenner.
3. Tilsynsvakt må instrueres av vaktmester på forhånd om hvordan branntavla fungerer.
4. Interne brannmeldere er plassert i alle ganger, og på skolens kontor.
BRANNINSTRUKS VED OVERNATTING
1. Overnatting må alltid meldes til brannvesenet minst to uker i forveien, antall personer må
oppgis.
2. Ansvarlig voksen er brannnvernleder.
3. Vedkommende sjekker branntavla. Ringer deretter brannvesenet på telefon 110 og venter ved
hovedport v. paviljong til brannvesenet kommer. Da viser vedkommende brannvesenet hvor det
brenner.
4. Ansvarlig voksen må instrueres av vaktmester på forhånd om hvordan branntavla fungerer.
5. Alle personer som er i bygningen må samles ved nedre skolegård, eller annet avtalt område.
Vinduer og dører lukkes hvis mulig.
6. Alle leietagere skal gjøres kjent med denne instruksen.
21
KAPITTEL 8. TURER/UTFLUKTER/BARN BLIR BORTE
FORARBEID:
En arbeidsgruppe sørger for å:
o Gå evt. gjennom tidligere vurderinger av tilsvarende aktivitet før planlegging og organisering
av opplegget. Gi informasjon til hjemmet.
o Minimum 2 voksne har ansvar for hver gruppe. De ansvarlige for hver gruppe avtaler den
enkeltes oppgaver.
o En voksen fra hver gruppe skal ta med førstehjelpsutstyr og mobiltelefon.
o Ansvarlig voksen må ta med elevliste med telefonnummer til foresatte.
o Ha oversikt over antall elever!
o Skriv beskjed i ekskursjonsboka på kontoret om sted, tid, hvem som er med og
mobiltelefonnummer til ansvarlig voksen på turen.
AKTIVITETSDAGEN:
o En ansvarlig på hver gruppe, gruppelederen, har navnelisten for sin gruppe og krysser av
når eleven går på bussen, samler dem når de går av bussen, sjekker at alle er med på
aktiviteten og at alle blir med bussen hjem.
o Gruppelederne er ansvarlig for at alle i gruppen blir informert om hva de skal / kan gjøre,
hvilke regler, begrensninger og sikkerhetstiltak som er nødvendig utfra gjeldende aktivitet.
På tur, ski, fottur el.l.:
o Når vi går på tur skal det alltid være en voksen som går først og en voksen som går sist.
o Når elever skal i akebakker, utforbakker el.l. er det svært viktig at de som har ansvar for
gruppen har vurdert forholdene nøye først. De voksne skal være på plass i bakken før
aktiviteten startet (øverst, nederst evt. i bakken).
o Elever som står slalåm skal ha hjelm.
o Elever som skal sykle skal ha sykkelhjelm.
Ved vann:
o Bading skal kun foregå når en voksen med gyldig livredningsprøve er tilstede.
o Voksen med gyldig livredningsprøve skal ikke selv være i vannet under oppsyn med elever,
og skal ikke ha ansvar for flere enn 15 elever samtidig.
o Elevene skal ha skriftlig tillatelse hjemmefra.
o Elevene skal ha lært badevettreglene.
Minst en person fra personalet skal hvis mulig kjøre egen bil, og må være nær samlingsstedet
som er utgangspunkt for aktivitetene, i tilfelle elever trenger å bli fraktet til lege eller lignende.
Rektor eller assisterende rektor skal kunne nås hvis vedkommende ikke deltar i opplegget.
Ved eventuelle skader skal foresatte kontaktes umiddelbart.
22
ETTERARBEID:
Arbeidsgruppa har ansvar for å:
o Sørge for at evt. skademelding blir skrevet.
NÅR ET BARN BLIR BORTE
Disse tiltakene vil være avhengig av alder.
o Kontaktlærer/lærer undersøker området nær klasserommet/SFO.
o Kontaktlærer/lærer kontakter kontoret/ledelsen, som kontakter foresatte dersom de ikke selv
har mulighet.
o Foresatte/skolen sjekker området mellom skolen/SFO og hjemmet, hjemme hos bekjente og
familie for å undersøke om barnet befinner seg der.
Om barnet ikke befinner seg i disse områdene, vurderes det sammen med foresatte om politi skal
kontaktes. Politi: 112
23
KAPITTEL 9. MOBBING
DEFINISJON MOBBING:
Mobbing er negativ eller ondsinnet atferd som gjentas og foregår over tid i et forhold som er preget
av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene.
HANDLINGSPLAN VED MOBBING ELLER MISTANKE OM MOBBING:
MOBBINGEN BLIR SYNLIGGJORT/KARTLAGT VED:
o Notater/rapport fra foresatte
o Notater/rapport fra kontaktlærer eller andre voksne
o Notater/rapport fra medelever
o Muntlig/skriftlig rapport fra eleven selv
o Mistanke via loggbok
o Kartlegging (eleven følges i friminuttene over en viss periode. Kontaktlærer opplyser om
dette på infomøte slik at inspiserende lærere kan følge med eleven i tillegg til den som følger
eleven spesielt).
o Den som opptager mobbingen først, tar kontakt med kontaktlærer. Sosiallærer må også få
beskjed.
SAMTALE SÅ SNART SOM MULIG:
o Mellom eleven som blir mobbet og kontaktlærer (+ den som meldte fra om mobbingen, evt.
også sosiallærer)
o Mellom elevens foresatte og kontaktlærer
SAMTALE SNAREST, MEN ETTER AT MAN HAR SNAKKET MED DEN ELEVEN SOM BLIR
MOBBET:
o Mellom eleven(e) som mobber og kontaktlærer (+ den som melder fra om mobbingen, evt.
også sosiallærer).
o Kontaktlærerne gir tilbud om elevmegling.
o Mellom mobberens/mobbernes foresatte og kontaktlærer (telefon, evt. innkalling til møte på
skolen).
HVIS SAKEN IKKE LØSER SEG VED DISSE TILTAKENE, GJØRES FØLGENDE:
o De involverte elever observeres – atferd dokumenteres (se punkt om kartlegging)
o Ny runde samtale med elever, foresatte og lærer
o Sanksjoner på skolen, for eksempel utestenging fra turer og aktiviteter
GENERELLE REGLER MOT MOBBING
o Ingen skal utsettes for mobbing av noe slag.
o Alle har krav på trygghet, respekt og likeverd, enten det gjelder dem selv eller andre elever.
o Elevene skal si fra til lærerne om mobbing, enten det gjelder dem selv eller andre elever.
o Lærerne skal ta alle opplysninger om mobbing på alvor.
o Skolen skal gripe inn og stoppe mobbing. Den som blir mobbet skal få beskyttelse, og den
som mobber skal hindres i å fortsette.
o Individuell utviklingsplaner i sosial læring kan forebygge mobbing.
o Teamene legger forebyggende arbeid i sine planer.
24
KAPITTEL 10. FØRSTEHJELP
Ulykker gir forskjellige skader, og det kan være behov for forskjellig typer førstehjelp.
Litt om livreddende førstehjelp:
STANSE BLØDNINGER
o Trykk direkte mot det blødende stedet. Legg om mulig et rent tøystykke eller en ren
bandasje over stedet som blør, og trykk hardt.
o Legg eventuelt en trykkbandasje (eks. gassbind og stein).
o Løft den blødende kroppsdelen så høyt du kan.
o Unngå all unødvendig kontakt med blod. Vask hendene godt etterpå. Bruk hansker om
mulig.
BRUDD
o Brudd i bekken og låret kan gi store indre blødninger.
o En stor ytre eller indre blødning kan føre til sirkulasjonssvikt (sjokk).
o Forsøk alltid å stabilisere et bruddsted.
o Ved armbrudd kan du bruke en fatle. Ved andre brudd bør du be den skadede ligge i ro.
o Hold den skadede varm.
SJOKKLEIE
o Sjokkleie forebygger sirkulasjonssvikt (sjokk).
o Når man legger er person i sjokkleie, sørger man for at de mest sårbare organene får
blodforsyning. De mest sårbare organene er hjernen, hjertet og lungene.
o La pasienten ligge på ryggen og løft beina opp. La noen holde dem, eller legg dem på en
krakk, en stol eller en kasse.
STABILT SIDELEIE
o Alle syke og skadede som er bevisstløse, men som puster selv bør legges i stabilt sideleie.
o Syke og skadede som er bevisste, men som du må forlate bør også legges i stabilt sideleie.
o Sideleie er en god stilling fordi den hindrer kveldning.
o Slik legger du en person i stabilt sideleie:
- Sett deg på huk ved siden av pasienten. Bøy opp beinet lengst fra deg.
- Ta godt tak i låret. Hold en hånd under nakken. Snu pasienten over til din side.
- Pass på hodet og nakken under snuingen.
- Pass på at han ikke ruller over på magen eller tilbake på ryggen.
- Når pasienten er rullet over til siden, bøyer du hodet bakover for å åpne luftveiene.
- Legg den ene hånden til pasienten under ansiktet.
- Hold pasienten varm.
25
HLR – HJERTE OG LUNGEREDNING
o
o
Munn-til-munn-innblåsninger erstatter den livløses eget åndedrett.
Hvordan utføre munn-til-munn-innblåsninger?
Pass på at hodet fortsatt er bøyd bakover, og at haka er løftet. Klem sammen pasientens
nesbor. Åpne munnen din på vidt gap og plasser den over pasientens munn. Blås rolig inn.
Sjekk at pasientens brystkasse løfter seg. Ta munnen din bort mellom hver innblåsning slik
at lufta slipper ut.
o
o
Utvendig brystkompresjon erstatter den livløses hjerteslag og blodsirkulasjon.
Hvordan utføre utvendig brystkompresjoner?
Legg deg på kne tett ved siden av pasientens brystkasse. Legg hendene dine oppå
hverandre midt mellom brystvortene til pasienten. Trykk loddrett ned med strake armer. Du
skal trykke brystkassa omtrent 4-5 cm ned hver gang.
Trykk 15 ganger etter hverandre.
For å holde takten teller du høyt: ”en-og-to-og-tre-og-fire” og så videre til femten.
PLAN BLÅ – BEVISSTHET, LUFTVEIENE, ÅNDEDRETT
o B – Bevissthet
Finn ut om den skadede er bevisst.
Reagerer den skadede når du roper navnet hans, rister forsiktig i skuldrene hans eller
klapser han i ansiktet?
Hvis han reagerer, er han bevisst.
Du kan forlate plan BLÅ. En bevisst person treger ikke HLR (Hjerte og Lungeredning).
Hvis han ikke reagerer, er han bevisstløs.
Rop om hjelp – noen kan høre deg. Gå straks videre i plan BLÅ.
o
L – Luftveier!
Åpne straks luftveiene hvis den skadede er bevisstløs. Hvis ikke, kan han kveles! Slik gjør du:
Hodebøy. Bøy hodet varsomt bakover til normalstilling med en hånd på pasientens panne.
Husk faren for nakkeskade.
Hakeløft. Løft haken med to fingrer under hakespissen.
Fingerrens. Hvis det surkler eller er oppkast, blod eller fremmedlegemer i munnen, rens
varsomt ut med fingrene eller et stykke tøy.
o
Å – Åndedrett?
Finn ut om den bevisstløse har åndedrett.
Se, føl og hør etter pust. Beveger brystkassa seg? Føler eller hører du pust?
Hvis den bevisstløse har åndedrett.
Han trenger ikke HLR, men må overvåkes og undersøkes for skader.
Legg i sideleie. Husk faren for hode- eller nakkeskader. Hold hodet stabilt i forhold til
kroppen. Ring straks 113.
Hvis den bevisstløse ikke har åndedrett.
Ring straks 113. Start HLR.
Åpne luftveiene ved å gjøre hodebøy og hakeløft. Kombiner innblåsninger og
brystkompresjoner 2 : 15.
26
KAPITTEL 11. PLAN FOR BRUK AV SPESIALROM
ALARMPLAN VED DRUKNING I SVØMMEHALLEN
1. Den som oppdager at en elev er i fare, må med an gang slå alarm, slik at redningsaksjonen
straks kan komme i gang.
2. Få eleven raskt på land. Er det mistanke om nakke-/ryggskade må en være ekstra forsiktig med
ilandføringen. En båre er best til det bruket. De andre elevene får beskjed om å gå opp av
vannet og ta på seg klærne.
3. Har eleven sluttet å puste, må en straks sette i gang innblåsning av munn-til-munn-metoden.
Kjenner en heller ikke noen puls, må en sette i gang hjerte-og-lungeredning (LHR). Samtidig må
en annen person ringe etter ambulanse. Fortell hva som har hendt og oppgi nøyaktig adresse.
Meld samtidig fra til politiet og til rektor, som kontakter foresatte.
4. Hold på med HLR til lege/ambulansepersonell har overtatt eller at eleven har livnet til.
5. En person skal stå ute å ta imot legen/ambulansen og vise raskeste vei til svømmehallen.
6. Den som har ledet redningsaksjonen, skal følge med i ambulansen.
7. De ansvarlige for timen skriver rapport om ulykken.
8. Det bør ordinært være øvelse i bruk av alarmplanen ved starten av hvert skoleår.
BRUK AV GYMSAL (GJELDER SPESIELT KROPPSØVINGSLÆRERE)
Ved bruk av klatrevegg må forsvarlig bruk av seler gjennomføres.
Ytterdører til gymsalen skal holdes låst.
Kroppsøvingslærere må låse alle garderobedørene når undervisning pågår, og selvfølgelig når timen
er slutt. Dette for å forhindre tyveri.
Rømningsveier i tilfelle brann er: Døra rett ut av gymsalen.
Ting en må sjekke før en forlater gymsalen og garderobene:
Gymsalen:
1.
2.
3.
4.
Materialrommene skal alltid være låst, gjelder også når en har undervisning.
Pass på at en ikke har dekket til lufteanlegget (på en av veggene i gymsalen).
Materialrommene skal være låst når en forlater salen etter endt time.
Tau etc. skal være forsvarlig festet og lagt på plass.
Garderobene:
1. Alle dørene skal låses og lys skal slukkes. Ingen elever skal være i garderobene uten tilsyn
av lærer.
27
KAPITTEL 12. FORSLAG TIL
SANGER OG LITTERATUR:
OVERSIKT OVER EGNET LITTERATUR
FORSLAG TIL SANGER:
Albertson, Sandra H.: Det sikreste av alt. Grøndahl 1981
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
Alltid freidig når du går
Barn av regnbuen
Da jeg trengte en neste
Danse mi vise
Den fyrste gong
Eg ser (Bjørn Eidsvåg)
Ei hand å holde i (Jørn Hoel)
Fager kveldssol
Ingen er så trygg i fare
Jag vill tacka livet (Arja Saijonma)
Lys og varme (Å.Aleksandersen)
Mitt hjerte er ditt (M.B. Andersen)
Morgendagens søsken
Måne og sol
Never gonna lose my way
Nordaførr – vårvise (H. Sivertsen)
Når du ser en venn
O, bli hos meg
Tears i heaven
Vem kan segla
Vi rekker våre hender
Vuggevise (vinden rider høyt..)
Where have all the flowers gone
Fagbøker – Bøker for voksne
Bjurstrøm, Rikke: Å miste et barn. Cappelen 1990
Bøhle, Solveig: Noen blir tilbake. Ex. Libris 1988
Cameron Jean: Ja til livet og døden. Gyldendal 1983
Dyregrov, Atle: Sorg hos barn. Sigma forlag 1989
Edvardson, Gudrun: Barn i sorg, barn i krise. Kolibri forlag 1987
Evensen, K: ….løp plutselig ut i veien. Om barn som drepes i
trafikken. Cappelen 1979
Feigenberg, Loma: Pasienten, legen og døden. Gyldendal 1978
Fredriksson, Dorrit: Lennart døde ung. Tiden 1975
Glimsdal, Anne Kari: Når døden rammer. Oplandske bokforlag
1990
Hagberg, Jan: Død – uten brodd. Om sorg og sjelesorg. Gyldendal
1977
Hansson, Per: Den siste veien. Gyldendal 1978
Hjertholm, Aud: Fritt fram for følelser. Universitetsforlaget 1988
Hoff, Lee Ann: Kriser. Gyldendal 1986
Jacobsen, Anne: Kann man dø om natten? (Om barn som skal dø).
Gyldendal, København 1987
Jewett, Claudia L: Når barn sørger. Universitetsforlaget 1984
Johansson, B.: Barns tanker om døden. Det Norske Samlaget 1977
Kübler – Ross, Elisabeth: Før livet ebber ut. Gyldendal 1973
Kübler – Ross, Elisabeth: Om børn og døden. Narayana Press,
København 1988
Mjaavatn, Per Egil: Barns oppfatning av alvorlig sykdom og død.
NAVF’s senter for barneforskning, Universitetet i Trondheim 1986
Munthe-Kaas, Bitten: Når barn ddør før livet begynner. Aschehoug
1990
Nilsson, Dag: Barn og unge med spesielle behov, bind 2.
Universitetsforlaget 1985
Norbert, Elias: De dødes ensomhet. Pax 1984
Parker, Merren: Når et spedbarn dør. Universitetsforlaget 1987.
Qvarnstrøm, Ulla: på dødsleiet. Tiden 1982
Rieber-Mohn, Hallvard: Levetid. Cappelen 1983
28
Ronge, Kari: Vi som blir små igjen. Grøndal 1986
Rudolph, M.: Skal barnet få veta ? Om barns møten med
døden i sin nära omgivning. Wahlstrøm och Widestrand,
Stockholm 1979
Hagerup, Klaus: Landet der tiden var borte. Aschehoug
1989
Hartling, Peter: Bestemor og Kalle. Gyldendal 1977
Hellberg, Hans Eric: Martins Maris. Gyldendal 1973
Skolmen, Kirsti og Apeland, Sverre Inge: Magda Hjemmets
bokforlag 1987
Sørbye, Liv Wergeland: Omsorg for døende. Universitetsforlaget
1980
Utne, Birgit B.: En mors tårer. Vi som mister våre barn på veiene.
Ida Bokverksted og Forlag 1986
Hellberg, Hans Eric: Bjørn og trollhatten. Gyldendal
1978
Lindgren, Astrid: Mio, min Mio. Damm 1977
Lindgren, Astrid: Sunnaneng.
Lindquist, Marita: Malene og gleden. Gyldendal 1972
Zirza, Victor: Janes død. Dreyer 1982
Lorentzen, Karin: Stine Stankelben. Gyldendal 1976
Åkersson, E.: När barnen spör om lidande och død. Verbum,
Stockholm 1975
Lorentzen, Karin: Stine Aschehoug 1980
BARNEBØKER
Pedersen, Erling: Fuglekongen. Aschehoug 1986
Barnehagebarn.
Pettersen, Hans: Hans Petter heter jeg. Damm 1981
Egger, Bettina og Sita Jucker: Marianne tenker på bestemor.
Altera 1987
Skeie, Eivind: Sommerlandet. Luther 1985.
Kaldhol, Marit og Øyen, Wenche: Farvel, Rune. Bokklubbens barn.
Det norske Samlaget 1986
Melin, Margareta: Hanne og Leif. Luther 1977
5 – 10 år
Alex, Benny og Marle: Bestefar og Maria. Luther 1982
Alexander, Sue og Georges Lemoine: Leila. Eide forlag 1987
Gydal, Monica m.fl.: Slik var det da ola’s farfar døde. Barnepax,
Pax 1973
Johnsen, Arnstein: En annerledes dag. IKO-forlaget 1988
Nilsen, Reidar A. Og Birte Maria Løveid: Da Karlsen døde.
Gyldendal 1997.
7 – 12 år
Abrahamsen, Åse Foss: Det var ikke min skyld. Gyldendal 1983
Abrahamsen, Åse Foss: Ikke deg denne gangen. Gyldendal 1987
Dahlberg, Gerd: Gråt da vel. Gyldendal 1977
Danelli, Elfie: Ha det, bestefar. Cappelen 1980
Ducker, Rolf: Å, Maria. Damm 1977
Glomnes, Marianne: Kråkebollen Aschehoug 1976
Gripe, Maria: Hugo og Josefin. Damm 1985
.
29