Anne-Kristin Imenes foredrag i pdf

Transcription

Anne-Kristin Imenes foredrag i pdf
Hvordan ivareta det todelte mandatet? V/psykologspesialist og kommunepsykolog Anne-­‐Kris:n Imenes Nø>erøy kommune, PPT S:Celseskonferanse Faglig råd for PPT 8. -­‐ 9. september 2014 Trondheim Symposiebeskrivelse •  PPT har et lovpålagt ansvar og mandat for både individ-­‐ og systemarbeid i barnehage og skole. •  PPT har fagkompetanse som er nødvendig både i forebygging og i :lre>elegging. •  Hvordan kan PPT bidra i arbeidet med helsefremming, forebygging og :dlig intervensjon? •  Hvordan få :l en kultur for :lpasset opplæring som sam:dig ivaretar at barn med spesielle behov for den hjelpen de trenger -­‐ i :de? Det todelte mandatet § 5-­‐6 Opplæringsloven juni 1998 •  ”Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa bedre :l re>e for elevar med særlege behov.” •  ”Den pedagogiske-­‐psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. ” • 
Kilde: Håndbok for PP-­‐tjenesten Både opplæringsloven, forarbeidene :l loven og St.meld. Nr 23 (1997-­‐98) legger vekt på at PP-­‐tjenesten må balansere mellom individorientert og systemorient arbeid. Kilde: Håndbok for PP-­‐tjenesten Begrunnelse •  Det er ue:sk å ikke forebygge noe som kan forebygges. •  Synes på funksjonshemming er endret: Individet utspiller seg i samhandling med sine omgivelser. •  Effek:vitet: Det er mer effek:vt å arbeide med en skole for å oppnå resultater for alle elever og lærere enn å arbeide med en elev eller en lærer for å få effekt hos et individ eller en klasse. •  Kilde: Håndbok for PP-­‐tjenesten Samfunn/folkehelse Individre>et eller system-­‐ og samfunnsre>et? Innsats mot samfunn Individ/tjeneste Innsats mot Karis levekår Kultur og fri:d i kommunen Fri:d/ miljø Nærmiljø og bolig-­‐
poli:kk Arbeids-­‐
miljø arbeidsliv Tverrfaglig og sektorovergripende Helsefremmende og forebyggende arbeid Skolen: Familie/ Barnehage Økonomi Tverrfaglig Kommunal Tjenesteutvikling Bolig Individuell oppfølging (klinisk) Arbeid Skole/ barneh. Familie økonomi Kari Sosial ulikhet i helse Tone P. Torgersen, Helsedirektoratet MODIFISERT 6 Vanskelig, og ikke ønskelig å skille •  ”Vanskelig, og ikke ønskelig å trekke opp klare skiller mellom individorientert og systemorientert arbeid.” •  Et påbegynt arbeid med en enkeltelev kan munne ut i :ltak for en hel skole. •  Arbeid overfor en hel skole kan munne ut i :ltak for den enkelte. •  MÅL: å ivareta barn og unges behov på andre og bedre måter enn :dligere. • 
Kilde: Håndbok for PP-­‐tjenesten TPO eller spesialpedagogisk hjelp? •  Hvordan unngå at :lpasset opplæring :lslører og hindrer re> hjelp :l re> :d? •  BRUKERPERSPEKTIVET –  Hva er rik:g hjelp for de>e barnet, foreldrene? –  Vansker oppstår ikke uavhengig av systemer •  KOMPETANSEPERSPEKTIV –  Variasjoner i kompetanse kan gi variasjoner i :lre>eleggingskunnskap og variasjoner i behov for utredning. Resilience •  Dynamisk og interak:v definisjon av resilience: Kapasitet :l å :lpasse seg :l forstyrrelser som truer funksjon og utvikling. •  Resilience: En kapasitet som igjen er avhengig av resilience i andre systemer: familiens kapasitet, klassemiljø kapasitet, skolens kapasitet, osv. ) Lovens intensjon •  Dreining av arbeidsoppgaver •  Prioritere systemarbeid •  Økt systemsatsing vil kunne lede :l at barnehager og skoler kan løse oppgavene selv, og antall henvisninger bli redusert. • 
Kilde: Håndbok for PP-­‐tjenesten Ikke konkurranse mellom oppgaver, men brukerens behov i sentrum -­‐  S:ller krav :l organisering, kompetanse, evne :l samarbeid og samhandling med andre hjelpetjenester, helhet og sammenheng Kilde: Håndbok for PP-­‐tjenesten Lasse 10 år: Skolevegring og angst TILTAK PÅ TRE NIVÅER 1. Samtale, kartlegging og :ltak overfor Lasse og foreldrene. Vi lager en plan for oppfølging. 2. Telefonveiledning :l lærer. Telefonkontakt med foresa_e. 3. Foreldremøte med tema ”Barn og angst”. Møte med skoleledelse og PPT: ”Hvordan forebygge at barn blir utrygge i overganger”. Kommuneprosjekt i Bergen på tvers av skoler: ”Trygge barn” Kompetanseheving og organisasjonsutvikling •  Gjøre det spesialpedagogiske allment – heve kompetansen •  ”Helt nødvendig for noen, nyag for flere, bra for alle” •  Alle barn lærer bedre visuelt (språkbarn, minoritetsspråklige, umodne barn,urolige barn) •  Alle barn trenger mer forutsigbarhet, struktur, fokus på samspill og :lknytning Konsentrasjonsvansker Trenger du hjelp? SKOLELEI, SKOLEVEGRING PPT HSpråkvansker AR FAGKOMPETANSEN SJENERT OG FORSIKTIG MOBBING UROLIG Lese-­‐skrivevansker Klassemiljø, skolemiljø PPT HAR FAGKOMPETANSEN Psykologspesialist Anne-­‐Kris:n Imenes, kommunepsykolog Nø>erøy Kompetansebasert :lnærming :l :ltak •  Fagkunnskap om ugordringer, integrering og :lre>elegging og mestring for alle elever 70 % av elevene i PPT har psykiske vansker PPT HAR FAGKOMPETANSEN Først glemt, så gjemt: Merkevarebygging av PPT: Hvor blir det av den spens:ge beskrivelsen og de gode eksemplene? 6.1.19 PEDAGOGISK-­‐PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) Pedagogisk-­‐psykologisk tjeneste43 (oCe forkortet PPT eller PP-­‐tjenesten) er en kommunal eller fylkeskommunal rådgivende tjeneste som fungerer som sakkyndig instans i spørsmål om barn, ungdom og voksnes opplæringsituasjon og behov for spesialundervisning. Lærlinger og lærekandidater har samme :lgang på pedagogisk-­‐
psykologisk tjeneste som elever i de videregående skolene. Elever som ikke får :lstrekkelig utby>e av :lpasninger av det ordinære opplærings:lbudet har re> :l spesialundervisning. Vanlige henvisnings-­‐ grunner kan være konsentrasjonsvansker, vansker med oppmerksomhet, lese-­‐ og skrivevansker, lærevansker, gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (asperger og au:sme), emosjonelle og sosiale vansker, språkvansker og agerdsvansker. Det er elevens funksjonsnivå og individuelle forutsetninger, og ikke en eventuell diagnose, som er avgjørende for behovsvurderingen. PPT er også sakkyndig i spørsmål om opptak :l videregående opplæring på særskilt grunnlag, samt behov for :ltak i voksenopplæring. HVA MED STUDENTER SOM TRENGER DYSLEKSIUTREDNING FOR Å FÅ BRUKE PC PÅ EKSAMEN? HVA MED ENSLIG MINDREÅRIG FLYKTNING SOM TRENGER UTREDNING OG TILRETTELEGGING I SKOLEN? HVA MED VOKSNE SOM TRENGER UTREDNING AV LÆREVANSKER? HVA MED JENTE 25 ÅR MED SOM TRENGER DOKUMENTASJON FOR Å FÅ TILRETTELEGGING PÅ FØRERPRØVEN? HVORFOR NEVNES IKKE HVA PPT KAN GJØRE FOR STUDENTER, ENSLIG MINDREÅRIGE, VOKSNE, ELDRE, ELEVER SOM STREVER PSYKISK ELLER MED RUS? HVOR ER EKSEMPLENE? PPT må gjøre seg synlige og a_rak:ve for helsefeltet, poli:kere, samfunnet: ”Vi har fagkunnskapen og mandatet dere trenger for å nå målene” -­‐ RELEVANT FOR PPT? Lov om kommunale helse-­‐ og omsorgstjenester -­‐  Kommunen har ansvar for psykisk og fysisk helse -­‐  Psykiske vansker og psykiske lidelser -­‐  Både forebygge, behandle og :lre>elegge -­‐  Utredning, diagnos:sering, behandling -­‐  Habilitering og rehabilitering PPT – har relevant fagkunnskap om :lre_elegging, utredning, habilitering og rehabilitering Forebygging for barn og unge – medvirkning for PPT? Folkehelseins:tu_ets anbefalinger om forebygging (FHI, 2011, ”Bedre før var”) : •  10 særlig anbefalte :ltak, best evidens: –  Høykvalitetsbarnehager (arena for PPT?) –  Hjemmebesøk :l førskolebarn (arena for PPT?) –  Programmer som styrker foreldreferdigheter –  Helsefremmende skoler (arena for PPT?) –  Programmer for å iden:fisere og hjelpe familier som utse>es for mange belastninger (arena for PPT?) –  Grupper, kurs og programmer for angst og depresjon –  Program for forebygging av søvnproblemer –  Høy sysselsejng –  Arbeid med bistand –  Forebyggende :ltak på eldresentre –  Sterk evalueringsforskning Høykvalitetsbarnehager -­‐ PPTs fagkunnskap et vik:g bidrag •  Barnehager er helsefremmende på en rekke områder for de fleste barn! Og er buffer for risikofaktorer. •  Må være le> :lgjengelig, billig nok, og av høy kvalitet •  Kvalitet = å kunne bidra :l posi:v utvikling hos barn, iden:fisering og beskrivelse av bekymring og forsinket utvikling, god samarbeidskompetanse mot foreldre og mot hjelpetjenester. Gjennomfører kunnskapsbaserte programmer (universelle, selek:ve og indika:ve), mm •  Kan bidra :l yrkesak:vitet og styrket økonomi hos foreldre, :l inkludering av minoritetsspråklige, utjevning av sosial ulikhet i utvikling og helse GENERELT OM DEFINISJON AV FOREBYGGING OG HELSEFREMMING HELSEFREMMING •  WHO: Gjøre mennesker i stand :l å øke kontrollen over, og forbedre, egen helse. •  Tiltak re>et mot hele befolkningen eller større befolkningsgrupper. •  Fokus på velvære og kompetanse. FOREBYGGING •  Tiltak før en lidelse har oppstå>. •  Tiltaket skal forhindre eller minske en risiko for å utvikle en lidelse. •  -­‐ RELEVANT FOR PPT? HELSEFREMMENDE SKOLE -­‐  En helsefremmende skole må være helsefremmende for alle barn -­‐  Hva er helsefremmende for et barn med språkvansker, utviklingsvansker, konsentrasjonsvansker, sosiale vansker? Kommunale fragmentering – hver plage sin tjeneste… -­‐ relevant for PPT? Plansje v/ Bibbi Schjødt NAV –kommune (sosialkontor) Skolehelsetjeneste Helsestasjon, inkl svangerskapsomso
rg Oppsøkende avdeling/ Kommunale utekontakt rustjenester Helsestasjon for ungdom Avdeling for psykisk helse Alders-­‐ og sykehjem Livsløpet PPT -­‐ Barnevern grunnskoleteam PPT -­‐ førskoleteam Ergo-­‐/fysio Frivillighetssentral Seniorsenter Barnehage Grunnskole -­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐ Fri:ds-­‐ og kulturak:viteter -­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐ Fastleger -­‐ BUP -­‐ BUF-­‐etat -­‐ Familievern -­‐ OT/PPT -­‐ NAVstat –Hjemler -­‐Priv. s:Celser -­‐ FHI/Arne Holte:
Hver åttende barn hadde siste
år en mor eller far med alvorlig
psykisk sykdom eller alvorlig
alkoholmisbruk
(alkoholavhengig)
•  Psykisk sykdom: 115 000 (10,4 %)
•  Alkoholavhengig: 30 000 ( 2,7 %)
•  Totalt:
135 000 (12,2 %)
28
ER ANSVARET AVKLART OG FORDELT? -­‐ VET ”FOLK FLEST” HVOR HJELPEBEHOVENE DEKKES? Jo mer avgrensning, jo mer øker mellomrommene Plansje v/ Bibbi Schjødt HELSESTASJON-­‐ OG SKOLEHELSETJENESTE PPT PPT BUP Barne vern GRÅSONER & MELLOMROM Læringsmiljø størst betydning for psykisk helse •  Av alle variablene er det læringsmiljøet på skolen som har størst betydning for ungdommenes psykiske helse. Mobbing, familieøkonomi og :llitsforholdet :l foreldre har også betydning, men i langt mindre grad enn læringsmiljø. •  UNGDATA -­‐ Relevant for PPT? PPT´s bidrag: Økt kunnskapsbasert praksis Utvidet verktøykasse i skole og barnehage • 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
”Arbeid med språk og begreper” ”Forutsigbarhet, struktur og oversikt” ”Organisering av :meplan med sårbare elever i sentrum” ”Klasseledelse” ”Den nødvendige samtalen” ”Skolevegring” ”Mobbing” ”Sosioemosjonelle vansker” (PALS, DUÅ) BÅDE FORESLÅ TEMA OG REKKE OPP HÅNDEN: DETTE KAN VI! DETTE VIL VI SAMARBEIDE OM! Bra miljø er lønnsomt. Dårlig miljø suger energi og selvfølelse – og læringskapasitet. Psykologspesialist Anne-­‐Kris:n Imenes Psykisk helsearbeid i PPT (fra Veilederen Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene) •  Gi råd :l elever, foreldre og skoler om opplæring, oppdragelse og ulike problemer i barnehage-­‐ og skolesammenheng •  Oppfølgingssamtaler PPT – rammes inn av opplæringsloven, og fokuserer på opplæringsbehov. Bh/skoler skal hjelpe barn :l ”gagns mennesker”. PP-­‐psykolog er også helsepersonell. –  Hva står ”psykologisk” for i PPT? –  Helserelevant? –  Relevant for utvikling og livskvalitet? Systemarbeid: ”Om å få flere venner.” •  Blir PPT trukket inn i sentrale prosesser i barnehageutvikling og skoleutvikling lokalt? –  og sentralt? •  Deltar PPT i systemarbeidet i kommunen? •  Deltar PPT i kvalitetsutviklingsarbeidet? •  ”Le>ere å påvirke hele befolkningen :l å endre seg li> enn å redusere vansker for risikogrupper” UTFORDRINGER •  Bare pedagoger igjen? •  Er psykologien, psykisk og helse borte fra PPT? •  Blir parkert eller parkerer seg selv? •  Individ fremfor system? •  Jo mer avgrensning, jo større blir mellomrommene mellom tjenestene. Hvordan kan PPT bli en samfunnsaktør? Les gjerne denne…: Takk for meg! ☺ Anne-­‐Kris:n.imenes@ no_eroy.kommune.no PPT i ny språkdrakt? •  ”God opplæring er god helse” •  ”Trenger du hjelp? PPT har fagkunnskapen!” •  ”PPT – hjelpere for barnehage og skole :l kunnskapsbasert praksis” •  ”Spesialpedagogisk kunnskap er helsefremmende ” •  ”Nødvendig for noen, nyag for mange, bra for alle” •  ”PPT – HJELP TIL MESTRING OG LÆRING. For den enkelte, klassen, skolen og samfunnet.”