tekst - Tove Kragset

EYLENDA
- islendingenes sanger
SOFÐU UNGA ÁSTIN MÍN
Sov du gullet, ungen min
Sov du gullet, ungen min
Himlen gråter ute
Mamma vokter skatten din
trolleting i trylleskrin
Vil ikke våke, natten maler rute
Det er mangt som mørket vet
tynger dypt i sinnet
Stormens vonde hemmelighet
Båre brå mot båt som slet
Slå for alle lemmer, ungen min er inne
Sov du lenge, sov du vel
søvnen vil deg gavne
snart vil vemods faste fell
svøpe om mot livets kveld
alle skal elske, miste, gråte, savne
Alle vakre sanger brer historier om seg.
Med vuggeviser følger en stemning av trygghet, intimitet og ro. Sofdu unga ástin min er en av de mer
dunkle sådan.
Den velstående enken Halla opplever kjærligheten på nytt da hun møter Fjalla-Eyvind. Han får arbeid
ved hennes gård under falskt navn, men blir avslørt som en kriminell rømling under et kirkebesøk.
Så sterke er Hallas følelser at hun følger kjæresten til en tilværelse på flukt. Lenge lever de to som
jeger-sankere på Islands vidder, og Halla føder datteren Totu. Men fortiden innhenter den lille familien,
og Halla føler seg tvunget til å overlate datteren til myndighetene. Slik skal det ikke gå. Sofdu er
sangen Halla synger for Totu innen hun lar fossen få ungen, heller døden enn et liv styrt av øvrigheten.
Jóhann Sigurjónsson skrev skuespillet Fjalla-Eyvindur i 1911. Stykket og Sofðu unga ástin mín ble
framført første gang på Island i 1912.
Originalteksten har sterke bilder fra Islands kontrastfylte natur, askebrente vidder mot frodiggrønt gress.
Den norske gjendiktningen bruker havet som en lignende motsetningsfylt opplevelse av naturen. Det
store salte blå ble fra gammelt av oppfattet som matfat, hovedvei og fylt av eventyr. Men på samme tid
representerte uvær og monsterbølger en trussel mot menneskene som var avhengige av å få sitt
utkomme derfra.
Cecilie Larsen
Arrangementet er skrevet ut for 4-stemmig sats, der enten solist/solistgruppe kan synge solo, eller
alternativt kan sopran 1 synge solo og sopran 2 synge sopranstemmen. Første verset kan også synges
med tekst i solo-linjen og 'oh'/'m' i alle andre stemmer.
Tove Kragset
UTTALE
á: diftong ao
é: je
ð: th (stemt) som i engelsk 'the'
f: f noen steder, v i ord som er v på norsk (mellom vokaler)
'sove' = isl. 'sofa' uttales med v
í: i
i: mellomting mellom i og e
þ: th (ustemt) som i engelsk 'thing'
ú: o
y: isl. i
ý: isl. í
æ: ei/ai
ö: ø
au: øy
ei: ey
ey: isl. ei
ll: dl/tl
fl: bl
fn: bn
rn: rdn (ofte bare dn)
hv: kv
h før alle andre konsonanter skal uttales
k før vokal uttales k, islandsk har ikke 'kj'-lyden