Innhold 1/2012

Transcription

Innhold 1/2012

Norsk
Revmatologisk
Foreningforening
Norsk
revmatologisk
Norsk Rheumabulletin
Medlemsblad for Norsk Revmatologisk Forening
Utgivelser 2012:
23 mars
15 juni
28 september
23 november
Ansvarlig utgiver
Erik Rødevand
Revmatologisk avdeling
St. Olavs Hospital
Postboks 3250 Sluppen
7006 Trondheim
Telefon: 06800
[email protected]
Redaktør
Erik Rødevand
Revmatologisk avdeling
St. Olavs Hospital
Postboks 3250 Sluppen
7006 Trondheim
Telefon: 06800
[email protected]
Produksjon
Mediahuset i Göteborg AB
Marieholmsgatan 10C
415 02 Göteborg
Sverige
www.mediahuset.se
Tel +46 (0)31-707 19 30
Annonser
Dan Johansson
[email protected]
Olle Lundblad
[email protected]
Design
Peo Göthesson
[email protected]
Trykk
Åkessons Tryckeri AB
Box 148
361 22 Emmaboda
Sverige
www.akessonstryck.se
Distribusjon
Innhold 1/2012
2
4
10
12
14
15
16
19
20
Norsk revmatologisk forening 75 år i 2012
Verdsatt kurs i Trondheim
Revmatologi og revmatologiske avdelinger i endring
Årsmøte Norsk Revmatologisk Forening
Behandlingsreiser til utlandet evaluert av SINTEF
Tilbud til gravide med revmatisk sykdom
Nye LIS-TNF-BIO avtaler
Revmatologi – betraktninger i 2006
Artrittklinikk ved revmatologisk avdeling på
Sørlandet sykehus
24 Program Vårkurset i Kristiansand
27
Seminar om spesialistutdaningen
– mange nyttige innspill
30
33
34
Henrik Sjögren – hans private liv
Revmakalender 2012”
Medlemsoversikt for komiteer, utvalg og styret valgt
Distribueres som posttidning
Omslagsbild:
Britannia Hotel, Trondheim, vor Julemøte 2011 ble holdt.
(Foto: Per Lundblad)
www.legeforeningen.no/id/6162
Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012
1
Slik leder ser det
Norsk revmatologisk forening
75 år i 2012
I 2012 er Norsk revmatologisk forening 75 år. For-
løperen til dagens Norsk revmatologisk forening,
“Den norske forening mot reumatisme” ble stiftet
den 23. januar 1937. Den første lederen var Andreas
Tanberg, overlege ved Sandefjord Bad. I 1938 ble
Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus (OSR)
åpnet og Tanberg ble første overlege. Revmatologi
ble egen spesialitet i 1939, men uten spesifiserte krav
– “godkjenning ble avgjort i hvert enkelt tilfelle etter
at Centralstyret hadde oppnevnt en sakkyndig komite og innhentet dens uttalelse”. Theodor William
Knudtzon og Johan Jacob Reinhardt Natvig ble de
første godkjente spesialistene. Kirsten Møinichen
ble første kvinne. I 1948 var det 10 spesialister og
kravene var 4 måneders tjeneste ved nevrologisk avdeling, 8 måneders tjeneste ved indremedisinsk avdeling og to år ved revmatolgisk avdeling – i praksis
tjeneste ved OSR.
Gamle årsrapporter er ofte interessant lesning. Til-
bakeblikk gir perspektiver på fremtiden. I OSRs første 5- årsrapport (1938-43) kan en lese følgende: I alt
var 3208 pasienter innlagt med en gjennomsnittlig
liggetid på 49 dager. Hovedtyngden av pasientene
hadde degenerative lidelser i rygg og ledd. Vel 36 %
hadde leddgikt, hvorav 3 pasienter hadde barneleddgikt, Bekterev pasienter utgjorde knapt 5 %. SLE eller andre kollagenoser fantes ikke i materialet, mens
giktfeber var representert med 37 pasienter og tuberkuløs infeksjon i skjelettet med 13 pasienter. Læren om “ den fokale infeksjon” var sentral. Spesielt
tenkte man på betente tonsiller, bihuler og tenner.
“Disse foci må fjernes” skrev Tanberg, noe som også
ble gjort. Han innførte tidlig “combined unit” prinsippet og allerede fra starten var 2 kirurger tilknyttet sykehuset.
I 1947 ble foreningens navn endret til Norsk rev-
matologisk forening, og det ble lagt mer vekt på det
medisinsk faglige. Den norske legeforening besluttet den 21. april 1949 å godkjenne Norsk revmatologisk forening som en spesialistforening, i dagens
terminologi en fagmedisinsk forening. Det ble også
jobbet for at revmatologi måtte bli et universitetsfag. Påvirkning på myndigheten var en viktig oppgave den gang- som i dag. Sykehusvesenet var under
utbygging og revmatologien måtte finne sin plass. En
så for seg 4-5 store revmatismesykehus, altså en annen modell en den desentraliseringen som har vært
2
offisiell helsepolitikk i Norge i mange år, en modell
som nok Samhandlingsreformen ytterligere vil forsterke for en del sykdommer, mens for andre pågår
en sentraliseringstendens..
Den første kvinne som ledet foreningen var Anne
M. G. Kornstad, valgt i 1981, den andre Monika
Østensen i perioden 1995-97. Den første leder utenfor Oslo var Villy Johnsen som i mange år var avdelingsoverlege i Kristiansand og er æresmedlem i
foreningen.
Foreningsarbeid betyr å lage planer. Tidligere sty-
rer laget generalplaner. Generalplanene beskrev ofte
en ønsket struktur. I dag jobber styret etter strategiplaner med mindre vekt på struktur og mer på innholdet i saker som det jobbes med. Generalplanen
fra 1981 estimerte behovet for senger til 30/100000
innbygger dvs. med dagens folketall 1500 senger.
I en artikkel i dette nummeret av Norsk Rheumabulletin kan dere lese om hva som er realitetene i
dag. En periode var det også vurdert et behov for
til sammen 788 senger i såkalte “lettavdelinger eller kurbad” – det som i dag har betegnelsen opptreningsinstitusjoner.
I 1987 da foreningen fylte 50 år, er det kommentert at den utviklingen som hadde funnet sted og
den framgang som hadde skjedd, kunne “stifterne
knapt se for seg”. I 2012 kan en vel si det samme om
“generalplanene“ fra 1987. Hva er behovet for senger i sykehus og opptreningsinstitusjoner om 25 år?
Trenden etter 1987 er mindre behov for sykehussenger, et behov som trolig ytterligere vil avta etterhvert
som nye og enda mer effektive behandlingsformer
utvikles.
Da Den norske Legeforening var 120 år i 2006,
ble status i faget beskrevet av Jan Tore Gran. Med
Tidskriftets og forfatterens tillatelse publiseres artikkelen på nytt i dette nummer av Norsk Rheumabulletin. Jan Tores betraktninger er like aktuelle i
dag som i 2006.
I jubileumsåret er Norsk revmatologisk forening en av 44 fagmedisinske foreninger i Den norske
Legeforening. Revmatologi er en egen hovedspesialitet. Hovedformålet med foreningen er i følge statuttene å fremme faget revmatologi vitenskapelig
og praktisk. Det betyr at styrets hovedoppgave er å
jobbe med ulike faglige spørsmål, ikke lønns- og arbeidsforhold.
Det er derfor de faglige aktivitetene som viser hva
vi står for, og hva vi jobber med. Faget revmatologi
kan bare ivaretas av revmatologer med et høyt faglig og vitenskapelig nivå. Foreningen og faget må
synliggjøres på ulike arenaer nasjonalt og internasjonalt, og ikke minst overfor myndigheter og andre
beslutningstakere. Det tjener både pasienter og revmatologer på.
De siste årene er det en økende vitenskapelig og
faglig aktivitet ved stadig flere av landets avdelinger. Flere avdelinger samarbeider også om ulike
prosjekter og studier.
Foreningens styre og registergruppe er sterkt
involvert i realiseringen av det nasjonale basisregisteret for biologiske legemidler og et eget kvalitetsregister for artrittsykdommer. Det jobbes i
tillegg med et register for barnerevmatologi og for
vaskulittsykdommer. Styret håper at alle registrene
kan realiseres i jubileumsåret. Mange års arbeid av
flere styrer vil endelig kunne feires.
Det er ellers stor faglig aktivitet i foreningens ulike utvalg. Fagrådet jobber med uttalelser om ulike
faglige spørsmål, og uttalelser er er presentert i tidligere utgaver av Bulletinen. Gruppen som utarbeider
og reviderer informasjonsarkene for ulike legemidler er aktiv og utarbeider nye informasjonsark når
nye legemidler introduseres og reviderer ved behov
de som allerede foreligger. Styret tar seg av kontakten med myndighetene i ulike faglige spørsmål, i hovedsak på legemiddelområdet. Det er tatt initiativ til
å danne et kursopplegg innen ultralyd for overleger/
spesialister som styret skal følge opp.
I 2012 blir det som vanlig vår- og julekurs, men en
fremtidig endring av kursstrukturen har flere ganger
vært diskutert i CME- utvalget og styret, en diskusjon som ikke er avsluttet.
må foreningen selv spille en mer aktiv rolle, noe bare
medlemmene selv kan medvirke til ved at våre egne
kurs oppfattes som faglig attraktive og sosialt samlende.
Styrets viktigste sak i perioden 2012-13 er å sette
fokus på underdekningen av revmatologer i Norge.
Det er store variasjoner i befolkningens tilgang til
revmatologiske tjenester rundt om i landet, en forskjell som må synliggjøres. Politikerne og helsebyråkratene må ta ansvar for denne situasjonen - ikke
den enkelte avdelingsleder eller revmatolog.
Norsk revmatologisk forening er en aktiv 75 år jubilant, som skal feires under julemøtet i Tromsø i
slutten november, så bare sett av datoene 29-30. november.
Bjørg-Tilde Svanes Fevang
Spesialitetskomiteen har utarbeidet og modernisert
ny målsbeskrivelse og sjekkliste for spesialistutdanningen. Det nye obligatoriske kurset – Artrittsykdommer hos voksne- blir for første gang arrangert i
Bergen i mars. Kurset erstatter revmakirurgikurset,
som ikke har samme relevans som tidligere.
Industrien, som er en god støttespiller for revmatologien, har vedtatt at sponsing av kongresser
i utlandet faller bort fra 2012. Ansvaret for etterutdanningen er nå arbeidsgivers ansvar, et ansvar de
erkjenner, men i varierende grad vil være med å finansiere. Det er ikke å forvente at arbeidsgiver vil
kunne organisere og finansiere all etterutdanning
som vil være nødvendig, slik at i årene som kommer
Erik Rødevand
3
VERDSATT KURS I TRONDHEIM
Nøyaktig en måned før julaften, ønsket
Erik Rødevand alle deltagerne på Julemøte 2011 velkommen til Trondheim.
Møtet hadde tittelen Nyheter ved ikkefarmakologisk behandling av revmatiske sykdommer, og det ble holdt på
det prestisjefylte Britannia Hotel midt
i byen.
– Jeg er glad for at så mange har valgt å
komme hit, sa Erik innledningsvis.
Deretter presenterte han kurskomiteen
som i tillegg til han selv bestod av Marit
Seip, UNN og Guro Løvik Goll, Diakonhjemmet sykehus.
Erik fortsatte med å gå igjennom det
tettpakkede programmet – som inkluderte NRFs årsmøte – for de neste to dagene.
Evidens og kliniske anbefalinger
Den første som fikk ordet var Kåre Birger
Hagen som fortalte om evidens for ikkefarmakologisk behandling ved revmatiske
sykdommer.
– Evidens kan bety veldig mye, ikke-farmakologisk behandling kan innebære veldig mange forskjellige ting og revmatiske
4
sykdommer kan også være av svært forskjellig karakter. I mitt eksempel har jeg
derfor valgt å konsentrere meg om artrose, sa Kåre.
Han fortsatte med å beskrive de forskjellige måtene som finnes for å klassifisere evidens og de ulike nivåene for disse.
Evidens kan ha et visst nivå, og Kåre påpekte at det fører til en viss styrke på de
kliniske anbefalingene. Ikke-farmakologisk behandling betyr at man ikke benytter seg av medisiner, men for eksempel
trening, innformasjon og råd samt vektreduksjon.
Han beskrev kneartrose hvor det finnes sterke evidens på at trening reduserer
smert og forbedrer bevegelsesevnen.
– Når det gjelder hofteartrose, så finnes
det en betydelig mindre forskning rundt
dette – og forskning angående håndartrose finnes ikke i det hele tatt, understreket
han.
En vanskelig strategi å implementere
Omtrent det samme gjelder med hensyn
på vektreduksjon.
– Nesten alt som er publisert kommer
fra Danmark, fortalte Kåre.
Det finnes forskning som tyder på at
vektreduksjon er bra for kneartrose, men
det er ingen som har forsket på effektene
angående hofte- og håndartrose.
Når det gjelder effekten av den informasjon og de råd som blir gitt til pasientene,
så finnes det veldig lite som er publisert
angående dette.
– Jeg fant en studie som bare omfattet kneartrose og hofteartrose – altså ikke
håndartrose. Det betyr at det er aktivitet.
Kåre konstaterte derfor med at det finnes svært lite evidensbasert forskning på
disse tre behandlingsstrategiene.
Han understrekt derfor hvor viktig det
er å skille mellom ”evidence of no effect”
og ”no evidence of effect”.
– Det er viktig å minne seg selv på at
dette ikke er samme sak!
Når det er snakk om moderne behandling av artrose handler det mer om ”care”
enn ”cure”.
– Så det vi egentlig kan tilby er at pasientene skal spise mindre og trene mer – et
budskap det ikke er så lett å få gjennomslag for i dagens samfunn, konstaterte han.
I tillegg er det en vanskelig strategi å
implementere i helsevesenet, la Kåre til.
Kurskomiteen: Marit Seip, Guro Løvik Goll og Erik Rödevand.
Behandlingsreise – ikke en rettighet
I 1976 startet man en prøveordning for
revmatikere og psoriasispasienter. Denne
ordningen gjorde at pasientene kunne dra
på behandlingsreiser. Disse reisene gikk til
Balkan-landene.
I 1997 ble disse behandlingsreisene regulert av staten. Reisene ble da finansiert under en egen post på statsbudsjettet. Karin
Øien Forseth kunne fortelle mer om dette.
Per i dag er det 1.800 revmatikere som
får dra på slike behandlingsreiser årlig i
tillegg til 120 barn, sa Karin.
I tillegg reiser 700 personer med diagnosen psoriasis, samt 140 barn og unge
med astma, allergi og lungesykdommer
– Men å få dra på slike reiser er ikke en
rettighet som alle pasienter har, fortsatte
Karin.
Det betyr igjen at man ikke kan anke en
avgjørelse hvis man får avslag på en behandlingsreise.
Etter at ordningen ble permanent, kom
NOU 2000:2 som beskriver de kriterier
som må oppfylles for at man i det hele tatt
skal være en aktuell kandidat.
– Kriteriene brukes som en veiledning
for å sende en pasient på behandlingsreise til et varmt, tørt og solrikt klima, forklarte Karin.
Det er i gjennomsnitt ca 3.600 pasienter
som i de siste seks årene har søkt på slike
behandlingsreiser. Det betyr at ca halvparten av de som søker får reise.
Individuell plan for hver enkelt pasient
Målet med behandlingen for de som får
godkjent en behandlingsreise, er at man
skal oppnå en dokumentert forbedring av
symptomer, funksjon og livskvalitet som
varer i minst tre måneder.
– Vi benytter oss av et hjelpemiddel som
kalles ”medical report”. Det er en form for
journal som fylles ut på behandlingsstedet. Den fungerer også som en epikrise. Vi
Kåre Birger Hagen.
fyller ut detaljer angående leddhevelse,
smerter osv. Vi bruker disse dataene for å
følge opp resultatene. Vi bruker også disse opplysningene til forskning, sa Karin.
Standardopplegget for behandlingen
er at den skal vare i fire uker, med minst
tre daglige fysiske aktiviteter fem dager i
uken. Det blir laget en individuell plan for
hver enkelt pasient, og gruppeterapi, individuell fysioterapi og bassengtrening er
inkludert.
– Som tilleggsbehandling har man oppvarming (for eksempel gytjebad), avspenningsøvelser, massasje og elektroterapi.
Vi har også informasjon om medisiner og
kosthold i tillegg til samtaler rundt mestring og idrettspedagogoske tilbud.
Kontraindikasjoner for å få dra på en
behandlingsreise er blant annet alvorlige
sykdomsmanifestasjoner, alvorlige hjerteog karsykdommer eller annen komorbiditet av alvorlig karakter.
Kostnadseffektiv innsats
For å søke om en behandlingsreise må et
søknadsskjema fylles ut av både pasienten
og legen. Den som søker må være diagnostisert av en revmatolog og en epikrise fra
revmatologen må legges ved søknaden.
Søknadsskjema kan lastes ned fra Internett på www.oslo-universitetssykehus.
no/behandlingsresier.
– Ofte får vi dessverre ikke nok informasjon for å kunne vurdere diagnosen.
I 2005 gjorde man en gjennomgang av
samtlige PsA søknader, og for en tredjedel
av disse var det umulig å vurdere diagnosen eller alvorlighetsgraden av sykdommen, fortsatte Karin.
Derfor er det vanskelig å plukke ut dem
med det største behovet og hvor man derfor kan forutsette den største nytten av en
behandlingsreise.
Det er en kostnadseffektiv innsats. Karin viste frem tallene for 2010.
Karin Øien Forseth.
– Budsjettet var da på ca 68 millioner
kroner til behandlingsreiser som inkluderte reise, opphold, lønn etc. Det betyr
at 28 kurdøgn får en pris på 1.350 kroner
per døgn. Døgnprisen på norske treningsinstitusjoner hadde samtidig en gjennomsnittspris på 2.000 kroner.
Hun avsluttet med å påpeke behovet for
flere studier.
– Det behøver vi for å identifisere eventuelle nye diagnosegrupper, som for eksempel artrose og fibromyalgi. Dessuten
for å kunne plukke ut de pasientene som
har den største forventede nytten av en
behandlingsreise. For vi vet egentlig ikke
hvem disse er per i dag, oppsummerte
hun.
Etter hennes foredrag takket Erik for
meget nyttig informasjon.
– Behandlingsreiser er et hett tema,
men styret i Norsk Revmatikerforbund er
positive til at det finnes flere alternativer
for behandling, sa han.
Randomisert studie
Blir det noen forskjell på behandlingseffekten hvis den gis i et varmt klima eller
i Norge? Yndis Staalesen Strumse presenterte sin BROR-studie (BehandlingsReiser og Opptrening ved Revmatiske
sykdommer) som har brukt tid på å studere dette.
124 pasienter med RA og 107 pasienter
med AS ble vilkårlig fordelt i to grupper.
Den ene gruppen fikk reise til et rehabiliteringssenter i Tromsø eller Lillehammer.
Den andre gruppen fikk reise til et tilsvarende senter i Montenegro eller Tyrkia.
Begge gruppene fikk et fire ukers tverrfaglig rehabiliteringsprogram på det stedet de kom. De fikk oppfølging etter tre og
seks måneder etter avsluttet behandling.
– Vi fant ut at symptomer som smerte
og trøtthet ble redusert i større grad ved
behandling i varmt klima. Når det gjaldt
5
�
den fysiske kapasiteten, var den vedvarende effekten ved RA og AS uavhengig av de
klimatiske betingelsene, sa Yndis.
Det er en umiddelbar effekt av et fire
ukers rehabiliteringsprogram for alle de
involverte pasientgruppene i begge klimaene, konstaterte hun.
– Men vi har også observert en forskjell i
denne effekten, som er avhengig av om behandlingen gis i et varmt eller kaldt klima.
I et varmt klima oppnår man generelt en
større effekt med en lengre varighet, sammenlignet med en behandling gitt i Norge.
DAS 28 gikk betydelig mer ned i middelhavsgruppen, sammenlignet med den norske. Det forteller oss at det er en reduksjon
i sykdomsaktiviteten.
– Men ettersom rehabiliteringen er en
multifaktoriell intervensjon, finnes det ingen kausal evidens for hvilke deler av intervensjonen som har størst betydning for
den observerte effekten, påpekte Yndis.
Klimaet påvirker
Hvordan kan man da forklare denne tilleggseffekten som behandling i kun et
varmt klima gir?
– Min studie gir ikke en slik forklaring,
sa Yndis.
Hun fortsatte med å forklare at hun tror
dette er en unik kombinasjon: Bli kvitt
”hverdagsmaset”, få intensiv fysioterapi
og trening pluss undervisning – i et stabilt
tørt og varmt klima – som til sammen gir
den positive effekten.
Er trening nyttig når man har RA?
Yndis viste studier som beskrev at med
et langsiktig treningsprogram med høy intensitet øker funksjonsevnen ved leddgikt,
men at slik trening ikke øker for røntgenologisk konstaterte leddskader. En annen studie viser at trening reduserer tap
av benmasse i hoftene.
Vi bygger våre anbefalinger på retningslinjer som allerede finnes. Per i dag finnes
det evidensbaserte anbefalinger (EULAR)
for ikke-medikamentelle intervensjoner
som trening, ergoterapi og hydroterapi
ved RA. Dessuten ved trening, individuell- og gruppefysioterapi, undervisning
og selvhjelpsgrupper ved AS, påpekte hun.
Men hvorfor i et varmt klima?
Været påvirker både smerte og stivhet.
Lavtrykk og lave temperaturer fører til
økte leddsmerter, mens høytrykk minsker
derimot smerte.
– 48 % av pasientene sier de kan forutsi været basert på sine egne symptomer,
sa Yndis.
Hvem skal få reise?
26 % av deltagerne i et smertehabilite-
6
– Men våre pasienter er så slitne og har
smerter, så effekten blir større for nettopp
dem, påpekte en annen deltaker.
Det finnes også medisinske, helseøkonomiske og etiske problemstillinger rundt
disse reisene. Er det de med størst behov
som skal få lov til å reise – eller er det se
som har størst utbytte av reisene? Debatten kommer sikkert til å fortsette.
Yndis Staalesen Strumse.
I et varmt klima oppnår
man generelt en større
effekt med en lengre varighet...
ringsprogram hadde mangel på vitamin D.
– De som hadde for lave verdier, hadde
også behov for mer smertestillende opioider under en lengre periode, understreket Yndis.
Vi får vitamin D fra solen, og en redusert smerte og stivhet gir et bedre utbytte
av treningen.
– Eksponeringen for sollys kan muligens ha en immundempende effekt. Man
har i studier funnet faktorer for at UV-lys,
dagslys og vitamin D kan være av betydning for en slik effekt.
Dette gjelder ikke bare for pasienter
med RA og AS. Det er også påvist immunologiske forandringer, i både hud og blod,
hos psoriasispasienter etter 16 dager med
soleksponering.
– For å oppsummere, kan vi slå fast at
forandring av miljø betyr at pasienten får
tid til å arbeide med sin egen helse. Intensiv fysioterapi og trening blir mer effektiv når smerte og stivhet reduseres. Mer
UV-lys, dagslys og vitamin D stimulert av
sollys ser ut til å dempe aktiviteten til inflammatoriske sykdommer, sa Yndis.
Så hvem skal da få dra på behandlingsreiser?
– Siden pasienter med revmatiske sykdommer oppfyller alle disse tre kriteriene,
så bør det naturligvis være nettopp disse
pasientene, avsluttet hun.
I den påfølgende diskusjonen ble det
fremmet et argument om at alle føler seg
bedre i et varmt klima.
Kun noen få studier
Karin kom tilbake for å fortelle om hvilke
evidens som finnes for behandlingsreiser
til varmerer strøk.
– Det råder en forvirring rundt terminologien. Klimaterapi blir ofte forvekslet
med hydroterapi, balneoterapi og talassoterapi, sa Karin og deretter forklarte hun
hva disse begrepene betyr.
Balneoterapi er et bad/inntakk av vann
med naturlige mineraler. Hydroterapi er
et bad/inntak av vann uten naturlige mineraler. Talassoterapi er et bad/inntak av
sjøvann.
– Ved klimaterapi er utnyttelsen av de
klimatiske faktorene avgjørende, fastslo
hun.
For revmatikere er det et stabilt lufttrykk, en relativt høy gjennomsnittstemperatur, lav luftfuktighet og mange timer
med daglig solskinn som gir positiv effekt.
Karin hadde utført et søk i litteratur angående denne behandlingen og funnet totalt 90 artikler, inkludert oversiktsartikler.
– Men 84 av dem måtte jeg uteslutte (!).
Jeg satt altså igjen med kun seks artikler, forsatte Karin og viste frem disse.
Den første ble publisert i 1975, og den
siste i 2008.
– Og av disse seks er det fem som ikke er
kontrollerte – kun én er en Randomisert
kontrollert studie (RCT)!
Karin la til at Yndis studie, som hun
nettopp hadde fortalt om, skal også legges til.
Det er altså vanskelig å finne kontrollerte studier av klimabehandling. Den RCT
som Karin hadde funnet, viste at det ble en
langtidseffekt på smerte ved behandling i
varmere klima.
Dermed var den første dagen med kurs
over.
Fysisk inaktivitet er helsefarlig
Dagen etter startet Jan Helgerud med å
beskrive 4 x 4 metoden – trening for helse
og livskvalitet.
– Om man har en frisk person som blir
sengeliggende i tre år – så motsvarer denne perioden 30 års aldring! Dette er fullt
bevist. Derfor er lårbensbrudd så farlig
hos eldre mennesker, sa Jan.
Han beskrev aerobictrening som pågår
i 4 x 4 minutter, og hvor man sørger for å
ta i så mye at hjertefrekvensen går opp til
mellom 90 og 95 %. Man skal ta en pause
på tre minutter mellom hvert 4-minutters
intervall, og ikke kjenne noe til melkesyre
i musklene etterpå.
Grunnen til at denne øvelsen fungerer
så bra er at hjertets kapasitet øker.
– Det er helt avgjørende. Og det fungerer like bra for kvinner som for menn, fortsatte Jan.
Han presenterte også nye fakta om hva
som forbrenner mest fett.
– Det gjør man når man trener med omtrent 50 % av sin kapasitet – og det gleder
både for utrente som for trente. Man må i
så fall kombinere denne lavintensive treningen med intervalltrening.
Jan påpekte dessuten at det daglige arbeidet som folk flest gjør nå for tiden, består av en slik fysisk inaktivitet at det er
direkte skadelig for helsen.
En interessant studie som Jan la frem,
viste at det kan være mer effektivt å trene ett bein av gangen, sammenlignet med
å trene begge beina samtidig, på en ergometersykkel.
– Så hvis man har en pasient med et
vondt kne, kan pasienten gjerne trene det
andre beinet – med gode resultater.
Avslutningsvis konkluderte han med at
det er ikke alderen som er farlig i seg selv
– men innaktiviteten.
– Men alder medfører ofte innaktivitet,
oppsummerte Jan.
Implantatene varer lenger
Revmakirurgi var neste tema. Hanne Osnes-Ringen ga en evidensbasert gjennomgang av hva gevinsten – og farene – er med
revmakirurgi.
Tidligere var kirurgi den eneste behandlingen man kunne gi revmatismepasienter, sa Hanne.
Hun fortsatte med å beskrive de ulike
typene av inngrep som ble gjort på revmatologipasienter, og viste bilder av de protesene som ble brukt.
– Hva er det pasientene ønsker å oppnå? Jo, først og fremst ønsker de å bli
smertefrie, og deretter ønsker de en forbedring av bevegelighet, fortalte Hanne.
Leddregisteret har en landsdekkende
funksjon angående proteser, med en rapporteringsrate på 98 – 99 % for hofte- og
kneproteser (litt lavere for andre implantat). Registeret viser en jevn økning på levetiden for ulike implantat.
Angående komplikasjoner, er det en liten økt risiko for dette blant pasienter med
RA, sammenlignet med andre pasienter –
spesielt for de pasienter som medisineres
med biologiske legemiddel.
– Riktig planlegging er viktig i forhold
til type inngrep og tidspunkt for operasjonen, konstaterte Hanne.
De dyreste inngrepene er de mest kostnadseffektive
Smerte, fysisk funksjon og helserelatert
livskvalitet (HRQoL) blir betydelig forbedret etter kirurgi. Den største forbedringen kan avleses i pasientens smertenivå.
– Pasienter som ble henvist til protesekirurgi oppgav mer smerte, dårligere
fysisk funksjon og dårligere HRQoL preoperativt, men oppnådde også en større forbedring enn pasienter som ble henvist til
annen kirurgi, fortsatte hun.
– Det er ingen forskjell på pasienter
operert i over- respektive underekstremiteter med hensyn til smerte, fysisk funksjon og HRQoL.
De kliniske implikasjonene av dette er
mange. De pasientrapporterte resultatene
etter kirurgiske inngrep viser seg å være i
tråd med de forventninger man har hatt til
kirurgi, også den informasjonen man har
gitt pasienten på forhånd.
Analyser av kostnadseffektivitet er viktig for pasienter, helsepersonal og samfunnet.
– De dyreste inngrepene – som protesekirurgi – viste seg å være de mest kostnadseffektive inngrepene, sa Hanne.
Derfor viser det seg at kirurgiske inngrep er et viktig, kostnadseffektivt behandlingsalternativ for pasienter med
inflammatoriske arthropatier med smertefulle, ødelagte ledd, oppsummerte Hanne.
Hanne Osnes-Ringen.
Trening er bra for protesepasienter
Vigdis Schnell Husby fortsatte med å fortelle om rehabilitering av pasienter med
totalprotese i hoften (THA).
– I dag er det ca 140 THA-pasienter per
100.000 innbyggere i Norge. Antallet øker
hele tiden – en av årsakene til dette er at
antall overvektige øker, sa Vigdis.
Hun fortalte om en studie som kartla den fysiske kapasiteten til rehabiliterte THA-pasienter, og sammenlignet disse
med friske personer.
– THA-pasienter som gjennomgår en
tradisjonell rehabilitering har redusert
styrke i musklene, aerob utholdenhetsprestasjon og et asymmetrisk gangemønster, sammenlignet med friske personer,
konstaterte Vigdis.
Men det er ingen forskjell mellom
THA-pasienter operert i respektive ett
eller begge hofteledd i gangemønster, ar-
Vigdis Schnell Husby.
Jan Helgerud.
�
7
Till Uhlig.
Sigrid Ødegård.
Mona Berg Hansen.
beidseffektivitet eller maksimalt oksygenopptak.
– Maksimal styrketrening og tradisjonell rehabilitering er en effektiv metode
for å øke muskelstyrken og arbeidseffektiviteten hos THA-pasienter. Treningen
kan startes én uke etter operasjonen, konkluderte Vigdis.
pletterer den medisinske behandlingen
hos pasientgrupper med revmatologiske
sykdommer.
– De bidrar til pasientorientert forskning, og motiverer helsepersonell til å
forbedre sitt profesjonelle arbeid, sa Till.
ler de har hatt. Hun sa også at de ønsket
en mer balansert geografisk fordeling av
pasientene de tar imot.
– I dag kommer 85 % av pasientene fra
Sør-Østlandet. Selv om det bor flest mennesker der, tror jeg allikevel at tallet kan
komme ned mot 60 %, sa hun.
Det store spørsmålet er hva den geografiske fordelingen av pasienter kommer av?
Er det slik at de lokale og regionale tilbudene rundt om i Norge er tilfredsstillende?
– Eller er det slik at de ikke kjenner til
oss? Eller er det kanskje fordi pasientene
ikke vil reise til Oslo, lurte Sigrid på. Selv
hadde hun ikke noen svar på disse spørsmålene.
Multifaktoriell sykdom krever tverrfaglig behandling
Effekt og nytte av tverrfaglig rehabilitering var tittelen på Till Uhlig sitt foredreg.
Han innledet med å beskrive artrose.
– Det er en multifaktoriell genese – derfor trenger man en tverrfaglig behandling,
sa Till.
Det finnes to nasjonale sentre – NRRK
som arbeider med forskning og å utdanne
og støtte helsepersonell, samt NRRE som
har fokus på pasientbehandling.
– Det tverrfaglige teamet på Rheuma
Rehab på NRRE består av pasienten, revmatolog, sykepleiere, fysioterapeut, arbeidsterapeut, psykolog, sosialarbeidere
og en farmasøyt, fortalte han.
De har jobbet med å utvikle et rammeverk (Star-Etic) for å beskrive rehabiliteringen, og Till presenterte et forslag fra
Helse Sør-Øst om hvilke minimumskrav
man må stille til den tverrfaglige rehabiliteringen. Han ga også eksempler på forskning utført ved NRRK.
– Et eksempel på en tverrfaglig randomisert, er vår studie angående hjelpemiddel for håndartrose, sa han.
Till oppfordret alle som arbeider tverrfaglig om å spre sine resultater – slik at andre også kan dra nytte av dem.
Ressursene som brukes på ikke-farmakologisk rehabilitering på NRRK kom-
8
Ujevn geografisk representasjon på
NRRE
Sigrid Ødegård fortalte mer om NRRE,
hvor hun arbeider som seksjonsoverlege.
– Vår målgruppe er personer med inflammatorisk revmatiske sykdommer, som
har et behov for en tverrfaglig tilnærming
– og der dette behovet ikke kan dekkes på
lokalt eller regionalt nivå, forklarte hun.
Det finnes tre forskjellige typer opphold på NRRE. Det kan være for å utføre
en rehabiliteringsundersøkelse som tar en
uke å fullføre.
– Det er et tilbud om tverrfaglig kartlegging og avklaring av rehabiliteringsbehov
og tiltak. Oppholdet skal føre til en plan
for videre oppfølging og en eventuell rehabilitering.
Et rehabiliteringsopphold skal vare
mellom 3 og 4 uker. Det er et tilbud til pasienter med et behov for kompleks rehabilitering med tverrfaglig tilnærming.
Til sist finnes det også et oppfølgingsopphold på 2 – 3 uker.
– Det er aktuelt for noen få, og er til for
å opprettholde endinger og rehabiliterende effekt.
Man har fem sengeplasser til rådighet, og arbeider etter metoden ”Treat to
target”. Man setter opp en plan for rehabiliteringen med tydelige formulerte målsettinger – både delemål og sluttmål.
Sigrid beskrev deretter virksomheten
ved å gjengi tre forskjellige pasienttilfel-
Alternativ behandling
Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling – NIFAB – hadde sent
Mona Berg Hansen for å fortelle om deres
virksomhet.
– Det er en ære å bli invitert hit. Det er
ikke så ofte vi blir det når det gjelder nettopp leger, sa Mona.
NIFAB er opprettet og finansiert av
Helsedepartementet. Organisatorisk er
det plassert ved Institutt for samfunnsmedisin ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Tromsø. De benytter seg av Internett
som sin informasjonskanal (www.nifab.
no), og er en dal av NAFKAM (Nasjonalt
forskningssenter innen komplementær og
alternativ medisin).
– Alternativ behandling er som regel
individualisert, og i tillegg vanligvis en
sammensatt ”behandlingspakke”. Mye
av den forskningen som har blitt gjort på
alternativ behandling er gjort etter legemiddelsmodellen. Resultatet er at denne
forskningen derfor i liten grad gjenspeiler
den kliniske virkeligheten, sa Mona.
Det finnes to generelle typer av forskningsspørsmål man kan stille seg, og Mona
kom med følgende eksepler:
Spørsmål 1: Er det homeopatiske legemiddelet X effektivt mot ADHD? En placebokontrollert RCT blir gjennomført for
å finne ut av dette.
Spørsmål 2: Har det noen effekt å gå til
en homeopat for sine magesmerter, sammenlignet med for eksempel ingen behandling, konvensjonell behandling eller
psykoterapi?
– Spørsmål nummer to tar hensyn til at
behandlingen er komplisert og individuell. Så svaret blir mer enn summen av komponentene, forklarte hun.
Pasienter kan ta kontakt
NAFKAM har utviklet en egen forskningsmodell. Man begynner med konteksten –
kunnskap om behandlingspakken og dens
kontekst.
– Man må også vurdere sikkerheten i en
tidlig fase – medfører behandlingen en risiko?
De undersøker også om det finnes en
komparativ effekt – hvordan virker behandlingspakken sammenlignet med andre behandlinger?
– Etter en stund kan man studere komponenteffekten, det vil si at man undersøker effekten av en behandlingsdel. Til
slutt undersøker man også de biologiske
virkningsmekanismene, fortalte Mona.
Kilden man benytter seg av er Cochrane
Library. Det er en anerkjent ikke-kommersiell og uavhengig organisasjon, hvor oppsummering av kunnskap blir utført etter
en kvalitetssikret og godkjent metodikk.
Etterpå beskrev Mona en rekke studier om leddgikt og artrose som NIFAB har
satt sammen. Disse omfattet blant annet
bassengtrening, hydroterapi, akupunktur
og urteterapi.
– Vær oppmerksom på bivirkninger og
interaksjoner ved bruk av urter. Har deres
pasienter spørsmål angående dette, kan
de ta kontakt med oss på NIFAB, oppfordret hun.
Halvparten har prøvd alternativ behandling
Et annet eksempel som Mona tok opp var
kostholdet som behandling av leddgikt.
– Effekten er usikker og det er små studier med moderat til høy risiko for bias,
påpekte hun.
Den primære målgruppen for NIFAB er
personer som bruker eller vurderer å bruke alternativ behandling, eller som søker
kunnskap om alternativ behandling.
– Vi har kontakt med pasientgruppene via de store pasientforeningene, og har
også skrevet artikler i deres medlemsblader, fortalte Mona.
Den sekundære målgruppen er helsepersonell.
– Husk at dere kan henvise pasienter
som vil diskutere alternativ behandling
til oss!
Nordmenn er relativt store forbrukere
av alternativ behandling av ulike slag.
– 48 % av befolkningen har forsøkt alternativ behandling.
Men denne behandlingen er det som regel ikke gjort noen forskning på – eller så
er de studier som finnes for få og små til å
gi pålitelige svar. Alternativt har de så lav
metodisk kvalitet at resultatene er upålitelige.
Gir innformasjon basert på forskning
Alternativ behandling bygger som regel
på en rekke antagelser om helse, sykdom
og helbredelse som mangler vitenskapelig dokumentasjon. Det kreves heller ingen formell utdanning for å åpne en privat
praksis innen feltet.
De vanligste kildene til informasjon om
alternativ behandling er pasientens venner og bekjente.
– De kjenner noen som har blitt helt
friske, eller i hvert fall mye bedre, sa Mona.
Det blir annonsert hyppig i ukeblader,
og på Internett selger man behandlinger,
råd og informasjon.
– Vi tror at de fleste som søker alternativ behandling, reagerer ut ifra en dårlig
kilde. Det finnes mange mirakelkurer som
produsentene blir rike på. Men folk ønsker
å prøve ut dette allikevel – til tross for at
de fleste faktisk er klar over disse problemene.
Det er her NIFAB kommer inn i bildet.
– Vi skal gi kvalitetssikret og kunnskapsbasert informasjon rundt alternativ
behandling. Derfor stiller vi strenge krav
til våre kilder. Vi benytter derfor fagfolk
for å sikre at informasjonen vi gir er nøyaktig og tydelig presentert. Vi er også nøytrale – vi skal verken hemme eller fremme
bruken av alternativ behandling, konstaterte Mona.
– Så når vi skriver om effekten og farene, så er det basert på forskning, la hun til.
Fornøyde deltagere
Derimot understreket Mona at NIFAB aldri gir råd om en spesifikk behandling.
På NIFAB finnes det nå informasjon
om 56 ulike behandlingsmetoder. Der kan
man få opplysninger om hva metoden går
ut på, hvordan og hvor den har blitt utviklet, hvilke teorier/antagelser den bygger
på, forskningsstatus, om metoden er trygg
og i så fall for hvem, bivirkninger/interaksjoner og forsiktighetsregler.
– Hver gang vi sender ut informasjon til
en pasient, er vi nøye med å understreke
at de skal vise frem informasjonen til sin
lege før de begynner med den alternative
behandlingen, avsluttet Mona.
Hun var den siste som holdt foredrag på
kurset. Etterpå snakket Norsk Revmabulletin med flere fornøyde deltagere.
– Jeg er glad for at man satte fokus på
noe annet enn det rent medisinske. Vi må
huske på at 30 % av våre pasienter ikke reagerer på biologiske legemiddel, anså en
av dem vi spurte.
Erik Rødevand var også fornøyd.
– Kurset var relevant og nyttig. Jeg er
overveldet over hvor mange som møtte
opp og det store engasjement de viste. Det
beviser at det er bra å ha et program som
provoserer noen ganger, oppsummerte
Erik de to spennende dagene med kurs i
Trondheim 2011.
Per Lundblad
9
grenseoppganger mot andre fag, prioritering og ventelister, smarte og mindre smarte omorganiseringer ved avdelingene og ikke minst konsekvensene av samhandlingsreformen
Revmatologi og revmatologiske
avdelinger i endring
Styret ber dere sette av dagen og ta turen til Kristiansand. Både styret, CME‐ utvalget, kurs
grenseoppganger mot andre fag, prioritering og ventelister, smarte og mindre smarte og den lokale arrangementskomiteen ønsker alle medlemmene og andre interesserte velko
omorganiseringer ved avdelingene og ikke minst konsekvensene av samhandlingsreforme
vårkurset, og oppfordrer avdelingslederene til å prioritere foreningens kurs når årsplaner fo
og kongresser skal utarbeides. Styret ber dere sette av dagen og ta turen til Kristiansand. Både styret, CME‐ utvalget, ku
og den lokale arrangementskomiteen ønsker alle medlemmene og andre interesserte velk
vårkurset, og oppfordrer avdelingslederene til å prioritere foreningens kurs når årsplaner og kongresser skal utarbeides. B
åde faget revmatologi og revmatologiske avdelinger er i endring.
Mer effektive behandlingsmetoder
og nye teknologier er sterke endringskrefter. Biologiske legemidler og mer avansert
bildediagostikk som MR, CT, PET-CT og
ultralyd er tatt i bruk i stort omfang. Treat to target og oppfølging med bruk av utkommemål er paradigmeskifter som også
fører til endringer og økt kvalitet for pasienter og helsetjenesten. Pasientrettigheter og brukermedvirkning skal heller ikke
undervurderes som endringskrefter, det
samme gjelder informasjonsteknologiens
inntok i den medisinske hverdagen.
Hvordan skal en forholde seg til endringene? De fleste vil trolig hilse dem velkommen, mens andre opplever dem truende
for egen og fagets identitet. Erfarene kollegaer har kanskje andre synspunkter enn
yngre og «drømmen om gamle dager» kan
bli overveldende og lammende for nødvendige omstillinger.
Når det gjelder organisering av revmato-
logisk avdelinger er en trend entydig. Antall sengeplasser er betydelig redusert og
vil trolig ytterligere reduseres. Spesialitetskomiteen har laget en oversikt over
antall senger ved de ulike avdelingene og
er bekymret for om utdaningen blir god
nok når flere og flere pasienter behandles poliklinisk? Får vi nok erfaring med de
mest kompliserte og antatt sykeste pasientene, eller blir de kanalisert til fag som har
senger f. eks. indremedisinen med grenspesialieter? Må vi definere nye faglige og
organisatoriske grenseoppganger?
Hvilke trender er internasjonale, nasjonale eller bare lokale? Bør fagmiljøet utvikle felles strategier for å møte fremtidige
omstillinger?
Norsk revmatologisk forening har nylig
vedtatt en strategiplan frem til 2015. Den
gir føringer for styrets strategiske arbeid,
men gir ikke konkrete svar på utfordringer som dukker opp nasjonalt eller regionalt/lokalt.
10
Det ønsker styret å gjøre noe med, og
inviterer avdelingsledere og andre inter esserte til et dagsseminar den 25. april
– dagen før vårkurset – i Kristiansand.
Foreløpig program finner dere i dette
nummeret av Norsk Rheumabulletin. Møtet har et bredt perspektiv og ikke et altfor
spesifisert program, etter korte innledninger vil det bli avsatt god tid til å utveksle
meninger og skape diskusjoner.
Som bakgrunnsinformasjon og reflek- sjon før seminaret presenteres Spesialitetskomiteens oversikt over antall senger
ved revmatologiske avdelinger. Kilde er de
årlige innrapporteringene om utdanningsaktiviteten til Legeforeningen gjennom SERUS- systemet. Tallene er fra 2010, slik
at avvik fra det som er dagens virkelighet
kan sikkert forekomme.
Med smertegrense – 5 senger – menes et
nedre antall senger som spesialitskomiteen mener er nødvendig for at en avdeling
skal kunne gi innholdsmessig og kvalitativ tilfredsstillende spesialistutdanning.
Komiteen har det standpunkt at en avdeling har behov for noen senger for å kunne
ta imot de sykeste pasientene og de med
med behov for ø. hjelp for at LIS-leger skal
få tilstrekkelig læringsverdi av tjenesten.
Om avdelingsoverlegene er enige i et slikt
standpunkt vites ikke. I alle fall burde det
være mye å diskutere. Sikkord kan være
behov for overleger, grenseoppganger
mot andre fag, prioritering og ventelister,
smarte og mindre smarte omorganiseringer ved avdelingene og ikke minst konsekvensene av samhandlingsreformen.
Styret ber dere sette av dagen og ta turen til Kristiansand. Både styret, CMEutvalget, kurskomiteen og den lokale
arrangementskomiteen ønsker alle medlemmene og andre interesserte velkomment til vårkurset, og oppfordrer
avdelingslederene til å prioritere foreningens kurs når årsplaner for nye kurs og
kongresser skal utarbeides.
Erik Rødevand
Leder Norsk Revmatologisk Forening
11
Årsmøte Norsk Revmatologisk Forening
24.11.2011 Brittannia Hotell, Trondheim
1. Valg av ordstyrer: Ole Gard Knutsrød.
2. Valg av referent: Anne Julsrud Haugen, Sigrid Svalastoga, Per Jarle Tungevåg (revmatol avd Moss).
3. Godkjenning av innkalling.
Innkalling til årsmøtet var sendt ut per epost 16.10.2011. Godkjent av møtet.
4. Godkjenning av agenda.
Ingen innsigelser til godkjenning av agenda. Ingen protesterte på at det var innkalt til kl 16,
men møtet begynte kl 15.15.
5. Styrets årsrapport for 2011 ved sekretæren.
Foreningen har 262 medlemmer og 141 godkjente spesialister.
Styret har siste år hatt 11 styremøter, 3 av disse var tilstedemøter, resten telefonmøter.
6. Godkjenning av årsrapporten for 2011.
Årsrapporten for 2011 ble godkjent med anførte kommentar.
I tillegg til E Haavardsholm har Till Uhlig har også vært med i NORSTAR.
Rapporter fra ulike komiteer.
Fagrådet (Hans Nossent UNN, Jan Tore Gran, Rikshospitalet, Pernille Bolton-King, Diakonhjemmet, Karstein Haldorsen , Haukeland, Halvard Fremstad , Ålesund).
Fagrådet, bestående av personer nevnt ovenfor, har i 2011 etter forespørsel fra NRF styret utarbeidet to uttalelser/
anbefalinger:
1. om effekt av behandlingsreiser for reumatikere
2. om diagnostikk/oppfølging ved mistanke om Sjøgren’s syndrom
Fagrådet har også så vidt sett på perioperativ handtering av DMARD med utgangspunkt i gjeldende prosedyrer ved
Diakonhjemmets Sykehus, men ikke kommet fram til egne anbefalinger.
Spesialitetskomiteen (Referent Guro Løvik Goll, sekretær. Øvrige: Berthe Rossebø, leder, Halvard Dovland, nestleder, Hanne Karen Aslaksen, økonomiansvarlig, Espen Haavardsholm, YLF-representant, Erik Rødevand, vararepresentant, Alvilde Dhainaut, vararepresentant, Lene Brekke, YLF-vararepresentant).
Det er avholdt 3 møter og gjort 5 avdelingsbesøk i 2011(Drammen (Vestre Viken) juni 2011, Levanger mars 2011,
Lillehammer høst 2011, Ålesund sept 2011, Kristiansand (ny Gruppe-I) avdeling des 2011 – jan 2012).
Komiteen har i år sendt inn forslag til justeringer i spesialistreglene pga strukturelle endringer på mange utdanningssteder. Dette dreier seg i hovedsak om bortfall av vakttjeneste for LIS og sterk reduksjon i senger. Reviderte utgaver av målbeskrivelse og sjekkliste ble sendt legeforeningen i høst. Spesialistkomiteen arrangerte et dagsseminar
om spesialistutdanningen i forkant av årets kurs/årsmøte. Seminaret var åpent for alle, avdelingsoverleger og utdanningsansvarlige var spesielt invitert. På bakgrunn av momenter som kom fram her, vil spesialistkomiteen utarbeide
nye forslag til målbeskrivelse og sjekkliste.
Komiteen har vurdert/godkjent søknader om godkjenning av kurs ved start av hvert semester og løpende gjennom
året. Obligatorisk revmakirurgikurs er nå erstattet av kurset: ”Inflammatoriske leddsykdommer hos voksne” Kurset
har plass til medikamentell behandling inkl. nyere biologisk behandling, revmakirurgisk behandling og andre behandlingstiltak, deriblant rehabilitering. Oppdraget med å arrangere kurset er gitt til St. Olavs hospital og Helse-Bergen
i samarbeid. Kurset vil bli arrangert vekselvis i Bergen og i Trondheim, første gang Bergen i mars 2012. Det vil bli en
overgangsperiode for LIS som har det gamle revmakirurgikurset.
6 nye spesialister er anbefalt av komiteen.
CME- utvalget (Anne Julsrud Haugen, leder, Jan Noreide, Mari Hoff ).
Vårmøtet 2012 blir i Kristiansand med temaet Osteoporose. Høstmøtet 2012 er lagt til Tromsø. Ny vårkurskomite
er valgt for 3 år: Helene Hetland, Sørlandet sykehus, Ada Rønning, Vestre Viken og Bertha Storesund, Haugesund.
12
forts.
DRG-utvalget (Bjørn-Yngvar Nordvåg, leder, Bertha Storesund, Ole Gard Knudsrød, Erik Rødevand).
Det er ikke gjennomført møter, men informasjon om kodeverket er lagt ut på hjemmesiden.
Utvalget har jobbet med revidert prosedyre for koding ved behandling med- og forskrivning av biologiske legemidler, publisering av aktuelle prosedyrekoder ved revmatologisk rehabilitering, prosedyrekodeverk for revmatologisk
rehabilitering, samt informasjonsdokument om DRG og koding med vekt på praksis innen revmatologi.
Det foreslås et DRG-seminar 2012.
Stipendutvalget (Glenn Haugeberg, Sørlandets sykehus, Tor Magne Madland, Haukeland Universitetssykehus, og
Øyvind Molberg, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet). I forbindelse med vurderingen av kandidatene til årets
Humanpris var utvalget forsterket med Humanprisvinneren fra 2010; Clara Gjesdal, Haukeland Universitetssykehus.
Komiteen kom enstemmig fram til at Humanprisen (kr 100.000) for 2011 skulle tildeles Tore Kristian Kvien, Diakonhjemmet sykehus.
Stipendet på kr 100.000 fra SRRF i 2010 skulle deles mellom Hanne Aulie, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet
og Berit Grandaunet, St. Olavs Hospital.
Stipendet på kr 50.000 fra MSD i 2011 skulle tildeles Espen Haavardsholm, Diakonhjemmet sykehus.
SRRF og MSDstipendiene ble delt ut på festmiddagen etter årsmøtet.
Eular Standing Comittee on Investigative Rheumatology
Eular Standing Comittee on Epidemiology
Eular Standing Comittee on Clinical Affairs
Eular Standing Comittee on Pedriatic Rheumatology.
Eular Standing Comittee on Health Professionals
Eular Standing Comittee on Education and Training
Eular Standing Comittee on Imaging.
Ingen rapporter eller kommentarer
Budsjett 2012 og orientering om ikke avsluttet regnskap 2011
Kasserer Bjørg Tilde Svanes Fevang.
Regnskap for 2010 revidert og godkjent av revisor. Inn for i år, inn fra legeforeningen ca som budsjettert, 330.000. Inn
80.000 for revmabulletinen, 4 nr for i år. Gaver/stipender 15.000. Gitt reisestipend 10.000 og 5.000 til NIOR (Norw
interdisipl organiz of Rheum, leder H Zangi). Status konto ca 1,5 mill, i fjor 1,1 mill. Går med et lite overskudd
Kommentar fra Bjørn Yngvar Nordvåg: Legeforeningen kommer kanskje med tilbud om å overta revisjon. Spørsmål
fra salen til kasserer om behov for å ha regnskapsbyrå lokalisert i nærheten av kasserer. Svar:Kasserer sender inn til
regnskapsbyrå, bruker mail. Ser ikke grunn til å ha byrå i nærheten av kasserer
Møtet godkjente regnskap for 2010. Den ikke ferdigstilt rapporten for 2011 og forslag neste års budsjett 2012 ble lagt
fram og godkjent.
Kontingent for assosierte medlemmer
Legeforeningen har vedtatt at den enkelte lokale forening selv bør øke medlemskontingenten noe. Norsk revmatologisk forening ser ikke grunn til det nå. Foreslår uendret kontingent kr 400 for assosierte medlemmer for 2012. Legemiddelfirmaer har nå ikke anledning til å være medlemmer. Ikke-medlemmer kan delta på foreningens kurs, og
betaler da dobbel kursavgift
Forslag fra styret
Ingen forslag denne gangen.
Moss, 6.12.2011
Anne Julsrud Haugen, Sigrid Svalastoga, Per Jarle Tungevåg (revmatol avd Moss)
13
Behandlingsreiser til
utlandet evaluert
av SINTEF
Behandlingsreiser til utlandet ble vurdert av fagrådet og uttalen er presentert i Norsk Rheumabulletin nr 3/2011. Nå
har SINTEF etter oppdrag fra Helsedirektoratet foretatt en
grundig evaluering av ordningen. Målsetningen med SINTEFrapporten har vært å undersøke om ordningen er i overenstemmelse med formålet som Stortinget har bestemt.
R
apporten bygger på dokument gjennomgang, litteratursøk, kvalitative intervjuer med et utvalg brukerorganisasjoner samt leder og ansatte ved Behandlingsreiser. I
tillegg ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant et utvalg
av fastleger og spesialister, inkludert revmatologer.
Forfatterne av rapporten peker på at det er få randomiserte
studier for de ulike diagnosegruppene som gir kunnskap om effekten av behandling i varmt klima. Best dokumentsjon foreligger for revmatisk sykdom og psoriasis. Norsk Rheumabulletin
har i nr 3/2011 omtalt den nyeste forskningen for revmatiske
sykdommer som Yndis S. Strumse blant annet presenterte på
julekurset i Trondheim i 2011 og som var temaet for hennes doktorgrad.
Rapporten konkluderte med at behandlingsreisene er tilgjenglig for brukere fra hele landet. Organiseringen og adminitrasjon
av ordningen er god og brukermedvirkningen tilfredstillende
ivaretatt.
Både brukere og leger etterlyser imidlertid klarere kriterier
for tildeling av tilbudet. Karin Øien Forseth redegjorde for noen
av de planlagte endringene i kriteriene som planlegges under sitt
foredrag under julemøtet i 2011.
Foruten de etablerte diagnosegruppene i behandlingsreiser,
er det fremmet ønske om at det utvikles tilbud for nye diagno-
14
segrupper. For fibromyalgi og multiple sklerose kan behandling
i varmt klima være nyttig, men før disse diagnosegruppene blir
innlemmet, bør en prøveordning gjennomføres og evalueres.
Rapporten peker også på at det ikke foreligger noen nyttekostandsanalyser for tilbudet, noe som anbefales å gjennomføre for
de ulike diagnosegruppene. Helsedirektoratet har med bakgrunn
i rapporten foreslått for Helse- og omsorgsdepartementet at saken tas opp i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering.
SINTEF rapportens konklusjoner er i tråd med fagrådets uttale.
I spørreundersøkelsen svarte 47 % av legene at revmatiske pasienter har stor effekt av ordningen. Majoriteten av legene mener
at behandlingsreiser er et verdifullt helsetjenestetilbud som bør
videreføres.
Resultatene i rapporten styrker legitimiteten til ordningen
som et behandlingstilbud som må videreføres som et alternativ
eller et tillegg til andre etablerte behandlingsmuligheter.
Rapporten er lagt ut på høring, en høring som foreningen vi
besvare.
Evalueringsrapporten kan bestilles eller lastes ned fra direktoratets nettsted: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/evalueringsrapport-fra-sintefbehandlingsreiser-til-utlandet/Sider/
default.aspx
Erik Rødevand
Fra St. Olavs Hospitals hjemmeside
Tilbud til gravide med revmatisk sykdom
Av Christina Yvonne Olsen - kommunikasjonsavdelingen St. Olavs Hospital (med tillatelse).
Overlege ved Revmatologisk avdeling Marianne Wallenius (t.v.) er medisinsk ansvarlig på kompetansesenteret. Til høyre forskningssykepleier
Hege Svean Koksvik. Fagutviklingssykepleier Bente Jakobsen i midten. Foto: Christina Yvonne Olsen.
1. januar ble Nasjonalt kompetansesenter for svangerskap og revmatisk sykdom en realitet på St. Olav.
Kompetansesenteret tilbyr i hovedsak råd
og veiledning for gravide som sliter med
revmatisk sykdom, samt til helsepersonell
som jobber med denne pasientgruppen.
– Virksomheten vår er hovedsakelig utadrettet, det å spre viktig kunnskap på dette feltet. Det medfører råd og veiledning
til kvinnene i deres behandling. Nå som
vi er kompetansesenter, får vi også større
muligheter til å drive med forskning, sier
forskningssykepleier ved revmatologisk
avdeling, Hege Svean Koksvik.
Råd på telefonen
Gravide kvinner med revmatiske lidelser
kan uforpliktet ta kontakt med kompetansesenteret dersom de har spørsmål, eller
trenger gode råd. Noen ber også revmatologen sin om henvisning til senteret.
– Vi er oppdatert på anbefalinger og
gjeldende retningslinjer, og kan gi råde
råd om behandling. Vi har til enhver tid
oppdatert kunnskap på for eksempel medikamentbruk i forhold til revmatisk sykdom, både før, under og etter svangerskap,
forteller Koksvik.
Revmatisk sykdom og svangerskap
De to sykepleierne på Hege Svean Koksvik og Bente Jakobsen tror at mange kan
ha utbytte av å snakke med erfarent helsepersonell på kompetansesenteret dersom
de har spørsmål om hvilke medisiner de
kan ta. I tillegg gis gode tips til barnestell
når man sliter med stive og hovne ledd.
Det kan også være greit å få innsikt i hvordan sykdommen kan utvikle seg under og
etter et svangerskap, og slik sett være bedre forberedt.
– Jeg tror pasienter føler at det er trygt
og godt å være her. Dette er en gruppe som
ofte møter på problemer som er ukjente
for friske. Pasienter med bindevevssykdommer kan oppleve sykdomsoppbluss
under svangerskapet, som setter både
mor og barn i fare hvis sykdommen ikke
er godt kontrollert. Pasienter med leddsykdom opplever ofte at de får sykdoms-
oppbluss når barnet er født, og må da med
ømme og hovne ledd ta seg av et lite barn.
For eksempel å ta opp et barn om natta når
du er stiv i kroppen i to timer etter du har
stått opp, eller løfte opp et barn når alle
ledd verker. Vi har også fysioterapeut i det
tverrfaglige teamet på kompetansesenteret, forteller fagutviklingssykepleier Bente Jakobsen.
Fra 1.1.2012 har senteret fått status som
nasjonalt kompetansesenter og heter offisielt – Nasjonalt komeptansesenter for
svangerskap og revmatisk sykdom.
Nasjonalt kompetansesenter for svangerskap og revmatisk sykdom samarbeider tett med NSFM (Nasjonalt senter for
fostermedisin ved St. Olavs Hospital. De er
også godt i gang med å bygge opp en egen
forskningsdatabase- kalt REVNATUS –
som enjobber med åfå godkjent som en
nasjonal database.
Christina Yvonne Olsen
15
Nye LIS-TNF-BIO avtaler
gjeldende fra 1. februar 2012
Anbudsordningen for biologisk legemidler videreføres for
2012. Anbudsordningen fører til at biologiske legemidler
blir relativt billigere enn om ordningen ikke hadde eksistert.
Samfunnet får dermed utnyttet sine ressurser på en mer effektiv måte ved at flere pasienter kan behandles til samme
kostnad.
D
et revmatologiske fagmiljøet er representert i spesialistgruppen som tilrettelegger anbudet. Tore Kristian Kvien
og Synnøve Kalstad er oppnevnt av de regionale helseforetakene. Foreningen har i tillegg status som observatør med tale
og forslagsrett. Det samme har dermatologene, gastroenertlogene og Norsk revmatikerforbund. Norsk revmatologisk forening
er representert ved leder Erik Rødevand.
Styret tar til en hver tid gjerne i mot innspill til faglig utvikling
av retningslinjene for 2013. Innspill vil bli behandlet i styret i god
tid før neste anbudsrunde.
Bruk av biologiske legemidler økte også i 2011. Data viser at
føringene som ble gitt og som av fagdirektørene i de regionale
helseforeakene skulle oppfattes som en instruks, stort sett ble etterlevd selv om det var en viss fylkesvis variasjon.
Styret ser det som en viktig oppgave og bidra til at avtalene gjøres kjent i det revmatologiske fagmiljøet. Styret vil også medvirke
til at de blir etterlevd. Dere kan lese om avtalene både på hjemmesiden og her i medlemsbladet.
Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) eies av helseregionene og
arbeider for alle offentlige sykehus. Formålet til LIS er å legge grunnlag for avtaler på kjøp og levering av legemidler etter
oppdrag fra helseforetak og dermed redusere kostnader for disse produktene.
For 2012 er det mottatt tilbud fra Abbott (Humira®), JanssenCilag (Stelara®), MSD (Remicade®, Simponi®) Pfizer (Enbrel®),
Roche (MabThera®, RoActemra®) og UCB (Cimzia®).
Bristol Myers Squibb har ikke gitt tilbud på Orencia® for 2012.
LIS avtalepriser har for disse legemidlene har i 2011 vært lavere enn tidligere år og totalt ca 6 % lavere enn i 2010. I 2011 har økt
bruk av rimeligste variant Enbrel redusert kostnadene for helseforetakene med 57 millioner kun for denne pakningen. Samtidig
som prisene har gått ned er helseforetakenes utgifter til disse legemidlene økt fra 1, 5 milliarder i 2010 til 1, 6 milliarder i 2011.
Lojalitet til avtalene er en viktig faktor i arbeidet for å redusere
kostnader, som igjen gir mulighet til å behandle flere pasienter.
Enbrel 25 mg sett med pulver og sprøyte med injeksjonsvæske, hvor pasientene må blande pulver og væske selv, er pr pasient
24 822 kr rimeligere per år enn Enbrel ferdigfylt sprøyte/penn
50 mg og 28 319 kr per år rimeligere enn Enbrel ferdigfylt sprøyte
25 mg, se tabelloversikt.
16
Anbefalinger for 2012
Anbefalingen gjelder ved oppstart og skifte av legemiddel. På
bakgrunn av mottatte tilbud gir LIS-TNF/BIO spesialistgruppe
gjennom helseregionene anbefalinger for legenes valg ut fra prisberegninger basert på godkjente indikasjoner og anbefalte doseringer i legemidlets preparatomtale http://legemiddelverket.no/.
Prisberegningene er gjort for første års behandling.
Laveste tilbudspris er grunnlag for preparatvalg når det ikke
finnes klart dokumenterte forskjeller på effekt og bivirkninger.
Spesielle forhold kan påvirke legemiddelvalg hos individuelle pasienter, blant annet:
• Brukervennlighet, deriblant pasientens evne til å håndtere preparatet og injeksjonshyppighet.
• Spesielle sykdomsmanifestasjoner (for eksempel fistel ved
Crohns sykdom, aktiv iridocyklitt og tarminflammasjon ved
ankyloserende spondylitt).
• Infusjonskostnader og lokal kapasitet på infusjonsbehandling
• Reisekostnader for behandling.
• Kjente prediktorer for respons (for eksempel revmatoid faktor/anticycliske citrullinerte peptider (anti-CCP) positivitet
ved bruk av rituximab, intoleranse for syntetiske DMARDs
som komedikasjon ved bruk av biologiske legemidler ved revmatoid artritt).
• Bivirkningsprofil, for eksempel basert på konsistente registerdata (ulik forekomst av tuberkulose (tbc) under behandling
med ulike TNFα-hemmere).
I slike tilfelle skal behandlende lege begrunne avvik fra føringen om å velge rimeligste alternativ.
Endrede indikasjoner for avtaleproduktene i avtaleperioden kan
medføre endring i anbefalinger med øyeblikkelig virkning.
De regionale helseforetakene vil benytte spesialistgruppens
anbefalinger som instruks i egne helseforetak.
Det er utarbeidet et regneark for beregning av legemiddelkostnader. Regnearket inneholder legemiddelpriser basert på apotekavanse for Sykehusapotekene Helse Sør-Øst.
Regnearket vil bli tilsendt alle helseforetak og kan også fås ved
henvendelse til LIS e-post: [email protected]
Erik Rødevand
Revmatoid artritt, første gangs bruk
Revmatoid artritt,
artritt, første gangs bruk
Revmatoid
Pasientadministrerte legemidler:
Revmatoid artritt, første gangs bruk
legemidler:
Pasientadministrerte
Preparat
Kostnad i kr
legemidler:
Enbrel
94 i999
Preparat
Kostnad
i kr
kr
Preparat
Kostnad
Injeksjon
Enbrel
Enbrel
94 999
999
94
Injeksjon
Injeksjon
Cimzia
Simponi
Cimzia
Cimzia
Simponi
Simponi
Simponi
Enbrel
Simponi
Simponi
Enbrel
Enbrel
Humira
Humira
Humira
Humira
Enbrel
Humira
Humira
Enbrel
Enbrel
96 729
108
265
96 729
729
96
109
968
108 265
265
108
119
809
109 968
968
109
119 809
809
119
120 240
120
378
120 240
240
120
123
391
120 378
378
120
123 391
391
123
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Enbrel og Humira har pakninger til barn.
Enbrel og
og Humira
Humira har
har pakninger
pakninger til
til barn.
barn.
Enbrel
Legemidler for infusjon:
Legemidler for infusjon:
Legemidler for
for infusjon:
infusjon:
Legemidler
Preparat
Kostnad i kr
Remicade
92 986*
Preparat
Kostnad
kr
Preparat
Kostnad
ii kr
Remicade
92 986*
986*
Remicade
92
RoActemra
119 836
*RoActemra
Ved
kjøp
pk reduseres
årskostnad
med
kr 836
1 400
*Ved
kjøp
av 3avpk3reduseres
årskostnad
med kr
1 400
119
RoActemra
119
836
Merknad
25
mg x 2 per uke
Merknad
Merknad
Sett
med
og sprøyte med
25 mg
mg
per uke
uke
25
xx 22pulver
per
injeksjonsvæske,
varenr
56med
66 61
Sett med
med pulver
pulver og
og
sprøyte
Sett
sprøyte
med
Ferdigfylt
sprøytevarenr
injeksjonsvæske,
varenr 56
56 66
66 61
61
injeksjonsvæske,
Ferdigfylt
sprøyte
Ferdigfylt sprøyte
Ferdigfylt penn
sprøyte
Ferdigfylt
sprøyte
50
mg x 1 penn
per uke
Ferdigfylt
penn
Ferdigfylt
Ferdigfylt
penn
50 mg
mg xx 11 sprøyte/ferdigfylt
per uke
uke
50
per
Ferdigfylt sprøyte/ferdigfylt
sprøyte
sprøyte/ferdigfylt penn
penn
Ferdigfylt
Ferdigfylt sprøyte
penn
sprøyte
Ferdigfylt
25
mg x 2 penn
per uke
Ferdigfylt
penn
Ferdigfylt
Ferdigfylt
25 mg
mg xx 22 sprøyte
per uke
uke
25
per
Ferdigfylt sprøyte
sprøyte
Ferdigfylt
Enbrel og Humira har pakninger til barn.
Ved kjøp
kjøp av
av 33 pk
pk reduseres
reduseres årskostnad
årskostnad med
med kr
kr 11 400
400
**Ved
Infusjon
Infusjon
Infusjon
Infusjon
Infusjon
Infusjon
Merknad
Pasient
75 kg, 3 mg per kg,
Merknad
Merknad
8Pasient
ukers 75
intervall
Pasient
75 kg,
kg, 33 mg
mg per
per kg,
kg,
Pasient
kg
ukers 75
intervall
88 ukers
intervall
Pasient 75
75 kg
kg
Pasient
Revmatoid artritt, etter første gangs bruk av et biologisk legemiddel
For
pasienter som
har måttet
med
førstebruk
valgt biologisk
legemiddellegemiddel
på grunn av manglende
Revmatoid
artritt,
etter slutte
første
gangs
av et
et biologisk
biologisk
Revmatoid
artritt,
etter
første
gangs
bruk
av
legemiddel
effekt eller bivirkninger er også følgende legemiddel et alternativ:
Revmatoid
artritt,
etter
første
gangs
et biologisk
For pasienter
pasienter
som har
har
måttet
slutte
medbruk
førsteavvalgt
valgt
biologisk legemiddel
legemiddel på
på grunn
grunn av
av manglende
manglende
For
som
måttet
slutte
med
første
biologisk
legemiddel
For pasienter som har måttet slutte med første valgt biologisk legemiddel på grunn av manglende
effekt
eller
bivirkninger
er
også
følgende
legemiddel
et
alternativ:
effekt
eller
bivirkninger
også følgende
et alternativ:
effekt
eller
bivirkninger
er ogsåer
følgende
legemiddel legemiddel
Preparat
Kostnad
i kr et alternativ:
Merknad
MabThera
94 i762
Infusjon
Behandling
Preparat
Kostnad
i kr
kr
Merknad hver 6. måned
Preparat
Kostnad
Merknad
MabThera
94 762
762
Infusjon
Behandling hver
hver 6.
6. måned
måned
MabThera
94
Infusjon
Behandling
3
33
�
17
Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt, spondyloartritt)
Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt, spondyloartritt)
Bekhterevs
sykdom (ankyloserende
legemidler: spondylitt, spondyloartritt)
Preparat
Preparat
Enbrel
Enbrel
Kostnad i kr
Kostnad i kr
94 999
94 999
Injeksjon
Injeksjon
Simponi
Simponi
Simponi
Simponi
Enbrel
Enbrel
108 265
108 265
109 968
109 968
119 809
119 809
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Humira
Humira
Humira
Humira
Enbrel
Enbrel
120 240
120 240
120 378
120 378
123 391
123 391
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Merknad
Merknad
25 mg x 2 per uke
25 mg x 2 per uke
Sett med pulver og sprøyte med
Sett
med pulver ogvarenr
sprøyte
injeksjonsvæske,
56med
66 61
injeksjonsvæske, varenr 56 66 61
Ferdigfylt sprøyte
Ferdigfylt sprøyte
Ferdigfylt penn
Ferdigfylt penn
50 mg x 1 per uke
50 mg x 1 per uke
Ferdigfylt sprøyte/ferdigfylt penn
Ferdigfylt sprøyte
Ferdigfylt sprøyte
Ferdigfylt penn
Ferdigfylt penn
25 mg x 2 per uke, ferdigfylt sprøyte
Infusjon
Infusjon
Merknad
Merknad
5 mg per kg, pasient 75 kg
Legemiddel for infusjon:
Legemiddel
for infusjon:
Legemiddel
for infusjon:
Preparat
Kostnad i kr
Preparat
Kostnad i kr
Remicade
154 977*
Remicade
154
*Ved kjøp av 3 pk reduseres årskostnad med 977*
kr 1 400
*Ved kjøp av 3 pk reduseres årskostnad med kr 1 400
*Ved kjøp av 3 pk reduseres årskostnad med kr 1 400
Psoriasis artritt
Psoriasis artritt
Psoriasis artritt
Preparat
Preparat
Enbrel
Enbrel
Kostnad i kr
Kostnad i kr
94 999
94 999
Injeksjon
Injeksjon
Simponi
Simponi
Simponi
Simponi
Enbrel
Enbrel
108 265
108 265
109 968
109 968
119 809
119 809
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Humira
Humira
Humira
Humira
Enbrel
Enbrel
120 240
120 240
120 378
120 378
123 391
123 391
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Injeksjon
Merknad
Merknad
25 mg x 2 per uke
25 mg x 2 per uke
Sett med pulver og sprøyte med
Sett
med pulver ogvarenr
sprøyte
injeksjonsvæske,
56med
66 61
injeksjonsvæske, varenr 56 66 61
Ferdigfylt sprøyte
Ferdigfylt sprøyte
Ferdigfylt penn
Ferdigfylt penn
50 mg x 1 per uke
50 mg x 1 per uke
Ferdigfylt sprøyte
Ferdigfylt sprøyte
Ferdigfylt penn
Ferdigfylt penn
Infusjon
Merknad
Psoriasis artritt
Psoriasis artritt
Preparat
Remicade
Kostnad i kr
154 977*
*Ved
kjøp
pk reduseres
årskostnad
med
kr 1 400
*Ved
kjøp
av 3av
pk3reduseres
årskostnad
med kr
1 400
18
4
4
Fra JUBILEUMSNUMMER Nr. 1 – 5. januar 2006 Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126:114
Revmatologi – betraktninger i 2006
V
ed åpningen av Oslo Sanitetsforenings Revmatisme-sykehus 15.9. 1938 fikk Norge sitt første spesialsykehus for pasienter med revmatiske sykdommer. Under ledelse av dr.
Wilhelm Forberg var den gjennomsnittlige liggetid 49 døgn, og
fysikalsk behandling utgjorde det viktigste behandlingstilbudet.
De dominerende sykdomsgrupper var degenerative leddlidelser
og bløtdelsrevmatisme.
I dag har alle landets fylker, bortsett fra Vestfold og Finnmark,
egne revmatologiske avdelinger, og den gjennomsnittlige liggetid
er 3 – 10 dager. Medikamentell behandling med cytostatika, immunsuppressiver og moderne biologiske preparater brukes nå
rutinemessig. Med noen få unntak mottar sengeavdelingene nå
nesten utelukkende pasienter med betennelsesaktige sykdommer. Fra mars 2004 er det regionale ansvaret for inflammatoriske
leddsykdommer i både Helse Sør og Helse Øst lagt til Diakonhjemmets sykehus, mens Rikshospitalet har tilsvarende ansvar
for systemiske bindevevssykdommer og barnerevmatologi. Rikshospitalet har i tillegg et overordnet nasjonalt ansvar for behandlingsreiser til utlandet. Fagfeltet revmatologi spenner i dag fra
degenerative leddlidelser, bløtdelsrevmatisme, osteoporose og
rehabilitering til inflammatoriske leddlidelser, vaskulittsykdommer og systemiske bindevevssykdommer.
Revmatologi ble godkjent som spesialitet av Den norske lægeforening 21.4. 1949, og Erik Kåss ble i 1966 utnevnt som den første
professor i revmatologi i Norge. Professorater i Tromsø, Bergen,
Trondheim og ved Diakonhjemmets sykehus i Oslo ble opprettet
i henholdsvis 1977, 1986, 1991 og 1997.
Stor forskningsaktivitet
Innen revmatologi har det i alle år vært en betydelig forskningsaktivitet. Rikshospitalets Revmatologiske Forsknings-institutt
(IGRI fra 1972) ble etablert så tidlig som i 1968 hvor hovedvekten ble lagt på forskning innen immunologi. Professor Øystein
Førres betydelige forskningsresultater her er kjent for de fleste. I Tromsø startet man i 1977 under ledelse av professor Gunnar Husby forskning på amyloidose, Behkterevs sykdom, og
svangerskapsrelaterte forhold hos revmatikere som raskt oppnådde internasjonal anerkjennelse. Senere etablerte professor
Roald Omdal nyvinnende forskning innen nevrologiske manifestasjoner ved revmatisk sykdom. Ved St. Olavs Hospital bygde professor Monika Østensen opp et kompetansesenter innen
mor-og-barn-problematikk hos revmatikere, og i tett samarbeid
med revmatologisk avdeling ved Haukeland sykehus har professor Roland Jonsson ved Brygelmans institutt etablert forskning
på Sjögrens syndrom på høyt internasjonalt nivå. Professor Tore
Kristian Kviens forskning ved Diakonhjemmets sykehus innen
revmatoid artritt og reaktive artritter har vakt interesse langt utover Norges grenser.
Også ved flere av landets sentralsykehus har forskningsaktiviteten vært betydelig. I Arendal utførte professor Jan Tore Gran,
Geirmund Myklebust og Karin Øien Forseth i 1990-årene viktige og originale epidemiologiske studier av både fibromyalgi og
polymyalgia rheumatica. Revmatiske manifestasjoner ved betennelseaktig tarmsykdom ble nøye kartlagt av Øyvind Palm i Sarpsborg.
Helt siden 1940 – 50-årene har revmatologene hatt ansvar for
fagfeltets yngste pasienter. I dag har Rikshospitalet landets eneste sengepost for barn og ungdom med revmatisk sykdom, og Øystein Førre ble i år 2000 den første professor i barnerevmatologi
i Norden. Med de senere samarbeidspartnere Odd Vinje og Berit
Flatø ble det bygd opp en betydelig forskningsaktivitet som i dag
rangeres blant de fremste i verden både innen genetikk og klinisk epidemiologisk forskning. Landsfunksjon for all barnerevmakirurgi er lagt til Rikshospitalet, og dette er et godt eksempel
på det årelange samarbeidet mellom spesialister innen revmatologi og revmakirurgi. Faglige kapasiteter som Jan Pahle og Jens
Teigland glemmes ikke.
Bedre behandlingstilbud
Behandlingstilbudet til pasienter med revmatisk sykdom har som
før nevnt endret seg betydelig. Medikamentell behandling med
cytostatika, immunsuppressiver og biologiske preparater har gitt
behandlingsgevinster man knapt kunne drømme om ti år tilbake. Moderne medikamentell behandling har blant annet redusert
dødeligheten betydelig ved flere systemiske bindevevssykdommer. I tillegg har bruk av nyere diagnostiske hjelpemidler som
ultrasonografi, beintett-hetsmålere, MR og kapillaroskopi muliggjort igangsetting av behandling på et langt tidligere tidspunkt
enn tidligere.
Spesialiteten revmatologi står overfor store utfordringer. Økt
vektlegging av betennelsesaktige sykdommer og de generelle
krav om bedre effektivitet har medført at de store revmatismesykehusene med over 100 senger er erstattet med små effektive
revmatologiske avdelinger ved nesten alle sentral- og regionsykehus. Mer vekt er lagt på poliklinisk virksomhet. Omleggingen
setter imidlertid store krav til økt samarbeid mellom revmatologer og allmennleger, og tettere kontakt mellom revmatologiske
avdelinger og institusjoner for opptrening og rehabilitering for å
sikre pasientene et helhetlig behandlingstilbud.
Ansvaret for de systemiske bindevevsykdommer øker behovet
for høyere kompetanse blant revmatologene innen medisinske
spesialiteter som nefrologi, gastroenterologi, radiologi, lungemedisin og kardiologi. Et nærere samarbeid med disse spesialitetene er sterkt ønskelig og helt nødvendig. I tillegg vil den stadige
utvikling av nye biologiske agenser øke behovet for ytterligere
kompetanse innen immunologi.
Strategiske utfordringer
De fremtidige strategiske utfordringer for faget revmatologi
står i kø. Man må kombinere den tradisjonelle vektlegging av
omsorg for den enkelte pasient med dagens krav til rasjonelle
driftsformer og tempo. Man må fortsette å gi rom for utvikling av
spissfunksjoner samtidig som den faglige bredden av faget opprettholdes. Å videreutvikle revmatologisk forskning er en absolutt nødvendighet for at spesialiteten skal bestå. Dette krever
bevisst strategi og konkrete tiltak fra fagets avdelingssjefer, professorer og Norsk revmatologisk forening.
J T Gran
Publisert etter avtale med forfatteren og Tidskrift for den norske Legeforening
19
Artrittklinikk ved revmatologisk
avdeling på Sørlandet sykehus
Avdelningsleder Dag Soldal.
D
et jobber ti leger og åtte sykepleierer på avdelingen. Man har også
tilgang til tre fysioterapeuter og en
ergoterapeut samt åtte sekretærer – som
også aktivt er involvert i arbeidet knyttet
til pasientene.
De fleste av aktivitetene foregår på sykehuset i Kristiansand, men det er også
aktivitet på sykehuset i Arendal, en by som
ligger ca 70 km øst for Kristiansand.
Ikke mange senger igjen
Vi møter avdelingsleder Dag Soldal. Han
forteller at historien for revmatologien på
Sørlandet begynner på 1950-tallet.
– Det var da overlege Leif Hærum bygde Sørlandets Revmatismesykehus i Kristiansand. De disponerte sammenlagt 117
sengeplasser på det meste, husker Dag.
Derfra flyttet virksomheten til de moderne sykehuslokalene man disponerer i
dag. Det var i 1990, samme år som Sørlandet sykehus på Eg var ferdig. Antall senger
hadde da minket til 35.
”Hvor er sengene” er et vanlig spørsmål som blir stilt når Dag har besøkende
på omvisning rundt på avdelingen i dag.
Antall senger har minket vesentlig gjennom årene.
20
Sykepleier og enhetsleder Solfrid Jaatun med hennes kollega Ann Krüger Haestad.
– I dag har vi tre sengeplasser, forklarer Dag.
Han legger til at de også disponerer ytterligere fire senger på pasienthotellet
som er tilknyttet sykehuset. Så nå har de
altså totalt syv sengeplasser.
Utviklingen angående et betydelig lavere antall sengeplasser kan man se ved
de fleste avdelinger, men er ikke nettopp
denne nedgangen uvanlig stor?
– Det er faktisk slik at vi ofte ikke engang utnytter samtlige døgnplasser. At alle
syv sengeplasser blir benyttet samtidig er
faktisk svært sjeldent, svarer Dag.
Årsaken til dette er selvfølgelig den medisinske utviklingen som har funnet sted.
Fag i forandring
Sykepleier Solfrid Jaatun er enhetsleder
på avdelingen. Hun har jobbet på avdelingen under en lang periode – 19 år – og har
sett hvordan virksomheten har endret seg
gjennom årene.
– Oppdraget har fått fra å ta hånd om og
avlaste en pasient liggende i en seng, til å
få pasienten tilbake i arbeid – og i tillegg
bli frisk nok til å overvinne sine problem.
Den medisinske utvikingen har gjort dette
mulig, forklarer Solfrid.
Hun refererer selvfølgelig til de store
medisinske fremskritt som har blitt gjort
på de biologiske legemidlene, men også
bruken av andre medisiner som blir brukt
på en annen måte. Derfor mente avdelingsledelsen med avdelingsoverlege Villy Johnsen i spissen så tidlig som i 1995 at
man skulle arbeide for en omstilling – mer
poliklinikk og færre senger.
– Faget var i forandring! Derfor sytes vi
at også vi skulle forandre oss, før sykehusledelsen ga oss i oppdrag å gjøre det, forklarer både hun og Dag.
Sykepleieren har sine egne konsultasjoner
Solfrid forteller at hun ville tenke nytt:
Hva trenger pasienten? Hvilken oppfølging trenger de? Og har de brukt for disse
tiltakene i en seng?
– Sykepleiernes arbeid har også blitt annerledes. Deres innsats er en stadig viktigere del av pasientbehandlingen, påpeker
hun.
Antall sykepleierer har imidlertid gått
ned i løpet av de årene Solfrid har jobbet.
– Men den største forskjellen er at vi i
dag arbeider på en annen måte. Det råder
mer selvstendighet i dag, og sykepleierne
Med navnet Artrittklinikk ønsket vi å
makere at vi hadde startet noe nytt
har til og med sine egne pasientkonsultasjoner, sier hun.
Sykepleiernes hovedoppgave ved disse
konsultasjonene er oppfølging og oppstart
av biologiske legemiddel, samt DMARDs.
– Vi tar oss også av kortkontroller og tar
leddstatus. Om nødvendig, snakker vi med
legene.
Behandlingslinje
Dag påpeker at arbeidsinnsatsen til Solfrid
har vært sentral i omstillingen av driftsrutinene på avdelingen.
– I april 2010 startet vi den organisasjonsformen som vi arbeider etter i dag.
Vi opprettet det vi kaller en Artrittklinikk,
der de følger en behandlingslinje som er
utarbeidet av overlege Inger Johanne
Widding Hansen.
– Det er rett og slett en moderne behandlingsstrategi. Med navnet Artrittklinikk ønsket vi å makere at vi hadde startet
noe nytt, forklarer Dag.
Noen av punktene som kjennetegner
Artrittklinikken er at de arbeider helt etter Treat to Target strategien for alle nye
pasienter. Dette innbærer blant annet en
tett oppfølging av sykdommen, bruk av
anerkjente mål for sykdomsaktiviteten og
at de foretar en rask justering av behandlingen når det trengs.
– Siden vi bruker forhåndsdefinerte mål
for behandlingen, og følger opp hvordan
det går, kan vi også om nødvendig, raskt
justere behandlingen, fortsetter Dag.
Nøyaktig hva som skal skje – og når –
er definert i behandlingslinjen. Dette er
en åpen dokumentasjon som beskriver
hva man gjør på avdelingen, og dokumentasjonen er også tilgjengelig på Internett.
– Der kan en fastlege gå inn og se hva
de kan gjøre, hvilke medisiner de kan ta i
bruk – de kan også se når det er på tide å
henvise pasienten til oss. Pasientene selv
kan selvsagt ta del i denne innformasjonen, og vi har mange lenker som er rettet
spesielt til dem.
– Vi er spesielt stolte av at avdelingen
har bidratt til utviklingen av helsefilmer
med informasjon til revmatikere. (Se mer
på Internett: www.helsefilm.no)
Målrettet behandling
Artrittklinikken behandler pasientene etter de nyeste behandlingsprinsippene med
klare og godt definerte behandlingsmål.
– Vi håper det vil føre til en mer ensartet behandling av våre artrittpasienter,
sier Dag.
En måte å oppnå dette på er at alle fagpersoner benytter sjekklister for å forsikre
seg om at alle viktige punkter blir utført
under behandlingen.
– Pasientene skal få en bedre kunnskap
angående sin egen sykdom, og oppleve at
ved å lære mer, vil de bedre kunne håndtere det å leve med en kronisk sykdom.
En behandlingskontrakt blir utstedt
mellom legen og pasienten. Pasienten kan
også få et kort som de fyller ut i løpet av
behandlingen – og hvor målet med behandlingen er nøyaktig spesifisert.
Treat to Target er altså ikke bare en frase.
Professor Glenn Haugberg.
Verdifullt klinisk verktøy
I tillegg har de GoTreatIt – et system som
man daglig benytter seg av på avdelingen.
Det er et databasert beslutningsverktøy
hvor man benytter seg av dokumenterte
og grundig utprøvde metoder – anbefalt
av EULAR – på sykdomsaktivitet innen
revmatologi.
– Det er et klinisk verktøy. Med det kan
vi følge pasientens sykdomsutvikling og se
hvordan utviklingen samsvarer med de tiltakene vi har igangsatt. Det gir også verdifull informasjon til pasienten. Hva har
skjedd siden jeg begynte med – eventuelt
sluttet med – en bestemt medisin, forklarer Dag.
GoTreatIt har blitt utviklet av professor
Glenn Haugberg, som jobber som overlege
på avdelingen, i samarbeid med Sørlandet
sykehus og IT-selskapet DiaGraphIt. De
har også ambisjoner om å utvikle verktøyet med nye moduler for andre sykdommer,
og har frem til nå utviklet moduler for psykiatri, psoriasis, osteoporose og HIV.
Per i dag er det 10 revmatologiske avdelinger i Norge som benytter systemet,
og det er registrert over 17.000 pasienter
– noe som åpner opp for store muligheter
for å drive klinisk kvalitetsforskning.
Verktøyet er koblet opp mot journalsystemet som en egen modul. Dag demonstrerer hvordan dette fungerer, ved å gjøre
et oppslag på en person som på forhånd
har gitt tillatelse til at hans opplyninger
brukes når GTI skal demonstreres.
– Vi kan se hvilke medisiner pasienten
står oppført med, gjeldene verdier, ultralydfunn osv. I tillegg får vi også en historisk oversikt over disse verdiene. Dette
betyr konkret at vi kan knytte endringer i
symptomer til sykdomsaktivitet og benyttede medisiner.
Også til nytte for pasienten
På datamaskinen viser Dag hvordan en
innsetting av adalimumab påvirker pasientens DAS28 – verdien går raskt ned fra
21
Andreas Diamantopoulos og Eli Jensen.
6,4 til 1,4. Det er en stor endring, som også
blir illustrert med en grafisk kurve.
– Men det kan jo også vise en eventuell
ikke-endring. Derfor blir det lett å begrunne for pasienten hvorfor vi starter med –
eller slutter med – et bestemt legemiddel.
Pasientene rapporterer også selv. Deres
rapportering er sentral, og består av deres
egne beskrivelser av helsetilstanden. Det
er satt av en bestemt plass på avdelingen
hvor de kan sette seg ned og gjøre dette.
Dag sier han håper det blir mulig for
pasientene å gjøre dette også hjemmefra
i fremtiden.
Forskning
Glenn Haugberg er professor ved Universitetet i Trondheim, hvor han tjenestegjør
noe – men han forteller at han stort sett
befinner seg på avdelingen i Kristiansand.
Vi ber han om å fortelle om forskningen
som foregår på avdelingen.
– Vi har et prosjekt på osteoporoseforskning, der jeg er prosjektleder. En
sykepleier, Gudrun Elise Rohde, tok doktorgrad på livskvalitet ved håndledd- og
hoftefraktur i 2010, sier Glenn.
22
I osteoporoseprosjektet har Glenn også
en forsker – Alvilde Dhainaut, som forsker
på avdelingens data, men ellers befinern
seg i Trondjeim og NTNU angående måling av bentetthet for diagnostisering av
osteoporose.
En annen forsker – Andreas Diamantopoulos – skal utføre en klinisk-epidemiologisk studie med fokus på hoftefrakturer,
insidens og dødelighet. Andreas deltar
også i et internasjonalt prosjekt om klassifisering og diagnostisering av vaskulitter
ved hjelp av ultralyd. Han har tatt initiativ
til et nasjonalt møte om ultralyddiagnostikk av vaskulitt, forteller Glenn.
Han fortsetter med å forklare at de også
samarbeider med Clara Gjesdal i Bergen
og med Hans Christian Gulseth i Skien angående en studie om håndleddsbrudd.
– Sykepleier Karin Hansen Berg på avdelingen her i Kristiansand skal begynne
å forske på seksualitet ved ankyloserende spondylitt. Dessuten er jeg i ferd med
å starte opp ytterligere en klinisk-epidemiologisk studie om psoriasisartritt, med
deltakere fra både Kristiansand og Trondheim, avslutter Glenn.
Teamet samarbeider rundt pasienten
Jan Roger Olsen har vært administrerende
direktør for hele Sørlandet sykehus HF siden ni år tilbake.
– Professor Haugeberg har vært faglig
aktiv og nytenkende, konstaterer han.
Men revmatologiavdelingen er også en
ledende avdeling når det gjelder å redusere antall innlagte pasienter utfører i stedet poliklinisk behandling, forteller Jan
Roger.
– Avdelingen har med sin spesialitet,
kompetanse og initiativevne dokumentert
behovet og effekten av behandlingen ved
hjelp av GoTreatIt. Takket være dette har
de klart å være pådrivere når det gjelder
bruken av nye medisiner – til nytte for pasienten og samfunnet, selv om det har ført
til økte legemiddelkostnader, forteller han.
Solfrid er enig.
– Jeg er stolt av å være sykepleier her!
Det er også en meget positiv samarbeidskultur her. Teamet – som består av sykepleier, lege, fysioterapeut, ergoterapeut,
og en av våre åtte sekretærer – er av stor
betydning, og arbeider sammen for å oppnå samme mål, sier hun.
Jan Roger Olsen, administrativ direktør for
Sørlandets Sykehus HF.
– Sekretærene, og da spesielt Eli Jensen, har vært sentral i prosessen som skulle til for at avdelingen nå bruker GoTreatIt
som et daglig klinisk verktøy.
Høy kompetanse opparbeidet over tid
Konsekvensene av det paradigmeskifte
som har skjedd på den revmatologiske avdelingen er mange, forklarer Dag.
– Pasientene er friskere, og leddgikt har
blitt en sykdom med mindre plager enn
før. Men de immunologiske undersøkelsene har på samme tid blitt mer arbeidskrevende – det innebærer både behovet for å
ta flere beslutninger og tettere oppfølging.
Når artrittklinikken ble åpnet i 2010,
var lokalavisen Fedrelandsvennen på plass
for å skrive en artikkel. Der ble avdelingen
utnevnt til ”ledende i behandling av leddgikt i Norge”.
Dag kan ikke gå god for riktigheten av
dette, men er naturligvis stolt likevel. En
kopi av artikkelen henger i korridoren
utenfor resepsjonen, og en kopi inne på
avdelingen.
Jan Roger Olsen er uansett tilbøyelig til
å være enig med de lovordene de har fått.
– Mitt hovedinntrykk er at den revmatologiske avdelingen er en av de mest
kompetente avdelingene vi har her på sykehuset. Avdelingen har opparbeidet en
kompetanse over tid, og avdelingen er et
forbilde på alle måter, mener han.
Safari
Det er altså i Kristiansand som NRF avholder sitt vårkurs i perioden 26. til 27. april.
Selve innholdet i kurset er det som vanlig NRF som står for. Det er Dag og hans
kollegaer som har ansvaret for det praktiske: Selve logistikken rundt møtet – og
selvfølerlig de sosiale aktivitetene.
– Vi skal bo på Rica Dyreparken Hotel,
hvor vi kan tilby en pakke med rom, lunsj
og middag til en meget god pris, sier Dag.
Dyreparken vil også bli benyttet for det
sosiale programmet.
– Vi planlegger en safari – der det vil bli
mulig å se de virkelig store dyrene, avslører han.
Dag avslutter med å ønske alle hjertelig
velkommen til Sørlandet i april!
Per Lundblad
Seminar for avdelingsledere og andre
interesserte ved Revmatologisk avdelinger
Rica Dyreparken hotell – 25.4.12 kl 11-16.00.
Ingen avgift – påmelding via e-post til Erik Rødevand innen 20.4.
[email protected] eller [email protected]
Agenda
15 minutter Innledning v/
Leder Norsk revmatologisk forening – Erik Rødevand
30 minutter Kan omstillinger i revmatologien være et forbilde for andre fag?
Direktøren Sørlandet sykehus
30 minutter Når sengene forsvinner – Hvordan drive en effektiv poliklinikk
Dag Soldal
30 minutter Økonomi og aktivitet – kan en tjene seg ut av budsjettutfordringene?
Clara Gjesdal
PAUSE
30 minutter
30 minutter
Når ressursene ikke strekker til – et avik som kan lukkes?
Erfaringer fra Haugesund Bertha Storesund
Kompetanseutvikling - når krybben er tom?
Lucius Bader
30 minutter Faglige grenseoppganger mot andre fag- tid for en revisjon?
Hans Kristian Gulseth
23
Vårkurset Kristiansand
Torsdag 26 april
10.00-10.15
Velkommen
10.15-10.45
10.45-11.15
11.15-11.45
30
Osteoporose og fraktur
Hoftebrudd i Norge. Incidens og mortalitet.
AP. Diamantopoulos SSK
30
Håndleddsbrudd – Er dette assosiert til osteoporose?
J. Øyen, UIB
30
Livskvalitet ved hofte og håndleddsbrudd
G. Rohde, SSK 11.45-12.15
30
Osteoporose og immunologi
"Genetics made easy”– basale begreper i genetikken av beinvev
Erik Finn Eriksen
12.15-13.15
LUNCH
13.15-13.45
30
Immunologiske aspekter ved osteoporose
13.45-14.15
30
Vitamin D og osteoporose
H. Meyer
14.15-14.30
15
PAUSE
14.30-15.00
30
Diagnostikk
Bruk av DEXA
G. Haugerg
15.00-15.30
30
Andre diagnostiske metoder
Medlemsmøte Norsk Revmatologisk forening kl 16 – 19
24
Fredag 27 april
09.00-09.30
09.30-10.00
30
Behandling ved Osteoporose
Bifosfonater
30
The controversy of calcium treatment
10.00-10.30
30
Teriparatide – kun for osteoporose?
10.30-10.45
15
PAUSE m kaffe/frukt
10.45-11.15
30
Biologiske middler ved osteoporose behandling
11.15-11.45
30
Kosthold og osteoporose
11.45-12.30
30
Biomarkører – prediktorer for sykdomsutvikling og
behandlingsrespons
13.15-13.45
30
Rehabilitering og mestringsaspekter
Smertebehandling ved osteoporotiske brudd
13.45-14.15
30
Trening ved osteoporose
30 Forebyggende effekt av trening
– Kristiansands kommune begrep
Avslutning/evaluering
14.15-14.45
14.45-15.00
25
Scandinavian Congress of Rheumatology
2-5 September
ScandinavianCopenhagen
Congress
of2012Rheumatology
Copenhagen 2-5 September 2012
2nd Announcement & Call For Papers
Dear Colleagues,
On behalf of the Scientific Committee
and the Local Organizing Committee, it
is our great pleasure to invite you to the
34th Scandinavian Congress of Rheumatology in Copenhagen, September
2-5, 2012.
The congress will have a wide focus on
rheumatology and comprise a mix of
high level presentations from invited
guest speakers, smaller workshop sessions for immersion in everyday clinical
issues and oral and poster presentations of original research.
The Organizing Committee will make
every effort to ensure, that this meeting
will be successful and fruitful scientifically, professionally as well as socially.
The exciting congress programme will
not leave time for you to be a tourist
in Copenhagen. However the social
program will take you around to some
of the most famous and beloved places in our city, and if you
have the energy to join the 5K run on Tuesday morning, you
will hopefully have seen enough to come back and visit our
city.
We are very excited about the training program for doctors in
their specialist training. Through a generous grant from the
Scandinavian Society of Rheumatology, we are able to invite
doctors from each of the Nordic countries to the course, which
takes place immediately prior to the congress.
We sincerely look forward to welcoming you to Copenhagen
this September, where scientists and health professionals from
all over Scandinavia will come together, learn from each other
and share experiences that will be remembered. Let’s meet and
share it!
Important Dates 2012
Deadline for the Abstract Submission: April 1
Notification of Abstract Acceptance:
Before May 31
Deadline for Early Registration:
May 31
Organising Committee
Karen Lisbeth Faarvang, Congress President
Stine Amris
Ulrik Tarp
Berit Schiøttz-Christensen
Mikkel Østergaard (associated to the committee as President of
the Scientific Committee)
Scientific Committee
Mikkel Østergaard, Scientific President
Kim Hørslev Petersen
Søren Jacobsen
Bent Deleuran
Lars Juul
Michael Kjær
René Østgaard
Peter Junker
Tom Bendix
Ole Rintek Madsen
Marcin Szkudlarek
Karen Lisbeth Faarvang (associated to the committee as Congress President)
Yours sincerely
Karen Lisbeth Faarvang, Congress President
Mikkel Østergaard, Scientific President
Tivoli Hotel & Congress Center
Seminar om spesialistutdaningen
– mange nyttige innspill
Den 23. 11.11 arrangerte spesialitetskomiteen og styret i for-
1. Berthe Rossebø holdt innlegget: Gjennomgang av komiteens
viktigste oppgaver.
2. Revisjon av spesialistreglene, sjekkliste, målbeskrivelse.
3. Gjennomgang av status og endring siste 10 år mtp sengeantall
og vaktordning, presentasjon av komiteens forslag til endringer slik de fremkom etter diskusjon med styret NRF april 2010
i Skien samt foreløpige svar fra DNLF.
Fra den påfølgende plenumsdiskusjon – refereres ulike
synspunkter.
Vanskelig å formulere dette på en politisk smart måte. Samlokalisasjon rent geografisk med Medisinsk avd er en fordel fordi det
er så mye indremedisin i moderne revmatologi.
eningen et felles dagseminar om spesialistutdanningen ved St.
Olav Hospital. Tema var fremtidens spesialistutdanning av revmatologer.
Innlegg fra leder og andre medlemmer av spesialitetskomiteen
inneholdt en orientering om ulike sider ved nårværende og fremtidige spesialistutdanning.
Dag Solstad, Kristiandsand: etterlyser definisjon på hva sengepost er, mener vi bør se på kvaliteten på revmatologisk behandling og faglig tilbud fremfor antall senger.
Erik Rødevand, St Olav, mener pas bør være samlet ett sted fysisk for best mulig mester-svenn forhold i opplæring, noe gir bedre læring.
Clara Gjesdal, Bergen: se på innholdet i tjenesten fremfor formelle vaktkrav.
Maud-Kristine Ljoså, Ålesund: trekker i tvil om vaktordning er
nødvendig for god utdanning.
Jan Nordeide, Førde: reglene vi diskuterer på dette møtet og de
vi evt etter hvert lager kan bevare faglighet på sykehuset, men
hvilken makt har de ift. sykehusadministrasjonen og arbeidsgivers styringsrett?
Espen Haavardsholm orienterte om foreslåtte endringer i sjekk-
liste og målbeskrivelse. Eksisterende dokumenter ble godkjent
2004, så på høy tid med revisjon.
Referat fra plenumsdiskusjonen om sjekklisten
Jan Krogh, Levanger: å ha pas liggende inne på medisinsk avdeling genererer gode, tette bånd til medisiner-legene.
Lucius Bader: Ikke alle avdelinger har en medisinskfaglig ansvarlig overlege, obs ift hvem som skal attestere på sjekkliste.
Bertha Storesund, Haugesund: selv med 24t vakt i Haugesund
glipper pas likevel, en del blir aldri henvist til revmatolog.
Sigrid Svalastoga, Moss: ikke nødvendig med krav om å kjenne
til degenerative ryggsyndromer, ser for lite av dette på revmatologiske avdelinger
Erik Rødevand: LIS må av og til se de problemstillingene som
kommer på vakt, være vant til å håndtere pas alene på kveld og
natt.
Hallvard Dovland, Kristiansand: har erfart at øket tilgjengelighet gir økt inklusjon og henvisninger fra andre avdelinger/fastleger, altså motsatt av erfaringene fra Haugesund.
Sonja Pedersen, Bodø: LIS må ha vakt ila tjenesten, er enig i
det. Uenig ift sengekrav, forstår ikke antallet som er forslått på
5, synes dagpasienter må kunne godkjennes på samme vis som
døgnpost.
Berthe Rossebø svarer at man kanskje da mister en helhetlig forståelse av pas behandlingen ift tverrfaglig team osv.
Erik Rødevand: skal dette kravet til spesialistutdannelse heller
formuleres som egen enhet med heldøgnstilbud? Er tvilende til
Levanger-systemer som har to tilfeldige senger på Medisinsk avd.
Sonja Pedersen: uenig, synes det er greit å ha pasienter litt her
og der.
Bertha Storesund: Satelittsenger er en belastning i en travel
klinisk hverdag. Ulempe i klinisk arbeid, mister pleiepersonell
dedikert til oppgaven og spisskompetanse fra tverrfaglig team.
Erik Rødevand: da må LIS og veileder sørge for at man hospitere og ordner tjenesten for å få erfaringen som trengs for å oppfylle kravene.
Berthe Rossebø: vårt fokus er hva må du kunne som ferdig spesialist, ikke om alle punkter i sjekklisten kan oppfylles på en og
samme avdeling.
Mange i salen mener vi som revmatologer må kunne noe om
degenerative rygglidelser.
Yngvill Bragnes, Drammen: etterlyser større fokus på etiske refleksjoner/diskusjoner også i sjekkliste.
Jan Nordeide, Førde: mener det er mange gode etiske refleksjoner på morgenmøtene, bra å inkorporere i undervisningsplan,
iblant løfte ut til andre yrkesgrupper og KEK (klinisk etikk komite).
Jan Krogh: det bør være minimumskrav til etikk-diskusjon, bør
være spesifiserte krav til etisk skolering ila utdanningsløpet, ellers blir det uklart hva overlegene skal signere på
Liv Lefsaker: ha etikk som tema i internundervisning, ikke legge
listen for høyt, etterlyser om det er noen som har system på det-
27
�
te: Følgende forslag innkommer: bruke fordypningstid til DNLF
etikk-kurs, invitere sykehuspresten, se filmer som DNLF har ift
etiske problemer , drøfte case i lys av etisk problem, invitere etiker.
Bertha Storesund: Komiteen bør sette krav til eksterne bidragsytere ved etisk disk
Espen Haavardsholm: ikke nødvendig å spesifisere hvordan etiske problemstillinger gjennomgås i sjekkliste, OK å etterspørre
dette ved avdelingsbesøk.
Jan Nordeide: revmatologi er stort sett poliklinisk virksomhet.
Poliklinikken dekker de faglige utfrodringene best og er viktigste læringsarena.
Berthe Rossebø: det har vi tatt inn over oss, og alle har nok poliklinikk. Hva gir sengeposten i tillegg?
Liv Lefsaker: lettere å lære opp nye LIS i sengepost ift på poliklinikk.
Lucius Bader: er det et problem at ikke overleger kan UL?
Knut Mikkelsen: kan det være OK med mindre gruppe 1-tjeneste
enn 18 mnd? Det er upraktisk med langvarig pendleperiode, kan
tiden reduseres, komiteen bør diskutere dette.
Erik Rødevand, Espen haavardsholm: i praksis kan nesten alle
dette. Krav spesifiserers i Pt 11.
Berthe Rossebø: dette har vi ikke disk, 18 mnd gruppe 1 er et generelt krav, trolig ikke vårt mandat å evt endre det
Mari Hoff: synes ikke det skal spesifiseres type revmakirurgisk
inngrep.
Lucius Bader: Skal man kanskje kreve tjeneste ved sengepost en
viss periode uten å spesifisere nærmere innhold, og ikke kreve
kun tjeneste ved dagposten, og infusjonsenhet.
Bertha Stroresund: lokale revmakirurger oppfatter seg ikke som
en utdøende rase.
Erik Rødevand: revmakirurgien er død, trengs ikke lenger .
Bertha Storesund: revmakirurgi gir verdifull kunnskap om patofysiologi.
Hallvard Dovland: tildigere var det combined unit, nå er 90 % av
revmakirurgien borte. Lærerikt å se blussende synovitt også for
revmatologiske LIS, som fagmiljø må vi ikke glemme det.
Mari Hoff: hva slags inngrep skal man være med på?
Espen Haavardsholm: vi har valgt å ikke spesifisere.
Erik Rødevand: enig i at det er nyttig å se inn i kirurgisk blottlagt ledd.
Sonja Pedersen: er det slik at du kan velge inngrep selv, dette bekreftes av Espen Haavardsholm.
Lucius Bader: etterspør elektroniske sjekklister? Så vidt Spesialitetskomiteen kjenner til er det ikke planer om elektronisk versjon.
Diskusjon vedr senger og vaktordning
Berthe Røssebø: det er viktig å ha vakterfaring. Men hva bør
være innholdet i vakten, og kan det nedfelles i en sjekkliste?
F eks dårlige inneliggende pas, ø-hjelps henvendelser, omfang av
vakt mtp antall timer, når på døgnet.
Lene Brække: tungvint å innhente signering på alle punkter på
sjekklisten, skal utdanningsinstitusjoner vurderes prinsipielt ift
senger og vakt slik at avdelingen snarere enn den enkelte LIS
godkjennes? Brække synes prinsipielt det må være OK å redusere
tellende tjenste ved avd uten vakt
Sigrid Svalastoga: krav til senger og vakt medfører utdanning i
mosaikk-system for LIS selv om hun er enig i verdien av vaktarbeid og sengearbeid; innføring av krav kan gi fare for å nedlegge
enkelte avd
Mari Hoff: urimelig at pasienter i sykehotell ikke teller som sengeavdeling
Espen Haavardsholm: Vi ønsker innspill til hva slags innhold
som skal kreves i tjenesten, og hvordan formulere dette -.
28
Hallvard Dovland: Vi må reformulere kravene til post-tjeneste,
men hvordan?
Bertha Storesund: sjekkliste stadig viktigere. Ønsker å spesifisere for å sikre best mulig faglighet. Tror og vakterfaring viktig,
men uten krav til tjeneste visse tider på døgnet og i alle fall ikke
kreve 24t vakt, tilfører ikke utdanningen kvalitet å ha revmavakt
på natt.
Erik Rødevand: Hva bør stå på vakt-punktet på sjekklisten?
Bertha Storesund: det bør fremgå at LIS har tjenestegjort på
sted med vaktordning, vi må diskutere å spesifisere nærmere,
ikke nødvendigvis krav om vakt-tjeneste etter kl 20.
Jan Nordeide: bør kunne formulere krav til avsatt tid for overleger til supervisjon av LIS på poliklinikk
Jan Krogh: 24t vaktordning vil ødelegge rekrutteringen, og ingen
på Medisinsk avdeling savner revma tilsyn i helgene. Kun 1 års
tellende tjeneste ved Levanger blir veldig ressurskrevende pga
mye strev med rekruttering og stor innsats for å lære opp folk.
Clara Gjesdal: hva skal du ha sett på vakt? Volumkrav/krav til antall mtp ulike tilstander?
Liv Lefsaker: unødvendig å spesifisere, så lenge det foreligger
deltakelse i vaktordning?
Bertha Storesund: savner råd fra spesialitets komiteen om oppfølging av LIS på poliklinikk fordi opplæring der er så vanskelig.
Sjekkpunkt på lista? Spesifiserte krav?
Sigrid Svalastoga: færre senger frigir overlege (OL)-ressureser,
dvs mer poliklinikkressurser fra OL. Men stadig høyree effektivitetskrav presser også tid til supervisjon og opplæring.
Bertha Storesund: etterspør kvantifisering av veiledning av LIS
på poliklinikk, tidsbruk, tid avsatt.
Liv Lefsaker: legge inn i sjekklisten krav til avsatt tid fra overleger for supervisjon av LIS på poliklinikk, kan reglene sikre bedre
opplæring av LIS på poliklinikk?
Jan Krogh: Levanger har krav om kontakt mellom OL og LIS
på hver eneste pas første 3 mnd , OL dobbeltsjekker alle notater
skrevet av LIS. Minimumskrav til opplæring av nye LIS bør være
avsatt tid til veiledning på poliklinikk i oppstartsfase.
Clara Gjesdal: men vi roter oss fort opp i ren drift/administrasjon. I tillegg store individuelle variasjoner fra LIS til LIS om hva
som er riktig tidsbruk og nødvendig støtte.
Hallvard Dovland: Fordypningstid er ofte vanskelig, der kan vi
sette krav, så også ift vakt, poliklinikk- drift, senger. På avd ved
RH har direktoratet uttalt seg og det legger føringer for oss dvs
vakt for LIS etter kl 20 er ikke nødvendig for god læring. Vi skal
ta ansvar for pasienter, det har selvstendig verdi, som fagmiljø
bør vi arbeide for å bevare vakten der den er i dag . Det er endog
ønskelig å opprette vakt hvor det ikke finnes.
Jan Krogh: utdanningen sikrer at LIS får tilstrekkelig kompetanse og da er vakt ikke nødvendig på ettermiddag, kveld og natt.
Endret sjekkliste er riktig vei å gå. Inkl at LIS har deltatt i behandling av kompliserte pasienter med flere ulike legespesialister. Aktuelt med antalls-angivelse av antall kompliserte kasus?
Clara Gjesdal: sjekklistene må være mulig å etterprøve og kontrollere, vi må vite hva som etterspørres, det må finnes opplegg
for utdanning på poliklinikk men hva det opplegget er må bestemmes lokalt på den enkelte avdeling, ikke i sjekkliste.
Erik Rødevand: har danskene sagt noe om seng og vakt i sine
spesialistregler?
Jan Nordeide: Reglene skal ikke være rigide, men likevel målbare
ift krav for den enkelte LIS.
Sigrid Svalastoga: Foreslår f eks 3 mnd poliklinisk virksomhet
med supervisjon, 12 mnd mer selvstendig poliklinikk med supervisor tilgjengelig.
Liv Lefsaker: behov for krav til formalisert supervisjon ved poliklinisk virksomhet.
Erik Rødevand: Bør det være krav til felles konsultasjoner med
overlege på poliklinikk?
Bertha Storesund: Det er generelt for mye alenearbeid på poliklinikk for LIS.
Erik Rødevand: sengepost er det ofte felleskonsultasjoner, således en verdifull læringsmåte.
Clara Gjesdal: hver LIS har sin supervisør i tilegg til veileder,
men ikke avsatt tid for OL til å gi god supervisjon.
Liv Lefsaker: god ide med felleskonsutasjoner LIS og OL. Aktuelt å avsette en dag per uke fast til dette? Kan egne seg til sjekkliste.
Clara Gjesdal: tiden LIS har med spesialist er det viktige, ikke
detaljer i hvordan det organiseres internt på avdelingen
Espen Haavardsholm: supervisjon diskuteres og etterspørres
ved avdelings besøk.
Erik Rødevand: Vi vil neppe tilbake til felleskonsultasjon med
25 mennesker slik det var før, mye tid brukt dengang, nå er vi
i andre enden av skalaen hvor 0 tid brukes. Hvordan bruke tid
sammen for å lære?
Hallvard Dovland: LIS må bruke tid og stress på å innhente supervisjon, må organsieres best mulig mtp tidsbruk. Individuell
tilpasning er nødvendig.
Clara Gjesdal: LIS sier at spesialitets komiteen ikke stoler på
dem, ved avdelingsbesøk får LIS inntrykk av at spes. kom. ikke
helt tror på dem og det de forteller.
Er felleskonsultasjon viktigere enn avdelingstjeneste? Er tjeneste ved dagpost like viktig?
Bertha Storesund: Mange avdelinger har få spesialister, mange
LIS, ofte også ferske LIS. Hvordan nyttiggjøre seg LIS som ikke
kan bruke lang tid på sengepost? Poliklinikk og ferske LIS er en
stor utfordring utdanningsmessig og driftsmessig
Siw Rein, Levanger: sjekkliste er det viktigste, vakt er mindre
viktig så lenge LIS har erfaring med ø-hjelp. Man bør tilstrebe
konkrete målsetninger, og konkretisering av krav til supervisjon.
Yngvill Bragnes: få senger i avdelingen kan gi OL mer tid til LIS.
Lucius Bader (melder skriftlig): vaktarbeid for LIS bør inkludere
telefonkonsultasjoner og konferering med pasienter og kolleger;
Ø-hjelp vurdering av pasienter; tilsyn ved andre avdelinger. Alt
dette er arbeid som ikke vanligvis dekkes opp av vanlig post- eller poliklinikk tjeneste.
Følgende generelle problemstillinger ble formulert iløpet av dis-
kusjonen, uten at det fremkom noe klart svar alle kunne være
enige om:
Hva er en sengepost? Prinsipielt spørsmål
Hva kan en LIS-lege lære på vakt som han/hun ikke lærer ellers?
Hva gir tjeneste ved sengeposten som LIS-legen ikke ellers kan
lære?
Det fremkom et ønske om klarer krav ift veiledning/supervisjon
av LIS på poliklinik
Har noen synspunkter på hvordan utdanningen skal organiseres
og fylles med innhold i fremtiden, så send dine synspunkter til
komiteen eller skriv et innlegg i medlemsbladet.
Guro Løvik Goll
Erik Rødevand: hvordan formuleres hvordan supervisjonen
gjennomføres i avd, hvordan kobles svenn og læremester, hvordan kan dette måles?
Jan Nordeide. Forskjell på vurdering etterpå når LIS har sett
pas først, og det å undersøke pasienten sammen. Derfor bør det
defineres krav til felleskonsultasjoner, ikke nok å ha tverrfaglig
vurdering.
29
Artikkelen har tidligere blitt utgitt i den svenske Reumabulletinen nr 5-2011 og har blitt oversatt til norsk av Morten Hansen.
Henrik Sjögren – hans private liv
Jeg (Magnus Carlsson) har i denne artikkelen valgt å fortelle om private hendelser og opplevelser i Henrik Sjögrens liv.
Viktige årstall og hendelser i hans liv er presentert i faktatabeller. Jeg har også bevisst utelatt det meste omkring Sjögrens
syndrom, da dette burde være kjent for revmatologer.
M
in viktigste informasjonskilde
har vært den nå avdøde datteren Gunvor Rönn. Jeg har også
intervjuet personer i Jönköping, som var
blant Sjögrens pasienter, samt brukt andre kilder.
Min etterforskning har ført meg så nær
hovedpersonen, så selv om vi aldri før har
møtt hverandre, bruker jeg i denne artikkelen oftest kun hans fornavn.
Faktatabell 1. Privatliv
Henrik Samuel Conrad Sjögren ble født
23. juni 1899 i Köping. Hans far, Conrad
Johansson, var en vellykket forretningsmann. Hans mor, Emelie Sjögren, var – på
den tiden – en uvanlig kvinne. Hun jobbet
i bank i tillegg til å oppdra deres tre barn.
Hun var også en engasjert feminist og viet
seg til å arbeide for sosial rettferdighet og
kvinners stemmerett. Henrik hadde en eldre bror, Valter og en yngre søster som het
Ebba. Det bør bemerkes at Henrik valgte
å bruke morens pikenavn som etternavn.
Sannsynligvis ikke en tilfeldighet, men
heller et uttrykk for vidsyn og tidlig modenhet.
Barndommen er beskrevet som harmonisk. Henrik var en stille, sjenert og flink
gutt, egenskaper som kom til å prege hans
personlighet selv som voksen. I 1918 mottok han den ”vita mössan” med strålende
karakterer. Samme år døde hans bror Valter i kjølevannet av spanskesyken. Han ble
bare 23 år og studerte på den tiden medisin i Stockholm. Var dette med på å avgjøre Henriks yrkesvalg?
Meget kort tid etter at Henrik startet
sine medisinstudier ble han forelsket i en
studentvenninne, Maria Hellgren, datter
av en kjent øyelege i Stockholm. Sannsynligvis har dette hatt betydning for hans
spesialisering innen oftalmologi.
Etter vielsen i Madeleine-kirken i Paris
i 1928, gikk bryllupsreisen til den engelske sørkysten.
I 1927 fikk Henrik publisert sin første
vitenskaplige artikkel i Acta Ophtalmologica.
Den tok for seg spasmer i øyemuskulatur i forhold til von Economos encefalitt.
Den stillferdige Henrik nølte ikke med å
kritisere tidligere publikasjoner om em-
30
”Kjærligheten overvinner alt”. Henrik Sjögren
og Maria Hellgren i et noe bisarr miljø (anatomisal KS).
Ung Henrik Sjögren foran hjemmets
piano.
1899
1906
1919
1921
1928
1934
1935
1951
1955
1961
1967
1986
Født i Köping
Pianotimer
Blir forelsket i Maria Hellgren
Forlover seg
Bryllup i Paris
Datteren Gunnvor blir født (2. august)
Flytter til Jönköping (1. oktober)
Reiser jorden rundt
Manus til detektivroman
”TV-stjerne”
Flytter til Lund
Døde 17. september. Begravd i Stockholm
Medlem av Jönköpings orkesterselskap.
Medlem av Humanistisk forening.
Medlem av Alliance Française.
Studerer russisk samt ivrig talsmann for
Esperanto.
Bryllup i Paris i 1928. For et stilig par!
Legg merke til Marias typiske 20-tallskjole,
spesielt sløret.
net, skrevet av autoriteter som granskmennene Joseph Babinski og Pierre
Marie. Dette ble sett på som evne til både
kritisk granskning og evnen til å tenke
nytt, noe som var av stor verdi for hans videre karriere.
Bare 30 år gammel, i 1929, fikk Henrik
Sjögren og hans kone Maria (som også ble
øyelege) i oppdrag av Medisinstyret å undersøke nyankomne svenske landsbyboere
fra en landsby i dagens Ukraina. De skulle
sjekke om det fantes forekomster av trakom. Disse ca 800 personene var midlertidig innkvartert i et regiment i Jönköping.
Journalene av ektefellene Sjögrens omfattende innsats har blitt bevart. Man kan i
dagboknotater, skrevet av Maria, lese at
hun syntes Jönköping var en kjedelig by.
Hun kunne nok knapt forestille seg at hun
senere skulle være bosatt der i over 30 år.
I 1930 møtte Henrik Sjögren, som da
jobbet på Serafimerhospitalet i Stockholm, en 49 år gammel kvinne som klaget
over irritasjon i øynene, tørrhet i munnen
og leddsmerter. Han hadde møtt noen lignende tilfeller med disse tre symptomene
og publiserte sine funn i ”Hygiea”. Han
1929 i august. Omtrent 800 personer i arkaiske klær ankommer
Jönköping.
Henrik Sjögren med datte- Den musikalske og pasientvennlige Henrik
ren Gunvor. En stolt far!
Sjögren.
Interessen for fremmedspråk var stor. Han behersket
engelsk, tysk og fransk, forsøkte å lære seg russisk og var en
ivrig talsmann for Esperanto.
innførte begrepet ”keratokonjunktivitt
sicca”.
I 1933 forsvarte Henrik doktoravhandlingen med tittelen ” Zur Kenntnis der
Keratokonjunktivitis sicca”. Han fikk karakteren 1,5 på en skala fra 1 – 3. Kravet var
minst 2 for å kunne forstette som førsteamanuensis. Døren til en vitenskaplig karriere var derfor stengt.
Nå fikk han heller fokusere på en karriere utenfor universitetssykehusene. I
Jönköping, ”den kjedelige byen”, la man
planer for den første separate øyeklinikken på et landsbysykehus.
I 1935 startet Henrik sitt arbeid der.
Han var den eneste legen, og køen av pasienter i venerommet ble lang. Det sies at
køen faktisk gikk langt nedover i trappen
på sykehuset. Det ble derfor lange arbeidsdager.
Hans kone Maria startet privat øyeklinikk i hjemmet og tok seg av parets eneste
barn, datteren Gunvor.
På begynnelsen av 40-tallet fikk Henrik
et uventet brev fra en øyelege i Hobart –
en by som ligger på øya Tasmania og som
tilhører Australia – så langt fra Sverige
som det er mulig å komme. Avsender var
Bruce Hamilton, utdannet ved Moorfield’s
Eye Hospital i London. Hamilton delte
Sjögrens interesse for ”sicca-syndromet”
og i 1943 oversatte han Sjögrens avhandling til engelsk.
Etter dette ble eponymet Sjögrens syndrom utbredt over hele verden. Hans beskjedenhet gjorde at Henrik selv brukte
begrepet ”sicca-syndrom”. Han uttalte at
han til tross for ivrig søken, kun har funnet to tilfeller.
I 1959 blev en kvinne som klaget over
øyeirritasjon henvist til øyeklinikken for
evaluering. Hans tilbakemelding var svært
kort: ”Sjögrens syndrom”, undertegnet av
Henrik Sjögren.
Det andre tilfellet var da en pioner
innen immunologi (Deborah Doniach)
holdt et foredrag i Gøteborg i begynnelsen på 60-tallet. Henrik satt blant publikum. ”Sjögrens syndrom” ble omtalt og
Henrik stilte så mange spørsmål, at han
følte seg tvunget til å forklare hvorfor. Han
sa: ”Unnskyld meg, at jeg er så interessert
i emnet, men det er jeg som er Sjögren”.
Svaret var: ”Er du Sjögren? Jeg trodde han
var død for lenge siden!”.
Hva gjorde Henrik Sjögren når han
hadde litt fritid? Han var en sann humanist. Han var i mange år sterkt engasjert i
Jönköpings Orkesterforening. Han skrev
faktisk små komposisjoner.
Han var medlem av Humanetisk forbund.
Interessen for fremmedspråk var stor.
Han behersket engelsk, tysk og fransk
(medlem i Alliance FranÇaise), forsøkte å
lære seg russisk og var en ivrig talsmann
for Esperanto.
Han elsket å skrive små rim og hverdagsdikt.
På midten av 50-tallet dukket det opp et
veldig merkelig manuskript. Det finnes
kun ett eksemplar, og jeg fikk tilgang til
Faktatabell 2. Studier og karriere
En elegant kliniker som utstråler ro.
1906
1918
1919
1922
1925
1927
1927
1929
Skolestart i Köping
Student i Västerås
Starter medisinstudier på KI
med.kand. eksamen
Amanuensis i patologi
Den første vitenskapelige utgivelse
med.lic. eksamen
Oppdrag for Medicinalstyrelsen,
se brødtekst
1930 Første utgivelse angående ”siccasyndromet”
1933 med.dr. i Stockholm
1935 Øyelege i Jönköping
1943 Hans avhandling blir oversatt til
engelsk
1951 Forelesninger jorden rundt
1957 Førsteamanuensis ved Universitetet
i Gøteborg
1961 Tildeles tittelen professor
1967 Pensjonist
1970 – 1976 Hedersutmerkelser
Desember 1976 Den første person som
utvilsomt har blitt utpekt til æresmedlem i
den Svenske Revmatologiske Forening
�
31
dette via datteren. Det er en vitenskapelig kriminalhistorie med tittelen ”Mannen
med nebulisatoren”, skrevet under pseudonymet Henri Siccard (sic!). Dette er en
meget bisarr skildring. Teksten ble aldri
sendt til noen forlag for utgivelse. Takk
og lov!
I 1951 inviterte Bruce Hamilton Henrik til å holde et foredrag i hjembyen Hobart. Det var meningen at hans kone Maria
skulle være med. Dessverre ble hennes
gamle mor syk, så Henrik måtte reise alene.
Det ble nærmest en triumfreise. På
forespørsel holdt han foredrag i Kairo,
Karachi, New Dehli, Singapore, Sydney og
Melbourne før han nådde Hobart. Han ble
tildelt utmerkelsen Member of The Royal
Australian College of Ophtamologists.
Tilsvarende utmerkelse mottok han i
Wellington, New Zealand. Ferden gikk videre via Honolulu (Hawaii) til San Francisco. På Stanford University ble han kjent
med det fagområdet som skulle bli hans
fremtidige hovedinteresse, nemlig hornhinnetransplantasjon. Han tilegnet seg
ytterligere innformasjon og praktisk opplæring i New York, før han etter sin reise
rundt jorden kom tilbake til Jönköping.
Han gjennomførte mer enn 500 hornhinnetransplantasjoner på pasienter fra
hele Sverige. I 1961 sendte Sveriges Televisjon en reportasje, der man kunne se
Henrik i full aksjon. Reporter var Bengt
Bedrup.
Døren til den vitenskapelige karrieren
ble stengt i 1933. Hans profilerte meritter
førte allikevel til at Henrik Sjögren i 1957
ble førsteamanuensis ved universitetet i
Göteborg. Karrierens høydepunkt nådde
han i 1961, da han av regjeringen ble tildelt
tittelen professor.
Sjögren var i klinisk tjeneste til 1967. Han
flyttet til Lund, hvor mange pensjonerte
kollegaer/venner også hadde flyttet.
Henrik Sjögren døde den 17. september
1986, i en alder av 87 år. Hans kone Maria
levde ytterligere noen år. De hadde 65 lykkelige år sammen. De er gravlagt på Norra Begravningsplatsen i Solna. Gravsteinen
er like beskjeden som de som hviler under den.
I forkant av jubileumsfeiringen som
fant sted i Jönköping i 1999, gjorde jeg en
meget uvitenskapelig undersøkelse. Jeg
sendte et brev til institusjoner i 148 land
som tilsvarer den Svenske Legeforeningen.
Mitt spørsmål var enkelt, og jeg prøvde å være ”ikke-partisk”: Hvilken svensk
lege er den, ved navn, mest kjente i deres land? I de mange svar jeg fikk, svarte
et klart flertall: Henrik Sjögren. Det både
overrasket og gledet meg.
På jubileumsfeiringen i 1999 (100 år etter hans fødsel) ble det avduket en stor
bronserelieff, som nå er plassert utenfor
inngangen til øyeklinikken på Länssjukhuset Ryhov. Den daværende ordfører Birgit
Friggebo innviet ”Henrik Sjögrens Plass”,
som ligger nær det nå revne sykehuset,
hvor han i tre tiår har hjulpet så mange.
Hans minne lever altså videre!
Kompletterende publikasjoner:
Manthorpe R. Mannen bak syndromet: Henrik Sjögren. Avklarte tåreproduksjonens betydning for
øyet. Läkartidningen 1988; 84: 3937-8.
Carlsson M. Medisinhistorisk pause: ”True Love”.
Läkartidningen 2001; 98: 3437.
Historieforteller:
MAGNUS CARLSSON
Overlege
Rehab med klin
Länssjukhuset Ryhov
551 85 Jönköping
[email protected]
Medlemmer i Norsk revmatologisk forening
MEDLEMSMØTE I NORSK REVMATOLOGISK FORENING 26.4.2012
RICA DYREPARKEN HOTELL KRISTIANSAND
KL. 16-18.00 (etter 1. dag av vårkurset)
AGENDA
Registerarbeidet i foreningen og nasjonalt
Bjørn Yngvar Nordvåg – prosjektleder NOKBIL
Bjørg-Tilde Svanes Fevang – leder artrittprosjektregisteret Norsk revmatologisk forening
Wenche Koldingsnes – leder vaskulittprosjektet UNN/ Norsk revmatologisk forening
Revmafond- prosjektet
Orientering – Erik Rødevand
Med hilsen
Erik Rødevand
Leder Norsk revmatologisk forening
32
REVMAKALENDER
Revmakalender 2012
European Congress on Osteoporosis and osteoarthritis. Bordaux, France 21.03.12- 24.03.12
Pediatric Musculoskeletal Ultrasound. Madrid, Spain 23.03-24.03.
3rd Musculoskeletal Sonography Course for Rheumatologists. Beograd 29.03-31.03.2012
Anvendt Medisinsk Immunologisk diagnostikk for klinikere. Oslo 16.04-20.04.2012
Conference on Rheumatic and Orthopaedic Surgery. Haugesund 18.04-20.04.2012
Seminar: Drift av revmatologiske avdelinger for avdelingsledere og andre interesserte. Kristiansand 25.04.2012
Vårkurset i norsk revmatologisk forening. Tema osteoporose. Kristiansand 26.04-27.04.2012
8th International Congress on Autoimmunity. Granada, Spain 09.05-13.05.12
19th Eular Ultrasound Course. Berlin, Germany 03.06-06.06.2012
Eular 2012. Berlin, Germany 06.06-09.06.12
Scandinavian Congress of Rheumatology. København 02.09-05.09.2012
European Congress of Immunology. Glascow 05.09-08.09.2012
International Congress Osteorheumatology on Bone Involvement in Arthritis. Genoa 27.09-29.09.2012
ACR. Washington DC. 09.11-14.11.2012
Visste du at…
Midler fra Pahles legat gikk i 2011 til Ida Løchting, prosjektko-
ordinator ved NRRK, studien ”Sykdomsforståelse hos pasienter”
med revmatisk sykdom. En 12-måneders oppfølging etter et rehabiliteringsopphold.”
Sella Aarrestad Provan, lege i spesialisering ved Diakonhjemmets sykehus, for studien ”The association between bone loss,
calcium intake and markers of cardiovacular disease in patients
with rheumatoid arthritis”.
Mari Hoff, overlege ved revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital og NTNU, for en studie for å verifisere en populasjonsbasert
pasientgruppe med sikker PsA og undersøke prevalens, alvorlighetsgrad, livskvalitet, kormorbiditet samt predisponerende faktorer for sykdommen” med data fra helseundersøkelsen i
Nord- Trøndelag (HUNT)
MSD-prisen for revmatologi utdelt for første gang til Espen
A Haavardsholm ved Diakonhjemmet sykehus fikk prisen på
50 000 kr på julemøte for Norsk Revmatologisk Forening 24. november i Trondheim. Prisen er tiltenkt spesialister i revmatologi
eller leger som er i ferd med å spesialisere seg og har til hensikt å
arbeide innenfor klinisk revmatologi og skal brukes til å finansiere et forskningsprosjekt innen kliniske revmatologiske sykdommer (fra MSDs nyhetsbrev).
Fra Norsk revmatikerforbund forskningsfond og Marie og Else
Mustads legat er følgende tildelt midler, Janne Sandstad NTNU,
Clara Gram Gjesdal og Hilde Haugdal UiB, Nina Østerås, Anne
Christie og Espen Haavardsholm Diakonhjemmet sykehus, Andrea Becker Merok UiT, Helena Anderson OUS – Rikshospitalet.
Scandinavian Society Research prisen ble i 2011 delt mellom Be-
rit Grandaunet St. Olavs og NTNU og Hanne Aaserud Aulie OUS
– Rikshospitalet.
33
Medlemsoversikt for komiteer,
utvalg og styret valgt 24.11.11
Nominert til Styret Norsk revmatologisk forening 2012-2013
34
Leder
Erik Rødevand
St. Olavs Hospital
Nestleder
Anne Bendvold
Sekretær
Berit Grandaunet
NTNU/St. Olavs Hospital
Styremedlem
Ragnar Gunnarson
Oslo UniversitetssykehusRikshospitalet
Web-red.
Frode Fjelberg
Betanien sykehus
LIS-repr
Benedikte Døskeland
Sykehuset Levanger
Kasserer
Bjørg-Tilde Fevang
Haukeland Universitetssykehus
Styremedlem
Gro Østli Eilertssen
Univesitetssykehuset i
Nord- Norge
Medlemsoversikt for komiteer,
utvalg og styret valgt 24.11.11
Valgkomité 2012-2013
UEMS – uendret fra 2011
Sonja Pedersen, Norlandssykehuset
Carina Skorpen, Ålesund sykehus
Hilde Stray, Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus
Professional Berthe Rossebø – ikke på valg
Scientific Hans Nossent – besettes av den som leder fagrådet
Fagrådet 2012-2013
Leder Hans Nossent, Universitetssykehuset i Nord-Norge
Medlem Tore Gran, Oslo Universitetssykehus-Rikshospitalet
Medlem Pernille Bolton-King, Diakonhjemmet sykehus
Medlem Emilio Besada, Universitetssykehuset i Nord-Norge
Medlem Maud-Kristine Aga Ljoså, Ålesund sykehus
DRG – utvalget 2012-2013
Medlem Bjørn Yngvar Nordvåg, St. Olavs Hospital
Medlem Erik Rødevand, St. Olavs Hospital
Medlem Ole Gard Knutsrød
Medlem Sigrid Ødegård, Diakonhjemmet sykehus
Eular Standing Committees
Investigative Rheumatology
Medlem Hans Nossent, Universitetssykehuset i Nord-Norge
Vara Øyvind Molberg, Oslo Universitetssykehus Rikshospitlet
Epidemiology
Medlem Till Uhlig, Diakonhjemmet sykehus
Vara Johan Skomsvoll, St. Olavs Hospital
International Clinical Affairs
Medlem Tore Kvien, Diakonhjemmet sykehus
Vara Bjørg-Tilde Svanes Fevang, Haukeland Universitetssykehus
Stipendutvalg 2012-2013
Pediatric Rheumatology
Øyvind Molberg, Oslo Universitetssykehus-Rikshospitalet
Johan Skomsvoll, St. Olavs Hospital
Maria K Jonsson, Haukeland Universitetssykehus
Medlem Vibke Lilleby, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet
Vara Anne Nordaas Bendvold
Pasientinfo-revma 2012-2013
Marianne Wallenius, St. Olavs Hospital
Øyvind Palm, Rikshospitalet
Kirsten Viktil, Diakonhjemmet – Norske sykehusfarmasøyter
Cammilla Bjørnstad, UNN – Norske sykehusfarmasøyter
Frank Jørgensen, Haukeland – Norske sykehusfarmasøyter
Yvonne Lao, Diakonhjemmet – Norske sykehusfarmasøyter
Kari Honne, Revmatikerforbundet
Trine Knudtzon, Psoriasisforbundet
Education and Traning
Medlem Guro Løvik Gol, Diakonhjemmet sykehus
Vara Maud Kristine Aga Ljoså, Ålesund sykehus
Eular Standing Committee on Imaging :
Medlem Hilde Berner Hammer, Diakonhjemmet sykehus
Vara Espen Haavardsholm, Diakonhjemmet sykehus
CME – utvalget. Gjenvalg
Leder Anne Julsrud Haugen, Sykehuset Østfold
Medlem Jan Nordeide, Førde sykehus
Medlem Mari Hoff, St. Olavs Hospital
35
Annonse

Innhold 1/2012

Transcription

Similar documents

1 April 2011 LIS-TNF/BIO AVTALER 2011, revidert april 2011

Norsk Rheumabulletin

Norsk Rheumabulletin

Det var en gang

1 Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt

Internt notat, 310103

Hva er tidsriktig revmatologisk behandling Om Treat To Target og

Norsk Rheumabulletin

ved at klikke her.

Last ned

Injeksjon som lindrer artroser

How to use

Selvadministrering

Medlemsliste og par

insulin & penner

Norsk Rheumabulletin

KTS_4_2011_Protokoll_TNF alfa hemmer

Adrenaline auto injectors Art. 31 - Annexes I and III-no