Såpebobler – fra gummimatte til sparkesykkel

Transcription

Såpebobler – fra gummimatte til sparkesykkel
SÅPEBOBLER
Fra gummimatte til sparkesykkel
-Tiltak overfor alvorlig angst
og utfordrende atferd hos ei jente med
utviklingshemming og barneautisme
Hanne Sundberg, pedagogutdannet miljøterapeut
Ole Christian Verheul , Vernepleier
Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser SUA
BAKGRUNN FOR INNLEGGELSE

- Henvist fra poliklinikk ved Spesialseksjon for utviklingshemming og
autismediagnoser (SUA)

Bakgrunn for henvisning:
o Økende grad av selvskading, høye lyder, samt økende grad av utagering
mot personal.
o Massiv ødeleggelse av eget tøy, (60-70 plagg per uke) ødela alt hun
hadde på seg.
o Størsteparten av tiden tilbringer hun på matte på gulvet. Og stort sett
eneste aktivitet er biltur x 2 per dag.
o Fremstår som redd og engstelig

Diagnoser ved innleggelse:
o Moderat psykisk utviklingshemming
o Barneautisme
Bor en` uke hjemme og en` uke på avlastning.
DET FØRSTE MØTE PÅ AVLASTNING
Satt på en gummimatte med kopp og skål, i en krok i stua. Skjermet
bak en pinnestol..
 Opprevet tissevått tøy. Lukten av urin.
 Leiligheten, minimalt utstyrt. Mangler skapdører. Ingen gardiner,
panelovner, pyntegjenstander, bilder, kopper og karr.
 Jenta så redd ut, dro stolen med seg rundt i leilighet. Hun forflyttet
seg raskt delvis løpende.
 Angrep nærpersoner; bitt, slag, dytting spark, skalling (målrettet).
 Selvskading; hodedunk (vegg/ gulv), biter seg på hånden, hopper og
lander på knær eller rompa. Samt protesterer i form av hyl, gråt,
spenner kroppen i en bue. I tillegg gnager/ biter hun på vegg/
tapet, pinnestolen og annet inventar.
 Ingen dagsplan eller oversikt:
”du skal hjem til mamma fredag, tror jeg?”
 Lite funksjonell kommunikasjon; «tegnsalat», mye misforståelser.
Jenta trengte svar!
- Skapte mye frustrasjon for begge parter. Det å ikke forstå eller bli
forstått.

HJEM VERSUS AVLASTNING
Avlastning:
Hjem:

Jenta deres har det ikke bra,
konstant bekymret, dårlig
samvittighet, strekker ikke til,
maktesløshet, utslitt.

Ting som fungerte før, fungerer ikke
lenger

Noen få får til noe

Usikkerhet, utrygghet og uenighet.
Utfordringen med å samkjøre seg.

«Avlastning er ikke avlastning»

Tilrettelegge neste avlastningsuke

Hvem er hun og hva trenger hun?

Beskrevet at hun fungerte mye
bedre hjemme, i et møblert hjem

Lite aktiviteter

«Håndterer ikke» kun avverger
angrep, trekker seg ut av leilighet
ved uro.

Mer eller mindre konstant tissevåt.
Og dertil sår og rød på rompa og
nedover beina.

Ofte ønske om å skifte tøy.

2:1

River lite hjemme i følge
foreldrene. Er stort sett tørr. Går
på toalettet.

Blir «håndtert» hjemme ved
utfordrende atferd

Økonomi, massive utgifter

Behov for hjelp og tilsyn 24/7,
mor alene med henne når far er
på jobb
HVILKEN UTFORDRINGER STO VI OVENFOR??
Behov for rutiner, struktur,
rammer, systemer og oversikt og
planer.

Fremstår som redd/ engstelig

Usikkerhet og uenighet i personal
gruppen, mange meninger .

Utagering mot nærpersoner

50/50. Hjem /avlasting.

Selvskading

Spiser lite

Ødelegging av inventar

Tvang, rituelle handlinger

Riving av klær

Vàr på små endringer

Tisser på seg

PMS plager?

Rød/sår på bein

Medisiner?

Ønske om klesskift

Flytte i egen bolig?

Behov for kommunikasjonshjelpemidler

Lite aktiviteter

DET ER ”LETT” Å KOMME MED GODE FORSLAG TIL
TILTAK, MEN Å SETTE DE UT I PRAKSIS KREVER MER
JOBB…
HER GÅR DET UNNA…

Struktur og orden i sakene.

Lapper til personal:
 SØPPEL
 SKITTENTØY
 NATTØY
 FERDIGE SKIFT
 EKSTRA TØY
 AKTIVITETER

….fast plass forbruksmateriell, hansker, poser, doruller, såper, kurv med
toalettsaker osv.

2:1 men 3 i arbeid.

Fokus på ryddige og rene omgivelser
1 - ER OG 2 - ER ROLLER
Viktig med
forberedelser og
klare ansvarsområder
for personalet.
Tett på
Opptre rolig og
dempet
NEDTELLINGSKALENDER
Hvordan møte alle
spørsmålene ang.
hjem til mamma?
Mammasavn?
Hvor mange netter
skal hun være hos
oss?
PROSEDYRER/RUTINER
Detaljerte ”oppskrifter”.
Nødvendige å følge til punkt
og prikke.
Rutiner ble etablert fort,
gjort noe 2 ganger så er det
en rutine, ”på godt og
vondt”.
Store utfordringer og
frustrasjon ved brudd på
rutiner. Tvangs- og /eller
rituelle handlinger.
Krever godt samarbeid
mellom ”1’er” og ”2’er”
uten/lite verbal
kommunikasjon seg i
mellom
MOBIL PLAN
Lommestørrelse. 2x2
cm piktogrammer. Hun
er visuelt sterk.
Personal avhenging
Alltid en plan ”først skal
du… så skal du”
Kunne henvise til den
på kort varsel.
Alltid planen klar i
”baklomma”
Brukermedvirkning.
Pasienten «lagde
egne planer».
STOPP- PROSEDYRE
Hvordan håndtere
”riving av tøy”?
Tett på
Eskalerte fort
HVA MÅ TIL FOR AT HUN SKAL FØLE SEG TRYGG?
FLYTTING I EGEN BOLIG
Boligpersonal hos oss først.
Deretter kompetanseoverføring
i bolig etter flytting.
Mjøsen Bo og Habilitering A/S:
•- Organisering
/ delegerer det
praktiske rund flytting.
•- Innførte
fagadministrative
systemer i boligen
•- Samkjører
personalgruppa
MEDISINER

Medisiner, ut:
 Microgyron (p-pille)
 Olanzapin 10 mg
 Zoloft 50 mg
 Melantonin 3 mg

Diagnoser ut:
 F71.1 Moderat psykisk utviklingshemming med
betydelige atferdsproblemer
 F84.0 Barneautisme
 F41.1 Generalisert angstlidelse
Sagt ved utskrivelse:
”… er en nysgjerrig ung dame med mange ressurser, med stort
potensial når det gjelder aktiviteter og fritidssysler. Men også i
forhold til ADL- ferdigheter. Hun er sulten på stimuli og er visuelt
sterk. Hun både liker og ønsker tett kontakt med sine nærpersoner
som å sitte ved siden av personalet, ofte tett inntil. Hun har et
vinnende smil og smittende latter”.
HVORDAN HAR HUN DET I DAG?












Foreldrene har blitt kjent med datteren på en ny måte, kan finne på
aktiviteter som ikke var mulig før. Mer ro over aktiviteter.
2:1. I hovedsak ett personal tilstede/ sammen med.
Sover i seng
River ikke tøy
Går på toalettet
Minimalt bruk av behovsmedikasjon
Oppleves trygg, ”har det bra”. Mye smil og latter.
Minimalt med personalangrep, selvskading og annen protestatferd.
Stopper på instruks ved uro. Ikke behov for fysisk håndtering.
Mer sosial, er på ”fellesen” sammen med andre
Er med på ”alt”. Middagslaging, huslige gjøremål, handler. Er ute på
aktiviteter, sparkesykkel.
Mer nysgjerrig på mennesker rundt seg.
ØKT LIVSKVALITET