Obstetriske utfordringer ved overvåkning av

Obstetriske utfordringer ved overvåkning av svangerskap og fødsel
Anne Flem Jacobsen, fødeavdelingen OUS-Ullevål, UIO
Jeg har valgt å fokusere på de utfordringene som jeg tror har mest relevans for
patologer og samhandling mellom obstetriker og patolog.
Ved patologisk graviditet I første trimester er differensial-diagnostikk av spontanabort,
ekstrauterin graviditet og mola viktig.
Mola forekommer i ca 1/2000 svangerskap. 30 % går over til invasive mola og 2-3 % til
chorioncarcinom. Kvinner med mola følges med HCG. Ved invasiv mola anbefales det å
utsette neste svangerskap 6 mnd, ved corioncarcinom minst et år. Chorioncarcinom har
svært god prognose ved tidlig diagnose og behandling.
Histologi av abortmateriale gir sjelden diagnostisk relevans bortsett fra ved mistanke
om mola eller ex u. Ved habituell abort (3 eller flere påfølgende aborter) kan
cytogenetisk testing av abortmateriale gjøres, men får sjelden klinisk konsekvens.
I andre trimester er den vanligste kliniske utfordringen senabort, gjerne assosiert med
primær vannavgang og/eller infeksjon. Histologi av placenta vil her ofte gi klinikerene
svar på årsakssammenhengen. Cervixinsuffisiens kan være medvirkende årsak, men er
relativt sjelden primær årsak.
Tidlig ultralyd eller dobbeltest samt ultralydscreening i uke 18-20 vil også avdekke evt
fosteravvik som fostermedisinere og foreldre ønsker bekreftet ved et evt
svangerskapsavbrudd.
I tredje trimester er fosteret levedyktig og satses på fra svangerskapsuke 23-24. Dvs ved
truende preterm fødsel/ truende forløsning på mors indikasjon vil man gi lungemodning
i form av cortisoninjeksjon og evt rihemmende medikament for å utsette fødsel til
lungemodning er etablert.
Jeg vil omtale truende preterm fødsel og preterm vannavgang hvor infeksjonsrisiko er
betydelig og hvor placenta histologi er viktig for å forstå årsakssammenheng, samt
nevne progesteronets plass som forebyggende behandling i senere svangerskap.
Vekstrestriksjon med placentasvikt vil gjennomgås med beskrivelse av den kliniske
monitoreringen, placentahistologiens plass og gjentagelsesrisiko samt mulig behandling.
Preeklampsi er en placentasykdom. Ingen preeklampsi uten placenta, mens fosteret kan
mangle. Preeklampsi og vekstrestriksjon samt gjentagelsesrisiko. Anbefalt behandling
med Albyl E for kvinner med risiko for preeklampsi.
I fødsel vil jeg fokusere på kvinner med infeksjon og de med uventet dårlig barn eller
neonatal død og betydningen av placentahistologi for å forstå årsakssammenheng,
gjentagelsesrisiko samt rådgi kvinnene om oppfølging og evt behandling i senere
svangerskap.
Tvillingsvangerskap og behovet for placentahistologi. Chorionisitet er blitt mindre viktig
ettersom ultralyd gir bedre diagnostikk. TTTS ( tvilling-tvilling transfusjonssyndrom) er
et unntak her, men det blir ikke tid til å gå inn på dette omfattende området.
Placentahistologi ved store postpartumblødninger kan være viktig for å diagnostisere
invasiv placenta (placenta accreta). Her er det økt gjentagelsesrisiko som er viktig for
kvinnens valg av fødested og overvåkningsnivå neste gang. Invasiv placenta er et økende
problem og har en insidens i dag på ca 1/700. Vi ser stadig oftere avanserte placenta
percreta på bakgrunn av økende sectiofrekvens og mer kirurgi på uterus.
God placentaforskning er viktig for å komme videre i diagnostikk og behandling.
Placentapatologien er heterogen og den gir en del av bildet mens klinikken gir en annen
viktig del av bildet. Sammen kan vi gi pasientene våre bedre svar og bedre behandling.
Jeg vil bruke noen kasuistikker som illustrasjon på sammenhandling, men også
misforståelser mellom obstetrikk og patologi.