Sorlandsk larerstevne katalog 2015

Transcription

SØRLANDSK LÆRERSTEVNE
16. OKTOBER 2015
Sørlandsk lærerstevne
KRISTIANSAND
INNHOLD
VELKOMMEN
4
PRAKTISK INFORMASJON
5
STYRET
6
HILSEN FRA REKTOR
7
LÆREMIDDELUTSTILLING
8
ÅPNINGSFOREDRAG
9
KURSOVERSIKT
11
KURSOVERSIKT ETTER MÅLGRUPPE
13
KURSBESKRIVELSER
18
INNKALLING TIL ÅRSMØTE
61
ANNONSER
62
VELKOMMEN TIL
SØRLANDSK LÆRERSTEVNE 2015
På vegne av styret i Sørlandsk lærerstevne ønsker jeg alle hjertelig
velkommen til årets stevne 16. oktober 2015.
Sørlandsk lærerstevne er en stiftelse som Utdanningsforbundet i AustAgder og Vest-Agder står bak.
§ 1: Formål, i stiftelsens vedtekter lyder:
«Sørlandsk lærerstevne vil samle ulike yrkesgrupper i barnehage, grunnskole og
videregående opplæring for gjennom kurs, foredrag og diskusjon drøfte aktuelle
pedagogiske og kulturelle spørsmål».
Universitetet i Agder, Kristiansand er den naturlige arena for stevnet.
Stevnedagen starter kl. 08.30 med et åpningsforedrag.
Bentein Baardson, direktør ved Kilden teater og konserthus i Kristiansand holder
åpningsforedraget: Er kunsten til nytte? (Se egen omtale av Bentein Baardson i katalogen.)
Etter åpningsforedraget og vrimlingen rundt utstillerne tilbyr vi 56 ulike kurs, på fire og
fem timers varighet. De er tilpasset ansatte i barnehager, kulturskole, SFO, grunnskole,
videregående skole og voksenopplæring.
Vårt fokus er å gi kurstilbud innenfor de fleste fagområder i barnehagen og i skoleslagene,
slik at hele personalet kan delta. I tillegg arrangeres det flere kurs av mer generell
karakter. Vi fortsetter samarbeidet med flere samarbeidspartnere.
I «Vrimlehallen» blir det, som tidligere, læremiddelutstilling og her kan du få både materiell,
informasjon og produktpresentasjoner fra våre mange utstillere. Tidligere og nåværende
kollegaer treffer du helt sikkert i «Vrimlehallen» eller i universitetets flotte kantine.
Styret vil rette en stor takk til alle våre samarbeidspartnere som gjør stevnet mulig. Vi vil
rette en spesiell takk til Universitetet i Agder og til Avdeling for lærerutdanning som har
bistått oss i arbeidet med kursporteføljen. En takk også til Fylkesmannens utdanningsog familieavdeling i begge Agderfylkene og til Utdanningsforbundet i Aust-Agder og
Utdanningsforbundet Vest-Agder. Universitetet i Agder har også ansvar for all praktisk og
teknisk tilrettelegging av stevnedagen.
PRAKTISK INFORMASJON
ÅRETS STEVNE
Sørlandsk lærerstevne arrangeres i Universitetet i Agders lokaler i Kristiansand 16. oktober
2015. Stevnet inneholder åpningsforedrag av Bentein Baardson, læremiddelutstilling sentralt
plassert i Vilhelm Krags hall («Vrimlehallen») og i Kafé Kampus, samt 56 ulike kurs for ansatte i
skoler og barnehager.
PROGRAM
08.30 Åpningsforedrag av Bentein Baardson (se omtale på side 9)
08.30 Læremiddelutstillingen åpner
10.00 – 16.00 Kursene avvikles i løpet av denne perioden
16.30 Stevnet avsluttes
Det kan bli endringer i kurstilbudet, men nettstedet www.sorlandsk.no vil alltid være oppdatert.
PÅMELDING
Ut i fra aktiviteter og arbeidsmåter vil det være antallsbegrensning på 12 av de til sammen
56 kursene på stevnet. For disse kursene gjelder «første mann til mølla» prinsippet. Det
innebærer at disse kursene lukkes for påmelding etter hvert som de fylles opp. De øvrige
kursene vil være åpne for alle som melder seg på, fram til påmeldingsfristen den 3. september.
Det er ikke et krav om sekundært kursvalg ved påmeldingen. Vi anbefaler imidlertid å sette opp
et sekundærønske, så du ikke står uten kurstilbud hvis kurset du har valgt, skulle bli avlyst.
Det åpnes for påmelding til kursene på www.sorlandsk.no den 10. juni kl. 12.00. Vi ber om at
påmelding skjer samlet fra den enkelte skole/barnehage på www.sorlandsk.no. Hver deltaker
kan delta på ett kurs. Bekreftelse til kursdeltakerne blir sendt skolen/barnehagen i slutten av
uke 39. Du kan i utgangspunktet melde deg på hvilket kurs du vil, men som en veiledning har vi
angitt målgruppe for kursene.
STEVNEAVGIFT
Stevneavgiften er på 370 kr per deltaker. Skolen/barnehagen faktureres i etterkant av stevnet.
BESPISNING
I universitetets studentkantine serveres mat og drikke til en rimelig pris. Kantina har
plass til 700 personer og ligger i underetasjen i hovedbygget, i umiddelbar nærhet til
læremiddelutstilling og kurslokaler. Mat og drikke inngår ikke i stevneavgiften.
Årets kursportefølje er innholdsrik og vi håper å se deg på Sørlandsk lærerstevne 16. oktober.
PARKERING
Det er ca. 600 parkeringsplasser i universitetets nærhet. Våre parkeringsveiledere viser vei til
oppmerkede plasser. Vi anbefaler å reise kollektivt. Se ATK sine busstilbud på
www.sorlandsk.no
Hilsen Trude Jacobsen
styreleder
SPØRSMÅL
Spørsmål til arrangøren kan rettes til universitetets kontaktpersoner (se side 6.)
4
5
STYRET I SØRLANDSK LÆRERSTEVNE 2015
HILSEN FRA REKTOR
Trude Jacobsen, leder
Agnes Scott Langeland, nestleder og utstillingsansvarlig
Bodil Fjelde, kasserer
Hanne Hansson, sekretær
Torgeir Moen, styremedlem
Solfrid Kasti, styremedlem
Tor Anders Råbu, styremedlem
KJÆRE ANSATTE I SKOLER OG BARNEHAGER I AGDER!
Jeg ønsker dere velkommen til Sørlandsk lærerstevne 2015!
•
•
•
SAMARBEIDSPARTNERE
Utdanningsforbundet i Aust-Agder og Utdanningsforbundet i Vest-Agder
Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder
Universitetet i Agder KONTAKTPERSONER VED UNIVERSITETET I AGDER
Janne Korsgård, utstillingskoordinator
[email protected] 38 14 11 66 / 907 59 241
Tone-Mette Lægdene, påmeldingsansvarlig
[email protected]
38 14 22 56
Ottar M. Michaelsen, kursansvarlig
[email protected] 38 14 10 65
Lærerutdanning og forskning på skole og barnehage er en viktig del av UiAs virksomhet. Vi
er derfor glade og stolte over at vi nok en gang kan spille en aktiv rolle som medarrangør
og vertskap for Sørlandsk lærerstevne. Et samfunn i endring gjør at dere møter nye
utfordringer i jobben. Dere bidrar til å iverksette nye planer for barnehagen og skoleverket.
Kompetanseutvikling hos det pedagogiske personalet er en helt grunnleggende
forutsetning for utvikling i skole og barnehage. Jeg håper derfor at deltakelsen på
Sørlandsk lærerstevne kan være et bidrag til en slik utvikling og til å skape lyst og
inspirasjon til videre arbeid!
Med hilsen
Torunn Lauvdal
Rektor, Universitetet i Agder
6
7
LÆREMIDDELUTSTILLING
ÅPNINGSFOREDRAG VED BENTEIN BAARDSON
Sørlandsk lærerstevne har også i år gleden av å invitere til en stor og spennende
læremiddelutstilling. Hele utstillingen er sentralt plassert i Vilhelm Krags hall
(«Vrimlehallen») og i området ved studentkantina.
ER KUNSTEN TIL NYTTE?
Arbeid med ord, læremidler AS
Lydfarge AS
Aschehoug Forlag
Mattemaur AS
Avform AS
Milas AS
Bravo-leken (Intempo AS)
Museene i Aust- og Vest-Agder
Bufetat Arendal inntak og fosterhjemsrekruttering MV-NORDIC
Conexus Norge as
Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA)
Creaza
Norgesfilm AS
CyberBook
Norsk Tourette Forening
eTwinning
Nysgjerrigper og Unge forskere (NFR)
Fagakademiet
Okani Læremidler AS
Fagbokforlaget
Pedlex Norsk Skoleinformasjon
Foreldreutvalget for barnehager
Redd Barna
Foreldreutvalget for grunnopplæringen
Skogselskapet i Agder
GAN Aschehoug
Skolevisjoner AS
Genely AS
Songvaar Vekst AS
Gyldendal Undervisning
Spleiselaget
Hertervig Forlag
Statped
IKO og Den norske kirke
Strømmestiftelsen
Interactive Norway AS
Tell forlag
Kreftforeningen
Trigonor AS
Lekolar AS
Troll i ord/GROM AS
Lese-bedre
Utdanningsforbundet i Aust- og Vest-Agder
Lingit
Vitensenteret Sørlandet
8
Bentein Baardson vil i åpningsforedraget komme med
personlige betraktninger og dele erfaringer relatert til hans
virke som skuespiller, regissør og kunstnerisk ansvarlig
for nasjonale markeringer. Betrakningene vil være ut i fra
et nasjonalt perspektiv og med et skråblikk på det sørlandske kunst- og kulturliv de siste
femti år. Han vil trekke veksler på egen bakgrunn som «sørlending» kombinert med hans
erfaring som direktør ved kulturhuset Kilden. Han vil dele perspektiver både fra aktørens
rolle og fra den som har ansvaret for helheten, fra det store format til de mindre scener.
Baardson har hatt ansvaret for prosjekter som krever formidlingsevne, motivasjon,
skaperkraft og læring i skapende prosesser. Han vil reflektere rundt disse temaene, ikke
bare som kunstnerisk ansvarlig, men også i forhold til de pedagogiske og metodiske
sider ved slike skapende og kreative prosesser. Baardson sier at han har opplevd seg
selv mer som pedagog enn som kunstner. Han ser på sitt fag som kunnskapsrelatert og
understreker at et godt håndverk alltid må ligge til grunn for de magiske øyeblikk, enten
det gjelder store nasjonale begivenheter eller de mindre format. Bentein Baardson har
holdt en rekke foredrag for det norske næringsliv, og sier at han gleder seg til å møte det
sørlandske «læringsliv» i forbindelse med åpningsforedraget på Sørlandsk lærerstevne
2015. Bentein Baardson begynte som skuespiller på 1970-tallet. Han har vært regissør på
samtlige institusjonsteater i Norge. Han har vært teatersjef/kunstnerisk leder ved Rogaland
teater, Agder teater, Den nasjonale scene og Teater Ibsen. Videre har han hatt regioppgaver
i NRK-dramaavdelingen, deriblant serien om Knut Hamsuns liv og Peer Gynt i en firetimers
versjon. Han har av regjeringen vært oppnevnt som medlem og leder av Norsk kulturråd
i åtte år. Baardson har vært kunstnerisk ansvarlig for en rekke nasjonale markeringer;
som kongens og dronningens syttiårsdager, åpnings- og avslutningsseremoniene på
Lillehammer OL i 1994 og ved Ski-VM i Oslo i 2013. I 2010 tiltrådte han stillingen som
administrerende direktør for Kilden teater- og konserthus i Kristiansand.
9
KURSOVERSIKTER
KURSOVERSIKT
Kurs nr. 1
Kurs nr. 2
Kurs nr. 3
Kurs nr. 4
Kurs nr. 5
Kurs nr. 6
Kurs nr. 7
Kurs nr. 8
Kurs nr. 9
Kurs nr. 10
Kurs nr. 11
Kurs nr. 12
Kurs nr. 13
Kurs nr. 14
Kurs nr. 15
Kurs nr. 16
Kurs nr. 17
Kurs nr. 18
Kurs nr. 19
Kurs nr. 20
Kurs nr. 21
Kurs nr. 22
Kurs nr. 23
Kurs nr. 24
Kurs nr. 25
Kurs nr. 26
Kurs nr. 27 Kurs nr. 28
Kurs nr. 29
Kurs nr. 30
Kurs nr. 31
Kurs nr. 32
Kurs nr. 33
Kurs nr. 34
Kurs nr. 35
10
A System at odds with its Voters?
In the Aftermath of the British General Election of 2015
ADHD og Tourette i klasserommet – for sånn er det bare
Ball og brett i kroppsøvingsundervisning
Barnehage i vår tid
Bli venn med symaskinen
Bygg og fly drager i en fei
Dialektar og dialektbruk i samfunn og skule
Digital fortelling
Fem, seks, det kommer en heks
Forebygging av hatprat på nettet
From picturebooks to graphic novels
Geogebra for nybegynnere
Hjelp, jeg skal undervise i kunst- og håndverk!
Hva er god skriveundervisning?
Hva er verdifull litteratur i 2015?
Hvordan undervise flerspråklige elever i ordinær skole i matematikk, samfunnsfag og naturfag?
Hvorfor er låver stort sett røde?
Hvorfor skjelver ospa?
Håndterer vi de akademiske talentene i norsk grunnskole?
Jakten på de kritiske faktorene i måling
Kreativ matematikk
Lek med bioenergi
Lese og skrive for å lære
Lettlest litteratur i undervisningen
Logic Pro X - Musikkteknologi
Middelhavsmat
Mitt første møte med fysikkens og kjemiens verden
Musikk i barns ører
Natur, teknikk og miljø
Nettbrett i barnehagen
Norsk i praksis
Nyere ungdomslitteratur – sjangre, innfallsvinkler, arbeidsmåter
Praktisk bruk av interaktive tavler
Praktisk kurs i dans i skolen
Radikalisering og voldelig ekstremisme
11
Kurs nr. 36
Kurs nr. 37
Kurs nr. 38
Kurs nr. 39
Kurs nr. 40
Kurs nr. 41
Kurs nr. 42
Kurs nr. 43
Kurs nr. 44
Kurs nr. 45
Kurs nr. 46
Kurs nr. 47
Kurs nr. 48
Kurs nr. 49
Kurs nr. 50
Kurs nr. 51
Kurs nr. 52
Kurs nr. 53
Kurs nr. 54
Kurs nr. 55
Kurs nr. 56
Rammeplan i praksis
Seksuelle overgrep og vold mot barn - de nødvendige barnesamtalene
Selvskading og selvmordstanker i skolen
Skal vi være venner?
Skjult mobbing
SMART Board og SMART Notebook
Sprell levende
Språk og lek med språk – tid for magiske øyeblikk
Språkkista - begreper
Stemmebruk i klasserommet
Sårbare barn
Tallforståelse og regnestrategier
Tilbakemeldingskultur
Ukulele på 1-2-3!
Utfordrende atferd i barnehage og skole - hvordan håndterer vi det?
Veiledningsmetodikk for praksislærere på 8-13 utdanningen
Verden i endring - territorialkrigenes tilbakekomst?
Why focus on genre or text type competence?
Å gjøre rede for kvantefysikk
Å undervise i religionsfagene
Å veve er å leve
KURS ETTER MÅLGRUPPE
BARNEHAGE
Kurs nr. 4
Kurs nr. 9
Kurs nr. 18
Kurs nr. 26
Kurs nr. 28
Kurs nr. 29
Kurs nr. 30
Kurs nr. 36
Kurs nr. 37
Kurs nr. 39
Kurs nr. 42
Kurs nr. 43
Kurs nr. 44
Kurs nr. 46
Kurs nr. 48
Kurs nr. 49
Kurs nr. 50
Kurs nr. 56
Barnehage i vår tid
Middelhavsmat
Nettbrett i barnehagen
Rammeplan i praksis
Skal vi være venner?
Sprell levende
Språk og lek med språk – tid for magiske øyeblikk
Sårbare barn
Tilbakemeldingskultur
Ukulele på 1-2-3!
Å veve er å leve
BARNETRINN 1-4
Kurs nr. 2
Kurs nr. 6
Kurs nr. 7
Kurs nr. 9
Kurs nr. 14
Kurs nr. 17
Kurs nr. 18
Kurs nr. 19
Kurs nr. 20
Kurs nr. 22
Lek med bioenergi
Kurs nr. 23
Kurs nr. 24
Kurs nr. 26
Middelhavsmat
Kurs nr. 27 Mitt første møte med fysikkens og kjemiens verden
Kurs nr. 28
Kurs nr. 29
Kurs nr. 33
12
13
Kurs nr. 35
Kurs nr. 37
Kurs nr. 40
Kurs nr. 41
Kurs nr. 44
Kurs nr. 45
Kurs nr. 46
Kurs nr. 47
Kurs nr. 49
Kurs nr. 50
Kurs nr. 56
Skjult mobbing
Sårbare barn
Tallforståelse og regnestrategier
Ukulele på 1-2-3!
Å veve er å leve
BARNETRINN 5-7
Kurs nr. 2
Kurs nr. 3
Kurs nr. 5
Kurs nr. 6
Kurs nr. 7
Kurs nr. 8
Digital fortelling
Kurs nr. 11
Kurs nr. 13
Hjelp, jeg skal undervise i kunst- og håndverk!
Kurs nr. 14
Kurs nr. 17
Kurs nr. 18
Kurs nr. 19
Kurs nr. 20
Kurs nr. 22
Lek med bioenergi
Kurs nr. 23
Kurs nr. 24
Kurs nr. 25
Kurs nr. 26
Middelhavsmat
Kurs nr. 27 Mitt første møte med fysikkens og kjemiens verden
Kurs nr. 33
Kurs nr. 34
Kurs nr. 35
Kurs nr. 37
Kurs nr. 40
Skjult mobbing
Kurs nr. 41
Kurs nr. 45
Kurs nr. 49
Ukulele på 1-2-3!
Kurs nr. 50
14
Kurs nr. 53
Kurs nr. 55
Kurs nr. 56
Å veve er å leve
UNGDOMSTRINN 8-10
Kurs nr. 1
Kurs nr. 3
Kurs nr. 5
Kurs nr. 6
Kurs nr. 7
Kurs nr. 8
Digital fortelling
Kurs nr. 10
Kurs nr. 11
Kurs nr. 12
Kurs nr. 15
Kurs nr. 16
Kurs nr. 19
Kurs nr. 21
Kreativ matematikk
Kurs nr. 22
Lek med bioenergi
Kurs nr. 23
Kurs nr. 25
Kurs nr. 26
Middelhavsmat
Kurs nr. 31
Norsk i praksis
Kurs nr. 32
Kurs nr. 33
Kurs nr. 34
Kurs nr. 35
Kurs nr. 37
Kurs nr. 38
Kurs nr. 40
Skjult mobbing
Kurs nr. 41
Kurs nr. 45
Kurs nr. 49
Ukulele på 1-2-3!
Kurs nr. 50
Kurs nr. 51
Kurs nr. 52
Kurs nr. 53
Kurs nr. 55
15
VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Kurs nr. 1
Kurs nr. 3
Kurs nr. 6
Kurs nr. 7
Kurs nr. 8
Digital fortelling
Kurs nr. 10
Kurs nr. 12
Kurs nr. 15
Kurs nr. 16
Kurs nr. 21
Kreativ matematikk
Kurs nr. 22
Lek med bioenergi
Kurs nr. 25
Kurs nr. 26
Middelhavsmat
Kurs nr. 32
Kurs nr. 35
Kurs nr. 37
Kurs nr. 38
Kurs nr. 40
Skjult mobbing
Kurs nr. 41
Kurs nr. 45
Kurs nr. 49
Ukulele på 1-2-3!
Kurs nr. 51
Kurs nr. 52
Kurs nr. 53
Kurs nr. 54
Å gjøre rede for kvantefysikk
Kurs nr. 55
Plasseringen i målgrupper er ment som en veiledning.
Du kan i utgangspunktet melde deg på hvilket kurs du vil!
16
KURSBESKRIVELSER
KURS 1
A SYSTEM AT ODDS WITH ITS VOTERS?
IN THE AFTERMATH OF THE BRITISH GENERAL
ELECTION OF 2015
Jan Erik Mustad, Universitetet i Agder
British politics is in turmoil. Since 2010 Britain has been governed by a coalition
government and all predictions for the 2015 are of a similar kind. This course investigates
how the British electoral system for parliamentary elections is at odds with voters and voter
intensions. Another Hung Parliament will severely put the political environment to the test. KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
GRUNNSKOLE TRINN 8 - 10 OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
ANTALLSBEGRENSNING: INGEN BEGRENSNING FREM TIL 3. SEPTEMBER
Jan Erik Mustad er førstelektor ved Institutt for fremmedspråk og oversettelse ved
Universitetet i Agder. Han har skrevet artikler og bøker om britiske forhold og holder en
rekke kurs for lærere og elever. Han er en ofte brukt mediekommentator om britiske
forhold.
KURS 2
ADHD OG TOURETTE I KLASSEROMMET
– FOR SÅNN ER DET BARE
Hvordan jobbe med barn for å bryte ned fordommer, skape
forståelse og endring
Gro Merete Grønvold Eilertsen, Anne Ruud og Espen Dowerdock, Stiftelsen Psykiatrisk opplysning
Hva er egentlig ADHD og Tourette Syndrome? Som to nevropsykologiske tilstander med
eksternaliserende symptomer, er dette tilstander som ikke bare preger barnet, men
også ofte påvirker familie, venner og skolesettingen. Å være barn med en slik tilstand
kan være svært utfordrende, med stadig negative tilbakemeldinger både fra jevnaldrende
og voksenpersoner. Når atferden utfordrer klasseromssettingen, mister barnet viktig
kunnskap og risikerer en skjevutvikling. Når det er vanskelig å holde på hemmeligheter,
eller når atferden blir uforståelig for andre barn, går dette utover det sosiale livet.
Kunnskap, mestring og forståelse kan være sentrale faktorer for å bidra til endring i atferd
og barnets livskvalitet. Klassen og skolen som arena er et sted hvor dette kan oppnås,
og hvor læreren kan ha en nøkkelrolle i å etablere en positiv opplevelse og mulighet for
mestring av egen tilstand. Dette kan skje både gjennom sin rolle som pedagog, men også til
å kunne støtte opp under behandling og som en viktig aktør i å bidra til enhetlige tiltak og
oppfølging.
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
SFO OG GRUNNSKOLE TRINN 1 - 7
Gro Merete Grønvold Eilertsen er psykologspesialist i klinisk nevropsykologi ved Sørlandet
sykehus.
Anne Ruud er overlege ved ABUP Kristiansand.
Espen Dowerdock er lærer ved Kjøkkelvik skole i Bergen.
18
19
•
KURS 3
KURS 5
BALL OG BRETT I KROPPSØVINGSUNDERVISNING
BLI VENN MED SYMASKINEN
Geir Øvrevik, Universitetet i Agder
Generelle balløvelser, leker samt øvelser innefor volleyball og basketball. Bruk av frisbee i
undervisningen.
Anne Kristin Frøstrup og Hilde Hallandvik, Balsam
Kurset gir en innføring i hvordan man trinn for trinn kan legge opp undervisningen for å bli
trygg på og lykkes med å sy på symaskin allerede fra 5. trinn. Kurset inneholder både teori
og praktisk arbeid med symaskin.
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER
MÅLGRUPPE:
GRUNNSKOLE TRINN 5 - 10, VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG VOKSENOPPLÆRING
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
GRUNNSKOLE TRINN 5 - 10
ANTALLSBEGRENSNING: 25
TILLEGGSOPPLYSNING:
TILLEGGSOPPLYSNING:
KURSDELTAKERE MÅ HA MED TRENINGSTØY TIL Å VÆRE I AKTIVITET BÅDE UTE OG INNE.
Geir Øvrevik har jobbet 20 år som kroppsøvingslærer i skolen. Han jobber nå med å
utdanne lærere og idrettstudenter ved Universitetet i Agder.
KURS 4
UTSTYR DU MÅ HA MED DEG: SYMASKIN (M/INSTRUKSJONSBOK), GOD SAKS, KNAPPENÅLER, SYTRÅD, LINJAL OG BLYANT.
Anne Kristin Frøstrup og Hilde Hallandvik jobber i Balsam som er et nytt kurstilbud i
Kristiansand. Anne Kristin har jobbet 24 år i grunnskolen spesielt med faget kunst- og
håndverk. Hilde Hallandvik er utdannet teknisk tegner, og har spesielt øye for gode løsninger,
farger og interiør. Hun har mye erfaring med tilrettelegging og organisering av ulike aktiveteter
og kreative kurs for både voksne og barn. Mer info om kursholderne: www.balsamkurs.no
BARNEHAGE I VÅR TID
Hva kan Reggio Emilias pedagogiske erfaringer bidra med?
Mona Nicolaysen, Albagruppen AS
•
•
•
•
Barnehagen som arena for demokrati
Medvirkning og utforskning som drivkraft i læreprosesser
Prosjekterende arbeidsmåter
Estetikken og kreativiteten som omdreiningspunkt for barnehagen som pedagogisk virksomhet
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
BARNEHAGE
Mona Nicolaysen jobber nå for Albagruppen som pedagogista og utdanningsleder for deres
Reggio Emilia-inspirerte videreutdanning. Hun er utdannet pedagogista fra Reggio Emilia
Institutet i Stockholm og har mastergrad i barnehagepedagogikk. Mona har 20 års erfaring
fra arbeid i barnehage.
20
21
KURS 6
BYGG OG FLY DRAGER I EN FEI
Stein Rafoss, Universitetet i Agder
Teori: Dragens filosofi og teori. Pedagogikk: Hvordan instruere og lede en gruppe barn
(eller voksne) til å lage og fly sin egen drage. Praksis: Som avslutning på kurset skal
du få dine egne drager opp i lufta. Når du går hjem, har du med deg dine egne drager
og byggebeskrivelse for en indisk kampdrage og for en europeisk kassedrage, samt litt
erfaring med å få drager opp i lufta og fly dem. Du får også tips og opplegg for hvordan du
kan integrere drager i engelsk, matematikk og forming.
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
GRUNNSKOLE TRINN 1 - 10, VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG VOKSENOPPLÆRING
Martin Skjekkeland er professor emeritus ved Universitetet i Agder. Fagområde: Nordisk
språkvitskap. Skjekkeland har gjeve ut fleire innføringsbøker om norske dialektar og om
emnet sosiolingvistikk.
KURS 8
DIGITAL FORTELLING
Kurset ble også gitt på Sørlandsk lærerstevne i 2014. - en kort fortelling, noen bilder og en fortellerstemme
KURSETS VARIGHET:
Tor Jarle Wergeland, Universitetet i Agder
4 TIMER
MÅLGRUPPE:
KULSTURSKOLEN, SFO, GRUNNSKOLE TRINN 1 - 10, VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG VOKSENOPPLÆRING
Stein Rafoss er drageguru. Rafoss har 20 års erfaring som dragebygger, drageflyger og
kursholder for barn og voksne i bygging og flyging av drager.
KURS 7
DIALEKTAR OG DIALEKTBRUK I SAMFUNN OG SKULE
Mennesker har alltid fortalt historier, men med digitale verktøy fikk man mange nye
muligheter. Konseptet «Digital storytelling» har etterhvert blitt godt kjent og mye brukt,
også i skolen. Digital fortelling har klare rammer som gjør det lett å gjennomføre, og en
åpenhet for innhold og tema som gjør at dette kan brukes i de fleste fag.
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER
MÅLGRUPPE:
KULTURSKOLE, GRUNNSKOLE TRINN 5 - 10,
VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG VOKSENOPPLÆRING
TILLEGGSOPPLYSNING:
TA GJERNE MED EN LITEN GJENSTAND DU HAR ET PERSONLIG FORHOLD TIL OG SOM HAR I SEG EN FORTELLING.
Martin Skjekkeland, Universitetet i Agder
Tor Jarle Wergeland er faglærer på kunst og håndverk på UiA. Han har mye erfaring med
å holde kurs og work-shop med digital fortelling, både med elever i grunnskolen, studenter
og ansatte på UiA.
Kurset dreier seg mellom anna om dialektane som ein viktig del av norsk språkhistorie. Kva
er bakgrunnen for dialektvariasjonen her i landet? Kva er det som skil ein sørlending frå
ein vestlending eller austlending i talemålet? Me har eit språkleg klima der dialektbruk er
godtatt på (mest) alle samfunnsområde. Kvifor er det slik? Kva skjer med dialektane i dag?
Kurshaldaren drøftar også korleis innsikt i talemålet kan vera nyttig for elevar som øver seg
i å få til eit klart og enkelt skriftmål – bokmål og nynorsk.
Deler av kurset ble gitt på Sørlandsk lærerstevne 2014.
22
23
KURS 9
FEM, SEKS, DET KOMMER EN HEKS
En god regnestart
Else H. Devold, GAN Aschehoug
Kurset viser hvordan barnehage og skole kan være med på å styrke barns begreps- og
tallforståelse gjennom lek, samtale og voksenstyrte aktiviteter.
• Hva vil det si å ha god tallforståelse?
• Hvorfor er det så viktig å telle?
• Leker og spill som motiverer barnet til å tenke matematisk
• Matematiske samtaler
Aktiviteter, leker og samtaler er prøvd ut sammen med barn fra 4 - 8 år i barnehage og
skole.
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
BARNEHAGE 4-6 ÅR, SFO OG GRUNNSKOLE TRINN 1 - 4
Else H. Devold er barnehagelærer med hovedfag i barnehagepedagogikk. Hun er en erfaren
kursholder og har blant annet vært prosjektleder for «Matte på tvers», der barnehager
og skoler i tre kommuner prøvde ut ulike matematiske aktiviteter i overgangen mellom
barnehage og skole. Else er forfatter av flere matematikkbøker for barnehagepersonale og
førstetrinnslærere.
KURS 10
FOREBYGGING AV HATPRAT PÅ NETTET
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER
MÅLGRUPPE:
GRUNNSKOLE TRINN 8 - 10 OG VIDEREGÅRENDE OPPLÆRING
Zakia Akkouh er prosjektkoordinator ved Det Europeiske Wergelandsenteret der hun jobber
med forebygging av hatprat og diskriminering. Hun har mastergrad i Internasjonale studier
fra SOAS, University of London og bachelorgrad i journalistikk fra Høgskolen i Oslo.
KURS 11
FROM PICTUREBOOKS TO GRAPHIC NOVELS
Anna Birketveit og Hege Emma Rimmereide, Høgskolen i Bergen
This course aims to show that picturebooks and graphic novels are one of the most exciting
and innovative types of authentic EFL literature teachers can use. The texts are fun and
motivating, developing the new concept of literacy. Various types of texts for different levels
in primary and secondary school will be presented, and their classroom potential will be
discussed.
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
Anna Birketveit er førstelektor ved Høgskolen i Bergen. Hun har lang erfaring som lærer
i engelsk og lærerutdanner. Hun har arbeidet spesielt med barnelitteratur, og er redaktør
for boken Literature for the English Classroom: Theory into practice.
Hege Emma Rimmereide er høgskolelektor og underviser i litteratur, kultur og didaktikk
ved Høgskolen i Bergen. Hennes forskningsinteresser er innenfor barnelitteratur, herunder
graphic novels og innenfor ICT in EFL learning.
Zakia Akkouh, Det Europeiske Wergelandsenteret
Kurset vil ta for seg hvordan skolene kan jobbe for å forebygge hatefulle ytringer på nettet
(og utenfor). Vi vil ta utgangspunkt i Bookmarks håndbok for forebygging av hatprat på
nettet gjennom menneskerettighetslæring, som er utviklet av Europarådet. Kurset vil
inneholde disse elementene:
• Menneskerettighetslæring som tilnærming
• Hatprat i skolehverdagen (refleksjon rundt deltakernes egne erfaringer)
• Øvelser fra Bookmarks
24
25
KURS 12
GEOGEBRA FOR NYBEGYNNERE
Stig Eriksen, Matematikksenteret og Dahlske videregående skole
Kurset gir en generell innføring i bruk av programmet. Tegning av funksjoner og UDIRs krav
til eksamen blir spesielt behandlet. Deltakerne får tid til å jobbe en del med oppgaver selv.
Kurset egner seg spesielt for siste del av ungdomsskolen og de lavere kursene på VGS.
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
GRUNNSKOLE TRINN 8-10 OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Stig Eriksen er en erfaren GeoGebrakursholder for Matematikksenteret og Norsk
GeoGebra Institutt. Han jobber daglig på Dahlske vgs i Grimstad.
KURS 13
HJELP, JEG SKAL UNDERVISE I KUNST- OG HÅNDVERK!
Få fantasien frem! Flere friske fremgangsmåter som får farger
og former til å forbløffe og fortrylle gjennom frimodig forvandling
Ann-Kristin Olsen, Fjære skole
Vi bruker: Vannfarger, papp og papir, penn/tusj, svamp, pensel, blyant, viskelær, saks,
linjal, limstift og passer.
Emner:
• Sirkelens fantastiske muligheter
• Repeterte former får nytt og stilig uttrykk
• Fantasifugl og fantasifjell
• Tips til montering før utstilling
Kursholder tar med utstyr og materiell og du tar med en smule fantasi og lekenhet.
26
KURSETS VARIGHET: 5 TIMER MÅLGRUPPE:
TILLEGGSOPPLYSNING:
TA MED EN GOD SAKS BEREGNET PÅ PAPIR OG EN GOD PASSER
Ann-Kristin Olsen er adjunkt og arbeider ved Fjære barneskole i Grimstad. Er spesielt
interessert i blant annet formingsfaget.
KURS 14
HVA ER GOD SKRIVEUNDERVISNING?
Christian Bjerke, Gudrun Areklett Garmann, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland, Fagbokforlaget
God skriveundervisning gjør eleven i stand til å veksle mellom ulike skrivehandlinger
og skrive ulike teksttyper. Ordrikets forfattere gir deg eksempler på skriveoppgaver,
skrivestrategier og skriverammer.
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
Christian Bjerke er høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold, avdeling for lærerutdanning.
Han ledet læreplangruppa for norsk under revisjonen av læreplanen i 2013. I arbeidet med
Ordriket har Christian hatt et spesielt ansvar for muntlighet.
Gro Ulland er høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen, avdeling for lærerutdanning. I tillegg
har hun lang erfaring som grunnskolelærer. Hennes spesialfelt er lesing, og dette har hun
hatt et spesielt ansvar for i Ordriket.
Gudrun Areklett Garmann er lærer ved Bergen Katedralskole. Hun har også erfaring som
høgskolelektor med spesielt fokus på språk, skriving og minoritetsspråklige elever. Det har
vært hennes ansvarsområde i Ordriket.
Marit Midbøe Hagen er lærer ved Solberg skole i Asker. Hun har jobbet 20 år i skolen,
hovedsaklig på småskoletrinnet. Derfor har hennes hovedfokus i Ordriket vært denne
aldersgruppen.
27
KURS 15
HVA ER VERDIFULL LITTERATUR I 2015?
HVORDAN UNDERVISE FLERSPRÅKLIGE ELEVER I
ORDINÆR SKOLE I MATEMATIKK, SAMFUNNSFAG OG
NATURFAG?
Verdisetting og litteratur
Jahn Holljen Thon, Universitetet i Agder
En rekke litterære priser, ulike salgstall, private blogger og litteraturanmeldelser
vektlegger god og dårlig litteratur på ulikt vis. Hva er verdifull litteratur for elever,
lærere og offentligheten? Spørsmålene vil bli drøftet ut fra en fagdidaktisk synsvinkel og
eksemplene vil bli hentet fra den aller nyeste norske skjønn- og faglitteraturen.
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER
GRUNNSKOLE TRINN 8 - 10, VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG
VOKSENOPPLÆRING Grete Angvik Hermanrud, Tove Haugsland og Ingrid Værum Larsen, Fagbokforlaget
Fremmedspråklige elever, og elever med svak fagforståelse har behov for spesielt
tilrettelagt undervisning. Slik tilrettelegging har som formål å kompensere for manglende
språkforståelse ved hjelp av enkel språkbruk, rik bruk av figurer og forklaringsmetoder
som går ut over de verbale.
MÅLGRUPPE:
I Grip 1 har vi fokus på kompetansemålene etter 2. og 4. trinn, og i Grip 2 etter 7. trinn.
TILLEGGSOPPLYSNING:
EKSEMPELMATERIALET VIL VÆRE ULIKE PRISER FOR 2014 SOM BRAGEPRISEN I ALLE KATEGORIER OG BOKHANDLERPRISEN. DESSUTEN VIL KURSET DRØFTE OM BLOGGER OG SOSIALE MEDIER SPILLER EN ROLLE I LITTERÆR VERDIVURDERING. DELTAKERNE BØR DERFOR HA SATT SEG INN I NOEN POPULÆRE LITTERATURBLOGGER.
Jahn Holljen Thon er professor i nordisk litteratur. Han forsker på moderne litteratur,
litteraturkritikk og fagdidaktikk. Har holdt flere kurs på Sørlandsk lærerstevne.
KURS 16
På kurset vil vi komme med:
• praktiske tips som kan være til hjelp for elever med et lavt norsknivå og/eller svake
lesere
• metoder som kan lette innlæringen for flerspråklige elever i full klasse
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
GRUNNSKOLE TRINN 8 - 10, VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG
VOKSENOPPLÆRING ANTALLSBEGRENSNING: INGEN BEGRENSNING FREM TIL 3. SEPTEMBER
Grete Angvik Hermanrud er forfatter av Grip matematikk. Hun har 25 års erfaring med
undervisning av fremmedspråklige elever i matematikk. Hermanrud er for tiden knyttet til
Enhet for voksenopplæring i Trondheim.
Tove Haugsland er forfatter av naturfagsdelene i Grip-serien. Hun har jobbet på grunnskole
for voksne i 13 år og har i alle disse årene undervist fremmedspråklige deltakere i naturfag
på alle nivåer. Hun jobber i dag som rådgiver ved Johannes voksenopplæringssenter.
Ingrid Værum Larsen er forfatter av samfunnsfagsdelene i Grip-serien. Hun har 20 års
erfaring i arbeid med minoritetsspråklige. Værum Larsen jobber i dag som lærer ved
Johannes voksenopplæringssenter og som veileder hos Utdanningsdirektoratet. 28
29
KURS 17
HVORFOR ER LÅVER STORT SETT RØDE?
lettere å huske, som for eksempel «hvorfor har ikke frosken hale?», «hvorfor er
eikenøttene så små?» og «hvorfor sover bjørnen om vinteren?». Kurset foregår utendørs.
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
BARNEHAGE 4 - 6 ÅR, SFO, GRUNNSKOLE TRINN 1 - 7 OG VOKSEN OPPLÆRING
Birthe Hodnekvam, Nysgjerrigper
«Hvorfor har ikke låver mange ulike farger, sånn som vanlige hus?» Denne undringen
til en 5. klassing ble starten på et Nysgjerrigperprosjekt der elevene fikk bruk for både
grunnleggende ferdigheter, fagkompetanse og kritisk tenkning.
TILLEGGSOPPLYSNING:
KURSET FOREGÅR UTENDØRS UTEN VÆRFORBEHOLD.
HUSK KLÆR ETTER VÆR. Forsk selv med Nysgjerrigpermetoden
Nysgjerrigpermetoden er en enkel, vitenskapelig metode som kan brukes i alle fag i
barneskolen. På kurset presenterer vi Nysgjerrigper, gjennomgår metoden og viser med
praktiske eksempler hvordan du kan forske sammen med elevene dine. Vi skal også
gjøre enkle eksperimenter som pirrer nysgjerrigheten og kan kickstarte Nysgjerrigperprosjekter. Her er ingen forkunnskaper nødvendig!
Nysgjerrigper er Forskningsrådets tilbud til grunnskolen. Vårt mål er at barn skal forstå
hvor kunnskap kommer fra! Lærerveiledningen i Nysgjerrigpermetoden er gratis og deles
ut på kurset.
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
Birthe Hodnekvam er lærer ved Haukås skole i Bergen, ressurslærer for Nysgjerrigper
og har flere års erfaring fra VilVite - Bergen Vitensenter. Birthe har brukt Nysgjerrigpermetoden med elevene sine i mange år og kan vise til gode plasseringer i konkurransen
Årets Nysgjerrigper, blant annet med prosjektene «Hvorfor plukker ikke folk opp
hundebæsjen?» og «Hvordan er levevilkårene for elvemuslingene i Haukåsvassdraget?». KURS 18
HVORFOR SKJELVER OSPA?
Fortellinger om natur
Marte Rostvåg Ulltveit-Moe
På dette kurset lærer du fortellerteknikker, med vekt på historier om planter og dyr i norsk
natur. En god fortelling kan både inspirere elevene og gjøre fakta fra biologiundervisningen
30
Marte Rostvåg Ulltveit-Moe er utdannet biolog og jobber i Naturvernforbundet. Hun
forteller natur- og miljøhistorier for både barn og voksne, og holder på å skrive bok om
miljøfortellinger.
KURS 19
HÅNDTERER VI DE AKADEMISKE TALENTENE
I NORSK GRUNNSKOLE?
Politiske mål og strategier i et utdanningsperspektiv; best til fest?
Åse Grethe Birkeland Føyn, Universitetet i Agder
Kurset vil ha fokus på følgende problemstillinger:
• Hvem er de akademiske talentene?
• «Typisk norsk å være god», i hva?
• Inkludering og tilpasset opplæring for hvem?
• Utnyttes handlingsrommet i lovverket for den gruppen elever?
• Utdanningspolitisk satsing?
• Forvaltningsutfordringer i forhold til skoleflinke og begavede barn
• Talentsatsning i skolen i et nordisk perspektiv
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
Åse Grethe Birkeland Føyn har arbeidet med prosjekter relatert til de talentfulle barna, og
er medlem av et nordisk nettverk innen dette feltet. Hun har over 25 års praksis som lærer
i Kristiansand kommune, og tar nå en master i skoleledelse ved Universitetet i Agder. 31
KURS 20
JAKTEN PÅ DE KRITISKE FAKTORENE I MÅLING
Hvorfor er måling så vanskelig?
Mona Røsseland, Gyldendal
Måling er det emnet i matematikk hvor elevene scorer lavest på Nasjonale prøver og på
TIMSS. Hvilke utfordringer gir det deg som lærer?
Kurset kommer til å løfte frem problemstillingen: Hvordan kan vi finne de kritiske faktorene
for elevenes læring i måling, og hvordan klarer vi å løfte dem frem i undervisningen?
For å få det beste ut av læringssituasjonen må vi hjelpe elevene å skille ut disse kritiske
faktorene. Det vil si spesifikke egenskaper med et læringsobjekt, som for eksempel måling
av areal. En måte å fremheve disse kjennetegnene i undervisningen er å skape et mønster
av variasjon. Kurset kommer til å ta utgangspunkt i eksempler fra klasserommet.
KURSETS VARIGHET:
5 TIMER MÅLGRUPPE:
Mona Røsseland har bakgrunn som allmennlærer med undervisningserfaring fra alle
trinn i grunnskolen og hun har arbeidet mange år ved Nasjonalt Senter for Matematikk i
Opplæringen. Mona har mastergrad i undervisningsvitenskap med vekt på matematikk, og
holder nå på med en doktorgrad i matematikkundervisning ved Universitetet i Agder.
KURS 21
KREATIV MATEMATIKK
Roger Antonsen er førstelektor ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo, hvor han
underviser i kurset «INF1080 – Logiske metoder for informatikk», og hvor han forsker og
leder studentlaboratoriet Åpen sone for eksperimentell informatikk. Han fullførte sin PhD i
logikk i 2008 innenfor bevisteori og automatisk resonnering, og har siden da arbeidet aktivt
med formidling av realfag. Han er prosjektleder for Oslo Maker Faire, oppfinner av smarte
sjongleringsballer og fikk Universitetsforlagets lærebokpris i 2013. Han er kjent som en
entusiastisk og engasjert foredragsholder som brenner for god formidling av matematikk
og informatikk.
KURS 22
LEK MED BIOENERG
Henrik Kofoed Nielsen, Universitetet i Agder
Biomasse og bioenergi er en viktig del av fremtidens energiforsyning. Hva kjennetegner
bioenergi (kilder og bruk), og hvordan kan man leke seg frem til de fysiske egenskaper osv.?
Dette gjøres eksempelvis gjennom rasktvoksende trær, bygging av ovner, etc.
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
SFO, GRUNNSKOLE TRINN 1 - 10 OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
TILLEGGSOPPLYSNING:
DET ER ØNSKELIG AT KURSDELTAKERNE TAR MED SEG TOMME HERMETIKKBOKSER FOR Å KUNNE BRUKE DEM PÅ KURSET Henrik Kofoed Nielsen er professor i fornybar energi med fokus på biomasse og bioenergi.
Se www.uia.no/bioenergi.
Roger Antonsen, Universitetet i Oslo
Vi tar for oss en rekke konkrete og kreative aktiviteter som egner seg for å skape forståelse
og entusiasme for matematikk. Noen eksempler er modulær origami, papirbretting- og
klipping, knuter, spill, logiske nøtter, vripuslespill og sjonglering. Ingen forkunnskap
nødvendig!
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER
MÅLGRUPPE:
GRUNNSKOLE TRINN 8 - 10 OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING ANTALLSBEGRENSNING: INGEN BEGRENSNING FREM TIL 3. SEPTEMBER
32
33
KURS 23
LESE OG SKRIVE FOR Å LÆRE
Grunnleggende lese- og skriveferdigheter i alle fag
I dette kurset er deltakerne aktive! Her får du blant annet konkrete tips til og øvelse i:
• å formidle litteratur
• å velge ut rett bok til rett person
• å utforme enklere tekst, som for eksempel brev til foresatte
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER Gerd Fredheim, GAN Aschehoug
MÅLGRUPPE:
GRUNNSKOLE 1 - 7
«Hvis vi forstår det vi leser, så blir det i hjernen. Hvis vi ikke forstår det vi leser, går det bare
inn den ene enden av hjernen og swoosh full fart ut av den andre enden». (Sitat dansk elev)
Hvordan bør vi undervise for at mest mulig «skal forbli i elevens hjerne»? Problemstillingen
vil bli belyst via teori og eksempler på undervisningsopplegg. Kurset vil ta utgangspunkt
i de tekstutfordringene elevene møter i sine fagbøker, ved Nasjonale prøver i lesing og
regning, samt eksempler på PISA-tekster. Det vil også bli fokusert på de grunnleggende
ferdighetene lesing og skriving.
Kurset er klasseromsnært og det vil bli vist eleveksempler fra ulike fag og klassetrinn.
Kurset ble også gitt på Sørlandsk lærerstevne i 2014.
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
GRUNNSKOLE TRINN 1 - 10 ANTALLSBEGRENSNING: 60
Gerd Fredheim er utdannet allmennlærer og har mange års erfaring som lærer og
skoleleder. Hun arbeider nå som foreleser på heltid i Danmark og Norge, og er forfatter av
bøkene Lese for å lære, Lesing i fagene, MER Lesing i fagene, START Lesing og skriving
i fagene, Lese og skrive i matematikk og Lese og skrive MER i matematikk fra GAN
Aschehoug.
KURS 24
LETTLEST LITTERATUR I UNDERVISNINGEN
Ingebjørg Lundevall har jobbet som lærer i Osloskolen i flere år, på både barne- og
ungdomstrinnet. Nå er hun rådgiver i Leser søker bok.
Eva Rekve har bakgrunn som skolebibliotekar, og har jobbet mange år i folkebibliotek,
spesielt rettet mot barn og ungdom. Eva er prosjektleder for Boksøk.no.
KURS 25
LOGIC PRO X - MUSIKKTEKNOLOGI
Innføring i musikkprogrammet Logic Pro X
Erik Gunvaldsen, Universitetet i Agder
Logic er et musikkprogram for innspilling, redigering og miks av musikk og lyd.
Programmet brukes ofte til komposisjon og musikkproduksjon og håndterer både midi
og lydinnspilling. Deltagerne skal etter en gjennomgang av programmets muligheter
jobbe kreativt med innspilling, redigering og miks av lyd. I tillegg inneholder programmet
en mengde plugins i form av softwaresynther og audioeffekter. Logic regnes som en av
industristandardene innen software for musikkproduksjon.
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
KULTURSKOLE, GRUNNSKOLE TRINN 5 - 10, VIDEREGÅENDE
OPPLÆRING OG VOKSENOPPLÆRING
Eva Rekve og Ingebjørg Lundevall, Boksøk
Erik Gunvaldsen er professor ved Institutt for rytmisk musikk, Universitetet i Agder. Hans
fagområder er arrangement og komposisjon, musikkhistorisk analyse, filmmusikk og
multimedia, musikkteknologi, elektronisk musikk og sounddesign. Han veileder innenfor
komposisjon og teknologi, og ved doktorgradsstudiene i Utøvende Rytmisk Musikk. I tillegg
er han freelancemusiker på Universitetet i Agder ved Institutt for rytmisk musikk.
Hver femte elev i skolen sliter med å lese og skrive. Leser søker bok har over ti års
erfaring med tilrettelagt litteratur. Vi driver blant annet en søketjeneste for bøker for alle
som leser i motvind, Boksøk.no. Leser søker bok samarbeider med skoler om utprøving
av bøkene i boksøk.no. Vi vil dele våre erfaringer fra arbeidet med tilrettelagt litteratur i
undervisningen.
34
35
KURS 26
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
Monica Lian Svendsen er Ph.D fra NTNU, og har jobbet med kjemiundervisning ved UiA
siden 2008.
MIDDELHAVSMAT
- tilberedning av sunne og velsmakende retter
Anne Selvik Ask og Ingebjørg Aarek, Universitetet i Agder
Kurset starter med en kort innledning om middelhavsmaten og hvorfor denne er bra for
helsa. Deretter tilbereder vi utvalgte retter fra Middelhavet, tilpasset norske råvarer. Etter
måltidet blir det en oppsummering der vi samtaler om hvordan opplegget kan brukes i
skole, SFO og barnehage.
KURS 28
MUSIKK I BARNS ØRER
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
BARNEHAGE, KULTURSKOLE, SFO, GRUNNSKOLE TRINN 1 - 10,
Musikalsk samspills- og relasjonskompetanse
Geir Solgaard som er Ph.D fra NTNU er involvert i fysikk- og kjemiundervisning ved UiA.
Lisa Bonnár, Universitetet i Agder
TILLEGGSOPPLYSNING: OPPLYS DERSOM DU HAR MATALLERGI OG TA GJERNE MED DEG ET FORKLE
Anne Selvik Ask og Ingebjørg Aarek arbeider primært med utdanning av lærere i mat og
helse. De har i flere år holdt kurs i Hellas i middelhavsmat, og de har også skrevet en liten
bok om temaet.
KURS 27
Dette kurset tar utgangspunkt i lærere som gode rollemodeller for barna til å uttrykke egen
iboende musikalitet og uttrykksglede. Kurset gir noen viktige redskaper læreren kan bruke
og er en bevisstgjøring omkring temaer som:
• sensitiv timing
• balanse mellom repetisjon og variasjon
• musikalsk og emosjonelt uttrykksregister
• lydhøret overfor egen og barnas spontane musisering
• viktigheten av musikalske ritualer i hverdagen
MITT FØRSTE MØTE MED FYSIKKENS OG KJEMIENS VERDEN
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
BARNEHAGE, KULTURSKOLE, SFO, GRUNNSKOLE TRINN 1 - 4 OG
VOKSENOPPLÆRING
Demonstrasjonsforsøk
Monica Lian Svendsen og Geir Solgaard, Universitetet i Agder
Dette kurset gir opplæring i demonstrasjonsforsøk for lærere. Vi deler deltagerne
inn i grupper på 3 - 4 personer, og gruppene vil vandre mellom ulike stasjoner med
demonstrasjonsforsøk. Beskrivende tekster vil ligge ved hver stasjon, og vi går rundt og
veileder gruppene underveis. Hovedfokus er ikke teorien bak øvelsene, men å gi trening i
praktisk utførelse. Øvelsene vil være enkle å utføre, og kan utføres uten dyre innkjøp for
skolene. Farger, lukt, lyd og lys er stikkord for demonstrasjonsforsøkene.
36
TILLEGGSOPPLYSNING:
INGEN MUSIKALSKE FORKUNNSKAPER KREVES.
KOM MED DEN STEMMEN DU HAR.
Lisa Bonnár er utdannet sanger, pedagog og musikkforsker fra blant annet Griegakademiet,
Paris-konservatoriet og Norges Musikkhøgskole. Hun har lang erfaring som freelance
sanger og skuespiller ved Den Norske Opera, Det Norske Teatret og Molde Jazzfestival og
er styrer i en musikalsk barnehage. Hun er for tiden ansatt ved UiA som musikkforsker på
prosjektet «Musikk i barns ører» - samspills- og relasjonskompetanse for foreldre og andre
omsorgspersoner.
37
KURS 29
NATUR, TEKNIKK OG MILJØ
- med hovedvekt på eksperiment
Kristin Mosfjell Rosen er rådgiver i Kristiansand kommune, oppvekst. Hun har mange års
erfaring fra barnehage som pedleder, styrer og fagutvikler for flere barnehager. Hun er
interessert i IKT i utdanningen og mener IKT har sin naturlige plass i barnehagen, og at
digitale verktøy kommer inn som et tilskudd i alle fagområder og i hele Rammeplanen uten å skyve bort noe annet.
Irene M. Torgersen
Vi skal gi barna opplevelser og erfaringer, og forståelse for hvordan ting virker. Vi lærer
best gjennom fysisk erfaring, gjennom handling og aktivitet, samtidig som vi lytter og ser.
Naturen som læringsarena, voksenrollen og kjekke eksperiment med mer.
KURSETS VARIGHET: 4 TIMER
MÅLGRUPPE:
BARNEHAGE, SFO OG GRUNNSKOLE TRINN 1 - 4
Hvordan fremme en god vurderingskultur i klasserommet? Hvordan arbeide underveis
og sikre bredde og variasjon i undervisningen? Hvordan organisere og gjennomføre
sluttvurdering i norskfaget som en del av et målrettet arbeid mot eksamen i skriftlig og
muntlig?
Irene M. Torgersen er utdannet førskolelærer, har vært styrer i Orstad Naturbarnehage i
20 år, jobber nå som adm.sjef. Leder av minigruppa til Norsk Folkehjelp Jæren. Hun er en
engasjerende kursholder.
KURS 30
NETTBRETT I BARNEHAGEN
- mer enn praksis fra app til app
Kristin Mosfjell Rosen, Kristiansand kommune
I framtidas barnehage er IKT en naturlig del av det pedagogiske arbeidet. Kurset tar for
seg enkle grep for å komme i gang med IKT-arbeidet for de som har litt utstyr og ønsker
inspirasjon. Det legges opp til at deltakerne får prøve selv, så ta med egen iPad eller
nettbrett.
MÅLGRUPPE:
BARNEHAGE OG SFO
KURS 31
NORSK I PRAKSIS
- fokus på vurdering, variasjon og helhet i faget
Kathinka Blickfeldt, Gyldendal
Vi gir praktiske tips og viser eksempler på hvordan vurdering kan fremme læring og gi
helhet og sammenheng i norskfaget.
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
Kathinka Blickfeldt er rektor ved Borgen ungdomsskole i Asker med bakgrunn som
sosiallærer med fagene norsk og musikk. Hun er en av forfatterne bak norskverket
Kontekst og Nye Kontekst.
TILLEGGSOPPLYSNING:
TA MED EGEN IPAD ELLER NETTBRETT
38
39
KURS 32
NYERE UNGDOMSLITTERATUR
– SJANGRE, INNFALLSVINKLER, ARBEIDSMÅTER
Svein Slettan, Solbjørg Tormodsdotter Nes, Gunhild Kvåle, Elin Arnesen Moseid og Agnes-Margrethe
Bjorvand, Universitetet i Agder. Marthe Moe og Einar Grøntoft, KKG
Ungdomslitteraturen er mangfoldig og i stadig forandring. Dette kurset går inn på ulike
sjangre innenfor nyere ungdomslitteratur, slik som samtidsrealistiske romaner, fantasy,
dystopier, korttekster, bildebøker og digitale tekster. Det legges vekt på å få med en
rekke aktuelle eksempler. Videre gjennomgås innfallsvinkler og arbeidsmåter knyttet
til slik litteratur i skolen. Kurset baserer seg på forelesninger, samtaler knyttet til
teksteksempler, og utprøving av arbeidsmåter. Kursholderne har alle levert bidrag til boka
Ungdomslitteratur – ei innføring, som kom på Cappelen Damm i 2014.
KURSETS VARIGHET:
5 TIMER MÅLGRUPPE:
Svein Slettan. Førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Underviser i barne- og
ungdomslitteratur for lærerstudenter og på etter- og videreutdanningskurs. Har skrevet
ph.d.-avhandlinga Mannlege mønster. Maskulinitet i ungdomsromanar, pop og film (2009),
og blant annet publisert Inn i barnelitteraturen. Artiklar om bøker for barn og unge (2010).
Solbjørg Tormodsdotter Nes. Universitetslektor ved Universitetet i Agder. Hovedfag
i nordisk litteraturvitenskap. Underviser i barnehagelærerutdanninga og på studiet i
skolebibliotekkunnskap. Arbeider med en ph.d.-avhandling om drabantbyer i norsk
litteratur.
Gunhild Kvåle. Førsteamenuensis ved Universitet i Agder. Har undervist i norsk i
barnehagelærerutdanninga og i allmennlærer-/grunnskolelærerutdanninga, og også i
kommunikasjonsfag. Utdannet allmennlærer, har ph.d. i språkvitenskap. Har forsket på
multimodalitet, særlig samspill mellom skrift og bilde. Forsker også på digitale medier,
særlig forholdet mellom digital teknologi og multimodal uttrykksform.
Elin Arnesen Moseid. Universitetslektor ved Universitetet i Agder. Hovedfag i nordisk
litteratur. Underviser blant annet i norsk i barnehagelærerutdanninga og på studiet i
skolebibliotekkunnskap. Har tidligere jobbet som lektor i videregående skole.
40
Agnes-Margrethe Bjorvand. Universitetslektor ved Universitetet i Agder. Underviser
i blant annet litteratur og litteraturformidling i barnehagelærerutdanninga og på
etter- og videreutdanningskurs for lærere og skolebibliotekarer. Har skrevet mange
artikler om barne- og ungdomslitteratur, spesielt om bildebøker og Astrid Lindgrens
forfatterskap, og har vært medredaktør av flere bøker, bl.a. Den andre leseopplæringa.
Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge (2002/2012) og Barneboklesninger. Norsk
samtidslitteratur for barn og unge (2004).
Marthe Johanne Moe. Lektor ved Kristiansand katedralskole Gimle (KKG). Underviser
i norsk, geografi og kommunikasjon og kultur. Hovedfag i nordisk språk- og litteratur.
Undervisningserfaring bl.a. fra barne- og ungdomslitteratur og pedagogisk bruk av IKT ved
Universitetet i Agder. Har arbeidet som veileder ved Pedagogisk senter i Kristiansand med
kursing i lese- og læringsstrategier og vurdering for læring. Tidligere prosjektleder for
Kristiansandsområdet i overgangsprosjektet Ny GIV.
Einar Grøntoft. Lektor ved Kvadraturen Skolesenter, Kristiansand. Allmennlærer og cand.
philol. med nordisk, historie, engelsk og idrett i fagkretsen. Erfaring som universitetslektor
på lærerutdanninga og i enkelte andre emner, bl.a. videreutdanning i norsk for lærere.
KURS 33
PRAKTISK BRUK AV INTERAKTIVE TAVLER
Tove Torvund og Lars Risnes, Gyldendal
På kurset får du:
• lære hvordan du kan holde en undervisningsøkt med utgangspunkt i interaktive tavler
• teknikker og pedagogiske tips til hvordan bruk av interaktive tavler kan gi bedre læring
• enkle metoder for å kombinere nettoppgaver, innhold fra Salaby og andre digitale
ressurser
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER
MÅLGRUPPE:
Tove Torvund har undervisningserfaring fra skolen og jobber nå som Digital redaktør hos
Gyldendal Undervisning.
Lars Risnes er lærer ved Eiksmarka skole.
41
KURS 34
PRAKTISK KURS I DANS I SKOLEN
Hvordan skape aktivitet og engasjement i dans
Kari Elin Bratteland, Universitetet i Agder
Dette er et praktisk aktivitetskurs med tips, idèer, inspirasjon og påfyll til
kroppsøvingslærere på mellom- og ungdomskoletrinnet. Kurset inneholder både dans og
kreativ dans.
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
GRUNNSKOLE TRINN 1 - 10, VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG VOKSENOPPLÆRING ANTALLSBEGRENSNING: 20
Gwynyth Øverland (PhD, klinisk- og religionssosiolog) er seniorrådgiver ved RVTS.
Torunn Fladstad (sosialantropolog) er seniorrådgiver ved RVTS.
Lene Biørn og Josef Salomonsen jobber ved IMDi (Integrerings og mangfoldsdirektoratet).
Ingunn Holme arbeider med KUP (Kirkens ungdomsprosjekt).
TILLEGGSOPPLYSNING:MØT I TRENINGSTØY FOR INNEBRUK
Kari Elin Bratteland er universitetslektor på UiA og har lang erfaring med lærerutdanning.
Hun er i tillegg engasjert i trenerutdanninger for Norges idrettsforbund.
KURS 35
RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME
Hva skal man se etter? Hva kan man gjøre?
KURS 36
RAMMEPLAN I PRAKSIS
inPed rammeplankort - synliggjøring av pedagogisk innhold
Ragnhild Eielsen Wiig, inPed
Vi trekker linjer mellom rammeplan og praksis, ved hjelp av inPed-kortene. Vi vil også
vise hvordan metoden kan synliggjøre både planlegging, gjennomføring, vurdering og
dokumentasjon.
KURSETS VARIGHET:
5 TIMER BARNEHAGE
Gwyn Øverland og Torunn Fladstad, Bufetat / SSHF. Lene Biørn og Josef Salomonsen, IMDi.
MÅLGRUPPE:
Ingunn Holme, KUP
Som et ledd i regjeringens Handlingsplan mot radikalisering og farlig ekstremisme, har
de regionale kompetansesentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
(RVTS) i de 5 helseregionene vært på intensiv opplæring ved det europeiske «Radicalisation
Awareness Network» (RAN). Intensjonen med tiltaket er at kompetansesentrene skal
fordele kunnskapen videre til kommunene.
Ragnhild Eielsen Wiig er utdannet barnehagelærer. Jobbet som styrer i ni år. Hun har
jobbet som rådgiver for barnehagesjefen i Stavanger kommune tre år. Startet inPed i 2010,
bygget, startet og driver egen barnehage fra 2013.
Skolen er helt sentral i forebyggingen av radikalisering ved å ivareta den enkelte eleven
og motarbeide utenforskap. Kurset RVTS Sør tilbyr er interaktivt, dialogmessig og
refleksjonsfremmende.
42
43
KURS 37
SEKSUELLE OVERGREP OG VOLD MOT BARN
- DE NØDVENDIGE BARNESAMTALENE
KURS 38
SELVSKADING OG SELVMORDSTANKER I SKOLEN
Hvordan kan skolen møte ungdommer som skader seg selv eller
sliter med selvmordstanker?
Anne-Lill Nord Nilsen og Kristin Gilje, Regionalt ressurssenter om Vold, Traumatisk stress og
Selvmordsforebygging Sør
Øyvind Dåsvatn, Karen Ringereide og Hilde Thomassen, Bufetat / SSHF
Ungdata undersøkelsene som brukes i mange av regionens kommuner, viser at de unge er
mer skikkelige og veltilpasset enn tidligere generasjoner. De er opptatt av skole, utdanning
og helse. Samtidig konkluderes det med at selv om de fleste unge har det veldig bra, så er
det altfor mange unge som opplever stress og slit i hverdagen. Dette kan blant annet gi seg
utslag i selvskading, selvmordstanker og selvmordsatferd (http://nova.07.no/id/27414.0).
Formål med kurset:
• å gi økt kompetanse om vold og overgrep
• å gi økt kompetanse i å kunne samtale med barn
• å sette fokus på dialog og gode kommunikasjonsprinsipper
Kurset vil ta opp følgende emner:
• Definisjoner, viktige lovverk, mine muligheter, mitt ansvar, mine plikter
• Hvem er jeg i møte med utsatte barn og unge, meg selv som verktøy, barneperspektiv i praksis, barnesamtaler som dokumentasjon for handling
• Planlagte samtaler, spontane samtaler og kommunikasjonsprinsipper
• Dialogen, introduksjon til DCM/Dialogical Communication Method (Gamst&Langballe)
RVTS Sør har de siste to årene mottatt mange henvendelser fra kommuner og skoler fordi
undersøkelsen viser høye tall i forhold til selvskading og selvmordsatferd. De har bedt om
råd, veiledning og undervisning om hvordan skolen skal forstå denne problematikken, og
hvordan de best kan møte disse ungdommene.
KURSETS VARIGHET:
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
GRUNNSKOLE TRINN 8 - 10, VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
MÅLGRUPPE:
BARNEHAGE 4 - 6 ÅR, KULTURSKOLE, SFO, GRUNNSKOLE TRINN 1 - 10
OG VOKSENOPPLÆRING
OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
4 TIMER ANTALLSBEGRENSNING: INGEN BEGRENSNING FREM TIL 3. SEPTEMBER
Anne-Lill Nord Nilsen er seniorrådgiver ved RVTS Sør. Hun har arbeidet med skole og
barnehage, kommunalt og statlig barnevern, og Barnehuset ved Agder politidistrikt.
Hennes fagområde er: Barnevern, tverretatlig samarbeid/ avdekking og utviklingsarbeid
innenfor fagfeltet seksuelle overgrep og vold mot barn.
På RVTS har hun vært prosjektleder innen Kompetanseutviklingsprogrammet
Barnesamtalen/DCM, og med ansvar for undervisning innenfor fagfeltet seksuelle overgrep
og vold mot barn.
Øyvind Dåsvatn er seniorrådgiver ved RVTS Sør (Regionalt ressurssenter om Vold,
Traumatisk stress og Selvmordsforebygging). Han er utdannet spesialsykepleier og har
tilleggsutdannelse i forhold til suicidologi fra Universitetet i Oslo.
Karen Ringereide er seniorrådgiver ved RVTS Sør. Hun er utdannet adjunkt med opprykk,
med videreutdanning i veiledningspedagogikk. Hun har mange års erfaring innen skole på
ulike nivåer som veileder for lærerstudenter, og har hatt særlig fokus på barn og unge i
krevende livssituasjoner og med store utfordringer.
Hilde Thomassen er rådgiver innen selvmordsforebygging ved Sørlandets sykehus (SSHF).
Kristin Gilje er seniorrådgiver ved RVTS Sør. Hun er utdannet sosionom med
videreutdanning i veiledning. Hun har lang erfaring fra førstelinjetjenesten - både innenfor
sosiale tjenester og kommunal barneverntjeneste. Hun har også arbeidet i helsefeltet som
sykehussosionom, samt på Frambu - senter for sjeldne diagnoser. Hennes fagområde er
veiledning, barnevern og kompetanseutviklingsprogrammet Barnesamtalen/DCM.
44
45
KURS 39
KURS 40
SKAL VI VÆRE VENNER?
SKJULT MOBBING
Nina Nakling
Tove Flack, Universitetet i Stavanger / Læringsmiljøsenteret
«Man kan ikke eie noe mer verdifullt enn en god og hengiven venn», sa Sokrates. Legger
vi tilrette slik at alle barn får minst EN slik venn? Er det slik at vi voksne kan bestemme
for barnet hva og hvem en god venn er? Hva gjør vi for de barna som ikke finner sin plass i
fellesskapet? Alle trenger EN!
Hva karakteriserer skjult mobbing?
• Definisjon og uttrykksformer
• Prosessene i elevgruppa
• Enkeltelevers motiver
• Kjønnsforskjeller
Med beina godt plantet i praksisen inviterer Nina til en nær og viktig reise i vennskap,
fellesskap og tilstedeværelse.
KURSETS VARIGHET:
5 TIMER MÅLGRUPPE:
BARNEHAGE
Hvordan forebygge og avdekke skjult mobbing?
• Aktiviteter i klassen, foreldregruppa og lærerkollegiet
• Presentasjon og gjennomgang av INNBLIKK: Et sosialanalytisk verktøy for å forebygge
og avdekke mobbing
Nina Nakling er utdannet førskolelærer og driver til daglig firmaet Nakling Entusiasme AS,
hvor hun er kurs- og foredragsholder på heltid. Hennes kurs og foredrag er sterkt preget av
hennes energi, svært levende tilstedeværelse på scenen og en god porsjon entusiasme!
Hvordan stoppe skjult mobbing?
• Gjennomgang av samtaler med elever og foresatte
• Oppfølging av enkeltelever etter samtaler
Hvordan jobbe systematisk med skjult mobbing i skolen?
• Organisatoriske forutsetninger
• Hvordan etablere handlingskompetanse
• Hvordan legge til rette for å sikre kontinuerlig arbeid på alle nivå
KURSETS VARIGHET:
5 TIMER MÅLGRUPPE:
KULTURSKOLE, SFO, GRUNNSKOLE TRINN 1 - 10,
VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG VOKSENOPPLÆRING ANTALLSBEGRENSNING: INGEN BEGRENSNING FREM TIL 3. SEPTEMBER
Tove Flack er ansatt ved Senter for Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger og
forsker på temaet skjult mobbing. Hun er utdannet musikkpedagog, barnevernspedagog og
spesialpedagog, og har mange års praksis fra skolen og i PP-tjenesten. Hun har også lang
erfaring fra veiledning i antimobbeprogrammet Zero, håndtering av mobbesaker og som
foredragsholder om temaet mobbing.
46
47
KURS 41
KURS 42
SMART BOARD OG SMART NOTEBOOK
SPRELL LEVENDE
Hvordan bruke dette effektivt i klasserommet?
Kristian Aa og Eirik Moengen Pedersen, Inter-active
Kom i gang med enkel bruk av SMART Board. Vi viser deg hvordan du kan ta tavlenoter,
og hvordan du kan bruke SMART Ink sammen med andre programmer som netlesere og
Microsoft Office. SMART Notebook kommer med mange ferdige ressurser du kan bruke
sammen med elevene dine (galleri-verktøylinje-tillegg). På Smartskole.no finner du over
2500 norske undervisningsopplegg du kan redigere og enkelt tilpasse til din elevgruppe.
Etter lunsj viser vi deg siste nytt i SMARTe samarbeidsverktøy. Se hvordan du kan engasjere
hele klassen, både i klasserommet og utenfor med Notebook 15. Det vil bli noen korte økter
med utprøving og aktiviteter.
Kurset ble også gitt på Sørlandsk lærerstevne i 2014
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
KULTURSKOLE, SFO, GRUNNSKOLE TRINN 1 - 10,
TILLEGGSOPPLYSNING:
KURSDELTAKERNE BØR HA MED EGEN DATAMASKIN MED OPPDATERT NOTEBOOK PROGRAMVARE, FOR Å PRØVE UT VERKTØY OG TEKNIKKER.
Kristian Aa er tidligere lærer i Osloskolen (barne- og ungdomsskole). Har jobbet med
pedagogisk bruk av SMART Board og SMART Notebook de siste tre årene.
Hege Heiestad, GAN Aschehoug
Det barn ofte ønsker mest av alt, er gode aktivitetsopplevelser sammen med andre barn og
voksne. Hvis opplevelsene i tillegg gir rom for samspill, variasjon, utforskning og undring,
er du på god vei til å gi dem et solid aktivitetsgrunnlag som de vil nyte godt av både under
oppveksten og som voksne. Dette kurset bygger på boka Sprell levende, en bok full av
aktivitetsforslag for barn fra 1 - 3 år. «Bli med på en inspirerende Sprell-time!»
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
BARNEHAGE 0 - 3 ÅR
TILLEGGSOPPLYSNING:
TA PÅ KLÆR DET ER GODT Å BEVEGE SEG I
Hege Heiestad er spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi MNFF, og jobber som daglig
leder i firmaet Sprell levende AS. Hun har også videreutdanning innen coaching og
idrettsfysioterapi, og er svært engasjert i temaet barn og fysisk aktivitet.
Eirik Moengen Pedersen er utdannet adjunkt fra Høgskolen i Hedmark, Hamar, og han har
det siste året jobbet i Interactive Norway som kursholder. Han er en svært erfaren bruker
av SMART Board og SMART Notebook, både i klasserommet med elever og på lærerrommet
med pedagoger.
48
49
KURS 43
SPRÅK OG LEK MED SPRÅK
– TID FOR MAGISKE ØYEBLIKK
trenger litt ekstra oppfølging. Kurset gir en innføring i det teoretiske grunnlaget i tillegg til
praktisk gjennomføring. KURSETS VARIGHET: 4 TIMER
MÅLGRUPPE:
BARNEHAGE, SFO OG GRUNNSKOLE TRINN 1 - 4
Ellen Heidi Strand, GAN Aschehoug
Helle Ibsen og Ingvild Aas Grove er begge ansatt som rådgivere i Språksenter for
barnehagene i Bærum. Begge har mange års erfaring som PP-rådgivere i Bærum PPT, i
tillegg til allsidig erfaring fra arbeid i barnehagen. Helle Ibsen er utdannet førskolelærer
og har embedsstudium i spesialpedagogikk. Ingvild Aas Grove er utdannet førskolelærer og
cand.polit med hovedfag i pedagogikk.
Å leke med språket er morsomt og også viktig i et forebyggende perspektiv. En tidlig
og positiv språkutvikling legger grunnlaget for en god lesestart og dermed for en god
begynnelse på videre læring og skolearbeid.
Systematisk språklek stimulerer barnas ord og begrepsforråd, samt deres bevissthet om
språket. Morsomme språkleker og bruk av eventyr gir barna glede over å bruke språket.
Kurset inneholder morsomme ideer og konkrete forslag til systematisk språkstimulering,
samt noe teori som belyser opplegget i et faglig perspektiv.
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
BARNEHAGE KURS 45
STEMMEBRUK I KLASSEROMMET
Korleis behalde ei sunn stemme gjennom eit langt lærarliv?
Ellen Strand er førskolelærer og spesialpedagog/logoped. Siden 2003 har hun jobbet som
spesialpedagog/logoped for førskolebarn med spesielle behov. Ellen Strand er forfatter av
den norske utgaven av Språklek og Språklek 2, og kursholder i Bro Aschehoug.
Bodil Kvernenes Nørsett
KURS 44
SPRÅKKISTA - BEGREPER
Helle Ibsen og Ingvild Aas Grove, GAN Aschehoug
Språkkista - begreper, er en metodikk for strukturert begrepslæring i barnehagen.
Den er utviklet av Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen, og er basert på en strukturert
begrepslæringsmodell fra Bredtvet kompetansesenter (Statped). Målet er å styrke barns ordog begrepsutvikling. Gjennom bruk av samtale, bildebøker, tankekart og andre aktiviteter
utforskes ett begrep om gangen. Barn og voksne reflekterer sammen rundt begrepets
innhold-, form- og bruksside. Det jobbes strukturert med å utforske og lære begreper, noe
som skal gi barna nysgjerrighet og en læringsstrategi i forhold til videre læring av begreper.
Strukturert begrepslæring i barnehagen er utprøvd med gode resultater. Metodikken kan
benyttes i forhold til alle barn i barnehagen, men egner seg spesielt godt for de barna som
50
Blir du ofte hes? Mister du stemma jamnleg? Då kan du kanskje trenge nokre konkrete
tips for talebruk og stemmekontroll i skulekvardagen. Teorien tek utgangspunkt i
vokalmetodikken Complete Vocal Technique. Kurshaldaren er ferdig autorisert Complete
Vocal Teacher og jobbar som songpedagog og dirigent. Kurset er både teoretisk og praktisk.
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
SFO, GRUNNSKOLE TRINN 1 - 10, VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
OG VOKSENOPPLÆRING
TILLEGGSOPPLYSNING:
TA MED/FØREBU EIT DIKT/RIM/REGLE SOM DU KAN FRAMFØRE UTANÅT
Bodil Kvernenes Nørsett er høgskolelektor på Ansgarskolen og underviser i song og
musikkfag. Ho er Authorized Complete Vocal Teacher frå København og dirigerer tre kor i
Kristiansand.
51
KURS 46
Kursinnhold:
• God tellekompetanse som basis for regning
• Perlesnorer og tom tallinje som tankemodeller
• Å oppdage sammenhengene i matematikkfaget
• Å kommunisere og reflektere over egne strategier
• Modellmetoden (Thinking blocks)
SÅRBARE BARN
- i barnehage og skole
Lene Chatrin Hansen
Vi leser og hører om det hver dag: omsorgssvikt, vold og overgrep - mot barn. Noen av disse
barna finner vi i nærmiljøet vårt, på skolen eller i barnehagen. Som ansatt i barnehage eller
skole har vi mulighet å gjøre en forskjell i de sårbare barnas liv. En livsviktig forskjell.
Å arbeide med saker som opprører oss følelsesmessig er vanskelig, og dersom vi kjenner
de berørte, blir det enda verre. Det å jobbe med dette utfordrer oss profesjonelt, etisk,
medmenneskelig – og personlig. Og med det øker også risikoen for å gjøre feil. De færreste
av oss kan klare å stå i dette alene, men alle kan gjøre noe. Det aller beste er om vi gjør det
sammen, og det er du som ønsker å hjelpe som selv er det eneste og beste redskapet du
trenger i møtet med de overgrepsutsatte barna. Når du er er trygg nok. KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
BARNEHAGE OG GRUNNSKOLE TRINN 1 - 4
Lene Chatrin Hansen er forfatter av boken «Sårbare barn i barnehagen - den lille boken om
de store svikene» (Kommuneforlaget, 2014). Hun er utdannet førskolelærer og har 25 års
erfaring fra arbeid med og i barnehager. Hun er pedagogisk veileder, foredragsholder,
skribent og har også jobbet flere år med undervisning i voksenopplæring og på høgskole.
KURS 47
TALLFORSTÅELSE OG REGNESTRATEGIER
May-Else Nohr og Hanne Hafnor Dahl, CappelenDamm
Å la elevene utvikle solid tallforståelse og gode varierte regnestrategier, står svært
sentralt i Radius 1 - 4. Kurset gir deg konkrete forslag til hvordan du kan jobbe med dette i
klasserommet.
52
MÅLGRUPPE:
Hanne Hafnor Dahl og May-Else Nohr har bakgrunn som allmennlærere og jobber
nå som fagkonsulenter og kursholdere for Utdanningsetaten i Oslo. De har ledet
ulike utviklingsprosjekter innen matematikkdidaktikk, og er også ressurspersoner og
kursholdere for Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen.
De har skrevet masteroppgave om tallforståelse og mentale regnestrategier og har i tillegg
studert matematikkdidaktiske metoder fra Nederland og Singapore.
KURS 48
TILBAKEMELDINGSKULTUR
Lars R. Grimstad, Bedriftsdoktoren
God tilbakemeldingskultur er en forutsetning for utvikling og gir barna den beste kvaliteten!
Lojaliteten til personalet skal ligge hos barna. Ser vi uønsket atferd begått mot barn, skal
vi si fra til kollegen som opptrer uønsket. Tilbakemeldingskultur handler om å våge å gi
kollegaer tilbakemeldinger slik at de kan bli enda bedre på å samhandle med barn.
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
BARNEHAGE OG SFO
Lars Grimstad har jobbet med barnehager i en årrekke. Han er brennende opptatt av
pedagogikk og ledelse. Han får meget gode tilbakemeldinger på kursene sine og er en
meget etterspurt foredragsholder.
53
KURS 49
UKULELE PÅ 1-2-3!
KURS 50
UTFORDRENDE ATFERD I BARNEHAGE OG SKOLE
- HVORDAN HÅNDTERER VI DET?
Elisabeth Thormodsrud, Musikk-Husets Forlag A/S
Det er mye musikk i en ukulele. Ukulele blir av mange betegnet som verdens letteste
strengeinstrument å spille. Å lære seg å spille et instrument skal være moro. Mange skoler
har innført ukulele som et instrument i skolen, i tillegg til eller i stedet for den tradisjonelle
blokkfløyten. En av fordelene ved å spille ukulele er for eksempel at du kan akkompagnere
deg selv eller andre når dere synger. Med 3 - 4 grep kan du spille hundrevis av sanger.
Dette kurset vil gi deg det grunnlaget du trenger for å kunne spille enkle sanger i
barnehagen, skolen og hjemme. Du vil også lære en lettfattelig metodikk som gjør det
morsomt og enkelt å ta ukulelen inn i klasserommet og selv undervise grupper av elever.
Ukulelen gir oss alle en mulighet til å ta steget fra å være musikk-konsumenter til å bli
musikk-produsenter.
Pål Roland, Universitetet i Stavanger / Læringsmiljøsenteret
Barn og unge kan ha utfordrende atferd, noe som vanskeliggjør utvikling og trivsel i
pedagogiske sammenhenger. Kurset tar for seg hvordan vi kan forstå slik atferd, og tiltak
rettet mot dette.
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
BARNEHAGE 4 - 6 ÅR, KULTURSKOLE, SFO OG GRUNNSKOLETRINN 1 - 10 ANTALLSBEGRENSNING: INGEN BEGRENSNING FREM TIL 3. SEPTEMBER
Pål Roland (Dr philos. Dosent) arbeider ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og
atferdsforskning / Universitetet i Stavanger.
Det er mulig å kjøpe ukuleler og bøkene i Gøy med Ukulele-serien på kurset. Kvalitetsukuleler av typen Sunlite US100T (sopran-størrelse) og UC130T (konsert-størrelse) med
innebygget tuner/stemmemaskin kan kjøpes på kurset. Hvis du har med egen ukulele
MÅ denne være brukt/stemt på forhånd. Du vil lære å stemme på kurset, men nye
ukulelestrenger trenger tid til å strammes og fører raskt til ustemt ukulele. Ukulelene som
selges på kurset er ferdig stemt. KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
BARNEHAGE, KULTURSKOLE, SFO, GRUNNSKOLE TRINN 1 - 10,
VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG VOKSENOPPLÆRING ANTALLSBEGRENSNING: 50
TILLEGGSOPPLYSNING:
HVIS DU HAR MED EGEN UKULELE MÅ DENNE VÆRE BRUKT/STEMT PÅ FORHÅND. NB! TA KONTAKT MED KURSHOLDER PÅ EPOST [email protected] FOR Å FÅ UTFYLLENDE OPPLYSNINGER OM KURSET
Elisabeth Thormodsrud er spesialpedagog, lærer i musikk og forfatter av bokserien
Gøy med Ukulele (www.goymedukulele.com). Da hun introduserte ukulele i musikkundervisningen på egen skole i 2011 var medieinteressen stor både fra TV, aviser og
fagmiljøer.
Kurset arrangeres i samarbeid med Musikk-Husets Forlag A/S.
54
55
KURS 51
KURS 52
VEILEDNINGSMETODIKK FOR PRAKSISLÆRERE
PÅ 8-13 UTDANNINGEN
VERDEN I ENDRING
- TERRITORIALKRIGENES TILBAKEKOMST?
Grethe Ingebrigstvold Sæbø, Liv Grendstad Rousseau og Johan Kristian Andreasen,
Bård Vegar Solhjell og Tor Bukkvoll
Universitetet i Agder
FN er 70 år i år. I løpet av disse årene har territorialkrigene i verden nærmest forsvunnet.
Er konflikten mellom Russland og Ukraina et tegn på at krig mellom stater kan være på vei
tilbake, og hvilke følger kan det få for norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk? Er FN skodd
for det nye geopolitiske verdenskartet som nå tegner seg?
Dette er et innføringskurs i veiledningspedagogikk for praksislærere på 8-13-utdanningene.
Kurset er to-delt. I de to første timene gis det en generell innføring i veilederrollen for alle
kursdeltakerne. I de to siste timene deles kurset i tre parallelle sesjoner:
• Sesjon 1: Fokus på veiledning av PPU-studenter som har praksis i ungdomsskolen
• Sesjon 2: Fokus på veiledning av PPU-yrkesfagstudenter som har praksis i
videregående skole, med hovedfokus på «mester-svenn»-veiledning
• Sesjon 3: Fokus på veiledning av lektorstudenter som har praksis i ungdomsskole og
videregående skole med hovedfokus på observasjon som metode
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
TILLEGGSOPPLYSNING:
MÅLGRUPPEN FOR KURSET ER PRAKSISLÆRERE SOM SKAL HA STUDENTER FRA 8-13-UTDANNINGENE VED UIA, MEN ER ÅPEN FOR ANDRE INTERESSERTE SOM ØNSKER Å LÆRE MER OM VEILEDNING AV LÆRERSTUDENTER.
Grethe Ingebrigstvold Sæbø, Liv Grendstad Rousseau og Johan Kristian Andreasen
arbeider med veiledningspedagogikk ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder.
56
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
Bård Vegar Solhjell, (SV) Politiker, medlem av Stortingets utvidede utenriks- og
forsvarskomitee.
Tor Bukkvoll, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt med Russland og Ukraina som
spesialfelt.
Kurset gis i samarbeid med:
• Fagforum for samfunnsfagene i Vest-Agder, Vågsbygd videregående skole
• Stiftelsen Arkivet, Senter for historieformidling og fredsbygging
• FN-sambandet Sør
57
KURS 53
KURS 54
WHY FOCUS ON GENRE OR TEXT TYPE COMPETENCE?
Å GJØRE REDE FOR KVANTEFYSIKK
How grammar may be applied through a genre-pedagogy
approach to teaching writing
May Horverak, Universitetet i Agder The course gives an introduction to what genre-pedagogy is and how a functional approach
to grammar may support students in improving their writing skills. The content of the
course is relevant to meet requirements in the curriculum concerning text production in
English after year 7, 10 and Vg 1. Practical examples of teaching strategies are included.
Reidun Renstrøm, Universitetet i Agder
Kunnskapsløftets læreplan for programfagene Fysikk 1 og Fysikk 2 i videregående skole
har gitt lærere og elever en stor utfordring ved å innføre mål om kvalitativ forståelse
av kvantefysiske begreper og fenomener. Elevene skal kunne gjøre rede for: Bohrs
atommodell, Einsteins forklaring av fotoelektrisk effekt, hvordan resultater fra forsøk med
fotoelektrisk effekt, comptonspredning og partiklers bølgenatur representerer et brudd
med klassisk fysikk, Heisenbergs uskarphetsrelasjoner, fenomenet sammenfiltrede fotoner
og erkjennelsesmessige konsekvenser av dem.
Genre-pedagogy is a teaching approach to writing that was developed in Australia to
support unprivileged pupils in primary school to develop their writing skills. A central
strategy in this theory is scaffolding, both through instruction and feedback. Although
genre-pedagogy was originally developed for younger students, the lecturer has tried out
this type of teaching approach in upper secondary school as part of her phd. research. The
presentation will give examples from this teaching experiment focusing on argumentative
writing, as well as other types of strategies suitable for other levels and text-types.
Spørsmålet er hvilke undervisningsstrategier som kan gi elevene mulighet for å oppnå
disse målene. Kurset «Å gjøre rede for kvantefysikk» viser hvordan en undervisning basert
på den spennende utviklingen av kvantefysikken, med Bohr, Einstein og Heisenberg i
hovedrollene, kan gi elevene forståelse av begrepene og teoriene de skapte og hvordan
disse bryter med vår sunne fornuft, intuisjon, forventninger og erfaringer.
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER ANTALLSBEGRENSNING: INGEN BEGRENSNING FREM TIL 3. SEPTEMBER
MÅLGRUPPE:
May Olaug Horverak is a PhD.research fellow at the University of Agder, working with a
PhD project on English writing instruction in upper secondary school. Her educational
background is from English and Nordic studies, and also child welfare. She has teaching
experience from upper secondary school with students of different proficiency level, as well
as the English Teacher Education at UiA.
58
MÅLGRUPPE:
VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Reidun Renstrøm har doktorgrad i kvantefysikkens utvikling. Hun underviser i fysikk ved
UiA.
59
KURS 55
Å UNDERVISE I RELIGIONSFAGENE
Om fag og arbeidsmåter
Inger Margrethe Tallaksen, Universitetet i Agder
I dette kurset tar vi for oss noen kompetansemål i læreplanene for 5. - 10.trinn og
videregående skole, og viser hvordan vi kan nå målene ved hjelp av ulike arbeidsmåter. Vi
gir eksempler fra det å undervise i religioner og livssyn, etikk og filosofi. Kurset forutsetter
aktiv deltakelse.
Kurset er utarbeidet av Kari Repstad og Inger Margrethe Tallaksen.
KURSETS VARIGHET:
4 TIMER MÅLGRUPPE:
GRUNNSKOLE TRINN 5 - 10 OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING ANTALLSBEGRENSNING: 30
Inger Margrethe Tallaksen underviser i religionsdidaktikk i lærerutdanningene ved UiA.
Hun har lang fartstid i skolen som praksislærer, øvingslærer, rådgiver og inspektør.
INNKALLING TIL ÅRSMØTE I SØRLANDSK
LÆRERSTEVNE 2015
Tid:
Sted:
Hvem kan møte:
16. oktober 2015, kl. 16.30
Universitetet i Agder, Gimlemoen, kantina
De som har / har hatt sitt arbeid innen skoleverket eller i barnehagen i Aust- eller Vest-Agder og som er medlem av Utdanningsforbundet.
Saker: 1.
Godkjenning av innkalling
2.
Godkjenning av saksliste
3.
Valg av dirigent
4.
Valg av sekretær
5.
Valg av to til å underskrive protokollen
6.
Årsmelding 2013 og 2014
7.
Regnskap 2013 og 2014
8.
Budsjett
9.
Vedtekter
10. Innkomne forslag
11. Valg
KURS 56
Saker som ønskes tatt opp på årsmøtet, skal være styret i hende innen tre uker før
årsmøtet.
Å VEVE ER Å LEVE
Monica Klungland, Universitetet i Agder
Arbeid med tekstilhåndverk i stort format ute i naturen.
KURSETS VARIGHET:
5 TIMER MÅLGRUPPE:
BARNEHAGE 4 - 6 ÅR, KULTURSKOLE, SFO OG GRUNNSKOLE TRINN 1 - 7 Vel møtt!
TILLEGGSOPPLYSNING:
PÅ DETTE KURSET SKAL VI ARBEIDE MED VEVING I STORT FORMAT UTE I NATUREN. VI SKAL OPPHOLDE OSS UTENDØRS I FLERE TIMER. KURSDELTAKERNE MÅ VÆRE KLEDD FOR Å VÆRE UTE.
Med hilsen
Trude Jacobsen
- styreleder -
Monica Klungland er lærer ved Samfundets skole, og masterstudent i kunstfag ved
Universitetet i Agder.
60
61
abup.no
Statped er en nasjonal etat som skal bidra til at barn, unge og
voksne med særskilte opplæringsbehov gis muligheten til å
være aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv.
Statped bistår kommunene med å tilrettelegge opplæringen i
et samarbeid med PP-tjenesten.
Våre fagområder er døvblindhet / kombinerte syns- og
hørselsvansker, ervervet hjerneskade, hørselsvansker, språkog talevansker, sammensatte lærevansker og synsvansker.
Statped driver kunnskaps- og kompetansespredning om likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring.
www.statped.no
Telefon 02196
Følg Statped på Facebook
- MER
ENN
SAMTALER
DU STÅR STERKERE SOM MEDLEM AV
UTDANNINGSFORBUNDET!
HVEM ER VI?



Landets største og mest innflytelsesrike
fagforening for dem som arbeider i
utdanningssystemet. Vest-Agder har ca
6000 medlemmer, Aust-Agder ca 3800,
og på landsbasis har vi over 160 000.
Medlem av Utdanningsgruppenes
Hovedorganisasjon (Unio).
Organiserer personale i alle deler av
det norske opplæringssystem fra
barnehage til høgskole/ universitet.
HVA VIL VI?






Arbeide for et sterkt offentlig
utdanningssystem av høy kvalitet som
gir gratis og likeverdig opplæring til alle.
Heve lønnsnivået til medlemmene.
Utdanning skal lønne seg!
Arbeide for bedre arbeidsmiljø og
arbeidsvilkår.
Styrke den profesjonelle identiteten til
utdanningsgruppene.
Bevare og styrke faglige rettigheter.
Arbeide for økte kvalitetskrav i
lærerutdanningen, og bedre vilkår for
etterutdanning og kompetanseutvikling.
-----------------------------------------------------Adresse Vest-Agder:
Skippergt. 4, 4611 Kristiansand
Tlf: 23 13 84 30
E-mail: [email protected]
64
HVA KAN VI TILBY DEG SOM
M E D L E M?






Hjelp i saker vedrørende jobben din som for
eksempel spørsmål om lønns- og
arbeidsvilkår.
Juridisk bistand.
Medlemsbladet Utdanning.
Lokallag i alle landets kommuner og hele
11 000 klubber med tillitsvalgte som
arbeider for deg i ditt eget nærmiljø.
Gunstige forsikringsordninger.
Tilbud om kurs og andre medlemsfordeler.
MELD DEG INN I LANDETS
STØRSTE OG MEST
INNFLYTELSESRIKE
FAGFORENING INNEN
UTDANNINGSSYSTEMET!
SØRBOK ER SØRLANDETS
ENESTE FAGBOKHANDEL
MED BUTIKKER PÅ
CAMPUS KRISTIANSAND
OG CAMPUS GRIMSTAD.
VI HAR KOMPETENTE ANSATTE SOM HJELPER DEG
MED DET DU ER PÅ JAKT ETTER. VELKOMMEN!
DIN BOKHANDEL PÅ KAMPUS KRISTIANSAND OG GRIMSTAD
Kristiansand
Gimlemoen 25 A, 4630 Kristiansand
Telefon 38 14 10 80
Grimstad
Jon Lilletunsvei 9, 4879 Grimstad
Telefon 37 23 34 60
www.sorbok.no
Ta kontakt med lokal tillitsvalgt!
V I S T Å R P Å F OR D E G !
-----------------------------------------------------Adresse Aust-Agder:
Frolandsvn. 6, 4847 Arendal
Tlf: 23 13 84 00
E-mail: [email protected]
65
66
EGNE NOTATER:
EGNE NOTATER:
67
Design og trykk: Synkron Media AS
Sørlandsk lærerstevne
KRISTIANSAND

Sorlandsk larerstevne katalog 2015

Transcription

Similar documents

SL 2014 katalog.pdf

Forslag til skoleruta 2017/2018

Valg og nominasjoner - Utdanningsforbundet

Folk møter folk - Kristiansand kommune

Til foreldre og foresatte ved Eik skole: I denne utgaven av Eik

Sentrale tlf.nr.: Kunnskap og glede, Nylund er stedet!

Infoskriv til foreldre 27 08 14.pdf

Brosjyre TurUt Skole/SFO

Brev til foreldre skolestartere 2015