Studieplan 2015

Transcription

Studieplan 2015

Studieplan
- Påbygningsstudium til
bachelor i etterretning Forsvarets etterretningshøgskole
BACHELOR I ETTERRETNING / BACHELOR OF ARTS IN INTELLIGENCE STUDIES
Studiepoeng / ECTS Credits: 120
Første syklus / First Cycle
Forsvarets etterretningshøgskole 4. februar 2015.
Sjef FEH
Innholdsfortegnelse ...............................................................................................................................1
1 Studieplan – Overordnet organisering og arbeidsmåter .................................................................2
1.1 GENERELT .......................................................................................................................................2
1.2 OPPTAKSKRAV OG OPPTAK ...............................................................................................................3
1.3 FORVENTET ARBEIDSOMFANG...........................................................................................................4
1.4 OVERORDNET LÆRINGSUTBYTTE ......................................................................................................5
1.5 STUDIETS INNHOLD ..........................................................................................................................7
2 Emneoversikt .......................................................................................................................................8
2.1 (ET207)
ETTERRETNINGSPROFESJONEN FOR ERFARENT ETTERRETNINGSPERSONELL .....................................8
2.2 (ET203)
ETTERRETNING I ET HISTORISK PERSPEKTIV ........................................................................ 12
2.3 (ET204)
ETTERRETNING I ET FUNKSJONELT PERSPEKTIV .................................................................... 15
2.4 (ET205)
ETTERRETNING I ET STRUKTURELT OG INSTITUSJONELT PERSPEKTIV ........................................... 18
2.5 (ET206)
ETTERRETNING FRA BRUKEREN OG BESLUTNINGSTAKERENS PERSPEKTIV...................................... 21
2.6 (ET302)
ETTERRETNINGSLEDERSKAP I PRAKSIS .............................................................................. 24
2.7 (ET401)
BACHELOROPPGAVE .................................................................................................. 27
2.8 (VM101)
INTRODUKSJON TIL VITENSKAPSTEORI OG METODOLOGI ........................................................ 29
Studieplan Påbygningsstudium til bachelor i etterretning ved FEH – Versjon 4. februar 2015
1
1.1 Generelt
”Etterretningens oppgave er altså å fortelle beslutningstakere hvordan verden virkelig henger sammen, og IKKE hvordan
beslutningstakere skulle ønske at den er”
Admiral Torolf Rein, Forsvarssjef 1989-1994
Etterretningens oppgave er å levere rettidig, pålitelig og relevant beslutningsstøtte. Studenter ved FEHs
påbygningsstudium til bachelor i etterretning vil utvikle sine kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse
for å bidra i denne oppgaven.
Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium med stor grad av selvstudier og oppgaveskriving mellom
samlingene. I tillegg kommer praksisarbeid og skriving av bacheloroppgave. Normert studietid er tre år som
totalt omfatter 120 SP fra FEH. I opptakskravene til studiet inngår et krav om at studenten tidligere har avlagt
60 SP ved en annen institusjon. Disse innpasses av FEH og utgjør sammen med studiets 120 SP de 180 SP som
kreves for en bachelorgrad.
Studiemodulene er tematisk oppbygget og omfatter etterretning som funksjon og fenomen i historisk,
funksjonelt og strukturelt perspektiv samt fra etterretningsbrukerens og beslutningstakerens ståsted. Første og
siste samling fokuserer på etterretning som profesjon. Studenten vil gjennom studiet utvikle en bred forståelse
for etterretningsprinsippene, hvorfor de er utformet som de er og hvordan ulike fenomener som påvirker
etterretningsfaget har bidratt til prinsippenes form. Studenten vil også utvikle sitt eget spesialistlederskap og
sin identitet som etterretningsspesialist.
Studiets valgfrihet er først og fremst knyttet til de emner studenten tar med seg inn ved studiestart, minimum
60 studiepoeng fra en relevant fagkrets. Studenten redegjør for disse studiepoengenes relevans i sin søknad,
FEH vil ved opptak innpasse studiepoengene i studentens utdanningsplan. Dersom studenten har tidligere har
gjennomført emne(r) i vitenskapsteori og metodologi kan dette søkes innpasset som erstatning for FEHs emne
VM101. I slike tilfeller utelates FEHs VM101 fra utdanningsplanen.
De obligatoriske emnene omfatter totalt 115 studiepoeng.
De fire «perspektiv-emnene»
(ET203, ET204, ET205, ET206)
er innbyrdes uavhengige. Disse
emnene vil normalt kun tilbys
hvert annet skoleår og vil bli
undervist til to kull samtidig.
Disse emnene er også åpne for
emnestudenter.
I hvert enkelt studieår anslås
studiebelastningen til ca 1000
timer. For praksisarbeid og
arbeidet med
bacheloroppgaven får hver
student oppnevnt en veileder
og legger opp arbeidet sammen
med denne.
2
Under samlingene på FEH er studiedagen normalt organisert med forelesninger formiddag og tidlig
ettermiddag fulgt av gruppearbeid og avsluttet med selvstudier på kveldstid. En to-ukers studiesamling vil
normalt representere 120 timers innsats. I tillegg kommer selvstudier i helgen mellom uke en og uke to.
1
Etterretningens prinsipper vil gå igjen som en rød tråd i studiet og studenten vil etablere inngående forståelse
for hvorfor disse prinsippene er som de er, og hvordan en rekke kognitive fenomener kan påvirke arbeidet:
FEH forestår også fagutdanning i etterretning. I påbygningsstudiets program- og emnebeskrivelser benyttes det
i stor grad begreper som også benyttes for å beskrive fagutdanningen. Der fagutdanningen fokuserer på
hvordan begrepene henger sammen vil dette studiet fokusere på hvorfor sammenhengene eksisterer, med
andre ord det teoretiske, historiske og empiriske grunnlaget.
Lærings- og arbeidsformer, herunder læringsteknologi, velges for i størst mulig grad å understøtte effektiv
oppnåelse av studentenes læringsutbytte. I studieaktivitetene inngår forelesninger og selvstudium samt
skriftlige arbeider utarbeidet individuelt, i par eller i større grupper. Fremføring og presentasjon er en vesentlig
ferdighet for alt etterretningspersonell, derfor vil de fleste studentarbeider bli presentert av studentene, til
studentene. Ved slike fremføringer blir det gitt tilbakemelding på både innhold og fremføring. Presentasjoner
vil bli gjort under samlingene, da i plenum, og mellom samlingene, da som nettpresentasjoner. Deler av
emnene vil bli undervist på engelsk.
I løpet av studiet vil studentene delta på en studietur til norske etterretningsorganisasjoner.
FEHs undervisningskrefter, sivile som militære, samarbeider for å tilpasse materiale og form mot relevant
etterretningsfaglig kontekst og vice versa. Gjennom denne tilnærmingen styrkes studiets indre faglige
sammenheng og studentens læringsutbytte på tvers av emnesammensetningen. Dermed stimuleres også
studentene til å reflektere rundt det enkelte emnes sammenheng med studieprogrammets øvrige emner.
Vitenskapsteori og metode danner det metodiske grunnlaget for studentens videre læring i studiet og er
hovedsakelig lagt til første semester.
1.2 Opptakskrav og opptak
Studieprogrammet «Påbygningsstudium til Bachelor i etterretning» er et tilbud til erfarne
etterretningsoperatører og øvrig etterretningspersonell, primært uten tidligere akademisk grad. En andel av
studieplassene gjøres tilgjengelige for personell fra andre etater med tilsvarende bakgrunn.
Opptakskravene er absolutte og er:
1

Søkeren må være sikkerhetsklarert før studiestart.

Søkeren må ha personlig studiesponsor;
Dette innebærer at søkeren må være anbefalt av sin hjemmeavdeling, herunder at søknaden må
inneholde en garanti om tilrettelegging av tjenesten for å gjennomføre studiet samt bekreftelse fra
hjemmeavdelingen på dekning av studentens kostnader til reise, kost og studiemateriell.
Hjemmeavdelingens leder skal skrive personlig påtegning i søknaden.

Søkeren må ha avlagt minst 60 studiepoeng (SP) fra relevant fagkrets ved høyskoler/universitet;
Søkeren må i søknaden selv gjøre rede for hvordan disse 60SP er relevante i et etterretningsstudium.
Av de 60SP skal minst 30SP skal være fra en og samme emnegruppe.
Jfr. «Etterretningsdoktrinen, mai 2013»
3
De 60 SP må være avlagt (dokumentert) senest 1. august i opptaksåret.
Disse 60 SP innpasses av FEH og utgjør studentens valgfrie andel av de 180 SP som til sammen utgjør
bachelorgraden. Karakterutskrift og emnebeskrivelse eller studieplan må vedlegges søknaden.
All høyere utdanning kan være relevant, innholdet i nedenstående liste er derfor kun ment som
eksempler på mulige fagkretser:

o
Samfunnsvitenskapelige fag (f.eks. statsvitenskap, samfunnsøkonomi, økonomi og ledelse,
sosialantropologi, sosiologi, religion/religionsvitenskap osv)
o
Naturvitenskapelige fag/realfag (f.eks. fysikk, matematikk, informatikk, øvrige fag relatert til
cyber-domenet osv)
o
Humanistiske fag (f.eks. filosofi, etikk, retorikk, logikk, historie, språkstudier (filologi og
lingvistikk), psykologi osv)
o
Rettsvitenskap
o
Militære studier
o
Sikkerhet (security) & Risk Management
o
mm
Søkeren må ha minst seks års relevant arbeidserfaring;
Søkeren må i sin søknad selv gjøre rede for den etterretningsfaglige relevansen av arbeidserfaringen.
Søknadsfrist og prosedyre for opptak kunngjøres på forsvaret.no og på Forsvarets intranettsider. FEH vil søke å
sette sammen studentgrupper (kull) med bredest mulig erfaring og bakgrunn.
1.3 Forventet arbeidsomfang
Studiets arbeidsomfang utgjør ca 1000 timer per studieår, totalt ca 3000 timer. Av hvert semesters ca 500
timer gjennomføres ca 150 timer i samlingsperiodene ved FEH. De resterende 350 timer gjennomføres som
selvstudier og timer før og etter hver samling.
Forventet arbeidsomfang for hele studiet vil være fordelt slik:

samlinger
25 %

gruppearbeid/-fremlegging/-diskusjoner
25 %

selvstudier/egeninnsats (studentstyrt tid)
45 %

eksamen/prøver inkl forberedelser
5%
Studenten skal utarbeide flere selvstendig eller gruppebaserte arbeider. Listen viser det arbeidsomfanget der
resultatet teller helt eller delvis inn i formelle karakterer:

minst ni individuelle notater, til sammen ca 14.000 ord

ett gruppenotat, ca 2.000 ord

deltakelse i åtte gruppepresentasjoner

bacheloroppgave, ca 7.000 ord
Studentaktiviteten i samlingene ved FEH vil normalt være fordelt slik:

forelesning
45 %

gruppearbeid/-fremlegging/-diskusjoner
25 %

selvstudier/egeninnsats (studentstyrt tid)
25 %

eksamen/prøver inkl forberedelser
5%
4
Pensumlitteraturen for studieprogrammet vil utgjøre mellom 5000 og 7500 sider norsk eller engelskspråklig
tekst som vil bli supplert med filmer, lydbøker og podcaster/lydfiler.
Første semester og første samling
I første semester/1. samling gjennomgås hele studieprogrammet, det utarbeides individuelle utdanningsplaner
og det gjennomføres undervisning i vitenskapsteori og metodologi og gir studenten viktige verktøy til bruk
videre i studiet. Videre introduseres emnet Etterretningsprofesjonen. Dette emnet går gjennom hele
studieperioden og avsluttes først i 6. semester. I samling 1. introduseres også fenomenet og begrepet
spesialistlederskap som studenten vil arbeide med gjennom hele studiet, spesielt i emnet
Etterretningslederskap i praksis. Studentene skal før samlingen ha skrevet et forventningsnotat.
Andre til femte semester og andre til femte samling
Alle de fire «perspektivemnene», som
omfatter etterretningshistorie, funksjoner, -strukturer samt
etterretningsbrukeren, gjennomføres
etter tilnærmet samme mal. Det
forutsettes at studenten har lest
pensum før samlingene starter. Før
hver samling skal det også utarbeides
notater tilhørende emnet
Etterretningsprofesjonen. I løpet av
hver samling skal studenten delta i
utarbeidelse og presentasjon av minst
to gruppearbeider. Samlingene avsluttes med utlevering av eksamen i det gjeldende perspektivemnet. Denne
skal leveres innen 30 dager etter utlevering.
I samling 3. og 4. utarbeides også individuelle mål knyttet til emnet Etterretningslederskap i praksis som vil
gjennomføres i perioden mellom 3. og 5. samling.
Som del av emnet etterretningsprofesjonen skal det også skrives refleksjonsnotater og etterretningsfaglige
notater i hvert semester.
Arbeidet med bacheloroppgaven påbegynnes normalt i femte semester.
Sjette semester og sjette samling
Sjette semester preges av skriving av bacheloroppgave, gjennomføring og avslutning av emnet
Etterretningslederskap i praksis, samt avslutning av emnet Etterretningsprofesjonen. Semesteret vil innebære
større andel notatskriving enn de første semestrene.
1.4 Overordnet læringsutbytte
Læringsutbyttet er skrevet i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og beskriver som kunnskap,
ferdigheter og generell kompetanse det læringsutbyttet studenten har ved avsluttet studium.
Kunnskap
Studenten…

kan forklare etterretning som funksjon og rolle i samfunn, politikk og militærmakt, herunder
etterretningens etiske utfordringer

har bred kjennskap til og kan gjøre rede for sentrale etterretningsfaglige prinsipper, temaer,
problemstillinger, disipliner, funksjoner, strukturer og fenomener, kan herunder forklare disses plass
og innbyrdes relasjoner og påvirkning samt tilhørende styringsprinsipper, lover, forskrifter og regler
som påvirker profesjonsutøvelsen

har bred kunnskap om etterretningsfagets og -profesjonens historiske utvikling, fagtradisjoner,
egenart, funksjon, rolle og plass i samfunnet frem til i dag

har bred kjennskap til aktuelt etterretningsfaglig forsknings- og utviklingsarbeid og kan oppdatere sin
profesjonskunnskap innen sentrale etterretningsteoretiske problemstillinger
5

har bred kunnskap om etterretningssyklusen som metode, herunder teorier, prinsipper og metoder
for ledelse, planlegging, innhenting, prosessering, bearbeiding, produksjon og fordeling av
etterretninger

kjenner og kan forklare Forsvarets verdigrunnlag, herunder både bærende verdier og kjerneverdier

har bred forståelse for ulike grunnlagsbegreper, argumentasjonsrekker og vitenskapsteoretiske
tilnærminger knyttet til basale vitenskapelige problemområder, herunder både deduktive og induktive
problemstillinger
Ferdigheter
Studenten…

kan gjøre rede for og drøfte sentrale teorier og prinsipper innen etterretningsfag

kan utøve et forsvarlig spesialistlederskap basert på Forsvarets verdigrunnlag og reflekterer over egen
etterretningsfaglige profesjonsutøvelse samt kan selvstendig justere og videreutvikle denne med eller
uten veiledning

behersker muntlig og skriftlig etterretningsfaglig engelsk
Generell kompetanse
Studenten…

har innsikt i - og forståelse for profesjonens egenart og etterretningsmedarbeiderens rolle og
oppgaver samt betydningen av etikk, integritet og etterrettelighet i profesjonsutøvelsen knyttet til
egen og andre kulturer

kan utveksle synspunkter og erfaringer om eget forhold til Forsvarets verdigrunnlag og hvordan
Forsvarets kjerneverdier (respekt-ansvar-mot) kan påvirke og forsterke profesjonsutøvelse og eget
spesialistlederskap

kan formidle og drøfte omkring etterretningsfagets dilemmaer knyttet til åpenhet og hemmelighold

kan diskutere og formidle sentralt fagstoff og faglige råd basert på sentrale etterretningsfaglige
teorier, prinsipper, fenomener og metoder til etterretningsmiljøer, Forsvarets militære organisasjon
og det sivile samfunn, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

kan formidle teorier og problemstillinger knyttet til etterretningsfunksjonene som kapasiteter i
profesjonsutøvelsen

kan formidle teorier og problemstillinger knyttet til etterretningsstrukturer som virkemiddel i
profesjonsutøvelsen

kan formidle teorier, problemstillinger og løsninger om etterretningsdialogen fra
etterretningsbrukerens ståsted

har bred innsikt i etterretningsfaglig nytenkning og innovasjonsprosesser og kan reflektere over
hvordan disse kan påvirke egen profesjonsutøvelse og det norske etterretningsmiljøet

har forståelse for at vitenskapsteori og metodologi kan være verktøy for å sikre kvalitet og pålitelighet
i studier og utredninger, herunder lete etter og tilegne seg ny informasjon fra akademiske kilder og
utøve kildekritikk
6
1.5 Studiets innhold
Studiet har følgende emner
Emnekode
Emnebeskrivelse
Semester
SP
1-6
30
ET207
Etterretningsprofesjonen
ET203
Etterretning i et historisk perspektiv
2 eller 4
15
ET204
Etterretning i et funksjonelt perspektiv
3 eller 5
15
ET305
Etterretning i et strukturelt perspektiv
4 eller 2
15
ET206
Etterretning fra brukerens perspektiv
5 eller 3
15
ET302
Etterretningslederskap i praksis
3, 4 el. 5
10
ET401
Bacheloroppgave i etterretning
5, 6
15
VM101
Introduksjon til vitenskapsteori og metodologi
1
5
7
2.1 (ET207)
Etterretningsprofesjonen for erfarent etterretningspersonell
Topic title: The Experienced Intelligence Professional
Antall studiepoeng: 30SP
Emnet er obligatorisk for studenter ved påbygningsstudiet til bachelor i etterretning
Innledning
Emnet «Etterretningsprofesjonen/ET207» legger til rette for studentens utvikling som sivil eller militær
yrkesutøver i det norske etterretningsmiljøet innen sentrale områder som profesjonsforståelse og -identitet,
profesjonskultur, verdigrunnlag og dannelse.
2
Studentens kvalifikasjoner som etterretningsbefal utvikles gjennom tilrettelagt refleksjon om egen rolle,
funksjon og faglig utvikling. Emnet etablerer dermed grunnlaget for studentens modning som
3
etterretningsbefal og knytter sammen studieprogrammets enkelte fagområder til den helhet studenten vil
oppleve i sin profesjonsutøvelse. Emnet skiller seg fra emnet «etterretningsprofesjonen/ET202» som inngår i
FEHs 180 studiepoengsprogram ved at arbeidskravene knyttet til grunnleggende skikkethet som
4
etterretningsbefal er tatt ut av ET207. Læringsutbyttet for ET207 og ET202 er identisk.
Emnet omfatter følgende temaer:

etterretning, etikk og samfunn

etterretning som profesjon

etterretning og konflikt – Etterretning som funksjon i væpnet konflikt

etterretningshistorie
Målgruppe
Emnet tilbys programstudenter ved FEH. Emnet er ikke tilgjengelig for emnestudenter.
2
FEHs 180 studiepoengsprogram er et rent militært studium. For videre sammenlikning av emnene ET207 og ET202 må begrepet
«befal» som brukt i ET202 derfor forstås i betydningen yrkesutøver i etterretningsmiljøet.
3
Samme som pkt 2
4
Samme som pkt 2
8
Emnets inndeling
Etterretning, etikk og samfunn
Varighet: 1. semester og utover i studiet:

hva er etterretning? Kunst eller vitenskap?

etterretningens etiske og juridiske fundament, lovverk og kontrollmekanismer

etterretning som funksjon i utenriks- og sikkerhetspolitikk

myndighet og ansvar innen etterretning

etterretning i Norge. Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste, Forsvarets militære
organisasjon, Forsvarets operative hovedkvarter - Roller og ansvar
Etterretning som profesjon

etterretningsprofesjonsbyggingsmodellen

integritet og profesjonsutøvelse

spesialistlederen

etterretningsdialogen. Etterretningssvikt, beslutningspsykologi (bias, fordommer, heuristikker),
kritisk tenkning

organisasjonsteori

bruk og ivaretakelse av kilder

områdekunnskap som systematisk etterretningsverktøy

presentasjonsteknikk og metode

kommunikasjon av usikkerhet

etterretningsfaglig engelsk
Etterretning og konflikt – Etterretning som funksjon i væpnet konflikt

etterretningsfunksjoner i væpnet konflikt (etterretning i konfliktens forskjellige nivåer; taktisk,
operasjonelt, strategisk og politisk)
Etterretningshistorie
Varighet: 1. og 3. semester:

historisk utvikling av etterretning

profesjonalisering og strukturering over tid

fremvekst og utvikling av etikk og integritet

historiske trekk omkring bruk av etterretning på forskjellige nivå; politisk, strategisk, operasjonelt
og taktisk
9
Læringsutbyttebeskrivelser
Kunnskap
Studenten…

kan forklare etterretning som fenomen og funksjon

kan forklare etterretningens sammenheng og rolle i samfunn, politikk og militærmakt

kjenner grunnlaget og bakgrunnen for etterretningens etiske utfordringer

har bred kunnskap om styringsprinsipper, lover, forskrifter og regler som påvirker
etterretningsprofesjonen

kjenner og kan forklare Forsvarets verdigrunnlag, herunder både bærende verdier og
kjerneverdier

kjenner til aktuell forskning og utvikling innen etterretningsdomenet

har tilegnet seg kunnskap om etterretningsfagets og -profesjonens historiske utvikling, herunder
tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
Ferdigheter
Studenten…

kan utøve et forsvarlig og reflektert spesialistlederskap basert på Forsvarets verdigrunnlag

reflekterer over egen faglig utøvelse og kan selvstendig justere og videreutvikle denne med eller
uten veiledning

behersker muntlig og skriftlig etterretningsfaglig engelsk
Generell kompetanse
Studenten…

har innsikt i - og forståelse for betydningen av etikk, integritet og etterrettelighet i
profesjonsutøvelsen, herunder profesjonens egenart

har internalisert Forsvarets kjerneverdier (respekt-ansvar-mot) og legger Forsvarets verdigrunnlag
5
til grunn for profesjonsutøvelsen

kan diskutere og formidle etterretningsfaglig kunnskap til etterretningsmiljøer, Forsvarets
militære organisasjon og det sivile samfunn, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

har innsikt i faglig nytenkning og innovasjonsprosesser og kan reflektere over hvordan disse kan
påvirke profesjonsutøvelsen

Kan reflektere over hvordan utøvelsen av etterretningsprofesjonen som tverrfaglig disiplin kan
forstås fra flere perspektiver, herunder både historiske, funksjonelle, strukturelle og
beslutningstakerrelaterte
Arbeidsformer
Emnet strekker seg over hele studieløpet med forelesningsmessig hovedtyngde i 1. og 6. semester.
Refleksjonsnotatet er den sentrale arbeidsformen i studentens læringsprosess.
Det forventes og er til dels planlagt med kveldsarbeid under deler av emnet. Arbeidsformene er forelesninger,
selvstudier samt gruppe- og individuelle arbeidsoppgaver. Veiledere er tilgjengelig under gruppearbeid og i
forbindelse med skriving av refleksjons- og fagnotater.
5
For studenter utenfor Forsvaret vil egen etats verdigrunnlag legges til grunn.
10
Arbeidskrav
I hvert av studiets fem første semestre skal studenten levere et refleksjonsnotat omkring egen utvikling som
etterretningsbefal. I tillegg skal studenten levere to etterretningsfaglige papers.
Disse sju papers inngår i studentens læringsmappe.
De tre første refleksjonsnotatene og det første individuelle etterretningspaperet har et omfang på mellom
1200 og 1500 ord. De resterende arbeidene skal være på mellom 1500 og 2000 ord.
I de etterretningsfaglige papers vil studenten kunne velge mellom selvvalgt og oppgitt (styrt) problemstilling,
samt om oppgaven skal leveres som individuelt eller gruppearbeid.
Samtlige skriftlige arbeider vurderes til karakter etter bokstavskala A-F.
Eksamensrett til hjemmeeksamen etterretningsprofesjonen (6. semester) gis når følgende krav er oppfylt:

tre av fem refleksjonsnotater med karakter E eller bedre.

ett av to etterretningsfaglige essay med karakter E eller bedre.
Vurdering og sensur
Generelt
Emnet vurderes med bokstavkarakter etter følgende algoritme:
60%
Eksamenskarakter fra mappevurdering
40%
Eksamenskarakter fra hjemmeeksamen
Vurderingsmappen
Alle studentens arbeider i læringsmappen vil utgjøre grunnlaget for utvelgelse til vurderingsmappen. To
arbeider velges av FEH og to av studenten. Av de fire skal det være minst to refleksjonsnotater og minst ett
etterretningsfaglig arbeid. Innen gitt tidsfrist blir studenten orientert om hvilke to arbeidskrav FEH har valgt ut
til vurderingsmappen. Deretter velger studenten to skriftlige arbeider.
På grunnlag av de fire utvalgte arbeidene skriver studenten ytterligere et, avsluttende, refleksjonsnotat på
1500 til 2000 ord Her presenterer og vurderer studenten de fire utvalgte arbeidene i vurderingsmappen.
Studenten vurderer og reflekterer over det faglige innhold i arbeidene. Studenten bør blant annet gjøre dette
med bakgrunn i tilbakemeldinger fra lærer, instruktør og/eller veileder samt erfaringer og tilbakemeldinger på
de øvrige skriftlige arbeidene. Det avsluttende refleksjonsnotatet vurderes til karakter etter bokstavskala A-F.
Samlet karakter på vurderingsmappen er settes på grunnlag av vurderingen av de fem arbeidene og vektes slik:

fire utvalgte arbeider teller hver for seg 15 %

avsluttende refleksjonsnotatet teller 40 %
Hjemmeeksamen - etterretningsprofesjonen
I 6. semester avholdes det hjemmeeksamen over 30 timer. Eksamensrett til hjemmeeksamen på emnet i
etterretningsprofesjonen (6. semester) gis når kravene i vurderingsmappen er fylt.
Eksamensoppgaven inneholder tre alternative problemstillinger hvorav studenten skal velge en som grunnlag
for et essay på mellom 1500 og 2000 ord.
Emnet vurderes med bokstavskalaen A-F etter følgende algoritme:
60%
Eksamenskarakter fra vurderingsmappen
40%
Eksamenskarakter fra hjemmeeksamen
Pensum
Emnets litteraturliste sendes studenter som tilbys studieplass. Pensumlisten kan også fås tilsendt ved
henvendelse til FEH.
11
2.2 (ET203)
Etterretning i et historisk perspektiv
Topic title: The Historical Perspective of Intelligence
Antall studiepoeng/ECTS Credits: 15SP
Innledning
Emnet etterretningshistorie skal utvikle studentenes bevissthet om og forståelse av hvorfor nåtidens
etterretningsorganisasjoner er utformet og virker slik de gjør.
I tillegg til lover, instrukser, etiske retningslinjer og pålagte oppgaver, påvirkes etterretningsarbeidet av mer
eller mindre omforente prinsipper og retningslinjer. Studentene skal forstå at disse prinsippene, noen blir
beskrevet som allmenngyldige, ofte har sitt utspring i historiske hendelser, personer, utviklingstrekk og
erfaringer.
Mot et historisk bakteppe skal studentene forstå at hemmelig aktivitet, som er inngående knyttet til en
veldrevet etterretningsorganisasjon, noen ganger kan være i strid med demokratiets høyeste idealer. Samtidig
kan den samme etterretningsorganisasjonen være avgjørende for å opprettholde demokratiets eksistens.
Studentene skal forstå at enkelte etterretningstjenester utfører spesielle oppdrag for sine sentrale
myndigheter. Det spesielle ved disse oppdragene er at de må utføres på en måte som gjør at oppdragsgiveren
ikke avsløres.
Emnet omfatter:

etterretningsfagets historiske utvikling knyttet til profesjonalisering og organisering

etterretningsfagets historiske utvikling knyttet til etikk, juss og integritet

etterretning i forskjellige historiske epoker og på forskjellige nivåer

historiske eksempler - suksess og fiasko – som har ledet frem til dagens etterretningsprinsipper

utviklingen av etterretningsmiljøet forståelse for ulike (kognitive) fenomen som påvirker
beslutningstaker, innhenter, analytiker og etterretningsleder
Tiden etter 1945 vil kun unntaksvis bli omhandlet.
Emnet undervises i vårsemesteret. Første gjennomføring våren 2015.
Målgruppe
Emnets målgruppe er studenter, i og utenfor Forsvaret, som vil tilegne seg en bredere forståelse for den
historiske utvikling som har preget og preger etterretning som fenomen og funksjon. Emnet inngår i FEHs
påbygningsstudium til bachelor i etterretning, men er også tilgjengelig for emnestudenter.
Opptakskrav
Søkeren må ha generell studiekompetanse og må kunne sikkerhetsklareres i Norge.
12
Emnets inndeling
Etterretningsfagets historiske utvikling knyttet til profesjonalisering og organisering
Etterretningsmiljøenes utvikling av organisering, systematisering og utdanning kan i ofte spores tilbake til
enkeltindivider og/eller enkelthendelser. Gjennom temaet belyses hvordan og hvorfor disse har medvirket til
utviklingen av dagens forståelse for kompetanse-, kvalifikasjons- og organiseringskrav.
Etterretningsfagets historiske utvikling knyttet til etikk, juss og integritet
Temaet omfatter hvordan profesjonens egenart og etterretningsmedarbeiderens rolle og oppgaver har utviklet
seg knyttet til etikk og integritet gjennom historien. Framvekst av etterretningsfunksjonens juridiske
fundament samt hvordan paradigmeskifter i samfunn og krigføring har påvirket betydningen av etikk, integritet
og etterrettelighet i profesjonsutøvelsen knyttet til egen og andre kulturer vil stå sentralt.
Etterretning i forskjellige historiske epoker og på forskjellige nivåer
Gjennom temaet belyses den kronologiske utvikling av etterretning som fenomen fra eldre historie og frem til i
dag. Gjennom eksempler fra forskjellige epoker belyses etterretningsfagets utvikling på fra geopolitisk til taktisk
nivå, i både internasjonal og norsk kontekst. Hvordan og hvorfor etterretningsorganisasjoner gjennom historien
har tatt i bruk ny teknologi og ny kunnskap vil stå sentralt i studentens læring.
Historiske eksempler - suksess og fiasko – knyttet til dagens etterretningsprinsipper
Etterretningsfeil og «etterretningsfiasko» er godt kjent gjennom historien, eksemplene er mange og har ofte
hatt stor betydning for verdensutviklingen. Som en direkte følge av etterretningsfenomenets natur er
suksesshistoriene ikke like synlige men de finnes i like stort, om ikke større, omfang. Temaet vil øke studentens
forståelse for hvorfor og hvordan suksess og fiasko har vært viktige faktorer i den historiske utviklingen av
etterretningsprinsippene slik vi kjenner dem i dag.
Utviklingen av etterretningsmiljøets forståelse for ulike (kognitive) fenomen
Vitenskapelig utvikling innen bl.a. psykologi, prosessteori og organisasjonsteori har påvirket
etterretningsorganisasjoners evne til å levere rettidig, pålitelig og relevant beslutningsstøtte. Temaet vil belyse
hvordan disse og andre vitenskapelige retningers har påvirket utviklingen av etterretningsprinsippene.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten…

har kunnskap om sentrale historiske hendelser, personer og situasjoner som medførte endring i
etterretningens rolle, funksjonsmåte, profesjonalisering, etikk og integritet

har kunnskap om situasjoner og mulige årsaker som førte til etterretningsmessig suksess eller
fiasko

har kunnskap om profesjonserfaringer som ledet frem til etterretningens prinsipper og andre
retningslinjer
Ferdigheter
Studenten…

kan på selvstendig grunnlag drøfte og reflektere omkring etterretningshistoriske utviklingstrekk

kan presentere og diskutere etterretningshistorie muntlig og skriftlig
13
Generell kompetanse
Studenten…

kan anvende kunnskapen om etterretningshistorie til å utvikle nye problemstillinger og perspektiv,
herunder reflektere om hvordan kunnskap om historiske fenomen kan bidra til å forstå også nåtidige
etterretningsfenomen
Arbeidsformer
Emnet består av to ukessamlinger (kan være sammenhengende) på FEH og stiller krav til lesing av pensum i
forkant av disse.
Under samlingene vil studenten gjennom ulike forelesninger få presentert fagstoff studenten er forventet å
reflektere over både individuelt og i gruppeoppgaver.
Arbeidsformene er forelesninger, gruppearbeid og presentasjoner, selvstudier, samt individuelle oppgaver og
gruppeoppgaver. Veiledere er tilgjengelig under gruppearbeid og i forbindelse med essayskriving.
I hver av emnets samlingsuker blir studentene tildelt et gruppearbeid som skal presenteres ved ukens slutt. Det
settes av 30 minutter til hver gruppe. Presentasjonen er to-delt;

presentasjon av oppgaven (10-15 minutter)

spørsmål og svar til hele gruppen (15-20minutter)
Arbeidskrav
Eksamensrett til hjemmeeksamen gis når følgende krav er oppfylt:

deltakelse på begge samlingsuker

en gruppepresentasjon med minst karakter E
Vurdering og sensur
Oppgavene vurderes av en kommisjon bestående av tre personer som alle er tilstede under presentasjonen.
Hver gruppepresentasjon vurderes iht karakterskala A-F.
Studenten skal gjennomføre et avsluttende selvstendig arbeid som eksamen. Eksamensformen vil være en
hjemmeeksamen hvor studenten har tilgang på alt utlevert materiale, men hvor den enkeltes oppfatning av og
refleksjon omkring utvalgt tematikk vil være fremtredende. Eksamen vurderes iht karakterskala A-F. Sensur
gjennomføres av to sensorer, med mulighet for å hente inn ytterligere sensorer ved behov.
Ved fastsettelse av endelig karakter skal gruppeoppgavene skal vektes med 20% hver og hjemmeeksamen med
60%. Emnet vurderes iht karakterskala A-F.
Pensum
14
2.3 (ET204)
Etterretning i et funksjonelt perspektiv
Topic title: The Functional Perspective of Intelligence
Innledning
Emnet skal utvikle studentenes bevissthet om og forståelse for etterretningsfagets funksjoner, disipliner og
prosesser samt forholdet mellom disse og etterretningsprinsippene, herunder særtrekk ved de ulike
innhentingsaktivitetene og den betydning interaksjon mellom disse har for vellykkede, relevante, rettidige og
pålitelige etterretningsprodukter. Emnet omfatter også hvorfor kognitive fenomener kan påvirke
etterretningsfunksjonene.
eller mindre omforente prinsipper og retningslinjer. Studentene skal forstå hvorfor og hvordan disse
prinsippene, noen blir beskrevet som allmenngyldige, påvirker og styrker etterretningsfunksjonene.
Gjennom emnet vil studentene utvide sin forståelse for funksjoner, disipliner og prosesser utover dem
studenten utøver i sitt daglige virke og som danner studentens erfaringsbakgrunn. Studenten opparbeider
dermed en dypere og mer nyansert forståelse for egen funksjon og organisasjons rolle, styrker og
begrensninger. Emnet vil benytte nyere historiske eksempler (etter 1945) for å belyse de forskjellige
funksjonene.
I tillegg til emnets hovedtema, etterretningsfunksjoner, omfatter det også grunnleggende etterretningsfaglige
elementer som etterretningsteori og etikk.
Emnet vil vektlegge hvordan etterretningens funksjoner utfyller hverandre for at etterretningsorganisasjonen
skal kunne levere rettidig, pålitelig og relevant beslutningsstøtte. Emnet vil belyse det vitenskapelige
grunnlaget for den enkelte funksjon, herunder stadiene i etterretningssyklusen, ivaretakelse av kilder og
formidling til beslutningstakere. Hvordan ny teknologi og ny kunnskap påvirker etterretningsfunksjonene samt
etterretningsprinsippenes plass vil stå sentralt i studentens læring.
Emnet undervises i høstsemesteret. Første gjennomføring høsten 2015.
Målgruppe
Emnets målgruppe er studenter, i og utenfor Forsvaret, som vil tilegne seg en bredere forståelse for de
funksjoner, disipliner og prosesser som til sammen utgjør etterretning som fenomen og funksjon. Emnet inngår
i FEHs påbygningsstudium til bachelor i etterretning, men er også tilgjengelig for emnestudenter.
Opptakskrav
15
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten…

har kunnskap om etterretningskonsepter, funksjoner og disipliner

har kunnskap om etterretningsprinsippenes påvirkning på etterretningsfunksjoner og disipliner

har kunnskap om kognitive fenomener som påvirker etterretningsfunksjonene og hvorfor disse
kan føre til etterretningssvikt

kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid som påvirker etterretningsfunksjonene
Ferdigheter
Studenten…

kan på selvstendig grunnlag drøfte og reflektere omkring etterretningsfunksjonene

kan presentere og diskutere etterretningsfunksjoner muntlig og skriftlig
Generell kompetanse
Studenten…

kan anvende kunnskapen om etterretningsfunksjoner til å utvikle nye problemstillinger og perspektiv,
herunder reflektere om hvordan de enkelte funksjonene i prosessen henger sammen, samt forstå de
ulike innhentingsmetodenes bidrag i prosessen.
Arbeidsformer
forkant av disse. I tillegg inngår en studietur til norske etterretningsorganisasjoner. Studieturen vil normalt ta
tre til fire dager.


Arbeidskrav


16
Vurdering og sensur
Pensum
17
2.4 (ET205)
Etterretning i et strukturelt og institusjonelt perspektiv
Topic title: The Structural Perspective of Intelligence
Innledning
Emnet skal utvikle studentenes bevissthet om og forståelse for etterretningsstrukturer og institusjoner samt
hvordan disse og deres innbyrdes samarbeid påvirkes av etterretningsprinsippene. Emnet omfatter også
hvorfor kognitive fenomener kan påvirke etterretningsstrukturene.
eller mindre omforente prinsipper og retningslinjer. Studentene skal forstå hvorfor og hvordan disse
prinsippene, noen blir beskrevet som allmenngyldige, påvirker etterretningsfunksjonene.
Emnet vil vektlegge hvordan lovverk, instrukser, etiske normer og retningslinjer samt pålagte oppgaver,
påvirker og styrer etterretningsarbeidet. Gjennom nyere historiske eksempler (etter 1945) belyses hvordan
forskjellige nasjoner og institusjoner har organisert og strukturert sitt etterretningsapparat. Nåværende norsk
etterretningsstruktur og norske institusjoner med tilhørende regelverk vil bli spesielt belyst.
I tillegg til emnets hovedtema, etterretningsstrukturer, omfatter det også grunnleggende etterretningsfaglige
elementer som etterretningsteori og etikk.
Forskjellige nasjoner og internasjonale organisasjoner har organisert sitt etterretningsapparat på forskjellige
måter. Emnet vil belyse hvordan de forskjellige tilnærmingene kan svekke eller styrke
etterretningsprinsippenes bidrag til rettidig, pålitelig og relevant beslutningsstøtte. Gjennom innsikt i de
forskjellige nasjonenes forståelse for legalitet og legitimitet samt behov for, og tilnærming til, politisk styring og
kontroll utvikles studentens forståelse for både norsk og internasjonal organisering av etterretning.
Emnet undervises i vårsemesteret. Første gjennomføring våren 2016.
Målgruppe
Emnets målgruppe er studenter, i og utenfor Forsvaret, som vil tilegne seg en bredere forståelse for
organisering av de strukturer og institusjoner som sammen utgjør en nasjons utvidede etterretningsmiljø.
Emnet inngår i FEHs påbygningsstudium til bachelor i etterretning, men er også tilgjengelig for emnestudenter.
Opptakskrav
18
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten…

har kunnskap om norske og internasjonale modeller for organisering og strukturering av
etterretningsapparat og systemer, herunder hvordan styring, etikk og integritet er reflektert i
strukturene

har kunnskap om etterretningsprinsippenes påvirkning på etterretningsstrukturer og institusjoner

har kunnskap om kognitive fenomener som påvirker etterretningsstrukturene og hvorfor disse kan
føre til etterretningssvikt

kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid som påvirker etterretningsstrukturene
Ferdigheter
Studenten…

kan på selvstendig grunnlag drøfte og reflektere omkring etterretningsstrukturer og institusjoner

kan presentere og diskutere teori og praktisk organisering av etterretningsstrukturer og deres indre og
ytre sammenheng
Generell kompetanse
Studenten…

kan anvende kunnskapen om etterretningsstrukturer til å utvikle nye problemstillinger og perspektiv,
herunder reflektere om potensielle utfordringer ved samordning av komplekse strukturer.
Arbeidsformer
forkant av disse.


Arbeidskrav


19
Vurdering og sensur
Pensum
20
2.5 (ET206)
Etterretning fra brukeren og beslutningstakerens perspektiv
Topic title: The Decisionmakers Perspective of Intelligence
Innledning
Emnet skal bidra til å utvide studentens forståelse for hvordan beslutningstakeres informasjons- og
etterretningsbehov oppstår, hvordan behovet formidles til etterretningsorganisasjoner samt hvordan de
ferdige produkter formidles/kommuniseres tilbake til beslutningstakeren. Emnet fokuseres dermed på
etterretningsdialog, beslutningsprosesser, etterretningsprodukter, feilkilder og fenomener samt, som en
konsekvens, på det kompetansebehov som finnes for både beslutningstaker og produsent. Studenten skal få en
bred forståelse for at etterretningsorganisasjoner eksisterer for å gi beslutningstakere, politiske, sivile og
militære, et bedre beslutningsgrunnlag.
Etterretning skal være en rådgivende og objektiv stabsfunksjon og må være i tett dialog med beslutningstakere
på ulike nivåer. I forlengelsen av dette skal studentene forstå forskjellen mellom etterretningens rolle og andre
typer informasjonsbehandling som er integrert i sivile og militære statlige strukturer.
Gjennom nyere historiske eksempler (etter 1945) belyses hvordan beslutningstakeres behov er oppstått og
kommunisert gjennom etterretningsdialogen samt etterretningsorganisasjonens produksjon og formidling har
virket og påvirket på forskjellige nivåer, fra politisk strategisk, gjennom militærstrategisk og operasjonelt til
taktisk nivå. Temaer som etikk, trusselforståelse, legalitet og legitimitet vil stå sentralt i studentens læring.
Emnet undervises i høstsemesteret. Første gjennomføring høsten 2016.
Målgruppe
Emnets målgruppe er studenter, i og utenfor Forsvaret, som vil tilegne seg en bredere forståelse for
etterretningsbrukeren og beslutningstakerens perspektiv og syn på etterretning, forståelse for eget
etterretningsbehov, samt den kommunikasjon og dialog som må eksistere mellom beslutningstaker og
etterretningsorganisasjon. Emnet inngår i FEHs påbygningsstudium til bachelor i etterretning, men er også
tilgjengelig for emnestudenter.
Opptakskrav
21
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten…

har kunnskap om etterretningsdialogen, herunder etterretningsprinsippenes rolle i denne

har kunnskap om kognitive fenomener som påvirker beslutningstakere og hvorfor disse kan føre til
etterretningssvikt

har kunnskap om problemer knyttet til sannhets- og kunnskapsbegrepene, herunder utfordringer

har kunnskap om induksjon og formallogikk

har kunnskap om den sensitivitet som ligger i all etterretningsaktivitet og om forhold knyttet til
viktigheten av å beskytte kilder, metoder, kapasiteter og hensikt

har kunnskap om det etiske og juridiske grunnlag for etterretningsvirksomhet, både nasjonalt og
internasjonalt

har kunnskap om utfordringer i spenningsfeltet mellom etterretningens krav til hemmelighold og
skjerming på den ene siden, og de etiske og juridiske normene i et åpent demokratisk samfunn
etterretningen til enhver tid tjener

kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid som påvirker etterretningsdialogen
Ferdigheter
Studenten…

kan på selvstendig grunnlag drøfte og reflektere omkring etterretningsdialogen

kan presentere og diskutere etterretningsdialogen muntlig og skriftlig
Generell kompetanse
Studenten…

kan anvende kunnskapen om beslutningstakere og etterretningsdialogen til å utvikle nye
problemstillinger og perspektiv, herunder reflektere om hvordan kunnskap om brukerperspektivet kan
underlette dialogen med brukeren
Arbeidsformer
forkant av disse.


22
Arbeidskrav


Vurdering og sensur
Pensum
23
2.6 (ET302)
Etterretningslederskap i praksis
Topic title: Practical Intelligence Leadership
Antall studiepoeng: 10 SP
Emnet inngår i påbygningsstudiet til bachelor i etterretning
Innledning
Spesialistlederskap utøves av mennesker som påvirker sine omgivelser i kraft av faglige kvalifikasjoner uten
nødvendigvis å ha den formelle, organisatorisk forankrede myndighet som normalt tilligger linjeledere.
Emnet «Etterretningslederskap i praksis» legger til rette for studentens utvikling som profesjonell
spesialistleder i eget etterretningsmiljø. Emnet gir en innføring i lederskap og organisering, anvendt på
etterretningsorganisasjoner generelt og studentens hjemmeavdeling spesielt. Studentens kvalifikasjoner som
spesialistleder utvikles gjennom tilrettelagt observajon, samtale og refleksjon om det lederskap som utøves i
egen organisasjon, både av studenten selv og organisasjonens øvrige, formelle, ledelse. Begrepene lederskap,
spesialistledelse og medarbeiderskap er sentrale og studenten vil utvikle sine kvalifikasjoner innen alle disse
tre.
Spesialistlederen kan illustreres med fenriken som ikke bare gir råd men står støtt i sitt fag og forteller en
oberst at «..nei, det kan vi ikke gjøre. Hvis vi gjør det vil denne operasjonen ikke lykkes!»
Studenten vil skape en utvidet forståelse for hva en leder er, og hvordan dette kommer til uttrykk i
lederadferder; hvordan ledere utnytter energi og avdekker konflikter med effektive team som resultat. Knyttet
til observerbare adferder vil emnet også omfatte spesialistlederens rolle og støtte til linjelederen i utvikling og
vedlikehold av team med effektive mennesker. Medarbeiderskap som fenomen blir viet stor plass. Emnet
omfatter ikke begrepet «ledelse» i betydningen styring/management.
Emnet omfatter følgende temaer:

lederskap i etterretningsorganisasjoner

etikk, ærlighet, integritet og lederskap

lederskap, etterretningsprinsipper og fenomener

spesialistlederskap og medarbeiderskap
Emnet gjennomføres ved studentens egen stilling ved egen hjemmeavdeling etter forutgående forelesninger
ved FEH og reguleres av egen avtale som inngås mellom studenten, praksisavdeling og FEH. Denne avtalen og
studentens individuelle utdanningsplan regulerer den praktiske gjennomføringen av emnet.
Etterretningsprofesjonen består av en rekke ulike stillingstyper. Dette innebærer at studentene i dette emnet
bekler stillinger av forskjellig karakter og på ulike organisatoriske nivå. Det legges stor vekt på å bearbeide
studentenes egne erfaringer og oppfatninger.
Det er satt av tid til arbeid i særskilt opprettede prosjektgrupper som arbeider med konkrete temaer, utviklet
av studentene i samarbeid med lærekreftene og hjemmeavdelingen.
24
Målgruppe
Emnet tilbys programstudenter ved FEH. Emnet er ikke tilgjengelig for emnestudenter.
Forkunnskapskrav
Studenten bør ha gjennomført FEHs emner ET204 – Etterretningsfunksjoner eller ET205 –
Etterretningsstrukturer.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten…

har kunnskap om lederskap i etterretningsorganisasjoner

har kunnskap om lederskap, etterretningsprinsipper og fenomener

har kunnskap om spesialistlederskap og medarbeiderskap

kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til lederskap og medarbeiderskap
Ferdigheter
Studenten…

kan på selvstendig grunnlag drøfte og reflektere omkring eget spesialistlederskap

kan presentere og diskutere spesialistlederskap og medarbeiderskap muntlig og skriftlig
Generell kompetanse
Studenten…

kan utøve et forsvarlig og reflektert spesialistlederskap basert på Forsvarets verdigrunnlag

kan diskutere og formidle kunnskap om lederskap i etterretningsmiljøer og gjennom dette bidra til
utvikling av god praksis

har innsikt i faglig nytenkning og innovasjonsprosesser og kan reflektere over hvordan disse kan
påvirke lederskapsutøvelsen i egen avdeling

kan anvende kunnskapen om etterretningslederskap og etterretningsprinsippene til å utvikle nye
problemstillinger og perspektiv

reflekterer over eget, utøvd, spesialistlederskap
Arbeidsformer
Etter innledende forelesninger gjennomføres emnet i sin helhet som praksis ved studentens egen
hjemmeavdeling. Det inngås forpliktende avtale (Avtale om hovedpraksis) mellom student, praksisavdeling(er)
og FEH som regulerer forhold knyttet til studentens praksis, veiledning og kobling til studiets beskrevne
læringsutbytte. Det vil bli utarbeidet individuelle og gruppenotater som del av emnet.
Undervisningen baseres på individuell veiledning og samtale, forelesning, gruppearbeid, seminar og en
obligatorisk avsluttende prosjektoppgave.
25
Arbeidskrav
I tiden frem til praksisperiodens start skal studenten, i samråd med praksisavdeling og veilederkoordinator
revidere studentens utdanningsplan slik at de faktiske forhold ved praksisavdelingen gjenspeiles. Den reviderte
utdanningsplanen skal også angi:

læringsmål

hvilke aktiviteter studenten skal gjennomføre i praksisperioden for å nå studiets overordnede
læringsutbytte som beskrevet i studieplanen

hvorledes veiledning skal gjennomføres
Revidert utdanningsplan skal underskrives av student, praksisavdeling og veilederkoordinator og framsendes
dekan, FEH for godkjenning.
I forkant av praksisperioden skal studenten, i samråd med hjemmeavdeling og veilederkoordinator revidere
studentens utdanningsplan slik at de faktiske forhold ved praksisavdelingen gjenspeiles.
I siste halvdel av praksisperioden skal studenten:

skrive et refleksjonsnotat på 2000 ord +/- 10% som beskriver egen vurdering læringsutbytteoppnåelse

i samarbeid med to til tre andre studenter fra kullet skrive et gruppenotat på 2500 ord +/- 10% der det
utøvede lederskapet i de enkelt hjemmeavdelinger sammenliknes og drøftes. Notatet skal knyttes til
etterretningsprinsippene.
Begge notater leveres ved avsluttet praksisperiode.
Vurdering og sensur
Studenten skal utarbeide et refleksjonsnotat på 2000 ord +/- 10% som beskriver egen vurdering av
læringsutbytteoppnåelse. Notatet vurderes til bestått/ikke bestått
Studenten skal utarbeide et gruppenotat på 2500 ord +/- 10%. Notatet vurderes til bestått/ikke bestått.
Notatene skal leveres ved avsluttet praksisperiode.
Det skal gjennomføres veiledningssamtaler minimum 2 ganger i løpet av praksisperioden. Disse skal bidra til å
sikre en felles forståelse av studentens læringsutbytte mellom student, praksisavdeling og FEH.
For å bestå emnet må studenten ha levert og fått godkjent refleksjonsnotat og gruppenotat. Notatene vurderes
av FEHs hovedveileder i samarbeid med sensor fra FEH.
Pensum
26
2.7 (ET401)
Bacheloroppgave
Topic title: Bachelor’s Thesis
Antall studiepoeng: 15SP
Emnet er obligatorisk for studenter ved bachelorstudiet i etterretning
Innledning
Emnet bacheloroppgave (15SP) er studentens største selvstendige arbeid under. I arbeidet med oppgaven skal
studenten bygge på kunnskap, ferdigheter og kompetanse fra allerede gjennomførte emner i studiet og
fordype seg i et tema studenten ser er vesentlig for sitt fremtidige arbeid innen etterretningsprofesjonen eller
direkte relevant for den stilling studenten fyller i sin hjemmeavdeling. Tittel og oppgavetema skal søke å støtte
den til enhver tid pågående FoU-aktiveten ved FEH. Tittel og litteraturvalg skal derfor godkjennes av
veileder/faglærer i samråd med dekan.
Mange studenter vil erfare at arbeidet med bacheloroppgaven innebærer repetisjon av tidligere gjennomførte
emner og at nye sammenhenger og ny innsikt skapes når flere emner skal kombineres mot ett nytt tema.
Gjennom denne tverrfaglige tilnærmingen vil bacheloroppgaven bidra til oppnåelse av studiets læringsutbytte.
Studenten skal gjennom arbeidet med oppgaven tilegne seg økt forståelse for betydningen av etikk, integritet
og etterrettelighet, herunder etterretningsfagets dilemmaer knyttet til åpenhet og hemmelighold.
Opptakskrav
Emnet tilbys kun til programstudenter ved FEH.
Læringsutbytte
Læringsutbyttet er beskrevet slik at studenten skal kunne velge tema fra hele studiet, men holdt innen en
etterretningsfaglig ramme. Dette innebærer at tema normalt velges blant områdene etterretningsprofesjon,
lederskap, historie, funksjoner, strukturer, brukerperspektiv, etterretningsprinsipper og/eller fenomener.
Kunnskap
Studenten…

kan gjennom valg av problemstilling og etterretningsfaglig tema demonstrere kjennskap til relevant
forsknings- og utviklingsarbeid innen fagfeltet

kan gjøre rede for sentrale etterretningsteoretiske problemstillinger

kan gjøre rede for grunnleggende vitenskapelige prinsipper

kan gjøre rede for relevante teorier, bruk av verktøy og metoder. Empiri knyttet til valgt emne vil bli
vektlagt.

kan gjøre rede for det valgte temaets plass og relasjon i forhold til andre etterretningsfaglige områder
og disipliner

kan gjøre rede for induktive problemstillinger
27
Ferdigheter
Studenten…

kan på selvstendig grunnlag drøfte og reflektere omkring det valgte temaet

kan presentere og diskutere det valgte temaet muntlig og skriftlig

kan gjøre rede for og drøfte sentrale teorier og empiri innen så vel etterretningsfag som generelle
vitenskapsfag
Generell kompetanse
Studenten…

kan produsere relevant etterretningskunnskap

kan planlegge å gjennomføre et langvarig etterretningsfaglig tema
Arbeidsformer
Bacheloroppgaven skrives i utdanningens femte og sjette semester. Individuell veiledning knyttet både til
etterretningspraksis og oppgaveskriving vil være fremtredende i studentens arbeid med oppgaven.
Studentens evne til å benytte refleksjonsnotater, øvelser, selvstudier og det daglige praktiske
etterretningsarbeidet vil være avgjørende for studentens læringsutbytte og dermed emnets resultat.
Arbeidskrav
Studenten skal følge veiledning som spesifisert i kontrakt mellom student, oppnevnt veileder og FEH
Vurdering og sensur
Bacheloroppgave skal være på 7000 ord +/- 10%, og leveres i 6. semester.
Bacheloroppgaven vurderes av kommisjon oppnevnt iht retningslinjer for eksamen og vurdering ved FEH.
Eksamensspråk
Det er mulig å levere oppgaven på norsk eller engelsk. Etter søknad kan oppgaven leveres på studentens
fordypningsspråk.
Vurderingsuttrykk
Det gis bokstavkarakter A-F.
Pensum
Selvvalgt litteratur, ca 1000 sider. Selvvalgt pensum skal godkjennes av veileder.
28
2.8 (VM101)
Introduksjon til vitenskapsteori og metodologi
Topic title: Introduction to Scientific Theory and Methodology
Antall studiepoeng: 5
Emnet er obligatorisk for studenter ved bachelorstudiet i etterretning
Innledning
Emnet “Vitenskapsteori og metodologi” tar sikte på å utvikle studentenes bevissthet om og forståelse for ulike
forskningsmessige tilnærminger i samfunns- og adferdsvitenskapelige studier, herunder utvikle kompetanse for
kritisk vurdering av kilder, modeller, utsagn, påstander, hypoteser og argumentasjonsføringer. Begrepet
«biases» er også sentralt i dette emnet.
Undervisningen i grunnlagsteoretiske emner skal utgjøre en plattform for studentenes arbeid med oppgaver i
øvrige emner ved bachelorstudiet i etterretning, samt senere profesjonsutøvelse. Videre utdyping i
vitenskapsteori og metodologi finner sted i emnet Etterretningsprofesjonen (ET202/ET207), samt i 5. og 6.
semester i emnet Bacheloroppgave (ET401).
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten…

har kjennskap til ulike grunnlagsbegreper, argumentasjonsrekker samt vitenskapsteoretiske og
adferdsvitenskapelige tilnærminger til basale vitenskapelige problemstillinger

har kjennskap til essayet og artikkelformatet som vitenskapelige formidlingsverktøy og kan velge
passende essayform for å formidle egne arbeider
Ferdigheter
Studenten…

evner, basert på sine kunnskaper, å gjennomføre kritisk refleksjon om ulike kilder og utsagn
2.8.1.1
Generell kompetanse
Studenten…

har utviklet forståelse for at vitenskapsteori og metodologi kan være verktøy for å sikre kvalitet og
pålitelighet i studier og utredninger samt i de ulike deler av profesjonsutøvelsen
Arbeidsformer
Undervisningen består av ca 24 timer, der det legges vekt på varierte arbeidsmåter og balanse mellom
dialogbasert- og lærerstyrt studentaktivitet. Det vil bli gitt øvelse og prosessorientert veiledning i
oppgaveskriving.
29
Arbeidskrav
Studiet krever betydelig egeninnsats og det forutsettes at studentene gjør forberedelser, egenstudier og
oppgaver til de frister som angis av emneansvarlig/faglærer.
Vurdering og sensur
Studentenes læringsutbytte evalueres ved individuell, skriftlig skoleeksamen med en varighet på 3 timer.
Hjelpemidler er tillatt. Eksamen sensureres av en kommisjon bestående av faglærer(e) samt intern eller
ekstern sensor og vurderes til bestått/ikke bestått.
Pensum
Pensum defineres av anvist litteratur med tilhørende sidetall. Dette utgjør eksamensstoffet. I tillegg føres det
opp anbefalt litteratur som i en del tilfeller i samråd med faglærer kan erstatte deler av den anviste
litteraturen. I andre tilfeller er den anbefalte litteraturen ment å illustrere den forskningsmessige og/eller
praktiske anvendelse av ulike vitenskapsteoretiske og metodologiske tilnærminger, med tilhørende faglige
diskusjoner.
Totalt omfang anvist litteratur i VM101: 153 sider
Anvist litteratur:
Thurén, T. 2009. Vitenskapsteori for nybegynnere 2. utgave. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, ss. 20-41, 51-113,
133-171 (118 sider),
Førland, Tor Egil. 2000. Drøft. Lærebok i oppgaveskriving. Oslo: Ad Notam, s. 35-48, 67-77, 95-105 (35 sider)
Anbefalt litteratur:
Kvernbekk, Tone. 2002. Vitenskapsteoretiske perspektiver. I: Lund, Thorleif (red.). Innføring i
forskningsmetodologi. Oslo: Unipub, s. 19–78 (60 sider)
Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret (2010), s.95 – 108. Oslo: FSTS/FHS (13 sider)
Spangen, Inger Cathrine. 2007. Referansehåndboken. Oslo: Spartacus forlag AS
30

Studieplan 2015

Transcription

Similar documents

Vurderingstrapp for BLU/BLUS 2. praksisperiode

Søknad om tilrettelegging til eksamen

Forsvarets etterretningshøgskole (FEH)

PÅMELDING/KONTRAKT - Kompetansebyggeren

Materiallære og tilvirkningsteknikk LÆRINGSUTBYTTE INNHOLD

Pedagogstudentenes politikk om skikkethetsvurdering

Emneplan KRO-3 - Praksis tredje studieår Bachelor i kroppsøving

Møteprotokoll 2015.09.17