1 Ettårig fagskoleutdanning i eldreomsorg

1 Ettårig fagskoleutdanning i eldreomsorg
2 Mål for fagskoleutdanning i eldreomsorg
Fagskoleutdanning i eldreomsorg har som mål å utdanne reflekterte
yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse kan ta initiativ til,
organisere og iverksette tiltak i samarbeid med eldre, deres pårørende,
frivillige medarbeidere og andre yrkesgrupper innen eldreomsorgen.
Utdanningen har et klart brukerperspektiv. Og studentene skal gjennom
utdanningen tilegne seg breddekompetanse innen eldreomsorg. Studiet skal
bidra til at studentene reflekterer over egen praksis og i noen tilfeller avlærer
tidligere praksis i forhold til ny kunnskap de tilegner seg i løpet av denne
studietida. Studiet skal også bidra til at studentene utvikler et faglig og etisk
engasjement knyttet til eldreomsorgen. Andre mål for utdanningen er:
 Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i eldreomsorg har grunnleggende
forståelse for hva det innebærer å være eldre, hvordan eldre kan oppfatte
alderdom, hvilke akutte sykdommer og skader eldre kan få og hvilke
progredierende og kroniske sykdommer som er vanlig i alderdommen.
 Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i eldreomsorg har utviklet bred
forståelse for hvordan aldersdemens, psykiske lidelser og sorgreaksjoner
arter seg hos eldre mennesker.
 Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i i eldreomsorg kan bidra m ed
forebygging av sykdommer, lidelser og skader hos eldre. De har
kompetanse til å kartlegge lidelsene, samt å planlegge, organisere og
iverksette hjelpetiltak.
 Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i eldreomsorg har kompetanse til å
planlegge, organisere og iverksette rehabiliterende og vedlikeholdende
arbeid blant eldre. Det skal legges særlig vekt på individuelle behov og
den eldres nærmeste relasjoner, samt det sosiale og fysiske nærmiljøet.
Veiledning til mestring og nye arbeidsmønstre for den eldre er en sentral
del av yrkesutøverens kompetanse
Kommunene har et basisansvar for tjenestetilbudet for eldre mennesker. Den
enkelte brukers/pasients behov for hjelp skal avgjøre hvilke tilbud som kan gis.
Denne forståelsen vil studiet legge vekt på.
Studentene må være innstilt på å arbeide kritisk med egen være- og jobbmåte.
Dette skjer gjennom aktiv deltagelse i de forskjellige læringsformene som
fagskolen anvender.
Utdanningen skal kvalifisere til arbeid med eldre mennesker og dette betyr at
studentene skal utvikle/videreutvikle sin relasjons- og omsorgskompetanse og
sine evner til å samarbeide med brukere/pasienter, pårørende, andre
yrkesgrupper og lærlinger. Videre omfatter kompetanseutvikling både
forebygging, vedlikehold, behandling og rehabilitering i forhold til eldre
mennesker.
Utdanningen skal bidra til å sikre den enkeltes, arbeidslivets og samfunnets
behov for ny kompetanse i forbindelse med nye oppgaver og utfordringer i
helse- og sosialsektoren.
2.1 Organisering og omfang
Planene for denne fagskoleutdanningen består av:
 en modul med felles innholdsdel
 tre faglige moduler
 en fordypningsmodul
Modulinndeling
Felles innholdsdel
De fagspesifikke
moduler til sammen
Fordypningsmodulen
Til sammen
9 uker
21 uker inkludert praksis
8 uker inkludert praksis
38 uker
Modulene har således en samlet normert studietid på ett år
Organisering av studiet
Notodden ressurssenter tenker seg å tilby denne utdanningen som et
deltidsstudium over to år (76 uker). Praksis er en obligatorisk del av studiet; den
utgjør cirka 25% av studietiden, minimum 10 uker.
Undervisningen i modulene vil være lærerveiledet samlinger, og noe
selvstudium (se under hver modul for mer detaljert organisering).
2.2 Fagspesifikke del
18 uker
Modul 1. Felles innholdsdel
1. Grunnelementer i helse- og sosialfagarbeidet
1a. Innledende tema
1b. Etikk
1c. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning
2. Samfunnsfaglige emner
2a. Stats- og kommunalkunnskap
2b. Sosiologi, sosialantropologi og psykologi
14 uker
Modul 2. Aldring og sykdommer
1. Aldring og eldre menneskers livsvilkår
1a. Normal aldring
1b. Aldring i sosiologisk, demografisk og kulturelt
perspektiv.
2. Somatiske sykdommer relatert til høy alder
2a. Akutte sykdommer og skader hos eldre,
diagnostikk og behandlingsprinsipper
2b. Progredierende og kroniske sykdommer,
diagnostikk og behandlingsprinsipper
3. Aldersdemens og psykiske lidelser hos eldre
3a. Utvikling av aldersdemens
3b. Depresjon og forvirringstilstander
Modul 3. Forebygging, rehabilitering og omsorg
1. Forebyggende arbeid i forhold til eldre
1a. Ernæring og mosjon
1b. Mestring og sosialt nettverk
1c. Ulykkesforebyggende arbeid
2. Rehabiliterende og vedlikeholdende arbeid
2a. Rehabiliterende tiltak
2b. tiltak av vedlikeholdende karakter
3. Omsorg og verdighet
3a. Eldre menneskers opplevelser og reaksjoner
Modul 4. Organisering og yrkesutøvelse
1. Organisering av helse- og sosialtjenesten
1a. Helse og sosiallovgivning
1b. Organisering av eldreomsorgen
2. Yrkesutøvelse og arbeidsmåter
2a. faglige rammer og tilnærminger
2b. Bruker- og pårørendeperspektiv
2c. Kommunikasjon og tverrfaglighet
2d. Etikk og verdier
2e. Veiledning
Modul 5. Fordypning
14 uker
14 uker
16 uker
2.3 Målsetting for modul 1. Felles innholdsdel
Måloppnåelse er utformet i forhold til kunnskapsmål, holdningsmål og
ferdighetsmål. Begrunnelsen for dette er at teori, holdninger og ferdigheter ikke
kan sees adskilt fra samspillet med pasienter/brukere, pårørende og andre
yrkesgrupper. Modulens målsetting er derfor at studenten tilegner seg nye
kunnskaper som de så å si får ut i hendene, og at studenten reflekterer over egen
yrkesutøvelse.
Etter å ha gjennomført modul 1 skal studenten
Kunnskapsmål
 Ha kunnskap om hvordan helsefagenes historie og utvikling har hatt
betydning for dannelsen av en moderne velferdsstat og hvordan
utviklingen av velferdsstaten har hatt betydning for helsefagenes utvikling
 Kjenne til helse- og sosialfaglige yrkesgruppers arbeidsoppgaver og
plassering innenfor offentlig sektor
 Kjenne til ulike begreper og teorier innenfor helse- og sosialfagene. Ha
kunnskap om IKT og anvendelsen av ulike programmer knyttet til
kommunikasjon og dokumentasjon
 Ha kunnskap om ulike etiske teorier og prinsipper og den betydning
etikken har i møtet med pasienten
 Ha kunnskap om verdigrunnlag og yrkesetiske retningslinjer innen
offentlig omsorgstjeneste
 Ha kunnskap om kommunikasjonsteori og hvordan kommunikasjon
påvirker samhandling med pasienter og brukere, samt kommunikasjonens
betydning knyttet til konfliktløsning
 Ha kunnskap om samhandling med andre yrkesgrupper
 Kjenne til lovverk og forskriftet knyttet til offentlig helsetjeneste
 Kjenne til kvalitetssikringssystemer for offentlig omsorg og egen rolle i
forhold til dette
 Ha kunnskap om de ulike forvaltningsnivåene innenfor helse- og
sosialsektoren og kunne veilede pasienter/brukere i forhold til dette
 Ha kunnskap om hvordan mennesker og samfunn gjensidig påvirker
hverandre
 Ha kunnskap om hvordan individuelle og gruppers psykologiske prosesser
påvirker atferd og samhandling
 Ha kunnskap om nettverksteorier
 Ha kunnskap om familien som sosial og kulturell institusjon
 Ha kunnskap om normalitet og avvik
 Ha kunnskap om makt og avmakt, tvang og kontroll
 Ha kunnskap om utviklingsteorier og livsløp
 Ha kunnskap om holdninger, forsvarsmekanismer og kriseteori
Holdningsmål
 Ha respekt for ulike yrkesgrupper og se verdien av tverrfaglig samarbeid
 Ha innsikt i hvordan menneskesyn og ulike forståelsesformer kan påvirke
holdninger og handlinger i en tverrfaglig tilnærming
 Ha forståelse for yrkesetiske prinsipper i samhandling med pasienter og
brukere
 Være bevisst betydningen av tillit i kommunikasjonen med
pasienter/brukere
 Ha forståelse for at helsefaglig arbeid er hjemlet i forhold til lovverk
 Ha forståelse for egen rolle og ansvar knyttet til kvalitetssikring
 Ha forståelse for helse- og sosialpolitiske føringer knyttet til ulike
forvaltningsnivåer og være bevisst betydningen av en kritisk holdning
overfor tiltak som skal ivareta pasienter/brukere
 Vise respekt for brukere uavhengig av sosial, kulturell, religiøs og politisk
tilhørighet
 Være bevisst det sosiale nettverkets betydning i forhold til
pasienters/brukeres livskvalitet
 Være bevisst sin egen makt som pleier
Ferdighetsmål
 Ha kunnskap om og samarbeide med andre yrkesgrupper og vite hvordan
samarbeidet med disse er organisert
 Kunne ta utgangspunkt i brukerens behov, planlegge og organisere tiltak i
samarbeid med de menneskene det gjelder
 Ha evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til
overordnede faglige og etiske perspektiver
 Ta medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndigheter om
hjelpebehov, virkning av tiltak og uheldige samfunnsforhold
 Bidra til at den som trenger hjelp fra helse- og sosialsektoren får egnet
tilbud
 Ha ferdigheter i å praktisere taushetsplikt og opplysningsplikt på en
rettslig korrekt og etisk forsvarlig måte
 Utvikle evnen til å reflektere over og begrunne handlinger ut fra
forståelsen av egen atferd og i ulike relasjoner, samt lære å handle etisk
reflektert i samspill med bruker, pårørende og kollegaer/lærlinger
 Kunne se sin egen yrkesrolle i et kritisk lys
 Anvende IKT som arbeidsredskap og trene på god/passende språkbruk i
dokumentasjonsøyemed
 Finne fram i aktuelt lovverk
 Orientere og veilede brukere og pårørende om deres grunnleggende
rettigheter innen helse- og sosialtjenesten, samt hjelpe til med å kontakte
disse
 Følge gjeldende regelverk for helse-, miljø- og sikkerhet
 Ha en atferd som ivaretar alle pasienter/brukere på en respektfull måte
 Samhandle med ulike personer/grupper i pasienters/brukeres nettverk
2.4 Modul 2. Aldring og eldre menneskers livsvilkår.
Denne modulen har som formål at studentene skal ha kunnskap om normale
aldringsprosesser og eldres sykdommer ut fra demografiske og kulturelle
perspektiv, samt utvikle forståelse for betydningen av rolleendringer som skjer i
alderdommen. Studentene skal ha kunnskap om symptomer, diagnostikk,
behandlingsprinsipper og omsorg ved kroniske sykdommer, aldersdemens og
psykiske lidelser hos eldre
Måloppnåelse er utformet i kunnskapsmål, holdningsmål og ferdighetsmål.
Ved endt gjennomgang av modul 2 skal elevene ha nådd følgende mål:
Kunnskapsmål
 Ha kunnskap om fysisk, psykisk, sosial og åndelig aldring
 Ha kunnskap om aldring i et flerkulturelt perspektiv
 Se kunnskap om synet på aldring og eldre i et historisk perspektiv
 Ha kunnskap om funksjonshemming og aldring
 Ha kunnskap om eldre mennesker med psykisk utviklingshemming
 Ha kunnskap om døden og sette synet på døden i historisk/kulturelt
perspektiv
 Se betydningen av individets erfaringer i alderdommen
 Ha kunnskap om befolkningsutvikling
 Ha kunnskap om eldres levekår og livskvalitet
 Ha kunnskap om roller og rolleendringer i alderdommen
 Ha kunnskap om eldres posisjoner og påvirkningsmuligheter i
samfunnsliv og politikk
 Ha kunnskap om eldres bruk av helsetjenester i sykehus og i
kommunehelsetjenesten lokalt og nasjonalt
 Ha kunnskap om sansesvikt, akutte og kroniske sykdommer,
funksjonssvikt og skader relatert til høy alder
 Ha kunnskap om symptomer ved sykdommer hos eldre
 Ha kunnskap om diagnostikk og behandlingsprinsipper og
differensialdiagnostiske problemer
 Ha kunnskap om årsaker, symptomer og behandling/miljøtiltak ved ulike
typer aldersdemens
 Ha kunnskap om årsaker, symptomer og behandling ved depresjoner og
forvirringstilstander hos eldre
 Ha kunnskap om medikamenter og medikamenthåndtering
 Ha kunnskap om eldres bruk av medikamenter og virkning/bivirkninger
Holdningsmål
 Være bevisst egne holdninger til eldre, friske og syke, og hvordan disse
vil kunne påvirke pasient/brukers opplevelse og mestring av egen
situasjon
 Være bevisst at egne holdninger til aldring, eldre og syke eldre medvirker
til samfunnsholdninger som kan opprettholde myter og feiloppfatninger
av både friske og syke eldre
 Være bevisst at ulike eldre pasienter opplever sykdom ulikt og at
personenes behov derfor kan være forskjellige
 Ta hensyn til den enkelte pasients behov når det gjelder selvstendighet og
uavhengighet
 Være bevisst behovene for støtte og avlastning pårørende av
hjemmeboende demente personer kan ha.
 Være bevisst betydningen av hvordan tilstrekkelig informasjon om
sykdom og behandling gis i forhold til eventuell sansesvikt hos pasient
 Se betydningen av tverrfaglig samarbeid og være åpen for å lære av
kollegaer
 Se betydningen av å veilede kollegaer og lærlinger
Ferdighetsmål
 Ha kunnskap om eldre menneskers situasjon i dagens samfunn
 Utvikle forståelse for og betydningen av rolleendringer som skjer i
aldredommen
 Ha kunnskap om syke eldres komplekse sykdomsbilder og utvikle evnen
og vilje til å observere pasientens/brukers tilstand
 Kartlegge pasientens/brukerens funksjonsnivå og bistandsbehov, og
gjennomføre tiltak i samhandling med pasienten/bruker og
kollegaer/lærlinger
 Rapportere og dokumentere utførte og ikke utførte tiltak
 Iverksette smertelindrende tiltak innen sitt kompetanseområde
 Vurdere og reflektere over eget arbeid og foreslå forbedringstiltak
 Utføre arbeidet på en måte som ivaretar den enkelte pasients/brukers
selvstendighet, følelse av likeverd og tilhørighet
 Bruke kultur og kulturopplevelser som helsefremmende tiltak
 Utføre grunnleggende sykepleie- og miljøtiltak overfor mennesker med
ulike former av demens
 Støtte og avlaste pårørende til hjemmeboende demente pasienter
 Håndtere aggressive og truende pasienter/brukere
 Utføre grunnleggende sykepleie- og miljøtiltak overfor eldre mennesker
med psykiske lidelser
 I samarbeid med kollegaer informere pasient/bruker om aktuelle aspekter
vedrørende personens sykdom
 I samarbeid med kollegaer pleie alvorlig syke og døende på en måte som
gir pasienten og pårørende trygghet og tillit
 Følge gjeldende regelverk og arbeidsplassens rutiner for
medikamenthåndtering
 observere og rapportere om virkninger og bivirkninger av legemidler
2.5 Modul 3. Forebygging, rehabilitering og omsorg
Pleie og omsorg til syke eldre dreier seg i stor grad om forebygging,
rehabilitering og vedlikehold. Vedlikehold av funksjoner er avgjørende for at
mange syke eldre til en viss grad kan oppleve mestring og en meningsfull
tilværelse uten for mye ubehag.
Denne modulen skal på den ene siden medvirke til at studentene får et bevisst
forhold til begreper og teorier knyttet til rehabilitering og på den andre siden
skal den bidra til studentene ser kompleksiteten og nyanser i de eldre
pasientenes sykdommer og omsorgsbehov. Derfor skal de oppøve en nysgjerrig
holdning og et ”overblikk” og tilegne seg kunnskap om forebygging,
rehabilitering, vedlikehold og omsorg som kan hjelpe dem til å være fleksible og
konsistente i sin yrkesutøvelse.
Måloppnåelse er utformet i kunnskapsmål, holdningsmål og ferdighetsmål.
Etter endt gjennomgang av modulen skal eleven
Kunnskapsmål
 Ha kunnskap om grunnleggende teorier og begreper knyttet til
forebygging og rehabilitering
 Ha kunnskap om forebyggende, vedlikeholdende og rehabiliterende
arbeid blant friske og syke eldre
 Ha kunnskap om ernæring hos friske og syke eldre
 Ha kunnskap om viktigheten av mosjon hos friske og syke eldre
 Ha kunnskap om eldres nettverk
 Ha kunnskap om eldre menneskers opplevelse og reaksjoner i forbindelse
med kronisk sykdom og det å være hjelpemottager
 Ha kunnskap om eldre menneskers opplevelse og reaksjoner i forbindelse
med akutt sykdom
 Ha kunnskap som kan hjelpe pasienten til å kartlegge egne behov og sette
seg oppnåelige mål
 Ha kunnskap om sorg og sorgreaksjoner
 Ha kunnskap om krise og tapsreaksjoner
 Ha kunnskap om pårørendes opplevelser og reaksjoner
 Ha kunnskap om omsorg ved livets slutt
 Ha kunnskap om viktigheten av konsekvens i pleien/omsorgen til
pasientene for at ønskede mål kan oppnås på best mulig måte for
pasienten
Holdningsmål
 Være bevisst betydningen av å kjenne til teorier og begreper knyttet til
rehabilitering
 Ha evne til å sette seg inn i eldre menneskers opplevelser og konsekvenser
av aldring og sykdom
 Være bevisst hvilken betydning familie og sosialt nettverk kan ha i
forhold til pasientens/brukers livskvalitet
 Være klar over hvordan sykdom og nedsatt funksjonsevne kan redusere
pasientens selvbilde
 Være bevisst betydningen av at pasienten/brukeren opprettholder
selvstendighet og uavhengighet
 Være bevisst at ulike pasienter/brukere opplever sykdom ulikt og at de
kan ha forskjellige strategier i mestring av sykdom og
funksjonshemminger
 Være klar over betydningen av lovverk og pasientrettigheter og hvordan
disse bidrar til å sikre pasientens/brukers rettsikkerhet
 Forstå at mennesker i krise og sorg kan ha ulike reaksjonsmønstre og at
dette innebærer toleranse for ulike typer atferd hos pasienten/brukeren
 Ha forståelse for at krise og sorgreaksjoner kan ramme hele familien
 Ta hensyn til den enkelte pasientens/brukerens behov når det gjelder
selvstendighet og uavhengighet
 Være bevisst betydningen av å samarbeide på tvers av nivåene og med
ulike faggrupper
 Ha respekt for andre yrkesgrupper og profesjoner og se sin egen
yrkesrolle som en viktig del av et tverrfaglig tjenestetilbud til
pasienten/brukeren
 Utvikle seg faglig og personlig, og styrke evnen til videreutvikling
Ferdighetsmål
 Anvende teorier og begreper som grunnlag for samhandling med
pasienten/bruker, familien, andre yrkesgrupper og nettverk
 Være i stand til å kommunisere og samhandle med de ulike deltagerne i
rehabiliteringsprosessen
 Kommunisere og samhandle med pasienten/brukeren på en slik måte at
vedkommende kan bli i stand til å finne egne behov og sette seg
oppnåelige mål
 Legge de fysiske omgivelsene til rette slik at pasienten/brukeren kan
mestre mest mulig selv
 Sammen med andre yrkesgrupper delta i vedlikeholdstrening og
opplæringstiltak for bevaring/gjenvinning av ferdigheter og mestring i
daglige gjøremål (ADL)
 På en respektfull måte motivere til endringer av vaner og holdninger hos
pasient/bruker som hindrer ønsket og hensiktsmessig aktivitet
 Legge til rette for trivselsfremmende tiltak
 Informere om og vise til pasientorganisasjoner og interesseorganisasjoner
 I samarbeid med aktuelle fagpersoner veilede og lære opp til bruk av
hensiktsmessig utstyr
 Identifisere og forebygge fallulykker og andre hjemmeulykker hos eldre
pasienter/brukere
 Observere, identifisere og rapportere mishandling og vold mot eldre, og
sammen med kollegaer og andre yrkesgrupper iverksette forebyggende
tiltak
 Identifisere feilernæring og underernæring hos eldre og foreslå tiltak for å
forebygge og behandle disse
 Tilberede måltider som ivaretar pasientens/brukerens helse og trivsel, og
begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring for eldre
mennesker
 Kjenne til forskjellige typer kosthold blant norske minoriteter og legge til
rette for at de får måltider som ivaretar pasientens/brukers identitet, helse
og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for
ernæring
 Observere og legge til rette for god tann- og munnhygiene hos
pasientene/brukerne
 Sammen med kollegaer anvende kunnskaper om kommunikasjon og
krise/sorgteori overfor mennesker som er i krise og sorg
 Sammen med kollegaer, informere og gi omsorg til pårørende
 Sammen med kollegaer gi god sykepleie i terminalfasen
 Informere, undervise, veilede og støtte lærlinger og andre pleiere/
kollegaer slik at konsekvensen i tiltakene blir opprettholdt
2.6 Modul 4. Organisering og yrkesutøvelse
Fagskoleutdannede pleiere arbeider på mange arenaer og derfor blir rammene
for yrkesutøvelsen forskjellige. Hensikten med denne modulen er blant annet å
bevisstgjøre pleierne på de rammene de arbeider innenfor og på den måten blant
annet gjøre dem i stand til å foreslå oppnåelige mål og iverksette konkrete og
realistiske tiltak i de kontekstene de arbeider i.
I tillegg til kunnskap om organisering av kommunehelsetjenesten, får de også
kunnskap om geriatrisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste. Videre får de
kunnskap om diverse individuelle planer og arbeidsverktøy som finnes i ulike
kommuner for å sikre at pasientene får den faglige oppfølgingen de har krav på.
Dessuten tilegner studentene seg kunnskaper om helse- og sosiallovgivning som
gjør dem i stand til å medvirke til at eldres rettsikkerhet ivaretas. Til slutt kan
denne modulen bidra til at studentene nøster opp noen av de løse trådene de har
hatt under studiet.
Kunnskapsmål
 Ha kunnskap om lover som setter rammer for helse- og sosialtjenesten og
eldreomsorgen
 Ha kunnskap om eldres lovbaserte rettigheter
 Ha kunnskap om standarder og forskrifter vedrørende kvaliteten på
eldreomsorgen
 Ha kunnskap om ulike individuelle planer og kunne anvende dem
 Kjenne til organiseringen av eldreomsorgen i noen kommuner
 Ha kunnskap om geriatrisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste
 Ha kunnskap om hvordan samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten kan
foregå
 Kjenne til lovregulerte og tilrettelagte boliger
 Ha kunnskap om samordning av tjenester
 Kjenne til ulike frivillige organisasjoner
 Ha kunnskap om ledelse
 Ha kunnskap om yrkesutøvelse og arbeidsmåter
 Ha kunnskap om bruker- og pårørendeperspektiv
 Ha kunnskap om kommunikasjon og tverrfaglighet
 Ha kunnskap om etikk og verdier
 Ha kunnskap om veiledning
Holdningsmål
 Være bevisst betydningen av å kjenne til helse- og sosiallovgivning og
lover som omhandler eldreomsorgen spesielt
 Være bevisst at eldre har lovbaserte rettigheter
 Være bevisst at det finnes ulike individuelle planer og se betydningen av å
bruke dem for å sikre faglig kvalitet i arbeidet
 Være bevisst verdien av å kjenne til organiseringen av eldreomsorgen på
kommunenivå
 Være klar over at organiseringen av eldreomsorgen på kommunenivå
setter rammer for yrkesutøvelsen
 Være bevisst at det finnes tilbud i spesialisthelsetjenesten for eldre
 Se betydningen av å delta i samarbeidet mellom 1. og 2. linjetjenesten
 Se verdien av at det finnes tilrettelagte boliger for syke eldre
 Se betydningen av frivillige organisasjoners arbeid blant eldre
 Se verdien av å ha kunnskap om veiledning og ledelse for dermed å kunne
gjøre en bedre jobb
 Se verdien av å ha kunnskap om yrkesutøvelse og arbeidsmåter
 Se verdien av brukermedvirkning
 Være bevisst betydningen av å ha kunnskap om pårørendes situasjon
 Se betydningen av å ha kunnskap om etikk og verdier
Ferdighetsmål
 Hjelpe eldre og pårørende til å finne fram i lover som gjelder for dem og
anvende lover i situasjoner der det er påkrevet
 Utføre pleie og omsorg i tråd med de standarder som er satt for
eldreomsorgen
 Kunne lese og skrive i individuelle planer på en korrekt måte og delta
aktivt i ajourføring og evaluering av planene
 Delta aktivt i muntlige rapportsituasjoner
 Utvikle evne til kommunikasjon og samhandling på tvers av faggrupper
og nivåer
 Ta initiativ til kontakt med geriatrisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste
der det viser seg å være nødvendig
 Samarbeide med frivillige organisasjoner der det er hensiktsmessig
 Bruke kunnskap om ledelse i arbeidet
 Bruke kunnskap om veiledning i arbeidet med å veilede pasienter,
pårørende, kollegaer og lærlinger
 Organisere og utføre arbeidet på hensiktsmessige måter i forhold til den
sammenhengen det blir utført i
 Gi pasient/bruker mulighet til å delta i planlegging, gjennomføring og
evaluering av arbeidet
 Observere pårørende og samarbeide med dem på en mest mulig
hensiktsmessig måte for dem
 Bruke kunnskap om etikk og verdier i eget arbeid og være i stand til å
reflektere over utførelsen av eget arbeid med bakgrunn i denne
kunnskapen
 Vise evne til å reflektere over og begrunne handlinger ut fra forståelsen av
egen atferd og i ulike relasjoner, samt handle etisk reflektert i samspill
med bruker, pårørende og kollegaer/lærlinger.
2.7 Modul 5. Fordypning
Studenten skal gjennom fordypningsarbeidet vise refleksjon og bruke både teori
og erfaringer fra praksis
Etter gjennomført og bestått modul skal studenten
 Anvende kunnskap fra de ulike modulene, som fagspesifikke teorier og
arbeidsmåter, samt anvende personlige yrkeserfaringer og kompetanse i
samspill med pasient/bruker og pårørende
 Vise observasjoner i praksis som har relevans i forhold til studieplanens
mål og bruke dem
 Systematisere og fomidle erfaringsbasert kunnskap
 Anvende retningslinjer for oppgaveskriving på en korrekt måte
 Formulere en problemstilling fra et valgt temaområde
 Presentere sin oppgave i seminarform
Studentene skal oppmuntres til selvstendig arbeid og faglig fordypning, der
evnen til kritisk tenkning, selvstendig refleksjon og vurdering blir vektlagt.
Studentene trenes også i å finne og anvende kilder, og øves i skriftlig
framstilling og kildehenvisning. Dessuten kan studenten via oppgaven utvikle
evnen til kritisk tenkning i forholdet teori og praksis. Studentene vil under hele
utdanningen stimuleres og trenes i samarbeid med pasienter/brukere og
kollegaer. Ved å legge fram fordypningsoppgavene for hverandre i seminarform
kan det bidra til en åpen holdning til kollegaers kunnskaper og innsikter og en
”selvfølgeliggjøring” av faglig samarbeid.
3 Undervisningsmetoder
Hensikten med utdanningen er at studentene tilegner seg teoretiske kunnskaper
og praktiske ferdigheter, i tillegg til at noe avlæring av tidligere praksiser kan
forekomme.
Fagskoleutdanningen forutsetter aktiv deltagelse fra studentene. Mange av dem
arbeider i større eller mindre stillinger innen eldreomsorgen mens de tar denne
utdanningen. Dette gir gode muligheter til å engasjere studentene underveis i
oppgaver som prøves ut på egen arbeidsplass. Slike oppgaver er det også
spennende at studentene får dele når de møtes i basisgrupper eller til samlinger
på skolen. Voksne studenter med yrkeserfaring sitter inne med mye
erfaringskunnskap som de i løpet av studiet kan få hjelp til å sette ord på. Ved å
språkliggjøre erfaringene er de bedre i stand til å tilegne seg ny kunnskap i de
sammenhengene de arbeider i, og de får på den måten en trygghet som bidrar til
økt engasjement og kreativitet i det daglige arbeidet.
Undervisningsformene vil variere mellom problembasert læring, ansvarsbevisst
læring og erfaringsbasert læring. Selvstudier, lærerveiledet studier og nettstudier
vil omfattes av de ulike undervisningsformene.
Problembasert læring vil blant annet foregå som prosjektoppgaver knyttet til
situasjoner i praksisfeltet. Ansvarsbevisst læring forutsetter at studentene aktivt
søker kunnskap på ulike læringsarenaer. Ansvar for egen læring betyr at
studentene samhandler aktivt med personer i fagmiljøet for å kunne skaffe seg
nødvendig informasjon og kunnskap. Det er skolens oppgave å støtte og hjelpe
studentene i forhold til dette. Ansvar for egen læring innebærer også at
studentene på eget initiativ gjennomfører oppgaver og arbeidskrav som står i
studieplanen. Det betyr blant annet at studentene søker veiledning på eget
initiativ når det er behov for det, i tillegg til den obligatoriske veiledningen.
Studentenes erfaringer og praksiserfaringen studentene får gjennom
utdanningen, kan bidra til økt refleksjon og handlingskompetanse.
Basisgruppene etableres ved studiets oppstart og er permanente gjennom hele
studietiden. Sammensetningen tar hensyn til geografisk tilhørighet, og dannes
gjennom et samarbeid mellom studenter og lærere. Basisgruppene er ment å
være en arena der sentrale og praksisnære problemområder diskuteres og
bearbeides. Lærerveiledning gis i basisgruppene når studentene er samlet til
undervisning eller via læringsverktøyet Forum i ClassFronter. Forum gjør det
mulig for studenter og lærere å kommunisere med hverandre i forhold til
arbeidskrav og temaer som drøftes i basisgruppene. Basisgruppene er også et
utgangspunkt til å fokusere på gruppeprosesser, som er en del av kunnskapen de
skal tilegne seg i løpet av denne fagutdanningen.
Seminarer kan være nyttig når en ønsker å belyse et tema fra flere synsvinkler
og med ulike pedagogiske virkemidler. Metoden passer særlig godt i
sammenhenger der praksisfeltet inviteres til å delta, og når det engasjeres
gjesteforelesere med spesielle kunnskaper innen et emneområde.
Det utarbeides en opplæringsplan for studiet. Studentene vil ha mulighet til å
påvirke planens innhold og organisering under forutsetning av at forslagene er i
tråd med studiets fagplan. Planen skal ha en oversikt over datoer, temaer på
samlinger og nett samt forventet arbeidskrav og progresjon.
Fagskoleutdanningen krever at studentene er strukturerte og målbevisste. En
individuell studieplan kan være et hjelpemiddel til å strukturere studiet.
Studenten kan få hjelp av studieveileder/faglærer til å utarbeide en individuell
studieplan.
Hver student skal ha veiledningssamtaler med en fast studieveileder. Den
individuelle studieplanen og studentens studiesituasjon skal være utgangspunkt
for veiledningssamtalene. Dette skal skje minst en gang per semester. I tillegg
vil studenten få individuell veiledning i praksisperioden.
En viktig forutsetning for læring er at studenten føler seg møtt og ivaretatt,
Veiledningssamtalen skal søke å møte dette behovet. Samtalene er viktige for å
fange opp eventuelle problemer som oppstår i studieperioden.
Selv om undervisningsformene går inn i hverandre i de forskjellige modulene
foreslår vi likevel her noen metoder for hver modul:
3.1 Undervisningsmetoder og arbeidsformer for modul 1
Temaene i modul 1 favner vidt og siden dette er oppstart av studiet vil ulike
pedagogiske tilnærminger anvendes for å bidra til at studenten kan delta aktivt
for å integrere fagstoffet fra denne modulen i eget fagfelt. En del av studentene
har yrkespraksis innen eldreomsorgen. Det er derfor viktig at arbeidsformene er
knyttet til studentenes egne erfaringer og at problemstillinger fra praksisfeltene
blir dratt inn i teoristoffet i modul l. Arbeidsformene bør være med på å støtte
studentenes egne initiativ.
Siden modulen er en teoretisk innfallsvinkel til resten av studiet vil metoder som
forelesninger, dialogundervisning, rollespill, film med påfølgende diskusjoner
og lignende bli benyttet. Det er viktig at studentene får en god start og at de er
trygge i rollen som student og får tid til å bli kjent med hverandre, og disse
undervisningsmetodene kan gi mulighet til det.
Metoder som problembasert læring (PBL) og prosjektarbeid vil benyttes.
Gjennom PBL vil studentene ta del i sin egen utvikling av kunnskap. Ved å
arbeide i basisgrupper kan de trekke på hverandres kunnskap og forståelse.
Problembasert læring er en studentsentrert læringssituasjon hvor lærer har rollen
som veileder.
Studentene vil bruke ClassFronter som gjør det mulig for studentene å
kommunisere med faglærer og hverandre. Dessuten kan studentene fortløpende
få veiledning på oppgaver og de kan levere inn oppgaver.
Skolen ønsker også å benytte mappevurdering. Mappevurdering er like mye en
læringsform som en vurderingsform og denne arbeidsmåten ønsker vi å
videreutvikle. Vi ser det som spesielt fruktbart at studentene ved fagskolen
bruker denne formen siden mange av dem har praksiserfaring allerede og at en
del av utdanningen går ut på å sette ord på allerede eksisterende kunnskap.
Mappevurdering gir studentene en aktiv rolle. Den samlende dokumentasjonen
viser innsats, framskritt og prestasjoner gjennom studieperioden. Refleksjon
over faglige problemstillinger og egne læringsprosesser vektlegges. Det er satt
av perioder med selvstudium.
Mapper kan ha ulike funksjoner. Læringsmappe brukes som et arbeidsredskap
gjennom studiet, men inngår ikke direkte i evalueringen. Vurderingsmappe
innebærer at studentene i samarbeid med veileder samler oppgaver og lignende i
en egen mappe. Dette innholdet skal legges fram til vurdering.
Modul 1 avsluttes med 5 timers individuell skriftlig eksamen.
3.2 Undervisningsmetoder og arbeidsformer i modul 2
I denne modulen vil undervisningen foregå i form av samlinger, møter i
basisgruppene og IKT- støttet undervisning.
Arbeidsformene på samlingene vil være dialog, forelesning, film og
gruppeframføringer/rollespill. Dessuten vil veileder legge opp til utveksling av
erfaringskunnskap og diskusjoner i basisgruppene. Hvordan
undervisningsmetodene skal anvendes vil være avhenging av mange faktorer
som blant annet temaene på samlingene og studentenes ønsker og behov.
Arbeid i basisgruppene vil være et viktig tillegg utover samlingene. Dette kan
foregå ved at studentene møtes via nettbasert kommunikasjon.
Arbeidskravet i modulen vil være en prosjektoppgave som basisgruppen skal
framstille på seminar. Presentasjonen vil bli vurdert gjennom dialog med
medstudenter og lærere. Prosjektoppgaven skal ligge i vurderingsmappe.
3.3 Undervisningsmetoder og arbeidsmåter for modul 3
Kunnskap om rehabilitering tar utgangspunkt i teorier og begreper for å få
forståelse for hva som menes med rehabilitering. I tillegg er det viktig at
studentene anvender kunnskap fra modul 2 om normal aldring slik at de ser hvor
sårbare syke eldre kan være i en rehabiliteringsprosess. Parallelt med
rehabiliteringsprosessen må studentene se viktigheten av forebyggings- og
vedlikeholdsaspekter i pleien og omsorgen av syke eldre. Det er viktig at
studentene får kunnskap om hvordan pasienter og pårørende føler at de blir
ivaretatt i forhold til forebygging og rehabilitering. Undervisningsformene vil
derfor variere i form av forelesninger, samtaler, arbeid i basisgruppene,
nettstøttet undervisning, ekskursjoner, kontakt med både egen praksis og andre
praksisarenaer, brukergrupper og interesseorganisasjoner og offentlige
organisasjoner som NAV. Arbeidskravet i modulen er at studentene skal
gjennomføre gruppe og individuelle arbeider. Disse arbeidene avsluttes med
framlegg eller egenrefleksjon. Studentene samler arbeidene i
læringsmappe/vurderingsmappe.
3.4 Undervisningsmetoder for modul 4
I denne modulen skal studentene fokusere på og utvikle evne til å planlegge,
organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere.
Studentene skal også utvikle/videreutvikle kompetanse i å etablere relasjoner
med eldre mennesker og deres pårørende og å gi omsorg. Undervisningsformene
vil også her variere mellom dialoger, forelesninger og rollespill. Dessuten kan
det være aktuelt å få inn personer utenfra – både brukere og pårørende. I denne
modulen skal studentene ha deler avpraksistiden sin, og da er det aktuelt at det
arrangeres seminarer og gis anledning til gruppearbeid.
Modulen avsluttes med 5 timers individuell skriftlig eksamen
3.5 Modul 5 Fordypningsoppgave
Arbeidet med denne oppgaven legges til siste semester og studentene skal
fortrinnsvis arbeide i grupper.
Fordypningen innebærer at studentene skal utvikle og systematisere kunnskap
fra brukerrettet problemområder innen eldreomsorg. Dette innebærer en
metodisk tilnærming til informasjonsinnhenting og kunnskapsutvikling med
brukerperspektivet for øyet.
Studentene skal velge tema for oppgava og arbeide fram en problemstilling
innen temaet. De skal også levere en framdriftsplan som inneholder metodevalg
og litteraturliste. Dette skal godkjennes innen en tidsfrist under arbeidets
innledningsfase. Ved innhenting av data skal tillatelse innhentes på forhånd. Det
gis cirka 6 timer veiledning pr oppgave av studiets lærere. Studentene er
ansvarlige for å avtale veiledningstid og være forberedt til veiledningen.
Fordypningsoppgaven skal leveres til faglærer og hver enkelt student skal
forsvare den muntlig.
4 Praksisordninger
Praksis varer i 10 uker og er en obligatorisk del av utdanningen. Praksisperioden
kan legge grunnen for fordypningsoppgaven som kommer etterpå.
Praksisundervisningen skjer i samarbeid med praksisfeltet. I tillegg til at
flesteparten av studentene kan ha arbeid i ulike institusjoner for eldre under
utdanningen, vil skolen ta initiativ til å finne praksisplasser hvor studentene kan
få kontakt med andre arenaer innen eldreomsorgen enn dem de arbeider i til
daglig. Aktuelle praksisplasser her er sykehjem, skjermede enheter,
rehabiliteringsavdelinger, eventuelt palliative enheter, hjemmesykepleie og
sykehus. Skolen forsøker å finne praksisplasser nær studentenes bosted.
Praksis skal gi mulighet til faglig utvikling og refleksjon. Det er derfor viktig
med kontinuitet i veiledningen. En viktig forutsetning for at praksisperioden skal
bidra til faglig utvikling er at studenten har mulighet til å utvikle relasjonelle
bånd med veileder, pasienter pårørende og andre yrkesgrupper.
Eldre syke pasienter har mange og komplekse behov. Det er viktig at studenten i
praksisperioden øves opp i samhandling med andre yrkesgrupper slik at
tverrfagligheten i tilbudet ivaretas.
4.1 Krav og mål knyttet til praksisperioden
Praksisperioden skal medvirke til at studenten opplever seg som en viktig
deltager i den tverrfaglige tilnærmingen til den syke eldre pasienten. Skal
praksisundervisningen oppleves som relevant og målrettet må teori og praksis gå
hånd i hånd. Det betyr at studenten i praksisperioden må anvende teoretisk
kunnskap i forhold til de pasientsituasjonene som oppstår. Teoretisk kunnskap
skal bidra til økt refleksjon og handlingskompetanse hos studenten. Samtidig vil
modellbasert læring hvor studenten får veiledning i ulike pleietiltak og praktiske
prosedyrer være en sentral del av praksisundervisningen.
Av hensyn til praksisperiodens varighet og kontinuitet i pasientkontakt og
veiledning er det gunstig å ha en sammenhengende bolk på 10 uker i siste
halvdel av utdanningen.
Det er få praksissteder som har egne rehabiliteringsavdelinger. Kunnskap og
erfaring knyttet til rehabilitering kan oppnås på de fleste praksissteder da
rehabilitering er et begrep som favner vidt og som kan tilpasses den enkelte
pasients situasjon. Det vil likevel tilstrebes at flest mulig av studentene skal ha
praksis i en slik type avdeling.
Målsetting for praksis vil kunne anvendes på alle praksissteder med større eller
mindre vektlegging avhengig av praksissted og pasientsituasjon.
Mål for praksis:
 Studenten skal vise at hun/han har etisk kunnskap og holdninger med et
bevisst forhold til yrkesetiske retningslinjer, for slik å kunne ivareta
pasientens integritet og menneskeverd
 Studenten skal reflektere over og bearbeide egen forståelse og holdninger
knyttet til pasienten, pårørende, samhandling med kollegaer/lærlinger og
veiledningssituasjonen
 Studenten skal ivareta hensynet til medbestemmelse i samhandling med
pasienten
 Studenten skal gjennom daglig omsorg og pleie av pasienten anvende
kunnskap om normal aldring, eldres sykdommer og syke eldres
symptomer og behov.
 Få øvelse og erfaring i spesielle pleietiltak som er knyttet til ulike
sykdommer hos eldre
 Få øvelse i å se sammenhengen mellom flere sykdommer en
pasient/bruker kan ha og å trene på å prioritere sykepleietiltak riktig
 Utføre vedlikeholdstiltak og rehabiliteringstiltak overfor pasient/bruker på
praksisstedet
 Få kunnskap og erfaring i hvordan ulike behandlingsformer og miljøtiltak
påvirker pasientens livskvalitet
 Ha kjennskap til dokumentasjonssystemer og betydningen av
dokumentasjon
 Få øvelse og erfaring i å rapportere og dokumentere, og delta i ajourføring
av tiltaksplaner sammen med kollegaer
 Trene på å lage realistiske mål sammen med pasient/bruker der det er
mulig, og/eller sammen med kollegaer/veileder
 Få øvelse og erfaring i å legge til rette for god ernæring for syke eldre på
praksisstedet
 Øve på å kommunisere med pasienter med alvorlig sykdom og deres
pårørende ved å anvende kunnskaper om kommunikasjon, krise og
sorgreaksjoner
 Øve på å kommunisere med mennesker som har ulike typer demens og
anvende kunnskaper om kommunikasjon og type demens
 Øve på å kommunisere med eldre mennesker med psykisk sykdom og
anvende kunnskaper om kommunikasjon og sykdommen det gjelder
 Legge til rette for at avdelingen ivaretar pasientens/brukerens religiøse og
kulturelle behov
 Delta i trivselstiltak både overfor den enkelte pasient og på avdelingsnivå
 Ha kunnskap om hvordan avdelingen ivaretar pårørende i forbindelse med
sykdom og dødsfall, og delta aktivt i disse
 Ha kjennskap til og utføre rutiner og ritualer ved dødsfall på praksisstedet
 Ha kunnskap om hvordan det tverrfaglige samarbeidet fungerer og delta i
det
 Ha innsikt i hvordan praksisstedet samarbeider med andre nivå innenfor
helsetjenesten og delta i det
 Overholde taushetsplikten
5 Balanse mellom teori og praksis
5.1 Veiledning i praksis
I praksisfeltet får studenten en veileder/kontaktperson som sammen med
studenten og faglærer har ansvar for den daglige oppfølgingen.
Praksisperioden skal være planlagt og målrettet. Studenten skal utarbeide egne
mål for praksisperioden og disse skal være knyttet til praksismålene,
praksisstedets egenart og arbeidsoppgaver. Studenten får veiledning av faglærer
til å sette opp mål og arbeidsplan for praksisperioden. Dette skal skje i god tid
før studenten skal ut i praksis og være arbeidsgrunnlag og veiledningsdokument
i praksisperioden.
5.2 Informasjonsutveksling mellom praksissted og skole
Praksisstedet får i forkant tilsendt praksismappe som skal inneholde:
 Informasjonsbrev med praktiske opplysninger angående skolen, studiet,
praksisperioden og studenten
 Skjema som skal utfylles av praksisstedet angående hvordan forholdene
skal legges til rette for studenten, slik at praksisperioden blir mest mulig
utbytterikt
 Utdrag fra opplæringsplanen angående praksis
 Undervisningsopplegg for praksis – veiledningssamtaler, arbeidskrav,
faglig fordypning, med mer
 Informasjon om hva det vil si å være praksisveileder/kontaktperson.
Forventninger til praksisveileder
 Evalueringsskjema for praksis
5.3 Studentene skal utarbeide en praksisperm som skal inneholde:
 Forventninger og mål for praksisperioden
 Logg som skal skrives i daglig med fokus på hva studenten har arbeidet
med, hva han/hun har lært, hvilke holdninger som har blitt aktivert
 En fortelling fra praksis hvor studenten enten fokuserer på et godt
øyeblikk eller en problematisk situasjon, cirka 1 side
 Rapport fra praksisperioden som bygger på resyme av logg, hvilke
erfaringer som er gjort og studentens opplevelser og læring
 Turnus over praksisperioden
 Planer, prosedyrer, regler som er viktig for studentens praksissted
Studieleder/faglærer møter studenten og praksisveileder til samtale i løpet av de
to første praksisukene. Denne veiledningssamtalen skal være en
informasjonssamtale hvor innholdet i praksismappen gjennomgås og diskuteres.
Samtalene skal dokumenters og det skal avtales skriftlig tid for ny
veiledningssamtale. Faglærer møter studenten i praksis 3 ganger i løpet av 10
ukers praksis. I tillegg møtes studenter og lærere to ganger i refleksjonsgrupper.
5.4 Samarbeid fagskole – praksissted
Fagskolen ved fagansvarlig for fagskoleutdanningen etablerer kontakten med de
aktuelle praksisstedene. Det søkes om mulig å legge opp til at studentene får
praksis på egnet praksissted nærmest mulig hjemstedet. Det vil likevel kunne
være slik at dette ikke alltid er mulig og at studenten derfor ikke kan garanteres
dette.
Fagansvarlig for utdanningen sender ut informasjon om undervisningsopplegg r)
samt navn og tidsplan for når praksisstedet får studenter. Det tilstrebes også i
forkant å få navn på hvem som skal være veileder(e).
Skolen ønsker også å arrangere et praksisseminar i forkant av praksis eller i
begynnelsen av praksisperioden der veiledere fra praksis inviteres til skolen.
Dette seminaret kan legges til et tidspunkt litt ut på dagen slik at flest mulig
veiledere har anledning til å møte. Formålet med seminaret er på den ene siden å
informere om forventninger og krav fagskoleutdanningen retter mot studentenes
praksisperiode og veileders rolle, og på den andre siden ta opp spørsmål de
enkelte veiledere måtte ha.
Rolleforventninger i forhold til praksisveileder:
 Være studentens ressursperson i praksisfeltet
 Drøfte og vurdere faglige spørsmål sammen med studenten og eventuelt
andre fagpersoner i praksisfeltet
 Sette av regelmessig tid til samtale og veiledning av studenten
 Sette seg inn i studentens læringsmål
 Være ansvarlig, sammen med faglærer, for midt- og sluttevaluering, og
fastsette karakter (godkjent ikke goskjent)
 Ta kontakt med skolen og lærer dersom det oppstår problemer i
forbindelse med praksis
6 Lærestoffet tilpasset nivået på utdanningen
Når det gjelder valg av litteratur er det en kontinuerlig prosess som må foregå i
nær samhandling med studentene. De kan gjennom utdanningen gi
tilbakemeldinger på nivået av lærestoffet slik at lærere underveis kan justere
nivået. Imidlertid er det målene for utdanningen som legger lesten for hva slags
faglitteratur som hjelper studentene mot dette målet.
6.1 Obligatorisk litteratur
Befring, Anne Kjersti. Jus i helse- og sosialtjenesten. Damm 2007.
Berg Kristoffersen og Solvik. Psykologi og samfunnsfag. Damm 2005.
Berg, G. Til dekket bord, mat og måltider, Nasjonalt kompetansesenter for
aldersdemens, 2002.
Demensplan 2015 ” Den gode dagen” Helse og omsorgsdepartementet 2007.
Granum, V. Praktisk pasientundervisning. Fagbokforlaget 2003.
Heap, K. Snakk med meg, Kommuneforlaget AS Oslo, 2000.
Karoliussen. M., Smeby K.L. Eldre, aldring og sykepleie. Universitetsforlaget
2000.
Norman, T.mfl. Om rehabilitering. Mot en helhetlig og felles forståelse.
Kommuneforlaget AS Oslo, 2003.
Solheim K. Demensguiden.Tano/Ashehoug 1996.
St.meld.nr.25 (2005-2006). Mestring, muligheter og mening. Omsorgsplan
2015. Helse- og omsorgsdepartementet 2006.
Thorsen, K., Berentsen, V. D.: Funksjonshemming og aldring,
fordypningshefter, 2006.
Tuntland, H. Aldring og livsvilkår, Damm 2005.
Tuntland, H. Forebygging rehabilitering og omsorg, Damm 2002/2005.
Tuntland, H. Sykdommer hos eldre, Damm 2006.
Weiseth,L., Dalgard, O.S. Psykisk helse, risikofaktorer og forebyggende arbeid.
Gyldendal 2003.
Aadland, E. Etikk for helse- og sosialarbeiderar. Samlaget 2. Utgave eller nyere.
Aalberg, T.K. Individuell veiledning. Fagbokforlaget 2002.
6.2 Tilleggslitteratur:
Når det gjelder tilleggslitteraturen er det litteratur som studentene vil
bli henvist til underveis. Noe av denne litteraturen blir tilrettelagt av faglærer og
blir presentert i forelesninger og eventuelt som innledninger til gruppearbeid og
prosjektarbeid. Intensjonen med tilleggslitteraturen er også at hver enkelt student
har mulighet til å søke informasjon og kunnskap på egen hånd på områder som
de er spesielt interesserte i.
Daatland, S. O. Aldring som provokasjon: tekster om aldring og samfunn, 2008.
Eika, M. ”Gode nok?”Pleieres språkbruk i en somatisk sykehjemsavdeling.
Hovedoppgave i tverrfaglige kulturstudier, HiT, 2004 (tilrettelagt undervisning
fra deler av denne som omhandler språkbruk i formelle (tiltaksplaner og
rapportsituasjoner) og uformelle situasjoner i avdelingen.
Engedal, K., Haugen K. Demens, fakta og utfordringer, 2005.
Engedal, K., Kirkevold Ø., Eek A., Nygård A.M. Makt og avmakt,
Rettighetsbegrensninger og bruk av tvangstiltak i institusjoner og boliger for
eldre. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, 2002.
Haug, H. K. Virksom kommunehelsetjeneste for den gamle i Eldre i en
brytningstid red R. Nord, G. Eilertsen, T. Bjerkerheim, Gyldendal Akademiske,
Oslo 2005.
Heggedal, K. Sykepleiedokumentasjon, Gyldendal Akademiske, 2006.
(tilrettelagt undervisning fra deler av denne).
Helsepersonelloven
Høyland, R, Ribe, Å. Gode botilbud – også når helsa svikter i Eldre i en
brytningstid red R. Nord, G. Eilertsen, T. Bjerkerheim, Gyldendal Akademiske,
Oslo 2005.
Kirkevold, M. Samarbeid med pasient og pårørende i Geriatrisk sykepleie God
omsorg til den gamle pasienten red M. Kirkevold, K. Brodkorb, A. H. Ranhoff,
Gyldendal Akademiske, Oslo 2008.
Kirkevold, M., Brodtkorb, K., Ranhoff, H. A. Geriatrisk sykepleie God omsorg
til den gamle pasient. Gyldendal Akademiske 2008.
Kirkevold, Ø., Lillesveen, B., Engedal, K. Tvang – helst ikke: Personer med
demens og vanskelige situasjoner; bedre løsninger gjennom økt kunnskap og
refleksjon, 2004
Pasientrettighetsloven
Pettersen, R. T. Overgrep eller forsømmelse? Strukturell mishandling av gamle i
institusjoner. Gyldendals sykepleieserie, Gyldendal Norsk Forlag AS 1986.
Rokstad, A. M. M., Smebye, L.K. Møte og samhandling, personer med demens,
Akribe 2008 (utvalgte og tilrettelagte deler fra denne).
Rundskriv 1:131. 1997. Kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten. Sosial- og
helsedepartementet 1997.
St.meld.nr.26 (1999-2000). Om verdier i den norske helsetjenesten. Sosial- og
helsedepartementet.
Thorsen, K., Olstad, V. Livshistorier, livsløp og aldring: samtaler med
mennesker med funksjonshemming, 2005
Veileder til forskrift om: Kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten. Sosial- og
helsedepartementet 2004.
Øgar, P., Hovland T. Mellom kaos og kontroll: ledelse og kvalitetsutvikling i
kommunehelsetjenesten Gyldendal Akademiske, Oslo 2004. (Kapittel 3, 4, 5, og
9).
6.3 Nettsteder/DVD/litteratur:
”Away from here” (demens – omsorg uten innlevelse)
”Dagboken” (demens)
”Dykkerklokken” (kommunikasjon)
”Inside I am dancing” (funksjonshemming)
”Irish”
”Kirsebærblomsten”
”Sjøhestens hemmelige liv” (pårørende til demente)
Nrk.nett.tv – reportasjer
7 Eksamens- og vurderingsformer
Vurderingsformene knyttes til målene, innhold og arbeidsformer i studiet. Faglig
utvikling vil avhenge av progresjon i studiet og tilbakemelding og evaluering
underveis av faglærer.
7.1 Formålet med vurdering er å sikre en akseptert standard i opplæringa.
Vurdering innebærer at resultatene av opplæringa vurderes i lys av målene som
er formulert i studieplanen.
Vurdering vil ha ulike formål blant annet
 Å informere studenten, læreren, praksisveileder og opplæringsstedet
underveis om hvor langt studenten har kommet i utvikling i forhold til
sluttkompetanse
 Å veilede, motivere og utvikle studenten faglig og personlig
 Å informere arbeidsgiver og samfunnet hvilken kompetanse studenten har
nådd
7.2 To hovedtyper vurdering
 Underveisvurdering
 Avsluttende vurdering
Vurdering underveis har som hensikt å informere og motivere studenter og
lærere i arbeidet med å nå studiets opplæringsmål. Vurdering underveis består
blant annet av mappevurdering, samt føring av loggbok og arbeidsbok knyttet til
praksisperioden.
Alle modulene må være gjennomført og bestått før eksamen avlegges. Det settes
en avsluttende karakter for hver modul og det utstedes modulbevis.
Mappevurdering
Det vil anvendes mappevurdering både som underveisvurdering som kan
synliggjøre studentens progresjon og være til hjelp for videre faglig utvikling,
og som basis for karakter i hver modul.
I løpet av studiet skal studenten gjennomføre flere arbeider både individuelt og i
gruppe. Disse arbeidene skal samles i en personlig mappe, læringsmappe. Denne
mappen inneholder alt studentarbeid i tillegg til lærerens kommentarer og
vurderinger. Lærere og studenter gjør sammen et utvalg fra læringsmappen og
legger det over i vurderingsmappen.
Vurderingsmappen som følger studenten gjennom hele utdanningen inneholder
arbeid/besvarelser fra hver enkelt modul i studiet.
Hva bør vurderingsmappen inneholde:
 Refleksjonsnotat ved oppstart av utdanningen, med personlige
forventninger og mål
 Oppgaver som blir gitt underveis, og som etter avtale med studenten
vurderingsmappen skal inneholde
 Skriftlig arbeid fra praksis
 Sluttrapport fra praksis der egen læring blir vurdert, sett i forhold til
personlige mål og læreplan
 Refleksjonsnotat hvor egen læring blir vurdert, sett i forhold til egen
målsetting for utdanningen og læreplanmål
 fordypningsoppgaven
I de ulike modulene vil studenten arbeide med mindre prosjektoppgaver knyttet
til temaene i modulene. Hver modul avsluttes med en eksamen enten skriftlig
eller som muntlig presentasjon kombinert med skriftlig arbeid i
vurderingsmappen (se punkt 3 Undervisningsmetoder).
Fordypningsoppgaven er en egen modul. Fordypningsmodulen består av
innlevert skriftlig praksisrelatert fordypningsoppgave.
Praksis må ses som grunnlag og forarbeid til fordypningsoppgaven i modul 5.
Studenten skal derfor skrive logg i praksisperioden som grunnlag for dette
arbeidet. Loggen vil inngå som del av mappevurderingen. I tillegg skal hver
enkelt student skrive en praksisrapport som skal legges fram for de andre
studentene når praksisperioden er ferdig. Denne rapporten skal også leveres inn i
vurderingsmappen.
I løpet av praksisperioden gjennomføres midtevaluering og sluttevaluering. I
tillegg møtes lærer og student i begynnelsen av perioden slik at lærer kan
veilede og godta målene som studenten velger.
Dessuten arrangeres to dager refleksjonsseminarer– ett i begynnelsen av
praksisperioden og ett mot slutten – der studentene skal møtes i
refleksjonsgrupper
Praksisperioden skal vurderes som godkjent/ikke godkjent.
7.3 Karakterer
Oppgaver, moduleksamener og fordypningsoppgaven med avsluttende
individuell muntlig eksamen vurderes i forhold til karaktersystemet ECTS
(European Credit Transfer System) med karakterskalaen A, B, C, D, E og F.
Karakteren A er beste karakter. Det kreves karakter E eller bedre for å bestå.
Kriterier for karakterskalaen:
A
Fremragende.
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor
grad av selvstendighet.
B
Meget godt
Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god
Vurderingsevne og selvstendighet.
C
God
Jevnt god prestasjon som er tilfredstillende på de
fleste områder. Kandidaten viser god vurderings
Evne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D
Brukbar
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Kandidaten viser en viss evne til å vurder og være
Selvstendig.
E
Tilstrekkelig
Prestasjonen tilfredstiller minimumskravene og
mer. Kandidaten viser liten vurderingevne og
selvstendighet.
F
Ikke bestått
Prestasjonen tilfredstiller ikke minimumskravene.
Kandidaten viser manglende vurderingsevne og er
lite selvstendig.
7.4 Eksamensordning
Det settes en avsluttende karakter for hver modul basert på arbeid i
vurderingsmappen, muntlige prestasjoner og individuelle skriftlige eksamener.
Eksamen består av innlevert oppgave med muntlig høring. Avsluttende eksamen
med fordypningsoppgave og muntlig eksaminasjon vurderes av ekstern sensor
og faglærer og vurderes med hel karakter. I tillegg vurderes de to modulene med
skriftlig eksamen av ekstern og intern sensor. De øvrige modulene med
mappeinnleveringer og framføringer vurderes av faglærer.
Det utstedes modulbevis.
Vurderingsmappen som følger studenten gjennom hele utdanningen skal
inneholde arbeid/besvarelser fra alle modulene, som hver for seg er vurdert etter
gjeldende momenter:
 faglig forankring
 selvstendighet
 kunnskaper og kildebruk
 grundighet og konsekvens
 framstilling
Kriterier for avsluttende skriftlig eksamen for to av modulene vil vektlegge
faglig nivå, evne til kritisk tenkning og refleksjon og evne til å koble teoretisk
og praktisk kunnskap.
For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha fulgt obligatorisk undervisning,
gjennomført arbeidskrav, bestått eksamen i de ulike modulene og levert
fordypningsoppgave.
Avsluttende eksamen er en muntlig individuell eksamen basert på
fordypningsoppgaven, men eksaminasjonen vil også kunne omfatte kunnskaper
fra hele studiet. For å kunne ta denne eksamenen må studenten ha bestått den
enkelte modul og praksis.
Studentens muntlige presentasjon vurderes ut fra evnen til å:
 gjengi, drøfte og vurdere teoretisk og praktisk kunnskap
 argumentere for synspunkter som presenteres
 reflektere over eget faglig ståsted og utvikling i løpet av studiet
Det utstedes vitnemål når:
 alle modulene er bestått
 praksis er godkjent
 muntlig eksamen er gjennomført med bestått karakter