Kommunedelplan vannforsyning og avløp 2015

Transcription

Vestre Toten kommune
Kommunedelplan
vannforsyning og avløp 2015- 2023
Vedtatt av kommunestyret 2015-04-23
2015-04-23 Oppdragsnr.: 5113547
Oppdragsnr.: 5113547
Kommunedelplan VA 2015- 2023
Revisjon: 4
Resymé
Formålet med Kommunedelplan vannforsyning og avløp er å gi oversikt over eksisterende og framtidige vannforsyningsog avløpsforhold i Vestre Toten kommune. De viktigste utfordringene innenfor vann og avløp i Vestre Toten er knyttet til
at deler av det eksisterende VA- ledningsnettet ikke fungerer tilfredsstillende, og stort behov for fornyelse og
oppgradering av eksisterende ledningsnett.
Noen hovedpunkter i planen:

Vestre Toten har i dag et avløpssystem som fungerer dårlig og som fører til forurensningsproblemer i lokale
vassdrag. Det tilføres store fremmedvannmengder til avløpsnettet. Dette medfører overløp ved pumpestasjoner
på Bøverbru, Roksvoll og ved Breiskallen renseanlegg samt problem for driften av Breiskallen renseanlegg. Det
skjer også betydelig utlekking av spillvann via overvannsledninger til Korta og Hunnselva.
Lekkasjeandelen i vannledningsnettet er høy og ligger på ca. 50 % av produsert vannmengde.

Kommunen har et omfattende ledningsnett for vann og avløp. For å redusere lekkasjeomfanget er det
nødvendig at omfang av sanering / utskifting av dårlige ledninger økes betydelig. Problemene er i hovedsak
knyttet til avløpsrør av betong og vannledningsrør av stål og støpejern som utgjør ca. 28 km eller ca. 20 % av
ledningsnettet. Disse rørene planlegges sanert i løpet av ca. 10 år
Drift og lekkasjesøking på ledningsnettet for vann og avløp samt oppfølging av stikkledninger skal intensiveres
betydelig .

EU's rammedirektiv for vann setter krav til at det skal oppnås god tilstand i vassdragene innen 2021.
Resipienten Hunnselva tilfredsstiller ikke krav til god økologisk tilstand. Tilstanden er klassifisert til dels dårlig og
dels moderat. Grunnlag samlet under fra planarbeidene viser at utslipp fra kommunale avløpsanlegg er en
betydelig bidragsyter til forurensning.
Einavannet og Hunnselva ligger i landbruksområder og vassdraget belastes også med jordbruksavrenning og
utslipp fra private avløpsanlegg.

Ved Breiskallen renseanlegg er det behov for noen prosessmessige tiltak samt vedlikehold på kort og lengre
sikt. Store mengder fremmedvann som tilføres avløpsnettet bidrar til at Breiskallen renseanlegg dag ikke
tilfredsstiller rensekrav fastsatt av Fylkesmannen i Oppland.

Vannforsyning skjer fra vannverket ved Skjelbreia med vannbehandling basert på membranfiltrering mm.
Membranlegget ble bygget om/ oppgradert i 2012- 2013, og vannkvaliteten etter dette har vært god. Det er
behov for ombygging av styringsanlegget ved vannverket. Samtidig skal det gjennomføres tiltak for å få bedre
kontroll med hygieniske barrierer i vannbehandlingen. Bl.a. skal UV – anlegget oppgraderes/ skiftes ut.

Ca. 25 % av kommunens innbyggere (ca. 3300 personer) betjenes av separate avløpsanlegg. Ca. 50 % av de
1400 anleggene består bare av slamavskiller eller er eldre infiltrasjonsanlegg fra før 1972 som erfaringsvis
fungerer dårlig. Alle anlegg skal være kartlagt og det skal være sendt ut pålegg i løpet av 2021.
Kommunens oppfølging finansieres av kontrollgebyr.
Kommunedelplanen inneholder en handlingsplan med tiltak i perioden 2015-2019. Årlige investeringer for
kommunale VA-anlegg varierer mellom 20- 35 mill. kr.
Med nåværende rentenivå forventes VA- gebyrene å ligge omtrent på dagens nivå fram til 2018. Gebyrene vil
deretter øke slik at beregnet samlet gebyr for vann og avløp i 2022 er beregnet å ligge ca. 20 % høyere enn i 2013.
04
2015-03-30
For sluttbehandling
tfo
tei
tfo
03
2015-01-09
Utlegging til høring
tfo
tei
tfo
02
2015-01-09
For behandling i UTP
tfo
tei
tfo
01
2014-12-21
For gjennomgang hos oppdragsgiver
tfo
tei
tfo
Rev.
Dato:
Beskrivelse
Utarbeidet
Fagkontroll
Godkjent
Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult.
Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i
større utstrekning enn formålet tilsier.
Norconsult AS | Elvegata 19, NO-2609 Lillehammer
n:\511\35\5113547\5 arbeidsdokumenter\51 felles\rapport versjon 2015-03-30 for sluttbehandling\2015-03-30 rapport
kommunedelplan vannforsyning og avløp.docx
2015-03-30 | Side 2 av 121
Revisjon: 4
Innhold
1
2
3
4
5
6
7
Sammendrag og handlingsplan
6
1.1
Generelt
6
1.2
Hovedutfordringer innen vannforsyning og avløp
6
1.3
Kommunedelplan vannforsyning
1.4
Kommunedelplan avløp
12
1.5
Handlingsplan for kommunale vannforsyning og avløpsanlegg
17
1.6
Beregnet utvikling i gebyrer
19
7
Innledning
21
2.1
Gjennomføring av planarbeidene
21
2.2
Tiltak gjennomført i perioden 2006-2014
22
Planforutsetninger
23
3.1
Planstatus og generelle planforutsetninger
23
3.2
Forvaltning av vannforsyningen
25
3.3
Forvaltning innenfor avløp
26
Kommunale vannforsyningsanlegg–målsettinger
28
4.1
Hovedmål
28
4.2
Delmål
28
4.3
Målsettinger for privat vannforsyning
31
4.4
Nasjonale målsettinger for vann og helse
31
Eksisterende kommunal vannforsyning
33
5.1
Generelt
33
5.2
Beskrivelse av Skjelbreia vannverk
35
5.3
Beskrivelse av Trevatn vannverk
42
Valg av hovedløsninger ved kommunale vannforsyningsanlegg
44
6.1
Behov for nye hovedanlegg
44
6.2
Vannforsyning til brannslokking
50
6.3
Tilstand og behov for sanering av vannledningsnettet
56
6.4
Lekkasjer og lekkasjekontroll
58
6.5
Vannkvalitet og vannbehandling
62
6.6
Sikkerhet og beredskap i vannforsyningen
66
6.7
Enerigiforbruk innen vannforsyning og avløp
69
Private vannforsyningsanlegg
70
7.1
Beskrivelse av Sivesind vannverk
70
7.2
Evt. overtakelse av deler av Sivesind vannverk
71
7.3
Oversikt over vannforsyningsanlegg som omfattes av godkjenningsplikten
72
7.4
Andre felles vannverk
73
7.5
Vannforsyning i spredt bebyggelse
73
7.6
Vannforsyning til hytte- og fritidsbebyggelse
74
2015-03-30 | Side 3 av 121
Revisjon: 4
7.7
8
9
10
11
12
Evt. tiltak for kommunal oppfølging av private vannforsyningsanlegg
74
Målsettinger avløp
75
8.1
Målsettinger for vassdrag
75
8.2
Sammenligning mellom målsettinger og tilstanden i vassdragene
79
8.3
Avløpstekniske målsettinger
80
Forurensningssituasjonen
83
9.1
Grunnlag fra klassifisering av vannforekomster
83
9.2
Einafjorden og Skjelbreia
84
9.3
Hunnselva
85
9.4
Elvemusling
88
9.5
Andre vassdrag
89
9.6
Hunnselva - vurdering avlastingsbehov For næringssalter og behov for tiltak
90
Bidragsytere til forurensningsutslipp
94
10.1
Beregning av utslipp av næringssalter
94
10.2
Kommunale avløpsanlegg
95
10.3
Private avløpsanlegg
97
Valg av hovedløsninger ved kommunale avløpsanlegg
99
11.1
Tilstandsbeskrivelse kommunale avløpsanlegg
99
11.2
Undersøkelse av forurensninger i overvannsledninger
101
11.3
Behov for sanering/ opprusting av ledningsnettet
102
11.4
Oppfølging og tiltak ved Breiskallen renseanlegg
106
11.5
Tilknytning av randsoner til kommunale avløpsanlegg
108
11.6
slambehandling og septikmottak
108
11.7
Energiforbruk ved kommunale avløpsanlegg
108
11.8
Beredskapsforhold
109
11.9
Løsninger for overvannshåndtering
109
Forhold til kunder og abonnenter innen VA
111
12.1
Informasjon og service
111
12.2
Leveringsbetingelser/ tilknytningsvilkår
111
12.3
Vaktordning, klager og avvik
112
13
Oppfølging av klimaforhold innen VA
113
14
Kommunens oppfølging av private avløpsanlegg
115
15
16
14.1
Statusbeskrivelse private avløpsanlegg
115
14.2
Retningslinjer for Kommunal oppfølging av private avløpsanlegg
115
14.3
Handlingsplan, kostnader og finansiering
116
Kommunens ansvar som forurensnings-myndighet
118
15.1
Utslipp til vann og påslipp på kommunale renseanlegg – kommunens ansvar
118
15.2
Tillatelse til påslipp eller utslipp
119
Referanser og grunnlagsmateriale
120
2015-03-30 | Side 4 av 121
Revisjon: 4
Vedlegg
Vedlegg nr.
Dato
1.
Nasjonale målsettinger for vann og helse vedtatt av regjeringen 22.
mai 2014 og status i Vestre Toten,.
2014-01-27
2
Skjelbreia vannverk analysedata–
Sammenstilling av analyseresulter råvann, rentvann og nettanalyser
2009- 2013
Rev. 2014-11-26
3
Kart med nedslagsfelt / soneinndeling Skjelbreia og tilhørende
beskyttelsesbestemmelser
Vedtatt
16.06 2005
4
Oversiktskart avløpsanlegg med avløpssoner
hhv. Reinsvoll og Bøverbru, Eina
(kart for Raufoss er vist i rapporten)
5
Slokkevannkapasitet område øst for Raufoss og Eina.
Utskrifter som viser beregnede kapasiteter
Tegninger
Tegn. / figur nr.
Side
101
Forsyningsområder for kommunale og private vannverk
34
102
Oversikt eksisterende vannforsyningssystem
41
104
Vannforsyning Raufoss øst.
47
Beregnet slokkevannkapasitet Raufoss.
Etter tiltak
54
2015-03-30 | Side 5 av 121
:Oppdrag 5113547 :
Kommunedelplan VA 2015-2023
1
1.1
Revisjon. 4:
Sammendrag og handlingsplan
GENERELT
Formålet med Kommunedelplan vannforsyning og avløp er å gi en oversikt over eksisterende og
framtidige vannforsyning- og avløps-forhold i Vestre Toten kommune. Basert på kommunens
målsettinger presenterer planen framtidig utbygging av VA-anlegg med tilhørende
investeringsbehov og konsekvenser for gebyrer.
Planen er en revisjon av Kommunedelplaner for hhv- vannforsyning og avløp fra 2006.
Planperioden for Kommunedelplan vannforsyning og avløp er 2015- 2023.
Kommunedelplanen er utarbeidet i samarbeid mellom Vestre Toten kommune, Teknisk
driftsavdeling og Planavdelingen. Styringsgruppe for planarbeidene har bestått av representanter
for Formannskapet, Utvalg for teknisk drift og plansaker og administrasjonen i kommunen.
Norconsult AS har vært engasjert som rådgiver.
Hovedplan vannforsyning og avløp skal rulleres ca. hvert 4. år og minimum i forbindelse med
revidering av kommuneplanen.
1.2
HOVEDUTFORDRINGER INNEN VANNFORSYNING OG AVLØP
De viktigste utfordringene innenfor vann og avløp i Vestre Toten er knyttet til at det eksisterende
VA- ledningsnettet i kommunen ikke fungerer tilfredsstillende og at det er stort behov for fornyelse
og oppgradering av eksisterende ledningsnett.

Vestre Toten har i dag et dårlig fungerende avløpssystem som fører til forurensningsproblemer
i lokale vassdrag. Problemene er i hovedsak knyttet til avløpsrør av betong som utgjør ca. 28
km eller ca. 20 % av ledningsnettet.
Det tilføres store fremmedvannmengder til avløpsnettet. Dette medfører overløp ved
pumpestasjoner på Bøverbru, Roksvoll og ved Breiskallen renseanlegg samt at det medfører
problem for driften av Breiskallen renseanlegg. Det fører også til betydelig utlekking av
spillvann via overvannsledninger til Korta og Hunnselva.

EU's rammedirektiv for vann setter krav til at det skal oppnås god tilstand i vassdragene innen
2021.
Resipienten Hunnselva tilfredsstiller ikke krav til god økologisk tilstand. Tilstanden er
klassifisert til dels dårlig og dels moderat. Grunnlag samlet under planarbeidene viser at
utslipp fra kommunale avløpsanlegg er en vesentlig bidragsyter til forurensning.
side 6 av 120
2015-03-30
:Oppdrag 5113547 :
Revisjon. 4:
Einavannet og Hunnselva ligger i landbruksområder og vassdraget belastes også med
jordbruksavrenning og utslipp fra private avløpsanlegg.

Ved Breiskallen renseanlegg er det behov for oppgradering og vedlikehold på kort og lengre
sikt.
Store mengder fremmedvann som tilføres avløpsnettet bidrar til at Breiskallen renseanlegg i
dag ikke tilfredsstiller de rensekrav som er fastsatt av Fylkesmannen i Oppland.

Lekkasjeandelen på vannledningsnettet er høy; ca. 50 %.
Kommunen har et omfattende ledningsnett for vann og avløp. For å redusere lekkasjeomfanget
er det nødvendig at omfang av sanering / utskifting av dårlige ledninger økes betydelig. Videre
er det behov for større innsats mht. oppfølging / drift og lekkasjesøking for ledningsnettet samt
oppfølging av stikkledninger.

Ca. 25 % av kommunens innbyggere (ca. 3300 personer) betjenes av separate avløpsanlegg.
Ca. 50 % av de 1400 anleggene består bare av slamavskiller eller er eldre infiltrasjonsanlegg
fra før 1972 som erfaringsvis fungerer dårlig.
Med bakgrunn i de lokale forholdene er det viktig med samlet vurdering av tiltak innenfor
vannforsyning og avløp.
1.3
KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING
1.3.1
Kommunal vannforsyning
Generelt
Skjelbreia vannverk forsyner ca. 9100 " bosatte" personer samt Industriparken, institusjoner, skoler
mm.
Vestre Toten kommune kjøper vann fra Trevatten vannverk for forsyning av Solvollområdet. Ca.
120 personer i Vestre Toten forsynes fra Trevatten vannverk. Trevatten vannverk eies og driftes av
Søndre Land kommune.
Ca. 2250 personer i Vestre Toten har forsyning fra Sivesind vannverk (privat andelsvannverk )
Sivesind vannverk kjøper vann fra Østre Toten vannverk (vannkilde i Mjøsa) og forsyner Bøverbru
og Reinsvoll mm. .
I tillegg har ca. 1600 personer av kommunens innbyggere forsyning fra andre små private
vannforsyningsanlegg, for en stor del er dette enkeltanlegg.
Skjelbreia vannverk- vannkvalitet og vannbehandling
Skjelbreia vannverk er basert på vannkilden Skjelbreia. Vannverket ble godkjent av Mattilsynet
27.07.2007.
Vannbehandlingen består av siling, membranfiltrering (nanofilter), marmorfilter for pH- justering,
desinfeksjon med UV og dosering av natriumhypokloritt. Vannverket ble bygget i 1962-65 og er
senere bygget om og oppgradert i flere omganger, sist i 2012-2013 med utskifting av membraner
og oppgradering av membrananlegget.
side 7 av 120
2015-03-30
:Oppdrag 5113547 :
Revisjon. 4:
Skjelbreia vannverk har i hovedsak levert vann av god kvalitet, kfr. dokumentasjon fra analyser ved
vannbehandlingsanlegget og på ledningsnettet.
Vannkilden vurderes ikke som en hygienisk barriere. Kravet i Drikkevannsforskriften om hygieniske
barrierer ivaretas av vannbehandlingen med membranfiltrering ( nanofiltrering), og 2 trinns
desinfeksjon bestående av UV-bestråling og klorering.
Vannkilden og vannbehandlingen er vurdert etter Norsk Vanns " Veiledning til bestemmelse av god
desinfeksjonspraksis". Vurderingen viser at eksisterende vannbehandling generelt er tilstrekkelig.
Men det er ønskelig å oppgradere styringen slik at en får bedre kontroll med og kan dokumentere
funksjonen til de hygieniske barrierene. Det foreslås samtidig å installere 2 nye parallelle UVaggregater dimensjonert etter nye retningslinjer.
Vannkilden og beredskap
Vannkilden og inntaksanlegget har tilstrekkelig kapasitet i forhold til framtidige behov.
Det er viktig å ta vare på vannkilden og ha høy sikkerhet mot hendelser som kan forringe
vannkvaliteten eller i verste fall gjøre vannkilden ubrukbar.
Det er en viss konflikt mellom landbruksvirksomheten i nedslagsfeltet til Skjelbreia og bruken som
vannkilde. Det skal legges økt vekt på å overvåke vannkvaliteten i Skjelbreia. Videre skal det
vurderes tiltak for å redusere sannsynligheten for at det kan oppstå akutte utslipp som kan påvirke
vannkilden. Aktuelle tiltak er:

kontroll og oppfølging av private avløpsanlegg og eventuelle lagertanker for olje.

oppfølging av landbruksvirksomheten, tilstand for gjødsellagre mm
Ved Skjelbreia vannverk er det tilrettelagt for forenklet vannbehandling og forsyning ved gravitasjon
dersom vannbehandlingsanlegget skulle falle ut. Det er også forberedt et provisorisk opplegg for å
kunne pumpe vann fra Einavannet til tunnelen ved Amerika.
En løsning for å etablere en bedre reserve- eller krisevannforsyning kan være samarbeid med
Østre Toten og Sivesind vannverk. Kommunen skal ta initiativ til å få utført en utredning for å
vurdere løsninger og kostnader.
Fornyelse av vannledningsnettet
Vannledningsnettet består av ca. 176 km kommunale vannledninger og er omfattende i forhold til
antall abonnenter som forsynes. Ca. 26 km er rør av støpejern og stål som har dårlig tilstand.
Vannledninger av støpejern ligger generelt i samme grøfter som betong avløpsrør og skal saneres
samtidig med disse.
side 8 av 120
2015-03-30
:Oppdrag 5113547 :
Figur 1.3.1
Revisjon. 4:
Fordeling av kommunale vannledninger på materialtyper
Det legges opp til fornye/ sanere ca. 3 km VA-ledninger pr år. Dette tilsvarer årlig fornyelse av ca.
1,7 % av eksisterende kommunalt vannledningsnett og ca. 2 % av avløpsnettet. Dette tilsvarer
nasjonale målsettinger og er en betydelig økning fra tidligere nivå på ca. 0,5 %.
Lekkasjer fra vannledningsnettet
Lekkasjeandelen i vannforsyningssystemet er høy og lå i 2013 på ca. 50 % av
vannproduksjonen. Lekkasjene medfører uønsket høyt energiforbruk til pumping. Dårlig tilstand
på ledningsnettet medfører også økt risiko mht. forurensning av vannet under transport av vannet
fram til abonnentene.
Figur 1.3.2
Fordeling av energiforbruk ved kommunale VA-anlegg i 2013
Samlet energiforbruk ved kommunale VA-anlegg er 2,5 mill. kWh.
25- 30 % av energiforbruket brukes til å pumpe vann som lekker ut av
vannledninger
Målsetting er å redusere lekkasjenes andel av vannproduksjonen fra 50 % til ca. 35% fram til
2020. Dette innebærer at lekkasjetapet fordelt på lengde kommunale vannledninger skal reduseres
fra gjennomsnittlig 0,15 l/s og km til 0,08 l/s og km, dvs. ca 50 % reduksjon av lekkasjemengdene.
side 9 av 120
2015-03-30
:Oppdrag 5113547 :
Revisjon. 4:
Målsettingen krever :

at arbeidet med lekkasjekontroll/ lekkasjereduksjon intensiveres.
Det skal prioriteres å etablere et fungerende opplegg for sonevannmåling samt opprettes et
lekkasjelag som hovedsakelig skal arbeide med oppfølging av lekkasjer og lekkasjereduksjon

økt sanering av kommunale vannledninger
Utbedring av private vannledninger (stikkledninger) er en viktig del av arbeidet med reduksjon
av lekkasjer. Sanering av private vannledninger skal gjøres samtidig med sanering av
hovedvannledninger eller ved pålegg som enkeltvedtak.
Kapasiteter i vannforsyningssystemet
Det ble i forrige planperiode etablert nye høydebassenger Lønnberget og Berger som gir god
sikkerhet i forsyningen til Raufoss sentrum og område vest for Raufoss.
Nytt høydebasseng ved Gaukom med tilhørende ledningsanlegg skal bygges i 2015-16. Bassenget
vil medføre økt sikkerhet og kapasitet for vannforsyning også i områdene øst for Raufoss, dvs.
områdene Østvoll, Drager, Ihle og Gaukom mm.
En hydraulisk beregningsmodell er etablert og benyttes blant annet for å få oversikt over
kapasiteter for slokkevannuttak i vannledningsnettet og dimensjonere nye anlegg. Kapasiteten for
slokkevannforsyning er viktig for vurdering av arealplaner og byggesaker mm. Utførte beregninger
viser at i Raufoss sentrum er kapasiteten i vannledningsnettet i hovedsak tilfredsstillende. I noen
områder skal man gjennom enkle tiltak øke kapasiteten for slokkevann ved større bygg. På Eina er
kapasiteten for uttak av slokkevann lavere enn ønskelig.
I områder med spredt bebyggelse legges det til grunn at slokkevann skaffes gjennom
brannvesenets tankbil. Det opprettes fyllepunkter for tankbil i forbindelse med nye ledningsanlegg.
Sikring av vannkvaliteten fram til abonnentene
Det skal legges vekt på å ha betryggende kontroll med vannkvaliteten i ledningsnettet fram til
abonnentene, dvs. redusere risiko for innsug av forurensninger etc. på ledningsnettet.
I dette inngår ulike tiltak som rutiner i situasjoner der det har forekommet trykkløst nett, oppfølging
av vannkummer / brannkummer for å redusere risiko for innsug og oppfølging/ innføring av krav til
tilbakeslagssikring hos abonnenter mm.
1.3.2
Sivesind vannverk
Sivesind vannverk er et privat andelsvannverk som har abonnenter både i Østre Toten kommune
og Vestre Toten kommune. Vannverket forsyner om lag 3300 personer hvorav ca. 2250 personer i
Vestre Toten kommune. Vannverket kjøper i dag vann fra Østre Toten kommunale vannverk.
Sivesind vannverk er foreløpig ikke godkjent i hht til Drikkevannsforskriften.
Vannforsyning og herunder slokkevannforsyning til mange institusjoner som skoler, sykehjem og
sykehus skjer fra Sivesind vannverk. Vannforsyning til slokkevannforsyning er også viktig i
sammenheng med planer og utbygginger mm.
side 10 av 120
2015-03-30
:Oppdrag 5113547 :
Revisjon. 4:
Kommunen har i forbindelse med planarbeidet hatt møte med vannverket om oppfølging av
slokkevann i forsyningsområdet. Man har nå ikke oversikt over kapasiteter for slokkevannforsyning
i forsyningsområdet til Sivesind vannverk.
Vestre Toten kommune ønsker å inngå en avtale med Sivesind vannverk som regulerer ansvaret
for oppfølging av slokkevannforsyning i deres forsyningsområde.
Man ønsker også å innlede forhandlinger med sikte på å overta de deler av Sivesind vannverk
som ligger i Vestre Toten. Dette skal evt. samordnes med tilsvarende overtakelse i Østre Toten
kommune. Ved kommunal overtagelse av vannverket vil en legge til rette for felles standard for
vannforsyningen i kommunen mht. slokkevannforsyning og mht. drift og sikkerhet mm.
Privat vannverk ved Slomma
I området nedenfor Slomma er det et lokalt privat vannverk basert på inntak i tjernet Slomma som
forsyner ca. 17 boliger hovedsakelig i Vestre Toten. Vannskvaliteten i Slomma er ikke egnet til
drikkevann, og det er ønske om å undersøke mulighet for å føre fram forsyning fra kommunalt
vannverk.
Aktuelle løsninger er forsyning fra Østre Toten kommunes ledningsnett i Sletta, forsyning fra Vestre
Toten kommune vha. vannledning fra Sillongen, evt.at vannverket bygger eget
vannbehandlingsanlegg. Kommunen skal bistå vannverket med å avklare mulighet vannforsyning
fra kommunalt nett.
Separate vannforsyningsanlegg
Ca. 1500 personer i Vestre Toten kommune forsynes fra separate vannforsyningsanlegg. Dvs. at
ca.12 % av befolkningen har vannforsyning gjennom ca. 600 enkeltanlegg. Ansvaret for
vannforsyningene påhviler den enkelte eier.
Kommunen v/ Miljørettet helsevern kan bistå med informasjon og veiledning om tiltak som kan
bedre vannforsyningen evt. ved å henvise til sakkyndige. Kommunen vil sette igang registrering av
separate vannforsyningsanlegg samtidig med kartlegging av private avløpsanlegg.
Gjennom Miljørettet helsevern vil man søke å få bedre oversikt over tilstanden til de separate
anleggene, kfr. Nasjonale målsettinger for vann og helse.
I perioden 2015 – 2016 planlegges det å knytte området Sørlien – Nyset til kommunal
vannforsyning. Andre områder med separate vannforsyningsanlegg er ikke planlagt tilknyttet
kommunalt nett i planperioden.
side 11 av 120
2015-03-30
:Oppdrag 5113547 :
1.4
Revisjon. 4:
KOMMUNEDELPLAN AVLØP
Kommunedelplan avløp gir oversikt over forurensningssituasjonen og eksisterende avløpsforhold i
kommunen. Planen vurderer omfanget av utslipp til vassdragene fra ulike bidragsytere.
Tiltaksdelen i planen gjelder kommunale avløpsanlegg og avløpsanlegg i spredt bebyggelse.
Planen omfatter ikke tiltak innen landbruk.
Hovedmålet med avløpsvirksomheten i kommunen er å unngå at forurensning og sjenerende
forhold oppstår som følge av avløps- og overvannshåndtering.
Beskrivelse av forurensningssituasjonen
I forbindelse med planarbeidet er foreliggende rapporter fra undersøkelser av vassdragene i
kommunen gjennomgått. Kommunen har i tillegg som del av planarbeidet utført prøvetaking i
Hunnselva og Korta som har gitt nyttig informasjon om tilstanden i disse vassdragene.
Vannforekomster er kartlagt og karakterisert i forbindelse Vannforskriften / EU’s vassdragsdirektiv,
kfr. bl.a. foreliggende ”Forvaltningsplan for vannregion Glomma ” og ”Tiltaksanalyse for
vannområde Mjøsa”.
Iflg tiltaksanalyse for vannområde Mjøsa er 15 av 41 identifiserte vannforekomster i kommunen
vurdert å ha dårlig økologisk tilstand, 24 har moderat tilstand og 2 har god tilstand. Alle 41
vannforekomster er vurdert å ha risiko for ikke å nå Vannforskriftens mål om god vannkvalitet
innen 2021.
Innen utgangen av 2020 er målsettingen i hht. Vannforskriften at alle vassdrag og vassdragsnære
arealer skal ha en god økologisk status, og derigjennom framstå som rene, levende og
mangfoldige økosystem.
Hunnselva fra Raufoss og nedover har dårlig vannkvalitet mht. til tarmbakterier og næringssalter. I
Korta er det spesielt store forurensningsproblemer forårsaket av utlekking fra avløpsnettet.
Hunnselva ble av NIVA samlet vurdert å ha "moderat"økologisk tilstand, kfr. sammenstilling under
fra NIVA's Mjøsrapport for 2013.
Figur 1.4.1
Økologisk tilstand i Hunnselva og "naboelver" (fra NIVA, referanse /12/)
side 12 av 120
2015-03-30
:Oppdrag 5113547 :
Revisjon. 4:
Vassdragsforbundet for Mjøsa har angitt detaljerte målsettinger til bakteriologiske vannkvalitet i
Mjøsas tilløpselver mm. Mht. forurensning av tarmbakterier karakteriseres Hunnselva fra Raufoss
og nedover i tilstandsklasse dårlig, kfr. figur 1.4.2 .
Figur 1.4.2
Analysedata fra Hunnselva for tarmbakterier utført høsten 2013.
Utlekking og overløp fra kommunale avløpsanlegg pga. dårlig kvalitet på kommunale
avløpsledninger er en betydelig bidragsyter til forurensning i Hunnselva fra Roksvoll og gjennom
Raufoss og til Korta.
Avrenning fra landbruk og separate avløpsanlegg bidrar også til forurensning , spesielt ved stor
avrenning/ vannføring.
Figur 1.4.3
Beregnet utslipp av total fosfor og biotilgjengelig fosfor til Hunnselva i Vestre Toten
(kg P og kg bio P/ år)
side 13 av 120
2015-03-30
:Oppdrag 5113547 :
Revisjon. 4:
Strategi for tiltak på avløpsanlegg er:

Økt satsing på sanering/ fornying og oppfølging/ drift av det kommunale avløpsnettet.
Hensikten er å redusere / fjerne utslipp av urenset spillvann fra utlekking og overløp

Videreføre opprydding innenfor separate avløpsanlegg. Kartlegge og gi pålegg om
anlegg som har dårlig tilstand/ medfører forurensing for opprydding
Tiltakene på kommunale avløpsanlegg forventes å gi betydelig forbedring av hygieniske forhold i
Hunnselva og Korta og redusere av utslipp av fosfor spesielt mellom Reinsvoll og Breiskallen.
Det er også ønskelig å redusere tilførsel av nitrogen til Hunnselva . Elvemusling er en
"rødelisteart" av nasjonal betydning som finnes på strekningen mellom Vestbakken kraftverk og
Raufoss. For å kunne legge til rette for reproduksjon av elvemusling bør nitrogeninnholdet i
vassdraget iflg. utredning fra NINA tilsvare god tilstand. Målsettingen betinger betydelige
reduksjon av nitrogentilførsel fra landbruk. Det bør gjennomføres en egen tiltaksanalyse med vekt
på tiltak innen landbruk for nærmere å vurdere kostnader og effekter av aktuelle tiltak. Deretter kan
det være aktuelt å vurdere behovet for en revidert målsetting.
Tiltak kommunale avløpsanlegg
Ca 12 500 PE er tilknyttet de kommunale renseanleggene på Breiskallen og Eina.
Ca 9600 bosatte personer er tilknyttet de kommunale renseanleggene. Dvs. at ca. 75 % av
befolkningen i kommunen er tilknyttet kommunale avløpsanlegg. Dette inkluderer ca 150 personer
tilknyttet renseanlegg i Søndre Land og Østre Toten.
Spillvannsledninger av betongrør er i dårlig forfatning. Dette medfører svært stor tilførsel av
fremmedvann til Breiskallen renseanlegg, og i noen områder store problemer med direkte utslipp
av spillvann til vassdrag via overvannsledninger og via overløp. Det legges derfor opp til:

Årlig fornyelse av 2,0 % av avløpsledningsnettet, dvs at man skal følge statlige målsettinger .
Spillvannsledninger av betong (28 km - separatsystem og fellessystem) skal da saneres i løpet
av ca 10 år (innen 2025)

Økt satsing på drift av ledningsnettet med vekt på lekkasjereduksjon . (innlekking og utlekking).
Dette skal omfatte systematisk kartlegging, lekkasjesøking og utbedring av lekkasjer innenfor
både vannforsyning og avløp

Rehabilitering / oppgradering av pumpestasjoner på Roksvoll og Bøverbu som har overløp

Fokus på stikkledninger. Private ledninger skal saneres samtidig med kommunale ledninger
eller ved pålegg som enkeltvedtak.
Breiskallen renseanlegg har mekanisk – kjemisk prosess, mens Eina renseanlegg er mekanisk –
kjemiskbiologisk (etterfelling med flytende biomedie).
Ved Breiskallen renseanlegg er det behov for diverse prosessmessige tiltak på kort sikt . Videre
er det behov for å utføre vedlikehold og oppgradering etter hvert som behovet oppstår. Vurderte
kostnader innenfor den kommende 10-årsperioden er ca 40 mill. kr. ekskl mva.
side 14 av 120
2015-03-30
:Oppdrag 5113547 :
Revisjon. 4:
Breskallen renseanlegg har de senere årene hatt problemer med å tillfredstille gjeldende rensekrav
pga. høy andel av fremmedvannn/ stor innlekking på ledningsnettet. Det er vurdert etablering av
biologisk rensetrinn ved anlegget. Kostnadene for dette ville imidlertid bli svært høye på grunn av
store vannmengder. Det ansees mer fornuftig å legge innsats i å sanere ledningsnettet for å
redusere innlekking av fremmedvann fremfor å bygge et biologisk rensetrinn.
Eina renseanlegg ble rehabilitert i 2010 og er i god stand. Anlegget fungerer godt og tilfredsstiller
rensekravene.
Kommunes oppfølging av private avløpsanlegg
I løpet av 2015 skal områdene Sørlien - Nyset og Helset - Ihle - Gaukom tilknyttes kommunalt
avløp.
Områder Blili – Eina kirke og Markestadmyra var i forrige Kommunedelplan forutsatt tilknyttet
kommunale VA- anlegg. Beregninger har vist at tilknytning av områdene ville medføre høyere
kostnader enn lagt til grunn tidligere. Samtidig medfører problemene med eksisterende kommunale
VA anlegg stort investeringsbehov knyttet til sanering. Dette medfører at kommunen ikke har
funnet å kunne prioritere tilknytning av disse 2 områdene, og de er tatt ut av handlingsplanen for
perioden 2015- 2023.
Ca 3300 personer eller ca 25 % av kommunenes innbyggere er i dag tilknyttet private separate
avløpsanlegg.
I Vestre Toten er mange anlegg bygd i områder med marginale grunnforhold. Det er mange eldre
avløpsananlegg av dårlig kvalitet. En stor del av anleggene er ikke vedlikeholdt i tilstrekkelig grad.
Ca 50 % av 1400 eksisterende anlegg har slamavskiller med direkte utslipp eller er eldre
infiltrasjonsanlegg med dårlig funksjon.
Arbeidene med kartlegging og opprydding i private avløpsanlegg pågår. Det store antallet anlegg
og behovet for oppgraderinger i kommunen gjør oppryddingen tidkrevende.
Figur 1.4.4 Fordeling av separate avløpsanlegg på områder ( antall)
Etter 2004 er det sendt ut ca 160 pålegg om oppgradering, derav ca 110 i Einavannets
nedslagsfelt
side 15 av 120
2015-03-30
:Oppdrag 5113547 :
Revisjon. 4:
Kommunen skal engasjere seg i opprydding innenfor separate avløpsanlegg. En egen stilling er
opprettet for å arbeide med dette. Opprydding i avløpsforholdene skal vurderes i sammenheng
vannforsyningsforhold. Det gjennomføres registrering/ kartlegging av eksisterende separate
avløpsanlegg. Der det er behov skal det utarbeides områdevise saneringsplaner/ rammeplaner for
å vurdere løsninger i sammenheng for større områder.
Kommunens oppfølging finansieres gjennom kontrollgebyr. Tiltak finansieres av anleggseiere. Det
legges til grunn at kartlegging av anlegg og utsending av pålegg for dårlige separate anleggene
skal være utført i hele kommunen i løpet av 2021.
Løsninger for overvann
Det skal legges vekt på at tilførsel av overvann til ledningsnett skal begrenses og overvann skal
håndteres lokalt der det er mulig.
Ved fortetting og utbygging av nye områder skal overvannshåndteringen planlegges og utføres på
en slik måte at overvannet ikke overbelaster eksisterende system og slik at man unngår ulemper
eller skader på nedenforliggende områder.
Planlegging av overvannshåndtering må samordnes med arealplanlegging, det vil si at prinsipper
eller løsninger for håndtering av overvann bør vurderes og fastsettes i arealplaner (kommuneplan/
evt. kommunedelplan/ reguleringsplan). I en del områder vil det være behov for å utarbeide egne
planer for overvannshåndtering før utbygging/ fortetting kan finne sted.
Klimaendringer – oppfølging innen VA
Framtidige klimaendringer vi gi økte nedbørsmengder og intensiteter. Klimaproblemstillinger i
forhold til vann- og avløpsanlegg er behandlet i et eget kapittel.
Det er viktig å følge opp vannkildene, overvåke / begrense fremmedvannstilførsel i
spillvannsledninger samt å velge overvannsløsninger som begrenser tilrenning til
overvannssystemer. Ved bygging av nye anlegg må det utføres flomrisikovurderinger.
Andre forhold
Kommunen har i dag ikke innført standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Dette skal gjøres
så snart spørsmål om hjemmel for noen av bestemmelsene er avklart av KS.
Kommunen er forurensningsmyndighet for utslipp opp til 2000 personekvivalenter. Videre er
kommunen forurensningsmyndighet for påslipp til kommunale avløpsanlegg og for utslipp/ påslipp
av oljeholdig og fettholdig avløpsvann , kfr. Forurensningsforskriften.
Miljøgifter og andre stoffer som skaper problemer i resipienten eller for avløpsanleggene, skal i
størst mulig grad fjernes ved kilden. Krav i forskrifter til tungmetallinnholdet i slam ved
renseanleggene har tidvis vært overskredet.
Det skal legges vekt på oppfølging av påslipp til kommunalt avløpsnett fra spesielle virksomheter.
Påslippsavtaler skal inngås med bedrifter der det vurderes å være behov for det, kfr.
bestemmelsene i Forurensningsforskriften § 15 A.
Kommunen skal innføre en lokal forskrift for påslipp av fettholdig avløpsvann.
side 16 av 120
2015-03-30
:Oppdrag 5113547 :
Revisjon. 4:
Kommunens ansvar som forurensningsmyndighet for utslipp av oljeholdig avløpsvann skal følges
opp bl.a. ved at det etableres et register over alle anlegg som innebærer utslipp av oljeholdig
avløpsvann..
1.5
HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNALE VANNFORSYNING OG
AVLØPSANLEGG
Tiltak i perioden 2015- 2019 er vist i handlingsplanen på neste side.
Tiltakene skal vurderes og prioriteres ved rullering av handlingsplanen.
Kostnader er basert på prisnivå 2014 og er angitt uten mva. Handlingsplanen innebærer
investeringer innen kommunal vannforsyning og avløp ca. 131 mill. kr. (ekskl. mva.) i perioden
2015- 2019, kfr. handlingsplanen på neste side og figur 1.5.1.
I tillegg til tiltakene angitt i handlingsplanen skal gjennomføres generelle tiltak for oppfølging av
viktige forhold innenfor vannforsyning og avløp:
Felles




Utførelse år
Videre utvikling av servicenivået overfor abonnentene.
Økt vekt på dokumentasjon av vannforsyningsog
avløpssystemene, kfr. nasjonale mål for vann og helse mm.
Innføre av standard abonnementsvilkår (avhenger av avklaring av
juridisk grunnlag fra KS)
Innføre av SMS-varsling av abonnenter
Saneringsplan for ledningsnett vann og avløp
Hele perioden
2015
2015-2016
2015- 2016
Vannforsyning






Etablere/ oppgradere system for sonevannmåling
Oppfølging av vannbehandling ved vannverket
Tiltak for å bedre kontrollen med vannkvaliteten i
vannledningsnettet / redusere risiko for innsug av forurensninger i
vannforsyningssystemet. (kfr. tabell 6.5.1)
Oppfølging av slokkevannkapasitet, mindre tiltak på
ledningsnettet
Oppfølging reserve-/ krise-vannforsyning.
Utrede mulighet for samarbeid med Sivesind og Østre Toten
Oppfølging slokkevannsforsyning i Sivesind vannverks
forsyningsområde
2015- 2016
2015-2017
2015- 2017
Oppfølging av kommunens oppgaver som
forurensningsmyndighet.
Oppfølging landbruk og avløpsanlegg i Skjelbreias nedslagsfelt
Opprydding i områder med separate avløpsanlegg
2015- 2023
2015
2016
2015
Avløp



2016- 2018
2015-2023



Oppfølging av påslippsforhold overfor bedrifter
Innføre lokal forskrift for fettavskillere
Etablere register for oljeavskillere
2015- 2017
2016
2016
side 17 av 120
2015-03-30
:Oppdrag 5113547 :
Revisjon. 3:
Vestre Toten kommune Kommunedelplan VA
Hovedrapport
Tiltak
Beskrivelse av tiltak
Prosjektkostnad (mill.kr)
nr.
2015
Vann
Upri. tiltak
2016
Avløp
Vann
2017
Avløp
Vann
2018
Avløp
Vann
2019
Avløp
Vann
Sum
Avløp
2020-2024
2015-2019
Vann
Kommentarer
Avløp
INVESTERINGSTILTAK
Vannforsyning
Høydebasseng Roterud - oppgradering
0,5
0,5
Høydebasseng Eina - oppgradering
0,5
0,5
Hentestasjon vann Prøven
0,3
0,3
Skjelbreia vannverk- oppgradering av styringsanlegg
3,0
3,0
Skjelbreia vannverk- rehab/ombygging vinduer, UV
3,2
Tidspkt. vurderes opp mot tilgang på reservedeler
3,2
Skjelbreia vannverk- utskifting av membraner
0,0
Høydebasseseng Gaukom
2,0
1,6
Tilrettelegging for lekkasjekontroll vann: lekkasjesøkingsutstyr,
sonevannmåling og driftskontroll
Avløp
0,3
0,3
0,3
3,6
ca 3,4 mill videreføres fra 2014
0,9
?
Pumpestasjon og pumpeledning spillvann Kalkvovn pst,
Bøverbru
Pumpestasjon Roksvoll- oppgradering
0,2
0,2
1,0
1,0
Oppgradering Breiskallen renseanlegg
2,9
Rehabilitering av pumpestasjoner
5,0
1,5
4,5
4,5
4,5
4,5
20,9
18,0
0,5
0,5
0,5
0,5
2,0
1,5
10,0
60,0
Sanering vann og avløp
Sanering av betong avløpsledninger og støpejern vannledninger
2,0
4,0
3,0
6,0
5,0
10,0
5,0
10,0
5,0
25,0
50,0
Sørlienfeltet (Korta), sanering vann og avløpsledninger
2,3
3,5
5,8
VA Midtåsen Gotterud, Byggetrinn III
1,0
1,9
2,9
ca 4 mill videreføres fra 2014
Va-ledninger Helset- Gaukom- Sillongen
1,6
1,4
1,6
1,4
5,9
ca 2 mill videreføres fra 2014
Tilnytning Sørlien - Nyset
0,5
0,5
3,1
5,1
9,2
0,3
0,6
0,9
4,6
Nye ledningsanlegg/ tilknytning nye områder
Diverse
Driftskontroll utskrifting av radioer og tilknytning av resterende
pumpestasjoner spillvann til driftskontroll
Innkjøp driftsutstyr, biler, gravemaskin etc.
1,1
1,5
1,0
1,0
Mindre tiltak
0,6
0,6
0,6
0,6
Sum vannforsyning
11,9
Sum avløp
Samlet sum (ekskl mva)
15,3
17,5
29,4
0,6
0,6
9,1
19,7
34,9
0,6
0,6
5,6
15,6
24,7
0,6
0,6
5,6
15,6
21,2
3,0
47,5
15,6
21,2
6,0
3,0
33,0
83,9
131,4
74,0
107,0
side 18 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Figur 1.5.1
1.6
Revisjon: 4
Planlagte årlige investeringer fordelt på
vannforsyning og avløp i perioden 2015 -2019 (ekskl. mva).
BEREGNET UTVIKLING I GEBYRER
Utbygging av vannforsyningsanlegg skal finansieres gjennom gebyrer basert på 100% inndekning
av kostnadene. Beregnede årskostnader gir grunnlag for vurdering av framtidige gebyrer.
Årskostnader framkommer som summen av driftskostnader (inkl. administrasjonskostnader) og
kapitalkostnader (dvs. renter og avskrivninger).
I figur 1.6.1 er gebyrinntekter i 2013 benyttet som grunnlag ved beregning av relative kostnader
framover
Figur 1.6.1
Beregnet utvikling i årskostnader/ gebyrer for vannforsyning og avløp ved
gjennomføring av handlingsplanen angitt relativt i forhold til gebyrinntekter i 2013.
side 19 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Beregningene er basert bl.a. på følgende forutsetninger:
•
Dagens rentenivå, dvs. kalkulasjonsrente 2,5 %
•
Prisnivå er forutsatt 2014. Generell prisstigning vil komme i tillegg til beregnede kostnader for
framtidige tiltak og driftskostnader
•
Det er lagt til grunn at kostnader for drift av ledningsnettet for vann og avløp økes fra 201516 tilsvarende min 2 nye årsverk, kfr behov for økt innsats mht til lekkasjesøking/
lekkasjekontroll og oppfølging av ledningsnettet.
Gebyrene vil bl.a. være avhengig av rentenivået og framtidig avtale med Industriparken mm.
Med nåværende rentenivå innebærer gjennomføring av handlingsplanen at avløpsgebyrene vil
ligge omtrent på samme nivå som i dag fram til 2018.
Fra 2019 vil gebyrene øke. Dette gjelder spesielt gebyrene for avløp. Samlet gebyrnivå for vann og
avløp i 2022 er beregnet å ligge ca. 20 % høyere enn i 2013.
side 20 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
2
2.1
Revisjon: 4
Innledning
GJENNOMFØRING AV PLANARBEIDENE
Planprogrammet for Kommunedelplan vannforsyning og avløp ble vedtatt av kommunestyret den
11.09.2013.
Forrige kommunedelplan for vannforsyning og kommuneplan for avløp (for perioden 2006-2015)
ble utarbeidet i 2005. I forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel er det påpekt
nødvendigheten av å revidere kommunedelplanene for vannforsyning og avløp. Det er ønskelig å
samle planer for vannforsyning og avløp i en felles plan.
Hensikten med Kommunedelplan vannforsyning og avløp er å gi samlet oversikt over eksisterende
og framtidige vannforsyningsog avløpsforhold i Vestre Toten kommune. Basert på kommunens
målsettinger presenteres en plan for fremtidig utbygging av VA-anlegg med tilhørende
investeringsbehov.
Hovedplan vannforsyning og avløp er utarbeidet av en arbeidsgruppe fra Driftsavdelingen og
Planavdelingen i kommunen.
Følgende personer har deltatt i arbeidsgruppa:
Driftsavdelingen
Bodil Dragerengen (ansvarlig for planarbeidet)
Vegar Jønson (prosjektleder)
Tony Amsrud
Viggo Arnesen
Odd Bjerke
Planavdelingen
Anders Kvaløy Olsen
Knut Sterten
Brannsjef Bjørn Sondra Kjelsrud har gitt viktige synspunkter til kapittelet om slokkevann.
Norconsult as v/ Tore Fossum har vært rådgiver for planarbeidene.
side 21 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Styringsgruppe for planarbeidene har vært følgende personer oppnevnt av kommunestyret:
2.2
Formannskapet
Arild N Ødegård
Utvalg for teknisk og
plansaker
Hege Eriksen
Knut Inge Ladegård
Administrasjonen
Assisterende rådmann Odd Arnvid Bollingmo
Driftssjef Bodil Dragerengen
TILTAK GJENNOMFØRT I PERIODEN 2006-2014
Fra forrige kommunedelplaner for vannforsyning og avløp ble utarbeidet i 2006 har Vestre Toten
kommune gjennomført betydelige tiltak ved de kommunale VA-anleggene.
De viktigste tiltak som er gjennomført eller er under utførelse:

Bygging av høydebasseng ved Lønnberget med tilhørende vannledninger fra Prøvenvegen til
høydebassenget

Bygging av høydebasseng ved Berger med tilhørende vannledninger.
Tilknytning av Intek og bebyggelse ved Berger til kommunale VA-anlegg

Ledningsanlegg Midtåsen- Gotterud - Berger
Tilrettelegge for at bebyggelsen i dette området kan knyttes til til kommunale VA-anlegg

Rehabilitering av hovedvannledning Roksvoll - Prøven og sanering hovedvannledning Bruflat Vestbakken

Opprusting / oppgradering av Eina renseanlegg

VA-anlegg Eina vest

Vannbehandlingsanlegg Skjelbreia.
Utskifting av membraner / oppgradering av membrananlegget
side 22 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
3
3.1
Revisjon: 4
Planforutsetninger
PLANSTATUS OG GENERELLE PLANFORUTSETNINGER

Planen er utarbeidet som en overordnet plan for vannforsyningsog avløpsvirksomheten i
kommunen.

Planen er utarbeidet som kommunedelplan.

Planforutsetninger for kommuneplanen er også gjeldende for Kommunedelplan vannforsyning
og avløp.

Kommunedelplan vannforsyning og avløp skal gi en oversikt over vannforsyning og avløp i
kommunen. Basert på kommunens målsettinger presenteres opplegg for utbygging med
tilhørende investeringsbehov og konsekvenser for gebyrer.

Kommunedelplan VA baseres på dagens kjennskap til forholdene innenfor vannforsyning og
avløp. På områder hvor det er påkrevet med videre undersøkelser og vurderinger, må
planarbeidet kompletteres.

Beredskapsplan vannforsyning foreligger (ble vedtatt av kommunestyret 1. februar 2007)

Kommunedelplanen skal revideres i forbindelse med revidering av kommuneplanen eller når
endringer i overordnede mål gjør det nødvendig
Kommunedelplan vannforsyning og avløp inneholder handlingsplan og økonomiplan som skal
rulleres årlig.
Planperiode

Planperioden er 2015-2023.

Handlingsplan er utarbeidet for perioden 2015-2019
Hovedplanen skal dekke flere formål:

Samordning mot kommunens øvrige planer

Strategiske vurderinger med forslag til valg for politisk og administrativ ledelse

Angi hvordan kommunen som ansvarlig for vannforsyning - og avløpshåndtering skal oppfylle
konkrete krav gitt i lover og forskrifter
side 23 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan

Revisjon: 4
Definere selvvalgte mål og selvpålagte oppgaver og angi hvordan kommunen skal oppfylle
disse.
Innen vannforsyning gjelder dette bl.a.:

Overordnede vurderinger av sikkerheten i vannforsyningen,

Omfang av ledningsfornyelser og lekkasjeutbedring,

Servicegrad overfor abonnentene
Innenfor avløp gjelder det bl.a:


Kommunens oppfølging av Vanndirektivet og foreliggende forvaltningsplan med tiltaksprogram,
kfr beskrivelse nedenfor
Oppfølging av miljømål/målsettinger for lokale resipienter mht. avløpshåndtering,

Omfang av ledningsfornyelser / sanering av ledningsnett.

Vurdering av framtidige løsninger for renseanlegg

Hvordan kommunen skal følge opp sitt ansvar som forurensningsmyndighet inkl.
oppfølging / opplegg for opprydding i områder med separate avløpsanlegg.
Forhold til Vanndirektivet, andre sektorer mm

Vestre Toten kommune ligger innenfor vannområde Mjøsa som inngår i Vannregion Glomma.
Hoveddel av kommunen er beliggende i vannområde Hunnselva. Den østlige del av
kommunen har avrenning østover til Lenaelva.

Kommunedelplan avløp vurderer omfanget av utslipp fra de ulike bidragsytere til forurensning
av vassdragene. Tiltaksdelen av kommunedelplan avløp omfatter kommunalt avløp og avløp i
spredt bebyggelse

Landbruk er også av vesentlig betydning for forurensningssituasjonen.
Tiltak for å redusere forurensning fra landbruk behandles ikke i denne planen. Det bør
utarbeides en egen plan som vurderer tiltak/ tiltaksplan for reduksjon av forurensninger fra
landbruk.
side 24 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
3.2
Revisjon: 4
FORVALTNING AV VANNFORSYNINGEN
Oversikt over forvaltning av vannforsyning fremgår av etterfølgende tabell 3.2.1.
Figur 3.2.1
Oversikt over forvaltning av vannforsyning.
Forvaltningsnivå
Forvaltningsmyndighet
Kommunalt nivå:
Mattilsynet, lokalt nivå (MT-l):

Godkjenning og tilsyn etter Drikkevannsforskriften er i hovedsak delegert til lokalt nivå i
Mattilsynet.
Kommunen:
Sentralt nivå:

Myndighet til å fatte vedtak iht Kommunehelsetjenesteloven.

Høringsinstans (som regel kommunelege I) ifm godkjenning av vannverk.

Myndighet til å fatte beslutninger i særlige beredskapssituasjoner.
Helsedepartementet (HD):

Overordnet ansvar for helsemessige forhold som inngår under Drikkevannsforskriften.
Mattilsynet (MT-s):


Direktorat for forbruker- og helserettet tilsyn med næringsmidler, herunder drikkevann.
Klageorgan for vedtak fattet av det lokale Mattilsynet

Øvrige instanser med forvaltningsmessig ansvarsområde og grensesnitt mot
vannforsyning er bl.a. Sosial- og helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Nasjonalt
folkehelseinstitutt, Landbruksdepartementet, Statens forurensningstilsyn, Norges
vassdrag- og energidirektorat og Direktorat for naturforvaltning.
Lover og forskrifter vannforsyning
Drikkevannsforskriften er hjemlet i Matloven, Kommunehelsetjenesteloven og lov om Helsemessig
og sosial beredskap. Virksomheter som produserer drikkevann er i hovedsak styrt av regelverket
innen næringsmiddelforvaltningen.
De mest sentrale forskriftene er:

Drikkevannsforskriften.
Forskrift av 4. desember 2001 om vannforsyning og drikkevann med veileder, sist revidert i
2012.
Krav til slokkevannforsyning gitt i:

Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn , sist revidert i 2010 m/ veileder.
Økonomi

Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg samt forurensningsforskriftens bestemmelser om
VA-gebyrer har bl.a. til formål å sikre kommunene en finansieringsordning basert på selvkost
side 25 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
3.3
Revisjon: 4
FORVALTNING INNENFOR AVLØP
Figur 3.3.1
Oversikt over forvaltning innenfor avløp
Forvaltningsnivå
Forvaltningsmyndighet
Kommunalt nivå:
Kommunen:


Regionalt nivå:
Myndighet for utslipp av kommunalt avløpsvann fra anlegg <2000 pe.
Myndighet for påslipp til kommunalt avløpsnett fra bebyggelse og
næringsvirksomhet.

Myndighet for utslipp/ påslipp av oljeholdig avløpsvann.
Fylkesmannen, Miljøvernavdelingen:
–
–
–
Myndighet for utslipp av kommunalt avløpsvann fra anlegg >2000 pe.
Myndighet fotokjemikalieholdig og amalgamholdig avløpsvann.
Klageinstans for avgjørelser fattet av kommunen - for anlegg >50 pe.
Vannregionmyndighet for vannregion Glomma og herunder vannområde Mjøsa:
 Østfold fylkeskommune
Sentralt nivå:
Miljøverndepartementet (MD) / Miljødirektoratet:
–
Klageinstans for avgjørelser fattet av fylkesmannen.
Sentrale lover og forskrifter innenfor avløp
Utslipp av avløpsvann samt deponering av slam og ristgods fra renseanlegg er styrt av regelverket
innen miljøforvaltningen. Sentrale lover som ligger til grunn for forvaltningen på dette området er:

Lov av 13. mars 1981 nr.6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven)
Med utgangspunkt i denne loven er det laget forskrifter som regulerer den aktuelle
avløpshåndteringen:

Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften)

Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften)

Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften)
Spesifikke forskrifter og veiledere som berører avløpshåndteringen er:

del 4 i Forurensningsforskriften (Avløpsforskriften)

kapittel 9 i Avfallsforskriften (Deponiforskriften)
m/ Veileder TA-1951/2003 fra Statens forurensningstilsyn (Veileder til deponiforskriften)

Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav
(regulerer bruk av slam fra avløpsrenseanlegg på jordbruksarealer)
Vanndirektivet

Vanndirektivet innebærer en helthetlig og økosystembasert forvaltning av vann i Europa.
Direktivet ble innlemmet i EØS- avtalen og gjort gjeldende for Norge fra 1.mai 2009.
Direktivet forutsetter en nedbørfeltorientert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag.
Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vannforekomstene.
side 26 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan

Revisjon: 4
Vannforskriften
Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) gjennomfører EUs rammedirektiv
for vann (Vanndirektivet) i norsk rett. Vannforskriften trådte i kraft 1.1.2007.
Lokale forskrifter i Vestre Toten kommune:

VA- norm for Toten, Hadeland og Land, 06.05.2010 (utførelse av kommunale VA- anlegg)

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Vestre Toten kommune
av 2007-05-03

Forskrift om tømming av slamavskillere og tette tanker, Vestre Toten kommune av 2007-05-03
side 27 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
4
4.1
Revisjon: 4
Kommunale vannforsyningsanlegg–
målsettinger
HOVEDMÅL
Vestre Toten kommune har følgende hovedmål for kommunal vannforsyning:
Vestre Toten kommune skal sørge for at alle abonnenter tilknyttet kommunale vannforsyningsanlegg får:




4.2
Nok vann
Vann av tilfredsstillende kvalitet
Tilfredsstillende sikkerhet i forsyningen
Effektiv vannforsyning mht. forvalting, drift og vedlikehold innenfor rammene for 100 %
avgifts inndekning (selvfinansierende).
DELMÅL
For å oppfylle hovedmålene, er det definert delmål som i større grad er kvantifiserbare og til hjelp
for vurdering av måloppnåelse.
Tabellen på neste side angir en utdyping av målsettinger med vurderinger av hvorvidt de er oppfylt
før og etter at tiltakene i handlingsplanen for perioden 2015 – 2023 er gjennomført.
side 28 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Mål
nr.
1
Beskrivelse av målsettinger
Revisjon: 4
Måloppnåelse før /
etter gjennomføring av
handlingsplanen
Før
Etter
Kommentarer
NOK VANN
Kommunen skal sikre at alle abonnenter tilknyttet kommunale vannforsyningsanlegg får nok vann.
1.1
1.2
1.3
1.4
1.5
Kommunen skal sikre utbygging av
vannforsyningssystemer som medfører at det
er nok vann for alt boligforbruk og
industriforbruk
Kommunen skal ved utbygging av
vannforsyningssystemer sikre at det er nok
vann for slokkevannforsyning.
Nye anlegg skal normalt dimensjoneres etter
anbefalinger i foreliggende forskrifter:
 20 l/s i regulerte boligområder
 50 l/s i sentrumsområder/
større industriområder etc
I områder med spredt boligbebyggelse legges
det normalt opp til slokkevanndekning med
tankbil.
Kommunen skal sikre utbygging av
vannforsyningssystemer som medfører at
hagevanning kan tillates fra kommunalt nett
hos alle abonnenter, men med evt.
nødvendige restriksjoner
Kommunen skal påse at tiltak gjennomføres
slik at vannforbruket kan overvåkes og
kontrolleres.
Tiltak for å redusere lekkasjetapet skal
gjennomføres.
Målsettingen å redusere lekkasjeandelen fra
ca. 50 % til 35 % av den samlede
vannproduksjonen innen 2020
Ja
Ja
Slokkevannskapasitet skal vurderes etter
foreliggende forskrifter og stedlige forhold mm.
Slokkevannskapasitet vurderes i nært samarbeid
med brannvesenet.
Nei
Ja
Nei
Nei
(Ja)
Det er gjennomført beregninger av slokkevannskapasiteten som viser tilfredsstillende kapasitet i de
fleste områder på Raufoss.
I en del områder på Raufoss og Eina er det forutsatt
tiltak for å øke slokkevannkapasiteten kfr. pkt. 6.2
Ja
Ja
Ja
Det skal etableres sonevannmåling hvor
driftskontrollanlegget benyttes for å få oversikt
over, overvåke og redusere lekkasjer
Arbeider for å redusere lekkasjer skal intensiveres
framover og gjennomføres bl.a. ut fra økonomiske
betraktninger.
side 29 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Mål
Revisjon: 4
Måloppnåelse
før/etter
gjennom-føring
av
handlingsplanen
Før
2
2.1
Etter
GODT VANN
Kommunen skal sikre at alle abonnenter tilknyttet kommunale vannforsyningsanlegg
får vann av tilfredsstillende kvalitet.
Kvalitetskravene til drikkevann iflg.
Kvalitetskravene har de senere årene ikke vært fullt ut
“Forskrift om vannforsyning og drikkevann
tilfredsstilt., kfr foreliggende analysegrunnlag, p.g.a
m.m.” skal oppfylles.
mangler ved vannbehandlingsanlegget,.
(Ja)
2.2
Vannforsyningsanleggene skal være utformet
slik at risiko for reduksjon av vannkvaliteten
gjennom transportsystemet fram til
abonnentene skal være lav.
3
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
Kommentarer
(Ja)
Ja
Ja
Oppgradering av vannbehandlingsanlegget ble
ferdigstilt i 2014. Det forventes at kvalitetskravene blir
tilfredsstilt etter dette.
Vannbehandlingsanlegget skal følges opp mht til å
overvåke og dokumentere vannbehandling og
hygieniske barrierer og redusere risiko for tekniske
svikt / uhell
Man skal ha fokus på tiltak for redusere risiko for
forurensning av vann i transportsystemet ved
situasjoner med trykkløst nett.
SIKKER VANNFORSYNING
Kommunen skal sikre at alle abonnenter tilknyttet kommunale vannforsyningsanlegg
har en tilfredsstillende sikker vannforsyning.
Kommunale vannverk skal være godkjent i
Skjelbreia vannverk ble godkjent 27.07.2007
Ja
Ja
hht . forskriftene
Kommunen skal ha et system for
internkontroll ved de kommunale
Ja
Ja
IK- system er etablert og revideres årlig.
vannverkene som tilfredsstiller forskriftene
Kommunen skal ha kontinuerlig operativ
Vaktordning er etablert
Ja
Ja
vaktordning for vannforsyning og avløp
Beredskapsplan for vannforsyning skal
Foreliggende Beredskapsplan vannforsyning ble
foreligge
vedtatt av kommunestyret 1. februar 2007 som sak
Ja
Ja
004/07.
Kommunen skal sikre at det er
bassengkapasitet for et totalt normalt forbruk i
minimum 12 timer i tilfelle avbrudd i
vannforsyningen
Kommunen skal ha opplegg for
krisevannforsyning i forsyningsområdet til
Skjelbreia vannverk .
Krisevannforsyningen skal være operativ så
snart det er gitt varsel til abonnentene og slik
at man beholder trykket og unngår å tømme
ledningsnettet
Nei
Ja
Ja
Ja
Høydebassenger ved Lønnberget og Beger/ Intek ble
bygget i forrige planperiode.
Basseng ved Gaukom planlegges bygget i 2015
Krisevannforsyning er basert på enten
a) forenklet vannbehandling og gravitasjon gjennom
vannbehandlingsanlegget dersom
vannbehandlingsanlegget skulle falle ut
b) eller på provisorisk pumping fra inntak i
Einavannet til tunnelen ved Amerika.
Vurdering av evt. opplegg for samarbeid med Sivesind
vannverk og Østre Toten kommune skal utføres
side 30 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
4
4.1
4.2
Revisjon: 4
EFFEKTIV VANNFORSYNING
Kommunen skal forvalte, drifte, vedlikeholde og utvikle vannforsyningen på en kostnadseffektiv måte
Finansiering av investering og drift av
vannforsyningsanleggene skal skje innenfor
Ja
Ja
rammene for 100% avgiftsdekning.
Vedlikehold og fornying av
vannforsyningsanleggene skal ivaretas slik at
anleggene ikke forringes.
Årlig skal det fornyes ca 2 % av
vannledningsnettet.
4.3
Nei
Ja
Innsatsen med sanering av ledningsnett for
vannforsyning skal intensiveres i samband med sanering
av avløpsledninger
Vannledningsrør av støpejern skal prioriteres mht.
sanering.
MÅLSETTINGER FOR PRIVAT VANNFORSYNING
Vestre Toten kommune har følgende hovedmål for privat vannforsyning:
4.3.1
Nr.
1
1.1
4.3.2
Nr.
2
2.1
Områder som forsynes av større godkjenningspliktige private vannverk
Kommentarer
Kommunen skal arbeide for at de som forsynes fra større private vannverk skal ha vannforsyning
med tilsvarende standard som de som forsynes fra kommunale vannforsyningsanlegg
Kommunen skal arbeide for å overta den del av Sivesind
vannverk som ligger i Vestre Toten.
Vannforsyning i spredt bebyggelse
Kommentarer
Kommunen skal iht. kommunehelsetjenesteloven og forskrift om miljørettet helsevern ha oversikt
over private vannforsyningsanlegg
Kommunen skal utføre registreringer for å få bedre oversikt
Det er utført registrering av avløpsanlegg
over vannforsyning og avløp i spredt bebyggelse.
i enkelte områder. Det er aktuelt å utvide
registreringen til å omfatte flere områder.
I den forbindelse er det aktuelt å utføre
samtidig registrering av separate
vannforsyningsanlegg i disse områdene.
2.2
2.3
4.4
Kommunen (miljørettet helsevern) skal vurdere forholdene i
spredt bebyggelse og evt. gi pålegg om utførelse av tiltak for å
bedre situasjonen i områder med problematiske
vannforsyningsog avløpsforhold.
Kommunen (miljørettet helsevern) skal formidle generell
informasjon til eiere av private anlegg om tiltak som kan bedre
vannkvaliteten f.eks.:
 informasjon og generell veiledning om saksbehandling,
tekniske/hygieniske forhold o.l.
 informasjon om hvordan brønner bør sikres mot tilførsel av
overflatevann
NASJONALE MÅLSETTINGER FOR VANN OG HELSE
Regjeringen vedtok i mai 2014 nye Nasjonale mål for vann og helse i overensstemmelse med
WHOs protokoll for vann og helse. Dette er til dels ambisiøse mål og forventninger til
måloppnåelse med gitte frister i perioden fram til 2020.
side 31 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
I følge Mattilsynet vil det i løpet av høsten 2014 bli utarbeidet en plan for hvordan sentrale
myndigheter skal informere om målene og hvordan behovet for rapportering skal bli ivaretatt.
Mattilsynet har oppfordret kommuner og andre aktuelle aktører til å allerede nå legge de nasjonale
målene til grunn for sitt arbeid.
I vedlegg 1 er de nasjonale målsettinger beskrevet, og det er gitt en vurdering av status i Vestre
Toten kommune i forhold til de nye målsettingene.
side 32 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
5
5.1
Revisjon: 4
GENERELT
Vannforsyningen i Vestre Toten kommune er basert på kommunal og privat vannforsyning.
Skjelbreia vannverk er kommunens hovedvannverk og forsyner husstander, og industrivirksomhet i
Raufoss og Eina tettsteder med omkringliggende områder.
Om lag 70% av kommunens innbyggere forsynes fra Skjelbreia vannverk.
Det private Sivesind vannverk forsyner abonnenter i Vestre Toten kommune og Østre Toten
kommune, samt skoler, institusjoner og hoteller. Sivesind vannverk kjøper vann fra Østre Toten
vannverk.
I Søndre Land kommune er det etablert kommunal vannforsyning ved Trevatn. Trevatten vannverk
forsyner også Solvoll-området i Vestre Toten.
Tabell 5.1.1
Oversikt over vannforsyning i Vestre Toten kommune
Vannverk
Eierforhold
Forsyner i Vestre Toten
Skjelbreia vannverk
Trevatn vannverk
Kommunalt
Kommunalt
(Søndre
Land)
Privat
ca 9.130 personer
ca 120 personer
Privat
ca 50 personer
Privat
ca. 1.550 personer
Sivesind vannverk
Blå kors
behandlingsanlegg
Små private
vannforsyningsanlegg
SUM
ca 2.250 personer
ca 13.100 personer
Kommentar
ca 315 personer totalt
inkl. Søndre Land
ca 3.200 personer totalt
inkl. Østre Toten
Vannforsyning til industri
og erverv kommer i
tillegg
Oversikt over forsyningsområder for de ulike vannverkene er vist på vedlagte tegning nr. 101
side 33 av 120
2015-03-30
TEGNFORKLARING
Helårsbolig
Område planlagt tilknyttet kommunal vannforsyning
Tidligere vurdert område for tilknytning kommunall vannforsyning
Eksisterende forsyning fra større private vannverk
Nedslagsfelt Skjelbreia
Ihle skole
Hørsrud
Markestadmyra
BØVERBRU
Blilisanden - Eina kirke
Sivesind v.v.
REINSVOLL
EINA
RAUFOSS
Einafjorden
Midtåsen - Gotterud
Skjelbreia v.v.
Sørlien - Nyset
Skjelbreia
Nedslagsfelt
Skjelbreia
2015-01-09
Trevatn v.v.
0,0
0,5
1,0
1,5
Kilometer
2,0
TEGNING 101
FORSYNINGSOMRÅDER FOR
KOMMUNALE OG PRIVATE
VANNVERK
Kommunedelplan
Revisjon: 4
5.2
BESKRIVELSE AV SKJELBREIA VANNVERK
5.2.1
Generelt
Skjelbreia vannverk ble bygget ut og tatt i bruk i perioden 1962-1965. Senere er vannverket
ombygget/utvidet , sist ved oppgradering av membrananlegg og utskifting av membraner i 20122013.
Vannverket består av følgende hovedelementer:
–
vannkilden Skjelbreia
–
vanninntak ca. 400 m fra land, 15 m's dyp
–
vannbehandlingsanlegg ved Skjelbreia
–
overføringsanlegg fra Skjelbreia til Raufoss
–
bassenger og trykkøkingsstasjoner
–
ledningsnett
Vannverket ble godkjent av Mattilsynet 27.07.2007.
5.2.2
Vannkilde og klausulering
Vannverket er basert på vannkilden Skjelbreia med tilhørende nedslagsfelt.
Det er inngått avtale mellom Vestre Toten kommune og Hunnselvens Brugseierforening om
levering av vann fra Skjelbreia.
Tabell 5.2.1
Bakgrunnsopplysninger om vannkilden Skjelbreia
2
Nedslagsfelt
25,3 km
Magasinvolum
7,0 mill m
Magasinoverflate
2,7 km
Gjennomsnittlig dybde
ca 7,0 m
Reguleringsgrenser
3
2
HRV
408,68
LRV
406,18
3
Mulig vannuttak ved 100% regulering
8,8 mill m /år
Maksimalt tillatt vannuttak
828 m /h
3
3
De senere årene har midlere råvannsuttak vært ca. 300 m /h.
Kart som viser nedslagsfeltet for Skjelbreia er vist I figur 5.2.1.
side 35 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Figur 5.2.1
Revisjon: 4
Nedslagsfelt for vannkilde Skjelbreia
side 36 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Klausulering
Det ble utarbeidet beskyttelsesbestemmelser for Skjelbreias nedslagsfelt i forbindelse med rettslig
skjønn avholdt i 1964.
Revisjon av beskyttelsesbestemmelsene sammen med tilsynsmyndighetene og berørte grunneiere
ble gjennomført ca. 2000- 2004. Bestemmelsene ble vedtatt i kommunestyret 16.06.2005, sak
0051/05. En mindre revisjon av beskyttelsesbestemmelsene ble vedtatt av kommunestyret i 2011,
sak 26/11.
Beskyttelsesbestemmelsene er vist i vedlegg 3.
Figur 5.2.2 Opplysningsskilt ved
vannkilden
Skjelbreias nedslagsfelt består av ca. 90% skog og utmark
og ca. 10% jordbruksareal. I nedslagsfeltet er en god del
landbruksaktivitet (ca 1.000 daa). Akutt utslipp fra
landbruksaktivitet kan medføre risiko for forurensing av
vannkilden. NIVA har utarbeidet et notat som bl.a. beskriver
risiko for algeoppblomstring i Skjelbreia. Forhold omkring
lagring, håndtering og spredning av husdyrgjødsel er
tidligere drøftet i møte med helsemyndighetene,
landbruksmyndighetene og NIVA, kfr. opplysning i
Kommunedelplan vannforsyning fra 2006.
Vannkilden er en betydelig ressurs som det er svært viktig å
bevare.
Landbruk, avløpsanlegg og evt. lagertanker for
oljeprodukter innenfor vannkildens nedslagsfelt skal følges
spesielt opp
side 37 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
5.2.3
Revisjon: 4
Abonnenter og vannforbruk
Skjelbreia vannverk forsyner ca. 9 100 personer i tillegg til industri, institusjoner og erverv. Det alt
vesentligste av industrivirksomheten utgjøres av Raufoss industripark.
Fordeling av vannforbruk i 2013 går fram av tabell 5.2.1. Grunnlaget er basert på målt
vannproduksjon og vannforbruk hos abonnenter ut fra vannmålere. Vannforbruk til industriparken
måles også kontinuerlig.
Tabell 5.2.2
Fordeling av vannforbruk ved Skjelbreia vannverk i 2013
Årlig forbruk
(m 3)
Midlere
vannforbruk
Spesifikt
Solgt vann eget nett (målt)
479 747
1 240
28
Raufoss industripark
304 707
835
19
92
55
2 295
1
52
6
252
4 425
100
486
Forbruk som ikke måles eget nett (stipulert)
Uregistrert forbruk (antatt tap - lekkasjer)
SUM
20 000
837 676
1 642 130
1)
3
(m /døgn)
Beregnet ut fra 9100 personer tilknyttet
Forbruket ved Raufoss Industripark utgjorde i 2013 ca. 37% av samlet solgt vannmengde.
Vannforbruket ved Skjelbreia vannverk er betydelig redusert siden 1990 tallet pga. reduksjon av
lekkasjer. Etter 2007 har vannforbruket vært relativt stabilt. Andelen lekkasjer er fortsatt ca. 50%.
Det skal legges stor vekt på å redusere lekkasjeandelen, kfr. kap. 6.4.
Figur 5.2.3
Utvikling av vannproduksjon/ forbruk Skjelbreia vannverk
i perioden 1995 – 2013
side 38 av 120
2015-03-30
1)
forbruk
(l/p og
døgn)
136
Andel (%)
Kommunedelplan
5.2.4
Revisjon: 4
Vannbehandling og vannkvalitet
Råvannet pumpes opp i behandlingsanlegget som består av følgende:

automatsil - silåpning 50 µ (mikrometer)

membranfilter (for fjerning av humus og samtidig hygienisk barriere)
2 parallelle membranrigger

marmorfilter (pH-heving av hensyn til korrosjon)

desinfeksjon med dosering av natriumhypokloritt og UV-bestråling
Membrananlegget ble oppgradert i 2012- 2013 med utskifting av membraner mm.
Vannkvalitet
Det er foretatt en gjennomgang av analyseresultater fra rutinemessig prøvetaking for perioden
2009- 2013. Sammenstilling av analyseresultater for råvann , rentvann og nettprøver er vist i
vedlegg 2.
Råvannskvalitet:

Vannkvaliteten i råvannet er preget av høyt fargetall. Vannverket har derfor etablert
membranfiltrering (nanofiltrering) av vannet.

Den bakteriologiske råvannskvaliteten dokumentert gjennom analyser fra 2009- 2013 har vært
relativt stabil. I perioden 2009-2013 ble det påvist E-koli i 3 av 37 råvannsanalyser. Maks
verdi av E-koli var 1/ 100 ml. Koliforme bakterier er påvist i 20 av 37 råvannanalyser. Høyeste
verdi var 200/100 ml.
Rentvann og nettprøver:

Bakteriologiske og fysiske - kjemiske vannkvaliteten dokumentert gjennom vannprøver fra
perioden har i hovedsak vært god. Det har vært påvist tarmbakterier i noen nettprøver
Tiltak for oppfølging av vannkvalitet og vannbehandling er nærmere beskrevet under pkt. 6.5
5.2.5
Overføringsledninger
Fra Skjelbreia overføres vannet til Raufoss sentrum via en tunnel og videre i to parallelle
overføringsledninger langs Hunnselva.

Tunnel, lengde ca. 850m fra Skjelbreia til Amerika, diameter ca. 2,2m. I tunnelen er det anlagt
en reserve ledning i PVC, diameter 315mm

Eldre ledning (ca- 1965) på østsiden av Hunnsleva, lengde ca. 9700m fra Amerika til
fordelingskum v/K. Løkken, hovedsakelig utført i asbestsement, d= 375mm
side 39 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan

Revisjon: 4
Nyere ledning (ca 1980), lengde ca.9900m fra Amerika til fordelingskum v/K. Løkken samt
ledning til Lønnberget høydebasseng.
Hovedsakelig utført av Hobas-rør (glassfiberarmert polyester) . Enkelte strekninger av disse
rørene har hatt problemer med hyppige ledningsbrudd.
Deler av strekningen er rehabilitert med eller omlagt til PE-rør.
Kfr. for øvrig kap. 6.1.
5.2.6
Distribusjonssystem
Høydebassenger og trykkøkningsstasjoner
Det er etablert 4 høydebasseng. I tillegg fungerer tunnelen ved Amerika som utjevningsmagasin.
Oversikt over høydebassenger er vist på tegning nr. 102 på neste side.
Det er etablert 15 trykkøkningsstasjoner. Oversikt over stasjoner er også vist på vedlagte tegning
nr. 102
Ledningsnett
Ledningsnettet ved Skjelbreia vannverk og Trevatten vannverk består av ca. 178 km kommunale
vannledninger. Dette inkluderer overføringsledninger fra vannverket til Eina og Raufoss.
Tabell 5.2.3
Rørmateriale
Lengde (km)
Figur 5.2. 4
Oversikt materialtyper i vannledningsnettet
Galvanisert
stål
Grått støpejern
Duktilt støpejern
Plast
( PVC
og PE)
GUP
Asbestsement
SUM
22,1
135,6
4,6
12,0
178
(u/sementforing)
3,0
0,7
Høydebasseng Eina
Figur 5.2.1 Høydebasseng Eina
Høydebasseng
Eina
2015-03-30
side 40 av 120
TRYKKØKNINGSSTASJONER
Nr./navn
V02/Breiskallen
Forsyningsområde Ant.
pumper
Gamlevegen Nord 2 stk.
V04/Gamlevegen
Elton
2 stk.
1983
3,0/6,5 bar
ca 389
ca 455
V05/Roterud
Østvold etc.
Sangnes
2,2/6 bar
ca 374
ca 435
1975
/10 bar
ca 384
ca 485
2 stk
1974
4,5/8,0 bar
ca 343
ca 423
V10/Sørlien
Solvoll
2 stk
1986
4,3/9,3 bar
ca 485
ca 494
LH Lønnberget
Lønnberget,
Badeland, Sagvoll
Sagvoll
3 stk.
2011
0,6/3 bar
ca 392
ca. 399
2 stk.
2003
1,1/6,8 bar
ca 411
ca 471
Midtåsen-GotterudSagvoll
(ikke i drift)
3 stk.
2010
/5bar
ca 469
ca 473
Lokalt ved
Kværnum
Ihle, Sillongen,
Gaukom/Hørsrud,
Eriksrud etc.
Ringvoll
3 stk.
1965/82
1,0/5,8 bar
ca 398
ca 456
2 stk.
2001
3,7/8,0 bar
ca 440
ca 520
2
1973
3,8/8,0 bar
394
474
2
1974
/8bar
426
434
2 stk.
1980
2,0/7,5 bar
ca 400
ca 475
V29/Kværnum
V30/Tollefsen
V6 Ringvold 1
V9
2014
1950/88
V27/Lindland
BØVERBRU
Trykk ut
kote
3 stk.
BH Berger
Hørsrud
Kote
stasjon
3 stk.
V16/Roseth
Ihle skole
Trykk
inn/ut
Drager v.v. mot
Helset etc.
V08/Grimsrudveien Grimsrud
V07/Drager
V30
Byggeår
V9 Ringvold 2
(Løken)
Ringvoll
V37/Vadet
Eina
1980
ca 352
Ringvold
Drager
Sivesind v.v.
V6
V04
V07
V05
REINSVOLL
V02
V08
RAUFOSS
V27
EINA
V14
V37
Einafjorden
Tun
V29
nel
V15
V16
LH
Lønnberget
V34
Skjelbreia v.v.
0,0
BH
Berger
0,5
Skjelbreia
1,0
1,5
2,0
Kilometer
2015-01-09
HØYDEBASSENGER
Nr./navn
Forsyningsområde
Vannvolum (m 3)
HRV/LRV
Byggeår
Type
Antall kammer
LH Lønnberget
V05/Roterud
V34/Eina
Tunnel
BH Berger
SH Solvoll
Raufoss (sone 1)
Eina
400
Raufoss
(sone 1)
3.000
Raufoss
(sone 3)
200
Paulsrud
5000
Raufoss øst
(sone 2)
1.500
399/392
2011
376/
1964
439/434
1965
403,96/
1965
472,7/469
2010
Plasstøpt
Plasstøpt
Plasstøpt
I fjell
1
1
1
Prefabrikkert
glassfiber
2
Tegnforklaring
Vannverk
400
1991
Plasstøpt
2
V10
SH
Solvoll
Basseng
Pumpestasjon
Trevatn v.v.
Kommunal vannledning
Privat vannledning
TEGNING 102
OVERSIKT EKSISTERENDE
VANNFORSYNINGSSYSTEM
Kommunedelplan
Revisjon: 4
5.3
BESKRIVELSE AV TREVATN VANNVERK
5.3.1
Generelt
Trevatn vannverk eies og drives av Søndre Land kommune og forsyner abonnenter i Søndre Land
og Vestre Toten kommune. Vannverket ble etablert i 1982/83.
Vestre Toten kommune kjøper vann til sine abonnenter i Solvoll-området.
Vannverket består av følgende hovedelementer:
–
vannkilde (4 fjellbrønner med dybde ca. 100 m og 1 brønn i løsmasser med dybde ca. 15
m)
–
vannbehandlingsanlegg inkl. lavreservoar med lufting og filter for fjerning av jern og
mangan samt dosering av natriumhypokloritt (i beredskap)
–
to trykkøkningsstasjoner i serie og ett høydebasseng
–
ledningsnett
Vannet pumpes via lavreservoaret til trykkøkningsstasjon med 3 stk. frekvensstyrte pumper med
3
samlet kapasitet 400 m /døgn. Videre pumpes vannet til trykkøkningsstasjon og til høydebasseng i
Vestre Toten kommune.
Vannverket ble i desember 2014 gitt godkjenning av Mattilsynet.
5.3.2
Abonnenter og vannforbruk
Trevatn vannverk forsyner om lag 300 bosatte personer fordelt på 190 personer i Søndre Land og
110 personer i Vestre Toten (Solvoll-området). I tillegg forsynes noe erverv, institusjoner og
gårdsbruk.
3
Vannverket her en kapasitet på ca 400 m /d. Det totale vannforbruket for 2013 er oppgitt til 24 100
3
3
m eller 66 m / døgn. Dette tilsvarer et spesifikt forbruk på ca 220 l/p*d.
Vannforbruket i forsyningsområdet i Vestre Toten blir ikke målt.
5.3.3
Vannbehandling og vannkvalitet
Vannbehandlingen består av
lufting, filter for fjerning av jern og mangan (installert i 2005) og dosering av
natriumhypokloritt (i beredskap)
Analyseresultater fra rutinemessig prøvetaking utført av Søndre Land kommune for levert vann i
2011-2013 som er rapportert til Mattilsynet viser tilfredsstillende resultater. Analyseresultatene
viser for bakteriologiske parametere og andre analyserte parametere ( pH, farge, turbiditet) ikke
avvik iht. kravene i Drikkevannsforskriften, dvs. i forhold til forskriftskrav.
side 42 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
5.3.4
Revisjon: 4
Distribusjonssystem
Det er etablert ett høydebasseng i forsyningsområdet for Vestre Toten kommune ved Paulsrud.
3
Bassenget er utført i plasstøpt betong og har volum 400 m .
I tillegg til pumpeutrustningen i lavreservoaret, er det etablert en trykkøkningsstasjon ved Eid
(Søndre Land) som pumper videre til en trykkøkningsstasjon ved Sørlien (Vestre Toten).
Ledningsnettet ved Trevatn vannverk består av totalt ca. 7,0 km vannledninger. Ledningsnettet er
utført av plastrør (ca. 6,0 km PVC-rør og ca. 1,0 km PE-rør).
5.3.5
Aktuelle tiltak ved vannverket
Høydebassenget fungerer som reservevolum for forsyningsområdet i Vestre Toten kommune. Evt.
mulighet for å ta i bruk bassenget som reserve for større deler av forsyningsområdet (i Søndre
Land) kan være aktuelt å vurdere nærmere.
Følgende tiltak bør vurderes/gjennomføres:
Beskrivelse av tiltak
Etablere vannbehandling med desinfeksjon ( UV) for å tilfredsstille krav
til 2 hygieniske barrierer
Tiltaket må gjennomføres av Søndre Land kommune.
side 43 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
6
Revisjon: 4
Valg av hovedløsninger ved kommunale
vannforsyningsanlegg
6.1
BEHOV FOR NYE HOVEDANLEGG
6.1.1
Generelt
Det er i perioden fra forrige hovedplan i 2005/2006 blitt utført viktige tiltak på transportsystemet
som øker sikkerheten i vannforsyningen.
De viktigste tiltakene er:
3
o
Nytt høydebasseng Lønnberget ( 5000 m )
Dekker nedre trykksone Raufoss og trykksone Lønnberget.
o
Nytt høydebasseng Berger / Intek ( 2 x100 m ).
Dekker områdene Roset – Sagvoll og Midtåsen – Gotterud-
o
Fornyelse av overføringsledningen/ hovedledningen på østsida av Hunnsleva fra Prøven og
sørover. På strekningen var det tidligere glassfiberrør av dårlig kvalitet med hyppige
ledningsbrudd på hovedvannledningen. Rehabilitering utført ved inntrekking av PE-rør d=
400 mm
o
Omlegging av vannledning på strekningen Bruflat – Vestbakken
(560 mm PE SDR 13,6, lengde ca. 950 m)
o
Etablering av fast nødstrømsaggregater i trykkøkere Lønnberget, Berger, Roterud og
Grimsrud. Tilrettelagt for tilkobling av aggregater i Drager og Tollefsrud trykkøkere.
3
Forsyningsområdet er delt inn i ulike trykksoner og vannet pumpes i flere trinn via
trykkøkningsstasjoner fra den nedre delen av forsyningsområdet i Raufoss og opp til de øvre
områdene. Ved driftsstans i trykkøkningsstasjoner vil abonnentene bli uten vannforsyning og
vannledningsnettet blir trykkløst.
side 44 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
6.1.2
Revisjon: 4
Forsyning i Raufoss sentrum og område vest for Raufoss
Gjennom tiltakene beskrevet i pkt. 6.1.1 er det etablert tilfredsstillende sikkerhet i forsyningen til
Raufoss sentrum ( nedre trykksone og områdene på vestsiden av Raufoss).
Ved utbygging av Raufosskogen skal det etableres gjennomgående vannledninger for sone 1 og
sone 2 mellom Badeland og Lønnberget. Dermed vil vannledningen med sone 1- trykk som
tidligere var lagt opp til Badeland forbindes med høydebassenget og Raufoss sentrum får 2
forbindelser fra Lønnberget høydebasseng .
Videre forutsettes etablering av kommunal vannforsyning til område Sørlien - Nyset
6.1.3
Forsyning i områdene øst for Raufoss
Det mangler bassengdekning på østsiden av Raufoss over sone 1. Eksisterende forsyning øst for
Raufoss er basert på trykkøkningsstasjoner som pumper i serie uten at det er etablert
høydebasseng.
For området Drager, Ihle og Eriksrud skal det det derfor bygges høydebasseng ved Gaukom ( ca.
kote 385). Bassenget med tilhørende ledningsanlegg planlegges bygget i 2015, kfr. tegning. nr.
3
104. Bassenget ved Gaukom forutsettes bygget med 2 kamre og volum 500 m . Dvs. bassenget
dimensjoneres for også å kunne dekke Østvold-området, Øvre Vestrumenga og Elton mm (via
reduksjon i Drager trykkøkningsstasjon) mht. til sikkerhetsvolum.
I ventilkammeret i høydebasseng Gaukom forutsettes etablert trykkøkningsstasjon for videre
pumping til sone 4 - Gaukom/Hørsrud. Eksisterende trykkøkningsstasjon Tollefsen skal legges ned
når høydebassenget er bygget.
Samtidig med bassenget bygges ny vannledning og spillvannsledning på strekningen Helset - Ihle
skole- Gaukom.
I perioden 2020- 2024 foreslås etablert vannledning for å binde sammen forsyningsområdet øst for
Raufoss slik at hele området øst for Raufoss får bassengdekning fra Gaukom med unntak av
område som forsynes i trykkøker i Gaukom ( Hørsrud mm) . Dette vil innebære en betydelig
styrking av vannforsyningen øst for Raufoss.
Andre vurderte tiltak
Tiltak som har vært diskutert, men som ikke prioriteres er ( kfr. tegning nr. 5113547- 104):

Sammenkobling av områdene Drager, Ringvold og Gamlevegen / Elton ved ny vannledning
Malterud - Ringvoll, lengde ca. 2.300 og vannledning Ringstad Elton lengde (ca. 1100m) samt
evt. vannledning Drager - Ringvold trykkøker.
Tiltaket ville medføre:
o
Økt sikkerhet og kapasitet i forsyningen (to-veis forsyning). Hele området øst for
Raufoss får bassengdekning, også områdene Elton/Landheim og Ringvoll
o
Økt kapasitet for slokkevannforsyning
o
Trykkøkere Ringvold 1 og muligens Ringvold 2 kan legges ned/ utgå
side 45 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
o
Revisjon: 4
Legger til rette for tilknytning av område med problematiske vannforsyning og
avløpsforhold (Markestadmyra)
Tiltaket er ikke prioritert i handlingsplanperioden , men vil være aktuelt på sikt

Høydebasseng ved Drager, dvs. eget basseng for sone 2 (trykksone Grimsrud og Østvoll mm)
Bassenget vurderes ikke aktuelt å bygge. Tilfredsstillende kapasitet og sikkerhet oppnås ved å
etablere å etablere høydebasseng Gaukom og gjennomføre diverse andre tiltak for
kapasitetsøkning mht. slokkevannforsyning til områder, kfr. pkt. 6.2.

Vannledninger (2 stk parallelle. for sone 3 og 4) fra Stor-Kyset til Gaukom, lengde 3 100 m, kfr.
tegning nr 104.
Området mellom Stor-Kyset og Gaukom kunne da bli forsynt fra trykkøkningsstasjon i nytt
høydebasseng ved Gaukom (sone 4). Tiltaket ses i sammenheng med evt. overtakelse av
Sivesind vannverk og behovet for å etablere kommunal forsyning for strekningen mellom
Gaukom og Storkyset. (kfr. kap. 8.2). Tiltaket prioriteres ikke i handlingsplanperioden.
Tabellen nedenfor viser eksisterende og framtidig forsyningssituasjon på østsiden av Raufoss.
Tabell 6.1.1
Eksisterende og framtidig forsyning Raufoss øst
Eksist.
forsyningsområde
Forsyning i dag
Framtidig forsyning
Trykksone 1
Opp til ca
kote 350
Høydebasseng ved
Lønnberget
Som før
Trykksone 2
Grimsrud
ca kote 350-380
Grimsrudvegen
trykkøkningsstasjon
Ved pumpestans
Forsyning kan opprettholdes med red. trykk
fra Lønnberget hb evt. fra Gaukom via
reduksjon.
Trykksone 2
Østvoll
ca kote 360-400
Roterud trykkøkningsstasjon
Ved pumpestans: forsyning fra nytt Gaukom
hb via reduksjon ved Drager
Trykksone 2
Øvre Vestrumenga
ca kote 350-390
Roterud trykkøkermed
trykkreduksjon
Som over
Trykksone 3
Drager - Helset Eriksrud mm
ca kote 380-440
Drager trykkøkningsstasjon
(via Grimsrudvegen trykkøker)
Forsyning fra Gaukom høydebasseng
Trykksone 3 og 4
Ringvold
ca kote 400-460
Ringvold trykkøkningsstasjon
1 og 2 (via Roterud
trykkøkningsstasjon)
Nødstrømsaggregater for forsyning ved
strømstans.
Sone Ringvold 1 forsynes fra
høydebasseng ved Gaukom (på lengre sikt
etter at evt. ledning Malterud - Ringvold er
etablert)
Trykksone 3
Gamlevegen og
Elton
ca kote 390-430
Gamlevegen
trykkøkningsstasjon (via
Roterud trykkøkningsstasjon)
Nødstrømsaggregat for forsyning ved
strømstans ved pumpestans:
Forsyning: fra høydebasseng ved Gaukom
(etter at evt. ledninger Malterud – Ringvold
og Ringstad – Landheim evt. er etablert)
Trykksone 4
Gaukom, Sillongen
og Hørsrud
ca kote 440-480
Tollefsen trykkøkningsstasjon
(via Grimsrudvegen trykkøker
og Drager trykkøker)
Ny trykkøkningsstasjon i høydebasseng ved
Gaukom. Nødstrømsaggregat for å
opprettholde forsyning ved strømstans
side 46 av 120
2015-03-30
TEGNFORKLARING
Eks. høydebasseng
Ny vannledning
Helårsbolig
Eks. trykkøker vann
Ny spillvannsledning
Nytt høydebasseng
Vurdert tiltak, ikke prioritert
Tidligere vurdert område for tilknytning kommunall vannforsyning
Ny trykkøker vann
Eks. vannledning
Forsyning fra større private vannverk
Ny reduksjonsventil
Eks. spillvannsledning
Ihle skole
V30 TOLLEFSEN
LEGGES NED
Ny pumpestasjon avløp
Helset
NYTT HB
GAUKOM
Hørsrud
Malterud
Markestadmyra
Ringstad
VL 160 E
KS
.V
Landheim
L1
VL 160
60
VL
PS 1 6 0
SP 90
160
Red. vent.
0
11
160
E
L
.V
KS
. VL
EKS
Pumpest. SP
Ringvoll
160
EKS. VL 00
2
EKS. SP
RINGVOLD 2
Storkyset
RINGVOLD 1
V07 DRAGER
V04 GAMLEVEGEN
V05 ROTERUD
REINSVOLL
Kommunedelplan
6.1.4
Revisjon: 4
Forsyning til områder som i dag ikke har kommunal forsyning
Tilknytning av randsoner / områder med private vannforsyningsanlegg til kommunal vannforsyning
kan være ønskelig hvor det er problematiske vannforsyningsforhold . Dette kan f.eks. bestå i:

dårlig vannforsyning pga. dårlig vannkvalitet, utilfredsstillende kapasitet eller forurensning av
grunnvannet fra landbruk eller avløpsanlegg

avløpsanlegg som ikke fungerer tilfredsstillende pga. tekniske mangler, dårlige grunnforhold
etc.
Område Sørlien Nyset mm
Området Sørlien. Nyset planlegges tilknyttet kommunale vannforsyningsog avløpsanlegg i løpet
av .2015- 2017. Området har problematiske vannforsyningsog avløpsforhold i dag.
Områder Blilisanden – Eina kirke og Markestadmyra
Tilknytning av randsonene Markestadmyra og Blilisanden - Eina kirke var i forrige
kommunedelplaner for vannforsyning og avløp forutsatt tilknyttet kommunale VA- anlegg i 201415. Kostnadsberegninger har vist at tilknytning av områdene vil medføre betydelig høyere
kostnader enn lagt til grunn tidligere.
Stort behov for sanering av eksisterende kommunale VA- anlegg har medført at kommunen finner
å måtte rydde i opp i eksisterende kommunale anlegg før utvidelse av forsyningen til nye
områder. De 2 områdene er derfor ikke med i handlingsplanen for perioden 2015- 2023. Dette ble
behandlet av utvalg for teknisk drift og plansaker som egen sak i august 2014
Slomma vannverk
Et privat vannverk forsyner 17 husstander med drikkevann fra Slomma. Eiendommene ligger i
hovedsak i Vestre Toten, men det er også et par eiendommer i Østre Toten tilknyttet vannverket.
Forsyningsområdet er vist i figur 6.1.1.
Råvannskvaliteten er ikke egnet til drikkevann, og vannverket står foran en stor
investeringskostnad for å få dette utbedret. Vannverket er interessert i å få tilgang til kommunal
vannforsyning, i stedet for å etablere et omfattende vannbehandlingsanlegg.
Forsyning fra kommunalt vannverk kan etableres på 2 måter:
1.
Forsyning fra Vestre Totens ledningsnettet ved Sillongen.
Forutsetter tilknytning til d= 110 mm vannledning ved Sillongen. Traselengde ny
vannledning til ca. 1200 m. Det bør vurderes om parallell vannledning gjennom
Sillongen bør legges samtidig med planlagt pumpeledning for spillvann (av
kapasitets- og sikkerhets-hensyn).
2.
Forsyning fra Østre Totens vannledningsnett via trykkøker i Sletta høydebasseng
(kote 384), utløpstrykk trykkøker ca. kote 440.
Traselengde nye vannledninger ca. 800 m.
side 48 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Det er innhentet synspunkter fra Østre Toten kommune på alternativ 2, kfr. møte 2014-08-20. Det
kan synes som alt. 2 er det minst kostnadskrevende tiltaket, og Østre Toten kommune stiller seg i
utgangspunktet positivt til å kunne forsyne området med drikkevann.
Man tenker seg at det private vannverket skal bestå og skal kjøpe vann fra Vestre Toten kommune.
Det etableres et grensesnitt mellom offentlig og privat nett. Vannverket blir da ansvarlig for
vedlikehold av egne ledninger.
Det er behov for å avklare forutsetninger for å føre fram vannledning fra kommunalt nett til det
private vannverket. Videre oppfølging av denne saken vil skje senere.
Figur 6.1.2
Område som har forsyning fra privat vannverk ved Slomma
side 49 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
6.2
VANNFORSYNING TIL BRANNSLOKKING
6.2.1
Kommunens roller og ansvar
Revisjon: 4
Kommunen har ulike ansvar og roller i forbindelse med slokkevannforsyning:

Kommunen som beredskapsansvarlig
Kommunen har det overordnede sikkerhetsansvaret i kommunen.
”Brann- og eksplosjonsvernloven” krever at kommunen som beredskapsansvarlig har ansvaret
for å utarbeide ROS-analyser og må dermed forsikre seg om at det er tilstrekkelig tilgang på
vann til brannslokking.

Kommunen som planmyndighet og byggesaksmyndighet
Kommunen skal tilrettelegge for næringsvirksomhet. Slokkevann kan i denne sammenheng
være et viktig punkt.
Oppføring av bygninger, planering av grunn m.v. skal etter nærmere regler i ”Plan- og
bygningsloven” behandles av kommunens byggesaksbehandlere.
Vannforsyning til brannslokking er et vesentlig punkt og bør avklares tidlig i et byggeprosjekt. (
kfr §27-1 )

Kommunen som tilsynsetat
Tilsyn som utføres av brannvesenet, er det offentliges periodiske tilsyn av eier og brukers
systematiske internkontrollarbeid i forbindelse med brannsikring.
Videre har kommunen og andre ansvar som:

Vannverkseier
I Vestre Toten kommune sørger Skjelbreia vannverk og Sivesind vannverk for
slokkevannforsyning til ulike områder og bygninger.

Bygningseier/ anleggseier
Kommunen eier mange viktige bygninger /brannobjekter.
Eier har ansvaret for det bygningsmessige brannvernet.
side 50 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
6.2.2
Revisjon: 4
Lover og forskrifter mm.
Grunnlaget mht. slokkevannforsyning er angitt i:

Plan- og bygningsloven. § 27-1 setter krav til tilstrekkelig forsyning av slokkevann .
Teknisk forskrift til Plan og bygningsloven ( TEK 10) med veileder § 11-1 , §11-17 og §15-9
gir nærmere grunnlag

Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med veiledning fra Direktoratet for
Samfunnssikkerhet og beredskap ( DSB) Se § 5.4

NS-EN 12845:2004+A2:2009 Faste brannslokkesystemer – Automatiske sprinklersystemer
– Dimensjonering, installering og vedlikehold

NS-INSTA 900-1:2009 Boligsprinkler: Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold.
Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med veileder angir at den kommunale
vannforsyningen frem til tomtegrense i tettbygd strøk skal være tilstrekkelig til å dekke
brannvesenets behov for slokkevann:

"Preaksepterte løsninger" i TEK 10 angir generelt følgende vannmengder:
Boligbebyggelse:
20 l/s
Annen bebyggelse:
50 l/s

I boligstrøk og lignende hvor spredningsfaren er liten er det tilstrekkelig at kommunens
brannvesen disponerer passende brannbil.

I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt, skal kommunen sørge for at
det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke dette behovet. Det skal ikke regnes med samtidig
uttak av slokkevann til sprinkleranlegg og brannvesen.

Muligheter for etablering av bassenger/åpne kilder bør inngå i vurderingene som følge av krav
til økonomi, drikkevannskvalitet i ledningsnettet mm.
Sprinkleranlegg
Det er i dag flere sprinkleranlegg som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet i Vestre Toten
kommune. Dette gjelder i første rekke bedrifter i Raufoss industripark.
I tillegg er det sprinkleranlegg tilknyttet Sivesind vannverk.
Der det legges opp til virksomheter med krav til sprinkling må vannforsyningen vurderes i hvert
enkelt tilfelle ut i fra type virksomhet.
For nye områder der det er aktuelt med sprinkleranlegg, bør vannforsyningen legges opp slik at
ledningsnettet skal tåle uttak fra sprinkleranlegg.
side 51 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
6.2.3
Revisjon: 4
Retningslinjer for slokkevannforsyning i Vestre Toten
Ved utbygging nye områder og framføring av hovedledninger skal kapasiteten for
slokkevannforsyning vurderes ut fra foreliggende forskrifter med veiledere:
Følgende forutsetninger legges til grunn:
A.
Sentrumsområder, tette boligområder og regulerte områder der det kan forventes
virksomheter med behov for større uttak til slokkevann (industri) mm.


B.
dimensjonerende vannmengde 50 l/s
min. trykk 1,5 bar
Sprinkleranlegg i sentrumsområder og næringsområder. Store bygninger

Dimensjonerende vannmengde 50 l/s
Trenger sprinkleranlegget mer vann enn 50 l/s, må bygget ha egen tank og pumpe
C.
Boligbygg / rekkehus med 3 til 9 boenheter og opp til 3 plan/ etasjer over terreng
 dimensjonerende vannmengde 40 l/s
 min. trykk 1,5 bar
D.
Boligområder med 1- og 2 mannsboliger
 dimensjonerende vannmengde 20 l/s
 min. trykk 1,5 bar
E.
Spredt bebyggelse på landsbygda

Slokkevann skal normalt tas fra tankbil.

Det skal etableres fyllepunkter for tankbil på steder med god kapasitet på hovedledning
I regulerte industriområder der kommunen vil stå fritt til å ta i mot ulike typer industrivirksomhet kan
det i særskilte tilfeller være aktuelt å vurdere dimensjonerende kapasiteter utover det som er angitt
i pkt. A og B.
I utgangspunktet skal det opprettholdes positivt trykk i øvrige deler av ledningsnettet ved uttak av
slokkevann.
6.2.4
Status og tiltak i forbindelse med kommunens oppfølging av
forsyningskapasitet for slokkevannforsyning
Status i områder som forsynes fra kommunale vannverk
Det er etablert en hydraulisk beregningsmodell for vannledningsnettet i områder som forsynes fra
Skjelbreia vannverk, dvs. for Raufoss, områder øst for Raufoss og Eina.
Det er utarbeidet et eget notat/rapport for beregning av slokkevannkapasitet, kfr. referanse /4/.
Videre er det innhentet opplysninger fra brannvesenet om slokkevannbehov for de ulike deler av
forsyningsområdet.
Utførte beregninger ved bruk av EDB- programmet WaterCad viser følgende:
side 52 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Raufoss-området

Vannledningsnettet i Raufoss har tilfredsstillende kapasitet mht. slokkevann i store deler av
forsyningsområdet. I en del områder er det imidlertid ønskelig å øke slokkevannkapasiteten.
Det er foreslått tiltak som vil øke slokkevannkapasiteten til området ved Raufoss videregående
skole og i trykksone Grimsrud ( Korta skole mm).
Eina-området

Beregnet slokkevannkapasitet er ca. 20 l/s i Eina sentrum og ca 10- 15 l/s ved Thune skole.
Aktuelt tiltak for å øke slokkevannkapasiteten noe på Eina er øking av pumpekapasiteten i
Vadet pumpestasjon
Beregnet slokkevannkapasitet i Raufoss etter gjennomføring av tiltak beskrevet under er vist på
neste side.
Aktuelle tiltak
Følgende tiltak er forutsatt for å øke slokkevannkapasiteter i ulike områder:
Generelt
1. Etablere lufte-/ innsugingsventiler på steder hvor det kan oppstå undertrykk ved uttak
av store vannmengder som ved brann, ledningsbrudd etc ( gjelder ved
trykkøkningsstasjoner på lavtrykksiden i pumpestasjoner, høybrekk og evt andre
sårbare punkter)
Nedre
trykksone
2. Vannforsyningen til Raufoss videregående skole
Etablering av opplegg med reduksjon ved Prøven slik at man får tosidig forsyning til
Raufoss videregående skole mm (dvs. også kan få forsyning sydfra)
Trykksone
Grimsrud
3. Etablere forbindelse fra Gaukom høydebasseng via trykksone Østvoll vha. ny
reduksjonsventil i Korta skoleveg
Trykksone
Lønnberget
4. Etablering av nye ledninger fra høydebasseng Lønnberget til Badeland
Elton mm
6. Etablere vannledning fra Helsetsvingen via trykksone Ringvold til Elton slik at disse
områdene kan få direkte forsyning fra Gaukom høydebasseng (kfr. tegn nr. 104. )
Eina
7. Øke pumpekapasiteten ved Vadet pumpestasjon.
Utføres ved flytting av trykkøker til høydebasseng som blir aktuelt i forbindelse med
etablering av boligfelt i området
6.2.5
5. Etablere reduksjonsventil ved Roset trykkøker for supplerende forsyning fra Berger
høydebasseng. Dette vil medføre økt sikkerhet i forsyningen mellom Roset og
Lønnberget langs Sagvollvegen.
Status i områder som forsynes fra Sivesind vannverk
Flere større brannobjekter så som skoler, institusjoner etc. er tilknyttet Sivesind vannverk.
Kommunen har ikke oversikt over status for slokkevannforsyning ved Sivesind vannverk.
Det har vært avholdt møte med Sivesind vannverk. Det bør etableres en beregningsmodell for
vannledningsnettet for å få oversikt over slokkevannkapasitet i forsyningsområdet. Det skal
gjennomføres tiltak for å øke kapasiteten på Reinsvoll og Bøverbru ved å etablere supplerende
forsyning fra Vestre Toten kommune via trykkøker V27 Lindland på Reinsvoll.
side 53 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Kommunen ønsker å inngå en avtale med Sivesind vannverk som regulerer ansvar for oppfølging
av slokkevannforsyning i deres forsyningsområde. På sikt ønsker Vestre Toten kommune å overta
vannverket, kfr. pkt. 7.
side 54 av 120
2015-03-30
Scenario: BF-1 Brannberegning - framtidig system med tiltak - vanlig forbruk
Raufoss
Beregning Raufoss 2014-5.wtg
2014-11-20
Norconsult as
Tore Fossum
Bentley WaterCAD V8i (SELECTseries 4)
[08.11.04.58]
Page 1 of 1
Kommunedelplan
Revisjon: 4
6.3
TILSTAND OG BEHOV FOR SANERING AV VANNLEDNINGSNETTET
6.3.1
Generell beskrivelse av vannledningsnettet
Kommunen har ca.176 km kommunale vannledninger.
Fordeling av vannledningsnett mht. ulike materialtyper er angitt i figur 6.3.1.
Lengde (m)
Figur 6.3.1
Oversikt fordeling av vannledningsnett på materialtyper og alder
Ledninger av stål og støpejern er prioritert mht. sanering
100 000
90 000
80 000
70 000
60 000
50 000
40 000
30 000
20 000
10 000
0
GUP
3%
Galv. stål (MGA) Grått støpejern (SJG)
2%
0%
Duktilt
støpejern
(SJK)
12 %
Asbest sement (AAS)
7%
PVC
49 %
PE
27 %
side 56 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Beskrivelse
Revisjon: 4
Saneringsbehov
Rør av grått støpejern (SJG) eller duktilt (SJK )
Ble lagt i perioden ca. 1950-1975 Rørene er preget av utvendig korrosjon
(dels pga. at de er lagt i myrjord)
Høye lekkasjer – disse rørene er et hovedproblem
En betydelig andel av rørene er i dårlig forfatning.
Ligger normalt sammen med betongrør spillvann og betongrør fellessystem
Stort
Stålrør ( MGA- galvaniserte stålrør)
Korrosjonsproblemer, rustproblemer
Stort
Rør av asbestsement (AAS)
Gjelder ledningen på østsida av Hunnselva fra Amerika til Raufoss samt en del
andre strekninger.
Rør har utvendig asfaltbelegg, men ingen innvendig beskyttelse. Målinger av
veggtykkelse i forbindelse med brudd tyder ikke på spesielle problemer med
innvendig tæring. Rørene ble lagt på 1960- 70 tallet.
Bruddhyppighet ca. 1 brudd i året.
Saneres samtidig
med spillvannsledninger
På lengre sikt bør
alle rør saneres
Tilførselsledning til Raufoss Industripark fra syd har saneringsbehov. Ledningen
tilhører industriparken og er derfor ikke tatt med i handlingsplanen.
Helsemessige forhold i forbindelse med vannledninger av asbestsement er
vurdert av Folkehelsa (kfr. rapporten ”Drikkevannsledninger av asbest. Mulig
kreftrisiko.”) . Konklusjonen er at den helsemessige risikoen er svært liten.
PVC
PVC-rør er benyttet fra ca. 1975. .
Gode erfaringer, har god tilstand/ lite problemer.
Dette gjelder også tidlige PVC- rør (1. generasjons plastrør).
Har ikke hatt akutte lekkasjer de siste 3 årene.
Ikke
saneringsbehov
PE
God tilstand
Ikke
saneringsbehov
GUP – rør
Status er god etter at fornyelse av problemledninger ble utført.
Har da ikke hatt ledningsbrudd på hovedvannledningen mellom Amerika og
Raufoss.
Ikke
saneringsbehov
side 57 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
6.3.2
Revisjon: 4
Vurdering av behov for sanering av vannledningsnettet
Problemrør er støpejernsrør og stålrør (galvaniserte rør) .
Disse prioriteres ved sanering. Samlet lengde for disse rørene er ca. 26 km.
Vannledningsrør av støpejern ligger i generelt i samme grøft som betongavløpsrør og saneres
derfor samtidig med disse med disse. Felleskummer vil bli sanert samtidig med dette og erstattet
med separate kummer for vann og spillvann. Det planlegges sanert ca. 3 km ledninger pr år, kfr.
pkt. 11.2 .
6.4
LEKKASJER OG LEKKASJEKONTROLL
6.4.1
Omfang og konsekvenser av lekkasjer i vannledningsnettet
Vannforbruket ved Skjelbreia vannverk antas å fordele seg slik:
Figur 6.4.1 Fordeling av vannforbruk 2013
Skjellbreia vannverk- fordeling
vannforbruk
Raufoss
2013Industripark
19%
Uregistrert
forbruk
(tap/lekkasje
)
51%
Forbruk som
ikke målesstipulert
1%
Solgt vann eget nett
29%
Tilnærmet alle abonnenter har installert mengdemålere. Vannforbruk pr. abonnent tilknyttet
kommunes nett er forholdsvis lavt.
Figur 6.4.1 Utvikling og fordeling av vannforbruk Skjelbreia vannverk 2007- 2013
side 58 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Vannforbruket ble redusert en god del fra 2012- 2013 pga. reduksjon i lekkasjer.
Tap / lekkasjer utgjorde i 2013 ca. 51 % av vannproduksjonen.
I tabell 6.4.1 er lekkasjenivået angitt på ulike måter.
Figur 6.4.1
Lekkasjemengde og lekkasjenivå for Skjelbreia vannverk angitt på ulike måter
(data fra 2013).
Ikke fakturert vannmengde (antatt tap/ lekkasjer)
Ikke fakturert vannmengde (antatt tap/ lekkasjer)
Lekkasjeandel
Tap pr tilknyting (antall boliger tilknyttet)
Tap fordelt på lengde komm. vannledninger
Tap fordelt på lengde komm. vannledninger
Energiforbruk vannforsynig totalt
Anslått energiforbruk til lekkasjer
Energi forbruk fordelt på produsert vannmengde
Energi forbruk fordelt på solgt vannmengde
838 000
96
51
630
0,54
0,15
1 580 000
700 000
0,96
2,0
m3/år
m3/h
%
l/ bolig og døgn
m3/h km komm. vannledning
l/s km komm. vannledning
kWh
kWh
kWh/m3
kWh/m3
Lekkasjeandelen på ca. 50 % er høy. Pga. det omfattende vannledningsnettet er lekkasjer fordelt
på lengde vannledninger imidlertid relativt lavt sammenlignet med mange andre kommuner, kfr.
figur 6.4.1.
Figur 6.4.2
Lekkasjeandel av vannproduksjonen og lekkasjer fordelt på vannledningsnettet
sammenlignet med andre kommuner
(data for andre kommuner basert på Norsk Vannrapport 171/2009)
Lekkasjekostnader pr år er samlet anslått til ca. 1,5 mill. kr pr fordelt på:

Energikostnader ved pumping av vannet ca. 1,0 mill. kr

Reparasjoner/ brudd etc.stipulert
ca. 0,5 mill. kr
Lekkasjereduksjon er viktig ut fra:

Hygienisk sikker transport av vannet til abonnentene .
Lekkasjer og utbedring av ledningsbrudd medfører driftsstans i vannforsyningen og redusert
hygienisk sikkerhet for abonnentene. Et tettere vannledningsnett reduserer risikoen for innsug
av bakteriell forurensning i vannledningsnettet.
side 59 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
6.4.2
Revisjon: 4

Driftskostnader
Det er potensial for reduksjon av driftskostnader (kostnader til vannbehandling og pumping )
ved reduksjon av lekkasjer. I tillegg kommer evt. kostnader ved utbedring av ledningsbrudd
samt evt. følgeskader for 3. part (dvs. skader på bolig/ eiendom)

Rensekostnader/ forurensningsforhold avløp. Deler av vannet som lekker ut fra vannledninger
lekker inn i spillvannsledninger og føres til renseanlegg.
Strategi for reduksjon av lekkasjer
Arbeid med å redusere lekkasjene skal intensiveres. Lekkasjesøking skal innarbeides som en del
av drift av vannforsyningsanleggene. Det er viktig med realistiske målsettinger og systematisk
tilnærming for å oppnå langsiktige forbedringer.
Lekkasjene fordeler seg på kommunale vannledninger og private stikkledninger. Utbedring av
lekkasjer i private vannledninger (stikkledninger) er en viktig del av arbeidet med reduksjon av
lekkasjer. Sanering av private vannledninger skal gjøres sammen med sanering av
hovedvannledninger og / eller ved pålegg som enkeltvedtak etter sanitærreglementet.
Boken Water Loss reduction (Bentley 2011) opererer med begrepet "uunngåelig tap", kfr. figuren
nedenfor. Dette beregnes ut fra omfang av ledninger, lengde stikkledninger, antall tilknytninger og
trykknivå i ledningsnettet.
Beregnet "uunngåelig tap" for Vestre Totens
vannledningsnett kan ut fra denne boken
stipuleres til 0,02 l/s km hovedvannledning.
Det tilsvarer en lekkasjeandel på ca. 10 %
ved nåværende vannforbruk hos abonnenter.
Målsettingen er å redusere lekkasjeadelen til 35 % innen 2021. Dette tilsvarer at lekkasjer skal
reduseres med ca. 50 % i forhold til i dagens nivå ( 2013), kfr. tabellen under.
Tap/ lekkasjeandel i forhold til vannproduksjon
1)
Lekkasje fordelt på lengde hovedvannledninger (l/s pr. km)
3
Lekkasjemengde (m /år)
1)
2)
Nåværende
situasjon
Kommunens
målsetting
Nasjonal
målsetting 2)
2013
51 %
2020
35 %
2020
25 %
0,15
0,08
0,00
840 000
430 000
270 000
Beregnet ut fra solgt vannmengde 2013,dvs ca. 800 000 m 3/ år
Iflg "Nasjonale mål - vann og helse" vedtatt av av regjeringen 22-05.2014
side 60 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Målsetting om reduksjonen i lekkasjeandeler/ lekkasjeprosent til 35 % vil kreve betydelig en
innsats . Dette pga. omfattende vannledningsnett og at man i dag har et relativt lavt lekkasjenivå i
forhold til lengde/ omfang av vannledningsnettet.
Nasjonale målsettinger om 25 % lekkasjeandel ville innebære at man skal ned på et lekkasjenivå
på 0,05 l/s pr km hovedvannledning og redusere lekkasjevannmengden med ca. 70 %. Dette
vurderes ikke å være praktisk mulig innen 2020.
I tillegg til økt omfang av sanering av vannledningsnettet forutsettes følgende tiltak:
1. Intensivere arbeider med systematisk lekkasjesøking og utbedring av
lekkasjer:
2. Utvikle fungerende opplegg for sonevannmåling.
3. Oppfølging mht. sanering av stikkledninger / reduksjon av lekkasjer på
stikkledninger
Kommentarer til tiltakene:
Utvikling / utvidelse av opplegg for sonevannmåling
Områder med høye lekkasjer prioriteres mht. lekkasjereduksjon. Systematisk oppfølging av
sonevise lekkasjevannmengder er en nødvendig for å redusere lekkasjenivåer. Etablering av et
fungerende opplegg for sonevannmåling er derfor viktig.
Prinsippet som legges til grunn er at det foretas mengdemåling inn og ut av ulike målesoner/
trykksoner . Dvs at det monteres mengdemålere ved nye reduksjoner, trykkøkere og to-veismåling
ved høydebassenger.
Vannmålere skal tilknyttes driftskontrollanlegget.. Opplegg slik at driftspersonalet kontinuerlig får
tilgang til og oversikt over sonevise vannforbruk og lekkasjeforhold skal etter hvert etableres.
Driftskontrollanlegget skal ha et automatisert opplegg for lekkasjekontroll og systematisering av
driftsdata fra sonevannmålere. Via fjernkontrollsystemet skal da sonemålerne etter hvert benyttes
til kontinuerlig overvåking av lekkasjesituasjonen (nattforbruk), til lekkasjesøking,
rørbruddsvarsling samt lagring av måledata som er viktige for planleggingsformål.
Sanering og oppfølging av vannledningsnett
Det vises til pkt. 6.3 mht. sanering av vannledningsnettet.
Man har inntrykk av at en betydelig del av lekkasjene i hovedledningsnettet er knyttet til punktfeil
som er mulig å lokalisere og utbedre. Man planlegger en betydelig økt innsats på arbeider med
lokalisering og utbedring av punktfeil/ lekkasjepunkter på ledningsnettet.
Det skal etableres et lekkasjelag som skal arbeide med lekkasjesøking. Det skal benyttes egnet
utstyr og sørges for opplæring av personalet. Samarbeid med nabokommuner skal vurderes.
side 61 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Oppfølging av private stikkledninger
Utbedring av private vannledninger (stikkledninger) er en viktig del av arbeidet med reduksjon av
lekkasjene. Tiltak for oppfølging og reduksjon av lekkasjer på stikkledninger bør utføres parallelt
med tiltak på hovedledningsnettet.
Utbedringer av private stikkledninger gjøres sammen med sanering av hovedvannledninger eller
ved pålegg som enkeltvedtak. " Standard abonnementsvilkår for vann og avløp" ønskes innført så
snart som mulig.
Innledende kartlegging av problemledninger skal forsøkes utført i forbindelse med utskifting av
husvannmålere.
Vurdering av tiltak for å redusere vanntrykket
Deler av forsyningssystemet har høyt vanntrykk i vannledningsnettet. Reduksjon av vanntrykk vil
kunne medføre reduksjon av lekkasjer og redusere belastninger på vannledningsnettet. Dette er
vurdert og kommunen ser ikke at det er områder der det er aktuelt å redusere trykket.
6.5
VANNKVALITET OG VANNBEHANDLING
6.5.1
Vannkvalitet og vannbehandling i forhold til hygienisk sikkerhet
Vannbehandlingsanlegget ved Skjelbreia ble bygget i 1998-1999. I ettertid er det gjort diverse
tilpasninger og utbedringer av anlegget, sist med utskifting av membraner/ oppgradering av
membrananlegget i 2012-2013.
Råvannet i Skjelbreia er preget av høyt fargetall. Det er derfor etablert membranfiltrering
(nanofiltrering) av vannet. I tillegg til membranfiltrering er det etablert desinfeksjon med dosering av
hypokloritt og UV – bestråling.
Datagrunnlag for vannkvalitet ved Skjelbreia vannverk fra 2009-2013 (råvannsanalyser,
rentvannskvalitet ved vannbehandlingsanlegget og nettprøver) er vist i vedlegg 2..
Analyser av rentvann og nettprøver har i hovedsak vært tilfredsstillende resultater både mht
bakteriologiske parametere og fysisk - kjemiske parametere for behandlet vann. I 2011 forekom
imidlertid en periode bakteriologisk forurensning av nettprøver. Etter dette satte man i gang
desinfeksjon med hypokloritt. Før utskifting av membraner i 2012-2013 ble det også registret
høyere fargetall enn kravene i Drikkevannsforskriften.
Etter den siste oppgradering av vannbehandlingsanlegget har man fra 2012 hatt god vannkvalitet
mht. både bakteriologiske parametere og fysiske – kjemiske parametere.
6.5.2
Vurdering av vannbehandlingen etter "God desinfeksjonspraksis"
Etter hendelsen i Bergen i 2004 har det vært generelt stort fokus på oppfølging av hygieniske
barrierer og "nye" sykdomsfremkallende organismer (parasitter og bakteriesporer).
NORSK VANN’s ”Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis” anviser en
beregningsmetode (“verktøykasse”) for å vurdere at vannbehandling/ desinfeksjonstiltak skal gi
nødvendig inaktivering av mikroorganismer.
side 62 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Kfr. notat vedrørende " - Skjelbreia vannverk – vurdering etter Norsk Vann's Veiledning til god
desinfeksjonspraksis" ( ref. / 2/) . Beregninger / vurderinger for Skjelbreia vannverk er oppsummert
i figur 6.5.1:
Beregningene viser at når man tar hensyn til prosessene som inngår i vannbehandlingen
tilfredsstiller man barrierekravene. I dag mangler imidlertid overvåking av prosessene med alarmer
slik at feil umiddelbart kan rettes opp.
Figur 6.5.1
Oppsummering av beregninger etter "God desinfeksjonspraksis".
Beregnet "dekning av barrierehøyder" for vannbehandlingen for ulike typer
mikroorganismer ved ulike forutsetninger.
Det forventes at det snart vil blir problemer å få tak reservedeler for eksisterende styringssystem.
Man planlegger derfor å skifte ut PLS'er/ styringssystemet i vannverket i nær framtid.
Det foreslås samtidig utført oppgradering av desinfeksjonsanlegget for å få bedre kontroll med
vannbehandlingen slik at man kan overvåke kontinuerlig og dokumentere funksjoner til hygieniske
barrierer i vannbehandlingen.:
Vannet transporteres etter vannbehandlingsanlegget gjennom en råsprengt tunnel fram til Amerika.
Dette tilsier at man bør opprettholde 2- trinns desinfeksjon med klorrest fram til min etter tunnelen.
UV desinfeksjonsanlegget forutsettes oppgradert ved at det etableres 2 parallelle UV- aggregater
slik at man kan opprettholde funksjonen dersom ett UV- aggregat faller ut samt installere
aggregater dimensjonert etter nyere regler som har høyere stråledose. I den forbindelse er det
behov for en gjennomgang av forutsetninger for dimensjonering av UV–aggregatene.
side 63 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
6.5.3
Revisjon: 4
Tiltak for sikring av vannkvaliteten i ledningsnettet fram til abonnentene
Drikkevannsforskriften setter krav til:

2 hygieniske barrierer for å sikre vannkvaliteten

Det er forbudt å forurense vannforsyningssystem og fordelingsnett (§ 4)

" Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet , mengde og
leveringssikkerhet når det leveres til mottaker" ( §5)

At man skal ha kontroll med kritiske punkter i vannforsyningen.
De siste årene er det er blitt rettet større oppmerksomhet mot forhold som kan medføre risiko for
forurensning av drikkevannet i ledningsnettet.
Foreliggende bakteriologiske analyser av nettprøver viser i hovedsak stabil og god bakteriologiske
vannkvalitet på nettet, kfr. tabell 6.5.2 og vedlegg 2.
Vannforsyningsnettet til Skjelbreia vannverk er utført slik at for store deler av nettet bedømmes
risikoen for at vannet skal forurenses på vei til abonnentene som liten. Det er en klar fordel at
mesteparten av forsyningsområdene nå har forsyning som dekkes av høydebassenger.
En del områder forsynes gjennom trykkøkere og mangler basseng slik at det ved feil i
pumpestasjoner, strømstans etc. er risiko for miste forsyningen og tømme vannledningsnettet.
Nødstrømsaggregater er imidlertid 2014 blitt installert i de viktigste trykkøkere. Disse skal starte
automatisk ved strømstans.
Det er identifisert kritiske forhold i transportsystemet som bør håndteres bevisst mht. risiko for
forurensning av drikkevannsystemene.
Det skal gjennomføres tiltak i forbindelse med dette som vist i tabell 6.5.3.
side 64 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Tabell 6.5.1
Revisjon: 4
Problemstillinger og tiltak i forbindelse med hygienisk sikring av vannkvaliteten på forsyningsnettet
Problemstilling
Status
Aktuelt tiltak
Fortsatt forsynes deler av
forsyningsområdet via
trykkøkningsstasjoner som ikke er
dekket av bassenger.
Følgende tiltak skal gjennomføres:
kan i en del områder medføre at abonnentene blir
uten vann og kan resultere i undertrykk og risiko for
innsug av forurensninger i vannledningsnettet.
Gjelder spesielt områder som forsynes fra
trykkøkningsstasjoner uten basseng.
Nødstrømsaggregater er under
installasjon i flere trykkøkere
1. Driftsstans eller strømbrudd ved pumpestasjoner
a.
Etablering av basseng ved Gaukom og reduksjonsventiler slik at størst
mulig del av området øst for Raufoss kan dekkes av det nye bassenget.
Etter hvert etablere ledningsanlegg slik at også områder ved Ringvold og
Elton mm kan dekkes fra Gaukombassenget. ,
b.
Vurdere behov for etablering av lufteventiler i ledningsnettet.
Bør monteres på sugesiden i trykkøkere og evt. andre deler av
ledningsnettet som kan utsettes for undertrykk. Bør plasseres i
trykkøkere og evt. i kummer med god sikring i forhold til fare for tilførsel av
forurensninger
Ledningsbrudd eller store tappinger i forbindelse
med f.eks brann kan også medføre at
ledningsnettet utsettes for undertrykk.
2. Risiko for forurensning av vannledninger i
forbindelse med ledningsbrudd og
reparasjonsarbeider som har medført trykkløst nett.
3. Risiko for tilbakestrømning/ tilbakeslag til
vannledningsnettet fra abonnenter.
Eksempel på abonnenter med høy risiko er
kommunale avløpsanlegg, sykehjem, forsyning til
fjøs, bensinstasjoner med vaskehaller mm
4. Risiko for forurensning via vannkummer
(brannventiler, lufteventiler mm)
Ivaretas gjennom internkontroll /
foreliggende rutiner.
Kommunen har ikke retningslinjer for
tilbakeslagssikring utover plan- og
bygningslovens bestemmelser ved
etablering av nye anlegg.
Brannventiler og lufteventiler medfører
risiko for innsug av forurenset vann i
ledningsnettet. Gjelder spesielt i
vannkummer som kan være vannfylte
eller dreneres til spillvannskummer.
Følge rutiner/ instrukser for håndtering av situasjoner hvor det kan/ har
forekommet trykkløst nett bl.a. mht. desinfisering av ledningsnettet før det settes
i drift.
a.
Følge opp krav til tilbakeslagssikring (NS EN 1717) for nye anlegg, evt.
innføre regler i hht. "Standard abonnementsvilkår for vann og avløp"
b.
Kartlegge risikoabonnenter. Informere og vurdere pålegg om tiltak overfor
eksisterende abonnenter
a.
Kartlegge alle vannkummer/brannkummer mht hygienisk sikkerhet
Sanere/ fjerne felleskummer for vann og spillvann
Vurdere å fjerne brannventiler som er spesielt utsatt for risiko for
forurensning/ evt. etablere tilbakeslagssikring på slike brannventiler.
b.
Vurdere å benytte stengbare brannventiler for nye ledningsanlegg
Det er mange felles kummer for vann
og spillvann.
side 65 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
6.6
SIKKERHET OG BEREDSKAP I VANNFORSYNINGEN
6.6.1
Generelt
Revisjon: 4
"Beredskapsplan vannforsyning" ble vedtatt av kommunestyret 01.02.2007. (kfr. ref. /33/).
Beredskapsplanen skal oppdateres ved behov.
I beredskapsplanen er det angitt følgende målsetting:
"Vestre Toten kommunes beredskap for Skjelbreia vannverk skal bygge på en Risiko- og
Sårbarhetsanalyse (ROS) med tilhørende Definerte Fare- og Ulykkeshendelser (DFU).
Beredskapen skal oppfylle myndighetskrav, og den skal være tilrettelagt for effektivt
samvirke med samfunnets øvrige beredskap i fredstid og krig.
Kommentar:
Det følger av denne strategien at beredskapens omfang skal stå i et rimelig forhold til risiko
for uønskede hendelser. Således er en god og sikker vannforsyning under normale
driftsforhold det beste utgangspunktet for å forebygge uønskede hendelser."
6.6.2
Vurdering av risikoforhold og behov for tiltak
Følgende er i beredskapsplanen pekt på som forhold som bidrar til å begrense risiko for
uønskede hendelser ved Skjelbreia vannverk :

Det er innført egne beskyttelsesbestemmelser for vannkilden og nedslagsfeltet.
Aktiviteten i nedslagsfeltet er relativt begrenset.

Råvannet gjennomgår omfattende vannbehandling

Vannbehandlingsanlegget er utstyrt med nødstrømsaggregat
Kommunen har nå også etablert nødstrømsaggregater i flere trykkøkere/ pumpestasjoner.

Det er lagt til rette for omløp forbi vannbehandlingsanlegget ved Skjelbreia som kan benyttes
sammen med desinfeksjon (klor) i beredskap i en evt. krisesituasjon

Overføringssystemet fra Skjelbreia til Raufoss består av to parallelle overføringsledninger
Etter at beredskapsplanen ble utarbeidet er det i tillegg utført viktige tiltak som begrenser risiko.

Bygging av nye høydebassenger ved Lønnberget og Berger (Intek).

En strekning av overføringsledningen fra Skjelbreia til Raufoss som tidligere var utsatt for
hyppige brudd er blitt rehabilitert .

Nytt høydebasseng ved Gaukom er planlagt bygget i 2015-16
Med bakgrunn i ROS- analysen i beredskapsplanen mm er det imidlertid fortsatt behov for
oppfølging av viktige administrative og tekniske tiltak for å redusere /begrense riskoen:
side 66 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
VANNKILDEN PÅ SKJELBREIA
Oppfølging av beskyttelsesbestemmelser
1.
Gjennomgang av landbruksvirksomheten i nedbørsfeltet.
Vurdere behov for og evt. gjennomføre tiltak for å redusere risiko for
forurensningstilførsel fra landbruket
2.
Pålegg om utbedring av gjødsellager/silolager og evt lagertanker for oljeprodukter etc.
som ikke er godkjent inkl. regelmessig kontroll av gjødsellager/silolager (utføres av
landbrukskontoret)
3.
Ferdigstille arbeid med oppfølging av og sanering av private avløpsanlegg.
Gjennomføre inspeksjoner, sende ut og følge opp pålegg.
4.
Vurdere behov for bedre overvåking av råvannskvaliteten og vassdraget/vannkilden,
evt. i samarbeid med NIVA
VANNBEHANDLINGS-ANLEGG SKJELBREIA
5.
Oppgradering av vannbehandlingen for å få bedre kontroll med og oppfølging av
hygieniske barrierer og redusere risiko for teknisk svikt/uhell skal få konsekvenser for
vannkvaliteten.
Kfr. beskrivelse i pkt. 6.5.2
6.
Oppfølging av brannsikkerhet ved vannbehandlingsanlegget
HØYDEBASSENG OG TRYKKØKNINGS-STASJONER
1.
Etablere basseng for området øst for Raufoss, kfr planlagt basseng ved Gaukom.
Oppfølging av ledningsnettet.
LEDNINGSNETT FRAM TIL ABONNENTENE
Kfr. beskrivelse i pkt. 6.5.3
1.
Sanere vannledninger med lekkasjer/høy risiko for ledningsbrudd
2.
Følge opp rutiner for håndtering av situasjoner hvor det har forekommet situasjoner
med trykkløst nett
3.
Redusere risiko for forurensning via vannkummer.
Inspisere og risikovurdere og utbedre kummer.
4.
Etablere lufteventiler med innsugingsfunksjon ved aktuelle høybrekk og oppstrøms
(nedenfor) trykkøkningstasjoner
5.
Oppfølging av risiko for tilbakestrømning/ tilbakeslag fra abonnenter
side 67 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
6.6.3
Revisjon: 4
Krisevannforsyning/alternative vannkilder
Eksisterende opplegg krisevannforsyning
Eksisterende muligheter for alternativ forsyning er følgende:
a.
b.
c.
Forenklede løsninger for vannbehandling ved Skjelbreia vannverk
i. by-pass utenom vannbehandlingsanlegget
ii. forenklet vannbehandling med siling og klorering
Dersom inntaket og/eller overføringstunnelen er satt ut av drift, er det tilgjengelige
senkbare pumper og slanger for å pumpe vannet forbi vannbehandlingsanlegget og evt.
tunnel. I tillegg utføres klorering for desinfeksjon.
Opplegget for provisorisk pumping kan også benyttes ved inntak i nordenden av
Einavannet for pumping til Amerika (nordenden av tunnelen)
Opplegget er forelagt Mattilsynet.
Evt. framtidig opplegg for reserve/ krisevannforsyning
I ROS-analysen i forbindelse med beredskapsplanen ble ulike mulige hendelser som kan true
vannkilden eller vannbehandlingsanlegget vurdert. Det er angitt middels risiko som høyeste
risikofaktor for aktuelle hendelser. Dette innebærer at risikoen er på et akseptabelt nivå, men at
risikoreduserende tiltak bør vurderes.
Sannsynligheten for at vannkilden eller vannbehandlingsanlegget skal bli slått ut på en slik måte at
vannforsyningen opphører helt eller delvis er vurdert som relativt lav. Konsekvensene ved at
vannkilden blir slått ut, vil imidlertid bli alvorlige.
Alternativ mulighet for å skaffe en bedre reserve- eller krisevannforsyning er samarbeid med
Østre Toten kommune og Sivesind vannverk. Dette kan man tenke seg kan gjøres slik:

Etablering av tilstrekkelig forbindelse mellom Østre Toten vannverk og Skjelbreia vannverk via
Sivesind vannverk.

Forsyning fra Østre Toten vannverk fortrinnsvis fra hovedkilden Mjøsa og/eller evt.
krisevannkilden Skjeppsjøen med tilhørende vannbehandlingsanlegg.
Kommentarer:

Eksisterende distribusjonsnett mellom Østre Toten vannverk og Skjelbreia vannverk har for
liten kapasitet. Behovet for oppgradering/utbygging er uoversiktlig. Det vil trolig være behov for
relativt omfattende tiltak for å oppgradere distribusjonsnettet.

Østre Toten vannverk har egen kriseforsyning fra Skjeppsjøen og det er usikkert hvilken nytte
de vurderer å ha i samarbeid om reserveløsninger
Det er i første omgang behov for avklaring av følgende hovedspørsmål:
1.
Innledende utredning av reserve- eller krise-forsyning basert på samarbeid med Østre Toten
vannverk og Sivesind vannverk. Hvilke løsninger, omfang og kostnader vil det innebære.
2.
Er nåværende provisoriske opplegg for krisevannforsyning tilstrekkelige for et så stort
vannverk. Hvilke løsning skal evt. velges for framtidig krisevannforsyning,.
side 68 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Utredning av pkt. 1 skal utføres i samarbeid med Østre Toten kommune i løpet av 2016. Evt.
kommunal overtagelse av Sivesind vannverk som ligger både i Vestre Toten kommune og Østre
Toten kommune vil kunne legge til rette for et samarbeid.
6.7
ENERIGIFORBRUK INNEN VANNFORSYNING OG AVLØP
Energiforbruk ved kommunale VA-anlegg er:
Vannforsyning
Avløp
SUM
Årlig samlet
energiforbruk
(mill kWh)
1,6
1,0
2,6
Energiforbruk fordelt
på antall boliger
(kWh / år)
1100
300
1400
Fordeling av energiforbruk ved kommunale VA-anlegg i 2010 er vist i figur 5.4.1
Energiforbruket innenfor vannforsyning er i stor grad hovedsak knyttet til vannbehandlingsanlegget
på Skjelbreia og pumping av vannet i forbindelse med membranbehandlingsanlegget. Med en
lekkasjeandel i vannforsyningssystemet på ca. 50 % er potensiale for å redusere energiforbruket
gjennom tiltak for lekkasjereduksjon. Betydelig lekkasjereduksjon er derfor det klart viktigste tiltaket
for reduksjon av energiforbruk ved kommunale VA- anlegg.
I kommuneplanen for 2008-2019 har Vestre Toten kommune vedtatt mål om å redusere
klimagassutslipp med 10 % i forhold til dagens nivå (2008) innen utgangen av 2019. Det langsiktige
målet er å nå 30 % reduksjon innen 2030.
Videre ble det i energi- og klimaplan vedtatt å redusere energiforbruket i kommunens egen
bygningsmasse med 10 % fra dagens nivå (2008) innen 2013.
side 69 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
7
7.1
Revisjon: 4
BESKRIVELSE AV SIVESIND VANNVERK
Sivesind vannverk er et privat vannverk som kjøper vann fra kommunalt vannverk og distribuerer
vannet via eget forsyningssystem. Vannverket er organisert som andelslag.
Basert på opplysninger fra vannverksregisteret mm er det i tabellen nedenfor angitt diverse
opplysninger om Sivesind vannverk:
Figur 7.1.1
Opplysninger om Sivesind vannverk (fra Vannverksregisteret)
Vannkilde
Østre Toten vannverk/ inntak i Mjøsa
Tilknytninger

antall personer (p)
3150 totalt (derav ca 900 i ØTK)

erverv (pe)
900

samlet (PE)
4050
Spesifikt vannforbruk inkl.
lekkasje
440 l/p og døgn
Bassenger
1 stk - volum 1000 m
Trykkøkningsstasjoner
Opplysninger ikke angitt
Ledningsnett
Opplysninger ikke angitt
Status godkjenning
Ikke godkjent
3
side 70 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Utvikling av vannforbruket er angitt i figuren nedenfor:
Figur 7.1.2
7.2
Årlig vannforbruk ved Sivesind vannverk basert på data for solgt/levert vann
fra Østre Toten vannverk.
EVT. OVERTAKELSE AV DELER AV SIVESIND VANNVERK
Sivesind vannverk forsynes generelt fra Østre Toten vannverk, men kan også forsynes fra
Skjelbreia vannverk.
Vannverket har hoveddelen av abonnentene i Vestre Toten kommune ( forsyner ca. 2250
personer) , men forsyner også ca. 900 personer i Østre Toten. Sivesind vannverk forsyner
Reinsvoll og Bøverbru inkl. flere viktige institusjoner, skoler etc. i Vestre Toten kommune.
Det er aktuelt å overta de deler av forsyningsområdet for Sivesind vannverk som ligger i Vestre
Toten kommune. Kommunal overtagelse er fordelaktig for å oppnå felles standard for
vannforsyningen.
Sikkerhet i vannforsyningen
I forhold til sikkerhet i forsyningen, vil det være fordelaktig med felles vannforsyning. Dette gjelder
blant mht. til håndtering av vannforsyningen i krisesituasjoner.
Slokkevannforsyning
Ansvarsforhold vedr. slokkevannforsyning er sammensatt kfr. kap. 6.2. Kommunen har et
overordnet ansvar som beredskapsansvarlig, planmyndighet/ byggesaksmyndighet og tilsynsetat.
For et privat vannverk er ansvar i forhold til å tilfredsstille tekniske retningslinjer og
kravspesifikasjoner for slokkevannforsyning er mer uoversiktlig. Innenfor Sivesind vannverks
forsyningsområde er det flere viktige brannobjekter.
Kommunen har hatt et møte med Sivesind vannverk for å gjennomgå status for
slokkevannforsyning. Det er behov for å etablere en beregningsmodell for å få oversikt over
slokkevannkapasiteter.
side 71 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Kommunen ønsker å inngå en avtale med vannverket som gjelder oppfølging av ansvar for
slokkevannforsyning.
Ved kommunal evt. overtagelse av vannverket får kommunen et samlet ansvar for
slokkevannforsyningen og en unngår at det evt. oppstår uheldige situasjoner/uklare ansvarsforhold
vedr. slokkevannforsyningen.
Ressursmessige forhold
Den kommunale vannforsyningen rår over større økonomiske, tekniske og personellmessige
ressurser enn de private vannverkene og er bedre rustet til å møte uforutsette hendelser,
nødvendige tiltak etc.
Formelle forhold
Godkjenningspliktige vannverk har bl.a. krav til systemer og rutiner for dokumentasjon,
kvalitetskontroll/internkontroll, etc. Sivesind vannverk som forsyner viktige abonnenter som
Sykehuset innlandet, Gimle og skoler mm i Vestre Toten er pr dato ikke godkjent i hht
Drikkevannsforskriften.
Det vil være rasjonelt å innlemme vannverket i kommunal forsyning mht. å oppfylle gjeldende
forskrifter og følge opp statlige målsettinger.
Det kan også være uheldig med ulikt avgiftsnivå/avgiftspolitikk for abonnenter tilknyttet kommunal
vannforsyning og abonnenter tilknyttet privat vannverk.
Forholdene omkring overtagelse av Sivesind vannverk skal vurderes nærmere i samarbeid med
Østre Toten kommune. Det tas sikte på å gjennomføre forhandlinger om overtagelse av de deler av
forsyningsområdet for Sivesind vannverk som ligger i Vestre Toten kommune i løpewt av
planperioden.
7.3
OVERSIKT OVER VANNFORSYNINGSANLEGG SOM OMFATTES AV
GODKJENNINGSPLIKTEN
Iht. Drikkevannsforskriften skal et vannforsyningssystem godkjennes når det forsyner:
1. Minst 20 husstander herunder hytter eller minst 50 personer
2. helseinstitusjon eller skole/barnehage
Nedenfor er det angitt en oversikt over vannforsyningsanlegg i Vestre Toten kommune som er
godkjenningspliktige. Oversikten er basert på opplysninger fra Teknisk driftsavdeling samt
Mattilsynets register over godkjenningspliktige vannverk.
side 72 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Tabell 7.3.1
Revisjon: 4
Oversikt over godkjenningspliktige vannverk
NAVN
VANNKILDE
FORSYNER
STATUS
GODKJENNING
MERKNADER
Sivesind vannverk
Østre Toten
vannverk
Boligbebyggelse,
erverv og
institusjoner
Ikke godkjent
Abonnenter både i Østre
Toten og Vestre Toten
Blå Kors
Behandlingssenter, Eina
Einafjorden
Institusjon
Ikke godkjent
Løvlien vannverk
(Sørlien/Nyseth)
Grunnvann
Boligbebyggelse
Ikke godkjent
Raufoss industripark
Skjelbreia
vannverk
( Dalkia)
Lunde gårdsbarnehage
19 hus/55 personer
Industriområde/
næringsvirksomhetv
Borebrønn fjell
Hugin barnevernstiltak
as
7.4
Forutsettes tilknyttet
kommunal vannforsyning,
kfr. kap. 6.1
Ikke godkjent
Godkjent
Kan evt. tilkobles
kommunalt nett relativt
enkelt
Ikke godkjent
ANDRE FELLES VANNVERK
I tillegg til de vannverkene som er angitt foran, finnes noen mindre fellesvannverk basert på ulike
typer vannkilder.
Heksum og Slomma vannverk er slike vannverk. Slomma vannverk er beskrevet i pkt. 6.1.4.
For øvrig finnes det ingen samlet oversikt over slike vannverk i kommunen.
7.5
VANNFORSYNING I SPREDT BEBYGGELSE
Vannforsyning i spredt bebyggelse er i hovedsak basert på private enkeltanlegg. Om lag 1500
personer (ca 12 % av befolkningen) forsynes fra slike anlegg. Det antas å være ca 600 private
vannforsyningsanlegg i forbindelse med spredt boligbebyggelse. Dette omfatter også gårdsbruk.
Det finnes ingen samlet oversikt over vannforsyningsanlegg i spredt boligbebyggelse mht. typer
vannkilder, vannkvalitet etc. Kjennskapen til disse anleggene er derfor begrenset. Anleggene antas
i hovedsak å være basert på grunnvannsbrønner i fjell, men det forekommer også overflatekilder,
oppkommer og gravde brønner.
I NGU-rapport nr. 89.045 er det angitt om lag 300 borebrønner i fjell i Vestre Toten kommune. Det
alt vesentligste av disse er brønner i forbindelse med vannforsyning i spredt boligbebyggelse.
I samme NGU-rapport er det gitt følgende generelle beskrivelse av vannkvaliteten for grunnvann i
fjell:
Syd og vest i kommunen består fjellgrunnen av ulike grunnfjellgneiser. Dette er hovedsakelig
middels gode vanngivere med vanlig ytelse mellom 500 og 2000 liter/time(l/t) i en borebrønn.
Vannkvaliteten vil oftest være god.
Østdelen av kommunen består av yngre sedimenter, hovedsakelig kalkstein, skifer og sandstein.
side 73 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Kalksteinene er gode vanngivere som oftest gir mer enn 200 l/t pr. borebrønn, mens sandstein og
skifer er dårlige vanngivere. Ofte ligger kapasiteten i borebrønner her mellom 0 og 500 l/t.
Grunnvannet i kalksteinene er hardt, og grunnvannet i mørke skifere har ofte høye innhold av jern
mangan og svovel. I sandstein og lyse skifere er kvaliteten oftest god.
7.6
VANNFORSYNING TIL HYTTE- OG FRITIDSBEBYGGELSE
Det er anslagsvis 300 hytter og fritidsboliger i Vestre Toten kommune.
Det foreligger ingen opplysninger om vannforsyningen for disse. Det er ikke rapportert om spesielle
problemer i tilknytning til vannforsyning for hytte- og fritidsbebyggelse.
7.7
EVT. TILTAK FOR KOMMUNAL OPPFØLGING AV PRIVATE
VANNFORSYNINGSANLEGG
I samarbeid med og på vegne av kommuneoverlegene/kommunehelsetjenestene i Gjøvik, Østre
Toten og Vestre Toten kommuner er det inngått et interkommunalt samarbeid om miljørettet
helsevern. Miljørettet helsevern arbeider bl.a. med saker som omhandler drikkevann og
forurensning.
I områder i spredt bebyggelse med problematisk vannforsyning eller forurensningsforhold, blir
Miljørettet helsevern involvert for å foreta kontroll og gi råd og veiledning.
Miljørettet helsevern skal:

vurdere forholdene i spredt bebyggelse og evt. gi pålegg om utførelse av tiltak for å bedre
situasjonen i områder med problematiske vannforsyningsog avløpsforhold.

formidle generell informasjon til eiere av private anlegg om tiltak som kan bedre vannkvaliteten
f.eks.:

informasjon og generell veiledning om saksbehandling, tekniske/hygieniske forhold o.l.

informasjon om hvordan brønner bør sikres mot tilførsel av overflatevann
Miljørettet helsevern mangler i dag oversikt over privat vannforsyning i kommunen.
Det er utført registrering av avløpsanlegg i enkelte områder. Det er aktuelt å utvide registreringen til
å omfatte flere områder. I den forbindelse er det aktuelt å utføre samtidig registrering av separate
vannforsyningsanlegg i disse områdene.
Registreringen forutsettes i første omgang å omfatte beliggenhet (bruk av GPS) av
vannkilde/vannforsyning samt fastlegge type vannkilde.
Opplysningene vil være nyttige i forhold til kommunal planlegging, evt. forurensningsproblemer
som oppstår etc. Dataene forutsettes systematisert og innarbeidet i tilgjengelig GIS-verktøy.
side 74 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
8
Revisjon: 4
Målsettinger avløp
8.1
MÅLSETTINGER FOR VASSDRAG
8.1.1
Bakgrunn
Vanndirektivet og den norske vannforskriften forutsetter at tilstanden i overflatevann skal beskyttes
mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god
økologisk og god kjemisk tilstand. Dette betyr at i vannforekomster der miljømålene ikke er
tilfredsstilt, må miljøforbedrende og/eller gjenopprettende tiltak iverksettes. Forebyggende tiltak for
å hindre forringelse i de vannforekomstene som i dag tilfredsstiller miljømålene (god eller svært
god tilstand) må også vurderes.
Med VA-plan ansees det som naturlig å velge næringssaltene fosfor og nitrogen, samt TKB, som
parameter for mål på vannkvalitet. Fra "Veileder for klassifisering av Miljøtilstand", utgitt av
Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, finner vi følgende konsentrasjoner for
klassifisering av miljøtilstand i vannforekomster:
side 75 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Figur 8.1.1
Tabell viser grenseverdier for Tot-N for klassifisering forskjellige vannforekomster.
Hunnselva er definert som humøs og kalkrik (elvetype 18). For å oppnå god biologisk
tilstand med hensyn på Totalt nitrogen må vi ligge på et nivå < 0,475 mg/l. Dette er mer
enn en halvering fra dagens nivå.
Figur 8.1.2 Tabell viser grenseverdier for Tot-P for klassifisering forskjellige vannforekomster.
Hunnselva er definert som humøs og kalkrik (elvetype 18). For å oppnå god biologisk
tilstand med hensyn på Totalt fosfor må vi ligge på et nivå < 17𝜇g/l.
Hunnselva er elvetype 18, dvs. moderat kalkrik, klar, skog og over 200 meter.
side 76 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
8.1.2
Revisjon: 4
Målsettinger for vassdrag
Generelt for alle vannforekomster skal vi ha et mål om god biologisk tilstand iht Vanndirektivet
Einafjorden:

Vannet på mer enn 15 meters dyp skal bakteriologisk være egnet som drikkevann
(råvann).

Vannet på mer enn 15 meters dyp skal være godt egnet for jordvanning. Overflatelaget
langs midten av innsjøen skal være egnet for jordvanning.

Einafjorden skal overalt være godt egnet for bading og rekreasjon.

Vannkvaliteten skal være godt egnet for fritidsfiske og krepsing.
Skjelbreia:

Skjelbreia skal ha et innhold av tarmbakterier som er mindre enn 5 TKB/100 ml. og en
turbiditet mindre enn 0,7 FTU.
Hunnselva

Hunnselva skal være godt egnet til fritidsfiske.

Hunnselva skal være godt egnet til bading og rekreasjon ovenfor Reinsvoll. Nedenfor
Reinsvoll skal egnethet for bading og rekreasjon ikke være dårligere enn klasse 3, "mindre
egnet".

Hunnselva skal være i økologisk balanse nær naturtilstanden med stor biodiversitet.

Sideelver / bekker skal tilfredsstille de samme kravene som Hunnselva der de munner ut i
denne.
Andre elver, bekker og tjern:

Sillongen og Holetjernet skal være godt egnet for bading og rekreasjon. For de øvrige
vannforekomstene skal egnethet for bading og rekreasjon ikke være dårligere enn klasse
3, "mindre egnet".

Alle innsjøer og tjern skal være godt egnet til fritidsfiske.
side 77 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
8.1.3
Revisjon: 4
Målsetting for konsentrasjoner av næringssalter i Hunnselva
Kommunen har i samarbeid med Fylkesmannen og med bakgrunn i tiltaksanalyse bestemt følgende
målsettinger for konsentrasjoner for fosfor og nitrogen i Hunnselva:
Fosfor



Innen 2021 skal Hunnselva ovenfor Raufoss ha
< 15 µg P / l
Innen 2021 skal Hunnselva nedenfor Breiskallen ha < 21 µg P / l
Innen 2027 skal Hunnselva nedenfor Breiskallen ha < 17 µg P / l




Innen 2017 skal Hunnselva ved Roksvoll bru ha
Nitrogen
< 1000 µg Tot N / l
< 700 µg Tot N / l
< 500 µg Tot N / l
< 400 µg Tot N / l
Målsettinger er ambisiøse, spesielt målsetting for nitrogen.
Målsettinger for nitrogen er satt med bakgrunn i å beholde bestand av elvemusling. Det vises til
nærmere beskrivelse i pkt. 9.6.
side 78 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
8.2
Revisjon: 4
SAMMENLIGNING MELLOM MÅLSETTINGER OG TILSTANDEN I
VASSDRAGENE
Det foreligger en god del data fra undersøkelser i Hunnselva og øvrige vassdrag.
Tilstandsbeskrivelse for resipienter er nærmere beskrevet under kapittel 9.
Vurdering av status for vannkvalitet i vassdragene, i forhold til målsettinger i for de mest aktuelle
forurensningsparametere (tarmbakterier og total fosfor) er gjort i tabell 8.2.1.
Det vil innebære omfattende tiltak å innfri målene
Tilstandsklasser
I
Svært god
2
God
3
Moderat/
Mindre god
4
Dårlig
5
Svært dårlig
Einafjorden dypt vann
Bakteriologi ( TKB) 1)
Næringssalter (fosfor)
Einafjorden overflatevann/
badeplasser
Bakteriologi
Hunnselva (ovenfor Roksvoll)
Bakteriologi
Hunnselva (fra Roksvoll til Raufoss)
Bakteriologi
Hunnselva (fom. Raufoss)
Bakteriologi
Skjelbreia
Bakteriologi 2)
Målsetting:
Målsetting iflg. vassdragsforbundet for Mjøsa
1)
2)
Dagens tilstand:
Basert på analysedata fra Blåkorshjemmet vannverk mm
Basert på analysedata fra Skjelbreia vannverk
side 79 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
8.3
Revisjon: 4
AVLØPSTEKNISKE MÅLSETTINGER
Hovedmål:
Avløpsanleggene i Vestre Toten kommune, både kommunale og private, skal være
funksjonssikre, slik at det ved påregnelige driftsforhold ikke oppstår skadelige
oversvømmelser, lokal forurensing eller andre miljøulemper.
Det er utarbeidet målbare delmål for å identifisere om hovedmålene allerede er oppnådd eller
vil bli oppnådd i løpet av planperioden. Avløpstekniske målsettinger med kommentarer i
forhold til status for måloppnåelse før/etter gjennomføring av tiltak i handlingsplanen:
Mål
1
1.01
Måloppnåelse
før/etter tiltak i
handlingsplanen
Før
Etter
KOMMUNALE AVLØPSANLEGG
Renseanleggene skal driftes slik at man
tilfredsstiller gjeldende utslippskrav.
Eina renseanlegg tilfredsstiller i dag
utslippskravene.
Breiskallen renseanlegg tilfredstiller ikke
krav til rensegrad for fosfor
Nei
1.02
1.03
Kommentarer
Usikk
ert
Det skal tilstrebes høy virkningsgrad for de
kommunale avløpsanleggene (andeler av
forurensninger som kommer fram til
renseanlegget).
Avløpsanleggene (renseanlegg,
pumpestasjoner og ledningsanlegg) skal
fungere med et minimum av lekkasjer,
overløp og driftsstans som medfører utslipp
av urenset spillvann. (øke virkningsgraden)
Tranportsystemet skal ha en standard slik at
avløpsvann føres fra den enkelte abonnent til
renseanlegget uten vesentlige ulemper eller
sjenanse for omgivelsene. Spesielt skal små
vannforekomster og vassdrag med
brukerinteresser til knyttet rekreasjon eller
bading skjermes mot utslipp
Nei
Nei
(Ja)
( Ja)
Pga. høy andel av fremmedvann i
ledningsnettet er det ved Breiskallen ra
ikke mulig å tilfredsstille gjeldende
rensekravet for fosfor på 95 % .
Rensekravet er drøftet med fylkesmannen.
Utslippene fra renseanleggene tilfredsstiller
for øvrig i hovedsak nåværende
utslippskrav, (kfr årsrapport fra 2012 og
2013).
Registrering av overløp ved
pumpestasjoner og renseanlegg og
prøvetaking i Hunnselva og Korta og viser
at tap av forurensninger i transportsystemet
i dag medfører forurensningsproblemer
Stor fremmedvannstilførsel og lekkasje av
spillvann til overvannsledninger medfører
utslipp av spillvann til Korta og Hunnselva
mm.
Fra 2016 legges det opp til 3 km sanering
av spillvannsledninger.
Det tilsvarer ca 2 % årlig fornying i
forhold til hele spillvannsnettet. Dette
tilsier at det vil ta ca 10 år å sanere
avløpsledninger av betong.
Det skal legges større vekt på drift og
oppfølging av transportsystemet
side 80 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Mål
1.03
Det skal arbeides for en høy tilknytningsgrad
til kommunale avløpsanlegg.
1.05
1.06
Abonnentene skal få fullverdige
avløpstjenester og god service.
Mål og servicegrad skal så langt mulig være
konkret beskrevet
Kommunen skal utøve nødvendig kontroll
ovenfor virksomheter med påslipp til
kommunalt nett.
Revisjon: 4
Måloppnåelse
før/etter tiltak i
handlingsplanen
Før
Etter
Eksisterende tilknytningsgrad til
kommunale avløpsanlegg utgjør ca 75 %
(andel av befolkning i kommunen tilknyttet
kommunale avløpsanlegg)
Ja
Ja
Ja
Ja
Nei
1.07
1.08
1.09
1.10
Ja
Innholdet av miljøgifter / tungmetaller i
avløpsvannet skal være så lavt at det ikke
medfører fare for resipientene eller reduserer
anvendelsesmulighetene for slammet.
Avløpsslammet skal gis en behandling som
oppfyller kravene i slamforskriften
Kommunen skal ha et system for
internkontroll ved de kommunale
avløpsanleggene som tilfredsstiller kravene i
forskriftene
Ved kommunale avløpsanlegg skal
arbeidsmiljøet tilfredsstille Arbeidstilsynets
forskrifter og ikke utsette personalet for
unødvendige belastninger. Personalets krav
til helse, miljø og sikkerhet skal være
ivaretatt iht. Arbeidstilsynets bestemmelser.
Kommentarer
Nei
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Tilknytninger til kommunale avløpsanlegg
av bebyggelse utenfor eksisterende
rensedistrikter skal økes etter hver som det
legges fram ledninger til nye områder, kfr
tiltakene i handlingsplanen
Dette vil være et langsiktig arbeid.
Påslipp fra prioriterte bedrifter som kan
ha stor innvirkning på driften av
renseanleggene eller forurense det ytre
miljø skal følges opp i hht til
forurensningsforskriften.
Virksomheter med påslipp av fettholdig
eller oljeholdig avløpsvann skal ha
nødvendige rensetiltak og kunne
dokumentere dette.
Holdningsskapende tiltak er gjennomført
og skal følges opp
Høye konsentrasjoner av bly har periodevis
forekommet i innløpsvannet og slammet
ved Breiskallen raPåslipp fra prioriterte bedrifter som kan
forurense skal følges opp i hht til
forurensningsforskriften.
Holdningsskapende tiltak for å for å
redusere utslipp av miljøgifter skal
vurderes i samarbeid med nabokommunene
og Vassdragsforbundet
Slammet kjøres Gjøvik renseanlegg og
viderebehandles der.
Opplegg for internkontroll for SHA
(sikkerhet , helse og arbeidsmiljø) og
internkontroll for oppfylling av
funksjonskrav i forhold til ytre miljø
foreligger.
Ved Breiskallen ra skal slamutlastingen
forbedres
Nei
Ja
side 81 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Mål
2
2.01
2.02
2.03
Revisjon: 4
Måloppnåelse
før/etter tiltak i
handlingsplanen
Før
Etter
Kommentarer
SPREDT BEBYGGELSE / SEPARATE AVLØPSANLEGG
Det skal ved ny bebyggelse velges
avløpsløsninger som ikke skaper
forurensningsproblemer
I områder der det er nødvendig for å oppnå
tilfredsstillende vannkvalitet i lokale
vassdrag skal det foretas opprydding i
avløpsforholdene.
Separate avløpsanlegg som medfører
forurensning skal utbedres eller tilknyttes
kommunale avløpsanlegg.
Ved opprydding i avløpsforholdene skal
løsninger for vannforsyning og avløp
vurderes i sammenheng for større områder.
Ja
Ja
Nei
Ja
Ja
Ja
Renseløsninger som også ivaretar
bakteriologisk vannkvalitet er viktig for
innfrielse av målsettinger for vannkvalitet i
vassdrag
Målsettingen er ambisiøs og vil være
vanskelig å oppnå i løpet av
handlingsplanperioden,
Tilstand for en stor andel av de separate
avløpsanleggene er dårlig. Den
forurensingsmessige betydning kan
variere.
Det foretas kartlegging av separate
avløpsanlegg og undersøkelser i
vassdragene. Arbeidene skal finansieres
gjennom kontrollgebyr.
Opprydding i avløpsforholdene
gjennomføres på bakgrunn av disse
undersøkelsene.
Det skal utarbeides rammeplaner, dvs.
planer der løsninger for avløp og
vannforsyning vurderes i sammenheng for
større områder der dette anses nødvendig
side 82 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
9
9.1
Revisjon: 4
Forurensningssituasjonen
GRUNNLAG FRA KLASSIFISERING AV VANNFOREKOMSTER
Vannområde Mjøsa omfatter bl.a. Einavannet, Hunnselva, og Lenaelva.
Hunnselva var opprinnelig et eget vannområde som var med i første planperiode for gjennomføring
av Vanndirektivet, men er nå en del av vannområde Mjøsa. .
Forvaltningsplan for vannregion Glomma ble fredag 11. juni 2010 godkjent av Kongen i statsråd.
Iflg forordet til forvaltningsplanen er den en ”samlet og bearbeidet oversikt over tilstanden i
utvalgte vann og vassdrag. Den beskriver miljømål for vassdragene og skisserer hvilke tiltak som
er nødvendig for å nå disse målene innen 2021”.
Beskrivelse av status
Det er i tiltaksplanen for vannområde Mjøsa foretatt klassifisering og karakterisering av
vannforekomster innenfor vannområdet. ( referanse /10/)
Karakteriseringen angir bl.a. vannforekomster som er i risiko for å ikke oppfylle vannforskriftens
mål om god vannkvalitet. Basert på tilgjengelige data er hver vannforekomst rapportert som I)
Risiko, II) mulig risiko og III) ingen risiko for å nå miljømålene.
Oversikt over vannforekomster i Vestre Toten kommune med resultater fra karakterisering er gitt
tabell 9.1.1. Grunnlaget er hentet fra Tiltaksanalyse for vannområde Mjøsa ( ref /.10/)
Mht risiko, tilstand og type påvirkning for vannforekomstene i Vestre Toten kan følgene
oppsummeres, kfr

15 av 41vannforekomster har iflg grunnlaget dårlig økologisk tilstand,
24 har moderat tilstand og 2 har god tilstand

For 22 av vannforekomstene er forurensing hovedpåvirkningen, mens de andre 17 er
hovedproblemet fysiske inngrep

Alle 41 vannforekomstene er vurdert å ha risiko for ikke nå miljømålet i 2020
Det nevnes at økologisk tilstand i denne sammenheng innbefatter mer enn bare vannkjemi, for
eksempel fremmede arter og fysiske inngrep. Dette gjør at godt drikkevann kan få dårlig økologisk
tilstand i tiltaksanalysen."
side 83 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Tabell 9.1.1
9.2
Revisjon: 4
Oversikt vannforekomster i Vestre Toten med risiko , tilstand og hovedtype
påvirkning(fra tiltaksanalyse for vannområde Mjøsa)
Vannforekomst ID
Vannforekomst navn
Delområde
Kommune
RisikoØkologisk
vurdering tilstand
Påvirkning
SMVF?
Miljømål
2021
002-1823-R
002-957-R
002-2688-R
002-2670-R
002-1822-R
002-2638-R
002-2658-R
002-2659-R
002-2661-R
002-2674-R
002-2771-R
002-3425-R
002-573-R
002-575-R
002-576-R
002-577-R
002-611-R
002-612-R
002-963-R
002-143-L
002-570-R
002-571-R
002-579-R
002-581-R
002-584-R
002-2690-R
002-2692-R
002-2696-R
002-2698-R
002-4522-L
002-4524-L
002-4527-L
002-878-R
002-4517-L
002-4520-L
Konglestadelva
Hunnselva, Åmot-Breiskallen
Grøndalen
Veltmannåa
Hunnselva, Breiskallen til Korta
Korta nederst
Korta
Presteseterbekken
Bekk nordøst Reinsvoll
Brennbekken
Sivesindbekken
Raufossbekken
Hunnselva Fiskvoll-Vestbakken
Hunnselva, utløp Vestbakken - Reinsvolldammen
Hunnselva, Reinsvolldammen - Kildal
Hunnselva, Kildal-Korta
Hunnselva, forbi Vestbakken kraftverk
Hunnselva oppstrøms Fiskvolldammen
Blåvarpbekken
Einavatnet
Skillebekk
Sangnæsbekken
Sangnæsbekken - nord
Jutulrudbekken
Strømstadelva
Elva mellom Sillongen og Slomma
Elva mellom Kauserudtjernet og Slomma
Ihlebekken
Hørsrudbekken
Sillongen
Slomma
Kauserudtjernet
Steinsjåbekken
Eiriksrudtjernet
Helsetjernet
Hunnselva
Hunnselva
Hunnselva
Hunnselva - Breiskallen
Hunnselva - Einavatnet
Lenaelva
Lenaelva
Lenaelva
Lenaelva
Lenaelva
Lenaelva
Lenaelva
?
Heggshuselva
Heggshuselva
Gjøvik, Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Vestre Toten
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Risiko
Fysiske inngrep
Fysiske inngrep
Forurensning
Fysiske inngrep
Forurensning
Forurensning
Forurensning
Fysiske inngrep
Fysiske inngrep
Forurensning
Fysiske inngrep
Fysiske inngrep
Fysiske inngrep
Fysiske inngrep
Fysiske inngrep
Fysiske inngrep
Fysiske inngrep
Fysiske inngrep
Fysiske inngrep
Forurensning
Forurensning
Forurensning
Forurensning
Fysiske inngrep
Fysiske inngrep
Forurensning
Forurensning
Forurensning
Forurensning
Forurensning
Forurensning
Forurensning
Forurensning
Forurensning
Forurensning
Ja
Ja
Nei
Nei
Nei
Ja
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Ja
Ja
Nei
Nei
Nei
Ja
Ja
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Ja
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
GØP
GØP
GØT
GØT
GØT
GØP
GØT
GØT
GØT
GØT
GØT
GØP
GØP
GØT
GØT
GØT
GØP
GØP
GØT
GØT
GØT
GØT
GØT
GØT
GØP
GØT
GØT
GØT
GØT
GØT
GØT
GØT
GØT
GØT
GØT
Dårlig
Dårlig
Moderat
Moderat
Moderat
Dårlig
Moderat
Moderat
Moderat
Moderat
Dårlig
Dårlig
Moderat
Moderat
Moderat
Moderat
Moderat
Moderat
Dårlig
Dårlig
Moderat
Moderat
Moderat
Dårlig
Dårlig
Moderat
Moderat
Dårlig
Dårlig
Moderat
God
Dårlig
Dårlig
Moderat
God
EINAFJORDEN OG SKJELBREIA
Vannkvaliteten i Einafjorden er ikke undersøkt siden siste delplanperiode. Kommunen har fått
bevilget midler fra Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver til å foreta vannprøvetakning av
Einafjorden og noen tilløpsbekker. Prøvetakningen startet våren 2014. (Beskrivelse av Einafjorden
og Skjelbreida er fra forrige delplan)
Einafjorden har god fysisk-kjemisk vannkvalitet. Innhold av fosfor i vannet er forholdsvis lavt, ca. 7
μg/l. Innhold av nitrogen ligger høyt, på ca. 1.000 μg/l. Innhold av næringssaltene fosfor og
nitrogen samsvarer også med undersøkelser som er foretatt av planteplankton i vannet. Disse viser
at Einafjorden har en næringsfattig karakter, men med en viss overgjødslingseffekt.
Det ble gjort grundige undersøkelser av tarmbakterier i Einafjorden i 1995. Innholdet av
termotolerante koliforme bakterier (TKB) var forholdsvis lavt, og tilsvarte tilstandsklasse I – II.
("meget god" – "god"). I 2003 ble den hygieniske tilstanden til 32 tilløpsbekker til Einafjorden
undersøkt. Enkelte av disse hadde høyt innhold av E.Coli. Både TKB og E.coli er indikatorer på
fersk forurensning fra mennesker eller dyr. På mer enn 15 meters dyp er den bakteriologiske
vannkvaliteten i Einafjorden egnet til alle bruksformål. slik som råvann for drikkevann og
jordvanning.
P.g.a. relativt naturlig høyt fargetall/ humusinnhold må imidlertid vannkvaliteten i Einafjorden
karakteriseres som ikke egnet for drikkevann. Fargetallet medfører bruksmessige ulemper for bruk
av vannet til drikkevann.
side 84 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
I overflaten langs midten av innsjøen er den egnet til bading / rekreasjon og jordvanning. Langs
breddene vil også Einafjorden for det meste være godt egnet for bading og rekreasjon, men
vannkvaliteten kan bli påvirket negativt av tilløpsbekker.
I Skjelbreia har man god oversikt over vannkvaliteten for det vannet som benyttes som råvann for
drikkevann. Dette vannet har relativt god hygienisk vannkvalitet. Vannets fargetall er likevel så høyt
at vannet ikke er egnet til råvann for vannforsyning med kun enkel vannbehandling. Med den
avanserte vannbehandlingen en har ved Skjelbreia Vannverk, er vannet godt egnet som råvann.
9.3
HUNNSELVA
Vannkvaliteten i Hunnselva er god i øvre del, men blir gradvis dårligere nedover i vassdraget.
Basert på biologiske forhold er Hunnselva fra Einafjorden til Reinsvoll lite påvirket og har nærmest
rentvannskarakter.
På strekningen fra Reinsvoll til Breiskallen bidrar tilførsler av næringssalter til stor forekomst av
høyere vegetasjon langs de mer stilleflytende partier og markert algebegroing i strykpartiene. På
strekningen fra Raufoss til Breiskallen er det stor forekomst av fastsittende alger. Det er spesielt
stor forekomst av vasspest i Reinsvolldammen og til dels også i Skoledammen.
NIVA har i samarbeid med Vassdragsforbundet gjennomført undersøkelser i Hunnselva over
mange år, sist i 2012. Resultater er oppsummert i figur 9.3.1- 9.3.2.
Figur 9.3.1
Økologisk tilstand (eutrofi/organisk belastning) med tidsutvikling ved
Gjøvik gård nederst i Hunnselva. ( fra NIVA , referanse /12/)
side 85 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Figur 9.3.2
Revisjon: 4
Økologisk tilstand i Hunnselva og "naboelver" i 2012 (nEQR) i henhold til
Veileder 01:2009. (fra NIVA, referanse /12/)
Vesleelva
Hunnselva
B egro ing, P IT, nEQR
0,78
0,58
B unndyr, A STP , nEQR
0,69
0,47
To t-P , µg/l:
(24)
30
33
To t-P , nEQR
(0,54)
0,59
0,55
To t-N, µg/l:
(1010)
1607
3332
To t-N, nEQR
(0,25)
0,15
0,07
Go d
M o derat
M o derat
Samlet
Lena
Tilstandsklasser (Veileder 01:2009):
Svært go d
Go d
M o derat
Dårlig
Svært dårlig
Resultatene viser at Hunnselva har hatt en gunstig utvikling fra 1980- tallet, kfr figur 8.1.
Men den den økologiske tilstanden i den nedre delen av Hunnselva karakteriseres i 2012 som
moderat, dvs. tilfredsstiller ikke krav til god vannkvalitet etter Vannforskriften.
Den bakteriologiske vannkvaliteten i Hunnselva ved Gjøvik gård ut fra prøvetaking i 2010- 2012 er
meget dårlig, kfr. tabell 9.3.1
Tabell 9.3.1
Sammenstilling av analyser av tarmbakterier (E.koli) i Hunnselva ved
Gjøvik gård 2010-2012 (fra NIVA, referanse /12/)
10 %
90 %
Median
Tilstandsklasse
kde/100 ml
kde/100 ml
kde/100 ml
Hunnselva -10
100
1200
465
V
Meget dårlig
Hunnselva -11
600
2500
1100
V
Meget dårlig
Hunnselva -12
340
2400
1300
V
Meget dårlig
I november –desember 2013 ble det tatt ut 3 prøverunder i Hunnselva på 5 steder fra Roksvoll til
Breiskallen bru. Resultater for analyser på tarmbakterier (TKB), total fosfor (tot. P) og total nitrogen
(tot N) sammenlignet med tilstandsklasser er vist i figur 9.3.3.
Resultatene tyder på at fra Raufoss og nedover er vannkvaliteten samstemmende med dataene fra
Gjøvik. Mht. total fosfor er Hunnselva fra Raufoss i klasse moderat. Ovenfor Roksvoll er
Hunnselva imidlertid i klasse god / svært god. For tarmbakterier er Hunnselva fra Raufoss og
nedover i tilstandsklasse meget dårlig, mens ovenfor Raufoss tilsvarte vannkvaliteten
tilstandsklasse god ved 2 prøverunder. Ved siste prøvetaking (10.12.2013) var kommunens hovedpumpestasjon ved Roksvoll ute av drift på grunn av feil i strømforsyningen. Dette medførte stor
påvirkning nedenfor Roksvoll.
Undersøkelser viser at vannkvaliteten i Hunnselva påvirkes betydelig av utslipp fra kommunale
avløpsanlegg gjennom Raufoss.
Det ble samtidig tatt ut prøver fra utløpsvannet ved Breiskallen renseanlegg. Dataene viser at ved
lavvannføring er påvirkningen på vannkvaliteten i Hunnselva fra renseanlegget mht. tarmbakterier
og nitrogen betydelig. Relativ påvirkning av fosfor er mindre.
side 86 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Grunnlag for nitrogen viser at nitrogentilførsler til Einafjorden og Hunnselva er høye. Hovedårsaken
er arealavrenning fra landbruk, kfr. pkt. 10. Nitrogen vurderes å ha mindre betydning enn fosfor i
innlandsvassdrag da det er fosfor som er begrensende for algevekst. Men nitrogen har betydning
for elvemusling.
Analysedata fra prøvetaking i Hunnselva i Vestre Toten høsten 2013
sammenlignet med tilstandsklasser
Hunnselva- TKB
Dato 2013-11-26
4000
3500
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
Dato 2013-12-10
Ikke egnet
Ik
Mi ndr
ndre egnet
Dato 2013-11-12
Dato 2013-11-26
Dårlig
Dato 2013-12-10
Moderat
God
Prøven bru
Bru ved Rema
Nedenfor Korta
Meget God
Breiskallen bru
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Gjøvik
Hunnselva- total nitrogen
Dato 2013-11-12
Dato 2013-11-26
2
Dato 2013-12-10
Meget dårlig
1,5
Dårlig
1
Prøven bru
Bru ved Rema
Nedenfor Korta
0
Breiskallen bru
Moderat
God
Meget God
0,5
Gjøvik
Total nitrogen [m g P/l]
2,5
Roksvoll bru
Total fosfor [μg P/l]
Hunnselva- total fosfor
Roksvoll bru
Prøven bru
Bru ved Rema
Nedenfor Korta
Breiskallen bru
Egnet
Gjøvik
TKB [ant./100ml]
Dato 2013-11-12
Roksvoll bru
Figur 9.3.4
side 87 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Figur 9.3.5
Revisjon: 4
Hunnselva ved Raufoss ( foto : Vestre Toten kommune)
Øvre del av Korta ser ut til å være lite påvirket, mens det i nedre del nærme Raufoss sentrum
observeres direkteutslipp av kloakk. (Forurensningssituasjonen i Mjøsa med tilløpselver 2012.
Rapport L.nr 6494-2013).
Kommunen utførte prøvetaking i overvannsledninger og i Korta i 2013, kfr. beskrivelse i pkt 11.3.
Både mht. tarmbakterier, fosfor og nitrogen / ammonium må Korta ut fra foreliggende veiledere for
klassifisering av miljøkvalitet karakteriseres som svært dårlig.
Forurensningssituasjonen er hygienisk og estetisk ikke tilfredsstillende.
9.4
ELVEMUSLING
Hunnselva er levested for elvemusling. Arten er regnet som sårbar i Norsk rødliste. Elvemuslingen
har en spennende livssyklus med et parasittisk larvestadium på gjellene til enten ørret eller laks.
Sør for Dovre har de fleste bestandene i Norge tilpasset seg den lokale ørretstammen og er
således avhengig av sitt spesifikke habitat – forflytning av bestanden er vanskelig. Det er i de
senere årene ikke observert unge individer av elvemusling i Hunnselva.
Bestanden har tilsynelatende ikke klart å reprodusere seg og står i fare for å dø ut.
Grunnene til dette kan være sammensatte, men vannkvalitet ser ut til å være en viktig forutsetning
for en vital bestand av elvemusling. I et forsøk på å redde bestanden er det igangsatt et prosjekt
med å kultivere elvemusling fra Hunnselva. Prosjektet har som mål å produsere yngel for
gjenutsetting i elva. Unge individer vil være positivt for bestanden og man håper at dette kan berger
besteanden, i påvente av at elva får en god biologisk tilstand og klarer seg selv.
I St.meld, Nr. 21 (2004-2005) har Norge vedtatt mål om å redusere tapet av biologisk mangfold.
Det er utarbeidet en egen handlingsplan for hvordan vi skal bevare elvemuslingen hvor forbedring
av vannkvalitet er et viktig tiltak. (Handlingsplan for elvemusling - DN rapport 2006 – 3).
side 88 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
9.5
Revisjon: 4
ANDRE VASSDRAG
Det foreligger en rapport "Innsjøer i Ihle - Bøverbru - området . Overvåking 2011" (referanse /13/)
med beskrivelse av undersøkelser av innsjøer Sillongen, Kauserudtjern, Slomma, Nordtjern og
Helsetjernet inkl. noen tilførselsbekker.
Vurdert økologisk tilstand for tjernene er vist i figurene under (klasse 1: Svært god, klasse 2: God,
klasse 3: Moderat, klasse 4: Dårlig og klasse 5: Svært dårlig).
Klassifisering Sillongen / Ihlebekken
Klassifisering Kauserudtjern – Hørsrudbekken:
Klassifisering Slomma:
Klassifisering Nordtjern
Klassifisering Helsettjern
side 89 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Ihlebekken og til dels Sillongen har dårligere økologisk tilstand enn ønskelig. Etablering av
avløpsanlegg i området Gaukom – Ihle - Helset som er planlagt gjennomført i 2015- 16 vil redusere
forurensningstilførselen i dette området
-------------------------------------------------Niva undersøkte 3 bekker i Vestre Toten i 2013. Dette er Presteseterbekken, "bekk nordøst
Reinsvoll" og Sivesindbekken, kfr. utklipp av tabell som oppsummerer undersøkelse nedenfor
(NIVA, referanse /14/)
Vurdert mht eutrofiering ( PIT) er den økologiske tilstanden i de tre undersøkte lokalitetene dårlig i
Presteseterbekken og moderat tilstand i Sivesindbekken og bekk nordøst for Reinsvoll . NIVA sier
i rapporten at disse lokalitetene er påvirket av avrenning fra dyrka mark samt noe spredte avløp.
Mht. til forsuring (AIP) er tilstanden i bekkene god.
9.6
HUNNSELVA - VURDERING AVLASTINGSBEHOV FOR NÆRINGSSALTER
OG BEHOV FOR TILTAK
I tiltaksanalyse for Mjøsa ( referanse /12/ ) er det beregnet avlastningsbehov for fosfor og nitrogen
for en del vassdrag i vannområde Mjøsa. Vurderinger for Hunnselva er gjennomgått ut fra grunnlag
og registreringer som er innhentet ved arbeidene med Kommunedelplan VA samt fra data fra
prøvetaking i Hunnselva som gjennomføres av Vassdragsforbundet NIVA.
Tabell 9.6.1
Prøvetaking i Hunnselva gjennomført ved Gjøvik.
Middel og medianverdi for perioden 2010-2013 sammenlignet
med mål for god vannkvalitet.
Tot-N
µg N/l
1572
1400
TKB
kde/100 ml
1209
980
Grense for god vannvannkvaliet 1)
17
475
Reduksjonsbehov fra middelverdi (%)
38
70
1)
Iflg veilder "Klassifisering av miljøtilstand i vann", elvetype 18
%
Middel
Median
Tot-P
µg P/l
27,4
19
Fosfor
Beregninger av utslipp av fosfor til Hunnselva i Vestre Toten for total fosfor og biotilgjengelig
fosfor er oppsummert i figur 9. 6.1.
side 90 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Figur 9.6.1
Revisjon: 4
Tilførsels regnskap for total fosfor og biotilgjengelig fosfor til Hunnselva i
Vestre Toten.
Ut fra analysedata i Hunnselva ved Gjøvik kan det antydes et avlastingsbehov i Hunnselva for å
oppnå god vannkvalitet mht. til fosfor på ca. 40 %.
Det finnes vannføringsmåler i Hunnselva ved Beritknappen som driftes av VOKKS. Ut fra
analysedata, data om vannføring fra mengdemåling og underlag om nedslagsfelter kan
forurensningstransporten beregnes/ anslås.
Den 12.10. 2013 var Roksvoll pumpestasjon ute av drift slik at spillvann fra Bøverbru og Reinsvoll
gikk i overløp slik at denne dagen ikke er representativ. Prøvetaking er utført som stikkprøver slik
at dataene er usikre. Grunnlaget viser at det skjer betydelig tilførsel av forurensninger til
vassdraget gjennom Raufoss. Analysedata for tarmbakterier og nitrogen bekrefter dette .
Figur 9.6.2
Beregnet fosfor transport av i Hunnselva ved prøvetaking utført høsten 2013
Vurderinger fosfor
Grunnlag som er samlet i forbindelse med kommuneplan avløp kan tyde på følgende:

For å kunne vurdere tilstand og tiltak i Hunnselva er det ikke nok å ta prøver ved utløpet, man
bør ha tilgang til analyser fra ulike steder langs vassdraget. Prøvetaking på forskjellige steder
side 91 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
langs elva har gitt et forståelse av hvor hovedproblemene ligger. Dette skal nå følges nå opp
av kommunen

Ovenfor Raufoss er fosforinnholdet i Hunnselva ved normale vannføringer tilfredsstillende (god
tilstand) -dvs. når Roksvoll pst er i drift og ikke går i overløp.
Økning av fosforinnhold gjennom Raufoss er betydelig.

Fjerning av forurensningstap fra kommunale avløpsanlegg (utslipp via overvannsledninger og
overløp) skal prioriteres høyt. Grunnlaget tyder på at dette vil utgjøre en merkbar reduksjon av
tilførsel av biotilgjengelig fosfor ved tørrvær til i Hunnselva.
Beregninger kan tyde at fjerning av direkte utslipp fra kommunale avløpsanlegg
anslagsvis kan redusere fosforbelastningen til Hunnselva med 10% mht. total fosfor. Regnet i
forhold til biotilgjengelig fosfor utgjør reduksjonen ca. 20 %.

Beregnede tilførsler og beregnet avlastningsbehov for fosfor tilsier at det også er behov for
betydelige reduksjoner innenfor separate avløpsanlegg.

Beregninger av utslipp fra ulike sektorer kan være usikre.
Utslipp fra kommunale anlegg har man relativt god kontroll med. Det er større usikkerheter bl.a.
når det gjelder beregnede utslipp fra separate avløpsanlegg.
Dette kan tilsi at det bør gjennomføres kartlegging av forurensningsforholdene i lokale
resipienter for nærmere å klarlegge hva de separate avløpsanleggene medfører av
forurensning. I dette bør også inngå kartlegging av problemer med vannforsyning i områder
med separate vannforsyningsanlegg.
Vurderinger nitrogen
Tilførselsberegning av nitrogen er utført i "Lokal tiltaksanalyse 2016- 2021 for Vannområde Mjøsa.
kfr. figuren under. Beregningen viser at oppstrøms Breiskallen ra er det bakgrunnsavrenning og
landbruk som medfører hoveddelen av nitrogentilførseler i vassdraget.
Figur 9.6.3
Tilførselsregnskap for total nitrogen i 2012 for Hunnselva ( fra referanse /12/).
Tallene er basert på beregninger i TEOTIL- modell og sammenstilt av
Fylkesmannen i Oppland.
side 92 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Nitrogen er en viktig parameter først og fremst for elvemusling som er aktuelt i Hunnselva ned til
Korta. Nitrogen vurderes i innlandsvassdrag å ha mindre betydning for biologisk vekst.
Det er i pkt. 8 angitt målsetting mht. nitrogenkonsentrasjon for den øvre del av vassdraget basert
på å legge vannkvaliteten til rette for å beholde elvemusling i vassdraget.
Vurderinger av grunnlaget tyder mht. nitrogen på følgende:

Ved prøvetaking i Hunnselva ovenfor Raufoss i 2013 (kfr. figur 9. 3.4) var konsentrasjonene
av nitrogen i størrelsesorden 1400 µg/ l.
Det kan ut fra dette antydes et avlastningsbehov for nitrogen til den øvre del Hunnselva på ca.
60- 70 % av dagens tilførsel for å oppnå god vannkvalitet.

Det er i tiltaksanalyse for Mjøsa beregnet av nitrogentilførsel til Hunnselva, kfr ref / 12/ .
Denne viser at det må det skje en betydelig reduksjon av i tilførsel av nitrogen fra jordbruk.
Tiltak innenfor kommunale anlegg vil ha begrenset betydning for nitrogenkonsentrasjoner i
øvre del av vassdraget.

Målsetting for nitrogen synes svært ambisiøs.
Det bør gjennomføres egen tiltaksanalyse med vekt på tiltak innen landbruk for nærmere å
vurdere hvordan dette evt. kan gjennomføres eller evt. å vurdere en revidert målsetting.

Dersom det skal oppnås god vannkvalitet mht. til nitrogen i Hunnselva nedstrøms Breiskallen
ville det betinge etablering av renseprosess for nitrogenfjerning i Breiskallen renseanlegg eller
evt. flytting av renseanlegget.
Dette ville medføre svært høye kostnader og vurderes ikke å være aktuelt.
side 93 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
10
10.1
Revisjon: 4
Bidragsytere til forurensningsutslipp
BEREGNING AV UTSLIPP AV NÆRINGSSALTER
Det er beregnet utslipp av fosfor fra ulike bidragsytere ut fra foreliggende bakgrunnsmateriale.
Tilførsler av fosfor medfører eutrofiering / algevekst og er derfor en viktig parameter for
vassdragsøkologien.
Utslipp av fosfor fra kommunale avløpsanlegg og separate avløpsanlegg er basert på beregninger
utført i forbindelse med planarbeidene. Beregninger av utslipp fra separate avløpsanlegg er utført
av Vestre Toten kommune ved hjelp av Bioforsk sitt datasystem WebGIS avløp.
For landbruk til Einafjorden er data fra Jordforskrapport 98/ 54 lagt til grunn. For arealavrenning fra
tettsteder og bakgrunnsavrenning er beregnede data fra kommunedelplan avløp 2005 benyttet.
Dette er overslagsmessige beregninger som angir størrelsesorden av utslipp til Einafjorden og
Hunnselva. Utslipp utenom Hunnselvas nedslagsfelt er ikke inkludert i beregningen.
Biotilgjengelig fosfor er den andelen av total fosfor som er tilgjengelig for biologisk omsetning og
derfor har forurensningsmessig betydning. Andel av biotilgjengelig fosfor varierer avhengig av type
utslipp (ref./21/).
Figur10.1.1
Beregnet årlig utslipp av total fosfor og biotilgjengelig fosfor fra ulike sektorer til
Hunnselva og Einafjorden (kg P/ år)
For kommunale avløpsanlegg er utslipp gjennom overløp og tap via overvannsledninger etc. angitt
med rødt i figur 10.1.
Nærmere grunnlag om data for utslipp fra kommunale avløpsanlegg er beskrevet i pkt. 11.1
side 94 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
10.2
Revisjon: 4
KOMMUNALE AVLØPSANLEGG
Vestre Toten kommune har 2 kommunale renseanlegg. Dessuten er mindre områder tilknyttet
kommunale renseanlegg i Østre Toten og Søndre Land.
Fordeling av bosatte personer
Tilknyttet
Tilknyttet
Tilknyttet
Tilknyttet
Tilknyttet
Breiskallen renseanlegg
Eina renseanlegg
kommunale anlegg i Søndre Land
kommunale anlegg i Østre Toten
mindre avløpsanlegg med egne utslipp
Total innbyggertall
8 900 personer
710
90
50
3 310
13 060 personer
Ca 75 % (9 600 personer) av en samlet befolkning i kommunen på ca. 13 060 personer er
tilknyttet kommunale avløpsanlegg. Den øvrige del betjenes av separate avløpsanlegg, kfr. pkt.
10.3 og pkt.14.
Tilknytningen til de 2 kommunale avløpsanleggene utgjør ca. 12 660 PE, kfr. tabell nedenfor.
Rensedistrikt
Breiskallen
Eina
Sum
Bosatte
p
8900
710
9610
Tilknytninger
Erverv
pe
3000
50
3050
Sum
PE
11900
760
12660
Breiskallen renseanlegg er mekanisk – kjemisk prosess, mens Eina renseanlegg er mekanisk –
kjemiskbiologisk (etterfelling med flytende biomedie).
Eina renseanlegg ble rehabilitert i 2010 og er i god stand. Anlegget fungerer godt og tilfredsstiller
rensekravene.
I Breiskallen rensedistrikt er det problemer pga. svært stor andel av fremmedvann. Dette medfører
overløpsutslipp ved renseanlegget og pumpestasjoner og medfører at man ikke i dag ikke greier å
oppfylle gjeldende utslippskrav for fosfor. Dette er beskrevet nærmere i kapittel 11.
Breiskallen renseanlegg driftes godt og er i relativt god stand. Det er behov for å gjennomføre
prosessmessige tiltak ved anlegget og foreta oppgraderinger og vedlikehold.
side 95 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Tabell 10.2.1
Revisjon: 4
Oversikt over kommunale renseanlegg med utslippskrav
Utslippskrav
Renseanlegg
Tilknytninger
(hydraul.
pe)
Brei1)
skallen
Eina
11770
2)
760
Forurensningsmyndighet
Fylkesmannen
Kommunen
Prosess
Resipient
Organisk stoff
BOF5
Fosfor
KOFcr
Tot P
mgO2/l
%
mgO2/l
%
70
125
75
Mekanisk .
kjemisk
Hunnselva
25
Mekanisk –
kjemiskbiologisk
Einafjorden
25
mg/l
%.
95
1)
<0,25
70
2)
125
2)
75
<0,40
90
2)
1)
Rensekrav er fastsatt av Fylkesmannen i Oppland. Fosforkravet skal oppfylles både som konsentrasjon og
som % renseeffekt, mens dette er valgfritt for BOF5 og KOF.
2)
Kommunen er forurensningsmyndighet og stiller rensekrav for anlegg < 2000 PE.
De angitte rensekrav er tidligere foreslått av Fylkesmannen i Oppland for anlegg < 2000 PE
side 96 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
10.3
Revisjon: 4
PRIVATE AVLØPSANLEGG
I kommunen er det 1408 husstander som har private avløpsanlegg med egne utslipp på < 25 pe.
Det er også 62 fritidsboliger med avløpsløsning som krever slamtømming. Tabell 10.3-1 viser
oversikt over antall private avløpsanlegg fordelt på delnedbørfelt og type.
I Einafjordens og Skjelbreias nedbørfelter ble det sommeren 2004 gjort en registrering av samtlige
anlegg, jfr. Jordforsk rapport nr. 98/04. Rapporten beskriver tilstanden for anleggene i Einafjordens
og Skjelbreias nedbørfelter. I tiltaksfasen i ettertid er det gitt 110 pålegg om utbedring.
Kartlegging av resten av kommunens avløpsanlegg i spredt bebyggelse er påbegynt og 53
huseiere har mottatt pålegg om utbedring av sine avløpsanlegg.
Tabell 10.3.1 Private avløpsanlegg i Vestre Toten kommune fordelt på delnedbørfelt og type.
Einafjorden
Skjelbreia
Hunnselva
Bare slamavskiller 1)
112
10
301
278
701
Infiltrasjonsanlegg
149
13
76
105
343
Minirenseanlegg
14
8
5
3
30
Tett tank og infiltrasjon
117
7
141
120
385
SUM
336
26
540
506
1408
1)
Resten av
kommunen
Sum
I anlegg angitt som "bare slamavskiller" inngår også eldre infiltrasjonsanlegg (fra før 1972)
I Vestre Toten er mange anlegg bygd i områder med marginale grunnforhold. En stor del av
anleggene er heller ikke vedlikeholdt i tilstrekkelig grad. Sannsynligvis er derfor renseevnen til
disse anleggene en god del redusert i forhold til det den burde være. I tillegg til anleggene <50 pe
er det 5 større private avløpsanlegg med egne utslipp til vann i kommunen. Disse er:

Raufoss Industriservice A/S har tillatelse datert 18.06.03 til utslipp til Hunnselva.

Hydal Aluminium Profiler A/S har tillatelse datert 20.12.00 til utslipp til Hunnselva.

Eina Jordbær har tillatelse datert 09.09.99 til utslipp til grunnen.

Blåkorshjemmet har tillatelse fra 1982 til utslipp til Einafjorden.
Vestre Toten kommune bruker Bioforsk sitt datasystem WebGIS avløp for estimering av utslipp fra
spredt avløp. Tabellen nedenfor viser beregnede årlig utslipp i Hunnselvas nedslagsfelt.
Tabell 10.3.2 Beregnede årlige utslipp fra separate avløpsanlegg
Nedbørsfelt
Skjelbreia
Einafjorden
Hunnselva
Antall avløpsanlegg
31
401
533
Nitrogen kg/år
252
2884
3867
Fosfor kg/år
21
216
447
TOC kg/år
310
3198
5759
side 97 av 120
2015-03-30
Figur 10.3.1 Oversikt separate avløpsanlegg
og tilknytninger kommunale anlegg
Bolighus med KomTek-abonnement
Tegnforklaring
Septik 2.hvert år
Septik Gråvann
Septik Ordinært
Ab.geb. Avløp Bolig
Dato: 05.03.15
Kommunedelplan
Revisjon: 4
11
Valg av hovedløsninger ved kommunale
avløpsanlegg
11.1
TILSTANDSBESKRIVELSE KOMMUNALE AVLØPSANLEGG
Kommunen har et omfattende VA-ledningsnett. Deler av avløpsnettet har dårlig kvalitet. Dette
gjelder spillvannsledninger av betong (separatsystem og felles system) har dårlig kvalitet. Samlet
utgjør disse ledningene ca. 29 km av samlet ledningslengde ca. 152 km, kfr. nærmere beskrivelse i
pkt. 11.3.
Denne delen av avløpsnettet har dårlig virkningsgrad ( medfører tap av forurensninger) og har
svært stor fremmedvannstilførsel/ innlekking av fremmedvann:

Spillvann renner over i overvannsledninger og direkte ut i vassdragene.
Dette skjer i områder med separatsystem av gamle betongrør, og medfører
forurensningsproblemer i Korta og i Hunnselva. Hovedproblemet er ledninger med
separatsystem av betongrør. Bl.a. er kumutførelser med felles kummer for overvann og
spillvann årsak til problemer.

Stor innlekking av fremmedvann medfører at spillvann føres til overløp ved pumpestasjoner på
Bøverbru ( Kalkovn pst) og Roksvoll samt ved Breiskallen renseanlegg.

Stor innlekking med "svært tynt" spillvann medfører problemer ved renseanlegget mht å fullt
ut oppnå rensekrav for fosfor. Rensekravet for fosfor er satt svært høyt, kfr. pkt 11.3
Omfanget av overløpsdrift ved pumpestasjoner (varighet) registrert i driftskontrollanlegget går fram
av figur 11.1. Ved pumpestasjoner Roksvoll og Kalkovn på Bøverbru har det årlig vært
overløpsdrift mellom ca. 10 og 50 døgn pr. år.
Figir 1.1.1
Overløpsdrift ved pumpestasjonene Roksvoll og Kalkovn på Bøvebru i 2008-2013.
(driftstid som døgn pr år)
side 99 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Vannmengdedata fra Breiskallen renseanlegg viser at fremmedvanntilførselen er svært stor og
medfører at spillvann føres i overløp.
Figur 11.1.2 Behandlet vannmengde og overløp ved Breiskallen RA ( månedsvis som m 3/døgn)
I figur 11.1.3 er det vist beregnede utslipp av fosfor fra kommunale avløpsanlegg i Breiskallen
rensedistrikt med fordeling. Som det går fram er utslippet via overløp og tap via
overvannsledninger betydelig.
Dårlig funksjon på deler av avløpsnettet har forurensningsmessige konsekvenser, spesielt i Korta
og Hunnselva fra Raufoss og nedover, kfr. pkt. 9 og 11.2
Figur 11.1.3
Beregnede fosforutslipp i Breiskallen rensedistrikt med fordeling
Ved å fjerne overløp og utlekking fra de kommunale ledningsnettet kan man avlaste resipientene
for et fosforutslipp på ca. 400 kg P pr. år. Det ville medføre stor forbedring av den hygieniske
vannkvalitet i Hunnselva og fjerne lokale forurensningsproblemer/ forsøpling langs Korta.
side 100 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
11.2
Revisjon: 4
UNDERSØKELSE AV FORURENSNINGER I OVERVANNSLEDNINGER
Det er utført prøvetaking ved utløpet av overvannsledninger på Raufoss og Reinsvoll for å
undersøke omfanget av lekkasjer/-feilkoblinger av spillvann til overvannsledningene.
Prøver ble analysert på termostabile koliforme bakterier - TKB (dvs. tarmbakterier), totall fosfor og
ammonium. I tabell under er resultatene fra prøvetakingen vist. Beregnede utslippsmengder er
basert på målte eller anslåtte vannmengder og antatt konstant utslipp hele året.
Utslipp av forurensinger i Korta er særlig stort, men overvannsledningen i Stasjonsbekken/
Løvåsbakken med utløp i Hunnselva ved det gamle apoteket fører også store
forurensningsmengder.
Tabell 11.2.1
Analyseresultater fra prøvetaking i Korta og overvannsledninger med utløp
i Korta ( rød farge tilsvarer vannkvalitet svært dårlig)
Konsentrasjoner
Prøvenummer
Ammonium,
NH4
[mg N/l]
Prøvested
Prøver fra overvannsledninger med utløp til Korta
6B
Ved Uno-X
6C
Ved Uno-X
6D
Nedenfor Nedre korta veg
6E
Rotvegen nr. 8/10
6F
Rustadvegen 38/40
6G
Maurvegen
Beregnet årlig utslipp
Total fosfor
[mg/l]
Vannmengde
(målt eller
Ammonium Total Fosfor
anslått)
[kg N/ år]
[kg P/år]
TKB
[/100ml]
(l/s)
0,11
0,441
4,55
14,3
0,383
0,01
0,121
0,088
1,15
2,6
0,69
0,016
>2000
>20 000
>20 000
>20 000
100
100
0,3
1,3
4
2
0,3
2,8
1
17
570
900
4
1
1493
1
4
150
160
7
1
323
Sum
Prøver tatt i Korta ( bekk)
27.08.2013 - før spyling
6N
Nedenfor 6C
6Ø
Ovenfor 6B
05.09.2013 - etter spyling
6N
Nedenfor 6C
6Ø
Ovenfor 6B
6E-N
Nedenfor 6E
Tabell 11.2.2
1,35
1,07
0,28
0,265
>2000
>2000
20
20
851
675
177
167
0,157
0,186
1,62
0,162
0,164
0,402
>20 000
>20 000
>20 000
20
20
10
100
120
510
100
100
130
Analyseresultater fra prøvetaking i overvannsledninger med utløp til
Hunnselva på Raufoss og ved overvannsledninger på Reinsvoll
Konsentrasjoner
Prøvenummer
Prøvested
8A
22B
23B-1
23B-2
22C
22A
8B
Ved gamle apoteket
Ovenfor kirkegården
Utenfor ungdomsskolen
Utenfor ungdomsskolen
Idrettsplassen Veltmannåa
Nord for kirkegården i kum
vis-a-vis Fugelparken
Beregnet årlig utslipp
Ammonium,
NH4
Total fosfor TKB
[mg N/l]
[mg/l]
[/100ml]
Vannmengde
(målt eller Ammonium
anslått)
[kg N/ år]
Total Fosfor
[kg P/år]
(l/s)
1,41
0,16
0,25
0,01
0,05
0,20
0,08
0,256
0,55
0,081
0,07
0,016
0,21
0,053
17000
30
530
<10
<10
220
30
6
270
50
0,5
0,06
0,2
4
0
1,5
0,1
0,3
1
275
1
53
0,3
0,15
0,1
0,2
0,0
0,1
Sum
Overvannsledninger Reinsvoll
Re B
Fra Røstenfeltet
Re C
Ved Busstasjonen
0,01
0,04
0,005
0,025
4
130
Både mht. tarmbakterier, fosfor og nitrogen/ ammonium karakteriseres Korta ut fra foreliggende
veiledere for klassifisering av miljøkvalitet som sterkt forurenset. Forurensningssituasjonen er
hygienisk og estetisk ikke tilfredsstillende.
side 101 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
11.3
Revisjon: 4
BEHOV FOR SANERING/ OPPRUSTING AV LEDNINGSNETTET
11.3.1 Grunnlag
Fordeling på ledningstyper og materialtyper er vist i figur 11.3.1. I tabell 11.2.1 er status i Vestre
Toten kommune for avløpsnettet sammenlignet med funksjonsindikatorer i hht . Norsk Vanns
"Bedre VA "
Rørtype
Saneringsbehov
Lengde (m)
Fellessystem - betongrør
Stort
10 700
Separatsystem - betongrør.
Stort
17 900
Separatsystem PVC- rør
Ikke saneringsbehov
123 600
152 200
SUM
Figur 11.2.1
Oversikt over fordeling av avløpsledninger på system og materialtyper,
140 000
Lengde (m)
120 000
100 000
80 000
60 000
40 000
20 000
0
Andre
materialer
0%
Fellessystem
(betong)
7%
Spillvann
betong
12 %
Spillvann PVC
81 %
side 102 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
På neste side viser oversikt over avløpsnettet på Raufoss med fordeling på ulike rørmaterialer i
ulike soner. Avløpsledninger lagt etter fellessystemet og spillvannsledninger av betongrør er på
Raufoss hovedsakelig lokalisert på Grimås og ulike deler av Vestrumsenga, noe finnes også i
Lønnberget. Disse rørene finnes også på Reinsvoll og Bøverbru, se kart i vedlegg 4.
Fellesledninger medfører stor fremmedvanntilførsel. Spillvannsledninger av betongrør er i dårlig
forfatning. Kummer er utført med felleskummer for spillvann og overvann med åpne renner. Dette
medfører at spillvann renner over i overvannsledninger og derfra utløp i bekker og Hunnselva. Den
dårlige kvaliteten på ledningsnettet fører til store mengder fremmedvann tilføres Breiskallen
renseanlegg og i noen områder store problemer med direkte utslipp av spillvann til vassdrag via
overvannsledninger og utslipp via overløp.
Tabell 11.2.1 Aktuelle funksjonsindikatorer for ledningsnettet.
Sammenligning mellom status i Vestre Toten kommune, funksjonsindikatorer etter
Norsk Vanns " Bedre VA" og Nasjonale mål for vann og helse ( kfr. vedlegg 1)
Funksjonsindikatorer
Status i Vestre Toten
Klassifisering i hht
til " Bedre VA"
Nasjonal målsetting for
vann og helse,
kfr vedlegg 1
Overløpsutslipp
Beregnet /stipulert 5-10 %
(inkl. tap til overvannsledninger)
Overløp:
God: < 5 %
Dårlig: > 15 %
av forurensingsproduksjonen
tilknyttet avløpsnettet
Overløp
< 2% av
forurensningsproduksjonen
Dårlig dersom < 0,5 % av det
totale ledningsnettet blir fornyet i
året
God
> 2 % fornyelse
Resipientforhold medfører at
status vurderes som dårlig
Fornyelse av
ledningsnett
Ca 0,4 % fornying
(gjennomsnitt siste 3 år)
I handlingsplanen legges det opp
til 2% fornying.
Kloakkstopper
Kjeller-oversvømmelser
2 – 5 kloakkstopper år
Ledningsnettet:
4/ 150 km= 0,03 pr km ledning
pr. år
God
Antall kloakkstopper er < 0,05
pr. km ledning pr. år
3 stk i perioden februar 20112014 (dvs. ca. 2
kjelleroversvømmelser
innrømmet pr år )
Antall kjelleroversvømmelser er
God< 0,10 pr. 1000 innbygger
Dårlig > 0,30 pr 1000 innbygger
tilknyttet pr. år. Kun
kjelleroversvømmelser der
kommunen er erstatningspliktig
inngår i antallet
Ca 9500 tilknyttet
→ 2/9,5=
ca 0,2 pr 1000 innbygger
side 103 av 120
2015-03-30
K9 SMEDSTUA
LØNNBERGET
SAGVOLL
K22 TRANSPORTSENTRALEN
K20 EVENSEN OG SKJELLERUD
K26 ROKSVOLL VEST
K23 KILDAL
K24 MAGNE SVEEN
TOLLERUD 2
K25 ROKSVOLL
K19 PRØVENTUNET
TOLLERUD 1
K21 FUGLEHUSET
RAUFOSS SØR
K18 ELVESVINGEN
K11 PUMPEVEGEN
REINSVOLL 1
GRIMÅS 2
VESTRUMENGA 2
GRIMÅS 4
VESTRUMENGA 1
BREISKALLEN RA
K1 BREISKALLEN RA
BREISKALLEN
GRIMÅS 3
VESTRUMENGA 3
K7 BREISKALLEN
GRIMÅS 1
Tegnforklaring
Avløpssoner
SP Betongrør
Avløp Fellessystem
Overvannsledning
Spillvannsledning (andre materialer)
SP Pumpeledning
Overløp
Renseanlegg
Egenskapsspørring av Pumpestasjon
OVERSIKT AVLØPSSONER
RAUFOSS
MÅLESTOKK: 1:10 000
(GJELDER A1- FORMAT)
UTARBEIDET AV:
NORCONSULT AS v/KFOdl
2014-12-22
0
100
200
300
Meter
400
500
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Ved summasjon av beregnede årlige utslipp fra prøvetaking i overvannsledninger på Raufoss kan
det antydes et utslipp på anslagsvis 200- 400 kg P i året. Det tilsvarer utslipp av urenset spillvann
fra 400- 800 pe i året.
11.3.2 Strategi for tiltak på ledningsnettet
Tiltak for reduksjon av fremmedvannstilførsel vil kreve en betydelig satsing på oppfølging av
ledningsnettet. Dette vil kreve et langsiktig systematisk arbeid over tid.
Strategi for tiltak på avløpsnettet
1.
Betydelig økt sanering av spillvannsledninger og vannledninger
Årlig fornyelse av 2,0 % av avløpsledningsnettet, dvs at man følger opp statlige målsettinger
Spillvannsledninger av betong (28 km - separatsystem og fellessystem) skal saneres i løpet av
ca 10 år (innen 2025)
2.
Økt satsing på drift av ledningsnettet med vekt på lekkasjereduksjon
(innlekking og utlekking). Dette skal omfatte systematisk kartlegging, lekkasjesøking og
utbedring av lekkasjer innenfor både vannforsyning og avløp
3.
Fokus på stikkledninger
Private ledninger skal saneres samtidig med kommunale ledninger
Mht til anleggstiltak skal følgende prioriteres:

Spillvannsledninger betong av separatsystem i Kortas nedslagsfelt og ovenfor gamle apoteket/
Løvåsbakken

Det skal legges spesiell vekt på å redusere fremmedvannstilførselen i Breiskallen rensedistrikt.

Roksvoll pumpestasjon og Kalkovn : Rehabilitering/ oppgradering med evt. økning av
pumpekapasitet for å redusere overløp.
For å oppnå målsettinger om reduksjon av innlekking og utlekking er det være behov for
systematiske arbeider for lekkasjesøking med målinger for lokalisering av områder med størst
problemer og utbedring av enkeltpunkter mm, kfr. erfaringer fra andre kommuner og rapporter mm.
Dette vil bl.a. bestå i:

En områdevis tilnærming. Målinger for lokalisering av områder med stor tilførsel av
fremmedvann f.eks. "Ammonium- metoden" som er benyttet i Sverige

Vurdere nye punkter med kontinuerlig mengdemåling
Elektromagnetiske målere i de viktigste pumpestasjoner.
Vurdere elektromagnetiske mengdemålere for selvfallsledninger evt. flyttbare målere

Lokalisering feilkoblinger av takvann og sluk til spillvannsledninger og evt . til
overvannsledninger

Vurdere TV- undersøkelser av ledninger
side 105 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Med dagens bemanning har man ikke kapasitet til aktiv oppfølging av ledningsnettet mht.
lekkasjekontoll, slik at det vil kreve økte ressurser. Man bør man min. 2 personer som er dedikert
til lekkasjereduksjon og oppfølging av ledningsnett for vann og avløp.
11.4
OPPFØLGING OG TILTAK VED BREISKALLEN RENSEANLEGG
11.4.1 Generelt
Breiskallen renseanlegg ble bygget i 1975. Det ble i 1995/96 gjennomført en større renovering og
kapasitetsmessig utvidelse av anlegget med nytt innløpsarrangement,
forsedimenteringsbassengene ble bygget om til ettersedimenteringsbassenger og nye flokkulatorer
(Flocbee) ble installert i det kjemiske fellingstrinnet samt ny slamavvanning.
Anlegget er dimensjonert for 14 500 pe.
Figur 11.4.1 Breiskallen renseanlegg
11.4.2 Behov for prosessmessige tiltak
Det ble i 2013 utarbeidet en rapport som vurderer prosesstekniske tiltak ved renseanlegget. Det
forutsettes gjennomført prosessmessige tiltak for å forbedre fellingstrinnet.
Aktuelle tiltak er:

Utjevning av rejektvann fra slamavvanning før tilbakeføring til vannrenseprosessen

Montering av 2 stk nye dynamiske flokkuleringsomrørere

Øke slamlagerkapasiteten i anlegget økes ved installering av mekanisk foravvanner slik at
slamlagerkapasiteten økes til ca. 3 døgn
Kostnadene for tiltakene er beregnet til 3,5 mill.kr ekskl. mva.
Det skal også vurderes å etablere separat biologisk rensing av rejektvann fra avvanning av slam.
side 106 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
I tillegg forutsettes vedlikehold og oppgradering av renseanlegget utført etter hvert som behovet
oppstår. Det er gjort en vurdering av behov for tiltak på kort og lengre sikt., kfr referanse /1 /
Stipulerte kostnader for vedlikehold /oppgradering er
( Kostnader er angitt i hele 1000 kr med prisnivå per 3. kvartal 2013)
Tiltak innen de enkelte fagområder
Sum kostnader ekskl mva.
Periode 1:
"Må tiltak" 0 -2 år
Periode 2:
Tiltak innenfor 2- 10 år
2 600
44 200
Sum periode 1
og 2
46 800
Evt. etablering av biologisk rensing er ikke inkludert i disse kostnadene.
11.4.3 Oppfølging av rensekrav
De seneste årene viser har anlegget problem med å oppfylle gjeldende utslippskrav for fosfor som
skyldes at anlegget har svært høy andel av fremmedvann/ stor innlekking til ledningsnettet.
Tabell 11.3. 1 Renseresultater år 2011 -2013 og utslippskrav for Breiskallen RA.
Utslipp fosfor (middel)
År
Behandlet
vannmengde
3
(m /år)
Overløp
3
(m /år)
2011
2 396 807
2012
2013
Konsentrasjon
(mg/l)
Renseeffekt
(%)
Konsentrasjon
(mg/l)
Renseeffekt
(%)
190 225
0,12
92
16,7
71
2 576 576
44 024
0,14
91
16,8
70
2 070 035
72 873
0,14
93
15,4
77
Gjeldende rensekrav
1)
2)
Utslipp BOF5 (middel)
0,25
1)
95
1)
25
2)
70
2)
Både krav til maks. konsentrasjon og renseeffekt skal være oppfylt
Krav til enten maks. konsentrasjon eller renseeffekt skal være oppfylt
Kommunen arbeider kontinuerlig med sanering av ledningsnettet for å redusere innlekkingen.
Saneringen skal intensiveres ytterligere i kommende planperiode. Sanering ar imidlertid både tidog kostnadskrevende. På tross av at saneringsarbeidene intensiveres, må en likevel anta at det vil
ta mange år før en får redusert innlekkingen til et akseptabelt nivå.
Det er også vurdert evt. etablering av biologisk rensetrinn ved anlegget. Kostnadene for dette ville
imidlertid bli svært høye på grunn av store vannmengder. Det ansees mer fornuftig å legge innsats
i å sanere ledningsnettet for å redusere innlekking av fremmedvann fremfor å bygge et biologisk
rensetrinn. Rensekrav for organisk stoff skal enten oppfylle konsentrasjonskravet eller
utslippskravet på 70 %. Konsentrasjonskravet ansees å være mulig å oppfylle ved tynt avløpsvann
uten at anlegget trenger å bygges ut med et biologisk rensetrinn.
side 107 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Kontrollprøver gjennom flere år viser at en sliter med oppfyllelse av prosentkravene. Når det gjelder
fosfor skal både konsentrasjonskravet og prosentkravet oppfylles. Dette viser seg å være vanskelig
å oppfylle, særlig pga. det strenge kravet om 95 % renseeffekt. Prosentrensekravet blir
uforholdsmessig strengt pga. situasjonen ved Breiskallen renseanlegg hvor en i store deler av året
har et utpreget tynt avløpsvann, dvs. lave forurensnings-konsentrasjoner.
Kommunen gjorde i 2014 en henvendelse til Fylkesmannen om å revurdere det lokale
prosentkravet mht. rensing av fosfor og at kravet til prosentvis rensing reduseres til 90 %. Dette
samsvarer med kravet i forurensningsforskriften og medfører et kravnivå for Breiskallen
renseanlegg som er mulig å oppnå og som i større grad samsvarer med det gitte
konsentrasjonskravet. Fylkesmannen har gitt tilbakemelding om at de ikke vil redusere
rensekravet.
11.5
TILKNYTNING AV RANDSONER TIL KOMMUNALE AVLØPSANLEGG
Områdene Sørlien Nyset og Helset – Ihle- Gaukom forutsettes tilknyttet kommunalt avløpsnett i
løpet av 2015- 2017.
Det vises til også pkt 6.1.3 vedrørende vurdering av tilknytning av randsoner.
11.6
SLAMBEHANDLING OG SEPTIKMOTTAK
Mottak av septikslam skjer i dag ved Breiskallen renseanlegg. Samlet mengde septikslam som
3
3
ble levert renseanlegget i 2013 var ca. 5 200 m . I tillegg ble ca. 1200 m slam fra Eina
renseanlegg behandlet.
Videregående behandling av slam fra kommunale og private avløpsanlegg skjer ved Rambekk
renseanlegg i Gjøvik, kfr. avtale som er inngått med Gjøvik kommune. I 2013 ble 1400 tonn
avvannet slam levert til Gjøvik
Slam fra GLT kommunene og Lillehammer kommune behandles ved Rambekk renseanlegg hvor
det skjer hygiensiering, tørking og pelletering av slammet. Det er etablert mottaksplass i
Dahlborgmarka. Sluttbehandling og spredning inngår i dette opplegget. Behandlingen av
avløpsslammet tilfredsstiller kravene i slamforskriften.
11.7
ENERGIFORBRUK VED KOMMUNALE AVLØPSANLEGG
Energiforbruk ved kommunale avløpsanlegg utgjør ca 1 000 000 kWh pr år.
Ca 65 % av forbruket er ved renseanleggene på Breiskallen og Eina.
Energiforbruket ved kommunale VA-anlegg er nærmere beskrevet i pkt. 6.7.
side 108 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
11.8
Revisjon: 4
BEREDSKAPSFORHOLD
Kommunene er pålagt beredskapsansvar innenfor flere områder. For avløpsanlegg er
beredskapsansvaret beskrevet i følgende lover, forskrifter og offentlige pålegg:
LOV OM VERN MOT FORURENSNINGER OG AVFALL av 13.03.1981, med senere endringer.
§ 40 angir en beredskapsplikt for den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning.
§ 41 gir forurensningsmyndighet hjemmel til å kreve beredskapsplan fremlagt til godkjennelse.
LOV OM KOMMUNAL BEREDSKAPSPLIKT, SIVILE BESKYTTELSESTILTAK OG
SIVILFORSVARET (Sivilbeskyttelsesloven) av 25.06.2010
Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning
De kommunale avløpsanleggene inngår i kommunens overordnede beredskap og Beredskapsplan
for avløp og Beredskapsplan for ledningsnett for vann og avløp.
De prinsipper som gjelder for krisehåndtering og kriseledelse for vannforsyning gjelder også for
kommunens avløpsanlegg.
11.9
LØSNINGER FOR OVERVANNSHÅNDTERING
Overvannsledninger og bekkelukkinger som ble lagt f.eks på 50-, 60- og 70 tallet blir ofte
overbelastet. Ettersom nye områder er bygget ut, har belastningen på en del av disse ledningene
økt. Inntil nå har man ikke hatt problemer knyttet til overbelastning av overvannssystemet.
Utbygging av nye områder og klimaendringer vil imidlertid kunne medføre at risiko for problemer
kan oppstå.
En helhetlig overvannshåndtering er viktig for å ivareta forhold som:

Sikkerhet og økonomi

Unngå flomskader.
Flommer bør ledes i flomveier utenom bebyggelse, og slik at de gjør minst mulig skade.

Se til at flomutsatte områder ikke bebygges

Sikre en best mulig vannkvalitet for overvann

Redusere/ unngå utslipp fra avløpssystemet.

Sikre god bruk av vannveier ved utforming av nye byggeområder.
Unngå bekkelukkinger
side 109 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Det skal settes fokus på overvannshåndteringen og overvann skal håndteres lokalt der det er mulig
og at vannføring til ledningsnett begrenses.
Forhold som skal vektlegges er:
a) Lokal overvannshåndtering (LOH) skal benyttes der dette er mulig.
b) Ved utbygging av nye områder og fortetting skal overvannshåndteringen planlegges og
utføres på en slik måte at overvannet ikke gir skader eller ulemper på nedenforliggende
områder. Det må ikke etableres nye punktutslipp av overvann som overbelaster
nedenforliggende overvannssystem (rør, bekker, vassdrag).
Ved tiltak som medfører økt overflateavrenning og økt vanntilførsel til vassdrag skal dette
være spesielt godkjent etter søknad.
c) Nye tiltak må ikke hindre vannets flomveier.
d) Reetablering/åpning av lukkede vannveier skal vurderes der det kan gjennomføres
innenfor forsvarlige rammer.
Planlegging av overvannshåndtering må samordnes med arealplanlegging, det vil si at prinsipper
eller løsninger for håndtering av overvann bør vurderes og fastsettes i arealplaner (kommuneplan
evt. kommunedelplan/ reguleringsplan).
I en del områder vil det være behov for å utarbeide egne planer for overvannshåndtering.
side 110 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
12
12.1
Revisjon: 4
Forhold til kunder og abonnenter innen VA
INFORMASJON OG SERVICE
Vann- og avløpsvirksomhetens kunder omfatter i tillegg til tilknyttede abonnenter også profesjonelle
kunder som planleggere, entreprenører, rørleggere og utbyggere. Det er av stor viktighet at
abonnenter og kunder er fornøyde med de tjenester vi skal bidra med. Dette krever blant annet:

Gode systemer for å håndtere henvendelser og formidle informasjon

God kompetanse internt i organisasjonen

Hensiktsmessig organisering av virksomheten samt tilstrekkelig ressurser i form av personer
og systemer.
Kundeservice omfatter henvendelser om leverte tjenester (vann og avløp), veiledning i forbindelse
med tiltak på private stikkledninger mm. Abonnenter og andre som trenger det skal få informasjon
om gebyrer, ledningsnett, vannkvalitet, mengde og trykk. Dette gjelder blant annet rørleggere og
utbyggere.
Ved uregelmessigheter skal berørte abonnenter varsles. Virksomheter med særlig krav til
vannforsyningen skal varsles og følges opp spesielt.
Gjennom ledningskartverket, GIS-system og andre databaser har man oversikt over
ledningsnettet og abonnementsregistre mm.
Varsling av abonnenter via SMS og telefonoppringing planlegges innført i 2015-2016.
Det skal arbeides med å videreutvikle bruken av systemene og ytterligere å forbedre tjenestene.
12.2
LEVERINGSBETINGELSER/ TILKNYTNINGSVILKÅR
Kommunen leverer vann- og avløpstjenester til den enkelte abonnent. Kommunen har det faglige
og forvaltningsmessige ansvaret for vannforsyningsog avløpssystemene og leveransene.
Abonnentene må også oppfylle sine forpliktelser blant annet som eiere av stikkledninger. Dette
forholdet reguleres gjennom at kommunen stiller leveringsbetingelser for tilknytning til kommunale
vann- og spillvannsledninger.
"Standard abonnementsvilkår for vann og avløp" er utgitt av Kommunenes Sentralforbund ( KS).
Denne er foreløpig ikke innført i Vestre Toten kommune. Kommunen avventer en juridisk
avklaring av spørsmål vedrørende hjemmel for noen av bestemmelsene.
side 111 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
At abonnentene overholder sine forpliktelser er viktig blant annet for å oppnå en hygienisk sikker
vannforsyning til den enkelte abonnent.
Eier er ansvarlig for at stikkledning og installasjoner til enhver tid er i forskriftsmessig stand. I dette
inngår at lekkasjer på privat stikkledning utbedres så snart som mulig.
Bestemmelser vedrørende krav om sikring mot forurensning ved tilbakesuging fra privat
vannledning/ stikkledning framgår av "Standard abonnementsvilkår for vann og avløp" mm.
12.3
VAKTORDNING, KLAGER OG AVVIK
Kommunen har etablert kontinuerlig vaktordning for VA-anleggene. Abonnentene har hele døgnet
mulighet til å melde om avvik i leveransen. Kommunens VA vakttelefon er 61 19 12 04.
Alle klager og meldinger som mottas registreres i eget meldesystem.
Klager og andre meldinger følges opp med korrigerende tiltak. Registreringene danner en del av
beslutningsgrunnlaget for ledningsfornyelser og andre tiltak.
side 112 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
13
Revisjon: 4
Oppfølging av klimaforhold innen VA
Generelt
Vann- og avløpssektoren er generelt sårbar for klimaendringer. Som følge av drivhuseffekt er det
ventet at vi i mange 10-år framover vil få større, hyppigere og mer intense nedbørhendelser over
hele landet.
Historiske data fra nedbørmålinger viser at en de siste 10 åra allerede har hatt en markert økning i
nedbørvolum, og at ekstremhendelsene kommer stadig hyppigere. Utviklinga er således allerede
en realitet som en må ta hensyn til bl.a. annet ved planlegging av vann- og avløpsanlegg.
Aktuelle problemstillinger er:

Økt nedbør og høyere intensitet vil medføre økte flomproblemer.

Vannkilde kan få økte tilførsler av forurensninger og humus som følge av endret
nedbørsmønster
Flomforhold
Rapporten " Klima i Norge 2100" er utarbeidet på oppdrag fra Klimatilpasningsutvalget av bl.a
Meteorologisk institutt. Klimaprognoser i rapporten angir økning i nedbørvolum på Østlandet med
inntil 10 -15 % på årsbasis. Ekstremhendelser vil kunne øke med inntil ca. 30% i intensitet, det vil si
kraftig økning i intensitet for dimensjonerende nedbørhendelser.
NVE har utgitt en rapport om effekt av klimaendringer på flom, kfr. NVE-rapport 5-2011
"Hydrological projections for floods in Norway under a future climate". I de store vassdragene på
indre deler av Østlandet hvor årets største flommer i dag er en snøsmelteflom, forventes ikke
2
økninger i flomverdiene. I vassdrag med nedslagsfelt under ca 100 km derimot, øker
sannsynligheten for store flommer fordi man venter flere episoder med intens lokal nedbør. I disse
områder anbefaler rapporten fra NVE at dimensjonerende vannmengder for 50-årsflom, 100- års
og 200-års flom bør økes med 20 % fram til 2100.
Nye VA-anlegg langs bekker og elver må dimensjoneres og plasseres slik at de tåler større
flomnivåer enn det enn tidligere.
Vannforsyning
Mht. vannforsyning er det viktig å sikre drikkevannets kvalitet ved evt. reduksjon av
råvannsvannkvaliteten i Skjelbreia og Einafjorden. Reduksjon av råvannskvaliteten kan over tid
skje som følge av høyere nedbørintensiteter, større arealavrenning, økte utslipp fra avløpsanlegg
etc.
Forventet temperaturøkning vil påvirke forhold i innsjøer. For eksempel vil sirkulasjoner i
vannmassene skje senere på året noe som medfører at overflatevannet kan være mer forurenset
side 113 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
og dermed medføre risiko for i større grad å påvirke vannkvaliteten på store dyp hvor
drikkevannsinntakene er plassert.
I forbindelse med vannforsyning vil klimatiltak bestå av;

Oppfølging / overvåking av råvannskvaliteten ved vannverket

Løpende vurdere vannbehandlingen i forhold til evt. endring av risikoforhold og vannkvalitet
Spillvann
Vestre Toten har i dag fortsatt en andel av avløpsnettet som er lagt etter fellessystemet, dvs. at
spillvann og overvann avledes i samme rørsystem. Hoveddelen av avløpsanleggene er lagt etter
separatsystemet, men dette fungerer i dag dårlig med svært store tilførsel av overvann og
drensvann i ledningsnettet som medfører betydelig problemer. Økt nedbør vil kunne medføre økt
innlekking av fremmedvann i spillvannsledninger.
Det skal i løpet av de nærmeste planperioden satses betydelig på fornyelse/ sanering og drift av
avløpsnettet. Målsettingen er å fjerne ledninger lagt etter fellessystemet og å redusere
fremmedvannstilførsel betydelig i løpet av planperioden.
Status for fremmedvannstilførsel til avløpsnettet skal følges opp årlig. Når fremmedvannstilførseler
etter hvert kommer under kontroll, forventes det ikke at økt nedbør får særlig betydning mht. utslipp
fra avløpsanlegg.
Overvann
Klimaendringene vil generelt medføre behov for robust infrastruktur innen VA. Det vil være fokus
mot dette bl.a. ved etablering av nye anlegg. Særlig gjelder dette innfor løsninger for overvann:

Det bør velges en klimafaktor for forventet økning i nedbørintensitet. Denne skal benyttes for
dimensjonering av overvannssystemer. Generelle anbefalinger tyder på at denne bør velges
mellom 1,2- 1,5. Nærmere grunnlag bør innhentes fra f.eks. Meteorologisk institutt.

Overvann og VA må inn som del av arealplanleggingen. Dette krever samarbeid /samhandling
mellom planavdelingen, byggesaksavdelingen og driftsavdelingen. Prinsipp og løsninger for
overvannshåndtering bør vurderes i arealplaner, gjerne med utarbeiding av egne prinsipplaner,
flom-/drensplanar og lignende.

Eksisterende flomveger skal opprettholdes og i arealplaner skal det tas hensyn til flomveger og
at flomutsatte arealer ikke blir bebygd. For eksempel kan dette skje ved å etablere
hensynssoner etter plan og bygningsloven.

Løsninger for lokal handtering av overvann skal alltid vurderes, og åpne løsninger skal
prioriteres i forhold til lukkede systemer der dette er mulig .

Vurdere behov for og evt. utarbeide flomrisikokart
side 114 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
14
Kommunens oppfølging av private
avløpsanlegg
14.1
STATUSBESKRIVELSE PRIVATE AVLØPSANLEGG
Det vises til pkt 10.3 hvor det er gitt en statusbeskrivelse for private avløpsanlegg.
Figur 14.1.1
Oversikt ulike typer private avløpsanlegg
I Vestre Toten er det ca. 1400 private avløpsanlegg fordelt på anleggstyper som vist i figur 14.1.1.
14.2
RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL OPPFØLGING AV PRIVATE
AVLØPSANLEGG
Retningslinjer for opprydding av mindre avløpsanlegg ble fastsatt av Vestre Toten kommunestyre
14.mai 2009 sak 27/09 og revidert i Utvalg for teknisk drift og plansaker i møte 28.11.2011, sak
71/11
Retningslinjene gjelder behandlingsmåte ved oppgradering/utbedring av mindre avlopsanlegg
t.o.m. 50 pe, og formål er oppnå rettferdighet og systematikk i oppgraderingsarbeidet og gi
direktiver for avklaring av grensen for hvilke avløpsanlegg som skal oppgraderes.
Avløpsanleggene deles inn i følgende kategorier:

Kategori 1: Direkte utslipp til resipient eller terreng. Til denne kategorien hører boliger uten
avlopsanlegg og anlegg etablert for 1972. Pålegg om oppgradering gis fortløpende. Det
side 115 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
foreligger åpenbar forurensning ved at avløpsvann går direkte til vannforekomst/ grunnen uten
rensing eller anlegget er ulovlig jfr. §13 i lokal forskrift.

Kategori 2: Manglende infiltrasjonssystem.
Anlegg uten annen renseanordning enn slamavskiller. Sandfilteranlegg med høy alder og
dårlig kvalitet tas med i denne kategorien. Pålegg gis etter en vurdering av kriterier som blant
annet høy alder, dårlig tilstand og avstand til vannforekomst. Anlegg i denne kategorien gis
pålegg om oppgradering fortløpende. Det foreligger åpenbar forurensning ved at avløpsvann
går #11 vannforekomst eller til grunnen uten tilstrekkelig rensing.

Kategori 3: Dårlig slamavskilling og diffust utslipp til terreng.
Anlegg av eldre dato og kvalitet som ikke gir tilfredsstillende rensing etter dagens krav til
nyanlegg (underdimensjonert infiltrasjonsareal, manglende antall kammer for slamavskilling,
kummer i dårlig forfatning etc.)
Anlegg i denne kategorien gis pålegg om oppgradering fortløpende etter en vurdering av
kriterier som alder, tilstand, grunnforhold og avstand til vannforekomst.
Pålegg gis i henhold til Forurensningsloven §18, Lokal forskrift om mindre avløpsanlegg §13 og
Kommunedelplan avløp. Tidsfrist for oppgradering av avløpsanlegg innen kategori 1- 3 settes til to
sommersesonger. Det kan i visse tilfelle søkes om utsettelse av utbedring av avløpsanlegget.
Ved oppgradering av avløpsanlegg og etablering av nye utslipp, må utslippstillatelse søkes i
henhold til Forskrift om begrensning av forurensning, kapittel 12 og Lokal forskrift om utslipp av
sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Vestre Toten kommune. Den lokale
forskriften spesifiserer blant annet krav til type avløpsanlegg i Vestre Toten kommune.
14.3
HANDLINGSPLAN, KOSTNADER OG FINANSIERING
Arbeidene med kartlegging og opprydding i private avløpsanlegg er omfattende. Det store antallet
anlegg og behovet for oppgraderinger gjør oppryddingen tidkrevende.
Kapasiteten hos de foretak som kan stå for prosjektering og utførelse av avløpsanlegg i henhold til
lokal og sentral forskrift, begrenser framdriften på antall anlegg som kan oppgraderes.
Oppgraderingene, inkludert nødvendig prosjektering og forundersøkelser, utgjør en vesentlig
kostnad for den enkelte anleggseier, noe som er medvirkende til at sakene ofte trekker noe ut i tid.
I arbeidet med opprydding prioriteres de avløpsanleggene som utgjør stor forurensningsfare.
Sårbare og belastede områder er prioritert først. Dette gjelder områder som er benyttet som
vannkilder (Skjelbreia og Einavannet) samt spesielt sårbare som kalksjøer og Hunnselva.
Område rundt Einavannet og Skjelbreia er hovedsakelig kartlagt og oppfølging av oppgraderinger
fortsetter. Også alle andre områder er relevante tiltak i forhold til vanndirektivet .
Erfaringer med oppryddingen så langt tilsier at det kan bli svært vanskelig å få oppgradert
tilstrekkelig antall avløpsanlegg i tide til å oppnå ønsket effekt innen 2021, kfr. vanndirektivet. Man
tar imidlertid sikte på at alle avløpsanlegg vil bli kartlagt og fulgt opp med evt. pålegg i løpet av
2015- 2021.
side 116 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Det forutsettes at følgende prioritering / framdrift mht til kommunens oppfølging av separate
avløpsanlegg.

Fase 1 i opprydding i spredt avløp rundt Einafjorden og Skjelbreia ferdigføres ved at
gjenstående område mellom Blili – Eina kirke kartlegges og utbedres i 2015.

Alle anlegg i nedbørsfelt til våre kalksjøer skal være kartlagt innen 2016.

Alle anlegg i Hunnselvas nedbørsfelt skal være kartlagt innen 2017.

Fase 2 i opprydding i spredt avløp rundt Einafjorden starter i 2018

Alle anlegg i resten av kommunen skal være kartlagt innen 2021.
Der det er behov skal det utarbeides områdevise saneringsplaner/ rammeplaner for å vurdere
løsninger i sammenheng for større områder.
Finansiering
Kommunens oppfølging finansieres gjennom kontrollgebyr. Kostnader i forbindelse med kontroll og
registrering av eksisterende anlegg, oppfølging av opprydding og overvåkning av resipienter, samt
saksbehandling i forbindelse med nye anlegg og oppgraderinger finansieres gjennom gebyrer.
Kostnader med oppgraderinger og utbedringer av anlegg inkl. prosjektering bekostes av den
enkelte anleggseier.
side 117 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
15
Kommunens ansvar som forurensningsmyndighet
15.1
UTSLIPP TIL VANN OG PÅSLIPP PÅ KOMMUNALE RENSEANLEGG –
KOMMUNENS ANSVAR
Område
Forurensningsmyndighet/
delegering
Påslipp til offentlig avløpsnett
Forurensningsforskriftens kap. 15A med unntak av § 15A-5 og § 15A-6
v/Teknisk driftsavdeling
Utslipp av fotokjemikalie og amalgamholdig avløpsvann
Forurensningsforskriftens kap. 15A §§ 15A-5 og 15A-6
Fylkesmannen
Utslipp fra sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter mm
Forurensningsforskriftens Kap. 12
v/ Planavdelingen
Utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelse
v/ Planavdelingen
Utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser
Fylkesmannen
Utslipp av oljeholdig avløpsvann
Forurensningsforskriftens Kap. 15 (Utslipp utover påslipp etter Kap. 15A)
v/ Teknisk driftsavdeling
Nedgravde oljetanker
Forurensningsforskriftens kap 1
v/ Planavdelingen
Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearb.
Forurensningsforskriftens kap. 2
v/Planavdelingen
Anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt
Forurensningsforskriftens kap. 4
v/Planavdelingen
Husdyrgjødsel, silo m.m.
Gjødselvareforskriften
v/Planavdelingen
Øvrige utslippstillatelser etter Forurensningsloven og
Forurensningsforskriften
Fylkesmannen i Oppland
Klima- og
forurensningsdirektoratet
side 118 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
15.2
Revisjon: 4
TILLATELSE TIL PÅSLIPP ELLER UTSLIPP
En tillatelse til påslipp på kommunalt avløpsanlegg vil komme i stedet for en utslippstillatelse fra
forurensningsmyndigheten. Enkelte bedrifter må i tillegg ha en utslippstillatelse fra Fylkesmannen i
Oppland eller Klima- og forurensningsdirektoratet. Ved å gi tillatelse til påslipp på kommunalt
renseanlegg påtar kommunen seg ansvaret for utslippet fra bedriften i henhold til egen avtale
mellom kommunen og bedriften, og i henhold til de utslippskrav som forurensningsmyndigheten har
satt for det kommunale anlegget.
Kommunen som forurensningsmyndighet skal behandle søknader om utslipp av sanitært
avløpsvann etter forurensningsforskriftens Kap. 12, kommunalt avløpsvann etter Kap. 13 og utslipp
av oljeholdig avløpsvann etter Kap. 15. Utover dette er det Fylkesmannen i Oppland eller Klima- og
forurensningsdirektoratet som behandler søknader om utslippstillatelse. Kommunalt avløpsvann er
definert som sanitært avløpsvann alene eller i blanding med industrielt avløpsvann
og/ellerovervann.
I tillegg til dette er kommunen forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriftens Kap. 15 om
utslipp av oljeholdig avløpsvann, Kap. 1 om nedgravde oljetanker, Kap. 2 om opprydding i
forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider, Kap. 4 om anlegg, drift og vedlikehold av
planeringsfelt samt en rekke bestemmelser i gjødselvareforskriften.
Forurensningsmyndigheten i Vestre Toten kommune er lagt til Planavdelingen. Planavdelingen har
ansvaret for oppfølgingen av forurensingsforskriftens kap. 1 om nedgravde oljetanker.
Ansvaret for oppfølgingen av forurensingsforskriftens kap. 15 ligger hos Teknisk driftsavdeling. I de
saker der det dreier seg om påslipp til kommunalt avløpsnett, har Teknisk driftsavdeling et
selvstendig ansvar for å ivareta interessene knyttet til det kommunale avløpsnettet
side 119 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
16
Revisjon: 4
Referanser og grunnlagsmateriale
Det er gitt en oversikt over de viktigste referanser og grunnlagsmateriale i forbindelse med
Kommunedelplan vannforsyning og avløp som ikke er vedlagt denne rapporten.
Rapporter og underlag om VA anlegg i Vestre Toten kommune mm:
Rapporter/ notater utarbeidet i forbindelse med planarbeidet (som ikke er vedlagt):
Dato
1.
1
Breiskallen
renseanlegg. Forprosjekt prosessmessige tiltak.
2014-01-27
2.
2
NotatSkjelbreia vannverk – vurdering etter Norsk Vann's
Veiledning til god desinfeksjonspraksis
Rev. 2014-11-26
3.
Notat – Prøvetaking for kartlegge forurensninger i
overvannledninger
2013-10-21
4.
Kommunedelplan VA - Skjelbreia vannverk
Beregninger av kapasitet for brannuttak fra vannledningsnettet
2014-11-25
5.
VA-løsning for område Ihle – Gaukom – vurdering av alternative
løsninger. Notat.
2012-06-04
6.
VA Blili Eina kirke- gjennomgang
Presentasjon for utvalg for teknisk og plansaker
2012-06-25
Grunnlag fra undersøkelser i vassdrag
10. Lokal tiltaksanalyse 2016-2021 for vannområde Mjøsa, versjon 04.03.2014. Vannregion Glomma
11. Problemkartlegging med tilknytning til elvemusling i Hunnselva og forslag til tiltaksplan for å ta vare
på og reetablere elvemusling i vassdraget. NINA-rapport 559, Bjørn Mejdell Larsen 2010
12. Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver.
Årsrapport/ datarapport for 2012. NIVA
13. Innsjøer i Ihle / Bøverbru - området. Overvåking 2011"
Rapport utarbeidet av Trond Stabel
14. NIVA-Notat nr. N-08/14 Ny versjon Problemkartlegging i Vannområde Mjøsa, 2013
Maia Røst Kile, NIVA
side 120 av 120
2015-03-30
Kommunedelplan
Revisjon: 4
Øvrige referanser/ grunnlag
21. Kvalitetskrav for vann til jordvanning”. Utredning foretatt av en arbeidsgruppe nedsatt av Statens
Landbrukstilsyn, 1994.
22. “Miljømål for vannforekomstene. Tilførselsberegning”. SFT -veiledning 95:02
23. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann,
innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Veileder 02:2013, versjon 04.03.2014
Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet
24. Forslag til miljømål og klassegrenser for fysisk –kjemiske parametere i innsjøer og elver, og egnethet
for brukerinteresser: NIVA rapport l.nr 5708-2008
25. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis.
Ødegaard m. fl. Norsk Vannrapport 170/2009
26. Erfaringer med lekkasjekontroll
Norsk Vannrapport 171/2009
27. Hydrological projections for floods in Norway under a future climate
NVE-rapport 5/2011
28. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp.
Administrative bestemmelser og Tekniske bestemmelser. Utgitt av KS 2008.
29. Water Loss Reduction
Zheng YiWu m. fl. Bentley Institute Press, 2011
30. Veiledning I tilstandskartlegging og fornyelse av transportsystemer.
Norsk Vannrapport 196/ 2013
31. Minskning av in- og utläckage genom aktivt läcksøkning
Jenny Uusijärvi
Svensk Vatten Utvecling rapport 2013-03
32. Energi- og klimaplan for Vestre Toten commune
33. Beredskapsplan vannforsyning Vestre Toten kommune
side 121 av 120
2015-03-30
Hovedplan vannforsyning og avløp
Vedlegg
n:\511\35\5113547\5 arbeidsdokumenter\51 felles\grunnlag rapport\2015-01-09 rapport kommunedelplan vannforsyning
og avløp- vedlegg.docx
2015-01-10 |
Vedlegg 1
Nasjonale målsettinger for vann og helse
vedtatt av regjeringen 22. mai
2014 og status i Vestre Toten.
2015-01-10 |
VEDLEGG 1 – Vestre Toten kommune, Kommunedelplan VA. Målsettinger hovedplan VA vs. Nasjonale mål for vann og helse
Side 1 av 7
VEDLEGG 1.
Vestre Toten kommune. Kommunedelplan vannforsyning og avløp
Nasjonale mål – vann og helse, vedtatt av regjeringen 22. mai 2014
vurdert versus status i Vestre Toten kommune pr desember 2014.
Nasjonale mål – vann og helse
Måloppnåelse
Nr.
Mål
oppfylt pr.
des. 2014
Beskrivelse
A
Kvaliteten på drikkevann som når forbrukerne
a)
For hvert vannforsyningssystem som forsyner flere enn 500
personer, skal antall forskriftsfestede prøveuttak som overskrider
grenseverdien for kjemiske parametere drikkevannsforskriften
ikke være flere enn 2 per år. Maksimalverdien skal ikke overskride
grenseverdien med mer enn en faktor på 5. For mikrobiologiske
parametere med 0 som grenseverdi, skal antall overskridelser
etter verifisering være mindre enn 1 per år.
For hvert vannforsyningssystem som forsyner mellom 50 og 500
personer, skal antall forskriftsfestede prøveuttak som overskrider
grenseverdien for kjemiske parametere i drikkevannsforskriften
ikke være flere enn 3 per år. Maksimalverdien skal ikke overskride
grenseverdien med mer enn en faktor på 5. For mikrobiologiske
parametere med 0 som grenseverdi, skal antall overskridelser
etter verifisering være mindre enn 3 per år.
For hvert vannforsyningssystem som forsyner færre enn 50
personer, bør en tilfeldig tatt prøve i løpet av et år ikke overskride
grenseverdien for de kjemiske parametere med mer enn en faktor
på 3. E. coli skal ikke påvises.
Tilsynsmyndigheten skal ha oppdatert oversikt over
drikkevannskvaliteten for alle vannforsyningssystemer som
forsyner flere enn 50 personer. I tillegg skal tilsynsmyndigheten ha
oversikt over et utvalg av forskjellige typer
vannforsyningssystem som forsyner færre enn 50 personer.
Reduksjon av omfanget av utbrudd og tilfeller av vannbårne
sykdommer
Utbrudd og endemisk sykdom forårsaket av vannbåren smitte skal
ha lav sannsynlighet og konsekvens.
b)
c)
d)
B
a)
Kommentarer
Tidsfrist
nasjonale
mål
Vannforsyning
Ja
2016
Mål regnes som oppfylt for kommunale vannverk, kfr.
analyseresultater fra kontrollprøver ved Skjelbreia vannverk
Sivesind vannverk oppfylte ikke kravet i 2013 pga. avvik på
mikrobiologiske parametere. I 2012 var kravet imidlertid
oppfylt for Sivesind vannverk
Ja?
2016
Mål regnes som oppfylt for kommunale vannverk , kfr.
analyseresultater fra kontrollprøver ved Trevatten vannverk
Blå Kors vannverk er privat vannverk i denne kategorien.
Mattilsynet er tilsynsmyndighet og anleggseierne
tiltaksansvarlig for de private vannverkene. Tilstand og
måloppnåelse avklares av Mattilsynet.
-
2020
Ingen kommunale anlegg i denne størrelse. Gjelder private
vannverk.
Ja
2015
Oppfylt ved årsrapporter for kommunale vannverk.?
For private vannverk er Mattilsynet tilsynsmyndighet og
tiltaksansvarlig. Tilstand og måloppnåelse avklares av
Mattilsynet.
Vannforsyning
Ja
2017
Det er ikke registrert utbrudd av endemisk sykdom
forårsaket av vannbåren smitte i Vestre Toten kommune.
Tiltak for å redusere sannsynlighet for innsug av
forurensninger i ledningsnettet er satt opp. Sanering av
n:\511\35\5113547\5 arbeidsdokumenter\51 felles\grunnlag rapport\2015-01-09 vedlegg 1 nasjonale mål va vs. status vtk kommunedelplan va- foreløpig versjon.docx
2015-01-10
Side 2 av 7
Måloppnåelse
Nr.
Mål
oppfylt pr.
des. 2014
Beskrivelse
Kommentarer
Tidsfrist
nasjonale
mål
felleskummer (vann og avløp) med brannventil skal gis høy
prioritet.
b)
Det skal innarbeides sikrere beregningsmetoder for å fastslå
omfanget av endemisk sykdom på grunn av drikkevann.
C
Områder med behov for økt tilknytning til felles vannforsyning eller hvor drikkevannsforsyningen kan forbedres
på annen måte
Ved utlegging av nye bolig- (herunder fritidsboliger) eller industriområder eller ved fortetting innenfor eksisterende bebyggelsesområder, skal det vurderes muligheten for å knytte disse til
eksisterende vannforsyningssystemer i nærheten eller om
nødvendig til nytt fellesanlegg, slik at man oppnår hygienisk
tilfredsstillende, hensiktsmessige og kostnads- og driftseffektive
enheter.
Eksisterende private vannforsyningssystemer med uklare eierforhold og/eller utilfredsstillende vannkvalitet og leveringssikkerhet skal oppgraderes eller knyttes til eksisterende vannforsyningssystemer slik at man oppnår hygienisk tilfredsstillende,
hensiktsmessige og kostnads- og driftseffektive enheter.
a)
b)
-
2017
Mattilsynet/helsemyndighet er tilsynsmyndighet og
tiltaksansvarlig.
Vannforsyning
Ja
Ukjent
Behandles gjennom utførelse av arealplaner,
kommuneplaner og reguleringsplaner. Kontrolleres i
forbindelse med søknad om ramme- og igangsettingstillatelse
Vurderes
Anleggseierne er ansvarlige.
Kommunen vil søke å bistå privat vannverk ved Slomma for å
legge ti rette for tilknytning til kommunal vannforsyning til
dette området enten fra Østre Toten eller fra Vestre Toten, kfr
hovedplanen.
Generelt kan kommunen og Mattilsynet bistå med råd og
veiledning. Det bør vurderes gjennomført registrering av
eksisterende private vannforsyningssystemer.
Status for måloppnåelse og plan for gjennomføring av tiltak
vurderes på grunnlag av registreringen.
D
a)
b)
Områder med behov for økt tilknytning til offentlige avløpsnett eller hvor avløpssituasjonen kan forbedres på annen
måte
Alle innenfor en tettbebyggelse skal være tilkoblet offentlig
ledningsnett eller ha andre akseptable renseløsninger.
Separate avløpsanlegg skal være tilpasset resipientens kapasitet
og fungere godt.
Avløp
Nei
En del områder er under tilknytning
Nei
Grunnlag om eksisterende private avløpsanlegg tyder på en
betydelig andel av anleggene ikke har tilfredsstillende
2015-01-10
Side 3 av 7
Måloppnåelse
Nr.
Mål
oppfylt pr.
des. 2014
Beskrivelse
Kommentarer
Tidsfrist
nasjonale
mål
standard.
E
Funksjonssikkerheten til vann- og avløpsnettet
a)
Ikke-planlagte avbrudd i vannforsyningen bør være mindre enn
0,5 time i snitt per innbygger per år.
Forsyningssikkerheten skal være bedre enn 99,95 prosent.
(Forsyningssikkerhet = Antall innbyggertimer uten avbrudd i
forsyningen/Antall innbyggertimer totalt * 100).
Årlig utskifting/rehabilitering av vannledningsnett bør i
gjennomsnitt være 2 prosent på nasjonalt nivå frem til 2035.
b)
c)
Vannforsyning
Ja
Ja
Nei
Oppfylles ikke i dag. Hovedplanen legger opp til sanering av
ca. 3 km ledningsnettet årlig. Det tilsvarer ca 1,7 % av
vannledningsnettet og 2 % av avløpsnettet til Vestre Toten
kommune.
Planer for fornyelse av vannledningsnettet tilhørende
Sivesind vannverk er ikke kjent
d)
Lekkasje fra det enkelte ledningsnettet bør være mindre enn 25 %
Nei
2020
Lekkasje Skjelbreia vannverk var ca. 50 %.
Mål i hovedplan er at lekkasjeandel skal reduseres til 40
(35?) % innen 2020. Det å nå nasjonalt mål innen 2020
vurderes som realistisk
Avløp
a)
Lekkasjer og overløp skal ikke ha negativ innvirkning på
vannkvaliteten over tid.
Nei
Det forekommer overløpsdrift ved Breiskallen renseanlegg
og pumpestasjoner ved Roksvoll og Kalkovn ( Bøverbru)
samt utlekking av spillvann via overvannsledninger til Korta
mm.
Dette medfører i dag redusert vannkvalitet i vassdragene .
Tiltak for å redusere utslippene fra kommunale avløpsanlegg
har høy prioritert.
b)
Samlet overløp bør generelt være mindre enn 2 % av
forurensningsproduksjonen (fosfor) hos dem som er tilknyttet
avløpsnettet. Ved store overløpsutslipp skal separering av
fellesledninger og utjevning av overvann vurderes.
Nei
I dag ligger overløpsutslippet og forurensningstap på 5- 10 %
av forurensningsproduksjonen i Breiskallen rensedistrikt.
Målsetting er at dette skal reduseres betydelig/ fjernes innen
2025.
Sanering av fellesledninger og dårlig betongrør lagt etter
2015-01-10
Side 4 av 7
Måloppnåelse
Nr.
Mål
oppfylt pr.
des. 2014
Beskrivelse
Kommentarer
Tidsfrist
nasjonale
mål
separatsystemet har et stort fokus i hovedplan. Dette for å
redusere fremmedvann, utslipp av spillvann via utlekking og
overløp og vannmengde til behandling ved renseanlegg.
c)
Integrere framtidige klimaprognoser i overvannshåndtering for å
unngå overbelastning av avløpsnettet.
Ja
Stiller krav om relevante tiltak ifm. arealplaner, utbygginger
og andre tiltak. Vurdere å etablere lokale nedbørmålere, evt. i
samarbeid med nabokommuner.
d)
Drift, reparasjoner og fornyelse/rehabilitering av ledningsnettet må
være av et slikt omfang at etablerte målsettinger nås.
Nei
Jf. punkter over. Ikke oppfylt pr i dag. Utskiftingstakten for
ledninger skal økes, og separering av fellesledninger inngår i
dette.
e)
Oppgradering av offentlig ledningsnett bør normalt inkludere
oppgradering av tilhørende stikkledningsnett.
Ja
Utbedring av stikkledninger med høy alder og dårlig kvalitet
utføres normalt samtidig med sanering av hovedledninger.
f)
Tilførsel av fremmedvann skal ikke ha negativ innvirkning på
øvrige målsettinger.
Nei
I dag stor andel fremmedvann. Medfører overløpsutslipp og
unødig store vannmengder til renseanlegg. Det er satt stort
fokus på separering av fellessystemer for å redusere
fremmedvann.
F
Kvaliteten på driftsrutiner ved vann- og avløpsanlegg for
beskyttelse av vannkilder
Alle vann- og avløpsverk som betjener 50 personer/personekvivalenter eller mer, skal ha et tilfredsstillende internkontrollsystem som inkluderer en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) hvor effekter av klimaendringer er omfattet.
a)
b)
Drikkevannskilder skal gjennom prosesser etter relevant regelverk
beskyttes mot forurensninger slik at behovet for vannbehandling til
drikkevann blir minst mulig.
G
Overløp som kan påvirke vannkilder
a)
Sikre at lekkasjer og utslipp fra overløp ikke kommer i konflikt med
brukerinteresser som for eksempel drikkevann, jordbruksvanning
og bading.
Vannforsyning og avløp
Ja?
2016
Kfr. internkontrollsystem og ROS-analyse for kommunale
vann og avløpsanlegg.
Status for private vannverk er ikke kjent ( Sivesind og Blå
Kors)
Ja
Ivaretatt ved Skjelbreia kommunale vannverk.
Bør løpende følge opp landbruksvirksomhet, avløpsanlegg,
evt lagertanker mm i vannkildens nedslagsfelt
Vannforsyning og avløp
Nei
Utlekking og overløp til Hunnselva antas å være i konflikt
med brukerinteresser
2015-01-10
Side 5 av 7
Måloppnåelse
Nr.
Mål
oppfylt pr.
des. 2014
Beskrivelse
Kommentarer
Tidsfrist
nasjonale
mål
b)
Samlet overløp for et rensedistrikt bør generelt være mindre enn
2% av forurensningsproduksjonen (fosfor).
Nei
Ut fra at Mjøsa benyttes som vannkilde vurderes kan dette
muligens vurderes ikke å være tilfredsstilt i dag.
c)
Overvann bør så langt det er økonomisk forsvarlig, ikke tilføres
avløpsnett for sanitært avløpsvann.
Nei
Jfr. fokus som settes på sanering og separering av
fellesledninger og spillvannsledninger som har dårlig tilstand,
samt håndtering av tilknytninger fra utbygginger etc.
d)
Direkte utslipp av urenset sanitært avløpsvann skal saneres.
Nei
H
Utslipp av kommunalt avløpsvann
a)
Utslipp fra kommunal avløpssektor skal være i samsvar med
kravene i forurensningsforskriften eller i særskilte tillatelser.
Nei
b)
Ved utslipp til drikkevannskilder eller vannkilder som brukes til
vanningsvann i jordbruket skal rensing og utslipp fra avløpsanlegg
vurderes særskilt for å hindre påvirkning av råvannskvaliteten.
Ja
I
Bruk eller gjenbruk av gjødselvarer av organisk opphav
a)
Gjenbruke minst 70 % av produsert avløpsslam som en ressurs
og sørge for at kvaliteten til slammet er i samsvar med dette.
Organisk restprodukt/avfall skal utnyttes som gjødsel eller jordforbedringsmiddel så sant det har en kvalitet som samsvarer med
slik bruk. Det skal brukes i mengder som er agronomisk,
miljømessig og helsemessig forsvarlig.
Legge til rette for bedre utnytting av ressurser i restprodukter av
organisk materiale, blant annet ved produksjon av biogass.
Ha riktig bruk av organisk gjødsel i forhold til plantebehov og
værforhold for å redusere avrenningen fra jordbruksarealer.
Bruk av gjødselvarer av organisk opphav skal være i samsvar
med regelverket for dette, herunder at:
Bruk av avløpsslam skal ikke føre til økt avrenning til vassdrag,
b)
c)
d)
e)
2015
Dirkete utslipp av spilllvann skjer i dag pga. utlekking fra
spillvannsledninger til overvannsledninger . Tiltak er høyt
prioritert.
Avløp
Kommunale renseanlegg: Ved Breiskallen renseanlegg
tilfredsstilles rensekravet for fosfor i hht til
forunrensningsforskriften, men rensekravet fastsatt av
Fylkesman ni Oppland for fosfor på 95 % tilfredsstilles ikke. ,
2016
Kommunale avløpsanlegg: Mål oppfylt
Kjenner ikke til at utslipp fra kommunale avløpsanlegg til
resipienter som direkte benyttes som vannkilder for
drikkevann eller jordbruksvanning
Avløp
Ja
Ja
Ja
Ja
Forutsettes ivaretatt i gjødselplaner (landbruk)
Forutsettes ivaretatt i gjødselplaner (landbruk)
Mellomlagring av slam ved Rambekk ra/Gjøvik; ingen
brukerkonflikt pga. lukt er registrert.
2015-01-10
Side 6 av 7
Måloppnåelse
Nr.
Mål
oppfylt pr.
des. 2014
Beskrivelse
Kommentarer
Tidsfrist
nasjonale
mål
og: Lagring av avløpsslam skal ikke gi brukerkonflikter på grunn
av lukt.
J
a)
b)
Kvaliteten på råvann for drikkevann, badevann eller vann
som brukes til matproduksjon
Vannforekomster som benyttes til vannforsyning og matproduksjon skal så godt som mulig beskyttes mot tilførsel av
forurensninger slik at brukerkonflikter kan unngås. Dette er særlig
viktig dersom bruken av vannet til matproduksjon ikke er underlagt
særlige krav til vannbehandling.
Alle vannforekomster skal ha minst ”god økologisk og kjemisk
tilstand” etter fastsatte frister i godkjente forvaltningsplaner etter
Vannforskriften.
c)
Vassdrag benyttet til jordbruksvanning skal så langt det er mulig
beskyttes mot utslipp av patogene mikroorganismer.
d)
Lokaliteter som er tilrettelagt for friluftsbad, bør ha utmerket
vannkvalitet i henhold til EUs badevannsdirektiv.
K
Driftsrutiner ved bassenganlegg som er allment tilgjengelig
for bading
L
Identifisering og behandling av områder med forurenset
grunn som kan påvirke vann, eller som kan gi opphav til
vannbåren sykdom.
Forurensede områder som kan true vannforekomster som
omfattes, skal risikovurderes og om nødvendig saneres/utbedres.
a)
Vannforsyning
Ja
Ivaretatt ved kommunale anlegg.
Private anlegg er Mattilsynets område.
Nei
2021
Det er innhentet opplysninger om økologisk tilstand i et utvalg
av lokale vassdrag. De fleste vassdrag oppfyller ikke målene
til god miljøtilstand. Dette kan skyldes flere forhold bl.a.:
påvirkning fra kommunale avløpsanlegg,
landbruksvirksomhet, spredt avløp og vassdragstekniske
inngrep.
Respektive etater må følge opp dette. Kommunens ansvar er
i hovedsak mot kommunale avløpsanlegg og oppfølging av
avløp i spredt bebyggelse.
Nei
2021
Følges opp av landbruksetaten. Vurderes/kontrolleres også
etter gjennomførelse av tilstand/fare for utslipp ved private
avløpsanlegg.
-
2015
Ivaretas av miljørettet helsevern.
Ikke relevant for hovedplanen.
Ivaretas i annen sammenheng.
Ja
2015
2015-01-10
Side 7 av 7
Måloppnåelse
Nr.
Mål
oppfylt pr.
des. 2014
M
a)
b)
c)
d)
e)
N
a)
b)
c)
d)
e)
f)
Beskrivelse
Effektive forvaltningssystemer, inkludert metoder, for å
begrense forurensning
Vannressursene skal beskyttes så godt som mulig mot
forurensninger. Beskyttelsen skal være tilstrekkelig i forhold til de
interessene som er knyttet til bruken av vannet.
Det skal ikke være utslipp via renseanlegg, overløp eller store
lekkasjer som kan representere uakseptabel risiko for resipient
eller brukerinteresser.
Tiltak mot avrenning fra landbruk skal bidra til at målsatt
vannkvalitet oppnås.
Lokalisering og drift av akvakulturanlegg skal foregå på en
miljømessig bærekraftig måte.
Regelverket skal være tydelig for alle parter når det gjelder
forventninger, krav og ansvar.
Informasjon til publikum om kvaliteten på drikkevann og vann
til andre bruksformer
Vannverkseiere skal gi informasjon om drikkevannskvalitet og sitt
vannforsyningssystem, og øvrige aktuelle myndigheter skal gi
informasjon om badevannskvalitet og forurensningstilstand til
lokalbefolkningen og andre som har behov for det.
Alle kommuner og Mattilsynet skal ha internettsted med relevant
og oppdatert oversikt over drikkevannet inkludert
tilstandsbeskrivelse med oversikt over status/vurderinger.
Private vannverkseiere som forsyner fast bosetting med flere enn
500 personer, skal ha oppdatert informasjon tilgjengelig på
samme måte som kommunene.
Øvrige vannverkseiere skal gjøre informasjonen tilgjengelig på
egnet måte.
Informasjon skal rapporteres og formidles til aktuelle myndigheter
i henhold til nasjonale og internasjonale forpliktelser.
Informasjon om forurensningstilstanden i vassdragene skal blant
annet gjøres tilgjengelig gjennom www.vannportalen.no.
Kommentarer
Tidsfrist
nasjonale
mål
Avløp
Nei
Nei
Nei
Følges opp av Fylkesmannen og landbruksetaten.
-
Ikke relevant.
Vannforsyning
Nei
2014
Kommunal vannforsyning:
Planlegges lagt ut på kommunens hjemmeside fra 2015
Sivesind vannverk: ?
Nei
2014
Nei-
2015
-
2015
Kfr VREG, basert på Mattiilsynets skjemasystem
(www.fhi.no/vreg).
Kommunedelplan VA vil bli lagt ut på kommunens
hjemmeside når den er vedtatt.
Ja
Ja
Ivaretas gjennom arbeidet med Vannforskriften.
2015-01-10
Vedlegg 2
Skjelbreia vannverk analysedata–
Sammenstilte analyseresulter
råvann, rentvann og nettanalyser
2009- 2013
2015-01-10 |
Råvannsanalyser 2009-2013
E. coli
(ant./100 ml)
År
2013
2012
2011
2010
2009
Antall
prøver
7
2
12
9
7
Høyeste
verdi
0,0
1,0
1,0
1,0
0,0
Antall > 0 1)
0
2
1
1
0
Antall
prøver
7
2
12
9
7
37
Fargetall
(mgPt/l)
År
2013
2012
2011
2010
2009
Gjennomsnitt
0,0
1,0
0,1
0,1
0,0
Koliforme bakterier 37 C
(ant./100 ml)
Antall
prøver
7
2
12
9
7
GjennomHøyeste
Antall >201)
snitt
verdi
42
49,0
7
45
47,0
2
46
58,0
12
43
48,0
9
40
45,0
7
1)
Grenseverdi for behandlet vann
2)
Grenseverdi for nettprøver
Gjennomsnitt
8,0
56
23
1,3
0,7
Intestinale enterokokker
(ant./100 ml)
Høyeste Antall > 0 1)
verdi
50
4
110
2
200
8
9
3
3
3
20
Antall
prøver
7
2
12
9
7
Turbiditet
(F.N.U)
Antall
prøver
7
2
12
9
7
Gjennomsnitt
0,2
0,5
0,3
0,4
0,4
Høyeste
verdi
0,5
0,7
0,5
0,9
0,5
Gjennom- Høyeste
snitt
verdi
0,0
0
0,0
0
0,2
2
0,1
1
0,0
0
Totalant.bakterier 22°C
(ant/ml)
Antall > 0
1)
0
0
1
1
0
Surhetsgrad (pH)
Antall >11)
0
0
0
0
0
Antall
prøver
7
2
12
9
7
Gjennomsnitt
7,2
6,9
6,7
6,8
6,8
Laveste
verdi
6,8
6,9
6,4
6,3
6,5
2015-01-10 |
Ant.< 6,5 1)
0
0
1
1
0
Antall
prøver
0
2
12
9
7
Gjennom- Høyeste
snitt
verdi
107
79
93
164
130
300
210
670
Antall > 100 2)
1
2
3
2
Rentvannsanalyser 2009-2013
E. coli
År
(ant./100 ml)
2013
2012
2011
2010
2009
Antall
prøver
7
8
25
36
37
År
2013
2012
2011
2010
2009
Antall
prøver
22
8
19
36
37
Gjennomsnitt
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Høyeste
verdi
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
(ant./100 ml)
Antall > 0 1)
0
0
0
0
0
Antall
prøver
22
8
25
36
37
Gjennom- Høyeste
snitt
verdi
0,0
0
0,0
0
0,2
2
0,0
0
0,0
0
(ant./100 ml)
Antall > 0 1)
0
0
3
0
0
Antall
prøver
8
2
17
8
7
Fargetall
Turbiditet
(mgPt/l)
(F.N.U)
Gjennom- Høyeste Antall >201)
Antall Gjennom- Høyeste
Antall >11)
Antall
snitt
verdi
prøver
snitt
verdi
prøver
4
7,0
0
22
0,03
0,1
0
22
6
11,0
0
8
0,1
0,3
0
7
16
24,0
4
23
0,1
0,3
0
19
16
27,0
9
36
0,2
0,3
0
36
10
18,0
0
37
0,2
0,9
0
37
1)
Grenseverdier for behandlet vann,
E-coli =0/100 ml, Koliforme bakt. =0/100 ml, Intestinale enterokokker=0/100 ml
Fargetall= 20 mg Pt/ l, Turbiditet=1,0 FNU, pH<6,5 og <9,5, Total.bakterier 22°C <100/ ml
Gjennom- Høyeste
snitt
verdi
0,0
0
0,0
0
0,0
0
0,0
0
0,0
0
(ant/ml)
Antall > 0 1)
0
0
0
0
0
Antall
prøver
22
8
29
36
37
Gjennom- Høyeste
snitt
verdi
3
40
7
44
34
210
40
430
17
95
Surhetsgrad (pH)
Gjennomsnitt
7,8
7,8
7,6
7,5
7,5
Laveste
verdi
7,0
7,2
7,0
6,8
7,0
Antall > 100 1)
0
0
4
3
1
Konduktivitet
Ant.< 6,5
0
0
0
0
0
2015-01-10 |
1)
Antall
prøver
6
2
10
0
7
Gjennom- Høyeste
snitt
verdi
4
9
2
2
7
32
4
6
Antall > 10
0
0
1
0
Nettanalyser 2009-2013
E. coli
(ant./100 ml)
År
2013
2012
2011
2010
2009
Antall
prøver
21
18
87
67
52
Gjennomsnitt
0,0
0,0
0,3
0,0
0,0
Antall
prøver
21
18
71
67
50
Fargetall
(mgPt/l)
GjennomHøyeste
snitt
verdi
4
7,0
6
12,0
14
81,0
16
26,0
11
20,0
År
2013
2012
2011
2010
2009
Høyeste
verdi
0,0
0,0
11,0
0,0
1,0
(ant./100 ml)
Antall > 0
1)
0
0
5
0
1
Antall >201)
0
0
7
18
0
Antall
prøver
21
18
87
67
52
Gjennom- Høyeste
snitt
verdi
0,0
0
0,0
0
5,1
201
0,0
0
0,0
1
Antall
prøver
21
18
71
67
50
Turbiditet
(F.N.U)
Gjennom- Høyeste
snitt
verdi
1,9
40,0
0,1
0,2
0,4
22,0
0,2
1,8
0,2
0,2
(ant./100 ml)
Antall > 0
1)
0
0
17
0
2
Antall
prøver
1
2
22
0
0
(ant/ml)
Gjennom- Høyeste Antall > 0 1)
snitt
verdi
0,0
0
0,0
0
0
0,1
2
0
Surhetsgrad (pH)
Antall >11)
1
0
1
2
0
Antall
prøver
21
18
70
67
50
Gjennomsnitt
8,1
7,7
7,5
7,4
7,5
Laveste
verdi
7,2
7,2
6,3
6,8
6,9
2015-01-10 |
Ant.< 6,5 1)
1
0
0
0
0
Antall
prøver
21
18
87
67
52
Gjennom- Høyeste
snitt
verdi
6
81
6
29
44
500
49
340
35
800
Antall > 100
0
0
13
7
3
1)
Vedlegg 3
Kart med
nedslagsfelt / soneinndeling
Skjelbreia og tilhørende
beskyttelsesbestemmelser
2015-01-10 |
Vedlegg 4
Oversiktskart avløpssoner og avløpsanlegg
hhv. Reinsvoll og Bøverbru, Eina
(kart for Raufoss er vist i rapporten)
2015-01-10 |
K25 ROKSVOLL
K26 ROKSVOLL VEST
K9
REINSVOLL 1
REINSVOLL 2
REINSVOLL 3
Tegnforklaring
Avløpssoner
SP Betongrør
BØVERBRU 1
Avløp Fellessystem
Overvannsledning
K30 KALKOVN
BØVERBRU 2
SP Pumpeledning
Overløp
Renseanlegg
K31 HAGEN
BØVERBRU 3
BØVERBRU OG REINSVOLL
MÅLESTOKK: 1:10 000
(GJELDER A1-FORMAT)
UTARBEIDET AV:
2014-12-22
0
100
200
300
Meter
400
500
G
NLE
G
LIN
GSA
HAN
D
VA N
NBE
TF
RA
SK J
ELL
BRE
IA
K38 KVERNHAUGEN
EINA VEST
KO
N
SEN
TRA
K37 HÅGÅRVEGEN
K36 VADET
K33 EINA RA
K39 MEIERIET
K44 SISSELBERG
K41 PARKVEGEN
EINA ØST
K42 SUND
Tegnforklaring
Avløpssoner
SP Betongrør
Avløp Fellessystem
Overvannsledning
SP Pumpeledning
Overløp
Renseanlegg
K43 REBNE
EINA
MÅLESTOKK: 1:7500
(GJELDER A1- FORMAT)
UTARBEIDET AV:
2014-12-22
0
250
500
Meters
750
Vedlegg 5
Brannvannkapasitet
område øst for Raufoss og Eina
Utskrifter som viser beregnede kapasiteter
2015-01-10 |
Scenario: BF-1 Brannberegning - framtidig system med tiltak - vanlig forbruk
Raufoss øst
Beregning Raufoss 2014-5.wtg
2014-11-20
Norconsult as
Tore Fossum
[08.11.04.58]
Page 1 of 1
Scenario: Brannberegning Eina eksisterende ledningsnett - 2 pumper CR 30-40
D=
D
D=
D
D
=
0
10
145
mm
D
=
5
14
m
m
0m
10
m
=4
4 m 145 m
=
Dm
m
=1
50
mm
mm
D
=
14
5m
m
D
=
99
mm
D
D
=
10
0m
m
=
14
5
mm
D=
14
5m
m
D
=1
45
mm
D=
D=
Eina- beregning 2014-1.wtg
2014-10-30
m
100
145
mm
m
Bentley Systems, Inc. Haestad Methods Solution Center
27 Siemon Company Drive Suite 200 W Watertown, CT 06795 USA +1-203-755-1666
[08.11.04.58]
Page 1 of 1

Kommunedelplan vannforsyning og avløp 2015

Transcription

Similar documents

Åpne PDF i eget vindu - Vestre Toten Kommune

Ole Martin Lund - Stavanger kommune

Se demensbarometerets resultater

Bankens tillittsvalgte 2014 – 2015

Oversikt over alle bankens tillitsvalgte 2015-2016

Magasinet TT Gjøvik - April 2015 PDF

Åpne PDF i eget vindu

Gjøviks Blad - ATS Gjøvik/Toten AS

Ettpunkts- leksjon

Vann og avløp