Ersvika samiska siida TITTEL BAKGRUNN

Comments

Transcription

Ersvika samiska siida TITTEL BAKGRUNN
 Ersvika samiska siida TITTEL Maria Hauge og Annfinn Pavall, som driver Ersvika samiska siida siidaen, understreker at hovedbudskapet de ønsker å gi elevene, er de samiske holdningene knyttet til respekt for naturen og samspillet mellom mennesker, dyr og natur. Pavall bruker lang tid på å skape en stemning av ro til å berette for elevene om det de er med på og hvilke tanker han har rundt det med respekt for hverandre, naturen og hvilken BAKGRUNN Ersvika samiske Siida er en levende læringsarena hvor elevene kan få oppleve samisk kultur og tradisjoner gjennom ulike praktiske oppgaver hvor det å lytte, skape og mestre selv står sentralt. Siidaen rommer villsauer, geiter, rein og høns. Elevene lærer om dyrehold, slaktemetoder og bruk av slaktet. Barna er selv med på å lage samiske matretter både inne i lavvoene og på siidaens forbruksmentalitet man har i dagens samfunn. Elevene bevisstgjøres i forhold til disiplin overfor dyr, de andre i gruppen og seg selv i samspill med omgivelsene. Dette faller naturlig i et utemiljø hvor elevene stiller likt uavhengig av tidligere prestasjoner og ”historikk”. Praktiske ferdigheter og kunnskap om vær, vind og naturbruk står i første rekke. I en samisk siida er det fellesskapet i en arbeidsgruppe som teller. Dette virker inkluderende og elevene må lære seg å ta hensyn til hverandre. uteområder. Ull blir til klær. Skinn og reinbein Hauge påpeker imidlertid at de ikke ønsker å blir til håndarbeids-­‐ og husflidsprodukter, fremstille samisk kultur som noe statisk og mens av reinkløvene lages skokrem. Reinfett eksotisk som ikke er i endring. Den samiske fra innvollene brukes til å lage fakler som kulturen har vært preget av ulike kulturmøter elevene selv får tenne på og lyse opp inne i og historiske endringer som også viser seg i lavvoene. Pavall bruker skogen flittig i deres tradisjoner og symboler. Dette er noe undervisningen og her får elevene kunnskap elevene skal få med seg under et besøk i om dyrespor, værtegn og hvordan man best siidaen. Maria Hauge håper at deres skal kle seg for å ikke fryse. 1 Ersvika samiska siida undervisningsopplegg kan være et supplement til den samiske undervisningen som foregår i klasserommet. En undervisning som ofte baserer seg på teoretiske lærebøker og lærere som mangler kompetanse innenfor samisk kultur og praktiske tradisjoner. MÅLSETTING •
•
•
•
•
•
Bevisstgjøring av lokal tilhørighet og lokale muligheter ved å vise frem hva nærområdene kan by på. Hjelpe elevene til å gjøre rette valg miljømessig og produksjonsmessig. Bevisstgjøring av kroppens fysiske og psykiske helse. Lære elevene gjennom kjennskap til samisk kultur å ferdes og overleve i skog og mark. Det å leve i kontakt med naturen gir oss også en bedre mulighet til å komme i kontakt med, og forstå oss selv. Formidle kunnskap om matlaging og håndverk. Benytte gårdens omgivelser og unike mulighet for praktisk arbeid i forhold til elever med sosiale og/ eller helsemessige funksjonsvansker. Mestring gir økt selvfølelse og mulighet for læring. TILKNYTTING TIL KOMPETANSEMÅL Mat og helse: Mat og kultur: • Beskrive samisk mattradisjon og korleis mattradisjonar har samanheng med natur og levevis (1 – 4) • Lage samisk mat og gjere greie for nokre trekk ved samisk matkultur • Lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs (5 – 7) Musikk: • Diskutere særtrekk ved kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk (5 – 7) • Diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og samisk og andre kulturers folkemusikk (8 – 10) Samfunnsfag: Samfunnskunnskap: • Samtale om hva vi mener med identitet og kultur, kjenne att kulturelle symbol og lage ei visuell presentasjon av dei (5 – 7) • Gjere greie for hovedtrekk ved samiske samfunn i dag (5 – 7) Naturfag Mangfold i naturen • Gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen Kunst og håndverk: Design • Bruke enkle, hensiktsmessige nåtidsverktøy i arbeid med leire, tekstil, skinn og tre (3 – 4) 2 Ersvika samiska siida • Bruke formelementer fra ulike kulturer i utforming av gjenstander med dekorative
elementer Visuell kommunikasjon • Samtale om hvordan urfolk og andre kulturer har påvirket og inspirert ulike designuttrykk (8 – 10 ). PLAN FOR GJENNOMFØRING Hva? (Arbeids-­‐
oppgaver) Hvem? Hvordan? Nøkkelkvalifikasjoner Når? Læringsmomenter for eleven Oppmøte i lavvoen 12 elever Komme selv. Noen blir kjørt. Kl.09.15 Passe tiden og møte presis. Går gjennom arbeidsoppgavene og gruppeinndeling Elever og voksne Før arbeidsøkta Tenne og vedlikeholde bål Elevene Lage kjøkkenredskaper Elevene Bonde: Fag og formidling Elev: Oppmerksomhet. Tålmodighet-­‐ Lytte-­‐ ta i mot beskjeder og forstå. Bonde: demonstrere og dele erfaringer. Elev: delta og gjøre det selv. Bonde: som over Elev: som over. Lære å lage mat fra grunnen av, fordele arbeidsoppgaver og samarbeide. Lytte. Lærer om hva som skal til, og hvordan det skal gjøres. Lære å bruke kniv, forsiktighet. Bake gakko Elevene Bonde: som over Elev: som over. Etter båltenning Koke biddos Elevene Bonde: som over Elev: som over. Etter båltenning Koke blåbærsuppe Elever og voksne Bonde: som over Elev: som over. Etter båltenning Måltid og sosialt samvær Elever og voksne Alle samles i lavvoen, og vi spiser maten som vi har laget sammen. Etter arbeidsøkta Hele arbeidsøkta Før baking av gakko Matlaging fra grunnen av ute. Ansvar for mat til gruppen. Hygiene. Matlaging fra grunnen av inne. Ansvar for mat til gruppen. Hygiene. Som over. Sosialt samvær, bordskikk, hygiene, hygge og samarbeid. 3 

Similar documents