kokker og matskribenter i Akershus lærer deg

Transcription

kokker og matskribenter i Akershus lærer deg
Vinn
over
svinn
25 %
av maten vi kjøper
tet.
i ­Akershus blir kas
eg
­ at­svinn, og lær d
Kutt m
å bruke matrester.
Unngå matsvinn
– kokker og matskribenter
i Akershus lærer
deg hvordan.
Krutonger av
gammelt brød
Rester
av kylling
Ansjos etter
søndagsfrokosten
Noen
baconskiver
Resten av
p
­ armesanskalken
Restene av salaten
etter fredagstacoen
«Jeg forstår godt at det ikke er moro å ligge på «Norsktoppen»
når det gjelder å kaste mat. Folk klager ofte på at maten i Norge er så dyr.
Kaster vi rester — eller ikke bruker opp mat vi har handlet før den er blitt
ubrukelig, blir maten enda dyrere.»
Ingrid Espelid Hovig
Akershus
Bygdekvinnelags
­matkalender
2015
Kjære Akershus bygdekvinnelag.
Brettes inn her
Jeg forstår godt at det ikke er moro å ligge på
­«Norsktoppen» når det gjelder å kaste mat. Folk
klager ofte på at maten i Norge er så dyr. Kaster
vi
rester - eller ikke bruker opp mat vi har handlet
før
den er blitt ubrukelig, blir maten ennå dyrere.Vi
hører ofte om
mengdene av brød som kastes. Kaster du et halv
t brød blir den
­andre h­ alvdelen dobbelt så dyr! Har vi glemt «Ar
me riddere»?
Barn (og voksne) vil elske dem. La barna få fritt
spillerom på
­kjøkkenet! Da vil de lære at frukt og grønnsaker
må brukes før
de blir liggende å visne. Frukt kan bli salat, ­smooth
ie, pynt på
brødskivene, eller rett og slett deles i biter og k­
naskes som de er.
Grønnsaker kan blandes i supper, salater, grytere
tter, ­formretter,
osv. Hvorfor ikke rense, skjære opp og koke det
som fins av
­forskjellige grønnsaker, mose dem og få den mes
t velsmakende
­grønnsakmosen? Alle typer g­ rønnsaker kan brukes
sammen! Med
en god stavmikser kan det bli nydelige jevnede sup
per som er
lette å spise både for gammel og ung. Med sprø
brødterninger på
blir det liksom restaurantsupper. Det samme med
knasende sprø
­brødterninger i forskjellige grønnsaksalater. Inge
n middagsrester er
så små at de må kastes. De kan gjøre et smørbr
ød mer f­ristende,
være en bonus for en person etter lørdagsgrøten,
eller en glovarm
«snack» fra m
­ ikrobølgeovnen til kos foran den nervepirrende
­krimserien på fjernsynet.
Vennlig hilsen
Ingrid Espelid Hovig
4 porsjoner
Ta en titt i kjøleskapet, og finn
frem påleggs-, oste-, fløte- og
­grønnsaksrester som er blitt til
overs etter jule- og nyttårsfeiringen.
Dette er et ypperlig utgangspunkt
for en velsmakende pai, som like
godt kan nytes varm som kald.
Ingredienser
Paibunnen
• 150 g smør
• 200 g hvetemel
• 2-3 ss vann
• paiform 24-26 cm i diameter
Paifyllet
• 200-30 0 g kjøttrester
Restepai
(skinke, kalkun/kylling, ­bacon,
­spekeskinke el.), i biter
• 3 løk (gjerne en blanding av
rødløk og gul løk), i tynne båter
• 2 hvitløkfedd (kan sløyfes)
• cherrytomater, paprika, squash
eller lignende, i biter
• 100-150 g osterester (feks brie,
chevre, blåmuggost, J­arlsberg el),
i biter
Lag paideigen ved å smuldre sammen
hvetemel og smør. Tilsett vann til du
får en jevn konsistens. Bruk gjerne
­kjøkkenmaskin, men ikke kjør deigen mer
enn nødvendig til at den er godt blandet.
Form deigen til en pølse som er 24-26
cm lang, pakk den inn i plast og la den
ligge kaldt i minst en time, gjerne lengre.
Skjær tynne, jevne skiver av deigpølsen
på langs og dekk bunnen i en smurt og
strødd paiform, 24-26 cm i diameter.
Prikk bunnen med en gaffel og forstek
smør, til løken blir blank og myk. Fordel
kjøttrester, grønnsaker og osterester
i paiskallet.Visp sammen egg, væske,
salt, pepper og friske k­ rydderurter,
og hell over. Stikk gjerne noen halve
­cherrytomater ned i paien. Stekes midt i
ovnen ved 200 grader i 25-30 minutter,
eller til fyllet har stivnet.
paiskallet på 200 grader i ca. 15 m
­ inutter,
til det så vidt begynner å få litt farge.
Avkjøles mens du gjør i stand fyllet.
Finn frem kjøtt- og grønnsaksrester.
Kjøtt må være varmebehandlet. Hvis du
bruker kalkun eller kylling må dette være
stekt fra før. Bacon bør også stekes først.
Jeg benyttet kalkunrester, s­ pekeskinke og
litt røkt skinke.
Finn frem fløteskvetter, rømmeklatter
og annet som er til overs og mål opp.
La løk, grønnsaker og hvitløk surre i litt
• 4 egg, sammenvispet
• 3 dl fløte/creme fraiche, rømme/
melk
• salt og pepper.
• friske krydderurter
(for eksempel persille, gressløk
eller basilikum), finhakket
Trine Sandberg
Matblogger og kokebokforfatter
Portrettfoto: Gry Traaen
Matfoto: Privat
Januar 2015
Mandag
Tirsdag
29. des
Onsdag
30
Torsdag
Fredag
31
1
Nyttårsaften
1. nyttårsdag
Lørdag
Søndag
2
3
4
1
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
2
3
4
Potetdagen
5
,,
,,
Servér paien med salat og godt brød som
­tilbehør. Du kan også bruke mer grønnsaker
og mindre kjøtt, eller bare grønnsaker og ost.
Tips

Eventuelle rester smaker godt i lunsjboksen
dagen etter.
4 porsjoner
Ingredienser
• 1 løk
• 2 hvitløksbåter
• 2 paprika
• ½ stangselleri
• 2 bokser hakkede tomater
(ca ½ liter)
• 1 liter vann
• 1 ½ ss suppebuljong
• 1 dl sweet chilisaus
• 1 ss sukker
• 1 ts salt – kan sløyfes
Provencetoast
Tomatsuppe
• tørre brødskiver, ristet
• 1 ss olivenolje
• ½ ts Provencekrydder
• revet ost
Fres løk og hvitløk blank, ha i p­ aprika
og stangselleri, freses sammen.
­Tilsett hakkede tomater, evt hakkede
­overmodne tomater, la dette småkoke i ­
5 min før det tilsettes vann til passe
­tykkelse. Ha i buljong og den mengde
sweet chilli saus som passer deg. Smak til
slutt til med sukker og salt.
I denne tomat suppa kan du gjerne
ha i terninger av gulrot. Bruk gjerne opp
restene av fredagens tacosaus, og har du
igjen litt tacokjøtt er det godt.
Ved siden av suppa, bruk tørre
brødskiver, gjerne av grovt brød, ringle
over oliven olje, Provencekrydder, litt
revet ost (kan sløyfes), putt i ovnen på
ca. 175 grader i 5 min.
Supper kan du lage av de fleste rester.
Ta de grønnsakene du har i kjøleskapet,
hakk de fint opp, freses, ha i vann og
s­ uppebuljong og vips er suppa ferdig. Vil
du ha den kremet, tilsett 1 dl fløte. Har
du kjøttrester eller pølserester, tilsettes
dette.
Ane Aanerud Grøndahl
Kantineleder, Akershus Energi
Februar 2015
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Søndag
Lørdag
1
5
2
3
4
5
6
7
8
Morsdag
6
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
7
8
9
,,
Tips

Kokte grønnsakrester, kjøtt- og fiskerester kan
fint hakkes og fryses og tas opp når du skal lage
­suppemiddag. Suppe kan alle lage, hvor alt er lov
og kan prøves, det er bare din egen fantasi som er
­begrensningen. Har du barn som ikke liker g
­ rønnsaker,
bruk stavmikser før kjøtt/fisk tilsettes, og du har skjult
den grønnsaken de «ikke liker».
,,
4 porsjoner
Det blir gjerne igjen noen rester
når man har hatt skinkestek til
søndagsmiddag. Da har man et godt
utgangspunkt for å lage wok neste
dag.
Ingredienser
• rester av søndagsstek
• 2 gulrøtter
• 3 stilker stangselleri
• 2 løk
• 1 brokkoli
• 2 skiver kålrot
• 1 rød paprika
• 2 røde chili
• frisk ingefær
• 3 hvitløkskløfter
• fersk koriander
• cashewnøtter
• soyasaus
Wok
• sweet chilisaus
Bruk gjerne de grønnsakene du har i
grønnsakskuffen. Tenk farger; noe rødt,
noe grønt, noe gult. En wokrett skal
være fargerik.
Kutt kjøttet i strimler. Kutt grønnsaker i ca. like store biter som kjøttet.
Begynn med å steke grønnsakene på
høy varme i en wokpanne. Wok er en
asiatisk rett og trenger litt sting. Ha
i hvitløk, ingefær og gjerne chili. Tilsett sweet chilisaus o
­ g s­ oyasaus. Vend
inn kjøttstrimlene og la det hele bli
­gjennomvarmt.
Har man kokte poteter igjen etter
søndagsmiddagen, kuttes disse i båter
og får en rask bruning i stekepanna.
­Alternativt kan man servere wok med
kokt ris.
Pynt til slutt med litt fersk chili, frisk
koriander og ristet cashewnøtter.
Jørn Inge Ellingsen
Kjøkkensjef, Eidsverket
Mars 2015
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1
9
2
3
4
5
6
7
10
9
10
11
12
13
14
15
Forbrukerrettighetsdagen
11
16
17
18
19
20
21
Verdens lykkedag
12
23
24
25
Vaffeldagen
13
30
14
8
Kvinnedagen
31
26
27
22
Verdens vanndag
28
29
Palmesøndag
,,
Tips

,,
Middagsrester av stek/pølser/karbonader
kan også brukes til «Pytt i panne». Kjøtt, løk
og kokte poteter kuttes i små terninger som
stekes i stekepanne. Blandes godt ­sammen.
Serveres med speilegg over og syltede
­rødbeter som tilbehør.
4 porsjoner
Før eg sat meg ned med oppskriftene,
tok eg ei lita runde på jobb for høyre
om dei hadde ein gjengangar som vart
liggande igjen i kjøleskapet. Eg h­ adde
allereie vald meg ut to g­ rønsaker
på førehand, ut i frå kjøleskapets
­tilstand heime. Og alle var samde
Tempuragrønnsaker
med meg, blomkål og brokkoli var ein
f­ellesnemnar hos alle.
Ingredienser
• 1 l raps eller solsikkeolje
Tempurarøre
• 3 dl mjøl
• 2 dl kaldt vatn
• 1 ts bakepulver
• 0,5 dl Maisenna
• litt salt
Denne passar perfekt til fredagskosen
eller kan nyttast som ein del av tapasen.
Varm opp nøytral olje, solsikke eller
rapsolje i ein kjele med tjukk botn eller
jerngryte. Denne kan nyttast fleire
gonger hvis du siler den etter bruk. Eit
triks for å sjekke om olja er varm nok er
å stikke enden av ei tresleiv i oljen. Når
det brusar lett, er oljen klar til å brukast.
(170-180 ­grader) OBS! Det kan verte for
varmt og f­aresignal svart røyk.
Hald av 1 dl mjøl og litt av bake­
pulveret, og bland saman resten av
­ingrediensane. Røra skal være tjukk nok
til at den heng igjen på grønsakene. Visst
du har ein liten ølskvett i kjøleskapet
å bruke, er dette med på å gjere røra
luftigare.
Del blomkål og brokkoli i jamne bitar.
Dypp grønsakene i den tørre mjøl­
blandinga før du har den i tempurarøra.
Legg bitane i frityroljen. Ha ikkje for
mange i gangen. Når dei har fått ein
­gyllenbrun farge, ta dei av og la dei renne
av på k­ jøkkenpapir.
Du kan fritere grønsakene rett før
servering, eller gjer det på førehand og
varme dei i omnen rett før.
Ved sidan av kan du servere s­ weet
chilisaus eller soyasaus med litt lime og
­finhakka chili.
Olin Steinsvik
Mathallen/Brimi sæter
April 2015
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
1
Fredag
Lørdag
2
3
Skjærtorsdag
Langfredag
Søndag
4
5
1. påskedag
14
6
7
8
9
10
11
12
14
15
16
17
18
19
22
23
24
25
26
2. påskedag
15
13
Sommerdag
16
20
21
Jordens dag
17
27
18
28
29
30
,,
,,
Eg har alltid ein liten rest med ost i ­kjøleskapet,
gjerne parmesan eller gruyer. Rasp over suppe,
og strø på nokre hakka nøtter eller pinjekjerner.
Tips

4 - 6 porsjoner
Ingredienser
• 2 hvitløkfedd
• 4 dl finhakkede rotgrønnsaker,
persillerot, pastinakk, sellerirot,
gulrot
• 1/2 fennikel, finhakket
• 1/2 purre, finhakket
• 1 1/2 liter grønnsakkraft eller
-buljong
Minestronesuppe
• 4–6 kvister persille
• 1 tørr parmesanskalk
• 1 laurbærblad
• 200 gram pasta, for eksempel
risi all’uovo, makaroni eller ris
• revet parmesan
• noen cherrytomater
• evt. grønne bønner eller
bondebønner
• evt. mer friske urter
Minestronesuppe kan være kjedelig, eller
noe av det beste som finnes. Den beste
suppa får man hvis man har en god kraft.
Mens den beste kraften krever en viss
tilstedeværelse og konsentrasjon, lager
jeg ofte en kraft som er nesten like god
som en bieffekt av annen matlaging. Når
jeg lager en rett med mye g­ rønnsaker,
har jeg alt avskjær – fra løkskall til
­selleribust, ­tomatskalker, toppen av
purren og s­ tilkene på urter – i en gryte.
Først lar jeg dem steke på lav varme i
litt olje. Så heller jeg over akkurat nok
vann til at det dekker, og lar det koke i en
­halvtimes tid. Resultatet er en deilig kraft
som holder seg godt. Jeg bruker en hel
­rekke g­ rønnsaker – avhengig av sesongen.
Denne enkle varianten kan også lages
med grønnsakbuljong. Suppa blir ekstra
god hvis man har i en liten p­ armesanskalk
– den biten som er så hard at man ikke
får revet den.
Varm olje i en panne over middels
varme. Ha i rotgrønnsaker, fennikel og
purre, og la surre så lenge du har tid,
helst en ti minutters tid.
(Ikke nødvendig, men det gir en dypere
smak.) Hell over kraft, ha i p­ ersillestilker
(men ikke b­ ladene), tomater,
­parmesanskalk, l­aurbærblad og pasta. Kok
til p­ astaen er ferdig, om lag 8 minutter. Ris
kan trenge lengre koketid.
Ha suppa i suppetallerkener, dryss over
parmesan og finhakkede persilleblader.
Andreas Viestad
«Noe godt hver dag», Cappellen Damm.
Foto: Mette Randem
Mai 2015
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
1
Søndag
2
3
1. mai
18
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
Kristi himmelfartsdag
Familiedagen
21
22
19
Grunnlovsdagen
20
18
19
20
23
24
1. pinsedag
21
25
2. pinsedag
22
26
27
28
29
30
31
,,
Tips
Jeg kaster aldri osterester. En tørr parmesanskalk.
Siste, i­nnerste stykket av en Jarlsbergost. Den biten av en ­blåmuggost som
det ikke er noe blått i. Den f­ranske s­ tinkiosten som virker som den har gått
fra kultivert til r­asende. Ingen av delene er noe særlig ­fristende i seg selv.
Men ­nettopp disse triste restene av bedre dager, da i­nnkjøpene var f­erske
og rødvinsflaskene fulle, er ­redningen for en r­ekke helt overkommelige, og
helt n
­ ydelige r­etter. Gårsdagens ost er rett og slett hverdagens redning.
­Parmesanskalker – ­uansett hvor harde de er – består ikke av annet enn osten
ie
­ kstra tørr grad (ikke noe voks i ­parmesanen), og kan få nytt liv i supper, eller
sammen med andre oster i en osteblanding. Og alle de andre ostene kan
brukes – og bli bedre – ved å blandes sammen, i ­pastaretter, eller i gratenger
og former. Én ting er at det kan være fint å unngå svinn, men det beste med
osterester er at de får m
­ aten til å smake bedre.
,,

2 porsjoner
Ingredienser
Salat
• 2 kyllinglår
• 6 baconstrimler
• krutonger
• romanosalat/hjertesalat
• 6 agurkstrimler
• cherrytomat
• soltørka tomat
Cæsarkyllingsalat
• pinjekjerner/solsikkekjerner,
ristet
Krutonger
• baconfett
• olje
• 2 loffskiver
• rosmarin
• timian
• 4 hvitløkfedd, hele med skall
Dressing
• 4 ansjos
• 1 hvitløksfedd
• 2 ts grov sennep
• 4 ss crème fraîche
• 6 ss olivenolje
• 2 håndfuller parmesan
Sprøstek bacon på medium temperatur.
Ta ut når gyllen. Brekk opp i biter og sett
til side.
Hvis kyllinglårene er rå: Sett ­ovnen
på 180 grader. Stek lårene gylne i en
­stekepanne med skinnet ned i det
­resterende baconfettet. Stek på en rist
i ovnen i ­30-40 min. Har du ferdig hel
­kylling, ­steker du lårene i baconfettet med
­skinnet ned i ca. 5 minutter til gyllent.
Stek revne loffbiter på medium-lav
varme i resten av baconfettet sammen
med litt olje, urter og hele hvitløksfedd.
De er ferdige når de er gylne og har
trukket til seg fettet. Har du ikke ferske
urter, går det fint å bruke tørkede, men
vent da til slutten av steketiden med å
krydre. Legg på papir og sett til side.
Mos ansjos og hvitløk i en m
­ orter.
­Tilsett reven parmesan, olivenolje, s­ ennep,
crème fraiche, pepper og urter (her kan
du bruke alle tre i kombinasjoner, eller
bare en av dem). Bruker du e­ stragon, vær
forsiktig med mengden. Rør sammen og
smak til med sitron, pepper og evt. mer
parmesan. Vær forsiktig med ansjosen,
er de store, bruk mindre.
Anrett salaten med opprevne
­salatblader, lange tynne agurkskiver,
­cherrytomater delt i to, soltørkede
­tomater, kyllinglår, sprøstekt skinn fra
kylling, krutonger og bacon. Riv over
­parmesan, dryss på pinjekjerner og pynt
med litt urter. Ha over dressing eller
server ved siden av.
• pepper
• estragon/gressløk/persille
• sitron
Jørgen Hagelund
Kokk
Juni 2015
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
23
24
21
Sommersolverv
25
22
23
St.Hansaften
26
29
27
30
24
25
26
27
28
,,
Tips
Resten av agurken kan du bruke til snacks ved å bruke
dressingen fra Cæsarsalaten som dipp, eller lage en
­karamellisert sitrondressing/dipp:
Del en sitron i to og stek med kjøttsiden ned i litt olje i til
­gyllen, eller faktisk over gyllen, nesten svart. Bland ­sitronsaften
etter smak i crème fraiche, dijonsennep og hvitløk. Finhakk
gressløk og persille og smak til med salt og pepper. Dette er
en frisk og god dipp/dressing, spesielt til hjertesalat.
,,
Ønsker du en fyldigere dipp, kan du tilsette litt majones.
Tips til dippegrønnsaker: salatblader (hjertesalat, ­romanosalat,
kinakål), agurk, selleristang, kålrabi, paprika, blomkål og gulrot.

4 porsjoner
Ingredienser
• 2 egg
• 2 ss sukker
• 2,5 dl melk
• 0,5 ts kardemomme
• 0,5 ts kanel
• 4 skiver loff eller annet brød
Arme riddere
Arme riddere er en gammeldags dessert
som nå opplever ny aktualitet. I USA er
det en frokostrett som kalles French
Toast. Der bruker de gjerne brunt sukker,
og ridderne serveres ofte med l­ønnesirup
over. Brødet bør være noen dager
­gammelt, og det går like greit med grovt
brød som med loff.
Egg, melk, sukker og krydder piskes
lett. Legg i brødskivene og la dem t­ rekke
til seg all væsken. Stekes i godt med smør
i stekepanne til de er pent gylne. Før i
tiden ble arme riddere servert med rød
saus. Det blir vel så godt med friske eller
rørte bær, syltetøy, en rømmeklatt eller
en kule vaniljeis.
Britt Kirsti Krosnæs
Kjøkkensjef, Ahus
Juli 2015
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1
2
3
4
5
27
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
28
29
30
31
,,
Arme riddere passer også godt til et mellommåltid når man
har lyst på noe godt. Det er så enkelt å tilberede at barn
­klarer det på egen hånd.
Tips

,,
Vi som er så gamle at vi husker filmen «Kramer mot Kramer»
glemmer aldri scenen der den 6 år gamle gutten må forklare
sin far hvordan man lager Arme ­riddere.
4 porsjoner
Ingredienser
Serviettenknödel
• 300 g loff, 2 – 3 dager gammelt
• 2 dl melk
• 50 g hakket løk
• 5 g hakket persille
• 20 g smør
• 3 eggeplommer
• 3 eggehviter
Serviettenknödel
• salt
• pepper
• muskatnøtt
• Tilsett gjerne rester av kokt
skinke eller stekt bacon.
Soppragu
• 30 g smør
• 20 g finhakket løk
• 200 g blandet sopp
• ½ dl hvitvin
• 2 dl rødvinsaus
• 1 dl fløte
• salt
• pepper
• salt og pepper.
• friske krydderurter
(for e­ ksempel persille, gressløk
eller basilikum), finhakket
Kutt brødet i grove terninger og rist det
litt i ovnen på 180 grader. Fres løken i
smør, tilsett persille. Tilsett melken til
løken, og kok opp alt. Hell melken over
det ristede brødet og la alt svelle i 15
minutter. Er brødet veldig tørt, bruk
evt. litt mer melk. Tilsett ­eggeplommer
og blant godt.Vend inn stivpiskede
­eggehviter. Smak til med salt, pepper og
muskat. Tilsett evt. oppskåret skinke eller
bacon. Form til boller med en skje og legg
dem i kokende vann. Slå av varmen, og la
dem trekke i vannet i 10 – 15 minutter.
Til soppraguen kuttes renset sopp
i mindre stykker. Her er det brukt
­traktkantarell og sort trompetsopp
som begge er velsmakende og nære
­slektninger av den gule kantarellen.
Fres løken i smør, tilsett soppen og la den
brunes litt. Tilsett hvitvin og la væsken
koke ned. Hell over rødvinsaus og kok
opp. Tilsett fløte og smak til med salt og
pepper.
Andreas Schmidt
Kjøkkensjef, Trugstad gård.
August 2015
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1
2
31
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
32
FNs ungdomsdag
33
Rugdagen
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
34
35
31
36
,,
Tips

,,
Serviettenknödel er en spesialitet i det sørlige ­tyske,
­østerrikske og tsjekkiske kjøkken. De serveres
gjerne som tilbehør til retter som svinesteik sammen
med surkål, til kjøttgryter eller sopp i fløtesaus. Det
­morsomme navnet har de fått fordi de gjerne ble pakket
inn i klede når de skulle trekke i varmt vann.
4 porsjoner
I gratenger kan du bruke rester
som gulrot, bacon, blomkål,
skinke, makaroni osv.
Ingredienser
• Makaroni og fiskerester
(alle slag)
Hvit saus
• 4 ss smør
• 5 ss hvetemel
• 5-6 dl melk
• 4 egg
• salt, pepper og muskat.
Fiskegrateng
I gratenger kan du bruke rester som
­gulrot, bacon, blomkål, skinke, makaroni
osv.
Hvis du har en 2 liter isboks stående
i fryseren kan du fylle opp med fiske- og
makaronirester etter hvert som du får
rester fra dagens middag. Når du har
spart litt over halvfull boks, lager du
­fiskegrateng av restene.
t­ oppen, eller dekk gratengen med revne
o
­ sterester.
­ Stekes ved 200 grader i ca. 40 - 50
m
­ inutter.
Skill eggene, og stivpisk eggehviten.
Lag tykk hvit saus, tilsett en og en
­eggeplomme i sausen. Vend deretter
inn eggehviten. Avkjøl ved å tilsette
­fiskerestene. Smak til med salt, pepper
og muskat.
­ Legg fiskeblandingen i en ildfast form.
Strø gjerne brødsmuler fra tørt brød
over og legg noen smørklatter på
Hege Nygaard
Kjøkkensjef
Solborg bo- og aktivitetssenter
September 2015
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1
2
3
4
5
6
8
9
10
11
12
13
36
7
Kaffedagen
37
14
15
16
21
22
23
17
18
19
20
24
25
26
27
38
Fårikåldagen
39
28
40
29
30
,,
Tips

Ikke kast noe fra Taco´n – det blir den beste pizza!
Bruk tortillalefsene som pizzabunn. Smør på tacosaus
eller ketchup. Legg på osterestene. Fyll på med f. eks
løk, paprika og mais. Topp det hele med resten av
­kjøttdeigen, evt. pølserester, skinkerester eller
salami/spekemat. Stek pizzaen på 220 grader til osten
smelter (bare noen få minutter).
,,
4 porsjoner
Gammelt. tørt brød kan bli til
en smakfull dessert. Epler som
begynner å bli myke kokes møre
og brukes i desserten. Samle tørre
brødrester og knus til brødsmuler
(enkelt i en foodprocessor) eller
knus grovt med hendene, legg i
Tilslørte bondepiker
en frysepose og rull over med et
kjevle til du har smuler (har du ikke
kjevle bruke en flaske – fyll en ev
med vann om den er for lett).
Ingredienser
• 3-4 epler
• 3-4 ss sukker
• ca ½ dl vann
• 2 ss smør
• 6 ss brødrasp
• 1 ss sukker + 1 ts malt kanel
• 2-3 dl kremfløte eller vanilje
­kesam (evt. bland 1 dl pisket
krem og 2 dl vaniljekesam)
Skrell om nødvendig eplene og del i små
terninger og kok med vann og sukker.
Kok til eplene er møre og begynner å
mose seg. Avkjøl.
Du kan også bruke 1 ½ - 2 dl f­erdig
eplemos med biter og med mindre
­sukker.
Smelt smør i en liten stekepanne,
­tilsett brødsmuler, sukker og kanel og
stek under o
­ mrøring til brødsmulene er
gylne. Avkjøl.
Pisk fløte luftig og bland evt. med
­vaniljekesam. Anrett eplemos, krem og
brødrasp lagvis i et glass.
Wenche Andersen
Kokk, TV2
Oktober 2015
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1
2
3
8
9
10
4
40
5
6
7
11
Jentedagen
FNs barnedag
41
12
13
14
15
16
17
Vinterdag
Internasjonal bygdekvinnedag
Verdens matvaredag
Den norske epledagen
21
22
23
24
18
42
19
20
Havredagen
Ostens dag
43
26
44
27
28
29
30
31
25
,,
Tips
Eplemos kan erstattes av rørte/syltede multer
eller skogsbær. Krem kan blandes med rømme
eller eggedosis. For et magrere alternativ kan du
blande krem med vaniljekesam, eller bare bruke
­vaniljekesam. Har du dårlig tid kan du varme
­eplesyltetøy med biter (fra glass), tilsette 1 – 2 epler i
terninger og koke til eplebitene er knapt møre. Avkjøl.
,,
Brødsmuler kan brukes til ­hjemmelagde fiskepinner,
fiskegrateng og ­schnitzel.

4 porsjoner
Grønnsakskuffen kan noen ganger
bli litt overfylt med godsaker som
Grønnsaksuppe og grateng
ikke kan vente lenger på å bli spist.
Mulighetene er mange, velsmakende
og enkle å tilberede. Min første
tanke er en god grønnsaksuppe,
stuing eller grateng.
­ Har du to til tre ­grønnsaksorter,
pluss poteter, blir dette g­ odsaker!
Til en porsjon trenger du
ca. 300 gram totalt.Vask og rens
­grønnsakene. Kutt grønnsakene
i omtrent like store stykker på
­størrelse med en stor sukkerbit.
Ingredienser
Bruk det du har, for eksempel:
• gulrot
• rotselleri
• stangselleri
• pastinakk
• persillerot
• kålrot
• kål
• løk i alle varianter og farger
• poteter
Ha grønnsakene i kjele og fyll på kaldt
vann til det dekker godt. Tilsett salt etter
smak eller en buljongterning, kok opp og
skum av. Reduser varmen og la suppen
småkoke i 15 minutter. Et l­aurbærblad
kan godt tilsettes fra starten av og gjerne
en klype tørret timian, begge deler gir
smak og karakter til suppen. Friske
­krydderurter tilsettes rett før servering
hvis mulig. Serveres rykende varm med
godt flatbrød og smør.
Ha grønnsakene i kjele og fyll på
kaldt vann til det så vidt dekker. Tilsett
salt etter smak, kok opp og skum av.
­Reduser varmen og la det småkoke i 10
­minutter. Sil av ­kraften i en annen gryte
og hold grønn­sakene varme mens du
lager ­sausen. I ­kraften har du ca. 2 dl.
melk eller fløte pr. liter og gi et oppkok.
Smak til med salt og pepper – tilsett
eventuelt friske ­krydderurter som
gressløk, persille eller dill. ­Kraften jevnes
med tradisjonell smør og m
­ el­j­evning
eller maisennamel til en tykk saus.
Bland ­sammen grønnsaker og saus og
la det t­ rekke sammen noen minutter
før ­servering. Passer p­ erfekt til stekte
­fiske­kaker.
Til grateng er det godt å blande inn en
god porsjon f­erdigkokt makaroni. Stuingen
med eller uten makaroni helles i ildfast
form og dekkes med brødkrumme eller
revet ost og settes i forvarmet stekeovn
på 200 grader i ca. 20 minutter til toppen
er blitt gyldenbrun.
• purre
• hvitløk
Harald Osa
Kokk
November 2015
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1
Allehelgensdag
44
2
3
4
5
6
7
8
Farsdag
45
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
46
47
Int. dag mot vold mot kvinner
48
30
49
,,
,,
Hvis grønnsaker er blitt myke, legges de i kaldt
vann, så vil spensten raskt komme tilbake.
Tips

4 porsjoner
Ingredienser
• 170 gr brød (tørr julekake) rester
• 1 dl melis
• 3 ss syltetøy
• 2 ss kakao
• 1 ts vaniljesukker
• 1 ts romessens
Punsjeboller
Kjør de tørre restene i kjøkkenmaskin.
Ha alle ingrediensene i en bolle, og
rør dem godt sammen. Bruk gjerne
­kjøkkenmaskin med grind (flat visp).
Trill massen til passe store kuler.
Rull kulene i kokos, kakao eller annet
ønsket strøssel du har til overs.
Konsistensen skal være slik at det er
mulig å trille kuler, og at det klisser seg
litt på håndflatene men at kulene holder
fasongen.
Du kan bruke andre tørre kakerester,
avskjær fra sjokoladekake, sukkerbrød
eller kjeks.
Elin Lambine
Konditormester
Foto: Privat
Desember 2015
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1
2
3
4
5
6
8
9
10
11
12
13
49
7
Luciadagen
50
14
15
16
21
22
23
17
18
19
20
27
51
24
25
26
Julaften
1. juledag
2. juledag
31
1
2
Nyttårsaften
1. nyttårsdag
52
28
53
29
30
3
,,
Tips
Har du ikke tid til å lage punsjboller når du har restene, putt
­restene i fryseren, og lag dem når det frister med noen deilige
kuler med rom-smak. Har du en marsipanrest kan du kjevle
den ut, og skjære ut en passe runding som trekkes over kulen.
Ønsker du litt farge på kulen kan du tilsette litt konditorfarge i
­marsipanen først. Denne kaken kan du lage glutenfri ved å bruke
­glutenfrie rester.
,,
Har du rester av gløgg igjen etter julefeiringen? Pærer kokt i
gløgg er nydelig tilbehør til fine kjøttmiddager. Skrell pærene, del
dem i to og fjern kjernehuset. Kokes til de er så vidt møre og har
fått fin farge av gløggen. Gløgg har lang holdbarhet.

Grønnsaker
• Det grønne på purren når oppskriften sier «bare det hvite»?
Skyll, kutt i tynne skiver, putt i en plastboks i fryseren. Brukes
til eggerøre, pai, på pizza el.l. Trenger ikke tines på forhånd.
• Bladene og stilken av blomkålen og brokkolien? Kjøres i
­foodprosessor til det er finhakket, fryses ned. Tas opp en dag
du mangler grønnsaker. Kok opp i litt matfløte eller melk, evt.
litt smør, tilsett ½ boks smørbar ost (Philadelphia el.l.), kjør
en omgang med stavmikser og du har en lekker puré som blir
enda bedre hvis du har litt revet muskat over.
• Små rester etter flere middager som tar opp plassen i
­kjøle­skapet? Lag tapas til middag, gjerne en fast dag i uken. Spe
på med en omelett, en tortilla eller liknende. Alle trenger ikke
spise det samme til middag – la hver enkelt rundt bordet velge
det de vil ha fra forskjellige skåler og boller.
• De siste kjøttbitene som er igjen på fenalåret eller
­speke­skinka? Kok beinet, skrap av kjøttet og lag ertesuppe på
kraften. Ha resten av kjøttet i suppa. Om du lager suppe fra
bunnen av eller fra pose, spiller ingen rolle.
Hva gjør vi med?
• Rester av kokte grønnsaker fra i går, gjerne en blanding, kan
også bli puré på samme måte.
• Nesten alle slags kjøttrester og pølser; Kan brukes i lapskaus,
panneretter, omeletter, gratenger og paier.
• Et kvart kålhode som ikke får plass i gryta med fårikål? Finkutt
kålen, riv et par gulrøtter, finkutt en halv løk. Bland det hele
sammen med majones eller blanding av majones og kesam. Da
har du laget coleslaw; pålegg eller tilbehør til middag. Tilsett
strimler av kokt skinke, og du har hjemmelaget italiensk salat.
• Rester igjen av rått kjøtt? Om du har hatt kjøttfondue en dag
og har rester igjen av rått kjøtt og forskjellige grønnsaker, kan
du slenge alt i wokpannen eller stekepannen dagen etter. Du
kan også bruke oljen fra fonduen i woken.
• Den påbegynte grønnsaken som virker tørr? Det kan være
nok å skjære vekk en skive på noen millimeter, og resten kan
være like fint som en fersk grønnsak.
• Myke tomater? Dyppes i kokende vann, flås og kokes opp
­sammen med litt løk, salt og krydder. Blir en fin basis for
gryterett, pasta- eller pizzasaus.
• Rester av tomatsuppe? Kan bli basis i lasagne.
• Middag med stek, grønnsaker og poteter. Skjær alt i biter og
putt i den brune sausen, og vips har du en deilig lapskaus.­Veldig
lettvint dagen derpå. Bare å varme opp en kjele!
• Rester fra den helstekte kalkunen etter jule- eller nyttårs­
selskapet? Lag en frisk og lett nyttårsfrokost. Riv kjøttet av
beina. (Kalkunerester kan fryses i passende porsjoner). Lag
kalkunsalat med crispsalat, paprika, mais, eple og druer. Kutt
frukt og grønt i små biter og bland i kalkunkjøttet.
• Poteter igjen etter middag? Skjæres i biter/skiver og stekes i
panna til kveldsmat, gjerne med en pølserest el.l. Biter blandes
med rømme, majones, salt, pepper, osv. til en deilig potetsalat.
Eller skjæres i skiver som pålegg på brødskiva med salt, pepper
og litt majones over.
• Tacokjøttdeig til overs? Lag varme ostesmørbød. En skje taco­
kjøttdeig dekket med rester av ost. Stekes under lokk til osten
smelter. Serveres med en spiseskje kesam eller rømme.
• Laken når glasset med sylteagurk er tomt? Spar på laken og
bruk som smakstilsetning i bl. a. potetsalat.
• Rekeskall kan kokes til nydelig kraft som kan fryses i små
­bokser/isterningbokser. Brukes som basis til fiskesaus.
• Oljelaken i glassene med fetaost, soltørkede tomater osv? Hell
over på en flaske som oppbevares i kjøleskapet og bruk den til
­salatdressing.
Kjøtt/fisk/skalldyr
• Rester etter reker/skalldyrfest? Rens restene og bland de med
majones. Godt på brødskiva i flere dager (tett boks).
Meieriprodukter
• Den siste resten av gulosten? Rives på rivjern, puttes i en boks
i fryseren. Brukes på pizza, i omeletter, gratenger, i muffins og
rundstykker. Ostesmørbrød er en sikker klassiker. Frossen ost
tiner på et blunk.
• Når brunostresten blir «tørr» eller er vanskelig å skjære med
høvel? Skjær i terninger. Kan oppbevares lenge i kjøleskapet.
Smaker godt med et par smeltede terninger i den brune sausen.
Litt tyttebærsyltetøy i sausen setter en ekstra god smak.
• Resten av yoghurten barnet ikke spiser opp? Sett i kjøleskap til
dagen etter, tilsett frukt, bær, Biola eller annen syrnet melk og
lag en smoothie. Barn elsker smoothie og aner ikke at det er
rester.
Hva gjør vi med?
• Små rester av fløte, rømme, yoghurt, kesam som er «for lite til
å brukes til noe»? Ingen rester er for små til å brukes! Det går i
supper, sauser, pai, kjøttdeig til kjøttkaker etc. Det meste holder
seg godt noen dager i en tett beholder i kjøleskap.
• Resten av lørdagsgrøten, vaniljesaus, meieriprodukter som går
ut på dato? Lag søndagsvafler! Alt dette går i vaffelrøra.
• ½ liter kefir i brøddeigen – hva med resten? Bruk den i røren
til sjokoladekake – da blir den enda bedre!
• Melk som begynner å virke litt gammel (ikke sur eller råtten).
Kan fint brukes i grøt, pannekaker, vafler, puddinger og mange
andre retter som varmebehandles.
• Rester av risgrøt? Kan brukes til riskrem eller rispudding.
­Serveres med rød saus.
• Smultet etter smultringbaksten? Må du ikke helle i toalettet!
Smelt det forsiktig i gryta og rør inn rester av forskjellige frø,
gryn og nøtter som du lager hjemmelagde meiseboller av.
Pasta
• Pastarester? Kan friskes opp ved å overhelles med kokende
vann. De kan godt brukes i lapskaus, gryteretter og er
­kjempefin i salater som skal være en selvstendig rett.
• Pasta eller makaroni-rest? Tilsettes i en suppe eller gryterett.

Bakervarer
• Skorpene og de siste bitene fra minstemanns brødskiver? Skaff
deg et fuglebrett utenfor kjøkkenvinduet. Det er bedre å mate
fugler enn å kaste mat. Et fuglebrett gir mye underholdning!
• Noen litt tørre brødskiver er alt som er igjen i brødboksen?
Smør skivene med smør/brelett . Legg på en skive gul ost på
halvparten av skivene, så en skive kokt skinke. Smør litt sennep
på skinken. Ny osteskive over skinken, og legg skivene sammen.
Gi dem en omgang i vaffeljernet, eller i stekepanna til osten er
nesten smeltet. Det kalles Croque-monsieur på kokkespråket.
• Rundstykker igjen etter frokost? Del dem i to og tørk dem i
stekeovnen. Det blir gode skonroker med smør og ost på.
• Tørt brød? Alt tørt brød kan finmales i en kjøkkenmaskin.
­Oppbevares i en tett boks. Brukes på gratenger, til å panere fisk
og til Tilslørte bondepiker.
• Julekaken som begynner å bli tørr? Ristet julekake med smør
og brunost på er minst like godt som fersk julekake.
Egg
• Eggehviter – når oppskriften sier «bare plommen»? Eggehviter
kan fryses. Tines en dag du har tid til å lage marengs eller du
skal lage kransekake. Skriv på boksen hvor mange hviter den
inneholder.
• Eggeplommer når oppskriften sier «bare hvitene»? Piskes lett
sammen med litt fløte (en rest?) og brukes til å legere supper
eller sauser. Eggeplommer holder seg flere dager i kjøleskapet i
en tett beholder.
• Eggeplommer igjen etter kransekakebakinga? Lag en deilig
­bearnaise- eller hollandaise. Smaker mye bedre enn posesaus.
Eller du kan lage majones ved å tilsette olje i en tynn stråle.
Tilsetter du knust hvitløk, har du aioli.
• Egg gått ut på dato? Slik sjekker du enkelt om eggene er gode:
Fyll en beholder med vann. Legg et egg forsiktig ned i vannet.
Flyter egget er det dårlig, synker det til bunns er det fortsatt
bra!
Vi kaster hver 5. handlepose med mat!
»» Det kastes 361 000 tonn mat i
året i Norge – mat til en verdi
av 18 mrd. kroner
Fakta om matsvinn
»» Forbrukeren står for 65 % av
matsvinnet, dvs. 46,3 kg mat per
person i året
»» I Akershus alene kastes det over
26 000 tonn mat hvert år
»» Unge voksne og
­småbarnsforeldre kaster mest
mat, og øker med utdannelse og
inntekt
»» Det kastes mest brød, frukt og
grønt, meieri- og kjøttprodukter.
Hovedårsak er at mat er utgått
på dato, men også pga. ­størrelse
på pakninger og ødelagt
­emballasje
»» Undersøkelser viser at vi er
lite bevisst miljøbelastningen
­mat­svinn innebærer
Over 1 milliard mennesker i verden sulter eller er feilernærte. Samtidig blir en
tredel eller mer av maten som produseres kastet. Det er ikke bare s­ løsingen
med råvarene som er et stort problem, matkasting innebærer også en stor
­miljøbelastning.Verdens matproduksjon står for ca. 30 % av ­klimagassutslippene,
og det kreves store vann- og jordressurser for å dyrke og foredle korn, kjøtt
og a­ ndre råvarer. Derfor er det viktig at det som produseres ender opp på
­tallerkenen og ikke i avfallet!
Matsvinn er all mat som kan spises eller burde vært spist før det ender opp
som avfall. Det er ikke matavfall som skrell, skall og beinrester. Undersøkelser
viser at nordmenn kaster hver 5.handlepose med mat vi kjøper inn. 230 000
tonn mat går unødvendig i søpla hvert år eller 46,3 kg per person i g­ jennomsnitt.
Det er nesten like mye mat som 1 million mennesker spiser i løpet av et år.
Dette er ikke bare bortkastede penger for den enkelte familie, men også et stort
­miljøproblem.
Det er unge voksne og småbarnsforeldre som kaster mest mat og det er særlig
brød, frukt og grønt, meieri- og kjøttprodukter som vi kaster. «Utgått på dato»
er hovedårsaken til at vi kaster mat.Ved å planlegge innkjøpene bedre, oppbevare
maten riktig og bli flinkere til å lage mat av restene dine kan du e­ nkelt bidra til å
redusere matsvinnet. Mat som går ut på «best før» -dato kan helt trygt luktes og
smakes på for å sjekke om den fremdeles er ok.
Matvett arbeider med å kartlegge og begrense matsvinnet i Norge, og
er et samarbeid mellom matindustrien, dagligvarehandelen, myndigheter og
­forskningsmiljøer. På matvett.no får du mange gode tips og råd og spennende
oppskrifter på god restemat.
Anne Marie Schrøder
Kommunikasjonssjef
Matvett
Visste du at:
»» Vi sier at vi kaster mye mindre mat enn det vi faktisk gjør.
»» Vi kaster 190 000 brød om dagen i Norge!
»» Det hver og en av oss kaster av mat kan fø et annet menneske i et fattig
land et år.
»» Temperaturen i kjøleskapet ditt skal være mellom 2 og 4 grader.
»» Det er forskjellige soner i kjøleskapet – kjøtt og fisk trenger kaldere
temperatur enn frukt og grønnsaker.
»» Egg holder seg lenge, ofte i flere måneder etter utløpsdato i kjøleskapet.
»» Rømme, yoghurt, biffer av oksekjøtt og egg er merket med «best før»,
Matvettregler
som ikke betyr at maten er dårlig etter utløpsdato.
»» Det er stor forskjell på «best før» og «siste forbruksdag»-stempelet på
matvarene dine.
»» Mat i lukkede pakninger tørker ikke så fort ut – kjøp poser med
­zip-­lukking og legg salat og lignende i disse.
»» Brød blir som ferskt igjen med litt kaldt vann på og en tur i varm ovn.
»» En bløt tomat smaker kjempegodt i en tomatsaus.
»» Biffer av okse, får og vilt blir bare bedre av å ligge over datoen i
­kjøleskapet. Pass på å lagre kjøttet i hele stykker. Kjøtt tørker lettere ut
hvis det er delt i biter. Ikke frys kjøtt før det går ut på dato.
Da er det ferdig mørnet.
»» Norge slipper ut like mye klimagass som 160.000 biler hvert år ved å
produsere mat som ikke blir spist?
»» 30 prosent av klimagassutslippene kommer fra matproduksjon
»» Maten som kastes forårsaker langt mer miljøbelastning enn emballasjen
som blir kastet.
»» Matavfall fra kjøkkenet hjemme kan bli til husvarme
og drivstoff for busser.

12 stk.
Ingredienser
Bonus­
oppskrift
• 30 g smør
• 2 ss honning
• 1/2 ts vaniljeekstrakt
fra Matvett
• 2 store (over)modne bananer
• 150 g mel
• 1 ts bakepulver
• 1/2 ts natron
• 1/2 ts kanel
• en klype salt
• hakkede nøtter etter smak
Bananmuffins
Har bananene dine blitt brune? Det
betyr bare at de er modne, ikke at
du må kaste dem. Hvis du ikke liker
å spise dem som de er, bruk dem i
bananmuffins.
Sett ovnen på 190 grader. Smelt
smør, honning og vanilje­ekstrakt i
en gryte på lav varme. Sett til side til
avkjøling. Mos b­ ananer i en bolle.
Mål opp de tørre ingrediensene i
en annen bolle og rør sammen.
Hell honning- og smørblandingen
i de moste bananene og bland godt.
Tilsett de våte ingrediensene i
de tørre og rør raskt, men ikke
for mye, det holder med et par-tre
ganger.
Av en eller annen grunn vil ikke
­muffinsene ese hvis man rører for
mye.
Hell røren over i ­muffinsformer.
Denne røren er nok til 12 stk. på
et muffinsbrett. Ha på hakkede
­valnøtter el. hvis du liker det.
Stekes i 20 minutter eller til de er
gjennomstekte. Avkjøles på rist.
Foto: Matvett
Brettes inn her

Når året 2015 er omme,
kan du klippe av
­kalenderdelen og det ne
derste på de siste
­sidene etter den m
­ arkerte klippelinjen. Bre
tt inn
­oms­ laget foran og bak. D
a har du en bok med
oppskrifter og gode råd
du kan ha nytte av
i mange år framover!
Akershus Bygdekvinnelag liker ikke at Akershus
er det fylket der det kastes mest mat fra ­privathusholdninger.
Med prosjektet ­­­­«­­Vinn over svinn»
og denne kalenderen, vil vi få redusert
­matsvinn i fylket vårt!
Bob og Ulla Laycock, vertskap på Værtshuset
Bærums Verk, Norges eldste spisested, for hjelp
med tilbereding av oppskrifter til fotografering.
Nyttige lenker
matvett.no
restemat.blogspot.no
nhomatogdrikke.no
ostfoldforskning.no
matsvinn.no
Fotograf Malene Nilssen som har tatt
bildene der ikke annet er oppgitt.
frutimian.no/tag/restemat
trinesmatblogg.no
Nyttige bøker
Sara Heilmann og Klaus Døscher: «Restekjærlighet»
Arne Otto Iversen (red.): «Vær så god!»
Takk til
Hanne Stensvold: «Matmisjonen»
Snekkerbua as
Andreas Viestad: «Noe godt hver dag»
Butikk og verksted for husflid
...for spontan hjelp med
skjærefjøla på forsiden!
[email protected]
Følg med på nettsidene våre:
bygdekvinnelaget.no/lag/akershus. Her vil det bli lagt
ut flere oppskrifter og lenker gjennom hele 2015.
For hjelp med faktadelen
Bygdekvinnelaget
– møteplass for aktive kvinner
for støtte og hjelp til lansering og
­distrubisjon
bygdekvinnelaget.no
Bondelaget – det er vi som dyrker maten din.
Sigurd Enger, fylkesleder i Akershus Bondelag
Gratulerer med denne flotte k­ alenderen med tips til
hvordan bruke restemat! Kalenderen er et viktig og godt
bidrag for brukerne til å redusere kasting av mat.