docMunnpleien 2-2011
download 
Report Transcription
Munnpleien 2-2011
Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2011 – Årgang 94 • Erosjoner s. 2–3 • Partnerskap og folkehelse i Finnmark s. 10–15 • Helsestasjonsbrosjyrer på 22 språk s. 16 Erosjoner registrer og informer! Dette er rådet fra stipendiat Aida Mulic (bildet) ved Det odontologiske fakultet i Oslo. Hun har allerede publisert to artikler om erosjoner, en om indekser for registrering av erosjonsskader og en om forekomsten av erosjoner hos vindommere. De to neste artiklene skal handle om erosjoner hos henholdsvis 18-åringer og personer i alderen 18–32 år, som trener mye. Ved å bruke en indeks for å registrere alvorlighetsgraden av erosjoner i journalen, kan man lettere følge utviklingen over tid. Tekst OG FOTO: REIDUN STENVIK Aida Mulic er doktorgradsstipendiat ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og Munnpleien treffer henne på et kontor hun deler med to andre stipendiater. De er ikke på kontoret denne formiddagen, så vi kan prate uforstyrret. Aida forteller at hun begynte som forsker i 2008, bare to år etter tannlegeeksamen, og hun er godt i gang etter det vi kan forstå. En artikkel om påliteligheten av to forskjellige klassifikasjoner av erosjoner og en artikkel om erosjoner hos norske vindommere er allerede publisert. – Ja, dette var ikke vår idé, sier hun litt lattermildt og forklarer at det var Vinmonopolet som tok kontakt fordi man hadde hørt at surhetsgraden i vin kanskje kunne gi tannskader. Mulic undersøkte 18 vindommere og en gruppe på 30 personer som ble benyttet som sammenlikningsgrunnlag. Konklusjonen var at vindommere er en utsatt gruppe, på linje med svømmere, som i flere studier er pekt ut som risikopersoner. Hun har skrevet to artikler til som forhåpentlig snart kommer på trykk. En handler om forekomst av erosjoner hos 18-åringer i Oslo, og den andre er basert på undersøkelse av personer i alderen 18–32 år som trener mye. Svært kort fortalt: Gutter har flere og mer alvorlige syreskader enn jenter, og de eldste blant «treningsfolket» var mest utsatt for erosjoner. Det viste seg også at Tiltak ved erosjonsskader • Unngå overforbruk av sitrusfrukter og sure drikker • Unngå å drikke fruktjuice, kullsyreholdige og sure drikker rett før sengetid/ natten • Drikk melk, vann eller te i stedet for fruktjuice og kullsyreholdige sure drikker • Unngå å småspise eller ”smådrikke” hele dagen. Gjelder også ”light”produkter • Bruk sugerør. Drikken kommer i mindre grad i kontakt med tennene • Skyll med vann etter inntak av sure drikker og frukt • Ikke puss tennene rett etter inntak av sure drikker/mat eller etter oppkast. Skyll heller med vann eller fluorskylling • Riktig bruk av tannbørste (myk) • Daglig fluorskylling eller bruk av fluortabletter (2 tabletter à 0,25 mg) • Ha regelmessig kontakt med tannlege Kilde: Avdeling for kariologi, Institutt for klinisk odontologi, UiO 2 Munnpleien nr 2/2011 de med tidligere karieserfaring hadde flere og mer alvorlige erosjoner. Erosjon er syreskade – Kanskje vi bør begynne med en definisjon av erosjoner? Det kan vel være en pedagogisk utfordring å forklare pasienter og andre forskjellen på karies og erosjon når begge skyldes syre? – Jeg pleier å si at erosjoner er forårsaket av syre som ikke er fremkalt av bakterier. Syren kommer enten innenfra ved oppkast eller sure oppstøt, eller utenfra når man spiser eller drikker noe surt. Forskjellige medisiner, livsstil og/eller yrkesmiljø har også betydning. Når det gjelder sure drikker, er det viktig å fortelle at sukkerfri brus også er sur. Man kan unngå karies ved å satse på sukkerfrie produkter, men når det gjelder erosjoner, er de like skadelige som sukkerholdige drikker. – Er det da slik at man kan sjekke pH-verdien i det man drikker og unngå den drikken som er surest? – Nei, det er ikke så enkelt. Etiologien ved erosjoner er multifaktoriell, og det betyr at mange forhold spiller inn. Mottageligheten for syre varierer fra person til person, og når det gjelder sure drikker, kan de ha forskjellig «bufferkapasitet». Noen beholder sin lave pH mens andre kan nøytraliseres av spyttet. Drikkemønster, hyppighet og mengde betyr også mye. På Avdeling for kariologi er det laget en liste med tiltak ved erosjonsskader som vi deler ut til pasientene (se faktarute). Klassifikasjon av dentale erosjoner (registreres på flatenivå) Erosjoner og spiseforstyrrelser – Disse rådene gjelder først og fremst erosjoner pga. ytre påvirkning, men oppkast er nevnt. Har du noe spesielt å si om erosjoner ved spiseforstyrrelser? – Ja, ved avdelingen vår har vi undersøkt ca. 30 bulimikere som er henvist hit til avdelingen fra Oslo Universitetssykehus. Vi tar opp en grundig anamnese, gjør en klinisk undersøkelse der vi registrerer erosjoner på flatenivå, og det har vist seg at det er store variasjoner. Så det kan bli vanskelig å komme frem til en konklusjon. Men vi informerer om kosthold, legger vekt på at det er viktig å skylle munnen etter oppkast, og vi anbefaler NaF- skylling eller -tabletter. – Man er altså kommet til at fluor er et hjelpemiddel ved erosjoner? – Resultatene fra forskningen er ikke entydige, og her hos oss foregår det studier for å teste ut ulike fluorforbindelse. Mye tyder på at natriumfluorid (NaF) som er den vanlige fluorforbindelsen, har positiv effekt. Inntil videre anbefaler vi bulimikere og andre risikopasienter å benytte fluortabletter (inntil seks 0,25 mg sugetabletter om dagen) eller fluorskylling. Det er viktig å spre dosen for å få best mulig effekt. Begynnende erosjon, tidlig stadium. Utvisking av emaljestrukturen med matt overflate. Kan være glatt og skinnende. Ubetydelig tap av emalje (knapt synlig). GRAD 2 Erosjon i emalje. Tydelig tap av emalje, dentin ikke blottlagt. Morfologiske trekk ofte noe utvisket. Eksempler på GRAD 2 Tydelig kant mot det gingivale som indikerer at det er mer substanstap enn ved grad 1 (piler). Redesign: Trine Suphammer as Registrering av erosjoner Noe av det første Aida Mulic ga seg i kast med, var å teste påliteligheten av to forskjellige systemer for å klassifisere graden av erosjonsskader. Erosjonene ble klassifisert både på fotos og ved klinisk undersøkelse av testpersoner. Det viste seg at begge indeksene var relativt pålitelige og at det vanskeligste var å registrere begynnende erosjoner i emaljen. Det var stor grad av enighet ved ingen erosjon og erosjon i dentinet. – Vi bruker, både i studentundervisningen og i forskningen vår, den indeksen som kalles VEDE (Visual Erosion Dental Examination) og er utviklet av professor Anne Bjørg Tveit og professor Ivar Espelid i 2004 (se illustrasjoner). Den har fem grader, der grad 1 er begynnende erosjon med ubetydelig tap av emalje mens grad 5 benyttes når mer enn 2/3 av flaten har blottlagt dentin. Jeg vil anbefale tannleger og tannpleiere å registrere erosjoner når de undersøker pasienter; det bør være like naturlig som å diagnostisere karies og GRAD 1 Mindre enn 1/3 av flaten har blottlagt dentin. G R A D G R A D G R A D 3 4 5 1/3-2/3 av flaten har blottlagt dentin. Mer enn 2/3 av flaten har blottlagt dentin. Denne indeksen i fem grader for klassifisering av dentale erosjoner er opprinnelig utviklet av professor Anne Bjørg Tveit og professor Ivar Espelid 2004. Den er publisert i artikkelen «Reliability of Two Clinical Scoring Systems for Dental Erosive Wear» i tidsskriftet Caries Research 2010 og er gjengitt med tillatelse fra forlagshuset S. Karger AG, Basel. tannkjøttssykdommer. Første molar i underkjeven og palatinalt i overkjevens front er de stedene man i hvert fall bør sjekke. På den måten kan man fange opp erosjoner på et tidlig stadium og informere pasienten, sier Aida, men legger til at det ikke er så enkelt å formidle dette til ungdommer. De skjønner ikke alvoret, og reaksjonen kan ofte være: «Er’e noe å bry seg om det da?» – Vil du si at erosjoner er et økende problem? – Det er ikke så lett å si. Det foreligger mange undersøkelser av forekomst, men de er vanskelige å sammenligne fordi det er brukt forskjellige indekser og fordi populasjonene ikke er sammenlignbare. Men mye tyder på at det er et økende problem, så derfor er mitt råd å diagnostisere og informere. Det nyeste Opus-programmet har nå tatt inn erosjon som en diagnose, men klassifiseringen må skrives i fritekst. Noe som kan være smart for å følge progresjonen av erosjoner, er å ta kliniske fotos, sier Aida Mulic. M unnpleien nr 2/2011 3 Historisk doktordisputas Tannhelse har sammenheng med livskvalitet hos voksne Som første tannpleier i Norge forsvarte Kari Elisabeth Dahl den 2. desember sin doktoravhandling med tittelen «Oral health-related quality of life in Norwegian Foto: UiO adults». Avhandlingen bygger på data fra tre tverr-snittsstudier. Først ble det gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse i et representativt utvalg av voksne i alderen 20–80 år. De to andre studiene er basert på klinisk undersøkelse og spørre-undersøkelser i representative utvalg av 35–44- og 66–77åringer i forbindelse med helseundersøkelsene i NordTrøndelag (HUNT). Resultatene viste at tannhelse har sammenheng med livskvalitet hos voksne. De som hadde mange egne tenner, gode tannhelsevaner og etter eget syn god tannhelse, hadde høyere livskvalitet enn andre. Unge voksne, individer med få tenner og de som oppsøkte tannhelsetjenesten sjelden, rapporterte dårligst livskvalitet. Det var sammenheng mellom antall kariøse tenner og livskvalitet hos unge voksne, noe som ikke ble funnet blant eldre. Nesten alle rapporterte at tannhelse hadde betydning for psykologisk velvære og sosiale relasjoner. Neste tannpleier ut er Anne Elisabeth Münster Halvari som skal forsvare sin avhandling den 9. desember, men da er Munnpleien gått i trykken. Reidun Stenvik Er det mulig å forutse hvilke barn som får mange hull i tennene? Dette var noe av problemstillingen i Tove I. Wigens forskning, som hun forsvarte for doktorgraden (PhD) 21. oktober. Avhandlingen har en lang og tung tittel på engelsk, og vi forsøker å oversette til norsk: «Kariesrisikoindikatorer hos førskolebarn. Sammenheng mellom tannhelse ved 5-års-alder og kjennetegn ved familien og mødrene under svangerskapet og i tidlig barndom». Den kliniske undersøkelsen av femåringene er gjort i Den offentlige tannhelsetjenesten i Akershus. Bakgrunnsdata har Wigen fått ved å koble seg på Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa), som er en omfattende studie av årsaker til sykdom hos mor og barn. Rekruttering av deltakere til MoBa pågikk i tidsrommet 1999–2008, og mer enn 100 000 svangerskap er inkludert. Innsamling av biologisk materiale og en rekke spørreskjemaundersøkelser foretas både i svangerskapet og under barnas oppvekst. Formålet med undersøkelsen er å finne årsaker til sykdommer, og det er viktig at også tannsykdommer er kommet med. Mer enn 80 prosent av 5-åringene var kariesfri, dvs. at de ikke hadde dentinkaries, mens 10 prosent av barna hadde fem eller flere tenner med karies inn i dentinet. Høyrisikogruppen var barn av ikke-vestlige foreldre med lav utdanning. Dette resultatet Foto: Jan Unneberg er i samsvar med funn i SMÅTANN-undersøkelsen som er omtalt i Munnpleien flere ganger. Forhåpentlig kommer det mer forskning der tannhelsedata kobles til MoBa-undersøkelsen. Reidun Stenvik Tannhelsetjenesten i Buskerud 50 år I høst har Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF markert at det er 50 år siden folketannrøkta ble innført fylket – med jubileumsseminar over to dager og jubileumsbok . Tittelen på boken er Egne tenner hele livet. Forfattere er tidligere fylkestannlege og nå Norsk Tannverns styreleder, Turid Album Alstad, og kjeveortoped Svein Alstad, begge med lang fartstid i Buskerud. 4 Munnpleien nr 2/2011 Det er blitt en lekker trykksak som gir lyst til å lese. Noen vil kanskje bare bla litt og titte på bilder mens andre vil lese fra perm til perm. Stoffet er organisert i bolker knyttet til de fem fylkestannlegene: Knut Reidar Bergwitz-Larsen, Odd Chr. Denning, Johan Buttedahl, Turid Album Alstad og Berit Binde. I tillegg finnes det et kapittel med tilbakeblikk, et kapittel med intervjuer og en interessant «tidsakse» som viser de viktigste begivenhetene i løpet av de femti årene. Tidsaksen er ganske innholdsrik, for i Buskerud har det skjedd mye. Ikke så overraskende at Zendiumprisen for fjerde gang havnet i Buskerud da den ble utdelt på NTFs landsmøte i Bergen i oktober (se egen sak side 18). Reidun Stenvik MUNNpleien nr 2/2011 Årgang 94 ISSN 0047-8377 (trykt utg.) ISSN 1891-0246 (online) Utgiver: Norsk Tannvern [email protected] www.tannvern.no Besøksadresse: Christian Krohgs gate. 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon 22 11 34 40 Redaktør: Daglig leder, tannpleier Bente Stuveseth Redaksjonsutvalg: Klinisk ernæringsfysiolog Kaja Marie Helland-Kigen, folkehelsekoordinator, tannpleier Line Schrøder Karlsen og tannlege Reidun Stenvik. Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag 11 000 Medlemskap i Norsk Tannvern inkl. Munnpleien: Enkeltperson 295 kr/år Institusjoner 590 kr/år Medlemskapet løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis. Grafisk produksjon og design: Trine Suphammer as www.suphammer.no Trykk: Merkur Trykk A/S colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2011 – Årgang 94 • Erosjoners.2–3 • PartnerskapogfolkehelseiFinnmarks.10–15 • Helsestasjonsbrosjyrerpå22språks.16 Fra frivillig til lovfestet folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er en sentral oppgave for de yrkesgrupper Munnpleien henvender seg til. Med to nye aktuelle lover er det naturlig å ta emnet opp igjen, selv om det bare er ett år siden sist. Med ny lov om folkehelse har vi fått en lov som samler ansvaret for alt folkehelsearbeid på alle tre politiske forvaltningsnivå. Loven iverksettes 1. januar 2012, samtidig med ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester. Målet er å fremme folkehelse, utjevne sosiale forskjeller og sikre at folkehelse blir prioritert. Tannhelsetjenesten er inkludert, det virker lovende! Kommunene plikter blant annet å vite noe om helsen og tannhelsen i sin kommune. Kunnskap om tannhelsen må kommunen få fra tannhelsetjenesten. Det bør føre til enda bedre samarbeid mellom tannhelsetjenesten og kommunene. Det er stor vilje til innsats for folkehelsen. Men det har vært en utfordring at arbeidet i for liten grad har inngått i ordinære planer som har muliggjort systematisk, kontinuerlig og langsiktig innsats. Folkehelsearbeid har lenge vært preget av frivillighet, av ildsjeler som har hatt tro på at langsiktig arbeid lønner seg. Det har ikke vært lett å gjøre politisk karriere på forebyggende arbeid. Jeg har gledet meg over Trine Suphammers omfattende reportasje fra Finnmark i dette nummer av bladet. Her leser vi om folkehelsearbeid på sitt beste på tvers av forvaltingsnivå og arbeidssted. Fordi fylket har store utfordringer når det gjelder karies, overvekt og diabetes, satser Finnmark på tannhelse og fysisk aktivitet. Det var en imponerende liste over arenaer for samhandling. Ved å bruke det beste av hverandre ser de at satsingen gir resultater. Det bringer meg over på en ny rapport fra Statens folkhälsoinstitut i Sverige. Rapporten omhandler behovet for mer kunnskap om mål for og oppfølging av det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Ifølge rapporten må kunnskapen økes og oppfølgingen forbedres. Det er en utfordring å integrere innsatsen i ordinær virksomhet, ikke som tilleggsaktiviteter eller enkeltprosjekt. Fylkestannlegenes arbeidsutvalg har fått midler fra Helsedirektoratet til et prosjekt som går ut på evaluering av folkehelsetiltak i tannhelsetjenesten. Hensikten er å kunne si noe om hvilke tiltak som har hatt effekt, og hvilke som ikke har hatt så god effekt. Hva kjennetegner de gode prosjektene? Er det slik at mange av tiltakene/prosjektene ikke har vært godt nok evaluert, og heller ikke kan evalueres? Det må være et mål at framtidige folkehelseprosjekter skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at effekten kan evalueres. Folkehelsestudiet for tannhelsepersonell ved Høgskolen i Akershus har en viktig rolle i å tilrettelegge undervisningen slik at studentene skal bli i stand til å gjennomføre gode prosjekter som også lar seg evaluere. Høgskolen er for øvrig nå slått sammen med Høgskolen i Oslo til Høgskolen i Oslo og Akershus. Folkehelsestudiet sto i 2010 uten statlig støtte. Nå som vi står overfor større offentlige forpliktelser på området, er det gledelig at Helsedirektoratet igjen har kunnet bevilge tilskudd for 2011. Så blir det kanskje Helsedirektoratets oppgave å evaluere effekten av studiet? FOTO: TRINE SUPHAMMER M unnpleien nr 2/2011 5 Ny lov om tannhelsetjenesten: Loven «alle» venter på NOU-en om tannhelsetjenesten kom i 2005 og ble etterfulgt av St.meld. nr. 35, som passerte Stortinget i mars 2008. Siden den gang har tannhelsetjenesten ventet på forslag til ny lov om tannhelsetjenesten. I mellomtiden er det vedtatt to andre lover som angår tannhelsetjenesten, vi har fått ny nasjonal helse- og omsorgsplan, samhandlingsreformen skal tre i kraft, og to nye stortingsmeldinger er under arbeid. Munnpleien har besøkt avdelingsdirektør Kjell Røynesdal i Helse- og omsorgsdepartementet for å få en orientering om status for helselovgivningen som angår tannhelsetjenesten. Tekst: REIDUN STENVIK FOTO: TRINE SUPHAMMER Tekst OG FOTO: REIDUN STENVIK Vi treffer avdelingsdirektøren i nye lokaler i nytt bygg i Pilestredet 28 i Oslo. Der flyttet han inn med sin Seksjon for tannhelse, en av fire seksjoner i Kommunehelsetjenesteavdelingen (KTA), i slutten av august. Her skulle egentlig Helsedirektoratet fått kontorer, men etter 22. juli måtte man finne nye lokaler for Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). I P28 finner vi, i tillegg til KTA, Spesialisthelsetjenesteavdelingen og storparten av Folkehelseavdelingen, som sikkert er nyttige samarbeidspartnere for Røynesdals seksjon. Resten av departementet holder til i to andre bygg i nabolaget. Nye helselover – Munnpleiens lesere er nok først og fremst interessert i ny lov om tannhelsetjenesten, men det er jo også andre nye lover som har betydning for tannhelsetjenesten, sier vi og ber Røynesdal gi en kort innføring. – Stortinget vedtok 14. juni ny folkehelselov og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. I tillegg behandlet Stortinget meldingen om nasjonal helse- og omsorgsplan for kommende fireårsperiode. De to lovene erstatter tidligere lover om sosiale tjenester, om kommunehelsetjenester 6 Munnpleien nr 2/2011 og om fylkeskommunens oppgaver i folkehelsearbeidet, og de skal tre i kraft fra 1. januar 2012. – Dette må du forklare meg. Den forrige loven om folkehelsearbeid har vært i funksjon siden 1. januar 2010, og så kommer det allerede en ny folkehelselov? – Den første loven var det jeg kaller en «søt» liten lov med fire paragrafer og dreide seg bare om fylkeskommunenes oppgaver i folkehelsearbeidet. Den nye loven omhandler både kommunenes, fylkeskommunenes og statens oppgaver. Den samler og rendyrker dermed ansvaret for alt folkehelsearbeid i landet. Målet er å fremme folkehelse, utjevne sosiale forskjeller og sikre at folkehelse blir prioritert. Arbeidet skal være langsiktig og systematisk, og loven skal bidra til at det blir bedre samordning av innsatsen på området. Vi har sørget for at denne loven inkluderer tannhelsetjenesten, så denne gang er vi ikke «uteglemt». Samhandlingsreformen og tannhelsetjenesten – Ja, det sto vel heller lite om tannhelsetjenesten i St.meld. nr. 47 (2008-2009) om samhandlingsreformen? – Ja, det stemmer. Bjarne Håkon Hanssen, som var statsråd og ansvarlig for denne stortingsmeldingen, var først og fremst opptatt av 19- og 20-åringene og hvilke grupper omfattet av kommunenes pleie- og omsorgstjenester som bør få et tilbud om gratis tannhelsetjenester. Vi vurderer også om tannhelsetjenesten, inkludert privat praksis, bør omfattes av en pasientombudsordning. – Jeg forstår at det fortsatt er mange spørsmål som må avklares, og arbeidssituasjonen i departementet er selvsagt påvirket av det som skjedde 22. juli, men kan du si noe om når lovforslaget blir lagt frem? Røynesdal lover ikke noe, men det virker som han regner med at det kan komme en proposisjon i løpet av Stortingets vårsesjon 2012. samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, altså sykehusene. Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget påpekte imidlertid at tannhelsetjenesten var «lite nevnt» i meldingen, og mente at god tannhelse er viktig for den allmenne helsetilstanden. Komiteen var opptatt av at pasientene kunne falle mellom to stoler fordi tannhelsetjenesten ikke har noen naturlig kommunikasjonslinje til spesialisthelsetjenesten, sier Røynesdal og forteller at det faktisk skjer noe på dette feltet. Helsedirektoratet har på oppdrag fra HOD utredet en forsøksordning med tannhelsetjenester organisert i tverrfaglig miljø på sykehus, og det er bevilget midler for oppstart ved to sykehus i 2012. Alle de fire helseforetakene har sagt seg interessert, og representanter for direktoratet har nylig vært på en besøksrunde for å kunne foreslå for departementet hvilke sykehus som får delta i forsøksordningen. Dette vil så fremgå av det såkalte oppdragsdokumentet som hvert år blir sendt helseforetakene ved juletider. Det bør dermed være mulig å komme gang relativt raskt på nyåret. – Men det er viktig å rekruttere og etablere tannhelseteam med den nødvendige kompetansen for dette arbeidet, legger han til. Tannhelsetjenesteloven Da har vi altså forstått at tannhelse og tannhelsetjenesten ikke bare vil bli avhengig av vår «egen» lov, og at det skjer mye annet på lovfeltet som får betydning for tannhelsen (se faktarute). Men vi vil jo gjerne vite når det kan komme et lovutkast og om Røynesdal kan si noe om hva det vil inneholde. – Fordi vi har fått en «heldekkende» folkehelselov, er bestemmelsene om folkehelsearbeid ikke inkludert i loven om kommunale helse- og omsorgstjenester, og vi regner med at det samme vil gjelde lov om tannhelsetjenesten. Det er mest ryddig at alle bestemmelser om folkehelsearbeid er forankret i én lov. Vi har videre en del prinsipielle forhold som må avklares med andre berørte departementer, sier Kjell Røynesdal og nevner noen bestemmelser som trolig endres. – Vi vurderer å fjerne «i rimelig grad» i bestemmelsen om tilgjengelighet av tannhelsetjenester for alle som bor i fylket, og vi vurderer om det er nødvendig å ta inn en bestemmelse om akutthjelp eller om det generelle påbudet om tilgjengelighet er tilstrekkelig. I den forbindelse har vi i samarbeid med fylkestannlegene og med Tannlegeforeningen fått kartlagt hvordan ordninger med tannlegevakt fungerer i dag. Andre spørsmål vi vurderer, er tilbudet til Mye spennende Røynesdal er glad for at han nå kan vie mesteparten av sin tid til tannhelsesaker og dermed bidra til at tannhelsetjenesten på en bedre måte blir en del av den generelle helsetjenesten. To stortingsmeldinger som er under arbeid, vitner om det. – I Kunnskapsdepartementet arbeides det med en stortingsmelding om «velferdsutdannningene», hvor vi har vært involvert når det gjelder tannlegeog tannpleierutdanningene. De store reformene på helse- og omsorgsområdet gjør at det er nødvendig å se disse utdanningene i sammenheng. Dessuten er det satt i gang et arbeid her i huset med en melding om kvalitet og pasientsikkerhet, som skal foreligge i løpet av 2012. Her vil tannhelsetjenester ha sin naturlige plass. Jeg synes det er mye spennende som skjer nå, så jeg har ikke tenkt å pensjonere meg med det første, sier han i det vi forlater Seksjon for tannhelse i P28. Aktuelt om helselovgivningen • Ny folkehelselov – i kraft fra 1. januar 2012 • Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester – delvis i kraft fra 1. januar 2012 • Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–15) • Samhandlingsreformen – delvis i kraft fra 1. januar 2012, se eget nettsted: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/ kampanjer/samhandling.html?id=650113 • Lov om tannhelsetjenesten – forslag på høring i vårsesjonen 2012? • Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet – i løpet av 2012 • Stortingsmelding om velferdsutdanningene – legges frem før jul 2011? M unnpleien nr 2/2011 7 Bacheloroppgave i tannpleie: Tine Tann og Amanda Tannbørste i barnehagen I løpet av siste semester på tannpleierutdanningen skal studentene levere en bacheloroppgave. Munnpleien var til stede da studentene i Oslo presenterte oppgavene sine i Store Auditorium i Geitmyrsveien før semesterslutt. Blant de fem fine oppgavene som ble presentert, har vi valgt å se litt nærmere på et barnehageprosjekt. Munnpleien har møtt Tine Solberg og Amanda Dalila Sahnoun, som har undersøkt om selvbestemmelses- og læringsteori kan benyttes for å bevisstgjøre 3–5-åringer om egen tannhelse. Tekst: REIDUN STENVIK Temaene for oppgavene viste stor bredde, og tilnærmingen var forskjellig, men alle holdt seg til retningslinjene for bacheloroppgaven (se faktarute). En gruppe hadde prøvd ut et informasjonsopplegg for elever i 4. klasse i barneskolen, der målet var å forebygge frykt og vegring for tannbehandling, En annen gruppe hadde gjennomført noe tilsvarende for 5. klassinger, men med et mindre ambisiøst mål: at elevene skulle få økt kunnskap om tenner og tannhelse. Økt forståelse for bulimi blant tannhelsepersonell var tema for en gruppe, som hadde basert seg mye på blogger om spiseforstyrrelser, mens en fjerde gruppe hadde valgt å studere tannhelsetjenestens møte med barn i asylmottak. Og så var det altså Karius og Baktus. FOTO: GULAY KÖYLU 8 Munnpleien nr 2/2011 oppgaven til Tine Solberg og Amanda Dalila Sahnoun om barnehagebarn. Amanda elsker barn Munnpleien møter Tine og Amanda en ettermiddag i oktober. Begge to har satset på å bli boende i Oslo; Tine har fått et vikariat i Tannhelsetjenesten Oslo KF og trives på Kringsjå tannklinikk, mens Amanda lever litt «nomadetilværelse» i to-tre private tannlegepraksiser. I en av disse har hun fått ansvar for nettstedet deres og sitter ved PC-en innimellom behandling av pasienter. Foreløpig har de ikke hatt anledning til å videreføre barnehageprosjektet sitt, men håper at det kan la seg gjøre etter hvert. – Ja, hvordan startet det hele? Hva var bakgrunnen for at dere valgte å gjøre noe med barnehagebarn? – Amanda elsker barn, utbryter Tine, men vi får vite at de har vært sammen om alt, og at de startet tidlig med prosjektet sitt. Allerede i november i fjor visste de hva de ville gjøre og satte i gang på egen hånd. Ikke helt alene, for moren til Amanda jobber i en barnehage, og det betydde nok en del, både for valg av tema og selve undervisningsopplegget. Tannhelse som tema i barnehagen Amanda og Tine forteller at de planla sine besøk i nært samarbeid med barnehagen og at begge besøkene fant sted i en periode da barnehagen hadde tannhelse som tema. Planleggingen tok lang tid, for de skulle jo både lage utstyr, planlegge fremføringen, skaffe premier til barna osv. – Hva skjedde den første dagen? – Vi hadde avtalt at vi skulle komme om formiddagen etter at barna hadde lekt en del og dermed var mer oppmerksomme. Da barna kom inn til oss, hilste vi på dem i tur og orden for at de skulle føle seg sett og for at vi skulle lære navnene deres. Vi satt på gulvet og snakket litt om løst og fast før vi begynte å snakke om tenner og tannbørste. – Hvor mange barn var det og hvor gamle var de? – Det var 20 barn i alderen 3 til 5 år. Da vi følte at vi hadde etablert god kontakt, begynte vi å stille spørsmål, om hva de hadde i matpakken sin, og om hva de pleide å drikke når de var tørste, hjemme og i barnehagen, selv Amanda og Tine studerer oppgaven sin. Foto: Reidun Stenvik Vi ble nesten litt «sjokkert» over kunnskapsnivået, forteller Amanda og Tine og legger til at alle barna var med. Det var litt vanskelig både å være skuespiller og vurdere deltakelsen, men personalet i barnehagen var til stede som observatører, og de kunne bekrefte at alle var aktive. – Vi kan ikke fortelle hvilken barnehage det var fordi foreldrene hadde gitt tillatelse til videoopptak under forutsetning av at både barna og barnehagen skulle anonymiseres i oppgaven. Men vi kan si at dette var en barnehage med barn fra alle sosialgrupper og med mange forskjellige hudfarger. om vi visste at barnehagen brukte vann som tørstedrikk. Vi var virkelig imponert over hvor flinke de var til å svare. Tine Tann og Amanda Tannbørste Så fikk barna vite at de skulle få besøk av to venner. Da var det bare å smette inn på bakrommet og iføre seg kostymene. Tine skiftet raskt til Tine Tann og gikk først ut til barna. Så lar vi Tine fortelle videre: – Jeg kom ut som tann og begynte å snakke med barna om at jeg var den største og flotteste tanna i munnen til Kjempen Jens. Barna var aktive og svarte på spørsmål og kom med forslag. Etter hvert kom jeg inn på tannpuss, og barna ropte på tannbørsten. Dermed var det klart for Amandas entré. – Det var stor stemning i rommet da jeg kom inn som tannbørste, sier Amanda og forteller at barna var svært så ivrige etter å hjelpe til med tannpussen. Etter skuespillet spurte de barna om de hadde lyst til å pusse tennene sine sammen med dem. Da kom to av de ansatte i barnehagen inn og delte ut tannbørster, og så ble det instruksjon i tannpuss. Helt til slutt fikk barna premie, en pose med tannbørste, tannkrem, fluortabletter, noen leker og brosjyrer. Karius og Baktus De to tannpleierstudentene nøyde seg ikke med å spille tann og tannbørste. To uker senere kom de tassende gjennom snøen som Karius og Baktus. Denne gang var barna på plass og satt forventningsfulle i samlingsrommet. De visste de skulle få besøk, men ikke av hvem. – Hva skjedde så? – Vi begynte å snakke med barna, spurte om de kjente oss, om de visste hvor vi bodde etc. De kjente selvsagt Karius og Baktus, og de visste at vi bodde i tanna til Jens og var redde for tannlegen. Og de visste masse om matvarer med og uten sukker. Bacheloroppgave i 6. semester I løpet av det siste året skal studentene finne frem til et selvvalgt tema og skrive en fordypningsoppgave om dette. Det stilles blant annet følgende krav: • Temaet må være aktuelt og egnet for fordypning og godkjennes av veileder. • Prosjektet skal ha et forebyggende og helsefremmende perspektiv. • Bacheloroppgaven har ikke krav om egen forskning, men tolkning og anvendelse av forskningsbasert kunnskap bør inngå. • Studentene kan arbeide alene eller i en gruppe. • Fremstillingen kan være forskjellig, men bør i hovedsak følge en mal for bacheloroppgaven. • Oppgaven skal vurderes av ekstern sensor og presenteres muntlig i slutten av 6. semester. Fra praksis til teori Problemstillingen i oppgaven var om selvbestemmelsesteori (SDT) og Piagets læringsteori kunne brukes i et undervisningsopplegg i en barnehage for å bevisstgjøre barn på egen tannhelse. – Når dere forteller om prosjektet, får jeg inntrykk av at både planlegging og gjennomføring var veldig praktisk fundert. Hvor kommer teorien inn? De ler litt, begge to, og begynner så å forklare: – Det er riktig at vi begynte uten å ha fått veileder, så vi måtte få en ”hasteveileder”, og det ble Anne Elisabeth Münster Halvari. Vi hadde tidligere hatt forelesninger med henne om disse teoriene, og vi hadde dem sikkert i bakhodet under planleggingen. Men vi handlet nok mest på instinkt, så vi måtte lese oss opp på teori da vi skulle skrive oppgaven. På en måte begynte vi i den gale enden, men da var det jo morsomt å registrere at vi hadde gjort alt riktig. – Vi benyttet grunnleggende prinsipper innenfor selvbestemmelsesteorien, som handler om å legge til rette for selvstendiggjøring. Barna ble involvert i prosessen, og de var aktive deltakere i egen læreprosess. De opplevde mestring, og vi etablerte en god relasjon til dem, slik at de opplevde trygghet og tillit. Amanda og Tine fant altså ut at det var mulig å legge til rette for læring i barnehagen, og begge kan tenke seg å jobbe videre med dette. M unnpleien nr 2/2011 9 Partnerskap for folkehelse i Finnmark Stabilitet og god lokalkunnskap I løpet av 14 dager i august reiste Munnpleiens medarbeider på kryss og tvers i Finnmark. Reiserute var lagt opp i samarbed med folkehelsekoordinator Anne Kari Ellila Brodahl. Vi startet i øst – hos tannhelsetjenestens fylkesadministrasjon i Vadsø – og fortsatte vestover til Alta før vi krysset fylkesgrensen til Tromsø og tok fatt på turen sydover igjen. Fjorten dager med mange interessante møter og et vær som bidro til at Finnmark disse dagene kunne presentere seg fra sin aller beste side… Tekst OG FOTO: Trine Suphammer Tannhelsetjenesten i Finnmark skiller seg på mange måter ut fra driften i andre fylker. Fylkestannhelsesjefen, Torill H. Lauritsen, ble hentet til stillingen fra jobben som administrasjonssjef hos Fylkesmannen i Finnmark. Hun er den eneste i fylkestannlegekollegiet uten tannhelsefaglig bakgrunn. Men det tar hun igjen med bred administrativ erfaring, noe som kommer godt med i et så desentralisert fylke som Finnmark. – De offentlige tannklinikkene i Finnmark behandler alle befolkningsgrupper. 78 % av tannlegene er offentlig ansatt, mens bare 22 % er privatpraktiserende. Dette innebærer at etterutdanningsbehovet for tannhelsepersonell i Finnmark er større enn for Tannhelsesjef Torill H. Lauritsen (i midten) sammen med sine medarbeidere i fylkesadministrasjonen, personalrådgiver Birgith Smelror, halv stilling (t.v.) og økonomirådgiver Lisbeth Vasskog. Brit Karin Svenske som også jobber i halv stilling som personalrådgiver, var ikke tilstede da bildet ble tatt. 10 Munnpleien nr 2/2011 de strøk av landet hvor man stort sett behandler barn og andre grupper som er prioritert i henhold til tannhelseloven. Tannhelsetjenesten betjener 19 kommuner med like mange tannklinikker, men i Tana er det to klinikker og i Kvalsund ingen. Det er ansatt 26 tannpleiere, 44 tannleger (når det er full dekning!) og 67 tannhelsesekretærer. I tillegg er det kjeveortopediske spesialister og en oral kirurgisk enhet ved sykehuset i Hammerfest som dekker hele fylket, forteller fylkestannhelsesjef Torill H. Lauritsen. Godt dekket – Vi var i vår godt dekket når det gjelder tannhelsepersonell – men til noen steder er det vanskeligere å rekruttere enn andre. Fylkespolitikerne er imidlertid klare på at klinikkene skal være desentraliserte. For å gjøre rekrutteringen til små kommuner, ofte enmannsklinikker, mer attraktiv, foreslår vi derfor i tannhelseplanen 2010–2013 en utveksling mellom små og store klinikker. Det vil si at tannlege på enmannsklinikk får tilbud om jevnlig hospitering på en stor klinikk, og motsatt ambulerer en tannlege fra den store klinikken til enmannsklinikken. Dette skaper faglige nettverk som kommer både personale og pasient til gode. Høy dekning av tannpleiere har vært en policy siden tidlig på 70-tallet. Dette har gitt svært positive effekter. Rekrutteringen er i dag så god at flere av tannhelsesekretærene også har utdanning som tannpleier, forteller tannhelsesjefen. Hun understreker at de fleste av tannklinikkene har et stabilt personale som er født og oppvokst Repvåg i Nordkapp kommune 13. august 2011. Tannhelsetjenesten i Finnmark består av tre distrikter: Overtannlege Lasse Hove leder Distrikt Vest med hovedsete i Alta, overtannlege Anne Line Trøften leder Distrikt Midt med hovedsete i Hammerfest og overtannlege Walter Thorsen leder Distrikt Øst med hovedsete i Kirkenes. team, men også kunne tilføre en viss breddekompetanse til de øvrige klinikkene. Tilbudet skal gis til både barn og voksne, selv om det hos barn under 12 år stort sett handler om behandlingsproblemer, mens det for voksne kan være snakk om en psykiatrisk diagnose. På sikt håper vi arbeidet skal gi slik kompetanse ved alle klinikkene. i fylket/kommunen. Dette styrker klinikkenes utadrettete arbeid og de ansattes samarbeid med andre etater og lokalsamfunnet forøvrig. – Tannpleierne møter mange utfordringer og får spennende oppgaver de selv må finne løsninger på. Da er det ekstra nyttig med lokalkunnskap, sier Lauritsen. Folkehelse tannpleiernes ansvar – Tre ledende tannpleiere har til sammen 70 % avsatt til folkehelsearbeid. Utfordringen er å få til samarbeidsavtaler mellom den enkelte klinikk og helsestasjonene, hjemmesykepleien, sykehjem, rusinstitusjonene, barnehager, skoler, flyktningetjenesten etc. i kommunene. Dette arbeidet er godt i gang, vi har laget alle rutinene og sendt dem ut til klinikkene som setter på egne brevmaler, men vi har fortsatt en vei å gå med hensyn til implementering i hver kommune, sier Lauritsen. og allsidig spesialistkompetanse. I tillegg tilbyr de hospitering og driver kursvirksomhet. Vi har blant annet gående et samarbeidsprosjekt innen periodonti som har vært svært interessant og inspirerende for de av tannpleierne som har deltatt. Slike prosjekter skaper engasjerte medarbeidere som i sin tur har mulighet til å bistå kolleger med inspirasjon og kunnskap. – Alle tannklinikkene har rutine for «ikke-møtt» etter mønster fra Vadsø som har jobbet med dette i flere år. Vi ser et stort behov for å bygge opp spisskompetanse for å ivareta spesielt sårbare grupper. Helt konkret gjelder det intern kompetanse innen pedodonti og odontofobi. Vi bygger nå opp tre odontofobi- og et pedodontiteam, lokalisert i vest- midt- og østfylket. Teamene består av tannlege, tannpleier og tannhelsesekretær. Målet er at de skal være henvisnings- Samarbeid med folkehelseprosjektet Som partnerskapsfylke satser Finnmark på tannhelse og fysisk aktivitet. Tannhelse har vært et satsingsområde helt siden Folkehelseprosjektet startet som et regionalt utviklingsprosjekt i 2007. Tannhelsetjenesten bidrar aktivt i dette arbeidet. – Finnmark har større utfordringer enn landsgjennomsnittet når det gjelder karies, overvekt og diabetes. Dette gir en god innfallsvinkel til satsing på kosthold og derigjennom også fysisk aktivitet, sier folkehelserådgiver i fylkeskommunen, Annie Abrahamsen Wiik. – Små kommunale administrasjoner hemmer partnerskapssamarbeidet, men Tannhelsetjenesten er representert i arbeidet med regionalplanen, og når denne er ferdig i 2012 håper vi også kommunene i større grad tenker tannhelse i sammenheng med folkehelsesatsingen, sier Abrahamsen Wiik. Tidlig innkalling Det er mange år siden tannhelsetjenesten i Finnmark begynte å kalle inn de aller yngste. Helsestasjonene var ofte ikke bemannet med fulle stillinger og tannklinikkene måtte derfor tidlig inn med informasjon overfor foreldrene. – I dag jobber vi med barnehagene. I omtrent halvparten av kommunene er tannpuss og kosthold tema i barnehagen, forteller Lauritsen. Bygger kompetanse – Vi ser stor nytte i at Tannhelsestjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) tilbyr en bred Folkehelserådgiver Annie Abrahamsen Wiik (t.h.) sørger for at det svinger i folkehelsearbeidet – og Torill H. Lauritsen vil ikke være dårligere… M unnpleien nr 2/2011 11 Partnerskap for folkehelse i Finnmark Samarbeid om bekymringspasienter Vadsø Tannklinikk er en stor klinikk med fem tannleger, 1,5 tannpleiere (mangler en halv stilling) og fem tannhelsesekretærer i tillegg til daglig leder Perly Sande, som også har bakgrunn som tannhelseskretær. Det satses sterkt på å rekruttere mearbeidere fra egen by, og vi merker godt at her er det en sammensveiset gjeng i et godt miljø. Personalet er stabilt, og alle har vært ansatt ved klinikken i mange år. Pilot for «ikke-møtt» Tannklinikken har vært pilot for en rekke prosjekter som nå er en del av de daglige rutinene i Den offentlige tannhelsetjenesten i Finnmark. Godt innarbeidet er blant annet rutiner for «ikke møtt»-problematikk. Her har Tannklinikken i Vadsø vært i front helt siden 2007. – Tannhelsetjenesten ønsker breddekompetanse på dette området ved alle tannklinikkene i fylket, forteller daglig leder Perly Sande og henviser til tannpleier Liv Karin Holsbø. Liv Karin har jobbet ved klinikken i 30 år og Perly i 23 år. – Tannhelsetjeneste for barn er ikke et frivillig tilbud. Det er en rettighet til beste for barnet. Med henvisning til barneloven er det derfor vår plikt å følge opp barn som ikke møter til innkalt time på klinikken, sier Liv Karin. Det var Tannklinikken som i sin tid inviterte Barnevernet til et samarbeid når det gjelder bekymringspasienter. – Etter dette initiativet har vi fått et godt forhold til etaten – bygget på gjensidig tillit, forteller Perly. Det er hun som eventuelt sender bekymringsmeldingene, men før det går så langt, er det sendt to innkallinger og pårørende er kontaktet per telefon. Liv Karin mener at man ikke kan unnlate å bry seg og forteller om et eksempel der bestemor har datter og barnebarn på besøk sørfra. Bestemor tar kontakt med klinikken fordi hun bekymrer seg når barnebarnet som er 13 år, ikke pusser tenner. – Vi er en offentlig tjeneste og alle barn er vårt ansvar enten de bor her eller 12 Munnpleien nr 2/2011 Tannlege Jørg Hoffmann (f.v.), klinikkleder Perly Sande og tannpleier Liv Karin Holsbø. bare er på besøk. Vi må være tøffe, møte ubehaget – og ta ansvar, sier Liv Karin. Sammen med tannlege Jørg Hoffmann sitter Liv Karin i Barnevernets ressursteam – en tverrfaglig gruppe som skal bistå i arbeid med saker der en har mistanke om, eller er i ferd med å avdekke, seksuelle overgrep mot barn og unge, samt vold i nære relasjoner. 10 prosent fremmedspråklige Over 10 % av befolkningen i Vadsø er asylsøkere eller innvandrere – fra 70 ulike nasjoner. Kommunen har fylkets eneste asylmottak. Dette er en stor utfordring for klinikken. Veldig mange av dem har ikke oppholdstillatelse, men likevel rettigheter når det gjelder tannbehandling. De som har registrert seg på liste, blir innkalt til klinikken, men i hovedsak dreier det seg om mye akutt behandling. Inspirert til ny giv i folkehelsearbeidet Tannhelsesituasjonen i Kautokeino har lenge vært bekymringsfull, med mye karies blant barn. – Tannhelsen blir bedre, men det tar tid å endre holdninger hos folk, sier tannpleier Marja Susanne Hætta (t.v.) og tannhelsekretær Inger Anette Buljo i Kautokeino. En årsak til kariesproblemene kan være kulturelle faktorer og gamle holdninger som henger igjen. Tannklinikken i Kautokeino har ca. 300 voksne og 400 barn på sin recall- Perly sitter i en ressursgruppe for asylmottaket, og de møtes hver annen måned. Flere utfordringer Tannhelsesekretær kaller inn 2-åringer som får med hjem en liten Bronto vannflaske. Alle 2-åringer innkalles i løpet av året for undersøkelse og alle barnehagebarna for en «tilvenningstime». Her er det prøvesitting av stol mm. Klinikken driver også målrettet arbeid for psykisk utviklingshemmede. Liv Karin kaller dem inn ut fra ulike behov. Noen kommer hver uke, andre hver 14. dag. Sykehjemmet og hjemmesykepleien er en annen gruppe som får besøk av tannpleieren. Innsatte i kretsfengselet som er lokalisert til Vadsø, er også en utfordrende gruppe. De har krav på samme hjelp som andre voksne, dvs. at de får akutt hjelp. Lokalkunnskap gir kreative løsninger Tana er den eneste kommunen med to offentlige tannklinikker – en i Seida der kommunens største barne- og ungdomsskole ligger og én i Tana Bru, lokalisert til Tana helsesenter. Begge klinikkene har tannlege, tannpleier og tannhelsesekretær i full stilling. I Tana Bru treffer vi tannpleier Gunn Marit Ellefsen, akkurat kommet tilbake etter en fridag med multeplukking ute på vidda. Hun forteller at hun og hennes kollega, Karin Johnsen i Seida, har god oversikt over hvilke instanser/ institusjoner de kan samarbeide med når det gjelder forebyggende arbeid og en bedre tannhelsestatus blant kommunens 3000 innbyggere. I sykehjem Lokalisert vegg i vegg med kommunens sykehjem har Gunn Marit kort vei og god kontakt med personalet. – Vi har skrevet en samarbeidskontrakt, og munnstellkort brukes aktivt. Munnstell og tannpuss blir gjennomført på hver pasient. Vi arbeider som regel sammen med årets screening. Vi følger med at beboerne har de riktige tannpleieartiklene og instruerer pleierne i bruk, forteller Gunn Marit. Tidlig intervensjon Tannpleierne samarbeider godt med helsesøstrene i kommunen. Når helsesøster innkaller til gruppekontoll ved 8 måneder, blir tannpleier invitert for å informere om tannhelse. Tannpleierne på sin side innkaller alle 2-åringer til kontroll ved klinikken. – Barnehagene blir besøkt hvert år. Nesten alle barnehagene har tannpuss en gang etter at de har spist hver dag. I den grad vi rekker, gjør vi også klassebesøk på skolene, forteller Gunn Marit. Kreative løsninger – I påvente av bedre lokaler var det en periode helsestasjonen ikke innkalte til gruppekontrollen ved åtte måneder. Da tenkte vi at det sikkert var en annen arena for å treffe denne gruppen. Og det var det; babysang på menighetshuset. Der fikk jeg informere om tannhelse da det var pause i synginga, sier Gunn Marit. Fremmedspråklige – Vi har oppnådd god tannhelsestatus for femåringer i Tana. Men i de senere år har vi merket at barn med innvandrerbakgrunn har mer karies, selv om det er individuelle forskjeller. liste, og det er nok å gjøre på klinikken som huser to tannleger, en tannpleier og to tannhelseskretærer. Da vi er innom er det bare tannpleier Marja Susanne Hætta og Inger Anette Buljo som er tilstede. Anette er utdannet tannpleier, men ansatt som tannhelsesekretær. De har begge samisk bakgrunn og samisk som morsmål. – Når man jobber i et samfunn der befolkningen er samisktalende, er det en stor fordel å kunne snakke samisk med pasientene, sier Marja Susanne. – Da Kautokeino ble partnerskapskommune i 2009 med egen folkehelsekoordinator, ble også tannhelsetjenesten involvert. Med bakgrunn i kariesproblemene blant barn, ble det opprettet et eget satsingsområde for tannhelse i kommunen. I begynnelsen var det stor folkehelseaktivitet som involverte bl.a. barnehage, skole, sykehjem og helsestasjon; temadag på – Willy er en god hjelper når jeg snakker med barn, sier Gunn Marit Ellefsen. Et triks for å komme i dialog om dette er å vise bilder av nedkarierte tenner samtidig som vi snakker om kosthold og tannpuss. Vi forklarer at det ikke er vanlig at barnetennene skal se slik ut. Nå planlegger vi tannpleiere å informere om tannhelse via tolk på norskopplæringen for fremmedspråklige, slutter Gunn Marit. skolen om tannhelse og rus/tobakk, foreldremøter i skole/barnehage, kurs for ansatte på sykehjemmet og samarbeid med helsestasjonen. – Da folkehelsekoordinatoren sluttet, dabbet det litt av fordi det ikke ble ansatt ny med en gang. Det var ikke lenger noen som «samlet trådene» og sørget for å innkalle involverte til samarbeidsmøter, sier Marja Susanne. Marja Susanne deltok på det første kurset i periodonti som tannhelsetjenesten i fylket arrangerte i samarbeid med kompetansesenteret Tromsø. Dette var svært inspirerende og ga påfyll for lokalt arbeid, sier hun. Vi er kjent med at tannklinikken i Kautokeino i løpet av høsten 2011 har fått folkehelseånden over seg igjen, og er nå i gang med nye prosjekter og samarbeid. Munnpleien ønsker lykke til! M unnpleien nr 2/2011 13 Partnerskap for folkehelse i Finnmark – Vi må bruke det beste av hverandre Helsesøster Tone Bruun Strand (t.v.) og folkehelsekoordinator/ledende tannpleier Anne Kari Ellila Brodahl har et naturlig samarbeid. – Vi jobber med de samme ungene og bruker det beste av hverandre, sier helsesøsteren. Overtannlegen i Midt-Finnmark har sitt sete i Hammerfest og her treffer vi også ledende tannpleier Anne Kari Ellila Brodahl. Det er en stor klinikk, og det syder av aktivitet. Venteværelset er fyllt opp med ventende pasienter, samtidig som staben skal introduseres for nytt røntgenapparat. Klinikken tar også imot studenter for praksis – både tannleger og tannpleiere. Mange samarbeidsprosjekter Anne Kari har imidlertid forberedt seg godt til møte med Munnpleien, og vi blir introdusert for medarbeidere samtidig som hun forteller om hvordan de arbeider for folkehelsen i distriktet. Klinikken dekker både Hammerfest, Kvalsund kommune og til dels Havøysund i Måsøy kommune. Anne Kari, som gjennomførte folkehelsestudiet ved Høgskolen Overtannlege Anne Line i Akershus Trøften (t.v.) tar et godt tak rundt sin tanhelsesekretær 2005/2006, har en klar strategi for Hege Mikalsen, som også jobber som tannpleier. Hun arbeidet. – Vi i tanner god å ha på en travel helsetjenesten må klinikk. bli flinkere til å markere oss – ta initiativ og stikke hodene frem, sier hun. Klinikken har samarbeidsavtaler når det gjelder alle gruppene som har spesielt krav på tannhelsetjenester etter loven. Tannpleierne er aktive overfor innvandrergruppene og samarbeider godt både med helsestasjonen og voksenopplæringssenteret. – Som regel er det far som følger barna til klinikken, men gjennom voksenopplæringen får vi også kontakt med mor, sier Anne Kari. Noen av familiene blir i byen mens andre bare er kort tid i Hammerfest før de foretrekker sydligere deler av Norge. Også i Midtdistriktet er karies et problem – og det er økende i perioder, tross utadrettet virksomhet. Anne Kari tror kanskje at foreldregenerasjonen selv har så gode tenner at de «glemmer» barnas tenner. På lag med helsesøstrene – Vi kaller inn barna fra de er to år og samarbeider godt med helsesøstrene. Tidligere var vi samlokalisert. Et godt utgangspunkt for dialog – og dialogen har vi fortsatt med. Vi møtes en gang i året, hvor vi ser på KOSTRA-tall og planlegger mulige samarbeidprosjekter. Helsesøstrene er viktige ressurspersoner i kommunen, de er flinke til å ta kontakt Barna i Havøysund kjemper om plass for tannpuss I Havøysund barnehage staret de med tannpuss for seks år siden. De fra tre år og oppover pusset tennene etter lunsj, og det hadde smitteeffekt. Snart ville de yngste også pusse tenner. Nå pusser alle – og ingen unnasluntring. Det passer barna på. Hver høst kommer en fra tannhelsetjenesten til barnehagen og gjennomfører et opplegg med barna om kosthold og/eller puss.. Tannbørster og tannkrem sørger overtannlegen for, men foreldrene betaler en egenandel på 60 kroner i året. Styrer Annette Larsen (t.v.) har jobbet i barnehagen hele tiden. Denne sesongen er det 52 barn og 14 ansatte. – Tannpussen tenker vi ikke lenger over – det er en del av hverdagen og akseptert både blant personalet og foreldrene. Men vi er også bevisste på kostholdet, og det er ingen kakebursdag i denne barnehagen. Her serverer vi andre alternativer med mye frukt og grønt, sier Larsen. Tannpussen i Havøysund startet den gang Anne Line Trøften var tannlege i Havøysund. Hun så problemet med mye karies, og etter å ha lest en artikkel fra Møre og Romsdal i Munnpleien nr 1, 2008, tok hun kontakt med barnehagen som tente på ideen om tannpuss. På foreldremøte ble det orientert om kariessituasjonen, og alle foreldrene var også positive til at det ble startet med tannpuss i Linnea (t.v.) og Maya – begge tre år leder an barnehagen. Og effekten? I dag har ingen av barna Havøysund barnehage karies! tannpussen. 14 Munnpleien nr 2/2011 Egen folkehelsedag for Monica i Alta Monica for anledningen «pasient». Bak fra venstre tannpleierne Turid Digre, Greta Bjørkli og Trude Skorpen. Tannpleier Berit Lysø Haagensen var ikke tilstede. Tannklinikken i Alta er Finnmarks største, hovedsete for Distrikt Vest og lokalisert til Alta helsesenter der det i tillegg til tannklinikk er en privat kjeveortoped, spesialisthelsetjeneste, helsestasjon, legesenter og sykehjem, kalt «Alta-modellen». Ved tannklinikken er det ansatt fem tannpleiere – alle med eget behandlingsrom. Vi har avtale med ledende tannpleier Monica Hammari som er folkehelsekoordinator i 20 % stilling. 2011/2012 gjennomfører hun folkehelsestudiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus sammen med folkehelsekoordinator i østdistriktet, Karin Johnsen. «Valuta for pengene» Monica skulle gjerne hatt mer tid til utadrettet arbeid, men det er utrolig hvor mye man med kreativitet og pågangsmot får ut av den tiden man har til rådighet. Det er Monica et bevis på – onsdag er med klinikken og komme med innspill. Hammerfest kommune har et prosjekt med handlingsplan for tidlig intervensjon. En del av dette er «Kropp og helse, om helse og ernæring». Her har vi i Tannhelsetjenesten invitert oss med. Skolene er vår arena, og vi har bl.a. undervisning i videregående skole. På linjen for helsefag har vi praktisk og teoretisk undervisning i tannhelse. I ungdomsskolen jobber vi sammen med helsesøster og har fått tildelt skoletimer hvor vi snakker om kosthold, tannhelse og tobakk. Program for omsorgstjenesten Anne Kari har vært med og laget et program om munn- og tannstell til bruk for pleierne ved en omsorgsinstitusjon i Hammerfest. – Veldig moro at pleierne selv tok initiativ til dette prosjektet. Dette er et prioritert område, og vi er godt i gang med rutinene for bruk av munnstellkort. Vi samarbeider også nært om tannhelseundervisning i sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Finnmark. Et stadig viktigere område, i og med at økende antall eldre/hjelpetrengende har egne tenner. Heldigvis ser utdanningsinstitusjonen også dette, avslutter hun. hennes «folkehelsedag» og det utføres mye utadrettet arbeid i tillegg til oppfølging av samarbeidskontrakter med alle de prioriterte gruppen. Et av Monicas hjertebarn er arbeidet rettet mot innvandrere. Midt i Alta ligger Komsa skole der de har en egen klasse for nylig ankomne fremmedspråklige barn og unge. Her lærer de norsk og om norsk kultur før de plasseres i den klassen de aldersmessig hører hjemme. Monica har invitert seg selv som foreleser når det gjelder tannstell og viktigheten av en sunn matpakke. En annen arena er Sisa Kultursenter i Alta, der de har et tilbud til innvandrerkvinner sammen med norske kvinner, hvor det primære er at innvandrerkvinnene skal få praktisere norsk. Tilbudet er for mor og barn. De har temadager der Monica tar for seg tannhelse. Monica er også innom Voksenopplæringen og snakker om tenner, kosthold, faste måltider og folkehelse generelt. Et viktig tema er oppmøte ved innkalling til tannklinikk. Problemet er ikke at de ikke vil, men mange har liten forståelse for avtaler til faste klokkeslett, forteller Monica. Mer samarbeid med helsestasjonen – Helsesøstrene er gode samarbeidspartnere – spesielt når det gjelder innvandrefamiliene, men vi kan samarbeide om mye mer. I Alta er vi snart 20 000 innbyggere, og vi må utnytte de ressursene vi har. – Ulike grupper, ikke bare fremmedspråklige men også enkelte skoler i Altaområdet, har behov for ekstra oppfølging. Vi jobber bredt, men spesielt barn og unge er høyt prioritert – og vi ser resultater på sikt, sier Monica. Monica reiser også mye i distriktene. Ca. en gang i kvartalet er hun en uke i Øksfjord i Loppa kommune for å se til pasienter i de prioriterte gruppene. Perio og odontofobi Tre av fem tannpleiere har «periohospitert» ved kompetansesenteret i Tromsø. Nå er det også bestemt at Alta får ett av de tre teamene som skal få spesialkompetanse i odontofobi. *** Det er en spennende fremtid og mange utfordringer, og tannhelsetjenesten i Finnmark holder stø kurs… Helsesøstrene er på laget. Fra venstre tannpleierne Monica Hammari, Greta Bjørkli, Turid Digre og helsesøstrene May-Liss Olsen og Marit Konst. M unnpleien nr 2/2011 15 ىانین مرتىط ته خ ِذاشت دًذاى کْدک ق پششکی هظئْلیت ث احضبر خْاٌُذ شذ. شتز دارد ،هیتْاًذ خذهبت ػوْهی دًذاى زل ثِذاشت دًذاىُب کٌتزل ّ هؼبیٌبت ثی ادارٍ کٌت ِت ثَ ج طٌذ یبج ذى ثَ طي هقزر ،احت ّدا 3طبلگی هیر زیذ .توبهی پزطٌل کَ ثَ طي حذ کْدک قجل اس رطی پششکی توبص ثگی شت هتْجَ شْد کَ ًیذ ثب کلیٌیک دًذاى پزطتبر ادارٍ ثِذا طؤالی داریذ هیتْا اگز ز ،هؼزفی کٌذ .اگز ى ،جْاة هیدٌُذ. جِت هؼبیٌبت ثیشت هْرد ثِذاشت دًذا کْدک را ثَ طؤاالت شوب در لیٌیک دًذاى پششکی ک هیشْد ثیز شْد .ایي کبر آطبًتز ثبسی شزّع ایي جشٍّ ًگبٍ کٌیذ. ِذاریذ ،ثَ ػکض پشت ًگ خْاُذ شذ اگز شوب سهبً فالّر هظْاک سد. خویز دًذاى حبّی دّ ثبر در رّس ثب ٌُگبهی کَ طي کْدک ثَ گیزد ،ثبیذ دًذاًِب را فالور از سنین کم ثبشذ ،شزّع شْد. دًذاىُب ػبدت هی هظْاک قبثل رؤیت هی ٌُگبهی کَ طي کْدک کْدک ثَ هظْاک سدى خویزدًذاى کَ رّی کْدک افشایش دُیذّ ، کنکن کَ ثبیذ اس هقذار کوی ًبخي اًگشت کْچک ثزای شزّع ایي کبر را تقزیجب ثَ اًذاسٍ تْاًیذ هقذار خویزدًذاى فالّری هیتْاًٌذ راٍحل طجش افشایش دُیذ. یک طبل رطیذ هی احتیبج دارد ،قزصُبی ثَ اًذاسٍ یک ًخْد هقذار خویز دًذاى را کْدک ثَ فالّر ثیشتز کلیٌیک دًذاى ّ یب ثَ 6طبل رطیذ تْاًیذ ثب ادارٍ ثِذاشت، اطتفبدٍ هیکٌیذ ّ یب ثیشتز در ایي سهیٌَ هی دًذاًی غیز اس فالّر اگز شوب اس خویز گزفتي ّ یب اطالػبت ثبشٌذ .ثزای هشْرت خْثی ثزای ایي کبر ثبیذ هبًٌذ یک ًْع هظْاک سدى دًذاىُب رّخبًَُب توبص ثگیزیذ. گزفت .ػبدت کزدى ثَ دا کردن تا جذی تىدن هظْاک هیسًیذ طز هظْاک ًزم "جشي" کْدک .راشکز اس از تازی خْة اطت ُبیش را هیشْییذ یب اّلیي دًذاى را ثب یکدر روزهای شنثه ثلکَ ثزای ُوَ ثذى سهبًی کَ دًذاى فقط هیشْد ثیزّى آهذى طالهتی دًذاىُب ،کَ دار سیبدی داردُ .ز مختص ته روز شنثهخْاُذ شذ اگز شوبًَ فقط ثزای ثَ غذاُبی اًزژی شکالتهای ایي کبر آطبًتز اطت، طبلن خیلی هِن داشتَ ثبشذ احتیبج ثبسی شزّع شْد. رشذ ّ پیشزفت خْثی خْردى ّ لْگیزی خْاُیذ کزد. تغذیَجشٍّ ًگبٍ کٌیذ ػبدات خْة ایٌکَ.ثتْاًذ ایي شکالت سیبد آیٌذٍ ج پشت ِذاریذ ،ثَ ػکض ثبشذ ّ کْدک ثزای ثَ ُوبى اًذاسٍ اس ه ًگ"کبلزی خبلی" هی کْدکبى یبد ثذُیذ، فالّر هظْاک سد. ثَ ایي ػبدات خْة را خویز دًذاى حبّی رّسُبی هخصْصی کَ چَ سّدتز رّسهیثبثبشذ ّ یب در کَ طي کْدک ثَ ثبیذ دًذاًِب را دّ ثبر فالور از سنین کم اطت کَ رّسُبیدرشٌجَ شْدٌُ .گبهی ُب ػبدت هیگیزد، خْشش ثیبیذ ثِتز ثزای هصزف شزّع ثذُیذ تب در قبثل رؤیت هی کَ طي کْدک دًذاىرّس شٌجَ تٌِب کْدک ثَ هظْاک سدى ثبشذ ،کْدک چیشی ثَ رّی هظْاک دُیذٌُ ّ ،گبهی دّطت داریذ کَ کنکن کَ ّ شیزیٌی آالت هخ صْصکوی خویزدًذاى کْدک افشایش کَ ّلی اگز شکالت ُظتٌذ. کْدک". اًگشت کْچک ثزای ثذى هفیذ شزّع ایي کبر ثبیذ هقذار"رّس تْلذ اس هبًٌذ ًبخي دًذاىُب ّ ُن اطت یزدًذاى را تقزیجب ثَ ثزای هصزف اضبفی السم اًذاسٍ ثزای ایٌِب ُن تْاًٌذ راٍحل FARS خو قجیل ثَ اّ ثذُیذ افشایش دُیذ. I فالّری هی یک طبل رطیذ هی یکً .خْد طجش هقذار ایي احتیبج دارد ،قزصُبی تْاًیذّ یب اس ُْیچ دًذاى را ثَ اًذاسٍ یک تکَ طیت، کْدک ثَ فالّر ثیشتز کلیٌیک دًذاى ّ یب خویز 6طبل رطیذ هقذار تْاًیذ ثب ادارٍ ثِذاشت ،شکز ًیظتٌذ ،طؤال اطتفبدٍ هیکٌیذ ّ یب ثَ در ایي سهیٌَ هیدیگز درهبًی کَ حبّی دًذاًی غیز اس فالّر ثیشتز هْرد راٍحلُبی گزفتي ّ یب اطالػبت اگز شوب خویزحاوی رّخبًَ در اروهایاسغیر شکر ثزای هشْرت تْاًیذ اس دکتز ّ یب دا د ایي کبر ثبشٌذ. احتیبج دارد هی ثزای خْثی اگز کْدک ثَ دارّ توبص ثگیزیذ. دارّخبًَُب کٌیذ. خْة اطت .شکز اس توبص در روزهای شنثه ثلکَ ثزای ُوَ ثذى کلیٌیک دًذاًپششکی فقط کَ مختص ته روز شنثه دار سیبدی داردُ .ز ُب، دیکتزیي اطت ًَ ،فقط ثزای دًذاىثزطبًذ .ثب ًش ثَ غذاُبی اًزژی های طالهتیآطیت چٌذ دًذاى داشتَ ثبشذ احتیبج شکالت تروز آسیة ّ تغذیَ طبلن خیلی هِنهیتْاًذ ثَ یک یب پیشزفت خْثی هنگام خْة خْردىخْردى در ًبحیَ دُبى لْگیزی خْاُیذ کزد. ایٌکَ ثتْاًذ رشذ ّ ػبدات شکالت سیبد آیٌذٍ ج افتبدى ّ یب ضزثَثبشذ ّ کْدک ثزای ثَ ُوبى اًذاسٍ اس ه "کبلزی خبلی" هی کْدکبى یبد ثذُیذ، ثگیزیذ. ػبدات خْة را ثَ رّسُبی هخصْصی کَ کْدکبًی چَ سّدتز ایي هیثبشذ ّ یب در را ثؼِذٍ دارد ُوَ ثیبیذ .ثِتز اطت کَ هصزف در رّسُبی شٌجَتب طٌیي 18طبلگی خذمات دنذان پسشکی کْدک ثذُیذ تب خْشش کْدکبى ّ ًْجْاًبى ثزای تٌِب ته شٌجَ قىانین مرتىط هخصْص رّسظئْلیت ثِذاشت دًذاى داریذ کَ چیشی ثَ ّلی اگز دّطتاحضبر خْاٌُذ شذ. آالتدًذاى پششکی شکالت ّ شیزیٌی ثیشتز دارد ،هیتْاًذ ثذى هفیذ ُظتٌذ. رّسه تْلذ کْدک". ػوْهی ُب دًذاى خذهبت ثِذاشت هؼبیٌبت ثزای ادارٍ اضبفی السم اطت هبًٌذ " کٌتزل ثزای دًذاىُب ّ ُن احتیبج ثَ کٌتزل ّ طبلگی هیرطٌذ جِتاّ ثذُیذ .ایٌِب ُنرطیذى ثَ طي هقزر، ثگیزیذ .توبهی پزطٌل هصزفطي حذّدا 3 ُْیچ ّ یب اس ایي قجیل شْدثَکَ کْدک قجل اس کَ ثَ دًذاى پششکی توبص هیتْاًیذ ثب کلیٌیک یک تکَ طیت،ادارٍ ثِذاشت هتْجَ .اگز طؤالی داریذ اگز پزطتبر شکز ًیظتٌذ ،طؤال ثیشتز ،هؼزفی کٌذ دیگز درهبًی کَ حبّی دًذاى ،جْاة هیدٌُذ. کْدک را جِت هؼبیٌبت هْرد راٍحلُبی حاوی شکر طؤاالت شوب هْرد ثِذاشترّخبًَ در داروهای غیر تْاًیذدراس دکتز ّ یب دا دًذاى پششکی ثَ کلیٌیک احتیبج دارد هی کْدک ثَ دارّ اگز کٌیذ. BAKSIDE: دًذاًپششکی توبص ًشدیکتزیي کلیٌیک دًذاى آطیت ثزطبًذ .ثب آسیة تْاًذ ثَ یک یب چٌذ هنگام تروزثِذاشت دًذاىُب در ًبحیَ دُبى هی راٌُوبی ثزای ثذى ّ دًذاىُب خْردى ضزثَ افتبدى ّ یب ّػذٍُبی ثبثت – طبلن غذای طبلن در ثگیزیذ:Wilde 2 (øvers . – ّ شتُب )t t.h. داردُ .وَ کْدکبًی ٌُگبم تشٌگی ّ ثیي ّػذٍُبی غذایی 18طبلگی را ثؼِذٍ ّ ًْجْاًبى تب طٌیي خذمات دنذان پسشکیًْشیذى آة ثَ ثِذاشت دًذاى کْدکبى قىانین مرتىط ته :Bilde 3 (nederدًذاى پششکی هظئْلیت )st t.v. احضبر خْاٌُذ شذ. ثیشتز دارد ،هیتْاًذ ادارٍ خذهبت ػوْهی کٌتزل ثِذاشت دًذاىُب ثَ کٌتزل ّ هؼبیٌبت …صجحُب ّ شتُب طبلگی هیرطٌذ جِت طي هقزر ،احتیبج ثگیزیذ .توبهی پزطٌل حذّدا ::Bilde 3 کْدک قجل اس رطیذى ثَ کَ ثَ دًذاى پششکی توبص )st t.h. طي4 (nederثِذاشت هتْجَ شْد کَ هیتْاًیذ ثب کلیٌیک اگز پزطتبر ادارٍ .اگز طؤالی داریذ ثیشتز ،هؼزفی کٌذ دًذاى ،جْاة هیدٌُذ. کْدک را جِت هؼبیٌبت در هْرد ثِذاشت Kolofon: طؤاالت شوب دًذاى پششکی ثَ IL TAM کلیٌیک ثِذاشت دًذاى در ًزّژ © : Anne-Lineػکض BAKS IDE: Biberg : Trineشزکت گزافیک Suphammer AS راٌُوبی ثِذاشت دًذاىُب 2010دطبهجز ثزای ثذى ّ دًذاىُب ّػذٍُبی ثبثت – طبلن غذای طبلن در :Wilde 2 (øvers غذایی – ّ شتُب )t t.h. تشٌگی ّ ثیي ّػذٍُبی ًْشیذى آة ثَ ٌُگبم :Bilde 3 (neder )st t.v. …صجحُب ّ شتُب ::Bilde 4 (neder )st t.h. THAI BAKSIDE: ีคู่มือการดูแลสุขภาพฟันที่ด بی ثِذاشت دًذاىُب راٌُو )t.h. การดื่มน้ำาเปล่าช่วยดับกระหายน้ำาระหว่าง มื้อ – และในเวลากลางคืน :Wilde 2 (øverst :Bilde 3 (neders )t t.v. – ้อาหารเพื่อสุขภาพในเวลาที่กำาหนดไว ดีสำาหรับร่างกาย และฟัน ::Bilde 4 (neders )t t.h. แปรงและแปรง จากฟันซี่แรก ALBANS K … ตอนเช้า และตอนเย็น r shënd et të mir ë denta r … ์แปรงฟัน และฟลูออไรด Suphammer AS 2010دطبهجز Udhëzim pë er 2011 –ት Uji si pije për etje në mes dhe gjatë të shujtav natës –e ©Norsk Tannver n • Foto: Håkon ثِذاشت دًذاى در ًزّژ • Størmer Oversettelse: Noricom © Tolke- og Translat Grafisk produksjon: Trine Suphamػکض : Anneørtjeneste AS merLine as Biberg • Økonomisk støtte: گزافیک : TrineHelsedirشزکت Suphaektoratet • Septemb ለጥምና ከምግብ ሰአት ለሊትም mmer AS 2010دطبهجز ት በቋሚ ሰአት – ለሰውነ ለጤና ተስማሚ ምግን እና ለጥርስ ጥሩ ነው Ushqim i i shënd osh në koh – mirë për ë të cak trup dhe tuara dhëmbë ከመጀመሪያው ጥርስ ረግ ማድ መፈቅና እንክብካቤ … në më … fluor … ጠዋት እና ማታ … ጥርስን መፋቅና ፍሎር Pastrim i i dhë mbëve me ngjes dhe • Septemb if hd Kjy; tU idf;f gy; kUj;Jtk Kolofon: ውጪ ውሃ መጠጣ er 2011 …صجحُب ّ شتُب ; ّژgy; kUj;JtfK © ثِذاشت دًذاى ;درًyزj hd f ; pw j ; j l $ : Anne-Lineػکض ርስ ጤንነት ምክር Biberg ለጥ:ሩTrየጥineشزکت گزافیکtUif ©Norsk Tannvern • Foto: Trine Suphammer • Grafisk produksjon: Trine Suphammer as Oversettelse: Noricom Tolke- og Translatørtjeneste AS • Økonomisk støtte: Helsedirektoratet • September 2011 në mbrëm je ًْشیذى آة ثَ ٌُگبم تشٌگی ّ غذایی – ّ شتُب ثیي ّػذٍُبی Kolofon: AMHARISK Kujdesu Që nga dhe pastroj dhëmbi i parë غذای ػذٍُبی ثبثت – طبلن طبلن در ّ ثزای ثذى ّ دًذاىُب Suphammer as t • September 2011 produksjon: Trine Helsedirektorate Størmer • Grafisk • Økonomisk støtte: n • Foto: Håkon ørtjeneste AS ©Norsk Tannver Tolke- og Translat Oversettelse: Noricom Suphammer as t • September 2011 produksjon: Trine Helsedirektorate Størmer • Grafisk Økonomisk støtte: n • Foto: Håkon • ørtjeneste AS ©Norsk Tannver Tolke- og Translat Oversettelse: Noricom ©Norsk Tannvern Oversett else: Nor • Foto: Anne-Li ne icom Tolk e- og Tran Biberg • Grafisk produksj slatørtjen on: este AS • Økonom Trine Suphamm isk støtt er e: Helsedir as ektoratet Gratis nedlasting fra www.tannvern.no Helsestasjonsbrosjyrene oversatt til 22 språk Fra 1. januar presenterer Norsk Tannvern nye nettsider. Nytt på de nye sidene er blant annet at materielloversikten i sin helhet er digitalisert på nettet, og produkter kan bestilles ved noen tastetrykk. En annen nyhet er at brosjyrene Pass og puss fra første tann og Første besøk på tannklinikk er oversatt til 22 språk – alle kan lastes ned gratis fra www.tannvern.no Stadig utvikling – Nettstedet vil være i kontinuerlig utvikling. Vi håper brukerne gir tilbakemelding – ros og ris, slik at vi stadig kan forbedre oss. Norsk Tannverns nettsted skal være et verktøy for alle som er opptatt av folkehelsearbeid og som vil arbeide for en god tannhelse i befolkningen, sier daglig leder i Norsk Tannvern, Bente Stuveseth. Norsk versjon vil fortsatt ligge i materielloversikten for salg. En annen godbit som finnes på de nye nettsidene, er jubileumsboken Reisen til Helseland. Norsk Tannvern gjennom 100 år. Også den kan lastes ned for interesserte. Etterhvert håper vi også å kunne presentere et rikholdig arkiv med artikler knyttet til utfordringer for tannhelsetjenesten; ernæring, tobakk, institusjonspasienter, odontofobi m.m. Fremmedspråklig materiell har vært et satsingsområde for Norsk Tannvern i 2011. Med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet ble Veiviseren – barn, som opprinnelig var basert på billedspråk med korte tekster på norsk, oversatt til 15 språk og lagt på nettstedet til fri avbenyttelse. Nå er også Pass og puss fra første tann og Første besøk på tannklinikk ferdig oversatt til hele 22 språk, og vil kunne lastes ned når nye nettsider åpnes 1. januar 2012. Ny direktør for tannhelsetjenesten i Vestfold Berger som har vært fylkestannlege i vestfold i 10 år. Bengt Berger over i pensjonistenes rekker fra og med 1. januar 2012. Han vært ansatt i Vestfold fylkeskommune siden 1985. fylkeskommune siden 1986, og kommer fra stilling som overtannlege ved Søndre Vestfold tannhelsedistrikt. Eikeland tiltrer stillingen som direktør 1. februar 2012. Han etterfølger fylkestannlege Bengt Jostein Eikeland (bildet) er tilsatt som direktør for tannhelsetjenesten i Vestfold. Han har vært ansatt i Vestfold 16 Munnpleien nr 2/2011 Norge skal ha verdens beste Obligatorisk etterutdanning for tannleger og lederutdanning både for offentlige og private tannleger. Det er de store utfordringene for Tannlegeforeningens nye generalsekretær Richard Næss. – Vi skal ha verdens beste tannleger, sier han. tannleger Tekst OG FOTO: Trine Suphammer Etter et år som vernepliktig tannlege og tre år i Gildeskål i Nordland, flyttet Richard Næss til Ulefoss og ble offentlig ansatt tannlege der. Han holdt seg i ro i 29 år og 11 måneder, men med barna «ute av redet», syntes han tiden var moden til å finne på noe nytt. I mer enn 20 år hadde han hatt ulike roller som tillitsvalgt – en god ballast da stillingen som fylkestannlege i Østfold ble lyst ledig i 2007. – Det passet perfekt. Jeg hadde overtatt familiehytta i Drøbak og hadde planer om å bygge permanent bolig der. Riktig nok trodde jeg fylkestannlegens kontor lå i Moss, men heller ikke Sarpsborg var lange veien fra Drøbak – og jeg kunne kjøre mot køen. Markant fylkestannlege Richard Næss var ikke fylkestannlege i mer enn fire år. Den 1. februar i år tiltrådte han som generalsekretær i Den norske tannlegeforening. Men som fylkestannlege hadde han brukt tiden godt. Blant annet kunne hans medarbeidere i løpet av disse årene sikre seg to Zendiumpriser for prosjekter som nå er en del av folkehelsearbeidet i Den offentlige tannhelsetjenesten i Østfold. Frem til han ble ansatt i Tannlegeforeningen, var Richard Næss en markant leder av fylkestannlegenes arbeidsutvalg og har blant annet vært aktiv i arbeidet for etablering av kompetansesentrene. – Jeg har stor tro på at sentrene på sikt vil gi mye tilbake til det offentlige, men også overfor privat sektor som i økende grad koordinerer ulik kompetanse i store klinikker. Godt samarbeid med Norsk Tannvern Her i Munnpleien har vi hatt stor nytte av hans klare og presise formuleringer i ulike saker – ikke minst i fjor høst da folkehelseutdanningen ved Høgskolen i Akershus stod i fare for å bli nedlagt. Fylkestannlegenes klare holdning i favør Som fylkestannlege i Østfold, sanket Richard Næss og hans medarbeidere to Zendiumpriser. Her fotografert sammen med tannhelsesekretær Kristin Strandlund som i 2009 mottok prisen for prosjektet «Bekymringspasienter». av utdanningen hadde stor betydning da Helsedirektoratet på ny gikk inn med finansiering. – Norsk Tannvern er en viktig samarbeidspartner for fylkestannlegene, men også for Tannlegeforeningen når det gjelder alt som har med folkehelsearbeid å gjøre. Nye utfordringer – Rollene som fylkestannlege og generalsekretær i Tannlegeforeningen er ganske forskjellige. Men jeg kunne ikke si nei da muligheten bød seg. Som fylkestannlege har jeg hatt et oppdrag rettet mot befolkningen. Som generalsekretær i Tannlegeforeningen skal jeg lede et kontor som betjener en yrkesorganisasjon med mange utfordringer. Vi nærmer oss en avslutning på forarbeidet med obligatorisk etterutdanning for alle medlemmer. Vi skal vise at norske tannleger holder et høyt nivå – ja, de skal være verdens beste. I denne forbindelse ønsker vi også å få i gang en lederutdanning, både for offentlig og privat sektor. Vi har god rekruttering av tannleger, men få ledere. Faglig dyktige ledere er viktig for begge sektorer. Vi må ikke komme i en situasjon der vi får store kjededannelser uten forsvarlig faglig ledelse, sier Richard Næss som gleder seg til flere utfordringer i årene som kommer, men da må han kjøre med køen mot Oslo. For øvrig ingen sak så lenge bussen stopper rett utenfor inngangen til gårdsplassen hjemme. M unnpleien nr 2/2011 17 SATS i Tromsø Samarbeid mellom tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten var tema for SATS-konferansen som ble arrangert i Tromsø 1. og 2. september. Her fylkestannhelsesjef Peter Marstrander (t.v.) og professor Ivar Espelid i samtale før konferansen startet. Espelid som var leder av det odontologiske kompetansesenteret i Nord-Norge, TkNN, frem til i høst, hadde hovedansvaret for programmet og arrangementet. Nærmere omtale av konferansen finnes i NTFs Tidende nr. 11, 2011. FOTO: REIDUN STENVIK Zendiumprisen til Buskerud – for fjerde gang Barn på sykehus Under Tannlegeforeningens landsmøte i Bergen i oktober ble Zendiumprisen nok en gang delt ut til representanter for Tannhelsetjenesten i Buskerud. Tekst: REIDUN STENVIK Tema for prosjektet, som ble satt i gang høsten 2010, er svært så aktuelt i disse tider når samhandlingsreformen etter hvert skal settes ut i livet. Den fulle tittelen er «Samarbeid mellom Barneavdelingen og Habiliteringsavdelingen Vestre Viken HF og Tannhelsetjenesten i Buskerud FKH». Dette innebærer at man allerede har kartlagt rutiner for tann- og munnstell på disse to avdelingene på sykehuset i Drammen samt eksisterende rutiner for henvisning av sykehusets barnepasienter som bør følges opp av tannhelsetjenesten. Målet er så å etablere rutiner for samarbeid og samhandling mellom Vestre Viken HF og Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF. Disse rutinene er relativt detaljerte, Ny leder i Norsk Tannverns kontaktutvalg Øyvind Asmyhr er den nye lederen for Norsk Tannverns kontaktutvalg for folkehelsearbeid. Han overtar etter overtannpleier Eva Rydgren Krona som har ledet utvalget siden 2001. Øyvind Asmyhr er tannlege, sjef for Forsvarets tannhelsetjeneste og rådgiver i Den norske tannlegeforening, der han bl.a. er sentral i utviklingen av det obligatoriske etterutdanningsprogrammet for tannleger. Asmyhr ledet sitt første møte i kontaktutvalget den 24. oktober 2011. FOTO: TRINE SUPHAMMER 18 Munnpleien nr 2/2011 På bildet ser vi Torbjørn Wilhelmsen, som på vegne av Zendium, delte ut blomster og prisen på 50 000 kroner, flankert av prosjektlederen, Eline Juel Bjørkevik (t.v.), og overtannpleier Eva Rydgren Krona. FOTO: KRISTIN AKSNES blant annet skal barn og unge som ligger på avdelingen i mer enn sju dager, ha egen rutine for tann- og munnstell, og de som har ligget på sykehus i mer enn 14 dager eller oftere enn to ganger per år, skal henvises til tannhelsetjenesten på hjemstedet for oppfølging. Prosjektperioden avsluttes i løpet av 2012, og prosjektrapport skal foreligge våren 2013. Da vil Munnpleien sikkert komme tilbake til saken. Det bør tilføyes at det var mange sterke søkere til Zendiumprisen 2011, men en enstemmig komité kom frem til at vinneren måtte bli prosjektet i Buskerud. Overtannlege Per Christian Prøsch og tannpleier Gunn-Heidi Karijord har utarbeidet et e-læringskurs i tannhelse til bruk for pleiepersonell ved Ahus. I presentasjonen stiller de selv opp som henholdsvis pasient og pleier. E-læringskurs for helsepersonell: Tann- og munnstell i sykepleien Ved Akershus universitetssykehus får nå pleierne tilbud om e-læringskurs i tann- og munnstell hos inneliggende pasienter. Kurset er utarbeidet av overtannlege Per Christian Prøsch og tannpleier Gunn-Heidi Karijord i samarbeid med Kompetanseavdelingen ved Akershus universitetssykehus. Kurset er et delprosjekt under Helse- og omsorgsdepartementets satsing for å kartlegge behovet for tannhelsetjenester ved norske sykehus. Tekst OG FOTO: Trine Suphammer Høsten 2007 tok Akershus universitetssykehus (Ahus) initiativ til et samarbeid med Den offentlige tannhelsetjenesten i Akershus og Oslo og Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo, for å kartlegge behovet for et mer organisert tannhelsetilbud ved sykehuset. Prosjektet Samarbeid sykehusodontologi er finansiert av Helsedirektoratet og inngår i Helse- og omsorgdepartementets satsing for å kartlegge behovet for tannhelsetjenester ved norske sykehus. Det er utarbeidet prosedyrer og rutiner med hensyn til munnstell for sengeliggende pasienter ved Ahus. Utfordringen ligger i å se på hvordan munnhulesituasjonen oppfattes av pleiepersonalet. Hvordan registreres sykdom i munnhulen, og hva gjøres eventuelt der sykdom oppdages? Et utgangspunkt for å få oversikt over tannbehandlingsbehov hos innlagte pasienter er å se på den daglige pleie. Sykepleietjenesten må kunne oppfatte og registrere enkelte sykdomstegn i munnhulen. Basiskunnskap For å utføre et individuelt tilrettelagt munnstell kreves det at pleiepersonell har kunnskap om de vanligste munnhulesykdommene, smertebilder, ulike tannbehandlingsformer og restaureringsarbeider. Gjennom e-læringskurset får pleiepersonell basiskunnskap om dette. Det legges vekt på å kunne kjenne igjen sykdomsutvikling, og hvilke utfordringer dette kan gi når man skal gjennomføre et tilfredsstillende munnstell. Videre gjennomgås tilgjengelige, hensiktsmessige og godt tilpassede pleieartikler og opplæring i bruk av disse. Kurset er på ca. 25 minutter og består av 33 lettfattelige slides. Ved hvert slide skal det besvares noen spørsmål som man umiddelbart får bekreftet om svaret er riktig eller galt. Etter at kurset er gjennomgått, kan det brukes som oppslagsverk ved å gå direkte inn på en enkelt side fra innholdsfortegnelsen. Foreløpig ligger kurset «låst» på læringsportalen til Helse Sør-Øst, men forhåpentlig blir det snart tilgjengelig også for de andre helseregionene. Prøsch og Karijord presenterte kurset for Norsk Tannverns kontaktutvalg, da de hadde sitt høstmøte 24. oktober. M unnpleien nr 2/2011 19 Reisen til Helseland Norsk Tannvern i 100 Skoletannpleie og kosthold, Sukker som hovedfiende, Fluoralderen og Tenner Boken er på 168 sider, den er rikt for livet. illustrert og utgitt av Norsk Tannvern i Årsaken til at det i 1911 ble innkalt forbindelse med 100-årsjubileet i 2011. til et stiftelsesmøte hvor mange Den sikter mot dem som er interessert fremtredende leger og samfunnsstøtter, i en oversikt over det som er gjort bl.a. Fridtjof Nansen, var til stede, innenfor forebyggende tannhelsearbeid var den sørgelige tilstand som rundt i løpet av de siste 100 år. århundreskiftet var blitt dokumentert Forfatterne er Reidun Stenvik og for skolebarns tenner. Dette var et Svein Jacobsen, begge med lang fartstid samfunnsproblem som man mente også og stor aktivitet innen tannvernets kunne gi grunnlag for tuberkulose, som organisasjoner og virksomheter. Reidun også var et stort problem på den tid. Stenvik har vært skoletannlege, og har Boken er en historisk gjennomgang arbeidet i Den norske tannlegeforening av foreningens aktiviteter gjennom som fagsekretær og senere informaskiftende tider. Spesielt interessant sjonssjef. Svein Jacobsen har vært er den forandring som har foregått distriktstannlege, drevet privat i den faglige oppfatning av tannpraksis, vært institusjonstannlege ved råtens årsaksforhold og aktuelle Lier sykehus og har hatt forskjellige forebyggende tiltak. Det har ikke lederstillinger i offentlig tannhelse- og manglet på iherdige ildsjeler, og helsetjeneste. svært mange av tannlegestandens Boken har 18 kapitler og seks fremtredende personligheter har vært vedlegg. Efter presentasjon av involvert. Økonomien har vært et foreningen og beskrivelse av stiftelsen gjennomgangstema, og både private er teksten presentert i fire hovedavsnitt, og offentlige bidragsytere har vært hvert basert på fire kapitler: avgjørende. Forfatterne har gjort en kjempeinnsats ved Frithjof Ramm von der Fehr har vært å gjennomgå de mange professor ved Det odontologiske kilder som foreligger. De fakultet, UiO, og har hatt blant har presentert detaljer som annet fluor og kariesprofylakse som gir et godt inntrykk av de arbeidsfelt. Han har også bakgrunn mange utfordringer som har fra Norsk Tannverns styre som oppstått, om hvorledes de er fakultetets representant, og var blitt løst og av hvem. viseformann i 18 år. anmeldt av Frithjof Ramm von der Fehr Forfatterne regner med at jubileumsboken vil være mest interessant for tannhelsepersonell og samarbeidspartnere, men håper at også andre kan ha utbytte av den. Selv mener jeg at boken er et viktig bidrag til en sentral del av odontologiens historie i Norge. I vedleggene finner man lister over viktige saker og personer. Boken kan utvilsomt fungere som et nyttig oppslagsverk både for fagfolk og andre. Min første reaksjon på boken var at tittelen kanskje var vel pretensiøs. Vel er det så at dårlig tannhelse kan ødelegge den generelle helse, men det er ikke bare god tannhelse som fører oss til helseland. Et annet forhold som bør påpekes, er at en del av bildene er for små og for dårlige. Det skal imidlertid også fremheves at der er mange gode og interessante bilder. Alt i alt en nyttig, hendig og tiltalende bok som er en god reklame for Norsk Tannvern. Markering av verdens vanndag i Norheimsund Verdens vanndag vart markert også i år, og me hadde kome på den fabelaktige ideen å ha eigen stand på den årlege Torgdagen 3. september i Norheimsund. Me ville sette tenner, syreskader og vatn i fokus og få Den offentlege tannhelsetenesta meir «synleg». Tannklinikkane Jondal og Norheimsund var representert. Me hadde ein enkel test der me la kariesfrie tenner i syv ulike væsker; Cola, Cola Light, rusbrus, eplejuice, raud vin, vatn med smak, sportsdrikk og vatn direkte tappa frå springen. Tennene låg i bokser som kundane kunne studera. Prikken over i’en var ein enkel tannquiz som fekk folk bort til standen, diskutera og dei kunne studera tennene på dei små glasa. Diverse andre tannspørsmål var det og. Me syntest det var ein kjekk og vellukka dag, sjølv om det ausregna heile dagen. Gode tilbakemeldingar frå publikum… Her er spørsmåla i quizen: 20 Munnpleien nr 2/2011 1. Kva skjer med tennene når ein drikk lettbrus ? a)Ingenting b) Ein får hol i tennene c) Ein får syreskadar 2. Kva heiter bakteriane som lagar hol i tennene ? a) Streptococcus mutans og Lactobacillus b) Bakteriar lagar ikkje hol i tennene c) Karius og Baktus 3. Kor ofte bør ein pusse tennene ? a) Etter kvart måltid b)Aldri c) Morgon og kveld Tekst: Martha Nødtvedt Sandven I menneskets og samfunnets tjeneste Nasjonalforeningen for folkehelsen 1910–2010 Anmeldt av Reidun Stenvik Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norsk Tannverns «storesøster», ble stiftet i 1910 under navnet Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen. 100-årsjubileet ble blant annet markert med boken I menneskets og samfunnets tjeneste, utgitt på Universitetsforlaget og med førsteamanuensis Jan Erik Grindheim som forfatter. Boken er på nærmere 400 sider og er delt inn i tre epoker: Tiden og menneskene som skapte Nasjonalforeningen (1910–1950), Vekst, velstand og velferd (1950–1980) og Mellom stat og marked (1980–2010). Forfatteren som i mange år har forsket på frivillige organisasjoner og utviklingen av velferdsstaten, setter Nasjonalforeningens rolle inn i en samfunnsmessig sammenheng. Spesielt for denne foreningen er at da tuberkulosen var bekjempet, fant man andre helseproblemer som fortjente oppmerksomhet – og navnet ble endret. I dag er det hjerte- og karsykdom, demens og eldres helse som er satsingsområdene. Nasjonalforeningens medlemstall er synkende, men fortsatt har den 36 000 medlemmer, 564 lokallag og 128 demensforeninger rundt om i landet. Norsk forening for motarbeidelse av tannsykdommer hadde også et ønske om å etablere lokalforeninger, men det slo ikke til, og i 1937 ble det vedtatt å fjerne denne bestemmelsen fra lovene. Isteden tok man inn en bestemmelse om å samarbeide med andre foreninger som «virker for fremme av folkehygienen». Vi ser av referater at Tuberkuloseforeningen og enkelte lokallag ble samarbeidspartnere, og de var flere ganger medlemmer av representantskapet. Forklaringen er trolig at man i den første tiden anså bekjempelse av tannsykdommer som et ledd i bekjempelsen av tuberkulosen. Slagordet til overlege Klaus Hansen som var en av stifterne i 1910, var «Leg og lærd, hånd i hånd». Det kan ikke være tvil om at innsatsen på lokalplanet har vært av uvurderlig nytte for alle de tiltak som er satt i gang, men samtidig har den faglige basis vært ivaretatt. Alle formenn/ledere har vært leger, bortsett fra to konstituerte formenn med tittelen husmor: Kristi Hjermann (1981–82) og Mette Nordli (1989). Av publikumsrettede tiltak i dag kan nevnes Hjerteaksjonen, Folkesti, Petter Puls, Eldredagen, Pårørendeskoler og Demensaksjonen. Det jeg spør meg om når jeg leser om all aktivitet ute i lokallagene, er om tannhelsetjenesten kanskje kunne ta opp tråden fra pionertiden og se på Nasjonalforeningens lokallag som aktuelle samarbeidspartnere i folkehelsearbeidet. Hvem som er målgruppe for boken I menneskets og samfunnets tjeneste, er noe uklart. I forfatterens forord står det at Oslo: Universitetsforlaget 2010, 392 sider. ISBN 978–82–15–01581– 1 redaksjonskomiteen ville at den skulle utgis på et akademisk forlag, og valg av en forfatter med vitenskapelig bakgrunn gjør at fremstillingen er seriøs, men muligens litt vanskelig tilgjengelig. Jeg vil tro at de mest engasjerte medlemmene i Nasjonalforeningen vil sette pris på boken. Den blir neppe lest fra perm til perm, men det er en tiltalende trykksak med et godt både person- og saksregister, slik at den er velegnet som oppslagsverk. Og den kan sikkert være nyttig for studenter innen beslektede fagfelt og for politikere som er opptatt av velferdspolitikk. Hva så med tannhelsepersonell – kan boken anbefales? Den kan egne seg som oppslagsverk på fylkestannlegens kontor, men har neppe appell utover det. På stand: Frå venstre leiande tannpleiar Martha Nødtvedt Sandven, tannlege Guri Høgenæs Bergesen, tannpleiar Maren Mo og tannlege Hamda Ishqair. M unnpleien nr 2/2011 21 I Norge er middagen tradisjonelt sett det eneste varme måltidet i løpet av dagen. Middagen er det måltidet som kanskje gir størst rom for variasjoner i kostholdet. For mange er dette det eneste måltidet som inneholder en raus porsjon med grønnsaker. Middagsmåltidet har også en sosial funksjon, ved at det er et samlingspunkt i en travel hverdag. Artikkelen er skrevet av Kaja HellandKigen, klinisk ernæringsfysiolog, Melk.no ALLE FOTO: Melk.no Middag er det måltidet færrest hopper over. En norsk undersøkelse fra 2010 (Spisefakta, Synovate) viser at det bare er 14 % som har latt være å spise middag to eller flere dager i løpet av den siste uken. Til sammenlikning er det en fjerdedel som har hoppet over frokost og lunsj to ganger eller mer i løpet samme periode. De fleste spiser middag hjemme I gjennomsnitt spiser over 60 % av nordmenn middag hjemme hver dag. Siden slutten av 1980-tallet har det blitt færre som spiser middag hjemme. Flest er det som spiser middagen hjemme i Nord-Norge, mens de som bor i hovedstaden, spiser færrest middager hjemme. Fortsatt er det kvinnene som oftest står for middagslagingen i de norske hjem, men mennene kommer stadig mer på banen. Mer tid til middagslaging i helgene Jo lenger ut i uken vi kommer, dess lengre tid bruker vi på å lage middag. På mandager er det bare 35 % som bruker over en halvtime på å lage middag, mens dette gjelder flere senere i uken, spesielt på helgedagene. På søndager er det nesten 60 % som bruker over en halvtime på middagslagingen. Det siste tiåret har vi brukt stadig kortere tid på å lage middag, men det ser ut til at dette er en trend som er i ferd med å snu. Hvordan skal middagstallerkenen se ut? Tallerkenmodellen med en tredelt tallerken er et godt utgangspunkt for hverdagsmiddagene. Sørg for at 1/3 av tallerkenen inneholder grønnsaker, 1/3 magert kjøtt, fisk eller egg, og 1/3 poteter, pasta, ris eller brød. Mange har store middagstallerkener, så vær også bevisst på hvor mye du forsyner deg. Kjøtt og fisk gir proteiner En tredjedel av tallerkenen bør bestå av matvarer som er gode proteinkilder. Proteiner er blant annet viktig for vedlikehold av muskulatur, og det kan gi en metthetsfølelse. Matvarer med høyt innhold av protein av god kvalitet En middagstallerken bør fylles opp med: ✓ 1/3 grønnsaker ✓ 1/3 magert kjøtt, fisk eller egg ✓ 1/3 poteter, ris, pasta eller brød, gjerne fullkornvarianter 22 Munnpleien nr 2/2011 Middagstips i en travel hverdag: ✓ Lag en ukeplan for middagene, og ha en fast dag hvor du handler for hele uken. ✓ Lag store middagsporsjoner i begynnelsen av en travel uke, så har du middag for flere dager. ✓ Sett på stekeovnen så snart du er hjemme, så er den varm når du skal lage middag. ✓ Poteter oppskåret i mindre biter koker fortere. Potetmos går kjapt og er et smakfullt alternativ til kokte poteter. ✓ Frys ned fiskekaker og fiskefileter med mellomleggspapir mellom, da er de lettere å få fra hverandre, og tiningen går raskere. ✓ Tilsett litt krydder eller ferske urter i yoghurt naturell eller kesam, så har du en mager og god dressing. ✓ Stavmikser er et godt hjelpemiddel hvis du lager suppe. Lar du suppen få en runde med stavmikseren før du serverer, er det ikke så farlig at grønnsaksbitene er kuttet i små og pene biter. er kjøtt, fisk, egg og belgvekster, som erter, bønner og linser. Det er smart å velge rent kjøtt fremfor kjøttprodukter. Kjøtt og kjøttprodukter Kjøtt fra svin, kylling og kalkun er magert kjøtt som inneholder omtrent 60 % av det sunne umettede fettet. Kjøtt fra storfe og lam inneholder mye jern; jo rødere kjøtt, dess mer jern inneholder kjøttet. Kjøttprodukter inneholder mer av det usunne mettede fettet, og det er derfor lurt å velge rent kjøtt. Blant kjøttproduktene er det mange varianter å velge mellom, så gå gjerne for de magre variantene til hverdags, for eksempel karbonadedeig fremfor kjøttog familiedeig. Mer fisk Spis fisk minst to ganger i uken. Varier mellom mager og fet fisk. Fet fisk, som laks, ørret, sild og makrell, inneholder vitamin D og omega-3-fettsyrer. Omega-3 er viktig for utviklingen av barns hjerne, og er med på å forebygge hjerte- og karsykdom. Vitamin D er viktig for at vi skal kunne ta opp og utnytte kalsium fra mat. Vær oppmerksom på at det er store forskjeller på hvor mye fisk det er i fiskeprodukter som for eksempel fiskeboller. Egg inneholder samme type fett som kylling, og kan bli til raske og sunne hverdagsmiddager som en variasjon til kjøtt. utfordring å spise nok grønnsaker, men middagen er et måltid hvor grønnsakene tradisjonelt sett har hatt en naturlig plass. Grønnsakene gir oss vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter. Varier gjerne mellom rå, dampede, kokte, bakte, wokede, ferske eller frosne. Hvis du spiser en middag hvor du ikke føler at grønnsakene hører med, for eksempel pannekaker eller grøt, kan du gjerne spise litt grønnsaker, for eksempel gulrotstaver, mens middagen gjør seg ferdig. God og mager saus basert på meieriprodukter Velg magre sauser hvis du vil ha saus til hverdagsmiddagen. Sausen blir magrere hvis du lager den basert på for eksempel matyoghurt, kesam eller helmelk. Vil du ha dressing på salaten, inneholder oljebaserte dressinger sunt fett. Husk at det sunne fettet inneholder like mange kalorier som det usunne fettet, så vær bevisst på mengden. Suppe til middag? Suppe er rask og enkel middag som kan varieres i det uendelige. Har du først lært deg den enkle fremgangsmåten for hjemmelaget suppe, er det kun fantasien som setter begrensninger. Supper som kokes på en blanding av vann og melk får høyere proteininnhold enn supper som lages på bare vann. Samtidig øker også suppens innhold av kalsium, B-vitaminer og jod. Middag som samlingspunkt Hos mange familier er middagen et naturlig samlingspunkt. I en travel hverdag kan det være lurt å planlegge middagsinnkjøpene. Er det sånn at tiden etter skole og jobb blir travel med forskjellige fritidsaktiviteter, kan middagen utsettes til etter aktivitetene. Spis heller et lite ettermiddagsmåltid og la middagen bli en rolig avslutning på dagen for hele familien. Ta deg en potet! En tredjedel av tallerkenen bør bestå av poteter, ris, pasta eller brød, som bidrar med blant annet fiber. Poteter inneholder også mye vitaminer og mineraler, for eksempel vitamin C. Ris og pasta inneholder litt færre næringsstoffer enn poteten, men fullkornsvariantene er gode alternativer for variasjon. Alltid grønnsaker til middag Grønnsaker bør alltid være en del av middagen. For mange er det en M unnpleien nr 2/2011 23 MUNNPLEIEN NR 2/2011 – INNHOLD I DETTE NUMMER Erosjoner – registrer og informer 2 Partnerskap for folkehelse i Finnmark 10 Doktorgradsarbeid om tannhelse 4 16 Leder: Fra frivillig til lovfestet helsearbeid 5 Gratis nedlasting fra www.tannvern.no: Helsestasjonsbrosjyrene oversatt til 22 språk Norge skal ha verdens beste tannleger Zendiumprisen til Buskerud: Barn på sykehus 17 Ny lov om tannhelsetjenesten: 6 Loven «alle» venter på Batcheloroppgave i tannpleie: 8 Tine Tann og Amanda Tannbørste i barnehagen 18 E-læring for helsepersonell: Tann- og munnstell i sykepleien 19 Bokanmeldelse: Reisen til Helseland 20 Markering av Verdens vanndag i Norheimsund 20 Bokanmeldelse: I mennesket og samfunnets tjeneste 21 Middag – det varme måltidet 22
