Pasientmedvirkning

Transcription

Pasientmedvirkning
Kapittel 5
Pasientmedvirkning
Kompetansemål:
• Eleven skal kunne drøfte hva pasientmedvirkning innebærer i tannhelsetjenesten og informere om pasientens rettigheter.
• Når du har lest dette kapitlet skal du vite hvilke rettigheter pasientene
har og kunne informere dem på en forstålig og saklig måte om disse rettighetene.
• Du skal også vite noe om hvordan pasientens rettigheter og medvirkning
påvirker arbeidet i tannhelsetjenesten.
Pasientmedvirkning
Pasientmedvirkning
Offentlig og privat tannhelsetjeneste.
Når vi skal gå gjennom pasientens rettigheter og pasientens muligheter til medvirkning, må vi først vite noe om hvordan tannhelsetjenesten i Norge er bygd opp.
134
Tannhelsetjenesten er delt i to, med en offentlig og en privat del, og
i kapittel 1 fikk du en kort innføring i tannhelsetjenestens historie
i Norge de siste 150 år og hvordan det private og det offentlige systemet har utviklet seg.
Grunnlaget for all tannhelsetjeneste i Norge ligger i lov om tannhelsetjenesten som du finner ved å gå inn på Lovdatas hjemmesider. I kapitlet vil vi benytte betegnelsen tannhelsetjenesten når vi
snakker om både den offentlige og den private delen, den offentlige
tannhelsetjenesten når vi presiserer at dette gjelder offentlig del og
privat tannhelsetjeneste når det dreier seg om den private delen. Disse tre begrepene er viktige i forhold til rettighetene pasientene har.
Staten har overlatt ansvaret for tannhelsetjenesten til fylkeskommunene, mens for befolkningen i Oslo er det Oslo bykommune
som har ansvaret. Det er fylkeskommunene som skal sørge for at
tannhelsetjenester og spesialisttannhelsetjenester skal være tilgjengelig for alle som bor eller oppholder seg i fylket.
Fordi fordelingen mellom privat og offentlig tannhelsetjeneste
er slik den er i Norge, vil en stor del av den voksne befolkningen få behandling hos private tannleger, mens den resterende del
avbefolkningen, og en del voksne får behandling i Den offentlige
tannhelsetjenesten.
Den offentlige tannhelsetjenesten, heretter kalt DOT, er det som en
gang var betegnet som skoletannlegen og folketannrøkta eller kanskje
andre lokale benevnelser for tannklinikkene som tilbød barn, ungdom og etter hvert syke og eldre og andre grupper, tannbehandling.
I de fleste fylker sørger DOT selv for at alle de prioriterte gruppene får det ettersyn og den behandling de har krav på, men i de
fylkeskommunene som har liten bemanning eller hvor det av geografiske eller andre grunner er mest hensiktsmessig å kjøpe tjenester fra det private, kan fylkeskommunen inngå avtaler om kjøp av
tjenester med en eller flere private tannleger.
Formålet med tannhelsetjenesten er å fremme tannhelsen i befolkningen og sørge for nødvendig forebygging og behandling. Den
skal spre opplysning om og interesse for hva den enkelte og allmennheten skal gjøre for å fremme en bedre tannhelse. Derfor vil
fylkeskommunene i tillegg til tilbud om tannbehandling, organisere
og lede forebyggende tiltak for hele befolkningen som for eksempel
ved «drikk mer vann istedenfor brus»-prosjekter, matpakkeuker i
skolene og «spis mer frukt»-kampanjer.
135
Pasientmedvirkning
Pasientmedvirkning
Case 21
I en liten bygd har en privat tannlege etablert seg, men befolkningsgrunnlaget er altfor lite til at han kan drive full praksis. Bygda
har barne- og ungdomsskole, men ingen offentlig tannklinikk så de
prioriterte gruppene må reise mange mil for å komme til tannlegen.
Dette er en stor ulempe for både elevene og skolen og ikke minst
foreldrene som må ta seg fri fra jobb, kjøre langt og bruke mye tid
for at barnet skal få tannbehandling.
• Drøft hvilke løsninger fylkeskommunen bør finne på denne
problemstillingen og grunngi svaret ut i fra Lov om tannhelsetjenesten.
Gruppe a:
Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år
Fra det kalenderåret barnet fyller 3 år til de er 18 år blir de kalt inn
til undersøkelse og behandling på tannklinikken. Foresatte til barn
under 3 år kan henvende seg til tannklinikken hvis det er noe de
lurer på, hvis det har skjedd en skade, for eksempel at barnet har
slått ut en tann eller to, eller om foreldrene lurer på om barnet har
fått karies. Utover dette får foreldre informasjon på helsestasjonen
om matvaner, amming, tåteflaskebruk og annet som kan påvirke
tannhelsen til barnet.
Gruppe b:
136
Pasientens rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten
I følge lov om tannhelsetjenesten skal DOT gi et regelmessig og
oppsøkende tilbud til:
a) barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år
b) psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon.
c) grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie
d) ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret
e) andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere
I tillegg til prioriterte oppgaver kan DOT yte tjenester til voksent
betalende klientell etter fylkeskommunenes bestemmelser.
I DOT regnes behandlingsåret fra 1. januar til 31. desember, og
det er uvesentlig når på året en pasient er født i forhold til tilbudet
i DOT. Uklarheter rundt dette kommer ofte til utrykk fra foreldre
som ringer tannklinikken og vil at deres barn skal få time til en
siste gratis sjekk før det blir 18 år og de må begynne å betale for
behandlingen. Blir for eksempel pasient 18 år den14. februar, tror
foreldrene at de må ha vært inne til behandling før denne dato,
men pasienten vil ha tilbud om gratis behandling i DOT ut hele det
kalenderåret han fyller 18 år.
Det er heller ingen lovhjemmel som sier at prioriterte grupper
i DOT skal til tannlegen en gang pr. år, men det skal foretas en individuell vurdering av hver pasient, slik at de med spesielle behov,
stor kariesaktivitet eller lignende kan bli innkalt tre, fire eller flere
ganger i ett kalenderår, mens andre med svært lite behandlingsbehov blir innkalt hvert halvannet eller kanskje til og med hvert
andre år, hvis forholdene tilsier det. Prinsippet er at alle skal gå ut
av DOT med lik tannhelse når de er 18 år.
Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon
Psykisk utviklingshemmede hører inn under gruppe a til og med
det kalenderåret de fyller 18 år. Fra det kalenderåret de fyller 19
år blir de flyttet til gruppe b, slik at de får gratis tannbehandling i
DOT resten av livet. Denne rettigheten er ikke knyttet til boform,
men til alder og diagnose.
137
Pasientmedverknad
Pasientmedvirkning
Pasientmedverknad
Pasientmedvirkning
Gruppe CII omfattar pasientar som er knytte til heimesjukepleia
Gruppe CII omfatter pasienter som er knyttet til hjemmesykepleien
i kommunen. Også her må pasienten vere i behandling eller under
i kommunen. Også her må pasienten være i behandling eller unomsorg meir enn tre månader. I tillegg må det vere gjort vedtak
der omsorg mer enn tre måneder og i tillegg må vedtak om hjemom heimesjukepleie etter kommunehelselova. For pasientar i
mesykepleie være gjort etter kommunehelseloven. For pasienter i
heimesjukepleia kan buforma variere frå omsorgsbustader eller
hjemmesykepleien kan boformen variere fra omsorgsboliger eller
liknande til pasientar som bur heime.
lignende, til at pasienter bor hjemme.
VEDLEGG 3
Oslo kommune
Tannhelsetjenesten Oslo KF
TILBUD OM FRI TANNBEHANDLING TIL PERSONER I LAR,
BOENDE I OSLO
Klienter i Oslo tilbys fri tannbehandling av Tannhelsetjenesten Oslo KF. Tilbudet gis av den
offentlige tannhelsetjenesten i Oslo og retten inntrer når klienten har vært under
legemiddeassistert behandling (LAR) i 3 måneder eller mer. Retten til fri tannbehandling faller
bort når klienten ikke lenger er i LAR.
138
138
Å ta imot tilbudet er frivillig. De som ønsker å gå til privat tannlege, må betale behandlingen
selv.
Utfylt tilbudsskjema tar klienten med seg til tannklinikken ved første møte. Sosialkontoret
bekrefter at klienten oppfyller retten til fri tannbehandling, ved å signere under (evt stempel).
Velkommen!
Vennlig hilsen
Tannhelsetjenesten Oslo KF
Navn pasient:
........................................................................
Født:
..............................
Bostedsadresse:
……………………………………………….
I LAR siden: ......../........ 20 ..............
Ønsker å ta i mot tilbudet
...............................................................
Underskrift pasient
Sosialkontoret i
bydel……………………………
bekrefter at pasienten oppfyller
kriteriene til fri tannbehandling
.....................................................
Stempel/underskrift
sosialkontor/bydel Oslo
Gruppe c:
Gruppe c:
Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemGrupper av eldre, langtidssjuke og uføre i institusjon og heimemesykepleie
sjukepleie
Gruppe c er delt i to grupper som har fått betegnelsen CI (leses C
Gruppe c er delt i to grupper som har fått nemninga CI (les C
en) og CII (C to).
ein) og CII (les C to).
CI pasienter er de som bor på institusjon, og det dreier seg stort
CI-pasientar er dei som bur på institusjon, stort sett på alders- og
sett om de som bor på alders- og sykehjem. Rettighetene de har
sjukeheimar. Rettane deira er knytte til buforma, og kravet er at
er knyttet til boformen, og kravet er at oppholdet på institusjonen
opphaldet på institusjonen varer lenger enn tre månader. Også rusvarer lenger enn tre måneder. Også rusmisbrukere som får behandmisbrukarar som får behandling på ein institusjon i kommunal,
ling på en institusjon i kommunal, fylkeskommunal eller statlig
fylkeskommunal eller statleg regi, kjem inn under denne gruppa.
regi kommer inn under denne gruppen.
Psykiatripasientar har rettar på lik linje med andre som tek mot
Psykiatripasienter har rettigheter på lik linje med andre som mottar
heimesjukepleie, anten dei bur i omsorgsbustad eller heime.
hjemmesykepleie enten de bor i omsorgsbolig eller er hjemmeboende.
Rusmisbrukarar eller LAR-pasientar (lækjemiddelassistert
Rusmisbrukere eller LAR-pasienter (legemiddelassistert rehabiliterehabilitering, til dømes metadon) som tek mot kommunale
ring, f.eks. metadon) som mottar kommunale tjenester etter sotenester etter sosialtenesteloven § 4–2 a-d og §4–3 meir enn tre
sialtjenesteloven § 4-2 a-d og §4-3 mer enn tre måneder er også
månader, er også knytte til gruppe CII.
knyttet til gruppe CII.
Alle pasientar i gruppene a, b og c har rett til gratis tannAlle pasienter i gruppe a, b og c har rett til gratis tannbehandling
behandling i den offentlege tannhelsetenesta.
i offentlig tannhelsetjeneste.
Det er DOT som har ansvaret for å informere om rettane til
Det er DOT som har ansvar for å informere om rettighetene til papasientar i gruppe c, og DOT må også dokumentere at slik inforsienter i gruppe c, og de må også dokumentere at slik informasjon er
masjon er gitt. Ein gong i året skal tannklinikken difor ta kontakt
gitt. En gang i året skal derfor tannklinikken ta kontakt med aldersmed alders- og sjukeheimar, heimesjukepleia og psykiatritenesta
og sykehjem, hjemmesykepleien og psykiatritjenesten i kommunen
i kommunen og avtale eit møte der ein går gjennom rettar og
og avtale et møte hvor man går igjennom rettigheter, dokumentadokumentasjonsskjema og elles diskuterer korleis tilbodet og
sjonsskjemaer og ellers diskutere hvordan tilbudet og samarbeidet
samarbeidet med tannhelsetenesta fungerer. Dei fleste fylkesmed tannhelsetjenesten fungerer. De fleste fylkeskommuner inngår
kommunar inngår, eller har inngått samarbeidsavtalar med
eller har inngått samarbeidsavtaler med primærhelsetjenesten.
primærhelsetenesta.
Gruppe d:
Gruppe d:
Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret
Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret
Rettighetene i denne grupper er bare knyttet til alder. FylkeskomRettane til denne gruppa er berre knytte til alder. Fylkeskommunen har rett til å ta betaling av denne gruppa, men de skal ikke
munen har rett til å ta betaling av denne gruppa, men dei skal
betale mer enn 25 % av utgiftene til tannbehandling. Hvis pasiikkje betale meir enn 25 % av utgiftene til tannbehandling.
enten har fått utført tannbehandling som krever tanntekniske arDersom pasienten har fått tannbehandling som krev tannteknisk
beider, skal også tannteknikerutgiftene reduseres med 75 %. Hvis
arbeid, skal også tannteknikarutgiftene reduserast med 75 %.
tannbehandlingen gir rett til refusjon fra folketrygden, kan DOT
Dersom tannbehandlinga gir rett til refusjon frå folketrygda, kan
kreve full betaling av pasienten etter honorarsatser som er fastsatt
DOT krevje full betaling av pasienten etter honorarsatsar fastsette
av departementet og så er det tannklinikken eller fylkeskommunen
av departementet. Då er det tannklinikken eller fylkeskommunen
som er ansvarlig for at kravet om refusjon blir oversendt NAV, ensom er ansvarleg for at kravet om refusjon blir oversendt til NAV,
ten på vegne av pasienten eller på bakgrunn av en eventuell avtale
anten på vegne av pasienten eller på bakgrunn av ein eventuell
om direkteoppgjør med NAV (HELFO).
avtale om direkteoppgjer med NAV (HELFO).
Gruppe e:
Gruppe e:
Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere
Andre grupper som fylkeskommunen har vedteke å prioritere
Denne gruppen varierer fra fylke til fylke, men kan dreie seg om
Denne gruppa varierer frå fylke til fylke, men det kan dreie seg om
innsatte i fengsel i mer enn tre måneder, eller for eksempel eldre og
personar som er innsette i fengsel i meir enn tre månader, eller til
langtidssyke som blir pleiet av pårørende i mer enn tre måneder. I
dømes eldre og langtidssjuke som blir stelte av pårørande i meir
denne gruppa kan fylkeskommunen kreve betaling for behandlin-
139
139
Pasientmedvirkning
Pasientmedvirkning
gen, men også yte gratis behandling, alt etter hva som er vedtatt av
fylkestinget.
digere inn i lover og regler som regulerer dette for å kunne yte god
service til pasientene.
Gruppe f:
I 1999 kom den første lov om pasientrettigheter, eller pasientrettighetsloven som den også kalles. Loven gjelder både i privat og
offentlig heletjeneste og skal:
• sikre at befolkningen får lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet
• bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste
• ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og
menneskeverd.
DOT behandler en betydelig del av den voksne befolkningen. De
har ingen spesielle rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten,
men blir betegnet som gruppe f-pasienter og må betale full pris for
tannbehandlingen. De er registrert i en egen gruppe slik at tannhelsedata og inntjening skal kunne statistikkføres og ellers brukes i
budsjettarbeid i fylkeskommunen.
Flyktninger og asylsøkere
140
Sosial- og helsedepartementet gir retningslinjer for tannhelsetjenester til flyktninger og asylsøkere som er i statlig mottak. De pasientene som kommer inn under de prioriterte gruppene i Lov om
tannhelsetjenester får behandling på lik linje med resten av befolkningen. Voksne flyktninger må betale for tannbehandlingen. Når
de blir bosatt i en kommune kan de i likhet med andre innbyggere
søke om stønad til tannbehandling fra sosialtjenesten.
Oppgaver
1 Gå inn på lovdata og finn fram Lov om tannhelsetjenesten. Hva sier
loven om prioriteringen av rekkefølgen av gruppe a, b, c, d og e?
2 På lovdata finner du «Forskrift om vederlag for tannhelsetjenester i den
offentlige tannhelsetjenesten». Hva sier denne forskriften om betaling
av tannbehandling i gruppe a, b, c, d og e?
3 Undersøk i ditt fylke om det er andre institusjoner enn alders- og sykehjem som har pasienter som kommer inn under gruppe CI.
4 Gir fylkeskommunen du er bosatt i tilbud til pasienter i gruppe e etter
lov om tannhelsetjenesten? Hvis ja, må pasientene betale for behandlingen?
Pasientens rettigheter og medvirkning
Å kunne informere pasientene og svare på spørsmål som de stiller
angående rettighetene deres i tannhelsetjenesten, er viktig for en
tannhelsesekretær å mestre. Mange av spørsmålene vil dreie seg
om faglige temaer du ikke har nok kunnskap om, og da er det
behandleren som må besvare spørsmålene, mens andre ganger kan
det holde at du spør behandlerne og videreformidler svaret. I det
følgende skal vi gå i gjennom de viktigste rettighetene som pasientene har i tannhelsetjenesten og som du som tannhelsesekretær må
vite noe om, slik at du kan svare når spørsmålene kommer. Det er
hovedelementene som er beskrevet, så du må selv sette deg grun-
141
Lover gjelder for primærhelsetjeneste, spesialisthelsetjenesten og
tannhelsetjenesten.
Når du leser resten av kapitlet kan det være lurt om du har Lov om
pasientrettigheter foran deg slik at du kan finne de aktuelle paragrafene som er beskrevet og forklart. Gjennomgangen av pasientrettighetsloven er kronologisk, slik at de forskjellige temaene er tatt opp
ettersom de blir behandlet i loven. Noen ganger overlapper pasientrettighetsloven og helsepersonelloven hverandre, slik at elementer
fra Helsepersonelloven også er berørt.
En pasient har rett til øyeblikkelig helsehjelp, og for oss i tannhelsetjenesten vil det si at en pasient som har tannverk, eller har vært
utsatt for en ulykke eller liknende som har gått ut over tennene, har
rett til akuttbehandling. Barn som kommer akutt til oss har krav på
videre behandling i DOT ved den klinikken de tilhører, mens voksne, betalende pasienter kun har krav på akutthjelp og må oppsøke
sin egen tannlege for videre behandling. Oppsøker den voksne sin
egen tannlege ved akutte plager, vil videreføringen av behandlingen
selvfølgelig skje der.
Retten til helsehjelp og tannhelsehjelp innebærer for pasienten
også en rett til å få de opplysninger de trenger for å ivareta denne
retten. Det vil si at vi som tannhelsepersonell, skal informere pasienten om behandlingsmetoder og materialer enten pasienten ber
om det eller ikke.
I følge pasientrettighetsloven har pasientene rett til medvirkning
og da må at vi som tannhelsepersonell gi dem muligheter til å bestemme selv hvilken behandling de bør velge og til hvilken spesialist de vil henvises til. Valg av tannlege for den voksne, betalende
pasienter er uproblematisk, for de velger jo sin tannlege selv. For
de prioriterte gruppene i DOT er det ikke fullt så enkelt. Hvis de vil
benytte seg av tilbudet til DOT må de bruke den tannlegen som er
Rett til helsehjelp og informasjon.
Pasientmedvirkning
142
Pasientmedvirkning
ansatt for å ta vare på dem, og det er vanskelig å velge tannlege selv.
Det er imidlertid slik at hvis det er flere tannleger å velge mellom på
klinikken, flytter man selvfølgelig en pasient til en annen tannlege
hvis det har skåret seg helt mellom pasienten og tannlegen. Det
viktige er jo at pasienten får behandling. Det kan være vanskelig i
DOT at alle som ønsker det får byttet tannlege. Tenk deg en stor
tannklinikk med 6–8 tannleger som har 12 000 –15 000 pasienter
de skal fordele seg imellom, og så vil de fleste pasientene til 2 eller
3 av dem fordi de har hørt av andre venner at de er de «snilleste»
eller «morsomste». Det sier seg selv at dette er helt umulig å få til,
og derfor må DOT styre pasientene til den tannlegen de skal bruke.
Det kan de gjøre fordi pasientene kun har et tilbud om å benytte
DOT, det er ikke noe man blir tvunget til. Alle har full rett til å
takke nei og benytte private tannleger, men da må de selvfølgelig
betale for det.
Pasientens rett til medvirkning gir ikke pasienten en fullstendig rett
til å bestemme hvilken behandlingsmetode eller hvilket tannfyllingsmateriale som skal brukes. Hvis fagpersonen, altså tannlegen
mener at det ikke er faglig forsvarlig å gi pasienten den behandling
han måtte ønske, skal fagpersonen ta valget. I praksis må det være
tannlegen som avgjør slike spørsmål. Du som tannhelsesekretær
bør kunne si noe til pasienten om hvorfor tannlegen valgte det ene
fyllingsmaterialet i stedet for et annet, hvis slike spørsmål dukker
opp. Er det derimot et valg mellom to likeverdige behandlinger
eller materialer og spørsmålet står om, f.eks. pris, er det pasienten
som kan ta valget.
All tannbehandling forutsetter at det er åpenhet og tillit mellom
tannlege og pasient. For at pasienten skal kunne benytte sin rett til
medvirkning må vi i tannhelsetjenesten informere om den enkeltes tannhelsesituasjon. Pasienten må få informasjon om hva slags
undersøkelser, kariesaktivitet, tannkjøttsykdommer, behandlingsalternativer, behov for tannregulering eller andre opplysninger som
er viktige for vedkommendes tannhelse. Vi må heller ikke glemme
å informere om risiko og bivirkninger som kan oppstå som resultat av behandlingen som tilbys, eller hva konsekvensene kan være
hvis pasienten motsetter seg behandling. Du kan få forespørsel om
hvorfor ulike tannleger kommer med ulike behandlingsforslag for
samme problem. Dette kan være ut fra egne faglige erfaringer og
etter en totalvurdering av pasientens helsestatus. Hvis pasienten
ikke ønsker å få informasjon, og det kan vi også oppleve, så skal
vi ikke pådytte pasienten informasjonen. Du kan møte pasienter
som sier: «Jeg orker ikke å høre noe om dette, bare gjør det som
må gjøres!»
143
Pasientmedvirkning
Pasientmedvirkning
En og annen gang kan det skje at en pasient blir påført en skade
eller at et oppstår komplikasjoner i forbindelse med tannbehandling. For eksempel kan en rotkanalnål frakturere i rotkanalen, boret komme bort i tunga slik at det blir et kutt i tunga, klorholdige
væsker som brukes i forbindelse med rotbehandling kan dryppe på
tannkjøttet og gi etseskader eller et roterende instrument kan løsne
og pasienten kan enten svelge det eller få det ned i luftveiene. Noen
av disse hendelsene fører bare til ubehag for pasienten, mens andre
kan få alvorlige følger. Uansett så har pasienten krav på å få vite hva
som er skjedd, og trengs det ytterligere helsehjelp skal pasienten
henvises videre. Enten skaden oppdages når pasienten sitter i stolen, eller den blir oppdaget i ettertid, skal pasienten informeres og
det skal noteres i journalen.
144
Informasjon til
pårørende.
Pasientens rett til medvirkning innebærer at vi som tannhelsepersonell må være påpasselige og våkne til enhver tid slik at vi også gir
pasienten god og tilstekkelig informasjon om kostnader, risiko og bivirkninger i forbindelse med tannbehandling. En pasient skal kunne
være med på å ta valg i forhold til hvilken behandling de skal få, om
behandlingen skal være den dyreste eller den rimeligste, og de skal
også kunne medvirke til hvilke materialer som skal brukes. Pasienten
har ingen mulighet til å mene noe om dette hvis ikke vi har en god og
sakelig kommunikasjon og gir tilstrekkelig informasjon.
Når vi nå er klar over at vi må gi pasienten informasjon, er det
en utfordring å bruke ord som pasienten forstår og ikke bruke fagterminologi. Du må også ta hensyn til alder, modenhet, kultur og
språkbakgrunn. Det er vi som skal tilrettelegge for god kommunikasjon og det kan i visse tifeller føre til at vi må bruke en tolk
eller andre personer som kan bidra til at kommunikasjonen med
pasienten blir så god som mulig.
Å gi informasjon til pårørende kan i mange tilfeller være ønskelig
og nødvendig for oss i tannhelsetjenesten. Her skiller loven mellom mindreårige, under 16 år, og voksne over 16 år. Pårørende til
voksne over 16 år skal gis informasjon dersom pasienten på grunn
av for eksempel helsetilstand eller psykisk utviklingshemming, senil demens eller lignende årsaker, ikke kan ivareta sine interesser
selv. Er pasienten under 16 år skal foreldre eller pårørende informeres, men, det er et men», er pasienten mellom 12 og 16 år kan
pasienten bestemme om pårørende skal få all informasjon. Er det
noen opplysninger som pasienten ikke vil at foreldre eller foresatte
skal vite, kan de holdes tilbake hvis pasienten har gode grunner
som bør respekteres. Loven har ennå et forbehold om alder og det
er at foreldre eller andre med foreldreansvar skal gis informasjon
hvis det er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret. Siden dette
forholder er nevnt i egen setning i lover, er det viktig for helsepersonell å vurdere nøye om informasjonen er så viktig at den skal gis
når ungdommen er mellom 16 og 18 år.
Case 22
Marianne på 13 år kommer til tannlegen og under undersøkelsen
finner tannlegen ut at hun for det første har kaviteter i nesten hver
eneste tann, og at hun har store etseskader. Dere får til en god
dialog med Marianne og det kommer fram at hun sliter med selvbildet og blant annet provoserer fram brekninger slik at hun kaster
opp maten hun inntar. Dere synes situasjonen er alvorlig, ikke bare
for tennene, men for Mariannes helsetilstand. Dere vil informere
foreldrene, men Marianne nekter dere å gjøre det.
• Diskuter løsninger ut i fra pasientrettighetsloven. Kan dere informer foreldrene selv om Marianne nekter?
145
Samtykkekompetanse
Som hovedregel er all behandling innenfor helsevesenet frivillig. Før
undersøkelse og behandling skal derfor pasienten gi tillatelse til at
behandling iverksettes. I pasientrettighetsloven er dette beskrevet
som samtykkekompetanse. Samtykkekompetanse er et uttrykk du
hele tiden må forholde deg til. Pasientene har bare mulighet til å gi
samtykke hvis de har fått tilstrekkelig informasjon, og da må vi som
tannhelsepersonell først informere pasienten slik vi har beskrevet.
Pasienten kan også trekke sitt samtykke, men først skal pasienten ha
fått tilstrekkelig informasjon om konsekvensene av at han trekker
samtykket, slik at han kan ta avgjørelsen på riktig grunnlag.
Pasientrettighetsloven fastsetter at samtykke kan gis både uttrykkelig eller stilltiende. I tannhelsetjenesten anser man det at pasienten oppsøker tannklinikken eller møter opp på avtalte timer
som stilletiende samtykke. Stilltiende samtykke gir pasienten også
når det er konstatert et behandlingsbehov, pasienten har fått informasjon om dette og møter opp til ny time. Er det derimot et
spørsmål om større behandlinger eller hvilken behandling som bør
foretas, må pasienten få tilstrekkelig informasjon slik at han kan ta
avgjørelse om hvilken behandling som ønskes. Enda større krav til
samtykke kreves dersom en behandling for eksempel blir spesielt
smertefull. I tannhelsetjenesten kan vi komme ut for slike situasjoner ved at en pasient nekter å bruke bedøvelse når det skal trekkes
en tann, eller når svært betente tenner behandles og bedøvelse ikke
virker. Da må pasienten få grundig informasjon om dette og vi må
forsikre oss om at pasienten virkelig gir sitt samtykke til å fortsette
behandlingen til tross for smertene vi påfører pasienten.
Samtykke kan
være både uttrykkelig og stilletiende.
Pasientmedvirkning
Pasientmedvirkning
Case 23
Gyri er 6 år og hun og foreldrene oppsøker tannklinikken på grunn av
tannverk i en melkejeksel. Kinnet et hovent og det er utviklet seg en
tannbyll. Tannen må trekkes. Du og tannlegen vet at i slike tilfeller
vil bedøvelsen virke dårlig eller ikke i det hele tatt, og dere informerer foreldrene om dette. Gyri bare gråter og vil ingen ting annet ennå
komme seg ut av kontoret. Foreldrene forteller at Gyri har vært våken et par netter allerede, og de vil at tannen skal trekkes uansett.
Pappa setter seg i stolen og tar Gyri på fanget og holder henne fast.
Både du og mamma må hjelpe til med å holde Gyri.
• Kan dere som helsepersonell holde Gyri fast under denne behandlingen. Drøft det i lys av Pasientrettighetsloven og Helsepersonelloven.
146
Samtykkekompetanse over 18 og
16 år.
Samtykkekompetanse mellom 12
og 16 år.
Delt omsorg og
samtykke.
For å ha samtykkekompetanse i forbindelse med helsehjelp eller
tannbehandling må personen være myndig, dvs. over 18 år, eller
mindreårige som er fylt 16 år. Det kan være tilfeller der samtykkekompetansen ikke er tilstede på grunn av særlige lovbestemmelser
el. l. Samtykkekompetansen kan også bortfalle helt eller delvis hvis
pasienten har fysiske eller psykiske forstyrrelser, er senil dement
eller psykisk utviklingshemmet, slik at de åpenbart ikke kan forstå
hva samtykke omfatter. Det er «den som yter helsehjelp» og den
som har det faglige ansvaret for behandlingen, i praksis vil det være
tannlege eller tannpleieren, som avgjør om en pasient har manglende samtykkekompetanse. Hvis det blir konkludert med at pasienten mangler samtykkekompetanse skal dette begrunnes skriftlig og
legges fram for pasientens pårørende, eller hvis pasienten mangler
pårørende skal det drøftes med annet helsepersonell som kan være
ansatte på alders- og sykehjem eller eventuelt verge. Er en pasient
umyndiggjort skal vedkommende i størst mulig grad selv samtykke
til tannbehandling. Er ikke dette mulig vil vergen måtte samtykke
på vegne av pasienten.
Barn under 16 år har ikke samtykkekompetanse, men her er
samtykkekompetansen lagt til foreldrene eller den som har overtatt
ansvaret for barnet, f.eks. barnevernet. Er barnet over 12 år skal
det få si sin mening når det gjelder tannbehandling, men det er til
syvende og sist foreldrenes syn som skal legges til grunn for behandlingen som utføres. Noen ganger kan tannhelsepersonell gjøre
unntak fra regelen om at foreldrene skal informeres hvis barnet er
mellom 12 og 16 år. Det må da tas en konkret vurdering i hvert
enkelt tilfelle hvis pasienten ønsker veldig sterkt at foreldrene ikke
skal bli informert.
I tilfeller der foreldre til barn under 16 år og har delt omsorg,
skal begge samtykke i behandling som er av alvorlig art eller er
kostbare. Vi kan oppleve at vi må få samtykke fra begge foreldrene
hvis barnet skal legges i narkose, eller f.eks. ved kjeveortopedisk
behandling. Vanlig tannbehandling anses ikke som så alvorlig at
samtykke fra begge foreldrene må foreligge.
Rett til innsyn i egen journal
Pasientrettighetsloven sier at «Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi.» Det
vil si at hvis det kommer en pasient til tannklinikken som ønsker
å se hva som er skrevet i journalen, kan vi ikke nekte dem det.
De har også rett til å se røntgenbilder, henvisninger, epikriser eller
andre vedlegg til journalen, og lurer de på faguttrykk eller andre
ting i forbindelse med journalen skal vi svare på spørsmålene og
oppklare vanskelige ord og faguttrykk.
Som med de fleste andre lover som er omtalt, finnes det noen
begrensninger og det gjelder også denne retten om innsyn. Vi kan
nekte en pasient innsyn i deler av journalen hvis vi mener det er
fare for liv eller alvorig helseskader for pasienten eller pårørende. I
tannhelsetjenesten finner vi sjeldent slike grunner til å nekte innsyn, slik at hovedregelen blir at pasienten skal få se hele journalen
sin. Skulle du en gang komme ut for et tilfelle hvor en pasient
nektes innsyn i deler av journalen, så kan du ikke nekte en advokat
eller lege som representerer pasienten å få lese innholdet.
Kravet til journalføring skal være høyt for helsepersonell slik at vi
ikke lar våre egne følelser og subjektive oppfatninger komme til
uttrykk. Du kan for eksempel oppleve en pasient som ringer klinikken og kjefter på deg, krever at du rydder opp i all verdens
problemer og bruker ord og uttrykk som ikke egner seg på trykk.
Du kjenner at du blir sint og provosert og synes pasienten oppfører
seg dårlig. Saken pasienten ringer om er egentlig en ubetydelig sak.
Det dreier seg om at han ikke kan få den timen dere hadde avtalt
først på grunn av et møte dere var innkalt til. Det førte til at dere
måtte gi han en ny time. Nå kan du gå i den fella at du først bruker
munn på pasienten og etterpå skriver i journalen at pasienten er
en idiot. Det må du selvfølgelig ikke skrive, men det er viktig du
skriver noen ord om hendelsen i journalen fordi det kan hende at
du er fraværene den dagen pasienten kommer til ny time, og da
er det nyttig for tannlegen og andre tannhelsesekretærer å vite at
pasienten har vært svært misfornøyd.
I journalen kan det f.eks. stå: Pasienten ringte, uttrykte stor misnøye med at timeavtalen var flyttet på grunn av møte, men godtok
den nye timeavtalen. Skulle denne pasienten i ettertid komme å kreve innsyn i journalen, vil en slik opplysning være saklig og konkret
og kun fortelle noe om hva telefonsamtalen faktisk dreide seg om.
147
Saklig og korrekt
journalføring.
Pasientmedvirkning
Pasientmedvirkning
Hvis det har skjedd at du eller tannlegen skriver i feil journal, bruker feil betegnelser, uttrykk eller tannummer, må det rettes opp så
fort det oppdages. Hvis en pasient som har fått innsyn i sin egen
journal finner noe han vil rette eller slette, kan pasienten kreve
det, men dreier det seg om en faglig vurdering av en behandling
eller andre ting som pasienten ikke kan vurdere er det imidlertid
tannhelsepersonellet som avgjør dette. Dreier et seg om utsagn og
direkte feil som pasienten oppdager ikke burde stått i journalen,
skal det rettes opp med ny journalføring eller datert rettelse.
Prisopplysning
148
Alle som tilbyr tannlegetjenester, både privat og offentlig er etter
«Forskrift om prisopplysning ved tannhelsetjenester» påbudt å
ha et lett synlig oppslag på venterommet som inneholder priser på 12 bestemte behandlinger. Det skal også finnes kopier av
denne prislisten som pasienten kan ta med seg. Prisinformasjonen skal opplyse om materialer som blir brukt, bruk av nødvendige hjelpemidler og opplysning om hvilken dato prisene gjelder
fra. Tannlegen plikter også uoppfordret å gi pasienten et kostnadsoverslag dersom prisen på behandlingen vil overstige 2000
kroner. Skjer det noe uforutsett under behandlingene som gjør
at den blir dyrere enn antatt, skal pasienten bli informert med en
gang og før behandlingen settes i gang igjen. Etter endt behandling skal behandleren gi pasienten en spesifisert regning som
viser hva som er gjort og hvilke materialer som er brukt, slik at
pasienten kan kontrollere hvilken behandling som er utført og
til hvilken pris. Pasientene kan også finne prisopplysninger på
DOT sine hjemmesider i de respektive fylkene, eller på den private tannlegens hjemmeside hvis det finnes.
Det er fri prisfastsetting både i den offentlige og private tannhelsetjenesten. Dette gjelder også spesialisthelsetjenesten, som omfatter
blant annet kjeveortopedisk behandling. Derfor kan prisene variere mye. Lokaliteter, teknisk utstyr, bemanning etc. er forhold som
påvirker prisfastsettelsen.
Oppgaver
5 Hvilken lov regulerer pasienten rett til medvirkning i tannehelsetjenesten?
6 Vil pasientene fritt kunne velge hvilken tannlege de vil gå til i DOT?
7 Har barn og ungdom en plikt til å gå til tannlegen, når de får innkalling
fra DOT?
8 Har pasienten en fullstendig rett til å bestemme hvilken behandlingsmetode eller hvilket tannfyllingsmateriale som skal brukes?
9 I hvor stor grad mener du tannlegen skal ta hensyn til økonomien til
pasienten når det blir foreslått en behandling? Grunngi svaret ut fra
helsepersonelloven.
10 Hva kan vi gjøre for at pasientene får en reell sjanse til å være med på å
avgjøre hvilke behandlingsalternativ som skal velges.
11 Skal alltid foreldre og foresatte gis informasjon hvis pasienten er under
16 år? Grunngi svaret.
12 Redegjør for hva samtykkekompetanse innebærer for pasienten. Bruk
pasientrettighetsloven med merknader til denne oppgaven.
13 Kan helsepersonell holde opplysninger i en pasientjournal tilbake for
pasienten? Hvis ja, hvilke opplysninger kan holdes tilbake?
14 Tannlegene er pliktig til å gi prisopplysninger. Hvilken forskrift regulerer
dette og hva sier den om prisopplysning til pasienten?
149
Pasientens rettigheter til økonomisk støtte
og erstatning
Stønad og bidrag til tannbehandling fra folketrygden
Helse- og omsorgsdepartementet har bestemt at bestemte diagnoser
og behandlinger skal være stønads- eller bidragsberettiget. Dette
administreres av NAV, og deres hjemmesider har informasjon om
rettigheter i forbindelse med tannbehandling. Listen over hvilke
behandlinger og diagnoser som gir rett til stønad forandrer seg stadig, så det er ikke hensiktsmessig å liste dem opp her. Du må selv
bruke Internett til å oppdatere deg.
Pasientmedvirkning
Pasientmedvirkning
Stønads- og bidragsystemet for tannbehandling er ganske komplisert, og det kan være vanskelig for pasienten å forstå hvordan stønadssystemet fungerer og hva de faktisk må betale. Folketrygden
dekker bare etter takster fastsatt av departementet: honorartakst,
refusjonstakst og en egenandelstakst. Hvis pasienten har utgifter
utover departementets takster må de dekke disse selv, så hvis tannlegens priser er høyere enn departementets må pasienten selv betale det overskytende i tillegg til egneandeler.
150
Christoffer har stort overbitt og mangler anlegg for 2 blivende tenner.
Tannlegen anbefaler Christoffer tannregulering og vil gjerne henvise
han til en kjeveortoped. Foreldrene er enig, og Christoffer blir henvist.
Foreldrene er med til første undersøkelse, og kjeveortopeden forklarer
og informerer om hva som trengs å gjøres og hvordan behandlingen
kommer til å foregå. Foreldrene får også beskjed om at de vil få refundert 75 % av honorartakst og det er her spriket mellom det de faktisk
betaler og refusjonen dukker opp første gang. Siden det er fri prisfastsettelse opererer kjeveortopeden med egne takster. Han har priset
en undersøkelse til kr. 650,-. Folketrygden sier at en undersøkelse
skal koste 500,- og når behandlingen av Christoffer skal refunderes
med 75 % fra folketrygden skal foreldrene til Christoffer betale 25 %
av 500,-,altså 125,-. Men kjeveortopeden skal også ha den delen av
prisen som er over honorartakst og i dette tilfellet er det 150,- kroner.
Dermed må Christoffers foreldre betale 275,- kr for en undersøkelse
hos kjeveortopeden.
Som tannhelsesekretær kan du ofte få spørsmål som vil dreie seg
om priser, honorartakster og refusjoner, så det er viktig at du setter
deg inn i dette og kan formidle informasjon til pasientene på en
oppklarende måte. Du kan nok også oppleve at pasientene er både
irritert og forundret over dette systemet, men dette ligger langt
utenfor ditt ansvarsområde. Her er det om å gjøre å prøve å forklare
og kanskje beklage at «slik er det bare».
Sosialhjelp
En pasient som på grunn av manglede inntekt eller andre økonomiske forhold ikke har økonomi til å betale for nødvendig tannbehandling kan søke om støtte gjennom sosialkontoret. Det er pasienten selv som må søke om dette, men tannhelsetjenesten må gi
pasienten et kostnadsoverslag som skal legges ved søknaden. Henvender pasienten seg direkte til klinikken og ber om hjelp, er saken
grei. Da er det din jobb å informere om hvordan pasienten skal gå
fram, og så legge forholdene til rette for at søknaden kan bli sendt
ved å gi pasienten en undersøkelsestime slik at et kostnadsoverslag
kan utarbeides.
Andre ganger kan du oppleve at det er en pasient som har en påbegynt behandling som ikke blir fullført og som heller ikke blir betalt,
og du har hørt noe om at denne personen har blitt arbeidsledig,
eller at det er andre årsaker til at økonomien har forverret se. Da vi
vet at inkassosaker er dyrt og ubehagelig for pasienten, kan du vurdere å ringe pasienten og ta en samtale med vedkommende. Uansett årsak skal du som tannhelsesekretær prøve å yte hjelp på en
så riktig og skånsom måte som mulig. Gjennom samtalen kan du
foreslå løsninger både med hensyn til den manglende betalingen og
også behandlingen videre. Prøv å fortell at du og tannklinikken kun
er opptatt av å hjelpe pasienten videre, informer om mulighetene til
sosialstønad, eller inngå en betalingsavtale med pasienten.
151
Voldsoffererstatning
I tannhelsetjenesten blir vi noen ganger oppsøkt av pasienter som
har vært utsatt for vold og er blitt påført tannskader på grunn av
dette. Disse pasientene kan ha rett til erstatning fra staten. Dette er
det viktig å opplyse pasienten om. Voldsepisoden må ha vært meldt
til politiet. Kommer du ut for slike tilfeller skal du informere om
muligheten til erstatning fra staten og informere om at pasienten
kan finne mer informasjon ved å bruke hjemmesiden til «Kontoret
for voldsoffererstatning» eller kontakte kontoret direkte.
Yrkesskader
Alle arbeidsgivere i Norge er pliktig til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Hvis en pasient har fått en tannskade når han
var i arbeid, kan pasienten søke NAV om yrkesskadeerstatning. I
tannhelsetjenesten dreier det seg ofte om en utslått eller frakturert
tann eller skader på flere tenner. Det settes et vilkår om at pasienten
må har fått skaden mens han var yrkesskadedekket. Arbeidsgiver
skal sende skademelding til NAV lokalt, eller pasienten kan melde
skaden selv. Får tannhelsetjenesten inn en slik pasient er det svært
viktig med god dokumentasjon gjennom røntgenbilder og journalskriving. Skulle du være alene på kontoret i en slik situasjon, så
beskriv så nøye som mulig det pasienten forteller om hendelsen
og eventuelt det du ser av synlige skader når du snakker med pasienten, slik at journalføringen viser at pasienten oppsøkte tannlege med en gang. Eventuelt må du henvise pasienten til en annen
tannlege. Er pasienten en selvstendig næringsdrivende må han ha
tegnet en frivillig trygd for å få rett på yrkesskadeerstatning, men
behovet for dokumentasjon fra konsultasjonen på tannlegekontoret er like viktig.
Pasientmedvirkning
Pasientmedvirkning
Skoleskader
152
Blir tennene skadet på skolen eller i andre utdanningsinstitusjoner
i Norge, på vei til og fra skolen/utdanningsinstitusjonen når skoleskyssen er organisert av undervisningsinstitusjonen eller fylkestrafikksjefen, har elevene krav på erstatning som ved en yrkesskade.
Ordningen gjelder også på skoleskip og noen private skoler, men
virkeområdene kan forandre seg og det er lurt å sjekke på NAVs
hjemmesider hvis dere er i tvil. Selvfølgelig kan både du og pasienten kontakte NAV direkte. Det som skiller skoleskader fra andre
yrkesskader er at elever under 18 år allerede er sikret gratis behandling, og tannklinikken kan derfor ikke kreve betaling for behandlingen. Likevel er det svært viktig at skaden blir registrert både
av skolen og i pasientens journal. Får dere inn en elev til klinikken
som har skadet tennene i skoletiden eventuelt under skyss, må du
forsikre deg om at skolen skriver skademelding som sendes NAV,
og at NAV sender klinikken et skademeldingsskjema som må fylles
ut av tannlegen og returneres. For å sikre eleven best mulig erstatning i framtiden må tannlegen beskrive det verst tenkelige utfallet
av skaden for å sikre at pasienten, når han blir så gammel at han må
betale for behandlingen selv, kan få dekket nødvendig behandling
på den eller de skadde tenner uavhengig av kostnadene.
private forsikringene de har dekker slike skader. Veldig ofte kan du
oppleve at de ikke vet om de har slik dekning, og da er det viktig at
du oppfordrer dem til å kontakte forsikringsselskapet sitt for å forhøre seg. Saksgangen blir da som regel at pasienten eller pårørende
først må fylle ut et skjema de får fra forsikringsselskapet og så vil
forsikringsselskapet kontakte tannklinikken og be om en erklæring
på hva slags skade som er oppstått, hva som er gjort av førstehjelp
og behandling og så be om en vurdering av hva som kan skje med
den eller de aktuelle tennene i framtiden.
Pasienter som får skader på tenner enten i forbindelse med yrke
eller skolegang og får denne skaden registrert hos NAV, vil hele
livet være sikret at utgifter i forbindelse med denne tannen/tennene
blir dekket av NAV. De må bare selv huske å minne tannlegen om
at den tanna er det en skade på, slik at de kan få utgiftene refundert fra NAV. Er det derimot en skade som går under de private
forsikringene er det oftest slik at forsikringsselskapet vil bli ferdig
med denne skaden en gang for alle og utbetaler en engangssum til
fremtidige utgifter. Dette er i seg selv en dårlig ordning for pasienten, men slik er det. Ulempen med denne formen for erstatning er
at utgifter i framtiden kan bli langt høyere enn det som er mulig å
forutsi pr. i dag.
Barnehager
Barnehager og andre institusjoner for barn i førskolealder er ikke
dekket av ordningen til NAV, og oppstår det tannskader hos barn
på disse stedene må barnehagen melde fra til forsikringsselskapet
som de har sine forsikringer i.
Studenter i utlandet
For studenter i utlandet gjelder egne regler om yrkesskadeerstatning. Dette kan du lese mer om på NAVs hjemmesider. Det viktige
er at du er klar over at det finnes andre ordninger for disse pasientene og at du kan gi informasjonen til de det gjelder.
Private forsikringer
De aller fleste norske statsborgere har forsikret seg selv og hjemmet
sitt, og i forbindelse med disse forsikringene er det ofte en eller
annen form for forsikring mot tannskader. Når det kommer inn
en pasient som har vært utsatt for en skade, på forsikringsspråket
omtalt som «en skade på kroppen forårsaket av en plutselig ytre
begivenhet», er det viktig at du eller behandleren får en grundig
forklaring på hva som har skjedd og at en undersøkelse og eventuelt behandling blir utført. Blir det klart at skaden ikke er oppstått
på skolen, barnehagen eller i arbeid, slik at krav kan meldes til
NAV, så be pasienten eller den foresatte å undersøke om noen av de
Maria på 8 år har vært ute på snowboard og slått seg stygt. Hun har
frakturert 1/3 av krona på 11 og man kan se at pulpa lyser igjennom
dentinet. De oppsøker tannlegen, og Maria blir undersøkt og behandlet. Dessverre fant de ikke biten som var knekt av, slik at denne kunne
limes på igjen, så tanna måtte bygges opp med kompositt. Prognosen
her er dårlig. Fordi Maria er så ung, er ikke rotveksten på tanna avsluttet og rotkanalen er fremdeles veldig vid. Det øker sannsynligheten
for at tanna må rotfylles. Av erfaring så vet man at en slik skade på
så unge pasienter som regel ender opp med en rotfylling som i første
omgang svekker tanna betydelig, og på sikt kan føre til at tanna frakturerer enda mer og kroneterapi, og til slutt kanskje implantatterapi er
eneste behandlingsalternativ.
Forsikringsselskapet tar utgangspunkt i at Maria har gratis behandling
i DOT til hun er 18 år, og vurderer at etter denne tid vil det kanskje
komme på tale med en implantatbehandling. Den er med dagens priser
kostnadsberegnet til 25 000 kroner. De utbetaler så denne summen
med en gang og ser seg ferdig med skaden. Siden Maria er så ung
vil hun sannsynligvis måtte koste på den tanna et mye høyere beløp
senere, og prisene vil også stige etter hvert. Det vi da ser, er at forsikringssummen som utbetales etter en slik skade ikke samsvare med
de faktiske utgiftene i framtiden.
153
Pasientmedvirkning
154
Pasientmedvirkning
Oppgaver
15 Hvilken offentlig instans administrerer økonomisk støtte til tannbehanding?
16 Finn fram «Folketrygdens stønad til dekning av utgifter til tannbehandling« rundskriv I-2/2009 B og gjør deg kjent med innholdet. Hvilke
tilstander/lidelser er stønadsberettiget?
17 I samme rundskriv som du bruker til spørsmål 1 står det noe om Sjelden
medisinsk tilstand. Her opereres det med en A og B liste. Hvor finner
du listene? Se litt igjennom listene for å gjøre deg kjent med hva de
inneholder.
18 Kan en pasient få stønad fra folketrygden hvis det blir påvist at vedkommende er allergisk mot tannrestaureringsmaterialer?
19 Hvordan går pasienten fram for å søke om sosialhjelp? Bruk hjemmesidene til NAV.
20 Bruk nettsiden til kontoret for voldsoffererstatning og finn hvordan en
pasient skal gå fram for å søke erstatning.
21 Du får en tannskade når du er i arbeid. Hvilke rettigheter har du da?
22 Bruk følgende link til NAVs regelverk om skoleskader http://www.nav.
no/rettskildene/Rundskriv/147724.cms og finn ut mer om hva reglene
sier om tannskader påført til og fra skolen. Hva sier regelverket om
barnehager og studenter i utlandet?
23 Linken i oppgrave 22 fører deg direkte til Rundskriv om folketrygdens, kapittel 13, § 13-10 om elever og studenter. Hvis du ikke hadde
denne direkte linken, finn ut hvordan du kommer dit ved å gå inn på
www.nav.no. Lag en skriftlig «oppskrift« som viser en uforstående
hvordan man skal komme fram til riktig side. Be en medelev å bruke
oppskriften din.
Er pasienten fornøyd?
Dersom pasienten ønsker å bytte tannlege
Hvis en pasient ringer og sier de ønsker å bytte tannlege skal du ta
i mot denne beskjeden på en hyggelig måte og så gi tilbakemelding
om at det er helt greit. De fleste pasienter synes det er ubehagelig å
gjøre dette og er redd tannlegen blir sur eller lei seg, men det er jo
helt naturlig at noen ønsker å bytte tannlege. Du skal ikke spørre
om årsaken hvis ikke pasienten selv forklarer deg det. Du må passe
på å informere pasienten om at du vil stryke pasienten fra recalllistene og at pasienten gjerne må ta kontakt igjen hvis det er ønske
eller behov for det. Det er ikke vanlig å sende kopi av journalen i
slike tilfeller, men ber pasienten bestemt om dette skal du selvfølgelig gjøre det. Husk det kan være noen betingelser etter pasientrettighetsloven som gjør at noe informasjon kan holdes tilbake.
Konferer med tannlegen før du gir ut kopier. Som regel er det slik at
hvis den nye tannlegen har behov for journalen eller opplysninger
vil han ta kontakt med tidligere tannlege.
Når pasienten ikke er fornøyd med behandlingen—klagebehandling.
Ifølge pasientrettighetsloven har pasienten rett til å klage, men klagesaksgangen og behandlingen er litt forskjellig om du arbeider i
den offentlige eller private tannhelsetjenesten.
Svært ofte er det tannhelsesekretæren som først får greie på at
en pasient ikke er fornøyd. Det kan dreie seg om kjemien mellom
behandleren og pasienten, at pasienten synes behandleren er arrogant, til direkte feilbehandling av mer eller mindre alvorlig grad.
Hvis det er kjemien som er dårlig, kan dette være vanskelig å gjøre
noe med, og det beste da er nok at pasienten finner seg en ny tannlege. Det er viktig for et godt resultat at pasienten har tillit og stoler
på tannlegen. Dette blir vanskelig med dårlig kjemi. Er det derimot
andre årsaker til at en pasient ikke er fornøyd med den behandlingen vedkommende har fått, skal du oppfordre pasienten til å henvende seg direkte til tannlegen først. Mangelfull informasjon eller
misforståelser mellom partene er en vanlig årsak til at det oppstår
problemer, og får partene snakket sammen vil det i de fleste tilfeller komme til enighet uten bistand utenfra. Noen ganger kan det
imidlertid oppstå problemer som ikke lar seg løse eller at pasienten
ønsker å få en faglig vurdering fra andre. Da må du opplyse hvor
pasienten kan rette sin klage.
Er behandlingen utført av en privatpraktiserende tannlege som er
medlem av Norsk Tannlegeforening, NTF, skal klagene sendes til
klagenemnden i det fylket eller distriktet tannlegen tilhører. Pasientene finner oversikt over klagenemndene og kontaktpersoner
på NTF`s hjemmeside. Blir det ikke enighet mellom tannlege og
pasient her har NTF en sentral klagenemnd som er neste instans.
Hvis det dreier seg om klage på behandling utført i Den offentlige
tannhelsetjenesten, sendes klagen til overtannlegen i det aktuelle
distriktet. Også i offentlig tannhelsetjeneste kan pasienten gå videre med en klage og da er det fylkestannlegen i fylket der du bor
som skal kontaktes. Denne avgjørelsen kan ankes til enten fylkesutvalget eller til fylkeslegen – avhengig av hva klagen gjelder. Alle
pasienter kan dessuten alltid henvende seg direkte til Helsetilsynet
i fylket eller Statens helsetilsyn.
Serviceerklæring
Mange private tannlegekontorer og den offentlig tannhelsetjenesten i fylkene har utarbeidet serviceerklæringer. Formålet med serviceerklæringer er at pasienten skal få beskrevet hvilken kvalitet
det skal være på klinikkens tjenester. Erklæringene skal gi pasientene opplysninger om rettighetene de har til behandling, medvirkning, klageordninger etc. I tillegg til disse lovfestede rettighetene vil
en serviceerklæring si noe om hvordan pasienten skal bli møtt og
155
Pasientmedverknad
Pasientmedvirkning
Pasientmedverknad
Pasientmedvirkning
SERVICEERKLÆRING FOR
TANNHELSETJENESTEN
Formålet med serviceerklæringen er
å beskrive hvilken kvalitet du kan
forvente på tjenestene våre.
156
156
at pasienten
informerast
om forseinkingar,
om seg
opningstider,
behandlet
av skal
de ansatte
på klinikken.
Det kan dreie
om at paat
det
alltid
skal
vere
ein
telefonsvarar
som
svarer
dersom
sienten skal informeres om at det er forsinkelser, om åpningstider,
klinikken
stengd,
andre forhold
dethvis
er viktig
for
at
det alltiderskal
være eller
en telefonsvarer
somsom
svarer
klinikken
pasienten
å vite
nokoforhold
om. Servicefråsegnene
også informere
er
stengt, eller
andre
som det er viktig bør
at pasienten
får vite
om
kva
behandlingstilbod
pasienten
har,
til
dømes
lystgass
og
noe om. Serviceerklæringer bør også informere om hvilke behandnarkosebehandling,
spesialisttenester
som endodonti,
periodonti
lingsmuligheter
pasienten
har, for eksempel
lystgass og narkosebeeller andrespesialisttjenester
spesialitetar. Har
klinikken
ei servicefråsegn,
det
handling,
som
endodonti,
periodonti eller er
andre
viktig
for
truverdet
overfor
pasientane
at
klinikken
greier
å
leve
spesialiteter. Har klinikken en serviceerklæring er det viktig for
opp til det fråsegna
lovar.
Difor bør
servicefråsegn
liggje
troverdigheten
overfor
pasientene
at eiman
greier å levestadig
opp til
det
framme
og
bli
lesen
av
alle
tilsette,
slik
at
ho
blir
følgd.
Er
det
som man lover i erklæringen. Derfor bør en serviceerklæring stadig
punktframme
i fråsegna
somavklinikken
ikkje
er atdyktig
i, bør
ein Er
jobbe
være
og lest
alle ansatte,
slik
den blir
fulgt.
det
målretta
mot
å
auke
servicenivået
også
på
desse
felta.
punkter i serviceerklæringen som man ikke er gode på, bør man
jobbe målrettet mot at servicenivået også på disse feltene høynes.
Oppgåver
24 Bruk nettsidene til NTF og fylkeskommunane og finn ut kvar og til kven
Oppgaver
pasientar i ditt fylke skal sende klage, og korleis dei skal gå fram når dei
24 Bruk nettsidene til NTF og fylkeskommunene og finn ut hvor og til
vil klage.
hvem pasienter i ditt fylke skal sende klage til, og hvordan de skal gå
25 Lag ei servicefråsegn for den offentlege tannhelsetenesta i ditt fylke.
fram når de vil klage.
25 Lag en serviceerklæring for Den offentlige tannhelsetjenesten i ditt
fylke.
TANNHELSETJENESTEN ER ET
TILBUD TIL HELE BEFOLKNINGEN
�
�
�
�
�
�
�
Noen grupper har etter Lov om
Tannhelsetjenesten spesielle rettigheter:
Barn og unge - fra 0 år og ut året de fyller
18. Tjenesten er gratis med unntak av
tannregulering.
Psykisk utviklingshemmede. Tjenesten er
gratis.
Grupper av eldre, syke og uføre som er i
institusjon eller hjemmesykepleie 3 mnd
eller mer. Tjenesten er gratis.
Ungdom som fyller 19 og 20 år i
behandlingsåret får 75% prisreduksjon.
Rusmiddelmisbrukrere som har vedtak om
sosial omsorg.
Innholdet i tilbudet til disse gruppene er
styrt av politiske vedtak og økonomiske
prioriteringer.
157
157

Similar documents