Videreutdanning i etterretning

Transcription

Videreutdanning i etterretning
STUDIEPLAN
VIDEREUTDANNING I
ETTERRETNING
30 studiepoeng
Godkjent i høgskolestyret
3. juni 2014
1.
Innledning1
Kriminalitetsutviklingen preges av økt mobilitet, økt internasjonalisering og økt
bruk av teknologi. Dette setter større krav til prioritering av ressurser. Politiets
styringsdokumenter har i mange år presisert at etaten skal være kunnskapsstyrt, og
kvalitetssikret informasjon kan bidra til dette.
Etterretning er en formålsstyrt prosess, som bygger på systematisk innsamlet,
analysert og vurdert informasjon om personer, grupper og fenomer. Dette kan gi
større oversikt, redusere usikkerhet og gi bedre beslutningsstøtte. Etterretning kan
utvikle politiet til en mer kunnskapsbasert organisasjon.
Etterretning er tradisjonelt militær disiplin, med akademisk forankring. I norsk
politi har etterretning i stor grad vært knyttet til informasjonsinnhenting i
straffesaker. Begrepet forbindes ofte med noen former for informasjonsinnhenting,
som for eksempel kommunikasjonskontroll eller informantbehandling. I dette
studiet legges en bredere forståelse av etterretningsbegrepet til grunn, med fokus
på at etterretningsprodukter også skal være støtte for forebyggende og
kriminalitetsbekjempende tiltak. Etterretning har også stor relevans i
beredskapssammenheng og vil kunne bidra til å styrke P2-funksjonen i stab.
Begrepet etterretning har ulike betydninger og benyttes om prosessen, produktet
som kommer ut av prosessen, og organisasjonen som utøver etterretning. Formålet
med etterretning er å skape gode produkter for beslutningsstøtte på strategisk,
operasjonelt og taktisk nivå. Etterretningsproduktet skal samsvare med et oppdrag,
formidles til beslutningstakere til avtalt tid og i et hensiktsmessig format.
Prosessen skal sikre kvaliteten på produktet, og organisering er et middel for å
legge til rette for etterretningsprosessen.
Politihøgskolen vil gjennom utdanningen i etteretning bidra til å styrke det
kunnskapsbaserte politiarbeidet.
1
Teksten er delvis basert på dokumenter fra Politidirektoratets etterretningsprosjekt 2014
Studieplan for videreutdanning i kriminaletterretning - 2014
Side 1
Utdanningen består av to moduler

Modul 1:
Introduksjon til etterretningsfaget (5 studiepoeng)

Modul 2:
Videreutdanning i etterretning og etterretningsledelse
(25 studiepoeng)
2.
Formål
Formålet med utdanningen er å bidra til at politiet blir kvalifisert til å gjennomføre
etterretning med høy kvalitet og i henhold til gjeldende retningslinjer.
3. Modul 1. Introduksjon til etterretningsfaget – 5 studiepoeng
3.1. Målgrupper og opptakskrav
3.1.1. Målgruppe
Den primære målgruppen er ansatte i politiet som har, eller er tiltenkt å ha,
etterretning som en av sine hovedoppgaver. Det forutsettes at deltakerne er valgt
ut i henhold til lokale kompetanseplaner.
Studiet er åpent for søkere fra samarbeidende etater i Norge og politiet i de andre
nordiske landene.
3.1.2. Opptakskrav
Søkere må ha:

Politiskole/Politihøgskole, juridisk embetseksamen eller en mastergrad i
rettsvitenskap eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå

ansettelse i politi- og lensmannsetaten i Norge eller et annet nordisk land
eller samarbeidende etater i Norge

minimum 3 års praksis etter endt grunnutdanning
Erfaring fra etterforsking og/eller gjennomført videreutdanning i etterforsking fra
Politihøgskolen, vurderes som en fordel.
Studieplan for videreutdanning i kriminaletterretning - 2014
Side 2
Søkere må enten dokumentere generell studiekompetanse, eller utdanning
tilsvarende minst 60 studiepoeng, eller realkompetanse som kan erstatte
manglende formell kompetanse.
Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra kravet om en bachelorgrad for
søkere utenfor norsk politi og kravet om 3 års praksis.
3.2. Læringsutbytte
3.2.1. Generell kompetanse
Studentene kan etter gjennomført utdanning:

vise forståelse for viktigheten av kvalitet i etterretningen
3.2.2. Kunnskaper
Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om:

etterretningsfagets og -profesjonens historiske utvikling, egenart, funksjon
og rolle i samfunnet

relevante lover, forskrifter og instrukser

politiets etterretningsdoktrine

etiske dilemma i etterretning

sentrale begreper og prinsipper innenfor etterretningsfaget

grunnleggende etterretningsmetodikk, - prosesser og -produkter

informasjonssikkerhet
3.2.3. Ferdigheter
Studentene kan etter gjennomført utdanning:

redegjøre for de sentrale begrepene og prinsipper innen etterretning

anvende grunnleggende etterretningsmetodikk

utarbeide enkle innhentingsplaner

utarbeide enkle etterretningsprodukter til beslutningstaker
Studieplan for videreutdanning i kriminaletterretning - 2014
Side 3
3.3. Organisering og arbeidskrav
Studiet er organisert som et nettbasert deltidsstudium og vil normalt kunne
gjennomføres i løpet av tre måneder. Utdanningen er estimert til ca. 140 timer. I
dette ligger litteraturstudier, arbeid med digitalt lærestoff og obligatoriske
arbeidskrav.
En nettbasert læringsplattform vil bli benyttet, og studentene vil få tilbud om
nettbaserte samlinger og veiledning gjennom studieperioden.
Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og
særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte
arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen:

en digital test

en individuell oppgave i form av et etterretningsprodukt (inntil 1500 ord)
3.4. Vurdering
Studiet avsluttes med en individuell to timers hjemmeeksamen. Det benyttes
karakterene bestått/ikke bestått.
3.5. Litteratur
3.5.1. Obligatorisk pensum (322 sider)2
Bauck, H. J. & Kjeksli, S. (2014). Etterretning i norsk politi 1980-2014. [Upublisert
rapport]. (8 sider)
Beskyttelsesinstruksen. (1972). Instruks for behandling av dokumenter som trenger
beskyttelse av andre grunner enn nevnt i sikkerhetsloven med forskrifter av
1.7.1972 (beskyttelsesinstruksen). (13 sider)
2
Pensum er justert, senest 29. mai 2015
Studieplan for videreutdanning i kriminaletterretning - 2014
Side 4
Lest 2. mai 2014: http://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/1972-03-173352.
Buckley, J. (2014). Managing intelligence. Boca Raton: CRC Press. Pensum: Kap 6.
(74 sider)
Clark, R. M. (2013). Perspectives on intelligence collection. The Intelligencer:
Journal of U.S. Intelligence studies, 20(2), 47 – 53. (7 sider)
Lest 6. mai 2014:
http://www.afio.com/publications/CLARK%20Pages%20from%20AFIO_INTEL_
FALLWINTER2013_Vol20_No2.pdf
Politidirektoratet. (2014). Etterretningsdoktrine for politiet. Oslo: POD (68 sider)
Myhrer, T.-G. (2001). Personvern og samfunnsforsvar: Om taushetsplikt og
ytringsfrihet i straffesaksbehandlingen. Oslo: Cappelen Akademiske.
Pensum: s. 337-366. (30 sider)
Ratcliffe, J. (2008). Intelligence-led policing. Cullompton: Willan. Pensum: Kap 4, 5
og 7. (I alt 73 sider)
U.S. Government. (2009). A tradecraft primer: Structured Analytic Techniques for
Improving Intelligence Analysis. (40 sider)
Lest 6. mai 2014: https://www.cia.gov/library/center-for-the-study-ofintelligence/csi-publications/books-and-monographs/Tradecraft%20Primerapr09.pdf
Zambri, J. (2013). Getting back to the basics: Addressing foundational weakness
affecting law enforcement counterterrorism intelligence functions. Small
wars journal, 9(4). (9 sider)
Lest 6. mai 2014: http://smallwarsjournal.com/jrnl/art/getting-back-to-thebasics-addressing-foundational-weakness-affecting-law-enforcement-count.
3.5.2. Anbefalt litteratur
Forsvaret. (2013). Etterretningsdoktrine. Oslo: Forsvaret
Studieplan for videreutdanning i kriminaletterretning - 2014
Side 5
3.5.3. Forutsettes kjent
Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Konvensjonen om beskyttelse av
menneskerettighetene og de grunneleggende frihetene av 4. november
1950,art. 2, 6 og 8. Lest 6. mai 2014:
http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-2130/KAPITTEL_emkn#KAPITTEL_2
Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) av 28. juni 1985.
Lest 30. april 2014: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1985-06-281679
Myhrer, T.-G. (2001). Etterforskingsbegrepet: Avgrensning, vilkår, roller og ansvar.
Tidsskrift for Strafferett, 1(1), 5-29. (25 sider)
NOU 2013:9. (2013). Ett politi: Rustet til å møte fremtidens utfordringer:
Politianalysen. Oslo: Departementenes servicesenter. Kap 3, Utfordringer
for politiet (4 sider). Lest 30. april 2014:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2013/nou-20139/4.html?id=732138
Offentlighetsloven. Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av
19.mai 2006. Lest 30. april 2014: http://lovdata.no/dokument/NL/lov/200605-19-16
Politiloven. Lov om politiet av 4. august 1995. Lest 30. april 2014:
http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1995-08-04-53/
Politiregisterloven. Lov om behandling av opplysninger i politiet og
påtalemyndighet av 28. mai 2010. Lest 26. september 2014.
http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-05-28-16?q=politiregisterloven.
Politiregisterforskriften. Forskrift om behandling av opplysninger i politiet og
påtalemyndighet av 20. september 2013. Lest 26. september 2014.
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-09-20
1097?q=politiregisterforskriften
Riksadvokaten. (1999). Om etterforskning (Rundskriv; nr. 3/99 – 238). Oslo:
Riksadvokaten.
Studieplan for videreutdanning i kriminaletterretning - 2014
Side 6
Straffeprosessloven. Lov om rettergangsmåter i straffesaker av 22. mai 1981. Lest
30. april 2014: http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-05-22-25
Straffeloven. Alminnelig borgerlig straffelov av 22. mai 1902. Lest 30. april 2014:
http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1902-05-22-10
Studieplan for videreutdanning i kriminaletterretning - 2014
Side 7
4.
Modul 2. Videreutdanning i etterretning og etterretningsledelse – 25 studiepoeng
4.1 Målgrupper og opptakskrav
4.1.1. Målgruppe
Den primære målgruppen er ansatte i politiet som har etterretning som
hovedoppgave, enten som medarbeider eller fagleder. Det forutsettes at
deltakerne er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner.
Studiet er åpent for søkere fra samarbeidende etater i Norge og fra politiet i de
andre nordiske landene.
4.1.2. Opptakskrav
Søkere må ha:

Politiskole/Politihøgskole, juridisk embetseksamen eller en mastergrad i
rettsvitenskap eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå

ansettelse i politi- og lensmannsetaten i Norge eller politiet i annet nordisk land
eller samarbeidende etat i Norge

minimum 3 års praksis etter endt grunnutdanning

bestått Politihøgskolens Introduksjon til etterretningsfaget (modul 1)

relevante arbeidsoppgaver under utdanningsperioden
Erfaring fra etterforsking og/eller gjennomført videreutdanning i etterforsking fra
Politihøgskolen vurderes som en fordel.
Søkere må enten dokumentere generell studiekompetanse, eller utdanning
tilsvarende minst 60 studiepoeng, eller realkompetanse som kan erstatte
manglende formell kompetanse.
Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra kravet om gjennomført modul 1.
Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra kravet om en bachelorgrad for
søkere utenfor norsk politi og kravet om 3 års praksis.
Studieplan for videreutdanning i kriminaletterretning - 2014
Side 8
4.2. Læringsutbytte
4.2.1. Generell kompetanse
Studentene kan etter gjennomført utdanning:

framstå med økt innsikt og trygghet i rollen som etterretningsmedarbeider
og fagleder

formidle grunnleggende etterretningsmetodikk og prosess, herunder
betydninger av sentrale begrep i faget

identifisere og vurdere etiske og juridiske dilemma i arbeidsutførelsen

bidra til utvikling av etterretningsfaget
4.2.2. Kunnskaper
Studentene har etter gjennomført utdanning utdypet kunnskaper om

etterretningsfagets og-profesjonens historiske utvikling, egenart, funksjon og
rolle i samfunnet

grunnlaget for etterretningsvirksomheten i politiet

relevante lover, forskrifter og instrukser

forholdet mellom etterretning og annen polisiær virksomhet

informasjonssikkerhet

rettssikkerhetsmessige og etiske dilemmaer i etterretningsvirksomheten

etterretningsmetodikk, -prosesser og-produkter

operasjonalisering av etterretningsproduktene
Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskaper om

faglig ledelse av etterretningsprosesser

etterretningssvikt

oppfølging og evaluering av etterretningsvirksomheten

aktuelle kilder og fora for oppdatering og videreutvikling av egen kunnskap
om fagområdet etterretning,
Studieplan for videreutdanning i kriminaletterretning - 2014
Side 9
4.2.3. Ferdigheter
Studentene kan etter gjennomført utdanning

drøfte og håndtere rettssikkerhetsmessige og etiske dilemma ved
virksomheten

anvende etterretningsmetodikk

utøve målrettet etterretningsledelse, herunder etterretningsdialog

utarbeide innhentingsplaner

utarbeide og formidle etterretningsprodukter til beslutningstaker
4.3. Organisering og arbeidskrav
Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom
samlingene. Utdanningen er anslått til ca. 700 timer. I dette ligger deltakelse i
undervisning, øvingsoppgaver, øvelser, individuelt arbeid, nettbasert arbeid og
litteraturstudier. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt
læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det
legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet.
Samlingene utgjør inntil 175 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid.
Under gjennomføring av øvelser må det påregnes deltakelse utover ordinær
arbeidstid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene.
I studiet legges det vekt på aktiv samhandling mellom driftenhetens ledelse og
etterretningsmedarbeider/fagleder gjennom hele studieperioden. Dette innebærer
tilstedeværelse fra driftenhetens ledelse på enkelte samlingsdager.
En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk
gjennomføring av studiet.
Studieplan for videreutdanning i kriminaletterretning - 2014
Side 10
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen:

et refleksjonsnotat etter første samling om ett av følgende temaer:
etterretningsprosessen, etiske eller juridiske dilemma i rollen som
etterretningsmedarbeider eller fagleder (inntil 1200 ord)

et etterretningsprodukt som skal formidles til beslutningstaker i egen
driftsenhet

en individuell fagoppgave (inntil 3000 ord)
4.4. Vurdering
Studiet avsluttes med:

en to dagers skriftlig hjemmeeksamen

en muntlig eksamen
Det benyttes graderte karakterer med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke
bestått. Studentene må ha bestått skriftlig eksamen for å kunne framstille seg til
muntlig eksamen. Det gis en samlet karakter der muntlig eksamen kan justere
karakteren inntil ett trinn.
4.5. Litteratur
4.5.1. Obligatorisk pensum (i alt 1624 sider)3
Bruce, I. & Haugland, G.S. (2014). Skjulte tvangsmidler. Oslo:
Universitetsforlaget.Pensum: kap. 1-6 og 7-15. (I alt 330 sider)
Buckley, J. (2014). Managing intelligence. Boca Raton, FL: CRC press. Pensum: kap.
1-4, 7, 11-12. (I alt 248 sider)
Clark, R. M. (2014). Intelligence collection. Thousand Oaks: SAGE CQ Press.
Pensum: kap. 2, 3, 4, 18. (I alt 104 sider)
Haaland, F. & Dale, F. (2005). På randen av ledelse: en veiviser i
førstegangsledelse. Oslo: Gyldendal Norsk. Kapittel 1-9 (I alt 160 sider)
3
Pensum er justert 4. september 2015
Studieplan for videreutdanning i kriminaletterretning - 2014
Side 11
Hatlebrekke, Kjetil Anders og M.L.R. Smith (2010): «Towards a New Theory of
Intelligence Fauilure? The Impact of Cognitive Closure and Discourse
Failure”. I: Intelligence and Natinal Security, 25:2, s. 147-182 (I alt 35 sider)
Heuer, R. J. & Pherson, Y. (2014). Structured analytic techniques for intelligence
analysis (2nd ed.). Thousand Oaks: SAGE CQ press. (I alt 340 sider).
Johnson, L. K. (2010). The Oxford handbook of national security intelligence.
Oxford: Oxford University Press. Pensum: kap. 3, 14, 22, 28, 29. (I alt 71
sider)
Major, J. S. (2008). Communication with intelligence: Writing and briefing in the
intelligence and national security communities. Lanham: Scarecrow Press.
Pensum: kap 1-5. (I alt 182 sider)
Olsen, A. R. ( 2011). Polititets bruk av informanter. Bergen: Fagbokforlaget.
Pensum: kap. 1, 2, 6 og 12 (I alt 58 sider).
Ratcliffe, J. (2008). Intelligence-led policing. Cullompton: Willan. Pensum: kap 2,
8, 9 og 10. (I alt 96 sider)
4.5.2. Anbefalt litteratur
Hestehave, N. K. (2013). Proaktiv kriminalitetsbekæmpelse for politifolk.
Frederiksberg: Samfunnslitteratur.
Kahneman, D. (2012). Tenke, fort og langsomt. Oslo: Pax forlag.
Major, J. S. (2008). Communication with intelligence: Writing and briefing in the
intelligence and national security communities. Lanham: Scarecrow Press.
Kap 6,7, 9-15.
Myhrer, T.-G. (2003). «Vanlig og ekstraordinær». I T. Myklebust & G. Thomassen
(Red.), Det utfordrende politiarbeid: Om krisehåndtering og utradisjonelle
etterforskingsmetoder (PHS forskning, 3) (s. 163-176). Oslo: Politihøgskolen.
4.5.3. Forutsettes kjent
Pensum på modul 1
Studieplan for videreutdanning i kriminaletterretning - 2014
Side 12

Similar documents