Oddvar Kåsa - kongsbergsystemer.net

Comments

Transcription

Oddvar Kåsa - kongsbergsystemer.net
SM4 CNC 500 fir Italcantieri
Italcantieri var en gruppe av skipsverft i Italia som var en betydelig kunde . Hvor mange
verft de hadde rundt om i Italia husker jeg ikke, men det var mer en 5. Det som var av stor
interesse for oss var at de hadde en viss sentralisering når de galt metodevalg og innkjøp.
Hvor mange tegnemaskiner og skjærebrennerstyringer de hadde, husker jeg ikke, men det var
mange; sikkert minst 5-6 store tegnemaskiner og 10-15 styringer.
En meget sentral person, særlig på teknisk side, var en person som hette Viergelietti. Det var
således viktig å informere han om tekniske nyvinninger.
På styringssiden hadde vi de gode gamle CC2 og CC4. En nyvinning var da vi begynte å
bruke SM4 i styringene, noe vi selvfølgelig måtte informere herr Viergelietti om. Han ble
følgelig invitert til Kongsberg og ble behørig oppvartet. Del av denne oppvaringen var at jeg
inviterte han hjem til meg på spekemat og tilhørende øl og akevitt!
I tillegg til den italienske delegasjonen, jeg tror de var tre stykker, med herr V. som sjef, var vi
tre ”KV-folk!, en av dem var sjefen vår, Børre Ulriksen.
Etter hvert begynte stemningen å bli heller løssluppen, og særlig Børre var ivrig etter å
fortelle hvor fantastisk denne SM4 computeren var.
”You understand, Mr Viergelietti, that this SM4 is built according to military specifications.
In fact, it can be dropped from 4 meters down to a concrete floor, and it will still work!”
Herr V. lyttet høflig, så på Børre og svarte (han lot seg sjelden opphisse og snakket sakte da
engelsken ikke var 100%):
“But Mr Ulriksen, we plan to install it in a nice quite room, even with air condition, will it
work there?”
Jeg mener å huske at jeg umiddelbart skjenket mer akevitt!
(Slik jeg kjenner Ulriksen vil han ikke ha noe i mot at denne historien nevnes!)
”Krig I” med Messer
En annen historie med Italcantieri var jeg alene om. Bakgrunnen var at de skulle kjøpe nye
skjærebrennere, 5 stykker. Vi visste at Messer var foretrukket på brennersiden. Videre var det
på denne tiden at Messer hadde sin nyutviklede MG16 styring klar og presset på for å få den
inn i dette prosjektet.
Hvordan prisingen fra Messer var visste vi ikke, men de hadde sikkert” lagt på” våre
styringer, og samtidig redusert prisen på MG16!
Vi var blitt kalt inn ”på teppet” til en meget høytstående person i Italcantiere systemet, og jeg,
som da hadde denne kunden, var blitt sendt ned og satt nå på SJEFENS kontor, og må
innrømme at jeg svettet litt!
På forhånd hadde de bedt om tilbud direkte fra oss på disse 5 styringene.
Jeg mener å huske at basisversjonen kostet 249 000, men med de forskjellige
tilleggsfunksjonene kom de opp i ca 300 000 pr stk. Dette var ca 1977-78.
(Da var prisindeksen ca 30, i dag er den ca 130, altså ca 4.5 gangen!!)
SJEFEN satt bak sitt brede skrivebord med telefonen i hånden, og jeg satt rett foran han.
Mine italienskkunnskaper var (og er) meget begrenset, men jeg forstod at han hadde Messer
på tråden! Han snakket i telefonen og fikk sikkert gode svar, så henvendte han seg til meg og
vi diskuterte, lite teknikk (det kunne han lite av tror jeg), men betingelser og penger kunne
han mye om!
Jeg hadde selvfølgelig retningslinjer mht priser, og denne gangen holdt det! Etter en del fram
og tilbake la han bort telefonen, reiste seg opp og rakte meg hånden!
Ikke alle salgsframstøt var like vellykket!
”Krig II” med Messer
En historie var med Lisnave i Portugal. De var også mitt ansvar.
De hadde fått tilbud på styringer, jeg husker ikke hvor mange, men mer enn 3, og muligens
tegnemaskin, det husker jeg ikke. Jeg mener å huske at det var Messer som skulle levere
maskinene, og de hadde nå sin MG16!
De hadde fått det veldig travelt, og vi hadde fått beskjed om å møte opp i Lisboa. Det var litt
dumt at jeg på dette tidspunkt var i Brasil! Tore Torbjørnsen kontaktet meg og sa at jeg
umiddelbart måtte reise til Lisboa og møte han der!
Denne gangen kom vi nesten ikke i diskusjon engang, Messer hadde lurt oss! Kanskje Tore
husker mer av dette?
Spantemerker
Så til en av våre største kunder, Astilleros de Espanoles. (Astilleros betyr skipsverft!) Denne
gruppen hadde verft bl.a i Bilbao, Valencia, Cadiz og Sevilla. Jeg hadde forøvrig min første
opplæringsrunde sammen med Bjørn Husemoen til disse verftene våren 70, og fikk etter hvert
ansvaret for å følge dem opp etter det.
Hovedkontoret var i Madrid og her var bl.a. installert stor tegnemaskin og regnesenter der
Autokon var operativt. Autokon var programvare for ”design av båter” for å si det enkelt. Det
var SRS (Shipping Reaserch Services) som markedsførte dette. Det var mange salgsframstøt
der SRS og KV (Datadiv) samarbeidet. Jeg var ofte sammen med en kar som hetter Per Tore
Santi. (Vi hadde mye moro også!)
Men tilbake til Astilleros de Espanoles. En svært sentral peson p på hovedkontoret var en
Fransisco Fernandes Gonzales. Han hette faktisk det. Han var en virkelig flott type. Høy,
slank og mørk! Jeg husker jentene på avdelingen sukket når han var på besøk og gikk
gjennom lokalet!!
Og han var på besøk flere ganger. Hvor mange styringer og tegnemaskiner de hadde husker
jeg ikke, men sikkert 4-5 tegnemaskiner og kanskje 8-10 styringer (CC2 og CC4).
Vi hadde et program som hette Spantemerkeren. Jeg tror det er riktig å si at det var en av
babyene til Rolf Kristiansen! Hensikten var å tegne en kurve på et spant og så bøye dette
spantet slik at det som var en kurve ble en rett linje! Da hadde nemlig spantet fått riktig
fasong.
Som nevnt vår venn Francisco Fernandes Gonzales var på besøk og ble interessert i dette
programmet. Og som den gode kunden han var, ble vi enige om at han skulle få med seg
systemet for å teste det ut p på ett av vertene i gruppen.
Programmet var på HULLKORT, og han fikk med seg hele bunken av kort.
Han fortalte etterpå, at da han kom på flyplassen i Madrid på vei hjem ble han stoppet i tollen.
Tolleren lurte på hva denne pakken med kort var, var de noe av verdi?
”Nei, langt i fra!” sa vår venn, ” de er helt verdiløse, dessuten er det jo hull i dem!
Så vidt jeg husker kjøpte de Spantemerkersykkelen senere! Hva dette er for salgs sykkel får
de som er interessert spørre Rolf Kristiansen om han kan det best!
På tur i Polen
Vi hadde laget en programeringsstasjon, hette den PC 200? Denne skulle vi på ”turne” med
rundt i Europa. Det var lagt opp som en ”stafett” med startet fra Kongsberg til Polen med
første stopp i Poznan videre Warszawa og Krakov. Så til Tsjekkoslovakia, Praha, Poznan.
Dette var min ”etappe”. Deretter tok andre over i Østerrike, videre til Tyskland, Italia og
Frankrike.
Vi leide en liten lastebil og fikk satt en campingvogn p på lasteplanet der vi installerte
systemet, det var basert på en PDP 11/34 tror jeg, sofagruppe, kjøleskap! Etc.
Jeg husker da jeg skulle ta ferja fra Ystad over til Svinoutcy så ble jeg plassert på bordet
reservert for trailersjåfører! Vi hadde egen servering og alt var gratis! Bare dumt at jeg skulle
kjøre dagen etter!
Husk at dette var lenge før Murens fall. Det var svartebørs, du kunne diskutere deg ut av det
meste, bl.a. med politiet og dersom du kjøpte 3 retters middag med vin og konjakk ville det
koste mellom 10 og 15 kroner!!
Men det jeg vil fortelle skjede meg midt i Warszawas trolig største i rundkjøring. Jeg mener å
huske det var 4 kjørebaner. Jeg var usikker på hvilken fil jeg skulle velge. For sent skjønte jeg
at jeg hedde valgt feil, og måtte bytte midt i runden, hvilket ikke var lov!
Umiddelbart dukket en politimann opp og stoppet meg midt i rundkjøringen. Annen trafikk
stoppet også. Politimannen var i utgangspunket veldig bøs. Jeg innrømmet med en gang min
feil, men da han ble klar over at jeg var norsk, ble han straks litt mer medgjørlig. Jeg mente
han kunne komme inn i bilen slik at vi kunne diskutere saken. Etter hvert beklaget han at han
måtte gi meg en bot. Den ble satt til noe som tilsvarte vel 1 dollar! I og med han var hyggelig
tenkte jeg at han kunne få 2-3 flasker (miniatyr!!) akevitt! Han ble veldig fornøyd.
Han gikk ut av bilen, stoppet all trafikk og dirigerte med ut av rundkjøringen.
En annen historie fra Polen er da vi skulle holde flyseminar. Jeg hadde gjort avtale med våre
venner som hadde kjøpt en stor tegnemaskin og SM4 med 64 K! Videre hadde de NMG
(Numerical Master Geometry programvare) Malcom Wood var med som spesialist.
Avtalen var at de skulle arrangere alt og sørge for middag om kvelden, vi skulle sørge for
drikke, dvs vestlig bennevin! Det var ca 30 mennesker tilstede.
VI hadde avtalt alt med den norske ambassaden og en handelsattache kjørte oss sammen med
spriten. Vi hadde ca 25 flasker med konjakk, gin og whisky! (Prisen vi betalte var 12 kr pr
flaske!) Dette overleveret vi til vertskapet og vi så det aldri igjen!!
Ved middagen var det nemlig satt fram en flaske vodka ½ liter ved hver kuvert! I tillegg øl
etc.
Jeg ser ingen grunn til å skildre videre, men det var en vellykket middag!