skrivekurs komprimert 26.1. 15 Haugesund

Haugesund 26.01.2015
Skriving som grunnleggende ferdighet
v/ Maria Hole-Forsmo og Astrid Stenersen
Program
•
•
•
•
•
Tenkeskriving
Skriving som grunnleggende ferdighet og
revidert læreplan
Veiledet skriving småtrinn
Fem prinsipper for god skriveopplæring
Skrivestien
Mål for dagen
•
•
•
Vite hva skriving som grunnleggende ferdigheter er
Reflektere over hva som kjennetegner god
skriveopplæring
Reflektere over hvordan man som lærer skal jobbe
med skriveopplæring i alle fag
The Snowman
(Raymond Briggs 1978)
Tenkeskriv
•
Hva er en klassiker for deg?
Tenkeskriving og presentasjonsskriving
Tenkeskriving
- skrive for å lære
- Utforske og prøve ut
tanker
- Alt er lov
- Få fram ideer
- For meg selv
- Uorden
Kan alle mestre
Presentasjonsskriving
- lære å skrive
- For en leser eller lytter
- Teksten må kommunisere
- Form og rettskriving er
viktig
- Orden
Behov for mye støtte
Hva er tenkeskriving? (skrive for å lære)



•
•
•
•
•
•
Utforske og prøve ut tanker
Alt er lov: for meg selv, uorden
Få fram ideer
Skriv ned alle tanker
Umulig å gjøre feil
Hold blyanten i bevegelse
Skriv i 3 minutter (tiden tilpasses)
Del med sidemann.
Del med alle
Skrivesperre skyldes ofte at den kritiske sansen blir
koblet inn for tidlig. Skriveren blir for opptatt av
rettskrivingen.
Å samtale med arket
Når kan vi bruke tenkeskriving?
•
•
•
•
•
•
•
Skrive seg inn i et emne
For å oppsummere et emne/ sammendrag
For å få til hyppige skriveaktiviteter
Som utgangspunkt for samtale i klassen/gruppa
Som igangsetter for skriving av lengre tekst
Læringslogg
I forbindelse med tekstlesing, både
skjønnlitterære tekster og fagtekster
- Stopp opp ved et høydepunkt:
ʺ Hva tror dere skjer videre? ʺ
Tenkeskriving kan brukes i alle fag!
Tenkeskriv
Beskriv den følelsen gutten
har i det han våkner og vet
at den første snøen har
kommet
Dagen etter er snømannen borte
Hvordan kan du ta med deg
snømannen inn i ditt
klasserom?
Forslag til skriveoppgaver i norsk og
engelsk
 Skriv din egen slutt på historien
 Adaptasjon; fra film til tegneserie eller fra film til
novelle
 Skrive dikt om vennskap
 Jobbe med følelser
 Jobbe med kontraster: glad - trist,
venner - uvenner, ensom – ikke ensom
 Male bilder fra filmen, kombinere med
tenkeskriving eller dikt
 Lage bildebok
 Skrive en filmanalyse
Religion, livssyn og etikk
Filosofiske spørsmål som utgangspunkt for skriving knyttet til
tematikken i filmen
•
•
•
•
•
•
Hvorfor blir man lei seg?
Hvorfor er det viktig å ha venner?
Hvorfor blir man uvenner?
Hva er fantasi? Hvorfor er det fint å ha fantasi?
Hva er drømmer, håp, lengsel?
Hvor ble det av snøen som falt i fjor?
Eksempel fra 3.trinn
Breidablikk
Målet var å lage billedbok
-de så filmen
-tenkeskriving underveis i filmen
-brukte tenkeskrivingsnotatene til å tegne bilder
-skrevet tekst til hvert bilde på pc
-lage figurdikt
Tenkeskriving i Kunst & håndverk
•
•
Prosjekt om Munch
4.trinn og 7.trinn
Jeg ser en mann som har
kjærlighetssorg. Det vises på utsiden
at det gjør vondt på innsiden.
Om Melankoli tenker jeg på Jeppe som ikke
fikk Oda. Det gjorde heller ikke Edvard, men
det var Kristian som fikk Oda til slutt. Jeg
skjønner ikke hva Jeppe ble så sur for.
Han kan jo bare finne seg en ny dame. Er
det så ille? Det er jo bare en dame
Når jeg ser på bildet er det nesten
som en forelskelse som bare fyker
rundt Madonna.
Skriving som
grunnleggende ferdighet og
revidert læreplan
Grunnleggende ferdigheter
•
Hva sier UDIR?
«Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige
forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og
samfunnsliv. I Kunnskapsløftet er disse definert som
å lese, regne og kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig,
og kunne bruke digitale verktøy.
St.meld nr.30(2003-2004)
Innevarsler de grunnleggende ferdighetene
Læreplanrevisjonen
•
Læreplanene i norsk, matematikk, engelsk,
samfunnsfag og naturfag har blitt revidert med
en målsetting om å
•
•
tydeliggjøre hvordan vi skal arbeide med de
grunnleggende ferdighetene i fagene
sikre en samstemt progresjon i utviklingen av de
grunnleggende ferdighetene på tvers av fagene
Naturfag:
Norsk:
Etter 4. årstrinn: beskrive hva som
kan gjøres for å ta vare på naturen i
nærområdet, og argumentere for
omsorgsfull framferd i naturen
Etter 4. trinn: skrive enkle
fortellende, beskrivende og
argumenterende tekster
Naturfag 8.-10. årstrinn: Skrive
forklarende og argumenterende
tekster, vurdere kvaliteten ved egne
og andres tekster og revidere
tekstene
Etter 7. trinn: skrive fortellende,
beskrivende, reflekterende og
argumenterende tekster etter
mønster av eksempeltekster og
andre kilder, og tilpasse egne
tekster til formål og mottaker
Etter 10. trinn: skrive kreative,
informative, reflekterende og
argumenterende tekster på
hovedmål og sidemål med
begrunnede synspunkter og
tilpasset mottaker, formål og
medium
Fra L-97 til K06
En ny forståelse av kunnskap:

Ikke noe som sitter, foregår eller hviler i hodet
på elevene: å lære et fag er å snakke, lese,
skrive, regne og bruke digitale ferdigheter
relevant innenfor faget
•
Fokuset flyttes fra hva som skal gjøres til hva som
skal læres!
Hva med skriving som GRF?
Snakk med sidemannen
•
•
Hva bruker elevene skriving til i skolen?
Hvorfor skal vi satse på skriving?
Hvorfor er skriving så viktig?


Skriving er et viktig redskap for refleksjon
og utvikling av kunnskap i alle fag
Skriving er et redskap for å synliggjøre
kunnskap i fagene
Skriving som grunnleggende ferdighet
Alle fag har sin egen terminologi, sine
uttrykksmåter og sine egne teksttyper. Det å skrive
i ett fag, skiller seg fra det å skrive i et annet.
Å lære et fag innebærer å kunne lese, skrive og
uttrykke seg muntlig på en fagrelevant måte.
LK06: Alle lærere er skrivelærere!
Faglig relevant?
Innholdet i teksten var egentlig litt vanskelig å skjønne. Jeg leste
det så godt jeg kunne, men følte at jeg datt av litt noen plasser.
Men ellers så var det bra, ikke så oversiktlig kanskje. Fordi at det
var mange ord der som han sa som jeg ikke skjønte så mye av.
Og jeg følte også at når jeg leste det, så vart det sånn at jeg så for
meg det, men så plutselig så bytter de til en annen plass med en
gang, helt random. Det var som om jeg leste det at det var på en
café, også plutselig så var det liksom på en annen plass. Og da
vart jeg litt forverret, men kanskje det bare var meg som ikke
Eksamensbesvarelse vg3
skjønte meg på teksten.
Fra hverdagsspråket (primærdiskurs) til et mer faglig presist språk (sekundærdiskurs)
Mulige årsaker til at mange elever faller fra
faglig på ca. 4. trinn






Arbeidsplaner som forventer ”ansvar for egen
læring” (0.04)
Mindre grad av veiledning og støtte
Bøker som ikke er på elevenes mestringsnivå
Læreboka styrer opplæringa
Les side 39-45. Gjør oppgavene på side 45
Lite eksplisitt arbeid med lese- og
skrivestrategier
SKRIV-prosjektet
•
INNHOLD
•
•
FORM
FORMÅL
10 teser om skriving i
alle fag (Jon Smidt)
Formålsrette
skriveaktivitetene
Sluttføring av
skriveprosjekter
Meningsfylt skriveopplæring
•
•
•
•
Hvorfor skriver eleven denne teksten?
Hva skal den brukes til?
Hvem skal lese den?
Hvordan skal den vurderes?
(Jon Smidt)
Skriving som grunnleggende ferdighet er en
naturlig del av faget – ikke noe som kommer i
TILLEGG
Det handler om å oppfylle kompetansemålene
SKRIV-prosjektet
•
INNHOLD
•
•
FORM
FORMÅL
10 teser om skriving i
alle fag (Jon Smidt)
Formålsrette
skriveaktivitetene
Sluttføring av
skriveprosjekter
Meningsfylt skriveopplæring
•
•
•
•
Hvorfor skriver eleven denne teksten?
Hva skal den brukes til?
Hvem skal lese den?
Hvordan skal den vurderes?
(Jon Smidt)
Skriving som grunnleggende ferdighet er en
naturlig del av faget – ikke noe som kommer i
TILLEGG
Det handler om å oppfylle kompetansemålene
Fem prinsipper om god
skriveopplæring
Fem prinsipper for god skriveopplæring
1. Skrive mye på fagenes
premisser, og bruke skriving i
kunnskapstilegnelsen.
2. Bruk formativ vurdering for
å fremme elevenes
skriveutvikling
3. Gjør elevene til strategiske
skrivere
4. Gi rammer som støtte for
elevenes skriving
5. Skap et klasserom der en
diskuterer tekst og skriving
Fem prinsipper for god
skriveopplæring
Veiledet skriving
Skriveopplæring fra første skoledag!
•
•
•
•
•
•
Rask innlæring av de små
bokstavene
Meningsfylte lese- og
skrivelekser fra skolestart
(MESTRING!)
Foreldrene må vite hvordan
de kan hjelpe barna sine
Tidlig innsats! Tiltak!
Lese- og skrivekurs for de
som ikke mestrer
Formell skriftformingsopplæring fra 2. trinn
•
- skriving fra dag én
Skriving med de minste
•
•
•
•
Vi ønsker å lære barna at det er ufarlig å skrive.
Motivasjon som viktig drivkraft – legg til rette for
å sikre at det å skive blir en morsom og
interessant lek for alle.
Alle elever jobber ut i fra sitt eget nivå.
Skriveveien er forebyggende for lese- og
skrivevansker.
Intensjonene er mange
Skrivestasjon
•
•
•
•
Vi ønsker å lære barna at det
er ufarlig å skrive.
Motivasjon som viktig drivkraft
– legg til rette for å sikre at det
å skive blir en morsom og
interessant lek for alle.
Alle elever jobber ut i fra sitt
eget nivå.
Skriveveien er forebyggende
for lese- og skrivevansker.
Veiledet skriving på 1. trinn
v/ Charlottenlund barneskole
En lærer og en liten gruppe elever (hver fjortende dag)
Fem stasjoner (lærerstasjon står tom første runde. 25 min. på hver stasjon)
Elementene som er med:
Felles opplevelse
Samtale om opplevelsen
Eleven tegner fra opplevelsen
Eleven skriver om opplevelsen med ulik grad av støtte
- «Hva vil du skrive?»
- Leder videre ved å stille spørsmål
- Får elevene til å lese det de har skrevet høyt (lærer)
- Lærerne kommer ikke med forslag
- Varierte skriveoppgaver
- Publisering
•
•
Læreren aktivt gjennom dialog støtter
eleven før, under og etter skrivingen.
Veiledet skriving er å veilede eleven frem til
økt skrivekompetanse og skriveglede.
Tegnestasjon
Konstruksjon
Skrivestasjon
m/lærer
Leke avis
Gjøre ferdig
PC
 Starter på
tegnestasjon
 25 min på hver
stasjon
 Ikke alle
stasjonene hver
gang
Presentasjon
Elevstyrte stasjoner
– «leke» avis og postkontor
Forske på nyper uke 38
Uke 38: Å forske på nyper
Særemne på 1.trinn
Mål: Elevene skal skrive en tekst ut fra egne valg og innhente kunnskap fra
flere kilder. De skal lage tankekart ut fra informasjonen de har funnet.
Resultat: Brettebok med tekst og illustrasjoner
Presentasjon/publisering
Bok om veiledet skriving og lesing
(Cappelen DAMM Akademiske)
•
•
Hvordan skal begynneropplæringen være i
forhold til metode og progresjon på bokstavinnlæring?
Tro du at oljen er Norges største ressurs?
- Tro om igjen – det er de 60 000
førsteklassingene som kommer
til skolen hvert år…
Skrive mye på fagenes
premisser
Fagskriving


Alle fag har sin terminologi, sine uttrykksmåter
og sine teksttyper. Å skrive i norskfaget er
annerledes enn å skrive i naturfag og
matematikk.
Å lære et fag innebærer å kunne lese, skrive og
uttrykke seg muntlig på en faglig relevant måte.
LK06: Alle lærere er skrivelærere!
Skriving som grunnleggende ferdighet i
naturfag
Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å
formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer,
sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder
hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og
erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og
rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske
utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og
presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer
og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i
naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer
presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette
innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på
kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.
Blå: sjangere som har status i faget
Oransje: skriveprosessen
Grønn: det å utvikle skriveferdigheter er å utvikle seg faglig i naturfag
Sjangrer og skrivemåter i realfagene
Matematikk
Naturfag






Beskrivelser
Forklaringer
Argumenterende tekster
Systematisering
Forsøksrapporten
Biografier (narrative)






Beskrivelser
Forklaringer og bruk av
eksempler
Argumenterende tekster
Systematisering
Instruksjoner
Definisjoner
Ingen kan lære opp elevene i realfagenes tekster og skrivemåter så godt som
matematikklæreren og naturfaglæreren!
Grubletegninger
-å begrunne en hypotese ved hjelp av tenkeskriving
http://www.naturfag.no/grubleoppgave/vis.html?tid=1265934
Faglig forklaring
LK06 etter 4. årstrinn:
•
samtale om og sammenligne livssyklusen til noen plante- og dyrearter
Hverdagsforestillingen er at man tror at egget er helt tett.
Faglig forklaring:
Denne situasjonen reiser spørsmål om bevaring av
masse, som blir komplisert fordi kyllingen vokser og
har stoffskifte. Det er usannsynlig at egget vil bli
tyngre, fordi mengden av næringsstoff i egget er gitt
når egget blir lagt. Etter hvert som kyllingen vokser, vil
noe av næringen bli omdannet til karbondioksid og
vann. I denne prosessen blir energi frigitt til vekst.
Karbondioksid er en gass som forsvinner gjennom
skallet. Derfor blir egget lettere med tiden.
Skriving i matematikk


Fremmer matematisk resonnering
Når elevene skriver, setter de ord på matematiske
problemer og ideer – de bruker kunnskapen og
reflekterer over det de vet og tror (Pugalee).
Det matematiske språket læres best
ved å bruke språket aktivt.
Omkretsen til et kvadrat er 48 cm. Et rektangel hvor den
lengste sida er dobbelt så lang som den korte sida, har
også en omkrets på 48 cm.
Hvilken av disse to firkantene har størst areal?
•
•
•
•
•
Hva har du skrevet ned på arket ditt?
Hva vet vi?
Noe vi ikke vet?
Hvis vi har alle de opplysningene vi trenger, hva trenger vi å kunne
for å finne svar på oppgaven?
Hva må vi regne ut for å kunne finne svar på oppgaven?
Hvem skal ut?
1532 5231
2135 1235
Tekstoppgaver
•
•
•
•
•
•
•
Elevene skal gjennom en rekke trinn
Avkode teksten, symboler og illustrasjoner
Identifiser problemstillinga
Sammenligne matematiske opplysninger
Velge passende strategi
Beregning
Reflekter over svaret
Hva skal vi finne Hvor mange kg sukker trenger han?
ut?
Hva vet jeg?
Han har 6 kg bær
Vet jeg noe mer?
Han trenger 250 g til 1 kg
Tegning
250 g
500
Regneoperasjon
250 g
250 g
500
250 g
250 g
250 g
Lesestrategi:
Visualiser oppgaven!
500
Addisjon
Underveisvurdering
:
Utregning
500+500+500 =1500 gram
Svar
Han trenger 1500 gram sukker. Han trenger 1,5 kg sukker
Vurdering av svaret
Jeg tenker at det er rikti fordi at jeg vet at det er 1000 gram i 1 kg
Er det en annen strategi
som er mer
hensiktsmessig?
og da er det 500 gram igjen og det er halv kg. Da blir det 1,5 kg.
Johan plukker 6 kg multer i løpet av en høst.
Han skal lage syltetøy av all bæra og trenger
250 gram sukker til 1 kg bær.
Hvor mange kg sukker trenger
Johan?
Læringssirkelen og ressursheftet
Praksiseksempel
Å skrive på fagenes premisser?
•
•
En trollmann har forhekset verden, slik at det er
evig natt på jorda. Hvordan går det med
plantene og dyra etter hvert? Skriv!
Det er ganske fint å ha kroppsdeler som virker
bra. Skriv et brev eller et dikt til den delen av
kroppen som du liker spesielt godt.
(Hentet fra lærebok på 5. trinn)
Naturfaglæreren som skrivelærer
•
Kompetansemål

•
•
•
•
Beskrive kjennetegn på noen dyrearter
Trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon
Læringsmål
•
Jeg skal kunne skrive en beskrivende fagtekst om fjellreven.
Kriterier
•
Jeg skal finne nøkkelord i emnehjelpa ved hjelp av lesebestillinger (bygger kunnskap om emnet)
•
Jeg skal kategorisere nøkkelordene (bygger kunnskap om emnet)
•
Jeg må forklare nøkkelodene i teksten ( bygger kunnskap, både om emnet og tekstkunnskap)
•
Jeg skal dele teksten inn i avsnitt (bygger kunnskap om tekstkunnskap)
Formål:
•
Skrive en fagtekst som skal deles med medelever. Bruke teksten som
modelltekst for fagtekster

Formål

Forstå bestillinga

Filmklipp
«Hvilket dyr skal ut»

Modelltekst (Isbjørn)


Nærlesing av emnehjelp
Lesebestilling
Modellere skriveramme

Bygger kunnskap



http://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/ndop42000108/20-10-2009
Både om emne og måten vi skal skrive på (tekstkunnskap)
Dekonstruere en modelltekst
•
•
•
•
Diskuterer formål og mottaker for teksten
Plukker ut nøkkelordord
Kategoriser dem i skjemaet
Utarbeider kriterier sammen
Klassifisering
Utseende
Levested
Føde
Egenskaper
Unger/Kull
•
•
•
Kategoriseringsskjema
Forklare nøkkelord
Modellering av lærer
Ekspertord:
Forklaring:
Rovdyr
Dyr som spiser andre dyr og de dyrene som blir spist kaller vi
byttedyr
Det betyr at det ikke finnes så mange av dem og de er fredet.
Utrydningstruet
Fredet
Prosjekt
Det er ikke lov å jakte på dyr som er fredet. Dyr som er fredet er det
ikke så mange av. Vi lager regler for dyr det ikke er så mange av, som
fjellreven. Regelen vi lager er at dyret er fredet.
Forskere har laget et område til fjellreven. Her har de fått nok mat
og fjellrevpar har parret seg og valpene har blitt sluppet fri når de er
store.
Revir
Område rundt hiet. Fjellreven beskytter området og de urinerer
rundt det for å vise at de eier det.
Smågnagere
Det er pattedyr som for eksempel lemen og mus.
Konstruere tekst i fellesskap
Drøfter innledning
Fjellreven-en truet dyreart i Norge.
Fjellreven har bodd i Norge i mange tusen år. Før var det tusenvis av dem i fjellet, men nå er det ikke så mange
igjen av dem. Du skal få høre om fjellreven og hva forskere har gjort for å prøve og redde den.
Klassifisering
Fjellreven er et pattedyr. Et pattedyr er et dyr som føder levende unger. Den er også et rovdyr. Det betyr at den
spiser andre dyr. I Norge er fjellreven utrydningstrua og med det menes at det ikke finnes så mange av den.
Mennesker har ikke lov til å jakte på fjellreven fordi den er fredet. Forskere har laget en slags fabrikk på Dovre.
Dem har fanga fjellrev og da har de fått mat og hi der. Tispa og hannen har parret seg og fått valper. Etter at de
har fått valper har valpene blitt sluppet fri. Så nå er det flere fjellrev i Norge enn før.
Levested
Fjellreven lever i nordlige strøk. I Norge lever den på fjellet og den nærmeste plassen herfra er på Dovrefjell.
Utseende
Det finnes to forskjellige farger av fjellreven, nemlig hvitrev og blårev. Hvitreven er hvit om vinteren og brun om
sommeren. Den har gulhvite flekker på deler av kroppen. Blåreven er stålblå om vinteren og brun om
sommeren. Den skifter farge for å være lik fargene i fjellet. Fjellreven er ikke så stor som sin verste fiende som er
rødreven. Den er faktisk ca. bare halvparten så stor.
Føde
Fjellreven er et rovdyr og spiser smågnagere. Det er for eksempel mus og lemen. Den spiser også fugler harer
og frosker. Hvis det ikke er så mye lemen et år får fjellreven ikke så mange valper.
Kull
Tispa kan få mange valper i hvert kull. Det er vanlig at den får 6-8 valper. Hun føder valpene i et hi under
bakken. Fjellreven passer på området rundt hiet og beskytter seg mot andre fjellrever. De urinerer rundt på
området rundt hiet fordi andre skal skjønne at det er dem sitt område. Et område rundt hiet kalles revir.
Egenskaper
Fjellreven er en vandrer. Det betyr at den kan løpe over lange områder. Det lengste er 4000 kilometer. Den løper
nesten bestandig. Fjellreven tåler mye kulde fordi den har verdens varmeste pels.
Det er viktig å ta vare på fjellreven som er utrydningstrua dyr sånn at de ikke skal komme bort fra naturen.
Vurdering for læring





Bruker læringsvenn og dialog med lærer
Kriterier  selektiv respons
Språkvask  tekstbehandling og ordkort
Lese over teksten, lese den for læringsvenn
Publisering
Gjør elevene til
strategiske skrivere


Å undervise i skrivestrategier er det mest
effektfulle vi kan gjøre for å utvikle elevenes
tekster (Graham & Perin, 2007)
Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer
og teknikker som skrivere bruker for å
gjennomføre en skriveoppgave (Hertzberg
2006).
Skrivestrategier i skriveprosessen
Førskrivingsfase
Skrivefase
Revisjonsfase
Sluttføringsfase
Hva er
hensiktsmessige
strategier før
skrivinga tar til?
Hva er
hensiktsmessige
strategier for å
komme i gang med
skrivinga?
Hva er
hensiktsmessige
strategier for å
revidere teksten?
Hva er
hensiktsmessige
strategier for å
ferdigstille teksten?
Skrivestrategier
Filmen viser en helhetlig skriveprosess der elevene tar
i bruk ulike skrivestrategier ved skriving av fagtekst i
samfunnsfag.
http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skrivestrategierpa-ungdomstrinnet/
Sammendrag
Kunnskapsløftet,etter 7.årstrinn:
 Trekke ut og bearbeide
naturfaglig informasjon fra
tekster i ulike medier og lage en
presentasjon.
 Forklare hvordan kroppen selv
beskytter seg mot sykdom og
hvordan man forebygger og
behandler
infeksjonssykdommer
Leseoppdrag

1. Sett strek i teksten hvor du finner opplysninger om hva bakterier er

2. Sett strek i teksten der du finner informasjon om hva en biofilm er

3. Sett strek i teksten som forklarer hva som skjer i en biofilm

4. Sett strek i teksten hvor du finner ut noe om hvorfor det er tryggere for bakterier i
munnen

5. Sett strek i teksten hvor du finner ut noe om hvorfor bakterier snakker sammen

6. Sett strek i teksten hvor du finner ut noe om hvordan bakterier snakker sammen

7. Sett strek i teksten hvor du finner ut noe om hvorfor forskere vil stoppe praten til
bakteriene
Finn noen som kan
Finn noen som kan
Forklare hva
bakterier er
Si noe om hva en
en biofilm er
Forklare hva som
skjer i en biofilm
Forklare hvorfor det
er tryggere for
bakterier i munnen
Forklare hvorfor
bakterier snakker
sammen
Beskrive hvordan
bakterier snakker
sammen
Si noe om hvorfor
forskere vil stoppe
praten
Bevis/Forklaring
Signatur
Ta med tekst og skjema
Gå rundt til 7 ulike personer
og få informasjon
Skriv ned informasjonen
Husk signatur
Gi rammer som støtte for
elevenes skriving
Gi rammer som støtte for elevenes skriving
Å gi rammer for skrivingen handler om å gi elevene
stillaser for å støtte elevenes skriveutvikling
 Dialog om tekst og skriving som ramme for
skriving


Bruke modelltekster som ramme for skriving
Ta i bruk konkrete skriverammer som ramme
for skriving
Skriverammer
•
•
•
•
Et alternativ til det «store hvite arket»
Lettere for elevene å se for seg hvordan teksten
skal se ut til slutt
Elevene får erfaring med ulike måter å
strukturere og skape sammenheng i tekst
Gapet mellom lavt presterende og høyt
presterende skrivere utjevnes
Stillas som må «rives ned» når elevene ikke har
behov for dem lenger!
Personbeskrivelse
Å skrive tematiske avsnitt
•
•
Utvalgsprøvene i skriving viser at kun de elevene
som er på høy grad av mestring behersker bruk av
avsnitt. (1000 elevtekster fra 5.trinn)
Eksamen på vg. 3 viser at mange elever strever
med tekststruktur. Hvorfor?
Eksplisitt opplæring!
Hva er et avsnitt?
Et avsnitt er setninger organisert rundt samme
tema.
Et avsnitt kan bestå av:



en temasetning
kommentarsetninger
en avsluttende setning
Tematiske avsnitt gir god tekststruktur!
Hva er et tematisk avsnitt?
•
•
•
En temasetning er den første setningen i avsnittet. Den
introduserer hovedideen og den gir leseren en pekepinn om hva
avsnittet handler om.
En kommentarsetning kommer etter temasetningen og den
støtter og underbygger temasetningen. Kommentarsetningen gir
fakta, eksempler og detaljer.
En avsluttende setning er den siste setningen i avsnittet. Den
oppsummerer hva avsnittet handlet om. Den kan også skape en
overgang til neste avsnitt.
Kristoffer Columbus ble født i den italienske byen Genova i 1451.
Columbus var sønn av en vever. Han hadde tre yngre brødre, samt en
yngre søster. I1470 flyttet han til Spania. Han bestemte seg i tidlig
alder for å bli sjømann. Da han var ung dro han ut på lange reiser.
Han hadde lite formell utdanning, men var en lesehest (overgang til neste
avsnitt).
(Avsnitt om Columbus sin bakgrunn, elevtekst 7. trinn)
Lærer og elever kommer i fellesskap fram til
hva de ulike avsnittene skal omhandle
Skriveramme
Skriveramme
Brosjyre
- Kjent sjanger
- Lett å tilpasse til ulike fag
- Mulighet for å utfolde seg
kreativt
- Reelle mottakere
- Trening i å trekke ut viktig
informasjon
- Kortfattet, men
sammenhengende
Tidslinje som stillas i samfunnsfag
Tema: Vikingtida
793
Norske vikinger
plyndrer klosteret
på den engelske
øya Lindisfarne.
872
Harald
Hårfagre blir
den første
rikskongen.
932
995
Harald Hårfagre
dør og Eirik
Blodøks blir
konge.
Olav Tryggvason
blir konge og
starter kristninga
av Norge.
Modelltekst
som ramme
Samtale om en modelltekst
Hvor mange deler
består teksten av?
Hvilke virkemidler
peker seg ut i
hoveddelen?
Hvordan er setningene
bygd opp?
Hvilke ord har
forfatteren brukt i
innledningen?
Hvilken virkning har
disse ordene?
Finner dere et
vendepunkt i
teksten?
Hva skjer etter
kolon?
Samtale om
grammatikk
(Gro Dahle)
Samskriving
•
•
•
•
•
•
Velg et yrke eller en gjenstand
Dele med alle/ det er lov å «stjele» ideer fra
andre
Finn to verb
Skriv hoveddelen
Skriv avslutningen
Dele med alle
Eleveksempel 1
Eleveksempel 2
Eleveksempel 3
Kunnskapsløftet
•
•
Forstå og tolke opplysninger fra flere
uttrykksformer i en sammensatt tekst
Presentere egne tolkninger av personer,
handling og tema i et variert utvalg av barne- og
ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i
oversettelse fra samisk
Fugl av Lisa Aisato
•
•
•
I boka møter vi ei nydelig
jente med et stort ønske om
å bli en fugl. Men når man
verken har vinger, fjær eller
nebb og man ikke kan fly,
kan drømmen virke helt
uoppnåelig.
Jenta gir ikke opp drømmen
sin. Hun klipper av seg
håret og lager seg vinger og
nebb, men blir fortsatt ikke
en fugl.
Og en dag hun våkner hun
opp, ser hun at det vokser
fjær på kroppen hennes.
Jenta har fått sitt høyeste
ønske oppfylt og nå kan hun
endelig fly med de andre
fuglene opp mot himmelen.
Boka i bruk
Lesing og diskusjon:
•
•
•
Hva er det egentlig med denne jenta som gjør at hun ønsker
å bli en fugl?
Hvorfor blir vi bare kjent med bestefaren hennes?
Hvor er jentas foreldre?
Refleksjonsoppgave:
•
•
Hva skjer i boka
Hva skjer egentlig i boka?
Delt av Åse Grimsby, Ganddal skole.
I samarbeid med Lesesenteret.
Det handler om en jente
som vil bli en fugl. Og
det blir hun. Men
bestefaren blir lei seg
fordi han bare får se
henne om våren og
høsten.
--------------------------Jeg tror at den egentlig
handler om at jenta vil
til foreldrene sine oppe i
himmelen. Derfor vil hun
bli en fugl for å fly opp
til dem.
Boka handler om en
jente som bor sammen
med bestefaren sin og
som ønsker å bli en fugl.
--------------------------Jeg tror boka handler
om at hvis du tror veldig
hardt på noe så er det
større sjans for at det
skjer enn hvis du ikke
tror hardt på det.
Tenkeskriving:
Hva betyr det å være snill?
Hva er det motsatte av snill?
Lese boka med lesestopp
underveis.
Samtale om budskapet i
boka.
Skriveoppgave: Lag et
sideoppslag mellom to
sider i boka.
Fokus på språkbruk ,
ordvalg og virkemidler.
Lussi er så snill og stille at hun blir usynlig.
Dette er planleggingsfasen.
nynorsksenteret.no
«Dette er ei strålande forteljing, og å
kjenne denne forteljinga gjer oss godt.
Ho hjelper oss til å sjå framover, ho
hjelper oss til, når stunda krev det, å
ikkje vende blikket bort.» Slik skriv
Christine Weise, president i den
italienske seksjonen av Amnesty
International om boka Rosas buss.
Biletboka fortel historia om den modige
Rosa Parks som ein desemberdag i
1964 nekta å reise seg frå bussetet for
å gi plass til ein lyshuda amerikanar.
http://www.nynorskbok.no/2012/02/27/f
abrizio-silei-rosas-buss/
Bruke vurdering for læring
for å fremme elevenes
skriveutvikling
Underveisvurdering/veiledet skriving/VFL
Fem teser for funksjonell respons





(Kvithyld & Aasen)
Respons må gis underveis i skriveprosessen
Respons må være selektiv
Respons må være en dialog mellom
responsgiver og skriver
Respons må motivere for revidering
Respons må være forståelig og
læringsfremmende
Revisjonsfasen
«Ja, men jeg har sett over….»
•
Vet elevene hva de skal se etter?
•
Hardt arbeid
•
Gi de noen verktøy
Revisjonsfasen
•
•
•
•
•
Å lese bakfra bryter vanen
Lese høyt - Leserøret
Få andre til å lese teksten
Linjerespons
Videorespons
Skrivestrategier
Filmen viser en helhetlig skriveprosess der elevene tar
i bruk ulike skrivestrategier ved skriving av fagtekst i
samfunnsfag.
http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skrivestrategierpa-ungdomstrinnet/
Argumenterende
skriving
Argumenterende skriving
•
•
•
I et demokrati er det viktig å både kunne fremme
sin egen argumentasjon og å tåle motpartens
argumentasjon.
Å argumentere er en ferdighet som må læres!
G. Kress: Barn blir fratatt rettigheter hvis de ikke
gis muligheten til å lære å skrive
«Argument is one
argumenterende tekster.
of the most
powerful genres»
Gunther Kress
Argumenterende skriving i læreplanen
Naturfag 3.- 4. årstrinn: beskrive
hva som kan gjøres for å ta vare
på naturen i nærområdet, og
argumentere for omsorgsfull
framferd i naturen
Å kunne skrive i matematikk:
…Utvikling i å skrive i matematikk går
frå å bruke enkle uttrykksformer til
gradvis å ta i bruk eit formelt
symbolspråk og ein presis
fagterminologi. Vidare går utviklinga
frå å beskrive og systematisere enkle
situasjonar med matematikkfagleg
innhald til å byggje opp ein
heilskapleg argumentasjon omkring
komplekse samanhengar.
Norsk:
Etter 4. trinn: skrive enkle
fortellende, beskrivende og
argumenterende tekster
Etter 7. trinn: skrive fortellende,
beskrivende, reflekterende og
argumenterende tekster etter
mønster av eksempeltekster og
andre kilder, og tilpasse egne
tekster til formål og mottaker
Hvor tidlig skal vi starte?
•
•
•
I et demokrati er det viktig å både kunne fremme
sin egen argumentasjon og å tåle motpartens
argumentasjon.
Å argumentere er en ferdighet som må læres!
G. Kress: Barn blir fratatt rettigheter hvis de ikke
gis muligheten til å lære å skrive
«Argument is one
argumenterende tekster.
of the most
powerful genres»
Gunther Kress
Argumenterende skriving på 2.trinn
•
Introduksjon av tema
Rollespill
Høytlesing
(Film)
Samskrivingsaktivitet
Tema for skriving,
utebukse
Argumenter for og mot
Skrive felles tekst
Grunnleggende ferdigheter
•
•
Muntlige ferdigheter
De muntlige ferdighetene
blir ivaretatt gjennom
førskrivingsaktiviteter som
individuelle refleksjoner,
samtaler og diskusjoner.
•
•
Skriving
De grunnleggende
ferdighetene i
skriving kommer
spesielt til uttrykk i
arbeid med å
planlegge, revidere
og skrive teksten
Hvorfor skriver vi om meninger?
- bygge bakgrunnskunnskap
•
•
•
•
Rollespill
Samtale om hva et argument er
og hva som skiller et godt og et dårlig
argument
Arbeide med begreper som er knyttet til tema
(mening, argument, påvise, overbevise)
Aktivisere og utvide bakgrunnskunnskap
Lese bok – se film
Lotta i Bråkmakergata
LOTTA VIL IKKE HA PÅ SEG GENSEREN SOM MOR SIER HUN MÅ HA PÅ.
Hva var Lottas argument?
Hva var mors argument?
Hva kunne Lotta ha sagt?
Hva kunne mor ha sagt?
LOTTA VIL IKKE HA PÅ SEG GENSEREN SOM MOR SIER HUN MÅ HA PÅ.
Hva var Lottas argument?
Hva var mors argument?
At genseren ikke klødde, bestemor hadde strikket den.
Du kan ta på deg genseren hvis du vil ha mat.
For at den genseren klødde.
Jeg vil ha kjole
Hun må ha på seg genseren.
Mor sa at genseren var fin og varm
Hva kunne Lotta ha sagt?
Ja, mor, absolutt! Mor, så klart!
Du må ha på den genseren.
Hva kunne mor ha sagt?
Ta kakaoen først og så genseren på deg etterpå.
OK
Lotta kunne sagt, jeg vil ha på meg genseren etterpå.
Mor kunne ha sagt at hun kunne spise og så ha på seg
genseren.
Hvis jeg får frokost har jeg på genseren.
Vil du ha på en annen genser?
Nei jeg vil ikke ha på genseren.
Kom ned så får du kakao!
Du får en pus og du får en gris.
Bestemor ville ha blitt veldig glad
Dekonstruere felles tekst
•
•
Lærer og elev utforsker sammen en
eksempeltekst
innenfor samme teksttype (argumenterende
tekst)
Språkbasert undervisning
(mentale verb: mener, synes, tenker
Beskrivelser:
forbindere: derfor, på grunn av, fordi)
Hvem er brevet til?
Hva mener vi?
Hvilke argumenter?
Avsender
Illustrasjon?
Skrive en felles tekst om
bruk av utebuske
•
•
•
På bakgrunn av kunnskap elevene har tilegnet
seg
skrives det en felles tekst.
Elevene kommer med forslag til innhold og
formuleringer
Lærer skriver og snakker høyt om sine
vurderinger og valg,
drøfter, synliggjør …
Individuell skriving
•
•
Elevene skriver
individuelt
Fortsatt behov for
mye/ulik støtte
Kriterier og VFL
Jeg har
•
en innledning som forklarer hva teksten handler
om
•
med minst to argumenter for bruk av utebukse
•
med minst et argumenter mot bruk av utebukse
•
en avslutning der jeg sier hva jeg mener om
bruk av utebukse
UTEBUKSE
Jeg mener at … / jeg synes at…
Jeg har noen argumenter for
det.
For det første…
For det andre…
Men…
Til slutt vil jeg si…
•
•
•
Mye støtte og tydelige rammer slik at de
de mestrer de ulike delene i
skriveprosjektet.
Samskriving - å skrive sammen med
medelever.
Elevene er motiverte til å skrive om noe
de har et forhold til
(dataspill, leggetider, lekser og det å arve klær)
•
•
Tre eksempler på undervisningsopplegg
som er prøvd ut i norske klasserom:
www.skrivesenteret.no:
1. trinn: Private leker på skolen
3. trinn: Dataspill
4.trinn: Reklame og leggetid
6. trinn: Tyggis på skolen
Oppgave:
Skriv en argumenterende tekst med tematiske avsnitt
Tema: Idrettshall i nærområdet
Mottaker: Rektor og politikerne i kommunen
Læringsmål
•
•
•
•
Elevene skal kunne bruke temasetninger og
kommentarsetninger i en argumenterende tekst.
Elevene skal finne argumentene til sin tekst.
Elevene skal skrive innledning og konklusjon i
skriverammen sin.
Elevene skal skrive en tydelig disponert tekst
med innledning, hoveddel og konklusjon.
Modelltekst (elevtekst): Mine grunner til å få ukelønn
Jeg vil ha ukelønn! Her får dere noen grunner til hvorfor jeg kan få ukelønn. Jeg
håper dere kommer til og synes at det er interessant.
Jeg hjelper til hjemme. Jeg går tur med hunden, rydder og støvsuger. Vasker
tallerkener, rydder stuen og rommet mitt, henter posten osv. Fordi jeg gjør dette
slipper dere og gjøre det selv, og kan gjøre noe annet i stede for. Pappa kan
jobbe, eller sove hvis han er sliten. Mamma kan ordne det hun vil, uten og
bekymre seg for og rydde så mye. Og da får vi også mere tid sammen.
Jeg lærer meg og håndtere penger. Jeg lærer meg hvordan jeg kan fordele
penger, bruke dem til fornuftige ting og spare. Dette er bra dersom jeg en dag
må håndtere økonomi selv. Og hvis jeg får ukelønn får jeg litt øving i hvordan å
håndtere det. Jeg lærer me å jobbe bra for og få det, og det kan være nyttig når
jeg selv skal begynne å jobbe selv.
Jeg arbeider hardt på skolen. Hjemme jobber jeg godt med alle leksene mine.
Dette vil gi god uttelling til å få meg en bra utdanning. Jeg jobber også godt på
skolen, der jeg får godte karakterer. Ettersom du jobber bra på skolen får du
med deg mere og da lærer du mere også. Samarbeid er jeg også flink til.
Nå er jeg ferdig, og dere har hørt mine grunner til ukelønn. Jeg håper dere
ihvertfall kan tenke over det!
(Gode skrivestrategier, Kvithyld, Kringstad og Melby)
Tenkeskriving (3 min)
Trenger vi idrettshall i Sjetnemarka?
•
•
Del to og to:
Bli enige om hvilke argumenter som er viktig
Del høyt i klassen
•
•
•
•
Finn og skriv argumenter (temasetninger) for hvorfor
det skal bygges idrettshall
Skriv på lapper
Sett lappene på
plakaten
Felles gjennomgang av
argumentene
Skriveramme som støtte
Innledning:
Elevene velger ut
tre argumenter
Temasetning 1:
Temasetning 2:
Temasetning 3:
Kommentarer
Kommentarer
Kommentarer
Konklusjon:
Innledning
•
•
Modellering: Innledning og konklusjon
Elevene kom med forslag til innledning ut i fra
skriverammen sin. Læreren skrev forslagene på
tavla.
Eksempler på ulike innledninger
•
•
•
Jeg vil ha en idrettshall på Sjetnemarka. Her er
noen argumenter for det.
Vi vil ha idrettshall i Sjetnemarka! Vi er lei av de
dårlige forholdene for kroppsøving på skolen. Vi
trenger bedre forhold for alle typer
kulturaktiviteter og arrangementer.
Jeg ønsker meg en idrettshall. Her er noen
argumenter for at dere skal vurdere å bygge en
ny idrettshall til oss.
Idrettshall i Sjetnemarka
Jeg ønsker meg hall i Sjetnemarka. Her er
mine grunner for det.
For det første får vi kortere vei til trening.
Jeg trenger ikke å sykle så langt og jeg får
mer tid til lekser. Jeg kjenner veien til
hallen og det er tryggere for meg. Det er
også mer miljøvennlig å sykle enn å kjøre
bil.
For det andre blir det større plass i gymen.
Det blir mer plass å røre seg på og større
plass å ha aktiviteter. Det blir også større
plass til å ha større lag.
For det tredje kan vi trene på vinteren. Vi
kan trene i hallen i stede for og sitte inne å
spille FIFA 15. Vi tar bedre vare på
kroppen vår. Vi kan trene fotball inne til
fotball sesongen starter.
Her har dere lest om argumentene mine
for å ha idrettshall i sjetnemarka. Håper
dere bygger hallen
Skrivestien
«…studier som innebærer utprøving i egen praksis
gir best uttelling for utviklingen av lærernes
undervisningspraksis og elevenes læring»
(Læreres læring, May Britt Postholm)
Skrivestien
Fagsamling
Refleksjonssamling
Utprøving i egen
praksis
Skrivesenteret.no