Initiativet til IT-utdanning i Sogn og Fjordane
Transcription
Initiativet til IT-utdanning i Sogn og Fjordane
Næringsretta IT-utdanning i Sogn og Fj. Til: Frå: Utarbeidd av: Dato: Styret for Høgskulen i Sogn og Fjordane IT-forum Sogn og Fjordane ved leiar Gunnar O. Hæreid (ass. fylkesmann) Hilde G. Corneliussen og Svein Ølnes, Vestlandsforsking 07.05.2015 Oppsummering Stat-næringssamarbeidet mellom HiSF, Fylkesmannen, Innovasjon Norge (IN), Skatt Vest, Nav, LO og NHO sette spørsmålet om ei IT-utdanning i fylket på dagsorden i 2014. Det vart gjennomført ei spørjeundersøking til IT-bedrifter i fylket for å finna ut meir om behov og interesse. Resultatet av undersøkinga var positiv og IT-forum Sogn og Fjordane vart bedt om å utarbeida ein søknad til IN om eit forprosjekt for grundigare kartlegging. Prosjektet fekk støtte i slutten av 2014 og arbeidet er no gjennomført. IT-forum har i forprosjektet registrert stor interesse frå næringslivet for å etablera ei næringsretta ITutdanning her i fylket. Bedriftene har også uttrykt stor vilje til å bidra på ulike vis. Offentlege verksemder har og vorte intervjua, og også der er tilbakemeldingane positive og viljen til å bidra stor. IT-forum ønskjer å arbeida vidare med temaet ved å søkja om vidareføring i eit hovudprosjekt gjennom IN si satsing på kompetanseutvikling. Søknader til hovudprosjekt vert først levert som ei kort skisse, og aksepterte skisser får høve til å levera ein full søknad. Ei skisse til hovudprosjekt vil bli sendt til IN innan søknadsfristen 1. juni i år, og dersom det skisserte prosjektet får klarsignal frå IN, kan det sendast ein søknad om hovudprosjekt innan 15. oktober i år. Styret i IT-forum har vore prosjekteigar og drivkraft for inneverande fase av prosjektet der både næringsinteresser frå fylket og HiSF er representerte. I eit hovudprosjekt vil aktuelle fagavdelingar i HiSF bli tett involverte gjennom konkretisering av ei næringsretta IT-utdanning. Arbeidet med ei næringsretta IT-utdanning samsvarer med strategien til HiSF om å bli meir relevant for det lokale arbeidslivet og å styrkja IKT-kompetansen ved høgskulen generelt. Interessa prosjektet har møtt styrkjer konklusjonen om at næringslivet har både behov og vilje til å bidra til å sikra ei slik utdanning i fylket. Kva innretning ei slik utdanning kan ha er ikkje det ikkje teke stilling til i denne fasen av prosjektet, men det kan vera aktuelt å organisera utdanninga både som etterutdanningskurs, årsstudium eller bachelor-utdanning. Det er HiSF som til slutt må trekkja denne konklusjonen. Bakgrunn Forprosjektet har bakgrunn i ei spørjeundersøking gjennomført av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane på oppdrag frå Stat-næringssamarbeidet (HiSF, FMSF, IN, Skatt Vest, LO, NHO). Spørjeundersøkinga viste at det IT-relaterte næringslivet i fylket såg eit behov for ei IT-utdanning i fylket og at dei var villige til å bidra på ulike måtar. Forprosjektet følgde opp denne undersøkinga med dialogmøte med næringsliv og offentlege verksemder i Nordfjord, Sunnfjord og Sogn. I tillegg vart det gjennomført intervju med andre IT-verksemder, verksemder med IT-avdeling av ein viss storleik og offentlege verksemder med stor grad av IT-arbeid, sjå vedlegg 1. Side 1 Forprosjektet har vore leia av forskar, dr. Hilde G. Corneliussen ved Vestlandforsking. I tillegg har forskarane Svein Ølnes og Guttorm Flatabø, begge Vestlandsforsking, og seniorrådgjevar Svein Helge Steinsåker hjå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane delteke i gjennomføringa. Prosjektgruppa har i tillegg til desse inkludert viserektor for FoU ved HiSF, Erik Kyrkjebø, assisterande fylkesmann og leiar av IT-forum Sogn og Fjordane, Gunnar Hæreid, og forskingsleiar Ivar Petter Grøtte, Vestlandsforsking. Hovudfunn frå forprosjektet Kartlegginga i forprosjektet har stadfesta og forsterka inntrykket frå den innleiande spørjeundersøkinga: Det er stor interesse for ei IT-utdanning i fylket blant næringslivsverksemdene (og dei offentlege verksemdene) og det er stor vilje til å bidra i realiseringa av ei slik utdanning. Stort behov for IT-kompetanse i næringslivet i fylket Tilbakemeldingane frå informantane både i privat og offentleg sektor har vore tydelege: Det er eit stort ønskje om etablering av ei IT-utdanning i fylket. Verksemdene har på si side sannsynleggjort eit stort behov for rekruttering av IT-kompetanse dei nærmaste åra. Lista over informantar og tilhøyrande IT-arbeidsplassar gir ein peikepinn på arbeidsmarknaden for eventuelle IT-kandidatar (sjå vedlegg 1). I tillegg til dei rundt 40 bedriftene me har intervjua, er det også mange fleire her i fylket som både har IT-arbeidsplassar og som etterspør IT-kompetanse. Eit nøkternt estimat viser over 500 IT-arbeidsplassar berre i dei intervjua bedriftene. Behova til verksemdene som vart intervjua, spenner likevel vidt. Dei har behov for kompetanse innan drift av IT-utstyr og nettverk på den eine sida av skalaen, til prosjektleiing, moderne web-/apputvikling og systemintegrasjon i den andre enden. Det er vanskeleg å dekkja så ulike behov i ei og same utdanning, noko som vil krevja prioritering av retning på eit eventuelt IT-studium. Eit hovudprosjekt vil arbeida med denne og andre problemstillingar. Bedriftene vil bidra til ei IT-utdanning I tillegg til å spørja om behovet for IT-kompetanse hjå bedriftene, spurde me også om dei var villige til å bidra til etablering av eit slikt studium. Dei vart utfordra både på å vera vertskap for studentoppgåver og til å bidra konkret i undervisninga innan relevante emne. Det var stor vilje til å bidra på denne måten, nesten alle bedriftene svarte positivt. Dei få som tok eit atterhald, var ikkje uvillige, men måtte ta atterhald om kapasitet. Kompetansen i bedriftene som er intervjua, spenner frå omfattande realkompetanse til professorkompetanse innan IKT. På forskingssida er det verdt å nemna Vestlandsforsking med 8-10 forskarar innan IKT. Søking til IT-studium aukar kraftig Prosjektet har ikkje berre kartlagt situasjonen blant verksemder, men også innhenta informasjon og kunnskap som vil vera avgjerande for ei vurdering omkring ei ny IT-utdanning. Analyse av søkjartala til høgare utdanning gjennom Samordna opptak i åra 2013 – 2015 viser m.a. at veksten i søkjartala til IT-studium er høgare enn den samla veksten i søkjartal, og auken var særleg høg ved siste søknadsrunde i 2015 (april): Side 2 Tabell 1: Utviklinga i søkjartal til IT-studium 2013-2015 (Samordna opptak) 1 Studieplassar, IT Søkjarar til IT-studium (førsteval) Søkjarar pr. studieplass Auke i søkjartal IT frå forrige år (prosent) Auke i søkjartal generelt (prosent) 2013 1550 2716 1,8 3,9 1,2 2014 1550 2955 1,9 8,8 2,4 2015 1558 3473 2,2 17,5 6,7 Tala i tabellen over er henta frå Samordna opptak. Ved å gå gjennom heile lista over utdanningar på Samordna opptak, kjem me til fleire studieplassar enn dette. For søknader i 2015 er talet 5411 førsteplass-søkjarar til 2336 studieplassar. Det gir 2,3 søkjarar pr. studieplass. Vedlegg 2 viser aktuelle IT-utdanningar ved siste søknadsrunde og vedlegg 3 viser dei fem mest og minst populære utdanningane. Både NHO sentralt og Abelia uttalar at årets søkjartal til IKT er gledelege. Men Abelia understrekar at det trengst fleire studieplassar. Direktør Håkon Haugli uttalar: «Søkertallene er ikke tilfeldige. Mange av de nye jobbene i Norge vil skapes innen IKT. Det har søkerne forstått. Vi er imidlertid bekymret over at det er fortsatt er begrenset med studieplasser som tilbys den økende studentmassen». I eit hovudprosjekt vil det bli gjennomført ei kartlegging av interesse for eit IT-studium hjå avgangselevar i vidaregåande skule både i Sogn og Fjordane og nabofylka for å kunne utfylla informasjonen om potensielle søkarar. Grunnlag for vidare arbeid IT-forum Sogn og Fjordane meiner resultata frå kartleggingsfasen samla sett gir eit godt grunnlag for å gå vidare med planlegginga av ei IT-utdanning ved HiSF. Behova varierer som sagt både i offentleg og privat sektor. På den eine sida er det ein god del etterspurnad etter tradisjonell kompetanse på IT-drift (maskinpark, nettverk), samstundes som mange også opplyser at det går ganske greitt å rekruttera denne typen kompetanse. Verre er det å rekruttera spesiell kompetanse på telekommunikasjon. Den store aktiviteten på breibandutbygging har gjort at verksemdene i denne bransjen har utvida mykje. Dei melder om problem med rekruttering av personar med god kompetanse på nettverk og telekommunikasjon, og understrekar at kandidatar med tradisjonell data-ingeniørbakgrunn ikkje nødvendigvis har den rette kompetansen sidan det studiet er meir innretta mot tradisjonell server-drift. Utviklingsretta kompetanse innan web, app og systemintegrasjon er eit viktig område med vanskeleg rekruttering lokalt. Det same gjeld for den meir generelle rolla som prosjektleiar for tekniske utviklingsprosjekt. 1 Tal frå Samordna opptak, kategorien «Informasjonsteknologi og informatikk». Denne kategorien har færre studium enn det som er vist i liste i vedlegg 2. Dei relative tala blir likevel nokolunde like. Side 3 Sogndalsmiljøet har fått mykje merksemd for arbeidet innan IKT-entreprenørskap dei siste åra, også frå nasjonalt hald. Det er ei utvikling tett kopla til utviklinga kring Fosshaugane Campus. Ei kopling mellom teknologi og entreprenørskap er difor nærliggjande for å styrka denne utviklinga. Innretninga elles, om det er snakk om etterutdanningskurs, årsstudium eller bachelor-utdanning, er noko det vidare arbeidet må konkludera med, og det er HiSF som til slutt må trekkja konklusjonane. Involvering av HiSF i vidare arbeid Så langt har arbeidet vore drive av IT-forum Sogn og Fjordane, etter å ha vorte initiert av statnæringssamarbeidet der HiSF med fleire deltek. Eit hovudprosjekt vil involvere Høgskulen meir, og ta utangspunkt i dei relevante fagmiljøa ved HiSF der det er kompetanse og ynskje om å delta i arbeidet. Det er og HiSF som er ansvarlege for studietilboda høgskulen tilbyr, og som også må vedta eventuelle nye tilbod. IT-forum vil, som koordinator for IT-bedriftene i fylket, bidra aktivt i arbeidet med å greie ut eit potensielt nytt studium ved HiSF. Sidan søknaden går til Innovasjon Norge og er forankra i næringslivsbehov, er det også nødvendig med god forankring i næringslivet. IT-forum vil stå som formell søkjar av hovudprosjektet til Innovasjon Norge. Som nemnt skal ein hovudprosjektsøknad gjennom to trinn; først ei skisse innan 1. juni og så eventuelt eit klarsignal om å senda ein søknad om hovudprosjekt. HiSF vil ha ei meir integrert og aktiv rolle i eit hovudprosjekt, men vi understrekar at det ikkje ligg bindingar for HiSF i den fyrste fasen av prosjektet som no er avslutta, eller i prosessen med å sende inn ei skisse til 1. juni. Først ved ein eventuell søknad om hovudprosjekt bør ein formalisere HiSF si rolle i prosjektet meir. Side 4 Vedlegg 1: Liste over intervjua verksemder Tal IT-tilsette er delvis basert på tilbakemelding frå bedriftene og delvis estimat. ‘-‘ betyr at data manglar. Berre dette ufullstendige og nøkterne estimatet gir over 500 IT-arbeidsplassar. Næringsliv Tal IT-tilsette2 1. Caverion Norge AS 2. Eid elektro 3. Local Host 40-503 4. Tasle Knapstad (nystarta bedrift) 1 5. Enivest 40 6. Sunnfjord Næringsutvikling AS 7. INTIN 2 8. OCEA Mercatus 16 9. Haugland Internasjonale FOU-senter 10. Mediebruket 7 11. Sognenett 12 12. AdCom Fjorddata 5 13. A til Å Grafisk design og media 4 14. Bluefjords 2 15. Enoro 100 16. Fjordane IT 22 17. Highsoft AS 6 18. Melin Medical 19. Rocketfarm 13 20. Sognekraft 3 21. Sogn og Fjordane Energi 6 22. Sunnfjord Energi 23. Sparebanken Sogn og Fjordane 20 24. Sparebanken Vest, avd. Sogn og Fjordane 25. Barn-Nett 26. Agnitio 13 27. Hydro Årdal 11 28. Lerum 3 29. Vestlandsforsking 10 Offentlige verksemder 30. Eid kommune 31. Eid industrihus KF / Eid kommune /EKS 32. Eid vgs. 33. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 15 34. Difi 45 (av 90) 35. Sogn og Fjordane fylkeskommune 30 36. Høgskulen i Sogn og Fjordane, både IT-drift og fagpersonar 8 37. Flora kommune 5 38. Nordfjordnett, kommunalt IT-samarbeid i Nordfjord 21 39. Lotteri- og stiftelsestilsynet 11 40. Helse Vest IKT, avd. i Førde 26 41. SYS-IKT, kommunalt IT-samarbeid i Sunnfjord 14 2 3 Personar med IT-bakgrunn eller som har IT som hovudoppgåve i verksemda Samla tal IT-relaterte jobbar i Måløymiljøet (LocalHost, Videonor, Seevia m.fl.) Side 5 Vedlegg 2: Oversikt over IT-studium 2015 (årsstudium og bachelor) Lærestad HBV HBV HBV HBV HBV HBV HBV HiAls HiB HiB HiB HiG HiG HiG HiG HiG HiG HiG HiHm HiMolde HiNarvik HiNarvik HiNe HiOA HiST HiST HiST HiST HiT HiT HiT HiVolda HiØ HiØ HiØ Studiekode Studienamn 222 004 Ingeniør, data, Vestfold 222 503 Ingeniør, data, Kongsberg Informasjonssystemer og IT-ledelse, 222 453 Vestfold 222 395 IT og informasjonssystemer, Ringerike 222 370 Dynamisk webdesign, Ringerike Informasjonssystemer, årsstudium, 222 412 Vestfold IT og informasjonssystemer, årsstudium, 222 620 Ringerike 225 004 Ingeniør, data 203 004 Ingeniør, data 203 028 Ingeniør, kommunikasjonssystemer 203 395 Informasjonsteknologi 207 004 Ingeniør, data 207 374 Drift av nettverk og datasystemer 207 429 Informasjonssikkerhet 207 673 Spillprogrammering 207 046 Webutvikling 207 395 Programvareutvikling 207 406 Geomatikk Digital kommunikasjon og prosjektledelse, 209 514 Rena 211 189 IT 212 078 Datateknikk, nettstøttet 212 225 Datateknikk, Bodø 213 453 Informasjonssystemer, Mo i Rana 215 395 Informasjonsteknologi 219 004 Ingeniør, data 219 287 Informatikk med spes. i info.behandling 219 422 IT-støttet bedriftsutvikling Informatikk med spes. i drift av 219 374 datasystemer 220 412 Informasjonsbehandling, nettbasert 220 449 Informasjonssystemer, Bø 220 395 Informatikk, Bø 223 430 Media, IKT og design 224 004 Ingeniør, data, Halden 224 620 Informasjonsteknologi, Halden Informatikk: design/utvikl. av IT-systemer, 224 270 Halden Planlagde Søknader Førsteval studiepl. førsteval pr. plass 20 39 2,0 30 40 1,3 45 35 20 80 55 28 1,8 1,6 1,4 20 28 1,4 15 25 50 25 30 10 15 20 20 20 20 15 16 41 123 21 75 30 42 78 77 61 35 23 1,1 1,6 2,5 0,8 2,5 3,0 2,8 3,9 3,9 3,1 1,8 1,5 20 20 15 30 15 52 75 30 55 14 34 34 23 29 128 141 87 142 0,7 1,7 2,3 0,8 1,9 2,5 1,9 2,9 2,6 40 20 15 12 40 16 15 81 146 13 7 76 23 36 2,0 7,3 0,9 0,6 1,9 1,4 2,4 25 54 2,2 Side 6 HiØ HiØ NOROFF NOROFF NTNU NTNU NTNU NTNU NTNU UiA UiA UiA UiA UiB UiB UiB UiB UiB UiB 224 453 224 845 259 197 259 198 194 760 194 798 194 395 194 905 194 770 201 004 201 189 201 260 201 807 184 837 184 940 184 300 184 829 184 453 184 472 UiB UiB UiO UiO UiO UiO UiO UiO UiS UiT Totalt 184 436 184 306 185 856 185 832 185 306 185 830 185 829 185 837 217 004 186 395 Informasjonssystemer, Halden Digitale medier, Halden Digital Forensics Digital Forensics, nettbasert Datateknologi Kybernetikk, robotikk Informatikk Ingeniørvitenskap og IKT Kommunikasjonsteknologi Ingeniør, data IT og informasjonssystemer, årsstudium IT og informasjonssystemer Informasjons- og kom.teknologi, Grimstad Kognitiv vitenskap Datatryggleik Datavitenskap Datateknologi Informasjonsvitenskap Digital kultur Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Informatikk, matematikk og økonomi Elektronikk og datateknologi Informatikk: nanoelektronikk og robotikk Matematikk, informatikk og teknologi Informatikk: design, bruk og interaksjon Informatikk: programmering og nettverk Informatikk: språk og kommunikasjon Ingeniørfag, Data Informatikk, Tromsø 40 40 40 40 108 112 130 41 36 25 10 50 10 22 15 10 40 52 30 55 49 14 10 366 376 338 85 46 84 57 159 10 86 57 31 123 121 45 1,4 1,2 0,4 0,3 3,4 3,4 2,6 2,1 1,3 3,4 5,7 3,2 1,0 3,9 3,8 3,1 3,1 2,3 1,5 20 15 25 60 89 118 180 60 40 40 2336 28 14 69 157 132 329 382 79 106 74 5411 1,4 0,9 2,8 2,6 1,5 2,8 2,1 1,3 2,7 1,9 2,3 Side 7 Vedlegg 3: Mest og minst populære IT-studium 2015 Tabell 2: Primærsøkjarar pr. studieplass, data frå Samordna opptak, april 2015 Høgskule/Universitet 2015 1. HiT – Informasjonsbehandling, årsstudium, nettbasert 7,3 2. UiA – IT og informasjonssystemer, årsstudium 5,7 3. UiB – Kognitiv vitenskap 3,9 4. HiG – Informasjonssikkerhet 3,9 5. HiG – Spillprogrammering 3,9 ... ... 33. HiT – Informasjonssystemer (Bø) 0,9 34. HiB – Ingeniør, kommunikasjonssystemer 0,8 35. HiNarvik – Datateknikk (Bodø) 0,8 36. HiHm – Digital kommunikasjon og prosj.ledelse (Rena) 0,7 37. HiT – Informatikk (Bø) 0,6 Vedlegg 4: Lenkjer til aktuelle dokument Stat-næring sluttrapport: http://www.fylkesmannen.no/Sogn-og-Fjordane/Nyhende/Prosjektrapport-stat-naring-Sogn-ogFjordane/ Prioritert satsing i IT-forum 2014 og 2015: http://www.it-forum.no/Arkiv/Info?i=6524afcb-0f83-4fc4-91aa-6f4ee3436e91 Pressemelding om næringsretta IT-utdanning: http://www.it-forum.no/Aktuelt/Info?i=c6523d98-91b7-4774-af55-c1cace6fa130 Uttale frå NHO om søknadstal til IKT-studium: https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/Kompetanse-og-utdanning/gledelig-utvikling-i-sokningentil-ikt--og-realfagsstudier/ Uttale frå Abelia om behov for fleire IKT-studieplassar: http://abelia.no/ikt/loesningen-er-flere-studieplasser-article3398-137.html http://abelia.no/ikt/norges-sviktende-ikt-plattform-article3393-137.html Side 8