Strategisk plan for oppvekst 2015-2020.

Transcription

HARSTAD KOMMUNE
Redigert møteinnkalling
Utvalg:
Møtedato:
Møtested:
Tidspunkt:
Utvalg for oppvekst og kultur
11.06.2015
Harstad Rådhus Formannskapssalen
12:00
Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere
avtale.
Møtet starter med befaring ved Gullhaugen barnehage kl. 12:00
NB! Oppmøte ved rådhuset
Orientering i møtet:
Leder har invitert Britt Ingebrigtsen fra Holtet barnehage og
Julie Pettersen fra Grønnebakkan barnehage som vil orientere
om situasjonen for barn med spesielle behov i de private barnehagene.
SAKSLISTE
Saksnr
Tittel
PS 15/11
PS 15/12
PS 15/13
Strategisk plan for oppvekst – høringer
NOU 2015:2 Å høre til - innspill til høring
Tilskudd Løvåsen SFO
Til behandlingen av Strategisk plan for oppvekst inviteres også Ungdomsrådet og
FAU.
Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på kommunens
hjemmeside http://einnsyn.harstad.kommune.no/eInnsyn/utvalg
Harstad, 5. juni 2015
Per Pedersen
Leder
-1-
Saksnr
Tittel
PS 15/11
NOU 2015:2 Å høre til - innspill til høring
-2-
Saksdokument
Saksmappenr:
Saksbehandler:
Arkivkode:
Behandles av:
Utvalg
Kommunestyret
Møtedato
11.06.2015
24.06.2015
2014/3034
Elin Kjernåsen
C01
Utvalgssaksnr.
15/11
STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKST - HØRINGER
Vedlegg:
Vedlegg 1
Vedlegg 2
Vedlegg 3
Vedlegg 4–30
Forslag til Strategisk plan for oppvekst 2015-2020
Navn på deltakere i planarbeidet
Behandling av høringsuttalelsene
Innkomne høringsbrev kronologisk vedlagt (27 doknr.)
Ingress:
Kommunestyret vedtok 12.06.14. at kommunens oppvekstplan «Ved unge krefter» skulle
revideres (sak 2014/3034). Mandatet som ble gitt var å utarbeide en strategisk plan som
skal angi retning og danne grunnlaget for politiske og administrative beslutninger i
perioden 2015-2020.
I utvalg for oppvekst og kultur 23.04.15 ble forslag til Strategisk plan for oppvekst lagt
fram i, og utvalget vedtok at forslaget skulle sendes ut på høring.
Rådmannens tilrådning:
1.
Harstad kommunestyre vedtar vedlagte «Inkluderende oppvekt» - Strategisk plan
for oppvekst 2015 – 2020.
2.
Oppvekststrategien følges opp av prioriterte handlingsplaner.
Saksopplysninger
Kommunestyret vedtok under sak 14/69 følgende vedtak:
1. Ved unge krefter» - Harstad kommunes strategi for oppvekst, revideres i tråd med
føringene i saken.
2. Revidert plan fremlegges for behandling i kommunestyret senest i mai 2015.”
Utvalg for oppvekst og kultur utnevnte gruppesammensetning, og arbeidsgruppene ble
etter hvert konstituert ut i fra innstillingen i sak 2014/3034. Strategiplanen for 2011-2014
var i hovedsak innrettet mot skole og forebyggende arbeid, og kjerneområder som
barnehage og kultur var viet liten plass. Med dette som utgangspunkt ble det nedsatt tre
bredt sammensatte arbeidsgrupper : «Skole», «Barnehage» og «Forebyggende tjenester &
kultur». Midtveis i planarbeidet ble sistnevnte gruppe todelt.
Gruppene har vært sammensatt av representanter fra Utvalg for oppvekst og kultur,
tillitsvalgte, Harstad kommunale foreldreutvalg, Harstad ungdomsråd, og
kvalitetsutvalgene for barnehage og skole. Det er koordinator for Forebyggende forum
som har ledet arbeidet, sammen med fagrådgivere innen skole, barnehage og kultur.
Kommunalsjef for oppvekst og kultur har vært prosjektansvarlig. (se vedlegg 2)
Det har vært avholdt jevnlige arbeidsmøter fra oppstart i forbindelse med Utvalgsmøte
03.09.14. og frem til forslaget til strategisk plan for oppvekst ble behandlet i Utvalg for
oppvekst og kultur den 23.04.15. Gjennom arbeidsprosessen har det vært gjennomført
både fellesmøter og gruppevise møter, og arbeidsgruppene har jobbet godt og strukturert.
Mandat
-3-
Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til
kommunestyrebehandling innen 1.6.15 og iverksettes fra nytt barnehage- og skoleår
2015/16. Planen skal i tillegg til sentrale styringsdokumenter bygge på verdigrunnlaget i
FN barnekonvensjon gjennom prinsippene til Fylkesmannen i Troms sin satsning på
sjumilssteget. Planen skal gi retning og danne grunnlag for politiske og administrative
beslutninger i perioden 2015 til 2020.
En strategisk plan for oppvekst gir et overordnet perspektiv på status og utfordringer, og
angir prioriteringer og retning for arbeidet fremover. Strategiplanen tar for seg de fire
hovedområdene innen oppvekstfeltet; barnehage, skole, kultur og forebyggende arbeid.
Planen gjelder for perioden 2015 – 2020, og i dette femårs perspektivet er det også tatt
hensyn til hva som er realistisk å få gjennomført administrativt.
Også andre fagområder enn de som er nevnt i planen kan være like viktig selv om de ikke
er prioritert og løftet frem i denne planperioden. Fordi planen holder strategisk nivå vil det
i etterkant måtte utarbeides handlings- og tiltaksplaner som konkretiserer strategiene.
Målsetninger og strategier
Målsetninger og strategier er framkommet i løpet av arbeidsgruppenes prosess, samt
gjennom politiske innspill og høringsuttalelser. Det henvises til planen for gjennomgang av
målsetninger og strategier.
Økonomi
Målsetningene og strategiene er ikke nærmere utredet og følgelig ikke kostnadsberegnet.
Likevel må det presiseres at det i denne sammenheng vil være slik at disse tiltakene må
utredes videre og prioriteres. Som regel krever dette finansiering. Det betyr at tiltakene
som kommer i kjølvannet av denne strategiplanen også må behandles i forbindelse med
virksomhetsplanen.
Høring
Rådmannen har i etterkant av vedtaket i utvalg for oppvekst og kultur 23.04.15 hatt
planen på høring. I høringsprosessen har man gått bredt ut, mange instanser har fått mail
med informasjon om plan og høringsfrist, det har vært annonsert i HT, og rektorene har
vært bedt om å informere foresatte via «ranselpost». Det er kommet inn 27
høringsuttalelser tilknyttet forslaget til strategisk plan for oppvekst.
Behandling av høringsuttalelsene er vedlagt saken (vedlegg 3) og alle innkomne
høringsuttalelser vedlegges i sin helhet (vedlegg 4 -30).
Vurdering
I arbeidsprosessen til oppvekstplanen har arbeidsgruppene vært bredt sammensatt av
politikere, ungdomsråd, Harstad kommunale foreldreutvalg, tillitsvalgte og øvrige
fagpersoner på de ulike fagområdene, totalt har det vært involvert ca 35 personer i dette
arbeidet.(Jf. vedlagt navneliste)
Mandatet til prosessen har vært tydelig. Målsettingene og strategiene som presenteres er
et resultat av omfattende og tidkrevende prosesser i organisasjonen.
Strategiplanen tar for seg de fire hovedområdene innen oppvekstfeltet; barnehage, skole,
kultur og forebyggende arbeid. Planen gjelder for perioden 2015 – 2020, og i dette
femårs perspektivet er det også tatt hensyn til hva som er realistisk å få gjennomført
administrativt.
Kommunestyret fattet i sak 15/32 følgende vedtak: «Harstad kommunestyre ber seg
snarest forelagt en sak om tilpasset opplæring og spesialundervisning der ansatte fra
Stangnes 8-13, ALA og andre aktuelle tilbud kommer og orienterer om sin virksomhet.»
Dette vedtakspunktet ses i sammenheng med Strategisk plan for oppvekst.
Harstad kommune over flere år hatt ulike alternative læringsarenaer. Det har vært gitt
som oppfølging og veiledning på hjemmeskolen, dagtilbud på ulike alternative arenaer i
regi av Grøtavær leirskole, tilbud på gårdsbruk og ALA i regi av Stangnes 8 -13. Disse
tiltakene er i denne planen satt inn i en kontekst i samsvar med dagens lov og forskrifter
og endrede behov i grunnskolen. I de senere år har vi sett en dreining i skolen fra mye og
-4-
alvorlig problematferd til en økning av elever som har større utfordringer med psykisk
helse og skolevegring. Foreløpige resultater fra Ungdataundersøkelsen bekrefter denne
utviklingen både i Harstad og nasjonalt. Dette krever som oftest strategier basert på
tverrfaglig innsats og må tilpasses den enkelte elev.
Inneværende skoleår har ALA som tiltak vært drøftet i flere sammenhenger. I planen som
nå behandles, er ALA videreført som en del av flere alternative læringsarenaer. Dette er
særskilte tilrettelegginger for elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av ordinær
opplæring. Rådmannen tilrår at en slik sak fremmes i kommunestyret 29.10.15.
Høringsinnspill inneholder både positive og negative tilbakemeldinger. Flere av
høringsinnspill har vært knyttet opp til etterlysning av tiltak, prioriteringer som er gjort i
planen og behov for tydeliggjøring av oppvekstplanens plassering opp mot øvrige planer i
kommunen. I det reviderte forslaget som nå behandles er flere av høringsinnspillene tatt
til etterretning. Endringene har bidratt til at strategiplanen for oppvekst framstår som en
bedre utgave i etterkant av høringsrunden.
Planen som framlegges til behandling nå, framstår ikke bare som en revidering av tidligere
plan men som en helhetlig plan for oppvekstområdet i Harstad kommune. Planen er
forankret både i praksisfeltet, det politiske miljø, blant brukerne og i
arbeidstakerorganisasjonene.
Rådmann
Hugo Thode Hansen
Kommunalsjef
Henry Andersen
Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.
-5-
Inkluderende oppvekst
Strategisk plan
for oppvekst
2015 - 2020
Harstad kommune
-6-
Innholdsfortegnelse
1.
2.
3.
INNLEDNING .................................................................................................................................... 3
1.1.
Mandatet................................................................................................................................. 3
1.2.
Arbeidsprosessen .................................................................................................................... 4
1.3.
Målgruppe ............................................................................................................................... 4
1.4.
Strategiplan – definisjon, avgrensing og forholdet til øvrige kommuneplaner ...................... 5
1.5.
Lovverk, visjon og hovedmål ................................................................................................... 6
1.6.
Strategiplanens oppbygging .................................................................................................... 7
OPPVEKST I HARSTAD...................................................................................................................... 7
2.1.
Kommunale tjenester på oppvekstområdet ........................................................................... 7
2.2.
Organiseringen av kommunens tjenester til barn og unge................................................... 10
2.3.
Et oversiktsbilde .................................................................................................................... 11
2.4.
Ungdata ................................................................................................................................. 11
BARNEHAGE................................................................................................................................... 13
3.1.
Status og utfordringer ........................................................................................................... 13
3.2.
Målsettinger .......................................................................................................................... 13
3.2.1.
Alle foreldre skal få et barnehagetilbud fra det tidspunkt de selv ønsker det.............. 15
3.2.2.
Alle barnehagene i Harstad skal ha likeverdig og god kvalitet...................................... 15
3.2.3
Barn i barnehage skal oppleve god omsorg og et trygt og godt fysisk og psykososialt
læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring....................................................................... 16
3.2.4.
Alle barnehagene i Harstad skal ha engasjerte, motiverte og kompetente
medarbeidere................................................................................................................................ 17
3.2.5.
Barnehageeier og den enkelte medarbeider i barnehagene skal arbeide aktivt for et
godt og systematisk samarbeid med foreldre og barn. Det skal legges vekt på brukermedvirkning
i alle barnehagens aktiviteter........................................................................................................ 17
4.
SKOLE............................................................................................................................................. 19
4.1.
4.2.
Målsettinger .......................................................................................................................... 21
4.2.1.
Elevene skal oppleve tilpasset opplæring, mestring og motivasjon i sin skolehverdag 21
4.2.2
Elever som ikke har et tilfredstillende utbytte av ordinær opplæring gis et tilbud om
alternative opplæringsarenaer...................................................................................................... 21
4.2.3
Elevene skal oppleve et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse,
trivsel og læring ............................................................................................................................. 23
4.2.4
Elever og foresatte skal oppleve et åpent og inkluderende skole-hjem samarbeid..... 24
1
-7-
4.2.5
5.
Elever skal bruke digitale verktøy aktivt i opplæringen ................................................ 25
KULTUR & FRITID ........................................................................................................................... 26
5.1. Status og utfordringer ................................................................................................................ 26
5.2.
Målsettinger .......................................................................................................................... 27
5.2.1.
Tettere samarbeid med og mellom frivillige lag og organisasjoner.............................. 28
5.2.2.
Barn og unge i Harstad skal ha tilgang på gode lokaler og arenaer for kultur og
fritidsaktiviteter, som er tilpasset sitt bruksområde..................................................................... 28
5.2.3.
Barn og unge skal gjennom undervisning møte ulike kulturuttrykk og idretter, fra
barnehage og gjennom hele grunnskolen..................................................................................... 29
6.
7.
FOREBYGGENDE ARBEID ............................................................................................................... 31
6.1.
6.2.
Målsettinger .......................................................................................................................... 34
6.2.1.
Styrke individuell og kollektiv medvirkning................................................................... 34
6.2.2.
Vurdere etablering av Familiens hus, med åpen barnehage......................................... 35
6.2.3.
Barn, ungdom og familier får rett hjelp til rett tid ........................................................ 36
6.2.4.
Iverksette tverrfaglige tiltak som kan fremme barn og unges psykiske helse .............. 38
6.2.5.
Aktiv innsats mot vold og overgrep............................................................................... 39
6.2.6.
Økt innsats for barn i fattige familier ............................................................................ 40
6.2.7.
Bidra til økt bevissthet om bruk og ferdsel på den digitale arena ................................ 41
EVALUERING AV STRATEGISK PLAN............................................................................................... 42
Vedlegg 1: Skole - Alternative opplæringsarenaer........................................................................ 43
Vedlegg 2 : Organisasjonskart ....................................................................................................... 44
Vedlegg 3: Navn deltakere i strategiarbeidet................................................................................ 45
LINKER: .......................................................................................................................................... 46
2
-8-
1. INNLEDNING
Harstad har som visjon å være «Attraktiv hele livet», og for de fleste er det å vokse opp i
Harstad en god og positiv opplevelse. Harstad tilbyr barnehager og skoler med høy kvalitet,
et mangfoldig idretts- og kulturliv, og et godt tiltaksapparat ved behov.
Harstad er en trygg by å vokse opp i, og er den første byen i Norge som har fått status som
Safe Community. Å være godkjent som trygt lokalsamfunn forplikter, og innebærer å ha
særlig fokus på sikkerhet og forebygging, samt gode samarbeidsrutiner internt og eksternt.
Et inkluderende oppvekstmiljø betyr at man blir verdsatt for den man er, og ikke blir
diskriminert eller stigmatisert på grunn av sosial bakgrunn, økonomi, funksjonsevne
(psykososial og fysisk -), etnisitet, utseende, språk og/eller religion.
Barnehage, skole og kultur er viktige arena for inkludering. Det å lære, bli utfordret, oppleve
samhold, bli sett og være del av et sosialt fellesskap er for de aller fleste en kilde til mestring
og trivsel. Det vil likevel alltid være noen som, av ulike årsaker, faller utenfor. For denne
gruppen er det viktig å møte et koordinert og godt utbygd hjelpeapparat.
1.1.
Mandatet
Kommunestyret vedtok 12.06.14. at kommunens oppvekstplan «Ved unge krefter» skulle
revideres (sak 2014/3034). Mandatet som ble gitt var å utarbeide en strategisk plan som skal
angi retning og danne grunnlaget for politiske og administrative beslutninger i perioden
2015-2020.
Planen har fått navnet «Inkluderende oppvekst». Navnet hentyder til en forventning om å
bli inkludert, og vår forpliktelse til å inkludere.
3
-9-
1.2.
Arbeidsprosessen
Strategiplanen for 2011-2014 var i hovedsak innrettet mot skole og forebyggende arbeid, og
kjerneområder som barnehage og kultur var viet liten plass. Med dette som utgangspunkt
ble det nedsatt tre bredt sammensatte arbeidsgrupper for «Skole», «Barnehage» og
«Forebyggende tjenester & kultur». Midtveis i planarbeidet ble sistenevnte gruppe todelt.
Gjennom arbeidsprosessen har det vært gjennomført både fellesmøter og gruppemøter.
Gruppene har vært sammensatt av representanter fra Utvalg for oppvekst og kultur,
tillitsvalgte, Harstad kommunale foreldreutvalg, Harstad ungdomsråd, kvalitetsutvalgene for
barnehage og skole, samt øvrige fagpersoner (se vedlegg 3). Det er koordinator for
Forebyggende forum som har ledet arbeidet, sammen med fagrådgivere innen skole,
barnehage og kultur. Kommunalsjef for oppvekst og kultur har vært prosjektansvarlig.
1.3.
Målgruppe
Den primære målgruppen for denne strategiske planen er barn og ungdom i alderen 0 – 18
år og deres foresatte. Den sekundære målgruppen for planen er tjenesteytere/personale,
administrasjonen og politikere.
Av hensyn til den brede målgruppen er det vektlagt at planen skal være brukervennlig og
lettlest for alle. Definisjoner gjøres fortløpende, og det er lagt inn henvisninger og linker til
relevante dokumenter og vedlegg.
4
-10-
1.4.
Strategiplan – definisjon, avgrensing og forholdet til øvrige kommuneplaner
En strategisk plan skal gi et overordnet perspektiv på status og utfordringer, og angi
prioriteringer og retning for arbeidet fremover. Også andre fagområder enn de som er nevnt
i planen kan være like viktige selv om de ikke er prioritert og løftet frem i denne
planperioden. Fordi planen holder strategisk nivå vil det i etterkant måtte utarbeides
handlings- og tiltaksplaner som konkretiserer strategiene. Det er viktig å ha i mente at det i
denne planen er de store linjene som trekkes opp. Samtidig er det ikke til å komme forbi at
veien mellom strategi og tiltak noen ganger ikke er så lang. Likevel må det presiseres at det i
denne sammenheng vil være slik at disse tiltakene må utredes videre og prioriteres. Som
regel krever dette finansiering. Det betyr at tiltakene som kommer i kjølvannet av denne
strategiplanen også må behandles i forbindelse med virksomhetsplanen.
Strategiplanen tar for seg de fire hovedområdene innen oppvekstfeltet; barnehage, skole,
kultur og forebyggende arbeid. Planen gjelder for perioden 2015 – 2020, og i dette femårs
perspektivet er det også tatt hensyn til hva som er realistisk å få gjennomført administrativt.
Strategisk plan for oppvekst er en temaplan under samfunnsdelen i kommuneplan 2009 –
2025 « Ved egne krefter» . Strategisk plan for oppvekst vil på noen områder være en
konkretisering av kommuneplanen, men den er også et supplement. Oppvekstplanen vil ha
sitt hovedfokus på tjenester innen kommunens etablerte oppvekstområde, jf. kommunens
organisasjonskart (se vedlegg 2). Dette medfører at tjenester organisert under området
Helse- og omsorg kun er medtatt der disse er særlig relevante. Strategier og tiltak knyttet til
dette feltet er nærmere behandlet i kommunens Helse- og omsorgsplan 2012 – 2025, med
tilhørende handlingsplan. Oppvekstplanen avgrenses også mot eksisterende
plandokumenter som Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser,
Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012 – 2016, Handlingsplan for skadeforebygging og
sikkerhet, samt Trafikksikkerhetsplan for Harstad kommune.
5
-11-
1.5.
Lovverk, visjon og hovedmål
Det overordnede lovverk for barns oppvekst i Norge er FNs konvensjon om barns rettigheter
som ble ratifisert av Norge i 1991. Barnekonvensjonen gir barn og unge et særskilt
menneskerettighetsvern, og lovfester barnas rett til helsetilbud, rett til omsorg og
beskyttelse, rett til sosial trygghet og tilstrekkelig levestandard, rett til utdanning og rett til
hvile og fritid.
Barnas rettigheter er fra mai 2014 inntatt i Grunnloven gjennom nye § 104 som lovfester
barns rett til å bli hørt, barnets beste som grunnleggende hensyn, og statens ansvar for å
bidra til barnets utvikling gjennom å sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale
og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.
Kommunen har et særlig ansvar for å følge opp nasjonale føringer, både gjennom å ivareta
barns formelle rettigheter, og ved å tilrettelegge for gode oppvekstvilkår for barn.
Sjumilssteget handler om å iverksette FNs barnekonvensjon på kommunalt nivå. Gjennom
sju steg får kommunene hjelp med å konkretisere artiklene i barnekonvensjonen, slik at disse
kan brukes til å planlegge og kvalitetssikre tjenestene til barn og unge. Harstad har deltatt i
fylkesmannen i Troms sin satsing på Sjumilssteget, og innarbeidingen av stegene i den
kommunale praksis pågår kontinuerlig.
Harstad kommunes overordnede strategi for oppvekst er definert i strategisk plan for 2011 – 2014:
Harstad kommune skal bidra til å styrke barn, unges og familiens muligheter
til å skape en god og positiv oppvekst.
Det er familien som utgjør den viktigste rammen om barn og unges oppvekst. Gode
oppvekstvilkår påvirker barns psykiske helse positivt og fremmer utviklingen av barn som
trives og mestrer livet sitt.
Målet med kommunes arbeid overfor barn og unge defineres slik:
I Harstad skal barn og ungdom trives og mestre livet sitt
6
-12-
1.6.
Strategiplanens oppbygging
Strategiplanen starter med å gi en oversikt over oppvekstområdet i Harstad kommune,
hvilke kommunale tjenester som tilbys, og hvordan tjenestene er organisert. Det gis en kort
statusoversikt med informasjon om Ungdata. Deretter kommer planens fire hovedområder:
barnehage, skole, kultur & fritid, samt forebyggende arbeid. Avslutningsvis gjøres det rede
for hvordan planen skal evalueres.
2. OPPVEKST I HARSTAD
2.1.
Kommunale tjenester på oppvekstområdet
Foreldrene utgjør grunnpilaren i barnets oppvekst. Harstad kommune skal bidra til at barn
og unge får en god oppvekst gjennom gode kommunale tjenester. Foreldreansvaret
innebærer også å følge opp og samarbeide med de kommunale tjenestene til barnets beste.
Kommunens første møte med familier starter ofte under graviditeten, med tilbud om
svangerskapsomsorg til vordende foreldre. Fra 0-3 år er barselgruppe, helsestasjon og
barnehage viktige kommunale tjenester. Fra 3-6 år er barnehage, fritidsaktiviteter, nabolag
og lekeplasser viktige. Fra skolealder er det skole, SFO og fritidsaktiviteter som er de viktigste
mestringsarena i kommunal regi. Venner får økende betydning ettersom barnet vokser til,
noe som øker behovet for attraktive møteplasser.
Oppvekstområdet dekker følgende tjenester til barn og unge i aldersgruppen 0 -18 år:
Helsestasjonstjenesten 0 – 5 år
Tjenesten omfatter svangerskapsomsorg, helseundersøkelser av barn på forskjellige
alderstrinn, helseopplysning, vaksinering, foreldreveiledning og utvidet støtte og veiledning
7
-13-
for å styrke foreldrene i sin rolle som gode omsorgsgivere for sine barn. Helsestasjonen tilbyr
foreldreforberedende kurs for gravide familier. Helsesøstrene ved helsestasjonen har
kompetanse i å bruke forelderveiledningsmetodene PMTO, ICDP og Dialog.
Barnehage
Harstad har per i dag 37 barnehager, 23 kommunale og 14 private. Per 01.10.14. hadde 1330
barn barnehageplass. Om lag 100 % av barna med lovbestemt rett til plass går i barnehage.
Skole
Harstad har 13 grunnskoler med til sammen ca. 2800 elever. Seks skoler er barneskoler, tre
skoler er ungdomsskoler, tre skoler er kombinertskoler med både barneog ungdomsskoler,
samt Voksenopplæring med grunnskoleopplæring for flerspråklige elever.
Skolefritidsordning
Ved alle skoler med barnetrinn er det etablert skolefritidsordninger(SFO). SFO drives etter
opplæringsloven, forskriftene til opplæringsloven og vedtatt tjenestebeskrivelse for SFO i
Harstad kommune. Dette er et frivillig omsorgs-, tilsyns- og fritidstilbud utenom den
obligatoriske skoledagen for barn i første til fjerde årstrinn. Det er også et tilbud om utvidet
SFO for barn med funksjonshemminger. Det er sommeråpent SFO i juli måned.
Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)
PP-tjenesten er en skolerettet tjeneste med kompetanse- og organisasjonsutvikling som
hovedfokus. I tilknytning til dette skal tjenesten også utrede enkeltelever, foreslå konkrete
tiltak og gi råd og veiledning til lærere og foresatte. PP-tjenesten har også arbeidsoppgaver
med tanke på utredning av barn i førskolealder. Dernest også kompetanseutvikling og
veiledning overfor barnehager og foresatte. Den pedagogisk psykologiske tjenesten skal
sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det.
Harstad kommune har også et Skoleteam og et Førskoleteam som organisatorisk er lagt til
PP-tjenesten. Skoleteamet er et lavterskeltiltak som skal bistå skolene i opplevde kriser og
8
-14-
utfordringer rundt elev(er), og bidra til å utforme gode tiltak i regi av skolen. Førskoleteamet
skal gi spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn som har enkeltvedtak etter opplæringsloven.
Skolehelsetjenesten for barne-, ungdom- og videregående skole
et lavterskeltilbud som gir tilbud om helseundersøkelser, vaksinering, helseopplysning
individuelt og i grupper, gruppesamtaler i spesielle tema, individuelle oppfølging og
veiledning av enkeltelever og veiledning av foresatte. Helsesøster har fast ukentlig treffetid
ved den enkelte skole og er tilgjengelig for elever, foresatte og samarbeidspartnere. Fra høst
2015 styrkes tjenesten med 2 helsesøsterstillinger.
Helsestasjon for ungdom
er et lavterskeltilbud til ungdom i aldersgruppen 13-20 år, hvor ungdom kan søke råd og
hjelp fra helsesøster og lege.
Kommunespsykologer
Harstad har tre kommunepsykologer som har hovedarbeidsområdet sitt inn mot barnehage
og skole. Kommunepsykologene kan veilede og gi konsultasjon til enkeltelever, elevgrupper,
foresatte og ansatte i barnehage og skoler.
Barne- og ungdomstjenesten (BUT)
Barne- og ungdomstjenesten er inndelt i barneverntjenesten og en forebyggende gruppe.
Tiltakene i barnevernet spenner fra forebyggende arbeid, foreldrestøttende tiltak og
veiledning, til omsorgsovertakelser etter alvorlig omsorgssvikt. Utvikling av barneverntiltak
til familier som bor hjemme er et kommunalt ansvar, og Harstad har bygd opp en egen
tiltakskjede av tiltak. I Barne- og ungdomstjenestens forebyggende gruppe finnes
koordinator for forebyggende arbeid, og her tilbys tiltak som Ungdomsteam(OUT),
hjemmekonsulent som jobber systematiske med endringstiltak i sårbare familier, samt
koordinering av avlastning til barn og unge med funksjonsnedsettelser.
9
-15-
BUT har koordineringsansvar og tilbyr TIBIR (et sett tiltak relatert til Tidlig Innsats for Barn I
Risiko), herunder PMTO-terapi (parent management training – Oregon modellen) og
foreldrerådgivning.
Kommunale tjenester innen kultur
Innenfor kulturområdet benyttes et utvidet kulturbegrep som omfatter bibliotek, kino,
ungdomstiltak, idrett og kulturskole. De kommunale tjenestene innen kultur er en del av
kultur- og fritidstilbudet for barn og unge i Harstad Kommune, som også består av tilbud fra
private aktører og fra lag og foreninger.
Voksenopplæringa
Voksenopplæringa tilbyr grunnskoleopplæring til voksne, men har tilbud til innvandrere over
16 år i norsk og samfunnskunnskap.
2.2.
Organiseringen av kommunens tjenester til barn og unge
I Harstad rapporterer de fleste enhetene på oppvekstområdet til Kommunalsjef for oppvekst
og kultur. Unntaket er Helsestasjon- og skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom, og
kommunepsykologene, som inngår i Helsehuset. Enhetsleder for Helsehuset rapporterer til
Kommunalsjefen for helse og omsorg.
En del kommuner legger vekt på i størst mulig grad å samle de enheter som arbeider på
oppvekstområdet. Dette for å fremme samordning av tjenester.
Senere i planen pekes det på muligheten for å etablere et Familiens hus. Et slikt hus kan
bestå av tjenester som PPT, skoleteam, kommunepsykologene, helsestasjonstjeneste 0 – 5
år, skolehelsetjeneste, barnevern, PMTO-personell (foreldrerådgivningsprogram), Out
(ungdomsteam). Det sentrale med en eventuell slik etablering må være å få økt tverrfaglig
samarbeid mellom disse tjenestene.
10
-16-
2.3.

Et oversiktsbilde
Per 1. januar 2015 er det 24441 innbyggere i Harstad, herav er om lag 23 % i
aldersgruppen 0-18 år.

I 2014 ble det født 266 barn i Harstad. Tallet forventes å øke til 293 fødte barn i 2018,
ifølge Statistisk sentralbyrås prognoser.

Ifølge Ungdata er ungdomsgenerasjonen veltilpasset, der 80 % klarer seg bra. 5 %
klarer seg dårlig og 15 % er i gråsonen.

Ca. 15-20 % av barn mellom 3 -18 år har til enhver tid nedsatt funksjon grunnet
symptomer på psykiske lidelser, angst og atferdsforstyrrelser.

Om lag 10 % av barna i barnehage og skole har minoritetsbakgrunn

I senere år har vi sett færre elever med problematferd. Samtidig har andelen av
passive elever og elever med ulike psykiske vansker økt.

I 2014 hadde Barnevernet en nedgang på 18 % i antall bekymringsmeldinger

I 2014 mottok 191 barn/familier bistand fra barneverntjenesten. 117 mottok
hjelpetiltak i hjemmet, mens 74 barn var under omsorgstiltak.

Barnevernet har en økning i saker relatert til vold i nære relasjoner, med
forholdstallsmessig overvekt av utenlandske familier
2.4.
Ungdata
Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreundersøkelser for
elever fra 13 – 16 år. Ungdata kartlegger ungdommers oppvekstsituasjon, og gir indikatorer
om hvordan situasjonen utvikler seg for ungdommene i Harstad, også sammenliknet med
resten av landet. Undersøkelsen gjennomføres årlig, og Harstad vil gjennomføre
undersøkelsen hvert 3.eller 4. år.
11
-17-
De nasjonale ungdatatall for 2014 beskriver en utvikling der elever røyker og ruser seg
mindre, færre skulker og ungdomskriminaliteten har gått ned. Elevene er også mer fornøyde
med foreldrene enn tidligere. Samtidig er psykiske helseplager blitt en voksende utfordring
blant ungdom. Mange opplever et press på å lykkes i skolesystemet og stresser seg syke.
Harstad følger stort sett de nasjonale trendene og har gode resultater når det gjelder trygge
nærområder, trivsel på skolen og lave tall på tobakk og rus. Det viser seg også at
ungdommen i stor grad er fornøyd med venner og foreldre, bruker mye tid på lekser og er
fornøyd med helsa si.
Samtidig har ungdom i Harstad noe større utfordringer med psykisk helse, særlig for jenter.
Det viser seg også at ungdommen bruker mye tid på nett og at de opplever at det ikke er nok
lokaler til å treffe andre ungdom på fritida. Utfordringer rundt slossing, skulking og mobbing
har en noe høyere skår enn nasjonalt, uten å skille seg ut i stor grad.
De lokale Ungdata- resultatene i 2015 bekrefter den nasjonale trenden:
•
Ungdom rapporterer å trives godt på skolen.
•
De drikker mindre alkohol enn tidligere.
•
Få har drukket seg beruset, dette samsvarer med resten av landet.
•
4 % av ungdommer på ungdomstrinnet i Harstad snuser, mens 2 % røyker, noe som
er under landssnittet.
•
15 % i Harstad har et depressivt stemningsleie, nasjonalt er tallet 11 %.
•
23 % unge i Harstad rapporterer om ensomhet, nasjonalt er tallet 18 %.
•
11 % unge i Harstad rapporterer om mobbing, nasjonalt er tallet 9 %.
•
31 % av elevene i Harstad har benyttet helsesøster/skolehelsetjeneste siste året,
hvorav 5 % har brukt tjenesten mer enn 6 ganger årlig.
12
-18-
3. BARNEHAGE
3.1.
Status og utfordringer
Antall barnehager og plasser:
EIER
Kommune
Private
Totalt
3.2.
ANTALL
BARNEHAGER
23
14
37
ANTALL BARN
900
450
1350
CA. ANTALL
STILLINGER
210
100
330
Målsettinger
De aller fleste barn i førskolealder i Harstad går i barnehage, og brukerundersøkelser viser at
foreldre i stor grad er fornøyd med barnehagetilbudet.
Harstad har pr i dag full barnehagedekning i henhold til barnehagelovens minimumskrav,
noe som tilsier at alle barn med lovbestemt rett gis et tilbud ved hovedopptak hvert år. Barn
med lovbestemt rett til plass er barn som har søkt innen søknadsfristen 15. mars, og barn
13
-19-
som fyller ett år innen august det året de starter i barnehagen. Foreldre som ikke har
lovbestemt rett til plass for sine barn opplever det som lite tilfredsstillende at de ikke kan
regne med å få en barnehageplass for barnet fra det tidspunkt de skal tilbake til arbeid og
studier, og at de kanskje ikke kan få et barnehagetilbud før barnet nærmer seg 2 år.
Om lag 10 % av barna i barnehagene i Harstad har minoritetsbakgrunn. Våren 2015 er ca. 40
forskjellige språk og kulturer representert i barnehagene. Mange foreldre snakker ikke språk
som de ansatte i barnehagen kjenner, dialog mellom barnehage og hjem kan derfor være en
utfordring. Det er viktig å sette inn gode tiltak som sikrer barnehagene god nok kunnskap om
hvordan en slik situasjon skal ivaretas. 3 barnehager deltar i Kompetanse for mangfold, hvor
målet er å øke de ansattes kompetanse og legge bedre til rette for barn og foreldre med
minoritetsbakgrunn.
Om lag 4 % av barna i barnehagene har vedtak om spesialpedagogisk hjelpetiltak.
Barnehageåret 2014/2015 fikk 19 barnehager tildelt ekstra personalressurs for å kunne
imøtekomme barn med behov for særskilt tilrettelegging.
Barnehagenes størrelse og organisering varierer. I distriktene er det små barnehager som er
organisert sammen med skolene i oppvekstenheter. De siste 15 årene har vært preget av
stor utbygging av nye barnehageplasser. De nye barnehagene er større barnehager med
plass til mellom 70 og 140 barn. Det er en utfordring å finne egnede tomter til nye
barnehager i områder der behovet er størst. En langsiktig plan for dimensjonering av
barnehagesektoren er nødvendig for å ivareta retten til barnehageplass for alle.
I perioden 2015-2017 er Harstad med i den nasjonale realfagssatsingen, Realfagskommuner.
Dette er et ledd i å øke kompetansen i realfag i barnehager og skoler, og styrke samarbeidet
mellom barnehager, skoler og næringslivet.
Det pågår et kontinuerlig arbeid som bidrar til, og sikrer, at barnehagene utvikler stadig
bedre kvalitet. I denne planen er det valgt ut fire delmål som skal ha spesielt fokus i den
kommende planperioden.
14
-20-
3.2.1. Alleforeldreskalfåetbarnehagetilbudfradettidspunktdeselvønskerdet
Nye barnehageplasser skal etableres i de områdene av kommunen der en forventer å få en
stor andel innbyggere i barnehagealder i årene fremover. Da demografiske forutsetninger vil
variere fra periode til periode, må det være et mål å etablere relativt mange plasser
sentrumsnært, da dette er plasser som kan brukes av mange foreldre uavhengig av hvor de
bor. Med sentrumsnært menes i denne sammenhengen området mellom Sama og Seljestad.
Strategier:

Regulere aktuelle tomter til barnehageformål.

Vurdere behovet og etablere flere nye barnehageplasser, primært småbarnplasser

Avklare finansiering i forbindelse med rullering av kommunens virksomhetsplan og
budsjett hvert år
3.2.2. AllebarnehageneiHarstadskal halikeverdigoggodkvalitet
Kvaliteten på barnehagetilbudet kan vurderes ut fra ulike perspektiv. Politikere,
barnehageeiere, ansatte, barn og foreldre kan ha ulike meninger om hva som er god kvalitet.
En felles forståelse av hva som er kvalitetskriterier er en viktig forutsetning for å kunne enes
om hvilke prioriteringer som skal gjøres og hvilke tiltak som skal settes inn. For å få en god
effekt av tiltak som settes inn, vil det være nødvendig å velge ut noen satsingsområder i hver
planperiode.
En felles kvalitetsplan for alle barnehagene vil være et redskap for felles fokus og
prioriteringer i planperioden. Kvalitetsplanen skal være et styringsdokument og et grunnlag
for planlegging av kompetanse- og utviklingstiltak. Den skal også være en orientering til
politikere og foreldre. Fokusområdene velges til enhver tid ut fra sentrale føringer for
barnehagesektoren, og lokale behov. Fokusområder lokalt kan bla annet være barnehagen
som helsefremmende arena, bruk av digitale verktøy, barn med minoritetsbakgrunn.
Tilsyn og veiledning er et viktig virkemiddel for å sikre god kvalitet i barnehagene.
15
-21-
Strategier:

Utarbeide en overordnet kvalitetsplan for alle barnehagene i Harstad. Planen skal ha
sitt utgangspunkt i Rammeplan for barnehager og andre sentrale føringer. Planen
skal vedtas politisk våren 2016.

Styrke og videreutvikle kommunens rolle som tilsynsmyndighet.
3.2.3 Barnibarnehageskalopplevegodomsorgogettrygtoggodtfysiskog
psykososialtlæringsmiljøsomfremmerhelse,trivseloglæring
Barn i alle barnehagene i Harstad har rett til god omsorg og et trygt, godt og inkluderende
læringsmiljø. Omsorg og læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barna og de
voksne. De voksnes handlinger og holdninger i møtet med barna blir avgjørende for barns
læring og trivsel i barnehagen.
Strategier:

Barnehagene skal fremme barnas helse, miljø og sikkerhet gjennom systematisk
arbeid med miljørettet helsevern

Barna skal oppleve en barnehage med nulltoleranse for ekskludering og mobbing

Barna skal oppleve at barnehagen er et trygt sted å være, og at de voksne i
barnehagen gir omsorg, nærhet og beskyttelse

Barna skal oppleve at de voksne i barnehagen tilrettelegger for læring, mestring,
utvikling og utforsking i det hverdagslige samspillet
16
-22-
3.2.4. AllebarnehageneiHarstadskalhaengasjerte,motiverteogkompetente
medarbeidere.
Barnehagens viktigste ressurs vil alltid være menneskene som arbeider der, og god kvalitet
på barnehagetilbudet er avhengig av deres yrkesutøvelse og kompetanse. Barnehagen skal i
følge rammeplanen være en lærende organisasjon som skal være rustet til å møte nye krav
og utfordringer. Det vises for øvrig til den statlige kompetansestrategien for fremtidens
barnehage hvor det er lagt til grunn at kommunen skal utvikle kompetanseplaner som
omfatter både kommunale og private barnehager. For å sikre seg stabile medarbeidere må
barnehagen arbeide for å utvikle attraktive arbeidsplasser, hvor de ansatte representerer
begge kjønn og ulike kulturer.
Strategier:

Rekruttere og beholde flere barnehagelærere og andre med relevant kompetanse for
arbeid i barnehage

Felles kompetanseplan for barnehagene i Harstad. Planen skal bygge på
kvalitetsplanen og ivareta alle ansatte og stillingstyper, og den skal bidra til å sikre et
systematisk og kontinuerlig utviklingsarbeid for hele barnehageområdet, og i den
enkelte barnehage.
3.2.5. Barnehageeierogdenenkeltemedarbeideribarnehageneskalarbeideaktivtfor
etgodtogsystematisksamarbeidmedforeldreogbarn.Detskalleggesvektpå
brukermedvirkningiallebarnehagensaktiviteter.
Brukermedvirkning i barnehagen er regulert både i FNs barnekonvensjon og i
barnehageloven med forskrifter. De ansatte i barnehagen er ansvarlig for barnehagens
innhold og pedagogiske tilbud, og skal legge til rette for et godt samarbeid med alle foreldre
og barn, på ulike måter og på ulike arenaer. Brukermedvirkning skal til enhver tid ta
utgangspunkt i prinsippet om barnets beste.
17
-23-
Strategier:

Felles brukerundersøkelse for alle barnehagene i Harstad annet hvert år

Opprette et felles foreldreutvalg for alle barnehagene i Harstad

Den enkelte barnehage skal legge til rette for, og bidra aktivt til bruk av barnehagens
foreldreråd og samarbeidsutvalg

Harstad kommune som barnehagemyndighet og barnehageeier skal sikre at
barnehagene har tilstrekkelig kunnskap om hvordan foreldre og barns rett til
medvirkning skal ivaretas.
18
-24-
4.
4.1.
SKOLE
Harstad har 13 grunnskoler fordelt på tre øyer. Det er tre kombinertskoler med elever fra
1. – 10. trinn, 3 skoler med ungdomstrinn og 6 barneskoler med elever fra 1.-7. trinn.
Grunnskolens formål er å gi elevene en opplæring som bygger på verdier som respekt for
menneskeverdet, natur, likeverdighet og solidaritet. Opplæringen skal tilpasses alle elevers
evner og forutsetninger.
De nærmeste fem årene holder elevtallet seg stabilt på omlag 2800 elever i grunnskolen.
Elevtallet ved Kanebogen, Seljestad barneskole, Hagebyen, Bergseng og Kila ser ut til å øke.
Fremtidig skolestruktur i Harstad kommune må baseres på en helhetlig vurdering, der økt
næringsaktivitet, etablering av nye bedrifter, bygging av kommunale/offentlige institusjoner
og regulering/tilrettelegging for boligbygging må ha avgjørende betydning. Disse
momentene må tas med i kommunens planlegging for renovering og nybygg.
19
-25-
Harstad skole har innføringsklasse for flerspråklige elever på barnetrinnet og Seljestad
ungdomsskole for flerspråklige elever på ungdomstrinnet. Harstad deltar i Kompetanse for
mangfold hvor målet er å gi de flerspråklige elevene god kompetanse i norsk samt øke
kompetansen for skolens ansatte i arbeid med de flerspråklige elevene. I tillegg samarbeider
Harstad kommune med nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, NAFO.
Skolene og skoleeier følger opp de nasjonale satsingene som Ungdomstrinn i utvikling hvor
alle skolene i kommunen deltar. Fokuset med satsingen er arbeid med grunnleggende
ferdigheter; lesing, skriving og regning samt arbeid med klasseledelse. Målet er at
undervisningen skal bli mer praktisk, variert, relevant og tydelig for elevene. Satsingen er et
ledd i strategien for å redusere frafallet i videregående skole.
I perioden 2015-2017 er Harstad med i utprøving av lærerspesialister i realfag og norsk. I
tillegg deltar også Harstad i den andre nasjonale realfagssatsingen, Realfagskommune. Dette
er et ledd i å øke kompetansen i realfagene på skolene samt styrke samarbeidet mellom
skole, barnehage og næringsliv. Ungdomstrinnet i Harstad samarbeider i dag på mange
områder med næringslivet. Det er ønskelig å videreutvikle dette samarbeidet. Newton
rommet er også en viktig arena for å inspirere elevene til å velge realfag.
Gjennom den nasjonale strategien Kompetanse for kvalitet – Strategi for etter og
videreutdanning er kommunenes muligheter til å tilby videreutdanning til lærerne økt.
I Harstad ønsker vi et godt og trygt opplæringsmiljø for elevene. Elevundersøkelsen
gjennomføres årlig på 7. og 10. trinn og elevene svarer positivt i forhold til motivasjon,
mestring og trivsel i skolen. Samtidig viser resultatene fra nasjonale prøver og eksamen at vi
må fortsette å prioritere tidlig innsats og systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter
på alle trinn.
Ludvigsen utvalget utreder elevens læring i fremtidens skole. Parallelt med dette arbeidet
pågår Djupedals utvalgets utredning av elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Utredningen «Å
høre til» skal vurdere de samlede virkemidler for å bedre det psykososiale skolemiljøet, og
foreslå tiltak for å motvirke krenkelser og mobbing i skolen.
20
-26-
4.2.
Målsettinger
4.2.1. Eleveneskalopplevetilpassetopplæring,mestringogmotivasjonisin
skolehverdag
Elevundersøkelsen viser at elevene i Harstadskolen rapporterer om positiv utvikling i
skolenes tilrettelegging for mestring og motivasjon i skolehverdagen. Tilpasset opplæring
betyr at elevene møtes på sitt faglige og sosiale nivå i skolen. Tilpasning av opplæringen skjer
gjennom tilrettelegging for læring utfra elevens evner og forutsetninger, slik at eleven selv
søker utfordringer og utvikler seg faglig og sosialt. Lærerens kompetanse i å analysere og
forstå elevens forutsetninger og læringsfellesskapet i klasserommet, er en forutsetning for
tilpasset opplæring.
Strategier:

Elevene skal oppleve en praktisk, variert, relevant og tydelig opplæring

Økt satsing på realfag ved lærerspesialister og ved å bli Realfagskommune fra
skoleåret 2015/16

Trygge flerspråklige elever i utvikling av det norske språket med eventuell støtte i
morsmål. Sikre deres integrering i skolesamfunnet gjennom å utvikle kunnskap om
hverandres kulturelle mangfold.

4.2.2
Regelmessig og systematisk dokumentasjon og oppfølging av elevenes læringsutbytte
Eleversomikkeharettilfredstillendeutbytteavordinæropplæringgisettilbud
omalternativeopplæringsarenaer
I Harstad kommune har en over flere år hatt ulike alternative opplæringsarenaer. Det har
vært gitt oppfølging og veiledning på hjemmeskolen, dagtilbud på ulike alternative arenaer i
regi av Grøtavær leirskole, tilbud på gårdsbruk og tilbud på ALA i regi av Stangnes 8-13.
Tilbudet gis til elever som av ulike årsaker ikke har et tilfredsstillende utbytte av ordinær
opplæring.
21
-27-
I de senere år har vi sett en dreining i skolen fra mye og alvorlig problematferd, til en økning
av elever som har større utfordringer med psykisk helse og skolevegring. Foreløpige
resultater fra Ungdataundersøkelsen 2015 bekrefter denne utviklingen både i Harstad og
nasjonalt. Dette gir et behov for å endre eksiterende tiltak slik at de gir en bedre hverdag for
denne elevgruppen.
En del elever fullfører ikke videregående opplæring. Det er et mål både lokalt og nasjonalt at
elevene skal bli i stand til å fullføre videregående opplæring. Koordinering og organisering av
tiltak må sikres på et tidlig tidspunkt, både på elev- og systemnivå.
All offentlig grunnskoleopplæring skal være i samsvar med opplæringsloven med forskrifter,
og gjeldende Læreplanverk for Kunnskapsløftet. Opplæringsloven åpner for noe fleksibilitet
når det gjelder bruk av andre opplæringsarenaer enn skoleanlegget. I vurderingen må det
ses på om tiltaket omfatter alle elever i en gruppe (f.eks leirskole) eller kun enkeltelever, om
dette er et permanent eller midlertidig tiltak og hvor store deler av opplæringen skal gis på
den alternative arenaen.
Det er noen sentrale prinsipper som har betydning for organiseringen av opplæringen:

Inkludering. Alle elevene skal inkluderes i opplæringen og få være en del av
klassen/basisgruppen.

Likeverd. Alle elever skal ha like muligheter til å utvikle seg gjennom arbeidet med
fagene i et inkluderende læringsmiljø.

Tilpasset opplæring. Opplæringen skal tilpasses elevene og forutsetningene til
den enkelte elev og skal skje innenfor den ordinære opplæringen.
Det er ikke anledning til å plassere eleven på en alternativ opplæringsarena kun på grunnlag
av foreldrenes samtykke. Når elevens opplæringstilbud skal fastsettes må
likeverdsprinsippet, prinsippet om inkludering og tilpasset opplæring trekkes inn i
vurderingen.
22
-28-
Et annet hjemmelsgrunnlag som ikke er tilstrekkelig for at en enkeltelev mottar opplæringen
på en alternativ opplæringsarena, er adgangen skolen har til å omdisponere inntil 25 % av
timene for enkeltelever.
Det er en snever adgang for skoleeier til å ta i bruk alternative opplæringsarenaer for
enkeltelever med rett til spesialundervisning. Det skal være hensynet til eleven som er
avgjørende for bruk av alternative opplæringsarenaer. Brukermedvirkning fra elever og
foresatte er viktig og deres standpunkt vektlegges i den samlede vurderingen.
Strategier:
I forhold til endringer i elevgruppen og effekt av tiltak ønsker en å endre på følgende
forhold:

Det opprettes et inntaksteam som fortløpende behandler opptak av elever som skal
ha opplæringstilbud utenfor hjemmeskolen.

Det etableres en modell for arbeidet med tilbakeføring til hjemmeskolen, en såkalt
inklusjonsprosess

Tiltak koordineres sammen med elevens hjemmeskole.
Se vedlegg 1: alternative opplæringsarenaer
4.2.3
Eleveneskaloppleveetgodtfysiskogpsykososialtlæringsmiljøsomfremmer
helse,trivseloglæring
Elevene i Harstadskolen har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Læringsmiljø er de
samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for helse,
trivsel og læring. I Elevundersøkelsen rapporterer elevene inn mindre mobbing på 10.trinn
enn på 7.trinn, sammenlignet med snittet nasjonalt ligger vi på samme nivå på 10.trinn,
23
-29-
mens vi ligger over snittet på 7.trinn. Det jobbes målrettet med å redusere andelen elever
som opplever mobbing, mål: nulltoleranse. Skolehelsetjenesten er en viktig
samarbeidspartner i det helsefremmende og forebyggende arbeidet med barn og unge.
Strategier:

Eleven skal oppleve at læreren har god struktur i undervisningen, er støttende og har
høye forventninger til hvordan de kan utvikle seg både faglig og sosialt.

Elevene skal oppleve et læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Skolene skal arbeide systematisk med andre samarbeidspartnere for å fremme
elevenes helse, miljø og trygghet

4.2.4
Elevene skal oppleve en tydelig og tilgjengelig skolehelsetjeneste på skolene.
Eleverogforesatteskaloppleveetåpentoginkluderendeskole-hjemsamarbeid
Det er viktig for elevens læringsmiljø at skole og hjem har en felles forståelse av hva som er
viktig for læring. Et godt og åpent samarbeid der foresatte og lærere oppfatter hverandre
som likeverdige deltagere, er en ressurs for elevens læring
Strategier:

Foresatte skal oppleve at informasjon fra skolen er tilgjengelig og at de som foresatte
har reell brukermedvirkning. Foreldreundersøkelsen gjennomføres hvert 3.år

Foreldre og elever skal oppleve at foreldremøter og utviklingssamtaler skal være
tilrettelagt for innspill og aktiv deltakelse

Rådsorganene på skolen skal involveres i elevenes fysiske og psykososiale
læringsmiljø.
24
-30-
4.2.5
Eleverskalbrukedigitaleverktøyaktivtiopplæringen
Læreplanen definerer digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene i
skolen:
«Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig
og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale
produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft
gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk».
Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et
arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av
premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Det kreves kompetanse
for å kunne ta i bruk nye læringsstrategier, og tydelige strukturer for å kunne nyttiggjøre seg
digitale verktøy og ressurser i alle skolene. I Harstadskolen er det forskjeller i kompetanse på
området og i tilgang til tekniske løsninger og utstyr.
Strategier:

Det etableres et helhetlig system for IKT i skolesektoren gjennom en egen plan.

I undervisningen skal digitale verktøy brukes aktivt for å fremme læring.

Det utarbeides en kompetanseplan for å sikre at pedagoger har nødvendig
kompetanse i bruk av digitale verktøy i opplæringen, både i forhold til å utvikle
digitale læringsstrategier og for å styrke elevenes digitale dømmekraft.
25
-31-
5. KULTUR & FRITID
5.1. Status og utfordringer
Artikkel 31 i barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til hvile, fritid og lek, og til å
delta i kunst og kulturliv. Kulturen har en naturlig plass i både barnehage og skole, og den
fungerer som forebyggende arena. I utarbeidelsen av strategi for kultur- og fritidsfeltet, tar
vi utgangspunkt i tre perspektiver; kulturens egenverdi, kultur- og fritidsfeltets verdi som
universelt forebyggende og kultur og fritid i utdanningsforløpet – fra barnehage og gjennom
grunnskolen. Vi benytter oss i denne sammenhengen av et utvidet kulturbegrep, som også
omfatter idrett og fysisk aktivitet.
Kultur – og fritidstilbudet for barn og unge i Harstad består pr i dag av en blanding av
offentlige og private tilbud, og tilbud fra lag og foreninger. Harstad Idrettsråd består av alle
idrettslagene i kommunen som er medlemmer av Norges idrettsforbund og olympiske og
paralympiske komité (NIF) og har registrert 57 idrettslag i kommunen.
26
-32-
I tillegg kommer øvrige frivillige lag og foreninger som ikke er organisert gjennom
medlemsorganisasjonen NIF, men som driver andre tilbud innenfor kultur- og
organisasjonsarbeid. Biblioteket er organisert som en selvstendig enhet i kommunen og har
lokaler i Harstad kulturhus. Kommunale kultur og fritidstilbud til barn og unge er organisert
gjennom kulturenheten, som igjen består av to avdelinger: «Harstad kulturskole» og «Barn
og Unge Fritid». Dette vil bli ytterligere beskrevet i en kommende ny kulturplan for Harstad
kommune som også vil ta utgangspunkt i strategisk plan for oppvekst.
Sentrale utfordringer på feltet er påvirket av både nasjonale og lokale forhold. På nasjonalt
nivå kan vi trekke frem den svekkede posisjonen til de praktisk-estetiske fagene i
utdanningsforløpet, samt økningen av psykiske helseplager hos barn og unge. Dette er
utfordringer også i Harstad kommune, og av relevans for feltet. Lokalt har det lenge vært en
utfordring med manglende og uklar informasjon til publikum om de eksisterende tilbud og
tjenester i kommunen, samt utfordringer forbundet med lokaler og arenaer for kultur- og
fritidsaktiviteter.
5.2.
Målsettinger
Hovedmålet for kultur- og fritidsfeltet i planperioden er at kommunen aktivt skal
tilrettelegge for et mangfoldig kultur- og fritidstilbud for barn og unge, som gir rom for
utforskning, utvikling og fordypning. Fokus skal være på kvalitet og innhold, og det skal
finnes et tilbud for alle brukergrupper.
Barn og unge i Harstad skal ha muligheter for å ta del i ulike kultur og fritidstilbud, både som
konsumenter og utøvere, og det skal finnes tilbud innenfor alle ferdighetsnivåer – fra
lavterskeltilbud til spesialisering og talentutvikling. De skal også ha tilgang på arenaer for å
utvikle sine interesser og vise frem sine talenter. Det er et viktig poeng at man har tilbud
innenfor ulike ferdighetsnivåer for hele målgruppen.
27
-33-
Hovedmålet søkes oppfylt gjennom følgende delmål:
5.2.1. Tetteresamarbeidmedogmellomfrivilligelagogorganisasjoner
Frivillige lag og organisasjoner er en essensiell del av norsk kulturliv, og en viktig ressurs i
lokalsamfunnet. Tett samarbeid med frivilligheten vil sikre best mulig utnyttelse av
ressursene, og slik bidra til den overordnede målsettingen. Dette gjelder ikke bare for
samarbeid mellom kommune og frivillig sektor, men også for samarbeid mellom det enkelte
lag/forening, og mellom lag/foreningene og overordnede interesseorganisasjoner som
eksempelvis Harstad Idrettsråd. Et premiss for samarbeid er at man kjenner til eller har
tilgang til informasjon om aktuelle samarbeidspartnere.
Strategier:

Utrede og vurdere ulike løsninger for informasjon om, og til lag og foreninger til bruk
på kommunens nettsider.

Samordne de kommunale tjenestene til lag og foreninger. Herunder driftstilskudd og
informasjonsarbeid. Dette gjøres ved tett internt samarbeid i
kommuneadministrasjonen.

Oppfordre til etablering av et kulturråd i kommunen.

Inngå formell samarbeidsavtale med Harstad Idrettsråd.

Utarbeide og ferdigstille ny kulturplan for Harstad kommune.
5.2.2. BarnogungeiHarstadskalhatilgangpågodelokalerogarenaerforkulturog
fritidsaktiviteter,somertilpassetsittbruksområde.
Gode fysiske rammer er grunnleggende for videre utvikling av et mangfoldig kultur- og
fritidstilbud i kommunen. Spesielt innenfor musikkfeltet har det lenge vært en utfordring
med lokaler som ikke er tilpasset bruksområdet, noe som bidrar til en forringelse av kvalitet
på tilbudet, og som dermed får negativ effekt på rekruttering og utvikling.
28
-34-
Dette gjelder spesielt for byens kor og korps-miljø. Det er også en helserisiko forbundet med
dårlig tilpassede lokaler. Det er en særskilt utfordring at det ikke eksisterer noe godt
tilbud/anlegg til egenorganisert fysisk aktivitet primært for barn og ungdom, eksempelvis
skating. Resultatene fra Ungdata-undersøkelsen i Harstad 2015 viser også at ungdom i
Harstad opplever at de ikke har nok lokaler i nærområdet til å treffe andre unge i.
Når vi sier at man skal ha tilgang på gode lokaler og arenaer er dette et todelt mål som går
på både kvalitet og plassering. Det er viktig å legge til rette for lokaler og arenaer av høy
kvalitet i nærmiljøene, samtidig som man i enkelte tilfeller kanskje vil bli nødt til å prioritere
kvalitet fremfor beliggenhet.
Strategier:

Sikre at det planlegges også i forhold til bruk som kultur- og fritidsarena ved
«nybygg» og oppgraderinger av eksisterende bygningsmasse, gjennom å innhente
fagkompetanse.

Kartlegge og utrede muligheter for å utvikle eller opprette lokaler/arenaer spesielt
tilpasset kultur- og fritidsaktiviteter, prioritert kor og korps.

Sikre barn og unges tilgang til trygge fritidsarealer for organiserte og uorganiserte
aktiviteter i sitt nærmiljø.
5.2.3. Barnogungeskalgjennomundervisningmøteulikekulturuttrykkogidretter,fra
barnehageoggjennomhelegrunnskolen.
For å sikre et mangfoldig kultur- og fritidstilbud for alle brukergrupper er det nødvendig å
legge til rette for meningsfulle kulturmøter på de arenaer hvor barn og unge befinner seg i
det daglige. Det er i barnehage og skole man kan nå alle. Deltagelse i kulturelle aktiviteter i
bred forstand er helsefremmende, både fysisk og psykisk, så det å legge til rette for
meningsfulle kulturmøter vil være en god investering for fremtiden.
29
-35-
Disse møtene må finne sted både gjennom de praktisk-estetiske fagene i skolen
(kroppsøving, musikk, kunst og håndverk og mat og helse), og gjennom allerede eksisterende
ordninger som eksempelvis Den kulturelle skolesekken og Trivselsleder-programmet.
Strategier:

Integrere kunst, kultur og metoder fra de praktisk-estetiske fagene i de teoretiske
fagene, ved blant annet å oppfordre til aktivt samarbeid mellom barnehage/skole,
kulturaktører og andre tilbydere av alternative opplæringsarenaer i kommunen.

Anerkjenne viktigheten av de praktisk-estetiske fagene i skolen, samt behovet for
faglig kvalifisert kompetanse i disse. Gjennom dette videreføre og videreutvikle
fagteam for praktisk-estetiske fag og aktivt søke slik kompetanse ved nyansettelser.

Videreføre og videreutvikle samarbeidet mellom kulturskole, bibliotek, barnehage og
grunnskole, inkludert SFO.
30
-36-
6. FOREBYGGENDE ARBEID
6.1.
Forebygging handler om å være i forkant for å forhindre at utfordringer oppstår og det
handler om å ha effektive tiltak tilgjengelig når behovet for hjelp inntreffer.
Forebygging kan inndeles i tre nivå;
a. Universell forebygging, som betyr innsats rettet mot alle (for eksempel helsestasjonens
helsefremmende arbeid for barn i alderen 0 -5 år)
b. Selektiv forebygging som retter seg mot grupper med kjent eller forhøyet risiko for å
utvikle problemer (for eksempel familier som har en felles utfordring, der man tilbyr
gruppeveiledning)
c. Indisert forebygging som er tiltak rettet mot individer med høy risiko eller klare tegn på
problemer.(dvs. barn, unge og familier med særskilte behov)
31
-37-
Barnevernets rolle i det forebyggende arbeidet
Barneverntjenesten har et særlig ansvar på forebyggingsområdet. Barnevernloven kapittel 3
har særskilte «skal-bestemmelser» som bl.a. gjelder eget ansvar for å «følge nøye med i
forhold barn lever under» (§ 3-1) og til å medvirke til at barns interesser også ivaretas av
«andre offentlige organer». Barneverntjenesten bør også samarbeide med frivillige
organisasjoner som arbeider med barn og unge (§ 3-3).
I denne forbindelse er det verd å merke seg at det er barnevernet, på vegne av kommunen,
som ilegges et særlig ansvar for kommunens forebyggende arbeid overfor barn og unge.
Barnevernets forebyggende ansvar er således mer vidtrekkende enn det forebyggende
arbeidet som hjemles i helse- og omsorgslovgivningen, som primært har et helsefremmende
perspektiv. I Harstad har vi fokus på begge perspektivene. Både forebyggende tiltak og
hjelpetiltak må forankres i politisk og administrativ ledelse.
Tverrfaglig samarbeid
For barn og familier med behov for hjelp er det viktig å få hjelp tidligst mulig før situasjonen
eskalerer. Noen ganger er problemene sammensatte, og krever flerfaglig bistand. Når barn
og unge over tid har behov for tjenester fra flere instanser, så øker behovet for god
samordning av tjenester og samarbeid på tvers av enheter. Tverrfaglig samarbeid betyr at
flere yrkesgrupper arbeider sammen på tvers av faggrensene mot et felles mål. I Harstad
samarbeides det tverrfaglig på flere arena og nivå, både forankret i barnevernloven og i
helselovgivningen. Eksterne samarbeidspartnere fra spesialisthelsetjeneste, videregående
skole og politi involveres ved behov. Forebyggende forum, tverrfaglige team i regi av skolen
og konsultasjonsteam for førskolebarn er eksempler på etablerte tverrfaglige arenaer etter
barnevernloven. Arbeidet rundt individuell plan er eksempel på etablerte tverrfaglige arena
etter helselovgivningen.
I Harstad er vi blitt relativt gode på samarbeid internt, men har et forbedringspotensiale hva
angår samarbeid med eksterne instanser utenfor det definerte oppvekstområdet.
Da 2-ledernivåmodellen ble innført i 1998 ble tjenester underlagt to ulike kommunalsjefer,
og inndelt i sektor «Oppvekst og kultur» og sektor «Helse- og omsorg».
32
-38-
Etter sektoriseringen økte behovet for en felles samarbeidsarena, og løsningen ble å
opprette Forebyggende forum.
Forebyggende forum (FF)
Harstad kommune har som Trygt lokalsamfunn prioritert tjenesteutvikling og forebyggende
arbeid overfor barn og unge, og har utmerket seg i nasjonal sammenheng. Harstad deltok i
KS -FoU-prosjektet «Trygg oppvekst – helhetlig organisering av tjenester for barn og unge»
utgitt i 2015. Prosjektet har undersøkt hva som er typisk for kommuner som gir gode og
effektive tjenester til utsatte barn og unge. For Harstads del har et strategisk nøkkelgrep
vært å etablere Forebyggende forum(FF). I tillegg har forankringen av det forebyggende
arbeidet i politisk ledelse og i øverst administrativ ledelse vært en suksessfaktor i dette
arbeidet.
Forebyggende forum er et tverrfaglig samarbeidsforum bestående av administrativ ledelse,
enhetsledere, fagrådgivere, samt representanter fra frivillig organisasjon og ungdomsråd.
Også eksterne instanser som politi, BUP, NAV, videregående skole, offentlige
tannhelsetjeneste er representert. I samarbeidsmøtene drøftes aktuelle utfordringer på
oppvekstområdet, og kommunen kan på den måten raskt møte nye og endrede behov.
Alle tiltak på oppvekstområdet som skal opprettes, evalueres og endres skal opp i FF. Rutiner
og prosedyrer utvikles i regi av forumet, og alle prosedyrene for oppvekstområdet settes inn
i en egen «Håndbok for tverrfaglig samarbeid». Forumet har egen koordinator og et
arbeidsutvalg som organiserer og forbereder møtene.
Forebyggende innsats
Forebyggende innsats for barn og unge er omhandlet i Rundskriv Q-16/2013 «Forebyggende
innsats for barn og unge» fra 6 ulike departementer. Departementene fremhever at
forebygging rettet mot barn og unge først og fremst handler om å legge til rette for et godt
oppvekstmiljø for alle. Dette handler om informasjons- og holdningsarbeid, samt konkret
arbeid for å skape gode og trygge lokalsamfunn.
33
-39-
Videre at forebyggende arbeid handler om mer enn det den enkelte har (fag)ansvar for og at
det er viktig å samarbeide med familie, foresatte og andre instanser. Det påpekes særlig at
en viktig del av lokalt forebyggingsarbeid er å legge til rette for barn og unges medvirkning.
6.2.
Målsettinger
6.2.1. Styrke individuellogkollektivmedvirkning
Medvirkning, både individuelt og kollektivt, er viktig når tjenester skal utformes og utøves.
Barna og deres foresatte sitter inne med kunnskap og erfaringer som er avgjørende for at
offentlige tjenester skal bli treffsikre og virkningsfulle.
Kollektiv medvirkning gjennom representative organer som elevråd og Ungdomsråd kan gi
viktige innspill i planarbeid og tjenesteutforming, det samme gjelder Barnas representant
som talerør for barn og unge.
Respekt og åpenhet inngår i kommunens verdihåndbok, og er verdier som legger grunnlaget
for god kommunikasjon og samarbeid mellom tjenesteyter og tjenestemottager.
I Harstad har vi et aktivt ungdomsråd som ønsker å medvirke, men dette betinger at de i
økende grad inviteres med i fora hvor beslutninger tas, og at de har kapasitet til å møte.
Henvendelser og kommunikasjon med Ungdomsrådet bør fortrinnsvis gå gjennom
kommunens Ungdomskoordinator. Ved å rette henvendelsene direkte til
Ungdomskoordinator sikrer man at henvendelser videreformidles til riktige personer i
Ungdomsrådet. I Harstad har ungdomsrådet hatt fast representant i Forebyggende forum
siden 2014, samt medvirket i arbeidsprosessen rundt strategisk plan.
Det foreligger per 2015 et lovforslag som tar sikte på å sidestille et kommunalt
ungdomsorgan (som Ungdomsråd) med eldreråd og råd for funksjonshemmede.
34
-40-
Strategier:

Økt individuell medvirkning fra barn, unge og foresatte i beslutningsprosesser
og ved utforming av tjenester

Styrke Ungdomsrådets rolle i kommunal virksomhet
6.2.2. Vurdereetableringav Familienshus,medåpenbarnehage
I Harstad kommune har man sett på muligheten for å få etablert et Familiens hus siden 2008.
Tiltaket var en del av «Ved unge krefter» men har ikke oppnådd prioritet i
virksomhetsplanarbeidet. Det er heller ikke gjennomført helhetlige organisatoriske prosesser
for å gå opp grensesnittet mot andre enheter som blir berørt.
Helsedirektoratet har anbefalt at kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid
organiseres etter modellen familiens hus. Modellen illustreres som et hus i 3 etasjer, med
ulike tilbud utfra familienes behov. I Familiens hus er ulike enheter/faggrupper representert,
og de er organisert i tverrfaglige og fleksible team, som kan bistå i tråd med brukernes
behov, samt sikre en helhetlig tiltakskjede rundt brukerne. Overfor barn og unge med
sammensatte behov (behov for tjenester fra minst to ulike etater samtidig) er det spesielt
viktig at de kommunale tjenestene er godt koordinert.
Målsettingen med Familiens hus-modellen er å fremme trivsel og god helse hos barn, unge
og deres familier, samt styrke barn og unges oppvekstvilkår. Virkemidlene er tidlig
identifisering av utfordringer, styrke familienes sosiale nettverk, veilede og formidle
kunnskap, samt tilby foreldrestøtte og individuelle tiltak etter behov. Mange Familiens hus
har åpen barnehage. Barnehagen er ikke en barnehage i vanlig forstand, men skal være en
gratis og pedagogisk tilrettelagt møteplass med frivillig oppmøte, hvor foresatt(e) og barnet
sammen kan treffe andre.
35
-41-
Flere kommuner har erfart at ledelse og koordinering av tjenestene er helt avgjørende for å
lykkes. Det kreves evne, erfaring og vilje til tverrfaglig samarbeid dersom tjenesteytingen i et
slikt hus skal bli vellykket. Forebyggende forum ble etablert i 2006 og er en fast møteplass
for utvikling og koordinering av tilbudet til barn og unge i Harstad kommune. I det videre
arbeidet med utvikling av Familiens hus konseptet vil det være naturlig å bygge på de
erfaringer som er gjort gjennom arbeidet i Forebyggende forum.
Strategier:

Familiens hus vurderes etablert, fortrinnsvis med en åpen barnehage, og et
koordinert hjelpeapparat tilbyr tjenester inn i huset

Konseptet utredes videre, faglig, organisatorisk og økonomisk. Tiltaket vurderes i
forbindelse med virksomhetsplanen.

Ledelsesfunksjonen i familiens hus er en del av Forebyggende forum, som er det
øverste administrative samarbeidsforumet på oppvekstområdet.
6.2.3. Barn,ungdomogfamilierfårretthjelptilretttid
Det å kunne gi rett hjelp til rett tid avhenger av at man kan identifisere et problem, og at
man kommer tidlig inn med adekvat (riktig) hjelp.
Tidlig innsats kan oppfattes som å være knyttet til de tre forebyggingsnivåene nevnt ovenfor,
til bestemte alderstrinn eller som et mål for «responstiden» fra en hendelse inntreffer til
tiltak iverksettes. Ved å komme tidlig inn kan man snu en begynnende skjevutvikling før den
utvikler seg til et stort problem. Ansatte som har kompetanse til å fange opp utfordringer er
en forutsetning for å lykkes i dette arbeidet.
Tidlig innsats rettet til gravide og til de minste barna (0-1 åringene), skjer hovedsakelig med
utgangspunkt i kommunale helsetjenester, evt. også med bistand fra
spesialisthelsetjenesten. Disse er følgelig de tidligste offentlige aktørene i barnets liv.
36
-42-
Senere i livet vil også barnehagen og skolen bli en sentral del i alt forebyggingsarbeid,
herunder også som «lyttepost» på barns vegne. Dette innebærer at de, i lys av tanker om
tidlig innsats må forventes å respondere både i form av meldinger til barneverntjenesten,
men også ved å generere tiltak i samarbeid med både barn og foreldre før
opplysningsplikten inntrer. I tillegg til innsatsen for de minste barna, vil også tidlig innsats
begrepsmessig kunne favne om barn i høyere alder, både på selektivt eller på indisert nivå i
form av rask respons på oppståtte problemer hos enkeltbarn på skolen eller i miljøet
barnet/ungdommen ferdes. I den sammenheng er informasjon om hvor barna selv kan ta
kontakt for å melde egne eller andres problemer, viktig å synliggjøre.
I Harstad har vi et nyetablert, tverrfaglig konsultasjonsteam for førskolebarn.
Konsultasjonsteamet er et lavterskeltilbud til barnehageansatte, hvor man kan få belyst
utfordringer og få støtte og veiledning til å agere riktig.
For å gi riktig hjelp er samarbeid og koordinering av tjenestene viktig. Kommunens rutiner og
prosedyrer for dette arbeidet er samlet i «Håndbok for tverrfaglig samarbeid».
For mange er det en utfordring å skaffe seg oversikt over tilbud og tiltak i det kommunale
systemet. I Highland i Skottland får nyfødte barn oppnevnt sin egen kommunale
kontaktperson som bistår i kontakten med det offentlige gjennom hele oppveksten. En slik
ordning er service- og brukervennlig, og kan sikre tidlig innsats. Inspirert av dette vil Harstad
etablere en samfunnsfadderordning for nyfødte. Det å ha en navngitt person å kontakte
gjennom hele oppveksten, en som kjenner det kommunale systemet godt, inngir trygghet og
kan senke familiens terskel for å ta kontakt med hjelpeapparatet. I Harstad tenker man å
rekruttere samfunnsfaddere basert på frivillig innsats.
Strategier:

Videreutvikle kommunens forebyggende og tverrfaglige arbeid rundt barn og
familier, med fokus på tidlig identifisering og tidlig innsats.
37
-43-

Bedre informasjon til ansatte om kommunens interne prosedyrer og rutiner i
«Håndbok for tverrfaglig samarbeid». Dette for å øke ansattes trygghet og
kompetanse til å avdekke og bistå når barn og/eller foreldre møter utfordringer,
herunder melde bekymring til barneverntjenesten.

Etablere en samfunnsfadderordning, der nyfødte barn i Harstad kommune får
oppnevnt sin egen samfunnsfadder, hvis oppgave er å være familiens navigator i det
kommunale systemet.
6.2.4. Iverksettetverrfagligetiltaksomkan fremmebarnogungespsykiskehelse
Barn er født med ulike forutsetninger og ulik motstandskraft, og god psykisk helse gjør
barnet bedre rustet til å håndtere motgang og utfordringer på en adekvat måte gjennom
oppveksten. De unges trivsel og helse påvirkes både av gener, personlighet og erfaringer
som familiebånd, vennerelasjoner, livshendelser, økonomi og samfunnsstrukturelle forhold.
Det er familien som utgjør den viktigste rammen om en god oppvekst, og velfungerende
familier gir barn og unge trygghet, tilhørighet og rom for utvikling. En trygg tilknytning
mellom foreldre og barn er en grunnleggende forutsetning for barns utvikling. En viktig
kommunal oppgave vil derfor være å støtte foreldrene i omsorgs- og oppdragerrollen. Både
Helsestasjon- og skolehelsetjenesten, Pedagogisk psykologisk tjeneste og Barne- og
ungdomstjenesten har egne foreldreprogrammer innrettet mot dette. Barneverntjenesten
har spisskompetanse på feltet, med barnevernets hjelpetiltak er forbeholdt familier som
oppfyller kravene i barnevernloven, og innvilges i vedtaks form.
Kommunen har nylig etablert et PMTO-foreldreveiledningskurs i gruppe for somaliske
mødre. Kurset er kommet i stand etter ønske fra det somaliske miljøet som ville lære mer
om alternative oppdragelsesmetoder. Kurset er blitt godt mottatt og gjennomføres med
tolk, og man tenker at tilsvarende kurs kan tilbys til foreldre fra andre utenlandske miljø.
Relatert til psykiske plager og depressivt stemningsleie viser Ungdata 2015 at Harstad ligger
høyere en landssnittet. Jenter er klart i overvekt. I tillegg til rene foreldrestøttende tiltak, så
vil det være viktig å arbeide tverrfaglig og bredt for å møte denne utfordringen. Korus nord
38
-44-
antyder at nedgangen i rusbruk og økningen av psykiske plager kan ha sammenheng med
følgende faktorer:
•
•
•
•
•
Økt press i forhold til skole og utdanning, noe som gir høy arbeidsbelastning
Ny skikkelighetskultur med fokus på helse, trening, kosthold
Økende regulering og kontroll gjennom oppveksten grunnet institusjonalisering
(tidlig i barnehage, deretter skole)
Spill og sosiale medier har endret hverdagslivet til ungdom
Ungdom er mer stressa fordi de må lykkes på mange arenaer
Det vil derfor være aktuelt å iverksette tiltak på flere nivå og på flere arena for å styrke barn
og unges psykiske helse.
Strategier:

Tilby foreldrestøttende tiltak som kan støtte og styrke foreldrene i oppdragerrollen

Etablere og tilby gruppevise foreldreveiledningskurs til foreldre med utenlandsk
opprinnelse

Iverksette tverrfaglige tiltak (kort- og langsiktige) som kan fremme barn og unges
psykiske helse.
6.2.5. Aktivinnsatsmotvoldogovergrep
Det å kunne leve uten frykt for å bli utsatt for hat og vold er en grunnleggende verdi i et trygt
samfunn, og innsats mot vold og overgrep er et nasjonalt satsingsområde. Harstad
kommune prioriterer dette arbeidet fordi skadepotensialet for barn og unge som utsettes
for vold og overgrep er så store og vidtrekkende, både i tid og omfang. Forskning viser at det
er like skadelig å være vitne til vold som å bli utsatt for vold, og store mørketall øker behovet
for å avdekke og forebygge.
39
-45-
Per i dag har barnevern og politi regelmessige samarbeidsmøter, og rutiner for oppfølging
når overgrep mistenkes. Barnehuset i Tromsø er en viktig samarbeidsaktør, både som arena
for dommeravhør og som veiledningsinstans for barnevernet i vold- og overgrepssaker.
Utfordringsområder for handlingsplanen vil være vold i nære relasjoner, seksualisert vold,
incest og seksuelle overgrep, psykisk og fysisk vold mot barn og unge, radikalisering og
voldelig ekstremisme. (Verktøyet som skal bekjempe radikalisering og voldelig ekstremisme
er digital veileder som kan lastes ned på regjeringens hjemmeside.)
Strategier:

Utarbeide en handlingsplan mot vold og overgrep

Gjøre kommunens prosedyre mot vold og overgrep bedre kjent intern og eksternt.
Viktig at også privatpersoner/aktører får informasjon om hvordan de skal agere ved
mistanke om at barn og unge utsettes for vold og/eller overgrep.
6.2.6. Øktinnsatsforbarnifattigefamilier
Det har de sendere år vært fokus på barnefattigdom i Norge. Begrepet «barnefattigdom»
kan fortrinnsvis erstattes med «barn i lavinntektsfamilier».
Antallet barn som opplever utfordringer grunnet foreldrenes økonomi har økt, noe som er et
paradoks i et av verdens rikeste land. I 2007 bodde ca. 5% av mindreårige barn i Troms i
lavinntektsfamilier som hadde opplevd lav inntekt i mer enn 3 år. Med lav inntekt menes
mindre enn 60 % av medianinntekten i Norge. Blant utsatte grupper finner vi barn av
foreldre med svak arbeidstilknytning, store barnefamilier og eneforsørgerfamilier. For disse
barna kan situasjonen være svært vanskelig, og de kan oppleve å bli stigmatisert og
ekskludert grunnet familiens økonomiske situasjon.
40
-46-
I Harstad er det mange barn med flerspråklig bakgrunn som oppfyller vilkårene. Ifølge Navrapport 1/2014 er ungdom med innvandrerbakgrunn overrepresentert når det gjelder
personer med lavinntekt. På bakgrunn av dette er blir det særlig viktig å ha fokus på barn og
unges situasjon blant innvandrere, herunder i flyktningefamilier. Denne andelen av
befolkningen må forventes å øke i de kommende årene.
Det er etablert en tilskuddsordning mot barnefattigdom i regi av Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet hvor lag og organisasjoner kan søke støtte til tiltak med formål å bedre
muligheten for barn og ungdom å delta på sosiale arena som ferie og fritidsaktiviteter. Røde
kors i Harstad har de siste par årene blitt innvilget tilskudd til Gatemegling, Utlånssentral for
fritidsutstyr, og Ferie for alle. NAV har også et særlig fokus på barns vilkår i familien når de
behandler søknader om økonomisk sosialhjelp. Barneperspektivet i NAV innebærer et fokus
på å «se» barna når de behandler søknader fra barnas forsørgere, uavhengig av om dette er
knyttet til økonomiske problemer eller andre forhold.
Strategi:

Utarbeide en handlingsplan mot barnefattigdom
6.2.7. Bidratiløktbevissthetombrukogferdselpådendigitalearena
I Harstad prioriteres det å opprettholde fokus på nettvett og trygg ferdsel på den digitale
arena. Bruken av sosiale medier øker i omfang, både som kommunikasjons- og
samarbeidsarena. Sosiale medier skiller seg fra tradisjonelle medier ved å være mer
uformelle og brukerstyrte, noe som stiller større krav til varsomhet og en bevisst holdning til
egen atferd på den digitale arena. En negativ eksponering kan få store konsekvenser, og det
er vanskelig å få slettet data. I Harstad har vi, i likhet med landet for øvrig, utfordringer rundt
elever som blir negativt eksponert på sosiale media.
41
-47-
Det er også et sosialt perspektiv i dette, og det er at tiden man bruker på å være tilgjengelig
online påvirker evnen til å være sosialt til stede. Mer sosial isolasjon kan også bli en
konsekvens av økende tid on-line. Helsestasjonen observerer foreldre som har mer
oppmerksomhet på mobiltelefonen enn på barnet sitt. Mangel på blikkontakt og
oppmerksomhet kan påvirke barnets utvikling negativt. Foreldre er også rollemodeller
gjennom hele barnets oppvekst.
Strategier:

Opplæring i trygg ferdsel og nettvett til barn, ungdom og deres foreldre for å unngå
digitale krenkelser og digital mobbing av barn og unge

Bevisstgjøre de voksne på at de er forbilder og rollemodeller, og at det er viktig å
være off-line og tilgjengelig for barnet sitt.
7. EVALUERING AV STRATEGISK PLAN
Strategisk plan evalueres årlig i Forebyggende forums junimøte, første gang i 2016. Det som
skal evalueres er status i arbeidet med strategiene.
42
-48-
Vedlegg1:Skole - Alternativeopplæringsarenaer
I Harstad kommune har en over flere år hatt ulike alternative opplæringsarenaer. Det har vært gitt
oppfølging og veiledning på hjemmeskolen, dagtilbud på ulike alternative arenaer i regi av Grøtavær
leirskole, tilbud på gårdsbruk og tilbud på ALA i regi av Stangnes 8-13. Tilbudet gis til elever som av
ulike årsaker ikke har et tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring.
I de senere år har vi sett en dreining i skolen fra mye og alvorlig problematferd, til en økning av
elever som har større utfordringer med psykisk helse og skolevegring. Foreløpige resultater fra
Ungdataundersøkelsen 2015 bekrefter denne utviklingen både i Harstad og nasjonalt. Dette gir et
behov for å endre eksiterende tiltak slik at de gir en bedre hverdag for denne elevgruppen.
Inntaksteam
Teamet består av leder PPT, Rektor v/Stangnes 8-13, rektor v/Grytøy oppvekstsenter og skolefaglig
rådgiver. Skolene søker om tiltak etter aksept fra foresatte. Det kan søkes kontinuerlig, og
gjennomførte tilbakeføringer til hjemmeskolen frigjør kapasitet for nye inntak.
Inntaksteamet avgjør hva slags type tiltak eleven har behov for, hva slags
støttetiltak/kompetanse/veiledning hjemmeskolen har behov for. Dette vil være i nær dialog med
rektor på hjemmeskolen til eleven. Det er et mål å utvikle koordineringen av tiltakene, både mot
eleven og mot hjemmeskolen.
Barnetrinnet vil i hovedsak få bistand på hjemmeskolen. På ungdomstrinnet vil det bli gitt bistand på
hjemmeskolen eller i et skoletilbud utenfor hjemmeskolen for en periode.
Modell for tilbakeføring til hjemskolen
Dersom det skal søkes til en alternativ læringsarena, skal tiltak på hjemmeskolen være prøvd ut i
forkant. Slike tiltak skal ha som hovedmålsetting at eleven i størst mulig grad skal tilbakeføres og
inkluderes på hjemmeskolen.
PPT analyserer/kartlegger læringsmiljøet i klassen/teamet ved hjemmeskolen og gir veiledning for
videre arbeid. Målet er at eleven reelt deltar i læringsfellesskapet og får tilstrekkelig faglig og sosialt
utbytte av deltakelsen. Lærere fra alternativ opplæringsarena vil følge eleven i arbeidet med
tilbakeføring til hjemmeskolen.
Hvordan forberede en god tilbakeføring til hjemmeskolen?
Ved inntak av en elev til alternativ opplæringsarena vil det ut fra analyse/kartlegging gjennomføres
en kompetansehevingsstrategi som f.eks kan være å jobbe med systemrettede tiltak både for
klassen, teamet eller skolen. Dette basert på faglig veiledning, skolevurdering, konsultasjon eller
rådgiving.
Lærer fra alternativ læringsarena kan knyttes tettere til veiledning, for å bygge opp kompetansen på
hjemmeskolen. Omfanget av oppfølgingen på hjemmeskolen vil være behovsstyrt.
Det skal utarbeides en samarbeidsavtale som inneholder:






Tidsperspektiv for arbeidet
Omfang
Behov for kompetanseutvikling
Oppfølging
Ansvar
Evaluering
Prosessen gjennomføres over så kort tid som mulig. Unntaksvis kan løsningen være å jobbe mot
tilbakeføring på videregående skole.
43
-49-
Vedlegg2:Organisasjonskart
Organisasjonskart som viser organiseringen av Harstad kommunes administrasjon
44
-50-
Vedlegg3:Navndeltakereistrategiarbeidet
Prosjektansvarlig: Henry Andersen, kommunalsjef
Gruppe: Skole
Turid Furumo
Gunn-Karin Agersborg
Per Pedersen
Torleif Johnsen
Lisa A. Angell
Mona Fagerland
Ranveig Heide
Ola Sandness
Magne Johansen
Elise Klausen Jensen
Gruppe barnehage:
Ingvild Rogstad
Kirsten Evjen
Charlotte Espejord
Rune Stenstrøm
Rita Hansen
Unn Lunde
Lise Mortensen
Anne Lise Abrahamsen
Anja Strande
Gruppe kultur og fritid
Vera Ridderseth
Benedikte Bottolfsen
Eddmar Osvoll
Hallvard Bakkelund
Kamilla Heggelund
Knut Steen
Line M. Rubach
Gruppe forebygging
Elin Kjernåsen
Trond Henningsen
Siv-Tone Furu
Jørn Hjellnes
Ingvild Elise Østby
Lise Voktor
Marianne Johansen
Funksjon
Prosjektgruppeleder
Prosjektgruppeleder
Politiker, KRF
Politiker, FRP
Politiker, AP
Fagforbundet
Utdanningsforbundet
Harstad kommunale foreldreutvalg
Kvalitetsutvalg skole
Harstad ungdomsråd
Vara
Funksjon
Prosjektgruppeleder
Politiker, Rødt
Politiker, FRP
Politiker, H
Fagforbundet
Utdanningsforbundet
H. kommunale foreldreutvalg
Kvalitetsutvalg barnehage
Harstad ungdomsråd
Vara
Funksjon
Prosjektgruppeleder
Politiker, FRP (for Finn-Ero Bustadmo)
Politiker, SP
Harstad kulturskole, enhetsleder
Harstad ungdomsråd
Fagforbundet
Harstad bibliotek, enhetsleder
Vara
Maren Aurebekk
Funksjon
Prosjektleder / - gruppeleder
Politiker, AP
Norsk Sykepleierforbund
Ungdomsrådet
Helsesøster
Barne- og ungdomstjenesten, enhetsleder
Vara
Johnny Kristiansen, SV
Morten Rennemo
Greta Iversen
Morten Rennemo
Liv K. Lauritsen
Reidulf Solbakken
45
-51-
LINKER:
Harstad kommunes hjemmeside
www.udir.no
Barnehageloven
Forskrift om rammeplan for barnehagen
Kompetanse for fremtidens barnehage
www.udir.no
Lenden skole og ressurssenter
Opplæringsloven
Forskrift til opplæringsloven
Kunnskapsløftet
Djupedalutvalget: NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø
Ludvigsenutvalget:NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag
Rundskriv: Udir-3-2010: alternative opplæringsarenaer
Informasjon om planens bilder:
Forsidebildet er barn i Harstad skoles musikkorps
Bilde side 19 er tatt i Seljestad ungdomsskoles kantine.
Bilde side 26 er hentet fra Harstad kulturskoles forestilling «Trollmannen fra Oz».
Bilde side 13 er samme som forsiden på «Ved unge krefter» 2011 – 2014.
46
-52-
Navn deltakere i strategiarbeidet
Prosjektansvarlig: Henry Andersen, kommunalsjef
Gruppe: Skole
Turid Furumo
Per Pedersen
Torleif Johnsen
Lisa A. Angell
Mona Fagerland
Ranveig Heide
Ola Sandness
Magne Johansen
Elise Klausen Jensen
Gruppe barnehage:
Ingvild Rogstad
Kirsten Evjen
Charlotte Espejord
Rune Stenstrøm
Rita Hansen
Unn Lunde
Lise Mortensen
Anja Strande
Gruppe kultur og fritid
Vera Ridderseth
Benedikte Bottolfsen
Eddmar Osvoll
Hallvard Bakkelund
Kamilla Heggelund
Knut Steen
Line M. Rubach
Gruppe forebygging
Elin Kjernåsen
Trond Henningsen
Siv-Tone Furu
Jørn Hjellnes
Ingvild Elise Østby
Lise Voktor
Marianne Johansen
Funksjon
Prosjektgruppeleder
Prosjektgruppeleder
Politiker, KRF
Politiker, FRP
Politiker, AP
Fagforbundet
Utdanningsforbundet
Kvalitetsutvalg skole
Harstad ungdomsråd
Vara
Funksjon
Prosjektgruppeleder
Politiker, Rødt
Politiker, FRP
Politiker, H
Fagforbundet
Utdanningsforbundet
H. kommunale foreldreutvalg
Kvalitetsutvalg barnehage
Harstad ungdomsråd
Vara
Funksjon
Prosjektgruppeleder
Politiker, FRP (for Finn-Ero Bustadmo)
Politiker, SP
Harstad kulturskole, enhetsleder
Harstad ungdomsråd
Fagforbundet
Harstad bibliotek, enhetsleder
Vara
Maren Aurebekk
Funksjon
Prosjektleder / - gruppeleder
Politiker, AP
Norsk Sykepleierforbund
Ungdomsrådet
Helsesøster
Barne- og ungdomstjenesten, enhetsleder
Vara
-53-
Johnny Kristiansen, SV
Morten Rennemo
Greta Iversen
Morten Rennemo
Liv K. Lauritsen
Reidulf Solbakken
Behandling av høringsinnspill
Nr. Høringsinstanser
27 Park- og idrettsrådgiver
26
Helsehuset
25
24
23
22
KUB – fag KUB
Harstad SV
Private barnehager
FAU Bergseng skole v/
leder Stine R. Larsen
Harstad kommunale
foreldreutvalg v/ leder
Helene Hernes (om kultur
og fritid)
Troms fylkeskommune,
Kulturetaten
21
20
19
Harstad kommunale
Helene Hernes
18
Harstad kommunale
Helene Hernes (om ALA)
Stine R. Larsen (forslag til
endringer)
17
16
Utdanningsforbundet
15
Sørvik oppvekstsenter
14
Delta
13
Fylkesmannen i Troms
12
Det pedagogiske
personalet ved Harstad
skole
Kommentarer
Tas til etterretning og innarbeides i punkt 5.1. og 5.2.2.
Tas delvis til etterretning, og innarbeides i punkt 4.2.3.
Tas til orientering av kultur og viser til hovedmål i punkt 5.2.
Det vises til planens avgrensing i revidert punkt 1.4. samt revidert
punkt 6.2.2.
Tas til orientering.
Tas delvis til etterretning, tall i punkt 3.1. justeres
Tas delvis til etterretning i punkt 2.1. Utredning knyttet til
boligmasse og renovering av kommunale bygg pågår.
Tas delvis til etterretning. Viser til punkt 1.4 og revidert punkt 5.1.
Innholdet i innspillet vil være en naturlig del av kommunens
fremtidige kulturplan.Innspill til punkt 5.2.1 tas delvis til
etterretning og innarbeides i punkt 5.2.1
Det vises til gjeldende planverk for trafikksikkerhet:
Trafikksikkerhetsplan for Harstad kommune 2010-13. Planen gir
strategiske føringer og gir oversikt over gjennomførte tiltak,
reviderte tiltakslister og beskrivelse av nye, endrede eller
utgåtte tiltak samt andre aktuelle forhold for den enkelte skoles
nærområde. Innspillet tas til orientering.
Tas delvis til etterretning og innarbeides i tekstens punkt 2.1. og
punkt 5.2.2. Se også 3. strategi under punkt 5.2.2. Setning fjernet i
pkt 3.1.
Tas delvis til etterretning og innarbeides i planens punkt 4.2.1. og
punkt 5.2.2. Det vises til punkt 5.2.1, punkt 5.2.3 samt punkt 5.1
om «utvidet kulturbegrep».
Innspill tas delvis til etterretning og innarbeides i punkt 4.2.3. samt
punkt 5.2.2. Se også 3. strategi under 5.2.2 og punkt 6.2.3. om
tverrfaglige team.
Det vises til pkt. 1.4. og gjeldende planverk for trafikksikkerhet:
Trafikksikkerhetsplan for Harstad kommune 2010-13.
I forhold til fysisk aktivitet og skolevei vises det til
Kommunedelplanen for fysisk aktivitet og naturopplevelser med
tiltaksplan. Innspill tas til orientering.
Tas til etterretning og innarbeides i punkt 1.4. og kapittel 6,
herunder nytt punkt 6.2.1. Endret pkt 3.1, og 3.2.3. Nytt pkt 3.2.3.
(tidligere pkt 3.2.3 er nå pkt 3.2.4)
Det vises til Kompetanseplan for ansatte i grunnskole og
Voksenopplæring 2013- 17 og Plan og veileder for opplæring av
flerspråklige elever. Innspill tas til orientering.
-54-
11
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
Koordinerende enhet
Innspill tas delvis til etterretning ved tilføyelse i punkt 2.1.
For øvrig vises det til punkt 1.4. samt kommunal prosedyre:
Krenkende atferd i skole og SFO. Prosedyren viser tiltak skolene
har for å forebygge, avdekke og behandle saker om krenkende
atferd. Den enkelte skole har en egen prosedyre som er
forpliktende for skolenes personale og skal revideres ved behov og
minst hvert andre år. Innspill tas til orientering.
Fellesorganisasjonen (FO) Det vises til punkt 1.4. om avgrensing av planen mot helse, samt
planens strategiske nivå. Tidligere punkt 6.2.3. er revidert og blitt
nytt punkt 6.2.4. Punkt 6.2.5. er revidert og blitt nytt 6.2.6.
Kommunen skal i samarbeid med private og frivillige aktører sørge
for at det finnes et tilbud til alle brukergrupper. Arbeidet
koordineres av kulturenheten ved kulturrådgiver.
Viser til punkt 5.1 om «utvidet kulturbegrep» samt revidert punkt
5.2.3. Innspill tas delvis til etterretning.
SFO-lederne i Harstad
Det vises til tjenestebeskrivelse for skolefritidsordningen. Innspill
kommune
tas delvis til etterretning og innarbeides i punkt 2.1.
RehabiliteringsDet vises til punkt 1.4. og planens avgrensing, samt kommunal
koordinator
prosedyre: Krenkende atferd i skole og SFO. Innspill tas til
orientering.
Harstad bibliotek
Det vises til eksisterende samarbeid skapt gjennom DKS, som
arena for videreutvikling av meningsfulle kulturmøter. Det vises til
punkt 1.4 og revidert punkt 5.1. Innspill til punkt 5.2.3. tas til
etterretning og innarbeides.
Utdanningsforbundet/Sko Tas delvis til etterretning og innarbeides i punkt 1.3.
lenes landsforbund på
Bergseng skole
Kvalitetsutvalg for skole
Innspill tas til etterretning og innarbeides i planen.
(KUS)
FAU Stangnes 8-13
Innspillet tas delvis til etterretning og innarbeides i punkt 4.2.3.
Fagforbundet i Harstad
Innspill tas delvis til etterretning og innarbeides i punkt 2.1.
Ansatte på ALA
Innspill tas til orientering.
Skolenes landsforbund
Det vises til kommunal prosedyre: Krenkende atferd i skole og SFO.
Det vises også til kommunens elektroniske avvikssystem som er
tilgjengelig for samtlige ansatte i kommunen.
Innspill tas til orientering.
-55-
Side 1 av 1
Fra: Hugo Lilleng[[email protected]]
Dato: 30.04.2015 09:37:19
Til: Postmottak Harstad kommune
Tittel:
Hei
Høring "Strategisk plan for oppvekst 2015 - 2020"
Viser Til punkt 4.2.3
Slik strategien her er formulert, er det lite forpliktende for skoleleder ift arbeid
mot mobbing og vold i skolen. Dette MÅ bli tydeligere formulert slik at
skoleleder vil MÅ rapportere videre all mobbing og vold i skolen slik at
skoleeier får kjennskap til det som skjer ute i skolen. Vi snakker her om
avviksmelding av alle hendelser, slik at dette kan settes i system. Videre kan
tiltak settes inn fra skoleeier der arbeidet mot mobbing og vold ikke er
tilstrekkelig. Strategien må ikke være en anledning til ansvarsfraskrivelse for
skoleeier.
Videre burde strategiene være lik ved alle skolene. Kommunen burde ha en
klar å tydelig handlingsplan for mobbing og vold som alle skolene SKAL følge.
Skolene velger i dag den billigste løsningen og det er skjelden den som gir best
resultat for offeret.
Slik det er nå, er det KUN gjennom elevundersøkelser dette kommer frem og
det er ikke tilstrekkelig. Vi vet alle at elever IKKE er helt ærlig på slike
undersøkelser, derfor kommer ikke alt frem. Jeg har selv som lærer og far dyp
kjennskap til nettopp dette. Vi har hatt mobbeproblematikk i en klasse hvor vi
jobbet opp mot flere offer og mobbere. Ved undersøkelsen var det ingen som
hadde mobbet og ingen var blitt mobbet!
Mvh
Hugo Lilleng
Seljestad u.skole
Skolenes Landsforbund
-56file:///C:/PdfConverterDocProcessingDirectory/EPHORTE/512770_FIX.HTML
06.05.2015
Svar på høring i forbindelse med ny Strategisk plan for oppvekst
Ansatte på Alternativ læringsarena, ALA
Birgit Simonsen, Ann Turid Sandberg og Fred Jørgensen
Strategisk plan for oppvekst er ute til høring. Vi ønsker å knytte kommentarer til skoledelen og i den
alternative læringsarenaer.
Dokumentet har mange fine formuleringer og framstår for de fleste som et godt framlegg. Det er
ikke tvil om at skolene i Harstad er aktive i en prosess knyttet opp mot K06 og at det er satses på
kompetanse- / kunnskapsøkning, da først å fremst knyttet opp mot normaleleven og de flinkeste. Vi
ønsker ikke å fremstå som motstandere av skoleutvikling, les: forbedring av skolen som
læringsarena. Det vil vi være en del av.
Den delen av dokumentet som omhandler alternative læringsarenaer har vi derimot sterke meninger
om, og vi mener at man utvikler seg i en feil retning. Vi skal på saklig måte prøve å få frem våre
synspunkter.
Prinsippene man nå skal følge er:
A.
Inklusjon; at hjemmeskolene skal bli flinkere til å gi tilrettelagt undervisning til alle.
B:
Tilbakeføring. Når elever blir tatt inn på ALA, skal man med en gang starte en
prosess for raskest mulig tilbakeføring til hjemmeskolen.
C:
Inntak/tilbakeføringer skal skje kontinuerlig og styres av PPD.
Hvis man ikke kjenner de ulike problemstillingene hos elever som alternative skoler i Norge jobber
med, kan man lett se på disse punktene som naturlige og logiske. I det nasjonale alternative
skolemiljøet er disse tankene kjent få å slå negativt ut for en stor del av elevgruppen, og da spesielt
de som sliter med psykososiale vansker og som trenger lang tid for å kunne gå tilbake til
hjemmeskolen. Dem er det dessverre mange av!
Artikkel i HT`s nettavis 14.05.15: «Jenter i Harstad sliter mer psykisk enn jenter ellers i landet».
Dette framkommer i rapporten fra Ungdata-undersøkelsen 2015 for Harstad. De fleste av disse
elevene trenger i en fase av livet først og fremst stabilitet og ro. Vi kan ikke møte dem med at «du
må fortest mulig vekk herfra».
ALA ble opprettet i 2003 for å gi et tilbud til de elevene i Harstad som av ulike årsaker ikke klarer
seg i normalskolen. Vi har, senest dette skoleåret, blitt omtalt som en suksess-historie av både
enhetsleder og assisterende rådmann. Våre elever har en lavere frafallsprosent på videregående
skole enn normalskolen og de aller fleste foreldrene og elevene har vært svært fornøyde med
tilbudet her. For oss er det derfor en gåte hvorfor man skal endre det som har vært våre
suksessfaktorer uten at tilbudet her blir evaluert på en grundig måte.
1.
Høringsprosessen
Da rådmannen framla et såkalt styringsdokument for over et år siden, begynte mye av
rutinene for driften av ALA å forandre seg, etter vår mening i strid med det politiske
vedtaket i 2006. Det medførte blant annet at ALA's lærere ikke skulle få lov til å informere
lærerkollegiene ute på ungdomsskolene i Harstad eller foreldre om ALA, verken om
erfaringer med elevtyper, problemstillinger, gruppesammensetninger, statistikk etc. Det
skulle ikke «rekrutteres til segregerte tiltak», ble det sagt.
-57-
Vi merket også at det ble en dreining av elevsyn til å bli mer skoleformalistisk og målstyrt,
og at psykososiale problemstillinger, sosial angst, gruppesammensetning; ulike
menneskelige problemstillinger, ble skjøvet til side. Dette medførte at vi lærere på ALA
måtte sette våre elever og foreldres perspektiv på dagsorden og forsvare disse. Vi framla
klare synspunkter på at man ikke kunne endre opplegget uten at det ble gjort en grundig
evaluering av det tilrettelagte tilbudet på ALA og i Harstad generelt. Det har vi ikke
nådd frem med.
Det statistiske materialet vi har etter 13 års drift gjør at vi klart og tydelig ser for oss at ei
endring i den retning som høringsutkastet peker mot, vil ødelegge de viktigste
suksessfaktorene våre.
Kortfattet statistikk:
Av de 82 elevene som har gått her siden 2003, mener vi med stor sikkerhet at:
- 52 har hatt godt utbytte av tilbudet på ALA, 17 av disse svært godt! Det
bekreftes også av foreldrene i en tidlig undersøkelse i forbindelse med
videreutdanning på HIH.
–
23 på skole har «flytt» gjennom skoleåret, men har følt trivsel, fått til noe og kommet seg
videre på skole.
–
7 av elevene har overhode ikke respondert på tilbudet og vært nødt til å tilbakeføres til
hjemmeskolen. 3 av disse ble «tvunget» inn og hadde ikke egenmotivasjon, de 4 siste hadde ikke
tiltak/overskudd til å gjøre noe som helst.
–
Mer enn 95% av elevene har slitt med ulike sosiale relasjoner som har påvirket den psykiske
helsen. Alle de som er omtalt her var elever som ikke opplevde forsvarlig mestring på heimeskolen.
Det viktigste var kanskje å mestre livet. ALA utgjorde en viktig forskjell.
Vi har som sagt, fra enhetsleder og fra assisterende rådmann , stadig fått høre at vi i Harstad
besitter en unik kompetanse og erfaring. Det mener vi også. Ikke minst etter vårt
medlemsskap i FAS, Fellesorganisasjonen for Alternative Skoler, som i de fleste årene av
vår drift har gitt oss årlig kompetanseheving og et bredt bilde av ulike tiltak i Norge.
Det føltes derfor litt rart at vårt bidrag til å lage et høringsutkast for ny strategisk plan for
oppvekst ikke var ønsket.
Når man så sent i prosessen som ca. 20. mars, setter ned en gruppe som skal se på skolesiden
av ny strategisk plan for oppvekst og skal være ferdig med sitt arbeid i april, virker det som
om man har hastverk.
Det er betenkelig at gruppa som har utarbeidet utkastet, er sammensatt av medlemmer som
har like synspunkter og som har hatt et tett samarbeid over lang tid. Det legges ikke til rette
for at man skal innhente et bredt spekter av informasjon og meninger. Dette gruppearbeidet
ble altså gjennomført av ei gruppe som på forhånd hadde bestemt seg for resultatet – uten
innspill fra ansatte fra ALA. Høringsutkastet er derfor til forveksling lik styringsnotatet som
har eksistert i snart to år.
En høringsperiode på ca 5-6 uker er i tillegg alt for kort til å gi høringsinstansene reelle
muligheter til å skaffe seg tilleggsinformasjon og en bredere kunnskapsbakgrunn før man gir
et tilsvar. Dette kan ikke kalles en tilfredsstillende demokratisk prosess.
2. Kommentarer til pkt 5.2.1, Alternative læringsarenaer
I dokumentet står det: «I de senere år har vi sett en dreining i elevmassen fra mye og alvorlig
problematferd til en elevmasse som har større utfordringer med psykisk helse og
skolevegring».
-58-
Det er her vi ser høringsutkastets største paradoks. ALA's kanskje største suksessfaktor har
nettopp vært elever som har etablert et negativt syn på egne liv, hatt et dårlig forhold til
hjemmeskolen, medelever, slitt med sosiale relasjoner, vært sinte og frustrerte, hatt et
problematisk forhold til foreldre og andre autoriteter, ikke følt seg integrerte etc., etc.
Denne elevgruppen, riktignok bredspektret, er ikke elever som man «helbreder» over
tidsbegrensede tilbud.
Det tar erfaringsmessig 2-3 måneder bare å bryte autoritetsbarrierer og skape gode relasjoner
til disse elevene. Deretter kommer en langsom prosess for å gjøre dem postitive og få troen
på et videre skoleløp.
Det er etter vårt syn svært uheldig at man legger opp til å legge lokk på informasjonen om
ALA til foreldre, elever og lærere. Elever som kommer inn under denne kategorien og som
høringsdokumentet hevder øker i frekvens, trenger mer informasjon for å bli fanget opp.
Det er enhver foresatt's rett å vite om hvilke tilbud som finnes i kommunen når man
opplever at barna deres viser regn til vantrivsel, føler seg lite verdsatt, blir mobbet, må
tvinge seg på skolen, blir mobbet, har vondt i magen osv..
Da kan en periode eksempelvis på ALA med muligheter for opptil fullverdig skoletilbud,
være det rette. I en tidsperiode som er nødvendig for den enkelte, ikke styrt av
forhåndsprosedyrer.
Det er viktig å respektere foresattes rett til å være parameter for barnas psykiske helse!
Vi har erfart at et system hvor PPD alene skal finne hvilke kandidater som bør få sitt tilbud
på ALA, medfører at nåløyet blir altfor trangt. Det har gitt oss elever som har et svært stort
behov for tilrettelegging, en svært ulik elevgruppe og ført til mange enetimer.
I dette systemet kan 4 elever være maksimum på 3 lærere for at opplegget skal fungere.
Dette er heller ikke elever som man ikke «helbreder» på kort tid og tilbakefører til
hjemmeskolen.
NB! Vi mener selvfølgelig at alle elever som skal få sitt tilbud på ALA skal ha sakkyndig
vurdering fra PPD. Slik har det alltid vært.
Inklusjon/segresjon
De fleste elevene har søkt ALA frivillig fordi de av ulike årsaker ikke har følt seg inkludert
på hjemmeskolen.
Mange har følt at ALA for første gang ga dem følelsen av å være integrert!
Segresjon er i praksis mer vanlig i en normalskole enn på en frivillig arena. Følelsen av å
være segregert er sterkere i en slik sammenheng enn når man er sammen med andre som har
behov for spesiell tilrettelegging.
Ordet segregert er i høringsdokumentet brukt bevisst og er negativt vinklet. Den mest
alvorlige segregering skjer internt på hjemmeskolen når enkeltelever med psykiske vansker
ikke oppnår tilhørighet med eleven i klassen – og ikke opplever å få nødvendig hjelp og
forståelse. Denne formen for segregering omtales ikke i rådmannens dokument.
Inntaksteam
Vi registrerer at erfaring fra ALA's historikk ikke er ønsket i inntaksteamet. Den retten ha vi
alltid hatt. At vår «unike» kompetanse ikke blir verdsatt her må skyldes at vi bare er ansatte?
Hver for seg kan man si at teamet består av flinke fagfolk på sine felt, men ingen har
erfaring med hvordan ulike problemstillinger/diagnoser hos elevene kan/skal fungere i en
gruppesammensetning.
Det siste året har vi sett resultatet av dette.
-59-
Likeverd
Når foresatte gir uttrykk for at de ser positive endringer i barnas psyke etter få uker på ALA,
har det vært et godt parameter for at de føler seg sett og verdsatt. De har sett humøret
komme tilbake og at manglende lyst til å stå opp om morgenen har forsvunnet.
Våre elever har med ord og atferd vist at de har følt likeverd når de kom bort fra en arena
hvor de ikke følte mestring.
Kontinuerlige inntak og tilbakeføringer.
Vår elevgruppe er svært sårbar. Trygghet, tillit og gode relasjoner bygges over lang tid.
Vi er ikke imot at elever tilbakeføres når de er klare for det, men et prinsipp som signaliserer
overfor disse sårbare og utrygge elevene at de snarest mulig skal vekk fra arenaen de ønskes
velkommen til, vil skape uro hos dem.
Et inn/ut-system fører erfaringsmessig til et kaotisk system både hva gjelder undervisningsstrukturen og på det sosiale område.
Det vil alltid være elever som vil trenge et heltidstilbud! Det kreves en faglig struktur som
bygges opp over tid. Noen er for syke til å være i vanlig skole. I den sammenheng er faste
faglærere svært viktig!
Når det kommer inn nye elever følger det gjerne med ei «bestilling» fra hjemmeskole/PPD,
samtidig som aldersgrupper på ungdomstrinnet blandes. Da må struktur, gruppe sammensetninger og fagfordeling stokkes om. På en arena som ALA er kontinuitet viktig!
Sitat: «Inntaksteamet avgjør hva slags type tiltak eleven har behov for.....osv.».
De to siste årene har vi ikke hatt innflytelse på inntak/gruppesammensetninger, og vi har sett
resultatet av det.
Konklusjon
At man har som prinsipp at alle skolene skal bli flinkere til å inkludere og gi bedre tilrettelagte
tilbud, er selvfølgelig positivt og riktig.
Det er likevel ikke betryggende at endringene i alternative tiltak kommer i ei tid da:
•
lærertettheten blir mindre
•
økonomien til delingstimer reduseres
•
det skrives side opp og side ned om økende problemer med psykisk helse hos skoleelever
•
innholdet i skolen blir stadig mer teoretisert
•
målstyring, underveisvurdering og fremovermeldinger øker presset på barna
•
praktiske ferdigheter nedprioriteres
Flere skoler har ikke plass/rom for kreative/praktiske aktiviteter/fag.
I Harstad fremsnakkes for tiden Terje Ogden og hans prinsipper samtidig som Lenden skole i
Stavanger skal være rollemodell. Her er prinsipper som korttidstilbud og tilbakeføringer sterkt
gjeldende. Dette er en annen type tilbud enn det som har vært (og fortsatt bør være) målet for ALA i
Harstad. Sammenligningen blir feil.
Det er verd å merke seg at store arenaer kan gi såvel heltidstilbud som korttidstilbud. Det er de
rustet for. Så lenge Harstad har kun ALA med tre lærere som spesialpedagogisk tilbud, er det
prinsipielt riktig at man prioriterer de elevene som trenger langvarig oppfølging (les: min ett år). En
kombinasjonsdrift med både korttidstilbud og lengre stabile tilbud vil ikke funger på en liten arena
slik ALA er.
Omlegging til slik drift krever med stor sannsynlighet økt lærerressurs!
-60-
Da ALA ble opprettet i 2003 var det en delegasjon fra Harstad i Trondheim for å studere deres
tilrettelagte opplegg. Trondheim kommune har siden utviklet seg videre og fått fram en modell som
vi mener favner bredt. Det er et sterkt pedagogisk fagmiljø som jobber tett med alle skolene i
kommunen. Her driftes ulike type tilbud. Det samme gjøres i Bergen.
I disse to store byene samt i Hammerfest, Tromsø, Bodø, Larvik osv. osv., driftes det heltidstilbud.
Lederstruktur
ALA har vært en suksesshistorie. Godt at assisterende rådmann og mange foreldre bekrefter dette.
Det gir grunnlag for heller å tenke styrking/utvidelse/utvikling i samme tanke.
Ledelsesstrukturen har dog ikke vært tilfredsstillende! Avstanden til nærmeste leder og til de fora
hvor erfaringer utveksles og diskusjoner foregår har vært for stor. Dette har medført at ALA ikke
har blitt framsnakket og at de erfaringene som er gjort ikke er videreført. Ingen har talt ALA's sak i
rektorkollegiet. Ingen har talt disse elevenes (og foresattes) sak – fokus har vært 100% på
inkludering i hjemmeskolen. Dette er en målsetting elle er enige i, men i hverdagen for en del elever
er det fortsatt ikke slik - og det er neppe noen gang mulig å ha et tilbud på en stor skole med et
krevende stort sosialt miljø som klarer å inkludere de som sliter mest psykisk og sosialt. Da er det
viktig at man – i en livsfase – kan tilbys tetthet og trygghet i et lite, alternativt miljø.
Disse momentene understreker behovet for at ALA styrkes med en avdelingslederressurs som
inkluderer arenaen den alltid pågående skoleutviklingen i kommunen. Den kompetansen som
lærerne på ALA innehar formelt såvel som via erfaring, bør utnyttes i stedet for å ties ihjel slik vi
har opplevd de to seneste årene.
Det har også utviklet seg en situasjon hvor Stangnes 8-13 «konkurrerer» om en posisjon og blir en
slags rival til ALA om elevene. Det er verdt å merke seg at Stangnes 8-13 har gitt beskjed om at
elever som trenger enetimer i fag samt elever som trenger en forutsigbar hverdag, ikke bør søke om
plass ved Stangnes.
I tillegg er det i PPD-systemet ønsker om økte ressurser til PP- tjenestens skoleteam. Skoleteamet
gjør en viktig – men helt annerledes jobb enn ALA. Skoleteamet underviser ikke, de driver ikke
med spesialpedagogikk. Teamet må gjerne styrkes,men når PP-tjenesten ønsker å hente
stillinger/ressurser fra ALA, blir dette svært galt. Så kan man spørre hva slags rolle PP-tjenesten –
med denne «kampen» om ressurser som bakgrunn – vil spille når det skal tilrås at elever får tilbud
ved ALA. PP-tjenesten får en svært uheldig dobbeltrolle når den ønsker å bruke av ALA's
stillingsressurs. Da kan de ikke samtidig tilrå tilbud som krever stillinger ved ALA. Tjenesten har
faktisk satt seg i en inhabil rolle i forhold til å tilrå ALA som tilrettelagt spesialpedagogisk tilbud.
Og foresatte skal fortsatt ikke få informasjon eller søke.
For å løse sammenblandinger i roller og skape større helhetlig tenking i et bredt tilrettelagt tilbud
for skoleelever i Harstad kommune, foreslår vi at man ser på muligheten til tilføre en administrativ
ressurs som gir ALA muligheten til representasjon og medinnflytelse.
«Man har ikke med et annet menneske å gjøre uten å holde en del av dets liv i sin hånd».
Mvh oss på ALA.
Birgit S. Hartvigsen, Ann Turid Sandberg, Fred Jørgensen
-61-
-62-
Side 1 av 1
Fagforbundet Harstad
Høring- « Strategisk plan for oppvekst 2015-2020» for
Harstad kommune
Fagforbundet Harstad har følgende innspill til « strategisk plan for oppvekst 2015-202».
Skolefritidsordningen tilhører en del av tilbudet barn/unge har i Harstad kommune.
Opplæringslovens §13-7 hjemler kommunene forpliktelse i forhold til SFO. Det bør i
punkt 2. framkomme noe generelt om skolefritidsordningen. I punkt 2.1 under skole vil
det være naturlig å legge til SFO.
SFO
Harstad har i dag kommunale SFO ved hver av de enkelte barneskolene.
SFO er et frivillig omsorgs, tilsyns- og fritidstilbud utenom den obligatoriske skoledagen
for elever fra 1-4 trinn, barn med særskilte behov fra 5- 10 trinn kan søke om et utvidet
SFO tilbud.
Det bør under punkt 4. skole, framkomme status, utfordringer, målsettinger og
strategier for Skolefritids tilbudet.
Det er viktig at SFO i Harstad kommune har likeverdig og god kvalitet, med motiverte,
engasjerte ansatte, tverrfaglig samarbeid med interne/ eksterne med parter, og et godt
kulturelt tilbud.
Med vennlig hilsen
Rita I. Hansen
HTV, Fagforbundet Harstad
-63file://\\eis-s-dok\PdfConverterDocProcessingDirectory$\EPHORTE\514856_FIX.HT...
19.05.2015
Side 1 av 1
Denne høringsuttalelsen kommer på vegne av FAU ved Stangnes 8-13.
Utkastet til «Strategisk plan for oppvekst 2015-2020» synes overordnet å være en god strategi, og
den peker på flere gode strategier/tiltak for å ivareta barns oppvekstvilkår. Utkastet er imidlertid
mangelfullt med hensyn til forebyggende tiltak med lav terskel for ungdommer, spesifikt for elever i
ungdomsskole og videregående skole.
Den siste Ungdataundersøkelsen har avdekket at ungdomsskoleelever i Harstad har større
problemer relatert til mental helse og ensomhet enn landsgjennomsnittet. Dette er
bekymringsverdig, og rettferdiggjør at Harstad kommunes strategiske plan for oppvekst inkluderer
tydelige strategier/tiltak som ivaretar også denne gruppen barn og ungdommer.
Veldig mange ungdommer har en feilaktig oppfatning av at «Det må være noe galt med meg», «Det
er bare jeg som har det akkurat slik jeg har det», og så videre. For ungdommer som er inne i de
mest sårbare årene av oppveksten, kan det i mange tilfeller være problematisk å henvende seg til
foreldre/lærere i første omgang, ofte fordi de tror at de voksne ikke forstår. For å bøte på dette, vil
det være hensiktsmessig å gjøre voksne med faglig kompetanse innenfor fysisk og psykisk helse mer
tilgjengelig for elevene. Utfordringen er at de må være tilgjengelig i så stor grad at elevene lærer at
denne personen faktisk har mye kompetanse om det som opptar/plager dem, og at de føler at de
«kjenner» vedkommende uten at personen blir «for nær» og derfor kan komme i konflikt med
venner og skolekamerater.
Et for oss i FAU ved Stangnes 8-13 åpenbart svar på denne utfordringen vil være å styrke
skolehelsetjenesten. Harstad kommune trenger flere helsesøstre som har en mye større reell
tilgjengelighet enn i dag; en halv dag i uken på hver skole er alt for lite. I tillegg må det legges til
rette slik at helsesøstrene oftest mulig er inne i klassene, dette kan muligens legges i tilknytning til
skolefagene som omhandler kropp og helse men også i andre situasjoner. Helsesøstrene må ikke
fortsette å være en person man først og fremst ser i forbindelse med vaksiner.
FAU ved Stangnes 8-13 mener derfor at kapittel 6. forebygging utvides med et delkapittel som
beskriver forebyggende tiltak rettet spesielt mot barn og unge over barneskolealder, og at man i
dette nye delkapittelet legger til rette for en styrking av skolehelsetjenestens tilbud for å tidligst
mulig kunne oppdage og møte ungdommer som har problemer. Vi mener at en slik styrking på sikt
vil være ressursbesparende, ved at ungdommene tidlig kommer i kontakt med en helsefaglig
ressursperson som ofte vil kunne løse problemene uten å involvere de større tiltakene som er
beskrevet andre steder i strategien (Forebyggende forum, Familiens hus, etc.).
Med vennlig hilsen
Trond Solberg
FAU, Stangnes 8-13
20.05.2015
4.SKOLE
4.1.Statusogutfordringer
Harstad har 13 grunnskoler fordelt på tre øyer. Det er tre kombinertskoler med elever fra 1. – 10. trinn,
3 skoler med ungdomstrinn og 6 barneskoler med elever fra 1.-7. trinn. Grunnskolens formål er å gi
elevene en opplæring som bygger på verdier som respekt for menneskeverdet, natur, likeverdighet og
solidaritet. Opplæringen skal tilpasses alle elevers evner og forutsetninger.
De nærmeste fem årene holder elevtallet seg stabilt på mellom 2800-3000 elever i grunnskolen.
Sentrumsskolene, Bergseng og Kila vokser på grunn av tilflytting, først og fremst flerspråklige familier,
men også flytting innad i kommunen. Tilgang på ledige tomter er avgjørende i forhold til vekstområder i
kommunen.
Harstad skole har innføringsklasse for flerspråklige elever på barnetrinnet og Seljestad ungdomsskole
for flerspråklige elever på ungdomstrinnet. Harstad deltar i Kompetanse for mangfold hvor målet er å gi
de flerspråklige elevene god kompetanse i norsk samt øke kompetansen for skolens ansatte i arbeid
med de flerspråklige elevene.
Skolene og skoleeier følger opp de nasjonale satsingene som Ungdomstrinn i utvikling hvor alle skolene
i kommunen deltar. Fokuset med satsingen er arbeid med grunnleggende ferdigheter; lesing, skriving og
regning samt arbeid med klasseledelse. Målet er at undervisningen skal bli mer praktisk, variert,
relevant og motiverende for elevene samtidig som en øker lærernes kompetanse.
I perioden 2015-2017 er Harstad med i utprøving av lærerspesialister i realfag og norsk. I tillegg deltar
også Harstad i den andre nasjonale realfagssatsingen, Realfagskommune. Detter er et ledd i å øke
kompetansen i realfagene på skolene samt styrke samarbeidet mellom barnehage og næringsliv.
Gjennom den nasjonale strategien Kompetanse for kvalitet – Strategi for etter og videreutdanning er
kommunenes muligheter til å tilby videreutdanning til lærerne økt. Inneværende skoleår deltar 10
lærere på videreutdanning, 4 skoleledere på rektorutdanningen og 9 lærere på masterutdanning i
aksjonsforskning. For skoleåret 2015/16 er 13 lærere godkjent av skoleeier og 1 skoleleder skal
begynne på rektorutdanningen.
IHarstadønskervietgodtogtrygtopplæringsmiljøforelevene.Elevundersøkelsengjennomføres
årlig,ogelevenesvarerpositivtiforholdtilmotivasjon,mestringogtrivseliskolen.Samtidigviser
resultatenefranasjonaleprøverogeksamenatvimåfortsetteåprioriteretidliginnsatsog
systematiskarbeidmedgrunnleggendeferdigheterpåalletrinn.
Ludvigsenutvalgetutrederelevenslæring ifremtidensskole.Paralleltmeddettearbeidetpågår
Djupedalsutvalgetsutredningavelevenespsykososialearbeidsmiljø.Utredningen«Åhøretil»skal
vurderedesamledevirkemidlerforåbedredetpsykososialeskolemiljøet,ogforeslåtiltakforå
motvirkekrenkelserogmobbingiskolen.
4.2.Målsettinger
Merknad [GSJ1]: fjernes
Merknad [GSJ2]: Fjernes
Merknad [GSJ3]: Endres til: Elevtallet
ved Kanebogen, Seljestad barneskole,
Hagebyen, Bergseng og Kila øker på grunn
av tilflytting og flytting innad i kommunen.
Merknad [GSJ5]: Ny setning: Fremtidig
skolestruktur i Harstad kommune må
baseres på en helhetlig vurdering, der økt
næringsaktivitet, etablering av nye
bedrifter, bygging av
kommunale/offentlige institusjoner og
regulering/tilrettelegging for boligbygging
må ha avgjørende betydning. Disse
momentene må tas med i kommunens
planlegging for renovering og nybygg.
Merknad [GSJ6]: Ny setning: I tillegg
samarbeider Harstad kommune med
nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
(NAFO).
Merknad [GSJ7]: Erstattes med: tydelig
Merknad [GSJ8]: Punktum.
Merknad [GSJ10]: Ny setning:
Satsingen er et ledd i strategien for å
redusere frafallet i videregående skole.
Harstad kommune samarbeider med
universitetene og andre kommuner for å
øke lærernes kompetanse. (Motivasjon,
mestring og muligheter/ MMM)
Merknad [GSJ11]: fjernes
Merknad [GSJ12]: Legg til:
Ungdomsskolen i Harstad samarbeider i
dag på mange områder med næringslivet.
Det er ønskelig å videreutvikle dette
samarbeidet. Newton rommet er også en
viktig arena for å inspirere elevene til å
velge realfag.
Merknad [GSJ13]: Byttes med:
foreslått til videreutdanning …
Merknad [GSJ14]: Punktum.
4.2.1.Eleveneskalopplevetilpassetopplæring,mestringogmotivasjonisinskolehverdag
Elevundersøkelsen viser at elevene i Harstadskolene rapporterer om positiv utvikling i skolenes
tilrettelegging for mestring og motivasjon i skolehverdagen. Tilpasset opplæring betyr at elevene møtes
på sitt faglige og sosiale nivå i skolen. Hver elev har behov for individuelle løsninger for å få gode
læringsbetingelser og oppleve motivasjon og mestring. Tilpasning av opplæringen skjer gjennom
tilrettelegging for læring utfra elevens evner og forutsetninger, slik at eleven selv søker utfordringer og
-65-
Merknad [GSJ15]: Erstattes med: I
tillegg skal en skoleleder begynne på
rektorutdanningen.
Merknad [GSJ16]: Årlig på 7. og 10.
trinn,
utvikler seg faglig og sosialt. Lærerens kompetanse i å analysere og forstå elevens forutsetninger og
læringsfellesskapet i klasserommet, er en forutsetning for tilpasset opplæring.
Strategier:
Elevene skal oppleve en praktisk, tydelig og variert opplæring
Merknad [GSJ17]: Praktisk, variert,
relevant og tydelig
Økt satsing på realfag ved lærerspesialister og ved å bli Realfagskommune fra skoleåret 2015/16
Trygge flerspråklige elever i utvikling av det norske språket og ved integrering i skolesamfunnet
Regelmessig og systematisk dokumentasjon og oppfølging av elevenes læringsutbytte
4.2.2. Elever som ikke mestrer skolehverdagen kan få tilbud om alternative opplæringsarenaer
I Harstad kommune har en over flere år hatt ulike alternative opplæringsarenaer for elever som ikke har
funnet seg til rette i skolen av ulike årsaker. I de senere år har vi sett en dreining i skolen fra mye og
alvorlig problematferd til en økning av elever som har større utfordringer med psykisk helse og
skolevegring. Foreløpige resultater fra Ungdataundersøkelsen 2015 bekrefter denne utviklingen. Dette
gir et behov for å endre eksiterende tiltak slik at de blir konsentrert og gir bedre hverdager for elever
som ikke mestrer denne.
En del elever fullfører ikke videregående opplæring. Det er et mål både lokalt og sentralt at en ønsker at
elevene skal bli i stand til å fullføre videregående opplæring. Koordinering og organisering av tiltak for
elever som skal bruke alternative opplæringsarenaer må sikres ved å komme inn på et tidligere
tidspunkt, både på elev- og systemnivå.
All offentlig grunnskoleopplæring skal være i samsvar med opplæringsloven med forskrifter, herunder
Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Opplæringsloven åpner for noe fleksibilitet når det gjelder bruk av
andre opplæringsarenaer enn skoleanlegget. I vurderingen må det ses på om tiltaket omfatter alle
elever i en gruppe (f.eks leirskole) eller kun enkeltelever, om dette er et permanent eller midlertidig
tiltak og hvor store deler av opplæringen skal gis på den alternative arenaen.
Det er noen sentrale prinsipper som har betydning for organiseringen av opplæringen:
- Inkludering (alle elevene skal inkluderes i opplæringen og få være en del av
klassen/basisgruppen)
- Likeverd (alle elever skal ha like muligheter til å utvikle seg gjennom arbeidet med fagene i et
inkluderende læringsmiljø)
- Tilpasset opplæring (opplæringen skal tilpasses elevene og forutsetningen til den enkelte elev
og skal skje innenfor den ordinære opplæringen)
Når elevens opplæringstilbud skal fastsettes må likeverdsprinsippet, prinsippet om inkludering og
tilpasset opplæring trekkes inn i vurderingen. Det er ikke anledning til å plassere eleven på en alternativ
opplæringsarena kun på grunnlag av foreldrenes samtykke. 19
-66-
Merknad [LJK18]: Erstattes med:
Elever som ikke har et tilfredsstillende
utbytte av ordinær opplæring kan gis tilbud
om alternative opplæringsarenaer.
Merknad [LJK19]: Tas bort
Merknad [LJK20]: Ta med:Det har
vært gitt oppfølging og veiledning på
hjemmeskolen, dagtilbud på ulike
alternative arenaer i regi av Grøtavær
leirskole, tilbud på gårdsbruk og tilbud på
Stangnes alternative arena. Tilbudet gis til
elever som av ulike årsaker ikke har et
tilfredsstillende utbytte av ordinær
opplæring.
Merknad [LJK21]: Erstatt med:
…hverdag for elevene.
Et annet hjemmelsgrunnlag som ikke er tilstrekkelig for at en enkeltelev mottar opplæringen på en
alternativ opplæringsarena er adgangen skolen har til å omdisponere inntil 25 % av timene for
enkeltelever.
Det er en snever adgang for skoleeier til å ta i bruk alternative opplæringsarenaer for enkeltelever med
rett til spesialundervisning, det skal være hensynet til eleven som er avgjørende for bruk av en
alternativ opplæringsarena. I vurderingen må det trekkes inn om et opplæringstilbud innebærer bruk av
en alternativ arena er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen ut fra sin
situasjon og om tiltaket for øvrig er til barnets beste, jfr Barnekonvensjonen artikkel 3 nr.1.
Strategier:
 I forhold til endringer i elevgruppen og effekt av tiltak ønsker en å endre på følgende forhold:
Det opprettes et inntaksteam som fortløpende behandler opptak av elever som skal ha
opplæringstilbud utenfor hjemmeskolen.
 Det etableres en ny modell for arbeidet med tilbakeføring til hjemmeskolen, en såkalt
inklusjonsprosess
 Tiltak gitt av PPT/Skoleteam/ansatt alternative opplæringsarenaer koordineres sammen med
elevenes hjemmeskole.
Se vedlegg 1: alternative opplæringsarenaer
VEDLEGG
Vedlegg1skole:Alternativeopplæringsarenaer
Inntaksteam
Teamet består av PPT, Rektor v/Stangnes 8-13, rektor v/Grytøya og skolefaglig rådgiver (skoleeiernivå).
Skolene søker om tiltak etter aksept fra foresatte. Det kan søkes kontinuerlig og gjennomførte
inklusjoner (tilbakeføringer til hjemmeskolen) frigjør kapasitet for nye inntak.
Merknad [LF22]: Erstatt med leder PPT
Merknad [LJK23]: Erstatt med: Grytøy
oppvekstsenter
Merknad [LJK24]: fjernes
Inntaksteamet avgjør hva slags type tiltak eleven har behov for, hva slags
støttetiltak/kompetanse/veiledning hjemmeskolen har behov for. Dette vil være i nær dialog med
rektor på hjemmeskolen til eleven. Det er et mål å utvikle koordineringen av tiltakene, både mot eleven
og mot hjemmeskolen.
Barnetrinnet vil i hovedsak få bistand på hjemmeskolen. På ungdomstrinnet vil det bli gitt bistand på
hjemmeskolen eller i et skoletilbud utenfor hjemmeskolen for en periode.
Modell for arbeid med inklusjon
PPT analyserer/kartlegger læringsmiljøet i klassen/teamet/skolen og kommer med veiledning for videre
arbeid. Tiltak må være prøvd ut før det eventuelt vurderes at en elev skal søkes til en ekstern
opplæringsarena. Slike tiltak skal ha som hovedmålsetting at eleven i størst mulig grad skal
tilbakeføres/inkluderes i sin klasse på hjemmeskolen, inklusjon.
Inklusjon innebærer at eleven reelt deltar i læringsfellesskapet og får tilstrekkelig faglig og sosialt
utbytte av deltagelsen. Lærere fra eksterne opplæringsarenaer vil følge eleven i arbeidet med
tilbakeføring til hjemmeskolen.
Hvordan øke kapasiteten på hjemmeskolen?
Ved inntak av en elev til ekstern opplæringsarena vil det ut fra analyse/kartlegging gjennomføres en
kompetansehevingsstrategi som f.eks kan være å jobbe medsystemrettede tiltak både for klassen,
-67-
Merknad [LJK26]: Forslag: Modell for
tilbakeføring til hjemmeskolen
Merknad [LJK27]: Erstattes med:
Dersom det skal søkes til en ekstern
læringsarena, skal tiltak på hjemmeskolen
være prøvd ut i forkant. Slike tiltak skal ha
som hovedmålsetting at eleven i størst
mulig grad skal tilbakeføres og inkluderes
på hjemmeskolen.
PPT analyserer/kartlegger læringsmiljøet i
klassen/teamet ved hjemmeskolen og gir
veiledning for videre arbeid. Målet er at
eleven reelt deltar i læringsfellesskapet og
får tilstrekkelig faglig og sosialt utbytte av
deltakelsen.
Merknad [LJK28]: …forberede en god
tilbakeføring til..
teamet eller skolen. Dette basert på faglig veiledning, skolevurdering, konsultasjon eller rådgiving gitt av
f.eks PPT.
Lærer fra eksterne læringsarenaer kan knyttes tettere til mer utadrettet virksomhet som veiledning, for
å bygge opp kapasiteten på hjemmeskolen. Dette med tanke på utvikling av kompetanse i utadrettet
arbeid (rådgiving/veiledning til hjemmeskolen) og forutsigbarhet i arbeidsoppgavene. Omfanget av
oppfølgingen på hjemmeskolen vil være behovsstyrt.
Merknad [LJK29]: Tas bort
Merknad [LJK30]: Start nytt avsnitt
Merknad [LJK32]: komma 
Merknad [LJK33]: kompetansen
Det skal utarbeides en samarbeidsavtale som inneholder:
- Tidsperspektiv for arbeidet
- Omfang
- Behov for kompetanseutvikling
- Oppfølging
- Ansvar
- Evaluering
I startfasen vil eleven være på ekstern arena på full tid. Tilstedeværelse på hjemmeskolen øker til
inklusjon er gjennomført. Prosessen gjennomføres over så kort tid som mulig,
Unntaksvis og for noen få elever på slutten av ungdomstrinnet, kan løsningen være å jobbe mot
inklusjon på videregående skole.
Merknad [LJK35]: slettes
Merknad [LF36]: Erstattes med
tilbakeføring
4.2.3.Eleveneskaloppleveetgodtfysiskogpsykososialtlæringsmiljøsomfremmerhelse,
trivseloglæring
Elevene i Harstadskolen har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Læringsmiljø er de samlede
kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for læring, helse og trivsel. I
elevundersøkelsen rapporterer elevene inn mindre mobbing på 10.trinn enn på 7.trinn, sammenlignet
med snittet nasjonalt ligger vi på samme nivå på 10.trinn, mens vi ligger over snittet på 7.trinn. Det
jobbes målrettet med å redusere andelen elever som opplever mobbing, mål: nulltoleranse.
Strategier:
Eleven skal oppleve at læreren har god struktur i undervisningen, er støttende og har høye
forventninger til hvordan de kan utvikle seg både faglig og sosialt.
Elevene skal oppleve et læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.
Skolene skal arbeide systematisk for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet
4.2.4.Eleverogforesatteskaloppleveetåpentoginkluderendeskole-hjemsamarbeid
Det er viktig for elevens læringsmiljø at skole og hjem har en felles forståelse av hva som er viktig for
læring. Et godt og åpent samarbeid der foresatte og lærere oppfatter hverandre som likeverdige
deltagere, er en ressurs for elevens læring
Strategier:
Foresatte skal oppleve at informasjon fra skolen er tilgjengelig og at de som foresatte har reell
brukermedvirkning, foreldreundersøkelsen gjennomføres hvert 3.år
Foreldre og elever skal oppleve at foreldremøter og utviklingssamtaler skal være tilrettelagt for
innspill og aktiv deltakelse
Rådsorganene på skolen skal involveres i elevenes fysiske og psykososiale læringsmiljø
-68-
Merknad [GSJ37]: Legg til nytt punkt
nr. 4/ny strategi: Skolebyggene skal ha en
standard og størrelse som ivaretar
elevenes læringsmiljø på en god måte.
Nytt punkt 5: Behovet for forsterket skole
for elever med sørskilte og store behov, må
utredes på nytt. Dette for å ivareta elevene
på best mulig måte og for å kunne utvikle
et godt faglig miljø.
4.2.5.Eleverskaloppleveengodpedagogiskbrukavdigitaleverktøy
Læreplanen definerer digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene i skolen:
«Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og
forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og
kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg
kunnskap og gode strategier for nettbruk».
Merknad [GSJ38]: Forslag til ny
overskrift: Elever skal bruke digitale
verktøy aktivt i undervisningen.
Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et
samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving,
regning og muntlige uttrykksformer. Det kreves kompetanse for å kunne ta i bruk nye læringsstrategier,
og tydelige strukturer for å kunne nyttiggjøre seg digitale verktøy og ressurser i alle skolene. I
Harstadskolene er det forskjeller i kompetanse på området og i tilgang til tekniske løsninger og utstyr.
Strategier:
Det etableres et helhetlig system for IKT i skolesektoren gjennom en egen plan.
Merknad [GSJ39]: Nytt punkt:
I undervisningen skal digitale verktøy
brukes for å fremme læring.
Elevene skal oppleve god pedagogisk bruk av digitale verktøy.
Det skal utarbeides en kompetanseplan for å sikre at pedagoger får best mulig kompetanse for å
utvikle digitale læringsstrategier og for å styrke elevenes digitale dømmekraft.
Merknad [GSJ40]: Erstatt med: Elever
skal bruke digitale verktøy aktivt i
undervisningen.
Merknad [GSJ41]: Erstattes med: Har
nødvendig
Merknad [GSJ42]: …i bruk av digitale
verktøy i undervisningen. (Punktum)
Merknad [GSJ43]: Dette både i forhold
til …..
-69-
Side 1 av 1
Hei Sylvia!
Kan du legge denne høringsuttalelsen i ephorte, sak 2014/3034, Høring strategisk plan.
Takk 
Hilsen
Elin Kjernåsen
Koordinator forebyggende arbeid
Barne- og ungdomstjenesten
Harstad kommune
Tlf. 77 02 61 86 / 954 50 383
[email protected]
Fra: Kjersti Dragland
Sendt: 21. mai 2015 10:18
Til: Elin Jørgensen Kjernåsen
Kopi: Aud M Johansen
Emne: Inkluderende oppvekst - strategisk plan for oppvekst 2015-2020
Hei!
Mitt innspill til strategisk plan for oppvekst:
-
Planens gjennomgående svakhet er mangel på konkrete tiltak, spesielt nevnes tiltak ved
skolevegring og mobbing.
-
Planen mangler beskrivelse av de tjenester (utover forebyggende tjenester), som ytes fra helse- og
omsorg for barn i nevnte aldersgruppe eks. psykiatritjeneste, hjemmebaserte tjenester, fysioterapi,
ergoterapi etc., samt koordinator for individuell plan (der det er behov for langvarig koordinering av
helse- og omsorgstjenester.) Tiltak overfor barn med syke foreldre anbefales også tatt med i planen.
Mvh
Kjersti Dragland
Rehabiliteringskoordinator
Koordinerende enhet
21.05.2015
Side 1 av 1
Hei
Jeg sender denne mailen på vegna av alle SFO leder i Harstad kommune.
Vi som jobber på SFO undrer oss over at vi ikke nevnt med mer en bare to ord i denne forbindelse,
på side 6 og på side 25. Vi synes det er litt underlig at det ikke sies mer om tilbudet. Flere 100 barn
benytter seg av SFO hver eneste dag SFO i Harstad kommune, mange av barna i småtrinnet er like
lenge i SFO, som i skolen i løpet av en dag.
Tilbudet er foreldrebetalt, slik barnehagetilbudet også er, men hva SFO tilbudet i Harstad kommune
er, - forteller oss i denne sammenheng, … egentlig ingenting!
Vi ønsker å vite hvorfor SFO er valgt å ikke bli tatt med i denne plan om oppvekst.
Vi føler oss litt utenfor – hva er vår rolle i Harstad kommune? Hva ønsker Harstad kommune at SFO skal
være? Skal vi ha noen betydning i forhold til bars oppvekst i samfunnet? Eller er vi bare en ekstra tjeneste ?
Håper at noen kan svare oss på dette.
Vennlig hilsen Lena Magnell
21.05.2015
Side 1 av 1
Høringsuttalelse til Strategisk plan for oppvekst, Harstad kommune, 2015-2020:
Med bakgrunn i at tilgang til gode bibliotektjenester bidrar til lesestimulering og til å utvikle barnog unges språk- og lesekompetanse, gir kunnskaper innenfor informasjonskompetanse og fungerer
som inkluderende arena som blant annet avhjelper unge og barns psykiske helsetilstand, er det
betimelig å ta med noen endringer og tilskudd til planen. Planen er god og har egnede målsettinger.
Men, det registreres at Harstad biblioteks sine ressurser kan bli brukt annerledes enn hva tilfellet er
i dag.
Bibliotekene er spesielt viktig som ressurs for barnog unge som sliter med lesevansker og har
mangel på nøytrale møteplasser. Harstad bibliotek har samarbeid med og tjenester rettet mot
barnehagene og skolene i kommunen. Dette samarbeidet mellom bibliotek og
grunnskole/barnehage bør formaliseres.
Med i planen er det hensiktsmessig å ta med biblioteket i eksisterende setning under punkt 5.2.3.,
og også tilføye en setning "Det er i barnehage, skole og bibliotek man kan nå alle. Folkebiblioteket
er en uformell arena hvor barn og unge kan utvikle meningsfulle kulturmøter".
Etter «Disse møtene må finne sted både gjennom de praktisk-estetiske fagene i skolen, og gjennom
allerede eksisterende ordninger som eksempelvis Den kulturelle skolesekken og Trivselslederprogrammet.» i samme punkt som over er det formålstjenlig å ha med: « Harstad bibliotek
organiserer en avdeling med fag- og skjønnlitteratur og annet lesestimulerende materiell for barn
med nedsatt funksjonsevne, et såkalt Eplebibliotek. Videre skal Harstad bibliotek samarbeide
med Troms fylkesbibliotek om prosjektet [Stærkere]- psykisk helse for barn og unge hvor målet
er å oppnå bedre livskvalitet for barn, unge og pårørende som har en hverdag preget av at noen
sliter med sin psykiske helse. Harstad bibliotek vil da legge til rette for en større åpenhet rundt
barn og unges psykiske helse og gi et mer synlig bibliotektilbud omkring psykisk helse.» Eventuelt
kan disse to setningene settes inn som et eget kulepunkt under strategier i punkt 6.2.3 for å
fremme barn og unges psykiske helse og gi tilbud for barn med nedsatt funksjonsevne.
Under strategier i punkt 5.2.3. er det tjenlig å ha med biblioteket under siste kulepunkt:
«Videreføre og videreutvikle samarbeidet mellom kulturskole, bibliotek, barnehage og grunnskole,
inkludert SFO.»
Line Merethe Rubach
Enhetsleder / Library Director
Harstad Bibliotek / Harstad Public Library
Postmottak
9479 Harstad
Tlf: 77 02 61 79
Mob: 974 77 850
E-mail: [email protected]
Hjemmeside: http://www.harstad.folkebibl.no/index.htm
"And the day came when the risk it took to remain tight in a bud was more painful than the risk it took to
blossom." - Anaïs Nin.
21.05.2015
Svar på høring –«Strategisk plan for oppvekst 2015-2020.
Fra: Alle medlemmer i Utdanningsforbundet og Skolenes
landsforbund – Bergseng skole.
Klubbene (UF og SL) ved Bergseng skole ønsker å komme med
kommentarer/tilbakemeldinger på følgende punkter:
1.3. Målgruppe.
Her står det hvem målgruppen er. Vi mener at en viktig målgruppe også er de
ansatte som jobber med barn i alderen 0-18 år og deres foresatte. Her er ikke
de ansatte i f.eks barnehage og skole nevnt. Det bør komme med.
I punkt 1.5 står det at overordnet strategi er; «Harstad kommune skal bidra til
å styrke barn, unges og familiens muligheter til å skape en god og positiv
oppvekst» og målet er «I Harstad skal barn og ungdom trives og mestre livet
sitt». Dette må sees i sammenheng med de ansattes særdeles viktige rolle i
oppvekstfasen.
4.1 Skole – Status og utfordringer.
I dette punktet kommer det frem utfordringene sentrumsskolene, Bergseng og
Kila har/får grunnet tilflytting. På nordsiden av byen bygges det mye nytt i hus
og leiligheter. Bergseng skole er allerede «fylt opp til randen». Når Ervik skole
ble lagt ned ble det satt et tak (max. Antall elever på Bergseng skole) til tallet
306. Neste skoleår blir foreløpig elevtall 314. Tallet er stigende i årene
fremover. Pr. i dag finnes det ikke grupperom til styrking. Styrking foregår i
hovedsak i ganger/korridorer, med de forstyrrelser og den dårlige kvaliteten
-73-
dette medfører. Bibliotek er lagt ned for å få plass til elever. Neste skoleår
forsvinner datarom av samme årsak. Det er ikke rom igjen.
Det er ikke nevnt med et ord i denne høringen om plassmangel på Bergseng
skole. Dette er uten tvil en utfordring kommunen har og må ta på alvor. I en
strategisk plan for de neste 5 år, med slikt overordnet strategi og mål.
Vedlegg 1. –Inntaksteam.
Det registreres at inntaksteamet IKKE består av noen av de ansatte på ALA. De
ansatte innehar unik kompetanse og erfaring på elever og hvordan elevene
fungerer i praksis i skolehverdagen. Vi mener absolutt at de ansatte på ALA må
ha innflytelse på inntak på alternative opplæringsarenaer.
Bergseng 21.mai-2015
Med hilsen
UF og SL på Bergseng skole
Lisa Marie Hansen
Viggo Gotliebsen
Plasstillitsvalgt UF
Plasstillitsvalgt SL
-74-
HØRING «STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKST 2015-2020»
Fellesorganisasjonen (FO) i Harstad har kommentarer til dokumentet «Strategisk plan for oppvekst
2015-2020».
Fo Harstad savner helt konkret fokus på barn med funksjonsnedsettelser. Dem er ikke nevnt inn
under inkludering i skole og klasse. Hva vil det si å være inkludert i skole? Hva vil det i å være
inkludert i klasse? Hva vil det si å ha en klassetilhørighet?
Fo ønsker å se dette opp mot Fn`s konvensjonen og barn med funksjonsnedsettelser.
4.1. S 16: Tema lærer! Lærer og fokus, og hvordan skal dem øke kompetansen på lærer som jobber
med elever særskilte behov. Ønsker skolen og skoleledelsen å bruke Vernepleiere,
barnevernpedagog, sosionom og andre med treårig høyere helsefaglig utdanning?
4.2.1 målsetting ; hvilke virkemidler skal benyttes for å nå disse målene?
« lærerens kompetanse i å analysere og forstå elevens forutsetninger..» Fo ønsker i større grad at det
skal være fokus på at det finnes andre fagpersoner med høy fagkompetanse rundt elever med
nedsatte funksjonsevner samt det å jobbe med adferd og konflikthåndtering. Fo tenker at her må
man bruke kompetanse som allerede finnes innenfor skole. Benytte tverrfaglig samarbeid med bl.a
miljøterapeuter i skole.
Strategier: Fo ønsker her at barn med funksjonsnedsettelser også skal inn under denne strategien.
4.2.2 s 18: Fo stiller spørsmål ved inkluderende, likeverdig og tilpasset opplæring, og hvordan dem
ser dette opp mot elever med funksjonsnedsettelser og elever med særskilte behov.
Fo ønsker en utdyping av temaet inkluderende læringsmiljø. Historie og erfaringsbasering er at barn
med spesielle behov ikke blir inkludert i dagens skolestruktur. Å gå på samme skole vil ikke si at man
er inkludert i et fellesskap.
4.2.4: samarbeid mellom lærere og foreldre. Hva og hvordan skal samarbeidet økes?
5.2: hvem skal utføre dette arbeidet? Er det Harstad Kommune, er det de frivillige organisasjoner?
Det sies at det skal være et tilbud til alle, men hvem skal gi dem?
5.2.2: Fritidsaktiviteter er det kun nevnt kor og korps. Hvor er idretten? Siden dem allerede er sterkt
involvert i fritidsaktiviteter for barn og unge.
-75-
5.2.3: Idrett er ikke nevnt i dette avsnittet under overskriften» Barn og unge skal gjennom
undervisning møte ulike kulturuttrykk og idretter..»
6.1: Fo ønsker en utdyping i dette avsnittet; Hvem utfører det forebyggende arbeidet? Er det skole,
bhg ?
6.2.1: «overfor barn og unge med sammensatte behov er det spesielt viktig at de kommunale
tjenestene er godt koordinert.» Fo etterspør da hvem som skal koordinere denne tjenesten?
6.2.2: Etablere en samfunnsfadder på frivillig basis til de nyfødte. Kvalitetssikring av det enkelte
faddermenneske og deres kunnskap om de kommunale tjenestene? Hvordan skal det rekrutteres
samfunnsfaddere?
6.2.3; «Bidrar til å styrke foreldrekompetanse for å fremme barn og unges psykiske helse» Hvordan
skal dette måles? Hvordan skal man ivareta barna med traumer?
6.2.5: siste setning på side 31: Hva menes her? Fo undrer seg over hva som ligger i denne setningen.
6.2.6: Fo lurer på hvordan tiltak som skal igangsettes for å gjøre foreldre oppmerksom på å være offline?
****
Fo undrer generelt på hvem som skal utføre arbeidet som er nevnt i Strategier? Fo tenker at det er
mange flotte ord og tanker men lite konkret i forhold til tema Inkluderende oppvekst, og Strategisk
plan for oppvekst 2015-2020. Fo etterspør tiltakene og hvordan skal dette måles? Og gjennomføring
av evaluering av de konkrete tiltak.
Fo registrerer at lærere er ofte nevnt men etterlyser de andre profesjonene som er med å ivareta
barn som er i oppvekst og utvikling.
Mvh Styret i Fo Harstad.
-76-
Høringsuttalelse «Strategisk plan for oppvekst»:










Planen er for generell.
PALS, Ny Giv og Begrepsundervisning (BU) er ikke nevnt. Ny Giv er sentrale føringer fra Udir.
Harstad kommune satser tungt på PALS og Begrepsundervisning.
SFO er så vidt nevnt i planen. Den er av stor betydning for foresatte.
Plan for utbygging/renovering av skolene er ikke tydelig nok.
Det bør være en kommunal plan for hvor mange lærere som blir tilbudt videreutdanning og
annen kompetanseheving bl.a. i forhold til flerspråklige elever.
Ordningen med lærerspesialister og realfagskommune bør tydeliggjøres.
Planen for IKT i skolen må synliggjøres bedre i strategiplanen.
Det bør signaliseres sterkere foresattes rolle for oppfølging av egne barn.
Hva menes med «regelmessig og systematisk dokumentasjon»?
Strategiplanen bør følges opp med en handlingsplan med økonomi som tydeliggjør hvordan
målsettingene skal oppnås ellers «koker» den bort i «kålen».. Denne handlingsplanen må
revideres hvert år.
Vennlig hilsen det pedagogiske personalet ved Harstad skole.
-77-
Saksbehandler
Eivind Pedersen
Telefon
77 64 20 54
Vår dato
22.05.2015
Deres dato
30.04.2015
Vår ref.
2015/2530 - 2
Deres ref.
Arkivkode
620
Harstad kommune
Postmottak
9479 Harstad
Høring – Strategisk plan for oppvekst 2015 – 2020 for Harstad kommune
Høringsfrist: 26.05.
Fylkesmannen har mottatt kommunens forslag til ny revidert strategisk oppvekstplan for
perioden 2015-2020 og ønsker å komme med enkelte kommentarer og forslag.
Innledningsvis vil Fylkesmannen berømme kommunen for arbeidet og tenkningen bak dette
planverket, som med ulikt materielt og faglig innhold vil kunne ha stor betydning for
kommunens totale tilbud til barna og barnefamiliene i kommunen.
Det er i den sammenheng svært positivt at kommunen presiserer at FNs barnekonvensjon,
sammenholdt med ny § 104 i grunnloven, er det overordnede lovverk for barns oppvekst i
kommunen. Det skal riktignok presiseres at den nye grunnlovsbestemmelsen kun tar opp i seg
noen av barnekonvensjonens prinsipper, slik at helheten i det daglige arbeidet må knyttes til
helheten i konvensjonen supplert med relevant regelverk for den enkelte sektor i kommunen.
FNs barnekonvensjon ble i 2003 inkorporert som norsk lov gjennom ny § 2 nr. 4 i
menneskerettsloven1 med forrang foran andre nasjonale lover. Barnekonvensjonens artikler
har mange generelle formuleringer, som kan være vanskelig å forstå rekkevidden av.
Fylkesmannen anbefaler derfor at kommunen på sikt bygger opp intern kompetanse på dette
regelverket, særlig siden kommunen ønsker å legge barnekonvensjonen til grunn for sin
strategiske barnesatsing.
Strategiplanens forhold til øvrige kommuneplaner
Det fremgår ikke av utkastet til revisjon av oppvekstplanen hvilken status den har
sammenholdt med andre kommuneplaner. Vi mener derfor at plasseringen av denne planen
bør knyttes til - og virke som en konkretisering av kommuneplanens samfunnsdel. Videre
antar vi at kommunestyrets kommende vedtak om ny revidert oppvekstplan må legge føringer
for utformingen av den kommunale planstrategi som etter plan og bygningsloven2 (pbl) skal
vedtas senest ett år etter konstituering av det nye kommunestyret. I den sammenheng må det
anses relevant å innarbeide evt. ønsker og krav om vern av f.eks. sentrale frilufts- og
lekeområder for barn og unge det må tas særlig hensyn til, i kommunens videre
arealplanlegging. Slike strategiske mål vil kunne ha stor betydning for hvordan kommunen
etter pbl § 3-3 kan ivareta barnas interesser i kommende plansaker.
1
2
Lov om styrking av menneskerettighetene i norsk rett av 21.05.1999 § 3, jf. § 2 nr.4.
Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27.06.2008, § 10-1.
Fylkeshuset, Strandvegen 13
Postboks 6105, 9291 Tromsø
Telefon: 77 64 20 00
Telefaks: 77 64 21 39
Avdeling
Oppvekst- og
utdanningsavdelingen
-78-
[email protected]
www.fylkesmannen.no/troms
Side 2 av 6
Generelt om forebygging.
Planutkastet bruker begreper som «forebygging» og «tidlig innsats». Under pkt. 6 beskrives
forebygging som et todelt begrep – å «forhindre at utfordringer oppstår» og å ha «effektive
tiltak tilgjengelig når behovet for hjelp inntreffer». Tidlig innsats beskrives som «å iverksette
forebyggende tiltak på et tidlig tidspunkt, for slik å redusere det senere tjenestebehovet».
Forebyggende innsats for barn og unge er omhandlet i rundskriv fra 20133 fra 6 ulike
departementer. Departementene fremhever her at forebygging rettet mot barn og unge først og
fremst handler om å legge til rette for et godt oppvekstmiljø for alle. Det heter videre i
rundskrivet at dette handler både om informasjons- og holdningsarbeid, samt konkret arbeid
for å skape gode og trygge lokalsamfunn. I dette betoner også departementene at
forebyggende arbeid handler om mer enn det den enkelte har (fag)ansvar for og at det er
viktig å samarbeide med familie, foresatte og andre instanser. Det påpekes særlig at en viktig
del av lokalt forebyggingsarbeid er å legge til rette for barn og unges medvirkning.
Departementene viser videre til forebyggingens tre nivå;
a.
b.
c.
Universell forebygging, d.v.s. innsats rettet mot hele befolkningsgrupper
Selektiv forebygging som retter seg mot grupper med kjent eller forhøyet risiko for å utvikle problemer
Indisert forebygging som er tiltak rettet mot individer med høy risiko eller klare tegn på problemer.
Departementene viser her til at «tidlig forebyggende innsats» kan settes inn på alle nivå.
Fylkesmannen tenker at det kan være relevant å vise til disse tre nivåene, evt, ved å knytte de
ulike tiltak kommunen har, etter hvor de hovedsaklig plasserer seg.
Når det gjelder «tidlig innsats» er det, etter vår oppfatning, særlig viktig at kommunens
forebyggende forum er samstemt om hva man legger i dette begrepet. Tidlig innsats kan
oppfattes som å være knyttet til nivåene nevnt ovenfor, til bestemte alderstrinn eller som et
mål for «responstiden» fra en hendelse inntreffer til tiltak iverksettes. Tidlig innsats rettet til
gravide og til de minste barna (0-1 åringene), skjer hovedsakelig med utgangspunkt i
kommunale helsetjenester, evt. også med bistand fra spesialisthelsetjenesten. Disse er følgelig
de tidligste offentlige aktørene i barnets liv. Senere i livet vil også barnehagen og skolen bli
en sentral del i alt forebyggingsarbeid, herunder også som «lyttepost» på barns vegne. Dette
innebærer at de, i lys av tanker om tidlig innsats må forventes å respondere både i form av
meldinger til barneverntjenesten, men også ved å generere tiltak i samarbeid med både barn
og foreldre før opplysningsplikten inntrer. I tillegg til innsatsen for de minste barna, vil også
tidlig innsats begrepsmessig kunne favne om barn i høyere alder, både på selektivt eller på
indisert nivå i form av rask respons på oppståtte problemer hos enkeltbarn på skolen eller i
miljøet barnet/ungdommen ferdes. I den sammenheng er informasjon om hvor barna selv kan
ta kontakt for å melde egne eller andres problemer, viktig å synliggjøre.
Barneverntjenesten har et særlig ansvar på forebyggingsområdet. Barnevernloven4 har
særskilte «skal-bestemmelser» som bl.a. gjelder eget ansvar for å «følge nøye med i forhold
barn lever under» (§ 3-1) og til å medvirke til at barns interesser også ivaretas av «andre
offentlige organer». Barneverntjenesten bør også samarbeide med frivillige organisasjoner
3
4
Rundskriv Q-16/2013 «Forebyggende innsats for barn og unge»
Lov om barneverntjenester, kap 3 «Kommunens og barneverntjenestens generelle oppgaver»
-79-
Side 3 av 6
som arbeider med barn og unge (§ 3-3). Daværende Barne- og familiedepartement (BFD) ga i
den anledning ut et rundskriv i 2005 som bl.a. utdyper dette5.
Utkastet til strategisk plan for oppvekst debatterer ikke barnevernets rolle spesifikt veid opp
mot bestemmelsene i barnevernloven kap. 3. Dette gjør at det blir vanskelig å se hvordan
barneverntjenesten skal involveres i et slikt forebyggende perspektiv. Av planen fremgår
barneverntjenesten kun som del av BUT, ikke som et organ som har en egen lovbestemmelse
som regulerer plikt til det brede forebyggende arbeid. Etter Fylkesmannens vurdering er det
derfor viktig at barneverntjenestens rolle ikke nedtones, men gjøres mer synlig i det videre
arbeidet med denne planen.
Forebyggende tiltak rettet mot enkeltindivider og deres familier, kan enten iverksettes ved et
enkeltvedtak eller som en mer generell faglig bistand uten forutgående vedtak. Den foreslåtte
strategiplanen inneholder ikke sonderinger mht. når slike vedtak bør treffes. En følge av dette
er at barnets eller familiens rett til å klage på tiltak, ikke er berørt. Et enkeltvedtak vil
inneholde både vurderinger av hvilke forhold som er lagt til grunn, lovhjemmel og
klageadgang, mens tiltak som gis på annet grunnlag ikke gir barn og foreldre tilsvarende
rettssikkerhet.
Til pkt.3. Barnehage
Kommunen skriver i punkt 3.1 at det er en utfordring å beregne kommunens behov for
barnehageplasser i fremtiden, og å finne egnede tomter til nye barnehager i områder der behovet
er størst. Samtidig framgår det av oversiktsbildet i punkt 2.3 at det ut fra SSB-prognosene at
det i perioden vil være en økning i antall barnefødsler fra 266 i 2014 til 293 i 2018. I tillegg
har kommunen satt som ett av delmålene at alle foreldre skal få et barnehagetilbud på det
tidspunktet de ønsker det. Barnehageloven § 8 pålegger kommunen som barnehagemyndighet
et ansvar for utbygging og drift av barnehager i kommunen, og §12a i samme lov gir det
enkelte barn rett til barnehageplass.
Fylkesmannen ser det som positivt at Harstad kommune som en av strategiene for utvikling
av barnehagesektoren vil regulere aktuelle tomter til barnehageformål. Vi anbefaler at
kommunen ser også dette utbyggingsbehovet opp mot arealdelen i kommuneplanen, da en
langsiktig plan for dimensjonering av barnehagesektoren er nødvendig for å ivareta retten til
barnehageplass for alle barn.
Videre ser vi det som positivt at kommunen skal utarbeide en kvalitetsplan for alle barnehager
og at det er satt mål og strategier for å ivareta kvalitet, rekruttering og medvirkning i
barnehagesektoren. Vi viser i den sammenheng til den statlige kompetansestrategien for
framtidens barnehage6 hvor det er lagt til grunn at kommuner skal utvikle kompetanseplaner
som omfatter både kommunale og ikke-kommunale barnehager.
Ut over dette vil vi, med henvisning til pkt. 4.2.3. der skolenes rolle i arbeid for å fremme
elevenes helse, miljø og trygghet er særlig nevnt, hevde at det samme bør gjelde for
kommunens barnehager. I et tidlig-innsats-perspektiv, vil barnehagene ha en særlig
helsefremmende rolle. I tillegg er det - knyttet til trygghetsaspektet, særlig viktig at det
5
6
Rundskriv Q-25/2005 «Barnevernet og det forebyggende arbeidet for barn og unge og deres familier»
Kunnskapsdepartementet: Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020
-80-
Side 4 av 6
innarbeides mål for barnehagene i den hensikt å forhindre både vold og overgrep fra egne
ansatte, så vel som å øke evnen til å avdekke slike forhold knyttet til barnas hjemmesituasjon.
Til pkt. 6. Forebyggende arbeid.
Under pkt. 6.1.1. beskrives forebyggende forum (FF). Det er i den forbindelse ikke laget
beskrivelser av evt. faste underliggende tverrfaglige forum eller team som benyttes i det
løpende arbeid, eller på hvilken måte slike team er knyttet til FF. Et sentralt spørsmål som da
dukker opp, er hvem som bestemmer hvilke tverrfaglige team kommunen har behov for eller
hvem som organiserer, gir mandat og oppgaver til slike team. Fylkesmannen antar uten videre
at også dette må sees i en strategisk sammenheng.
Pkt. 6.1.2. tar for seg inkludering og medvirkning. Punktet er svært generelt formulert og det
fremgår f.eks. ikke om dette skal skje kollektivt gjennom representative organer, ved bruk av
elevråd eller ungdomsråd, eller om man tenker å opprette Barnas og ungdommens
kommunestyre. Det kan her nevnes at det sentralt foreligger et lovforslag som tar sikte på å
sidestille et kommunalt ungdomsorgan (f.eks. Ungdomsråd) med eldreråd og råd for
funksjonshemmede.
Strategiplanen har fokus på de kommunale tjenestene innen oppvekstområdet. Etter
Fylkesmannens skjønn bør en strategiplan som har fokus på forebygging, også nevne viktige
samarbeidspartnere utenfor kommunens egen organisasjon. Vi tenker her bl.a. på politiet som
har særlige oppgaver knyttet til forebyggende arbeid i lokalmiljøet. Inkludering av politiet og
evt. også Barnehuset vil for øvrig være særlig aktuelt i forbindelse med aktiv innsats mot vold
og overgrep jf. pkt. 6.2.4., der kommunen foreslår å utarbeide en egen handlingsplan.
Harstad ønsker at kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid skal organiseres etter
modellen med «Familiens Hus». Det fremgår relativt ambisiøse mål for dette tiltaket i planen,
men ikke om dette skal komme som tillegg til, eller i stedet for andre igangværende tiltak. Det
fremgår heller ikke hvilke tjenester som skal inn i dette tilbudet, om alle skal samlokaliseres
eller hvordan organiseringen skal føre til bedre tverrfaglig samordning.
Når det gjelder tidlig innsats på helsesiden, er det videre verdt å nevne Helsdirektoratets
opplæringspakke «Tidlig Inn» som utføres av et regionalt opplæringsteam bestående av Rkbu,
Korus Nord, Rvts og Bufetat. Denne metodikken vil - slik vi ser det, kunne oppfattes som
nært knyttet til kommunens eget forebyggingsperspektiv.
Harstad kommune ønsker å «videreutvikle kommunens forebyggende og tverrfaglige arbeid
rundt barn og familier, med fokus på tidlig identifisering og tidlig innsats». I den
sammenheng vises det til «Håndbok for tverrfaglig samarbeid». Denne håndboka er utviklet i
samband med den tidligere oppvekstplanen «Ved unge krefter» og Fylkesmannen ser det som
naturlig at kommunen reviderer denne håndboken når den nye strategiplanen er vedtatt. I den
sammenheng vil vi særlig nevne prosedyre med dok.id VII-3 som regulerer
opplysningsplikten til barneverntjenestene ved vold og overgrep. Vi finner ingen tilsvarende
prosedyre for andre forhold ved omsorgssituasjonen som kan lede til opplysningsplikt. Derfor
ber vi kommunen vurdere om denne prosedyren bør gjelde alle forhold som nevnes i lov om
barneverntjenester § 6-4.
-81-
Side 5 av 6
Fylkesmannen er enig med kommunen i at det er viktig å samarbeide med frivilligheten med
det mål å bistå foreldre med små barn. Om dette bør gjøres på universelt nivå i form av å
oppnevne en «samfunnsfadder» for alle nyfødte barn i kommunen eller på andre måter, må
vurderes lokalt både mht. ressursbruk og nytteverdi. Fylkesmannen vil likevel legge til at det
finnes flere alternativer som kan bidra med frivillig støtte til barnefamilier og at det er viktig å
strukturere samarbeidet med alle lag og foreninger, herunder både idretten, religiøse og
humanitære organisasjoner. På selektivt eller indisert nivå vil vi be Harstad kommune
vurdere det familierettede lavterskeltilbudet «Home-Start Familiekontakten» som drives etter
internasjonale prinsipper. Dette har vært i drift i årevis i Tromsø kommune, administrert fra
Kirkens bymisjon.
Kommunen ønsker å utarbeide en egen handlingsplan mot barnefattigdom. I den sammenheng
vises til forekomster av barnefattigdom, belyst med tall for familier som har mindre enn 60%
av medianinntekten. Ut over gruppene som kommunen betegner som særlig utsatt, vil
Fylkesmannen vise til Nav-rapport 1/20147:
«Noen grupper er overrepresentert når det gjelder personer med lavinntekt. Dette gjelder blant annet
personer med innvandrerbakgrunn. Ungdom mellom 18 og 34 år en stadig høyere andel av gruppen med
dårlig råd. Ungdom som er mest utsatt for fattigdom er de som bor alene, de som har lav utdanning og
ungdom med innvandrerbakgrunn»
Det er med bakgrunn i dette særlig viktig at kommunen har fokus på særlige forhold som
gjelder barn og unge blant innvandrere, herunder i flyktningefamilier. Denne andelen av
befolkningen må forventes å øke i de kommende årene, også i Harstad kommune.
Nav-kontoret beskrives også i strategiplanen. I den sammenheng er det grunn til å nevne at
Arbeids- og velferdsdirektoratet har igangsatt et særlig arbeid for å bedre hele Nav-kontorets
«barneperspektiv». Dette innebærer fokus på både kontorets kommunale og statlige del. Å ha
barneperspektiv i Nav, innebærer et fokus langt ut over det som kan knyttes til
barnefattigdom. Direktoratet setter søkelys på Nav-kontorenes samlede evne til å «se» barna
når de behandler søknader fra barnas forsørgere, uavhengig av om dette er knyttet til
økonomiske problemer eller andre forhold. Vi vet fra en rapport utgitt av
Folkehelseinstituttet8 at opp mot 450 000 barn i Norge lever med forsørgere som har ulike
grader av psykiske problemer eller rusavhengighet. Av disse regner folkehelseinstituttet med
at 135 000 barn lever med foreldre som har alvorlige tilstander. I lys av dette er det viktig at
innsatsen som nevnes under pkt. 6.2.5. i kommunenes strategiplan, også sees i et videre
barneperspektiv enn det som handler om barnefattigdom. Kommunen bør gjennom sitt ansvar
for sosialtjenesten i Nav-kontoret, ha et delansvar for å videreutvikle dette perspektivet slik at
det gir effekt i den daglige saksbehandling og i samarbeidsformene mellom Nav og etater i
kommunen. Det skal i tillegg bemerkes at endringen i barneverntjenesteloven § 4-4 kan
medføre at barneverntjenesten reduserer omfanget av «lettere» hjelpetiltak som ikke
umiddelbart kan knyttes til forventninger om «positiv endring hos barnet eller familien». Om
dette viser seg å bli tilfelle i Harstad kommune, er det særlig grunn til å sikre at tilbud om
slike mindre hjelpebehov, drøftes og løses i et samarbeid mellom barneverntjenesten og Nav.
7
8
Fattigdom og levekår i Norge – status 2013, Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Folkehelseinstituttet – Rapport 2011:4
-82-
Side 6 av 6
På grunn av en relativt kort høringsfrist er ikke alle områder nevnt i strategiplanen vurdert fra
Fylkesmannens side.
Med hilsen
Eivind Bratsberg
Kst. utdanningsdirektør
Eivind Pedersen
seniorrådgiver
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer.
-83-
-84-
Postmottak Harstad kommune
Høring: Inkluderende oppvekst – strategisk plan for oppvekst 2015 – 2020
Utdanningsforbundet Harstad (UDFH) har følgende innspill til nevnte plan.
Prosessen
UDFH stiller seg spørrende og skeptisk til hele prosessen i forbindelse med utarbeidelse av
nevnte plan.
1. Deltakelse i gruppene: her ble UDFH avvist da vi ba om å få delta i alle de tre nedsatte
gruppene. UDFH er den største fagforeningen på området i kommunen, men
begrunnelsen vi fikk var at vi ville bli for dominerende om vi deltok i alle gruppene.
Hvorfor fikk da Fagforbundet delta i alle gruppene uten å bli for dominerende? Vi har
deltatt i to grupper.
2. Tidspunktet for møtene i gruppene ble ikke tilpasset aktiviteten for øvrig i kommunen.
Flere fagforeninger ga f.eks. tilbakemelding om at den uken det var lokale
lønnsforhandlinger var et dårlig tidspunkt – dette ble det ikke tatt hensyn til, og
møtene ble gjennomført uten vår deltagelse.
3. Det har vært svært varierende deltakelse fra deltakerne i gruppene, og det er stort sett
kun ansatte inne på rådhuset som har deltatt på alle gruppemøtene. Planen bærer preg
av dette, da mye av innholdet er informasjon man på rådhuset har fra før.
4. Prosessen/formen på planen burde vært drøftet med fagforeningene i forkant, jf HA
del B § 1-4. Hvorfor har ingen HTV vært med i styringsgruppen/overordnet gruppe for
planen?
5. Arbeidet rundt «alternative opplæringsarenaer» kom altfor seint i gang, da etter
påtrykk fra UDFH i mars 2015. Det har kun vært gjennomført ett arbeidsmøte, noe
som ikke er tilstrekkelig for å gjøre et grundig nok arbeid.
6. Kvalitetsutvalg for skole (KUS) har under utarbeidelsen vært en aktiv aktør og fått lov
til å legge inn momenter underveis. Hvorfor har ikke Kvalitetsutvalg for barnehage
(KUB) fått ha en lignende rolle?
Generelt om planen.
UDFH ønsker å påpeke følgende:
1. Planen er visjonsløs og lite konkret, og inneholder for mye beskrivelse av det som
finnes i kommunen i dag. Planen er lite framtidsrettet, og består av for mye 2014-15
fakta.
2. Strategiene får for liten plass og er utydelige, og i formen er strategiene mål og
instruks for ansatte.
-85-
3. Vi savner forklaring på hvordan enkelte av strategiene skal gjennomføres. Et eksempel
er s 17 kulepunkt 1 –«elevene skal oppleve en praktisk, tydelig og variert opplæring» vi spør oss hvordan?
4. Planen er gjennomsyret av et utydelig og tungt språk. I motsetning til at planen skal
være «brukervennlig og lettlest for alle». Et eksempel på utydelig språk finner vi på
s.5 om sjumilssteget – hvilke steg er det som er gjennomført? Vi kunne nevnt mange
flere eksempler, men det vil være umulig å få med alt uten å skrive om store deler av
planen.
5. Deler av dokumentet mangler en helhetlig estetisk rød tråd. Det er tydelig at det er
ulike forfattere som har skrevet hver sin del.
6. Målet var en enklere og mer oversiktlig plan – det har det ikke blitt.
Innspill til delene i planen
1. Innledning.
Selve innledningen kunne vært halvert. Hva er budskapet?
1.1Mandatet
Vi kan ikke se at etterbruk av kommunale lokaler er vurdert, selv om dette er en bestilling fra
kommunestyret.
1.2 Arbeidsprosessen
Savner navn på deltakerne i de enkelte gruppene.
1.3 Målgruppe
Her går det fram at planen skal være brukervennlig og lettlest. Hvorfor er den da mye lengre
enn den forrige planen?
1.4 Strategiplan – definisjon og gjennomføring
Her går det fram at dette er en femårsplan og det er tatt hensyn til hva som er realistisk å
gjennomføre. Hvem definerer hva som er realistisk å gjennomføre?
1.5 Lovverk, visjon og hovedmål
Mange ord som med letthet kan kortes ned og linkes.
1.6 Strategiplanenes oppbygging
Er det nødvendig med 3,5 sider innledning?
Hvorfor har barnehage kun blitt tilgodesett med 5 sider av den totale planen. Kultur har
tilnærmelsesvis like mye. Dette er et signal vi ikke vil stille oss bak.
2. Oppvekst i Harstad
2.1Kommunale tjenester på oppvekstområdet
Mye oppramsing av selvfølgeligheter.
Beskrivelsene av skole, barnehage, voksenopplæring, helsestasjon for ungdom og
kommunepsykolog har passe lengde, de andre beskrivelsene må kortes ned.
-86-
Kommunal tjenester inne kultur.
Hvilke tjenester siktes det til – burde det ikke lages link her?
Skolehelsetjenesten for barne-ungdom- og videregående skole
Her kan med fordel andre avsnitt kuttes. Det er unødvendig informasjon om hvordan
helsesøster kan treffes.
2.1 Organiseringen av kommunens tjenester til barn og unge
Hvorfor står dette her – denne informasjonen kan vel stå under kapittelet om «Familiens hus»
s 27.
2.2 Et oversiktsbilde
Hører disse opplysningene med i en strategiplan som er framtidsrettet?
3. Barnehage
3.1 Status og utfordringer
Til avsnitt 2 og 3 på side 12, hva er relevant her om 4 år i en plan som skal være
framtidsrettet? Avsnitt 4, her kan siste setning sløyfes, da den ikke er relevant i en
strategiplan.
Side 13, hva menes med bedre kvalitet i bhg, og er dette en strategi?
Hvorfor har ikke planen fokus på kompetanse hos de ansatte? Det er en klar mangel at planen
ikke har fokus på at barnehagene skal ha tilstrekkelig antall ansatte. I dagens situasjon er det
helt klart at ansatte i basebarnehagene må løpe fortere for å rekke over flere barn pga
personaltettheten.. Det burde etter vårt syn ikke være forskjell på størrelsen på barnegruppene
i avdelingsbarnehagene og basebarnehagene. Basedrift kan ha mye positivt for seg, og disse
barnehagene gir barna mange muligheter de ikke kan få i en avdelingsbarnehage. Det er
imidlertid for mange barn i gruppene i basebarnehager. Barnehageeier bør etter vårt syn
vurdere om det er forsvarlig i forhold til målsettingene å drive med så store barnegrupper som
basebarnehager gjør. Det er udiskutabelt at antall barn pr voksen har betydning for kvaliteten
på tjenesten kommunen kan levere.
3.2 Målsettinger
I skoledelens målsettinger er fokuset elevene, hvorfor ingen målsettinger for barna i bhg?
3.2.1 Alle foreldre skal få et barnehagetilbud fra det tidspunkt de ønsker det
Er det realistisk å gjennomføre dette tiltaket? Har kommunen økonomi til dette?
3.2.2 Alle barnehagene i Harstad skal ha likeverdig og god kvalitet
Til s. 14 – her bør nest siste setning om hva fokusområder kan være kuttes.
3.2.3 Alle barnehagene i Harstad skal ha engasjerte, motiverte og kompetente medarbeidere
Målet er vi enig i, men hva er strategien for å oppnå dette målet.
En av strategiene må være å få flere menn i barnehagene, da det er mye fokus på det fra
sentrale og fylkeskommunale myndigheter. Dette er viktig å få flere rollemodeller inn i bhg,
og vil utvilsomt innvirke positivt på arbeidsmiljøet. Hvorfor er det ikke et mål og en strategi
-87-
for å få tilstrekkelig antall barnehagelærere slik at man unngår dispensasjoner fra
utdanningskravet?
3.2.4
Her bør vel Rammeplanen og nevnes?
4. Skole
4.1 Status og utfordringer.
Her stemmer ikke tekst og overskrift. Hva er status og hva er utfordringene i tiltakene som
beskrives?
Når det gjelder utfordringer er de mange etter den omfattende strukturendringen, kutt i
undervisningsstillinger og kutt av generell styrking fra skoleåret 2014 -15.
Etter strukturendringene melder noen av skolene om overfylte klasserom og lite mulighet for
variasjon og tilpasning av undervisningen. Tilpasset undervisning ble redusert til 13 % ved
siste kuttrunde, og vi spør oss om dette er forsvarlig. Det er en utfordring for mange lærere at
de ikke rekker å undervise/veilede alle elevene utfra den enkelte elevs behov, og da er det
underlig at en av planens strategier ikke er å tilsette flere lærere, dvs øke lærertettheten. De
aller fleste mål og strategier som omhandler skole i planen forutsetter økt lærertetthet.
Hvordan planens intensjoner skal gjennomføres uten å øke lærertettheten drøftes ikke – og det
er en stor svakhet.
4.2.1
UDFH er enig i målsettingen mht tilpassa opplæring, men hvordan skal den kunne
gjennomføres tatt i betraktning kommunens økonomi og kutt i generell styrking.
4.2.2, samt vedlegg
Denne delen er vanskelig for foresatte å skjønne noe av, den blir for fagspesifikk. Side 18 og
19 kan med fordel skrives på et mer forståelig språk.
Et spørsmål – hører strategiene på s.19 sammen med vedlegg 1? Kan ikke se sammenheng
med teksten ovenfor.
Det vises i denne delen av planen til at behovet blant elevene har endret seg fra adferd og til
psykisk helse og skolevegring. Dette er ikke dokumentert i det hele tatt, og det er svært
uheldig da resten av planens del om alternative arenaer er basert på denne antagelsen.
Under dette må det bemerkes noe i forhold til prosessen rundt endringer av alternative
arenaer:
Våren 2014, nærmere bestemt i møte 4.juni, ble det forelagt et notat som referatsak for utvalg
for oppvekst om ALA (under Sak 14/12). Notatet ble for så vidt drøftet med
Utdanningsforbundet, men uten at noen av innspillene vi kom med ble tatt til følge (og da er
vår oppfatning at det kun har dreid seg om en skinn-prosess). Da vi var på vei til media for å
si noe om dette, ble vi stoppet med en forsikring om at det kun dreide seg om noen tanker for
fremtiden, og at notatet derfor bare var lagt frem som en referatsak for Utvalg for Oppvekst.
Vi ble forsikret om at saken, dvs fremtiden til de alternative arenaer i Harstad skulle tas opp i
sin fulle bredde i forbindelse med arbeidet med strategiplanen høsten 2014.
Høsten 2014 fikk vi signaler fra de ansatte på ALA om at det skjedde endringer i tilbudet og
deres arbeidshverdag. Etter hvert tegnet det seg et tydelig bilde av at innholdet i notatet
begynte å bli implementert i driftet av ALA. Utdanningsforbundet ba da om en avklaring om
notatet var å anse som et styringsnotat, i motsetning til våren 2014, da notatet ble omtalt som
«tanker på et papir». Etter lengre tid fikk vi endelig en avklaring på at notatet var noe man
-88-
styrte etter. Det er vår oppfatning at vi i denne saken har blitt ført bak lyset, og vi har oppfattet
at andre har reagert på at notatet har endret status underveis. Vi mener at prosessen rundt
notatet også har påvirket arbeidsmiljøet på ALA, noe som burde være helt unødvendig.
Løftet om at notatet og de tankene som fremkom der skulle være med i arbeidet med ny
oppvekstplan ble ikke holdt. Høsten 2014 var ikke dette oppe til debatt. Faktisk ble ikke ALA
løftet frem før i januar 2015, da det var et møte i skolegruppa på Thon hotell. De tanker som
ble lagt frem ble da ikke drøftet, men det ble anledning til å stille spørsmål i etterkant av
fremlegget fra enhetsleder ved Stangnes 8-13, som i stor grad var basert på tidligere nevnte
notat. Etter dette etterlyste vi ved flere anledninger at alternative arenaer ble diskutert. Etter
hvert ble det nedsatt ei egen gruppe som skulle jobbe med dette etter påtrykk fra
Utdanningsforbundet Harstad. Det ble kun avholdt ett møte i den gruppa, samt et telefonmøte
med en annen skole (Lenden), hvor mange av tankene i tidligere nevnte notat er inspirert av.
Det kan også virke som man egentlig ikke har ønsket å ha en bred og gjennomgripende debatt
om alternative arenaer i Harstad. Vi har også tatt til orde for at lærerne på ALA fikk fortelle
om tilbudet og resultater av arbeidet gjennom flere år uten at vi har fått gehør for dette.
Informasjon om ALA har vært vanskelig tilgjengelig det siste året – hvorfor?
Det er symptomatisk at det som omhandler alternative arenaer i utkast til oppvekstplan er
utformet som et vedlegg.
Inntaksteam: Vi er enige i at inntak av elever på alternative arenaer ikke kan være basert på
enkeltindividers ønsker, f.eks, foreldre (s.18) eller enkelte lærere, men vi mener at eleven selv
må ønske seg dette. Vi mener også det er avgjørende for at tilbudet skal lykkes, at de ansatte
som skal ta i mot disse elevene får uttale seg. Det er ofte snakk om å sette sammen grupper av
elever som vil fungere, og da vil det være avgjørende at man rådfører seg med «folk i felten»
og ikke bare bestemmer fra toppen. Hvis ikke dette gjøres er vi redd for at man kan ende opp
med grupper som ikke kan være sammen i undervisninga i særlig grad, og dermed står man i
fare for å tilby den enkelte elev et segregert tilbud. Å ikke la de ansatte få uttale seg i forhold
til sammensetning av grupper, vil kunne ha betydelig innvirkning på arbeidsmiljøet. På
bakgrunn av dette foreslår vi at inntaksteamet også inkluderer en ansatt fra ALA med tale og
forslagsrett.
Modell for arbeid med inklusjon:
Å skifte ut begrepet tilbakeføring med begrepet inklusjon er helt unødvendig da språk kan
virke fremmedgjørende – målet må være klart språk!
I modellen foreslås det at «PPT først analyserer/kartlegger læringsmiljøet i
klassen/teamet/skolen og kommer med veiledning for videre arbeid.» Dette kan høres naturlig
ut, men det kan også leses som at lærerne/skolen/teamet kunne ha gjort ting annerledes for å
forhindre at en elev hadde behov for et tilbud utenfor skolen, altså på en alternativ arena.
Dette er en grov diskreditering av lærernes kompetanse og faglige skjønn i arbeidet med
elever med spesielle utfordringer. Som regel har lærerne prøvd ut en rekke tiltak innenfor de
rammene de har til rådighet før de foreslår at eleven kan ha godt av et tilbud på en alternativ
arena – dette gjøres ofte i samråd med PPT, skolens ledelse og eleven selv. Forslaget
forenkler også problemstillinger rundt elever med spesielle behov, da behovene ikke alltid har
opphav på skolen, men i hjemmet eller i tidlig barndom.
I denne modellen står det også at lærere fra eksterne opplæringsarenaer vil følge eleven i
tilbakeføringsprosessen. Det er uheldig at det ikke står mer om hvordan dette er tenkt gjort.
For eksempel kan ressurssituasjonen på den alternative arenaen bli for liten for de
gjenværende elevene i det øyeblikket en lærer skal være med en elev tilbake til hjemmeskolen. Hvem og hva skal avgjøre når eleven er klar for tilbakeføring? Hvem skal definere
-89-
arbeidsoppgavene, metoder og tilrettelegging som læreren skal gjennomføre med eleven i
tilbakeføringsprosessen? Hvordan skal eleven bli hørt? Som fagforening har vi bivånet to
eksempler på slike prosesser, og på bakgrunn av erfaringer med disse er vi bekymret for
arbeidstakere og elever så lenge dette ikke er nærmere avklart.
Hvordan øke kapasiteten på hjemmeskolen?
Her fremkommer det at når en elev tas inn til en alternativ opplæringsarena skal det settes inn
tiltak i form av kompetanseheving på hjemmeskolen ut i fra en analyse/kartlegging. Igjen er
dette en nedvurdering av lærernes kompetanse og faglige skjønn til fordel for en ekstern aktør
(«f.eks. PPT»). For å forhindre fremtidige samarbeidsproblemer mellom lærere på skolene og
PPT bør dette omformuleres i en retning der samarbeidet er basert på dialog.
Man må også ta inn over seg at det er begrenset hvor mye tilpasning man som lærer er i stand
til å gjennomføre med de knappe ressursene som er igjen i skolene i Harstad. Det er grenser
for hvor smart man kan jobbe!
4.2.3
Hvilken elevundersøkelse siktes det til? Når ble den gjennomført?
Strategiene i denne delen er instrukser.
4.2.5
Hvor er sitatet hentet fra – savner referanse.
Hvorfor fokus på digitale ferdigheter? Hva med de andre fagene og de fire andre
grunnleggende ferdighetene?
UDFH savner fokus på de praktisk-estetiske fagene, da disse fagene har positiv effekt på det
meste av læringen i de andre fagene.
5. Kultur og fritid
Avsnitt 4, her nevnes de praktisk – estetiske fagene og ikke i selve skoledelen. Ønsker at disse
to setningene fjernes – og at problematikken flyttes fram.
Videre går det fram i samme avsnitt at det er vanskelig å finne fram i de eksisterende tiltakene
– hva med å lage en skjematisk oversikt?
5.2.2
I overskriften ønsker vi «sitt bruk» byttet ut med bruksområdet, da dette ordet brukes i selve
teksten.
I selve teksten framgår en del påstander om rekruttering til kor og korpsmiljøet, vet vi dette?
Strategier og kulepunkt 1 – hvilke nybygg siktes det til? Hva med eksisterende
bygningsmasse, bør man ikke gjøre noe med den og?
5.2.3
Strategier og kulepunkt 1 og 2, disse tilhører mer i delen om barnehage og skole.
I kulepunkt 3 savner vi idrett, jf overskrift.
6. Forebyggende arbeid
Her bør man bruke begrepet tverrfaglig i hele andre avsnitt, flerfaglig brukes i andre setning.
6.1.1
I første avsnitt refereres til et KS prosjekt, utgitt i 2015, hvilken relevans har dette i 2020?
-90-
I andre avsnitt presenteres sammensettingen av forebyggende forum – hvem er fagrådgiverne
det siktes til?
6.2 Målsettinger
6.2.1
Målet er å etablere en åpen barnehage – vi savner en definisjon av hva en åpen barnehage er.
I første avsnitt går det fram at dette er et tilbud som er godt faglig begrunnet – vi spør oss av
hvem?
I siste avsnitt går det fram at det er naturlig at Familiens hus ledes og koordineres av Barneog ungdomstjenesten – hvem har bestemt det?
6.2.6
Vi ønsker andre avsnitt fjernet, da hvilken rollemodell foreldre kan være ikke hører med i
planen.
7. Evaluering av strategisk plan
Her går det fram at det kun er Forebyggende forums junimøte som skal evaluere planen. Dette
stiller vi oss spørrende til? Hva skal fagforeningenes rolle være?
Ledere, ansatte, foresatte og politikere må også få anledning til å evaluere planen i perioden
2015 – 20.
Til slutt:
Selv om planen er lang og omfattende (i strid med målsettingene for arbeidet) mangler
sentrale punkter, f.eks.
- Rekrutteringstiltak og strategier: Hvordan få nok ansatte med nok kompetanse.
- Tanker om spesialundervisning: Det er fremført mange ganger at man bruker for mye
ressurser på spesialundervisning i Harstad kommune, og i enkelte fora betraktes dette
som en av de største utfordringene i skole-Harstad. Planen har ingen drøftinger av
hvordan dette kan reduseres eller gjøres bedre, og det er en stor mangel.
- Skolebygg – en plan for renovering/nybygg
- Hvordan skal man oppfylle de nye kompetansekravene for undervisningspersonalet?
- Oppvekstkontor: Dette står som et punkt i den forrige planen som skulle utredes i
perioden. Dette har ikke skjedd, og det er forunderlig at dette ikke engang er nevnt i
høringsutkastet. Et oppvekstkontor vil kunne løse mange av de strukturelle
utfordringene i oppvekstfeltet, potensielt føre til lavere sykefravær og en mer
tilstedeværende ledelse.
Mvh
Ranveig Heide
HTV
Harstad 26.05.15
-91-
Høringsuttalelse fra Koordinerende enhet
Inkluderende oppvekst – utkast til strategisk plan for oppvekst
•
Vedr. kommunale tjenester på oppvekstområdet
Her mangler informasjon om Koordinerende enhet, herunder enhetens funksjon, kontakt med barn –
og foreldre samt tjenester som med hjemmel i helse og omsorgstjenesteloven kan gis til barn/ barns
foreldre. Koordinerende enhet er jevnlig i kontakt med familier som grunnet barnas helsetilstand er i
behov for helse og omsorgstjenester, herunder avlastning, støttekontakt etc.
Videre ytes det tjenester til voksne som er omsorgspersoner for mindreårige hjemmeboende barn.
Planen mangler beskrivelse av de tjenester (utover forebyggende tjenester), som ytes fra helse- og
omsorg for barn i nevnte aldersgruppe eks. psykiatritjeneste, hjemmebaserte tjenester, fysioterapi,
ergoterapi etc., samt koordinator for individuell plan (der det er behov for langvarig koordinering av
helse- og omsorgstjenester.) Tiltak overfor barn med syke foreldre anbefales også tatt med i planen.
Barn som er i behov for hyppig oppfølging av somatisk helsetilstand, ivaretas ikke av barneog
ungdomstjenesten, men av den ordinære hjemmetjenesten. Denne gruppen nevnes ikke i planen.
•
Vedr. pkt. 3.2.3 – « Alle barnehagene i Harstad skal ha engasjerte, motiverte og kompetente
medarbeidere»
Et tiltak for å sikre kontinuitet i tilbudet, samt sikre god kvalitet i barnehagen (også skolen), må være
å redusere bruk av assistenter som vikarer/ redusere bruk av midlertidig ansatte. Dette skaper en
gjennomtrekk på disse arenaene som er lite forenlig med et stabilt tilbud med fokus på god kvalitet.
•
Vedr. skole
Øke bevisstgjøringen på viktigheten av foreldrenes bidrag/ ansvar for egne barns skolegang og
læring. Allerede i første klasse er det elever som opplever manglende oppfølging av lekser i hjemmet,
noe som vil kunne ha negativ innvirkning på deres videre skolegang.
Planens gjennomgående svakhet er mangel på konkrete tiltak, spesielt nevnes tiltak ved skolevegring
og mobbing.
•
Harstad kommune er representert i Klinisk samarbeidsutvalg opprettet av OSO. Dette for
utarbeidelse av prosedyre mellom Helse Nord og kommunene i nedslagsfeltet for ivaretakelse av
barn som pårørende til syke foreldre. Videre er det satt ned en gruppe som skal arbeide med
prosedyrer for kommunens håndtering av barn som pårørende til syke foreldre i egne rekker.
Prosedyren tiltenkes å gjelde for hele kommunen og være grunnlag for at hver enhet utarbeider sine
egne individuelle retningslinjer for ivaretakelse av disse barna.
-92-
•
Savner tiltak, ansvarfordeling i tilfeller der enslige forsørgere, har behov for bistand til pass/
ivaretakelse av barn.
Som eksempel nevnes der omsorgspersonen har behov for innleggelse i sykehus, og det er behov for
at noen ivaretar barna den tid omsorgspersonen er innlagt.
Et annet eksempel – omsorgsyter med flere barn, uten nettverk i kommunen. Et av barna har behov
for helsehjelp i sykehus. Omsorgspersonen kan ikke forlate sine mindreårige barn hjemme uten tilsyn
for å dra til sykehus for å sikre det syke barnet livsviktig helsehjelp. Omsorgspersonen kan ikke
unnlate å sørge for at det syke barnet gis livsviktig helsehjelp. HVEM skal bistå for ivaretakelse av
barna i slike tilfeller?
•
Det savnes tiltak for barn som har hatt utvides SFO tilbud i grunnskolen, når de går over i
videregående skole. For eksempel barn som grunnet sin helsetilstand og bistandsbehov ikke kan
være alene hjemme etter endt skoledag fram til forelder kommer hjem fra jobb.
•
Vedr. pkt. 5.2.1 – enkelte somatisk syke barn har behov for at foreldrene deltar på disse
aktivitetene langt utover den tid det er naturlig at foreldrene er tilstede all den tid barnet deltar på
aktiviteten. Det savnes en plan for oppfølging av disse barna.
Med hilsen
Aud Johansen
enhetsleder
-93-
Side 1 av 1
Harstad kommunale foreldreutvalg slutter oss til ALA og Fred Jørgensen sitt svar på høringsutkastet
til Strategisk plan for oppvekst:
Det er noe som heter: Hvorfor endre en vinneroppskrift? Eller: Hvorfor endre noe som fungerer?
Det er klart at alt skal evalueres og evt. justeringer skal gjøres. Men for ALA sin del virker det som
om de ansatte, de med spesialkompetanse, ikke blir hørt. Og derfor blir det endringer som ikke er
til elevens beste. Vi må ikke glemme at her har vi med mennesker som har helt spesielle behov å
gjøre. Det blir sagt at elever i "normalskolen" bør ha stabilitet og forutsigbarhet for å kunne trives
på skolen, og dermed lære best. Når dette gjelder elever uten spesielle behov, så er det mer
gjeldende for de som av ulike grunner sliter. Vi kan bare forestille oss hvor tungt det må være som
foresatt til et barn som sliter med å komme seg på skolen. Da er det ekstremt viktig at vi som
foreldre vet om alle kommunens tilbud. Plutselig kan det være en av oss som har behov for hjelp til
vårt barn.
Slik vi leser høringsutkastet og dagens HT, så er ALA til uvurderlig hjelp med å få elever tilbake på
skolen som igjen gjør at de en dag kan komme seg i jobb. Man kan gjerne si at ALA er en kostbar
skole med tanke på lærertetthet, men hva vil en person som ikke kommer seg i jobb koste
samfunnet? Her må vi tenke langsiktig.
Hvorfor blir ikke de ansatte ved ALA hørt?
27.05.2015
Harstad kommune
Postmottak
9479 HARSTAD
HØRINGSUTTALELSE STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKST 2015-2020
Viser til brev av 28.04.15 om høring Strategisk plan for oppvekst 2015-2020 med høringsfrist
27.05.15.
Løvåsen-, Dalsletta-, Bjørnebåsen-, Grønnebakkan- og Holtet barnehager er blitt enige om
følgende uttalelser:
1. Innledning
En god innledning som bl.a. beskriver forpliktelsene kommunen og lokalsamfunnet
har. Vi ønsker å poengtere betydningen av forebygging og tidlig innsats. En slik
forpliktelse fordrer også økonomiske midler til å iverksette nødvendige forebyggende
tiltak. Forskning viser at satsing på forebygging er kostnadsbesparende på sikt. Tidlig
innsats gjør barna bedre rustet til skolestart.
3. Barnehage.
3.1 Status barnehager
Vedr antall stillinger: 230 i kommunale stillinger på 900 barn og 100 i de private på
450 barn: stemmer dette? De private barnehagene er avdelingsbarnehager, mens
flere av de kommunale er basebarnehager. Kommunens argument om at basedrift er
mer kostnadsbesparende en avdelingsdrift underbygges ikke av tabell på side 11. For
at basedrift skal lønne seg, må bemanning i kommunale barnehager for 900 plasser
komme under 200.
Gjelder antallet barn korrigerte plasser?
PMTO-veiledere, er det nok kapasitet i barnehagene eller på rådhuset?
Vi opplever ikke det.
Vedr. side 12: spesialpedagogiske hjelpetiltak: kommunen klarer ikke pr. i dag å
imøtekomme barns behov med de ressursene som tildeles. Det ble for barnehageåret
2015-2016 søkt om til sammen 37 årsverk. Kommunen har til rådighet 15, 5, en
underdekning på 21,5 årsverk. Ressursene klarer ikke å følge opp sakkyndig vurdering
etter opplæringsloven. Allmennpedagogiske opplegg dekker ikke disse barnas behov.
Enkeltvedtak etter opplæringsloven forplikter kommunen og barnehagene til å
gjennomføre x antall timer ukentlig med spesialpedagogisk opplegg skreddersydd for
det enkelte barn. Manglende ressurser umuliggjør forpliktelsene. Dette går ut over
både barn med vedtak og de andre barna i barnehagene.
1
-95-
Mange av kommunens barn har store spesialpedagogiske utfordringer.
Administrasjonen må velge mellom pest eller kolera nå de skal avgjøre hvem som fårog hvem som ikke får ressurs. Barn med språk- og atferdsproblematikk får en tøff
skolehverdag hvis dette ikke har vært jobbet grundig med i barnehagen. Pr. i dag gir
kommunen ikke ressurser etter barnehageloven til disse barna.
Timer etter opplæringsloven gjennomføres delvis i samarbeid med PP-tjenesten.
Ustabile ansatte der forplanter seg til barnehagene. PP-tjenesten opererer ikke med
vikarordning for sine ansatte, og kapasiteten der er sprengt med tanke på at de
ansatte der skal overta nye barn uten at andre mister sine rettmessige timer etter
norsk lov.
Harstads omdømme har vært satt på sakskartet, og Hugo Kjelseth ble engasjert til å
utarbeide en omdømmerapport. Samtidig har kommunen satset ensidig på utbygging
av basedriftsbarnehager som fylles med mange barn i forhold til antall stillinger.
Lederne i barnehagene, både styrer og pedagogiske ledere, er pålagt flere oppgaver
enn før. Dette sammen med økt antall barn og utvidet åpningstid uten flere stillinger,
gjør noe med kvaliteten på innholdet. Stort sykefravær kan tilskrives stort
arbeidspress. Arbeidspresset øker i takt med sykemeldinger – en vond sirkel. Hva gjør
kommunen med dette? God personalpolitikk er å lytte til de ansatte og styrke
bemanningen.
Hva skjer med tilbakemeldinger som kommer mellom strategiplanene.
Barnehageplasser skal være et gode for foreldrene, ikke bare noe foreldrene kan
kreve fordi barnet fyller vilkårene. Kommunale barnehager må – i likhet med de
private – se på foreldrene som kunder som betaler for en tjeneste. Alle barnehagene
må gis ressurser nok til å jobbe med kvalitet for alle barna.
Brukerundersøkelser – felles for private og kommunale = flott! Det samme gjelder SU
og foreldreråd.
Med tanke på utbygging i sentrum: Sentrumsnært må også inkludere Hagebyen og
Trondenes.
6. Forebyggende arbeid.
Fast kontaktperson jfr. s. 29: fint på papiret. Det er et sårbart system, og er
personavhengig.
Ustabilitet spenner beina under dette.
Nok spesialpedagogiske ressurser til barnehagene. Benytte kompetansen best mulig.
Forebyggende team: hvordan kan dette bli en del av hverdagsutfordringene i
barnehagene?
2
-96-
Det er ikke bare de store alvorlige bekymringene vi trenger hjelp til. Barnehagene er
som regel gode på foreldreveiledning, men forebyggende team (helsesøster,
barnepsykolog) kan utrette mye der barnet er i hverdagen, ikke bare komme inn når
det oppstår noe spesielt eller det er krise.
Vi imøteser en revidert strategisk plan som beskriver ressurstilgang slik at kommunens
barnehager kan oppfylle sine forpliktelser.
Harstad 26.05.15
For Løvåsen barnehage, Tone Holte Løvås
For Dalsletta barnehage, Margit Kløvnes
For Bjørnebåsen barnehage, Sølvi Witzøe
For Grønnebakkan barnehage, Hilde Julie Pettersen
For Holtet barnehage, Britt Ingebrigtsen
3
-97-
Side 1 av 1
Forslag til endringer:
Side 6: ungdomsklubber bør være en del av kommunale tjenester.
Side 7: under overskrifta voksenopplæring bør det komme med at enheten tilbyr grunnskole for
voksne og barn over 16 år som har ingen eller mangelfull grunnskoleutdanning. Det er ikke
utelukkende for flerspråklige elever/innvandrere.
Side 8: plastelina ungdomsklubb burde vært nevnt under kommunale tjenester innen kultur.
Side 10: første avsnitt er rotete og bør omformuleres.
Bombepunkt 6 er alvorlig. Er det forsket på årsakssammenhenger her? Pals har vært kritisert for
at ytre belønning kan ta fra barna de indre verdier, med redusert selvfølelse som resultat. Er det
utsagn med rot i virkeligheten eller oppspinn? Bør undersøkes!
Side 15: strategier i barnehagene:
Barnehagene skal legge til rette for at kompetente fremmedspråklige får språkpraksis. Dette både for
at barna skal gå lære om andre kulturer og ufarliggjøre det multikulturelle og for at innvandrerne skal
få gode språkmøter.
Side 20: strategi: helsesøster skal i samarbeid med skolen og foreldregruppa jobbe for å bedre
selvfølelsen i elevgruppa.
Side 28: familiens hus bør tilby språkpraksis, sangstund med kulturopplæring av foreldre og barn,
eventyrstund osv.
Side 31: "nylig utgitt" kan ikke stå i en plan for 5 år.
Mvh Stine Larsen
-Mvh Stine
27.05.2015
Side 1 av 1
Fra Harstad kommunale foreldreutvalg:
Det er en kjent sak at fysisk aktivitet er helsefremmende. Det er også kjent at fysisk aktivitet på vei
til skolen virker positivt på barn og unges læringssituasjon. Det er derfor viktig at det tilrettelegges
slik at barn og unge kan gå og sykle til skolen. Det bør være en målsetting at alle barn og unge skal
kunne gå og sykle til skolen i Harstad kommune (kanskje med noen få unntak som skyldes for stor
avstand mellom hjem og skole).
Dette betyr konkret at skoleveiene må bygges ut med gangveger, sykkelveger, fortau, trygge
krysningspunkter (opphøyde gangfelt), fartshumper, nedsatt fartsgrense, droppsoner et stykke fra
skolen osv.
Trygge veger for barn og unge er også viktig for at de skal kunne komme seg til fritidsaktiviteter og
besøke venner, uten å måtte bli kjørt av foreldre.
Dette temaet er så viktig at det bør inn i “Strategisk plan for oppvekst 2015 – 2020”. Det er underlig
at det ikke er med. Det kan selvfølgelig ha med kommunens politikk de siste årene å gjøre, hvor
skoler er lagt ned og mange barn og unge har fått trafikkfarlige skoleveger til sine nye skoler, og
derfor kjøres i busser for å få dem til skolen.
Kommunens trafikksikkerhetsplan behandler temaet trafikksikkerhet med særlig fokus på
skoleveiene. Planen er imidlertid mer en handligsplan, hvor konkrete tiltak foreslås. Den strategiske
delene av trafikksikkerhetsplanen er ikke revidert på mange år. Den ble utarbeidet i 1997/1998 og
er trolig ikke revidert siden. Handlingsdelen er heller ikke revidert de siste år (gjeldende plan er for
perioden 2010 – 2013).
Temaet er også omtalt i “Kommuneplan for Harstad 2009 – 2025” og kommunedelplan for “Fysisk
aktivitet og naturopplevelser 2010 – 2013”.
Sikkerhet i trafikken har med barn og unges oppvekstvilkår å gjøre og temaet bør derfor være med i
“Strategisk plan for oppvekst 2015 – 2020”. Temaet kommer også innunder planens kapittel om
forebygging. En stor del av det arbeidet Safe Community gjør retter seg nettopp mot
trafikksikkerhet og forebygging av trafikkulykker ved hjelp av ulike trafikksikkerhetstiltak. Deriblant
fysiske tiltak for å sikre trygge skoleveier.
27.05.2015
Drift- og utbyggingstjenesten
Deres ref.:
Deres dato:
Maren Aurebekk
Saksbehandler:
Telefon:
Vår dato:
ELI-JEANETTE OLSEN
77 02 68 00
29.05.2015
Vår ref.:
2015/3472 / 143
Kulturenheten
UTTALELSE - STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKST
Vi viser til brev datert 28.04.2015 hvor det inviteres til å komme med innspill til forslag til
«Strategisk plan for oppvekst 2015 – 2020» for Harstad kommune.
Idrett og fysisk aktivitet er det området som engasjerer mange mennesker i fritiden. Det
krever aktiv samfunnsplanlegging for å ivareta disse interessene for å få til en god
tilrettelegging og organisering av de ulike aktivitetene.
Idretten er Norges største frivillige bevegelse. Deltakelse i idrett og fysisk aktivitet er en
kilde til glede, overskudd, mestring og god helse. Det er viktig å tilrettelegge slik at
terskelen for daglig fysisk aktivitet for befolkingen blir så lav som mulig. Idretten handler
også om deltakelse i sosiale fellesskap. Samlet gir dette en idrett som bidrar til personlig
utvikling for enkeltmennesket, samtidig som den gjennom sin fellesskapsorientering har
en samfunnsbyggende funksjon. Lokale idrettslag er gjennom sin brede tilslutning i
barnegruppen et av sivilsamfunnets viktigste bidrag til gode og trygge oppvekstvilkår.
For kommunen er det viktig med gode kulturelle og sosiale møteplasser i nærmiljøene.
Det danner grunnlag for positive opplevelser og styrker fellesskap og lokal identitet.
Kommunen bør være en pådriver for å legge til rette for aktivitet i nærmiljøet gjennom
planlegging og bygging av anlegg i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder.
Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg eller idrettsanlegg. Ved
siden av idretten kan andre organisasjoner være viktige medspillere i dette arbeidet.
Forskning viser gode sammenhenger mellom det å være fysisk aktiv og det å ha gode
skoleprestasjoner, samt læringsutbytte. Tendenser fra nasjonale og internasjonale studier
vedrørende fysisk aktivitet og læringsutbytte i en skolekontekst viser positive sammenhenger. Kunnskap er viktig å trekke frem i denne konteksten.
Høringsuttalelsen er basert på de punkter som er definert interessante i denne
forbindelse.
Til punkt 5.1 :
Avsnitt 1:
Kulturbegrepet bør omfatte «idrett og fysisk aktivitet».
Friluftsliv går inn under begrepet fysisk aktivitet. Da er begrepene gjennomgående likt i
offentlige dokumenter (statlig, regional og lokalt).
Avsnitt 2:
Forslag til endringer/presiseringer av den foreliggende teksten
«Kultur – og fritidstilbudet for barn og unge i Harstad består pr i dag av en blanding av
offentlige og private tilbud, og tilbud fra lag og foreninger. Harstad Idrettsråd består av
alle idrettslagene i kommunen som er medlemmer av Norges idrettsforbund og olympiske
og paralympiske komité (NIF) og har registrert 57 idrettslag i kommunen. I tillegg
kommer øvrige frivillige lag og foreninger som ikke er organisert gjennom
Besøksadresse:
Asbjørn Selsbanesgt. 9
Harstad
Postadresse:
9479 Harstad
Telefon:
77 02 60 00
E-post:
[email protected]
-100-
Hjemmeside:
www.harstad.kommune.no
medlemsorganisasjonen NIF, men som driver andre tilbud innenfor kultur- og
organisasjonsarbeid. Biblioteket er organisert som en selvstendig enhet i kommunen og
har lokaler i Harstad kulturhus. Kommunale kultur og fritidstilbud til barn og unge er
organisert gjennom kulturenheten, som igjen består av to avdelinger: «Harstad
kulturskole» og «Barn og Unge Fritid».
2
Punkt 5.2.2 :
Avsnitt 1, siste setning.
Forslag til endringer/presiseringer av den foreliggende teksten.
«Det en særskilt utfordring at det ikke eksisterer noe godt tilbud/anlegg til egenorganisert
fysisk aktivitet primært for barn og ungdom, eksempelvis skating».
Med hilsen
Svein-Arne Johansen
Enhetsleder
Eli-Jeanette Olsen
Park og idrettsrådgiver
Intern kopi mottaker:
Halvard Bakklund Kulturenheten
-101-
TROMS fylkeskommune
ROMSSA fylkkasuohkan
Harstad
Ku
Postboks
Var
retate
n
f» >
Harstad.
3:.'; N.
if
m
kommune
/i
c/o Postmottak
9479
'tu
ffj/
5A"5"R'~-
"
1000
HARSTAD
Saksbehandler:
Arkiv:
15 64-23
ref.:
Mona
COO SAKSARKIV
Lopenr.:
18759 15
Tlf. dirjnnvalg:
77 78 86 56
HØRINGSSVAR
- STRATEGISK
Viser til høringsbrev
Troms
5. Kultur
PLAN
vedr. ovennevnte
fylkeskommune
kapittel
Aas Johansen
v/Kultur
og fritid
Deres ref.:
FOR OPPVEKST
Dato:
22.05.2015
I HARSTAD
KOMMUNE
datert 28. april 2015.
i Troms
og har følgende
har vurdert
planen
og da i hovedsak
tatt for oss
koininentarer:
Vi mener generelt at kunst- og kulturdiinensjonen
er for fraværende i et oppvekstperspektiv.
Strategiene, presentert kun listet som kulepunkter i kapittel 5 bør gjøres mer forpliktende,
da
vi anser det ikke tilstrekkelig
å ramse opp aktører i teksten. Den kulturelle
skolesekken
(DKS).
Kulturskolen,
UKM,
Harstad
kulturhus.
Galleri
NordNorge
med
fler er ikke
Dette er aktører som man kan forvente skal være med å bidra til gode oppvekstvilkår
Her bør en være mye mer konkret og hver og en av enhetene bør beskrives.
nevnt.
for barn.
Det bør også sies noe om mulighetene
som ligger i Harstad som vertskapsby
for Sør-Troms
region
museum.
Festspillene
i Nord-Norge.
Forsvarets
musikkorps
Nord-Norge,
Divisjonsmusikken,
Landsdelsmusikerne
(LINN) og nå Fribymusiker
ordningen.
Hvordan
kan disse aktivt være leverandør og utvikler av tilbud/innhold
og arenaer. Her finnes det en
enorm ressurs tilgjengelig,
også i forhold til arenaer for alternativ opplæring, men ikke minst
barns rett til å delta i kunst og kultur.
Barn og unges representant
i diverse
utvalg/råd
bør synliggjøres.
Svnliggjoring
av samisk språk og kultur
Harstad har en naturlig samisk befolkningsandel.
da byen ligger i et område der samisk språk
og kultur tidligere har stått sterkt. Kvæfjord,
Hinnøy, Tjelsund,
Ibestad og Lødingen er
tradisjonelle
sjøsaiiiiske
områder.
Deler av byens befolkning
kommer fra inarkasainiske
bygder i Skånland og Evenes, og byen har også samisk tilflytting fra andre språkområder.
Fornorskningsprosessene
har inedført at det samiske i mange år har vært forholdsvis usynlig i
regionen. Det er derfor behov for bevisstgjøring
og styrking av samisk språk og kultur. da
mange voksne har opplevd tap av språk. Man har i senere år sett en fornyet interesse for
Besøksadresse
Havnegt.
2
Postadresse
Postboks
852,
Telefon
77 78 86 65
Epost
mottak
9488
Harstad
Telefaks
77 78 80 01
[email protected]
-102-
Bankgiro
4700 04 00064
Internettadresse
www.tromsfylke.no
Org.nr.
864 870
732
2
samisk språk og kultur. Det er i dag flere samiske
ulike aktiviteter for sine medlemmer.
foreninger
i Harstad
og omegn
som tilbyr
Det samiske bør være en naturlig del av barns hverdag, både i Harstads skoler og bamehager.
Trygghet på egen tilhørighet er en viktig ballast i møte med andre kulturer, derfor bør alle
barn i vår region ha god kjennskap til det nordnorske kultumrangfold.
For samiske barn er det
spesielt viktig at det samiske undervisningstilbudet
er godt tilrettelagt i skole og barnehage.
Fleksible modeller og tilrettelagte undervisningstilbud
vil stimulere flere samiske familier til å
bruke språket. Det er viktig at undervisningsrnateriellet
tilrettelegges
slik at foreldre med
mangelfull
sarniskkunnskap
gis mulighet
til å følge opp barna sine. Her kan samiske
språksentre være en viktig ressurs.
Harstad
kommune
har etablert
en god tradisjon
med feiring
av Samefolkets
dag.
Kulturenheten
i kommunen
vil gjennom koordinering
og bevisstgjøring
av byens mange
ressurser kunne bidra til at Harstad blir en by som med stolthet bærer sin sammensatte
kulturarv.
Her vil Kulturskolen,
Den kulturelle
skolesekken,
bibliotektjenesten
og
Ungdommens
kulturmønstring
kunne være viktige bidragsytere.
Punkt
5.2.1. Oppfordre
til etablering
samarbeidsavtale
med Harstad Idrettsråd.
kanskje det bør splittes i to punkter'?:
0
Etablere
0
Inngå formelle
kulturråd
av kulturråd
i kommunen
Her anbefaler vi en presisering
og inngå
formell
av siste kulepunkt,
i kommunen
samarbeidsavtale
- Med hvem?
Eller er det intensjon
at kulturrådet
skal ha samarbeid
med
idrettsrådet som skal løfte kulturrådets saker inn til kommunestyre?
Bør avklares. utydelig formulert i dag.
idrettsrådet,
og at det
er
Punkt 5.2.2. Barn og unge i Harstad skal ha tilgang på gode lokaler og arenaer for kultur og
fritidsaktiviteter,
som er tilpasset sitt bruk. Dette korresponderer
godt med prosjektet Rom for
Kultur som kommunen deltar i. Tydelige strategier for kartlegging, tilrettelegging
for gode og
tilpassende (egnede) arenaer for kultur, øving og fremføring.
Punkt 5.2.3. Barn og unge skal gjennom
bamehage og gjennom hele grunnskolen.
Konkrete
undervisning
møte ulike kulturuttrykk
og idretter
fra
innspill:
DKS
Den kulturelle
skolesekken
tilbyr alle elevene
et bredt tilbud innenfor
alle kunst- og
kulturuttrykk.
Tilbudet består av et fast tilbud for alle og et bestillingstilbud
som skolene kan
velge fra. Fylkeskommunen
har et særlig ansvar for å sikre kvalifisert kunst- og kulturfaglig
innhold og kommunen som skoleeier har en viktig rolle i å sikre lokalt eierskap og forankring
i grunnskolen,
samt sørge for at alle elver får delta. Samarbeidet er regulert gjennom en 3-årig
samarbeidsavtale
mellom Troms fylkeskommune
og Harstad kommune.
Strategiplanen
bør også inneholde en beskrivelse
av samarbeidet
mellom DKS, UKM og
kulturskolen.
Dette for å klargjøre verdien av at barn og unge deltar på slike arenaer, for egen
utviklings skyld og i et samfunnsperspektiv.
Regulære treffpunkter
mellom disse bør ligge
som en egen strategi. Dersom disse enhetene ikke skal inn i planen bør det henvises til
plandokumenter
som omfatter disse.
-103-
Bibliotek
Tilgang til gode bibliotektjenester
bidrar positivt i barns utvikling og livsvilkår i oppveksten.
Folke- og skolebibliotekene
har en sentral rolle som en del av barns laeringshorisont.
De
bidrar til lesestiinulering
og til å utvikle barnog unges språk- og lesekompetanse,
gir
kunnskaper
innenfor
informasjonskompetanse
og fungerer
som inkluderende
arena.
Bibliotekene
er spesielt viktig som ressurs for barnog unge som sliter med lesevansker.
Troms fylkeskommune
driver Bok- og kulturbussen
i Sør-Troins som er en viktig kulturarena,
bidragsyter
og samarbeidspartner
med Harstad bibliotek,
skoler og barnehager
i Harstad
kommune. Bok- og kulturbussen
tilbyr bibliotek- og forinidlingstjenester
i barnehager
og i
grunnskolen
innenfor
både norsk
og samisk
historie,
språk,
kunst
og kultur.
Det er viktig med et godt samspill mellom skolebibliotekene
i kommunen og det kommunale
folkebiblioteket.
Harstad bibliotek har samarbeid med og tjenester rettet mot barnehagene
og
skolene i koinmunen.
Dette samarbeidet
mellom bibliotek
og grunnskole/barnehage
bør
fonnaliseres.
Det er oppsiktsvekkende
at planen ikke drøfter hvordan Harstad bibliotek som ressurs kan
inngå i en strategi for oppvekst.
Harstad bibliotek har en kompetent
stab som bidrar og
samarbeider
med skole og barnehagene
i koinmunen.
De har tjenester og tilbud for barn og
ungdom. Biblioteket er en lavterskel møteplass, en kulturarena og en arena for integrering.
Biblioteket kan være en viktig saniarbeidspart
for de som jobber med utsatte grupper.
er det utviklet tilbud og kunnskap som Harstad bibliotek kan videreformidle:
l Troms
0
Tromsø
bibliotek
og byarkivs
Eplehib/íozck
som er en avdeling
med fag- og
skjønnlitteratur
og annet
lesestimulerende
materiell
for barn
med
nedsatt
funksjonsevne.
Avdelingen
inneholder
også faglitteratur
for voksne
om ulike
funksjonshemminger
og inetodehåndbøker
som kan gi støtte og inspirasjon
i arbeid
eller som foreldre.
0
Prosjektet [Stwr/rcrcjp.s'_y/fi.s'/<
he/.vcjor barn og unge som er et samarbeid
mellom
Troms fylkesbibliotek,
Tromsø
bibliotek
og byarkiv
og Lenvik folkebibliotek.
Gjennom
prosjektet
har man søkt å oppnå bedre livskvalitet
for barn, unge og
pårørende som har en hverdag preget av at noen sliter med sin psykiske helse. Man
har lagt til rette
for en større
synlig bibliotektilbud
Med vennlig
omkring
åpenhet
rundt
psykisk
helse.
barn
hilsen
Kjell Arthur Helmersen
daglig leder
Kultur i Troms
Dul/U (fo/rulliullícl
cI‘g(1(//g/UIII og ÁFUVUI'i/r/rt' Sifgllllllll".
-104-
og unges
psykiske
helse
og et mer
Side 1 av 1
Harstad kommunale foreldreutvalg reagerer på at man innen kultur/fritid definerer ønsker for
bygningsmassen, men innenfor skole er verken elevtall eller dårlig bygningsstatus nevnt i en eneste
setning. Med de utfordringer som har blitt presentert fra ulike skoler i Harstad Tidende den siste
tida er det for oss åpenbart at dette også burde vært en del av den strategiske planen for oppvekst.
Psykologisk forskning viser det som mange av oss opplever: Omgivelsene vi lever i gjør noe med
oss. De innvirker både på trivsel, på hvordan vi oppfatter hverandre, og på helsa. Uansett om vi er
såkalt bevisst på hvordan det ser ut rundt oss eller ikke, blir vi påvirket av det. Det øynene ser tolkes
i hjernen. Det samkjøres med andre ting vi har sett og opplevd og vekker tanker og følelser. Det
innvirker både på det psykologiske og det kroppslige. Ser vi vakre ting rundt oss kan det utløse gode
minner, og gode følelser og - positive forventinger til andre.
Forskning har funnet sammenhenger mellom godt humør og at barn og voksne opplever rommet de
er i som pent. Og motsatt opplevde de som var med i et psykologisk eksperiment å ha motvilje mot å
være i stygge rom, fikk hodepine, ble søvnige og irriterte.
Blodtrykket synker og folk føler seg mindre trett, svimmel og tar mindre beroligende medisin.
En av visjonene til Harstad er attraktiv - hele livet. Kanskje vi skulle begynne å ta på alvor hvordan
det estetiske i våre bygg og uteområder innvirker på akkurat det. Vi ønsker oss en by som
vektlegger det vakre utvendig og innvendig i barnehager og skoler. Det kan gi mange positive
konsekvenser for barn og unge som vokser opp i Harstad.
27.05.2015
Helsehusets høringsuttalelse til Strategisk plan for oppvekst 2015 – 2020
Planen omhandler ikke helse- og omsorgstjenester til barn og unge.
Strategiplanen tar for seg fire hovedområder innfor oppvekstfeltet definert under;
Barnehage, Skole, Kultur&fritid og Forebyggende arbeid (opprinnelig Forebyggende
tjenester & kultur). Den primære målgruppen for planen er barn og unge 0-18 år og
deres foresatte.
Strategiplanen er ikke sektorovergripende, men omhandler tjenester på oppvekstområdet som i hovedsak i dag er organisert under oppvekst. Tjenester innenfor helse- og
omsorgssektoren som har betydning for barn og unges helse er ikke med i planen.
Det er bl.a. helsestasjons- og skolehelsetjenesten, fastlegene, habiliteringstjenesten med
barnefysioterapeuter, ergoterapeuter og IP- koordinatorordningen, psykisk helsetjeneste
og kommunale omsorgstjenester for barn med sammensatte behov. I en
sektorovergripende oppvekstplan burde disse områdene vært beskrevet over samme mal
med status og utfordringer, mål og strategier.
I Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste er helse- og
omsorgstjenester til barn og unge et viktig satsingsområde for regjeringen. De viktigste
tjenestetilbudene rettet mot denne gruppen er de helsefremmende og forebyggende
tjenestene og den tidlige innsatsen som ytes gjennom helsestasjons- og
skolehelsetjenesten.
Helsetjenester i skolen (skolehelsetjenesten) er ikke nevnt under strategier for skoler.
Skolehelsetjenesten en lovpålagt tjeneste for kommunen. Denne tjenesten har en viktig
oppgave med å jobbe helsefremmende og forebyggende for barn og unge.
Helsetjenesten i skolene blir fra høsten 2015 styrket med 2 nye helsesøsterstillinger som
vil bidra til at tjenesten blir tydeligere, lettere tilgjengelig og tilstede på skolene.
Kommunepsykologene bidrar i helsetjenestetilbudet i skolene og vil i fremtiden ha en
viktig plass i det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn og unge i forhold til
psykisk helse og vil være en samarbeidsaktør i grunnskolen og videregående skoler. Fra
høsten 2015 har Harstad kommune 3 kommunepsykologer.
Skolehelsetjenesten skal jobbe forebyggende med utviklingen av psykisk uhelse og
dermed bidra til å forebygge frafall fra skolen. Tjenesten har en unik mulighet til å
komme i kontakt med barn og unge, og tidlig være i posisjon til å gi hjelpe og støtte til å
mestre sine liv. Skolehelsetjenesten er også en sentral bidragsyter i skolenes arbeid med
å fremme elevens helse, miljø og trygghet.
I Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Harstad kommune (K-sak 14/7) ble det vedtatt å
etablere et Psykisk helseteam for barn og unge i Helsehuset, gjennom å slå sammen
aktuelle ressurser fra Helsehuset og fra Omsorg Stangnes (kommunens psykiatritjeneste). Teamet skal være et lavterskeltilbud der det ikke er nødvendig med henvisning
fra lege eller andre fagfolk for å kunne ta kontakt/få hjelp.
Dette teamet vil ha en grunnstamme av kommunepsykologer, kommunalt tilsatte leger,
helsesøstre, sykepleiere og sosionom, alle med videreutdanning i psykisk helsearbeid.
Det er sentralt at skolenes strategier og tiltak for å bedre oppvekstmiljøet også
inkluderer disse tjenestene i en helhetlig sammenhengende satsing.
2.2 Organisering av kommunens tjenester til barn og unge.
-106-
«det foreligger p.t. ingen planer om å endre dagens organisering.» side 9
«Senere i planen pekes det på behovet for å etablere et Familiens hus. Desto viktigere er
det at det tverrfaglige personellet i dette huset er under felles ledelse. Det må derfor tas
sikte på å gjennomføre en organisasjonsendring i god tid før oppstart/etablering av
Familiens hus, og da i forbindelse med Virksomhetsplanen 2016-2019.» side 10
En slik endring i organiseringen i Harstad kommune vil være en stor og energikrevende
prosess og kan ikke beskrives i en strategisk plan for oppvekst uten at aktuelle
virksomheter i helse- og omsorgstjenesten er involvert. En kan ikke se at det er tilfelle
her, og heller ikke at retningslinjer som gjelder i arbeidslivet med involvering av de
ansatte og tillitsvalgte ved omorganisering er fulgt.
På mange områder foregår det mye godt og forsvarlig samarbeid på tvers av
sektorgrenser. Det er fullt mulig å utvikle enda bedre samarbeid om koordinerte og
flerfaglige tjenester uten at tjenestene er organisert i en enhet. Vi mener derfor at
dagens organisasjonsstruktur bør opprettholdes inntil videre.
En grunnleggende forutsetning for samarbeid er at de ulike fagpersonene som skal
samhandle har felles forståelse for samhandling på administrativt og operativt nivå.
Siden kultur og lovverk i de forskjellige tjenestene er ulike, er kjennskap til andres fagfelt
og tillit avgjørende for å få til godt samarbeid. Det er viktig å legge til rette for- og
forankre slike møtearenaer. Tverrfaglig konsultasjonsteam for førskolebarn og IP-grupper
er gode eksempler på dette.
Det har i tidligere prosesser vært fremmet tanker om at alle tjenester som har ansvar for
barn og unge organiseres i en ny enhet med eksempelvis navn som Barne–og
familienheten. En slik organisering har til hensikt å styrke samhandlingen og det
tverrfaglige samarbeidet, samt bedre koordineringen av tjenestene i kommunen overfor
barn og unge som har behov for flerfaglig tjeneste. En slik enhet kan organiseres både
under kommunalsjef for helse- og omsorg og/eller kommunalsjef for oppvekst. Andre
kommuner har gjort seg erfaringer med denne organiseringen. Meld. St.26 om
Fremtidens primærhelsetjenester trekker fram Barne- og familieenheten i Asker
kommune som et eksempel på mulig organisering.
I Helsehusets planer for et helse- og familiesenter er gode ideer og elementer fra
modellen familiens hus tatt med. Her legges det til rette for møtearenaer og lett
tilgjengelighet for familier som har behov for flerfaglige tjenester. Det vil bli lagt fram en
egen sak til politisk behandling i løpet av kort tid. Denne saken vil klargjøre hvilke
funksjoner som et slikt Helse og familiesenter bør inneholde, hvordan dette bør
organiseres samt hvordan familiens hus funksjoner kan ivaretas på en god måte innenfor
finansiert økonomi.
Barnehager
Det er bra at det nevnes i innledningen at Harstad kommune er en Safe Community og at
dette innebærer et særlig fokus på sikkerhet og forebygging.
Barnas sikkerhet er imidlertid ikke nevnt under «3. Barnehage». En av de viktigste
tingene for en forelder som leverer barna sine i barnehagen er at de vet at barnet er
trygt og at dets sikkerhet er ivaretatt. Det er med ujevne mellomrom saker i media om
alvorlige ulykker i barnehager som kunne vært unngått. Barnehagene i Harstad er
generelt gode på dette, men tilsyn viser at et kontinuerlig fokus på barnas sikkerhet er
nødvendig.
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. kalles også «barnas
arbeidsmiljølov». Forskriften og veilederne tilknyttet til denne, miljø og helse i
barnehagen og miljø og helse i skolen er viktige verktøy i arbeidet med å ivareta barnas
-107-
arbeidsmiljø og sikkerhet. I tillegg er det forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr som
skal sikre at barna ikke skader seg på lekeplasser, både i barnehage, skole og fritiden.
Kommunens prosedyrer og retningslinjer for innhenting av politiattest for personer som
jobber med barn, det være seg i skole, barnehage og på fritidsaktiviteter er ikke nevnt.
Dette bør løftes opp og gis økt fokus både i planen og i kommunens arbeid generelt.
Kultur & fritid
Det er ønskelig med større tilrettelegging for alle typer fritidsaktiviteter. Det er viktig å
ha et idrettstilbud til alle, også om idrett som ikke er konkurransebetinget. All-idrett
basert på lek, for barn i alle aldre er et godt tiltak. Se Idrettsrådets inkludering i idrett:
http://www.idrett.no/krets/troms/prosjekter/Sider/inkluderingiil.aspx
Forebyggende arbeid
Familiens hus er en modell for samordning av de av kommunens tjenester som i sum kan
gi foreldre og barn et helhetlig, lett tilgjengelig og støttende tilbud. Modellen ble utviklet
under Opptrappingsplan for psykisk helse(1999 -2008) Helsedirektoratet har tidligere
anbefalt at kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid organiseres etter
modellen familiens hus.
Helse- og omsorgsdepartementet skriver i Meld.St.26(2014-2015) Fremtidens
primærhelsetjenester, at modellen er ikke tilstrekkelig evaluert til at man kan si at dette
er den optimale måten å organisere tjenester til barn og unge i kommunene. Det pågår
et forskningsprosjekt ved Universitetet i Tromsø som bl.a. ser på hvordan ansatte i
familiens hus opplever arbeidet sitt, samhandling, ledelse og kvalitet på tjenestene som
leveres. Videre skal prosjektet se på hvorvidt det er en sammenheng mellom de ansattes
og brukernes vurdering av tjenestetilbudet. Forskningsprosjektet går over fire år, fra
2014 til 2018.
Det planlagte Helse- og familiesenteret vil bl.a. kunne ha legesenter, helsestasjon for
ungdom, kommunepsykologer, barnefysio-terapeuter, helsestasjon for barn og åpen
barnehage i 1. etasje. Åpen barnehage er ledet av en fagperson og vil være et møtested,
en nettverksarena for foreldre som har barn som ennå ikke har begynt i ordinær
barnehage. Helsestasjonen erfarer at foreldre som er i permisjon etterspør en slik
møtearena hvor de kan treffe andre foreldre i samme situasjon og etablerer sosialt
nettverk. Det tenkes at åpen barnehage kan ha sambruk av lokaler med helsestasjonen i
samme etasje. Åpen barnehage vil være åpen 2-3 dager pr. uke og vil i begrenset grad
ha behov for lekeareal ute.
Det er i tillegg til overnevnte tjenester lagt til rette med kontorplass for flerfaglige
tjenester som beskrevet i funksjonsprogrammet prosjekt Familiens hus fra 2010. Her kan
tverrfaglige team for førskolebarn ha sin møtearena.
Et helse- og familiesenter med flere tjenester inne kan samordne virksomheten med et
team sammensatt av ledere fra de ulike tjenesteområdene som er i senteret.
Strategi: Etablere en samfunnsfadderordning
Helsestasjon og skolehelsetjenesten, fastlegeordningen og IP-koordinator er godt
etablerte tjenester. Disse bistår foreldre og barn som har utfordringer og behov for å
søke hjelp fra andre tjenester. Ved første kontakt på helsestasjonen med det nyfødte
barnet får foreldrene tildelt en fast helsesøster som følger familien videre. På alle skolene
i kommunen er det en fast helsesøster som er å tilstede en til flere ganger pr. uke. Barn
og unge som har behov for koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett på, og får
tildelt en IP-koordinator. Ved fødsel får alle barn tildelt den fastlegen som mor har. En
samfunnsfadderordning som beskrevet virker overflødig og vanskelig å gjennomføre.
-108-
ANNET:

Det er ikke lett å se deltakelse fra barn og foreldre i prosessen med utarbeidelse av planen,
jfr. Barnekonvensjonen nr. 12: Å si sin mening og bli hørt.

Føringer fra Folkehelsemeldingen mangler

Føringer fra meldingen om Fremtidens primærhelsetjenester mangler

Strategier og tiltak på bakgrunn av resultater fra UNGDATA undersøkelsen mangler
Strategi for oppvekst er et viktig element i kommunens folkehelsepolitikk
Folkehelsepolitikkens overordnede mål er flere leveår med god helse i befolkningen.
Vektingen av sosiale påvirkningsfaktorer innebærer en dreining av folkehelsearbeidet fra et
sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv hvor påvirkningsperspektivet fokuserer mer
på faktorer som påvirker helsen. Påvirkningsperspektivet bidrar til å tydeliggjøre
sammenhengen mellom faktorer, og den sosiale fordelingen av disse faktorene som påvirker
helse. En konsekvens av påvirkningsperspektivet er at prioriteringer og tiltak må være
tydelige og synlige i andre sektorplaner enn bare helsesektorens. Folkehelsehensyn må
derfor i større grad inngå som et viktig element i den generelle samfunnsplanleggingen.
Folkehelsearbeidet skal forankres både i kommunens overordnede planstrategi,
kommuneplanens samfunnsdel samt øvrige relevante plan- og styringsdokumenter i
kommunen Dette gjelder også ny Oppvekstplan for Harstad kommune.
Et viktig grunnlag for et godt resultat er en prosess i kommunen som ivaretar:
 Kartlegging og oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen
o Folkehelseloven § 5
 Mål for utvikling av kommunen og politisk prioriteringer som synliggjøres i
planarbeidet
o Kommunal planstrategi
o Folkehelseloven § 6
 Planverket
o Kommuneplan
o Kommunedelplan for et utfordringsområde på tvers i samfunnet
o Virksomhetsplan og budsjett
Planprosess i oppvekststrategien
Prosess ved utarbeidelse av Strategisk plan for oppvekst burde vært gjennomført etter plan og
bygningslovens bestemmelser for kommunedelplaner.
 At plan skal gjelde for store deler av befolkningen, gjelder på tvers av sektorer i
kommunen, involverer flere nivå (kommune/fylke/stat), tilsier at en bør vurdere en slik
plan som kommunedelplan
 Ved valg av prosess gjennomført som kommunedelplan, sikres involvering/forankring og
deltakelse, på tvers av aktører
 Slik planprosess vil sikre tverrsektoriell forankring og deltakelse i
planarbeidet som grunnlag for bedre måloppnåelse innen samhandling og
koordinering
 Det foreligger et særlig ansvar for barn og unge – særlige krav til ivaretakelse av barns
behov og deltakelse i planprosesser
-109-

Dette vil også gjelde frivillige når slike blir en del av løsningen/tiltakene i planen
Oversikt over utfordringer
En rekke forhold i samfunnet påvirker folkehelsen, som bolig, utdanning, arbeid og fysiske og
sosiale miljøer. Kommunen trenger en god oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer,
folkehelseutfordringer og ressurser, slik at de kan planlegge og gjennomføre effektive tiltak.
God oversikt bidrar til et mer treffsikkert folkehelsearbeid. Faktiske lokale utfordringer
legges til grunn for folkehelsearbeidet.
 Oversikt utfordringene – konsekvensvurdering – tydelig prioritering
o Folkehelselovens §5 om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
o Konsekvens og årsaksforhold
o Oversiktsbildet – kunnskap og innsikt i lokale utfordringer
 Helseutfordringer
 Sosiale utfordringer
 Psykisk helse og rusproblem
 Miljø
 Kunnskapsgrunnlag og dokumentasjon for definerte utfordringer synes å mangle i
oppvekststrategien
Kunnskap og offentlig politikk
Det er en betydelig oppmerksomhet knyttet til utfordringer for barn og unge generelt og barn og
unge med særlige utfordringer spesielt. Nasjonale mål og strategier bør ha fokus i en lokal
strategi.
 Tiltak bør bygge på etablert erfaringskunnskap/forskning og nasjonale handlingsplaner og
strategier
 Ha fokus på Folkehelsemeldingen og Primærhelsemeldingen
Prioriteringsutfordringer – grunnlag for prioritering
Vår kommune har i likhet med alle andre kommuner utfordringer knyttet til oppvekst og levekår
for gruppen barn og unge. Utfordringene er mange, og vi kan ikke løse alle samtidig. Gjennom
politiske valg må det defineres og prioriteres områder som har betydning, og hvor ressursinnsatsen står i forhold til resultatet. Har vi ikke oversikt over utfordringene, kan det ikke gjøres
prioriteringer.
Utfordringer knyttet til mål og resultat gjennom samhandling
Vanskelige levekår kan få sosiale og helsemessige konsekvenser. Dette er en utfordring for flere
enn helsesektoren. Det kreves en bred tilnærming på mange områder. Løsningen ligger i god
samfunns- og tjenesteplanlegging og er ikke et ansvar for helsevesenet alene. Brukerens behov
for samordnede og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok i oppvekststrategien. Dette er en
av hovedutfordringene beskrevet i Samhandlingsreformen. Et godt lokalt tjenestetilbud bygger på
tverrfaglig og tverrsektoriell tenkning som vil være suksesskriterier for å oppnå gode resultat.
 Det tverrsektorielle arbeidet mangler fokus:
o Lokalsamfunnets samlede kompetanse og ressurs skal tas i bruk
o Alle sektorer, funksjoner og nivåer
 Helse og omsorg
 NAV
 Teknisk sektor
-110-
 Spesialisthelsetjenesten
 Sivilsamfunnet
o Samhandling gjennom tverrfaglige og flerfaglige prosesser og tiltak
Oppvekststrategi bør ha større fokus på:
 Helse og omsorgsektor som tjenesteleverandør overfor barn og unge med behov
o Avlastningstjenester
o Barneboliger
o IP/koordinator
o helsetjenester
 Helse og omsorgssektor som aktør i det forebyggende arbeidet
 Prinsippet om å møte brukeren der de bor og lever, og ikke bare gjennom definerte arena
 Generelt økt fokus på forebygging
 Fastlegefunksjonen som behandler og koordinator
 Rehabilitering og habilitering
 Identifisering av egenressurser og tilrettelegging for styrking av disse ?? Hjelp til selvhjelp
 Brukermedvirkning – pasientens helsevesen
 Pårørende som aktør og ressurs
 Utfordringer til vurdering
 Ulykker og skader
 Vold og misbruk
 Psykisk helse og rus
 Sosiale utfordringer
 Omsorgssvikt
 Flerkulturelle utfordringer
 Plan bør ivareta forebygging på alle nivå
 Universell
 Selektiv
 Indisert
 Vurdering av konsekvenser av status og manglende tiltak
 Vurdering av verdi av ulike tiltak
-111-
Deres ref.:
Deres dato:
Saksbehandler:
Telefon:
Vår dato:
26.05.15
Vår ref.:
HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL «STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKST 20152020»
Forslag til «Strategisk plan for oppvekst 2015 – 2020» er gjennomgått og diskutert på
KUB/fagKUB 19.05.15. Deltakere var styrere/enhetsledere og assisterende styrere fra
kommunale barnehager og styrere/daglig ledere fra private barnehager i Harstad.
Hovedinntrykket er at dette er et godt forslag til plan som er oversiktlig og lett å lese.
KUB/fagKUB ønsker imidlertid å gi tilbakemelding på følgende punkter:
3.2.1
Alle foreldre skal få et barnehagetilbud fra det tidspunkt de selv ønsker det
o Det må avklares egen bemanningsnorm for barnegrupper hvor det tildeles plass til
barn som ikke har fylt 1 år.
De første årene i et barns liv er ofte avgjørende for hvordan utviklingen vil gå
videre. Forskning viser at det er viktig å ha fokus på betydningen av tilknytning og
utviklingen av de nære, følelsesmessige bånd som finner sted mellom barnet og
omsorgsgiver i løpet av barnets første leveår.
3.2.2
Alle barnehagene i Harstad skal ha likeverdig og god kvalitet
o Det er enighet i KUB/fagKUB om at det er en god ide å utarbeide en overordna
kvalitetsplan med klargjøring av hvilke kriterier for kvalitet det skal legges vekt på i
barnehagene i Harstad og at det med utgangspunkt i kvalitetsplanen utarbeides en
kompetanse-/utviklingsplan. Planen bør være tydelig på hva slags voksne vi
ønsker for barna i barnehagene i Harstad (voksenrollen - egenskaper, kvaliteter).
o
For å kunne styrke og videreutvikle kommunens rolle som tilsynsmyndighet må
bemanningen på barnehagekontoret økes. Økt bemanning vil bidra til et tett og
godt samarbeid mellom barnehagene og barnehagekontoret ifht pedagogisk
utviklingsarbeid i barnehagene, noe både kommunale og sentrale myndigheter
legger stor vekt på.
3.2.3
Alle barnehagene i Harstad skal ha engasjerte, motiverte og kompetente
medarbeidere.
o Jfr første kulepkt. 3.2.2
o
Enighet i KUB/fagKUB om at det er viktig å ha fokus på de voksnes kvaliteter og
kompetanse, men bemanningen i de kommunale barnehagene i Harstad må også
være tilstrekkelig ifht de oppgavene som skal løses.
De siste 10 årene har det vært stort fokus på utbygging av barnehager i Harstad.
Det har imidlertid bare vært bygd basebarnehager hvor pedagogtettheten er større
Besøksadresse:
Harstad
Postadresse:
9479 Harstad
Telefon:
77 02 60 00
E-post:
[email protected]
-112-
Hjemmeside:
2
enn i avdelingsbarnehager, mens voksentettheten totalt er lavere.
Www.enbedrebarnehage.no viser til at Harstad har 2,7 flere barn per ansatt i
barnehagen enn kommunene med landets beste bemanning.
KUB/fagKUB ønsker at basebarnehagene i Harstad skal ha tilstrekkelig bemanning
med relevant kompetanse og tid nok til å ivareta både det enkelte barnet, de
mangfoldig sammensatte barnegruppene, med ansatte som er rustet til å møte
barnehagenes utfordringer i et samfunn i stadig endring.
Bemanningsnormen i basebarnehagene må være den samme som i kommunens
avdelingsbarnehager.
6.2.2
Barn, ungdom og familier får rett hjelp til rett tid
o Jfr 3.2.3, andre kulepkt: tilstrekkelig bemanning ifht de oppgavene som skal løses.
o
Harstad kommune har fokus på TIBIR, - tidlig identifisering og tidlig innsats. For å
lykkes med dette arbeidet må barnehagene ha tilstrekkelig bemanning med
relevant kompetanse.
Det vises i denne forbindelse også til at barnehagene i Harstad etter hvert er blitt
flerkulturelle, dvs at stadig flere barn har en flerkulturell bakgrunn med at annet
morsmål enn norsk. I tillegg til at det skal legges til rette for/arbeides for et godt
språkmiljø for barna i barnehagen, er det også behov for tett og god
foreldreveiledning.
Ifm med barnehagenes søknad om ekstraressurser for å kunne ivareta enkeltbarn
og barnegrupper med særskilte behov, ble det for barnehageåret 2015-16 søkt om
til sammen 37 stillinger (26 pedagoger, 11 assistenter). Fag barnehage har til
rådighet 16,15 stillinger - 11,5 pedagogstillinger og 4,65 assistentstillinger. Det er
mao et stort sprik mellom tilgjengelige personalressurser og barnehagenes
vurderinger av egne behov.
På vegne av KUB/fagKUB
Leder KUB bhg.året 2014-15
-113-
FRAMTIDIG SKOLETILBUD I HARSTAD
Harstad kommune har lagt ut ny «Strategiplan oppvekst» til høring. Et av kapitlene omhandler det
framtidige skoletilbudet i Harstad. En gjennomgang av denne delen av planen gir et inntrykk av
positive og riktige formuleringer og målsettinger. Akkurat på samme måte som man vil forvente å
finne samme positive og «korrekte» formuleringer i en rekke andre kommuners skoleplaner.
Formuleringen «Opplæringen skal tilpasses alle elevers evner og forutsetninger» går som en rød tråd
gjennom dokumentet. Og sånn må det være når dette er en hovedoverskrift for all virksomhet i alle
norske skoler. Det vises til at» Elevundersøkelsen viser at elevene i Harstadskolene rapporterer om
positiv utvikling i skolenes tilrettelegging for mestring og motivasjon i hverdagen. Dette er dessverre
et typisk eksempel på hvordan politikere i mange kommuner får «virkeligheten» presentert. Det som
gjelder for mange presenteres som om det gjelder for alle. Det er dessverre langt fra sannheten. Om
flertallet av elever rapporterer dette, er det like fullt et betydelig antall elever som på ingen måte
forteller om trivsel, mestring og motivasjon. De forteller tvert imot om daglige tapsopplevelser og
mangel på hjelp til å mestre de utfordringer som hverdagen i skolen gir dem. Over tid er det svært
skadelig at denne virkeligheten fortrenges av gjentatte positive rapporter som gir inntrykk av noe
helt annet. Det er ønskelig at skoleledelsen på en helt annen måte kan informere politikere og andre
både om det som funger godt – og det som slett ikke fungerer like godt. En ensidig positiv
rapportering om utviklingen i skolen (for alle) skaper et feil inntrykk av virkeligheten. For mange
elever er skolehverdagen svært negativ. Også i Harstad. På tross av at både skoleledelsen og lærerne
gjør en stor innsats for å motvirke slike opplevelser.
I strategidokumentet framheves et sentralt prinsipp om inkludering , likeverd og tilpasset opplæring
innenfor klassens rammer. Også dette er formuleringer som må framheves i et slikt dokument. Dette
er de sentrale prinsippene for all virksomhet i norsk skole. Dokumentet preges på alle måter av
«korrekte» og positive formuleringer. Den store utfordringen, som i helt minimal grad omtales, er at
skolesystemet i Harstad ikke er kapasitetsmessig og ressursmessig rustet til å ivareta alle disse fine
målformuleringene på en forsvarlig måte – for alle. Dermed er det dessverre gode grunner til å
hevde at planen framstår som «en papirtiger». Målsettingene er lite gjennomførbare innenfor de
rammene som gjelder i Harstadskolen. Etter en rekke skolenedleggelser, klassesammenslåinger og et
til dels dramatisk kutt i lærerstillinger, har skolesystemet ikke kapasitet til å gjennomføre slike fine
formuleringer. Tilpasset opplæring innebærer; variasjon i aktiviteter, alternative arbeidsformer, at
elever i samme gruppe arbeider på helt ulikt nivå med helt ulike oppgaver, praktiske arbeidsmåter i
rom utstyrt for det eller på alternative arenaer, omfattende hjelp til å mestre helt vanlige psykiske
problemer, spesiell kompetanse for å tilrettelegge for elever med diagnoser, leksehjelp for de som
trenger det, alternative læremidler, tett individuell oppfølging fra ekstra lærer i klassen. Dette er
langt fra situasjonen i skolene i Harstad. Lærerne forteller om en virkelighet der de ikke klarer å gi
den hjelpen til alle elvene som de mener at elevene har behov for. Lærerne utrykker frustrasjon over
at variasjonen i evner , forutsetninger og behov innenfor en klasse er så stor at de ikke har mulighet
for å tilpasse opplæringen til alle. Noen blir hele tida sittende uvirksomme. Noen blir plaget og
mobbet. Noen forstår ikke det faglige som skjer i klassen. De får heller ikke individuell oppfølging slik
de faktisk har krav på. Dette er ikke inkludering for likeverdig og tilpasset opplæring. Det er
inkludering for daglige tapsopplevelser. Det er over tid svært skadelig. I ny strategiplan finnes ingen
konkrete tiltak for å endre på denne situasjonen. Hvordan skal da alle fine målformuleringer bli noe
annet enn ord på et papir? Det er meningsløst å hevde eller å tro at dette kan endres innenfor de
rammer som gjelder i dagens skoler i Harstad. Skolene og elevene har vært nedprioritert over mange
år – og det er dessverre ingen ting som tyder på at dette nå skal endre seg. Når planen samtidig
-114-
foreslår innstramminger på bruken av alternative læringsarenaer vil dette bare forverre den allerede
eksisterende mangelen på muligheter for reell tilpasning for de som slett ikke mestrer
skolehverdagen.
Harstad SV
Johnny Kristiansen
Edvin M Eriksen
-115-
Side 1 av 1
Jeg har lest strategiplanen, og oppfatter den som noe vag. Den favner vidt og bredt, men er ikke konkret nok på
områdene som omhandler det fysiske arbeidsmiljøet til elevene og langsiktige tanker omkring skolestrukturen i
vekstområder.
Det kan umulig være noen overraskelse at skolene blir slitte og trenger fornyelse etter noen år, og etter min mening er det
noe som må inn i planene! Det er ikke holdbart at det skal stå kamper om det fysiske arbeidsmiljøet til barna våre,
selvsagt skal det være i orden!
Og så er det skolestrukturen.
Jeg lurer på om man i vedtaket om nedlegging av Ervika så på utbyggingsplanene på nordsida? Det er ikke bare
Mustapartajordet en og to som bygges ut, også i Ervika bygges det og på Stornes ryktes det om planer. Her er det viktig å
være realistiske og klare for barnefamiliene som flytter til bydelen. Jeg er temmelig sikker på at både skolebehovet og
barnehage-etterspørselen kommer til å øke eksplosivt her på nordsida. I tillegg til sentrumsnære, relativt store, relativt
rimelige og attraktive tomter, er det i den eksisterende bebyggelsen også et generasjonsskifte. Bare her jeg bor er tre av
fire naboer over åtti.
Nordsida er allerede i vekst. Bare neste år økes elevtallet på Bergsengskolen fra 282 til godt over tre hundre. Samtidig er
skolebygningene i ferd med å bli både for små og for gamle. I anledning elevtallsveksten er skolebiblioteket nylig lagt ned og
grupperommene har vært vurdert fjernet for å få nok plass. Hvordan er situasjonen planlagt løst?
Mange foreldre fra Ervika ønsker fremdeles skolen der åpna, og ser på det som en ypperlig løsning, enten for de i Ervika, eller for
enten småtrinnet eller mellomtrinnet ved Bergseng, det er mulig å gjennomføre planene om "byggetrinn to" ved Bergsengskolen, eller
skyve på skolegrensene. Personlig synes jeg ikke noe om sistnevnte idé, men det er dere politikere som må lage og tørre å stå for de
kommunale gode planene. Jeg mener planen bør nevne noe om følgende temaer:
1. Byen har flere slitte skoler. Hvordan skal vi prioritere mellom dem? Hvilke skoler skal pusses opp først? Deretter kommer hvilke
skoler? Våg å prioritere!
2. Hvilke skoler skal bygges på nytt og hvilke skal flikkes på? Bak gamleskolen på Bergseng må det dreneres for flere millioner på
grunn av sopp i kjelleren. Samtidig er bygget slitt og til dels ugunstig både med hensyn til størrelsen på rommene, svikt i gulvene og
generell elde. Med hvilket tidsperspektiv pusses det opp i forhold til en "byggetrinn to"-plan?
Når er det planlagt å starte på "byggetrinn to" på Bergseng?
3. Få med hvilke planer som foreligger nå mht skolestrukturen.
4. Hvordan sørge for best mulig vilkår for den eksisterende bygningsmassen? Ivaretar dagens vaktmester-system bygningsmassen til
Harstad-skolene i tilfredsstillende grad? Er det evaluert skikkelig? Har vaktmesterne en skole hver å ha hovedansvar for, eller sikrer
man seg at kontinuerlig vedlikehold blir ivaretatt på andre måter?
Mvh Stine Renate Larsen
Leder for FAU ved Bergseng skole
-Mvh Stine
27.05.2015
Enhet: Sørvik skole/Sørbygda
barnehage
Deres ref.:
Deres dato:
Saksbehandler:
Telefon:
Vår
dato:20.05.15
Vår ref.:
Tilstede:
Eirin Halsebø Lie, forelder Sørvik barnehage
Kirsti Hansen, ansatte skolen
Hildegunn Nordvik, ansatte barnehagen
Johnny Kristiansen, representant fra kommunen
Hilde Ursin, ass.styrer
Eli M Vara, enhetsleder
Forfall:
Anita A Andreassen, FAU
Andreas Bråten, forelder Fauskevåg barnehage
Ruth Lorentzen, forelder Fauskevåg barnehage
Rakel Albrigtsen, forelder Gausvik barnehage
Møtt tidligere i anledning saken:
Fredrik R Ervik, leder og
Andrea H Kristensen, nestleder elevrådet
REFERAT FRA MØTE I SAMARBEIDSUTVALGET ONSDAG 20.05 KL 08.30-10.30
MØTEROMMET SØRVIK SKOLE
Sak 1
Høring «Strategisk plan for oppvekst»
Høringsfrist 26.05.15
Elevrådsrepresentantene har hatt møte med kontaktlærer for elevrådet og ga
følgende uttalelse: «Elevrådet mener det er viktig at elevene får være med på råd
gjennom elevrådet og elevundersøkelsen, og viktig at man har noen å gå til med
problemer av forskjellige slag. I så måte er helsesøster en av skolens viktigste og
elevenes nærmeste samarbeidspartner ved siden av de voksne på skolen.
Elevrådet fant ikke kommunale ungdomsklubber i den kommunale strategiplanen. De
mener det er viktig med kommunale tilskudd til ungdomsklubbene i bydelene og bygdene.
Det samme gjelder samarbeidet med idrettslagene.»
SU ga følgende uttalelse:
«Det etterlyses en overordnet strategi for utbygging av utkantene i kommunen, dvs
hustomter, nye skoler og barnehager. Strategien må ta sikte på at det blir attraktivt å
bosette seg der. Dette vil på sikt føre jevne ut og avlaste barnehager og skoler med
kapasitetsproblemer.
SU ønsker i denne sammenheng å etterlyse den planlagte barnehagen i Sørvik som er
utsatt på ubestemt tid. SU oppfordrer til at kostnadene i forhold til bruk av Fauskevåg
barnehage og bygging av ny barnehage bør sammenlignes. »
3. Barnehage
3.2.1 Alle foreldre skal få et barnehagetilbud fra det tidspunkt de selv ønsker.
«For å få til denne målsettinga må grunnbemanninga i barnehagen styrkes.»
3.2.2 Alle barnehagene skal ha likeverdig og god kvalitet.
«SU bemerker at kvalitet også innebærer tidlig innsats. Tidlig innsats betyr at
kompetansen til barnehageansatte må styrkes, slik at de ansatte er i stand til i
Besøksadresse:
Harstad
Postadresse:
9479 Harstad
Telefon:
77 02 60 00
E-post:
[email protected]
-117-
Hjemmeside:
2
tverrfaglig samarbeid å jobbe med framtidens utfordringer. Tidlig identifisering av
barns vansker er et nøkkelord, sånn at barna tidlig får det rette tilbud.»
4. Skole
«SFO mangler status, målsettinger og utfordringer. Det må være med i planen, da SFO er
en viktig arena for oppvekst.»
4.2.3 Elevene skal ha oppleve et godt fysisk og psykososialt miljø.
«SU kan ikke se at det er tatt med en strategi for bygging og vedlikehold av skolebygg.»
6. Forebyggende arbeid.
«SU ønsker å løfte fram denne delen av planen. Strategier som omfatter å øke antall
helsesøsterstillinger er viktig, da helsesøstertjenesten er viktig støttespiller
oppvekstsektoren. SU bemerker også at tverrfaglig team er et viktig samarbeidsorgan for
barnehage/skole.»
Eli M Vara
Ref
-118-
Saksdokument
Saksmappenr:
Saksbehandler:
Arkivkode:
Behandles av:
Utvalg
Møtedato
11.06.2015
2015/2026
B08
Utvalgssaksnr.
15/12
ORIENTERING OM PÅGÅENDE HØRING NOU 2015:2 Å HØRE TIL, VIRKEMIDDEL
FOR PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ
Vedlegg:
Ikke vedlagt NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.
Ingress:
Djupedal Utvalget har lagt fram NOU 2015:2 Å Høre til, virkemiddel for trygt psykososialt
miljø. Høringsfrist 22. 06.2015.
Utvalg for oppvekst og kultur tar saken til orientering.
Saksopplysninger
Utredningen har fire overordnete perspektiver. Disse har vært styrende for utvalgets
foreslåtte strategier og tiltak.
1.Menneskerettighetene som målstokk
Når elever krenkes, mobbes, trakasseres eller diskrimineres på skolen, blir deres
grunnleggende menneskerettigheter brutt. FNs barnekonvensjon gir barn grunnleggende
menneskerettigheter som skal oppfylles. Prinsippet om barnets beste er viktig i utvalgets
vurderinger og får betydning for hvilke tiltak som foreslås. At barn har en rett til å bli hørt
i saker som gjelder dem, både i enkeltsaker og generelt, har betydning for arbeidet mot
krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.
2.Samfunnet skal ha en nullvisjon om og nulltoleranse for krenkelser, mobbing,
trakassering og diskriminering
Den individuelle retten til et trygt psykososialt skolemiljø betyr at det er nulltoleranse for
krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering av elever. Det innebærer at skolen
må reagere når det skjer, og slå ned på alle tilløp til slike ord og handlinger.
3.Faglig læring og sosial læring hører sammen
Det å arbeide med fag må ikke skilles fra det å arbeide med sosial læring. God opplæring
skaper trygge psykososiale skolemiljøer, som preges av sosial tilhørighet og inkludering.
Faglig læring må kobles og integreres med sosial læring, de er ikke motsetninger. De
utfyller hverandre og er avhengige av hverandre. Når elever opplever at de får
faglige utfordringer som er tilpasset deres evner og forutsetninger, og samtidig får
relevante og forståelige tilbakemeldinger fra lærerne, vil dette påvirke elevenes
motivasjon og faglige trivsel. Dette er et perspektiv som er en avgjørende forutsetning
for å skape et trygt psykososialt skolemiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og
diskriminering.
4.Inkludering for å høre til
Et vidt inkluderingsbegrep er styrende for utvalgets arbeid. Inkludering blir i statlige
styringsdokumenter ofte brukt i forbindelse med elever med særskilte behov og som
dermed har behov for spesialundervisning. Utvalget mener at inkludering må forstås
bredere og mer allment enn det som i dag virker å være tilfellet. Inkludering er
-119-
grunnleggende for alle elever og handler om at alle skal høre til. Alle har rett til en
opplevelse av sosial tilhørighet.
Fem utfordringer
Elevundersøkelsen viser at det fortsatt er for mange elever som krenkes og mobbes i
skolen. Utvalget ønsker å sette søkelyset på fem utfordringer som kan forbedres i arbeidet
med å fremme et trygt psykososialt skolemiljø og å forebygge og håndtere krenkelser,
mobbing, trakassering og diskriminering på en god måte.
Utfordring 1: Rettssikkerhet – elevenes rettigheter blir ikke oppfylt
Elevene har etter opplæringsloven sterke rettigheter som utløser plikter for skoleeieren,
skolen og alle de ansatte. Imidlertid er det en utfordring at regelverksetterlevelsen ikke er
god nok, og at rettigheter og plikter i opplæringsloven kapittel 9a ikke oppfylles. Utvalget
mener det er behov for å se på innholdet i elevens rett og de krav som stilles til skoleeiere
og skoler for å sikre at elevenes rett oppfylles. Opplæringsloven er i dag en lov uten
rettslige midler til å sikre gjennomføring av vedtak eller lignende. Det er nødvendig med
bedre rettsvern for elevene gjennom et tydeligere regelverk med effektive klage- og
tilsynsordninger. Det er behov for at tilsyns- og klageinstansen kan pålegge administrative
sanksjoner og reaksjoner dersom skoleeieren og skolen ikke oppfyller lovpålagte krav. En
grunn til at rettsikkerheten ikke er god nok, er at skoleeiere, skoler, foreldre og elever ikke
har tilstrekkelig kjennskap til eller forståelse av regelverket. Innenfor utdanningssektoren
er rettsliggjøringen sterk, men regelverkskompetansen er for lav. Det er grunn til å tro at
skolene gjennom Felles nasjonalt tilsyn har økt kompetansen om kapittel 9a, men den er
fortsatt ikke god nok. I tillegg er det en utfordring at elever og foreldre ikke får nødvendig
informasjon om sine rettigheter. Det er derfor nødvendig å øke regelverkskompetansen.
Utfordring 2: Skolekultur – skolekulturen fokuserer for lite på nulltoleranse for krenkelser,
mobbing,trakassering og diskriminering
I dag er det et krav om at alle skoler skal ha nulltoleranse for krenkelser, mobbing,
trakassering og diskriminering. Til tross for dette kravet mener utvalget at det er for lite
bevissthet knyttet til betydningen av skolekultur i form av de holdninger og verdier som
eksisterer på skolen, og hvordan dette påvirker det psykososiale skolemiljøet. Kravet om
nulltoleranse er med andre ord ikke innarbeidet som en del av skolekulturen ved alle
skoler. Utvalget mener at arbeidet med skolekultur er et felles ansvar i skolen, men at
skoleledelsen har et særlig ansvar for å gå foran som gode rollemodeller. Utvalget mener
det er nødvendig å sette inn tiltak for en god skolekultur som understreker voksnes ansvar
og tydeliggjør nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.
Utfordring 3: Involvering og samarbeid – elever og foreldre involveres ikke godt nok i
skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet
Utvalget mener at en utfordring i dag er at elever, foreldre og brukerorganer ikke
involveres godt nok i skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet og forebyggingen
og håndteringen av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. For elevenes del
vil utvalget trekke frem elevens rett til å bli hørt i saker som angår dem. FNs
barnekonvensjon er ikke godt nok forankret i enkelte skoler. Dette kan for eksempel
handle om at elever ikke får si sin mening om hvordan utfordringer i elevkulturen skal
løses, og at elever og foreldre ikke blir informert om og involvert i oppfølgingen
av resultatene fra Elevundersøkelsen. Utvalget ser det også som en utfordring at
brukerorganer ved noen skoler ikke er etablert slik som de skal etter loven.
Foreldreinvolvering er viktig, både for elevenes læring og forebygging av mobbing.
Foreldrenes syn på og engasjement for skolen har stor betydning. Utvalget mener at det
er viktig å etablere gode relasjoner til foreldrene for å kunne løse utfordringer dersom det
oppstår krenkelser og mobbing.
Utfordring 4: Ansvarliggjøring og systematikk –skoleeiernes og skoleledernes kapasitet til
å jobbe systematisk og langsiktig med å utvikle skolemiljøet er mangelfull
Utvalget mener det er en utfordring at enkelte skoler og skoleeiere i sitt fremmende og
forebyggende arbeid jobber for lite systematisk og målrettet. Det kan innebære at skolen
er for lite bevisst hvilke innsatser den setter inn, og at den i liten grad vurderer om
tiltakene fungerer. Dermed uteblir de positive resultatene. Utvalget mener det må rettes
-120-
søkelys mot å styrke det systemrettede arbeidet og implementering av innsatser som
virker. Skoleomfattende arbeid krever aktivt lederinitiativ gjennom hele prosessen for å bli
vellykket. Ledelse er avgjørende for å skape og opprettholde trygge psykososiale
skolemiljøer uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Utvalget mener at
det er nødvendig med tiltak rettet mot skoleledelse og klasseledelse. Begge deler er
sentrale faktorer i arbeidet.
Utvalget har merket seg at noen skoleeiere og skoler mangler forskningsbasert
kompetanse i hvilke metoder som er effektive i skolens arbeid med det psykososiale
skolemiljøet. Dette medfører at noen skoler i dag ikke benytter seg av gode strategier i det
fremmende, forebyggende og håndterende arbeidet. Utvalget mener også at mange
ansatte mangler spesifikk kunnskap om blant annet krenkelser, mobbing, trakassering,
psykisk helse, digital mobbing og om arbeid med elevenes sosiale og relasjonelle
kompetanse. Det er nødvendig å øke skolenes kompetanse i hvordan de kan fremme et
trygt skolemiljø, forebygging og håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og
diskriminering, utvikling av skolen som organisasjon.
Utfordring 5: Organisering – ansvarsfordelingen i støttesystemet er for utydelig
For et varig løft for et trygt psykososialt skolemiljø må det etablerte støttesystemet
styrkes, og ansvars- og oppgavefordelingen tydeliggjøres. Det er i dag mange aktører på
de ulike nivåene som har oppgaver knyttet til elevenes skolemiljø. Det er imidlertid mye
som tyder på at det kommunale og det statlige støttesystemet i varierende grad
oppleves som relevant og likeverdig for landets skoler og skoleeiere. Det er behov for å
gjennomgå det statlige og det kommunale støttesystemet, og da spesielt funksjoner som
har oppgaver knyttet til elevenes psykososiale skolemiljø og psykiske helse, for
eksempel skolehelsetjenesten og PP-tjenesten. Elevene og foreldrene må ha lett tilgang til
god og rask lavterskelhjelp. Utvalget skal vurdere tjenester og muligheter for tverrfaglig
samarbeid, både innenfor utdanningssektoren og med tjenester i andre sektorer.
Fem målsettinger for statens arbeid
Basert på målet om at elever skal ha et trygt og inkluderende skolemiljø, ulike typer
kunnskap om oppfyllelsen av målet og forskning om hva som skaper og opprettholder
trygge psykososiale skolemiljøer uten krenkelser, vil utvalget trekke frem fem
målsettinger. Disse henger tett sammen med utfordringene vi identifiserte over.
Slik utvalget ser det bør den fremtidige statlige innsatsen rettes inn mot følgende
fem målsettinger:
1. Bedre rettssikkerhet og rettsvern for elevene og en mer effektiv håndheving av
opplæringsloven kapittel 9a.
2. Skolekulturer gjennomsyret av nulltoleranse for krenkelser, mobbing,
diskriminering og trakassering.
3. Bedre involvering og samarbeid med elever og foreldre.
4. Tydeligere ansvarliggjøring av skoleeieren og skolen og økt kapasitet
/kompetanse til å arbeide langsiktig og systematisk med skolemiljø, krenkelser,
mobbing, diskriminering og trakassering.
5. Et styrket støttesystem med tydelig ansvars- og oppgavefordeling.
For å nå disse målsettingene foreslår utvalget til sammen om lag 100 tiltak. Et utdrag av
tiltakene er nevnt nedenfor.
Utvalgets forslag til tiltak i kapittel 12:
– Det må utarbeides en nasjonal handlingsplan for trygge oppvekstmiljøer uten krenkelser,
mobbing, trakassering og diskriminering for barn og unge.
– Det må utarbeides et nytt inkluderingsbegrep for en mangfoldig skole.
– Det må bygges opp fagmiljøer med spisskompetanse om krenkelser, mobbing,
trakassering og diskriminering knyttet til diskrimineringsgrunnlagene i skolen.
– Utdanningsdirektoratet gis i oppdrag å tydeliggjøre kravene i læreplanverket for å styrke
elevenes digitale kompetanse, herunder digital dømmekraft.
– Senter for IKT i utdanningen gis i rolle å videreutvikle et program for digital dømmekraft
-121-
med virkning fra 2016–2018.
– Utdanningsdirektoratet gis i oppdrag å tydeliggjøre sosial og emosjonell kompetanse i
læreplanverket som en fagovergripende kompetanse som innarbeides i relevante fag.
– Det utarbeides en veileder om håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og
diskriminering som bygger på kunnskap om hva som virker, og den nye aktivitetsplikten.
– Dagens klageordning endres. Gjenstanden for klage endres til krenkelser og om skolen
har satt inn tilstrekkelige og egnede tiltak for å sikre at eleven har et trygt psykososialt
skolemiljø.
– Førsteinstans er Barneombudet, som er et lavterskeltilbud og behandler klager etter §
9A-10. Barneombudet gis myndighet til å sanksjonere skoleeiere som ikke har gjort nok
for å stoppe krenkelsene og sørge for at eleven får et trygt psykososialt skolemiljø i
etterkant.
– Barneombudets vedtak kan påklages til Skolemiljøklagenemnda.
– Tilsyn videreføres som i dag, men fylkesmennene bør gjennomføre flere
hendelsesbaserte tilsyn. Departementet må sikre at Fylkesmannen har tilstrekkelige
ressurser til dette.
– Det lovfestes hjemmel for å pålegge administrative sanksjoner og reaksjoner mot
skoleeiere som ikke oppfyller kravene i kapittel 9a, for tilsynsmyndigheten og
Barneombudet og klageinstansen.
– Det lovfestes en oppreisningsordning for krenkelser dersom skolen ikke har gjort nok for
å forebygge, avdekke eller håndtere krenkelser. Dette blir erstatning for ikke-økonomisk
tap på grunn av at skoleeieren eller skolen forsettlig eller uaktsomt ikke har oppfylt plikter
i kapittel 9a.
– Skoleeierens ansvar for å bygge kapasitet for sine skoler må tydeliggjøres, både når det
gjelder regelverksetterlevelse og det forebyggende arbeidet.
– Den årlige rapporten om tilstanden i grunnskoleopplæringen og den videregående
opplæringen, jf. opplæringsloven § 13-10, skal omhandle elevens psykososiale miljø, og
der den enkelte skoles arbeid evalueres. I tillegg bør alle skolenes planer for arbeid med
det psykososiale skolemiljøet forelegges kommunestyret eller fylkestinget.
– Departementet bør vurdere å lovfeste flere kvalitetssikrende bestemmelser for
skolefritidsordningen i opplæringsloven.
– Det må foretas en grundig gjennomgang av hele det statlige støttesystemet som
veilederkorpsene, de nasjonale sentrene, Senter for IKT i utdanningen og Statped utgjør.
En arbeidsgruppe bør utrede hvordan dagens system kan bli et mer relevant, likeverdig og
faglig helhetlig støttesystem for alle skoler og skoleeiere.
– Alle kommunene må gjennomgå ansvarsfordeling, oppgaver og tiltak i samarbeid med
skolene, skolehelsetjenesten, BUP, barnevern og politi. Målet er å sikre helhet i det
kommunale og statlige hjelpetilbudet til barn og unge.
– Det må bevilges 400 millioner kroner i frie midler til kommunene for å styrke
skolehelsetjenesten. Målet er at antallet årsverk skal være i henhold til de veiledende
nasjonale normene.
Forslag knyttet til etter- og videreutdanning for lærere:
– Skolebasert kompetanseutvikling bør prioriteres i fremtidige etter- og
videreutdanningstiltak. Dette betyr at departementet må vri bruken av de statlige
kompetansemidlene fra videreutdanning til skolebasert etterutdanning.
– Det bør særlig prioriteres å utarbeide etterutdanningsprogrammer der formålet er å gi
lærere kompetanse i å håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering,
herunder også digital mobbing. Bruk av eksisterende mobbeprogrammer og virksomme
tiltak kan være eksempler på slik etterutdanning.
– Klasseledelse må bli et gjennomgående tema og inkluderes og inkluderes som et
perspektiv i alle de fagene som lærerne skal ta videreutdanning i.
-122-
Utvalgets prioritering av de viktigste tiltakene
Utredningen Å høre til skal vurdere de samlede virkemidler for å bedre det psykososiale
skolemiljøet, og foreslå tiltak for å motvirke krenkelser og mobbing i skolen. Utvalget
foreslår omfattende endringer på et bredt felt. De 7 tiltakene nedenfor vurderes imidlertid
som de man med størst sikkerhet vet vil bedre det psykososiale skolemiljøet, og ha størst
effekt.
– Å legge til rette for en stor statlig satsing på Inkluderende skole som blant annet
inneholder skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling skal tilbys
alle landets skoler. Skolene må bli tryggere på å håndtere både regelverket og det
forebyggende arbeidet. Satsingen må gå over mange år, og involvere alle skoler og alle
ansatte. Dette må også i større grad reflekteres i lærer- og rektorutdanningene.
Satsingen skal være forskningsbasert.
– Endring av opplæringsloven kapittel 9a. Kapittel 9a tydeliggjøres slik at skoleeierens
og skolens plikter blir tydeligere. Det innebærer økt rettsikkerhet for eleven.
Barnekonvensjonen skal implementeres i utdanningssektoren.
– Styrket håndheving av opplæringsloven. Barneombudet blir førsteinstans for klager
på krenkelser. Barneombudet gis myndighet til å gjøre vedtak om administrative
sanksjoner og reaksjoner og kan kreve oppreisning på vegne av eleven for ikke-økonomisk
tap på grunn av krenkelser. Tilsynet kan også pålegge eleven administrative sanksjoner og
reaksjoner.
– Målrettet innsats mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering for å
forebygge og håndtere dette. Arbeidet med den digitale mobbingen må intensiveres.
Involvering av elever og foreldre i arbeidet er også viktig. Elevene har
førstehåndskunnskap.
– Styrking av skoleeierskapet. Skoleeierskapet er noe av det viktigste for å legge til
rette for et godt psykososialt skolemiljø. En bred satsing sammen med skoleeieren er
avgjørende for å bedre skolekulturen.
– «Et lag rundt eleven». Mange yrkesgrupper i skolen og kommunen kan bidra til et
bedre skolemiljø. Utvalget vil spesielt understreke skolehelsetjenestens og PP-tjenestens
betydning, og vil anbefale nye stillinger i skolehelsetjenesten i tråd med Helsedirektoratets
anbefaling og endring av PP-tjenestens mandat.
– Det er behov for ny forskning på kunnskapssvake områder, noe som kan bidra til å
redusere omfanget av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering og bedre
elevenes psykososiale skolemiljø.
Vurdering
Inneværende skoleår har det pågått et omfattende arbeid med revidering av kommunens
oppvekststrategi. Strategisk plan for oppvekst 2015-2020 er nå ute på høring. Planen skal
behandles politisk 24.06.2015.
Rådmannen viser til at arbeidsgruppenes prioriterte satsningsområdene er
sammenfallende med intensjonene i høringsdokumentet, slik oppvekstplanen ligger nå før
hørings og sluttbehandling.
Hugo Thode Hansen
Rådmann
Roald Andersen
Stabssjef
-123-
-124-
Saksdokument
Saksmappenr:
Saksbehandler:
Arkivkode:
Behandles av:
Utvalg
Kommunestyret
Møtedato
11.06.2015
24.06.2015
2012/3654
John G. Rørnes
C11
Utvalgssaksnr.
15/13
TILSKUDD TIL LØVÅSEN SFO
Vedlegg:
Tilskuddsberegning Løvåsen
Utgifter kommunal SFO-drift 2014
Utgifter kommunal SFO-drift 2015
Bygningsmessige utgifter kommunal SFO-drift
Uttalelse fra KomRev NORD
Ingress:
I hht kommunestyrets vedtak av 18.12.2014 i sak 14/122 er Harstad kommunes
bygningsmessige utgifter beregnet som grunnlag for fastsettelse av tilskudd til Løvåsen
SFO. Tilskuddsberegningene er kvalitetssikret av KomRev Nord.
1. Harstad kommunestyre opprettholder nivået på tilskudd til Løvåsen SFO ihht vedtak
av 18.12.2014 i sak 14/122.
2. Det fastsatte ordinære tilskuddet for 2015, ihht prinsipp om økonomisk
likebehandling, skal justeres årlig ihht kommunal deflator (forventet lønns- og
prisstigning i kommunal sektor)
3. Harstad kommunestyret anser at tilskudd dermed er gitt etter et prinsipp om
økonomisk likebehandling.
Saksopplysninger
Harstad kommunestyre vedtok i juni 2014 at driftstilskudd til Løvåsen private SFO skal
utmåles ihht prinsipp om økonomisk likebehandling med kommunale SFO ordninger. I
kommunestyrets vedtak av 18.12.2014 i sak 14/122 ble det årlige driftstilskudd vedtatt til
kr 340.000,- for 2015. Prisjustert til 2015 er kr 232.000,- av tilskuddet basert på
kostnadselementer i Løvåsen som ikke er kostnadsfordelt i kommunal SFO. Dette gjelder
bygningsmessige utgifter inkl. renhold, brøyting mm og er basert på kostnadstall som
Løvåsen har oppgitt.
Tilskuddet skal årlig justeres ihht kommunal deflator (forventet lønns- og prisstigning i
kommunal sektor). Kommunestyret vedtok i juni 2014 også en overgangsordning for
skoleåret 2014/2015 slik at Løvåsen SFO får kr 150.000,- i driftstilskudd ut over prinsipp
om økonomisk likebehandling, fordelt med halvparten høsten 2014 og halvparten våren
2015. Dette for å få tilstrekkelig tid for å tilpasse seg et kommunalt kostnadsnivå.
Kommunestyrets vedtak i desember 2014 inneholdt i tillegg følgende punkt:
1. Harstad kommunestyre viser til vedtak i sak PS 14/72 og ber rådmannen fremme
ny sak der det reelle og totale tallmaterialet som kommunen utleder driftstilskuddet
fra Løvåsen SFO sine regnskapstall/budsjett, sammenstilles. Formålet er at
driftsutgiftene skal være sammenlignbare og slik gi grunnlag for eventuelt å kunne
yte ytterligere tilskudd. Saken skal senest fremmes for kommunestyret i løpet av
mars 2015.
-125-
Rådmannen tolker kommunestyrets vedtak slik at det er politisk ønskelig at også
kommunens bygningsmessige utgifter, renhold, brøyting mm beregnes og brukes som
grunnlag i tilskuddsberegningen. På den måten er alle kommunens utgifter til kommunal
SFO-drift med i beregningsgrunnlaget (etter samme prinsipp som tilskudd til private
barnehager) i stedet for å bruke Løvåsen sine tall for bygningsmessige utgifter i
beregningene.
De bygningsmessige utgiftene regnskapsføres ihht forskriften som utgifter til skolelokaler
og utgiftsføres ikke direkte på de kommunale SFO. Det er derfor ikke mulig å si med
sikkerhet hvor mye av disse utgiftene som kan henføres til kun kommunale SFO. Det er
derfor rådmannen i utg.pkt valgte å bruke Løvåsen sine faktiske tall i beregningene. Med
bygningsmessige utgifter til skolelokaler menes alt av utgifter på alle skolene som ikke er
undervisning, dvs. vedlikehold og renhold inkl. lønn, materiell, telefon/data,
transportutgifter, energi, kommunale avgifter, forsikring, serviceavtaler, snørydding,
avskriving (listen er ikke uttømmende).
Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak har rådmannen gjort beregninger for å anslå SFO
sin andel av kommunens totale utgifter til skolelokaler. Beregningene tar utgangspunkt i
totale gjennomsnittlige regnskapsførte utgifter til skolelokaler de tre siste år prisjustert til
2015-tall. Deretter beregnes SFO sin andel med bakgrunn SFO sin andel av skolenes totale
areal. For å få dette dimensjonert til en SFO på Løvåsen sin størrelse er man nødt til å dele
kommunale SFO sin andel av de totale bygningsmessige utgiftene til skolelokaler på antall
barn i de kommunale SFO for deretter å gange dette opp med antall barn i Løvåsen. I
utgangspunktet vil kommunens bygningsmessige utgifter til skolelokalene ikke påvirkes av
antall barn i SFO så lenge det er plass til dem i de lokalene som SFO disponerer. Antallet
barn vil imidlertid påvirke resultatet siden det ikke er mulig å gjøre regnestykket uten. Det
er brukt reelt barnetall fra budsjettbehandlingen høsten 2014.
Resultatet av beregningen viser at tilskudd til Løvåsen til bygningsmessige utgifter (inkl.
renhold og brøyting) basert på kommunens utgifter vil utgjøre ca kr 230.000,-. Dette er
omtrent samme tallstørrelser som det innvilgete tilskuddet på kr 232.000,-.
Tilskuddsberegningene er kontrollert av KomRev NORD som ikke finner feil eller avvik i
denne.
De opplyser imidlertid at modellen avviker fra barnehagemodellen som brukes ved
beregning av tilskudd til ikke kommunale barnehager ved at kommunens utgifter til SFO
ikke er redusert med momskompensasjon samt bruk av premiefond.
Rådmannen har valgt ikke å redusere kommunens utgifter til SFO med disse
tallstørrelsene for å forenkle beregningene og fordi de ikke var vesentlige for fastsettelsen
av tilskuddet slik det var beregnet før kommunens bygningsmessige utgifter ble beregnet.
Om disse var tatt med i tidligere beregninger ville det redusert kommunens utgifter til SFO
og dermed gitt lavere grunnlag for tilskudd til Løvåsen. Siden Løvåsen har fått et tilskudd
til ordinær drift på minimum kr 1.000,- per barn så ville ikke tilskuddet blitt lavere om
kommunens utgifter hadde blitt redusert.
Rådmannen ser imidlertid at nå når kommunens bygningsmessige utgifter er beregnet så
kunne modellen blitt endret slik at den ble helt lik barnehagemodellen. Rådmannen har
imidlertid oppfattet det slik at årsaken til at ny sak er bestilt, ikke er å vurdere reduksjon i
tilskuddet til Løvåsen, men om det er grunnlag for økt tilskudd.
Vurdering
Rådmannen mener at de forutsetninger som var lagt til grunn i kommunestyresaken i
desember fortsatt er gjeldende.
Beregning av kommunens bygningsmessige utgifter til SFO er vanskelig da disse er en del
av utgifter til skolelokaler og således ikke spesifisert og kostnadsfordelt på de kommunale
sfo. De beregningene som er foretatt er gjort med bakgrunn i SFO-lokalenes andel av
skolene totale areal og viser at disse utgiftene er noenlunde på samme nivå per barn som
Løvåsen sine tilsvarende utgifter og det er derfor ikke grunnlag for å justere tilskuddet.
Rådmannen er opptatt av økonomisk likebehandling mellom kommunale SFO og private
SFO. Det vil gjøre at alle SFO har de samme muligheter til å utforme sitt tilbud slik at det
blir størst mulig kvalitet på tjenesten og tilbudet blir mest mulig attraktivt innenfor
tilsvarende inntektsramme.
-126-
Dersom det er forventninger om at Løvåsen SFO skal ha et annet faglig og kvalitativt
tilbud enn det kommunale SFO har, f.eks. frilufts-SFO med økt voksentetthet eller tilbud
om skyss, mener rådmannen at Løvåsen SFO selv må kunne stå fritt til å utforme sitt
tilbud slik de ønsker. Dette i tråd med det som etterspørres av foreldrene. Det er imidlertid
rådmannens oppfatning at alle slike fordyrende elementer som skiller Løvåsen SFO fra de
kommunale SFO, må dekkes av de foreldrene som etterspør tilbudet gjennom fastsettelse
av foreldrebetaling ihht kostnadene til drift.
Det å innvilge et kommunalt tilskudd ut over prinsipp om økonomisk likebehandling ville
være å fordele mer kommunale midler til private SFO enn til kommunale SFO, og dermed
bryte med prinsipp om økonomisk likebehandling.
Harstad kommune bør derfor opprettholde vedtak fra desember 2014 om at driftstilskudd
for Løvåsen SFO skal gis ihht prinsipp om økonomisk likebehandling og at tilskuddet årlig
skal justeres ihht kommunal deflator (forventet lønns- og prisstigning i kommunal sektor).
Det medfører at det ordinære driftstilskuddet for 2015 til Løvåsen SFO fastsettes til kr
340.000,-.
Rådmann
Hugo Thode Hansen
Stabssjef
Roald Andersen
-127-
Tilskuddsberegning Løvåsen SFO
Antall barn:
Tilskuddssats per barn, ordinær drift
40
1 000
2015
40 000
65 000
225 000
330 000
10 000
Ordinært tilskudd iht økonomisk likebehandling
Rektors ledelsesressurs i kommunale SFO
Bygningsmessige utgifter inkl. renhold, brøyting mm
Sum tilskudd 2014
Løns- og prisjustering 2015
Sum tilskudd 2015
340 000
-128-
Netto utgifter til ordinær drift kommunale SFO per hele plass - Regnskap 2014
Sum årsverk alle SFO
Herav ekstra ressurser/utvidet SFO
Herav årsverk ordinær SFO
Herav årsverk ledelse/adm
Antall omregnede hele barn
36,5 Andel
15,2 41 %
17,9
3,5 59 %
471
Regnskap per Art for alle SFO (funksjon 215)
Art
1010 Fast lønn
1015 Tilleggslønn regulativlønn
1020 Lønn til vikarer
1021 Lønn til sykevikarer
1022 Lønn til ferievikarer
1023 Lønn til vikar v/svangerskapspermisjon
1030 Lønn til ekstrahjelp
1050 Annen lønn og trekkpl. godtgj.
1090 Pensjonsinnskudd og trekkpliktig forsikringsordning
1092 Pensjon lærere
1099 Arbeidsgiveravgift
1710 Sykelønnsrefusjon
1711 Omsorgsrefusjon
SUM lønnskostnader
Andel lønn ordinær SFO
1100
1105
1110
1115
1116
1117
1120
1131
1132
1150
1160
1170
1172
1195
1200
1210
1429
Kontromateriell
Undervisningsmateriell
Medisinsk forbruksmateriell
Matvarer (15%) til brukere
Matvarer (15%) til møter/utvalg/ansatte
Mat/servering (25%) kafe/restaurant
Samlepost annet forbruksmateriell, råvarer og tjenester
Telefon, telefaks
Datakommunikasjon
Opplæring/kurs
Utgifter og godtgjørelser
Transport/drift av egne eller leide transportmidler
Skyssutgifter til/fra skole
Avgifter, gebyrer, lisenser ol
Kjøp og finansiell leasing av driftsmidler (inventar, utstyr og maskiner )
Kjøp, leie og leasing av transportmidler
Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon
SUM andre driftsutgifter enn lønn
SUM Brutto driftsutgifter ordinær SFO
Sats for å dekke andel av felleskostnaden 4% (ihht modell for tilskudd
private barnehager)
SUM inkl felleskostnader
Forventet lønnsstigning ut over overhenget (bare budsjett)
SUM inkl lønnsstigning
Per barn per år
Foreldrebetaling per barn per år (ca 9% søskenmoderasjon)
Netto utgift per barn ordinær SFO i Harstad kommune 2014
Tilskudd ordinær drift per hel plass i privat SFO (min. kr 1000)
-129-
Regnskap
12 176 624
5 606
974 818
1 035 604
393
96 593
30 604
24 903
2 576 493
3 373
806 764
-674 081
-182 674
16 875 020
9 876 483
9 852
35 873
331
14 193
2 989
4 146
92 430
9 970
4 084
22 614
7 499
11 571
880
5 401
17 062
5 514
48 409
292 818
10 169 301
406 772
10 576 073
10 576 073
22 454
-23 213
(759)
1 000
Netto utgifter til ordinær drift kommunale SFO per hele plass - Budsjett 2015
Sum årsverk alle SFO
Herav ekstra ressurser/utvidet SFO
Herav årsverk ordinær SFO
Herav årsverk ledelse/adm
Antall omregnede hele barn
36,5 Andel
15,2 41 %
17,9
3,5 59 %
500
Budsjett per Art for alle SFO (funksjon 215)
Art
1010 Fast lønn
1015 Tilleggslønn regulativlønn
1020 Lønn til vikarer
1050 Annen lønn og trekkpl. godtgj.
1090 Pensjonsinnskudd og trekkpliktig forsikringsordning
1092 Pensjon lærere
1099 Arbeidsgiveravgift
SUM lønnskostnader
Andel lønn ordinær SFO
1105
1120
1150
1160
1200
1429
Undervisningsmateriell
Samlepost annet forbruksmateriell, råvarer og tjenester
Opplæring/kurs
Utgifter og godtgjørelser
Kjøp og finansiell leasing av driftsmidler (inventar, utstyr og maskiner )
Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon
SUM andre driftsutgifter enn lønn
SUM Brutto driftsutgifter ordinær SFO
Sats for å dekke andel av felleskostnaden 4% (ihht modell for tilskudd
private barnehager)
SUM inkl felleskostnader
Forventet lønnsstigning 2015 ut over overhenget
SUM inkl lønnsstigning 2015
Per barn per år
Foreldrebetaling per barn per år (ca 9% søskenmoderasjon)
Netto utgift per barn ordinær SFO i Harstad kommune 2015
Tilskudd ordinær drift per hel plass i privat SFO (min. kr 1000)
-130-
Budsjett
13 965 315
6 479
428 091
26 688
2 703 704
1 637
874 449
18 006 363
10 538 627
110 804
401 149
20 500
5 125
194 271
167 119
898 968
11 437 595
457 504
11 895 099
175 938
12 071 037
24 142
-23 914
228
1 000
Bygningsmessige utgifter kommunale SFO-lokaler
SUM
Netto utg andel SFO
Per deltaker kommunal SFO
For Løvåsen sine 40 deltakere
Justert til 2015
Sum areal skole areal SFO
Andel
Elever SFO Netto Utgifter funksjon 222 skolebygg
42 770
2 900
6,78 %
591
48 891 994
3 314 669
5 609
224 343
230 849
-131-
KomRev NORD
‘II
Interkommunalt selskap
KOMREV
NORD
Harstad kommune
BEREGNING AV TILSKUDD TIL LØVÅSEN PRIVATE SF0
REVISORS UTTALELSE
-
HARSTAD KOMMUNE
-
Vi er engasjert av Harstad kommune for å kontrollere beregningen av tilskudd til Løvåsen
private SF0 for 2014, og budsjett 2015. Vi har gjennomført de handlinger som er avtalt og listet
opp nedenfor. Vårt oppdrag er utført i samsvar med ISRS 4400 Avtalte kontrollhandlinger.
Handlingene er utført for å kunne bistå dere i vurderingen av riktigheten av
tilskuddsberegningen.
—
Vi har kontrollert at:
• Kommunen fordeler antall årsverk til kommunale SF0 basert på antall barn og behov for
ekstra ressurser for enkeltbarn. Ressursberegningen gjøres med bakgrunn i årsverkene i
ordinær SF0.
• Utgiftene som ligger til grunn for tilskuddsberegningen er korrekt hentet fra kommunens
årsregnskap, funksj on 215.
• Kommunen har for regnskap 2014 foretatt en beregning av antall heldagsbarn med
utgangspunkt i inntekten fra foreldrebetaling, mens det for budsjett 2015 er brukt
barnetall fra høst 2014.
• Kommunen har satt opp beregning av bygningsmessige utgifter for kommunale
skolelokaler.
Vårt arbeid avdekket ingen vesentlige feil eller avvik, men vi vil opplyse om følgende forhold:
Modellen avviker fra barnehagemodellen som brukes ved beregning av tilskudd til ikke
kommunale barnehager ved at kommunens utgifter til SF0 ikke er redusert med
momskompensasjon samt bruk av premiefond.
Siden de ovenstående kontrollhandlinger verken utgjør revisjon eller begrenset revisjon i
samsvar med revisjonsstandardene, gir vi ikke uttrykk for noen sikkerhet for at informasjonen
ikke inneholder vesentlige feil. Dersom vi hadde utført tilleggshandlinger eller hadde
gjennomført revisjon eller begrenset revisjon i samsvar med revisjonsstandardene, kunne andre
forhold ha kommet til vår kunnskap og blitt rapportert til dere.
Vår uttalelse er utelukkende utarbeidet for det formål som er beskrevet i første avsnitt og til
deres informasjon, og skal ikke brukes til noe annet formål. Uttalelsen er beregnet på Harstad
kommune og Løvåsen private SF0
Harstad den 4. juni 2015
ngj oapnessen
0ppdransvarlig revisor
Besoks- og postadresse:
Sjøgt. 3
9405 HARSTAD
post kornrevnord.no
Avdelingskontor:
Tromsø, Finnsnes, Narvik, Sortiand, Storslett
www.komrevnord.no
-132-
Telefon:
7704 14 00
Organisasjonsnummer:
986 574 689

Strategisk plan for oppvekst 2015-2020.

Transcription

Similar documents

Til foreldre og foresatte ved Eik skole: I denne utgaven av Eik

Sentrale tlf.nr.: Kunnskap og glede, Nylund er stedet!

Infoskriv til foreldre 27 08 14.pdf

Brosjyre TurUt Skole/SFO

Brev til foreldre skolestartere 2015

Her er noen viktige datoer å merke seg:

Overføring fra barnehage til skole

Infoskriv SFO 15/16

VESTERSKAUN SFO AKTIVITETSPLAN FOR ukene 19-22

Hvordan bruke Hypernet Direkte SFO?

Konferannse - Fra bekymring til handling