Master i utdanningsvitenskap

Transcription

Master i utdanningsvitenskap
Håndbok
for
masteroppgaven
______________
Master i
utdanningsvitenskap
Studieåret 2015/16
godkjent programutvalget 29/9- 2015
Innhold
1.
Innledning......................................................................................................................... 3
1.1
Formål med retningslinjene .....................................................................................................3
1.2
Målsetting med masteroppgaven ............................................................................................3
2.
Formelle forhold ............................................................................................................... 4
2.1
Innlevering ................................................................................................................................4
2.2
Formelle sider ved oppgaven ...................................................................................................4
2.3
Innbinding .................................................................................................................................5
2.4
Antall forsøk .............................................................................................................................5
2.5
Utsatt innlevering .....................................................................................................................5
2.6
Ved ikke-bestått .......................................................................................................................5
2.7
Forskningsetiske retningslinjer .................................................................................................6
2.8
Presentasjon av oppgave..........................................................................................................6
3.
4.
Oppbygging av oppgaven................................................................................................. 6
Artikkelformat ................................................................................................................ 11
4.1 ...................................................................................................................................................... 11
4.2
Overbygning .......................................................................................................................... 11
4.3
Artikkelstruktur...................................................................................................................... 12
5.
Sensur ............................................................................................................................. 15
5.1
Sensurfrist.............................................................................................................................. 15
5.2
Karakterskala ......................................................................................................................... 15
5.3
Kriterier for bedømming av masteroppgaver ........................................................................ 15
6.
Andre forhold ................................................................................................................. 16
6.1
Referanser ............................................................................................................................. 16
6.2
Meldeplikt til personvernombudet ved NSD ......................................................................... 16
2
1. Innledning
1.1
Formål med retningslinjene
Disse retningslinjene er veiledende for hvordan en masteroppgave bør utvikles i et samarbeid mellom
student og veileder. Det er viktig å ikke bli bundet av veiledningen slik at originalitet og kreativitet blir
borte. Som student finner du støtte til planlegging og gjennomføring av mastergradsoppgaven og
formelle krav når det gjelder form og innhold vedrørende det skriftlige arbeidet som skal leveres.
Retningslinjene gir deg også råd og anbefalinger som du kan bruke, men du er ikke bundet til dem på
samme måte som de formelle kravene. Alternative arbeids- og dokumentasjonsformer kan eventuelt
avtales med veileder.
Det er viktig, både for student og veileder, å etablere et godt samarbeid om gjennomføringen av
oppgaven. I de regelmessige møter mellom student og veileder der en drøfter planer og progresjon i
arbeidet kan derfor retningslinjene være et referansepunkt. Det anbefales at veiledningsmøtene
dokumenteres. Dette gjøres gjennom veiledningsavtalen, men det anbefales ytterlige dokumentasjon.
En måte dette kan gjøres på er at studenten skriver referat fra møtet samt fremdriftsplan til neste
møte. Føringene fra veileder er veiledende, men det er studenten selv som er ansvarlig for
sluttproduktet.
Den tredje målgruppen for retningslinjene er sensor. Det skal være to sensorer ved bedømmelsen av
den skriftlige masteroppgaven, hvorav en ekstern. Dersom det er uenighet om karakterfastsettelsen
mellom sensorene, er det ekstern sensor som har det avgjørende ordet. I kap. 5.2 er det gitt en
beskrivelse av krav til karakterfastsetting fra skalaen A til F og videre er det vist til kriterier for
bedømmelse i kap. 5.3. 1
1.2
Målsetting med masteroppgaven
Målsetting med masteroppgaven er at studentene skal tilegne seg vitenskapelig tenke- og
arbeidsmåte, kunne formidle vitenskapelige funn og beherske det vitenskapelige språket knyttet til
utdanningsvitenskap og den aktuelle profil. Gjennom arbeidet med oppgaven skal studentene føre
videre den kompetanse som de har tilegnet seg gjennom de øvrige delene i studiet og videreutvikle
denne på et teoretisk og/eller empirisk grunnlag.
1
Deler av teksten er hentet fra masterhåndboka som brukes ved institutt for helsefag.
3
2. Formelle forhold
2.1
Innlevering
Frist for innlevering er i desember i høstsemesteret og juni i vårsemesteret. Eksakt dato vil bli
annonsert på studentweb og Its Learning.
Trekkfrist er 1.mai i vårsemesteret og 1. november i høstsemesteret.
Oppgaven skal leveres på flere måter:
1. Den skal leveres i 4 eksemplarer (innbundet og signert) til fakultetsadministrasjonen i Hagbard
Lines hus. Husk obligatorisk erklæring (denne skal ikke bindes inn, men det skal leveres et
eksemplar av den). Oppgaven kan også leveres tidligere.
2. Den skal lastes opp i Brage. Info og fremgangsmåte om dette er legges ut på Its Learning.
3. Den skal lastes opp på It’s learning og går gjennom plagieringskontroll der.
Kl. 14.00 er frist for alle leveringene.
Det legges ut ytterligere informasjon om innlevering på Its Learning.
2.2
Formelle sider ved oppgaven
Mastergradsoppgaven skal vanligvis ha et omfang på 24-40 000 ord (eksklusive forside,
innholdsfortegnelse, forord, litteraturliste og vedlegg). Oppgaven kan være kortere/lengre hvis
oppgavens egenart tilsier det. Dette må avtales med den enkelte veileder.
Tabeller som satt inn i teksten skal regnes med i sideantall/ordomfang. Tabeller som er en del av
vedleggene teller ikke med.
Det er i utgangspunktet ikke nødvendig å legge ved rådata. Dette avgjøres i samarbeid med veileder.
Rådata skal i alle tilfeller være tilgjengelig hvis sensorene etterspør det. Intervjuguide må legges ved
som vedlegg.
Hvis noen ønsker å skrive i artikkelformat med overbygging, så må dette søkes om. Søknad sendes til
instituttleder. Artikkel skal være 5000-7000 ord og overbygging 5000-8000 ord. Rammen på 5000-7000
ord for artikkel kan fravikes hvis det valgte tidsskrift har andre begrensninger.
Det skal brukes formalisert forside til masteroppgaven (legges ut på Its Learning). Denne skal innbindes
sammen med oppgaven (denne kan komme som side to hvis det er laget en egen forside av studenten).
Skriftstørrelse 12 (Times New Roman eller lignende), 1.5 linjeavstand.
Oppgaver i norskdidaktikk skal skrives på norsk. For de andre profilene kan oppgaven skrives på norsk
eller engelsk.
4
2.3
Innbinding
Oppgaven skal:
•
•
•
•
•
2.4
Trykkes tosidig
Oppgavene bindes inn med limt rygg (ikke spiral)
Avstivet bakside og blank gjennomsiktig plastark før forsiden.
Eget formalisert tittelark/forside (denne kan komme som side to hvis det er laget en egen
forside av studenten).
Den obligatoriske erklæringen (kun ett eksemplar) skal ikke bindes inn med resten av
oppgaven, men leveres løst.
Antall forsøk
En masteroppgave kan som hovedregel bare leveres inn en gang, se likevel Eksamensforskriftens § 8 nr.
2, g). Dekan kan innvilge et andre forsøk dersom en student ønsker å forbedre karakteren. I slike
tilfeller kan studenten ikke gis anledning til å bearbeide en tidligere innlevert besvarelse, men må skrive
en ny besvarelse på et nytt grunnlag.
2.5
Utsatt innlevering
Det kan søkes om utsatt innleveringsfrist for kandidater som har gyldig grunn. Som gyldig grunn regnes
sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. Universitetet behandler og avgjør i hvert tilfelle hva som
regnes som gyldig grunn (eks vil være fødsel, militærtjeneste, sykdom).
Begrunnet og dokumentert søknad (legeattest eller lignende) må foreligge senest tre uker før
innleveringsfristen. Dersom forholdet som danner grunnlaget for utsatt frist oppstår etter dette
tidspunktet, skal dokumentasjonen leveres fakultetet snarest, men senest 5 dager etter
innleveringsfristens utløp. Etter dette vil kandidaten bli registrert med et innleveringsforsøk.
Det vil ikke bli innvilget mer enn 4 ukers utsatt innlevering. Studenten har ikke krav på flere
veiledningstimer ved utsettelse av innlevering.
2.6
Ved ikke-bestått
En masteroppgave som vurderes til ikke-bestått, kan bare leveres inn i bearbeidet form en gang til.
Denne skal da leveres innen fastsatt frist, og blir tellende som et nytt og siste eksamensforsøk (ref.
Forskrift om eksamen § 8. 2).
Det er opp til veileder i hvert enkelt tilfelle å komme med instrukser til kandidaten i forhold til hva som
godkjennes som ‘bearbeidet’ oppgave.
5
2.7
Forskningsetiske retningslinjer
Student skal sammen med veileder avgjøre hvilke forskningsetiske problemstillinger som følger av
oppgavens forskningsdesign og tematikk. For å vurdere om prosjektet skal meldes til NSD (Norsk
samfunnsvitenskapelig datatjeneste) anbefales det å ta meldeplikttesten:
https://trygg.nsd.uib.no/personvern/meldeplikt/meldeplikttest.
Ved melding/søknad til NSD, kreves det at veileder står som prosjektansvarlig.
For mer informasjon vedrørende NSD se punkt 5.2.
Andre vesentlige forskningsetiske spørsmål vil blant annet omhandle hensyn til personer/anonymitet,
fritt og informert samtykke/informasjon til deltakerne.
2.8
Presentasjon av oppgave
Presentasjonene er åpne for alle interesserte tilhørere.
Studenten skal holde et innlegg på 20-30 minutter med 10-20 minutter til kommentarer og spørsmål.
Den enkelte profil kan spesifisere lengde nærmere.
Studenten bestemmer selv hvordan en legger opp innlegget. Det er naturlig å si noe om bakgrunn og
motivasjon for oppgaven og forskningsspørsmål, samt gjennomføring og resultater.
Studenten kan bruke power point og har ellers tilgang på alle hjelpemidler. Den enkelte profil kan gi
ytterligere spesifiseringer.
Hvis en student ikke får godkjent, må ny presentasjon avholdes før karakter på masteroppgaven blir
frigitt.
3.Oppbygging av oppgaven
En masteroppgave kan skrives på forskjellige måter, og det er derfor vanskelig å sette opp en felles mal.
Det er derfor ikke ønskelig å detaljregulere hvordan en oppgave skal utformes. På et overordnet nivå
bør imidlertid de fleste oppgaver inneholde noen grunnleggende deler. Nedenfor presenteres
eksempler på mulig struktur. Valg av struktur skal diskuteres med veileder. For artikkelformat, se eget
kapittel.
Eksempel 1
Generelt kan vi si at en masteroppgave skal inneholde et klart definert budskap, være godt strukturert,
lett å finne frem i og å lese. Argumenter for og imot en gitt påstand skal være begrunnet.
6
Presentasjonene skal kunne leses med letthet av en medstudent uten at denne skal behøve å benytte
seg av ekstra informasjonsmateriale for å forstå budskapet.
1. Forside(r): Det skal brukes en formalisert forside/tittelark (vedlagt og blir også lagt ut på Its
Learning). Hvis studenten ønsker å bruke egen forside, kan den formaliserte forsiden komme
som side 2.
2. Tittel: Tittelen skal hjelpe leseren til å identifisere hva oppgaven omhandler. Alle order viktige
i en tittel, også plasseringen av dem. Tittelen skal med så få ord som mulig beskrive innholdet
i arbeidet, så presist som mulig. Lange titler inneholder ofte overflødige ord. Tittelen bør
inneholde nøkkelordene som løftes fram i arbeidet. Man bør unngå sjargong, den kan ofte
misforstås. Tittelen kan deles opp i hovedtittel og undertittel. Tittelen skal ikke inneholde
forkortelser.
Tittel skal være både på norsk og engelsk.
3. Forord: Dersom man ønsker å takke institusjoner og/eller personer som har vært til stor hjelp
under arbeidet med Masteroppgaven, kan dette gjøres i et forord. I forordet kan du være
personlig og uformell. Vanligvis unngås jeg-formen i selve oppgaven, men i enkelte type
oppgaver er det økende aksept for å bruke jeg-form. I visse tilfeller, der det er viktig å
understreke at noe er din oppfatning kan det imidlertid være hensiktsmessig å bruke jegformen.
4. Innholdsfortegnelse: Kapitler og underkapitler med sidetall angis. Dersom man benytter
mange nivå på underkapitler, trenger man ikke å angi flere enn tre nivåer i
innholdsfortegnelsen. NB Prøv å unngå for mange nivå.
Er det mange symboler og forkortelser i oppgaven kan en etter innholdsfortegnelsen lage en
liste over disse. Første gang en forkortelse brukes, skal den skrives fullstendig.
5. Sammendrag: Sammendraget er en miniversjon av manuskriptet. Gjennom en
oppsummering av hver av seksjonene i dokumentet, oppsummeres den informasjon som er
sentral i oppgaven. Sammendraget blir som regel lest først og hjelper leseren til å identifisere
innholdet raskt og presist, slik at han/hun kan vurdere relevansen for videre lesing. I
sammendraget skal tema og forskningsspørsmål, hensikt, mål og metode presenteres
sammen med hovedresultater/funn. Sammendraget skrives i fortid fordi man refererer til
arbeid som er gjort. Det skal ikke inneholde informasjon som ikke senere omhandles i
oppgaven, og det skal ikke refereres til litteratur. Sammendraget skal heller ikke inneholde
forkortelser.
Det bør legges ned mye arbeid i å skrive et godt sammendrag - for det er dette de fleste vil
komme til å lese. Sammendraget skal være på 150-250 ord. I tillegg til norsk sammendrag
kan her være sammendrag på engelsk.
6. Innledningen skrives i presens fordi man i hovedsak refererer til det temaet/problemet som
skal studeres og til kjent kunnskap om emnet. I innledningen presenterer man
tema/problemområdet og forskningsspørsmål/problemets natur på en meningsfull måte.
Her skal du vekke interesse for det området du studerer, og gi en begrunnelse for hvorfor
studien er viktig. Du bør ha for øye det publikum du ønsker å henvende deg til og gi den
informasjon leseren trenger for å forstå studien. Her bør du gi nødvendige definisjoner og
sette den aktuelle studien i sammenheng med annen relevant forskning på området.
Også avgrensninger, hensikt, mål og forskningsspørsmål/problemformulering hører hjemme
i innledningen.
7
7. Analytiske begrep og teoretiske modeller/perspektiv. Tradisjonelt sett involverer en teori en
påstand eller forslag til hvordan konsepter eller begreper henger sammen. Ut fra en slik
antakelse kan man gjøre empiriske observasjoner og utlede funnene ut fra den teoretiske
sammenheng man går ut fra. Et konsept eller begrep uttrykker kjennetegn ved det man
ønsker å studere. Begrepene danner basis i formuleringen av en teori, og teorien indikerer
en sammenheng mellom begreper. Det er viktig å begrunne det eller de teoretiske perspektiv
som en har valgt å legge til grunn for denne spesifikke undersøkelsen. En oppsummering av
det teoretiske perspektiv bør gjøres med tanke på å formulere en analytisk sammenheng
mellom de sentrale begrepene en velger å bruke. Det er her naturlig å spisse
forskningsspørsmål og antakelser som legges til grunn for det videre arbeid.
8. Metode og analyse (forskningsprosess/forskningsdesign). I dette kapitelet må man gi alle
detaljer om hva man har gjort. Her skriver man i preteritum (fortid) fordi man presenterer
det en har gjort. Hensikten med metodekapitlet er å gi så mange opplysninger at man kan
repetere det en har gjort eller bedømme om gjennomføringen har vært hensiktsmessig i
forhold til tema/forskningsspørsmål. Vær nøye med å ikke blande inn resultater i dette
avsnittet.
Metodekapitlet gjør rede for design, metodiske overveielser og forskningsetiske
spørsmål/utfordringer. Det vil si at en må ha en klar tanke om hva man gjorde og hvorfor
man gjorde det. Vanlige anerkjente kvantitative og kvalitative metoder kan bli presentert
uten kommentarer. I tillegg presenteres utvalg eller informanter, framgangsmåte ved
datainnsamling, hvilke redskaper (måleinstrument, intervjuguide) som er brukt,
analyseprosesser og etiske overveielser. Det bør også beskrives hvordan forhold knyttet til
studiens validitet og reliabilitet/troverdighet er ivaretatt.
Når det gjelder målemetoder og analyser i kvantitative studier er det viktig å være presis slik
at andre kan gjenta og /eller etterprøve hva man har gjort. Spørsmål som hvordan og hvor
mye er ofte viktige å besvare med stor nøyaktighet. I kvalitative studier kan det for eksempel
være hensiktsmessig å gi eksempler på hvordan man har gjennomført ulike steg i en
analyseprosess, for å komme fram til hovedkategorier og underkategorier.
Det er også viktig å ha med aktuelle etiske utfordringer som reises i prosjektet og hvordan
disse er avklart. Stikkord her er hensyn til personer/anonymitet, fritt og informert
samtykke/informasjon til deltakerne. Dersom godkjenning fra NSD er gitt, skal dette
beskrives her.
Det er ofte nødvendig for oversiktens skyld å dele avsnittet inn i flere underoverskrifter.
9. Funn/resultater: Her bør man gi et raskt overblikk over studien, uten å repetere detaljer fra
materiale og metodekapitlet. Data bør presenteres på en stringent måte (gjelder ikke for
presentasjon av analyser i kvalitative studier).
Denne delen skrives i fortid, fordi man nå har gjennomført studien. Her skal man presentere
datamaterialet og hvordan man forstår/tolker dette materialet. Empirien eller dataene kan
eksemplifiseres og tydeliggjøres.
Kvantitative resultater redegjøres med tall. Noen av de kvantitative dataene kan bli
presentert i flytende tekst, men repeterende data bør presenteres i tabeller eller figurer. Det
er viktig at man ikke gjentar i tekst det som man kan lese ut av tabeller og figurer. De skal
kunne stå for seg selv. Dersom statistikk blir brukt for å beskrive resultater, må denne være
meningsfull.
Kvalitative resultater presenteres i skrevet tekst, for eksempel kan kvalitative analyser/funn
8
presenteres i hovedkategorier og underkategorier. Dette vil selvfølgelig være avhengig av
hvilken kvalitativ tilnærming man har brukt. Analysen kan eksemplifiseres ved sitater. Det
viktigste er å presentere analysen på en klar og tydelig måte.
10. Diskusjon: Det er vanskelig å gi en eksakt oppskrift på hvordan diskusjonen skal skrives, og
den er som regel den vanskeligste delen å skrive. Vi vil likevel nevne noen poeng som det kan
være viktig å tenke på:
-
Det er viktig å sette analysen inn i faglig/samfunnsmessig sammenheng. Man skal
huske på at leseren ikke alltid har den samme bakgrunn som en selv. En god oppgave
er kjennetegnet ved en reflektert og selvstendig diskusjon.
Husk at du nå skal diskutere, og ikke rekapitulere dine funn
En kritisk granskning av validitet/gyldighet og reliabilitet/troverdighet gjøres i
diskusjonen
Forsøk å løfte frem prinsipper, sammenligninger eller eventuelle generaliseringer
som dine analyser/data peker på. Diskusjonen må dreie seg om vesentlige
resultater/observasjoner. Gi ikke inntrykk av at du har løst alle detaljer. I drøftingen
av resultater og funn bør en anvende det analytiske/teoretiske perspektiv som er
valgt tidligere i oppgaven
Pek på de funn du hadde forventet, - og de du ikke hadde forventet, eller områder
som ikke ble dekket gjennom din studie. Diskuter studiens bidrag til ny kunnskapmen også begrensningene i studien. Gi heller en begrunnelse for dine valg og
kommenter det.
Vis hvordan dine resultater stemmer overens eller ikke (like viktig) med tidligere
forskning/publisert arbeid. Ikke vær beskjeden; diskuter både de teoretiske og
praktiske implikasjonene av ditt arbeid. Det vil si arbeidets betydning, og hva man
har lært av studien.
Behov for framtidig forskning, og hvordan man kan gjøre forskningen bedre er
verdifullt å diskutere. Ofte vil det i denne delen også være relevant å løfte fram
interessante spørsmål som en har oppdaget underveis, men som det ikke har vært
mulig å gå inn i, innenfor rammen av denne oppgaven. Dette kan gi grunnlag for å
peke på aktuelle problemstillinger for videre forskning.
Det kan være en idé (det kan, men ikke nødvendigvis) å ha en egen seksjon hvor du
diskuterer dine funn opp mot ditt teoretiske rammeverk (dersom du har dette med
innledningsvis). Men det kan også være at det er mest hensiktsmessig å integrere
det (de) teoretiske perspektivet(ene) underveis når du diskuterer resultatene.
-
-
-
-
-
11. Konklusjon/avslutning: Til slutt bør en trekke en konklusjon og sammenfatte det en har
kommet fram til. Det innebærer at en skal binde sammen problemstilling, valg av teori og
metoder og svare for om de resultater en er kommet fram til svarer på den problemstilling
og de spørsmål som er reist. Husk at de antakelser som er reist og ikke blir bekreftet kan
være like interessant som at de blir bekreftet. Her kan det også gis anbefalinger for
framtidens praksis.
12. Referanser til litteratur, både i teksten og i litteraturoversikt skal følge en akseptabel
standard. Vi anbefaler APA.
13. Tabeller og figurer i kvantitative studier. Man lager tabeller for gjentagende data. Dersom
man har et lite datamateriale med få utkommevariabler kan de med fordel presenteres i
flytende tekst. I en tabell kan man presentere data både horisontalt og vertikalt. Det er viktig
å vurdere hvordan leseren lettest kan forstå budskapet i tabellen. En vanlig regel er at man
9
presenterer like elementer etter hverandre, og ikke på tvers, i en tabell. Tabeller skal ha
overskrifter som tilsvarer innholdet i tabellen. Tabellene skal nummereres i kronologisk
rekkefølge med arabiske siffer (1.2.3 osv).
Man lager figurer for å illustrere data. Her gjelder det samme, ikke konverter få data i en
tilsynelatende imponerende figur. Figurer skal ha underskrift som tilsvarer innholdet i
figuren, de skal nummereres i kronologisk rekkefølge.
Hva man ønsker å bruke, tabeller eller figurer, avhenger av hvilke data man har og hva som
illustrerer disse best. En god regel kan være at hvis data utrykker trender som gir et
interessant bilde, kan figurer være hensiktsmessig å benytte. Tabeller er å foretrekke når
man skal presentere eksakte tall. En hovedregel bør være at man ikke presenterer det samme
i både figurer og tabeller.
Tabeller og figurer plasseres i teksten der de naturlig hører hjemme. Alternativet å ha noen
av dem i Vedlegg. Det er et krav til både tabeller og figurer at disse skal kunne leses og gi
entydig informasjon uten at leseren må innhente opplysninger fra et annet sted i oppgaven.
Det er viktig at man ikke gjentar tabeller eller figurer i det tekstlige materiale, men man kan
understreke det mest spesielle i tabellen i teksten.
14. Vedlegg beskriver detaljerte avgrensede deler av rapporten som kan være nyttig å ha med,
men som svekker lesbarheten og som ikke er nødvendige for å forstå sammenhengen.
Eksempler på dette kan være en spesiell teori omkring deler av problemstillingen, eller
presentasjon av rådata fra deler av datainnsamlingen, for eksempel: Spørreskjema eller
intervjuguide, brev, dokumenter, etc.
Det hjelper på framstilling og klarhet dersom en oppsummerer de enkelte avsnitt og sørger for å binde
sammen de ulike delene med korte avsnitt. Det kan ofte være nødvendig med tilpasninger, og dersom
du er i tvil, så ta dette opp med veileder.
Eksempel 2:
Dette eksemplet kan passe til oppgaver som ikke tar for seg data fra spørreundersøkelser,
observasjoner eller intervju, men i hovedsak er drøftende eller analyserer og tolker tekster av ulike slag.
Oftest vil punktene 1-8 passe også for slike oppgaver. Begrepet «resultater» i punkt 9, passer derimot
ikke så godt til denne oppgavetypen. Punktene 9. og 10. kan også gi en stiv struktur som kan hemme
utforskingen, særlig om punktene holdes strengt adskilt.
Punktene 9. og 10. kan da erstattes av en hoveddel med mer integrert framstilling. I noen tilfeller kan
det fortsatt fungere å skille analyse, fortolkning og konklusjon fra hverandre, men ofte bør analyse,
fortolkning og delkonklusjoner få veksle slik at framstillingen blir smidig. Hver delanalyse bør uansett
forholde seg til en overordnet problemstilling. De ulike momentene skal ikke komme tilfeldig etter
hverandre, men bindes til foregående og kommende framstilling i retning en samlende konklusjon, jf.
punkt 11 i eksempel 1.
Som i eksempel 1 vil allerede presentert teori og metode ligge til grunn for framstillingen, men teori
kan også skyves utover i oppgaven og gi støtte i den løpende argumentasjonen. Teori må likevel ikke
skyve analyse og fortolkning til sides. Med god balanse vil teorien styrke analyse og argumentasjon,
samtidig som den første teori-presentasjonen (jf. punkt 6) ikke trenger å bli så omfangsrik.
10
4. Artikkelformat
4.1
Det er mulig å søke om å skrive masteroppgaven i artikkelformat med overbygging. En slik søknad må
skje i samråd med veileder og skal sendes til instituttleder.
Velges artikkelform skal oppgaven omfatte én artikkel som tilfredsstiller kravene til publisering i
anerkjent og relevant vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering (review/referee). I tillegg inngår en
overbygging som utdyper det teoretiske grunnlaget og de metodologiske overveielser som ligger til
grunn for artikkelen. Artikkelen skal ha en ramme på ca 5000-7000 ord (dette kan fravikes dersom det
aktuelle tidsskriftet har andre rammer, mens overbyggingen skal ha en ramme på 5000-8000 ord.
Artikkelen skal være av en slik beskaffenhet at den er klar for oversending til det aktuelle tidsskriftet mht.
faglig innhold og form. Tidsskriftets forfatterveiledning (guide to authors) skal legges ved
artikkelmanuset.
Sensur vil følge de vanlige retningslinjene og det gis en felles karakter på artikkel og overbygning.
Artikkelen må ikke oversendes til tidsskrift for vurdering / publisering før sensur på masteroppgaven er
sluttført.2
4.2
Overbygning
Dersom man velger å skrive en artikkel som en del av sin masteroppgave, må man i tillegg skrive en
overbygging på 5000-8000 ord. I denne sammenfatningen utvider og utvikler du temaet for artikkelen.
Den skal ikke være en oppsummering av artikkelen, men en utdyping av sentrale elementer i
artikkelen, med et bredere perspektiv og en videre/dypere diskusjon. For eksempel:
•
En utdyping av studiens teoretiske perspektiv
•
I metodeavsnittet presenteres kort de deler som framgår av artikkelen, men her kan en gå
mer i dybden på beskrivelsen av metoder og analyser
•
Resultatene presenteres oversiktlig og tydelig, med henvisning til artikkelen. Resultater som
ikke finnes med i artikkelen kan tas med her.
Oppbyggingen av overbyggingen tilsvarer strukturen i en monografi.
2
Ved eventuell etterfølgende publisering skal studenten være førsteforfatter på artikkelen
11
4.3
Artikkelstruktur
Det er viktig å følge tidsskiftets forfatterveiledning når det gjelder struktur. Her presenteres en mulig
artikkelstruktur.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Forside
Tittel
Sammendrag/abstrakt
Nøkkelord
Innledning
Teoretisk rammeverk (eventuelt)
Metode
Resultater
Diskusjon
Konklusjon
Referanser
Takksigelser
Figurer og Tabeller
Forside
Tidsskriftet angir hva forsiden skal inneholde. Vanligvis er det tittel, navn på forfatter(e),
institusjonenes navn og adresse samt navn på den som tar imot korrespondansen (tittel, navn,
gateadresse, e-postadresse og telefon-/faksnummer).
Tittelen/Title
Tittelen bør være konsis, korrekt og informativ. Den skal dekke artikkelens vesentlige innhold.
Tittelen er viktig fordi det er den som kommer opp i søking i databaser. Den bør ikke være for lang,
og kan deles opp i hovedtittel og undertittel.
Sammendrag/Abstrakt/ Abstract
Sammendraget skal gjengi studiens innhold. Den skal dekke innledning, hensikt, metode,
hovedresultater og hovedkonklusjoner. Sammendraget skrives vanligvis i ett avsnitt, med mindre
tidsskriftet ikke angir spesifikke krav for utforming. Antall ord er vanligvis begrenset til om lag 200 250. Man skal ikke referere til andre arbeid eller studier i sammendraget. Tolking og kritikk hører ikke
Hjemme her, det gjør heller ikke tabeller, diagrammer eller referanseliste.
Nøkkelord/Keywords
På en linje under sammendraget bør man angi nøkkelord (begrep) som er sentrale for innholdet av
artikkelen, og som den blir indeksert i forhold til. Vanligvis dreier det seg om 4-6 ord.
12
Introduksjon/Innledning/Introduction
I introduksjonen eller innledningen defineres problemområdet og bakgrunn for det aktuelle
emneområdet presenteres. Sammenheng med tidligere studier bør beskrives, for å gi svar på hva vi i
dag vet om det aktuelle området. Introduksjonen bør også inneholde informasjon om – og motiv for hvorfor ens egen studie er gjort; hvorfor man ønsker å vite mer om området. Hva vi vet, og hva vi
trenger å vite mer om, er viktige spørsmål å besvare. Innledningen kan starte med eller avslutte med
hensikten med studien. Dersom ikke tidsskriftets forfatterveiledning sier noe om dette, kan man
eventuelt lese andre artikler fra tidsskriftet og se hva som er vanlig.
Teoretisk referanseramme/Theoretical frame
Teoretisk referanseramme kan være relevant å ta med, men ikke alle tidsskrift har tradisjon for dette.
Her må man følge tidsskriftets tradisjon og anbefalinger.
Metode/Method
Under metode redegjøres det hvordan forskningen ble designet (hvilke metoder som ble benyttet) og
hvem som deltok i studien (inklusive utvalgskriterier). Man bør også gi informasjon om
framgangsmåte, instrumenter og dataanalyse (statistiske metoder, kvalitative metoder). I dette
avsnittet forekommer ofte etiske refleksjoner og informasjon om godkjenninger.
Resultater/Results
Her presenteres de viktigste funnene i logisk rekkefølge, uten at man diskuterer funnene. Gjenta ikke
opplysninger som framgår av figurer og tabeller, men oppsummer viktige observasjoner. Tabeller og
figurer skal ha klar og informativ overskrift og de skal kunne leses og forstås uavhengig av teksten.
Figurer og tabeller skal som regel leveres på eget ark som vedlegg til artikkelen.
Diskusjon/Discussion
I dette avsnittet skal resultater av undersøkelsen vurderes og diskuteres i forhold til bakgrunn, motiv,
spørsmål og hypoteser som er presentert i introduksjonen. En diskusjon består av a) presentasjon av
hensikt med studien, b) hvilken metode som er brukt og c) de hovedfunn som foreligger. Funnene
diskuteres også i forhold til teoretisk rammeverk og tidligere forskning innen fagfeltet. Hva betyr
funnene? Hva er begrensingene? Hvilke implikasjoner kan funnene ha for praksis? Det er også viktig
at man i diskusjonen viser evne til selvkritikk.
Konklusjon/Conclusion
Konklusjonene bør besvare spørsmålene som ble stilt i utgangspunktet. Det er viktig med klarhet og
stringens. Konklusjonene skal ikke være en gjentakelse av resultatene.
Referanser/References
Når det gjelder referanser må man følge de standarder som tidsskriftet etterspør. Informasjon om
dette finner man i forfatterveiledningen (Instructions to authors). Et tips er å sjekke hvordan
standardene er brukt i tekst og referanseliste i en annen artikkel som er publisert i det aktuelle
tidsskriftet.
13
Takksigelser/Acknowledgements
Det bør framgå hvem, utover forfatterne, som har bidratt til studien. Det kan for eksempel være en som
har språkvasket teksten. Det bør også framgå hvem som eventuelt har bidratt til finansiering av studien.
14
5. Sensur
5.1
Sensurfrist
Sensurfristen for masteroppgaven er maks 12 uker (ref. Forskrift om eksamen ved Universitetet i
Stavanger § 12.11). Det skal være to sensorer, en ekstern og en intern. Ekstern sensor oppnevnes av
dekan. Dersom det er uenighet om karakterfastsettelsen mellom sensorene, er det ekstern sensor
som har det avgjørende ordet.
5.2
Karakterskala
Universitets- og høyskolerådets generelle, kvalitative beskrivelser:
Symbol
Betegnelse
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A
Fremragende
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært
god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B
Meget god
Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og
selvstendighet.
C
God
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste
områdene.
D
Nokså god
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser
en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E
Tilstrekkelig
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F
Ikke bestått
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
5.3
-
Kriterier for bedømming av masteroppgaver
Masteroppgaven:
Viser god innsikt i det aktuelle saksfeltet og i tidligere forskning.
Har en klar og relevant problemstilling.
Bidrar til innsikt i saksfeltet.
Bruker begrep og faglitteratur på en selvstendig måte for å besvare problemstillingen.
Presenterer funn, diskusjoner og konklusjoner tydelig.
Etablerer koherens i oppgaven mellom problemstilling/forskningsspørsmål, teori og metode.
Bruker akademiske formkrav (referanser, sitater, litteraturhenvisninger, litteraturliste etc.).
Har klar tekstlogikk.
15
-
Har godt og korrekt språk.
6. Andre forhold
6.1
Referanser
Referanser er en liste over bøker, artikler, manualer osv., som det er referert til i oppgaven. Det er
viktig å få klart frem i oppgaven hva som er ditt bidrag og hva som er hentet fra kilder. Det finnes
flere akseptable referansesystemer. Vi anbefaler som tidligere nevnt APA. Det som er viktig er å velge
et referansesystem og holde deg til det!
Biblioteket arrangerer med jevne mellomrom kurs i Endnote, som er et verktøy for blant annet
referanser. Disse kursene anbefales på det sterkeste.
Informasjon om de ulike referansesystemene (fra bibliotekets hjemmesider):
APA 6: http://www.jbi.hio.no/bibin/KoG/kat/APA.pdf
http://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/referansestiler/apa-6th/
APA 6 app (utviklet ved UiS): http://www.uis.no/om-uis/organisasjonen/administrasjon/nettopavdeling-for-utvikling-av-digitale-laeremidler/ny-app-klar-article67236-8708.html
Harvard: http://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/referansestiler/harvard/
Vancouver: http://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/referansestiler/vancouver/
Referanseliste:
I referanselisten føres all litteratur opp som det er vist til i teksten, og i henhold til de anbefalte
retningslinjene for det valgte referansesystemet.
6.2
Meldeplikt til personvernombudet ved NSD
Gjør deg kjent med sidene: http://www.nsd.no/personvern/.
NSD har lagt ut en uformell meldeplikttest:
https://trygg.nsd.uib.no/personvern/meldeplikt/meldeplikttest
16
•
•
Alle forskningsprosjekter der en underveis i prosjektet gjør bruk av personopplysninger skal
meldes til personvernombudet for forskning hos NSD på eget meldeskjema senest 30 dager
før datainnsamlingen starter. 3 Meldeskjemaet finnes på http://www.nsd.no/personvern/
Hva er personopplysninger?
- Opplysninger som direkte kan identifisere enkeltpersoner (som navn, personnummer
eller fotografi.)
- Opplysninger som indirekte kan identifisere enkeltpersoner (en kombinasjon av
opplysninger som f. eks alder, kjønn, stilling og bosted. Stemmer på lydopptak kan
også være en indirekte personidentifiserende opplysning).
- Avidentifiserte personopplysninger: Opplysninger er avidentifiserte dersom navn,
personnummer eller andre personentydige kjennetegn er erstattet med et nummer,
en kode, fiktive navn eller lignende, som viser til en atskilt liste med de direkte
personopplysningene.
NB! Dersom man på noe som helst tidspunkt i prosjektet har slike opplysninger, skal prosjektet meldes
til personvernombudet. Merk at dette er uavhengig av om slike opplysninger skal publiseres i den
endelige oppgaven eller ikke.
Hvordan går man fram når man skal melde et prosjekt til personvernombudet?
1. Start planleggingen i god tid. I følge loven skal prosjekter meldes senest 30 dager før oppstart,
men det er lang saksbehandlingstid hos NSD, så man bør i praksis melde prosjektet tidligere
enn dette.
2. Gå inn på http://www.nsd.no/personvern/ og hent fram meldeskjema. Fyll skjemaet ut så
nøye det lar seg gjøre. Les veiledningen, og ta ev. kontakt med personvernombudet på telefon
dersom noe er uklart. Sammen med meldeskjemaet skal du sende inn utkast til
informasjonsskriv til deltakerne (informanter, respondenter, forsøkspersoner) i prosjektet. På
internettsidene til NSD finnes det informasjon om hva et slikt skriv må inneholde (se også
punkter og eksempel nedenfor). Det skal også sendes inn utkast til intervjuguide,
observasjonsskjema, spørreskjema og lignende dersom man skal benytte seg av slike redskap.
Dersom du har en prosjektbeskrivelse sender du også den inn.
3. Når prosjektet er meldt til NSD får du en bekreftelse på e-post på at meldingen er mottatt.
Etter en tid vil en saksbehandler fra personvernombudet ta kontakt med deg per telefon eller
e-post og veilede deg i forhold til eventuelle mangler i informasjonsskrivet til deltakerne eller
andre forhold ved prosjektet som har personvernmessige implikasjoner.
4. Når prosjektet er ferdig behandlet hos personvernombudet får du en skriftlig tilbakemelding
på dette i posten, og du kan gå i gang med datainnsamlingen.
3
NSD er utpekt av Universitets og høgskolerådet til å være personvernombud for alle universitet og høgskoler i
Norge. Det innebærer at NSD på den ene siden skal veilede studenter og forskere ved gjennomføring av
forskningsprosjekter slik at de utføres i tråd med personopplysningsloven og helseregisterloven m.fl., og på den
andre siden at NSD skal vurdere prosjektene i henhold til lovverket. Samtidig skal NSD bistå deltakere i
forskningsprosjekter i forhold til deres rettigheter.
17
Hva gjør jeg dersom jeg er i tvil om dataene mine er persondata eller ei?
•
Send en e-post eller kontakt en saksbehandler hos personvernombudet på telefon og spør.
Saksbehandlerne skal veilede deg i slike spørsmål.
Et informasjonsskriv bør vanligvis inneholde følgende:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Innledning med forespørsel om deltakelse.
Prosjektets formål/prosjektets tittel.
Dersom en institusjon (skole, NAV eller lignende) formidler kontakten med utvalget, bør det
opplyses om dette, og understrekes at forsker/student ikke kjenner de som forespørres sin
identitet før de eventuelt samtykker til deltakelse.
Hvilke opplysninger som innhentes, og hvor de innhentes fra.
Hva opplysningene om respondentene konkret skal brukes til.
Hvilke metoder som skal benyttes for å innhente opplysninger, og hva disse innebærer for
deltageren.
Ivaretakelse av konfidensialitet, oppbevaring og eventuell gjenbruk av data. Det bør opplyses
om i hvilken form opplysningene lagres (direkte personidentifiserbart eller avidentifisert), og
om hvem som har tilgang på personidentifiserbare data.
Angivelse av prosjektets varighet, samt hva som skjer med personopplysningene etter
prosjektets avslutning; sletting, anonymisering eller lagring i påvente av eventuell oppfølging.
Understrekning av at deltakelse er frivillig og at et samtykke kan trekkes tilbake så lenge
studien pågår uten at man må oppgi grunn.
At forsker er underlagt taushetsplikt og at data behandles konfidensielt.
Det kan med fordel angis at prosjektet er meldt til Personvernombudet for forskning, Norsk
samfunnsvitenskapelig datatjeneste
Navn og adresse (kontaktopplysninger) til behandlingsansvarlig institusjon og forsker, eller til student
og veileder dersom studentprosjekt.
18