Bergenhus. Gnr 163 bnr 325, Lappen 7. Klage
Transcription
Bergenhus. Gnr 163 bnr 325, Lappen 7. Klage
Byrådssak 230/15 Bergenhus. Gnr 163 bnr 325, Lappen 7. Klage på vedtak om tillatelse på vilkår samt avslag, gjelder bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel JAIG EBYGG-5210-201330623-15 Hva saken gjelder: Saken gjelder klage på vedtak om bruksendring. Det er tale om legalisering av bruksendring og ombygging av del av kjeller fra tilleggsdel til oppholdsrom for eksisterende boenhet i 1. etasje, bruksendring og ombygging av tilleggsdel på loft til ny boenhet, oppføring av balkong i 2. etasje, 5 nye takvinduer i fasade mot sørøst og 4 nye takvinduer i fasade mot nordøst. Det ble gitt rammetillatelse på vilkår, samt avslag på søknad den 08.01.14. Vedtaket ble påklaget den 06.02.14 av Bygg Prosjekt AS på vegne av tiltakshaver Martin Østgulen Svendsen. Eiendommen er uregulert. I kommunedelplan for Fjellsiden sør (KDP) vist som boligområde, og i Kommuneplanens arealdel (KPA) vist som bebyggelse og anlegg. Tiltaket er vurdert å være i strid med KPA pkt. 15 om parkering, KDP § 6 punkt 7 vedrørende bygningsutforming, og plan- og bygningsloven (pbl) §§ 29-2 og 31-1 om visuelle kvaliteter og kulturell verdi. Det er søkt om fravik fra TEK 10 §§ 12-2, 12-9, 13-7 og 14-2. Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i pbl § 21-3, det er ikke registrert merknader i saken. Klager anfører hovedsakelig at eiendommen er en selvstendig juridisk matrikkel, og må vurderes deretter. Det fremkommer ikke i KPA 2010 at den private delen ikke kan legges til terrenget. Det bemerkes også at eiendommen har totalt 214 m2 uteoppholdsareal som følger av situasjonsplanen i søknaden. Videre anføres det at kommunen har ikke hjemmel til å forhindre at parkering skjer i en rekke på privat eiendom. Det skal dermed heller ikke søkes dispensasjon for dette. Klager viser så til at tiltaket er avslått med hjemmel i KDP § 7 bygningsutforming, som anføres å være feil hjemmel, riktig hjemmel antas å være KDP § 6. Hva gjelder fravik fra TEK 10, så er det i søknadens begrunnelse redegjort for hvorfor kravet ikke kan oppfylles, samt at det også følger av vedlagt situasjonsplan. Krav til bod- og oppbevaringsplass er oppfylt. Klager er kritisk til at det er innhentet uttalelse fra byantikvaren da bygningen ikke er fredet, vernet eller av annen antikvarisk interesse. Videre mener klager at montering av takvinduer ikke endrer bygningens eksteriør. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. I klageomgangen fremkom det at fagetaten uriktig har lagt til grunn at tiltaket består av fire boenheter, mens det i henhold til søknad består av tre boenheter. Saksbehandlingsfeilen ble rettet opp etter at saken ble sendt til politisk behandling, og har medført at KPA punkt 10 frafalles som avslagsgrunn da tiltaket oppfyller kravene til uteoppholdsareal. Dette innebærer at krav til bod- og oppbevaringsplass også er oppfylt. Fagetaten anbefaler etter en vurdering av klagen at vedtak av 08.01.2014 opprettholdes. 1 Når det gjelder parkering viser fagetaten til at bygningsmyndighetene med henvisning til KPA 15 delvis har avslått med feil hjemmel. Det er imidlertid ikke grunn til å regne med at feilen kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41. Avslag grunnet uhensiktsmessig parkering skal vurderes etter pbl. § 28-7 jf. TEK 10 § 8-9. Pbl. § 28-7 regulerer krav til den ubebygde del av tomta. Etter at bebyggelsen er plassert skal det gjenstå tilstrekkelig med areal til bl.a. avkjørsel og parkering. Utgangspunktet er at parkering skal skje på egen eiendom. Av veiledning til forskriften følger det at antall parkerings- og oppstillingsplasser må prosjekteres ut fra forventet bruk og besøk. I denne saken eksisterer det tre parkeringsplasser i garasje, mens den fjerde parkeringen er vist foran garasjen. Dette medfører i praksis at garasjen ikke kan benyttes uavhengig av den fjerde parkeringsplassen, og dermed at parkeringsnormen i kommuneplanen heller ikke blir oppfylt. Vedtaket er videre avslått med hjemmel i «kommunedelplan for Fjellsiden sør § 7 bygningsutforming», og klager anfører at det er brukt feil hjemmel da KDP § 7 omhandler et annet planområde enn der eiendommen befinner seg. Fagetaten er enig i at kommunen har vist til feil bestemmelse. Feilen er begrunnet i en skrivefeil da vedtaket egentlig skulle være hjemlet i KDP § 6 punkt 7 vedrørende bygningsutforming. Det er i alle tilfelle ordlyden i denne bestemmelsen vedtaket refererer til. Fagetaten vil i klageomgangen tiltre vurderingen som er gjort i vedtaket, og det er derfor ikke grunn til å regne med at feilen kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41. Vedtaket vil på dette grunnlag likevel være gyldig. Det er i søknaden søkt om fravik fra TEK 10 på følgende punkt; § 12-2 Tilgjengelig boenhet, § 12-9 Bad og toalett, § 13-7 Lyd isolasjon og § 14-2 Energieffektivitet. I pbl. § 31-2 fjerde ledd står det at: «Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk.» Det følger videre av forarbeidene at det grunnleggende vilkår for å unnta fra tekniske krav er at dette vurderes som forsvarlig, se prp. 45 s. 349. Fagetaten mener det er grunnlag for fritak fra kravene i §§ 12-2 og 12-9, men dette har ikke kommet tydelig nok frem i vedtaket. Plantegningene i seg selv viser at tilgjengeligheten vil være svært plasskrevende, og dermed uforholdsmessig kostbart, jf. begrunnelse i vedtak. Fagetaten slutter seg til vurderingen gjort i vedtak datert 8.1.14. Dette kan derfor i medhold av pbl. § 31-2 fjerde ledd innvilges. Vedrørende §§13-7 og 14-2 om lyd og energi, så er det vurdert at det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne ta stilling til fravik, fagetaten er i klageomgangen enig med at det kreves mer dokumentasjon for å kunne vurderer fravik fra TEK 10 §§ 13-7 og 14-2. Til slutt tar fagetaten stilling til anførsler knyttet til pbl § 29-2 om visuelle kvaliteter og § 31-1om kulturell verdi. Tiltaket befinner seg i et strøk med særlig historisk eller kulturell interesse, jf. KDPs beskrivelse av planområde E- Årstad s. 38, samt av byantikvarens uttalelse datert 10.12.13. Dette medfører visse begrensninger i forhold til utforming av tiltak. Det følger av for eksempel av pbl. § 311:«Ved endring av eksisterende byggverk, oppussing og rehabilitering skal kommunen se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til byggverkets ytre, så vidt mulig blir bevart. § 29-2 gjelder tilsvarende.» Byantikvaren har vurdert at omsøkte takvinduer vil bryte opp takflaten visuelt, samt fremstå som et dominerende element i den ellers representative fasaden. Bygningens uttrykk vil bli vesentlig endret, og dette vil medføre at både bygningens og områdets verneverdi reduseres. Fagetatens konklusjon er også, i likhet med byantikvaren at tiltakets beliggenhet og omkringliggende bygningsmiljø medfører at tiltaket vil bryte med byggeskikk og bevaring av kulturell verdi. Det vises for øvrig til fagetatens notat i sin helhet. 2 Byrådet har vurdert saken på nytt, på bakgrunn av mottatt klage og sakens dokumenter for øvrig. Byrådet er etter en konkret helhetsvurdering i utgangspunktet og i hovedsak positiv til omsøkte tiltak. En finner imidlertid at tiltaket er i strid med bestemmelsene i pbl. § 28-7 jf. TEK 10 § 8-9 vedrørende parkering, samt at deler av omsøkte tiltak er i strid med KDP § 6 punkt 7, vedrørende rømningsvei. En tillatelse til omsøkte tiltak er avhengig av dispensasjon fra nevnte bestemmelser, jf. pbl § 19-2, og dispensasjon krever grunngitt søknad jf. pbl § 19-1. Det foreligger ikke søknad om dispensasjon fra bestemmelsene. Byrådet vil også bemerke at det ved en eventuell ny søknad kreves ytterligere dokumentasjon for å kunne fravike krav i TEK10 §§ 13-7 og 14-2. Byrådet kan etter dette ikke se at det er grunnlag for å ta klagen til følge. Vedtakskompetanse I henhold til bystyresak 296/13, jfr sak 294/13, er myndigheten til å behandle klagesaker etter plan- og bygningsloven, med nærmere angitte unntak, delegert til Komite for miljø og byutvikling. Dersom klagen ikke tas til følge skal saken sendes til Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse. Byrådet innstiller til komite for miljø og byutvikling å fatte følgende vedtak: Fagetatens vedtak datert 08.01.2014 opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. Dato: 16. juni 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Henning Warloe byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: Fagetatens notat av 27.11.2014 med følgende vedlegg: 1. Situasjonskart 2. Situasjonsplan 3. Tegninger 4. Flyfoto 5. Klage datert 6.2.14 6. Tillatelse på vilkår/Avslag på søknad datert 8.1.14 7. Byantikvarens uttalelse datert 10.12.13 8. Tillatelse til tiltak datert 30.1.13 3