Når livet er mitt eget. Recovery

Når livet er mitt eget. Recoverybasert hjelp til selvhjelp.
Erfaringer fra USA og England – hva kan vi lære?
Inger Kari Nerheim, Stavanger Universitetssjukehus, Divisjon for psykiatri
«Psykisk helse og rus». Seminar Fylkesmannen i Hordaland/Fylkesmannen i Rogaland
30. Oktober 2013, Stord Hotell
Tilfriskning
Å bli bedre
EMPowerment
Medbestemmelse
Bedringsprosesser
Et verb og et substantiv: en prosess og et resultat
En tilstand og et mål
Aktivt, ikke passivt!
Bemyndiggjøring
Recovery – «å bli bedre»? tilfriskning? Hva skal barnet
hete?
• Del 1. Liten begrepsdrøfting.
• Del 2. Vi reiser til USA og
England: har vi noe å lære?
• Del 3. Hva kan skje, hvis
«recovery» blir vår hverdag?
«Pasienten først», 1998: Hva
er brukermedvirkning?
Retten til å
• bestemme om problemet eksisterer
• definere hva problemet gjelder
• definere hva som skal gjøres med problemet
• velge mellom ulike former for hjelp
• opprette, vedlikeholde og avslutte kontakten med
hjelpeinstansen.
I helsetjenesten har hjelperne tradisjonelt hatt et eierforhold til alle disse områdene.
Solfrid Vatne, Pasienten først? Om medvirkning i et omsorgsperspektiv, 1998
Hva er brukermedvirkning? 2012
«Brukermedvirkning vil si at de som berøres av en beslutning eller er
brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og
utforming av tjenestetilbud. NOU 2001:22
«Brukeren har også sin sannhet.»
«I Norge er det vedtatt at det skal være brukermedvirkning på alle
nivåer. Det skal derfor også være slik at brukernes vurderinger og
ønsker skal bety noe for innhold og organisering av tjenester for
mennesker med psykiske lidelser.»
Fra Almvik/Borge, red, Psykisk helsearbeid i nye sko, 2012
Menneskeverd? Hva betyr det,
egentlig? Mistet vi noe på veien?
• Menneskeverd hører uten unntak til ethvert
menneske. Det er ikke noe en kan gjøre seg
fortjent til gjennom sin innsats, eller noe en kan
miste ved å tape evner eller egenskaper, eller
gjennom konflikt med andre menneskers
menneskeverd. (Hans Joas, artikkel i Die Zeit Juni
2013), se også The Sacredness of the Person: A New Genealogy of Human Rights, Washington:
Georgetown University Press 2013
• Hvordan greide vi å omskrive
dette til brukermedvirkning?
• Hvorfor er det organisasjoner
som heter «We shall overcome» i
psykiatrien?
«Løper bedre uten sko» ,
Stavanger Aftenblad
– paradigmeskifte?
Verdighet!
Når livet er mitt eget – hva
da?
Autonomi!
• Det er jeg som har skoen på.
• Jeg tror jeg tar boots i dag.
• Jeg velger mitt liv, hver
dag:
• Veien til recovery – det
gode liv for meg
Min personlige reise i 2013
Etter 24 år som leder i
helsesektoren, 14 i psykiatrien:
• Besøk hos Recovery Innovations,
Phoenix, Journey Mental Health,
Madison, 4 engelske sykehus:
Dorset, Peterborough and
Cambridge, Nottingham, og London
W&N.
• IMROC-prosjektet i England/NHS
• Mange inspirerende mennesker
• Stor tenkning
• Svar på noen spørsmål jeg har stilt
så lenge at jeg sluttet å spørre..
• Hvorfor gjorde jeg ikke dette før!
Begrepet er tatt inn hos alle helseprofesjonene I
New Zealand, og holdes for å være den største
endringskraften i psykisk helsearbeid siden asylene
ble lagt ned.
Craig, Tom K. J. (2008) 'Recovery: Say what you mean and
mean what you say', Journal of Mental Health, 17:2, 125 - 128
Hvem holder på med
recovery?
“Recovery ligger i kjernen av
• NHS Mental Health policy i England (Department of
Health, 2001)
• Regjeringserklæringer i USA (New Freedom Commission
on Mental Health, 2003). Arizona, California, Wisconsin,
New Hampshire, Ohio, North Carolina
• Nasjonale styringsdokumenter i Australia, Irland (Dublin
Mental Health Commission, 2005), New Zealand (Mental
Health Commission, 1998) mfl.
Status: hva med oss i Norge? Er vi i
sandkassen?
• Vi har snakket om brukermedvirkning i tjenestene i 20 år.
En del forskere og helsearbeidere har reist ute i verden og
kommet hjem med ideer og tanker, som er nedfelt i mange
offentlige utredninger og nye lovverk. Flere doktorgrader.
– Kritikk av sykdomsorienterte psykaitriske sykehus som aktive motkrefter
til recovery-bevegelsen. Mange har følt den kritikken urimelig..
– Kritikk av markedsorientert styring av helsetjenestene med anbud og
New Public Management – kontinuitet, fleksibilitet og bruekrfokus har
blitt vanskelig
– Kritikk av et snevert “evidens”begrep – bare det virker, som kan måles og
telles. Hva med den virkelige verden?
• Forskningen henger tilbake i begrepene, mens iverksettelse og
følgeforskning av radikale forsøk er sporadiske.
• Individuell plan – ikke gjennomført.
Status: hva med oss i Norge? Vi henter inspirasjon
og eksperimenterer mange steder:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Internasjonalt og i Norge : AA og NA
Finland – Open Dialogue
Trento –UFE –ansatte med erfaring som pasient eller pårørende
Vestre Viken: Basal eksponeringsterapi
Soteria-house-tenkningen
Fontenehuset
Kronstad DPS - behandlingsmodell basert på recovery
Høgskolen i Buskerud
Helse Bergen og Bergen kommune – NAV
Sandnes kommune
Stavanger kommune og Sola DPS
Mye skjer:
Bærum kommune
Fra MB-prosjektet: en
Høgskolen i Buskerud
Napha
ustoppelig bølge i det
Rådet for psykisk helse
psykiske helseapparatet?
SEPREP
Status: hva med oss i Norge?
• Noen lovende nye fora/kompetansesentra
med en klar recovery-agenda er etablert:
NAPHA, erfaringskompetanse.no, WSO, RIO,
mange nettsider og blogger, Rådet for psykisk
helse
• Mange kommuner har tatt skrittet ut i
recoverybasert tenkning.
• Mange brukerorganisasjoner har funnet en
klar og tydelig stemme overfor tjenestene og
myndigheter, og står tydeligere opp for sine
menneskerettigheter – og de når frem.
• Selvhjelpsgrupper vokser stadig. Lærings- og
mestringssentre, Frisklivssentraler.
• Men tvangsbruk og bruk av makt er for høyt i
helsetjenestene
• Brukerorganisasjonene mener fortsatt at vi i
helsetjenestene driver på med «oss» og «dem»
• Ingen fullstendig recoverybaserte tilbud i Norge –
Kronstad DPS? Mange recovery-verdier er implementert i
levedyktige nye tiltak, som Housing First, IPS, JobbResept,
• Ingen samlet, overordnet forståelse av det store
potensialet som ligger i recovery-tenkningen.
Hva er «recovery»?
• Allerede tidlig på 90-tallet var “Recovery” et gjennomtenkt begrep,
med en klar forventning om potensialet.
• Recovery er noe alle opplever i sine liv, sa William Anthony. Folk
opplever tap, sorg, skilsmisse, livstruende sykdom, ulykker, uførhet,
- og livet, som de kjente det, er endret. Hvordan skal de “komme
seg over det” som har hendt? De må selv gjøre noe, aktivt, på et
eller annet tidspunkt.
• Når folk har kommet seg igjen, opplever de at livet slik det var før,
ikke er der lenger.
• Virkningen av katastrofen er fortsatt til stede, men mennesket har
endret seg, har funnet nye krefter og utviklet nye interesser og ny
mening i livet. William Anthony, 1993
Hva er «recovery»?
• Recovery er en dypt personlig, unik prosess som vil
endre et menneskes innstilling, verdier, følelser, mål,
ferdigheter og/eller roller. Det er en måte å leve på, som
gir et tilfredsstillende liv, et liv hvor en kan delta med sitt
bidrag i samfunnet, et liv fylt av håp. Recovery betyr at
en utvikler ny mening og hensikt med livet sitt, etter hvert
som en vokser ut av og forbi de katastrofale virkningene
av det psykiatriske selvbildet. William Anthony, 1993
Hva er «recovery»?
Recovery fra psykisk sykdom
og/eller i rusmiddelmisbruk:
•
•
•
•
En endringsprosess hvor
enkeltmennesker styrker sin helse og friskhet
lever et selvstyrt liv
arbeider for å nå sitt fulle potensiale.
SAHMSHA, Substance Abuse and Mental Health
Services Administration, USA, revidert desember
2011 – etter en lang debatt med stor deltakelse
Hva er «recovery»?
• Recovery is remembering who you
are, and using your strengths to
become all that you were meant to be.
Lori Ashcraft, Recovery Innovations,
2005
Hva er
(veien til sunnhet)?
(Veien til sunnhet)
• er å huske hvem du er,
• og å bruke dine sterke sider til
å bli
• det mennesket du har
mulighet for å være.
La oss gå nedover stien et stykke.
Sammen:
(Veien til sunnhet) begynner med
nøkkelen:
Utgangspunktet, fundamentet, er
kjærlighet.
Skal vi kunne hjelpe noen til å nå
dette målet, må støtten være
fundert i kjærlighet til
mennesket vi skal hjelpe
Tør vi snakke om kjærlighet i
Norge? Nestekjærlighet? Åpent og
tilforlatelig?
Øvelse 1.
Snakk sammen to og to/tre om dere noen gang har
opplevd at noen har vist nestekjærlighet i
samarbeidet med dere. Var det viktig? Var det farlig?
Bør vi våge å vise kjærlighet? Hvis du aldri har
opplevd det, har du savnet det?
Del 2. Kurs i å bli en
Peer Support Specialist
• Tenk deg at du er en som har hatt
problemer, med rus og/eller psyken
• men er underveis i din
endringsprosess, til å finne frem til det
livet du ønsker deg..
• Nå skal vi ha et lite kurs, hvor vi skal
øve oss i å være en god hjelper, som
støtter andre i å finne sin vei.
• Hvem er eksperten?
å huske hvem du er,
og å bruke dine sterke sider til å bli
det mennesket du har mulighet for
å være.
Et nytt språk
• Hva du sier,
reflekterer hva du
tenker
• Et nytt språk gir nye
muligheter
• Det krever øvelse!
• Det kan bli
spennende!
• Vi begynner også å
se annerledes på
oss selv..
Bli med til Recovery
Innovations, Phoenix, Arizona!
Forbered deg på forandring!
å huske hvem du er,
og å bruke dine sterke sider til å bli
det mennesket du har mulighet for
å være.
Et nytt språk
• Bruk vanlige
menneskelige ord
• Pek på styrker
• Legg vekt på håp
• Vær likeverdig og
gjensidig i tone, ordvalg
og innlevelse – vis at du
har vært der selv
• Unngå doble standarder
• Kast på båten stigmaord
• Vær et menneske først
– vi er på like fot
Alt du bidrar med, kommer fra
et kjærlig sted.
Er du i tvil, spør deg selv: hvor
kommer dette fra?
å huske hvem du er,
og å bruke dine sterke sider til å bli
det mennesket du har mulighet for
å være.
(Veien til sunnhet)
går gjennom fem stier:
•
•
•
•
•
Håp
Valg
Egen kraft og myndighet
Støttende omgivelser
Mening og mål i livet, min
plass i et større hele
Håp
•
•
•
•
Da jeg først var blitt diagnosen min,
var det ikke noen igjen å hjelpe.
Hvem er jeg?
Forsvant jeg i diagnosen?
Forsvant jeg for de andre, først?
Så.. etter hvert, forsvant jeg for meg selv?
• «Hadde ikke mannen min hatt troen på meg i de
årene..»
• «Primærkontakten min ga aldri opp»
å huske hvem du er,
og å bruke dine sterke sider til å bli
det mennesket du har mulighet for
å være.
Håpet
å huske hvem du er,
og å bruke dine sterke sider til å bli
det mennesket du har mulighet for
å være.
• Mennesket, jeg, er der inne et sted. Under alle lag av
diagnoser, medisiner, forferdelige opplevelser,
fornedrelser, hjelpeløshet og håpløshet. Under alle
pliktene, travelheten, strevet. Under fasaden.
• Se nærmere etter.. Der er jeg, jo!
• Håpet er ikke noe som formuleres en gang og gjentas
til alle mål er nådd. Vi har stadig nye seire, som
bekrefter hvem vi er, og at det nytter!
• La oss minne hverandre på hva vi oppnår underveis.
• Håpet kan stadig bygges, og bekrefter oss samtidig, vi
er på rett vei!
Øvelse 2. Jeg-diktet. En gave til deg selv.
Jeg gir meg i hvertfall ikke!
Håpet
Jeg greide å besøke mamma uten å krangle sist helg!
Jeg betalte husleia på tida denne måneden!
Jeg er trofast.
Jeg er en god venn!
Jeg var positiv på møtet i NAV
• Det nytter: En person nytter!
• Tenk over enkeltpersoner som har forandret verden
gjennom sin vilje til å holde håpet for andre:
– Nelson Mandela..
• Skriv opp en sann bekreftelse på speilet på badet om
en styrke du har, som hjelper deg å nå ditt mål.
å huske hvem du er,
og å bruke dine sterke sider til å bli
det mennesket du har mulighet for
å være.
(Veien til sunnhet)
går gjennom fem stier:
•
•
•
•
•
Håp
Valg
Egen kraft og myndighet
Støttende omgivelser
Mening og mål i livet, min
plass i et større hele
Valg – kraften i
å velge
å huske hvem du er,
og å bruke dine sterke sider til å bli
det mennesket du har mulighet for
å være.
• Å velge hjelper oss å se hvem vi er. Vi ser hva vi
foretrekker, hva vi liker, og hvordan ønskene våre
utspiller seg rundt oss i omgivelsene våre. Hvis jeg
velger å pusse opp huset mitt, ser huset ut som meg,
det reflekterer meg. Valgene våre er synlige rundt oss,
og de minner oss på hvem vi er. Hele tiden utforsker vi
oss selv ved våre valg, vi endrer oss, vi definerer oss,
tegner bildet av oss selv for andre mennesker.
• Hvert valg vi gjør, bekrefter hva vi tenker, hvordan vi
resonnerer, hvordan vi forstår vår virkelighet.
Valg – hva med
risikoen?
• Å velge betyr risiko. Å ta risiko gir meg
muligheten til å se at jeg får noe til.
• Gikk det bra, da får jeg en bekreftelse på at
mine handlinger kan føre til endringer i livet
mitt. Dette viser meg at jeg har makt. Jeg kan
få noe til å skje! Jeg begynner å tro på at jeg
har en kraft til å skape noe, selv. Jeg kan
faktisk også kanskje få til vanskelige ting.
å huske hvem du er,
og å bruke dine sterke sider til å bli
det mennesket du har mulighet for
å være.
Valg – tenk om det
går galt med Pelle?
å huske hvem du er,
og å bruke dine sterke sider til å bli
det mennesket du har mulighet for
å være.
• Å ta risiko gir Pelle mulighet til å gjøre feil, til å lære av
feilene og utvikle sin motstandskraft og styrke.
• Prøving og feiling hjelper oss å vokse. Når jeg ser at
jeg kan overleve feilen jeg gjorde, og endatil lære noe,
vokser jeg. Jeg blir mer tilpasningsdyktig, mer
ressurssterk og blir bedre til å komme på alternative
løsninger neste gang.
• Ble resultatet et annet enn forventet, får vi en anledning
til justering, til å utvikle vår kreativitet, finne en ny
løsning, ta et nytt valg
Valg – hvorfor er
valg så viktig?
å huske hvem du er,
og å bruke dine sterke sider til å bli
det mennesket du har mulighet for
å være.
• Risiko vi selv tar, gir oss ansvar og myndighet. Når det
gikk galt, lærte vi at hei, jeg tok en risiko! Og den var
min!!
• Når andre velger for oss, - helsetjenesten, foreldre, er
det faktisk ofte likevel vi selv som sitter med risikoen,
konsekvensen av at det gikk galt. Vi slipper «skyld»,
men går glipp av gleden av å ha ansvar, av å kjenne på
vekst, og gleden ved å eie vårt liv.
• Hver mulighet til å ta et eget valg, er en mulighet til å
vokse! FRIHET!
Øvelse 3. Del med sidemannen et valg som noen tok for
deg, eller som du tok for noen. Tenk på om det kunne
vært gjort annerledes.
(Veien til sunnhet)
går gjennom fem stier:
•
•
•
•
•
Håp
Valg
Egen kraft og myndighet
Støttende omgivelser
Mening og mål i livet, min
plass i et større hele
Egen kraft og myndighet empowerment
• Siden Recovery, veien til sunnhet, må gås av
mennesket selv, trenger de all den kraften de har, for å
nå målet.
• Hjelperne kan være fristet til å gjøre det for dem. Da tar
de (ofte uten å vite eller ville det), kraften hos personen
over til seg selv. Hjelperen kan føle seg sterk og
kompetent, men personen de skal hjelpe, får ikke
oppleve sin egen kraft – som de nettopp trenger for å
gjennomføre sin endringsprosess.
å huske hvem du er,
og å bruke dine sterke sider til å bli
det mennesket du har mulighet for
å være.
Egen kraft og myndighet –
empowerment – hvordan bidra:
• Vær fullt til stede med personen du skal hjelpe, kollega
eller venn, slik at du bekrefter og forsterker deres evner
og sterke sider
• Vær en god lytter
• Tren på et motiverende språk
• Pek på fremgang
• Minn dem på et de er eksperten på sitt liv
• Og øv deg på å huske at du er eksperten på ditt! ..det
er en viss forskjell her..
å huske hvem du er,
og å bruke dine sterke sider til å bli
det mennesket du har mulighet for
å være.
Egen kraft og myndighet –
empowerment – hvordan bidra:
• Fremelsk evnen deres til å fremme sin sak selv
• Hjelp dem til å finne – og se – ressurser i
lokalsamfunnet og i eget nettverk
• Hjelp dem å se hvor de bidrar og selv har en hjelpende
rolle
• Vær en medspiller når motstanden topper seg, ikke gå i
forsvar
• Gjør dette på en måte som fremmer deres egen kraft
og styrke og kreativitet
• ØV!
å huske hvem du er,
og å bruke dine sterke sider til å bli
det mennesket du har mulighet for
å være.
(Veien til sunnhet)
går gjennom fem stier:
•
•
•
•
•
Håp
Valg
Egen kraft og myndighet
Støttende omgivelser
Mening og mål i livet, min
plass i et større hele
Å skape støttende omgivelser –
når livet har stokket seg for noen:
• Har vi høye forventninger og håp for menneskene som
kommer til oss og trenger hjelp – eller lave forventninger?
Bruker vi ord som «Behandlingsresistent»?
• Har vi en klar plan for forløpet av behandlingstilbud, eller
har vi en slapp, se hvordan det går-holdning, med uendelig
og udefinert pasientstatus?
• Oppmuntres selvbestemmelse, kritisk tenkning og egne
valg – eller er det mye snakk om «compliance»?
• Viser vi til frie valg, eller «det er dette vi mener er best» vennlig overtalelse?
• Er det medisiner først, eller som et av flere virkemidler?
• Oppmuntres folk til å ta risiko og gjøre feil, eller
«beskyttes» de?
Å velge støttende omgivelser – når
livet har stokket seg for meg:
• Vær oppmerksom på at håp og kjærlighet er synlige
størrelser i en organisasjon, et hjem, en vennekrets – vi
skaper og velger hvordan vi vil ha det!
• Helbredelse skjer i relasjoner mellom mennesker. Vis at
dere verdsetter en omgangsform preget av gjensidig
respekt og snillhet
• Unngå sladder, snakk hverandre opp!
• Løft fram mangfold og variasjon, kulturelt, egenskaper,
erfaringer, evner
• Del raust ut sosiale roller, oppgaver for fellesskapets beste
til alle – alle kan bidra med noe! Gi plass!
(Veien til sunnhet)
går gjennom fem stier:
•
•
•
•
•
Håp
Valg
Egen kraft og myndighet
Støttende omgivelser
Mening og mål i livet, min
plass i et større hele
Mening og mål i livet, min
plass i et større hele
• Alle har en oppfatning om sin plass i et større hele.
Mange har personlige opplevelser av å få styrke og
kraft utenfor seg selv, eller inne i seg selv, av følelser,
tanker, kunstopplevelser, musikk, tanke på en høyere
kraft. Dette er en kilde til glede og vekst, som gjør livet
rikt, og hjelper fram veien til sunnhet.
• La oss våge å snakke om det! Visst har livet mening!
Ulikt for hver og en, viktig for hver og en.
• Vi respekterer hverandres syn, og lytter og vokser
å huske hvem du er,
og å bruke dine sterke sider til å bli
det mennesket du har mulighet for
å være.
Hvordan arbeider en Peer Support
Specialist?
Transformerende
handlinger
Jeg-språk: vær autentisk
Vær til stede. Lytt fullt og
helt med øyenkontakt
Fremhev den andres
styrker i hver situasjon
Bruk din empati og
innlevelse
Still åpne spørsmål
Inviter den andre til å ta
sine egne beslutninger.
Spør om lov før du deler
din historie
Kommentar
Men husk at det ikke
handler om deg og din
historie! «Jeg tror jeg
forstår noe av hvordan du
føler det.»
ØV! På alle du kjenner!
Hvordan arbeider en Peer Support
Specialist?
Vi møter folk der de er, på Lytt og gi rom, med
kjærlighet, håp og full
deres sted.
aksept for øyeblikkets
situasjon
Tro på personen, gå ved
Bekreft personens unike
siden av ham/henne med egenskaper – det er bare
håp, la ham/henne vite at en av ham/henne!
de betyr noe for deg.
Gi personen du hjelper,
«Har du tenkt på andre
god tid og rom til å
muligheter også?»
uttrykke seg , tid til å
«Det var en god ide. Kan
reflektere, rom til å være du si mer om hva du
sint eller lei om det
tenker her?»
trengs, tid til å lytte til seg
selv og sine egne forslag.
Se på personen du
Bekreft hvert lille skritt
hjelper, som eksperten på fremover i mot til egne
seg selv.
valg.
Spør om lov, før du
kommer med forslag
Hold samtalen på et
gjensidig nivå: like fot!
Når du er i tvil, rådfør deg
med din teamleder – du
er aldri alene!
Når du opplever
motstand, vær støttende,
la følelsen få uttrykkes,
bruk empati
Vær ærlig om hva du kan
gjøre og ikke gjøre.
Alle mennesker ser ting
forskjellig: min måte, din
måte, en tredjes måte –
Den rette stien til sunnhet
for din person finnes der
et eller annet sted..
Du er på laget til personen
du hjelper – det betyr ikke
at du er med på eller enig
i alt de sier.
Du har ansvar for å være
autentisk overfor dine
verdier. Vær en
rollemodell
Del 3. Hva kan vi lære, når vi ser på
erfaringene i England, USA,
Australia, New Zealand?
• Endringskraften kommer
når vi prøver ut
prinsippene
• Jo mer vi er tro mot de
grunnleggende tankene,
jo bedre går det
• Enkelt språk, på
befolkningens premisser
La oss slutte å akademisere, og begynne å være – sammen!
Hvordan endrer en recovery-basert helsetjeneste
både hjelpere og dem som søker hjelp?
• Først: den som søker hjelp, bygger
opp sin autonomi, egenverdsfølelse,
verdighet og blir vant til å forvente
dette fra alle. Den autonome borger
/pasient/bruker av tjenester blir til.
• Folk forandrer hva de gjør
• Folk får andre grunner for hva de gjør
• Verdier forandrer seg
• Vaner forandrer seg – en ny syklus av
handlinger blir til i hverdagen
Talløse personlige fortellinger fra Arizona,
Wisconsin, Bournemouth, Nottingham, London, Cambridge
Hvordan endrer en recovery-basert helsetjeneste
både hjelpere og dem som søker hjelp?
Når terapeuten,sykepleier/assistant/
renholder/ambulansesjåfør/lege
snakker med folk og går inn i
relasjoner som oppleves som
grunnleggende frigjørende for individet
de møter
• Da endrer deres selvoppfatning seg:
den autonome medarbeider blir til. Vi
ser en fundamental endring, som
frigjør masse energi.
• Dette er smittsomt:
– Endringer i relasjoner til kolleger
og andre etaters folk
– Endringer i relasjoner til
Hvordan endrer en recovery-basert helsetjeneste
både hjelpere og dem som søker hjelp?
• Autonomi og verdighet
Nøkkelord: Valg. Jeg velger selv
• Gjensidighet: En jeg-du-kultur i
samhandlingen – det kunne væt
meg!
• Helbredende omgivelser:
Helseorganisasjoner som blir
frigjort og forvandlet
• Forskjellighet blir gøy!
Strømlinjet er kjedelig!
• Vi har fokus på mening og mål I
livet og med det vi gjør
• Glede og energi i overflod!
Hvordan endrer en recovery-basert helsetjeneste
både hjelpere og dem som søker hjelp?
• En jeg-du-kultur mellom alle
parter, som grunnleggende,
levende verdier i daglig bruk.
• Ekte, autentiske verdier som er
dypt forankret i universelle
menneskerettigheter lekker ut i
handlinger og samtaler og
gjenskapes daglig og
selvfølgelig mellom oss alle
• Denne kulturen og disse
verdiene blir styrket og bekreftet
daglig av livets mange små men
livreddende seire
(Veien til sunnhet)
Jeg har funnet hvem jeg er,
og bruker alle mine krefter
til å delta i samfunnet og
familien og vennskapene,
med hele meg – og den
veien skal jeg gå på så
lenge jeg lever!!
Det kan gå opp og ned,
men det gjør det for alle.
Jeg lærer noe hele veien,
og jeg ser at jeg også kan
hjelpe andre ha et bedre
liv.