Kvinnekraft 2

Medlemsblad for Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser
TEMA: URO
Nr. 2 - Mai 2012 - 26. årgang
TEMA - Uro
TEMA-ARTIKLER
22
4 Slipp kontrollen fri
6 Yoga som del av behandlingen
7 Rastløs
8 Verden, steinen, sengen og meg
10 Om å delta i selvhjelpsgruppe på nett
12 Mindfulness som hjelp til å dempe uro
16 Alt kan repeteres
17 Nødskrik fra et levende lik
18 Loud voices behind the wall
IKS ARBEIDER FOR:
Å støtte og hjelpe kvinner med spiseforstyrrelser.
Å spre informasjon om spiseforstyrrelser slik
at problemene blir tatt alvorlig. Å få opprettet
et helhetlig og tverrfaglig behandlingstilbud i
offentlig regi, hvor alle som ønsker det kan få
fullverdig behandling.
IKS har følgende typer medlemskap:
Hovedmedlem: for kvinner som har eller har
hatt spiseforstyrrelser. Kr 100 pr. år.
Støttemedlem: familie, venner, menn med spiseforstyrrelser, alle andre interesserte. Kr 300 pr. år.
Institusjonsmedlem: for helsepersonell, skoler,
sykehus osv. Kr 350 pr. år.
Bibliotek: egen abonnementsordning.
Kr 200 pr. år.
Medlemskap tegnes ved innbetaling til konto:
7874.06.45934, eller du kan lese mer om det
på våre internettsider: www.iks.no/iks/bli_
medlem/meld_deg_inn/
All post fra IKS kommer i anonym forsendelse.
Layout: Solfrid Hartberg
Trykk: Aktiv Trykk AS
19 Is there anybody out there
20 I urolighetens grep
21 Jeg kjenner den jenta
22 Å våge å kjenne på frihet
32 Å ta ordet i terapigruppen
34 Nyt, Elsk, Lev - Et seminar om kropp og selvfølelse
DIKT
25 Den store ambivalensen
26 Pust med magen
Strong and delicate
4
31 Sammen utgjør de magi
FAGDAG
13 Informasjon om fagdag
BOKANMELDSELSE
30 På stedet løp
Song for Eirabu
IKS´ SOMMERLEIR
39 Sommerleir
FAST INNHOLD
27 Nytt fra lokallagene
33 Pårørende om tema
Forsidefoto: Stian Schioldborg
www.magentastudios.no
35 Kontorets hjørne og de frivilliges møteplass
36 Kurs- og aktivitetskalender
38 Nytt fra styret
2
Kvinnekraft nr. 2 2012
KJÆRE LESER
FAGPRAT
Det er mange slags former for uro. I egen kropp og i eget sinn, mennesker imellom og
i samfunnet for øvrig (f.eks. etnisk, etisk, politisk og økonomisk uro). Omorganisering
skaper uro, selv om håpet er forbedring og mer effektivitet. For mange er uro noe positivt men også noe som krever ny mestring og som dermed kan være ukjent og angstfullt.
I dagens samfunn stilles det stadig høyere krav til alt vi skal gjøre og være. Vi «multitasker» for å være mer effektive og for å tilfredsstille den indre stemmen som sier: jobb
hardere, gjør mer, tjen mer, bli tynnere og ta deg bedre ut. På den andre side er det mer
fokus på tilstedeværelse, og metoder som Mindfulness er populære. Disse paradoksene
kan være god næring til uro, men det kan også være en kilde til noe positivt. Uro kan
være et verktøy for å takle utfordringer, endringer og opplevelsen av mestre. Som f.eks.
en drivkraft til handling. Uro er energi.
For andre derimot, kan den indre uroen oppleves utelukkende som noe negativt. Noe
som tærer på kreftene og ødelegger livsutfoldelsen. Det kan oppleves som en trykkkoker som stadig koker over og du må stadig legge mer vekt på lokket for å holde det på
plass. Dette kan være slitsomt og deprimerende.
Å flykte fra indre uro som f.eks. vonde tanker og følelser hjelper kanskje der og da, men
ikke på det grunnleggende behovet. Som gjerne er det motsatte av uro, ro til å kjenne
etter, til å akseptere, reflektere, til å normalisere og finne sin veg videre. Vegen videre
handler ofte om justeringer og endringer i enkelte valg. Det kan forsterke uroen, og
frykten for det ukjente er ofte en hindring for å endre kurs. Men husk, det kan også lede
til noe positivt og livsberikende.
Jeg kjenner til tider mye på uro, men etter at den går over har jeg ofte en opplevelse av
uro som en positiv og god ting. Jeg kjenner at jeg lever!
Tenk gjennom om det er mulig for deg og av og til snu den negative uroen helt eller
delvis til en positiv uro? Noe som gjør deg godt og som kan øke din livskvalitet. Det
handler om å kanalisere uroen som grunnlag for konstruktive handlinger.
Nå ønsker jeg deg en rolig og god stund med uro-nummeret av Kvinnekraft!
ILLUSTRATØR: FLU
Fotografi og kreativ konkurranse
IKS inviterer til kreativ konkurranse med temaet; under overflaten (jubileumstemaet vårt). Vi ønsker bidrag i form av fotografier, illustrasjoner og/
eller andre kunstneriske utrykk som illustrerer «det som er under overflaten». Alle er velkomne til å delta. Fokus legges først og fremst på budskap
og appell, og ikke det fototekniske.
Vi har opprettet en jury som består av frivillige fra hele landet. Ved
innsending gir du IKS rett til å bruke materialet på iks.no og i annen redaksjonell virksomhet og vi forbeholder oss retten til å ha bildene lagret i IKS
sitt digitale arkiv. Vinnere og andre utvalgte arbeid vil bli trykket i Kvinnekraft og stilt ut på fagdagen på Månefisken 20. september. Du beholder
fortsatt dine rettigheter til bildene som sendes inn.
Bidrag til konkurransen sendes elektronisk på [email protected], ev. via post
eller leveres direkte på kontoret i Dronningens gate 25. (Oslo) innen 20.
juni. Husk å angi om du ønsker å være anonym kunstner ved publisering/
offentliggjøring.
Format: Alle bilder sendes i originalversjon slik at det mulig å lage best
mulig forstørrelser. Det er også veldig fint om med noen ord om hva du vil
formidle/uttrykke, eventuelt et navn på verket.
Vi setter opp flotte fotorelaterte premier, hvorav førstepremien vil være et
kamera av høyere kvalitet. Vi gleder oss til alle bidrag. Lykke til!
Mvh IKS’s fotogruppe.
Vennlig hilsen Solfrid
TEMA - Uro
Slipp kontrollen fri
Du (les: spiseforstyrrelsen) kom snikende, så stille og forsiktig. I begynnelsen
så lokkende og snill. Du lovet meg trygghet og «kontroll» bare jeg hørte på deg.
Tekst: Adéle Marie G Moe
Foto: Helene/Fjær
D
“Jeg ville ha
4
a andre prøvde å fortelle meg at jeg var
ute på en farlig vei, lo du det bare bort og
sa at det ikke var så farlig. Etter en stund ble du
sterkere, du tok mere plass. Tenk så bra alt ville
bli om jeg bare gikk ned litt til… Og rosen jeg
fikk da jeg trimmet mer og mer og spiste mindre og mindre var god å få. Men du var så sleip
at jeg så det ikke før det var for sent, og etter
en stund var ikke stemmen din like lokkende
lenger. Rundt meg og inni meg var det fremdeles kaos, men du fortalte meg at så lenge
jeg hørte på deg så trengte jeg ikke å føle på
alle disse vanskelige følelsene. Jeg ville ha full
«kontroll». Når jeg en
full kontroll” sjelden gang satt meg ned
kom uroen krypende. En
klump av frykt vokste seg
større og større og spredte seg i hele kroppen.
Jeg skalv både utvendig og innvendig. Det er
vanskelig å beskrive denne uroen til noen som
ikke har opplevd den selv. Det eneste jeg følte
lindret denne var å drive meg selv ut på tur,
eller holde meg i aktivitet på en eller annen
måte. På denne tiden begynte jeg også å skrive.
Når jeg i dag ser tilbake på det jeg har skrevet
Kvinnekraft nr. 2 2012
skjønner jeg hvor stor makt du hadde. Våren
2011 skrev jeg følgende som et slags «brev»
til spiseforstyrrelsen/meg selv; «Hvorfor gjør
jeg dette med meg selv? Hvordan havnet jeg
her i denne situasjonen? Hva i all verden skal
jeg gjøre for å komme meg ut? Angsten er så
sterk… Det er akkurat som om du oppsluker
hele meg. Er jeg virkelig så feig og dum som
du skal ha det til? Hvem er jeg egentlig? Det
smerter meg å se de rundt meg bekymrer seg
for meg uten at jeg klarer å gjøre noe med det.
Jeg ser frykten i øynene deres. Jeg føler at alt
dreier seg om meg. Jeg tar opp for stor plass.
Jeg har mennesker som bryr seg rundt meg,
likevel føler jeg meg så ensom. Hvis jeg
slipper denne «kontrollen», hva skjer da? Er
det sant det du sier, at jeg ikke er verdt noen
ting? Jeg synes egentlig du er sleip som har
lurt meg inn i dette og omfavnet meg på denne
måten. URO, uro, uro. Skam, skam, skam…
Hvordan skal jeg få deg vekk uten å miste
«tryggheten» du gir? Hvis folk viste hvor hardt
dette er ville de aldri blitt lurt med på denne
veien. Men du har vært her veldig lenge, du
har bare gjemt deg bak forskjellige «masker».
Muligens må jeg slippe til alle disse følelsene/
tankene for at du skal forsvinne? Men tenk om
alle andre forsvinner samtidig. Du forteller
meg jo stadig, at hvis du forsvinner så er jeg
ingenting og alene. Redselen er stor, du har tatt
mye større plass nå, er der hele tiden. Jeg er så
sliten, føler at jeg ikke får puste!!! Du kveler
meg! Hvorfor er hatet så stort?
Jeg vil ikke ha deg her lenger, men hvordan
skal jeg klare det når du er så sterk? Hvordan?»
Da jeg skrev «brevet» var jeg fortsatt ikke klar
over hvor syk jeg var… og lite ante jeg at verre
skulle det bli før det skulle bli bedre. Den
stemmen som kontrollerte spiseforstyrrelsen
var fremdeles sterk, og hvor kom den fra? Etterhvert skjønte jeg at denne stemmen hadde
vært der lenge og at den hadde en sammenheng mellom det jeg tidligere hadde opplevd.
Når jeg endelig klarte å finne ut av dette, var
det lettere å prøve å finne min egen stemme
(den som vil meg vel). Kan tro det ble noen
kraftige «diskusjoner» da min stemme begynte
å bli sterkere…
“Men du har vært her
veldig lenge, du har bare
gjemt deg bak forskjelligemasker”
Selv om ting begynte å gå fremover hadde jeg fremdeles følelsen av at det var noe som stoppet, noe
som ikke hadde sett lyset enda. Det var så mørkt
og grusomt at jeg hadde dyttet det vekk og stengt
av følelsene hver gang jeg så et lite «glimt» av det.
Innerst inne viste jeg at jeg var nødt til å la disse
tankene, følelsene og minnene komme frem. Jeg
hadde kanskje fortrengt det, men kroppen husker…
Ved juletider sto jeg ovenfor et av de tøffeste valgene jeg har måttet ta. Det som gjorde det ekstra
vanskelig var nok at jeg innså at dette ikke bare ville
berøre meg. På denne tiden var jeg så nedkjørt at
jeg knapt hadde krefter til å stå på bena og jeg var
alvorlig bekymret for hvordan dette ville gå. Det tok
ikke lange tiden før jeg merket effekten og jeg er
ikke i tvil om at det var riktig å gjøre det jeg gjorde.
Jeg kjente på en ny trygghet og en større tro på meg
selv. Fortsatt strevde jeg med maten, selv om også
dette gikk noe bedre. Turene var mer preget av ro
enn stress, og jeg følte at jeg klarte å sanse mer.
Men følelsen av at det fortsatt var noe som stoppet
bedringen var fremdeles til stede, jeg klarte bare
ikke å sette fingeren på det.
Med tryggheten fikk også tankene, minnene og
følelsene større plass og sakte men sikkert kom det
frem ting som var så vonde at jeg hadde fortrengt
dem. Da dette kom frem gikk jeg inn i en vond og
vanskelig tid. Jeg kan med hånden på hjertet si at
jeg har aldri kjent så godt på så mange sterke følelser på en gang. Samtidig var det noe som løsnet,
jeg hadde ikke lenger det samme behovet for å ha
«kontrolleren» som tidligere. Mens jeg arbeidet
meg gjennom «sorgen» vokste også tanken på å bli
bedre av spiseforstyrrelsen. Jeg må innrømme at jeg
kjenner godt på ambivalensen når det gjelder å bli
bedre. Jeg tror likevel det vil bedre seg når jeg side
om side jobber med å bearbeide traumene mine. Jeg
har bevist for meg selv at jeg kan ta et valg og stå
for det. Nå har jeg kommet et skritt videre på mange
områder i livet mitt, også når det gjelder spiseforstyrrelsen. Fortsatt er det mange steiner som skal
snus, følelser og behov skal forstås og aksepteres, og
nye mønstre skal falle på plass. Jeg har innsett at det
må ta den tiden det trenger og jeg er stolt av alt arbeidet jeg har gjort. For meg har «oppskriften» vært å
jobbe aktiv med meg selv sammen med behandlerne
mine. Å øve på å sette tydelige grenser bade for meg
selv og andre.
Selv om uroen fremdeles dukker opp av og til, har
jeg nå funnet «redskaper» og alternative løsninger.
En annen viktig ting for meg i denne prosessen har
vært å skrive. Jeg
skriver både her
“ Selv om uroen fremdeles
og på bloggen min
dukker opp av og til, har
– som jeg har kalt
jeg
nå funnet redskaper og
«livets puslespill».
Å være åpen om de
alternative løsninger”.
utfordringene jeg
har hatt har stort sett
vært meget positivt, og hvis jeg samtidig kan hjelpe
andre ved å fortelle min historie så er det flott.
TEMA - Uro
Yoga som del av
behandlingen
Mediyoga har blitt utviklet av svensken Göran Boll siden midten av 1990-tallet. Det er en terapeutisk yogaform med utspring i Kundaliniyoga, og med grunnleggende aspekter fra den tradisjonelle hinduistiske medisinen.
Tekst: Hege Slåttum
T
il nå er 500 Mediyoga-instruktører blitt utdannet i Sverige, hvorav 15 % sykepleiere, og 73
instruktører i Norge hvorav 40 % sykepleiere. Metoden brukes til forskjellige pasientgrupper, ved
blant annet Karolinska institutet, Dala Anorexi Bulimi Center, Drottning Silvias Barn och Ungdoms
sjukhus og Danderyds sjukhus. Dette er med andre
ord en behandlingsform som er på vei inn i «varmen» både i svensk og norsk helsevesen.
hatt dette tilbudet siden 2005, og Silje Fredheim,
som er psykologspesialist og yogalærer, synes det er
synd det fortsatt er få som har yoga som integrert
del av behandlingen. Til NRK Nordland sier hun i
intervju:
«Helseforetakene er ofte litt konservative. Jeg synes
det nå er på tide å få opp øynene og se at det er
gode holdepunkter for at dette er et tilbud som gagner veldig mange pasientgrupper.»
Mediyoga er et registrert varemerke, men ikke nødvendigvis den eneste yogaformen som brukes i behandling for spiseforstyrrelser. Regionalt senter for
spiseforstyrrelser i Bodø og Spiseforstyrrelsesklinikken på Lysaker bruker yoga som del av behandlingstilbudet. Regionalt senter for spiseforstyrrelser har
Hun mener at pasienter med spiseforstyrrelser har
spesielt nytte av bevegelsestrening der man fokuserer på ro og pust, ikke prestasjon.
Kilder:
Sykepleien 1, 2012 (http://www.sykepleien.no/nyhet/805798/sykepleiere-blir-yogainstruktorer)
NRK Nordland (http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/
nordland/1.7839799)
www.mediyoga.com
Takk til yogainstruktør Linda Angen som tipset meg
om medisinsk yoga.
“Hun mener at pasienter med
spiseforstyrrelser har spesielt
nytte av bevegelsestrening der
man fokuserer på ro og pust,
ikke prestasjon”
6
Kvinnekraft nr. 2 2012
Rastløs
Vi ønsker alle å finne årsaken til det vi sliter
med, slik at vi kan gjøre noe med det.
Tekst: Elin
Og klarer vi ikke å løse problemet finner vi andre, ofte mer ekstreme løsninger
for å få kontroll. Enten det er fordi man blir mobbet på skolen, har en mor som
drikker eller er deprimert.
Den tiden jeg var innlagt, var det største «problemet» at jeg var for aktiv. At jeg
hele tiden prøvde «å forbrenne kalorier». Og jeg trodde på dem. Jeg viste jo ikke
om noen annen logisk grunn. Men det frustrerte meg at jeg ikke klarte å slappe
av, pliktoppfyllende og målbevisst som jeg alltid har vært.
“Det er når jeg er
i aktiviet jeg føler
meg fri”
Det er snart seks år siden nå. Men det går nok aldri i glemmeboka. Og det har
skjedd mye siden den tid. Jeg har jobbet hardt og kommet over mange hindre.
Jeg har gått opp, litt ned, og litt opp igjen, i vekt. Men det har vært og er fortsatt vanskelig på mange måter. Jeg er fortsatt like aktiv. Jeg trener like mye,
om ikke mer. Men det er ikke lenger frustrerende. Og det hindrer meg ikke i å
bli frisk. Tvert i mot. Det er når jeg får utløp for min rastløshet at jeg har det
bra både fysisk og psykisk, at jeg klarer å
konsentrere meg bedre og at jeg kan fungere mest mulig optimalt. Det er når jeg er
i aktivitet at jeg føler meg fri. Ikke fanget
inni en forelesningssal. Ikke tvunget til å
sitte inne på ett hvilerom. Ikke tvunget til
å være en annen enn den jeg er…
“Jeg har jobbet hardt
og kommet over mange
hinder”
For jeg har brukt så mye krefter på å være i ro. Til å prøve å te meg som alle
andre. Til å skjule en del av min personlighet. Den uroen som så gjerne ville
komme ut, men som ikke fikk lov fordi den ikke var akseptert. Så derfor gjemte
jeg den heller vekk. For å skjule det problemet som jeg ikke hadde noen forklaring på.
Så nå er jeg her, snart 23 år gammel. Mer voksen, ansvarsfull og reflektert. Men
mest av alt så er jeg mindre frustrert. Ikke fordi jeg er blitt mer voksen, men rett
og slett fordi jeg har funnet en årsak til det jeg sliter med. Jeg er ikke lenger jenta
som er dum fordi hun ikke jobber hardt nok på skolen og som er så «dårlig» at
hun ikke klarer å la være og «forbrenne kalorier». Jeg er jenta med masse energi
som sprer glede rundt seg. Jeg er jenta som sliter på skolen, men jobber hardt og
pliktoppfyllende til tross for motstand. Jeg er jenta som prøver å gjøre det beste
ut av alt, og som ønsker å fungere som alle andre.
Det følger mange fordommer med diagnosen ADHD, og de må jeg «face». Men
det kom også en forklaring, og det gjør det i hvert fall lettere å være meg
TEMA - Uro
Verden, steinen,
sengen og meg
(U)ro til fiskekjær, mange fisker får du der. Jeg nynner inni hodet mitt. Og så ser jeg et annet bilde. Og enda ett. Jeg husker skoene til psykiateren. Jeg husker hvem som sølte kulturmelk for seks
år siden. Jeg husker alt du sa. Jeg husker bare ikke meg selv. Eller kanskje gjør jeg det, husker
hvordan jeg vugget frem og tilbake på huska i barnehagen. Og hvor stolt jeg var for å hoppe ned
(og hvordan jeg håpet på at jeg skulle skade meg).
Tekst og foto Helene/Fjær
J
eg drømte ofte om døden i våken tilstand. Som om den var noe jeg kunne
kontrollere, som at først om det skjedde meg en ulykke var det synd på
meg. Som at... jeg ikke finnes. At jeg mer er en illusjon, slik fredsduen eller korset er symboler på døden. Døden er stor på avis-forsidene og liten på
dødsannonse-sidene. (Jeg skulle bli journalist.)
Jeg kastet kappe land og liten ball. Jeg hoppet strikk og sa fus for å ikke stå.
Likevel, denne uro. Denne redsel. For å ikke høre til. Jeg ville brekke armer
og bein. Jeg ville være feil. (Da kan du viske meg ut med viskelær og et lite
banneord). I meg er den også stor og liten. Døden, mener jeg. Som et stort
fjell eller en liten bit grus fra gårdsplassen. Jeg løfter den ene foten og krøller
8
Kvinnekraft nr. 2 2012
den rundt den andre mens du snakker til meg. Vi skal gå ut. Ut å fotografere,
bevare, arkivere - virkeligheten.
Men bakken er så grå i dag. Ser du ikke det? At asfalten har mistet svartheten
sin? Den er ikke farlig, bare lang og svart, men i dag er den grå. Jeg kjenner grusen i skoen. Den gnager akkurat passe for et gnagsår. Jeg vil ikke ha
gnagsårplaster. Jeg vil kjenne dette.
Ta, føle og kjenne. De er fordreid, sier du, om følelsene og tankene mine.
Fordreid virkelighetsbilde. Men er du helt sikker, på at du vet hvor linjene i
bildet mitt går? Jeg ser logikken, ser hvordan jeg forklarer hendelsene. Som
at du sier hei hvis jeg sier hei. Jeg ser. Men det er ingen logikk i at en dame
ligner en annen, uten å være den andre personen. Hva gjør hun her? Leker
hun dobbeltgjenger? Er det fordi jeg er redd for den ene at de dobler seg?
Eller er det et tilbud på Dressmann med to for
prisen av én. Eller enda verre, tre for prisen av
to. Kanskje er hun enda en. Ja, jeg ser en skikkelse til det kan være. Som at døden kan kle på
seg dress.
“Jeg kan omfavne og
se verdien av min
egen sårbarhet!”
Førstepar ut, Kari og Knut. Jeg liker barneregler for tiden. Det er noe i
dem. Noe konkret. Som at alle fugler små de er kommer snart tilbake. Snart
kommer jeg tilbake. Jeg må bare synge det høyt nok så jeg kan tro på meg.
Nøklene går i døra. Jeg føler meg fanget og uroen sender meg rundt i det
lille rommet. Til slutt legger jeg meg under sengen. Gulvet er hardt og rett
over øynene mine er sengens gulv. Og jeg vet at jeg blir ikke tykkere enn
at jeg kan komme meg ut og inn fra under sengen, så lenge jeg ligger der.
Ligger der og kjenner på den lille, kalde verdenen. Og ute skinner sola.
(Men ikke så gult som den pleier, mer grønt og uvitende som gresset. Du
skal ikke trå i graset).
TEMA - Uro
Om å delta i selvhjelpsgruppe på nett
For meg som bor litt utenfor Oslo, har familie med barn og er bundet opp med masse
aktiviteter i nærområdet, er selvhjelpsgruppe på nett et veldig godt tilbud. Jeg og to
andre (fra ulike deler av landet) startet vår selvhjelpsgruppe i november 2011, og vi er
fortsatt i gang nå i april 2012.
Tekst: Madebyxsara
J
eg har deltatt i vanlig selvhjelpsgruppe tidligere for lenge, lenge siden, men fikk ikke
så mye ut av det da, som det jeg gjør nå. Dette kan nok skyldes både det faktum at jeg
er blitt eldre (les: klokere) og det at jeg nå er i et helt annet sted i prosessen enn jeg var
den gangen. Likevel tror jeg det mest av alt skyldes at jeg i denne selvhjelpsgruppa på
nett jobber med meg selv på en annen måte gjennom å skrive fremfor å prate. Vi skriver
innlegg til hverandre en fast dag i uka, og vi har etter det tre dager på oss til å gi de andre i
gruppa en tilbakemelding. Og nettopp det å skrive disse innleggene og tilbakemeldingene
til de andre i gruppa har vært veldig nyttig. Alle mine tusen kaostanker og ulne følelser
blir så synlige og tydelige når jeg får de ned på «papiret». På den måten ser jeg lettere nye
vinklinger og sammenhenger som jeg ikke har sett før, både når jeg selv skriver - og når
jeg får tilbakemeldinger fra de andre i gruppa.
” I denne selvhjelpsgruppa på
nett jobber jeg med meg selv på
en annen måte gjennom å skrive
fremfor å prate“
10
Kvinnekraft nr. 2 2012
Jeg må samtidig være ærlig og si at selvhjelpgruppe på nett tar mye tid. Det tar tid å formulere selve innlegget, og i tillegg forsøker jeg å skrive litt hver dag slik at jeg ikke glemmer
det som skjer og hva jeg tenker og føler gjennom uka. Jeg liker også å ha god tid når jeg skal
lese og svare på de andres innlegg, slik at jeg får gitt en god tilbakemelding til hver og en.
arbeidet tar mye tid. Samtidig har vi blitt så godt kjent nå og trives med gruppa, at vi ikke vil
gi slipp riktig ennå. Vi er derfor blitt enige om at vi nå deltar etter evne. Det går innimellom
litt opp og ned med oss alle tre med vanskelige og/eller stressende perioder og da er det
selvsagt full forståelse for at planen ikke følges 100%.
I vår selvhjelpsgruppe har tidsbruken vært oppe som et tema, da vi alle tre har syntes at dette
Oppsummert kan jeg si at dette er en ny og nyttig måte å jobbe med seg selv på.
” Alle mine tusen kaostanker
og ulne følelser blir så synlige
og tydelige når jeg får de ned
på papiret“
TEMA - Uro
Mindfulness som hjelp til å
dempe uro
Det som kanskje gir oss mennesker mest uro og stress er tankene våre. Vi har liten erfaring med
å ha vår bevissthet i kroppen, så vi styres i stor grad av det som skjer i hodet vårt. Og der skjer
det mye, hele tiden!
Tekst: Ann-Kristin Bjerge
D
et som kanskje gir oss mennesker mest uro og
stress er tankene våre. Vi har liten erfaring med
å ha vår bevissthet i kroppen, så vi styres i stor grad
av det som skjer i
hodet vårt. Og der
“Vi tenker på det skal skje
skjer det mye, hele
etterpå, hva vi gjorde i går, tiden! Undersøkelser
hvordan vi oppførte oss,
har vist at mennesket
kan ha opptil 80hvordan vi så ut, osv”
90000 tanker i løpet
av en dag. Vi tenker
på det skal skje etterpå, hva vi gjorde i går, hvordan
vi oppførte oss, hvordan vi så ut, osv. Disse tankene
kan igjen gi ubehagelige følelser eller kroppsfornemmelser. Spesielt hvis vi tenker negative tanker om oss
selv, vurderer det vi gjorde eller sammenligner oss
med andre. Ofte er vi så opptatte av tankene våre og
hverdagens plikter at vi ikke enser det som skjer i nået.
Hvis vi blir bevisst hva vi tenker og begynner i større
grad å bestemme over tankene våre vil det gi oss et
12
Kvinnekraft nr. 2 2012
bedre liv og mer indre ro.
I mindfulness trener vi på å bli oppmerksomme på
tankene, følelsene og fysiske kroppsfornemmelser
som skjer akkurat nå for så å kunne beskrive det du
opplever for deg selv eller andre.
Og det du opplever akkurat nå skal ikke bedømmes,
vurderes, analyseres eller forklares. Vi har ofte ubevisste mekanismer som gjør at vi hele tide vurderer det vi
opplever, når vi gjør det skaper det igjen vonde følelser eller uro.
Når du har definert det du tenker, føler eller kjenner
akkurat nå, kan du gi slipp på det. Sånn at du kan nyte
neste øyeblikk med et åpent og nysgjerrig sinn. Slipp
taket i grublende tanker eller hverdagssituasjoner eller
hva du og andre mennesker gjør eller ikke gjør.
Etter hvert vil du oppdage at mellomrommet mellom
tankene skaper ro og avspenning. Denne lille pausen
kan gi tilgang til egne ressurser. Når du er i kontakt
med pusten din er du i dette mellomrommet. Her kan
alt og ingenting skje.
Å være i nået er ikke noe mystisk. De fleste vet hvor
godt det kjennes når vi er tilstede mentalt i det vi gjør,
for eksempel når vi er helt oppslukt av det vi driver
med. Nået er vårt rekreasjonssted. Det er her vi beslutter og handler. Det er her vi kan ta vare på oss selv.
Det er beroligende og helsebringende å være tilstede
her og nå. Når vi har kontakt med pusten, blir vi roligere og mer oppmerksomme.
“Slipp taket i grublende tanker
eller hverdagssituasjoner eller
hva du og andre mennesker gjør
eller ikke gjør”
Under overflaten
”Det det egentlig handler om”
- en fagdag om spiseforstyrrelser
20. september 2012
Foredragsholdere
Finn Skårderud
Bente Sommerfeldt
Gry Stålsett
Svein Øverland
Cecilie Jørner
Kari Rød
Mona Pettersen
Informasjon
Konferansier
Konferaniser
Runi Børresen
Kunstneren Hanna
Høiness stilller ut
fra billedserien “deg
/ meg “
Påmelding:
www.iks.no
eller e-post:
[email protected]
Runi Børresen, førstelektor ved Høgskolen i Buskerud, fakultet for lærerutdanning og fagansvarlig
for spiseforstyrrelser i Sunn Jenteidrett. Hun har alltid hatt et stort engasjement når det gjelder
å sette spiseforstyrrelser på dagsorden generelt og forebygging spesielt. Hun bidro til den første
kartleggingen av forekomst av spiseforstyrrelser i Norge på slutten av åttitallet og har bla annet
utviklet undervisnings - og veiledningsmateriell, i tillegg til å ha publisert artikler og bokkapitler.
Hun har blitt tildelt Karl Evangs pris for helseopplysning. Runi har fått tildelt æresprisen i ROS,
men er også medlem av IKS.
Bakgrunn IKS fyller 25 år i år, og i den anledning inviterer vi til fagdag med tittelen Under overflaten. Tittelen
henspeiler på vårt ønske om en fagdag som tar for seg ulike aspekter ved den grunnleggende
psykologien i en spiseforstyrrelse, ”det det egentlig handler om”. Spiseforstyrrelser handler først
og fremst om følelser, og det å få hjelp til å oppdage og forstå det følelsesmessige innholdet i
lidelsen står sentralt i en tilfriskningsprosess. Fagkunnskapen som presenteres og fagdagen som
helhet gir et bilde av IKS’ erfaringer gjennom 25 år, og ønsket vårt er å nå ut med kunnskap og
informasjon som kan bidra til økt forståelse for fenomenet spiseforstyrrelser, både blant de som
selv sliter og blant de som skal hjelpe.
Dato
Sted
20. september 2012
Månefisken, Sagveien 23A, inngang nr. 5, Oslo
250 kr
Deltager- IKS hovedmedlemmer og studenter:
IKS støttemedlemmer og institusjonsmedlemmer: 400 kr
avgift
Alle andre deltagere:500 kr
Det vil også bli mulig å melde seg inn i IKS som hoved eller støttemedlem ved oppmøte på
fagdagen.
For mer informasjon, program og påmelding, se våre nettsider www.iks.no, eller ta
kontakt med Mona Pettersen på tlf 995 12 790 eller på epost: [email protected].
TEMA - Uro
Program
08:15
09:00
09:10 - 09:55
10:00 - 10:30
Eksistens og følelser – hvordan bevisstgjøre emosjonelt stoff og emosjonelle konflikter
Gry Stålsett
Om betydningen av å utforske følelser i sammenheng med utviklingshistorie og eksistensielle
tema, og om hvordan dette kan gjøres.
10:30 - 10:45
PAUSE
10:45 - 11:15
Det godes problem
Gry Stålsett
Om hvordan møtet med de gode følelsene kan være vanskelig og trigge impulser til destruktive
motreaksjoner, og om hvordan en kan utforske og bearbeide disse reaksjonene.
11:20 - 11:45
25 år med spiseforstyrrelser og selvhjelp – hva har vi lært?
Mona Pettersen
Om erfaringer fra det å jobbe med spiseforstyrrelser i en brukerorganisasjon.
11:45 - 12:45
LUNSJ
12:45 - 13:15
Å leve i kroppen
Cecilie Jørner
Om kroppsbehandling som innfallsvinkel i arbeid med spiseforstyrrelser.
Om hvordan alt vi erfarer og opplever lagres i kroppene våre, i form av indre bilder, kroppssensasjoner, følelser, bevegelser eller tanker. Spiseforstyrrelser kan være et effektivt forsvar mot
å kjenne dette indre livet. Om hvordan man i kroppsbehandling jobber med å gradvis bli oppmerksomme og nærværende til dette livet i kroppen.
13:20 - 14:05
Den terapeutiske relasjonen som grunnlag for tilfriskning i behandling avspiseforstyrrelser
Svein Øverland
Forelesningen gir en oppsummering av betydningen av pasientens opplevelse av tillit og kompetanse hos terapeuten, og av hvordan både pasient og terapeut kan arbeide med dette.
14:05 - 14:15
PAUSE
Kunstpsykoterapi
Kari Rød Om kunstpsykoterapi som behandlingsform ved spiseforstyrrelser. Om hvordan man gjennom
kunstuttrykkene kan få evne til å omsette til ord det som er følelsesmessige erfaringer i livet og
betydningen av dette.
14:15 - 15:00
15:00 - 15:30
14
Innregistrering og kaffe
Velkommen
Kroppsfølelsen
Bente Sommerfeldt og Finn Skårderud
Foredraget vil ha fokus på å beskrive og forstå spiseforstyrrelser. Om modeller for hvordan
forstå spiseforstyrrelser med vektlegging på hvordan kroppen kan bli tildelt en patologisk sterk
rolle i å fremme en opplevelse av et sammenhengende selv. Foredraget vil også omhandle holdninger og tilnærminger i arbeid med spiseforstyrrelser.
Kvinnekraft nr. 2 2012
Refleksjon og avslutning
Om foredragsholderne
Finn Skårderud
Finn Skårderud er psykiater, forfatter og professor. Han er en internasjonalt anerkjent ekspert
på spiseforstyrrelser. Han driver egen psykoterapeutisk praksis i Oslo, samt at han arbeider som
psykiater med toppidrettsutøvere for Norges Olympiske Komité. Han er overlege i et psykoterapiprosjekt ved Oslo universitetssykehus, Regional avdeling for spiseforstyrrelser, Ullevål. Han er
tilknyttet Høgskolen i Lillehammer som professor II i helse- og sosialfag. Han er også engasjert i
tverrfaglige tilnærminger til psykisk helse, med vekt på å lese psykopatologiske fenomener ut fra
både humanistiske, kulturelle, estetiske og medisinske tilnærminger. Skårderud har lenge vært
opptatt av å formidle fag gjennom populære sjangere, og har således en omfattende virksomhet
som faglitterær forfatter, skribent og formidler.
Bente
Sommerfeldt
Bente Sommerfeldt er psykolog. Hun arbeider som psykolog og faglig leder i en nyåpnet avdeling for unge med rus og avhengighetsproblematikk ved Oslo universitetssykehus, Gaustad. Er
ledende prosjektmedarbeider i et psykoterapiprosjekt for spiseforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus, Regional avdeling for spiseforstyrrelser, Ullevål. Er også daglig leder for institutt
for mentalisering. Spesielle interesser og forskningsområder er mentalisering i forståelse og behandling av pasienter med spiseforstyrrelser, rus og avhengighetsproblematikk, personlighetsforstyrrelser og selvskading.
Gry Stålsett
Gry Stålsett er dr. Psychol 2012 og spesialpsykolog/forsker ved Modum Bad. Stålsett forsker på
psykoterapeutisk behandling, spesielt relatert til tilbakevendende depresjoner og anvendt klinisk
religionspsykologi i en eksistensielt orientert tilnærming. Hun er en av arkitektene bak Vitaklinikken ved Modum Bad, som er en behandling der en tar inn religiøse og eksistensielle temaer
i en behandlingsmodell med en psykodynamisk eksistensiell tilnærming som inkluderer arbeid
med følelser og livshistorie. Hun var medforfatter i boka ”Fra skam til verdighet” (Universitetsforlaget 2003) der hun skrev om skam og skyld. Hun har også publisert en rekke andre artikler og
bokkapitler om håndtering av følelser, om troens psykologiske funksjon og andre psykologiske
temaer, og hun har holdt mange kurs og foredrag om dette både nasjonalt og internasjonalt.
Svein Øverland
Svein Øverland er psykologspesialist, forfatter og fagblogger (psykologivirkeligheten.blogspot.
com)
Cecilie Jørner
Cecilie Jørner er utdannet fysioterapeut i 1991 og psykomotorisk fysioterapeut i 2000. Hun har
i tillegg videreutdanning i traumebehandlingsmetoden Somatic Experiencing og mindfulness.
Jobber i privat praksis med delvis kommunal avtale i Vestre Aker bydel, Holmenkollen fysikalske
institutt, hvor hun har jobbet siden 2001. Tidligere arbeidet i psykiatrisk sykehus, fengselshelsetjenesten og i somatisk sykehus. Ledet kroppsopplevelse og avspenningsgrupper for
kvinner med spiseforstyrrelser på 1990 tallet. Har mange pasienter med spiseforstyrrelser i min
praksis og samarbeider tett med psykologer, Bup og DPS er.
Kari Rød
Kari Rød er psykiater og har jobbet som overlege ved Poliklinikk for spiseforstyrrelser i 10
år. Hun har med utgangspunkt i psykodynamisk forståelse, faglig fordypning i jungiansk
kunstpsykoterapi, drømmearbeid, samt rituell dans og fortelling. Hun er spesielt opptatt av
spiseforstyrrelsen som “selv- forstyrrelse” og har samlet seg erfaring med kroppsorientert terapi
og kunstpsykoterapi som veivisere til et friskt “selv”.
Hanna Høiness
Hanna Høiness er født 14. mai 1968 og har hatt en rekke separatutstillinger. Hun er utdannet ved Statens Kunstakademi og er innkjøpt blant annet til Norsk kulturråd (1997), Stortinget (2000),
Otto Johannessens fond (2001) og Västgötalandskalen (2004).
Mona
Pettersen
Mona Pettersen er sykepleiestudent ved Diakonhjemmet høgskole og ansatt ved IKS-kontoret.
Hun har vært medlem av IKS siden 2008.
TEMA - Uro
Alt Kan Repeteres
Inspirasjon; Jokke og Valentinerne
Tekst og foto: Francisca
Mørke omriss fra trær utenfor minner om skumle netter i barndommen,
gjemt under dyna, livredd for monstrene utenfor. Glede om dagen, redsel
om natta. Kjent og kjært, ukjent og fjernt.
Voksen nå, like redd. Om enn ikke for omriss mot mørk himmel så for
udefinerbare følelser.
16
Kvinnekraft nr. 2 2012
Nødskrik fra et Levende Lik
Inspirasjon; Jahn Teigen
Tekst og foto: Francisca
Tomt blikk ut i lufta, tanker som svever som et tett slør og tuller deg inn, først, strammere til, nærmest kveler deg, etter hvert,
etterlater deg utslitt, kraftløs og hivende etter pusten, til slutt. Oppbrukte tanker tenkt tusen ganger fra før, kjenner dem igjen
straks de smyger seg innpå, har evnen til å gjennomskue dem, få overtaket og sende dem tilbake der de kom fra, orker ikke,
har ikke lyst.
Har mistet lysten. Til hva? Til alt. Til glede, nærhet, til deg, til meg. Er blitt like tom som blikket.
TEMA - Uro
Loud Voices Behind the
Wall
Inspirasjon; Tracy Chapman
Tekst og foto: Francisca
Hun ønsket seg langt vekk fra det skarpe lyset. Det fikk
henne til å føle seg naken og sårbar, og det eneste hun
mislikte mer enn å være naken i offentlighet var å være
sårbar i offentlighet.
Som forsvar hadde hun bygget opp en mur rundt seg.
Med nøye vakthold ved hver dør, for å passe på at kun
de riktige fragmentene av henne nådde ut til omverdenen. Men i kveld skulle den brytes ned, det hadde
lenge bygget til opprør.
18
Kvinnekraft nr. 2 2012
Is There Anybody Out
There?
Inspirasjon; Pink Floyd
Tekst og foto: Francisca
Bena var trukket tett inntil kroppen, hode hvilte
lett på knærne, øyelokkene lå tunge over
øynene. Det var en skjør estetikk over dette
bildet, som om hun var ment til å sitte sånn,
fryst fast i denne stillingen.
Rundt henne beveget verden seg i raskt tempo, dråpene samlet seg på ruten og dannet et
sildrende mønster, menneskene søkte tilflukt
innendørs, mens marken jublet over endelig å
kunne krype frem.
En liten frosk unngikk akkurat å bli most av en
sykkel og kvinnen gjorde en liten bevegelse
med kroppen, som ville gjort det tydelig for en
forbipasserende som kikket inn vinduet i tredje
etasje at hun var mer enn en skygge. Men det
var ingen forbipasserende.
Byen var vasket vekk, som et akvarellbilde
som er vannet ut for mye. Menneskene var
kun blasse figurer, ansiktstrekkene hadde rent
vekk og tilbake var et ark med utydelige skygger av noe som engang var byggverk i mørke
valører.
TEMA - Uro
I urolighetens grep
Jeg blir ofte urolig. Følelser kommer og lager kaos. Det er kaoset som gjør meg urolig. Jeg kjenner
ikke følelsene mine, bare uroligheten inni meg.
Tekst: Inger Johanne Falk Vanvik
Når jeg blir urolig må jeg spise. Jeg spiser og spiser, i et febrilsk forsøk på å
roe det ned. Det hjelper noen få sekunder, så må jeg spise mer og mer og mer.
Jeg spiser til jeg blir kvalm også enda litt til. Så blir jeg større og større. Fedme
klasse to. Hvor skal det ende? Forhåpentligvis snart.
“For å vinne må jeg
takle det på en konstruktiv
måte”
Jeg går til psykolog for angst og depresjon. Han er
veldig flink, men forstår seg ikke på dette med spisingen. Han sa en gang at det var bare å slutte å spise.
Hadde det bare vært så lett... Men denne uroen spiser
meg opp, gjør meg utilpass, gjør meg redd, gjør meg
ynkelig. Jeg må spise. Spise for å vinne. Men vinner
jeg egentlig? Nei, det tror jeg ikke. For å vinne må jeg takle det på en konstruktiv måte. Jeg skulle ønske at noen kunne hjelpe meg å finne denne konstruktive
måten. For jeg er flink på det destruktive. Men jeg vet det er mulig å bryte det,
da jeg har gjort det før. Da jeg var 17 begynte jeg å kutte meg, men det klarte
jeg å slutte med for to og et halvt år siden. Og det er jeg stolt av. Så gjelder det
å slutte å spise bort sorger og følelser og samtidig ikke begynne med noe nytt
destruktivt.
Men hvordan slutte med denne destruktive trøsten? Det er vanskelig å vite. Jeg
håper jeg vil få litt bedre forståelse nå når jeg har meldt meg på kurs og blitt
med i IKS. Jeg tror at det å vite hvem en er kan hjelpe. Selv vet jeg ikke helt
hvem jeg er. Jeg prøver og prøver å finne det ut, men vet ikke hvordan jeg skal
gjøre det.
Men tilbake til denne uroen. Hva er det? Hvorfor kommer den? Svaret er vel at
jeg ikke vet. Jeg vet så lite om meg selv. Kanskje den kommer fordi jeg ønsker
så mye av livet og føler jeg får så lite?
“Men tilbake til denne
uroen. Hva er det? Hvorfor
kommer den?”
20
Kvinnekraft nr. 2 2012
Jeg kjenner den jenta
“Jeg ser en sliten jente bite seg i leppen og svelge unna
millioner av tårer fylt med frykt og uro”
Tekst: Marthe Alfredsen
“Hun løper avgårde i en
rasende fart, flukt blir et
naturlig valg for henne”
Store tårer som aller helst ville ha brast
ut i en sirenelignende lyd i det hun hadde
gitt så mye som et ørlite slipp. Hun er ikke
et barn i trassalderen, men en ung voksen
kvinne på vei inn i det ukjente. Og, det er
lov til å la de strømme på, hun må bare tillate seg det. Tillate seg å trå ut av gjørma.
Jeg kan se på utrykket til jenta at det knyter
seg i magen og tårene presser på, men de
kommer ikke forbi alle de strikte reglene
hun har ovenfor seg selv. Hvis det finnes
et helvete på jord tror jeg det er der hun
befinner seg nå, i et kaos med overdådige
følelser hun ikke aner hvordan hun skal ta
hånd om.
Hun løper avgårde i en rasende fart, flukt
blir et naturlig valg for henne. Det meste
av tiden bruker hun på å lage regler og
rutiner for seg selv som hun huger etter å
gjennomføre, noe som igjen bevisst eller
ubevisst skal ta vekk de vonde følelsene.
Det diffuse erstattes med noe så konkret
som mat, og all dens utgreiinger. Jeg ser
det er vondt for henne, og det aner meg at
hun ikke ønsker og fortsette slik. Hun er
fanget av suget. Hun er fanget i angsten.
Jenta jeg snakker om er sterk og målbevisst, og har store drømmer hun ønsker å
oppnå, men hun sliter med å bruke egenskapene til fordel for seg selv. Hun har ikke
kommet dit enda, men hun er på vei. Nå
sitter hun på sidelinjen og ser på at livets
muligheter suser forbi. Hun rekker ikke det
toget, da hun kun opptas med tanker hun
innerst inne vet at bare gjør vondt verre. Et
språk fåtallet har evne til å forstå.
Hun streber etter å gjøre seg fortjent til det
meste, og ofte er det tilbake på åstedet hun
må for å se at hun virkelig ikke kan fortsette. Grensene tøyes, hvis de i det hele tatt
finnes. Kroppen ser ut til å være i helspenn,
alltid beredt til å sette kreativiteten på
nok en prøve for å fjerne det vonde. Hun
trenger nye spor. Det er mye hun trenger,
og mye hun må oppnå for å ta tilbake sitt
liv for og faktisk våge å leve det. Aller
minst trenger hun en ødeleggende sykdom.
Jeg kjenner den jenta.
“Hun trenger nye spor”
TEMA - Uro
22
Kvinnekraft nr. 2 2012
Å våge å kjenne på
frihet
Benytter man den friheten som man egentlig har?
Benytter man den friheten som man egentlig har? Låser vi oss inne i egne mønstre som hemmer oss
i å oppleve friheten? Hva er egentlig frihet og hva er tvang?
Tekst og foto: Marthe Alfredsen
Uroen og ubehaget jeg stadig kjenner på i kroppen,
hindrer meg i å leve det livet jeg ønsker å leve, og
tvangen i meg burer inne friheten jeg så hardt streber etter å oppnå. Personlig savner jeg friheten. For
meg er det å kunne kjenne på frihet, det å kunne
gjøre hva jeg som person ønsker å gjøre til en hver
tid. Mange vil kanskje tenke at hvis man skal gjøre
akkurat som man selv vil til en hver tid, kommer
man til å tråkke på
“Frihet for meg betyr andre mennesker, og
kanskje
overkjøre
også verdier og inter- dem helt. Andre vil
esser ”
kanskje definere det
som å være en gigantisk egoist som lar alt
annet i livet flyte rundt som et hav av kaos? For
meg er det ikke slik.
Jeg mener at vi alle har en frihet. I følge menneskerettighetene er alle mennesker født frie og med
samme menneskeverd og menneskerettigheter.
Alle har rett til et liv, frihet og personlig sikkerhet.
Det er mye som omhandler temaet frihet som går
innunder menneskerettighetene; vi kan mene hva
vi vil, stå for hva vi vil, flytte hvor vi vil og så videre. Men, selv om vi i teorien har friheten fordi
vi er født som frie individer, kan det være mange
hemmende faktorer som spiller inn og hinder deg
som menneske å være fri og oppleve friheten. Jeg
tenker på alle forventninger man finner i samfunnet; du skal mene bestemte ting og du skal kle deg
på bestemte måter etter samfunnets alle koder. Det
kan være så uendelige mange ting som hemmer
friheten vår; familien, tradisjoner, levekår, forventninger, sykdom, lidelse og mye annet.
Frihet for meg betyr også verdier og interesser.
Jeg hadde hatt de samme verdiene og interessene
i livet mitt dersom jeg hadde kjent på den optimale
friheten, som jeg vet at jeg en dag skal tillate meg
å kjenne på. Det gjør at jeg ikke tenker at jeg ville
ha fornærmet noen på noen som helst måte, men
heller kjenne på hvem jeg virkelig er. Kanskje er
noe av min frihet det å kunne verdsette personene
i livet mitt i enda større grad, reise jorden rundt, få
barn og studere? Frihet betyr ikke nødvendigvis at
man skal slippe alt man har i hendene og gi blaffen
i alt og alle.
Selv tenker jeg at har en like stor frihet som alle
andre, men at det er noe som hemmer den i å få sitt
utløp som den optimale frihet. Sykdom er stikkordet. Jeg føler at tanker og følelser som en spiseforstyrrelse har med seg i bagasjen ikke tillater meg å
kjenne på den friheten jeg innerst inne lengter så
inderlig etter. Det å kunne gjøre hva jeg vil til en
hver tid, istedenfor å følge rigide handlingsmønstre. De er alle en stopper for mine drømmer, ønsker
og mål. Sykdom forstyrrer rett og slett min frihet
og mitt behov for å leve fritt.
Hvordan skal vi våge å trå ut i det ukjente når uromomentene er så mange? Våge å kjenne etter er
for meg veldig sentralt. Jeg må bestemme meg for
å tørre å gi slipp, tørre å kjenne på friheten som på
snedig vis gjemmer seg bak uroen. Min spiseforstyrrelse har utviklet seg i en slik retning, at jeg
til hver tid har en plan “B” (eller “H” for den saks
skyld), dersom det ikke går akkurat slik jeg tenker, eller om jeg skulle
våge meg ut i det
“Jeg tenker på alle forukjente landskapet.
ventninger man finner i
Det er nesten som
samfunnet”
om jeg vet på forhånd
hvordan jeg vil takle
det. Autopiloten er
godt ivaretatt for å bruke enkle ord. Det er ikke
alltid jeg våger å prøve fordi jeg er redd for hvilke
følelser jeg vil støte på. Hvem vil vel utsette seg for
et ubehag man ikke har en god løsningsmåte for,
annet å være i ubehaget? I praksis vet jeg at angsten
ikke vil stige til værs, men nå et visst punkt og så
roe seg ned. Men, igjen det med å våge å tørre er
vanskeligere og mer skummelt enn det og faktisk
teste ut realiteten.
Det blir litt som å ta en risiko uten å vite utfallet
av det du utsetter deg for. Se for deg en skihopper
som setter utfor i monsterbakken i Vikersund. Det
kan ende med seier, fall og et brekt bein, verdensrekord og så mye, mye mer. Hopperen vet ikke
TEMA - Uro
hvordan det vil gå fordi det er så mange faktorer som spiller inn. Men,
med et godt støtteapparat bestående av hjelpere på forskjellige områder,
blir de så trygge på at det er mulig å hoppe et såkalt perfekt hopp. Dette er
en metafor som jeg mener kan ha stor overføringsverdi til livet ellers. Det
er ofte at man må våge å ta risikoen uten å vite resultatet på forhånd, og
heller øve på å kjenne på følelsene som vil komme. Dele erfaringene med
personene du stoler på rundt deg.
Jeg tror første skritt på veien er å stole på seg selv, og ikke minst ha tro på
at man klarer å få til de endringene som skal til. Dette for å få bukt med
vanskelige og vonde følelser. Jeg vet at jeg skal klare det!
“Det blir litt som å ta en
risiko uten å vite utfallet av
det du utsetter deg for. ”
24
Kvinnekraft nr. 2 2012
Den store amBivalensen
Av: Marthe Alfredsen
Den store ambivalensen
jeg er på samme frekvensen,
uten at jeg helt ser konsekvensen
er det vanskelig å hindre turbulensen.
Å velge skal ikke være lett,
jeg leter etter en lykke-amulett
like risikabelt som spillet rulett
Jeg trekker et dypt åndedrett.
Hit og dit, hvilken side unnvike
med en tiltrekningskraft uten like.
Lengsel etter det innholdsrike,
denne gangen kan du få vike.
Foto: Marthe Alfredsen
TEMA - Uro
Pust med magen
Av: Elin
Ro deg ned, slapp av.
Hvil deg nå.
Pust med magen, ta ett dypt drag.
Ikke herje mer.
Ikke vandre så mye.
Kroppen din trenger hvile den og.
Så sant, så sant. Og jeg vil så gjerne.
Men jeg får det ikke til.
Denne såkalte behagelige hvilen.
Så god, så varm, så mild.
Men hos meg sitter tvilen.
Pining fra øverste hold. Det er det det er.
Selv om ingen rundt meg forstår…
Strong and delicate
Av: Ada
The strong plants are let down.
Stepped down and danced upon
by the weak
as soon as they comfort seek
and fall to sleep.
The delicate flowers are taken.
Torn apart.
To charity made addicted,
receiving water, unliving.
Then thrown to the grown
as soon as they become brown.
But their lives was taken away already
when the stem was broken,
one with the sun and the earth
and the living waters between them.
26
Kvinnekraft nr. 2 2012
Nytt fra lokallagene
IKS Volda
Vi er fire aktive medlemmer som torsdag 19. april
hadde vår første «Åpen Kveld» i vakre Volda. Vi
har allerede hatt to kvelder og gleder oss til mange
flere. Til høsten ser vi for oss at vi skal ha åpne
kvelder hver torsdag i partallsukene, vi vil starte med
støttetelefon, personlige samtaler, temakvelder og
kurs. Siden vi er helt i startfasen har vi ikke alle prak-
Følg IKS Volda på Facebook. og eller scann
QR-kode Dette er en kode man kan skanne
om man har en smarttelefon. Når du gjør det
tiske opplysninger som sted og tid enda, men dette
vil vi kontinuerlig informere om på facebook-siden
vår. Vi er veldig stolte av å ha startet et lokallag i
Volda. Det er et lite sted, men er et populært studentsted. Her kommer det studenter i fra hele Norge, ja
faktisk fra hele verden. Derfor er det så viktig å starte
en selvhjelpsgruppe akkurat her.
Ønsker du å engasjere deg som frivillig og være med
på å forme lokallaget fra starten? IKS Volda trenger
deg! Ta kontakt og send e-post til [email protected]
vil du komme inn på facebook siden til lokallaget automatisk. http://www.facebook.com/
IKSLokallagVolda
IKS Molde
Lokallaget i Molde er fortsatt under oppstart. Ønsker du å engasjere deg som frivillig? IKS Molde
trenger deg! Vær med på å forme lokallaget fra
starten! Send epost til [email protected]
Foto: Laila Krakeli
TEMA - Uro
IKS Trondheim
Her i Trondheim går lokallaget sin gode, vante gang. De åpne kveldene er godt
besøkte, og til vår store glede har flere nye frivillige dukket opp den siste tiden. Både
gamle og nye frivillige har fått veiledning i ekte IKS-ånd, og motivasjonen for å få
i gang både det ene og det andre er på topp. Vi planlegger kommunikasjonskurs slik
at flere etter hvert kan holde personlige samtaler. Snart er det sommerferie, men fra
høsten håper vi på å stille sterkt med temakvelder, kurs og mer til.
Har du lyst til å bli vite mer om det å være frivillig i Trondheim? Ta kontakt på
[email protected]
Foto: Carl-Erik Eriksson
IKS Tromsø
Lokallaget i Tromsø er fortsatt under oppstart. Vi har fått eget telefon nr. 96900820,
og kan nås på mandager kl. 19.00-21.00. Det er fullt mulig å sende en SMS for å
avtale samtaletid. Det er også opprettet en egen side på Facebook for IKS Tromsø.
For andre henvendelser, ta kontakt med: [email protected]
Foto: Bård Løken
IKS Oppland
15. april hadde vi i IKS Oppland et uformelt bli-kjent-møte, etter ønske fra oppstartsmøtet i januar. Vi ønsker aktivitet i Mjøsregionen og derfor satser vi å stå på
stands ulike plasser rundt Mjøsa. Første stand ble holdt på CC Gjøvik den 19. mai
kl. 12.00-15.00.
Vi arrangerer også åpen kveld for alle kvinner som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og nærmere dato og tidspunkt kommer senere. Dette blir en uformell kveld
hvor vi har muligheten til å treffes og prates. Det er også mulighet til å ta med håndarbeid og andre hobbyartikler. Kvelden er gratis. Velkommen til en hyggelig kveld!
Lurer du på noe send e-post til [email protected]
Foto: Hege Slåttum
28
Kvinnekraft nr. 2 2012
IKS Vestfold
Vi er en liten gruppe med frivillige som jobber mot et langsiktig mål om å starte et
lokallag her i Vestfold. Vi holder til i lokalene til Frivillighetssentralen i Tønsberg,
hvor vi er så heldige å få låne lokaler en kveld i uken. Så langt har vi hatt tilbud
om selvhjelpsgruppe, og vi har en gruppe som er godt i gang. Fra høsten ønsker vi
å kunne tilby temakvelder, åpen kveld, personlige samtaler og støttetelefon. I den
forbindelse ønsker vi flere frivillige som kan bidra med både små og store oppgaver.
Så om du har/har hatt en spiseforstyrrelse og ønsker å bidra – eller undres over hva
du kan bidra med – kontakt oss gjerne på [email protected]
Foto: Wikipedia
Lokallaget Oslo/Akershus
Lokallaget arrangerer sommerfest for frivillige i
lokallaget fredag 22. juni kl. 18.00 i IKS sine lokaler
i Dronningens gate. Vi håper at mange har lyst til å
ta turen den kvelden, og det er ikke slik at du må ha
bidratt masse frivillig for å delta på festen – du er
like velkommen dersom du tenker at du kanskje har
lyst til å bli frivillig hos oss. Invitasjon er sendt ut til
alle dere som er registrert frivillige, og den samme
informasjonen finner dere på nettsidene våre.
er det ingen spesielle årsaker til det, men vi lurer
selvfølgelig litt, og dere er hjertelig velkommen til å
komme med tilbakemeldinger på temakveldtilbudet
vårt. Er det spesielle temaer du ønsker å høre om,
eller er det noen temaer du synes går igjen for ofte?
Synes du vi er for dårlige til å spre informasjon? Er
det noe vi kan gjøre annerledes som gjør at du får lyst
til å komme? Dersom dere har tilbakemeldinger og
innspill, send dem gjerne til Mona på [email protected].
Temakvelder arrangeres fremdeles annenhver torsdag, men denne våren har vi opplevd en nedgang
i antallet som kommer disse kveldene. Kanskje
Åpne kvelder går som vanlig annenhver onsdag.
Siste åpne kveld før sommeren er onsdag 20. juni,
og kveldene starter opp igjen i august – informasjon
Lokallaget arrangerer
sommerfest for frivillige
fredag 22. juni kl 18-20.
Velkommen!
om dato vil bli lagt ut på nettsidene våre og sendt ut
med nyhetsbrev.
Ellers trenger vi alltid flere frivillige i lokallaget, og
akkurat nå har vi spesielt behov for telefonvakter til
mandagskveldene da støttetelefonen vår er åpen fra
kl. 18.00-20.00. Dersom du tenker at dette kan være
noe for deg eller du ønsker å vite mer – ta kontakt
med leder for telefonvaktgruppa, Reidun, på e-post
[email protected].
TEMA - Uro
Bok: På stedet løp
Forfattere: Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen
Sider: 247
Utgitt: 2012
Forlag: Aschehoug
ISBN: 9788203293283
Anmeldt av: Helene/Fjær
En bok som vekker ettertanke og en ettertanke som vekker bena med drivkraft. For var det ikke sånn at jeg
burde nådd litt lenger frem, litt lenger før?
Jeg gjør oppmerksom på at jeg ikke har lest boken
fra perm til perm, men dannet meg et lite bilde av
en betydningsfull bok. Boken begynner billedlig
med en enkel sammenligning. Du løper, og den siste
oppoverbakken har du overskudd og spurter. Du
er på stedet løp og vinn. Men så kommer en eldre,
litt overvektig person og løper deg inn bakfra. Du
har løpt så fort som du aldri har gjort noen gang,
og likevel er det ikke bra nok. Og slik er det med
utviklingen, trekker boken frem. Vi må alltid utvikle
oss, få nye tekniske ting, mestre andre språk, annen
hverdag osv. Vi kan stå på samme sted, for å utvikle
oss i takt med samfunnet. Det er denne løpingen
på samme punkt, det at vi ikke gir oss, som skaper
utvikling og forandring.
Høyere, raskere, sterkere. Vi finner det helt fra vi er
små, dette konkurransefenomenet. Pappaen min er
sterkere enn din. Det er også konkurranse om venner, konkurranse om best karakter på skolen, konkurranse om foreldres oppmerksomhet, konkurranse om
å være den beste kjæresten, karrierejaget og kampen
om å stige i rekkene.
Oppmerksomhetskonkurransen kommer aller
tydeligst frem i reklameverdenen. Ser vi på teknolo-
gien kommer stadig nye modeller og utgaver av
ting som faktisk fungerer. Men vi vil gjerne ha det
nyeste. For å henge med i konkurransen, må vi delta
i kappløpet. Vi kan ikke legge oss ned. Vi må «løpe».
Boken berører viktige verdier med en humoristisk
vri. Den er full av eksempler fra hverdagen og den
bevisstgjør ikke bare konkurranse, men belyser også
konsekvensene av at vi stadig må fornye og utvikle
oss. Trenger vi å ha det siste nye? Trenger vi å være
raskere enn kollegene i Birkebeinerrennet? Eller… –
kan det være greit at du løper forbi meg? Jeg tenker
det…
Song for Eirabu
Bok 1. Slaget på Vigrid
Forfatter: Kristine Tofte
Utgitt: 2012
Forlag: Tiden Norsk Forlag
Antall sider: 450
ISBN: 9788210052361 (paperback)
Anmeldt av: Hege Slåttum
Song for Eirabu er Kristine Toftes debutroman, der handlingen er satt til et fantastisk univers med klare
linjer til norrøn mytologi. En helnorsk fantasyfortelling, skrevet på nynorsk, og med pageturner-kvaliteter
på Gaimansk nivå!
Ragna og Berghitte er to unge jenter som allerede
fra barnsben av har visst at de har store ting i
vente. Volva Áma avslørte i sin tid at de skulle ha
avgjørende roller i et storpolitisk spill mellom både
konger og guder. Men hva disse rollene består av
har de ikke fått vite. De vokser opp på gården til
sin far, smeden, med sin underkuede og overspisende mor og lillebroren, byttingen. De fantaserer om framtida, mens de venter på at Skjebnen skal
30
Kvinnekraft nr. 2 2012
innhente dem. Ragnas skjebne blir først avklart når
hun blir ført til kongsgården Fagerheim for å gå i
lære hos blotgydja Okar, og Berghitte blir sittende
igjen på smedgården med sin dysfunksjonelle familie og drømmer om en viktigere rolle i livet.
Det brygger opp til krig i Eirabu når kongen av
Syrren begynner å legge under seg land og ta livet
av alle menn og gutter i de okkuperte områdene.
Kongen på Fagerheim må samle hirden, men en
krig mellom ham og kongen av Syrren vil føre til
verdens undergang. Mennesker og guder trekker
i hver sine tråder, og prøver å kontrollere utfallet
når det uunngåelige slaget nærmer seg. Ragna og
Berghittes styrker vil komme for en dag, og verden
vil bestå eller gå under i deres hender.
Dette er en kompleks historie, der vi kjenner igjen
en del karakterer og trekk fra både norrøn tid og
norrøn mytologi, men forfatteren har gjort det til
sitt eget. Universet er fiktivt, men troverdig, og
som leser blir man dratt inn i mystikken rundt
jentenes liv og framtid. Samtidig pågår et spill mellom guder og andre overnaturlige vesener, og det
er ikke gitt hva utfallet av deres indre strid vil bli.
Det som skjer i gudenes og menneskenes verden
er gjensidig påvirkelig, og ingen av dem sitter med
fasiten.
Fra forlagets nettside:
Dronning mot offerprestinne
Då dei to eldste jentene, Ragna og Berghitte, blir
14 og 15 år, er tida inne for at dei skal innvies i
oppgåvene dei er esla til. Ragna vert opplært som
offerprestinne i eit kongedøme, mens Berghitte blir
dronning i eit anna. Det går mot krig mellom dei to
kongedøma, og soleis òg mellom dei to søstrene.
Kaoskreftar er i sving, og dette blir ei forteljing om
spennet mellom gamle spådomar og eigen vilje,
age for gudane og hug og lengt etter makt.
Det er lenge siden jeg har hatt en så spennende bok
mellom hendene. Jeg lånte hardback-utgaven på
biblioteket, og de 450 sidene fløy forbi! Språket
er upåklagelig, og forfatterens evne til å gjøre det
mytologiske universet troverdig er helt på høyde
med de store fantasyforfatterne ellers i verden. Nå
venter jeg bare på bok nummer 2, Vargtid, som
kommer 21. juni.
Sammen utgjør de magi
Av: Marthe Alfredsen
Alt jeg ønsker er samlet i mine hender.
I venstre alt det gode, høyre det jeg ikke
trenger.
Samlet i en gigantisk pott utgjør de et
magisk slott.
Jeg drømmer om å komme inn, det sies å
være uendelig flott.
Livets slott hvor jeg får æren av å være
selveste askepott.
Sammen brøytes mine hender, tvers igjennom magiens høye murer.
Styrken får hver eneste stein til å seile om
som livløse fluer.
Det er på tide å gå inn etter og lenge ha
levd livet som mange andre havfruer.
Med to tuer av ulik verdi, er det kun sammen de kan forme jernskruer.
TEMA - Uro
Å ta ordet i terapigruppen
Tirsdagen var kommet, og det var duket for nok en terapigruppe. Stolene til alle gruppedeltakerne
står nærmest perfekt i en sirkel uten bord.
Tekst: Marthe Alfredsen
J
eg har min faste plass på en stol innerst i rommet,
med full oversikt over rommet, men også det som
foregår utenfor. Jeg setter meg forsiktig ned i stolen,
legger jakken på lårene og plasserer den ene foten
godt over den andre. Drikker en slurk med farris, type
grønn for den som
“Jeg snakket utifra følelsene lurer, idet jeg venter
på at klokken skal
mine og hvordan jeg som
bli slagen. Slik ble
Marthe hadde det der og da” jeg klar for dagens
gruppe.
For meg har terapigruppens angstfulle
øyeblikk bestandig vært når det har vært helt stille. Jeg
opplever stillheten i gruppen som svært ubehagelig og
det er som om en klump fester seg i halsen, som igjen
gjør det vanskelig å slippe pusten helt ned i magen.
I dag var det annerledes. Jeg var en av de som åpent
gruppen som ikke har noe bestemt tema, med å si at
32
Kvinnekraft nr. 2 2012
jeg til en hver tid føler at jeg må veie alt opp i mot
hverandre for å være sikker på at det jeg sier er korrekt.
Helt korrekt. Jeg skyter inn på banen igjen, før noen i
det hele tatt har rukket å gjort seg opp noe mening med
det jeg la frem. “Men, det er det slutt på nå”. Forrige
ukes samtale med min behandler her ved sykehuset
føles som mitt vendepunkt på nettopp dette området.
Jeg hadde en samtale jeg ikke har opplevd før på samme
måte. Jeg snakket utifra følelsene mine og hvordan jeg
som Marthe hadde det der og da, istedenfor å snakke ut
i fra hva jeg i lengre tid har sittet og tenkt på. Dette ga
meg en enorm frihetsfølelse. For en tid tilbake ville jeg
trolig ha blitt skremt over meg selv, og følt at jeg hadde
mistet kontrollen helt, men det handler ikke om det. Jeg
har kontroll, full kontroll, og jeg har opplevd å få mye
mer ut av en samtale ved å snakke rett fra hjertet uten
å måtte vurdere hva jeg skal si og svare til en hver tid.
Akkurat slik var det i gruppen i dag også. Jeg sa ting jeg
før ikke hadde turt å tenke tanken på å skulle fortelle.
Jeg tok ordet og ble satt i fokus ved å få spørsmål og at vi
ellers drøftet rundt tematikken. Det var rart, men utrolig
godt. Selve temaet berørte meg veldig og det var sånn
sett
en
vanskelig
“Jeg sa ting jeg før ikke
gruppe
som satte
hadde turt å tenke tanken på
i
gang
å skulle fortelle”
mange
tanker og
belyste
de jeg tidligere har tenkt og fundert over. Det var godt
og vanskelig på samme tid, men til tross for det fikk
mye ut av gruppen og det er det jeg velger å holde fast
ved, og ta med meg videre.
Uro kan være en venn og
en fiende
Det går også an å slå uroen flat...
Tekst og foto: Jens P
Jeg er en mester på det. Mest snakker jeg om fritiden her, for jeg agerer
forskjellig på ulike arenaer (hvorfor det, mon tro?). Selv om jeg trenger
uroen for å drive meg fremover (som venn, altså), så lukker jeg opp
“døra” og borte er uroen, fremdriften, jaget etter å gjøre noe. Bør, må,
skal osv. dunster bort som vann for solen. For jeg er Herr Bedagelig - med
mottoet ”Hvorfor gjøre det man må, når man heller kan gjøre det man har
lyst til”?!? Bry seg om hva andre tenker? - HAH!
På et underlig vis blir derfor uroen min fiende som venn. Jeg skulle altså
hatt mer ekte og dyptgripende uro. Så hva gir dette? Jo, et tips for å takle
negativ uro. Det handler vel om tankeavledning/-styring alt sammen.
Som å sminke monsteret. Eller for visse andre å sette horn på engelen. Så
jeg får se til å skjerpe meg her...
Pårørende om tema
- ny fast spalte
Vi ønsker å åpne opp for tekster fra pårørende med en fast spalte i hvert nummer. Dette for å nyansere
bladet vårt og gjøre det attraktivt for flere å lese. Utformingen av tekst er fri, men den må dreie seg om
aktuelt tema. Temaene for de neste utgivelsene er:
Nr.
KK3
KK4
KK1
Frist
5. august
5. oktober
5. februar 2013
Tema
Livslyst
“Under overflaten” Jubileumsnummer. IKS markerer 25 års jubileum i år.
Fysisk aktivitet/trening
For at vi skal få til dette trenger vi ditt innlegg. Vi oppfordrer deg som leser dette å sende inn bidrag, eller
kanskje du kjenner noen som du kan utfordre, f.eks. mor, far, samboer, kjæreste, datter, sønn eller venn?
Tekster sendes til [email protected] og man velger selv om man vil være anonym.
TEMA - Uro
Nyt, Elsk, Lev
Et seminar om kropp og selvfølelse
– bli med, da vel!
På dette seminaret vil du få høre om blant annet:
Hva er forskjellen på selvfølelse og selvtillit?
Hva kjennetegner dårlig selvfølelse, og hvordan påvirker det deg i hverdagen?
Veien til bedre selvfølelse - erfaringer med hva som virker.
Vi deler ut goodiebags til de femti første i hver by – velkommen skal du være :)
•
Tromsø 11. juni
•
Stavanger 27. august
•
Oslo 27. september
•
Trondheim 23. oktober
Velkommen, Kaja og Camilla
Alle steder kl. 18.00-21.00.
Finn mer informasjon på facebook-siden KroppOgSelvfolelse eller www.iks.no
savnet
Selvfølelse
Vet du hvordan jeg kan finne den igjen?
facebook.com/KroppOgSelvfolelse
34
Kvinnekraft nr. 2 2012
“Vi trosser flyskrekk og andre
fobier... ”
Kontorets hjørne og de
frivilliges møteplass
På kontoret er det høy aktivitet og vi har fokus på alt vi gjør og får til.
Istedenfor å tenke på det vi burde ha gjort. Det er inspirerende og motiverende å se at det er mye aktivitet i distriktene.
Det skjer så mye at vi har omfordelt ansvarsoppgaver mellom ansatte og i tillegg har vi opprettet en kontaktperson for
hvert lokallag. Vi trosser flyskrekk og andre fobier. Mona og Ellen har vært på besøk i IKS Volda og lokallagsbesøk i
både IKS Trondheim og IKS Oppland blir gjennomført før sommerferien.
Fagdagen 20. september blir en flott markering som vi håper at alle får med seg – så meld deg på! Mange spennende
foredragsholdere er sikret og vi tror og håper at dette blir en dag med mye påfyll, inspirasjon og informasjon for alle
som kommer. Se program side 14.
Foredragsserien om Selvfølelse og kropp - et samarbeidsprosjekt med Dove-Lilleborg har allerede blitt gjennomført i
Bergen med stor suksess. Se mer i kurs- og aktivitetskalender på neste side for andre byer.
Det er fortsatt noen ledige plasser til kursene på sommerleir og det er bare å melde seg på. Se www.iks.no under tilbud
og sommerleir.
Vi ønsker alle en god sommer!
TEMA - Uro
Kurs- og aktivitetskalender
Dersom ikke annet er nevnt skjer aktiviteten i IKS sine lokaler i Dronningens gate 25 i Oslo.
SOMMERLEIR
Arrangeres i uke 30, fom. mandag 23. tom. søndag
29. juli på Bjerkely folkehøyskole (Flisa, Åsnes,
Hedmark). Se vedlagte brosjyre for mer informasjon eller våre nettsider www.iks.no «tilbud»,
«sommerleir».
Mindfulness i Trondheim
Kursholder: Ann-Kristin Bjerge
Lørdag 13. oktober kl. 10.00 - 17.00
Søndag 14. oktober kl. 10.00 - 16.00
Adresse: Fjordgata 19
Overvektige liv
OPPLÆRINGSKURS FOR
FRIVILLIGE (NYE OG ERFARNE)
Foredragskurs- fra tanke til handling
Kursholder: Lena Elin Lorentzen
Fredag 24. august kl 16.00 - 21.00
Lørdag 25. august kl. 10.00 - 18.00
HELGEKURS
Kursholder: Lene Fosshaug
Lørdag 20.oktober kl. 11.00 - 17.00
Søndag 21. oktober kl. 11.00 - 17.00
Veien mot meg selv
Oppfølgingskurs Mindfulness
Kursholder: Ann-Kristin Bjerge
Lørdag 1. september kl 10.00 - 18.00
Søndag 2. september og 10.00 - 16.00
Kursholder: Ann-Kristin Bjerge
Lørdag 10. november kl. 10.00 - 17.00
Søndag 11.november kl. 10.00 - 16.00
Menneskebok for Norsk folkehjelp?
Pårørendesamling
Det store og det lille livet
Veileder for selvhjelpsgruppe
Kursholdere: Mona Pettersen og Ellen M. Berg
Lørdag 22. september, kl. 11.00 - 17.00
Livet på vent
Kursholder: Lene Fosshaug
Fredag 16. november kl. 18.00 - 21.00 (20.30)
Lørdag 17. november kl. 11.00 - 18.00
Søndag 18. november kl. 11.00 - 18.00
Kursholder: Toril Goksøyr
Lørdag 29. september kl 10.30 - 16.30
Søndag 30. september kl. 09.30 - 15.30
Kursholder: Lena Elin Lorentzen
Fredag 28. september kl 16.00 - 20.00
Lørdag 29. september kl. 10.00 - 18.00
For mer informasjon eller påmelding www.iks.no
«tilbud», «kurs», «påmelding».
Veien til landet frisk
Kursholder: Solfrid Hartberg
Lørdag 6. oktober kl 11.00 - 17.00
Søndag 7. oktober kl. 11.00 - 17.00
Informasjonskveld- frivillig i IKS
Kursholdere: Kari Jarijærvi
Tirsdag 28. august kl. 17.00 - 19.00
Kursholder: Anne Håskoll - Haugen
Tirsdag 4. september kl. 17.00 - 19.00
Tegneserie-/illustrasjonskurs og workshop
Kursholder: Flu Hartberg
Mandag 8. oktober kl. 17.00 - 20.00
Klartekst - et kurs for KK-skribenter og
andre skrivelystne
Kursholder: Camilla P Hager
Mandag 15. oktober kl 17.00 - 20.00
For mer informasjon eller påmelding www.iks.no
«tilbud», «kurs», «opplæringskurs», «påmelding».
36
Kvinnekraft nr. 2 2012
TEMAKVELDER
ÅPNE KVELDER
FAGDAG
Mentalisering i hverdagen
Arrangeres samtlige oddetallsuker ut juni både i
Trondheim og i Oslo. For mer informasjon
www.iks.no «tilbud», «åpen kveld».
Med tema «Under overflaten»:
20 september kl 09.00 til 15.30 på Månefisken i
Oslo. Se våre nettsider www.iks.no «tilbud», «25 års
jubileum», «fagdag»
Yoga; forening av kropp og sinn
ÅPEN PÅ DAGTID I SOMMER
Ved Lena Elin Lorentzen
Torsdag 6. september kl. 19.00-21.00
Kontoret og Oslo og Akershus lokallag ønsker å
imøtekomme våre medlemmer med tilbudet «Åpent
på dagtid» fra mandag 25. juni til fredag 3. august.
For mer informasjon
www.iks.no «tilbud», «åpen på dagtid i sommer».
SELVHJELPSGRUPPER OG
ESHG
Ved Ellen M Berg
Torsdag 23. august kl. 18.00-20.00
Opprettholdende faktorer for
spiseforstyrrelsen
Ved Mona I Pettersen
Torsdag 4. oktober kl. 19.00-21.00
Empatisk kommunikasjon
Ved Agathe Kleppe
Torsdag 18. oktober kl. 19.00-21.00
For mer informasjon www.iks.no «tilbud», «kurs»,
«temakvelder».
FOREDRAG OM SELVFØLELSE
OG KROPP
- et samarbeidsprosjekt med Dove-Lilleborg.
Tidspunkt for foredrag om kropp og selvfølelse, alle
steder kl. 18.00-21.00:
Tromsø: 11. juni
Stavanger: 27. august
Oslo: 27. september
Trondheim: 23. oktober
(SELVHJELPSGRUPPER PÅ NETT)
Oppstart tre ganger i året. Neste frist er 20.
august. For tiden er det selvhjelpsgrupper i Trondheim, Vestfold og Oslo såfremt det er tilstrekkelig
påmeldte.
For mer informasjon og påmelding www.iks.no «tilbud», «kurs», «selvhjelpsgrupper», «påmelding».
TEMA - Uro
Nytt fra styret
Hei alle IKS’ere og andre samarbeidspartnere!
Sist styremøte var 24. april. En av sakene som ble tatt opp var søknader
til ExtraStiftelsen Helse- og Rehabilitering. ExtraStiftelsen består av
28 helse- og rehabiliteringsorganisasjoner, som står bak TV-spillet Extra. Overskuddet fra spillet går til frivillige organisasjoners prosjekter
innen forebygging, rehabilitering og forskning.
IKS har siden 1997 fått tildelt midler både innen rehabilitering og forebygging. Prosjektene vi har fått innvilget tidligere er blant annet; organisasjonsutvikling, selvhjelpsgrupper, utvikling av tilbud og pressehåndtering. IKS fikk ikke innvilget noen søknader i fjor, noe vi syntes
var veldig synd. Men vi gir oss ikke, vi søker igjen i år. Vi leverer inn
flere søknader, hvor en av søknadene handler om IKS’ tilgjengelighet
via sosiale medier.
En annen viktig sak som ble tatt opp på sist styremøte var arbeid med
IKS’ strategi. Vi vil frem til landsmøtet 2012 arbeide med IKS’ strategi
for de neste årene og starter arbeidet med å se på dagens organisasjons-/forretningsmodell. Vi vil fortsette arbeidet på neste styremøte og
blant annet avdekke IKS’ nøkkelaktiviteter og -ressurser, samt partnere
og medlemsrelasjoner.
Og sist, men ikke minst: Vi har valgt ny styreleder. Da jeg ble gjenvalgt
som styreleder sist landsmøte, gikk jeg inn i vervet med et forbehold
om at jeg kunne trekke meg fra vervet i løpet av denne toårsperioden.
Varme sommertanker fra Camilla
Tidligere styreleder i IKS
38
Kvinnekraft nr. 2 2012
Landsmøtet stilte seg da bak at styret kunne oppnevne en ny styreleder.
Min fratredelse kom fortere enn ventet, og hovedgrunnen er nye
utfordringer i mitt daglige arbeid. Jeg sender stafettpinnen videre til
Anett Vestli Rubio som ny styreleder. Anett er til daglig IT-sjef og har
lang erfaring i strategi- og endringsarbeid. Hun har bred IKS–erfaring:
som veileder av selvhjelpsgruppe, leder av temakveldgruppa i IKS
Oslo/Akershus og som medlem i Arbeidsutvalget. Styret er veldig
fornøyde med å få Anett som styreleder.
Jeg trekker meg fra styreledervervet med litt sorg i hjertet. IKS er min
venninne og har tidligere vært min trygghet, hvilested og treningsarena. Jeg er utrolig glad i og takknemlig for denne organisasjonen.
Men jeg vil fortsette å sitte i styret, og jeg gleder meg til spennende
tider fremover.
God sommer til alle dere sterke og flotte medlemmer der ute. Her er et
ord på veien, fra heftet «IKS – en møteplass» skrevet av Toril Goksøyr:
«Når vi føler oss annerledes og bærer på en hemmelighet, er det
vanskelig å slippe andre nær. IKS er en møteplass for kvinner som
har eller har hatt spiseforstyrrelser. IKS legger til rette for at kvinner
med spiseforstyrrelser kan ta i bruk flere av sine ressurser og utvikle
seg videre. Vi tror at du øker dine problemløsende egenskaper og får
et bedre selvbilde dersom du får hjelp til å løse dine problemer selv.
Vi tror vi har et tilbud du vil ha nytte og glede av.»
Velkommen til Anett Rubio
Ny styrelder i IKS
SOMMER LEIR
Velkommen til IKS’ 25. sommerleir!
23.-29. juli går IKS ’ 25. sommerleir av stabelen på Bjerkely folkehøgskole
på Flisa. Leiren er et tilbud til kvinner i alle aldersgrupper over 18 år som
har eller har hatt spiseforstyrrelser. Å være på sommerleir med IKS er en
spesiell opplevelse, med en god blanding av kurs, samlinger, samtaler og
møter med andre jenter og kvinner som har noen av de samme erfaringene
som det du har. Det er en mulighet til å bli kjent med deg selv på en ny måte,
i et trygt miljø. Man blir ikke frisk av en knapp uke på leir, men det kan
være en viktig brikke i puslespillet du holder på å legge for deg selv, og vi
håper derfor at du gir deg selv denne muligheten. Se sommerleirbrosjyren,
nettsidene våre eller ta kontakt med oss for mer informasjon.
Velkommen!
TEMA - Uro
Kvinnekraft kommer ut fire ganger i året.
Du kan sende innlegg per e-post til [email protected]
Tema for neste nummer er Livslyst med innleveringsfrist 5. august 2012
Stikkord:
• Trygghet • Glede • Inspirasjon • Energi • Følelser• Livskvalitet • Mot og motivasjon
• Drømmer • Mål • Ønsker • Tro, håp og kjærlighet • Hat • Ambivalens • Hva er det å ha det godt?
• Å leve et liv, ikke vinne en krig
Redaksjonen retter grammatiske og språklige feil.
Vi trykker artiklene ettersom de passer til de forskjellige temaene.
Vi mottar også gjerne bilder, tegninger eller andre former for illustrasjoner.
Medarbeidere for dette nummeret har vært Kvinnekraftgruppa.
Følg oss på facebook; www.facebook.com/InteressegruppenIKS
40
Kvinnekraft nr. 2 2012
ISSN 0802-040X