Saksframlegg - Ofoten interkommunale brann

NARVIK
KOMMUNE
Areal og Byggesak
Saksframlegg
Arkivsak:
Dokumentnr:
Arkivkode:
Saksbeh:
11/1029
1
K1-031
Rune Hjallar
Styre, utvalg, komite m.m.
Formannskap
SAKSGANG
Møtedato
12.05.2011
Saksnr
024/11
Saksbeh.
RUH
Kompenserende tiltak til Ros-analyse og forslag til ny organisering av
Ofoten Brann IKS, beredskap i Narvik.
Jeg viser til merknadene og vil foreslå følgende
innstilling:
1. Narvik Bystyre tar fremlagte saksfremlegg til etteretning som en alternativ løsning til
utarbeidet ROS-analyse av Ofoten Brann IKS. De skisserte risiko,-og
sårbarhetsforholdene anses som akseptable.
2. Brannsjefen utarbeider en ny brannordning ut fra dette saksfremlegget, der fremtidig
brannordning for Narvik brannstasjon mannskapsmessig innordnes innenfor den
økonomiske rammen i alt. 2.
3. Oppmøtetid på brannstasjonen for alle mannskaper og bopolikt ihht oppmøtetid
fastsettes i brannordningen.
4. Ny justert driftsramme innordnes i Ofoten Brann IKS sine budsjetter.
5. Økte utgifter for Narvik kommune medtas for økonomiplanperioden fom 2013.
6. Det søkes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om dispensasjon for
utførelse av de kompenserende tiltak til 01.06.2014.
7. Det søkes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om dispensasjon for
utrykningstiden i Beisfjord. Dette med bakgrunn i de avdekkede risiko- og
sårbarhetsforholdene en er fremkommet til i denne saksutredningen.
Rådmannen i Narvik, 27. april 2011
Wiggo Lauritzen
Rune Hjallar
Enhetsleder
Saken oversendes formannskapet for behandling.
Ordføreren i Narvik, 27. april 2011
Karen Margrethe Kuvaas
SAKSUTREDNING :
1.
Innledning
Den 16.12.2010 fattet Narvik Bystyre flg. vedtak i sak 104/10:
”Narvik bystyre tar fremlagte dokument vedrørende ”organisering og dimensjonering av
Ofoten Brann IKS” til orientering. Dokumentet med brannsjefens konklusjoner og anbefalte tiltak
danner grunnlaget for de forhold som gjelder i Narvik kommune ved utarbeiding av ny felles
branndokumentasjon for kommunene Narvik, Ballangen og Tysfjord.
Med hensyn til kartlagte risiko vedtar bystyret:
1. Lengre utrykningstid enn forskriften fastsetter til Skjomen, øvre deler av
Håkvikdalen samt områder langs E 10 mot Sverige er en risiko en må leve med.
2. Lengre utrykningstid til sykehus i Håkvik enn forskriften fastsetter er en risiko en
må leve med. Som særskilte tiltak skal bygningene ha automatiske
brannvarslingsanlegg med direktevarsling til brannvesenets alarmsentral samt at
bygningene skal ha spesiell oppfølging fra forebyggende avdeling. En skal spesielt
vektlegge bygningenes branntekniske standard, øvelser og personalets kompetanse
mht brann.
3. Med bakgrunn i et større antall bygg hvor brannvesenets høydematerieell er
alternativ rømningsvei opprettes beredskap som ivaretar denne funksjonen.
4. Narvik kommunes andel av driftstilskuddet til Ofoten Brann IKS opprettholdes på
2010 nivå.
5. Administrasjonen bes legge frem forslag til kompenserende tiltak for avvik på
innsatstiden i henhold til forskrift om organisering og dimensjonering av
brannvesenet.Brannsjefen fremmer forslag til ny brannordning basert på
forskriftens minimumsløsning og innenfor eksisterende driftsramme senest 31 mars
2011.03.11
6. Brannordningen i Bjerkvik opprettholdes, slik at kontrakten med forsvaret ka opp
fylles fra Bjerkvik brannstasjon.
2.
Faktadel
Ofoten Brann IKS utarbeidet i 2010 en Risiko,- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse. Denne
ble faglig kontrollert av NEAS Brannconsult i skriv av 11.05.2010.
Bakgrunnen for utarbeidelse av en ROS-analyse, er at norske brannvesen skal tilfredsstille en
rekke krav i lover og forskrifter. Blant disse er Forskrift om organisering og dimensjonering
av brannvesen (Dimensjoneringsforskriften) som definerer en rekke spesifikke krav til
hvordan norske brannvesen skal organiseres, utrustes og bemannes, slik at oppgaver pålagt i
lov og forskrifter blir utført tilfredsstillende. Videre skal Dimensjoneringsforskriften sikre at
brannvesenet er organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko og sårbarhet som
foreligger (Dimensjoneringsforskriftens § 1-1) i kommunen. Det er i hovedsak den enkelte
kommune som skal bestemme hvilke ressurser brannvesenet skal disponere på basis av
avdekket risiko og sårbarhet. Det er imidlertid gitt en del begrensninger for det kommunale
selvstyret i form av definerte minstekrav. Minstekravene skal sikre at det i alle kommuner blir
utført et minimum av brannforebyggende oppgaver, og at kommunene har en slagkraftig
beredskapsstyrke med tilstrekkelig kompetanse og utrustning. Beredskapsstyrken skal kunne
settes inn ved branner og andre ulykker innenfor kravene til innsatstider. Minstekravene er
satt på basis av generell risiko i forhold til tettsteder, innbyggertall og objekter med krav til
innsatstid. Alle kommuner må vurdere om minstekravene til organisering og dimensjonering
av brannvesenet er tilstrekkelige i forhold til kartlagt risiko og sårbarhet.
Dimensjoneringsforskriftens § 2-4 krever at kommunen dokumenterer at kravene til
organisering, utrustning og bemanning oppfylles. En slik dokumentasjon skal omfatte og
baseres på en risiko,- og sårbarhetsanalyse.
Dersom kartleggingen av risiko og sårbarhet avdekker forhold som ikke kan ivaretas gjennom
forskriftens minstekrav, særskilte forebyggende tiltak og samarbeidsavtaler m.v., skal
brannvesenet tilføres ytterligere ressurser. Dimensjoneringen av kommunens brannvesen skal
altså baseres på kartlagt risiko og sårbarhet og de minstekrav Dimensjoneringsforskriften
setter for forebyggende og beredskapsmessige oppgaver.
Disse forholdene har Ofoten Brann IKS gjennomgått i sin ROS-analyse.
I denne saksutredningen gjennomgås kun den beredskapsmessige delen for Narvik
brannstasjon.
I ROS-analysens pkt. 2.2 har en listet opp de objekter en mener er satt krav om til innsatstid,
innstastiden er satt med utgangspunkt i kasernert vakt og med ”hjemmevakt”,og en har
foreslått kompenserende tiltak der innsatstiden er ut over det lovpålagte. Dette med
utgangspunkt i en minimumsløsning på beredskapssiden.
Tiltak som er foreslått er; døgnkasernering, økt forebyggende aktivitet med øvelser og tilsyn
samt direktevarsling til 110- sentralen. Objekter en ikke klarer å rekke innenfor innsatstiden,
eller har funnet kompenserende tiltak for, er av en slik karakter at de er foreslått at ”en kan
leve med”.
For å ”svare” på pkt. 5 fra Bystyrets vedtak, så har rådmannen valgt å se nærmere på følgende
elementer i ROS-analysen; krav til organisering av brannvesenet i Narvik Kommune,
forskriftens krav til innsatstider for objekter samt kompenserende tiltak ved fravik på
innsatstider eller risiko og sårbarhet.
2.1
Organisering og informasjon Ofoten Brann IKS
Ofoten Brann IKS er et eget interkommunalt selskap med eget representantskap og eget styre.
Selskapet eies av kommunene Narvik, Ballangen og Tysfjord.
Det har vært avholdt flere informasjonsmøter mellom Narvik Kommune og ledelsen i Ofoten
Brann IKS i perioden denne saksutredningen har pågått. Til stede fra ledelsen i Ofoten Brann
IKS har vært; styreleder, brannsjef, leder forebyggende avdeling og leder beredskapsavdeling.
Som eget selskap ivaretar de alle interne prosesser i egen organisasjon, s.s. informasjonsflyt
videre og sikre nødvendig behandling og involvering videre til de ansatte og tillitsvalgte i
egen virksomhet. Dette er også bekreftet i møte med brannsjef og styreleder.
Ved opprettelse av selskapet ble det inngått en trygghetsavtale med alle de ansatte tilhørende i
Narvik kommunes organisasjon. Denne avtalen gjør det mulig, for de som ønsker det, å få
gjenintre i organisasjonen til Narvik Kommune. Dersom gjennomføringstidspunktet går ut
over avtalens varighet vil denne blir forlenget tilsvarende.
Det har også vært avholdt egne informasjonsmøter med representantskap og styre i selskapet.
2.2
Krav til organisering av brannvesenet i Narvik Kommune
Minimumskrav for Narvik brannstasjon er ihht dimensjoneringsforskriftens § 5-3 organiserte
lag bestående av heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor
ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med
dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. Støttestyrke jfr. § 5-3,
kan være deltidspersonell med dreiende vakt. Dette er utgangspunktet for dimensjonering av
brannvesenet.
2.3 Forskriftens krav til innsatstider for objekter
§ 4-8 i ”Veiledning til organisering av beredskap og innsats” sier flg. om innsatstider:
Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/ sykehjem
m.v. og strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift og lignende skal innsatstiden ikke
overstige 10 minutter.
Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som
kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført.
Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innsatstid i tettsteder for øvrig
skal ikke overstige 20 minutter. Innsats utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen,
slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter.
Innsatstid defineres i § 1-5som tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i innsats på
brann-/skadested.
Forskriften gir nå kommunene anledning til å ha lenger innsatstid enn 10 minutter når det er
etablert ytterligere forebyggende tiltak i alle disse objektene, i motsetning til etter tidligere
forskrift, da kommunen kun hadde denne muligheten for sykehus/sykehjem.
I nevnte veiledning til ”Organisering av beredskap og innsats”, så er kriteriene for om
objekter er underlagt spesifikk innsatstid videre utdypet.
For sykehus/sykehjem, så er det utdypet at dette gjelder for pleieinstitusjoner som krever
assistert rømning.
For strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift og lignende, så er det eksempelvis
nevnt :
-
store kjøpesenter (bruttoareal større enn 4000-5000 m2)
konsentrert industri/ handelsområde for eksempel næringspark osv hvor
mange mennesker (arbeidstakere/publikum) og store verdier er samlet.
Når det gjelder kjøretiden til ulykkesstedet, som er en del av innsatstiden, beregnes kjøretiden
etter fartsgrensene på aktuelle strekninger. Fartsgrensen er satt etter hva som anses som
forsvarlig hastighet på strekningen ut i fra en risikobetraktning, og brannvesenet bør derfor
ikke planlegge for kjøring med høyere hastighet.
3
Kompenserende tiltak ved fravik av innsatstider eller risiko og sårbarhet.
I pkt. 1.5 i Risiko,- og sårbarhetsanalysen, avsnitt ”Dimensjonering av beredskapen”, så er det
listet opp de objekter som i analysen er beregnet som objekter med krav til innsatstid.
Rådmannen vil i det nedenstående gjennomgå hvert objekt med kommentarer ut fra
ovenstående gjeldende regelverk og egne vurderinger/ undersøkelser i sakens anledning.
Som grunnlag for de vurderinger som er gjort, så har en gjennomgått tilsvarende
brannordninger og ROS-analyser for andre kommuner, derav sett på hvilke vurderinger disse
kommunene har gjort. Det har også vært kontakt med andre brannvesen.
I tillegg har det vært avholdt en halv dags møte/ gjennomgang med DSB, samt videre kontakt
etter dette.
En har videre også valgt å spesielt vurdere punkter i utarbeidede ROS-analyse opp mot
tilsvarende ROS-analyse utført av Salten Brann IKS. Grunnen for dette, er at denne ROSanalysen er bygd opp etter Norsk Standard NS5814 sine retningslinjer, og denne analysen
baserer også sannsynligheten for brann og ulykker opp mot nasjonal statistikk.
ROS-analysen for Ofoten Brann IKS er bygd på annen metodikk enn Norsk Standard
NS5814. En har heller ikke funnet hvilken statistikk mulige hendelser er basert på.
Forskjellen på den fremlagte ROS-analysen opp mot Norsk Standard, er i hovedsak at
sannsynlighetskategoriene og konsekvenskategoriene er delt i 4 kategorier i Ofoten Brann sin
ROS-analyse, mens den er delt i 5 kategorier ihht Norsk Standard sine retningslinjer. I en
ROS-analyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsens
sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner; grønn som er akseptabel risikoavbøtende tiltak er ikke nødvendig. Gul som er akseptabel risiko, men avbøtende tiltak bør
vurderes og til sist rød som gir uakseptabel risiko, der avbøtende tiltak er nødvendig.
Ved 4 versus 5 kategorinivåer risikerer en at samme type uønskede hendelse endrer status fra
eksempelvis gul til rød sone. Dette viser sammenligningen av de 2 typer ROS-analyse.
Ved gjennomgang av de bygg/ områder som er gjennomgått i framlagte ROS-analyse fra
Ofoten Brann IKS, så har en i denne saksutredningen lagt vekt på samme metodikk som fra
Salten Brann IKS sin ROS-analyse for avbøtende tiltak.
Disse er listet opp slik:
”Avbøtende tiltak Med avbøtende tiltak menes sannsynlighetsreduserende (forebyggende)
eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra
rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De avbøtende tiltakene
medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves vertikalt eller horisontalt i matrisen.
RØDE HENDELSER – RISIKOREDUSERENDE TILTAK ER NØDVENDIG
Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende
sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av akseptkriteriene sier at vi ikke kan leve med.
Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnvis omfatter dette tiltak som
retter seg opp mot årsakene til hendelsen, og derigjennom søke å redusere sannsynligheten for
at hendelsen skal inntreffe.
GULE HENDELSER – TILTAK BØR VURDERES
Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som krever kontinuerlig fokus på
risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør
iverksettes så langt dette er kost/nyttemessig hensiktsmessig.
GRØNNE HENDELSER – AKSEPTABEL RISIKO
Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs at
risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan
reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også
vurdere å iverksette tiltak for disse hendelsene.”
Følgende utsnitt fra veiledningen til dimensjoneringsforskriften er også lagt til grunn i
rådmannens vurderinger:
Veiledningen til dimensjoneringsforskriften regner med at førsteinnsatsstyrken (4/5 mansk)
skal kontrollere en ”liten” brann, eksempelvis frittliggende bolig eller ”lite” branncelle.
Dersom brannen ikke lar seg slokke innenfor start-branncellen forventes det at minst 12-14
personer av en minsteberedskap på 16 personer skal befinne seg på brannstedet innen 10-15
minutter etter at førsteinnsatsen er iverksatt. Det forventes at hovedstyrken skal kunne
forhindre brannspredning til andre brannseksjoner gjennom utvendig brannbekjempelse, dvs.
”en større brann”. Dersom dette ikke vurderes som mulig må kompenserende forebyggende
tiltak iverksettes (for eksempel sprinkling).
Det forventes ikke at brannvesenet skal kunne håndtere de ”aller største branner eller
ulykker”. Innsatsen må da baseres på bistand i akuttsituasjoner, rekvirering av personell og
utstyr med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven.
I slike tilfeller vil bl.a. innsats fra sivilforsvaret være til hjelp.
Til hjelp i gjennomgangen av de ulike objektene, har det vært avholdt møter med Cargo-Net,
Lkab, Narvik Næringsforum og REC-Scansell samt telefonmøter med Narvik Havn og Unn,
Narvik Sykehus.
For Narvik Havn vil det ikke få noen betydning for deres drift om det velges døgnkasernert
eller dagkasernert vaktordning.
Narvik brannstasjon:
Utrykningstider med minimumsberedskap – innkallingsmannskaper med krav om oppmøtetid
maksimalt 6 minutt på kvelds-/nattetid, 1 minutt klargjøring til utkjøring, 1 minutt klargjøring
til innsats etter at brannbilen er fremme på skadestedet:
Sykehus i Håkvik:
22 minutter
Dette gjelder 2 objekter; Nordlandsklinikken og Ofoten Psykiatriake senter. Det er
sjekket mot begge objektene, at disse ikke har pleietrengende og sengeliggende pasienter. Det
vil i så tilfelle være helt unntaksvis at det vil forekomme. Det er således usikkert om det
følger et krav om innsatstid på 10 minutter til disse. Nordlandsklinikken er helsprinklet, og
derved godt dekket med hensyn på rømningssikkerhet.
Ofoten Psykiatriske senter skal på sikt samlokaliseres med rus og somatikk i nytt
sykehusbygg.
Dette ihht vedtak i styret for UNN av 23. mars 2011. En foreslår derfor å avvente å ta stilling
til hvordan en håndterer dette bygget inntil avklaring foreligger. ROS-analysen fra Ofoten
Brann IKS foreslår å øke forebyggende innsats samt å direktekoble brannalarm til 110sentralen. Dette tilsuttes som en akseptabel løsning inntil nødvendig avklaring foreligger.
Ok
Sykehjem Ankenes (ABS):
17 minutter – krav 10 minutter
Sykehjemmet er delvis sprinklet og oppgradert brannsikkerhetsmessig de siste årene.
Dette bygget nås ikke uansett om det er døgnkasernert eller dagkasernert vakt. Det foreslås å
helsprinkle bygget som kompenserende tiltak.
Ok
Sykehjem Furumoen:
13 minutter – krav- 10 minutter
Sykehjemmet er sprinklet og det er etablert seksjoneringsvegger ihht
brannsikkerhetsstrategi. Bygget framstår som robust brannsikkerhetsmessig, og det bør følges
opp av forebyggende avdeling at det fortsetter slik.
Ok
Narvik Sykehus:
12 minutter – krav 10 minutter
Narvik Sykehus har i flere år vært i en dårlig forfatning når det gjelder det
brannsikkerhetsmessige. UNN har i styremøte 23. mars 2011 bevilget midler til helsprinkling
av bygget samt midler til øvrige nødvendige branntiltak for bygget. Ut fra telefonmøte med
UNN, er det bekreftet at dette arbeidet nå vil starte snarest mulig. I tillegg har UNN startet
arbeidet med å etablere ny avskillende seksjoneringsvegg i bygget, som erstatning/ i tillegg
for den eksisterende mot ”gamle” Narvik sykehjem, for å sikre rømning til sikkert sted.
Summen av disse tiltakene vil øke rømningssikkerheten betydelig ut fra dagens standard, og
en anser her at kompenserende tiltak for fravik i innsatstid er ivaretatt.
Det må også sikres at sykehuset er bemannet på en slik måte med vaktordning at en kan utføre
horisontal evakuering i bygget til sikkert sted.
Økt innsats med forebyggende aktivitet utover lovens minimumsløsning med øvelser og tilsyn
bør utføres inntil tiltakene og annet forebyggende arbeid er på plass.
Ok
Næringsområde LKAB/BALO:
13 minutter
LKAB/BALO er et industriområde med en industriaktør med i overkant av ca. 100
arbeidstakere spredt på flere arbeidsplasser innenfor området. Det er stor spredning mellom de
forskjellige bygnings,- og anleggsdelene, slik at fare for spredning av eksempelvis en brann er
liten. Ut fra deres ståsted er et worst-case scenario en brann ved for eksempel en ”bilkræsj” i
SILA- tunnelen eller brann tilknyttet Balo anlegget. Driftsstans i lengre tid vil være en
økonomisk belastning for selskapet. Bedriften er underlagt krav om industrbrannvern, slik at
den første innsatsen ved en evt. ulykke skal bedriften selv ivareta.
Ofoten Brann utfører i dag opplæring innenfor brannsikkerhet med ansatte på Lkab. I tillegg
har Ofoten Brann overtatt røykdykkerinnsatsen til Lkab tilknyttet deres behov/ krav innenfor
industribrannvernet. Ut fra samtaler med Lkab, så ønsker de fortsatt at Ofoten Brann IKS
øvelser og befaringer av anlegget som tidligere avtalt. Lkab ønsker også å fortsette kjøp av
røykdykkertjenester så langt de kunne se på nåværende tidspunkt. En endring av
brannordningen skal da ikke påvirke avtalen mellom Ofoten Brann IKS og Lkab økonomisk.
Pga krav om industrivern, følger at førsteinnsatsen ved ulykke hos Lkab skal ivaretas av
bedriften selv. Objektet/ bedriften vil derfor ikke være dimensjonerende for brannordningen.
Objektet ligger ut fra ovennevnte ikke innenfor kriteriene for å være et objekt med krav til
innsatstid 10 minutter.
Ok
Næringsområde Fagernes:
11 minutter
På næringsområdet er det flere typer bedrifter spredt på et større område, samt noen
bedrifter i randsonen av næringsområdet. Det er bl.a. flere grossistlager og utsalg,
kjøttfabrikk, byggvarehus, transportør (Cargo Net) etc. Generelt for området, er at byggene er
enkeltstående med god avstand mellom byggene. Det er liten spredningsfare mellom byggene.
Det er ingen del av området som kan klassifiseres innenfor sjangeren næringspark, der mange
arbeidstakere og publikum er samlet. Veilederen tilsier at type næringsparker skal omfattes av
kravet om 10 minutter innsatstid. Dvs at flere større næringsbedrifter er samlet tett, og at ved
en ulykke på et sted i området, så kan dette smitte over til andre steder fort, slik at mennesker
og store verdier kan bli berørt. Ved en dagkasernert løsning i Narvik, så vil næringsområdet
på Fagernes nås på 6 minutter innenfor ordinær arbeidstid. Felles for de aller fleste av
objektene, er at disse i hovedsak er åpne/ i drift innenfor ordinær arbeidstid. Noen få har en
redusert drift over andre tider av døgnet, men disse er ikke åpen for publikum i denne tiden.
Unntaket er noen få bedrifter som har delvis åpent ut over 15.30. Cargo-Net, som transportør
av bl.a. farlig gods, bør følges opp tett, slik at de til enhver tid er i stand selv til å både
forebygge og evt. ivareta den viktige førsteinnsatsen selv i størst mulig grad, jfr. Brann og
eksplosjonsverloven § 21; Beredskapsplikt for virksomheter som a) håndterer farlig stoff, b)
utgjør en særskilt brann- eller eksplosjonsrisiko, eller c) transporterer farlig gods på veg eller
jernbane og som omfattes av særskilte kriterier fastsatt i forskrift, skal etablere en tilstrekkelig
egenberedskap med tilhørende varslings- og innsatsplaner.
Utgjør virksomheten en risiko for en storulykke, kan sentral tilsynsmyndighet bestemme at
beredskapen etter første ledd også skal omfatte områdene nær virksomheten.
I møte med Cargo-Net ble det opplyst at bedriften ikke har hatt tilsyn fra brannvesenet de
siste årene ang. lagring av farlig gods.
Det er ikke mye farlig gods som transporteres. Det er i så fall stykkgods samlet med annet
gods. Ca. 1 gang i året kan det komme tank med 10.000 liter propan.
Schenker AS har overtatt noe av deres tidligere transporter.
Det anbefales at brannvesenet utførerer tilsyn med Cargo-Net og Schenker AS, der aktuelle
løsninger kan være å iverksette tiltak ved transport av store mengder farlig gods, egne
lagringsområder for farlig gods/ inngjerdet.
Det har aldri vært alvorlige ulykker ved anlegget.
Objektene/ området ligger ut fra ovennevnte ikke innenfor kriteriene for å være et objekt/
område med krav til innsatstid 10 minutter.
Ok
Næringsområde Teknologibyen (REC)
11 minutter
Området er ikke å betrakte som type næringspark. Derav ikke krav om innsatstid 10 minutter.
REC er den bedriften som er den mest risikofylte bedriften i området. De produserer solceller.
I produksjonen anvendes bl.a. farlige stoffer som silan som er eksplosivt.
Ved en storulykke her, er det ikke ihht dimensjoneringsforskriften tatt høyde for at
brannvesen alene kan ivareta en slik ulykke. Det må etableres avtaler med også andre
relevante aktører. Bedriften er underlagt storulykkeforskriften og de har krav om og etablert
industribrannvern. 1. innsats skal derved ivaretas av bedriften selv. Bedriftens virksomhet vil
ikke være dimensjonerende for Narvik Kommune s brannordning.
Bedriften er helsprinklet og har direktevarsling til brannvesenet.
I møte med bedriften, ble det opplyst fra deres side at de i deres egen ROS-analyse for
bedriften har tatt høyde for 5- minutters innsatstid fra Ofoten Brann IKS. Ved en økning til 11
minutter innsatstid var de usikker hva det ville kunne si for deres eget beredskapsbehov.
Bedriften må revidere sine egne analyser og risikobilde og se hvilke ekstra oppgraderinger de
evt. må foreta i eget industribrannvern eller om det de har i dag er tilfredsstillende.
Objektene/ området ligger ut fra ovennevnte ikke innenfor kriteriene for å være et objekt/
område med krav til innsatstid 10 minutter.
Ok
Tettbebyggelse Håkvik
20 minutter
krav 20 minutter
22 minutter innsatstid er målt til enden av tettbebyggelsen, ved Nordlandsklinikken.Starten på
tettbebyggelsen vil nås innenfor 20 minutter. Ved krav om oppmøtetid på 5 minutter, vil en nå
til ca. midt i tettbebyggelsen på 20 minutter. Innbyrdes avstand mellom byggene i tettstedet er
i hovedsak over 8 meter. Faren for spredning fra et bygg til et annet er minimal.
Forskriftskravet anses her oppfylt.
Ok
Tettbebyggelse Beisfjord (Gropveien)
25 minutter krav 20 minutter
Målepunkt Gropveien er i ytterkant av definert tettsted i Beisfjord. Starten av tettstedet
(butikken) vil nås i løpet av ca. 22 minutter. Forskriftskravet på 20 minutter er ikke oppfylt.
Beisfjord har de seneste årene vært utsatt for flere ras, som har stengt vegforbindelsen til
bygda. I den forbindelse har det vært vurdert om en skal opprette et branndepot med
beredskap i bygda. Det bør derfor utredes å få etablert et branndepot i bygda med frivillige
mannskaper tilknyttet dette depotet. Dette både som en løsning for brannsikkerheten i
forbindelse med bla. ras, samt et kompenserende tiltak for innsatstiden.
Alternativt kan Narvik Kommune søke dispensasjon for kravet om innsatstid. Dette med
bakgrunn i spredningsfaren av brann i bygda, som anses som liten. Det er heller ingen
objekter i tettstedet som anses som spesielt risikofylte.
Ok
Spredt bebyggelse Skjomen, Grønvoll
Ok
Kraftstasjon Båtsvann
Ok
56 minutter
103 minutter
bør 30 minutter
bør 30 minutter
Ved overgang til dagkasernert brannvesen er forskjellen fra dagens ordning 5-6 minutter
forskjell i innsatstid. Denne økningen har ingen/ liten praktisk betydning. En risiko å leve
med.
Kompenserende tiltak: direktevarsling till 110-sentral fra kirke i Skjomen. For øvrig en risiko
å leve med.
Trafikkulykke Vidrek (E6)
31 minutter
bør 30 minutter
Generelt trafikkulykker: En hendelse med trafikkulykke vurderes å kunne medføre fatale
konsekvenser for mennesker. Gjennomsnittlig omkommer det 1 person i 89,1 % av
dødsulykkene. I 10,7% av dødsulykkene omkommer det 2-4 personer. I 0,2% av
dødsulykkene omkommer det 5 eller flere personer (Hentet fra SSB). For visse strekninger i
kommunen vil innsatstiden på 30 min (som er et bør”krav”)ikke nås uavhengig av hvilken
brannberedskap en velger. Det vil ikke være mulig innefor et fornutfig kostnadsperspektiv å
nå alle områder, og dette vil være en risiko å leve med.
Ok
Kraftstasjon Nygård (E10)
ca.
30 minutter bør 30 minutter
Ok
Trafikkulykke Riksgrensen
46 minutter bør 30 minutter
Tilsvarende som for trafikkulykke Vidrek og generelt
En risiko å leve med
Ok
Amfi-senteret
ca.
10 minutter
krav 10 minutter
Kjøpesenteret er sprinklet, har direktevarsling av brannalarm til 110-sentralen og har
røykventilasjon via takluker. Senteret er åpent inn mot kjernen i bygget som er videre åpent
opp mot tak. Dette gjør samlet at senteret er godt utrustet for sikker rømning.
Ok
Storsenteret
innenfor 10 minutter krav 10 minutter
Installert sprinkler
Ok
Coop Hypermarked m ishall og div. butikker 11 minutter krav 10 minutter
Installert sprinkler, brannvarslingsanlegg med direktekobling mot 110-sentral,
brannventilasjon i øverste etasje mot ishallområdet, rømningssikkerhet med tanke på
disponibel bredde for publikum med god margin, jfr. brannsikkerhetsstrategi. Bygget er nytt
og har svært gode forebyggende tiltak i bygget. Det anbefales at bygget blir fulgt nøye av
forebyggende avdeling, slik at det også i fremtiden vil være robust brannsikkerhetsmessig.
Ok
Rådmannens vurdering:
Ovennevnte saksutredning tilsier at en kan bemanne Narvik brannstasjon ut fra en
minimumsløsning med dagkasernert vakt, jfr pkt 2.1 i saksutredningen. Innenfor samme
vaktorganisering må en i tillegg ha en støttestyrke på 1 mann kasernert på dagtid og med
hjemmevakt utenfor ordinær arbeidstid. Dette for å bemanne brannvesenets høydemateriell
(stigebilen). Grunnlaget for dette, er at det i Narvik Kommune er gitt tillatelse til alternativ
rømningsvei fra 82 bygg via brannvesenets høydemateriell. Dette er det definerte
minstekravet som Narvik Kommune ved Bystyret må forholde seg til. Ut fra dette er det
Bystyret som bestemmer hvilke ressurser brannvesenet skal disponere på basis av avdekket
risiko og sårbarhet.
Bemanning:
Dimensjoneringsforskriften § 5-1 sier flg:
”Enhver kommune skal ha beredskap for brann og ulykker som sikrer innsats innsats i hele
kommunen innenfor krav om innsatstid etter § 4-8. Samlet innsatsstyrke skal være minst 16
personer hvorav minimum 4 personer skal ha kvalifisering som utrykningsledere. Beredskapen
skal legges til tettsteder hvor slikt finnes. Et tettsted kan dekkes av beredskap fra annet tettsted
innenfor krav til innsatstider etter § 4-8. Første innsats skal iverksettes med minst 4 mannskaper.
Innen 10-15 minutter etter at første innsats er iverksatt skal minst 12-14 mannskaper kunne være i
innsats på skadestedet.”
I pkt. 2.1 i denne saksutredningen var det videre vist til at dimensjoneringen for Narvik
Kommune (8000-20000 mennesker i tettstedet) tilsier at utrykningslederne skal ha brannvern
som hovedyrke.
I vedlegg s. 65 er det listet opp 5 forskjellige alternativer for organisering av Narvik
Brannstasjon. Her vises det i alternativene til bemanning i stillingsprosent, diverse kostnader
for vaktordninger og innkallinger tilhørende disse alternativene.
De økonomiske konsekvensene i en 4 årsperiode vil bli som følger ut fra de
forutsetninger med bemanning og budsjett man har pr. i dag:
Alle tall i 1000 kroner
Akkumulert
2011-2014
174406
191801
-17395
Inntekter
Alternativ 5 Utgifter
Driftsresultat
2010
2011 2012 2013 2014
42000
42000 43050 44126 45229
42000 2500 44500 46725 49061 51514
0
-2500 -3675 -4935 -6285
Inntekter
Alternativ 4 Utgifter
Driftsresultat
42000
41004
2253
42000 43050 44126 45229
42200 44310 46526 48852
-200 -1260 -2399 -3622
174406
181887
-7482
Inntekter
Alternativ 3 Utgifter
Driftsresultat
42000
41004
2253
42000 43050 44126 45229
42200 44310 46526 48852
-200 -1260 -2399 -3622
174406
181887
-7482
Inntekter
Alternativ 2 Utgifter
Driftsresultat
42000
41004
2253
42000 43050 44126 45229
40300 42315 44431 46652
1700
735
-305 -1423
174406
173698
708
Inntekter
Alternativ 1 Utgifter
Driftsresultat
42000
41004
2253
42000 43050 44126 45229
36700 38535 40462 42485
5300 4515 3664 2745
174406
158182
16224
Eksterne inntekter øker med 5% pr. år (inntekter fra eksterne utgjør om lag 50% av samlede
inntekter.
Alt 1,2 og 3 inkluderer årlige driftsutgifter til depot i Beisfjord. Driftsutgiftene for depot er
inkludert fullt ut fra år 2011.
Utgifter øker med 5% pr. år.
Ulempen med å vedta en brannordning ihht alternativ 1, vil bl.a. være at brannvesenet vil
miste mye kompetanse, det vil være vanskeligere å være sikret en løpende vaktordning med
kvalifisert personell og en er veldig sårbar ved sykdom, ferieavvikling og kursing.
Rådmannen anbefaler derfor at en beholder 10 fast ansatte brannkonstabler i en
minimumsløsning for brannvesenet.Dette vil sikre en god turnusløsning og vil i større grad
sikre kompetansetilgangen enn ved en løsning med bare 5,32 faste stillinger. Min. 4 av disse
faste stillingene forutsettes vil være kvalifiserte utrykningsledere.
Minimumsbehovet for røykdykkere, med utgangspunkt i at en ønsker å beholde løpende
beredskap for røykdykkere, vil være 12-14 ihht alt 4 og 5, samt 8-10 for alternativ 2.
Tilsvarende tall for antall kjemikaliedykkere vil være 4-6 uavhengig av alternativ.
Det er i de forskjellige alternativene vurdert hvilke som krever kompenserende tiltak, og
hvilke kostnader disse berører kommunen økonomisk.
Ut fra det valg bystyret fatter, så må økte kostnader ut over dagens ramme legges inn i
budsjettet i økonomiplanperioden. Alle tall med minus foran, må da innreguleres i
økonomiplanen.
I alternativ 1, 2 og 3 er det foreslått å helsprinkle Ankenes bo-og omsorgssenter (ABS) med
en kostnad på ca. 2,0 mill kr. I tillegg er det også i disse alternativene foreslått å etablere en
beredskap i Beisfjord. Dette forslaget er også begrunnet i forhold til rasproblematikken som
har vært i Beisfjord, med stengte veier m.m. Alternativt kan Narvik Bystyre velge å søke
dispensasjon for utrykningstiden til Beisfjord. Dette ut fra de forhold at man rekker dit på 22
minutter i alternativene 1,2 og 3, samt at bebyggelsen i Beisfjord er slik at spredningsfaren
anses for liten ved en evt. brann. Det er heller ikke særlig risikofylte bygg, jfr. opplistingen
over i denne sak, i Beisfjord.
Ved valg av alternativ 4 og 5 vil innsatstiden til Beisfjord bli innenfor 20 minutter og innenfor
forskriftens krav. Kompenserende tiltak kan her da utelates. Det foreslås imidlertid å
helsprinkle ABS både i alternativ 4 og 5, da innsatstiden her vil ligge over 10 minutter både i
alt. 4 og 5. Dette vil være en bedre kompenserende løsning enn det som er foreslått i Ofoten
Brann IKS sin ROS-analyse. I tillegg vil dette medføre en oppgradering av sikkerhetsnivået
på bygget totalt, ut fra dagens standard.
Når det gjelder mulig økte kostnader til forsikringspremie ved valg av minimumsløsning på
beredskapen, så har Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemd (FG) anbefalt rabattsatser
basert på avstanden til nærmeste brannstasjon og innsatstider.
Brannvesene er her klassifisert ut fra størrelse og brannordning. Klassene er her da delt fra A
til D ut fra disse kriteriene. Ved en endring for Narvik Brannstasjon fra dagens løsning til en
minimumsløsning, vil en da endre klassifiseringen i denne skalaen fra B til C. Ut fra FG sine
anbefalte rabattsatser til forsikringsselskapene vil da rabattsatsene endres fra 15-10% ved
avstand til brannstasjonen 0-5 km. Ved avstand 5-10 km endres rabattsatsen fra 7,5%- 5% og
ved avstand ut over 10 km er det ingen endring i satsene.
Ut fra en samlet vurdering av økonomi og risiko/sårbarhet for de forskjellige alternativene, så
anbefaler rådmannen Narvik Bystyre å velge alternativ 2.
Med bakgrunn i vedtak fra 16.12.2010, anbefaler rådmannen Narvik Bystyre å fatte:
Forslag til vedtak:
1. Narvik Bystyre tar fremlagte saksfremlegg til etteretning som en alternativ løsning til
utarbeidet ROS-analyse av Ofoten Brann IKS. De skisserte risiko,-og
sårbarhetsforholdene anses som akseptable.
2. Brannsjefen utarbeider en ny brannordning ut fra dette saksfremlegget, der fremtidig
brannordning for Narvik brannstasjon mannskapsmessig innordnes innenfor den
økonomiske rammen i alt. 2.
3. Oppmøtetid på brannstasjonen for alle mannskaper og bopolikt ihht oppmøtetid
fastsettes i brannordningen.
4. Ny justert driftsramme innordnes i Ofoten Brann IKS sine budsjetter.
5. Økte utgifter for Narvik kommune medtas for økonomiplanperioden fom 2013.
6. Det søkes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om dispensasjon for
utførelse av de kompenserende tiltak til 01.06.2014.
7. Det søkes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om dispensasjon for
utrykningstiden i Beisfjord. Dette med bakgrunn i de avdekkede risiko- og
sårbarhetsforholdene en er fremkommet til i denne saksutredningen.
Vedlegg:
Underlagsmateriell til saken