Studieplan-Master-samfunnssikkerhet-2015

Comments

Transcription

Studieplan-Master-samfunnssikkerhet-2015
STUDIEPLAN
Mastergrad i samfunnssikkerhet
Fordypning i Sikkerhet og beredskap i nordområdene
120 studiepoeng
2-årig mastergrad i samfunnssikkerhet, med fordypning i sikkerhet og beredskap i nordområdene
2-årig Mastergrad i samfunnstrygging, med fordjuping i trygging og beredskap i nordområda
2 years Master’s degree in Societal Safety, specialization in safety and emergency preparedness in the
High North
Gjeldende fra høsten 2014
UiT Norges arktiske universitet
Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet
Godkjent i Instituttstyret IIS 12.11.13
Innledning
Store ulykker, terrorisme, skipsforlis, oljeutslipp og naturkatastrofer – samfunnet vårt rammes
stadig av ulike typer kriser. Hendelsene er ofte like forskjellige og sammensatte som årsakene,
og krever forebygging og håndtering på ulike nivå.
Studiet gir deg kunnskap om, og forståelse for teorier, metoder og analytiske verktøy som
trengs for å møte sikkerhets- og beredskapsutfordringer i samfunnet. Du vil lære ulike metoder
for å vurdere og å analysere trusler, risiko, sårbarhet og beredskapsbehov. Samtidig fokuserer
utdanningen på krisehåndtering, og hvordan vi kan håndtere de mange utfordringene vi møter i
krisesituasjoner. Du vil lære metoder som kan kaste lys over komplekse årsaksforhold og
hendelsesforløp, og vil dermed kunne bidra til at individer og organisasjoner lærer av erfaring.
Hvordan kan vi innrette samfunnet for å gjøre det mer robust? Og hva skal til for å ta lærdom av
det som har skjedd?
Med bakgrunn i universitetets plassering i nordområdene vil en naturlig del av studiets fokus
være knyttet til utfordringene med økt industriell virksomhet og skipsfart i nordområdene.
Forhold som kaldt klima, sårbart miljø, lange avstander og svak infrastruktur, stiller særskilte
krav til sikkerhet, beredskap og krisehåndtering i nord.
Oppnådd grad
Mastergrad i Samfunnssikkerhet med fordypning i sikkerhet og beredskap i nordområdene.
Omfang
Studieprogrammet har et arbeidsomfang på 120 studiepoeng og er normert til 2 år.
Læringsutbytte
Målet med studieprogrammet er at studentene skal lære seg sentrale teorier, redskaper og
metoder som kan anvendes i møte med sikkerhets- og beredskapsutfordringer i organisasjoner,
og i samfunnet i sin helhet.
Etter gjennomført studieprogram skal kandidaten ha;
Kunnskap
 Til å vurdere og å analysere sikkerhet og risiko knyttet til ulike aktiviteter og
samfunnsfunksjoner.
 Til å forebygge skader og ulykker gjennom planlegging, regulering og organisering,
samt vurdere konsekvensene av ulike tiltak.
 Til å analysere og forstå hva som skjer i kriser og katastrofer, og kunne håndtere
utfordringer man står overfor i slike situasjoner.
 Om særegne beredskaps- og sikkerhetsutfordringene i nordområdene.
Ferdigheter
 Til å arbeide med risikoanalyser, krisehåndtering samt helse, miljø- og sikkerhet innen
privat og offentlig sektor.
 Til å anvende teoretiske perspektiver og analyseverktøy innen forskning på sikkerhet
og beredskap.
2


Til å kunne vurdere bruken av fagområdets teorier, metoder og analyseverktøy.
Til å kunne utforme problemstillinger og gjennomføre empiriske undersøkelser innen
fagområdet.

Til å kunne bidra i faglig og offentlig kommunikasjon med myndigheter, bedrifter,
frivillige organisasjoner og andre som er involvert i og berørt av sikkerhetsutfordringer.
Generell kompetanse
 Til å arbeide i tverrfaglige team.
 Til å kunne planlegge og å gjennomføre prosjektarbeid innenfor gitte rammer.
 Til å kunne gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid.
 Gir grunnlag for å kunne bli tatt opp på forskerutdanning innen relevant fagområde.
Opptakskrav
Studiet har 20 studieplasser og er adgangsregulert.
Opptak til studiet krever bachelorgrad i samfunnssikkerhet og miljø (180 studiepoeng).
Gjennomsnittskarakteren på bachelorutdanningen må være C eller bedre.
Også andre bachelorprogrammer med fordypninger relevant for sikkerhet, risiko og beredskap
kan gi grunnlag for opptak på studiet (politi, organisasjon og ledelse, sosiologi, helse og
sosialfag osv.). Disse vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Graden må ha en faglig
fordypningskomponent på minimum 80 studiepoeng, eller en integrert utdanning av minimum
120 studiepoengs omfang.
Ved konkurranse om studieplassene rangeres søkerne i henhold til forskrift om opptak til
studier ved UIT § 13.
Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet nedsetter en lokal opptakskomite. Komiteen skal
bestå av minst en faglig tilsatt tilknyttet fagområdet, en administrativt tilsatt og en student fra
studiet. Komiteen gjennomfører en kvalitativ vurdering av søknadene og gjør vedtak om
opptak.
Søknad registreres via SøknadsWeb på www.uit.no. Søknadsfristen er 15. april.
Målgruppe
Masterstudiet i samfunnssikkerhet egner seg godt som en videreføring av bachelorgraden i
samfunnssikkerhet og miljø ved UiT. Studiet er også relevant for kandidater med andre
samfunnsvitenskapelige bachelorutdanninger, eller andre bachelorutdanninger med relevans
for samfunnssikkerhet.
Jobbmuligheter
Studiet kvalifiserer for ulike stillinger i privat eller offentlig virksomhet som krever kompetanse
innen sikkerhet, risiko og beredskap. Aktuelle stillinger kan være HMS-rådgiver i olje- og
gassnæringen, beredskapsrådgiver i kommune eller fylkeskommune, rådgiver for humanitære
organisasjoner i inn- og utland, ansvarlig for kommunal/fylkeskommunal krisehåndtering,
gransker av ulykker i transportsektoren samt ulike funksjoner i statlige direktorat/departement.
3
Innhold og undervisning
Masterstudiet i samfunnssikkerhet med fordypning i sikkerhet og beredskap i nordområdene
ble etablert i 2009. Universitetet i Tromsø samarbeider med UiS om undervisning i enkelte
fagemner.
Studiet er et heltidsstudium med normert studietid på to år.
Fordypningsretningen er innrettet mot de særegne sikkerhetsutfordringene forbundet med
nordområdene. Miljø, klima, geografi og infrastruktur stiller her spesielle krav til sikkerhets- og
beredskapsarbeid.
Oppbygning
Studieprogrammet er bygd opp av ni emner som hvert gir 10 studiepoeng, til sammen 90
studiepoeng. I tillegg kommer en masteroppgave på 30 studiepoeng.
1.
sem.
2.
sem.
3.
sem.
4.
sem.
SVF-3201
Risiko og samfunnssikkerhet
10 stp.
SVF-3205
International emergency
preparedness and environmental
protection in the High North
10 stp.
SVF-3003
Kvalitativ metode
10 stp.
SVF-3204
Risikoanalyse og styring
10 stp.
SVF-3202
Krisehåndtering
10 stp.
SVF-3004
Kvantitativ metode
10 stp.
Valgfritt emne /
utveksling
10 stp.
Valgfritt emne /
utveksling
10stp.
Valgfritt emne /
utveksling
10stp
SVF-3920
Masteroppgave
30 stp.
Følgende emner er obligatoriske;
SVF-3201: Risiko og samfunnssikkerhet, SVF-3205: International emergency preparedness and
environmental protection in the High North, SVF-3003: Kvalitativ metode, SVF-3004:
Kvantitative metode, SVF-3204: Risikoanalyse og styring og SVF-3202: krisehåndtering samt
SVF-3920: Masteroppgave. Eventuelle avvik vurderes etter søknad.
Tredje semester er avsatt til utveksling alternativt valgemner. Følgende anbefalte valgemner
tilbys:
SVF-3210: Vitenskapelig prosjektdesign og skriveteknikk (10 stp.)
SOS-3010: Risiko og sårbarhet i det moderne samfunnet (10 stp.)
BED-3019: Nyere perspektiver på ledelse (10 stp.)
BIO-3111: GIS and remote sensing (10 stp.)
4
Det tas forbehold om at det kan forekomme endring i tilbudet av valgemner. Andre valgemner
som ikke står på listen kan også være relevante. Valgemner kan med fordel velges ut i fra tema
for masteroppgaven.
Emner som ikke står på listen over anbefalte valgemner må forhåndsgodkjennes av fagansvarlig
innen 15. juni.
Eksamen og vurdering
Vurderingsformene vil variere mellom skriftlig eksamen, hjemmeeksamen, gruppeoppgaver,
prosjektinnlevering og muntlig eksamen. I en del tilfeller vil vurderingen være en kombinasjon
av ulike vurderingsformer. Nærmere beskrivelse av vurderingsformene går fram av vedlagte
emnebeskrivelser.
Faglige prestasjoner vurderes enten med bokstavkarakterer eller som bestått / ikke-bestått.
Dersom det ikke kreves vurdering kan “fullført/ikke-fullført” benyttes.
Praksis
Studiet har ikke krav til arbeidspraksis.
Undervisning og eksamensspråk
Studieprogrammet er norskspråklig, men undervisning i enkelte emner kan bli gitt på engelsk.
Se detaljer i vedlagte emnebeskrivelser.
Internasjonalisering og utveksling
Det er tilrettelagt for utvekslingsopphold i tredje semester. Studentene vil etter søknad kunne
få godkjent at deler av studiet blir tatt ved et annet lærested.
Studenter som velger spesialiseringsemner fra andre masterprogram enn samfunnssikkerhet,
er selv ansvarlige for å kontrollere at det ikke oppstår kollisjon når det gjelder undervisning og
eksamen.
Andre bestemmelser
“Utfyllende bestemmelser for 2-årig masterprogram ved NT-fak”.
Studieprogrammet vil bli evaluert årlig i henhold til UiT sitt evalueringssystem.
Pensum
Pensumlister vil være tilgjengelige ved studiestart.
Krav til det selvstendige arbeidet
Masteroppgaven er på 30 studiepoeng og gjennomføres på ett semester, dvs. fjerde semester.
Masteroppgaven skal være et individuelt arbeid. Studenten vil få oppnevnt veileder på
bakgrunn av prosjektbeskrivelse. Prosjektbeskrivelsen skal leveres innen oppgitte frister.
Nærmere informasjon om masteroppgaven finnes i egne retningslinjer, som vil være
tilgjengelig på Fronter.
5
Masteroppgaven blir sensurert med bokstavkarakterer A-F. Karakterskalaen blir brukt i henhold
til de definisjoner og retningslinjer som er utarbeidet av de nasjonale fagrådene.
Kontakt Universitetet i Tromsø
Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS),
kontaktperson er Trine Lydersen, e-post: [email protected] Tlf. 77 66 03 52.
E-post: [email protected]
Postadresse: UiT, IIS, NT-fakultetet, N-9037 Tromsø.
Besøksadresse: Strandvegen 8, Tromsø sentrum sør.
6
Emnebeskrivelser*
*) Det tas forbehold om endringer i emnebeskrivelsene.
Navn
Emnekode og emnenivå
Emnetype
Omfang
Anbefalte forkunnskaper
Faglig innhold
Risiko og samfunnssikkerhet
Risiko og samfunnstrygging
Risk and societal safety
SVF-3201
Teoretisk.
Emnet er forbeholdt studenter med studierett på master i samfunnssikkerhet.
10 studiepoeng
SVF-1205: Risiko, samfunn og infrastruktur
I emnet tas det utgangspunkt i samfunnsfaglig teori om risikosamfunnet. Det gis
videre en innføring i teori som viser hvordan ulike karaktertrekk ved risikokilden
påvirker opplevd risiko og hvilke mål som må legges til grunn for vurdering av
akseptabel risiko. Studentene vil få en innføring i ulike teorier med særlig vekt på
dialog og medvirkning.
Læringsutbytte
Etter gjennomføring skal studentene ha oversikt over sentrale teorier om
risikoregulering, risikostyring, organisatoriske ulykker og risiko i komplekse
teknologiske systemer. Det legges vekt på å gi studentene dybdekunnskap om
hvilke faktorer som er avgjørende for hvordan vi som individer opplever risiko,
hvordan vi kan redusere risiko gjennom måten risiko kommuniseres på, hvilke
forhold som bidrar til at ulykker skjer og hvordan vi kan unngå uønskede
hendelser i organisasjoner og samfunn.
Undervisnings- og
arbeidsform
Kvalitetssikring av emnet
Arbeidskrav
Forelesninger, seminar og gruppearbeid
Eksamen og vurdering
Prosjektoppgave i gruppe, 12 uker (teller 40 % av total karakter i emnet). Alle
hjelpemidler tillatt. Karakter A-F
5 timers skriftlig eksamen (teller 60 % av total karakter i emnet). Ingen
hjelpemidler tillatt. Karakter A-F.
Pensum
Pensum vil foreligge ved semesterstart.
Undervisnings- og
eksamensspråk
Privatister
Norsk
Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette.
Prosjektarbeid som skal gjennomføres som gruppearbeid. Tema for
prosjektarbeidet kan velges fritt, men må være forankret i pensumlitteraturen.
Gruppeveiledning vil bli gitt utenfor ordinær undervisning. Prosjektarbeidet må
være innlevert, registrert og godkjent for at kandidatene skal kunne gå opp til
skriftlig eksamen. Det gis en samlet karakter i faget basert på vekting angitt
nedenfor.
Nei
7
Navn
Emnekode og emnenivå
Emnetype
Omfang
Anbefalte forkunnskaper
Faglig innhold
Læringsutbytte
Undervisnings- og
arbeidsform
Kvalitetssikring av emnet
Arbeidskrav
International emergency preparedness and environmental protection in the
High North
Internasjonal beredskap og miljøsamarbeid i nordområdene.
Internasjonal beredskap og miljøsamarbeid i nordområda.
SVF-3205
The course is mandatory for students at the master program in Societal safety,
specialization in safety and emergency preparedness in the High North
10 ECTS
None
The course will provide both a theoretical and empirical component to address
the course content. The first section of the course will provide an introduction to
international emergency response, international law and institutions. Here the
students will be provided an analytical platform on which to study international
cooperation in the High North. The second part of the course will provide a series
of cases that highlights national policies and international cooperation in the high
north. This includes cases such as High North political strategies, climate change,
environmental cooperation, fisheries, petroleum development, maritime
transport, security politics, radiation protection, search and rescue, and oil spill
emergency response.
The students shall learn about international agreements and institutions that
regulate cooperation on issues related to emergency preparedness and
environmental protection in the high north. The students shall attain theoretical
knowledge on international cooperation and empirical insight into different
forms of such cooperation in the High North. By the end of the course, students
are to have the ability to present and analyze different forms of cooperation on
emergency preparedness and environmental protection in the High North.
Lectures and seminars.
Pensum
The course will be evaluated in accordance with Faculty guidelines.
To take the final exam the following mandatory assignments have to be done:
Written home assignment on a topic of relevance to the course. Mandatory
presentation of the home assignment, and participation as opponent, at a
seminar.
Written home exam with letter grading A - F.
Re-sit exam will be arranged early in the following semester for students that
failed the regular exam or had documented legitimate absence.
The syllabus will be presented in the beginning of the course.
Undervisnings- og
eksamensspråk
Privatister
Lectures and exam will be given in the English language. Exam to be answered in
the English language.
No
Eksamen og vurdering
Kontinuasjonseksamen
8
Navn
Kvalitativ metode
Quantitative research methods
Emnekode og emnenivå
Emnetype
SVF-3003
Emnet inngår som en obligatorisk del av masterstudiene i sosiologi,
statsvitenskap og samfunnsplanlegging og kulturforståelse. Emnet tas av
masterstudenter i samfunnssikkerhet og masterstudenter i barnevern. Emnet
kan tas som enkeltemne.
Omfang
Forkunnskapskrav
10 studiepoeng
Avlagt bachelorgrad hvor det inngår en fordypning på minimum 80 studiepoeng
samfunnsfag eller tilsvarende. I særlige tilfeller kan også studenter med annen
faglig bakgrunn vurderes for opptak til emnet. Samfunnsfaglig metodekunnskap
tilsvarende SVF-1050 Samfunnsvitenskapelige metoder er obligatorisk
forkunnskap. Studenter som ikke kan dokumentere metodekunnskap må ta et
ekstra arbeidskrav (et forkurs) knyttet til SVF-3003
Anbefalte forkunnskaper
SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode
Faglig innhold
Emnet har fokus på forskningsprosessen i kvalitative studier. Hovedvekten er lagt
på gjennomføring av de ulike delene av en kvalitativ undersøkelse.
Vi vil se på hvordan det teoretiske grunnlaget for en undersøkelse legger føringer
på hvilke forskningsspørsmål som stilles og hvordan et empirisk materiale
analyseres. Forskningsetiske spørsmål (personvern) vil stå sentralt. Studentene
vil gjennom forelesninger og praktiske øvelser få kunnskap om bruk av tidligere
forskning i en undersøkelse (literature review).
De vil lære å planlegge og å gjennomføre feltobservasjon og ulike former for
intervju: personlige intervju, intervju der informanten representerer en
organisasjon, institusjon eller lignende og fokusgruppeintervju. Forelesninger og
øvelser i analyse av intervjumateriale og dokumenter vil være en viktig del av
emnet. I tillegg til får studentene kjennskap til innsamling og analyse av andre
former for kvalitativt materiale, for eksempel bilder, dokumentarfilm og
feltobservasjoner.
Emnet er satt sammen av en fellesdel (omlag 80 %) for alle som tar emnet og en
spesialisering (omlag 20 %). Fellesdelen skal gi innføring i de metodiske
tilnærminger alle som tar disse mastergradene bør kjenne til. Det er to
spesialiseringer, og studenten skal velge en av dem: Enten fordypning i feltarbeid
med intervju og observasjon, eller i kvalitative, komparative studier (QCA).
Læringsutbytte
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
- God kunnskap om kvalitativ forskning
- God kunnskap om etiske retningslinjer for kvalitativ forskning
- Kunnskap om hvordan en anvender faglitteratur i et prosjekt
- Forståelse for en forskningsprosess fra planlegging til rapport/oppgave
Ferdigheter:
- kunne gjennomføre alle delene av en kvalitativ undersøkelse på egen hånd
9
- evne til å bruke faglitteratur i en forskningsprosess og i rapporter/oppgaver
- kunne analysere ulike former for forskningsmateriale
Kompetanse:
- være i stand til å gjennomføre en mindre samfunnsvitenskapelig undersøkelse
med kvalitativ vinkling, for eksempel eget mastergradsprosjekt
Undervisnings- og
arbeidsform
Undervisning består av forelesninger (ca. 20 timer) og seminar med praktiske
øvelser og gruppearbeid (ca. 60 timer). Det totale undervisningsomfanget er på
omtrent 80 timer. Emnet gis vanligvis med intensiv undervisning som strekker
seg over 3 - 5 uker, der det inngår omlag 2 uker campus-undervisning.
Gruppearbeid skal skje på campus med veiledning av faglærer. I særlige tilfeller
kan en avtale nettbaserte grupper som vil få veiledning på nett underveis.
Emnet bygges opp som en forskningsprosess med forberedelse av et prosjekt,
gjennomføring ved innsamling av forskningsmateriale, analyse av data og
utarbeidelse av en rapport. I løpet av emnet skal studentene i grupper på 3-5
studenter utvikle og gjennomføre et lite prosjekt. Studentene kan velge mellom
et prosjekt med fokus på intervju/feltarbeid eller et prosjekt som er knyttet til
komparativ case analyse (QCA).
Det er ikke anledning til å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre.
Kvalitetssikring av emnet
Emnet evalueres en gang per programperiode, med underveisevaluering og
sluttevaluering. Evaluering foretas vanligvis muntlig, slik at studentene og
faglærer kan komme i dialog om eventuelt behov for endringer. Evalueringen
gjennomgås av faglærer og drøftes av programstyret.
Arbeidskrav
1) For studenter som ved opptak til masterprogrammene ikke har et grunnlag i
kvalitativ metode tilsvarende det nivået som oppnås gjennom SVF-1050, er det
krav om gjennomføring av et ikke studiepoenggivende forkurs.
a) Deltakelse i forelesninger på forkurs
b) Godkjent skriftlig arbeidskrav (2-3 sider) ut fra oppgitt oppgavetekst. Vurderes
av faglærer som godkjent/ikke godkjent.
2) Obligatorisk frammøte på forelesninger. Ved fravær utover 25 % vil
arbeidskravet ikke bli godkjent.
3) Obligatorisk deltakelse i gruppearbeid på campus (eller nettbasert gruppe
etter avtale med faglærere).
4) Innlevering av materiale for analyse, for eksempel transkriberte intervju.
Eksamen og vurdering
Eksamensform:
Mappeeksamen som består av en felles rapport fra gruppearbeid
(gruppeoppgave) på 15-20 sider, og to individuelle oppgaver. I gruppeoppgaven
blir det gjort rede for planlegging og gjennomføring av et forskningsprosjekt,
samt analyse av materialet fra prosjektet. Gruppeoppgaven vurderes til
bestått/ikke bestått av sensorene, og den skal være en jevnt god prestasjon som
er tilfredsstillende på de fleste områder. Gruppeoppgaven må være vurdert til
bestått for at de individuelle oppgavene skal vurderes.
10
To individuelle oppgaver (hjemmeeksamen), hver på 4-5 sider (opptil 2000 ord)
som skrives over oppgitt tekst/utdelt materiale og skrives med en frist på to
dager. Begge oppgavene må være bestått. Oppgavene vurderes samlet og teller
50 % hver.
Eksamen vurderes med en karakterskala fra A-F, hvor A er beste karakter, E er
dårligst og F er stryk/ikke bestått.
Ved “ikke bestått” på felles rapport (gruppeoppgave) må gruppen levere ny
rapport og deltakerne kan gå opp til kontinuasjonseksamen. Om en av
kandidatene får F, og gruppeoppgaven er bestått, kan vedkommende melde seg
til kontinuasjonseksamen med den samme gruppeoppgaven som tidligere er
levert.
Kontinuasjonseksamen
Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F.
Pensum
Forkurs (Obligatorisk arbeidskrav for studenter som ikke har SVF-1050 eller
tilsvarende). Innføringsbok ca. 200 sider.
Pensum på emnet:
Ca. 800 sider litteratur, inkl. ca. 100 sider innenfor et forskningstema (oppgitt).
Pensum som har vært lagt opp på andre emner må skiftes ut i samråd med
faglærer. Ved endringer må endringsskjema for pensum leveres.
Undervisnings- og
eksamensspråk
Undervisningsspråk er norsk. Eksamen kan avlegges på norsk eller annet
skandinavisk språk. Det kan søkes instituttet om å avlegge eksamen på engelsk.
Privatister
Nei
11
Navn
Emnekode og emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav
Faglig innhold
Læringsutbytte
Kvantitativ metode
Quantitative research method
SVF-3004
Teoretisk og praktisk (pc-lab)
10 studiepoeng
Obligatoriske forkunnskapskrav SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode
Forkunnskapskrav: avlagt bachelorgrad hvor det inngår en fordypning på
minimum 80 studiepoeng sosiologi eller tilsvarende (jfr. opptakskrav for
masterprogrammet i sosiologi). Emnet er også åpent for studenter som oppfyller
opptakskrav for masternivå innen andre samfunnsvitenskapelige fag. Det kreves
at studenter har tatt SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode eller tilsvarende
Emnet fokuserer på elementær sannsynlighetsregning (Sentralgrenseteoremet,
z-distribusjoner, t-distribusjoner, F-distribusjoner), hypotesetesting, analyse av
kategoriske data (Chi-kvadrat), korrelasjon (Pearson og Spearman),
variansanalyse (ANOVA og MANOVA), simpel regresjon og multippel regresjon
(OLS).
Etter bestått emne skal studentene har følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse: forstå og kunne gjennomføre forskjellige typer
hypotesetesting, multippel regresjon og multippel variansanalyse.
Ferdigheter: være i stand til å gjennomføre, forstå og fortolke multivariate
statistiske modeller og tilpasse statistiske analysestrategier til forskjellige typer
data
Undervisnings- og
arbeidsform
Kvalitetssikring av emnet
Arbeidskrav
Eksamen og vurdering
Kompetanse: kompetanse innen databehandling og praktiske statistiske analyser
basert på kvantitative spørreundersøkelser - kompetanse til å anvende dette i
praktiske analyser av sosiologiske data
Læringsformer og aktiviteter: Emnet består av omtrent 20 timer med forelesning
og omtrent 20 timer med seminar i form av praktiske øvelser på pc-lab, der
studentene får opplæring i et aktuelt databehandlingsprogram. Studentene får
på denne måten kunnskap om både teorier innen kvantitativ metode og
praktiske ferdigheter i forhold til gjennomføring av kvantitative dataanalyser.
Emnet evalueres en gang per programperiode, med underveisevaluering og
sluttevaluering. Underveisevaluering foretas muntlig sammen med faglærer for å
fange opp ev. behov for endringer. Sluttevalueringen foretas vanligvis skriftlig.
Evalueringen gjennomgås av faglærer og drøftes i programstyret.
Obligatorisk oppmøte på undervisning og innlevering av ukentlige
øvingsoppgaver. Ved fravær utover 20 % vil arbeidskravet ikke bli godkjent.
Alle øvingsoppgaver skal leveres inn. Ved fravær grunnet sykdom gis det derfor
utsettelse på innlevering av øvingsoppgave tilsvarende tiden studenten er
sykemeldt.
Eksamen består av to deler:
1) Mappeeksamen hvor studentene leverer inn oppgaver som deles ut etter hver
undervisningstime. Disse leveres tilbake på påfølgende forelesning med
kommentarer og rettelser.
12
Kontinuasjonseksamen
Pensum
Undervisnings- og
eksamensspråk
Privatister
2) Hjemmeeksamen: Skriftlig besvarelse på 4000 ord (ca. 10 sider) over en gitt
problemstilling som deles ut på nest siste forelesning og leveres inn til en gitt
frist. Det gis en samlet vurdering av begge innleveringene hvor hver av de to
teller 50 % hver. Eksamen vurderes med en karakterskala fra A-F, hvor A er beste
karakter, E er dårligst og F er stryk/ikke bestått.
Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F.
Løvås, Gunnar G.: Statistikk, Universitetsforlaget 2004. 2. Utgave, kap. 1, 2, 3, 4,
5, 6, 7, 8
Norsk. Eksamen kan avlegges på norsk eller annet skandinavisk språk. Det kan
søkes instituttet om å avlegge eksamen på engelsk.
Nei.
13
Navn
Emnekode og emnenivå
Emnetype
Omfang
Risikoanalyse og -styring
Risk analysis and risk management
SVF-3204
Teoretisk.
Emnet er forbeholdt studenter med studierett på master i samfunnssikkerhet.
10 studiepoeng
Anbefalte
forkunnskaper
Læringsutbytte
SVF-2103 Risikoanalyse
Forkunnskapskrav
Faglig innhold
Ingen
Emnet tar for seg sentrale tema knyttet til risikoanalyse og -styring. Studentene
skal få dypere kunnskap om, og forståelse for risiko, risikoanalyser og
risikostyring.
Kjenne igjen, beskrive og skille mellom, samt evaluere godheten av, ulike
konsepter, prinsipper og metoder innen risikoanalyse og risikostyring.
Følgende tema vil bli særlig vektlagt:
- Risikoperspektiver
- Hvordan planlegge, gjennomføre og bruke risikoanalyser
- Risikoanalysemetoder
- Prinsipper for risikostyring
- Kost-nytteanalyser
- Føre-var og forsiktighetsprinsippet
- ALARP-prinsippet
- Risikoakseptkriterier
- Beslutninger under usikkerhet
Undervisnings- og
arbeidsform
Arbeidskrav
Forelesninger og gruppearbeid med presentasjoner
Eksamen og vurdering
4 timers skriftlig eksamen. Ingen hjelpemidler tillatt. Karakter A – F.
Kvalitetssikring av
emnet
Pensum
Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette.
2 sett øvingsoppgaver
Aven T, Røed W & Wiencke HS (2008) Risikoanalyse: prinsipper og metoder, med
anvendelser. Oslo: Universitetsforlaget.
Aven T (2007) Risikostyring: grunnleggende prinsipper og ideer. Oslo:
Universitetsforlaget.
Aven T (2012) The risk concept—historical and recent development trends.
Reliability Engineering & System Safety, 99: 33-44.
Aven T (2013) Practical implications of the new risk perspectives. Reliability
Engineering & System Safety, 115: 136-145.
Aven T & Krohn BS (2014) A new perspective on how to understand, assess and
manage risk and the unforeseen. Reliability Engineering & System Safety, 121: 110.
Privatister
Alle presenterte (forelesnings)notater og problemer/oppgaver.
Nei
14
Navn
Emnekode og emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav
Anbefalte forkunnskaper
Faglig innhold
Læringsutbytte
Undervisnings- og
arbeidsform
Kvalitetssikring av emnet
Arbeidskrav
Eksamen og vurdering
Pensum
Undervisnings- og
eksamensspråk
Privatister
Krisehåndtering
Krise handtering
Crisis management
SVF-3202
Teoretisk.
Emnet er forbeholdt studenter med studierett på master i samfunnssikkerhet.
10 studiepoeng
Ingen, men fordel med gjennomført SVF-2106
SVF-1205: Risiko, samfunn og infrastruktur
Emnet er en analytisk fordypning i krisens natur og dynamikk, og vi gjennomgår
sentrale teorier og utfordringer i nasjonal og internasjonal krisehåndtering.
Følgende tema blir særskilt vektlagt:
- Utvikling, forståelse og håndtering av ulike typer kriser.
- Teoretiske og praktiske analyser av de organisatoriske utfordringene moderne
krisehåndtering representerer
- Oppbyggingen av det norske systemet for krisehåndtering og redningstjeneste.
- Menneskelige reaksjoner i og etter krisesituasjoner.
- Komplekse kriser som internasjonalt humanitært fenomen og organisatorisk
utfordring.
Etter endt emne forventes det at studentene skal ha dybdekunnskap om: 1)
krisens natur og hva som kjennetegner ulike typer kriser på nasjonalt og
internasjonalt nivå; 2) innsikt i ansvarsforhold og erfaringer med planlegging,
samordning og håndtering av krisesituasjoner; 3) kunnskaper om menneskelige
reaksjoner i akutte krisesituasjoner og ulike typer debrifinger etter traumatiske
hendelser. Studentene skal etter endt emne ha oversikt over en del sentrale
teorier om krisehåndtering på samfunns- og organisasjonsnivå.
Undervisningen vil være lagt opp som forelesninger, seminar og
studentpresentasjoner. Det legges vekt på å invitere eksterne forelesere med
spesiell kunnskap og erfaring i krisehåndtering.
Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette.
Obligatorisk(e) undervisningsaktivitet(er) som må være bestått
1. Fremleggelse av pensumartikkel.
Studentene skal forberede et innlegg basert på en pensumartikkel og legge det
frem for resten av klassen.
4 timers skriftlig eksamen. Ingen hjelpemidler tillatt. Karakter A - F
Sentrale bøker:
Rhosenthal U, Boin R.A, Comfort, L.K: Managing Crisis. Threats, dilemmas and
opportunities. Charles C. Thomas Publisher, USA 2001
Ursano, R.J., McCaughey, B.G., Fullerton, C.S: Individual and community
responses to Trauma and Disaster. Cambridge University Press, 1994.
Artikler
Øvrig pensum kunngjøres ved semesterstart.
Norsk
Nei
15
Navn bokmål
Navn nynorsk
Navn engelsk
Emnekode og emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav
Faglig innhold
Masteroppgave i samfunnssikkerhet, med fordypning i sikkerhet og
beredskap i nordområdene
Masteroppgåve i samfunnstrygging, med fordjuping i trygging og beredskap i
nordområda
Master’s Degree Thesis in Societal Safety, specialization in safety and
emergency preparedness in the High North
SVF-3920
Teoretisk.
Emnet er forbeholdt studenter med studierett på master i
samfunnssikkerhet.
30 studiepoeng
For å kunne ta eksamen må studenten ha bestått minimum 80 studiepoeng av de
obligatoriske og valgfrie emnene som inngår i masterstudiet.
Hovedmålet med masteroppgaven er at studenten skal gjennomføre et
selvstendig forskningsarbeid. Masteroppgaven skal ta utgangspunkt i en
teoretisk eller empirisk problemstilling innen studieprogrammets
rammer.
Studenten skal vise evne til systematisk tenkning, faglig fordypning og
vitenskapelig analyse. I tillegg skal studenten få trening i å anvende
relevante kilder for å vise hvordan eget arbeid kan plasseres i forhold til
eksisterende forskning. Ved hjelp av teori, forskningsmetode og
innsamlede data skal studenten utarbeide en skriftlig masteroppgave.
Relevans i studieprogram
Læringsutbytte
Instituttet vil være behjelpelig med forslag til masteroppgave, samt
veiledere og eventuelt andre kontaktpersoner. Studenten skal selv finne
frem til og formulere problemstillinger i samråd med veileder. I samråd
med veileder utarbeides endelig problemstilling og prosjektbeskrivelse
for masteroppgaven.
Obligatorisk del
Etter å ha gjennomført masteroppgaven skal studenten ha følgende
læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
- Ha kunnskaper og forståelse om et avgrenset tema innen
samfunnssikkerhet.
- Ha utviklet sin evne til å arbeide med et utvalgt tema på en
vitenskapelig måte i et avgrenset tidsrom
Ferdigheter:
- Kunne utvikle en forskningsdesign og gjennomføre teoretiske- og/eller
empiriske analyser basert på eget eller foreliggende materiale
- Formidle resultatene i en vitenskapelig tilfredsstillende form.
Kompetanse:
- Kunne planlegge å gjennomføre mindre forskningsprosjekter
- Ha kjennskap til, og kunne anvende faglitteratur innenfor et
forskningsfelt
16
-
Kunne vurdere metodiske og teoretiske forutsetninger for
vitenskapelige undersøkelser
17
Undervisningsform og
arbeidsform
Arbeidet med masteroppgaven er normert til 30 studiepoeng som
tilsvarer ca. 5 måneders fulltidsarbeid. Undervisningen består av
kollektiv og individuell veiledning. Studenten vil få tildelt en individuell
veileder for masteroppgaven.
Eksamen og vurdering
Masteroppgaven bedømmes etter en skala fra A - F. Masteroppgaven er
et skriftlig arbeid. Det gjennomføres også muntlig eksamen, som er
justerende for karakteren. Se for øvrig retningslinjer for
masteroppgaven.
Kontinuasjonseksamen
Mastergradsoppgaven kan kun framlegges for ny sensur i bearbeidet eller
supplert form dersom arbeidet bedømmes til ikke bestått, jf. § 22 i
Eksamensforskriften.
Prosjektbeskrivelse må leveres innen oppgitt frist, og må være godkjent før
arbeidet med masteroppgaven kan påbegynnes.
Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette.
Arbeidskrav
Kvalitetssikring av
emnet
Undervisnings- og
eksamensspråk
Pensum
Privatister
Norsk. Eksamen kan avlegges på norsk eller annet skandinavisk språk. Det kan
søkes instituttet om å avlegge eksamen på engelsk.
Avhengig av problemstilling i mastergradsoppgaven
Nei
18