Nye søknader

Transcription

Nye søknader

REFERAT
Komitémøte REK sør-øst C
20. august 2015 0900-1600
Gullhaugveien 1-3
Fra komiteen:
Til stede:
Navn
Stilling
Medlem/Vara
Gry Oftedal
Etikk
Komitémedlem
Fredrik A. Dahl
Helsemyndighet
Komitémedlem
Britt Ingjerd Nesheim
Leder medisin
Komitémedlem
Christian Vesseltun
Lekrepresentasjon
Komitémedlem
Hanne Løvdal Gulseth
Nestleder medisin
Komitémedlem
Arne Lein
Pasientorganisasjon Komitémedlem
Mona Bekkhus
Psykologi
Komitémedlem
Ingrid Helen Ravn
Sykepleie
Komitémedlem
Thomas Olsen
Jus personvern
Vara
Forfall:
Navn
Stilling
Medlem/Vara
Lee Bygrave
Jus personvern Komitémedlem
Nye søknader
2015/999 Forlengelsesstudie av dinatriumfostamatinib til behandling av vedvarende / kronisk
immuntrombocytopeni (ITP)
Dokumentnummer: 2015/999-1
Dokumentkategori: Prosjektsøknad
Prosjektleder: Waleed Ghanima
Forskningsansvarlig: Østfold sykehus Fredrikstad
Biobank:
Eudra CT nr: 2013-005454-30
Prosjektomtale (Opprinnelig)
Dette er en åpen forlengelsesstudie av fostamatinib til behandling av pasienter med vedvarende eller kronisk
lavt nivå av blodplater ved immuntrombocytopeni (ITP). Blodplatene blir ved ITP brutt ned i en immunologisk
prosess og dette gir økt blødningsrisiko. ITP er hos voksne er ofte en vedvarende/ kronisk sykdom. Kun
pasienter som har deltatt i en av de to identiske studiene C-935877-047 eller C-935877-048 som er
placebokontrollerte studier med 24 ukers behandlingstid kan delta i denne studien, og de må enten ha fullført
en av disse studiene eller ha avsluttet behandlingen på grunn av mangel på effekt før studieslutt og etter uke
12. Behandlingsvarigheten i forlengelsesstudien er to år. Det primære formålet er å vurdere sikkerheten ved
langtidsbehandling med fostamatinib. Det sekundære formålet er å fastslå langtidseffekten når det gjelder å
oppnå og opprettholde et stabilt blodplatetall samt å undersøke fostamatinibs farmakokinetiske profil hos
disse pasientene.
Vurdering:
Dette er en forlengelsesstudie som vil inkludere pasienter som har deltatt i de foregående prosjektene
Dinatriumfostamatinib til behandling av vedvarende og kronisk immuntrombocytopeni (ITP), med REKreferanser 2015/683 og 2015/707. Designet i disse to foregående studiene er moderert etter merknader fra
både komiteen og ekstern konsulent, og komiteen legger derfor til grunn at de presiseringer knyttet til
sikkerhet og beredskap i hovedstudiene, naturlig videreføres i forlengelsesstudien.
Det betyr blant annet at de kliniske vurderingene av pasientenes blødningsfare også gjøres gjeldende her, og
at informasjonsskriv revideres på samme måte som i hovedstudiene, der dette er relevant.
Som en del av tilbakemeldingen fra søker i forbindelse med hovedprosjektene, berøres også aspekter knyttet
til vekslingen av non-responders ved tolv uker, mellom studiene. Søker angir i denne tilbakemeldingen
følgende: Protokollen for forlengelsesstudien oppgir at pasienter som ikke opplever noen nytte av å ta
fostamatinib etter 12 uker skal tas ut av studien, slik at fortsatt eksponering for fostamatinib blir begrenset når
nytte uteblir.
Komiteen forutsetter derfor at manglende endringer i blodplatetall ved tolv uker i forlengelsesstudien, fører til
at pasientene går ut av studien.
Ut fra dette setter komiteen følgende vilkår for prosjektet:
1.
2.
Sikkerhets- og beredskapsplan som skissert for primærstudiene, skal videreføres for
forlengelsesstudien.
Informasjonsskriv skal revideres i tråd med det som er gjort i primærstudiene.
Manglende effekt av fostamatinib ved tolv uker i forlengelsesstudien, skal føre til at pasientene tas ut av
studien.
Vedtak:
Prosjektet godkjennes under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles, jf. helseforskningslovens §§ 9 og
33.
I tillegg til vilkår som fremgår av dette vedtaket, er tillatelsen gitt under forutsetning av at prosjektet
gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av
helseforskningsloven med forskrifter.
Tillatelsen gjelder til 31.12.2017. Av dokumentasjonshensyn skal prosjektopplysningene likevel bevares inntil
31.12.2032. Opplysningene skal lagres avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en opplysningsfil.
Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato.
Komiteens avgjørelse var enstemmig.
2015/1242 Skjelettalder estimert ved hjelp av MRI (Magnetisk Resonans Imaging)
Prosjektleder: Alexandra Renee Hankin
Forskningsansvarlig: OUS Rikshospitalet
Biobank:
Eudra CT nr:
Prosjektet skal utvikle en ny metode til skjelettalderfastsettelse hos barn basert på evaluering av MR-bilder
istedenfor røntgen bilder av venstre hånd. Rtg bilder er fortsatt dagens gullstandard til tross for at metoden
innebærer ioniserende stråling og bygger på å sammenlige med bilder tatt av barn og ungdom på 1940-tallet,
og sammenligningen er helt subjektiv. MR opptak derimot er uten strålebelastning og svært nøyaktig, med
mulighet for gjøre evalueringsprosessen objektiv og automatisk. Dette vil føre til en sikrere og mer nøyaktig
fastsettelse av pasientenes modningsgrad i form av estimert skjelettalder, og derved også et bedre
behandlingsresultat (outcome) hos barn feks. operert for utligning av en benlengde-forskjell (anisomeli), der et
feilberegnet avvik fra det optimalt korrekte tidspunktet for operasjon kan føre til en uønsket stor forskjell ved
avsluttet vekst. Prosjektet utføres i samarbeid med flere andre europeiske sentre.
Vurdering:
Komiteen har vurdert prosjektsøknaden med tilhørende protokoll, men finner ikke å kunne godkjenne studien.
Nedenfor gis en begrunnelse for avslaget:
Det er i liten grad redegjort for rekruttering av kontrollgruppen (barn). Slik komiteen leser søknaden, er det
primært barn av kjente som vil rekrutteres til kontrollgruppen.
Helseforskningsloven § 18 oppstiller vilkår for forskning som inkluderer personer uten samtykkekompetanse.
Forskning som inkluderer mindreårige kan bare finne sted dersom eventuell risiko eller ulempe for personen
er ubetydelig. Komiteen mener det i liten grad er reflektert omkring dette i relasjon til bruk av kontrollbarn i
MR-maskin.
Det foreligger ingen beskrivelse av hvordan MR-undersøkelse av hånd skal gjennomføres, og det er for
komiteen uklart om hele barnet må inn i maskinen, eventuelt bare hånden.
Søknaden angir at det skal være både en pilot og en hovedstudie. Komiteen finner det uklart hvor piloten
ender og hovedstudien starter.
Det skal utveksles informasjon med 10 land innenfor EØS, men det er ikke opplyst hvilken informasjon som
skal overføres.
Informasjonsskrivet er preget av dårlig språk og er hverken alderstilpasset eller tilpasset roller i prosjektet
(deltaker eller kontroller). Det mangler henvisning til at deltakerne er dekket gjennom ordningen med Norsk
pasientskadeerstatning. Informasjonsskrivet omtaler for øvrig et spørreskjema som ikke er vedlagt søknaden.
Den fremlagte forskningsprotokoll er på 1/4 side, og fremstår som svært mangelfull. Komiteen viser i den
forbindelse til Forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning, hvor minstekravene til innholdet
i en forskningsprotokoll er angitt i § 8.
I henhold til helseforskningslovens § 10 skal komiteen foreta en alminnelig forskningsetisk vurdering av
prosjektet, og vurdere om prosjektet oppfyller kravene stilt i helseforskningsloven. Slik denne søknaden er
strukturert har ikke komiteen godt nok grunnlag for å foreta en slik vurdering.
Komiteen vil avslutningsvis gi uttrykk for at prosjektet fremstår som nyttig, og imøteser ny og omarbeidet
søknad.
Vedtak:
Prosjektet godkjennes ikke, jf. helseforskningsloven § 10.
Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jfr.
helseforskningsloven § 10, tredje ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C.
Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven § 29.
2015/1267 Maskebehandling av hjertesviktpasienter
Prosjektleder: Arild Hetland
Forskningsansvarlig: Sykehuset Østfold
Biobank:
Eudra CT nr:
Ca 50% av alle pasienter med alvorlig hjertesvikt har pustestopp om natten. Dette fører til dårlig nattesøvn
med mange oppvåkninger, redusert surstoff i blod og aktivering av stresshormoner som kan gi
rytmeforstyrrelser. På forhånd er disse pasientene spesielt mottakelige pga sin alvorlige hjertesvikt. En ny
type pustemaskin har vist seg nærmest fullstendig å eliminere pusteproblemet. I en studie vi gjorde nylig REC
nr 326 S-07095c viste vi at 3 mnd behandling med den maskinen gav bedre livskvalitet, bedre hjertefunksjon
og fysisk kapasitet. Andre studier har vist det samme, også økt overlevelse. EN KRISE HAR NÅ OPPSTATT.
En stor multisenterstudie på 1325 pas SERVE HF, hevder at de som bruker maskinen har økt dødelighet.
Stikk i strid med klinikk og tidligere funn. Vi er nødt til å ta maskinen fra våre pasienter som protesterer vilt.. VI
VIL NÅ UNDRESØKE HVORVIDT PARAMETRE NÅ ENDRER SEG ETTER 3 MND UTEN MASKIN. Dette er
en klinisk svært viktig us. og en utvidelse av forrige studie.
Vurdering:
Bakgrunnen for prosjektet er en ekstraordinær situasjon som har oppstått ved Sykehuset i Østfold, hvor en
type pustemaskin pasientene er svært fornøyd med, er trukket tilbake av produsenten. Prosjektet har som
formål å sammenligne kliniske parametere hos pasientene ved bruk av maskinen, med data tre måneder etter
at maskinen er inndratt.
Studien ligger således tett på klinisk og behandlingsmessig virksomhet. Søknaden bærer preg av at forskerne
også er behandlere, og at de kjenner pasientene det dreier seg om, ganske godt. I komiteens øyne kan denne
dobbeltrollen være krevende, og man oppfordrer til at prosjektgruppen er oppmerksom på dette aspektet, ikke
minst ved rekruttering av pasienter til studien.
Vedtak:
Prosjektet godkjennes, jf. helseforskningslovens §§ 9 og 33.
Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og
protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter.
2015/1269 En fase 2-studie av antistoff-radionuklid-konjugert 177Lu-DOTA-HH1 (Betalutin™) hos
pasienter med tilbakefall av CD37-positivt follikulært lymfom
Prosjektleder: Arne Kolstad
Forskningsansvarlig: Oslo Universitetssykehus
Biobank:
Eudra CT nr: 2015-001570-17
Betalutin er en ny form for radioimmunterapi som er utviklet for behandling av pasienter med tilbakefall av
CD37 positiv non Hodkin`s lymfom. Dette er en åpen fase II-studie i 2 deler hvor man i del 1 søker å finne
optimal dosering av Betalutin ved å sammenligne 3 forskjellige doseringer (15 MBq/kg henholdsvis med og
uten pre-dosering av HH1, samt 10 MBq/kg) og i del 2 vil undersøke ytterlige sikkerhet og effekt ved dosering
valgt på bakgrunn av analyser fra studiens del 1. Mål for studien er å identifisere optimal dosering av Betalutin
målt ved “overall response rate (ORR)” samt å undersøke varighet av respons, progresjonsfri overlevelse
(PFS), total overlevelse (OS), livskvalitet (QoL), samt sikkerhet og toksisitet for Betalutin. Pasientene vil bli
fulgt i 5 år.
Vurdering:
Deltakelse i denne studien medfører at det vil kunne bli tatt biopsi fra benmarg og tumor, dersom dette ikke
eksisterer fra før. Det er dessuten potent radioaktiv behandling det er snakk om. Komiteen mener
informasjonsskrivet er nøkternt og tydelig på hva deltakelse medfører av invasive inngrep, og forutsetter også
at pasientene gis grundig informasjon muntlig før inklusjon. I lys av dette – og av den alvorlige sykdommen
pasientene lider av – mener komiteen det er forsvarlig å gjennomføre prosjektet.
Som prosjektleders beskrivelse av studien også angir, består dette prosjektet av to deler. I del 1 er formålet å
finne optimal dosering av Betalutin, mens man i del 2 vil undersøke sikkerhet og effekt av den doseringen som
bestemmes etter prosjektets første del. Det skal inkluderes opp til 45 pasienter til første del, og videre 80
pasienter til studiens del 2. Fra Norge er det ønskelig å inkludere ca. 15 pasienter.
Det er noe grad av crossover mellom disse to delene, men nye pasienter vil også rekrutteres til del 2. For
komiteen er det litt uklart hvorvidt det i Norge vil inkluderes pasienter til del 2, som ikke også har gjennomført
del 1. Dersom det skal rekrutteres pasienter til del 2 i Norge, som ikke har gjennomgått del 1 av studien,
krever komiteen at det utarbeides separate skriv til hver av fasene, slik at pasientene ikke er i tvil om hva
deres deltakelse består i.
Komiteen forutsetter for øvrig at økonomisk avtale ettersendes, når denne er ferdigstilt.
1.
2.
3.
Det skal utarbeides separate informasjonsskriv til studiens to deler, i tråd med det ovennevnte, dersom
dette er aktuelt.
De reviderte skrivene skal sendes komiteen til orientering.
Økonomisk avtale skal ettersendes til orientering, når denne er klar.
Vedtak:
33.
2015/1270 Bruk av operasjonsbord sammenkoblet med daVinci-robot. En prospektiv en-armet studie
Prosjektleder: Arnulf Kjos
Forskningsansvarlig: Sykehuset Innlandet Hamar, Sykehuset Innlandet Hamar, Intuitive Surgical
Biobank:
Eudra CT nr:
Vanlige operasjonsroboter blir festet til pasienten via kanyler for operasjon. Da er allerede pasienten "leiret",
dvs pasienten er tippet i en retning som gjør at indre organer sklir unna og operasjonsfeltet blir eksponert.
Dette medfører i mange tilfeller ekstrem posisjonering av pasient med fare for leiringsskader. Intuitive Surgical
har nylig fått CE-godkjent et operasjonsbord som gjør at vi kan leire pasienten etter at roboten er tilkoblet.
Dette vil gi helt nye muligheter for tipping av pasienten under prosedyren uten å måtte fjerne alle tilkoblinger,
deretter omleire pasienten for så å koble på roboten påny. Spesielt for gastrokirurgiske prosedyrer vil dette
være fordelaktig. Vi ønsker å gjøre en single arm prospektiv studie som skal evaluere bordet etter at CEgodkjenning foreligger som ledd i en evaluering av sikkerhet og operasjonsteknisk forbedring.
Vurdering:
Denne studien er en verifisering av sikkerheten og nytteverdien av allerede CE godkjent utstyr innenfor tiltenkt
bruksområde, og komiteen har ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet.
Informasjonsskrivet
Komiteen mener informasjonsskrivet fremstår som godt og informativt, om enn noe langt.
Det bør nevnes spesifikt at deltakerne er dekket av produktansvarsloven og pasientskadeloven (NPEordningen).
Dette er oppdragsforskning, og det må derfor redegjøres for finansieringskilder og honorar. Den økonomiske
avtalen bes ettersendt.
1.
Informasjonsskrivet revideres i henhold til ovennevnte og sendes komiteen til orientering.
Vedtak:
Prosjektet godkjennes under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles, jf helseforskningslovens §§ 9 og
33.
Tillatelsen gjelder til 09.10.2015. Av dokumentasjons-og oppfølgingshensyn skal opplysningene likevel
bevares inntil 09.10.2020. Opplysningene skal lagres avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel-og en
opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato.
2015/1271 Tidlig oppdagelse av mulige varselsymptomer på psykose hos ungdom
Prosjektleder: Dag Vegard Skjelstad
Forskningsansvarlig: Vestre Viken
Biobank:
Eudra CT nr:
Hensikten med prosjektet er å undersøke forekomst og utvikling av antatt psykoserisiko, og prediksjon av
psykose, hos ikke-selekterte ungdom (12-17 år) i poliklinisk behandling. Dette er lite studert. Data samles dels
inn i vanlig klinisk praksis i BUPA, og dels av forskningsprosjektet gjennom oppfølgingsintervjuer av utskrevne
pasienter. Langtidsutfall undersøkes i nasjonale databaser. Årlig er ca. 1200 nye pasienter aktuelle for
studien. Alle nyhenviste ved BUP'ene bes om å fylle ut et screeningskjema (PQ-16) om psykoselignende
symptomer. De som skårer 6 eller flere symptomer siste måned intervjues med SIPS. Pasienter som vurderes
å være i mulig risiko følges opp av BUPA, og det gjøres årlig en ny vurdering i inntil 3 år. Også anamnestiske
opplysninger og informasjon om symptomer, diagnoser, familieforhold, oppvekstopplevelser m.m. benyttes for
å sammenligne ungdommer som anta å være og ikke være i risiko, og for å undersøke prediksjon av psykose.
Inklusjonen er flerårig.
Vurdering:
I dette prosjektet ligger de forskningsmessige intervensjonene tett opp til den kliniske behandlingssituasjonen
ungdommene befinner seg i, og i mange tilfeller er det også behandler selv som innhenter data. Et slikt design
fordrer stor grad av oppmerksomhet omkring de ulike rollene man innehar, ikke minst når man er hva.
Komiteen ser at data som samles inn i klinisk praksis er en rutinemessig del av behandling, og at det deretter
skal gjøres oppfølgingsintervjuer. Søknaden bærer også preg av at man har tenkt godt gjennom hvilken
situasjon ungdommene befinner seg i, med tanke på sårbarhet, og det er lagt opp til veltilpassede tiltak og
beredskap i studien.
Komiteen maner likevel til at man underveis i prosjektet er seg svært bevisst hvilken «hatt» man har på.
Det angis i søknaden følgende om selve samtykkeinnhentingen: Ved tilbakemelding til pasient og pårørende
etter endt utredning, informeres disse om forskningsprosjektet av utrederen, gis anledning til å stille spørsmål
og spørres om skriftlig samtykke til deltakelse i studien/tillatelse til å kunne benytte nærmere angitte
helseopplysninger i forskningsøyemed.
Dette er nettopp en slik situasjon hvor forsker må være seg bevisst kombinasjonen av forskning og
behandling. Komiteen legger til grunn at det i denne situasjonen – som sikkert kan fremstå som ubehagelig for
ungdommene og deres foreldre – gis nøytral informasjon om prosjektet, og understrekes at forskningen er
uavhengig av tilbud om videre behandling. Komiteen forutsetter at deltakerne gis betekningstid til å vurdere
forespørselen.
Komiteen minner dessuten om at de fleste av ungdommene vil gå fra å være mindreårige til å bli myndige i
løpet av prosjektperioden. Det må således innhentes nye samtykker fra deltakerne selv, når disse fyller 16 år,
der det er foreldre som har avgitt stedfortredende samtykke.
Under søknadens del Kompensasjon for forskningsdeltakere angis det at det gis ingen direkte økonomisk
kompensasjon, men det vurderes om man skal la pasienter som fyller ut screeningskjemaet være med i
trekning av ipad’er eller lignende for å få opp svarprosenten. Komiteen leser søknaden dithen at dette
spørsmålet er uavklart, og har derfor ikke tatt stilling til det. Spørsmålet om honorering til deltakere må derfor
søkes komiteen som en endring, jf. helseforskningslovens § 11, hvis dette blir aktuelt. Komiteen vil også
oppfordre prosjektgruppen til å vurdere om det kan være bedre å gi en mindre individuell påskjønnelse, da en
iPad kan virke såpass fristende for målgruppen at det kan være avgjørende for om de blir med i studien.
1.
2.
3.
Deltakerne skal gis betenkningstid før de avgir sitt samtykke til deltakelse.
Nye samtykker må innhentes når ungdommene fyller 16 år.
Eventuell påskjønnelse for deltakelse, må søkes REK som en endringssøknad, i tråd med
helseforskningslovens § 11.
Vedtak:
33.
Tillatelsen gjelder til 31.12.2041. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt
år fra denne dato.
2015/1272 MR basert T-klassifisering av overflatiske svulster i endetarm
Prosjektleder: Ellen Viktil
Forskningsansvarlig: klinikk for diagnostikk og intervensjon
Biobank:
Eudra CT nr:
Formål: Undersøke om MR bekken etter Bisacodyl miniklyster øker nøyaktigheten for stadieinndeling av
overflatiske svulster i endetarmen. I delstudie registrere Bisacodyls effekt på slimhinnene i endetarmen.
Sammenligne nøyaktighet for klinisk undersøkelse inklusive endorektal ultralyd ERUS med nøyaktighet ved
MR undersøkelse or en undergruppe av pasienter . Metode: Prospektiv studie av 75 pasienter med påvist
antatt godartet polypp eller tidlig kreftsvulst. Funnene vil bli sammenlignet med histopatologi og nøyaktighet
for hvert enkelt stadium beregnet. Begrunnelse: Bisacodyl gir ødem i tarmveggen som vi mener gjør
vurderingen av svulstens infiltrasjonsdybde bedre og dermed stadieinndeling lettere. Nytteverdi: MR
undersøkelse ved svulster i endetarmen er mer utbredt enn ultralyd og en bedring av MR teknikken og
dermed nøyaktigheten, vil kunne gi bedre preoperativ kartlegging til flere pasienter og dermed pasient
tilpasset minimal invasiv behandling der dette er mulig.
Vurdering:
Komiteen mener dette er et godt og nyttig prosjekt. Det er snakk om utvikling av nye former for diagnostikk
som kan gi ny kunnskap om en potensielt alvorlig sykdom.
Det fremgår at prosjektleder ikke har Ph.D. Det tilligger REK å vurdere prosjektleders kvalifikasjoner, og hvilke
krav som skal stilles må avgjøres konkret, der forskningens omfang og art, hensynet til forskningsdeltakerne
og hovedkravet om forsvarlighet vil være avgjørende. Komiteen finner det ikke nødvendig å stille krav om
doktorgradskompetanse i dette prosjektet, og legger til grunn at prosjektleder gjennom sin utdanning og
erfaringsbakgrunn er tilstrekkelige kvalifisert.
Det fremgår av søknaden at kodelisten vil ligge i låst skap på prosjektleders låste kontor i 10 år for mulighet
for etterprøving av data. Deretter blir listen makulert. Komiteen bemerker at det er etablert praksis i REK at
data lagres avidentifisert i fem år etter prosjektslutt. Deretter skal opplysningene slettes eller anonymiseres
innen et halvt år. Komiteen forholder seg til denne praksis også i aktuelle prosjekt.
Informasjonsskrivet
Pasientinformasjonen gir ingen informasjon om delstudien (Bisacodyl-studien), og komiteen kan heller ikke se
at det er redegjort for bivirkninger av klyster og/eller medikamenter.
Videre må det gis en redegjørelse for hva som skjer dersom man velger å ikke delta i studien.
Det bør fremgå at deltakerne er dekket av produktansvarsloven og ordningen med Norsk
pasientskadeerstatning (NPE).
1.
Informasjonsskrivet revideres i henhold til ovennevnte og sendes komiteen til orientering.
Vedtak:
33.
Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven § 29.
2015/1273 Akershus Hjerteundersøkelse 4-studien
Prosjektleder: Helge Røsjø
Forskningsansvarlig: Akershus universitetssykehus, Akershus universitetssykehus
Biobank:
Eudra CT nr:
Hovedmålet for dette prosjektet er å avklare om en tidlig kardiologisk vurdering blant uselekterte pasienter
med akutt pustebesvær kan redusere liggetiden på sykehuset. Bakgrunnen for studien er at dette er en
heterogen gruppe pasienter med betydelig kort- og langtidsmortalitet, hvor en forsinkelse i diagnostiseringen
kan ha store konsekvenser for livskvalitet og overlevelse i sykdomsforløpet, samt øke liggetiden. Vi tror en
tidlig og strukturert kardiologisk vurdering av noen få parametere med blant annet ultralyd av hjertets struktur
og funksjon kan bidra til korrekt diagnose tidlig i sykdomsforløpet, og dermed få satt i gang adekvat
behandling. Dette vil være et prosjekt på Akershus universitetssykehus med rot i hjerteforskningsmiljøet, i
samarbeid med flere andre indremedisinske avdelinger. Helge Røsjø vil fungere som prosjektleder, og Erika
Nerdrum Aagaard og Brede Alexander Kvisvik vil ha ansvar for gjennomføring av den tidlige kardiologiske
vurderingen.
Vurdering:
Fredrik A. Dahl ble vurdert inhabil og fratrådte under komiteens behandling av prosjektet.
Prosjektgruppen ønsker å inkludere pasienter som på grunn av akutt alvorlig sykdom ikke har evne til å gi
samtykke ved sykehusinnleggelse. Det skisseres en løsning som innebærer innhenting av skriftlig samtykke
en av de første dagene etter stabilisering av pasientens tilstand.
Fra søknaden siteres: «I disse tilfellene vil pasienten motta muntlig informasjon om studien, noe som så vil
nedtegnes i pasientens journal, og vi vil kun gjennomføre undersøkelser som er klinisk relevante (etablerte
hjertemarkører sammen med annen blodprøvetaking og en kort ultralyd av hjertet). Et upartisk vitne bør være
tilstede under samtykke-prosessen og dette vil dokumenteres i pasientjournalen. Dersom pasientene senere
ønsker det, så vil opplysninger samlet inn i studien bli slettet.»
Komiteen ser det vitenskapelige behovet for å inkludere pasienter med mest alvorlig sykdom, og mener
situasjonen disse pasientene befinner seg i ved innleggelsen har mye til felles med en klinisk nødsituasjon.
Helseforskningsloven § 19 regulerer forskning i kliniske nødsituasjoner. I litra a) til d) oppstilles vilkår for
gjennomføringen, mest sentralt er at risiko eller ulempe for personen skal være ubetydelig. Det fremgår av
bestemmelsens siste ledd at vedkommende eller dennes nærmeste pårørende så snart som mulig skal gis
informasjon om forskningen. Samtykke etter hfl.§13, jf.§ 17, er en forutsetning for videre forskning og skal
innhentes så snart som mulig.
Komiteen finner å kunne innvilge en løsning for samtykkeinnhenting for ikke-samtykkekompetente på basis av
helseforskningsloven § 19.
Når det gjelder beskrivelsen av fremtidig forskning, herunder genetiske undersøkelser, registerkoblinger og
eventuelle oppfølgingsundersøkelser, så er dette for bredt fremstilt til at komiteen kan ta stilling til dette på
nåværende tidspunkt. Det må foretas presiseringer, og godkjenning av fremtidig forskning må søkes særskilt
som endringsmeldinger.
Det søkes om tillatelse til å oppbevare opplysninger frem til 2050. Hensett til studiens langtidsperspektiv,
finner komiteen etter omstendighetene å kunne akseptere den lange oppbevaringstiden.
Det bes i vedlagte informasjons-/samtykkeskriv om tillatelse til å kontakte pårørende for å kunne motta og
kontrollere opplysninger om sykelighet og mortalitet. Komiteen finner ikke å kunne godkjenne en slik
fremgangsmåte for innhenting av sensitive opplysninger.
Informasjonsskrivet må justeres i forhold til at komiteen ved behandling av denne søknaden ikke har tatt
stilling til fremtidig forskning.
Det søkes om opprettelse av en spesifikk forskningsbiobank med navn ACE 4 i prosjektet.
Ansvarshavende for forskningsbiobanken er Helge Røsjø.
Forskningsansvarlig er Akershus universitetssykehus.
Forskningsbiobanken vil bestå av blodprøver.
Komiteen setter en tidsavgrensning for forskningsbiobanken tilsvarende prosjektets sluttdato, det vil si
01.09.2050. Deretter skal materialet behandles i henhold til helseforskningsloven § 30.
Komiteen legger til grunn at det ikke vil være aktuelt med utførsel av materialet til utlandet. Dersom slik
utførsel blir aktuelt, vil dette kreve søknad til REK, jf. helseforskningsloven § 29.
1.
2.
3.
Fremtidig forskning, herunder genetikk, må søkes særskilt som endringsmelding.
Pårørende kan ikke kontaktes for innhenting av helseopplysninger.
Informasjonsskrivet revideres i henhold til ovennevnte og sendes komiteen til godkjenning.
Vedtak:
33.
Komiteen godkjenner opprettelse av forskningsbiobanken ACE 4 i tråd med det som er angitt i
prosjektsøknaden. Biobankregisteret vil bli underrettet ved kopi av dette brev.
bevares inntil 2055. Opplysningene skal lagres avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel-og en opplysningsfil.
2015/1275 Stammebehandling for voksne - hva hjelper for hvem?
Prosjektleder: Hilda Sønsterud
Forskningsansvarlig: Statped
Biobank:
Eudra CT nr:
Stamming oppleves og håndteres forskjellig. Målet med forskningsprosjektet er å undersøke om en
kombinasjon av logopedisk oppfølging og mindfulness-basert, kognitiv terapi (MBCT) kan være
hensiktsmessig, med sikte på å bedre stammingen og håndteringen av den. Ved å identifisere hvilke mål
personen selv har for oppfølgingen, og hvilke tiltak som erfares effektive for den enkelte, kan behandlingen
bidra til en mer aktiv deltakelse i kommunikasjon, og derved bedret livskvalitet. Flerkasusstudie n=20. Studien
tar i bruk både kvantitativ og kvalitativ metode. Effekt over kort og lang tid vil bli kontrollert og sammenliknet i
forhold til individuell baseline. Studien baserer seg på graderingsskaler, selvrapportering, observasjon og
samtaler for å kunne vurdere symptomnivå, behandlingsutfall og også livskvalitet. Audiovisuelle opptak vil bli
brukt både i og utenfor klinikk.Parametrisk statistikk med validerte skalaer vil bli brukt i analysen.
Vurdering:
Komiteen har ingen innvendinger til designet i studien, og mener formålet med prosjektet er positivt.
Vedtak:
år fra denne dato.
2015/1277 Kognitiv funksjon hos kreftpasienter over 60 år
Prosjektleder: Inger Utne
Forskningsansvarlig: Høgskolen i Oslo og Akershus
Biobank:
Eudra CT nr:
Hensikten med denne studien er å skaffe mer kunnskap om hvordan det går med eldre over 60 år som får
kreft og blir behandlet med kjemoterapi. Spesielt er vi interessert i å studere om, og eventuelt hvordan den
kognitive funksjonen – det vil si konsentrasjon, problemløsning og oppfattelse – utvikler seg fra før
behandlingen starter og fram til ett år etter. Dette prosjektet er en kvantitativ studie og vil innhente data fra
spørreskjema og tester. Å skaffe seg mer kunnskap om dette feltet er viktig først og fremst fordi antallet eldre
med kreft viser en sterk økning. Alle disse skal gjennom et behandlingsforløp som for den enkelte pasient kan
være meget krevende, og etter behandlingen skal de leve med opplevelsen av å ha gjennomgått et
sykdomsforløp. Når vi får bedre innsikt i den kognitive funksjonen til eldre kreftpasienter, har vi bedre mulighet
til å tilpasse behandlingen til den enkelte pasient.
Vurdering:
Ingrid Helen Ravn ble ansett inhabil og fratrådte under komiteens behandling av prosjektet.
Komiteen oppfatter dette som en ryddig og oversiktlig søknad, og har ingen forskningsetiske innvendinger til
studiens design. Prosjektet virker generelt å ha forståelse for deltakernes belastning, og studien synes
innrettet deretter.
Komiteen finner pasientinformasjonen tilfredsstillende, men det bør spesifikt nevnes at deltakerne er dekket
gjennom ordningen med Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Det er ikke nødvendig å sende inn revidert
informasjonsskriv.
Vedtak:
2015/1279 Nordisk studie av læring og veiledning i psykoterapi (NORTRAS). Utvikling av klinisk
kompetanse og ferdigheter
Prosjektleder: Hanne Strømme
Forskningsansvarlig:
Örebro universitet, Psykologisk institutt, Psykologisk institutt, Psykologisk institutt,
Institut for Psykologi, Psykologiska institutionen
Biobank:
Eudra CT nr:
The Nordic Psychotherapy Training Study (NORTRAS) studerer opplæring ved psykologutdanningen ved fem
universiteter i Danmark, Sverige og Norge, og deltar i den internasjonale opplæringsstudien SPRISTAD ved
Society for Psychotherapy Research. Formålet med prosjektet er å utvikle kunnskap om forhold som er av
betydning for opplæring og utøvelse av effektiv psykoterapi. Utvikling av begrepet klinisk kompetanse er et
overordnet formål. Forskningsspørsmålene vil bli besvart ved bruk av en rekke kvantitative og kvalitative
forskningsmetoder. Datamaterialet består av videopptak av terapitimer og gruppeveiledning ved
universitetsklinikkene, samt selvutfyllingsskjemaer og intervjuer av deltakerne. Økt kunnskap om opplæring av
terapi vil bidra til å bedre kvaliteten på læringsprogrammene, som i sin tur vil sikre den profesjonelle kvaliteten
og komme klienter til nytte. Psykologer har et bredt nedslagsfelt, og optimalisering av psykologutdanningen vil
derfor ha stor samfunnsmessig betydning.
Vurdering:
Komiteen viser til søknadens del 2.4.2 Beskrivelse av forskningsdeltakere/utvalg, hvor det angis:
NORTRAS-studien har som formål å studere psykologistudenters terapeututvikling, opplæring og psykoterapi.
Denne forståelsen av prosjektets formål er gjennomgående i søknaden; det er kunnskap om kvaliteten ved
læringsprogrammene innenfor psykologutdanningen ved skandinaviske universiteter man ønsker å erverve.
Helseforskningslovens gjelder for medisinsk og helsefaglig forskning, forstått som virksomhet som utføres
med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom, jf. helseforskningslovens §
4.
Prosjektet er etter komiteens vurdering ikke fremleggelsespliktig, jf. helseforskningslovens § 4 annet ledd.
Prosjektet kan gjennomføres uten REK-godkjenning.
Komiteen antar for øvrig at prosjektet kommer inn under de interne regler for behandling av pasient/helseopplysninger som gjelder ved ansvarlig virksomhet. Søker bør derfor ta kontakt med enten
forskerstøtteavdeling eller personvernombud for å avklare hvilke retningslinjer som er gjeldende.
Vedtak:
Etter søknaden fremstår prosjektet ikke som medisinsk eller helsefaglig forskning, og det faller derfor utenfor
helseforskningslovens virkeområde, jf. § 2.
2015/1280 Endringer i muskel- og seneapparatet ved beinforlengelse
Prosjektleder: Ivan Hvid
Biobank:
Eudra CT nr:
Forskningen skal gi ny kunnskap om hvilke endringer som skjer i muskel- og seneapparatet ved forlengelse
av lår- eller leggbeinet med en innvendig forlengelsesnagle. Vi ønsker å finne ut hva som skjer lokalt i
muskelen på cellenivå, ved å gjøre undersøkelser med ultralyd før, underveis og etter forlengelsesprosedyren,
samt vevsprøver av muskel- og senevev før og etter forlengelse. Vi skal også se hvordan styrke,
bevegelighet, smerte og livskvalitet påvirkes av forlengelsesprosedyren.
Vurdering:
Komiteen har ingen innvendinger til designet i studien, men merker seg at det for gruppen som skal gjennom
leggforlengelse kan bli aktuelt med et ekstra snitt på opptil 2 cm lengde i forbindelse med biopsi. Søker
argumenterer med at dette ekstra snittet ikke vil gi noen reell endring i pasientens opplevelse av operasjonen,
og den ekstra ulempen er redegjort for i informasjonsskrivet til pasientene.
Forskningsbiobank
Det søkes om å opprette en spesifikk forskningsbiobank med navn OUS – Rikshospitalet/NIH i prosjektet.
Ansvarshavende for forskningsbiobanken er Ivan Hvid.
Forskningsbiobanken vil bestå av vevsprøver.
Det er ikke angitt noen tidsbegrensning på forskningsbiobanken. Komiteen setter derfor en tidsavgrensning i
tråd med oppbevaringstiden for øvrige data i prosjektet, til og med 2023. Deretter skal materialet behandles i
henhold til helseforskningslovens § 30.
Biologisk materiale vil utføres til utlandet i henhold til helseforskningslovens § 29. Deltakerne er orientert om
dette i informasjonsskriv.
Informasjonsskriv
Informasjonsskrivet er tilfredsstillende formulert hva angår ulemper ved biopsitakingen i prosjektet, men
beskriver for øvrig ikke hvorfor det er behov for vevsprøvene, eller hva slags analyser som skal gjøres. All den
tid pasientene her avgir biopsier, mener komiteen formålet med å høste disse prøvene bør inkluderes i skrivet.
Det bes derfor om at denne informasjonen bakes inn.
Det skal samles inn journalopplysninger (sykehistorie og tidligere inngrep) fra pasientene, men dette
fremkommer ikke særlig tydelig av informasjonsskrivet. Komiteen ber derfor om at det tydeliggjøres at det skal
samles inn journalopplysninger i prosjektet.
1.
Informasjonsskriv skal revideres i tråd med det ovennevnte.
Vedtak:
33.
Komiteen godkjenner opprettelse av forskningsbiobanken OUS – Rikshospitalet/NIH, i tråd med det som er
angitt i prosjektsøknaden. Biobankregisteret vil bli underrettet ved kopi av dette brev.
2015/1281 Psykiske lidelser og risikoprofiler for selvmord
Prosjektleder: Kim Stene-Larsen
Forskningsansvarlig: Folkehelseinstituttet (Divisjon for psykisk helse)
Biobank:
Eudra CT nr:
Det registreres omlag 500 selvmord i Norge hvert år og de samfunnsmessige konsekvensene er store. Det er
svært krevende å forutse hvem som kommer til å begå selvmord. Selv der det er klare risikofaktorer til stede
så er det de færreste av disse som faktisk ender opp med å ta livet sitt. Psykisk lidelse er regnet som en av de
mest konsistente risikofaktorene for selvmord, men hva som kjennetegner de med en psykisk lidelse som
faktisk ender opp med å gjøre selvmord vet vi svært lite om. I dette forskningsprosjektet så ønsker vi å koble
data fra en rekke omfattende registre som dødsårsaksregisteret, norsk pasientregister, reseptregisteret,
folkeregisteret, FD trygd og KUHR for så å gjøre analyser av hva som kjennetegner mennesker med psykiske
lidelser som tar livet sitt. Gjennom prosjektet vil vi kunne avdekke mønstre av risiko som er spesifikke for ulike
psykiske lidelser som igjen kan være nyttig i forebyggende arbeid.
Vurdering:
Dette prosjektet er en vesentlig omarbeidet versjon av tidligere innsendt og behandlet prosjektsøknad
«Selvmord i Norge: En studie av risikoprofiler for selvmord hos pasienter med alvorlige psykiske og somatiske
lidelser. Ref: 2015/143/REK sør-øst C.» Dette prosjektet ble avslått i sin daværende form.
Komiteen mener dette er en godt gjennomarbeidet søknad, hvor man har hensyntatt merknadene til tidligere
innsendt prosjekt, herunder gitt en god redegjørelse for forskningsfronten. Det skal kobles mye sensitive data,
men dette er godt begrunnet, og det er beskrevet et troverdig system for avidentifisering før overlevering til
forskerne.
Prosjektet skal koble data fra Dødsårsaksregisteret, NPR, Reseptregisteret, Folkeregisteret, FD-trygd,
Nasjonal utdanningsbase (NUBD) og databasen for kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR).
Utlevering av opplysninger fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister
De sentrale helseregistrene har egne forskrifter som regulerer utlevering av opplysninger i forskningsøyemed.
I henhold til Dødsårsaksregisterforskriften § 3-5 og Norsk pasientregisterforskriften § 3-6 vil en
forhåndsgodkjenning av medisinske og helsefaglige forskningsprosjektet etter helseforskningsloven § 33, jf. §
9, innebære at databehandlingsansvarlig ved de sentrale helseregistrene kan utlevere data uten hinder av
lovpålagt taushetsplikt.
Komiteen har etter en samlet vurdering kommet til databehandlingsansvarlig ved Dødsårsaksregisteret og
Norsk pasientregister kan utlevere identifiserbare helseopplysninger i tråd med prosjektsøknad og protokoll
uten hinder av lovpålagt taushetsplikt.
Utlevering av opplysninger fra Reseptregisteret
Det søkes om tillatelse til å foreta en registerkobling til Reseptregisteret i henhold til Forskrift om innsamling
og behandling av helseopplysninger i Reseptbasert legemiddelregister. Prosjektets datainnsamling og
sammenstilling av opplysninger krever dispensasjon fra taushetsplikt.
På grunnlag av foreliggende opplysninger om studiens formål og den potensielle nytten av resultatene av
undersøkelsen, samt at den enkelte registrertes integritet og velferd synes tilfredsstillende ivaretatt,
godkjenner komiteen med hjemmel i helseforskningsloven § 9 jf. § 33, sammenstilling av opplysninger fra
Dødsårsaksregisteret, Norsk pasientregister, Folkeregisteret, KUHR, Nasjonal utdanningsbase (NUBD) og
Reseptregisteret.
Komiteen gjør for øvrig oppmerksom på at utlevering og sammenstilling av data fra Reseptregisteret krever
både REK-godkjenning og konsesjon og tillatelse fra Datatilsynet. Datatilsynet vurderer tilgangen på
opplysningene, mens REK vurderer sammenstilling/kobling med andre registre. Komiteen forutsetter at
prosjektet ikke igangsettes før nødvendig tillatelse fra Datatilsynet foreligger.
Når det gjelder data fra FD-trygd, KUHR og Nasjonal utdanningsbase (NUBD) presiserer komiteen at man kun
har tatt stilling til og godkjent at data kan inngå i prosjektets forskningsfil. Komiteen forutsetter at
tilgangsspørsmålet avklares med henholdsvis Statistisk sentralbyrå (FD-trygd og NUBD) og Helsedirektoratet
(databehandlingsansvarlig for Helfo/KUHR) og at nødvendige tillatelser derfra foreligger før prosjektet
igangsettes.
Vedtak:
Godkjenningen innebærer at databehandlingsansvarlig ved Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister
kan utlevere opplysninger i henhold til søknad og protokoll uten hinder av lovpålagt taushetsplikt.
2015/1282 Kognitiv trening etter hjerneslag: Effekter og mekanismer
Prosjektleder: Lars Tjelta Westlye
Forskningsansvarlig: Oslo Universitetssykehus HF
Biobank:
Eudra CT nr:
Kognitive og motoriske symptomer er vanlige etter hjerneslag, og kan gi store vansker for den enkelte pasient.
Det er i dag mangel på effektive behandlingsmetoder, men nyere studier har vist at stimulering av hjernen ved
hjelp av transkranial likestrømstimulering (tDCS) er en trygg, kostnadseffektiv og effektiv behandling i
kombinasjon med andre former for rehabilitering. Ytterligere forskning på virkningsmekanismene er
nødvendig, men man antar at tDCS stimulerer hjernens plastisitet etter skade. Formålet med studien er å
evaluere de kognitive og nevronale effektene av tDCS som behandling etter hjerneslag med et langsiktig mål
om å forbedre behandlingstilbudet for den voksende gruppen slagpasienter. For å oppnå dette kombinere vi
avansert multimodal hjerneavbildning (MRI), EEG og adferdstester i en longitudinal utforming for å beskrive
og evaluere effekten av spontan bedring, kognitiv og fysisk trening, og tDCS som potensielle
rehabiliteringsmetoder.
Vurdering:
Vurdering av nytte kontra risiko ved tDCS
Den foreliggende informasjon er ikke tilstrekkelig til at komiteen kan fatte endelig avgjørelse. Komiteen har
følgende merknader som ønskes besvart før man kan ta endelig stilling til søknaden:
Komiteen mener det er vanskelig å danne seg et bilde av hvorvidt transkranial likestrømsstimulering (tDCS)
som metode har noen reelle fordeler, ulemper eller risiko, på basis av denne søknaden. Søknadens deler om
fordeler, ulemper, tiltak og forsvarlighet, gir ingen indikasjoner verken den ene eller andre veien.
Litteraturlisten i den vedlagte vitenskapelige protokollen er omfattende, men flere av referansene omtaler
rehabilitering generelt, eller viser til erfaringer med tDCS i forhold til andre indikasjoner enn hva som er tilfellet
i denne studien. Søker sier selv at flere av studiene som er gjennomført, har svak styrke og at konklusjonene
ikke er sikre.
300 pasienter med hjerneslag og 400 friske kontroller skal rekrutteres til denne intervensjonen. I henhold til
helseforskningslovens § 10 skal komiteen foreta en alminnelig forskningsetisk vurdering av prosjektet, og
vurdere om prosjektet oppfyller kravene i loven. Bestemmelsen må ses i sammenheng med
helseforskningslovens forsvarlighetskrav i § 5, som angir at deltakernes velferd og integritet skal gå foran
vitenskapens og samfunnets interesser.
All den tid det ikke gis noen klar vurdering av konsekvensene av metoden som skal prøves ut (også på friske)
fra søkers side, verken i et korttids- eller langtidsperspektiv, fremstår denne oppgaven som krevende for
komiteen.
Komiteen ber derfor om at det klart og konsist vises hvilke fordeler, ulemper og eventuell risiko som er
forbundet med bruk av tDCS-metoden. Komiteen ber om at dette beskrives med tanke på både korttids- og
langtidskonsekvenser.
Behov for ekstern konsulent
Komiteen ønsker – i tillegg til svarene fra prosjektgruppen selv – at forsvarligheten ved tDCS som metode,
belyses av en ekstern konsulent med fagkompetanse fra feltet. Konsulenten bes ta stilling til de samme
merknader som er fremført til prosjektgruppen over.
Når ekstern konsulent kommer med sin vurdering av metoden, vil prosjektgruppen gis anledning til å besvare
eventuelle merknader uttalelsen anfører.
Øvrige punkter til avklaring
Komiteen har også enkelte andre merknader til prosjektets design, som man ønsker besvart. Konsulenten bes
ikke ta stilling til disse merknadene:
Det er uklart om apparatet som skal benyttes, er godkjent for bruk i Norge, eller om det har CE-godkjenning.
Det bes om at dette avklares.
Prosjektet som her er til vurdering, ble først søkt REK som en prosjektendring inn under hovedprosjektet
Multimodial hjerneavbildning etter hjerneslag (REK-ref. 2014/694). Det betyr at det gjennomgående i
søknaden refereres til intervensjoner og undersøkelser som allerede er godkjent i hovedprosjektet. En slik
blanding av prosjektenes elementer, skaper et noe forvirrende inntrykk. Komiteen ber derfor om at det tydelig
avklares:
- Hvorvidt de pasientene som skal rekrutteres til tDCS-delen, også er inkludert i hovedprosjektet. Komiteen
leser søknaden dithen.
- Om det skal gjøres nye og selvstendige genetiske undersøkelser som en del av denne delstudien, eller om
de genetiske undersøkelsene er innenfor hovedstudien. Komiteen leser søknaden som det sistnevnte.
Komiteen merker seg også at det ikke nevnes i informasjonsskrivet at halvparten av deltakerne i studien,
randomiseres til såkalt «sham-tDCS», altså ikke-virksom behandling. Det bes om at dette korrigeres.
Vedtak:
Konklusjon
Vedtak utsettes i påvente av ekstern konsulentuttalelse, og tilbakemelding fra prosjektgruppen. Når svar
foreligger, tar komiteen stilling til prosjektet på nytt.
2015/1283 Kjevekirurgi for å korrigere alvorlig bittfeil (åpent bitt overbitt): Sammenligning av resultatet
etter overkjeve- versus underkjeveoperasjon
Prosjektleder: Lisen Espeland
Forskningsansvarlig: Institutt for klinisk odontologi
Biobank:
Eudra CT nr:
Kirurgisk korreksjon av store åpne bitt i kombinasjon med overbitt kan hos noen pasienter utføres enten ved
operasjon på overkjeven eller underkjeven. Avgjørende for valg av metode er samlet vurdering av
ansiktsmorfologi, risikofaktorer ved operasjon, samt pasientens synspunkter. Hensikt: Sammenligne de to
ulike kirurgiske metodene (overkjeven versus underkjeven) med hensyn til i) forandring av tann- og
kjeveforflytninger på kort og lang sikt (3 år), ii) forandring av ansiktsprofilen, iii) pasientenes opplevelse av
behandlingen og resultatet. Metode: Ved i) og ii) analyseres røntgenbilder av hodet tatt før og ved ulike
tidspunkt etter behandling. Data ved iii) inkluderer systematiske kliniske registreringer samt pasientenes
opplysninger fra spsørreskjema som er en del av pasientjournalen. Resultatene vil ha betydning for
informasjon til fremtidige pasienter i forkant av behandling (informert samtykke) og for eventuell justering av
eksisterende behandlingsprotokoller.
Vurdering:
I prosjektet vil man foreta en gjennomgang av utførte operasjoner ved UiO etter 1990, hvor resultat og
pasienttilfredshet sammenlignes og evalueres gjennom tre artikler. I materialet inngår journalnotater,
røntgenbilder og pasientsamtaler. Søker oppgir selv at dette er en kvalitetskontrollstudie. Prosjektet har
dermed ikke som formål å generere ny kunnskap om helse og sykdom, slik dette forstås i hfl §§ 2 og 4.
Komiteen viser for øvrig til hvordan kvalitetssikring forstås i Helse- og omsorgsdepartementets veileder til
helseforskningsloven:
”Kvalitetssikring kan defineres som prosjekter, undersøkelser, evalueringer o.l. som har som formål å
kontrollere at diagnostikk og behandling faktisk gir de intenderte resultater. Nasjonale tiltak for å sikre og
forbedre kvaliteten i tjenestene inkluderer utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer, samordning og styrking
av medisinske kvalitetsregistre og å utarbeide gode faglige retningslinjer. Kvalitetsarbeidet må baseres på
systematisk dokumentasjon.”
Etter komiteens vurdering faller prosjektet utenfor helseforskningslovens virkeområde, jf. helseforskningsloven
§ 2, jf § 4 første ledd bokstav a.
Prosjektet kan gjennomføres uten godkjenning av REK innenfor de ordinære ordninger for helsetjenesten med
hensyn til for eksempel regler for taushetsplikt og personvern. Søker bør derfor ta kontakt med enten
Vedtak:
Etter søknaden fremstår prosjektet som kvalitetssikring, og faller derfor utenfor helseforskningslovens
virkeområde, jf helseforskningsloven § 2.
2015/1284 Hvordan opplever pasienter våken kraniotomi?
Prosjektleder: Marit Leegaard
Biobank:
Eudra CT nr:
Vi ønsker å få kunnskap om pasienters opplevelser og erfaringer med å bli operert i hjernen i våken tilstand dvs våken kraniotomi. Denne kunnskapen kan øke helsepersonells forståelse for pasientenes situasjon, som
igjen kan bidra til å forbedre ivaretagelsen av pasienter som skal gjennom samme inngrep senere. Vi ønsker å
dybdeintervjue 6 pasienter som har gjennomgått inngrepet. Utvalget vi vil spørre om samtykke til deltakelse vil
være pasienter med hjernesvulster som ikke behandles med cellegift/stråling postoperativt, og hvor
hjernesvulsten ikke påvirker språksenteret. Utvalget gjelder for pasienter som er operert for 2 til 1/2 år siden.
Metoden vil være kvalitativt dybdeintervju, fordi denne metoden best egner seg for å få svar på personers
erfaringer og opplevelser, med egne ord.
Vurdering:
Ingrid Ravn erklærte seg inhabil i forhold til prosjektgruppen, og fratrådte under komiteens behandling av
søknaden.
Komiteen har ingen innvendinger til design eller formål med studien.
Vedtak:
2015/1285 Biotilgjenglighetsprofil av nasalt nalokson
Prosjektleder: Ola Dale
Forskningsansvarlig: NTNU, AS Den Norske Eterfabrikk
Biobank:
Eudra CT nr: 2015-002355-10
I Norge dør ca 230 personer årlig av opioidoverdose. Behandlingen er å gi nalokson (motgift) enten
intramuskulært eller intravenøst. Nasal nalokson har blitt foreslått som alternativ til den behandlingen med
injeksjon som gis i dag, også eventuelt også for at andre (lekfolk) skal kunne gi medisinen. Det er ønskelig å
kunne gi medisinen i nesen fordi det er enkelt, og fjerner risikoen for at personell stikker seg på nålene, og
dermed utsettes forblodsmitte fra en risikogruppe. Det finnes få gode studier av nasalt nalokson. Ofte har
konsentrasjonen vært for lav, og man har måttet gi større volum enn det som er hensiktsmessig for opptak
gjennom nesen. Denne studien har som mål å på bakgrunn av de tidligere studiene våre å endelig bestemme
doseringen av intranasal nalokson som er så lik som mulig dagens intravenøse og intramuskulære
behandling.
Vurdering:
Dette er en fase I-utprøving av nasalt nalokson, som skal gjennomføres på 22 friske, frivillige personer. Søker
ser for seg at deltakerne vil rekrutteres primært blant studenter fra medisin og farmasi i Trondheim, og selve
forsøket gjennomføres ved Forskningsposten ved St.Olavs hospital/NTNU. Sikkerhet, beredskap og tiltak er
grundig beskrevet i søknad.
Komiteen mener prosjektet er forsvarlig å gjennomføre, og har ingen innvendinger til design.
Forskningsbiobank
Det søkes om å opprette en spesifikk forskningsbiobank med navn Biotilgjengelighetsprofil av nasal nalokson,
OPI 15-002 i prosjektet.
Ansvarshavende for forskningsbiobanken er Ola Dale.
Forskningsbiobanken vil bestå av blodprøver.
Biobanken planlegges å vare til 31.12.2019. Deretter skal materialet behandles i henhold til
Det vil ikke være aktuelt med utførsel av materialet til utlandet. Dersom slik utførsel blir aktuell vil dette kreve
søknad til REK, jf. Helseforskningslovens § 29.
Vedtak:
Komiteen godkjenner opprettelse av forskningsbiobanken Biotilgjengelighetsprofil av nasal nalokson, OPI 15002, i tråd med det som er angitt i prosjektsøknaden. Biobankregisteret vil bli underrettet ved kopi av dette
brev.
år fra denne dato.
Av dokumentasjonshensyn skal prosjektopplysningene likevel bevares inntil 31.12.2034. Opplysningene skal
lagres avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en opplysningsfil.
2015/1286 Maternal and child health
Prosjektleder: Penjani Kamudoni
Forskningsansvarlig: Institute for health and Society
Biobank:
[The trial examines the offering of non-medicinal care as additional health care during
Eudra CT nr: pregnancy. It is nto required to be registered on EudraCT, but on Clinical Trials. This
will be done upon ethical approval.
Maternal nutrition represents by far, the greatest influence amongst pregnancy environmental factors on birth
weight in developing countries. It is against the above background, that a cluster Randomized Controlled Trial
(cRCT) aimed at measuring the effect of dietary counseling during pregnancy on infant birth weight in
Nankumba area, Mangochi district, Malawi has been planned. The counselling intervention will be developed
from findings from earlier studies (a cross-sectional dietary intake survey & formative study) which will be
undertaken as part of an independent sub-project, by a PhD fellow. The primary outcome in the cRCT will be
infant birth weight. Secondary outcomes will be: other infant birth size parameters (length, head and abdomen
circumference); maternal dietary intake (actual diet intake & related knowledge & attitudes); relative
pregnancy weight gain (and maternal anthropometric status); maternal biochemical nutritional status.
Vurdering:
We are writing in reference to your Application for Preliminary Approval for the above-mentioned Research
Project. The Regional Committee for Medical and Health Research Ethics, Section C, South East Norway,
reviewed your Application during its meeting on the 20th of August 2015. The Project was assessed in
accordance to the Norwegian Research Ethics Act § 4 (2006), and the Health Research Act § 10 (2009), for
Regional Committees for Medical and Health Research Ethics.
Review
The Committee has no objections to implementation of the Research Project.
Vedtak:
Decision
The project is approved on the condition that it is conducted as described on the Application Form, and in the
Research Protocol.
The approval is valid until 31.12.2016. For documentation and follow-up purposes, the data will need to be
kept until 31.12.2026. The data must be stored as de-identified data, i.e. a file with key identifiable information
stored separately from the file containing other data. The data must, either be deleted or anonymised within 6
months after this date.
Appeals process
The decision of the Committee may be appealed to the National Committee for Research Ethics in Norway.
The appeal will need to be sent to the Regional Committee for Research Ethics, Section B, South East
Norway, The deadline for appeal is three weeks from the date on which you receive this letter.
2015/1287 Hvordan påvirker ventilasjon LifePak15 transtorakale impedansmålinger.
Prosjektleder: Per-Olav Berve
Forskningsansvarlig: NAKOS
Biobank:
Eudra CT nr:
Denne observasjonsstudien søker å etablere basiskunnskap om forholdet mellom overtrykksventilasjon og
transtorakal impedans(endringen i elektrisk motstand i brystkassen) målt via et defibrillatorsystem (elektroder
og maskin) som brukes mye i Norge (LifePak15, Physio-Control, USA). Ventilasjonsarbeidet er oppfattet som
en viktig del av behandlingen ved hjertestans - men det er mange uavklarte spørsmål knyttet til hvordan det
gjøres best. For eksempel er det uavklart om samtidig ventilasjon og kompresjon gir dårligere resultater enn
om ventilasjonene gis integrert mellom kompresjoner. Informasjon fra LifePak15 systemet kan avleses og
presenteres for brukere i CodeStat - et program som brukes regelmessig for monitorering, forskning og
kvalitetssikring av prehospitalt hjertestansarbeid. Denne studien vil kunne avklare om vi kan bruke data i
CodeStat til å angi forekomsten av samtidighet mellom kompresjoner og ventilasjoner under hjertelungeredning.
Vurdering:
Komiteen har ingen innvendinger til designet i studien, men merker seg at pasientene gis ganske kort tid til å
bestemme seg for om de vil være med i studien, jf. søknadens del 3. Informasjon, samtykke og
personvern. Pasientene vil få en samtale i forkant av operasjonen, med informasjon fra en av de involverte
anestesilegene i prosjektet, før de deretter eventuelt signerer samtykke. Komiteen mener pasientene må gis
bedre betenkningstid i forhold til deltakelse, og også at informasjon gitt av ansvarlig anestesilege rett før
operasjonen kan medføre noe press. Det bes derfor om at informasjonsskriv sendes ut sammen med
innkalling til operasjon, slik at pasientene gis tilstrekkelig tid til å vurdere forespørselen.
Informasjonsskriv og samtykkeerklæring
Informasjonsskrivet bærer tydelig preg av at søker anser dette som en kvalitetssikringsstudie. Dette må
fjernes fra skrivet. Det skal også innarbeides at studien er godkjent av REK sør-øst.
1.
2.
Informasjon om prosjektet skal sendes ut i forkant av operasjon.
Informasjonsskriv skal revideres i tråd med det ovennevnte.
Vedtak:
33.
2015/1288 Brukernes opplevelse av ACT-team som behandlingstilbud
Prosjektleder: Skender Redzovic
Forskningsansvarlig: Høgskolen i Sør-Trøndelag
Biobank:
Eudra CT nr:
Formålet med studien er å innhente kunnskap om hvordan brukerne av ACT-team opplever dette
behandlingstilbudet. ACT-team står for Assertive Community Treatment-team (på norsk: aktivt oppsøkende
behandlingsteam), og er en tilnærming man nylig har valgt å implementere for å imøtekomme behovet for en
helhetlig tjeneste innen psykisk helse. Etableringen av ACT-team er fremdeles i startgropen i Norge, og det er
stadig behov for ytterligere kunnskap om ACT-modellens nytte under norske forhold. Da dette er den første
kvalitative brukerundersøkelsen på ACT-team i Norge, vil prosjektet gi en annen type data enn tidligere.
Designet er eksplorerende, og data vil samles inn ved bruk av det kvalitative forskningsintervju.
Forskningsspørsmålet er: Hvordan opplever brukere av ACT-team dette behandlingstilbudet? Dette vil
besvares ved å innhente kunnskap om brukernes opplevelser, erfaringer og meninger slik de selv uttrykker
det i et intervju.
Vurdering:
Helseforskningsloven gjelder for medisinsk og helsefaglig forskning, det vil si «virksomhet som utføres med
vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom», jf. helseforskningsloven § 2,
jf.§ 4.
Komiteen viser til at prosjektets formål er å innhente brukererfaringer med ACT-team (Aktivt oppsøkende
behandlingsteam), hvordan brukerne opplever/erfarer behandlingstilbudet. Komiteen mener, basert på den
fremlagte dokumentasjon, at studien således ikke har til formål å skaffe til veie ny kunnskap om helse og
sykdom, slik dette forstås i helseforskningsloven § 4. Komiteen oppfatter prosjektet som
helsetjenesteforskning.
Vedtak:
Etter søknaden fremstår prosjektet ikke som medisinsk og helsefaglig forskning, og det faller derfor utenfor
helseforskningslovens virkeområde, jf helseforskningsloven § 2.
Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag, jfr.
2015/1289 Brukers erfaringer ved bruk av fysisk aktivitet som behandlingsmetode
Prosjektleder: Skender Redzovic
Forskningsansvarlig: Høgskolen i Sør-Trøndelag
Biobank:
Eudra CT nr:
Forskningen skal gi ny kunnskap om efaringer til pasienter som har brukt fysisk aktivitet som
behandlingsmetode for rusproblematikk. Det skal gjennomføres kvalitative intervjuer av pasienter som er rusfri
i dag, men som har vært i behandling for rusavhengighet. Jeg er ute etter erfaringsdimensjonen for å finne ut
hvilken betydning fysisk aktivitet har for en som er rusavhengig. Deltagerne blir rekrutert gjennom frivillige
organisasjoner eller fra ulike instutisjoner.
Vurdering:
Helseforskningslovens gjelder for medisinsk og helsefaglig forskning, forstått som virksomhet som utføres
med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom, jf. helseforskningslovens §
4. Som søker redegjør for i sin prosjektbeskrivelse, er det den enkeltes erfaringsdimensjoner knyttet til fysisk
aktivitet ved rusavhengighet man her er ute etter, noe som også vises igjen under prosjektbeskrivelsens del
1.2 Valg av tema og forskningsformål:
Prosjektets formål er å forstå fenomenet fysisk aktivitet i rusbehandling «innenfra» ved å få frem den enkelte
deltagers subjektive erfaringer, mening og opplevelse med fysisk aktivitet i rusbehandling.
Studiens formål er dermed ikke å erverve ny kunnskap om sykdom eller helse per se – søker angir jo også i
prosjektbeskrivelsen at effekten av fysisk aktivitet er dokumentert – men å undersøke den enkeltes tanker
omkring aktiviteten.
Prosjektet er ikke fremleggelsespliktig for REK, jf. helseforskningslovens § 4 annet ledd.
Prosjektet kan gjennomføres uten REK-godkjenning.
Komiteen antar for øvrig at prosjektet kommer inn under de interne regler for behandling av opplysninger som
gjelder ved ansvarlig virksomhet. Søker bør derfor ta kontakt med enten forskerstøtteavdeling eller
personvernombud for å avklare hvilke retningslinjer som er gjeldende.
Vedtak:
2015/1290 En sammenlikning av initial stabilitet, endringer i bentetthet og muskelskade ved bruk av en
tradisjonell og en kort hofteprotesestamme
Prosjektleder: Stein Håvard Ugland
Forskningsansvarlig: SSHF
Biobank:
Eudra CT nr:
Årlig implanteres ca 8000 planlagte hofteproteser i Norge. Tradisjonelt har bakre og direkte lateral tilgang blitt
benyttet. De siste årene har man sett en økning i bruk av muskelsparende tilganger. Omlag 20 % av
protesene settes i dag inn med muskelsparende tilganger. I over 50 % av operasjonene benyttes en
konvensjonell lang usementert stamme (Corail). De siste årene er flere korte stammer utviklet blant annet
med tanke på implantering i muskelsparende tilgang. Mange studier med kort stamme har vist lavere risiko for
påførte brudd peroperativt, god stabilitet og mindre muskelskade enn ved lengre stammer. De
muskelsparende tilgangene er nå etablerte tilganger som benyttes på over 1500 pasienter hvert år. Kortere
stammer kan teoretisk redusere muskelskade, redusere peroperative komplikasjoner og gi mindre bentap enn
konvensjonelle stammer. Vi ønsker i en randomisert studie å sammenlikne to ulike stammedesign mtp
muskelskade, stabilitet ( målt med RSA) og benresorpsjon (målt med DEXA).
Vurdering:
Prosjektet skal sammenligne effekt, muskelskade og bentetthet ved bruk av ulike hofteproteser med kort eller
lang stamme. Studien er randomisert og det er tydelige eksklusjonskriterier.
Komiteen mener dett er et godt beskrevet prosjekt, og har ingen forskningsetiske innvendinger til studiens
design.
Det fremgår at prosjektleder ikke har Ph.D. Det tilligger REK å vurdere prosjektleders kvalifikasjoner, og
hvilke krav som skal stilles må avgjøres konkret, der forskningens omfang og art, hensynet til
forskningsdeltakerne og hovedkravet om forsvarlighet vil være avgjørende. Komiteen mener prosjektleder bør
ha doktorgradskompetanse i dette prosjektet, og komiteen ber derfor om at prosjektlederansvaret overføres til
en person i forskergruppen som har denne kompetanse.
Komiteen gjør oppmerksom på at overføring av prosjektlederansvaret av tekniske grunner må skje ved
innsendelse av prosjektendringsmelding.
Informasjonsskrivet
Det må fremgå hvilken behandling man får dersom man velger å ikke delta i studien (standardbehandling).
Informasjonsskrivet er for øvrig ikke helt i samsvar med malen, blant annet mangler opplysning om retten til
sletting dersom man trekker seg fra studien. Videre bør det fremgå at man er dekket gjennom ordningen med
Norsk pasientskadeerstatning, og det bør kanskje klarere fremgå at man samtykker til å bli kontaktet for
oppfølging etter 5 og 10 år.
1.
2.
Prosjektlederansvaret overføres til person med doktorgradskompetanse.
Informasjonsskrivet revideres i henhold til ovennevnte og sendes komiteen til godkjenning.
Vedtak:
33.
2015/1291 Medvirkning ved brukerstyrte innleggelser – en kvalitativ studie om erfaringene til
mennesker med psykoselidelser
Prosjektleder: Stina Øresland
Forskningsansvarlig: Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Biobank:
Eudra CT nr:
Både internasjonalt og nasjonalt er brukermedvirkning et satsingsområde innen psykisk helsevern , men dette
at pasienter/brukere selv kan ta initiativ til innleggelse i spesialisthelsetjenesten er trolig særnorsk. Selv om
det er gjort noen studier og undersøkelser på virkninger etter innføring av brukerstyrte innleggelser (BRI), er
det gjort lite forskning på opplevelsen eller erfaringen av fenomenet medvirkning i forbindelse med brukerstyrt
innleggelse. Denne studien harr som formål å utforske hvilke erfaringer mennesker med psykoselidelser har
av muligheten til å medvirke ved brukerstyrte innleggelser? Det skal benyttes kvalitativ metode i studien i form
av semistrukturerte dybdeintervju av ca. 6 personer som har egen erfaring med brukerstyrte innleggelser fra
tre forskjellige døgninstitusjoner,. Studien vil ha en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming og data fra
intervjuene skal analyseres med bruk av analysemetoden systematisk tekstkondensering.
Vurdering:
Helseforskningsloven gjelder for medisinsk og helsefaglig forskning, det vil si «virksomhet som utføres med
vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom», jf. helseforskningsloven § 2,
jf.§ 4.
Komiteen viser til at prosjektets formål er å undersøke opplevelser og erfaringer med hensyn til medvirkning
ved brukerstyrte innleggelser (BRI) hos pasienter med psykoselidelser. Komiteen mener, basert på den
fremlagte dokumentasjon, at studien således ikke har til formål å skaffe til veie ny kunnskap om helse og
sykdom, slik dette forstås i helseforskningsloven § 4. Komiteen oppfatter prosjektet som
helsetjenesteforskning.
Vedtak:
Etter søknaden fremstår prosjektet ikke som medisinsk og helsefaglig forskning, og det faller derfor utenfor
helseforskningslovens virkeområde, jf helseforskningsloven § 2.
2015/1292 Studie av overlevelse, bakterieisolater og resistensforhold blant sepsispasienter i Addis
Ababa, Etiopia
Prosjektleder: Thor-Henrik Henriksen
Forskningsansvarlig: Addis Ababa University
Biobank:
Eudra CT nr:
Prosjktet skal for første gang gi oss opplysninger om relasjon mellom bakteriestammer, resistensforhold og
overlevelse ved sepsis i Etiopia.Forskning med europeisk standard innen dette emntområdet er vanskelig og
gjøres nesten ikke i Afrika, og mangelen på viten er desperat. Erfaring tilsier at anbefalte antibiotikum ved
empirisk behandling - hvilket er det eneste man kan gjøre i dag - ikke er særlig effektiv. Hvor ofte det svikter
og hva alternativet skulle være vites ikke. Vi vil vite de vikigste bakterieartene og hvorvidtresistens medfører
en svær økning i dødelighet. Siden vi bare er interessert i store forskjeller klarer vi oss med beskjedent utvalg
- også det eneste vi kan overkomme. Hvis vår beskjedne forsøksmodell lykkes, har vi en modell som er
gjennomførbar i ressurssvake institusjoner.
Vurdering:
Saksgang
Komiteen mottok søknad om forhåndsgodkjenning for dette prosjektet til frist 16.06.2015, for
komitébehandling i møtet 20.08.2015. Søknaden omhandler prosjektet Studie av overlevelse, bakterieisolater
og resistensforhold blant sepsispasienter i Addis Ababa, Etiopia. Opprinnelig protokoll fra mars 2012 var
vedlagt søknaden. Studien har original tittel: Blood Culture isolates and Sensitivity pattern of the bacteria from
Ethiopian patients in hospitals with Septicaemia.
Vedlagt søknaden var det et forklarende brev fra prosjektleder, hvor det redegjøres for at søknaden i
realiteten dreier seg om en ettergodkjenning. Brevet gir utfyllende informasjon om hvorfor studien ikke ble
søkt til REK i Norge, og hvilken rolle Sykehuset i Vestfold har hatt som institusjon. Blant annet sies det:
Studien er gjennomført i regi av et utvekslingssamarbeid mellom Black Lion Hospital og Yekatit 12 Hospital i
Addis Ababa og Sykehuset i Vestfold. Studien ble planlagt, søknad om midler innsendt og tildelt fra interne
forskningsmidler fra Sykehuset i Vesfold i 2010. Studien ble igangsatt etter nødvendig etisk godkjenning fra
eneste aktuelle instans i Etiopia, - men den godkjenningen kom først i 2012. Studien har preg av å være en
pilotstudie både mht volum, bevilgningsstørrelse og design.
Brevet gir en grundig innføring i prosjektets gjennomføring og logistikk fra planleggingen startet i 2010, frem til
i dag. På bakgrunn av endringer i prosjektgruppen i Etiopia, har nå Sykehuset i Vestfold og prosjektleder sett
seg nødt til å innta en mer aktiv rolle enn hva som var planlagt. I den forbindelse er man gjort kjent med at
prosjektet også skulle ha vært søkt REK her i Norge, i tråd med helseforskningslovens § 3.
Det beklagelige er selvfølgelig at studien ikke er meldt til REK i Norge. På dette stadiet er det bare noe vi kan
beklage. Forklarende kan jeg si at vi ikke visste at studier som gjennomføres i Afrika må ha norsk etisk
godkjenning. Denne studien omfatter bare etiopiske pasienter, ingen prøver er eksportert. Alle grunnlagsdata
er i Addis Ababa. Regneark er imidlertid nå tatt til Norge, og skal etter hva jeg forstår lagres i databank på
Sykehuset i Vestfold.
I etterkant av innsendelsen, har sekretariatet i REK sør-øst innhentet noe supplerende opplysninger. Det
fremgår at Sykehuset i Vestfold ikke har vært involvert i innsamling av data, men primært har fungert i en
støttefunksjon, hvor man har bidratt med personell, finansiering og hjelp til analyser. Det fremgår videre at
humant biologisk materiale ikke har blitt overført til Norge, på tross av at dette var en del av opprinnelig
protokoll.
Formelle sider ved ettergodkjenning av prosjekter hos REK
Medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter må være godkjent av REK, jf. kravet om forhåndsgodkjenning
i helseforskningslovens § 9. Forhåndsgodkjenning fra REK er et nødvendig behandlingsgrunnlag for
helseopplysninger i medisinsk forskning, jf. helseforskningslovens § 33. Prosjekter som mangler slik
forhåndsgodkjenning – og hvor det søkes om godkjenning for igangsatte eller gjennomførte studier –
representerer således et klart unntak fra kravene som stilles i loven.
Det er likevel gitt anledning til at slik ettergodkjenning kan gis. Den nasjonale forskningsetiske komité for
medisin og helsefag (NEM) hadde spørsmålet om ettergodkjenning oppe til møtebehandling 02.03.2009, og
utmeislet i etterkant av dette møtet enkelte kriterier for vurdering av påbegynte forskningsprosjekter,
kommunisert i brev av 23.03.2009. I brevet ba den gang NEM de ulike REKene behandle og godkjenne
prosjekter som er igangsatt eller ferdigstilt hvis gode grunner taler for at det skal gjøres. Blant slike gode
grunner nevnes eksplisitt tvil om fremleggelsesplikt og at forsker har handlet i god tro.
Spørsmålet om ettergodkjenning omtales også i Helse- og Omsorgsdepartementets veileder til
helseforskningsloven: Ettersom helseforskningsloven § 9 stiller krav om godkjenning før igangsettelse av et
forskningsprosjekt, skal REK normalt ikke kunne godkjenne et forskningsprosjekt etter det er igangsatt. Det
kan imidlertid tenkes grunner for at det ikke er søkt om godkjenning før et prosjekt er satt i gang. Det kan for
eksempel tenkes at forskningsprosjektet befinner seg i en gråsone av hva som er medisinsk og helsefaglig
forskning, slik at det er uklart om det er fremleggelsespliktig, eller at prosjektet har startet som et
kvalitetssikringsprosjekt, men etter hvert har utviklet seg til et forskningsprosjekt. Etter departementets
oppfatning må REK derfor i særskilte tilfeller kunne vurdere et prosjekt selv om det er igangsatt når søknaden
kommer.
Det understrekes i veilederen at denne typen vurderinger er å betrakte som unntak: At REK i særskilte tilfeller
kan vurdere et forskningsprosjekt som er igangsatt, innebærer naturlig nok ikke at REK må godkjenne
prosjektet. REK må foreta en vurdering av om prosjektet ville fått forhåndsgodkjenning dersom det hadde vært
søkt rettidig. Det presiseres videre at hovedregelen er at forskningsprosjekter skal forhåndsgodkjennes. REK
vil således bare unntaksvis kunne vurdere prosjekter etter de er igangsatte.
Med bakgrunn i vedtak fattet av Statens helsetilsyn 27.09.2012, knyttet til forskningsprosjektet ”Diagnostic,
prognostic and therapeutic aspects of endometrial stroma sarcomas and undifferentiated endometrial
sarcoma”, tok NEM spørsmålet om ettergodkjenning opp til ny behandling. Formålet med den nye
behandlingen var å presisere de tidligere uttalelsene til NEM, i lys av uttalelsene i departementets veileder.
NEM kom derfor med en ytterligere presisering, vedtatt i møtet 22.01.2013. I uttalelsen anføres det:
NEMs tidligere uttalelse beskriver muligheten for ettergodkjenning, mens departementets veileder forholder
seg til begrepet ettervurdering. Det fremgår imidlertid av sammenhengen at meningen er at REK ”vurderer om
prosjektet kan ettergodkjennes”. I veiledningen er det således ingen realitetsforskjell mellom ettervurdering og
ettergodkjenning. Forvaltningspraksis i tilsvarende organer, her Helsedirektoratet og Datatilsynet, viser at
dette er praksis hos dem. Hvis det ellers finnes ubetenkelig, åpnes adgang til en senere godkjenning enn
lovens ordlyd skulle tilsi. Dette understrekes i departementets veiledning til helseforskningsloven, der det jo
heter at ”denne ordlyden er nøytral i forhold til tidspunktet for godkjenning.” Det kan tenkes at REK i stedet for
en ettergodkjenning finner grunn til å gi en uttalelse i form av en etisk vurdering. Dette kan være tilfeller når
man ikke finner å kunne ettergodkjenne, men studien har ellers vært gjennomført på en forsvarlig måte og
man ønsker å gi uttrykk for dette. Juridisk vil det imidlertid ikke bety at studien er godkjent. NEMs vurdering er
at tidligere uttalelse og veileder fra HOD er tilstrekkelige og at oppdateringer er unødvendig på nåværende
tidspunkt. Komiteen påpeker imidlertid at NEMs forrige uttalelse kom ved ikrafttredelsen til hfl og skulle da
også ivareta en overgangsordning for prosjekter. Forespørsler om ettergodkjenning, begrunnet i at
prosjektgruppen ikke var klar over hfl, mister gyldighet etter hvert som tiden går. Terskelen for
ettergodkjenning skal være høy. Alle som fremlegger søknad om ettergodkjenning har likevel krav på en
realitetsvurdering av begrunnelsen for søknad om ettergodkjenning, og REK skal fatte vedtak i saken.
REK sør-øst C har lagt de ovennevnte uttalelsene til grunn for sin behandling av prosjektet Studie av
overlevelse, bakterieisolater og resistensforhold blant sepsispasienter i Addis Ababa, Etiopia.
Vurdering
Komiteen mener søknad, med tilhørende dokumentasjon, presenterer et bilde av et prosjekt som er igangsatt i
god tro. Studien ble initiert på et tidspunkt hvor helseforskningsloven var relativt ny. Etter komiteens forståelse
er det også rimelig å hevde at den rollen Sykehuset i Vestfold har hatt i prosjektet, er i grenseland for hva
lovens geografiske virkeområde er ment å omfatte. Komiteen kommer til at prosjektet ville ha vært omfattet av
helseforskningslovens § 3, men har forståelse for at dette ikke har vært kjent for verken prosjektleder eller
forskningsansvarlig institusjon på daværende tidspunkt.
Komiteen vektlegger at den har mottatt all opprinnelig dokumentasjon knyttet til studien, herunder original
protokoll, samt etisk godkjenning av prosjektet fra Etiopia. Sammen med uttalelsen fra prosjektleder og
Sykehuset i Vestfold, gjør dette komiteen i stand til å foreta en alminnelig forskningsetisk vurdering av
prosjektet, jf. helseforskningslovens § 10.
Komiteen understreker for ordens skyld at godkjenningen også omfatter det videre arbeidet med materialet fra
prosjektet, som beskrevet i søknad av 16.06.2015.
Godkjenningen omfatter ikke nye studier som er tenkt utført på materialet, og som ikke er dekket av
opprinnelig protokoll. Dersom det blir aktuelt å benytte materialet videre i nye prosjekter, må det søkes
forhåndsgodkjenning hos REK, jf. helseforskningslovens § 9.
Dersom det skal gjøres vesentlige endringer i det her omsøkte prosjektet, må det rettes endringssøknad til
REK, jf. helseforskningslovens § 11.
Vedtak:
2015/1294 PROMS ved prostatasykdom i Norge
Prosjektleder: Tom Børge Johannesen
Forskningsansvarlig: Kreftregisteret
Biobank:
Eudra CT nr:
Årlig får nærmere 5000 menn i Norge prostatakreft. Sykdommen rammer menn ulikt, og det finnes flere
behandlingsalternativer. Det er tidligere gjort en studie på livskvalitet hos prostatakreftopererte i Norge
(Steinsvik et. al 2012), men det er fortsatt for lite kunnskap om livskvaliteten hos menn med prostatakreft.
Meld. St. 10 påpeker at pasientrapporterte effektmål (PROMs – Patient Reported Outcome Measures) er et
viktig tillegg til kliniske kvalitetsindikatorer. Likevel har ikke Kreftregisteret i dag hjemmel til å samle inn
informasjon direkte fra pasienter om PROMS. Det søkes derfor om godkjenning til å gjøre en pilot som kan gi
informasjon om hvordan denne typen informasjon best skal innsamles. PROMs-dataene vil sammenstilles
med data fra Prostatakreftregisteret, og gi et helhetlig bilde av hvordan utredning, behandlingsvalg og
bivirkninger påvirker livskvaliteten til prostatakreftpasienter.
Vurdering:
Slik komiteen oppfatter pilotstudien har den et tosporet formål. I tillegg til forskning på helse skal det foretas
en validering av måten å innhente opplysninger på.
Studien er samtykkebasert. PROMS-data vil sammenstilles med data fra Prostatakreftregisteret, NPR,
Reseptregisteret og Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft, og gi et helhetlig bilde av hvordan utredning,
behandlingsvalg og bivirkninger påvirker livskvaliteten til prostatakreftpasienter.
Det skal samles inn meget sensitive opplysninger, men komiteen mener datasikkerheten er tilstrekkelig
ivaretatt i prosjektet, jf. at deltakerne logger seg inn på aktuelle nettside med BankID. Etter komiteens
oppfatning oppveier fordelene med å tillate studien ulempene. Bedre
behandlingsanbefalinger/behandlingsopplegg med påfølgende bedret livskvalitet for pasientene er et mulig
positivt utkomme av dette prosjektet.
Vedtak:
2015/1296 Vurderinger av hjelpebehov etter sucidalforsøk
Prosjektleder: Trine Brænden
Forskningsansvarlig: Østmarka sykehus
Biobank:
Eudra CT nr:
Vi vet fortsatt lite om hva som ligger til grunn for de kliniske vurderingene av hjelpebehov i akutt fase etter
suicidalforsøk. Det er planlagt gjennomført en empirisk studie med sikte på å undersøke pasienter som
henvises fra somatisk avdeling til vurdering ved konsultasjonspsykiatri, etter sucicidalforsøk. Dette vil kunne gi
ny kunnskap men også kunne bidra til kvalitetssikrig av vurderinene. Hvilken type oppfølging pasienter får
etter utskrivelse fra somatisk avdeling, hvilke faktorer er av betydning for hva som vurderes som mest
hensiktsmessige oppfølging og hvilke faktorer predikerer best hvilke tiltak som iverksettes i akutt fase er
sentrale forskningsspørsmål. Det er også planlagt å se på reinnlegglser med samme problemtstilling i
somatisk avdeling med tanke på om dette i seg selv i retrospekt er en prediktor for vurdering av hjelpebehov.
Det vil bli undersøkt for om de kliniske vurderingene på det ene tidspunktet skiller seg fra vurderingene som
gjøres ved reinnleggelser.
Vurdering:
Under den vitenskapelige protokollens del Bakgrunn, angir søker følgende om formålet med prosjektet: De
siste årene har betydningen av selvmordsforskning fått stadig større fokus og da kanskje særlig relatert til
forebygging. Dette har bl.a. ført til utarbeiding av veileder og nasjonale retningslinjer for forebygging av
selvmord i psykisk helsevern. Forskningen så langt har gitt oss kunnskap om risiko- og beskyttende faktorer.
Noen studier har også undersøkt prediktorer for repetisjon av selvmordsforsøk, herunder et prosjekt utført av
Hjelmeland, 1996, knyttet til norske sykehus, psykiatriske sykehus og legevakt. Men, får disse pasientene den
mest adekvate hjelpen som helsevesenet kan tilby? Dette er foreløpig et uavklart spørsmål.
Det er derfor av stor betydning å få vite mer om hva som ligger til grunn for hvilke hjelpetiltak som iverksettes
for pasientene i akuttfasen etter sucidalforsøk. Dette behovet aksentueres ved at de fleste studiene i feltet
baserer seg på intervju av pasienten i en senere fase av forløpet enn i akuttfasen, hvor de første vurderingene
om viderehenvisning gjøres. Er det allerede godt dokumenterte risiko- og beskyttende faktorer som er
retningsgivende for iverksettelse av hjelpetiltak og videre oppfølging av pasienten, eller er det også andre
forhold som virker inn på vurderingene? Får pasienten den hjelpen de har behov for, og er vurdert hjelpebehov
det samme som mottatt hjelpebehov i akuttfasen? Dette er spørsmål som søkes besvart. Videre trengs det
mer kunnskap om hvorvidt hjelpetiltakene som initieres er i tråd med det som anbefales i
behandlingsforskningen.
Komiteen viser i den forbindelse til hvordan kvalitetssikring av etablert behandling avgrenses mot medisinsk
og helsefaglig forskning i Helse- og Omsorgsdepartementets veileder til helseforskningsloven:
Kvalitetssikring kan defineres som prosjekter, undersøkelser, evalueringer o.l. som har som formål å
forbedre kvaliteten i tjenestene inkluderer utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer, samordning og styrking av
medisinske kvalitetsregistre og å utarbeide gode faglige retningslinjer. Kvalitetsarbeidet må baseres på
systematisk dokumentasjon.
Komiteen mener formålet med dette prosjektet nettopp er å undersøke hvorvidt den tjenesten helsevesenet
yter i en vanskelig situasjon, er i tråd med anbefalingene. Det er videre komiteens mening at studien har et
iboende potensial til å utarbeide gode faglige retningslinjer.
Prosjektet er dermed ikke fremleggelsespliktig, jf. helseforskningslovens § 4 annet ledd. Prosjektet kan
gjennomføres uten REK-godkjenning.
REK antar for øvrig at prosjektet kommer inn under de interne regler for behandling av pasient/helseopplysninger som gjelder ved ansvarlig virksomhet. Søker bør derfor ta kontakt med enten
Vedtak:
2015/1297 Validering av gensignatur for metastatisk biologi hos radikal prostatektomi pasienter
Prosjektleder: Viktor Berge
Forskningsansvarlig: Urologisk avdeling
Biobank:
Tidligere godkjent forskningsbiobank (opptil 3):
Prostata biobanken, OUS
Eudra CT nr:
Prognostiske markører som kan identifisere pasienter med høy risiko for recidiv etter radikal prostatektomi
(RP) kan bidra til at adjuvant behandling kan gis mer målrettet. Gleason score (GS) er en relativt svak
prognostisk markør med feks Hazard Ratio 1.6 for GS7 versus GS6 for tidlig recidiv. Professor Kennedy i
Belfast har utviklet en signatur på 70 gener som i et stort pasientmateriale av RP pasienter kunne predikere
tidlig sykdomsrecidiv med HR 3.76, p<0.0001. Vi ønsker nå å validere denne gene signaturen på RP
pasienter som inngår i vår Biobank ved OUS. Vil denne genesignaturen kunne predikere hvilke pasienter som
får PSA recidiv samt lokalt eller metastatisk recidiv? Tumorvev vil bli hentet ut fra Biobanken på pasienter med
og uten recidiv og så lages en transkripsjonsprofil av materialet der gruppen i Belfast bruker et DNA
microarray spesifikt designet for prostata kreft. Transkripsjonsprofilen av pasientmaterialet vil tilhøre OUS og
kan senere brukes i tilsvarende studier.
Vurdering:
I dette prosjektet ønsker man, ved bruk av en nyutviklet signatur på 70 gener, å undersøke prediktivitet for
tilbakefall av prostatakreft i et pasientmateriale hvor pasientene har gjennomgått radikal prostatektomi.
Materialet fra de norske pasientene hentes fra Register og biobank for urologiske sykdommer.
Prosjektgruppen er tydelig på at det her dreier seg om prediktive gentester, men angir også: Pasientene vil bli
inkludert i prosjektet etter en oppfølgingstid på 3-5 år etter det kirurgiske inngrep og vil enten ha fått påvist
recidiv av sykdommen eller fortsatt være sykdomsfri.
For komiteen er dette utsagnet uklart. Betyr det at pasientene, dersom de ikke har hatt tilbakefall i nevnte
tidsperiode, heller ikke vil få det? Eller er det også mulig å få tilbakefall av sykdommen etter fem år? Dersom
sistnevnte mulighet er til stede, vil de prediktive analysene som skal gjøres, stilles i et annet lys enn om
pasientene så å si «vet svarene på forhånd.»
Søknaden er tydelig på at prosjektet verken har innvirkning på behandling eller risiko for tilbakefall, noe som
understøttes av den vitenskapelige protokollen: We do not believe there area ny ethical considerations that
will arise from this study, as the samples to be utilised are retrospective with at least 3-5 year follow-up.
Therefore there will be no obligation base don any findings to change clinical management of these patients,
as recurrences will have already occurred.
På basis av dette, legger komiteen til grunn at tilbakefall er avgrenset tidsmessig, slik at testene i seg selv ikke
vil ha noen klinisk- eller behandlingsmessig effekt. Dersom man mot formodning skulle avsløre resultater av
betydning for den delen av gruppen som ikke har hatt residiv, vil dette gjøre genetisk veiledning nødvendig.
Skulle en slik situasjon oppstå, må et samarbeid med egnet genetisk fagmiljø etableres, og søkes REK som
en prosjektendring, jf. helseforskningslovens § 11.
Opplysninger og humant biologisk materiale hentes fra Register og biobank for urologiske sykdommer, og det
er angitt at samtykke foreligger for alle de aktuelle pasientene. Samtykket som lå ved søknaden er blant de
seneste versjonene, og først tatt i bruk etter at registeret og forskningsbiobanken hadde vært gjennom en
betydelig revisjon. Komiteen har således grunn til å anta at det ikke er dette samtykket pasientene har avgitt;
så langt komiteen er kjent med ble det ikke stilt krav om at pasienter som har avgitt vev, skulle signere nytt
samtykke i forbindelse med revisjonen.
Komiteen legger til grunn at det samtykket pasientene har avgitt dekker de samme forholdene som vedlagte
informasjonsskriv. Komiteen legger videre til grunn at bruken av opplysninger og humant biologisk materiale
gjøres i samsvar med de vilkår som for øvrig gjelder for Register og biobank for urologiske sykdommer. Det er
prosjektleders anse å påse dette.
Vedtak:
2015/1298 Rituximab som annenlinje behandling ved ITP og utkomme- oppfølgingsstudie
Prosjektleder: Waleed Ghanima
Forskningsansvarlig: Sykehuset Østfold, Oslo Universitet Sykehus, St Olav
Biobank:
Eudra CT nr:
I studien "Rituximab som annenlinje behandling ved ITP" - ble 109 pasienter med ITP (immuntrombocytopenilave blodplater) behandlet med Rituximab eller placebo i stedet for kun steroider. Ved slutten av studien
hadde 22 pasienter fortsatt god effekt av Rituximab. Denne retrospektive oppfølgings og observasjonelle
multisenter studie, har som formål å undersøke hvor mange pasienter får tilbakefall av trombocytopeni og
hvor mange pasienter som fortsatt har god effekt (helt eller delvis)av Rituximab. Ny kunnskap kan tyde på at
Rituximab over lengre tid (median 53 måneder) har både god sikkerhet og effekt på primær tilbakevendende
ITP. Derfor vil det være av samfunnsmessig interesse å se på utkomme av studiepasientene i denne studien.
Vurdering:
Dette er en oppfølging av en tidligere studie: «Rituximab som annenlinje behandling ved ITP». Man ønsker å
innhente opplysninger fra journal fra tiden etter at studien ble avsluttet.
Det søkes om fritak fra å innhente samtykke for de aktuelle 109 personer. Begrunnelsen er at data allerede
eksisterer, og at det er en mulighet for at noen av deltakerne ikke lenger er i live.
I henhold til helseforskningsloven § 35 kan REK bestemme at helseopplysninger kan eller skal gis fra
helsepersonell til bruk i forskning, og at det kan skje uten hinder av taushetsplikt. Det samme gjelder
opplysninger innsamlet i helsetjenesten. Dette kan bare skje dersom slik forskning er av vesentlig interesse
for samfunnet og hensynet til deltakernes velferd og integritet er ivaretatt.
Bestemmelsen må tolkes tilsvarende helseforskningslovens §§ 15 annet ledd og 28 første ledd. I praksis betyr
dette at det også skal være vanskelig å innhente nytt samtykke.
Komiteen har vurdert søknad om fritak fra samtykkekravet innenfor rammene av det ovennevnte.
Komiteen mener søker ikke har godtgjort at det er vanskelig å innhente samtykke fra de pasientene som er i
live. Vilkårene for å gi fritak fra taushetsplikten etter helseforskningsloven § 35 er således ikke oppfylt for
denne gruppen.
Komiteen finner imidlertid å kunne dispensasjon fra taushetsplikt for pasienter som er døde.
Journalopplysninger i henhold til prosjektsøknad og protokoll kan således utleveres uten hinder av
taushetsplikten.
1.
2.
Det gis ikke fritak fra samtykkekravet for pasienter som er i live.
Det gis dispensasjon fra taushetsplikt for pasienter som er døde.
Vedtak:
33.
2015/1299 Smerte og funksjon hos pasienter med skulderplager
Prosjektleder: Yngve Røe
Forskningsansvarlig: Høgskolen i Oslo & Akershus
Biobank:
Eudra CT nr:
Målet med denne studien er å gi ny kunnskap om pasienter med skuldersmerte, gjennom å beskrive smerter
og symptomer, samt nytteverdi av fysioterapibehandling, over et år hos skulderpasienter ved en studentklinikk
ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Videre vil det undersøkes om det er en forskjell i smerteintensitet,
funksjonsproblemer og nytteverdi av behandling mellom pasienter som har og ikke har en høy grad av
symptomer på depresjon og angst. Prosjektet ønskes gjennomført gjennom bruk av allerede eksisterende
datasett ved FysioPol databasen ved Mensendieck- og Fysioterapi poliklinikkene ved Høgskolen i Oslo og
Akershus. Pasientene som har bidratt med data har samtykket til at informasjonen kan benyttes i student- og
forskningsprosjekter. Det vil benyttes deskriptiv statistikk for å beskrive pasientgruppen med skulderplager,
samt statistiske tester for å vurdere om symptomer på depresjon/angst påvirker smerte, funksjon og nytteverdi
av behandling for denne pasientgruppen.
Vurdering:
Prosjektets formål er å se på sammenhengen mellom psykososiale faktorer og smerter, samt kontrollere at
behandling har gitt intenderte resultater. Prosjektet har dermed ikke som formål å generere ny kunnskap om
helse og sykdom, slik dette forstås i hfl §§ 2 og 4.
Komiteen viser for øvrig til hvordan kvalitetssikring forstås i Helse- og omsorgsdepartementets veileder til
helseforskningsloven:
”Kvalitetssikring kan defineres som prosjekter, undersøkelser, evalueringer o.l. som har som formål å
forbedre kvaliteten i tjenestene inkluderer utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer, samordning og styrking
av medisinske kvalitetsregistre og å utarbeide gode faglige retningslinjer. Kvalitetsarbeidet må baseres på
systematisk dokumentasjon.”
Etter komiteens vurdering faller prosjektet utenfor helseforskningslovens virkeområde, jf. helseforskningsloven
§ 2, jf. § 4 første ledd bokstav a.
Vedtak:
Etter søknaden fremstår prosjektet som kvalitetssikring, og faller derfor utenfor helseforskningslovens
virkeområde, jf. helseforskningsloven § 2.
2015/1301 Overdødelighet ved psykiske lidelser - sammenhenger med hjerte- og karsykdom
Prosjektleder: Ragnar Nesvåg
Forskningsansvarlig: Folkehelseinstituttet
Biobank:
Eudra CT nr:
Personer med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og bipolar lidelse lever i gjennomsnitt 15-20 år
kortere enn bakgrunnsbefolkningen. I hovedsak skyldes dette hjerte- og karsykdommer og metabolske
sykdommer. Vi vil benytte data fra nasjonale registre og helseundersøkelser til å undersøke sammenhenger
mellom alvorlig psykisk sykdom og forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdom samt diabetes. Som
klinisk sammenligningsgruppe vil vi bruke autismespektrumforstyrrelser. Informasjon om familieforhold i
registerdata skal brukes til å undersøke om sammenhengene kan tilskrives faktorer som deles av slektninger,
f.eks. felles miljøfaktorer under oppveksten eller felles genetikk. Vi vil undersøke overføring av samtidig
alvorlig psykisk og hjerte- og karsykdom på tvers av generasjoner ved å sammenligne risikofaktorer og
dødelighos foreldre av pasienter med alvorlig psykisk sykdom sammenlignet med bakgrunnsbefolkningen
Vurdering:
Komiteen mener prosjektgruppen har levert en gjennomarbeidet søknad. Komiteen ser imidlertid utfordringer i
forhold til det svært omfattende datamaterialet, som dels baseres på gjenbruk av data, dels utvides ved nye
registerkoblinger.
Det komiteen ser som en hovedutfordring i prosjektet, er bruken av 7,4 millioner personer som kontrollgruppe.
Slik komiteen oppfatter søknaden, synes det å være en noe annen bruk av kontrollgruppe i dette prosjektet
enn i det tidligere (som det skal gjenbrukes data fra). Aktuelle prosjekt er spisset mot hjerte-karsykdom, og
komiteen ønsker svar på hvorfor man trenger hele filen for å få svar på forskningsspørsmålene. Komiteen
viser i den forbindelse til helseforskningsloven § 32, hvor det fremgår at behandling av helseopplysninger i
medisinsk og helsefaglig forskning skal ha uttrykkelig angitte formål. Videre skal helseopplysningene være
relevante og nødvendige for å nå forskningsprosjektets formål.
Søknaden refererer omfattende til nye prosjekter/substudier. Disse er ikke presisert, og det er vanskelig for
komiteen å se hvilke tanker som ligger bak. En nærliggende tanke er at den nye hovedfilen vil utgjøre en
masterfil, et register, og komiteen ber om en redegjørelse for hva prosjektgruppen har tenkt i denne
forbindelse.
I følge prosjektbeskrivelsen skal man bruke autismespekterforstyrrelser som klinisk sammenligningsgrunnlag.
Komiteen er usikker på hva som ligger i dette, og ber om tilbakemelding.
Komiteen er også usikker på i hvilken grad tidligere samtykker er dekkende for bruken av opplysninger i dette
prosjektet.
Vedtak:
Konklusjon
Vedtak i saken utsettes i påvente av søkers tilbakemelding. Prosjektgruppen inviteres til i møte å besvare
komiteen spørsmål. Komiteen tar stilling til godkjenning av søknaden etter mottatt svar.
2015/1303 Stabilitet i Autismediagnoser
Prosjektleder: Sigmund Eldevik
Forskningsansvarlig: HIOA
Biobank:
Eudra CT nr:
Vi vil gjøre ulike statistiske analyser for å se på hvor stabile autismediagnosene er over tid. Vi vil undersøke
om barn som har fått en diagnose før de er 4 år, fremdeles oppfyller kriteriene til en diagnose når de er 8 til 10
år. Vi vil også undersøke hvor stor andel av barna med autismediagnose som også er utviklingshemmede. Til
slutt vil vi dele barna inn i grupper basert på hvilken type oppfølging og intervensjon de har fått, for å muligens
kunne si noe om hvilke type intervensjon som har de beste effektene.
Vurdering:
Komiteen har vurdert prosjektsøknaden, men finner ikke å kunne godkjenne studien. Nedenfor gis en
begrunnelse for avslaget:
Komiteen oppfatter at det ligger en interessant hypotese til grunn for prosjektet, men at søknaden har formelle
mangler, og fremstår som lite gjennomarbeidet.
Formelle krav ved protokoll
Både søknad og protokoll er svært knappe. Protokollen består av to setninger og en tabell over variabler,
samt en kort referanseliste. Protokollen er i underkant av en side, og ikke i tråd med hva som kreves ved
innsending av en søknad til REK. For hva en vitenskapelig protokoll minst skal angi, vises det til Forskrift om
organisering av medisinsk og helsefaglig forskning § 8.
Etiske vurderinger
Komiteen har også enkelte etiske innvendinger – ved siden av prosjektets formelle mangler – søker bør ta
høyde for ved innsendelse av en ny søknad.
Samtykke fra deltakere i medisinsk og helsefaglig forskning er hovedregelen i helseforskningsloven, jf. § 13:
Det kreves samtykke fra deltakere i medisinsk og helsefaglig forskning, med mindre annet følger av lov.
Samtykket skal være informert, frivillig, uttrykkelig og dokumenterbart.
Det er strenge kriterier for å fravike dette kravet.
Det søkes om fritak fra kravet om samtykke i prosjektet; i realiteten en dispensasjon fra taushetsplikt. Det
anføres ingen vektige grunner for dette behovet, snarere sier søker: Data ligger allerede i journal. Det er ikke
vanskelig å innhente samtykke, men vi anser at det ikke vil være nødvendig siden alle data vil bli anonymisert
og umulig å spore. I noen tilfeller ser det ut som om søker også har tenkt å ta direkte kontakt med foreldrene
til barna, for å innhente opplysninger man savner ved journalgjennomgang.
Komiteen mener både ønsket om dispensasjon i prosjektet, og den beskrevne fremgangsmåten ved direkte
kontakt, er lite gjennomtenkt.
Søknaden inneholder ingen etiske vurderinger av hvordan man skal forholde seg til foreldre som
pårørendegruppe i dette prosjektet, og hvordan disse kan reagere. En autismediagnose kan for noen familier
være tungt å bære, mens det for andre igjen ikke vil være tøft å skulle dele av sine erfaringer. Komiteen
mener forsker med fordel kunne latt slike refleksjoner kommer til syne i søknaden.
Det kan virke som om denne manglende drøftelsen henger sammen med at forsker selv anser prosjektet som
en type som registerforskning, noe det ikke kan sies å være når kildematerialet består av pasientenes egne
journalopplysninger. Kontakt med foreldrene fremstilles således nærmest som en uheldig bivirkning av
ukomplette journaler, når dette spørsmålet egentlig burde være kjernen av den etiske diskusjonen i søknaden.
I henhold til helseforskningslovens § 10, skal REK foreta en alminnelig forskningsetisk vurdering av prosjektet,
og vurdere om prosjektet oppfyller kravene stilt i helseforskningsloven. Komiteen mener denne søknaden ikke
er tilstrekkelig gjennomarbeidet til at man kan foreta en slik vurdering.
Man ser frem til å motta en ny, bearbeidet søknad på et senere tidspunkt. Komiteen oppfordrer da til at man
legger samtykke fra de involverte til grunn, og former søknad og prosjekt ut fra dette.
Vedtak:
Prosjektet godkjennes ikke, jf. helseforskningslovens §§ 5 og 10.
2015/1304 Effekter av tidlig intervensjon for barn med autisme; En Meta-Analyse av individuelle data
Forskningsansvarlig: HIOA
Biobank:
Eudra CT nr:
Vi vil gjøre en ny og oppdatert meta-analyse av individuelle data – fra all publisert litteratur - på effektene av
atferdsanalytisk basert tidlig intervensjon ovenfor barn med autisme. Data vil bli samlet inn gjennom å ta
kontakt med forfatterne av publiserte forskningsrapporter. Vi regner med at vi får data på ca. 1100 barn fra ca.
30 publiserte rapporter (hvorav 4 er fra vårt eget forskningsmiljø i Norge). Vi vil se på endinger i
alvorlighetsgraden av autisme, intellektuell fungering og generell tilpasning i dagliglivet. Det vil være enorm
interesse for dette prosjektet både nasjonalt og internasjonalt. Vi ser for oss en publikasjon i internasjonalt
fagfellevurdert tidsskrift vil være den direkte følgen av dette prosjektet men også at resultatene kan påvirke
standarden på hva slags tilbud man skal ha for barn autisme og utviklingshemming. Vi har tidligere publisert
lignende analyser og disse har blitt svært hyppig sitert av andre forskere.
Vurdering:
Formålet med prosjektet er å gjøre en systematisert metaanalyse av tidligere publisert litteratur. Metaanalyser
av publisert materiale er vanligvis ikke fremleggingspliktig for REK, men i dette tilfellet fremgår det at søker vil
få utlevert avidentifisert kildemateriale fra samarbeidende forskere i utlandet, og at det ikke nødvendigvis
dreier seg om kun publisert materiale.
Komiteen har ingen innvendinger til prosjektet, og aksepterer i dette tilfellet en knapp protokoll, med
henvisning til studiens design. Det forutsettes imidlertid at det eksisterer avtaler mellom forskningsansvarlig
institusjon og utleverende institusjoner i utlandet, og at studiene det benyttes materiale fra, har etisk
godkjenning i de landene hvor forskningen er gjennomført.
Vedtak:
2015/1306 Etablering av naming hos barn med autisme
Biobank:
Eudra CT nr:
Formålet prosjektet er å prøve ut en metode for å etablere det som kalles namingferdigheter. Et barn som har
utviklet namingferdigheter vil lære nytt språk kun ved å observere at andre navnsetter hendelser uten at de
selv må trene på dette direkte. Kunnskap om dette vil både kunne ha nytte i en beskrivelse og forklaring av av
den eksplosive språktilegnelse som finner sted i 2-3 årsalderen, og videre ha spesifikk nytte når det gjelder
utvikling av effektive treningsprosedyrer barn som ikke ser ut til å utvikle slike ferdigheter på egen hånd. Det
samles inn opplysninger om alder, kjønn, diagnose(r), evnenivå evt. språklig og adaptivt nivå, samt data om
deltakernes namingferdigheter. Det vil bli benyttet et eksperimentelt single case design over 3 barn med
autisme og forsinket språk. Barna rekrutteres gjennom sin tilknytning til Barnehabiliteringen på
Universitetssykehuset Nord-Norge.
Vurdering:
Komiteen mener det er vanskelig å se om det er nye hypoteser man ønsker å teste, eller om dette er å
betrakte som ren observasjon av hvordan et lite utvalg responderer på en etablert metode. Søknaden viser
ofte til effekt av treningsmetode; nytten av namingferdigheter synes implisitt i søknaden. Komiteen mener
treningsmetoden, rent pedagogisk, virker fornuftig, men det er uklart om den er i klinisk bruk i dag. Det
anføres i søknaden at de aktuelle pasientene (søkers begrep) mottar tiltak fra Barnehabiliteringen ved
Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), men det fremkommer ikke om det er dette tiltaket det dreier seg
om.
Samtidig mener komiteen det er vanskelig å se hva forskningsdelen av prosjektet består i. Det er kun tre barn
som skal rekrutteres til studien, og disse skal gjennom ganske omfattende trening sammen med
barnehagepersonell. Komiteen kan ikke se at forsker selv er involvert i selve intervensjonsdelen, og det angis:
For å måle om prosedyren fører til økt ordforråd måles dette før oppstart og 6 måneder etter avslutning.
Komiteen mener både design og utvalg peker i retning av pedagogisk trening og oppfølging, uten at man klart
ser dette som et vitenskapelig prosjekt.
Det bes om prosjektleder tar stilling til disse kommentarene.
Komiteen ønsker også belyst hvorvidt naming faktisk er å betrakte som en ny metode, eller om den allerede
er i klinisk/treningsmessig bruk. Protokollen inneholder kun en referanse, til en norsk publikasjon fra 2012. For
komiteen gjør dette det vanskelig å vurdere dagens kunnskapsfront, og dermed også utfordrende å vite hvor
prosjektet rent vitenskapelig befinner seg. Det bes om en tilbakemelding på dette punktet.
Dersom det kan vises at metoden har potensial i seg til å føre til økt mestring for barna det gjelder, mener
komiteen treningen kan være nyttig. Dersom man derimot ikke kan vise til forskningslitteratur som tilsier at
barna har nytte av intervensjonen, er komiteen mer betenkt til prosjektet. Utvalget her må betraktes som svært
sårbare; små barn med autisme eller språkforstyrrelser. Intervensjonen er omfattende, med til dels mye
trening for barna, uten at dette er drøftet som noen ulempe i søknaden.
Komiteen viser her til helseforskningslovens § 18, som angir at forskning på mindreårige bare kan finne sted
dersom eventuell risiko eller ulempe er ubetydelig for personene det gjelder. Komiteen er ikke sikker på om
man her kan snakke om ubetydelige ulemper, og ber om at dette diskuteres.
Det er grunn til å tro at også foreldrene til barna befinner seg i en vanskelig situasjon, kanskje preget av
fortvilelse og ubesvarte spørsmål. Tilbud om et treningsprogram som vil bedre barnas språkferdigheter vil
med stor sannsynlighet virke forlokkende, men fordi man her tenker treningen utført som et
forskningsprosjekt, krever det en stor grad av oppmerksomhet knyttet til frivillighet. Søknaden diskuterer ikke
dette aspektet, og informasjonsskrivet til foreldrene angir: Et barn som har utviklet namingferdigheter vil lære
nytt språk kun ved å observere at andre navnsetter hendelser uten at de selv må trene på dette direkte.
Naming regnes av mange som en forutsetning for at eksplosjonen i barns ordforråd i 2-3 årsalder skal kunne
finne sted.
En slik forståelse av metoden krever (igjen) forankring i vitenskapelige funn. Den spiller dessuten på
forventningene til foreldrene på en måte komiteen mener utfordrer frivillig deltakelse i prosjektet. Komiteen ber
om en tilbakemelding.
I forlengelsen av dette punktet, mener komiteen rutinene for innhenting av samtykke må gjøres om. Det angis
i søknaden at barna skal identifiseres via Barnehabiliteringen ved UNN, men for selve rekrutteringssituasjonen
angis det: Barnas foreldre forespørres av masterstudent enten på telefon eller på veiledning. Komiteen mener
denne måten å spørre om samtykke på er for direkte, og den gir heller ikke foreldrene noe betenkningstid. Det
bes om at et annet opplegg for rekruttering skisseres.
Komiteen ber om at de barnehageansattes deltakelse i prosjektet drøftes. Det er de barnehageansatte som
skal gjennomføre treningen, og komiteen savner en redegjørelse for deres kvalifikasjoner og deres tidsbruk
som en del av studien. Komiteen savner også en forklaring på hvordan effekt skal måles objektivt, når det ikke
er forsker selv som står for trening/intervensjon.
For ordens skyld gjør komiteen oppmerksom på at også de barnehageansatte som skal stå for treningen, må
samtykke til deltakelse i prosjektet. Det var ikke utarbeidet informasjonsskriv til denne gruppen.
Når det gjelder oppbevaring av person- og helseopplysninger i prosjektet, angir søker: Opplysningene
oppbevares i egen perm og låses inn i egnede skap i barnehagen. En ansvarlig i barnehagen vil ha tilgang til
opplysningene i prosjektperioden. Det skal gjøres filmopptak av barna, men det angis at disse ikke lagres på
PC. Hvor opptakene dermed oppbevares, er uklart.
Komiteen mener datasikkerheten i prosjektet er lite tilfredsstillende. Det angis ikke hvorvidt kodenøkkel og
opplysninger oppbevares sammen, og oppbevaringsløsningen i barnehagen synes ikke betryggende. Det må
redegjøres for oppbevaring av videopptak. Komiteen ber om at dette besvares.
Vedtak:
Konklusjon
Vedtak utsettes i påvente av at ovennevnte merknader besvares.
2015/1308 Registrering av pasienter med systemisk mastocytose i Norge
Prosjektleder: Ingunn Dybedal
Forskningsansvarlig: Oslo Universitetssykehus (OUS)
Biobank:
Eudra CT nr:
Systemisk mastocytose (SM) er en sjelden og underdiagnostisert sykdom med akkumulering av unormale
mastceller i ulike organer. Mastcellene utskiller stoffer som gir mange ubehagelige allergilignende og
ukarakteristise symptomer. Hos noen får sykdommen at aggressivt og livsforkortende forløp. I Norge er SM
pasienter ikke register-registrert i motsetning til i mange andre land. Vi ønsker å kartlegge alle pasienter med
SM i Norge (kjente og nydiagnostiserte fortløpende), dvs. både retrospektiv og prospektiv registrering. Kjønn,
alder, sykehistorie, funn, blod-, benmarg- og billedmessig kartlegging vil avdekke kjønn- og aldersfordeling,
morbiditet og fordeling mellom de mer fredelige og de aggressive typer SM i Norge. Type behandling vil også
registreres. Fokus på og informasjon om SM vil kunne medføre at flere pasienter får stilt denne diagnosen og
kan få adekvat behandling.
Vurdering:
Det fremgår av søknaden at man ønsker å registrere alle norske pasienter med systemisk mastocytose. Man
antar at dette omhandler 70-200 pasienter. Styrkeberegning anses irrelevant, ettersom det er ønskelig å
inkludere alle med sykdommen.
Under punktet Forsvarlighet anføres: Det er forsvarligt at gjennomføre den nasjonale registrering da studien
ikke har noen ulemper for pasientene. Studien vil medføre økt oppmerksomhet på diagnostikk og behandling
av systemisk mastocytose. Under punktet Fordeler vises det til at: Mer kunnskap om pasienter med SM vil
også legge mulighet for mer forskning på pasientgruppen der behandlingstilbudet er meget sparsomt. Det
fremgår videre av pasientinformasjonen at man forespørres om «deltakelse i en registreringsstudie».
Komiteen kan ikke se at det i søknad og protokoll angis klart definerte forskningsspørsmål knyttet til
opprettelsen av registeret.
Det fremgår av helseforskningsloven § 2 annet ledd at loven ikke gjelder for etablering av helseregistre.
Bestemmelsen må forstås slik at det kun er i de tilfellene hvor helseregisteret opprettes uavhengig av et
konkret forskningsprosjekt at etableringen av helseregister reguleres av helseregisterloven. Dette vil
eksempelvis gjelde i tilfeller hvor man vil bruke helseregisteret til fremtidige, men ikke konkretiserte
forskningsprosjekter, eller for helt andre formål.
Komiteen legger til grunn at omsøkte prosjekt utelukkende gjelder opprettelse av et helseregister og således
skal vurderes etter helseregisterloven. Prosjektet faller derfor utenfor helseforskningens virkeområde, og
komiteen har således ikke mandat til å vurdere søknaden.
Datatilsynet er rette instans for søknad om opprettelse av helseregistre, og det kan etter komiteens oppfatning
også være hensiktsmessig å involvere lokalt personvernombud i søknadsprosessen.
Vedtak:
Søknaden avvises.
Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jf.
Nye generelle biobanker
Ingen nye generelle biobanker
Dispensasjon fra taushetsplikt
Ingen dispensasjon fra taushetsplikt
Oppfølging
Oppfølging av prosjekt/biobank - endring
Ingen oppfølging av prosjekt/biobank - endring
Oppfølging av prosjekt/biobank - klage
2014/158 Modic forandringer i ryggen; effekt av penicillin
Dokumenttittel: Klage
Dokumentkategori: Klage på vedtak
Avsender: Kjersti Storheim
Forskningsansvarlig: Oslo universitetssykehus HF
Biobank:
Smertebiobanken
Eudra CT nr: 2013-004505-14
Vurdering:
Saksgang
Komiteen mottok søknad om prosjektendring 11.06.2015. Endringen var beskrevet på følgende måte av
søker: Vi ønsker å ta penselprøve fra rektum fra alle inkluderte pasienter fra ett studiested (Oslo
Universitetssykehus Ullevål). Prøvene taes ved baseline, dag 33, dag 66, dag 100 og etter ett år (12 mnd).
Det vil være maksimalt 50 pasienter som vil få tatt denne prøven og dette protokolltillegget er dermed en
substudie til den allerede godkjente multisentriske RCT-studien.
Formålet med den beskrevne substudien er å se på konsekvensen av 100 dagers antibiotikabehandling med
Amoxicillin med tanke på den enkelte pasient sin tarmflora og utvikling av resistente mikrober og
resistensgener. Det er i følge søker kjent at Amoxicillin framprovoserer resistente bakterier og skaper
betydelige endringer i tarmens mikroflora. Ved studier av korttidsbehandling tyder mye på at verten har en
evne til å returnere til vanlig flora etter uker og måneder, men lite er kjent om effektene av langtidsbehandling
med Amoxicillin.
Det angis i endringssøknaden: Denne sub-studien er begrenset til alle inkluderte pasienter fra ett studiested
(Oslo Universitetssykehus Ullevål) (n=30-40). Dette er av praktiske årsaker, men også fordi de individuelle
forskjeller/variasjoner i tarmflora er så store at det er vanskelig å sammenligne resultater på tvers av individer.
Analysene vil derfor hovedsakelig gjøres individuelt og over tid (dvs vi vil undersøke endringer for hvert enkelt
individ fra før, under og etter behandling) og et begrenset pasientutvalg på 30-40 pasienterer derfor
tilstrekkelig.
Komiteens leder, på delegert fullmakt, avslo søknaden, med følgende begrunnelse: Komiteen mener den
beskrevne substudien utgjør et helt nytt prosjekt. Det må derfor søkes om forhåndsgodkjenning for denne
studien på selvstendig grunnlag, etter helseforskningslovens §§ 9 og 10.
Prosjektleder påklaget dette vedtaket 18.06.2015.
Klagens innhold
Søker angir i sin klage på vedtaket: Viser til brev fra dere datert 15.06.2015 vedrørende søknad om å ta
penselprøve fra rektum fra deltakere i AIM-studien. Komiteen vedtar der at ”prosjektsøknaden ikke
godkjennes” og at ”substudien må søkes som nytt prosjekt”. Vi ønsker med dette å påklage dette vedtaket.
Slik vi forstår begrunnelsen i vedtaket skyldes det at komiteen oppfatter at det skal gjøres en ny, spesifikk
studie. Vi mener dette ikke dreier seg om en ny studie og ønsker med det følgende å klargjøre noen forhold
som begrunner dette.
Pasientene som skal delta i substudien av antibiotikaeffekter på tarmfloraener de samme pasientene som
inkluderes hovedstudien ved OUS Ullevål. Behandling og oppfølging som disse pasientene skal igjennom
iløpet av studien blir også nøyaktig det samme som ved de andre studiesenter som inkluderer pasienter til
denne multisentriske studien, med unntak av denne meget enkle og skånsomme undersøkelsen med
penselprøve fra rektum. Ønsket med denne penselprøven er å sikre pasientsikkerheten i behandlingen som
gjennomføres. Når man vet hvilke betydelige effekter selv kortvarige kurer med Amoxicillin har på tarmfloraen
og utvikling av resistente bakterier og gener, som referert i protokollen, er det grunn til å overvåke også slike
bivirkninger ved såpass langtidsbehandling med Amoxicillin.
Undersøkelsen tar kun få sekunder. Vi vil også legge til at samme prosedyre med penselprøve utføres helt
rutinemessig hos samtlige pasienter i mottak ved bl.a Ullevål universitetssykehus som har oppholdt seg på
sykehus utenfor Norden i nær fortid.
Vi mener den omsøkte prosjektendringen ikke må forstås som en ny studie, men en enkel tilleggsprøve for å
sikre pasientsikkerheten i hovedstudien ytterligere.
Komiteens vurdering av klagen
Komiteen tok klagen til vurdering i komitémøtet 20.08.2015, og tok stilling til spørsmålet om den nevnte
tilleggsprøven, i selve endringssøknaden omtalt som en substudie, er å betrakte som et nytt, selvstendig
prosjekt, eller som vesentlige endringer av hovedprosjektet, etter helseforskningslovens § 11.
Komiteen mener prosjektleder gir en konsis beskrivelse av formål og omfang av prosedyren. At det nå tydelig
understrekes at hensikten med undersøkelsen er å overvåke uheldige bivirkninger av langvarig antibiotikabruk
og ivareta pasientsikkerheten i hovedstudien, legges til grunn som et vesentlig premiss.
Komiteen kommer til at søknaden skal behandles som en vesentlig prosjektendring, etter
helseforskningslovens § 11. Man har ingen innvendinger til at prosjektet utvides som omtalt.
Vedtak:
Komiteen omgjør sitt opprinnelige vedtak av 15.06.2015, jfr. forvaltningsloven § 33, annet ledd.
Prosjektendringssøknaden av 11.06.2015 godkjennes, jf. helseforskningslovens § 11.
Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektendringen gjennomføres slik det er beskrevet i
prosjektendringsmeldingen og endringsprotokoll, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven
med forskrifter.
2014/1936 LAR-ROP-studien. En kohortstudie av personer med tidligere rusmiddelavhengighet
Dokumenttittel: LAR-ROP-studien. En kohortstudie av personer med tidligere rusmiddelavhengighet
Avsender: Anne Landheim
Forskningsansvarlig: Sykehuset Innlandet HF
Biobank:
Eudra CT nr:
Vurdering:
Vi viser til klage mottatt 08.06.2015 for ovennevnte prosjekt. Klagen ble behandlet av Regional komité for
medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK sør-øst C) i møtet 20.08.2015. Vurderingen er gjort med
hjemmel i helseforskningsloven § 10, jf. forskningsetikklovens § 4.
Saksgang
Søknad om prosjektendring datert 25.03.2015 for ovennevnte forskningsprosjekt ble behandlet av Regional
komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK sør-øst C) i møtet 07.05.2015.
I prosjektendringen ble det blant annet søkt om fritak fra samtykke for innhenting av journalopplysninger og
registerdata for alle som deltok i ROP-kohorten på tidspunkt I (1997) og alle som deltok i LAR-kohorten ved
første datainnsamling (2008/2009).
I brev til prosjektleder datert 28.05.2015 ga komiteen uttrykk for forståelse for studiens behov for komplette
data, men fant det ikke tilstrekkelig godtgjort at det er vanskelig å innhente nytt samtykke, noe som er et vilkår
for å kunne fravike samtykkekravet i medhold av helseforskningsloven § 35. Komiteen fant derfor ikke å kunne
gi fritak fra samtykkekravet for deltakere i ROP og LAR-kohortene som er i live.
Komiteen fattet vedtak med følgende ordlyd:
1. Det gis ikke fritak fra samtykkekravet for pasienter i ROP og LAR-kohortene som er i live. Det må derfor
innhentes samtykke for denne gruppen.
2. Det godkjennes kobling av prosjektdata med opplysninger fra Kreftregisteret og
levertransplantasjonsregisteret. Samtykke til slik kobling skal innhentes fra deltakerne.
3. Opprinnelig samtykke fra LARHO-1 er dekkende for innhenting av journaldata fra psykiatriske og somatiske
avdelinger.
4. Opprinnelig samtykke fra LARHO-1 er ikke dekkende for innhenting av journaldata frem til 2015/16.
Klagens innhold
Prosjektleder påklager vedtakets punkt 1.
Prosjektleders begrunnelse for klagen gjengis i sin helhet:
«Etter drøfting i prosjektgruppen for LAR-ROP-studien er det besluttet å klage på punkt 1 i vedtaket (Det gis
ikke fritak fra samtykkekravet for pasienter i ROP og LAR-kohortene som er i live. Det må derfor innhentes
samtykke for denne gruppen). I søknaden argumenterte vi nærmest utelukkende ut fra metodiske og
statistiske grunner. Vi vil nedenfor i tillegg beskrive særlige forhold knyttet til studiepopulasjonens sosiale,
medisinske og funksjonsmessige særtrekk, som gjør at risikoen for å få en lav svarandel vil være større i
denne studien enn i studier av pasientpopulasjoner som ikke i samme grad har vanskelige livsbetingelser eller
er sosialt marginalisert. Vi mener disse forholdene styrker begrunnelsen for tillatelse til å innhente registerdata
også for den delen av studiepopulasjonen som er i live, men som ikke undertegner samtykkeerklæring og
svarer på spørreskjema nå i 2015.
1: Mange i studiepopulasjonen har generelt lavt funksjonsnivå og antas å være vanskelige å komme i kontakt
med. Longitudinelle studier av liknende utvalg indikerer at 70-80% av deltagerne fremdeles i større eller
mindre grad vil ha rusmiddelproblemer. Det betyr at mange deltagere i studien er forventet å være preget av
rusatferd som gjør det vanskelig å komme i kontakt med dem. I tillegg har mange alvorlige psykiske lidelser
som gjør at de – uavhengig av rus – vil ha problemer med å følge opp en henvendelse om å delta i studien.
Dette vil nødvendigvis bety at de ikke ønsker å delta i studien, eller at de har innvendinger mot at det benyttes
anonymiserte registerdata.
2: Populasjonen har blitt eldre. I ROP-kohorten var gjennomsnittlig alder i 1997 38.9 år, i LAR-kohorten noe
yngre. Et langt liv med rus vil øke sannsynlighet for kognitiv svikt, som ytterligere vil vanskeliggjøre innhenting
av samtykke og gjennomføring av spørreskjemaundersøkelse.
3: Samtykke og deltagelse i tredje fase av studien antas å bli lavest for noen av de undergruppene som er
mest interessante å studere. Eksempler på dette kan være pasienter som har avsluttet LAR med pågående
rusmisbruk (det er indisier på at denne gruppen har svært høy sykelighet og dødelighet), eldre rusmisbrukere
(foreligger lite forskning på denne gruppen), de med mest alvorlig kronisk psykisk og somatisk sykdom og de
med størst kognitiv funksjonssvikt. Vi antar at de med best funksjonsnivå og høyest grad av rusfrihet i størst
grad vil gi samtykke. Dersom vi utelukkende får tillatelse for å bruke registerdata for de deltagerne som
samtykker i 2015, vil dette forsterke en allerede forventet statistisk skjevhet i utvalget.
I forhold samfunnsnytten av studien og til ytterligere statistiske/vitenskapelige argumenter viser vi til
opprinnelig prosjekt- og prosjektendringssøknad.
Vi vil – selv om vi skulle få medhold i anken – forsøke å få samtykke fra og gjennomføre spørreundersøkelsen
med flest mulig. Dersom svarandelen likevel blir lavere enn det vi mener er tilfredsstillende, vil det senere
kunne bli aktuelt å søke om tillatelse til alternative måter å innhente samtykke på, særlig ved å oppnå kontakt
via eksisterende hjelpeapparat. I LAR-kohorten forventes at flertallet av dem som er i live, fremdeles er i LAR.
I ROP-kohorten vil det sannsynligvis være vanskeligere å oppnå kontakt via hjelpeapparatet.
Vi vil altså prøve å få kontakt med flest mulig i 2015, men med tilgang til registerdata vil vesentlige deler av
prosjektet kunne gjennomføres på en mer optimal måte selv om deltakerandelen ikke blir så høy som vi
ønsker.»
Komiteens vurdering
Det er ikke eksplisitt klaget på tilgang til journalopplysninger, men komiteen kan vanskelig se at klagen ikke
også inkluderer dette. Komiteen har således behandlet alt datagrunnlag under ett, det vil si både registerdata
og journaldata.
Komiteen mener klager har gitt en fyldig og velbegrunnet redegjørelse for hvorfor det er vanskelig å innhente
samtykke fra aktuelle kohorter. Det er godt redegjort for behov og for at kriteriene er oppfylt. I medhold av
forvaltningsloven § 34 finner komiteen derfor å kunne omgjøre punkt 1.og 2. i vedtak av 28.05.2015, og
innvilger med hjemmel i helseforskningsloven § 35 fritak fra samtykkekravet for pasienter i ROP og LARkohortene som er i live.
Den skisserte løsning hvor man samtidig forsøker å skaffe samtykke, er etter komiteens oppfatning ingen
farbar vei. I en slik situasjon vil man måtte anse manglende samtykke som et nei til deltakelse.
Komiteen finner det rimelig at pasientene i ROP og LAR-kohortene får informasjon med reservasjonsadgang,
og setter dette som vilkår for omgjøringen.
Vedtak:
1. Komiteen omgjør punktene 1. og 2. i vedtak av 28.0.2015, og frafaller vilkåret om at det må innhentes
samtykke fra pasienter i ROP og LAR-kohortene for innhenting av journalopplysninger og registerdata.
2. Pasientene i ROP og LAR-kohortene som er i live skal motta informasjon med reservasjonsadgang,
helseforskningsloven § 10, tredje ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst.
2015/418 Urethraklaffer - diagnose, blærefunksjon og livskvalitet
Dokumenttittel: Urethraklaffer - diagnose, blærefunksjon og livskvalitet
Avsender: ragnhild emblem
Eksisterende diagnostiske biobank:
Biobank:
Ansvarshavende: Terje Rootwelt
Navn på
Neonatal biobank nyfødtscreening
Biobanken:
Eudra CT nr:
Bakre urethraklaffer er en medfødt forsnevring av urinrøret hos gutter. Tilstanden er sjelden (1:5000), men
likevel vanligste årsak til nyretransplantasjon hos gutter og symptomer på blæredysfunksjon er vanlig hos
disse pasientene. Studien fokuserer på faktorer som har betydning for tidlig diagnostikk av urethraklaffer,
blærefunksjon og forandringer i blæreveggen, og livskvalitet. 1. Prenatal diagnose – kartlegging av funn ved
prenatal ultralyd 2. Biomarkører – kartlegging av potensielle biomarkører for diagnostikk av urethraklaffer i
blodprøver fra nyfødtscreening-prosjektet 3. Blærefunksjon – klinisk undersøkelse inkludert kartlegging av
blærefunksjon ved spørreskjemaer og urodynamiske undersøkelser. Biopsier fra blærevegg tas hos pasienter
som etter klinisk indikasjon skal til kirurgiske inngrep i narkose. 4. Livskvalitet – kartlegges hos pasienter og
foreldre med validerte spørreskjemaer
Vurdering:
Vi viser til klage mottatt 10.06.2015 for ovennevnte prosjekt. Klagen ble behandlet av Regional komité for
medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK sør-øst C) i møtet 20.08.2015. Vurderingen er gjort med
hjemmel i helseforskningsloven § 10, jf. forskningsetikklovens § 4.
Saksgang
Prosjektsøknaden ble første gang behandlet av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk
(REK sør-øst C) i møtet 26.03.2015.
Komiteen hadde ingen forskningsetiske innvendinger til den delen av studien som gjelder bruk av journaler og
allerede innsamlet materiale, samt prospektive undersøkelser av allerede diagnostiserte og nylig
diagnostiserte.
Den delen som er omtalt som livskvalitet og seksualfunksjon, og som skal forelegges gutter fra 13 års alder,
ble imidlertid ansett å være for dårlig begrunnet. Komiteen fant at denne delen ikke fremstår som en integrert
del av studien, og kunne heller ikke se at den er omtalt i protokoll. I tillegg fant komiteen de utarbeidede
tilleggsspørsmål etisk utfordrende.
Den 28.04.2015 ble prosjektet godkjent på følgende vilkår:
«For godkjenning av studien setter komiteen som vilkår at veileder påtar seg ansvaret som prosjektleder og at
den såkalte livskvalitetsdelen av studien utgår. Bortsett fra det egne informasjonsskrivet til foresatte til
kontrollgruppen, må alle informasjonsskriv omarbeides og tilpasses «riktig» alder. Det vesentligste i denne
sammenhengen er at ungdom over 16 år kan samtykke på egne vegne. Det skal innhentes samtykke fra
foreldre for alle under 16 år, men også ungdom under 16 år skal få tilpasset informasjon slik at de kan forstå
hva de blir forespurt om å være med på. Informasjonsskrivene må også redigeres slik at spørsmål om
livskvalitet ikke omfattes. Alle informasjonsskriv skal innsendes for godkjenning før studien kan igangsettes.»
Klagens innhold
Prosjektleders begrunnelse for klagen gjengis i sin helhet:
«Vi takker komiteen for grundig gjennomgang og klare tilbakemeldinger. Vi har lest innstillingen nøye og sier
oss svært fornøyde med kommentarer til og godkjenning av de somatiske delene av forskningsstudien.
Komiteen finner imidlertid at den delen av studien som omtaler livskvalitet og seksual (dvs genital-) funksjon
ikke er godt begrunnet og integrert, og at denne delen ikke er omtalt i prosjektet. At komiteen ikke finner denne
delen omtalt i protokollen, tror vi må bero på en misforståelse. I innsendt prosjektbeskrivelse er livskvalitet og
seksualfunksjon omtalt i eget kapittel på side 13 og 14. Vi aksepterer imidlertid at komiteen finner
begrunnelsen dårlig og vedlegger revidert prosjektbeskrivelse hvor denne delen er forsøkt beskrevet mer
utfyllende og integrert. Etter vår oppfatning er det nå et sentralt prinsipp i god klinisk forskning at ”patient
reported outcome” og livskvalitet er en viktig del av studiene. Etter vår mangeårige tverrfaglige
forskningserfaring gjelder dette ikke minst i kirurgisk forskning og i studier av kirurgiske intervensjoner på barn.
Det er også å bemerke at de samme spørreskjemaer for livskvalitet som vi har lagt til grunn, ble brukt og
godkjent i nylig gjennomført PhD-studie på Barneavdelingen, OUS hvor også professor Trond H. Diseth var
ansvarlig for dette avsnittet (Diseth TH, Tangeraas T, Reinfjell T, Bjerre A. Kidney transplantation in childhood
and adolescence: Mental health, psychosocial functioning and quality of life of children and caregivers. Pediatr
Nephrol 2011; Tangeraas T. Survival, cardiorespiratory fitness and quality of life after renal transplantation in
childhood. Dissertation for the PhD, UiO, 2011). At kirurgisk forskning som omfatter barn og unge bør ha med
studier av livsløpskonsekvenser for livskvalitet og genitalfunksjon, synes vi er svært viktig. For barn
medurethraklaffer som får repeterte intervensjoner i genitalia, synes vi også spesielt i et livsløpsperspektiv at
konsekvenser for genitalfunksjon er viktig å erkjenne.
Komiteen finner også de utarbeidede tilleggsspørsmål om genital status som etisk utfordrende og
invaderende. Vi aksepterer at spørsmålene er oppfattet slik og beklager det. Som kirurger og utførere av
traumatiserende inngrep i genitalia er vi naturligvis i alt vårt virke spesielt opptatte av høy etisk standard og
respekt for pasientens integritet. Tilleggsspørsmålene som vedrører genitalfunksjon er ment å stilles som en
del av et strukturert intervju. Intervjueren har brukt slikt skjema som utgangspunkt for samtale med barn og
unge i samme aldersgruppe i flere andre forskningsstudier (bl.a Diseth TH. Intersex; somatisk status, mental
helse, psykososial fungering, livskvalitet og psykoseksuell utvikling hos barn og ungdom født med genital
anomali og uklart kjønn; en klinisk bio-psyko-sosial studie. Post doc, UiO, 2001-2004), og har gjennom 30 års
klinisk virke som barnepsykiater hatt tilsvarende samtaler med barn og unge om genitalfunksjon. Hver samtale
tar utgangspunkt i skjemaet, men individualiseres og tilrettelegges underveis slik at barnet/ungdommen alltid
er ivaretatt og aldri føler seg invadert. Slik tilrettelegging av samtalen er som komiteen antyder aller viktigst for
de yngste guttene.
I henhold til komiteens bemerkninger og råd har vi nå revidert skjema og håper at våre intensjoner og vårt
sterke ønske om å ivareta pasientens integritet kommer frem på en bedre måte. Fra barnekirurgisk ståsted har
vi gjennom klinisk erfaring også lært at unge gutter som vet godt at de er operert ”gjennom tissen”, setter
spesielt stor pris på ¨å få snakke om disse tingene” som opptar dem mye og som de har mange vanskelige
spørsmål om.
Vi erkjenner altså at protokollen vår ikke har vært verken god nok og eller utfyllende nok som begrunnelse for
å inkludere livskvalitet og genitalfunksjon i studien. Dette har vi prøvd å rette opp gjennom revisjon av
skjemaet og omskriving av kapitelet om livskvalitet og seksualfunksjon, og håper komiteen på den bakgrunn vil
gjøre en ny vurdering.
Komiteens ønske om bedre differensiering av informasjon til ulike aldersgrupper er imøtekommet og de nye
informasjonsskrivene vedlegges. Bedre og mer differensiert informasjon om spørsmål om livskvalitet og
genitalfunksjon er lagt inn i de revidert skrivene. Vi vil naturligvis revidere disse ytterligere etter nytt svar og
eventuelle kommentarer fra komiteen.»
Det vises avslutningsvis til at endring av prosjektleder, slik som foreslått av REK, er innmeldt og godkjent
09.06.15.
Komiteens vurdering
Komiteen mener prosjektleder har kommet med en grundig og gjennomarbeidet klage. I medhold av
forvaltningsloven § 34 finner komiteen derfor å kunne omgjøre sitt vedtak av 28.04.2015, og godkjenner at
livskvalitetsdelen inngår som en integrert del av studien. For øvrig anses de av komiteen oppstilte vilkår for
godkjenning for oppfylt, jf.at det er ryddet opp i aldersskrivene, samt at man har overført prosjektlederansvaret
i tråd med REKs forslag.
I informasjonsskrivet er intervjuet om genital funksjon «bortgjemt» innimellom redegjørelsen for kliniske
undersøkelser. Komiteen ber derfor om at informasjonen om dette intervjuet i større grad tydeliggjøres i
informasjonsskrivet.
Vedtak:
1. Komiteen omgjør sitt vedtak av 28.04.2015, og godkjenner at livskvalitetsdelen inngår som en integrert del
av studien.
2. Informasjonsskrivet revideres i henhold til ovennevnte og sendes komiteen til godkjenning.
helseforskningsloven § 10, tredje ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst.
Oppfølging av prosjekt/biobank - rapport
Ingen oppfølging av prosjekt/biobank - rapport
Oppfølging av prosjekt/biobank - tilbakemelding
2014/1149 Nasjonale og internasjonale registerstudier av autisme
Dokumenttittel: Svar på spørsmål fra komiteen
Dokumentkategori: Tilbakemelding
Avsender: Camilla Stoltenberg
Forskningsansvarlig: Nasjonalt folkehelseinstitutt
Biobank:
Eudra CT nr:
Prosjektomtale (Redigert av REK)
Nasjonalt folkehelseinstitutt søker om godkjenning til å gjennomføre et forskningsprosjekt som omfatter
registerstudier av autisme. Formålet er å bruke generasjonsdata til å studere assosiasjonen mellom autisme
og ulike risikofaktorer knyttet til arv og miljø. Det er dessuten ønskelig å delta i det internasjonale
registersamarbeidet "Multigenerational Familial and Environmental Risk for Autism" (MINERvA). MINERvAnettverket inkluderer sju forskjellige land/delstater (California, Danmark, Finland, Israel, Norge, Sverige og
Vest-Australia), som hver og en bidrar med nasjonale registerdata gjennom kun et begrenset antall utvalgte
variabler. Dette innebærer en utvidelse og videreføring av et tidligere internasjonalt registersamarbeid knyttet
til autismeforskning, og Norge vil ha en svært aktiv rolle i forskningsarbeidet (inkludert statistisk dataanalyse
og artikkelskriving). Forskningsmålene for prosjektet som det søkes godkjenning for, er beskrevet i den
vedlagte prosjektprotokollen.
Vurdering:
Saksgang
Komiteen behandlet prosjektet første gang i møtet 19.08.2014, og utsatte den gang å fatte vedtak. Ved denne
første behandlingen kommenterte komiteen at formålet med datainnsamlingen i prosjektet syntes omfattende,
sett i lys av de lite konkrete forskningsspørsmålene i søknad og protokoll. Komiteen etterlyste videre en
redegjørelse for den store mengden personer som skulle inkluderes, og hvorfor en såpass omfattende
datainnsamling var nødvendig for å oppfylle prosjektets formål. Prosjektgruppen ble i tillegg bedt om å
beskrive den tekniske løsningen for deling av opplysninger med andre forskergrupper.
Prosjektleders tilbakemelding ble mottatt 27.02.2015. Komiteen tok søknaden til ny behandling 26.03.2015, og
utsatte på nytt å fatte vedtak. Prosjektgruppen kom deretter med ytterligere en tilbakemelding 15.06.2015.
For en fyldigere gjennomgang og oversikt over tidligere saksgang, vises det til de ovennevnte vedtaksbrevene
og tilbakemeldingene i saken. Komiteens innvendinger til prosjektet kan imidlertid oppsummeres i tre
hovedpunkter:
1.
2.
3.
Skal denne søknaden forstås som et forskningsprosjekt, eller som opprettelse av et register?
Ivaretar de tekniske sikkerhets- og delingsløsningene deltakernes personvern på en tilstrekkelig måte?
Er det omfattende datamaterialet – både hva angår antall inkluderte personer og antall inkluderte
variabler – nødvendig og akseptabel?
Prosjektleders tilbakemelding av 15.06.2015
Prosjektleder understreker i sin tilbakemelding at MINERvA er å anse som en forskningsstudie: Det
overordnede formålet med MINERvA-prosjektet er å kartlegge familiekarakteristika over flere generasjoner og
miljøeksponeringer i ulike slektsledd som kan påvirke risiko for ASD hos barn. Det angis fire mål for
prosjektet, hvorav det norske studiesenteret planlegger deltakelse innenfor to av hypotesene: Hvordan
familieforhold og miljøfaktorer påvirker risiko for ASD hos barnet, og hvorvidt risikofaktorer knyttet til
familieforhold kan overføres i flere generasjonsledd.
Prosjektleder uttaler: MINERvA er ikke et helseregister, men et forskningsprosjekt organisert som en
multisenterstudie, med studiepopulasjoner i flere land/delstater. Videre angis det at prosjektet varer i en klart
avgrenset periode, og at forskningsfilen som inneholder de norske dataene skal slettes ved prosjektslutt.
Hvorvidt prosjektet skal forstås som en studie eller som et register, argumenterer prosjektleder at det er […]
uklart for oss hvorfor komiteen stiller spørsmål ved om MINERvA er et forskningsprosjekt eller et
helseregister. MINERvA har en definert prosjektperiode og klare forskningsspørsmål, og er derfor utvilsomt et
forskningsprosjekt som faller inn under helseforskningslovens bestemmelser.
Også andre steder i tilbakemeldingen går prosjektleder i rette med komiteens vurderinger: Komiteen
problematiserer antallet deltagere som planlegges inkludert i prosjektet. Til dette vil vi kommentere at antallet
deltagere ikke har noen relevans for definisjonen av MINERvA som et konkret forskningsprosjekt.
Registerbasert forskning har som metode det fortrinnet at man kan inkludere hele befolkningen som
sammenligningsgrunnlag.
Når det gjelder omfanget av inkluderte personer og variabler, er dette behandlet av prosjektgruppen i
tilbakemeldingene av både 27.02.2015 og 15.06.2015. I tilbakemeldingen av 27.02.2015 angis en rekke
vitenskapelige og metodemessige grunner til at kontrollgruppen bør bestå av hele befolkningen. For å kunne
oppnå prosjektets ulike forskningsmål er vi avhengige av tilgang til generasjonsdata som gir oss detaljert
informasjon om «indeksbarna» og deres familiemedlemmer/slektninger. Utvalget kan ikke begrenses til barn
med en autismespekterforstyrrelsesdiagnose samt deres slektninger fordi det er nødvendig med en
kontrollgruppe bestående av barn uten en slik diagnose. Dette er blant annet for å kunne foreta
sammenligninger av risiko for autismespekterforstyrrelse basert på ulike typer og grader av eksponering samt
å estimere gjentagelsesrisiko.
I tilbakemeldingen av 15.06.2015, gjentar prosjektgruppen at det store fortrinnet med registerbaserte studier,
nettopp er den styrken man kan oppnå i analysene. Det vises her tilbake på følgende avsnitt fra
tilbakemeldingen datert 27.02.2015: Prosjektet vil gjøre oss bedre i stand til å kunne karakterisere og
identifisere høyrisikogrupper og modifiserbare risikofaktorer. Det vil også hjelpe oss til å belyse ulike
mekanismer i autismeetiologien som kan bidra til forebyggende tiltak, intervensjoner og behandling.
Den tekniske løsningen VIPAR er beskrevet i tilbakemelding av 27.02.2015.
Komiteens vurdering
Komiteen har vurdert prosjektsøknad og tilhørende protokoll på nytt, i lys av prosjektleders tilbakemeldinger,
men finner ikke å kunne godkjenne studien. Nedenfor gis en begrunnelse for avslaget:
Spørsmålet om teknisk løsning
Komiteen mener prosjektleder har svart godt og fyllestgjørende på aspekter knyttet til VIPAR; løsningen
knyttet til datasikkerhet og teknisk plattform.
Spørsmålet om helseregister kontra forskningsstudie
Til spørsmålet om prosjektet er å betrakte som en forskningsstudie eller som et register, velger komiteen å ta
prosjektleders argumentasjon til følge. Prosjektet er dermed behandlet i tråd med bestemmelsene i
helseforskningsloven.
Prosjektleder anfører i sin tilbakemelding at antallet deltakere ikke har betydning for definisjonen av prosjektet
som enten forskning eller register. Komiteen er ikke uenig i dette, men understreker at den tvilen man har
møtt prosjektet med, ikke utelukkende har vært knyttet til antallet deltakere. Komiteen reiste spørsmålet om
register både på bakgrunn av antallet inkluderte, og på bakgrunn av hva man anså som brede og diffuse
forskningsspørsmål.
Komiteen er uenig med prosjektleder i at man har operert med klare forskningsspørsmål. I den opprinnelige
søknaden ble det oppgitt at man ville gjennomføre nasjonale prosjekter. Dette utgangspunktet ble endret ved
første tilbakemelding, til å gjelde deltakelse i internasjonale prosjekter. Ved siste tilbakemelding er det
presisert hvilke internasjonale studier man vil søke deltakelse i, på det nåværende tidspunkt. Det varsles
samtidig at nye, udefinerte prosjekter kan tilkomme senere (i tilbakemeldingens nest siste avsnitt.)
I komiteens øyne har det derfor ikke vært urimelig å trekke paralleller til at man har å gjøre med en stor
samling helseopplysninger uten klart definerte formål. Det er først ved prosjektleders siste tilbakemelding
komiteen anser spørsmålet som (noenlunde) avklart.
Komiteen vurderer dermed at to av de tre hovedinnvendingene man hadde, nå er tilfredsstillende besvart.
Spørsmålet om kontrollgruppe
Det avgjørende punktet for komiteen er den svært vidtrekkende datainnsamlingen fra hele den norske
befolkningen, som man i prosjektet ønsker å benytte som kontrollgruppe.
Komiteen anerkjenner at man ved de norske registrene sitter på en unik og verdifull ressurs. I dette prosjektet
søker man å ta i bruk registeropplysninger for å besvare forskningsspørsmål som må anses som svært vide.
Et slikt eksplorerende utgangspunkt kan man også kunne akseptere ved registerforskning av dette omfanget.
Komiteen mener imidlertid ikke at behovet for å inkludere hele befolkningen som kontrollgruppe er tilstrekkelig
godtgjort i forhold til formålet med dette prosjektet.
Spørsmålet om kontrollgruppen er av prosjektgruppen primært behandlet som et spørsmål om vitenskapelig
metodikk; den styrkeeffekten man vil kunne oppnå i registerstudier. Det uttales gjennomgående at de
komplette dataene man sitter på, er blant de viktigste fortrinnene ved slike studier. Kvaliteten på de norske
registrene er et underliggende premiss i dette argumentet. Samtidig er det et faktum at innsamlingen av
opplysninger i registrene ikke er basert på samtykke, til forskjell fra for eksempel internasjonale
multisenterstudier. Det fordrer i komiteens øyne en tilnærming til bruken av dataene som ikke bare handler om
vitenskapelig nytte og muligheter. I komiteens øyne er spørsmålet om personenes integritet også av
betydning.
Som nevnt i tidligere korrespondanse, stiller helseforskningslovens § 32 relativt strenge krav til behandlingen
av helseopplysninger i medisinsk forskning: Behandling av helseopplysninger i medisinsk og helsefaglig
forskning skal ha uttrykkelige angitte formål. Helseopplysningene skal være relevante og nødvendige for å nå
forskningsprosjektets formål.
Komiteen mener den vidtrekkende innsamlingen av opplysninger fra en stor del av befolkningen, ikke er
nødvendig i dette prosjektet. Det er i liten grad angitt presise grunner for å inkludere en kontrollgruppe flere
tusen ganger større enn selve studieutvalget i prosjektet, utover at den øker den statistiske styrken.
Søker angir mulighetene til å fange opp sjeldne eksponeringer og utfall som en annen årsak til den
omfangsrike kontrollgruppen, men komiteen kan ikke se at dette aspektet egentlig er presentert som en del av
de forskningsspørsmålene man ønsker å undersøke. Forskningsspørsmålene den norske gruppen vil gå aktivt
inn i, dreier seg om slektsmessige forhold, vel og merke på tvers av generasjoner, men innenfor samme
familie. Hvorfor benytter man i så fall ikke en kontrollgruppe av noe mer beskjedent omfang, matchet mot
antall i den reelle kasusgruppen? Det er komiteens mening at verdien av studien primært ligger i
registerdataene på autisme, ikke nødvendigvis i sammenligninger med en størst mulig kontrollgruppe.
Søker drøfter i sin tilbakemelding muligheten for at det på et senere tidspunkt kan oppstå behov for datasettet
til andre formål enn de som omfattes av MINERvA- prosjektet, og at man i så fall vil søke REK om dette.
Komiteen ser innsamlingen av helseopplysninger også i lys av en slik mulig utvikling i prosjektet.
At det senere kan bli behov for et materiale til andre formål enn hva som opprinnelig er søkt om, er etter
komiteens oppfatning ikke et argument for at man skal kunne samle inn mer opplysninger enn hva man
trenger til det nå omsøkte prosjektets formål.
Tidligere vedtak i NEM
I klagesak til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) angjeldende prosjektet
Tilleggsdiagnoser og legemiddelbruk hos barn med autisme, uttaler NEM i sin behandling: Søker
argumenterer for nødvendigheten av å bruke hele barnebefolkningen som kontrollgruppe, da en mindre
kontrollgruppe vil redusere det vitenskapelige utbyttet av studien. NEMs mener det er forsvarlig at en
eksplorerende studie av autisme også inkluderer barn med psykiatriske og nevrologiske diagnoser. NEM stiller
imidlertid spørsmål ved behovet for den store kontrollgruppen, der sensitive opplysninger fra en stor del av
befolkningen inkorporeres. Søknaden har etter NEMs syn, ikke godtgjort nødvendigheten av så omfattende
datainnsamling.
NEM konkluderer slik i vedtaket i klagesaken: NEM vurderer søknaden som for bred og uspesifikk til å kunne
godkjennes etter helseforskningsloven. Begrunnelsen for opprettelse av en kontrollgruppe som omfatter store
deler av den norske befolkning er ikke tilstrekkelig forankret i konkrete og avgrensede forskningsspørsmål.
Komiteen forkaster klagen.
Etter REK sør-øst C sin oppfatning, gjelder de samme vurderingene for det prosjektet man her har behandlet.
Man finner ikke å kunne godkjenne verken den omfattende størrelsen på kontrollgruppen, eller den
vidtrekkende bruken av variabler, basert på de forskningsspørsmålene man søker å besvare i prosjektet.
Konklusjon
Komiteen mener det i liten grad er synliggjort hvordan den store datamengden er relevant og nødvendig for å
nå forskningsprosjektets formål, jf. helseforskningslovens § 32.
Komiteen konstaterer dermed også at man er uenig med søker i at de personvernmessige ulempene for
inkluderte personer er små. Datasikkerheten i prosjektet er tillitsvekkende, men i komiteens øyne er ikke god
sikkerhet en tilstrekkelig begrunnelse for å hevde at personvernet er ivaretatt; det er snarere et nødvendig og
selvfølgelig tiltak. Sett hen til helseforskningslovens hovedregel om behandling av helseopplysninger, mener
komiteen at unødig tilegnelse av slike opplysninger, er å betrakte som en klar personvernulempe.
Vedtak:
Prosjektet godkjennes ikke.
2014/2333 Effekt av HPV-vaksinen (Gardasil) på forekomst av Humant papillomavirus i munn og
vagina
Dokumenttittel:
Effekt av HPV-vaksinen (Gardasil) på forekomst av Humant papillomavirus i munn og
vagina.
Avsender: Espen Enerly
Biobank:
Eudra CT nr:
Formålet med denne studien er å vurdere tidlige effekter av skolebasert HPV-vaksinasjon i Norge. Vi vil
undersøke dette ved å sammenligne HPV-type-spesifikkforekomst blant vaksinerte og ikke-vaksinerte unge
kvinner født i 1997. Kvinner født i 1997 og bosatt i Norge i 2009 (året da vaksinering av 1997-kohorten ble
initiert) inviteres til å delta i studien. Denne kohorten er blant de første i verden som fikk tilbud om organisert
HPV-vaksinering, og representerer således en styrke for populasjonbasert forskning på HPV-vaksinasjon. 200
kvinner både, vaksinerte og ikke-vaksinerte, rekrutteres via Facebook. Studien er en tverrsnittsstudie der nylig
utviklet sekvenseringsteknologi vil benyttes til HPV-typing av prøver fra munn og vagina. Denne studien vil for
første gang gjøre oss i stand til å måle forskjeller i forekomst av HPV-typer i vagina og munn mellom
vaksinerte og ikke-vaksinerte unge kvinner i Norge.
Vurdering:
Saksgang
Komiteen behandlet prosjektet første gang i møtet 15.01.2015, og utsatte den gang å fatte vedtak.
Den foreliggende informasjon ble ikke ansett tilstrekkelig til at komiteen kan fatte endelig avgjørelse. I brev til
prosjektleder datert 10.02.2015 er komiteens merknader til prosjektet formulert slik:
«Komiteen slutter seg til at kvinner mellom 17 og 18 år kan samtykke på egenhånd, uten informasjon til eller
samtykke fra foreldre.
Komiteen mener at det er en godt fundert studie som det er viktig å gjennomføre.
Komiteen reagerer imidlertid på utformingen av spørreskjema og at pakken med spørreskjema sendes til
hjemmeadresse.
For det første stilles det spørsmål om nødvendigheten av bruk av spørreskjema for undersøkelsen. Det
forutsetter en antakelse om at seksualatferd kan være ulik i vaksinert og uvaksinert gruppe. Det foreligger
ingen begrunnelse for eller dokumentasjon på at det er tilfelle. Hvis atferden ikke er det, synes spørsmålene
unødvendige. Det bes om begrunnelse for antakelsen.
For det andre, og hvis spørreskjema skal brukes, mener komiteen at spørsmål om seksuell atferd om samleie
og oralsex (spørsmål 4 og 5) kommer bardust på og forutsetter at dette er vanlig atferd blant alle 17-åringer.
Det gis endog mulighet for å oppgi et tresifret antall partnere, også for de menn man har gitt oralsex til. Dette
kan oppfattes som ganske invaderende og støtende. Det kan forverres ved at pakken sendes til hjemmet hvor
det kan oppstå vanskelige situasjoner pga av foreldres interesse i hva de unge kvinnene har fått. Komiteen vil
derfor mene at spørreskjema må utformes forsiktigere, for eksempel ved at skjema gjøres dynamisk, først ved
et eksklusjonsspørsmål for dernest å spørre om antall. Det samme vil gjelde for spørsmål om oralsex.
Elektronisk spørreskjema vil være en naturlig løsning i så henseende.
Den skisserte løsning med at pakken (som også inneholder spørreskjemaet) sendes til hjemmeadresse anses
uheldig. Det hjelper ikke at pakken de mottar ikke har avsender. Det vil antakelig gjøre foreldre og andre enda
mer nysgjerrige på hva som gjemmer seg bak en slik forsendelse. Så fremt de øvrige innvendinger besvares
tilfredsstillende, vil komiteen, som ovenfor nevnt, mene at prosjektleder må finne en annen løsning for kontakt,
for eksempel at pakken må hentes et sted og at spørreskjema kan besvares over nett, fra smarttelefon e.a. Vi
ber prosjektleder om å vurdere slike løsninger og presentere dem ved tilsvar til komiteen.
Prosjektet foreslår at deltakere blir med i trekningen av en Iphone 6. Komiteen mener at det kan være
berettiget å benytte premier som grunnlag for å motivere til deltakelse. Imidlertid fremstår kanskje en Iphone 6
såpass fristende at det er denne premien som uforholdsmessig gjør at de velger å bli med, selv om sjansen
kun er 1 av 200-1000. Komiteen stiller spørsmål ved om man ikke kunne vurdere en noe mer beskjeden
premie for motivering, og kanskje også gitt til alle som deltar. Prosjektleders refleksjon omkring dette
imøteses.»
Prosjektleders tilbakemelding ble mottatt 09.0.2015.
Prosjektet er vurdert av komiteen i møte 20.08.2015. Vurderingen er gjort med hjemmel i helseforskningsloven
§ 10, jf. Forskningsetikkloven § 4.
Prosjektleders tilbakemelding
Prosjektleders svar på komiteens merknader gjengis i sin helhet:
«Prosjektets målgruppe
I vurderingen av rekruttering av prosjektdeltakere har vi gjort noen antagelser vi ser ikke kommer tydelig nok
fram i prosjektsøknaden. Vi vil derfor tydeliggjøre dette nærmere. I henhold til opplysninger hentet fra Statistisk
Sentralbyrå ble i underkant av 30 000 jenter født i 1997, hovedmålgruppen i forskningsprosjektet. 70 % av
dette årskullet fikk minst én dose av HPV-vaksinen (SYSVAK 2012). De øvrige 30 % (ca. 9000 jenter) fikk ikke
vaksinen. Vi trenger mellom 100 og 500 deltakere i hver av gruppene for å kunne gjennomføre studien. For de
uvaksinerte utgjør dette 1-6 % av hele årskullet. For å oppnå denne deltagelse var tiltakene vi foreslo i den
opprinnelige søknaden og endringer foreslått laget med henblikk på lettere fange oppmerksomheten til jentene
i aldergruppen.
Refleksjoner og løsningsforslag
Nedenfor følger en redegjørelse for de ulike punkter REK har pekt på i Informasjon om vedtak av 10.02.2015,
med våre forslag til løsning.
A) Vurdere en mer beskjeden premiering for deltakelse
Som det fremgår av første utkast av forskningsprotokollen, ser vi at å benytte insentiv kan gi uheldige
konsekvenser i forhold til graden av frivillighet. I utgangspunktet vurderte vi det dithen at risikoen for lav
responsrate er såpass stor at dette ville kompenseres ved å innlemme et insentiv for deltakelse. REKs
vurdering er at den foreslåtte premien hadde relativ høy verdi, og var så fristende at denne premien
uforholdsmessig kunne gjøre at jentene deltar i prosjektet. Vi har revurdert forholdet, og kommet til at vi ikke vil
bruke insentiv for deltakelse. Dette til tross for at sannsynligheten for lavere oppslutning er tilstede. Vi har
derimot øket variasjonen i både billedbruk og tekstformuleringer for å fange oppmerksomheten til potensielle
deltakere.
B) Løsninger for leveranse av pakke
Prosjektet innebærer at studiedeltakerne skal besvare et spørreskjema, og ta to selvtester, en fra munn og en
fra vagina. I søknaden foreslo vi en løsning der pakken sendes direkte til deltakternes hjemmeadresse. REK’s
tilbakemelding var «Den skisserte løsning med at pakken (som også inneholder spørreskjema) sendes til
hjemmeadresse anses uheldig». Følgende faktorer har vært avgjørende i vår vurdering av alternativ
leveringsmåte: Tilgjengelighet for studiedeltakere; å minimere frafall fra studien på bakgrunn av leveringsmåte;
logistikk og gjennomførbarhet av utsendelse av pakken. Nedenfor skisserer vi en løsning med to alternative
leveringsmåter som vi anser som den beste løsningen som både ivaretar deltakernes integritet og studiens
gjennomførbarhet.
Valgfri pakkelevering.
REK nevner som eksempel at pakken «hentes et sted». Vi har vurdert ulike alternativer, og kommet til at
følgende leveringsmåte vil være å foretrekke, og som både ivaretar hensynet til deltakerne og prosjektets
gjennomførbarhet. Deltakerne gis valget mellom:
Alternativ 1: Servicepakke som hentes på postkontor/post i butikk
Alternativ 2: Ordinær postforsendelse til bostedsadressen
Vi vil sørge for å legge ut informasjon om disse alternativene på prosjektets nettsider. Når den enkelte melder
sin interesse for deltagelse i studien på nettsiden, vil deltakeren samtidig gis mulighet til å velge mellom de to
alternative leveringsmåtene.
En slik løsning sikrer deltakerens integritet ved at hun fritt kan velge det alternativ som er å foretrekke ut i fra
sin livssituasjon, for noen kan det å hente en pakke på posten oppleves som en tidstyv. Samtidig vil en slik
løsning sikre at foreldre eller andre ikke utilsiktet får kjennskap til hennes deltagelse i studien. Ved
Servicepakke fra Posten får deltakeren melding på SMS eller e-post om at pakken har ankommet
postkontoret/post-i-butikk. Dette stedet vil som regel være lett tilgjengelig for den enkelte deltaker. På denne
måten vil deltakeren selv kunne kontrollere hvem som evt. skal gis tilgang. Hun vil også kunne slette SMS og
e-post dersom hun måtte ønske det. Basert på det alternativet hun velger, vil deltakeren enten måtte oppgi sin
epostadresse eller telefonnummer i tillegg til bostedsadresse. Servicepakke vil bli foreslått som standard
leveringsmåte. Deltakeren må aktivt krysse av for om hun isteden ønsker å få pakken sendt til
hjemmeadressen.
I tillegg til det som fremgår over, har vi også vurdert andre alternativer som skoler og helsestasjon, men
kommet til at det vil være uforholdsmessig tids- og ressurskrevende.
Vi anser derfor postens servicepakke som den mest hensiktsmessige og realistiske leveringsmåten utenfor
hjemmet. Vi vurderer også at den foreslåtte løsningen best vil ivareta deltakernes interesser, samtidig som
løsningen vil minimerer risiko for redusert deltagelse sammenlignet med mer «komplekse»
leveringsalternativer (som f.eks. skole/helsestasjon). For å sikre at valget som gjøres av den enkelte deltaker
er bevisst og gjennomtenkt, vil vi også oppfordre den enkelte deltaker til å reflektere over de to foreslåtte
alternative leveringsmetodene i informasjonen som legges ut på nettsiden, se vedlegg 2.
I søknaden beskrev vi at vi ønsket levere pakken uten avsendernavn (kun merket med svarsendingsnummer
som er nødvendig for at vi får uleverte pakker i retur). REK uttaler i sitt brev at det ikke hjelper at pakken som
mottas, ikke har avsender. Videre at det antakelig vil gjøre foreldre og andre enda mer nysgjerringe på hva
som gjemmer seg bak forsendelsen. Med en løsning som foreslått over, anser vi det som mest hensiktsmessig
å merke pakkene med den relativt «forsiktige» betegnelsen «Forskningsstudie – Unge jenter» (samt
svarsendingsnummer). Dette vil også gi studiedeltakerne en viss grad av gjenkjennelse til nettsiden/Facebookannonsen.
Vi vil sende én påminnelse til deltakere som ikke returnerer spørreskjema, hjemmetester og
samtykkeerklæring innen 2 uker. De som krysser av på at de ønsker pakken levert i postkassen får
påminnelsen sendt i posten, mens resterende får tilsendt påminnelse på SMS, se vedlegg 5.
C) Utforming av spørreskjema
Komiteen mente at spørsmål 4 og 5 kommer bardust på. Dette er vi enige i, og har derfor modifisert
spørreskjemaet slik at det inneholder et eksklusjonsspørsmål, før spørsmålet om antall partnere stilles.
Utfyllingsrubrikken for antall seksual partnere er dessuten justert til å passe et tosifret tall. Revidert
spørreskjema der endringene er markert, er vedlagt.
D) Innhold i spørreskjema
Spørreskjemaet inneholder spørsmål om seksuell atferd om samleie og oralsex. Komiteen stiller
spørsmålstegn ved nødvendigheten av spørsmålene, og påstår at det ikke foreligger noen begrunnelse for
eller dokumentasjon på at seksualadferd kan være ulik mellom vaksinerte og uvaksinerte. Vi støtter komiteens
oppfatning på dette punkt. Vi ser også at begrunnelsen for ønsket om å benytte et spørreskjema i denne
studien er mangelfullt beskrevet i protokollen, og vil klargjøre behovet for spørreskjema nærmere her.
Selv om det ikke er tegn som tyder på at seksualadferden kan være ulik i de to gruppene, kan vi ikke utelukke
en skjevhet i rekrutteringen (Skjevheten i rekruttering kan oppstå ved f.eks. at blant jenter med flere partnere
er det flere vaksinerte enn uvaksinerte som ønsker bidra til studien.) Videre, i litteraturen som finnes
tilgjengelig om effekt av HPV- vaksinasjon i dag, problematiserer man nærmest alltid om ulikhet i
seksualadferd kan være forklaring på observerte forskjeller i forekomst av HPV (Hansen, Kjaer et al. 2014).
Det vil derfor være en svakhet for studien dersom vi observerer en forskjell, men ikke har data tilgjengelig for å
kunne avvise at ulik seksualadferd blant de rekrutterte studiedeltakerne kan ha påvirket observasjonene.
For ordens skyld vil vi påpeke at endring i seksualadferd mellom vaksinerte og uvaksinerte kun er testet i
studiepopulasjoner som var med i klinisk utprøving av vaksinen samt jenter med opphentingsvaksine, og
sjeldent i en populasjon som er vaksinert i organiserte programmer, slik som denne.
En annen viktig årsak til å inkludere spørsmål om seksualadferd, er å kontrollere for seksuell kontakt i løpet av
de siste 48 timene. Vi er interessert i å undersøke vaksinens effekt med tanke på både vaginal og oral HPVforekomst i og, og inkluderer derfor både en vaginal og en oral selvtest. Det vil være av avgjørende betydning
å vite når deltakernes sist hadde vaginal og/eller oral seksuell kontakt. Dersom en vaksinert person har hatt
seksuell kontakt i løpet av de siste 48 timene, og tester positivt for HPV, vil det kunne være en mulig forklaring
på virusets tilstedeværelse. Dette kan skje, siden nylig seksuell kontakt med en HPV-smittet person kan
medføre at viruset kan gjenfinnes i det biologiske materiale, men ikke nødvendigvis vil persistere (Burchell,
Winer et al. 2006).
Vi håper vår utdypende forklaring gir et bedre grunnlag for REKs vurdering av nødvendigheten av
spørsmålene. Fra vår side er spørreskjema sterkt ønskelig for å bidra til å heve studiens kvalitet.
E) Vurdere elektronisk løsning for spørreskjema
REK er av den oppfatning at elektronisk spørreskjema vil være en naturlig løsning i dette prosjektet. Et
elektronisk spørreskjema kan, avhengig av design, utformes mer dynamisk enn et papirskjema, der spørsmål
ekskluderes avhengig av deltakers svar. Eksempelvis kan man spørre om en deltaker noensinne har hatt
samleie (spørsmål 4), og dersom svaret er nei dirigeres hun automatisk til spørsmål 5.
Vi opplever at REKs forslag om elektronisk løsning primært henger sammen med leveringsmåte for pakken i
postkasse på deltakers bostedsadresse, og at spørreskjemaet kan bidra til at vanskelige situasjoner oppstår
på grunn av foresattes interesse for innholdet i pakken. Ved den foreslåtte løsning med valgfritt leveringsmåte
får deltakerne en personlig melding på SMS eller epost om pakkens ankomst til postkontoret/post i butikk
dersom dette alternativet velges. Dette leveringsalternativet vil eliminere mulighetene for at foresatte får vite at
deltakeren har mottatt en pakke, dersom deltakeren ikke ønsker at de skal vite det. Vi anser hensynet til den
enkelte deltaker og personvernhensynet for å være ivaretatt også om et spørreskjema i papir vedlegges i
pakken.
Vi ser imidlertid fordeler ved et elektronisk spørreskjema, deriblant registrering av data og minimering av
registreringsfeil. Hvis vi skulle valgt en elektronisk versjon, er det i prinsippet to mulige alternative løsninger for
å distribuere det elektroniske skjemaet: A) ved selve registrering og B) som en lenke til en nettside som
fremgår av invitasjonsbrevet. Slik det fremgår over, ønsker vi å sikre mest mulig nøyaktig tidfesting av siste
seksuelle kontakt før selvtesting ble gjort. Vi anser derfor alternativ A som utelukket, da selvtesten må gjøres
før eller samtidig med at man svarer på spørreskjemaet. Alternativ B er derimot, etter vår vurdering,
gjennomførbart. I 2011-12 gjennomførte Kreftregisteret en større spørreskjemaundersøkelse med over 10 000
respondenter. I denne studien fikk deltakerne valget mellom å svare elektronisk og på papir. Majoriteten
foretrakk papir, selv i de yngste aldersgruppene. Vi finner det lite sannsynlig at denne preferansen har endret
seg nevneverdig i løpet av de siste 3-4 årene. Snarere er vi usikker på om en elektronisk løsning kan oppleves
som en tilleggsbelastning for deltakerne, og dermed påvirker responsraten. Deltakerne skal uansett ta
selvtester, og returnere disse i posten. Vi tror at det vil oppleves som et ubetydelig merarbeid å fylle ut og
legge ved papirbasert spørreskjema i retursendingen når man først har tatt selvtestene. Med både papirbasert
og elektronisk spørreskjema kan det være en risiko for at enkelte deltaker tenker at hun vil fylle ut
spørreskjema «senere», men glemmer å gjøre det, eller at hun svarer sent. Dette vil kunne resultere i at vi får
større recall bias, da tidspunktet for når spørreskjemaet besvares kan påvirke svarene som gis ved at de
husker dårligere hva som var deres seksualadferd, f.eks siste 48 timer før de tok selvtesten. Vi vurderer at
denne risikoen er lavere ved et papirbasert spørreskjema som skal vedlegges retursendingen enn ved et
elektronisk spørreskjema.
Vi håper ovennevnte refleksjoner rundt elektronisk- og papir-basert spørreskjema, bidrar til å begrunne hvorfor
vi ønsker å benytte papirbasert løsning, til tross for at vi bl.a. mister muligheten til å lage et dynamisk skjema.
Ved at studiedeltakeren gis en mulighet til å hente pakken med spørreskjema på postkontoret/post i butikk, vil
de slik det fremgår over, også forhindre at foreldre får innsyn i hva deltakeren svarer på, med mindre
deltakeren selv ønsker det. Etter våre vurderinger vil et papirbasert spørreskjema i denne studien være å
foretrekke.
Oppsummering
Vi har ovenfor gjort nærmere rede for de ulike punkter som er beskrevet i REKs Informasjon om vedtak av
10.02.2015. Nedenfor følger en tabulert oversikt av våre forslag til løsninger på de enkelte punkter.
Løsningsforslag
A Vurdere en mer beskjeden premie for motivering:
Insentiv fjernes fullstendig, utvidet annonserepertoar
B Vurdere alternative løsninger for leveranse av pakke:
Vi gir studiedeltakerne mulighet for valgfri pakkelevering. Valget gjøres på hjemmesiden ved registrering av
interesse for studien og inneholder valgene (1) hjem eller (2) i postkontoret/post-i-butikk.
C Utforming av spørreskjema:
Revidert spørreskjema
D Innhold i spørreskjema:
Beholde spørreskjema, i revidert form
E Vurdere elektronisk løsning for spørreskjema:
Beholde papirbasert spørreskjema
Siden Kreftregisteret har et samarbeid med Merck/MSD Norge om andre HPV-vaksinestudier har vi lagt til
særskilt informasjon om dette på nettsiden og invitasjonsbrevet.
Vi mener at ovennevnte er dekkende for de forhold vi er bedt om å redegjøre for. Skulle det være noe dere
finner ufullstendig gir vi gjerne et utfyllende svar.»
Komiteens vurdering
Komiteen takker for en meget grundig redegjørelse, som besvarer komiteens merknader på en oppklarende
måte. Prosjektgruppen har i stor utstrekning foretatt endringer i tråd med komiteens innspill, og de presenterte
løsningsforslag fremstår som fornuftige og godt begrunnet.
Komiteen har etter dette ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet.
Det søkes om opprettelse av en spesifikk forskningsbiobank med navn HPV-SVEIP i prosjektet.
Ansvarshavende for forskningsbiobanken er Giske Ursin.
Forskningsansvarlig er Kreftregisteret.
Forskningsbiobanken vil bestå av celleprøver.
Komiteen legger til grunn at det ikke vil være aktuelt med utførsel av materialet til utlandet. Dersom slik
utførsel blir aktuelt, vil dette kreve søknad til REK, jf helseforskningsloven § 29.
Det skal foretas registerkoblinger (SYSVAK og Folkeregisteret) i prosjektet.
Utlevering av opplysninger fra SYSVAK
De sentrale helseregistrene har egne forskrifter som regulerer utlevering av opplysninger i forskningsøyemed.
I henhold til SYSVAK-registerforskriften § 3-5 vil en forhåndsgodkjenning av medisinske og helsefaglige
forskningsprosjektet etter helseforskningsloven § 33, jf. § 9, innebære at databehandlingsansvarlig ved de
sentrale helseregistrene kan utlevere data uten hinder av lovpålagt taushetsplikt.
Komiteen har etter en samlet vurdering kommet til databehandlingsansvarlig ved SYSVAK kan utlevere
identifiserbare helseopplysninger i tråd med prosjektsøknad og protokoll uten hinder av lovpålagt
taushetsplikt.
På grunnlag av foreliggende opplysninger om studiens formål og den potensielle nytten av resultatene av
undersøkelsen, samt at den enkelte registrertes integritet og velferd synes tilfredsstillende ivaretatt,
godkjenner komiteen med hjemmel i helseforskningsloven § 9 jf. § 33, sammenstilling av opplysninger fra
SYSVAK og Folkeregisteret.
Når det gjelder data fra Folkeregisteret presiserer komiteen at man kun har tatt stilling til og godkjent at data
kan inngå i prosjektets forskningsfil. Komiteen forutsetter at tilgangsspørsmålet avklares med Folkeregisteret
(SSB), og at nødvendige tillatelser derfra foreligger før prosjektet igangsettes.
Vedtak:
Prosjektet godkjennes, jf. helseforskningsloven §§ 9 og 33.
Komiteen godkjenner opprettelse av forskningsbiobanken HPV-SVEIP i tråd med det som er angitt i
Tillatelsen gjelder til 31.12.2017. Av dokumentasjons- og oppfølgingshensyn skal opplysningene likevel
2015/135 Familiær hemiplegisk migrene i Norge
Dokumenttittel: Familiær hemiplegisk migrene i Norge
Avsender: Bendik K S Winsvold
Forskningsansvarlig: FORMI
Biobank:
Eudra CT nr:
Familiær hemiplegisk migrene (FHM) er en sjelden men alvorlig form for migrene som arves i familier,
kjennetegnet av halvsidig lammelse under anfall. For noen familier kan den genetiske årsaken påvises, men
for andre familier er årsaken fremdeles ukjent. Formålet med dette prosjektet er å identifisere nye genetiske
årsaker til FHM gjennom å inkludere norske pasienter med FHM og deres familier. Studien ligger tett opp til
klinisk praksis. Vi vil benytte nestegenerasjons genomsekvensering og nyutviklede genetiske analysemetoder.
Arbeidet vil bli utført i samarbeid med internasjonal ekspertise, og inngå i et internasjonalt samarbeid. Ved å
identifisere nye FHM-gener vil flere pasienter få en genetisk forklaring på sin sykdom, og vi vil kunne få en
bedre forståelse av de underliggende årsakene til denne alvorlige sykdommen.
Vurdering:
Saksgang
«Komiteen har ingen merknader til den genetiske beredskap i prosjektet, jf. det beskrevne samarbeidet med
avdeling for medisinsk etikk. Det fremgår at alle deltakere (både voksne og barn), og familiemedlemmer får
tilbakemelding om FMH-relaterte mutasjoner, likeledes hvis det gjøres «utilsiktede funn av genetiske varianter
som gir alvorlig sykdom og hvor kunnskap om dette vil ha betydning for behandling og forebygging». Videre
får voksne også tilbakemelding om «andre funn med prediktiv betydning eller betydning for
familieplanlegging». Slike funn skal ikke tilbakeføres barn.
Komiteen mener det er grunn til å stille spørsmål ved om det i det hele tatt er adgang til å inkludere barn i
prosjektet.
Bioteknologiloven § 5-7 har følgende ordlyd: «Genetisk undersøkelse som omfattes av § 5-1 annet ledd
bokstav b, skal ikke utføres på barn før barnet er fylt 16 år, med mindre undersøkelsen kan påvise forhold
som ved behandling kan forhindre eller redusere helseskade hos barnet.»
Ettersom prosjektledelsen er klar på at det kan gjøres utilsiktede funn av prediktiv betydning, og da forhold
som etter komiteens forståelse ikke kan forhindres eller reduseres ved behandling, er komiteens
utgangspunkt at bioteknologiloven utelukker inklusjon av barn i prosjektet. Komiteen imøteser
prosjektleders tilbakemelding på dette.
Videre ber komiteen om prosjektleders redegjør for muligheten av å gjøre en eller annen form for
filtrering i de genetiske undersøkelsene, slik at sannsynligheten for prediktive funn minimaliseres.
Det skal opprettes en spesifikk biobank i prosjektet. Blodprøvene skal sendes til Leiden og Helsinki. Prøvene
skal først undersøkes på de kjente mutasjonene, og så, hvis ingen av disse foreligger, skal det gjøres videre
analyser. Det er for komiteen uklart hvorfor prøvene skal sendes begge steder og hva som skal
analyseres hvor. Komiteen ber derfor om svar på dette.
Komiteen har merket seg at det foreligger tre forskjellige informasjonsskriv, muligens beregnet på ulike
aldersklasser, dog uten at dette fremgår. Komiteen finner det lengste informasjonsskrivet grundig og
utdypende, og kombinert med muntlig veiledning burde det gi nok informasjon til å kunne ta stilling til
medvirkning i studien.
Komiteen gjør for øvrig oppmerksom på at dersom det blir aktuelt å inkludere mindreårige i studien, så må det
utarbeides separat informasjonsskriv til foresatte til mindreårige. Dersom foreldreansvaret er delt, må i
utgangspunktet begge foreldre samtykke til barnets deltakelse.»
«1. Bioteknologiloven § 5-7 har følgende ordlyd: «Genetisk undersøkelse som omfattes av § 5-1 annet ledd
bokstav b, skal ikke utføres på barn før barnet er fylt 16 år, med mindre undersøkelsen kan påvise forhold som
ved behandling kan forhindre eller redusere helseskade hos barnet.» Ettersom prosjektledelsen er klar på at
det kan gjøres utilsiktede funn av prediktiv betydning, og da forhold som etter komiteens forståelse ikke kan
forhindres eller reduseres ved behandling, er komiteens utgangspunkt at bioteknologiloven utelukker inklusjon
av barn i prosjektet. Komiteen imøteser prosjektleders tilbakemelding på dette.
Svar:
FHM debuterer ofte i barndommen, og kan starte med blant annet epileptiske anfall eller psykisk
utviklingshemming. En genetisk diagnose vil kunne være av betydelig klinisk verdi for disse affiserte barna, da
det vil påvirke videre oppfølging og behandling, og forhindre annen unødvendig utredning. Vi ønsker derfor
argumentere for at disse barna bør inkluderes i studien. Vi vil som angitt i protokollen kun inkludere barn (>5
år) med alvorlige nevrologiske symptomer med kjent relasjon til FHM, og som har FHM i familien. Slike
nevrologiske symptomer inkluderer epilepsi, psykisk utviklingshemming, cerebellare utfall (som blant annet
kan gi symptomer i form av ustøhet og dårlig balanse) og "elicited repetitive daily blindness", en sjelden form
av tilbakevendende kortvarig blindhet.
For å minimere risikoen for utilsiktede funn med klinisk prediktiv betydning vil vi etter komiteens anbefaling
filtrere de genetiske dataene for kjente risikogener før videre analyse, se under. Denne filtreringen vil gjøres
for alle deltakere, både barn og voksne.
2. Videre ber komiteen om prosjektleders redegjør for muligheten av å gjøre en eller annen form for
filtrering i de genetiske undersøkelsene, slik at sannsynligheten for prediktive funn minimaliseres.
Svar:
Vi takker for innspillet, og tar komiteens innspill til etterretning. For å minimere risikoen for å gjøre utilsiktede
funn med klinisk prediktiv verdi vil vi før videre analyser filtrere vekk gener med kjent klinisk prediktiv betydning
for alvorlige lidelser. The American College of Medical Genetics and Genomics (ACMG) har utarbeidet en slik
liste over 56 gener som representerer 24 ulike sykdommer (Green, R.C. et al. ACMG recommendations for
reporting of incidental findings in clinical exome and genome sequencing. Genet Med 2013; 15: 565-74). De
genetiske områdene som dekker disse genene vil filtreres ut før videre analyse for alle deltakere, både
affiserte og uaffiserte, og uavhengig av alder. Dette vil drastisk redusere risikoen for å gjøre utilsiktede funn av
klinisk betydning.
Prosjektprotokollen og infoskrivene er oppdatert for å reflektere denne endringen (de oppdaterte dokumentene
lastes opp sammen med dette svaret).
3. Det skal opprettes en spesifikk biobank i prosjektet. Blodprøvene skal sendes til Leiden og Helsinki.
Prøvene skal først undersøkes på de kjente mutasjonene, og så, hvis ingen av disse foreligger, skal det gjøres
videre analyser. Det er for komiteen uklart hvorfor prøvene skal sendes begge steder og hva som skal
analyseres hvor. Komiteen ber derfor om svar på dette.
Svar:
Planen er i utgangspunktet at prøvene skal sekvenseres og analyseres i Leiden. Vi kan derfor fjerne Helsinki
som analysested for denne søknaden. Dersom det blir aktuelt å sende prøver andre steder, f.eks. grunnet
rimeligere pris for sekvenseringsarbeid enn i Leiden, vil dette kun gjøres etter en godkjent endringsmelding til
REK.
4. Komiteen har merket seg at det foreligger tre forskjellige informasjonsskriv, muligens beregnet på ulike
aldersklasser, dog uten at dette fremgår. Komiteen finner det lengste informasjonsskrivet grundig og
utdypende, og kombinert med muntlig veiledning burde det gi nok informasjon til å kunne ta stilling til
medvirkning i studien.
Svar:
De to øvrige skjemaene er beregnet for deltakere <12 år og 12-16 år. Dette er nå angitt på skjemaene, og de
oppdaterte skjemaene er vedlagt.
5. Komiteen gjør for øvrig oppmerksom på at dersom det blir aktuelt å inkludere mindreårige i studien, så må
det utarbeides separat informasjonsskriv til foresatte til mindreårige. Dersom foreldreansvaret er delt, må i
utgangspunktet begge foreldre samtykke til barnets deltakelse.
Svar:
Vi har nå utarbeidet et eget informasjonsskriv for foresatte, dette er vedlagt.»
Komiteens vurdering
Komiteen takker for redegjørelsen, som i hovedsak besvarer komiteens merknader på en oppklarende måte.
Komiteen kan ikke se at det er gitt tilbakemelding på hvorvidt det i det hele tatt er adgang til å inkludere barn i
prosjektet. Komiteen fastholder imidlertid sin tidligere vurdering om at bioteknologiloven § 5-7 utelukker at
barn under 16 år kan inkluderes i prosjektet.
Komiteen har for øvrig ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet.
Komiteen finner videre å kunne godkjenne de fremlagte informasjonsskriv (nye og reviderte).
Det søkes om opprettelse av en spesifikk forskningsbiobank med navn FHM biobank i prosjektet.
Ansvarshavende for forskningsbiobanken er John-Anker Zwart.
Forskningsansvarlig er FORMI, OUS-Ullevål.
Forskningsbiobanken vil bestå av venøst blod.
Med hjemmel i helseforskningsloven § 29 godkjenner komiteen at humant biologisk materiale overføres til
samarbeidspartnere i Nederland og Finland.
Barn under 16 år skal ikke inkluderes i studien.
Vedtak:
33.
Komiteen godkjenner opprettelse av forskningsbiobanken FHM biobank i tråd med det som er angitt i
2015/158 Effekten av hypnoterapi ved alkoholenhet
Dokumenttittel: REK sør-øst Informasjon om vedtak(2015/158-3) - TILSVAR TIL VEDTAKET
Dokumentkategori: Annet/Generell henvendelse
Avsender: Jørgen Bramness
Forskningsansvarlig: Senter for rus og avhengighetsforskning
Biobank:
Eudra CT nr:
Flere undersøkelser, som har foregått over flere tiår, viser at alkoholmisbrukslidelser (avhengighet og skadelig
bruk) har en tendens til et livslangt forløp. Selv om kontakten med et behandlingsapparat har betydningen, er
effekten av behandlingen ofte liten til moderat, og ofte ikke langvarig. I lys av det dette kan man tenke at det
vil være nyttig å prøve ut nye former for behandling. Hypnoterapi ble prøvd i behandlingen av alkoholmisbruk
før, selv om selv om i liten utstrekning. Det finnes noen data, som peker mot at dette kan være en effektiv
behandlingsmetode. Målet med studien er å se nærmere på bruken av hypnoterapi i behandlingen av
alkoholmisbrukslidelser. Et forsøksgruppe med 20 pasienter vil få en behandling med hypnoterapi og en
oppfølging ett år senere. Endringen i alkoholforbruket målt med AUDIT, og HSCL-25 skåre, som gjenspeiler
psykiske plager, vil bli registrert. Resultatene vil bli sammenlignet med en kontrollgruppe, som vil få en annen
form for individuell terapi.
Vurdering:
Saksgang
«Komiteen stiller spørsmål ved berettigelsen og gjennomføringen av studien som en klinisk kontrollert
randomisert studie for å måle effekt av hypnoterapi. Utvalget på 40 synes for lite til å kunne finne signifikante
forskjeller mellom behandlingsgruppene. Det foreligger ingen reell styrkeberegning, hvilket prosjektleder synes
å være seg bevisst i sine refleksjoner under pkt 2.4.1 i skjema. Det er neppe vitenskapelig holdbart å legge til
grunn et premiss om at en større effekt enn 30% må være tilstede for å vise en forskjell mellom gruppene eller
at størrelsen på gruppene må «balanseres mot de ressurser som kan settes i prosjektet.» I protokollen angis
ikke presist hvordan effekt skal måles og hvilke endepunkter som skal prøves. Det angis ikke hvilke
instrumenter som kan gi svar på hvilke spørsmål. Prosjektet synes også opptatt av andre utfallsmål enn effekt,
så som psykiske plager, barndomstraumer og alvorlige livshendelser. Protokollen oppgir ikke hva disse
opplysningene skal brukes til og hvorfor de innhentes i en effektstudie.
Det opplyses, i søknadsskjema, at det skal gjøres genetiske undersøkelser av deltakerne i studien, nærmere
bestemt for en genotype for avvikende transport av serotonin. Det gis ingen annen begrunnelse for at det skal
gjøres enn at genotypen «er kjent å være vanskeligere å behandle for depresjon med medikamentelle
intervensjoner». Men det fremkommer ikke hvorfor det er relevant for denne studien. Hvis man er ute etter å
undersøke effekt av en enkelt SNP, trengs vel også for dette formål lang flere enn 40 deltakere. I den
vitenskapelige protokollen ser det imidlertid ut til at genetiske undersøkelser ikke skal benyttes i dette
prosjektet i det hele tatt, men at prøver fra deltakerne i dette prosjektet skal brukes til andre analyser i et annet
prosjekt, hvor det skal gjøres genetiske analyser.»
Prosjektleder viser innledningsvis til at det synes å ha oppstått noen misforståelser i protokoll og søknad til
REK. Hovedmålet med studien presiseres å være å se på nytten av hypnoterapi for
alkoholavhengighetssyndrom (ICD-10 F10.2). Det skal sammenlignes med en gruppe som får «treatment-asusual». Begge grupper hentes fra en venteliste for alkoholavhengighetsbehandling og man spør om de vil
delta og randomiserer deretter.
Det vises til at styrkeberegninger er gjort ut fra aktuelle design, og et ønske om å vise at hypnoterapi er like
god som annen behandling (non-inferiority). Man har hensyntatt REKs betenkeligheter rundt gruppens
størrelse, og har derfor utvidet gruppen til 46-50 pasienter. En styrkeberegning vil da vise at hvis det ikke er
noen forskjell mellom vanlig behandling og hypnoterapi, vil man trenge 46 pasienter for å være 90 % sikker
(med p-verdi på 5 %) på å utelukke en forskjell i favør av standard gruppe på mer enn 40 %. 40 % kan synes
liberalt, men mange non-inferiority studier benytter den enda mer liberale grensen 50 %. Det erkjennes at
styrkeberegningen ikke kan ta hensyn til ressursene i prosjektet, men ifølge prosjektleder må forsøksgruppens
størrelse også balanseres mot dette.. Forsøket anses å kunne gi verdifull informasjon og brukes som et
grunnlag for en videre diskusjon rundt hypnoterapi og fremtidige forsøk med større grupper.
Utfallsmålene i denne undersøkelsen angis å være, som for de fleste andre undersøkelser for
alkoholproblemer, flerdelt; antall drikkedager siste måned, antall tunge drikkedager (>5 enheter/dag) siste
måned, antall enheter siste måned (alt målt med instrumentet «Time-line-folloow-back»). Det vil også bli
foretatt måling av leverenzymet y-GT. Endringene i disse parametrene vil bli analysert med vanlige statistiske
verktøy.
Data vedrørende psykiske plager, barndomstraumer og alvorlige livshendelser vil bli samlet inn da dette er
konfunderende variabler, som er kjent til å påvirke utfallet. Disse variablene kan/bør ikke influere på
styrkeberegningen, men kan etter prosjektleders syn være viktige for forståelsen av behandling og utfall.
Avslutningsvis opplyses at blodprøver som skal sendes til en genetisk undersøkelse, vil bli tatt innenfor
rammen av DARCY-prosjekt. Dette prosjektet har tidligere blitt vurdert av REK, også i forhold til antall
deltakere.
Komiteens vurdering
Komiteen takker for redegjørelsen.
Etter komiteens vurdering er det er gitt en tilfredsstillende redegjørelse for styrkeberegning, og gruppen er
utvidet i forhold til dette. Det er videre gitt en utdypet redegjørelse for endepunkter og utfall som komiteen
finner å kunne akseptere. Komiteen har vært litt i tvil med hensyn til den gitte begrunnelse for bruken av andre
data i prosjektet, eksempelvis psykiske plager, men har etter omstendighetene funnet at det kan godtas.
Komiteens merknader til den del av studien som vedrører genetiske undersøkelser er imidlertid ikke
tilfredsstillende besvart. Genetiske markører og blodprøver forklares med at det er en del av DARCYprosjektet, uten at det fremgår på hvilken måte dette er relevant for aktuelle prosjekt. Komiteen har derfor ikke
godt nok grunnlag til å ta stilling til denne del av studien. Dersom man ønsker å ha genetiske undersøkelser
med i studien, må dette søkes som en prosjektendring.
1. Genetiske undersøkelser må søkes som prosjektendring.
Vedtak:
33.
2015/683 Protokoll c-935788-048 -Dinatriumfostamatinib til behandling av vedvarende og kronisk
Dokumenttittel:
Protokoll c-935788-048 -Dinatriumfostamatinib til behandling av vedvarende og kronisk
Avsender: Waleed Ghanima
Biobank:
Eudra CT nr: 2013-005453-76
Dette er en randomisert, dobbelblind, placebokontrollert studie av fostamatinib til behandling av voksne med
vedvarende eller kronisk lavt nivå av blodplater ved immuntrombocytopeni (ITP). Blodplatene blir ved ITP brutt
ned i en immunologisk prosess og dette gir økt blødningsrisiko. Hos voksne er ITP ofte en vedvarende/
kronisk sykdom. Selv om pasienter responderer på behandlingsalternativene som finnes, er det fortsatt
mange som vedvarende har et svært redusert antall blodplater med fare for blødninger. Studiepreparatet har
vist lovende resultater når det gjelder å få opp blodplatetallet hos ITP-pasienter. Pasientene vil bli tilfeldig
fordelt til å få studiepreparat eller placebo. Behandlingstid: 24 uker - med tillatt støttebehandling. Hovedmålet
med studien er å fastslå hvor effektivt studiepreparatet er sammenlignet med placebo når det gjelder å oppnå
stabil økning i antall blodplater hos ITP- pasienter.
Vurdering:
Saksgang
Komiteen mottok til sitt møte 07.05.2015 to identiske søknader med tittel Dinatriumfostamatinib til behandling
av vedvarende og kronisk immuntrombocytopeni (ITP), gitt henholdsvis saksnummer 2015/683 og 2015/707. I
epost av 08.04.2015 fra sponsor, ved Randi Lund, til sekretariatet i REK sør-øst, oppgis grunnen til denne
doble innsendelsen: Disse to studiene er identiske med unntak av protokollnummer og EudraCT-nummer. De
to studiene er planlagt gjennomført i to ulike geografiske områder i verden, men Norge har fått lov til å
rekruttere pasienter til begge, derfor to parallelle søknader.
Søknadene ble behandlet under de referansenumrene de fikk tildelt ved innsendelse, men komiteen
understreket at behandlingen var gjort under ett, og at vedtak og brev derfor fremsto som identiske.
Komiteen utsatte å fatte vedtak i sakene, og man ba også om en vurdering fra en ekstern konsulent. Komiteen
hadde en rekke merknader man ønsket besvart:
- Det ble bedt om at skiftet for non-respondere ved tolv uker ble klargjort.
- Det ble bedt om en oppklaring i forhold til blodplatetall, i relasjon til inklusjon, eksklusjon og eventuell
redningsmedikasjon.
- Det ble bedt om at placebogruppen ble tydeligere beskrevet, også i forhold til tenkt støttebehandling.
- Det ble bedt om at konsekvenser ved å tas av behandling (utvaskingsperiode) ble bedre beskrevet.
- Det ble bedt om at risiko for blødning ble klarlagt.
Bestillingen til konsulent var som følger: Konsulenten bes gjøre en helhetlig vurdering av forsvarlighet og
design i prosjektet, sett opp mot bestemmelsene i helseforskningsloven. Konsulenten bes også ta eksplisitt
stilling til de spørsmål komiteen har stilt i dette vedtaksbrevet.
Konsulentens vurdering av prosjektet
Konsulentuttalelsen ble mottatt 04.06.2015. Uttalelsen er avgitt av professor Stein A. Evensen.
Hovedpunktene gjentas her, men for ytterligere presiseringer og utdypinger vises det til selve uttalelsen.
Konsulenten har konkrete forslag til forbedring av pasientsikkerhet i studien. I forhold til placebo gruppen, er
anbefalingen at det bør være tilgjengelig støttebehandling dersom man er plaget med blødning eller ligger
særlig lavt i platetall for eksempel < 10 000. Mens problemet med blødningskomplikasjoner er lavt hvis man
går med platetall rundt 20 000 – 30 000 uten spesifikk støttebehandling, kan situasjonen være en helt annen
med platetall < 10 000 hvis man samtidig får en infeksjon.
Videre anbefales det at beredskapen omkring blødningsfare skjerpes, og at dette gjenvises ved at
studieansvarlig sørger for grundige kliniske vurderinger av pasientene, samt tydelig og fyldig informasjon til
pasientene vedrørende symptomer på blødninger underveis.
Konsulenten uttaler: Jeg er overrasket over at pasientenes egne opplevelser med for eksempel blødninger
eller smerter mellom kontrollene blir så lite vektlagt. Oppfølgingen av pasientene er konsentrert til fremmøtet
hos lege der platetall, blodtrykk, puls og temperatur måles samt at det utføres en objektiv registrering av
blødninger. Det må formuleres kliniske faresignaler om hva som bør utløse at pasienten søker studielegene
før avtalt kontroll.
Dette aspektet er utdypet der konsulenten omtaler informasjonsskrivet til pasientene: Informasjonsskrivet er
ikke tilfredsstillende mht til hva pasienten skal gi akt på mellom kontrollene. Disse pasientene er utsatt for
blødninger hvor som helst i kroppen og informasjonen er enøyd innstilt på bivirkninger av fostamatinib.
Blodplatetallet kan av forskjellige grunner falle dramatisk, for eksempel i forbindelse med infeksjoner og da
kan det komme til blødninger i indre organer eller tydelige hudblødninger (petekkier). Pasientene kliniske
situasjon er utprøvers ansvar i studietiden og pasienten må på en langt tydeligere måte gjøres oppmerksom
på hva som må føre til at de melder seg før avtalt kontroll. Viktigst er blødninger, men også symptomer/tegn
forenlig med trombose bør komme med. I denne studien er blødningstendensen noe man monitorerer under
kontrollene ((ITP blødningskala og WHO blødningsskala). Det gis et uheldig inntrykk av at hele studien er så
konsentrert rundt registrering av blodplatemålinger. I den kliniske virkelighet kan pasienter få kraftige
blødninger både over og under feks 50 000 blodplater.
Konsulenten ser skiftet fra hovedstudie til oppfølgingsstudie for non-respondere ved tolv uker i sammenheng
med nevnte kliniske vurderinger og muligheten til å supplere med støttebehandling. Det konkluderes med at
uklarheter knyttet til blodplatetall i søknaden, må skyldes upresise formuleringer. Når det gjelder
utvaskingsperiode, angis det: Min vurdering er at så lenge pasienten står på støtteterapi, er det ingen risiko av
betydning å bli tatt av annen medikasjon som kan interferere med fostmatinib i opp til 8 uker, i hvert fall ikke
mht til blødningsrisiko.
Prosjektleders tilbakemelding på komiteens- og konsulentens merknader til studien, ble mottatt 16.07.2015.
Når det gjelder skiftet fra primærstudie (søkers begrep) til forlengelsesstudie for pasientene som ikke har hatt
effekt av fostamatinib etter tolv uker, bekreftes det at blindingen vil opprettholdes. Det medfører en risiko for at
pasienter som har stått på fostamatinib uten effekt, vil inkluderes til videre behandling med preparatet i en
forlengelsesstudie med varighet på to år.
Det understrekes imidlertid at det er en klinisk vurdering av nytte fra både lege og pasient selv som ligger til
grunn for et slikt valg, og at det gjøres nye kliniske vurderinger etter tolv uker også i forlengelsesstudien:
Protokollen for forlengelsesstudien oppgir at pasienter som ikke opplever noen nytte av å ta fostamatinib etter
12 uker skal tas ut av studien, slik at fortsatt eksponering for fostamatinib blir begrenset når nytte uteblir.
I forhold til placebo, og de merknader konsulenten hadde til støttebehandling, tar søker dette til etterretning:
Sponsoren erkjenner at pasienter med lavere platetall kan ha en høyere blødningsrisiko. For å ta hensyn til
det screenes pasientene ved studiestart for å ekslkudere dem som har har kliniske tegn og symptomer på økt
blødningsrisiko. I tillegg, som det står i protokollen, er tilleggsmedisiner tillatt for pasienter som anses å ha
høyere risiko. Fordi risikoen varierer med andre faktorer in tillegg til platetall, tillater protokollen behandlende
lege å å avgjøre om tilleggsmedisin er formålstjenlig for den individuelle pasient. Rigel mener at å tillate at
bruken av tilleggsmedisner blir tilpasset den enkelte pasients behov er å foretrekke fremfor å gjøre
tillegsmedisinering obligatorisk for en spesifikk undergruppe.
Sikkerhet og beredskap i studien er justert for å favne komiteens og konsulentens bekymringer. I revidert
protokoll er det tydeligere presisert at de kliniske vurderingene studielege foretar, vil vektlegges. En del av
denne beredskapen gjelder informasjonen pasientene mottar om symptomer på blødning/økt blødningsfare.
Informasjonsskriv er vesentlig justert på dette punktet.
Tilbakemeldingen fra søker inneholder også en rekke mindre justeringer og presiseringer, relatert til både
komiteens- og konsulentens merknader. Det vises til tilbakemelding av 16.07.2015 for en utdyping av disse
elementene.
Komiteens vurdering
Komiteen mener søker har levert en gjennomarbeidet og tydelig tilbakemelding på de merknadene man
hadde til prosjektet, og opplever nå studien som forsvarlig å gjennomføre.
Oppmerksomheten på pasientenes sikkerhet er skjerpet. Komiteen oppfatter at ingen vil fratas behandling i
prosjektet. Det vil ligge en klinisk vurdering til grunn for støttebehandling under utvaskingsperiode, og dersom
man havner i placebogruppe.
Informasjon om blødningsfare, og symptomer på dette, er nå gitt en fremtredende plass i informasjonsskrivet
til pasientene. Komiteen mener de presiseringene som er gjort er gode og klargjørende, og legger også til
grunn at ansvarlig lege er påpasselig med å forklare studiens nytte-, risiko- og sikkerhetselementer som del av
den muntlige informasjonen som gis.
Overgangen fra primærstudie til oppfølgingsstudie ved tolv uker er presisert. Også dette skiftet vil være
avhengig av en klinisk vurdering fra ansvarlig leges side, og vekslingen gjøres ikke uten at pasientene selv
ønsker dette, og avgir skriftlig samtykke. Komiteen mener at skiftet etter tolv uker er akseptabelt, sett i lys av
søkers tilbakemelding.
Vedtak:
protokollen, justert i tråd med søkers tilbakemelding av 16.07.2015, og de bestemmelser som følger av
2015/707 Dinatriumfostamatinib til behandling av vedvarende og kronisk immuntrombocytopeni (ITP)
Dokumenttittel:
Dinatriumfostamatinib til behandling av vedvarende og kronisk immuntrombocytopeni
(ITP)
Forskningsansvarlig: Østfold Sykehus
Biobank:
Eudra CT nr: 2013-005452-15
Dette er en randomisert, dobbelblind, placebokontrollert studie av fostamatinib til behandling av voksne med
vedvarende eller kronisk lavt nivå av blodplater ved immuntrombocytopeni (ITP). Blodplatene blir ved ITP brutt
ned i en immunologisk prosess og dette gir økt blødningsrisiko. Hos voksne er ITP ofte en vedvarende/
kronisk sykdom. Selv om pasienter responderer på behandlingsalternativene som finnes, er det fortsatt
mange som vedvarende har et svært redusert antall blodplater med fare for blødninger. Studiepreparatet har
vist lovende resultater når det gjelder å få opp blodplatetallet hos ITP-pasienter. Pasientene vil bli tilfeldig
fordelt til å få studiepreparat eller placebo. Behandlingstid: 24 uker - med tillatt støttebehandling. Hovedmålet
med studien er å fastslå hvor effektivt studiepreparatet er sammenlignet med placebo når det gjelder å oppnå
stabil økning i antall blodplater hos ITP- pasienter.
Vurdering:
Saksgang
Komiteen mottok til sitt møte 07.05.2015 to identiske søknader med tittel Dinatriumfostamatinib til behandling
av vedvarende og kronisk immuntrombocytopeni (ITP), gitt henholdsvis saksnummer 2015/683 og 2015/707. I
epost av 08.04.2015 fra sponsor, ved Randi Lund, til sekretariatet i REK sør-øst, oppgis grunnen til denne
doble innsendelsen: Disse to studiene er identiske med unntak av protokollnummer og EudraCT-nummer. De
to studiene er planlagt gjennomført i to ulike geografiske områder i verden, men Norge har fått lov til å
rekruttere pasienter til begge, derfor to parallelle søknader.
Søknadene ble behandlet under de referansenumrene de fikk tildelt ved innsendelse, men komiteen
understreket at behandlingen var gjort under ett, og at vedtak og brev derfor fremsto som identiske.
Komiteen utsatte å fatte vedtak i sakene, og man ba også om en vurdering fra en ekstern konsulent. Komiteen
hadde en rekke merknader man ønsket besvart:
- Det ble bedt om at skiftet for non-respondere ved tolv uker ble klargjort.
- Det ble bedt om en oppklaring i forhold til blodplatetall, i relasjon til inklusjon, eksklusjon og eventuell
redningsmedikasjon.
- Det ble bedt om at placebogruppen ble tydeligere beskrevet, også i forhold til tenkt støttebehandling.
- Det ble bedt om at konsekvenser ved å tas av behandling (utvaskingsperiode) ble bedre beskrevet.
- Det ble bedt om at risiko for blødning ble klarlagt.
Bestillingen til konsulent var som følger: Konsulenten bes gjøre en helhetlig vurdering av forsvarlighet og
design i prosjektet, sett opp mot bestemmelsene i helseforskningsloven. Konsulenten bes også ta eksplisitt
stilling til de spørsmål komiteen har stilt i dette vedtaksbrevet.
Konsulentens vurdering av prosjektet
Konsulentuttalelsen ble mottatt 04.06.2015. Uttalelsen er avgitt av professor Stein A. Evensen.
Hovedpunktene gjentas her, men for ytterligere presiseringer og utdypinger vises det til selve uttalelsen.
Konsulenten har konkrete forslag til forbedring av pasientsikkerhet i studien. I forhold til placebo gruppen, er
anbefalingen at det bør være tilgjengelig støttebehandling dersom man er plaget med blødning eller ligger
særlig lavt i platetall for eksempel < 10 000. Mens problemet med blødningskomplikasjoner er lavt hvis man
går med platetall rundt 20 000 – 30 000 uten spesifikk støttebehandling, kan situasjonen være en helt annen
med platetall < 10 000 hvis man samtidig får en infeksjon.
Videre anbefales det at beredskapen omkring blødningsfare skjerpes, og at dette gjenvises ved at
studieansvarlig sørger for grundige kliniske vurderinger av pasientene, samt tydelig og fyldig informasjon til
pasientene vedrørende symptomer på blødninger underveis.
Konsulenten uttaler: Jeg er overrasket over at pasientenes egne opplevelser med for eksempel blødninger
eller smerter mellom kontrollene blir så lite vektlagt. Oppfølgingen av pasientene er konsentrert til fremmøtet
hos lege der platetall, blodtrykk, puls og temperatur måles samt at det utføres en objektiv registrering av
blødninger. Det må formuleres kliniske faresignaler om hva som bør utløse at pasienten søker studielegene
før avtalt kontroll.
Dette aspektet er utdypet der konsulenten omtaler informasjonsskrivet til pasientene: Informasjonsskrivet er
ikke tilfredsstillende mht til hva pasienten skal gi akt på mellom kontrollene. Disse pasientene er utsatt for
blødninger hvor som helst i kroppen og informasjonen er enøyd innstilt på bivirkninger av fostamatinib.
Blodplatetallet kan av forskjellige grunner falle dramatisk, for eksempel i forbindelse med infeksjoner og da
kan det komme til blødninger i indre organer eller tydelige hudblødninger (petekkier). Pasientene kliniske
situasjon er utprøvers ansvar i studietiden og pasienten må på en langt tydeligere måte gjøres oppmerksom
på hva som må føre til at de melder seg før avtalt kontroll. Viktigst er blødninger, men også symptomer/tegn
forenlig med trombose bør komme med. I denne studien er blødningstendensen noe man monitorerer under
kontrollene ((ITP blødningskala og WHO blødningsskala). Det gis et uheldig inntrykk av at hele studien er så
konsentrert rundt registrering av blodplatemålinger. I den kliniske virkelighet kan pasienter få kraftige
blødninger både over og under feks 50 000 blodplater.
Konsulenten ser skiftet fra hovedstudie til oppfølgingsstudie for non-respondere ved tolv uker i sammenheng
med nevnte kliniske vurderinger og muligheten til å supplere med støttebehandling. Det konkluderes med at
uklarheter knyttet til blodplatetall i søknaden, må skyldes upresise formuleringer. Når det gjelder
utvaskingsperiode, angis det: Min vurdering er at så lenge pasienten står på støtteterapi, er det ingen risiko av
betydning å bli tatt av annen medikasjon som kan interferere med fostmatinib i opp til 8 uker, i hvert fall ikke
mht til blødningsrisiko.
Prosjektleders tilbakemelding på komiteens- og konsulentens merknader til studien, ble mottatt 16.07.2015.
Når det gjelder skiftet fra primærstudie (søkers begrep) til forlengelsesstudie for pasientene som ikke har hatt
effekt av fostamatinib etter tolv uker, bekreftes det at blindingen vil opprettholdes. Det medfører en risiko for at
pasienter som har stått på fostamatinib uten effekt, vil inkluderes til videre behandling med preparatet i en
forlengelsesstudie med varighet på to år.
Det understrekes imidlertid at det er en klinisk vurdering av nytte fra både lege og pasient selv som ligger til
grunn for et slikt valg, og at det gjøres nye kliniske vurderinger etter tolv uker også i forlengelsesstudien:
Protokollen for forlengelsesstudien oppgir at pasienter som ikke opplever noen nytte av å ta fostamatinib etter
12 uker skal tas ut av studien, slik at fortsatt eksponering for fostamatinib blir begrenset når nytte uteblir.
I forhold til placebo, og de merknader konsulenten hadde til støttebehandling, tar søker dette til etterretning:
Sponsoren erkjenner at pasienter med lavere platetall kan ha en høyere blødningsrisiko. For å ta hensyn til
det screenes pasientene ved studiestart for å ekslkudere dem som har har kliniske tegn og symptomer på økt
blødningsrisiko. I tillegg, som det står i protokollen, er tilleggsmedisiner tillatt for pasienter som anses å ha
høyere risiko. Fordi risikoen varierer med andre faktorer in tillegg til platetall, tillater protokollen behandlende
lege å å avgjøre om tilleggsmedisin er formålstjenlig for den individuelle pasient. Rigel mener at å tillate at
bruken av tilleggsmedisner blir tilpasset den enkelte pasients behov er å foretrekke fremfor å gjøre
tillegsmedisinering obligatorisk for en spesifikk undergruppe.
Sikkerhet og beredskap i studien er justert for å favne komiteens og konsulentens bekymringer. I revidert
protokoll er det tydeligere presisert at de kliniske vurderingene studielege foretar, vil vektlegges. En del av
denne beredskapen gjelder informasjonen pasientene mottar om symptomer på blødning/økt blødningsfare.
Informasjonsskriv er vesentlig justert på dette punktet.
Tilbakemeldingen fra søker inneholder også en rekke mindre justeringer og presiseringer, relatert til både
komiteens- og konsulentens merknader. Det vises til tilbakemelding av 16.07.2015 for en utdyping av disse
elementene.
Komiteens vurdering
Komiteen mener søker har levert en gjennomarbeidet og tydelig tilbakemelding på de merknadene man
hadde til prosjektet, og opplever nå studien som forsvarlig å gjennomføre.
Oppmerksomheten på pasientenes sikkerhet er skjerpet. Komiteen oppfatter at ingen vil fratas behandling i
prosjektet. Det vil ligge en klinisk vurdering til grunn for støttebehandling under utvaskingsperiode, og dersom
man havner i placebogruppe.
Informasjon om blødningsfare, og symptomer på dette, er nå gitt en fremtredende plass i informasjonsskrivet
til pasientene. Komiteen mener de presiseringene som er gjort er gode og klargjørende, og legger også til
grunn at ansvarlig lege er påpasselig med å forklare studiens nytte-, risiko- og sikkerhetselementer som del av
den muntlige informasjonen som gis.
Overgangen fra primærstudie til oppfølgingsstudie ved tolv uker er presisert. Også dette skiftet vil være
avhengig av en klinisk vurdering fra ansvarlig leges side, og vekslingen gjøres ikke uten at pasientene selv
ønsker dette, og avgir skriftlig samtykke. Komiteen mener at skiftet etter tolv uker er akseptabelt, sett i lys av
søkers tilbakemelding.
Vedtak:
protokollen, justert i tråd med søkers tilbakemelding av 16.07.2015, og de bestemmelser som følger av
2015/710 ASTEROID 2. En fase-II studie for vurdering av sikkerhet og effekt av vilaprisan hos
pasienter med livmormyomer
Avsender: Pooja Parashar
Forskningsansvarlig: Privat foretak - ikke institusjon
Biobank:
Eudra CT nr: 2014-004221-41
Ved 35 års alder er forekomsten av myomer (muskelknuter i livmoren) rundt 40 prosent hos kaukasiske og 60
prosent hos afro-amerikanske kvinner. Vanlige symptomer er kraftige menstruasjonsblødninger og/eller
trykkplager. Myomer er den mest utbredte årsaken til fjerning av livmor, som er den eneste
behandlingsformen som utelukker tilbakevendende symptomer. Kirurgisk fjerning av myom og embolisering
(lukning av blodårene til livmor) er også anvendte metoder, men tilbakevendende symptomer er utbredt. På
nåværende tidspunkt eksisterer det ingen langtidsvirkende medikamentelle behandlingsalternativer. BAY
1002670, en selektiv progesteron-reseptor modulator (SPRM), er et legemiddel under utvikling til
langtidsbehandling av muskelknuter i livmoren samt endometriose. Den forventede effekten er basert på
kliniske forsøk med SPRMer. I denne studien ønsker man å undersøke sikkerhet og effekt av vilaprisan
sammenlignet med ulipristal og placebo for reduksjon av blødningsmengde og myomstørrelse.
Vurdering:
Saksgang
«Det fremgår av søknaden at prosjektleder er cand.med. Det tilligger REK å vurdere prosjektleders
kvalifikasjoner, og hvilke krav som skal stilles må avgjøres konkret, der forskningens omfang og art, hensynet
til forskningsdeltakerne og hovedkravet om forsvarlighet vil være avgjørende. Komiteen mener prosjektleder
bør ha doktorgradskompetanse i dette prosjektet, og komiteen ber derfor om at prosjektlederansvaret
overføres til en person som har denne kompetanse.
Komiteen gjør oppmerksom på at overføring av prosjektlederansvaret av tekniske grunner må skje ved
innsendelse av prosjektendringsmelding.
Ettersom prosjektlederansvaret må flyttes, bør det også vurderes om det er fornuftig å flytte den institusjonelle
forankringen til det stedet der prosjektleder er ansatt.
Det er for komiteen uklart hvor utprøvningen, herunder de undersøkelsene som skal gjøres (MR etc), skal
finne sted. Komiteen imøteser derfor en avklaring.
Det fremgår at forsøkspersonene skal rekrutteres blant nye og tidligere pasienter i utprøvernes egen praksis,
samt fra bekjente kolleger i praksis og på sykehus. Komiteen antar at pasientnavn skal oppgis til utprøverne,
slik at pasientene kan kontaktes. I tillegg skal det informeres gjennom avisannonser. Etter komiteens mening
er søknaden i liten grad preget av refleksjon omkring rekruttering, herunder taushetspliktproblematikk.
Komiteen imøteser en redegjørelse for hvilke tanker prosjektgruppen har gjort seg i den forbindelse. Komiteen
har merket seg at det er lagt ved et skjema med samtykke til at det innhentes opplysninger om barns helse.
Dette fremstår som løsrevet fra den øvrige sammenheng, og komiteen ber om tilbakemelding med hensyn til
hvilke barn det dreier seg om, og i hvilken sammenheng innhenting av opplysninger om barn er relevant.
I lys av studiens målsetting (blødninger/myom) er komiteen av den oppfatning at skjemaet om helse og
livssituasjon fremstår som unødig inngripende og invasivt. Komiteen ber om en begrunnelse på hvorfor det er
nødvendig å ha dette skjemaet med i studien.
Når det gjelder innsamling av data etter at pasienten har trukket sitt samtykke, mener komiteen dette er
problematisk i denne studien. Komiteen har forståelse for at vitale data kan være verdifulle for å vurdere et
medikaments sikkerhet på lang sikt. I denne studien bes det imidlertid om at helsedata fra kvinnenes
gynekolog kan benyttes videre i forskningsstudien. Komiteen mener dette er en vesentlig forskjell fra
innhenting av vitale data – endog data direkte knyttet til endepunkt i studien, og vil ikke tillate en slik
datainnsamling etter trukket samtykke. Det vises her til hfl § 16. Komiteen ber om en tilbakemelding på hvilke
data som er tenkt innsamlet etter tilbaketrukket samtykke.
Komiteen forstår søkers redegjørelse slik at honorering skjer per besøk eller deltaker, og ikke per fullført
pasient. Komiteen understreker for ordens skyld at honorering per fullført pasient ikke kan aksepteres, idet det
kan medføre et press på deltakerne til å fullføre studien. Den økonomiske avtalen med Bayer AS bes
ettersendt.»
«Det fremgår av søknaden at prosjektleder er cand.med. Det tilligger REK å vurdere prosjektleders
kvalifikasjoner, og hvilke krav som skal stilles må avgjøres konkret, der forskningens omfang og art, hensynet
til forskningsdeltakerne og hovedkravet om forsvarlighet vil være avgjørende. Komiteen mener prosjektleder
bør ha doktorgradskompetanse i dette prosjektet, og komiteen ber derfor om at prosjektlederansvaret
overføres til en person som har denne kompetanse. Komiteen gjør oppmerksom på at overføring av
prosjektlederansvaret av tekniske grunner må skje ved innsendelse av prosjektendringsmelding.
Ettersom prosjektlederansvaret må flyttes, bør det også vurderes om det er fornuftig å flytte den institusjonelle
forankringen til det stedet der prosjektleder er ansatt.
Svar: Når det gjelder kravet om at prosjektleder bør ha doktorgradskompetanse i dette prosjektet, bes det om
at følgende punkter tas med i en ny vurdering:
Foreslått prosjektleder har spesialistutdanning innenfor studiens fagområde/problemstilling som gynekolog, og
har i tillegg vært involvert i en akkurat ferdiginkludert studie i samme kliniske utprøvingsprogram (ASTEROID
1). Denne studien er av samme omfang og art som ASTEROID 2.
Prosjektleder har derfor allerede spesielt god kjennskap til studielegemiddelet, i tillegg til de mer generelle
studieprosedyrene som benyttes for begge disse studiene.
Kompetansen er videre økt for gjennomføring av kliniske studier det siste året. Prosjektleder har deltatt på
OUS-Rikshospitalets GCP-kurs den 06 mai 2015: tittel: Good Clinical Practice, Avdeling for klinisk
forskningsstøtte, Oslo universitetssykehus HF Dato: 06 May 2015, samt gjennomgått Bayers obligatoriske
kurs innenfor bivirkningsrapportering/-prosedyrer, GCP/ICH og «Investigator Oversight» - hvorav den siste
modulen er spesielt rettet mot kravet om at utprøver skal ha fullt overblikk og ansvar for studien og pasientene
(selv om studieoppgaver kan delegeres).
Prosjektleders CV er blitt oppdatert i henhold til denne økte studierelaterte kompetansen.
Kommentar fra sponsor; Bayer: Bayer har gjort et grundig arbeid i forkant av studien for å finne passende
utprøvingssteder og utprøvere. Parashar utpekte seg som en svært god kandidat til å være prosjektleder. Det
finnes ingen alternative prosjektledere med doktorgradskompetanse på de fire studiesentrene som per i dag er
involvert i studien.
I forbindelse med utvelgelse av sentre til studien før igangsetting av studiesøknadsprosessen viste det seg at
ingen andre aktuelle studiesentre utenom de fire valgte, har ressurser til å delta i denne studien på nåværende
tidspunkt.
Dersom Parashar ikke godtas som prosjektleder av REK Sør-Øst C, og Bayer fortsatt ønsker at studien skal
gjennomføres i Norge, vil alternativet være å lete frem en prosjektleder fra et annet sykehus/spesialistsenter.
Hun/han vil da kun fungere som prosjektleder med doktorgradskompetanse, uten inklusjon av studiepasienter.
Bayer mener det vil være en mye bedre løsning at Parashar forblir prosjektleder, siden hun allerede innehar
kjennskap til studiemedisinen og studieprosedyrene, sammenliknet med en «ekstern» utprøver uten
førstehåndskjennskap til studien og studiens pasienter.
1. Det er for komiteen uklart hvor utprøvningen, herunder de undersøkelsene som skal gjøres (MR etc), skal
finne sted. Komiteen imøteser derfor en avklaring.
Svar: MR undersøkelsene av livmor og myomer skal gjøres ved følgende institusjoner/avdelinger:
Laboratorie- og røntgensenteret, Hospitalet Betanien, Bergen
Unilabs Røntgen Fredrikstad, Fredrikstad
Stavanger Universitetssykehus, avdeling for radiologi, Stavanger
Curato Røntgen, Lillestrøm
2. Det fremgår at forsøkspersonene skal rekrutteres blant nye og tidligere pasienter i utprøvernes egen
praksis, samt fra bekjente kolleger i praksis og på sykehus. Komiteen antar at pasientnavn skal oppgis til
utprøverne, slik at pasientene kan kontaktes. I tillegg skal det informeres gjennom avisannonser. Etter
komiteens mening er søknaden i liten grad preget av refleksjon omkring rekruttering, herunder
taushetspliktproblematikk. Komiteen imøteser enredegjørelse for hvilke tanker prosjektgruppen har gjort seg i
den forbindelse.
Svar: Pasienter som oppsøker/tidligere har oppsøkt klinikkene i forbindelse med gynekologisk utredning, og
som passer for studiedeltagelse (bla. uterusmyomer og kraftige menstruasjonsblødninger) vil bli informert om
studien. I tillegg vil det være aktuelt å rekruttere pasienter via annonsering (aviser, nett, informasjonskort),via
andre gynekologiske klinikker og kolleger av studielegene.
Ingen pasientnavn etc. vil formidles til utprøvere fra bekjente kollegar i praksis og på sykehus. Pasientene må
selv kontakte studielegene med sin interesse for å få ytterligere informasjon om studien og en eventuell
deltagelse.
3.Komiteen har merket seg at det er lagt ved et skjema med samtykke til at det innhentes opplysninger om
barns helse. Dette fremstår som løsrevet fra den øvrige sammenheng, og komiteen ber om tilbakemelding
med hensyn til hvilke barn det dreier seg om, og i hvilken sammenheng innhenting av opplysninger om barn er
relevant.
Svar: En urinprøve for graviditetstest vil bli gjennomført ved hvert studiebesøk. I tillegg får pasientene med
seg graviditetstest for hjemmebruk. Pasienten vil umidelbart ta kontakt med prosjektleder om testen er positiv.
Skjema med samtykke til at det inhentes opplysninger om barnets helse vil kun leveres til kvinner som har
testet positivt for graviditet. Skjemaet vil bli fylt i fra fødselsdato og til barnet fyller 1 år.
Graviditet regnes som en uønsket medisinsk hendelse og vil bli rapportert i henhold til HFL §23
4. I lys av studiens målsetting (blødninger/myom) er komiteen av den oppfatning at skjemaet om helse og
livssituasjon fremstår som unødig inngripende og invasivt. Komiteen ber om en begrunnelse på hvorfor det er
nødvendig å ha dette skjemaet med i studien.
Svar: Vurdering av pasientenes livskvalitet (QoL) over tid og mellom behandlingsarmene er en viktig del av
kliniske studier.
SF-36 og UFS-QoL er to helserelaterte spørreskjemaer som er utviklet i henhold til krav for utvikling av
skjemaer til bruk for pasienters tilbakemeldinger av egen helse (Patient Reported Outcomes, PRO) og er mye
brukt i kliniske studier. SF-36 tillater sammenligning av helserelatert livskvalitet (QoL) på tvers av indikasjoner
mens UFS-QoL er utviklet spesielt for pasienter med livmor fibroider (myomer). Utvikling av PRO
spørreskjemaer omfatter (blant andre aspekter) vurdering av alle relevante aspekter for det tiltenkte formålet,
som vanligvis inkluderer innspill fra både pasienter og medisinske eksperter. Dette betyr at spørsmålene som
inngår i spørreskjemaene blir ansett nødvendige for å kartlegge sykdommens invirkning på pasientens
livskvalitet. Endring som fjerning av enkelte spørsmål fra et PRO-spørreskjema vil føre til at skjemaet ikke
lenger er gyldig.
SPØRRESKJEMA OM SYMPTOMER FRA MUSKELKNUTER I LIVMOREN OG HELSERELATERT
LIVSKVALITET (UFS-QOL) ettersendes herved.
5. Når det gjelder innsamling av data etter at pasienten har trukket sitt samtykke, mener komiteen dette er
problematisk i denne studien. Komiteen har forståelse for at vitale data kan være verdifulle for å vurdere et
medikaments sikkerhet på lang sikt. I denne studien bes det imidlertid om at helsedata fra kvinnenes
gynekolog kan benyttes videre i forskningsstudien. Komiteen mener dette er en vesentlig forskjell fra
innhenting av vitale data – endog data direkte knyttet til endepunkt i studien, og vil ikke tillate en slik
datainnsamling etter trukket samtykke. Det vises her til hfl § 16. Komiteen ber om en tilbakemelding på hvilke
data som er tenkt innsamlet etter tilbaketrukket samtykke.
Svar: Dersom pasienten trekker sitt samtykke samles data inn kun til tidspunktet for tilbaketrekkelsen.
Prøvene og bildene som allerede har blitt tatt av pasienten, men som ennå ikke var analysert ved
tilbaketrekkelsen, vil bli analysert dersom pasienten godtar dette ved å signere vedlagte
tilleggsinformasjonskriv. Dette kom ikke klart frem i den opprinnelige søknaden og i daværende innsendte
dokument. Dokumentet er nå oppdatert og følger vedlagt.
Study 17541, Declaration of Objection to Collection of Study Data after Withdrawal of Consent,
v1/10Feb2015. Norwegian v2/ 09 June 2015
6.Komiteen forstår søkers redegjørelse slik at honorering skjer per besøk eller deltaker, og ikke per fullført
pasient. Komiteen understreker for ordens skyld at honorering per fullført pasient ikke kan aksepteres, idet det
kan medføre et press på deltakerne til å fullføre studien. Den økonomiske avtalen med Bayer AS bes
ettersendt.
Svar: Den økonomiske avtalen med Bayer AS ettersendes herved.
7. Grunnet endring i fordeling av antall pasienter i de ulike behandlingsarmene er informasjonsskrivet
«Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving» endret.
Endringene er merket med gult i forespørselsskjemaet og følger vedlagt.
8. Teksten i den elektroniske dagboken er oversatt til norsk.
Vedlagt følger oversettelsen av dagboken til norsk og dokument (engelsk) som viser hvordan dagboken ser ut
og skal brukes. Alle instruksjoner i dagboken er norske.»
Komiteens vurdering
Komiteen takker for redegjørelsen, som besvarer komiteens merknader på en oppklarende måte. Det er
videre redegjort godt for prosjektleders kvalifikasjoner, og komiteen ser derfor ingen grunn til å kreve at
prosjektlederansvaret overføres.
Komiteen har etter dette ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet.
Vedtak:
helseforskningsloven § 10, 3 ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C.
2015/711 Behandlingseffekt av BNP hos pasienter med dårlig regulert blodtrykk
Dokumenttittel: Behandlingseffekt av BNP hos pasienter med dårlig regulert blodtrykk
Avsender: Hassan Zaré Khiabani
Biobank:
Eudra CT nr: 2015-000577-13
Høyt blodtrykk over tid gir økt risiko for hjertekarsykdom og -død. Dårlig regulert høyt blodtrykk til tross for
optima medisinsk behandling er dessverre svært vanlig. Dette er spesielt uheldig da risikoen med høyt
blodtrykk, stiger med økende blodtrykksnivå. B-type Natriuretisk Peptid (BNP) er et hormon som utskilles fra
hjertet, og har flere gunstige egenskaper på hjertekarsystemet, bl.a. en blodtrykksenkende effekt. Denne
planlagte studien skal undersøke effekten og sikkerheten av suksessivt økende doser BNP gitt i sprøyteform i
underhudsfettet (subkutant) to ganger daglig. Pasientene vil være innlagt ved Klinisk Forskningspost ved
Rikshospitalet mens utprøvingen foregår. Det er planlagt å behandle totalt 15 pasienter, hvorav 5 pasienter får
placebo. Av sikkerhetsmessige årsaker er studien enkelt-blindet.
Vurdering:
Saksgang
Komiteen behandlet prosjektet første gang i møtet 07.05.2015, og utsatte den gang å fatte vedtak. Søknaden
ble oppfattet som gjennomarbeidet, men man ønsket likevel en ekstern vurdering fra en konsulent innenfor det
aktuelle fagfeltet, når det gjaldt forsvarlighet, design og bruk av placebo. Konsulenten ble stilt flere konkrete
spørsmål knyttet til prosjektet; det vises til vedtaksbrev av 07.05.2015 for en detaljert gjennomgang av disse.
Ekstern konsulentvurdering
Komiteen mottok den eksterne konsulentvurderingen 07.08.2015. Uttalelsen er avgitt av Hans-Peter Marti,
professor i nefrologi ved Universitetet i Bergen.
Allerede innledningsvis i uttalelsen anføres det: This is a very carefully planned study potentially leading the
way to much needed novel approaches in the treatment of arterial hypertension. The investigators are true
experts in the field and they can provide an excellent environment for clinical investigations. Importantly, this is
one of the few early phase I/II trials without dependency upon industry sponsoring and influence.
Placebobruken i prosjektet anses som velbegrunnet. Doseopptrappingen det er lagt opp til, anses som trygg
og velbegrunnet, og konsulenten mener også pasientene kan ha direkte nytte av å være med I studien.
Konklusjonen er klar: This is a very well planned, innovative and safe investigator driven trial. There are no
major ethical concerns - especially regarding safety - from my side to perform the proposed study.
Som en del av uttalelsen kommer konsulenten med enkelte forslag til endringer i design, men understreker at
dette er forslag som i mindre grad har betydning for både etikken i prosjektet, og den vitenskapelige verdien av
studien. Konsulenten anbefaler at prosjektgruppen selv kan ta stilling til forslagene.
Prosjektgruppens tilbakemelding
Komiteen har mottatt to tilbakemeldinger fra søker i dette prosjektet; først svar på komiteens merknader til
studien (mottatt 10.06.2015), dernest kommentarer til den eksterne konsulentuttalelsen (mottatt 18.08.2015).
Tilbakemeldingene gir ytterligere presiseringer av de momentene komiteen ønsket svar på.
Det henvises til søkers tilbakemelding for utdypende informasjon i så henseende.
Komiteens vurdering
Komiteen har mottatt en entydig konsulentuttalelse til prosjektet, og har etter dette ingen ytterligere merknader
til prosjektet. Komiteen er beroliget med tanke på forsvarligheten ved studien.
Forskningsbiobank
Det søkes om å opprette en spesifikk forskningsbiobank med navn TENSE 1 i prosjektet.
Ansvarshavende for forskningsbiobanken er Kaja Knudsen Bergo.
Forskningsbiobanken vil bestå av blod/plasma og urin.
Det vil ikke være aktuelt med utførsel av materialet til utlandet. Dersom slik utførsel blir aktuell, vil dette kreve
søknad til REK, jf. Helseforskningslovens § 29.
Vedtak:
Komiteen godkjenner opprettelse av forskningsbiobanken TENSE 1, i tråd med det som er angitt i
år fra denne dato.
Framleggingsplikt
Ingen framleggingsplikt
Behandlet på fullmakt
2009/294 Revmatoid artritt i Oslo. Forekomst, forløp og prognose – en prospektiv forløpsundersøkelse
(ePhorte 2009/1601)
Dokumenttittel: Økning i antall forskningsdeltakere
Dokumentkategori: Prosjektendring
Avsender: Till Uhlig
Forskningsansvarlig: Diakonhjemmet sykehus
Biobank:
Eudra CT nr:
Revmatoid artritt i Oslo. Mortalitet i perioden 1989-2014 I 1994 ble Oslo RA-registerert etablert ved
Diakonhjemmet Sykehus. Registeret har inkludert pasienter som er blitt diagnostisert med RA frem til 2009 og
teller nå totalt 3328 pasienter. Vi ønsker nå å undersøke om risiko for død er forhøyet i denne
pasientpopulasjonen, og om det har vært endring i denne risikoen over tid. For å kunne sammenligne
dødeligheten hos pasientene med den generelle befolkningen søker vi dermed om tillatelse til å danne et
avidentifisert populasjonregister. Vi søker fritak fra taushetsplikten slik at Skattedirektoratet kan foreta et
uttrekk fra folkeregisteret på 10% av befolkningen bosatt i Oslo følgende år: 1991, 1996, 2001, og 2006. Disse
kohortene vil danne suksessive populasjonsregistre som vi så ønsker skal kobles til dødsårsakregisteret. Vi
ønsker opplysninger om personenes kjønn, fødselsår, bosted (kun postnummer) og høyeste utdanning for å
kontrollere for disse variablene i analysene.
Vurdering:
Endringen består i at man ønsker å endre utvalgsstørrelsen på kontrollgruppen fra å innbefatte 10% av Oslos
befolkning i de aktuelle årstallene, til å inkludere hele Oslos befolkning. Disse vil bli koblet til
dødsårsaksregisteret av SSB og vi vil få utlevert anonymisert data.
Vedtak:
Endringssøknaden godkjennes.
med forskrifter.
Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og
Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og
omsorgssektoren.
2009/691 Ungdoms-TOP; tidlig psykoseutvikling hos ungdom
Dokumenttittel: Ny prosjektleder - Nye analyser av innsamlete prosjektdata
Avsender: Ingrid Agartz
Biobank:
Eudra CT nr:
Vurdering:
Endringen består i at man ønsker å sende frossen plasma fra maksimalt 40 friske og 30 psykosesyke
ungdommer til Karolinska Institutet i Sverige, for screening av autoantikropper. Utførsel av humant biologisk
materiale til utlandet er dekket av eksisterende samtykke.
Vedtak:
med forskrifter.
omsorgssektoren.
2010/103 Normal tynn- og tykktarm
Dokumenttittel:
Nye prosjektmedarbeidere - Endring av prosjektstart og prosjektslutt -Ny/endret
forespørsel om deltakelse og samtykkeerklæring - Annen prosjektendring
Avsender: Morten Jacobsen
Biobank:
Eudra CT nr:
Prosjektet ønsker å belyse mekanismer som styrer samspillet mellom bakterier og tarmveggen, spesiellt med
tanke på bindingsmekanismer, signalisering, immunsvar og vekst.Vi har arbeidet med ulike stamcellemodeller
tidligere og som angitt i protokoll forsøkt å dyrke spheroider fra humane stamceller for å studere
vekstregulering under innflytelse av bakterier. Dette arbeidet har ikke ført frem til en viabel stamcellemodell. Vi
ønsker nå å benytte en annen tilnærming der vi ser på vevet som helhet. Vi har i samarbeid med Univeristet i
Hull, UK utviklet en vevsmodell som tillater oss separat stimulering av vev i henholdsvis luminal(innsiden av
tarmen) og basolateral (mor sirkulasjonen) Ved hjelp av immunhistokjemi, cytokinmålinger, enkeltcelle-RNA
og proteinmålinger kan vi måle respons fra vevet som helhet og fra enkeltceller. Denne modellen har vært
etablert i Hull. UK i et år og fungerer også i våre hender.
Vurdering:
Endringen består i at studien forlenges til 2017, samt at man endrer laboratoriemetoder. Nye
prosjektmedarbeidere er meldt inn som en del av søknaden.
Vedtak:
med forskrifter.
år fra denne dato. Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, jf. helseforskningsloven § 12, senest et
halvt år etter prosjektslutt.
omsorgssektoren.
2010/392 Dødsfall hos hjertesyke barn
Dokumenttittel:
Endring i prosjektmedarbeidere, endring i inklusjonskriterier, økning i antall deltakere,
endring av prosjektnavn
Avsender: Henrik Holmstrøm
Forskningsansvarlig: Barnehjerteseksjonen
Biobank:
Eudra CT nr:
Vurdering:
Endringen består i at man ønsker å utvide utvalget i prosjektet til også å inkludere barn med medfødt
hjertefeil, som dør første to leveår. Man ønsker å utvide analysen til dødsfall hos mindre barn basert på
samme metoder og datagrunnlag, det vil si Barnehjerteseksjonens register, Dødsårsaksregisteret og
medisinske journaler.
Prosjektet er basert på informasjonsbrev og reservasjonsrett.
Som en del av endringssøknaden, ønsker man også nå å gi prosjektet navnet Dødsfall hos hjertesyke barn.
Prosjektgruppen utvides med nye medarbeidere.
Komiteens vurdering
I henhold til helseforskningslovens § 35 kan REK bestemme at helseopplysninger kan eller skal gis fra
for samfunnet, og hensynet til deltakernes velferd og integritet er ivaretatt.
Komiteen mener det er angitt gode grunner for å innvilge dispensasjon fra taushetsplikten i denne
endringssøknaden, og legger her særskilt vekt på at prosjektet er basert på informasjonsbrev og
reservasjonsadgang. Det forutsettes at denne rutinen følges videre.
Komiteen har besluttet å gi dispensasjon fra taushetsplikt. Helseopplysninger kan gis fra helsepersonell uten
hinder av taushetsplikt, i tråd med det som angis i søknad og endringsprotokoll. jf. helseforskningslovens § 35.
Vedtak:
Endringssøknaden godkjennes, jf. helseforskningslovens § 11.
Godkjenningen gir adgang til bruk av helseopplysninger som er innsamlet i helsetjenesten, til bruk i prosjektet,
med hjemmel i helseforskningslovens § 35.
med forskrifter.
omsorgssektoren.
2010/1514 Bruk og misbruk av benzodiazepiner i Norge
Dokumenttittel: Bruk og misbruk av benzodiazepiner i Norge
Avsender: Tor Skomedal
Forskningsansvarlig: Institutt fir klinisk medisin
Biobank:
Eudra CT nr:
Vurdering:
Endringen består i at man ønsker dels nye uttrekk av data til prosjektet, dels rommer endringssøknaden en
presisering av de variablene som benyttes i prosjektet. Endringssøknaden gjelder også en utvidelse av
prosjektperiode, inkludert for datautlevering.
I et eget vedlegg beskriver prosjektleder endringssøknaden slik:
Tidligere har informasjon om benzodiazepininnløsninger i norske apotek blitt koblet sammen med
sosioøkonomiske variabler fra SSB. Vi ønsker nå å legge til en ny variabel fra SSB: uførepensjon. Samtidig vil
vi også fra NorPD legge til informasjon om innløsninger på Z-hypnotika og klonazepam i tillegg til de
variablene vi tidligere har hentet ut, som dataene fra SSB skal kobles sammen med. Tidshorisonten for
reseptutleveringer skal utvides til så langt frem i tid det lar seg gjøre.
Fra NorPD ønsker vi altså data på alle reseptinnleveringer for alle voksne personer (18 år og eldre) fra og
med 2004 til så langt det lar seg gjøre på følgende legemidler:
1. zopiclone (ATC: N05C F01)
2. zolpidem (N05C F02)
3. diazepam(N05B A01)
4. oxazepam (N05B A04)
5. nitrazepam(N05C D02)
6. flunitrazepam (N05CD03)
7. hydroxyzine (N05B B01)
8. buspirone (N05B E01)
9. alprazolam(N05B A12)
10. klonazepam(N03A E01)
Vi ønsker også som tidligere en fil med forskrivernes spesialitet for innløsningene overfor. Som før ønsker vi
også data på alle reseptinnleveringer for personene ovenfor for følgende ATCkoder fra og med 2004 til så
langt det lar seg gjøre:
1. N07BA
2. 2N07BB
3. N07BC
4. N06A
5. N05AA
6. N05AB
7. N05AC
8. N05AD
9. N05AE
10. N05AF
11. N05AG
12. N05AH
13. N05AL
14. N05AN
15. N05AX
16. R03
17. C
18. L04AX03
19. H02A
For alle innløsningene ønsker vi å hente ut samme informasjon som tidligere (med hensyn til kjønn, alder,
fylke osv). Variablene ovenfor skal som tidligere kobles sammen med variabler fra SSB:
1. husholdningens inntekt etter skatt for årene 2004-2013
2. høyeste utdannelsesnivå i 2004 for årene 2004-2013
3. Uførepensjon over tid (F_UFP fra og med 2004 til og med 2010, og F_PENSJ_UFP fra 2010 til og med
2013)
Dataene fra SSB sendes NorPD basert på et kryperingsprogram mottatt fra NorPD. Data fra SSB må altså
hentes ut med løpenummer som tildeles fra og oversendes NorPD for kobling med reseptregisterdataene slik
som NorPD har fastlagte rutiner for.
Vurdering
Komiteen har ingen innvendinger til uthenting og bruk av de ovennevnte variablene i prosjektet.
Som en del av søknaden leser komiteen at det også søkes om utvidelse av tidsperioden for prosjektet, og at
denne utvidelsen også dreier seg om utlevering av data og variabler. I tidligere godkjenninger fra komiteen, er
det gitt tillatelse til å hente ut opplysninger til og med 2014. Sluttdato for prosjektet er satt til 31.12.2015.
I komiteens øyne kan man teoretisk utvide dette prosjektet svært lenge, fordi nye årganger av for eksempel
reseptutleveringer da vil kunne legges til materialet. Komiteen forutsetter derfor at man i prosjektgruppen har
en klar plan for prosjektet, slik at resultater kan presenteres. I denne omgang gis det derfor kun godkjenning
for uthenting av data til og med 2015, med ny sluttdato for prosjektet 31.12.2016.
Komiteen minner i den forbindelse om helseforskningslovens § 38: Opplysninger skal ikke oppbevares lenger
enn det som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet.
Vedtak:
Endringssøknaden godkjennes med hjemmel i helseforskningslovens §§ 11 og 33.
med forskrifter.
år fra denne dato.
Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse og
omsorgssektoren.
2010/1850 Sectio-biobank: perinatal helse og sykdomEn multisenter, randomisert, blindet studie som
har til hensikt å undersøke effekt og sikkerhet av SOM230 LAR versus Sandostatin LAR hos pasienter
med akromegali
Dokumenttittel: Nye prosjektmedarbeidere - Ny/endret forespørsel om deltakelse og samtykkeerklæring
Avsender: Jens Bollerslev
Forskningsansvarlig: Oslo universitetssykehus
Biobank:
Eudra CT nr:
Forhold hos mor og foster som påvirker helse i svangerkskapet og/eller senere for dem begge
Vurdering:
Endringssøknadens innhold
Endringen består i reviderte informasjonsskriv, hvor det også er ønskelig å benytte en engelsk versjon, for å
kunne favne bredere i populasjonen av kvinner som skal føde. Endringen består videre i at man ønsker å
etablere en nettside, hvor informasjon om studier biobankmateriale benyttes i kan oppdateres fortløpende.
Komiteens vurdering
Komiteen leser søknaden dithen at dette i realiteten dreier seg om en endring av en generell
forskningsbiobank; ikke et konkret prosjekt. De bredt utformede samtykkene, med fokus på fremtidig
forskning, samt bruk av en informasjonsside, peker mot en slik forståelse.
Er dette riktig oppfattet? Gjelder søknaden endringer i en generell forskningsbiobank?
Det brukes en rekke ulike navn på prosjekt/biobank i søknaden: Sectio-biobank: perinatal helse og sykdom,
En multisenter, randomisert, blindet studie som har til hensikt å undersøke effekt og sikkerhet av SOM230
LAR versus Sandostatin LAR hos pasienter med akromegali og Oslo Pregnancy Biobank.
Av disse navnene har vi ved siste korrespondanse i saksmappen (i 2010) benyttet navnet Sectio-biobank. Vi
kan i alle fall ikke se at tittelen på den randomiserte studien lenger skulle ha relevans.
Vi ber om å få opplyst hvilken tittel man ønsker å benytte videre.
Det refereres til en rekke saksnummer for prosjekt og forskningsbiobank, og dokumentasjon fra Datatilsynet
var vedlagt innsendingen. Vi kan imidlertid ikke finne godkjenningen for opprettelse av selve
forskningsbiobanken på de referansenumrene som er oppgitt.
Vi ber derfor om at vedtaksbrev med godkjenning av denne opprettelsen ettersendes. Godkjenningen vil ha
vært fra Helsedirektoratet, dersom biobanken er eldre enn 01.07.2009.
I vårt saksbehandlingssystem er Jens Bollerslev oppført som prosjektleder, men all øvrig korrespondanse
tilsier at det er Annetine Staff som har prosjektlederansvar (alternativt er ansvarshavende for
forskningsbiobanken).
Vi ber om at dette oppklares.
Vedtak:
Konklusjon
Vedtak utsettes i påvente av at ovennevnte merknader besvares.
2011/836 Typisk norsk!
Dokumenttittel:
Nye prosjektmedarbeidere - Endringer i gitte vilkår for dispensasjon fra taushetsplikt Endring av prosjektstart og prosjektslutt
Avsender: Rune Blomhoff
Forskningsansvarlig: Universitetet i Oslo
Biobank:
Eudra CT nr:
Vurdering:
Endringen består i en forlengelse av prosjektperioden, nye medarbeidere i studien, og en presisering av
rekrutteringsprosedyrer.
Videre ønsker man nå å invitere en referansegruppe på ca. 250 deltakere, med samme alder som
studieutvalget, men som ikke har påvist kolorektal kreft.
Det er gjort endringer i hvilke data som skal innhentes, og hvilke analyser som skal gjennomføres, samt
enkelte studieadministrative endringer:
- Man skal innhente detaljert informasjon fra Kreftregisteret og Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og
endetarmskreft.
-
Man skal innhente opplysninger fra utredning, diagnose, behandling og oppfølging av pasientgruppen.
- Man skal innhente CT-bilder som tas av pasientene i forbindelse med diagnose og oppfølging ved
sykehus.
-
Man skal innhente urinprøver fra en subgruppe av pasientene.
-
Man skal innhente fecesprøve fra en subgruppe av pasientene.
-
Blodvolum er slått sammen; man tar nå maksimalt 76 ml per besøk.
- Follow-up to til seks i protokollen er endret til å være enten besøk på studiesenteret eller materiell sendt
hjem i posten.
Vurdering
Komiteen har ingen innvendinger til nye medarbeidere, eller til den angitte rekrutteringsprosedyren.
Når det gjelder den omsøkte forlengelsen av prosjektperioden, i endringssøknaden angitt til 31.12.2034,
understreker komiteen at prosjektet allerede har godkjenning frem til 31.12.2040.
Når det gjelder rekruttering av en referansegruppe, har komiteen ingen designmessige innvendinger til denne
endringen, men ser at gruppen er av en alderssammensetning hvor det er grunn til å tro at de undersøkelsene
som skal gjøres, kan komme til å avdekke funn. Det kan være tidligere uoppdagede funn knyttet til for
eksempel diabetes type 2, benskjørhet og lignende, som vil kunne ha klinisk betydning for personene i
referansegruppen.
I informasjonsskrivet til referansegruppen angis det at man ikke forventer komplikasjoner, men det sies også
at man vil få mål på sin generelle helsetilstand. Komiteen forutsetter at det etableres en beredskap knyttet til
referansegruppen, som sikrer videre henvisning ved behov. Det bes også om at informasjon om denne
beredskapen inntas i informasjonsskrivet.
Når det gjelder innhenting av nye data fra pasientgruppen, var det ikke vedlagt revidert informasjonsskriv for
denne gruppen. Komiteen kan ikke se at det avgitte samtykket i prosjektet nevner verken innhenting av CTbilder, journalopplysninger, urin- eller fecesprøver. Komiteen kan heller ikke se at det er gitt opplysninger om
pasientene inngår i Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft.
Det må således innhentes samtykke for disse endringene. Komiteen ber om at det utarbeides et revidert
informasjonsskriv, hvor endringene inntas. Skrivet skal sendes komiteen til orientering.
Ut fra dette setter komiteen følgende vilkår for endringssøknaden:
1.
2.
3.
4.
Det skal utarbeides en beredskap for referansegruppen, i tråd med det ovennevnte.
Informasjon om denne beredskapen skal inngå i informasjonsskrivet til gruppen.
Det må innhentes samtykke til den utvidede datainnhentingen.
Revidert informasjonsskriv hvor disse endringene og nye analysene beskrives, skal sendes komiteen
til orientering.
Vedtak:
Endringssøknaden godkjennes med hjemmel i helseforskningslovens § 11, under forutsetning av at
ovennevnte vilkår oppfylles.
I tillegg til vilkår som fremgår av dette vedtaket, er tillatelsen gitt under forutsetning av at prosjektendringen
gjennomføres slik det er beskrevet i prosjektendringsmeldingen og endringsprotokoll, og de bestemmelser
som følger av helseforskningsloven med forskrifter.
omsorgssektoren.
2011/1479 Fiksasjon av proksimale femurfrakturer. Betydningen av ulike fiksasjoner for stabilitet.
Biomekaniske studier.
Dokumenttittel: Endring av prosjektstart og prosjektslutt - Annen prosjektendring
Avsender: [email protected]
Biobank:
Eudra CT nr:
Hoftebrudd, dvs proksimale femurfrakturer består av lårhalsbrudd, trokantære og subtrokantære brudd.
Operativ behandling av disse bruddene skjer hyppigst med osteosyntese, med unntak av mediale dislokerte
lårhalsbrudd hvor det nå er vanligere å anvende hofteprotese. Osteosyntese av proksimale femurfrakturer er
belastet med betydelige komplikasjoner og reoperasjoner. Dislokerte lårhalsbrudd har osteosynteserelaterte
komplikasjonesrater på 10-30 %, men også udislokerte mediale lårhalsbrudd og instabile trokantære brudd
har osteosynteserelaterte komplikasjonsrater på ca 10%, ifølge Nasjonalt Hoftebruddregister. På bakgrunn av
dette vil man utføre biomekaniske studier for avklaring av optimal fiksasjon med tanke på redukasjon av
komplikasjoner etter hoftebrudd. Ulike fiksasjoner i bruk for lårhals- og trokantære brudd vil gjennomgå ulike
belastningstester med sammenlikning og vurdering av stabilitet, først på plastknokler og deretter etterprøves
på humane kadaverfemura donert til forskning
Vurdering:
Endringen består i at man i prosjektet ønsker å utføre de samme studiene på ferskfrosne humane
kadaverknokler donert til forskning. Disse vil importeres fra Life Legacy, Arizona, USA, på samme måte som
er godkjent tidligere.
Endringen består videre i en forlengelse av prosjektperioden, til og med 01.01.2018.
Vurdering
Komiteen har ingen innvendinger mot endringene i prosjektet, men merker seg at man tidligere har søkt om at
Knut Strømsøe overtar prosjektlederansvaret for studien. Ved innsendelse av denne endringssøknaden, angis
Jan Egil Brattgjerd som prosjektleder.
Da komiteen ikke har mottatt opplysninger om annet, legges det til grunn at det stadig er Strømsøe som er
prosjektleder. Brevet går derfor kun i kopi til Brattgjerd.
Dersom det er endringer i prosjektlederrollen, minner vi om at dette må søkes i tråd med
Vedtak:
Prosjektendringssøknaden godkjennes, jf. helseforskningslovens § 11.
med forskrifter.
omsorgssektoren.
2011/2462 Overlevelse i et institusjonsbasert materiale av pasienter med DLBCL med blastpreg eller
Burkitt lik morfologi, undersøkt med henblikk på c-MYC og BCL-2 translokasjon
Dokumenttittel:
Ny prosjektmedarbeider - Andre endringer angående forskningsbiobank - Endring av
prosjektstart og prosjektslutt - Nye analyser av innsamlete prosjektdata
Avsender: Harald Holte
Eksisterende diagnostiske biobank:
Ansvarshavende: Wenche Reed
Biobank:
Navn på
Patologi
Biobanken:
Ny spesifikk forskningsbiobank:
Ansvarshavende: Harald Holte
Navn på
DLBCL
Biobanken:
Eudra CT nr:
Diffuse storcellete B-cellelymfomer er den viktigste undergruppen av maligne lymfomer. Nye molekylære
undersøkelser viser at gruppen er heterogen og består av flere undergrupper. Det legges kurativt mål på
behandlingen, men prognosen er dels uforutsigbar. Vi ønsker å kartlegge nærmere en subgruppe med dårlig
prognose i en retrospektiv analyse av et 12 års materiale på ca 700 pasienter med diffuse storcellete Bcellelymfomer: hvordan kan denne gruppen med dårlig prognose og "blastpreg" best identifiseres? Hvordan er
prognosen til denne undergruppen? Gir intensivert behandling som for akutte leukemier (slik behandling er gitt
til en undergruppe av pasientene) bedre leveutsikter?
Vurdering:
Endringen består i at man ønsker å overføre tissue microarray av vevsblokker til det søker omtaler som den
opprettete tematiske forskningsbiobank for maligne lymfomer. Det angis i endringssøknaden at materialet skal
brukes som beskrevet i opprinnelig søknad, og for senere bruk. Originalblokkene tilbakeføres diagnostisk
biobank.
Endringen består videre i at man ønsker å utvide prosjektet, ved å sende 10 ufargete snitt til Karolinska i
Stockholm for analyse av proteiner i prøvene.
Prosjektet utvides med en ny medarbeider ved Karolinska, og søkes forlenget til 2017.
Vurdering
Komiteen har ingen innvendinger til de delene av endringen som dreier seg om overføring av snitt til Sverige,
og om forlengelse av prosjektperiode. Komiteen godkjenner disse endringene.
Når det gjelder overføring av humant biologisk materiale, tolker komiteen søknaden dithen at det dreier seg
om en overføring fra den spesifikke forskningsbiobanken i prosjektet, til den generelle forskningsbiobanken
Forskningbiobank for maligne lymfomer (REK-referanse 2012/1143). Det er imidlertid ikke angitt at det er
denne forskningsbiobanken det dreier seg om.
Det er heller ikke gitt noen opplysninger om hva slags senere bruk det kan dreie seg om for disse prøvene.
Prøvene i det her omsøkte prosjektet - Overlevelse i et institusjonsbasert materiale av pasienter med DLBCL
med blastpreg eller Burkitt lik morfologi, undersøkt med henblikk på c-MYC og BCL-2 translokasjon
(2011/2462) – er benyttet uten samtykke. Ved behandling av prosjektsøknaden i desember 2011, innvilget
komiteen unntak fra samtykkekravet for materialet.
Dette unntaket gjelder for bruk innenfor rammene av prosjektet, men ikke for overføring til en generell
forskningsbiobank, hvor materialet kan bli benyttet langt bredere enn hva som ligger innenfor den opprinnelige
godkjenningen.
For å kunne ta stilling til spørsmålet om overføring til biobanken Forskningbiobank for maligne lymfomer, må
komiteen for det første ha bekreftet at det er denne biobanken det dreier seg om.
Det må begrunnes hvorfor man skal fravike kravet om samtykke for ny, generell bruk av materialet. All den tid
det nå dreier seg om bruk til bredt definerte forskningsformål, må en slik biobanksøknad også beskrive hvilken
informasjon om bruk av prøver pasientene tidligere har fått, for eksempel ved sin kreftbehandling hos Oslo
universitetssykehus.
1.
2.
Komiteen godkjenner ikke overføringen av humant biologisk materiale fra spesifikk til generell
forskningsbiobank.
Denne endringen må søkes separat – som en endring av forskningsbiobanken.
Vedtak:
Endringssøknaden godkjennes med hjemmel i helseforskningslovens § 11, under forutsetning av at
omsorgssektoren.
2011/2470 Registerstudie av pasienter med lungekreft m.h.p bruk av tyrosin kinasehemmere og EGFR
mutasjonsstatus
Dokumenttittel:
Registerstudie av pasienter med lungekreft m.h.p bruk av tyrosin kinasehemmere og
EGFR mutasjonsstatus
Avsender: Tom Børge Johannesen
Biobank:
Eudra CT nr:
Vurdering:
De omsøkte endringene er beskrevet i skjema for prosjektendringer og består av følgende:
1.Seniorforsker Svetlana Skurtveit er ny prosjektmedarbeider i prosjektet.
2.Tiden for diagnose utvides fra 01.01.05-31.12.12 til 01.01.05-31.12.14.
3.Fra Norsk pasientregister ønskes alle diagnoser på pasientene fra 01.01.2008 til 31.12.2014.
4.Fra Reseptregisteret ønskes alle reseptdata tilgjengelig på alle aktuelle pasienter.
Det anføres at de omsøkte endringene ikke vil ha betydning for muligheten til å identifisere pasientene.
Komitéen har ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet slik det nå foreligger.
Vedtak:
Komitéen har vurdert endringsmeldingen og godkjenner prosjektet slik det nå foreligger med hjemmel i
med forskrifter.
omsorgssektoren.
Vi ber om at alle henvendelser sendes inn via vår saksportal: http://helseforskning.etikkom.no eller på e-post
til: [email protected]
Vennligst oppgi vårt referansenummer i korrespondansen.
2012/335 Urin som kilde til prostatakreft biomarkører
Dokumenttittel: Endring av prosjektslutt, nye analyser - Urin som kilde til prostatakreft biomarkører
Avsender: Alicia Llorente
Forskningsansvarlig: Oslo Universitetssykehus-Radiumhospitalet
Biobank:
Forskning på
prostatasykdommer
Eudra CT nr:
Vurdering:
1. Endring av prosjektslutt til 31.12.2020.
2. Det søkes om tillatelse til å sende pasientprøver som ble samlet gjennom den Prostatabiobanken ("Register
og biobank for urologiske sykdommer") til utlandet. I tillegg søkes det om tillatelse til å dele anonymiserte
kliniske data fra aktuelle pasienter med de som analyserer prøvene, dette for å forbedre validering av de
analyser som blir gjort.
Det er vedlagt en bekreftelse fra forskningsansvarliginstitusjon (Stein Kvaløy, forskningsleder, Klinikk for kreft,
kirurgi og transplantasjon, Oslo Universitetssykehys) på at det foreligger gyldig samtykke for materiale som
skal sendes til utlandet.
Vedtak:
prosjektendringsmeldingen og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter.
omsorgssektoren.
2012/1139 Svangerskapsutfall hos organtransplanterte mødre i Norge
Dokumenttittel: Økning i antall forskningsdeltakere - Innhenting av nye data fra samme utvalgsgrupper
Avsender: Trond Michelsen
Biobank:
Eudra CT nr:
Vurdering:
Endringen består i en utvidelse av deltakerantall i prosjektet, ved at man vil studere forløp hos
nyretransplanterte kvinner som har vært eksponert for svangerskap og sammenligne funnene med
nyretransplanterte kvinner som ikke har vært eksponert for svangerskap.
Man ønsker å benytte innsamlede data fra Norsk Nefrologiregister for pasientgruppen som allerede skriftlig
har samtykket til deltagelse i studien "Svangerskap etter organtransplantasjon i Norge". Aktuelle data er
knyttet opp mot utredning, diagnostisering av hjerte-kar sykdom, samt kjente risikomarkører som lipidprofil,
BMI og diabetes. Det er også ønskelig å registrere transplantatrejeksjon og forekomst av malignitet. Norsk
Nefrologiregister er basert på skriftlig samtykke fra hver pasient.
Kontrollgruppen vil være kvinner nyretransplantert før fylte 50 år i perioden 1969-2013, som ikke har
gjennomgått svangerskap.
Vurdering
Komiteen mener den innsendte prosjektendringen er en videreføring av moderprosjektet Svangerskap hos
organtransplanterte, men i stedet for å betrakte svangerskapet som utfall, er det i denne utvidelsen en
eksponeringsvariabel. Prosjektgruppen argumenterer godt for hvordan resultatene fra moderprosjektet har vist
at denne utvidelsen er berettiget.
Når det gjelder spørsmålet om samtykke, mener komiteen samtykket for hovedstudien er for spesifikt rettet
mot svangerskapsforløp og komplikasjoner i relasjon til dette, til at det kan sies å være dekkende for denne
utvidelsen.
Samtykket for Norsk Nefrologiregister er derimot dekkende for det som her skal gjøres.
Komiteen legger derfor til grunn at utvidelsen, når det gjelder svangerskapsgruppen, kun gjelder for kvinner
som både har samtykket til deltakelse i hovedstudien, og som er registrert i Norsk Nefrologiregister.
I tråd med det som angis i informasjonsskrivet til Norsk Nefrologiregister, forutsetter komiteen at opplysninger
om studien legges ut på nettsiden www.nephro.no.
Vedtak:
med forskrifter.
omsorgssektoren.
2012/2278 En randomisert studie for å sammenligne en lavgradig med en høygradig
immunosuppressiv protokoll ved pancreas-transplantasjon
Dokumenttittel: Innhenting av nye data - endret samtykkeerklæring
Avsender: Ole Øyen
Forskningsansvarlig: Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet
Biobank:
Eudra CT nr: 2012-005335-83
Vurdering:
Endringen består i at man ønsker å utvide studien med protokoll ultralyd- og computertomografi (CT)undersøkelser av pancreas-transplantatet, begge utført med kontrast. Undersøkelsene vil utføres fem til syv
dager postoperativt, på alle pasienter i studien.
Komiteens vurdering
Komiteen mener søker har argumentert på en grundig og god måte for behovet for de nye undersøkelsene,
og hvorfor det anses som forsvarlig å gjennomføre endringen.
Vedtak:
med forskrifter.
omsorgssektoren.
2012/2291 Genetikk ved migrene og kardiovaskulær sykdom
Dokumenttittel: Endringer i oppbevaring av data (humant biologisk materiale/helseopplysninger)
Avsender: John-Anker Zwart
Biobank:
Eudra CT nr:
Vurdering:
Endringen består i at man ønsker å lagre de genetiske data som genereres gjennom dette prosjektet ved den
sikre serveren "Tjenester for Sensitive Data" (TSD 2.0) ved Universitetet i Oslo (UiO). Dette systemet er
risikovurdert av personvernombudet ved Oslo Universitetssykehus (OUS), og oppfyller lovens krav til
behandling og lagring av sensitive forskningsdata. Det er inngått en databehandlingsavtale mellom OUS og
UiO.
Vedtak:
med forskrifter.
omsorgssektoren.
2013/145 En fase III studie med MK-3475 sammenliknet med ipilimumab hos pasienter med avansert
føflekkreft
Dokumenttittel: Ny/endret forespørsel om deltakelse og samtykkeerklæring
Avsender: Marta Nyakas
Biobank:
MSD (Norge) AS
Eudra CT nr: 2012-004907-10
Vurdering:
Endringen består i oppdaterte informasjonsskriv, som følge av ny sikkerhetsinformasjon.
Vedtak:
Prosjektendringssøknaden godkjennes.
med forskrifter.
omsorgssektoren.
2013/415 Persisterende pulmonal hypertensjon hos nyfødte
Dokumenttittel: Ny/endret forespørsel om deltakelse og samtykkeerklæring - Annen prosjektendring
Avsender: Arild Rønnestad
Forskningsansvarlig: Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, Haukeland University Hospital
Biobank:
Eudra CT nr: 2012-002619-24
Vurdering:
Endringen består i oppdateringer i Investigator’s Brochure (IB), med tilhørende tilpasning av
pasientinformasjon. Endringen består videre av administrative justeringer.
Vedtak:
med forskrifter.
omsorgssektoren.
2013/1053 Kjevebensnekrose blant pasienter med kreft eller osteoporose behandlet med
benresorpsjonshemmende medikamenter
Dokumenttittel: Nye prosjektmedarbeider
Avsender: Bente Brokstad Herlofson
Forskningsansvarlig: Universitetet i Oslo
Biobank:
Eudra CT nr:
Vurdering:
De omsøkte endringene er beskrevet i skjema for prosjektendringer og består av at forskningsassistent
Jørgen Helgevold inkluderes som ny prosjektmedarbeider i prosjektet.
Vedtak:
omsorgssektoren.
2013/1569 Utvikling av høyresidig ventrikkel svikt hos pasienter med KOLS
Dokumenttittel: Innhenting av nye data - endret forespørsel om deltakelse
Avsender: Kjetil Steine
Forskningsansvarlig: Akershus universitetssykehus
Biobank:
Pulmonal arteriell
hypertensjon og høyre
ventrikkel funksjon hos
pasienter med kronisk
obstruktiv lungesykdom.
Ny spesifikk forskningsbiobank:
Ansvarshavende: Veslemøy Cecilie Garmark
Navn på
Utvikling av høyresidig hjertesvikt hos pasienter med KOLS
Biobanken:
Eudra CT nr:
Bakgrunn: KOLS er et betydelig helseproblem og en ledende dødsårsak som gir betydelig redusert
livskvalitet. Alvorlige KOLS-tilfeller kan kompliseres av muskeltap, akutt eller kronisk respirasjonssvikt, økt
blodtrykk i lungekretsløpet og høyresidig hjertesvikt, noe som medfører dårlig prognose. Mellom 2007 og 2009
ble ca 1200 KOLS-pasienter screenet for to doktorgradsprosjekter, Pulmonaryhypertension and right
ventricular dysfunction in COPD og Early Detection of Pulmonary Hypertension in COPD. 115 pasienter ble
inkludert i disse studiene , kalt "basisstudien” Formål med oppfølgingstudien: 1. Studere pasientene fra
”basisstudien” som hadde unormalt økt trykk i lungekretsløpet ved belastning ut ifra tidligere data og nye
undersøkelser. 2. Studere hvilke av undersøkelsene fra ”basisstudien” som kan si noe om for tidlig mortalitet
3.Studere sammenhengen mellom økt muskel- og vekttap og redusert hjertefunksjon 4. Studere
sammenhengen mellom redusert hjertefunksjon og en rekke biomarkører
Vurdering:
Endringen består i at man ønsker å gjennomføre høyresidig hjertekateterisering som en del av
langtidsoppfølgingen. De deltagerne som ikke ønsker å gjennomføre denne undersøkelsen, vil få tilbud om å
delta med studiens øvrige ikke-invasive metoder.
Hensikten med undersøkelsen er at man ønsker mer kunnskap om hvordan lungearterietrykket endres over
tid hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom. I tillegg ønsker man å undersøke sammenhengen
mellom ekkografiske variabler på høyre hjertekammer og blodtrykk i lungearterien.
Komiteens vurdering
Komiteen mener ønsket om å gjennomføre høyresidig hjertekateterisering er godt begrunnet. Pasientene har
tidligere vært gjennom slik undersøkelse, og denne delen av studien er frivillig.
Komiteen mener likevel at risiko for komplikasjoner bør tallfestes i pasientinformasjonen, uavhengig av at
pasientene er kjent med metoden. Kateteriseringen representerer som søker selv angir et invasivt inngrep.
Søknaden viser også til tidligere studier på pasientgruppen, hvor komplikasjonsrate er oppgitt.
Komiteen setter derfor følgende vilkår for endringssøknaden:
1. Risiko for komplikasjoner skal tallfestes, basert på tilgjengelig kunnskap, i informasjonsskriv til pasientene.
Vedtak:
Endringssøknaden godkjennes under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles, jf. helseforskningslovens
§ 11.
omsorgssektoren.
2013/1577 En fase III placebo-kontrollert, dobbelblindet klinisk studie for å vurdere effekt og sikkerhet
av MK-8931 hos personer med begynnende hukommelsessvikt grunnet Alzheimers sykdom
(prodromal AD)
Dokumenttittel:
Nye prosjektmedarbeidere - Endring i inklusjons- og eksklusjonskriterier - Ny/endret
forespørsel om deltakelse og samtykkeerklæring - Annen prosjektendring
Avsender: Tormod Fladby
Forskningsansvarlig: Akershus universitetssykehus HF
Biobank:
MSD (Norge) AS
Eudra CT nr: 2012-005542-38
Vurdering:
Endringen består i at eksklusjonskriterie 31 i protokollen er fjernet. Kriteriet er beskrevet slik: Har eksudativ
(våt) aldersrelatert makuladegenerasjon, aktiv proliferativ diabetisk retinopati, historie med nærsynthet eller
langsynthet > 8 dioptrier, klinisk signifikant makulaødem med diabetisk retinopati eller avansert katarakt i den
grad som ikke tillater Spectral-domeneOptical CoherenceTomografi (SD-OCT) måling, katarakt kirurg innen 6
uker før screening, nystagmus, eller andre betydelige retina sykdommer som forårsaker for store
forvrengninger i baselinemålinger til at det er rimelig å påvise mulige endringer (f.eks retina løsning).
Undersøkelser hos øyelege og tilhørende prosedyrer tas ut av prosjektet.
Følgende ECI (Event of Clinical Interest) er fjernet:
- RPE tykkelsen økt 100% (endring fra baseline)
- ytre atom tykkelse reduseres 50%
- dobling i området med betydelig hypo- og hyper-fluorescens
- signifikant økning i drusen område større enn et trinn på AREDS2 gradering , hvor det vesentlig refererer til
en økning høyere enn eller lik AREDS I2 gradering sirkel (433 mikron i diameter), og mer enn et trinns endring
på graderingen skalaen.
Informasjonsskriv er revidert i henhold til endringene.
Vedtak:
med forskrifter.
omsorgssektoren.
2013/1833 Forbedring av ernæringsstatus hos spebarn i det sør-vestlige Uganda
Dokumenttittel: Nye prosjektmedarbeidere - Innhenting av nye data fra samme utvalgsgrupper
Avsender: Per Ole Iversen
Forskningsansvarlig: Kyambogo University
Biobank:
Eudra CT nr:
Vurdering:
Endringen består i at ytterligere to oppfølgingstidspunkter er planlagt; ett ved ca. 24 måneder, og ett ved 36
måneders alder. Det vil bli gjennomført antropometriske målinger og kognitive tester på samme måte som ved
tidligere oppfølgingstidspunkt. I tillegg ønsker man å samle urin og fecesprøver av deltagerne for analyser av
mikrobiota og metabolomics.
Det søkes også om oppretting av en spesifikk biobank til oppbevaring av biologisk materiale. Biobanken vil
hete "CHNUDEV biobank" og være en fryser ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Ansvarlig for biobanken vil være professor Per Ole Iversen. Feces vil senere transporteres til vår
samarbeidspartner TNO i Nederland for analyse. Urin vil analyseres ved Oslo Universitetssykehus.
Endringen består også i at prosjektgruppen oppdateres med to nye medarbeidere.
Vurdering
Komiteen har ingen innvendinger til de omsøkte endringene, men merker seg at det ikke var vedlagt oppdatert
informasjonsskriv og samtykkeerklæring som angir at det også vil tas urin- og fecesprøver, eller at disse
prøvene vil sendes henholdsvis Norge og Nederland for videre analyser.
Komiteen ber derfor om at disse opplysningene inntas i informasjonsskrivene som benyttes i studien.
1.
2.
Informasjonsskriv og samtykkeerklæring må angi innhenting og videre bruk av de angitte prøvene.
Skrivene skal sendes komiteen til orientering.
Forskningsbiobank
Det søkes om å opprette en spesifikk forskningsbiobank med navn CHNUDEV biobank i prosjektet.
Ansvarshavende for forskningsbiobanken er Per Ole Iversen.
Forskningsbiobanken vil bestå av urin- og fecesprøver.
Humant biologisk materiale vil inn- og utføres av Norge, i tråd med helseforskningslovens § 29.
Vedtak:
Endringssøknaden godkjennes med hjemmel i helseforskningslovens § 11 under forutsetning av at
Komiteen godkjenner opprettelse av forskningsbiobanken CHNUDEV biobank, i tråd med det som er angitt i
med forskrifter.
omsorgssektoren.
2013/2047 Psykososial helse etter hjerneslag
Dokumenttittel:
Ny prosjektleder - Nye prosjektmedarbeidere - Endring i inklusjons- og
eksklusjonskriterier - Andre endringer
Avsender: Line Kildal Bragstad
Forskningsansvarlig: Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus
Biobank:
Eudra CT nr:
Vurdering:
Endringen består i at prosjektlederansvaret overføres fra Siren Eriksen til Line Kildal Bragstad. Det tilkommer
dessuten nye prosjektmedarbeidere i studien.
For delstudien i Narvik ønskes det å rekruttere også personer som fikk hjerneslag i 2012. Videre ønsker man
å gjøre fokusgruppeintervjuer med helsepersonell, her kalt intervenører.
I hovedstudien vil intervenørenes loggnotater bli benyttet som datamateriale, og 20-25 deltakere vil intervjues
om intervensjonene de har vært gjennom. Instrumentet RAVEN'S Colored Progressive Matrice (RCPM)
erstattes av MMSE (MMSE-skåre fra akuttfasen).
Vedtak:
med forskrifter.
omsorgssektoren.
2013/2288 Identifisering av genetisk sårbarhet for psykiatriske lidelser - MoBa
Dokumenttittel: Annen prosjektendring
Avsender: Ole A. Andreassen
Biobank:
Den norske mor og barnundersøkelsen
Eudra CT nr:
Vurdering:
Endringen består i at man ønsker å ta i bruk en ny metode for utvalg av friske kontroller fra MoBa. Man ønsker
å velge ut såkalte "trioer", det vil si barn og foreldre. Ingen endringer i andre forhold, og antallet blir det
samme.
Bakgrunnen for endringen er at det har tilkommet ny kunnskap om arvelige faktorer som gjør at man vil få
bedre, mer reliable resultater fra analysene, hvis man bruker trio-design, og ikke et tilfeldig utvalg. Dette har
vist seg spesielt gunstig for den nye analysemetoden "long-range phasing", som er en viktig del av prosjektet.
Vedtak:
med forskrifter.
omsorgssektoren.
2014/158 Modic forandringer i ryggen; effekt av penicillin
Dokumenttittel:
Innhenting av nye data fra samme utvalgsgrupper - Ny/endret forespørsel om
deltakelse og samtykkeerklæring
Avsender: Kjersti Storheim
Biobank:
Smertebiobanken
Eudra CT nr: 2013-004505-14
Vurdering:
Endringen er beskrevet på følgende måte av søker: Vi ønsker å ta penselprøve fra rektum fra alle inkluderte
pasienter fra ett studiested (Oslo Universitetssykehus Ullevål). Prøvene taes ved baseline, dag 33, dag 66,
dag 100 og etter ett år (12 mnd). Det vil være maksimalt 50 pasienter som vil få tatt denne prøven og dette
protokolltillegget er dermed en substudie til den allerede godkjente multisentriske RCT-studien.
Formålet med den beskrevne substudien er å se på konsekvensen av 100 dagers antibiotikabehandling med
Amoxicillin med tanke på den enkelte pasient sin tarmflora og utvikling av resistente mikrober og
resistensgener. Det er i følge søker kjent at Amoxicillin framprovoserer resistente bakterier og skaper
betydelige endringer i tarmens mikroflora. Ved studier av kortidsbehandling tyder mye på at verten har en
evne til å returnere til vanlig flora etter uker og måneder, men lite er kjent om effektene av langtidsbehandling
med Amoxicillin.
Det angis i endringssøknaden: Denne sub-studien er begrenset til alle inkluderte pasienter fra ett studiested
(Oslo Universitetssykehus Ullevål) (n=30-40). Dette er av praktiske årsaker, men også fordi de individuelle
forskjeller/variasjoner i tarmflora er så store at det er vanskelig å sammenligne resultater på tvers av individer.
Analysene vil derfor hovedsakelig gjøres individuelt og over tid (dvs vi vil undersøke endringer for hvert enkelt
individ fra før, under og etter behandling) og et begrenset pasientutvalg på 30-40 pasienterer derfor
tilstrekkelig.
Komiteens vurdering
Komiteen leser søknaden dithen at det her er snakk om å gjennomføre en ny, spesifikk studie inn under selve
hovedstudien. Det vises i den sammenheng til helseforskningslovens § 11:
Dersom prosjektleder ønsker å foreta vesentlige endringer i forskningsprosjektets formål, metode, tidsløp eller
organisering, skal søknad sendes til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk som
har gitt forhåndsgodkjenning. Søknaden skal beskrive hvilke endringer som ønskes foretatt og begrunnelsen
for disse. Den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk avgjør om søknaden skal
innvilges. Dersom endringene av prosjektet er så store at det må anses å være et helt nytt prosjekt, kan den
regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk bestemme at det må søkes om
forhåndsgodkjenning etter § 9, jf. § 10, på nytt.
Komiteen mener den beskrevne substudien utgjør et helt nytt prosjekt. Det må derfor søkes om
forhåndsgodkjenning for denne studien på selvstendig grunnlag, etter helseforskningslovens §§ 9 og 10.
Vedtak:
Prosjektendringssøknaden godkjennes ikke, jf. helseforskningslovens § 11.
Substudien må søkes som nytt prosjekt, jf. helseforskningslovens §§ 9 og 10.
2014/377 Rivaroksaban i utredning av dyp venetrombose
Dokumenttittel:
Endring i inklusjons- og eksklusjonskriterier - Endring i rekrutteringsprosedyre - Annen
prosjektendring
Biobank:
Eudra CT nr: 2013-005484-11
Vurdering:
Endringen består av justeringer av inklusjons- og eksklusjonskriterier. Endringen består videre i at informasjon
om studien kan gis av studiesykepleier, og at vedkommende kan inkludere pasienter i prosjektet. Det
presiseres i søknaden rutiner for sikkerhetsoppfølging, inkludert spørreskjema til pasientene etter to år, med
tanke på post-trombotisk syndrom.
I tillegg til de endringene som er beskrevet her, inneholder søknaden opplysninger om øvrige
protokolljusteringer og endringer av administrativ art.
Komiteens vurdering
Komiteen har ingen innvendinger til endringene, men forutsetter at de sikkerhetstiltakene som anføres under
endringsprotokollens del 6.1.3 Study phase, også inntas i informasjonsskrivet til deltakerne.
1. Informasjonsskriv skal revideres i tråd med det ovennevnte.
Vedtak:
Endringssøknaden godkjennes under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles, jf. helseforskningslovens
§ 11.
omsorgssektoren.
2014/769 Bisfosfonat-assosiert kjevebensnekrose relatert til tannbehandling
Dokumenttittel: Ny prosjektmedarbeider
Avsender: Bente Brokstad Herlofson
Biobank:
Bisfosfonat-assosiert
kjevebensnekrose relatert
til tannbehandling
Eudra CT nr:
Prosjektets hensikt er todelt; å øke kunnskapen om ben-og bløtvevstilheling etter tannekstraksjoner hos
pasienter som behandles med bisfosfonater og å følge systematisk opp pasienter som har utviklet bisfosfonatrelatert osteonekrose i kjevene, en sjelden men plagsom tilstand som er vanskelig å behandle. Det finnes ikke
evidensbaserte retningslinjer om hvordan tilstanden skal behandles. Forekomst, risikofaktorer og
årsaksmekanismer er fortsatt uklart. Pasienter med kjevebensnekrose relatert til antiresorptiv behandling
tilbys oppfølging og behandling av tilstanden basert på til enhver tid oppdatert nasjonal og internasjonal
informasjon. Prosjektet vil søke å kartlegge risikofaktorer, kliniske aspekter rundt ben-og bløtvevstilheling i
munnhulen hos pasienter på antiresorptiv behandling over tid. Prosjektet vil kunne gi verdifullt bidrag til
utarbeidelse av nasjonale retningslinjer med spesiell fokus på forebyggelse av kjevebensnekrose.
Vurdering:
I innsendt skjema beskrives følgende endringer:
Ny prosjektmedarbeider: Jørgen Helgevold.
Vedtak:
helseforskningslovens § 11. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektendringen gjennomføres slik
det er beskrevet i prosjektendringsmeldingen og endringsprotokoll, og de bestemmelser som følger av
omsorgssektoren.
Komiteens vedtak kan påklages, jf. helseforskningsloven § 10, 3 ledd og forvaltningsloven § 28. En eventuell
klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven §
29.Dersom vedtaket opprettholdes av REK sør-øst, sendes klagen videre til Den nasjonale forskningsetiske
komité for medisin og helsefag for endelig vurdering.
2014/1201 Risikofaktorer for tuberkulose og målretting av forebyggende behandling - en registerbasert
prospektiv kohortstudie
Dokumenttittel:
Risikofaktorer for tuberkulose og målretting av forebyggende behandling - en
registerbasert prospektiv kohortstudie
Avsender: Brita Askeland Winje
Forskningsansvarlig: Nasjonal folkehelseinstitutt
Biobank:
Eudra CT nr:
Vurdering:
De omsøkte endringene er beskrevet i skjema for prosjektendringer og består av at man fra Statisisk
sentralbyrå primært ønsker fødeland oppgitt på landnivå, subsidiært utlevering basert på inndelinger i
fødelandsbakgrunn som angitt i vedlegg.
Det fremgår av opprinnelig søknad at man primært ønsket fødeland oppgitt separat, alternativt ved
sammenslåing i større regioner/kontinenter. I godkjenningsvedtak av 10.09.2014 uttalte komiteen følgende:
Når det gjelder data fra Statistisk sentralbyrå presiserer komiteen at man kun har tatt stilling til og godkjent at
data kan inngå i prosjektets forskningsfil. Komiteen forutsetter at tilgangsspørsmålet avklares med Statistisk
sentralbyrå, og at nødvendige tillatelser derfra foreligger før prosjektet igangsettes.
Selv om komiteen ikke har noen forskningsetiske innvendinger til prosjektet slik det nå presenteres,
understrekes at det ikke er opp til komiteen å bestemme i hvilken form opplysninger fra Statistisk sentralbyrå
skal utleveres. Dette innebærer at de i endringsmeldingen beskrevne inndelinger i fødelandsbakgrunn kan
inngå i prosjektets forskningsfil, forutsatt at Statistisk sentralbyrå godkjenner utlevering av data i denne form.
Vedtak:
med forskrifter.
omsorgssektoren.
2014/1265 TERRANOVA: en studie for å undersøke effekt og sikkerhet ved 3 ulike doser av
Benralizumab hos pasienter med moderat til svært alvorlig KOLS
Dokumenttittel: Ny prosjektleder - ny forskningsansvarlig TERRANOVA
Avsender: terje tollåli
Nordlandssykehuset Bodø, Yterligere 1-2 forskningsinstitusjoner er planlagt å delta,
Svelvik legesenter, Sykehuset Innlandet HF
Biobank:
AstraZenecas
forskningsbiobank
Eudra CT nr: 2013-004579-11
Vurdering:
1.Sykehuset Innlandet HF erstatter Oslo universitetssykehus HF som forskningsansvarlig institusjon.
2.Prosjektlederansvaret overføres fra Fredrik Borchsenius til Terje Tollåli.
3.Linda Breidablikk kommer inn som ny prosjektmedarbeider i stedet for Fredrik Borchsenius.
Vedtak:
med forskrifter.
omsorgssektoren.
2014/1480 Søvnvansker i svangerskapet og angst og depresjon etter fødselen
Dokumenttittel: Annen prosjektendring
Avsender: John Olav Roaldset
Forskningsansvarlig: Helse Møre og Romsdal
Biobank:
Eudra CT nr:
Symptomer på angst og depresjon etter fødselen forekommer hos 10 – 20% av fødende kvinner.
Søvnvansker seint i svangerskapet er blitt knyttet til depresjon, men det er mindre kunnskaper om
søvnvansker og angst. Dette prosjektet undersøker data fra «Ahus Birth Cohort Study» som ble gjennomført
2008-2010 og et tilsvarende prosjekt ved Ålesund sjukehus med plalagt start 2015. I et prospektivt design vil
søvnvansker ved svangerskapets uke 18 (Ålesund) og 32 (Ahus) sammenliknes med depressive- og
angstsymptomer åtte uker etter fødselen.
Vurdering:
De omsøkte endringene er beskrevet i skjema for prosjektendringer, og består av at man ønsker å tilby
studiedeltakerne muligheten til å besvare spørreskjema ved hjelp av nettbasert løsning levert av Questback.
Komitéen har ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet slik det nå foreligger. Det dreier seg om
avidentifiserte (ikke anonyme) personopplysninger, og det er redegjort utførlig for prosedyren for avidentifisert
innsamling.
Vedtak:
med forskrifter.
omsorgssektoren.
2014/1481 Forbedret borreliadiangostikk hos pasienter med med Lyme borreliose vha en Borreliaspesifikk T-celle test
Dokumenttittel: Nye prosjektmedarbeidere - Endring i rekrutteringsprosedyre
Avsender: Yngvar Tveten
Forskningsansvarlig: Sykehuset Telemark, Sykehuset Telemark
Biobank:
Eudra CT nr:
Vurdering:
Endringen består i at man ønsker å rekruttere pasienter fra Vestfold, i tillegg til Telemark.
Vedtak:
med forskrifter.
omsorgssektoren.
2014/1944 Metabolitt/legemiddel-forhold som biomarkør for CYP2D6-genotype
Dokumenttittel: Ny prosjektmedarbeider - Annen prosjektendring
Avsender: Espen Molden
Forskningsansvarlig: Diakonhjemmet Sykehus
Biobank:
Eudra CT nr:
Individuell variabilitet i levermetabolisme er en hovedårsak til forskjeller i behandlingsrespons. Cytokrom
P450-enzymer er de viktigste i metabolisme av legemidler. Enzymet CYP2D6 er spesielt viktig i nedbrytning
av psykofarmaka, inkl. risperidon (Risperdal; antipsykotikum) og venlafaksin (Efexor; antidepressivum). En
blodprøvebasert farmakogenetisk analyse kan påvise hvor raskt en person metaboliserer via CYP2D6, men
dette krever kostbart utstyr og høy metodekompetanse, noe som mange laboratorier ikke har.
Serumkonsentrasjonsanalysere av legemidler er det imidlertid flere laboratorier som utfører. Hensikten med
dette prosjektet er derfor å undersøke om ratio mellom metabolitt og legemiddel av hhv. risperidon og
venlafaksin i serum kan predikere CYP2D6-genotype. For å undersøke dette vil historiske prøvesvar fra
Senter for Psykofarmakologi benyttes. I den anonyme datafilen vil man ha tilgang til serumnivå av aktuelle
substanser og målt CYP2D6-genotype fra ca. 1000 personer.
Vurdering:
1.Dr.med. Marianne Arnestad er ny prosjektmedarbeider i prosjektet.
2.Det planlegges å gjøre en subsidiær sammenligning av CYP2D6-hemmende potens blant de ekskluderte
pasientene, der pasienter uten hemmere, men ulik CYP2D6-genotype, utgjør kontrollgruppen.
Som begrunnelse for prosjektendringen anføres at man ser muligheten for å studere en tilleggsproblemstilling
med utgangspunkt i det datamaterialet som allerede er samlet inn gjennom den opprinnelige
prosjektsøknaden. Dette gir grunnlag for en ekstra publikasjon som kan bidra med verdifull informasjon om
interaksjonspotensial til legemidler med egenskaper som CYP2D6-hemmere, deriblant bupropion
(Wellbutrin/Zyban), fluokxdetin (Fontex) og paroksetin (Seroxat).
Vedtak:
omsorgssektoren.
2014/1949 En åpen, multisenter studie for å evaluere langsiktige resultater med ABT-450 / Ritonavir /
ABT-267 (ABT-450 / r / ABT-267) og ABT-333 med eller uten ribavirin hos voksne med kronisk hepatitt
C-virus infeksjon
Dokumenttittel: Ny/endret forespørsel om deltakelse og samtykkeerklæring - Annen prosjektendring
Avsender: Olav Dalgard
Forskningsansvarlig: Akershus Universitetssykehus
Biobank:
Eudra CT nr: 2014 ‐001022‐14
Vurdering:
Endringen består i at man vil oppdatere behandlingsvarighet for pasienter med GT1a infeksjon og kompensert
cirrhose (F4 fibrose stadie) fra 12 til 24 uker, hvor 12 uker kan velges av utprøver for å være konsistent med
den lokale godkjente merkedsføringstillatesen, i land der markedsføring er gitt.
Endringen vil videre avklare forhøyet ALT risiko forbundet med etinyløstradiol terapi.
Protokoll og informasjonsskriv er justert i forhold til endringene.
Vedtak:
med forskrifter.
omsorgssektoren.
2014/2341 En randomisert, dobbeltblind, placebo og aktivt-kontrollert studie for å evaluere DS-5565
hos pasienter med smerte tilknyttet fibromyalgi
Dokumenttittel:
Endring i inklusjons- og eksklusjonskriterier -Ny/endret forespørsel om deltakelse og
samtykkeerklæring - Annen prosjektendring
Avsender: Hans Olav Høivik
Forskningsansvarlig: M3 Helse AS
Biobank:
Eudra CT nr: 2013-005161-40
Vurdering:
Endringen består i at laser ofthalmoskopi er lagt til som alternativ metode for undersøkelse av øyebunnen.
Endringen består videre i justeringer av inklusjons- og eksklusjonskriterier, og oppdateringer i forhold til
prøvetaking og screening.
Som en del av endringssøknaden er informasjonsskrivet revidert for å inkludere ny kunnskap om bruk av
pregabalin fra dyrestudier. Kunnskapen omhandler påvirkning av sæd.
Komiteens vurdering
Komiteen har ingen innvendinger til endringene, men all den tid informasjonsskrivet nå viser til fødselsdefekter
i dyrestudier, vil det være naturlig at det konkret beskrives hvilke defekter som er observert.
Komiteen ber derfor om at informasjonsskrivet utdypes på dette punktet.
Ut fra dette setter komiteen følgende vilkår for prosjektendringen:
1. Informasjonsskriv skal revideres i tråd med det ovennevnte.
Vedtak:
Endringssøknaden godkjennes under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles.
omsorgssektoren.
2014/2347 Evaluering av sikkerhet og effekt for Ebola vaksine i et distrikt i Guinea
Avsender: John-Arne Røttingen
Forskningsansvarlig: Norwegian Institute of Public Health
Biobank:
Eudra CT nr:
EudraCT number not applicable in Guinea. Will adhere to Guinean guidelines, GCP,
and WHO/AVAREF regulations.
The current outbreak of Ebola Virus Disease (EVD) in West Africa is by far the largest outbreak ever recorded.
The WHO meeting in sept-14 has proposed to fast-track clinical Ebola vaccine trials. This study has the
potential to contribute to control the Ebola epidemic in West Africa and possibly prevent new, future
outbreaks. The study aims to evaluate Ebola vaccine efficacy and the use of ring vaccination as a vaccine
delivery strategy in a population in West Africa. In addition, it will offer vaccination to frontline workers. The
study will also give more information on safety and immunogenicity of the vaccine, and possibly contribute to
the establishment of a correlate of protection. The planned research will strengthen the capacity of conducting
high quality research in Guinea through an international collaboration and engagement of the local community
and authorities of Guinea. Furthermore, the study may help to design implementation strategy of Ebola
vaccines in West Africa.
Dokumenttittel:
Nye prosjektmedarbeidere - Økning i antall forskningsdeltakere - Nye analyser av
innsamlete prosjektdata - Andre endringer
Vurdering:
De omsøkte endringene er beskrevet i skjema for prosjektendringer og vedrører både Ringvaksinering studien
og Frontline Worker studien. Endringene er utførlig beskrevet i skjema, men gjengis i hovedtrekk:
Frontline Worker studien
-økning i antall forskningsdeltakere.
-nye analyser av innsamlede data.
-endring i inkslusjons-og eksklusjonskriterier, som innebærer at alle deltakere må være 18 år eller eldre ved
inklusjon i studien.
-hovedmålet med studien er endret til å studere vaksinens immunogenisitet.
-FLWs holdninger til deltakelse i studien vil kartlegges gjennom intervjuer, individuelt og på gruppenivå.
-mengden blod ved hver blodprøvetaking reduseres til 8 ml for hoveddelen av studien og 15 ml for sub-settet.
-prøvetakingstidspunkt er endret fra dag 0, 10, 28, 90 til dag 0, 14, 28, 84,180.
-oppfølging av deltakerne vil bli til dag 180.
Som følge av endringene er det utarbeidet ny/endret forespørsel om deltakelse og samtykkeerklæring.
Ringvaksinering studien
- endring i inkslusjons-og eksklusjonskriterier, som innebærer at eksklusjonskriteriet "History of having
received other investigational research agents in the previous 28 days" tas ut.
-endring i inkslusjons-og eksklusjonskriterier, som innebærer at alle deltakere må være 18 år eller eldre ved
inklusjon i studien.
-alle deltakere, både i intervensjons-og kontrollgruppen, vil få daglig oppfølging av kontakt-oppsporingsteamet
i tillegg til studietamets kontakt de første 21 dagene etter at indekspasienten er identifisert. Ved mistanke om
sykdom vil personen henvises til et ebola-behandlingssenter, som tilbyr behandling som er bedre enn
nasjonal standardbehandling. Etter vaksinasjon vil kontrollgruppen få samme oppfølging som
intervensjonsgruppen, med besøk i tilknytning i hjemmet på dag 3,14,21,42,63 og 84 etter vaksinasjon (utvidet
fra dag 0,10,28 og 90).
-forsinkelsen i kontrollgruppen bestemmes til 21 dager (tidligere oppgitt å være 3-8 uker).
-ekslusjonskriteriet angående annen behandling anses mindre relevant, ettersom denne delen av studien ikke
ser på immunrespons hos deltakerne.
For både Ringvaksinering studien og Frontline Worker studien er det valgt vaksinen rVSVG-EBOV-GP (rVSV),
fra NewLink Genetics/Merck og Public Health Agency of Canada. Vaksinering består av em dose på 2x10e7
PFU.
Videre skal følgende personer inkluderes som nye prosjektmedarbeidere i prosjektet: Moussa Doumbia,
Aboubacar Soumah, Yap Boum II, Andrea Vicari, Sven Trelle, Stefanie Hossmann, Anton Camacho, John
Edmunds, Natalie Dean, Milagritos Tapia og Sema Mandal.
Vedtak:
med forskrifter.
omsorgssektoren.
Dokumenttittel:
Økning i antall forskningsdeltakere - Endring i inklusjons- og eksklusjonskriterier Annen prosjektendring
Vurdering:
Endringen består i at eksklusjonskriteriene endres slik at barn i alderen 13-17 år nå fortløpende inkluderes i
studien. Endringen består videre i at studien fortsetter uten kontrollgruppe, og at oppfølging av deltakerne blir
forlenget utover 84 dager.
Vedtak:
Endringssøknaden godkjennes med hjemmel i helseforskningslovens § 11.
med forskrifter.
omsorgssektoren.
2014/2358 Mat og helse sikkerhet i det Finske, Russiske og Norske grenseområdet
Avsender: Torkjel M Sandanger
Forskningsansvarlig: Magritt Brustad
Biobank:
MISA
Eudra CT nr:
Grenseområdene mellom Norge, Finland og Russland er viktige for lokal matproduksjon og økonomisk
stabilitet. Samtidig er dette et område med etablert lokal industri, som har gitt opphav til bekymring for lokal
forurensing. Ferske tall viser økende konsentrasjoner av flere tungmetaller i miljøet og forhøyede
konsentrasjoner av dioksiner er rapportert i reinkjøtt. Dette har gitt opphavet til en generell bekymring for
konsentrasjoner i menneskene som bor her og mulige helseeffekter. Som en del av ”mat og helse prosjekt”
KolArctic ønsker vi å sammenligne konsentrasjonene av miljøgifter funnet i gravide kvinner fra Sør-Varanger,
Russland og Finland. Her ønsker vi å koble MISA data med data allerede innsamlet for gravide som bor i Inari
området (Finland) og Nikel og Zapolyarny området (Russland). Prosjektene i Russland og Finland har etiske
godkjenninger i sine land. Sammenligningen skal resultere i to vitenskapelige publikasjoner; en på organiske
miljøgifter og en på tungmetaller.
Vurdering:
Saksgang
«I skjema blir det lagt til grunn at samtykke allerede er innhentet i de respektive studier. Det vises til sak REK
Nord 06/2007, men denne er ikke vedlagt søknaden. Vi har imidlertid funnet et informasjonsskriv som heter Til
deg som er gravid, undertegnet av Solrunn Hansen som prosjektleder, som var vedlagt REK 2014/1661 om
Jodmangel og reproduktiv helse. I dette skrivet om forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet MISA,
omfatter tillatelse til kobling av opplysningen, kun norske registre.
Vi ber derfor om at det innsendes dokumentasjon som viser at samtykke dekker at data i MISA kan kobles
med data fra finske og russiske undersøkelser.»
I tilbakemelding mottatt 18.02.2015, presiserer prosjektleder at det ikke skal kobles noen datasett med
personidentifiserende opplysninger, men at man kun skal analysere anonymiserte data. Særskilt samtykke fra
enkeltdeltakere anses derfor ikke nødvendig. For øvrig påpekes at man anser samtykkeerklæringen som
kvinnene i MISA allerede har signert, for dekkende for denne form for sammenliging av data. Man ber derfor
om REKs bekreftelse på at man ikke trenger å søke REK for aktuelle bruk av anonymiserte data.
Komiteens tilbakemelding ble gitt i e-post av 16.03.2015 og gjengis i sin helhet:
«Det vises til tilbakemelding av 18.2.2015. Vi har vurdert tilbakemeldingen og kan ikke se at den gir svar på
spørsmålet som ble stilt. I søknaden ble det fremhevet at opprinnelig samtykke dekker at innsamlete data kan
kobles med data fra tilsvarende undersøkelser i Russland og Finland. Det ble vist til godkjenning fra REK
under referanse 06/2007. Vi har bedt om dokumentasjon for dette samtykket. Men det ble heller ikke nå
innsendt. Vi får heller ikke bekreftet at det informasjonsskrivet vi identifiserte: Til deg som gravid, eventuelt er
å regne som det opprinnelige samtykket.
I stedet har vi fått noen synspunkter på hvorfor dette prosjektet ikke trenger å søke REK for å "benytte
anonymiserte data for denne typen sammenligninger." Det hevdes at "samtykkeerklæringen som kvinnene i
MISA allerede har signert dekker denne formen for sammenligning av data."
Men før vi har sett samtykkeerklæringen kan vi ikke vurdere om det er tilfelle. Vi ber derfor på nytt om å få
tilsendt dokumentasjon på hvilket samtykke som er avgitt. Vi vil også gjerne ha kopi av dokumentene i den
saken som dere viser til, REK Nord 06/2007, inkludert søknad og informasjonsskriv.»
Den 26.03.2015 mottok komiteen ytterligere opplysninger om bruk av MISA data, i tillegg til opprinnelig
godkjenning fra REK Nord og opprinnelig samtykkeskriv.
Dette foranlediget ytterligere kommentarer fra komiteen, formidlet i e-post av 07.04.2015:
«Den løsningen som dere selv beskriver (data anonyme på forskers hånd) medfører ikke at REK godkjenning
ikke er nødvendig. Så lenge det eksisterer en koblingsnøkkel regnes data ikke som anonyme data, selv om
data fremstår som anonyme på forskers hånd. Når det gjelder forskning på anonymt humant materiale faller
dette innenfor lovens virkeområde, jf. Helseforskningsloven med kommentarer (2014), s. 84, jf. HODveilederen. Det innebærer at den omsøkte endringen hører inn under REKs område. Vi må derfor tilbake til
spørsmålet om samtykke. Det ble hevdet at samtykke var dekkende for utvidelsen av prosjektet, men vi kan
ikke se at det er tilfelle. Vi må derfor be deg om å vurdere om samtykke kan innhentes fra de som har avgitt
materiale og data til MISA for å kunne sammenstilles med sammenlignbare data fra Russland og Finland.»
I e-post mottatt 10.04.2015 informerte prosjektleder om at man ville sende inn en søknad om fritak fra
samtykkekravet for ny bruk av allerede innsamlede helseopplysninger.
Prosjektleders tilbakemelding ble så mottatt 15.05.2015.
Prosjektet er vurdert av leder for REK sør-øst C på delegert fullmakt. Vurderingen er gjort med hjemmel i
helseforskningsloven § 10, jf. Forskningsetikkloven § 4.
Det erkjennes at muligheten for sammenlignende studier ikke klart fremgår av det originale samtykke, og det
søkes derfor om ny bruk av innsamlede data uten innhenting av nytt samtykke, alternativt ved bruk av såkalt
passivt samtykke.
Begrunnelsen for ikke å innhente nytt aktivt samtykke gjengis i sin helhet:
«Det vurderes å være uforholdsmessig vanskelig å innhente nytt samtykke med tanke på at det er utilbørlig
overfor deltagerne. Siden deltagerne allerede har samtykket til forskning på miljøgifter, kan innhenting av nytt
samtykke kanskje av noen, oppfattes som unødvendig og i verstefall som plagende. Ut fra dagens
nedadgående trend i deltagelse i forskningsprosjekter, antar vi at en stor andel ikke returnerer samtykket,
grunnet forskningstrøtthet, manglende samfunnsansvar og lang tid (10 år) siden inkluderingen i prosjektet.
Eventuelt manglende innkommet samtykke vil være spesielt sårbart for et begrenset utvalg; i dette tilfellet på
27 kvinner fra Sør-Varanger. En ikke-respons på samtykket vil redusere styrken betydelig og dermed
umuliggjøre det planlagte sammenligningsstudiet.
Med bakgrunn i nevnte, ber vi REK om å godkjenne ny eller endret bruk av tidligere innsamlet opplysninger
uten at nytt samtykke innhentes. Dette er også allerede nedfelt i MISA-samtykket på s. 5 under
«Godkjenninger» som sier at «hvis det senere blir aktuelt å bruke prøvene til andre problemstillinger enn de
som er skissert her, skjer det kun etter ny godkjenning fra Datatilsynet og ny vurdering av REK».
I tilfelle unntak fra samtykke ikke kan godkjennes, ber vi subsidiært om bruk av såkalt passivt samtykke. I tråd
med informasjonsskrivet og samtykkeerklæringen, vil MISA i nærmeste framtid sende ut et informasjonsbrev
inkludert personlig tilbakemelding på utvalgte prøvesvar. I den forbindelse ønsker MISA å informere
deltagerne om planer for sammenlignende studier på tvers av nasjonale og internasjonale regioner/land. En
slik skriftlig informasjon betraktes som et såkalt passivt samtykke.
Prosjektleder gir avslutningsvis en begrunnet avveining av fordeler og ulemper:
«Deltagerne har allerede samtykket til forskningsformålet, og den typen sammenligninger vi her søker om å
kunne gjennomføre må egentlig sies å være endel av det man normalt gjør i denne typen prosjekter og helt i
tråd med MISA studiens målsetning. Det skal kun benyttes allerede innsamlede opplysninger, og endringen
medfører ingen risiko eller ulempe for deltageren. Ulempen ved å kontakte deltager på nytt for et særskilt
samtykke vurderes uhensiktsmessig i forhold til så vel utilbørlighet overfor enkeltdeltager, frafall og ressurser i
prosjektet. Oppsummert er planlagte sammenlignende studier i tråd med formålet og nyttig for så vel
enkeltdeltager og samfunnet.»
Komiteens vurdering
Komiteen finner å kunne godkjenne ny og/eller endret bruk av helseopplysninger uten at nytt samtykke
innhentes fra deltakerne i ovennevnte studier, jf. helseforskningsloven § 15 annet ledd. Komiteen har i sin
vurdering lagt avgjørende vekt på at prosjektet har stor samfunnsinteresse, og at det er tatt tilstrekkelig
hensyn til deltakernes velferd og integritet.
Komiteen setter imidlertid som vilkår at deltakerne i MISA studien skal informeres om studien, og at det gis
anledning til å reservere seg mot deltakelse.
Ut fra dette setter komiteen følgende vilkår for godkjenning:
1. Deltakere i MISA-studien skal gis informasjon med reservasjonsadgang.
2. Informasjonsskrivet sendes komiteen til orientering.
Vedtak:
33.
2015/156 Fase III-studie av pembrolizumab (MK-3475) som førstelinjebehandling av tilbakefall eller
spredning av kreft i hode hals-området.
Dokumenttittel: Ny/endret forespørsel om deltakelse og samtykkeerklæring
Avsender: Odd R. Monge
Forskningsansvarlig: Haukeland universitetssjukehus
Biobank:
Eudra CT nr: 2014-003698-41
Vurdering:
Endringen består i en oppdatering av pasientinformasjon, basert på nye sikkerhetsdata.
Vedtak:
med forskrifter.
omsorgssektoren.
2015/396 Effekt av inntak av fruktekstrakter på kardiovaskulære risikofaktorer
Dokumenttittel: Effekt av inntak av fruktekstrakter på kardiovaskulære risikofaktorer
Avsender: Asim Duttaroy
Forskningsansvarlig: Institutt for medisinske basalfag
Biobank:
Eudra CT nr:
Høyt inntak av frukt og grønnsaker er omvendt assosiert med risiko for hjertesykdom. Den kardiovaskulære
fordelen ved inntak av frukt og grønnsaker kan være på grunn av bioaktive forbindelser som de inneholder.
Disse bioaktive forbindelser reduserer blodplateaggregasjon, ACE enzymeaktiviteten og andre
kardiovaskulære risikofaktorer. Tidligere har vi vist bioaktivitet av kiwi, og tomat invitro og invivo (O'Kennedy et
al 2006 Dizdervik et al 2013, Biswas et al 2014). Den nåværende etiske godkjenningen er for bruk av kiwi
ekstrakt på blodplateaggregasjon hos humane frivillige deltagere. Vi søker nå om å utvide godkjennelsen ved
å inkludere ulike frukt ekstrakter av tomat og kiwi i invitro og i humane studier med frivillige deltagere. Vi vil
måle invitro effekten av ulike frukt ekstrakter på ACE, andre blod koagulasjonsfaktorer og blodplater invitro, og
deretter bruke den mest effektive ekstrakten i humane forsøk som er beskrevet i vår pågående godkjente
søknad med modifikasjoner.
Vurdering:
Saksgang
«Komiteen oppfatter søknaden som generelt uoversiktlig og med en til dels uklar protokoll. Det er ikke
konsistens i inklusjonskriteriene. I søknaden fremgår det at det skal rekrutteres i aldersgruppen 25-70 år,
mens det i protokollen er angitt 35-70 år. Komiteen savner videre en beskrivelse av rekrutteringsprosedyren
for de friske frivillige i prosjektet. Den vedlagte styrkeberegning er ufullstendig, idet det ikke er redegjort for
primærendepunkt. Komiteen imøteser en tilbakemelding på foranstående merknader.
Komiteen ber videre om en redegjørelse for hva fruktekstraktet består av, om det kommer i kapsler eller
flytende form, hvor det lages og hva slags kvalitetskontroll produktet undergis. I den forbindelse bemerker
komiteen at det ikke synes å være konsistens med hensyn til dosering av fruktekstrakt, og komiteen ber derfor
om en presisering av dette.
Det er for komiteen uklart hvem som er medisinsk ansvarlig og prosjektarbeidere i prosjektet, og komiteen
imøteser en avklaring.
Under søknadens punkt 5.3 Forsikring angis følgende: «Hvilken forsikring som dekker forsøkspersonenes
deltakelse i denne studien vil bli avklart innen prosjektet startes (UiO).» Komiteen imøteser en avklaring av
forsikringsspørsmålet.
Det fremlagte informasjonsskriv er på engelsk, og har i sin nåværende form store mangler. Komiteen ber om
at pasientinformasjon utarbeides på norsk, og man følger malen for informasjonsskriv som ligger på REKs
hjemmesider. Komiteen minner spesielt om at det må inntas opplysninger om sponsor og vedkommendes rolle
i prosjektet.»
«Oppsummering av forskningsprosjektet
Prosjektbeskrivelse
Høyt blodtrykk, hyperaktive blodplater og hyperlipidemi er de viktigste risikofaktorer for kardiovaskulær
sykdom (CVD). Vi har tidligere vist at spesifikke bioaktive komponenter i tomater (og kivifrukt) kan redusere
aggregering av blodplater og aktiviteten av angiotensin konverterende enzym (ACE) i plasma in vitro
(O'Kennedy et al 2006 and Biswas et al 2014). Det er velkjent at hemming av ACE fører til reduksjon av
blodtrykket. Målet med dette prosjektet er å undersøke effekten av inntak av disse komponentene fremstilt fra
vandig tomatekstrakt hos voksne forsøkspersoner. Vi vil undersøke effekten etter inntak i 28 dager av 150 mg
og 300 mg tørret vandig ekstrakt i kapselform sammenlignet med placebo på ACE aktivitet,
koagulasjonsfaktorer, plateaggregering og 24-timers blodtrykk.
Antall forskningsdeltakere og styrkeberegning
Vi vil benytte 28 forsøkspersoner og cross over design. Vi legger til grunn en reduksjon i ambulatorisk (24timers) blodtrykk på 2 til 5 mm Hg som behandlingseffekt. Basert på våre tidligere studier av effekt av
fruktekstrakter på blodtrykk og blodplaterespons må vi ha minimum 20 forsøkspersoner for å finne en
behandlingseffekt på 5 % signifikansnivå. For å ta høyde for frafall og for uventet variasjon i analyse metodene
vil vi øke antallet til 28.
Beskrivelse av forskningsdeltakere/utvalg
Andre personer
Vi vil inkludere 28 friske voksne personer, både kvinner og menn, i aldersgruppen 35 til 70 år. De skal tidligere
ikke ha hatt noen form for kardiovaskulær sykdom. De skal ha lett til moderat, men ikke
behandlingstrengende, blodtrykk, 135/85 eller over, ha normal ACE aktivitet og plateaktivitetrespons.
Begrunn hvorfor disse personene skal inkluderes
Endring av livsstil så som endret kosthold med lite salt, mye grønnsaker og frukt rike på polyfenoler har vært
foreslått som de av en behandlingsstrategi ved hypertensjon. Vi formoder at den typen individer som inngår i
forsøket med lett til moderat ikke behandlingstrengende hypertensjon er blant de som vil ha spesielt god nytte
av den type ekstrakter som vi vil undersøke. Potensielt vil denne typen ekstrakt også kunne utnyttes
terapeutisk ved hypertensjon.
Begrunnelse for valg av data og metode
Redegjør for den faglige og vitenskapelige begrunnelse for valg av data og metode.
Vi vil undersøke effekten av inntak av tomatekstrakt på plasma ACE aktivitet og aggregasjon av blodplater ex
vivo før og 3 timer etter inntak dag 1 og dag 28. I tillegg vil vi måle endring i 24-timers blodtrykk. Dette er
begrunnet av det faktum at farmakologisk hemming av ACE reduserer blodtrykket.
Daglig konsum av ekstrakt i 28 dager er valgt ut fra det forhold at blodplatenes levetid er ca. 10 dager. En
intervensjon på 28 dager vil derfor være nok til å påvirke platenes aktivitet. Dette er i overensstemmelse med
tidligere publiserte data av oss og andre. Etablerte metoder vil bli benyttet for å måle plateaggregasjon og
ACE inhibisjon. Plateaggregering vil bli målt etter forbehandling med 3 forskjellige konsentrasjoner av ADP og
2 konsentrasjoner av kollagen 2 timer innenfor blodtapping. Effekt på ACE bestemmes ved hjelp av et
kommersielt kit. Metodene er ellers beskrevet i detalj i Appendix.
Annen type intervensjon
Tomatekstraktet: Forsøksindividene vil konsumere et spesielt preparert vandig ekstrakt av tomater
(FruitflowR). Ekstraktet blir tørket og fylt i gelatinkapsler. Det blir produsert og formidlet av DSM Company
(Nederland) som et kost kvalitetsprodukt. For dette forsøk blir det produsert i 2 styrker med hhv 150 og 300
mg tørrstoff. FruitflowR er av European Food Standard Agency godkjent som kostsupplement for hemming av
blodplate aggregering. I Norge selges det under navnet FreestreamR. Sammensetningen er tidligere publisert
av oss (O’ Kennedy, et al (2006) Effects of tomato extract on platelet function - a double-blinded crossover
study in healthy humans. Amer J Clin Nutr 84,561-569).
Fruit Extrakt
Fruitflow® er et tomatekstrakt som er vist å påvirke blodplatefunksjonen in vitro og in vivo. In vitro er effektene
koblet til 3 grupper komponenter: nukleosider og relaterte stoffer, enkle fenoler og deres konjugater samt
flavonoider og deres konjugater. Nyere arbeid har vist at et ekstrakt som inneholder disse komponentene kan
ha en potensielt ny bioaktivitet nemlig en anti-ACE (angiotensin-converting enzyme) aktivitet. En slik effekt kan
igjen medføre reduksjon av blodtrykk ex vivo. Dette vil kunne ha spesiell betydning for pasienter med f. eks.
hjertesvikt, koronar hjertesykdom, diabetes type 2 og nyresykdom.
Både UiO og Provexis Ltd har felles interesse av å øke kunnskapen om forskjellige typer tomatekstrakt og
deres effekter på forskjellige reseptorer som inngår i reguleringen av blodtrykk. Mer spesifikt har Provexis Ltd
allerede utviklet et patentert tomatprodukt (Fruitflow®) som påvirker platefunksjon mens vi her ved UiO har
oppdaget og søkt patent på blodtrykkseffekter av denne typen ekstrakt. UiO og Provexis har inngått avtale om
videre forskningssamarbeid innen dette felt.
Forsikring
Forsikring er ikke et krav. Pasientskadeerstatningen vil dekke eventuelle krav. Blodprøvetaking vil bli utført av
autorisert personell. I tilfelle medisinsk assistanse blir nødvending vil professor Kjetil Retterstøl, mob
90098393, påta seg ansvaret. Laboratoriearbeidet vil bli ivaretatt av en bioingeniør.»
Informasjonsskriv utarbeidet på norsk er vedlagt tilbakemeldingen.
Komiteens vurdering
Komiteen takker for redegjørelsen, som i hovedsak besvarer komiteens merknader på en oppklarende måte.
Det mangler imidlertid fortsatt en beskrivelse av hvordan deltakerne skal rekrutteres, og komiteen imøteser en
tilbakemelding på dette før man kan ta endelig stilling til søknaden.
Vedtak:
Vedtak i saken utsettes i påvente av søkers tilbakemelding. Komiteens leder tar stilling til godkjenning av
søknaden på delegert fullmakt etter mottatt svar.
Vennligst benytt skjema for tilbakemelding som sendes inn via saksportalen til REK
http://helseforskning.etikkom.no. Tilbakemeldingen må være oss i hende innen seks måneder.
Vi ber om at alle henvendelser sendes inn med korrekt skjema via vår saksportal:
http://helseforskning.etikkom.no. Dersom det ikke finnes passende skjema kan henvendelsen rettes på e-post
2015/406 En fase III studie av pembrolizumab sammenlignet med paklitaksel hos pasienter med
fremskreden kreft i spiserør/mage med forverring etter førstelinjebehandling med platinum og
fluoropyrimidin
Avsender: Geir Olav Hjortland
Biobank:
Eudra CT nr: 2014-005241-45
På bakgrunn av positive resultater hos pasienter med føflekkreft og lungekreft, ønsker man nå å undersøke
effekt og sikkerhet av pembrolizumab hos pasienter med fremskreden kreft i spiserør/mage med forverring
etter førstelinjebehandling med platinum og fluoropyrimidin. Pasientene vil ved tilfeldig utvalg (1:1) basert på
spesifikke kriterier for stratifisering få behandling med pembrolizumab eller paklitaksel. Studien er åpen, det vil
si at både pasient og studiepersonell vet hvilken behandling pasienten får. Studien er del av en internasjonal
multisenter-studie og skal inkludere 720 pasienter på verdensbasis. Hensikten med studien er å undersøke
sikkerheten, tolerabiliteten og effekten av pembrolizumab sammenlignet med paklitaksel. Det er estimert at
studien varer til oktober 2018.
Vurdering:
Saksgang
«Pembrolizumab er godkjent av FDA til behandling av malignt melanom, og testes ut mot småcellet
lungecarcinom. I denne studien skal det benyttes for spiserør/magekreft. Det er en hovedstudie og en
tilleggsstudie.
I hovedstudien inkluderes pasienter med kreft i spiserør/mage som har fått forverring etter gjennomgått
førstelinjebehandling, og som randomiseres i en åpen studie til enten pembrolizumab eller paklitaksel
(standardbehandling). Pembrolizumab er et antistoff mot PD-1, som er en reseptor på T-celler (immunceller).
Det binder seg til PD-1 og hindrer at andre molekyler kan binde seg til denne reseptoren. Et slikt molekyl er
PD-L1, som dannes i visse aggressive kreftceller. Aktivert PD-1 nedregulerer T-cellene. Pembrolizumab
hindrer dermed denne nedreguleringen og gjør T-cellene i stand til (fortsatt) å være immunkompetente og
dermed bekjempe kreftcellene.
Studien er basert på at alle pasienter skal ta del i studien, uavhengig av om de har ekspresjon av PD-L1 i
tumor. Når minst 250 er inkludert og minst 200 har fullført 3 måneder, skal det imidlertid gjøres en
interimanalyse på progresjonsfri overlevelse. Hvis denne analysen viser at pembrolizumab ikke har effekt hos
pasienter som ikke har ekspresjon av PD-L1 i tumor, vil slike pasienter senere ikke bli inkludert i studien.
Komiteen stiller spørsmål ved om det er berettiget at alle skal randomiseres til enten pembrolizumab eller
paklitaksel. Det kan hevdes at noen blir fratatt standard og velregulert behandling ved en slik randomisering.
Det skjelnes heller ikke mellom pasienter som har og ikke har ekspresjon av PD-L1 i tumor. Komiteen er kjent
med uttalelsen fra Statens legemiddelverk av 17. mars 2015. Anbefalingen derfra er at kun pasienter med
positiv ekspresjon av PD-L1 inkluderes i studien. Komiteen ber derfor om tilbakemelding på hvorfor det anses
forsvarlig å inkludere alle pasienter uavhengig av ekspresjon til tilfeldig fordeling i to behandlingsarmer.
I tillegg til opplysninger direkte knyttet til kreftsykdommen, blir det gjort en spørreskjemaundersøkelse om
livskvalitet. Pasientene følges opp per telefon hver 12. uke til studien er slutt, til de dør eller trekker samtykket.
Komiteen har ellers, på samme måte som Statens legemiddelverk, sett noen uheldige formuleringer knyttet til
dobbeltbruk av prevensjon, også bruk av prevensjonsmidler som ikke lenger er i bruk, men som var godt kjent
i det gamle Egypt. For sikrere bruk av prevensjon synes det derfor mer hensiktsmessig å anbefale kondom
pluss en av de andre (tilgjengelige) prevensjonsmidlene. Men ikke svamp eller spermicid som selvstendig
prevensjonsmiddel. Komiteen etterspør en oppdatert anbefaling.
Det søkes om en tilleggsstudie for fremtidig forskning. Pasientene samtykker i at vevsprøver blir oppbevart for
senere forskning. Da denne kan fravelges separat, anser komiteen det som akseptabelt at disse vevsprøvene
kan samles for fremtidig forskning.»
«Standardbehandling for magekreft: Som førstelinjes behandling for magekreft med spredning er i dag et
cellegiftregime med fluoropyrimidin (5-Fu eller capecitabine) kombinert med et platinum (Oxaliplatin eller
Cisplatin). Etter progresjon på førstelinjesbehandling finnes det i dag ikke et veletablert andrelinjes regime.
Mange velger enten et irinotecan-holdig regime eller et taxan-holdig regime (paclitaxel). Irinotecan og
Paclitaxel er ansett som likeverdige valg i denne sammenhengen (J Clin Oncol. 2013;31(35):4438). Pasienter
aktuelle for andrelinjes behandling etter progresjon på førstelinjesbehandling har til tross for andrelinjes
behandling en dårlig prognose med median overlevelse på ca et halvt år. Det siste året er det publisert to
randomiserte fase III studier med ramucirumab for denne pasientgruppen. I den ene studien (REGARD trial,
Lancet. 2014;383(9911):31.) hadde pasienter som fikk ramucirumab som monoterapi i andrelinje en median
overlevelse på 5,2 mnd sammenliknet 3,8 mnd for pasienter som mottok placebo (best supportive care), altså
en gevinst på litt mindre enn 6 uker. I den andre studien (RAINBOW trial, Lancet Oncol. 2014;15(11):1224),
ble pasienter som fikk paclitaxel i andrelinjes behandling randomisert til å få enten ramucirumab eller placebo.
Pasientene som ble randomisert til ramucirumab hadde 2,2 mnd forlenget median overlevelse sammenliknet
med paclitaxel alene, hazard ratio 0,81). Behandling med paclitaxel i kombinasjon med ramucirumab vil derfor
være et alternativ for denne pasientgruppen i andrelinjesbehandling. Det var imidlertid høyere forekomst av
forskjellige bivirkninger i kombinasjonsarmen, som bl.a. nøytropeni (41% vs 19%), leukopeni (17% vs 7%),
hypertensjon (14% vs 2%) og fatigue (12% vs 5%). Dette medikamentet ble nylig godkjent av SLV for denne
indikasjonen i år og er således enda et behandlingsalternativ for denne pasientgruppen. Valg av
behandlingsregime for denne pasientgruppen er fortsatt avhengig av individuell vurdering av lege da mange
av pasientene er sliten av førstelinjesbehandlingen som de har progrediert på. Flere av de nevnte
behandlingsregimene kan i denne sammenhengen være egnet for pasientene.
I Keynote 061 studien har man valgt paclitaxel alene som behandling i standard-armen. Det opplyses likevel i
det reviderte informasjonsskrivet til pasienten at dersom han/hun heller ønsker tilleggsbehandling med
ramucirumab, er dette ikke mulig i denne studien, og at pasienten i så tilfelle ikke vil kunne inkluderes.
PDL-1 som prediktiv markør for behandlingsrespons: Uttrykk av PD-L1 i tumor har i enkelte studier ved
andre kreft-typer korrelert med høyere respons-rate på pembrolizumab. Testmetoden for PDL1 uttrykk og
hvilket cut-off level (hvor høyt uttrykk av PD-L1) som bestemmer om pembrolizumab bør tilbys, er ikke endelig
etablert enda. I tillegg ser man at det er pasienter som er negative for PDL1 som også kan respondere på
medikamentet. Dette kan henge sammen med at PD-1 reseptoren kan ha flere ligander som spiller inn, og at
den endelige virkningsmekanismen bak PD-1 inhibisjon med pembrolizumab og i hvilken grad PD-L1 er en
prediktiv markør, ikke er endelig kartlagt. I Keynote 061 studien vil man derfor inkludere alle deltakere, både
PDL1 positive og negative, men det vil bli gjort en interimanalyse for futility for PDL-1 negative pasienter etter
at 250 pasienter er inkludert.
Angående Statens legemiddelverks vurdering av studien hvor det ble anbefalt at kun pasienter med positiv
PD-L1 ekspresjon ble inkludert i studien, har studiens sponsor utarbeidet et svar som også er vedlagt her.
Deltakernes bruk av prevensjon i studieperioden: I det vedlagte reviderte informasjonsskrivet er kravene til
prevensjon endret. Etter ønske fra Statens legemiddelverk har studiens sponsor utarbeidet et såkalt PCL
(Protocol Clarification Letter) til studiens utprøvere angående krav til prevensjon under studien i Norge. Det
presesiseres her hvike prevensjonsmetoder som kan brukes sammen.»
Komiteens vurdering
Komiteen takker for redegjørelsen, som besvarer komiteens merknader på en oppklarende måte.
Komiteen mener prosjektgruppen har argumenert godt for forsvarligheten av at det også inkluderes PDL-1
negative pasienter. Videre finner komiteen det positivt at det tidlig i pasientinformasjonen fremkommer at
ramukirumab ikke vil være tillatt. Pasientene kan da ta et informert valg.
Komiteen har etter dette ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet slik det nå fremstår.
Komiteen finner videre å kunne godkjenne det reviderte informasjonsskriv.
Vedtak:
Prosjektet godkjennes, jf helseforskningsloven §§ 9 og 33.
2015/423 MRI hjernestruktur og gener - sammenheng til hjernesykdom og kliniske karakteristika
Avsender: Ole A. Andreassen
Biobank:
Tematisk biobank for
hjerneforskning koblet til
hjerneavbildning
Eudra CT nr:
Hjernesykdommer har en stor betydning for folkehelsen, men forståelse av årsaker, effekt av gener og hva
som bidrar til kliniske kjennetegn og forløp inkl. behandling er fremdeles mangelfull. VI vil derfor kartlegge
vanlig genetisk variasjon i hjernens struktur. Hovedformålet er å bruke biologisk materiale sammen med
informasjonen samlet inn gjennom vanlig klinisk utredning av hjernesykdommer, til å forstå årsaker, bedre
diagnostikk og behandling av hjernesykdommer. Vi vil undersøke hjernebilder (Magnetisk resonans imaging,
MRI) og arvestoff fra blod/spyttprøver tatt under utredning av hjernesykdom i klinisk praksis til studere
hjerneavvik som er genetisk bestemt, hvordan dette har sammenheng med diagnostisk kategorier, og med
symptomer og kjennetegn på tvers av sykdomskategori. Vi vil undersøke genetiske faktorer for
hjernesykdommer og avvikende hjerneforhold. Prosjektet er basert på data og materiale samlet i den
tematiske biobanken ved Oslo Universitetssykehus.
Vurdering:
Saksgang
«Komiteen mener dette er et uproblematisk prosjekt, og har ingen forskningsetiske innvendinger til studiens
design.
Den foreliggende informasjon er imidlertid ikke tilstrekkelig til at komiteen kan fatte endelig avgjørelse.
Komiteen har følgende merknader som ønskes besvart før man kan ta endelig stilling til søknaden:
Prosjektet skal benytte data fra tre tidligere prosjekter (2011/1029, 2009/2485 og 2013/2283), og det anføres i
søknaden at alle deltakerne i disse prosjektene har avgitt bredt samtykke til forskning. Komiteen kan imidlertid
ikke se at dette er dokumentert, og ber derfor om en nærmere redegjørelse for samtykkeproblematikken,
herunder innsendelse av relevant dokumentasjon.»
«Deltakerne i prosjektet 2011/1029 «Tematisk biobank for hjerneforskning koblet til hjerneavbildning» har
avgitt bredt samtykke til hjerneforskning. Dette samtykket er vedlagt.
Men deltakerne i prosjektene 2009/2485 og 2013/2283 har ikke avgitt bredt samtykke til hjerneforskning.
Deltakerne i disse prosjektene har samtykket til forskning på genetiske årsaksmekanismer og hjerneavbilding
(MRI) på grupper av hjernesykdommer. Det gjelder alvorlige psykiske lidelser (2009/2485) og
nevropsykiatriske/demenstilstander (2013/2283). Ved benyttelse av data fra disse tidligere prosjektene, vil kun
undersøkelser som er dekket av samtykke og formål med studien bli undersøkt. Det er således begrensninger
på hvilke problemstillinger som kan undersøkes når data fra disse prosjektene benyttes. (Samtykkene er
vedlagt).»
Komiteens vurdering
Komiteen takker for redegjørelsen, som besvarer komiteens merknader på en oppklarende måte.
Komiteen har etter dette ingen forskningsetiske innvendinger til prosjektet slik det nå fremstår.
Vedtak:
Prosjektet godkjennes, jf helseforskningsloven §§ 9 og 33.
2015/706 Helseeffekter av krillolje og fisk
Dokumenttittel: Helseeffekter av krillolje og fisk
Avsender: Stine Marie Ulven
Biobank:
Eudra CT nr:
Inntak av omega-3-fettsyrer fra fiskeolje og fisk er assosiert med positive helseeffekter på risiko for hjerte- og
karsykdommer. Både mager og fet fisk har vist seg å være gunstig, så all effekten kan ikke tilskrives omega-3.
Krillolje er et omega-3-tilskudd som er tilgjengelig på markedet. Siden fisk er en begrenset ressurs, og krill
utgjør en stor del av biomassen av antarktisk dyreplankton, er krillolje et attraktivt alternativ som omega-3tilskudd. Denne studien har som mål å utrede positive helseeffekter på hjerte- og karsykdommer etter inntak
av fet og mager fisk og krillolje, i form av effekter på plasmalipider og andre markører på hjerte- og karhelse. I
tillegg skal effekten på genekspresjonsprofilen i mononukleære celler i blod kartlegges. En åtte-ukers
randomisert kontrollert parallell studie med tre grupper vil bli gjennomført. Deltakerne vil motta enten tre
ukentlige måltider med fet og mager fisk, krilloljekapsler eller placebokapsler med solsikkeolje.
Vurdering:
1.Stine Marie Ulven erstatter Nina Waaler som biobankansvarlig.
2.Man ønsker å ha muligheten til å sende humant biologisk materiale til utlandet.
3.Deltakere i gruppe 1, og som skal spise fisk, trenger ikke å ta kontrolloljekapsler. Deltakere i gruppe 2 og 3
som skal ta henholdsvis krilloljekapsler og kontrolloljekapsler, trenger ikke å få utlevert 3 måltider med annen
mat enn fisk. De skal spise som vanlig.
4.Revidert samtykkeskriv i henhold til endringer beskrevet under pkt.3.
Vedtak:
omsorgssektoren.
2015/709 Sikkerhet, tolerabilitet og farmakokinetikk ved interavenøs og oral bruk av posakonazol hos
barn med nedsatt immunforsvar
Dokumenttittel: Kommentarer til konsulentuttalelse
Avsender: Hans Christian Erichsen
Biobank:
Eudra CT nr: 2014-002807-10
Dette er en forskingsstudie i fase I hvor bruk av legemiddelet posakonazol (MK-5592) skal undersøkes hos
barn med nesatt immunforsvar og nøytropeni, som har risiko for å utvikle invasiv soppinfeksjon. Posakonazol
er godkjent til bruk hos voksne til forebygging av invasiv soppinfeksjon, under handelsnavnet Noxafil.
Hensikten med studien er å: undersøke sikkerhet og toleranse av posakonazol gitt intravenøst og som oppløst
pulver som drikke; vurdere farmakokinetikk (hvordan studielegemidelet tas opp, fordeles og brytes ned i
kroppen); vurdere smaken av studielegemiddelet når det gis som drikke; og vurdere dosering av posakonazol
til barn, både når det gis intravenøst og som drikke. Pasientene må være innlagt på sykehus når
studiemedisinen gis intravenøst. Dersom pasientene ønsker det og er istand til det, skal posakonazol inntas
som drikke når pasientene er kommet hjem. Pasientene skal delta i studien omtrent 4 måneder inklusiv
oppfølgningsperiode.
Vurdering:
Saksgang
Komiteen mottok prosjektet første gang til frist 24.03.2015, for behandling i møtet 07.05.2015. I tråd med
Forskrift om klinisk utprøving av legemidler til mennesker § 2-8, ønsket komiteen å innhente en vurdering fra
ekstern konsulent, men denne uttalelsen var dessverre ikke mulig å få i hende til møtebehandling i mai 2015.
Konsulentuttalelsen er avgitt av professor Ola Skjeldal, og forelå 05.06.2015. Prosjektgruppen ble gitt
anledning til å kommentere innholdet i konsulentuttalelsen. Tilbakemelding fra prosjektgruppen ble mottatt
10.06.2015.
Prosjektet ble behandlet på nytt av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK sør-øst
C) i møtet 11.06.2015. Vurderingen er gjort med hjemmel i helseforskningsloven § 10, jf. forskningsetikkloven
§ 4.
Konsulentuttalelsens innhold
Konsulenten understreker behovet for at det gjøres forsvarlig legemiddelutprøving også i barnepopulasjoner,
og bemerker eksplisitt at dette er en studie med terapeutisk nytte for barna det gjelder, samt at tilstanden man
søker å behandle kan være svært alvorlig.
Konsulenten har imidlertid tre klare spørsmål til prosjektgruppen:
1.
2.
3.
Kan studien gjøres i to omganger, med mindre aldersspenn, slik at man får testet ut medikamentet
først for de eldste barna?
Hvilke bivirkningserfaringer har man med medikamentet hos barn?
Hvordan er beredskapen tenkt dersom barna skrives ut fra sykehusavdelingen, og vil fortsette sin
studiedeltakelse hjemme?
Prosjektgruppens tilbakemelding
Fordi konsulentuttalelsen rommet tvil om deler av designet, valgte komiteen å la prosjektleder besvare
spørsmålene før prosjektet ble behandlet i komitémøte.
Når det gjelder konsulentens første spørsmål, svarer prosjektleder: Studieprotokollen inkluderer barn fra 2-17
år, delt i to grupper. Årsaken til at en ønsker å inkludere pasienter i denne aldersgruppen er et medisinsk
behov for et bredspektret soppmiddel, spesielt med mulighet til å kunne gis per oralt (po). Kreftsykdom og
spesielt en del hematologiske kreftformer er hyppigere i tidlig barnealder og hos ungdom. Dette innebærer at
pasienter i denne aldersgruppen er utsatt for invasive soppinfeksjoner. Pasienter i denne aldersgruppen vil
derfor kunne ha fordel av å få et soppmiddel godkjent for bruk i den pediatriske populasjonen.
Tilgjengelig toksisitetsstudier hos ungdom støtter bruk av dette medikamentet ned til 2 år. Videre så støtter
tidligere utførte dyrestudier på unge dyr bruk av både po og iv formuleringene. Resultatene fra den pågående
farmakokinetikk og sikkerhetsstudien P03579 for po formuleringen inkluderer barn ned til to år. Den viser ikke
forskjell i sikkerhetsprofilen for barn i forhold til voksne. Videre er det ikke observert noen aldersspesifikke
problemer hos barn i forhold til hos voksne.
Studier på farmakokinetikk, sikkerhet og tolerabilitet for po formuleringen er påkrevd av både EU organet
European Medicines Agency (EMA) og Food and Drug Administration (FDA) i USA. Studiedesign og protokoll
har blitt vurdert og godkjent av både EMA og FDA.
I forhold til bivirkninger og ulemper, beskriver prosjektleder hvordan behandlingsregimet for pasientgruppen
ser ut per i dag: […]presiseres det at pasientgruppene som er aktuelle for denne studien etter standard
kliniske behandlingsprotokoller skal ha profylaktisk behandling mot invasive soppinfeksjoner. I gjentatte større
kliniske studier er det vist betydelig økt morbiditet og mortalitet dersom en ikke profylaktisk behandler mot
invasive soppinfeksjoner. Unnlatelse av dette vurderes som behandlingsfeil. Det er derfor ikke slik at
pasientene i studien får posakoazol og de andre pasientene ikke får antimykotisk behandling. Bredspektrede
antimykotiske midler som er tilgjengelige og i bruk har alle en rekke potensielt alvorlige bivirkninger og mulige
interaksjoner med andre medikamenter. Posakonazol har vist en gunstigere bivirkningsprofil enn andre
triazoler som allerede er i klinisk bruk. En ser derfor ikke at pasientene som deltar i studien utsettes for unødig
risiko.
Monitorering, behandling og oppfølging av ev. medikamentbivirkninger er en del av standard
behandlingsrutiner ved Barnepost 3 på Rikshospitalet der studien skal foregå. Denne posten er den største
barneonkologiske enheten i Norge og det eneste stedet der barn benmargstransplanteres i Norge. Alle barn
med hematologiske kreftformer og alle som benmargstransplanteres får profylaktisk antimykotisk behandling
med forskjellige medikamenter. Det er også et tett samarbeid med transplantasjonsenheten for voksne på
Rikshospitalet der profylaktisk behandling med posakonazol har blitt rutine.
Prosjektleder angir også at pasientgruppen som overveiende sannsynlig vil inkluderes ved Barneklinikken ved
OUS, er barn og ungdom som skal gjennomgå benmargstransplantasjon. Pasientene vil være inneliggende
på avdelingen gjennom behandlingsdelen av prosjektet, og vil deretter følges opp tett i månedene etterpå.
Komiteens vurdering
Komiteen mener prosjektgruppen har besvart konsulentens spørsmål på en grundig og klar måte.
Når det gjelder eventuelle bivirkninger og ulemper av deltakelse, er dette beskrevet i informasjonen som gis til
foreldrene. All den tid behandling vil foregå under barnas innleggelse, legger komiteen også til grunn at
kommunikasjonen mellom foreldre og studiepersonell vil være en kontinuerlig prosess. Sammen med den
graden av beredskap som er skissert, anser komiteen prosjektet – med det omsøkte designet – som
forsvarlig.
Forskningsbiobank
Under søknadens del 2.3.3 Humant biologisk materiale, anfører søker: Sponsor har en godkjent generell
forskningsbiobank, 2009/2041a (se vedlegg). Da det ikke er presisert at den generelle biobanken også
omfatter studier hvor også barn deltar, søkes det om opprettelse av spesifikk biobank for de biologiske
prøvene som skal tas fra barn.
Komiteen merker seg at den spesifikke forskningsbiobanken vil ha samme navn som den generelle, og at
ansvarshavende er samme person for de to bankene. Begge forskningsbiobankene vil administreres av
studiens sponsor MSD.
Det er foreldrenes avgitte samtykker som i denne sammenheng regulerer bruken av det biologiske materialet,
og så langt komiteen kan se vil dette primært dreie seg om prøver til fremtidig biomedisinsk forskning på
årsaker til invasiv soppinfeksjon. Prøver tatt spesifikt til denne studien vil i liten grad oppbevares i Norge, men
i stedet sendes til analyse i Belgia, og deretter destrueres etter kort tid.
Komiteen mener derfor det er lite pragmatisk å opprette en egen spesifikk forskningsbiobank for dette
prosjektet, og tillater at materialet oppbevares i den generelle forskningsbiobanken til MSD, med REKreferanse 2009/2041.
Vedtak:
Prosjektet godkjennes med hjemmel i helseforskningslovens §§ 9 og 33.
2015/817 Er C-stem hofteprotesen like stabil som Charnley protesen?
Dokumenttittel:
Ny prosjektleder - Nye prosjektmedarbeidere - Endring av prosjektstart og prosjektslutt
- Innhenting av nye data fra samme utvalgsgrupper
Avsender: Bernhard Flatøy
Biobank:
Eudra CT nr:
Prosjektet er en randomisert kontrollert studie, hvor man ønsker å sammenlikne tidlig bevegelse av to ulike
hofteproteser. Man bruker da en spesiell type røntgen undersøkelse (RSA) som muliggjør tredimensjonal
måling av bevegelse av protesen med en presisjon på mikronnivå. Tidligere studier har vist at øket tidlig
bevegelse kan være et forvarsel på tidlig protesesvikt/løsning. Den ene protesen (C-stem) var på begynnelsen
av 2000-tallet dårlig dokumentert, og man ønsket da å undersøke om den hadde øket tidlig bevegelse. I tillegg
inkluderte man en kontroll gruppe med en protese som har dokumentert gode resultater slik at man kunne
gjøre en sammenlikning mellom mikrobevegelsesmønster og utifra dette gi en prognose på den nye protesens
overlevelse. 2 års resultater ble samlet inn og gav lovende resultater.
Vurdering:
Endringen består i at Bernhard Flatøy overtar som prosjektleder, samtidig som prosjektet utvides til og med
2016. Endringen består videre i at det skal gjøres tiårs oppfølging av pasientene.
Vedtak:
med forskrifter.
omsorgssektoren.
2015/920 Multisenterstudien ETHICUS II norsk deltagelse
Dokumenttittel: Søknad om utvidelse av dispensasjon fra taushetsplikt for alle lokalt studieansvarlige
Avsender: Annette Robertsen
Forskningsansvarlig: OUS
Biobank:
Eudra CT nr:
Metode:En prospektiv observasjonsstudie. Mål: Å gi kunnskap om praksis i forhold til beslutninger om å
begrense eller avslutte livsforlengende behandling for pasienter i intensivavdelingen. Forskning har vist at der
er betydelige praksisvariasjoner mellom land, og mellom avdelinger i samme land, avhengig av faktorer
relatert til pasienten selv, religion, beslutningsansvarlig lege, lokal institusjonskultur og variasjoner i ulike lands
lovverk og etiske retningslinjer. I noen land er det stor vekt på pasientens autonomi og delte beslutninger
mellom behandlingsteamet og pasientens familie. Noen land har mer paternalistisk praksis (dvs. legen
bestemmer ). ETHICUS II studiens mål er å beskrive dagens praksis i forhold til begrensinger eller avslutning
av livsforlengende behandling i ulike intensivavdelinger verden over, sammenligne ulike regioner og
sammenligne dagens praksis med kunnskap om praksis tidligere (ETHICUS studien gjort for 15 år siden og
publisert i JAMA i 2003).
Vurdering:
Prosjektomtale (original):
Metode:En prospektiv observasjonsstudie. Mål: Å gi kunnskap om praksis i forhold til beslutninger om å
begrense eller avslutte livsforlengende behandling for pasienter i intensivavdelingen. Forskning har vist at der
er betydelige praksisvariasjoner mellom land, og mellom avdelinger i samme land, avhengig av faktorer
relatert til pasienten selv, religion, beslutningsansvarlig lege, lokal institusjonskultur og variasjoner i ulike lands
lovverk og etiske retningslinjer. I noen land er det stor vekt på pasientens autonomi og delte beslutninger
mellom behandlingsteamet og pasientens familie. Noen land har mer paternalistisk praksis (dvs. legen
bestemmer ). ETHICUS II studiens mål er å beskrive dagens praksis i forhold til begrensinger eller avslutning
av livsforlengende behandling i ulike intensivavdelinger verden over, sammenligne ulike regioner og
sammenligne dagens praksis med kunnskap om praksis tidligere (ETHICUS studien gjort for 15 år siden og
publisert i JAMA i 2003).
Omsøkte prosjekt ble vurdert av komiteen i møte 11.06.2015, og ansett å falle utenfor helseforskningslovens
område. Prosjektets gjennomføring ble imidlertid vurdert å være avhengig av en dispensasjon fra
taushetsplikt.
Den 01.07.2015 ble det fattet vedtak med følgende ordlyd:
«1. Etter søknaden fremstår prosjektet ikke som medisinsk og helsefaglig forskning, og det faller derfor
utenfor helseforskningslovens virkeområde, jf helseforskningsloven § 2.
2. Med hjemmel i Forskrift av 2.7.2009 nr. 989, Delegering av myndighet til den regionale komiteen for
medisinsk og helsefaglig forskningsetikk etter helsepersonelloven § 29 første ledd og forvaltningsloven § 13d
første ledd, har komiteen besluttet å gi fritak fra lovpålagt taushetsplikt for tilgang til pasientjournal.
Dispensasjon fra taushetsplikt er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i
søknad og protokoll, og at prosjektleder underskriver taushetserklæring.
Dispensasjon fra taushetsplikten gjelder prosjektleder Annette Robertsen og prosjektmedarbeiderne Anne
Berit Guttormsen og Kjetil Sunde.
Dispensasjonen fra taushetsplikt gjelder til 31.12.2017.
3. Det er ikke behov for å gi dispensasjon fra taushetsplikt for opplysninger avgitt i selve
behandlingssituasjonen.»
Den 17.07.2015 motttok REK en søknad om utvidelse av dispensasjonen fra taushetsplikt for tilgang til
pasientjournal, slik at den gjelder for alle lokalt studieansvarlige i henhold til liste. Listen er i henvendelse av
17.08.2015 supplert med to personer. Utvidelsen gjelder følgende personer:
1.Terje Legernes, Sykehuset Innlandet
2.Martin Fluckiger, AHUS
3.Eldar Søreide, Stavanger universitetssykehus
4.Pål Klepstad, St.Olavs Hospital
5.Geir Bjørsvik, NNUH
6.Tor Aksel Aasmundstad, OUS
7.Jonas Røe Ballestad, Drammen Hospital(NUH)
8.Anniken Haavind, NNUH
Ovennevnte utvidelse av dispensasjon fra taushetsplikt er vurdert av leder for REK sør-øst C på delegert
fullmakt.
Komiteen har ingen innvendinger til omsøkte utvidelse.
Vedtak:
Vedtak
Med hjemmel i Forskrift av 2.7.2009 nr. 989, Delegering av myndighet til den regionale komiteen for medisinsk
og helsefaglig forskningsetikk etter helsepersonelloven § 29 første ledd og forvaltningsloven § 13d første ledd,
har komiteen besluttet å gi fritak fra lovpålagt taushetsplikt for tilgang til pasientjournal.
Dispensasjon fra taushetsplikten gjelder Terje Legernes, Martin Fluckiger, Eldar Søreide, Pål Klepstad, Geir
Bjørsvik, Tor Aksel Aasmundstad, Jonas Røe Ballestad og Anniken Haavind.
Dispensasjonen fra taushetsplikt gjelder til 31.12.2017.
2015/1036 Forløp av psykiatriske lidelser fra barnealder til voksenalder
Dokumenttittel:
Ny prosjektleder - Ny forskningsansvarlig - Nye prosjektmedarbeidere - Andre
endringer
Avsender: Anne Margrethe Myhre
Biobank:
Eudra CT nr:
Formål: Studien vil gi ny kunnskap om forløp av barnepsykiatriske tilstander. Materiale og metode: En
kvantitativ registerstudie med journaldata fra 550 tidligere innlagte barn med psykiatriske lidelser. Barna var
innlagte ved Statens Senter for Barne- og Ungdomspsykiatriske senter i perioden 1968-1988. SSB koplet i
2008 journaldataene med data registrert på deltakerne fra FD-trygd, Strafferegisteret og Dødsårsaksregisteret
som voksne. Nytte: Studien vil gi økt kunnskap om barnepsykiatriske tilstander i et livsløpsperspektiv,
utfallsmål som sykdom i voksen alder, grad av uførhet og kriminalitet og kunne gi grunnlag for bedre faglig
begrunnede intervensjoner i barne- og ungdomspsykiatrien.
Vurdering:
Endringen består i at man ønsker å forlenge prosjektet, med ny sluttdato 30.04.2025. Anne Margrethe Myhre
overtar som ny prosjektleder etter Eili Sponheim.
Prosjektet ble i sin tid innvilget dispensasjon fra taushetplikt for gjennomføring av forskningen, fra
Helsedirektoratet. Med ikrafttredelsen av helseforskningsloven01.07.2009, ble denne myndigheten overført til
REK.
I henhold til helseforskningslovens § 35 kan REK bestemme at helseopplysninger kan eller skal gis fra
for samfunnet, og hensynet til deltakernes velferd og integritet er ivaretatt.
Komiteen legger ved behandling av denne endringssøknaden vekt på at prosjektet hele veien har hatt gyldig
hjemmel for bruk av taushetsbelagte opplysninger, innvilget av Helsedirektoratet.
Komiteen har ingen innvendinger til prosjektendringssøknaden.
Vedtak:
Prosjektendringssøknaden godkjennes med hjemmel i helseforskningslovens § 11.
Godkjenningen omfatter adgang til bruk av helseopplysninger innsamlet i helsetjenesten til forskning, etter
med forskrifter.
halvt år etter prosjektslutt
omsorgssektoren.
Orienteringssaker
Ingen orienteringssaker

Nye søknader

Transcription

Similar documents

Møtereferat

Nye søknader

Nye søknader

Nye søknader

Nye søknader

Nye søknader

Nye søknader

Nye søknader

Nye søknader

Møtereferat

Møtereferat

Nye søknader