FSHF 17 mars 2015 Samlefil vedtakssakene til

Transcription

Til fakultetsstyret HF
Dato: 03.03.15
VEDTAKSSAK
Saksnr.: FSHF-sak
2/2015
Journalnr.: 15/00114
Saksbehandlere: Sigrun
Berge, Inger Langeggen og Lars Helliksen
KVALITETSRAPPORT FOR FAKULTET HF STUDIEÅRET 2013-2014
I. FORSLAG TIL VEDTAK
Fakultetsstyret tar kvalitetsrapport for Fakultet HF studieåret 2013-14 til orientering.
II. SAKSFRAMSTILLING
Kort om rapporteringsarbeidet høsten 2014
Studieåret 2013-2014 har fakultet for helsefag tatt i bruk HiOAs nye system for kvalitet og
kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø. Instituttene har oppsummert funn fra
emneevalueringer og fra ulike kvantitative studentundersøkelser gjennom egne program- og
instituttrapporter, slik kvalitetsutviklingssystemet krever. I rapportene har instituttene foreslått
kvalitetshevende tiltak der dette er ønskelig eller nødvendig, med bakgrunn i resultatene fra
evalueringer og undersøkelser. Rapportene er skrevet av studie- og instituttlederne ved fakultetet.
Følgende kilder har vært brukt i program- og instituttrapportene:






emnerapporter fra gjennomførte emneevalueringer
HiOAs to studentundersøkelser (førsteår master og første- og tredjeår bachelor)
NOKUTs nasjonale studiebarometer (andreår bachelor og master)
kandidatundersøkelse (kun sykepleie dette året)
opptakstall (samordna opptak, HiOAs egne)
tilsynssensorrapporter (der dette foreligger) og øvrige relevante kilder fra det enkelte
institutt
Instituttenes kvalitetsrapporter fremgår av vedlegg 1.
Maler og indikatorer
HiOAs felles maler for rapportering tar utgangspunkt i de fem kvalitetsområdene som er definert i
høgskolens kvalitetsutviklingssystem. Indikatorene skal samlet sett dekke de områdene der høgskolen
trenger informasjon for å arbeide målrettet med strategi og utvikling. Indikatorene svarer samtidig på
kravene i NOKUTs studietilsynsforskrift.
Fullt indikatorsett ligger i HiOAs måltavle. Her følger en kort oppsummering av kvalitetsområdene, som
også er hovedtemaene i instituttenes rapporter:
1
Inntakskvalitet
Omfatter markedsføring, informasjon og opptak, mottak av nye studenter,
integrering i læringsmiljøet, veiledning og oppfølging første studieår.
Rammekvalitet
Det fysiske læringsmiljø, blant annet tilgang til utstyr, bibliotek, materiell,
egnede undervisningsrom, IKT-tilgang og kvaliteten på løpende informasjon
underveis i studieløpet, blant annet timeplan
Programkvalitet
De faglige rammene i emnebeskrivelser, praksis og tilrettelegging for
internasjonalisering ved utdanningene. God programkvalitet er en viktig
forutsetning for at studentene oppnår læringsutbyttet i studieprogrammet.
Læringskvalitet
Omfatter studentenes læringsprosess og vurdering av sammenheng i
undervisning, programplaner, praksis som læringsarena, bruk av varierte og
studentaktive læringsformer, studentenes deltakelse i FoU,
«internasjonalisering hjemme», og det psykososiale læringsmiljøet.
Samfunnsrelevans
Her undersøkes hvor relevant kompetansen, kunnskapene og ferdighetene til
de ferdige kandidatene er for det yrket de skal inn i. Dette gjøres gjennom
kandidatundersøkelser og arbeidslivundersøkelser.
Foreløpig ordning for rapportering på kvaliteten i ph.d.-programmene
Et viktig punkt i NOKUTs underkjenning av HiOAs eksisterende system for kvalitetsutvikling er at
systemet og rapporteringsmalene i mindre grad er egnet for kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av
ph.d.-programmene. Arbeidet med en løsning tilpasset ph.d. pågår vinteren 2014-15. Som en følge av
dette rapporterer ph.d.-programmene i atferdsanalyse og helsevitenskap i år direkte til seksjon for
analyse og kvalitetsutvikling ved HiOA.
Behandling i studieutvalget HF
Studieutvalgene lokalt og sentralt er rådgivende organer for fakultets- og institusjonsledelsen i spørsmål
som angår studiekvaliteten i høgskolens studieprogrammer. Studieutvalget på fakultetsnivå skal i
henhold til systembeskrivelsen «behandle instituttenes programrapporter og fakultetets rapportering
på kvalitetsindikatorene i rapport og planer, og foreslå tiltak til fakultetets årsplan og budsjett».
Studieutvalget ved fakultet HF har høsten 2014 behandlet kvalitetsrapportene i to omganger. I møte
12.11.14 hadde utvalget en grundig gjennomgang av instituttrapportene. Utvalget diskuterte funnene
og de foreslåtte tiltakene i rapportene, og fremmet egne forslag til tiltak i forlengelsen av dette. I
samråd med prodekan utarbeidet team programplaner deretter forslag til samlet kvalitetsrapport for
fakultetet. Til grunn for rapporten lå instituttrapportene, resultater fra studentundersøkelsene samt
studieutvalgets kommentarer og anbefalinger, slik disse fremkom i studieutvalgets møte. Forslaget til
rapport ble lagt frem for behandling i studieutvalget 10.12.14, som fattet følgende vedtak:
Høgskolen i Oslo og Akershus – side 2
«Studieutvalget gir sin tilslutning til forslaget til kvalitetsrapport for Fakultet HF studieåret 2013-14, med
de merknader som fremkom i møtet. Studieutvalget anmoder team programplaner, i samråd med
prodekan, å foreta eventuelle justeringer og ferdigstille rapporten».
Kvalitetsrapport for fakultet HF fremgår av vedlegg 2. Rapporten utgjør en del av fakultetets årsrapport
2014, men legges denne gang fram som en egen sak da man i år gjennomfører rapporteringssyklusen på
utdanningskvalitet for første gang. Fakultetenes kvalitetsrapporter er sendt til fellesadministrasjonen, og
benyttes som grunnlag for HiOAs rapport om utdanningskvalitet.
Oppfølging av kvalitetsarbeidet: tiltaksplan og forbedringer av rapporteringssystemet
Ledergruppen ved fakultetet diskuterte forslaget til kvalitetsrapport i møte 17.12.14. Ledergruppen
anmodet om at det på bakgrunn av rapporten blir utarbeidet en tiltaksplan for det videre
kvalitetsarbeidet, med en spesifisering av oppfølgingsansvar og tidfesting av gjennomføring av de
foreslåtte tiltakene. Tiltaksplanen fremgår av vedlegg 3.
Gjennom behandlingen av kvalitetsrapportene i studieutvalget og påfølgende diskusjoner i
ledergruppen er det fremmet forslag om en rekke tiltak for forbedringer av rapporteringssystemet, før
ny rapporteringsrunde igangsettes. Forslagene til forbedringer/ tiltak er oppsummert i vedlegg 4.
Etter NOKUTs underkjennelse av HiOAS kvalitetsutviklingssystem høsten 2015, har det pågått et større
arbeid for å imøtekomme den sakkyndige komiteens anbefalinger for videreutvikling av
kvalitetsarbeidet ved HiOA. Arbeidet har bl.a. inkludert revisjon av systembeskrivelsen. Den reviderte
systembeskrivelsen ble vedtatt av høgskolestyret 10.2.2015. Den største endringen i systemet er at det
er nedfelt egne rutiner for ph.d.-utdanningene. For øvrig er det gjort justeringer på flere områder.
Nina Waaler
Kristin Nordseth
Vedlegg:
1. Instituttenes kvalitetsrapporter for studieåret 2013-14
2. Kvalitetsrapport for fakultet HF studieåret 2013-14
3. Tiltaksplan
4. Forslag til forbedringer av rapporteringssystemet
Aktuelt regelverk:
System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA
Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), kapittel 8
Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning kapittel 2
Høgskolen i Oslo og Akershus – side 3
Rapport for institutt for studieåret 2013-2014
Instituttets navn: Institutt for atferdsvitenskap
Instituttrapporten baserer seg på følgende programrapporter (studieprogrammenes navn):
Bachelor vernepleie, Bachelor Læringspsykologi, Master Læring i komplekse systemer
Oppsummering av emneevalueringene
Antall emneevalueringer i programmene
levert: 37
Mest brukte evalueringsmetode:
 Skriftlig evaluering etter standardisert
skjema
 Dialog og muntlige tilbakemeldinger i
møte med klassen og/eller tillitsvalgte
Totalt antall emner i programmene: 44
Minst brukte evalueringsmetode:
 Evaluering med referansegruppe
 Postkasse
Årsak til eventuell manglende innlevering av emneevaluering:
I bachelorstudiene er det flere praksisemner/-perieoder hvor den enkelte student leverer individuell
sluttevaluering. Egne emneevalueringer fra samlet kull er derfor ikke hensiktsmessig.
Emneansvarlig har ikke sammenfattet studentenes svar i en emnerapport.
Masterstudiet startet med HiOAs emneevalueringer januar 2014, men alle emner har alltid blitt
evaluert av studentene. Det er imidlertid ikke levert inn emneevalueringer for det som er
gjennomført før januar 2014.
Hvordan jobber instituttet med å stimulere studenter til å delta i emneevalueringene?:
Studieledere og både emneansvarlige og alle UF-tilsatte ser på evaluering som sentralt og
nødvendig og formidler dette til studentene. Underveisevaluering i form av dialog er en godt
innarbeidet standard. Utfordringene med lav svarprosent knytter seg til de større overordnede
studentundersøkelsene. Vi oppfordrer studentene generelt og tillitsvalgte spesielt til å prioritere å
svare på disse undersøkelsene, og vi begrunner hvorfor det er viktig å gi tilbakemelding. Vi har ikke
iverksatt tiltak i form av særskilte belønningssystemer el. liknende
Hvilke områder er studentene fornøyd med?
 Engasjerte, dyktige lærere som er tilgjengelige og mye tilstede
 Relevante emner
 Varierte undervisningsforemr med kombinasjon av forelesninger, eksempler, veiledet
gruppearbeid og ferdighetsøvelser


Skriftlige og arbeidskrav og oppfølging av/tilbakemelding på disse
God informasjon i forkant av emner
Hva trekker studentene frem som forbedringsområder?
 Mer informasjon både om arbeidskrav og generelt om emnegjennomføring
 Få forelesningsnotater på Fronter i forkant av undervisningen
1


Mer oppfølging fra lærerne underveis i emner og merker mer veiledning og
tilbakemeldinger på gruppearbeid
Redusere pensumomfang.
Hvilke tilbakemeldinger fra studentene (i emneevalueringer/dialogmøter/annet) har
programmene valgt å ikke ta til følge? Gi begrunnelse for dette.
 De forholdene som ligger under programmets myndighet og mulighet til å endre, følges i
stor grad opp.
 Forhold som fasiliteter, undervisningslokaler og tjenester, som ligger utenfor vårt mandat er
det vanskeligere å følge opp, bortsett fra å påpeke dem og oppfordre studentene til å
forfølge disse sakene gjennom egne kanaler.
 Pensumomfanget er vurdert som hensiktsmessig
 Forslag om utvidelse av emner vil medføre en større programrevisjon og eventuelt
rammeplanendring.
 Mer tid satt av til veiledning vil innebære omfordeling av arbeidsoppgaver for lærere
 Ikke gjennomførte endringer har faglige eller pedagogiske begrunnelser.
(P4): Ca andel førstestillinger (i årsverk) som underviser på studieprogram (BA og
MA) (telles manuelt på det enkelte
studieprogram):
Program
Ba læringspsykologi
Ba vernepleie
Master Læring i komplekse systemer
Cirka andel førstestilling
75 %. Det benyttes også PhD-stipendiater i
undervisning og tilbakemelding på arbeidskrav.
Masterstudenter benyttes som lærerassistenter
30 %. PhD-stipendiater og masterstudenter
benyttes dels i undervisning og dels som
lærerassistenter. Det benyttes i tillegg ekspertise
fra det tjeneste-/klinisk felt som gjesteforelesere
i betydelig omfang
90 %. Èn ansatt i 20 % stilling har hovedstilling
ved helseforetak og bidrar med klinisk oppdatert
kompetanse.I tillegg benyttes PhD-stipendiater i
enkelte forelesninger samt ved tilbakemelding
på arbeidskrav
Kvalitetsområder
( Analyser basert påHiOAs egne undersøkelser, Studiebarometeret, andre
undersøkelser, emeneevalueringer, tilsynssensors vurderinger o.l. )
Inntakskvalitet
Hovedfunn:
Gjennomgående gode søkertall på alle tre studier.Vernepleierutdanningen har årlige opptak til tre
kull, men det er bare mindre variasjoner i søkertall mellom de ulike studiesteder. Poenggrensene er
tilfredsstillende og alle søkere til Masterprogrammet oppfylte C-kravet.
Bachelorstudentenes første uke og mottak til programmet består av en kombinasjon av
fagforelesninger og informasjon/opplæring for å bli operative som studenter raskest mulig. Dette
opplegget har vært gjennomført i mange år, og evalueres av studentene som svært nyttig både faglig
og praktisk. Dette kommer også til syne i HiOAs undersøkelse Førsteårsstudenten 2014 hvor nær
2
100 % er helt el. delvis enige i at «det var lett å bli kjent med medstudenter i kullet», «det sosiale
miljøet på studiet er godt» og i utsagnet «jeg er svært fornøyd med mitt valg av studium».
61% på Bachelor læringspsykologi er helt eller delvis enige i at «den samlede arbeidsbelastningen
er større enn forventet»
NOKUTs Studiebarometer har for få svar til at dataene vises. Når det gjelder antall søkere har det
vært relativt stabilt se siste årene. Ved opptaket i 2013 var det en liten tilbakegang av søkere. Alle
søkerne tilfredsstilte C-kravet for opptak.
På spørsmål som vedrører inntakskvalitet i undersøkelsen 1. årsstudenten 2013-2014 er et variasjon
på skårene i fht de enkelte spørsmålene. De fleste er godt fornøyd med valg av studium, og synes
arbeidsbelastningen er større enn forventet. Det er lavere skårer på sosialt miljø.
Vurdering: Det anses å være god inntakskvalitet i programmene – både når det gjelder kvaliteten
på studentene som kommer inn og hvordan studnetene introduseres til programmet.
At arbeidsbelastningen er høyere enn forventet, mener vi skyldes at mange av programmets
studenter kommer rett fra videregående skole og at overgangen til høyere utdanning kan oppleves
som krevende. Balær
Dette viser fornøyde studenter, men det hadde vært ønskelig med en høyere svarprosent.
På grunnlag av data innhentet fra ett kull ett år ser vi foreløpig ingen grunn til å gjøre noen større
endringer i fht dette området. Det er naturlig at fornøydhet på disse spørsmålene vil variere fra år til
år, og med ett år som basis framkommer ingen trender.
Planlagte tiltak:

Tiltak med konsekvenser for programplanene: ingen

Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: ingen

Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: ingen

Andre typer tiltak:




Omarbeiding og klargjøring av infommasjonsmateriale i Fronter.
Samarbeide med med studentene for å skape arenaer hvor de kan møtes på tvers av kull
Fortsatt fokus på markedsføring av studiet og hvor studentene er bidragsytere
Gjennomføre undersøkelse vedr. arbeidsmuligheter og – alternativer for uteksamninerte
kandidater
Kartlegge videreutdanningsmuligheter og hvilke masterprogrammer som er åpne
Instituttet har søkt om internasjonal akkreditering for masterprogrammet og Bachelor
Læringspsykologi gjennom Association for behavior Analysis Internasjonal. Resultatet vil
ventelig foreligge ved årsskiftet


Rammekvalitet
3
Hovedfunn:
NOKUTs Studiebaromenter har for få svar fra masterstudentene til at de vises.
Bachelorstudentene har all undervisning på studiested Kjeller og i Kunnskapssenteret i Sandvika.
De er gjennomgående godt fornøyd med både med undervisningslokaler, AV-utstyr, bibliotek- og
IKT-tjenester. I NOKUTs studiebarometer (skal 1-5) skårer de i gjennomsnitt 4 på disse områdene.
De uttrykker misnøye med luftkvalitet og plass i undervisningsrommene og mangel på grupperom,
og det er de største kullene som har den høyeste andelen her, mellom 60 og 80 %.
Vurdering:
Bachelor vernepleie er Instituttets største studieprogram og har store kull(70-90 studenter pr. kull).
Det er få undervisningrom på Kjeller som har plass til de største kullene, og de får ofte tildelt for
små rom hvor det blir trangt og dårlig luft. Mangel på grupperom/egnede lokaler for studentaktive
arbeidsformer begrenser pedagogisk og faglig kvalitet.
Planlagte tiltak:
Varsle drift og eiendom om behov for bedre ventilasjon
Varsle romfordelere om behov for gode undervisningslokaler for alle kull


Tiltak med konsekvenser for programplanene:
Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå:

Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå:
Vi har registret at møblering i fellesarealene på Kjeller har imøtekommet noen av
behovene. Tiltaket bør evalueres og evt. utvides.

Andre typer tiltak:

Fortsette å evaluere om studentene synes facilitetene understøtter arbeidsformene og
tilrettelegges for ulike studieaktiviteter
Programkvalitet
Hovedfunn:
Det er ikke tilgjengelige data om programkvalitet for masterstudiet i de ulike basene og
undersøkelsene som er utført. Alle emnene evalueres og studentene vurderer på generelt grunnlag
godt samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser – undervisning – pensum – arbeidskrav og
vurderingsform. Mange av masterstudentene deltar i en eller flere av instituttets 5 eksisterende
labgrupper. Studentene får kjennskap til, og deltar i, forskningsaktiviteten på instituttet gjennom
labgruppene og også gjennom undervisning i programmet.
Under 50 % av bachelorstudentene er fornøyd med fordeling av undervisningsmengde mellom
emner. I vurderingen av om alle emner har vært like nyttige og viktige varierer svarprosenten fra 33
på Bachelor læringspsykologi til mellom 50 og 70 % for de ulike vernepleiekull. Opptil 87 % av
bachelorstudentene mener at eksamensformene var egnet til å få vist hva de hadde lært
Vurdering:
Den lave skåren på nytte og viktighetav emner i Bachelor læringspsykolog kan sannsynligvis
forklare gjennom de kommentarene respondenten har gitt. Der fremkomer det at det er spesielt ett
4
emne de anser som mindre relevant.i gRelativt få skårer at alle emnene har vært like nyttige og
viktig. I kommentarene framkommer det at spesielt ett emne anses som mindre relevant. De øvrige
skårene viser at disse studentene generelt sett er veldig fornøyd med programmet.
Resultater fra Studiebarometret viser at at både hel- og deltidsstudenter på bachelor vernepleie
scorer høyt (4,8) på at de går på det studieprogrammet de helst ville gå på. Det viser også høy score
på at de vil anbefale studiet til andre og «Sisteårsstudenten» viser i stor grad fornøyde studenter.
Informere tydeligere om studieprogrammets læringsutbytter.
Planlagte tiltak:





Programplanen Bachelor Læringspsykologi ble endret fra høsten 2014, og det aktuelle
emnet ble revidert. Allerede våren 2014 ble det gjennomført etter ny plan, i samråd med
studentene.
Fortsette med årlig revisjon av programplanene, bl.a. basert på data fra studentevalueringer
og endringer i fag- og yrkesfelt.
Drøfte i programmøter hvordan læringsutbytter bedre kan benyttes på en pedagogisk måte i
undervisningsopplegget. Dette kan bidra til at studenter i enda større grad blir kjent med
programmets læringsutbytter.
Undersøke nærmere hva studentene mener om fordelingen av samlet undervisningsmengde
mellom de ulike fag og emner.


Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: ingen
Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: ingen


Andre typer tiltak:
Fortsette med fagutvalg for programmene, hvor studentrepresentanter fra alle kull deltar i
drøftingene rundt programkvalitet
Følge spesielt med på emner som evt. oppfattes som mindre nyttige eller viktige
Programplanen legges tilgjengelig på nett slik at den kan anvendes mer hensiktsmessig av
studenter.
Innhente nødvednig statistikk for å se utviklingen av ulike parametre over år.



Læringskvalitet
Hovedfunn:
For masterprogrammet er det få tilgjengelige data om læringskvalitet i de ulike basene og
undersøkelsene som er utført av andre enn programmet selv. Data fra undersøekslen 1. årsstudenten
2013-2014 viser at studentene som startet studiet høsten 2013 er godt fornøyde med områdene det
spørres etter innen læringskvalitet. De er spesielt godt fornøyd med undervisnig og tilbakemelding
på arbeidskrav.
Eksterne sensorer har ikke meldt tilbake at det er misforhold mellom læringsutbyttebeskrivelser –
pensum – arbeidskrav og vurderingsform.
Alle emnene evalueres og studentene vurderer på generelt grunnlag godt samsvar mellom
læringsutbyttebeskrivelser – undervisning – pensum – arbeidskrav og vurderingsform. Mange av
masterstudentene deltar i en eller flere av instituttets 5 eksisterende labgrupper. Studentene får
kjennskap til, og deltar i, forskningsaktiviteten på instituttet gjennom labgruppene og også gjennom
undervisning i programmet. Gjennom dette får studentene god kjennskap både til
forskningsområder og hvordan drive forskning.
5
I programmenes egne emneevalueringer skårer studentene læringskvalitet som høy. For eksempel
kommer læringskvalitet til uttrykk gjennom 5 parametre: Presentasjon, tempo, svar på spørsmål,
egenforberedelse og pensumlesning. Disse skåres på en skala fra 1-9. Gjennomsnittskårene for de 5
parametrene ligger stort sett over midten, mange emner er vurdert godt over midten (7,5-8,5).
Spredningen (standardavviket) kan imidlertid variere.
I HiOAs undersøkelse Førsteårsstudenten 2014 oppgir studentene at de bruker i gjennomsnitt 10-14
timer pr. uke på egne studieaktiviteter.
100% er helt eller delvis enige i at «de bidrar aktivt i grupearbeid», og 70-100 % er helt eller delvis
enige i utsagnet «jeg møter alltid presis til undervisning» og «jeg møter alltid godt forberedt til
undervisning».
80-90 % er helt eller delvis enige i utsagnene om at lærerne er flinke til å formidle stoffet,flinke til
å forklare begreper og teorier og gir konstruktive tilbakemeldinger på skriftlige arbeider.
Vurderingene av ulike undervisnings- og arbeidsformer viser at studentene synes noen har passe
omfang, mens det for lite av de fleste. Spesielt trekkes laboratoriearbeid fram som noe det er alt for
lite av.
I NOKUTs studiebarometer skårer studentene mellom 3,4 og 4,2 (skala 1-5) for indikatorene for
læringskvalitet:
Studentene sier også at de er svært godt forberedt på og har stort utbytte av praksis. Ca 20 % har
hatt undervisningsopphold utenlands og er godt fornøyd med dette.
Vurdering:
Det er vanskelig å trekke enhetlige konklusjoner når det gjelder læringskvalitet. Mange variabler
spiller inn, og både lærere og studenter sin innsats kan variere og påvirker kvaliteten, noe dataene
også viser. Det vesentligste er å prøve å måle de forhold som påvirker og over tid vurdere om
spesielle forhold kan forbedres.
Planlagte tiltak:


Årlig gjennomgang av programplaner, emneplaner.


Kompetansehevende tiltak for lærere med fokus på veiledning og tilbakemelding



Andre typer tiltak:
Samarbeide med studentene for å finne fram til tiltak som kan bedre svarprosenten ved
emneevalueringer
6







Forsikre studentene om at deres tilbakemeldinger underveis kan bidra til endringer i
emnegjennomføring
Vurdere og evt. iverksette tiltak for å øke antall studenter som ikke blir forsinket i arbeidet
med masteroppgave.
Til tross for at vi ligger godt an i fht studieprogresjon sammenlignet med andre
masterprogrammer ved HiOA, vil vi likevel vurdere og evt sette i verk tiltak for å redusere
tiden studentene bruker på masteroppgaven
Diskutere i programmøter hvorvidt/hvordan studenter kan motiveres til å benytte mer tid til
ikke- organiserte studieaktiviteter (pensumlesning, oppgaveskriving, frivillig gruppearbeid
etc.), da tall fra «førsteårsstudenten» oppgir at de kun benytter ca 10 timer pr uke.
Vurdere om det kan være hensiktsmessig å etablere et læringsutvalg etter modell fra SAM.
Jevnlige møter mellom studenter og ansatte kan bidra ytterlig kvalitetsutvikling
Mer systematisk bruk av erfarne studenter i undervisning og veiledning slik at de kan
motivere nybegunnsestudenrter til økt studieinnsats.
Fokusere mer på hvordan lærere kan gi konstruktive tilbakemeldinger på studenters
skriftlige oppgaver
Samfunnsrelevans
Fylles ut for de studieprogram som har fått gjennomført kandidat- og arbeidslivsundersøkelse våren
2014:
Hovedfunn:
Vurdering:
Planlagte tiltak:




Andre typer tiltak:
Inntill tre planlagte hovedtiltak innenfor nåværende
budsjettramme
7



Utvikle og iverksette tiltak for å bedre gjennomstrømmingen i masterprogrammet, spesielt i
forhold til masteroppgaven
Workshop for lærere med fokus på hvordan gi konstruktive tilbakemeldinger på studenters
skriftlige oppgavene/Kompetansehevende tiltak for lærere med fokus på hvordan gi
veiledning og tilbakemelding til store kull
Gi studentene god oversikt over ulike faglige aktiviteter som drives i regi av institutt for
atferdsvitenskap – ulike utdanningsprogram, forskningsresultater og
forskningsgruppearbeid og gjennom dette sikre at studentene får tilgang til et faglig nettverk
som de kan ha nytte av i videre studier og i yrkeslivet
Forslag til inntil tre hovedtiltak utenfor nåværende
budsjettramme
Dato:
10.10.2014
(elektronisk) Underskrift studieleder/instituttleder
Unni Henriksbø
8
Instituttets navn:
Institutt for Ergoterapi og Ortopediingeniørfag (13.10.14)
Barchelor i Ergoterapi (studieprogramrapport)
Bachelor i Ortopediingeniørfag (studieprogramrapport)
Videreutdanning Ergoterapi i Almennhelse (emnerapport)
levert:
Bachelor Ergoterapi: 10
Bachelor Ortopediingeniørfag: 8
Videreutdanning i Ergo Allmennhelse: 1
Totalt antall emner i programmene:
Skriftlig evaluering med Instituttets felles
emneevalueringsskjema etterfulgt av muntlige
oppsummeringer i plenum
Kun muntlige evalueringer er lite brukt
Bachelor Ergoterapi: 12
Bachelor Ortopediingeniørfag: 10 (1. og 3. år)
Videreutdanning Ergo Allmennhelse: 2
Bachelor Ergoterapi: Emne 8 Psykisk helse praksis ble ikke evaluerte dette året pga
kommunikasjonsvikt ifbm innføring av nytt felles emneevalueringsskjema
Emne 9 International Public Health (IPH) ble ikke evaluert pga at instituttets
felles emneevalueringsskjema ikke ble oversatt til engelsk tidsnok til å bruke
det. Det ble heller ikke gjennomført andre evalueringer i disse to emnene.
Bachelor Ortopediingeniørfag:
Emne 1200 Biomekanikk ble ikke evaluert pga manglende respons fra
studentene etter at de hadde gått ut i praksis
Emne 7 IPH – samme årsak som over
Emne 10 Ortopediingeniørfag i et rehabiliterings- og habiliteringsperspektiv.
Her ble kun praksisdelen evaluert ettersom dette emnet allerede har blitt endret
i ny programplan
Videreutdanning i Ergo Allmennhelse:
Ettersom begge emnene går parallelt ble emnene evaluert samlet dette året.
Det settes av tid i undervisningstiden til å gjennomføre evalueringene for å sikre best mulig
deltagelse i evalueringene. Dette året har det i tillegg blitt innført som rutine at kullene skal ha
informasjon om endringer mellom årene og ved oppstart av hvert emne for å oppleve effekt av
evalueringer.
9
Instituttet innførte i år felles emneevalueringsskjema til bruk i alle emnene. Dette ble utviklet i
samarbeid med studenttillitsvalgte og staben. Emnene evalueres ifht generell fornøydhet, interesse
for emnets innhold, og samsvar med emnets læringsutbytter. Emnene vurderes på en scala fra 0-10
hvor 10 er det beste. Det er også åpne felt for å understreke hva som var positivt med emnet og hva
de anbefaler forbedret.
Bachlor Ergoterapi:
Emneevalueringene ligger i snitt over 7 på alle parameterene på en scala fra 0-10 hvor 10 er det
beste, med unntak av det engelske emnet i eldres helse, se kommentarer under programkvalitet
senere i rapporten. Scorer på over 7 vurderes å være gode score. Studentene trekker fram varierte
læringsformer og ferdighetstrening som viktig og noe de ønsker mer av. De trekker også fram
praksis og praksisnær undervisning som positivt. Brukere/klinikker inn i undervisningen får høy
score. Evalueringene viser også at studentene er fornøyd med lærernes måte å formidle på, hvordan
begrep og teorier blir presentert, og hvordan lærerne bruker sin forskning inn i undervisningen.
Læringsmiljøet får høy score når det gjelder det psykososiale miljøet, men 1, års studentene synes
det er vanskelig å bli kjent med andre studenter på utdanningen det første semesteret.
Bachlor Ortopediingeniørfag:
Emneevalueringene ligger på alle parametrene i snitt på over 8 i score, på en scala fra 0-10 hvor 10
er det beste, med unntak av et par emner som er kommentert senere i rapporten. Dette er gode
score. Studentene opplever at de får en god balanse i ferdighetstrening, lab og praksis. Den
praksisnære klinikkundervisningen får også her høy score. Evalueringene viser i hovedtrekk at
studentene er fornøyd med lærernes måte å formidle på, hvordan de presenterer begrep og teorier,
og hvordan de bruker egen forskning inn i undervisningen. Læringsmiljøet får høy score fra både 1.
og 3. års studentene.
Videreutdanning Ergo Allmennhelse:
De som har gjennomført videreutdanningen gir studiet god evaluering og trekker spesielt fram
faglig påfyll, ny og relevant kunnskap, stor bredde innen ergo allmennhelse, og at vektlegging av
ergoterapi og aktivitetsvitenskap styrker deres profesjonsrolle og identitet. De evaluerer også
ferdighetstrening i anvendelse av kartleggingsverktøy høy, samt at de også undervises mye på
systemnivå.
Bachlor Ergoterapi:
Studentene gir i evalueringene uttrykk for at de opplever at det er i overkant for mye bruk av
forelesninger og case//rollespill og for lite ferdighetstrening/feltarbeid og praksis. Det er ønskelig
med mer innleveringer og individuelle tilbakemeldinger på disse, og mer studentaktive
læringsformer. Det utgående emnet «Datateknologi og produksjon- kvalitetsteknikk får lave score.
Fellesundervisningen som gis i HPG (Helseprofesjonenes grunnlag), og IPH får varierende
evaluering og oppleves som mindre relevant enn det som gis i emnene på utdanningen. Fellesdelen
av anatomiundervisningen får også varierende score, mens ferdighetstreningene og undervisningen
som gis i anatomi og fysiolog ved utdanningen oppleves som relevant og god.
Bachlor Ortopediingeniørfag:
Studentene uttrykker også på denne utdanningen at det er i overkant for mye forelesninger og
seminarer, men også i overkant for mye skriftlige innleveringer. Den totale arbeidsmengden
rapporteres høy, og fordelingen mellom emnene kan også synes å være noe ujevn.
Fellesundervisning som HPG og IPH får også her varierende evaluering. Anatomiundervisningen
evalueres bra, men studentene ønsker mer eksempler fra egen profesjon og opplever at
undervisningen blir for mye rettet mot fysioterapeututdanningen som er den største studentgruppen i
fellesundervisningen.
10
Her foreslås noen justeringer på forelesninger, tilbakemelding på mer enn en arbeidsoppgave, mer
vektlegging av psykisk helse, noe mer ferdighetstrening og en økning fra fire til fem ukesamlinger.
Bachlor Ergoterapi:
I all hovedsak har de fleste tilbakemeldingene bidratt til endringer eller justeringer i
studieopplegget, men det avventes mer informasjon om studentenes egeninnsats/egenstudier før det
følges opp med ytterligere endringer ifht forelesninger og seminarer. I hvilken grad effekten av
mye obligatorisk undervisning gjør utslag på rapporterte timer i egeninnsats små undersøkes
nærmere. Det er rapportert lav egeninnsats i form av selvstudier på både 1. års
studentundersøkelsen og på studiebarometeret i 2. år. Det kreves videre utredninger for å kunne
forstå mer av sammenhenger mellom studentenes læringsformer og arbeidsinnsats.
Endringer i fellesemnene HPG, IPH og Anatomi/fysiolog vil være avhengig av samkjøring med
andre involverte utdanninger. Dette er derfor et større arbeid som må utredes i samarbeid med de
aktuelle utdanningene som inngår, Når det gjelder HPG og IPH avventes også nye føringer knyttet
til innarbeidelse av «felles innholdsdel for helseog sosialfagene» som er en oppfølging av
Samspillsmeldingen.
Studentene opplever at det med økt inntak av studenter blir mye ventetid på laben og at prosesser tar
lengre tid. Dette spiser av tiden som de heller kunne bruke til for eksempel egenstudier. Dersom
studieprogrammet skal følge Departementets føringer om at alle studieprogram bør ha minimum 20
studenter blir dette en konsekvens så lenge det ikke gis bevilgninger til utvidelse av laber eller økte
ressurser til bemanning. Alternativt må det jobbes fram en ny pedagogisk modell med mindre
vektlegging på ferdighetstrening hvilket vil bety at bedriftene ute i større grad må overta denne
opplæringen. En slik omlegging av pedagogisk modell må derfor skje i tett samarbeid med
praksisfeltet. Variasjonene i kapasitet og forutsetting for opplæring ute i bedriftene er imidlertid
store. Det vil også bli større forskjeller i opplæringstilbudet studentene mellom dersom mer av
ferdighetstreningen overføres til virksomhetene ute.
Fellesemnet IPH og Emne Datateknologi og Produksjons- og Kvalitetsteknikk blir trukket fram som
emner som oppleves minst relevant av studentene. Slik spørsmålet er formulert i 3. årsstudent
evalueringen må dette fortolkes med forsiktighet. I undersøkelsen blir studentene bedt om å trekke
fram hva de opplevde som minst relevant og kun det. Emnet Datateknologi og produksjon- og
kvalitetsteknikk blir endret i ny programplan. Felles emnet IPH videreføres med noen justeringer,
men ettersom dette er et fellesemne med andre utdanninger må endringer skje i dialog og samarbeid
med de andre involverte utdanningene. Emnene HPG og IPH kommer også opp til gjennomgang
ifbm at felles innholdsdel for helse og sosialfagene skal gjennomgås i oppfølgingen av
Samspillsmeldingen, St Melding 13 (2011-2012).
Tilbakemeldingene fra studentene synes her å være ivaretatt med unntak av en 5 ukesamling som er
et ressursspørsmål og som det pr i dag ikke lar seg gjøre å innfri. Det er også vanskelig å skulle
bruke mer ressurser på tilbakemelding på flere oppgaver, men her er det foretatt en mindre justering
ved å gi tilbakemelding i grupper.
studieprogram):
Program
Bachelor Ergoterapi
Bachelor Ortopediingeniørfag
32%
47%
11
Videreutdanning Ergo Allemennhelse
0%
Kvalitetsområder
Inntakskvalitet
Hovedfunn Bachlor Ergoterapi:
Poenggrensen på ordinær kvote i 2013 var på 43,7 som var en nedgang på -0,3 ifht 2012.
Poenggrense ved førstegangsvitnemål var på 34,0 som er en nedgang på - 0,8 ifht 2012.
Antall førsteprioritetssøkere var i 2013 på 121 til 75 plasser, dvs 1,6 søker pr plass. Dette er en liten
økning på 3 søkere ifht 2012. Totalt antall søkere var på 1172 på 75 plasser, dvs 15,6 søkere pr
plass. Dette er en økning på 30 søkere ifht 2012
Vurdering Bachlor Ergoterapi:
Poenggrensen ved opptak på Ba ergo oppleves som for lav og har også hatt en negativ utvikling fra
2012 til 2013. I 2014 ser vi at det igjen er en gledelig økning i poenggrensen for
førstegangsvitnemålsøkere til 36,3 poeng. Studentmassen er veldig heterogent sammensatt med
poengsummer i begge endene av skalaen. Dette gir staben noen pedagogiske utfordringer, - spesielt
i 1. studieår. Det jobbes aktivt videre med markedsføring for å sikre bedre rekruttering til studiet for
å høyne den laveste inntaksvaliteten og for å sikre at det er de «riktige» og motiverte studentene
som velger å starte ved utdanningen.
Frafallet på studieprogrammet er for høyt og krever spesiell oppmerksomhet også videre. Det er i
løpet av 1. studieår at frafallet er størst hvor 1. års kullene reduserers fra ca 95 ned til ca 70
studenter. 94% av 1. års studentene rapporterer at de er godt fornøyd med valg av studie, allikevel
faller mange fra innen oppstarten i 2. studiår. Strykprosenten på eksamenene i 1. år indikerer at
Emne 2 Anatomi og Fysiologi er et krevende emne med 16% stryk, i tillegg er Emne 4 Somatisk
helse for mange studenter et krevende emne med en strykprosent på 9%. Det to andre emnene i 1.
studieår ligger på en strykprosent på 2-4%. Det rapporteres fra mentorene i 1. studiår at det er
mange av studentene som sliter med studieteknikk, lav egeninnsats ifht selvstudier, og det er i
tillegg mange som har behov for tilrettelegging av forskjellig art. Dette kan være noe av
forklaringen for hvorfor mange faller fra. Det er imidlertid behov for mer systematisk kartlegging
av årsaker til frafall for å kunne vurdere om det er andre tiltak som kan settes inn. Det er noe frafall
i 2. og 3. studieår, men det foreligger ikke datamateriale som viser om dette har endret seg de siste
årene. Vi ser en negativ utvikling med mer stryk i praksis enn tidligere. Dette krever ekstra
oppmerksomhet og bør utredes videre.
Hovedfunn Bachlor Ortopediingeniørfag:
Poenggrensen på ordinær kvote i 2013 var 44,7 poeng og poenggrensen for førstegangsvitnemål var
på 46,7. Til sammenligning var poenggrensen ved forrige opptak som var i 2011 på 58,9 på
ordinærkvote og alle kom inn på førstegangsvitnemål. Antall førsteprioritetssøkere var i 2013 på
34 søkere til 16 plasser dvs 2,1 søker pr plass som er en liten nedgang ifht 2011. Totalt antall
søkere var på 177 til 16 studieplasser dvs 11,0 søkere pr plass og viser en liten oppgang ifht 2011
hvor det var 169 søkere.
Vurdering Bachlor Ortopediingeniørfag:
12
Søkertallene til Ortopediingeniørutdanningen holder seg relativt stabile, men vi ser en endring ifht
mange søkere faller fra fram mot oppstart. Dette medførte at alle som ønsket plass i 2013 til slutt
kommer inn. Dette gir i neste omgang utslag på poenggrensen som har blitt vesentlig lavere.
Laveste poengsum blant de som kom inn på ordinær kvote i 2013 var på 44,7 mot 58,9 i 2011.
Poenggrensen ved tidlgere opptak har holdet seg relativt stabil etter å ha gått noe ned da opptakstall
og frekvens for opptak ble økt fra hvert 3. til hvert 2. år Det er fortsatt i alle hovedsak motiverte
studenter og god inntakskvalitet på studentene som tas opp ved studiet.
Frafallet på studieprogrammet er historisk stort for kullet som gikk ut Bachelor programmet våren
2014. ¼ av kullet falt fra allerede i deres 1. studieår, 3 i løpet av 1. semester. Det ble oppgitt flere
årsaker til at de sluttet, men for lite kjennskap til studiet og til yrkesutøvelsen som ortopediingeniør
var viktige faktorer. I forkant av nytt opptakskull ble det derfor oppfordret til besøk på
ortopeditekniske virksomheter i forkant av studiestart. Mange i det nye kullet benyttet seg av dette.
Så langt i siste opptakskull er det 3 av 16 som har falt fra etter 1. studieår. Disse oppgir i hovedsak
feil studievalg som årsak. Et annet tiltak som ble innført for det siste opptakskullet var besøk på
ortopeditekniske virksomheter tidlig etter oppstart på studiet. Dette foreslås utvidet ved neste
opptak.
Hovedfunn Videreutdanning i Ergo Allemennhelse:
Totatalt antall søkere til studiet var i 2013 på 44 søkere som er en liten oppgang ifht 2012 hvor
søkertallene var på 41. Det er ønskelig med kull på ca 20- 25 studenter på dette studiet.
Vurdering Videreutdanning i Ergo Allemennhelse:
I de siste kullene har det vært høy gjennomføringsgrad blant studentene på studiet. Det har imidletid
vært mange søkere som har falt ifra i forkant av oppstart på studiet pga manglende finansiering eller
fordi de ikke har fått fri til å ta videreutdanning hos sine arbeidsgivere. Søkerne er i hovedsak ansatt
i kommunehelsetjenesten.
Planlagte tiltak:



-

-
Vurdere om behov for «scaffolding» - dvs studiestøtteiltak i større grad bør innarbeides i
undervisning, og eventulet undervisningsplaner og programplaner.
Eventuelle forkurs og mer studiestøtte ved oppstart i 1. studieår
Prioritere studiene ifbm markedsføringstiltak vår 2015. Begge Ba utdanningene er i følge
Helse og Omsorgsdepartementet underdimensjonert så det er viktig å få gode søkere som
greier å gjennomføre studiet.
Andre typer tiltak:
Det bør gis tilbakemelding til Kommunenes Sentralforbund om at kompetanseheving i
kommunesektoren bør få høyere prioritet. Pasienter har i økende grad mer sammensatte
behov når de blir utskrevet fra spesialisthelsetjenesten og oppgavene er mer komplekse enn
tidligere.
13
Rammekvalitet
Hovedfunn Bachelor Ergoterapi:
Når det gjelder fysisk læringsmiljø opplever 94% av de som har svarte på evalueringen at det har
vært mangel på egnede grupperom, 98% at det har vært mangel på stoler og bord i fellesareal, og
kun 16% er enige i at det er god plass i seminarrom og auditorier som benyttes. Når det gjelder
dårlig luftkvalitet av en grad som gjør at det er vanskelig å konsentrere seg i undervisningsrom,
svarer 94% at de har opplevd dette. Derimot opplever 77% av de som har svart at utstyr i
undervisningsrom alltid er på plass og i orden.
Vurdering Bachelor Ergoterapi:
Evalueringene indikerer at det er flere forhold i det fysiske læringsmiljøet til ergoterapistudentene
som krever gjennomgang. Det scores lavere på mange av parameterene for fysisk læringsmiljø enn
det som er snittet på HF og HIOA. Dette kan oppsummeres til utfordringer med romkapasitet og
romtilgjengelighet , samt dårlig luftkvalitet i undervisningsrom. Når det gjelder lysforhold er det et
annet moment som har blitt meldt inn av tillitsvalgte som problematisk. Dette dreier seg om motlys
fra vindu og flimring i projektorer. Dette har blitt meldt til AV tjenesten.
Når det gjelder at lærerne har aktuelt utstyr klart i undervisningrommene får imidlertid dette god
score på parametere knyttet til fysisk læringsmiljø.
Hovedfunn Bachelor Ortopediingeniørfag:
Når det gjelder fysisk læringsmiljø opplever 25% av de svarte, dvs en student at det har vært
mangel på egnede grupperom, samt stoler og bord i fellesareal, og plass i seminarrom og auditorier.
Når det gjelder dårlig luftkvalitet i rom svarer 75%, dvs 3 av 4 som har svart, at de har opplevd dett.
Derimot opplever 75%, dvs 3 av 4 som har svart at utstyr i undervisningsrom alltid er på plass og i
orden.
Vurdering Bachelor Ortopediingeniørfag:
Når det gjelder fysisk læringsmiljø kan det synes som det fortsatt er behov for å ha et fokus på
luftkvaliteten i undervisningsrom/laber selv om det de senere årene har vært mye fokus på dette ved
blant annet ved å investere i luftrensere på labene. Det bør kartlegges i hvilke sammenhenger/rom
studentene opplever dårlig luftkvalitet og sette inn nødvendige tiltak for å bedre luftkvaliteten i
utsatte rom.
Hovedfunn/vurdering Videreutdanning Ergo Allemennhelse:
Studentene på videreutdanningen har ikke blitt forespurt om faktorer knyttet til rammekvalitet og
det har heller ikke blitt rapportert inn noen forhold knyttet til de ukesamlingene de har hatt på
utdanningen
Planlagte tiltak:
 Tiltak med konsekvenser for programplanene:  Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå:
- Eventuelle tiltak for å bedre luftkvalieteten i enkelte rom dersom målinger avdekker behov
 Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå:
- Problemer med fysisk læringsmiljø ved ergoterapeututdanningen bør løftes til
Fakultet/HIOA nivå og belyses knyttet til en total gjennomgang av rombehov og
14
lokalisering. Ved disponering av Riksrevisjonsbygget bør gevinsten av en tettere
samlokalisering med ortopediingeinørutdanningen og fysioterapeututdanningen, og
utbedringer av fysisk læringsmiljø for ergoterapeututdanningen sees samlet.

-
Andre typer tiltak:
AV tjenesten er bedt om å foreta en totalt gjennongang av de store undervisningsrommene i
P48 for å sikre bedre lysforhold, ved å forebygge motlys og flimring.
Programkvalitet
Oversikt over Emnescore og Studieresultater:
Institutt EO har i løpet av studieåret 2013/2014 innført bruk av et felles evalueringsskjema for
alle emnene ved instituttet. Skjemaet er utviklet i samarbeid med stab og tillitsvalgte studenter.
De fleste emnene har blitt evaluert ved bruk av dette skjemaet, men pga at skjemaet først ble
ferdigstilt midt i høstsemesteret var det emner som ikke rakk å benyttet det. Etter årets erfaringer
er det besluttet å videreføre denne måten å evaluere emnene på også for neste studieår.
Emnene blir evaluert ifht: generell fornøydhet, interesse for emnets innhold, og opplevd samsvar
mellom emnets innhold og emnets læringsutbytter målet ifht: kunnskap, ferdigheter, generell
kompetanse. Det scores på en skala fra 1-10 der 10 er det beste.
Ttabellene nedenfor viser svarprosent, emnescorene, studentenes snittkarakter og strykprosent i
hvert av emnene.
Hovedfunn Bachelor i Ergoterapi:
Emne
E1000
E1100
E1200
E1300
EMOD5
EMOD6
EMOD7
EMOD8
EMOD9
EMOD10a
EMOD10b
EMOD 11
EMOD12
Stp
15
15
15
15
15
15
15
15
15
10
5
15
15
% svar
61
70
64
87
67
64
(55)
85
85
91
57
Fornøyd
Interesse
Kunnskap
Ferdighet
Komp
6,8
7,1
7,2
7,1
7,0
7,2
7,0
7,6
7,1
7,4
8,5
3,4
9,0
7,4
8,0
4,1
7,0
5,5
8,5
5,2
7,1
8,0
8,8
7,1
8.7
8,6
7,1
8,1
8,2
6,9
8,0
8,1
6,8
8,4
7,4
Snittkar
C
C
C
C
C
Bestått
C
Bestått
C
C
«
Bestått
B
Stryk%
2
16
4
9
5
16
3
30
7
7
«
13
0
Svarprosenten på de gjennomførte evalueringene er akseptabel og på noen emner svært god.
E1000 «Helse, aktivitet og aktivitetsanalyse», EMOD5 «Psykisk helse og samfunnsdeltagelse» og
EMOD10 delemne a «Allmennhelse» ble ikke evaluert med instituttet emneevalueringsskjema
ettersom de kom tidlig i året hvor skjemaet var under ferdigstilling.
I E1100 fellesemnet «Anatomi og Fysiologi» ble det gjennomført en midtveisevaluering i regi av
emneansvarlig for fellesemnet, i tillegg til en sluttevaluering på utdanningen. Det ble imidlertid ikke
regnet gjennomsnittsscorer. EMOD9 «International Public Health» ble ikke evaluert med felles
emneevaluringskjema da det ikke forelå oversatt emneevalueringsskjemaet i tide. Praksisemnet i
psykisk helse EMOD8 ble ikke evaluert pga kommunikasjonssvikt om bruk av
emneevalueringsskjemaet..
15
Emnene som er evaluert har i hovdsak en god score fra ca 7 og oppover, med unntak av EMOD7
«Occupation, Health and Older People». Dette er et emne som er utviklet og gjennomføres på
engelsk. Dette emne blir fra inneværende studieår lagt om til norsk etter at det de siste årene har
vært vanskelig år rekruttere internasjonale studenter til emnet og det har vært vanskelig å få
faglærere til å stille som forelesere og sensorer.
Selv om Praksisemnet i 3. studieår EMOD11 «Ergoterapifaglig yrkesutøvelse» får høye score på
studentevalueringene er strykprosenten høy til å være et 3. studieårs emne. Dette vil det bli sett
nærmere på. Emnene med høyest strykprosent er emnet E1100 Anatomi og fysiologi som har en
strykprosent på 16 og de 3 praksisemene som har strykprosenter på henholdsvis 16%, 30% og 13%.
Dette krever ytterligere gjennomgang.
Gjennomsnitts karakterene i emnene ligger på C med unntak av Bachelor oppgaven som ligger på
B.
Vurdering Bachelor Ergoterapi
- Emneevalueringene til studeentene sammenfaller med det som studentene gir
tilbakemelding om i den sentrale «Sisteårsstudent evalueringen som gjennomføres sentralt
ved HIOA.
- Når det gjelder kjennskap til læringsutbyttebeskrivelsene i studiprogrammet oppga alle 3.
års studentene som svarte på undersøkelsen at de hadde ganske god kjennskap til disse.
- 50 % svarer ja på at eksamensformene har gitt god anledning til å vise hva man har lært på
studieprogrammet. Dette er noe under snittet for HIOA (56%), men litt over snittet for
HF(49%).
- 26% av de forespurte var fornøyd med fordeling av samlet undervisningsmengde mellom de
ulike fag og emner på studiet. Dette er under snittet for HIOA (34%), men over snittet for
HF (22%)
- På spørsmål om alle delene av studieprogrammet har vært like viktig og nyttig for den
utdanningen de har tatt svarer 58% av de som har svart bekreftende til dette. Dette er over
snittet på både HF og HIOA, som er på henholdsvis 40% og 37%.
-
92% av 3. års studentene som har svart på «sisteårsstudent undersøkelsen» svarer at de har
fått god anledning til å evaluere undervisningen i emnene og fagene de har hatt i studiet.
Dette ligger høyt over snittet for både HF(56%) og HIOA (64%). Imidlertid opplever 68%
at de gjennom å evaluere bidrar til god kvalitet på studieprogrammet. Dette ligger under
snittet for HF(81%) og HIOA (82%).
-
På spørsmål om lærerne ved instituttet presenterer sitt forsknings- /utviklingsarbeid i
forbindelse med undervisningen svarer 93% av 3. års studentene ja og at det de får seg
presentert er relevant mot svært relevant. Dette er over snittet for HF (70%) og HIOA
(74%). 80% svarer også at de har benyttet eller referert forskning- og utviklingsarbeid utført
av tilsatte ved eget institutt i noen av sine skriftlige arbeider. Dette er høyt over snittet for
HF(57%) og HIOA (52%).
16
Hovedfunn Bachlor Ortopediingeniørfag
Emne
O1000
O1100
O1200
O1300
OPRA1
OMOD7
OMOD8
OMOD9
OMOD10
OMOD11
Stp
15
15
10
10
10
5
10
15
15
15
%
86
40
Fornøyd
8,3
7,8
Interesse
8,6
8,3
Kunnskap
8,0
7,8
Ferdighet
8,4
7,3
Komp
8,1
8,0
53
33
7,4
8,8
9,3
9,6
8,0
8,4
8,4
8,4
8,4
8,6
63
100
100
75
5,4
5,0
5,2
9,1
6,8
5,5
5,0
5,1
6,6
3,2
7,8
8,5
8,0
8,0
7,8
Snittkar
C
C
C
C
Bestått
B
C
B
B
B
Stryk%
0
12
0
0
0
0
0
0
0
0
Svarprosenten på de gjennomførte evalueringene er akseptabel, noe lav på OPRA1, men på andre
emner svært god.
Emne O1200 Biomekanikk ble ikke evaluert pga manglende respons fra studentene, OMOD7
«International Public Health» - fellesemne ble ikke evaluert pga av at oversatt versjon av nytt
emneevalueringsskjemaet ikke forelå i tide, OMOD10 «Ortopediingeniørfag i et rehabiliterings- og
habiliteringsperspektiv» hadde en muntlig evaluering av praksisdelen, men pga at emnet utgår og
allerede er endret i ny programplan ble ikke emnet som helhet evaluert.
Emnene får gode score med unntak av to emner. OMOD8 «Datateknologi, produksjon- og
kvalitetsteknikk» ble gjennomført for siste gang og er allerede endret i ny programplan. OMOD9
«Ortoser til underekstremiteten og trunkus» fikk lav score fra studentene pga svikt av både
organisatorisk og faglig art ved denne gjennomkjøringen.
Med unntak av emnet O1100 Anatomi og fysiologi som har en strykprosent på 12% er
strykprosenten 0% i samtlige emner, dette bør sees nærmere på ifht UHR’s nasjonale karakterpanel
for de små nasjonale helsefagprofesjonene. Gjennomsnittlig karakter ligger mellom B-C.
- Emneevalueringene til årets 1. og 3. års studeenter gjenspeiler noe av det som studentene
gir tilbakemelding på i den sentrale «Sisteårsstudent evalueringen som gjennomføres
sentralt ved HIOA.
- Når det gjelder kjennskap til læringsutbyttebeskrivelsene i studiprogrammet oppga alle 3.
års studentene som svarte på undersøkelsen at de hadde ganske god kjennskap til disse.
- 75% svarer ja på at eksamensformene har gitt god anledning til å vise hva man har lært på
studieprogrammet. Dette ligger høyt over både snittet på HF( 49%) og HIOA (56%)
- Derimot var ingen av de forespurte fornøyd med fordeling av samlet undervisningsmengde
mellom de ulike fag og emner på studiet.
- På spørsmål om alle delene av studieprogrammet har vært like viktig og nyttig for den
utdanningen de har tatt var ingen av de forspurte av den oppfatning at alle delene har vært
like viktige/nyttige.
- 100% av 3. års studentene som har svart på «sisteårsstudent undersøkelsen» svarer at de
har fått god anledning til å evaluerer undervisningen i emnene og fagene de har hatt i
studiet. 75% opplever at de gjennom å evaluere bidrar til god kvalitet på studieprogrammet,
dette er noe under snittet for HF (81%) og HIOA (82%)
- På spørsmål om lærerne ved instituttet presenterer sitt forsknings- /utviklingsarbeid i
forbindelse med undervisningen svarer 75% av 3. års studentene ja og at det de får seg
presentert er relevant mot svært relevant. Dette er noe over snittet for HF (70%) og HIOA
17
(74%). 75% svarer også at de har benyttet eller referert forskning- og utviklingsarbeid utført
av tilsatte ved eget institutt i noen av sine skriftlige arbeider. Dette er over snittet for
HF(57%) og HIOA (52%)
Hovedfunn Videreutdanning i Ergo Allemennhelse
Emne
VERA6000
VERA6100
Stp
20
10
%
75
75
Fornøyd
8,4
8,4
Interesse
8,3
8,3
Kunnskap
8,4
8,4
Ferdighet
8
8
Komp
8,3
8,3
Snittkar
C
Bestått
Stryk%
0
8
Vurdering Videreutdanning i Ergo Allemennhelse
De to emenene i videreutdanningen ble vurdert samlet. Evalueringene viser at studentene er fornøyd
med de varierte læringsformene som brukes og emnenes oppbygging. De opplever at det er stor
grad av sammenheng mellom læringsutbyttene, arbeidsform og hva de høres i til eksamen.
Planlagte tiltak:

Bachelor Ergoterapi:
- Programplanen er under revisjon dette studieåret og vil innarbeide elementer fra
evalueringene. Det vil spesielt bli sett på muligheten for mer studentaktive læringsformer,
og en vridning over på mer ferdighetstrening/lab/klinikker/praksis
- Emne 7 «Occupation, Health and Older People» blir fra inneværende studieår et emne som
skal kjøres på norsk. Det blir gjort de nødvendige endringene i programplanen, og
undervisningsplaner etc oversettes nå tilbake til norsk.
- Praksisemene må gjennomgås med henblikk på å sikre at læringsutbytter, innhold og
eksamensform henger godt sammen.
-
Fellesemnet International Public Health oppleves som mindre relevant enn øvrige emner.
Dette må vurderes i lys av at det er et fellesemne og vil nok vanskelig kunne oppleves like
relevant som øvrige mer særfaglige emner. Emnet skal gjennomgås ifbm «felles
innholdsdel for helse og sosialfagene»
- Det emnet som får dårligst score og oppleves minst relevant av 3. års studentene
«Datateknologi, produksjon- og kvalitetsteknikk» er tatt bort i ny programplan og elementer
av emnet inngår nå i nytt emne som heter» ORTO3200 Materialer, design og innovasjon».
- Ut i fra tilbakemeldinger i evalueringene er det behov for å se nærmere på eventuelle
justeringer av emnet «Ortoser til underekstremiteten og trunkus» som er Emnet ORTO3100
i ny revidert programplan.
- Fellesemnet International Public Health oppleves som mindre relevant enn øvrige emner.
Dette må vurderes i lys av at det er et fellesemne og vil nok vanskelig kunne oppleves like
relevant som øvrige mer særfaglige emner. Emnet vil uansett bli gjennomgått med tanke på
å sikre bedre relevans til Ortopediingeniørstudiet.
- Når det gjelder fordeling av samlet undervisningsmengde mellom de ulike fag og emner på
studiet er det behov for å undersøke dette videre for å kunne forstå hva studentene her
uttrykker.
18
Videreutdanning Ergo Allemennhelse:
- Det er ingen indikasjoner på behov for endringer av dagens programplan



-
Utvikling og revidering av undervisningsplaner i tråd med reviderte Programplaner
Innarbeiding av felles innholdsdel for helse og sosialfagene når føringer foreligger
Oppfølging av eventuelle føringer i Nasjonalt Profesjonsråd i Programplanene
Sikre finanisiering til Ortopediingeniørutdanningen som er en liten nasjonal utdanning og
som er avhengig av krysssubsidiering for å kunne ha tilstrekkelige rammer.
Sikre Ba studentene på begge utdanningene muligheter for gjennomgående studieløp
Andre typer tiltak:
Innhente kompetanse om kvalitet i praksislæringen fra arbeidsgruppen som er nedsatt av
Universitets- og Høgskolerådet.
Læringskvalitet
Hovedfunn Bacholor Ergoterapi
Studentene har ikke direkte blitt forepurt i noen av de sentrale undersøkelsene om sammenheng
mellom læringsutbyttebeskrivelsen i programplan, undervisning og praksis. Her kan det derfor bare
benyttes informasjon fra spørsmål som er indirekte relatert til dette.
På spørsmål om hvor lærerikt praksis har vært i studiet svarer imidlertid studentene lærerrikt mot
svært lærerikt. Scoren er sammenfallende med snittet for HF og HIOA, På spørsmål om hvor godt
forberedt man er på oppgavene som man møter i praksis svarer studenten at de opplever å være godt
forberedt. Scoren ligger litt under snittet for HF og HIOA. Emnescorene på emneevalueringene i
studieprogrammet viser i hvilken grad studentene opplever at emnets innhold samsvarer med
emnets læringsutbytter. Der kommer praksisemnet for 3. års studentene ut med en score på mellom
8-9 på en skala fra 1-10 hvor 10 er det beste. Av praksisemnene i 2. året var det kun somatisk
helsepraksis som ble evaluert med instituttets emneevalueringsskjema dette studieåret. Scorene i
dette emnet viser at også dette praksisemnet blir vurdert godt av studentene med en
gjennomsnittsscore på mellom 8-9.
På spørsmål om hvordan 3. års ergoterapeutstudentene opplevde de forskjellige arbeids- og
undervisningsformene i studieprogrammet svarte de følgende:
Forelesninger: Pass mot for mye
Seminar: Passe
Pensumlesing: Passe mot for lite
Kollokvie: Passe
Skriftlig innlevering: Passe
Ekstern praksis: Passe mot for lite
Ferdighetstrening: Passe mot for lite
Feltarbeid: Passe mot for lite
Laboratoriearbeid/verksted: For lite
Case/simulering/rollespill: For mye
19
Annen praktisk øvelse: Passe mot for lite
100 % av 3. års studentene oppgir å ha hatt gjesteforelesere/lærere fra en utenlands
undervisningsinstitusjon i noen av emnene og at de var fornøyd mot svært godt fornøyd med
undervisningen gitt av disse. 100% oppgir å ha fått undervisning på engelsk i noen av sine emner.
Disse scorene ligger over snittet for HF og HIOA. 19% av de som har svart oppgir å ha vært på
utveksling, studie-, praksis- eller prosjektopphold i utlandet, og at de var fornøyd mot svært godt
fornøyd med oppholdet. 44% oppgir å ha holdt presentasjoner fra oppholdet til medstudenter. Dette
er sammenfallende med andre utdanninger ved HF og HIOA.
Timer brukt på ikke organisert studieaktivitet oppgis av ergoterapeutstudentene til å være 9,8 timer
i uka. Dette er vesentlig lavere enn snittet for både HF(13,2 timer) og HIOA (13,3 timer)På
spørsmål om hvorvidt man bidrar aktivt i gruppearbeid med medstudenter oppgir 96 % å gjøre det.
91% oppgir også at de møter presis til undervisningen og 76% at de kommer godt forberedt. Disse
tallene er sammenlignbare med snittet for HF og HIOA.
Når det gjelder lærernes formidling av stoffet slik at det blir interessant oppgir 73% at de er enig i at
det er tilfelle. Snittet for HF er 72% og for HIOA 77%. 78% oppgir at lærerne er flinke til å
forklare begreper og teorier slik at de forstår dem. Snittet for HF er 74% og for HIOA 76%.
81% av studentene opplever å ha fått konstruktive tilbakemeldinger på de skriftelige oppgavene de
har levert inn. Dette ligger godt over snittet for både HF (71%) og HIOA(68%)
69% av studentene opplever at det er lett å bli kjent med medstudenter, mens scoren er 80% på HF
og 81% på HIOA. 83% opplever at det sosiale miljøet er godt mot 79% på HF og 82% på HIOA.
Det kan synes som om det er en jobb å gjøre i fellesskap med studenttillitsvalgte for å se på tiltak
som kan gjøre at studentene i 1. studieår opplever å bli raskere kjent med medstudenter.
Når det gjelder hvorvidt studentene opplever å få god informasjon om pensum, undervisning og
eksamener svarer 78% av studentene at de opplever det. De scorer over snittet for både HF (64%)
og HIOA (66%). Selv om det fortsatt gis tilbakemelding på at informasjon på Fronter og i
undervisningsplaner kan bli bedre i studiet som helhet, - indikerer evalueringen at utdanningen
lykkes med å gi god informasjonen til 1. års studentene.
94% av 1. års studentene svarer at de er svært fornøyd med sitt valg av studium. Snittet for HF er
90% og HIOA 91%. Dette er intressante tall tatt i betraktning av utdanningen har hatt et frafall som
har ligget på ca 30% de siste årene. Det kan da synes som at frafallet i løpet av 1. år i større grad
skyldes utfordringer de oppleveer i studiet enn interesse for faget.
75% svarer at de opplever den samlede arbeidsbelastningen på studiet som større enn de hadde
ventet. Snittet for HF er 71% og HIOA 66%. Dette er intressante tall å se på ifht at de kan synes
motstridende til tall som viser at Ergoterapeutstudentene ligger lavt ifht timebruk på selvstudier
sammenlignet med andre sammenlignbare utdanninger. Det stilles spørsmål ved om mengde
obligatorisk undervisning gjør utslag på disse tallene.
NOKUT har i år for første gang gjennomført en landsundersøkelse blant 2. års studenter på alle
studieprogram i høyere norsk utdanning. «Studiebarometeret» skal fra 2013 gjennomføres årlig i
høstsemesteret for 2. studentene Tabellen under viser et utvalg av resultatene som er relevant for
Institutt EO. Første kolonne viser gjennomsnittet for ergoterapiutdanningene i Norge. De neste 4
kolonnene viser resultatene for hver av ergoterapiutdanningene med unntak av Tromsø som hadde
20
for lav svarprosent og Gjøvik som ikke hadd 2. års studenter i 2013. De 4 siste kolonnene viser et
utvalg av andre profesjonsutdanninger ved HIOA.
Studiebarometeret 2014. Resultater fra utvalgte utdanninger: (NB: lav svarprosent på noen av utdanningene)
Svar: antall
(%)
Læringsmiljø
Medvirkning
Engasjement
Yrkesrelevans
Undervisning
Eksamen
Læringsutbytte
Helhet
Ergo
Norge
62
HIOA
ergo
18(24)
HIST
ergo
15(24)
HIB
ergo
14(35)
DHR
ergo
15(56)
HIOA
fysio
55(56)
HIOA
mens
25(49)
HIOA
sykepl
102(27)
HIOA
vernepl
34(41)
3,3
2,8
3,7
3,9
2,9
4,3
3,8
3,7
3,6
2,5
3,6
4,0
3,0
4,4
3,6
3,3
3,4
2,8
3,7
3,9
2,9
4,5
4,0
4,0
3,1
2,9
3,5
3,9
2,8
4,0
3,7
3,4
3,0
2,2
3,6
3,8
2,6
4,2
3,7
3,6
3,7
2,7
3,9
3,8
2,7
3,9
3,5
3,4
3,7
3,2
4,3
4,3
3,3
4,1
3,9
3,8
3,8
2,5
3,5
4,3
2,9
3,9
3,8
3,4
3,4
3,2
3,8
4,6
3,1
3,8
3,9
4,3
Vurdering Bachelor Ergoterapi:
Tilbakemeldingene fra studentevalueringene er at studieprogrammet som helhet synes å forberede
studentene godt til å komme ut i praksis, og at praksisemnene på mange måter fungerer godt.
Strykprosenten i både 2. og 3. års praksisemnene har imidlertid i studieåret gått litt opp ifht tidligere
år. Dette krever oppmerksomhet og videre analyser. Det kan synes som variasjonene i type
praksissteder og kvalitet på veiledning i praksis utfordrer oss ifht å sikre at alle opplever å være
tilstrekkelig forberedt samt få gode koblinger mellom teori og praksis. Sammenheng mellom
praksisemnenes læringsutbytter, arbeids- og eksamensformer bør også utredes. Det er også
gjennomført et samarbeidsprosjekt mellom OUS og HIOA som gir gode føreinger ifht hvordan
praksissamarbeidet kan videreutvikles.
Ut ifra studentens evalueringer framstår det som om de opplever at det er i overkant for mye
forelesninger og case/simulering/rollespill og for lite ferdighetstrening, feltarbeid og praksis. Bildet
som tegnes gjennom de sentrale evalueringene sammenfaller med tilbakemeldingene på
emneevalueringene. Det er et ønske fra studentene om midre forelesninger og mer ferdighetstrening.
Dette vil bli tatt med videre inn i arbeidet med revisjon av programplanen som er i gang studieåret
2014-2015.
Studentene gir også tilbakemelding på at de opplever at rollespill i den form det har blitt anvendt på
utdanningen ikke gir god nok læringseffekt. Dette er allerede gjennomgått for inneværende år og
oppstartsemnet i 2. studieår Emne 5 Psykisk helse har foretatt justeringer av læringsmetoden.
Ut i fra studentenes svar vurderes det at både anvendelse av gjesteforelesere, engelsk undervisning
og muligheter for utveksling er godt ivaretatt. Kommentarene fra 3. års studentene gir imidlertid
indikasjoner på at fellesemnet IPH som er et internasjonalt felles emne kan gjøres ytterligere
relevant. Ettersom resultatene fra de sentrale undersøkelsene forelå så sent vil dette først få fokus
etter inneværende års gjennomføringer av emnet. Indikasjoner for endringer vil bli vurdert opp mot
arbeidet som skal gjennomføres ifht «felles innholdsdel for helse og sosialfagene» i
Samspillsmeldingen, Stortingsmelding 13(2011-2012).
21
Emneevalueringer av det engelske emnet E7 Occupation, Health and Older People har de siste årene
fått blandet tilbakemelding. Det har vært vanskelig å rekruttere internasjonale studenter til emnet
etter nedgang i økonomien i samarbeidsland i Europa. Det har også vært vanskelig å rekruttere
lærere og sensorer til et emne som går på engelsk. Emnet får i år lav score på
emneevalueringsskjemaet, og det er besluttet å legge om dette emnet til norsk allerede fra studieåret
2014-2015. Oversettingsarbeid og forberedelser et allerede igangsatt.
Evalueringene fra 1. års studentene som rapportert over indikrere at det er spesielt to forhold som
utdanningen bør utrede videre. Det ene dreier seg om mengde egenstudier/egeninnsats utenom
organisert undervisning opp mot opplevd arbeidsbelasning. Det andre området er at en høy
prosentandel opplever at de er fornøyd med valg av studie, men at frafallet allikevel fortsetter å
være høyt i og etter 1. studieår. Det blir viktig å undersøke videre hvilke faktorer som da gir utslag
ifht frafall. Fra lærerne rapporteres det om mange studenter med behov for tilretteleggingstiltak av
forskjellig art. Dette bør det også sees nærmere på.
Kvalitet på lærernes formidling samt evne til å forklare begreper og teorier samt gi konstruktive
tilbakemeldinger på skriftlige oppgaver scorer over eller på snittet. Dette er hyggelig
tilbakemelding som også sammenfaller med 3.års studentenes vurdering av undervisning og
arbeidsformer som benyttes ved utdanningen.
Studiebarometeret viser at de 15 som har svart i 2. års kullet scorer utdanningen over 4 på parameter
som måler yrkesrelevans og eksamen. Parameter som målte oppelevd medvirkning fikk en
overraskende lav score og avviker fra de øverige evalueringene som er gjennomført.
Studiebarometeret ble gjennomført mens studentene var i sin første praksisperiode. Dette kan ha
påvirket både svarprosent samt flere av parametrene.
Hovedfunn Bachelor Ortopediingeniørfag:
Studentene har ikke direkte blitt forepurt i noen av de sentrale undersøkelsene om sammenheng
mellom læringsutbyttebeskrivelsen i programplan, undervisning og praksis. Her kan det derfor bare
benyttes informasjon fra indirekte spørsmål relatert til dette.
På spørsmål om hvor lærerikt praksis har vært i studiet svarer imidlertid studentene lærerrikt mot
svært lærerikt. Scoren er sammenfallende med både HF og HIOA. På spørsmål om hvor godt
forberedt man er på oppgavene som man møter i praksis svarer studenten at de opplever å være godt
forberedt. Her er scoren også sammenfallende med snittet for HF og HIOA.
Emnescorene på emneevalueringene i studieprogrammet viser i hvilken grad studentene opplever at
emnets innhold samsvarer med emnets læringsutbytter. Der kommer praksisemnet for 1. års
studentene ut med en score på mellom 8-9 på en skala fra 1-10 hvor 10 er det beste. 3. års
studentene gir også god evaluering ifht praksisemnet, her ble det gjennomført en muntlig
evaluering.
På spørsmål om hvordan 3. års, -ortopediingeniørstudentene opplevde de forskjellige arbeids- og
undervisningsformene i studieprogrammet svarte de følgende:
Forelesninger: Passe mot for mye
Seminar: Passe mot for mye
Pensumlesing: Passe
Kollokvie: Passe mot for lite
Skriftlig innlevering: Passe mot for mye
22
Ekstern praksis: Passe
Ferdighetstrening: Passe
Feltarbeid: Passe
Laboratoriearbeid/verksted: Passe
Case/simulering/rollespill: Passe
Annen praktisk øvelse: Passe
75% av 3. års studentene oppgir å ha hatt gjesteforelesere/lærere fra en utenlands
undervisningsinstitusjon i noen av emnene og at de var godt fornøyd mot svært godt fornøyd med
undervisningen gitt av disse. 100% oppgir å ha fått undervisning på engelsk i noen av sine emner.
25% oppgir å ha vært på utveksling, studie, praksis eller prosjektopphold i utlandet, men deres
eventuelle svar vedr om de var fornøyd med oppholdet og om de hadde holdt presentasjoner fra
oppholdet til medstudenter har falt ut av rapporten som ble oversendt fra HIOA sentralt.
Timer brukt på ikke organisert studieaktivitet oppgis av ortopediingeniørstudentene i 1. års
undersøkelsen til å være 14,8 timer i uka. Dette er over snittet for både HF(13,2 timer) og HIOA
(13,3 timer). Hvorvidt man bidrar aktivt i gruppearbeid med medstudenter oppgir 100% å gjøre det
100% oppgir også at de møter presis til undervisningen og 70% at de kommer godt forberedt. Dette
ligger over eller på snittet til HF og HIOA
Når det gjelder lærernes formidling av stoffet slik at det blir interessant oppgir 60% at de er enig i at
det er tilfelle. Snittet på HF er 73% og HIOA 77%. 90% oppgir at lærerne er flinke til å forklare
begreper og teorier slik at de forstår dem. Her er snittet på HF 74% og på HIOA 76%. 70% av
studentene opplever å ha fått konstruktive tilbakemeldinger på de skriftelige oppgavene de har
levert inn. Dette ligger på snittet ifht HF (71%) og HIOA (68%)
100% av studentene opplever at det er lett å bli kjent med medstudenter og 100% opplever at det
sosiale miljøet er godt. Til sammenligning ligger dette på ca 80% for HF og HIOA
Når det gjelder om hvorvidt de opplever å få god informasjon om pensum, undervisning og
eksamener svarer bare 10% at de opplever det mot 64% for HF og 66% for HIOA. Det har vært et
par emner som har vært utlagsgivende ifht dette. Disse vil bli spesielt fulgt opp ifht å sikre denne
ved neste gjennomkjøring av emnene.
80% av 1. års studentene svarer at de er svært fornøyd med sitt valg av studium. Dette er noe lavere
enn det som er snittet for HF og HIOA som ligger rundt 90%. Det er to studenter som har sluttet
etter 1. år og som i dette lille tallmaterialet utgjør de 20% som var usikre.
80% svarer at de opplever den samlede arbeidsbelastningen på studiet som større enn de hadde
ventet. Til sammenligning ligger snittet på HF på 72% og på HIOA på 66%. Dette er som
forventet tatt i betraktning at ortopediingeniørstudiet er et krevende studie med en kombinasjon av
teori, tidskrevende ferdighetstrening/labøvelser og klinikker og praksis i private virksomheter med
høye krav til inntjening.
Med bakgrunn i mengde lab/ferdighetstrening og klinikk som ortopediingeniørstudentene har,
kunne man forventet at evalueringene lå høyere enn snittet på hvor godt de opplever å være
23
forberedt når de kom ut i praksis. Det er små tall i evauleringsmaterialet så dette bør følges opp
videre. Vurderingen er allikevel at studieprogrammet som helhet forbereder studentene godt til å
komme ut i praksis. Tilbakemelding fra lærerkontakter i prasisememnene er imidlertid at vi fortsatt
har utfordringer med å sikre studentene mer likeverdig praksis. Det er fortsatt store variasjoner
mellom praksissteder og veiledningen/oppfølgingen studentene får når de er ute i praksis. Dette
kommer imidlertid ikke klart til uttrykk i studentevalueringene.
Vurderingen av studentene i praksisemnet skjer nå ute i praksis mot tidligere hvor det var en
emneeksamen inne på utdanningen i etterkant av praksis. Det er behov for å ytterligere bevistgjøre
praksis ifht dette, og det er også behov for en gjennomgang og revisjon av vurderingsskjemaet som
benyttes i praksisemnene. Ortopediingeniørutdanningen er et studieprogram som skal ivareta at
studentene både tilegner seg mye teori, klinisk kompetanse og kompetanse om design og
konstruksjon. Ut ifra studentens evalueringer framstår dette som godt balansert i studieprogrammet
idag.
Fordelingen mellom teori, ferdigheter og praksis er imidlertid under stadig revurdering med
bakgrunn i både kullstørrelse, økonomi, hva som faglig best kan ivaretas inne på utdanningen og
hva som bør ligge til praksisfeltet og til turnus. Dersom det skal skje noen endringer i
studieprogrammet må det derfor skje i god dialog med de ortopeditekniske virksomhetene som i dag
finasierer praksis.
Ut i fra studentenes svar vurderes det at både omfang av gjesteforelesere, mengde engelsk
undervisning og muligheter for utveksling er tilfredsstillende. Det er imidlertid indikasjoner på at
fellesemnet IPH som er et internasjonalt felles emne kan gjøres ytterligere relevant for
ortopediingeniørstudentene.
To av de UF tilsatte på ortopediingeniørutdanningen er rekruttert internasjonalt og benytter engelsk
som undervisningsspråk i sine emner. Studentene på ortopediingeniørutdanningen er derfor vant til
å høre engelsk fagspråk i undervisningen. Studentene rapporterer ikke noe problem knyttet til det å
få undervisningen på engelsk.
Det er to områder som meldes inn av 1. års studenten som det er viktig å følge med på videre. Det
ene er studentenes totale arbeidsmengde og hvordan vi tilrettelegger for å sikre en god balanse ifht
dette. I dette må behov for tiltak pga en nedgang i «inntakskvalitet/poenggrense» også belyses.
Ortopediingeniørstudentene har både mye styrt tidkrevende undervisning samtidig som de ligger
blant de høyeste på HIOA ifht rapporterte timer brukt på selvstudier. Det er også grunnlag for å ha
et blikk på hvordan emnene ivaretar informasjon rundt pensum, undervisning og eksamen.
Hovedfunn og vurdering Videreutdanning Ergoterapi Allemennhelse
Studentene på viderutdanningen gir tilbakemeldinger via evalueringene om at de opplever
engasjerte faste lærere som følger opp og trekker frem den røde tråden i studiet. Det er god dialog
med de eksterne foreleserne som presentere ny og relevant kunnskap. Det bør jobbes med
arbeidsoppgavene med tanke på tydeligere formuleringer, mer spissing og utvidelse av omfang. Det
må også vurderes hvordan og i hvilken grad det er mulig å avsette ressurser til tilbakemelding på
oppgavene. Det må fokuseres tidlig på prosjektoppgaven og jobbe jevnt med den, Psykisk helse
må tydeligere på agendaen.
24
Planlagte tiltak:




-
Sikre bedre sammenheng mellom læringsutbytter, innhold i praksisemnene og
vurderingsform
Sikre gode pensumoversikter etter at dette ble tatt ut av programplanen
Sikre rammer som kan gi studentene oppfølging på praksisstedet midtveis i praksisemnene
Gjennomføre en kartlegging av studentenes studietid for å skaffe et bedre bilde av hvordan
timeplanfestet undervisning og lav/høy egeninnsats henger sammen
Andre typer tiltak:
Det sikres at læringsutbyttebeskrivelsene for hvert emne er parate når det foretas evaluering
av emnene. Dette for å sikre at studentene har det klarere for seg hva de skal vurderere i
emneevalueringene.
Samfunnsrelevans
2014:
Ikke aktuelle pga at dette ikke har blitt gjennomført på noen av studieprogrammene.
budsjettramme
-
Gjennomføre revisjon av Programplan Bachelor Ergoterapi
Sikre rammer for praksisbesøk fra utdanningene midtveis i 1. og 2. praksiperiode på
begge Ba utdanningene
Utvikle nytt emne «Materialer, design og innovasjon» på Bachelor Orto
budsjettramme
-
Avklare rammebetingelser for Ortopediingeniørutdanningen både ifht KD’s krav om
studieprogram på 20 studenter, intern kryssubsidiering og avtaler med praksisfeltet
-
Akredditering, studieplasser og ressurser til Master Ergoterapi for å sikre
ergoterapistudentene mulighet til et gjennomgående studieløp fra Ba til Ma
25
-
Sikre rammer til prosessen med en Joint Degree i Ortopediingeniørfag med Universitetet i
Jønkøping for å sikre ortopediingeniørstudeentene mulighet til et framtidig gjennomgående
profesjonsløp
Dato:
13.10.14
Mona Dahl, instituttleder
26
Instituttets navn:
Institutt for fysioterapi
Bachelor i fysioterapi- studiretning fysioterapi
Bachelor i fysioterapi – studiretning mensendieck
Master i (re)habilitering
Viderutdanning i fysioterapi til barn
Viderutdanning i fysioterapi til eldre
Videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi
Viderutdnning i veiledning av helsefagstudenter
Totalt antall emner i programmene: 36
levert: 34
Det er variasjon
Noen evalueringsmetoder som er benyttet viser seg å være for omfattende for en oppsummering i en
mal for rapportering av emneevalueringer. Dette ser vi på for inneværende studieår og forsøker å
endre på det. Blant annet opprettelse av emneevaluering i LimeSurvey
Instituttleder har jevnlige møter med studenttillitsvalgte hvor dette understrekes og hvor det også tas
opp med tillitsvalgte ting som kommer frem i evalueringene. Man forsøker å synliggjøre for
studenten at deres tilbakemeldinger faktisk blir lyttet til og tatt hensyn til.
Emneansvarlige tar dette opp med studenter og studenttillitvalgte.
Bruke evalueringsmetoder som studenter finner hensiktsmessig
Hvilke områder er studentene fornøyd med? Bachelorstudentene er fornøyd med
ferdighetstrening og praksis, men skulle gjerne hatt mere av det.
Hva trekker studentene frem som forbedringsområder? Luftkvalitet og antall grupperom.
Hva de er fornøyd og misfornøyd med kan variere veldig fra emne til emne, men generelt kan vi
bedre på informasjon til studentene. På studieretning mensendieck svarer 42 % av studentene at
de får kontruktive tilbakemeldinger på oppgaver de leverer inn, tilsvarende tall på fysio er
81%. Denne forskjellen må vi derfor se nærmere på.
programmene valgt å ikke ta til følge? Gi begrunnelse for dette. Saker som blant annet rom og
luftkvalitet. Dette rår ikke instituttet over.
27
studieprogram):
Program
Bachelor i fysioterapi- studiretning fysioterapi
Ca.50%
Bachelor i fysioterapi – studiretning
mensendieck
Ca 40%
Master i (re)habilitering
100%
Viderutdanning i fysioterapi til barn
100 %
Viderutdanning i fysioterapi til eldre personer
100%
Videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi
50 %
Viderutdnning i veiledning av helsefagstudenter
0
Kvalitetsområder
Inntakskvalitet
Hovedfunn: Gode søkertall på bachelor- begge studieretningner. Høy inntakskvalitet også på
begge studiretninger.
Gode søkertall til alle viderutdanninger.
Relativt bra søkertall til master i (re)habilitering, men dette må følges siden vi nå også har et nytt
masterprogram i fysioterapi og fra høsten 2015 blir det også master i ergoterapi
Vurdering:
Utviklingen på master (re)habilitering må følges siden vi nå også har et nytt master program i
fysioterapi og fra høsten 2015 blir det også master i ergoterapi
Planlagte tiltak:

Tiltak med konsekvenser for programplanene: Programplanen på master r(e)habilitering
er endret til 20 +10+30+60 studiepoengs emner, dvs. samme struktur som master i
fyioterapi. Emnet på 10 studiepoeng er også valgbart, slik at studenter på andre mastere kan
velge dette. Emnene på 20 0g 10 studiepoeng kan også velges som enkeltemner

Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Ingen foreløpig
28


Andre typer tiltak: God markedsføring av master (re)habilitering, tilby noen emner som
enkeltemner
Rammekvalitet
Hovedfunn:
Tilbakemeldinger fra studenter på dårlig luftkvalitet, for få grupperom og for trange lokaler. Den
ene poliklinikken mangler også skjermede rom for behandling (taushetsplikt).
49% av bachelorstudentene på studiretning fysioterapi mener de får god informasjon om pensum,
undervisning og eksamen, mens tilsvarende tall på mensendieck er 65 %.
Vurdering: For få rom, spesielt grupperom og trange lokaler grunnet høyt antall studenter.
Informajonen om pernsum, undervisning og eksamen kan bli bedre.
Planlagte tiltak:

Tiltak med konsekvenser for programplanene: Gå gjennom hvordan
informasjonenom pensum, undervsining og eksamen står beskrevet her


Av-utstyr på flere rom. Hvilket øker fleksibilitet på bruk av rom

Ombygging på poliklinikk hvor vi laget et skjermet behandlingsro

Fakultet/institusjon må se på alternative lokaler
Andre typer tiltak:
 Undersøker muligheten for å ta i bruk et bad i kjelleren til garderobe. Dette rommet brukes i
dag til lager for ortopediinginiørutdanningen. Dette kan frigjøre en garderobe i
poliklinikken til et behandlingsrom
Programkvalitet
29
Hovedfunn:
Bachelor begge studieretninger: Mange studenter er ikke fornøyd med fordelingen av samlet
undervisningsmengde mellom de ulike fag og emner på studiet og de gir tilbakemelding på at ikke
alle deler av studieprogrammet er like viktig for den utdanningen de tar.
Studiretning mensendieck: Nokuts studiebarometer: Studieretningen kommer generelt godt ut og
ligger stort sett bedre an enn gjennomsnittet for andre terapeutiske fag. Unntak er mulighet for og
informasjon om utveksling i utlandet, omfanget av obligatoriske innleveringer er for stort og det er
for lite undervisning om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning, samt at studenten får for lite
erfaring med forskning og utviklingsarbeid.
Studiretning fysioterapi: Nokuts studiebarometer:Denne studiretningen ligger noe under
gjennomsnittet for andre terapeutiske fag på flere områder, og det ligger gjennomgående noe lavere
enn studieretning mensedieck. Om dette kan ha noe med størrelsen på kullene å gjøre, vet vi ikke.
Resultatene viser at over halvparten av de som svarte mener at eksamensformene ikke viser hva de
har lært. Mange tilbakemeldinger på at muntlig eksamen kan falle uheldig ut.
Mange gir tilbakemelding på at eksamensformene ikke viser hva de har lært. Mange
tilbakemeldinger på at muntlig eksamen kan falle uheldig ut. Og de stiller spørsmål som vedrører
kalibrering av sensorer.
Gjennom emneevalueringer gir studentene tilbakemelding på at det i enkelte sammenhenger ikke er
godt nok samsvar mellom hva som formidles av teori og ferdighetstrening på studiet og hva som
formidles i praksis.
Vurdering:
Begge studieretninger: Av fritekst tilbakemeldingene er det mange som har innvendinger mot IPH.
De synes det tar for stor plass i studiet og det mangler relevans til eget fagfelt. Det samme gjelder
helseprofesjonenes grunn (HPG) som har en utfordring med hensyn til relevans for eget fagområde.
Studiretning mensedieck: Når det gjelder utveksling så er noe av grunnen at det ikke finnes
mensendieckutdanninger på Høgskolenivå i andre land,
Master og videreutdaninnger: blir stort sett godt evaluert.
Planlagte tiltak:

Tiltak med konsekvenser for programplanene: Vi skal i gang med en større
programsplansendring for begge studieretninger på fysioterapi, et arbeid som
forhåpentligvis vil være på plass til studieåret 2016-19. her vil vi også måtte se på
eksamensformer. I løpet av studieåret har vi bestemt at også mensendieckstudenter kan ta
prakisperioder ved andre fysioterapiutdanninger. For master (re)habilitering: se over.

Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: En større
programplansendring vil ta tid og ressurser på instituttet.

30

Andre typer tiltak: Fakultetet må gjøre en evaluering av IPH og av HPG. Bedre
kalibrering av sensorkorps.
Læringskvalitet
Hovedfunn:
Bachelor: Det studentene stort sett gir tilbakemelding på er at det er for lite ferdighetstrening og
praksis. Ellers gir de tilbakemelding på at omfanget av teoriundervisning er passe.
Master og videreutdanninger: stort sett gode evalueringer.
Vurdering:
Planlagte tiltak:

Tiltak med konsekvenser for programplanene: For studieåret 2014/2015, kull 2013-16
skal vi som en forsøksordning derfor prøve ut en modell som de benytter på studieretning
mensendieck. Studentene skal ha en periode på vår praksisavdeling hvor de får anledning til
å undersøke og behandle pasienter under veiledning. Dette vurderes av studentene på
mensendieck som verdifullt, men dette skal også evalueres av studenter på fysio. Det er
mange studenter på denne studieretningen og det er en stor logistikk å få det til. For å dette
til må undervisningsdagen forlenges for studentene og lærere.

Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Forsøksordningen som er
beskrevet over vil medføre noe økte kostnader til veiledning. Samt en liten økning i kostnad
til en liten økning i stillingsprsent til konsulent på praksisavdelingen.


Andre typer tiltak:
Samfunnsrelevans
2014:
31
Hovedfunn:
Det er ikke blitt gjennomført en kandidat og arbeidslivsundersøkelse våre 2014.
Vurdering: Intet å bemerke
Planlagte tiltak:




Andre typer tiltak:
budsjettramme
En større programplansendring bachelor hvor vi tar med oss tilbakemeldingene fra
studentenes evalueringer
Bedre kalibrering av sensorer og gjennomgang av vurderingsmetoder
Markedsføring av master (re)habilitering
Gjennomgang av emneevalueringsmetoder som kan gi oss en enda bedre sikring av
kvalitetshjulet
budsjettramme
Iph
32
Dato:
10.10.14
Hege Bentzen
33
Instituttets navn: Institutt for helse, ernæring og ledelse (HEL)
 Fra studieleder Kari j Hjerpaasen: Bachelor sykepleie og master i helse og empowerment
 Fra studieleder Leena Heinonen: Etter- og videreutdanningene: levert for 2 ulike EVUs:
videreutdanning i Jordmorfag (120 sp) + Kunnskapsbasert praksis = KBP (15 studiepoeng,
betalstudie)
 Fra studieleder Asgeir Brevik: Bachelor (SERN) og master (MASE) i samfunnsernæring
 Fra studieleder Knut Boge: Facility management (FAMA)
Kommentar: HEL har 4 egne studielederområder som totalt tilbyr 10 ulike utdanninger, hvorav 3 er
betalstudier (Kunnskapsbasert praksis, Karidologisk sykepleie og Faglig ledelse for sykepleiere). Vi
har både rammeplanstyrte og ikke-rammeplanstyrte utdanninger. Studiene ved HEL er mao
heterogene, for eksempel har bachelor sykepleie 50 % praksisstudier, mens FAMA og SERN ikke
har praksisstudier.
Tre studier er under avvikling (Bachelor i husøkonomi og serviceledelse (HUSL), Bachelor i
kostøkonomi, ernæring og ledelse (KOST) og Faglig ledelse for sykepleie), og disse inkluders ikke
instituttrapporten. Det er imidlertid levert programrapport for HUSL og KOST.
To nye studier skal startes opp: master i jordmorfag (januar 2015, 120 studiepoeng) og betalstudiet
Tekstilforvaltning og vaskeriøkonomi (høst 15 eller januar 16).
Det nye kvalitetssikringssystemet er primært tilrettelagt for studier med opptak i august, og ikke for
studier med opptak i januar. Det er imidlertid viktig at vi har evalueringsgrunnlag og oppfølgning
også på disse utdanningene. Flere studier ved HEL har opptak i januar og ikke i august (gjelder
EVUs, for eksempel jordmor- og helsesøsterutdanningene som begge er internfinansierte
utdanninger). Vi kan derfor ikke fylle ut Program- og Instituttrapport for disse utdanningene på
samme måte som for utdanningene som starter opp i august, men vi har likevel prøvd så langt det
lag seg gjøre for jordmor og KBP. Vi inkluderer imidlertid ikke helsesøsterutdanningen da kun 30
studiepoeng er tatt i vårsemesteret 2014 (60 studiepoengs videreutdanning totalt). Vi har i denne
omgang valgt å ikke inkluderte «interne HEL resultater» fra tidligere helsesøster kull, selv om
helsesøster utdanningen har generelt gode evalueringer og god gjennomstrømning. Vi inkluderer
derimot videreutdanningen i jordmorfag da dette er en 2 årig videreutdanning, og som omgjøres til
en masterutdanning fom kullet som tas opp i januar 2015 (samme antall studieplasser,
omrokkering). Dette blir en stor masterutdanning med et årlig aktivitetskrav på 40.
Vi har inkluderer også et betalstudie (ikke internfinansierte studieplasser) i både program- og
instituttrapporten (KBP), men vi er usikre på om dette er korrekt.
34
levert:
9 (sykepleie) + 3 (MAPO)
2 (J) + 2 (fra 2 kull KBP)
9 + 4 (SERN + MASE)
6 (FAMA)
Spørreskjema og muntlig evaluering.
Vi har gått vekk fra Questback som tidligere var
i bruk ved HiAk, men dette brukt for halve
studieåret for noen av utdanningene (H13).
9+6
9 + 1 (= KBP, 15 studiepoeng)
14 + 7
6
Dette varierer fra utdanning til utdanning. For eksempel er jordmor utdanningen en videreutdanning
som starter i januar, dermed er bare 2 sluttførte emner fra 1.semester evaluert. Tre jordmor emner
fortsetter til andre semester og blir evaluert ila høstsemesteret (2014), og kommer derfor ikke med
her. Når det gjelder for eksempel Samfunnsernæring oppgis at overgangen fra Questback til
LimeSurvey, uten tid til kursing i en travel hverdag, og uklarheter mhp krav til emneevaluering og
skjemabruk, er årsakene til manglende innlevering. Dette siste vil sikkert «gå seg til». Vi har også
vært usikre på hvordan – og om - vi skal rapportere inn på de ulike betal studiene.
Vi bruker mindre spørreverktøy nå enn tidligere, pga andre undersøkelser som nå innført
(Studiebarometeret, første og siste års studenten, etc).
Dette er et nytt system, og dette varierer fra utdanning til utdanning. Se ovenfor.
Når det gjelder svarprosent: vi informerer på Fronter og via mail, samt via tillitsvalgte studenter. Vi
har imidlertid varierende erfaring med bruk av Fronter – på store kull må vi av praktiske hensyn
bruke Fronter, mens på mindre kull ser vi at svarprosentene går opp ved mer direkte / muntlig
kontakt med studentene.
Dette varierer fra utdanning til utdanning.
Bachelor sykepleie ved Kjeller fikk meget gode tilbakemeldinger via Studiebarometeret
sammenliknet med de fleste andre sykepleieutdanninger i Norge (Studiebarometeret 2013).
Bachelor sykepleieutdanningen i Pilestredet var til sammenlikning en av de utdanningene i Norge
som fikk dårligst tilbakemelding via Studiebarometeret. Studieleder ved sykepleie Kjeller trekker
frem følgende punkter i sin programrapport for bachelor sykepleie Kjeller: Forelesninger, Praksis,
Ferdighetstrening på øvingspost, Faglig innhold er yrkesrelevant, Kullet deles opp i mindre grupper
med en gang de starter opp, og at studentene opplever å bli møtt og hørt.
Bachelor sykepleie utdanningen ved Kjeller er en middels stor sykepleieutdanning i nasjonal
sammenheng. Vår sykepleieutdanning har fått gode tilbakemeldinger i årevis, og jeg er ikke
overrasket over de gode resultatene fra Studiebarometeret, Kandidatundersøkelsen og HIOAs
interne studentundersøkelser.
35
Flere av de andre programrapportene fremhever at studentene er fornøyde med nærhet til – og god
oppfølgning av – motiverte og interesserte lærere, samt at det er gitt mulighet til å gi rikelig med
tilbakemelding og evalueringer. Videre blir flere av utdanningene karakteriserte som «nyttige» og
relevante, og her vil jeg spesielt fremheve FAMA. NB! Vi har ikke data for EVUs.
Dette varierer selvfølgelig også fra utdanning til utdanning. Generelt ønsker studentene bedre
informasjon både ifm oppstart av studiene, om pensum, tider, eksamen og praksisplasser; bedre
samarbeid på kryss og tvers (mellom skole og praksisfelt, og mellom ulike emnesansvarlige for å
forebygge gjentakelser; bedre samordning av emnene (arbeidskrav, innleveringer, etc.), og mer
personlige tilbakemeldinger.
Dette varierer også fra utdanning til utdanning. For eksempel ønsket sykepleiestudentene seg mer
tid til forelesninger i naturvitenskaplige emner; hvilket de ikke fikk siden fagene er allerede
prioritert høyt med antall forelesningstimer på studiested Kjeller i dag. Sykepleiestudentene ønsket
også å redusere størrelsen på bacheloroppgave-gruppene fra 3 til 2, men dette ønsket kan ikke løses
innenfor nåværende budsjett. Siden 2011 har bachelor sykepleie øket fra 108 til 155 studieplasser,
hvilket er løst med flere, men ikke mindre grupper. Vi er imidlertid svært stolte at selv med denne
store økningen (ca 50 nye studieplasser) får utdanningen gode tilbakemeldinger fra praksisfeltet, via
kandidatundersøkelsen og fra studentene selv.
Studentene ønsker gjennomgående mer personlige tilbakemeldinger (gjelder alle utdanninger). Det
er høyt fokus på å øke antallet publikasjoner og å heve kompetansen i personalet. Konsekvensen av
at de tilsatte får høyere andel FoU tid, er at de samtidig får mindre tid til undervisning og
veiledning, inkludert å gi individuelle tilbakemeldinger til studentene. Selv om vi prøver å øke
graden av individuelle tilbakemeldinger, så må vi i noen grad løse dette med
plenumstilbakemeldinger, i klasserom eller via Fronter.
studieprogram):
Program
Bachelor sykepleie
MAPO
Jordmor
31,7 % (1 ny førstestilling ble tilsatt H14)
85,37%
Vårsemesteret 2014: 4,2 (40%) av ansatte har
førstekompetanse. Andel med førstekompetanse
i høstsemesteret 2014 er øket til 6,4 (66%)
Utdanningen er en ekstern finansiert
videreutdanning på 15 studiepoeng. Årsverk i
denne utdanningen er ca 0.5. Ca 0,2 årsverk er
med førstestillingskompetanse.
80
85
43 (1 ny tilsatt med førstestilling ble tilsatt H14,
samt en ny professor II)
KBP
SERN
MASE
FAMA
36
Kvalitetsområder
Inntakskvalitet
Hovedfunn:
Inntakskvaliteten varierer fra utdanning til utdanning. Inntakskvaliten ligger høyest på
Samfunnsernæring, og slik har det vært i årevis.
Inntakskvaliteten på bacelor sykepleie lå bekymringsfylt lavt i 2013, og selv om det ble noe bedre i
høsten 2014, så er tallet på ordinært førstegangsvitnemål fremdeles lavt: 32,9.
Det nye studiet i Faciliy management har foreløpig lavere poenggrenser enn på HiOAs Bachelor i
økonomi og administrasjon (BØA)/Regnskap og revisjon (BREV).
Vi har ikke fått poenggrensene oppgitt på noen av EVUene og dette bør endres slik at dette også
kan inngå i program- og instituttrapportene.
Når det gjelder betalstudiene, er det «først til mølla» for alle kvalifiserte søkere (ikke C krav feks).
Vurdering:
Det er bekymringfylt at inntakskvaliteten er svært lav ved flere av HELs utdanninger.
Inntakskvaliteten er dessverre gjennomgående lav ved helseutdanningene i Pilestredet også.
Når det gjelder bachelor sykepleie, er det likevel slik at studentene våre gir oss god evaluering, selv
om inntakskvaliteten er lav. Vi har nylig gitt innspill om at søkere til sykepleieutdanningen må
dokumentere minimum 35 skolepoeng (karakterpoeng og realfagspoeng) og et gjennomsnitt på
minimum karakteren 3 i fagene matematikk og norsk på lik linje med søkere til
grunnskolelærerutdanning.
Vi ser at gjennomstrømingen er god på jordmorutdanningen (og helsesøsterutdanningen), hvilket
kan være en refleksjon av at inntakskvaliteten var høyere på bachelor sykepleie for noen år siden
(men dette kan også skyldes høyere alder og høyere indre motivasjon for å fullføre).
Vi har satt opp ekstra tiltak i matematikk (FAMA), medikamentberegning (sykepleie), men
studenter med lave poenggrenser stryker dessverre oftere selv om vi setter inn ekstra tiltak. Stryk gir
forsinket eller redusert studiepoengsproduksjon, og inntektene reduseres tilsvarende.
De to tradisjonsrike utdanningene HUSL og KOST fases nå ut etter styrevedtak i 2012. Dette har
vært et riktig grep, og vi forventer at inntakskvaliteten ved FAMA vil øke når FAMA studiet blir
mer kjent, og/eller ev overføres til SAM som følge av omorganiseringer.
SERN og MASE har høy grad av gjennomstrømning, og MASE har kommet best ut av alle
masterne ved HF når det gjelder antall fullførte masterstudenter. Dette mener vi henger sammen
med inntakskvaliteten.
MAPO har etter 3 opptak dessverre fremdeles alt for små kull. Mange søkere klarte ikke C kravet.
Denne masteren er lite robust pr i dag. Dette i motsetning til MASE. Begge HELs mastere fikk
imidlertid reduksjon i kullene høsten 2011, fordi det oppsto uklarheter rundt supperingen. Dermed
ble det færre studenter i begge masterklassene våre.
37
Planlagte tiltak: Det er mulig at HEL er oppløst som eget institutt 31/7-15, og at utdanningene
fordeles på 2 eller flere nye institutter fra 1/8-2015. Dette avgjøres av HIOA styret i desember 2014.










Tilsynssensor er nå etablert ved alle utdanningene, og disse skal være sentrale ved
revidering av programplanene slik at de fremstår som mer «lokkende» og moderne for
søkerne
Flere tiltak er tatt inn i reviderte programplane, for eksempel praksisemne for bachelor
SERN studentene, og ny egen øvingspost for jordmødre og helsesøstre, i den hensikt å øke
studentsøkningen
Dersom FAMA overføres til IØA ved SAM er det allerede foreslått konkrete tiltak for
samkjøring med emner som pr i dag tilbys fra IØA (fra og med 2015 kullet)
Oppstart av ny master i jordmorfag januar 2015 (studieplassene er omrokkert far
videreutdanningen): dette forventer vi at vil redusere tap av søkere til konkurrende
institusjoner som allerede har master i jordmorfag
Det vurderes om MAPO skal tilbys på deltid i tillegg til heltid (ved at masteroppgaven kan
tas over 2 år isteden for over 1 år fom H15. Undervisningen skal fortsatt kun tilbys på
heltid). Vi håper dette vil tiltrekke flere søkere (opptakskontoret har meldt fra om at
studenter har kontaktetr dem med spørsmål om muligheter for deltid på MAPO, samt at det
må tas et aktivt grep på MAPO med tanke på å øke robustheten)
«Åpen dag» ble innført som tiltak for 1.prioritertssøkere i mai 2013. Første året inviterte vi
alle 1. prioritetssøkere, mens vi andre året (mai 2014) kun inviterte 1.prioritetssøkere på
noen utdanninger. Alle 1. prioritertssøkere fikk imidlertid en hyggelig SMS («velkommen
til oss hilsen»)
Det er mange potenselle søkere i nærområdet, og vi markedsfører studiene vha Romerikes
blad etc i større grad enn tidligere ifm med søknadsfristene. Det blir også reklamert for
studiene våre i ulike «nasjonale» sammenhenger før søknadsfristene (nettsidene, blogger,
etc). Jeg vil spesielt fremheve at det nye studiet FAMA har vært markedsført godt i ulike
bransjetidsskrifter i den hensikt å tiltrekke søkere.
Vi ønsker i økt grad å tilby digitale lærings- og vurderingsformer for å fremstå som mer
moderne for søkerne



Andre typer tiltak:
Vi ønsker at Campus Kjeller flytter til mer sentrale lokaler i Lillestrøm da vi tror dette vil gi
oss flere søkere
38
Rammekvalitet
Hovedfunn:
Generelt mener studentene (og de tilsatte) at det er for få store rom og for liten størrelse på
auditoriene ved campus Kjeller. Studentene oppgir at det er tung luft i enkelte klasserom (spesielt i
enkelte rom i F-blokken på Kjeller) og at det i deler av året kan være kjølig i auditoriene på Kjeller.
Når det gjelder bibliotek/læringssenter så har en av de største utfordringene vært å få studentene til
å bruke biblioteket/læringssenterets tilbud (skriveverksted, etc.).
Studentmiljøet ved Kjeller er mindre aktivt enn før fusjonen, og studentene oppholder seg i liten
grad på campus om de ikke har undervisning.
Vurdering:
Vi sa ja til nye studieplasser for bachelor sykepleie fordi auditoriet i Kunnskapsbyens hus på Kjeller
angivelig skulle kunne ta 210 personer (både skriftlig og muntlig informasjon ble gitt om dette). Det
viste seg imidlertid å kun være 160 vanlige auditoriumsstoler, fordi de satte inn 50 ekstra stoler
«foran» for å kunne huse 210 personer. Da vi hadde 200 studenter der ved studiestart høsten 2013,
var det umulig for studentene å se lærret/læreren, og det ble meget dårlig luft. Det oppsto dermed en
uforutsett uheldig situasjon med blokkerte brannveier, manglende plass, etc. høsten 2013 (ref
driftsleder Odd Harald Johansen).
E101 ble sommeren 2014 utvidet til 200 sitteplasser fordi vi ellers hadde måttet si ifra oss
studieplasser på bachelor sykepleie med virkning fra høsten 2014.
For bachelor sykepleie gjelder imidlertid at vi har måttet flytte noe av undervisningen ut av lokalene
ved campus Kjeller til Romerikskirken pga plassmangel på Kjeller (3 km unna?). Selv om lokalene
i seg selv er tilfredstillende, er denne løsningen uheldig. Løsningen er lite praktisk for både
studenter og lærere, og det er for eksempel heller ikke et studentmiljø ifm Romerikskirken.
Både luftkvalitet og temperatur er kjente problemstillinger for HiOAs driftsavdeling på Kjeller.
Kollektivtilbudet til Campus Kjeller er best i «kjernetiden». Det er derfor lettere å utvide dagen i
begge ender ved campus Pilestredet (ref utfordringene med rm) - fordi i Oslo sentrum går det
busser, trikker og T-bane «hele døgnet», i motsetning til her hos oss ved Kjeller.
Skytelbussen mellom Kjeller og Pilestredet tar kun 15 passasjerer, og har et begrenset antall
avganger. Studenter ved HIOA kan mao ikke ta skyttelbussen.
Planlagte tiltak:


39








Det er ikke plass til flere sykepleiestudenter ved Kjeller (flere nye studieplasser), da
auditoriet kun tar 200 studenter. Men overbooking er det nå 200 studenter som starter hver
høst. Dersom man ønsker å øke sykepleieutdanningen ved Kjeller må det bygges et større
auditorium, eller vi må flyttes på
Bruk av Romerikskirken som undervisningslokaler kan kun være et midlertidig tiltak som
løste situasjonen ifm Kunnskapsbyens hus (ref tidligere driftsleder – nå brannvernsleder Odd Harald Johansen). Vi er kjent med at HIOA vurderer å flytte Campus Kjeller til mer
sentrale lokaler for eksempel i Lillestrøm sentrum. I så fall må behovet for større
rom/auditorier inkluderes i planleggingen dersom man ønsker å oppretteholde og ev øke
studentvolumene på vernepleie og sykepleieutdanningene på Romerike
Det er behov for å bedre luftkvaliteten i klasserom/grupperom, og å øke romtemperaturen
på kalde vinterdager
Øvingposten for sykepleie på Kjeller må ha samme standard som øvingposten i Pilstredet,
og må oppgraders
Andre typer tiltak:
Det er ønskelig å flyttes til mere sentrale lokaler i Lillestrøm i fremtiden, se ovenfor
Høsten 2014 kom det flere tilbud fra biblioteket/læringssenteret om tilrettelegging og ekstra
oppfølgning, i den hensikt å få studentene til å bli aktive brukere av
biblioteket/læringssenteret. Forhåpentligvis blir dette fine tiltaket synlig i neste års
Program- og Instituttrapporter.
Kjøkkenfasilitetene ved Kjeller må beholdes. Disse er i i tråd med en praksisnær profil, og
unikt for studietilbudet ved HIOA.
Programkvalitet
Hovedfunn:
Studentenes tilbakemeldinger varierer fra utdanning til utdanning. Vi har studier både med og uten
rammeplan/praksis, og vi har mindre fleksibilitet ifm de rammeplanstyrte utdanningene. Noen
studenttilbakemeldinger kan vi mao ikke gjennomføre, fordi rammeplanen setter begrensinger.
Bachelor sykepleie utdanningen ved HEL/Kjeller er blandt de sykepleieutdanningene i Norge som
scoorer best på Studiebarometeret, og denne sykepleieutdanningen scorer også svært godt i
Kandidatundersøkelsen. Dette i motsetning til sykepleieutdanningen ved Campus Pilstredet.
Utdanningen ved Kjeller er middels stor i nasjonal sammenheng, og med 155 studieplasser tar vi
opp 216 studenter på hvert kull (med vanlig overbooking).
For de andre utdanningene er resultatene fra Studiebarometeret mer varierte. Svarprosenten er
imidlertid noe lav og dette kan få en betydning for resulatene når utdanningene er små (bias).
Vi har ikke data på EVUs.
Vurdering:
Det er viktig at studentenes (og tilsynssensorenes) tilbakemeldinger (tilbakemeldingssløyfa) tas
hensyn til i arbeidet med å revidere programplanene så langt det lar seg gjøre.
40
Tilsynssensorordningen har fungert godt i flere år på bacelor sykepleie, men er ny for de andre
utdanningene. Tilbakemeldingene som går på ujevn arbeidmengde må det feks tas hensyn til slik at
det oppnås en mer jevn fordeling av undervisningsmengde. I hvilken grad emnene på de ulike
utdanningene henger sammen er også noe vi kontinuerlig jobber med. Vi står foran en historisk stor
aldersavgang blant lærerne og dette innebærer både muligheter og utfordringer når det gjelder
programkvalitet.
Planlagte tiltak:





Flere av utdanningene har reviderte programplaner, og en god implementering er neste steg
Fortsatt bruk av tilsynssensorer
Innføring av digital eksamen
Streame forelesninger som er egnet for dette





Fortsatt revidering og implementering
FAMA har egne forkurs til spesielt vanskelige emner
FAMA og sykepleie bruker/skal bruke studentassistenter
Planene om å slå sammen VITMED på masterene



Andre typer tiltak:
Læringskvalitet
Hovedfunn:
Generelt er studentene fornøyde med lærernes formidlings- og forklaringsevne. Imidlertid er de ikke
fullt så fornøyde med graden av skriftlige / personlige tilbakemeldinger. Studentene gir gode
tilbakemeldinger ifm praksistudiene bachelor sykepleie.
For utdanningene uten praksis er ikke alle spørsmålene relevante (for eksempel FAMA).
Vi mangler data for EVUs.
Vurdering:
Resultatene er som forventet.
Er det slik at det er noe lettere for (noen) studenter å påpeke mangler ved høyskolesystemet og
utdanningene enn å se kristisk på egen innsats og egne forkunnskaper?
Det er ikke satt av ressurer på utdanningene til å gi mer personlig tilbakemeldinger enn det som
gjøres i dag. UF tilsatte premieres for publisering og dermed styrer dette en del prioriteringer. Med
den høye andelen FoU tid de tilsatte har i dag på SERN og MASE spesielt er det ikke mulig å gi
mer personlige tilbakemeldinger. En mulig strategi vil være å undervise mindre og bruke innspart
41
tid på å gi tilbakemeldinger, men da må studentene lese mer på egen hånd. De fleste studentene som
har svart er imidlertid i hovedsak fornøyde når det gjelder læringskvalitet.
Flere av utdanningene våre er små (for eksempel SERN med 30 studieplasser), og dette reiser spm
vedr. generaliserbarhet.
Planlagte tiltak:






Implementere reviderte programplaner, og hvor studentens og tilsynssensors
tilbakemeldinger er forsøkt ivartatt (for eksempel sykepleie: gitt mere individuell
tilbakemelding kontra tilbakemelding i gruppe)
Øvingspost prioriteres høyt på studiested Kjeller i sykepleieutdanningen. Studentene er på
øvingspost alle tre studieårene og dette har vi økt de siste årene. Likevel ønsker studentene
flere dager på øvingspost
Studentene i samfunnsernæring har fått et eget praksisemne som starter opp i januar 2015.
Dette har vært etterlyst lenge av studentene slik at her har «tilbakemeldingsløyfa» fungert.
Når det gjelder evalueringen av dette emnet, er vi helt avhengige av tett tilbakemelding fra
studentene da dette er første gang at gjøres på denne måten i Norge (SERN er ikke en
rammeplanstyrt utdanning, og gir ikke autorisasjon som helsepersonell)

BA sykepleie: I tillegg til dager på øvingspost på dagtid tilbyr vi også trening på øvingspost
på kveldstid der tredjeårsstudenter veileder førsteårsstudenter (studentassistenter)
FAMA: forkurs i vanskelige emner og bruk av studentassistenter



Andre typer tiltak:
Bevisstgjøre studenter tidlig på at de har startet på høyere utdanning, og at de må ta mer
ansvar for egen læring, bla møte opp på undervisning og aktiviteter som ikke er
obligatorisk.
42
Samfunnsrelevans
2014:
Hovedfunn:
Dette er kun gjennomført for bachelor sykepleie, og ikke for bachelorutdanningene SERN og
FAMA (eller EVUs).
Det er 97 personer som har besvart kandiatundersøkelsen for bachelor sykepleie Kjeller.
Resultatene er gjennomgående svært gode for alle spørsmålene, og Kjeller scorer svært mye bedre
enn sykepleieutdanningen i Pilestredet på alle spørsmål.
Jeg fremhever dette spørsmålet: «Tenk deg at det hadde vært mulig å gjøre om igjen det valget du
foretok da du begynte på studiet. Hvor sannsynlig er det at du da ville valgt samme lærested»?
På en svarskala fra – 2 til + 2 (= svært lite sannsynlig til svært sannsynlig) scorer Kjeller 1.32 mot
Pilestredets – 0.24.
Tidligere studenter ved sykepleieutdanningen ved Kjeller oppgir mao at det er stor sannsynlighet for
at de ville valgt sykepleieutdanningen på Kjeller på nytt, mens det er lite sannsynlig at tidligere
studenter ved sykepleieutdanningen ved Pilestredet ville valgt utdanningen i Pilestredet på nytt.
Vurdering:
Vi er svært glade for at nåværende Kjeller sykepleiestudenters gode tilbakemeldinger via
Studiebarometeret og HIOAs egne undersøkelser overenstemmer med tidligere Kjeller
sykepleiestudenters tilbakemeldinger i kandidatundersøkelsen.
Dette stemmer også med vår kontinuerlige dialog med praksisfeltet, og hvor våre kandiater får god
evaluering. Selv om sykepleieutdanningen ved Kjeller er mindre enn sykepleieutdanningen ved
Pilestredet, er utdanningen ved Kjeller ikke «liten». Utdanningen ved Kjeller er en middels stor
utdanning i nasjonal sammenheng (med overbooking tar vi opp ca 200 studenter på hvert kull).
Når det gjelder saken om mulig sammenslåing av (sykepleieutdanningene ved) HEL og SP, ønsker
jeg å fremheve følgende høringsuttalelser som ble sendt inn innen fristen i august 2014: («Prosjekt
ny faglig organisering ved fakultet for helsefag»):


«Studentenes blikk»: Studentenes fakultetsråd ved Fakultet for helsefag gikk i sin
høringsuttalelse ifm med «Prosjekt ny faglig organisering ved fakultet for helsefag» imot å
slå sammen HEL (unntatt FAMA) og SP. De skriver i sin høringsuttalelse bla følgende:
«HEL og SP er meget ulike utdanninger og det er i vårt synspunkt ikke en sammenslåing
som vil gangne studentene på instituttene.» (SFR-hf ønsker støtte alternativ nr 3; SP og
HEL (med unntak av FAMA) består som i dag).
«Det eksterne blikket»: De eksterne representantene i HELs instituttråd representerer
mulige arbeidsplasser for HELs kandidater (kommunehelsetjenesten, OUS/UIO og UMB).
Deres høringsuttalelse gikk imot å slå sammen SP og HEL i sin helhet (Alternativ 1), men
43
de skriver bla at alternativ 3 (SP og HEL (med unntak av FAMA) består som i dag) kan
være en midlertidig løsning.
Er disse høringsuttalelsene relevante når det gjelder (fremtidig) kvalitet i utdanningene, inkludert
Samfunnsrelevans? Jeg lar dette spørsmålet stå åpent, da saksfremlegget ifm. styresaken som skal
opp i desember 2014 ikke foreligger enda (dvs mulige løsninger for ev ny organisering av HEL og
SP er ikke klar).
For FAMA og SERN ønsker jeg å tilføye følgende under dette punktet selv om
kandidatundersøkelse ikke er foretatt:


FAMAs samfunnsrelevans vurderes som høy, da både studiet og deler av programplanen
ble utviklet i nært samarbeid med bransjeorganisasjonene og noen av de største
arbeidsgiverne i privat- og offentlig sektor. En annen sterk indikasjon på FAMAs
samfunnsrelevans er det faktum at NHO Service har gitt HiOA 4 års finansiering av en
professor II-stilling i Facility Management. Professor II-stillingen ble besatt i august 2014.
Samfunnsernæring har høy grad av samfunnsrelevans, og er satt sammen for å svare på
politiske utfordringer. Da bachelorutdanningen ble etablert for ca 10 år siden ble det i
forkant av etableringen sendt ut en spørreundersøkelse til mange potensielle arbeidsgivere
med spørsmål om «hva de trengte». Arbeidsplassene som burde ha vært en konsekvens av
de politiske føringene og signalene om forebyggende helsearbeid de siste årene har
imildertid ikke materialisert seg i den grad vi skulle ønske; den faglige identiteten til
studentene lider under et litt udefinert arbeidsmarked.
Planlagte tiltak:




Andre typer tiltak:
budsjettramme
Dersom det her med henvises til HELs budsjettramme:

Økt inntakskvalitet ved å forbedre nettsidene, legge inn bedre søkeord på Samordna opptak,
fortsatt tilby Åpen dag for 1. prioritetssøkere i mai, samt andre markedsføringstiltak,
blogger, etc
44


Forbedret informasjon til studentene
Økt kompetanse i staben ved å annonsere etter nye tilsatte med førstestillingskompetanse
både nasjonalt og internajonalt
budsjettramme


HELs fremtid er usikker idet HEL kan være oppløst i august 2015
Undervisningstiltak – økt bruk av digitale lærings- og vurderingsformer på campus Kjeller
Dato:
10/10-14
Kari Almendingen
45
Rapport for institutt for naturvitenskaplige helsefag studieåret
2013-2014
Instituttets navn: Naturvitenskaplige helsefag (Nvh), ved inst leder Kaare Magne Nielsen
Bioingeniør (studieleder T. Tefre)
Farmasi (studieleder A. B. Walter)
Radiografi (studieleder T. Myhrer)
Tannteknikk (studieleder T. Myhrer)
Master i biomedisin (studieleder T. Tefre)
Antall emneevalueringer i programmene levert:
Bioingeniør 14
Farmasi 12
Radiografi 14
Tannteknikk 6
Master i biomedisin 7
Bioingeniør 16
Farmasi 12
Radiografi 14
Tannteknikk 11
Master i biomedisin 9
Bioingeniør skriftlig
Farmasi skriftlig
Radiografi skriftlige innleverte sluttevalueringer
og dialogmøter med studentene både underveis og
ved emneslutt
Tannteknikk Utdelte skriftlige evalueringer i
papirform
Master i biomedisin skriftlig
Bioingeniør
Farmasi muntlig
Radiografi Skriftelige midtveisevalueringer
Tannteknikk Skriftlige
underveisevalueringer.
Master i biomedisin
Bioingeniør ukjent
Farmasi alle levert
Radiografi alle levert
Tannteknikk Studiet har ikke hatt 1. årsstudenter 2013-2014 derfor samsvarer ikke totalt antall
emner i studiet med de gjennomførte evalueringene.
HiOAs evaluering av sisteårsstudenten er ikke gjennomført av tannteknikerstudentene uvisst av
hvilken grunn.
Master i biomedisin Mabio5900 ble ikke evaluert av studentene: - årsak: vanskelig å slutt evaluere
masteroppgaveåret fordi studentene «forsvinner» rett etter den individuelle eksamensdagen.
46
Ferdige mastere i biomedisin 2013-2014.
Via kommunikasjon til emneansvarlige
Det har vært en lav svarprosent både på HiOAs egne studentundersøkelser og NOKUTs
studiebarometer. Emneledere må kontinuerlig oppfordre studentene til å delta i disse
undersøkelsene fordi de er viktige i kvalitetssikringsprosessene. Instituttleder vi l ha aktivt
fokus på å bygge en god kultur for evaluering i åremålsperioden. Dette gjelder spesielt en
kultur rundt evaluering som verktøy i eget pedagogisk opplegg, og at studentene oppfatter
det å evaluere som en like naturlig del av et emne som eksamen. Det er viktig også å få
studentene til å forstå at en evaluering er noe mer enn en mulighet til å klage og få utløp for
egne frustrasjoner i en utdanningssituasjon, - det må sees på som et konstruktivt og integrert
verktøy i alt pedagogisk arbeid. En lærende institusjon og kultur er viktig å bygge over tid.
Bioingeniør
Studentene synes det er positivt med varierende læringsmetoder, og de mener de har godt utbytte av
undervisningsformene som benyttes. Engasjerte lærere trekkes frem som positivt. Studentene
opplever at det er godt samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsene og de arbeidsformer det legges
opp til i undervisningen. Det er også godt samsvar mellom teori og praksis. God veiledning og
ivaretagelse av studentene i praksis fremheves også.
Farmasi
Studentene er fornøyd med at det er varierte undervisningsformer: De synes laboratoriekursene er
gode. Det er et spesielt godt opplegg i bacheloroppgavemenet (FARMA3900). Studentene
fremhever at det er dyktige og interesserte lærere på farmasiutdanningen. De to
undervisningsformene PBL og reseptlabb får veldig gode tilbakemeldinger fra studentene.
Radiografi
Kull 11: Etter mye støy blant studentene ved omlegging av bacheloreksamen, med mer obligatorisk
veiledning, flere møter og mer styrte temaer fra sykehusmiljøene, samt fremlegg for samtlige
medstudenter og muntlig høring, ble selve bacheloreksamen en stor suksess. Studentenes evaluering
etter gjennomført eksamen var entydig positiv til både opplegg, gjennomføring og læringsutbytte.
Kull 12: Samarbeidsmidler OUS/HiOA radiografutdanningen ble benyttet til bedre gjennomføring
av stråleterapipraksisen 2013/2014. Dette opplegget har fått god evaluering både fra studenter, OUS
og ansvarlige veiledere fra utdanningen. Opplegget videreføres kommende studieår selv om det ikke
blir tilført nye økonomiske midler til dette.
Kull 13: RAD1000-HPG ble gjennomført med et opplegg i helsefaglig profesjonell kommunikasjon
med innleid veileder fra sykepleiemiljøet. På grunn av pensjonering av den ansvarlige læreren ved
sykepleieutdanningen var dette siste gang dette kurset ble kjørt. Denne kurset er nå modernisert og
47
lærere ved radiografutdanningen har tatt over ansvar og gjennomføring av dette for studieåret 20142015. RAD1100 strålefysikk er et vanskelig fag for mange, men emnet får god evaluering.
Kommende studieår 2014-2015 vil studentene ved oppstart i tillegg få tilbud om
matematikkundervisning som kan gjøre dem bedre i stand til å klare strålefysikken og
medikamentregningen som kommer senere i studieåret.
Alle studenter uavhengig av kull evaluerer ekstern praksis som noe positivt med unntak av klinisk
praksis. Her opplever de godt læringsutbytte i et relevant miljø. Studenten etterlyser likevel mer
informasjon. Dette tilrettelegges for kommende studieår med et infoskriv der det tydeliggjøres hva
studentene kan forvente av lærerne/veilederne fra skolen i praksisperioden og hvordan
refleksjonsnotater skal utformes. Refleksjon midtveis tilrettelegges så alle studenter får noen andre
studenter å reflektere sammen med selv om de er alene på et praksissted. For studenter som er alene
på et praksissted blir det tilbud om å komme til skolen for å samles i grupper med andre som er
alene/få på samme sted. Digitale historier får svak oppslutning som reflekterende metode etter
avsluttet praksis og tas ut til fordel for presentasjon/fremlegg ved hjelp av for eksempel PowerPoint. Studentene ser det som viktig å dele sine erfaringer med medstudenter. De ønsker å dele og
høre hverandres refleksjoner. Etter fremlegget kan refleksjonsnotatet forbedres og leveres inn.
Tannteknikk
Evalueringene viser at studentene er stort sett fornøyde med undervisningsopplegget, veiledningen
og læringsutbyttene. Studentene ønsker seg generelt mer praksis/ferdighetstrening og flere veiledere
tilgjengelig på lab og i ekstern praksis.
Studentene i kull 12 opplever det i tillegg som positivt at de har valgfrihet i forhold til hvilke
praktiske arbeider som kan leveres inn ut fra en arbeidsrekke til eksamen i 8A/8B.
Studentene i kull 11 ville gjerne hatt mer implantat og kombinasjonsprotetikk både teoretisk og
praktisk. For første gang ble det gjennomført ekstern praksis med 16 sammenhengende uker.
Ekstern praksis ble gjennomført i 5. semester. Studentene i kull 11 opplevde ekstern praksis som bra
og tilrettelagt i en passe lang periode.
Utdanningen tok imot to studenter fra Irland i 4 uker (januar 2014). Disse fulgte to emner – ett fra
hvert av kullene 11 og 12. Disse studentene fulgte emnet implantater og kombinasjonsprotetikk
(K11) og delemnet helkeramiske arbeider (K12). De to studentene var svært fornøyde med
opplegget og læringsutbyttet.
Master i biomedisin
Det fremheves av studentene at det er aktuelle og oppdaterte emner på programmet. Det er flinke og
interesserte interne forelesere. Det blir også gitt gode tilbakemeldinger på flinke eksterne forelesere.
Bioingeniør
Det foretas mindre endringer i flere emner som gjennomføres neste studieår (2014-2015) basert på
emneevalueringer. Bacheloroppgaveemnet (BIO3900) vil følges opp med egen ressurs til
veiledning av skriveprosess for de som har eksterne oppgaver, for på den måten å kvalitetssikre og
strømlinjeforme skriveprosessen. Opplegget for BIO3900 bør gjennomgås og sammenlignes med
farmasiutdanningens sitt, som har fått veldig gode tilbakemeldinger fra studenter og ansatte. Dette
er emneansvarlige på Bio klar over og vil se på det til neste gjennomgang.
Bruk av «multiple choice» på noen eksamener som del av eksamensoppgavesettet har vært positivt
og kan med hell benyttes i flere emner.
Det er ikke planlagt store endringer for studieåret 2015 -2016. Det er usikkerhet rundt hvordan
felles del på «helseprofesjonenes grunnlag (HPG, del av BIO1000)» skal fortsette videre. Dette har
48
vært meldt inn til fakultetet som ikke har tatt tak i det. Det er for mange studenter fra for mange
utdanninger som deltar, og det er ikke overkommelig slik opplegget er nå med tanke på å kunne gi
god kvalitet på denne undervisningen.
Fra HiOA sentralt er det innvilget midler til en ekstern evaluering av bioingeniørfagutdanningen. En
komité bestående av fire medlemmer har sagt seg villige til å utføre oppdraget. Denne komiteen vil
ha sitt første møte i august 2014. Evalueringen vil danne grunnlag for en ny programplan som
sannsynligvis vil først gjelde fra studieåret 2016-2017. I denne nye planen vil det bli gjort store
endringer for å utvikle utdanningen til å bli en mer fremtidsrettet bioingeniørfagutdanning.
Farmasi
Noen studenter ønsker ekstra timer i kjemi i første fase av studiet. Det er også forslag om å
strekke et kjemikurs over lengre tid slik at studentene får bedre tid til fordypning. Noe mer
hjelpelærere på lab og kollikvier er også ønsket. Disse forslagene vil kreve ekstra
undervisningsressurser og vil bli vurdert forløpende ved planegging av gjennomføring av
emnet neste gang.
Det er foreslått noen flere temadager i enkelte emner. Dette er det til dels tatt høyde for i de
aktuelle emnene. Noen studenter forslår flytting av evner, forslag som berører strukturen til
studieporgrammet vil vurderes konkret når det er tid til gjenomgang av hele studieplanen.
Radiografi
Kull 12: Vårsemesteret får svak evaluering på grunn av organiseringen med to praksisperioder med
all teoriundervisningen midtveis på skolen. Dette slår spesielt dårlig ut i stråleterapi. Studentene
trenger noe mer teori innen stråleterapi før de går ut i praksis. Dette tilrettelegges for kommende
studieår.
Kull 13: RAD1300 «anatomi og fysiologi» har gjennom flere år fått noe svak evaluering.
Studentene mener det mangler en rød tråd i emnet. Dette kan være en følge av mange ulike
eksterne forelesere i emnet og lite oppsummering/oppgaveløsning etterpå. Dette vil vi forbedre
ved hjelp av flere ting. Emnet utvides med en uke. Ferdighetstrening tilrettelegges bedre i forhold
til relevant forelesningstema. Hver uke dedikeres ett spesielt tema som det blir forelest i forhold
til, deretter blir det gruppeoppgaver, quiz og Kahoot benyttes, samt gruppefremlegg på
ettermiddagene etter seminardager.
Tannteknikk
Master i biomedisin
Detaljerte Pensumlister må være klart før emnene begynner.
På noen emnerapportene er det kommentarer vedrørende forelesninger (for fort, for mye etc.)
Detaljer beskrevet i emnerapporter og følges opp av faglærere og emneansvarlig for de enkelte
emnene.
Bioingeniør
Mye pensum. Det er en utfordring å begrense pensum i en utdanning hvor det er mange fag og mye
som må læres.
Farmasi
Ønske om lærebøker på norsk. Det tas ikke til følge da studentene må kunne lese engelsk og
utvalget av gode lærerbøker på norsk i de forskjellige fagene er dårlig eller ikke eksisterende.
Studentene må tidlig i studiet venne seg til engelske lærerbøker da de vil ha det gjennom hele
studiet.
49
Ønske om mer undervisning og veiledning på enkelte emner. Dette begrenses av ressurstilgang til
det enkelte emnet som igjen henger sammen med de økonomiske tildelingene til utdanningen.
Radiografi
Klinisk praksis har fått svak evaluering gjennom flere år. Som ledd i forbedringer her vil
utdanningen vurdere en omlegging med eventuelt færre uker kan være aktuelt. Dette vil bli vurdert
sammen med endringer i programplanen for 2015, men vil ikke få følger for studenter i studiet nå.
Tannteknikk
Kull 11 ønsket seg mindre teorioppgaver og mer praksis under ekstern praksisperiode på 16 uker.
Det ble også ytret ønske om å fjerne studiedagen i denne perioden. Utdanningen ønsker ikke å
etterkomme dette ønsket fordi vi mener at det å fordype seg og skrive teoretiske oppgaver med
refleksjon over praksis er en god måte å knytte teori og praksis sammen på. I tillegg
skriver/fremstiller studentene en praksisbok der de beskriver med bilder og ord egne arbeider i
praksisperioden. Også her er refleksjon en del av læringen. Ved å fjerne enhver teoretisk oppgave i
praksisperioden mener vi studentenes helhetlige læringsutbytte blir mindre.
Master i biomedisin
Det ønskes ikke samkjøring med andre utdanninger på « felles Vit.Met» i emnet MABIO4000 bla
pga forskjeller i fag, og at emnet trekker ut over lang tid. Dette er gjennomgående tilbakemelding på
evalueringer av dette emnet år etter år. Studentene ønsker eksamen før jul i emne 4000. Det blir
ikke tatt hensyn til pga felles VIT MED og annen organisering av emnene.
Fakultetet ønsker å samkjøre «felles Vit.Met» mellom flere masterutdanninger og det vil derfor ikke
tas hensyn til studentenes ønsker.
studieprogram):
Program
Bioingeniør
Farmasi
30%, 4 av 14 ansatte
Det er 8 førstestillinger av 12 heltidsstillinger totalt, dvs 67%
førstestilling.
0,2 årsverk av 4,2 årsverk totalt har førstestillingskompetanse. (ca
5%). Det er kun 1 førsteamanuensis ved tannteknikerutdanningen.
Hun jobber i 20% stilling. Det resterende undervisningspersonalet er
høgskolelektorer. I tillegg har utdanningen 2 førstekonsulenter tilsatt i
1,5 årsverk til sammen.
100%, 3,5 første amanuensis stillinger og 1 professorat
Andel er ca. 26% med førstestillinger.
Tannteknikk
Master biomedisin
Radiografi
50
Kvalitetsområder
Inntakskvalitet
Bioingeniør
47.6 77 -- 34.3 3 (2013)
49.8 124 -- 39.2 28 (2014)
Vurdering: Inntakskvaliteten var jevnt god i 2013, men er bedre i 2014. Kvaliteten er god og ingen
spesielle tiltak planlegges men det oppfordres til økt markedføring av bioingeniørutdanningen for å
fortsatt sikre godt kvalifiserte søkere studenter
Farmasi
Hovedopptak 47,5 Førstegangsvitnemål: 39,9
Vurdering: Inntakskvaliteten er jevnt god. Det må jobbes videre med markedsføring av studiet for å
sikre godt kvalifiserte søkere.
Radiografi
2013 - poengrense på 46,9 på ordinæropptaket og 34,6 for førstegangsvitnemål.
Dette gir en liten økning fra forrige året på ordinæropptaket (+1,7) og en liten nedgang fra forrige
året for de som søkte inn på førstegangsvitnemålet (-1,5). HiOAs egen studentundersøkelse viser at
radiografstudentene finner seg generelt godt til rette i studiet, 69% mener at det sosiale miljøet ved
studiet er godt, og 80% er fornøyde med sitt studievalg. 81% av studentene oppgir at det har vært
større studiebelastning enn forventet i første studieår.
Vurdering: Inntakskvaliteten for radiografstudenter er på en tilfredsstillende nivå, og ligger ganske
jevnt i forhold til forrige opptak i 2012. Studieplasser er satt til 50, men utdanningen har likevel
hvert år et overopptak på ca 20. For studieåret 2013-2014 var overopptaket på 17 (50+17=67). Ved
start av 2. studieår er studenttallet for dette kullet på 42.
Det vil ikke bli gjennomført noe store endringer for kommende opptak i 2015, med unntak av at vi
ønsker å lage en film før neste søknadsfrist som kan legges ut på nettsiden til radiografene. Det er i
tråd med medieseksjonens prioriteringer, og vil ikke belaste budsjettet for RT. Frafallet fra studiet
kan ha sammenheng med at studentenes informasjon om studiet og profesjonenen ikke er
tilstrekkelig. Nettsiden og en informasjonsfilm vil være gode grep for å gjøre studievalget enklere
for søkere til radiografstudiet og hindre frafall som følge av forventningsbrist.
Til tross for en forholdsvis god inntakskvalitet har radiografutdanningen over noen år merket at
medikamentregning og strålefysikk er tunge fag for førstårsstudentene. Det blir iverksatt tiltak med
tilrettelagt matamatikkundervisning som frivillig tilbud for å gjøre studentene bedre i stand til å
følge de matematikk-krevende emnene i første studieår.
Tannteknikk
Tannteknikerstudiet hadde ikke opptak av nye studenter i 2013.
Det planlegges likevel en rekke tiltak med hensyn på inntakskvalitet.
51

Endre opptakskravet til studiet. Tannteknikk er et lite profesjonsfag innen
helseteknologi. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er eneste institusjon som tilbyr
studiet i Norge. HiOA har som mål å utdanne 44 kandidater i tannteknikk i løpet av en treårs periode. Det tre-årige bachelorstudiet på 180 sp startet opp ved HiO i 1999 med
studieplasser/verkstedplasser for 24 studenter. På grunn av arealbegrensninger har det ikke
vært mulig å ha mer enn 2 kull ved utdanningen samtidig. Vi har derfor opptak 2 av 3 år
med 24 studenter i hvert kull. Det er ikke mulig å gjøre store overopptak på grunn av
begrensningen i verkstedplasser.
Tannteknikk er et ukjent fagområde i samfunnet. Svært få yngre mennesker vet hva yrket
går ut på. Tannteknikeren jobber på oppdrag fra tannlegen og produserer individuelt
medisinsk utstyr, tannkroner, -broer, -laminater, -innlegg, -implantater, ortodontisk
apparatur og ulike avtakbare tannproteser (tidligere kalt gebiss). Publikum som trenger
denne behandlingen oppsøker en tannlege med sitt behandlingsbehov og er kanskje ikke
klar over, på noe tidspunkt i behandlingen, at tannerstatningene som blir satt inn i
pasientens munn er framstilt av en tanntekniker.
Studiet har generell studiekompetanse pluss fordypning i enten kjemi, fysikk eller
matematikk (på mellomnivå) som inntakskriterium fra videregående skole i dag. Det er en
fordel å ha noe forkunnskap innen fysikk eller kjemi ved oppstart av studiet, men vi har så
langt ikke sett at studenter med kun matematikk som grunnlag har noen fortrinn. I løpet av
årene har utdanningen slitt med svake studenter uten nødvendig innsikt i hva studiet går ut
på og uten nødvendig kunnskapsnivå i kjemi og fysikk til tross for spesielt opptakskrav.
Studiet har av den grunn tilrettelagt med mer grunnleggende kjemi og fysikk i 1. studieår
sånn at studenter med lavinntakskvalitet (lave poeng fra videregående skole, men riktig
spesialisering) skal ha mulig het til å gjennomføre studiet.
Det er sannsynlig at mange mennesker som begynner ved tannteknikerutdanningen har sett
for seg å studere til lege, tannlege, ingeniør el og har valgt fordypning i realfag, men har
oppnådd for svake resultater fra videregående skole til å komme inn på noen av disse. For å
nyttiggjøre seg sitt realfag fra videregående søker noen av disse, mer eller mindre tilfeldig,
ved tannteknikerstudiet. Studiet har hatt rundt 70-80 førsteprioritetssøkere til studiet
gjennom de første årene, noe synkende tall for de siste opptakene. Utdanningen har prøvd ut
forskjellige måter å gi unge mulige søkere tilstrekkelig informasjon om studiet på:

Mer informasjon til potensielle studiesøkere for å få de egnede, motiverte studentene
En god og informativ nettside ved HiOA der det formidles hva faget går ut på og hva
studiet inneholder: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/HF/Bachelor/Tannteknikk
Tilbudet «student for en dag». Dette er et tilbud som går gjennom hele året og annonseres
fast på nettsiden. Interesserte ungdom kan henvende seg til utdanningen gjennom en epost
adresse og det gjøres avtale direkte med enkeltpersoner. Disse får anledning til å komme til
utdanningen en dag. De får prøve utstyr og enkle prosesser gjennom noen praktiske øvelser,
de får snakke med studenter og lærere. På denne måten ønsker vi å gi mest mulig realistisk
inntrykk av studiet og profesjonens oppgaver.
En informasjonsfilm er laget i samarbeid med medieseksjonen ved HiOA med en
avgangsstudent fra tannteknikk som «skuespiller». Studenten forteller om studiet og sin
egen opplevelse av dette og framtidsutsiktene han ser for seg etter endt studium. Filmen ble
brukt inn mot søknadsfristen i år og er linket til nettsiden vår.
52

Et informasjonsbrev ble laget og sendt ut fra HiOA, med informasjon om
tannteknikerstudiet og ortopediingeniørstudiet (to unike nasjonale tilbud som kun tilbys av
HiOA). Brevet ble distribuert via epost til alle landets videregående skolers rådgivere.
Tannteknikerutdanningen inviterer alle førsteprioritetssøkere til informasjonsdag ved
utdanningen for å gjøre dem bedre i stand til å ta det endelige valget av prioritering før 1.
juli. Dette gjøres for å gjøre søkere mer kjent med studiet så de kan bli enda mer motivert til
å studere tannteknikk, samt å hindre at ungdom som ikke har riktig motivasjon opptar en
studieplass som siden blir vanskelig å fylle om de slutter midt i semesteret. Opplegget
denne dagen foregår omtrent som «student for en dag». I tillegg gjennomføres et individuelt
intervju/samtale med søkerne der lærerne forsøker å kartlegge søkernes motivasjon for
studiet og deres forventninger, samt at søkerne får stille spørsmål om studiet og muligheter
for arbeid etter endt studium ol.
Gjennomføre en frafallsundersøkelse: Et frafallsprosjekt ble igangsatt før opptaket i
2011. Hensikten er å avdekke grunner til at studenter fullfører eller slutter ved studiet.
Prosjektet avsluttes i 2015. Foreløpig kan vi ikke se at god informasjon før studiestart
nødvendigvis fører til bedre gjennomstrømning. Derimot mener vi at svak inntakskvalitet
har en betydning for frafall. Svake resultater fra videregående skole gir også svake studenter
til utdanningen.
Tannteknikerutdanningen rekrutterer også en del studenter med dårlige norskkunnskaper.
Disse sliter med å gjennomføre studiet. Når de har svake norskkunnskaper får de problemer
med å forstå selve faget tannteknikk og de sliter med å skrive akademisk godt. Dette skaper
store utfordringer for studentene selv, men også for lærerstaben ved
tannteknikerutdanningen. Utdanningen bruker betydelige ressurser på disse studentene. De
trenger ekstra veiledning, de konter gjentatte ganger og får dårlig progresjon i studiet. Når
kravene øker utover i studiet faller flere fra. Gode norskkunnskaper burde være et krav ved
alle studier der det benyttes norsk som undervisningsspråk. Dette er vel så viktig som
grunnleggende kunnskaper innen kjemi og fysikk.
For et lite og svært spesielt profesjonsfag er det viktig å få de riktige studentene inn. I denne
sammenheng handler det om studenter med tilfredsstillende norskkunnskaper til å forstå
den akademiske konteksten og tilegne seg et fagspråk. Det handler om studenter med en
kreativ sans som evner å se farger og har sans for design og form. Dette vil hjelpe dem til å
gjenskape funksjonelle og estetiske tannerstatninger. I tillegg bør de evne å tilegne seg gode
kunnskaper innen dentale materialer og deres egenskaper. Denne kunnskapen er viktig for å
kunne velge riktig behandling/materialer og benytte riktige prosedyrer.
Framstillingsprosessen og designet skal sikre at tannerstatningen har gjennomgått fysiske
og kjemiske prosesser som gir sterke, estetiske og funksjonelle produkter tilpasset den
enkelte pasient. Med den studentmassen tannteknikerutdanningen rekruttere i dag klarer vi
ikke å uteksaminere tilstrekkelig antall kandidater. Frafallet er for høyt. Som eksempel kan
nevnes at om 6 studenter slutter ved utdanningen av ulike grunner så utgjør det 25% frafall
til tross for at 6 studenter i seg selv er et lavt antall som har valgt feil studium.
Samfunnsbehovet for tannteknikere og deres tjenester antas å være stabilt eller kanskje noe
økende fremover. Antallet på ønskede kandidater ser ut til å være riktig med ca. 44 i løpet
av en treårsperiode. De siste tre årene (2012 og 2014) har utdanningen kun uteksaminert 31
kandidater.
53
KD har åpnet for muligheten til å prøve ut nye inntakskriterier. Tannteknikerutdanningen
ønsker å rekruttere fra et bredere lag av ungdom. Studiet har også et nasjonalt ansvar som
eneste utdanningsinstitusjon med dette studiet i porteføljen. Utdanningen ber om å få endret
inntakskravet til generell studiekompetanse fra videregående skole. Vi håper på denne
måten å få et høyere generelt snitt på inntakspoeng/bedre grunnlag fra videregående skole
til våre 24 studieplasser. Utdanningen ber også om å få anledning til å gjennomføre
intervjuer med søkere før endelig opptak skjer, og at studenter velges ut delvis på bakgrunn
av poeng fra videregående skole, og delvis på bakgrunn av dette intervjuet. I Sverige har
opptak til bachelorstudiet i tannteknikk foregått på denne måten gjennom mange år. Der har
utdanningene fått anledning til å velge ut halvparten av studentene på denne måten, mens de
resterende kommer inn på bakgrunn av poeng fra generell studiekompetanse alene.
Erfaringene fra Sverige viser at de studentene som kom inn på bakgrunn av intervjuer hadde
høyere gjennomføringsprosent enn de som kom inn på poeng alene.
For å kompensere for manglende kjemi /fysikk-grunnlag vil utdanningen tilrettelegge med
enten forkurs, ettermiddagskurs og/eller mer undervisning innen generell kjemi og fysikk
som del av studiet i normal undervisningstid på dagtid gjennom det første studieåret.
Master i biomedisin
Primærsøkere
89
66
105
Tilbud opptak
20
13
20
Akseptert tilbud
20
13
14
Møtt
17
12
13
(2012)
(2013)
Enkeltemner i 2013
Bare studenter med vektet snitt C / 2.7 eller bedre fra Bachelor grad kommer inn på programmet.
Alle kvalifiserter søkere får tilbud. Unntaksvis får studenter tilbud om plass med dårligere
karaktersnitt etter en totalvurdering i fakultetets opptakskomite for masterprogrammnene. Mange av
primærsøkerne er ikke kvalifisert. De som søker opptak rett fra bachelorgrad har ikke karaktersnittet
på sin utdanning ferdig før i juni/juli og kan derfor ikke får opptak før året etter.
Vurdering: Koordinator vurderer at C krav er nødvendig og bra for studiet. Det sikrer at studentene
har forutsetninger for å klare et krevende studium, men også de som har kommet inn etter særskilt
vurdeing har klart seg bra pga høy motivasjon og lang erfaring fra yrkeslivet.
Antall primær søkere har gått ned i 2013 sammenlignet med 2012. Det kan ha sammenheng med at
søknadfristen ble flyttet fra 15 april til 1. mars.
Planlagte tiltak:

Arbeide for å endre søknadsfrist fra 1. mars tilbake til 15 april
Endre søknadsfrist fra 1. mars til 15 april. HIOA ønsker en felles søknadfrist for
masterutdanningene som legges før hovedopptak på bachelor pga arbeidbelastning på
opptakskontoret - selv om dette ikke er til beste for rekruttering til masterutdanningene. Master i
biomedisin konkurerer med masterutdanninger ved andre institusjoner som har andre opptaksfrister
(både i april og juni )
Markedføring er veldig viktig. Det finnes en egen plan for dette som bør revurderes og brukes.
Også via Facebook/ biomedisin.
54
Vi ønsker også å åpne for opptak i enkeltemner på masternivå uten et C snitt-krav (slik det vil være
for opptak til masterstdiet.
Rammekvalitet
Bioingeniør
Studentene uttrykker behov for bedre rom for fellesemne helsprofesjonensgrunnlag BIO1000
Nødvendig med store aud i P32 plus lille med streaming. 450-500 studenter samtidig.
Ønsker gymsalene 1,2,3 i P50-P52 til posterpresentasjoner.
Uønsket undervisningsrom i BIO1200: påse at G331 i mint mulig grad benyttes som
forelesningsrom 1 semester.
Vurdering: Utfordringer med undervisningsrom. Selv om det er ønskelig å gjøre noe med disse
spesielle romønskene, klarer vi ikke å ta hensyn til dette pga knapphet på rom.
Planlagte tiltak: ingen
Farmasi
I særlig ett emne er det vanskelig å undervise på grunn av støy fra gymsal i etasjen over der
fysioterapiutdanningen har undervisning og trening. Tiltak: Dette kan ev løses ved at gymsalen
bookes samtidig med undervisningsrom/grupperom til forelesning på farmasi.
Støyisolering av gymsal har vært spilt inn flere ganger og vist seg vanskelig å gjennomføre. Vi ber
studieadministrasjonen om videre hjelp til å vurdere på nytt om gymsalen kan bedre støyisoleres
(gulvstøy.- eventuelt oppbyggging av gulv). Ved endret bruk av bygningsmasse når riksrevisjonen
flytter bør lokalisering av gymsal være en del av planleggingsprosessen.
I noen av kursene ønsker studentene seg mer grupperom.
I ett emne er det foreslått å tilrettelegge emnet bare for instituttet, per i dag gis kurset for flere
programmer på HF. Det har vært problemer med at det er veldig mange studenter, som gjør at
studenter ikke får plass, noen må sitte i trappen, og det blir lang avstand mellom foreleser og
student.
Planlagte tiltak: tilgjengelige rom vurderes av emneleder og studieadm.
Radiografi
Hovedfunn:
I HiOAs studentundersøkelse av sisteårsstudenten viser resultatene at radiografstudentene mener å
ha dårlig tilrettelagte undervisningsrom. 71% av studentene i sisteåret hevder at det er dårlig luft i
undervisningerommene til tross for at det er god plass til alle studentene i rommene.
Radiografstudentene hevder også at det er mangel på grupperom (31%), samt mangel på ledige
stoler og bord som egner seg for gruppearbeid (38%).
Vurdering:
55
Til tross for at utdanningen ved gjentatte anledninger har klaget til drift pga dårlig luft i
undervisningsrommet som utdanningen har fått tildelt (L120 i P50), så har det ikke skjedd noen
positiv endring på luftkvaliteten i rommet. Rommet har ingen vinduer ut til frisk luft, men er
plassert i et atrium. Dette kan være noe av årsaken til problemet. Utdanningen ser det som en fordel
å ha et mer eller mindre fast undervisningsrom, men når luftkvaliteten er så dårlig så skaper det
vanskelige forhold for studentenes læring og konsentrasjon. Dette må HiOA ta på alvor og tekniske
utbedringer foretas.
Enten må radiografutdanningen få tilbud om et annet fast undervisningrom med bedre luftkvalitet,
eller så bør rom L120 i P50 være et rom der flere studentgrupper fra ulike studier kommer inn så
ikke belastningen med dårlig luft kun går ut over radiografstudentene.
Planlagte tiltak:
 Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå:
Oppgradering av luftkvaliteten på undervisningsrom L120. Inst leder og emneleder tar
kontakt med driftsavdelingen.
Tannteknikk
Gjennom studiebarometerets evaluering ser vi at tannteknikerstudentene opplever at de har et godt
læringsmiljø (3,4) og at deres forventninger til studiet innfris (3,4). Helhetsvurderingen av studiet
får verdien 3,8.
Vurdering:
Ingen av evalueringene som utdanningen har gjennomført selv eller studiebarometeret indikerer at
rom, luft, lys ikke er tilfredsstillende. Studentene er godt fornøyde med læringssenteret (4,0) og
administrative tjenester.Studentene er fornøyde med informasjon som blir gitt for mulighetene for
utenlandsopphold og informasjon rundt ekstern praksis.
Planlagte tiltak: ingen.
Tidligere gjennomførte tiltak for bedret studiekvalitet i 2013-2014:
Lyskvaliteten ved undervisningslaboratoriene har over tid tapt seg og selv om ikke studentene har
klaget på lysforholdene har utdanningen gjennomført målinger av kvaliteten på lyset i lokalene. Det
ble innkjøpt og montert nye lysflåter i alle laboratorierom der studentene har egne arbeidsplasser før
studiestart 2014. Dette har ført til meget gode arbeidsforhold for studentene nå.
Master i biomedisin
Hovedfunn:
Tilbakemelding på at IKT: MABIO4600 datalabben må virke, bakgrunn for klage er at det er
innstallert nye maskiner som ikke hadde funskjonell ny programvare.
Vurdering: Strakstiltak.
Planlagte tiltak:
BIT-It tjenesten oppdaterer maskiner som ikke fungerer.
Programvare som SPSS må finnes på datalab, dette har en kostnad. Programansvarlig tar kontakt
med IT tjenesten for å avklare muligheten for installering av SPSS på et større antall maskiner.
56
Programkvalitet
Bioingeniør
emneevalueringer. Bacheloroppgaveemnet (BIO3900) vil følges opp med egen ressurs til
veiledning av skriveprosess for de som har eksterne oppgaver, for på den måten å kvalitessikre og
strømlinjeforme skriveprosessen. Opplegget for BIO3900 bør gjennomgås og sammenlignes med
farmasiutdanningens sitt, som har fått veldig gode tilbakemeldinger fra studenter og ansatte. Dette
er emneansvarlige på Bio klar over og vil se på konkrete emneforbedringer ved neste gjennomgang.
Bruk av «multiple choice» på noen eksamener som del av eksamensoppgavesettet har vært positivt
og kan med hell benyttes i flere emner.
Det er heller ikke planlagt store endringer i programmet for studieåret 2015-2016. Det er usikkerhet
rundt hvordan felles del på «helseprofesjonenes grunnlag (HPG, del av BIO1000)» skal fortsette
videre. Dette har vært meldt inn til fakultetet. Det oppleves av studentene som at det er for mange
studenter fra for mange utdanninger som deltar, og det er utfordrende slik opplegget er nå med
tanke på å kunne gi god kvalitet på denne undervisningen. Det er et ønske om endring på BIO1300
som må vurderes videre av studieadministrasjonen i samråd med programansvarlige.
Vurdering:
Fra HiOA sentralt er det innvilget midler til en ekstern evaluering av bioingeniørfagutdanningen. En
komitee bestående av fire medlemmer har sagt seg villige til å utføre oppdraget. Denne komiteen vil
ha sitt første møte i august 2014. Evalueringen vil danne grunnlag for en ny programplan som
sannsynligvis vil først gjelde fra studieåret 2016-2017. I denne nye planen vil det bli gjort store
endringer for å utvikle utdanningen til å bli en mer fremtidsrettet bioingeniørfagutdanning. Vi
ønsker derfor ikke å gjøre større grep i dagens studie, men unntak av praktiske tiltak som er
nødvendige i forhold til studentenes konkrete tilbakemeldinger.
Studiebarometeret indikerer at 9 av 50 studenter ikke mener eksamensformene har gitt god
anledning til å vise hva de har lært. Det er vanskelig å identifisere hvilke eksamnener dette gjelder.
Vi tar tallet til etterretning og informerer på lærermøyte om dette. Bio studiet er under revidering,
og fokus på relevante eksamensformer vil bli en del av den nye studieplanen.
Farmasi
årets emneevalueringer. Det er ikke planlagt store endringer for studieåret 2015 -2016. Det er
usikkerhet rundt hvordan felles del av «helseprofesjonenes grunnlag (HPG, del av FARMA1000)»
skal fortsette videre. Dette har vært meldt inn til fakultetet. En mulighet er å avholde FARMA1000
for alle studentene på Institutt for naturvitenskapelige helsefag. Studenter fra andre institutt må da
gjennomføre et tilsvarende kurs gitt av andre.
Det avventes respons fra kunnskapsdepartementet på brev fra profesjonsrådet sendt i mai 2014 i
forhold til «revisjon av farmasiutdanningene i Norge (3 + 2) ». Brevet omhandler finansiering og
opptakskrav til studiet. Når respons kommer og 3 + 2 prosessen er avklart, vil det arbeides med
programplanendringer i forhold til profesjonsrådets vedtak på læringsutbytter for bachelor i farmasi.
Endringene vil tidligst kunne implementeres studieåret 2016 – 2017.
Allerede gjennomført tiltak fra Juli 2014: Det er ansatt dedikert studieleder for farmasiprogrammet.
Tilsynssensor for hele programmet er ansatt fra studieåret 2015-2016. Tilsynssensor skal: 1) se på
sammenhengen mellom eksamensform, læringsutbyttebeskrivelser, arbeidsformer, obligatorisk krav
og pensum og 2) kvalitetssikre eksamensoppgaver og vurderingskriterier. Merknader fra
tilsynssenor vil føre til endringer i programplaner og emnegjennomførelser.
57
Det er ikke planlagt store endringer for studieåret 2015-201. Det er ønskelig at farmasiutdanningen
styrkes med en halv faglig stilling (også i budsjett), men utfordringen her er at denne mangelen
fordeler seg på forskjellige fagfelt, som for eksempel cellebiologi/biokjemi (FARMA1300),
galenisk farmasi (for eksempel i FARMA1400) og noe i farmakologi spesielt da innen tema droger
og naturstoffer (FARMA2200). Ansettelse i kombinerte stillinger, eventuelt 20 % stillinger, kan gi
mulighet for å dekke opp undervisning i de fagfelt som det mangler lærere. Det vil også være et økt
behov for å kunne bidra med mer farmasifaglig undervisning på sykepleierutdanningene. Her er det
allerede initiert undervisningssamarbeide for studieåret 2014-2015. Det er også flere muligheter for
samarbeide på bachelor i paramedics spesielt i et eget farmakologiemne der. Dette kan gi grunnlag
for mer robuste fagmiljøer på farmasiutdanningen og ansettelse av mer personale. Per i dag er det
ingen kombinerte/20 % stillinger på farmasi.
Radiografi
Studiebarometeret viser at radiografstudentene mener de har liten påvirkning på eget studium (1,8),
De er fornøyde med sitt studievalg, studieinnsatsen er på 34,8 timers arbeid med studiet pr uke.
Dette mener de er for stor studiebelastning. Studiet anses som relevant for arbeidslivet.
I HiOAs egen evaluering viser resultatene at 42 % av studentene mener de har hatt god anledning til
å evaluere emner og fag i studiet.
Undervisnings- og arbeidsformene er varierte, men studentene ønsker seg generelt mer praksis og
mindre teori/skriftlige arbeider. Evaluering av undervisning og veiledning scorer under
gjennomsnittet (2,4).
I HiOAs studentvurdering av sisteårsstudenten ser vi noe av det samme; kun 29% mener at alle
emner i studiet er relevant, kun 8% er fornøyde med fordelingen mellom fag/emner og samlet
undervisningsmengde.
Både studiebarometeret og HiOAs egne studentundersøkelser sier likevel at læringsutbyttet er godt,
og eksamen gir dem mulighet til å få vise hva de kan og gir mulighet for refleksjon og utdypning.
Lav score på studiebarometeret mhp om alle deler av studiet har vært viktig og nyttig for
utdanningen kan skyldes at studentene ikke ser den umiddelbare nytten av klinisk praksis.
Studieleder informerer ansvarlige for emne om å tydligjøre viktigheten av klinisk praksis.
Praksisperioden settes ned fra 6 til 4 uker.
Vurdering:
Radiografstudiet fremstår gjennom evalueringen som krevende, og studentene legger ned mye
arbeid i studiet. De opplever det som relevant for arbeidsmarkedet og læringsutbyttet er godt. Dette
er positive elementer som utdanningen må ta til etteretning.
79% av studentene fra 3. år som svarte på HiOas evalering er enige i at de ved å delta i evalueringer
bidrar til god kvalitet på sitt studium. Til tross for dette mener studentene som har svart i
Studiebarometeret at de har ganske liten innflytelse på eget studium. Utdanningen gjennomfører
regelmessige referansegruppemøter med et utvalg studenter der evalueringer for emner og fag er
diskusjonstemaer. Det gjennomføres emneevalueringer for hvert emne gjennom studieåret, enten
som skriftlige undersøkelser, eller Fronterevalueringer og avsluttede emner diskuteres som nevnt
med tillitsvalgte og andre utvalgte studenter i referansegruppemøtene. Den læreren som har
emneansvaret skriver emneevalueringen og gjennomgår den med tillitsvalgte student som signere
sammen med emneansvarlig lærer. Referansegruppemøtene åpner for at studentene kan komme med
forslag til forbedringer i studiet og lærerkollegiet tar dette med til vurdering i evalueringen av
studieåret, der det er relevant å diskutere eventuelle foraadringer av programplanen.
Planlagte tiltak:
Til tross for at studentene ønsker generelt mer praksis og mindre teori, så er det ikke grunn til å
gjøre store endringer i programplanen. Teoretisk kunnskap skal og må læres på skolen og denne
kunnskapen er nyttig for dem når de skal begynne sin yrkeshverdag etter endt studium.
58
For kommende studieår gjøres kun små endringer i programplanen fordi den ble totalt
omgjort/forbedret for 2 år siden. Vi ønsker å kjøre igjennom to til tre kull studenter før vi eventuet
gjør større endringer igjen. Det er viktig også å få kontinuitet i gjennomføring av programmet.
Tilsynssensor ble bedt om å vurdere emnet RAD1300 «Konvensjonell radiografi» spesielt.
Undervisningsplan og eksamen ble vurdert. Tilsynssensor har ingen forslag om store endringer,
mener at utdanningen har en tilfredsstillende emnegjennomføring og en eksamen med vurdering
som er i tråd med rammeplan. Tilsynssensor kommenterer likevel at det kan være at studentene får
for lite tid til å modnes i faget. Hun foreslår å eventuelt slå sammen RAD1300 og RAD1400.
Kommende studieår blir likevel ikke denne anbefalingen gjennomført, men vi vil senere denne
høsten gå nærmere inn på, og vurdere konsekvenser ved å gjøre en slik sammenslåing. Dette vil
medføre en svært stor eksamen i stedet for to mindre som i dag. En sammenslåing vil medføre et
stort studiepoengsomfang i dette emnet/eksamenen. Det er kanskje lite ønskelig i første studieår.
Tannteknikk
Hovedfunn og vurdering:
Utdanningen får god tilbakemelding gjennom studiebarometeret i at studiet består av emner som
henger godt sammen (3,6) og at det er faglig krevende (4,0). Studentene opplever at eksamene
gjenspeiler gjennomgått lærestoff og sentrale deler av emnene (4,0) og at eksamen krever faglig
forståelse og resonnement (4,2).
Tannteknikerutdanningen har dessverre ikke tilsynssensor på plass enda, dette skyldes blant annet at
det er et lite fagmiljø i Norge med førstestillingskompetanse. Det er gjennomført evalueringer av
alle emner for tannteknikerstudiet dette studieåret for kullene i 2. og 3. studieår.
Gjennomførte tiltak: På bakgrunn av tidligere studentevalueringer av emnet kjemi og dentale
materialer og vurderinger gjort av undervisningspersonalet ved utdanningen har programplanen for
BA tannteknikk blitt revidert og endret før oppstart studieåret 2014/2015. Den største endringen er
at studiet nå har samlet kjemi og dentale materialer til ett emne som kjøres samlet våren i 2.
semester. Dette gjøres for at studentene skal ha noe mer kunnskap om tannteknikk før de starter opp
med kjemi. Kjemiundervisningen blir forsøkt gjort enda mer relevant og overførbar til tannteknikk
enn tidligere. Eksempler fra tannteknikk gjøres tydeligere og overføringsverdien fra generell kjemi
til dentale materialer tydeliggjøres. Eksamen følger umiddelbart etter gjennomført undervisning.
Tidligere har undervisning i kjemi foregått senhøsten og eksamen har vært i mars. Ved denne
omleggingen forsøker vi å samle emnet bedre, så studentene skal få en bedre prosess mot eksamen.
Omlegging til flere emner/eksamener med karakterskala A-F er også en forandring som vi tror kan
gi studentene et ønske om å yte mer inn i de forskjellige emnene. Dessuten vil det gi studentene en
bedre oversikt over eget studiearbeid og læringsprosess, samt en enklere inngang til en eventuell
master etter fullført bachelor studium.
Budsjettet for kommende år må bli noe strammere enn foregående pr på grunn av frafallet og lav
studiepoengsproduksjon. Det blir ikke satt inn vikar for Trude Myhrer som er tilsatt som studieleder
fom 1.9.2014. Stillingen blir tidligst utlyst senhøsten 2014 for eventuell oppstart av ny tilsatt i
stillingen ca. 1. mars 2015. Det er håp om å få en førsteamanuensis i stillingen til våren. Vakansen
kan medføre at vi blir nødt til å øke timelærerbudsjettet noe kommende budsjettår.
Det blir ikke åpnet for kveldslab/selvstudium kommende år på grunn av dårlige erfaringer med
hensyn til oppmøte forrige studieår. Det blir heller ikke aktuelt å ansette studentassistenter
kommende studieår.
Andre typer tiltak:
59
Det er bekymringsfullt at det er stort frafall fra studiet. For å få større tilfang av studenter med
interesse for dette smale fagområdet vil det være ønskelig å oppheve inntakskravet om realfaglig
fordypning fra videregående, og heller legge inn tilbud om forkurs i kjemi/fysikk for nye studenter
ved oppstart.
Tannteknikerutdanningen har normalt mange studenter med annen bakgrunn enn norsk. Lærere og
instruktører må være oppmerksomme på språket som benyttes på laboratoriedager og ikke tillate at
det snakkes noe annet språk enn norsk mellom studentene i undervisningstimer og på laboratoriet.
Retningslinjer for hodeplagg må utarbeides fra fakultetet da dette har betydning for praktisk
gjennomføring av noen emner.
I kull 12 er det noen kulturelle forskjeller som gir seg utslag i lite samhold, og en del uenighet
oppstår stadig mellom studenter i kullet. Mange har barn og familie og er lite engasjert i
studiemiljøet. Frafallet har vært ekstra stort i dette kullet som for inngangen til 2014/15 og 3. år
består av 12 studenter.
Grad av internasjonalisering av de ulike bachelorprogrammene. Dette er alle profesjonsstudier som
fortrinnsvis undervises på norsk med tanke på arbeid i norsk helsevesen. Det er for alle studier
mulighet for utenlandsopphold etter individuelt initiativ. Det arrangeres også internasjonal dag og
andre informasjonsaktiviteter om muligheter for å ta deler av studiet i utlandet. Vi anser det mest
relevant å ta bacheloroppgave i utlandet, eventuelt tilby bachelor oppgave ved HIOA for
utlendinger.
Radiografi tilbyr også studenter deltagelse på 3en 3 ukers summer school etter individuell søknad.
Tannteknikk har avtale med Griffith University i Australia, og Trinity College Dublin.
Master i biomedisin
Det fremheves av studentene at det er aktuelle og oppdaterte emner på programmet. Det er flinke og
interesserte forelesere. Det blir også gitt gode tilbakemeldinger på flinke eksterne forelesere.
Eksterne veildere og sensorer er fornøyd med kvaliteten på studentene.
Grad av internasjonalisering: To studenter var på utveksling i studieåret 2013:
1 . Salford, UK : Developing and assessing a breast phantom for testing a fully automated
density software. University of Salford Department of Health Science / Master in Biomedicine
Oslo and Akershus University College of Applied Sciences Faculty of Health Sciences
Supervisors: Peter Hogg and Solveig Hofvind
2. Dresden, Tyskland; Technische Universitat Dresden. Erasmustipend
A Cortical thickness analysis and Voxel Based Morphometric study in patients with Burning Mouth
Syndrome. Universitätsklinikum Carl Gustav Carus, Klinik und poliklinik für Hals-, Nasen-und
Ohrenheilkunde, taste and smell clinic, Dresden and Oslo and Akershus University College of
Applied Sciences. Supervisors: Associate Professor Preet Bano Singh & Prof. Thomas Hummel
Vurdering:
Disse utvekslingen resulterte i to gode masteroppgaver. Resultatene publiseres og
forskningsamarbeid mellom HIOA og de to utenlandske institusjoner fortsetter.
Etter søknad er det bevilget kr. 180 000 fra internasjonalt kontor, HIOA, til videreføring av
intrnasjonaliseringsarbeidet på Master i Biomedisin. Med bakgrunn av forskningsamarbeidet med
Dresden skal noen av disse midlene skal brukes til et internajonalt møte 7. november 2014 på
HIOA; Oslo Smell and Taste Symposium, Clinical Applications and Perspectives.
60
Planlagte tiltak: Tydeligjøre mulighetene for å ta masteroppgaven i utlandet
Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Arbeide gjevnlig for
å sikre midler til læreutveksling.
Andre typer tiltak: Besøke andre masterutdanning i utlandet for å opprette flere muligheter for
utveksling, f eks universitet i Malmø der det finnes en masterutdanning i molekylær patologi .
Læringskvalitet
Bioingeniør
Studentene synes det er positivt med varierende læringsmetoder, og de mener de har godt utbytte av
undervisningsformene som benyttes. Engasjerte lærere trekkes frem som positivt. Studentene
opplever at det er godt samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsene og de arbeidsformer det legges
opp til i undervisningen. Det er også godt samsvar mellom teori og praksis. God veiledning og
ivaretagelse av studentene i praksis fremheves også.
Ingen spesielle tiltak planlagt. Studiet er i ferd med å bli revidert.
Farmasi
Analyse: Under dette punktet ligger skår rundt «passe» på de fleste spørsmål, slik at det er vanskelig
å gi noen konklusjon her annet enn at det oppleves som om det er samsvar mellom
læringsutbyttebeskrivelsene, arbeidsformer og vurderingsformer i emner og program som helhet.
Studentene har rimelig god kjennskap til forsknings-og utviklingsarbeide ved utdanningen.
L1: Praksis oppleves som lærerikt til svært lærerikt og studentene var godt forberedt til
praksisperioden.
L2: Under dette punktet ligger skår rundt «passe» på de fleste spørsmål, slik at det er vanskelig å gi
noen konklusjon her annet enn at det oppleves som at det benyttes varierte undervisningsformer i
den organiserte undervisningen, og om det tilrettelegges for læringssituasjoner der studentene selv
er aktive .
L4: Lite studentutveksling på farmasiutdanningen og lite bruk av utenlandske gjesteforelesere.
Planlagte tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Det er ønske om flere
hjelpelærere på lab og kollokvier. Dette må vurderes for neste år i henhold til rim på budsjettet
Andre typer tiltak: Ulike praktiske tiltak i noen emner:
Studentene får detaljerte timeplaner med tydelige læringsmål beskrevet. Viktig også at prosesser
rundt emneevaluering presenteres tydlig til studenter, og at de informeres om hvordan tidligere
emneevalueringer har ført til forbedringer.
Flere temadager
Mer tid til gjennomgang av oppgaver
Gir ut flere eksamensoppgaver
Radiografi
61
HiOAs egen studentundersøkelse viser at 3- års radiografstudentene opplever god sammenheng
mellom vurderingsformene og læringsutbyttene. Det er tilfredsstillende evalueringer for
arbeidsformene. Resultatene viser en liten tendens til at studentene er mest tilfredse med ekstern
praksis og ferdighetstrening, og at forelesninger og pensumlesning oppleves som litt for mye.
Et flertall av studentene som har evaluert (HiOA) har krysset av for at det er minst ett emne som
kunne vært mindre til fordel et annet viktigere emne.
Ekstern praksis og intern ferdighetstrening får gjennomgående gode tilbakemeldinger. De ser
sammenheng mellom læringutbyttene og praksis som læringsarena og var godt forberedte til
praksisperiodene. Studentene opplever at det benyttes verierte undervisningsformer.
Flere av sisteårsstudentene har vært med i
Førsteårsstudentene ved HiOAs evaluering hevder å være godt forberedt til all undervisning (81%),
møter presis til undervisningen (100%) og bidrar i gruppearbeid med andre studenter (94%). Kun
31% av studentene som valgte å svare på evalueringen er fornøyde med læreres formidlingsevne, og
50% er enige i at lærere er flinke til å forklare begreper og teorier så studentene forstår dem. 64%
mener å få konstuktiv og god tilbakemelding på skriftlige arbeider.
Det sosiale miljøet er godt og studentene i første året er fonøyde med hvordan de er blitt tatt imot og
studiet de har valgt. Informasjonen som blir gitt om pensum, undervisning og eksamener kunne
vært bedre. Kun 38% ser informasjonen som blir gitt som tilstrekkelig og god.
Studiebarometeret NOKUT viser at radiografstudentene ved HiOA er ganske fornøyde med sitt
studieprogram. Det som scorer høyest er at studiet er faglig krevende med krav om god forståelse
og gode resonnement i eksamensoppgavene. Studentene ser på studiet som yrkesfaglig relevant og
at de kan få benyttet kunnskapen også innen andre områder. Studiet krever både samarbeidsemne og
selvstendighet.
Vurdering: Klinisk praksis kommer dårlig ut ved emneevalueringer hvert år og mange studenter
hevder at denne praksisperioden burde vært kortere. Den oppleves av mange som mindre relevant
enn andre emner i radiografstudiet.
Utdanningen har gjennomføre evalueringer av alle emner og har innhentet sensorrapporter for de
fleste. Sensorrapportene vitener om at eksamener gitt ved radiografutdanningen er relevante i
forhold til læringsutbyttene og dekker disse godt. Eksamene er ansett for å være godt tilrettelagt så
studentene får mulighet til å vise sine kunnskaper.
Informasjonen som blir gitt fra undervisningspersonalet til studentene er for dårlig og er for lite
konkret. Undervisningsstaben må bli flinkere til å formidle sitt fagstoff.
Planlagte tiltak:
Emneledere sammen med studieleder og instituttelder gjennomgår før vært semester behovet for at
informasjon til studentene må komme til riktig tid, være konkret og korrekt.
Formidling av fagstoff må kvalitetssikres gjennom gode evalueringsprosesser.
Tannteknikk
Studentene viser gjennom utdanningens egen evaluering at de stort sett er fornøyde med studiet, det
faglige innholdet og organiseringen. Ekstern praksis oppleves som udelt positivt og gir stort
læringsutbytte. Studentene i 3. studieår som har vært i praksis ønsker tydeligere maler for
62
prosessbok og flere kasus medbrakt fra skolen som de kan benytte for egentrening mens de er i
praksis.
Studentene i 2. studieår hevder gjennom studiebarometeret at de arbeider med studiet
gjennomsnittlig 17,3 timer pr uke. Faglærere gjør en tilfredsstillende jobb med å gjøre
undervisningen engasjerende (3,3) og evner å gjøre vanskelig stoff forståeleig (3,0). Studentene er
svært fornøyde med kvaliteten på tilbakemeldinger på eget arbeid (3,8) og den individuelle
oppfølgingen de får (4,2).
Studenter opplevde at oppgaver som kunne velges til innlevering ved eksamen var ulike i omfang
og krav til ferdighet. Det bør være mer likhet i omfang på de oppgavene studentene kan velge å
levere inn til eksamen. I dag oppleves en del oppgaver for ulike i omfang til at de skal få lik vekting
ved vurderingen.
Vurdering: Evalueringen viser at studentene, i 2. studieår spesielt, bruker for lite tid til studiet. Dette
kan være en medvirkende årsak til en lav gjennomføringsprosent i forhold til måltallet. Dette er en
utfordring.
Altfor få studenter velger også å delta på forelesningene. Mange studenter har i tillegg hatt dårlig
oppmøte på laboratoriedager der veiledere til stede, men møter opp til kveldslaboratoriet/selvstudie
uten veileder. Dette er svært uheldig.
Planlagte og nylig gjennomføret tiltak:
Prosessboka har nå fått enda tydeligere maler, og dokumentene som inngår der er blitt tydeligere.
Emneansvarlige for praksis vil prøve å reise ut på besøk hos bedriftene høsten 2014. De vil lage et
intervjuskjema. Bedriftseierne/veilederne i praksis intervjues for å se på hvordan studentene
tilpasser seg ekstern praksis og hvor relevant studiet oppleves for bedriftene. Studentene i
studieretning A får neste gang med seg noen flere øvingskasus fordi vi opplevde at det ikke var
tilstrekkelig kvalitet innen konstruksjon av broer og helkeramiske innlegg sist. Studieretning A har
med seg 5 ulike kasus, og B har nå med seg 3 kasus. Alle får ny artikulator med seg kommende
høst.
Det vil bli satt inn flere veiledere/instruktører i ferdighetstreningen ved oppstart av alle emner for å
sikre at studentene slipper venting på labdager. Tilstrekkelig antall veiledere på laboratoriet gir
bedre forutsetninger for å lykkes for studentene som får bruke all tid til å utvikle godt manuelt
håndlag og gode praktiske rutiner for fremstilling av protetikk.
For å hindre at studenter ikke deltar i nødvendig undervisning skal det føres tilstedeværelse ved
demonstrasjoner ved signatur av den enkelte studenten fra studieåret 2014. Alle dager med
demonstrasjon gjøres obligatoriske. Kjøreplan for demonstrasjonsdagen skal foreligge for alle disse
dagene. Det blir ikke åpnet for kveldslab kommende studieår.
For kommende studieår blir det viktig å tilrettelegge for utenlandske studenter på en bedre måte.
Undervisningsplaner, forelesninger og oppgaver i emnet implantat og kombinasjonsprotetikk og
delemnet helkeramer må oversettes til engelsk. Undervisere i disse emnene må forberede seg på å
undervise/veilede på engelsk.
Master i biomedisin
Det er ikke mulig å bruke resultatene fra studiebarometerne pga få respondenter 5 (31%) .
Studiet har nå eksistert siden 2007 og 62 kandidater er uteksamninert. Det generelle bildet er at
studentene evaluerer at det er god sammenhemng mellom læringsutbyttene i programmet og
63
undervisningen. Det er ikke praksis i dette programmet, men alle studentene deltar i
forskningsgrupper når de tar sine masteroppgaver. (1 år = 60 sp) enten på HIOA eller eksternt f.
eks på Oslo Universitetssykehus.
Det er varierte undervisningsformer; forelesninger , seminar , laboratoriekurs og egen praktisk lab.
forskning mm.
Engelskspråklige gjesteforelesere finnes i de fleste emner.
Ca halvparten av masteroppgavene blir skrevet på engelsk
Ca 10 % (minst 6) av kandidatene har begynt på PHD studier. En på PHD helsefag ved HIOA.
Vurdering: Gjennomgående god.
Planlagte tiltak:
Ny studieplan med 30 sp CT og 15 sp Strålebiologi er vedtatt 18 sept. 2014 i sentralt studieutvalg
HIOA. Disse emnnene skal implementeres fra studieåret 2014-15
Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Økte utgifter pga to nye emner
Det kan bli behov for flere studieplasser på master i biomedisin
Andre typer tiltak: Nyansettelser av FoU personell på programmet vil ses i sammenheng med behov
for ny faglig kompetanse i nye emnene som tilbys.
Samfunnsrelevans
2014:
Master i biomedisin
Studentene har ikke deltatt på kandidat og arbeidslivsundersøkelser, men følgende punkter er
likevel tatt med fordi det har samfunnsrelevans.
Det er opprette Alumni gruppe på LinkedIN for å holde kontakt og følge uteksaminerte kandidaters
karriære.
Vurdering: De fleste kandidater får seg enkelt arbeid etter endt utdanning, men de som har
utenlandsk bachelorutdanning strever litt mer for å få relevant arbeid.
Bioingeniører med master i biomedisin er etterspurt og flere kandidater hadde tilbud om flere jobber
før de var ferdig. Deltids-studentene på master i biomedisin tar studiet fordi de trenger mer
kompetanse i den jobben de allerede har.
Nye emner som planlegges med høy samfunnsrelevans
Patologi - makrobeskjæring:
Histopatologi er viktig i kreftdiagnostikken og makrobeskjæring er en flaskehals fordi det er for få
patologer i Norge. Dette kan løses med oppgaveglidning. Spesialutdannede bioingeniører kan overta
makrobeskjæring av preparater til kreftdiagnostikk for patologene. Dette er nå til utredning i
Kunskapsdepartementet. Vi (HIOA, master i biomedisin) bør påta oss å lage denne utdanningen på
masternivå i samarbeid med OUS. I denne utdanningen er det nødvendig med mye praksis og derfor
må det samarbeides med sykehus som i dag utfører kreftdiagnostikk.
Klinisk Fysiologi .
Det utdannes ikke klinisk laboratoriefysiologer i Norge. Spesialbioingeniører rekrutteres derfor fra
bl. a. Sverige. Det kommer til å bli et stort behov for bioingeniører eller andre som kan utføre tester
64
i klinsk fysiologi pga KOLS (kronisk obstruktiv lunge sykdom) - epidemien som kommer i årene
framover som er forårsaket av bl a røyking.
budsjettramme
Bioingeniør



Bacheloroppgaveemnet (BIO3900) vil følges opp innen eksisterende ressurser med
veiledning av skriveprosess for de som har eksterne oppgaver, for på den måten å
kvalitessikre skriveprosessen bedre enn før. (Dette er med i arbeidsplaner 2014-15) Fra
2015-16 ønsker utdanningen karakter A-F på Bacheloroppgaven. Det må inn i
programplanen våren 2015.
Følge opp konkrete tiltak til forbedringer på emne nivå. (Rapporteres i emneplanene)
Begynne arbeidet med ny Programplan på Bioingeniørutdanningen senest august 2015.
(ekstern evaluering av utdanningen skal fullføre sin rapport i løpet av våren 2015)
Farmasi
 Samhandle tettere med de øvrige programmene på Institutt for naturvitenskapelige helsefag
for å benytte undervisningsressursene på best mulig måte
 Vurdere ytterligere bruk av IKT i undervisningen (digitale læringsplattformer) for testing av
kunnskaper/ferdigheter for studentene og for å tilgjengeliggjøre standardisert
informasjon/rutiner der det kan bidra til kvalitetessikring
Radiografi




Tilsatte, budsjett og ressurser. Budsjettet for radiografi 2015 vil gi noe mindre midler til
timelærer ressurs og noe mer til fast tilsatte. En professor vil bli tilsatt i løpet av høsten med
håp om å styrke forskningen ved instituttet, og som kan gi undervisning i BA, MA,
Viderutdanningen og medvirke til en kvalitetsuvikling av studieprogrammet.
Forskningsgruppe og publisering. Ønsket om å få formalisert opprettelsen av en
forskergruppe ved radiografmiljøet prioriteres. Forskningsaktiviteten ved utdanningen har
økt noe i omfang, og fordeler seg i dag på flere forskere. Det er bra, men vi har en vei å gå
for at forskerne skal arbeide godt sammen med felles forskningsprosjekter.
Publiseringgraden forventes å øke for kommende studieår for hele instituttet. Dette er viktig
får å tilby forskningsbasert undervisning.
Mastertilbud for radiografer. Videreutdanningene i stråleterapi og CT vil bli tilrettelagt som
to masteremner som kan tas som enkeltemner eller som del av master i biomedisin.
Arbeidet med å innpasse disse to programmene i master i biomedisin er gjort og er godkjent
i studieutvalget september 2014. Inntak etter ny modell blir for høsten 2015. Omlegging til
masteremner medfører bedre økonomi/tilskudd gjennom en gunstigere
finansieringskategori. Arbeidet med å tilrettelegge for et godt masterstudium prioriteres.
Utviklingsprosjektet Beskrivende radiograf. Prosjektet fikk våren 2013 midler fra
Norgesuniversitetet. HIOA samarbeider med HiG og HVB om utviklingen av denne
viderutdanningen/masteremnet. Radiografutdanningen har ansvar for utviklingen av
65
læringsplattformen, programvare og elæringsbiten av kurset. I samarbeid med LATINAlab
her ved HiOA og eCampus vil utviklingen av dette undervisningsopplegget utvikles. Det
planlegges produksjon av blant annet streamede forelesninger og annet
undervisningsmateriale som tilrettelegges med MOOC.
Tannteknikk



Arbeide for å endre opptakskravet til studiet. Tannteknikk er et lite profesjonsfag innen
helseteknologi. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er eneste institusjon som tilbyr
studiet i Norge. HiOA har som mål å utdanne 44 kandidater i tannteknikk i løpet av en treårs periode. Det tre-årige bachelorstudiet på 180 sp startet opp ved HiO i 1999 med
studieplasser/verkstedplasser for 24 studenter. På grunn av arealbegrensninger har det ikke
vært mulig å ha mer enn 2 kull ved utdanningen samtidig. Vi har derfor opptak 2 av 3 år
med 24 studenter i hvert kull. Det er ikke mulig å gjøre store overopptak på grunn av
begrensningen i verkstedplasser.
Arbeide for bedret informasjon om studiet, for å sikre kvalifisert og motiverte
studenter.
Tannteknikk er et ukjent fagområde i samfunnet. Svært få yngre mennesker vet hva yrket
går ut på. Tannteknikeren jobber på oppdrag fra tannlegen og produserer individuelt
medisinsk utstyr, tannkroner, -broer, -laminater, -innlegg, -implantater, ortodontisk
apparatur og ulike avtakbare tannproteser (tidligere kalt gebiss). Publikum som trenger
denne behandlingen oppsøker en tannlege med sitt behandlingsbehov og er kanskje ikke
klar over, på noe tidspunkt i behandlingen, at tannerstatningene som blir satt inn i
pasientens munn er framstilt av en tanntekniker. Informasjon om studiet direkte til søkere er
ønskelig og nødvendig.
Gjennomføre en frafallsundersøkelse: Et frafallsprosjekt ble igangsatt før opptaket i
2011. Hensikten er å avdekke grunner til at studenter fullfører eller slutter ved studiet.
Prosjektet avsluttes i 2015. Foreløpig kan vi ikke se at god informasjon før studiestart
nødvendigvis fører til bedre gjennomstrømning. Det er usikkert hva søkere tilegner seg av
informasjon før oppstart. Vi mener at svak inntakskvalitet har en betydning for frafall.
Svake resultater fra videregående skole gir også svake studenter til utdanningen. Intervju
med søkere vil gi mulighet for å gi riktig informasjon om yrket direkte til potensielle søkere
til utdanningen, og derav øke andelen av studenter med motivasjon til å gjennomføre studiet
til et yrke de ønsker.
Master i biomedisin

Videreutvikle programplaner for studieåret 2015-2016: På bakgrunn av studentevalueringer
så er det ønskelig med mere nettbasert undervisning på enkelte emner og da i kombinasjon
med mere samlingsbasert undervisning. Dette vil det arbeides med. Videreutdanning i
stråleterapi og videreutdanning i CT (radiografi) vil gis som masteremner som vil være
utgangspunkt for egne løp i master i biomedisin da spesielt for radiografer. Masteremne i
farmakogenetikk ophører fra studiår 2014-2015 pga lav tilslutning til emnet. Det vil bli ny
organisering av løp i master i biomedisin pga introdusering av nye emner fra radiografi
(stråleterapi og CT).
66

Det må jobbes videre med markedsføring, organisatorsk forankring og ledeslse, og
synligjøring av master i biomedisin for å kunne ha nok studenter på studiet. Etter at
søknadsfrist for masterstudier ved HiOA er satt til 1. mars, er det blitt en markant nedgang i
antall førstevalgssøkere.
Planlegging av nye emner. Det må utredes om flere nye emer skal tilbys (Histopatologi –
makrobekjæring) og klinisk fysiologi.

budsjettramme
Fremme forslag om endring av finansieringskategori for tannteknikk og farmasi. Er i dag i D men
burde være minumum i finansieringskategori B.
Dato:
10 okt 2014
Kaare Magne Nielsen
67
Instituttets navn: Institutt for sykepleie (SP), fakultet for helsefag (HF)
Bachelor (BA) programmet i sykepleie, Master i psykisk helsearbeid, Master (MA) i sykepleie –
klinisk forskning og fagutvikling,
levert:
- BA programmet i sykepleie:
1 år: 6. 2 år: 4. 3 år gammel fagplan med
evaluering via klassens time og
deltagelse av studenter inn i arbeidet
med nye emneplaner
- Masterprogrammet i psykisk
helsearbeid: 5
- Masterprogrammet i sykepleie – klinisk
forskning og fagutvikling: 4
MASYK 4110/4120( Vitenskapsteori,
etikk og forskningsmetode-med
kvantitativ eller kvalitativ fordypning)
MASYK 4000(klinisk forskning og
fagutvikling)
KLINI 1(Kunnskapsbasert praksis)
KINI 2(Smerte og smertelindring)
Mest brukte evalueringsmetode(r):
Lime Survey, skriftlig og muntlige rapporter
(evt spørsmål m/ skala)
- BA sykepleie: 8 + 3. studieår (pga
gammel fagplan)
- Master i psyk helse: 8 tilbudt (9 i
programmet)
- Master i sykepleie: 3 obligatoriske, 8
valgfrie
(se den enkelte programrapport)
(se den enkelte programrapport)
Hvilke områder er studentene fornøyd med? (i stikkord:)
- Forelesninger (eksterne)
- Vekslende og varierte undervisningsmetoder
- Læringsutbyttene betydning for læring
- Undervisning relatert til praksis
- Praksis
68
-
Studiegrupper
arbeidskrav
Hva trekker studentene frem som forbedringsområder? (stikkord):
- bruk av AV utstyr
- innhold og logistikk rundt eksamen
- ulik tilbakemelding
- sprik i karakterer
- undervisning for «kompakte»
- omfang av arbeidskrav for stort
- kriterier for vurdering
programmene valgt å ikke ta til følge? Gi begrunnelse for dette. (viser til programrapportene)
studieprogram):
Program
Program
BA programmet
Ma i psykisk
helsearbeid
Ma i sykepleie
(antall personer)
25 (noen få også i
videreutdanningene)
5
15
BA programmet (av totalt 169 tilsatte i SP)
MA i sykepleie
MA i psykisk helsearbeid
Dette gir ca antall personer som i hovedsak er
knyttet til respektiv programmer. Samtidig har
de arbeidsoppgaver i andre programmer.
Pr i dag har SP (ca)
- 1.amm: 21 (en under tilsetting)
- første lektorer: 15
- professorer tilsatt ved SP: 6
- stipendiater (+ 3 under tilsetting): 20
- Dosent: 1
- prof II (el. professorer i 20% stilling):5
- 2’er (1.amm): 2
31%
100%
100%
69
Kvalitetsområder
Inntakskvalitet
Hovedfunn:
BA-programmet:
MA programmet, psykisk helsearbeid:
MA programmet i sykepleie:
Jeg viser til vedlagte rapporter. Jeg vil trekke fram noen sentrale punkter fra disse underveis,
supplere eller drøfte momenter derfra, ellers «taler de enkelte rapportene for seg selv..»
Vurdering:
Vedr BA-programmet:
SP har aktivitetskrav som regulerer hvor mange studenter vi skal utdanne og dermed tilby
studieplass. Fordi vi periodevis ikke har stor konkurranse pr studieplass, kan «inntakskvaliteten» bli
lav.
Vi har utfordringer knyttet til motivasjon for (akkurat) dette studiet (det er trolig slik at for en dels
vedkommende, sykepleie er ikke et dedikert valg for alle studenter som begynner, fordi de er usikre
på hva de skal studere), de er usikre på egne forutsetninger for å lære matematikk
(legemiddelregning) og norsk fagspråk (skriftlig og muntlig).
Samtidig er finansieringsmodellen innrettet slik at, om vi skal nå mål knyttet til utdanningsvolum,
må vi sikre så stabile studenttall som mulig – tett på programmenes måltall.
Vedr MA studiene:
Vi har for få som søker masterstudiene! Samtidig er vi opptatt av å sikre inntakskvaliteten. Det er
likevel viktig å vurdere C-kravet, særlig der det gjøres realkompetansevurderinger ifm opptak; vi
ønsker ikke å miste gode kandidater med relevant klinisk erfaring med stort potensiale for å
gjennomføre et masterstudiium, som eksluderes pga en «stram» praktisering av et «c-krav».
Planlagte tiltak:

-Vi ønsker vurdert andre opptaksregler og muligheter for å kunne gå direkte ifra BA programmet til
MA programmet uten krav til praksis.
-Vi ønsker en høyere inntakskvalitet knyttet til språkkunnskaper i norsk skriftlig og muntlig.
Forslag til prøveordning sendt inn ifra fakultet for helsefag nylig.
-Revisjon av programplanene/utvikling og vurdering av mer integrerte masterplaner ved instituttet,
mtp bedret rekruttering; hva er etterspurte og relevante emner som kan bidra til økt rekruttering/øke
studienes relevans for avtagerne/samfunnet?

-Siden vi må opprettholde antall studenter i BA programmet, men samtidig reduseres antall UF
stillinger, må vi arbeide med å «effektivisere» studieprogrammet, uten at det går utover kvaliteten.
Dette skjer ifm programplanrevisjoner ved instituttet. Samtidig skal vi øke FOU andelen på egen
ramme (til 25%). Pga den økonomiske situasjonen (lavere budsjett), vil det være uansvarlig å øke
FOU på egen ramme til SP er konsolidert mht den økonomiske situasjonen. Vi har gjort viktige
70
satsinger på FOU (stipendiater, professortilsettinger, samt tilsetting av statistiker), samt at SP’s
forskere søker eksterne finansieringskilder.
-Intensivere arbeidet med å rekruttere studenter fra eget BA program til egne masterstudier


Andre typer tiltak:
-
Arbeide med alternative pedagogiske opplegg som kan møte en heterogen studentgruppe
med ulike motiver for å bli sykepleier – psykisk helsearbeider innenfor en strammere
økonomisk ramme.
Rammekvalitet
Hovedfunn:
Rammekvalitet knyttet til fysisk læringsmiljø, administrativ støtte og læringssenter:
Studentundersøkelsen trekker fram særlig ett punkt der BA programmet i Pilestredet avviker fra
Kjeller;
Det gjelder utstyr i undervisningsrom etc;
Jeg trekker fram to forhold: Det har vært mange misforståelser knyttet til rombestilling (WebUntis)
og manglende ferdigheter i bruk av AV utstyr i undervisningsrom.
Vurdering:
Høyst sannsynlig bidrar forholdene som beskrevet over, til studentenes opplevelse av problemer
med logistikk og manglende kunnskap i bruk av AV utstyr.
Planlagte tiltak:




Andre typer tiltak:
-Vi beskriver konsekvenser i bruken av rombookingsystemet og kompenserer med «manuelle»
tiltak (sjekker rom fysisk, improviserer alternative løsninger, egne Fronterdokumenter som
informerer om timeplan,
-Vi jobber med å kvalitetssikre gjennomføringen av timeplanen i samarbeid med egen
studieadministrasjon; hvem gjør hva på hvilke måter!
-Jeg understreker fra BA-rapporten; Det skjer en oppgaveglidning i en stor og uoversiktlig
organisasjon, som i tillegg har utfordringer med nåværende infrastruktur (eks WebUntis).
-Vi har et godt samarbeid mot læringssenter
71
Programkvalitet
Hovedfunn:
Studentundersøkelsen trekker fram tre forhold som trekker ned for BA studiet i Pilestredet: Det
gjelder info om undervisningsopplegg, eksamensformer og hvordan studieprogrammet henger
sammen. Trolig henger disse forholdene innbyrdes sammen, samtidig som studentenes respons er
knyttet til en «uklar»/usikker infrastruktur mht sammenhengen Fronter-rombookingsystemet
WebUntis, og hvordan dette påvirker opplevelsen av klarhet i undervisningsopplegget.
Utdanningens størrelse bidrar også til dette, fordi vi er avhengig av at kommunikasjonskanalene
fungerer godt - at info er kjent for alle.
Vurdering:
Det arbeides kontinuerlig med å bedre kommunikasjonsplattformene, men også hvordan innhold
beskrives i programplaner og følges opp – forsterkes i det daglige studentarbeidet.
Planlagte tiltak:

-
Evaluering av hele BA programmet 2015.

-

-
Bidra til at høgskolen får et hensiktsmessig elektronisk timeplansystem gjennom
avviksmeldinger og kravspesifikasjoner som tjener planlegging og gjennomføring av
instituttets utdanningsprogrammer best mulig.

Andre typer tiltak: (se programrapporteringen)
Læringskvalitet
Hovedfunn: Studentundersøkelsen (BA programmet) fremhver følgende der SP skårer lavere enn
Kjeler (for eksempel); knyttet til eksamensformenes har gitt anledning til å vise hva en har lært, at
emnene henger godt sammen, hvorvdidt stoffet formidles interessant og relevant, forståelse av
teorier og begreper.
…og SP skårer høyere på bruk av forskning i undervisningen, det oppfattes som positivt med
utveksling og undervisning fra utenlandske samarbeidspartnere.
Vurdering:
Vi har en jobb å gjøre mht forholdene over. Dette kan ha å gjøre med implimentering av ny
programplan, samtidig som vi kjenner til utfordringer med å gjøre sykepleietemaene interessante og
relevante. Det ligger også en spore til i enda større grad integrere forskning og instituttets
72
forskningsaktivitet i utdanning, som kan forsterke undervisningstemaene og forskningens relevans
for våre utdanninger.
Det ser også ut til at vi kommer godt ut mht de skriftlige tilbakemeldingene som gies i BA
programmet. Kanskje har studiet sin styrke mht kvalitet i tilbakemeldinger? Sammen med en
forskningsbasert undervisning, kan dette være noe å bygge videre på..
Planlagte tiltak:

-

-
Momentene over tas med i revisjon av programplan; tydeliggjøre læringssekvenser i
emneutformingen, samt se nøye på hva som er gode og hensiktsmessige vurderingsformer
Velge pedagogiske opplegg, og gode måter der UF personale kan bidra med gode og
utfordrende læringsmiljø for studentene
«Hvordan skape gode og «effektive» læringsforløp som stimulerer til studentaktivitet og
kan redusere ressursbruk?
Se på evalueringsordningene mtp reduserte kostnader og bedre kvalitetssikring (gjelder
både kliniske studier og teoriemnene)
Responsen i studentundersøkelsen indikerer også tilfredshet med det internasjonale
innslaget i studiet (BA); vi vil fortsette ordningen med tilsatt internasjonal koordinator som
kan motivere for inn- og utveksling av studenter, og sikre det internasjonale perspektivet i
studiene ved instituttet

-
Utvikle og øke FOU aktiviteten uten at det går på bekostning av undervisningsoppgavene

Andre typer tiltak:
Samfunnsrelevans
2014:
Hovedfunn:
Generelt er alle våre utdanninger innenfor kjerneområdene av det samfunnets behøver kompetanse
(sykepleie og psykisk helsetjeneste). Vi behøver i liten grad, objektivt sett, å begrunne våre
utdanningers relevans, men utfordres heller av å fylle studieplassene, mest i antall på MA studiene,
og delvis øke inntakskvalitet og gjøre forbedringer i gjennomføring av studieprogrammene.
Samtidig er det utfordringer med å «ønske å bli sykepleier», men ikke ønske seg tilbake til sitt
utdanningssted. Det betyr at det er et misforhold eller av mindre betydning(?) hvor de har studert ift
hva de utdanner seg til (sykepleier).
Det er også studier som viser stress i studiesituasjonen, som øker mer blant sykepleierstudenter enn
andre studenter (Nerdrum 2013) i løpet av studietiden.
Det ligger også en utfordring i at studieprogrammene i seg svarer til de forventningene studentene
har mht å «forberede dem for de oppgavene de skal utføre». Derfor er det også en utfordring å
73
kommunisere internt i utdanning faglige anliggender og at samfunnets behov kan «oversettes» inn i
klasseromssituasjonen.
Vurdering:
Instituttet har en løpende utfordring i å formidle faglige anliggender i møte med samfunnets behov
og studentenes forventninger til fag og yrke.
Samfunnets behov defineres av mange aktører (HF, direktorat, fagorganisasjoner,
pasienter/pårørende osv osv). Utdanningene skal agere fornuftig overfor mange interessenter - i en
dialog med studentene, som i stor grad, antagelig, er farget av de samme/ulike perspektiv på fag og
yrke.
Det er også betenkelig at utdanningen bidrar til økt stress enn det motsatte gjennom utdanning – det
er noe vi er nødt til å se på.
Planlagte tiltak:

-
Studere samfunnets behov og våre utdanningers bidrag og muligheter til å møte disse
behov.
(se programplanrapport) vil understreke behov for å gjøre kvalitativt gode
evalueringsstudier som også kan ta inn studienes samfunnsmessige relevans
At utdanningsprogrammene og gjennomføringen av dem bidrar til økt mestering og følelse
av å være godt forberedt til yrkeslivet; at studentene og lærere har et realistisk mål for hva
studiet kan bidra til. Yrkesfeltets forventninger kalibreres til et nivå som er «som forventet»
- i dialog med utdanningsinstitusjonene.



Andre typer tiltak:
-
Jeg ønsker å bidra til at «FOU+Utdanning= Sant»; HiOA blir kanskje ikke et nytt
universitet i nær framtid, men kan fremstå med faglig tyngde og relevans for de oppgavene
institutsjonen skal fylle. På den måten blir forholdet mellom utdanningsoppgaver og
forskningen annerledes enn for breddeuniversitetene.
Samtidig er kvalitetskravene de samme, selv om omfanget av og type oppgaver vil være
ulike. Dette utgangspunktet bør åpne for at høgskoler bør kunne bli universitet (fordi de har
de samme kvalitetskravene, selv om omfanget av ulike arbeidsoppgaver (BA program og
FOU) må være ulike, også fordi institusjonene gies ulike finansielle rammevilkår
74
budsjettramme
1.En antroplogisk undersøkelse av sykepleiekultur ved SP (Pilestredet) der studenter
og lærere inngår som informanter. Denne undersøkelsen må også avklare
forventninger til hva en sykepleierutdanning skal være (faglig og studiesosialt)
2. Følge opp evalueringer av utdanningene ved SP i tråd med høgskolens intensjoner
(tilbakemeldingsløyfer) for å få en evalueringskultur som viser endringsvilje når det
er nødvendig.
3. Vurdere nødvendige tiltak for å sikre rimelig andel FOU på egen ramme og
samtidig sikre en god disponering av personellets kompetanser i ulike
utdanningsprogram
(Jeg får ikke brukt neste rubrikk, men kunne tenke meg å foreslå følgende
problemstillinger, som et eksempel , i et eksternt finansiert prosjekt (gjerne NIFU)
som innen vårsemesteret -15, kunne besvart følgende spørsmål (eks) – jf pkt 1 over:)
1. Hvilke faktorer kan identifiseres og beskrives som avgjørende for å sikre
læringsutbytte og godt læringsmiljø?
2. Hvilke forventninger har studenter og UF personale til det å utdanne
sykepleiere?
3. Hvilke tiltak bør SP iverksette for å øke kvalitet i utdanning og forskning?
4. Hvilke tiltak bør SP iverksette for i større grad kunne motivere studentenes
læring/kvalifisering til å bli sykepleier gjennom studiet i Pilestredet?
5. På hvilke måter bidrar svar på spsm over til økt studenttilfredshet?!
6. osv)
budsjettramme
((
75
Dato:
24.10.14
Dag Karterud (s)
Instituttleder
76
Kvalitetsrapport for fakultet HF studieåret
2013-2014
1
Innhold
1. OPPSUMMERING AV EMNEEVALUERINGENE
3
1.1 HVOR STOR ANDEL AV FAKULTETENES EMNER HAR LEVERT EMNEEVALUERINGSRAPPORT? (BASERT PÅ TALL FRA
PROGRAM/INSTITUTTRAPPORTER)
1.2 HVA ER DEN VANLIGSTE ÅRSAKEN TIL MANGLENDE INNLEVERING AV EMNEEVALUERINGER?
1.3 HVORDAN JOBBER FAKULTETETS INSTITUTTER MED Å FÅ OPP DELTAKELSEN I EMNEEVALUERINGENE?
1.4 HVILKE HOVEDOMRÅDER TREKKER STUDENTENE FREM SOM POSITIVE? (HVA ER STUDENTENE SPESIELT FORNØYD MED?)
1.5 HVILKE HOVEDOMRÅDER TREKKER STUDENTENE FREM SOM FORBEDRINGSOMRÅDER?
1.6 HVILKE TILBAKEMELDINGER FRA STUDENTENE HAR INSTITUTTENE VALGT IKKE Å TA TIL FØLGE?
2. INNTAKSKVALITET
3
3
3
4
4
6
6
2.1 OPPSUMMERING AV FAKULTETETS RESULTATER – OPPTAKSTALL OG STUDENTUNDERSØKELSER
2.2 OPPSUMMERING AV INSTITUTTRAPPORTENE
2.3 STUDIEUTVALGETS GENERELLE MERKNADER
2.4 STUDIEUTVALGETS SPESIFIKKE MERKNADER TIL INSTITUTTRAPPORTENE
2.5 STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK
3. RAMMEKVALITET
6
7
12
12
13
13
3.1 OPPSUMMERING AV FAKULTETETS RESULTATER I STUDENTUNDERSØKELSENE
4. PROGRAMKVALITET
13
14
18
19
19
20
5. LÆRINGSKVALITET
20
21
28
30
31
32
6. SAMFUNNSRELEVANS
32
34
39
40
40
41
6.1 OPPSUMMERING AV RESULTATENE I KANDIDATUNDERSØKELSEN
41
41
43
43
7. INSTITUTTENES PLANLAGTE HOVEDTILTAK INNENFOR NÅVÆRENDE BUDSJETTRAMME
44
8. INSTITUTTENES FORSLAG TIL HOVEDTILTAK UTENFOR NÅVÆRENDE BUDSJETTRAMME
45
9. STUDIEUTVALGETS ANBEFALINGER
46
10. STUDIEUTVALGETS MERKNADER TIL KSS
47
2
Fakultetets kvalitetsrapport bygger på instituttrapportene. Studieutvalget behandler rapportene og
kommer med sin vurdering av instituttenes rapporter og gir råd, i form av foreslåtte tiltak for
fakultetet som skal tas videre til fakultetets styre.
1. Oppsummering av emneevalueringene
1.1 Hvor stor andel av fakultetenes emner har levert emneevalueringsrapport? (basert på
tall fra program/instituttrapporter)
74 % av fakultetets emner1 har levert emneevalueringsrapporter (181 av 245 emner).
1.2 Hva er den vanligste årsaken til manglende innlevering av emneevalueringer?
Instituttene oppgir ulike årsaker til manglende innlevering av emneevalueringer:
 Oppstartsproblemer/ kommunikasjonssvikt knyttet til implementering av nye rutiner for
emneevalueringer
 Manglende kompetanse på nytt survey-program (LimeSurvey)
 Noen evalueringsmetoder ble for omfattende for oppsummering i emnerapporteringsmalen
 Ikke prioritert å rapportere på emner i utfasing
1.3 Hvordan jobber fakultetets institutter med å få opp deltakelsen i emneevalueringene?
Institutt HEL: Informerer på Fronter, via e-post og via tillitsvalgte studenter. På store kull må man av
praktiske årsaker bruke Fronter, men svarprosenten blir bedre på mindre kull der man har mer
direkte/muntlig kontakt med studentene.
Institutt AV: Studenter generelt og tillitsvalgte spesielt oppfordres til å prioritere å svare på
undersøkelsene. Instituttet vektlegger å gi begrunnelser for hvorfor deltakelse er viktig.
Institutt EO: Det settes av tid til evaluering i undervisningstiden. Det er innført felles rutiner og
evalueringsskjema for alle instituttets emner, som er utviklet i samarbeid med studentene. Instituttet
har innført som rutine å informere om endringer ved oppstart av hvert emne, slik at studentene
opplever effekt av evalueringer.
Institutt FYS: Instituttleder har jevnlige møter med tillitsvalgte studenter og oppfordrer til deltakelse
via disse. Instituttleder diskuterer resultater fra evalueringene med tillitsvalgte og søker å synliggjøre
at studentenes tilbakemeldinger blir lyttet til og tatt hensyn til. I tillegg informeres det om evaluering
via emneansvarlige, og det søkes å benytte evalueringsmetoder som studentene finner
hensiktsmessig.
Institutt NVH: Studentene oppfordres til deltakelse via emneansvarlig, som understreker at dette må
gjøres kontinuerlig. Instituttet vil ha aktivt fokus på å bygge evalueringskultur i de kommende årene,
der evaluering inngår som verktøy i det pedagogiske opplegget og der studentene oppfatter
evaluering som en "like naturlig del av emnet som eksamen".
Institutt SP: Studentene oppfordres til deltakelse i evalueringer i klassens time og via emneansvarlig.
1
«Fakultetets emner» = alle gjennomførte emner i fakultetets BA- og MA programmer
3
1.4 Hvilke hovedområder trekker studentene frem som positive? (Hva er studentene
spesielt fornøyd med?)
Det er på dette spørsmålet stor variasjon i hva instituttene og utdanningene trekker frem. Generelt
synes det likevel som om studentene finner det spesielt positivt med:








Engasjerte og dyktige lærere/forelesere
Varierte undervisnings- og læringsmetoder
Undervisning som oppleves som praksisnær og yrkesrelevant – "godt samsvar mellom teori
og praksis"
Aktuelle/oppdaterte emner
God organisering av emner og strukturert undervisningsopplegg
Tilgjengelige lærere, individuell oppfølging og individuelle tilbakemeldinger
Ferdighetstrening og praksis – "god veiledning og ivaretakelse i praksis"
Gode muligheter for å gi tilbakemeldinger/evaluere undervisningen
1.5 Hvilke hovedområder trekker studentene frem som forbedringsområder?
Institutt HEL: Studentene på BA sykepleie trekker frem romkapasitet (tidvis trangt), ikke godt nok
samarbeid mellom lærer og kontaktsykepleier om praksisveiledningen, for mange refleksjonsnotater
i praksis, for få forelesninger i naturvitenskapelige emner, vitenskapsteori og metode,
kunnskapsbasert praksis og medikamentregning, for mye teoriundervisning på øvingspost og for
store grupper på bacheloroppgaven.
Studentene på BA samfunnsernæring ønsker mer individuelle tilbakemeldinger, tidligere informasjon
om timeplaner, jevnere arbeidsbelastning gjennom studiet, mer praksis og bedre intern
kommunikasjon mellom involverte forelesere.
Studentene på BA facility management ønsker forkurs i bokføring og grunnleggende regnskap, bedre
tilgang til gamle eksamensoppgaver, mindre pensum i enkelte emner, mer undervisning i enkelte
emner, individuelle i stedet for gruppevise arbeidskrav i enkelte emner, bedre samordning av
emnene (arbeidskrav, innleveringer etc.), mer bruk av datarom og praktiske øvelser i enkelte emner.
Studentene på MA samfunnsernæring ønsker mer individuelle tilbakemeldinger, tidligere timeplaner,
tydeligere informasjon om pensum, tider og eksamen. Studentene på MA helse og empowerment
ønsker mer refleksjon underveis i forelesningene, er mindre fornøyd med forelesninger fra tidligere
studenter, ønsker tydeligere eksamenskriterier og bedre sammenheng mellom forelesning og
eksamen.
Institutt AV: Studentene på BA læringspsykologi ønsker mer informasjon om arbeidskrav og generelt
om gjennomføring av studiets emner.
Studentene på BA vernepleie ønsker forelesningsnotater på Fronter i forkant av undervisning, mer
oppfølging underveis i emner, mer veiledning og tilbakemelding på gruppearbeid og redusert
pensumomfang
Institutt EO: Studentene på BA ergoterapi mener det er for mye bruk av forelesninger og
case/rollespill, for lite ferdighetstrening/feltarbeid og praksis. De ønsker flere innleveringer og
individuelle tilbakemeldinger på disse, og mer studentaktive læringsformer. Fellesundervisning i
helseprofesjonenes grunnlag (HPG) International Public Health (IPH) oppleves som mindre relevant
enn øvrige emner.
4
Studentene på BA ortopediingeniørfag mener det er i overkant mye forelesninger, seminarer og
skriftlige innleveringer. Total arbeidsmengde rapporteres høy, og fordelingen mellom emnene
fremstår noe ujevn. Fellesundervisning i «helseprofesjonenes grunnlag» og «International Public
Health» får varierende evaluering. Anatomiundervisningen er bra, men studentene ønsker mer
eksempler fra egen profesjon (for mye rettet mot fysioterapistudiet).
Institutt FYS: Felles for studentene på BA-programmet (begge studieretninger) og MA rehabilitering
er at studentene trekker frem dårlig luftkvalitet og mangel på grupperom. Hva studentene er fornøyd
og misfornøyde med varierer fra emne til emne, men generelt kan instituttet bli bedre på
informasjon til studentene.
Institutt NVH: Noen studenter på BA farmasi ønsker ekstra timer i kjemi i første fase av studiet. Det
har kommet forslag om å strekke et kjemikurs over lengre tid og ønsker om noe mer hjelpelærere på
lab og kollokvier. Det er også foreslått noen flere temadager i enkelte emner. Dette er til dels tatt
høyde for. Noen studenter foreslår flytting av emner.
Studentene på BA bioingeniørfag mener bacheloroppgaveemnet bør gjennomgås og sammenlignes
med farmasi. Multiple Choice som del av eksamen ønskes benyttet i flere emner. Undervisningen i
«helseprofesjonenes grunnlag» oppleves som uklar, dette er meldt inn til fakultetet men ikke tatt tak
i. Det er for mange studenter fra for mange utdanninger som deltar, dette gir ikke god kvalitet.
Studentene på BA radiografi gir svak evaluering av praksisemnet RADPRA 3, som består av to
praksisperioder med all teoriundervisningen midtveis. Studentene trenger mer teori før de går ut i
praksis. Studentene etterlyser mer informasjon knyttet til praksis. Emnet anatomi og fysiologi har
gjennom flere år fått noe svak evaluering, studentene etterlyser "en rød tråd".
Studentene på BA tannteknikk ønsker mer praksis/ferdighetstrening og flere veiledere tilgjengelig på
lab og i ekstern praksis. De vil gjerne ha mer implantat og kombinasjonsprotetikk både teoretisk og
praktisk.
Studentene på MA biomedisin ber om at detaljerte pensumlister må være klare før emnene
begynner. Det har kommet enkelte kommentarer til noen forelesninger (for fort, for mye etc.).
Institutt SP: Studentene på første året BA sykepleie mener innhold og logistikk rundt eksamen må
forbedres, studentene frustreres av variasjon i tematikk og at det er svært omfattende
innhold/pensum. Andre og tredje året er mindre fornøyde med Multiple Choice-eksamen i
sykdomslære og mener denne bør endres til en annen type eksamen som har bedre sammenheng
med forelesninger og studieoppgaver. Studiegruppearbeidet vurderes positivt, men studentene
ønsker tettere samarbeid med veileder og veilederne imellom for å unngå sprikende
tilbakemeldinger. Studentene er kritiske til at det ved flere tilfeller har vært stort sprik i karakterer
mellom ordinær sensur og klagesensur. Studentene mener det er et forbedringspotensial hos interne
forelesere når det gjelder framføring og bruk av AV-utstyr.
Studentene på MA psykisk helsearbeid mener undervisningen er for "kompakt" i enkelte emner,
særlig metodeundervisningen. De mener arbeidskravene kan være for omfattende og ønsker mer
informasjon om hvordan arbeidskrav løses. De ønsker også mer/tydeligere informasjon om kriterier
for eksamensbesvarelsen.
Studentene på MA sykepleie ønsker tidligere informasjon om timeplan og at powerpoints gjøres
tilgjengelig i forkant av forelesning. De ønsker kurs i litteratursøk og skrivekurs tidligere. Studentene
ønsker flere øvelser i MASY4110/4120 og at undervisningen i emnet relateres enda mer til det
praktiske arbeidet med masteroppgaven.
5
1.6 Hvilke tilbakemeldinger fra studentene har instituttene valgt ikke å ta til følge?
Med henvisning til avsnitt 1.5 ovenfor:
 Tilbakemeldinger om undervisningslokaler, grupperom, luftkvalitet mv – instituttene rår ikke
over dette, utover å melde det videre
 Ønsker om mer individuell oppfølging/veiledning og individuelle tilbakemeldinger begrenses
av ressurstilgang og høyt fokus på FoU
 Fellesundervisning på tvers av utdanninger er resultat av fakultetets føringer og kan ikke
endres på utdanningenes/ instituttenes initiativ alene
 Pensumomfang er vurdert som hensiktsmessig/riktig
 Større endringer i sammensetning av utdanninger/emner krever tid og må vurderes i
forbindelse med større revisjoner
2. Inntakskvalitet
2.1 Oppsummering av fakultetets resultater – opptakstall og studentundersøkelser2
I oppsummeringen fokuseres det på tall fra Samordna opptak (SO), HiOAs opptakskontor samt
utdanningenes resultater/score på spørsmål om sosialt miljø/læringsmiljø i HiOAs undersøkelse
"førsteårsstudenten".
Opptakstall
Tallmaterialet fra SO (hovedopptaket 2013) viser store forskjeller i poenggrenser og kvalifiserte
førsteprioritetssøkere per studieplass for fakultetets bachelorstudier:
 Best ut kommer bachelorstudiene i fysioterapi, mensendieck, samfunnsernæring og
læringspsykologi, med poenggrenser på over 50 i ordinær kvote og godt over 40 i
primærvitnemålskvoten. Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass ligger på
nærmere 3 for mensendieck og læringspsykologi og opp til nesten 6 for fysioterapi.
 De naturvitenskapelige helsefagene bachelor i radiografi, bioingeniørfag og farmasi har
tilfredsstillende poenggrenser. Antallet kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass er
på 2,7 for radiografi og på hhv. 1,9 og 1,7 for farmasi og bioingeniørfag.
 Bachelorstudiet i vernepleie (heltid) har gjennomgående gode søkertall og tilfredsstillende
poenggrenser. Deltidsstudiet i Sandvika, og spesielt deltidsstudiet på Kjeller, kommer noe
svakere ut. Antallet kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass er over 2 for
heltidsstudiet og deltidsstudiet i Sandvika og 1,5 for deltidsstudiet på Kjeller.
 Bachelorstudiene i ergoterapi, sykepleie og ortopediingeniørfag har relativt lave
poenggrenser. Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass er på under 2 for
disse utdanningene i 2013.
2
Følgende studentundersøkelser er gjennomført i løpet av studieåret 2013-14:



HiOAs undersøkelse blant alle førsteårsstudenter på høgskolens bachelor- og masterprogrammer («førsteårsstudenten» gjennomført i mai 2014)
NOKUTs undersøkelse blant alle 2. års studenter på bachelor- og masterprogrammer («studiebarometeret» - gjennomført
oktober-november 2013)
HiOAs undersøkelse blant alle 3. årsstudenter på høgskolens bachelorprogrammer og 4. års GLU-studenter
(«sisteårsstudenten» - gjennomført i mai 2014)
6
Søkertallene til fakultetets bachelorstudier er relativt stabile over tid. Det er relativt små endringer i
poenggrensene fra 2012 til 2013. Unntaket er bachelorstudiene i bioingeniørfag og farmasi, der vi ser
en klar positiv tendens med høyere poenggrenser for farmasi og bioingeniørfag når vi sammenlikner
tallene for 2012 og 2013.
Ved opptak til fakultetets masterstudier i 2013 fikk alle kvalifiserte søkere, som i foregående år,
tilbud om studieplass. For å være kvalifisert til opptak til masterstudier ved HiOA, må søker ha et
gjennomsnitt av sine karakterpoeng fra bachelor/grunnutdanning tilsvarende C.
Tall fra opptakskontoret viser en klar reduksjon i antall søkere til fakultetets mastere fra 2012 til
2013. Fakultetet har fått opplyst fra Opptakskontoret at reduksjonen i søkertall dels kan tilskrives
endring av søknadsfristen (fra 15. april til 1. mars) og dels tydeligere informasjon om opptakskravene.
Samtidig som det totale antallet søkere til masterne gikk ned, gikk antallet kvalifiserte søkere opp,
noe som tyder på at det først og fremst var ikke-kvalifiserte søkere som «forsvant».
Generelt er det for få kvalifiserte søkere til fakultetets masterstudier. I gjennomsnitt har fakultetet
1,46 søkere per studieplass. Dette er under HiOAs gjennomsnitt som ligger på 1,84 søkere per
studieplass. Best ut kommer master i rehabilitering (2,3 søkere per studieplass) sammen med psykisk
helsearbeid (2,1) og samfunnsernæring (2,0). Dårligst ut kommer master i sykepleie deltid og heltid
med hhv. 0,58 og 0,95 søkere per studieplass.
Læringsmiljø/sosialt miljø og tilfredshet med valg av studium
Inntakskvaliteten omfatter også spørsmål om hvordan studentene opplever sitt læringsmiljø i første
studieår. Resultatene fra HiOAs undersøkelse blant førsteårsstudentene på bachelor- og
masterstudiene viser at studentene ved fakultetet er gjennomgående fornøyde til svært fornøyde
med det sosiale miljøet ved utdanningene. Resultatene viser også at studentene finner det lett å bli
kjent med medstudenter som de kan jobbe sammen med, og de uttrykker stor grad av tilfredshet
med valg av studie. Unntaket er det nyoppstartede bachelorstudiet i facility management (FAMA),
som har negative utslag på noen av spørsmålene i "førsteårsstudenten". Her oppgir bare 45% av
studentene at det sosiale miljøet ved utdanningen er godt, og bare 60% oppgir at de er fornøyd med
valg av studie. Dette er vesentlig lavere enn fakultetet sett under ett, der scorene er på hhv. 79% og
90% på de nevnte spørsmålene.
2.2 Oppsummering av instituttrapportene
2.2.1 Institutt AV
Hovedfunn og vurderinger
Instituttet rapporterer om gjennomgående gode søkertall på de tre studiene BA vernepleie, BA
læringspsykologi og MA læring i komplekse systemer. Poenggrensene på bachelorstudiene er
tilfredsstillende. Søkertallene til masterstudiet er relativt stabile, med en liten nedgang i 2013.
Instituttet trekker frem introduksjonsopplegget for de nye bachelorstudentene, bestående av en
kombinasjon av fagforelesninger og informasjon/opplæring for å bli raskt operative som studenter,
som spesielt vellykket. Opplegget får god evaluering, og instituttet mener også dette reflekteres i
gode scorer på sosialt miljø i "førsteårsstudenten". At studentene finner arbeidsbelastningen større
enn forventet, mener instituttet kan skyldes at mange av studentene kommer rett fra videregående
skole og at overgangen til høyere utdanning kan oppleves som krevende.
Instituttet anser inntakskvaliteten på programmene som god, og finner ikke grunnlag for større
endringer på grunnlag av data innhentet fra et kull.
7
Foreslåtte eller nylig implementerte tiltak
Tiltak med konsekvenser for programplanene: Ingen
Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Ingen
Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Ingen
Andre typer tiltak:






Fortsatt fokus på markedsføring av studiet og involvere studentene (BA læringspsyk)
Gjennomføre undersøkelse vedrørende arbeidsmuligheter og -alternativer for uteksaminerte
kandidater (BA læringspsyk)
Skape arenaer hvor studentene kan møtes på tvers av kull (BA læringspsyk)
Kartlegge videreutdanningsmuligheter og hvilke masterprogrammer som er åpne (BA
læringspsyk)
Har søkt om internasjonal akkreditering for BA og MA læring i komplekse systemer gjennom
Association for Behavior Analysis International (BA læringspsyk og MA læring i komplekse
systemer)
Omarbeiding og klargjøring av informateriale i Fronter (MA læring i komplekse systemer)
2.2.2 Institutt EO
Poenggrensene ved opptak til bachelorstudiet i ergoterapi er for lave. Studentmassen er heterogent
sammensatt med poenggrenser i begge ender av skalaen. Dette gir pedagogiske utfordringer, særlig i
1. studieår, og det er mye behov for tilrettelegging. Det jobbes aktivt med markedsføring for å sikre
bedre og "riktig" rekruttering. Frafallet er høyt, særlig i 1. studieår. Emnet anatomi og fysiologi er
krevende (16% stryk). Det er også mer stryk i praksis enn tidligere, dette bør utredes videre. Det er
behov for mer systematisk kartlegging av årsaker til frafall.
Søkertallene til ortopediingeniørfag er relativt stabile, men mange søkere faller fra frem mot
oppstart, noe som gir lavere poenggrense ved opptak. Studentene er likevel i all hovedsak motiverte
og "kvaliteten" god. Frafallet var historisk stort for kullet som gikk ut V-14. Instituttet mener lav
kjennskap til studiet og yrkesutøvelsen er viktige forklaringsfaktorer til frafallet, og har nylig innført
besøk ved ortopeditekniske virksomheter i forkant av studiestart og tidlig etter oppstart som tiltak.
 Vurdere behov for "scaffolding" – dvs. om studiestøttetiltak i større grad bør innarbeides i
undervisning og evt. undervisningsplaner og programplaner (BA ergo og BA orto)
Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå:
 Eventuelle forkurs og mer studiestøtte ved oppstart 1. studieår (BA ergo og BA orto)
Tiltak med mulige budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå:
 Prioritere studiene ifm. markedsføringstiltak vår 2015. Begge BA-utdanningene er iflg. Helseog omsorgsdepartementet underdimensjonert - viktig å få gode søkere som greier å
gjennomføre studiet (BA ergo og BA orto)
8
Andre typer tiltak:
 Gi tilbakemelding til Kommunenes Sentralforbund om at kompetanseheving i
kommunesektoren bør få høyere prioritet. Pasientene har mer sammensatte behov etter
utskriving fra spesialisthelsetjenesten og oppgavene er mer komplekse enn tidligere (BA ergo
og BA orto)
2.2.3 Institutt NVH
Inntakskvaliteten på bachelorstudiene i farmasi, bioingeniørfag og radiografi vurderes som jevnt god.
Instituttet trekker frem utfordringer knyttet til frafall ved studiet i radiografi der kull 2012 ved
oppstart av 2. studieår var redusert til 42 studenter, til tross for overopptak på ca. 20 studenter på 50
plasser. Utdanningen mener frafallet kan ha sammenheng med at informasjonen om studiet og
profesjonen ikke er tilstrekkelig.
Det var ikke opptak til tannteknikerstudiet i 2013. Instituttet trekker likevel frem problemer med
høyt frafall i studiet. Dette er spesielt utfordrende på denne lille utdanningen, der det ikke er mulig å
gjøre overopptak på grunn av begrensning i verkstedplasser. Utdanningen har hatt fokus på frafall
over lengre tid, bl.a. gjennom en egen frafallsundersøkelse (avsluttes i 2015). Det planlegges flere
tiltak på området.
Alle kvalifiserte søkere får tilbud om studieplass på master biomedisin. Mange primærsøkere er ikke
kvalifiserte, men utdanningen mener likevel at C-kravet er nødvendig. Antallet primærsøkere gikk
noe ned fra 2012 til 2013, noe utdanningen mener kan ha sammenheng med tidligere søknadsfrist.
 Endre opptakskrav til studiet til bare generell studiekompetanse, dvs. fjerne tilleggskrav
innen realfag, samt gjennomføre intervjuer med søkere før endelig opptak. Studenter velges
ut dels på grunnlag av poeng og dels på grunnlag av intervju (BA tannteknikk)
 Endre opptakskrav til studiet. Kompensere for manglende grunnlag innen kjemi/fysikk
gjennom forkurs og/eller mer undervisning innen generell kjemi og fysikk som del av studiet
(BA tannteknikk)
 Mer informasjon til potensielle søkere for å få egnede og motiverte studenter (BA
tannteknikk)
 Gjennomføre/ fullføre frafallsundersøkelse (BA tannteknikk)
 Tilrettelagt matematikkundervisning (frivillig tilbud) for å gjøre studentene bedre i stand til å
følge matematikk-krevende fag, spesielt medikamentregning og strålefysikk (BA radiografi)
 Ønsker at høgskolen styrker krav til norskkunnskaper på alle studier der norsk er
undervisningsspråk
 Ønsker å endre søknadsfrist for masterstudiet tilbake til 15. april. Studiet konkurrerer med
mastere på andre institusjoner som har senere søknadsfrist (MA biomedisin)
Andre typer tiltak:
 Lage informasjonsfilm på nett som legges ut før søknadsfristen, i tråd med mediaseksjonens
prioriteringer (BA radiografi)
9
2.2.4 Institutt FYS
Inntakskvaliteten til bachelorstudiet (begge studieretninger) vurderes som høy. Masterstudiet i
rehabilitering har relativt bra søkertall, men utviklingen må følges nøye på grunn av ny master i
fysioterapi fra høsten 2014 og mulig oppstart av master i ergoterapi fra høsten 2015.
 Programplanen for MA rehabilitering nylig endret til 20+10+30+60 studiepoengs emner, dvs.
samme struktur som MA fysioterapi. Emnet på 10 sp valgbart, slik at studenter på andre
mastere kan velge dette (MA rehabilitering)
Andre typer tiltak:
 Styrke markedsføringen av master rehabilitering, bl.a. gjennom å tilby noen emner som
enkeltemner (MA rehabilitering)
2.2.5 Institutt HEL
Instituttet finner det bekymringsfullt at inntakskvaliteten er lav ved flere av utdanningene. Dette
gjelder spesielt BA sykepleie og BA facility management. Når det gjelder sykepleie, ønsker instituttet
justerte opptakskrav med minimum 35 i skolepoeng og et gjennomsnitt på minimum 3 i matematikk
og norsk. BA facility management har foreløpig lavere poenggrenser enn HiOAs BA i øk./adm. og
regnskap, men det forventes høyere inntakskvalitet når studiet blir mer kjent og overføres til fakultet
SAM. Instituttet har satt inn ekstraundervisning i matematikk (BA facility management) og
medikamentregning (BA sykepleie), men studenter med lav poenggrense fra videregående stryker
dessverre oftere selv om det gis ekstraundervisning.
MA helse og empowerment har etter 3 opptak fremdeles altfor små kull, mange søkere klarer ikke Ckravet. Masteren vurderes p.t. som lite robust.
Ved instituttet er inntakskvaliteten på samfunnsernæring klart høyest, og slik har det vært i årevis.
Både bachelor- og masterstudiet i samfunnsernæring har høy grad av gjennomstrømning, og
masteren kommer best ut av alle HFs mastere når det gjelder gjennomstrømning. Instituttet mener
dette henger sammen med inntakskvaliteten.
For BA sykepleie rapporteres det at studentene er tilfredse med opptak og mottak ved studiestart,
men arbeidsbelastningen er høyere enn forventet.
 Tilby opptak til enkeltemner (MA helse og empowerment)
 Endre navn til "master i helse, empowerment og veiledning" (MA helse og empowerment)
 Forbedre søkeordene til studiet på nett (MA helse og empowerment)
10


Dersom BA facility management overføres til SAM: samkjøring med emner som per i dag
tilbys fra IØA (f.o.m. 2015-kullet) (BA Facility management)
Har fjernet ett seminar og en gruppeinnlevering pga. tilbakemelding om høy
arbeidsbelastning (BA sykepleie)
 Gjennomføre "åpen dag" for førsteprioritetssøkere til instituttets utdanninger
 Økt lokal markedsføring av instituttets utdanninger
 I økt grad tilby digitale lærings- og vurderingsformer for å fremstå som mer moderne for
søkerne
 Vurdere å tilby MA helse og empowerment på deltid i tillegg til heltid for å styrke robusthet
(MA helse og empowerment)
Andre typer tiltak:
 Ønsker at Campus Kjeller flytter til mer sentrale lokaler i Lillestrøm, da instituttet tror dette
vil gi flere søkere
 Det er tydeliggjort på nett at BA facility mangment er faglig utfordrende og krever god
tallforståelse (BA facility management)
 Innføring av fadderordning f.o.m. 2014-kullet (BA facility management)
 Mer omfattende introduksjonsopplegg f.o.m. kull 2014, bl.a. kurs i studieteknikk og forkurs i
matematikk og regnskap (BA facility management)
 Etablering av "kontaktlærer" for 2014-kullet (BA facility management)
 Kollegaveiledning av lærernes undervisning høsten 2014 (BA facility management)
2.2.6 Institutt SP
Inntakskvaliteten er noe lav ved bachelorstudiet, med en minimal bedring av poenggrense fra 2012
til 2013. Instituttet trekker frem utfordringer knyttet til en del studenters motivasjon, da sykepleie
ikke nødvendigvis er et dedikert valg for alle studentene. For en del studenter med utenlandsk
bakgrunn er det også utfordringer knyttet til å lære norsk fagspråk, og noen slutter på studiet av
denne grunn. Samtidig er finansieringsmodellen innrettet slik at utdanningen må sikre så stabile
studenttall som mulig, tett på programmets måltall. Studentene er generelt fornøyd med
studiemiljøet, om enn noe mindre fornøyd enn på Kjeller.
Det er for få søkere til instituttets masterstudier, og mange trekker seg fra studiet før oppstart eller
tidlig i studiet. Instituttet er opptatt av god inntakskvalitet – C-kravet bør likevel ikke praktiseres for
strengt slik at studiene mister gode kandidater med relevant klinisk erfaring og stort potensiale for å
gjennomføre masterstudiet.
 Forslag til prøveordning med høyere krav i norsk skriftlig og muntlig nylig sendt inn fra
fakultetet (BA sykepleie)
 Ønsker å utvikle og tilrettelegge masterstudiene for mest mulig samarbeid og felles
undervisning på emnenivå, der dette ikke forhindres av overordnede føringer i rammeplaner
(MA)
 Nylig gjennomført revisjon av programplan for å bli tydeligere ovenfor målgruppen, dvs.
sykepleiere som har fagutvikling og forskning som sitt hovedarbeidsområde (MA sykepleie)
11


Kontinuerlig arbeid for forbedring av programplan. Samarbeid med SAM om tilbud av
enkeltemner og godkjenning av 60 sp fra videreutdanning i psykisk helsearbeid og
psykomotorisk fysioterapi er ledd i dette arbeidet (MA psykisk helsearbeid)
Vurdere andre opptaksregler og muligheter for å gå direkte fra bachelor til master uten krav
til praksis (MA psykisk helsearbeid)
 Søkes etablert nytt valgemne om "familien i psykisk helsearbeid" (10 sp), i samarbeid med
Kjeller og forskningsgruppe ved Ahus (MA psykisk helsearbeid)
 Valgfrie emner tilbys i samarbeid med SAM. Økonomisk kan dette gå begge veier i og med
noe økt studiepoengs produksjon ved SP, men dersom flere studenter velger emner ved
masterstudiene ved SAM vil studiepoengsproduksjonen gå den andre veien (MA psykisk
helsearbeid)
Andre typer tiltak:
 Intensivere arbeidet med å rekruttere studenter fra eget BA-program til egne masterstudier
gjennom synliggjøring av femårig utdanningsforløp og tydeliggjøring av sammenhengen
mellom bachelorutdanningen i sykepleie og denne masteren (BA sykepleie/MA sykepleie)
 Etablere rutiner for å gjennomføre spørreundersøkelser per sms for studenter som faller fra
underveis i studiet (MA)
 Endre årshjulet slik at enkelte studentgrupper kan spare ett år, f.eks. studenter som kommer
fra psykomotorisk fysioterapi (MA psykisk helseabeid)
2.3 Studieutvalgets generelle merknader

Overgang fra elev til student: Utvalget drøftet flere instituttrapporters forklaring av
studenters tilbakemelding om «høyere arbeidsbelastning enn forventet» med at de kommer
rett fra videregående skole. Det er forståelig at nivå- og arbeidsmengdeforskjellen mellom
videregående skole og universitets- og høgskolenivået er merkbar, all den tid undervisningen
er mindre lærerstyrt og mer basert på eget, selvstendig ansvar for læring. Intellektuell
selvstendighet er imidlertid en målsetning med høyere utdanning, og ikke noe man kan
avkreve av studentene i det øyeblikket de påbegynner studiet. Godt voksne studenter som
ikke er vant med å studere kan for øvrig også møte denne utfordringen. Det bør derfor
reflekteres over hva man vil med denne forklaringen, og vurdere om utfordringen knyttet til
«hvordan få elever til å bli studenter» er noe å se videre på.

Inntakskvalitet på masterstudier: Utvalget drøftet problemstillinger knyttet til
inntakskvalitet på masterstudier. Utvalget sammenliknet opptak til masterprogrammene
med opptak til de større videreutdanningene. Til videreutdanningene er det nesten ikke
frafall av studenter frem til oppstart, mens masterprogrammene opplever stort frafall. Fra
søknadstidspunkt frem til studenten møter på masterstudier så skjer det noe, men vi vet ikke
så mye om hva. Den tidlige søknadsfristen 1. mars, tidligere enn ved flere
utdanningsinstitusjoner HiOA konkurrerer med, trekkes frem som en mulig årsak til nedgang
i antall søkere.
2.4 Studieutvalgets spesifikke merknader til instituttrapportene
Institutt AV:
 Frem til bachelor i læringspsykologi ble opprettet var institutt AV helt uvant med en
studentmasse på 19 år, da vernepleiestudentene, og særlig deltidsstudiet, har et høyere
12


alderssnitt. Se generell merknad til Inntakskvalitet vedrørende studentenes opplevelse av
høyere arbeidsbelastning enn forventet.
Utvalget finner det fint å lese at AV anser at de har god inntakskvalitet. Det er i den
forbindelse interessant å sammenligne begrunnelsene fra institutt HEL: Er det virkelig
sammenheng mellom karakterer og lav inntakskvalitet og evne til overgang mellom
videregående skole og høyere utdanning?
Bra at de angitte tiltakene under «Annet» er konkrete. Tiltakene støttes.
Institutt EO:
 Utvalget registrerer at instituttet mister mange studenter i første studieår. Frafallet bør ses i
sammenheng med trivsel og opplevd relevans.
2.5 Studieutvalgets forslag til tiltak
 Høgskolen bes vurdere endring av søknadsfrist for masterstudier fra 1. mars til 15. april
 Høgskolen eller fakultetet bør gjennomføre en undersøkelse knyttet til frafall på
masterprogram
3. Rammekvalitet
3.1 Oppsummering av fakultetets resultater i studentundersøkelsene
I oppsummeringen fokuseres det på fakultetets samlede resultater/scorer sett i forhold til HiOAs og
øvrige fakulteters samlede resultater/scorer, samt hvilke av fakultetets utdanninger som har de
dårligste og beste scorene på de ulike spørsmålene i undersøkelsene.
Undervisningslokaler, utstyr, IKT og bibliotek
Gjennom HiOAs undersøkelse blant bachelorprogrammenes sisteårsstudenter blir studentene bedt
om å svare på spørsmål om tilgjengelighet på grupperom, tilgjengelighet på bord/stoler i fellesarealer
som muliggjør gruppearbeid, om de opplever at det er god plass i seminarrom og auditorier og
hvordan de opplever luftkvaliteten i undervisningsrommene.
Selv om resultatene varierer noe fra utdanning til utdanning, er det en klar tendens til at studentene
opplever tilgjengeligheten på ledige grupperom og fasiliteter for gruppearbeid som dårlig. Ved
enkelte utdanninger, og da spesielt ved sykepleie Kjeller og på ergoterapi, oppgir studentene også at
det ofte er trangt om plassen i undervisningsrommene. Spesielt dårlig oppleves imidlertid
luftkvaliteten i undervisningsrommene. Hele 77% av fakultetets bachelorstudenter oppgir at det
hender at luftkvaliteten i undervisningsrommene er så dårlig at de har vansker med å konsentrere
seg.
Studentenes tilbakemeldinger på hvorvidt utstyr i undervisningsrommene pleier å være på plass og i
orden er generelt mer positive. 69% oppgir at de er enige i dette.
Resultatene ved HF skiller seg lite fra resultatene ved øvrige fakulteter. Ved HF oppgir 81% at de ofte
opplever mangel på grupperom, og 68% sier det ofte kan være vanskelig å få til gruppearbeid fordi
det mangler bord og stoler i fellesarealene. Tilsvarende tall for HiOA er hhv. 82% og 75%. Når det
gjelder luftkvalitet er tilbakemeldingene fra studentene generelt dårlige ved hele høgskolen, der
totalt 74% oppgir at luftkvaliteten i undervisningsrommene tidvis er dårlig.
Resultatene fra «studiebarometeret» indikerer at studentene ved fakultetets bachelor- og
masterprogrammer generelt er fra «middels tilfredse» til «tilfredse» med undervisningslokaler,
utstyr/ hjelpemidler i undervisningen og IKT-tjenester. Fakultetet har her gjennomsnittlige scorer
mellom 3,5-3,7 (1=ikke tilfreds, 5=svært tilfreds), men scorer generelt litt høyere en HiOAs snitt. Det
13
fremgår at studentene er mest tilfredse med bibliotek og bibliotekstjenester, der fakultetet har en
gjennomsnittlig score på hhv. 3,9 for bachelor og 4,1 for master.
Når det gjelder tilfredshet med undervisningslokalene, kommer enkelte utdanninger dårligere ut enn
andre. Lavest score har farmasi (2,7), bioingeniør (2,9), vernepleie heltid (2,5) og vernepleie deltid
Bærum (2,4). Best ut kommer sykepleie Pilestredet og master i psykisk helsearbeid med
gjennomsnittlige scorer på hhv. 4,0 og 4,2. Resultatene for øvrige utdanninger varierer noe, med
gjennomsnittlige scorer mellom 3,3 og 3,9.
Informasjon om pensum, undervisning og eksamen
I «førsteårsstudenten» blir studentene ved bachelor- og masterprogrammene også spurt om de
mener de får god informasjon om pensum, undervisning og eksamener. Resultatene viser relativt
store forskjeller mellom fakultetets bachelorutdanninger. Ortopediingeniør, radiografi, fysioterapi og
sykepleie Pilestredet har lav score på spørsmålet, der hhv 10%, 38%, 49% og 49% av studentene sier
de er helt eller delvis enige i at de får god informasjon. Ved øvrige bachelorutdanninger og ved
masterutdanningene er studentene gjennomgående fornøyde med informasjonen de får. For
fakultetets bachelor- og masterutdanninger sett under ett ligger scorene (64% og 69%) på dette
spørsmålet litt under HiOAs scorer (66% og 75%).
Studenter ved høgskolen får informasjon om pensum, undervisning og eksamener både fra faglærer,
studieledelse og fra administrasjon. Informasjonen distribueres også via forskjellige kanaler/systemer
(Fronter, WebUntis, nettsider, e-post mv). Slik spørsmålet er formulert er det ikke mulig å si noe
nærmere om, eller identifisere forskjeller på, hvordan studentene vurderer kvaliteten på
informasjonen de får om pensum, undervisning og eksamen fra disse forskjellige kildene og kanalene.
3.2.1 Institutt AV
Studentene er gjennomgående fornøyde med undervisningslokaler, AV-utstyr, bibliotek- og IKTtjenester. Det er imidlertid mangel på grupperom/ egnede lokaler for studentaktive læringsformer,
som begrenser pedagogisk og faglig kvalitet. Vernepleie har store kull (70-90 studenter per kull), og
det er få undervisningsrom på Kjeller som er store nok. Utdanningen får ofte tildelt for små rom hvor
det blir trangt og dårlig luft.
 Tiltaket med møblering av fellesarealene på Kjeller har imøtekommet noen av behovene.
Tiltaket bør evalueres og eventuelt utvides.
Andre typer tiltak:
 Varsle drift og eiendom om behov for bedre ventilasjon
 Varsle romfordelere om behov for gode undervisningslokaler for alle kull
 Fortsette å evaluere om studentene synes fasilitetene understøtter arbeidsformene og
tilretter for ulike studentaktiviteter
14
3.2.2 Institutt EO
BA ergoterapi har lavere scorer enn snittet for HF og HiOA på en rekke av parameterne for fysisk
læringsmiljø. Dette kan oppsummeres til at det er utfordringer med romkapasitet og
romtilgjengelighet, dårlig luftkvalitet i undervisningsrom og problematiske lysforhold (motlys og
flimring).
Det rapporteres også om tidvis dårlig luftkvalitet i undervisningsrom og laboratorier på BA ortopedi.
Her er det imidlertid gjort tiltak de senere år, bl.a. investert i luftrensere på labene. Det bør derfor
kartlegges i hvilke sammenhenger /rom studentene fortsatt opplever dårlig luftkvalitet.
 Foreta målinger av luftkvalitet og iverksette eventuelle tiltak for å bedre luftkvaliteten
dersom målingene avdekker behov for dette (BA ortopedi)
 Problemer med fysisk læringsmiljø ved ergoterapiutdanningen bør løftes til fakultet/sentralt
nivå og knyttes til en total gjennomgang av rombehov og lokalisering. Ved disponering av
Riksrevisjonbygget bør gevinsten av en tettere samlokalisering med orto og fysio, og
utbedringer av fysisk læringsmiljø for ergo, ses samlet (BA ergoterapi)
Andre typer tiltak:
 AV-tjenesten er bedt om å foreta en total gjennomgang av de store undervisningsrommene i
P48 for å sikre bedre lysforhold, ved å forebygge motlys og flimring (BA ergoterapi)
3.2.3 Institutt NVH
Studentene på BA radiografi mener å ha dårlig tilrettelagte undervisningsrom, med dårlig luft tross
god plass. Luftkvaliteten er spesielt dårlig i rom L120 (P50), som ofte benyttes av utdanningen. Det
rapporteres også om mangel på grupperom og mangel på stoler/bord som egner seg for
gruppearbeid.
Ved BA bioingeniørfag meldes det om behov for bedre/større rom for fellesundervisningen i
«helseprofesjonenes grunnlag» (450-500 studenter samtidig). Det er flere utfordringer med
undervisningsrom, men utdanningen klarer ikke å ta hensyn til dette på grunn av knapphet på rom.
Studentene på BA farmasi melder om knapphet på tilgjengelige grupperom i enkelte emner. Det
rapporteres om problemer med støy fra gymsal i etasjen over der fysioterapeututdanningen har
undervisning/trening. Som hos BA bioingeniør rapporteres det om behov for større rom til
fellesundervisning i «helseprofesjonenes grunnlag» på grunn av plassmangel.
Studentene ved BA tannteknikk er godt fornøyde med undervisningslokaler og fasiliteter.
15
 Etter målinger av lysforhold i 2013-14 ble det montert nye lysflåter i alle laboratorierom der
studentene har egne arbeidsplasser. Det er nå meget gode lysforhold (BA tannteknikk)
 Instituttleder kontakter drift vedrørende luftkvaliteten i rom L120. Dersom ikke luftkvaliteten
kan utbedres må utdanningen få disponere annet rom (BA radiografi)
 Se på muligheter for støyisolering av gymsal. Alternativt booke gymsal samtidig med
undervisningsrom til forelesninger på farmasi (BA farmasi)
Andre typer tiltak: Ingen
3.2.4 Institutt FYS
På bachelorutdanningen (begge studieretninger) rapporteres det om trange lokaler grunnet høyt
antall studenter, dårlig luftkvalitet i undervisningsrommene og for få grupperom. Den ene
poliklinikken mangler skjermede rom for behandling av pasienter (taushetsplikt). Tilbakemeldingene
fra studentene viser også at mange ikke er fornøyde med informasjonen de får vedrørende pensum,
undervisning og eksamen, men undersøkelsene indikerer at studentene på mensendieck her er mer
fornøyde enn på fysioterapi.
Tilbakemeldinger fra studenter og lærere viser at bachelorprogrammet har trange, for få og for
dårlige rom. Utdanningen scorer også lavere enn ønsket på informasjon, men forskjellen mellom
studieretningene kan ikke lett forstås.
 Gjennomgå hvordan informasjon om pensum, undervisning og eksamen gis i programplanen
(BA, begge studieretninger)
 Ønsker AV-utstyr på flere rom, som vil øke fleksibliteten på bruk av rom (BA, begge
studieretninger)
 Ombygging av poliklinikk hvor det lages skjermet behandlingsrom (BA, begge
studieretninger)
 Fakultet/institusjon må se på alternative undervisningslokaler for utdanningen (BA, begge
studieretninger)
Andre typer tiltak:
 Undersøke muligheten for å ta i bruk et bad i kjelleren til garderobe (i dag lager for orto), kan
frigjøre en garderobe i poliklinikken til et behandlingsrom (BA, begge studieretninger)
3.2.5 Institutt HEL
Instituttet understreker at det er for få store rom og for liten størrelse på auditoriene ved campus
Kjeller. Det kan være tung luft i enkelte klasserom, og deler av året er det for kjølig i auditoriene.
Samtidig er det press på lokalene i kjernetiden, det er ikke like lett å utvide undervisningstiden som i
16
Pilestredet pga. dårligere kollektivtilbud utenfor kjernetiden. Studiemiljøet på Kjeller omtales ellers
som noe "tynt", da studentene ikke oppholder seg på campus når de ikke har undervisning. Når det
gjelder bibliotek/læringssenter så har en av de største utfordringene vært å få studentene til å bruke
tilbudet, f.eks. skriveverksted.
BA sykepleie har måttet flytte deler av undervisningen og eksamensgjennomføringen til
Romerikskirken. Selv om lokalene i seg selv er tilfredsstillende er løsningen uheldig og lite praktisk.
 Dersom man ønsker å øke sykepleieutdanningen på Kjeller må det bygges et større
auditorium, eller man må flyttes på. Bruk av Romerikskirken kan kun være en midlertidig
løsning. Hvis flytting til Lillestrøm, må behovet for større rom inkluderes i planleggingen
dersom man ønsker å øke studentvolumet (BA sykepleie)
 Øvingsposten på Kjeller må ha samme standard som i Pilestredet, og må oppgraderes (BA
sykepleie)
 Må ha bedre luftkvalitet, og romtemperatur på kalde dager
Andre typer tiltak:
 Ønskelig å flytte campus til Lillestrøm
 Tilbud fra læringssenteret om tilrettelegging og ekstra oppfølging implementert høsten 2014
 Kjøkkenfasilitetene ved Kjeller må beholdes, er i tråd med praksisnær profil og unikt for
studietilbudet ved HiOA
3.2.6 Institutt SP
Både BA-utdanningen og MA-utdanningene trekker frem store utfordringer knyttet til HiOAs
rombookingssystem. Systemet vurderes som lite egnet for bachelorprogrammet, der man skal
kombinere forelesninger, gruppearbeid, SF-enhet og praksisstudier. Dette har medført betydelig
merarbeid og frustrasjoner hos studenter og lærere. Studieadministrasjonen definerer sine oppgaver
ut i fra egne behov og det er foretatt en forskyvning av oppgaver fra administrasjon til fag. Dette
fører til merarbeid for de faglige emnelederne. Dette gjelder spesielt rombooking og endringer på
grunn av dobbeltbookinger.
Masterutdanningene melder at informasjon om timeplaner gitt i WebUntis og Fronter er
problematisk å samkjøre og gir uklar informasjon til så vel studenter som eksterne forelesere om
hvor undervisningen foregår. I og med at mange er involvert i prosessene, risikerer man at endringer
i WebUntis ikke blir fanget opp i Fronter. Studenter strever med å finne frem i WebUntis der
gjeldende romangivelse skal være korrekt. Utdanningene er tilbakeholdne med å legge ut
romangivelse i Fronter nettopp for å unngå feilinformasjon. Når man også har muligheter for
dobbeltbooking kan det bli vel krevende for alle parter.
Ved BA-utdanningen rapporteres det også om for få grupperom i perioder, spesielt ved
semesterstart. Studentene ved BA-utdanningen er lite fornøyd med informasjon om pensum,
undervisning og eksamen. En del interne forelesere har et forbedringspotensial når det gjelder
tekniske ferdigheter med bruk av AV-utstyr.
17
Samlet bidrar de beskrevne forholdene til studentenes opplevelse av problemer med logistikk og
manglende kunnskap/ferdigheter i bruk av AV-utstyr.
 Bidra til at høgskolen får et hensiktsmessig elektronisk timeplansystem gjennom
avviksmeldinger og kravspesifikasjoner som tjener planlegging og gjennomføring av
instituttets utdanningsprogrammer best mulig
Andre typer tiltak:
 Drøfting på alle nivåer om hvordan vi skal samarbeide fag - administrasjon for å styrke
planlegging og gjennomføring av undervisning
 På kort sikt avsetting av ressurser for faglige koordinatorer til å begrense frustrasjon blant
lærere og studenter
 Tilby jevnlige/årlige kurs i bruk av AV-utstyr i samarbeid med AV-tjenesten
 Vurdere mulige endringer for å senke trykket på rom i starten av høsten
 Sikre at studenter har tilstrekkelig kompetanse til å finne frem i informasjonskanalene ved
HiOA
 Styrke informasjonen om innhold, sentralt pensum og eksamensformer ved oppstart av
emner (BA sykepleie)

Luft/lys/temperatur, gruppe- og undervisningsrom: Utvalget ønsker spesielt å løfte de
gjentakende utfordringene knyttet til de fysiske forholdene for studentene: Luftkvalitet og
temperatur- og lysforhold er felles faktorer som går igjen i samtlige instituttrapporter, og har
vært et vedvarende problem over flere år. Det samme gjelder mangel på egnede gruppe- og
undervisningsrom. Disse problemstillingene har vært varslet gjentakende over flere år.
Fakultetet må nå gå fra å varsle til ytterligere å løfte problemstillingen. Det må konkretiseres
hvilke bygg det gjelder, og utformes egen bestilling til drift.

Untis/WebUntis: Problemer knyttet til Untis/WebUntis nevnes kun av institutt SP, noe som
er overraskende all den tid det gjelder alle instituttene. Untis har vært et stort problem, og er
ikke egnet for studieprogrammer som har behov for fleksible løsninger. Begrepet «timeplan»
for noe som kun er et rombookingsystem blir også feil, og har generert mye forvirring og
unødig støy. Timeplan-begrepet er i skoleverket knyttet til hva i faget du har for den aktuelle
dagen, hvilke forelesninger etc. Hvor undervisningen skal foregå, er rombooking.
Begrepsbruk er dermed viktig å tydeliggjøre. Siden Untis bare er et rombookingssystem betyr
det at lærerne må operere med timeplaner på Fronter i tillegg, som igjen skaper
ekstraarbeid, fare for dobbeltbooking etc. I tillegg ser det ut til at det skaper en
«oppgaveglidning» fra administrasjon til fag.

Reservasjon av grupperom: Mange studenter reserverer grupperom mange måneder i
forkant «for sikkerhets skyld», noe som gjør at etterspurte rom står tomme. Et nytt
reservasjonssystem for grupperom (først til mølla?) bør derfor vurderes.
18
Institutt HEL:
 Utfordringer knyttet til rom har for institutt HEL medført flytting av noe undervisning til
Romerikskirken. Selv om lokalene i seg selv beskrives som tilfredsstillende, støtter
studieutvalget instituttets vurdering av løsningen som uheldig
 Utvalget understreker også at øvingsposten på Kjeller må ha samme standard som
øvingsposten i Pilestredet.
Institutt SP:
 Utvalget registrerer utfordringene knyttet til WebUntis, se studieutvalgets generelle
merknader til rammekvalitet
 Fakultetet må konkretisere hvilke bygg som har problemer i forhold til luft, lys, temperatur,
egnede undervisnings-/grupperom etc, og utforme egen bestilling til driftsseksjonen
 Problemene knyttet til Untis/WebUntis må fortsatt løftes til sentraladministrasjonen. En
begrepsavklaring på forskjellen mellom timeplan og rombooking må gjennomføres for hele
høgskolen. Høgskolen anbefales å vurdere et nytt system som ivaretar rombooking og
timeplan i ett og samme system
 Høgskolen anbefales å vurdere et nytt reservasjonssystem for grupperom (først til mølla?)
19
4. Programkvalitet
Sammenhenger i studieprogrammene
Gjennom "sisteårsstudenten" og "studiebarometeret" får studentene spørsmål som skal måle
oppfatninger om sammenhengen i studieprogrammet de følger. Spørsmålene er spesielt rettet inn
mot opplevd relevans: Opplever studentene at alle emner/fag på studieprogrammet er viktige og
nyttige for utdanningen de tar? (sisteårsstudenten). Gir programmenes ulike eksamensformer
studentene anledning til å vise hva de har lært? (sisteårsstudenten). I hvilken grad opplever
studentene at eksamens- og innleveringsoppgaver har handlet om sentrale deler av gjennomgått
lærestoff? (studiebarometeret). Og i hvilken grad opplever studentene at studieprogrammet består
av emner som henger godt sammen? (studiebarometeret).
Bare 40% av bachelorstudentene på fakultetet mener at alle emner/fag i studieprogrammet er like
viktige og nyttige for utdanningen de tar. Fakultet scorer likevel litt bedre enn høgskolen sett under
ett (37%). Scorene for øvrige fakultet er 29% (TKD), 33% (SAM) og 44% (LUI). Internt på fakultetet har
fysioterapi klart lavest score med 17%. Sykepleierutdanningene på Kjeller og Pilestredet har omtrent
samme, lave score med hhv. 29% og 30%. Andre utdanninger med lav score er mensendieck (30%),
radiografi (29%), bioingeniør (30%) og læringspsykologi (33%). Best ut kommer vernepleie heltid
(67%). Ergoterapi, farmasi, samfunnsernæring og vernepleie deltid kommer også relativt godt ut med
scorer mellom 50% og 60%.
Fakultet HF scorer klart lavest av alle fakultetene på spørsmålet om studentene mener alle
eksamensformene har gitt god anledning til å vise hva de har lært. På fakultetet scorer sykepleie
Pilestredet klart dårligst der bare 33% av studentene mener at eksamensformene har gitt de god
anledning til å vise hva de har lært. Til sammenlikning har sykepleie Kjeller en score på 50%. Andre
utdanninger med lav score er mensendieck (40%), fysioterapi (43%) og bioingeniør (42%).
Læringspsykologi kommer klart best ut med score på 87%. Vernepleie heltid og farmasi oppnår også
gode resultater med hhv. 72% og 74%.
Gjennom «studiebarometeret» gir studentene generelt gode tilbakemeldinger på spørsmålet om i
hvilken grad eksamens- og innleveringsoppgaver har handlet om sentrale deler av gjennomgått
lærestoff. Fakultetets snitt for bachelorutdanningene ligger her på 3,9 (1=i liten grad, 5=i stor grad),
marginalt forskjellig fra HiOAs snitt på 4,0. For fakultetets masterutdanninger er snittet på 4,3 (HiOA
4,2).
Studentene gir også forholdsvis gode tilbakemeldinger på spørsmålet om i hvilken grad de opplever at
studieprogrammets emner "henger godt sammen". Fakultetets snitt for bachelorutdanningene ligger
på 3,7 (1=i liten grad, 5=i stor grad), også her marginalt forskjellig fra HiOAs snitt på 3,8. Dårligst ut
kommer sykepleie Pilestredet med score på 3,2, mens sykepleie Kjeller har blant fakultetets beste
scorer med 4,3.
Fakultetets masterstudenter gir gode tilbakemeldinger på dette spørsmålet. I snitt har HF her en
score på 4,2, som er noe bedre enn HiOAs snitt på 3,9.
Informasjon om og tilrettelegging for internasjonalisering
I «studiebarometeret» undersøker man i hvilken grad studentene opplever å få god informasjon om
muligheten for utveksling og i hvilken grad de mener studieprogrammet tilrettelegger godt for
utveksling (skala 1-5, der 1=i liten grad, 5=i stor grad).
20
Fakultetets snitt for informasjon og tilrettelegging er på hhv. 3,2 og 3,1 for bachelorutdanningene og
på hhv. 2,7 og 2,8 for masterne, og er enten sammenfallende eller marginalt bedre enn snittet for
høgskolen. Når det gjelder tilrettelegging for internasjonalisering på bachelorutdanningene kommer
fakultet SAM klart best ut med et snitt på 3,5.
Internt på fakultetet skiller ergoterapi, sykepleie Kjeller og sykepleie Pilestredet seg positivt ut, både
når det gjelder informasjon om og tilrettelegging for internasjonalisering. Motsatt opplever
studentene på farmasi, bioingeniør og mensendieck at det i mindre grad informeres om og
tilrettelegges godt for internasjonalisering på deres studieprogrammer. På tannteknikerutdanningen
indikerer scorene at studentene mener de får "greit" med informasjon om mulighetene for utveksling,
men at det i realiteten tilrettelegges i liten grad.
Når det gjelder masterstudiene skiller masterne ved SP (sykepleie og psykisk helsearbeid) seg positivt
ut. For øvrige mastere ligger scoren under middels eller rundt middels.
Kjennskap til og benyttelse av FOU-arbeid utført ved instituttet
I "sisteårsstudenten" blir studentene ved bachelorprogrammene spurt om lærerne har presentert
eget FoU-arbeid i forbindelse med undervisningen, hvor relevant de opplever at dette var for studiet
og om de selv har benyttet/referert til FoU-arbeid utført av tilsatte ved eget institutt.
En andel på 70% av bachelorstudentene ved fakultetet oppgir at de har fått presentert FoU-arbeid i
forbindelse med undervisningen. Dette er litt under scoren for Høgskolen (74%) og klart lavere enn
fakultet LUI (82%) og SAM (83%). Resultatene viser samtidig klare forskjeller internt på fakultetet.
Klart dårligst ut kommer sykepleie Kjeller (38%), men også bioingeniør (58%), sykepleie Pilestredet
(63%), radiografi (67%) og vernepleie deltid Kjeller (67%) scorer under fakultetet og høgskolen sett
under ett. Mange av fakultetets utdanninger scorer likevel svært bra på spørsmålet, der fysioterapi,
mensendieck, ergoterapi, farmasi, vernepleie heltid og deltid Bærum, samfunnsernæring og
læringspsykologi alle har en score på mellom 80% og 100%.
Når det gjelder opplevd relevans av presentert FoU-arbeid har fakultet et snitt på 2,1 (1= ikke
relevant, 2=relevant, 3 =svært relevant). Dette er det samme som HiOAs snitt, og resultatet skiller seg
marginalt fra øvrige fakulteter. Sykepleierutdanningene scorer lavest på spørsmålet om opplevd
relevans, men ligger i snitt likevel nærmere "relevant".
En andel på 57% av fakultets bachelorstudenter oppgir at de har benyttet/referert til FoU-arbeid
utført av instituttets tilsatte i egne skriftlige arbeider. Fakultetet har her en bedre score enn
høgskolen (52%) og øvrige fakulteter, med unntak av LUI (65%). Også på dette spørsmålet ser vi klare
forskjeller mellom fakultetets utdanninger. Bioingeniør (39%), sykepleie Kjeller (44%), vernepleie
deltid Bærum (49%), sykepleie Pilestredet (52%) og samfunnsernæring (53%) har lavere scorer enn
fakultetet sett under ett, mens ergoterapi, fysioterapeututdanningene, læringspsykologi, radiografi og
farmasi alle har høy score mellom 60 og 80 %. Vi ser altså en relativt klar tendens i tallmaterialet, om
ikke helt entydig, til at høy score på FoU i undervisningen sammenfaller med høy score på
studentenes anvendelse av FoU i eget skriftlig arbeid.
4.2.1 Institutt AV
I vurderingen av om alle emner er like viktige og nyttige mener bare 33% av studentene på BA
læringspsykologi at dette er tilfelle. På vernepleie ligger scoren mellom 50% og 70% for de ulike
21
kullene. Opp til 87% av bachelorstudentene mener at eksamensformene er egnet til å vise hva de har
lært.
Den lave scoren på nytte/viktighet av emner på BA læringspsykologi kan sannsynligvis forklares
gjennom kommentarene studentene har gitt (fritekstsvar). Her fremkommer det at det er spesielt ett
emne studentene anser som mindre relevant. Øvrige scorer viser at studentene generelt sett er
fornøyde med programmet.
Resultater fra «studiebarometeret» og «sisteårsstudenten» viser at studentene på vernepleie (hel- og
deltid) generelt er fornøyde med studieprogrammet. Det ser imidlertid ut til at det er behov for å
informere bedre om studieprogrammets læringsutbytter.
Alle emnene på MA læring i komplekse systemer evalueres og studentene vurderer godt samsvar
mellom læringsutbytter, undervisning, pensum, arbeidskrav og vurderingsform. Mange av
masterstudentene deltar i instituttets laboratoriegrupper, og får kjennskap til/deltar i
forskningsaktivitet gjennom dette.
 Årlig revisjon av programplanene, bl.a. basert på data fra studentevalueringer og endringer i
fag- og yrkesfelt
 Programplanen BA læringspsykologi endret fra høsten 2014, og det aktuelle emnet ble
revidert. Allerede våren 2014 ble det gjennomført etter ny plan, i samråd med studentene
(BA læringspsykologi)
 Bedre presentasjon av programplaner på nett
Andre typer tiltak:
 Fortsette med fagutvalg på programmene, med representanter fra alle kull
 Følge spesielt med på emner som oppfattes som mindre nyttig/viktig
 Drøfte i programmøter hvordan læringsutbyttebeskrivelsene bedre kan benyttes på en
pedagogisk måte i undervisningsopplegget
 Undersøke nærmere hva studentene mener om fordelingen av samlet undervisningsmengde
mellom de ulike fag og emner
 Innhente nødvendig statistikk for å se utviklingen av parametre over år (MA læring i
komplekse systemer)
4.2.2 Institutt EO
Instituttet har innført felles evalueringsskjema for alle emnene ved instituttet, utviklet i samarbeid
med stab og tillitsvalgte studenter. Emnene blir evaluert i forhold til generell fornøydhet, interesse for
emnets innhold og opplevd samsvar mellom emnets innhold og emnets læringsutbytter (kunnskap,
ferdigheter, generell kompetanse). Resultatene sees i sammenheng med snittkarakterer og
strykprosent i emnene. Svarprosenten på de gjennomførte evalueringene 2013-14 er akseptabel og
på noen emner svært god.
Resultater BA ergoterapi: Emnene som er evaluert har i hovedsak en god score fra ca. 7 og oppover
(10 er maks), med unntak av emnet EMOD7 Occupation, Health and Older People. Dette emnet skal
22
nå gjennomføres på norsk i stedet for engelsk på grunn av vansker med internasjonal rekruttering og
faglærere til å forelese/sensurere. Strykprosenten i praksisstudiene har økt, noe som krever en
gjennomgang. Gjennomsnittskarakteren i emnene ligger på C, med unntak av BA-oppgaven som ligger
på B.
Øvrige studentundersøkelser viser bl.a. at 50% av studentene på BA ergoterapi mener at
eksamensformene har gitt god anledning til å vise hva man har lært, 26% er fornøyd med fordeling av
samlet undervisningsmengde og 58% mener at alle delene av programmet har vært like viktige og
nyttige. Utdanningen har høye scorer på FoU i undervisningen og benyttelse av FoU i eget
studentarbeid.
Resultater BA orto: Emnene får god score med unntak av to emner. Emnet i anatomi og fysiologi har
en strykprosent på 12%. På øvrige emner er strykprosenten 0. Dette bør ses nærmere på i forhold til
UHR's nasjonale karakterpanel for de små nasjonale helsefagprofesjonene. Gjennomsnittlig karakter
ligger mellom B og C.
Fellesemnet «International Public Health» oppleves som mindre relevant enn øvrige emner, dette
gjelder for begge utdanninger. Dette må vurderes i lys av at det er et fellesemne og vanskelig kan
oppleves like relevant som mer særfaglige emner. Emnet skal gjennomgås i forbindelse med UHRs
revisjon av "felles innholdsdel for helseog sosialfagene".
 Programplanen er under revisjon og vil innarbeide elementer fra vurderingene . Vil se på
muligheten for mer studentaktive læringsformer, og en vridning over på mer
ferdighetstrening/ lab/ klinikker/ praksis (BA ergoterapi)
 Emnet "Occupation, Health and Older People" kjøres nå på norsk (BA ergoterapi)
 Praksisemnene må gjennomgåes med henblikk på sammenheng mellom læringsutbytter,
innhold og eksamensform (BA ergoterapi)
 Endringer i to emner med dårlig score i evalueringen (BA orto)
 Emnet «International Public Health» må gjennomgåes med tanke på bedre relevans for orto
(BA orto)
 Undersøke nærmere hva studentene mener om fordelingen av samlet undervisningsmengde
(BA orto)
 Utvikling og revidering av undervisningsplaner i tråd med reviderte programplaner
 Innarbeiding av felles innholdsdel for helseog sosialfag når føringene foreligger
 Oppfølging av eventuelle føringer i Nasjonalt Profesjonsråd i programplanene
 Sikre muligheter for gjennomgående studieløp for begge BA-utdanninger
 Sikre finansiering til BA orto - liten nasjonal utdanning avhengig av kryssubsidiering (BA orto)
Andre typer tiltak:
 Innhente kompetanse om kvalitet i praksislæringen fra arbeidsgruppen nedsatt av UHR
23
4.2.3 Institutt NVH
BA radiografi: Studiet fremstår gjennom evalueringen som krevende, og studentene legger ned mye
arbeid i studiet. Utdanningen oppleves som relevant for arbeidsmarkedet og læringsutbyttet er godt.
HiOAs studentundersøkelser og «studiebarometeret» gir motstridende tilbakemeldinger i forhold til
studentens mulighet til å påvirke eget studium. Undervisning- og arbeidsformer er varierte, men
studentene ønsker seg generelt mer praksis og mindre teori/skriftlige arbeider. Evaluering av
undervisning og veiledning scorer under gjennomsnittet. I HiOAs undersøkelse blant
sisteårsstudentene er det kun 29% som mener at alle emner i studiet er relevant og kun 8% er
fornøyde med fordelingen av samlet undervisningsmengde. Lav score kan skyldes at studentene ikke
ser den umiddelbare nytten av klinisk praksis.
BA Tannteknikk: Får gode tilbakemeldinger i «studiebarometeret» om at emnene henger godt
sammen, og at det er faglig krevende. Studentene opplever at eksamenene gjenspeiler gjennomgått
lærestoff og sentrale deler av emnene, og at eksamen krever faglig forståelse og resonnement.
Utdanningen har ikke tilsynssensor på plass enda, dette skyldes bl.a. lite fagmiljø i Norge med
førstestillingskompetanse.
BA bioingeniørfag: HiOA sentralt har innvilget midler til ekstern evaluering av utdanningen.
Evalueringen vil danne grunnlag for ny programplan, sannsynligvis gjeldende fra 2016-17. I denne nye
planen vil det bli gjort store endringer, det er derfor ikke ønskelig med større endringer i dagens
studie. Undervisningen i «helseprofesjonenes grunnlag» oppleves som uklar, dette er meldt inn til
fakultetet men ikke tatt tak i. Det er for mange studenter fra for mange utdanninger som deltar, dette
gir ikke god kvalitet i undervisningen.
BA farmasi: Utdanningen avventer respons fra Kunnskapsdepartementet på brev fra profesjonsrådet i
forhold til revisjon av farmasiutdanningene i Norge (3+2). Brevet omhandler finansiering og
opptakskrav. Det er ansatt dedikert studieleder for farmasiprogrammet. Det er ønskelig at studiet
styrkes med halv faglig stilling, men utfordrende at "mangler" fordeler seg på forskjellige fagfelt. Det
er tilknyttet tilsynssensor til utdanningen fra 2015-16, dette vil kunne gi endringer i programplaner og
emnegjennomføringer. Det er usikkerhet rundt hvordan felles del av "helseprofesjonenes grunnlag"
skal fortsette videre. En mulighet er å holde denne undervisningen "institutt-internt".
MA biomedisin: Studentene gir tilbakemeldinger på at studiet har aktuelle og oppdaterte emner,
flinke og interesserte forelesere. Eksterne veiledere og sensorer er fornøyde med kvaliteten på
studentene. Utdanningen har nylig hatt to studenter som har skrevet masteroppgaver ved
utenlandske institusjoner. Resultatene er publisert og forskningssamarbeid med de utenlandske
institusjonene fortsetter. HiOA har bevilget midler til å videreføre internasjonaliseringsarbeidet ved
utdanningen.
 Gjøres kun små endringer i programplanen, da programlanen ble totalt omgjort /forbedret for
2 år siden, og det er ønskelig å kjøre igjennom to til tre kull før det evt. gjøres større endringer
igjen (BA radiografi)
 Tilsynssensor har vurdert RAD1300 "Konvensjonell radiografi" spesielt. Får god
tilbakemelding, men foreslår sammenslåing av RAD1300 og RAD1400 for å gi mer tid til
modning av faget. Vil gi svært stor eksamen. Forslaget vil vurderes, men uansett ikke
gjennomføres for kommende studieår (BA radiografi)
 Programplanen ble revidert og endret før oppstart 2014/15 på bakgrunn av tidligere
studentevalueringer av bl.a. emnet kjemi og dentale materialer. Dette er nå samlet til ett
24






emne, og tidspunkt for gjennomføring av emnet og eksamen er justert for å samle emnet
bedre (BA tannteknikk)
Kun mindre endringer basert på emneevalueringer (BA bioingeniørfag)
Opplegget for bacheloroppgaven gjennomgås og sammenliknes med farmasi (BA
bioingeniørfag)
Bruk av Multiple Choice på noen eksamener har vært positivt og vil vurderes brukt mer (BA
bioingeniørfag)
Mindre endringer basert på emneevalueringer (BA farmasi)
Når respons fra Kunnskapsdepartementet kommer vil det arbeides med
programplanendringer i forhold til profesjonrådets vedtak på læringsutbytter for
utdanningen, tidligst implementert 2016-17 (BA farmasi)
Tydeliggjøre mulighetene for å ta masteroppgaven i utlandet (MA biomedisin)
 Blir ikke åpnet for kveldslab/selvstudium kommende år pga. dårlig oppmøte forrige studieår
(BA tannteknikk)
 Bacheloroppgaveemnet vil styrkes med egen ressurs til veiledning av skriveprosess for de som
har eksterne oppgaver (BA bioingeniørfag)
 Ansettelse i kombinerte stillinger, evt. 20% stillinger, kan gi mulighet for å dekke opp
undervisning i fagfelt som mangler lærere (BA farmasi)
 Behov for å kunne bidra mer i undervisning på institutt SP (allerede initiert
undervisningssamarbeid), også i forhold til ny BA paramedic. Vil kunne gi grunnlag for mer
robust fagmiljø (BA farmasi)
 Arbeide jevnlig forå sikre midler til lærerutveksling (MA biomedisin)
 Usikkerheten rundt videre gjennomføring av «helseprofesjonenes grunnlag» må avklares
Andre typer tiltak:
 Besøke andre masterutdanninger i utlandet for å opprette flere muligheter for utveksling (MA
biomedisin)
4.2.4 Institutt FYS
For begge studieretningene gjelder det at studentene er mindre fornøyde med fordelingen av samlet
undervisningsmengde mellom de ulike emnene. Studentene gir også tilbakemelding på at ikke alle
delene av studiet (emnene) er like viktige/nyttige. Fritekstsvarene viser spesielt at mange studenter
har innvendinger mot «International Public Health» og «helseprofesjonenes grunnlag». Mange
tilbakemeldinger går på at emnene tar for stor plass og har manglende relevans til eget fagfelt.
Studieretning fysioterapi: Ligger noe under gjennomsnittet for andre terapeutiske fag på flere
områder (NOKUT studiebarometer), og ligger gjennomgående noe lavere en mensendieck. Det er
uklart om det har med kullstørrelse å gjøre. Resultatene viser at mange studenter mener
eksamensformene ikke viser hva de har lært. Det er også mange tilbakemeldinger på at muntlig
eksamen kan falle uheldig ut. Studentene stiller i tillegg spørsmål som vedrører kalibrering av
sensorer. Gjennom emneevalueringene gir studentene tilbakemelding på at det i enkelte
sammenhenger ikke er godt nok samsvar mellom hva som formidles av teori og ferdighetstrening og
hva som formidles i praksis.
Studieretning mensendieck: Studieretningen kommer generelt godt ut i NOKUT-barometeret, stort
sett bedre enn gjennomsnittet for terapeutiske fag. Unntak er utveksling i utlandet (finnes ikke
25
tilsvarende utdanninger på høgskolenivå i andre land), for stort omfang obligatoriske innleveringer,
for lite undervisning i vitenskapelig arbeidsmetode og forskning og for lite erfaring med FoU-arbeid.
MA rehabilitering får stort sett gode evalueringer.
 Større programplanendring for begge studieretninger, planlagt ferdig til studieåret 2016-17.
Vil da også se på eksamensformer. Det er bestemt at også mensendieck-studenter kan ta
praksisperioder ved andre fysioterapiutdanninger
 Større programplanendring (se over) vil ta tid og ressurser på instituttet
 Fakultetet må gjøre en evaluering av «International Public Health» og «helseprofesjonenes
grunnlag»
Andre typer tiltak:
 Arbeide for bedre kalibrering av sensorkorps
4.2.5 Institutt HEL
Instituttet viser til at utdanningene får varierende resultater i studentundersøkelsene, men
svarprosenten er noe lav og dette kan få en betydning når utdanningene er små (bias). Instituttet
trekker frem viktigheten av tilsynssensorordningen og at studentenes og tilsynssensors
tilbakemeldinger (tilbakemeldingssløyfa) tas hensyn til ved programplanrevisjoner. Tilbakemeldinger
om ujevn arbeidsmengde må tas hensyn til, samt i hvilken grad emnene henger sammen. Det
understrekes imidlertid at det er mindre fleksibilitet for studier med rammeplan. HEL står ovenfor en
historisk stor aldersavgang blant lærerne, som innebærer både muligheter og utfordringer med
hensyn til programkvalitet.
Instituttet trekker frem gode evalueringer for BA sykepleie i studentundersøkelsene. Studentene gir
imidlertid tilbakemeldinger på at ikke alle emner oppleves som like viktige: de ønsker mindre
folkehelsearbeid og mer av emnene akutt og kritisk syke. Studentene ønsker også mer undervisning
opp mot BA-oppgaven.
Studentene på BA samfunnsernæring gir tilbakemeldinger om ujevn arbeidsmengde, men dette kan
også være resultat av at studiet består av emner av ulik karakter, eksempelvis biokjemi,
kommunikasjon og sosiologi. Revidert programplan skal nå implementeres, hvor dette søkes ivaretatt.
Det er kun i begrenset grad mulig å kommentere på programkvalitet for BA facility management, all
den tid man kun har gjennomført første år av dette nye studiet.
 Implementere reviderte programplaner for flere studier
 Fortsatt bruk av tilsynssenor
 Mer bruk av digital eksamen
 «Strømme» forelesninger som er egnet for dette
26


Folkehelseemnet er nå knyttet mer opp mot samhandlingsreformen. Økt undervisning opp
mot BA-oppgaven (BA sykepleie)
Programplan justert på bakgrunn av emneevalueringer, eksamensresultater og
tilbakemeldinger fra tilsynssensor og lærere, gjort gjeldende f.o.m. høsten 2014 (BA facility
management)
 Bruk av studentassistenter i undervisning (BA sykepleie og BA facility management)
 Egne forkurs til spesielt vanskelige emner (BA facility management)
Andre typer tiltak:
 Informere studentene ved oppstart at noen emner vil være mer krevende enn andre,
avhengig av bakgrunn (BA facility management)
 Mer bruk av datarom og praktiske øvelser. Nivået på eksamensoppgavene i ett emne vil bli
justert i tråd med tilsynssensors merknader (BA facility management)
4.2.6 Institutt SP
Instituttet viser til at emnene i BA sykepleie har forskjellige utfordringer når det gjelder forelesninger
og sammenheng med læringsutbytter og eksamen. Studentene vurderer i noen undersøkelser at de
ikke får vist sin kompetanse gjennom eksamensordningene. Dette gjelder i første rekke eksamen i
sykdomslære (Multiple Choice), men også i noen grad hjemmeeksamen. Multiple Choice går ut med
gammel programplan, men programmet har fortsatt hjemmeeksamener. Studentene oppgir
frustrasjon over at karakterer kan sprike med opptil 3 karakterer mellom ordinær og ankesensur.
Halvparten av studentene er presentert for FOU-arbeider av lærerne ved instituttet, men opplever
den under gjennomsnittet som relevant.
Studentundersøkelsene trekker fram tre forhold som trekker ned for BA-studiet i Pilestredet: Det
gjelder info om undervisningsopplegg, eksamensformer og hvordan studieprogrammet henger
sammen. Trolig henger disse forholdene innbyrdes sammen, samtidig som studentenes respons er
knyttet til en «uklar»/usikker infrastruktur med hensyn til sammenhengen Fronterrombookingsystemet WebUntis, og hvordan dette påvirker opplevelsen av klarhet i
undervisningsopplegget. Utdanningens størrelse bidrar også til dette, fordi den er avhengig av at
kommunikasjonskanalene fungerer godt - at info er kjent for alle. Det arbeides kontinuerlig med å
bedre kommunikasjonsplattformene, men også hvordan innhold beskrives i programplaner følges
opp.
Instituttet understreker at det er en jobb å gjøre med hensyn til disse forholdene. Problemene kan
være delvis relatert til implementering av ny programplan, samtidig som det er utfordringer med å
gjøre sykepleietemaene interessante og relevante. Det ligger også en spore til i enda større grad å
integrere forskning og instituttets forskningsaktivitet i utdanning, som kan forsterke
undervisningstemaene og forskningens relevans for utdanningene.
 Nærmere undersøkelser av alle data fremkommet i studentevalueringer (BA sykepleie)
 Evaluering av hele BA-programmet 2015 etter gjennomføring av av alle 3 studieår etter ny
programplan. Spesielt fokus rettes mot 1) sammenhengene og sekvenseringen av faglige
27

temaer gjennom alle 3 årene i programmet 2) pedagogiske metoder og ressursbruk 3)
vurderingsordningene (BA sykepleie)
Kortsiktig tiltak: Oppdeling av eksamener (SYBA 1000 og SYBA 1200) i første studieår for å ha
færre store temaer som eksamineres samtidig (BA sykepleie)
 Utvikle og øke FoU-aktiviteten uten at det går på bekostning av undervisningsoppgavene
Andre typer tiltak:
 Systematisk implementering av evalueringsverktøy som samsvarer med rapporteringsmalene
i KSS (sikre bedre datagrunnlag)
 Sensorer som har avgitt karakterer med sprik over 2 karakterer følges opp av studieleder for å
finne ut hva spriket bunner i og om det er noe fagmiljøet kan lære av dette (BA sykepleie)
 Ha fokus på vurdering og vurderingskriterier slik at skjønnet som utøves har klarere rammer
(BA sykepleie)

Begrensende fokus: En stor svakhet med dagens KSS er at systemet i hovedsak fokuserer på
hva som kan gjøres for studenten i klasserommet. Hvordan instituttets forskningsaktivitet og
internasjonaliseringsaktivitet støtter opp om undervisning osv. er ikke synliggjort. Det blir
dermed spinkelt grunnlag for videre utforming av tiltak. Skal man bygge en kvalitetskultur, må
den bygge på alle som har en medvirkende rolle knyttet til høgskolens kjerneoppgaver.

Kompetanseheving: Flere av instituttene har som planlagt tiltak å drøfte i programmøter
hvordan læringsutbytter bedre kan benyttes på en pedagogisk måte i undervisningsopplegget
og hvordan gi konstruktive tilbakemeldinger på studenters skriftlige oppgaver. Dette er gode
tiltak som studieutvalget anbefaler å løfte på fakultetsnivå, i form av å utvikle tilbud om
o fagdidaktisk skolering vedrørende planlegging og drifting av emner
o kompetansehevende tiltak med fokus på veiledning
Generelt bør HiOA fremover vurdere å vektlegge pedagogisk kompetanse sterkere ved
tilsettinger for å styrke kvaliteten i undervisningen.

Fagutvalg: Noen utdanninger har egne fagutvalg, der studentene er representert og hvor man
hever blikket og ser på sammenheng mellom emner etc. Utvalget ber
fakultetsadministrasjonen utarbeide en oversikt over om/i hvilke former dette finnes for
dagens gradsutdanninger på fakultetet.

Svake evalueringer på fellesemner: Utfordringer knyttet til gjennomføring av fellesemner på
fakultetet må løftes og jobbes med:
Fellesemner på bachelornivå:
Fellesemnene Helseprofesjonens grunnlag (HPG) og International Public Health (IPH) på
bachelornivå får gjennomgående tilbakemelding om opplevd mindre relevans. Det samme
gjelder fellesdel av anatomi- og fysiologiundervisning på bachelornivå. Gjennomføring av
fellesemner blir ofte begrunnet gjennom effektiviseringshensyn (økonomiske og faglige). Det
28
kan imidlertid fort gå på bekostning av det profesjonsnære og praksisnære for den enkelte
student.
Samhandlingsreformen brukes også ofte som en sidebegrunnelse for fellesundervisning. Her
er det imidlertid ikke store fellesforelesninger som er løsningen, den ligger primært i
samarbeid ute i feltet, gruppearbeid med felles problemstillinger etc. For profesjonsspesifikke
bachelorstudier bør man derfor i større grad ha fellesundervisning som del av siste studieår,
når det profesjonsspesifikke er kommet inn under huden på studentene, ikke innledningsvis i
studiet slik det gjøres i dag.
Anatomi er et godt eksempel på et basisfag som de fleste bachelorstudiene har. Høgskolen
bruker imidlertid ofte innleide folk og har undervisning på kveldstid. Dette er sårbart. Det bør
vurderes om man kan samle ressursene på annen måte enn bare gjennom store
fellesforelesninger, f.eks. gjennom innkjøp av flere anatomiske preparater på høgskolen, noe
som vil kunne gi større rom for grupper. I tillegg bør det vurderes større grad av egne, faste
lærekrefter på området for å sikre kontinuitet for studentene.
Fellesemner på masternivå:
Masterstudiet i biomedisin ser heller ikke ut til å bli godt evaluert i forhold til felles
vitenskapsteori og metode. Dette fremkommer parallelt med at institutt SP innfører felles
vitenskapsteori og metode (10 sp) for alle sine master- og videreutdanninger. Også her ligger
tilsynelatende utfordringen bl.a. i mangelen på de gode, fagrelevante eksemplene i
undervisningen. Studieutvalget diskuterte verdien av felles gjennomføring av vitenskapsteori
og metode. Før eventuelle nye tiltak foreslåes på grunnlag av årets rapportering kan det være
hensiktsmessig å foreta en kostnadsberegning og analyse av kostnader og konsekvenser for
gammel og ny modell. I tillegg til økonomiske konsekvenser må også felles lærekrefter og
muligheter for økt fleksibilitet inngå som momenter. Også høgskolens strategi på vei til
universitet ble nevnt, kanskje er det ikke nødvendig å tenke så fagspesifikt for vitenskapsteori
og metode? Utvalget mener imidlertid det er for tidlig å konkludere og foreslå tiltak på dette
nå, men ønsker å ha et kontinuerlig blikk på gjennomføring av fellesemner og se på eventuelle
trender ved neste gangs rapportering.
Generelt for både bachelor- og masternivå:
Studieutvalget anbefaler instituttene og fakultetet i fellesskap å finne løsninger på
gjennomføring av fellesdeler, slik at studentene finner emnet relevant i forhold til sitt studium
og ikke bare opplever seg «slengt innpå» noen andres undervisning. Kan man f.eks. i større
grad digitalisere de felles forelesningene, og fylle den profesjons/fagspesifikke relevansen i
resten av emnegjennomføringen? Skal man gjøre noe tverrprofesjonelt på bachelorstudiene
så bør det i hovedsak være i praksisfeltet og i siste del av studiet. Økonomiske hensyn kan
uansett ikke overstyre pedagogiske og didaktiske hensyn, og gjennomføring av fellesemner
må ses i sammenheng med frafall, trivsel og opplevd relevans på den ene siden og muligheter
for felles lærekrefter og økt fleksibilitet på andre siden.
Emnet «International Public Health» har vært en gjenganger i så mange år nå, at det er på
tide å gjøre noe konkret. Dette emnet kan ikke «henge» lenger. Studieutvalget anbefaler
fakultetet å spesielt prioritere dette.

Eksamensformer og opplevd relevans: Studieutvalget diskuterte HFs lave score på
spørsmålet «har alle eksamensformene gitt deg god anledning til å vise hva du har lært på
studieprogrammet», og knyttet dette opp til studentenes opplevelse (på enkelte studier) av
urettferdighet ved karakterfastsetting. At læringsutbyttene tas helt ned i
eksamensoppgaveteksten burde være en selvfølge, men dette varierer åpenbart.
Sammenhengen mellom læringsutbytter, undervisningsformer, pensum og eksamen må
vektlegges sterkere. Videre bør det fokuseres mer på kalibrering av sensorer, ikke bare når
29
det gjelder vurderingskriterier, men også ved spørsmålsformulering. Utvalget ønsket ikke å
initiere noen konkrete tiltak på problemstillingen i denne rapporteringsrunden, men anmoder
instituttene/programmene med lave score å ha et særskilt blikk på dette fremover.

Rapportering på bruk av karakterskala, strykprosent etc for de respektive utdanninger:
Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag gir i sin rapport en oversikt over karakterbruk
og strykprosent for sine utdanninger. Til neste års rapportering anbefaler studieutvalget at
dette inngår som fast rapporteringsmoment for alle fakultetets utdanninger, jf. nylig avholdt
karakterkonferanse i regi av UHR, hvor det ble presentert en karaktergjennomgang for helse –
og sosialfagene som synliggjør at utdanningsstedene bruker skalaen forskjellig, at karakteren
E (liten grad av selvstendighet) ikke er en egnet beståttkarakter for utdanninger underlagt
skikkethetsvurdering etc.

Tilgang til praksisplasser: Praksisavdelingen til fysioterapiutdanningen må i dag bruke mer
interne krefter enn ønskelig. Utfordringen ligger i å få tilgang til praksisplasser ute, særlig i
kommunehelsetjenesten. En del er også privatpraktiserende fysioterapeuter, som ikke ser
mulighet til å bruke tid på studenter i praksis. Samme problemstillingen gjelder for
tannteknikk og ortopediingeniørfag. Det ble i utvalget nevnt muligheter for å betale
timelærerpris til privatpraktiserende for mottak av studenter til praksis, evt. andre former for
økonomiske insentiver. Dette er noe det jobbes med nasjonalt.
Institutt AV:
 Utvalget synes tiltaket som omhandler en drøfting i programmøter for hvordan
læringsutbytter bedre kan benyttes på en pedagogisk måte i undervisningsopplegget er
strålende. Se studieutvalgets generelle kommentarer til programkvalitet.
 Utvalget finner instituttets praktisering av fagutvalg spennende, hvor studentene også deltar
og hvor man hever blikket og ser på sammenheng mellom emner etc. Under «læringskvalitet»
angir imidlertid instituttet som tiltak å «vurdere om det kan være hensiktsmessig å etablere
et læringsutvalg etter modell fra SAM». Studieutvalget lurer i den sammenheng på hva som
er forskjellen på de to typene utvalg?
 Ett av instituttets tiltak er å «følge spesielt med på emner som evt. oppfattes som mindre
nyttige eller viktige». Instituttet anbefales å konkretisere dette tiltaket.
Institutt FYS:
 Studieutvalget er overrasket over forskjellen i resultat mellom mensendieck og
fysioterapiutdanningen. Det bemerkes spesielt at inntakskvaliteten er høyere på fysioterapi,
likevel kommer mensendieck generelt bedre ut i studentevalueringene. Utvalget anbefaler at
instituttet ser nærmere på dette.
 «Kalibrering av sensorkorps»: studentene har klaget på gjennomføringen av praktisk og
muntlig eksamen, hvor de mener å oppleve tilfeldig sensorering. Dette er særlig problematisk
på eksamensformer hvor studenten ikke har klagerett på karakter. Utvalget anbefaler at
instituttet i den sammenheng kvalitetssikrer at vurderingskriteriene er gode nok.
Institutt SP:
 Studieutvalget finner det betenkelig at det er så ulik score på de to sykepleierutdanningene
på Kjeller og i Pilestredet.
 Utvalget uttrykker sin bekymring når man ser på funnene, særlig hva gjelder helheten i
bachelorprogrammet i sykepleie. Basert på studentundersøkelsene bør instituttet se på
sammenhenger mellom læringsutbytter, arbeidsformer og evalueringsformer for
30

bachelorstudiet i sykepleie. Utvalget savner spesielt et tiltak som omhandler eksamenenes
forankring i læringsutbyttebeskrivelsene.
Studieutvalget understreker nødvendigheten av å se på helheten i bachelorprogrammet i
sykepleie.
 Fakultetet anmodes å utvikle tilbud om
 Høgskolen anbefales å vurdere en sterkere vektlegging av pedagogisk kompetanse
ved tilsettinger
 Utvalget ber fakultetsadministrasjonen utarbeide en oversikt over om/i hvilke former
fagutvalg e.l. eksisterer for dagens gradsutdanninger på fakultetet
 Studieutvalget anmoder fakultetet å finne gode løsninger på gjennomføring av fellesemner
Studieutvalget anbefaler i den forbindelse fakultetet å spesielt prioritere emnet
«International Public Health»
 Det bør vurderes å gå til innkjøp av flere anatomiske preparater på fakultetet
 Utvalget anmoder om at bruk av karakterskala, strykprosent etc. inngår i neste års
rapportering
Forslag til tiltak for Institutt FYS:
 Studieutvalget anbefaler instituttet å kvalitetssikre at vurderingskriteriene er gode nok på de
eksamensgjennomføringene hvor man opplever mye klager fra studentene
 Studieutvalget anbefaler instituttet å rette et særskilt blikk på forskjellene i evalueringen
mellom de 2 studieretningene
Forslag til tiltak for Institutt SP:
 Studieutvalget anbefaler instituttet å innarbeide et tiltak knyttet til programkvalitet som
omhandler eksamenenes forankring i læringsutbyttebeskrivelsene
31
5. Læringskvalitet
Kjennskap til læringsutbyttebeskrivelsene
Hvor godt kjenner studentene til læringsutbyttebeskrivelsene for sitt studieprogram? Tall fra
"sisteårsstudenten" tyder på at bachelorstudentene generelt ikke har læringsutbyttebeskrivelsene
veldig godt "innunder huden". På en skala fra 1-4 (1=kjenner ikke i det hele tatt, 2=ikke særlig godt,
3=ganske godt, 4=svært godt) har HF en gjennomsnittlig score på 2,7, altså noe under "ganske godt".
Dette er samme score som for HiOA sett under ett, og det er ellers små forskjeller mellom
fakultetene.
Blant utdanningene på fakultetet er kjennskapen til læringsutbyttebeskrivelsene best på bioingeniør
(3,0), vernepleie deltid Kjeller (3,0), sykepleie Kjeller (3,1), samfunnsernæring (3,1) og mensendieck
(3,2). Sykepleierutdanningen i Pilestredet kommer klart dårligst ut med en gjennomsnittlig score på
2,4.
Lærernes formidlingsevne
Hva mener studentene om lærernes formidlingsevne? I «førsteårsstudenten» blir studentene spurt
om de mener lærerne er flinke til å formidle stoffet slik at det blir interessant og om de opplever at
lærerne er flinke til å forklare begreper og teorier slik at de forstår dem.
En andel på 72% av HFs bachelorstudenter mener at lærerne klarer å formidle stoffet slik at det blir
interessant, og 74% mener lærerne er flinke til å forklare begreper og teorier. Til tross for relativt høy
score på disse spørsmålene ligger HF likevel litt under HiOAs scorer på hhv. 77% og 76%. HFs
masterstudier oppnår svært høye scorer på disse spørsmålene (89% på begge) og ligger her noe over
samlet score for HiOA.
Enkelte bachelorutdanninger på fakultetet har negative utslag: på radiografi, samfunnsernæring og
facility management oppgir bare hhv. 31%, 48% og 50 % av studentene at lærerne er flinke til å
formidle stoffet interessant. De samme tre utdanningene har også negative utslag når det gjelder
lærernes evne til å forklare begreper og teorier, med scorer på hhv. 50%, 33% og 45 %.
Best ut kommer sykepleie på Kjeller, som oppnår svært høye scorer både på spørsmålet om lærerne
er flinke til å formidle stoff slik at det blir interessant (95%) og om de er flinke til å forklare begreper
og teorier (90%). Til sammenlikning har sykepleie Pilestredet en score på hhv. 66% og 72% på disse
spørsmålene.
Tilbakemeldinger og individuell oppfølging
Opplever studentene at de får konstruktive tilbakemeldinger på sine skriftlige arbeider? Resultatene
fra «førsteårsstudenten» tyder på at studentene på de fleste bachelor- og masterstudentene på
fakultet HF mener de får det. 71% av bachelorstudentene og 79% av masterstudentene er helt eller
delvis enige i at de får konstruktive tilbakemeldinger. Fakultetet har her bedre scorer enn HiOA med
hhv. 68% og 70%.
Det er likevel forskjeller «internt» på fakultetet. Resultatene viser negative utslag for enkelte
utdanninger: blant bachelorstudentene på facility management og samfunnsernæring oppgir bare
hhv. 23% og 33% at de har fått konstruktive tilbakemeldinger. Her skiller også mensendieck seg klart
fra fysioterapi med en score på hhv. 42% mot 81%. Av masterstudiene kommer samfunnsernæring
dårligst ut med en score på 44%.
32
Blant bachelorutdanningene med best score finner vi sykepleie Pilestredet (80%), fysioterapi (81%),
ergoterapi (81%) og farmasi (89%). Blant masterstudiene har master rehabilitering (88%), helse og
empowerment (90%) og læring i komplekse studier (95%) best score.
I «studiebarometeret» blir studentene spurt om hvor tilfredse de er, alt i alt, med den individuelle
oppfølgingen av studentene (1=ikke tilfreds, 5=svært tilfreds). I gjennomsnitt er bachelorstudentene
under middels tilfredse med en score på 2,7. Masterstudentene ser ut til å være noe mer tilfredse
med den individuelle oppfølgingen, med en gjennomsnittlig score på 3,4. Gjennomsnittet for HiOA er
hhv. 2,8 for bachelorstudiene og 3,3 for masterstudiene.
Blant bachelorprogrammene er studentene på fysioterapi (2,1) og samfunnsernæring (2,1) minst
tilfredse med den individuelle oppfølgingen. Mensendieck kommer bedre ut enn fysioterapi med et
snitt på 3,1. Andre utdanninger med høyere score er bioingeniør (3,4), læringspsykologi (3,8) og
tannteknikk (4,2). Sykepleie Kjeller har også en score over fakultetets gjennomsnitt med 3,0, mens
sykepleie Pilestredet ligger under snittet med 2,5.
Egeninnsats
I "førsteårsstudenten" blir studentene bedt om å oppgi hvor mange timer de har brukt på ikkeorganiserte studieaktiviteter (pensumlesing, oppgaveskriving, kollokvie etc) i en vanlig studieuke.
Bachelorstudentene på fakultet HF oppgir i gjennomsnitt at de bruker 13,2 timer på ikke-organiserte
studieaktiviteter, noe som er nesten helt likt med HiOAs snitt (13,3). Egeninnsatsen på HF er ganske
lik egeninnsatsen på SAM og LUI, mens studentene på TKD oppgir langt høyere egeninnsats enn på
øvrige fakultet (15,8).
Egeninnsatsen blant HFs programmer er lavest på ergoterapi (9,8), vernepleie heltid (11,3) og
sykepleie Kjeller (11,6), mens studentene på fysioterapi (15,9) og mensendieck (16,0) rapporterer
høyere egeninnsats enn fakultetets gjennomsnitt.
Praksis
Fakultetets bachelorstudenter er godt fornøyde med utbyttet av praksis. På spørsmålet om hvor
lærerik(e) de opplever at praksisperioden(e) i studiet har vært, svarer sisteårsstudentene
gjennomgående at praksis har vært lærerik til svært lærerik. Fakultetets gjennomsnittsscore ligger her
på 2,4 (1=ikke så lærerik, 3=svært lærerik), som er likt med HiOAs snitt.
Studentene mener generelt også at de var godt forberedt til oppgavene i praksis, med en
gjennomsnittlig score på 2,0 (HiOA 2,1). Det er her relativt små forskjeller mellom fakultetets
utdanninger. Sykepleie Pilestredet og ergoterapi scorer lavest med et snitt på 1,9, som likevel er tett
opp mot "godt forberedt".
Internasjonalisering «ute og hjemme»
En andel på 17% av fakultetets tredjeårsstudenter på bachelorprogrammene oppgir at de har vært på
utvekslings-, praksis- eller prosjektopphold i utlandet. Dette er tett opp til HiOAs score på 18%, men
er likevel dårligere enn fakultet SAM og LUI som begge har en score på 21%.
Blant utdanningene (heltid) på fakultetet kommer bioingeniør og farmasi klart dårligst ut der hhv. 0%
og 8% oppgir at de har hatt et utenlandsopphold. Klart best ut kommer vernepleie med en score på
34%. Sykepleierutdanningene på Kjeller og i Pilestredet har scorer på henholdsvis 22% og 19%.
Blant studentene som har vært utenlands oppgir 41% at de har holdt presentasjon fra oppholdet for
sine medstudenter. Til sammenlikning har fakultet SAM her en score på 65%.
I "sisteårsstudenten" blir studentene også spurt om de har fått undervisning på engelsk i noen av
emnene de har tatt ved HiOA. På fakultetet oppgir 35% av studentene at de har hatt undervisning på
33
engelsk. Dette er tett opp til HiOAs score på 36% og bedre enn LUI (31%), men dårligere enn SAM
(37%) og TKD (43%).
Resultatene viser store forskjeller internt på fakultetet. På enkelte utdanninger oppgir ingen eller
nesten ingen studenter at de har hatt undervisning på engelsk. Dette gjelder sykepleie Kjeller (0%)
vernepleie heltid og deltid (7%) og læringspsykologi (7%). Bioingeniør (15%), farmasi (22%) og
sykepleie Pilestredet (28%) ligger også under fakultetets score. I den andre enden av fordelingen
finner vi fysioterapi, mensendieck, ergoterapi og radiografi, der mellom 95% og 100% oppgir at de har
hatt undervisning på engelsk.
Fordeling av samlet undervisningsmengde
I "sisteårsstudenten" blir studentene spurt om hvor fornøyde de er med fordelingen av samlet
undervisningsmengde mellom de ulike fag og emner på studiet. På fakultet HF mener bare 22% at
fordelingen er god. På dette spørsmålet scorer Fakultet HF vesentlig lavere enn HiOA (34%), og HF
kommer klart dårligst ut av alle fakultetene.
På seks av bachelorprogrammene på HF er andelen som er fornøyde med fordelingen lavere enn 20%.
Av disse seks har fysioterapi den laveste andelen fornøyde med 5%, deretter følger vernepleie deltid
Kjeller (6%), radiografi (8%), samfunnsernæring (11%), sykepleie Pilestredet (13%) og bioingeniør
(15%). Farmasi kommer best ut av fakultetets bachelorutdanninger, der 68% av studentene er
fornøyd med fordelingen av samlet undervisningsmengde.
Resultatene kan sees i sammenheng med det tidligere omtalte spørsmålet om hvorvidt studentene
mener at alle emner/fag i studieprogrammet er like viktige og nyttige for utdanningen de tar. En
andel på bare 40% av bachelorstudentene mente her at alle emner/fag i studieprogrammet er like
viktige og nyttige. Samlet kan vi altså konkludere med at en klar majoritet av fakultetets
tredjeårsstudenter er mindre fornøyd med den totale fordelingen av undervisningen, og at de heller
ikke synes at alle emner/fag er like viktige for utdanningen de tar.
5.2.1 Institutt AV
Gjennom programmenes egne emneevalueringer gir studentene gode scorer på læringskvaliteten.
Læringskvalitet kommer til uttrykk gjennom 5 parametre: presentasjon, tempo, svar på spørsmål,
egenforberedelse og pensumlesning. Disse scores på en skala fra 1-9. Gjennomsnittscorene for de
frem parameterne ligger stort sett over midten, og mange emner er vurdert godt over midten (7,58,5).
I HiOAs undersøkelse "førsteårsstudenten" oppgir mellom 80%-90% at de mener lærerne er flinke til å
formidle stoffet, flinke til å forklare begreper og teorier og gir konstruktive tilbakemeldinger på
skriftlige arbeider. Vurderingene av ulike undervisningsformer viser at studentene synes noen har
passe omfang, mens det er for lite av de fleste. Spesielt trekkes laboratoriearbeid frem som noe det
er for lite av. I NOKUTs studiebarometer oppnår bachelorprogrammene scorer mellom 3,4-4,2 for
indikatorene på læringskvalitet. Studenten sier også de er svært godt forberedt på og har stort
utbytte av praksis. Ca. 20% har hatt undervisningsopphold utenlands og er godt fornøyd med dette.
MA læring i komplekse systemer viser til at det er få tilgjengelige data på læringskvalitet. Data fra
"førsteårsstudenten" og emneevalueringene viser likevel at studentene er generelt fornøyde, og
spesielt fornøyde med undervisning og tilbakemelding på arbeidskrav. Studentene vurderer på
34
generelt grunnlag godt samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser, undervisning, pensum,
arbeidskrav og vurderingsform.
 Årlig gjennomgang av programplan og emneplaner
 Kompetansehevende tiltak for lærere med fokus på veiledning og tilbakemelding
Andre typer tiltak:
 Finne tiltak, i samarbeid med studentene, som kan bedre svarprosenten i evalueringene
 Forsikre studentene om at tilbakemeldinger kan bidra til endringer i emnegjennomføring
 Diskutere i programmøter hvordan motivere studentene til mer ikke-organiserte
studieaktiviteter
 Vurdere etablering av læringsutvalg etter modell fra SAM - jevnlige møter mellom studenter
og ansatte kan bidra ytterligere til kvalitetsutvikling
 Systematisk bruk av erfarne studenter i undervisning og veiledning
 Økt fokus på hvordan gi konstruktive tilbakemeldinger på skriftlige oppgaver
 Vurdere og eventuelt iverksette tiltak for å redusere forsinkelse i masteroppgaven (MA læring
i komplekse systemer)
5.2.2 Institutt EO
BA ergoterapi: Tilbakemeldingene fra studentevalueringene er at studieprogrammet som helhet
synes å forberede studentene godt til å komme ut i praksis, og at praksisemnene på mange måter
fungerer godt. Strykprosenten på praksisemnene har gått noe opp, dette krever oppmerksomhet og
videre analyser. Sammenheng mellom praksisemnenes læringsutbytte og arbeids- og
eksamensformer bør også utredes. Studentene opplever at det er for mye forelesninger og
case/simulering/rollespill og for lite ferdighetstrening, feltarbeid og praksis. Mengden
egenstudier/innsats og høyt frafall til tross for at studentene i stor grad er fornøyd med valg av studie,
bør utredes videre. Det er stort behov for tilrettelegging, dette bør det ses nærmere på. Utdanningen
får god score på kvaliteten på formidling og tilbakemelding.
Ut i fra studentenes tilbakemeldinger ser det ut til at anvendelse av gjesteforelesere, undervisning på
engelsk og muligheter for utveksling er godt ivaretatt. Kommentarene fra tredjeårsstudentene tilsier
likevel at «International Public Health», som er et internasjonalt fellesemne, kan gjøres ytterligere
relevant.
BA orto: Til tross for små kull/få respondenter er vurderingen at studieprogrammet som helhet
forbereder studentene godt til å komme ut i praksis. Tilbakemelding fra lærerkontakter i
praksisemnene er imidlertid at det fortsatt er utfordringer med å sikre studentene likeverdig praksis.
Fordelingen mellom teori, ferdigheter og praksis er under stadig revurdering med bakgrunn i både
kullstørrelse, økonomi, hva som faglig sett best kan ivaretas inne på utdanningen og hva som bør ligge
til praksisfeltet og til turnus. Endringer i studieprogrammet må derfor skje i god dialog med de
ortopeditekniske virksomhetene som i dag finansierer praksis. Ut i fra studentenes evalueringer
fremstår det likevel som at det er god balanse i programmet i dag.
Ut i fra studentenes tilbakemeldinger vurderes det at omfanget gjesteforelesninger, undervisning på
35
engelsk og muligheter for utveksling er tilfredsstillende. Fellesemnet «International Public Health»
kan gjøres ytterligere relevant.
Instituttet trekker frem to forhold fra undersøkelsen "førsteårsstudenten" som det er viktig å følge
med på videre: 1) studentenes totale arbeidsmengde, herunder belyse behov for tiltak på grunn av en
nedgang i inntakskvalitet/poenggrense 2) hvordan emnene ivaretar informasjon rundt pensum,
undervisning og eksamen.
 Sikre bedre sammenheng mellom læringsutbytter, innhold i praksisemnene og
vurderingsform
 Sikre gode pensumoversikter etter at dette ble tatt ut av programplanen
 Sikre rammer som kan gi studentene oppfølging på praksisstedet midtveis i praksisemnene
 Gjennomføre kartlegging av studentenes studietid for å skaffe et bedre bilde av hvordan
timeplanfestet undervisning og høy/lav egeninnsats henger sammen
Andre typer tiltak:
 Sikre at læringsutbyttebeskrivelsene for hvert emne er parate når det foretas evaluering av
emnene. Dette for å sikre at studentene har det klarere for seg hva de skal vurdere i
emneevalueringene
5.2.3 Institutt NVH
BA radiografi: HiOAs studentundersøkelse viser at tredjeårsstudentene opplever god sammenheng
mellom vurderingsformer og læringsutbytte. Det er tilfredsstillende evalueringer for arbeidsformene,
men studentene mener det er litt for mye forelesninger og selvstudium. Ekstern praksis og intern
ferdighetstrening får gjennomgående gode tilbakemeldinger. Studentene ser sammenheng mellom
læringsutbyttene og praksis som læringsarena og stiller godt forberedt til praksis. Praksisemnet
"klinisk praksis" kommer dårlig ut ved emneevalueringer hvert år og mange studenter hevder at
denne praksisperioden burde vært kortere. Den oppleves av mange som mindre relevant enn andre
emner i studiet. Informasjonen som blir gitt fra undervisningspersonalet til studentene er for dårlig og
for lite konkret. Undervisningsstaben må bli flinkere til å formidle sitt fagstoff.
BA tannteknikk: Studentene er stort sett fornøyd med studiet, faglig innhold og organisering. Ekstern
praksis oppleves udelt positivt og gir stort læringsutbytte. Tredjeårsstudentene ønsker tydeligere
maler for prosessbok og flere kasus for egentrening i praksis. Evalueringen viser at studentene, særlig
i 2. studieår, bruker for lite tid på studiet. Dette kan være medvirkende årsak til lav
gjennomføringsprosent. Det er dårlig oppmøte på forelesninger og laboratoriedager med veileder,
noe som er uheldig.
BA bioingeniørfag: Studentene finner det positivt med varierende læringsmetoder og har godt utbytte
av undervisningsformene. Lærerne oppleves som engasjerte, og det er godt samsvar mellom
læringsutbytter og arbeidsformer og mellom teori og praksis. Studentene mener de får god veiledning
og ivaretakelse i praksis.
36
BA farmasi: Score ligger rundt "passe" på de fleste spørsmål. Praksis oppleves som lærerikt til svært
lærerikt, og studentene er godt forberedt til praksis. Studentene har rimelig god kjennskap til FoU ved
utdanningen. Det er lite studentutveksling og lite bruk av utenlandske forelesere ved utdanningen.
MA biomedisin: Det generelle bildet er at studentene opplever god sammenheng mellom
læringsutbytter og undervisning. Alle studentene deltar i forskningsgrupper gjennom
masteroppgaven. Undervisningsformene er varierte. Engelskspråklige gjesteforelesere finnes i de
fleste emner, og ca. halvparten av studentene skriver masteroppgave på engelsk.
 Alle dager med demonstrasjon gjøres obligatoriske (BA tannteknikk)
 Ny programplan med emnene CT og stråleterapi implementeres fra høsten 2015 (BA
biomedisin)
 Vurdere flere hjelpelærere på laboratorieundervisning og kollokvier neste år (BA farmasi)
 Vil bli satt inn flere veiledere/instruktører i ferdighetstrening ved oppstart av alle emner for å
sikre at studentene slipper venting på laboratoriedager (BA tannteknikk)
 Økte utgifter pga. to nye emner. Nyansettelser av FoU-personell vil ses i sammenheng med
behov for ny faglig kompetanse i de nye emnene som tilbys (BA biomedisin)
Andre typer tiltak:
 Emneledere må før hvert semester sammen med studieleder og instituttleder gjennomgå
behovet for at informasjon til studentene må komme til riktig tid, være konkret og korrekt
(BA radiografi)
 Formidling av fagstoff må kvalitetssikres gjennom gode evalueringsprosjekter (BA radiografi)
 Studentene får detaljerte timeplaner med tydelige læringsmål beskrevet (BA farmasi)
 Informere godt om hvordan tidligere evalueringer har ført til forbedringer (BA farmasi)
 Flere temadager. Mer tid til gjennomgang av oppgaver. Gi ut flere eksamensoppgaver (BA
farmasi)
5.2.4 Institutt FYS
Mange tilbakemeldinger går på at det er for lite ferdighetstrening og praksis i bachelorstudiet. Dette
gjelder for begge studieretninger. Omfanget av teoriundervisning angis som passe. Begge
studieretninger har relativt gode scorer på FoU og internasjonaliseringsaktiviteter.
Studentene på studieretning fysioterapi gir spesielle tilbakemeldinger på at de møter "ekte pasienter"
for sent i studieforløpet.
MA rehabilitering får stort sett gode evalueringer.
 Gjennomføre forsøksordning 2014/15 med modell de bruker på mensendieck, med periode i
instituttets praksisavdeling hvor de får anledning til å undersøke og behandle pasienter under
37
veiledning. Mange studenter og stor logistikk, og medfører forlenget undervisningsdag. Må
evalueres etter gjennomføring (BA fysioterapi, studieretning fysioterapi)
 Nevnte forsøksordning vil medføre noe økte kostnader til veiledning, samt liten økning i
stillingsprosent til konsulent på praksisavdelingen (BA fysioterapi, studieretning fysioterapi)
5.2.5 Institutt HEL
Generelt er studentene fornøyde med lærernes formidlings- og forklaringsevne. De er imidlertid ikke
fullt så fornøyde med graden av individuelle skriftlige tilbakemeldinger.
Instituttet spør om det kan være lettere for (noen) studenter å påpeke mangler ved høgskolesystemet
enn å se kritisk på egen innsats og egne forkunnskaper. Det er ikke satt av ressurser på utdanningene
til å gi mer individuelle tilbakemeldinger enn det som gjøres i dag. UF-tilsatte premieres for
publisering og dermed styrer dette en del prioriteringer. En mulig strategi vil være å undervise mindre
og bruke innspart tid på individuelle tilbakemeldinger, men dette vil bety at studentene må lese mer
på egenhånd. De fleste studentene er imidlertid i hovedsak fornøyde når det gjelder læringskvalitet.
BA facility management: Studentene bruker mindre tid på studiene enn enkelte sammenliknbare
studier. Ikke alle var like fornøyd med lærernes tilbakemeldinger på skriftlige oppgaver, og lærernes
formidling av stoff og forklaring av begreper og teorier. Eksamensresultater i enkelte emner har
tydelig forbedringspotensial. En del tilbakemeldinger kan sannsynligvis forklares ved at dette er et
nyetablert studium. Det ble iverksatt en rekke tiltak 2013-14 for å imøtekomme disse utfordringene.
BA sykepleie: Studentene på BA sykepleie gir gode tilbakemeldinger på praksisstudiene. Studentene i
3. studieår synes de har for lite grupper og seminarer og for mye innleveringer. De ønsker flere dager
på øvingspost.
 Implementere nylig reviderte programplaner, ivareta studenters og tilsynssensors
tilbakemeldinger
 Eget praksisemne i BA samfunnsernæring er innarbeidet, som har vært etterlyst lenge av
studentene ( "tilbakemeldingssløyfa" har fungert) (BA samfunnsernæring)
 I tillegg til dager på øvingspost tilbys også trening på øvingspost på kveldstid med
studentassistenter (BA sykepleie)
 Forkurs i vanskelige emner og bruk av studentassistenter (BA facility management)
Andre typer tiltak:
 Bevisstgjøre studenter tidlig på at de har startet på høyere utdanning, må ta mer ansvar for
egen læring, bl.a. møte opp på undervisning og aktiviteter som ikke er obligatorisk
38
5.2.6 Institutt SP
Studentene er i emneevalueringene rimelig fornøyd med innholdet i BA-programmet. Resultatene fra
studentundersøkelsene viser imidlertid at studentene, sammenliknet med sykepleie Kjeller og HiOA
totalt, mener lærerne er mindre flinke til å gjøre stoffet interessant, forklare teorier slik at man forstår
dem og gjøre undervisningen engasjerende. Studentene er mer fornøyd med de skriftlige
tilbakemeldingene de får, og scorer også bedre på bruk av forskning i undervisningen. Det oppfattes
også som positivt med utveksling og undervisning fra utenlandske samarbeidspartnere.
Når det gjelder pensum, individuell oppfølging og muligheten til å vise kompetanse gjennom
eksamensformene ligger scorene i underkant av gjennomsnittet for HiOA.
Praksis, studiegruppearbeid, SF-enhet vurderes bra i emneevalueringene. Deler av forelesningene
vurderes meget bra, men interne forelesere har et forbedringspotensial.
 Fortsette ordningen med tilsatt internasjonal koordinator som kan motivere for inn- og
utveksling av studenter, og sikre det internasjonale perspektivet i studiene ved instituttet
Andre typer tiltak:
 Systematisk implementering av evalueringsverktøy som samsvarer med rapporteringsmalene
i KSS (sikre bedre datagrunnlag)
 Gjennomgang av studentevalueringene for å se på hvordan vi kan styrke læringskvaliteten (BA
sykepleie)
 Velge pedagogiske opplegg der UF-personalet kan bidra til et godt og utfordrende
læringsmiljø for studentene (BA sykepleie)
 Gode interne forelesere utfordres til å forelese mer. De som får mindre bra tilbakemeldinger
får andre oppgaver eller får muligheten til utvikling gjennom kurs eller tolærer system (BA
sykepleie)
 Kontinuerlig arbeid med å sikre studentene god oppfølging i studiegrupper og praksis. Dette
gjøres i møter med lærerne i de forskjellige årsenheter (BA sykepleie)

Forventet timeantall for studenters egen studieaktivitet: Studier kommer ut med svært
forskjellig timeantall på egen studieaktivitet. Dette tallet må imidlertid ses i sammenheng
med samlet belastning for emnet i forhold til normen på 40 timer i uka for en fulltidsstudent.
Da den øvrige studiebelastningen ikke er tallfestet er det vanskelig å danne seg en formening
om når man må sette inn tiltak på dette.

Sammenlikning av resultater: Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag gir i sin rapport
en sammenlikning av resultater fra NOKUTs studiebarometer for utvalgte tilsvarende
utdanninger ved andre institusjoner. Dette er nyttig, og utvalget ber om at slike tabeller
utformes for instituttene i forkant av neste års rapportering.
39

Fremlegg for medstudenter/ muntlig høring på avsluttende oppgave: Mange studier har
valgt å kutte presentasjon/muntlig høring på bachelor- og masteroppgaver, og begrunner det
med dårlig økonomi. Studieutvalget er delt i synet på bruk av muntlig høring i en slik
sammenheng. Det ble argumentert for verdien av å tilrettelegge for at studentene får
presentere oppgaven, da det gir stor læringseffekt selv om det er dyrt. Det ble også
understreket nødvendigheten av å sjekke hva den individuelle studenten egentlig kan/har
bidratt med, særlig ved master/bacheloroppgave i gruppe, og at muntlig høring er en god
måte å kvalitetssikre dette på. Institutt AV har imidlertid prøvd, og kuttet ut muntlig høring,
da de opplevde at det ga dårlig resultat. Instituttet er også skeptisk til den manglende
klageretten for studenten, og mener ivaretakelse av studentens rettssikkerhet veier tyngst.
Institutt AV:
 Instituttets tiltak knyttet til kompetanseheving er særskilt interessant, se studieutvalgets
generelle kommentarer til programkvalitet
 Institutt AV har fått en del samarbeidsmidler. Det hadde vært ønskelig med rapportering på
hva man har fått ut av det.
Institutt EO:
 Studieutvalget registrerer at instituttrapporten holder de forskjellige undersøkelsene opp mot
hverandre. Dette er nyttig.
Institutt SP:
 Utvalget registrerer at de eksterne foreleserne får god score og de interne lærerne kommer
dårligere ut i forhold til studentenes vurdering. Dette er uheldig. Utvalget henviser i den
sammenheng til angitt tiltak for hele fakultetet (kompetanseheving: fagdidaktisk skolering
vedrørende planlegging og drifting av emner/ kompetansehevende tiltak med fokus på
veiledning).
 Utvalget ber om at oversikter som sammenlikner resultater fra NOKUTs studiebarometer for
tilsvarende utdanninger ved andre institusjoner, slik institutt EO har gjort, utformes for
instituttene i forkant av neste års rapportering.
40
6. Samfunnsrelevans
2014:
6.1 Oppsummering av resultatene i kandidatundersøkelsen
Høgskolen gjennomførte sommeren 2014 en kandidatundersøkelse for utvalgte
bachelorutdanninger. Fra HF var sykepleierutdanningene på Kjeller og i Pilestredet valgt ut. Andre
utdanninger var barnevern, sosionom, allmennlærer og ingeniør (ulike studieretninger).
Relevant arbeid og grad av fornøydhet med ansvar og oppgaver
Sykepleierutdanningene scorer høyt på spørsmålet om kandidatene har relevant arbeid i forhold
til utdanning, hhv. 99% og 100 % av kandidatene fra Pilestredet og Kjeller oppgir at de jobber med
det de er utdannet for. For begge utdanninger gjelder det at kandidatene kom raskt i jobb etter
fullførte studier. Kandidatene er også gjennomgående fornøyde eller svært fornøyde med ansvar
og oppgaver i sin nåværende jobb.
Hvor godt har utdanningene forberedt kandidatene til yrkeslivet? Sykepleie Kjeller vs sykepleie
Pilestredet
I kandidatundersøkelsen ble respondentene spurt om hvor godt de synes utdanningen har
forberedt dem for oppgaver i nåværende jobb. De ble også spurt om de ville valgt samme
utdanning og lærested i en tenkt situasjon der de hadde mulighet til å foreta sitt valg på nytt.
Sykepleierutdanningen i Pilestredet har klart negative utslag på disse spørsmålene. Utdanningen
scorer lavest av alle utdanninger på spørsmålet om hvor godt utdanningen har forberedt dem til
yrkesutøvelsen, og er i gjennomsnitt bare litt over «delvis fornøyd» (2,22) med dette.
Sykepleierutdanningen på Kjeller scorer klart bedre med et snitt nær «fornøyd» (2,84).
På spørsmålet om de ville valgt samme utdanning på nytt scorer også kandidatene fra Pilestredet
lavt relativt sett, selv om de i gjennomsnitt oppgir at det er «sannsynlig» (1,11) at de ville valgt
samme utdanning på nytt.
Svært mange kandidater utdannet i Pilestredet ville ikke valgt samme lærested om igjen.
Utdanningen scorer klart lavest av alle utdanningene i undersøkelsen, der kandidatene oppgir at
det er usikkert eller lite sannsynlig (snitt -0,24) at de ville valgt samme lærested. Til sammenlikning
oppgir kandidatene utdannet på Kjeller at det er fra «sannsynlig» til «svært sannsynlig» (snitt 1,32)
at de ville valgt samme lærested om igjen.
Mange kandidater fra sykepleie Pilestredet har benyttet fritekstfeltene i spørreskjemaet til å gi
tilbakemeldinger. Noen gjengangere blant innvendingene er at det er for mange studenter på
studiet i Pilestredet, for lite oppfølging fra veiledere og at utdanningen er for lite rettet mot/
mangler kontakt med arbeidslivet.
6.2.1 Institutt NVH
Det er ikke gjennomført kandidatundersøkelse for noen av instituttets utdanninger. Instituttet
trekker likevel frem noen punkter om samfunnsrelevans for masterstudiet i biomedisin:


Bioingeniører med master i biomedisin er etterspurt og flere kandidater får tilbud om jobb
før de er ferdige med studiene
Utdanningen planlegger nye, fremtidsrettede emner med høy samfunnsrelevans innen
patologi-makrobeskjæring og klinisk fysiologi
41

Utdanningen har opprettet Alumnigruppe på LinkedIN for å holde kontakt og følge
kandidatenes karriere
6.2.2 Institutt HEL
Instituttet viser til kandidatundersøkelsen som viser svært gode resultater for
sykepleierutdanningen på Kjeller, og at utdanningen oppnår mye bedre resultater enn
sykepleierutdanningen i Pilestredet. Instituttet viser til at det er god overenstemmelse mellom de
gode tilbakemeldingene fra nåværende studenter i «studiebarometeret», HiOAs egne
undersøkelser og tilbakemeldingene som er gitt fra tidligere studenter gjennom
kandidatundersøkelsen. Instituttet viser også til at resultatene stemmer godt overens med
tilbakemeldinger fra praksisfeltet, der studentene får gode evalueringer.
Selv om det ikke er utført kandidatundersøkelse for BA samfunnsernæring og BA facility
management, vurderer instituttet begge utdanningenes samfunnsrelevans som høy. Når det
gjelder samfunnsernæring lider likevel den faglige identiteten til studentene under et litt udefinert
arbeidsmarked. Arbeidsplassene som burde ha vært en konsekvens av politiske føringer og
signaler om forebyggende helsearbeid de siste årene har ikke «materialisert seg» i den grad
instituttet skulle ønske.
Ingen foreslåtte tiltak
6.2.3 Institutt SP
Studentene vurderer at deres læringsutbytte i forhold til oppgavene i nåværende jobb ligger på 2,2
(skala fra 1-5). Dette er lavt (sykepleie Kjeller 2,8).
Instituttet varsler en gjennomgang av data for å finne ut hvorfor studentene ved
sykepleierutdanningene er mindre fornøyd enn studenter ved andre utdanninger og hvorfor
studentene på Kjeller er mer fornøyd enn SPs studenter.
Generelt er SPs utdanninger innenfor kjerneområdene av det samfunnet behøver kompetanse
(sykepleie og psykisk helsetjeneste) på. Objektivt sett er det i liten grad behov for å begrunne
utdanningenes relevans, utfordringen ligger heller i å fylle studieplassene, mest i antall på MAstudiene, og delvis øke inntakskvalitet og gjøre forbedringer i gjennomføring av
studieprogrammene.
Det er utfordringer med å "ønske å bli sykepleier", men ikke ønske seg tilbake til sitt
utdanningssted. Det ligger også en utfordring i at studieprogrammet i seg selv ikke svarer til de
forventningene studentene har med hensyn til å "forberede dem for de oppgavene de skal
utføre". Derfor er det også en utfordring å kommunisere internt i utdanningen sykepleiens
betydning og at praksisfeltets behov kan "oversettes" inn i klasseromssituasjonen.
Instituttet har en løpende utfordring i å formidle faglige anliggender i møte med samfunnets
behov og studentenes forventninger til fag og yrke. Samfunnets behov defineres av mange aktører
(HF, direktorat, fagorganisasjoner, pasienter/pårørende osv.). Utdanningene skal agere fornuftig
overfor mange interessenter - i en dialog med studentene - som antagelig i stor grad er farget av
de samme/ulike perspektiv på fag og yrke.
42
Det er dessuten studier som viser stress i studiesituasjonen, som øker mer blant sykepleierstudenter enn andre studenter (Nerdrum 2013) i løpet av studietiden. Det er betenkelig at
utdanningen bidrar til økt stress gjennom utdanning – dette er noe instituttet er nødt til å se på.
 Studere samfunnets behov og våre utdanningers bidrag og muligheter til å møte disse
behov
 Gjøre kvalitativt gode evalueringsstudier som også kan ta inn studienes samfunnsmessige
relevans
 Arbeide for at utdanningsprogrammene og gjennomføringen av dem bidrar til økt
mestring og følelse av å være godt forberedt til yrkeslivet; at studenter og lærere har et
realistisk mål for hva studiet kan bidra til. Yrkesfeltets forventninger må kalibreres til et
nivå som er "som forventet" - i dialog med utdanningsinstitusjonene
Institutt NVH:
 Utvalget har registrert at masterstudiet i biomedisin er veldig «hands on» når det gjelder å
følge med på hva som rører seg og etablere nye, relevante emner inn i studiet. De er
imidlertid også gode på å legge ned emner som ikke er relevante. Dette er forbilledlig.
Institutt HEL:
 Utvalget merker seg utfordringene knyttet til «et litt udefinert arbeidsmarked» for
kandidatene fra BA samfunnsernæring.
Institutt SP:

Sykepleiestudiet i Pilestredet kommer særlig dårlig ut på spørsmålet «ville du valgt samme
studiested en gang til». Dette må instituttet/fakultetet ta tak i.
Institutt HEL:
 Studieutvalget anbefaler instituttet å ytterligere forfølge/undersøke utfordringene knyttet
til arbeidslivsrelevans for studieområdet samfunnsernæring
43
7. Instituttenes planlagte hovedtiltak innenfor
nåværende budsjettramme
Institutt AV
 Utvikle og iverksette tiltak for å bedre gjennomstrømmingen i masterprogrammet (MA læring i
komplekse systemer), spesielt i forhold til masteroppgaven
 Workshop for lærere med fokus på hvordan gi konstruktive tilbakemeldinger på studenters
skriftlige oppgaver/kompetansehevende tiltak for lærere med fokus på hvordan gi veiledning og
tilbakemelding til store kull
 Gi studentene god oversikt over ulike faglige aktiviteter som drives i regi av institutt AV - ulike
utdanningsprogram, forskningsresultater og forskningsgruppearbeid - og gjennom dette sikre at
studentene får tilgang til et faglig nettverk som de kan ha nytte av i videre studier og i yrkeslivet
Institutt EO
 Gjennomføre revisjon av programplan BA ergoterapi
 Sikre rammer for praksisbesøk fra utdanningene midtveis i 1. og 2. praksisperiode på begge BAutdanningene
 Utvikle nytt emne «Materialer, design og innovasjon» på BA orto
Institutt NVH
BA bioingeniørfag
 Bacheloroppgaveemnet (BIO3900) vil følges opp innen eksisterende ressurser med veiledning av
skriveprosess for de som har eksterne oppgaver, for på den måten å kvalitetssikre
skriveprosessen bedre enn før. Fra 2015-16 ønsker utdanningen karakter A-F på
bacheloroppgaven
 Følge opp konkrete tiltak til forbedringer på emnenivå (rapporteres i emneevalueringer)
 Begynne arbeidet med ny programplan på bioingeniørutdanningen senest august 2015 (ekstern
evaluering av utdanningen fullføres i løpet av våren 2015)
BA farmasi
 Samhandle tettere med de øvrige programmene ved institutt NVH for å benytte
undervisningsressursene på best mulig måte
 Vurdere ytterligere bruk av IKT i undervisningen (digitale læringsplattformer) for testing av
kunnskaper/ferdigheter for studentene og for å tilgjengeliggjøre standardisert
informasjon/rutiner der det kan bidra til kvalitetssikring
BA radiografi
 Tilsette professor i løpet av høsten med håp om å styrke forskningen ved instituttet, og som kan
gi undervisning i BA, MA, VU og medvirke til en kvalitetsutvikling av studieprogrammet
 Formalisere opprettelsen av en forskergruppe ved radiografmiljøet
 Mastertilbud for radiografer: Videreutdanningene i stråleterapi og CT vil bli tilrettelagt som to
masteremner som kan tas som enkeltemner eller som del av master i biomedisin
 Utviklingsprosjektet "beskrivende radiograf": Prosjektet fikk våren 2013 midler fra
Norgesuniversitetet. HiOA samarbeider med Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Buskerud og
Vestfold om utviklingen av denne viderutdanningen/masteremnet. Radiografutdanningen har
ansvar for utviklingen av læringsplattformen, programvare og e-læringsdelen av kurset
BA tannteknikk
 Arbeide for å endre opptakskravet til studiet
 Arbeide for bedret informasjon om studiet, for å sikre kvalifiserte og motiverte studenter
44

Gjennomføre/fullføre en frafallsundersøkelse
MA biomedisin
 Videreutvikle programplaner for studieåret 2015-2016: mer nettbasert undervisning på enkelte
emner i kombinasjon med mer samlingsbasert undervisning. Videreutdanning i stråleterapi og
videreutdanning i CT (radiografi) vil gis som masteremner som vil være utgangspunkt for egne
løp i masteren, spesielt for radiografer
 Jobbe med markedsføring, organisatorisk forankring og ledelse, og synliggjøring av master i
biomedisin for å rekruttere nok studenter. Etter at søknadsfrist for masterstudier ved HiOA er
satt til 1. mars, er det blitt en markant nedgang i antall førstevalgssøkere.
 Planlegging av nye emner. Det må utredes om flere nye emner skal tilbys, eksempelvis
histopatologi – makrobeskjæring og klinisk fysiologi
Institutt FYS
 En større programplanendring på bachelor (begge studieretninger) hvor vi tar med oss
tilbakemeldingene fra studentenes evalueringer
 Bedre kalibrering av sensorer og gjennomgang av vurderingsmetoder
 Markedsføring av master (re)habilitering
 Gjennomgang av emneevalueringsmetoder som kan gi oss en enda bedre sikring av
kvalitetshjulet
Institutt HEL
 Økt inntakskvalitet ved å forbedre nettsidene, legge inn bedre søkeord på Samordna opptak,
fortsatt tilby «åpen dag» for førsteprioritetssøkere i mai, samt andre markedsføringstiltak,
blogger, etc.
 Forbedret informasjon til studentene
 Økt kompetanse i staben ved å annonsere etter nye tilsatte med førstestillingskompetanse både
nasjonalt og internasjonalt
Institutt SP
 Gjennomføre en antropologisk undersøkelse av sykepleiekultur ved SP (Pilestredet) der
studenter og lærere inngår som informanter. Denne undersøkelsen må også avklare
forventninger til hva en sykepleierutdanning skal være (faglig og studiesosialt)
 Følge opp evalueringer av utdanningene ved SP i tråd med høgskolens intensjoner
(tilbakemeldingsløyfer) for å få en evalueringskultur som viser endringsvilje når det er nødvendig
 Vurdere nødvendige tiltak for å sikre rimelig andel FOU på egen ramme og samtidig sikre en god
disponering av personellets kompetanser i ulike utdanningsprogram
8. Instituttenes forslag til hovedtiltak utenfor
nåværende budsjettramme
Institutt AV
Ingen
Institutt EO
 Avklare rammebetingelser for ortopediingeniørutdanningen både i forhold til
Kunnskapsdepartementets krav om studieprogram på 20 studenter, intern kryssubsidiering og
avtaler med praksisfeltet
 Akkreditering, studieplasser og ressurser til MA ergoterapi for å sikre ergoterapistudentene
mulighet til et gjennomgående studieløp fra BA til MA
45

Sikre rammer til prosessen med en Joint Degree i ortopediingeniørfag med Universitetet i
Jønkøping for å sikre ortopediingeniørstudentene mulighet til et framtidig gjennomgående
profesjonsløp
Institutt NVH
 Fremme forslag om endring av finansieringskategori for tannteknikk og farmasi. Er i dag i D men
burde være minimum i finansieringskategori B
Institutt FYS
Ingen
Institutt HEL
 Undervisningstiltak – økt bruk av digitale lærings- og vurderingsformer på campus Kjeller
Institutt SP
 Et eksternt finansiert prosjekt (f.eks. NIFU) som innen vårsemesteret 15, kunne besvart følgende
spørsmål (eks):
1. Hvilke faktorer kan identifiseres og beskrives som avgjørende for å sikre læringsutbytte og godt
læringsmiljø?
2. Hvilke forventninger har studenter og UF-personale til det å utdanne sykepleiere?
3. Hvilke tiltak bør SP iverksette for å øke kvalitet i utdanning og forskning?
4. Hvilke tiltak bør SP iverksette for i større grad kunne motivere studentenes læring/kvalifisering til
å bli sykepleier gjennom studiet i Pilestredet?
5. På hvilke måter bidrar svar på spørsmålene over til økt studenttilfredshet?
9. Studieutvalgets anbefalinger
Studieutvalget støtter instituttenes forslag til hovedtiltak. Utvalget finner det spesielt viktig at det
igangsettes et prosjekt med henblikk på å utvikle kvalitet i sykepleierutdanningen (SP). Når det gjelder
institutt SPs forslag til hovedtiltak om å gjennomføre et eksternt finansiert prosjekt, anbefaler
studieutvalget at avtakers blikk inkluderes i det skisserte prosjektet for å sikre tilbakemeldinger på
relevans, jf. instituttets egne betraktninger under «samfunnsrelevans».
Det vises til studieutvalgets merknader og forslag til tiltak under hvert kvalitetsområde. Oppsummert
anbefaler studieutvalget selv at følgende tiltak iverksettes:
Inntakskvalitet
 Høgskolen bes vurdere endring av søknadsfrist for masterstudier fra 1. mars til 15. april
 Høgskolen eller fakultetet bør gjennomføre en undersøkelse knyttet til frafall på masterprogram
Rammekvalitet
 Fakultetet må konkretisere hvilke bygg som har problemer i forhold til luft, lys, temperatur,
egnede undervisnings-/grupperom etc., og utforme egen bestilling til driftsseksjonen
 Problemene knyttet til WebUntis må fortsatt løftes til sentraladministrasjonen. En
begrepsavklaring på forskjellen mellom timeplan og rombooking må gjennomføres for hele
høgskolen. Høgskolen anbefales å vurdere et nytt system som ivaretar rombooking og timeplan i
ett og samme system
 Høgskolen anbefales å vurdere et nytt reservasjonssystem for grupperom (først til mølla?).
46
Programkvalitet
 Fakultetet anmodes å utvikle tilbud om
 Høgskolen anbefales å vurdere en sterkere vektlegging av pedagogisk kompetanse
ved tilsettinger
 Utvalget ber fakultetsadministrasjonen utarbeide en oversikt over om/i hvilke former fagutvalg
e.l. eksisterer for dagens gradsutdanninger på fakultetet
 Studieutvalget anmoder fakultetet å finne gode løsninger på gjennomføring av fellesemner
Studieutvalget anbefaler i den forbindelse fakultetet å spesielt prioritere emnet «International
Public Health»
 Det bør vurderes å gå til innkjøp av flere anatomiske preparater på fakultetet
 Utvalget anmoder om at bruk av karakterskala, strykprosent etc. inngår i neste års rapportering
 Studieutvalget anbefaler institutt FYS å kvalitetssikre at vurderingskriteriene er gode nok på de
eksamensgjennomføringene hvor man opplever mye klager fra studentene
 Studieutvalget anbefaler institutt FYS å rette et særskilt blikk på forskjellene i evalueringen
mellom de 2 studieretningene
 Studieutvalget anbefaler institutt SP å innarbeide et tiltak knyttet til programkvalitet som
omhandler eksamenenes forankring i læringsutbyttebeskrivelsene
Læringskvalitet
 Utvalget ber om at oversikter som sammenlikner resultater fra NOKUTs studiebarometer for
tilsvarende utdanninger ved andre institusjoner, slik institutt EO har gjort, utformes for
Samfunnsrelevans
 Studieutvalget anbefaler institutt HEL å ytterligere forfølge/undersøke utfordringene knyttet til
arbeidslivsrelevans for studieområdet Samfunnsernæring
10. Studieutvalgets merknader til KSS
Studieutvalget HF har følgende kommentarer til kvalitetssikringssystemet:

Behov for administrativ bistand i KSS-prosessen: Erfaringene fra denne første gjennomføringen
er at instituttene må få mer administrativ bistand til å gjennomføre en så omfattende jobb som
ligger i KSS per i dag. Det må i forkant av neste gjennomføring utarbeides en utrulleringsplan som
sikrer at alt er klart fra sentraladministrasjonens side mye tidligere i prosessen. Dette må inn i
årshjul på sentralt- og fakultetsnivå. Instituttene må få seg forelagt en ferdig utarbeidet
«datapakke» fra sentraladministrasjonen på et tidligere tidspunkt, og må få tilbud om noe
skrivehjelp ved behov.
Det ble i studieutvalgets møte gjort oppmerksom på at når hovedvekten av arbeidet med
rapportene legges på instituttene, på den mest travle tiden i studieåret, så blir det svært
krevende for det enkelte institutt. Det ble i den forbindelse forespurt om det kunne være mer
hensiktsmessig å følge kalenderåret i stedet for studieåret.
47

Data- og beslutningsgrunnlag: Dette er første gangs gjennomføring av nytt
kvalitetssikringssystem samt første resultater av flere nasjonale/institusjonsvise
studentevalueringer, og man ser foreløpig ingen trender. Man må derfor være edruelig i forhold
til det fremlagte datagrunnlaget og blant annet se på svarprosent og tidspunkt for gjennomføring
av undersøkelsen før man vurderer om, og eventuelt hvilke, tiltak som skal iverksettes. For
studieutvalget er det tidvis vanskelig å ta beslutninger i forhold til hvilke av instituttenes
foreslåtte tiltak som er relevante og ikke relevante.
Når det gjelder tidspunktet for gjennomføring av de årlige studentundersøkelsene bemerker
utvalget at man må ta høyde for at studentene som oftest svarer ut i fra sin der-og-da
opplevelse. Hvis undersøkelsene gjennomføres på samme tid hvert år, vil man kunne få en
skjevhet i resultatene. For noen studier vil undersøkelsene for eksempel alltid skje i en
praksisperiode. Hvilken gyldighet har svarene da? Dette bør tas i betraktning ved fortolkning av
resultatene, for eksempel ved resultater som viser lav arbeidsmengde.
Datagrunnlaget man er bedt om å rapportere på i år er minimumsdata. Fakultet for helsefag har i
tillegg andre data, herunder rapporter på internasjonaliseringsaktiviteter, prosjekter på
samarbeidsmidler (tverrprofesjonelle aktiviteter, studentinvolvering, samarbeid med
praksisfeltet, kombinerte stillinger), oversikter over karakterfordelinger og strykprosenter i
emner, praksisveilederes evaluering av praksisundervisning etc. Disse bør inkluderes i fakultetets
rapporteringsgrunnlag ved neste års rapportering. Til neste års gjennomføring er det viktig med
en stakeholder-tilnærming hvor alle involverte blir hørt, herunder bør også lærerens vurdering
og praksisstedets stemme inngå i evalueringene og rapportene.

Rapporteringsmalenes utforming: Er malen for instituttrapport god nok? Noen
instituttrapporter er veldig selvstendige, andre bærer preg av klipp-og-lim fra de underliggende
programrapportene. Bør instituttlederrapporten i større grad synliggjøre instituttleders
selvstendige vurdering? Det er ikke sikkert det er hensiktsmessig å revidere malen etter kun én
gangs gjennomføring, men det bør vurderes å utvikle en veileder til malen som sikrer mer
helhetlig utforming av rapportene, eventuelt utforme en egen mal for fakultet helsefag. Det er
viktig at malene ikke er lagt opp på en måte hvor man blir tvunget til å foreslå tiltak selv om
datagrunnlaget er for tynt. Malen må imidlertid heller ikke bli så bundet at instituttspesifikke ting
kan forsvinne.
 Konkretisering av tiltak: Angitte tiltak må konkretiseres ned på «to-do» -plan. Det er på den
måten man kan evaluere og se utvikling over tid.

Ønske om mer informasjon: Studentenes ønske om mer og riktig informasjon knyttet til
oppstart, pensum, tider etc. er en gjenganger i de fleste rapportene. Informasjonsbehovet er
tilsynelatende uuttømmelig. En svakhet er at spørsmålene i spørreundersøkelsene primært er
rettet mot instituttet og informasjon instituttene har lagt ut på Fronter etc. Det er viktig å få
frem at studentenes informasjonsbehov også omhandler det som instituttene ikke rår over,
herunder eksamensinformasjon på nett, programplaner og pensum på nett, timeplansystemet
etc. Det er med andre ord en del administrative tjenester som også har et informasjonsansvar
som ikke blir evaluert. Disse må imidlertid også få tilbakemelding. Dette bør tas i betraktning i
det videre arbeidet med KSS.
Det er til en viss grad også slik at «som man spør får man svar»: Når studenten blir spurt om
han/hun er fornøyd med informasjon gitt fra høgskolen, og svarer nei, kunne et naturlig
oppfølgingsspørsmål være en avklaring av i hvilken grad studenten selv har innhentet/satt seg
48
inn i informasjonen. Å legge ut lett tilgjengelig informasjon er essensielt, men å stille krav om selv
å finne frem informasjonen er like viktig.
Det er med andre ord viktig at spørsmålene i spørreundersøkelsene ikke bare omhandler hva
høgskolen (og primært instituttene) er ansvarlige for, men at også studenten selv og det
administrative støtteapparatet blir ansvarliggjort. I den forbindelse bør det vurderes å
gjennomføre en undersøkelse for å finne ut hvor/hvordan studentene finner sin informasjon, før
eventuelt nye tiltak settes inn.
Det er utfordrende at informasjonen er så kompleks. En stor svakhet ved høgskolens nettsider i
den forbindelse er den svært dårlige søkefunksjonen. Studieutvalget imøteser den kommende
«Min side» for studenter, og utrulling av programplaner på nett.
Studieutvalgets forslag til tiltak:
 Utarbeidelse av utrulleringsplan i forkant av neste KSS-rapportering som sikrer mer administrativ
støtte til instituttene i arbeidet, herunder ferdigstillelse av samlede «datapakker» god tid i
forkant samt noe tilbud om skrivehjelp ved behov
 Inkludere flere fakultetsspesifikke data og involvere alle berørte, herunder lærerens vurdering og
praksisstedets stemme, ved neste rapportering.
 Vurdere en veileder til rapporteringsmalene som sikrer mer helhetlig utforming, eventuelt
vurdere en egen versjon av malen spesifikt for fakultet HF
 Inkludere studentens eget ansvar og det øvrige administrative støtteapparatets ansvar ved neste
evaluering som berører informasjon til studentene
 Gjennomføre en undersøkelse for å finne ut hvor/hvordan studentene finner sin informasjon, før
eventuelt nye tiltak settes inn
49
Oppfølging av KSS rapportering studieåret 2013-14: Tiltaksplan
Nivå for
implemen
tering
Status
Gjennomføre en undersøkelse på fakultets- eller
institusjonsnivå om frafall på masterprogram (gjelder frafall
av søkere frem til oppstart)
HF/HiOA
Implementeres
Foreta en kartlegging av hvilke bygg som har problemer i
forhold til luft, lys, temperatur, egnede undervisnings/grupperom etc., og utforme egen bestilling til
driftsseksjonen
HF/HiOA
Implementeres
Utarbeide en oversikt over om/i hvilke former fagutvalg e.l.
eksisterer for dagens gradsutdanninger på fakultetet
HF
Vurdere endring av søknadsfrist for masterstudier fra 1.
mars til 15. april
Vurdere nytt system for rom- og timeplanlegging ved HiOA
som ivaretar rombooking og timeplan i ett og samme
system
Vurdere et nytt reservasjonssystem for grupperom ved
HiOA (først til mølla?).
Forslag til tiltak
Merknad
Ansvarlig
Gjennomføring
oppfølging på
/tidsplan
fakultet
Fak.dir.
Dialog med FA
innen 1/4
Fak.dir.
Vår 2015
Implementeres
Fak.dir.
Innen 1/4-2015
HiOA
Melde videre
Fak.dir.
Innen 1/4-2015
HiOA
Melde videre
Fak.dir.
Innen 1/4-2015
HiOA
Melde videre
Fak.dir.
Innen 1/4-2015
Avklare rammebetingelser for ortopediingeniørutdanningen
både i forhold til Kunnskapsdepartementets krav om
studieprogram på 20 studenter, intern kryssubsidiering og
avtaler med praksisfeltet
HF/HiOA
I prosess
Det arbeides med HiOAS studieportefølje og policy
rundt det
Dekan
Undervisningstiltak – øke bruken av digitale lærings- og
vurderingsformer
HF/HiOA
I prosess
Det arbeides med å øke bruken av digitale læringsog vurderingsformer ved hele HiOA
Dekan
Planlegge og gjennomføre et prosjekt med henblikk på å
utvikle kvalitet i sykepleierutdanningen SP
HF
I prosess
Dekan
Utvikle tilbud om fagdidaktisk skolering vedrørende
planlegging og drifting av emner, samt kompetansehevende
tiltak innen veiledning
HF
I prosess
Sikre rammer til prosessen med en Joint Degree i
ortopediingeniørfag med Universitetet i Jønkøping for å
sikre ortopediingeniørstudentene mulighet til et framtidig
gjennomgående profesjonsløp
HF
I prosess
Etablert eget prosjekt for å bedre kvalitet på
sykepleierutdanningene. Finansiert av HiOA
sentralt. Gjennomføres av SPS, som også skal
foreslå konkrete tiltak
Kurs i regi av LUI for HF-tilsatte tilbys fra høsten
2015. Alle nytilsatte må gjennomføre kurset i
Universitets- og høgskolepedagogisk
basiskompetanse. Revidert studietilbud på 20
studiepoeng innen veiledning tilbys også tilsatte fra
2015.
Implementering avhenger av finansiering fra
Erasmus + og avklaring av partnere og
koordineringsansvar
HiOA
I prosess
Styrke krav til norskkunnskaper på alle studier der norsk er
undervisningsspråk
Som en del av en større prosess vedrørende
lokaler. Flere konkrete tiltak vedr. lokalisering og
lokalers befatning og utstyrsbehov hører inne under
dette tiltaket
Ønsker er meldt inn til SO/KD for de instituttene
som har ønsket det
Dekan
Dekan
Våren 2015
Oppfølging av KSS rapportering studieåret 2013-14: Tiltaksplan
Fremme forslag om endring av finansieringskategori for
tannteknikk og farmasi. Er i dag i D men burde være
minimum i finansieringskategori B
Vurdere en sterkere vektlegging av pedagogisk
kompetanse ved tilsettinger ved HiOA
HF/HiOA
I prosess
Må sees i sammenheng med endring av dagens
finansieringssystem for UH-sektoren. Det er
foreslått å gå vekk fra dagens A-F system og over
til 4 kategorier basert på fagområde.
Dekan
HiOA
Vurderes som del av
prosess plan og budsjett 1619
Vil innebære en justering ift. vedtatt strategi
Dekan
Finne gode løsninger på gjennomføring av
fellesemner/fellesundervisning ved fakultetet. (Gjelder
spesielt IPH, HPG og anatomi)
HF
Vurdere å gå til innkjøp av flere anatomiske preparater på
fakultetet (ønsker mer undervisning i mindre grupper - større
fleksibilitet)
HF
Vurderes som del av
Endringer IPH og HPG må ses i sammenheng med
prosess plan og budsjett 16nasjonal prosess knyttet til utvikling av ny felles
19
innholdsdel for helseog sosialfag
I prosess
I samarbeid med Læringssenteret
Dekan
Vår 2015
Forslag til forbedringer av rapporteringssystemet (KSS)
Forslag til forbedringer /tiltak
Kvalitetsområde
Nivå for
Forslagsstiller implementer
ing
Utvalget anmoder om at bruk av karakterskala,
strykprosent etc. inngår i neste års rapportering
KSS
StuHF
HF/HiOA
Oversikter som sammenlikner resultater fra
NOKUTs studiebarometer for tilsvarende
utdanninger ved andre institusjoner utformes for
Utarbeide utrulleringsplan i forkant av neste KSSrapportering som sikrer mer administrativ støtte til
instituttene i arbeidet, herunder ferdigstillelse av
samlede «datapakker» god tid i forkant samt
tilbud om skrivehjelp ved behov
Inkludere flere fakultetsspesifikke data og
involvere alle berørte, herunder lærerens
vurdering og praksisstedets stemme, ved neste
rapportering.
Vurdere en veileder til rapporteringsmalene som
sikrer mer helhetlig utforming, eventuelt vurdere
en egen versjon av malen spesifikt for fakultet HF
KSS
StuHF
HF/HiOA
KSS
StuHF
KSS
Status
Ansvarlig oppfølging på
fakultet
Gjennomføring/tidsplan
Implementeres i dialog
med
fellesadministrasjonen
med
Programplanteam
HF/HiOA
med
Programplanteam
Som del av planlegging og
gjennomføring av neste
rapporteringsrunde
StuHF
HF
med
Programplanteam
rapporteringsrunde
KSS
StuHF
HF/HiOA
med
Programplanteam
rapporteringsrunde
Inkludere studentens eget ansvar og det øvrige
administrative støtteapparatets ansvar ved neste
evaluering som berører informasjon til studentene
KSS
StuHF
HF/HiOA
med
Programplanteam
rapporteringsrunde
Gjennomføre en undersøkelse for å finne ut
hvor/hvordan studentene finner sin informasjon,
før eventuelt nye tiltak settes inn
KSS
StuHF
HF/HiOA
Vurdere i dialog med
Programplanteam
Tas opp med adm. ansvarlig for
kvalitetssikring i SAK våren 2015
Programplanteam
rapporteringsrunde
rapporteringsrunde
Til fakultetsstyret HF
Dato: 09.03.15
VEDTAKSSAK
Saksnr.: FSHF-sak
3/2015
Saksbehandlere: I.
Langeggen, E.H. Anthonisen, S.A. Johnsen, S.A. Lad og S. Berge
RAPPORT 2014 FOR FAKULTET FOR HELSEFAG
I. FORSLAG TIL VEDTAK
Fakultetsstyret tar Rapport 2014 for Fakultet for helsefag til etterretning.
II. SAKSFRAMSTILLING
Rapport 2014 presenterer fakultetets resultater på resultatindikatorer fastsatt av KD, HiOA og
fakultetet selv.
Nina Waaler
dekan
Kristin Nordseth
fakultetsdirektør
Vedlegg:
Rapport 2014 for Fakultet for helsefag
1
Til behandling i FSHF 17.03.2015
Årsrapport 2014 for Fakultet for helsefag
Rapportering på mål, resultatanalyser og risikovurderinger 2014
Innledning
Fakultet for helsefag har i 2014 hatt en positiv utvikling på flere av områdene som er blitt prioritert i
universitetssatsingen, bl.a. publikasjonspoeng, ekstern finansiering og andel tilsatte med
førstekompetanse. Det er i perioden 2011-2014 satt i verk en rekke langsiktige tiltak for å oppnå
bedre resultater på disse områdene, og det er sannsynligvis dette vi nå begynner å se resultater av.
Samtidig er målene på disse områdene satt svært høyt, slik at man til tross for klar fremgang ikke
når målene som er satt for 2014.
På utdanningsområdet er bildet sammensatt. Antall uteksaminerte bachelor- og
mastergradskandidater har økt, målet for uteksaminerte bachelorkandidater er nådd med god
margin, men man er langt unna å oppfylle målet for masterstudiene. Samtidig har utviklingen når
det gjelder egenfinansierte studiepoeng per student vært negativ de to siste årene, og det er grunn til
å følge nøye med på utviklingen her. Resultatene for antall studenter i internasjonal utveksling er
ikke tilfredsstillende.
I det følgende beskrives mer spesifikt resultatene som er oppnådd i løpet av 2014 innenfor de fire
sektormålene, 1. Utdanning, 2. FoU, 3. Samfunnsrettet virksomhet og formidling og 4.
Menneskelige og økonomiske ressurser.
1
UTDANNING
Virksomhetsmål
HiOA skal være internasjonalt ledende på profesjonsutdanninger
HiOA skal
1. Prioritere framtidig vekst i utdanningskapasiteten innenfor områdene barnehage og skole, helse og
sosialtjenester, økonomi, ledelse og teknologi
2. Utdanne etisk bevisste og kritisk reflekterende kandidater med høy fag- og endringskompetanse
3. Utvikle sterk sammenheng mellom utdanning, forsknings- og utviklingsarbeid og arbeidsliv for å styrke
utdanningenes kvalitet og relevans og studentenes læringsutbytte
4. Samarbeide internasjonalt om utdanning på alle nivåer og tilby helhetlige utdanningsløp med høy
kvalitet og med god gjennomstrømming
5. Satse på etablerte og planlagte ph.d.-utdanninger for å sikre sterke og robuste forskningsmiljøer og
bærekraftige utdanninger
6. Utdanne samhandlingsorienterte profesjonsutøvere som bidrar til framtidig velferd og verdiskaping
7. Øke satsingen på fleksible lærings- og vurderingsformer med fokus på styrking av kvalitet og
læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi
8. Styrke studentinvolveringen i forskning og utviklingsarbeid
I planperioden er strategi 3,4 og 7 høyest prioritert.
Fakultet for helsefag skal
1. tilby internasjonalt etterspurte utdanninger av høy kvalitet som gir studentene mulighet for
gjennomgående utdanningsløp fra bachelor- til ph.d.-nivå
2. utdanne kandidater med høy profesjons- og samhandlingskompetanse
3. tilby god og relevant praksis i samarbeid med arbeidslivet
4. sikre internasjonal profil i studieprogrammene og øke omfanget av internasjonal student- og
lærerutveksling
5. tilrettelegge for et godt og motiverende læringsmiljø for studentene
6. ha flere kombinerte stillinger sammen med helse-, omsorgs- og velferdstjenestene
Utvikling av studieporteføljen ved fakultetet
En viktig satsing for fakultetet de siste årene har vært å kunne tilby flere gjennomgående
utdanningsløp innen fakultets fagområder, fra bachelor- til master- og ph.d.-program. Det har også
vært viktig å følge opp føringer fra St.meld.nr 13 og Samhandlingsreformen.
Gjennomført første opptak på nye studier i 2014:

Bachelorstudiet i prehospitalt arbeid – paramedic tok opp 40 studenter til sitt første kull, som
påbegynte studiet høsten 2014. Studiet hadde svært gode søknadstall (595 førstevalgsøkere til
40 studieplasser).

Bachelorstudiet i sykepleie ved studiested Sandvika, tok opp 30 studenter til sitt første kull som
påbegynte studiet høsten 2014. Studiet følger programplanen til sykepleierutdanningen i
Pilestredet. Kunnskapsdepartementet har imidlertid gitt dispensasjon fra krav i rammeplan for
sykepleierutdanning slik at studentene kan gjennomføre medisinsk praksis i
kommunehelsetjenesten for å imøtekomme St.meld.nr. 13 og Samhandlingsreformen. Senter for
profesjonsstudier gjennomfører følgeforskning på studiet.

Masterstudiet i fysioterapi tok opp 27 studenter til sitt første kull, som påbegynte studiet høsten
2014. Studiet har nå 18 aktive studenter. Studiet hadde 82 søkere til 30 plasser.
2

Det ble gjennomført et særskilt førsteopptak til masterstudiene i anestesi-, barne- og
intensivsykepleie kun for søkere som allerede hadde videreutdanning innen samme
spesialisering. Denne gruppen kan påberegne fritak for 65 studiepoeng i masterstudiet, og
gjennomfører de resterende deler av studiet etter eget studieopplegg. Det ble tatt opp til sammen
25 studenter (10 på anestesi, 5 på barn og 10 på intensiv), som påbegynte studiet januar 2014.
Første ordinære opptak til fullt masterstudium i anestesi-, barne- og intensivsykepleie
gjennomføres i 2015.

Masterstudiet i jordmorfag gjennomførte opptak av sitt første kull høsten 2014, med oppstart av
studiet januar 2015. Det ble tatt opp 48 studenter. Studiet erstatter videreutdanning i jordmorfag,
120 sp med tilsvarende antall studieplasser. Studiet hadde 213 søkere til 40 plasser.
Etablering av nye studier i 2014:

Masterstudiet i ergoterapi, 120 sp: Studiet ble etablert i høgskolestyret 28.10.2014. HiOA er
dermed eneste norske utdanningsinstitusjon som gir muligheter for et 3+2-årig særfaglig
studieforløp. Programmet er bygd opp på samme måten som masterstudiene i henholdsvis
fysioterapi og rehabilitering og habilitering. Dette muliggjør både fellesundervisning og
utveksling av valgbare emner. Planlagt studiestart er august 2016 med 25 studieplasser.

Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, 33 studiepoeng: Studiet utgjør hovedemne 1 i
rammeplan for sykepleierutdanning og gjennomføres på deltid over 1 år. Helsedirektoratet
innvilget et tilskudd på ca. kr 240.000,- til utvikling av studiet. Målgruppen for studiet er
personer med sykepleierutdanning fra land utenfor EU og EØS, som del av et kvalifiseringsløp
for å kunne få norsk autorisasjon. Studiet vil være nasjonalt dekkende og enkelt å kombinere
med arbeid ved at det er samlings- og nettbasert. Studiet er delvis internfinansiert, og ble
etablert av fakultetsstyret i oktober 2014. Første kull starte studiet våren 2015, med planlagt
opptak av 30 studenter årlig.

Videreutdanning i velferdsteknologi - bachelornivå, 15 sp: Videreutdanning i velferdsteknologi
på masternivå (30 sp) ble utviklet allerede i 2013. På grunnlag av henvendelse fra Geriatrisk
Ressurssenter ved Helseetaten, Oslo kommune, som meldte behov for å styrke denne
kompetansen også for personer som ikke har bachelorgrad (f.eks. helsefagarbeidere), etablerte
fakultetet i 2014 videreutdanning i velferdsteknologi – bachelornivå, på 15 sp. Også NAV har
deltatt i samarbeidet om studiet. Dette studiet er tilsvarende det første emnet i
videreutdanningen på masternivå, men med lavere nivå på opptaksgrunnlag og læringsutbytte.
Pensum er likt og de skal også ha felles undervisning. Studentene på bachelornivå skal
imidlertid arbeide med pensum på en annen måte enn de som tar utdanningen på masternivå.
Denne organiseringen omtales gjerne som «heisefag» eller «hevefag». Første kull på begge
videreutdanningene starter våren 2015, med 6 studenter på bachelornivå og 39 studenter
masternivå.

Videreutdanning i forebygging og behandling av diabetesfoten, 10 sp: Studiet er utviklet i
samarbeid med Fotterapiforbundet, er oppdragsfinansiert og ble etablert ved fakultetet våren
2014. Undervisningen blir samlingsbasert og vil gå på deltid over ett semester. Første kull
starter studiet våren 2015, med planlagt opptak av 25 studenter.
Nye studier under utvikling i 2014, med videre utvikling/etablering i 2015:

Utvikling av masterstudium knyttet til videreutdanningen i kreftsykepleie:
Institutt for sykepleie planlegger et nytt masterløp innenfor instituttets eksisterende
masterutdanning i sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling (120 sp). Masterløpet blir en
utvidelse av videreutdanningen i kreftsykepleie som fremdeles skal tilbys som eget studium.
3
Både master- og videreutdanningsstudiet vil være hjemlet i rammeplanen for videreutdanning i
kreftsykepleie (60 sp). Målet er oppstart av første kull høsten 2016.

Utvikling av mastertilbud knyttet til helsesøsterutdanningen:
Institutt for helse, ernæring og ledelse har langsiktige planer om å utvikle et mastertilbud knyttet
til helsesøsterutdanningen, som i dag er en rammeplanstyrt videreutdanning på 60 studiepoeng.
Arbeidet med å utvikle programplan er ikke iverksatt. Instituttet påbegynte imidlertid i 2013
prosessen med å sikre bemanning i tråd med krav for nivå 2 (masternivå), jf. NOKUTs
tilsynsforskrift. Instituttet ser for seg opptak av første kull i 2017.

Utvikling av felles grad/joint degree, internasjonal master innen ortopedifagene: Fakultetet fikk
i 2014 innvilget «strategiske midler til prioriterte tiltak for internasjonalisering av utdanning og
forskning for 2015» til et prosjekt som har som målsetning å få avklart muligheten for
opprettelse av en joint degree innen ortopedifagene. Mulige partnere er blant annet Högskolan i
Jönkoping og University of Salford.

Utvikling av studium innen akuttsykepleie: Institutt for sykepleie har etter forespørsel fra Ahus
planer om å utvikle et studietilbud innen akuttsykepleie. Innledende arbeid ble påbegynt i 2014
og vil fortsette i 2015. Instituttet ser for seg opptak av første kull i 2016.

Videreutdanning i protonterapi, 15 sp: Institutt for naturvitenskapelige helsefag fikk i 2014
innvilget midler fra Norgesuniversitetet til å utvikle en ny, nettbasert (MOOC) videreutdanning
i protonterapi. Det foreligge planer om å bygge 4 protonsentre i Norge, og det vil være behov
for styrket kompetanse for de som skal jobbe med dette satsningsområdet i fremtiden.
Finansiering av drift er ikke avklart ennå. Utviklingsprosjektet er planlagt å gå over 2 år, med
utvikling av programplan mv i 2015 og utvikling av undervisningsopplegg mv i 2016.

Videreutdanning innen sorg og sorgarbeid (tentativ tittel): På forespørsel fra Ahus er institutt
for helse, ernæring og ledelse i prosess for å utvikle et videreutdanningstilbud innen sorg og
sorgarbeid. Innledende arbeid ble påbegynt i 2014 og vil fortsette i 2015.

Samhandlingsledelse, i samarbeid med fakultet SAM
Det ble i 2014 avklart at samhandlingsledelse ikke skal utvikles som eget masterstudium, men
være en profil i dagens masterstudium i styring og ledelse ved fakultet for samfunnsfag (SAM).
SAM vil i den forbindelse søke NOKUT om akkreditering av et emne i samhandlingsledelse og
et emne i kontraktsforhandlinger, hver på 10 sp. Fakultet for helsefag arbeidet i 2014 med å
utvikle et emne i pasientsikkerhet, 10 sp som skal kunne inngå i dette studiet. Emnet vil bli
behandlet i HF-fakultetets studieutvalg våren 2015.
Større revideringer av eksisterende studier gjennomført i 2014:
Flere av masterstudiene ved fakultetet har liten rekruttering og gjennomføres med små kull. For å
imøtekomme utfordringene dette gir i forhold til økonomi, studiekvalitet og læringsmiljø har et
viktig satsingsområde vært å styrke felles undervisning i vitenskapsteori og metode og tilby
valgemner på tvers av studieløp.

Implementering av fellesemne i vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 sp ved alle
masterutdanninger og større videreutdanninger ved Institutt for sykepleie
Institutt for sykepleie har kalenderåret 2014 gjennomført en stor prosess sammen med de
berørte fagmiljøene for å forankre utvikling og gjennomføring av fellesemnet i vitenskapsteori
og metode. Fellesemnet vil bli gjennomført fra og med høsten 2015.
4

Masterstudiet i sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling: Innarbeidelse av fellesemnet i
vitenskapsteori og metode medførte behov for andre strukturelle endringer i studiet, herunder en
oppdeling i 3 obligatoriske emner à 10 sp knyttet til vitenskapsteori og metode, der det første
emnet utgjør det ovenfor nevnte fellesemnet. Oslo Universitetssykehus (OUS) har i tillegg
signalisert et ønske om at HiOA skal kunne godkjenne innholdet i "Klinisk stige" (internt
kompetanseprogram ved OUS) som en del av en mastergrad. Dette har ikke høgskolen
anledning til. I stedet utviklet instituttet emnet Klinisk vurderings- og handlingskompetanse –
systematisk kartlegging og undersøkelsesmetodikk, 10 sp. Emnet vil inngå som ett valgfritt
emne i masterstudiet i sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling, samt tilbys som
enkeltemneopptak.

Masterstudiet i psykisk helsearbeid: Innarbeidelse av fellesemnet i vitenskapsteori og metode
medførte også her behov for andre strukturelle endringer, herunder en oppdeling i 2
obligatoriske emner à 10 sp knyttet til vitenskapsteori og metode, der første emnet utgjør det
ovenfor nevnte fellesemnet. I tillegg har studiet fått innarbeidet emnet Familien i psykisk
helsearbeid, 10 sp. Utviklingen av emnet ble gjort i samarbeid med videreutdanningen i psykisk
helsearbeid på studiested Kjeller og forskningsmiljøet på Ahus. Emnet vil inngå som ett
valgfritt emne i masterstudiet, samt tilbys som enkeltemneopptak.

Masterstudiet i biomedisin: Institutt for farmasi og bioingeniørfag ønsket å utvide fagområdene
i masterstudiet i biomedisin med tanke på å gi et bredere tilbud og sikre en større søkermasse
som også inkluderer radiografer. I 2014 fikk masterstudiet innarbeidet to nye valgemner som
representerer nye fagområder i masterstudiet: Computertomografi (30 sp) er spesielt aktuelt for
radiografer, Strålebiologi og behandlingsplanlegging (15 sp) er aktuelt både for stråleterapeuter
og radiografer. Begge emnene inngår i eksisterende videreutdanninger i dag. Samtidig utgår
emnet Farmakogenetikk, 10 sp som valgemne i programplanen, både pga. liten interesse fra
studentene og manglende interne faglige ressurser innen tematikken.

Masterstudiet i helse og empowerment initierte i 2014 prosessen med å justere
studieprogrammets navn til masterstudium i helse, empowerment og veiledning. Prosessen
ferdigstilles i 2015. Justeringen er et ledd i instituttets arbeid med å styrke rekrutteringen til
studiet. Det nåværende navnet oppleves vidt og overordnet og gir ikke et godt nok inntrykk av
hva masterprogrammet reelt sett inneholder. Ved å legge til begrepet veiledning i studiets navn
blir navnet mer presist og selvforklarende, og relevansen av masterstudiet tydeliggjøres for
klinikere. Dette kan ha stor betydning for søkerinteressen. Samtidig utgår emnet
Kunnskapsbasert praksis 10 sp som valgemne i programplanen. Dette begrunnes med at
instituttet tilbyr et selvstendig / frittstående studium på 15 sp innen samme tematikk, og det er
uheldig å konkurrere om potensielle søkere på to så like emner.

Bachelorstudiet i farmasi foretar en større revidering av sitt studium. Innledende arbeid ble
påbegynt i 2014 og vil fortsette i 2015. I 2014 jobbet instituttet for øvrig med en forespørsel fra
Apotek 1 om å utarbeide et mulig y-veistilbud for apotekteknikere som ønsket bachelorstudium
i farmasi. Et slikt studietilbud ville det måtte søkes Kunnskapsdepartementet om dispensasjon
for å tilby. Det har imidlertid vist seg for ressurskrevende for fagmiljøet å gå videre på denne
saken parallelt med den forestående revideringen av dagens bachelorutdanning.
Instituttet deltok også i et nasjonalt samarbeid for å få felles fagsammensetning på henholdsvis
bachelor- og masternivå i farmasi ved alle utdanningsinstitusjonene. Dette vil sikre at
høgskoleutdannete bachelorkandidater (HiOA og HiNT) vil være kvalifisert for opptak til
masterstudium ved alle universitetene.
5
Følgende studier ble avviklet i 2014:



Bachelorstudiet i Facility Management avvikles ikke, men overføres til Fakultet for
samfunnsfag fa opptak høsten 2015.
Deltidsstudiet i sykepleie ved Institutt for sykepleie ble ikke formelt avviklet i 2014, men det ble
ikke foretatt opptak til deltidsstudiet studieåret 2014/2015 og det planlegges ikke nye opptak.
Videreutdanningen i jordmorfag hadde oppstart av siste kull 2014, grunnet konvertering av
studiet til masterutdanning i jordmorfag.
Annet
En mulig overføring av bachelorstudiet i tannteknikk fra HiOA til UiO, Odontologisk fakultet, har
lenge vært et relevant spørsmål. En overføring vil bety at alle de tre tannhelse-utdanningene som er
lokalisert i Oslo; tannlege, tannpleier og tanntekniker, vil være samlet i en institusjon. Våren 2014
ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Odontologisk fakultet, UiO og HF, HiOA
som vurderte hvorvidt utdanningens programplan tilfredsstiller NOKUTs krav til bachelorstudier og
har bemanning som er i tråd med NOKUTs krav til fagressurser, førstestillingskompetanse og FoUarbeid. Arbeidsgruppen har levert sin innstilling og har konkludert med at programplanen
tilfredsstiller kravene. Det er imidlertid behov for å løfte både kompetanse og FoU, samt at
finansieringen av studiet må bli bedre før det kan være aktuelt at UiO overtar studiet.
Resultatutvikling 2012-2014
Resultat
Mål
Resultatindikatorer for utdanningsområdet
Antall nye egenfinansierte studiepoeng pr
egenfinansiert heltidsekvivalent
Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende)
med varighet > 4 uker og < 3mdr.
Antall uteksaminerte kandidater på BA
Antall uteksaminerte kandidater på MA
Produksjon av studiepoengenheter (anslag og
resultat)
Høy risiko=
(
D
e
r
s
o
m
f
a
k
u
l
t
e
t
e
t
h
a
r
e
g
n
e
r
Moderat risiko =
(
D
e
r
s
o
m
f
a
k
u
l
t
e
t
e
t
h
a
r
e
g
n
e
r
2012
2013
2014
52,1
51,6
50,9
53
202
174
170
240
1040
1019
1091
1042
62
91
96
130
4137
4232
4352
4314
Lav risiko/under kontroll =
6
(
D
e
r
s
o
m
f
a
k
u
l
t
e
t
e
t
h
a
r
e
g
n
e
r
Vurdert
risiko
Vurdering av
måloppnåelse
2014
(
D
(e
(D
r
es
D
reo
srm
so
f
m
o
a
fm
k
fa
u
kl
a
u
kt
le
u
ltt
ete
ett
teh
tea
h
tr
a
h
e
ra
g
ern
eg
e
n
g
r
en
e
ers
reu
sel
su
t
la
u
D
e
r
s
o
m
f
a
k
u
l
t
e
t
e
t
h
a
r
e
g
n
e
r
e
s
u
l
t
a
t
i
(
D
(e
D
r
e(s
(rD
o
D
sem
eor
fs
rm
a
sfo
k
o
am
u
m
kfl
fua
t
a
lke
ktu
t
u
ele
ltt
t
tee
h
ett
a
the
r
eat
e
trh
g
h
ea
n
a
gre
rne
r
eeg
e
g
rn
s
n
eeu
esr
l
rue
t
els
a
stu
t
u
al
Mål for 2014 og resultater for 2012-2014 på virksomhetsområde 1 Utdanning
Indikator
Antall egenfinansierte
studiepoeng (SP) per
egenfinansiert
heltidsekvivalent
Fakultet for helsefag
Inst. SP
Inst. NVH**
2014
2012
2013
2014
2012
2013
2014
2012
2013
2014
2012
2013
2014
2012
2013
52,1
51,6
50,9
51,1
50,7
48
53,2
52,9
53,1
53,8
52,8
51,7
56,6
56
57,2
48,2
47,6
202
174
170
Mål 2014: 52
98
1102
1110
1187
74
85
Mål 2014: 54
29
Mål 2014: 90
403
Mål 2014: 1172
Antall uteksaminerte
kandidater på BA
kandidater på MA
Produksjon av
egenfinansierte SPE
Inst. EO
2013
Mål 2014: 240
kandidater på
BA og MA
Inst. FYS
2012
Mål 2014: 53
Antall utvekslingsstudenter (inn- og
utreisende) med
varighet > 4 uker*
Inst. HEL
424
471
42
32
Mål 2014: 54
29
Mål 2014: 55
183
Mål 2014: 395
177
186
15
18
Mål 2014: 55
25
Mål 2014: 30
155
Mål 2014: 205
159
142
23
17
Mål 2014: 177
58
77
2014
49,9
(høst)
2012
2013
2014
53,9
52,5
51,9
Mål 2014: 51
14
Mål 2014: 20
62
Inst. AV
10
6
Mål 2014: 54
7
10
Mål 2014: 23
131
Mål 2014: 70
102
153
12
Mål 2014: 18
172
Mål 2014: 115
190
158
Mål 2014: 200
1040
1019
1091
390
404
448
160
151
162
145
153
131
62
58
77
127
86
132
160
167
141
62
91
96
13
20
23
23
26
24
10
6
11
-
-
-
4
16
21
12
23
17
4137
4232
4352
1587
1590
1545
720
767
827
538
525
539
239
248
256
435
466
526
612
632
655
Mål 2014: 4314
Ikke målsatt på
instituttnivå
Ikke målsatt på
instituttnivå
Ikke målsatt på
instituttnivå
* Studenter på individbaserte avtaler er ikke inkludert.
**Tallene for NVH for 2012 og 2013 er resultater for instituttene RT og FB som er slått sammen
7
Ikke målsatt på
instituttnivå
Ikke målsatt på
instituttnivå
Ikke målsatt på
instituttnivå
Gjennomføring av prioriterte satsinger/strategiske tiltak
I plan 2014-2016 identifiserte fakultetet tre hovedutfordringer:
1. Rekruttering og gjennomføring på masterstudiene, 2. Oppfølging av St.meld.nr 13 og 3. Sikre gode
og relevante praksisplasser
Status for tiltak planlagt for 2014-2013 for å redusere risiko
Rekruttering og gjennomføring på masterstudiene
Tiltak
Bedre og tidligere markedsføring av masterstudiene
overfor praksisfeltet
Videreføre arbeidet med samkjøring av masteremner
Videreføre arbeidet med å omgjøre videreutdanningsemner
til masteremner
Videreføre arbeidet med å tilrettelegge for e-læring
Oppstart av alumni
Tettere veiledningsoppfølging av masterstudenter som har
fullført masteremner og som skriver oppgaven
Stille krav om at masteroppgavene skal være relatert til
forskningen som gjøres på fakultetet
Strategisk bruk av timelærere fra arbeidslivet
Utvikle og implementere elementer av demokratisk og
digital dannelse i utdanningene
Status
Gjennomført. Mer trykk på markedsføring av
masterstudier fra HiOA. Også større aktivitet fra
fakultet, bl.a. gjennom sosiale medier.
Gjennomføres 2014/2015
I prosess – god progresjon
I prosess – stor aktivitet
Sender ut info om påmeldingsfrister til mastere til
tidligere studenter.
Alumni-koordinator tilsatt ved HiOA
Blir gjennomført: Telefonisk kontakt med kandidatene,
oppjustering av timetall til veiledning samt etablert
flere seminarer
Gjennomføres i noen grad
Innledet samarbeid med kommuner om timelærerbruk
Ikke igangsatt noe på fakultet, men er til dels i prosess
gjennom nasjonalt prosjekt om felles innholdsdel i
helseog sosialfagene
Oppfølging av St.meld.nr 13
Tiltak
Videreføre arbeidet med tverrprofesjonell
samarbeidslæring i praksis
Starte implementering av rus, vold og ernæring i
programmene
Videreføre arbeidet med Bachelor i Paramedic
Videreføre samarbeidet med Bærum kommune om
sykepleierutdanningen i Sandvika
Status
I prosess gjennom nasjonalt prosjekt om felles
innholdsdel i helseog sosialfagene
---------------------- « ------------------------------Startet opp høst 2014
Startet opp høst 2014
Sikre gode og relevante praksisplasser
Tiltak
Etablere avtaler på nivå 1 og 2 med
kommunehelsetjenesten
Jobbe for endring i rammeplaner der det er mulig for å
tilpasse praksiskravene til realitetene i praksisfeltet, uten
at det går utover studiekvaliteten
Etablere flere kombinerte stillinger
Status
Avtale nivå 1 signert februar 2015
Gjennomføres i form av nasjonalt prosjekt om
praksisstudiene
Gjennomført, og arbeider videre med det
8
Analyse av resultatene og vurdering av måloppnåelse
Antall egenfinansierte studiepoeng (SP) per egenfinansiert heltidsekvivalent
(Resultatindikator fra HiOA)
HF har, som i 2013, i 2014 en svak nedgang i produksjon av egenfinansierte studiepoeng per
egenfinansiert heltidsekvivalent fra fjoråret. Resultatet for 2014 er også et stykke unna
målsetningen på 53,0 som var satt for 2014. Dette betyr at det er nødvendig å følge nøye med på
utviklingen mht. studiepoengsproduksjon. Fakultetet har et potensiale for å øke gjennomføringsgrad
og -tempo på flere av våre utdanninger. Frafall og lav gjennomføringsgrad er i plan for 2015-2017
definert som en av fakultetets viktigste utfordringer. Følgende tiltak er planlagt igangsatt i
planperioden:








Vurdere strengere karakterkrav som forsøksordning til enkelte bachelorstudier
Videreføre arbeidet med å tilrettelegge for fleksible lærings- og vurderingsordninger
Tettere veiledningsoppfølging av masterstudenter i forbindelse med masteroppgaven
Iverksette strakstiltak/fokus på enkeltkull med unormalt stort frafall for å sikre at dette ikke
skjer med neste kull
Vurdere opplæring og etablering av tilbud om studentassistenter og kollokviegrupper
Analysere studentenes tidsbruk på studiet – jf. KSS og SPS’ «frafallsprosjekt»
Gi tilbud om veiledningskompetanse for veiledere - fleksible kurs i veiledningspedagogikk
Gjennomføre prosjekt fr bedret kvalitet i sykepleierutdanning
Målet på 53 er i forbindelse med planprosessen for 2015-2017 vurdert som i overkant ambisiøst, og
er justert ned til 52,5 for årene 2015-2017.
Det er ikke store svingninger i resultatet fra 2013 til 2014 på denne indikatoren på instituttene.
Unntaket er SP som har falt fra 50,7 i 2013 til 48 i 2014. Nedgangen skyldes i stor grad høy
strykandel i 1. studieår og at mange studenter får forsinkelser i utdanningen. Flere
studentevalueringer har vist at studentene ved bachelorutdanningen i sykepleie i Pilestredet er
mindre tilfreds med sitt studietilbud enn studentene ved andre sykepleierutdanninger. HiOA har gitt
midler til og igangsatt et prosjekt som har til hensikt å bedre kvaliteten på sykepleierutdanningene.
SPS er gitt oppdraget med å gjennomføre prosjektet, som skal resultere i forslag til konkrete
kvalitetsforbedrende tiltak.
Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) varighet > 4 uker
(Resultatindikator for HiOA)
Fakultet for helsefag er langt unna å nå målet for antall utvekslingsstudenter i 2014 som var 240
utvekslingsstudenter. Resultatet er imidlertid kun litt svakere enn i 2013. Samtlige institutter har satt
mål for 2014 som er høyere enn de har klart å oppnå.
Vi ser at mange studenter gjerne vil ta praksis i utlandet (det er også en av de få mulighetene
studenter har i rammeplanstudier). Vi får imidlertid ikke plasser hvis vi ikke tar imot like mange til
praksis hos oss. Dette har vi ikke klart. Våre praksissteder er lite villige til å ta imot studenter fra
land utenfor Norden da språklige utfordringer vanskeliggjør kommunikasjonen med pasientene og
fordi journaler må føres på norsk, noe som begrenser aktiviteten til helsefagstudenter som ikke kan
det.
Det forventes at økt forskning og utveksling av lærere over tid vil kunne bidra til mer
internasjonalisering «hjemme» i form av undervisning på engelsk, og at den nye generasjonen
lærere lettere vil kunne ta undervisning på engelsk ved behov.
9
Følgende tiltak er nedfelt i plan for 2015-2017 for å styrke internasjonalisering og øke antall
utvekslingsstudenter:


Etablere engelskspråklige emner og studier med sikte på å tiltrekke flere innreisende
utvekslingsstudenter
Videreføre gjennomgang av strategisk viktige partnerskapsavtaler
En kommende utfordring blir at mange av våre avtaler med europeiske samarbeidspartnere spesielt
vil falle bort når International Public Health avvikles i 2016. Emnet The Scope of Global Health
arrangeres på tvers av institusjoner i flere land og har vært velegnet til utveksling både inn og ut.
Produksjon av egenfinansierte SPE i planperioden
Fakultetet har en økning i antall produserte studiepoengsenheter (60 studiepoeng) fra 2013 til 2014,
og når målet som er satt for 2014. Økningen kan i hovedsak tilskrives økning i antall studieplasser
over tid. Ved HEL har man en økning på hele 66,1 studiepoengsenheter, noe som kan tilskrives en
betydelig økning i opptaket på bachelorutdanningen i sykepleie. Tidligere Institutt FB (nå en del av
NVH) har en økning på 36 studiepoengsenheter, fra 323 til 360,2. Dette tilskrives grep som er gjort
på bachelorutdanningene i farmasi og bioingeniørfag for å få opp gjennomstrømningen. De øvrige
instituttene har en liten økning, mens Institutt for sykepleie har en nedgang på 44,4.
Antall uteksaminerte kandidater på BA og MA (Resultatindikator for HiOA)
Antall uteksaminerte kandidater vurderes som tilfredsstillende sett i forhold til mål for 2014. Økningen i
antall kandidater kan i hovedsak forklares med økt antall studieplasser over tid. Antallet kandidater fra
masterutdanninger er lavt, sett i forhold til det antall masterutdanninger vi har på fakultetet, selv om
vi har en liten økning på kandidatproduksjonen fra 2013 til 2014. Noe av avviket er knyttet til
forsinkelser i studiene og frafall. Man har et betydelig frafall på masterstudiene ved oppstart av
studiet. En annen del av frafallet er knyttet til arbeidet med masteroppgaven. Det ble derfor i 2014
påbegynt arbeid med å styrke veiledningen knyttet til masteroppgaven. Dette vil man fortsette å
arbeide med i 2015.
Hovedårsaken til lave kandidattall er imidlertid at rekrutteringen til masterutdanningene ikke er
tilstrekkelig god. Dels har man lave søkertall, dels er det mange som får tilbud om studieplass som
takker nei. For perioden 2015-2017 vil fakultetet derfor sette inn en rekke tiltak som har til hensikt å
øke rekrutteringen til masterutdanningene.
Forventet produksjon av egenfinansierte SPE i planperioden (Resultatindikator for
HiOA)
Resultatet på denne indikatoren er på 4351 og ligger over målet for fakultetet på 4314. Det er grunn til å
være fornøyd med dette resultatet. Totalt på årsbasis økte produksjonen med 119,8 SPE fra 2013 til
2014. HF har et potensiale for økt studiepoengproduksjon ettersom fakultetet på noen studier bør ha
muligheter for å få ned frafallsprosenten.
10
Kunnskapsdepartementets aktivitetskrav – resultater
Utdanning
Bioingeniørutdanningen
Ergoterapiutdanningen
Farmasiutdanningen
Fysioterapiutdanningen
Jordmorutdanningen
Kandidatmåltall fra KDs
50
51
41
134
34
Resultater for 2014
42
69
39
131
35
Radiografiutdanningen
Samfunnsernæringen
Sykepleierutdanningen
34
23
492
120
39
20
554
106
448
16
20
147
12
120
Kjeller
Pilestredet
ABIOK
Anestesi
Barn
Intensiv
Operasjon
Kreft
Tannteknikkutdanningen
Vernepleierutdanningen
Fakultetet vurderer måloppnåelsen som tilfredsstillende for følgende utdanninger:
Bioingeniørutdanningen, ergoterapiutdanningen, farmasiutdanningen, fysioterapiutdanningen,
jordmorutdanningen, og radiografutdanningen. Fakultetet er ikke tilfreds med måloppnåelsen når
det gjelder ABIOK-utdanningene, tannteknikkutdanningen og vernepleierutdanningen.
Vedrørende bachelorutdanningen i vernepleie
Når det gjelder vernepleie så er man noe unna å nå KDs kandidatmåltall. Resultatet for
vernepleierutdanningen er svakt, men det er ikke grunn til å tro at dette viser til noen nedadgående
tendens.
Vedrørende master- og videreutdanningene innen anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og
kreftsykepleie:
Årsaken til den lave produksjonen av kandidater i 2014 er at det kun er videreutdanningen i
kreftsykepleie som har årlig opptak. ABIO-utdanningene går over tre semestre og nytt kull tas opp
når det forrige avsluttes.
Det ble tatt opp et kull på ABIO høsten 2012, disse ble uteksaminert høsten 2013. Neste kull ble tatt
opp våren 2014 og forventes å fullføre våren 2015. Kandidatene som ble produsert i 2014 består
dermed kun av kandidater fra videreutdanning i kreftsykepleie, samt et par kandidater på ABIO som
ikke fullførte på normert tid.
Det er planlagt nytt opptak på videreutdanning ABIO og master ABI høsten 2015. Disse vil fullføre
videreutdanningen/bli spesialsykepleiere høsten 2016. Planlagt studenttall er 145. I tillegg
planlegges det opptak på videreutdanningen i kreftsykepleie på 20 studenter.
Vedrørende bachelorutdanningen i tannteknikk
Ved bachelorutdanningen i tannteknikk har det vært en økning i frafall fra og med kull 09 H, og en
markant økning fra og med kull 11 H. Studentene på utdanningen har tett oppfølging. Det økte
11
frafallet tilskrives at de tar opp studenter som har noe svakere forutsetninger for å gjennomføre
studiet enn tidligere. Det har vært en økning i antall minoritetsspråklige studenter de siste årene. En
del av disse studentene har for svake norskferdigheter til å klare studiet. Da det er opptak hvert
annet år mister de noen studenter som stryker fordi de må vente med å gå opp til neste ordinære
eksamen med neste kull, og det tar lang tid å fullføre studiet.
I kull 12 H har det vært et frafall som tilsier at man vil uteksaminere maksimalt 11 studenter våren
2015.
Økt og mer målrettet markedsføring av utdanningen anses for å være nødvendig for å få opp antall
søkere og dermed inntakskvaliteten.
12
FORSKNING OG UTVIKLING
Virksomhetsmål
HiOA skal være i front på profesjonsrelevant forskning og utviklingsarbeid
HiOA skal
1. Prioritere satsingsområder som bidrar til å bringe fram ny kunnskap om og for profesjonene
2. Satse på produktive og robuste fagmiljøer som viser resultater
3. Prioritere forskningsaktiviteter som fører til økt vitenskapelig publisering i tellende kanaler og økt ekstern
finansiering, særlig fra NFR og EU
4. Prioritere internasjonalt forskningssamarbeid som styrker kvaliteten i forskning og utdanning
5. Utvikle en solid forskningsinfrastruktur
I planperioden er strategi 1, 2 og 3 høyest prioritert.
1. styrke FoU med klar relevans for profesjonene
2. utvikle robuste forskningsgrupper
3. øke andelen tilsatte med førstekompetanse
4. øke graden av ekstern finansiering av FoU-prosjekter
5. ha et høyt publiseringsnivå i internasjonalt anerkjente tidsskrifter
6. delta aktivt i nasjonale og internasjonale forskningsfora og -nettverk
7. øke studentdeltagelsen i FoU-prosjekter
8. sikre effektiv forvaltning av FoU-ressursene gjennom profesjonell forskningsledelse og organisering
Resultatindikatorer for forskning og
utviklingsarbeid
Antall publikasjonspoeng pr uf-årsverk
NFR-tildeling pr uf-årsverk (i kr. 1000)
EU-tildeling pr uf-årsverk (i kr. 1000)
Antall avlagte doktorgrader på egen institusjon
Stipendiatenes bruttotid brukt på fullføring av
ph.d. på fakultetets egne program
Antall avlagte doktorgrader på andre
institusjoners/enheters program
Antall publikasjoner (HF)
Antall publikasjonspoeng (HF)
Kvalitetsindikatorer (KD)
Resultatoppnåelse på forskning i hht enhetens
egenart
Resultat
Mål
2012
2013
2014
0,25
0,24
0,3*
0,45
10,3
8,5
13,7
10,5
Vurdert
risiko
Vurdering av
måloppnåelse
2014
(
(
D
(
(D
eD
e
0
0
0,2
0,7
D
(
(
r
e
er
0
1
1
3
D
(s
(D
r
rs
e
e
D
D
4
4,7
4
o
s(
so
erm
e(rm
o
oD
D
sr
15**
6
11
33
rsf (
fm
(
m
eo
saD
seo
D
fr
fa
181
167
203*
m
o
orm
ke
kae
a
sm
sf
87
87
110*
f
m
u
r
kor
ku
a
a
fls
fo
u
Vurdering av gjennomførte tiltak/måloppnåelse
ulms
m
k
a
akt o
ltfo
lf
Særskilte satsinger for 2014 (innen FoU):
ku
ku
etm
team
a
lu
ult f
tef
ek for
ktl
 Øke publisering (fakultetet opplevde utfordringer
med
ltea
ea
t
tudårlig
u
lav andel ansatte med førstestillingskompetanse,
for
tetk
tet k
el
utnyttelse av FoU-ressurs, for få sterkeetleforskningsmiljøer)
ethu
h
u
t
t
 Øke andel ekstern finansiering (fakultetet
ett opplevde tte
al
l
h
ha
eet
utfordringer med for få tilsatte med forskerkompetanse,
eetrt for
rat
at
tth
få og svake søknader om ekstern finansiering,
for svake
th
ere
reee
eh
forskningsmiljøer)
a
ha
t
t
eg
eg
ta
r
atrne
n
e
g
gh har
Fakultetet har økt både publisering og ekstern finansiering,
men
h
reet
reet
n
na
fortsatt et stort forbedringspotensial for begge aktivitetene.
a
g
erh
eg
er
errhog
Fakultetet jobber godt med å rekruttere til ph.d.-programmene
n
g
gn
reea
reea
e
n
nsr
13
ser
eg
rg
eue
erue
sn
sn
er
rel g
lg
u
ue
ees
est n
tln
lr
ru
s
su
dette forventes å ha innvirkning på publiseringsaktiviteten. Ph.d.programmene i atferdsanalyse og helsevitenskap hadde per
31.12.2014 hhv. 18 og 15 kandidater og de fortsetter å ekspandere.
Videre jobber fakultetet med implementering av forskningstermin
som vil føre til mer sammenhengende tid til forskning.
Viktige tiltak som er igangsatt og som følges opp er etablering og
styrking av forskningsgrupper ved fakultetet, resultatbasert tildeling
av FoU-tid (evalueres og eventuelt justeres i løpet av 2015), styrking
av FoU-administrativ støtte ved opprettelse av Seksjon for FoU,
samt bevisst arbeid for å styrke samarbeid med offentlig og privat
sektor. Fakultetet er fornøyd med at utviklingen går i riktig retning,
men ønsker å fortsette satsingen på disse områdene.
Fakultetet har etablert forskningsgrupper etter fastsatte kriterier. Per
1.1.2015 er det etablert 16 grupper. Hensikten er å konsentrere
fakultetets faglige ressurs på en måte som vil gi økt
forskningsaktivitet på et høyt nivå ved å bygge gruppene rundt
erfarne forskningsledere. HF har mange helsefaglige utdanninger, og
forskningen er knyttet til disse både i undervisning og veiledning.
Flere av gruppene har studenter med i prosjektene sine. Gruppene er
også viktige for å profilere HFs satsingsområder utad og å etablere
samarbeid, både nasjonalt og internasjonalt. Bruk av resultatbasert
tildeling av FoU-tid styrker forskningen og er med på å konsentrere
ressursene til sterke miljøer.
Samspill mellom utdanning og forskning
Fakultetet har styrket samspillet mellom utdanning og FoU spesielt
ved å etablere ph.d. i helsevitenskap. På den måten har vi et helhetlig
utdanningsløp fra bachelor til ph.d. både innen helsevitenskap og
atferdsanalyse. Fakultetets egne forskere underviser på bachelor-,
master- og ph.d.-programmene ved fakultetet og er dermed et viktig
bindeledd mellom forskning og undervisning. Videre jobbes det
aktivt for å inkludere ph.d.-kandidater og masterstudenter inn i
forskningsgruppene ved fakultetet. I noen tilfeller er også
bachelorstudenter involvert.
* Per 23/2-15,
** En doktorgrad gjennomført ved SPS i 2012 er inkludert i «Antall doktorgrader på andre institusjoners/enhets
program» pga. endring i hvordan målene er formulert. Denne kandidaten har ved tidligere rapporteringer stått under
målet som het «Avlagte doktorgrader på egen institusjon».
14
Mål for 2014 og resultater for 2012-2014 på virksomhetsområde 2 FoU
Indikator
Antall publikasjonspoeng pr UF-årsverk
Inst. SP
2012
2013
2014
2012
2013
2014
2012
0,25
0,24
0,30
0,19
0,17
0,23
0,22
Mål 2014: 0,45
Antall publikasjoner
(HF-indikator,
ny i 2013)
181
167
203
Mål 2014: 0,34
48
Ikke målsatt
Publikasjonspoeng
(HF-indikator,
ny i 2013)
86,6
87,3
110
23,6
10,3
8,5
13,7
0
0
0,2
0**
1
1
0
0
Mål 2014: 3
Antall avlagte
doktorgrader på andre
institusjoners/enheters
program
Gjennomstrømming stipendiatenes
bruttotid brukt på
fullføring av ph.d. på
fakultetets egne
programmer (antall år)
15**
6
11
Mål 2014: 33
-
4,0
31,9
0,22
0
0
2
Mål 2014:16
2012
2013
2014
2012
2013
2014
2012
2013
2014
0,33
0,42
0,40
0,47
0,30
0,51
0,42
0,23
0,14
0,16
0,29
0,35
0,45
Mål 2014: 0,57
13,5
12,4
20,2
19,4
6,1
21,4
Ikke målsatt på
instituttnivå
29,0
0
0,9
Ikke målsatt på
instituttnivå
0
0
0
0
Ikke målsatt på
instituttnivå
0
0
2
1
2
0
Mål 2014:5
5
Mål 2014: 10
-
10
8,10
-
0
0
0
0
Mål 2014: 1
-
8,0
0
18
11,6
0
0
0
0
1
Mål 2014: 1
20,3
0
0
0
0
0
Ikke målsatt på
instituttnivå
1
1
Mål 2014: 3
0
0
0
Mål 2014: 0
4,7
Mål 2014: 4,0
0
Mål 2014: 0
Mål 2014: 0
3
14,7
0
0
0
Ikke målsatt på
instituttnivå
0
17
29
Ikke målsatt på
instituttnivå
Ikke målsatt på
instituttnivå
Mål 2014: 0
Mål 2014: 0
0
22
Ikke målsatt på
instituttnivå
Mål 2014: 0,44
Ikke målsatt på
instituttnivå
0
0
0
Ikke målsatt på
instituttnivå
Mål 2014: 0
3
26
26
Ikke målsatt på
instituttnivå
Mål 2014: 0
0
0
Ikke målsatt for 2014
0
Mål 2014: 4,1
0
Mål 2014: 0,45
Ikke målsatt på
instituttnivå
47,7
Mål 2014: 0
5
20,7
Ikke målsatt på
instituttnivå
Mål 2014: 2,1
0
4
2014
18
Mål 2014: 0
4
2013
32
40
Ikke målsatt på
instituttnivå
0
Inst. AV
2012
35
12,1
Inst. NVH
2014
28
50
Ikke målsatt på
instituttnivå
7,3
0
0
Ikke målsatt på
instituttnivå
Inst. EO
39
Mål 2014: 4,2
Mål 2014: 0,7
Avlagte doktorgrader
på fakultetets egne
program
23,8
8,4
Mål 2014: 10,5
EU-tildeling pr UFårsverk
43
55
Ikke målsatt på
instituttnivå
2013
Inst. FYS
Mål 2014: 0,30
Ikke målsatt på
instituttnivå
Ikke målsatt
NFR-tildeling pr UFårsverk (i kr 1000)
Inst. HEL
4,7
Ikke målsatt på
instituttnivå
Ikke målsatt på
instituttnivå
Ikke målsatt på
instituttnivå
Ikke målsatt på
instituttnivå
Ikke målsatt på
instituttnivå
Ikke målsatt på
instituttnivå
* Per 23/2-15
**En doktorgrad gjennomført ved SPS i 2012 er inkludert i «Antall doktorgrader på andre institusjoners/enhets program» pga. endring i hvordan målene er formulert. Denne kandidaten
har ved tidligere rapporteringer stått under målet som het «Avlagte doktorgrader på egen institusjon».
15
Økt publisering
Tiltak
Innføre muligheter for forskningstermin
Utvikle gode ph.d.-programmer med god rekruttering
Evaluere og justere kriteriene for resultatbasert FoUtildeling
Videreutvikle og etablere forskningsgrupper
Rekruttere flere tilsatte med førstestillingskompetanse
Vektlegge dokumentert forskningskompetanse og
publiseringspotensiale ved rekruttering
Økt ekstern finansiering
Tiltak
Oppfordre og bistå tilsatte til å søke om
forskningsmidler
Samarbeid med forskere ved NOVA og AFI
Tilrettelegge og koordinere for samarbeid om søknader
Status
Oppstart planlegges høsten 2015
Pågår – god progresjon
Vil gjennomføres i løpet av 2015
Pågår – god progresjon. Påbegynner evaluering i 2015.
Gjennomføres
Status
Pågår en del samarbeid, men vi håper å øke dette – det
foreligger noen økonomiske utfordringer mht.
samarbeid, men dette jobbes det med sentralt ved HiOA
Antall publikasjonspoeng pr UF-årsverk (Resultatindikator fra HiOA)
Fakultetet har en økning i publikasjonspoeng pr uf-årsverk fra 0,24 i 2013 til 0,30 i 2014 (foreløpige
tall for 2014). Fakultetet er fornøyd med at dette øker, men ser at vi fortsatt ligger et stykke under
målet. Hvorvidt målet er satt for høyt har vært diskutert ved fakultetet i løpet av 2014, og det har
resultert i at måltallene for kommende år er noe redusert. Bakgrunnen ligger i at
publiseringsindikatoren blant annet ikke er fagfeltnormalisert. Her taper helsefagene i forhold til
f.eks. de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagene ettersom det i helsefagene er en tradisjon
å publisere sammen med andre forskere/institusjoner. Dagens publiseringsindikator gir mindre
poeng til den enkelte forfatter ved sampublisering. Hvis vi derimot ser på antall publikasjoner, ser
vi at fakultetet ligger relativt høyt (168 i 2013 og 203 i 2014 (foreløpig)). Fakultetet ser en økning
både i antall publikasjoner og publikasjonspoeng fra 2013. Det må tas i betraktning at endelige tall
for publikasjonspoeng ikke vil foreligge før 1. april.
Fakultetet har satt i gang flere tiltak for å øke publikasjonsaktiviteten, men effekten av tiltakene var
ikke forventet å være synlig allerede i 2014. Det er derfor viktig å se dette i et langsiktig perspektiv:
For å øke publiseringsaktiviteten er det viktig at flere UF-tilsatte publiserer. Fakultetet jobber derfor
aktivt for å øke andel tilsatte med førstestillingskompetanse, og har hatt en økning fra 113 årsverk i
2013 til 137 årsverk i 2014. Likevel vil det ta noe tid før de nytilsatte produserer vitenskapelige
publikasjoner som krediteres HF (totalt antall uf-årsverk har steget fra 362 til 365). Videre skal
dokumentert forskningskompetanse og publiseringspotensiale vektlegges ved rekruttering.
Implementering av resultatbasert FoU-tid, samt etablering av forskertermin-ordning vil også på sikt
være tiltak som forventes å ha positiv effekt på publiseringsaktiviteten. Fakultetets satsing på
etablering og styrking av forskningsgrupper vil øke denne aktiviteten, sammen med robuste ph.d.programmer med god rekruttering av ph.d.-kandidater.
16
Antall publikasjoner (HF-indikator)
Fakultetet har en økning i antall publikasjoner fra 2013 til 2014 (fra hhv. 168 til 203 (foreløpige
tall)), og øker også antall nivå 2-publikasjoner (fra hhv. 27 til 30 (foreløpige tall)). Andelen nivå 2
publikasjoner synker noe, fra ca. ca.16 % til ca. 15 %.
Institutt
AV
EO
FYS
HEL
NVH*
SP
Fak. HF
Antall publikasjoner
2013
2014
17
29
26
26
32
40
28
50
29
22
43
55
167
203
* I 2013 er tallene satt sammen fra FB og RT. (Tall per 23.2.2015)
Antall publikasjonspoeng (HF-indikator)
Fakultetet har en økning i antall publikasjonspoeng fra 2013 til 2014 (fra hhv. 87 til 110 (foreløpige
tall)).
NFR-tildeling pr UF-årsverk (Resultatindikator fra HiOA)
Fakultetet er fornøyd med resultatet for 2014. Fakultetet har deltatt i 15 søknader til
Forskningsrådet i løpet av 2014 (prosjektleder i 12 av disse) og tre av disse er innvilget
(prosjektleder i ett av disse). To av de innvilgete søknadene er i samarbeid med næringslivet hvorav
ett av prosjektene er en næringslivs ph.d. Vår tilslagsprosent for søknader til Forskningsrådet i 2014
var dermed på ca. 20 % (17 % i 2013). Av søknader der ansatte ved fakultetet var prosjektleder var
tilslagsprosenten på ca. 8 %. Det er gledelig at flere søknader er sendt med prosjektledelse fra
fakultetet i forhold til fjoråret. Det er også gledelig at tilslagsprosenten er økt.
For prosjektene som ble innvilget i 2014 hadde kun ett av prosjektene oppstart i 2014, mens de
andre først starter opp i 2015. Det vil si at selv om prosjektene fikk tilslag i 2014 vil de fleste av
midlene først registreres inn i 2015.
Forskningsrådet er en viktig nasjonal finansieringskilde for fakultetet, og det er de tematiske
helseprogrammene, samt SHP som har vært blant de mest sentrale. I 2014 ble det lyst ut minimalt
med midler innen helseprogrammene da programperioden var i avslutningsfasen og det var lite
midler igjen på budsjettene. Det er derfor gledelig at fakultetet likevel har innhentet midler fra
Forskningsrådet. Utlysninger innen de nye helseprogrammene er ikke ventet før i slutten av
2015/begynnelsen av 2016. Dette vil si at det er en stor risiko for at søknadsaktiviteten mot
Forskningsrådet ikke vil øke i 2015.
Fakultetet har satt inn en rekke tiltak for å øke omfanget av finansiering fra blant annet
Forskningsrådet, deriblant etablering av forskningsgrupper, god støtte fra Seksjon for FoU (etablert
fra 1.8.2014) og langsiktig strategisk planarbeid:
17



Etablering av forskningsgrupper er et tiltak blant annet for å øke ekstern finansiering.
Effekten var først forventet 2014/2015 og selv om vi ser en liten økning nå så forventer vi
større effekt framover.
Seksjon for FoU ved fakultetet vil jobbe med strategisk planarbeid mht. ekstern finansiering
og økt bistand ved søknader. Strategisk planarbeid innebærer:
o Søknader om ekstern finansiering må planlegges i god tid og involvere FoUseksjonen tidlig slik at de kan jobbe aktivt med forskerne i prosessen og
kvalitetssikre søknaden.
o Søknader om ekstern finansiering som har fått avslag bør evalueres og kan ofte
gjenbrukes. Forskere og Seksjon for FoU må bruke evalueringen fra en avslått
søknad til å forbedre søknaden til neste utlysning.
o Seksjon for FoU må ha god oversikt over planlagte og aktive utlysninger slik at de
kan forberede forskerne. Dette krever en god dialog mellom FoU-administrasjonen
og potensielle finansieringskilder og mellom forskere og FoU-administrasjonen.
o Forskningsgruppeledere bør lage en langsiktig plan for gruppen mht. søknader om
eksternfinansiering. Det bør være tett dialog mellom forskningsgruppeledere og
FoU-administrasjonen.
FoU-utvalget ved fakultetet vedtok i 2014 at fakultetets prosess rundt den interne
fordelingen av ph.d.-stillinger (fra KD/HiOA) for 2015 bør bidra til å øke erfaring og
kunnskap mht. ekstern forskningsfinansiering. Det ble derfor lagt opp til en søknadsprosess
tilsvarende det man finner hos Forskningsrådet (mht. søknadsskjema, prosjektbeskrivelse,
vedlegg etc.) Søknad med vedlegg må skrives på engelsk, og søknadene vurderes av en
ekstern sakkyndig komite som gir en vurdering til hver enkelt søknad (med utgangspunkt i
Forskningsrådets kriterier). FoU-utvalget mener dette vil øke kompetansen hos forskerne,
samt at en del søknader kan gjenbrukes til eksterne finansieringskilder ved å revidere
søknadene på bakgrunn av sakkyndig komite sine vurderinger.
Fakultetet vil fortsette å satse på å øke andelen av ekstern finansiering og mener tiltakene nevnt
over vil bidra til dette.
EU-tildeling pr UF-årsverk (Resultatindikator fra HiOA)
Fakultetet hadde ikke et mål om å hente inn nye midler fra EUs rammeprogram i 2014. Målet om
0,7 var satt ut i fra allerede pågående/avsluttende EU-prosjekt. Selv om resultatet ser lavere ut enn
målet er reelle midler fra EU som forventet (ca. 65 000 NOK). Nedgangen har sin forklaring i blant
annet kursendring EURO/NOK og en liten økning i UF-årsverk.
EUs nye rammeprogram Horisont 2020 startet 1. januar 2014. Fakultetet har i 2014 vært aktive med
søknader og har vært involvert i hele syv søknader innen rammeprogrammet, i tillegg til fire
søknader i tilknyttede EU-program (Cost-actions og Joint Program Initiatives). Flere av søknadene
fikk god evaluering, men dessverre nådde ingen opp. Fakultetet jobber nå med å videreutvikle noen
av disse søknadene for framtidige utlysninger. HF jobber stadig med å posisjonere seg og forberede
seg mot utlysninger i Horisont 2020. Blant annet reiste fire forskere fra fakultetet til et
Folkehelseseminar i Brussel i desember 2014 i regi av Osloregionens Europakontor. Resultatet ble
nye samarbeidspartnere og nye prosjektideer som vi håper å videreutvikle til gode søknader.
18
Seksjon for FoU ved fakultetet jobber tett med FoU-seksjonen på HiOA, Forskningsrådet og ORE i
forbindelse med utarbeidelse av EU-søknader. Både FoU-seksjonen på fakultetet og i
fellesadministrasjonen prioriterer administrativ støtte til forskere som ønsker og har kompetanse til
å utvikle en søknad.
Avlagte doktorgrader på egen og andre institusjoner (Resultatindikator fra HiOA)
På fakultetets egne program:
Fakultetet nådde ikke sitt mål om tre disputaser i 2014, men to av de planlagte disputasene ble
gjennomført innen første halvdel av januar 2015. Fakultetet ser derfor dette som uproblematisk. For
ph.d.-kandidater på egne programmer må kandidatene levere årlige framdriftsrapporter som følges
opp av doktorgradsutvalget. Det tilstrebes at alle ph.d.-kandidater blir knyttet opp til sterke
forskningsmiljøer noe som blant annet vil redusere gjennomføringstiden. Ved tildeling av
stipendiatressurser fra HiOA (KD-/HiOA-finansierte) til de to ph.d.-programmene ved fakultetet,
baserer fakultetet den videre fordelingen på konkurranse for å øke kvalitet og sikre
gjennomførbarhet. I konkurransen er det fokus på prosjektets kvalitet, veilederkompetanse og
kapasitet samt at ph.d.-kandidatene skal inkluderes i robuste forskningsmiljøer (fortrinnsvis
forskningsgruppene som er etablert etter kriterier fastsatt av Fakultetsstyret). Evalueringskriteriene
for vurdering tilsvarer Forskningsrådets kriterier og søknader må skrives på engelsk.
På andre institusjoners program:
Fakultetet nådde ikke målet sitt om 33 avlagte doktorgrader i 2014. Likevel, i tillegg til de 11 som
har disputert i 2014 har åtte levert avhandlingen sin og venter på innstilling. Tiden fra kandidatene
leverer avhandlingen til dato for disputas varierer veldig og gjør at det er vanskelig å forutsi antall
avlagte doktorgrader. Fakultetet ser det som problematisk at så mange ph.d.-kandidater som er
tilknyttet andre institusjoner ikke fullfører på tid. Det er en utfordring for fakultetet å følge opp
disse kandidatene ettersom vi verken har innsyn i framdriftsrapporter eller kontakt med veiledere
(som i flere tilfeller er eksterne).
Kommentarer på instituttnivå
AV: Forventet ingen avlagte doktorgrader på andre program i 2014.
EO: Måltallet for antall disputaser ved EO var én for 2014, men ingen avla doktorgrad. Ph.d.kandidaten har levert sin avhandling og forventer disputas i 2015.
FYS: Måltallet for antall disputaser ved FYS var 10 for 2014, men kun fem avla doktorgrad (én avla
doktorgrad på slutten av 2013). I tillegg har én levert avhandlingen, mens de tre andre planlegger å
levere avhandlingene i løpet av våren 2015.
HEL: Måltallet for antall disputaser ved HEL var fem for 2014, men det var kun én som avla
doktorgrad. I tillegg har én av kandidatene levert avhandlingen i februar 2015.
NVH: Måltallet for antall disputaser ved NVH var én for 2014, og dette klarte de å gjennomføre.
SP: Måltallet for antall disputaser ved SP var 16 for 2014, men det var kun fire som avla doktorgrad
i 2014. I tillegg har fem levert sin avhandling og én forventes levere innen mars 2015.
19
Stipendiatenes bruttotid brukt på fullføring av ph.d. på fakultetets egne program
Årsaken til at målet ikke er nådd er stort sett fordi det har tatt tid fra kandidaten leverte
avhandlingen og til disputasen ble gjennomført (kandidaten leverte 4 mnd. etter tiden). Fakultetet
mener dette ikke er urovekkende mht. gjennomføring.
20
SAMFUNNSRETTET VIRKSOMHET OG FORMIDLING
Virksomhetsmål
HiOA skal utfordre og utvikle profesjonene i samspill med samfunns- og næringsliv, og være en aktiv
pådriver og aktør i samfunnsdebatten
HiOA skal
1. Utvikle seg som ettertraktet samarbeidspartner og kunnskapsleverandør for samfunns- og næringsliv
2. Utfordre og sette agenda i samfunnsdebatten gjennom ulike arenaer for diskusjon og allmennrettet
forskningsformidling
3. Styrke posisjonen som sentral premissleverandør inn mot besluttende myndigheter
4. Ta initiativ til og prioritere deltakelse i strategisk viktige regionale, nasjonale og internasjonale råd og
utvalg
5. Vektlegge samfunnsbidraget og relevans i all profilering
6. Øke bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet som støtter opp under satsningsområdene
7. Styrke etter- og videreutdanningstilbudet bl.a. ved utvikling av arbeidsplass- og samlingsbaserte studier
8. Prioritere og forankre innovasjon og entreprenørskap i utdanning og forskning
I planperioden er strategi 1, 3 og 5 høyest prioritert.
1. øke bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet som bidrar til utvikling av profesjonene
2. styrke innovasjonsarbeidet med relevans for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene, spesielt innenfor
områdene tjenesteinnovasjon og utvikling av helseteknologi
3. bidra til økt kvalitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene
4. bidra til økt kunnskap om helserelaterte spørsmål i befolkningen gjennom formidling av FoU-resultater
Resultatindikatorer for samfunnsrettet
virksomhet og formidling
Andel eksternfinansierte studiepoengenhet (SPE)
av totalt antall SPE
Formidlingspoeng i hht HiOAs
budsjettfordelingsmodell
Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) uten NFR og EU
Samarbeid med arbeids- og samfunnsliv
Resultat
Mål
2012
2013
2014
2,3 %
2,2 %
1,7 %
Vurdert
risiko
Vurdering av
måloppnåelse
2014
2,5 %
(
(
D
D
1692
1813
2203*
2500
(e
(e
rD
rD
2,8 %
2,3 %
3,0 %
(e
es(
s
D
ro
roD
es
se
m
Fakultet for helsefag hadde i plan 2014-2016 «Samarbeid
med
m
ro
r
f en prioriterto
praksisfeltet om undervisning og forskning» som
f
sm
s
m
a
satsing. Hovedutfordringen knyttet til denne satsingen
ble vurdert
til
a
of
o
k
å være 1. For lite kompetansedeling og 2. Ikke tilstrekkelig
tett
kf
m
m
a
a
u
samarbeid
u
fk
klf
l
a
I løpet av 2014 er det etablert samarbeidsavtaleau
med
Oslo
kommune,
u
t
t
k
byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester omel utdanning, elk
ut i møter medtuNHO
forskning og innovasjon. HF har dessuten deltatt
t
t
le rekke vedel
Service med tanke på forskningssamarbeid, i første
e
e
tt
t
bachelor- og masteroppgaver. HF deltar i et samarbeid
med Bærum
t
tt
e
kommune om Kunnskapssenteret i Sandvika. Visjonen
for ehe
eh
tt
Kunnskapssenteret er å etablere et kraftfullt kunnskapssenter
tatsom
a
e
tilbyr økt kunnskap til befolkningen generelt ogerhBærum kommunes
rh
ta
t
a
e
e
hr
rgh
g
ae
ea
21
n
n
rg
r
g
e
e
en
e
n
r
r
ge
g
e
e
e
nr
rn
ansatte spesielt. Fra HF tilbys bachelorutdanninger i sykepleie og
vernepleie.
Opprettelse av kombinerte stillinger er prioritert ved fakultetet da
dette bidrar til at våre utdanninger og vår forskning er
profesjonsrettet og praksisnær. Det er opprettet flere kombinerte
stillinger i samarbeid med praksisfeltet, og fakultetet har nå nærmere
53 slike stillinger. 29 av disse er opprettet det siste året.
Stillingsfordelingen varierer. Et flertall av de kombinerte stillingene
er samarbeid mellom fakultetets utdanninger og
spesialisthelsetjenesten. Det er imidlertid også opprettet andre typer
kombinerte stillinger. Institutt for naturvitenskapelige helsefag har
f.eks. fått eksterne midler til å dekke 30 % av en kombinert stilling
som et samarbeid mellom apotekene og farmasiutdanningen.
Kombinerte stillinger brukes også som et verktøy for å få inn mer
førstekompetanse på utdanningsområder hvor dette er vanskelig.
Samarbeidsmidlene fordeles etter søknad til utviklingsprosjekter.
Disse prosjektene utgjør en viktig samarbeidsarena mellom
fakultetets utdanninger og praksisfeltet og bidrar til
kvalitetsutvikling av praksisstudiene i våre utdanninger.
Fakultetet ser samarbeid med praksisfeltet som svært viktig og
dekan deltar i flere sentrale samarbeidsfora i spesialisthelsetjenesten.
Alt i alt mener fakultetet å ha grunnlag for å si at man i løpet av
2014 har gjennomført tiltak som har gitt resultater både når det
gjelder kompetansedeling og til et tettere samarbeid med
praksisfeltet. Arbeidet videreføres i 2015-2017.
* Tall per 23.2.2015
22
Mål for 2014 og resultater for 2012-2014 på virksomhetsområde 3 Samfunnsrettet virksomhet og formidling
Indikator
Andel eksternfinansierte SPE av
totalt antall SPE
Inst. SP
2012
2013
2014
2012
2,3%
2,2%
1,7%
0%
Mål 2014: 2,5%
Andel inntekter fra
bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet
(BOA), utenom NFR
og EU (Resultatindikator fra KD)*
Antall formidlingspoeng, i hht
økonomimodellens
kriterier (Resultatindikator fra HiOA)**
-
2,8%
2,3%
-
1813
2203
Mål 2014: 2500
Inst. EO
2014
2012
2013
2014
2012
2013
2014
2012
0%
0%
3,2%
3%
2,8%
1,9 %
1,9%
2,3%
0
-
0,3%
Mål 2014: 5%
-
Mål 2014: 2,3%
638
Inst. FYS
2013
Mål 2014: 1%
Mål 2014: 3%
1692
Inst. HEL
556
635
Mål 2014: 903
-
4,5%
Mål 2014: 2%
-
-
Mål 2014: 0,3%
201
203
288
2%
-
Mål 2014: 300
335
468
Mål 2014: 411
*Summen av instituttene blir ikke lik totalresultatet for fakultetet, da totalresultatet også inneholder administrasjonen og felleskostnader
** Summen av instituttene stemmer nødvendigvis ikke med "Fak HF" pga. sampublisering mellom institutter
23
2014
2012
2013
2014
2012
2013
2014
0
0
-
-
2%
7%
7%
4,12%
-
0%
Ikke målsatt 2014
-
Mål 2014: 0
57
Inst. AV
2013
Mål 2014: 1%
Mål 2014:
303
Inst. NVH
165
142
Mål 2014: 103
-
8,3%
Mål 2014: 7%
-
Mål 2014: 0
174
304
384
Mål 2014: 286
-
2,8%
Mål 2014: 1,8%
319
265
310
Mål 2014: 423
Å «Opprette flere kombinerte stillinger sammen med ulike deler av praksisfeltet», var eneste tiltak
nedfelt i plan 2014-2016 under dette virksomhetsområdet. Dette er gjennomført, og er et arbeid som
videreføres.
Andel eksternfinansierte SPE av totalt antall SPE (Resultatindikator fra HiOA)
Fakultetets andel eksternfinansierte studiepoeng har en svak nedgang fra 2013. Resultatet for 2014
ligger et stykke fra målsettingen fakultetet hadde satt seg for 2014. Fakultetet har imidlertid ikke
prioritert arbeidet med å øke andelen eksternfinansierte utdanninger i 2014.
I plan 2015-2017 er «Manglende infrastruktur for oppdragsforskning og –undervisning» identifisert
som en av fakultetets utfordringer. Man ønsker å legge til rette for å øke omfanget av eksternt
finansierte utdanninger, og planlegger å iverksette følgende tiltak i perioden 2015-2017:






Utarbeide systemer, veiledere og maler for oppdragsundervisning og kurs
Etablere rutiner for samarbeid og koordinering mellom de ulike seksjonene i administrasjonen i
forbindelse med utarbeidelse av tilbud
Utpeke en person i administrasjonen som får i oppgave å utarbeide gode søkerutiner for oppdrag
lagt ut på Doffin
Opprette en arbeidsgruppe som gir råd til dekanen om hvilke bidrags- og oppdragsfinansierte
aktiviteter (BOA) fakultetet bør satse på
Utrede behov for opprettelse av BOA-rådgiver på fakultetet
Være mer proaktive mot potensielle oppdragsgivere (f.eks. Helsedirektoratet, offentlig og privat
helsevesen med mer)
Andel inntekter fra bidrags- og oppdrags-finansiert virksomhet (BOA), utenom NFR og
EU (Resultat-indikator fra KD)
Fakultetet har en nedgang fra 2013 tilsvarende 0,5 prosentpoeng, og har ikke nådd målet som var
fastsatt for 2014. Nedgangen er todelt. Inntektene fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet
(BOA) uten NFR og EU har en reell nedgang fra 2013 til 2014, samtidig som fakultetets totale
inntekter øker.
Fakultetet har utfordringer i å hente inntekter fra BOA uten NFR og EU. En av årsakene til dette er
manglende infrastruktur for oppdragsforskning og -undervisning. Det har vært en stor økning i
antall sendte søknader, som foreløpig ikke har gitt tilsvarende utslag på resultatene. Mot slutten av
året fikk fakultetet tilslag på flere søknader om bidrag til forskningsmidler utenom NFR og EU, der
midlene først registreres inn i 2015. Dette kan bety at trenden nå er snudd, og at 2015 vil vise en
økning i resultatet i forhold til 2014.
Fakultetet vil fortsette å søke midler fra finansieringskilder utenfor Forskningsrådet og EU. Selv om
disse midlene ikke gir uttelling i dagens finansieringssystem for universiteter og høgskoler, gir det
oss muligheter til å tilsette flere stipendiater og postdoktorer som er viktig for å øke
24
forskningsaktiviteten. Det er verdt å nevne at bidrag i denne kategorien ofte ikke dekker alle
kostnader, som betyr at fakultetet ikke kan øke denne kategorien ukritisk.
Den pågående satsingen på å bygge sterke forskningsgrupper og tilsette personal med
forskerkompetanse forventes å gi positiv innvirkning i form av fremtidige tilslag på søknader.
Antall formidlingspoeng, i hht økonomimodellens kriterier
(Resultatindikator fra HiOA)
Fakultetet har ikke nådd målet om antall formidlingspoeng. Fakultetet har likevel hatt en økning av
formidlingspoeng fra 1813 i 2013 til 2203 i 2014 (foreløpige tall for 2014).
FoU-utvalget ved fakultetet økte i 2014 antall reisemidler som avsettes til deltakelse på
vitenskapelige konferanser, og opprettholdt kravet om presentasjon på møtene for å få tildeling.
Fakultetet ser en gledelig økning av vitenskapelig/faglig foredrag og posterpresentasjoner i
perioden, noe som kan være et resultat av dette. Fakultetet har en reduksjon av
populærvitenskapelige foredrag, samt fagbøker/lærebøker i 2014.
25
MENNESKELIGE OG ØKONOMISKE RESSURSER
Virksomhetsmål
HiOA skal være et lærende og nyskapende arbeidssted som organiserer og utvikler virksomheten og
ressursene målrettet og effektivt
HiOA skal
1. Skape et inkluderende og inspirerende arbeidsmiljø som stimulerer til samhandling, læring og utvikling
2. Kanalisere ressurser til målrettede tiltak for å styrke kjerneaktiviteten innenfor utdanning og forskning
og videreutvikle en profesjonell administrasjon
3. Gjennom målrettet arbeid sikre høy produktivitet og effektivitet for å ha et godt og forutsigbart
inntektsgrunnlag, strategisk handlingsrom og balanse mellom aktiviteter, inntekter og kostnader
4. Praktisere en rekrutterings- og kompetansepolitikk som posisjonerer HiOA som et internasjonalt
anerkjent og attraktivt arbeidssted
5. Sikre effektive beslutningsprosesser gjennom målrettet satsing på lederutvikling
6. Utvikle effektive og brukerorienterte administrative tjenester og systemer
7. Utvikle campusene/studiestedene i takt med videreutvikling av studieporteføljen og innføring av mer
fleksible arbeids-, lærings- og vurderingsformer
I planperioden er strategi 3, 4, 6 og 7 høyest prioritert.
HF har ikke egne strategiske mål på dette virksomhetsområdet
Resultatindikatorer for menneskelige og
økonomiske ressurser
Andel førstestillinger av totalt antall uf-årsverk
Antall studenter pr faglig årsverk
Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap
Robuste fagmiljøer
Resultat
Mål
2012
2013
2014
36,0
34,2
41,0
42,0
16,4
15,7
16,2
16,5
Vurdert
risiko
Vurdering av
måloppnåelse
2014
(
(
D
(
(D
eD
e
6,0 %
6,9 %
3,4 %
<3%
D
(
(
re
erD
D
sr
rse
Fakultetet er i positiv utvikling når det gjelder åeoutvikle robuste
sr
sor
fagmiljøer. Fakultetet har i 2014 slått sammen to
små institutter
til
m
om
so
s
ett større og mer robust. Etablering av forskningsgrupper
er
et
fm
f
m
o
hovedgrep når det gjelder utviklingen av robusteoa fagmiljøer. Per
f
fam
m
dato har HF Fakultetet 16 forskningsgrupper. Økningen
i antall
k
akf
fa fagmiljøer.
tilsatte med førstekompetanse bidrar til mer robuste
u
kua
ak
l
ulk
ku
lut
ltu
et
tel
l
te
ett
t
tee
tee
te
ett
t
h
the
et
a
h
hat
t
ra
arh
h
er
rea
a
g
egr
re
n
g
gne
e
en
neg
g
r
ern
ne
ree
ree
se
esr
r
26
u
sue
es
l
u
uls
s
tl
ltu
u
a
tal
lt
Mål for 2013 og resultater for 2011-2013 på virksomhetsområde 4 Menneskelige og økonomiske ressurser
Indikator
Andel førstestillingsårsverk av totalt antall
UF-årsverk (i prosent)
Inst. SP
Inst. EO
Inst. NVH
Inst. AV
2013
2014
2012
2013
2014
2012
2013
2014
2012
2013
2014
2012
2013
2014
2012
2013
2014
2012
2013
2014
36,0
34,2
41,0
34,0
28,4
32,4
40,6
38,6
55,2
38,7
38,6
52,6
24,1
31,8
37,6
39,6
42,0
42,8
32,7
33,2
35,3
16,4
15,7
16,2
Mål 2014: 38,0
17,1
Mål 2014: 16,5
Prosentvis avvik
mellom budsjett og
regnskap
Inst. FYS
2012
Mål 2014: 42,0
Antall studenter per
faglig årsverk
Inst. HEL
-
-
3,4
Mål 2014: <3 %
14,6
15,3
Mål 2014: 46,0
14,5
17,3
Mål 2014: 16
-
-
-1,8
Mål 2014: <3 %
16,4
Mål 2014: 42,0
14,8
14,7
Mål 2014: 15
-
-
-1,9
Mål 2014: <3 %
16,8
Mål 2014: 28,0
15,3
15,8
Mål 2014: 15
-
-
4,6
Mål 2014: <3 %
27
16,2
Mål 2014: 15
-
-
7,9
Mål 2014: <3 %
Mål 2014: 44,0
-
-
Mål 2014: 36,0
24,2
Ikke målsatt for 2014
-
-
6,1
Mål 2014: <3 %
21,6
22
Mål 2014: 24
-
-
0,4
Mål 2014: <3 %
Gjennomføring av prioriterte satsinger/strategiske satsinger
HF har i plan 2014-2016 vurdert hovedutfordringene innenfor dette viksomhetsmålet til være å øke
antall tilsatte med forskerkompetanse og å redusere kostnadene til masterstudiene.
Øke antall tilsatte med forskerkompetanse
Tiltak
Utarbeide kompetanseplaner ved hvert institutt
Lyse ut internasjonalt
Målrettede utlysningstekster
Tilrettelegge for og oppmuntre tilsatte til å søke ph.d.stipend og opprykk til dosent/professor
Tydelig forventning om at forskningsgruppeledere søker
om midler til blant annet stipendiatstillinger
Samfinansiere stipendiater (for eksempel med
helseforetak)
Status
Bemanningsplan utarbeidet på fakultet
Gjennomføres
Gjennomføres
Gjennomføres
Gjennomføres
Besluttet at fakultetet dekker 25 % av nærings- og
offentlige ph.d.-stipender uten finansering fra NFR
hvis instituttet selv dekker 50 %
Gjennomføres
Vi er konkurransedyktige på lønn. Søkere som tilbys
stilling takker ja
Gjennomført
Etablere flere II-stillinger i foretak (begge «veier»)
Være konkurransedyktige i forhold til lønn (høyere lønn
ved helseforetak)
Besøke foretakene for å markedsføre ph.d.-programmet i
helsevitenskap
Vurdere å samarbeide om veilederopplæring med UiO
Innføre mer studentledet undervisning
Benytte ledige lønnsmidler til ph.d.- og post.doc.
stipendiater
Jobbe for å få opprettet ny stillingskode for støttestillinger
knyttet til ferdighetstrening
Redusere kostnadene til masterstudiene
Tiltak
Samkjøre emner i masterne og mellom mastere og
videreutdanninger
Vurdere masterporteføljen som helhet
Planlegge e-læring til støtte for vitenskapsteori- og metode
– undervisningen
Markedsføre masterstudiene bedre overfor praksisfeltet og
bachelorstudentene
Etablere alumni
Tettere oppfølging knyttet til masteroppgavene
28
Ikke utviklet videre, bl.a. fordi det har vært diskutert
ulike kurs på HiOA sentralt. HiOA sentralt har
arrangert forskningsprosjektlederkurs, som noen av
HFs forskere har deltatt i. Vi jobber for å få inn
forskere fra HF på UiOs forskningslederprogram.
Gjennomføres noe
Gjennomføres. En post.doc. lyst ut i 2014, 1-2 ph.d.
stipendiater på instituttnivå. I tillegg gir enkelte
institutter stipend til skriving av søknad om ph.d.stipend
Har ikke vært aktuelt i 2014
Status
Gjennomføres
Gjennomføres
I prosess
Gjennomføres
Sender ut info om påmeldingsfrister til mastere til
tidligere studenter.
Alumni-koordinator tilsatt ved HiOA
Blir gjennomført: Telefonisk kontakt med kandidatene,
oppjustering av timetall til veiledning samt etablert
flere seminarer
Andel førstestillings-årsverk av totalt antall UF-årsverk (i prosent)
Fakultet for helsefag har ikke klart å nå målet om at 42,0 % av de UF-tilsatte skulle ha
førstekompetanse i løpet av 2014. Dette skyldes blant annet at det er vanskelig å rekruttere på
førstestillingsnivå for enkelte av utdanningene våre. "Unge" fag i akademisk sammenheng gir
innenfor noen fagområder få potensielle søkere med førstestillingskompetanse og derfor også sterk
konkurranse.
Utviklingen er likevel positiv – andelen UF-tilsatte med førstekompetanse har økt fra 34,2 % i 2013
til 41,0 % i 2014. Samtlige institutter har en økning og HEL og FYS har begge økt andelen med
førstekompetanse kraftig. Det er satt inn flere tiltak for å høyne kompetansen på HF. Blant annet
flere stipendiatstillinger, høyere kompetansekrav i kunngjøringstekstene, internasjonal rekruttering,
kombinerte stillinger med praksisfeltet og utarbeiding av kompetanseplan. Det er også besluttet av
dekan at alle UF-stillinger ved fakultetet skal lyses ut som førstestillinger. Institutter som mener å
ha gode grunner til å dispensere fra dette kravet, kan ikke gjøre dette uten dekanens tilslutning.
Antall studenter pr faglig årsverk
Tallet på studenter per faglig årsverk er stabilt og nær målet, noe fakultetet er tilfreds med.
Resultatet på indikatoren varierer mellom instituttene og ligger fra 13,3 (NVH) til 22 (AV).
Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap
Den økonomiske situasjonen for fakultetet samlet vurderes som tilfredsstillende for 2014. Fakultetet
har i 2013 og 2014 hatt stort fokus på å forbedre planlegging og budsjettering av aktiviteten. Dette
har gitt en betydelig bedring i avviket mellom budsjett og regnskap sammenliknet med foregående
år (avviket var 6,9 % i 2013). Vi ser likevel en tendens for fakultetet samlet at gjennomført aktivitet
er mindre enn planlagt aktivitet.
29
Til fakultetsstyret
Dato: 27.2.2015
VEDTAKSSAK
Saksnr.: FSHF-sak
4/2015
Saksbehandler: Stefan
Andre Johnsen
ØKONOMISK RAPPORT FOR 2014 – FAKULTET FOR HELSEFAG
FORSLAG TIL VEDTAK:
Fakultetsstyret tar saken til etterretning
SAKSFRAMSTILLING:
Del 1: Regnskap med vurderinger for 2014
1.1 Tabell 1 – regnskapsoversikt for 2014
Vedlagte tabell 1 viser en økonomisk oversikt for 2014
Virksomheten er inndelt i:


Ordinær virksomhet - virksomhet finansiert av bevilgning fra KD
BOA (Bidrags- og Oppdragsfinansiert Aktivitet) og prosjekter med øremerket bevilgning.
Herunder inkluderes virksomhet øremerket fra KD, samarbeidsmidler, bidragsfinansiert virksomhet
(helt eller delvis er finansiert med bidrag eller bevilgning fra andre statlige etater, andre departement,
kommunale og fylkeskommunale etater, EU, organisasjoner, næringsliv, private og Norges
forskningsråd), og oppdragsfinansiert virksomhet.
Fakultet for helsefag – Økonomisk rapport pr. 31.12.2014 – side 1
Ordinær virksomhet
Regnskap
Budsjett
BOA og prosjekter med øremerket
bevilgning
Avvik
Regnskap
Budsjett
Totalt
Avvik
Regnskap
Budsjett
Driftsinntekter
Bevilgning fra KD
362 165
359 290
2 875
8 170
8 170
0
370 335
367 460
1 212
1 212
0
0
0
0
1 212
1 212
Tilskudd fra NFR
0
0
0
5 011
3 829
1 181
5 011
3 829
Tilskudd fra EU
0
0
0
718
65
653
718
65
41
35
6
6 375
8 532
-2 157
6 416
8 567
0
0
0
4 632
4 521
111
4 632
4 521
Andre bevilgninger
Annen bidragsfinansiert aktivitet
Oppdragsfinansiert aktivitet
Andre driftsinntekter
Sum driftsinntekter
15 473
8 184
7 289
-2 835
-2 969
133
12 637
5 215
378 891
368 721
10 170
22 069
22 149
-80
400 960
390 870
351 243
348 025
-3 218
11 933
11 663
-269
363 176
359 689
Driftskostnader
Lønnskostnader
Utstyrsanskaffelser
Andre driftskostnader
Sum driftskostnader
Resultat*
Øremerket rekr. Stip
Resultat korr. for ørem.
restmidler
3 636
6 322
2 685
158
0
-158
3 794
6 322
23 422
26 348
2 926
9 660
10 735
1 074
33 083
37 083
378 302
380 695
2 394
21 751
22 398
647
400 053
403 094
-11 974 12 564
318
-250
568
908
-12 224
589
5 545
-4 955
-11 974
7 019
* Resultat:
Kolonne "Ordinær virksomhet": mindreforbruk/merforbruk i perioden.
Kolonne "BOA og prosjekter med øremerket bevilgning": Avregning mot balanse - merforbruk dekkes av avsatte
midler (evt fremføres) på balansen. Mindreforbruk avsettes på balansen. I tillegg inngår resultat fra eksternfinansierte
prosjekter som er avsluttet.
1.2 vurderinger til regnskapet for ordinær virksomhet
1.2.1 Ordinær virksomhet: Vurdering av situasjonen pr. 31.12.2014 for fakultetet
samlet
Avviksanalyse for ordinær drift, fakultetet samlet:
Fakultet for helsefag har et resultat på 0,589 mill. kr. pr. 31.12.2014, som er et mindreforbruk på 12,564
mill. kr. i forhold til budsjett. Dette vil si at faktisk aktivitet var 3,4 % lavere enn planlagt.
Overordnet kan årsaken til avviket forklares med følgende punkter:
 Bevilgning fra KD viser et avvik på 2,875 mill. kr. Årsaken til dette er inntektsføring av tilskudd til
10 nye stipendiatstillinger som fellesadministrasjonen ikke tildelte før etter at årets budsjett var låst.
 Andre driftsinntekter ble 7,288 mill. kr. høyere enn budsjettert. Økningen er relatert til:
o
o
o
o
Inntekter fra studier med egenbetaling fra studenter
Avslutning av BOA-prosjekter hvor restmidler overføres til ordinær drift
Økte tilskudd fra andre enheter på høgskolen, herunder nye tildelinger fra strategi sentralt
Overføring av tildelte samarbeidsmidler til fakultetet
Innenfor studier med egenbetaling fra studenter opplever fakultetet en stor økning i forhold til
tidligere år.
 Totale lønnskostnader ble 3,218 mill. kr. høyere enn budsjettert. Dette fremkommer slik:
o Merforbruk innenfor variable lønnskostnader (hovedsakelig overtid og godtgjøring til
bedømmelseskomiteer) på 2,320 mill. kr. Overtidsbruken kan delvis ses mot sykefravær og
andre vakanser, men også i forbindelse med internt utviklingsarbeid. Økning i antall
tilsettinger har medført økning i kostnader til bedømmelseskomiteer.
o For fakultetet totalt sett er det ikke nevneverdige avvik innenfor fastlønnssegmentet. Hvis
man derimot ser på fakultetets institutter og enheter er bildet mer nyansert. Aktiviteten på
Institutt for sykepleie(SP) og Institutt for helse, ernæring og ledelse(HEL) er høyere enn
planlagt, for de resterende instituttene samt administrasjonen motsatt. Dette følges tett opp
av fakultetsledelsen. Foreløpig har SP og HEL ubrukte midler fra tidligere år som dekker
opp merforbruket.
o Fakultetet har økt bruken av vikarer og midlertidig engasjert personale. Dette må ses i
sammenheng med NAV-refusjoner samt vakanser i faste stillinger. Likevel erstattes ikke
vakanser i faste stillinger samt ved sykefravær fullt ut, slik at når en ser disse i
sammenheng vises det som et mindreforbruk tilsvarende 4,527 mill. kr.
o Fakultetet har et uforholdsmessig stort avvik/merforbruk på arbeidsgivers
pensjonsinnskudd, tilsvarende om lag 2,5 mill. kr. Årsaken til dette synes i hovedsak å
være en systemteknisk svakhet i budsjetteringsprogrammet.
 Investeringer i utstyr til undervisning og forskning viser et mindreforbruk på 2,926 mill. kr.
Fakultetet er forsinket i forhold til opprinnelig plan, da store anskaffelser er tidkrevende prosesser.
Ubrukte midler og økonomisk situasjon for ordinær drift, fakultetet samlet:
Fakultetet har pr 31.12.2014 ubrukte midler innenfor ordinær drift tilsvarende 32,949 mill. kr. Av dette er
32,184 mill. kr. bundet eller avsatt til konkrete tiltak.
Den økonomiske situasjonen for fakultetet samlet vurderes som tilfredsstillende for inneværende år.
Konsekvensen av det generelle kuttet på 2,5 % av basis og 0,5 % effektiviseringskutt fra 2015 forventes å
bli merkbart. Mange av fakultetets utdanninger har både rammeplaner og studentmåltall fastsatt av
departementet. Det er derfor vanskelig å kutte ytterligere i disse studiene, uten at det går ut over både
produksjon og rammeplankravene. Samtidig skal administrasjonen i tillegg til de faste oppgavene
øremerke stillinger til instituttlederstøtte, samt delta i utviklingsprosjekter for høgskolen etter oppdrag fra
tjenesterådet.
For å unngå at nevnte kutt skal gå ut over fakultetets mål om flere forskningspublikasjoner og økt
kompetanse hos UF-tilsatte skal studieporteføljen gjennomgås. Det skal i 2015 spesielt fokuseres på
masterstudiene, både med tanke på økt samkjøring av undervisning på tvers av studiene og eventuell
avvikling av studier som over tid ikke oppnår en kritisk studentmasse.
Fakultetet har i planleggingen av aktivitet den senere tiden hatt stort fokus på å redusere ubrukte midler
totalt sett. Kombinert med de generelle rammekuttene medfører dette budsjettert merforbruk for 2015
tilsvarende 8,322 mill. kr. i forhold til samlede inntekter.
1.2.2 Ordinær virksomhet: vurdering av situasjonen pr. 31.12.2014 for dekanat,
felleskostnader og PhD i helsevitenskap m.v.
Bevilgning fra KD
Sum inntekter
Lønnskostnader
Utstyrsanskaffelser
Sum kostnader
Resultat ordinær drift
Regnskap
8 055
-2 130
5 925
Budsjett
8 055
-1 834
6 221
Avvik
0
-296
-296
7 739
291
-271
7 758
5 475
300
42
5 817
-2 264
9
313
-1 941
-1 833
404
-2 237
Dekanat, felleskostnader og PhD i helsevitenskap har et resultat på -1,833 mill. kr. pr. 31.12.2014, som er
et merforbruk på 2,237 mill. kr. i forhold til budsjett.
Inntektssiden viser en mindreinntekt på 0,296 mill. kr. Dette skyldes blant annet tilbakebetaling av en
feilført inntekt fra 2013.
Lønn har et merforbruk på 2,264 mill. kr. Avviket fremkommer som følger:


Periodisering av NAV-refusjoner innbetalt i 2014 tilhørende 2013 er belastet med 0,680 mill. kr.,
og vises dermed som et merforbruk i 2014. Tilsvarende vises dette som en innsparing i
regnskapet for 2013.
Øvrig merforbruk ligger på konsulenttjenester og honorarer, hovedsakelig til sakkyndige utvalg,
da fakultet har hatt økt aktivitet i faglige tilsettinger.
Drift har et mindreforbruk på 0,313 mill. kr. Utgifter til datarekvisita, stillingsannonser, kurs og
markedsføring har vært lavere enn budsjettert for perioden.
1.2.3 Ordinær virksomhet: vurdering av situasjonen pr. 31.12.2014 for
strategitiltak
Regnskap
5 493
-3 895
1 598
Budsjett
5 493
-2 326
3 167
Avvik
0
- 1 569
-1 569
Lønnskostnader
Utstyrsanskaffelser
Sum kostnader
49
0
706
755
50
0
3 167
3 217
1
0
2 460
2 462
843
-50
893
Bevilgning fra KD
Sum inntekter
Strategitiltak har et resultat på 0,843 mill. kr. pr. 31.12.2014, som er et mindreforbruk på 0,893mill. kr. i
forhold til budsjett.
Det ble satt av 0,800 mill. kr. til fullfinansiering av stipender. Kun 0,133 mill. kr. av midlene ble
disponert som følge av at vedkommende fratrådte sin stilling.
Øvrig mindreforbruk skyldes at igangsetting av tiltak ikke har kommet i gang. Denne tendensen har også
vært gjeldende tidligere budsjettår. Udisponerte midler overføres 2015, og er disponert til en
postdoktorstilling.
investeringer
Bevilgning fra KD
Sum inntekter
Lønnskostnader
Utstyrsanskaffelser
Sum kostnader
Regnskap
3 000
1 212
4 212
Budsjett
3 000
1 212
4 212
Avvik
0
0
0
3 014
460
3 474
6 022
0
6 022
3 008
-460
2 548
738
-1 810
2 548
Investeringer har et resultat på 0,738 mill. kr. pr. 31.12.2014, som er et mindreforbruk på 2,548 mill. kr. i
forhold til budsjett.
Våren 2013 ble det gjort en kartlegging av den totale utstyrsparken ved fakultetet. På grunnlag av denne
kartleggingen ble det utarbeidet en plan for bruken av utstyrsmidlene i 2013, samt behov for utskifting av
utstyr på fakultetet de kommende år. Planen skal revideres i 2015.
Det ble planlagt innkjøp av utstyr for 6,022 mill. kr. i 2014. Noen av prosessene med å kjøpe inn utstyr
kom i gang, andre er tidkrevende og vil ta litt lenger tid. Udisponert beløp, 2,548 mill. kr., videreføres til
2015.
Administrasjonen:
Bevilgning fra KD
Sum inntekter
Lønnskostnader
Utstyrsanskaffelser
Sum kostnader
Regnskap
54 300
148
54 448
Budsjett
54 300
0
54 300
Avvik
0
148
148
50 250
12
661
50 923
53 467
0
833
54 300
3 217
-12
172
3 377
3 526
0
3 526
Administrasjonen har et resultat på 3,526 mill. kr. pr. 31.12.2014, som er et mindreforbruk på 3,526 mill.
kr. i forhold til budsjett.
Mindreforbruket på lønn er på 3,217 mill. kr. I hovedsak gjelder dette planlagte stillinger som ikke er
besatt, samt personer som har sluttet og hvor nye ansettelse ikke er trådt i kraft. Det er også holdt
stillinger ledig i påvente av opprettelse av nytt ledernivå i studieseksjonen. Dette utgjør et mindreforbuk
på 1,9 mill. kr. Økning i NAV-refusjoner utgjør 1,316 mill. kr.
Administrasjonen har et mindreforbruk på drift på 0,172 mill. kr. Kostnader til kurs, seminar og reiser
har lavere bokførte kostnader enn budsjettert.
1.2.6 Ordinær virksomhet: vurdering av situasjonen pr. 31.12.2014 for Institutt for
sykepleie (SP)
Bevilgning fra KD
Sum inntekter
Lønnskostnader
Utstyrsanskaffelser
Sum kostnader
Regnskap
101 753
4 640
106 393
Budsjett
101 753
2 408
104 161
Avvik
0
2 232
2 232
109 172
15
6 210
115 397
104 270
0
6 938
111 209
-4 902
-15
728
-4 189
-9 004
-7 048
-1 956
Institutt for sykepleie har et resultat på -9,004 mill. kr. pr. 31.12.2014, som er et merforbruk på 1,956
mill. kr. i forhold til budsjett.
Ved en feil ble restoppgjøret for sammenslåing av videreutdanning i operasjonssykepleie ikke ført i 2014,
tilsvarende 0,250 mill. kr. Korrigert for dette er reelt merforbruk 2,206 mill. kr. i 2015.
Andre driftsinntekter ble 2,232 mill. kr. høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak økt tilskudd fra
enheter sentralt og interne tildelinger på fakultetet.
Totale lønnskostnader ble 4,902 mill. kr høyere enn budsjettert. Forbruket skyldes flere midlertidige
tilsettinger enn planlagt, konsulenttjenester og overtid. Dette må sees i sammenheng med oppstart av en
ny 3-årig Bachelorutdanning og Bachelor i sykepleie på nytt studiested fra høsten 2014. Om lag 1,88 mill.
kr. skyldes systemteknisk feil ved beregning av enkelte sosiale kostnader på fastlønn.
Mindreforbruket på andre driftskostnader med 0,728 mill. kr. er relatert til aktivitet på øremerkede tiltak.
Ordinær drift har et merforbruk på innkjøp til ny utdanning og nytt studiested.
helse, ernæring og ledelse (HEL)
Regnskap
49 517
5 394
54 911
Budsjett
49 517
1 894
51 411
Avvik
0
3 500
3 500
Lønnskostnader
Utstyrsanskaffelser
Sum kostnader
54 501
106
3 915
58 523
50 536
0
3 449
53 985
-3 965
-106
-466
-4 538
-3 612
-2 574
-1 038
Bevilgning fra KD
Sum inntekter
Institutt for helse, ernæring og ledelse har et resultat på -3,612 mill. kr. pr. 31.12.2014, som er et
merforbruk på 1,038 mill. kr. i forhold til budsjett.
Det er feilført lønn på ca 0,22 mill på HEL som tilhører Institutt for naturvitenskapelige helsefag. Dette
blir korrigert i 2015. Det ble også besluttet å overføre 0,25 mill fra SP til HEL ifm oppgjør for
operasjonssykepleie, men har ved en feil ikke blitt ført hos økonomi sentralt og vil også komme på 2015.
Reelt merforbruk når vi ser bort ifra disse to forhold er derfor 0,57 mill.
Avviket knyttet til andre driftsinntekter skyldes dels høyere inntekter fra studentfinansierte studier enn
budsjettert (ca 1,1 mill. kr.), dels tildelte tilskudd til interne prosjekter som ikke var kjent ved
budsjetteringstidspunktet, tilsvarende ca 1,5 mill. kr. Avslutning av BOA-prosjekt i 1.tertial med ubrukte
restmidler er godskrevet ordinær drift, og fremkommer som økning i inntekter tilsvarende 0,823 mill. kr.
Høsten 2013 ble det foretatt et bytte på 23 60-studiepoengs studieplasser mellom HEL og SP i forbindelse
med sammenslåing av videreutdanning i operasjonssykepleie. Ved en misforståelse ble det samme høst
tatt opp 23 flere studenter på 3-årig bachelor i sykepleie, samtidig som instituttet økte bemanningen for å
ivareta flere studenter. Dette medfører at instituttet har økt studenttallet og bemanningen uten tilsvarende
økning i basisfinansiering. Dette har effekt både for regnskapet 2014 og for budsjett 2015 – og er også en
strategisk utfordring i forhold til opptak høsten 2015.
Kostnadsavviket for 2014 ligger derfor i hovedsak på lønn. I tillegg til økt bemanning på bachelor i
sykepleie fører instituttet en bevisst satsning på økt kompetanse og publisering, blant annet med sikte på
oppstart av Master i jordmorfag.
fysioterapi (FYS)
Bevilgning fra KD
Sum inntekter
Lønnskostnader
Utstyrsanskaffelser
Sum kostnader
Regnskap
33 500
4 821
38 322
Budsjett
33 500
4 459
37 959
Avvik
0
363
363
34 793
7
1 784
36 584
35 849
0
2 117
37 966
1 056
-7
333
1 382
1 738
-7
1 745
Institutt for fysioterapi har et resultat på 1,738 mill. kr. pr. 31.12.2014, som er et mindreforbruk på 1,745
mill. kr. i forhold til budsjett.
På inntektssiden har det kommet 0,362 mill. kr. mer i andre driftsinntekter enn budsjettert. Dette består
hovedsakelig av økning i salg av tjenester og pasienters egenandel ved fysioterapi hos studentene.
Mindreforbruk på lønnskostnader på 1 mill. kr. skyldes at det var vakanse i faste stillinger på grunn av
langtidssykemeldinger og sen ansettelse. Det ble brukt mer enn budsjettert på ekstrahjelp, som delvis ble
dekket inn av høyere NAV-refusjoner.
Mindreforbruket på 0,333 mill. kr. innenfor andre driftskostnader består av to deler. Det ble brukt 0,4
mill. kr. på kjøp av tjenester hvor det ikke var budsjettert til formålet. Disse tjenestene består
hovedsakelig av undervisningstjenester, og er en av grunnene til at lønnskostnadene ble lavere. Den andre
delen består av at det var ubrukte strategimidler (ca. 0,60 mill kr) og undervisningsmateriell (ca. 0,10 mill
kr). Det kommer faktura i begynnelsen av 2015 vedrørende fremtidig struktur av bachelorstudiene hvor
mye av strategimidlene for 2014 blir brukt.
ergoterapi og ortopediingeniørfag (EO)
Bevilgning fra KD
Sum inntekter
Lønnskostnader
Utstyrsanskaffelser
Sum kostnader
Regnskap
17 889
1 869
19 758
Budsjett
17 889
1 469
19 358
Avvik
0
400
400
16 604
62
2 458
19 124
18 041
0
2 251
20 292
1 436
-62
-207
1 168
634
-933
1 567
Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag har et resultat på 0,634 mill. kr. pr. 31.12.2014, som er et
mindreforbruk på 1,567 mill. kr. i forhold til budsjett.
Lønn har et mindreforbruk på 1,436 mill. kr. Mindreforbruket skyldes i hovedsak vakanser som følge av
forsinkelse ved ansettelser, samt økning i NAV-refusjoner.
Drift har et merforbruk 0,207 mill. kr. Merforbruket ligger på kjøp av undervisningsmateriell og kjøp av
undervisning. Kostnadene her ble høyere enn planlagt på grunn av at man ikke greide å foreta den
forventede omleggingen av laboratorieundervisningen etter økt studentopptak på
ortopediingeniørutdanningen. I tillegg måtte det kjøpes inn mer undervisning på grunn av forsinkelse i
ansettelser.
Øvrig mindreforbruk skyldes i hovedsak forsinkelse i oppstart av aktivitet på internfinansierte prosjekter.
1.2.10 Ordinær virksomhet: vurdering av situasjonen pr. 31.12.2014 for Institutt
for radiograf og tannteknikk (RT)
Bevilgning fra KD
Sum inntekter
Lønnskostnader
Utstyrsanskaffelser
Sum kostnader
Regnskap
12 722
468
13 190
Budsjett
12 722
704
13 426
Avvik
0
-237
-237
12 115
0
1 334
13 449
12 227
0
1 518
13 745
112
0
184
296
-259
-319
60
Institutt for radiografi- og tannteknikk ble 1.8.2014 sammenslått med Institutt for farmasi- og
bioingeniørfag til Institutt for naturvitenskapelige helsefag. Regnskap og rapportering føres separat ut
året.
Institutt for radiograf- og tannteknikerutdanning har et resultat på -0,259 mill. kr. pr. 31.12.2014, som er
et mindreforbruk på 0,060 mill. kr. i forhold til budsjett.
Det har kommet 0,2 mill. kr. mindre i interne tilskudd enn budsjettert. Mesteparten av dette avviket
skyldes at tilskudd for hovedvernsombudet ble lavere enn budsjettert, at det ble tilbakeført
stipendiatmidler i forbindelse med avslutning av en stipendiatstilling finansiert tidligere, samt at Ecampus-prosjektet er forsinket i forhold til planlagt aktivitet. Forsinkelsen gjør at prosjektene også må ses
mot mindreforbruket innen andre driftskostnader.
Når det gjelder andre driftskostnader, ble det totalt sett brukt mindre enn budsjettert. På lønnssiden ble
mindreforbruk på fastlønn nøytralisert av merforbruk på variabel lønn. Ellers var det største avviket på
reisekostnader, som ble på nesten 0,1 mill. kr. mindre i forhold til budsjett. Dette skyldes mindre
kursvirksomhet enn planlagt.
for farmasi- og bioingeniørfag (FB)
Bevilgning fra KD
Sum inntekter
Lønnskostnader
Utstyrsanskaffelser
Sum kostnader
Regnskap
28 346
5 245
33 592
Budsjett
28 346
3 114
31 461
Avvik
0
2 131
2 131
28 505
32
2 437
30 974
29 009
0
2 638
31 647
504
-32
201
673
2 618
-187
2 804
Institutt for farmasi- og bioingeniørfag ble 1.8.2014 sammenslått med Institutt for radiografi- og
tannteknikk til Institutt for naturvitenskapelige helsefag. Regnskap og rapportering føres separat ut året.
Institutt for farmasi- og bioingeniørfag har et resultat på 2,618 mill. kr. pr. 31.12.2014, som er et
mindreforbruk på 2,804 mill. kr. i forhold til budsjett.
Det er i 2014 feilført lønn på ca 0,22 mill på HEL som tilhører Institutt for naturvitenskapelige helsefag.
Dette blir korrigert i 2015. Reelt mindreforbruk når vi ser bort ifra dette er 2,584 mill.
På inntektssiden skyldes mesteparten av avviket tildelt og inntektsført tilskudd til interne prosjekter som
ikke var kjent ved budsjetteringstidspunktet, tilsvarende 2,131 mill. kr. Dette gjelder blant annet midler til
styrking av forskergrupper og såkornmidler.
På kostnadssiden ligger avviket på variabel lønn og andre driftskostnader. Inkludert sosiale kostnader, ble
det brukt ca 0,45 mill. kr. mindre på timelærere og sensorer. Dette avviket kommer fra en bevisst policy
om å kutte ned på disse kostnadene. Det andre hovedavviket, andre driftskostnader, skyldes
mindreforbruk på undervisningsmateriell.
for atferdsvitenskap (AV)
Bevilgning fra KD
Sum inntekter
Lønnskostnader
Utstyrsanskaffelser
Sum kostnader
Regnskap
36 953
4 046
40 999
Budsjett
36 953
5 049
42 001
Avvik
0
-1 003
-1 003
37 515
98
3 725
41 339
39 101
0
3 395
42 496
1 586
-98
-330
1 158
-340
-495
155
Institutt for atferdsvitenskap har et resultat på -0,340 mill. kr. pr. 31.12.2014, som er et mindreforbruk på
0,155 mill. kr. i forhold til budsjett.
Avviket på andre driftsinntekter skyldes at det var budsjettert med overføring av lønnsmidler til 5 nye
KD-stipendiater fra 1.5.14 (2013-tildelingen). Tilsettingene ble delvis forsinket og overføringene utsatt.
Dette må sees i sammenheng med avviket på lønn hvor lønnskostnadene også ble redusert i forhold til
budsjett. Instituttet er nå i rute med tilsetting av stipendiater, og det forventes ikke vesentlige forsinkelser
på dette området fremover.
Avviket på lønnskostnadene skyldes også et mindreforbruk på variabel lønn, samt sykepenger som ikke
var budsjettert. At det tilsettes nye stipendiater med 25% undervisningsplikt bidrar også til å få
kostnadene til variabel lønn ned.
På drift skyldes avviket i stor grad kostnad til leie av rottelaboratoriet på 0,222 mill. kr. som ikke var
budsjettert. For øvrig er det noe merforbruk på reiser, og kjøp av IT-utstyr, IKT-tjenester og inventar,
delvis i forbindelse med oppstart av nye forskningsgrupper.
1.3 BOA og prosjekter med øremerket bevilgning: vurdering av situasjonen
pr 31.8.2014 for fakultetet samlet
Det er i perioden avsluttet bidragsprosjekter med total restsaldo på 0,807 mill. kr. som er overført til
ordinær drift.
Fakultetet forventer at BOA og prosjekter med øremerket bevilgning vil ha en svakt økende aktivitet
fremover. Fakultetet har et stadig økende antall søknader som sendes eksterne bidragsytere, foreløpig uten
at den totale uttellingen er økt tilsvarende. Lyspunktet er at inntekter fra NFR øker i forhold til planen,
grunnet tilslag på nytt prosjekt med oppstart i 2014.
Del 2: Avsetninger pr. 31.12.2014
2.1 Tabell 2 – Fakultetets totale avsetninger pr. 31.12.2014
Totale avsetninger for ordinær virksomhet er pr 31.12.2014 på 32,949 mill. kr. Dette tilsvarer en økning
på 0,589 mill. kr. fra årets start, og gjenspeiler fakultetets samlete resultat for ordinær drift i perioden.
Balanse pr Balanse pr Netto avsatt
Finansieringskilde
1.1.14
31.12.2014 i perioden
Ordinær virksomhet - akkumulert mer-/mindreforbruk
Dekanat, felleskostn. mv. - akkumulert mer-/mindreforbruk
3 565
1 440
-2 125
Øremerket til rekrutteringsstillinger - hele fakultetet
5 201
10 746
5 545
Strategitiltak - akkumulert mer-/mindreforbruk
2 342
3 187
845
Investeringer - akkumulert mer-/mindreforbruk
1 810
2 548
738
Administrasjonen - akkumulert mer-/mindreforbruk
-343
3 182
3 525
Fellesfag/rest tidligere Avdeling HF mer-/mindreforbruk
-146
-818
-672
SP - akkumulert mer-/mindreforbruk
14 121
5 117
-9 004
HEL - akkumulert mer-/mindreforbruk
5 985
2 373
-3 612
FYS - akkumulert mer-/mindreforbruk
-105
2 033
2 138
EO - akkumulert mer-/mindreforbruk
250
1 044
794
RT - akkumulert mer-/mindreforbruk
197
-62
-259
FB - akkumulert mer-/mindreforbruk
-1 672
1 345
3 017
AV - akkumulert mer-/mindreforbruk
1 154
814
-340
Sum ordinær virksomhet
32 360
32 949
589
Bidragsfinansiert virksomhet og prosjekter med øremerket bevilgning
KD bevilgning - øremerket som prosjekter
7 900
8 197
297
Bidrag fra EU - innenfor rammeprogram
-1
94
94
Bidrag fra EU - utenfor rammeprogram
593
50
-543
Bidrag fra NFR
1 441
1 436
-4
Bidrag fra kommuner og fylker
34
30
-4
Bidrag fra organsisasjoner og stiftelser
1 447
2 131
684
Bidrag fra næringsliv/private
1 706
1 015
-690
Bidrag fra andre
0
0
0
Bidrag fra statlige forvaltningsorganer
-552
351
903
Bidrag til internasjonalisering
932
687
-245
Sum bidragsfinansiert virksomhet
13 500
13 991
492
Sum totalt
45 860
46 941
1 081
Opptjent virksomhetskapital
1 444
1 465
21
-Positivt fortegn betyr penger til gode/mindreforbruk, negativt fortegn betyr penger skyldig/merforbruk
-Interne midler som overføres til eksternfinansierte prosjekter avsettes i balansen som «KD bevilgning – øremerket som
prosjekter».
OBS! Når det gjelder oppdragsfinansiert virksomhet er ikke forhåndsbetalinger fra oppdragsgiver kategorisert som avsetninger,
men som leverandørgjeld. Dette vises derfor ikke i denne tabellen. Opptjent virksomhetskapital opparbeides ved avslutning av
oppdragsfinansiert virksomhet, dersom det foreligger et overskudd.
2.2 Spesifisering av hva avsatte midler innenfor ordinær drift er
bundet/avsatt til
Tiltak
Rekrutteringsstillinger
Strategiske tiltak
Samarbeidsmidler
Andre bundne midler
Avsatt til investeringer
Avsatt til å dekke arbeidsplikt for nye stipendiater
Avsatt til postdoktorstipend
Estimert underskudd oppstart Paramedics
Estimert underskudd oppstart studiested Sandvika
Sum bundne og avsatte midler:
Bundet/avsatt pr Bundet/avsatt pr Netto endring i
1.1.2014
31.12.2014
perioden
5 189
10 760
5 571
3 127
6 233
3 106
2 479
1 578
-901
7 477
4 105
-3 372
1 810
2 548
738
600
0
-600
0
1 460
1 460
7 500
5 000
-2 500
1 500
500
-1 000
29 682
32 184
2 502
Rekrutteringsstillinger:
Totalt er 10,760 mill. kr. av fakultetets avsatte midler bundet til rekrutteringsstillinger (finansiert av KD
og HiOA).
Strategiske tiltak:
Totalt er 6,233 mill. kr. av fakultetets ubrukte midler bundet til strategiske tiltak finansiert av HiOA
sentralt, fakultet og institutt. Beløpet inkluderer blant annet midler til styrkning av etablerte
forskningsgrupper, internt finansierte stipendiater og andre tiltak som er direkte knyttet opp til høgskolens
og fakultetets mål.
Samarbeidsmidler:
1,578 mill. kr. av fakultetets ubrukte midler er bundet til samarbeidsprosjekter med praksisfeltet. Dette er
midler som er tildelt av samarbeidsorganet og overført til instituttene ved fakultet HF. Planlagt aktivitet er
knyttet til utvikling og forskning om studentenes praksis i helseforetakene og kommunene, som igjen gir
bedre kvalitet og mer relevans i profesjonsutdanningene.
Andre bundne midler:
4,105 mill. kr. er bundet til andre formål. Dette inkluderer blant annet Såkorn-midler, tildelinger fra HOV,
utviklingsarbeid utenom strategiske satsinger (men som likevel understøtter høgskolens mål), gaver,
forskuddsinnbetalinger til konferanser arrangert av fakultetet og diverse driftsmidler til FoU.
Avsatt til investeringer:
Fakultetet har 2,548 millioner kr avsatt til innkjøp av større utstyr til undervisning og forskning. Disse
midlene skal brukes til gjenkjøp av utslitt/utrangert utstyr så vel som nytt utstyr som følge av den
helseteknologiske utviklingen.
Avsatt til postdoktorstipend:
Fakultetet har 1,430 mill. kr. avsatt til postdoktorstipend. Dette er tilskudd fra HiOA sentralt, hvor det har
tatt lengre tid enn planlagt å tilsette postdoktorer. Begge postdoktorene vil være i aktivitet i løpet av første
tertial 2015.
Estimert underskudd i forbindelse med oppstart av Bachelor i paramedics:
Satsingen på den nye bachelorgraden i paramedics er betydelig. Inntekten fra studiepoengproduksjonen
kommer først etter to år og nøkkelpersonell rekrutteres før basistildelingen starter å løpe. Pr 31.12.2014
gjenstår 5,000 mill. kr. i avsetning til fremtidig underskudd.
Estimert underskudd i forbindelse med oppstart av studiested Sandvika:
Satsingen på studiested Sandvika inkluderer oppstart av sykepleieutdanning samt drift/koordinering av
studiestedet. Studiestedet tilføres nye studieplasser til Sykepleie, og studiepoengproduksjonsinntektene
kommer først to år etter. I tillegg er det generelt dyrere å spre aktiviteten over flere studiesteder for en og
samme utdanning enn å samle de på ett sted. Pr 31.12.2014 gjenstår 0,500 mill. kr. i avsetning til
fremtidig underskudd.
2.3 Avsetninger Bidragsfinansiert virksomhet og prosjekter med øremerket
bevilgning samt virksomhetskapital
Totale avsetninger for Bidragsfinansiert virksomhet og prosjekter med øremerket bevilgning er pr
31.12.2014 på 13,991 mill. kr. Dette tilsvarer en økning på 0,492 mill. kr. for perioden
Ubrukte midler innenfor BOA er i hovedsak et resultat av forskuddsbetaling fra bidragsytere. Ubrukte
midler innenfor prosjekter med øremerket finansiering er i hovedsak tildelte, ikke utbetalte
samarbeidsmidler.
Den udisponerte virksomhetskapitalen på totalt 1,465 mill. kr. er tilhører følgende enheter:





Tidligere Avdeling for helsefag: 1,142 mill. kr.
Institutt for sykepleie: 0,045 mill. kr.
Institutt for fysioterapi: 0,007 mill. kr.
Institutt for naturvitenskapelige helsefag: 0,257 mill. kr.
Institutt for atferdsvitenskap: 0,015 mill. kr.
Nina Waaler
dekan
Kristin Nordseth
fakultetsdirektør

FSHF 17 mars 2015 Samlefil vedtakssakene til

Transcription

Similar documents

Åpen konferanse i avansert klinisk sykepleie

Referat fra møtet i Læringsmiljøutvalget 26.03

Jenter og teknologi = HiOA 10. feb. 16

basert praksis og samtidig utprøve verktøyet MOOC (Massive Open

Bransjedagen 2015 26. februar 2015

SV-fakultetet Kartlegging av fakultetenes omfang av internasjonale

Det medisinsk-odontologiske fakultet Kartlegging av fakultetenes

Master i ergoterapi - Blogg

Sak 15-26 Notat ny master i bygg- og konstruksjonsteknikk

barnesykepleier_Utdanning