menighetsblad Hva skal barna lære?

Comments

Transcription

menighetsblad Hva skal barna lære?
menighetsblad
1´14
Årgang 60
• Vi må le mer i
kirken!
Side 7
• Hva nå, Randi
Tytingvåg?
Bydelsprofil
Side 10
• Ny barneskole midt
i bydelen vår
Side 12
Kampen menighet
• Åpent fellesskap
• Levende Kristustro
• Glad tjeneste
Hva skal barna lære?
Mange barn blir døpt, men vokser opp uten å kjenne verken F
­ adervår
eller bibelfortellingene. Nå kommer kirka på banen! En storstilt trosopplæringsplan skal realiseres. Også hos oss i Kampen. Se side 4
Domprostens påskehilsen
NÅ
Jesus sier: Jeg lever og dere
skal leve. (Johannesevangeliet
14.19)
Påske, den himmelske gle­
desdans, det er påske, det er
Herrens påske, roper Ånden,
ikke en minnehøytid, men den
Guds påske som er Guds virke­
lighet Nå.
Dette skrev Hippolytus
som var biskop i Roma på
200-tallet.
Påsken 2014 skal jeg
kjempe for å holde fast i
dette «Nå», presens. Hvem
er vi som lever nå?
«Hele skaperverket lovpriser Gud, kanskje
særlig om våren. Blomsten gjør det ved å være blomst, mennesket ved å være menneske»
Grunnlaget for alt som
sies om å leve som kristne
er menneskesynet, slik det
kommer til uttrykk gjennom
skapelse og frelse. Vi er skapt
i Guds bilde. Det skapte er
så verdifullt i Guds øyne at
ingen må gå tapt. Derfor gir
Gud gjennom Jesus alt vi
trenger for å leve Nå og evig.
En setning fra salmedikteren Grundtvig er blitt stående, åpen for feiltolkninger,
men likevel: Menneske først,
kristen så. Hvis vi mangler
syn for at menneskeverdet er
forankret i skapelsen, hvis vi
hopper over skapelsens evan-
gelium, da vil vår tro og vårt
kristenliv mangle feste i det
konkrete menneskelivet og
troen bli livsfjern.
Dette at hvert menneske
er skapt i Guds bilde betyr at
jo sannere et menneske lever
sitt liv, jo klarere vitner det
om Gud. Det er helgenens
liv som blir husket, ikke
mest ordene. Hele mennesket er skapt i Guds bilde,
ikke bare en «åndelig» del av
oss. Målet med vårt liv er å
bli et gjenskinn av Gud etter
Sønnens forbilde, Imitatio
Christi.
Hele skaperverket lovpri-
Kampen menighetsblad
I redaksjonen:
Beate Eckhoff Dagestad (redaktør,) Jon Skarpeid,
Liv Ingunn Salomonsen
Grafisk produksjon: Omega trykk - Stavanger
Kontakt:
[email protected] Tlf: 995 68 611
Lyst å bidra?
Vi tar i mot idéer, stoff eller nye redaksjonsmedlemmer.
Frist for innlevering til neste nummer: 4. juni
2
Forsidebildet: Matilde og Tale, 1.klassinger på Dåpsskole denne våren.
Domprost
Anne Lise
Ådnøy
ser Gud, kanskje særlig om
våren. Blomsten gjør det ved
å være blomst, mennesket
ved å være menneske.
Jeg tror på legemets oppstandelse og det evige liv, den
himmelske gledesdans, Guds
virkelighet Nå. God vår og
god påske!
Fasteaksjonen 2014
Kirkens Nødhjelp er der i katastrofen!
Tekst: KN/red
Vi har sett det på nyhetene i hele
vinter; grusomme bilder fra krigen i Syria. Gjennom fasteaksjonen kan vi være med å hjelpe!
– Her i leiren er det mange traumatiserte barn, sier Wejdan Jarrah. Tenk å se
søsken og foreldre blir drept på bestialsk
vis foran øynene dine. Wejdan jobber
med psykososial førstehjelp. – Det er
klart det går inn på meg. Jeg møter så
mange skjebner at jeg ofte må jobbe
med egne tanker etter lange arbeids­
dager og bearbeide for å ruste meg opp
til en ny dag i leiren.
Wejdan er en av mange i teamet til
Kirkens Nødhjelp. I de syriske flyktningleirene jobbes det med å levere rent
vann og trygge sanitære forhold. Dette
er eksempler på hva organisasjonen kan
få til med pengene de får inn.
I Kampen går konfirmantene med
bøsse siste tirsdag før påske.
• Benytte kontonummer
1594 22 87493
•Sende GAVE på sms til 2468
(200 kroner)
• Ringe givertelefon 820 44 088
(200 kroner)
Kom ikke bøssebærerne til din dør?
Du kan støtte likevel!
Gi så det svir! Tuva Alexandersen og Martine
Borgen Søllesvik er to av Kampenkonfirman­
tene som er med på fasteaksjonen.
Wejdan Jarrah i arbeid i flyktningleiren
Zataari i Jordan. Foto: KN
3
Hva skal barna lære?
Tekst Beate E.Dagestad
Hele den norske kirke er
i gang med et gigantisk
opplæringsprosjekt: Trosopplæring til alle døpte
fra 0-18 år. Menigheter i
hele landet har laget eller er i ferd med å lage,
sin lokale trosopplæringsplan. Nå er også vi i
Kampen kirke i gang.
Før gikk det av seg selv. Vi
lærte Fadervår, bibelfortellinger og salmevers. Alle kunne
fortellingen om Noa, eller
om den barmhjertige samaritan. Alle hadde hørt om Moses og om Bartimeus. Men
sånn er det ikke lenger. Skolen har ikke lenger samme
ansvar for å videreformidle
den kristne tro og lære, og
folk flest er ikke så bevandret
i Bibelen som de en gang var.
Mange nøyer seg med å gå i
kirka til jul, og ellers i barnedåp og brylluper når de blir
invitert til det. Det er tid for
å tenke nytt!
– Vi vil gi barn og unge
en himmel over livet, sier
Gudrun Arnestad Salthe,
leder i gruppa som utarbeider Kampen sin lokale
plan. De startet arbeidet på
forsommeren 2013 og har
nå funnet tittelen på planen.
– Vi ønsker å gi videre en
ekstra dimensjon og et håp,
utdyper hun, – at Jesus er
der som en trøst og et forbilde i alt det kaotiske en står
i til tider.
4
Viktig livsbagasje: Mamma Gudrun tar gjerne med Sigrid (2)
til kirka. Foto: priv
Gjennom sang og aktiviteter, gjennom gudstjenester og måltider, gjennom
fortellinger og samtaler,
ønsker utvalget at barna og
ungdommene i Kampen skal
kjenne at kristen tro er relevant i deres liv.
Til sammen skal alle døpte få tilbud om 315 timer
med trosopplæring fram til
de fyller 18 år. – De kommer
til å få mange invitasjoner til
spennende samlinger i årene
som kommer, sier Gudrun.
– Så håper jeg at de voksne
synes dette er så viktig at de
tar med barna sine til kirken
vår. Vi har en verdifull arv å
gi videre!
Dette er trosopplæringen i
Kampen i dag:
0 år Dåpsamtale og dåp
0-1 år Babysang
4 år 4-årssamling og utdeling
av «min kirkebok»
6 år Dåpskole for 1.klassinger
8 år Tårnagenthelg
10 år 5.klassesamling og
ut­del­ing av Det nye
testamentet
14 år Konfirmasjon
Har du innspill til hva eller hvordan vi skal formidle til barna og
unge?
Trosutvalget hører gjerne din
mening. Epost [email protected]
Rom for undring
Tekst og foto: Beate E.Dagetad
Det guddommelige er et mysterium.
­Derfor jobbes det i Kampen med å la
barna oppleve Gud like mye som å
høre om Gud.
Et eksempel er det blå «undringsteppet»
som brukes i søndagsskolen. Når barna
har hørt en fortelling settes musikk på,
og alle ligger på teppet med lukkede
øyne og forestille seg scener fra det de
har hørt. Noen ganger er det noen som
kommer på ting de vil si eller spørre
om, andre ganger fortsetter gruppa bare
med andre aktiviteter.
– Jeg liker at vi lager bønnestasjoner
der vi kan gjøre noe, vi trenger ikke
snakke eller nødvendigvis forstå, sier
Claire Gouldthorp. Teologen fra England er diakonimedarbeider i Kampen
og har kommet med mange spennende
innspill til Minimessene det siste året.
Å tenne et lys og sette i lysgloben er
noe alle kan. Eller ta fingeren i døpefonten og tegne korsmerket i pannen.
Ellers har vi både malt bønner, formet
bønner i leire og plantet frø. En konkret handling som mange av barna
liker å gjøre er å flytte en stein. Det
som er vondt og vanskelig i livet er som
en stein, hardt og tungt. Det forstår
barna. – Det dumme kan du putte inn
i steinen, så kan du legge steinen foran
korset i kirka, pleier Claire å forklare.
– Jesus har sagt at han vil bære det
vonde for deg.
Aktive bøn­
ner: vi gjør
noe i stedet
for å si noe.
Her planter
barn og
voksne frø på
bønnestasjon
i Minimes­
sen i februar
i år.
Det trenger ikke stå så mye på bønneblomstene
som legges oppi døpefonten.
Vonde erfaringer og tanker ligger i steinene
foran korset.
Følgende episode viser hvordan de
konkrete handlingene får betydning for
barna: Midt i gudstjenesten var det en
yngre gutt som var veldig lei seg. – Å,
jeg glemte å legge en dum tanke i steinen! Claire forsikret ham om at det ikke
gjorde noen ting; – Du kan bare gå
bort og ta en ny stein nå, og legge den
dumme tanken inn i den. Gutten lyste
opp og skyndte seg tilbake for å finne
en stein.
5
Klokker­patruljen
Noe helt nytt. Bare i Kampen kirke! Speidere som
er med i gudstjenestene med faste oppgaver.
– Vi vil at barn og unge skal synes igjen i gudstjenestene våre. En måte å gjøre det på er å la de få konkrete
oppgaver. Derfor har vi startet opp Klokkerpatruljen
i kirken vår, forteller Asbjørn Salthe, selv en gammel
speidergutt.
Det er de eldste av Vandrer-speiderne i «Fører­
patruljen», dvs. de som går på ungdomsskolen, som nå
får et ekstra navn. Ca. én søndag i måneden har disse
speiderne ansvar for å være klokkere ved søndagens
gudstjeneste: de har oppgaver med tekstlesning og i
forbindelse med dåp, og de hjelper med å dele ut nattverd. I tillegg har de som klokkere oppgaver før og etter
gudstjenesten, for eksempel å gjøre klar dåpsvann og
nattverdutstyr, tenne lys på alteret eller telle opp penger
etter gudstjenesten.
Asbjørn forteller videre at Kampenspeiderne nå får
godkjent et eget klokkermerke som kan syes på skjortene! – Dette kommer til å gå inn i Norges KFUK/
KFUM-speidere sitt speiderprogram, og vi skal ikke se
bort fra at også speidere andre steder i landet kommer
til å etablere klokkerpatruljer slik som vi har gjort.
6
Magnus Akre
Thorup fra
Kampen­
speiderne, en
av de første
fra Klokker­
patruljen som
er i aksjon
sammen med
prest Asbjørn
Salthe.
Kampen barnehage på besøk på Hyggetreff
Bli som barn!
Jesus sa det selv (Matteus 18,
34). Og vi spør: Hva er det
med barna som vi voksne
kan lære av?
– Voksne stiller fort spørsmål ved ting, vi tar ikke så
uforbeholdent i mot som
barn kan, sier Margaret Berland i Søndagskolekonsulent
i Rogaland. Søndagskolen
Norge bruker blant annet
finske Helstens teori om
barne­egenskaper i sin formidling.
Barneegenskaper
Disse egenskapene er nysgjerrighet, tillit, avhengighet,
sannferdighet, grunnleggende tilfredshet med det
livet byr på av goder. – Men
også evnen til å klage, legger
Margaret til. Livet er jo ofte
smertefullt. Mange voksne,
kanskje særlig innenfor
kristne oppofrende miljø,
har tendens til å glatter over,
men det er ikke nødvnedigvis riktig. – Gud tar i mot
hele deg, uansett hva som
skjer i livet eller hva du måtte stå i, sier Margaret. Dersom vi har greid å formidle
Guds ubetingede kjærlighet i
den første fasen av livet, har
barna en basis som vi som
trosformidlere kan bygge
videre på.
Barns religiøse utvikling
Hun peker på forskningen
som er gjort om barns religiøse utvikling. En bør ha
fokus på ulike ting i ulike
faser. Fra 0-6 år er det Guds
uforbeholdne kjærlighet og
omsorg. Barna har behov for
trygghet. Mellom 6 og 9 år
kan vi snakke mer om rett
og galt og synd og tilgivelse,
mens fra 10 år og oppover
kan vi fokusere på det å bli
en etterfølger, at Jesus viser
vei.
Jarle Waldemar:
Vi må LE mer i kirka!
Tekst: Beate E.Dagetad
Mannen bak «Jarle-tv»
og «Barnas klubb» er
klar på hva som er god
formidling til barn.
– Vi må gjøre det levende,
spennende og morsomt,
sier han. Barns hverdag er
jo preget av lek, derfor må
vi også leke mer i kirka og
bruke moro og humor i
tilnærmingen.
Inspirasjon
I 10 år har Jarle Waldemar
jobbet med trosformidling
til barn. Han bruker gjerne
trylling, musikk og skuespill.
Han holder til i Sandnes,
der han er i halv stilling
som barne og familiepastor
i Klippen menighet, og i
tillegg driver han firmaet
Waldemar Inspiration As
sammen med kona.
David og Goliat
– Når jeg skal formidle en
bibelhistorie bruker jeg mye
tull og tøys, slik følger barna
ekstra nøye med, de vil jo
ikke gå glipp av noe. Mot
slutten blir det mer alvor,
for jeg har alltid et poeng jeg
vil ha fram. Jarle bruker historien om David og Goliat
som eksempel:
– David hadde en slynge,
men barn i dag vet ikke hva
det er . Så jeg sier «sprettert»,
og så legger jeg til «de er i
samme familie, for begge begynner på S», da ler ungene!
Mot slutten av samlingen
spør jeg «hva var det David
brukte for å vinne over Goliat?» «Sprettert», svarer barna
selvfølgelig. Men det jeg peker på er at han brukte «det
han var flink til». Så utdyper
jeg poenget med å si at alle
har noe de er flinke til; kanskje kan du synge, kanskje er
det å tegne, kanskje er det å
spille fotball.
Hjemmet
Det viktigste stedet der tro
formidles er imidlertid ikke
i kirka, det er hjemme, sier
Jarle. Hva foreldrene sier og
gjør er svært viktig for om
barna får et nært forhold til
troen. Selv sang Jarle nattasangen «Kjære Gud jeg har
det godt» da han var liten, og
det var det. Nå prøver han og
kona og gjøre mer sammen
Jarle Waldemar
(til venstre) i
«Jarle-TV»
med sine tre barn (6, 10 og
12 år). – For eksempel ber
vi sammen, forteller han, på
litt nye måter. «Legobønnen» er et eksempel. Da sier
først Jarle en setning, så må
sønnen bruke et av ordene
som Jarle har sagt i sin neste
setning. Når det er Jarles tur
igjen må han bruke et av
ordene sønnen har sagt. De
bygger på en måte bønnen
sammen.
– Det fine her er at barna
ofte ikke vet hva de skal
snakke med Gud om, men
med denne metoden kommer de i gang. Men for all
del, det er viktig å si at ingen
må be hvis de ikke har lyst!
Det skal ikke være noe press.
Flere tips til hva du kan
gjøre som forelder finner du
i Jarle Waldemars bok «Tro
i hjemmet». Se også nett­
siden til Jarle Waldermar
eller iko.no om du er på jakt
etter materiell eller ideer til
hvordan du kan dele, prakti­
sere eller snakke om tro med
dine barn.
7
KORS OG LIV
Tekst: Jon Skarpeid
Korset er det viktigste symbolet i kristendommen. Det finnes overalt
i kirkerommet og noen ganger er til og med kirkebygningen formet
som et kors. Symbolet har sitt opphav i kirkens største høytid;
påsken.
Korset blir et kristent symbol
Korset ble for alvor et kristent symbol
under Konstantin den store. Kirken
hadde seiret og dødens symbol ble til
seierens symbol. Før den tid hadde
også de kristne opplevd forfølgelse og
korsfestelse, noe som gjorde det mindre
aktuelt å benytte det som symbol.
Latinsk og gresk kors
I norsk tradisjon er latinsk kors det viktigste. Her er den vertikale linjen lengre
enn den horisontale. I greske kors er de
to linjene like lange. Det mest kjente er
kanskje emblemet for Røde Kors. Stifteren var sveitser og fargene ble omvendt
av det sveitsiske flagget som er hvitt
kors på rød bunn.
Krusifiks
De tradisjonelle krusifiksene kan deles
inn i to. Den triumferende Kristus som
var vanlig fram til rundt 1200 og den
gotiske lidende Kristus som tok over
på 1200-tallet. Rent teologisk kan den
lidende Kristus referere til langfredag
hvor Jesus dør for verdens synder. Den
triumferende Kristus viser til påskedag og
at Jesus har vunnet over dødens- og syndens makt. Da kristentroen skulle forkynnes for vikingene var det denne Jesus
de hadde sans for, ikke den lidende.
Fortolkninger
8
Latinsk kors på vest-veggen av Kampen Kirke
Det finnes mange tolkninger av korsformen. Vanlig er å se på den vertikale
Triumfkrusifiks, Tyskland ca 1200
linjen som en akse mot Gud og den
horisontale som en akse mot medmennesker. En annen tolkning er at den
vertikale aksen viser til Jesus som sann
Gud og den horisontale til Jesus som
sant menneske. Det tomme korset tolkes også som et uttrykk for at Jesus er
der lenger, i betydningen at han er både
død og oppstanden. En måte å fortolke
korset på er å sette det sammen med et
annet symbol, monogram, slik som vi
Munk malte seg selv på korset
Moderne trender
Korskirken på Gyland. Foto Arne Augedal.
Glassmaleri fra
Calefornia. Lam­
met med kors,
blod og natt­
verdbeger. Viser
til Jesu offerdød
og nattverden,
«Dette er mitt
legeme … Dette
er mitt blod.»
har med lammet og korset. «Se der er
Guds lam som bærere verdens synd», sa
Døperen Johannes.
Kors fra de britiske øyer
På Vestlandet er det funnet flere steinkors som bare finnes her og på De britiske øyer. Dette og andre forhold viser
at kristendommen kom fra vest og før
slaget i 1030. At Olav Den Hellige skal
ha kristnet hele Norge er dessverre en
seiglivet forestilling.
Andre korssymbol
Det finnes mange utforminger av kors,
Keltisk kors i Loen. Foto: Frode Inge Helland
for eksempel Andreaskorset som er formet som en X. Peterskorset er et latinsk
kors som er snudd. Dette henspeiler
på apostelen Peter som skal ha blitt
korsfestet opp ned. Dette er mye brukt
i black-metal og beslektede sjangre,
formodentlig som et slags antikristent
symbol. Denne typen musikk har sitt
opphav i en protestantisk kultur og
disse musikerne vet kanskje ikke hva de
gjør. Korset er i bruk i katolsk tradisjon,
som et uttrykk for ydmykhet…
Korskirker
De største korsene som finnes er på sett
og vis kirkebygninger, såkalte korskirker. Her består kirkerommet av to akser
som til sammen danner et kors. Aksen
nord-sør er ofte kortere enn øst-vest.
Det finnes mange korskirker i Norge,
både eldre og nyere bygg.
I vår moderne tid er ikke kirken lenger
en dominerende oppdragsgiver. Malere
og andre kunstnere lager ofte verkene
sine på eget initiativ, ikke som bestillingsverk. Samtidig er kunstnerne påvirket av sin egen tid. En trend inn på
1900-tallet var at kunstneren plasserte
seg på korset, som et misforstått menneske av sine omgivelser og sin samtid.
I såkalt frigjøringsteologi har man fremholdt at Jesus er den som overvinner og
kan frigjøre fra maktstrukturer av politisk og økonomisk slag.
Oppsummerende betraktninger
Det finnes neppe noen fullstendig oversikt over forskjellige typer kristne kors.
Antallet og variasjonene er et uttrykk
for ulike kunstneriske tilnærminger.
Noen ganger kan sikkert symbolet være
mer uttrykksfullt enn ord. Alle kors
og fortolkninger har det til felles at de
knytter an til Jesu død
og oppstandelse påskemorgen.
Røde kors
9
BYDELSPROFILEN: Randi Tytingvåg
Koser meg med mammaperm!
Tekst: Jon Skarpeid
Det er ikke så enkelt å ta fri et
helt år når du er artist. Men akkurat nå har jazzsangerinnen en
pause.
– Det er det aller viktigste og et stort
privilegium. I tillegg har jeg noen
konserter og i april skal jeg på en liten
Tysklandsturné, sier Randi som bor
noen steinkast unna Kampen kirke.
Har du lagt merke til korset på
­alteret i Kampen kirke?
Det er ikke lett å se alle detaljene fra
kirkebenken. Dette er et krusifiks i
bronse, som Tormod Wasbø, den gang
sokneprest i Kampen, kjøpte fra Østerrike en gang på 80-tallet. En tid senere
lagde Tore Thorsen en dyktig sølvsmed
som bodde i menigheten, sølvplater
som ble lagt på selve korset. Det gir et
nydelig gjenskinn når lyset faller på det.
10
Stilen din har endret seg siden de første
albumene. Måtte du innom det mer
eksperimentelle for å finne et enklere
formspråk?
Ja, på en måte. Jeg begynte bredt og
føler jeg har fått prøvd ut mye. Nå
har jeg turt å strippe ned lydbildet og
jobber enda mer med kjernen i musikken. Det er viktig å ikke stagnere, men
forsøke å beholde åpenhet og nysgjerrighet i arbeidet. Jeg ønsker ikke å
være ferdigdefinert, men stadig lære og
inspireres, både på tekst- og musikksiden…
Jeg likte godt Blind Ignorance. En ver­
selinje lyder “people don’t really talk”?
Hva er ditt forhold til den?
I 2012 mistet vi vårt første barn midtveis i svangerskapet. Vi var i dyp sorg,
og jeg kjente behov for å uttrykke
meg vedrørende tabuene rundt sorg
og død. Etter en stund går livet videre,
men som sørgende opplevde vi på en
måte å være i utakt med omgivelsene
våre. Det er liksom ikke rom for disse
vanskelige følelsene.
Hvordan blir tekst og melodi til?
Noen ganger starter det med tekst
og andre ganger med melodilinjer.
Det viktige for meg er at de henger
sammen. Har jeg skrevet en verselinje
får den snart følge av noen toner og så
vokser de videre sammen. Jeg skriver
aldri ut en hel sangtekst så å sette melodi til den, eller omvendt.
Hvilke artister har inspirert deg?
Fra jazzhistorien må jeg nevne Cole
Porter. Han skrev både tekst og melodi selv, noe jeg merker godt når jeg
synger sangene hans. Han er et stort
forbilde. Av samtidskunstnere kan jeg
nevne Tom Waits og Joni Mitchell.
Begge er for meg ekte kunstnere med
stor integritet og dybde. I tillegg er de
dyktige historiefortellere. Joni Mitchell har også vist at hun mestrer alle
format, fra kassegitar til symfoniorkester. Hva er det beste og mest krevende med å
være artist?
Det beste er å skape og formidle.
Foto hentet fra www.tytingvaag.no
Det er ekthet som driver meg, både
som menneske og artist. Det mest
krevende er uforutsigbarheten. Planlegging er vanskelig, hva skjer og til
hvilken tid. Noen ganger blir det alt
for mye på en gang, også privat, men
du må bare gjøre jobben som er lagt.
Samtidig elsker jeg det uforutsigbare!
Det er som kjent minst to sider av
alle ting..
Hva er musikk?
For meg er musikk et følelsesspråk.
Livsviktig! Musikken når inn i sjelen
– jeg opplever at den er uten filter.
Det er også fascinerende at et slikt
spørsmål kan få mange svar. Musikk
må få være det den er for den enkelte.
Har du et favorittsted i distriktet?
Jeg liker godt hele bydelen og stortrives med å bo her! Skulle jeg trekke
fram et bestemt sted, må det bli
området ved Byhaugkafeen og den
fantastiske utsikten derfra.
Hva er din favorittsalme?
«I dine hender, Fader blid». Både
tekst og melodi er helt fantastisk.
Den favner de store spørsmålene om
liv og død på en helhetlig måte og
rører meg dypt. Jeg er veldig glad i
salmeskatten.
BLI FAST GIVER!
Send sms med koderord NLM FG +
e-postadresse til 2377 eller se nlm.no
11
KFskolen – ny kristen grunnskole midt i
­hjertet av Kampen
Tekst & foto: Liv Ingunn Salomonsen
Skyene ligger tungt over Misjonsmarka på Kampen og man skulle
tro at alle skoleelever sitter innendørs med skolearbeid. Men ikke
for elevene på KFskolen. Her har
de utedag hver onsdag året gjennom, og denne grå og regnfulle
dagen er ingen unntak. Dagens
destinasjon – Byhaugen!
Du har kanskje lagt merke til det, et
nytt lite bygg midt på Misjonsmarken
bak NMS sine lokaler. Her ligger den
nyetablerte KFskolen (Kristen friskole).
Med oppstart høsten 2013 har de til
nå 11 elever fra 1-3 klasse og 4 ansatte,
men flere skal det bli!
– Vi er ikke en protestskole og konkurrent til den offentlige skolen, men vi
vil være et alternativ til de som ønsker
mer fokus på kristne verdier i skolen,
sier rektor Svein Bjarte Sårheim.
Mer fokus på kristendom
Den største forskjellen på KFskolen
og offentlig skole er at de har byttet ut
faget RLE (Religion, livssyn og etikk)
Anton Barclay, Kristian og Sivert gjør seg klar
til uteundervisning
med Kristendom, religion og etikk. Gjennom dette faget lærer elevene om alle
store religioner, men de har et større
fokus på kristendommen, ellers følges
Kunnskapsløftet.
– Vi har et fokus på det faglige, det
sosiale og det åndelige. De tre faktorene
mener vi gir de beste forutsetningene
for elevene. Vi har også noen kjerneverdier som kort fortalt er kvalitet, kreativitet, godhet, sannhet og tilgivelse.
Dette er kjerneverdier som vi mener
gjenspeiler den kristne tro i hverdagen,
forteller Sårheim.
Ut og lær!
– Uteskole er et av våre satsningsområder. Det er ikke turen i seg selv det er
fokus på, men mer at elevene skal ha
12
Kristen skole er gøy!
skole ute, sier en ivrig rektor. Skolen
bruker elementer i naturen og nærområdene til hjelp i undervisningen. Vinkler og symmetri blir funnet i arkitekturen og elevene finner ord og begrep
på veien.
Ungene står klar i pøsende regn når
Menighetsbladet kommer på besøk.
Dårlig vær legger ikke demper på lærelysten. Denne onsdagen skal elevene
opp til Byhaugen for å lære om Palmesøndag. Ved å bruke ting en finner i
naturen skal elevene gjenskape et bilde
av Jesus på vei inn i Jerusalem. Bregneblad blir plamegrener og kongler til
mennesker.
På spørsmål om det er gøy å gå på
KFskolen roper ungene ut et rungende
«Ja!».
God tur!
Ønsker du leilighet ved Menighetenes
Alderssenter på Tasta?
De 64 kvm store leilighetene i Prestveien 12 og 16 er tilrettelagt for eldre
og har livsløpstandard.
54 leiligheter er i høyblokk som er
bygd i 1976, mens 16 leiligheter er i
lavblokk bygd i 1990.
Hvem kan søke?
Følgende fire kriterier er vedtatt for
tildeling av leilighetene:
1. Bopel i en av menighetene Tasta,
Kampen, Domkirken, Tjensvoll, St.
Petri, St. Johannes. (Disse er eiere av
aldersenteret) Søkere fra andre menigheter kan også tildeles plass, men
har prioritet etter førstnevnte.
Betjening og service
Aldersboligene har ingen betjening,
og leietakere som trenger hjelp får
dette fra Stavanger kommunes hjemmebaserte tjenester. Imidlertid har
leilighetene vaktmestertjenester som
blir ivaretatt fra sykehjemmet.
Beboerne i leilighetene kan kjøpe
middag fra sykehjemmets kjøkken,
og kan delta på ulike arrangementer
(konserter, kafe, gudstjenester og
andakt, gammeldans mm) på sykehjemmet. I tillegg arrangeres sosiale
sammenkomster for beboerne i aldersboligene på frivillig basis.
2. Dokumentert behov for en tilrettelagt leilighet som følge av fysiske,
psykiske eller sosiale forhold med
videre.
3. Nedre aldersgrense er 60 år (Hovedstyret kan fravike aldersgrensen i
spesielle tilfeller)
Barna har laget bilde av Jesus som rir inn i
Jerusalem. Foto: Astrid Eikrem Frette.
Ønsker du å vite mer om KFskolen?
Se www.kfskolen.no, eller send IMI
KFINFO til 2077.
Husleie
Leien er for tiden kr. 7.000,- pr.
mnd. Et depositum på 6 ganger månedsleie ved innflytting som settes på
en sperret konto
Søknad om tildeling av leilighet kan
sendes til:
Menighetenes Alderssenter
Prestveien 14, 4025 Stavanger
Eventuell spørsmål kan rettes til
daglig leder Per Andreassen i telefon
9708 3708
13
NYTT OM NAVN
Ina-Helene Idsal
en av de frivillige klokkerne i Kampen,
ble i mars i valgt inn som medlem i
Stavanger bispedømmes Ungdomsråd.
Kåre Steinnes kantor i Kampen
kirke siden 1984, går ut i permisjon av
helsemessige årsaker.
– En epoke er over, sier han og legger
til at det har vært kjekke år, med både
opp og nedturer.
Han skryter av orgelet som er solid
dansk håndtverk. - Kirkerommet i
Kampen er jo et spesielt godt rom for
musikk! Kåre humrer litt med tanke på
at han selv var med å påvirke at akustikken ble bedre. For mange år siden ble
blant annet sivmatten i midtgangen
fjernet i klangens tjeneste.
Stilling som kantor i Kampen kirke ble
lyst ut i mars, og kanskje kan vi neste
nummer av menighetsbladet presentere
en nykommer.
Fri og villig
Tasta og Boganes Sykehjem ønsker flere frivillige i
alle aldre som vil gjøre noe de trives med sammen
med våre beboere.
Kunne du kanskje gå tur, være en samtalepartner, steke vafler, lese aviser?
Å være et lyspunkt og en støtte for andre gir gjensidig glede.
Du har garantert noe å bidra med!
Velkommen som frivillig, til hyggelig miljø og fellesskap med meningsfulle oppgaver. Kurs for frivillige holdes på Tasta og Boganes sykehjem.
Første kurs arrangeres 20. mars 2014
Ta kontakt for en uforpliktende samtale og påmelding!
Tasta sykehjem: Anbjørg Kiplesund, tlf: 92 06 52 19
eller e-post: [email protected]
Boganes sykehjem: Inger Lise Valskaar, tlf: 51 95 55 00
eller e-post: [email protected]
14
Prikk til
prikk
SI DE
Fargelegg
Fargelegg Jesus og
disiplene på vei til
Emmaus!
Tegn en strek fra
1 til 2 og så videre.
Hva skjuler seg her?
47
1889
2014
Le
65
62
61
60
51
53
48 52
64
63
57
58 56
r o.
o r t e ll i n g . T
1 2
3
68
5 79
55
4
54
46
k. F
66
67
59
50
49
125 år
10
12
6 8 11
13
44
43
45
14
16
42
15
41
40
17
18
39
38
30
37
36
35
34
28
29
31
32
33
19
27
26
25
24
20
21
22
23
Finn fem feil
De to bildene er
nesten like. Finner du
de fem feilene på
bildet til høyre?
Tegninger: Faye Simms
15
Siden sist
ars.
en kald helg i m
e i regn og vind
ut
v
so
e
D
y.
tsø
dergjeng på Kvi
Tråkk”: Tøff spei
Odd Magnus M
agnussen sjenker
ka
dagene! Har du
også lyst å være ki ffe på søn­
rk
eller vertinne in
nimellom? Ta ko ekaffevert
ntakt med Ole
Hellebust på tlf
920 54 860.
Mye moro på konfirmant­
helgen i vinter….
16
Sånn gjør vi når
vi
vært med på då døper babyene! Fem ivrige 1.kl
psskolen i vår.
assinger har
…utpå natten flatet de ut i
kirkebenkene!
Hvert år får de
5. klassinger som
vil sitt eget Det nye
testamentet i gave fra
kirken. Her et knippe
av de som var med på
samling sist måned:
Fv. Erik Magnus
Hareide, Sunniva
Berge Gloppen, Åsne
Håland Laugaland,
og Helle Faret
Mamma Anizette
med Hermine på
Babysang. Mrk!
Etter påske starter
babysangen opp
på onsdager igjen.
Klokka 10.0011.30. Nye babyer
er hjertelig velkom­
men!
Det skjer i Kampen
Tårnagenter har vært
på symboljakt i mørket!
3.klassinger får tilbud
om en spennende agent­
helg i kirka i februar
– følg med på brev i
postkassen neste januar!
– Denne har vi malt!
Eira og Una var med å
forberede gudstjenesten
under Tårnagenthelgen.
0 år
Babysang
Onsdag kl 10.00 – 11.30
Info Beate Dagestad Tlf 99 56 86 11
4 – 10 år
Søndagsskole
Søndag kl 11.0 (minus skolerferier)
Info: Beate Dagestad Tlf 99 56 86 11
9 – 18 år
Speider
Tirsdag kl 18.00 – 20.00
Info: Aslaug Jansen Tlf 48279177
«Godt voksen» Åpen kirkestue
Onsdag kl 11.00
Info Marit Prøis Tlf 51 53 50 53
9 – 12 år
KK-klubbens påskemoro
Fredag 11.april klokka 18.00 -20.00
Ta med en venn
Se mer på www.kampenmenighet.no
For alle!
Sytreff
Lørdag 14.mai kl 10.00 – 13.00
Ta med symaskin og eget syprosjekt.
Info Kristin Espeset tlf 971 52 914
17
MENIGHETSKALENDEREN 6.april – 8.juni 2014
4.Sø. i fastetiden
Søndag 06.04 kl. 11.00 Minimesse med nattverd ved Asbjørn Salthe
og Kjell Bjarne Svanes.Menighetens årsmøte
etter gudstjenesten. Avslutning dåpsskole.
Tirsdag 08.04. Kl. 11.00 Møte i Kampen misjonsforening
Palmesøndag
Søndag 13.04 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp v/Atle Moe og
Virginija Linkeviciene
Skjærtorsdag
Torsdag 17.04. Kl. 19.00 Gudstjeneste med nattverd v/Asbjørn Salthe
og Kjell Bjarne Svanes. Kveldsmat etter
gudstjenesten.
Langfredag
Fredag 18.04. kl. 11.00 Ikke gudstjeneste i Kampen, se Stokka
Lørdag 19.04. kl.14.00 Påskelunsj i kirkestuen.
Påsken i ord og toner, bevertning
Påmelding, se annonse.
Påskedag
Søndag 20.04. kl. 11.00 Høytidsgudstjeneste med dåp og nattverd
v/Asbjørn Salthe og Kjell Bjarne Svanes.
2.Sø.i påsketiden
Søndag 27.04 kl.11.00 Samtalegudstjeneste med konfirmantene ved
Asbjørn Salthe og Kolbein Haga
Søndag 27.04.kl. 18.00 Misjonsfest i Kampen
3.Sø.i påsketiden
Søndag 04.05 kl.11.00
Gudstjeneste med dåp og nattverd nattverd
ved Asbjørn Salthe og Kjell Bjarne
Svanes. Stavanger Vocalensemble deltar.
Søndagssklole
4.Sø.i påsketiden
Søndag 11.05. kl.11.00 Konfirmasjonsgudstjeneste ved Asbjørn
Salthe og Kjell Bjarne Svanes.
Tirsdag 13.05 kl.11.00 Møte i Kampen misjonsforening
5.Sø.i påsketiden
Søndag 18.05. kl.11.00 Gudstjeneste med dåp ved Bjørn Wang og
Kjell Bjarne Svanes. Søndagsskole
6.Sø.i påsketiden
Søndag 25.05 kl.11.00 Gudstjeneste med nattverd,
fellesgudstjeneste med Stavanger
International Church i Misjonshøgskolens
aula. Ikke i Kampen kirke
Kristi himmelfartsdag
Torsdag 29.05 kl. 11.00 Ikke gudstjeneste i Kampen. Se Stokka.
Søndag før pinse
Søndag 01.06 kl.11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd ved Atle
Moe og Virginija Linkkeviciene
Pinsedag
Søndag 08.06 kl.11.00 Høytidsgudstjeneste med nattverd v/
Asbjørn Salthe
Kampen diakoniutvalg inviterer til
Påskelunsj
I Kampen kirke påskeaften
lørdag 19. april klokken 14.00
TIL TJENESTE HELE DØGNET
Vår erfaring – din trygghet
PROGRAM:
• Påsken i ord og toner v/Asbjørn Salthe og Lena Wegemo
• Smørbrød, kaffe & kake
Entré kroner 150,Bindende påmelding til kirken innen onsdag 16.april.
Mandag-fredag 08-16 ring tlf. 51502410
Tlf. 51 82 00 50 | www.hviding.no
Livets gang
Kontakt oss i Kampen menighet!
Døpte
Lykke Sofie Flakk 24.11.2013 Bekkelaget kirke
Henrik Mæland Idsøe 01.12.2013
Magnus We Klippenberg Breidvik 15.12.2013
Johan Gryte Eliassen 05.01.2014
Jonathan Løvik-Sola 26.01.2014
Evander Ertsland Askvik 16.02.2014
Anine Ness Meling 02.03.2014
Aleksander Bakker 16.03.2014
Trine Osen Lande - formann menighetsråd
Tlf: 51 53 05 58/905 15 768
Epost: [email protected]
Asbjørn Salthe - sogneprest
Tlf: 51 50 24 13/ 924 42 220
Epost: [email protected]
Ivar Schmidt Johannesen - vaktmester/kirketjener
Tlf : 51 50 24 17/913 28 247
Epost:
[email protected]
Døde
Tordis Gerd Bjergsted Leif Magne Larsen Margot Johannesen Inge Åsen Berit Johanne Jonassen Mona Hansen Thor Johannessen Ingeborg Therese Tvedt-Gundersen Jordan Toscheff Stig Arve Johannesen Astrid Vatland Ingve Ritland Anne Brit Einarsson Lars Tytlandsvig Signy Tordis Kristiansen Harriet Judith Ommundsen Elise Fintland Anny Johanne Tytlandsvik
Jan Rein Nising
Ole Hellebust - daglig leder
Tlf: 51 50 24 12/ 920 54 860
Epost: [email protected]
12.11.2013
13.11.2013
14.12.2013
25.12.2013
28.12.2013
31.12.2013
21.01.2014
22.01.2014
27.01.2014
28.01.2014
03.02.2014
05.02.2014
07.02.2014
16.02.2014
06.03.2014
06.03.2014
12.03.2014
16.03.2014
17.03.2014
Beate Dagestad - trosopplærer (deltid)
Tlf: 51 50 24 14/99 56 86 11
Epost: [email protected]
Claire Gouldthorp - diakonimedarbeider (deltid)
Tlf: 51 50 24 16/466 28 725
Epost: [email protected]
Kampen kirke
Seehusensgt 47, pb 201,
4001 Stavanger. Tlf 51 50 24 10
Epost: [email protected]
Nettside: www.kampenmenighet.no
Kirkeskyss kan bestilles søndag morgen
kl. 10.00-10.30 ved å ringe tlf. 51502419
19
Gå i fred!
Når dagen er lys, er Gud med deg.
Når dagen er mørk, er han også der.
Han gir deg en himmelsk berøring.
Han elsker deg slik som du er.
Gå i fred!
Ragnhild Bakke Waale
3201 07 20493
Gave til Kampen Menighet
Kampen Menighet
Postboks 201
4001 Stavanger
3201 07 20493